1. No category

Nr. 2 – 2015
Side 125–276
NORSK LOVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 14. juli 2015
Innhold
Side
Forskrifter
2003
Nov.
2007
Sept.
2011
Aug.
2014
Des.
Des.
Okt.
Des.
Des.
20.
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lyngdal (Nr.1951) ..........
125
20.
Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Rygge (Nr. 1853) ...................................................
126
30.
Forskrift for motorferdsel på Toke, Drangedal (Nr. 1564) ...............................................
128
15.
18.
27.
18.
18.
Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Klepp (Nr. 1951) ......................................................
Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Kragerø (Nr. 1952) ..................................................
Forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Horten (Nr. 1953) ..............
Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter, mm., Spydeberg (Nr. 1955) .....
Forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og
tilsyn med fyringsanlegg, Spydeberg (Nr. 1956) ..............................................................
Forskrift om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Rakkestad (Nr. 1959) .....................
129
131
135
137
Des.
2015
Feb.
11.
Feb.
Mars
18.
23.
Mars
Mars
Mars
April
April
27.
23.
26.
9.
9.
April
April
April
13.
13.
14.
Mars
April
26.
13.
April
15.
April
Mars
Mars
April
April
April
17.
24.
25.
23.
27.
29.
April
April
April
April
Mai
Mai
April
April
April
April
April
Mai
22.
23.
23.
30.
5.
6.
15.
20.
28.
29.
30.
7.
4.
Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Oslo
(Nr. 315) .............................................................................................................................
Forskrift om båndtvang m.m. for hund, Bergen (Nr. 316) ................................................
Forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015,
Verdal (Nr. 318) ................................................................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, Tokke (Nr. 320) .....................................................
Forskrift om hundehold, Hole (Nr. 351) ............................................................................
Forskrift om minsteareal for felling av elg og hjort, Bykle (Nr. 352) ................................
Forskrift om politivedtekt, Eidsberg (Nr. 356) .................................................................
Forskrift om utvida jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2015 til og
med 31. mars 2017, Folldal (Nr. 357) ...............................................................................
Forskrift om politivedtekt, Flora (Nr. 358) .......................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø (Nr. 359) ...............
Forskrift om utvidet jakttid på grågås og utviding av periode for eggsanking for
perioden 2015–2016 i nærmere angitte områder i kommunene Alstahaug, Dønna,
Herøy og Vega (Nr. 360)...................................................................................................
Forskrift for jakt på elg og rådyr, Meløy (Nr. 390) ............................................................
Forskrift om opprettelse av to midlertidige restriksjonsområder i forbindelse med
militærøvelsen Arctic Challenge Exercise 2015, Troms og Finnmark (Nr. 391) ............
Forskrift om midlertidige trafikkregulerende tiltak for kommunal veg og riks- og
fylkesveg ved fare for dårlig luftkvalitet, Trondheim (Nr. 392) .......................................
Forskrift om politivedtekt, Lyngen (Nr. 393) ....................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, Fauske (Nr. 410) ....................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, Balsfjord (Nr. 411) ................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nome (Nr. 412)....................
Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 131, Inderøy (Nr. 414) ........................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Hedmark (Nr. 415) ...........................................................................................................
Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt etter hjortevilt, Aure (Nr. 431) .........
Forskrift om minsteareal for felling av elg, hjort og rådyr, Suldal (Nr. 432) ....................
Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr, Gjerstad (Nr. 433) .............................
Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr, Risør (Nr. 435) ..................................
Forskrift om bekjempelse av SAV2 i Nordfjord, Sogn og Fjordane (Nr. 438) ................
Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 5 og 6, Kragerø (Nr. 439)....................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord (Nr. 472) .........
Forskrift om håndtering av husholdningsavfall, Vestby (Nr. 473) ....................................
Forskrift om utvida jakttid på bever, Tynset (Nr. 474) ......................................................
Forskrift om avgiftsbelagt boligsoneparkering, Bergen (Nr. 475) ....................................
Forskrift om utvida jakttid for bever, Alvdal (Nr. 476) .....................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hægebostad (Nr. 477).........
137
139
139
142
144
146
147
148
150
153
153
155
155
156
156
157
158
160
161
161
162
163
164
165
165
166
167
169
172
172
176
176
177
177
Mai
Mai
April
Mai
11.
11.
14.
5.
Mai
5.
Mai
5.
Mai
5.
Mai
5.
Mai
Mai
Mai
Mai
7.
15.
18.
5.
Mai
Mai
Mai
Mai
Mai
6.
19.
19.
20.
21.
Mai
Mai
Mai
Mai
21.
21.
22.
27.
Mars
April
11.
13.
Mai
12.
Mai
Mai
Mai
Mai
Juni
Juni
19.
26.
27.
28.
3.
3.
Juni
4.
Mai
26.
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
1.
5.
8.
10.
10.
10.
10.
Juni
10.
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
10.
3.
10.
17.
18.
Juni
5.
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Troms (Nr. 478)....................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bø (Nr. 479) .........................
Forskrift til § 21 i matrikkellova (adresseforskrift), Øksnes (Nr. 505) ..............................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Aust-Agder (Nr. 507) ........................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Buskerud (Nr. 508) ...........................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Telemark (Nr. 509) ...........................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Vest-Agder (Nr. 510) ........................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Vestfold (Nr. 511)..............................................................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn (Nr. 512) ...........
Forskrift om politivedtekt, Tjøme (Nr. 514) ......................................................................
Forskrift om politivedtekt, Rælingen (Nr. 515).................................................................
Forskrift om minsteareal og åpning av jakt på elg, hjort og rådyr, Tvedestrand
(Nr. 529) .............................................................................................................................
Forskrift om hundehold, Rindal (Nr. 530).........................................................................
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold (Nr. 531) ..................
Forskrift om minsteareal for elg, Kongsvinger (Nr. 532) .................................................
Forskrift om adferdsregler for Søndre Håøyas østside, Frogn (Nr. 533) ...........................
Forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort
og rådyr, Hitra (Nr. 534) ...................................................................................................
Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Nordland (Nr. 535) .........................................
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sør-Trøndelag (Nr. 536) ......
Forskrift om politivedtekt, Stange (Nr. 537) .....................................................................
Forskrift om tillaten vekt og dimensjon for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar,
Møre og Romsdal (Nr. 538) .............................................................................................
Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Kvænangen (Nr. 564) ....................
Forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling av læreplassar, Møre og
Romsdal (Nr. 565) .............................................................................................................
Forskrift om skuddpremie på mink, rødrev, kråke, ravn, mår og mårhund, Tysfjord
(Nr. 566) .............................................................................................................................
Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Øksnes (Nr. 567) .............................
Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud (Nr. 569) ........................
Forskrift om åpen brenning, Nøtterøy (Nr. 570) ...............................................................
Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Larvik (Nr. 571) ........
Forskrift om fiske i Altevatnet, Ousto og Leinavatnet, Bardu (Nr. 572) ..........................
Forskrift om utvidet jakttid på grågås i perioden 2015 og 2016, Arendal og Grimstad
(Nr. 573) .............................................................................................................................
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø og Øksnes (Nr. 574) .........................................
Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Akershus
og Østfold (Nr. 592) ..........................................................................................................
Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Nord-Trøndelag (Nr. 593) ..............................
Forskrift om regulering av høsting av tare, Nord-Trøndelag (Nr. 594)............................
Forskrift om politivedtekt, Skjervøy (Nr. 596) .................................................................
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Aust-Agder (Nr. 597) ...........
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Vest-Agder (Nr. 598) ...........
Forskrift om regionale miljøkrav i Leiravassdraget, Akershus (Nr. 599) .........................
Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og
Isesjø, Akershus og Østfold (Nr. 600) ..............................................................................
Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og
Gjersjøvassdraget (PURA), Oslo og Akershus (Nr. 601) .................................................
Forskrift om godkjenning av Dønfoss som typisk turiststad, Skjåk (Nr. 602) ..................
Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sogn og Fjordane (Nr. 637)....
Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket, Rogaland (Nr. 638) .................
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Vestfold (Nr. 641).................
Forskrift om tilskudd til fjerning av gammelt gjerdemateriell i reinbeiteområder i
2015/2016, Troms og Nordland (Nr. 642) .......................................................................
Forskrift om utvidet jakttid på grågås i 2015–2017 i deler av Telemark (Nr. 734) ........
178
181
182
183
183
184
184
184
184
185
188
190
191
191
193
193
194
194
198
201
204
204
205
210
210
212
216
218
219
220
221
225
230
232
233
235
238
241
241
242
242
244
245
250
251
254
Juni
Juni
18.
18.
Juni
18.
Juni
Juni
19.
22.
Juni
22.
Juni
Juni
25.
25.
Forskrift om endret jakttid for elg i 2015, Rømskog, Aremark og Halden (Nr. 736) .....
Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i
2015, i følgende kommuner: Marker, Oppegård, Hamar, Gausdal, Horten,
Porsgrunn, Lillesand, Mandal, Stavanger, Hå, Austevoll, Luster, Eid,
Kristiansund, Klæbu, Namdalseid, Tysfjord, Målselv, Vadsø og Kautokeino
(Nr. 737) .............................................................................................................................
Forskrift om forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget ved
kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 i følgende kommuner: Fredrikstad,
Sarpsborg, Tynset, Bærum, Asker, Skedsmo, Oslo, Drammen, Larvik, Re,
Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn, Skien, Mandal, Sandnes, Karmøy, Stavanger,
Haugesund, Bergen, Radøy, Bremanger, Ålesund, Trondheim, Bodø, Vefsn og
Hammerfest (Nr. 738).......................................................................................................
Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket, Møre og Romsdal (Nr. 739) ...
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen (Nr. 740)
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Tysnes (Nr. 742) ......................................
Forskrift om politivedtekt, Nøtterøy (Nr. 743) ..................................................................
Forskrift om politivedtekt, Vikna (Nr. 744) ......................................................................
Endringsforskrifter
2014
Des.
18. Endr. i forskrift om skolebytteregler for Oslo kommunes grunnskoler, Oslo (Nr. 1950) ..
Sept.
3. Endr. i forskrift for transport av funksjonshemmede, Oslo (Nr. 1957) ..............................
2015
Mars
25. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Stranda (Nr. 319).......................
Mars
30. Endr. i forskrift om fredning av Vetlefjordsøyra naturreservat, Balestrand (Nr. 321)......
April
8. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag (Nr. 353)....................
April
8. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal (Nr. 354) ..............
April
9. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Herøy og Dønna (Nr. 355) ....................................
April
21. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Skodje (Nr. 430)............
Mai
5. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim,Øygarden, Fjell, Bergen,
Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær,
Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp,
Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Masfjorden, Jondal,
Lindås, Modalen, Vaksdal, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa,
Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund,
Sokndal, Flekkefjord, Lindesnes, Mandal, Søgne, Songdalen, Marnadal, Askvoll,
Naustdal, Førde, Flora, Bremanger, Gloppen, Gaular, Fjaler, Giske, Haram,
Ålesund, Vestnes, Skodje og Sula (Nr. 437) ..................................................................
Feb.
4. Endr. i forskrift om vern av Makkaurhalvøya naturreservat, Båtsfjord (Nr. 470) ............
Mars
24. Endr. i forskrift om minsteareal/åpning for jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nore og
Uvdal (Nr. 471)..................................................................................................................
Mars
23. Endr. i forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Selbu
(Nr. 504) .............................................................................................................................
April
15. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Rødøy (Nr. 506) ............................
Mai
12. Endr. i forskrift om utlån og utleie av skoler og andre kommunale lokaler til frivillige
organisasjoner i Oslo (Nr. 513) ..........................................................................................
Mai
22. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal (Nr. 568) ..............
Juni
4. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal (Nr. 575) ......
Juni
8. Endr. i forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sør-Trøndelag
(Nr. 595) .............................................................................................................................
Mai
26. Endr. i forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu (Nr. 635) .....................
Mai
28. Endr. i forskrift om hundehald, Ål (Nr. 636) .....................................................................
Juni
11. Endr. i forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold (Nr. 639) .......
Juni
11. Endr. i forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og
Romsdal (Nr. 640) .............................................................................................................
Juni
18. Endr. i forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud (Nr. 643) .............
Mai
18. Endr. i forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane (Nr. 732)......................
Mai
21. Endr. i forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo (Nr. 733) ..................
256
256
257
258
261
266
271
273
128
138
146
146
148
148
149
163
166
171
171
181
183
185
211
224
233
243
243
248
249
252
253
253
Juni
Diverse
2014
Des.
22.
10.
Nov.
2015
Mars
12.
April
April
24.
30.
Mai
Mai
Juni
4.
18.
13.
19.
Endr. i forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel Grünerløkka,
Oslo (Nr. 741) ....................................................................................................................
266
Regional plan for attraktive senter i Hordaland – senterstruktur, tenester og handel,
Hordaland (Nr. 1954) .......................................................................................................
