1. No category

Kommuneplanens arealdel
2014-2025
Vedtatt av bystyret 26.03.2015
Planbeskrivelse
Sammen om Porsgrunn
Porsgrunn
Foto: Helena Eide
2
Innhold
3
1.Planforutsetninger
5.
1.1Bakgrunn
1.2 Hensikten med planen
1.3 Forankring i plan- og bygningsloven
1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid
5.
2.Planbeskrivelse
10.
2.1 Planens avgrensing
2.2Arealprinsipper
2.3Dimensjoneringsgrunnlag
2.4Planprosess
2.5Situasjonsbeskrivelse
2.6 Risiko og sårbarhet
2.6.1Storulykke
2.7Folkehelse
2.8 Mål og strategier
2.9 Planens hovedgrep
2.10Grønnstruktur
2.11Bolig
2.12 Næring og handel
2.13 Transport og infrastruktur
2.14Landbruk
2.15 Grus- og steinresurser
2.16 Andre formål
2.17Hensynssoner
2.18Planbestemmelser
10.
10.
10.
12.
14.
18.
19.
19.
20.
20.
22.
25.
25.
27.
28.
28.
28.
28.
29.
3.Konsekvensutredning
31.
3.1Oppsummering
3.2Metode
3.3 Konsekvensutredning fase 1- Grovsiling
3.4 Konsekvensutredning fase 2- Detaljert utredning
3.5 Konsekvensutredning fase 3- Samlet vurdering
3.6 Bystyrets vedtak den 26.3.2015
31.
31.
36.
41.
43.
45.
4.Vedlegg
46.
- Plankart
- Planbestemmelser med utfyllende retningslinjer
5.
5.
6.
Foto: Helena Eide
4
Rådhustrappa ved Tollboden
1. Planforutsetninger
1.1 Bakgrunn
Revisjon av kommuneplanens arealdel er en av bystyrets prioriterte oppgaver for
perioden 2011-2015, jf. Kommunens planstrategi vedtatt den 19.04.12.
I sin planstrategi for 2012-16, Bærekraftige Telemark, vedtok Telemark fylkeskommune
å utarbeide en plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland, vedtatt
17.6.2014). Sammenfallende planprosesser kunne medføre at fylkeskommunen og
de fire Grenlandskommunene gjennomførte felles faglige utredninger for de viktigste
temaene i den regionale planen og arealdelene. Det felles planarbeidet har vært
organisert innenfor Bystrategi Grenland, med en koordineringsgruppe (arealgruppa) og
arbeidsgrupper for de ulike delutredningene.
Bystyret i Porsgrunn vedtok full revisjon av kommuneplanens arealdel i sak 30/12 den
29.03.12.
1.2 Hensikten med planen
Hovedutfordringen for Porsgrunn og Grenland er å skape befolkningsvekst og
arbeidsplasser. For å få dette til, må kommunen og regionen være attraktiv for
innflyttere og næringsliv. God kommunikasjon internt og inn til regionen, gode og
varierte boligtilbud og levende bysentrum er viktige kjennetegn på attraktivitet.
Arealdelen er et av Porsgrunn kommunes bidrag til å følge opp de regionalt avveide
løsningene som ligger i bystrategisamarbeidet i Grenland, bl.a. uttrykt gjennom ATP
Grenland. Ønsker fra private og kommunens egne utviklingsbehov er vurdert opp mot
en regional arealbruksstrategi som sikrer at Porsgrunn og nabokommunene utvikler
seg i samme retning.
1.3 Forankring i plan- og bygningsloven (pbl)
Pbl § 11-1 «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og
arealdel.» Porsgrunn kommune fikk vedtatt sin samfunnsdel i 2013.
Pbl § 11-5 Kommuneplanens arealdel «Kommunen skal ha en arealplan for hele
kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig
samfunnsutvikling og arealbruk..»
«Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer
og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke
viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens
arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår
hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk er
ivaretatt.»
Kommuneplanens arealdel har rettsvirkende kraft (pbl § 11-6). I et område der det ikke
gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan (jf.§ 12-1 andre ledd), skal
5
6
kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved
forståelsen av tiltak etter reglene i pbl § 20-1 første ledd.
1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid
Plandokumenter:
Dokumentoversikt
Kommuneplan for Porsgrunn 2014-2025
Samfunnsdel
(pbl §11-2)
Visjon, viktige mål og strategier
- En god kommune å bo i
- En fremtidsrettet byutvikling
- Et nyskapende og variert næringsliv
- En organisasjon med evne
til endring og forbedring
Vedtatt 05.09.2013
Handlingsdel
(pbl §11-2)
- Utgjøres av økonomiplan etter kml. §44
- Aktiviteter, tiltak og indikasjoner
Vedtas årlig.
Arealdel
(pbl §11-5)
- Plankart
- Bestemmelser
Vedtatt av Bystyret
26.03.2015
Planbeskrivelse
(pbl §4-2)
- Beskrivelse av arealbruk og endringer fra
tidligere plan
- Samlede konsekvenser
Konsekvensutredning
(pbl §4-2 og 4-3)
- Virkning av arealbruk for delområder
- Herunder ROS
De juridisk bindende dokumentene til arealdelen er plankartet og bestemmelsene/
retningslinjene. Kommuneplanens arealdel har sammenheng med flere andre
strategiske planer, Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland (2009) og Strategi og plan
for myke trafikanter i Grenland (2013). I tillegg kommer konsekvensutredningen og
ROS-analysen.
Metrolinjene og hovednett for sykkel er vist i plankartet. Bestemmelsene/retningslinjene
er mer omfattende enn i gjeldende plan. De består av tre deler:
- Generelle bestemmelser
- Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder
- Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner
Overordnede planer og føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel:
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011)
Forventningsdokumentet peker på hvilke hensyn kommunene bør legge vekt på i sin
planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk. Forventningene omfatter klima og
energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og helse,
livskvalitet og oppvekstmiljø.
Statlige planretningslinjer, differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
(2011)
Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet
i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta
allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet
skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre
allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i 3 områder. Det er strengest
føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk er større
rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer.
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009)
Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i
kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og
virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt
miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i kommuneplanen eller i en egen
kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne
retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal
vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi.
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008)
Målet med bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette
for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt
bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å
bruke bil. Det overordnede langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste byog tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. I forskriften
fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer
i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil
kjøpesentre større enn 3000 m2 bruksareal ikke være tillatt. Bestemmelsen gjelder for
hele landet og har en varlighet på 10 år.
RPR barn og unge (1995)
Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon
og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og
byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes
av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.
I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.
Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig
erstatning.
RPR for vernede vassdrag (1994)
Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs
sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets
verneverdi.
Dette innebærer bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde,
naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal
sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr også å sikre de
vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der
7
8
disse interesser var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Kommunene har som
planmyndighet det primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag
og skal legge retningslinjene til grunn for planlegging.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
(2014)
Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et
godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stedsog byutvikling.
Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal
bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og
næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.
Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og
tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige
transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i
storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Fylkeskommunale og regionale planer og strategier:
Framtidens byer
Porsgrunn og Skien kommuner deltok i prosjektet Framtidens byer (2008-2014), et
samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge med formål om
å redusere klimautslipp og gjøre byene bedre å bo i.
Bystrategi Grenland
Samarbeidet består av tre elementer:
-
Bypakke Grenland
-
Belønningsordningen. Støtte til utvikling av et attraktivt kollektivtilbud
-
Regional plan for samordna areal og transportplanlegging i Grenland 2014-2025 (ATP Grenland) som skal sikre sammenheng mellom arealutvikling og transportsystem,
vedtatt 17.6.2014.
Intercityutbyggingen / Vestfoldbanen
Det satses nasjonalt på en opprusting av togstrekningen mellom Oslo og byene
Lillehammer, Halden og Skien (Intercity-trianglet). I 2012 ble strekningen Farriseidet
(Larvik) – Porsgrunn påbegynt og skal stå ferdig i 2018. Ferdig opprustet strekning
fra Porsgrunn og videre til Skien er satt til 2030. Utbyggingen vil redusere reisetiden
mellom Porsgrunn og Oslo med ca 1 time.
Grenlandsbanen. Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen
Prosjektet vil koble de to banestrekningene sammen mellom Porsgrunn og Skorstøl
(Aust-Agder). Før Grenlandsbanen kan realiseres er det en forutsetning at den
pågående moderniseringen av Vestfoldbanen, bla. Eidangertunnelen er gjennomført.
Regjeringen vedtok i 2013 oppstart av konseptvalgutredning (KVU) for strekningen i
2014 og med levering i 2016. Oppstart av interregional plan vil kunne skje når KVU er
gjennomført.
Senterstruktur- og handelsanalyse for Grenland
Et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i
Grenland i forbindelse med ATP Grenland.
Fortettingspotensialet i Grenland
En mulighetsstudie som undersøker potensial for fortetting innenfor bybåndet i
Grenland, med fokus på transformasjon og høy arealutnyttelse i knutepunkt og
utbygging langs kollektivaksen.
Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken
Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken 2016- 2021 som skal bidra til
bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser gjennom en helhetlig forvaltning
på tvers av sektorer og forvaltningsnivå med medvirkning fra allmenne interesser.
Strategi og plan for myke trafikanter
Statens vegvesen, Grenlandskommunene og Telemark fylkeskommune har sammen
laget en strategi og plan for myke trafikanter i Grenland. Strategien for myke trafikanter
peker på viktige innsatsområder som arealbruk, bymiljø, trygghet, informasjon,
holdningsskapende arbeid, drift, vedlikehold og samarbeid. Det er foreslått konkrete
tiltak i form av utbedringer langs det definerte hovednettet for myke trafikanter.
Foto: Helena Eide
Øvrige utredninger:
Temanotat – Strategi for utvikling av næringsareal i Grenland
Temanotat – Strategi for grønnstruktur i Grenland
Temanotat – Strategi for boligutvikling i Grenland
9
10
2. Planbeskrivelse
2.1 Planens avgrensing
Tematisk: Planrevisjonen har konsentrert seg om hovedtemaer som bolig, næring,
transport og grønnstruktur. Temautvalget har delvis vært styrt av hva som har er behandlet i ATP-Grenland, dvs. mer strategisk enn detaljorientert.
Tidsperiode: Arealdelen legger rammer for arealbruken frem til 2025
Porsgrunn kommune- planens arealmessige avgrensing
2.2 Arealprinsipper
Samlet sett har det ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel i Porsgrunn
kommune blitt foretatt følgende endringer i arealbruken:
1. Nye arealer for bolig/næringsetablering
2. Fortetting etter valgt strategi om fortetting i bybåndet (80 % / 20 %)
3. Videreføring av reguleringsplaner godkjent i nyere tid
4. Korrigeringer av formålsgrenser
5. Helt nytt sett med bestemmelser
2.3 Dimensjoneringsgrunnlag
Nøkkeltall geografisk:
Kommunens totale areal: 198 889 daa
Kommunens areal uten saltvann: 164 142 daa
Kommunens areal uten saltvann: 164 142 daa
Derav areal innenfor bybåndet: 25 395 daa
og utenfor bybåndet: 138 747 daa
11
Boligbehov:
Befolkningsvekst:
Det er et mål at Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst tilsvarende eller større enn
prognosen for hele Norge på 1,3 % per år. Dette tilsvarer en vekst på minst 7000 personer og en vekst i arbeidsplasser på ca.3500 (forutsatt at 50 % av de nye innbyggerne
skal ha arbeid).
