Møteinnkalling. Styremøte 11.august 2015 - Nasjonalpark
Møteinnkalling Utval: Verneområdesty ret for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Møtesta d: Dato: Tid spunkt : Sirdal 11.08.2015 8.00 – 10.30 Side 1 Side 2 Sakliste Utval ssaksnr . Innha ld Lukka Ar kiv saksnr . ST 14/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 2003/2670 ST 15/15 Val av to representantar til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar 2003/2670 ST 16/15 Referatsaker 2003/2670 ST 17/15 Orienteringssaker 2003/2670 ST 18/15 Etablering av besøkssenter i SVR og strategi for informasjon 2013/4254 ST 19/15 Nasjonalpark i SVR? Oppsummering av prosessen og vurdering av vidare arbeid 2014/3412 ST 20/15 Søknad om oppføring av turisthytte ved Sandvatn i Frafjordheiene landskapsvernområdet- Stavanger Turistforening 2015/1140 ST 21/15 Søknad om løyve til å sette opp bu i Skoådalen - Ivar Ljosland - Åseral kommune 2012/1833 ST 22/15 Søknad om utvidelse av stølshytte ved Dygrå (gnr/bnr: 9/9) i Sirdal kommune- Tor Sigve Vik 2015/3391 ST 23/15 Søknad om bygging av vintraveg i Gaukstøljuvet i Dyraheio landskapsvernområde, gnr/bnr, 57/1 og 57/2, Suldal kommune, Bjarne Bråtveit 2015/3286 ST 24/15 Søknad om bygging av nytt stølshus på Krokevasstølen i Dyraheio landskapsvernområde - gnr/bnr 53/3 - Suldal kommune - Lena og Magnar Bråtveit 2015/3032 ST 25/15 Klage på "endelig svar på klage fra Sandnes Røde Kors Hjelpekorps"- jf AU- sak 20/2014 2014/3310 ST 26/15 Søknad om dispensajon til oppføring av nødbu og nytt lukehus ved magasin Storevatn i Åseral kommune- Agder Energi Vannkraft 2015/2912 ST 27/15 Eventuelt 2003/2670 Side 3 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr.: 2013/4254-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 27.5.2015 Utval Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utval ssak 18/15 Møtedato 11.08.2015 Etablering av besøkssenter i SVR og strategi for informasjon Forslag til vedtak Verneområdestyret vedtek denne overordna planen for informasjonsarbeidet i SVR: 1. Etablering av besøkssenter i Valle og Sirdal. 2. Etablering av informasjonssenter i Suldal. 3. Utvikling av innfallsportar og/eller utkikkspunkt på Hovden Kjerag Håhellervatn Månfossen Ritlandskrateret 4. Drift av eksisterande interaktive informasjonstavler. Verneområdestyret ber sekretariatet og AU starte arbeidet med finansiering og etablering av tiltaka i samarbeid med aktuelle kommunar og organisasjonar. Saks opply sning ar Verneområdestyret har i fleire møte diskutert mulegheita for å få etablert informasjonssenter i SVR. Parallelt har det også vorte arbeidd med digitale informasjonsløysingar og meir tradisjonell informasjon. Dette arbeidet har mellom anna ført til etablering av tre arbeidsgrupper – i Valle, Sirdal og Suldal. Arbeidsgruppene har hatt både lokale og regionale medlemmer og leverte kvar sin rapport hausten 2014. Rapportane vart lagt fram for verneområdestyret på styremøtet 8. januar i år. På møtet gjorde verneområdestyret dette vedtaket i styresak 11/2015: «Styret viser til rapportane frå arbeidsgruppene og ber Arbeidsutvalet avklare med regionale og sentrale myndigheiter korleis ynsket om å etablere tre informasjonspunkt/informasjonssenter i SVR kan realiserast. Side 4 Etter denne avklaringa vert saka tatt opp på første AU-møte og forvaltingssekretariatet tar arbeidet med planlegginga vidare så fort som råd. Styreleiar og nestleiar har saman med sekretariatet arbeidd vidare med desse problemstillingane og mellom anna hatt to møte med miljøverndirektørane i Aust–Agder og Vest-Agder. Problemstillingane er og lufta med tilsette i Miljødirektoratet. Saksutgreiinga er skriva med bakgrunn i desse diskusjonane. Vurdering Besøks - og informasjonsforvalting i SVR Frå naturhus til besøkssenter Ved tidlegare handsamingar i styret har etableringa av senter i SVR blitt omtala både som naturhus og informasjonssenter. Under lanseringa av merkevarestrategien til Miljødirektoratet på nasjonalparkkonferansen i april i år kom det fram at direktorat og departement no ynskjer å ta i bruk besøkssenter som namn. Eit slikt namn sender og ut tydelege signal om korleis slike senter skal fungere: Tilrettelegging for besøk, opplevingar og aktivitetar skal stå i sentrum der ein etablerer slike senter. Besøkssenter passar difor godt som namn på den type senter vi har starta planlegginga av. Aktivitet og tilrettelegging for opplevingar har gått som ein raudt tråd gjennom det arbeidet som har vore gjort i arbeidsgruppa både i Sirdal og i Valle. To besøkssenter vendt mot to ulike regionar: Sørlandet og Stavanger-regionen Sentrale myndigheiter er tydelege på at to senter innafor same verneområde berre kan tenkast i heilt spesielle tilfelle. Vi meiner at SVR er eit slikt spesielt tilfelle. Vi har Europas sørlegaste villreinstamme, vi er det nest største verneområdet i landet og vi har areal i elleve kommunar og tre fylke. Endå viktigare er det at vi har to store regionsenter og også to sentrale innfallsportar frå Europa: Stavanger og Kristiansand. Dersom ein skal ha håp om å fange opp ein del av turiststraumen frå desse to innfallsportane og dersom ein skal ha som målsetting av tilby informasjon og opplevingar for hyttefolk frå båe regionane, er ein heilt nøydd til å etablere to senter: Eitt som vender seg mot Sørlandet og eitt som vender seg mot Stavangerregion. Dette er bakgrunnen for at vi foreslår to senter og det er bakgrunnen for at vi meiner det er realistisk å vinne fram med denne argumentasjonen i møte med både direktorat og departement. Stutt sagt: Vi skal ynskje folk velkomen til SVR frå to ulike geografiske regionar! Ulike profilar, men og felles informasjon i botnen Dersom ein skal ha håp om å etablere tre senter i våre verneområde, må kvart senter ha sin særmerkte profil samstundes som ein gjennom året har eit variert tilbod av aktivitetar og opplevingar. Det er difor heilt påkravt at ein utviklar ein spesiell profil på kvart senter og verkeleg satsar på å markere seg gjennom denne. Lykkast ein med dette, kan ein jamvel oppnå at ein vekker interesse blant dei besøkande for å finne informasjon om fleire team frå heiane vår og difor få lyst til å besøke meir enn berre eitt senter. Dette er bakgrunnen for at ein foreslår ulike og tydelege profilar på kvart senter. Side 5 Ei slik profilering er likevel ikkje til hinder for ein meir overordna basisinformasjon om dei ulike verneverdiane i heiane våre. Dette må ligge i botnen for all informasjon og vere ei felles informasjonspakke utarbeidd og marknadsført på alle tre stadane. Kopling mellom naturinformasjonssenter, turistinformasjon og andre institusjonar Sentrale føringar har det siste året vorte svært tydelege på den verdien dei verna områda har for reiselivsnæringa i kommunane. Det gjeld både reiselivsstrategiane til NHO og Næringsdepartementet. Denne strategien er og også nyleg utforma og bakt inn i den nye merkevarestrategien for nasjonalparkane der slagordet «Velkommen inn!» tydeleg signaliserer kva rolle ein ynskjer at nasjonalparkar og andre verneområde skal ha i reiselivet. Nasjonale pilotprosjekt for å utvikle besøksstregiar vil konkretisere korleis ein meiner dette kan realiserast. I små kommunar som våre er ofte «samdrift» og «samlokalisering» viktige stikkord om ein vil gje eit godt tilbod til publikum med utvida opningstider og informasjon frå fleire fagfelt. Ein bør difor aktivt prøve å samlokalisere ulike funksjonar i same bygg. Nærliggande døme er samlokalisering i Sirdal med Sirdal fjellmuseum og med nytt bibliotekbygg i Valle, men også samlokalisering og samdrift med andre institusjonar og fagmiljø må vurderast nøye. Med bakgrunn i vedtak i verneområdestyret, forslag utarbeidd av arbeidsgruppene og sentrale føringar foreslår sekretariatet denne overordna strukturen for besøk- og informasjonsforvalting i SVR: 1.Besøkssenter Sirdal: Besøkssenter med hovudvekt på informasjon om produksjon av fornybar energi i heia Store og sentrale delar av verneområdet er i dag prega av kraftutbyggingane på 60 – talet. I tillegg er det bygd ut ein del mindre kraftverk i randsonen, og i enkelte kommunar - bla. I Sirdal - vert det også etablert vindkraftanlegg. Det er ei utfordrande men og fasinerande problemstilling at eit verneområde som vårt må balansere omsyna til verneinteressene opp mot omsynet til energiproduksjon. På sett og vis kan ein hevde at SVR er etablert i eit område som er prega av industri og energiproduksjon. Kraftproduksjonen betyr svært mykje for lokalsamfunna rundt heia og er etablert for å sikre heile landet stabil og miljøvennleg energi. Balansen mellom samfunnsinteressene og omsynet til naturressursane er difor sentrale problemstillingar i forvaltinga av verneverdiane. Sirdal har eit svært godt utgangspunkt for å få på plass eit tett samarbeid med kraftprodusentane. Sira-Kvina kraftselskap har vist stort samfunnsengasjement og er ein god samarbeidspartnar for kommunen. Tonstad vindmøllepark er under planlegging. Eigargruppa bak denne vindmølleparken har lova kommunen økonomisk støtte til etablering av eit senter for informasjon om energi. Fleire faktorar gjer difor etableringa av eit senter med vekt på fornybar energi svært realistisk. Både verneområdestyret, kommunen og kraftprodusentane har stort behov for å kome ut med informasjon som kan avlive myter og vise korleis ein klarar å balansere sentrale samfunnsinteresser mot verneverdiane. Side 6 Energiproduksjon ser også ut til å ha stor appell til publikum. Eit eksempel er interessa turistar viser for informasjon om energiproduksjon på dei interaktive tavlene våre. Etablering av eit samarbeid med eit av vitensentera i regionen er naturleg og ein viktig faktor for å nå skular og institusjonar. Med utgangspunkt i Øvre – Sirdal er det og muleg å oppleve kraftanlegga på nært hold. Ikkje minst gjeld det langs Brokke-Suleskarvegen som passerer rett inntil dammen på Roskreppfjorden. I dag er det ein populær rasteplass rett ved dammen. Det er og i gang eit viktig planarbeid i området Roskreppfjorden/Håhellervatn for å legge til rette for at gjennomreisande kan oppleve heiane våre. Eit ekstra pluss i denne samanheng kan nok også vere den «erstatningsbiotopen» som Sira-Kvina kraftselskap etablerer i område ved Duge. Erstatningsbiotopen må truleg karakteriserast som eit nybrotsarbeid i miljøforvaltinga til kraftselskapa både nasjonalt og internasjonalt. Ei skikkeleg satsing på eit besøkssenter for energiproduksjon, utelukkar ikkje at ein kan ha fleire tankar i hovudet. Sirdal Fjellmuseum på Kvæven vil vere eit naturleg punkt for informasjon om sau og sauenæringa særleg i samband med dei tradisjonelle sankedagane. Det er og tradisjon for Heibergdagar i regi av Sirdal historie- og kulturvernlag, heievandringar til Heiberghytter ei helg i august og presentasjon av kulturarven etter Heiberg på Trongen-hytta på museet. Desse to emna må ein kunne handtere sjølv om ein held fast på energiproduksjon som satsingsområde. Båe emna er det naturleg å avgrense til spesielle tidsrom på året, og med eit etablert museum som hovudansvarleg, bør dette kunne realiserast. Kopling mot både landbruksnæring og naturbasert reiseliv vil og kunne realisertast dersom ein prioriterer desse to emna. Til slutt må ein heller ikkje gløyme at Sirdal, og sjølvsagt særleg den øvre delen av dalen, vil ei svært strategisk plassering med tanke på to av dei største reisemåla i regionen: Lysebotn og Kjerag. Om lag 40 000 turistar gjekk til Kjerag i fjor og turiststraumen aukar med 20 % kvart år! Valle: Besøkssenter med hovudvekt på informasjon om verneverdiane i Setesdal vesthei med særleg vekt på villreinen Eit besøkssenter i Valle vil kunne utviklast til ein sentral stopp- og møteplass på grunn av gjennomgangstrafikken opp Setesdal og aust-vest trafikken over Brokke-Suleskar/ Valle-Dalen. Trafikkteljingane til Statens Vegvesen i 2014 dokumenterer dette: Passeringar Valle sentrum Trafikk Valle–Dalen Trafikk Brokke-Suleskardvegen Passeringar Hovden sentrum 511 000 køyretøy i året 128 000 køyretøy i året 80 000 køyretøy i året 365 000 køyretøy i året Trafikken aust-vest gjer med andre ord at trafikken gjennom Valle sentrum er monaleg større enn trafikken på Hovden som berre fangar opp trafikken nord-sør. Dette understrekar funksjonen Valle alt i dag har som eit trafikknutepunkt i Setesdal – eit resultat av vegane som går aust-vest. Denne trafikken vil sjølvsagt auke kraftig dersom Brokke-Suleskardvegen vert heilårsveg. På sommaren har Valle sentrum med andre ord karakter av å vere eit knutepunkt for trafikken nord/sør og aust/vest. Med god tilrettelegging utomhus, eit nytt bygg med Side 7 plass til oppdater og vekslande informasjon vil dette kunne bli eit tilbod både til gjennomreisande, hyttefolk i Setesdal og fastbuande. Eit senter bør samlokaliserast med det påtenkte bibliotekbygget i Valle sentrum. Ei samlokalisering med biblioteket vil også gjeve eit besøkssenter i Valle mulegheita til å ta ansvar for ein overordna regional informasjon om heia, verneverdiane og kulturminna. Dette er ei naturleg oppgåve for kontoret i Valle av di ein alt har ein koordinerande og samordnande funksjon sidan kontoret er forvaltingsknutepunkt for heile området. Besøkssenteret må ha hovudvekt på formidling av verneverdiane i Setesdal Vesthei. Dette gjeld både plante- og dyreliv, kulturminne, stølsområde - men med særleg vekt på informasjon om Europas sørlegaste villreinstamme. Vitensenter Sør vil vere ein naturleg samarbeidspartnar sidan dei har naturfagleg kompetanse, Setesdal som eit ansvarsområde og er svært gode på formidling til publikum. Eit samarbeid med Norsk Villreinsenter Sør bør og utviklast, både for å sikre den faglege forankringa og for å motivere besøkande til å oppleve Skinnarbu og dei flotte utstillingane på Villreinsenteret. Valle er i dag knutepunkt i administreringa av SVR. Kontoret i Valle har difor eit overordna ansvar for å koordinere, samordne og planlegge arbeidet i sekretariatet. Dette betyr eit regionalt ansvar som og må omfatte informasjon. Det er difor viktig å kople sekretariatet i Valle saman med andre fagmiljø enten i form av kontorplass i same bygg eller i kort avstand frå kommunale fagmiljø. Dette gjeld i særleg grad personar med ansvar for reiseliv, primærnæringar, næringsutvikling og plan- og byggesaker. Samlokalisering med biblioteket er likeins viktig i formidlinga av kulturhistoria i heieområda. 2.Informasjonssenter Suldal: Informasjonssenter med hovudvekt på verneformålet i Ryfylkeheiane Informasjonssenteret er planlagt etablert i sentrumsbygget på Nesflaten. Nesflaten er svært sentral som innfallsport til verneområda i Suldal og ein naturleg stoppestad for dei som skal inn i fjellet. Sentrumsbygget har kafé, selskapslokale og toalettanlegg. Meininga er at kafeen skal vere i drift i sommarsesongen når besøka er på topp, og informasjonssenteret vil difor truleg kunne ha ei form for betjening etter avtale med dei som driv kafeen. SVR vil få tilgang på eit rom på om lag 15 m2 og ein del veggareal på utsida av dette romet. Ei arbeidsgruppe har planlagt ei fast utstilling med to hovudtema: Plante- og dyreliv i Ryfylkeheiane (med vekt på sjeldne planter og villrein) og stølsdrift og jakt. Utstillingane vil bestå av foto, tekstplansjar og gjenstandar. På sikt ynskjer ein og å få på plass ei interaktiv informasjonstavle. Det er netttilgang i bygget og ei tavle vil kunne plasserast slik at den også er tilgjengeleg når bygget ikkje er betjent. Med lokalisering på Nesflaten er det naturleg at informasjonssenteret spesialiserer seg på dei særlege verneverdiane i Ryfylkeheiane med sine rike botaniske lokalitetar, velhaldne stølar og mange kulturminne. Botanisk kartlegging er no såpass omfattande at det kan vere eit viktig pluss når ein skal bygge opp ein eigen profil for informasjonen på Nesflaten. Nesflaten er også ein viktig innfallsport til verneområda i Suldal og ein vil difor ha mulegheit til nå dei viktigaste brukargruppene. Side 8 3.Utvikling av innfallsportar og/eller utkikkspunkt I tråd med arbeidet for å utvikle ein nasjonal besøksstrategi og pågåande pilotprosjekt i fire nasjonalparkar, har SVR starta arbeidet med å planlegge tilrettelegging og informasjon i sentrale innfallsportar til heia. Planane vil bli samordna med erfaringane og forslaga frå dei nasjonale pilotprosjekta og tilpassa sentrale føringar i den merkevare- og besøksstrategien som no er under utarbeiding i Miljødirektoratet. Utkikkspunkt må og vurderast i enkelte innfallsportar. Det beste eksempelet på at dette verkeleg kan bli ein stor suksess, er «Viewpoint Snøhetta» eller Tverrfjellhytta på Dovrefjell. Dette er eit heilt spesielt arkitektonisk bygg teikna av Snøhetta Design. Bygget ligg 1,5 km frå parkeringsplass, har skiferheller med kort informasjon felt ned i grusvegen og har utsikt til sjølve Snøhetta. Bygget fekk i 2011 prisen «World building of the year» og har i dag mellom 15 – 20 000 besøkande kvart år. Bygget ligg inn i Dovre Nasjonalpark. Aktuelle innfallsportar til verneområdet er: Hovden Dette er ein av dei viktigaste turistdestinasjonane på Sørlandet. Omfattande infrastruktur er bygd ut i Hovden sentrum med mange hytter og overnattingsbedrifter. Turisttrafikken opp Setesdal og over til Røldal/Vinje er i auke og vil kunne fangast opp. Området er sentralt både i vinter- og sommarsesongen. Både turistløyper til Sloaros i Setesdal Vesthei og Tjønnbrotsbu på Setesdal Austhei er svært mykje i bruk. Området har mange kulturminne. Det er spesielt viktig å vurdere om ein kan etablere eit utkikkspunkt på Hovden. Med god plassering og spenstig design viser erfaringar frå andre delar av landet at slike utkikkspunkt kan trekke mange folk – sjå berre på suksessen med «Viewpoint Snøhetta» i Dovre Nasjonalpark med tusenvis av besøkande kvart år! Side 9 På Hovden er det dessutan muleg å få bygd eit fuglekikketårn ved Lislevatn naturreservat. I følgje ornitologar er dette ein av dei aller beste plassane for fugleobservasjonar i Aust-Agder. Lokaliteten har vore godt kjend alt sidan Anders Bernhoft-Osa publisert artikkel om området i 1950. Lislevatn naturreservat er lett tilgjengeleg frå veg og ligg i kort avstand frå reiselivsbedriftene på Hovden. Kjerag Ein naturleg innfallsport og eit sentralt utkikkspunkt! I fjor besøkte truleg om lag 50 000 personar Kjerag og Kjeragbolten. Besøkstala aukar med om lag 20 % kvart år. Kjerag er eit sentralt element i utvikling av reiselivet i Ryfylke og saman med Preikestolen og Trolltunga hovudsatsingsområde i prosjektet Lysefjorden rundt. STF er i gang med omfattande utbetring av stien og ny skilting. Dette arbeidet må styrkast og utviklast i samarbeid med STF og reiselivsorganisasjonane i Ryfylke. Lysebotn vil truleg og vere naturleg ein del av denne innfallsport. Håhelleren/Håhellervatn Dette er eit område ved Brokke-Suleskarvegen der det alt finst ein rasteplass og ei mindre turisthytte som ligg i kort avstand frå vegen. Årleg er det om lag 80 000 bilar/motorsyklar som køyrer denne vegne og kryssar SVR frå Sirdal til Setesdal. Området har ein unik kulturhistorie med mykje ferdsle, falkefangst, gardsdrift og kraftutbygging og har utan tvil potensiale til å bli eit sentralt punkt å oppleve viktige verneverdiar i heia. Eit forprosjekt er i gang i regi av DNT Sør for å kartlegge mulegheitene for å legge til rette for besøkande. Månfossen/Mån Dette er sjølve innfallsporten til Frafjordheiane landskapsvernområde og eit sentralt reisemål både for folk i Stavanger-regionen og for turistar. Månfossen er lett tilgjengeleg for folk, men stien er utsett for erosjon og må steinsettast, utvidast og truleg leggast litt om. Om lag 110 000 tar turen kvart år og talet aukar år for år. Jæren friluftsråd er i gang med å planlegge både skilting og utbetring av stien. Området er også sentralt som utgangspunkt for fjellturar etter løypene til STF og for dei som vil besøke den gamle fjellgarden Mån. Ritlandskrateret Eit av våre største metorittkrater og samtidig ein innfallsport til heia. Hjelmeland kommune arbeider for fullt med å få på plass nødvendige avtalar med grunneigarar slik at det kan leggast til rette både for besøk og informasjon. Når dette er på plass, er det naturleg at tiltaka vert vidareført i samarbeid med vernemyndigheite og aktuelle organisasjonar slik at Ritlandskarteret også vert ein innfallsport og eit besøkspunkt. 