1. No category

Nr. 2
Juni 2012
Konfirmanter i Os 2012
Årgang 28
Foto: Galleri Galåen - Røros
Første rad fra venstre: Mina Ligård, Eirin Myre Johaug, Åse Karin Langbekkhei, sokneprest Berit Feste Helgestad, Andrea
Tengesdal, Kaja Ligård, Kristina Ryen.
Andre rad fra venstre: Marianne Westum, Danielle Pei-Ting Kort Rödel, Willy Sæthern, Kenneth Henningsmo Fredheim, Andreas
Galaaen Bredalslien, Madelen Risan, Anne Kari Smedås, Sigrid Emilie Westvold.
Tredje rad fra venstre: Harald Hellem Lund, John Anders Stålen Nygård, Leif Kokvoll, Audun Jenssen Aas, Jacob Elias Dalbakk,
Even Ligård, Steffen Solhaug Sæter, Cato Bye Spånberg, Oddbjørn Meli.
2
Menighetsblad nr. 2/2012
PRESTETANKER:
Ved pilegrimsprest Arne Bakken
Det er en god tradisjon menighetene i Os har ved at det
arrangeres pilegrimsvandringer i forbindelse med kirkejubileer. I 2010 var det pilegrimsvandring i Dalsbygda, og i
sommer vandringer til Os og Narbuvoll kirker. Vår kirke har
gjennom de tusen år vært inndelt i sokn. Folks åndelighet er
bokstavelig talt lokalisert, knyttet til geografien. Ved at alle
kirkens medlemmer sokner til og er tilhørende en kirke, er vi
også definert som «pilegrimer» – som betyr «de som søker og
hører til et hellig sted.
Når vi til sommeren skal vandre til Os og Narbuvoll kirker, får
vandringene en ekstra dimensjon ved at vi får vekket opp
kunnskapen om de lange kirkeveier som folk hadde i gamle
dager. Som når vi får vite at før den første kirken på Os fra
1642, så måtte osingene vandre eller kjøre til Ålen og senere
til Vingelen. Og folk fra «østpå dalom» - Narbuvoll,
Tufsingdalen, Øversjødalen, Sømådalen, samt vest og øst for
Femunden - slapp fra 1862 å dra lengre enn til Narbuvoll da
kirken sto ferdig der. Tidligere måtte de til Os. Hva tenkte de,
som sin tids «pilegrimer», på de lange veiene da de bar de
nyfødte, når to skulle forsegle kjærligheten eller når de måtte
kjøre sine kjære til graven gjennom årets skiftende gang? De
lange og ofte strabasiøse turene må ha gitt en spesiell næring
til livs- og trostolkning og må også ha farget opplevelsen av
endelig å ha kommet fram til kirken, helligstedet som binder
jord og himmel sammen.
Når vi vandrer til en kirke med en forståelse av at vi er
pilegrimer, så oppleves det som at veien blir en del av kirkerommet og gudstjenesten. Den som har vandret kort eller
langt som pilegrim får ofte en helt annen opplevelse av kirkerommet enn når vi kjører til kirken. Kirken blir et helligsted
som samler, ikke bare vandringen, men hele livets høyde
dybde og bredde. Ingen andre vandringer vi gjør får med seg
så mange dimensjoner som en pilegrimsvandring. Den
synliggjør relasjonen til deg selv, til andre mennesker, til natur, kultur og Gud.
De vi vandrer sammen med blir våre medvandrere og vi deler
undringen over sjølve livet. Naturen vi går i blir ikke noe utenfor oss, men vi erkjenner at vi er en del av den. Det er en
kjensgjerning at «...ikke et atom oppstår når et menneskeliv
blir født. Intet atom blir borte når et menneske dør. Det hele
er snakk om en midlertidig organisering». Vi låner rundt fire
kilo tørrstoff fra jorden til kroppen vår, og vi bærer som
voksne et 50-literspann med vann i vår kropp. Vi går og puster inn oksygen som de grønne vekster puster ut, og de puster
så inn det vi puster ut og ved hjelp av sollyset skaper de oksygen på nytt. Slik skjer vekselspillet mellom oss og naturen
hele tiden. Vi undres og gledes.
Som pilegrimer til en kirke åpner vi oss for historien og ser
spor etter de som vandret før oss. Likeså ser vi og gledes over
landskapet de har vært med å forme, og som vi som lever i
dag har vår økt for å ivareta. Vi ser under vandringen gårder
og hus og tenker på de menneskene som bor der. Vi tar med
oss grender og bygder og bærer det hele med oss i vårt hjerte
og våre bønner når vi så kommer til kirken. Kirken er et
samlingsted for «livets sammenbrutte deler», og er samtidig
et nyorienteringspunkt. Kirkene er vendt mot øst, mot lyset og
den nye dagen og de nye muligheter. Alteret ligger helt i øst og
er Kristi sted. Et kirkebygg begynner og slutter ikke med
veggene, men ligger som en kompassnål i terrenget og orienterer oss i et kosmos som vi deler med alt og alle.