Opph. av forskrift om praktisk bistand i hjemmet, Oslo (Nr. 1958) ..................................
136
139
Ikr. av forskrift 12. desember 2012 nr. 1474 om endring i forskrift om tildeling av
kommunal bolig i Oslo (Nr. 317) .......................................................................................
Vedtak om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord (Nr. 413) .........................
Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske med fartøy under 15 meter i 2015, Nordland
(Nr. 434) .............................................................................................................................
Opph. av forskrift om konsesjon, Osterøy (Nr. 436) .........................................................
Grensejustering mellom Hamar og Ringsaker (Nr. 516) .................................................
Vedtekter for gravplassene i 2015, Bergen (Nr. 735) ........................................................
Rettelser
Nr. 2/2008 s. 175 (i forskrift 29. april 2008 nr. 453 om jakt etter elg og rådyr, Dønna
kommune, Nordland) ............................................................................................................
Nr. 3/2012 s. 253 (i forskrift 12. september 2012 nr. 871 om utvidet elgjakt 2012–2017,
Aust-Agder) ...........................................................................................................................
Nr. 1/2015 s. 76 (i forskrift 4. mars 2015 nr. 196 om om kontrollområde for å forebygge,
begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Rana,
Hemnes, Saltdal, Beiarn, Meløy og Radøy kommuner, Nordland) .......................................
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer mv. ......................................................................
143
161
165
166
190
254
276
276
276
3. omslagsside
4. omslagsside
20. nov. Nr. 1951 2003
125
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 14. juli 2015
Nr. 2
20. nov. Nr. 1951 2003
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lyngdal kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal kommunestyre 20. november 2003 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen
brenning og brenning av avfall i småovner.
§ 2. Virkeområde
Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift menes med:
a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs
b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen, eller er
tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.
§ 5. Unntak fra forbudet
Følgende brenning skal likevel være tillatt:
a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål
b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke
c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta
d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall
e) Sankthansbål
f) ranke- og flatebrenning i skogbruket
g) halmbrenning i jordbruket
h) sviing om våren.
§ 6. Dispensasjon
Hovedutvalget for plan og drift kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.
§ 8. Klage
Vedtak truffet av hovedutvalget for plan og drift i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret.
§ 9. Straff
Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.
§ 10. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend.
20. sept. Nr. 1853 2007
126
Norsk Lovtidend
20. sept. Nr. 1853 2007
Forskrift om vann- og kloakkgebyrer, Rygge kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Rygge kommunestyre 20. september 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter §
3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1. Avgiftspliktig
1.1 Plikten til å betale vann- og/eller kloakkgebyr gjelder:
Eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, enten direkte eller gjennom privat
samleledning.
Eiendom som bygningsrådet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevd tilknyttet
kommunal vann- og/eller kloakkledning, enten direkte eller gjennom privat samleledning.
Gebyrenes fastdel for eiendom som brukes som bolig eller hytte/fritidsbebyggelse beregnes separat for den
enkelte boenhet/fritidsboenhet. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt
eget bad/WC og kjøkkendel. Som boligeiendom regnes i denne forbindelse også eiendom med fritidsbebyggelse.
Med privat samleledning forstås privat vann- og/eller kloakkledning for to eller flere eiendommer/boenheter.
1.2 Hjemmelshaveren til eiendommen står ansvarlig for avgiftene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren i
stedet for hjemmelshaver. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet på så lang tid at det ennå er
minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da avgiftsplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder
dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid
i tilfelle avtale forlenges, blir 30 år.
§ 2. Definisjon av kloakkledning
Med kloakkledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon
(spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse typer
avløpsvann.
§ 3. Gebyrform
Gebyrene omfatter:
– Tilknytningsgebyr for vann
– Tilknytningsgebyr for kloakk
– Årsgebyr for vann
– Årsgebyr for kloakk.
§ 4. Gebyrsatser
Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret, og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer.
§ 5. Restriksjoner på vannleveranse m.m.
Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for
reduksjon av gebyrene.
§ 6. Tilknytningsgebyr
6.1 Tilknytningsgebyr for vann og/eller kloakk skal betales for:
Nybygg som direkte eller via privat samleledning knyttes til kommunale vann og/eller kloakkledninger.
Eksisterende bygg som direkte eller via privat samleledning knyttes til kommunale vann og/eller
kloakkledninger.
Avgiftsobjektet er det enkelte gårds og bruksnummer, eventuelt seksjonsnummer.
Arbeider som krever byggetillatelse må ikke settes i gang før tilknytningsgebyr er betalt. I øvrige tilfelle
forfaller tilknytningsgebyret til betaling når eiendommen er fysisk tilknyttet kommunale vann og/eller
kloakkledninger. Dvs. når anboring på kommunal ledning er foretatt.
For beregning av tilknytningsgebyr nyttes gjeldende satser på tilknytningstidspunktet.
6.2 Ved fastsettelse av areal som grunnlag for tilknytningsgebyr, nyttes Husbankens regler for beregnet areal (BA).
6.3 For landbruksbygg og andre bygg hvor det vil virke urimelig å fastsette tilknytningsgebyret på grunnlag av
beregnet areal (BA), kan tilknytningsgebyret i hvert enkelt tilfelle fastsettes av Hovedutvalget for tekniske
tjenester.
6.4 For eksisterende bebyggelse hvor utgiftene til innlegg av vann og/eller kloakk blir uforholdsmessig store, kan
kommunen etter søknad yte tilskudd.
§ 7. Årsgebyr
Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:
– Fast del (abonnementsgebyr)
– Variabel del (forbruksgebyr)
Samlede fast del (abonnementsgebyr) for kommunale vanntjenester skal dekke en fast andel av kommunens
forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom den variable delen (forbruksgebyret).
Gebyret fremgår av Gebyrregulativet for det aktuelle år.
20. sept. Nr. 1853 2007
127
Norsk Lovtidend
Samlede fast del (abonnementsgebyr) for kommunale avløpstjenester skal dekke en fast andel av kommunens
forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom den variable delen (forbruksgebyret).
Gebyret fremgår av Gebyrregulativet for det aktuelle år.
Eiendommer som benyttes til bolig.
For eiendom som brukes som bolig beregnes årsgebyrets variable del samlet for eiendommen på grunnlag av målt
forbruk. Flere boenheter kan måle vannforbruket felles når disse tilhører samme eiendom.
For eiendom som brukes som bolig beregnes årsgebyrets faste del separat for den enkelte boenhet Årsgebyrets faste
del er lik for alle boenheter.
