1. No category

Halvårsrapport
Helse – og omsorg
Status pr. 31.6.2014
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
1
1. SAMHANDLING – HELHETLIGE SAMHANDLINGSFORLØP
4
2.1
1.2
1.3
1.4
1.5
4
4
5
5
5
UTVIKLING AV BETALINGSDØGN 2013 – 2014
ÅRSAK TIL SYKEHUSINNLEGGELSE
PASIENTFORLØP; SYKEHUS - KOMMUNE:
REINNLEGGELSER AV PASIENTER OVER 67 ÅR
AVVIK – SAMHANDLING MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNE
2. RESSURSSTYRING
3.1
3.2
3.3
3.4
PLANLAGT DEKNINGSGRAD, HELDØGNSTJENESTER, INNBYGGERE OVER 80 ÅR
PLANLAGT DEKNINGSGRAD PSYKISK HELSE OG RUS
BOLIGKONTOR
VEDTAKSTIMER – UTVIKLING
7
7
10
11
11
4 KVALITET
13
4.1
4.2
4.3
4.4
VIDEREUTVIKLE DET SYSTEMATISKE KVALITETS – OG FORBEDRINGSARBEIDET
KVALITETSAVVIK
DELTA I NASJONAL PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE « I TRYGGE HENDER»
UTVIKLE OG IMPLEMENTERE KVALITETSINDIKATORER INNEN OMRÅDENE ERNÆRING, FALLFOREBYGGING,
MEDIKAMENTADMINISTRASJON OG HELHETLIGE BRUKER- SAMHANDLINGSFORLØP
4.5 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS OG DOKUMENTASJON
4.6 ETIKK
4.7 NØDVENDIG KOMPETANSE
13
13
14
5 RAPPORTERING – TEMAPLAN PSYKISK HELSE OG RUS 2015 - 2018
18
5.1
5.2
5.3
5.4
18
19
19
19
INNSATSOMRÅDE 1: STYRKE OG VIDEREUTVIKLE OG SAMLE PSYKISK HELSE OG RUSTJENESTER
INNSATSOMRÅDE 2: FREMME AKTIV BRUKER/PÅRØRENDEROLLE
INNSATSOMRÅDE 3: SIKRE KVALITET, KOMPETANSE OG INNOVASJON
INNSATSOMRÅDE 4: SIKRE TILGJENGELIG PERSONELL MED NØDVENDIG KOMPETANSE
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
14
15
16
16
2
INNLEDNING
Gjennom kommunestyrets behandling av Statusrapport Samhandlingsreformen (utvalgssak
4/14) ble det tatt utgangspunkt i t Helse og omsorg, Strategi 2020 som tjenesteområdets
strategiske styringsdokument. Dette skal sikre en tjenesteutvikling i tråd med Nasjonal helse
og omsorgsplan og en utvikling som er tilpasset lokale behov. Det er en helhetlig planmodell
som sikrer forutsigbarhet, viser retning og sikrer implementering av det videre arbeidet med
samhandlingsreformen. Strategi 2020 med tilhørende 5 strategiske innsatsområder vil derfor
være utgangspunktet for framtidig årlig statusrapportering for samhandlingsreformen.
Videre ble det i behandling av Temaplan psykisk helse og rus fattet slik vedtak (punkt 4):
Rådmannen sørger for en halvårlig rapportering på fremdriften med å realisere målene 1 – 6
med tilhørende tiltak i Kapittel 7 til komite for helse og omsorg.
Det legges opp til et slikt system for årlig rapportering:
Helårsrapport pr. 31.12
 Statusrapport samhandlingsreformen
 Rapportering på utvalgte nøkkeltall
 Avvik knyttet til kvalitetsindikatorer
 Rapportering på temaplan psykisk helse og rus
Halvårsrapport pr. 31.6.
 Rapportering på utvalgte nøkkeltall
 Avvik knyttet til kvalitetsindikatorer
 Rapportering på temaplan psykisk helse og rus
Mars
September/oktober
Nøkkeltallene endrer seg lite fra måned til måned. Derfor vil den halvårlige nøkkeltallsrapporten være tjenestens offisielle tall i perioden frem til neste nøkkeltallsrapportering. I
tillegg vises det til årshjulrapportering med tertial- og årsrapporter.
Asker 29. september 2014
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
3
1. Samhandling – helhetlige samhandlingsforløp
2.1
Utvikling av betalingsdøgn 2013 – 2014
jan.14
Antall bet. døgn
8
Antall varsled pasienter
118
febr. 14
10
115
mar.14
jan.13
Antall bet. døgn
275
Antall varsled pasienter
125
febr. 13
100
94
mar.13
157
99
apr.14
2
110
99
76
apr.13
mai.14
110
116
jun.14
mai.13
jun.13
29
98
jul.14
aug.14
sep.14
okt.14
nov.14
des.14
sum h.i.å -14Sum h.i.f. -11 Bud. H.I.Å
251
566
70
655
594
jul.13
aug.13
sep.13
okt.13
nov.13
des.13
sum h.i.å -13Sum h.i.f. -11 Bud. H.I.Å
566
540
594
22
120
0
100
5
78
300
250
200
150
Antall betalingsdøgn 2014
100
Antall betalingsdøgn 2013
50
0
jan
febr
mars
apr.
mai
juni
jul
aug
sept
okt
nov
des.