Kommune
Porsgrunn
Befolkn. 2012
35 392
Boliger 2011
16 643
Botetthet personer/bolig
2,13
Tabell befolkning, boliger, botetthet
Botetthet – personer/bolig:
Utviklingen i retning stadig mindre familiestørrelser og flere eldre, indikerer fortsatt nedgang i botettheten. Større innflytting trekker botettheten opp. En nedgang i botettheten
i Grenland på 0,10 synes å være en maksimumsgrense for utviklingen. Dette medfører
at en må bygge flere boliger for eksisterende befolkning i tillegg til for ny befolkning.
Avgang i boligmassen:
Riving av hus, endringer av bolig og annen bruk må erstattes med nye boliger. Avgangen settes lavt. 0,1 % pr år er brukt som utgangspunkt, noe som utgjør ca 200 boliger i
planperioden.
Boligbehov:
Regnet ut fra ønsket befolkningsvekst 1,3 % per år (=landssnittet). 0,6 daa/bolig sett i
sammenheng med 80/20-prinsippet. (19000 i Grenland)
Økt befolkning
Økt standard
Avgang
Totalt i Porsgrunn
3300
500
200
4000
Pr år i 12 årsperioden vil gjennomsnittsbehovet i kommunene være 360 boliger/år
beregnet med utgangspunkt i 2,1 personer per bolig. Minimum 3200 boliger innenfor
bybåndet og maksimum 800 boliger utenfor bybåndet. Boligbehov nye boliger i Porsgrunn er totalt 4000 boliger.
Forutsetningene for å øke boligbyggingen opparbeides gradvis gjennom både offentlig
og privat innsats. Det synes ikke realistisk å få til så stor vekst på kort sikt, men ved
utgangen av perioden bør en minst ha nådd opp på et slikt nivå. Ved stor innflytting vil
en oppnå økt befolkningsvekst med mindre boligbygging. Porsgrunn kommune vil følge
opp boligutbyggingen gjennom boligprogram for å kunne følge opp alle elementene i
prosessene og for at kommunen skal være en pådriver i boligbyggingen.
Næringsbehov
Porsgrunn er en innpendlingskommune, men avtagende. Det legges opp til en
12
næringsvekst i forhold til befolkningsvekst. Det dimensjoneres for arbeidsplasser
for 50 % av innflytterne (barn og eldre er ikke medregnet). I tillegg til eksisterende
næringsområder er Gunneklevfjorden (ved utfylling) og større områder på Lønnebakke
og Lanner viktige fremtidige næringsarealer i kommuneplanen som sikrer arealbehov
for ønsket vekst.
Allmennyttig formål (skole og barnehage mv)
Det er full barnehagedekning i Porsgrunn kommune og dermed ikke noe større behov
for å legge til rette for nye barnehager i planperioden. Skolekapasitet i kommunen er
tilfredsstillende og kan ta opp i seg en vekst i befolkningen ved å øke kapasiteten ved
den enkelte skole og/eller justere kretsgrenser.
Fritidsboliger
Porsgrunn kommune har i større grad samkjørt sine bestemmelser med Skien
og Bamble kommune. Prinsippene lagt i kommunedelplan for Bergsbygda om
overgang fra fritidseiendommer til boligeiendommer øst for Bergsbygdavegen, og
bevare eksisterende fritidsboliger i områdene i vest mellom Bergsbygdavegen og
Eidangerfjorden er videreført.
Masseuttak
Etablerte/fremtidige masseuttak er videreført fra forrige plan.
Grønn/hvit/blåstruktur
Grønnstruktur inkluderer også hvit- og blåstruktur (snø og vann) slik at totaliteten
av friområder vises. Regionale friluftsområder til turveier, stier, møteplasser og
lekeplasser i nærområdet, herunder spesielt nærområdet til barnehager og skoler
(100-metersskogen) inkludert skolegårder (også som kvalitet for tette boligområder), er
forankret i planen. Det er en god praksis at en ved fortetting krever at nye områder skal
dekke behov for leke- og oppholdsareal også for eksisterende bebyggelse. Hensynet til
barn og unge og universell utforming er ivaretatt. Både i bybåndet, spesielt langs elva,
og i tilgrensende LNF-områder er kvalitetene i møtene mellom by og land trukket inn i
planen.
2.4 Planprosess
Varsel om oppstart den 15.11.12
Planprogram fastsatt av Bystyret 28.02.2013
Kommuneplanens arealdel vedtatt av Bystyret den 26.3.2015
Medvirkning
- Felles oppstartsmøte for Grenlandskommunenes arealdeler og fylkeskommunens
regionale plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland) ble
gjennomført for politikere og administrasjon den 1.2.2013
- Planforum, desember 2012 og januar 2014
- Info-/drøftingsmøter med formannskapet og politiske utvalg
- Diverse møter i tilknytning til innspill.
13
Lillelva
Foto: Helena Eide
14
2.5 Situasjonsbeskrivelse
Regional attraktivitet
Grenland er et funksjonelt bo- og arbeidsområde bestående av kommunene Bamble,
Porsgrunn, Siljan og Skien. Pendlingsområdet innenfor en times biltur omfatter byer og
større steder som Kragerø, Bø, Notodden, Kongsberg og Sandefjord/Tønsberg. Reisetiden til Oslo med tog er idag nesten 3 timer, men vil med en ferdig oppgradert Vestfoldbane kunne komme ned i ca. 1,5 time. Dette vil ha stor betydning med tanke på økt
befolkningsvekst og derigjennom styrking av Grenland som en attraktiv og konkurransedyktig bo- og arbeidsregion. Porsgrunn har netto innpendling, såkalt overskudd på
arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet blir etter hvert mer integrert med nabokommuner.
En tredel av alle arbeidsplasser i Porsgrunn er basisnæringer. Porsgrunn har dermed
en større andel basisnæringer enn sammenliknbare byer. Det er mye industri i Porsgrunn, men også mye teknologiske tjenester. Porsgrunn har hatt en stabil basisnæring
de siste årene, mens mange andre har hatt nedgang. Vekst i teknologiske tjenester har
kompensert for bortfall av industriarbeidsplasser.
Porsgrunn har forholdsvis mye besøksnæringer i likhet med mange andre byer. Besøksnæringer er eksempelvis matservering, handel, overnatting og opplevelser. Porsgrunn deler regionsenterfunksjonen med Skien.
Telemarksforskings attraktivitetsbarometer viser at flere kommuner trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Attraktivitet som bosteds- og
besøkskommune er for disse kommunene mer utpreget enn veksten i arbeidsplasser.
Porsgrunn er attraktiv som bosted, selv om andre byer er mer attraktive.
Kjennetegn for attraktive kommuner, jf. Telemarksforskning:
•
Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked)
•
Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger)
•
Det er positivt med vekst i nabokommuner
•
Boligbygging er svært viktig
•
Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet
•
Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive
Areal og befolkning
Porsgrunn har hatt vekst i folketallet de siste 15 årene, men mange andre byer av samme størrelse har hatt sterkere vekst.
Mye av befolkningsveksten er innvandring, men Porsgrunn har likevel lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Porsgrunn har også lavt fødselsoverskudd. Porsgrunn
tjener litt på innflytting fra andre kommuner.
Boligbygging og tetthet
Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting i Telemark skjer i stor grad gjennom innvandring, og vi har liten kunnskap om deres ønsker
for bomiljø og sosiale møteplasser. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som
bør kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende
andel aleneboende og par uten hjemmeboende barn.
I Telemark bor 76 % av befolkningen i byer og tettsteder. Det varierer fra 89 % i Grenland til 29% i Vest-Telemark. Telemark og Grenland tilbyr i stor grad eneboliger med
varierende avstand til sentrum. Andelen eneboliger i Porsgrunn og Skien ligger på 53
% mens det som kan kalles småhus (enebolig/ flermannsbolig/ rekkehus) ligger på 75
%. Andre sammenlignbare byer som Kristiansand og Drammen har en andel eneboliger på henholdsvis 43 % og 34 %. Ut fra de boligprosjektene som skal igangsettes
framover i Porsgrunn, vil tendensen i større grad gå i retning av leilighetsbygging. Det
er først i løpet av det siste tiåret at andelen leiligheter har økt betydelig i Skien og Porsgrunn i stadig større grad i de sentrale delene av byene.
I byer og tettsteder er også tyngden av offentlig og privat virksomhet lokalisert. Det er
generelt relativt lav tetthet og lite aktivitet i sentrumsområdene Grenland. Det er en tendens til fortsatt spredning av offentlige og private funksjoner og konflikt mellom markedskrefter og mål om robuste, bærekraftige steder, særlig knyttet til handelsetableringer.
Grenland er Telemarks store byområde med boområder, arbeidsplasser, handel, friluftsliv og transportløsninger på tvers av kommunegrenser. Befolkningstettheten innenfor byområdet har gått ned de siste årene, dvs. den har ikke økt like mye som byen har
spredt seg til tross for satsing på fortetting. Denne utviklingen kan skyldes både dårlig
arealutnyttelse, særlig for nærings- og handelsområder, men også flere aleneboende.
Næring og handel
I følge Strategisk næringsplan har Grenland hatt en svakere arbeidsplassmessig utvikling enn mange sammenlignbare regioner. Årsakene til dette er sammensatt, men det
synes som om Grenland med sin næringsstruktur er sterkere eksponert enn mange
andre norske regioner overfor den urolige økonomiske situasjonen, spesielt i Europa
og USA. Grenlandsindustrien har gjennomført krevende omstillinger med tilsvarende
nedgang i sysselsatte for å tilpasse seg den internasjonale konkurransen.
Grenland er gode på å takle omstillinger i industrien. Verdiskapingen/produktiviteten øker selv om sysselsettingen går ned. Ringvirkningen av industriarbeidsplasser
er beregnet til at hver arbeidsplass genererer 4-6 andre arbeidsplasser. Det at det
skapes for få jobber i Grenland antas også å være en sterk medvirkende årsak til at
befolkningsutviklingen ikke er på høyde med regioner det er naturlig å sammenligne
seg med. Næringsutvikling må ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsområder. Dette gjelder særlig på areal- og transportområdet, innenfor kommunal
tjenesteyting og generelt profilerings- og omdømmearbeid. Grenland har felles arbeidsmarked. En stor del av befolkningen pendler over kommunegrensene til arbeid.