Gebyrplikten er uavhengig av om det er utendørs tappepunkt/vannpost eller om det er innlagt vann.
Hytte-/fritidsbolig
For eiendom godkjent som hytte-/fritidsbolig beregnes årsgebyrets faste del separat for den enkelte hytte/fritidsboenhet. Årsgebyrets faste del er lik for alle hytte-/fritidsboenheter.
Årsgebyrets variable del beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk. Hytte/fritidsboligboenheter kan måle
vannforbruket felles når disse tilhører samme eiendom.
Gebyrplikten er uavhengig av om det er utendørs tappepunkt/vannpost eller om det er innlagt vann.
For hytteforeninger og lignende med felles vannpost beregnes årsgebyrets faste del pr vannpost tilsvarende som
for en boenhet, og årsgebyrets variable del beregnes etter faktisk (målt) forbruk.
Andre bygg/eiendommer
For eiendommer som ikke benyttes til boligformål (industri/næringsbygg/ forsamlingshus o.l) beregnes årsgebyrets
faste del separat for den enkelte eiendom
Gebyrets variable del skal baseres på faktisk (målt) vannforbruk. Forbruket måles med installert vannmåler.
§ 8. Fradrag i gebyret
8.1 For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har kloakkvann som i sammensetning avviker
vesentlig fra vanlig husholdningskloakk i gunstig retning, kan det beregnes et fradrag i
årsgebyret/tilknytningsgebyret for kloakk. Fradragets størrelse fastsettes ved avtale, eller hvis avtale ikke
kommer i stand, av Hovedutvalget for tekniske tjenester.
§ 9. Tillegg i gebyret
9.1 Hvor kloakkvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og
vedlikehold av kommunens kloakkanlegg, kan det beregnes et tillegg til årsgebyret/tilknytningsgebyret.
Tilleggets størrelse fastsettes ved avtale, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av Hovedutvalget for tekniske
tjenester.
9.2 Avgiftspliktige som unnlater å etterkomme pålegg om å bringe sitt sanitæranlegg og sine stikkledninger med
tilhørende kummer m.m. i forskriftsmessig stand, skal betale et tillegg (tvangsgebyr) i vann- og/eller
kloakkgebyret.
Tvangsgebyret begynner å løpe når tidsfristen for gjennomføring av pålegget er utløpt. Tillegget utgjør
200 % av eiendommens ordinære vann- og/eller kloakkavgift, dog minimum 150 kubikkmeter pr. år og beregnes
for hvert påbegynt kvartal. Tvangsgebyret løper inntil ferdigmelding fra godkjent foretak er mottatt.
9.3 Hvor kommunen med hjemmel i forurensningslovens § 7 har gitt abonnenten et pålegg om å tilknytning til
offentlig avløpsnett innen en angitt frist, og pålegget ikke er etterkommet kan kommunen gi forurensningsgebyr.
Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret ved årlig budsjettbehandling.
Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommune sørge for iverksetting av tiltakene jf.
forurensningsloven § 74.
§ 10. Særlige beregningsregler og avtaler
10.1 For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet
som har særlig stort eller særlig lite vannforbruk og/eller kloakkmengde, eller som har kloakkvann som i
sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningskloakk, kan tilknytnings- og årsgebyret fastsettes ved
avtale. Hvis avtale ikke kommer i stand, fastsettes avgiftens størrelse av vedkommende instans i kommunen.
Avtale kan sies opp av begge parter med ett års varsel.
10.2 Så vel kommunen som den avgiftspliktige i henhold til punkt 10.1 kan kreve årsgebyret for vann basert på målt
vannforbruk. Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk kan på tilsvarende måte begge
parter kreve årsgebyret for både vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret
for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart.
§ 11. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere
11.1 For alle nybygg og alle bebygde eiendommer, som blir tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, skal
det installeres vannmåler, og årsgebyret for vann og kloakk skal betales etter målt forbruk. Hovedutvalget for
tekniske tjenester kan likevel i det enkelte tilfelle tillate eller kreve betaling etter stipulert forbruk.
11.2 For eiendommer med installert vannmåler gjelder videre følgende:
18. des. Nr. 1950 2014
128
Norsk Lovtidend
Måleren er kommunens eiendom. Enhet for tekniske tjenester bestemmer type, plassering og størrelse av
måleren.
Hos abonnenter med innlagt privat vannforsyning skal vannmåleren plasseres foran avgreninger til hagekran
eller annet utvendig tappested. Abonnenter med privat vannforsyning kan velge mellom å få fastsatt
kloakkgebyret etter målt eller stipulert forbruk.
Ved nybygg betaler byggherren montering av måleren.
Eieren av avgiftspliktig eiendom skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir
måleren borte eller skadet, skal eieren omgående meddele dette til Den tekniske etat. Kommunen forbeholder
seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade.
Enhet for tekniske tjenester avgjør hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting,
bytting eller fjerning av måleren.
Utgifter til flytting av måleren betales av eieren. Enhet for tekniske tjenester kan etter skriftlig søknad fra
eieren gå med på kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesning på minst 5% utføres justeringer,
eventuelt utskifting av måleren uten utgift for eieren. I motsatt fall skal eieren betale omkostningene.
Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres avgiften for den
periode det er tvil om etter gjennomsnittet av den nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått og etter den
er utbedret.
For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser.
11.3 Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen
stipuleres årsforbruket ved skjønn av kommunen. Kommunen kan da selv velge å foreta avlesning av forbruket
for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunestyret.
§ 12. Innbetaling av årsgebyr
12.1 Avgiften fordeles over 4 terminer pr. år. For eiendommer som betaler etter målt forbruk og/eller avløpsmengde,
foretas avregning i tilknytning til 1. termin hvert år.
12.2 Dersom gebyr ikke er betalt innen 1. måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om
innbetaling, kan Enhet for tekniske tjenester, når Helsemyndigheten (Kommunelegen) ikke motsetter seg det,
stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting
av vannforsyning skal den avgiftspliktige betale et tilleggsgebyr. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret
ved årlig budsjettbehandling.
12.3 Krav på gebyr er med hensyn til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt på fast eiendom.
§ 13. Ikrafttreden
13.1 Forskriften trer i kraft så snart den er vedtatt av kommunestyret.
30. aug. Nr. 1564 2011
Forskrift for motorferdsel på Toke, Drangedal kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Drangedal kommunestyre 30. august 2011 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4
tredje ledd og § 5. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder all motorferdsel på Toke i Drangedal kommune.
§ 2. Hastighetsregler
For fartsbegrensningen vises det til at en knop tilsvarer 1,852 km/t.
