1. No category

Gerdt Meyer Bruun AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
Utgave: 1
Dato: 2015-04-17
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
1
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapporttittel:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Oppdrag:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Asplan Viak AS
Gerdt Meyer Bruun AS
Gerdt Meyer Bruun AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
1 / 17. apr. 2015
534427 – Årstad, gnr 159 bnr 52 mfl. Reperbanen - reguleringsplan
Knut Hellås
Landskap
Kulturminner
Endre Sten Nilsen
Astrid Storøy
www.asplanviak.no
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
2
FORORD
Asplan Viak har blitt engasjert av Gerdt Meyer Bruun AS for å utarbeide reguleringsplan for
reperbanen og eiendommen Fjøsangerveien 71 på Årstad. Planen skal legge til rette å
bygge nybygg og å utvikle det fredet anlegget i henhold til føringen gitt i fredningsvedtak
datert 18.10.1990 til studentboliger. Rapporten er utarbeidet av Endre Sten Nilsen.
Knut Hellås har vært oppdragsleder for Asplan Viak.
Framsidebilde: Flyfoto av Løbergsveien og Fjøsangerveien 1950. Fotograf Wilhelm Skappel
for Widerøes flyveselskap. Universitet i Bergens billedsamling.
Bergen, 17/04/2015
Knut Hellås
Oppdragsleder
Gerdt Meyer Bruun AS
Astrid Storøy
Kvalitetssikrer
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Bakgrunn og formål ...........................................................................................................5
2
Beskrivelse av planområdet .............................................................................................. 6
3
4
2.1
Beliggenhet, avgrensing og eiendomsforhold ............................................................ 6
2.2
Tilstøtendes arealers bruk/status ............................................................................... 8
2.3
Eksisterende bebyggelse ........................................................................................... 8
Planer i området ..............................................................................................................10
3.1
Politiske vedtak ........................................................................................................10
3.2
Kommuneplanens arealdel ...................................................................................... 10
3.3
Gjeldende reguleringsplaner .................................................................................... 10
3.4
Tilgrensende reguleringsplanarbeid......................................................................... 11
3.5
Andre relevante planer............................................................................................. 11
3.6
Fredningsvedtak og kulturminne Bruuns reperbane ................................................ 12
Mål og metode ................................................................................................................13
4.1
Mål ...........................................................................................................................13
4.2
Metode .....................................................................................................................13
4.3
Influensområder .......................................................................................................13
5
Kulturmiljø i tilknytting til planområdet ............................................................................. 14
6
Gjennomgang av bygningene og anlegg i, eller i grensen til planområdet ..................... 17
6.1
Bygning A - Akeladden ID 87179 – 1. Reperbanen ................................................. 18
6.2
Bygning B - Askeladden ID 87179 – 2. Banehode. .................................................. 21
6.3
Bygning C – Askeladden ID 87179 – 3. Frambygningen. ........................................ 22
6.4
Bygning D – Askeladden ID 87179 – 4. Fabrikkbygning og fyrhus. ......................... 23
6.5
Bygning E – Askeladden ID 87179 – 5. Fabrikkbygning og heistårn. ...................... 23
6.6
Bygning F – Askeladden ID 87179 – 6. Innpakkingsrom og verksted. .................... 24
6.7
Bygning G – Askeladden ID 87179 – 7. Fargeri og tjæreri ...................................... 25
6.8
Bygning H – Askeladden ID 87179 – 8. Garasje ..................................................... 25
6.9
Bygning I – Askeladden ID 87179 – 9. Lager .......................................................... 26
6.10
Bygning J – Askeladden ID 87179 – 10. Toaletter ................................................... 27
6.11
Bygning K – Askeladden ID 87179 – 11. Kontorbygning ......................................... 27
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
7
4
6.12
Bygning L – Askeladden ID 87179 – 12. Smie og verksted. .................................... 28
6.13
Bygning M – Askeladden ID 87179 – 13. Stall......................................................... 29
6.14
Bygning N – Askeladden ID 87179 – 14. Uthus / Skjul ............................................ 29
6.15
Solheim Gravplass ...................................................................................................30
6.16
Fjøsangerveien 91. Gårds og bruksnr. 159 / 56 ...................................................... 31
6.17
Mindeveien 59 A. Gårds og bruksnr. 159 / 683 (foreslått revet) .............................. 32
Kulturminner og kulturmiljø i Influensområdet ................................................................. 33
7.1
Jernbanens kulturminner ......................................................................................... 33
7.2
Sunde & Hansens reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk ............................ 34
7.3
Solhaug skole / Lea hall ........................................................................................... 36
7.4
Leaparken / Solhaug park ........................................................................................ 37
8
Oppsummering med vurdering av verneverdi i og i grensen til planområdet .................. 40
9
Litteratur og kilder ...........................................................................................................41
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
5
1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANEN
Fjøsangerveien 71 omhandler foruten selve reperbanen ca. 14 andre bygninger med
varierende størrelse, der reperbanen er totalfredet og der de andre bygningene har fredet
eksteriør.
Asplan Viak AS har tidligere utarbeidet en mulighetsstudie for Fjøsangerveien 71 med formål
å se på muligheter for utvikling av eiendommen til studentboliger, noe det er stort behov for i
Bergen. Studien viste at eiendommen har potensiale for ca. 9000 m2 nybygg der ca. 1500
m2 av dette er parkeringsareal. Arbeidet er utført i samarbeid med arkitekt Jan Lohne.
Asplan Viak har også undersøkt muligheten for å bygge om eksisterende bygningsmasse
innenfor Fjøsangerveien 71 til samme hovedformål. Arbeidet omhandlet bygninger med
fredet eksteriør. Studien viste at det er mulig å få til en innvendig transformasjon med
utgangspunkt i eksisterende fasader. Eksisterende bygninger utgjør totalt ca. 8100 m2, av
dette utgjør reperbanen ca. 3500m2.
Med utgangspunkt i mulighetsstudiene ovenfor ble det startet opp arbeid med skisseprosjekt
og reguleringsplanarbeid for Fjøsangerveien 71. I forbindelse med at Gerdt Meyer Bruun AS
vil etablere studentboliger i den fredede bygningsmassen langs Fjøsangerveien arbeider
Asplan Viak as med å utarbeide reglueringsplan.
Med utgangspunkt i mulighetsstudiene ovenfor ble det startet opp arbeid med skisseprosjekt
og reguleringsplanarbeid for Fjøsangerveien 71.Formålet med reguleringsplanarbeidet er å
sikre repslageriet med tilhørende bygninger for ettertiden. Svaret på dette er å legge til rette
for ny virksomhet (Studenthybler med tilhørende funksjoner) innenfor planområdet slik at det
kan skapes et mer robust økonomisk fundament, som igjen gjør at anlegget bedre kan sikres
/ tas vare på i fremtiden.
Reperbanen med tilhørende bygninger er et historisk anlegg som er sikret for ettertiden
gjennom fredning. Det er imidlertid et omfattende anlegg som det er utfordrende å ta vare på
med tanke på en vern gjennom bruk strategi, fordi en har strevd med å finne ny formålstjenlig
bruk. Formålet studenthybler passer på mange måter godt inn i det historiske anlegget.
Reguleringsplanen skal klarlegge rammebetingelser og skaffe hjemmel for gjennomføring av
tiltak. Bergen by har behov for flere studenthybler, særlig den nye høgskolen på Kronstad.