De største industriområdene i regionen er Rønningen/Rafnes, Herøya, Dalen/Brevik,
Voldsfjorden og Nylende. Små og mellomstore næringsbedrifter ligger forholdsvis
spredt i byområdet og noen utenfor. Mer konsentrerte områder er Kjørbekk/Rødmyr,
Enger/Moheim og Skjerkøya
15
16
Foto: Helena Eide
Rådhuskvartalet
Tjenesteyting er i hovedsak lokalisert til bysentrene. Men mye ligger utenfor, særlig
statlige og fylkeskommunale virksomheter. Skoler og barnehager er desentralisert til
bydelene, og en del andre bygg og anlegg har beliggenhet ut fra andre kriterier. Bysentrene i Skien og Porsgrunn har størst tetthet av arbeidsplasser. Sykehuset Telemark på
Klosterskogen og Herøya industriområde er store arbeidsplasser.
Transport og reisevaner
Transportarbeidet i Norge vokser kraftig, og utviklingen vil fortsette. Veksten vil for en
stor del komme på vei hvis det ikke gjennomføres tiltak for å motvirke dette. Bortsett
fra Oslo, er bil det dominerende transportmiddelet i de store tettstedene (reisevaneundersøkelsen 2009). I Oslo er andelen bilreiser 35 %, mot 63 % for landet som helhet. I
Grenland ligger andelen bilreiser på over 70 %. Kollektivandelen i Grenland har imidlertid økt med ca. 1 % fra 2005 til 2009. Antallet reiser i landet har økt med omtrent 1,6 %
pr. år de siste 20 årene. Mer enn 40 % av reisene er kortere enn 3 km, men det er de
lange ferie- og fritidsreisene som øker mest.
Reisevaneundersøkelsene viser at det er de store tettstedene (minst 100 000 innbyggere) som kan vise til en vesentlig høyere andel reiser til fots, sykkel og med kollektivtransport. Effekten av befolkningsstørrelse forsterkes med økende befolkningstetthet i
tettstedene. Det blir kortere avstand til daglige gjøremål og flere reiser kan gjennomføres til fots eller med sykkel. Samtidig får kollektivtrafikken et mer konsentrert og større
befolkningsunderlag for de ulike linjene.
Rapport fra TØI (2010) viser at det er mer bilbruk ved reiser i tilknytning til handel enn
ved reiser totalt. Den gjennomsnittlige lengden på handlereisen er vesentlig kortere for
innbyggere i de tettest befolkede byområdene enn i mindre tettbygde. Handleturens
lengde øker med handlestedets lokalisering i økende avstand fra sentrum. Store eksterne kjøpesentre gir flere og lengre bilturer.
Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Grenland fra 2009 viser at antall biler i husholdningen har økt noe i perioden 2005-2009. Det er en økning både i andelen som disponerer
mer enn en bil og i andelen som ikke disponerer noen bil i det hele tatt. RVU Grenland
viser også at avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har
økt i perioden 2005-2009. Det er særlig andelen som har kort avstand (< 500 meter) til
nærmeste holdeplass som har gått ned. Avstand til holdeplass er kortest for dem som
bor i Porsgrunn og Skien sentrum. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, er det en klar forbedring i samme periode.
Landbruk, natur- og kulturmiljø
Dyrkingsarealet pr. innbygger i Norge har gått ned og dermed selvforsyningsgraden.
Mye av den beste dyrkingsjorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst. Selv om
omdisponeringen av dyrkbar jord har gått litt ned de siste årene, ligger den fortsatt over
målet om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene sett i forhold til perioden 1995 - 2004. I Telemark er kun 2 % jordbruksareal. I de siste årene har
det vært en høyere grad av omdisponering av dyrka mark til andre formål enn jordbruk
i Telemark enn i nabofylkene. Økningen i Porsgrunn (i 2009) og Skien (i 2009) er blant
de største i fylket.
17
18
Grenland opplever ikke noe stort press på de større sammenhengende natur- og friluftsområdene i forhold til terrenginngrep og utbygging. Unntaket er naturverdiene på
Langesundshalvøya og Eidangerhalvøya. Likevel vil summen av mange små tiltak i
randsoner til vassdrag og andre områder med rikt biologisk mangfold kunne få betydning for det totale mangfoldet, og evt. spesielle arter. Det økende fokuset på håndtering
av overvann framover gjør at f.eks. bekkedrag innenfor byggeområdene bør opprettholdes av både klimamessige og biologiske grunner.
Den bynære grønnstrukturen, i form av de store sammenhengende kulturlandskapene
som ligger inntil bybåndet og friområdene innenfor dette, får en stadig viktigere rolle etter hvert som fortettingen øker. Arbeidet med å knytte ulike grøntområder sammen med
et tursystem er en viktig strategi for å gjøre dem mer tilgjengelige og gi mulighet for et
stort sammenhengende turveisystem fra sentrum ut i marka.
Som en videre oppfølging er det vedtatt at det skal utarbeides planer for hvordan man
kan bevare spesielle områder i forhold til bynære turområder og sammenhengende
kulturlandskap.
Folkehelse
Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og
utviklingen går i negativ retning. De nærmeste tiårene vil andelen eldre fordobles, noe
som bl.a. medfører behov for tjenester og tilrettelegging for god helse. Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgjengelighet til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i tettstedsnære
jordbrukslandskap er viktig. Gang- og sykkelveier og stier gjør det lettere å være fysisk
aktiv i hverdagen, samtidig som det sikrer trygg og miljøvennlig ferdsel.
2.6 Risiko- og sårbarhet
Samlet ROS-analyse for Grenlandskommunene ble utarbeidet høsten 2013. Analysenivået er på oversiktsnivå og fokus er på hendelser og farer som har kritisk betydning
for framtidig arealbruk, mens øvrige hendelser med betydning for samfunnets sårbarhet henvises til en helhetlig kommune ROS og ivaretas i andre beredskapsplaner.
ROS-analysen vurderer også sårbarhet og risiko knyttet til langsiktige klimaendringer
og forventede ekstremværhendelser.
Utvalgte hendelser på regionalnivå:
• Flom og skred
• Klimaendringer; ekstremnedbør, overvann og skred
Utvalgte hendelser på kommunenivå:
• Havnivåstigning – Stormflo
• Flom i hovedvassdrag
• Flomveier og overvann
• Kvikkleireskred
• Jordskred og steinsprang
• Drikkevannsforsyning
• Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn
• Radonstråling
Funn fra ROS-analysen er fulgt opp i kommuneplanens arealdel gjennom spesielle
aktsomhetsområder og som hensynssoner.
2.6.1 Storulykke
I Porsgrunn kommune ligger det bedrifter som skal behandles etter storulykkeparagrafen når det gjelder beredskap og arealutvikling. Temaet storulykke er omhandlet i
Porsgrunns kommunes overordnede ROS-analyse og i kommunens beredskapsplaner.
Ingen av arealene som er spilt inn som endringer til kommuneplanens arealdel ligger i
nærhet eller i konflikt til storulykkebedriftene. Prinsippene fra områdereguleringsplanen
for Herøya med bruk av hensynssoner med tilhørende bestemmelser koblet opp mot
storulykkeforskriften er videreført og innarbeidet i arealdelen.
2.7 Folkehelse
Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012 med krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive
og negative faktorer som kan virke inn på den. Forskrift om oversikt over folkehelsen
presiserer at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt over bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold som f.eks. bolig, utdanning, arbeid og
inntekt, og om fysisk og sosialt miljø.
Porsgrunn kommune utarbeidet i 2012 oversiktsdokumentet «Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer» som et grunnlagsdokument ved oppstart av
arbeidene med kommunal planstrategi.
Porsgrunn kommunes folkehelsemelding 2010 fremmer 4 strategier som samsvarer
med innholdet i folkehelseloven:
1.
Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende lokalsam
funn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng.
2.
Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre.
3.
Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet.
4.
Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller i samfunnet.
Arealdelens grep som viderefører strategiene i folkehelsemeldingen:
Ved å legge til rette for en fortetting i bybåndet som fremmer muligheter for gående og
syklende, dvs. bygge opp under en utvikling som medfører flere korte avstander fra boliger til de daglige funksjoner som arbeid, oppvekstsenter og fritidsaktiviteter, er strategiene i folkehelsemeldingen som skal fremme god folkehelse innarbeidet i arealdelen.
En utvikling av boliger i allerede eksisterende bebygde områder fremmer et sosialt og
kulturelt mangfold. Nye institusjoner og øvrige allmennyttige formål er med fordel lagt i
nær tilknytning til eksisterende lokalsamfunn. Dette styrker lokalsamfunnene.
19
20
2.8 Mål og strategier
Mål:
Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet
ATP Grenland har et mål om en befolkningsvekst for Grenland på landsgjennomsnittet.
En vekst på 1,3 prosent vil gi en økning på 19 000 nye innbyggere i Grenland fram til
2026. I dag er 33,7 % bosatt i Porsgrunn. Med en fordeling som fortsatt er slik og med
en vekst lik landsgjennomsnittet, vil befolkningen i Porsgrunn være nærmere 42 000
personer i 2026.
Porsgrunn skal ha en vekst i arbeidsplasser som følge av befolkningsvekst
Ved å legge til rette for at 50 % av innflytterne til Porsgrunn skal ha arbeid, kreves det
3200 nye arbeidsplasser innen 2023.
Strategier:
I arbeidet med ATP Grenland og kommunenes arealdeler har kommunene og fylkeskommunen jobbet fram følgende strategier for å nå målene om befolknings- og arbeidsplassvekst:
•
Tilrettelegge for utbygging i bysentrene
•
Høyere arealutnyttelse innenfor bybåndet
•
Utnytte elvas attraksjonskraft
•
Attraktive boområder
•
Konsentrasjon av handel
•
Et effektivt transportsystem
•
Bedre kollektivtilbud
•
Tilrettelegging for gående og syklende
•
Helhetlig parkeringspolitikk
•
Elbil og annen miljøvennlig transport skal bli en viktig transportform innen 2025
2.9 Planens hovedgrep
Hovedgrepet består i å sikre at størstedelen av den framtidige utbyggingen vil skje
innenfor det definerte bybåndet, med ekstra vektlegging av bysentrum, lokalsentrene
og arealene langs elva (Elvebyen). Disse områdene får de høyeste kravene til utnyttelse når det gjelder boligbygging. Også næringsvirksomhet/arbeidsplasser skal i første
rekke lokaliseres til bybåndet. Kontorer og tjenesteyting med høy besøksfrekvens skal
legges til by-/kommunesentrum. Industri, lager- og logistikkvirksomhet skal ha beliggenhet nær hovedfartsårer som riksveier eller med havnefasiliteter.
Planen gir en større grad av samordning av bolig-, næringsutbygging, transport- og
grønnstrukturutvikling enn den forrige. Kravene til lokalisering og utforming av
utbyggingsområdene, prioritering av framkommelighet for kollektivtrafikken, utbygging og oppgradering av gang- og sykkelveinettet, samt krav til omfang og kvalitet på
grønnstrukturen er i større grad enn tidligere sett i sammenheng. Kravene til uterom for
boliger og parkeringsnormene er også i større grad tilpasset et mer kompakt bo- og
Foto: Helena Eide
21
Porsgrunn Porselenfabrikk
22
arbeidsområde innenfor bybåndet.
Utbyggingsmulighetene utenfor bybåndet er videreført fra forrige arealdel med satsing
på lokalsamfunn med skoler og grender. Samlet sett får Porsgrunn kommune et bredt
spekter av utbyggingsmuligheter som vil gi et variert boligtilbud, fra tett urbant, via tettsteder til åpent og landlig, nær skogen.
