1. No category

Døves Hus, Ve;tre Torvgate 20 a
/
,.
.
'
-
.
#.
I
Bergens Døveforening
1880 - 30. mai - 1955
I
"---------------,
1880 - 30,
maL -
1988
Bergens Døveforening
o
ae
r
"-
For 5 år siden, da Bergens Døveforening feiret 70 års jubileum, ble det utgitt et festskriji med Albert Breiteig som
redaktør, så noe liknende kunne derfor ikke komme på tale iår. Dette utdrag er utarbeidet dels etter 40 års beretningen
fi
ifi
fi
0_g_7_0_år_s__e_st_sk_r__t_et_,_d_e_ls__r_a_fi_ol_'h_a_n_d_li_ng_S_p_r_ot_o_'W_l_le_n_e_o_g_s_a_m_t_al_e_r_m_e_d_e_l_dr_e_n_,_ed_l_em_m_e_r.
_
Det er kjent at i årene 1860-75
ble det holdt søndagsandakter hos
lærer Gripne ved døvstumme-in,;tituttet. Man antar at det dreide
seg om ikke bare andakter, men
at de også nyttet anledningen til
å drøfte og utveksle meninger om
felles problemer.
Da institutet i 1875 flyttet over
til andre lokaler, opphørte disse
sammenkomstene.
Det skapte
straks dypt savn og tanken om en
forening hvor døve kunne samles
ble stadig drøftet. Det ble utvekslet brev mellom Lars M. Larsen
og Lars Havstad i Oslo om saken.
Først i året 1880 da den unge
Kristian Teige kom til Bergen, ble
det fart over sakene. Søndag den
23. mai, på en sammenkomst, ble
tanken om en egen forening luftet
ut og den fikk tilslutning hos samtlige tilstedeværende. Lars Larsen
nyttet høvet til å be bestyrer Waagl" ved døvstumme-instituttet om
å få låne et lokale og fikk tillatelse.
Allerede uken etter, søndag den
30. mai samlet døve seg på et møte
hvor Bergens døvstummeforening
ble stiftet. Der var 19 døve menn
og 10 hørende tilstede. Første
styre ble valgt og besto av følgende: Bestyrer Waage, formann,
Lars M. Larsen, Peder Isaksen og
Ivar Hansen. Den dagen ble en
stor lykkedag, endelig hadde døve
sin egen forening, hvor de kunnf'
samles om kveldene.
Fra den dagen og til idag, gjennom 75 år har foreningen vært og
er det faste midtpunkt i bevisstheten hos alle døve i Hf'rgen og
ellt'fs i omlandf't.
I de første årene arbeidet foreningen med å hjelpe vanskeligstilte
døve økonomisk eller annet, samt
styrke og forbedre foreningens
økonomi ved å søke støtte fra forskjellige hold. Styret arbeidet også
med et bibliotek hvor de på henvendelser mottok bok-pakkegaver
fra bl. a. bokhandler Gjertsen, bokhandler F. Beyer og boktrykker
Grieg. Så tidlig som i 1898 var
biblioteket ordnet og bøkene katalogisert ved hjelp av bibliotekassistent Beyer. Biblioteket var
til stor hjelp for døve som søkte
å tilegne seg kunnskaper om forskjellige emner.
I denne tid var det klart at de
døve led under isolasj onens kvaler
og sin lengsel etter å treffe sine
skjebnefeller under ikke altfor
sj enerende forhold, at de hørende
hadde forstått hvor nødvendig det
var å hjelpe dem. Takket være
deres uselviske innsats kunne foreningen utvikle seg i riktig retning,
til hygge og nytte for medlemmene
I 1890 ble foreningens første
lov vedtatt, og det første valgte
styre etter loven, besto av tre
døve og tre hørende, nemlig:
(først døve) Kristian Teige, Anders Wedaa, frk. Bådevik. (deretter hørende), bestyrer Waage,
Bjørseth og frk. Rein.