I 50-metersbeltet på vannet målt fra strandkant (land og på øyer) gjelder 5 knops grense i perioden 1. mai til 15.
september.
§ 3. Landing og start med luftfartøy
Det tillates ikke landing og start med motordrevet sjøfly på Toke i Drangedal kommune.
§ 4. Dispensasjon fra forskriften
Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som er gitt myndigheten kan i enkeltsak dispensere fra denne forskrift
dersom det foreligger særskilte behov.
§ 5. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningslovens § 38.
18. des. Nr. 1950 2014
Forskrift om endring i forskrift om skolebytteregler for Oslo kommunes grunnskoler, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av byrådet i Oslo 18. desember 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) § 8–1. Kunngjort 9. april 2015 kl. 15.15.
15. des. Nr. 1951 2014
129
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 23. juni 2004 nr. 1157 om skolebytteregler for Oslo kommunes grunnskoler, Oslo gjøres følgende
endringer:
§ 2 skal lyde:
Skolebyttereglene skal sikre likebehandling i alle Oslo kommunes grunnskoler ved søknad om inntak på annen
skole enn den eleven sogner til.
§ 3 skal lyde:
Forskriften omfatter Oslo kommunes ordinære grunnskoler. Forskriften gjelder ikke elever som søker skolebytte
til faste avdelinger eller skoler for spesialundervisning, og andre byomfattende tilbud.
§ 4 nr. 2 skal lyde:
2) Dersom skolen ikke har ledig kapasitet til å ta inn samtlige som søker skolebytte, skal det legges vekt på følgende
forhold ved rangering av søkere:
– bostedets nærhet til skolen
– søsken ved skolen
– trafikk- og sikkerhetsmessige forhold
– sosiale og/eller medisinske forhold
– søker mener at den ønskede skolen er bedre tilpasset barnets behov enn innskrivningsskolen
– praktiske hensyn; nærhet til foresattes arbeidssted, søskens barnehage m.m.
II
Endringene trer i kraft straks.
15. des. Nr. 1951 2014
Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Klepp kommune, Rogaland
Hjemmel: Fastsatt av Klepp kommunestyre 15. desember 2014 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg
Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Forskriften skal legge til rette for å finansiere bygging og drift av kommunens vann- og avløpsanlegg, og gi en best
mulig fordeling av kostnadene blant brukerene.
§ 2. Gebyrplikt
2.1 Plikten til å betale vann- og/eller avløpsgebyr gjelder:
– Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat
samleledning.
– Eiendom som er krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning i medhold av plan- og
bygningsloven § 27–1, § 27–2 eller § 27–4.
– Gebyrplikten gjelder også eiendom som ikke inngår i vedtatt reguleringsplan.
2.2 Grunneieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren i stedet for grunneieren.
Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30
år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom
festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle
avtale forlenges blir 30 år.
§ 3. Definisjoner
3.1 Med avløpsledning forstås i denne forskrift separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon
(spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse
avløpsvanntyper.
3.2 Med avløpsanlegg menes ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende
hovedkomponenter; avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning.
3.3 Med enhet menes i denne forskrift bolig, fritidsbolig, seksjonert del av bygning, næringsbygg, driftsbygning,
offentlige bygg og andre bygg. Hvert gårds- og bruksnummer kan inneholde flere enheter av bolig,
driftsbygning, seksjonerte deler av bygning, fritidsbolig, næringsbygg, offentlige bygg og andre bygg.
§ 4. Gebyrform
Gebyrene omfatter:
– Tilknytningsgebyr for vann
– Tilknytningsgebyr for avløp
– Årsgebyr for vann
– Årsgebyr for avløp
– Andre gebyr
15. des. Nr. 1951 2014
130
Norsk Lovtidend
§ 5. Gebyrsatser
Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer.
§ 6. Restriksjoner på vannleveranser m.m.
Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløpsvann, gir ikke
grunnlag for reduksjon av gebyrene.
§ 7. Tilknytningsgebyr
7.1 Tilknytningsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales:
– Ved nybygg av enheter som definert i § 3.
– Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/avløpsledning.
– Ved deling og seksjonering av bygg slik at det oppstår en ny, fritt omsettelig eiendom.
– Ved deling og seksjonering av eiendommer med bygg som er tilknyttet og som det ikke er betalt
tilknytningsgebyr for.
– Dersom en bygning inneholder flere seksjonerte deler skal tilknytningsgebyr betales for hver seksjon
(enhet).
7.2 Tilknytningsgebyret skal betales per enhet.
7.3 Tilknytningsgebyret er delt i to satser.
– Eiendom som knytter seg til eksisterende ledningsnett skal betale tilknytningsgebyr etter lav sats.
– Dersom eiendom som knytter seg til kommunalt ledningsnett har godkjent privat renseanlegg som er yngre
enn 10 år, skal det betales lav sats.
– I de tilfeller hvor kommunen anlegger nytt kommunalt vann- og/avløpsnett i spredt bebyggelse, skal
kommunen legge både vann og avløpsledning frem til omlag 10 meter fra nærmeste enhet som skal knyttes
til, eller inn på grunneiers eiendom i de tilfeller der dette er nærmere enn 10 m fra nærmeste enhet som
skal knyttes til. Det betales tilknytningsgebyr etter høy sats for nærmeste enhet. For øvrige enheter på
eiendommen betales lav sats.
Dersom eiendommen ikke har selvfall skal kommunen bekoste pumpestasjonen. Pumpestasjonen skal
deretter overtas av grunneier for drift og vedlikehold. Innehaver av pumpestasjon skal inngå
vedlikehold/serviceavtale med pumpeleverandør.
§ 8. Årsgebyr
8.1 Årsgebyr for vann- og avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og avløpsledning.
8.2 Årsgebyret skal være basert på en fast og en variabel del. Den variable delen skal basere seg på målt forbruk.
8.3 Eiendom som har godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og avløp i henhold til målt vannforbruk og
gjeldende m3 pris. Minste målemengde er 0 m3 . Dersom avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det
målte vannforbruket, kan avløpsgebyret etter søknad baseres på målt eller stipulert avløpsmengde. Utgiftene til
måling dekkes av den gebyrpliktige. Det kan fastsettes ulike minstegebyrsatser for forskjellige kategorier av
gebyrpliktige. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsen i § 11.
8.4 For eiendom som ikke installerer vannmåler, kan det fastsettes ulike stipulerte volumsatser for forskjellige
kategorier av gebyrpliktige.