Figur 1
Antall betalingsdøgn er i 2014 redusert med 45 % i forhold til samme periode i 2013. Årsaken
til dette flere; hjemmesykepleien tar i mot flere pasienter enn tidligere, opprettelse av nye
korttidsplassene ved Søndre Borgen mars 2013, samt en bedre utnyttelse av
korttidsplassene. Den gjennomsnittlige liggetiden på korttid er redusert med 5 dager i 2014.
Økningen i liggedøgn i april og mai kan være tilfeldig og bla knyttes til uforutsigbare
variasjoner i sykdomsbildet. I enkelte pasientforløp kreves mer tid for å tilrettelegge det
kommunale helsetilbudet. Det kan for eksempel være nødvendig å anskaffe utstyr eller sikre
nødvendig kompetanse ved å iverksette ekstraordinære opplæringstiltak. I andre tilfelle gjør
vedtakskontoret vurderinger som tilsier at pasientens behov for medisinsk behandling og
pleie best blir ivaretatt på sykehuset.
1.2
Årsak til sykehusinnleggelse
Det ser ut som det er en liten økning i antall sykehusinnleggelser generelt sett fra 2013.
Dette er en tendens over hele landet, og forklares med at spesialisthelsetjenesten nå tar i
mot flere pasienter. Årsaken til dette er en økt sirkulasjon. Pasientene ligger kortere i
sykehus etter at de er vurdert til å være utskrivningsklare, da kommunene tar i mot
pasientene tidligere enn før.
De hyppigste årsakene til sykehusinnleggelse er sykdommer i muskler og ledd,
kreftsykdommer, sykdommer i nervesystemet (inklusive hjerneslag) og sykdommer i
fordøyelsessystemet.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
4
1.3
Pasientforløp; sykehus - kommune:
Fra sykehuset til kommunen 2014
Overført fra sykehuset
til:
- hjem m/hj.spl
- tryggheten
- forsterket korttid
- lindring
- rehabilitering
- ord. korttid
- hjem uten hjelp
- omsorgsbolig m/h.oms
- sykehjem langtid
- mors
- andre
sum fra sykehuset
jan febr mars april mai juni
30
41
34
23
33
38
4
2
0
4
3
5
20
19
14
9
16
11
4
5
3
5
10
5
6
4
4
1
2
7
28
18
20
10
20
34
11
8
7
2
12
8
0
2
1
2
5
4
7
9
9
6
6
5
1
5
6
4
4
3
7
2
2
5
118
115
100
66
116
120
juli
aug
sept
okt.
nov
des.
37
0
12
4
4
16
13
6
6
5
3
106
0
0
0
0
0
Tabell 1
Når en pasient er vurdert til å være utskrivningsklar fra spesialisthelsetjenesten skal dette
varsles kommunen i henhold til egen rutine. Antall «varslede pasienter» er relativt jevnt på i
overkant av 100 pasienter hver måned. Hjemmesykepleien har i første halvår i år tatt i mot
16 % flere pasienter fra sykehuset enn i samme periode i fjor. Antall pasienter som er
overført til korttidsavdelinger er økt med 4 % i forhold til i fjor.
1.4
Reinnleggelser av pasienter over 67 år
Tall fra helsedirektoratet viser at det på nasjonalt nivå ikke har vært noen økning i
reinnleggelser opp til 8 døgn etter utskrivning. Totalt sett har det vært en økning av
reinnleggelser opp til 30 døgn på 5,6 % fra 2010/2011 til 2012/2013. Det er vanskelig å si
årsaken til dette, da det er mange variabler som påvirker utviklingen.
Noen reinnleggelser skyldes at pasientens sykdomsbilde krever tett oppfølging og dermed
hyppige sykehusinnleggelser, slik som pasienter med langtkommet kreftsykdom. Slike
reinnleggelser vil kunne være en del av god pasientbehandling.
På nasjonalt nivå har det det siste året pågått et arbeid med å utarbeide en modell for å
beregne forekomst av reinnleggelser ved somatiske sykehus i Norge. Dette er et ledd i
arbeidet med å etablere et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsevesenet.
1.5
Avvik – samhandling mellom sykehus og kommune
Det er utviklet samhandlingsprosedyrer og rutiner som skal sikre et helhetlig pasientforløp
fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten. Det er videre utviklet
samhandlingsrutiner mellom bla vedtakskontoret, de forskjellige virksomhetene og
fastlegene. Prosedyrene er under kontinuerlig endring og justering grunnet endret og
forbedret praksis.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
5
Samhandlingen med primærhelsetjenesten er bedret betraktelig etter innføring av E-link
(elektronisk meldingsutveksling).
Avvik på samhandlingsrutinen meldes nå gjennom Vestre Vikens elektroniske avvikssystem.
Hittil i år har vi sendt inn 3 avvik til Bærum sykehus og fått ett avvik fra Bærum sykehus. Et
eksempel på et slikt avvik er mangelfull medisinforordning. Dette innebærer unødvendig
merarbeid for hjemmesykepleien.
