Døves Hus, Ve;tre Torvgate 20 a / ,. . ' - . #. I Bergens Døveforening 1880 - 30. mai - 1955 I "---------------, 1880 - 30, maL - 1988 Bergens Døveforening o ae r "- For 5 år siden, da Bergens Døveforening feiret 70 års jubileum, ble det utgitt et festskriji med Albert Breiteig som redaktør, så noe liknende kunne derfor ikke komme på tale iår. Dette utdrag er utarbeidet dels etter 40 års beretningen fi ifi fi 0_g_7_0_år_s__e_st_sk_r__t_et_,_d_e_ls__r_a_fi_ol_'h_a_n_d_li_ng_S_p_r_ot_o_'W_l_le_n_e_o_g_s_a_m_t_al_e_r_m_e_d_e_l_dr_e_n_,_ed_l_em_m_e_r. _ Det er kjent at i årene 1860-75 ble det holdt søndagsandakter hos lærer Gripne ved døvstumme-in,;tituttet. Man antar at det dreide seg om ikke bare andakter, men at de også nyttet anledningen til å drøfte og utveksle meninger om felles problemer. Da institutet i 1875 flyttet over til andre lokaler, opphørte disse sammenkomstene. Det skapte straks dypt savn og tanken om en forening hvor døve kunne samles ble stadig drøftet. Det ble utvekslet brev mellom Lars M. Larsen og Lars Havstad i Oslo om saken. Først i året 1880 da den unge Kristian Teige kom til Bergen, ble det fart over sakene. Søndag den 23. mai, på en sammenkomst, ble tanken om en egen forening luftet ut og den fikk tilslutning hos samtlige tilstedeværende. Lars Larsen nyttet høvet til å be bestyrer Waagl" ved døvstumme-instituttet om å få låne et lokale og fikk tillatelse. Allerede uken etter, søndag den 30. mai samlet døve seg på et møte hvor Bergens døvstummeforening ble stiftet. Der var 19 døve menn og 10 hørende tilstede. Første styre ble valgt og besto av følgende: Bestyrer Waage, formann, Lars M. Larsen, Peder Isaksen og Ivar Hansen. Den dagen ble en stor lykkedag, endelig hadde døve sin egen forening, hvor de kunnf' samles om kveldene. Fra den dagen og til idag, gjennom 75 år har foreningen vært og er det faste midtpunkt i bevisstheten hos alle døve i Hf'rgen og ellt'fs i omlandf't. I de første årene arbeidet foreningen med å hjelpe vanskeligstilte døve økonomisk eller annet, samt styrke og forbedre foreningens økonomi ved å søke støtte fra forskjellige hold. Styret arbeidet også med et bibliotek hvor de på henvendelser mottok bok-pakkegaver fra bl. a. bokhandler Gjertsen, bokhandler F. Beyer og boktrykker Grieg. Så tidlig som i 1898 var biblioteket ordnet og bøkene katalogisert ved hjelp av bibliotekassistent Beyer. Biblioteket var til stor hjelp for døve som søkte å tilegne seg kunnskaper om forskjellige emner. I denne tid var det klart at de døve led under isolasj onens kvaler og sin lengsel etter å treffe sine skjebnefeller under ikke altfor sj enerende forhold, at de hørende hadde forstått hvor nødvendig det var å hjelpe dem. Takket være deres uselviske innsats kunne foreningen utvikle seg i riktig retning, til hygge og nytte for medlemmene I 1890 ble foreningens første lov vedtatt, og det første valgte styre etter loven, besto av tre døve og tre hørende, nemlig: (først døve) Kristian Teige, Anders Wedaa, frk. Bådevik. (deretter hørende), bestyrer Waage, Bjørseth og frk. Rein. 5 år senere ble loven tatt opp til revisjon og med noen forandringer på grunnlag av loven for Kristiania døvstummeforening, ble så loven vedtat t. Her fremmet pastor Conrad Svendsen et forslag om å sløyfe ..døvstum" og istedet bruke "døv". Merkelig nok ble forslaget forkas- J\ tet. Først 17 år senere, i 1912, ble det vedtatt et forslag som sløyfer "døvstum" til fordel for "døv". Da døvstumme-instituttet i 1895 ble nedlagt, ble det tunge år for foreningen. I instituttet hadde foreningen fritt lokale, lys og brensel, og derfra fikk medlemmene råd og veiledning av lærerpersonalet. I 1895-96 hadde foreningen vanskeligheter med lokaler. Først leiet foreningen lokaler i Markeveien 16, men der ble det for trangt