5 år senere ble loven tatt opp til
revisjon og med noen forandringer
på grunnlag av loven for Kristiania
døvstummeforening, ble så loven
vedtat t. Her fremmet pastor Conrad Svendsen et forslag om å sløyfe
..døvstum" og istedet bruke "døv".
Merkelig nok ble forslaget forkas-
J\
tet. Først 17 år senere, i 1912, ble
det vedtatt et forslag som sløyfer
"døvstum" til fordel for "døv".
Da døvstumme-instituttet i 1895
ble nedlagt, ble det tunge år for
foreningen. I instituttet hadde
foreningen fritt lokale, lys og brensel, og derfra fikk medlemmene
råd og veiledning av lærerpersonalet.
I 1895-96 hadde foreningen
vanskeligheter med lokaler. Først
leiet foreningen lokaler i Markeveien 16, men der ble det for trangt
Det ble så leiet større lokaler i
Neumannsgt. Il.
Endelig, våren 1897, fikk foreningen leie lyse og rummelige lokaler i Frimurerlosjen, takket være
Henrik Bangs innsats. Der holdt
foreningen lokalet åpent alle dager
untatt lørdager i årene fram til
1916.
I den tiden kunne forenin~e!l
al'beide under stabile forhold og
resultatene uteble ikke. Den 23.
september i året 1900 ble det dannet en sparekasse for å fremme
sparetanken.
Også de døve kvinner selv sto
opp og stredet, de stiftet "Døves
syforening" den 13. oktober 1902,
det var forresten etter en ide av
Nærnes som i den tiden var foreningens kasserer. Det var ham som
i årene 1895-1900 ledet gymnastikk-partier for døve menn. De
hadde i mellomtiden gitt to offentlige oppvisninger i linje-gymnastikk som vakte stor forbauselse
for de uiunvidde. For det ble ikke
brukt høye kommando-rop som
skikk og bruk var og som de hø-
Bestyrer Waage
rende tilskuere antok var rimelig
også når det gjelder døve. Idag
har vi noen medlemmer som var
med i oppvisningene, nemlig: J.
Hovland, Lars Johannessen (forturner) I var Kinserdal og J 0hannes Skodven.
Etter endel forhåndsforberedel___ ser høsten 1904 ble "Dødeladen"
stiftet på foreningens generalforsamling den 19. februar 1905, og et
lovforslag, utarbeidet av Anders
Rendedal, ble med noen endringer
vedtatt.
Høsten samme år ble Døves
Idrettsklubb stiftet. Altså feirer
vi i år tredobbeit jubileum, døveforeningen 75 år, idrettsklubben
50 år og Dødeladeu 50 år.
_
Apropos idrettsklubben og Døve-hytten, finner man at i året
1896 hadde foreningen på en søknad, mottatt kr. 10.000 av Samlaget (Vinmonopolet). Disse pengene kom for en stor del Døvehytten til gode.
I året 1911 kjøpte foreningen
eiendommen i Håkonsgt. 20 på
Jakob Hovlands initiativ. Han ble
,/ valgt som husets kasserer. Meningen med kjøpet var å få egne
lokaler der, men etter hvert opp-
Anders Rendedal
daget man at disse ikke egnet seg
som foreningslokaler, og huset ble
derfor solgt i 1915. Men det viste
seg senere at salget ble gj ort for
tidlig, for året etter kom Bergensbrannen, og der oppsto husnød.
Lokalene i Frimurerlosjon ble tatt
i bruk for husville. Hvis man hadde ventet med salget, hadde foreningen sluppet sin "nomade-tilværelse" i ål'ene 1916-23, og
husets verdi vært femdobbelt ved
et eventuelt salg etter brannen.
I 1919 ble det for første gang i
foreningens 29 års virke valgt en
døv som formann, skredder Anders
Rendedal.
Året etter feiret foreningen 40
års jubileum. En kort 40 års beretning redigert av A Rendedal ble
utgitt og foreningen arrangerte
landsmøter for
Norske Døves
Landsforbund.
Gjennom flere år hadde foreningen sendt anmodninger og bønner til departementet, og først i
1921 fikk døve i Bergen døve-prest.
