1. No category

Vedlegg – nasjonal kulturlandskapspris (forslag Jon J. Meli og Ola Krog)
Bakgrunn
Menneske og naturarven
Gjennom prosjektet Menneske og naturarven (MONA-prosjekt i regi av nasjonalparkstyret for
Forollhogna) som ble igangsatt i Dalsbygda i 2013, har vi fått et innblikk i den omfattende
kunnskapen som er samlet inn i Dalsbygda gjennom et langt liv, spesielt av Jon J. Meli, men også av
Ola Krog. Samtidig har begge to drevet aktiv skjøtsel og kunnskapsformidling på ulike måter. Dette er
to ildsjeler som lever og ånder «for lokal historie, tradisjonshøsting /tradisjonskunnskap og viktige
verdier i kulturlandskapet, og som er med på å sikre verdifull kunnskap som det haster med å få
nedfelt og tatt vare på, og som må formidles videre til den oppvoksende slekt.
«Ståk i dal og lier»
I prosjektet «Menneske og naturarven», med lokalt navn: «Ståk i dal og lier» ble det nedsatt ei lokal
arbeidsgruppa kalt «arbeidsgruppa Ferm og Mjå». Formålet med arbeidet til gruppa er å bidra til
dokumentasjon, sikring og tilgjengeliggjøring av viktig kunnskap om høsting av utmarksressursene,
med spesiell vekt på tradisjonskunnskap (kunnskap om hvordan utmarka ble utnyttet gjennom året,
med hovedfokus på 1800-talls garden, ei tid da utmarka var i svært aktiv bruk både til slått, beite ,
hogst, setring og mosetaking.
Tekst på stein «Til fedrenes minne» ved Fosskleiva i Vangrøftdalen viser betydningen av utmarksressursene og
aktiviteten i seterdalene: «Ein sten etter fortids isgang i fjellet, sett vi ned på det here stellet. Og steinen skal
vera til takk og til minne om far og mor og alt strev og all vinne, som dalens gjæve kvinne og kar, til ætters tider
attende bar». Oppsatt av ungdomslaget i 1958.
Både Jon J. Meli og Ola Krog er med i denne arbeidsgruppen. I tillegg til flere lokale representanter
med ulike arbeidsoppgaver i prosjektet, er Os kommune v/administrasjonen representert, Dalsbygda
skole v/rektor og nasjonalparkforvalter i Forollhogna.
Første del av arbeidet i gruppa var å få oversikt over hva som er gjort tidligere, hva som haster å få
registrert videre, hva som er viktig å få sikret og tatt vare på. I neste fase er tilgjengeliggjøring av
kunnskapen, spesielt for barn og unge og folk flest viktig. Vi jobber derfor med å få etablert et digitalt
skatoll for formidling av all den kunnskapen som finnes.
Gjennom dette lokale prosjektet har vi andre i arbeidsgruppa og folket i bygda fått enda bedre innsikt
i det betydelige arbeidet Jon J. Meli har gjort gjennom et langt liv, og den betydelige innsatsen Ola
Krog har gjort i forhold til registrering av kulturminner i utmarka. Begge er fortsatt engasjerte og
driver fortsatt med registreringsarbeid både i form av intervju og samtaler med ulike aktører,
registrering i felt og skjøtselsarbeid. De driver også begge formidling av kunnskapen sin på ulike
måter. Gjennom prosjektet «Ståk i dal og lier» har de bidratt med egne innlegg i åpne møter i bygda i
2013 og 2014 (med stor interesse og deltagelse for temaene lokalt), de driver fortsatt fortløpende
registreringsarbeid og skjøtsel av ulik art. De har også vært med i arbeidsgruppe knyttet til
«gjenfotograferingsprosjektet – landskap i endring» i regi av Institutt for skog og landskap. Her har
begge to vært viktige i arbeidet med å finne fram gamle bilder og lete fram opprinnelig
fotograferingssted.
Foto: Fra befaring med deler av arbeidsgruppa i prosjektet sommer 2014, Ola Krog t.v, Jon J. Meli helt til høyre.
Jon J. Meli, f. 1935
Jon J. Meli på vandring med
arbeidsgruppa «ferm og mjå»
sommeren 2014.
Kjellrun Mylius i bedriften «Fjellfølge»
(driver kafe i bygda og seterkafe, samt
påtar seg guiding i området) har også
nytte av Jon J. sitt mangeårige arbeid
med å sikre viktig kunnskap, og se
sammenhengene mellom natur og
bruk av ressursene.