4.Interaktive informasjonstavler rundt heia Det er etablert fire interaktive informasjonstavler rundt heia. Desse er drifta av forskjellige firma og har årlege driftsutgifter. I tillegg må programvare oppdaterast av og til. Utgiftene er som oftast fordelt på fleire organisasjonar/institusjonar. Informasjonen på tavlene må oppdaterast med jamne mellomrom og dette krev koordinering med mange samarbeidspartnarar. Side 10 Forvaltingssekretariatet er ansvarleg for at tavlene er i drift og at informasjonen på tavlene er oppdatert. Informasjonen er tilpassa der dei er plassert. DNT, kraftprodusentane, Statskog, reiselivsorganisasjonar og SNO er eksempel på samarbeidspartnarar som legg ut info på desse tavlene. Bruken av tavlene varierer og viser at plassering er alfa og omega for å få mange til å bruke dei. Tavla ved Håhellervatn langs Brokke-Suleskarvegen har enkelte år like mange unike brukarar som fleire av dei interaktive tavlene i Stavanger by. Statistikk som viser talet på brukarar og kva for informasjon dei er interessert i, vert utarbeidd og spreidd til samarbeidspartnarane. Tavlene er i dag plassert slik: Håhellervatn langs Brokke-Suleskarvegen. Kvinlog i Kvinesdal kommune. Tingvatnsenteret i Hægebostad kommune. Minne kultursenter i Åseral kommune. Interaktive tavler kan sjølvsagt også vere aktuelle på dei to besøkssentra i Valle og Sirdal og på informasjonssenteret i Suldal. Økonomi Sidan SVR ikkje er ein nasjonalpark, er det sjølvsagt ikkje muleg å få etablert korkje besøks- eller informasjonssenter som nasjonalparksenter. Rett nok har vi i gang ein prosess for å vurdere om sentrale delar av SVR bør vere ein nasjonalpark, men i skrivande stund er det uråd å vite om dette vert ein realitet. Det vil difor vere ein krevjande oppgåve å skaff bidrag til etableringa. Det må likevel vere håp om at eit areal på 3541 km2 og Europas sørlegaste villreinstamme vil vere tunge argument når tiltaka skal finansierast. Den store årlege auken i talet på turistar til våre område vil sjølvsagt og bli lagt vekt på. Kommunal finansiering både ved etablering og tilrettelegging vil nok måtte ligge i botnen, men skal ein realisere to besøkssenter og eitt informasjonssenter, må offentlege institusjonar både regionalt og nasjonalt bidrage både til etablering og med å få på plass ulike informasjonsløysingar. Lokalt må ein og prøve det ein kan å få etablert både eit samarbeid og ein avtale om delfinansiering frå institusjonar. Dette gjeld ikkje minst bidrag til den årlege drifta gjennom husleigeavtalar. Side 11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/3412-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 4.6.2015 Utval Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utval ssak 19/15 Møtedato 11.08.2015 Nasjonalpark i SVR? Oppsummering av prosessen og vurdering av vidare arbeid Forslag til vedtak Verneområdestyret viser til orienteringane til grunneigarar, utval i SVR og kommunestyra om etablering av ein nasjonalpark i SVR. Med bakgrunn i tilbakemeldingane ber styret om at sekretariatet utarbeider forslag til verneforskrift og kart for ein nasjonalpark med utgangspunkt i dei statlege areala. I samarbeid med kommunane vert forslag til verneforskrift og kart lagt fram i eigne møte med private og statlege grunneigarar i dei aktuelle kommunane. Saka vert deretter sendt dei same kommunane til vurdering med spørsmål om kommunane er einige i at den formelle prosessen for etablering av ein nasjonalpark SVR vert sett i gang. Saks opply sning ar Spørsmålet om etablering av ein nasjonalpark innafor grensene til SVR har vore oppe til handsaming i verneområdestyret fleire gonger. Sekretariatet laga eit notat om spørsmål og presenterte dette på styremøtet 3. september 2014. Styret gjorde då dette vedtaket i sak 31/2014: «Styrettar notatet til orienteringog ber om at sekretariatettar opp problemstillingane medStatskogog fjellstyrasåfort sområd. Notatet må og leggastfram til diskusjoni faglegrådgjevandeutval og administrativtkontaktutvali løpetav hausten. Styretber om å få rapport om dessediskusjonanelagt fram på nestestyremøtetsaman medei vurderingav vidareframdrift.» Etter dette styremøtet hadde sekretariatet møte med Statskog, Bykle fjellstyre, Suldal fjellstyre og Hjelmeland fjellstyre. Notatet blei presentert på møta og var også sendt ut til alle på førehand. Etter møta har sekretariatet motteke skriftlege tilbakemeldingar frå Statskog, Bykle fjellstyre og Hjelmeland fjellstyre. Frå Bykle fjellstyre har sekretariatet motteke dette samrøystes vedtaket: Side 12 - - «Medbakgrunni deninformasjonsomvart gjeveav TarjeiHaugen(SVR)i møtei Bykle 7.oktober2014, er BykleFjellstyrepositivetil dette underdessevilkåra: Fjellstyretføresetat drifta av statsallmenningenkan haldefram somno, ogsåi ein eventuellnasjonalpark,og at det difor ogsåvil veramogelegmednaudsyntmotorisert ferdsle,vedlikehaldav bygningarog høvetil å søkjeom eventuellemindreutvidingar elleroppgraderingarav eksisterandehytter Fjellstyretmeinerat vegeninn til StoreUrar ikkjebørbli ein hovudinnfallsporttil ein nasjonalparki Bykle. Forat Fjellstyretskalsjånokonnytte i at BykleStatsallmenninginngåri ein evt. nasjonalpark,må privat grunni SVR-områdetnordfor Statsallmenningeninngåi ein nasjonalparki eit samanhengjandeområde.» Frå Suldal fjellstyre har vi fått denne uttalen, også denne samrøystes: «Medbakgrunni deninformasjonsomvart gjeveav Alf Odden(Verneområdeforvaltari SVR)på styremøte15. desember2014,er SuldalFjellstyrepositivetil endringav verneformfrå landskapsvernområde til Nasjonalparksålengedrifta i områdetkan haldefram somno. Med dette meinervi at det må veremoglegå fortsette med naudsyntmotorisertferdsel,vedlikehaldav bygningarog høvetil å søkjeom eventuelle mindreutvidingarelleroppgraderingarav eksisterandehytter. SuldalFjellstyremeinar og det kan slåpositivtut for Suldalsomkommune,da det å kunnekallesegein nasjonalpark-kommunevil væreeit kvalitetsstempelog trekkplaster medtankepå reiseliv/turistnæringai kommunen.» Hjelmeland fjellstyre gjorde dette samrøystes vedtaket: «Fjellstyretføresetat drifta av statsallmenningenkanhaldefram somno, ogsåi ein eventuellnasjonalpark,og at det difor ogsåvil veremogelegmednaudsynt motorisertferdsle,vedlikehaldav bygningarog høvetil å søkjeom eventuelle mindreutvidingar elleroppgraderingarav eksisterandehytter. Det villeogsåværtpositivt om andreområder,verneområdeLusaheia,enn statsallmenningenble vurderti dennesamanheng. HjelmelandfjellstyremenersomSuldalfjellstyreat det kan slåpositivtut for Hjelmelandsomkommune,da det å kunnekallesegen nasjonalparkkommune vil væreet kvalitetsstempelog trekkplastermedtankepå reiseliv/turistnæringai kommunen.» Statskog deltok på dialogmøte mellom rådgjevande utval og verneområdestyret 8. januar i år. På møtet la dei fram sitt syn i tråd med e-post, datert 7.1.2015: «Statskoghar vurdertom det er ønskeligfor ossmeden overgangfra landskapsvernområde til nasjonalparki sentraledelerav Njardarheimog i Bykle,Suldal og Hjelmelandstatsalmenninga r, og vi er kommetfrem til at det er ønskeligpå visse vilkår: At drifta kan haldefram somno. At naudsyntmotorisertferdselmå væremogelegsomno. At nødvendigvedlikehold,mindreutvidingar/oppgraderingarav hytter og bygningermå være mogeleg,somno. Side 13 Alle3 fjellstyra har gitt uttale til saka,og Statskogmeinerat i forhold til fjellova( § 12 ) er det dei 3 pkt. somer nevntoversomer viktig, og det er og dessepunktasomer viktig i Njardarheim. Statskoger positivtil eit ønskefra SVRog kommunaneom opprettelseav Nasjonalpark på dei arealasomi dag er landskapsvernområde. Men overlatartil SVRog kommunane å ta denendelegeavgjerdaom det skalsøkastvidare.» Etter desse tilbakemeldingane og etter dialogmøtet med Rådgjevande utval i SVR, hadde verneområdestyret saka oppe att på styremøtet 8. januar 2015. Styret gjorde dette samrøystes vedtaket i styresak 6/2015: «Styretber om at sekretariatetleggspørsmåletom etableringav nasjonalparki dei sentraleområdaav SVRfram for kommunestyratil orienteringog ei innleiandedrøfting. Sakamå og sendastovertil dei tre fylkeskommunane. Styretber om at tilbakemeldinganevert samanfattaog lagt fram på nestestyremøtetil vidaredrøfting.» Etter styremøtet i januar har sekretariatet hatt orienteringar i alle dei elleve kommunane som har areal i SVR. Orienteringane har blitt godt mottekne, og i etterkant det vore spørsmål og kommentarar frå dei folkevalde. Det har og vore oppslag om ein eventuell nasjonalpark i SVR i fleire lokalaviser. I Valle og Bykle er det og gjennomført opne møte med grunneigarane. Mellom 10 til 15 grunneigarar deltok på desse møta. Vurdering Sekretariatet si vurdering er at orienteringane har blitt godt mottekne både i kommunestyra og blant grunneigarane. Meiningane er sjølvsagt delte som ein må vente, men tilbakemeldingane har jamt over vore positive med fleire kommentarar og spørsmål om korleis bygdene rundt heia kan ha nytte av ein nasjonalpark i næringsarbeid og i reiselivet. Ein bør også merke seg at enkelte grunneigarar, alle tre fjellstyra og somme kommunestyrerepresentantar har reist spørsmålet om ein i prosessen bør vurdere om også ein del av det private areal i SVR bør vere ein del av ein nasjonalpark. Spørsmålet har blitt reist fordi ein ser at ein nasjonalpark med areal berre på statleg grunn blir liggande så langt inne i heia at den vert vanskeleg tilgjengeleg for dei fleste og dermed også vil ha mindre verdi for reiselivsnæringa og utviklinga av bygdene. Etter sekretariatet sitt syn er dette eit spørsmål som bør avklarast i løpet av prosessen. Med bakgrunn i både dei munnelege og dei skriftlege tilbakemeldingane meiner sekretariatet at det er naturleg å ta prosessen vidare. Dette kan ein best gjere ved at sekretariatet utarbeider eit konkret forslag til verneforskrift og kartfester grensene for ein nasjonalpark så godt det lar seg gjere. Utkast til verneforskrift må gjerast med utgangspunkt i malen til verneforskrift for nasjonalparkar som er utarbeidd av Miljødirektoratet. Sidan det er reist spørsmål om også delar av det private areal bør vere ein del av nasjonalparken, bør prosessen starte med møte med statlege og private grunneigarar i dei aktuelle kommunane. Dette bør gjerast med skriftleg invitasjon til alle grunneigarar og i tett samarbeid med kommunane. Etter ein slik møterunde må dei same Side 14 kommunane få saka til vurdering med spørsmål om dei er einige i at den formelle prosessen for etablering av ein nasjonalpark SVR vert sett i gang. Med utgangpunkt i tilbakemeldingane frå kommunane, må verneområdestyret våren 2016 vurdere om dei vil be Miljødirektoratet sett i gang prosessen med å få etablert ein nasjonalpark. Ved oversendinga til kommunane er det sjølvsagt viktig å presisere at utkastet både til forskrift og kart berre er arbeidsdokument som er lagt ved for at kommunane skal ha eit best muleg grunnlag for å seie ja eller nei til å starte den formelle prosessen. Endringar vil heilt sikkert kome og er ein naturleg del av prosessen. Side 15 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1140-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 19.06.2015 Utvalg Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utvalgssak 20/15 Møtedato 11.08.2015 Søknad om oppføring av sikringshytte ved Sandvatn i Frafjordheiene landskapsvernområdet - Stavanger Turistforening Forvalters innstilling Verneområdestyret utsetter saken for å vurdere utbyggingen som en del av en samlet plan med hensyn til STFs utbyggingsplaner knyttet til verneområdene. Forvaltningssekretariatet tar initiativ til å organisere ei samordnignsgruppe som skal sammenfatte utviklingstrekk i ferdsel, bruk og komme med andre forslag til en overordna tiårsplan. Gruppa skal ha med representanter fra STF, kommunene, villreinnemda og Lysefjorden Utvikling. Arbeidet skal være ferdig juni 2016. Søknaden vil bli tatt opp til en ny vurdering sammen med rapporten fra samordningsgruppa. Saks opply sninger Stavanger turistforening søker forvaltningsmyndigheten for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområdet tillatelse til oppføring av ny sikringshytte ved Sandvatn i Frafjordheiene landskapsvernområdet i Sirdal kommune (gnr.12, bnr. 1,2 og 3). Det søkes om oppføring av en sikringshytte med BYA på 62m2, plassert 50 meter sørøst for dagens hytte. På Sandvatn er det behov for et kombinert bygg som både tjener til sikring ved brann osv, men som også vil kunne tjene til å utvide overnattingskapasiteten på hytta. Side 16 Sandvatn er en av STFs mest populære fjellhytter med 22 sengeplasser. Det er lett tilgjengelig fra Lortabu og fra Tverråna ved Hunndalsvegen, bare en drøy times kjøretur fra Stavanger/ Sandnes. Hytta brukes flittig både sommer og vinter. Med kort gangtid inn til hytta egner den seg godt som utgangspunkt for helgeturer fredag ettermiddag, og blir brukt en hel del av barnefamilier. Med 22 sengeplasser er hytta til tider overfylt, særlig i populære skihelger vinterstid og i høysesong i juli- september. Besøkstallene for Sandvatn i 2014 var som følger, fordelt pr mnd: Som sammenlikningsgrunnlag er det nærliggende å se til Blåfjellenden. På denne hytta er det allerede bygget en sikrings/avlastningshytte. Ut i fra beliggenhet og tilgjengelighet antar STF at Sandvatn vil ha potensiale til øke besøket omtrent til nivå med Blåfjellenden, som de siste årene har hatt ca. 1500 overnattinger per år. Sandvatn har større besøk vinterstid enn Blåfjellenden, men mindre sommerstid. Dette mønsteret vil antageligvis vedvare også om overnattingskapasiteten økes på Sandvatn. STF anser det som viktig å øke kapasiteten på Sandvatn, for å inngå overfylt hytte i noen få helger. Selv om det dreier seg om noen ganske få helger da det reelt er et problem, så er vår erfaring at noen få enkeltepisoder med full hytte etablerer et inntrykk av at turisthyttene generelt er overfylte. Dette bidrar i sin tur til at folk unngår å bruke hyttene i frykt for å oppleve fullt hus. STF hevder i sin søknad at med 16 nye sengeplasser i en sikringshytte mener de å ta høyde for besøket en normalt god helg, som i dag typisk er mellom 25 og 35 gjester. Kartet viser hvor i Frafjordheiene landskapsvernområdet i Sirdal der Sandvatnhytta er plassert. Side 17 Bildet viser Sandvatn hytta si plassering i dag, tiltenkt plassering av ny sikringsbu er merket av med blått med rød sirkel rundt. Bildet viser fasadetegning av omsøkt tiltak. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av 19.12.03. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2015. Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Forskrift om verneplan for Frafjordheiane landskapsvernområdet ble fastsett ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003. Formålet med opprettelse av Frafjordheiane landskapsvernområdet er: - Å ta vare på et representativt, særprega og vakker kulturlandskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheier opp til glattskurt høgfjell. Å ta vare på vann og vassdrag, viktige leveområde for et særmerket plante- og dyreliv , geologiske landskapsformer, samt beite og stølslandskap med automatisk fredet og nyere tids kulturminne. Side 18 - Å ta vare på et særmerket alm-/lindeskog med stor variasjon, storfrytledominert bjørkeskog, frisk fattigeng, nordvendte berg og urer og elver og flaumelvafar med oseanisk mosesamfunn i Røssdalen. Allmenheten skal ha mulighet til naturopplevelser gjennom tradisjonelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftens § 3. pkt.1.1forbyr inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets sin art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter forbud mot oppføring og ombygging av bygninger. Naturmangfoldloven § 48 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dette er i stor grad en viderføring av eldre verneforskrifters bestemmelse om dispensasjon i spesielle/særlige tilfeller. Dette innebærer en innskjerping av tidligere dispensasjonspraksis i de tilfeller der praksisen ikke har vært i tråd med ordlyden i verneforskriften. Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering I denne søknaden søkes det om oppføring av sikringshytte ved Sandvatn i Frafjordheiene landskapsvernområdet i Sirdal kommune. Sandvatnhytta er en av STF mest populære fjellhytter med 22 sengeplasser med BYA på 110m2 og ble bygget i 1990. Det ble på denne tiden innvilget dispensasjon til bygging av hovedbygg på 75m2, sikringsbu med grunnflate på 22m2 og et uthus med grunnflate 14,5 m2. Det ligger i dag hovedbygg og et uthus, som forvaltningen kjenner til ble det aldri bygget sikringsbu når dispensasjonen ble gitt. Hytta ligger i Vest –Agder fylke men grunnen eies av Rogaland Fylkeskommune, de kjøpte i sin tid opp eiendommen Valevatn i Sirdal. Forvaltningssekretariatet sendte ut søknaden til en høring hos Villreinnemda for Setesdalsområdet dater 10.april. 2015 der vi bad om mer kunnskap om konsekvenser av nybygg i villreinområdet som er lite i bruk sett i et langtidsperspektiv. Da særlig knyttet til presedensvirkningene det kan ha opp mot de to andre turisthyttene (Langavatn og Blåfkjellenden) samt en uttalelse om en vurdering av Frafjordheiane som villreinområde. Side 19 Villreinnemda er opptatt av i sitt svar på høringen 1.juni 2015 at den totale belastningen for hele villreinområdet blir vurdert. Et mulig avbøtende tiltak kan være å se om den økende overnattingskapasiteten som omsøkt, kan redusere tilsvarende på andre turisthytter der disse er mer problematisk plassert med hensyn til villrein. Det ville også vært til en stor fordel om en fikk til en grundig oversikt/vurdering over turistforeningen sine planlagte tiltak knyttet til løypenett og bygninger. Da vil det bli enklere å se på hvilke området som det evt kan aksepteres mer aktivitet og områder som bør skjermes mer. Villreinnemda konkluderer med at de gjerne blir med i en dialog rundt dette. Naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven §7 skal de miljørettslige prinsippene i §8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Hytta er plassert i karrig og åpnet høyfjellsterreng like ved utløpet av Sandvatn ca. 7 km inn i Frafjordheiene landskapsvernområdet fra Hunnedalsvegen. Foruten om at hytta er plassert i et landskapsvernområde er også Sandvatn innfelt under nasjonalt villreinområdet. Det er også registrert et villreintrekk like ved hytta. Etter det forvaltningen kjenner til så er det lite som tyder på at områdene rundt Sandvatn er særlig i bruk av villreinen i det senere tid. Dette kan ha flere årsaker. Trolig henger dette sammen med at inngrep lenger øst i form av hytteutbygging ved Ådneram og vei over til Lysebotn virker negativt inn på trekk ut på tangen, avgrenset av Lysefjorden i Nord og fylkesveg 45 i sør. Foruten om hensyn til villrein kan ikke forvaltingen finne registrerte sårbare arter eller økosystemer i området. I denne saken må det midlertid legges mest vekt på at dette er etablering av et nytt bygg. Oppføring av en nytt bygg vil normalt på sikt kunne stå i fare for å skade verneinteressene, men da tanke på en ytterlige større belastning for verneområdet i sin helhet. Kunnskapsgrunnlaget er godt vurdert og undersøkt av forvaltingen (§8). Omsøkt tiltak medfører så langt forvaltingen kan se en risiko for alvorlig og/eller irreversible skader på naturmangfoldet på sikt. Området det søker dispensasjon er ikke i det mest sentrale villreinområdet, selv om området er viktig. Denne type tiltak bør ses i sammenheng i et langsiktig perspektiv, der bestandsmessige situasjoner eller spesielle beiteforhold som kan føre til at dyr blir tvungen ut på ved denne delen av Frafjordheiene (§9). Det omsøkte tiltaket vil i liten grad medføre en risiko for et økt antall søknader gjennom presedens i Frafjordheiene. Hytter knyttet til løypenettet via Blåfjellenden og Langavatn er det allerede etablert sikringsbuer i nyere tid. Men sett i et helhetsperspektiv for alle verneområdene kan dette medføre stor risiko for presedens da mtp andre turisthytter som ønsker å øke kapasiteten på sine hytter andre steder i verneområdet, og således kunne bidra til en gradvis forringelse av området (§10). Omsøkt tiltak faller ikke inn under § 11 i naturmangfoldloven. Et eventuelt nybygg ved Sandvatn vil kunne endre landskapets karakter, med to installerte bygg fra før med en samlet BYA på 130m2, og et evt tredje bygg på 62m2 kan kunne få konsekvenser for området i sin helhet(§12). Konklusjon Sekretariatet ønsker å utsette saken for å vurdere utbyggingen som en del av en samlet plan med hensyn til STFs utbyggingsplaner innenfor alle verneområdene. Forvaltningen viser til at trafikken i denne delen av verneområdet er i stor vekst og i endring, å ta vare på verdiene verneområdet er en utfordring. Det er flere aktører involvert og verneområdetstyret ser det nødvendig at det blir laget en plan for Side 20 koordinering og styring av både ferdsel og tiltak. Etter det forvaltningen kjenner til så vil det trolig komme en søknad fra STF angående bygging av ny turisthytte i Kjeragsområdet. I forbindelse med dette har også Villreinnemda ytret ønske om en overordna plan for utbygging og aktiviteter i regi av DNT i villreinområdene. Forvaltningssekretariatet tar initiativ til å organisere ei samordnignsgruppe som skal sammenfatte utviklingstrekk i ferdsel, bruk og andre utfordringer pluss komme med andre forslag til en overordna tiårsplan. Gruppa skal ha med representanter fra STF, kommunene, villreinnemda og Lysefjorden Utvikling. Arbeidet skal være ferdig juni 2016. Side 21 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2012/1833-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 23.6.2015 Utval Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utval ssak 21/15 Møtedato 11.08.2015 Søknad om løyve til å sette opp bu i Skoådalen - Ivar Ljosland Åseral kommune Forslag til vedtak I medhald av § 48 i Naturmangfaldlova får Ivar Ljosland løyve til å sette opp bu på 30 m2 (BYA) I Skoådalen i Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane landskapsvernområde, gnr. 7/bnr. 8 i Åseral kommune. Løyvet blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt byggeløyve frå Åseral kommune Det må søkast om eige løyve for eventuell motorferdsle i samband med transport av byggematerialar. Bua må skilje seg minst mogleg frå naturomgjevnadane med omsyn til plassering, utforming og overflatehandsaming. Murane skal vere av naturstein eller støypte pålar. Kledning og taktekking skal vere i samsvar med byggeskikken på staden. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd av omsyn til naturen i området. Alt avfall frå bygginga må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standard. Saks opply sning ar Bakgrunn for søknaden Ivar Ljosland søkte 15.11.2011 om løyve til å sette opp bu på eigedomen han har i Skoådalen i Åseral kommune. Eigedomen har gnr. 7/bnr. 8. Heile eigedomen er på 11 852 da og teigen i Skoådalen er på 6 373 da (oppmålt av Åseral kommune). Teigen i Skoådalen ligg heilt nord-vest i Åseral kommune og grensar til Bygland kommune og Kvinesdal kommune. Heile teigen ligg i SVR. Det er ingen bygningar på teigen og etter det sekretariatet har fått opplyst heller ingen gamle tufter. Søkjar skrivar og at det tek minst fem – seks timar å gå inn til eigedomen. Ivar Ljosland tok over eigedomen ein gang på 2000- talet etter ein ugift onkel. Området har i alle år blitt bruka til jakt, fiske og som sauebeite. I dei åra onkelen levde jakta han i området, men heldt til i ei bu på naboterrenget. Side 22 Etter at Ivar Ljosland tok over eigedomen var den i nokre år leigd ut til eit jaktlag som brukte lavo til overnatting. Denne lavoen sto oppe året rundt og fekk etter kvart så store skadar at den måtte fjernast. Jaktlaget sa då opp leigeavtalen på grunn av at det ikkje var bu på eigedomen. Sekretariatet har fått opplyst at jaktterrenget no er leigd ut til «ein spreking» som brukar telt under jaktturane. Det beiter og sau i området. For det meste er dette dyr som tilhøyrer Ljosland beitelag. Slik forholda er i dag, har grunneigar ingen inntekter av beitet. I nedre del av Skoådalen går det og ei merka turistløype. Dette er løypa Ljosland – Lakkenstova – Kvinen. Løypa er ikkje kvista om vinteren, men i bruk om sommaren. Kor mange som går løypa er uvisst sidan det ikkje er gjennomført teljingar langs løypene, men DNT Sør opplyser at i 2014 overnatta 723 personar på Lakkenstova og 348 personar på Kvinen. I løpet av vinteren var det 263 overnattingar på Lakkenstova og 68 på Kvinen. Det må difor vere ein del trafikk langs denne løypa utan at ein kan dokumentere kor stor den er. Det ligg også ei anna bu i Skoådalen og etter det søkjar opplyser om lag 300 m frå grensa til hans eigedom. Løyve til å sette opp denne bua vart gjeve av Åseral kommune i 2004 i den perioden kommunane hadde lokal forvaltingsmyndigheit i SVR. Miljødirektoratet vurderte ei stund om dei skulle gjere om vedtaket til kommunen i denne saka, men i brev datert 1.12.2004 orienterer dei om at vedtaket ikkje vil bli gjort om sjølv om dei beklagar at løyve er gjeve. Direktoratet grunngjev dette slik: «Når direktoratet likevel velger å la vedtektene bli stående er det bla. lagt vekt på at kommune mener det i dag ikke forligger press for å bygge i disse områdene og at de heller ikke forventer slikt press i framtida.» Ivar Ljosland skrivar i søknaden sin at området er heilt utilgjengeleg for dagsturar og at han treng ei bu for tilsyn med eigedomen og for å kunne jakte og fiske. Ei bu vil og vere avgjerande for å kunne styrke næringsgrunnlaget på eigedomen sidan området då vil bli attraktivt for dei som ynskjer å leige jakt og fiske. Bua vil og gjere det lettare å ha tilsyn med sau på beite, noko som også vil gjere det muleg å få beitelege av eigedomen. I søknaden legg han og stor vekt på at hytte skal utformast og plasserast slik at den vert minst muleg synleg i terrenget. Han ynskjer difor å tekke bua med torv, bruke umalt kledning og plassere bua lågt i terrenget med god avstand til utkikspunkt og siktelinjer. Han søker om 30 m2 BYA og skrivar at bua vil bli liggande 230 m frå vassdrag, to km frå villreintrekk og om lag to km frå turiststien. I telefonsamtale med sekretariatet understrekar han at han gjerne kan vurdere anna plassering om det er ynskjeleg til dømes nærare den eksisterande bua til naboen. Kart og teikning av bua er lagt ved søknaden. Handsaming i verneområdestyret Verneområdestyret handsama saka første gang 6. juni 2012. Verneområdeforvaltar hadde innstilt på avslag på søknaden, men verneområdestyret gav løyve med åtte mot tre stemmer. Vedtaket var slik: «1. Styretgir Ivar Ljoslandløyvetil oppføringav driftshytte g.nr.7/b.nr. 8 – 9 i Skodalen, Åseralkommune.Maksstorleikpå hytta vert sett til 30 m2 TBRA.Plasseringaskal gjerasti samrådmedforvaltingsstyresmakt. Side 23 2. Dispensasjonen vert gitt ut frå § 48 i Naturmangfaldlovaførsteavsnitt.Sitat: »Forvaltningsmyndigheten kangjøreunntakfra et vernevedtakdersomdet ikkestrider mot vernevedtaketsformål og ikkekan påvirkeverneverdienenevneverdig,….». Styret har vurdertaktivitetenei ny hytte vil gje i høvetil dagensaktivitet samtstorleikenpå terrengetpå gardsbruket.Styrethar og vurdert kva føringarein dispensasjonvil medførei høvetil liknandesaker.» Fylkesmannen i Vest-Agder klaga på dette vedtaket 28.6.2012. Klaga vart diskutert i AU 21.9.2012 og vedtatt utsett til verneområdestyret hadde hatt tid til å utarbeide ein byggerettleiar for SVR. Søkjar vart orientert om denne utsettinga i brev datert 1.10.2012. Saka kom opp att i møte i verneområdestyret 12.3.2013. Sakshandsamar foreslo å gjeve Fylkesmannen medhald i klaga, men verneområdestyret vedtok med sju stemmer å ikkje ta klaga til fylgje. Klagesaka vart deretter sendt Miljødirektoratet 19.4.2013 for vidare klagehandsaming. Handsaming i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet handsama saka og leveret tilråding til departementet 16.10.2013. Saka kom deretter ut på ei lang vandring… I løpet av 2014 delegerte departementet myndigheit til å gjere vedtak i alle klagesaker til Miljødirektoratet. Sekretariatet rekna difor med at vår sak vart sendt tilbake frå departement til direktorat for endeleg vedtak og at det difor kom til å ta ein del ekstra tid. Då ingenting likevel skjedde, tok sekretariatet kontakt med departementet 24. april i år og etterspurde saka. Dette førde til «graving i diverse dokumenter og saker i departementet» og etter kvart oppdaga ein at saka hadde blitt arkivert feil og lagt som vedlegg til ei heilt anna klagesak. Saka vart då straks sendt over til Miljødirektoratet som handsama klaga på rekordtid. I brev datert 7. mai 2015 konkluderer direktoratet slik: «Etterklagebehandlinger Miljødirektoratetkommettil at verneområdestretsitt vedtakom dispensasjontil oppføringav driftshytte opphevessomugyldigda elementærekravtil forsvarlig saksbehandlinger tilsidesatti saken,jf. Forvaltningsloven§ 4.» Miljørektoratet grunngjev vedtaket slik: «Detfølgerav forvaltningslovensbestemmelserog god forvaltningsskikkat offentligemyndigheterskal utforme sinevedtakpå en slikmåte at det er mulig å vurdereom vedtaketer i tråd med hjemmelsgrunnlagetog om det er foretatt en forsvarligskjønnsmessig avveining.Regelverketoppstiller ikkenoeunntakfra kravenetil begrunnelsefra folkevalgteorganer,selvom det noengangerkanvære grunntil å vurderekravettil begrunnelsenoeannerledesennfor andreorganer. I tillegg kommerat det i henholdtil naturmangfoldloven§ 7 såskalmiljørettsprinsippenei §§ 8 – 12 leggestil grunnsomretningslinjernår det offentligetreffer beslutningersomberørernatur. I et tilfelle hvor vilkåretfor dispensasjonansesoppfylt, og forvaltningsmyndighetenskalta stilling til om tillatelseskalgis,vil prinsippenei naturmangfoldlovenmåtte leggestil grunnsomretningslinjerved skjønnsutøvingenog vurderingenmå fremgåav beslutningen.Styrethar ikkegjort enslikvurdering. Side 24 Det er etter Miljødirektoratetsinoppfatningikkemulig å sehvilkevurderingerstyret har gjort og om styret har lagt en riktig rettsoppfatning/forståelseav verneforskriftenetil grunnfor sinbeslutning. Miljødirektoratetmenerderfor at det foreliggeren saksbehandlingsfeil vedstyretsitt vedtak.» Søknaden vert difor tatt opp til ny handsaming. Søkjar er munnleg orientert om at saka kjem opp på styremøtet i august. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltingsplan for SVR, godkjend 2015. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Verneforskrift Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde: “1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. “ Naturmangfaldlova Etter § 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i §§ 8 - 12 leggast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må i alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Forvaltingsmyndigheit Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurderin g Vurdering av heimel til å kunne gjeve løyve I verneforskrifta for Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane landskapsvernområde er det understreka at det «ikkje må gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller innverke på landskapet sin art og karakter» (Kapittel IV, punkt1.1.). Det er presisert i forskrifta at dette også gjeld oppføring av bygningar. Då vernet vart innført i 2000, vart også spørsmålet om ein kunne tillate oppføring av nye bygningar etter verneforskrifta problematisert. I «Kronprinsregentens resolusjon av 28.4.2000» kommenterte Miljøverndepartementet dette spørsmålet slik: «MD vil gjere merksam på at verneforskrifta for landskapsvernområdet har ein generell dispensasjonsheimel, sjå pkt. VI Unnatak i særskilde høve, og at denne heimelen m.a. gjev forvaltingsstyresmakta høve til å vurdere tiltak som ikkje er i strid med verneføremålet. Dette tyder m.a. at søknader om oppføring av Side 25 nye husvere kan realitetsvurderast innafor ramma av verneforskrifta. Departementet reknar likevel med at trongen for å nytte denne heimelen til å handsame søknader om slike tiltak er liten.» (Side 24 i Kronprinsregentens resolusjon) Desse formuleringane er bakgrunnen for at den nyleg godkjende forvaltingsplanen for SVR har med dette punktet under avsnittet «Generelle retningslinjer for byggesaker»: «Det kan unntaksvis gjevast løyve til nybygg dersom det kan dokumenterast konkret behov for bygget og tiltaket kan gjennomførast utan å vere i strid med verneverdiar og verneformål. Eventuelle nybygg bør så langt det er råd realisertast ved oppattbygging av nedfalne bygningar eller bygging på tufter.» (Forvaltingsplan for SVR, side 27.9) Vurdering av om eit ny bu er i strid med verneverdiar og verneformål Det er med andre ord ikkje tvil om at verneområdestyret har heimel til å gjeve løyve til nybygg, vel og merka så sant nybygget ikkje er i strid med verneverdiar og verneformål. Formålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde: “1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. “ I det aktuelle området i Åseral Vesthei er det i dag ein merka turistveg. Det er ikkje muleg å dokumentere kor mange som brukar denne vegen, men overnattinga på dei to turisthyttene Lakkenstova og Kvinen kan gjeve ein viss peikepinne på omfanget. Naboeigedomane har alle stølar og husvære, men det er likevel få buer i denne delen av heia. Området er med andre ord ikkje urørt, men har eit moderat innslag av stiar og buer og er i praksis berre i bruk til sauebeite, jakt og fiske. Turistferdsla er utan tvil moderat sidan dette er ein del av heia som ligg langt frå hytteområda i Åseral. Dette ser ein og av at det ikkje er stikka vinterløyper i området. I følgje data frå NINA sitt GPS prosjekt og registreringar frå SNO-personell har det vore svært lite villrein i Åseralsheiane dei siste åra. Dette heng delvis saman med at villreinstamma i heile SVR-område har vore relativt liten. Det er frå før registrert ein trekkveg om lag to kilometer frå der bua er tenkt sett opp Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på «Norsk rødliste» i området. Det er heller ikkje funne informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på «Norsk rødliste for naturtypar». Det har heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle området. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt for å kunne vurdere i kva grad eit nybygg vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål (§ 8 i Side 26 Naturmangfaldlova). Sidan kunnskapsgrunnlaget er godt, blir ikkje «føre-varprinsippet» tillagt vekt i denne saksutgreiinga (§ 9 i Naturmangfaldlova). Ei bu i området vil sjølvsagt føre til motorferdsel i byggeperioden og også behov for transport av ved, proviant og utstyr i åra som kjem. Motorferdsla i samband med byggeperioden er likevel kortvarig og representerer ikkje noko varig uroing. Den årlege motorferdsla til bua vil også vere moderat og vil truleg bli gjennomført med snøskuter vinterstid. Sidan det er få buer i denne delen av heia, vil eit enkelt snøskuterløyve bety lite frå eller til for dyrelivet - ikkje minst sidan ein slepp å krysse trekkvegane til villreinen. Løyve til å sette opp ei ny bu medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Bua er i seg sjølv eit inngrep, men den vert sett opp i eit område der det frå før er menneskeleg aktivitet i samband med sauebeite, jakt og fiske. Området er heller ikkje urørt i dag sidan naboeigedomane har buer/stølar og ein merka turistveg kryssar eigedomen. Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten (§ 11 i Naturmangfaldlova). Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil ei ny bu difor heller ikkje føre til større belastning på økosystemet (§10 i Naturmangfaldlova). Vurdering av behovet for nybygg Behovet for bu har kome etter eit generasjonsskifte på garden. Førre generasjon – ein ugift onkel – såg ikkje behovet for å ha eiga bu sidan han jakta saman med ein nabo og difor bruka naboen sitt husvære. Ved generasjonsskifte og nye brukarar oppstår det naturleg nok eit anna behov. Det er ingen tvil om at ein utan bu slit med å få utnytta ressursane på denne eigedomen. Utan husvære for jegerane vil ein det vere svært vanskeleg å få ei akseptabel inntekt av å leige ut jakta. Provisoriske løysingar som telt og permanente lavoar er både lite attraktive og svært lite ynskjelege sett frå vår synsstad. Faren for forsøpling og etterletne restar etter øydelagde provisoriske overnattingsløysingar er heilt klart til stades. Eigedomen er også lite verdt som beitområde for sau dersom ein ikkje kan føre eit visst tilsyn med dyra eller har mulegheit for å overnatte under sankinga. For at den nye eigaren sjølv skal ha mulegheit til å bruke denne delen av eigedomen og/eller leige den ut til jakt og fiske, er det ingen tvil om at det er nødvendig å ha ei form for husvære tilgjengeleg. Inntekt av jaktleiga vil sjølvsagt ha samanheng med om ein kan tilby overnatting. Slik det er i dag vert det ikkje ein gang betalt beiteleige for området. Vurdering av faren for presedens Klima- og miljødepartementet sende 2.3.2015 ut rundskrivet «Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter Naturmangfoldsloven § 48». Vurderinga må difor bygge på dette rundskrivet. I innleiinga understrekar departementet at presedensvurderinga må vere så konkret som muleg, at presedensfaren skal vere reell og ikkje hypotetisk og at ei konkret vurdering skal sikre likebehandling og ta omsyn til kravet om rimelegheit. Departementet skrivar at dette vil auke forståinga for verneforvaltinga. Side 27 Departementet understrekar at det skal leggast vekt på desse momenta i vurderinga av om tiltaket kan få presedens: 1. Det skal vere høgare terskel for inngrep i nasjonalparkar og i naturreservat enn i landskapsvernområde. 2. Det er variasjonar i verneformålet i dei forskjellege verneområda. Enkelte område er oppretta for å ta vare på «vesentleg utrørt og villmarksprega område» medan andre har som formål å ta vare på «eit særprega og vakkert natur- og kulturlandskap». SVR høyrer til denne siste gruppa. 3. Omfanget av byggetiltaket kan vere avgjerande. Ein vil difor akseptere større risiko for presedens ved mindre byggetiltak enn ved større. Eksempel på tiltak av større omfang er oppføring av nye bygningar. Terskelen for å gi dispensasjon til tilbygg skal ligge lågare enn for nybygg. 4. Departementet legg og vekt på kor sannsynleg det er at ein dispensasjon vil føre til liknande tiltak. Departementet skrivar at dersom eit område har få hytter, er det mindre fare for mange tiltak av same type. Tilsvarande vil gjelde ved søknad om uthus dersom dei fleste hyttene i området alt har uthus. 5. Plassering av bygget kan vere avgjerande. Dette både fordi det kan ha bety noko for å skilje tiltaket frå andre liknande saker og fordi plasseringa kan vere ein del av vurderinga av om tiltaket vil ha innverknad på verneverdiar og verneformål. 6. Det må og leggast vekt på om søkjar har spesielle behov for å få gjennomført byggetiltaket. Slike spesielle behov kan skilje saka frå andre liknande saker og slik redusere faren for presedens. Departementet poengterer at dette kan gjelde behov for normale uthusfunksjonar på ei hytte eller at spesiell bruk av eigedomen gjer tiltaket nødvendig. 7. Gjennom kongeleg resolusjon og forvaltingsplanar kan det vere gjeve føringar for byggesakshandsaminga. Departementet skrivar: «Hvis myndighetene i kongelig resolusjon eller forvaltningsplan har uttalt seg særlig om hvor mye et område kan tåle av bygningsmessige inngrep, er det allerede foretatt en vurdering av samlet belastning. Dette bør veie tungt i presedensvurderingen.» Etter sekretariatet sitt syn er det liten tvil om at søkjar har behov for ei bu både for å kunne ta området i bruk til seg sjølv og for å kunne leige det ut til jakt, fiske og beite. Utan bu er området svært lite verd. Det er og forståeleg at behovet har oppstade etter generasjonsskiftet på garden. Bruk av lavo er ikkje noko godt alternativ enten ein vurdere det som jeger, grunneigar eller områdeforvaltar. SVR er eit landskapsvernområde. Formålet er mellom anna å ta vare på villreinstamma, eit særmerkt og vakkert naturområde og stølsområde, beitelandskap og kulturminne i heiane våre. Slik vi har argumentert for andre stader i denne saksutgreiinga, kan vi ikkje sjå at verneformålet i seg sjølv er til hinder for eit slikt byggetiltak som det er søkt om. Bua er plassert i grei avstand frå villreintrekk og det er alt både merka turistvegar og andre buer i området. Eigedomen ligg difor ikkje i eit urørt landskap eller eit landskap med preg av villmark. Tvert om har heile området preg av menneskeleg aktivitet og bruk. Formelt har både Kronprinsregentens resolusjon og forvaltingsplanen tatt høgde for at det unntaksvis kan gjevast løyve til nybygg. Det må difor vurderast om søknaden frå Ivar Ljosland kan vere eit slikt unntak. Etter vårt syn er det avgjerande å vurdere om eit løyve kan gi presedens og føre til fleire nybygg som på sikt kan føre til ein ny praksis og skape ei uheldig utvikling i SVR. Side 28 Det aktuelle området er på 6 372 da. Det er få grunneigarar som har eit så stort areal i SVR. Så vidt vi kjenner til har alle grunneigarar med ein så stor eigedom eiga bu. Vi har ingen indikasjonar på at det er andre eigedomar i vårt område som med bakgrunn i eit så stort areal kan kome til å søkje om nybygg. For forvaltinga av verneområdet er det avgjerande at ein er tydeleg på at eit løyve vert gjeve sidan eigedomen er så stor og at faren for presedens og ny praksis difor er svært liten. Vi meiner dette synspunktet dessutan vert støtta av formuleringar i Kronprinsregentens resolusjon der departementet sjølv skrivar at dei reknar med at behovet for å gi løyve til nybygg er lite. Den same vurderinga går fram av Miljødirektoratet si handsaming av eit løyve til nybygg i Åseral i 2004. Direktoratet valde å ikkje klage på dette vedtaket og grunngav dette med kommunen si vurdering av at det ikkje var press på å få sett opp nye bygg i det verna arealet i Åseral. Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar i byggeprosessen må vektleggast (§ 12 i Naturmangfaldlova). Dette er gjort i forslaget til vilkåra for løyvet. Konklusjon Nybygget til Ivar Ljosland vil berre i liten grad ha negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde, kjem ikkje i konflikt med verneformålet og vil heller ikkje vere eit trugsmål mot naturmangfaldet. Sidan eigedomen er på over seks tusen da og det er svært lite truleg at det vil kome søknader frå andre grunneigarar med tilsvarande areal i SVR, meiner verneforvaltinga at faren for at eit løyve vil føre til presedens, er svært liten. Det kan difor gjevast løyve til nybygget. Side 29 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/3391-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 28.07.2015 Utvalg Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utvalgssak 22/15 Møtedato 11.08.2015 Søknad om utvidelse av støls hytte ved Dygrå (gnr/bnr: 9/9) i Sirdal kommune - Tor Sigve Vik Forvalters innstilling I medhold av kapittel IV, punkt 1.3 C får Tor Sigve Vik dispensasjon til å øke bebygd areal ved Dygrå i Sirdal kommune (gnr. 9/ bnr. 9) til maksimalt 50m 2 (BYA). Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Samlet bebygd areal kan ikke overskride 50m2 (BYA). I dette er inkludert uthus, plattinger, terrasser, svalganger o.l. jf. forvaltningsplan for SVR. Hytta må skille seg minst mulig ut fra omgivelsene og andre bygninger med hensyn til utforming og overflatebehandling – jf. forvaltningsplan for SVR. Byggearbeidet må gjennomføres så skånsomt som mulig. Alt avfall etter byggingen må fjernes og håndteres etter gjeldende regler og standarder. Det må søkes om eget løyve for motorferdsel i borbindelse med transport av byggematerialer. Det må innhentes nødvendig byggetillatelse fra Sirdal kommune. Byggingen må avsluttes innen 1.1.2017 Endelig plan for det nye bygget skal godkjennes av forvaltningssekretariatet for SVR. Bakgrunn Tor Sigve Vik er eier av en hytte ved Dygrå nord for Valevatn (gnr/bnr: 9/9) i Sirdal kommune som ligger innenfor vernesona for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområdet. Vik anker på forvaltningsmyndighetens avslag på søknad om dispensasjon til rivning og nybygg av nevnte hytte, vedtatt på styremøte 06.06.2012. Vik søkte forvaltningsmyndigheten om dispensasjon fra verneforskriften om å erstatte Side 30 den gamle hytta med et nytt bygg. Den gamle hytta er 40 år gammel og svært enkel, og mangler blant annet isolasjon. Det ble søkt om oppføring av en hytte på 29,5 m2 ved innvendig mål. Denne søknaden ble gitt avslag på bakgrunn av prinsipp i de da eksisterende forvaltningsplan: «maksimal samla grunnflate inkludert eventuelle framtidige tilbygg og uthus skal maksimalt vere 30m2». Vik anket deretter saken i brev av 14.08.2012, der han gir to grunner for anken. Først at søker besitter to bruk på Sinnes, hvorav begge hadde støl i området som ble neddemt i Valevatnmagasinet. Vik ønsker derfor at søknaden skal sees i lys av dette og at forvaltningsmyndigheten ser på søknaden som en sammenslåing av de to stølsrettene. Søker mener og at vedtaket om avslag av søknaden strider imot forvaltningsmålet for sone 2 om at «området skal kunne nyttast til tradisjonell bruk og ressursutnytting». Som midlertidig svar på anken ble søker opplyst om at saken ville avventes i påvente av ny byggeveileder i brev til søker av 01.10.2012 fra forvaltningssekretariatet ved Guro Sødergren. Vik opplyste i sin opprinnelige søknad at når han først skulle gjøre noe med bua så ønskes det å oppføre et noe større bygg som kan dekke behovet i bruk og drift av gården. Dette gjelder hovedsakelig sauedrift og fiske. Tiltakshaver selv driver først og fremst med fiskestell for å forbedre og opprettholde fisket ved Dygråtjødnene. Bygget det er søkt om måler 29,5m2 innvendig mål, men det oppgis ikke byggets bebygde areal (BYA). Det er også et nytt uthus/sikringsbu på 11,5m2 i tilknytning til hytta. Etter forvalters gjennomsyn utgjør det omsøkte bygget sammen med uthuset minimum 49,12m2 BYA, dette uten svalgang og utvendig pipe. Forvaltingssekretariatet sendte saken på høring til villreinnemda, forvaltingen har ikke mottatt noen kommentarer til utbyggingen. Formell bakgrunn og vurdering av tiltak Forskrift for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2015. Naturmangfoldloven Hjemmelsbakgrunn Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som “vesentlig kan endre landskapets art eller karakter”. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter et generelt forbud mot nye bygninger. Forskriftens punkt 1.3 åpner likevel for at det i spesielle tilfeller, der det ikke strider mot formål med vernet, kan tillates mindre tilbygg til eksisterende bygninger. I AU-møte 10.01.2013 ble dokumentet «Framlegg til byggerettleiar» presentert og foreløpig vedtatt i påvente av svar fra Direktoratet for naturforvaltning. Denne byggeveilederen gav retningslinjer for saksbehandling av byggesøknader i påvente av ny forvaltningsplan for SVR. Når saken omhandler eksisterende bygninger tilknyttet sauedrift gir byggeveilederen rom til å utvide eksisterende bygg opp til en samlet størrelse på 45m2 bebygd areal (BYA), inkludert tilbygg og uthus, når det ikke strider Side 31 imot verneformålet. Forvaltingssekretariatet mottar ny søknad fra Vik 02.04.2014 om å utvide sitt eksisterende løyve fra 45m2 til 50m2 som vil være i tråd med den nye godkjente forvaltningsplanen i 2015. Vurdering Forvaltningsplan, godkjent 2015, gir rom for utvidelse av eksisterende bygninger opp til 50m2 BYA inkludert eksisterende uthus, terrasser og plattinger, dersom tiltaket ikke strider imot verneformålet. I denne saken søkes det om å bygge opp igjen hytte på samme sted, med større areal, og planskissene som er vedlagt søknaden skisserer et tiltak som overgår denne størrelsen. Byggeplanene må derfor tilpasses slik at de samsvarer med forvaltningsplanen. Vi legger til grunn at rivning av eldre bygg og oppføring av nye på samme sted i utgangspunktet ligger innenfor bestemmelsens virkeområde. Det forutsetter selvsagt at tiltaket ikke strider mot formål med vernet eller legger grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. For å kunne bruke bestemmelsen må tiltaket ikke stride mot formål med vernet eller legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. For å sikre at fremtidige utvidelser ikke kommer i strid med forskriftenes formål har eksisterende forvaltningsplan et eget kapittel med prinsipper i høve til verneforskriften. Begrensningen på 50m2 BYA er i samsvar med det som praktiseres i andre verneområder og erstatter en begrensning på 30m2 i eksisterende forvaltningsplan. Forvaltningsmyndigheten må også vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke om dispensasjon på samme grunnlag som samlet sett vil være i strid med verneformålet. Standardheving og økt bruk kan isolert sett være negativt i et langtidsperspektiv. Naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven §7 skal de miljørettslige prinsippene i §8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Den omsøkte hytta ligger innenfor et område som er klassifisert som leveområde for villreinen. Det er ikke registrert noen sårbare områder som trekk eller kalvingssoner nord for Valevatn. Totalt sett er området lite brukt av villrein, unntaket er i perioder med sterk nedising av de sentrale beiteområdene kombinert med en stor villreinstamme. Da vil dyr kunne trekke vestover i Frafjordheiene. Det er også i området registrert rovfugl som ikke står på rødlista. Kunnskapsgrunnlaget er godt vurdert og undersøkt av forvaltingen (§8). Omsøkt tiltak isolert sett medfører så langt forvaltningsmyndigheten for SVR LVO kan se å ha begrenset risiko for alvorlig og irreversibel skade på naturmangfoldet (§9). Området der det søkes dispensasjon er ikke i det mest sentrale villreinområdet, selv om området er viktig. Imidlertid vil bygging av en ny hytte skje i et område med andre hytter i nærheten. Ettersom det er snakk om å erstatte en gammel hytte med en ny hytte vil det i liten grad føre til en større belasting for økosystemet i området, men på grunnlag av at totalt areal vil overskride begrensning i byggeveilederen kan dette på sikt ha skader for verneverdiene i SVR(§10). Ut i fra en total vurdering vil byggeplanen slik den står på sikt lage grunnlag for irreversible og alvorlige skader på naturmangfoldet i landskapsvernområdet (§12). Omsøkt tiltak faller ikke inn under § 11 i naturmangfoldloven. Konklusjon Side 32 Ut i fra en total vurdering kan ikke forvaltingen se at det omsøkte byggetiltaket kan ha store negative innvirkninger på verneverdiene i landskapsvernområde isolert sett. Med hensyn til eksisterende forvaltningsplan kan det imidlertid gis dispensasjon til byggetiltak dersom planene tilpasses den nye forvaltningsplanen. Side 33 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/3286-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 28.07.2015 Utvalg Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utvalgssak 23/15 Møtedato 11.08.2015 Søknad om bygging av vintraveg i Gaukstøljuvet i Dyraheio landskapsvernområde, gnr/bnr, 57/1 og 57/2, Suldal kommune, Bjarne Bråtveit Forvalters innstilling I medhaldavkapittel III og kapittel IV,punkt 1.1,bokstava og kapittel IV,punkt 1.3,bokstavb i Forskrift om vern av Dyraheiolandskapsvernområde, får grunneigararog hytteeigarari områdetv/ Bjarne Bråtveitløyvetil å byggeein vintravegvedGaukstøljuvet i Dyraheiolandskapsvernområde. Løyveter avgrensatil terrenginngrepsomgjer det moglegå kommefram etter traseenmedsnøskuterpå vinterstid. Det blir gjeveløyvetil følgjandeinngrepi terrenget: A. Nedredel av Gaukstøljuvet Restaureringav eksisterandevintravegog bru over Gaukstølånoover ein strekningpå om lag50 m. Inngrepetomfattar planeringog leggingav nytt betongdekkeog eventueltnyerør. Byggingav ny vegtrasefrå botn av juvet og opp til ei hylle søraustfor juvet over ein strekningpå om lag 40 m. Inngrepetomfattar sprenging,utfylling og planeringfor ein vegbreddepå om lag5 m. B. Hyllesøraustfor Gaukstølåno Nedgravingav betongrørder vegtrasenkryssarRossheibekken for ein strekningpå 3 m. Planeringav vegtrasei ein skråbakkeover ein strekningpå 20 m. Inngrepetomfattar gravingog utfylling til ein vegbreddepå 4 m med ei skjeringpå maksimalt3 m. Byggingav støttemur i natursteinmot Gaukstølånoover ein lengdepå om lag10 m og ein høgdepå maksimalt1 m, for å kommerundt ein stor stein.Inngrepetomfattar byggingav støttemur og vegbane om lag2 m ut i Gaukstølåno. Mindre inngrepsomflytting av steinarog fjerning av storetuer i vegtrasenfor ein strekningpå om lag 450m. C. Skitmyr Side 34 Byggingav bru på om lag15 m over GaukstølånovedSkitmyr.Inngrepetomfattar nedleggingav