Det var pastor Alf Wiig. Dessverre
var det bare en bi-stilling.
En innsamlingskomite med fru
Lolly Magnus (hørende) som kasserer, nedsatt i 1917, var den dri-
Fra foreningens møtelokaler idag.
Lolly Magnus
vende kraft i innsamlingen for
et "Døves Hus". 5 år senere nådde
komiteen kr. 21.000.-, og året
etter (i 1923) ble foreningens nåværende eiendom i Vestre Torvgt.
20 a kjøpt. Kjøpesummen var kr.
123.000.I 1925 døde Anders Rendedal.
Det ble et stort tap for foreningen.
I 1933 vedtok departementet å
tilsette egen døveprest for VestN orge med bopel i Bergen. Pastor
Einar Stueland tiltrådte året etter,
og i 1935 ble han innvalgt i styret
etter pastor Sandvik,
Med Stuelands inntreden i styret
fikk foreningen atter en stor periode, rik på begivenheter.
Fra 1934 og årene deretter ble
det arbeidet mye med spørsmålet
om en fortsettelsesskole for døve
gutter med sted i Bergen. Døveforeningen gjorde her en fin innsats.
I året 1942 ble "Bergens off.
skole for døve" et faktum og skolen
holder til den dag i dag i Døves
Hus.
I 1940---44 og 1950-51 gjennomgikk Døves Hus ominnrednings- og moderniseringsarbeid i
alle etasjer unntatt i 4 etasje, da
Glimt fra foreningslivet. Tilhøyre bibliotekaren foran biblioteket, som forøvrig nå skal gjennomgå en krajiig foryngelse.
det ikke var mulig for foreningen
å få ut leieboerne til fordel for
skolen.
Resultatet av arbeidet oversteg
forventningene. Døveskolen fikk
fine> og lyse, tidsmessige lokaler og
foreningen sine flotte lokaler i første etasje.
Takket være medlemmenes dugnad i første etasje, klarte foreningen
sine økonomiske forpliktelser i forbinde:.3e med moderniseringsarbeidet i huset.
Krigs!lren4' 1940-45 la ~n demper på foreningsarbeidet og dessuten var Einar Stueland (formannen 1939-53) sterkt engasjert i
arbeidet innen hjemme-fronten.
Til gjengjeld tok man sitt monn
igjen etter frigjøringen.
I 1946--48 arbeidet en teatergruppe under navnet "Døve-scenen" med å vise fram forskjellige
stykker.
Døves Sjakk-klubb ble stiftet
25. januar 1946 og medlemmene
gjorde i årene deretter god innsats i konkurranse med hørende
sj akk-klubber.
I samme tid ledet Einar Stueland en studiesirkel to ganger med
unge medlemmer som deltakere.
I året 1950 feiret foreningen
70 års jubileum og i den anledningen ble et festskrift under Albert Breiteigs redaksj on, utgitt.
Foreningen arrangerte da landsmøtet for
orske Døves Landsforbund. V år mange-årige viceformann Nils Gjerstad overtok roret
i Norske Døves Landsforbund
med Albert Breiteig som sekretær
og Torkel Eikjeland som kasserer.
På generalforsamlingen i 1951
ble huskomiteen opprettet med
pastor Einar Stueland som formann og Harald Nesse og kontorsjef Thorleif Wedaa som de første
styremedlemmer.
H uskomiteen
fungerer som et innstillingsorgan
for styret i foreningen.
Våren 1951 ble det lille lokalet
i foreningen leiet ut til Norske
Døves Landsforbund til bruk for
Døves Trykkeri A.s. Her har foreningen vært med å yte sitt, så en
av de gamle gjennomgangsakene i
forblmdet ble mulig-gjort, nemlig
eget trykkeri for døve.
17. mai 1951 ble de nye flotte
forenings-lokaler
offisielt
mnviet.
Gjennom flere år hadde Døves
menighet drøftet forskjellige planer om en egen kirke for døve. På
et vink av arkitekt Bjerknes fikk
man vite litt om Nonnesæter kapell i Kaigaten. Etter en omvisning ble der enighet om å innrede
en døvekirke der.