Det har ikke vært alvorlige avvik i denne perioden.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
6
2. Ressursstyring
I vurdering av tjenestens kapasitet velges måleparameter som dekningsgrad, omløpshastighet, effektueringstid, venteliste og antall vedtakstimer.
DEFINISJONER:
Dekningsgrad:
Målt i % av befolkningen over 80 år. Viser antall plasser delt på antall innbyggere i målgruppen. Er
dekningsgraden på 20 % har kommunen 1 sykehjemsplass/omsorgsbolig per 5 innbygger over 80 år.
Omløpshastighet:
Omløpshastighet = gjennomsnittlig liggetid
Effektueringstid
Tiden det tar før vedtak blir fattet til iverksettelse
Venteliste
Antall personer som har fått vedtak om tjeneste og som venter på iverksettelse
Vedtakstimer
Antall timer som brukes kan forvente å være sammen med sin kontaktperson (direkte brukerrettet tid). Dette
blir ikke påvirket av tid til transport, rapporter, møter, kurs osv.
3.1 Planlagt dekningsgrad, heldøgnstjenester, innbyggere over 80 år
Asker kommune har fra 1996 brukt dekningsgrad (DG) som et måltall for hvor stor kapasitet
kommunen satte seg som mål for heldøgnsomsorgen (sykehjem + omsorgsboliger med
heldøgns tjeneste).
Eldreplan 2004 – 2014 ble vedtatt av Kommunestyret i mars 2004, sak 13/04.
Hovedmålet i planen var å videreutvikle kommunens pleie og omsorgstjeneste basert på
LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå). Tjenestekjeden er videreutviklet i tår med
dette, ved at boformer mellom eget opprinnelig hjem og sykehjem bygges ut og at
forebyggende tiltak og tjenester styrkes og utvikles. Målet med denne dreiningen er at
brukere skal bo lengst mulig i eget hjem og motta tjenester der. Sykehjem skal i dag i
hovedsak være et tilbud til brukere med omfattende behov for helse og omsorgstjenester.
«Omsorgstjenester for eldre 2015 – 2030», utvalgssak 71/12, ble vedtatt av Asker
kommunestyret i august 2012. Planen angir retning for utviklingen av omsorgstjenester til
eldre de neste 15-20 årene og inngår som en temaplan til Helse og omsorg - Strategi 2020.
Her utdypes profilendringen ytterligere. Gjennom den politiske behandling av saken ble det
vedtatt en dekningsgrad på 21 % som måltall.
Tabellen under viser hvordan en villet politikk har styrt tjenesteutviklingen generelt og bolig/
institusjonsutbyggingen spesielt. Asker har i 2014 en dekningsgrad på heldøgnstjenester på
19,6 %. Bygging av nye omsorgsboliger i 2016 (Gullhella) og Nesbru sykehjem (2017) vil gi en
dekningsgrad på godt over 21 % de kommende årene.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
7
Antall innbyggere 80+ (kompas SKK mai 2012)
Sykehjem
Gullhella
Solgården
Nesbru
Risenga
Bråset
Søndre Borgen
Totalt antall plasser sykehjem
Dekningsgrad sykehjem
2303
2013
33
75
0
105
100
56
369
16,0 %
2330
2014
33
77
0
104
100
56
370
15,9 %
2366
2015
33
77
0
104
100
56
370
15,6 %
2416
2016
33
77
0
104
100
56
370
15,3 %
2446
2017
33
77
72
104
100
0
386
15,8 %
Omsorgsboliger med heldøgnstjenester
Torstadtunet
Semsveien 59 (ABOS)
Gullhella
Torsløkka 10 (Oppsjø)
Vestre Nes
Kirkeveien 104
Totalt antall omsorgsboliger
Dekningsgrad omsorgsboliger
2013
2014
2015
2016
2017
Totalt antall plasser sykehjem og omsorgsbolig
(heldøgnsomsorg)
Sum dekningsgrad sykehjem og omsorgsboliger
(heldøgnsomsorg)
32
22
0
15
16
85
3,7 %
32
22
0
15
16
2
87
3,7 %
32
22
60
15
16
2
147
6,2 %
32
22
60
15
16
2
147
6,1 %
32
22
60
15
16
2
147
6,0 %
454
457
517
517
533
19,7 %
19,6 %
21,9 %
21,4 %
21,8 %
Tabell 2
3.1.1 Omløpshastighet, effektueringstid og venteliste, institusjoner pr. 31.6.2014
Omløpshastighet – gjennomsnittlig liggetid på korttidsplasser
Figur 2
Et systematisk arbeid med å differensiere korttidsplasser og sikre at brukere får riktig
dimensjonerte tjenester har bidratt til at liggetiden på korttidsavdelingene redusert.
Gjennomsnittlig liggetid på korttidsavdeling er totalt redusert med 19 % i forhold til 2013.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
8
Dette utgjør 5 liggedøgn og innebærer økt «omløpshastighet» og at flere brukere kan
benytte seg av tilbudet. Det er ingen venteliste på korttidsplassene.
Omløpshastighet, effektueringstid og venteliste, langtid pr. 31.6.2014
Pr. 31.6 2014 var det 4 hjemmeboende brukere som hadde vedtak om langtidsplass i
institusjon. Det er en gjennomsnittlig effektueringstid på 64 dager.