Derfor oppleves kirkebyggene som mål – et sted som er viktig
å komme til – fordi de gir en opplevelse av å være kommet
frem til noe som både forklarer vår egen tilværelse og vår
omverden. Dette uttrykkes i en salme av Arne E. Sæther som
har slektsrøtter i Tufsingdalen:
Midt i vår verden, her hvor vi bor,
står et bygg som er tegn på vår tro.
Lyset og mørket, himmel og jord,
møtes her i en levende bro.
Midt i vår verden, her hvor vi bor,
kommer Kristus som morgenens gry.
Vi er hans kirke, vi er det bygg
som han reiser på ny og på ny.
(Norsk Salmebok 693)
Menighetsblad nr. 2/2012
3
Menighetsblad nr. 2/2012
4
Pilegrimsvandring
søndag 8. juli
fra Båttjønna på
Osåsan til Os kirke
Jubileumshelga
29.-30. september 2012
Os og Narbuvoll kirker 150 år
Informasjon: Hvorvidt biskop Solveig Fiske deltar
begge dagene, har vi i mai enda ikke fått helt sikkerhet
for, men minst én av jubileumsdagene har hun lovet å
være til stede.
PROGRAM:
Lørdag 29. september
Kl. 13.00 Narbuvoll kirke: Jubileumsgudstjeneste
Biskopen deltar lørdag og/eller søndag.
Prost Knut Nordhaug deltar, sokneprest Berit forretter.
Familiekoret synger. Enkel kirkekaffe.
Kl. 16.00 Os samfunnshus: Åpen jubileumsfest
Middag. Kaffe og kaker.
Presentasjon av jubileumsberetningen ved Jon Holm
Lillegjelten.
Sang av jentegruppa «Four little birds» og Os
Blandakor.
Allsang. Hilsningstaler.
Slutt senest kl.19.30
Søndag 30. september
Kl. 11.00 Os kirke: Jubileums-gudstjeneste
Biskopen deltar enten lørdag og/eller søndag.
Prost Knut Nordhaug deltar, sokneprest Berit forretter.
Nattverd, event. dåp. Bård Langøien på trompet.
Os mannskor synger. Kirkekaffe i kirka.
Med håp om stor oppslutning, ønskes alle hjertelig
velkommen til å delta på jubileumsarrangementene!
Endelig skal det bli mulig å gå pilegrimsvandring til Os kirke,
som en ser så fint når en på pilegrimsstien fra Tolga kommer
ned mot Vangrøfta og rv. 30.
Lengde å gå: Ca 12 km, en vandring på ca 4 timer, inkludert
noen «pilegrimsstasjoner» og én kaffestopp (hver har selv med).
Pilegrimsprest Arne Bakken vil være hovedleder, men også
Berit prest deltar.
Kirkekaffe ca kl. 14.00:
Framme ved Oskirka vil Bygdekvinnene spandere bevertning,
enten i friluft eller inne i Kirkestua.
Pilegrimsmesse kl. 15.00 i kirka. Arne Bakken deltar med preken
og ellers forretting sammen med sokneprest Berit.
Transport til Båttjønna: Gratis buss fra Os kirke kl. 9.15.
Forhåndspåmelding innen tirsdag 3. juli, til kirkekontoret,
tlf. 62 47 03 43( Randi) eller 62 47 03 42 (Berit).
Mulig å bli med bussen fra Os stasjon kl. 9.00. Den har
22 plasser, så pass på!
Andre kirkeveier?
Vi vet også at det til Oskirka har vært vandret langs andre veier
og stier, både fra Dalsbygda, Østvangen og nede i Os. Kanskje
noen som er kjent på slike stier og veier, og som ikke tenker å
delta på vandring fra Båttjønna, kunne finne medvandrere å ta
med langs noen av disse og slik komme omtrent samtidig fram
til Os kirke, til kirkekaffe og pilegrimsmesse? Det hadde vært
«stilig»!
Berit
NARBUVOLL:
Kirkejubileum/pilegrimsvandring
Narbuvoll kirke fyller 150 år til høsten
og i den forbindelse arrangerer vi
pilegrimsvandring fra tilstøtende
bygder som sognet til Narbuvoll før de
fikk egne kirker. Folk i Øversjødalen
kom over fjellet til Narbuvoll for sine
kirkelige handlinger og likeledes fra
Sømådalen og Tufsingdalen. Lang vei
hadde mange, men det var ikke så stor
hindring selv om det den gang var
apostlenes hester som ofte ble brukt.