Forslagstiller ønsker å utvikle eiendommen, Fjøsangerveien 71, over to byggetrinn, der
byggetrinn 1 omhandler innvendig transformasjon av eksisterende bygningsmasse og der
byggetrinn 2 omhandler ny bebyggelse. Skisseprosjektet som er utarbeidet viser mulighet for
til sammen ca.450 studentenheter, der byggetrinn 1 gir rom for ca. 174 enheter og der
byggetrinn 2 gir rom for ca. 176 enheter.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
2
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
2.1
Beliggenhet, avgrensing og eiendomsforhold
6
Oversikt:
Planområdet ligger på Solheim i Årstad bydel, mellom Solheim gravplass og søndre
innfartsåre (Fjøsangervegen). Oversiktskartet under gir en oversikt over planområdets
plassering og avstand i forhold til viktige funksjoner.
Figur 1 Oversiktskart, planens avgrensing og plassering
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
7
Avgrensing og eiendomsforhold
Planområdet omfatter i hovedsak Fjøsangervegen 71 (Gnr/bnr: 159/52/1000) og 91 (Gnr/bnr:
159/56). I tillegg har eksisterende og fremtidige adkomstforhold påvirket fastsettingen av
plangrensen, som er avklart i samarbeid med Etat for byggesak og private planer.
Gnr/bnr: 159/52/100
Gerdt Meyer Bruun
AS er eier.
Gnr/bnr: 159/607
Gnr/bnr: 159/683
Gnr/bnr: 159/56.
Mindeveien
Figur 2: Planavgrensing og eiendomsforhold
Fjøsangervegen 67, 69a, 69b og 93a, 93b inngår i planområdet fordi adressene pr dags dato
har felles tilkomst til Fjøsangerveiens søndre løp med Fjøsangervegen 71. Mindeveien 33,
35, 39 og 41 inngår i planområdet fordi planarbeidet kan legge til rette for ny tilkomst fra
Mindeveien.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
8
I tillegg har en valgt å inkludere gnr/bnr: 159/607 som er kommunal tomt og gnr/bnr: 159/683
som er privat tomt. Planområdet omfatter samlet sett et areal på ca. 22 daa.
2.2
Tilstøtendes arealers bruk/status
Solheim gravplass grenser inntil planområdet i nord og vest. I sørvest grenser planområdet til
eksisterene boligområde bestående av småhusbebyggelse. Næringsområdet Mindemyren
ligger øst for planområdet.
2.3
Eksisterende bebyggelse
Bebyggelse innenfor planområdet:
Fjøsangerveien 71 (Gnr/bnr. 159/52) omhandler foruten selve reperbanen ca. 14 andre
bygninger med varierende størrelse, der reperbanen er totalfredet og der de andre
bygningene har fredet eksteriør. Eksisterende bygningsmasse innenfor gnr/bnr 159/52 er på
ca. 8.700m2 BRA.
Repslageriet har en karakteristisk bygningsstruktur i form av lange, relativt smale lameller.
Selve reperbanen har en lenge på ca. 270 m. Byggenes høyde varierer der I - bygget er
høyest med tre etasjer.
Figur 3. Pil viser I-bygget
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
9
Figur 4. Fjøsangerveien 91
Omkringliggende bebyggelse:
Bebyggelsen langs østsiden av Fjøsangerveien består av næringsarealer med store
bygningsvolum. Bygningsstrukturen er tett og grov.
Bebyggelsen sørvest for Fjøsangerveien består av småhusbebyggelse, type eneboliger,
rekkehus og mindre leilighetsbygg. Bygningene er organisert i langsgående rekker med
«grønne» åpninger imellom, der rekkene ligger parallelt med terrengets høyder.
Vest for Solheim gravplass ligger det noen større bygningsvolum som Løbergsveien
studenthjem (Studentsamskipnaden i Bergen) samt enkelte boligblokker (Søndre Skogvei).
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
10
3 PLANER I OMRÅDET
3.1
Politiske vedtak
Det er tidligere, i 2007, utarbeidet en 5-årsvisjon for utbygging av studentboliger i Bergen.
Denne følges opp med en årlig rapport/handlingsplan om fremdriften i arbeidet. I byrådssak
98/14 og Komite for miljø og byutvikling sak 114/14 vedr. studentboligbygging i Bergen, 5årsvisjonen, Handlingsplan mot 2025, er utbygging av reperbanen pekt på som et aktuelt
tiltak for ombygging og videreutvikling til studentboliger. Reguleringsplanen gir grunnlaget for
å kunne gjennomføre prosjektet.
3.2
Kommuneplanens arealdel
Plankart og hensynssoner:
I Kommuneplanens arealdel 2010-2021 er planområdet vist som eksisterende bebyggelse og
anlegg, blandet. Se utsnitt under og hvit ring under. Kommuneplanen viser også gul og rød
hensynssone for trafikkstøy og gul hensynssone for luftkvalitet. I tillegg viser
kommuneplanen hensynssone for kulturmiljø (10m buffer rundt historisk veifar).
Figur 5. Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2010-2021
Bestemmelsene til KPA:
I kommuneplanens arealdel er det knyttet bestemmelser og retningslinjer til arealformål og
soner, samt generelle og tematiske bestemmelser.
3.3
Gjeldende reguleringsplaner
Hele planområdet ligger innenfor plan for Årstad, Bergensdalens midtre del, fra 1923
(Mindereguleringen). Denne reguleringsplanen har trolig lite relevans i dag på grunn av sin
alder.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
3.4
11
Tilgrensende reguleringsplanarbeid
Områdeplan for Mindemyren på østsiden av Fjøsangervegen er vedtatt men ikke endelig
stadfestet pga. innsigelse fra Jernbaneverket.
Delområde S14 grenser til Reperbanen. Det er satt en maks byggehøyde innenfor S14 på
kote + 44. Utnyttelsesgraden er angitt som maks BRA = 140.000m2.
Figur 4. Del av planforslag områdeplan for Mindemyren
Torg 9 er definert som et åpent byrom med gode siktlinjer fra Løvstakksiden mot
Solheimsvannet. Gode gangforbindelser skal etableres, jamfør punkt 5.4.9 i bestemmelsene
til områdeplanen.
Torg T7 er angitt som viktig del av gangakse fra Inndalsveien via Leaparken over
Mindemyren og fram til Løvstakksiden, jamfør punkt 5.4.7 i bestemmelsene til
områdeplanen. Integrert bybanestopp (HP3) forsterker allmenningens betydning som
trafikknutepunkt og senterfunksjon.
Bestemmelsenes punkt 8.2.5 åpner opp for at det kan etableres en broforbindelse i
vertikalnivå over T7 og delområde S11 til Fjøsangerveien.
3.5
Andre relevante planer
Bergen Kommune har utarbeidet områderegulering for Møllendal Vest der det blant annet er
satt av areal til studentboliger i Grønneviken (Plan id: 19530000). Det er ikke stilt krav til
privat uteoppholdsareal for studentboligene. Minimumskravet til felles uteoppholdsareal er
satt til 5 m2 pr hybelenhet, jf. punkt 1.8 i bestemmelsene. Studentboligene bygges ut nesten
uten parkering. Parkeringsplassene som er avsatt er forbeholdt HC og bildelering.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
12
3.6 Fredningsvedtak og kulturminne Bruuns reperbane
Innenfor planens grense ligger Bruuns reperbane fredet i 1990 og den søndre del av Solheim
gravplass. Riksantikvaren beskriver i sitt fredningsvedtak at repslageranlegget i
Fjøsangerveien 71, Bruuns reperbane er et teknisk kulturminne med nasjonal interesse. Fra
fredningsvedtaket datet 18. oktober 1990:
…Fredningen har sitt utgangspunkt i reperbanen, men for å sikre den historiske og
funksjonelle sammenhengen fredes eiendommen med alle bygninger. Fredningen har
følgene omfang.
A: Reperbanen. Fredningen gjelder fullt ut dvs. eksteriør, interiør, alle konstruktive ledd og
fast invenstar.