Heldøgns opphold i institusjon
Venter på plass
Effektueringstid, gjennomsnitt
Liggetid, gjennomsnitt
31.12.2013
31.6.2014
3
55
688
31.9.2014
4
64
682
0
54
693
Tabell 3
Ventelisten må sees i sammenheng med dekningsgraden, slik det går fram av tabell nr 2
(s.7). Dekningsgraden i 2014 er på 19.6 %. Ut fra dette vil det være naturlig med venteliste.
Tjenesteutviklingen, nasjonalt og lokalt, går i retning at sykehjemmene i større grad skal gi
tilbud til brukere med omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Dette ble beskrevet
i Eldreplanen 2004 – 2014 og ytterligere forsterket i Strategi 2020. En gjennomsnittlig
liggetid på sykehjem på ca. 2 år (682 døgn) bekrefter dette. Av tabellen under går det fram at
de fleste bor i dag lenger i eget hjem og mottar tjenester der.
Tabellen viser utviklingen de siste 5 årene i antall hjemmeboende (Kostra-tall).
31.12.2009
31.12.2010
31.12.2011
31.12.2012
31.12.2013
4428
4558
4772
4988
5283
Befolkning 67-79 år
Beboere i institusjon 67-79 år
113
95
82
72
67
Hjemmeboende 67-79 år
4315
4463
4690
4916
5216
Befolkning over 80 år
2054
2139
2228
2283
2335
304
314
284
270
285
1750
1825
1944
Beboere i institusjon 80 år og over
Hjemmeboende 80 år og over
Tabell 4
2013
2050
Kilde: Kostra
3.1.2 Venteliste og effektueringstid, omsorgsboliger med heldøgns tjenester
Omsorgsbolig med heldøgn
Venteliste
Effektureringstid
jan.14
Juni 14
21
27
121
102
Tabell 5
Her finner vi en økning i venteliste det første halvåret i 2014, mens det er en nedgang i
effektueringstid. Ventelisten dekkes inn når 60 omsorgsboligene på Gullhella står ferdig i
2015.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
9
3.2.3 Venteliste - bolig med service
Asker har i dag 82 boliger med service. Disse er lokalisert på Bondi, Solgården og i
Semsveien. Ventelisten er redusert med 3 i perioden januar – juni. Beregning av
effektueringstid i de kommunale boliger iverksettes først i september 2014.
Bolig med service
Venteliste
Jan 14
Juni 14
31
28
Tabell 6
3.2 Planlagt dekningsgrad psykisk helse og rus
Gjennom behandling av temaplanen psykisk helse og rus, 2015 – 2018, ble det definert og
vedtatt et behov for boliger som tilsvarer en dekningsgrad på 14 %. Boligbehovet er definert
i tabellen under.
Aldersgruppe
2014
Prognose befolkningsvekst 18 - 67 år
Antall brukere:
Forekomst i %:
Dekningsgrad boliger:
Boligbehov ved 14% DG:
Økning antall boliger ved 14% DG:
36 893
Antall brukere og
antall boliger 2014
(faktisk pr.april)
726
2,0 %
14,0 %
102
Prognose for befolkningsutvikling 2014-2026
2015
2016
2017
2020
37 316
37 919
38 371
39 945
2023
41 338
2026
42 489
Prognose antall brukere og behov for boliger 2015-2026
2015
2016
734
2,0 %
14,0 %
103
1
2017
746
2,0 %
14,0 %
104
1
755
2,0 %
14,0 %
106
2
2020
786
2,0 %
14,0 %
110
4
2023
813
2,0 %
14,0 %
114
4
2026
836
2,0 %
14,0 %
117
3
Tabell 7
Det er planlagt utbygget 38 boliger for målgruppen i handlingsprogramperioden 2015 –
2018. Det vises til Formannskapets behandling av; Status for plan og gjennomføring av
investeringsmidler til boligsosiale formål (utvalgssak 86/14). Her ble det fattet slik vedtak:
1. Rådmannens plan for gjennomføring av vedtatte investeringsbevilgninger til og
med år 2017 til boligsosiale formål gis høy prioritet og legges til grunn for den
videre prosess.
2. Rådmannen foretar rapportering av planens gjennomføring i tertial- og
årsrapporter.
3. De driftsmessige konsekvenser ved et eventuelt økt tjenestebehov som følge av
investeringene innarbeides
Eiendomsforvaltningen arbeider kontinuerlig med å fremskaffe boliger i henhold til planen
både ved å bygge selv og kjøp i det private boligmarkedet.
3.2.1
Venteliste, omsorgsbolig psykisk helse og rus
jan.14
jun.14
Psykisk syke
ROP
Sept. 14
15
13
9
7
12
10
Tabell 8
Ventelisten til brukere med psykisk sykdom har gradvis gått ned fra januar til i dag, mens det
er noe økning i venteliste på bolig til brukere med ROP utfordringer.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
10
3.2.2 Venteliste kommunale boliger
Asker kommune har 571 ordinære kommunale boliger. Pr. 31. juni i år var det totalt 42
personer som sto registrert på venteliste til kommunal bolig. Av disse hadde 15 personer et
botilbud, men venter på et mer hensiktsmessig tilbud. Det betyr at netto venteliste er 27.
jan.14
jun.14
Kommunal bolig
48
42
Herav antall på bytteliste
12
15
Tabell 9
.
