1. No category

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
2015-2025
1
INNHOLD
Bakgrunn for boligsosial handlingsplan ...................................................................................................................3
Oppsummering av planen ..............................................................................................................................................4
Utarbeidelse av planen ....................................................................................................................................................4
Overordnede føringer og rammer for kommunens arbeid ..............................................................................5
Hvem defineres som vanskeligstilt? ...........................................................................................................................6
Er uten egen bolig .........................................................................................................................................................6
Bor i uegnet bolig eller bomiljø ...............................................................................................................................6
Lovgrunnlaget .....................................................................................................................................................................8
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsutdanningen ......................................................................8
« § 15. Boliger til vanskeligstilte ........................................................................................................................8
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester .............................................................................................8
« § 3-7. Boliger til vanskeligstilte .......................................................................................................................8
Lov om folkehelsearbeid ............................................................................................................................................9
Utviklingen på boligmarkedet i Sørum kommune ............................................................................................ 10
Behov for boliger i planperioden ......................................................................................................................... 11
Status.................................................................................................................................................................................... 15
Utfordringer ...................................................................................................................................................................... 16
Eie bolig fremfor å leie. ............................................................................................................................................ 16
Spesielt om flyktninger ............................................................................................................................................ 18
Forholdet til andre planer ...................................................................................................................................... 19
Mål for boligsosialt arbeid Sørum kommune 2014-2024 .............................................................................. 20
Strategi ................................................................................................................................................................................ 21
Tiltak .................................................................................................................................................................................... 22
2
BAKGRUNN FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
Betydningen av boligen som et virkemiddel for å hindre sosiale forskjeller får stadig større
oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Erkjennelsen av boligen som et ankerpunkt i
folks liv er det liten diskusjon om. Boligen representerer en grunnleggende trygghet og stabilitet.
Vi ser tydelige eksempler på dette bla i det pågående folkehelsearbeidet. Det er ingen tvil om at
alle forhold som knytter seg til det å bo, er sentrale faktorer i dette arbeidet.
En boligsosial handlingsplan skal bidra til at alle utsatte grupper får et godt sted å bo. Den skal
med andre ord bidra til at kommunen iverksetter tiltak for å motvirke sosiale og økonomiske
skjevheter mellom innbyggerne.
Sørum kommunes plan har tatt utgangspunkt i føringene fra sentrale myndigheter og den
generelle boligsituasjonen i Sørum kommune. Det er vår ambisjon at denne planen skal bidra til
at kommunen møter de boligsosiale utfordringene på en god måte i den kommende
planperioden.
3
OPPSUMMERING AV PLANEN
Denne planen legger grunnlaget for det boligsosiale arbeidet i Sørum kommune de neste 10
årene. Grunnlaget for målene og strategien i planen bygger på overordnede føringer, lovverk og
statistikkgrunnlag for Sørum kommune. Planen gir en situasjonsbeskrivelse og peker på de
største utfordringene for kommunen innenfor boligsosialt arbeid.
På denne bakgrunn retter planen et spesielt fokus på tre målområder:



Vi skal øke kapasiteten på boliger til boligsosiale formål,
Vi skal arbeide for en større spredning av kommunale boliger i kommunen
Vi skal sørge for at flere blir selvhjulpne på boligmarkedet.
For å nå disse målene må vi i større grad enn i dag arbeide systematisk og langsiktig. Vi må
utarbeide en tydelig kommunikasjon med utbyggerne, være åpne for nytekning innenfor
boligløsninger og styrke den boligsosiale kompetansen i kommunen. Det vil være avgjørende
for at vi skal lykkes i arbeidet at vi klarer å arbeide tverrfaglig og at vi ser planen i sammenheng
med det øvrige planverket.
Til sist foreslår planen tiltak for at Sørum kommune skal kunne møte dagens og morgendagens
utfordringer på en best mulig måte til gode for våre innbyggere.
UTARBEIDELSE AV PLANEN
I arbeidet med utformingen av denne planen er det gitt bidrag fra eiendomsselskapet, Nav
Sørum, Levekår (Flyktningtjenesten og psykisk helse), Tildelingsenheten, Hjemmebaserte
tjenester og Bo- og avlastningsenheten. Det har blitt høstet erfaringer fra andre kommuner og
enkelte av medlemmene i arbeidsgruppen har vært på boligsosiale samlinger i regi av
Husbanken.