Søndag den 12. august 1951 ble
døve-kirken innviet med deltakelse av biskop Indrebø, ogpastor Bonnevie-Svendsen. Pastor Sandvik
fungerte istedenfor pastor Einar
Stueland som da var meget syk.
Det var synd for ham som i så
mange år hadde arbeidet for saken,
ikke kunne være med å sette hånd
på slutt-arbeidet.
I januar 1954 startet barnehagen for døve og hørselskadde barn
i lille-lokalet som da ble ledig etter
Døves Trykkeri A.s Døves menighet og en komite med fru Knutsen
som formann, arbeider sammen
for barne-hagen. Døveforeningen
yter et fast årlig tilskudd, stort kr.
1.500.- som husleiestønad
1955, atter et jubileumsår. Jubileumsstyret består av følgende:
Eilif Ohna, formann, Nils Gjerstad, vise-formann, fru Marta Sander, sekretær med fru Margit Hartveit, pastor Einar Stueland og
(
Medlemmer av Bergens Døveforening i 50 år eller mere:
Marta Tcigc
innm. 1885 (70 år)
Jakob Hovland
innm. 1895 (60 år)
Jakob Skarholmen
«
1889 (66 år)
Lars Johannesen
«
1895 (60 år)
Johannes Skodven
«
1891 (64 år)
:Martha Refsdal
«
1898 (57 år)
Abelone Fonneland
«
1892 (63 år)
Johanne Nilsen
«
1898 (57 år)
Kari Rendedal
«
1894 (61 år)
Gudmund Strøm
«
1901 (54 år)
Marie Kinserdal
«1894 (61 år)
Brita Skogseide
«
1904 (51 år)
Ivar Kinserdal
«1895 (60 år)
Oscar Olsen
«
1905 (50 år)
\ . . _ - - - - - - - - - - - - - - - - -.J
kontorsjef Th. Wedaa som styremedlemmer.
Foreningen har ca. 140 medlemmer. Og videre har foreningen to
komiteer som hver for seg arbeider
med planer for et gamle-hjem for
døve, og dessuten et ferie-hjem.
Hvordan utsiktene er for begge
planer, er idag vanskelig å bedømme. Medlemmene av foreningen hadde i årene 1922-23
klart å gjennomføre to planer samtidig, nemlig Døves Hus i Vestre
Torvgt. 20 a, og Døve-hytten på
Totland.
Så her er grunn nok til å være
opptimistiske!
«B YGNINGSMENNENE»
I Bergens Døveforenings 70 års
festskrift, finner vi under overskriften "bygningsmennene", en
omtale av personer som har ytet
stor innsats i foreningsarbeidet.
Vi skal ikke. gjenta det hele, men
ta dem med i forkortede avsnitt.
Ser vi tilbake på foreningens 75
års virksomhet, er det ikke til å
unngå at man støter på skikkelser
som med sin innsats ruver mer eller
mindre, og som vi av i dag bøyer
oss i dyp ærbøeighet og takknemlighet for. Hver-eneste av dem
som har ytet sitt for foreningens
ve og vel gjennom årene, fortjener
sitt navn nevnt. For å gjøre
denne beretning kort,skal vi bare
nevne navn på dem som raker
høyest.
Skreddermester Anders IRendedal
(døv).
Styremedlem 1899-1925, kasserer 1903-14 og formann 19191923. Takket være hans initiativ
har vi idag Døves Hus i Vestre
Torvgt. 20 a og Døves hytte på
Totland.
Han har flere ganger representert på en dyktig måte foreningen
på landsmøter og kongresser, og
hans ord la man stor vekt på. Han
var med å stifte Døves Idrettsklubb og var klubbens første formann. Han døde i 1925 bare 51
år gammel.
Fru Lolly Magnus (hørende).
Styremedlem 1909-39, hvorav
de siste 12 år som formann. Som
formann og kasserer for innsamlingskomiteen for Døves Hus i
årene 1918-1920 har hun gjort
en enestående innsats. Hun klarte
å skaffe tilveie ca. 20.000 kroner!