Det ble så leiet større lokaler i Neumannsgt. Il. Endelig, våren 1897, fikk foreningen leie lyse og rummelige lokaler i Frimurerlosjen, takket være Henrik Bangs innsats. Der holdt foreningen lokalet åpent alle dager untatt lørdager i årene fram til 1916. I den tiden kunne forenin~e!l al'beide under stabile forhold og resultatene uteble ikke. Den 23. september i året 1900 ble det dannet en sparekasse for å fremme sparetanken. Også de døve kvinner selv sto opp og stredet, de stiftet "Døves syforening" den 13. oktober 1902, det var forresten etter en ide av Nærnes som i den tiden var foreningens kasserer. Det var ham som i årene 1895-1900 ledet gymnastikk-partier for døve menn. De hadde i mellomtiden gitt to offentlige oppvisninger i linje-gymnastikk som vakte stor forbauselse for de uiunvidde. For det ble ikke brukt høye kommando-rop som skikk og bruk var og som de hø- Bestyrer Waage rende tilskuere antok var rimelig også når det gjelder døve. Idag har vi noen medlemmer som var med i oppvisningene, nemlig: J. Hovland, Lars Johannessen (forturner) I var Kinserdal og J 0hannes Skodven. Etter endel forhåndsforberedel___ ser høsten 1904 ble "Dødeladen" stiftet på foreningens generalforsamling den 19. februar 1905, og et lovforslag, utarbeidet av Anders Rendedal, ble med noen endringer vedtatt. Høsten samme år ble Døves Idrettsklubb stiftet. Altså feirer vi i år tredobbeit jubileum, døveforeningen 75 år, idrettsklubben 50 år og Dødeladeu 50 år. _ Apropos idrettsklubben og Døve-hytten, finner man at i året 1896 hadde foreningen på en søknad, mottatt kr. 10.000 av Samlaget (Vinmonopolet). Disse pengene kom for en stor del Døvehytten til gode. I året 1911 kjøpte foreningen eiendommen i Håkonsgt. 20 på Jakob Hovlands initiativ. Han ble ,/ valgt som husets kasserer. Meningen med kjøpet var å få egne lokaler der, men etter hvert opp- Anders Rendedal daget man at disse ikke egnet seg som foreningslokaler, og huset ble derfor solgt i 1915. Men det viste seg senere at salget ble gj ort for tidlig, for året etter kom Bergensbrannen, og der oppsto husnød. Lokalene i Frimurerlosjon ble tatt i bruk for husville. Hvis man hadde ventet med salget, hadde foreningen sluppet sin "nomade-tilværelse" i ål'ene 1916-23, og husets verdi vært femdobbelt ved et eventuelt salg etter brannen. I 1919 ble det for første gang i foreningens 29 års virke valgt en døv som formann, skredder Anders Rendedal. Året etter feiret foreningen 40 års jubileum. En kort 40 års beretning redigert av A Rendedal ble utgitt og foreningen arrangerte landsmøter for Norske Døves Landsforbund. Gjennom flere år hadde foreningen sendt anmodninger og bønner til departementet, og først i 1921 fikk døve i Bergen døve-prest. Det var pastor Alf Wiig. Dessverre var det bare en bi-stilling. En innsamlingskomite med fru Lolly Magnus (hørende) som kasserer, nedsatt i 1917, var den dri- Fra foreningens møtelokaler idag. Lolly Magnus vende kraft i innsamlingen for et "Døves Hus". 5 år senere nådde komiteen kr. 21.000.-, og året etter (i 1923) ble foreningens nåværende eiendom i Vestre Torvgt. 20 a kjøpt. Kjøpesummen var kr. 123.000.I 1925 døde Anders Rendedal. Det ble et stort tap for foreningen. I 1933 vedtok departementet å tilsette egen døveprest for VestN orge med bopel i Bergen. Pastor Einar Stueland tiltrådte året etter, og i 1935 ble han innvalgt i styret etter pastor Sandvik, Med Stuelands inntreden i styret fikk foreningen atter en stor periode, rik på begivenheter. Fra 1934 og årene deretter ble det arbeidet mye med spørsmålet om en fortsettelsesskole for døve gutter med sted i Bergen. Døveforeningen gjorde her en fin innsats. I året 1942 ble "Bergens off. skole for døve" et faktum og skolen holder til den dag i dag i Døves Hus. I 1940---44 og 1950-51 