4
OVERORDNEDE FØRINGER OG RAMMER FOR KOMMUNENS ARBEID
Regjeringen utarbeidet i mars 2014 en ny nasjonal strategi for det boligsosiale arbeidet -Bolig
for velferd. I den nasjonale strategien lanseres tre hovedmål for boligsosialt arbeid:
Alle skal ha et godt sted å bo
Alle med behov for det skal få hjelp til å mestre boforholdet
Den offentlige innsatsen skal være effektiv og helhetlig
Den nasjonale strategien «Bolig for velferd» trekker frem følgende områder som skal
prioriteres for å nå målene
Det skal legges til rette
for hjelp fra midlertidig til
varig bolig
Kommunen skal yte hjelp
til å skaffe egnet bolig
Kommunen skal arbeide
målrettet slik at nye
bomoråder legges til
rette for alle
brukergrupper
Kommunen må aktivt
arbeide for å hindre
utkastelser og det må gis
nødvendig oppfølging og
tjenester i hjemmet
Kommunen skal stimulere
til nytekning og
innovasjon
Også folkehelsereformen legger føringer for boligsosialt arbeid.
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte
eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og
somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler,
samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte
påvirker helsen.
5
HVEM DEFINERES SOM VANSKELIGSTILT?
«Personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde
en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.»
Vanskeligstilte befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner:
ER UTEN EGEN BOLIG
Personer som mangler tak over hodet kommende natt
Personer som er henvist til akutt eller midlertidig overnatting, for eksempel døgnovernatting,
pensjonat, krisesenter
Personer som er under kriminalomsorgen og skal løslates innen to måneder
Personer som er i institusjon og skal skrives ut innen to måneder
Personer som bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger
Personer som har oppholdstillatelse i asylmottak men som ikke er bosatt innen de fastsatte
tidsmålene fra vedtak om opphold, til bosetting
STÅR I FARE FOR Å MISTE BOLIGEN SIN
Personer som er begjært utkastet, eller som bor i en bolig som er begjært tvangssolgt
Personer uten gyldig leiekontrakt (som dermed ikke er beskyttet av husleieloven)
Personer med boutgifter som ikke står i rimelig forhold til inntekten
BOR I UEGNET BOLIG ELLER BOMILJØ
Personer som bor hos foreldre/foresatte, og situasjonen er uønsket og oppleves som et problem
for minst en av partene
Personer som bor i bolig med dårlig fysisk standard
Personer som bor i bolig som ikke er tilpasset deres spesielle behov
Personer som bor i for liten bolig
Personer som bor i et belastet bomiljø
For de aller fleste vanskeligstilte er det lav inntekt som er årsaken til at de ikke får dekket sine
boligbehov. Det anslås at rundt 150 000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet.
(NOU 2011:15 Rom for alle)
Av disse mangler rundt 6200 personer et fast sted å bo, og de fleste av disse har til dels store og
sammensatte utfordringer.
UTEN FAST BOPEL I SØRUM
I Sørum har vi oversikt over 7 personer folkeregistrerte uten fast bopel, men som likevel tilhører
Sørum kommune. 6 av disse personene er for tiden innlagt på institusjon.
Grupper som er overrepresenterte blant vanskeligstilte på boligmarkedet, er personer og
familier med lave inntekter, unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv, flyktninger, tidligere
innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, og personer med nedsatt
funksjonsevne, blant annet utviklingshemmede. Dette er i samsvar med definisjonene i den
Nasjonale strategien.
6
De nasjonale føringene peker på følgende grupper mennesker som krever ekstra
oppmerksomhet i det boligsosiale arbeidet:
Verdt å merke seg at den nasjonale definisjonen av vanskeligstilte også omfatter enslige
forsørgere, og førstegangsetablerere foruten mer "tradisjonelle" brukergrupper. Dette
gjør at kommunen må tenke nytt i forhold til behov og tiltak.