Som formann i styret var hun
konsekvent og fast, så foreningens
grep om Døves Hus, økonomisk
sett, ble fastere. Hun ble æresmedlem i 1920.
Fru Ågot Johannesen (hørende).
Styremedlem i 1922-48. Selv
om vi ikke ser synlige resultater
etter henne, skal vi ikke la oss
narre av det. Det er vel fordi hun
aldri har vært formann, hvor man
kunne knytte hennes navn til et
eller annet resultat. Nei, men hun
har under 4 forskjellige formenn,
på sin egen stillferdige måte, gjort
oppgavene lettere for dem. Hun
vanket meget ofte i døves kretser
og man gjemte rent at hun var hørende. Var det spørsmål etter tolk
eller hva det kunne være, så var
det bare å gå til Agot, hun sa aldri
nei. Hun var datter aven av foreningens stiftere, Lars M. Larsen,
og var gift med Lars Johannesen
(døv), kjent som "hyttepappa".
Agot Johannesen døde i 1948 etter
noen måneders sykeleie, 64 år
gammel.
gens kjøp av eiendommen Håkonsgate 20, i 1911, ble gjort på hans
initiativ. Hus og eiendommer er
en av hans spesialiteter, og allerede
som 21 åring ble han Bergens første døve huseier.
Hovland ble husets kasserer
etter Anders Rendedal i 1925 og
har skj øttet vervet til alles tilfredshet i 23 år! Han har ved siden av
Rendedal, vært flere ganger foreningens representant til landsmøter og kongresser. Jakob Hovland ble æresmedlem i 1948.
Ansgar Breiteig (døv).
Styremedlem 1927---46 og foreningens kasserer 1919-1947,
Nils Gjerstad (døv).
Styremedlem 1930-48, hvorav
flere år som viseformann. Når
undertegnede knytter begge navn
sammen, trass i aldersforskjellen, i
dette avsnitt, er årsaken at
for meg fortoner de seg, gjennom
sin innsats for foreningen, som en
skikkelse. Som styremedlemmer
og som foreningens representanter
utad supplerer de hverandre på
en utmerket måte. Det er først
og fremst som representanter de
har gjort Bergensforeningen kjent
utover Norden.
Hr. JakohH'll'land (døv)._
Blader man om i foreningens
forhandlingsprotokoller finner vi
hans navn så tidlig som i 1898, der
han ble valgt som suppleant, og
siden, nesten hvert eneste år fram
til 1948, da han trakk seg tilbake
som husets kasserer, figurerer hans
navn i protokollene, altså i 50 år!
Like glødende, like interessert gikk
han inn for de oppgavene som ble
tildelt ham. Han har vært med
nesten over alt, enten det er i foreningen eller idrettsklubben, der
han var en av stifterne. Forenin-
Jakob Hovland
Ansgar Breiteig er forbundets
representant i den Nordiske Tegnspråkkomite, i styret for Konows
legat, og er også med i den utvidede komiteen som arbeider med
spørsmålet om et gamlehjem for
døve i Bergen.
Nils Gjerstad er formann iNorske
Døves Landsforbund, videre formann i styret for Døves Trykkeri
A.s Innen foreningen er han med i.
feriehjemsfondets komite og i år
på generalforsamlingen mottok
Agot Johannesen
Ansgar Breiteig
Foreningens styre i jllbileumsåret: Foro,n fra venstre: fru Hartveit , Eilif Ohno, fru Sander. Stående: Gjerstad, Stueland og Wedaa.
Og nok et bilde fra foreningens store møtelokale.
han valget som viseformann for
foreningen.
A. Breiteig og J. Gjerstad har
vært meget benyttet i idrettsklubben, enten som idrettsutøvere eller
innen administrasjonen. Begge har
virket en tid som formenn i klubben. Breiteigs meritter som aktiv
idrettsmann er velkjent. Ansgar
Breiteig og Nils Gjerstad ble på
foreningens 70 års jubileumsfest
i 1950 utnevnt til æresmedlemmer.