§ 9. Andre gebyr
Dersom gebyrpliktig ikke leser av vannmåler, kan det påløpe et ekstra gebyr til dekking av kommunens utgifter
med avlesing.
§ 10. Fradrag i årsgebyret
Eiendommer som har pumpestasjon får refusjon fastsatt av kommunestyret for utgiftene til drift og vedlikehold av
pumpestasjon for avløp.
§ 11. Tillegg i årsgebyret
Hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og
vedlikehold av kommunale og interkommunale avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret. Tilleggets
størrelse fastsettes av Hovedutvalg for lokal utvikling.
§ 12. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere
12.1 All leveranse av vann skal skje gjennom måler.
12.2 For installert vannmåler gjelder følgende:
– Måleren er kommunens eiendom.
– Kommunen bestemmer type, plassering og størrelsen av måleren.
– Leieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesing og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet
skal leieren omgående meddele dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full
erstatning for tap eller skade.
– Kommunen skal godkjenne installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av
måleren.
– Utgifter til installasjon eller eventuell flytting av måleren betales av leieren.
– Kommunen kan etter skriftlig søknad fra leieren gå med på kontroll av vannmåleren.
18. des. Nr. 1952 2014
131
Norsk Lovtidend
Viser kontrollen en feilavlesing på minst 5 %, utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren uten
utgifter for leieren. I motsatt fall bestemmer Hovedutvalg for lokal utvikling hvem som skal betale
omkostningene. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret
for den periode det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått, og etter
at den er utbedret.
Rådmannen får fullmakt til å godkjenne annen løsning for måling av vann etter § 12.
For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser.
§ 13. Innbetaling av årsgebyrer
13.1 Gebyrene fordeles over 2 terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt forbruk og/eller avløpsmengde,
foretas avregning for en av terminene etter måleravlesning.
13.2 Årsgebyret med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt
ved sen betaling og inndrivelse av årsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til
kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
§ 14. Unntak
Dersom det ved lekkasje på eget vannledningsnett kan sannsynliggjøres at vannet ikke har gått inn på kommunalt
avløpsnett, kan det søkes om å slippe å betale avløpsgebyr etter målt forbruk. Det blir da fastsatt et normalforbruk som
et gjennomsnitt av tre (normale) år.
Dersom det medfører store kostnader og/det kreves større ombygginger for å installere vannmåler, kan det gis
unntak etter skriftlig søknad.
§ 15. Delegering
Myndighet som i eller i medhold av vedtektene er gitt til Hovedutvalg for lokalutvikling kan delegeres til
kommunalsjefen.
§ 16. Klage
Vedtak som er fattet av kommunalsjefen eller andre som er delegert myndighet i medhold av disse forskriftene,
kan påklages til Hovedutvalg for lokal utvikling.
§ 17. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Samtidig oppheves forskrift 22. mars 2010 nr. 990 for vann og avløpsgebyrer,
Klepp kommune, Rogaland.
Forklaring
§ 4. Gebyrform
Andre gebyr kan for eksempel være dersom kommunens ansatte må lese av vannmåleren hjemme hos abonnent.
§ 7. Tilknytningsgebyr
Alle som knytter seg til eksisterende kommunalt nett betaler i utgangspunktet lav sats.
I de tilfellene der det blir anlagt nytt kommunalt vann- og/avløpsnett i spredtbygd strøk, betales det høg sats. Dette
fordi kommunen ved slike anlegg graver til 10 m fra nærmeste enhet og må få dekket inn disse kostnadene.
§ 14. Unntak
Sannsynliggjøring av lekkasje skjer oftest ved at rørlegger har vært på stedet og utført reparasjoner.
Abonnement vann og avløp må betales, og ev. forbruk etter vannmåler. Dersom det ikke er installert vannmåler må
stipulert forbruk for husabonnent uten måler betales.
Unntak fra kravet om vannmåler gis etter skriftlig søknad og vurdering av den enkelte søknad.
18. des. Nr. 1952 2014
Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Kragerø kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Kragerø kommunestyre 18. desember 2014 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg §
5. Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
§ 1. Plikt til å betale gebyr
1.1 Plikten til å betale vann- og/eller avløpsgebyr gjelder:
– Fast eiendom som er tilknyttet vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning.
– Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven kap. 27 har krevd tilknyttet kommunal
vann- og/eller avløpsledning.
– Ubebygd eiendom som kommunen kunne ha krevd tilknyttet kommunal vann- og avløpsledning dersom
eiendommen var bebygd. Avgiftsplikten gjelder også eiendom som ikke inngår i stadfestet
reguleringsplan. For ubebygd eiendom gjelder avgiftsplikten likevel ikke så lenge årsaken til at
eiendommen ligger ubebygd er byggeforbud i følge lov eller vedtak av offentlig myndighet eller annen
særlig grunn som eieren ikke har ansvar for.
18. des. Nr. 1952 2014
1.2
1.3
132
Norsk Lovtidend
Ansvarlig for avgiftene.
Når ikke annet er avtalt skal gebyr for bortfestet grunn rettes mot festeren og ikke eieren, når festeren har
arvefeste eller festerett for så lang tid at det er igjen minst 30 år av festetiden. En fester kan bli abonnent for
kortere festeforhold enn 30 år dersom partene fremlegger avtale der dette fremgår for Kragerø kommune.
Tilsvarende at en grunneier fremdeles er å anse som abonnent for festeforhold ut over 30 år, dersom det er inngått
avtale om dette. Jf. § 3, 3. ledd.
Blokker, rekkehus etc. organisert som borettslag eller lignende former for rettssubjekter kan etter avtale betale
gebyret samlet.
§ 2. Definisjoner
– Med avløpsledning forstås i disse forskriftene separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og
industriproduksjon (spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens-, og overvann (overvannsledning) eller
fellesledninger for disse avløpstypene.
– Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt bad/WC og kjøkkendel. Som
boenhet regnes i denne forbindelse også eiendom med fritidsbebyggelse. For eiendom med næringsbygg i
kombinasjon med bolig, beregnes gebyrene også for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte
enhet.
– En næringsenhet er selvstendige lokaler/avgrenset areal som er eid/leid eller utleid til næringsvirksomhet, eller
offentlig virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
§ 3. Gebyrform
Gebyrplikten omfatter:
– Tilknytningsgebyr for vann
– Tilknytningsgebyr for avløp
– Årsgebyr for vann
– Årsgebyr for avløp
– Gebyr for stenging og/eller åpning av vann og avløp
– Avlesningsgebyr/Kontrollgebyr.