3.3 Boligkontor
I forbindelse med Asker kommunes deltakelse i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram
gjennomførte NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – en
foranalyse av det boligsosiale feltet i Asker kommune. Analysen pekte på en fragmentert
organisering av det boligsosiale arbeidet som hemmet mer enn fremmet gode løsninger for
brukere av boligsosiale tjenester i kommunen. NOVA anbefalte en gjennomgang av
organiseringen av det boligsosiale arbeidet på operativt nivå, hvor forenkling ved å samle
dagens oppgaver i et boligkontor inngikk i anbefalingen. På bakgrunn av en slik analyse er
det vedtatt at det skal etableres et boligkontor. Tjenesten skal organiseres ut fra «en dør
inn» prinsippet, med helhetlige og koordinerte tjenester. Boligkontoret knyttes til
virksomheten «Torget».
3.4 Vedtakstimer – utvikling
Utvikling i antall brukere og antall vedtakstimer gir en indikasjon på hvorvidt tjenesten er
riktig dimensjonert ift tjenestevolum og brukerbehov. Videre vil en utvikling i
gjennomsnittlig tid pr bruker/mnd gi indikasjon om brukernes behov for helse- og
omsorgstjenester er økt, eller om det holder seg stabilt.
3.5.1 Hjemmesykepleie
Jan 2013
Antall brukere
Antall vedtakstimer
Gjennomsnitt tid (timer)pr.
bruker/mnd
702
13292
18,9
Jun 2013
697
13794
19,8
Jan 2014
765
14297
18,7
Jun 2014
741
13381
18,1
Tabell 10
Antall vedtakstimer er uten vesentlig endring i denne perioden sammenlignet samme
periode i 2013
3.5.2 Psykisk helse – Psykososialt team
Antall brukere
Antall vedtakstimer
Gjennomsnitt tid (timer)pr.
bruker/mnd
Jan 2013
314
1077
Jun 2013
338
1167
Jan 2014
338
1228
3,6
Jun 2014
318
1114
3,5
Tabell 11
Antall vedtakstimer er uten vesentlig endring i denne perioden sammenlignet med samme periode i
2013
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
11
3.4.1 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) – utvikling
BPA
Alle ordninger
Antall brukere<=18år
Antall brukere >18 år
herav antall brukere> 60 år
Antall totalt
Timer brukere<=18år
snitt pr. bruker pr.uke
Timer brukere >18 år
Snitt pr. bruker pr.uke
Herav timer brukere> 60 år
snitt pr. bruker pr.uke
Timer totalt
Snitt pr. bruker totalt pr.uke
jan. -14
juni -14
6
43
8
49
1262
52,6
8599
50,0
978
30,6
9861
50,3
6
42
8
48
1221
50,9
7957
47,4
908
28,4
9178
47,8
Tabell 12
Antall brukere som får tildelt BPA har holdt seg relativt stabilt. Totalt sett er det en
reduksjon i timer pr bruker totalt pr uke. Det er en gjennomsnittlig økning i timer til brukere
under 18 år og en reduksjon i timer til brukere over 18 år. Brukere under 18 år får i
gjennomsnitt 50,9 timer BPA pr uke, mens brukere over 60 år får i gjennomsnitt 28,4 timer.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
12
4 Kvalitet
For å sikre god kvalitet i tjenestene basert på høy etisk kompetanse og kunnskapsbasert
praksis, er det etablert et systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid innenfor
tjenesteområdet. FOU enheten har ansvar for å samordne utviklings- og
opplæringsaktivitetene og er en pådriver og tilrettelegger for det systematiske
kvalitetsarbeidet. I det følgende beskrives de mest sentrale satsningsområder dette halvåret.
4.1 Videreutvikle det systematiske kvalitets – og forbedringsarbeidet
FOU modellen er etablert i alle virksomheter for å bidra til god avvikshåndtering og
læringssløyfer i forbedringsarbeidet. Fokus framover er å øke kompetansen i
forbedringsarbeid. AskerDialogens underkategorier ved avviksregistering blir brukt, noe som
letter oversikt for ledere og gir dem større muligheter for statistikk og analyse av
forbedringsarbeid i egen virksomhet.
4.2 Kvalitetsavvik
4.2.1 Interne meldinger i AskerDialogen
Det er en generell økning i meldekulturen i virksomhetene. Det kan vises til en økning i antall
interne avviksmeldinger registrert i Askerdialogen i perioden 2009 – 2014 på 240 %. Den
enkelte virksomhetsleder sikrer at aktuelle avvik behandles og lukkes gjennom
virksomhetens kvalitetsutvalg, slik FOU modellen forutsetter. Avvik på aggregert nivå
behandles i sentralt fag- og kvalitetsutvalg.