gjennomgikk Døves Hus ominnrednings- og moderniseringsarbeid i alle etasjer unntatt i 4 etasje, da Glimt fra foreningslivet. Tilhøyre bibliotekaren foran biblioteket, som forøvrig nå skal gjennomgå en krajiig foryngelse. det ikke var mulig for foreningen å få ut leieboerne til fordel for skolen. Resultatet av arbeidet oversteg forventningene. Døveskolen fikk fine> og lyse, tidsmessige lokaler og foreningen sine flotte lokaler i første etasje. Takket være medlemmenes dugnad i første etasje, klarte foreningen sine økonomiske forpliktelser i forbinde:.3e med moderniseringsarbeidet i huset. Krigs!lren4' 1940-45 la ~n demper på foreningsarbeidet og dessuten var Einar Stueland (formannen 1939-53) sterkt engasjert i arbeidet innen hjemme-fronten. Til gjengjeld tok man sitt monn igjen etter frigjøringen. I 1946--48 arbeidet en teatergruppe under navnet "Døve-scenen" med å vise fram forskjellige stykker. Døves Sjakk-klubb ble stiftet 25. januar 1946 og medlemmene gjorde i årene deretter god innsats i konkurranse med hørende sj akk-klubber. I samme tid ledet Einar Stueland en studiesirkel to ganger med unge medlemmer som deltakere. I året 1950 feiret foreningen 70 års jubileum og i den anledningen ble et festskrift under Albert Breiteigs redaksj on, utgitt. Foreningen arrangerte da landsmøtet for orske Døves Landsforbund. V år mange-årige viceformann Nils Gjerstad overtok roret i Norske Døves Landsforbund med Albert Breiteig som sekretær og Torkel Eikjeland som kasserer. På generalforsamlingen i 1951 ble huskomiteen opprettet med pastor Einar Stueland som formann og Harald Nesse og kontorsjef Thorleif Wedaa som de første styremedlemmer. H uskomiteen fungerer som et innstillingsorgan for styret i foreningen. Våren 1951 ble det lille lokalet i foreningen leiet ut til Norske Døves Landsforbund til bruk for Døves Trykkeri A.s. Her har foreningen vært med å yte sitt, så en av de gamle gjennomgangsakene i forblmdet ble mulig-gjort, nemlig eget trykkeri for døve. 17. mai 1951 ble de nye flotte forenings-lokaler offisielt mnviet. Gjennom flere år hadde Døves menighet drøftet forskjellige planer om en egen kirke for døve. På et vink av arkitekt Bjerknes fikk man vite litt om Nonnesæter kapell i Kaigaten. Etter en omvisning ble der enighet om å innrede en døvekirke der. Søndag den 12. august 1951 ble døve-kirken innviet med deltakelse av biskop Indrebø, ogpastor Bonnevie-Svendsen. Pastor Sandvik fungerte istedenfor pastor Einar Stueland som da var meget syk. Det var synd for ham som i så mange år hadde arbeidet for saken, ikke kunne være med å sette hånd på slutt-arbeidet. I januar 1954 startet barnehagen for døve og hørselskadde barn i lille-lokalet som da ble ledig etter Døves Trykkeri A.s Døves menighet og en komite med fru Knutsen som formann, arbeider sammen for barne-hagen. Døveforeningen yter et fast årlig tilskudd, stort kr. 1.500.- som husleiestønad 1955, atter et jubileumsår. Jubileumsstyret består av følgende: Eilif Ohna, formann, Nils Gjerstad, vise-formann, fru Marta Sander, sekretær med fru Margit Hartveit, pastor Einar Stueland og ( Medlemmer av Bergens Døveforening i 50 år eller mere: Marta Tcigc innm. 1885 (70 år) Jakob Hovland innm. 1895 (60 år) Jakob Skarholmen « 1889 (66 år) Lars Johannesen « 1895 (60 år) Johannes Skodven « 1891 (64 år) :Martha Refsdal « 1898 (57 år) Abelone Fonneland « 1892 (63 år) Johanne Nilsen « 1898 (57 år) Kari Rendedal « 1894 (61 år) Gudmund Strøm « 1901 (54 år) Marie Kinserdal «1894 (61 år) Brita Skogseide « 1904 (51 år) Ivar Kinserdal «1895 (60 år) Oscar Olsen « 1905 (50 år) \ . . _ - - - - - - - - - - - - - - - - -.J kontorsjef Th. Wedaa som styremedlemmer. Foreningen har ca. 140 medlemmer. Og videre har foreningen to komiteer som hver for seg arbeider med planer for et gamle-hjem for døve, og dessuten et ferie-hjem. Hvordan utsiktene er for begge planer, er idag vanskelig å bedømme. Medlemmene av foreningen hadde i årene 1922-23 klart å gjennomføre to planer samtidig, nemlig Døves Hus i Vestre Torvgt. 