Arealdelens samlede arealbruk:
Arealdelens samlede arealbruk sammenliknet med arealdelen vedtatt i 2007 viser at
det innenfor bybåndet er en liten reduksjon i grønne arealer mens det utenfor bybåndet
er vist en reduksjon i arealer avsatt til utbygging. Dette er en utvikling som er i tråd med
målsettingen om fortetting innenfor bybåndet.
Plankart
Inndeling av bybåndet i bestemmelsesområder med ulike krav til tetthet for boliger. Et
generelt minimumskrav til tetthet for bybåndet og forsterkede krav for arealene langs
elva, by- og lokalsenter og en sone rundt disse.
Bestemmelser og retningslinjer
•
Fordeling av boligbyggingen mellom bybåndet og utenfor
•
Minimumskrav til tetthet, knyttet til bestemmelsesområder. Det er ikke gitt noen krav til tetthet utenfor bybåndet.
•
Diverse bestemmelser og retningslinjer for lokalisering av virksomheter (næring, tjenesteyting m.m.)
Gjennomføring (tiltak)
ATP Grenland har et handlingsprogram hvor tiltakene vil bidra til at kommunene kan få
gjennomført den arealpolitikken som ligger i arealdelene. Bypakke Grenland vil være
det som mest konkret vil bidra til dette.
2.10 Grønnstruktur
Grønnstrukturen er på flere nivå. Den overordnede består av skogs- og jordbruksområdene utenfor bybåndet. Innenfor bybåndet er det flere større sammenhengende grøntdrag, som f.eks på Eidangerhalvøya, Flåtten og Valleråsen. Disse suppleres av mindre
grøntområder som offentlige lekeplasser, parker og 100-meterskoger. Det laveste
nivået i grønnstrukturen er de private grøntarealene i form av fellesareal, private hager
og lekeplasser.
Turveier og stier følger gjerne grønnstrukturen, men flere steder er det mangler. I denne planrevisjonen har det vært fokusert på hovedturveiene, dvs. grøntdragene langs
elva/fjorden og mellom bybåndet og marka/turområdene utenfor. Arealdelen viser nå
sammenhengende turveitrasè fra Skiens grense, på begge sider av elva/kanalen gjennom sentrum og turveg langs Lilleelva/Leirkup.
Det er lagt inn flere tverrforbindelser gjennom hele bybåndet fra Borgeåsen i nord,
Vallermyrene-Bjørntvedt – Flåtten/Klevstrand, Skjelsvik, Heistad og Brevik, slik at det er
maksimalt ca. 1 km mellom hver av disse.
Langs ytterkanten av bybåndet vil det dermed være maksimalt 500 meter til nærmeste
turvei som fører ut til markaområder.
Bymarka i Porsgrunn utgjør et vesentlig rekreasjonsområde. Det er et flittig benyttet
turområde og inneholder en rik og mangfoldig flora og fauna. Som en videre oppfølging
av arealdelen skal det lages en sak om markagrense. Dette for å sikre bymarka mot
stykkevis og delt utbygging, og bevare naturområder og skape avklaringer i forhold til
hvilke andre områder som kan være aktuelle for endret bruk ved senere rulleringer av
arealplanen.
Fylkeskommunen, i samarbeid med kommunene, har utarbeidet en strategi/plan for
myke trafikanter, blant annet som et grunnlag for den regionale planen og arealdelene.
I den er gangnettet innenfor bybåndet kartlagt og differensiert. Strategien er knyttet til
arealdelen gjennom bestemmelsene slik at den skal legges til grunn ved reguleringsplanlegging og byggesøknader. Det er også lagt inn en bestemmelse om spesielt å
vurdere behovet for snarveier når et område skal reguleres eller søknadsbehandles.
Kravene til uterom er omformulert og redusert noe. Lekeplasser kommer ikke lenger
i tillegg til uteoppholdsareal, men er inkludert i dette. I tillegg åpnes det for at felles
uteareal i sentrum/ lokalsenter kan legges til friområder som parker og torg, gitt visse
maksimumskrav til avstand. Det fokuseres også på kvalitet i retningslinjene. De nye bestemmelsene vil gi lavere krav til uteareal for leiligheter i sentrum. Det åpnes for avvik
fra uteromskravet i sentrum i tilfeller med antikvarisk verdifull bebyggelse, f.eks. i Brevik
hvor det flere steder ikke er mulig å få til uteoppholdsareal på bakken eller taket, eller
større balkonger ikke er ønskelig pga. trafikkerte gater/gågater.
I planen er det ikke sett på grønnstrukturens omfang eller kvalitet. Dette behovet blir
spesielt viktig når det skal fortettes innenfor bybåndet i en vesentlig større grad enn i
dag. Dagens grønnstruktur og standarder for omfang og kvalitet på denne i forbindelse
med fortetting vurderes nærmere i arbeidet med boligstrategien for Porsgrunn.
Plankart
- Turvei langs Porsgrunnselva
- Turvei langs Lilleelva/Leirkup
- Flere turveitraseer på tvers av bybåndet og ut mot markaområdene.
Bestemmelser og retningslinjer
- Bestemmelser om større grad av sammenheng i grønnstrukturen
- Uteromskrav, redusert arealkrav og retningslinjer som sikrer kvalitet
Gjennomføring (tiltak)
- Grønne kvaliteter og fortetting i boligstrategi for Porsgrunn.
23
Gamle brannstasjonen
Foto: Helena Eide
24
2.11 Bolig
Boligområdene, rene boligformål eller i kombinasjon med andre formål (kontor, tjenesteyting m.m.) skal dekke boligbehovet i planperioden, dvs. fram til 2025. Minimum 80
prosent av boligbehovet skal dekkes innenfor bybåndet. På grunnlag av ønsket befolkningsvekst har Porsgrunn et boligbehov i planperioden på ca. 4000 boliger. Minimum
3200 av disse skal bygges innenfor bybåndet.
Utenfor bybåndet ligger det til rette for å bygge flere steder. Det vil skje i form av små
felt i tilknytning til tettsted og andre lokalsamfunn og mindre husklynger.
Ved denne revisjonen er noen tidligere fremtidige byggeområder tatt ut. Det største
området ligger på Ørvik og er fjernet på grunn av høye verdier for biologisk mangfold i
området. Det fremtidige byggeområdet ved Tråholtvegen på 38 daa er også tatt ut på
grunn av beliggenhet utenfor bybåndet og fordi området er mindre attraktivt å bygge ut.
Plankart
- Lagt inn 15 byggeområder for bolig innenfor bybåndet og 3 byggeområder utenfor
- Tatt ut 2 byggeområder innenfor bybåndet og 1 byggeområde utenfor
Bestemmelser og retningslinjer
- Økt antallet boliger fra en til tre i eksisterende boligområder som kan få fritak fra krav
til reguleringsplan
- Redusert krav til uterom for boliger
Gjennomføring (tiltak)
- Årlig regnskap for nye boliger
- Grønnstrukturanalyse (interkommunal) med fokus på boligfortetting
2.12 Næring og handel
I ATP Grenland ble det konkludert med at det i oppfølgingen av planen er behov for en
grundigere gjennomgang av regionens arealreserve når det gjelder næringsarealer.
Dette gjelder i første rekke arealer for små og mellomstore bedrifter, som ikke passer
i bybåndet. En utredning i regi av Bystrategisamarbeidet som kartlegger behovet for
næringsarealer er igangsatt og forventes ferdig tidlig 2016. vil bli satt gang våren.
Handelsarealene følger senterstrukturen med sitt hierarki av senterområder. Denne
ble lagt i ATP Grenland og arealdelen har fulgt opp bestemmelsene og retningslinjene i
denne. Nytt i forhold til forrige plan er at Enger kommer inn som et handelsområde uten
styring på bransjer, men med minimumskrav til handelsareal pr virksomhet, samt at det
er satt et tak for samlet handelsareal.
Ved utvidelser av lokalsentre utover 3000 m2 eller dagens handelsareal, må det foretas
en handelsanalyse som bl.a vurderer utvidelsens påvirkning på øvrige senterområder.
Grensen for nye dagligvareforretninger utenfor senterstrukturen er økt fra 800 til 1500
m2.
25
Bjørndalen og enkelte etablerte handelsområder gis tillatelse til å selge plasskrevende
varer. Det er lagt inn nye næringsarealer ved Lønnebakke nær avkjøringen fra ny E18 i
Langangen. Næringsarealene ved Lanner er også videreført, og må ses i sammenheng
med sannsynlig kryss på ny E18 på strekningen Langangen-Rugtvedt.
Plankart
- Nye næringsarealer.
- Enkelte utvidelser av eksisterende næringsarealer på Heistad, Lundedalen, Skjelsvik
dalen, Moheim og Lillegården.
- Eksisterende reguleringsplaner med blant annet utvidelser av næringsarealer i Gunneklevfjorden er lagt inn i arealdelen.
Bestemmelser og retningslinjer
- Styring av lokaliseringen av ulike næringsvirksomheter innenfor senterstrukturen
- Minimumskrav til handelsareal pr virksomhet på Enger
- Dagligvareforretninger tillates inntil 1500 m2 utenfor senterstrukturen
Gjennomføring (tiltak)
- Kartlegging av næringsarealer og framtidig arealbehov (Bystrategisamarbeidet)
Bilde- næring og handel
Grengeshallen, Down town
Foto: Helena Eide
26
2.13 Transport og infrastruktur
Endringene innenfor transporttemaet i arealdelen består i hovedsak å følge opp ATP
Grenland. Denne planen bygger på en forutgående konseptvalgutredning som deler
inn transportutviklingen i 3 faser. Konseptet kombinerer utbygging av noen sentrale
veistrekninger med en stor satsing på kollektiv, sykkel og gange. Første fase skal gjennomføres som en bypakke.
De framtidige hovedveiprosjektene ligger allerede inne i arealdelen. Nytt ved denne
revisjonen er at traseer for Metrobussene og hovedveinett for sykkel er tema i plankart
og bestemmelser. Bestemmelsene skal bl.a sikre at det tas hensyn til disse traseene
ved utbygging på tilgrensende områder. Videre er det bestemmelser som vektlegger
de myke trafikantene ved at det skal sikres forbindelser mellom hovedsykkelnettet og
sentrum/viktige grønt-/rekreasjonsområder og generelt at det skal ses på behovet for
snarveier, slik at gang-/sykkelavstander blir kortest mulig.
Nye gangbruer over elva, i tråd med vinnerforslaget fra Europan 11-konkurransen,
Link+, er lagt inn i Porsgrunn sentrum.
Parkeringsnormen er retningsgivende, og er et virkemiddel for å øke andelen miljøvennlig transport. Kommunen er delt inn i A-, B- og C-soner, hvor A har den mest og C
den minst restriktive parkeringsnormen. Sonene er fastsatt ut fra hvor god tilgjengelighet et område har med kollektivt transportmiddel eller sykkel. A har den beste tilgjengeligheten, mens C den dårligste. Ny sak om parkeringsnormer fremmes høsten 2015.