Vi går en liten del av den ruten de den
gang var nødt til å gå, og i samarbeid
med Hodalen menighetsråd legger vi
en vandring fra kommunegrensen
mellom Os og Tolga på
Øversjødalsfjellet og ned til Narbuvoll
kirke. Strekningen er ca 8 km lang,
men vi legger vandringen etter fjellveien som går mellom bygdene i dag,
og da vil det bli mulighet til å henge seg
på underveis for de som ikke har
anledning til å gå hele strekningen. På
denne vandringen vil pilegrimsprest
Arne Bakken delta.
Likeledes legger vi en vandring fra
Kvilvangen til Narbuvoll kirke etter den
gamle kirkeveien, en strekning på ca 6
km (samme rute som vi bruker under
kirkemarsjene våre), og her deltar Berit
prest. Det vil bli stopp underveis, så litt
niste og drikke kan være lurt å ta med
seg og kanskje et sitteunderlag.
Vi håper på godt vær og stor oppslutning den 5. august 2012 og ønsker
alle hjertelig velkommen til å vandre
sammen med oss. Etter vandringen
blir det gudstjeneste i kirka. Det
avsluttes med kirkekaffe.
Narbuvoll menighetsråd
Ragnhild Trøan
leder
Jubileumsfeiring
med kirkemarsj og
musikkmesse
Lørdag 25. august 2012
12.00 «Oppvarming» ved ute-scena
på Hagenjordet i Os sentrum.
Os Familiekor deltar.
12.30 Vi begynner turen opp til Os
kirke. Poster underveis.
Ca 14.00Menighetsrådet og
Familiekoret serverer lunsj når vi
kommer opp til kirka.
15.00 Musikkmesse i kirka.
En musikalsk gudstjeneste der både
menigheten og Familiekoret synger.
Velkommen til en sosial, familievennlig, sprek og trivelig jubileumsfeiring!
Arr: Os Familiekor
Menighetsblad nr. 2/2012
5
Setermesse på Gammelsetra i Kjurrudalen
Kjurrudalsvisa
Av Bjørn Øyan
Kom, bli med te Kjurrudal’n
når tidligfuglan spelle,
og bekkan sildre songer
te gle’e for vårt sinn.
Sjå, langt i vest ha mårråsol
strødd gull på Åslifjellet,
mens stille sætervoller
enda søv i nattevind.
Søndag den 29. juli ønsker Bente og Per
Kristian Westvold velkommen til setermesse på Fremstuvollen. Setra ligger
vakkert til ved fremre Hanksjøen, og der
drives tradisjonelt seterbruk med dyr på
utmarksbeite og mjølkeproduksjon.
Setra hører til garden Fremstugjelten ,
ligger på 750 m. o. h., og blir tidlig grønn
om våren. Det har vært setring i grenda
siden 1660- årene. Garden har også seter
i Åslia, men den er ikke i drift.
I 1933 kjøpte Liv og Kristian Westvold
garden,og de gikk straks i gang med å
bygge ut setra med tanke på turister som
attåtnæring. Etter deres tid, var Unni og
Per Johan brukere. De hadde også hyttefolk, men da dagens eiere Bente og Per
Kristian tok over, ble Liv og Kristian sitt
arbeid med seterturisme videreført i
større målestokk. Bente forteller at
mange besøkende fra «gamle dager»
vender stadig tilbake for å gjenoppleve
sterke barndomsminner. I flere år var turisttrafikken så stor at de var nødt til å redusere for å makte alt arbeidet. Setra er
godt kjent i inn- og utland, og den var
også et innslag i Therese Johaugs TVprogram, «Den store skoledugnaden».
Det var her på vollen hun tilbrakte gode
seterdager med sin kjære «mommo»,
Unni Westvold.
Håper mange finner veien til
Gammelsetra denne Olsoksøndagen.
Aud
No rese vi te Kjurrudal’n
der fisken går i bekkom,
og molta lyse gyllen
te gle’e for vår munn.
Vi sett oss ned og kose oss
med mat vi har i sekkom.
På måssåmjuke tuver
får vår sjel ei salig stund.
Kvelden kjem te Kjurrudal’n
stilt over Langryåsen.
Sjå, Hanksjø’n går te kvile
og speile trøtte fjell.
På Tollol-enget døgges det,
og ky’n går hem på båsen.
Vår grønne dal ska såvvå.
Det e sætersåmmår-kveld.
Vårdugnad på kirkegården i Narjordet
Været har vært utfordrende denne våren, men lørdag
19. mai ble det gjennomført kirkegårdsdugnad i Narjordet. Ingen dugnad uten kaffekos. De vi ser, fra venstre: Bjørg Dagny Sæter,
Her er det Stig Nylend med vesle Hedda som er ivrige
Kellaug Nyvoll, Steinar Bekken, Anne Ryen, med flere.
rakstefolk.