' '('lllHenUe).
, \
r~ a8tor LIllar Stuelauu
T""I-
-
Styremedlem fra 1935 og formann fra 1939-53. I de 20 årene
har Stueland utfoldet stor virksomhet, da særlig i formannstiden.
På generalforsamlingen i 1953,
etter at Stueland hadde bedt om
avløsning som formann, sa undertegnede at da han ble valgt inn i
styret i 1935, fikk vi den rette
mann på rette sted og i den rette
tid, Det er bare å peke på de store
og vanskelige oppgaver som ved
Stllelands voldsomme innsats fikk
sin lykkelige løsning. Hvordan
det har gått med de løste oppgavene hvis vi ikke hadde hatt Stueland med i styret, tør jeg ikke uttale meg om. Men sikkert er det,
at uten ham ville foreningen ikke
kommet så langt og stått så sterkt
som den står i dag. I 1950-51, da
vi tok fatt på innredningsarbeidet
i 1. etasje i Døves Hus, var det en
spennende tid for oss i styret. For
det kom påbud fra bygningskontrollen som betød mere utgifter,
bl. a. støttekonstrllksjonen som
kostet kr. 15.000 i merutgift. Ville
vi klare de store økonomiske forpliktelser med de magre ressurst"r
som foreningen på den tiden rådde
over? -år vi klarte oppgaven,
skyldes det Stuelands dristighet,
pluss en god porsjon hell som bare
de dyktigste har.
I 1937 var Stueland med i foreningskomiteen hvis oppgave var å
gi råd og vink for den offentlige
komite for planene med fortsette 1seskoien for døve gutter. At det
ble fortgang med planene, og at
skolen ble lagt til Bergen, skyldtes
det neppe råd og vink alene, men
helle~ Stuelauds ener6isk pågåenhet. Komiteens øvrige medlemmer
var Ansgar Breiteig, Nils Gjerstad
og Alf Olsen.
.
Som døveprest og som formann
i døves menighetsråd har han ytet
mye arbeid. Fra omkring 1934 har
han sammen med medlemmer arbeidet med planer om en egen døvekirke. I dag er planene forlengst
realisert. At det ligger et langvarig
og slitsomt arbeide bak, har bare
de fælTeste en anelse om. Og videre
har Stueland arbeidet meget for
barnehagen for døve og hørselskadde småbarn i Bergen. Som
man ser av de mange løste oppgaver har Bergen Døveforening
vært heldig med sitt valg av Stueland!
Det er ingen hemmelighet at
hans frue, Ingrid, er meget interessert i sin manns arbeid blant de
døve. Hun er selv aktiv og driver
syforening under navnet "Fru
Stuelands syforening", som i tidens
løp har gitt betydelige beløp til
beste for døve. I deres koselige
og lune hjem oppe på Minde har
mange innen- og utenbys døve
lært å sette pris på dere~ gjest-
frihet. Om Stueland ble avløst
som formann er det ingen grunn
til å tro at han slapper av. Jei,
tvert i mot. Som styremedlem er
han like virksom, og vi har grunn
til å glede oss over at vi får beholde
ham i styret i tiden framover.
Stlleland er ved siden av Ansgal'
Breiteig også med i den Nordiske
Tegnspråkkomite, og videre med i
styret for Konows legat og Stolz
legat, er også med i den utvidede
komiteen som arbeider med spørsmålet om et gamlehjem for døve i
Bergen, og videre er han fOI'mann
i døveforeningens huskomite.
Eilif Ohna.
FRU
STUEJ~ANDS
•
SYKLUBB
Denne klubb ble ikke omtalt
i 70 års festskriftet, og vi tar
derfor med en omtale her.
Fru Stuelands syklubb er en
klubb som består av hørende, og
disse er pårørende av døve. Det
hadde blant de døves pårørende
lenge vært snakket om at det burde
være en syklubb som skulle arbeide for de døve på en eller annen
måte. Men det hadde nu blitt for
det meste med snakket, og uten
at det var kommet noe utav det.