B: Banehode.
C: Frembygning.
D: Fabrikkbygning og fyrhus.
E: Fabrikkbygning med heistårn.
F: Innpakingsrom / verkstad.
G: Fargeri / Tjæreri.
H: Garasje.
I: Lager:
J: Toaletter.
K: Kontorbygning.
L: Smie / snekkerverksted.
M: Stall.
N: Redskapshus.
…Riksantikvaren vurderer både reperbanen i Fjøsangerveien 71 og i 66 som viktige tekniske
kulturminner i så vel lokal som nasjonal samanheng…
…De to reperbanene ved Fjøsangerveien er nå blant de siste gjenværende også sett i
landssammenheng (reperbanen i Fjøsangerveien 66 brant ned helt grunnen 17.mai 1996 og
er i dag borte).
…Når Riksantikvaren har valgt å reise fredningssak bare på Fjøsangerveien 71 henger dette
sammen med at denne er den best bevarte også utfra hva som er bevart av teknisk utstyr
knyttet til den tidligere virksomheten…
Det er ikke blitt gjort endringer eller presisering av det opprinnelige vedtaket i forbindelse
med fredningsgjennomgangene gjennomført av fylkeskommunene. Komplett fredningsvedtak
finnes hos Fylkeskonservator i Hordaland.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
13
4 MÅL OG METODE
4.1 Mål
Hovedmålet med kulturminnegrunnlaget er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i
plan- og influensområdet, slik at dette kan legges til grunn ved utforming av planen.
4.2 Metode
Denne utredningen omfatter en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på
i forhold til kjente kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Kartleggingen av kulturminner er
basert på registreringer i Askeladden og bygningsregisteret SEFRAK, samt befaring og
dokumentasjon i forbindelse med planarbeid i området tidligere. I tillegg har byantikvaren sin
kulturminnedokumentasjon dannet grunnlag for denne rapporten. Som grunnlag er det hentet
inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på
tilgjengelige kilder og litteratur. Byantikvaren sitt kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan
Næringskorridoren (Bergen kommune 1997, aldri vedtatt) er et viktig arbeid i dette
kulturminnegrunnlaget.
4.3 Influensområder
Tiltaksområdet består av områder som blir direkte påvirket av arealbeslag ved den planlagte
utbyggingen, for eksempel anleggsveier, linjenett, kabler og riggområder som er kjent på
dette tidspunktet. Områder der man venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli
påvirket av tiltakene, er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant
annet av tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap.
For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø er disse
forholdene omtalt. Influensområdet er vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte
og visuelt av tiltak.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
14
5 KULTURMILJØ I TILKNYTTING TIL PLANOMRÅDET
Fra naturens side har Mindemyren og Solheimsviken vært fattig på naturgitte ressurser, og
forutsetningene for landbruk har ikke vært gode. Det er få arkeologiske funn i området, og få
kjente automatisk fredete kulturminner. Deler av området har vært beskrevet som en
steinrøys. I Årstad sogn i gammel og ny tid utgitt i 1933 siteter Helland Madsen et reskript
utsted av Fredrik 5 en gang mellom 1746 og 1766. Her beskrives innbygerne i Årstad
kirkesogn;
…beboes av Bønder, Kroe- og Handverks-Folk, Møllere og deslige…
Gårdene lå under kirkemakten fram til disse i 1770-årene ble solgt til private eiere. Videre i
boken vises det til Christopher Frimanns «Stiftelser og Gavebreve i Bergen Stift» av 1777,
her angis de 16 gårdene som tilhører kirkesognet. Noen av disse kjenner vi igjen som
lystgårder. I det videre er de opprinnelige navnene brukt. Lystgårdene er Aarstad, Krohnstad,
Landaas og Slettebacken, Lien (senere Solheim), Uhren (senere Urdi) om lag en en tredjedel
av eiendommene. I et kart som viser Bergen og omlandet fra 1772 kan en se at det er et
tegnet inn et noe høyere antall gårder. Årstad ble eget herred i 1837 med navn etter den
gamle kongsgården Alrekstad som lå mellom foten av Ulriken og Store Lungegårdsvann.
Herredet omfattet fra opprettelsen fjellområdene øst og sør for Bergen fra Ranen i nord til
Nattlandsfjellet i sør, dalbunnen vestenfor fra Fløen til Nattland og Minde, samt
Solheimsviken og Løvstakkens nordøstskråning. Den østlige delen av herredet hadde
opprinnelig hørt under kongsgården, senere under Nonneseter kloster og deretter
Lungegården, mens den vestlige delen, Solheim formelt hadde hørt under bispestolen inntil
den 1774 ble solgt til Danckert D. Krohn. De beste jordbruksområdene tilhørte eiendommen
Solheim gård, som lå i dalsiden opp mot løvstakken. I dalbunnen var opprinnelig flere vann
forbundet med hverandre gjennom bekkefar og kanaler, og området var svært myrlendt.
Haukelandsvannet er i dag drenert bort. Solheimvannet er delvis gjenfylt. Mot sør ligger
Kristianborgvannet, Tveitevannet og Storeteveitvannet.
Utover på 1700-tallet begynte mange velstående borgere å fatte interesse for Årstad, hvor
store områder lå vel til rette for utbygging av lyststeder. På denne tiden fikk også Årstad en
ny veiforbindelse med byen og Fana, fra Solheimsviken til Nordåsvatnet. Veien fulgte
omtrent den nåværende Løbergsveien, og ble bygd av Jon Mariager etter at han 1766 hadde
overtatt hele Fjøsanger gård. Hovedveien til byen gikk ellers fortsatt lenger øst, over Kolstien
og Fløen, nåværende Nattlandsveien-Haukelandsveien-Kalfarveien. I 1863 ble denne avløst
som hovedvei av Fjøsangerveien rett øst og nedenfor Løbergveien. Fra midten av 1800-tallet
begynte Bergen kommune å kaste sitt blikk på Årstad. Sterk befolkningsvekst i perioden
1877-1890, og mangel på byggbare tomter innenfor Bergen bys grenser, førte til at
tomteprisene steg. Vossabanen som ble etablert på samme tid førte at det ble mulig å flytte
ut av byen og pendle inn til den. I tillegg var det ulike skatteregler som gjorde det gunstig for
rike bergensere å flytte ut til nabokommunene. I 1910 hadde lokaltoget 14 daglige avganger
daglig, og fra Nestun og til byen brukte man ikke mer enn 20 minutter.
I Årstad fantes det byggetomter både for industrireising og til boligbygging. Bergens
Mekaniske Verksteder som i 1855 etablerte seg i Solheimsviken ble den klart største
bedriften og hadde i 1875 400 mann i arbeid. Det kom etter hvert bedre veisforbindelsen
med Nygårdsbroen (1851) og ny hovedveien, og noe senere tog. Det var ikke bare positivt
for Årstad.
Utbyggingen av til dels sterkt konjunkturfølsomme arbeidsplasser, sammen med raskt
økende krav til infrastruktur i form av ulike kommunale tjenester, skapte sosiale og
økonomiske problemer som herredet var dårlig rustet til å løse. Herredet manglet på slutten
av 1800-tallet tjenester som brannvesen, politi og gate- og veibelysning, og det var strid om
vannrettighetene i Møllendalselven, alt dette førte til et økt press for å få en nærmere
tilknytning til byen. Særlig ivrig var befolkningen i tettbebyggelsen ved Solheimsviken i bli en
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
15
del av Bergen, mens bøndene i den østlige delen av herredet heller ville inn under Fana. Til
slutt vedtok Stortinget sammenslåing av Årstad og Bergen, med virkning fra 1. juli 1915.
