Nr. 22 - Allslekt.org

J
1968
;:-:NORSKE DØVES LANDSFORBUND
HARRY BORTHEN & CO.
TANKREDERI - OSLO
Sivilingeniør Roald Bjerck A.s
Sivilingeniørene
R. Bjerck, K. Gjerstad, B. Hofseth, H. Nerseth
Rådgivende maskiningeniører for
vannkraft ag industri
Ole Deviksvei 10- OSLO 6 - Tlf. 676785
Elverum Meieri AJL
A.s Byggteknikk
Kjøpmannsgaten 8 - Telefon 20080
TRONDHEIM
AfS Elopak Ltd. - Hegdehaugsvn. 31, Oslo 3
V. V.S Automatikk
•
Langseth Industri A.s
Ingeniørfirmaet
SVERRE WILBERG
Postad resse: SKI
Telefon 862140
Hauchsgt. 2 - OSLO 1, Tlf. 41 1992 413539 -
Flagg, Vimpler etc. - Tekstiltrykkeri
A.s Ingeniør Gran
Gausdal Ysteri
SEGALSTAD BRU
Produksjon av Gudbrandsdalsost
VELG
«Kjøkken De Luxe»
PRODUKSJON OG SALG
Erling Sivesind Møbelfabrikk
Nygard st. - Telefon Gjøvik 71 105
Rosenkrantzgt. 75
Postboks 1
3001 DRAMMEN
P. E. Berger A.s
Kontor: Stortingsgt. 30
Tlf. 41 5432 - 411359 - OSLO
EN GROS-SALG
Fiskehallen - Tlf. 426634 - 41 3372
BYGGHERRER OG BYGGMESTRE - SE HER!
VIPPEVINDUER
•
•
•
•
med falseanslag og lukkepunkter i alle hjørner.
Spesielle tetningslister sørger for trekkefrie
vinduer.
Standardstørrelser på lager.
Et kvalitetsvindu til rimelig pris.
ALT ! HYTTW0RER OG HYTTEVINDUER
A. SIMONSEN Snekkerverksted
Nenseth, Tollnes p.å. - Telefon 51 243.
DOKKA MEIERI
DOKKA
Norske Døves
landsforbund
SAMMENSLUTNING AV
FORENINGENE FOR
DØVE OG STERKT TUNGHØRTE
Hovedkontor:
Møllendalsveien 17, 5000 Bergen
Telefon 94 996
Avdelingskontor Oslo:
Sven Brunsgt. 7, Oslo l
Telefon 20 37 89
FO"bunclsformann:
Thor Gisholt
Postboks 181, 3701 Skien
(Tidligere «Tegn og Tale»)
Utgiver:
Norske Døves Landsforbund.
Nestformann:
Rolf Hansen
Lierstranda 18, 3000 Dra=en
Redaktør:
Thorbjørn Sander, Møllendalsveien 17, 5000 Bergen.
Forbundssekretær:
Albert Breiteig
Møllendalsveien 17, 5000 Bergen
LandsstY"emedlemmer:
Halvor Greftegreff, Trondheim
Geir Jensen, Oslo
Karin Jensen, Oslo
Helge Kjølleberg, Bergen
Nr. 22 1968 - 49. årgang
-~fJ,'\Jr~~ft,'\Jr~~*P'!J;;'~ ~ ~
Nu vender sol påny
Foreninger:
ØSTFOLD: Ø[;ifold Doveforening. Formann: Kristian Sørensen, 1772Bjørkebekk.
HEDMARK/OPPLAND: Hedmark og
Oppland Døveforening. Formann: Arne
Olsen, Folkestadsgate 22,2300 Hamar.
OSLO: Oslo Døveforening, Sven Brunsgate 7, Oslo 1. Formann: Alf Olsen,
Agmund Boltsvei 41, Oslo 6.
DRAMMEN: Drammen og Omegns Døveforening. Formann: Ragnar Woll,
Hågenstad, 3022 Solbergelva.
VESTFOLD: Vestfold Døveforening. Formann: Jørgen Bjerg, Nordlyveien l,
3260 østre Halsen.
TELEMARK: Telemark Døveforening,
Boks 181, 37 O1 Skien. Forma,nn:
Trygve H,msen, Øyekastveien 15, 3900
Porsgrunn.
AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døveforening. Formann: Aud Grut-Løvig,
Vippa, 4800 Arendal.
KRISTIANSAND: Kristiansand Døve·
forening. Formann: Arne Birkenes,
Setesdalsveien 45 c, 4600 Kristiansand S.
STAVANGER: Stavanger kr. Døveforening, Saudagf. 11, 4000 Stavanger.
Formann: Håkon Hoff, Robert
Scottsgt. 30, 4~OO Stavanger.
NORD-ROGALAND: Haugesund Døveforening. Formann: Knnt Løvsletten,
c/o Ro Iversen, Rogalandsgt. 16,
5500 Hangesund.
BERGEN/HORDALAND/SOGN OG
FJORDANE: Bergen Døve/o"ening, Vestre
Torvgt. 20a, 5000 Bergen. Formann:
Thorbi"rn Sander, Elvebakken 27,
5032 Minde. Telefon 96 157.
MØRE OG ROMSDAL: Møre og Romsdal Døveforening. Formann: Trygve
Krogstad, 6030 Langevåg.
TRO DHEIM: De Døves Forening, Ei"ik
Jarlsgf. 2, 7000 T'·ondheim. Formann:
Halvor Greftegreff, Lade AUe 70 f
'
7000 Trondheim.
NORD-TRØNDELAG: Nord-Trøndelag
Døve/orening: Formann: JoruJf Hjulstad, Postboks 116, 7501 Stjørdal.
HELGELAND: Helgeland kr. Døve/orening. Formann: Karoline Sørensen,
Fagertun, 8690 Hattfjelldal.
SAL TEN: Salten kr. noveforening. Formann: Ludvik Nilsen, Otto Sverdrupsvei 1, 8000 Bodø.
NARVIK: Narvik og Omegn Døveforening.
Formann: Karl Lundqvist, Hagebakken 4 b, 8500 Narvik.
HARSTAD: Harstad kr. Dove/orening.
Formann:
Anna-Marie
Sjøvoll,
c/o A.s Stål & Jern, 9400 Harstad.
TROMSØ: Tromsø kr. Døve/07·ening.
Formann: Julius Lorentzen, Roytun,
Karl Hallsvei 14, 9000 Tromsø.
~
~
~
/
AI
VU
~
'0/
~
~
~
oen-
er rislespil, et klokkespil
af kildevæld, der ringer.
Det synger som af tusind kor,
vor gamle jord
af mørketiden svinder.
V i samles her med vår i bryst,
med sang i sejrens stolte lyst,
igennem håbets haller
til fremtids lyse kyst.
Nu vender sol påny,
"\ "',.,
nu splittes tvivlens sorte sky,
O ~"
et lysets skær, en strålehær
på himmelbuen flammer,
Vi vandrer frem til dagen ny,
og kampens gny
fra land til lande glammer.
V i samles her fra nord og syd,
i sejr og sang, i sorg og fryd,
o
og fylkes om vor fane
a - t i l nye klokkers lyd.
#
*
.
~k
~
j"l
*
*
p
#
#
.n IlPli
~
\.~
~
~
~
~
~
,
Nu vender sol mod vår,
mod nytids store, frie kår,
hvor mand og mø om land, ved sø
i solens hav forynges.
Det toner som af tusind kor,
vor moder jord
i muldmæt skød betynges.
vi samles under fælles ånd
og rækker hele verden
til broderskab vor hånd.
Gunnar Ottesen
~
~
#
.
#
~
,
tf~ ~ ~i1 ~i1'~'\Jr~~ ~
3
Foran til venstrc red. Sander. De
andrc som sittCl' er de døve
sem er ansatt i bedriften.
Stående i b2kgrunnen, fra venstre:
Arbeidslconsul2nt Rendedal, personxllconsulent Nuland,jorm. Amundsen, industriverneleder Kongsta,d og personalassistent
Bjørgan.
Positivt tiltak hos «NEBB»
Hel-dags informasjonsmøte for døve arbeidstakere i bedriften.
Bedriften har ansatt 15 døve, fordi de er dyktige på arbeidsplassen
ikke tale om sosialpolitikk!
Det er ikke alltid lett for døve å
få arbeid. Mange arbeidsgivere sier
«nei takk» til døve arbeidssøkere. Det
viser seg som regel at dette skyldes
manglende kjennskap til de døve
som arbeidskraft, at arbeidsgiverne
tror de døve ba:e er delvis arbeidsføre, eller at de frykter de vil skape
problemer for bedriften. Det skyldes
også andre ting. Men mange bedrifter har høstet gode erfaringer med
døve arbeidstakere, og vil ha flere.
Når en bedrift har så mange som 15
døve arbeidstakere, er det naturlig
at vi blir nysgjerrige, og det var
derfor med glede vi tok imot innbydelsen til å være med på et informasjonsmøte for de døve hos
NEBB fredag 15. november, fordi vi
ville få mulighet til å gjøre oss opp
en mening om hvordan de ansatte
trives på arbeidsplassen og om hva
bedriftens ledelse synes om døve som
arbeidstakere.
Hos NEBB (Aktieselskapet Norsk
Elektrisk & Brown Boveri) på
Skøyen, Oslo, fikk vi inntrykk av at
det hersket et helt utmerket forhold
mellom de døve og de hørende. Til
tross for at dette er en meget stor
bedrift, hvor en skulle tro at arbeiderne og lederne for avdelingskontorene blir lite kjent med hverandre,
virket det som alle var dus og gode
venner. Kommunikasjonspro blemer
så vi lite til. Det var 3 «arter» hørende:
a) De som talte svært tydelig.
b) De som hadde lært seg en del
tegnspråk. c) De som brukte blyant
og papir. - Men alle 3 «artene» hadde
god kontakt med de døve, virket
avslappet og naturlige. En fikk med
andre ord inntrykk av at de døve og
de hørende fullt ut hadde godtatt
hverandre.
De døve ved bedriften hadde fått
fri denne fredagen, og de møtte fulltallig fram på informasjonsmøtet,
bortsett fra en som var på kurs og
en som først skulle begynne mandagen etter. Arbeidskonsulenten for
døve, Konrad Rendedal, møtte som
blk.
Personalkonsulent P. Nuland ønsket velkommen og orienterte om
hensikten med møtet. En var klar
.over at det ikke var så lett for de
døve å få tilfredsstillende informasjoner på samme måte som de hørende, men bedriften mente at alle
ansatte hadde samme rett til å bli
best mulig kjent med forskjellige
bestemmelser og tiltak. Informasjonsmøtet tok sikte på å øke trivselen hos de døve, og på den annen
side var dette et gode også for bedriften. En ønsket videre at det skulle bli valgt en kontaktmann for de
døve. De var nå så mange at de
burde ha sin egen talsmann, sa Nuland, og han kunne tenke seg at det
ville være best å velge en av dem
som hadde vært lengst ansatt, men
det måtte gruppen selv avgjøre.
Redaktør Sander demonstrerte
den vekkeklokken for døve som
Norske Døves Landsforbund nå står
klar til å distribuere, når den er blitt
godkjent av Helsedirektoratet og
tilskottsordningen er fastsatt. Han
understrekte hvor viktig det er at
-en ikke kommer for sent på arbeidet.
- Nuland føyde til at bedriften må
behandle de ansatte likt. Bedriften
kan ikke være spesielt hensynsfull
overfor de døve, fordi de har vanskelig for å våkne om morgenen. De
må komme presis, akkurat som alle
andre, og de må skaffe seg den ødvendige tekniske hjelpemidler til
dette.
Nuland fortalte så litt om bedriftens historie og utvikling. Bedriften ble grunnlagt i 1873 under
navnet Frognerkilens Fabrikk, og
den årlige produksjon var den gang
ca. 100 treskemaskiner, 200 hakkelsmaskiner, 50 slåmaskiner og 20 hestevandringer. I 1882 begynte produksjonen av elektriske maskiner og
apparater, og i 1908 fikk bedriften
det navnet den har i dag. Fabrikasjonen konsentrerer seg nå om elektriske maskiner, apparater og utstyr
for både produksjon og utnyttelse
av elektrisk kraft. På Skøyen er det
nå ansatt ca. 2.000 personer, og her
lages bl. a. skipsgeneratorer, utstyr
til kraftstasjoner, lokomotiver, m. m.
Med hjelp av flanellograf og overheadprojektør demonstrerte og orienterte Nuland om administrasjonen
av bedriften, fra øverst til nederst,
og om produksjonen og bedriftens
personalorganisasjon.
Klubbsekretær O. Larsen fra verkstedsklubben fortalte om de ansattes
organisasjoner. Han ønsket først de
nye døve i bedriften velkommen.
Bedriften har for lenge siden innsett
at det er viktig med et godt forhold
til de ansatte, sa han, og bedriften
har derfor bl. a. stillt lokaler til rådighet for klubben. Han fortalte
hvordan klubben administreres, dens
møter m. m. Til slutt nevnte han at
klubbstyret med vilje ikke hadde
behandlet de døve som en gruppe,
annerledes enn de øvrige. Styret
mente det var riktig å behandle alle
likt, men han trodde at det ville være
en fordel om de døve valgte en kontaktmann blant seg, som kunne opptre på vegne av de døve overfor
klubbkontoret og personalavdelingen, og som kunne ha ansvaret for
at alle døve fikk beskjed om forskjellige ting fra disse kontorene.
Det ble så foretatt valg blant de
døve, og Torstein Ekerbakke ble
valgt som kontaktmann, etter at
Ole Reinemo først var blitt foreslått,
men ikke ønsket å motta valg. Eker-
bakke har tredje lengste ansettelsestid av de døve hos NEBB.
Industriverneleder M. Kongstad
orienterte om verne- og sikkerhetstjenesten i bedriften. Arbeidervernloven påbyr sikkerhetstiltak for å
unngå skader og dermed følgende
problemer. Det er en plikt for bedriftene å gjøre sitt beste for å beskytte de ansattes liv og helse, men
de ansatte skal også selv medvirke
til dette og bruke de vernetiltak som
blir påbudt. Likevel oppstår det
skader. Som oftest skyldes dette
menneskelig svikt. Arbeiderne kan
ha personlige problemer som plager
dem og gjør dem mindre påpasselige,
det kan være litt tankeløshet, og av
og til er tankene langt borte. Dette
er farlig. Det er nødvendig å konsentrere seg om arbeidet og tenke på
egen sikkerhet. Hos NEBB er stanseavdelingen den farligste avdelingen,
men denne avdelingen har færrest
ulykker! Dette kommer av at folkene
der er påpasselige. Det er således
ikke alltid den farligste arbeidsplassen som er farligst. Det er spørsmål
om menneskene. - Han nevnte også
bruken av hørselvern. Han hadde
fått vite at enkelte av de døve brukte
hørselvern, og dette hadde han funnet så merkelig at han måtte undersøke det. Jo, det viste seg at hørselbeskyttelse hindret irritasjon også
hos dem som hadde minimal hørsel,
og dette hadde vært lærerikt, sa
Kongsvik. Hver avdeling i bedriften
har nå verneombud. Bedriften bruker årlig et stort beløp til sikkerhetstiltak. Men det er viktig at alt verneutstyr blir brukt, ellers risikerer en
både unødvendige skader og at vedkommende mister rettigheter til erstatning, lønn under sykdom o. a.
Det gjelder å være ansvarsbevisst,
både av hensyn til egen og andres
sikkerhet.
Det ble vist lysbilder, og deretter
filmen «Faresonen», hvor alkoholproblemet ble belyst. Etter filmen
bød bedriften på lunsj i kantinen,
et festlig måltid med deilig mat.
Neste taler på møtet var fru MoeChristensen, som hadde emnet:
«Helsetjeneste og fysioterapi». Hovedoppgaven på dette feltet er å
forebygge
belastningssykdommer,
det vil si sykdommer i muskler og
ledd som følge av feil arbeidsstilling
og bruk av musklene - isjias, lumbago o. a. Hun orienterte om riktig
arbeidsstilling og muskelbruk, som
er avgjørende for blodsirkulasjonen.
Det er også viktig med gode sko, for
dem som står under arbeidet. Hun
avsluttet med et lett gymnastikkprogram, som hun anbefalte som
morgengymnastikk.
Personalassistent B. Bjørgan talte
om daglige rutiner i bedrifte,n, om
,ansettelse, fravær, ferie, forslagskasse, personalkontorets funksjoner,
m. m., og deretter ble NEBB-filmen
vist.
Personalkonsulent Nuland takket
så for frammøtet og for den interessen som var blitt vist. Han håpet at
alle hadde fått utbytte av tiltaket.
Ole Reinemo takket på de døves
vegne for bedriftens tiltak for å informere dem.
*
Dermed var «arbeidsdagen» slutt,
og det var tydelig at de døve satte
pris på møtet. Det er opplagt at det
var et positivt tiltak. Det kunne nok
vært ønskelig at en hadde konsentrert seg mer om noen a v de viktigste
emnene, og fatt dem. utdypt litt mer.
Det cr vel å anbefale at programmet
for slike informasjonsmøter blir lagt
opp i samråd med arbeidskonsulenten for døve. Men NEBB skal avgjort ha ro, for initiativet, og det er
å håpe at andre bedrifter følgET eksemplet.
+:.
Etter å ha løpt rundt i bedriften
et kvarters tid sammen med Reinemo, som absolutt måtte vise oss
noen av verkstedene, kunne vi forlate bedriften i stor stemning. En må
bli glad når en er sammen, med så
hyggelige mennesker en hel dag!
Hva mener bedriften om
de døve som er ansatt?
Døves Tidsskrift har benyttet anledningen til å stille personalkonsulenten ved NEBB, P. Nuland, en del
spørsmål for å finne ut årsaken til
at hele 15 døve nå er ansatt i forskjellige avdelinger i bedriften.
- Når ble den første døve ansatt,
og var det nOen spesiell grunn til
dette - var det kanskje noe, som «ba
pent» om at dere, skulle prøve en
døv og at dere har bestemte dere
for å være snille?