Jon J. Meli, Dalsbygda f. i 1935 har i en mannsalder vært glødende interessert i natur og
kulturhistorie generelt og spesielt i Forollhogna og i Dalsbygda. Han har lagt ned en
imponerende innsats på mange felt. Eksternt er han kanskje mest kjent for sin
mangeårige innsats som redaktør for tidsskriftene Hjorteviltet, Villreinen og Hognareinen,
og som foregangsmann i villreinforvaltningen. Han har gjennom et langt liv utvist stor
interesse for dokumentasjon av tidligere tiders bruk av Forollhogna-området, og spesielt
områdene rundt egen bygd Dalsbygda. Han innehar betydelig kunnskap om alt fra vilt,
fiske, fangst, slått, mosetak, setring, ferdselsveger mv. Denne kunnskapen er særlig
viktig for å se sammenhengene i bruken av ressursene gjennom tidene.
Han har vært med på utgivelse av flere bøker (redaktør for jubileumsboka til Forollhogna
villreinområde) og produsert en rekke artikler med natur- og kulturhistorisk stoff, ikke
minst til bygdas eget bygdeblad ”Nordavær” der han også har vært redaktør. I tillegg har
han vært en viktig og sentral person for formidling av naturglede, friluftsliv og natur- og
kulturhistorisk stoff gjennom samarbeid med Dalsbygda skole og gjennom arbeid i lokale
lag og foreninger. Han har også vært aktivt medlem av Dalsbygda fotoklubb.
Natur- og kulturhistorisk stoff (”Jon J. Meli’s livsverk):
Jon J. Meli har gjennom en mannsalder skrevet en rekke artikler med natur- og
kulturhistorisk stoff fra Forollhogna til bøker, tidsskrifter mv, han har rundt 15.000 foto
fra Forollhogna-området, verdifulle intervju (kassetter) med eldre folk om tidligere tiders
bruk av området (jakt, fiske, mosetak, slått, setring mv), og sitter fortsatt inne med mye
kunnskap som ikke er skrevet ned og notater, rapporter og artikler som ikke er ferdig
bearbeidet.
Jon J. Meli er nok unik i sitt slag i forhold til innsats generelt for å ta vare på og formidle kunnskap
lokalt både om jakt, fangst, fiske, kulturminner, slåtte- og seterhistorie, ferdselsveger mv.
Intervju
Arbeidsgruppa Ferm og mjå har digitalisert rundt 100 kassetter med intervju som Jon J. Meli har
foretatt med mange eldre personer. Disse intervjuene er foretatt fra tidlig på 60-tallet og frem til i
dag. Dette har han holdt på med lenge, slik at mange av de som er intervjuet nå har falt bort. Jon J.
har stadig nye prosjektet på gang – og er fortsatt på farten med intervju, registrering og
skjøtselsarbeid.
Ressursperson for Dalsbygda skole
Jon J. Meli har i lang tid vært en ressursperson for Dalsbygda skole, og hjulpet dem med ulike
prosjekter. Han har stor naturkunnskap generelt, men også kunnskap om bruken av ressursene og
historiene knyttet til navn og steder i utmarka. Ingen er så kjent i områdene rundt bygda som han.
Han har vært med elevene på mange sti-ryddingsprosjekt. I følge rektor ved Dalsbygda skole har hun
brukt Jon masse. Det har vært av uvurderlig betydning å ha en kjentmann som kan mye om mangt og
som har hatt tid til å være med ungene ut. Han har vært en viktig hjelp og inspirator for rektor. Han
er fortsatt aktiv med i skolens prosjekter.
Idrettslaget Nansen og O-gruppa
Gjennom svært mange år har o-gruppa hatt samarbeid med Jon i forhold til postbeskrivelser og
historier knyttet til steder og bruk av områdene. Hvert år har flere av postene i turorienteringen hatt
følge av en ekstra historie om stedet knyttet til slått, setring, mosetak, jakt, fangst, ferdsel el.
Fotosamling
Jon J. har en betydelig fotosamling på mange tusen bilder tatt over lang tid, som dokumenterer både
steder, personer, aktiviteter, bygninger mv. knyttet til kulturlandskapet og bruken av utmarka. Han
har også tatt vare på mange gamle bilder som dokumenterer tidligere bruk og endringer i landskapet
som følge av ulik bruk.
Skjøtsel og rydding av gamle veger
Jon er stadig på farten og har med seg noen og rydder gamle veger, og dokumenterer og leter opp
gamle vegfar som har betydning for det helhetlige bildet av hvordan området ble brukt og brukes i
dag. Dette er også et viktig arbeid i forhold til å prioritere hvilke trasèer som bør bevares og brukes i
framtida.