Figur 5. "Fra Natlandsbotten". Maleri av I.C. Dahl. Viser Bergensdalen og Årstad før utbygging og flytting av
reperbanen Kilde: Kodebergen.no
Ved kommunesammenslåingen hadde Årstad herred 10 774 innbyggere og omfattet 21,37
km2. Spekulanter hadde kjøpt store områder med sikte på at Bergen skulle overta disse
senere, bl.a. skipsreder Erik Grant Lea og konsortiet A/S Ny Bergen. En reguleringsplan for
utbyggingen av Årstad og Finnbergåsen ble tegnet av arkitekt Olai Schumann Olsen.
Finnbergåsen, områdene ved Haukelandsvannet og sør for Brann stadion var stort sett
utbygd før 1940. Landås, noen områder av «gamle» Bergen og Fana ble fullført i slutten av
1960-årene. Dette er bolig- og servicestrøk med innslag av utdanningssentre,
sykehuskomplekset på Haukeland, statsarkiv, idrettsanlegg, eldre- og sykehjem og mindre
butikksentre. Langs vestsiden av Solheimsvannet er det utbygd for varelagre, større
grossistfirmaer, postterminal og meieri blant annet. Årstad har fra å være et i hovedsak
landbruksmark før 1850 blitt et strøk med store variasjoner, der strukturen og bygningenes
karakter tydelig avspeiler skiftende tider, etter som utbyggingen har foregått i ulike stadier
frem til fullføringen av Nattland i 1980-årene.
Nå er det igjen store endringer på Årstad. Den nye høyskolen åpnet høsten 2014, og en ser i
dag begynnelsen på en stor transformjon av områdene fra Danmarksplass og mot sør.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
16
Figur 6 Bergen og Årstad før etablering av reperbanen. Omkring 1880. Pilen viser hvor reperbanen ligger i dag.
Kilde: Fotograf: Kund Kundsen. Billedsamlingen UiB.
Figur 7 Utsnitt av flyfoto 1955, tatt mot sør. Bilde viser Sunde & Hansens reperbane øst for Fjøsangerveien.
Bruuns reperbane ligger vest for veien, mot gravplassen. Man ser også gammel og ny jernbanelinje. Utsnitt av
flyfoto: Widerøes Flyveselskap A/S Billedsamlingen UiB
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
17
6 GJENNOMGANG AV BYGNINGENE OG ANLEGG I,
ELLER I GRENSEN TIL PLANOMRÅDET
Figur 8 Flyfoto som viser reperbanen, sett mot vest. Kilde: Bing.com
Innenfor planens grense ligger Bruuns reperbane med tilhørende bygninger fredet i 1990.
Det komplette fredningsvedtaket finnes hos fylkeskonservator i Hordaland. Andre bygninger
og anlegg innenfor planområdet er den søndre del av Solheim gravplass, et mindre
kontorbygg og flere boliger.
Reperbanene var en del av tekstilindustrien i Bergen, og fungerte som produksjonslokaler for
tilvirkning av tau, trosser og kabler. På 1880-tallet arbeidet rundt halvparten av alle landets
repslagerarbeidere i Bergen og omegn. Det var i 1860-årene 28 reperbanener i Bergen, i dag
er det kun 2 igjen. Med overgangen fra seil til damp fra 1890-årene og utover, minket
etterspørselen for tauverk og produksjonen gikk ned. I og nær planområdet lå det opprinnelig
to reperbaner, Sunde & Hansensbane som brant ned til grunn i 1996 og Bruuns reperbane.
Det var Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873 – 1945) som flyttet to av sine reperbaner til Årstad.
Han kom fra en velstående famille, og var både fabrikkeier og politiker for partiet Høyre.
Bruun var ordfører i Årstad herred i en periode, og han var handelsminister i perioden 192021. I tillegg til å flytte reperbanen fikk han oppført et bolighus til seg og familen, utenfor byen i
nærheten av repslageranlegget. Boligen ligger utenfor planområdet, men blir omtalt senere i
dokumentet. Reperbanen ble oppført i 1895, og det ble i perioden fram til 1925 oppført nye
bygninger i tilknyning til anlegget. Bygninger som ble oppført i tillegg til reperbanen er
banehode, frembygning, fabrikkbygning, fyrhus, heistårn, innpakningsrom/verksted,
«fargeri/tjæreri», garasje, lager, toaletter, «smie/snekkerverksted», stall og redskapshus, i alt
14 bygninger. Bygningene er ordnet i tre parallelle rekker, langs en intern gate. Til forskjell
fra tidligere tiders reperbaner fikk repsalgeriene på Årstad innlagt elektriset som forbederet
både arbeidsmiljø og produksjonsprosserer. Mye av arbeidet ble mekanisert, men
framstillingsmåten gjorde at det fortsatt var behov for lange smale bygninger. Man kan si at
bygningsformene for et repslageri var den samme som de aller første reperbanene i Bergen
etablert tidlig på 1600-tallet. Anlegget gikk ut av bruk i 1980. I tiden etter dette har
bygningene vært i bruk som lager, kontor og undervisning. Flere av bygningene har siden
2012 ikke vært i bruk.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
18
Figur 9. Den indre gaten sett fra sør mot nord. Til venstre Fargeri og tjæreriet, til høyre verksted
Det var en større utbygging av anlegget i perioden etter 1915. Flere av bygningen er
industriarkitektur av høy kvalitet.
Datering av bygningene er i stort grad basert på sivilarkitekt Jan Lohnes bygningsteknisk
tilstandsrapport utført i 2009 og oppmålingstegninger utført av Elin Thorsnes i 1987 og
Askeladden.
Flere steder bla. i Askeladden er A. Nordtvedt oppgitt som arkitekt for byggene med
Askeladden id 87199-4, 87199-5 og 87199-6. Anders Nordtvedt ble født i 1902 og disse
byggen er fra perioden 1915 til 1925 det er sannsynligvis oppført feil i Askeladden.
Det er i denne rapporten gjort rede for alle bygningene på eiendommen. Det er samsvar
mellom nummerering og navn av bygningene og Riksantikvarens fredningsvedtak
(Askeladden).
6.1 Bygning A - Akeladden ID 87179 – 1. Reperbanen
Figur 10 Reperbanen mot Fjøsangerveien, sett mot nord
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
19
Figur 11. Inngang til Reperbanen fra den indre gaten
6.1.1 Bygningshistorie
Bruuns reperbane (Askeladden id 87179), ligger vest for Fjøsangerveien og innenfor
planområdet. Reperbanen er sammensatt av to tidligere bygninger. Sørvigsbanen, bygd
1831-33, og Mathisenbanen fra 1856. Begge ble kjøpt av Christen Bruun, og i 1895 flyttet til
Fjøsangerveien 71 av Gerdt Meyer Bruun. Opprinnelig var byggene om lag 190 meter og 97
meter lange målt ut fra kartgrunnlaget fra 1887. Bygningen lå mellom dagens Håkonsgate og
Rosenberggaten, fra Teatergaten til vestre Torggate. Tomten på Årstad var godt egnet til å
tilfredstille både terrengmessige og transportmessige behov. Ved å flytte reperbanen ut til
Årstad fikk Bruun muligheten til å utvide produksjonen, samtidig som verdifulle tomter i
sentrum ble frigitt til andre formål. Knut Vidar Schjenken skriver i sin hovedoppgave i historie
«Bergens ekspansjon mot sør 1890 – 1940» at reperbanen ble eksporiert og måtte flyttes.
Byantikvaren skriver at forbudet mot å bruke gass til drive maskineriene var utgangspunktet
for flyttingen. De to reperbanene ble satt sammen til dagens bane som er målt til 266 meter.
