Kulturminnedokumentasjon Reperbanen
Gerdt Meyer Bruun AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen Utgave: 1 Dato: 2015-04-17 Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Gerdt Meyer Bruun AS Gerdt Meyer Bruun AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 1 / 17. apr. 2015 534427 – Årstad, gnr 159 bnr 52 mfl. Reperbanen - reguleringsplan Knut Hellås Landskap Kulturminner Endre Sten Nilsen Astrid Storøy www.asplanviak.no Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 2 FORORD Asplan Viak har blitt engasjert av Gerdt Meyer Bruun AS for å utarbeide reguleringsplan for reperbanen og eiendommen Fjøsangerveien 71 på Årstad. Planen skal legge til rette å bygge nybygg og å utvikle det fredet anlegget i henhold til føringen gitt i fredningsvedtak datert 18.10.1990 til studentboliger. Rapporten er utarbeidet av Endre Sten Nilsen. Knut Hellås har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Framsidebilde: Flyfoto av Løbergsveien og Fjøsangerveien 1950. Fotograf Wilhelm Skappel for Widerøes flyveselskap. Universitet i Bergens billedsamling. Bergen, 17/04/2015 Knut Hellås Oppdragsleder Gerdt Meyer Bruun AS Astrid Storøy Kvalitetssikrer Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål ...........................................................................................................5 2 Beskrivelse av planområdet .............................................................................................. 6 3 4 2.1 Beliggenhet, avgrensing og eiendomsforhold ............................................................ 6 2.2 Tilstøtendes arealers bruk/status ............................................................................... 8 2.3 Eksisterende bebyggelse ........................................................................................... 8 Planer i området ..............................................................................................................10 3.1 Politiske vedtak ........................................................................................................10 3.2 Kommuneplanens arealdel ...................................................................................... 10 3.3 Gjeldende reguleringsplaner .................................................................................... 10 3.4 Tilgrensende reguleringsplanarbeid......................................................................... 11 3.5 Andre relevante planer............................................................................................. 11 3.6 Fredningsvedtak og kulturminne Bruuns reperbane ................................................ 12 Mål og metode ................................................................................................................13 4.1 Mål ...........................................................................................................................13 4.2 Metode .....................................................................................................................13 4.3 Influensområder .......................................................................................................13 5 Kulturmiljø i tilknytting til planområdet ............................................................................. 14 6 Gjennomgang av bygningene og anlegg i, eller i grensen til planområdet ..................... 17 6.1 Bygning A - Akeladden ID 87179 – 1. Reperbanen ................................................. 18 6.2 Bygning B - Askeladden ID 87179 – 2. Banehode. .................................................. 21 6.3 Bygning C – Askeladden ID 87179 – 3. Frambygningen. ........................................ 22 6.4 Bygning D – Askeladden ID 87179 – 4. Fabrikkbygning og fyrhus. ......................... 23 6.5 Bygning E – Askeladden ID 87179 – 5. Fabrikkbygning og heistårn. ...................... 23 6.6 Bygning F – Askeladden ID 87179 – 6. Innpakkingsrom og verksted. .................... 24 6.7 Bygning G – Askeladden ID 87179 – 7. Fargeri og tjæreri ...................................... 25 6.8 Bygning H – Askeladden ID 87179 – 8. Garasje ..................................................... 25 6.9 Bygning I – Askeladden ID 87179 – 9. Lager .......................................................... 26 6.10 Bygning J – Askeladden ID 87179 – 10. Toaletter ................................................... 27 6.11 Bygning K – Askeladden ID 87179 – 11. Kontorbygning ......................................... 27 Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 7 4 6.12 Bygning L – Askeladden ID 87179 – 12. Smie og verksted. .................................... 28 6.13 Bygning M – Askeladden ID 87179 – 13. Stall......................................................... 29 6.14 Bygning N – Askeladden ID 87179 – 14. Uthus / Skjul ............................................ 29 6.15 Solheim Gravplass ...................................................................................................30 6.16 Fjøsangerveien 91. Gårds og bruksnr. 159 / 56 ...................................................... 31 6.17 Mindeveien 59 A. Gårds og bruksnr. 159 / 683 (foreslått revet) .............................. 32 Kulturminner og kulturmiljø i Influensområdet ................................................................. 33 7.1 Jernbanens kulturminner ......................................................................................... 33 7.2 Sunde & Hansens reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk ............................ 34 7.3 Solhaug skole / Lea hall ........................................................................................... 36 7.4 Leaparken / Solhaug park ........................................................................................ 37 8 Oppsummering med vurdering av verneverdi i og i grensen til planområdet .................. 40 9 Litteratur og kilder ...........................................................................................................41 Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 5 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANEN Fjøsangerveien 71 omhandler foruten selve reperbanen ca. 14 andre bygninger med varierende størrelse, der reperbanen er totalfredet og der de andre bygningene har fredet eksteriør. Asplan Viak AS har tidligere utarbeidet en mulighetsstudie for Fjøsangerveien 71 med formål å se på muligheter for utvikling av eiendommen til studentboliger, noe det er stort behov for i Bergen. Studien viste at eiendommen har potensiale for ca. 9000 m2 nybygg der ca. 1500 m2 av dette er parkeringsareal. Arbeidet er utført i samarbeid med arkitekt Jan Lohne. Asplan Viak har også undersøkt muligheten for å bygge om eksisterende bygningsmasse innenfor Fjøsangerveien 71 til samme hovedformål. Arbeidet omhandlet bygninger med fredet eksteriør. Studien viste at det er mulig å få til en innvendig transformasjon med utgangspunkt i eksisterende fasader. Eksisterende bygninger utgjør totalt ca. 8100 m2, av dette utgjør reperbanen ca. 