4.2.2 Klagesaker registrert på Vedtakskontoret 01.01.14 – 31.06.14
Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god
kvalitet ved å gi pasienter og brukere blant annet rett til nødvendig helse- og
omsorgstjenester fra kommunen. Det er etablert flere kanaler som kan benyttes dersom det
ikke er samsvar mellom forventinger til tildeling av en tjeneste eller hvorledes tjenesten blir
utført. For rettighetslovgivningen er det etablert formelle klagemuligheter til overordnet
statlig myndighet (fylkesmannen). Det er videre etablert et eget kommunalt klageutvalg for
kommunale avgjørelser som ikke har statlig klageorgan.
Sakstype
Antall
Stadfestet
Delvis
omgjort
Omgjort
Klager som er sendt til Fylkesmannen:
Omsorgslønn
Avlastning
Praktisk bistand
Støttekontakt
Korttid institusjon
BPA
Langtidsopphold
Vederlag
Totalt
1
0
2*
2
0
2
1
5
11
0
0
0
0
0
0
1
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Klager som er sendt det kommunale Klageutvalget:
Boliger
Totalt
1
1
1
1
0
0
0
0
Tabell 13
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
13
*På grunn av dødsfall ble klagesak avsluttet fra Fylkesmannen før ferdig behandling.
Fylkesmannen har lang saksbehandlingstid, derfor foreligger det svært få avgjørelser.
4.3 Delta i nasjonal pasientsikkerhetskampanje « I trygge hender»
I trygge hender er en treårig, nasjonal kampanje som gjennomføres i spesialist- og
primærhelsetjenesten. Kampanjen ble lansert i januar 2011, og har tre hovedmål:
• Redusere pasientskader
• Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
• Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten
Kampanjens mål skal nås ved å innføre konkrete forbedringstiltak på utvalgte i
innsatsområder. Tre arbeidsgrupper fra Asker deltar i læringsnettverk i Pasientsikkerhetskampanjen og iverksetter tiltakspakkene «Riktig bruk av legemidler i sykehjem» og
«Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene. Det er inngått avtale med
Sykehusapotekene om legemiddelgjennomganger med klinisk tilsynsfarmasøyt. Det
planlegges at Asker for 2015 avtaler at det gjennomføres inntil 20 legemiddelgjennomganger i hjemmesykepleien sammen med farmasøyt.
4.4 Utvikle og implementere kvalitetsindikatorer innen områdene ernæring,
fallforebygging, medikamentadministrasjon og helhetlige bruker- samhandlingsforløp
Kvalitet kan være vanskelig å måle direkte. I helse og omsorgstjenestene blir kvalitet ofte
målt med utgangspunkt i objektive måleparametere/indikatorer slik som disse nasjonale
kvalitetsindikatorene:
andel høgskoleutdannede
legetimer i sykehjem pr beboer
andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad
Andre måter å måle kvalitet på er gjennom brukerundersøkelser, intervju og lignende. Dette
er subjektive måleparameter som gir et øyeblikksbilde av en opplevelse, men som kan angi
en tendens.
En kvalitetsindikator gjør det mulig å «overvåke» kvalitet på et definert, konkret område, slik
som ernæring. I vår sammenheng kan dette fungere som støtte i det daglige
kvalitetsforbedringsarbeidet. På aggregert nivå kan det også benyttes som helsepolitisk
styring og virksomhetsstyring.
Gjennom behandling av Helse og omsorg; Strategi 2020 er det besluttet at det skal utvikles
kvalitetsindikatorer innen områdene:
 Ernæring
 Fallforebygging
 Medikamentadministrasjon
 Helhetlige bruker- og samhandlingsforløp
Begrunnelsen for at disse er valgt er at det er knyttet til nasjonale satsningsområder og sees
i sammenheng med den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen: «I Trygge hender».
Det vurderes også å utarbeide indikator knyttet til risikovurdering for vold og trussel
Det er vanlig å dele indikatoren inn i tre typer (struktur, prosess og resultat), avhengig av hva
som skal måles.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
14
• Strukturer = rammer slik som: ressurser, kompetanse, utstyr, teknologi
Indikator: Eks: Andel personer som har gjennomført opplæringsprogram i
fallforebygging
• Prosesser = aktiviteter i pasientforløpet, slik som faglige vurderinger, behandling,
kommunikasjon osv.
Indikator: = antall brukere som er risikovurdert for fall
• Resultat = belyser «gevinst» i form av helsetilstand slik som:
Indikator: = Fallrate ( Andelen fall med skader hos pasienter over 65 år under
innleggelse på sykehjem/omsorgsbolig med heldøgntjenester pr 1000 liggedøgn).
Arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer bygger på best tilgjengelig kunnskap (best
practise) og skal vise om tiltakene som iverksettes gir forventet helsegevinst. Eksempel
fallforebygging: Det har et stort forbedringspotensial og målet er å redusere fall i
helseinstitusjoner i Asker kommune. Forskning viser at sammensatte tiltak av ulike typer kan
redusere antall fall blant eldre og antall eldre som faller i helseinstitusjoner. Vi forventer at
iverksatte fallforebyggende tiltak vil føre til at skaderaten ved fall går ned.
Indikatorene gir kunnskap som kan benyttes av tjenestene i den daglige tjenesteutøvelsen
og bidra til kontinuerlig læring og kvalitetsforbedring.