Jan Lohne skriver i sin rapport om anlegget fra 2009 at det ikke finnes en full oversikt over de
historiske endringene og ombygningene som har funnet sted, men at det er indikasjoner på
at den er utvidet i bredden i forbindelse med flytingen.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
20
Figur 12 Midt i bildet ser man reperbanenes opprinnelig plassering i Bergen sentrum. Fotograf: Marcus Selmer.
Billedsamlingen UiB
Figur 13 Utsnitt av kart fra 1887, midt i bilde sees den opprinnelig plasseringen av reperbanene før de ble flyttet til
Årstad. Kilde: Statens kartverk
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
21
6.1.2 Bygningsbeskrivelse
Reperbanen måler til sammen 266 x 8,5 m, og består av en etasje og loft på det bredeste.
Grunnflaten er omtrent 2640 m2, og bruksareal på omtrent 3940 m2. Bygningen er
fundamentert på en grunnmur av stein, noen steder fundamentert uten mørtel. I deler av
bygningen er det også et intakt jordgulv. Vegger er originalt oppført som et stolpverk på
bunnsvill, men det er utført noen reprasjoner i bindingsverk. Det er en bærende stolperekke
midt i bygget. Ytterveggene er uisolerte, med en kledning av bred stående kledning. Mot vest
er det vekselpanel og mot øst ligger panel kant i kant. Det er sperretak med subord, og taket
er kledd med uglasserte takpanner i tegl. Senere reprasjoner er utført med plater av
aluminium.
6.2 Bygning B - Askeladden ID 87179 – 2. Banehode.
Figur 14 Banehode mot Fjøsangerveien
6.2.1 Bygningshistorie
Bygningen skal være nyoppført i forbindelse med flyttingen av reperbanen til Årstad i 189496. Det er i andre etasje av bygningen gjort bygningsmessige endringer, men man antar at
konstruksjonene er originale. Bygningen ligger i direkte tilknyning til reperbanen, og det er i
denne bygningen driveverket for tauproduksjonen var plassert.
6.2.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 25 x 16,9 meter. Den er oppført i to etasjer med loft. Bygget er oppført med
gråsteinsmurer mot øst og nord, og støpt grunmur mot vest. Vegger er utført som
bindingsverk i tre, med liggende faspanel. Taktekking av aluminumsplater.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
22
6.3 Bygning C – Askeladden ID 87179 – 3. Frambygningen.
Figur 15. Frambygningen
6.3.1 Bygningshistorie
Bygningen skal være nyoppført i forbindelse med flytingen av reperbanen til Årstad. Det er i
alle etasjer av bygningen gjort bygningsmessige endringer. 2. og 3. etasje er gjenbruk av
tidligere bygning. Bygget var opprinnelig brukt som produksjonslokaler. Det har senere, siden
1980-årene, blitt brukt som kontorlokaler og undervisningsbygg. Karakteristisk for bygningen
er den store og detaljerte porten midt på fasaden som fører inn til anlegget. Bygget er ellers
veldig lite detaljert.
6.3.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 28 x 10,6 meter.
Den er oppført i tre etasjer og utbygget loft. Yttervegger i 1. etasje består av bærende
teglvegg og naturstein. 2. og 3.etasje har yttervegger i bindingsverk forblendet med tegl.
Hele ytterveggen er pusset. Vinduer er orignale støpejernsvinduer. Taket er tekket med
dråpeskifer. Det har blitt gjennomført innvendige ombyginger, og det er satt inn takvinduer.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
23
6.4 Bygning D – Askeladden ID 87179 – 4. Fabrikkbygning og
fyrhus.
Figur 16 Nærmest i bilde er fabrikkbygning og fyrhus fra 1915. Fra tårnet midt i bilde fabrikken fra 1917
6.4.1 Bygningshistorie
Bygningen er nyoppført i forbindelse med utbyging av anlegget i 1915 og tegnet i en
forenklet jugendstil, med elementer av nyklassisme som store vinduer, framhevet trappetårn
og mansardtak. Det er i alle etasje av bygningen gjort bygningsmessige endringer. Bygget
var opprinnelig i bruk som produksjons- og lagerlokaler. Bygget har senere blitt brukt som
kontorlokaler- og undervisningsbygg.
6.4.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 26,8 x 8,05 meter. Den er oppført i tre etasjer og utbygget loft. Yttervegger
består av bærende tegl og naturstein. Hele ytterveggen er pusset. Det er bevart noen
orignale støpejern- og trevinduer, samt flere dører. Taket er tekket med dråpeskifer. Det har
blitt gjennomført innvendige ombyginger, og det er satt inn takvinduer. Byggningen ligger
med en lang og lukket fasade mot vest og gravplassen. Det ble før fredningen satt inn noen
felt med glassbyggestein.
6.5 Bygning E – Askeladden ID 87179 – 5. Fabrikkbygning og
heistårn.
6.5.1 Bygningshistorie
Bygningen er nyoppført i som en forlengelse av bygning D i 1917 i en forenklet jugendstil
med store vindusflater, framhevet heistårn og mansardtak. Det er i alle etasje av bygningen
gjort bygningsmessige endringer. Bygget var opprinnelig brukt som produksjons- og
lagerlokaler. Bygget har senere blitt brukt som kontorlokaler- og undervisningsbygg.
6.5.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 40,5 x 8,05 meter. Den eroppført i tre etasjer og utbygget loft. Yttervegger
består av bærende tegl og naturstein. Hele ytterveggen er pusset. Det er bevart noen
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
24
orignale støpejern- og trevinduer, samt flere dører. Taket er tekket med dråpeskifer. Det har
blitt gjennomført flere større innvendige ombyginger, og det er satt inn takvinduer.
Figur 17. Fabrikkbygning og heistårn
6.6 Bygning F – Askeladden ID 87179 – 6. Innpakkingsrom og
verksted.
Figur 18 innpakkingsrom
6.6.1 Bygningshistorie
Bygningen er nyoppført som en forlengelse av bygning E i 1925 i nyklassesisme med store
vindusflater, og et tilnærmet flatt tak. Det har vært gjennomført noen mindre bygningsmessige endringer etter byggeår. Bygget var opprinnelig i bruk som innpakingsrom og
verksted.
6.6.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 6 x 7 meter. 1 etasjer. Den er oppført med yttervegger av bærende tegl, og
vinduer og dør av tre. Hele ytterveggen er pusset. Taket er støpt i betong og tekket med
belegg.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
25
6.7 Bygning G – Askeladden ID 87179 – 7. Fargeri og tjæreri
Figur 19 Fargeri og tjæreri
6.7.1 Bygningshistorie
Bygningen er oppført i perioden 1894-96. Bygningen er enkelt detaljert, og er ikke tegnet inn
på 1907-kartet. Bygget har trekk fra funksjonalismen, og er bygget for det meste med
betongstein som tilsier at det er bygget om. Bygget er opprinnelige oppført som fargeri og
tjæreri. Bygget har senere blitt brukt som garasje og lager.
6.7.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 37 x 8 meter. Den er oppført i en etasje med yttervegger av betongstein og
noe tegl. Hele ytterveggen er pusset. Det er bevart orignale trevinduer. Bygget har saltak
med fall mot øst som er tekket med Decra stålplater. Det er ikke gjennomført vesentlige
endringer siden oppføring.
6.8 Bygning H – Askeladden ID 87179 – 8. Garasje
Figur 20 Garasje
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
26
6.8.1 Bygningshistorie
Bygningen er nyoppført 1949 som garasje. Arkitekt A. Nordtvedt.
6.8.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 8,2 x 8,5 meter. Den er oppført i en etasje med flatt tak. Bygget i betong,
ink. Søyler, dragere, vegger og tak. Ståldører- og porter.