om lag 15 betongrørmed ein diameterpå 70 cm og ei lengdepå 3 m, samtstøypingav ei betongplateover røra. Det blir og gjeveløyvetil å kjøregravemaskini vegtraseni sambandmed byggearbeida. Løyveblir gjevemed dessevilkåra: Det må innhentastnaudsyntbyggeløyvefrå Suldalkommune. Alle berørte grunneigararmå gjesamtykke. Det må søkastom eigeløyvefor eventuellmotorferdslei sambandmed transport av byggematerialar. Terrenginngrepamå arronderastslikat dei skiljarsegminst moglegfrå naturomgjevnadaneog slikat attgroingav ny vegetasjonkanskjesårasktsommogleg. Byggjearbeidamå skjesåskånsamtsområd i høvetil naturomgjevnadane. Alt avfallfrå byggingamå fjernastog handterastetter gjeldandereglarog standardar. Saks opply sninger Bakgrunnfor søknaden Synertil søknaddatert 07.07.2015og e-postarfrå søkardatert 12.01.2015og 11.06.2015.Synerog til verneområdeforvaltarsi synfaring14.04.2015og til synfaringpå stadenmed søkar14.07.2015,samt synfaringmed Kontaktutvaletfor Dyraheioog Kvanndalen16.07.2015. Grunneigararog hytteeigarari områdetv/ BjarneBråtveitsøkarløyvetil å byggeein vintravegi Gaukstøljuvetog på ei hylle rett søraustfor Gaukstøljuveti Dyraheiolandskapsvernområde. Gaukstøljuvetliggpå eigedommane,gnr/bnr, 57/1 og 57/2 i Suldalkommune.Vintravegenhar ein samlalengdepå om lag600m, men det er berre naudsynt å gjereinngreppå seksstadermed ein samla lengdepå 120m for at heilestrekningaskalbli framkommelegmed snøskutermed slede.Einleggopp til at det skallagasttil for ein kjøretrasenmed ein breiddepå om lag4 m. Søknadenomfattar mellom annarestaureringog utvidingav eksisterandevintravegi nedsti Gaukstøljuvet,byggingav ein ny vegtrasepå om lag40 m frå Gaukstøljuvetopp til ei hylle søraustfor juvet. samtplaneringog utfylling på to kritiskestaderpå dennehylla.Søknadenomfattar og byggingav ny bru over GaukstølånovedSkitmyrom lag 400m sørfor Gaukstøl.Byggearbeidavil bli gjennomført med gravemaskin.Det vil berre bli gjort inngrepi terrengetder det er naudsyntfor å sikreat det blir moglegå kommefram om vinteren.For ¾av trasenvil det derfor berre værenaudsyntå rydde vegetasjonog flytta på nokresteinar. Kartover område Kartover inngrepai Gaukstøljuvet Side 35 Bakgrunnenfor søknadener at mildarevintrar etter kvart har gjort Gaukstøljuvetuframkommelegbåde med snøskuterog på ski.Fleireflaumperiodarkvarvinter gjer at Gaukstålånogåropenog gjer både kryssingav åno og ferdslei juvet sværtrisikabelt.Påsøraustsidaav Gaukstøljuveter det framkommeleg for skiløpararog snøskutararutan slede,men dette er til liten hjelp når det ikkjeer råd å krysseånopå ein tryggmåte lengreinne.Deneksisterandevintravegenpå om lag500m nedei Gaukstøljuvetvart bygdi 1990før verneområdevart oppretta. Vegenbestårav ein såleav grovsteinsomer om lag4 m brei og har ein høgdepå 0.5m. Etter ein stor flaum før jul i 2011vart dennevegensåøydelagtat den nå er uframkommelegpå utsette stader. At dennevegennå er øydelagthar gjort at det hastarmed å finne ein ny løysingfor ferdslai Gaukstøljuvet.I områdeinnanforGaukstøljuvetliggdet ti stølshusog to hytter kor all naudsynt transport av saltstein,gjerdematerialar,utstyr, materialar,ved,proviantm.v skjermed snøskuterom vinteren.I tillegggårvinterløypamellom turisthyttene Bleskestadmoenog Jonstølgjennom Gaukstøljuvetog Statkraftog Statnettnyttar vegeni sambandmed snømålingarog tilsyn med kraftlinjer. Inntaksdamog eksisterandevintravegnedsti Gaukstøljuvet.Dennyetraktorvegentek til vedden eksisterandebrua. Ny vegtrasefrå Gaukstøljuvetog opp til hylla Side 36 Skråbakkekor det er naudsyntmed ei vegskjering Stadfor støttemur vedpasseringav ein stor stein Side 37 Stadfor bru over Gaukstølåno– bruaskalbyggastoppstrømsden storesteinen Side 38 Deisisteårahar den manglandetilgongentil Gaukstøljuvetvore løystvedat snøskutertransportanehar blitt lagt i ei stor bogeinnovermot Skoranutaneog ned på Ljosheisøraustfor Gaukstøljuvet.Denne kjørerutaer problematiskbådefordi den er tidkrevjandeog fordi den kjem i konflikt med eit mykje brukavillreintrekkinne på Ljoshei.Dessetransportanehar eit omfangpå om lag40 turar kvart år. Nårdet gjeldskiløparanehar løysingavore at kvistaløypamellomBleskestadmoenog Jonstølhar blitt lagt etter sommarstienpå nordvestsidaav Gaukstøljuvet.Denneløypaer bådeutsett for snørasog i den bratte lia er det stor fare for å kunnegli ut i elvapå hardt føre. Bådesøkarog Stavanger turistforeningmeldarom fleire nestenulykkeretter denneskiløypa.Underverneområdeforvaltarsi synfaringpå staden14.04.2015var Gaukstøljuvetuframkommelegmed snøskuterog den kvista vinterløypamellom Bleskestadmoenog Jonstølvar farlegå ferdasti på grunnav bratte skråningarog openelv. Gaukstølånovar og uråd å kryssemed snøskutereller på ski. Stavangerturistforeningønskjerderfor at det skalbyggastei bru over Gaukstølånasørfor Gaukstøl,slik at vintertrafikkenmellom Bleskestadmoenog Jonstølkanleggjastpå søraustsidaav Gaukstøljuvet.Ein vil da få ein løypetrasesomer farbar og sikkerunderdei aller flestevær- og føretilhøve.STFønskjerog å leggesommarstientil søraustsidaav Gaukstølånofor å få til ei meir direkte rute til Jonstølsomikkje kjen i kontakt med anleggsvegennedei dalen. Alternativetmed å restaurereog forsterkeeksisterandevegnedei Gaukstøljuvetblir vurdert som urealistiskav søkar.Sjølvom dette vil væreden bestevegenå kjøresnøskuter,visarerfaringanefrå dei sisteåraat det vil væremesturåd å byggeein vegsomer sterknok til å tåle dei storeflaumane. Kontaktutvaletfor Dyraheioog Kvanndalenuttalte på møte 16.07.2015at det hastarmed å få på plass ein tryggvintravegi Gaukstøljuvet.Byggingaav vintravegenvil medførestore inngrepnedei Gaukstøljuvet,men på ein stadkor det er mangeog store inngrepfrå før. BruavedSkitmyrvil og innebæreeit inngrep,men den storebetringaav tryggleikenmed ei slikbru gjer at inngrepetkan aksepterast.Kontaktutvaletmeinerog at dei omsøkteinngrepaer naudsyntefor å få til ein tryggog funksjonellvintravegvedGaukstøljuvet. Formellbakgrunnfor vurderingog vedtak Forskriftom vern av Dyraheiolandskapsvernområde med biotopvernav 26.09.1997 Forvaltningsplanfor Verneområdai SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheiane,godkjent 2015 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Dyraheiolandskapsvernområde med biotopvernvart oppretta vedkongelegresolusjon26.09.1997.I kapittel III i verneføreskriftaheiter det at ” Føremåletmedlandskapsverneter å ta varepå eit særmerkt fjellområdemedurørt natur, rikt plantelivmedm.a.bergjunker,verdifullestølsområdeog beitelandskap,eldreog nyarekulturminneetter støling,heibeiting,jakt, fiskeog fangst.Føremåleter ogsåå ta varepå viktigeleveområdefor viltet, spesieltå sikreeit samanhengandefjellområdeog delar av livsgrunnlagetfor densørlegastevillreinstammai Europa”. Byggetiltaki verneområdetblir regulert av verneforskriftakapittel IV,punkt 1.1,bokstava. Herheter det at det ikkje må gjerastinngrep somvesentligkanendraeller innverkepå landskapetsinart eller karakter,og ”oppføringav bygningar,anleggog fasteinnretningar,veg,…..sprenging,uttak, utfylling eller oppfyllingav masse…..”er særskiltnemnt. Vidareheter det i kapittel IV,punkt 1.3,bokstavb, at når verksemdakanskjeutan at det strir mot føremåletmed fredingakanforvaltningsstyresmaktapå nærarevilkårkangje løyvetil: ” Nydyrking,oppføringav bygningarog anleggtilknytt landbruksdriftnår plananeer godkjendeav landbruksstyresmakta” . Side 39 Omsøktetiltak kjemetter vårt syninn under kapittel IV,punkt 1.1,bokstava i verneføreskrifta,og krev derfor dispensasjonetter kapittel IV,punkt 1.3,bokstavb, for å kunnegjennomførast.Det leggastog til grunnat ”landbruksstyresmakta”i dennesamanhenger Etatfor bygdeutviklingi Suldalkommune. Dette er og i tråd med tidlegaresakshandsaming etter denneheimeleni verneføreskriftafor Dyraheio landskapsvernområde. Verneområdestyretfor SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheianehar forvaltningsmyndefor Dyraheiolandskapsvernområde. Forvaltningsplanenfor Verneområdai SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheianefrå 2015 omtalari liten gradbyggingav vegarda det ikkjeblir vurdert somei særlegaktuelletiltak i verneområda.Likeveler liknandeproblemstillingaromtale kapittel 2.3.4underoverskrifta landbruksvegar:”Forvaltingsstyresmaktakan gje dispensasjontil mellombelseller mindretiltak og terrenginngreplangsfastlagtetrasearfor å førebusliktransport.I eventuelledispensasjonarskaldet knytastnaudsyntevilkår for å bøtepå skadeverknaderog krav til utføring av tiltaket” . Vurdering Naturmangfaldlova Etter § 7 i Naturmangfaldlovaskaldei miljørettslegeprinsippai §§ 8 til 12 leggasttil grunnsom retningslinjervedutøvingav offentlegmyndigheit.Forvaltingsmyndigheita må vedalle tiltak som vedkjemnaturmangfaldet,vurderesøknadaneetter desseparagrafane. Innverknadpå verneverdiarog verneføremål Det mesteav den omsøkte vintravegenliggpå ei hylle søraustfor Gaukstøljuvet660-670moh. Liane ned mot juvet er bratte med bjørkeskogog innslagav furuskogpå tørre stader.Vegetasjonstypener i hovudsakblåbærskogmed innslagav småbregneskogpå fuktige staderog røsslyngskogder det er tørrare. VillreinenkryssarsværtsjeldanGaukstøljuvetpå den aktuellestaden,men resultatafrå NINAsitt GPSmerkeprosjekt(NINArapport 694/2011)dokumenterari tilleggat tre av dei åtte simlenesomhar nytta nordområdet,har vore i nærleikenav Gaukstøljuvetden tida dei haddesender(2007-2011).I Norsk Villreinsentersinrapport, Kartleggingav villreinensarealbruki SetesdalVesthei-Ryfylkeheieneog SetesdalAusthei(NVSrapport 6/2010),er det registrerteit villreintrekkpå Ljosheiom lag1.2 km sør aust for Gaukstøljuvet. Kunnskapom naturmangfaldeti områdetbaserarsegog på Miljødirektoratet sinnaturdatabasemed innsyntil sensitivinformasjon(www.naturbase.no). Det er ikkje registrert informasjonom andre prioriterte arter, trua eller nærtrua arter på Norskrødlistefor arter 2010eller andreverdifullearter. Det er heller ikkjeregistrert informasjonom utvalte naturtypar,trua eller nær trua naturtyparpå Norsk rødlistefor naturtypar 2011eller andreverdifulle naturtypar.Det er heller ikkje kommefram andre opplysningarsomtyder på at det finnsslikearter og/eller naturtypar i det aktuelleområde. Kunnskapom kulturminnei områdetbaserarsegpå Riksantikvarensinkulturminnebase (www.askeladden.no ). Herer det ikkje registrertfreda kulturminnevil bli påverkaav det omsøkte byggetiltaket. Kunnskapsgrunnlaget (§8)somliggføre for å vurderedei omsøktetiltaka si innverknadpå verneverdiar og verneføremål,må derfor vurderastsomtilstrekkelegtil at forvaltningsstyresmaktakanfatte vedtaki saka.§9 om ”Førevar prinsippet” vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjandevurderingane. §10tek føre segden samlabelastningaav økosystemeti området.Nedei Gaukstøljuvetgårdet ein anleggsvegfrå vernegrensaog 300m innovertil eit bekkeinntakkor vatnet i Gaukstølånoblir teke inn i eit takrennesystemi sambandmed Ulla-Førrereguleringa.Herer det og ein sperredami betongmed ei høgdepå 6 m og ei lengdepå 20 m. Deneksisterandevintravegentek til rett innanforsperredammen. Side 40 Førstkryssarden åno på ei betongbrufør den fortsett på sørsidaav juvet om lag500m innover.Store deler av dennevegener heilt eller delvisøydelagtav flaum. Pånordsidaav GaukstøljuvetgårturistløypamellomBleskestadmoenog Jonstøl.Det ferdastom lag450 turistar etter denneløypakvart år, om lag150om vinterenog 300om sommaren. Deiomsøkteterrenginngrepai og vedGaukstøljuvetvil medføreei endringav landskapet og såleisvære i strid mot verneføremålet.Inngrepai sambandmed oppgraderingaav den eksisterandevintravegen nedsti Gaukstøljuvetog byggingaav traktorvegenopp frå Gaukstøljuvetvil væreomfattandeog vil bli godt synlegei ettertid. Samstundesskjer desseinngrepapå ein stadkor det er mangeog store inngrep frå før. Deieksisterandeinngrepanedsti Gaukstøljuvetdominerarallereielandskapsbiletetfullstendig slikat nyeinngrepvil få ein avgrensanegativeffekt. Inngrepapå hyllasøraustfor Gaukstølånavil væremindreomfattande,men må likevelvurderasttil å værei strid med verneføremålet.Samstundeser desseinngrepaavgrensatil tre stadermed ein samla strekningpå om lag30 m. Desseinngrepaliggog relativt godt skjult i terrengetog vil bli mindre synleg allereieetter 5-10 år, etter kvart somskjeringarog utfyllingargror til med ny vegetasjon.Det samegjeld for eventuellekjørespori vegtrasenfrå gravemaskinasomskalbrukefor å byggebrua. Bruaover GaukstølånovedSkitmyrvil og væreeit inngrepvil endrelandskapetpå ein måte somer i strid med verneføremålet.Sjølvom bruaer relativt låg(under1 m) og er bygdi gråbetongvil den bli synlegog utgjereeit permanentinngrep. Etter forvaltningsstyresmaktasi vurderingvil ikkje dei omsøkteinngrepamedførenokonkritisk eller uakseptabelaukeav den samlabelastningapå økosystemeti område.Deitekniskeinngrepaog forstyrringaneer avgrensaslikat naturmangfaldeti områdetikkjebli negativtpåverkai særleggrad. Innverknadanepå landskapeter meir alvorligeog utgjør dei størstenegativekonsekvensaneav det omsøktetiltaket. §12omhandlarmiljøforsvarlegteknikkar,driftsmetodarog lokalisering.Etter forvaltningsstyresm aktasi vurderinger dei omsøktetiltaka godt tilpassaføremåletom å få til ein farbarvintravegi Gaukstøljuvet. Eintek utgangspunkti eksisterandevintravegog søkarom nyeinngrepberre der kor eksisterandeveg har vistesegå ikkje fungere.Etter forvaltningsstyresmaktasi meininger det store fordelar medå få kanalisertbådesnøskutertransportaneog turistferdslaom vinterenover til søraustsidaav Gaukstøljuvet.Fordet førstevil skituristanefå ein tryggvegkor ein ikkjeer utsett for snøraseller fare for utgliding.Fordet andrevil ein få samlasnøskutertransportanepå ei stadkor forstyrringaav villrein er langt mindre enn oppepå Ljoshei. §11leggtil grunnat eventuellekostnadervedmiljøforringingskalbærastav tiltakshavar.Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarlegfor ei miljømessiggod løysing. Konklusjon Byggingaav den omsøktevintravegenvil medførestor terrenginngrepsomvil værei strid med verneføremålet.Samstundesvil dei størsteinngrepaskjepå ein stadkor landskapetallereieer sterkt pregaav massivetekniskeinngrep.Særlegden nyebrua over GaukstølånovedSkitmyrvil medførenye inngrepi urørte område.Samstundeser dennenyebruaheilt naudsyntfor å få flytta all snøskutertransportenned til Gaukstøljuvetog for å få til ein tryggtrasefor skiløparanei område. Verneområdestyretmeinerderfor at dei negativeverknadeneein oppgradertvintraveghar på verneføremåletlangt på vegblir veidopp av dei positiveverknadenefor villreinenvedå kanalisere ferdslanedevedGaukstøljuvet.At ein ny vintravegvil tryggeturistferdslaom vinteren,og at Stavanger turistforeningønskjerbru over Gaukstølånoblir og tillagt stor vekt. Side 41 Side 42 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/3032-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 28.07.2015 Utvalg Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utvalgssak 24/15 Møtedato 11.08.2015 Søknad om bygging av nytt stølshus på Krokevasstølen i Dyraheio landskapsvernområde - gnr/bnr 53/3 - Suldal kommune - Lena og Magnar Bråtveit Forvalters innstilling I medhaldavkapittel III og kapittel IV,punkt 1.1,bokstava og kapittel IV,punkt 1.3,bokstavb i Forskrift om vern av Dyraheiolandskapsvernområde, får Lenaog MagnarBråtveitløyvetil å byggeeit nytt stølshuspå 38.3m2 på KrokevasstøleniDyraheiolandskapsvernområde. Løyveblir gjevemed dessevilkåra: Det må innhentastnaudsyntbyggeløyvefrå Suldalkommune. Det må søkastom eigeløyvefor eventuellmotorferdslei sambandmed transport av byggematerialar. Bygningenmå skiljasegminst moglegfrå naturomgjevnadaneog eksisterandebygningarmed omsyntil utforming og overflatebehandling. Byggjearbeidamå skjesåskånsamtsområd i høvetil naturomgjevnadane. Alt avfallfrå byggingamå fjernastog handterastetter gjeldandereglarog standardar. Innan01.12.2016må det i samrådmed kulturminnestyresmaktautarbeidastein planfor ivaretakingav det eksisterandestølshusetpå Krokevasstølen Saks opply sninger Bakgrunnfor søknaden Synertil søknaddatert 26.06.2015og fleire møte med søkarvåren2015.Synerog til synfaringpå stadenmed Kontaktutvaletfor Dyraheioog Kvanndalen16.07.2015. Lenaog MagnarBråtveitsøkerom løyvetil å byggeeit nytt stølshuspå 38.3m2 på Krokevasst øleni Dyraheiolandskapsvernområde. Krokevasstølenliggpå søkarsineigedom,gnr/bnr, 53/3 i Suldal kommune. Søkaranetok over gardeni 2010og har omfattandeplanarfor drifta framover.Eigedomener på heile 40.000mål,kor det mesteer utmarksareali sameigemed nabobruket.Beiteressursanepå bruket er Side 43 derfor sværtstore og desseer tenkt utnytta bådegjennomeignebeitedyr,samtutleigeav beite. I ein oppbyggingsperiodeer det mestaktuelt med utleigeav beite. Søkaroppgjevat det ikkjehar vore på beite i områdasomliggtil Krokevasstølendei sisteåra,men områdeer bereknatil å ha ein kapasitetpå minimum500 beitedyr.Tidlegarehaddekvarav dei to Bråtveitgardaneom lag80 saui områdeti tileggtil 150-200leigesau.Såseintsomi 2011var det to leigebesetningarmed saupå Krokevasstølen,men leigetakarflytta sauanetil andreområderkor tilhøva lågbetre tilrette. Opplysninganeom storleikenpå garden,talet på beitedyrog ulike driftsplanarvart stadfestaog godkjendav Suldalkommunei e-postdatert 03.07.2015. Bråtveitgardanehar stølarpå Skitstølog Krokevasstølen.Avstandenmellom dessestølaneer mål med hjelp av GPStil 1.6km. Høgdeforskjellenmellomdei er 120 m og turen tek om lag30 min raskgange utan bør. Søkarhar to mindrestølshuspå Skitstølmed til samansju overnattingsplassar. Kartover Skitstølog Krokevasstølen Søkarhar allereieeit stølshusmed tilhørandeuthuspå Krokevasstølen,mensnabobrukethar to stølar på staden.Stølshuset er på 18 m2 og det tilhørandeuthuseter på 20 m2. Det eksisterandestølshuseter flytt til stadenfrå ein eldrestøl lengreinne i dalføretog er eit av dei aller eldstestølshusai Dyraheio. Beggebygninganeer reist på midten av 1800talet og inngåri Riksantikvarensitt SEFRAK register. Stølshusethar ikkje gjennomgåttstørreombyggingarutover vanlegvedlikehaldog framstårsomeit opphavlegstølshusbådeinnvendigog utvendig. Søkaroppgjevfleire grunnarfor behovetfor å byggeeit nytt stølshus.Fordet førstehar tidlegare brukar(ein eldre slektning)bruksretttil stølshuseti si levetid.Dette gjer det mellom sværtvanskelegå leigeut beitet ettersomleigetakarhar behovfor ein stadog overnattei sambandmed tilsyn og