§ 4. Gebyrsatser
Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunktet kommunestyret bestemmer.
§ 5. Restriksjoner på vannleveranser med mer
Restriksjoner på forbruket av vann, avbrudd i vannleveransen eller mottak av avløpsvann gir ikke grunnlag for
reduksjon i gebyrene, med mindre annet skulle følge av forbrukerkjøpslovens regler.
§ 6. Arealberegningsmetode
I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal gebyrpliktig areal beregnes
etter NS 3940 bruksareal (BRA), justert til beregnet areal (BA) etter Husbankens regler. Dette gjelder all bebygd areal
på eiendommen. Beregnet areal fremkommer ved at bruksarealet i hver etasje multipliseres med en beregningsfaktor i
forhold til bruksverdi.
Beregningsfaktorer:
Kjellerplan: 0,2
Underetasjeplan: 0,5
Etasjeplan: 0,6
Loftsplan: 0,3
Hovedareal: 1,0
Der hvor eldre bygningsmasse blir revet og erstattes med ny, vil tidligere bruksareal komme til fradrag ved
utregning av arealet.
Bygningsareal som oppføres under bakkenivå, og som i reguleringsplan foreslås at ikke skal medtas i fastsettelse
av bruksareal, skal likevel medtas i arealberegningen.
§ 7. Tilknytningsgebyr
7.1 Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp skal betales:
– Ved nybygg
– Ved utvidelse dersom utvidelsen er større enn 50 m2 beregnet areal (BA).
– Der det fremgår av plan- og bygningsloven § 27–1 annet til fjerde ledd for vann og § 27–2 annet til fjerde
ledd for avløp, at tilknytningsplikt til offentlig nett foreligger, og det er gitt pålegg om slik tilknytning,
selv om fysisk tilknytning rent faktisk skjer på et senere tidspunkt.
– Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, enten frivillig eller etter
pålegg etter § 27–1 annet til fjerde ledd og § 27–2 annet til fjerde ledd, skal hver selvstendig bo- eller
næringsenhet som tilknyttes betale tilknytningsgebyr.
– Ved tilknytning eller påbygging av bygg og anlegg (ikke bolighus), som har et meget sparsomt forbruk av
vann- og avløp ved at det ikke brukes vann i produksjon og at antall ansatte og/eller betjente personer er
meget lite i forhold til byggets størrelse (lagerbygg, garasjeanlegg eller lignende), kan man søke om
18. des. Nr. 1952 2014
133
Norsk Lovtidend
tilknytningsgebyr kun for de faktiske arealene som benyttes til sanitærformål, garderober, kontorfasiliteter
ol. men at det likevel skal betales et minstegebyr tilsvarende 70 m2 BA.
7.2 Tilknytningsgebyret er differensiert i to satser. Lav sats gjelder tilknytning til ledninger på land. Høy sats gjelder
tilknytning til sjøledninger lagt etter vedtak om utbygging i skjærgården i 2005. Se vedlagt kart.
7.2.1 Lav sats
Tilknytningsgebyret fastsettes i forhold til bebyggelsens areal og etter følgende grupper og faktorer:
Gruppe 1: For de første 300 m2 BA antall m2 x 1,00
Gruppe 2: over 300 m2 inntil 2 700 m2 BA antall m2 x 0,50
Gruppe 3: over 2 700 m2 BA antall m2 x 0,15
For gruppe 1 gjelder imidlertid at gebyret utgjør minst gebyr tilsvarende som for 70 m 2 BA.
7.2.2 Høy sats
Tilknytningsgebyret er fastsatt etter en beregning av forventet kostnad på utbygging av vann- og
avløpsanlegg i skjærgården, fordelt på forventet antall tilkoblinger.
7.3 Gebyrplikt for midlertidig tilknytning
Midlertidig bygg er bygg som skal stå maks 3 år.
Bygg som skal stå mer enn 3 år, blir definert som varig tilknytning hvor det må betales full tilknytningsavgift.
Bygg som står ut over 3 års fristen faktureres vanlig engangsavgift med fratrekk for tidligere innbetalt
tilknytningsgebyr.
7.4 For nye abonnenter forfaller tilknytningsgebyret til betaling senest ved tilknytning. Ellers forfaller det ved gitt
igangsettingstillatelse.
7.5 Størrelsen på tilknytningsgebyr justeres årlig i forhold til pris- og lønnsvekst.
7.6 For innkreving av tilknytningsgebyr gjelder bestemmelsene i § 12.
§ 8. Årsgebyr
8.1 Årsgebyr for vann og/eller avløp skal betales der det fremgår av plan- og bygningsloven § 27–1 annet til fjerde
ledd for vann og § 27–2 annet til fjerde ledd for avløp, at tilknytningsplikt til offentlig nett foreligger, og det er
gitt pålegg om slik tilknytning for alle bo- og næringsenheter som er tilknyttet kommunal vann- eller
avløpsledning og består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
8.2 Abonnementsgebyret er et fast beløp som betales av alle bo- og næringsenheter, som definert i § 2, og beregnes
per enhet. Gebyret står i forhold til kommunens faste kostnader med vann- og avløpstjenesten og antall
abonnenter.
For næringsenheter, inkludert landbrukseiendommer og gartnerier, skal den enkelte enhet betale et
abonnementsgebyr i forhold til følgende inndeling:
Kapasitetsgruppe:
Gruppe 1: 0–200 m3
Gruppe 2: 201–1 000 m3
Gruppe 3: 1 001–10 000 m3
Gruppe 4: 10 001–20 000 m3
Gruppe 5: 20 001–50 000 m3
Gruppe 6: 50 001 m3 –
Gebyr:
1 x abonnementsgebyret
3 x abonnementsgebyret
10 x abonnementsgebyret
100 x abonnementsgebyret
200 x abonnementsgebyret
400 x abonnementsgebyret
Kommunen fastsetter hvilken kapasitetsgruppe den enkelte næringsenhet skal tilhøre på basis av antatt andel
av kommunens faste kostnader.
8.3
Forbruksgebyr er et variabelt gebyr som beregnes ut fra forbruk, målt eller stipulert. For rene boenheter har
abonnentene adgang til å velge om forbruksgebyret skal baseres på stipulert eller målt forbruk. Enheter som har
godkjent vannmåler betaler forbruksgebyr basert på målt vannforbruk og pris pr. m 3.
Utleieenheter i private hus, som oppfyller kravene til selvstendig boenhet, avgiftsberegnes på lik linje med
enhver annet selvstendig boenhet.