Artikler
Jon har skrevet svært mange artikler knyttet til utmarka, og særlig viktig er artiklene om
tradisjonsbruk/høsting som forteller historien knyttet til bruken av utmarka og stedene vi finner igjen
i terrenget. Dette er også viktig å formidle og se i sammenheng med dagens bruk av området.
Seterdalene rundt Dalsbygda er vernet som landskapsvernområder med basis i den aktive bruken
som har vært av området. I forvaltningen av verneområdene er det viktig å ha kunnskap om hvordan
kvalitetene ble til for å kunne forvalte områdene videre. Kunnskap om den store aktiviteten som
faktisk har vært i disse dalførene er derfor viktig å formidle.
Eksempler på artikler:
- I måssåfjellet og måssåkjøring, tekst/foto: Jon J. Meli (2009)
- Minner fra budeielivet, tekst: Jon J. Meli (2010)
- Fra gards- og seterarbeidet i Åkera, Intervju: Jon J. Meli (2010)
- Glimt fra utmarksslått og måssåkjøring, tekst/foto: Jon J. Meli (2009)
- Utmarksbruken – rekonstruering, tekst: Jon J. Meli (1988)
- Vern av buer og løer, Tekst og foto: Jon J. (1985)
- Øverhaugsenget anno 1987, tekst og foto: Jon J. (1987)
- Nyaasløa i Vangrøftengom, tekst: Jon J. (1988)
- Ivaretakelse av utmarksbebyggelse, tekst: Jon J. (1988)
Temahefter
Jon har samlet artikler på ulike tema lokalt i temahefter som:
- I måssåfjellet, måssåkjøring, slåtteliv i utmarksslåtten, løer og buer
- Per M. Nordvang, gløtter attende i 1937
- Fedriftene i Forollhogna-området
- Matkroken, gamle matretter nedtegnet i Nordavær
- setring, seterliv, mjølkestell (artikler fra Nordavær)
- Utmarksslått mm. artikler fra Nordavær og Hembygda
- Dialektinnsamling av Nordavær (ord og uttrykk, dialekt brukt i rim og fortellinger)
- Fra måssåfjella, måssåkjøring
Ola Krog f. 1948
Ola Krog har gjennom mange år drevet
systematisk kartlegging av kulturminner
knyttet til seter- og slåtteområdene rundt
Dalsbygda. Han er systematisk og «tråkler»
seg gjennom område for område. Her
registreres både eksisterende bygninger i
utmarka og tilstanden til disse (slåttebuer og
løer), tufter og rester av buer og løer, andre
kulturminner i utmarka som dyregraver, og
han merker seg også sjeldne planter.
I tillegg registrerer han historiske navn og historisk bruk av området. Han bruker også
betydelig tid til å gjennomgå gamle eiendomsdokumenter for å finne ut av slåttehistorien i
området. Sommersesongen brukes til registreringer, og vinteren til systematisering av
dataene og sikring av disse i oversiktlige skjema. Her er det lagt ned et betydelig antall
dugnadstimer over flere år til fellesskapets beste. Er det bygninger som trenger en innsats
for å bestå, tar han kontakt med eier og drøfter eiers interesse for istandsetting og formidler
informasjon om tilskuddsordninger mv.
Han har også selv vært med på å ta initiativ til og vært med på istandsetting av verdifulle
bygg i utmarka. Slåtteaktiviteten i Dalsbygda var omfattende, og aktiviteten har satt sine
spor i landskapet. Store områder er fortsatt preget av den aktiviteten som har vært der
skogen i store områder fortsatt har preg som det rene parklandskap. Vegetasjonen er frodig
med store arealer med rik engbjørkeskog. I dag er den tradisjonelle slåtten borte som en del
av næringa, men flere driver fortsatt tradisjonell slått for å ta vare på denne kunnskapen og
for å opprettholde naturtype og artsmangfold.
Ola Krog forteller oss hvordan han systematisk gjennomgår alle seter- og slåtteområder rundt bygda og
registrerer butomter og løetomter, andre kulturminner og sjeldne plantearter. Han registrerer status på
eksisterende bygninger og ruiner. Bygningene og tuftene blir målt opp (størrelse), koordinatfestet og
fotografert. I tillegg rydder han frem kulturminnet og kontakter rettighetshaver dersom det er bygninger som
trenger restaurering/vedlikehold.
Landbruket i Dalsbygda er fortsatt aktivt med nokså mange setre i drift med kua på utmarksbeite. I
tillegg driver flere bruk med sau, også kombinasjonen sau/ku..