Foto: Erling Nylend
Menighetsblad nr. 2/2012
6
Møte med en trofast
kirkegjenger: Hjørdis Holm
Her er Hjørdis på tur og setter seg inn i båtens rutiner.
Oppi Haugsgjelten i Dalsbygda bor ei
lita stor dame, som går i sitt treognittiende år. Nesten vanskelig å begripe når
vi stadig møter henne i forskjellige
sosiale sammenhenger både på Os og
i Dalsbygda. Undertegnede ringte
henne opp en tidlig onsdagsmorgen og
spurte om å få stikke innom for en liten
prat, og med tydelig glede i stemmen
ønsket hun meg hjertelig velkommen.
Godlukt av nystekte vafler møtte meg i
gangen, og Hjørdis fortalte at hun
hadde innviet sitt nye vaffeljern, men
følte at hun ikke var helt på godfot med
det enda. Produktet hun litt senere
serverte sammen med syltetøy og god,
sterk kaffe tilsa noe ganske annet, og
omgitt av slik hygge gled praten lett.
Hun fortalte at hun var født i Engegarda i 1919 og var enebarn. Mor
hennes kom fra Nysen, og den lille
familien flytta flere ganger før de kjøpte
Haugs-gjelta på tvangsauksjon i 1926.
I 1952 gifta Hjørdis seg med Johan
Holm fra Storbekken ved Femunden
(1915-1992),og etter hvert ble hun mor
til tre, bestemor til seks og oldemor til
en. Svært fornøyd med tilværelsen nyter hun nå gode dager i kårleiligheten
med sønnen Henry i leiligheten over.
Det eneste hun klager over er at tida
går så fort, det er så mye å være med
på. Sammen med gode venner, flere
omtrent på samme alder, liker hun å
være der det skjer rundt om i hele
kommunen, og ikke minst i kirkene.
Kveldene der det velges sanger og
salmer er hun veldig glad i, og forteller
at hun kvelden før ble henta av Lillian
Westum til Kai Inge Trøans fine stund i
Os kirke. Hjørdis har ingen problemer
med å komme seg dit hun vil. Hun berømmer Ingunn Engan som ofte tilbyr
skyss, og selvfølgelig Lillian. Hun bruker ellers buss og drosje når hun skal litt
«på lengda».
På spørsmål om hun alltid har trivdes i
kirka er svaret, ja, men hun poengterer
at det har stor sammenheng med
folkeligheten til prestene. Hun finner
knapt lovord nok om Thomas Midtsund, Anne Hilde Øigarden og sist,
men ikke minst, Berit prest, som absolutt alltid har «rette ord i rette stund».
Påskegudstjenestene på skihytta synes
hun er høydepunktet i kirkeåret, og
hun har vært til stede på samtlige.
Takker Hjørdis for ei givende stund.
Det er ikke daglig kost i vår tid å treffe
noen som ikke har noe å klage over,
som ikke har noen bebreidelser og
som bare ser det gode i sine medmennesker. Å møte slike folk er en
tankevekker for noen og hver i vårt
«sutresamfunn». Ønsker mange gode
dager for den positive, blide, vaffelstekende humørsprederen oppi Østgarda.
Aud
Konfirmantenes
samtalegudstjeneste, 29. april
Samtalegudstjenesten er en fellesgudstjeneste der konfirmantene fra alle tre menighetene i Os deltar.
Direkte samtale har ikke jeg som prest pleid
å legge opp til, men forskjellige framføringer av konfirmantene utgjør søndagens budskap. I år var det et opptrinn med de ti bud,
der Jesus svarer den lovkyndige som spør
hvilket bud som er viktigst. Det viktigste av
alt er å vise kjærlighet til Gud og mennesker
og seg selv, svarer Jesus. Det er større enn
alle bud til sammen.
Konfirmantene hadde også et opptrinn der
disiplene sitter og snakker om hva Jesu
viktigste budskap var, hva de måtte huske,
og fortelle videre. Påske- og pinsehøytiden
fikk også hver sin dramatisering.
Andreas spilte piano, Kristina, også, mens
Marianne sang, både alene og sammen
med Danielle og ei gruppe av flere konfirmanter. Steffen framførte en sang, og noen
konfirmanter leste bønner ved globen. Alle
var kjempeflinke, og det ble en fin gudstjeneste, med et tankevekkende budskap fra
kristen tro.
Berit
Alle foto: Bjørn Ligård
Menighetsblad nr. 2/2012
7
Menighetsblad nr. 2/2012
8
Misjon i dagens verden
Hver høsttakkefest har vi i alle menighetene her i Os «amerikansk auksjon»
til Norsk Misjonsselskap, et misjonsprosjekt i Nord-Thailand, der bidragene fra oss går til å hjelpe barn og
unge til skolegang og utdanning.