Korridorer for fremtidig E18 ligger inne som infrastruktursoner i påvente av valg av
fremtidig trase og skal justeres fortløpende i tråd med pågående silings og planprosess.
Trasé for Grenlandsbanen vises nå som en båndleggingssone i den korridoren (parallelt med Menstadbrua) som Porsgrunn og Skien kommuner utredet ved forrige revisjon
av arealdelen. Fremtidig trasé ved Osebakken-Bjørndalen (grense mot Skien kommune) er tatt ut.
Plankart
- Kollektivtraseer (Metrolinjer) lagt inn
- Hovedveinett for sykkel lagt inn
- Korridor for Grenlandsbanen lagt inn
Bestemmelser og retningslinjer
- Generell bestemmelse om å vurdere hensynet til gående/syklende og kollektivtransport, samt virkningene for trafikksikkerhet og framkommelig i planforslag
- Bestemmelser som sikrer gode forbindelser for gående og syklende mellom viktige
målpunkt som sentrum, grøntområder og kollektivtilbud.
- Bestemmelse som sikrer at behovet for snarveier blir vurdert i planer og byggesaker
Gjennomføring (tiltak)
- Bypakke Grenland
27
28
- E18 Langangen – Rugtvedt
- Egen sak om nye parkeringsnormer fremmes høsten 2015
2.14 Landbruk
Planen følger opp de nasjonale og regionale forventningene om å redusere omdisponering av dyrka mark. Ingen forslag om boliger på dyrka mark blitt tatt inn i den nye
arealdelen. Samlet sett har ca. 280 dekar gått fra byggeområde tilbake til LNF formål
eller annen grønnstruktur.
2.15 Grus- og steinresurser
Valleråsen er en regionalt viktig steinressurs, og deler av Valleråsen ble lagt inn i planforslaget og sendt på høring vist som fremtidig område for masseuttak. Det kom inn en
rekke innspill som foreslo vern av bymarka og belyste viktigheten av rekreasjonsmulighetene i bynære områder. Det foreslåtte området for nytt masseuttak ble tatt ut da
bystyret vedtok arealdelen.
Eksisterende utvinning ved Norcem (dagbruddsområdet i Brevik) er gjort om til kombinert råstoffutvinning/næring der næring kan etableres når utvinning av råstoff opphører.
Plankart
- Område for råstoffutvinning ved Norcem er gjort om til kombinert råstoffutvinning/næring.
2.15 Andre formål
Fritidsboliger
Det er ikke lagt inn noen nye byggeområder for fritidsboliger i 100 meters beltet. Bestemmelser og retningslinjer er gjennomgått og forenklet mht. utforming (areal, høyder
m.m).
Gravplasser
Det er ikke gjort endringer i arealdelen når det gjelder gravplasser. Den tidligere viste
utvidelsen av Eidanger kirkegård mot nordøst er innskrenket.
2.16 Hensynssoner
Det er benyttet tre typer hensynssoner i planen med tilhørende bestemmelser og retningslinjer som omhandler saksbehandling, konkrete hensyn ved bygging/ombygging
m.m.
Sikrings-, støy- og faresoner
Bestemmelser og retningslinjer sikrer at bebyggelse ikke lokaliseres i risiko- og fareområder, krav til utredning og dokumentasjon og forbud mot visse tiltak.
-
Forvaltning i sjø: Hovedled vises som i tidligere plan. I tillegg vises nå biled i kommuneplanen etter data fra Kystverket.
-
Flomsone for 200-årsflom og flomsone for 200-årsflom, stormflo og havnivåstig
ning (elva)
-
Sikring mot skred generelt og kvikkleireskred spesielt
-Høyspenningsanlegg
Soner med særlig hensyn til bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø
Hensynssone C Naturmiljø:
Naturtyper på land med verdi a (svært viktig) og b (viktig) fra Naturbase og nyregistreringer av naturtyper som skal inn i Naturbase.
-
Marine naturtype med a og b-verdi. For ålegrassenger har vi i tillegg tatt med c-verdi.
-
Alt av Utvalgte naturtyper.
-
Prioriterte naturtyper.
-
Strandnotstasjoner (viktige områder hvor det har pågått forskning og kartlegging av fiskeforekomster siden 1919).
-
Gyteområder for torsk.
Hensynssone H570 Kulturmiljø:
Helhetlige kulturlandskap (fra Naturbase) og ”Kulturlandskap Porsgrunn” opprinnelig fra
Landbruksmelding 2005
Det skal utarbeides en ny plan for kulturminner med oppstart i 2015.
Hensynssone D: Båndlegging etter lov om naturvern:
Naturvernområder.
Soner for båndlegging i påvente av vedtak
(etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag). Båndleggingssoner er blant annet benyttet på områder fredet etter
Naturmangfoldloven og Kulturminneloven, samt traséer for Grenlandsbanen og ny E18
Langangen – Rugtvedt.
2.18 Planbestemmelser
De juridisk bindende dokumentene til arealdelen er plankartet og bestemmelser/retningslinjer.
Bestemmelsene og retningslinjene er mer omfattende enn i forrige plan, og består av
tre deler:
-
Generelle bestemmelser
-
Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder
-
Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner
De generelle bestemmelsene er bygd opp tematisk. Av nye tema er overvann, som i
arealdelen ivaretas i bestemmelsene gjennom krav til helhetlige planer/rammeplaner
for V/A. Det er også innført en retningslinje for benyttelse av blågrønn faktor. Faktoren
forteller i hvor stor grad overflaten i et område/taket på et bygg absorberer/fordrøyer
vannet. Harde/tette flater har lavest verdi mens gress/plantefelt har høy verdi.
29
Nedre bydel
Foto: Helena Eide
30
Bestemmelsene for handel gjelder foran reguleringsplaner vedtatt før 1.7.2008.
Pga. lovhjemmelen for vedtekter er tatt ut av plan- og bygningsloven er skilt- og reklamevedtektene gjort om til bestemmelser i form av et vedlegg til selve plandokumentet.
3. Konsekvensutredning
3.1 Oppsummering
Summen av alle planforslagets boligområder legger til rette for en boligvekst som kan
møte målet om befolkningsvekst på over landsgjennomsnittet. Innføring av en relativt
stram bybåndsavgrensing og prioritering av utbygging i sentrumsnære områder vil
føre til en mer effektiv areal- og transportbruk i kommunen. Dette vil bidra til reduserte
klimagassutslipp fra transport og miljøvennlig energibruk i bygg ved tilrettelegging for
fjernvarme.
Ved økt fortetting i bybåndet blir det svært viktig å ta vare på den viktigste grønnstrukturen og heve kvaliteten på grønne lunger, lekearealer og turveiene. Det er holdt en
restriktiv holdning til friområdene, med kun forslag om små justeringer. Det bør gjøres
en kartlegging av grønnstrukturen før neste revisjon, slik at de viktigste grøntdragene
kan bevares.
En redusering av antall boligområder utenfor bybåndet vil øke trykket på utbyggingen
innenfor bybåndet. På den måten kan kommunen oppnå ønsket fortetting og urbanisering i sentrum og langs kollektivlinjene. Dette bidrar til levende og attraktive byer, noe
som igjen gir ringvirkninger for næringsutvikling og regionens totale attraktivitet.
Planforslaget viser større næringsområder på Herøya, Lanner og Lønnebakke, i tillegg
til utvidelser av eksisterende næringsområder i kommunen for øvrig. En mer detaljert
analyse av næringsstrukturen er igangsatt og forventes levert tidlig 2016, og vil være
førende for neste revisjon.
Økt fokus på og stram regulering av utbygging innenfor bybåndet kan føre til økt utbyggingspress på dyrka mark. Kommuneplanforslaget viser ingen nye utbyggingsområder
på dyrket mark. Fremtidig byggeområde på dyrket mark på Kjølnes er videreført som
utbyggingsområde.
Summen av alle utbyggingene i sentrumsområdet kan gi en vesentlig økning i antall
elever på
sikt. Denne veksten kan tas opp innenfor eksisterende skolestruktur men det kan være
behov for enkelte kretsjusteringer og mindre utbygginger, og det er derfor ikke satt
noen rekkefølgekrav for boligbygging knyttet opp til skolekapasitet i denne revisjonen.
3.2 Metode
Vesentlige endringer i arealbruken i forhold til gjeldende arealdel er konsekvensutredet
i forhold til miljø og samfunn etter forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009
med vedlegg.
31
32
Konsekvensutredningen er foregått i 3 faser:
Fase 1: Grovsiling. Overordnet vurdering av innkomne forslag og kommunens egne
forslag til endret arealbruk i forhold til formulert bystrategi.
Fase 2: Detaljert utredning. Mer konkret og uttømmende vurdering av forslag til
endringer i arealbruken i forhold til formulert bystrategi.
Fase 3: Vurdering av de samlede endringene. Førsteutkast til revidert arealdel gjennomgås for å kvalitetssikre at konsekvensene av det samlede forslaget er i tråd med
mål, strategier og ønsket utvikling.
Fase 1: Hensikten med grovsilingen var å skille ut de forslagene som åpenbart var i
strid med nasjonale/regionale føringer for arealplanleggingen og Porsgrunn kommunes
strategi for framtidig arealbruk. Innspill som ikke ble skilt ut i første fase, gikk videre til
neste fase hvor innspillene ble konsekvensutredet på et mer detaljert nivå.For å gå videre til fase 2 av konsekvensutredningen måtte innspillet oppfylle minst ett av følgende
kriterier:
Kriterium
1. Innenfor bybåndet
Ligger det foreslåtte tiltaket
innenfor bybåndet?
Ligger det foreslåtte tiltaket
i et område som ikke er i
konflikt med et av følgende;
- Dyrka mark, 15 m buffer
til bebyggelse
- Naturområder med na
sjonal og regional verdi
- Kulturlandskap
- Friluftsområder
2. Utenfor bybåndet
Ligger det foreslåtte tiltaket
i tilknytning til eksisterende
lokalsamfunn/tettsted?
Kommentar/
definisjon
Datagrunnlag
Bybåndet er definert som
500 m fra metrolinjene med
noe lokal tilpasning. Min 80
% av ny boligbebyggelse
skal ligge innenfor bybåndet.
- Bybånd definert i
ATP Grenland
Nasjonale og regionale verdier vurderes som viktigere
enn lokal bolig- og næringsutvikling.
- Arealprinsipp i
ATP Grenland
- Naturbase
Maks 20 % av ny boligbebyggelse kan ligge utenfor
bybåndet. Kriterier er at den
nye bebyggelsen ligger i
tilknytning til et eksisterende
lokalsamfunn/tettsted (se
definisjon nedanfor)
- Bybånd definert i
ATP Grenland
Ligger det foreslåtte tiltaket
utenfor dyrka mark?
- Temakart i webkartet
Ligger det foreslåtte tiltaket utenfor nedslagsfelt for
drikkevann?
- Temakart i ROS analysen
3. Fritidsbebyggelse
Ligger det foreslåtte tiltaket
utenfor 100-metersbeltet?
Nasjonale føringer for tiltak i
100-metersbeltet.