5
- Den første døve, Peder Nilsen,
ble ansatt 29. januar 1953, ved en
henvendelse gjennom døvepresten i
Oslo. Grunnen for ansettelsen var
først og fremst vårt behov for arbeidskraft. Det var vanskelig å få
arbeidskraft på den tiden, og vi
tenkte ikke på å ansette noen for å
hjelpe dem eller være snille. Ansettelsen ble ikke vurdert sosialt.
- Har bedriften hatt spesielle kontaktproblemer med de døve?
- Vi har ikke merket noen spesielle kontaktproblemer. Alt avhenger
av hvor lang erfaring de døve selv
har fra arbeidslivet og hvor fort de
klarer å absorbere det nye stoffet.
- Har det vært noen vansker med
opplæringen av de døve og med å
sette dem inn i arbeidet?
- Når det gjelder intern opplæring, har vi ikke hatt noen spesielle
problemer med dette, da svært mange av de døve gjennom yrkesskole og
praksis fra andre bedrifter har fått
en viss mekanisk bakgrunn, og de
har glidd lett inn i vårt arbeidsmiljø.
- Kan De peke på noen fordeler
eller ulemper ved å ha såpass mange
døve i en bedrift?
- Vi mener at det absolutt er en
fordel for de døve å være så mange
som de 15 vi har per, og at det også
er en fordel for bedriften. Det har
skapt et miljø og trivsel, og dette
har ført til at bedriften er blitt meget positiv overfQr de døve arbeidstakerne.
- Skyldes det store antall døve at
bedriftens ledelse bevisst ha" gått
inn for å vise «sosialt sinnelag»?
- Dette spørsmålet vil vi avgjort
svare «nei» til. Vi har ansatt de døve
fordi de er dyktige på arbeidsplassen.
- Anser bedriften de døve som
fullt kvalifisert arbeidskraft, rent
generelt, eller for:etrekker en f. eks.
dem som hal gått jern- og mztalllinjen ved yrkesskolen for døve?
- NEBB er en elektromekanisk
bedrift. Det er derfor en stor fordel
at de døve har sin bakgrunn fra en
yrkesskole med enten mekanikereller elektro-linje. Det har forundret
oss at mange av de døve er blitt
uteksaminert fra skredderlinje og
andre fagområder som i dag er utdøende. For vårt vedkommende vil
vi anbefale at de døve må få en skolering innen elektro-mekanikken.
- Hvilken oppfatning har bedriften av de døve med hensyn til arbeidstempo? Altså sammenliknet
med hørende.
- Generelt vil vi si at sammenliknet med hørende er de døves tempo
helt på høyden.
- Har De inntrykk av at de døve
kommer godt overens med sine hørende arbeidskamerater og overordnete?
- Vårt inntrykk er at det ikke er
noen problemer med hensyn til samarbeidsforholdet mellom arbeidskamerater og overordnete.
- Er det noen spesiell grunn til at
bedriften har holdt dette informasjonsmøtet? Er det f. eks. etter noen
form for press?
- Initiativet ble tatt av personalassistent Bjørgan og meg, og vi vil
understreke at vi mener det er behov
for en slik gruppeinformasjon for
døve arbeidstakere i en bedrift som
vår. De døve har selvfølgelig et enda
større informasjons-behov enn hørende, og det er bare beklagelig at vi
ikke har gjennomført dette tiltaket
før. Det kunne jo vært gjort på
mange måter, og vi er etter dette
møtet svært interessert i å få kritikk
og råd, slik at vi kan gjøre det bedre
neste gang vi avsetter en informasjonsdag. De døve har jo nå valgt en
kontaktmann, spesialarbeider Torstein Ekerbakke, som for framtiden
vil være den mannen som vil tale de
døves sak gjennom verkstedklubben
og personalkontoret, og dessuten vil
vi gjennom ham bringe informasjoner til de andre døve i bedriften,
sier personalkonsulent Nuland, som
ledet møtet.
o
(Fra Tegn og Tale nr. 9 1943)
I et opprop fra Norske Døves
Landsforbund appelleres til landets
døve om å slutte opp om innsamlingen til en minnestein på pastor
Conrad Svendsens grav, en innsamling som er satt i gang av Oslo Døveforening og som til nå har innbrakt
kr. 500.
Det hevdes at revisor-yrket vil
passe utmerket for intelligente døve.
Å ta revisoreksamen er meget vanskelig, men det viser seg at bare 20%
av de re-visorene som blir benyttet i
forretningslivet har slik eksamen.
Tidligere var det ansatt en døv som
hovedrevisor i Den norske Kreditbank. Lønnsforholdene er gode, særlig for de statsautoriserte revisorene.
I Oslo tjener f. eks. over halvparten
av de statsautoriserte revisorene
over 10.000 - ti tusen - kroner i året.
For en revisorassistent er begynnerlønnen 150 og 200 kroner i måndeen,
stigende til mellom 300 og 400 kroner måneden etter 5 år.
Opp med humøret! skriver Fi-Jo.
Hvorfor klage over rasjoneringen?
Det gjelder bare å stramme inn livremmen et hull eller to, spise sild
med mye poteter til, sy pent inn en
lapp på buksebaken og spikre trebunner under skoene. Dra så ut i
skogen etter råstoff til en piperøyk,
og drikk elvevann! Når vi har alle
disse godene, hvorfor skal vi da
klage!
Døveforbundet i Danmark advarer de døve mot å nærme seg avsperrete steder, mot å nærme seg
folk som stimler sammen, og mot å
vise nysgjerrighet. Det et farlig! De
som vil reise til døvegudstjenester,
må ha passerseddel fra politiet,
stemplet av den tyske kommandanten.
I Sverige regner en med at det er
70.000 døve og tunghørte (men da
har en ikke regnet med de «døvstumme», skriver «Dovas Van»). Tallet har vakt stor oppsikt.
Martin Luther led av øresus, blir
det nå opplyst, og det var derfor vi
fikk reformasjonen! Luther og legene trodde at øresuset ble frambrakt av selve djevelen, for å forstyrre hans fromme betraktninger.
I gamle skrifter fortelles at Luther
hadde lange samtaler med den onde.
0resuset gjorde Luther opprørsk og
førte til reformasjonen. Uten dette
ville han levd som en stillferdig og
ukjent munk hele sitt liv, skriver en
lege ved navn MacLaurin i en bok.
TV-NYTT
2. juledag blir det døvegudstjeneste i fjernsynet ved hovedpresten
for døve, Conrad Vogt-Svendsen.
Programredaktør Jan Frydenlund
i fjernsynet har opplyst på en pressekonferanse at det er planlagt å sende
repriser i fjernsynet, tekstet for døve
og hørselsvekkete, en gang i måneden i 1969. - Selv om dette vil bli
en dråpe i havet, har vi grunn til å
glede oss. Vi håper at Norske Døves
Landsforbunds TV-utvalg får være
med på å ta ut disse programmene;
og at det blir programmer som har
virkelig verdi.
ttt.~
V
~
~'"'.~ r~~o
,"' """ . .J';
Døveskolene
og
de
'
voksne døve
'k
,\"
\\l.~
J
;r
:I""
•
~-".~.~.
~_.
Aret 1968 har vært et rikt år for
Døvesaken. Særlig husker nok alle
«Døveaksjonen», da sangerne, musikerne og TV gikk sammen om å
skaffe penger til folkehøyskolen for
døve i Ål. Tenk, endelig skal denne
skolen komme, til stor glede for oss.
Men mange av oss er også en smule
betenkt: Hvordan vil den nye skolen bli, og hvordan vil overgangen
bli for de unge som kommer til folkehøyskolen fra døveskolene?
Undervisningen på døveskolene
har forandret seg lite, og barna lærer neppe mer i dag enn fa.r mange år
siden. Når vi voksne døve kommer i
kontakt med elevene på skolene,
oppdager vi at de bruker et like primitivt tegnspråk som før i tiden.
Døveskolene er fremdeles 8-årige.
Vi håper at det snarest blir innført
lO-årig skole for døve, obligatorisk.
Erfarne døve, sammen med lærere
og funksjonærer ved døveskolene,
bør diskutere de forskjellige problemene som angår undervisningen.
Skolene har lærerlag som har møter
for å drøfte problemer og utveksle
erfaringer. Jeg synes noen «utpekte»
døve bør være med på disse møtene.
De kjenner mange av problemene
bedre enn lærerne.
Jeg tror det er for lite kontakt
mellom døveforeningene og døveskolene. Det ville sikkert være svært
nyttig om elevene lærer noen voksne
døve å kjenne, og at de får et mer
kultivert tegnspråk før de forlater
skolen. For eksempel kunne voksne
døve med godt tegnspråk besøke
skolene jevnlig, snakke med elevene,
og gjennom foredrag og samtaler gi
elevene opplysninger om de voksne
døve, virksomheten i foreninger og
klubber, og om arbeidslivet.
Jeg lurer på om lærerne kjenner til
hvor det blir av elevene etter endt
skolegang. Kanskje tror de at de
drar hjem og slår seg ned blant hø- '
rende på sine hjemsteder? Men faktum er at nærmest alle som får mulighet til det, drar til de større by-
d'
r
~
ene, hvor de kan få kontakt med
andre døve.
Ikke bare bør voksne døve søke
kontakt med skolene, men lærerne
bør også ha en viss kontakt med
døveforeningene. Det kan få heldig
innflytelse begge steder. Mange døve,
både unge og eldre, er svært passive.
Bibliotekene -i døveforeningene er
-fulle av støv. I foreningsstyrene er
det nærmest bare de samme (for
øvrig utmerkete personene) å se år
etter år, mens det store flertallet
medlemmer er passive, kommer ikke
med forslag og hjelper ikke til. Noe
av skylden er nok å finne i undervisningssystemet i døveskolen, hvor
en i alt for stor utstrekning tar sikte
på å lære opp de døve til å omgås
hørende.
Det er riktig og viktig at de døve
barna lærer mest mulig norsk språk.
Men mindre pugg og mer fri lesing
ville være fornuftig., Hvorfor ikke
faste lesetimer om ettermiddagene,
hvor elevene skal notere ned ord og
vendinger de ikke forstår, og som
så kan bli tatt opp til diskusjon med
forklaring på skolen neste dag?
Eller med en tilsynslærer som kan
være til stede under lesingen og
straks hjelpe til med forklaring? Da
jeg gikk på døveskolen, pugget vi
mye og leste lite av bøker. Ordforrådet ble dårlig, og det ble ikke mye
leselyst vi fikk senere.
Tegnspråk bør brukes mer i døveskolene. Elevene bør øves opp til å
kunne lese og bruke tegnspråk ved
siden av talen. I dag er det slik at
de nye lærer tegn av de eldre barna,
og det er ikke gode læremestre.
Artikulasjonsundervisningen bør
konsentreres til en fast time hver
dag. Lærerne bør ikke mase for mye
med taleøvelser i andre timer og
andre fag, for barna skal jo lære
mest mulig.
Skolene har nå en god del tekniske hjelpE)midler - visuelle hjelpemidler (med rytmeindikator som
siste nyhet) og høreanlegg. Det ville
være fint om skolene kunne ordne
med kurs i taleøvelser og norsk for
voksne døve som bor i nærheten av
skolene. Båndopptak av nyheter og
værmelding kunne de få over høreapparat hver dag, samtidig som de
fikk teksten skriftlig, slik at de
kunne få øvelse i å oppfatte ordene.
J eg kjenner noen få som har øvd
seg slik, og med godt resultat.
Det nye utstyret skolene har fått;
er sikkert bare en begynnelse. Det
er et åpent spørsmål hvor langt en
i framtiden kan komme ved å benytte nye tekniske hjelpemidler.
Kanskje folkehøyskolen for døve i Ål
vil komme til å vise vei når det gjelder å nyttiggjøre seg moderne
teknikk.
For en tid siden leste jeg i Døves
Tidsskrift at det i USA er ansatt over.
500 døve som døvelærere. J eg mene~
det må være riktig at noen av døve~
lærerne selv er døve, folk som på en
annen måte enn de hørende kjenner
elevenes problemer, og jeg håper
derfor at vi her i Norge kan følge
eksemplet fra USA.
T. W. C.
Gammelt nytt
J eg må få komme med noen bemerkninger til vårt utmerkete tidsskrift. Jeg sitter her og leser nr. 21,
som jeg allerede for en uke siden
kunne lese hos noen venner av meg.
Hva kan det komme av at enkelte
abonnenter får bladet nærmere en
uke senere enn andre som bor bare
20 min. borte? Jeg undres ...
Nr. 21 er for 1. desember; og på
side 15 finner jeg referat fra arbeidsutvalgsmøte i NDL 22. september.
Her kan vi lese gammelt nytt, ting
som vi vet fra før, f.eks. om kulturdagene, som jo er overstått for lenge
·siden. Hvorfor kommer dette så
sent? Det skulle vel være mulig å få
slike referater inn i bladet fortere,
mens stoffet er ferskt.
K. Bjørnsen.
Alle bladene blir levert samtidig
på postkontoret i Bergen, og vi har
klaget der flere ganger. Feilen denne
gangen ligger antakelig hos postbudet, som har lov (av postverket) til
å la tidsskrifter ligge noen dager til
det blir plass i postvesken.
Jeg er så enig i at nevnte referat
var for gammelt. Det var satt for
lenge siden, men plassmangel gjorde
at det ble forsinket. Vi kunne kastet
satsen, men bladet måtte i så fall
ha betalt for satsen likevel, så det
ville vært å kaste penger ut av vinduet. --:: :Men, jeg beklager! ~ed.
7
Sivilingeniør
STORAs SNEKKERI
EINAR S. CHRISTIANSEN A.S
STORAs - Telefon 7065
M.N.I.F. - M.R.I.F.
RADGIVENDE INGENiØR I
BYGG ETEKN IKK
VI LAGERFØRER
VENTILASJONSVINDUER
TIL FjØS
TØNSBERG
Øvre Langgt. 71
Tlf. 14163 - 14164
IKO
Lier MaskinYerksted
Teknisk, organisatorisk og
økonomisk konsulentvirksomhet
Sveising - Maskinering
Spesielle oppdrag
I N DUS TRI KON S U LEN TAfS
Aslakv. 14 - OSLO 7 - Tlf. 245690
LIERBYEN
Telefon 846461
NORD-FRON SPAREBANK
ROLF HALDEN INGENiØR A.S
Telefon Vinstra 15 - Etablert 1862
Dalbergstien 6
Telefon 600467
Alle vanlege bankforretninger utføres
Sikkerhetsbokser utleies - Sparebøsser
til utlån
o S LO
Kontortid 8.30-15 - Torsdager også kl. 16-18
Lørdager stengt
BORGENAKTIEMØLLE
AAS SPAREBANK
Tlf. Andebu 36
As
Leie- og handelsmaling, korn- samt leieforblanding utføres
Løstransport av korn og formel besørges
Felleskjøpets forblandinger på lager.
Telefoner 74 og 453
Forvaltningskapital 33 mill. kroner
TRYGVE FURUSETH A.S
Tømmermestre & Entreprenørforretning
Telefon 713614
Spesialskolen for døve
Arna
Av ordfører Arne Ekeland
Norske Døves
Landsforbund
Hovedkontor:
lIføllendalsveien 17, 5000 Bergen
Albert Breiteig, forbundssekretær
Eilif Ohna, døvekonsnlent
Telefonsentral: 94 996
Bankgiro: 8401.07.00840
Postgiro: 7 06 69
Avdelingskontor Oslo:
Sven Brunsgt. 7, Oslo l
John Vigrestad, døvekonsnlent
Telefon: 203789
Bankgiro: 5028.05.04669
Døves Tidsskrift:
lIføllendalsveien 17, 5000 Bergen
Thorbjørn Sander, redaktør
Telefon: 94 996
Bankgiro: 8401.07.22232
Postgiro: l 36 91
Forbundsformann:
Thor Gisholt,
Storgaten 88, 3900 Porsgrunn
Postadresse:
Postboks 181, 3701 Skien
Opplysningsarbeidet:
Thor Gisholt,
Postboks 181, 3701 Skien
TV-utvalget:
John Vigrestad,
Sven Brunsgt. 7, Oslo l
Filmarbeidet:
Finn Johansen,
Kobbervikhagen 6a, 3000 Drammen
Ungdomsarbeidet:
Toralf Ringsø,
Løbergsveien 5, 5000 Bergen
I forbindelse med en artikkel i
nummer 20 av «Døves Tidsskrift»,
om spesialskolen for døve i Arna,
må jeg få lov å komme med et par
merknader til de uttalelser som der
framkommer:
Det er riktig at tomten er en gave
fra Arna kommune til staten. Den
første henvendelsen fra departementet, om en tomt til skolen, kom
i mai 1963, til daværende Haus
kommune. Etter en befaring 28. august 1963, med repr. for departementet og kommunen, kom en til at
tomten på Arnatveit egnet seg til
formålet. 18. desember 1964, gjorde
så Arna kommunestyre vedtak om
å tilby departementet tomten, vederlagsfritt, og kommunen tok på
seg å dekke utgiftene med framføring av ledninger for vann og kloakk
og veg fram til tomtearealet. Siden
har kommunen ikke foretatt seg noe
i sakens anledning, men er blitt underrettet av departementet om de
vedtak som er fattet i sakens anledning.
I nevnte artikkel står bl. a.: «Om
tomten er å si at beliggenheten virker isolert, og selv midtsommers kan
en neppe vente å få se solen før ved
ll-tiden.» - På vedlagte kartskisse
har jeg vist tomtens plassering i forhold til den øvrige bebyggelse og
aktiviteter i Arnatveit-området.
(Kartskissen er dessverre ubrukbar
for gjengivelse her. Red.) Det er i
dette området den vesentligste utbygging foregår i Arna kommune
i dag. Det prosjekterte skole- og idrettsanlegget skulle jeg anta vil stå
ferdig om 3-4 år. Det ligger ca.
5 min. gang-avstand fra spesialskolen, og idrettsanlegget vil være disponibelt for barn og ungdom i distriktet, og skulle også være trivselsskapende for elevene fra spesialsko-
len. Avstanden i luftlinje til Arna
stasjon er 1,8 km, gangtid 15-20
min., kjøretid maksimum 5 min.