Unge førstegangsetablerere
Enslig forsørgere
Mennesker med nedsatt funksjonsevne
Mennesker med rusproblemer
Mennesker med psykiske plager
Flyktninger og innvandrere
Løslatte fra soningsopphold.
Det fremtidige arbeidet i Sørum kommune vil ta utgangspunkt i brukergruppene slik
de er definert i den nasjonale strategien. Gruppen danner et bredt spekter og
utfordringene er derfor sammensatte og komplekse.
7
LOVGRUNNLAGET
Kommunens utgangspunkt for det boligsosiale arbeidet er de lovfestede rettighetene.
LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSUTDANNINGEN
« § 15. BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte
personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.»
« § 27. Midlertidig botilbud
Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.»
LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER
« § 1-1. LOVENS FORMÅL ER
-
forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt
funksjonsevne,
fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og
likestilling og forebygge sosiale problemer,
sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og
meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,
sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre a
tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet
og bidra til at ressursene utnyttes best mulig.»
« § 3-7. BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE
Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser
på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem
som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.»
8
LOV OM FOLKEHELSEARBEID
« § 4. KOMMUNENS ANSVAR FOR FOLKEHELSEARBEID
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra
til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale
helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning
på helsen.
Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt,
herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting….»
9
UTVIKLINGEN PÅ BOLIGMARKEDET I SØRUM KOMMUNE
Sørum kommune har hatt en stor befolkningsvekst over flere år og er fortsatt i sterkt vekst. Over
en 20 års periode har befolkningsveksten i Sørum utviklet seg fra litt over 11.000 innbyggere til i
dag med 17.000 innbyggere. Det er imidlertid særlig fra 2006 og frem til i dag at
befolkningsveksten skyter fart i kommunen. Tall fra SSB viser at Sørum kommune økte
prosentvis mest av samtlige norske kommuner pr januar 2014 med en vekst på 3,4 % og at det
ved utgangen av 1. kvartal 2014 er det registrert totalt 16.955,- personer som er bosatt i
kommunen.
Faktisk befolkningsvekst og fremtidig prognose i Sørum kommune
24000
22000
20000
18000
Faktiske tall
16000
Prognose
14000
12000
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
10000
10
BEHOV FOR BOLIGER I PLANPERIODEN
Sørum kommune opplever et stadig økende antall personer som søker om kommunal bolig eller
bistand til å skaffe seg et sted å bo. Nav kontoret gav totalt 21 avslag på søknader på ordinære
kommunale boliger i 2013. 10 av disse ble ansett å være klart innenfor de definerte
målgruppene. Tallene øker noe for året 2014 der det hittil er gitt totalt 19 avslag og 11 anses å
være klart innenfor de definerte målgruppene.
Avslagene blir gitt fordi det ikke er tilgjengelige boliger til formålet. Det er ingenting som tyder
på at antallet søknader vil gå ned i de kommende årene. Snarere tvert i mot. Det er heller
ingenting som tilsier at årsakene til at personer søker kommunal bistand på boligmarkedet vil
endre seg særlig i den nærmeste fremtid. Vi kan derfor legge til grunn at for å kunne
imøtekomme behovene for bistand til de definerte målgruppene i denne planen er det
nødvendig å øke antallet kommunalt disponerte boliger til boligsosiale formål.
Med et lavt antall boliger øker bruken av midlertidige løsninger. Dette er dyre og dårlige
løsninger både for kommunen og brukerne. Og krever mye saksbehandlingstid.
Med et bedre boalternativ vil fokuset til brukerne og hjelpeapparatet dreie fra finne boløsninger
til å finne gode tjenesteleveringsløsninger. Tiden saksbehandlerne har til disposisjon for søkerne
vil øke. Dette betyr bedre tid til å sjekke alternative finansieringsmuligheter for eksempel.
Det må være et langsiktig mål at saksbehandlerne til kommunen bruker tiden forebyggende i
stedet for som i dag, brannslukkende. En økning av disponible boliger til formålet er ett viktig
bidraget i så måte.