6.9 Bygning I – Askeladden ID 87179 – 9. Lager
Figur 21 Lager
6.9.1 Bygningshistorie
Lagerbygning av ukjent byggeår. Det er klare spor i konstruksjoner og i byggematerialer at
bygget er gjenbruk av tidligere bygg. Bygningen er i dag i bruk som lager.
6.9.2
Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 40 x 6,03 meter. Den er oppført i tre etasjer med loft. Grunnmur består av
naturstein som senere er forsterket med betong i forbindelse med utgraving til vei. Uisolerte
yttervegger i stolpeverk avstivet med rotknær. Liggende profilert trekledning. Trevinduer med
varierende utførelse. Sperretak med dråpeskifer.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
27
6.10 Bygning J – Askeladden ID 87179 – 10. Toaletter
Figur 22 Toaletter
6.10.1 Bygningshistorie
Bygningen er er oppført som toalettbygg i perioden 1894-96. Det er senere satt inn
vannklosetter. Bygningen ble sist bygget om i 1993.
6.10.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 5 x 5 meter. Den er oppført i to etasjer. Yttervegger består av betongstein
og Leca. Trevinduer. Saltak tekket med skifer.
6.11 Bygning K – Askeladden ID 87179 – 11. Kontorbygning
Figur 23 kontorbygning
6.11.1 Bygningshistorie
Bygningen er oppført i perioden 1894-96 i forbindelse med flyttingen av reperbanen. Bygget
har siden oppføring vært i bruk som kontor.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
28
6.11.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 27,5 x 5 meter. Den er oppført i en etasje med loft. Grunnmur består av
naturstein. Støpt isolert gulv. Yttervegger oppført av bindingsverk med kledning av liggende
bord med kantprofil. Enkle trevinduer med innvendige varevindu. Taket er tekket med
dråpeskifer.
6.12 Bygning L – Askeladden ID 87179 – 12. Smie og verksted.
Figur 24 Smie og verksted
6.12.1 Bygningshistorie
Bygningen er oppført i perioden 1894-96, bygget finnes ikke på 1907-kartet. Stilmessig har
bygget en sammeheng med byggene E og F etablert over gårdsrommet omkring 1917 til
1925. Opprinnelig oppført som smie og snekkerverksted. Bygningen bruks i dag som lager.
Det er gjort mindre endringer på bygget,og bygget har flere opprinnelige dører og vinduer.
6.12.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 37,5 x 5,1 meter. Den er oppført i en etasje med yttervegger i
betongsstein. Alle fasadene er pusset. Enkle trevinduer med innvendige varevindu. Saltaket
er tekket med bølgeplater i stål.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
29
6.13 Bygning M – Askeladden ID 87179 – 13. Stall
Figur 25 Stall
6.13.1 Bygningshistorie
Bygningen er oppført i 1896 i forbindelse med flyttingen av reperbanen. Bygget er bygget
som stall, men bygningen brukes nå som verksted i forbindelse med restaurering av
reperbanen.
6.13.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 27,5 x 5 meter. Den består av en etasje og loft. Grunnmur i naturstein og
støpt isolert gulv. Yttervegger består av bindingsverk med kledning av liggende bord med
kantprofil. Enkle trevinduer med innvendige varevindu. Taket er tekket med dråpeskifer.
6.14 Bygning N – Askeladden ID 87179 – 14. Uthus / Skjul
Figur 26. Uthus
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
30
6.14.1 Bygningshistorie
Bygningen er flyttet til sin nåværende plassering i 1915, og har siden oppføringen vært bruk
som lager.
6.14.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 11,3 x 4,5 meter. Den består av en etasje. Bygningen er oppført med
betongstein og leca på tre av sidene, og bindingsverk med liggende panel mot gårdsom.
Eternitt og stålplater som tekking på tak. Vinduer i tre med innslag av stål.
6.15 Solheim Gravplass
Figur 27 Flyfoto fra 1935 - 39. Vi ser Fjøsangerveien Solheim kirkegård, Fagerheim fabrikker og Sunde &
Hansens reperbane. Fotograf: Widerøes Flyveselskap A/S. Billedsamlingen UiB.
I deler den søndre delen av planområdet går planen inn over Solheim gravplass, mens
planen grenser til gravplassen i hele dens lengde øst for gravplassen.
I 1912 kjøpte Bergen kommune land av gården Solheim for å bruke dette som gravplass. I
forbindelse med etableringen ble det utarbeidet en grundig plan for kirkegården av Ralph
Wilsonsom, som var vannverksjef i Bergen vann- og kloakkvesen på den tiden. Wilson
hadde tidligere arbeidet som konstruktør for verdensutstillingen i Chicago i 1893, og kjente
godt til City Beautiful-bevegelsen som la vekt på etablering av gode offentlige fellesrom. Med
dette som utgangspunkt ga Wilson anlegget et mer variert og tiltalende utseende enn de
gamle kirkegårdene, som alle var geometrisk oppdelt i kvadrater og rektangler. Hovedveiene
inne på kirkegården var alle svakt buet, og det ble etablert noen avrundete plasser. I tillegg
ble det lagt stor vekt på beplantningen, både langs hovedveiene og inne på de enkelte
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
31
feltene. Dette gjaldt både med tanke på hvilke busker og trær man valgte og plasseringen av
dem. I motsetning til de eldre gravplassene, der familiegravene var spredt på hele
kirkegården med enkeltgraver i mellom, ble det her lagt opp til at familiegravstedene ble
samlet langs hovedveiene og først og fremst i nærheten av anlegget rundt kapellet. På grunn
av den sterkt trafikkerte Fjøsangerveien, og derfor både støvete og bråkete, mente man det
ikke var nok med smijernsgitter for å gjerde inn gravplassen. For å skjerme kirkegården ble
det derfor planlagt en 2,5 meter høy mur langs veien. Øverst skulle muren dekkes med sorte,
glasserte takstein. Opparbeidingen startet i 1914, og ble gjennomført av anleggsgartner
Ingolf Eide etter de opprinnelige planene. Kirkegården ble innviet i 1917.
Kapellet er tegnet av Sigurd Lunde som var en svært produktiv arkitekt. Han begynte sin
karriere som assisent hos Jens Zetlitz Monrad Kielland før han tok utdannelse i Berlin og
Praha. Lunde etablerte eget arkitektkontor i Bergen i 1989, før han flyttet til Ålseund og var
svært delaktig i gjennoppbyggingen av byen etter bybrannen. Kapellet består av en enkel,
rektangulær bygning av pusset tegl med fremspringende fløyer som inneholder bårerom,
kontorer etc. på hver langside. Anlegget ligger i et terreng som heller mot øst, på en oppmurt
terrasse med krematorium under kapellet og urnehaller (kolumbarier) under de to
sidefløyene og terrassen foran. Bygningen har pussete fasader og detaljer i granitt og saltak
tekket med sorte, glasserte takstein. Bygget sto ferdig i 1920. Nederst på kirkegården,
nærmest Fjøsangerveien, ligger over 1000 tyske graver fra 2. verdenskrig.
6.16 Fjøsangerveien 91. Gårds og bruksnr. 159 / 56
Figur 28 Fjøsangerveien 91.
5.13.1 Bygningshistorie
På kart kan man se at bygningen er oppført oppført etter 1907, men det finnes en branntakst
som viser at det er bygget før 1918. Huset er oppført som bolighus, og i branntaksten
omtales huset som Villa Bakkeheld. Eiendommen har skiftet eiere flere ganger. I 1931 står
Gerdt Meyer Bruun som eier, men eiendommen har aldri hatt noen tilknytning til
Fjøsangerveien 71, reperbanen. I 1983 ble eiendommen solgt, og noe senere kraftig bygget
om. Bygget ble igjen solgt i 2006 og har siden 2007 blitt brukt som kontorer.