- Webkart
Eksisterende lokalsamfunn/tettsted utenfor bybåndet:
Lokalsenter. Definert som lokalsenter i areal- og transportplan for Grenland.
-
Har/ligger til rette for dagligvareforretning og andre servicefunksjoner
-
Har barneskole (offentlig eller privat)
-
Har kollektivtilbud (P-ruter eller lokalruter)
-
Gjelder: Moheim, Langangen
Tettsteder. Større sammenhengende byggeområder med et minimum av offentlige eller
private tjenester
-
Har skole/samfunnshus (kommunal/privat) eller er av en slik størrelse at det kan få styrket offentlig og/eller privat tjenestetilbud
-
Har/kan få styrket kollektivtilbud (P-ruter eller lokalruter)
-
Gjelder: Bjørkedalen, Bergsbygda, Sandøya, Oklungen
Fase 2: Hensikten med fase 2 detaljert utredning var å foreta en mer konkret og uttømmende vurdering av innspill som ikke ble silt ut i fase 1 grovsiling i forhold til tema i
den detaljerte tabellen under. For å bli lagt inn i planforslaget og vurdert i fase 3 samlet
vurdering av foreslåtte endinger måtte innspillet ha en positiv verdisetting vurdert ut i fra
alle tema samlet sett. Innspill med negativ verdisetting ble silt ut i fase 2.
Tema
Kunnskapsunderlag
Analyse
Begrepsdefinisjon
Verdisetting
-Kommunens
ROS-analyse
Analyse av eksisterende situasjon sin
innvirkning på fremtidig situasjon.
Verdi -1: Eksisterende situasjon
medfører iverksetting
av forebyggende tiltak
for å kunne gjennomføre ønsket endring.
Samfunn
1. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet
Kommunens risikoog sårbarhetsanalyse
(datert 15.10.2013)
inkluderer temaene:
- Kommunens
kartverk.
- Oversikt over
forurenset grunn
- Havnivåstigning/
stormflo
- Flom i hovedvassdrag
- Flomveger, overvann, bekker og
mindre vassdrag
- Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang
- Eksponering for miljøgifter fra forurenset
grunn
- Registreringer av
luftforurensning.
2. Teknisk
infrastruktur
- Veg/bane/havn
- Vann/avløp
- Renovasjon
- Energiforsyning
- Kommunes kartverk
Tiltak iverksettes
ved:
- Havnivå-innenfor
risikosone for havnivåstigning og stormflo
medfør
- Flom-innenfor flomveg med nedslagsfelt
over 50daa
Verdi 0: Ingen
forebyggende tiltak
iverksettes.
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv
forbedre situasjonen
- Forekomst av kvikkleire og bratt terreng.
- Forurenset grunn
medfører fare for
tiltaket.
Analyse av eksisterende situasjon sin
innvirkning på fremtidig
situasjon.
Verdi -1: Eksisterende
infrastruktur er i stor
grad ikke
tilfredsstillende
utbygget for å ta imot
33
34
en fremtidig situasjon
Verdi 0: Ingen
vesentlige endringer i
eksisterende
infrastruktur.
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv
forbedre tekniske
infrastruktur
3. Befolkningsutvikling og tjenestebehov
- Skole
- Barnehage
- Sykehjem
- Helsetilbud
- Fritidstilbud
- Kommunes kartverk
Analyse av eksisterende situasjon sin
innvirkning på fremtidig
situasjon.
Tiltak iverksettes ved:
For liten skolekapasitet
(utbygging av skole
eller endring av kretsgrenser)
Per i dag brukes ca
85% av skolekapasiteten. Elevtallet anslås å
skulle holde seg stabilt,
men det er lokale forskjeller.
Verdi -1: For liten skolekapasitet, skoleveg
lengre enn
2km til skole barnehage, sykehjem, helsetilbud og/eller fritidstilbud
Verdi 0: God skolekapasitet. Tilfredsstillende
avstander.
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv forbedre befolkningsutviklingen i stor grad (over
50 personer) og/eller
øke tjenestebehovet.
Det er skolene Brattås,
Borge, Kjølnes U. og
Stridsklev som har
dårlig kapasitet for
øyeblikket.
4. Bomiljø
- Universell utforming
- Attraktivitet
- Trafikksikkerhet
- Kommunes kartverk
Analyse av eksisterende situasjon sin
innvirkning på fremtidig
situasjon.
- Universell utformingmulighet for endringer
av terreng, landskapsanlegg og bebyggelsesstruktur.
- Attraktivitet- beliggende nær sentrumsfunksjoner og/eller nær
grønn- og blåstruktur.
Sol og lysforhold, lokalklima, utsikt.
- Trafikksikkerhetmærhet til trafikale barrierer og ulykkespunkt.
Verdi -1: Ingen mulige
tiltak for å legge til rette
for universell utforming,
lav attraktivitet og trafikksikkerhet.
Verdi 0: Godt bomiljø
på alle punkter.
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv forbedre bomiljøet på ett
eller flere punkter.
5. Forholdet til strategier for fremtidig
arealbruk
- Konsentret bolig/næringsutvikling
- Mer miljøvennlig
transport
- ATP Grenland
- Diverse temautredninger
Analyse av eksisterende situasjon sin
innvirkning på fremtidig situasjon.
Verdi -1: Utenfor bybåndet, gangavstand
mer enn 300 m fra
metrobuss
- Beliggenhet i forhold
til bybåndet, elvebyen
lokalsentra og bysentra.
- Beliggenhet i forhold
til eksisterende metrobusslinjer.
Verdi 0: Innenfor
bybåndet eller nær
lokalsentre. Mindre enn
300 m fra metrobuss.
Verdi +1: Innenfor
”elvebyen” og/eller i
bysentra. Umiddelbar
nærhet til kollektivknutepunkt.
Miljø
6. Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv
- Barn og unges lekog oppvekstmiljø
- Nærfriluftsliv (gate,
park, torg, lekeplass,
skog, strand mm)
- Regionalt friluftsliv
(marka, utfartsmål
vinter/sommer, land og
vann)
- Forbindelser for
gående og syklende i
båndet.
- Grønn plakat
- Temarapport Grønnstruktur
- Stinett vist i O-kart
- Hovedvegnett for
sykkeltrafikk i Grenland
- Strategi for myke
trafikanter
- Kommunens kartverk
7. Naturmangfold og
landskap
- Se tema i eget notat
om naturmangfold
- Landskap
- Grønn plakat (landskap)
- Se eget notat om
naturbase
- Vannforvaltningsplan for vannregionen
Vestviken inkl tiltaksanalyse
- Kartlegging av
landskapstyper i Telemark, NIJOS
- Ortofoto- og skråfoto
8. Sikring av jordresurser
- Jordbruk
- Skogbruk
- Mineralresurser
(grus, sand)
Analyse av eksisterende situasjon sin
innvirkning på fremtidig situasjon.
- Berøring av lokale,
regionale eller nasjonale interesser.
Verdi -1: Berøring
av nasjonale eller
regionale interesser.
Lokale interesser
berøres og kan ikke
erstattes.
Verdi 0: Ingen endring.
Tiltak kan gjennomføres for å bevare lokale
interesser.
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv
skape forbedring
- Datasett kjerneområder landbruk (ATP/
arealresurskart)
- Landbruksmeldingen
- Skog og landskap
- Landbrukskontoret
- Landbruksmeldingen
v/ Terje Sjøvaag
Analyse av fremtidig
situasjon sin innvirkning på eksisterende
situasjon.
- Berøring av lokale,
regionale eller nasjonale verdier
- Identifisere berørt
landskapsrom, barriere, terrengets helning,
urørt landskap, eksponering
Verdi -1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv forbedre befolkningsutviklingen i stor grad (over
50 personer) og/eller
øke tjenestebehovet.
Verdi 0: Ingen endring.
Tiltak kan gjennomføres for å bevare lokale
interesser.
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv
skape forbedring
Analyse av fremtidig
situasjon sin innvirkning på eksisterende
situasjon.
Verdi -1: Berøring av
jordbruksressurser som
dyrkes. Berøring av
høyproduktiv skog
- Berøring av lokale,
regionale eller nasjonale verdier.
Verdi 0: Ingen endring.
Tiltak kan gjennomføres for å bevare lokale
35
36
9. Klima og miljø
- Forurensing (klimagass og annet utslipp
til luft, jord, vann,
drikkevann)
10. Kulturminner og
kulturmiljø
- Eldre tids kulturminner
- Nyere tids kulturminner
- Miljørettet helsevern
- www.miljostatus.no
- eksisterende utslipsstillatelser
- Støysonekart for Fylkeskommunale veger
og E18
- SEFRAK- register
- Askeladden
- Verneplan for Porsgrunn sentrum
- Registrerte bygningsmiljøer
- Berørt landsbruksareal.
interesser
Analyse av fremtidig
situasjon sin innvirkning på eksisterende
situasjon.
Verdi -1: Tiltaket medfører økt forurensing
- Tiltaket gir fare for
forurensning av luft,
jord, vann og drikkevann.
Analyse av fremtidig
situasjon sin innvirkning på eksisterende
situasjon.
- Analyse av eksisterende funn og
potensialet for nye
funn (er området
registrert?)
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv
skape forbedring
Verdi 0: Tiltaket medfører ingen endring
eller motvirker negativ
endring
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv
skape forbedring
Verdi -1: Tiltaket medfører skade på kulturminner.
Verdi 0: Tiltaket medfører ingen endring
eller tiltak kan motvirke
negativ endring. Registreringer av eldre tids
kulturminner er ikke
registrert de siste 5 år
Verdi +1: Foreslåtte
tiltak vil i seg selv
skape forbedring for
kulturmiljø. Eldre tids
kulturminner er registrert innenfor området
de siste 5 år.
3.3 Konsekvensutredning fase 1- grovsiling
Enkelte av innspillene var ikke KU-pliktige. Dette gjaldt innspill f.eks. ved ønske om
overgang fra et byggeformål til et annet, f.eks. fra næring til bolig. For å kunne belyse
ønskede virkninger på endringen, ble flere slike områder likevel konsekvensutredet.
Følgende innspill ble vurdert i grovsilingen. Innspill markert med rød (nei) er silt ut i
grovsilingen, mens innspill markert med grønn (ja) er utredet på mer detaljert nivå. Felt
uten kommentar/farge er innspill som ikke har noen geografisk tilknytning:
Områdenr. Beliggenhet
Ja/Nei
KU-pliktig
1.
Slepevika
Nei
Nei
2.
Tråholtvegen 16
Ja
Ja
3.
Tråholtvegen boliger til LNF
Ja
Ja
7.
Ved Østre Bjørntvedt.
Nei
Nei
8.
Langangen Solhaug
Ja
Ja
9.
Cappelens veg 7
Ja
Ja
10.
Røramoen
Ja
Ja, men avslag i KU fase 2.
11.
Gudsfredåsen
Ja
Ja
12.
Kollen Bjørkedalen
Ja
Ja
13.
Bjønnes
Nei
Nei
14.
Ormer Brygge
Ja
Ja
15.
Stridsklev ring 200
Nei
Nei
16.