3500m2. Med utgangspunkt i mulighetsstudiene ovenfor ble det startet opp arbeid med skisseprosjekt og reguleringsplanarbeid for Fjøsangerveien 71. I forbindelse med at Gerdt Meyer Bruun AS vil etablere studentboliger i den fredede bygningsmassen langs Fjøsangerveien arbeider Asplan Viak as med å utarbeide reglueringsplan. Med utgangspunkt i mulighetsstudiene ovenfor ble det startet opp arbeid med skisseprosjekt og reguleringsplanarbeid for Fjøsangerveien 71.Formålet med reguleringsplanarbeidet er å sikre repslageriet med tilhørende bygninger for ettertiden. Svaret på dette er å legge til rette for ny virksomhet (Studenthybler med tilhørende funksjoner) innenfor planområdet slik at det kan skapes et mer robust økonomisk fundament, som igjen gjør at anlegget bedre kan sikres / tas vare på i fremtiden. Reperbanen med tilhørende bygninger er et historisk anlegg som er sikret for ettertiden gjennom fredning. Det er imidlertid et omfattende anlegg som det er utfordrende å ta vare på med tanke på en vern gjennom bruk strategi, fordi en har strevd med å finne ny formålstjenlig bruk. Formålet studenthybler passer på mange måter godt inn i det historiske anlegget. Reguleringsplanen skal klarlegge rammebetingelser og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltak. Bergen by har behov for flere studenthybler, særlig den nye høgskolen på Kronstad. Forslagstiller ønsker å utvikle eiendommen, Fjøsangerveien 71, over to byggetrinn, der byggetrinn 1 omhandler innvendig transformasjon av eksisterende bygningsmasse og der byggetrinn 2 omhandler ny bebyggelse. Skisseprosjektet som er utarbeidet viser mulighet for til sammen ca.450 studentenheter, der byggetrinn 1 gir rom for ca. 174 enheter og der byggetrinn 2 gir rom for ca. 176 enheter. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet, avgrensing og eiendomsforhold 6 Oversikt: Planområdet ligger på Solheim i Årstad bydel, mellom Solheim gravplass og søndre innfartsåre (Fjøsangervegen). Oversiktskartet under gir en oversikt over planområdets plassering og avstand i forhold til viktige funksjoner. Figur 1 Oversiktskart, planens avgrensing og plassering Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 7 Avgrensing og eiendomsforhold Planområdet omfatter i hovedsak Fjøsangervegen 71 (Gnr/bnr: 159/52/1000) og 91 (Gnr/bnr: 159/56). I tillegg har eksisterende og fremtidige adkomstforhold påvirket fastsettingen av plangrensen, som er avklart i samarbeid med Etat for byggesak og private planer. Gnr/bnr: 159/52/100 Gerdt Meyer Bruun AS er eier. Gnr/bnr: 159/607 Gnr/bnr: 159/683 Gnr/bnr: 159/56. Mindeveien Figur 2: Planavgrensing og eiendomsforhold Fjøsangervegen 67, 69a, 69b og 93a, 93b inngår i planområdet fordi adressene pr dags dato har felles tilkomst til Fjøsangerveiens søndre løp med Fjøsangervegen 71. Mindeveien 33, 35, 39 og 41 inngår i planområdet fordi planarbeidet kan legge til rette for ny tilkomst fra Mindeveien. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 8 I tillegg har en valgt å inkludere gnr/bnr: 159/607 som er kommunal tomt og gnr/bnr: 159/683 som er privat tomt. Planområdet omfatter samlet sett et areal på ca. 22 daa. 2.2 Tilstøtendes arealers bruk/status Solheim gravplass grenser inntil planområdet i nord og vest. I sørvest grenser planområdet til eksisterene boligområde bestående av småhusbebyggelse. Næringsområdet Mindemyren ligger øst for planområdet. 2.3 Eksisterende bebyggelse Bebyggelse innenfor planområdet: Fjøsangerveien 71 (Gnr/bnr. 159/52) omhandler foruten selve reperbanen ca. 14 andre bygninger med varierende størrelse, der reperbanen er totalfredet og der de andre bygningene har fredet eksteriør. Eksisterende bygningsmasse innenfor gnr/bnr 159/52 er på ca. 8.700m2 BRA. Repslageriet har en karakteristisk bygningsstruktur i form av lange, relativt smale lameller. Selve reperbanen har en lenge på ca. 270 m. Byggenes høyde varierer der I - bygget er høyest med tre etasjer. Figur 3. Pil viser I-bygget Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 9 Figur 4. Fjøsangerveien 91 Omkringliggende bebyggelse: Bebyggelsen langs østsiden av Fjøsangerveien består av næringsarealer med store bygningsvolum. Bygningsstrukturen er tett og grov. Bebyggelsen sørvest for Fjøsangerveien består av småhusbebyggelse, type eneboliger, rekkehus og mindre leilighetsbygg. Bygningene er organisert i langsgående rekker med «grønne» åpninger imellom, der rekkene ligger parallelt med terrengets høyder. Vest for Solheim gravplass ligger det noen større bygningsvolum som Løbergsveien studenthjem (Studentsamskipnaden i Bergen) samt enkelte boligblokker (Søndre Skogvei). Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 10 3 PLANER I OMRÅDET 3.1 Politiske vedtak Det er tidligere, i 2007, utarbeidet en 5-årsvisjon for utbygging av studentboliger i Bergen. Denne følges opp med en årlig rapport/handlingsplan om fremdriften i arbeidet. I byrådssak 98/14 og Komite for miljø og byutvikling sak 114/14 vedr. studentboligbygging i Bergen, 5årsvisjonen, Handlingsplan mot 2025, er utbygging av reperbanen pekt på som et aktuelt tiltak for ombygging og videreutvikling til studentboliger. Reguleringsplanen gir grunnlaget for å kunne gjennomføre prosjektet. 3.2 Kommuneplanens arealdel Plankart og hensynssoner: I Kommuneplanens arealdel 2010-2021 er planområdet vist som eksisterende bebyggelse og anlegg, blandet. Se utsnitt under og hvit ring under. Kommuneplanen viser også gul og rød hensynssone for trafikkstøy og gul hensynssone for luftkvalitet. I tillegg viser kommuneplanen hensynssone for kulturmiljø (10m buffer rundt historisk veifar). Figur 5. Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2010-2021 Bestemmelsene til KPA: I kommuneplanens arealdel er det knyttet bestemmelser og retningslinjer til arealformål og soner, samt generelle og tematiske bestemmelser. 3.3 Gjeldende reguleringsplaner Hele planområdet ligger innenfor plan for Årstad, Bergensdalens midtre del, fra 1923 (Mindereguleringen). Denne reguleringsplanen har trolig lite relevans i dag på grunn av sin alder. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 3.4 11 Tilgrensende reguleringsplanarbeid Områdeplan for Mindemyren på østsiden av Fjøsangervegen er vedtatt men ikke endelig stadfestet pga. innsigelse fra Jernbaneverket. Delområde S14 grenser til Reperbanen. Det er satt en maks byggehøyde innenfor S14 på kote + 44. Utnyttelsesgraden er angitt som maks BRA = 140.000m2. Figur 4. Del av planforslag områdeplan for Mindemyren Torg 9 er definert som et åpent byrom med gode siktlinjer fra Løvstakksiden mot Solheimsvannet. Gode gangforbindelser skal etableres, jamfør punkt 5.4.9 i bestemmelsene til områdeplanen. Torg T7 er angitt som viktig del av gangakse fra Inndalsveien via Leaparken over Mindemyren og fram til Løvstakksiden, jamfør punkt 5.4.7 i bestemmelsene til områdeplanen. Integrert bybanestopp (HP3) forsterker allmenningens betydning som trafikknutepunkt og senterfunksjon. Bestemmelsenes punkt 8.2.5 åpner opp for at det kan etableres en broforbindelse i vertikalnivå over T7 og delområde S11 til Fjøsangerveien. 