5.13.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 18 x 13 meter. Den er oppført i en etasje med full kjeller og innredet loft.
Grunnmur består av naturstein. Yttervegger og søyler er oppført av tegl, med unntak av
gavlene som har liggende kledning. Tak er tekket med sort glassert takstein.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
32
6.17 Mindeveien 59 A. Gårds og bruksnr. 159 / 683 (foreslått revet)
Figur 29 Mindeveien 59 A
5.13.1 Bygningshistorie
Bygningen ble oppført som bolighus i 1962 (i følge bergenskart.no). Bygget er tegnet inn på
1957-kart, men ikke på flyfoto i 1951. Det arkitektoniske uttrykket er typisk for perioden med
et enkelt volum med knapp detaljering og bratt tak. Bygningen skiller seg ut fra de
bakenforliggende bygningene som finnes på 1934-kartet. Disse husene består av flere
leiligheter og har valmet eller halvvalmet tak. Det er ikke kjøreadkomst til eiendommen.
5.13.2 Bygningsbeskrivelse
Bygningen måler 11 x 9 meter. Det er oppført i en etasje og innredet loft. Nederste del av
gavelvegg mot sør består av pusset mur. For øvrig er yttervegger av bindingsverk med
liggende kledning. Taket er tekket med takstein i tegl.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
33
7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I
INFLUENSOMRÅDET
Kulturminner og kulturmiljø som er beskrevet i dette kapittelet er vurdert til å tilhøre planens
influensområde, og som kan bli påvirket av tiltaket blant annet av tiltakets lokalisering og
utforming, kulturhistoriske og visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap.
7.1 Jernbanens kulturminner
I 1875 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det skulle bygges jernbane mellom Bergen
og Voss – den såkalte Vossebanen. Etableringen av denne banen var viktig for utviklingen
av Årstad som forstad til Bergen. Arbeidene begynte samme år, og linjen ble fullført i 1883.
Den første jernbanestasjonen i Bergen lå på vestsiden av Lille Lungegårdsvann. Sporet gikk
deretter over Nygård, Strømmen og over til Solheimsviken. Fra Solheimsviken stasjon (ved
dagens Bien bar) gikk sporet sørover gjennom tomten for dagens videregående skole på
Danmarksplass, gjennom krysset Bjørnsonsgate/ Edvard Griegs vei, og videre tvers over
Fabrikkgaten. Stasjonen ble anlagt på Minde og Fjøsanger (Byantikvaren 1997)et første
sporet var smalsporet med en bredde på 1067 mm, og er vist på Figur 4. Drøye 10 år
seinere, i 1894, ble Bergensbanen vedtatt, og det ble deretter bestemt at banen skulle være
breisporet. Arbeidet med omleggingen til normalspor med bredde på 1435 mm tok til i 1904
og ble sluttført i 1909. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen dette året, ble det
bygget nytt jernbaneverksted på Kronstad, øst for Solheimsvannet, der den nye høyskolen i
dag blir bygget.
I ca. 1920 ble verkstedet utvidet med flere haller i nyromansk stil og vakre detaljer. I 1913 ble
det bygget ny hovedjernbanestasjon i Bergen og jernbanetraseen ble lagt om til østsiden av
Store Lungegårdsvann. Den gamle stasjonsbygningen ved Lille Lungegårdsvann og
Solheimsviken stasjon ble nedlagt. I det nye jernbanestrekket ble Kronstad stasjon etablert,
tegnet av arkitekt, Egill Reimers. I 1959 ble det vedtatt å bygge tunnel gjennom Ulriken. I
august 1964 ble det nye sporet åpnet, og jernbanesporene over Minde ble et sidespor som
nesten gikk ut av bruk. Dette endret forholdene for Minde mye – det tidligere sentrale stedet
langs Bergensbanen ble nå avhengig av annen transport. I planens influensområde finnes
det rester av det eldste jernbanesporet. Sporet gikk langs Solheimsvannet , krysset
Fabrikkgaten og gitt til sentrum via Solheim viken og Strømmen. I dag finnes det kun små
rester igjen av dette sporet, bl.a.bropilarer i Nygårdsstrømmen og i tunellen gjennom
Nygårdshøyden.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
34
Figur 30 Jernbanen, Sunde & Hansens reperbane, bak denne Banehode og Frambygningen på Bruuns
reperbane. Kilde:
7.2 Sunde & Hansens reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk
I og nær planområdet har det som tidligere beskrevet ligget to reperbaner. Den ene, Sunde &
Hansens reperbane er borte. Denne var lokalisert nært Brunns reperbane, på andre siden av
Fjøsangerveien. Opprinnelig lå Sunde & Hansens reperbane der Grieghallen ligger i dag.
Anlegget ble flyttet til Fjøsangerveien i 1916. Bygningen var lenge en av Norges største
trebygninger. Reperbanen var i drift helt fram til 1975. I 1996 brant bygget, og restene ble
fjernet, det er i dag ingen spor etter denne reperbanen. Bygningen lå mellom jernbanen og
Fjøsangerveien.
I forlengelsen av Sunde & Hansens reperbane ble Fagerheims not- og garnfabrikk reist i
1916. Den opprinnelige fabrikkbygningen med tårn er tegnet av Ingolf Danielsen. Det
samlede anlegget som var eid av Sunde & Hansen, seinere Johan Hansens Sønner A/S, og
besto av flere bygninger, bl.a. den over 270 meter lang reperbane og Fagerheim not- og
garnfabrikk. I anlegget ble det produsert fiskeredskaper, kabelgarn, snøregarn m.m. I løpet
av 1900-tallet økte fabrikken sin produksjon, og pendlere fikk bo blant annet i låven på
Solheimsmyren. Rundt 1960 ble det bygget en ny fabrikk i betong, tegnet av arkitektene
Alvsaker og Vaardal-Lunde. I dag brukes de gjennstående bygningene som verksted og
kontorer.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
35
Figur 31 Fagerheim fabrikker i dag. Opprinnelig bygning fra 1916 til venste i bildet. Bygget er i dag kontorer for
Siemens.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
36
7.3 olhaug skole / Lea hall
Figur 32 Solhaug sett mot øst. 1902. Ukjent fotograf. Digitaltmuseum.no
I forbindelse med at Meyer Bruun måtte flytte reperbanen ut av sentrum til Fjøsanger i 1895.
Etablering av Minde holdeplass på Bergensbanen og lavere skatt en i sentrum, bygget
Meyer Bruun sin private villa på Finnbergåsen i 1899. Plasseringen utenfor byen gjorde han
til en pioner, og han var en av de første som etablerte seg med fast bostedsadresse utenfor
sentrum. Fra villaen, som han kalte Solhaug, var det er det god utsikt over store deler av
Bergensdalen og reperbanen hans bare 300 meter mot vest i luftlinje.
Meyer Bruun solgte eiendommen i 1916 til Erik Grant Lea (1892-1979) som var en av
jobbetidens mest markante og myteomspunne skikkelser i Bergen. Han disponerte en rekke
skip, gjorde store eiendomskjøp og etablerte aksje- og bankierforretning og flere
forsikringsselskaper. Sommeren 1916 giftet Lea seg med Hilda Connor, og sammen flytter
de til Solhaug som døpes om til Lea Hall. I Bergen gikk og – går historien - fortsatt utpå at
hun var indisk prinsesse. I realiteten var hun enke og datter av en britisk sanitetsmajor i
Bangalore i India. Fra 1921 fikk store økonomiske problemer og kjempet forgjeves mot
økonomisk ruin og konkurs. Bergens Kreditbank som hadde pant i Lea Hall, tok denne solgte
den til Bergen kommune i 1922. Siden da har bygget vært kjent som Solhaug skole.