En tilleggsfaktor og indikator for hvordan status er i kommunen kan vi også finne ved å se på
sammenlignbare kommuner. Det finnes lite offisiell statistikk som konkret begrunner behov for
boliger. Det vi vet er at vi må skaffe tilveie boliger for flyktninger som vi har forpliktet oss til å ta
imot. Dette utgjør ca. 10 boliger pr år. I tillegg melder Nav at 10-15 personer hvert år får avslag
på kommunale boliger selv om de er klart definert i målgruppene nevnt i dette dokumentet.
Det finnes videre ingen tall på for eksempel omgjorte klager fra Fylkesmannen på vedtak. Det vi
kan se er at Sørum kommune disponerer totalt 155 boliger. I forhold til folketallet i kommunen
betyr det at antall kommunalt disponible boliger pr 1000 innbyggere er 9 første kvartal 2014.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser antallet har sunket fra 15 til 9 pr 1000 innbyggere på ti år.
Som det fremkommer av statistikken nedenfor, har Sørum dermed lavest antall kommunale
boliger disponibelt pr 1000 innbyggere i Akershus.
Boliger til disposisjon for boligsosiale formål er altså betydelig færre i dag enn for kun 5 år siden,
det er lite rullering av disse boligene og det er fortsatt planlagt befolkningsvekst. Samlet sett
indikerer dette at kommunen må skaffe tilveie et jevnt antall boliger til boligsosiale formål de
kommende årene.
En måte å angripe dette på er å tallfeste boliger pr 1000 innbyggere. I dag har Sørum som nevnt
9 pr 1000, hvis målet settes til 15 pr 1000 innbyggere vil det ved slutten av planperioden
innebære en dobling av antallet disponible boliger til 330. Det igjen vil bety at kommunen må
skaffe tilveie 17 nye boliger/leiligheter hvert år. Det årlige behovet for boliger behandles ved
rullering av økonomiplanen. Men statistikken vil være en indikator på om kommunen kan tilby
flere personer enn i dag ett tilfredsstillende botilbud.
11
En sammenligning med de øvrige kommunene i Akershus.
12
Drammen kommune har kommet et godt stykke på vei med boligsosialt arbeid. De har 23
kommunalt disponerte boliger per 1000 til disposisjon. ( kilde SSB). Drammen har imidlertid
andre utfordringer en Sørum, som en drabantby. Det er imidlertid opplagt at handlingsrommet
for en kommune vil være betydelig større med flere boliger disponible.
13
Oversikt over kommunal boligmasse og bruksformål pr 2014
14
STATUS
I forrige planperiode ble det rettet et særlig fokus mot personer som har behov for tilrettelagte
boliger. Det ble opprettet nye boliger med særlig tanke på brukergruppene funksjonshemmede
og personer som har behov for institusjonsplass. Byggingen av Sørvald er ett eksempel på denne
satsingen. I dag har kommunen en tilfredsstillende løsning for disse brukergruppene i forhold til
å kunne tilby boligløsninger. Det er også en god dekningsgrad for eldre med bistandsbehov dvs.
institusjonsplasser.
I forhold til de boligene kommunen allerede har til disposisjon er det viktig at disse benyttes på
en mest mulig ressurseffektiv måte. I den forbindelse har allerede Sørum kommunale
eiendomsselskap (SKE), ved hjelp av eksternt konsulentfirma, fremskaffet og systematisert
informasjon om boligbygningenes tilstand og brukbarhet, samt etablert en metodikk og et Excelverktøy som kan benyttes i eksisterende og ny boligmasse. Hensikten med arbeidet har vært å
fremskaffe et grunnlag for utarbeidelse av SKEs forvaltnings- og utviklingsplaner sett i
sammenheng med Sørum kommunes boligsosiale handlingsplan.
I vurderingen har boligers egnethet for ulike beboergrupper blitt kartlagt, basert på boligenes
funksjoner, egenskaper, lokalisering og i hvilken grad krav til universell utforming er ivaretatt.
Andre bygningsforhold som har innvirkning på boligenes potensial for videre utvikling har også
blitt kartlagt, som teknisk tilstand, brukbarhet, innemiljø, brannsikkerhet og energiklasse.
For hver av brukergruppene er det utarbeidet en kravprofil, med akseptnivåer, eller krav til hver
av parameterne.