Der er etter måten god forbindelse
med buss til Arna st., og avstanden
fra området til bussholdeplass er
300 m på riksvei 7/E68, som er hovedferdselsåren fra Bergen til Voss
og Hardanger. Som kjent er det prosjektert en ny veg-tunnel mellom
Arnatveit-Tunestveit, som er en del
av vegparsellen Tunes-Trengereid,
hvor en forstår arbeidet skal settes
i gang i 1969. Det er forutsetningen
at denne, ved Arnatveit, skal knyttes
sammen med den prosjekterte tunnel-veg, gjennom Borgeskaret til
Bergen.
Jeg mener med dette å ha påvist
at tomten ikke ligger isolert til, i
forhold til de øvrige aktiviteter i
området, og heller ikke kommunikasjonsmessig.
Når det så gjelder selve skolens
plassering, så ligger den på et platå,
med fritt utsyn mot sør-vest og nord.
Påstanden om at området er undersolt, holder ikke. Midtsommers kommer solen ca. kl. 9 og går ned ca.
kl. 22. Nedbøren i området er noe
mindre enn i Bergen. I Bergen har
en gjennomsnittlig ca. 13 døgn pr.
år med maks.temp. under 0°. Jeg
vil anta at det er noe mer på Arnatveit. Vindforholdene er som i Bergen.
Disse merknader er fra min side
ment som et saklig innlegg, mot de
påstander som er framkommet i
nevnte oppsett. Arna kommune vil
på sin side, om en måtte ønske det,
invitere de interesserte velkommen
til en befaring i området, og også
orientere om de langsiktige planer i
området.
Arne Ekeland,
ordfører.
Trykkeri:
Døves Trykkeri Als,
lIføllendalsveien 17, 5000 Bergen
Telefon: 94996
Ad internatskole for døve i Arna
Arbeidskonsulent:
Konrad Rendedal,
Kalfarveien 31, 5000 Bergen
Telefon: 31617
J eg har fulgt innleggene som går
mot plasseringen av den nye skolen
for døve på Vestlandet i Arna. Mitt
inntrykk er at de som går imot
denne planen har vært litt for raske
med sine uttalelser.
Selv hadde jeg den glede å bo i
Arna i sommerhalvåret for en del år
siden, og siden da har det skjedd
store forandringer der. Vi ser i dag
at Arna vokser fort, og med jernbanen tar det nå, gjennom den nye
Ulrikstunnelen, bare 8 minutter fra
Bergen sentrum, uten stopp. Parallellt med jernbanetunnelen vil det
også tvinge seg fram en tunnel for
bilkjøring, og så skal jo Arna komme inn i storkommunen Bergen, om
9
jeg ikke tar feil. Det vil faktisk bli
raskere å komme til Bergen sentrum
fra Arna, enn fra den nye yrkesskolen
for døve i Fana.
Når det gjelder beliggenheten, og
om jeg er riktig orientert om hvor
tomten ligger, så tror jeg ikke det er
så ille å plassere skolen der. Jeg var
forleden på biltur over Arna, og det
er nok riktig at tomten virker litt
øde akkurat nå. Men med den utbyggingen som nå foregår i Arna, og
etter å ha lest ordfører Ekelands
redegjørelse i Bergens Ti .l nde 23/11,
synes jeg tomten er utmerket. Jeg
kan jo peke på at Skådalen døveskole ligger langt oppe i «skauen» i
Nordmarka, og ingen har vel kritisert at skolen ligger avsides. Arna
ligger vel mer sentralt enn Skådalen.
J eg undres på om det er fjellet mellom Bergen og Arna som er årsaken
til kritikken. Vi som gikk på Skådalen glemmer vel ikke den deilige
naturen og friluftslivet der. I Arna
er det gode muligheter for noe tilsvarende.
Jeg synes nok at Sander og de
andre som går imot denne tomten i
Arna kunne se framover og ikke
bare på situasjonen i dag. Med det
tempoet vi i dag har i byggevirksomheten og i kommunikasjonsutbyggingen, vil det ikke gå mange
årene før Arna blir en større drabantby, med jernbanen som en slags tunnelbane i likhet med den Oslo har.
I Arna er også luften renere og bedre
enn i Bergen, særlig i slikt stille, tørt
vær som vi har hatt i høst. Det skulle
vel ikke være nødvendig å ha døveskolen tett inntil industri- og kulturområder. Og dette med solen, Sander, har du undersøkt det - taler du
av erfaring? I så fall må du ha stått
opp for sent!
Karl G. Bjørnsen.
Lederartikkelen i nr. 20 var bygd
på uttalelser fra en rekke eksperter
som har vært og sett på tomten, og
som vi har grunn til å stole på. Dette
er folk som må betraktes som spesielt sakkyndige når det gjelder de
kravene som bør stilles til en tomt
for en spesialskole av dette slaget.
Det er langt flere slike eksperter enn
de som vi brakte uttalelser fra i forrige nummer - som er enig om at
det ikke bør bygges døveskole på
tomten i Arna. Vårt inntrykk er at
alle ekspertene er enig, og da er det
klart at døveorganisasjonen bør
støtte disse anstrengelser for å påvirke departementet til å forsøke å
finne en bedre tomt i nærheten av
10
Bergen. (Det er avgjort at skolen skal
ligge ved Bergen.)
Med hensyn til solen, er det folk
som har vært på tomten som har
fortalt at en ikke kan regne med sol
før ved 11-tiden sommerstid. Nå
skriver ordføreren at «midtsommers
kommer solen ca. kl. 9.00». Dette
«ca.» må vel bety at ordføreren selv
er usikker på tidspunktet. Kartskissen vi har på forbundskontoret viser
at tomten ligger i en skråning og at
solen må klatre over et ganske høyt
fjell i øst-sørøst før det blir sol på
skoletomten. Hvis vi møtes på halvveien og sier kl. 10 midtsommers,
så vil det vel si at det er sol først
kl. 11 når barna begynner på skolen
etter ferien i slutten av august, og
hvis det blir innført sommertid igjen,
slik som mange nå krever, vil det si
kl. 12! I alle tilfelle må vi kunne si
at en barneskole for døve bør ligge
på et sted hvor solen kommer tidligere.
Red.
SISTE:
Døveskoletomten bør tas opp
til ny vurdering
mener Kirke- og undervisningskomiteen
Stortingets kirke- og undervisningskomite har i sin innstilling om
Kirke- og undervisningsdepartementets budsjettforslag bedt departementet om å overveie spørsmålet om
tomt for døveskole for Vestlandet
på ny, og på helt fritt grunnlag -
uten hensyn til at .Arna kommune
har stint tomt til disposisjon, opplyser sakens ordfører, stortingsmann
Olaf Kortner til «Dagen». Komiteen
hadde merket seg at både skoledirektøren i Hordaland og Spesialskolerådet har funnet tomten i Arna
utilfredsstillende.
Skap med penger tatt for nesen
på døv mann
Mens en 60 år gammel døv bonde
natt til lørdag 19. oktober lå i sin
seng og sov hjemme på garden i
Laurdal ved Mandal, nappet tyver
bondens pengeskap som bare sto
to-tre meter fra sengen der bonden
sov.
Skapet var av den minste typen
Jøli, og inneholdt 12.000 kroner i
kontanter,fire bankbøker med 45.000
kroner, og en rekke verdipapirer.
Lensmann Ulf Aarnes sier til Arbeiderbladet at en hittil ikke har
noen sikre holdepunkter i saken, men
mye tyder på at det har vært kjentfolk på ferde. På spørsmål fra lensmannen skal bonden ha sagt at han
nok hadde tenkt å sette de 12.000
i banken, men det hadde blitt med
tanken.
Bonden bor alene i et hus som
bare ligger 40 meter fra nærmeste
nabo, men likevel godt skjult på
grunn aven haug.
Gjerningsmennene har kommet
seg inn i huset gjennom et kjellervindu. Dette var ikke skikkelig luk-
ket, og var bare festet med to bøyde
spikere. Gjerningsmennene forlot huset gjennom bakdøren.
Arbeiderbladet.
FORELDRE SOM
ABONNENTER
Døves Tidsskrift har selvfølgelig
stor interesse også blant foreldre som
har døve og tunghørte barn. Det
merker vi tydelig.
Høsten 1968 har vi fått hele 6&
nye abonnenter blant de foreldrene
som har elever ved våre 4 barneskoler for døve! Dessuten hadde vi fra
før 38 slike abonnenter, så det tilsammen nå er 106 foreldre til elever
ved barneskolene som abonnerer på
Døves Tidsskrift. Og vi venter fler!
Det er meget oppmuntrende å
merke denne interessen for bladet
vårt.
o
Arne Skoglund, døv porsgrunnsgutt,
har som kjent tegnet illustrasjonene
i juleheftet vårt, «Døves Jul», og sam-
tidig har han også forsøkt seg på
å tegne
orske Døves Landsforbunds ansatte og valgte tillitsmenn.
Hvorfor, vet vi ikke, men det må
vel helst være av yr skaperglede han
har gitt seg i kast med en slik «portrett-samling». Alle er tegnet etter
hukommelsen, noen levende modell
har han ikke hatt for seg, men ser
vi n~e etter, kan vi finne noen likheter med person,ene, slik de ser ut i
virkeligheten.
Vi fant tegningen så pass morsom at vi tar den med her. Og når
Arne Skoglund har gitt uttrykk
for sin tanker med tegninger, vil
vi følge opp med en liten «kommentar» om hver enkelt av personene.
11
Velkommen til
SIVILINGENIØR
ADOLF STOLTENBERG
M.N.I.F -
M.R.I.F.
Rådgivende ingeniør i Byggeteknikk
NORRØNA KAFE OG
MISJONSHOSPITS A.S
Ths. Angeilsgt. 20 - Telefon 20014
KAFETERIA - MIDDAG - GJESTEROM
NARVIK
Dronningensgt. 43 - Tlf. 41 795
TRONDHEIM
SAKORN, KUNSTGJØDSEL, KRAFTFOR og
TILSKUDDSFOR
I
-",;:;.~
~æ~TI
SPARE
·O@
~~~
TØNSET SPAREBANK
Vi noterer nå bestilling på såkorn og
ku nstgjødsel
Husk: ved tidlig bestilling får De den
vare De ønsker
KVE LD E MØLLE & KORNSILO
Telefon Kvelde 43
TYNSET - KVIKNE
Telefon * 58 - Telefon 3092
Alta Sparebank
ANDRESEN & CO. A.S
ACO
ALTA - Telefon 35155
Kjelsåsveien 132 - OSLO 4
Tlf. 21 2655
Støtt Døvesaken!
ALT I ELEKTRISK RADIO OG FJERNSYN
KJOLER, DRAKTER, KApER og PELS
Stedet for de gode varer
Molstad A.s o Chr. Michelsensgt. 6, BERGEN
Aut. installatør BERGEN
Telefon 80000
ALBERT BREITEIG
er den eneste hørende i gruppen.
Han er forbundssekretæren og må
vel sies å være den som holder
alle sammen i tømmene. Han ble ansatt på deltid i 1950 og har en stor
del av æren for forbundets framgang
siden dengang. Han er også disponent for Døves Trykkeri A/s. Skal
De ha utført noen trykkarbeider :
Bruk Døves Trykkeri A/s!) - Albert
Breiteig går inn for sitt arbeid med
slik iver at han rett som det er bruker uttrykket: «Vi døve ... ». Han
fikk Norske Døves Landsforbunds
hedesmedalje i gull på landsmøtet
1968
JOHN VIGRESTAD
ble ansatt som døvekonsulent siste
høst. Han har kontor i Sv. Brum;gt. 7,
Oslo, der Oslo Døveforening velvillig har avsett noe plass for ham.
Hans hovedoppgave heretter vil
sannsynligvis bli å få skikk på TVprogrammene. (Mon tro om han
tenker på Televimsen også?) - Tidligere var han verksmester i en pianofprretning. Overgangen til konsulentarbeidet er sikkert ikke så stor!
Han har i siste 2 års periode vært
nestformann i forbundet.
EILIF OHNA
var forbundsformann fra 1959 til
1968, da han ble ansatt som den ene
av forbundets to døvekonsulenter og
dermed ikke valgbar til styret. Ni
år som forbundsformann, og før den
tid mangeårig tillitsmann i Bergen
Døveforening, har gitt ham et meget solid kjennskap til det mangeartede arbeidet Norske Døves Landsforbund driver med. Han er også en
meget habil sjakkspiller med ikke så
få mesterskap bak seg, så han vet
sikkert å gardere seg mot angrep,
likesom han også kan stille til angrep. Hertil er han meget «munnrapp». Egenskaper som vil komme
godt med i arbeidet som døvekonsulent!
THORBJØRN SANDER
ble i høst ansatt som Norske Døves
Landsforbunds redaktør i hovedstilling. Det vil si at han bl. a. blir
den framtidige redaktør for «Døves
Jul». (Husk på å kjøpe juleheftet
hvert år!) - Forbundets tidsskrift,
som heretter heter «Døves Tidsskrift», blir en av hans havedoppgaver. I mange år har han vært redaktør i bistilling, sitt hovedarbeid
har han hatt i Døves Trykkeri A/s,
som faktor, og bladet er blitt bedre
og bedre. Ryktene sier at han har
kjøpt en ny penn med ekstra «brodd»
i, slik at bladet blir enda mere interessant å lese. (Abonner på «Døves
Tidsskrift» og døm selv! Bladet koster bare kr. 15.- pr. år, og det kommer to ganger i måneden.)
THOR GISHOLT
Vi kommer nå over til forbundets
valgte tillitsmenn. I 1962 ble Gisholt
innvalgt i landsstyret, der han har
gjort seg mest bemerket med sitt
evige spørsmål: «Når skal vi ha matpause?» En av hans arbeidsoppgaver
har vært redigeringen av «Døves
Jul» (siden 1963), og årets hefte er
hans siste. På landsmøtet i 1968 ble
han valgt til forbundsformann. Tiden
vil vise hvordan han klarer oppgaven. - Furøvrig er han en så stor
porsgrunnspatriot at han ikke kan
spise aven tallerken eller drikke av
en kopp uten først å snu den for å
se etter om den er fra Porsgrunds
Porselænsfabrik!
ROLF HANSEN
er morgenfuglen i persongalleriet.
Når det er møter, har han ansvaret
for at hver enkelt kommer seg opp
av senga om morgenen (som regel
blir vi vekket en halv time for tidlig). I sin tidlige ungdom v:?,r han
sjømann en kortere tid, og han rakk
å få seg en tatovering på armen. Nå
er han blitt nestformann i landsforbundet.
GEIR JENSEN
er med sine 25 år landsstyrets
yngstemann. I forbundsarbeidet er
han forholdsvis ny (innvalgt i landsstyret siste sommer), men etter det
vi har sett hittil, har han ungdommens friskhet og pågangsmot, et
godt trekk hos ham. - Som yngstemann må han sikkert finne seg i å
hente kaffe og kaker til formannen
under langvarige styremøter.
KARIN JENSEN
er eneste dame i denne «buketten».
Hun er vel den mest pratsomme
også. Setter hun først i gang, er det
ikke mange ordene de andre får sagt!
Til hennes ros kan en si at hun stopper totalt for formannens klubbeslag
i bordet (ikke i hodet, altså). - Hun
er ellers en dyktig administrator, og
vil sikkert gjøre god nytte for seg
som landsstyremedlem (innvalgt i
sommer).
*
På vår innstendige anmodning har
Arne Skoglund tegnet seg selv. Vi
har en mistanke om at han har stått
i badeværelset og sett på seg selv i
speilet, for denne tegningen er blitt
atskillig mere lik personen enn de
andre er det. Og hermed presenteres
han til slutt, slik han ser seg selv
t
T.G.
HALVOR GREFTEGREFF
er fra Trondheim, der han nesten
er både «pytt og panne» i foreningen
sin. Ja, vi vet nesten ikke hva De
Døves Forening i Trondheim skulle
gjort uten ham. Han er i fotobransjen og er landsstyrets mest korrekt
kledde herremann. Innvalgt i landsstyret i 1962.
HELGE KJØLLEBERG
er ny mann i landsstyret, innvalgt
siste somffi'~r. Som mangeårig styremedlem i Bergen Døveforening og
bilagsrevisor for Norske Døves
Landsforbunds regnskaper er han
godt kjent med administrasjonen,
og vi venter oss meget av ham. Han er kjent for å være meget renslig. Kan han få anledning til det,
tar han gjerne dusj to ganger om
dagen!
13
NORGES
DØVELÆRERLAG
Styret i Norges Døvelærerlag vil
få ønske alle døve en riktig god jul,
samt takke for samarbeidet i året
som er gått. Vi håper at det nye
året vil gi ytterligere framgang i
arbeidet til beste for de døve.
Norges Døvelærerlag.
Styret.
OSLO
Oslo Døveforening
ønsker alle døve en riktig god jul
og godt nyttår. med takk for det
gamle!
Styret: Alf Olsen, Sverre Lind·
quist. Ramus Bjelland, Bjørg
Braathen, Torodd Evjen Olsen,
Kåre M. Helgesen. Per Chr.
Larsen.
ØSTFOLD
Alise og Gunnar Gustavsen
En riktig god jul og et godt nytt Agnes og Knut Hølen
år ønskes alle døve og bekjente.
Olga og Oddvar Jensen
Østfold Døveforening
Svanhild og Yngvar W. Andresen
Gurid og Odd Danielsen
Ragnhild og Erling Pettersen
Inger Johanne Jensen
Ragna B. Hagen
Kristian Sørensen
Elin og Wilbert Martinsen
Arnhild og Gunnar Andersen
Magnhild Martinsen
Margit Kristiansen
Agot og Reidar Hansen
Gerd og Odd Lohrmann
Signy og Hans Bjørkå
Sofie Karlsen
Astrid Lauritsen
Kirsten Kristiansen
Ingeborg Ovesen
Aslaug og Karl H. Foss
Finn Aseby
HEDMARK/OPPLAND
Hedmark og Oppland Døveforening ønsker alle døve og hørende
venner fra fjern og nær god jul og
et riktig godt nyttår.