Bergen kommune kjøpte eiendommen for å bruke den til landets første lærerskole.
Lærerskolen ble imidlertid lagt til Trondheim, og herskapsboligen ble ombygd for Solhaug
barneskole. Det har vært kontinuerlig skole siden 1922, med 170 elever på det meste. I 1969
ble det bygget en svært enkel gymsal nord for hovedhuset. Skolen ble avviklet i 2014.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
37
Den tidligere klare visuelle forbindelsen mellom Gerdt Meyer Bruuns boligehus og
fabrikkanlegg er i dag ikke tydelig. Dette kommer av fortetting og storskala
industribebyggelse i området mellom, men også vegetasjon i parken som gjør det vanskelig
å se Solhaug / Lea Hall på avstad.
7.4 Leaparken / Solhaug park
Figur 33 Utsnitt av kart fra 1907. Vi ser reperbanen og Solhaug. Parken er ikke opparbeidet. Kilde: Statens
kartverk.
I dag ligger Solhaug skole/ Lea Hall midt i en omtrent 44 daa. stor park. Parken er ikke vist
på kartet fra 1907. Det ble laget en tegning over Leas eiendom da Bergen kommune overtok
eiendommen 1922, men der er det ikke tegnet inn noen parken. Tegningen viser derimot en
hage i landskapsstil knyttet til bolighuset. Stilmessig er det ikke noe som tilsier at den
strukturen som er vist på dette kartet ikke kan ha sitt opphav fra perioden rundt 1900 da
Meyer Bruun eide villaen. Det er sannsynlig at det har vært et hageanlegg tilknyttet villaen
allerede den gang. Ved å sammenligne kartet fra 1921 og dagens situasjon kan man se at
det er svært mye som er blitt endret. Det har vært gjort en stor omleggig av parken mellom
1922 og 1941 i forbindelse med etableringen av skolen og utbyggingen av boligene på
Finnbergåsen.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
38
Figur 34 Bergensdalen sett fra øst mot sørvest før 1915. Orange pil viser Solhaug. Grønn pil viser Bruuns
reperbane Fotograf: atelier KK. UiB billedsamling
Figur 35 Etterretningsfoto 1941 viser parken slik den i stor grad også framstår i dag. Kilde: Bergen kommune
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
39
Figur 36 Gartnerboligen. Fasade mot vest.
I Leaparkens sørøstre del ligger det flere bygninger som kan knyttes opp til driften av Gjert
Meyer Bruun og Grant Lee Leas perioder på eiendommen. I forbindelse med en parallell
kulturminnedokumetasjon av Leaparken er det nylig foretatt en skissemessig oppmåling av
gartnerboligen. Huset er i dag bruk som møtelokaler for Leaparken velforeningen. Det har
ikke vært mulig å finne kilder som daterer bygningen, eller plasserer den på kart før 1921,
men huset kan sees på fotografier fra 1902 (figur 9) til høyre for Solhaug. Huset har en
grunnplan, størrelse og detaljer som tilsier at dette et gammel hus. Just Bing har en
beskrivelse i Aarstadbygden under 1700-tallet: Bergen historiske forening 1922, side 53 som
passer svært godt på dette huset.
…Typisk pladsbebyggelse er paa Solheimsbakken 1780: en stue av tømmer med
bilæggerovn udi, en forstue eller kjøkken med skorsten, en tømmret sengebod og en vedsval
paa søndre side av huset i en lengde under tørvtak...
Figur 37 Rekonstruksjon av opprinnelig plan.
Eksistrende plan med påbygg mot øst.
Det er svært få bygninger eller andre kulturminner igjen i området som som beskriver den
historiske utviklingen av området.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
40
8 OPPSUMMERING MED VURDERING AV VERNEVERDI I
OG I GRENSEN TIL PLANOMRÅDET
Sunde og Hansens reperbane er revet. Bruuns reperbane ligger fortsatt som en vegg langs
Fjøsangervegen, med et intakt bygningsmiljø med 14 bygninger. Bruuns reperbanen en av få
gjenværende reperbaner, og er fredet etter kulturminneloven som en av de de siste
gjenværende også sett i landssammenheng. Formålet med fredningen er å sikre den
historiske og funksjonelle sammenhengen, derfor fredes eiendommen med alle bygningene.
Anlegget har ut fra juridisk vern stor verdi.
Anlegget har store identitets, kunnskaps-og opplevelsesverdier. Spesielt bygg A reperbanen,
har med sin langstrakte form og plassering langs en av byens innfartsårer gjør anlegget til et
«landemerke» og gir karakter til området og har stor identitetsverdi.
Bygningene har også store kunnskaps- og opplevelsesverdier. Det er i dag bare to
reperbaner igjen i Bergen. Dette er bygg med form tilpasset produksjon av tau, og byggene
er med å fortelle historien om Bergen som sjøfartsby. Reperbanen på Fjøsanger er også et
av de første industrianleggene som flyttet til Årstad og er således også viktig fortellende
element som dokumentere utvidelsen av Bergen, og Årstad som et tidlig industriområde.
Samlet settes kulturhistorisk verdi for reperbanen til stor.
I umiddelbar nærhet ligger Solheim kirkegård innviet i 1917. Kirkegården fikk en utradisjonell
utforming som i dag er ganske inntakt. Kirkegården har ikke noe formelt vern. I en større
sammenheng har etablering av reperbanen og flyttingen av denne i 1895 både visuell og
kulturhistorisk sammenheng med boligen til Bruun. Villaen på Solhaug og hageanlegget som
ble oppført i 1899. Reperbanen har også en viktig sammenheng med etablering av jernbane
og den tidligere utbygging av industrivirksomheter i dette området.
Samlet verdivurdering av kulturminne og kulturmiljø har stor verdi.
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS
Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
41
9 LITTERATUR OG KILDER
Asplan Viak Kulturminnegrunnlag del av Mindemyren. Bergen 2013
Bing, Just 1922. Bergen historiske forening skrifter. Nr 28. A/S John Grieg boktrykkeri og N.
Nilssen & Søn. Bergen, 1922
Bruun Magne Norske hager gjennom tusen år. Andresen & Butenschøn AS. Oslo 2007
Byantikvaren i Bergen. Antikvarisk dokumentasjon Solhaug skole. Bergen 2012
Byantikvaren i Bergen. Kulturminnegrunnlag Næringskorridoren. Bergen 1997
Helland Madsen Hjelpeprest A. Årstad Sogn i gammel og ny tid. A.S Lunde & CO. S Forlag
1933 Bergen
Fossen, Anders Bjarne. Bergen byleksikon. Redaktør Hartvedt. Kunnskapsforlaget. Bergen
1999
Fylkesdelplan for kulturminne 1999 – 2010. Kulturminne – “Kultur viser veg”. Hordaland
fylkeskommune. Bergen 1999.
Lohne Jan. Bygningsteknisk tilstandsrapport. Bergen 2009
Riksantikvaren (2003) Rettleiar. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Oslo,
2003.
Thorsnes Elin. Oppmålingstegninger av eiendommen Fjøsangerveien 71. Bergen, 1987
Schjenken, Knut Vidar 2004. Hovedfagsoppgave ved Universitet i Bergen. Bergens
ekspansjon mot sør 1890 – 1940. En studie i boligbygging og byutvidelse.
Tveit Norvald. Fra gull til grønne skoger. Historien om Erik Grant Lea. Gyldendal Norsk Forlag
A/S. Oslo 1972
Nettressurs:
Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. www.askeladden.no
Bergen Byarkiv. www.bergenbyarkiv.no
Universitetes billedsamling – Marcus. http://marcus.uib.no/home
Gerdt Meyer Bruun AS
Asplan Viak AS