Ved Auen
Nei
Nei
17.
Bjørkedal
Nei
Nei
18.
Heistad
Nei
Nei
19.
Grava
Nei
Nei
20.
Gravaåsen
Nei
Nei
21.
Heistad
Nei
Nei
22.
Kjørholt gård
Nei
Nei
23.
Bø i 1 borettslag
Ja
Ja
24.
Drangedalsvegen 13
Ja
Ja
25.
Valleråsen
Nei
Nei
26.
Kjølnes
Nei
Nei
27.
Skreidarås
Nei
Nei
28.
Liane
Nei
Nei
29.
Bjønnes gård
Ja
Ja, men avslag i KU fase 2.
30.
Rom eiendom
31.
Jorvernforeningen i Telemark
32.
NVE
34.
I nærheten av kulltangbrua
Ja
Nei
35.
Skippergata 4
Ja
Ja
36.
Vallermyrene
Ja
Nei
37.
Studentsamskipnaden i Telemark
38.
Bjørkedalen
Nei
Nei
39.
Lønnebakke
Ja
Ja
40.
Ved Ormerfjorden
Nei
Nei
41.
Eidanger
42.
Vissevåga
Nei
Nei
43.
Bjørntvedt masseuttak
Ja
Ja
44.
Vallermyrene
Nei
Nei
46.
Lillegården
Ja
Ja
37
38
47.
Bergsbygda
Nei
Nei
48.
Bjønnesvegen
Nei
Nei
49.
Ballestadhogstet
Nei
Nei
50.
Sogner til Tveten skole
Nei
Nei
52.
Valleråsen
Nei
Nei
54.
Ved kustrand
Nei
Nei
55.
Rambøll (for Rose eiendom AS)
56.
Hovenga
59.
Orebuktåsen Sandøya
Ja
Ja, men avslag i KU fase 2.
60.
Heistaddalen
Ja
Ja
61.
Kjølnes
63.
Bjørntvedtåsen
Ja
Ja
65.
Heistad
Nei
Nei
66.
Nystrand barnehage
Ja
Ja
69.
Langangen
71.
Stridsklev ring 32
Ja
Nei
72.
Oklungen, Bjørkedal
73.
Hovenga
Nei
Nei
74.
Tveten, Vestsiden, Brattås
76.
Håøya
Ja
Ja
77.
Innspill fra byggesaksavd.
80.
Lunderingen 1,3 og 5
Ja
Ja
81.
Heistad
Nei
Nei
82.
Ørvik
Ja
Ja
84.
Heistad Bakkevold
Ja
Ja
85.
Heistad
Nei
Nei
87.
Heistad Aasen
Ja
Ja
88.
Bergsbygda
94.
Sandøya Sandbakken
Ja
Ja
95.
Vest for E18, Eidangerhalvøya
Nei
Nei
96.
Osebakken
Ja
Ja
98.
Praktisering av regler for bopliktPorsgrunn kommune
100.
Tårnfjellvegen
Ja
Ja
101.
102.
Breidablikk, Hovenga,
Osebakken, Borgeskogen
Brevik oppvekstsenter
Ja
Ja
103.
Flåtten supermarked
Ja
Ja
104.
Tjernløkka 22
Ja
Ja
105.
Leirkup
Ja
Nei
107.
Stridsklev
Ja
Nei
110.
Pors
Ja
Ja
111.
Kokkersvoll
Nei
Nei
112.
Skiens gate 6
Ja
Ja, men avslag i KU fase 2.
114.
Solheim/Grinden
Ja
Ja
115.
Direktoratet for mineralforvaltning
med Borgmesteren for Svalbard
116.
Enger vest
Ja
117.
Langmyrvegen 24
Ja
Ja
118.
Grava Heistad
Ja
Ja
119.
Tørmo
Ja
Ja
120.
Porsgrunn min by
122.
Gunneklevfjorden
Ja
Nei
123.
Sti langs Lillelva
Ja
Ja
124.
Miljøvannsdammen, Sortil og
Lannerdammen
Ja
126.
Løvøya
Nei
Nei
127.
Vestsiden av Langangsfjorden
Nei
Nei
128.
Lajordet
Nei
129.
Bergsbygda
Nei
Ja
131.
Eidanger prestegård
Ja
Ja
132.
Forsvarsbygg
133.
Fylkesmannen i Telemark
134.
Riksantikvaren
135.
Kystverket
136.
Bakketun nord
Ja
Nei
137.
Jernbaneverket
138.
Fiskedirektoratet
139.
Telemark fylkeskommune
140.
Campus Kjølnes
Ja
Ja
141.
Gamle urædd
Nei
142.
Bjørndalen nord
Nei
Ja
143.
Bjørndalen syd
Ja
Ja
144.
Vestsiden
Nei
145.
Huken
Nei
Ja
146.
Øvre Frednes
Ja
Ja
147.
Elverhøy
Ja
Ja
148.
Moheim
Presteåsen
Nei
Nei
Nei
149.
150.
Mule
Ja
Ja
151.
Heistad sentrum
Ja
Ja
152.
Hitterød
Nei
153.
Kjørholt
Nei
Ja
154.
Skavraker
155.
Banken Brevik
Nei
Ja
156.
Lanner
Nei
Ja, men avslag i KU fase 2.
Nei
Ja
Ja
Ja
Nei
Ja, men avslag i KU fase 2.
Nei
Ja
Nei
39
40
157.
Vallermyrene leir
Ja
Ja
158.
Saturnvegen
Ja
Ja
159.
160.
Kjølnes
Nei
Ja
161.
Viervegen
Nei
Ja
Ja
163.
Tveten barnehage/barnepark
Ja
Ja
164.
Tveten tannklinkk
Ja
Ja, men avslag i KU fase 2.
165.
Mule
Ja
Ja
166.
Pasa
167.
Brattås
Nei
Ja
Nei
Ja
168.
Brattås Merkurvegen
Ja
Ja
169.
Brattås
Nei
Nei
170.
Brattås
Nei
Nei
171.
Hovet
Nei
Nei
Vikingvegen
Ja
Ja
173.
Brevikåsen
Ja
Ja
174.
Sannvaegen 1
Ja
175.
Augestadvegen
Ja
Ja
Ja
176.
Bratsbergvegen Hovenga
Ja
177.
Sandøya båthavn
Ja
178.
Heistad
179.
Kjølnes ring
Ja
180.
Nyhusvegen
Ja
181.
Fjordnett Grenland
182.
Innspill om hensynssoner for
storulykke
183.
I nærheten av strandåsen
185.
Valleråsen masseuttak
Ja
186.
Eidanger nord
Ja
Ja
Ja
187.
Rødåsen
Nei
Nei
191.
Strandvegen 100
Ja
192.
Sandøya Montessoriskole
Ja
Ja
Ja
193.
Oklungen
Nei
Nei
194.
Øykast
Nei
Nei
195.
Bjørntvedt
Ja
Nei
196.
Raskenlund
Ja
Nei
197.
Mørjefjorden
198.
Håøya
199.
Bjønnes
200.
Slidevika
201.
Halser ved Bersbygda
202.
203.
Lannerheia
Klepp
172.
Bråthen båtforening
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
204.
Skjelsvik, Versvik
Nei
Handelshuset Sandøya
Nei
Ja
205.
206
Sandøya
Nei
Nei
207.
I nærheten til Porsgrunn
bymuseum
Ja
Norcem-bruddet
Ja
Ja
209.
Drangedalsvegen 192
Ja
Ja
210.
Zoarbakken 4
Ja
Ja
211.
212.
Telemark fylkeskommune ang
planforum
Håndverksvegen 15
Ja
Ja
213.
Brevik
Ja
Nei
214.
Brevik Norcem gruvedrift
Ja
Ja
215.
Søli
Nei
Nei
216.
Telemark fylkeskommune ang
planforum
208.
Ja
Nei
3.4 Konsekvensutredning fase 2: detaljert utredning:
Innspill som passerte fase 1 grovsiling ble utredet videre på et mer detaljert nivå – se
tabell over for fase 2. De innspill som helt eller delvis ble lagt inn i arealdelen i planforslaget er markert med grønt i tabellen under, mens de som ble silt ut i fase 2 og ikke
lagt inn arealdelen er markert med rødt.
Nr.
Navn
Ja/Nei
2.
Tråholtvegen 16
3.
Tråholtvegen boliger til LNF
8.
Langangen Solhaug
9.
Cappelens veg 7
10.
Røramoen
11.
Gudsfredsåsen
12.
Kolle, Bjørkedalen
14.
Ormer brygge
23.
Bø 1 borettslag
24.
Drangedalsvegen 13
29.
Bjønnes gård
35.
Skippergata 4
39-1.
Lønnebakken nordvest
39-2.
Lønnebakken nordøst
39-3.
Lønnebakken syd
43.
Bjørntvedt masseuttak
46.
Lillegården
Innspillet er konsekvensutredet og legges helt eller
delvis inn i kommuneplanens
arealdel
Innspillet er konsekvensutredet og legges ikke helt eller
delvis inn i kommuneplanens
arealdel
41
42
59.
Osebuktåsen Sandøya
153-3.
Kjørholt øst
60-1.
Heistaddalen syd
155.
Banken Brevik
60-2.
Heistaddalen nord
157.
Vallermyrene leir
63.
Bjørntvedtåsen
158-1.
Saturnvegen
66.
Nystrand barnehage
158-2.
Saturnvegen
76.
Håøya
160.
Bråten båtforening
80.
Lunderingen 1,3 og 5
161.
Viervegen
82.
Ørvik
163.
Tveten barnehage/barnepark
84.
Heistad Bakkevold
164.
Tveten tannklinkk
87.
Heistad Aasen
165.
Mule
93.
Freding av skog på Skipperåsen
167-1.
Brattås Siriusvegen
94.
Sandøya Sandbakken
167-2.
Brattås Tellusvegen
96.
Osebakken
168.
Brattås Merkurvegen
100.
Tårnfjellvegen
172.
Vikingvegen
102.
Brevik oppvekstsenter
173.
Brevikåsen
103.
Flåtten supermarked
174.
Sannavegen 1
104.
Tjernløkka 22
175.
Augestadvegen
110.
Pors
176.
Bratsbergvegen, Hovenga
112.
Skiens gate 6
177.
Sandøya Båthavn
114.
Solheim/Grinden
179.
Kjølnes ring
116
Enger vest
180.
Nyhusåsen
117.
Langmyrvegen 24
185.
Valleråsen masseuttak
118.
Grava Heistad
186.
Eidanger nord
119.
Tørmo
191.
Strandvegen 100
123.
Sti langs Lillelva
192.
Sandøya Montessoriskole
129.
Ramberg, Bergsbygda
205.
Handelshuset Sandøya
131-1.
Eidanger prestegård (nord)
208.
Norcem-bruddet
131-2.
Eidanger prestegård (øst)
209.
Drangedalsvegen 192
131-3.
Eidanger prestegård (sør)
210.
Zoarbakken 4
136-1.
Bakketun nord
212.
Håndverksvegen 15
140.
Campus Kjølnes
214.
Brevik Norcem gruvedrift
142.