I arbeidet med å utvikle indikatoren skal disse besluttes og defineres. Videre skal det utvikles
kriterier for oppnåelse av indikatoren og det skal defineres en standard. For å sikre
forankring i organisasjonen legges arbeidet ut til virksomhetene og de lokale
kvalitetsutvalgene. Det rapporteres på indikatorene ut fra en slik plan:
Oktober:
Mars
September
2014:
2015:
2015:
Beskrivelse av arbeidet
Rapportering på utvalgte struktur og prosessindikatorer
Rapportering på resultatindikatorer
4.5 Kunnskapsbasert praksis og dokumentasjon
Pasienten har krav på kvalitet og kontinuitet. Et overordnet mål er at kvaliteten på
tjenestene den enkelte bruker mottar, skal være best mulig ut fra tilgjengelige ressurser.
Utøvelsen av tjenestene skal være faglig fors varlig og etterprøvbar. God kvalitet på
dokumentasjon av tjenesten er et virkemiddel for å oppnå dette. Målsetting for satsing i
2014 og årene framover er å:
•
Sikre brukerens helsehjelp gjennom god dokumentasjon
•
Skape felles plattform for strukturering av innhold i dokumentasjon av helsehjelp
•
Bidra til at dokumentasjon støtter klinisk praksis
•
Bidra til felles forståelse av begreper
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
15
4.6 Etikk
Handlingsplan for Ethos følges. Da det fjerde kull med ressurspersoner i etisk refleksjon
avslutter sin opplæring i november 2014 har vi utdannet 102 ressurspersoner i etisk
refleksjon internt i Asker. Antall grupper som driver med etisk refleksjon er antatt til ca 90,
og de fleste av gruppene bruker samme modell (SME-modellen) i sin tilnærming til etiske
dilemma.
Etikk er tema på alle introduksjonsprogram for nytilsatte i asker kommune og
Utviklingsenheten vil være første virksomheten utenfor Helse og omsorgsvirksomhet som
starter med systematisk kompetanseløft i etikk ved utdanning av ressurspersoner og
etablering av etikk grupper.
Etisk råd er etablert og har månedlige møter. Henvendelser til rådet om vurdering av etiske
dilemma/utfordringer har kommet fra pårørende og personalgrupper. Etisk råd har vært i
Eldrerådet og i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for å fortelle om sitt virke.
Asker kommune ble nominert til Etikkprisen i 2013.
4.7 Nødvendig kompetanse
Asker har i dag en dekning av fagpersonell med relevant helsefaglig utdanning i tjenestene
som sikrer forsvarlighetskravet. Med dette menes høgskoleutdannede (her: sykepleiere og
vernepleiere), og ansatte med fagutdanning (hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og
helsefagarbeidere). I denne sammenheng må betydningen av erfarne, kompetente
hjelpepleiere/helsefagarbeidere ikke undervurderes. De fleste tjenesteområdene har i dag
en fagdekning på rundt 70 %. Hjemmesykepleien, som er en kompetanseintensiv
virksomhet, har i dag en andel høgskoleutdannede på mer enn 50 %.
Tabellene under viser hvordan situasjonen i Asker var i hjemmesykepleien og i institusjonene
pr. november 2013. Her sammenlignet med Drammen og Bærum kommuner. Selv om den
faktiske bemanningen i hjemmesykepleien var lavere enn den planlagte bemanningen,har
likevel Asker kommune en høyere andel høgskoleutdannede enn det som ligger til grunn i de
nasjonale føringer og det vi finner hos sammenlignbare kommuner. Det samme gjelder for
institusjonene.
Hjemmesykepleien
Kommune
%-vis i forhold til antall ansatte
Asker
Drammen
Bærum
48 %
31 %
Ikke tilgjengelige tall
Faktisk bemanning slik det er angitt i
rapporten
38,1%
Ikke tilgjengelige tall
22 %
Tabell 14
Institusjonene
Kommune
Asker, institusjoner i egen drift
Asker, alle institusjoner
Bærum kommune
Drammen kommune
Sykepleiedekning
29,8 %
28,1 %
22,8 %
22,0 %
Tabell 15
I virksomheter som helseavdelingen, psykisk helse og rus samt vedtakskontoret er andelen
med høyskoleutdanning og/eller spesialisering på mastergradnivå svært høy. Diagrammet
under viser kompetansesammensetningen i tjenester knyttet til psykisk helse og rus, pr.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
16
februar 2014. Andelen høyskoleutdannede mm er høy.
Figur 2
Kompetansesammensetningen har det første halvåret i 2014 i store trekk holdt seg på
samme nivå som beskrevet. Strategisk kompetansestyring og kompetansepyramiden (se fig.
3), som nå implementeres i den enkelte virksomhet, vil være virksomhetslederes verktøy for
til en hver tid sikre nødvendig kompetanse.
Eksempel på tallfestet strategi
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
17
5 Rapportering – temaplan psykisk helse og rus 2015 - 2018
Temaplanen ble vedtatt i kommunestyret i juni 2014 (utvalgssak 77/14) og gjelder fra 2015.
Det skal gis en halvårlig rapportering på fremdriften med å realisere målene 1 – 6 med
tilhørende tiltak i Kapittel 7.