Verktøyet kan brukes for fremtidig vurdering av boliger, enten når nye boliger skal vurderes
eller når forhold ved eksisterende boliger endres. Kravprofilene kan fungere som krav ved
programmering av nybygg.
Det er videre behov for å fortsette det påbegynte arbeidet med å skaffe oversikt over dagens
boliger og til hvilke formål de kan benyttes. Dette gjelder innenfor tekniske krav og brukerkrav.
Det innebærer at Eiendomsselskapets verktøy for kartlegging legges til grunn for krav som
stilles til nye boliger i de kommende år. Videre vil vurderingskriteriene for brannsikkerhet i
boligene tilpasses slik at hensyn til risikoklassen som boligene og beboerne kategoriseres i blir
ivaretatt. Resultatene fra kartleggingen skal kombineres med nøkkeltall for arealkostnader og
arealutnyttelse, slik at SKE kan avdekke eventuelle spesielt kostnadskrevende boliger og
vurdere aktuelle tiltak. Dette innebærer at metodikk og verktøy i SKEs forvaltning av
bygningsmassen implementeres som grunnlag for videre planleggingsarbeid. Etter hvert som
man får erfaring med bruk av metodikk og verktøy vil det kunne være behov for justering og
forbedringer. Dette skal foretas fortløpende.
15
UTFORDRINGER
Selv om kommunen gjennom det foregående planarbeidet har et tilfredsstillende tilbud til deler
av de definerte grupper vanskeligstilte på boligmarkedet har kommunen også utfordringer.
Mangelen på boliger til boligsosiale formål er merkbar. Kommunen har en lav sirkulasjon på de
kommunale boligene. Det betyr at de som får tilbud om en kommunal bolig blir boende i den.
I tillegg opplever kommunen jevn økning i antall søkere som har behov for bistand. Det private
boligmarkedet i Sørum tilbyr for det meste eneboliger, som har et prisnivå som ekskluderer de
utsatte brukergruppene.
Det er videre på det rene at kommunen også har en organisatorisk utfordring i å forene all
ressursbruk på området. Boligsosialt arbeid spenner seg fra langsiktig arbeid for å fremskaffe
boliger og vedlikeholde disse, til oppfølging av enkeltpersoner med utarbeiding av
finansieringsplaner, budsjettvurderinger osv. Videre skal tjenester inne i boliger samordnes og
koordineres. På et overordnet nivå gir dette utfordringer i å favne en helhet. Det er en
utfordring at kommunen ikke benytter alle virkemidler som står til disposisjon. For eksempel
bør kommunen i mye større krav stille krav om forkjøpsrett når nye boligfelt, nybygg etableres i
kommunen. Ett annet eksempel er dagens praksis for tildeling av boliger. Dette foregår i dag ved
flere virksomheter som da disponerer «sine» boliger. Dette skaper rigide løsninger og gir lav
fleksibilitet i utnyttelse av boligene mellom virksomhetene. Det skaper også unødvendig
kompleksitet i forhold til brukerne som opplever å måtte forholde seg til flere instanser i
kommunen ved søknadsprosessen. Det er også uheldig at dagens praksis skaper situasjoner der
det ikke alltid er den brukeren som har størst behov som vil få tilbud om kommunal bolig.
Det er av denne grunn grunnlag for å se om dagens organisering er optimal mht.
ressurseffektivitet og om vi bruker kompetanse på området optimalt. Vi ser i dag at
virksomhetene også etterspør kompetansebyggende tiltak både innenfor lovverket og bruk av
de ulike virkemidlene som står til disposisjon fra bla Husbanken.
Kommunen bør i enda større utstrekning en i dag også ta inn det forebyggende perspektivet i
arbeidet.
EIE BOLIG FREMFOR Å LEIE.
Det er et overordnet mål at flere enn i dag skal eie egen bolig istedenfor å leie. De nasjonale
føringene gjentar betydningen av stabile og gode bomiljø i et sosialt og helsemessig perspektiv.
Det å eie egen bolig har klare fordeler fremfor å måtte leie. En boligeier bygger egenkapital, har
forutsigbarhet og stabilitet det fremmer stabilitet og gir forutsigbarhet. Man slipper å forholde
seg til at bosituasjonen er midlertidig. Sørum har en lav måloppnåelse innenfor dette området
bolig.