Vi har spurt leder for NMS i
Hedmark/Oppland, Arnfinn Bjørgen,
om han kan fortelle litt om hva misjon
er i dag, hvordan det tenkes og drives.
Og han forteller dette:
Vi regner med at det er en kristen kirke
eller i alle fall en liten gruppe kristne i
alle land i verden i dag. Derfor er den
tiden over da misjonsorganisasjonene
sendte ut misjonærer til et land der
ingen hadde hørt om Jesus før. Når
Det Norske Misjonsselskap (NMS) nå
sender ut misjonærer, så vil det alltid
skje i et samarbeid med en lokal kirke
eller en gruppe kristne som ønsker
hjelp til sin virksomhet. Oppgavene
misjonærene får kan variere sterkt.
Noen går inn i undervisning for å
dyktiggjøre lokale menighetsledere.
I Mukdahan i Nordøst-Thailand har vi
i flere år drevet et kirkesenter der
ungdom og menighetsledere fra menighetene i området rundt, har kunne
komme for å få opplæring i kristen tro.
Disse har så brakt denne kunnskapen
videre til sine menigheter. I sin kontakt
med naboer og folk på stedet der de bor,
er det stadig noen som blir interessert i
deres tro, og gjennom samtale blir de
med i menigheten på stedet.
Andre misjonærer går inn i et råd-
givingsarbeid for diakonale prosjekter.
Rettferdighet mellom mennesker er
viktig i vår tro, derfor vil vi støtte
utviklingsprosjekter og hjelpeprosjekter
som kan bedre menneskers liv. Dette
dreier seg om jordbruk, helse og
utdanning. De fleste prosjektene
som NMS nå har, er ledet av lokale
medarbeidere fra stedets kirke.
Misjonærene bidrar med rådgiving
og oppfølging. Det sosiale prosjektet
som Os Menighet støtter i Thailand,
Immanuelhjemmet i Phibun, er et
eksempel på et slikt prosjekt.
NMS bidrar også med hjelp og veiledning slik at de unge kirkene kan bygge
opp en god og hensiktsmessig kirkeorganisasjon. Det er viktig å etablere
gode ordninger som kan hindre
korrupsjon og som kan bidra til å
inspirere menighetene i deres arbeid.
I dagens verden er det ikke lenger slik
at vi i vesten driver misjon i resten av
verden. Det sendes mange misjonærer
også fra Afrika, Asia og Sør-Amerika til
forskjellige land rundt omkring. For
tiden har vi et ektepar fra Brasil, som
misjonærer i Norge. De er utsendt fra
menigheter i den lutherske kirken der,
og de arbeider i en internasjonal menighet i Oslo og i trosopplæringsprosjektet
i Drøbak.
Dagens misjonsvirksomhet er et internasjonalt fellesskap der vi kan bidra på
forskjellig måte. Noen kan bidra med
penger, noen med mennesker som reiser, noen med tro og bønn. Den Norske
Kirkes menigheter bidrar i dette arbeid-
Arnfinn Bjørgen, Misjonskonsulent
i NMS i Hedmark/Oppland
et gjennom Det Norske Misjonsselskap
og andre misjonsorganisasjoner.
På internett www.nms.no kan en lese
mer om arbeidet som NMS driver. Der
finnes også opplysninger om prosjektet
som Os menighet støtter.
Menighetsblad nr. 2/2012
Vårens familiemesser i
Os og Dalsbygda kirker
9
I OS KIRKE VAR DISSE 11-ÅRINGENE MØTT
FRAM: Fra venstre: Mara Joke Lilu Kähler, Martin
Fremstad, Eirin Meli Narjord, David Heidtmann,
Runa Myre Johaug og Kasper Ramlo.
Foto: Agnes Myre
18. og 25. mars var 11-åringene og deres familier spesielt innbudt til
gudstjenester med utdeling av nytestamentet Godt Nytt, som har
tegninger. Det ble to fine samlinger, der også noen av 5. klassingene
selv deltok med oppgaver og framføringer. Takk for innsatsen og
trivelig samvær!
I Dalsbygda kirke kom disse 11-åringene: Fra venstre: Håkon Eggen, Per Gunnar Westvold, Lars Kristian Akeren, Liv Maria Berg
Ingsell, Jenny Elia Dalbakk, Erle Sofie Ryen, Louiza Uribe Garzia, Noemi Michelle Hammenga, Elin Grue, Mikkel Mylius Kroken og
Eilen Aamo.