20 a, og Døve-hytten på Totland. Så her er grunn nok til å være opptimistiske! «B YGNINGSMENNENE» I Bergens Døveforenings 70 års festskrift, finner vi under overskriften "bygningsmennene", en omtale av personer som har ytet stor innsats i foreningsarbeidet. Vi skal ikke. gjenta det hele, men ta dem med i forkortede avsnitt. Ser vi tilbake på foreningens 75 års virksomhet, er det ikke til å unngå at man støter på skikkelser som med sin innsats ruver mer eller mindre, og som vi av i dag bøyer oss i dyp ærbøeighet og takknemlighet for. Hver-eneste av dem som har ytet sitt for foreningens ve og vel gjennom årene, fortjener sitt navn nevnt. For å gjøre denne beretning kort,skal vi bare nevne navn på dem som raker høyest. Skreddermester Anders IRendedal (døv). Styremedlem 1899-1925, kasserer 1903-14 og formann 19191923. Takket være hans initiativ har vi idag Døves Hus i Vestre Torvgt. 20 a og Døves hytte på Totland. Han har flere ganger representert på en dyktig måte foreningen på landsmøter og kongresser, og hans ord la man stor vekt på. Han var med å stifte Døves Idrettsklubb og var klubbens første formann. Han døde i 1925 bare 51 år gammel. Fru Lolly Magnus (hørende). Styremedlem 1909-39, hvorav de siste 12 år som formann. Som formann og kasserer for innsamlingskomiteen for Døves Hus i årene 1918-1920 har hun gjort en enestående innsats. Hun klarte å skaffe tilveie ca. 20.000 kroner! Som formann i styret var hun konsekvent og fast, så foreningens grep om Døves Hus, økonomisk sett, ble fastere. Hun ble æresmedlem i 1920. Fru Ågot Johannesen (hørende). Styremedlem i 1922-48. Selv om vi ikke ser synlige resultater etter henne, skal vi ikke la oss narre av det. Det er vel fordi hun aldri har vært formann, hvor man kunne knytte hennes navn til et eller annet resultat. Nei, men hun har under 4 forskjellige formenn, på sin egen stillferdige måte, gjort oppgavene lettere for dem. Hun vanket meget ofte i døves kretser og man gjemte rent at hun var hørende. Var det spørsmål etter tolk eller hva det kunne være, så var det bare å gå til Agot, hun sa aldri nei. Hun var datter aven av foreningens stiftere, Lars M. Larsen, og var gift med Lars Johannesen (døv), kjent som "hyttepappa". Agot Johannesen døde i 1948 etter noen måneders sykeleie, 64 år gammel. gens kjøp av eiendommen Håkonsgate 20, i 1911, ble gjort på hans initiativ. Hus og eiendommer er en av hans spesialiteter, og allerede som 21 åring ble han Bergens første døve huseier. Hovland ble husets kasserer etter Anders Rendedal i 1925 og har skj øttet vervet til alles tilfredshet i 23 år! Han har ved siden av Rendedal, vært flere ganger foreningens representant til landsmøter og kongresser. Jakob Hovland ble æresmedlem i 1948. Ansgar Breiteig (døv). Styremedlem 1927---46 og foreningens kasserer 1919-1947, Nils Gjerstad (døv). Styremedlem 1930-48, hvorav flere år som viseformann. Når undertegnede knytter begge navn sammen, trass i aldersforskjellen, i dette avsnitt, er årsaken at for meg fortoner de seg, gjennom sin innsats for foreningen, som en skikkelse. Som styremedlemmer og som foreningens representanter utad supplerer de hverandre på en utmerket måte. Det er først og fremst som representanter de har gjort Bergensforeningen kjent utover Norden. Hr. JakohH'll'land (døv)._ Blader man om i foreningens forhandlingsprotokoller finner vi hans navn så tidlig som i 1898, der han ble valgt som suppleant, og siden, nesten hvert eneste år fram til 1948, da han trakk seg tilbake som husets kasserer, figurerer hans navn i