Denne rapporten tar for seg første halvår 2014. Flere av tiltakene som ble definert i
temaplanen var imidlertid i prosess, blir videreført eller justert ifb med utarbeidelse av
planen. I det følgende gis en kort opplisting av de mest sentrale tiltak og prosesser som nå
pågår.
5.1 Innsatsområde 1: Styrke og videreutvikle og samle psykisk helse og rustjenester
5.1.1 Psykososialt team (mål 3)
Psykososialt team utvikles nå i retning av å gi oppfølging både til innbyggere med langvarige
Psykiske lidelser og til innbyggere med lettere psykiske lidelser. I tråd med føringer fra
Temaplanen psykisk helse og rus er det er fra høst 2014 iverksatt flere tilbud for å favne
personer med lettere psykiske lidelser:
 Det er innvilget prosjektmidler fra Helsedirektoratet til psykologstillinger. Helse- og
omsorgstjenesten har nå tilsatt totalt 3 psykologer, inkludert 1 stilling i
flyktningetjenesten. Det vurderes å søke ytterligere en stilling dette året.
I tillegg er det ytterligere 10 psykologstillinger i henholdsvis barnevernet (1 stilling) og
i BFE (9 stillinger).
 Gruppetilbud/kurs tilbys kontinuerlig til innbyggere med depresjon, angstlidelser og
stressrelaterte belastninger. Flere av kursene arrangeres på Kunnskapssenteret og
holdes av dedikert helsepersonell med denne kompetansen fra Avd. psykisk helse.
5.1.1 Rask psykisk helsehjelp for lettere psykiske lidelser (mål 3)
Det er søkt midler til eget prosjekt; «Rask psykisk helsehjelp» etter utprøving med gode
resultater fra England. Svar fra Helsedirektoratet avventes i slutten av oktober i år.
5.1.2 HAP koordinator (mål 3)
Asker kommune tildelt tilskuddsmidler til kommunalt rusarbeid til en halv stilling kr. 275.000
som skal ha fokus på arbeid rettet mot Cannabis og hasjavvenningsprogrammet(HAP).
5.1.3 Lavterskel feltarbeid (mål 3)
Tildelt kr. 1.200.000 til utvidelse av feltpleien (helseavdliingen).
5.1.4



Tjenester i bolig (mål 5)
Innflyttingen på Fusdalbråten 1.april.
Elveplassen overnatting ble åpnet 1.september. Driftes av Kirkens Feltarbeid.
Innflytting nyetablert botiltak( Nedre Sem gård) pågår
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
18
5.2 Innsatsområde 2: Fremme aktiv bruker/pårørenderolle
5.2.1 «Utvikling av lokale recoveryverksted»( mål 2)
Det er etablert forprosjekt ut 2014. Denne arena benyttes også til å innhente
erfaringskunnskap fra brukere, pårørende og fagfolk og som «kanal» for forbedringsarbeid.
Asker er pilotkommune i Norge for dette konseptet
5.2.2« Samhandlende praksiser» (mål 1)
Er et forskningssamarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold for å innhente
tilbakemeldinger fra unge brukere, pårørende og fagfolk. Dette er et ledd i tjenesteutvikling
og forbedringer på det strukturelle nivået, samhandling tjenester i mellom og samhandling
med bruker og familie.
5.2.2 Brukerstyrt aktivitetskafè (mål 1)
Asker kommune tildelt midler, kr 550.000 for å opprette en brukerstyrt aktivitetskafe for
mennesker med rusutfordringer/lettere psykiske helseplager. Formålet med kafeen er
aktivitet, nettverksarbeid, og å benytte seg av egne ferdigheter og ressurser selv om en ikke
evner å være ute i ordinært arbeid, å finne en hobby og ha fokus på kosthold. Det skal være
et aktivitet/sysselsettingstilbud som skal føre til sosial inkludering og mulig deltagelse i
ordinært arbeidsliv.
5.3 Innsatsområde 3: Sikre kvalitet, kompetanse og innovasjon
5.3.1 Videreføre tiltak som bidrar til å øke kompetanse innen alkohol og
medikamentmisbruk blant fastleger og annet helsepersonnell «Tidlig intervensjon
voksne» (mål 3):
Asker kommune er tildelt tilskuddsmidler til en halv stilling (kr. 275.000) til
kompetanseheving av kommunens ansatte. Målet er å heve kompetanse om alkohol og
andre rusmidler heriblant skader, bruk av aktuelle kartleggingsverktøy og tiltak.
Gjennom dette er det mål om å etablere tiltaket «Litt for mye-litt for ofte» Et samtale tilbud
til mennesker som er bekymret for sitt eget eller pårørendes alkoholbruk, der en ved kontakt
tilbys veiledende og rådgivende samtaler for å motivere til endring.
5.3.2 Utvikle og etablere samhandlingsrutiner – helhetlig forløp for å sikre
implementering av Samhandlingsreformens fase 2 (mål 3)
Prosesser er iverksatt og pågår.
5.4 Innsatsområde 4: Sikre tilgjengelig personell med nødvendig kompetanse
5.4.1 Strategisk kompetansestyring (mål 1)
Kompetansepyramiden og kompetanseforvaltningssystemet implementeres i
virksomhetene.
Helse- og omsorgstjenestene - halvårsrapport
19