Foto: Helge Grue
Menighetsblad nr. 2/2012
10
21. mai er skille «stat – kirke» et faktum
Av prost Knut Nordhaug
I kirkeforliket på stortinget i 2008 ble det
enstemmig bestemt at stat og kirke
skulle skilles. Endelig vedtak blir gjort
21. mai og får sin virkning fra samme
øyeblikk. I første omgang vil ikke dette
ha stor betydning. De første merkbare
konsekvensene er at det ikke lenger vil
være Kongen i statsråd som utnevner
biskoper og proster. Biskoper vil fra
denne dagen bli utnevnt av kirkerådet
og prostene av bispedømmerådet.
Siden Kongen ikke lenger er kirkestyret
må det opprettes en ny kirkeordning.
Hvordan den skal bli er det startet en
prosess på og til høsten vil det bli holdt
infomøte i prostiet. Jeg håper at vi får en
arbeidslinje og samme arbeidsgiver for
alle kirkelige ansatte og ikke to som i
dag.
Når vedtaket blir gjort mandag 21. mai
vil det bli gjort noen endringer i Norsk
grunnlov. De er ganske store. Språket i
grunnloven er noe annerledes enn vårt
dagligspråk, som dere vil se.
Grunnlovens § 2 endres fra «Alle
Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske
Religion forbliver Statens offentlige
Religion. De Indvaanere, der bekjende
sig til den, ere forpligtede til at opdrage
deres Børn i samme.
Forslag til ny § 2: Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.
Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.
Det interessante her er at det føres inn
et helt nytt ord i grunnloven; retsstaten.
Det er ikke plass til noen fordypelse her
av ordet, men man må se på det som
verdimessig på linje med demokrati og
ikke overordnet.
Videre endres § 4. Gjeldende § lyder:
Kongen skal stedse bekjende sig til den
evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.
Forslag til ny § 4: Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske
Religion. Første del av bestemmelsen i
den gamle § 4 i Grunnloven retter seg
mot kongen personlig. Denne er foreslått videreført. Andre del tolkes slik at
den (primært) retter seg mot Kongen i
statsråd. At første del opprettholdes i
§ 4 er etter kongens eget ønske.
Jeg vil også nevne endringene i §16:
Gjeldende § lyder: Kongen anordner al
offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle
Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne
Normer.
Forslag til ny § 16: Alle Indvaanere af
Årets vårkonsert av
Dalsbygda barnekor
Også i år har Dalsbygda barnekor holdt vårkonsert på Kølbua.
«Alle fugler små de er» og «La oss vandre i lyset» og mange flere
sanger, kristne og allmenne låter om hverandre. De ti-elleve
sangerne er kjempeflinke! I vårhalvåret 2012 er det Astrid
Myklebust Ryen som har vært dirigent. Ragnhild Berg styrer det
praktiske med trygg hånd. Tusen takk til dere begge og til medhjelperne som deltar med bibelfortellinger. Så takk for ei vårlig
og trivelig sang- og kaffestund lørdag 28. april!
Berit
Dette er sangerne, fra øverst i trappa: Marina, Eskil, Aksel,
Kristine, Thea, Monja, Ida, Maria, Alf Sverre og Isabella.
Ved pianoet sitter Astrid.
Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke,
forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere
Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige
Linje.
For å få likebehandling mellom alle
tros- og livssynssamfunn er siste linje
kommet med. I denne paragrafen er det
også kommet inn et helt nytt ord i
grunnloven; folkekirke. I dette ligger
bl.a. et ønske om at en hver i vårt land,
hvor en enn bor, skal kunne betjenes av
folkekirken. Begrepet «folkekirke» er interessant i seg selv og kan gi grunn for
mange diskusjoner.
Det er også to §§ som går ut. Det er 12
og 27 som krever at halvparten av regjeringens medlemmer skal tilhøre Den
norske kirke og at det er kun medlemmene av Dnk som kan delta i behandling
av kirkesaker. Dette er noe av endringene som skjer mandagen etter 17. mai.
Jeg var nok en av dem som satte stor
pris på gammel ordning, men ser likevel
at det som nå gjøres er riktig. Vi lever i et
flerkulturelt samfunn og det er ikke rett
at et trossamfunn skal ha forrett frem for
andre. Likevel er vi som kirke bevisst på
det kall vi har. Vi ønsker å være en kirke
som er tilstede for folket og deltagende i
folks liv. Møte mennesker i deres behov
og arbeidet for at mennesker opplever
verdighet og håp gjennom evangeliet
om Jesus Kristus.
(Skrevet til menighetsbladet i Tynset)
Menighetsblad nr.2/2012
11
Klokkene i Narbuvoll kirke som kimte
«Julkvelds-songen hass Annar»
I Bjørn Øyans samling Songer har
sikkert mange lest dette diktet og
blitt kjent med det sterke minnet
Annar Narbuvoll bar med seg fra en
julekveld i forlovelsestida. Han var
på tur over fjellet til Hodalen og
kjæresten, ett av årene rett før 1944,
da han og Margrete ble viet i
Hodalen kirke.