Kirsten Brændholen
Birger Munch
Margit Martinsen
Gunnar Bjørkelund
Fanny Melbjør
Asbjørn Finsveen
Inger-Ase Tønsberg
Kåre Johansen
Nanna Hanssen
Erling Skriden
Grete Bjerke
Alfred Vangen
Odd Vangen
Sven Torgersen
Johnny Olsen
Oddbjørg Engh
Gerd Holtmoen
Asbjørg Skjevling
Ingeborg M. Gundersen
Ruth Amundsen
Dina Margrethe Lien
Gunnar Iversen
Cornelia Tonette Mællum
Erna Haugan
Bente Holberg
Torill Lorentzen
Bente Marie Brevik
Johanne Marie Nernes
Laila Amodt
Magnhild Kristiansen
Sigrid Røssum
Olga Solberg
Randi og Per Byvold
Johanne og Olaf Martinsen
Marie og Torleif Asen
Tordis og Arne Olsen
Laila og Jan Refsahl
God jul og godt nyttår ønsker
Birgitte og Ragnv. Hangenholen jeg døve og tunghørte venner.
Jorunn og Ole Bleken
Solveig Kværnes. 2482 Storsjøen
Marie og Martin Jensen
Astrid og Kristen Andersen
Sissel og Kristian Gillebo
De beste ønsker for en god jul
Anna og Lars Mæhlum
og et fredelig nytt år.
Karen og Edvard Bækkelund
John R. Skriden, Skjåk, Otta st.
14
RØROS
Vi ønsker alle våre døve og hørende venner en riktig god jul og
aIt godt i det nye året.
Hanna og Kåre Strømmevold.
Gunnar Pelle.
ØVER DØVESKOLE
øyer off. skole for døve ønsker
alle gamle elever og døve venner
en riktig god jul og et godt og
framgangsrikt nyttår.
Med hilsen fra hele personalet:
Karen Barland
Kari Berg
Aud Bergheim
Hjalmar Enger
Ole Enger
Marit Finland
Helga Haltorp
Svanhild Hagebakken
Steinar Hegstad
Magnhild Hovde
Bjørg Johansen
Liv Johansen
Lillian Jørstad
Liv Klypen
Brit Lundeby
Jahn Lundeby
Kari Lysbakken
Nanna Løvmoen
Brita Naustvoll
Odd Naustvoll
Helga Nymoen
Maj Reitan
Anne Mari Roen Skard
Jonas Roland
Agnes Rønningerl
Petra Sol berg
Astrid Sørlundsengen
Thora Thorvaldsen
Målfrid Tollefsrud
Halvard Trøen
Lill og Josef Hovden
Else og Kåre Kvalness
Edel og Leif Johnsen
Berit og Rolf Johansen
Elisabeth og Gunnar Løvskeid
Betzy og Kåre Arnesen
Ruth og Gunvald Baade
Ingeborg og Bernhard Uddal
Else og Hjalmar Lindgaard
Hallgerd og Erik Andresen
Turid og Bjørn Nilsen
Unni og Finn Arnesen
Unni og Vidar Gran
Unn og Einar Walbækken
Irma og Jan Engebretsen
Harriet og Harald Angeltvedt
Ruth og Ørnulf Holstad
Gunder Søvik ml forlovede
Unni og Jan Sæter
Oddny og Olav Kristensen
Elia og Helge Martinsen
Magnhild og Arne Handberg
Else og Rasmus Bjelland
Vesla og Jens Jacobsen
Lovise og Thorleif Andersen
Randi og Eivind Hegstad
Evy og Reidar Brenden
Mari og Peder Andersen
Eva og Omar Martinsen
Jenny og Olaf Skoglund
Jeanne og Einar Mehlum
Lia. Per og Erik Mehlum
Lillian og Andreas Ermesjø
Klara og Finn Gjøen
Aslaug og Gunnar Iversen
Bjørg og Sven Braathen
Karin og Hans Jensen
Oddlaug og Bernt Kjølleberg
Reidun og Leif Aasen
Berit og Oskar Nilsen
Alfhild og Jan Stenklopp
Turid og Tore Christiansen
Wenche og Einar Jacobsen
Marit og Per Merlie
Berit og Ole Reinemo
Ragnhild og Johannes Stenseth
'Gudrun og Kristian Rød
Nelly og Trygve Hammerborg
'Karin og Arnfinn Rafoss
'Gudrun og Sigurd Oskarsen
Trygve Bjerck
Aase Råbel
Margit Bølstad
'Harald Bølstad
Ronald Land berg
Marit Strøm
Torstein Ekerbakke
Marie Syversen
'Martha Johannessen
Solbjørg Broks
Margit Larson
Klara Hansen
Alvhild Svindal
Brynjulf Dammen
Thore Solberg
Oddny Flemmen
Magnhild Eriksen
Broder Gundersen
Terje Lund
Berit Hovde
Gunnar Kvitvær
Jorunn Tordhol
Leif Johnny Dahl
Aase Berg
Åse Auensen
Arne Stenberg
Anne S. Lund
Geir Jensen
Per Chr. Larsen
Frøydis Jensen
Nora Edvardsen
Odd-Inge Schrøder
Einar Feide
Kari Dammen
Turid Gloslie
Britt Annie Olsen
Nelly Pedersen
Oslo Døves Sportsklubb
God jul og godt nyttår!
ønsker alle idrettskamerater en
Hilsen Bjørg Luther Fjellstad
riktig god jul og et framgangsrikt
Tofte i Hurum
nyttår.
Tore Christiansen. Ola Svare.
Odd laug Kjølleberg.
VESTFOLD
Ørnulf Holstad.
Vi sender våre beste ønsker for
julen og det nye året.
Oslo Døves Skytterlag
Vestfold Døveforening
ønsker alle sine medlemmer og
skyttersakens venner en riktig god Signe Hanto
jul og et godt nytt skytterår.
Kari Rør-Olsen
Erik Andresen. Odd Einar
Walbækken. Anders
Haukedalen.
Kjell Snorre Nysted.
En hyggelig jul og et godt nytt år
ønskes alle idrettsfolk og venner,
med vår beste takk for all god
idrettsinnsats i det gamle året.
Norges Døve-Idrettsforbund
Anders Haukedalen. Fridtjof M.
Tenden. Jarle Lid. Finn Johansen
Johnny Olsen. Nils Bjørø.
'Arnulf Pedersen.
Gledelig jul og godt nytt år
ønskes alle venner og bekjente,
og spesielt de døve som villig har
latt seg intervjue i året som gikk.
Terje Basilier, overlege.
DRAMMEN
Drammens døve ønsker venner
og kjente en god jul og et godt
nytt år!
Margit og Finn Johansen
Ellen og Knut Smedsgård
Gunvor og Gunnar Jacobsen
Gerd og Arne Holmgren
Anna og Ragnar Woll
Jan Johansen
Anne-Grethe og Leif Emilsen
Anne Marit Nøstvik
Bergliot og Alfred Johansen
Rolf Valla
Helene og Rolf Hansen
Ulrik Sverdrup
Rigmor og Osvald Olsen
Tor Hammerborg
Ragnvald Kristoffersen
Anne-Lise og Per Hauklien
Bjørg og Halvor Langeland
Ola Bergseng
Zoltan Bazo
Ola Svare
Ragna 'Almaas
Jorunnjohnsen
Karl Kjeldsen
Olav Vik
Svend Møller'
Ragnar Fauske
Oslo Døves Smal(ilmklubb
ønsker alle bladets lesere og film- Berthe Gravdahl
interesserte døve en riktig god jul Allan Kjeldsen
Kari Sand
og godt nyttår.
Olav Kristensen. Per Merlie.
Magne Gaustad
Sven Braathen.Eivind Hegstad. Erik Olav Johansen
Borgvar Berntzen
Arnfinn Rafoss. Olav Vik.
Harriet Kristiansen
En riktig god jul og godt nyttår
En riktig god jul ønskes alle døve
,ønskes av
Oslo Døves Bridgeklubb.
Olaf Skoglund. Johannes
Stenseth. Henry Lillejord.
Eitan Zuckermann. ,
Gulborg Larsen
Gunn-Kari Vasbotten
Jens Andersen
Tom Kristiansen
Martin Udland
Alma og Aage Johansen
Aasta Vedding
Ragnhild og Eldor Aase
Marit og Alf Melgaard
Alf Melbye
Elin og Adolf M. Olsen
Alfhild og Finn Nyberg
Olivia Olsen
Ingeborg Hansen'
Asta og Anton Skilbred
Helene Larsen
Unni og Jørgen Bjerg
Bjarne Fevang
Astrid Nicolaysen
An na Iversen
Arne Herland
Ove Møl bach Karlsen
Edith Mølbach Karlsen
Mathilde og Einar Mølbach
Mathilde Svendsen
og hørende venner!
Bjørg Jacobsen 962. 66 Street
Brooklyn, New York 11249
U.S.A.
Einar Hartveit
Ida og Arve Eriksen
Ragnhild Karlsen
Gudrun og Jørgen Kjendbakke
Kåre Løkke
Karl Johan Eikeland
Nils Nygård
Knut Vest bye
Kristian Skifjeld
Helga Skifjeld
Tora Nisi
Marie og Torstein Tellefsen
Ingeborg Valle
Kirsten Jacobsen
KRISTIANSAND S.
Kristiansand Døveforening sen·
der venner og kjente sine beste
jule- og nyttårsønsker.
Gerd og Arne Birkenes
Wendla og Rolf Pedersen
Kirsten og Thomas Gundersen
Egil Bjørkelid
Tormod Åsan
Bjørg og Egil Sne myr
Astrid Tone og Kjell Honnemyr
Johan Dyrstad
lngemann Engebretsen
Else Høgfeldt Johnsen
Sigurd Jakobsen
Alf Sakariassen
EGERSUND
Gledelig jul og godt nyttår ønskes
alle venner.
HOLMESTRAN D
DØVESKOLE
Vi ønsker tidligere elever, foreldre og ellers alle venner av skolen
en god jul og et godt nyttår! En
spesiell hilsen til Vestfold Døveforening, med takk for godt sam·
arbeid og mange hyggelige samvær
i 1968!
Elever og personale ved
Holmestrand døveskole.
Josefine og Johan Berntsen,
Hellvik i Eigersund.
HAUGESUND
God jul og godt nyttår ønsker vi
alle bladets lesere.
Andreas Kallevig mf frue
John E. Knutsen mf frue
Rigmor Iversen
Birgit Kristiansen
Minny Sørdal
Otto Klementsen
Knut Løvsletten
TELEMARK
Vi ønsker alle våre venner og
kjente en riktig god jul og et godt
nytt år.
Telemark Døveforening
Telemark Døves Ungdomsklubb
Trygve Hansen
Ruth og Olav Haug
Hjørdis og Hans Smukkestad
Thor Gisholt
Bjørn Halvorsen
Per Jonassen
Torstei n Bernås
Arne Skoglund
15
HOLMESTRAND
GLASSMESTERFORRETNING
HOLMESTRAND
Telefon 51 459
J. K. KRISTENSEN
LUFTTEKNISKE ANLEGG
TØNSBERG - Telefon 30033
ASKIM MEKANISKE
VERKSTED Afs
Ingeniør
KR. STRØM AfS
HARSTAD
AS KIM - Telefon 882435
Telefon 61150
HELGELAND
BETONGVAREFABRIKK
Produserer og leverer:
Trapper - Vinduer og Dører
Teak inngangspartier
FERDIGBETONG - GRUNNMURSTEIN - NOPSTSTEIN
SEPTIKTANKER og RØR
L. L. SKREOSEN HØVLERI
VRALIOSEN - Tlf. 430
a".
Telefon 69 100 - MO i Rana
G. A. LARSEN
AfL NÆRØY MEIERI
Nordahl Bru nsgt. 7 - OSLO 1 - Tlf. 200855
ABELVÆR
Kunst- og Bygningsglassmester
Glassliperi og Speilfabrikk
Sandblåseri
Jon Olafsson
Sigmund Ness
Astrid Teines
Asle Karlsen
Inger Øvreeide
Bjørg Alisøy
Otto Eide
Emma Grepstad
Norunn Kalvenes
Anna Strandheim
Kjellaug Sylte
Leif Helland
Svein Tømmerbakke
Pål Kjellid
Rigmor Mo
Hans Lie
BERGEN
Kari Handegard
Vi sender våre beste ønsker for Edith Eikenes
julen og det nye året til venner over Torbjørn Solhaug
hele landet.
Harald Stensrud
Gerd Berit Ersland
Madela og Eivind Kalnes
Arnulf Richardsen
Marta og Thorbjørn Sander
Einar Magnussen
Rakel og Johannes Samuelsen
Anfred Sunnarvik
Inger-Johanne og Sverrejohansen Lars Herland
Gerd og Karl Gunnar Bjørnsen
Harald Hartveit
Dagny og Harald Nesse
Elin Kallestad
Madelog Kristian Iversen
Jan Thomsen
Bertha og Kristoffer Einarsen
Thomas Stavenes
Annlaug og Einar Koppen
Gudmund Hukseth
Berit og Sverre Bjørø
Torkel Eikjeland
Borghild og Andor Arnesen
Sverre Samuelsen
Gunhild og Nils Bjørø
Odd Birkeland
Ingrid og Helge Kjølleberg
Anne Marie Øien
Gudrun og Olaf Olsen
Martha Gjerstad
Molly og Walther Reite
Inga Birkeland
Kari og Johannes Samuelsen
Aline Strand
Emilie og Arne Iversen
Elin og Erling Buanes
Bergen Døveforening
Anne og Richard Berg
sender sine beste jule- og nyttLiv og Eilif Ohna
årsønsker til alle venner over hele
Iris og Arthur Jansen
fondet, med ønsket om et lyst nytt
Erna og Harry Stene
år for hver enkelt.
Liv og Willy Johansen
Styret.
Marta og Toralf Ringsø
Gyda og Reidar Einemo
Våre beste ønsker for en god jul
Berit og Kjell Hansen
og et fredelig nytt år.
Tove og Kurt Oksnes
Døves Dameklubb, Bergen.
Sonja og Norvald Eikenes
Jorunn og Sverre Koppen
De beste ønsker for julen og
Eli og Trygve Aase
nyåret til alle medlemmer og idRikka og Sivert Samuelsen
retts interesserte.
Ellen og Otto Rossnes
Døves Idrettsklubb, Bergen.
Birgitte og Sverre Grebstad
Alfrida og Arnold Val land
Eli god jul og et godt nyttår
ønskes alle sjokkvenner.
Birgit og Hans V. Larsen
Døves Sjakklubb, Bergen.
Sissel Beate Kismul
Hans Erik Tofte
Terje Elias Karlsen
Vi ønsker alle, eldre og unge
venner, en gledelig jul og et godt
Richard Martin
Gotthard Langeland
nyttår.
Ingrid Eide
Døves Ungdomsklubb, Bergen.
Kristian Storedale
Petter Røn nestad
DØVESKOLEN I BERGEN
Harry Ellingsen
Bergen off. skole for døve sender
Jacob Mjelde
alle venner og tidligere elever de
Birgit Torsteinsrud
beste ønsker for julen og nyåret.
Astri og Toralf Eng.
Gunnar Gilberg. Øivind
Kristensen. Knut Skogseid.
Rolf Eidsnes. Johan Moldekiev.
Rakel Furnes.
Skolens elever ønsker alle god jul
og godt nyttår.
Jon Magnus Anda
Trond Arnesen
Jan Atle Fjelldalselv
John Arnfinn Gjertsen
Dag Hafstad
Gunnar Hansen
Paul Helland
Jørgen Holden
Leif Huseth
Arvid Høiberg
Kjell Steinar Jørås
Knut Bjarne Kjøde
Kurt Knutsen
Gunnar Kvernberg
Ingar Lindås
Helge Moberg
Svein Reidar Olsen
Tor Egil Ruud
Reidar Saltnes
Lars Sundet
Knut Syvertsen
Øyvind Ystheim
Bjarne Øksnevad
MØRE OG ROMSDAL
Vi sender våre hjerteligste julehilsener til a Ile døve i hele landet,
med ønsket om framgang for de
døves sok.
Møre og Romsdal Døveforening.
Vi ønsker alle døve og hørende
venner og kjente en riktig god jul
og et enda bedre nyttår.
Margit og Ole Solsletten
Anna og Einar Djupvik
Ingrid og Skjalg Iversen
Solfrid og Magne Lid
Torbjørg og Kjell Fiskergård
Bjørg og Lorents Ness
Inger Anne og Trygve Krogstad
Peder Lilleng
Asbjørn Vestre
Petter O. Eiksund
Bjarne Grimstad
Anton Hauge
Jarle Standal
Arne Kjelsvik
Inge Heen
Rolf Rotevatn
Eva og G u nnar Kalseth
Olav Vikenes
Kjell Olav Olsen
Erling Fylling
Stein Moldvær
Jeanne Nygård
Inga Garnes
Torbjørg Larsen
Ki rsten Arseth
Randi Leira
Margit Strømsheim
Margaret Farstad
Solveig Vestre
Gerhard Goksøyr
Andreas O. Ulstein
Kjellaug Rønnestad
Kristine Margrethe Sandøy
Karen Kleive
God jul og godt nyttår ønskes alle.
Paul Inge Hustad,
Hustad pr. Molde
TRONDHEIM
De beste jule- og nyttårsønsker fra
De Døves Forening, Trondheim.
I styret:
Halvor Greftegreff. Angrim
Ytterhus. Harald Størkersen.
Torfinn Trondsen. Synnøve
Kvidal. Reidun Veddeng.
Nyfrid Gimstad.