3.5 Andre relevante planer Bergen Kommune har utarbeidet områderegulering for Møllendal Vest der det blant annet er satt av areal til studentboliger i Grønneviken (Plan id: 19530000). Det er ikke stilt krav til privat uteoppholdsareal for studentboligene. Minimumskravet til felles uteoppholdsareal er satt til 5 m2 pr hybelenhet, jf. punkt 1.8 i bestemmelsene. Studentboligene bygges ut nesten uten parkering. Parkeringsplassene som er avsatt er forbeholdt HC og bildelering. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 12 3.6 Fredningsvedtak og kulturminne Bruuns reperbane Innenfor planens grense ligger Bruuns reperbane fredet i 1990 og den søndre del av Solheim gravplass. Riksantikvaren beskriver i sitt fredningsvedtak at repslageranlegget i Fjøsangerveien 71, Bruuns reperbane er et teknisk kulturminne med nasjonal interesse. Fra fredningsvedtaket datet 18. oktober 1990: …Fredningen har sitt utgangspunkt i reperbanen, men for å sikre den historiske og funksjonelle sammenhengen fredes eiendommen med alle bygninger. Fredningen har følgene omfang. A: Reperbanen. Fredningen gjelder fullt ut dvs. eksteriør, interiør, alle konstruktive ledd og fast invenstar. B: Banehode. C: Frembygning. D: Fabrikkbygning og fyrhus. E: Fabrikkbygning med heistårn. F: Innpakingsrom / verkstad. G: Fargeri / Tjæreri. H: Garasje. I: Lager: J: Toaletter. K: Kontorbygning. L: Smie / snekkerverksted. M: Stall. N: Redskapshus. …Riksantikvaren vurderer både reperbanen i Fjøsangerveien 71 og i 66 som viktige tekniske kulturminner i så vel lokal som nasjonal samanheng… …De to reperbanene ved Fjøsangerveien er nå blant de siste gjenværende også sett i landssammenheng (reperbanen i Fjøsangerveien 66 brant ned helt grunnen 17.mai 1996 og er i dag borte). …Når Riksantikvaren har valgt å reise fredningssak bare på Fjøsangerveien 71 henger dette sammen med at denne er den best bevarte også utfra hva som er bevart av teknisk utstyr knyttet til den tidligere virksomheten… Det er ikke blitt gjort endringer eller presisering av det opprinnelige vedtaket i forbindelse med fredningsgjennomgangene gjennomført av fylkeskommunene. Komplett fredningsvedtak finnes hos Fylkeskonservator i Hordaland. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 13 4 MÅL OG METODE 4.1 Mål Hovedmålet med kulturminnegrunnlaget er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, slik at dette kan legges til grunn ved utforming av planen. 4.2 Metode Denne utredningen omfatter en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Kartleggingen av kulturminner er basert på registreringer i Askeladden og bygningsregisteret SEFRAK, samt befaring og dokumentasjon i forbindelse med planarbeid i området tidligere. I tillegg har byantikvaren sin kulturminnedokumentasjon dannet grunnlag for denne rapporten. Som grunnlag er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Byantikvaren sitt kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Næringskorridoren (Bergen kommune 1997, aldri vedtatt) er et viktig arbeid i dette kulturminnegrunnlaget. 4.3 Influensområder Tiltaksområdet består av områder som blir direkte påvirket av arealbeslag ved den planlagte utbyggingen, for eksempel anleggsveier, linjenett, kabler og riggområder som er kjent på dette tidspunktet. Områder der man venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene, er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø er disse forholdene omtalt. Influensområdet er vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte og visuelt av tiltak. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 14 5 KULTURMILJØ I TILKNYTTING TIL PLANOMRÅDET Fra naturens side har Mindemyren og Solheimsviken vært fattig på naturgitte ressurser, og forutsetningene for landbruk har ikke vært gode. Det er få arkeologiske funn i området, og få kjente automatisk fredete kulturminner. Deler av området har vært beskrevet som en steinrøys. I Årstad sogn i gammel og ny tid utgitt i 1933 siteter Helland Madsen et reskript utsted av Fredrik 5 en gang mellom 1746 og 1766. Her beskrives innbygerne i Årstad kirkesogn; …beboes av Bønder, Kroe- og Handverks-Folk, Møllere og deslige… Gårdene lå under kirkemakten fram til disse i 1770-årene ble solgt til private eiere. Videre i boken vises det til Christopher Frimanns «Stiftelser og Gavebreve i Bergen Stift» av 1777, her angis de 16 gårdene som tilhører kirkesognet. Noen av disse kjenner vi igjen som lystgårder. I det videre er de opprinnelige navnene brukt. Lystgårdene er Aarstad, Krohnstad, Landaas og Slettebacken, Lien (senere Solheim), Uhren (senere Urdi) om lag en en tredjedel av eiendommene. I et kart som viser Bergen og omlandet fra 1772 kan en se at det er et tegnet inn et noe høyere antall gårder. Årstad ble eget herred i 1837 med navn etter den gamle kongsgården Alrekstad som lå mellom foten av Ulriken og Store Lungegårdsvann. Herredet omfattet fra opprettelsen fjellområdene øst og sør for Bergen fra Ranen i nord til Nattlandsfjellet i sør, dalbunnen vestenfor fra Fløen til Nattland og Minde, samt Solheimsviken og Løvstakkens nordøstskråning. Den østlige delen av herredet hadde opprinnelig hørt under kongsgården, senere under Nonneseter kloster og deretter Lungegården, mens den vestlige delen, Solheim formelt hadde hørt under bispestolen inntil den 1774 ble solgt til Danckert D. Krohn. De beste jordbruksområdene tilhørte eiendommen Solheim gård, som lå i dalsiden opp mot løvstakken. I dalbunnen var opprinnelig flere vann forbundet med hverandre gjennom bekkefar og kanaler, og området var svært myrlendt. Haukelandsvannet er i dag drenert bort. Solheimvannet er delvis gjenfylt. Mot sør ligger Kristianborgvannet, Tveitevannet og Storeteveitvannet. Utover på 1700-tallet begynte mange velstående borgere å fatte interesse for Årstad, hvor store områder lå vel til rette for utbygging av lyststeder. På denne tiden fikk også Årstad en ny veiforbindelse med byen og Fana, fra Solheimsviken til Nordåsvatnet. Veien fulgte omtrent den nåværende Løbergsveien, og ble bygd av Jon Mariager etter at han 1766 hadde overtatt hele Fjøsanger gård. Hovedveien til byen gikk ellers fortsatt lenger øst, over Kolstien og Fløen, nåværende Nattlandsveien-Haukelandsveien-Kalfarveien. I 1863 ble denne avløst som hovedvei av Fjøsangerveien rett øst og nedenfor Løbergveien. Fra midten av 1800-tallet begynte Bergen kommune å kaste sitt blikk på Årstad. Sterk befolkningsvekst i perioden 1877-1890, og mangel på byggbare tomter innenfor Bergen bys grenser, førte til at tomteprisene steg. Vossabanen som ble etablert på samme tid førte at det ble mulig å flytte ut av byen og pendle inn til den. I tillegg var det ulike skatteregler som gjorde det gunstig for rike bergensere å flytte ut til nabokommunene. I 1910 hadde lokaltoget 14 daglige avganger daglig, og fra Nestun og til byen brukte man ikke mer enn 20 minutter. I Årstad fantes det byggetomter både for industrireising og til boligbygging. Bergens Mekaniske Verksteder som i 1855 etablerte seg i Solheimsviken ble den klart største bedriften og hadde i 1875 400 mann i arbeid. Det kom etter hvert bedre veisforbindelsen med Nygårdsbroen (1851) og ny hovedveien, og noe senere tog. Det var ikke bare positivt for Årstad. Utbyggingen av til dels sterkt konjunkturfølsomme arbeidsplasser, sammen med raskt økende krav til infrastruktur i form av ulike kommunale tjenester, skapte sosiale og økonomiske problemer som herredet var dårlig rustet til å løse. Herredet manglet på slutten av 1800-tallet tjenester som brannvesen, politi og gate- og veibelysning, og det var strid om vannrettighetene i Møllendalselven, alt dette førte til et økt press for å få en nærmere tilknytning til byen. Særlig ivrig var befolkningen i tettbebyggelsen ved Solheimsviken i bli en Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 15 del av Bergen, mens bøndene i den østlige delen av herredet heller ville inn under Fana. Til slutt vedtok Stortinget sammenslåing av Årstad og Bergen, med virkning fra 1. juli 1915. Figur 5. "Fra Natlandsbotten". Maleri av I.C. Dahl. Viser Bergensdalen og Årstad før utbygging og flytting av reperbanen Kilde: Kodebergen.no Ved kommunesammenslåingen hadde Årstad herred 10 774 innbyggere og omfattet 21,37 km2. Spekulanter hadde kjøpt store områder med sikte på at Bergen skulle overta disse senere, bl.a. skipsreder Erik Grant Lea og konsortiet A/S Ny Bergen. En reguleringsplan for utbyggingen av Årstad og Finnbergåsen ble tegnet av arkitekt Olai Schumann Olsen. Finnbergåsen, områdene ved Haukelandsvannet og sør for Brann stadion var stort sett utbygd før 1940. Landås, noen områder av «gamle» Bergen og Fana ble fullført i slutten av 1960-årene. Dette er bolig- og servicestrøk med innslag av utdanningssentre, sykehuskomplekset på Haukeland, statsarkiv, idrettsanlegg, eldre- og sykehjem og mindre butikksentre. Langs vestsiden av Solheimsvannet er det utbygd for varelagre, større grossistfirmaer, postterminal og meieri blant annet. Årstad har fra å være et i hovedsak landbruksmark før 1850 blitt et strøk med store variasjoner, der strukturen og bygningenes karakter tydelig avspeiler skiftende tider, etter som utbyggingen har foregått i ulike stadier frem til fullføringen av Nattland i 1980-årene. Nå er det igjen store endringer på Årstad. Den nye høyskolen åpnet høsten 2014, og en ser i dag begynnelsen på en stor transformjon av områdene fra Danmarksplass og mot sør. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 16 Figur 6 Bergen og Årstad før etablering av reperbanen. Omkring 1880. Pilen viser hvor reperbanen ligger i dag. Kilde: Fotograf: Kund Kundsen. Billedsamlingen UiB. Figur 7 Utsnitt av flyfoto 1955, tatt mot sør. Bilde viser Sunde & Hansens reperbane øst for Fjøsangerveien. Bruuns reperbane ligger vest for veien, mot gravplassen. Man ser også gammel og ny jernbanelinje. Utsnitt av flyfoto: Widerøes Flyveselskap A/S Billedsamlingen UiB Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 17 6 GJENNOMGANG AV BYGNINGENE OG ANLEGG I, ELLER I GRENSEN TIL PLANOMRÅDET Figur 8 Flyfoto som viser reperbanen, sett mot vest. Kilde: Bing.com Innenfor planens grense ligger Bruuns reperbane med tilhørende bygninger fredet i 1990. Det komplette fredningsvedtaket finnes hos fylkeskonservator i Hordaland. Andre bygninger og anlegg innenfor planområdet er den søndre del av Solheim gravplass, et mindre kontorbygg og flere boliger. Reperbanene var en del av tekstilindustrien i Bergen, og fungerte som produksjonslokaler for tilvirkning av tau, trosser og kabler. På 1880-tallet arbeidet rundt halvparten av alle landets repslagerarbeidere i Bergen og omegn. Det var i 1860-årene 28 reperbanener i Bergen, i dag er det kun 2 igjen. Med overgangen fra seil til damp fra 1890-årene og utover, minket etterspørselen for tauverk og produksjonen gikk ned. I og nær planområdet lå det opprinnelig to reperbaner, Sunde & Hansensbane som brant ned til grunn i 1996 og Bruuns reperbane. Det var Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873 – 1945) som flyttet to av sine reperbaner til Årstad. Han kom fra en velstående famille, og var både fabrikkeier og politiker for partiet Høyre. Bruun var ordfører i Årstad herred i en periode, og han var handelsminister i perioden 192021. I tillegg til å flytte reperbanen fikk han oppført et bolighus til seg og familen, utenfor byen i nærheten av repslageranlegget. Boligen ligger utenfor planområdet, men blir omtalt senere i dokumentet. Reperbanen ble oppført i 1895, og det ble i perioden fram til 1925 oppført nye bygninger i tilknyning til anlegget. Bygninger som ble oppført i tillegg til reperbanen er banehode, frembygning, fabrikkbygning, fyrhus, heistårn, innpakningsrom/verksted, «fargeri/tjæreri», garasje, lager, toaletter, «smie/snekkerverksted», stall og redskapshus, i alt 14 bygninger. Bygningene er ordnet i tre parallelle rekker, langs en intern gate. Til forskjell fra tidligere tiders reperbaner fikk repsalgeriene på Årstad innlagt elektriset som forbederet både arbeidsmiljø og produksjonsprosserer. Mye av arbeidet ble mekanisert, men framstillingsmåten gjorde at det fortsatt var behov for lange smale bygninger. Man kan si at bygningsformene for et repslageri var den samme som de aller første reperbanene i Bergen etablert tidlig på 1600-tallet. Anlegget gikk ut av bruk i 1980. I tiden etter dette har bygningene vært i bruk som lager, kontor og undervisning. Flere av bygningene har siden 2012 ikke vært i bruk. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 18 Figur 9. Den indre gaten sett fra sør mot nord. Til venstre Fargeri og tjæreriet, til høyre verksted Det var en større utbygging av anlegget i perioden etter 1915. Flere av bygningen er industriarkitektur av høy kvalitet. Datering av bygningene er i stort grad basert på sivilarkitekt Jan Lohnes bygningsteknisk tilstandsrapport utført i 2009 og oppmålingstegninger utført av Elin Thorsnes i 1987 og Askeladden. Flere steder bla. i Askeladden er A. Nordtvedt oppgitt som arkitekt for byggene med Askeladden id 87199-4, 87199-5 og 87199-6. Anders Nordtvedt ble født i 1902 og disse byggen er fra perioden 1915 til 1925 det er sannsynligvis oppført feil i Askeladden. Det er i denne rapporten gjort rede for alle bygningene på eiendommen. Det er samsvar mellom nummerering og navn av bygningene og Riksantikvarens fredningsvedtak (Askeladden). 6.1 Bygning A - Akeladden ID 87179 – 1. Reperbanen Figur 10 Reperbanen mot Fjøsangerveien, sett mot nord Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 19 Figur 11. Inngang til Reperbanen fra den indre gaten 6.1.1 Bygningshistorie Bruuns reperbane (Askeladden id 87179), ligger vest for Fjøsangerveien og innenfor planområdet. Reperbanen er sammensatt av to tidligere bygninger. Sørvigsbanen, bygd 1831-33, og Mathisenbanen fra 1856. Begge ble kjøpt av Christen Bruun, og i 1895 flyttet til Fjøsangerveien 71 av Gerdt Meyer Bruun. Opprinnelig var byggene om lag 190 meter og 97 meter lange målt ut fra kartgrunnlaget fra 1887. Bygningen lå mellom dagens Håkonsgate og Rosenberggaten, fra Teatergaten til vestre Torggate. Tomten på Årstad var godt egnet til å tilfredstille både terrengmessige og transportmessige behov. Ved å flytte reperbanen ut til Årstad fikk Bruun muligheten til å utvide produksjonen, samtidig som verdifulle tomter i sentrum ble frigitt til andre formål. Knut Vidar Schjenken skriver i sin hovedoppgave i historie «Bergens ekspansjon mot sør 1890 – 1940» at reperbanen ble eksporiert og måtte flyttes. Byantikvaren skriver at forbudet mot å bruke gass til drive maskineriene var utgangspunktet for flyttingen. De to reperbanene ble satt sammen til dagens bane som er målt til 266 meter. Jan Lohne skriver i sin rapport om anlegget fra 2009 at det ikke finnes en full oversikt over de historiske endringene og ombygningene som har funnet sted, men at det er indikasjoner på at den er utvidet i bredden i forbindelse med flytingen. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 20 Figur 12 Midt i bildet ser man reperbanenes opprinnelig plassering i Bergen sentrum. Fotograf: Marcus Selmer. Billedsamlingen UiB Figur 13 Utsnitt av kart fra 1887, midt i bilde sees den opprinnelig plasseringen av reperbanene før de ble flyttet til Årstad. Kilde: Statens kartverk Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 21 6.1.2 Bygningsbeskrivelse Reperbanen måler til sammen 266 x 8,5 m, og består av en etasje og loft på det bredeste. Grunnflaten er omtrent 2640 m2, og bruksareal på omtrent 3940 m2. Bygningen er fundamentert på en grunnmur av stein, noen steder fundamentert uten mørtel. I deler av bygningen er det også et intakt jordgulv. Vegger er originalt oppført som et stolpverk på bunnsvill, men det er utført noen reprasjoner i bindingsverk. Det er en bærende stolperekke midt i bygget. Ytterveggene er uisolerte, med en kledning av bred stående kledning. Mot vest er det vekselpanel og mot øst ligger panel kant i kant. Det er sperretak med subord, og taket er kledd med uglasserte takpanner i tegl. Senere reprasjoner er utført med plater av aluminium. 6.2 Bygning B - Askeladden ID 87179 – 2. Banehode. Figur 14 Banehode mot Fjøsangerveien 6.2.1 Bygningshistorie Bygningen skal være nyoppført i forbindelse med flyttingen av reperbanen til Årstad i 189496. Det er i andre etasje av bygningen gjort bygningsmessige endringer, men man antar at konstruksjonene er originale. Bygningen ligger i direkte tilknyning til reperbanen, og det er i denne bygningen driveverket for tauproduksjonen var plassert. 6.2.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 25 x 16,9 meter. Den er oppført i to etasjer med loft. Bygget er oppført med gråsteinsmurer mot øst og nord, og støpt grunmur mot vest. Vegger er utført som bindingsverk i tre, med liggende faspanel. Taktekking av aluminumsplater. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 22 6.3 Bygning C – Askeladden ID 87179 – 3. Frambygningen. Figur 15. Frambygningen 6.3.1 Bygningshistorie Bygningen skal være nyoppført i forbindelse med flytingen av reperbanen til Årstad. Det er i alle etasjer av bygningen gjort bygningsmessige endringer. 2. og 3. etasje er gjenbruk av tidligere bygning. Bygget var opprinnelig brukt som produksjonslokaler. Det har senere, siden 1980-årene, blitt brukt som kontorlokaler og undervisningsbygg. Karakteristisk for bygningen er den store og detaljerte porten midt på fasaden som fører inn til anlegget. Bygget er ellers veldig lite detaljert. 6.3.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 28 x 10,6 meter. Den er oppført i tre etasjer og utbygget loft. Yttervegger i 1. etasje består av bærende teglvegg og naturstein. 2. og 3.etasje har yttervegger i bindingsverk forblendet med tegl. Hele ytterveggen er pusset. Vinduer er orignale støpejernsvinduer. Taket er tekket med dråpeskifer. Det har blitt gjennomført innvendige ombyginger, og det er satt inn takvinduer. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 23 6.4 Bygning D – Askeladden ID 87179 – 4. Fabrikkbygning og fyrhus. Figur 16 Nærmest i bilde er fabrikkbygning og fyrhus fra 1915. Fra tårnet midt i bilde fabrikken fra 1917 6.4.1 Bygningshistorie Bygningen er nyoppført i forbindelse med utbyging av anlegget i 1915 og tegnet i en forenklet jugendstil, med elementer av nyklassisme som store vinduer, framhevet trappetårn og mansardtak. Det er i alle etasje av bygningen gjort bygningsmessige endringer. Bygget var opprinnelig i bruk som produksjons- og lagerlokaler. Bygget har senere blitt brukt som kontorlokaler- og undervisningsbygg. 6.4.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 26,8 x 8,05 meter. Den er oppført i tre etasjer og utbygget loft. Yttervegger består av bærende tegl og naturstein. Hele ytterveggen er pusset. Det er bevart noen orignale støpejern- og trevinduer, samt flere dører. Taket er tekket med dråpeskifer. Det har blitt gjennomført innvendige ombyginger, og det er satt inn takvinduer. Byggningen ligger med en lang og lukket fasade mot vest og gravplassen. Det ble før fredningen satt inn noen felt med glassbyggestein. 6.5 Bygning E – Askeladden ID 87179 – 5. Fabrikkbygning og heistårn. 6.5.1 Bygningshistorie Bygningen er nyoppført i som en forlengelse av bygning D i 1917 i en forenklet jugendstil med store vindusflater, framhevet heistårn og mansardtak. Det er i alle etasje av bygningen gjort bygningsmessige endringer. Bygget var opprinnelig brukt som produksjons- og lagerlokaler. Bygget har senere blitt brukt som kontorlokaler- og undervisningsbygg. 6.5.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 40,5 x 8,05 meter. Den eroppført i tre etasjer og utbygget loft. Yttervegger består av bærende tegl og naturstein. Hele ytterveggen er pusset. Det er bevart noen Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 24 orignale støpejern- og trevinduer, samt flere dører. Taket er tekket med dråpeskifer. Det har blitt gjennomført flere større innvendige ombyginger, og det er satt inn takvinduer. Figur 17. Fabrikkbygning og heistårn 6.6 Bygning F – Askeladden ID 87179 – 6. Innpakkingsrom og verksted. Figur 18 innpakkingsrom 6.6.1 Bygningshistorie Bygningen er nyoppført som en forlengelse av bygning E i 1925 i nyklassesisme med store vindusflater, og et tilnærmet flatt tak. Det har vært gjennomført noen mindre bygningsmessige endringer etter byggeår. Bygget var opprinnelig i bruk som innpakingsrom og verksted. 6.6.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 6 x 7 meter. 1 etasjer. Den er oppført med yttervegger av bærende tegl, og vinduer og dør av tre. Hele ytterveggen er pusset. Taket er støpt i betong og tekket med belegg. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 25 6.7 Bygning G – Askeladden ID 87179 – 7. Fargeri og tjæreri Figur 19 Fargeri og tjæreri 6.7.1 Bygningshistorie Bygningen er oppført i perioden 1894-96. Bygningen er enkelt detaljert, og er ikke tegnet inn på 1907-kartet. Bygget har trekk fra funksjonalismen, og er bygget for det meste med betongstein som tilsier at det er bygget om. Bygget er opprinnelige oppført som fargeri og tjæreri. Bygget har senere blitt brukt som garasje og lager. 6.7.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 37 x 8 meter. Den er oppført i en etasje med yttervegger av betongstein og noe tegl. Hele ytterveggen er pusset. Det er bevart orignale trevinduer. Bygget har saltak med fall mot øst som er tekket med Decra stålplater. Det er ikke gjennomført vesentlige endringer siden oppføring. 