Men så kom fru Stueland inn i
bildet, og da ble det mer fart i tingene, og fruen gikk inn for saken
med liv og sjel, og resultatet ble
syklubben. Men "barnet" burde jo
ha et navn, og det ble, tI'OSS bare
damer, enighet for at klubben skulle hete "Fru Stuelands syklubb"
Syklubbens formann ble fru
Stueland og hun har trofast sittet
ved roret siden, og styrt med dyk-
tig hånd, hvilket de resultater som IV\I'J\IV\I'J\IVVVVVVV'I\I'J\I\IVVVVVVV\IV\IV\"-I'I\I\IV\I'J\ IV\I'J\IVV\I\JT\I\
oppnådd både økonomisk og
rent arrangementsmessig sett, beFORMENN I BERGE S DØVEFORE ING
viser.
Skolebestyrer
Waage (hørende)
1880~91
(l)
Som kasserer ble samtidig valgt
Lærer Bjørset, (hørende)
1891~93
(2
)
fru skolestyrer Eng, og hun har
Skolebestyrer Ziesler
1893~95
(3 )
styrt sitt "departement" like godt.
Pastor Fr. Klaveness, (hørende)
1895~02 (4 )
Den første klubb-aften ble holdt
Pastor
Georg
Madsen,
(hørende)
1902~19
(5 )
hos fru Stueland høsten 1946, og
Skreddermester Anders Rendedal (døv)
1919~25 (6 )
siden har klubbaftenene ambulert
Pastor Johan Prytz (hørende)
1925~28 (7 )
mellom dem av medlemmene som
Fru
Lolly
Magnus,
(hørende)
1928~39 (8 )
har plass nok til. de ca. 20 damer
Pastor Einar Stueland, (hørende)
1939~53 (9)
som syklubben består av.
Herr
Eilif
Ohna,
(døv)
1953~
(10 )
Det er ikke alle damene som har
plass nok til klubben, så det faller
da en ekstra bry på disse som har
ÆRESMEDLEMMER I BERGENS DØVEFORENING
plass, men de tar det med godt
Frk. Christiane Rein
(hørende) (død)
1909
(l (
humør, og det skal de ha takk for.
Frk. Kaja Hagemann
~,,~
1915
(2)
Jeg skal her få lov til å nevne
Fru Lolly Magnus
"
1920
(3)
litt av resultatene fra de flittige
Hr. Jakob Hovland
(døv)
1948
(4 )
henders arbeide. Klubben har gitt
Hr. Ansgar Breiteig
"
1950
(5)
orgel og løper til Døvekirken, de
Hr. Nils Gj erstad
"
1950
(6 )
har gitt piano og møbler til døveforeningens lokaler, har også støttet "Døves barnehage" med penger.
Og ved siden av dette har klubben stad med bil, middag med kaffe på
Året etter gikk bilturen rundt
hatt flere arrangements for de Sandringham cafe, etterpå biltur Arna med etterfølgende bespiseldre døve, så som tur til Hjelleover Fanafjell.
ning på Gamle Bergen. Det siste
arrangementet var juletrefest med
middag i Ingeniørforeningens lokaler.
fr
-
fra landsforbundet til 75 års jubilanten
Som formann i Norske Døves Landsforbund vil jeg
ønske Bergens Døveforening tillykke med 75 års dagen.
Foreningen er den annen i rekken av landets døveforeninger som passerer 75 års grensen. I dag står foreningen på et solid økonomisk grunnlag, den har eget hus,
og et av landets flotteste møtelokaler blant døve foreningene. Resultatet kommer meget av det gode samspill mellom de døve og de hørende. Det gode samarbeid
har gitt sikker og stø styring og medlemmene har vist
solidaritet, offervilje og selvforglemmende innsats.
På 75 års dagen kommer ungdommen til å sette sitt
preg på døveforeningen, noe som gir godt håp for framtiden. Foreningen har fortsatt store oppgaver på det sosiale og kulturelle område og vi venter og håper at den
vil gå inn for å løse dem.