Antagelig var det Esten Trøan som
ringte denne julekvelden vi hører
om. Han var kirketjener på den tida
og bestefar til Kai Inge Trøan som er
kirketjener der i dag.
I dette jubileumsåret, da Narbuvoll
kirke feirer 150 år, høver det godt å
løfte fram Annars sterke minne om
klokkene i hembygda som bar ljom
og trøst inn i fjellheimen for nesten
70 år siden.
Annar døde sommeren 2008, 98 år
gammel, og hadde da vært enkemann i 38 år.
En julkveld for lenge sea
da’n Annar va ung og kvek,
la’n fra seg arbes-klea.
Han fyltes tå høgtidskvelds-gle’a,
og livet hass va som en lek.
Fra Narbuvoll hørdes ljomen.
Der ringte’n no høgtid inn,
ringar’n i fjellbygd-domen.
Frå fjernare klokker steg ómen
bak høgder i fullmåneskinn.
For ho som’n va så glad ti,
ho venta på’n attom fjell.
Ho som’n ville ta ti,
no pynta a hemmet a va ti.
Og dit skulle’n fårrå i kveld.
Han kan itte glømme stunda
da’n satt på sin ungdoms fjell.
Om’n e langt, langt unna
den kvelden da’n satt der og
blunda,
så lev’n i minnet hass lell.
I mørkningen start’n ferda,
og lia gikk lett og fort.
Lykka forgylle verda
for den som ha trøtna og træla,
når strevet og strida e gjort.
En gong høre’n klokker kime,
for’n Annar han vente bud,
vet om en gyllen time
da’n går på en månelys-strime
åt ho som e brur hos sin Gud.
Og motbakkan tok en time,
så kvilte’n i måneskinn.
Kjerk-klokker hørde’n kime
der’n satt i en månelys-strime
og lengta åt kjæresten sin.
Viktig informasjon til festere på Os
kirkegård – flytting av gravsteiner
For noen år siden ble det laget nytt kirkegårdskart og satt opp
fastmerker på kirkegården på Os. Tidligere var det ikke like lett å
måle seg fram til korrekt plassering da nye graver skulle tas opp,
noe som har resultert i at gravsteinene ikke står riktig plassert.
Flere steder på kirkegården ser det «rotete» ut og mellomrommet mellom rekkene varierer mye.
I år vil vi starte arbeidet med å rydde opp slik at kartet og
terrenget stemmer overens. Det innebærer at mange gravsteiner
må flyttes. For enkelte er det bare snakk om noen få cm, mens
for andre vil det kunne dreie seg om opptil en meter.
Kirketjenerne, sammen med dugnadsfolk fra menigheten, vil
utføre arbeidet. Dette vil innebære at også blomsterbedene blir
berørt. Vi vil gjøre det så skånsomt som mulig og håper at dere
som er festere vil vise forståelse for den jobben som må gjøres.
Målet er at vi alle etter hvert skal kunne glede oss over en penere
og ryddigere kirkegård. Spørsmål vedrørende arbeidet på de
enkelte gravene kan rettes til kirketjener Kai Inge Trøan,
tlf. 952 81 396 og Odd Myrtrøen, tlf. 908 23 499.
Kirkevergen
Gravstell på kirkegårdene
Vi minner igjen om at løse steiner ikke må plasseres
rundt gravstedene da det kan føre til ødelagte gressklippere. Det samme gjelder andre løse gjenstander
som blomstervaser og lysglass. Vi ber også om at det
ikke plantes blomster eller andre vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet.
Ellers gjør vi oppmerksom på at dugnadsfolket på
kirkegårdsdagene hvert år får beskjed om å fjerne alle
visne planter på gravene, også der ingen pårørende
møter opp. Slik får vi mest mulig ryddige og innbydende kirkegårder for alle som besøker dem. God
sommer!
Kirkevergen
Takk
Etter Erling Nymoens begravelse har Os menighet
mottatt minnegave til kjøp av ny oppvaskmaskin i
kirkestua.
Hjertelig takk!
Os menighetsråd
Menighetsblad nr. 2/2012
12
Gudstjenester
sommer/høst 2012
Med forbehold om endringer.
Se annonser i Arbeidets Rett,
vanligvis på fredager.
17. juni kl. 11.00: Dalsbygda kirke. Familiegudstjeneste.
7-åringer får bok.
23. juni kl.19.30: Langsanda ved Narsjøen, Narbuvoll.
St.Hansgudstj. Familiekoret deltar.