6.8 Bygning H – Askeladden ID 87179 – 8. Garasje Figur 20 Garasje Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 26 6.8.1 Bygningshistorie Bygningen er nyoppført 1949 som garasje. Arkitekt A. Nordtvedt. 6.8.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 8,2 x 8,5 meter. Den er oppført i en etasje med flatt tak. Bygget i betong, ink. Søyler, dragere, vegger og tak. Ståldører- og porter. 6.9 Bygning I – Askeladden ID 87179 – 9. Lager Figur 21 Lager 6.9.1 Bygningshistorie Lagerbygning av ukjent byggeår. Det er klare spor i konstruksjoner og i byggematerialer at bygget er gjenbruk av tidligere bygg. Bygningen er i dag i bruk som lager. 6.9.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 40 x 6,03 meter. Den er oppført i tre etasjer med loft. Grunnmur består av naturstein som senere er forsterket med betong i forbindelse med utgraving til vei. Uisolerte yttervegger i stolpeverk avstivet med rotknær. Liggende profilert trekledning. Trevinduer med varierende utførelse. Sperretak med dråpeskifer. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 27 6.10 Bygning J – Askeladden ID 87179 – 10. Toaletter Figur 22 Toaletter 6.10.1 Bygningshistorie Bygningen er er oppført som toalettbygg i perioden 1894-96. Det er senere satt inn vannklosetter. Bygningen ble sist bygget om i 1993. 6.10.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 5 x 5 meter. Den er oppført i to etasjer. Yttervegger består av betongstein og Leca. Trevinduer. Saltak tekket med skifer. 6.11 Bygning K – Askeladden ID 87179 – 11. Kontorbygning Figur 23 kontorbygning 6.11.1 Bygningshistorie Bygningen er oppført i perioden 1894-96 i forbindelse med flyttingen av reperbanen. Bygget har siden oppføring vært i bruk som kontor. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 28 6.11.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 27,5 x 5 meter. Den er oppført i en etasje med loft. Grunnmur består av naturstein. Støpt isolert gulv. Yttervegger oppført av bindingsverk med kledning av liggende bord med kantprofil. Enkle trevinduer med innvendige varevindu. Taket er tekket med dråpeskifer. 6.12 Bygning L – Askeladden ID 87179 – 12. Smie og verksted. Figur 24 Smie og verksted 6.12.1 Bygningshistorie Bygningen er oppført i perioden 1894-96, bygget finnes ikke på 1907-kartet. Stilmessig har bygget en sammeheng med byggene E og F etablert over gårdsrommet omkring 1917 til 1925. Opprinnelig oppført som smie og snekkerverksted. Bygningen bruks i dag som lager. Det er gjort mindre endringer på bygget,og bygget har flere opprinnelige dører og vinduer. 6.12.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 37,5 x 5,1 meter. Den er oppført i en etasje med yttervegger i betongsstein. Alle fasadene er pusset. Enkle trevinduer med innvendige varevindu. Saltaket er tekket med bølgeplater i stål. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 29 6.13 Bygning M – Askeladden ID 87179 – 13. Stall Figur 25 Stall 6.13.1 Bygningshistorie Bygningen er oppført i 1896 i forbindelse med flyttingen av reperbanen. Bygget er bygget som stall, men bygningen brukes nå som verksted i forbindelse med restaurering av reperbanen. 6.13.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 27,5 x 5 meter. Den består av en etasje og loft. Grunnmur i naturstein og støpt isolert gulv. Yttervegger består av bindingsverk med kledning av liggende bord med kantprofil. Enkle trevinduer med innvendige varevindu. Taket er tekket med dråpeskifer. 6.14 Bygning N – Askeladden ID 87179 – 14. Uthus / Skjul Figur 26. Uthus Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 30 6.14.1 Bygningshistorie Bygningen er flyttet til sin nåværende plassering i 1915, og har siden oppføringen vært bruk som lager. 6.14.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 11,3 x 4,5 meter. Den består av en etasje. Bygningen er oppført med betongstein og leca på tre av sidene, og bindingsverk med liggende panel mot gårdsom. Eternitt og stålplater som tekking på tak. Vinduer i tre med innslag av stål. 6.15 Solheim Gravplass Figur 27 Flyfoto fra 1935 - 39. Vi ser Fjøsangerveien Solheim kirkegård, Fagerheim fabrikker og Sunde & Hansens reperbane. Fotograf: Widerøes Flyveselskap A/S. Billedsamlingen UiB. I deler den søndre delen av planområdet går planen inn over Solheim gravplass, mens planen grenser til gravplassen i hele dens lengde øst for gravplassen. I 1912 kjøpte Bergen kommune land av gården Solheim for å bruke dette som gravplass. I forbindelse med etableringen ble det utarbeidet en grundig plan for kirkegården av Ralph Wilsonsom, som var vannverksjef i Bergen vann- og kloakkvesen på den tiden. Wilson hadde tidligere arbeidet som konstruktør for verdensutstillingen i Chicago i 1893, og kjente godt til City Beautiful-bevegelsen som la vekt på etablering av gode offentlige fellesrom. Med dette som utgangspunkt ga Wilson anlegget et mer variert og tiltalende utseende enn de gamle kirkegårdene, som alle var geometrisk oppdelt i kvadrater og rektangler. Hovedveiene inne på kirkegården var alle svakt buet, og det ble etablert noen avrundete plasser. I tillegg ble det lagt stor vekt på beplantningen, både langs hovedveiene og inne på de enkelte Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 31 feltene. Dette gjaldt både med tanke på hvilke busker og trær man valgte og plasseringen av dem. I motsetning til de eldre gravplassene, der familiegravene var spredt på hele kirkegården med enkeltgraver i mellom, ble det her lagt opp til at familiegravstedene ble samlet langs hovedveiene og først og fremst i nærheten av anlegget rundt kapellet. På grunn av den sterkt trafikkerte Fjøsangerveien, og derfor både støvete og bråkete, mente man det ikke var nok med smijernsgitter for å gjerde inn gravplassen. For å skjerme kirkegården ble det derfor planlagt en 2,5 meter høy mur langs veien. Øverst skulle muren dekkes med sorte, glasserte takstein. Opparbeidingen startet i 1914, og ble gjennomført av anleggsgartner Ingolf Eide etter de opprinnelige planene. Kirkegården ble innviet i 1917. Kapellet er tegnet av Sigurd Lunde som var en svært produktiv arkitekt. Han begynte sin karriere som assisent hos Jens Zetlitz Monrad Kielland før han tok utdannelse i Berlin og Praha. Lunde etablerte eget arkitektkontor i Bergen i 1989, før han flyttet til Ålseund og var svært delaktig i gjennoppbyggingen av byen etter bybrannen. Kapellet består av en enkel, rektangulær bygning av pusset tegl med fremspringende fløyer som inneholder bårerom, kontorer etc. på hver langside. Anlegget ligger i et terreng som heller mot øst, på en oppmurt terrasse med krematorium under kapellet og urnehaller (kolumbarier) under de to sidefløyene og terrassen foran. Bygningen har pussete fasader og detaljer i granitt og saltak tekket med sorte, glasserte takstein. Bygget sto ferdig i 1920. Nederst på kirkegården, nærmest Fjøsangerveien, ligger over 1000 tyske graver fra 2. verdenskrig. 6.16 Fjøsangerveien 91. Gårds og bruksnr. 159 / 56 Figur 28 Fjøsangerveien 91. 