Christine og Ole Fagerhaug
Eli og Georg Kirkreit
Karen og Ely Myrvang
Od laug og Per Kulø
Unni og Asbjørn Kjøsnes
Kirsten og Harald Størkersen
Torunn og Martin Vines
Signe og Peder Pedersen
Aud og Kristen Mortensen
Aud og Jon Pettersen
Corine og Arne Sether
Karla og Andreas Johansen
Marie og Halvor Greftegreff
Sonja og Magne Pedersen
Inga og Kåre Kristiansen
Emma og Angrim Ytterhus
Reidun og Trygve Veddeng
Erna og Jan Thomassen
Else og Tore Evensen
A. Wetlesen ml frue
Elisabeth Olsen
Kåre Høgsve
Torbjørn Pedersen
Endre Grytnes
Serianne Kjøren
Gunvor Wærås
Henrik Hansen
Margareth Opsahl
Nyfrid Grimstad
Halvard Aune
Astrid Movold
Olav Moen
Kåre Jakola
Sigurd Olsen
Agnes Berg
Ingebjørg Berg
Synnøve Kvidal
17
Else Lundemo
Elbjørg Mjønes
Jorid Margarete Kiplesund
Torfinn Trondsen
Margit Hol berg
Ruth Moe
Hilda Sørensen
Marit Mikkelsen
Kristi ne Bostad
Ingolf Rønning
Karin Helene Vold
Walter Pedersen
Jon Stokvik
Solfrid Gjerstad
Tordis Viddal
Aksel Stokvik
Reidar Jakobsen
Olaf Garberg
Bjørn Myran
Georg Bjerkli
Ester Simonsen
Atle Lorentzen
Hanna Holand
Sigrid Kristiansen
Gunhild Hansen
Borghild Varmbo
Nikoline Olaussen
Inga Hen ri ksen
Anne Karlsen
Signe Knudsen
Ivar Kjøsnes
Mathias Helfjeld
Signe And reassen
Gledelig jul - og godt nyttår Arnt Naurstad
Solfrid Marseliussen
ønskes venner og kjente.
Aslaug og Trygve Beyer. Ole Olsen
Arne Robert Skår
TRONDHEIM
Helga og Ragnar Hansen
DØVESKOLE
Ruth og Edd Skår
Elever og personale ved Trond- Elsa og Torolf Thomassen
heim offentlige skole for døve sen- Aslaug Botten
der en hjertelig jule- og nyttårs- Mary og Bersvend Bersvendsen
hilsen til alle tidligere elever og til Margit og Eilif Bersvendsen
andre døve venner rundt om i
landet.
NARVIK
De døve i Narvik og omegn ønsker alle kjente en riktig god jul og
et godt nyttår.
NORD-TRØNDELAG
Nord-Trøndelag Døveforening
ønsker alle døve og hørende venner
en riktig god jul og godt nyttår. Gullan og John Lorentsen
Arvid Røstad
Kåre Røstad
Olav Sta berg
Anders Fjellestad mf frue
Marie Fjellestad
Severin Pettersen
Sverre Skarsbakk
Johan Fjellestad
Ottar Dahløy mf frue
Oddmund Fossen mf frue
Jorulf Hjulstad ml frue
Jon Søraker ml frue
Arne Søraker mf frue
Inger og Sven-Ivar Skogstad
Andrea og Karl Lundqvist
Solveig Davidsen
Marie Larsen
Mathilde Pedersen
Leander Johansen
Arthur G. Markussen
Vi ønsker alle døve og hørende
venner en riktig god jul og godt
nyttår.
Kjell, Inge og Helge Bastesen.
8834 Skibbåtsvær.
HARSTAD
Harstad Døveforening ønsker
SALTEN
Døves Idrettslag, Trondheim
Gledelig jul, ønsker Salten kr. sine venner og forbindelser en riktig
ønsker alle døveidrettslag god jul Døveforening alle landets døve og god jul og et godt nyttår.
og et framgangsrikt nyttår.
Berthe Pedersen
hørende venner.
Døves Dameforening i Trondheim Marie og Arne Larsen
ønsker alle lesere en velsignet Marie og Peder Lundbakk
Klara og Einar Sandvik
god jul og et godt nyttår.
Henny og Andreas Einarsen.
Hanna og Ludvik Nilsen
Døves Ungdomsgruppe, Trondheim Anna og Hans Davidsen
ønsker alle døve-ungdomsklubber Olav Jakobsen
og døve ungdommer en riktig god Valter Nilsen
jul og et godt nyttår.
Bjørn Krok
Johan jentoftsen
Magna Markussen
Alfred Andreassen
Amanda Andreassen
Johanne Holthe
Bjørg og Leif Henriksen
Enny Sjøvoll
Anna-Marie Sjøvoll
Ingrid og Steffen G reftegreff
Valdis Steen
Ragna Bruun
Inger Kjeldsen
Syn nøve Kristiansen
Dagmar Olsen
Mary Haugan
Emil Øverland
FINNMARK
God jul ønskes tunghørte, døve
og hørende venner.
Hilsen
Erna, Rolf og Rolf-Dagfinn
Karlsen,
Kviby i Alta.
FRELSESARMEEN
Offiserene i Frelsesarmeens døvearbeid sender en hjertelig hilsen til
alle døve i landet og alle som arbeider blant døve, og ønsker Guds fred
og glede over julen og året 1969.
Kelly Smevik. Asbjørg
Markussen. Johanne Holdhus.
Gudrun Myhre.
Magnhild Pedersen
HURTIG OPP I HØYDEN MED
Il=RYDENBD
MEK. VERKSTED
DAMSGARD - BERGEN
BERGEN
Murmester
Sverre Her/and & Søn
BYGGEARTIKLER
MURMATERIALER
ST AL
Nøstegaten 50 - Bergen
18
O. Gullaksens Eftf.
UTFØRER ALT TIL FAGET HENHØRENDE
Skottegt. 3 - Telefoner 14926 - 60383
BERGEN
landsmøtet i Trondheim. Det ble
et hyggelig møte på kafeen i Folkets
Hus, selv om vi bare ble 5 stk. Av
de som ble konfirmert i 1918 er nemlig 6 avgått ved døden, og 2 andre
kunne ikke komme.
Under denne sammenkomsten ble
selvsagt gamle minner gjenoppfrisket, og vi hadde det meget hyggelig
sammen. Vi tok også en tur til fotografen.
øre-transplantasjon
Konfirmantene i 1918
Stående fra venstre: Karluf Laurit- Hardeland), og Anna Trykestad.
sen, Enevold Johansen, Sigurd Akse- Sittende: Elisabeth Havsø (g. Olsen),
tø, Lars Risan, Harald Mevik, Andor Lilly Værnes (g. Bårdsen), lærer Høy,
Arnesen og Arne Husbyaunet. Stå- Mathilde Michalsen og Elida Svendende foran disse: Anna Kleppe (g. sen (g. Ankile).
Hjerte-spesialistenes resultater i
det siste året har nå smittet over
på deres kolleger, ørespesialistene.
Det er kommet melding om at en
kirurg i Los Angeles, USA, med hell
har overført et mellomøre til en 50årig mann, som var blitt døv etter
en infeksjon.
Men - det er hittil ikke gitt opplysninger om i hvilken grad den døve
pasienten har fått tilbake hørselen.
Forhåpentlig vil vi snart få vite
resultatet.
DAGENS BLØTE
- Mine herrer i juryen, sa advokaten - dere må tenke på at anklagetes hørsel er så sterkt svekket at
samvittigheten taler forgjeves til
ham ...
HVA DE ALDRI MA
GJØRE MED BI LEN
50 år etter
Fra venstre: Andor Arnesen, Bergen, Harald Mevik, Oslo, Elisabeth
Olsen, Egersund, Enevold Johansen,
Vesterålen, og Lilly Bårdsen, Trondheim. (Elida Ankile, Trondheim, og
Lars Risan, Talset pr. Molde, var
dessverre forhindret i å delta.)
La aldri moforen g1\
på fomgang. Det er
farlig for moforens
indre. Def er bedre
å kjøre de første
kllomefrene
langsomf.
@..... o
.~ /\\'\~
--orU~-'J Def kan synes
I 1910 begynte et kull på 13 elever
ved døveskolen i Trondheim, og 13.
juni 1918 ble vi konfirmert og utskrevet fra skolen. Konfirmasjonen
fant sted i Domkirken, Trondheim.
Det var altså nå i sommer 50 år
siden konfirmasjonen, og 50-årsjubilantene avtalte å treffes under
~ -:tiii Yl u5kyld!g,men å kjøre
opp pa en fortaus.
Deffe er ikke ba_ kanf kan føre ti I
-e farlig. men dek. uforklarlige lekka>.
?ne sllfes og~
jer eller dårlige
oJobbelt sl! fort l!
dekk! !
.
-;?,~.,-.
19
LARS HARE-STAD A.S
SPYDEBERG - Telefon 388 og 19
VI LEVERER SKUR- OG HØVELLAST
IMPREGNERT VIRKE
OLAFSENS
BOG- OG PAPIRHANDEL A.S
PAPIR EN GROS
BOKTRYKKERI
BOKBINDERI
TØNSBERG
Sentral bord 15 340
AL
Arendals Farvehandel
Aal Sparebank
Telefon 22 050 - ARENDAL
Innehaver: P. Syrdalens Eftf.
Største banken i Hallingdal
Ekspedisjonstid: 9-14
AfS Tønsberg Bryggeri
Telefon 11757 - TØNSBERG
Farvehandel - Parfymeri
Tapet & Linoleum
Robert Bjerkøen
FISKEMATFABRIKK
LANGESUND - Telefon 73693
MINERALVANN
Forsøk vår utmerkede fiskemot
Gummistempler
MØNSTERVALSER
Norsk Gummiklisje A.s
Brennerivn. 5 - Telefon 202533
OSLO
'linn - ./lJo/gø~V
Kval itetsvarer
Eik Sølv-Plett A.s
TØNSBERG
Norsk Elektromotor A.s
Brinken 30b - OSLO 6
Spesiolverksted for elektriske motorer,
transformatorer og elektriske verktøymaskiner
Hønefoss Sparebank
Opprettet 1876
Sentralbord 22233
Filial: Hønengaten 18
Telefon 22332
HARSTAD
Helmer Staubo & Co.
Haakon VlI's gt. 1
OSLO
I. H. Knudsen A.s
SPORTSFORRETNING - VULKANISERING
Prinsensgt. 45 - TRONDHEIM
Harstad Bilsalg
Magnusgt. 1
Tlf. 62070
HARSTAD
A.s Tekon
Sveise· og Mek. Verksted
Spes.: Argon buesveising av ren
og legert aluminium somt Magnesiumlegeringer
LANGLI P.O. - Tlf. Askim 882354
I ~u"nalia' -l
I.l- - - . - -_ _-
o'---.J
FØDT
Gerd (f. Johansen) og Elving
Andersson, Uddevalla, Sverige, fikk
en datter 25. september.
BRYLLUP
feires 21. desember av Birgit
(Bibbi) Torsteinsrud, Al i Hallingdal,
og Jon Leifur Olafsson, Island, begge
nå Bergen.
Adresse for dagen: Leveld, Al.
SØLVBRYLLUP
Ingrid og Nils Frydenlund, Drammen, kan feire sølvbryllup 30. desember.
Nils Frydenlund er fra Amot i
Modum. Han var med å stifte Drammen og Omegns Døveforening i 1932.
Den sterkeste innsatsen for foreningen har han gjort som medlem av
feriehjemskomiteen i årene 19371941. For innsatsen ble han ved
innvielsen tildelt diplom sammen
med to andre. Ofte brukte han sykkel
fra Modum til feriehjemmet i Røyken, fram og tilbake tilsammen over
100 km.
Ingrid Frydenlund er fra Sandefjord. Utallige ganger har hun vært
flink til å hjelpe foreningen med salg
av lodd, julehefter m. m. Sammen
med sin mann har hun alltid vist
stor interesse for foreningen. De har
stadig vært å se på forenings-, landsmøter og døvekongresser.
Adresse for dagen: Terese StensIand, Hystadveien 1, 3200 Sandefjord.
R. W.
SØLVBRYLLUP
Det i vårt land blant døve velkjente paret Margit og Finn Johansen, Drammen, kan 31. desember
feire sølvbryllup.
Finn Johansen, som i mange år
har vært en av forgrunnsfigurene i
døveorganisasjonen, er «ren» drammenser. I Drammen er han født og
oppvokst, og her bor han stadig.
Han gikk vanlig folkeskole i sin
hjemby, men i 17 -18-årsalderen ble
han døv. Dette har så visst ikke tatt
motet fra ham, for Finn er kjent
som en av de muntreste karene blant
oss. Til daglig er han glassvel'ksarbeider.
Finn var rask til å gjøre karriere
innen døveorganisasjonen. Han var
med på å stifte Drammen og Omegn
Døveforening i 1932. I 1937 kunne
han som foreningens formann underskrive kontrakt om kjøp av grunn
til feriehjem, sammen med feriehjemskomiteens formann. Senere har
det stadig vært nok av ting å henge
fingrene i for Finn, både på det lokale plan og på landsbasis. Blant
annet har han i lengre tid sittet i
Norske Døves Landsforbunds styre,
vært redaktør for «Tegn og Tale»,
vært representant på en rekke landsmøter og kongresser. For tiden er
han formann i forbundets filmutvalg
og sportsredaktør i Døves Tidsskrift,
men han har også en rekke andre
jern i ilden. I 1966 ble han som kjent
tildelt Norske Døves Landsforbunds
hedersmedalje i gull.
Margit er fra Nordfjord. Hun
bodde en del år i Oslo, før hun flyttet
til Drammen og giftet seg. Hun er
en våken og hyggelig dame som har
mange venner.
Ekteparet Johansen har to barn,
en sønn som er ekspeditør i Oslo og
en datter som er tilsatt ved barnehagen for hørselsvekkete i Drammen.
Dagen vil bli feiret i hjemmet,
Kobbervikhagen 6a, 3000 Drammen.
R.W.
75 AR
Talette Fjeldheim, Ølen i Sunnhordland, fyller 75 år 25. desember.
65 AR
Karen Bekkelund fyller 65 år 30.
desember. Hun er født på Vang i
Hedmark, og hun har nå vært gift
i 32 år. 143 år har hun arbeidet som
vaskehjelp på Norrøna skofabrikk
på Hamar, og hun trives meget godt.
Hun har i mange år vært medlem i
Hedmark og Oppland Døveforening.
Vi sender Karen Bekkelund de
varmeste hilsener på 65 års dagen.
Nanna Hansen.
60 AR
Astrid Andersen fyller 60 år 23.
desember. Hun er født i Larvik, men
hun flyttet til Hamar i mars 1936,
og her trives hun meget godt.
Astrid Andersen og hennes mann
Kristen har et pent hjem og en velstelt hage med rikelig av pene blomster. Hun er glad i å stelle med blomster.
I 9 år var hun medlem av Vestfold Døveforening, men hun er nå
medlem av Hedmark og Oppland
Døveforening, hvor hun har vært
blant de mest aktive, blant annet
sekretær i foreningen i tilsammen
11 år. Videre har hun vært kasserer
i syforeningen «Mjøsgløtt» i 4 år.
Dessuten kan nevnes at hun har vært
en dyktig loddselger. Og hun har
mange venner.
Vi sender Astrid Andersen de varmeste hilsener på 60 års dagen, med
ønske om mange gode år framover.
Nanna Hansen.
50 AR
Jørgen Klovning, Bjørkelund,
.Vaulen pr. Stavanger, fylte 50 år
6. desember.
Klovning har gjennom en årrekke
hatt forskjellige tillitsverv innen døvearbeidet i Stavanger kr. Døveforening, medlem av styret for Døves
Hus, kasserer og styremedlem i
Stavanger Døves Idrettsforening,
kasserer for feriehjemmet Kongshaug, og annet. For tiden er han
styremedlem i døveforeningen.
En tid var Klovning bosatt i
Haugesund, hvor han også var med i
foreningsarbeid0t. På grunn av vanskelige boligforhold, flyttet han tilbake til Stavanger.
Klovning er et såkalt «ja»-menneske. Når det er spørsmål om å
gjøre en innsats for foreningen, er
det aldri nei å få fra ham. Av og
til kan det kanskje bli litt for mye
av det gode, men når det gjelder de
døve, kan en være sikker på at han
stiller seg til tjeneste. Sammen med
sin kone Edvarda har han et hyggelig og koselig hjem ute på Vaulen,
ca. 5 km fra Stavanger.
Vi ønsker Jørgen Klovning hjertelig tillykke med de 50 årene, og vi
ønsker ham mange lykkelige år framover, med håp om at han fortsatt vil
være en «ja»-mann.
Karsten Samuelsen.
21
NYTT FRA FORENINGENE
Deltakerne på Pellestava.
HØSTTUR TIL PfLLESTOVA
Søndag 25/8 kl. 9 startet Hedmark og
Oppland Døveforenings tur til Pellestova
fra østre torg på Hamar med turbuss.
Vi kom til Pellestova litt før kl. 11, og vi
fikk tid til å se oss litt om før presten kom.
Kl. 11.15 skulle det være døvegudstjeneste,
men vi ventet lenge forgjeves på presten,
som ikke kom.
Det var i alt 34 døve og 9 barn som deltok, og da vi ga opp å vente på presten,
gikk vi til kafeen på Pellestova, hvor vi
kjøpte kaffe og kaker. Etterpå tok vi en fottur i fjellet. Vi hadde ikke vært på dette
stedet før, og vi fikk en riktig fin tur. Været
var strålende, og det gikk fint. Det var
nydelig utsikt over Sjusjøen mot Nordsæter.
Vi kjælte med mange geiter der oppe, spiste
blåbær og tyttebær, og så gikk vi nedover
igjen.
Kl. 17 spiste vi deilig middag på Peilestova, kjøttkaker og is, og appetitten var
stor. Etter middagen samlet vi oss i peisestua, hvor vi koste oss og pratet om løst
og fast. Her fikk vi også kaker og kaffe. Ved
19-tiden dro vi hjemover igjen etter en
meget hyggelig dag.
Nanna Hansen.
36 OSLO-DØVE. PÅ TYSKLANDS-TUR
Det var med store forventn inger 11 herrer
og 25 damer fra Oslo entret «Kronprins
Harald» på Hjortneskaia fredag 4/10, i god
tid før båtens avgang kl. 13.30. Været var
~trålende og stemningen på topp. De eldre
var i majoritet, og for dem ville det nok
bli en stor opplevelse. Oppsluttingen fra de
yngre var heller liten, men så er jo ungdommen svært reisevant nå for tiden. Reiseledere var Jan Johansen og undertegnete, og
turen var å betrakte som et ledd i Oslo
Døveforenings jubileu ms-arrangementer.
Etter at vi hadde fått ordnet oss med lugarene, beså vi oss på båten. Om kvelden
var det underholdning aven tryllekunstner,
musikk og dans, og det var ingen tvil om at
alle hygget seg.