sanking av beitedyra.Einhar prøvdei løysingder leigetakarovernattarpå Skitstøl,men leiketakarmeinte at dette var for tungvint. Fordet andreer stølshusetlite og har få overnattingsplassar.Det har og ein standardsomer langt under det ein finn i nyaredriftehytter. Svært avgrensaovernattingskapasitet(to senger)og dårlegstandard(uisolert)er og eit problembådei høvetil utleigeav beite og søkarseigen bruk av stølshuset. Søkarhar i utgangspunktetikkje ønskjeom å løysedei nemndeproblemagjennomå utvide og moderniseredet gamlestølshuset.Uansettkor skånsamtei slikombyggingblir gjort vil den øydelegge det opphavlegepregetpå det gamlestølstunet. Søkarønskjerheller å takevarepå det eksisterande stølshusetslikdet er og i stadensetteopp eit nytt stølshuslitt borte frå dei eksisterandebygningane.På dennemåte vil bådedei opphavlegebygninganeog sjølvestølsmiljøetkunnebevarast. Side 44 Fordet tredje meinersøkerat avstandenmellom Skitstølog Krokevasstølener såpassstor at ein ny bygningpå Krokevasstølenvil gjeredrifta av bruket monnelegenklare.Søkarhar småbarnog anna arbeidutanomgardsbruketog meinarat dei er heilt avhengigav husværepå Krokevasstølenfor å få til ei effektiv drift. Alle turar for å sjåom beitedyravil bli lengreog meir tidkrevjandemed utgangspunkti Skitstøl.Nåsomdet ikkje er andrebesetningarlengreaustsomstengarfor beitedyrafrå Krokevasstølen såtrekker dei lengreaustenn tidlegare.Forå sjåtil dyramå ein nå heilt austtil Trolladalenog Urdavasskv elvenom lag10 km gangenord austfor Krokevasstølen. Søkardriv og eit stort arbeidmed ryddingav vegetasjonpå og vedvollenpå Krokevasstølen.Dette arbeidetvil og bli monneleglettare om ein kanbo på Krokevasstølen. I drifta av utmarkapå Bråtveitgardanehar Skitstølog Krokevasstølenalltid hatt ulike funksjonar,og arbeidsoppgåverknytt til dei innarstebeiteområdakanikkje løysastfrå Skitstølutan at det medførar mykjeekstraarbeid. Nårsøkarfå tilgongtil det eksisterandestølshusetpå Krokevasstølenvil beggestølshusabli bruk av søkarog dei somleigerbeite. Pågrunnav at søkaretter kvart og kanbrukedet gamlestølshuseter storleikenpå det nyestølshusetrelativt liten. Søkarønskjerå plasseredet nyestølshusetpå ein liten rygg100m nordvestfor det eksisterande stølshuset.Herer det tørr byggegrunnog ein bekkog eit lite søkkskiljartomta frå stølsvollenpå Krokevasstølen.Terrengetbakden aktuelletomta er og relativt høgtslikat eit byggikkjevil bli synleg mot horisonten.Tankenbakplasseringaer at det nyestølshusetskalbli fysiskåtskilt frå den eksisterandestølsvollen,samstundessomden vil bli ein naturlegovergangmellom den gamleog den nyebrukshistoriapå Krokevasstølen. Det omsøktestølshusethar ein storleikpå 38.3m2. Utformingaav bygningenhar teke utgangspunkti den gamleløapå staden.Tankener å få til ein bygningsomer relativt liten og lite dominerandesomglir inn i stølsmiljøetsjølvom den er moderne.Søkaroppgjevog at vindaugai stølshusetvil bli innfelte og dektemed lemmarnår husetikkje er i bruk for å dempeverknadanepå landskapet. Kartover omsøktbyggeplass. Side 45 Eksisterandestølsmiljøpå Krokevasstølen– plasseringav nytt stølshuser vist med svartpil Det andrestølstunetpå Krokevasstølen– hytta frå 2013på 50 m2 ligglengsttil høgre Side 46 Nytt stølshus- Fasade- og planteikningav stølshusetmed lemmarfor vindauga Nytt stølshus- Fasade- og planteikningav stølshusetutan lemmarfor vindauga Side 47 Søkarhar bereknaat det vil bli naudsyntmed om lag50 helikoptertransportarfor å frakte naudsynte materialarog utstyr til staden.Dessetransportanevil i hovudsakbli gjennomførtei løpet av tre dagar for å avgrensetidsrommettransportanemedførarforstyrringari området.I tilleggkandet bli aktuelt med ein del transportarmed snøskuter.Dette talet på transportarstemmergodt med liknande byggeprosjekt. Kontaktutvaletfor Dyraheioog Kvanndalenuttalte på møte 16.07.2015at dei var positivetil planane om eit nytt stølshuspå Krokevasstølen.Søkarer i ein vanskelegsituasjonutan tilgongpå driftshusvære på Krokevasstølenog eit nytt stølshuser nærastein føresetnadfor bådeeigadrift og utleigeav beite. Plassering,utforming og ein avgrensastorleik på det nyestølshusetgjer og at verknadenepå stølslandskapetpå Krokevasstølenblir såsmåsommogleg. Villreinnemndafor Setesdalsområde gavdenneuttalen i ein e-post datert 01.07.2015: ”Villreinnemndevil peikepå at dei aktuelleområdajamnleg nyttast av villrein.Dettevert og underbygd av posisjonarfra GPS-merkadyr. Einbør difor verasærlegvarsammedå tillate tiltak somfører til monalegaukaaktivitet og ferdseli dette området.Det vert opplystat det er kort vegtil anna eksisterandehusvære.Det bør difor å liggjetil rette for at dessekandekketrongenfor husvære.Det må leggjastvekt på moglegpresedensverknad vedhandsamingav saka.” Tidlegaresakshandsaming Dette er ikkje førstegongendet har blitt søktom å sette opp eit nytt landbruksbyggpå staden. Tidlegareeigarsøkte31.12.1997om løyvetil å byggeei ny jakt- og sankebupå Krokevasstølen. Fylkesmanneni Rogalandavslosøknadeni eit brev 12.03.1998,og søkarklagapå avslageti brev datert 24.03.1998. I sitt avslagla Fylkesmanneni Rogalandavgjerandevekt på at søkarallereiehaddestølshuspå Krokevasstølenog på Skitstøl,og kunneikkje sjåat det var behovfor ennåeit byggfor å sikreei god næringsmessigutnytting av bruket. I sinklageframheversøkarmellom anna at eit nytt bygger naudsyntfor drifta av gardeni sambandmed sauehaldog jakt i og med at det eksisterandebyggetpå Krokevasstølenvar bortleigd.Det framhevastog at byggapå Skitstølliggfor langt unnatil å gjeresame nytten i sambandmedtilsyn og sankingav sauen.Det kjem og fram utfyllandeopplysningari Fylkesmannensinekommentarartil klagenfrå 20.04.1998,eit brev frå søkargjennomadvokatBjørnsen frå 27.01.1999,og frå ei synfaringpå staden25.06.1999.Herpåpeikarmellom annaFylkesmannenat sjølvom hytta blir dempaned i terrenget såvil hytta bli godt synlegi det opnestølslandskapet. I si handsamingav klaga,datert 21.02.2000,opprettheld Direktoratetfor naturforvaltning Fylkesmannensitt vedtakom å avslåsøknadenom byggingav jakt- og sankebuapå Krokevasstølen. Deileggvekt på at eit nybyggpå Krokevasstølenvil endrelandskapetsart og karakterog såleisværei strid med verneføremålet.Deiframhevarog at avstandenmellom Skitstølog Krokevasstølenikkje er størreenn at tilsyn og sankingav saubør kunneutførastut frå eksisterandebyggutan urimelege ulemper.Direktoratetkonkluderarderfor med at dei ikkje kansjåat næringsbehovakrev ei ny hytte, og at omsynettil verneverdianederfor må vegetyngst. Den24.10.2010søkteeigarav nabobruketom restaureringog utvidingav eksisterandestølshus.Suldal kommunesomhaddeforvaltningsmyndefor Dyraheiolandskapsvernområde gavløyvei brev datert 15.06.2011.Undervegsi prosessenvistesegat stølshusetvar i sværtårlegforfatning slikat det meste måtte skiftastut. Dennyebygningenpå om lag50 m2 vart reist i 2013.Suldalkommunehar og mellom 1997og 2011gjevefire andreløyvetil totalrenoveringav eldrestølshus. Omsøkari stadenhaddesøktom ombyggingog ei vissutviding av det eksisterandestølhuset,ville etablert forvaltningspraksistilseieat det truleg haddeblitt gjeveeit slikløyve.Kormellom annadet nyoppførtestølshusetpå Krokevasstølener eit relevantdøme. Side 48 Formellbakgrunnfor vurderingog vedtak Forskriftom vern av Dyraheiolandskapsvernområde med biotopvernav 26.09.1997 Forvaltningsplanfor Verneområdai SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheiane,godkjent 2015 Naturmangfaldslova Retningslinjerfor vurderingav presedensi byggesakerunderlagtnaturmangfoldlovens§48, Klimaog miljødepartementet02.03.2015. Retningslinjerfor behandlingav klagesakerknyttet til verneområderunderlagtlokal forvaltning, Klimaog miljødepartementet15.06.2015. Heimelsgrunnlag Dyraheiolandskapsvernområde med biotopvernvart oppretta vedkongelegresolusjon26.09.1997.I kapittel III i verneføreskriftaheiter det at ” Føremåletmedlandskapsverneter å ta varepå eit særmerkt fjellområdemedurørt natur, rikt plantelivmedm.a.bergjunker,verdifullestølsområdeog beitelandskap,eldreog nyarekulturminneetter støling,heibeiting,jakt, fiskeog fangst.Føremåleter ogsåå ta varepå viktigeleveområdefor viltet, spesieltå sikreeit samanhengandefjellområdeog delar av livsgrunnlagetfor densørlegastevillreinstammai Europa”. Byggetiltaki verneområdetblir regulert av verneforskriftakapittel IV,punkt 1.1,bokstava. Herheter det at det ikkjemå gjerastinngrepsomvesentligkanendraeller innverkepå landskapetsinart eller karakter,og ”oppføringav bygningar,anleggog fasteinnretningar…..”er særskiltnemnt. Vidareheter det i kapittel IV,punkt 1.3,bokstavb, at når verksemdakanskjeutan at det strir mot føremåletmed fredingakanforvaltningsstyresmaktapå nærarevilkårkangje løyvetil: ” Nydyrking,oppføringav bygningarog anleggtilknytt landbruksdriftnår plananeer godkjendeav landbruksstyresmakta” . Omsøktetiltak kjemetter vårt syninn under kapittel IV,punkt 1.1,bokstava i verneføreskrifta,og krev derfor dispensasjonetter kapittel IV,punkt 1.3,bokstavb, for å kunnegjennomførast.Det leggastog til grunnat ”landbruksstyresmakta”i dennesamanhenger Etatfor bygdeutviklingi Suldalkommune. Dette er og i tråd med tidlegaresakshandsaming etter denneheimeleni verneføreskriftafor Dyraheio landskapsvernområde. Verneområdestyret for SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheianehar forvaltningsmyndefor Dyraheiolandskapsvernområde. Forvaltningsplanenfor Verneområdai SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheianefrå 2015 omtalarbygningari verneområdafleire stader. I dei overordnaforvaltningsmålafor verneområdapå side29 hetar det i punkt 2 at ein ønskjerå: ” Bevaredet særpregalandskapeti området,gjennomå hindretiltak og verksemdsomvesentlegendrar landskapet…..”, mensdet i punkt 4. hetar at ein ønskjerå: ” Leggetil rette for at verneområdakan utnyttast somein ressursfor landbruket,innanforrammeneav verneformålet.Verneområdestyret ønskjersærlegå leggetil rette for ein aktiv beitebruki verneområda,der dette ikkjekjemi konflikt med villreinstamma”. I forvaltningsmålafor brukarinteressalandbruksdriftpå side32 hetar det: ”Sålangt omsynettil verneformålog verneverdiargjer det muleg,vil verneområdestyretleggetil rette for at landbruketfår tilgang til funksjonelledriftshusvære,og annannaudsyntinfrastruktur”. I retningslinjenefor brukarinteressalandbruksdriftpå samesidehetar det i kulepunktfire at: ”Aukeav bygningsmassen i verneområdabør, i all hovudsak,skjesomutvidingav eksisterandebygningar”, mensdet i kulepunkt heter at: ”Eventuellenybyggi verneområdabør i all hovudsakskjei tilknyting til eksisterandebygningar og bygningsmiljø”. Side 49 I forvaltningsmålafor brukarinteressabygningarog installasjonarpå side40 hetar det i kulepunkten at: ”Talet på bygningari verneområdaskalhaldastpå eit nivå somikkjekjemi strid medverneverdiarog verneformål”, mensdet i kulepunkttre heter at: ”Landbruket,og andreviktigebrukarinteressersom kraftselskapog turistforeiningar,skalkunneha funksjonelledriftshusværei verneområda.Ein føresetnader at det kandokumenterasteit konkretbehov,og at tiltaket kan gjennomførastutan nemneverdignegativeffekt på verneverdiane,og at tiltaket hellerikkjeer i strid medverneformålet”. I retningslinjenefor bygningar og installasjonarpå side43 er det gjevesærskilteretningslinjerfor bygningstypenstølshus.Herheter det mellom annaat: Når det ikkje strir mot verneformålet,og heller ikkjeer eit trugsmålmot verneverdiane,kanvernestyresmaktaetter søknadgi løyvetil følgjande byggetiltak,dersomkonkretbehovkandokumenterast:” . Ogi kulepunkttre står det: ”Nybygginntil 50 m² (BYA).Nybyggvil berreunntaksvisbli tilletne”. Forvaltningsplanenopnarderfor for at det i særskiltehøvekanopnastfor bygging av nyestølshusopp til ein storleikpå 50 m2. Samstundeskandette berre skjedersombyggetiltaketikkje kanseiastå værei strid med verneverdiarog verneføremål.Det må og framhevastat forvaltningsplanenseierat landbruksnæringasålangt det er råd skalkunneha funksjonelledriftshusværei verneområda. Vurdering Vurderingav presedensomsyn Deifølgjandevurderinganetek utgangspunkti Kvanndalenog Dyraheiolandskapsvernområdet. Begge desseverneområdahar det sameverneføremåletkor det er med formuleringarom å take varepå ”verdifullestølsområde,beitelandskapog eldreog nyarekulturminneetter støling,heibeiting,jakt, fiske og fangst”. Desseverneområdahar verneføreskriftermed identiskeformuleringarfor bygningari sambandmed landbruksdrift. Einmå derfor ta utgangspunkti at vedtaketi dennesakavil leggesterke føringarfor handsamingaav liknandesakeri desseto verneområda.Verneføreskriftenefor Vormedalsheiaog Frafjordheianelandskapsvernområder inneheldog heimlarfor bygningari samband med landbruksdriftsjølvom dei er formulert noko annerleis.Samstundeser det å takevarepå landskapetgenereltomtalai verneføremåletfor desseområdautan at stølsområdeog beitelandskap med tilhørandekulturminneer omtalasærskilt.Einmå derfor gåut frå at vedtaketi dennesakaberre i avgrensagradvil leggeføringarfor handsamingaav liknandesakeri desseto verneområda. Nårdet gjeldlandbruksbygger hovudregelen,bådei forvaltningsplanenog etablert forvaltningspraksis, at ei eventuellaukeav bygningsmasse i verneområdaskalskjegjennomutvidingav eksisterande bygningar.Eislikløysingvil normalt medføreei mindreskadeverknadari høvetil føremåletom å take varepå landskapet,og vil såleisværeå føretrekkeframfor ein ny bygning. I dennekonkretesakavil dette stille segnoko annerleisettersomdet å takevarepå stølsområde, beitelandskapog kulturminneog er ein del av verneføremålet.I dagstår det att sværtfå av dei opphavlegstølshusai desseverneområda.Deifleste har vore gjennomutvidingarog ombyggingarav ulik art, og i fleire høvehar dette skjeddetter at verneområdavart oppretta i 1997.Mangeav dei nåverandestølshusaer og bygdpå 1900-talet og er såleisikkje med i RiksantikvarensSEFRAK register. Deifå attverandestølshusafrå 1800talet somikkje har gjennomgåttstore ombyggingarmå derfor sjåastpå somsærlegverdifulleog ein del av verneføremålet. Eingjennomgangbasertpå SEFRAK registeretog synfaringartil aktuellestølsområdeviserat det er registrert ni aktuellestølshusi Kvanndalenog Dyraheio.Avdessehar tre gjennomgåtteller har fått løyvetil omfattandeombyggingar.I tillegger fire av stølshusaikkje samanliknbaremed den aktuelle søknadenettersomeigardisponerarto stølshuspå dei aktuellestølane. Dermedstår det at to opphavlegeog enkeltståandestølshus.Dette dreiar segkonkretom Flesoi Kvanndalenlandskapsvernområde og to huspå Nyastøleni Dyraheiolandskapsvernområde. Omdet skullebli bygdnyestølshusdessestadeneville dette medførebetydelegeendringari dei aktuelle stølslandskapasomville værei strid med verneføremålet.Det er samstundeslite sannsynlegat det ville Side 50 bli gjeveløyvetil nyestølshuspå alle dessestadane.Eit av brukaer ikkjei aktiv drift og det vil ikkje væremoglegå få løyvetil å føre opp nye byggpå dennestaden. Slikverneområdestyretvurderertilgjengelegeopplysningarer det dermedberre ein annanstadkor relevantevurderingskriteriumer samanfallandemed den aktuellebyggesakenpå Krokevasstølen. Presedensverknadane av dennesakamå derfor vurderastsomrelativt avgrensa. Naturmangfaldlova Etter § 7 i Naturmangfaldlovaskaldei miljørettslegeprinsippai §§ 8 til 12 leggasttil grunnsom retningslinjervedutøvingav offentlegmyndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjemnaturmangfaldet,vurderesøknadaneetter desseparagrafane. Innverknadpå verneverdiarog verneføremål DenomsøktebyggeplassenvedKrokevasstølenliggom lag860moh i eit ope fjellandskap.Vegetasjonen på stølsvollener dominert av ulike lyng- og grasartarsomer vanlegei dette området.Sjølvom Krokevasstølenliggi tregrensaer det tydelegeteikn på begynnandeattgroingi område.Det er oppslag av bjørk og einerfleire staderpå og vedstølsvollenog vierkratt i fuktigeområde.Sjølvom det har vore ryddavegetasjonpå stølsvollendei sisteåraer det framleisbehovfor meir rydding. Dennedelenav Dyraheiolandskapsvernområde har vore ein del nytta av villreinendei sisteåra.På sommartidgjelddette i all hovudsakmindre flokkarmed bukkar.Resultatafrå NINAsitt GPSmerkeprosjekt(NINArapport 694/2011)dokumenterari tilleggat tre av dei åtte simlenesomhar nytta nordområdet,har vore i nærleikenav Krokevasstølenden tida dei haddesender(2007-2011).Seinare data frå www.dyreposisjoner.noviserog at villreinenårvisstpasserari nærleikenav Krokevasstølen.I NorskVillreinsentersinrapport, Kartleggingav villreinensarealbruki SetesdalVesthei-Ryfylkeheieneog SetesdalAusthei(NVSrapport 6/2010),er det registrert to villreintrekkpå Kvernaheianord for Krokevasstølenog eit trekk somgårfrå Krokavatnetog opp dalføretmot Brudle.Avstandenfrå den omsøktebyggeplassenog dei nemnte villreintrekkaer på 0.5-1.2km. Kunnskapom naturmangfaldeti områdetbaserarsegog på Miljødirektoratet sinnaturdatabasemed innsyntil sensitivinformasjon(www.naturbase.no). Det er ikkjeregistrert informasjonom andre prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norskrødlistefor arter 2010eller andreverdifullearter. Det er heller ikkjeregistrert informasjonom utvalte naturtypar,trua eller nær trua naturtyparpå Norsk rødlistefor naturtypar2011 eller andreverdifullenaturtypar.Det er heller ikkje kommefram andre opplysningarsomtyder på at det finnsslikearter og/eller naturtypar i det aktuelleområde. Kunnskapom kulturminnei områdetbaserarsegpå Riksantikvarensinkulturminnebase (www.askeladden.no ). Det er registrerteit stølsanleggfrå førreformatorisktil om lag200m søraustfor den omsøktebyggeplassen.Dette automatiskfreda kulturminnevil ikkje bli påverkaav det omsøkte byggetiltaket.Det står til samanfem bygningarpå stølsvollen,tre stølshusog to uthus.Beggeuthusaog eit av stølshusaer registrertei Riksantikvarensitt SEFRAK register.Deito andrestølshusaer av nyare dato. Kunnskapsgrunnlaget (§8)somliggføre for å vurderedei omsøktetiltaka si innverknadpå verneverdiar og verneføremål,må derfor vurderastsomtilstrekkelegtil at forvaltningsstyresmaktakanfatte vedtaki saka.