Salg av røkt sik m.m. Kaffe og kaker.
Musikk til dans:Lars Erik, Per Magne
og Arve
Ca kl. 18.00: Notdraging
1. juli kl. 11.00: Os kirke. Gudstjeneste
8. juli kl. 10.00: Pilegrimsvandring fra Båttjønna
på Osåsan til Os kirke.
Gratis buss fra Os kirke kl. 9.15
(påmelding til kirkekontoret innen 3.07.)
kl. 14.00: Kirkekaffe på kirkebakken el. i Kirkestua.
kl. 15.00: Os kirke. Pilegrimsmesse v. pilegrimsprest
Arne Bakken og Berit prest
15. juli kl.12.00: Oddentunet, friluftsgudstjeneste
29. juli kl.12.00: Dalsbygda, setermesse i Kjurrudalen
på Gammelsetra, setra til Bente og Per Kr.
Westvold. Sang av Trond Kjetil Enge?
5. aug. kl. 10.00: Pilegrimsvandring fra
1) Øversjødalsfjellet, ledet av
Pilegrimsprest Arne Bakken
2) Kvilvangen, ledet av Berit prest.
kl. 13.00: Narbuvoll kirke. Pilegrimsmesse.
Kirkekaffe.
19. aug. kl. 19.30: Dalsbygda gamle kapell.
Kveldsgudstjeneste. Kirkekaffe
25. aug. kl. 12.00: Familiekorets dag for kirkejubiléet
Start: Utescena Harpen: Korsang. Deretter
fam.vandring med poster til Oskirka.
Enkel bevertning ute el. i kirkestua.
kl. 15.00: Musikkmesse i kirka.
Hjem og kirke
DØPT
Os
08.04 Tyri Stålem
Dalsbygda
19.02 Lone Hoem-Nylend
19.02 Johannes Lysgård Høistad
19.02 Kathrine Husøy
06.04 Mari Kvangraven
DØDE
Dalsbygda
22.03 Lillian Lian
f. 1930
Narbuvoll
04.05 Torbjørn Kvilvang f. 1929
26. aug. kl.11.00: Os kirke. Gudstjeneste med
50-årskonfirmanter. Os Blandakor
9. sept. kl. 11.00: Tufsingdal kirke. Høsttakkefest
med konf.presentasjon. Kirkekaffe med
amer. auksjon for menighetens
misjonsprosjekt.
16. sept. kl. 11.00: Os kirke. Høsttakkefest med konfirmant
presentasjon. Kirkekaffe med amer.
auksjon for menighetens misjonsprosjekt.
23. sept. kl. 11.00: Dalsbygda kirke. Høsttakkefest med
konf.presentasjon. Kirkekaffe med
amer. auksjon for menighetens
misjonsprosjekt.
29. sept. kl. 13.00: Narbuvoll kirke. Jubileumsgudstjeneste
ved biskop (?), prost og sokneprest.
Familiekoret synger.
kl. 16.00: Os samfunnshus. Jubileumsfest. Middag.
Kaffe og kaker. Sang av «Four litle birds»
og Os Blandakor. Presentasjon av
jubileumsberetning. Hilsningstaler.
Alle velkommen! Ingen påmelding.
30. sept. kl. 11.00: Os kirke. Jubileumsgudstjeneste
ved biskop (?), prost og sokneprest.
Os mannskor synger. Bård Langøien
på trompet. Kirkekaffe i kirka.
14. okt. kl. 11.00: Dalsbygda kirke. Familiegudstjeneste.
4-åringer får Min kirkebok.
Barnekoret synger.
21 okt. kl. 11.00: Os kirke. Felles avskjedsgudstjeneste
for/med Berit prest. Prost Knut Nordhaug
deltar. Kirkekaffe
28. okt. kl. 19.30: Narbuvoll kirke. Allsangkveld.
«Mine sanger» ved Agna Langbekkhei.
Utgiver: Os kirkelige fellesråd
4 nummer i året
Redaksjon: Gunn Tengesdal, Aud Grue,
Arne Ingar Bækken og Berit Feste Helgestad
Oppsett: Arbeidets Rett
Postadresse: 2550 Os i Ø
Sokneprest: Berit Feste Helgestad
Kontortid: Tirsdag, onsdag, torsdag kl. 9.00-14.00
Tlf. kontor: 62 47 03 42 Mobil: 984 77 855
E-post: [email protected]
Kirkeverge/daglig leder: Randi Aas
Kontortid: Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag kl. 9.00-14.00
Tlf. kontor: 62 47 03 43 Mobil: 913 46 878
E-post: [email protected]
Kirketjener: Kai Inge Trøan. Mobil: 952 81 396
Kirketjener: Odd Myrtrøen. Mobil: 908 23 499