22
Neste morgen, etter å ha spist frokost
ombord, gikk vi iland i Kiel kl. 9. Der gjorde
vi forskjellige innkjøp i samlet flokk, og så
sto det alle fritt å gå hvor de ville. Men før
kl. 14 var vi igjen ombord, hvor vi leverte
varene til oppbevaring, og kl. 14 entret vi
bussen som skulle transportere oss til Hamburg. Vi fikk ef} sjåfør som var en gemyttlig
kar med et eget glimt i øyet, og han hadde
sin kone med - et hyggelig tysk ektepar.
En Oslo-dame fra Jahre Line fulgte med som
en utmerket guide og tolk.
Fra Kiel til Hamburg er det ca. 80 km.
Vi passerte bl. a. en liten by som heter
Einfeld, et berømt ølbryggeri i Holsteinen og
et eiendommelig gammelt rådhus fullt av
tårn og spir. Ute på marken beitet mengder
av kyr, hvite med sorte flekker. Det vi la
særlig merke til, var at de aller fleste kuene
hadde dekken over ryggen. Sjåføren prøvde
å narre oss til å tro at det var for at ikke
melken skulle bli sur, men vi fikk da greie
på at det var fordi det blir så kaldt om
kvelden. Vi la også merke til at fjøsene lå
vegg-i-vegg med våningshusene. Videre så
vi den nye Europaveien, som fremdeles
etter flere år er under arbeid. Vi passerte et
berømt kur~ted for revmatikere og hjertepasienter. Et sted ble vi sinket aven stor
flokk gjess på veien. «Der går julematen
vår», utbrøt sjåførens kone.
På lang avstand kunne vi skimte fjernsynsmasten i Hamburg. Der oppe i tårnet
er det en restaurant som dreier rundt. Den
bruker halvannen time på en runde. På
Hotell Norge ventet det oss en deilig middag, og så dro vi til Hagenbecl<s dyrehage.
Dessverre kom vi dit bare en halv time før
stengetid, og da dyrehagen er så stor at en
kan trenge et par dager på et besøk der,
ble dette besøket sløyfet. Billettene, som
var betalt på forhånd, vil vi få refundert utlegget for.Vi stakk innom en kafe, og etterpå
tok vi en rundtur med buss i byen. Hamburg
har ca. 4 millioner innbyggere, mer enn
hele Norges befolkning, så en kan ikke få
noen oversikt ved bare en spasertur i byen.
Turen med buss gikk gjennom havnekvarteret. Elben renner gjennom byen.
Under elven går en 450 m lang tunnel i 25 m
dybde. Den ble bygd i 1907 -1911. Til slutt
gikk turen til Reperbahn, hvor vi hadde bestillt bord på «Zillertal». Etter at vi hadde
promenert litt og sett på nattlivet, hygget
vi oss noen timer på «Zillertab> med tyrolerorkester og -dans, en oppvisning som vakte
jubel. Kl. 23 brøt vi opp og dro tilbake til
Kiel, hvor vi trette og fornøyde entret
«Kronprins Harald» for overnatting.
Søndag var de fleste ute og spaserte i
Kiel. Noen av de unge traff «gamle» kjenninger fra Oslo Døves Sportsklubbs fotballforbindeise med idrettslaget for døve i
denne byen. De hadde det hyggelig sammen.
Båten gikk fra Kiel kl. 13. Om kvelden
var det igjen underholdning, mens vi satt
og hygget oss. Mandag ved 8-tiden la så
«Kronprins Harald» til ved kaien i Oslo,
etter at vi hadde spist frokost. Det gikk
glatt med tollen. Vi reiste i. solskinn og
kom tilbake i solskinn .
.Det kunne være meget mer å skrive om
turen, men redaktøren har bedt meg om å
skrive kort, på grunn av plassmangel i bladet. La meg få understreke at det ble en
uforglemmelig tur for oss alle, hvilket i
første rekke skyldtes at alle var så greie.
Jeg vil takke min «kompis» Jan Johansen for
godt samarbeid, og· jeg håper også å nå
Egil Lund Andersen mf frue med takk for
de nydelige blomstene jeg fikk etter turen.
Jeg kjenner ikke deres adresse, men jeg
håper de leser dette.
Takk for al! hygge og kameratskap på
turen!
Karin Jensen.
OSLO
22/12 sø: Døvegudstjeneste kl. 18.00 med
TV-opptak. Godt frammøte er ønskelig.
Døveforeningen har juletrefest for
barn kl. 16.00. Godt program.
18/1 lø: Døveforeningen har juletrefest for
voksne.
5/1 sø:
HE.DMARK/OPPLAND
JULETREFEST
Hedmark og Oppland Døveforening hol·
der juletrefest i Håndverkeren 30. desember
kl. 19.00.
Varm mat, smørbrød og kaffe.
01 og vin fås kjøpt.
Pris pr. person kr. 15.-.
Underholdning med konkurranse.
Innmelding kan sendes til:
Johanne Martinsen
Måsåbekkveien 26 2300 HAMAR
Kontortid i Oslo
Sosialsekretær Harry Landen har fast kontortid i Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7:
Hver tirsdag og torsdag fra kl. 12.00 tli
kl. 15.00.
Hver fredag fra kl. 19.00 til kl. 21.00.
Telefen: 205408.
JULETREFEST I OSLO
Døves Menighetsråd i Oslo arrangerer
juletrefest i Markus menighetshus i Schwensensgt. 17, torsdag 9. januar kl. 19.00.
Spesial bord for ungdommen.
Entre kr. 5.00 pr. person, kr. 8.00 for
ektepar.
ØSTFOLD
JULETREFEST I ØSTFOLD
Lørdag 28. desember kl. 17 har vi juletrefest i St. Olavs Hotell, Sarpsborg. Deltakerpris 20 kroner.
Det blir mat fra koldtbord. Underholdning. Senere kaffe og kaker.
En av døveprestene deltar.
Meld deg til Aslaug H. Foss, Skjønn haug,
1860 Trøgstad, innen 15. desember, og vær
velkommen til festen, som arrangeres av
Østfold Døves Menighetsråd.
90 ARS JUBILE.UMSFESTEN
I LANDETS ELDSTE DØVEFORENING
Oslo Døveforening, landets eldste døveforening, feiret sitt 90 års jubileum med en
stilfull fest i Oslo Handelsstands Forening
lørdag 16. november, med 175 deltakere.
Karin Jensen ønsket velkommen til bords,
spesielt en del av de innbudte gjestene, folk
som foreningen gjerne ville vise særlig oppmerksomhet ved dette jubileet. Hun ville
med det samme gratulere to av deltakerne
som hadde fødselsdag, nemlig fru Ruth
Breiteig og pastor Evjen Olsen. Etter enda
en varm velkomsthilsen, ga hun ordet til
festens toastmaster, forbundssekretær Albert Breiteig.
Breiteig nevnte at vi nå skulle feire vår
første forenings fødsel, en fødsel som hadde
ført til at alle tilstedeværende kunne se tilbake på mange og rike minner som de ellers
ville gått glipp av. Hvordan hadde de døve
det før foreningen ble stiftet? Breiteig tok
en enslig blomst og satte den i en vase:
Hva ser vi? Jo, en blomst, men så alene.
Stakkars blomst, den virker så ensom og
forlatt. Og slik var det vel for 90 år siden
med de døve. De var alene, og de savnet
sårt et fellesskap. - En blomst til i vasen:
Nå er det to blomster, og vi ser at det
straks virker mer trivelig. To blomster som
før var ensomme på hvert sitt sted, er kommet sammen og har fått selskap med hverandre. - for 90 år siden begynte de døve å
finne veien til hverandre. - En blomst til, 3
blomster: Flere døve kom sammen og stiftet
Oslo Døveforening. De var forskjellige (som
de tre blomstene var forskjellige), men de
hadde behov for å være sammen for å trives.
- En hel bu kett blomster: Slik serforeningen
ut ved 90 års jubileet. Men se nøye på blomstene, og stell dem godt. Av og til vil de
kanskje «henge med hodet», når vi ikke
arbeider godt i foreningen. Noen går trett.
Og da er det viktig at nye, friske blomster
kommer til og liver opp i buketten - ungdommen i foreningslivet.
Etter vel komst-skålen ble det servert
suppe Chasseur med ostestenger, rensdyrstek med grønnsaker og tytteDærkompott,
og vi fikk spise i fred og ro. Men så fikk da
talerne slippe til.
Formannen i Oslo Døveforening, Alf
Olsen: Det var en stor dag da Oslo Døveforening ble stiftet for 90 år siden, 17.
november 1878, som den første forening for
døve i Norge. Fra den dagen og fram til i dag
har foreningen gått gjennom mange utviklingsfaser og vært gjenstand for skiftende
ideologiske strømninger, men den kan også
vise til opparbeidete tradisjoner med røtter 90 år tilbake i tiden. Det har vært begivenhetsrike år med mange arbeidsoppgaver. - Foreningen oppnådde forholdsvis
tidlig å få seg sitt eget hus, og dette har
hatt veldig betydning for arbeidet. I 1933
fikk foreningen også anskaffet feriehjem,
Formannen i Oslo Døveforening, Alf Olsen,
holder hovedtalen.
som senere gjennom årene er blitt utvidet
og modernisert. Feriehjemmet vårt på Nesodden ble kjøpt for bare 13.000 kroner,
men verdien er i dag den mangedobbelte,
Foreningen startet uten. midler, og det var
nok mange som var betenkt på den tiden,
men det har gått bra, takket være basarer
og aksjoner vi har hatt, og takket være bidrag fra kommunen og våre venner. Vi vil
gjerne takke alle for god hjelp. - Men skal
foreningen også i framtiden være en god
forening, da er det viktig at alle som føler
seg hjemme der, er villig til å gjøre en innsats, slik at vi kan løse de problemene som
melder seg og få gjennomført de ventende
oppgavene. - Jeg vil få si hjertelig takk til
alle dem som i årenes lø;> har gjort en innsats for Oslo Døveforening, sluttet Alf
Olsen.
Else Lindgaard gratulerte og overrakte en
pengegave fra Oslo Døves Kvinneforening.
Det ble lest opp gratulasjonshilsen fra
Oslo Døves Smalf1:mklubb, hvor det ble
lovet en gave senere, i form aven fil m fra
jubileet.
Tore Christiansen takket for all hjelp
Døves Sportsklubb hadde fått fra foreningen
og overrakte et tinn krus.
Olaf Skoglund gratulerte og overrakte to
askebegre fra Oslo Døves Bridgeklubb.
Hjalmar Lindgaard fortalte litt fra foreningens historie, fra «de gode gamle dager».
For ham var det et dobbelt jubileum, for
på samme tid som foreningen kunne feire
90 år, hadde han vært medlem i 50 år. Han
hadde kunnet følge med i foreningens store
ekspansjon gjennom ganske mange år. Da
han ble medlem, som ung gutt, hadde foreningen nylig kjøpt eiendommen Sven Brunsgate 7, og medlemmene følte seg ganske
23
store og rike i vissheten om at denne eiendommen var deres egen, og et sted hvor de
kunne samles og oppføre seg som hjemme.
Men hvis er. sammenlikner forholdene på
den tiden med forholdene i foreningen i dag,
vil vi nok finne at det var nokså beskjedent
den gangen. Foreningen disponerte bare
noen små rom i 1. etasje, og vi hadde bare
noen pinnestoler å sitte på, så det var som
regel mange som måtte stå. Foreningen
hadde 75-80 medlemmer. Skulle vi koke
kaffe, måtte vi låne kjøkkenet hos vaktmesteren. Ved fester måtte vi leie lokale
ute i byen, som regel en gymnastikksal, hvor
vi satt på benker. Men vi hadde foretaksomme og framsynte menn blant oss, som
Richard Helgesen (og hans kone), Axel
Fleischer, Charles LeisneI', Herman Jansen,
Ragnar Ziener og flere. Da vi omkring 1926
fikk frigitt 2. etasje, gikk en komite med
Charles LeisneI' og Richard Helgesen i spissen i gang med å få innredet et lokale hvor
vi kunne få det hyggeligere og rommeligere.
Hele «innmaten» i 2. etasje ble revet ut,
og gården ble stivet opp med betongsøyler
og svære jernbjelker. Det nye lokalet var
beregnet på å ta imot ca. 125 personer, og
da regnet vi med at behovet var dekket for
alle tider. - Men foreningens medlemstall
har vokst videre, og i dag ligger det på ca.
400. Vi har prøvd å utvide til stadighet,
knepet noen kvadratmeter her og der, vi
har til og med utnyttet kjelleren, men ennå
har vi vanskelig for å skaffe plass til alle
underavdelingene som er kommet til. - Selv
om det kan virke trangt i foreningslokalet
i blant, vil jeg si til dagens medlemmer:
Dere har det mange ganger bedre enn vi
hadde det i «de gode gamle dager», og meget hyggeligere. Og dere har mange flere
muligheter til underholdning og fritidssysler. Vær glad for det, ta vare på det dere
har, og gå inn for å utnytte mulighetene!
Intet er umulig for den som vil noe! Jeg vil
utbringe en skål for de menn og kvinner
som nå er borte, men som med sin innsats
var med på å bygge opp foreningen fra 'grunnen av.
Olaf Hassel ga interessante opplysninger
om vær, temperatur og nedbør 16.-17. november for 90 år siden, og han fortalte litt
om hvordan byen så ut på den tiden, med
gasslys, og med døveskolen i Kristiania. For
at foreningens ungdom skulle få et inntrykk
av hvordan byen så ut på den tiden foreningen ble stiftet, overrakte han en billedbok om det gamle Kristiania.
Hovedpresten for døve, Conrad VogtSvendsen, overbrakte først en hilsen fra
Danmark, fra Nordens yngste døveforening,
foreningen i Als, som er 1 år gammel og
har 29 medlemmer, og så en hilsen fra aller
nærmeste hold, fra Døves Menighet i Oslo,
som Oslo Døveforening hadde gitt støtet
til. Etter som foreningen vokste, ble det
mer og mer regelmessig holdt andakter
blant de døve, som regel i en del hjem til,
24
dette arbeidet førte til at menighetsarbeidet
ble en egen avdeling av foreningsarbeidet, og
etter hvert selvstendig. Foreningen hjalp
også til med å skaffe menigheten kirke. Han
takket på menighetens vegne for god hjelp
og godt samarbeid gjennom årene. Som gave
overrakte han en lysestake med et lys i, og
han tente lyset. Dette skulle symbolisere
håpets flamme. Han ønsket tillykke med jubileet og uttrykte håpet om og troen på et
fortsatt godt samarbeid mellom foreningen
og menigheten.
Thor Gisholt hilste fra Norske Døves
Landsforbund. Han ba alle huske Breiteigs
liknelse med blomstene som ble satt i vasen, og at mange gjennom tiden hadde gitt
uttrykk for at døveforeningen er de døves
annet hjem. Der føler de seg trygge. De har
behov for den kontakt og det fellesskapet
som foreningslivet vårt gir. Dette fører til
at den enkelte kan utvikle seg til et godt
menneske, han får sosial hjelp, han er ikke
alene lenger i en vanskelig verden. Han minnet om at stiftelsen av Oslo Døveforening
måtte ses i en større sammenheng. Denne
foreningen var den spede begynnelsen til
oppbyggingen av hele døveorganisasjonen,
og dermed også opptakten til at Norske
Døves Landsforbund ble stiftet for 50 år
siden, hvilket videre har ført til at det nå
er oppnådd betydelig statsstøtte til visse
oppgaver innen døvearbeidet. Han takket
Oslo Døveforening for pionerinnsatsen som
hadde ført til så meget godt for landets
døve, og han overrakte en veggdekorasjon
i form av et stabbur.
Fridtjof M. Tenden hilste fra Norges
Døve-Idrettsforbund, som bl. a. kunne takke
foreningen for kontorplass i Døves hus. Da
han selv meldte seg inn i foreningen, hadde
han en lønn på 15 kroner uken, men foreningen hadde en sparekasse, og han klarte
på denne måten å spare seg opp noen penger. Han overrakte en veggklokke til foreningens kontor.
Thorbjørn Sander nevnte at Bergen Døveforening ble stiftet bare 1 Y2 år etter Oslo
Døveforening, så han lurte på om Bergen
ville kommet først hvis ikke Oslo hadde
skyndet seg for 90 år siden. Men han trodde
at bergenserne ventet på Oslo, og han ville
på vegne av alle døve og sterkt tunghørte i
Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane
overbringe en varm takk til Oslo Døveforening. Han overrakte et tinnfat.
Jørgen Bjerg overrakte et krus med takk
og de beste ønsker fra Vestfold Døveforening.
Arne Olsen overrakte en tinn lysestake
med hilsen fra Hedmark og Oppland Døveforening.
Odd Lohrmann overrakte en blomstervase til «storebror» fra «lillebror» Østfold
Døveforen ing.
Svend Møller nevnte det gode samarbeidet
hans forening alltid hadde hatt med Oslo
Døveforening, hvor alle følte seg velkommen, og overrakte en pengegave fra Drammen og Omegn Døveforening.
Halvor Greftegreff overrakte blomster fra
De Døves Forening i Trondheim, med hilsen
og gratulasjon.
Så kom desserten, fruktsalat med likør.
Det ble forkynt at det var kommet blomsterhilsener fra Oslo Døves Skytterlag, ordfører Bull, Hjemmet for Døve og fra Eitzen
Blomsterforretning. Det ble lest opp telegram fra Oslo Døves Ungdomsklubb, Olivia
Olsen, Møre og Romsdal Døveforening,
pastor Hammer, Frelsesarmeens døveoffiserer og Telemark Døveforening og ungdomsklubb. Det var også kommet en pengegave fra Anna Olsen.
Alf Olsen takket på foreningens vegne for
alle vennlige ord og gaver foreningen hadde
fått.
Alf Melgaard takket for maten. Han tenkte
på da han var liten gutt. Da han spiste, gjaldt
det dengang å skynde seg mest mulig, for
å komme fort ut igjen for å leke. På denne
~ ~~~~*~~ ~~-~ ~
**
*
qlt!tJt!li(J jnl!
Takk for samarbeidet i året sam er gått!
NORSKE DØVES LANDSFORBUND
Rolf Hansen.
LANDSSTYRET:
Thor Gisholt. Albert Breiteig.