§9 om ”Førevar prinsippet” vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjandevurderingane. §10tek føre segden samlabelastningaav økosystemeti området.Det står fem andrebygningarpå Krokevasstølen,og turistløypamellom Bleskestadmoenog Jonstølgårforbi staden.Kvartår gårdet om lag350-450fotturistar mellomdei to hyttene,og i tillegger det ein goddel sombruker områdetil dagsturar.Det er ikkjegjeveløyvertil helikoptertransporti områdesidan2013. Byggematerialanevil truleg måtte fraktasttil stadenmed helikopter,slikat blir ei aukeav den motorisert ferdslei områdeti sambandmed tiltaket. Samstundesvil byggearbeidaog den tilhørande motorferdslaværeavgrensatil ein relativt kort periodeom sommarenetter at snøener borte. Dette er og ei tid på året der faranefor forstyrringav villrein og annavilt er relativt små.Eit nytt stølshusvil medføreei vissaukeav ferdslei områdei sambandmed den aukaverksemdaknytt til beitebruken. Side 51 Denneverksemdavil i hovudsakbli avgrensatil sommarog haustslik at forstyrringaneav villreinenvil bli avgrensa.Etter forvaltingsmyndigheitasitt synvil det omsøktetiltaka derfor berre til ein vissgrad føre til størrebelastningpå økosystemeti område. Einny bygningpå Krokevasstølenvil medføreei endringav landskapetog såleisværei strid mot verneverdiarog verneføremål.Med riktig plassering,utforming og overflatebehandlingvil effektenav eit nytt byggkunnedempastnoko,men eit nytt byggvil uansettveresynlegi det opnelandskapet.Den omsøkteplasseringaog utformingaav byggeter likevelslikat dei negativeverknadaneblir såsmåsom mogleg. Alternativetmed ei ombyggingog utvidingav eksisterandestølshusvil og ha negativeeffektar i høvetil verneverdiarog verneføremål.I dagstår det berre att fire stølshusi Dyraheiosomer oppført på 1800 talet somikkje har gjennomgåttstørreombyggingaretterpå. Desseopphavlegestølshusaer verdifulle og å take varepå desseer og viktig i høve til verneføremålet.Sjølvom ombyggingarog utvidingarkan gjennomførastpå ein skånsammåte er det ikkje til å unngåat det opphavlegepregettil stølshusetblir borte. Det nyoppførtestølshusetpå Krokevasstølener tilpassabyggeskikkenpå stadenog glir godt inn i landskapog bygningsmiljøetpå staden,men skilseglikevelmykjefrå dei gamlestølshusa. DebegynnandeattgroingaavområdavedKrokevasstølenvil på litt sikt kunneutgjereeit trugsmålmot verneføremålaknytt til stølslandskapog beitelandskap.Periodenutan beitedyri områdethar truleg framskyndadenneprosessen,og eit størrebeitetrykki områdetvi kunnebidra til å takevarepå det opnestøls- og beitelandskapet. §12omhandlarmiljøforsvarlegteknikkar,driftsmetodarog lokalisering.Omsøktplassering,utforming og overflatebehandlingav byggetvil sålangt det er råd væremed å dempebyggetsininnverknadpå landskapet.Byggeter trekt litt bort frå dei andrebygninganeog liggdermedutanfor stølsvollenpå Krokevasstølen.Byggeter og plassertpå den stadenkor det vil ha minst negativinnverknadpå landskapetpå Krokevasstølen.Det nyestølshusetvil ikkje bli synlegfør ein kjem heilt fram til stølenog sjølvinne på stølsvollenbil byggetbli verknadenav dempaav landskapetbak. Eit viktig punkt bådei dennevurderingaog i den tidlegareklageavgjerdaer om søkarsitt stølshuspå Skitstølkandekkedei funksjonanesomeit eventueltnytt stølshuspå Krokevasstølen.Bådenoverande og tidlegareeigararhar i sinesøknadervore tydelegepå at den ekstraavstandenbådegjer tilsyn og sankingav beitedyrlangt meir tungvint og ressurskrevjande.Påden andresidahar Fylkesmanneni Rogalandog Direktoratetfor naturforvaltningi si sakshandsaming vore klarepå at denneavstanden ikkjeer størreenn at tilsyn og sankingav saukangjerastut frå Skitstølutan at dette gjevurimelege ulempar. Verneområdestyreter av den oppfatningat eit nytt stølshuspå Krokevasstølenvil gjeredrifta av utmarksarealamonneleglettare for søkar.Tilsynog sankingav beitedyrkanbetre utførast frå Krokevasstølenda denneliggi kantenav det aktuellebeiteområdesomstrekkseg10 km vidareinnover fjellet. Omdesseoppgåveneskalutførastmed utgangspunkti Skitstølvil alle turar i sambandmed tilsyn og sankingfå eit tilleggpå 30 min i kvarende.Å kunnebu nær beiteområdaer ikkje minst viktig ved utleigeav beite kor leigetakarkjem frå andrestaderi Rogalandog må reisetil stadenfor å drive tilsyn. §11leggtil grunnat eventuellekostnadervedmiljøforringingskalbærastav tiltakshavar.Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarlegfor ei miljømessiggod løysing. Konklusjon Eit nytt stølshuspå Krokevasstølenvil medføreendringari stølslandskapetog såleisværei strid med verneføremålet.Samstundesvil den alternativeløysingaknytt til ei ombyggingog utvidingav det eksisterandestølshusetpå stadenog ha ein negativinnverknadpå verneverdiarog verneføremålknytt til stølslandskapetog nyaretids kulturminne. Presedansverknadane av dennesakablir vurdert til å værerelativt avgrensa.Det står att få stølshusfrå 1800talet somikkjeallereieer ombygd,og berre eit tilfelle der sentralevurderingskriteriumer samanfallandemed den aktuellebyggesøknaden. Side 52 Etter verneområdestyretsi vurderinger det og dokumentertat eit nytt stølshuspå Krokevassstølen i stor gradvil lette søkarsi drift av utmarksarealapå eigedommen.Tilsynog sankingav beitedyr med utgangspunkti Skitstølvil væresåpasstids- og arbeidskrevjandeat det vil reduseremoglegheitenefor å få til ei effektiv drift bådemed eignebeitedyrog i sambandmed utleigeav beite. Verneområdestyretmeinerderfor at dei negativeverknadeneein ny bygninghar på verneføremåletblir veidopp av dei positiveverknadenevedå bevaredet opphavlegepregettil det eksisterandestølshuset og moglegheitenefor å ta opp att ei omfattandedrift av beitearealavedKrokevasstølen. Side 53 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/3310-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 29.07.2015 Utvalg Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utvalgssak 25/15 Møtedato 11.08.2015 Klage på "endelig svar på klage fra Sandnes Røde Kors Hjelpekorps" jf AU- sak 20/2014 Forvalters innstilling Verneområdestyret viser til tidligere saksbehandling og vedtak og kan ikke se at det har kommet nye opplysninger i saken til at vi endrer på allerede fattet vedtak jf. AU-sak 74/14. Saken vil bli sendt over til Klima og Miljøverndepertementet. Saksutredelse Bakgrunn Forvaltingssekretariatet mottok en ny klage på «endelig svar på klage» den 20. desember 2014 jf. AU-sak 74/14 datert 26.11. 2014. Viser til protokoll fra AU møte den 26.11.14: Svarpå klagefra SandnesRødeKors jf. vedtakAU-sak20/14og ST 33/14.Saksprotokolli Arbeidsutvalet- 26.11.2014 Handsamingi møtet Arbeidsutvaletdiskutertesaka. Vedtak Somforslagettil vedtak. Vedtaketvar samrøystes. Side 54 Forslagtil vedtak: I henholdtil § 48 i Naturmangfoldlovenog § 3, punkt5.3 a i Forskrift omvernav Frafjordheienelandskapsvernområde får SandnesRødeKors Hjelpekorpsdispensasjontil kjentmannskjøringmedsnøskuteri SetesdalVesthei- Ryfylkeheianelandskapsvernområde og Frafjordheianelandskapsvernområde. Løyvetgjelderfor to årlige kjentmannsturertil hvertav disseområdene: Ådneram-Taumevatn -Storevatn-Kringlevatn- Litl e Aurådalen-Grautheller-Ådneram. Ådneram- Taumevatn -Grønaplasset - Gofartdalen-Ådneram. Sinnes-Degvass-Mangerne- Sandvatn -Lortabu. Og en årlig kjentmannsturi løpet av 14 dager før Sesilåmifrå Haugen-Øyuvsbu-HåhellerSuleskard. Løyveneblir gitt meddissevilkårene: Kjentmannsturene skalgå etterkvistetvinterløype. Utoverdetteer patruljering av destikkaløypeneikketillatt. Kjentmannsturene skalvarsels,gjennomføresog rapporteresetterretningslinjenefra Miljøverndepartementet. Kjentmannsturenefra ÅdneramskalsamordnesmedRovernesBeredskapsgruppe og skalgjennomførespå sammetid. Kjentmannsturenfra Haugenskalgjennomføresi løpetav ukafør Sesilåmi. Alle kjentmannsturene måavsluttesfør 30.april hvertår. For å unngåkonflikt medturfolk sombrukerDNTskvisteteløyperskalensålangt som mulig unngåat kjentmannsturerblir gjennomførti vinter- og påskeferie. Andrevilkår fremgårav standardløyvefor frivillige hjelpekorps. Verneområdestyret visertil uttalelsefra rennledelsenfor Sesilåmi og avslårsøknadenom kjentmannsturfra Haugentil Øyuvsbu/Håhellerog Suleskard. Tidligere sakshistorikk Behandling av klage fra Sandnes Røde Kors hjelpekorps datert 31.03.2014 på grunnlag av vedtak fattet i arbeidsutvalget for SVR datert 18.02. 2014 AU sak- 20/2014 ble vurdert av verneområdestyret (ST 33/14) for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområdet den 3.09. 2014. Utdrag fra protokoll fra styremøte 3.09.14 vises nedenfor: Forvaltersinnstilling I henholdtil § 48 i Naturmangfoldlovenog § 3, punkt5.3 a i Forskrift omvernav Frafjordheienelandskapsvernområde får SandnesRødeKors Hjelpekorps dispensasjontil kjentmannskjøringmedsnøskuteri SetesdalVesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde og Frafjordheianelandskaps vernområde. Løyvetgjelderfor to årlige kjentmannsturertil hvertav disseområdene: Ådneram-Taumevatn -Storevatn-Kringlevatn- Litle Aurådalen-Grautheller-Ådneram. Ådneram- Taumevatn -Grønaplasset - Gofartdalen-Ådneram. Sinnes-Degvass-Mangerne- Sandvatn-Lortabu. Side 55 Og enårlig kjentmannsturi løpetav 14 dagerfør Sesilåmifrå Haugen-ØyuvsbuHåheller- Suleskard. Løyvenegjelderfremtil 30.4.2015og for inntil fire snøskutere. Løyveneblir gitt meddissevilkårene: Kjentmannsturene skal gå etter kvistetvinterløype. Utover dette er patruljering av de stikka løypeneikketillatt. Kjentmannsturene skal varsels, gjennomføresog rapporteresetterretningslinjenefra Miljøverndepartementet. Kjentmannsturene fra ÅdneramskalsamordnesmedRovernesBeredskapsgruppe og skalgjennomførespå sammetid. Kjentmannsturen fra Haugen skal gjennomføresi løpetav ukafør Sesilåmi. Alle kjentmannsturene må avsluttesfør 30.april hvertår. For å unngåkonflikt medturfolk sombrukerDNTskvisteteløyper skalensålangt som mulig unngåat kjentmannsturerblir gjennomførti vinter- og påskeferie. Andre vilkår fremgårav standardløyvefor frivillige hjelpekorps. Saksprotokoll.Verneområdestyret for SetesdalVesthei,Ryfylkeheianeog Frafjordheiane– 3.9.2014 Handsamingi styremøtet Sakavart utsettog delegerttil AU slik at sekretariatetkansjå nærarepå behovetfor kjentmannsturari sambandmedSesilåmi. Vedtak Sakavert utsettog delegerttil AU. Vedtaketvar samrøystes Klagesaken ble utsatt med bakgrunn i for lite dokumentasjon på hvilken sanitets tjeneste Sandnes Røde Kors hjelpekorps har knyttet turløpet Sesilåmi. Forvaltningssekretariatet har derfor undersøkt med daglig leder i Sesilåmi og hatt følgende kommunikasjon: E-post fra forvaltingssekretariatet til Sesilåmi sendt 11.09. 2014: «Vi har mottattensøknadfra SandnesRødekorsangåendekjentmannsturmedsnøskuterfra Haugen- Øyuvsbui forbindelsemedSesilåmi.De ønskerå kjøreenkjentmannsturi områdeti forkant av Sesilåmi. Før vi eventueltkangi dispensasjontil kjøring medsnøskuterer vi interesserti å vite om SandnesRødeKors har noenoperativhjelpetjenesteunderselvearrangementet?Altsåhar SRK oppdrageller faststasjonerti løypeneunderarrangementet?» E-post fra Sesilåmi sendt til forvaltingssekretariatet 11.09 2014: «Sandnesrødekorshar ikkelengernoesamarbeidmedSesilåmiog er ikkeendel av vår sanitetstjeneste.Vi brukernå egetpersonellog øvreog nedreSirdal leitegruppepå vestsiden og detsammeher på dennesidenav fjellet». Bakgrunn for klagen 31.03.2014- behandlingshistorikk Forvaltningssekretariatet for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene har mottatt klage datert 31.03. 2014 på grunnlag av vedtak fattet i arbeidsutvalget for SVR datert 18.02. 2014 AU sak- 20/2014. Utdrag fra protokoll vises nedenfor: Side 56 Forvalters innstilling 18.02.2014- vedtak som er påklaget I henhold til § 48 i Naturmangfoldloven og § 3, punkt 5.3 a i Forskrift om vern av Frafjordheiene landskapsvernområde får Sandnes Røde Kors Hjelpekorps dispensasjon til kjentmannskjøring med snøskuter i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde og Frafjordheiane landskapsvernområde. Løyvet gjelder for to årlige kjentmannsturer til hvert av disse områdene: Ådneram-Taumevatn-Storevatn-Kringlevatn- Litle Aurådalen-GrauthellerÅdneram. Ådneram- Taumevatn-Grønaplasset- Gofartdalen-Ådneram. Sinnes-Degvass-Mangerne- Sandvatn-Lortabu. Løyvene gjelder frem til 30.4.2015 og for inntil fire snøskutere. Løyvene blir gitt med disse vilkårene: Kjentmannsturene skal gå etter kvistet vinterløype. Utover dette er patruljering av de stikka løypene ikke tillatt. Kjentmannsturene skal varsels, gjennomføres og rapporteres etter retningslinjene fra Miljøverndepartementet. Kjentmannsturene fra Ådneram skal samordnes med Rovernes Beredskapsgruppe og må gjennomføres på samme tid som de har øving. Alle kjentmannsturene må avsluttes før 30.april hvert år. For å unngå konflikt med turfolk som bruker DNTs kvistete løyper skal en så langt som mulig unngå at kjentmannsturer blir gjennomført i vinter- og påskeferie. Andre vilkår fremgår av standard løyve. Verneområdestyret viser til uttalelsen fra politiet, verneforskriftene og rundskrivet fra Miljøverndepartementet og avslår søknaden om kjentmannstur fra Haugen til Øyuvsbu/Håheller og Suleskard. Verneområdestyret viser til rundskriv fra departementet der det blir presisert at øvelseskjøring skal være strengt nødvendig. AU diskuterte saka. Vedtak Som forslaget til vedtak. Sandnes Røde Kors hjelpekorps klager på følgende punkter (utdrag fra klage): Vi klager på følgende i vedtaket: Løyvet gitt med disse vilkår: Kjenntmannsturene skal gå etter kvistet vinterløype. Kjenntmannsturene frå Ådneram skal samordnes med Rovernes Beredskapsgruppe og må gjennomføres på samme tid som de har øving. For å unngå konflikt med turfolk som bruker DNTs kvisted løype skal en sålangt så mulig unngå at kjenntmannsturene blir gjennomført i vinter og påskeferie. Søknad er innvilget med disse vilkårene: Dette løyve er bare gyldig sammen med kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagte vassdrag. Side 57 Dersom transporten går over andre sin eigendom, må innehaveren av løyvet sjølv innhente samtykke frå grunneier. Avslag: Avslag på søknad om kjenntmannstur frå Haugen til Øyuvsbu/Håheller og Suleskard. Klagen går konkret på vilkår knyttet til både vedtak og løyve. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av 19.12.03. Forvaltningsplan for Frafjordheiane, godkjent mars 2007. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2004. Naturmangfoldloven. Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder. Rundskriv fra Miljøverndepartementet, datert 31.01.2013. «Retningslinjer for øvingsplanene til fjellredningsgruppene og den frivillige redningstjenesten (FORF) i verneområdet i SVR og Frafjordheiane», utarbeidet av Agder og Rogaland politidistrikt, Statens Naturoppsyn og forvaltingssekretariatet i SVR 16.09.2013. Plan for øvingsvirksomhet/vurdering av beredskapsbehovet i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde, samt Frafjordheiene. Utarbeidet for Rogaland Politidistrikt, Sirdal lensmannskontor 03.01.2013. Med hensyn til Politiet sine uttalelser vil behandlingen av søknadene være innenfor disse rammene: Hver redningsgruppe kan få inntil 6 kjentmannsturer. Eventuelle løyve til kjentmannsturer blir avgrenset til traseer til turistforeningen sine vinterløyper, andre kvistet skiløyper eller ubrøyta vegtraseer. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde: “1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. “ Frafjordheiane landskapsvernområde og de tilgrensende naturreservatene Ørestø og Migaren ble vernet ved kronprinsregentens resolusjon av 19.desember 2003. Side 58 Formål med opprettingen av vernet av Frafjordheiane landskapsvernområde er: 1. å ta vare på en representativt, særpreget og vakkert naturlandskap, med bratte fjord- og dalsider via lavheier opp til glattskurte høyfjell. 2. å ta vare på vann og vassdrag, viktige leveområder for et særmerket plante og dyreliv , geologiske landskapsformer, samt beite og stølslandskap med automatisk fredet freda og nyere tids kulturminne. Videre heter det at « allmenheten skal ha muligheten til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Motorisert ferdsel i verneområdet reguleres av verneforskriften kapittel IV, punkt 5 i SVR. Motorisert ferdsel på land er forbudt i landskapsvernområdet - med en del unntak. Forvaltningsstyresmakta kan gi dispensasjon til motorisert transport i noen tilfeller etter kapittel VI. Etter Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2011, er dette kapittelet i verneforskriften erstattet av § 48 i Naturmangfoldloven og dispensasjon i særskilte tilfelle må derfor behandles etter denne paragrafen. For Frafjordheiene blir motorisert ferdsel i verneområde regulert av verneforskriften §3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbudt på land og i vann. I §3, punkt 5.3, bokstav a. heter det videre at forvaltningstyremakten kan etter søknad gi dispensasjon til bruk av båt med motor, motorkjøretøy på frossen eller snødekt mark, eler luftfartøy i sammenheng med øvelse. Naturmangfoldloven Etter § 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i §§ 8- 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må i alle tiltak som berører naturmangfoldet vurdere søknadene etter disse paragrafene. § 48 i Naturmangfoldloven «åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig» Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1. tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2. tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Vilkåret om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Det er mao i første rekke bagatellmessige inngrep som eller forbigående forstyrrelse som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene, som omfattes bestemmelsen. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområderMiljøverndepartementet. Side 59 Miljøverndepartementet og Justisdepartementet har samarbeidet om utarbeidelsen av rundskrivet for å klargjøre praktiske retningslinjer innenfor rammene av gjeldene lover og forskrifter som kan ivareta redningstjenestens forberedende funksjoner. Rundskrivet gir en detaljert oversikt over retningslinjene for slik kjentmannskjøring etter Motorfedselloven og verneforskriften, understreker rammene for kjentmannskjøring til hjelpekorpsene og gir også detaljerte retningslinjer for utforming av øvingsplaner og hvordan kjentmannsturene skal varsles og gjennomføres. Rundskrivet legger vekt på at alle typer øvelser inn i et verneområde er søknadspliktig. Øvelser som kan legges utenfor verneområdet skal legges utenfor og at øvelser skal være strengt nødvendige. Forvaltningssekretariatet har sammen med politiet i Agder og Rogaland gått gjennom rundskrivet på flere møter med de lokale redningsgruppene. Det er også utarbeidet regionale retningslinjer for øvelser i samarbeid med politiet og SNO. Dette er sendt til samtlige hjelpekorps sammen med øvingsplaner, rapportskjema og rutineskriv for gjennomføring av øvelsene. Forvaltningsmyndighet Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for SVR og Frafjordheiane. Vurdering Forvaltningssekretariatet for SVR, lensmann i Sirdal og miljøkoordinator fra Sirdal kommune hadde sammen med Sandnes Røde Kors Hjelpekorps ved Christer Mikalsen et møte den 19.mai 2014 hvor vi diskuterte de ulike punktene som SRK har klaget på. Med bakgrunn av dette har forvaltningssekretariatet gjort følgende vurderinger: Klage på vilkår fra vedtak: Kjentmannsturene skal gå etter kvistet vinterløype SRK ønsker at vilkåret strykes i sin helhet. Forvaltningssekretariatet viser forståelse for at det innimellom kan være teknisk utfordrende å slavisk følge kvistet trasse. Vi kan ikke stryke dette punktet fra vedtaket. Viktigheten ved å følge kvistet løype er svært høy mtp verneverdier i området. Det vises også til plan for øvingsvirksomhet/vurdering av beredskapsbehovet (datert 03.01.2014), utarbeidet av Rogaland politidistrikt: «Erfaringsmessiger detslik at deflesteredningsaksjoneri fjellet skjeri sambandmed løypenettettil DenNorskeTuristforening,og da i størstgrad i SetesdalVesthei.Det er viktig å ha fokuspå beredskapenrettet motdisseområdene». Kjentmannsturene fra Ådneram skal samordnes med Rovernes Beredskapsgruppe og må gjennomføres på samme tid som de har øvinger. Av praktiske årsaker ønsker SRK at vilkåret endres til «bør gjennomføres sammen med» i stedet for «skal gjennomføres sammen med». SRK spør også om hva som skjer om en organisasjon gjennomfører en kjentmannstur og ikke den andre? Vil den organisasjonen som ikke ble med «miste» en kjentmannstur? Med hensyn til verneformål skal den totale motorferdselen minimaliseres så langt så mulig. SVR har forståelse for ulempen dette kan medføre med tanke på de frivilliges innsats. Verneområdestyret kan allikevel ikke ta klagen til følge, vi krever at det tilstrebes for å koordinere kjentmannsturene fra Ådneram. Side 60 For å unngå konflikt med turfolk som bruker DNTs kvistede løype skal en så langt som mulig unngå at kjentmannsturene blir gjennomført i vinter- og påskeferie. Her presiseres forvaltningssekretariatet ordlyden i vilkåret « så langt så mulig», som innebærer lempelighet, dermed vil ikke punktet strykes slik SRK ønsker. Klage på vilkår fra løyvet: Dette løyvet er bare gyldig sammen med kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagt vassdrag. Dette er et standardvilkår som står på de fleste løyver knyttet til dispensasjon for snøskuter i verneområdet, men gjelder ikke for frivillige hjelpekorps der tillatelsen er i tråd med godkjent plan fra politiet. Kommunalt løyve er derfor ikke nødvendig. Dersom transporten går over andre sin eiendom, må innehaverne av løyvet selv innhente samtykke fra grunneier. SRK beskriver klagen ved dette punktet på følgende måte: «med henvisning til samme lov, så har redningstjenesten hjemmel i lov til kjøring med scooter. Det kreves derfor i disse tilfellene ikke tillatelse fra grunneier for slik kjøring. Både øvelseskjøringen og kjøring i redningsoppdrag er i henhold til samme hjemmel. Vi ber om at punktet strykes». SRK har oppfatt jf. Motorferdselloven slik at det ikke kreves grunneiers tillatelse for kjøring med snøskuter uavhengig av øvelse eller med hensyn til nødrettsregelen. SRK refererer til motorferdselloven og henviser til at øvelse og kjøring i forbindelse med redningsoppdrag er i henhold til samme hjemmel. I rundskriv T-1/96 motorferdsel i utmark, punkt 5.2 om grunneiers adgang til å forby andres ferdsel står det: «Grunneiere kan ikke hindre redningstjenesten o.l som skjer i henhold til nødrettsreglene. Politimyndighetens motorferdsel er hjemlet i den såkalte generalfullmakt.» Sekretariatet undersøkte med Miljødirektoratet ved Arnt Hegstad, seniorrådgiver i nasjonalparkseksjonen om nødrettsreglene også omfatter øvelseskjøring. Vi mottok følgende svar per e-post: 20.05.2014 «Øvingskjøring krever grunneiers tillatelse. Slik kjøring omfattes ikke av nødrettsregler.» Punktet vil derfor ikke strykes fra løyvet. Klage på avslag: SRK fikk avslag på kjentmannskjøring fra Haugen-Øyuvsbu/Håheller- Suleskard med bakgrunn av politiets uttalelse per e-post datert 03. 02.2014, verneforskrift og rundskrivet fra Miljøverndepartementet. Etter møtet 19.mai 2014 har politiet endret uttalelse knyttet til kjentmannskjøring i området og skriver i en e-post datert 12. 08.2014 til sekretariatet: Side 61 «Lensmannen ser absolutt verdien i at Sandnes Røde Kors før kjøre idet aktuelle området, både i forhold til ambulanseoppdrag og redningsarbeid. Selv om det aktuelle området beferdes en del av Sira Kvina sine folk, vil Sandnes Røde kors bli med på eventue lle redningsoppdrag. For øvrig er en det populære skitrasseer/løyper innenfor området, noe som fordrer en god beredskap i forhold til ambulanse/redningstjeneste. Lensmannen vil derfor anbefale at Sandnes Røde Kors får kjøre kjentmannsturer området» i Uavhengig av uttalelse fra Sirdal lensmannskontor så har sekretariatet etter nye opplysninger fra Sesilåmi, angående Sandnes Røde Kors innsats under selve løpsdagen til Sesilåmi, innstilt på avslag på kjentmannskjøring Haugen- ØyuvsbuSuleskard. Vurdering av klagen etter verneforskrift og Naturmangfoldloven Formål med vernet av Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde går fram av verneforskriften. I dette landskapsvernområde er det særlig lagt vekt på at vi skal ta var på et sammenhengende leveområde for Europas sørligste villreinstamme. I følge registreringer av villreintrekk og kalvings og beiteområde for villrein er i det omsøkte området merket av flere områder der en skal ta særlig hensyn. I forbindelse med utarbeiding av Heieplanen ble det utarbeidet egne kart over leveområdene, trekk og kalvningsområder for villreinen. Disse kartene viser at de omsøkte rutene for kjentmannskjøring vil komme i berøring av viktige villreinområder. Selv om villreinstammen sør for Blåsjø er redusert er det registreringer gjennom det pågående GPS- prosjektet og gjennom SNO og lokale grunneiere viser at det er relativt godt med villrein i området nord for Ådneram de siste årene. Det arbeides nå målrettet med å øke stammen sør for Blåsjø gjennom avskytingsplaner og gjennom tiltak for å øke trekket nord-sør. Frafjordheiene blir i liten grad brukt av villreinen, og denne lave bruken har vært normalen for villreinens arealbruk i Frafjordheiane. Dette blir og godt dokumentert av resultatene som kommer frem av GPS- merkeprosjektet (NINA rapport 694/2011). Her er det blant annet dokumenter at ingen av de ni simlene som har nyttet seg av sørområdet har vært i denne delen av Frafjordheiane når de gikk med sender. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i SVR og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det registrert en villreintrekk vest for Langavatn og et ved Sandvatn. Den omsøkte motorferdselen kommer i kontakt med disse trekkene, men slik situasjonen er i dag, så vil det rolig ikke oppstå en konflikt. I området øst for Sandvatn, ca. 400 meter fra vinterløype, mellom Sandvatn og Lortabu er det registrert to hekkelokaliteter for jaktfalk. Jaktfalk er oppført som nært truet i Norsk Rødliste for arter 2010. Denne arten er svært sårbar for forstyrrelse i nærheten av reirplass. Egglegging skjer i midten av april, men jaktfalken oppholder seg i reirområde noen uker før dette. Med hensyn til § 48 i Naturmangfoldloven må det være to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1. tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2.tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Side 62 En kjentmannstur på snøskuter vil i seg selv kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, men sett under ett omfang av motorisert ferdsel med snøskuter i Sirdal vil det kunne være betydelig. Det er en målsetting for forvaltningsmyndigheten å holde motorisert ferdsel på et minimum, og ikke gi tillatelse til kjøring med snøskuter som ikke er nødvendig. Dersom det skal gis dispensasjon til kjentmannskjøring i det omfang det er søkt om, vil kjøringen krysse viktige trekk og leveområde for villreinen samt kunne gi forstyrrelser for noen rovfugl lokaliteter nær omsøkt kjøretrase. Det må derfor kun gis dispensasjon til kjøring som er helt nødvendig. I denne vurderingen må en også legge vekt på at alle de kommunene det er søkt kjøring i, har oppegående fjellredningstjenester som tar seg av de aller største redningsaksjonene. Foruten om leveområde og trekkruter for villrein er det så langt forvaltingen kjenner til registrert noen rødlista rovfugl lokaliteter i nærliggende områder til kjøretrassene det blir søkt om å kjøre, som kan risikere å ta skade av snøskuterkjøring da særlig i marsapril. Kunnskapsgrunnlaget må etter dette vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad kjentmannskjøringen det er søkt om vil ha innvirkning på verneverdier og verneformålet (§ 8i Naturmangfoldloven). Kjentmannskjøring medfører i seg selv liten risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet, men i dette skal en ta hensyn til et større antall snøskutere på en gang og ikke minst presedenshensyn. En kjentmannstur med flere snøskutere som gjennomføres etter en plan som koordineres med andre hjelpekorps med samme behov vil i liten grad medføre vesentlig skade eller ulempe for naturmangfoldet. Forstyrringen er avgrenset i tid og dreier seg i hovedsak om støy (§ 9 i Naturmangfoldloven). Det er allikevel viktig at en ikke bare ser på den aktuelle kjøringen isolert sett, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv på motorferdselen i området. Faren for forverring av naturmiljøet blir vurdert som liten dersom kjøringen kan avgrenses i omfang (§ 11 i Naturmangfoldloven). Etter forvaltningsmyndighetens syn kan den omsøkte motorferdselen i liten grad føre til større belastning på økosystemet i området dersom øvelsene blir koordinert med andre hjelpekorps og avgrenset i omfang (§ 10 i Naturmangfoldloven). I forhold til behovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheten bruk av snøskuter som det eneste alternativet (§ 12 i Naturmangfoldloven). Konklusjon Verneområdestyret står fast ved tidligere fattet vedtak og viser fortsatt til uttalelsen fra politiet, verneforskriftene og rundskrivet fra Miljøverndepartementet, samt uttalelse fra Sesilåmi og avslår søknaden om kjentmannstur fra Haugen til Øyuvsbu/Håheller og Suleskard. Verneområdestyret viser til rundskriv fra departementet der det blir presisert at øvelseskjøring skal være strengt nødvendig. Med dette vil ikke klagen bli tatt til følge foruten om punkt fire fra klagebrevet- løyvet er altså gyldig uten kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagte vassdrag. Side 63 Den omsøkte motorferdselen vil i liten grad ha en negativ innvirkning på verneverdiene i SVR og Frafjordheiane og kommer ikke i konflikt med verneformålet dersom øvelsene blir koordinert mellom hjelpekorpsene og avgrenset til det som er strengt nødvendig. Det omsøkte kjentmannsturene må og ses på som et viktig tiltak for å sikre en god beredskap i fjellet og et godt forberedt hjelpekorps når uhell er ute. Vedlegg Kart Søknader/øvingsplan fra Sandnes Røde Kors hjelpekorps Svarbrev på søknad fra SVR Uttalelser fra Sirdal Lensmannskontor Klage fra Sandnes Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for øvingsplanene til fjellredningsgruppene og den frivillige redningstjenesten (FORF) i verneområdene SVR-LVO Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder Saksbehandlingsrutiner Uttalelser fra Sesilåmi Uttalelse fra Klima og Miljø departementet Side 64 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/2912-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 30.06.2015 Utvalg Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Utvalgssak 26/15 Møtedato 11.08.2015 Søknad om dispensasjon til utskifting av eksisterendebrakke med ny nødbu og luk ehusved magasinStorevatn i Åseral kommune- Agder Energi Vannkraft Forvalters innstilling I henholdtil § 48 i naturmangfoldlovenfår AgderEnergidispensasjontil utskifting av eksisterendebrakkemedny nødbuog lukehusvedmagasinStorevatni Åseralkommune. I henholdtil verneforskriftfor SetesdalVestheiog Ryfylkeheianelandskapsvernområdet kapittel5 pkt. 5.4 b) får AgderEnergi Vannkraftdispensasjontil bruk av helikopteri forbindelse medbyggeløyve. Dispensasjonen gis etterfølgendevilkår: Lukehusog ny nødbuskalikke værestørreennprosjekterti byggesøknad. Byggearbeidetskalforgåsåskånsomtsommulig. Alt avfall fra byggearbeidetskalfjernesi henholdtil gjeldendereglerog standarder. «Buene»skalplasseressådiskrei terrengetsommulig. Byggearbeidetmåværeferdig innen30.08.2016 Med hensyn til motorisertferdselvil andrevilkår gåfrem av standardløyve. Saksutredelse Bakgrunnfor søknaden Agder Energi Vannkraft søkerforvaltningsmyndighetenfor SetesdalVestheiog Ryfylkeheiene landskapsvernområdet tillatelse til oppføring av nødbu og nytt lukehus ved Side 65 reguleringsmagasinetvedStorevatni Åseralkommune.Storevatnligger 2,6 km inn i verneområdet, det finnes ingen veiforbindelseinn til dammen.Det søkesderfor samtidig om tillatelse til bruk av motorisertferdseli forbindelsemedbyggetiltakene. Bildet: kart overStorvatnmagasinet, områdethvor nye«buer»er tiltenkt er merketav medrødt. DagenslukehusvedStorevatner ei gammelbrakkesomharfått gjennomgåav sol, regnvær, vind og storesnømengder. Fleregangervinterstidhar lukehusetværtnedsnøddog AgderEnergi harhattstorevanskermedå lokaliserebua.Det er ogsåetablerthydrologisk/meterologisk målestasjonoppveddammeni nordenden.Lukehuseter utstyrt medovn og nyttessomnødbu veddårlig værsamtidigsomdenogsåmåbenyttestil oppbevaringav brennbart materiale/lettanntennelige væsker. Mtp HMS ønskerAgderEnergiVannkraftå setteoppto nye buer(lukebuog nødbu)til erstatningfor detgamlelukehuset.Det gamlelukehuseter pregetav slitasjeog detforekommer lekkasjesidendet er sprekkeri tak og vegger,dettelukehusetvil bli fjernet. Side 66 Bildet: viseralternativeplasseringerfor denye«buene». Side 67 Bildet: visertegningoverLukebu,målestokk- 1:20 Bildet: tegningover«nødbu». Side 68 Formell bakgrunnfor vurderingog vedtak Forskrift om vernav SetesdalVesthei- Ryfylkeheienelandskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltningsplanfor SVR, godkjent2015. Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag SetesdalVesthei- Ryfylkeheienelandskapsvernområde ble vernetvedKronprinsregentens resolusjonav 28. april 2000. Formåletmedvernetgårfrem av kapittelIII i Forskrift om vernav SetesdalVestheiRyfylkeheienelandskapsvernområde: “1. Å ta varepået sammenhengende, særpregetog vakkertnaturområdemedurørtefjell, hei og fjellskogsområdermedet særpregetplante- og dyreliv, stølsområder,beitelandskapog kulturminner. 2. Å ta varepået sammenhengende fjellområdesomleveområde for densørligste villreinstammeni Europa.“ Inngrepi landskapsvernområdet reguleresav verneforskriftenfor SetesdalVestheiog RyfylkeheienekapittelIV punkt1.1.« detmåikkje gjerastinngrepsomvesentligkanendra eller innverkepålandskapetssin art eller karakter» Naturmangfoldloven§ 48 åpnerfor at detkangis dispensasjondersomdetikke stridermot vernevedtakets formål og ikke kanpåvirkeverneverdienenevneverdig,eller dersom sikkerhetshens yn eller hensyn til vesentligesamfunnsinter essergjør detnødvendig. Detteer i storgradenvidereføring av eldreverneforskriftersbestemmelse om dispensasjoni spesielle/særlige tilfeller. Detteinnebærereninnskjerpingav tidligeredispensasjonspraksis i de tilfeller derpraksisenikke harværti trådmedordlydeni verneforskriften. Det er to vilkår for dispensasjonetterdennebestemmelsen og beggevilkårenemåværeoppfylt for at dispensasjonkangis: 1) Tiltaket kanikke påvirkeverneverdienenevneverdig,og 2) Tiltaket måikke stridemot vernevedtakets formål. Styret for verneområdai SetesdalVesthei,Ryfylkeheieneog Frafjordheienehar forvaltningsmyndighetfor SetesdalVesthei– Ryfylkeheienelandskapsvernområde. Vurdering Byggetiltakenedreiersegom utskifting av eksisterendebrakke mednytt lukehusog nødbu.Den tidligere lukehusethar ogsåeksistertsom nødbuog er derfor utstyrt med ovn. Agder Energi ønskerå byggeto nye bygg ved Storevannsdammen. Plasseringav de nye byggeneer ikke helt avgjortmedhensyn til søknaden,detfi nnesflere alternativer.Beggevil bli plasseri nærhetenav derdetgamlelukehusetsomskalrives.Forvaltningenvil settesom vilkår at buenebørplasseres mestmulig diskrei terrenget. Side 69 Etter§ 7 i Naturmangfoldlovenskaldemiljørettsligeprinsippenei § 8-12 leggestil grunnsom retningslinjervedutøvelseav offentlig myndighet.Forvaltningsmyndigheten måvurdere søknadenetterdisseprinsippenevedalle tiltak somvedrørernaturmangfoldet,og disse vurderingeneskalfremgåav beslutningen. Området derdetsøkesdispensasjonligger innei leveområdetfor villrein. Det er ikke registrert sårbarevillreinområdersomtrekk eller kalvingssoneri nærheten.Områdetharstortsettværtlite brukt av villrein densistetida. Områdetkanlikevel benyttesi periodermedsterknedisingav sentraleleveområder.Det er ogsået regionaltmål å økevillreinstammensørovermot disse områdene.Det er ogsåregistrertobservasjonerav og leveområderfor rovfugl medstatusnær truetpårødlista.Kunnskapsgrunnlaget er godtvurdertog undersøktav forvaltningen(§ 8). Omsøkttiltak medførersålangtforvaltningsmyndighetenkanseliten risiko for alvorlig og irreversibelskadepånaturmangfoldetisolert,deter ogsåliten farefor presedens (§ 9). Omsøkttiltak medførerikke nevneverdigbelastningpåøkosystemet,forvaltningenvil settesom vilkår at «buene»skalplasseresmestmulig diskrei terrenget. Det er liten risiko for at tiltaket oversikt kanhanegativinnvirkning påverneverdienei SVR (§ 10). Forvaltningenvurderer teknikk og driftsmetodesomforsvarligi henholdtil naturmangfoldetog haringenkommentarer til detteannetenvilkårenesomer spesifiserti vedtaket(§12). Konklusjon Det omsøktebyggetiltaketog den motoriserteferdselendet er søkt om vil bare i liten grad ha negativ innvirkning på verneverdiene.Vi kan heller ikke se at vilkårene etter § 48 i naturmangfoldlovenikke blir oppfylt. Side 70
© Copyright 2024