Den sjeldne orkidèen svartkurle er påvist flere
steder i Dalsbygda. Ola Krog har hatt et spesielt
engasjement for denne. Han har vært engasjert
av fylkesmannen i Sør-Trøndelag til å foreta
registreringsarbeid. Samtidig har han lagt ned en
betydelig egeninnsats for å ta vare på å fremme
svartkurla. For forvaltningen er det særlig viktig
å ha lokale ildsjeler som brenner for å ta vare på
verdiene, ikke minst for de arter og områder
som har en særskilt status nasjonalt. I mai 2015
fikk svartkurla status som prioritert art. dette er
en kulturbetinga art som er avhengig av fortsatt
aktiv drift i landbruket og dyr på utmarksbeite.
Ola Krog vil være en viktig samarbeidspartner
også videre i forhold til å ta vare på og formidle
informasjon om svartkurla.
Utmarkas betydning for gardene i Dalsbygda
Begge kandidatene er oppvokst på gard i Dalsbygda under hovedbruket Breen. I prosjektet «ståk i
dal og lier» har vi hatt fokus på 1800-talls gardens aktive bruk av utmarka og sett på sammenhengen
mellom garden og utmarka, bruken av utmarka og utmarksressursene gjennom året, og den
betydning det har hatt for utvikling av bygda. Slåtten som en del av næringsgrunnlaget er for lengst
borte, men det drives fortsatt aktiv slått i bygda for å ta vare på kunnskap og formidle kunnskap
videre. «Trafikken» i området var også betydelig i den forstand at folk og dyr bevegde seg mellom
mange setre, til og fra slåtten, til og fra fjellet for mosetaking, og i tillegg til og fra gruver i bygda og
transport til verket på Røros. De gamle ferdselsvegene er dermed også en viktig del av kunnskapen
om bygda. Dalsbygda er fortsatt ei aktiv landbruksbygd med garder i drift og et betydelig antall setre i
drift med melkeproduksjon, der kua fortsatt slippes på utmarksbeite. Utmarksressursene er fortsatt
viktig for landbruksnæringa. Dette området preges av svært rikt beite. Det er viktig å ta vare på
kunnskap om tidligere tiders bruk, samtidig som historien gir kunnskap til nyere generasjoners drift
og tilhørighet.
For å gi et lite bilde på utmarkas betydning for gardene på 1800-tallet, kan vi ta utgangspunkt i
hovedbruket Breen. Jon J. Meli og Ola Krog har begge vokst opp på og drevet garder som er fradelt
dette hovedbruket.
Om bruket Breen gnr. 131 i Dalsbygda (Kilde: utdrag fra Bygdabok for Os)
Hovedbruket Breen er en av de eldste gardene i Dalsbygda. Av gardene i Dalsbygda har Breen flest
bruk, spredt ut over et vidt område. «Breansbygden» og «Breansgrenden» kaller Håkon Gjelten
bebyggelsen i 1882. Alt ved midten av 1600-tallet var oppdelingen kommet langt. Ei gardklynge
hadde vokst fram i lia, og flere bruk var tatt opp flere steder. Samling av tun oppe i dalsida var så
omfangsrik at bebyggelsen gikk under navnet «Storgarden». I 1600-åra blir Breen den klart største
garden i Dalsbygda, målt både etter antall bruk og skyldstørrelse. I 1652 hadde Breen åtte brukere og
skylda var 2 huder. På Breen var det allerede da ei hel liten forsamling som livberga seg som
jordbrukere og naturen rundt.
I 1660 årene har Breen setervoller i Vangrøftdalen og Kjurrudalen, og derfra kommer også høy. I
1866 anslås det at breansingene får 482 lass fra markslått. Fôrmengda hjemme ble vurdert til 1808
lass. Det betyr at markfôret utgjorde en femtedel av samla høyavling på 2290 lass. De henta også 387
lass med mose. I 1866 hadde praktisk talt alle bruk av Breen flere setrer det ble flytta mellom: 12
bruk har 4 setrer og 7 har 3. For tre bruk er antallet setrer ikke oppgitt.
I skiftene på Breen gjenspeiles arbeidet for kobberverket. I nesten to tredjedeler av 29 gjennomgåtte
skifter på bruk av Breen i tida 1713 – 1800 er det redskap og utstyr som malmsleder, kullsleder og
kullkorger. I Mestu i 1775 fantes hele 7 kullsleder med korg og 6 malmsleder med karm. I 8 dødsbo
var det kjøreokser.
I 1939 hørte det fortsatt til 410 utslåtter til Breen. I 1865 var det rundt 350 storfe (ku) i Breen, i tillegg
til et betydelig antall sau.