H,lvo, G"fteg,,ff ~;;B~;~S:O~~~:~:;e" Helge Kjøllebe,g
i
f
John Vigrestad.
Eilif Ohna.
Thorbjørn Sander
Britt Olsen.
Nancy Wærness.
~
*
*
~
~
~
~~ ~ ~~ ~I/.~*~~'~~ ~~ ~
møtevedtaket om innføring av obligatorisk
abonnement på Døves Tidsskrift for døveforeningenes medlemmer. Det ble en del
debatt om dette. Retningslinjene for gjennomføringen av denne ordningen lokket
mange fram på talerstolen. Ikke alle var
enig i ordningen, men det var heller ingen
som kategorisk avviste dette.
Ohna kom også inn på åpningsdagene i
foreningen, og dette er et tema som for
tiden er litt ømtålig for foreningsstyret i
Stavanger. Før var det slik at lokalet ble
holdt åpent torsdag og søndag. Torsdagene
disponertes av Stavanger Døves Idrettsforening, og søndagene av Stavanger kr. Døveforening. Men besøket om søndagene var så
_skralt at foreningens styre fant å måtte slutte
med disse åpningsdagene, inntil videre. Vel,
her skal vi ikke bare «skyte» på styret. De
som har fulgt noenlunde med i foreningsarbeidet her i Stavanger, vet at det har vært
gjort mange forsøk på å vekke medlemmenes interesse. Det har vært foredragskvelder og annet, men besøket har vært dårlig.
Red.
Og så har noen av medlemmene besøkt
andre foreninger. Ved hjemkomsten har de
rost det arbeidet som blir gjort i andre fore15/12 sø: Foredrag ved opplysningskomininger og framhevet det som et mønster
teerl.
for Stavanger. Men vedkommende viser
21/12 lø: Julebord, døveforeningen.
ikke, samme interessen når de blir bedt om
Nyttårsfesten er avlyst!
å være med og gå i spissen for å forbedre
Foreløpig møtested: Kafe «Globus». forholdene i Stavanger. Ja, det er i sannhet
Rett til forandring i programmet forbe·
lettere å kritisere. A gjøre noe selv, er noe
holdes.
helt ali ne·t.
Siste dagen av sitt opphold i Stavanger
hadde Ohna satt av til etuligdomsmøte.
27/12 fr: Juletrefest i Sandal' herredshus kl.
Etter hva jeg har hørt, var fram møtet godt,
16.00.
og forhåpentlig fikk døvekonsulenten noe
ut av det. Vi kan iallfall karakterisere Ohnas
besøk her som nyttig. Vi får bare håpe at
det vil gi foreningsarbeidet vind i seilene,
11/1 lø: Kl. 18.00 nyttårsfest på Hotell Vie,
slik at foren'ingen kan arbeide seg opp av
Porsgrunn.
den bølgedalen den befinner seg i.
Ka-Sa.
festen var det annerledes. Her var det ro.
riktig feststemning og høytidelig, som det
sømmet seg ved en 90 års fest. Mat er viktig,
og en velsignelse. Her hadde alle fått rikelig
anledning til å spise godt, samle krefter, og
etter dette ville han håpe at alle kunne
vende tilbake med nye krefter til kampen
for Døvesaken.
Etter måltidet samlet en seg i salongene,
hvor det ble servert kaffe. En stund senere
var det oppvisning i moderne selskapsdans
av to 13-åringer, som fikk kraftig applaus
for sine prestasjoner. En fornøyelig komedie ble utspilIt på scenen, hvor Brynjulf
Dammen og Jarle Lid var ubetalelige som
henholdsvi~ sanger og musiker. De har vel
aldri før behe.rsket sin kunst som denne
gangen, og publikum lo så tårene trillet.
Og så ble deCdanset! Et godt orkester
spillte så det forslo. Det var polonaise, gammel og moderne dansemusikk om hverandre, og da festen sluttet kl. Y22 var vel
alle fornøyd med jubileumsfesten!
DRAMMEN
VESTFOLD
TELEMARK
KRISTIANSAND S.
Søn. 5. januar: juletrefest i Høyres Hus
(samme bygning som «Christianssands
Tidende»), kl. 17.00.
Møtevirksomheten
i Stavanger
Siden sist det stod noe i Døves Tidsskrift
fra Stavanger-kanten, er det jo hendt litt av
hvert. Blant annet har vi hatt besøk av
døvekonsulent Eilif Ohna, som hadde møter
med foreningens styre og de fremste tiHitsmennene innen døvearbeidet i Stavanger.
Han hadde også et møte med foreningens
medlemmer i foreningslokalet. Han orien·
terte om Norske Døves Landsforbunds
virksomhet og om retningslinjenefortilskott
fra de midler som staten har bevilget til forskjellige formål. Hans orientering var klar,
og skulle vanskelig kunne misforstås. På
medlemsmøtet kom han også inn på lands-
Arsfest i Stavanger
heter er til for å overvinnes. På sin måte
tolket han de vanskelighetene som disse
døve hadde å kjempe med. Gjennom et langt
liv som døveprest hadde han fått oppleve
vanskeligheter og skuffelser, men likevel
ville han ikke byttet arbeidet med noen annet. Han kom også inn på snakket om å
avskaffe de gode gamle døveskolene. Etter
hans mening, ville det være en forbrytelse
mot de døve om spesialskolene blir avskaffet.
Bonnevie-Svendsen fikk langvarig og for·
tjent applaus for sin ypperlige måte å tolke
de døves tanker og følelser på. Etter' at vi
hadde inntatt desserten, is, takket Ropeid
pastor Bonnevie-Svendsen for talen og overrakte en eske sigarer med ønsket om at
han ved anledning..satte seg ned med en
sigar og begynte å skrive en bok om sine
opplevelser i arbeidet blant de døve. Gunhild Pedersen framførte en takk til Bonnevie-Svendsen for hans uegennyttige arbeid
til beste for de ensomme døve.
Etter at Bonnevie-Svendsen på en humørfylt måte hadde takket for maten, gikk en
fra bordet. Senere fikk vi se to filmer som
Tormod Asan hadde med seg, en privat
film han hadde tatt opp på nordisk ungdoms.
leir i Finland, og en film om elgjakt.
Og den i alle deler vellykte årsfesten har
forhåpentlig gjort sitt til å sveise de døve
mer sammen.
Ka-Sa.
STAVANGER
15/12 sø: Gudstjeneste kl. 11 ved pastor
Haraldseide. Nattverd.
24/12 ti -(julaften): Fam'iliegudstjen'este kl:
16 ved pastor Haraldseide.
28/12 lø: juletrefest for døve foreldre med
barn og for hørende foreldre med døve
barn.
1/1 on (nyttårsdag): Gudstjeneste kl. 11 ved
pastor Haralds'eide.
BERGEN
17/12 ti: Dameklubben/Ungdomsklubben.
Til Stavanger kr. Døveforenings årsfe~t
18/12 on: Opplysningskomiteen har møte på
hadde en i år innbudt pastor Bonneviestyrerommet kl. 19.30.
Svendsen, slik at det ble en slags avskjeds19/12 to: Opp'lys.ningskomiteen ha~ julebord
fest for hoved presten for døve. Deltakelsen
for alle i foreningen. God underholdning.
ble overveldende. Helt fra Kristiansand var , Gratis adganl:: og bevertning.
det kommet folk til festen.
27/12 fr: Juletrefest for barn i foreninge~
Tormod Ropeid ønsket velkommen og
kl. 17.00. Etter kl. 19 er lokalet åpent for
uttrykte håpet om at festen ville bli et
voksne.
hyggelig minne for alle. Etter at maten,
28/12 lø: Bykamp i sjakk Bergen-Stavanger
som bestod av karbonader med løk og
i Bergen Døveforenings lokale.
grønnsaker, hadde gått ned på høykant,
Etterpå blir det Vestlands-mesterskap
holdt Bonnevie-Svendsen festtalen. Han
lynsjakk samme sted.
takket først for at han hadde fått komme og
29.-30.-31. desember Døvemesterskap
være med på festen, og han kom så inn på
sjakk i foreningens lokale.
arbeidet for de ensomme døve. Han trakk
31/12, nyttåraften : Nyttårsfest i foreningens
her fram Hjemmet for Døve som et eksem·
lokale. Alle velkommen. Arrangør: Døves
pel, fra de første vanskelige årene og fram
Sjakklubb.
til i dag. På en meget levende måte fortalte
2/1 to: Apent. Servering.
han om sine møter med døve som verken
4/1 lø: juletrefest i Terminus Hall kl. 19.00.
hadde lært å lese eller- skrive. VanskeligAlle velkommen.
25
METRO
A/L Sande Kornmagasin
SKIPS- OG INDUSTRIREKVISITA AfS
SANDE i VESTFOLD
Kr. Augusts gt. 5, OSLO 1
Telefon sentralbord 203417
Telefon 170
Maskinpakninger for ethvert formål
IVAR ROMØREN
MALER- OG BYGGTAPETSERFfRMA
Telefon 24457 - 24 032
TØNSBERG
GRfTTE FRUKT og GRØNNSAKER
vil bestandig gjøre sitt ytterste for å skaffe
Dem varer av beste kvalitet
Telefon 846295 - Torghallen 214550
DRAMMEN
4% rente
på 12 måneders oppsigelse
SPAR I
SAM VIRKEBANKfN A.S
Kirkegaten 4 - Oslo 1
Filial: Hotell Viking
FINSTADBRU KASSEFABRIKK
FINSTADBRU
Telefon Aurskog 753187
VI LEVERER KASSER OVER HELE LANDET
ANDRESENS BANK AfS
SAMMENSLUTTET MED FOLKEBANKEN OG REALBI\NKEN
N. N. HAUGEN TREINDUSTRI
(Innehaver: Ivar Haugen) - TESSUNGDALEN Tlf. 98 822
Produsent av kjøkkenartikler :
SLEIVER og RØRVISPER
KLESHENGERE og STUTTORV
Anleggsmateriell
LADESTOKKER og SKAFTER
Vi trafikerer følgende ruter:
Fagernes-Bygdin-Gjendesheim
Fagernes-Tyip-Eidsbugarden-Lærdal
Fagernes-Lei ra-Go I
Fagernes-Gjøvik
Fagernes-Nøsen
Om vinteren beltebiler Tyin-Eidsbugarden og Beitostølen-Bygdin
Om sommeren mfb «Bitihorn» på Bygdin
Leverandør til: Thor Furuholmen Als, Afs Ingeniørbygg, Tokkeanlegget, Den Norske
Husflidsforening, Als Høyer
Ellefsen, lng. F. Selmer Afs m.fl.
A/S JOTUNHEIMEN &
VALDRESRUTEN BILSELSKAP
Telefon Fagernes 1067
6{1 ma: Misjonsforeningen har julekos hos
fru Hammer.
7{1 ti: Dameklubben/Ungdomsklubben.
8/1 on: Døveforen ingen har styremøte kl.
19.30 på styrerommet.
9{1 to: Program ved Opplysningskomiteen.
14/1 ti: Frelsesarmeen har julefest i foreningen, med kaptein Kelly Smevik som
leder.
JULETREFEST FOR BARN
Fredag 27. desember kl. 17.00 har Bergen
Døveforening juletrest i foreningens lokale'
for barn med foreldre.
Gang rundt juletreet, barnefilmer, og så
kommer julenissen med presanger til alle
barna.
Gratis adgang for barna, mens de voksne
betaler 4 kroner pr. person.
Julenissen må få navn og alder på alle
barna senest 19. desember. Barna meldes på
liste hos Astrid Teines eller Th.Sander (tlf.
96157), eller du kan skrive til Bergen Døveforening, Yestre Torvgt. 20a, 5000 Bergen.
JULETREFEST FOR VOKSNE
Bergen Døveforenings julefest holdes i
Terminus Hall (Grand Hotell Terminus' nye
festlokale ved Jernbanestasjonen) lørdag 4-.
januar kl. 19.00.
Karbonadesmørbrød (varmt) og snitter,
kaffe og bløtkake. Gang rundt juletreet.
Underholdning.
Bare kr. 20.- pr. person. (Medlemmer
over 70 år, og uføre, gratis adgang.)
Yi håper å bli over 150 personer.
Meld deg snarest på liste i foreningen,
eller til Hammer (tlf. 56856), eller Sander
(tlf. 96157).eller skriv til Bergen Døveforening, Yestre Torvgt. 20a, 5000 Bergen.
SOSIALSEKRETÆREN
Sosalsekretær Johan Moldekiev er på
Bergen Døveforenings kontor, Y. Torvgt.
20a, 2. etasje ti I følgende tider:
Mandag kl. 12.00 til 15.00
og kl. 19.00 til 21.00
Tirsdag kl. 19.00 til 21.00
Onsdag kl. 12.00 til 15.00
Torsdag kl. 12.00 til 15.00
Fredag kl. 12.00 ti 115.00
Lørdag kl. 10.00 ti 113.00
Kontorets telefon: 18321.
JULE. OG NYTTARSGUDSTjENES.
TER I BJØRGVIN
Julaften kl. 16 i døvekirken, Bergen.
1. juledag kl. 13 i døvekirken, Bergen.
1. nyttårsdag kl. 17 på Døves Aldershjem,
Bergen.
5. januar kl. 11 i døvekirken, Bergen.
12. januar kl. 11 i Borgund kirke, Alesund.
Døveprest og menighetsråd hilser alle
døve vel møtt til gudstjenestene og ønsker
dem en gledefylt jul og et velsignet nytt år.
De 6 døve kursdeltakerne, stående fra v.:
Kjell Fiskergård, Lorents Ness, Einar Djupvik,
Bjørg Torunn Ness, Margoret Forstad og Randi
Leira. Sittende kurslederen ). Molnes
STUDIE.KURS FOR DØVE I ALESUND
I samarbeid med Distriktslaget i Møre og
Romsdal har Alesund Typografiske Forening
i år arrangert forskjellige stevner og kurs.
Yår venn Lorents Ness, som er typograf,
foreslo at flere døve skulle få være med, og
han planla dette. Sunnmørspostens ledelse
var så elskverdig å stille sin kantine til disposisjon for kurset, og vi ble en gruppe på
8 personer som gikk i gang med et studie'kurs, «Norsk brevskriving». I denne gruppen var vi 6 døve.
Kurset begynte tidlig i vår, og vi møtte
fulltallig hver lørdag kl. 13, hver gang 3
timer. Det samlete timetall for kurset ble
22 timer.
Deltakerne lærte bl.a. å forme riktige setninger i vanlige brev og brev til offentlige
myndigheter osv., og meget annet som det
er nyttig å vite og som en alltid har behovfor å kunne.
Yi likte alle å sitte på skolebenken. Det
var som å gjenoppfriske skoledagene. Det
var både nyttig og hyggelig, og det skapte
en ny kontakt mellom oss og andre studieelever. Det var både interessant og lærerikt.
Yi vil gjerne takke Lorents Ness for hans
initiativ og planlegging av dette, og vi vil
takke Johan Molnes for hyggelig undervisning.
Ut på høsten er det meningen at vi skal
ha en liten avsluttingsfest, hvor det bl.a. vil
bli delt ut diplomer.
Jeg pleier ikke å skrive her i bladet, men
etter dette kurset har jeg fått en ny følelse
for å skrive, og la dette være et konkret
bevis på hva dette kurset har betydd. Jeg
mener at alle burde være med på å lære
slike ting. Yi får aldri lært for mye i horsk:
Selv om en har gått på vanlig folkeskole eller
8 år på døveskole, finner en at det norske
språket er vanskelig å bruke i praksis mange
ganger, men jeg har inntrykk av at døve~
lærerne viser framgang både når dei: gjelder
metoder og system. Dette betyr- ikke først
og fremst at ungdommen får mindre behov
for å lære mer, men at de får større mulig"
heter til å lære mer.
Kurset i norsk brevskriving, som jeg så
sterkt vil anbefale andre, omfatter bl.a.: Oni
brevskriving, hvordan vi setter opp brevet,
innholdet i brevet, målføring,_ søknader,
attester, annonser, tekniske rapporter, meldinger til arbeidstilsynet, lærekontrakt,
enkle forretningsbrev, forespørsler og tilbud, varebestilling, faktura, nota, regning,
reklamasjoner, pengeforsendelse, anbud',
vanlige handelsuttrykk og forkortelser,
kvitteringer, kravbrev, veksler, vekselobligasjoner, gjeldsbrev, full makter, kontrakter,
skatter, selvangivelse, skatteklager, forretningskorrespondanse, kunngjøring av møter, osv.
Som sagt - det er et -meget nyttig kurs,
og det er så mye vi kan lære, selv om vi ikke
lenger er skolebarn.
Einar Djupvik.
MØRE OG ROMSDAL
11/1 lø: Nyttårsfest kl. 17 i Yolsdalen interimskirkes lokale.
12{1 sø: Gudstjeneste kl.11 i Borgund kirke
ved døveprest Hammer.
25/1 lø: Foreningsmøte kl. 17 i Blå Kors ved
Opplysningskomiteen.
27
~
-",æ.-
i;.J
_
I-I--'
---_~;-... \-)
I::
....
'- -
'1~
.,"J
v~,
'\.
~_(
~_~(_-.:: ===::
-,
'
J
--
-==
.--
J_
I=-\
_
,~
.~
,-
Norges Døve-Idrettsforbund:
Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6.
Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, 3000 Drammen.
Fra sporrtsed.
Nå da julen stunder til og året
1968 snart ebber ut, vil jeg benytte
anledningen til å sende lagene, de
aktive og alle våre forbindelser og
døveidrettens venner en hilsen og
en takk for godt samarbeid i året
1968!
Aret har vært et godt år for norsk
døve-idrett, med mange landskampforbindelser og god aktivitet i lagene. Der har vært satt flere nye
døverekorder, og de mange personlige rekorder blant den unge garde
gir oss et tegn på at framgangen er
stor og gledelig! Det gir oss også en
påminnelse om at vi i ledelsen må
følge opp framgangen ved å gi de
aktive muligheter til å utvikle seg.