protokollene, altså i 50 år! Like glødende, like interessert gikk han inn for de oppgavene som ble tildelt ham. Han har vært med nesten over alt, enten det er i foreningen eller idrettsklubben, der han var en av stifterne. Forenin- Jakob Hovland Ansgar Breiteig er forbundets representant i den Nordiske Tegnspråkkomite, i styret for Konows legat, og er også med i den utvidede komiteen som arbeider med spørsmålet om et gamlehjem for døve i Bergen. Nils Gjerstad er formann iNorske Døves Landsforbund, videre formann i styret for Døves Trykkeri A.s Innen foreningen er han med i. feriehjemsfondets komite og i år på generalforsamlingen mottok Agot Johannesen Ansgar Breiteig Foreningens styre i jllbileumsåret: Foro,n fra venstre: fru Hartveit , Eilif Ohno, fru Sander. Stående: Gjerstad, Stueland og Wedaa. Og nok et bilde fra foreningens store møtelokale. han valget som viseformann for foreningen. A. Breiteig og J. Gjerstad har vært meget benyttet i idrettsklubben, enten som idrettsutøvere eller innen administrasjonen. Begge har virket en tid som formenn i klubben. Breiteigs meritter som aktiv idrettsmann er velkjent. Ansgar Breiteig og Nils Gjerstad ble på foreningens 70 års jubileumsfest i 1950 utnevnt til æresmedlemmer. ' '('lllHenUe). , \ r~ a8tor LIllar Stuelauu T""I- - Styremedlem fra 1935 og formann fra 1939-53. I de 20 årene har Stueland utfoldet stor virksomhet, da særlig i formannstiden. På generalforsamlingen i 1953, etter at Stueland hadde bedt om avløsning som formann, sa undertegnede at da han ble valgt inn i styret i 1935, fikk vi den rette mann på rette sted og i den rette tid, Det er bare å peke på de store og vanskelige oppgaver som ved Stllelands voldsomme innsats fikk sin lykkelige løsning. Hvordan det har gått med de løste oppgavene hvis vi ikke hadde hatt Stueland med i styret, tør jeg ikke uttale meg om. Men sikkert er det, at uten ham ville foreningen ikke kommet så langt og stått så sterkt som den står i dag. I 1950-51, da vi tok fatt på innredningsarbeidet i 1. etasje i Døves Hus, var det en spennende tid for oss i styret. For det kom påbud fra bygningskontrollen som betød mere utgifter, bl. a. støttekonstrllksjonen som kostet kr. 15.000 i merutgift. Ville vi klare de store økonomiske forpliktelser med de magre ressurst"r som foreningen på den tiden rådde over? -år vi klarte oppgaven, skyldes det Stuelands dristighet, pluss en god porsjon hell som bare de dyktigste har. I 1937 var Stueland med i foreningskomiteen hvis oppgave var å gi råd og vink for den offentlige komite for planene med fortsette 1seskoien for døve gutter. At det ble fortgang med planene, og at skolen ble lagt til Bergen, skyldtes det neppe råd og vink alene, men helle~ Stuelauds ener6isk pågåenhet. Komiteens øvrige medlemmer var Ansgar Breiteig, Nils Gjerstad og Alf Olsen. . Som døveprest og som formann i døves menighetsråd har han ytet mye arbeid. Fra omkring 1934 har han sammen med medlemmer arbeidet med planer om en egen døvekirke. I dag er planene forlengst realisert. At det ligger et langvarig og slitsomt arbeide bak, har bare de fælTeste en anelse om. Og videre har Stueland arbeidet meget for barnehagen for døve og hørselskadde småbarn i Bergen. Som man ser av de mange løste oppgaver har Bergen Døveforening vært heldig med sitt valg av Stueland! Det er ingen hemmelighet at hans frue, Ingrid, er meget interessert i sin manns arbeid blant de døve. Hun er selv aktiv og driver syforening under navnet "Fru Stuelands syforening", som i tidens løp har gitt betydelige beløp til beste for døve. I deres koselige og lune hjem oppe på Minde har mange innen- og utenbys døve lært å sette pris på dere~ gjest- frihet. Om Stueland ble avløst som formann er det ingen grunn til å tro at han slapper av. Jei, tvert i mot. Som styremedlem