Bjørndalen nord
143.
Bjørndalen syd
145.
Huken
146.
Øvre Frednes
147.
Elverhøy
150.
Mule
151.
Heistad sentrum
153-2.
Kjørholt vest
3.5 Konsekvensutredning fase 3: samlet vurdering:
43
Porsgrunn kommunes strategi om fortetting innenfor bybåndet sier at minst 80 % av
nye boliger skal ligge innenfor bybåndet mens maks 20 % skal ligge utenfor bybåndet.
Med en ønsket utvikling med 4000 nye boliger i løpet av planperioden frem til 2025 vil
det si at minst 3200 nye boliger skal ligge innenfor bybåndet og maksimum 800 boliger
skal etableres utenfor bybåndet.
Boligutbygging innenfor bybåndet:
Eksisterende regulerte og planlagte prosjekter vil dekke nærmere halvparten av boligbehovet innenfor bybåndet:
Osebakken Park
175 boliger
Nedre bydel
300 boliger
Porsgrunn Porselen
50 boliger
Lahelle sør
95 boliger
Herøya (fortetting)
800 boliger
Heistad100 boliger
Pansveg
Sum
50 boliger
1570 boliger
I høringsforslaget ble følgende boligområder lagt inn innenfor bybåndet: (områder med
kursiv stil ble tatt ut ur planforslaget ved sluttbehandling i bystyret 26.03.2015)
Bjørntvedtåsen
58 daa
4 boenheter/ daa
230 boliger
Lunderingen
6,5 daa
2 boenheter/ daa
13 boliger
Tårnfjellvegen
4 daa
2 boenheter/ daa
8 boliger
Grava
8 daa
2 boenheter/ daa
16 boliger
Tørmo
10 daa
4 boenheter/ daa
40 boliger
Eidanger prestegård
35 daa
2 boenheter/ daa
70 boliger
Bjørndalen syd
27 daa
4 boenheter/ daa
108 boliger
Øvre Frednes
15 daa
4 boenheter/ daa
60 boliger
Mule
62 daa
2 boenheter/ daa
124 boliger
Viervegen
23 daa
3 boenheter/ daa
69 boliger
Tveten barnepark
7 daa
2 boenheter/ daa
14 boliger
Siriusvegen
3 daa
2 boenheter/ daa
6 boliger
Merkurvegen
12 daa
2 boenheter/ daa
24 boliger
Vikingvegen
Brevikåsen
19 daa
2 boenheter/ daa
38 boliger
13 daa
3 boenheter/ daa
39 boliger
Hovenga
4 daa
4 boenheter/ daa
16 boliger
Nyhusåsen
4 daa
2 boenheter/ daa
8 boliger
Zoarbakken 4
4 daa
3 boenheter/ daa
12 boliger
Sum
895 boliger
44
Tabellene viser at det gjennom nye planlagte prosjekter og innenfor nye boligområder
er planlagt eller lagt til rette for over 1200 nye boliger innenfor bybåndet. I tillegg må
det regnes med en betydelig grad av fortetting innenfor eksisterende byggeområder i
bybåndet. Totalt sett er det stort nok potensial til å kunne oppfylle målet om minst 3200
nye boliger innenfor bybåndet.
Boligutbygging utenfor bybåndet:
Utenfor bybåndet skal det maksimalt legges til rette for 800 boliger. Kommuneplanen
legger ingen krav til tetthetsgrad utenfor bybåndet. I beregningene er det benyttet en
faktor på 0,7 boliger/daa.
Planforslaget viste langt mindre areal for nye boligområder; nærmere 100 boliger
innenfor nye boligområder i tillegg til de allerede planlagte 500 boligene i kommunedelplan Bergsbygda, ca 200 boliger i Langangen (Myra og Halvarp) og over 120 boliger i
Bjørkedalen. Totalt er det vist muligheter for over 900 boliger utenfor bybåndet. Det kan
også skje fortetting og mindre utbygginger utenfor bybåndet som vil være med på å øke
dette tallet noe.
Eksisterende regulerte og planlagte prosjekter vil dekke mer enn ønsket boligbehov
utenfor bybåndet: (områder med kursiv stil ble tatt ut ur planforslaget ved sluttbehandling i bystyret 26.03.2015)
Bergsbygda
400 boliger
Bergsbygda overgang fra
fritidsbolig til bolig
100 boliger
Halvarp (Langangen)
213 daa
150 boliger
Myra (Langangen)
86 daa
60 boliger
Bjørbekk (Bjørkedal)
79 daa
55 boliger
Gudsfred (Bjørkedal)
46 daa
32 boliger
Kjolsrød (Bjørkedal)
39 daa
27 boliger
Kvestad (Bjørkedal)
13 daa
9 boliger
833 boliger
Sum
Solhaug (Langangen)
15 daa
10 boliger
Gudsfredåsen (Bjørkedal)
30 daa
20 boliger
Kollen (Bjørkedal)
86 daa
60 boliger
Solheim/Grinden
(Langangen)
60 daa
40 boliger
Sum
100 boliger
Konklusjon 3. siling
Totalt sett viser arealdelen et potensial til å møte boligbehovet på minst 3200 boliger
innenfor bybåndet og maks 800 boliger utenfor bybåndet.
Nye boligområder, i tillegg til allerede vedtatte planer, viser en boligreserve på ca. 2200
boliger innenfor bybåndet og en reserve på nærmere 900 boliger utenfor bybåndet. I
tillegg kommer fortettingsprosjekter og mindre reguleringsplaner som ikke er vist i tabellene. Erfaring viser at det skjer flere fortettingsprosjekter innenfor bybåndet enn utenfor.
Det er også et annet tempo i utbyggingen innenfor bybåndet enn utenfor. Det vil si at
det kan tilrås en boligreserve noe større enn maksimalt behov utenfor bybåndet.
Ved neste kommuneplanrevisjon (antatt om ca. 4 år), vil det gjøres en ny vurdering om
boligbehovet innenfor bybåndet er oppfylt med ønsket tempo og grad av fortetting.
3.6 Bystyrets vedtak den 26.3.2015
Planbeskrivelsen er oppdatert etter vedtaket i bystyret 26.3.2015 og endringer er innarbeidet i de ulike plandokumentene, herunder planbeskrivelsen, plankart og planbestemmelsene med utfyllende retningslinjer.
Protokoll:
Bystyret slutter seg til Formannskapets vedtak i møte den 18.12.2014, sak 98/14, med
følgende endringer:
1. Boligområde i Valleråsen (B94) erstattes i sin helhet med LNF-formål.
2. Sentrumsformålet på Gamle Urædd erstattes med formål Samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur (jf. formål vist i reguleringsplan for Fylkesveg 32 Gimlevegen
Augestadvegen, planID 244).
3. Sentrumsformålet på BEHA-området erstattes med kombinert formål forretning,
kontor og industri (jf. formål vist i reguleringsplan for Løvenskioldsgate/
Vallermyrvegen (BEHA-området), planID 339).
4. Sentrumsformålet ved Porsgrunn stasjon erstattes med formål jernbane (jf.
formål vist i reguleringsplan for Kammerherreløkka, planID 347 og Gamle Urædd
Stadion, planID 367).
5. Kombinert område K22 (bolig, offentlig-privat tjenesteyting) ved Kjølnes ring
erstattes i sin helhet med formål offentlig-privat tjenesteyting.
Forslag som ble vedtatt:
1. Parkeringsnorm.
Bystyret ønsker å tilrettelegge for næringsetablering i Porsgrunn kommune. Dette må
gjøres på en form som er retningsgivende (veiledende norm) og i tråd med omkringliggende kommuners praksis.
Vi ønsker at det gjøres skjønnsmessige vurderinger tilpasset den enkelte næring/ andre
arealformål ved å fjerne maksgrenser. Det gis dermed politisk handlingsrom ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Hovedfokus må allikevel være å tilrettelegge for
gående, syklende og et godt kollektivtilbud. Sak om parkeringsnorm tas ut av arealdelen nå. Ny sak fremlegges for bystyret i tråd med punktene over.
2. Valleråsen masseuttak.
Planstatus for areal for masseuttak i Valleråsen endres ikke. Dagens planstatus som er
45
46
«LNF, idrettsanlegg nåværende», beholdes.
3. Markagrense.
Bymarka i Porsgrunn utgjør et vesentlig rekreasjonsområde til Porsgrunns befolkning.
Det er et flittig benyttet turområde og inneholder en rik og mangfoldig flora og fauna.
For å bevare bymarka som et helhetlig område som gjør det mulig for folk å drive med
friluftsliv, rekreasjon og den type idrett som hører til i naturen, ønsker bystyret å sikre
området mot stykkevis og delt utbygging. En ”markagrense” vil både bevare
naturområder, og skape avklaringer i forhold til hvilke andre områder som kan være
aktuelle for endret bruk ved senere rulleringer av arealplanen.
Administrasjonen bes komme tilbake til bystyret med egen sak om ”markagrense”
Utbedring av g/s veg (trafikksikring) kan utføres i etapper, jmf forslag fra administrasjonen. Dette sikres i utbyggingsavtaler, som bestemmelser i reguleringsplanleggingen.
Avtalene legges frem for PKT. Følgende oversendelsesforslag ble vedtatt:
Kårbolig
Det tillates bygging av en kårbolig på hvert gårdsbruk. Det kan tillates å skille ut en
bolig til neste generasjon dersom det ligger til rette for dette fra drifts- og aronderingsmessige hensyn. Gjeldende reguleringsplaner for området bør legges til grunn for en
eventuell tillatelse. Administrasjonen legger frem et nytt forslag til denne endring innen
01.01.2016
Badeplass og kyststi
I Langangen arbeides det med å legge ut to større boligområder. Disse områdene vil
medføre at en kan bygge 160 nye boenheter. Områdene kan bli svært attraktive fordi
de ligger tett opp til Vestfold fylke. I tillegg vil det etter hvert bli opparbeidet ny større
næringsområder på Lannerheia og på Lønnebakke. Det er derfor svært viktig at
Langangens befolkning får en infrastruktur som svarer i forhold til denne utviklingen.
Tilgang til badeplass, utvidelse av båthavn og adkomst til kyststi mot Rognlia og
Helgeroa er av største betydning for å stimulere en slik utvikling.
Administrasjonen bes om å legge frem en plan for dette innen 01.01.2016
Hensynssoner til sammenhengende kulturlandskap og turområder. Det utarbeides
planer for hvordan man kan bevare spesielle område i forhold til bynære turområder og
sammenhengende kulturlandskap. Områder som Borgåsen, Frydentopp, Bjørntvedt,
Bjørkedalen, Leerstang, Valleråsen er aktuelle. Det legges fram en plan for bystyret
innen 1.1. 2016
4. Vedlegg
- Plankart
- Planbestemmelser med tilhørende retningslinjer
Disse er tilgjengelig på www.porsgrunn.kommune.no
Foto: Helena Eide
47
Tollboden
Servicesenteret: 35 54 70 00
Postadresse: Pb. 128, 3901 Porsgrunn
www.porsgrunn.kommune.no
Foto forside: Helena Eide
Besøksadresse: Storgata 153