Kommunen må derfor øke trykket på dette fremover. Det er imidlertid på det rene at en strategi
som innebærer at kommunen blir mer aktiv på boligmarkedet enn i dag har en administrativ
kostnad. Det innebærer også at det må bevilges penger til oppkjøp av boliger med tanke på
videresalg senere.
16
Hvis omfanget av boligkjøp utvides vesentlig bør det reflekteres over at kommunen kan komme i
en konflikt i forhold til at vi kan risikere å bli prispresser. Derfor bør boligkjøp fra kommunens
side være avpasset tilbud og etterspørsel i boligmarkedet.
En mer fruktbar tilnærming til spørsmålet å skaffe tilveie boliger med tanke på at de som leier
kan kjøpe opp egne boliger etter hvert er å se oppkjøp i sammenheng med at kommunen
benytter forkjøpsrett ved nyetableringer i kommunen. Og at disse boligene prioriteres til
brukergrupper som har en avklart økonomisk situasjon med en fast inntekt.
17
SPESIELT OM FLYKTNINGER
Kommunen har ansvaret for å bosette og følge opp flyktninger i Sørum kommune. Flyktningene
kommer hit etter anmodning fra IMDI. Sørum kommune har vedtaksfestet å ta imot inntil 10- 15
personer hvert år. Det er nasjonalt i tillegg et økende politisk og administrativt press på
kommunene på at kommunene generelt må ta imot flere flyktninger enn i dag.
De fleste som bosettes er enslige. Det betyr at for å kunne nå målet om bosetting må det skaffes
til veie inntil 10 boliger til formålet hvert år i overskuelig fremtid. I tillegg gir det stabilitet og ro
for de involverte barna. Det gir også en ekstra motivasjon til å komme ut i arbeidslivet for
gjennom arbeidsinntekt å kunne betjene huslånet når introduksjonsprogrammet er
gjennomført. ( normalt to år)
I forhold til bosetting av flyktningene har kommunen allerede iverksatt tiltak og det vises i den
forbindelse til økonomiplan for 2015-2018 hvor det gjennom fremsatt verbalvedtak ble
besluttet følgende:
« Sørum kommune skal i økonomiplanperiode 2015 – 2018 skaffe 40 boenheter for flyktninger
enten gjennom boligleie eller gjennom boligkjøp. Boliger som kjøpes finansieres med tilskudd og
grunnlån fra Husbanken. Minst 30 % av boenhetene skal være for mindreårige flyktninger dersom
IMDI har slike behov.»
Denne satsningen vil også avhjelpe den generelle bosituasjonen for de øvrige gruppene
vanskeligstilte, men utfordringene med å skaffe boligene vil være den samme.
Det vil imidlertid være et behov for å skaffe ytterligere boliger utover 10 boliger til flyktninger
pr år for å kunne gi alle grupper vanskeligstilte et tilfredsstillende tilbud.
18
FORHOLDET TIL ANDRE PLANER
Kommuneplanen
I gjeldende kommuneplan og planstrategien for Sørum kommune (2012-2016) er det lagt opp til
en økning av antall ordinære boliger i kommunen på 100 boenheter pr år for å møte
etterspørselen.
Tallet kan bli noe høyere hvis prosjekt om fortetting kommer i gang. Det er imidlertid ikke
planlagt en økning i antall boliger disponible for boligsosiale formål i denne planen.
Økonomiplanen
Ambisjonene i denne planen (boligsosial handlingsplan) må til enhver tid tilpasses
økonomiplanen til kommunen. Det er først gjennom vedtak i økonomiplanen at antall boliger
som skal fremskaffes blir endelig vedtatt.
Imidlertid vil denne planen gi et beslutningsgrunnlag på flere viktige faktorer som beliggenhet
og hva slags type boliger som skal skaffes. Det vil også gi en klar føring på behovet for boliger.
Det kommunale Eiendomsselskapet vil få sin bestilling på hvor mange boliger de skal fremskaffe
til boligsosiale formål gjennom vedtak i økonomiplanen.