er han like virksom, og vi har grunn til å glede oss over at vi får beholde ham i styret i tiden framover. Stlleland er ved siden av Ansgal' Breiteig også med i den Nordiske Tegnspråkkomite, og videre med i styret for Konows legat og Stolz legat, er også med i den utvidede komiteen som arbeider med spørsmålet om et gamlehjem for døve i Bergen, og videre er han fOI'mann i døveforeningens huskomite. Eilif Ohna. FRU STUEJ~ANDS • SYKLUBB Denne klubb ble ikke omtalt i 70 års festskriftet, og vi tar derfor med en omtale her. Fru Stuelands syklubb er en klubb som består av hørende, og disse er pårørende av døve. Det hadde blant de døves pårørende lenge vært snakket om at det burde være en syklubb som skulle arbeide for de døve på en eller annen måte. Men det hadde nu blitt for det meste med snakket, og uten at det var kommet noe utav det. Men så kom fru Stueland inn i bildet, og da ble det mer fart i tingene, og fruen gikk inn for saken med liv og sjel, og resultatet ble syklubben. Men "barnet" burde jo ha et navn, og det ble, tI'OSS bare damer, enighet for at klubben skulle hete "Fru Stuelands syklubb" Syklubbens formann ble fru Stueland og hun har trofast sittet ved roret siden, og styrt med dyk- tig hånd, hvilket de resultater som IV\I'J\IV\I'J\IVVVVVVV'I\I'J\I\IVVVVVVV\IV\IV\"-I'I\I\IV\I'J\ IV\I'J\IVV\I\JT\I\ oppnådd både økonomisk og rent arrangementsmessig sett, beFORMENN I BERGE S DØVEFORE ING viser. Skolebestyrer Waage (hørende) 1880~91 (l) Som kasserer ble samtidig valgt Lærer Bjørset, (hørende) 1891~93 (2 ) fru skolestyrer Eng, og hun har Skolebestyrer Ziesler 1893~95 (3 ) styrt sitt "departement" like godt. Pastor Fr. Klaveness, (hørende) 1895~02 (4 ) Den første klubb-aften ble holdt Pastor Georg Madsen, (hørende) 1902~19 (5 ) hos fru Stueland høsten 1946, og Skreddermester Anders Rendedal (døv) 1919~25 (6 ) siden har klubbaftenene ambulert Pastor Johan Prytz (hørende) 1925~28 (7 ) mellom dem av medlemmene som Fru Lolly Magnus, (hørende) 1928~39 (8 ) har plass nok til. de ca. 20 damer Pastor Einar Stueland, (hørende) 1939~53 (9) som syklubben består av. Herr Eilif Ohna, (døv) 1953~ (10 ) Det er ikke alle damene som har plass nok til klubben, så det faller da en ekstra bry på disse som har ÆRESMEDLEMMER I BERGENS DØVEFORENING plass, men de tar det med godt Frk. Christiane Rein (hørende) (død) 1909 (l ( humør, og det skal de ha takk for. Frk. Kaja Hagemann ~,,~ 1915 (2) Jeg skal her få lov til å nevne Fru Lolly Magnus " 1920 (3) litt av resultatene fra de flittige Hr. Jakob Hovland (døv) 1948 (4 ) henders arbeide. Klubben har gitt Hr. Ansgar Breiteig " 1950 (5) orgel og løper til Døvekirken, de Hr. Nils Gj erstad " 1950 (6 ) har gitt piano og møbler til døveforeningens lokaler, har også støttet "Døves barnehage" med penger. Og ved siden av dette har klubben stad med bil, middag med kaffe på Året etter gikk bilturen rundt hatt flere arrangements for de Sandringham cafe, etterpå biltur Arna med etterfølgende bespiseldre døve, så som tur til Hjelleover Fanafjell. ning på Gamle Bergen. Det siste arrangementet var juletrefest med middag i Ingeniørforeningens lokaler. fr - fra landsforbundet til 75 års jubilanten Som formann i Norske Døves Landsforbund vil jeg ønske Bergens Døveforening tillykke med 75 års dagen. Foreningen er den annen i rekken av landets døveforeninger som passerer 75 års grensen. I dag står foreningen på et solid økonomisk grunnlag, den har eget hus, og et av landets flotteste møtelokaler blant døve foreningene. Resultatet kommer meget av det gode samspill mellom de døve og de hørende. Det gode samarbeid har gitt sikker og stø styring og medlemmene har vist solidaritet, offervilje og selvforglemmende innsats. På 75 års dagen kommer ungdommen til å sette sitt preg på