5.13.1 Bygningshistorie På kart kan man se at bygningen er oppført oppført etter 1907, men det finnes en branntakst som viser at det er bygget før 1918. Huset er oppført som bolighus, og i branntaksten omtales huset som Villa Bakkeheld. Eiendommen har skiftet eiere flere ganger. I 1931 står Gerdt Meyer Bruun som eier, men eiendommen har aldri hatt noen tilknytning til Fjøsangerveien 71, reperbanen. I 1983 ble eiendommen solgt, og noe senere kraftig bygget om. Bygget ble igjen solgt i 2006 og har siden 2007 blitt brukt som kontorer. 5.13.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 18 x 13 meter. Den er oppført i en etasje med full kjeller og innredet loft. Grunnmur består av naturstein. Yttervegger og søyler er oppført av tegl, med unntak av gavlene som har liggende kledning. Tak er tekket med sort glassert takstein. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 32 6.17 Mindeveien 59 A. Gårds og bruksnr. 159 / 683 (foreslått revet) Figur 29 Mindeveien 59 A 5.13.1 Bygningshistorie Bygningen ble oppført som bolighus i 1962 (i følge bergenskart.no). Bygget er tegnet inn på 1957-kart, men ikke på flyfoto i 1951. Det arkitektoniske uttrykket er typisk for perioden med et enkelt volum med knapp detaljering og bratt tak. Bygningen skiller seg ut fra de bakenforliggende bygningene som finnes på 1934-kartet. Disse husene består av flere leiligheter og har valmet eller halvvalmet tak. Det er ikke kjøreadkomst til eiendommen. 5.13.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 11 x 9 meter. Det er oppført i en etasje og innredet loft. Nederste del av gavelvegg mot sør består av pusset mur. For øvrig er yttervegger av bindingsverk med liggende kledning. Taket er tekket med takstein i tegl. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 33 7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I INFLUENSOMRÅDET Kulturminner og kulturmiljø som er beskrevet i dette kapittelet er vurdert til å tilhøre planens influensområde, og som kan bli påvirket av tiltaket blant annet av tiltakets lokalisering og utforming, kulturhistoriske og visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. 7.1 Jernbanens kulturminner I 1875 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det skulle bygges jernbane mellom Bergen og Voss – den såkalte Vossebanen. Etableringen av denne banen var viktig for utviklingen av Årstad som forstad til Bergen. Arbeidene begynte samme år, og linjen ble fullført i 1883. Den første jernbanestasjonen i Bergen lå på vestsiden av Lille Lungegårdsvann. Sporet gikk deretter over Nygård, Strømmen og over til Solheimsviken. Fra Solheimsviken stasjon (ved dagens Bien bar) gikk sporet sørover gjennom tomten for dagens videregående skole på Danmarksplass, gjennom krysset Bjørnsonsgate/ Edvard Griegs vei, og videre tvers over Fabrikkgaten. Stasjonen ble anlagt på Minde og Fjøsanger (Byantikvaren 1997)et første sporet var smalsporet med en bredde på 1067 mm, og er vist på Figur 4. Drøye 10 år seinere, i 1894, ble Bergensbanen vedtatt, og det ble deretter bestemt at banen skulle være breisporet. Arbeidet med omleggingen til normalspor med bredde på 1435 mm tok til i 1904 og ble sluttført i 1909. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen dette året, ble det bygget nytt jernbaneverksted på Kronstad, øst for Solheimsvannet, der den nye høyskolen i dag blir bygget. I ca. 1920 ble verkstedet utvidet med flere haller i nyromansk stil og vakre detaljer. I 1913 ble det bygget ny hovedjernbanestasjon i Bergen og jernbanetraseen ble lagt om til østsiden av Store Lungegårdsvann. Den gamle stasjonsbygningen ved Lille Lungegårdsvann og Solheimsviken stasjon ble nedlagt. I det nye jernbanestrekket ble Kronstad stasjon etablert, tegnet av arkitekt, Egill Reimers. I 1959 ble det vedtatt å bygge tunnel gjennom Ulriken. I august 1964 ble det nye sporet åpnet, og jernbanesporene over Minde ble et sidespor som nesten gikk ut av bruk. Dette endret forholdene for Minde mye – det tidligere sentrale stedet langs Bergensbanen ble nå avhengig av annen transport. I planens influensområde finnes det rester av det eldste jernbanesporet. Sporet gikk langs Solheimsvannet , krysset Fabrikkgaten og gitt til sentrum via Solheim viken og Strømmen. I dag finnes det kun små rester igjen av dette sporet, bl.a.bropilarer i Nygårdsstrømmen og i tunellen gjennom Nygårdshøyden. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 34 Figur 30 Jernbanen, Sunde & Hansens reperbane, bak denne Banehode og Frambygningen på Bruuns reperbane. Kilde: 7.2 Sunde & Hansens reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk I og nær planområdet har det som tidligere beskrevet ligget to reperbaner. Den ene, Sunde & Hansens reperbane er borte. Denne var lokalisert nært Brunns reperbane, på andre siden av Fjøsangerveien. Opprinnelig lå Sunde & Hansens reperbane der Grieghallen ligger i dag. Anlegget ble flyttet til Fjøsangerveien i 1916. Bygningen var lenge en av Norges største trebygninger. Reperbanen var i drift helt fram til 1975. I 1996 brant bygget, og restene ble fjernet, det er i dag ingen spor etter denne reperbanen. Bygningen lå mellom jernbanen og Fjøsangerveien. I forlengelsen av Sunde & Hansens reperbane ble Fagerheims not- og garnfabrikk reist i 1916. Den opprinnelige fabrikkbygningen med tårn er tegnet av Ingolf Danielsen. Det samlede anlegget som var eid av Sunde & Hansen, seinere Johan Hansens Sønner A/S, og besto av flere bygninger, bl.a. den over 270 meter lang reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk. I anlegget ble det produsert fiskeredskaper, kabelgarn, snøregarn m.m. I løpet av 1900-tallet økte fabrikken sin produksjon, og pendlere fikk bo blant annet i låven på Solheimsmyren. Rundt 1960 ble det bygget en ny fabrikk i betong, tegnet av arkitektene Alvsaker og Vaardal-Lunde. I dag brukes de gjennstående bygningene som verksted og kontorer. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 35 Figur 31 Fagerheim fabrikker i dag. Opprinnelig bygning fra 1916 til venste i bildet. Bygget er i dag kontorer for Siemens. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 36 7.3 olhaug skole / Lea hall Figur 32 Solhaug sett mot øst. 1902. Ukjent fotograf. Digitaltmuseum.no I forbindelse med at Meyer Bruun måtte flytte reperbanen ut av sentrum til Fjøsanger i 1895. Etablering av Minde holdeplass på Bergensbanen og lavere skatt en i sentrum, bygget Meyer Bruun sin private villa på Finnbergåsen i 1899. Plasseringen utenfor byen gjorde han til en pioner, og han var en av de første som etablerte seg med fast bostedsadresse utenfor sentrum. Fra villaen, som han kalte Solhaug, var det er det god utsikt over store deler av Bergensdalen og reperbanen hans bare 300 meter mot vest i luftlinje. Meyer Bruun solgte eiendommen i 1916 til Erik Grant Lea (1892-1979) som var en av jobbetidens mest markante og myteomspunne skikkelser i Bergen. Han disponerte en rekke skip, gjorde store eiendomskjøp og etablerte aksje- og bankierforretning og flere forsikringsselskaper. Sommeren 1916 giftet Lea seg med Hilda Connor, og sammen flytter de til Solhaug som døpes om til Lea Hall. I Bergen gikk og – går historien - fortsatt utpå at hun var indisk prinsesse. I realiteten var hun enke og datter av en britisk sanitetsmajor i Bangalore i India. Fra 1921 fikk store økonomiske problemer og kjempet forgjeves mot økonomisk ruin og konkurs. Bergens Kreditbank som hadde pant i Lea Hall, tok denne solgte den til Bergen kommune i 1922. Siden da har bygget vært kjent som Solhaug skole. Bergen kommune kjøpte eiendommen for å bruke den til landets første lærerskole. Lærerskolen ble imidlertid lagt til Trondheim, og herskapsboligen ble ombygd for Solhaug barneskole. Det har vært kontinuerlig skole siden 1922, med 170 elever på det meste. I 1969 ble det bygget en svært enkel gymsal nord for hovedhuset. Skolen ble avviklet i 2014. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 37 Den tidligere klare visuelle forbindelsen mellom Gerdt Meyer Bruuns boligehus og fabrikkanlegg er i dag ikke tydelig. Dette kommer av fortetting og storskala industribebyggelse i området mellom, men også vegetasjon i parken som gjør det vanskelig å se Solhaug / Lea Hall på avstad. 7.4 Leaparken / Solhaug park Figur 33 Utsnitt av kart fra 1907. Vi ser reperbanen og Solhaug. Parken er ikke opparbeidet. Kilde: Statens kartverk. I dag ligger Solhaug skole/ Lea Hall midt i en omtrent 44 daa. stor park. Parken er ikke vist på kartet fra 1907. Det ble laget en tegning over Leas eiendom da Bergen kommune overtok eiendommen 1922, men der er det ikke tegnet inn noen parken. Tegningen viser derimot en hage i landskapsstil knyttet til bolighuset. Stilmessig er det ikke noe som tilsier at den strukturen som er vist på dette kartet ikke kan ha sitt opphav fra perioden rundt 1900 da Meyer Bruun eide villaen. Det er sannsynlig at det har vært et hageanlegg tilknyttet villaen allerede den gang. Ved å sammenligne kartet fra 1921 og dagens situasjon kan man se at det er svært mye som er blitt endret. Det har vært gjort en stor omleggig av parken mellom 1922 og 1941 i forbindelse med etableringen av skolen og utbyggingen av boligene på Finnbergåsen. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 38 Figur 34 Bergensdalen sett fra øst mot sørvest før 1915. Orange pil viser Solhaug. Grønn pil viser Bruuns reperbane Fotograf: atelier KK. UiB billedsamling Figur 35 Etterretningsfoto 1941 viser parken slik den i stor grad også framstår i dag. Kilde: Bergen kommune Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 39 Figur 36 Gartnerboligen. Fasade mot vest. I Leaparkens sørøstre del ligger det flere bygninger som kan knyttes opp til driften av Gjert Meyer Bruun og Grant Lee Leas perioder på eiendommen. I forbindelse med en parallell kulturminnedokumetasjon av Leaparken er det nylig foretatt en skissemessig oppmåling av gartnerboligen. Huset er i dag bruk som møtelokaler for Leaparken velforeningen. Det har ikke vært mulig å finne kilder som daterer bygningen, eller plasserer den på kart før 1921, men huset kan sees på fotografier fra 1902 (figur 9) til høyre for Solhaug. Huset har en grunnplan, størrelse og detaljer som tilsier at dette et gammel hus. Just Bing har en beskrivelse i Aarstadbygden under 1700-tallet: Bergen historiske forening 1922, side 53 som passer svært godt på dette huset. …Typisk pladsbebyggelse er paa Solheimsbakken 1780: en stue av tømmer med bilæggerovn udi, en forstue eller kjøkken med skorsten, en tømmret sengebod og en vedsval paa søndre side av huset i en lengde under tørvtak... Figur 37 Rekonstruksjon av opprinnelig plan. Eksistrende plan med påbygg mot øst. Det er svært få bygninger eller andre kulturminner igjen i området som som beskriver den historiske utviklingen av området. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 40 8 OPPSUMMERING MED VURDERING AV VERNEVERDI I OG I GRENSEN TIL PLANOMRÅDET Sunde og Hansens reperbane er revet. Bruuns reperbane ligger fortsatt som en vegg langs Fjøsangervegen, med et intakt bygningsmiljø med 14 bygninger. Bruuns reperbanen en av få gjenværende reperbaner, og er fredet etter kulturminneloven som en av de de siste gjenværende også sett i landssammenheng. Formålet med fredningen er å sikre den historiske og funksjonelle sammenhengen, derfor fredes eiendommen med alle bygningene. Anlegget har ut fra juridisk vern stor verdi. Anlegget har store identitets, kunnskaps-og opplevelsesverdier. Spesielt bygg A reperbanen, har med sin langstrakte form og plassering langs en av byens innfartsårer gjør anlegget til et «landemerke» og gir karakter til området og har stor identitetsverdi. Bygningene har også store kunnskaps- og opplevelsesverdier. Det er i dag bare to reperbaner igjen i Bergen. Dette er bygg med form tilpasset produksjon av tau, og byggene er med å fortelle historien om Bergen som sjøfartsby. Reperbanen på Fjøsanger er også et av de første industrianleggene som flyttet til Årstad og er således også viktig fortellende element som dokumentere utvidelsen av Bergen, og Årstad som et tidlig industriområde. Samlet settes kulturhistorisk verdi for reperbanen til stor. I umiddelbar nærhet ligger Solheim kirkegård innviet i 1917. Kirkegården fikk en utradisjonell utforming som i dag er ganske inntakt. Kirkegården har ikke noe formelt vern. I en større sammenheng har etablering av reperbanen og flyttingen av denne i 1895 både visuell og kulturhistorisk sammenheng med boligen til Bruun. Villaen på Solhaug og hageanlegget som ble oppført i 1899. Reperbanen har også en viktig sammenheng med etablering av jernbane og den tidligere utbygging av industrivirksomheter i dette området. Samlet verdivurdering av kulturminne og kulturmiljø har stor verdi. Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Reperbanen 41 9 LITTERATUR OG KILDER Asplan Viak Kulturminnegrunnlag del av Mindemyren. Bergen 2013 Bing, Just 1922. Bergen historiske forening skrifter. Nr 28. A/S John Grieg boktrykkeri og N. Nilssen & Søn. Bergen, 1922 Bruun Magne Norske hager gjennom tusen år. Andresen & Butenschøn AS. Oslo 2007 Byantikvaren i Bergen. Antikvarisk dokumentasjon Solhaug skole. Bergen 2012 Byantikvaren i Bergen. Kulturminnegrunnlag Næringskorridoren. Bergen 1997 Helland Madsen Hjelpeprest A. Årstad Sogn i gammel og ny tid. A.S Lunde & CO. S Forlag 1933 Bergen Fossen, Anders Bjarne. Bergen byleksikon. Redaktør Hartvedt. Kunnskapsforlaget. Bergen 1999 Fylkesdelplan for kulturminne 1999 – 2010. Kulturminne – “Kultur viser veg”. Hordaland fylkeskommune. Bergen 1999. Lohne Jan. Bygningsteknisk tilstandsrapport. Bergen 2009 Riksantikvaren (2003) Rettleiar. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Oslo, 2003. Thorsnes Elin. Oppmålingstegninger av eiendommen Fjøsangerveien 71. Bergen, 1987 Schjenken, Knut Vidar 2004. Hovedfagsoppgave ved Universitet i Bergen. Bergens ekspansjon mot sør 1890 – 1940. En studie i boligbygging og byutvidelse. Tveit Norvald. Fra gull til grønne skoger. Historien om Erik Grant Lea. Gyldendal Norsk Forlag A/S. Oslo 1972 Nettressurs: Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. www.askeladden.no Bergen Byarkiv. www.bergenbyarkiv.no Universitetes billedsamling – Marcus. http://marcus.uib.no/home Gerdt Meyer Bruun AS Asplan Viak AS
© Copyright 2024