Kommunens plan forebygging og helse
Denne planen må sees i sammenheng med kommunens plan for forebygging og helse som gir et
bilde av kommunens totale satsning innenfor forebygging.
19
MÅL FOR BOLIGSOSIALT ARBEID SØRUM KOMMUNE 2014-2024
Med bakgrunn i de nasjonale føringene og dagens situasjon i Sørum er det satt følgende tre mål
for den kommende planperioden.
Mål 1
Kommunen skal aktivt arbeide for å møte behovene for å skaffe
tilveie boliger til vanskeligstilte nevnt i denne planen.
Mål 2
Boliger avsatt til sosiale formål skal integreres i ordinære
bomiljø i hele kommunen.
Mål 3
Vanskeligstilte skal følges systematisk opp med sikte på å bli
selvhjulpne på boligmarkedet
20
STRATEGI
Kommunen skal arbeide langsiktig. Målene skal nås ved å søke en aktiv dialog med
utbyggere, skape åpenhet for nytenking i forhold til å etablere boliger og
finansieringsløsninger og ved å styrke den boligsosiale kompetansen innad i kommunen.
Ved å etablere en tydelig forankring og struktur skal vi sikre eierskapet til
handlingsplanen innenfor aller berørte virksomheter. Det forebyggende arbeidet skal
styrkes, samtidig skal vi samle dagens fagkompetanse for å dra større nytte av den
erfaring kommunen i dag allerede besitter. Vi skal ha et særlig fokus på at
brukergrupper med en avklart bærekraftig økonomi skal få anledning til å kjøpe egen
bolig.
21
TILTAK
Tiltak mål 1
Kommunen skal
aktivt arbeide for
å møte behovene
for å skaffe
tilveie boliger til
vanskeligstilte
nevnt i denne
planen.
1
2
3
4
Behovet for boliger til
boligsosiale formål
vurderes ved rullering
av økonomiplanen.
Kommunen følger opp
verbalvedtak i
økonomiplanen 20152018 om å anskaffe 40
boliger til flyktninger
innen en fire års
periode
Kommunen legger til
rette for
utbyggingsavtaler som
sikrer boliger til
boligsosiale formål
Ansvarlig
Innenfor ramme
NAV
Nei, ved kjøp av nye
boliger
Sørum kommunale Ja
eiendomsforetak KF
/ Rådmann
Avdeling for plan,
næring og kultur/
Kommunen skal
Sørum kommunale
benytte nye løsninger i eiendomsselskap
forhold til
KF
boliganskaffelse dette
gjelder bl.a Husbankens
boliganskaffelsesmodell
Leie til eie
Ja
Nei,
administrasjonskostnader
vil påløpe
22
Tiltak mål 2
Boliger avsatt til
sosiale formål skal
integreres i ordinære
bomiljø i hele
kommunen.
1
Tas inn som krav ved
etablering av nye
boliger
Tiltak mål 3
Vanskeligstilte skal
følges systematisk
opp med sikte på å bli
selvhjulpne på
boligmarkedet
1
Etablering av ett
boligkontor i kommunen
med sikte på å samle og
styrke den faglige
kompetansen innenfor
det boligsosiale
arbeidsfeltet utredes.
Ansvarlig
Innenfor ramme
Plan, næring og kultur
Ja
Ansvarlig
Innenfor
ramme
Kommunalsjef for
omsorg og velferd
Ja
Nav
Ja
Nav
Ja
Arbeidet med anbefaling
skal være ferdigstilt i
2015.
Tiltak som berører
saksbehandling
1
2
Kommunen kan godta
introduksjonslønn og
stønad som enslig
forsørger som
inntektsgrunnlag for å gi
lån til bolig.
Flyktninger, unge uføre
og vanskeligstilte med
langvarig avklart
situasjon gis prioritet for
startlån fra Husbanken.
23
3
4
Rammen for startlån
Nav
økes.
Må behandles i
sammenheng med
rullering av økonomiplan.
Den kommunale
Nav
depositumsgarantien
gjennomgås med sikte på
å skape en garanti som gir
lettere adgang til det
private leiemarkedet.
Nei
Ja
24