døveforeningen, noe som gir godt håp for framtiden. Foreningen har fortsatt store oppgaver på det sosiale og kulturelle område og vi venter og håper at den vil gå inn for å løse dem. En sunn og sterk forening krever samhold, så jeg vil gi et ord til de døve ungdommer som de alltid bør huske: "Samhold og enighet gir styrke". Så vil jeg på det varmeste ønske Bergens Døveforening hell og lykke i framtiden. Jorske Døves landsforbund gratulerer og ber om fortsatt stor innsats for døvesaken. Nils Gjerstad. '------------------~ De tingene som blir laget av damene i syklubben, blir utloddet på tefest, en dag for hørende og en r1ag for dJWf\ for hp.ggc" vprlkommende med bekjente og inviterte. Disse tefester med utlodning har vært godt besøkt, både av de døve og de hørende, og det skyldes ikke minst de pene gevinstene man har anledning til å vinne her, men også nysgjerrighet etter å se alt det som damene har klart å få til. Og når man ser tilbake på de resultater som syklubben kan vise til, så står man med en følelse av respekt og beundring. En respekt for de økonomiske resultater som er oppnådd, og en beundring for det arbeide som disse damer så uegennyttig gjør, men som de gjør med glede. Fru Stuelands syklubb er blitt en faktor i de døves arbeide her i Bergen, og en faktor som de døve regner med. Derfor følger de med i syklubbens ve og vel og ønsker alt godt for dens videre trivsel og framgang, samtidig som de ser med spenning fram til 10 års jubileet neste år, hva det kan bringe av nye overraskelser for dem. 4. V. Redaktør Finn Johansen skriver i «Tegn og Tale»: Bergens Døveforening "75 år Bergens Døveforening kan i disse dager feire sitt 75 års jubileum. Foreningen er således landets nest eldste døveforening, og var en av dem som var med å stifte landsforbundet. Den har i disse årene vært en meget aktiv forening og har fostret en rekke av våre dyktigste forbundsledere. avn som: Anders Rendedal, Ansgal' Breiteig, Jils Gjerstad, Torkel Eikjeland og Albert Breiteig er kjent landet over for sin virksomhet i Forbundets tjeneste. Idag står foreningen meget sterkt og er sentrum for N orskeDoves Landsforbunds omfattende virksomhet. Fortsettelsesskolen for døve gutter har sitt tilholdssted i foreningens hus, og Døves Trykkeri afs begynte også sin virksomhet her! Men det er ikke bare på dette område Bergens Døveforening har gjort seg bemerket. Foruten eget hus, har den også et par store fonds og Døves Idrettsklubb, Bergen, som på sett og vis er en underavdeling av døveforeningen, har egen hytte, men det viktigste av alt, er at foreningen i alle disse årene har hatt et blomstrende foreningsliv, og har vært ledet på en måte som gir den største respekt! De som har avlagt Bergens Døveforening et besøk, har sikkert merket den enestående gode mottakelse de har fått. Her får man servert ekte Bergenshumør, og sikkert er det, at bergenserne er solskinnsmennesker, paraplyen til tross! Mange er det som har nytt godt av gjestfriheten i Bergens Døveforening, og felles for alle er at man føler seg vel der fordi man alltid føler at man er velkommen. Bergens Døveforening har i årenes løp utført et banebrytende arbeid innen de døves organisasjon her i landet. Foreningen har vært i stadig vekst, og har gjort seg sterkt gjeldende ved forbundets årsmøter. Når foreningen i disse dager feirer sitt 75 år jubileum, går mange varme tanker til jubilanten! Først og fremst fordi Bergens Døveforening ved sin store innsats har vist vei for de små døveforeninger, og dernest fordi foreningen har avgitt så mange av sine dyktige medlemmer i døvesakens tjeneste! Vi takker og hyller Berge ns Døveforening på 75 års dagen, og uttrykker de beste ønsker for foreningen i de kommende år! Særtrykk av Tegn og Tale Døves Trykkeri A.s - Bergen -
© Copyright 2024