En sunn og sterk forening krever samhold, så jeg vil
gi et ord til de døve ungdommer som de alltid bør huske:
"Samhold og enighet gir styrke".
Så vil jeg på det varmeste ønske Bergens Døveforening
hell og lykke i framtiden. Jorske Døves landsforbund
gratulerer og ber om fortsatt stor innsats for døvesaken.
Nils Gjerstad.
'------------------~
De tingene som blir laget av
damene i syklubben, blir utloddet
på tefest, en dag for hørende og en
r1ag for dJWf\ for hp.ggc" vprlkommende med bekjente og inviterte.
Disse tefester med utlodning
har vært godt besøkt, både av de
døve og de hørende, og det skyldes
ikke minst de pene gevinstene man
har anledning til å vinne her, men
også nysgjerrighet etter å se alt
det som damene har klart å få til.
Og når man ser tilbake på de
resultater som syklubben kan vise
til, så står man med en følelse av
respekt og beundring. En respekt
for de økonomiske resultater som
er oppnådd, og en beundring for
det arbeide som disse damer så
uegennyttig gjør, men som de gjør
med glede.
Fru Stuelands syklubb er blitt
en faktor i de døves arbeide her i
Bergen, og en faktor som de døve
regner med. Derfor følger de med
i syklubbens ve og vel og ønsker
alt godt for dens videre trivsel og
framgang, samtidig som de ser
med spenning fram til 10 års jubileet neste år, hva det kan bringe
av nye overraskelser for dem.
4. V.
Redaktør Finn Johansen skriver i «Tegn og Tale»:
Bergens Døveforening "75 år
Bergens Døveforening kan i
disse dager feire sitt 75 års jubileum. Foreningen er således landets nest eldste døveforening, og
var en av dem som var med å
stifte landsforbundet. Den har i
disse årene vært en meget aktiv
forening og har fostret en rekke av
våre dyktigste forbundsledere.
avn som: Anders Rendedal, Ansgal' Breiteig, Jils Gjerstad, Torkel
Eikjeland og Albert Breiteig er
kjent landet over for sin virksomhet i Forbundets tjeneste. Idag
står foreningen meget sterkt og
er sentrum for N orskeDoves Landsforbunds omfattende virksomhet.
Fortsettelsesskolen for døve gutter har sitt tilholdssted i foreningens hus, og Døves Trykkeri afs
begynte også sin virksomhet her!
Men det er ikke bare på dette område Bergens Døveforening har
gjort seg bemerket. Foruten eget
hus, har den også et par store fonds
og Døves Idrettsklubb, Bergen,
som på sett og vis er en underavdeling av døveforeningen, har
egen hytte, men det viktigste av
alt, er at foreningen i alle disse
årene har hatt et blomstrende foreningsliv, og har vært ledet på en
måte som gir den største respekt!
De som har avlagt Bergens Døveforening et besøk, har sikkert
merket den enestående gode mottakelse de har fått. Her får man
servert ekte Bergenshumør, og
sikkert er det, at bergenserne er
solskinnsmennesker, paraplyen til
tross! Mange er det som har nytt
godt av gjestfriheten i Bergens
Døveforening, og felles for alle er
at man føler seg vel der fordi man
alltid føler at man er velkommen.
Bergens Døveforening har i årenes
løp utført et banebrytende arbeid
innen de døves organisasjon her i
landet. Foreningen har vært i
stadig vekst, og har gjort seg sterkt
gjeldende ved forbundets årsmøter. Når foreningen i disse dager
feirer sitt 75 år jubileum, går mange varme tanker til jubilanten!
Først og fremst fordi Bergens Døveforening ved sin store innsats
har vist vei for de små døveforeninger, og dernest fordi foreningen
har avgitt så mange av sine dyktige medlemmer i døvesakens tjeneste! Vi takker og hyller Berge ns
Døveforening på 75 års dagen, og
uttrykker de beste ønsker for foreningen i de kommende år!
Særtrykk av Tegn og Tale
Døves Trykkeri A.s - Bergen
-