Vi tenker da særlig på økt instruksjon ved treningssamlinger. Og,
framfor alt, gi de aktive muligheter
for en større konkurransetrening, for
det er tross alt gjennom harde konkurranser at de gode resultater kommer. Vi er klar over at det ikke er
så helt enkelt å arrangere stevner
med deltakelse av døve idrettsmenn
fra alle landets døve-idrettslag, for
det blir jo et stort økonomisk løft,
men vi må like fullt prøve å løse
dette problemet, slik at de døve
idrettsutøvere også kan få gleden
av å konkurrere innbyrdes, ved siden
av å starte i stevner sammen med
hørende. Vi tror det vil bli et populært tiltak!
Det er med glede jeg har sett at
sportsspalten i «Døves Tidsskrift» er
blitt godt mottatt, noe jeg setter
veldig stor pris på. Men jeg vil samtidig minne om at jeg har hatt mange gode medarbeidere i korrespondentene i lagene, og jeg vil gjerne her
få rette en takk til alle sammen for
det gode samarbeidet som har vært
mellom oss, og for den tillit som er
vist meg! Vær forvisst om at det
har vært en stor oppmuntring for
meg i mitt arbeid for å gjøre sportsspalten i bladet god og leseverdig,
28
og jeg håper at vi også i tiden framover skal slå et slag sammen, for
norsk døve-idrett!
Så sender jeg dere alle en hjertelig hilsen, med ønsket om: en riktig
god jul!
i sin divisjon med 10 poeng og en
målaverasje på 20-25. Det er tydelig framgang å spore, når vi tenker
på at klubben i fjor bare hadde 5
poeng med en målforskjell på hele
19-39. Gode treningsmuligheter og
Henry Lillejord som en -dyktig leder
har bidratt til det gode resultatet.
Henry Lillejord har også avlagt
dommeraspirantprøven og har dømt
7 kamper i år, de fleste i småguttklassen, men har vist seg å være en
god dommer.
Oslo-Døve har også spillt flere
privatkamper mot hørende lag før og
etter serien, med gode resultater.
Av kamper mot utenlandske døvelag gikk den første mot Arhus, Danmark, og hvor Oslo-Døve på Jordal
vant kampen med hele 7-1.
Når vi ser tilbake på sesongen som
har gått, så må vi si at fotballgruppa
i Døves Sportsklubb har hatt en
meget god sesong i 1968, med deltakelse i serien i Oslo og mange privatkamper mot døve-idrettslag,
svenske, danske og tyske lag.
Oslo-Døve har spillt 9 seriekamper i divisjon 7 og har seiret i 5,
mens 4 er tapt, og etter endt høstsesong ligger Oslo-Døve på 4. plass
I pinsen spillte laget en pokalkamp
på Voldsløkka mot Hamburg fra
Vest-Tyskland, og resultatet etter
ordinær tid var 1-1, men etter ekstraomgang kunne Hamburg gå av
banen med en seier på 4-1. (Ved
forrige møte mellom disse to lag
vant Oslo med 5-4 etter at Hamburg hadde ledet 4-0 ved pause.)
Det var strålende vær og veldig
mange døve tilskuere på kampen.
Den 14. september spillte Oslo mot
Trollhattan på Melløs stadion, Moss,
resultat 3-3 etter ordinær tid, men
svenskene vant pokalen på straffesparkkonkurranse med 3-2.
Den siste kampen fant sted på
Ekeberg mot Trondheim-Døve 6.
oktober og endte med seier for OsloDøve med 4-1.
Stående fra venstre: Egil Haugen, G.
Kvitvær, K. Nysted, Roar Pedersen,
B. Gundersen, Ole Sigvartsen, V. Gran.
Sittende fra venstre: A. Lauritsen, R.
.Johansen, A. Stenberg, R. Smenes,
H. LiZlejord og E. Eriksen.
o SLO
Fotballgruppa i Døves
Sportsklubb, Oslo, har hatt
en fin sesong
2.
3.
4.
5.
6.
7.
M ålsituasjon.
Rolf Smenes
Peder Nilsen
Henry Lillejord
Broder Gundersen
Ulrik Sverdrup
Tore Christiansen
Damer, 7 km
1. Ingunn Sollykken
2. Anne Marit Nøstvik
3. Brit Oline
4. Astrid Sørli
Fotballdiskusjon
i pausen
Døves Sportsklubbs fotballgruppe
har for tiden ingen problemer med
hensyn til rekrutteringen, da klubbens B-Iag viste mye fint i en treningskamp mot A-laget, som vant
kampen 4-1, etter 3-0-ledelse ved
pause, og de unge holdt altså 1-1 i
2. omgang! Vi tror på fortsatt framgang for laget og ønsker lykke til
med fortsettelsen.
Resultatene av lagets kamper i
serien ser slik ut:
Fagerborg-Døve
8-2
Gjelleråsen-Døve . . . . . . . . .. 6-0
Ringvind-Døve
1-3
Templar-Døve
1-2
Gjøa/Hard-Døve
6-1
Hauketo-Døve
0-4
Frogg-Døve
1-4
Jordan-Døve
2-1
Oslo-Øm-Døve
0-3
T. C.
Dundrende
«NYTTARSFEST
holdes i Døveforeningens lokale,
Oslo, nyttårsaften kl. 18.00.
Dans og musikk
Mat og øl
Entre kr. 5.Arr.: Døves Sportsklubb.
GANG-STEVNER
Nasjonalt stevne: Rygge, Østjold. Odd Landehagen vant i kl. A, med
tiden 53.04. Løypa var 10 km. Det
viste seg at løypa var mye over,
etter målinger å dømme.
13. oktober. «Nordmark-marsjen», 37
km. Arr.: Oslo Gangkrets. - Odd
Landehagen vant denne marsjen på
tiden 3.30, Peder Nilsen startet også
og kom i mål på tiden 4.35. Angeltvedt startet ikke.
20. oktober. «Frogg-marsjen». Arr.:
Frogg. - Løypa var 20 km, med 8 kg
pakning på ryggen. Det startet i alt
15 mann i denne øvelsen. Nordens
beste kappgjenger , Ole David J ensen, Danmark, startet i kl. A sammen med Odd Landehagen. Dansken ledet helt til 12 km, men da
kom Odd og fulgte ham et stykke
og sa så takk for seg. Odd var på
slutten så overlegen at han slo dansken med over 11 minutter.
Tidene ble:
Odd Landehagen, Døve .. 1.57.07
O. D. Jensen, Danmark .. 2.08.40
Lommedals-marsjen. Arr.: Døves
Sportsklubb:
Kl. A. 18 km
1. Harald Angeltvedt
2.04.15
2. Reidar Brenden
2.04.15
Kl. B.
1. Kjell Nysted
1.57.35
(Lommedalsmester 1968)
2.14.00
2.16.00
2.21.00
2.25.00
2.26.00
2.47.00
1.03.00
1.03.00
1.30.00
1.32.00
Odd Landehagen brøt marsjen, da
han åpnet for hardt i et forsøk på
å forbedre sin egen rekord på 1.37.34,
satt i 1966. Lommedalsmesteren,
Kjell Nysted, var en verdig mester,
og leverte en fin prestasjon i det
ufyselige været, med snøføyke og
kraftig vind. Det spiller ingen rolle,
for husk vi er nord-boere, og må tåle
den slags vær. Takk for i år og på
gjensyn i året 1969!
Trønder- Eivind.
Skoleidrett ;
Holmestrand
Holmestrand off. skole for df"ve
har avviklet sitt skolemesterskap i
fri-idrett, og fredag 4. oktober ble
'der holdt premieutdeling i forbindelse med en festlig tilstelling. Som
Norges Døve-Idrettsforbunds kontaktmann for skoleidretten på Holmestrand off. skole for døve, hadde
undertegnede den glede å være til
stede under den festlige premieutdeling og til å bidra med framvisning
av film fra D.M. i Drammen 1967
og Nordisk mesterskap for døve på
Frogner stadion samme år. Og så
hadde jeg tatt med meg en av skolens tidligere elever, vår gode friidrettsmann Bjarne Gunnerud, noe
som såvel elevene som styrer Solberg
og lærerpersonalet syntes var hyggelig.
Premieutdelingen fant sted i gymnastikksalen, og det var en forventningsfull skare elever som var benket
foran et flott premiebord. Styrer
Solberg delte ut premiene, og alle
fikk sin vel fortjente hyllest! Det ble
også vist filmopptak fra konkurransene, noe som satte en ekstra spiss
på premieutdelingen, og barna jublet
da de så seg selv på filmen. Det ble
oppnådd mange gode resultater, og
vi er sikker på at vi blant disse om
noen år vil finne flere aktive idrettsutøvere!
Etter premieutdelingen var vi alle
samlet til en hyggelig fest i spise-
29
F E S T
De Døves Idrettslag ,Trondheim, arrangerer
NYTTARS-FEST på døve hytta «GranIy» nyttårsaften.
MUSIKK - DANS
SKETSJER
KAFFESALG
Pølser, øl og mineralvann fås
kjøpt
FYRVERKERI
Kast
7. og 8. klasse:
1. Gunna Simensen
18.00
2. Mary J. Xanthopaulos .17.50
3. Randi Havikhagen
16.00
16.00
3. Aud Holm Madsen
16.00
3. Gunn Lisbeth Nilsen
3. og 4. klasse:
1. Audhild Alvestad
1. Madli Abrahamsen . . . ..
1. Sidsel Simonsen. . . . . . ..
8.00
8.00
8.00
1. og 2. klasse:
1. Aud Mary Brynhildsen..
2. Bente Gry Carlsen. . . . ..
6.00
5.00
1. og 2. klasse:
1. Geir Osdal
2. Stig Osdal
3. Arild Vattøy
4. Age Sørhaug
5. Ove Mølbach Karlsen
6. Oddbjørn Vaagen
7. Odd Gunnar Sæther
2.20
2.00
1.81
1.74
1.72
1.60
1.56
Kast 7. og 8. klasse:
1. Vidar Øien
2. Rune Anda
2. Rolv Arntzen
4. Arne Refsnes
4. Knut Ljostveit
6. Jon Nordtorp
7. Harald Breimyr
26.00
24.00
24.00
22.00
22.00
19.00
18.00
3. og 4. klasse:
1. Øyvind Haugom
2. Jon Martin Brauti.
3. Ole P. Kongelf
3. Dan Terje Pedersen
5. Adolf Per Standal
16.00
15.00
13.00
13.00
12.00
Gratis adgang
GUTTER
salen. Det var i sannhet en hyggelig
dag vi fikk være med på, og med løfte
om å få være med ved neste anledning, takket vi for oss etter å ha
vært med på alle tiders premieutdeling på døveskolen i Holmestrand.
Takk for at vi fikk være med!
Pi-Jo.
JE TER
60 m løp
7. og 8. klasse:
1. Randi Havikhagen
2. Lillian Nilsen
3. Mary J. Xanthopaulos ..
4. Gunn Lisbeth Nilsen .....
4. Aud Holm Madsen
10.3
10.6
10.8
10.9
10.9
3. og 4. klasse:
1. Sidsel Simonsen
2. Audhild Alvestad
3. Madli Abrahamsen
11.9
12.0
13.5
1. og 2. klasse:
1. Aud Mary Brynhildsen
2. Bente Gry Carlsen
14.6
15.5
Lengde
7. og 8. klasse:
1. Randi Havikhagen
3.20
2. Aud Holm Madsen
2.98
3. Gunn Lisbeth Nilsen
2.89
4. Mary J. Xanthopaulos .. 2.24
2.12
5. Gunna Simensen
3. og 4. klasse:
1. Madli Abrahamsen
2. Sidsel Simonsen
3. Jorunn Vålvannet
2.00
1.76
1.65
1. og 2. klasse:
1. Aud Mary Brynhildsen
2. Bente Gry Carlsen
1.52
1.25
30
60m
7. og 8. klasse:
1.
2.
3.
4.
4.
6.
7.
Rolv Arntzen
Arne Refsnes. . . . . . . . . ..
Vidar Øien . . . . . . . . . . . ..
Rune Anda
Knut Ljostveit
Roar Trulsvik
Jon Nordtorp
8.9
9.3
9.8
10.1
10.1
10.3
10.4
3. og 4. klasse:
1. Jon Martin Brauti.
1. Øivind Haugom
3. Dan T. Pedersen
4. Adolf Per Standal
4. Øystein Adnanes
6. Torleif Hoff
10.8
10.8
10.9
11.7
11.7
11.8
1. og 2. klasse:
1. Oddbjørn Vaagen
2. Arild Vattøy
2. Geir Osdal
4. Ove M. Karlsen
4. Agvald Ingvaldsen
6. Age Sørhaug
12.2
12.9
12.9
13.0
13.0
13.1
Lengde med tilløp
7. og 8. klasse:
1. Rolv Arntzen
2. Knut Ljostveit
3. Vidar Øien
4. Rune Anda
5. Arne Refsnes
6. Roar Trulsvik
7. Jon Nordtorp
3.65
3.45
3.36
3.13
3.10
2.85
2.50
3. og 4. klasse:
1. Øyvind Haugom
2. Jon Martin Brauti.
3. Dan Terje Pedersen
4. Adolf Per Standal
5. Ole Petter Kongelf
6. Øystein Adnanes
2.90
2.89
2.60
2.28
2.18
2.06
1. og 2. klasse:
1. Age Sørhaug
10.00
2. Arild Vattøy
9.00
2. Agvald Ingvaldsen. . . .. 9.00
8.00
4. Geir Osdal
4. Ove M. Karlsen
8.00
6. Stig Osdal
7.00
De beste sammenlagt ble:
Gutter: Rolv Arntzen, 246,5 p.
Han fikk dermed sitt 2. napp i
Holmestrand og Botne Sparebanks
gavepremie (vandrepokal).
Jenter: Randi Havikhagen, 176 p.
Hun fikk sitt 1. napp i Lærerlagets
vandrepokal (oppsatt i år). Hun
vant den forrige til odel og eie i fjor.
Vandreskjoldet for beste klasse
sammenlagt ble i år (som i fjor) vunnet av kl. 7b ved Lillian Nilsen,
Arne Refsnes, Knut Ljostveit og
Roar Trulsvik.
Nå har nok en del av elevene
greid bedre resultater under enkelte
prøver til idrettsmerket, men det får
bli en annen sak. Jeg tar imidlertid
med en fortegnelse over de guttene
som har klart fordringene til idrettsmerket i år:
Sølv:
Vidar Øien
Knut Ljostveit
Arne Refsnes
Rolv Arntzen
Rune Anda
Bronse: Jon Nordtorp
Harald Breimyr
Roar Trulsvik
Tor Steinar Pedersen
Jan Fraas
Øyvind Haugom
J on Martin Brauti
Dan Terje Pedersen
Torvald Klaveness
Steinkjer komme El.verk
SKIPSREDERI
Postboks 2447 S
Autorisert installasjonsforretning
Radio- og TV-forhandler
Salg av elektrisk utstyr
Koke- og varmeapparater
OSLO 2
Fredrikstad Mcmterjngs Co.
& Metalstøperi A.s
Telefon 11 274
FREDRIKSTAD
Astrid Gulhaugen
Spesialforretning:
Lærvarer og reise-effekter
KLAUSENGARDEN - Telefon 4722
DRAMMEN
O. Henriksens Sønner A.s
Etablert 1904
Finnmark Fiskarlag
Boks 42 - Tlf. 2416 - HONNINGSVAG
Fiskernes faglige organisasjon i Finnmark. - Tilsluttet
Norges Fiskarlag
friing H. Samuelsens Rederi Afs
Koppang
Erling H. Samuelsen Afs
Kronprinsesse Marthas plass 1, Oslo
Tlf. 416990
oAl'tltUl' Jveifilu Als
KASSAREGISTER
BUTIKKUTSTYR
AUT. RØRLEGGER - RØRHANDEL
Sentral bord telefon 158 \O
ALMEX
FREDRIKSTAD
OSLO· TOMTEGT. 13
Hans Løken & Co.
AKTIESELSKAP
MOSS
Kolonial - FrtlKt - Fetevarer en gros
Møller & Ringstad
KJEMISK FABRIK
-
VEKTER
SLAKTERIMASKINER
BILLETTMASKINER
TRONDHEIM,
BERGEN:
-
SØNDRE GT. 10 -
MARKEN
TLF. 21580
TLF. 41 4253 - 41 2948
8
TLF.: 33358
ALT I MATVARER - og en del dagligvarer
for husmoren
B. Berntsen A.s - Wilh. Wilhelmsens vei 47
Telefon 240296
B. Berntsen A.s - 0ygardv. 80, Nadderud
Telefon 242996
Borge Sparebank
SELLEBAKK
Fredrikstad - Telefon 14086
SANDVIKA
Telefon *540690
«KJØPER OG SELGER
ALL SLAGS VALU TA»
Vi vil fremdeles gjøre vårt beste
O. K. Ringstad A.s
VIKING SHIPPING COMPANY A.S
SANDVIKA
SKIPSMEGLERE
Ski ppergaten 35
Telefon 41 7884
(6 linjer)
Svanemerket
Forlang dette merke
ved kjøp av
Korsettartikler, kjoler,
forkler etc.
Telegr.adr.: «Vikingboat»
Telex 1008 - OSLO
Storgata 41 - 43 - 45
MO LD E
Strikk festlige. sterke, varme
sportsgensere av
FINSE KAMGARN -
Det moderne strikkegarn
SANDNES KAMGARN SPINNERI
M.B.T.L.
Engen 19 - Telefon 13964
BERGEN
MATH. M. ANGELVIK
SKIPSHANDEL - BERGEN
Nikolai M. Nielsen & Søn A.s
Strandgt. 3 - BERGEN
Telefon: 30014, privat 96511 - Finnegården 3
Etabl.ert 1894
ALT I SKIPSPROVIANT
SKIPS- OG FISKERIUTSTYR
EN GROS - DETALJ
Sentralbord 15140
Sko til alle anledninger
Rimelige priser
Knut Aase Jr.
TRIKOTASJEFABRIKK
Lars Hillesgt. 20
BERGEN
TORE R. STENSAKER
Skipsmekler
BERGEN
Slottsgt. 3
Landets mest kjøpte båtmotor
Kyst-, Nord- og 0stersjøbefraktning
DAMSGÅRD MOTORFABRIK
Tlf. 12175 - Telex 2350 - Telegr.adr.: «Cargo»
Døves Trykkeri A.s - Bergen
Bergen - Telefon 60 SOS