Alle næringsenheter, inkludert landbrukseiendommer og gartnerier, skal ha installert vannmåler og betale
forbruksgebyr etter målt forbruk. Kommunen kan likevel i det enkelte tilfelle tillate betaling etter stipulert
forbruk.
Alle vannmålerabonnenter skal levere selvavlesingskort som grunnlag for avregning av gebyrene. Det
mengdeavhengige gebyret skal være basert på faktisk målte mengder. For alle abonnenter gjelder at
avløpsmengde regnes lik vannmengde dersom ikke annet er avtalt.
8.4
Boenhet som ikke har vannforsyning gjennom måler, skal betale forbruksgebyr for vann og/eller avløp i henhold
til stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens areal, jf § 6, og pris pr. m3. Stipulert vannforbruk fastsettes til
1,0 m3 / m2 BA og i forhold til følgende grupper og tilordnede areal:
18. des. Nr. 1952 2014
8.5
8.6
134
BA:
Tilordnet areal:
Faktor:
1–70 m2 =
71–125 m2 =
126–170 m2 =
171 m2 og over =
50 m2
100 m2
150 m2
200 m2
1,0 m3 / m2
1,0 m3 / m2
1,0 m3 / m2
1,0 m3 /m2
Norsk Lovtidend
Stipulert
forbruk:
50 m3
100 m3
150 m3
200 m3
Dersom kommunen finner at det i forbindelse med oppføring av bygg og anlegg medgår eller vil medgå relativt
store vannmengder, kan det for levering av vann kreves installert vannmåler.
Årsgebyr kan tidligst innkreves fra og med måneden etter lovlig innflytting skjer eller etter at brukstillatelse kan
gis, dette kan også innkreves fra det tidspunkt det ev. har blitt gitt pålegg om slik tilknytning til offentlig nett
etter pbl. § 27–1 og 27–2.
§ 9. Fradrag i årsgebyr
9.1 Dersom avløpsmengden er vesentlig mindre enn det målte eller stipulerte vannforbruket, skal det
forbruksavhengige avløpsgebyret baseres på avløpsmengdemåling.
9.2 Boenhet som er ubebodd i mer enn ett år kan etter søknad fritas for forbruksgebyr.
Kommunen kan kreve ledning frakoblet fra felles ledningsanlegg.
9.3 For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har avløpsvann som i sammensetning avviker
vesentlig fra vanlig husholdningsavløp i gunstig retning, kan det beregnes et fradrag i årsavgiften for avløp.
Fradragets størrelse fastsettes ved avtale, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av kommunen.
§ 10. Tillegg i årsgebyret
10.1 Der hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på
kommunens drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg eller gir negative konsekvenser for kommunens
renseprosesser eller den biologiske slambehandlingen og/eller negativ påvirkning for arbeidsatmosfæren i
anleggene kan det kreves:
– Tillegg i årsgebyret
– At bedriften inngår påslippsavtale med kommunen.
– Installeres mengdemåler avløp.
Tilleggets størrelse fastsettes av kommunen.
10.2 Kommunen kan kreve dekket alle kostnader direkte forbundet med tiltak som følge av at gebyrpliktig har unnlatt
å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller
sanitærutstyr.
10.3 Når gebyrpliktige eiendommer unnlater å levere inn selvavlesingskort for vannmålere, kan eiendommen bli ilagt
et tilleggsgebyr. Tilleggsgebyret vil utgjøre kommunens faktiske kostnader med å få avlest vannmåleren.
10.4 For svømmebasseng på eiendom som ikke betaler etter målt forbruk, betales et tilleggsgebyr for vann og/eller
avløp tilsvarende et årlig forbruk på:
40 m3 for bassengvolum inntil 20 m3
80 m3 for bassengvolum inntil 40 m3
120 m3 for bassengvolum over 40 m3
Basseng under 3 m3 er fritatt for gebyr. Bestemmelsen gjelder så vel fastmonterte som demonterbare bassenger.
§ 11. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmåler
11.1 For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende:
– Kommunen bestemmer kvalitet i form av type, samt plassering og størrelse på måleren.
– Eieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesing og vedlikehold. Fjernes eller skades måleren så
skal eieren omgående meddele dette til kommunen.
– Utgifter til installasjon eller eventuell flytting av måleren betales av eieren.
– Kommunen kan etter skriftlig søknad fra eieren gå med på kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen et
avvik på minst 5 % utføres justering og eventuell utskifting av måleren.
– Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den
periode det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste periode før feilen er oppstått, og etter at den er
utbedret.
– Eieren er ansvarlig for å følge med på forbruksutviklingen slik at lekkasjer eller målefeil oppdages snarest
mulig.
– For installasjon og bruk av vannmåler gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser med bruk av
autoriserte rørleggere.
§ 12. Innbetaling av gebyrer
12.1 Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten etter at søknad om tilknytning er mottatt, dersom
ikke annet er avtalt.
12.2 Årsgebyret fordeles over 3 terminer pr år. Avregningen sendes til eier/fester av bo- eller næringsenhet, dersom
annet ikke er avtalt.
27. okt. Nr. 1953 2014
135
Norsk Lovtidend
12.3 For enheter som betaler etter målt forbruk og/eller avløpsmengde, kan kommunen kreve á konto betaling pr.
termin og foreta avregning for en av terminene etter måleravlesning.
12.4 Dersom årsgebyret ikke er betalt innen én måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om
innbetaling, kan kommunen, når kommuneoverlegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale
vannforsyningen til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstengingen og påsetting av vannforsyningen
skal den gebyrpliktige betale i henhold til kommunens gebyrsatser.
12.5 Forfalt krav på årsgebyr er sikret med lovpant i eiendommen etter lov om pant 8. februar 1980 nr. 2 § 6–1. Både
årsgebyr og tilknytningsgebyr er ellers tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7 og § 6 i
lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg. Gebyrene kreves inn av kommunen etter reglene
for innkreving av skatt.
12.6 Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyr gjelder tilsvarende regler som
for eigedomsskatt til kommunane i lov 6. juni 1975 nr. 29, § 26 samt forskrift av 18. desember 1987 nr. 977 §
1.
§ 13. Særlige regler og avtaler
13.1 Kommunen har rett til for egen regning å sette inn måler hvor som helst, for kortere eller lengre tid, for kontroll
av vann- eller avløpsforbruket.
13.2 Det er innført vanningsrestriksjoner hele året. For skjærgården gjelder vanningsforbud. Kun vanning med kanne
er tillatt. Vanningsrestriksjoner gir ikke grunnlag for å kreve gebyrnedsettelse, med mindre vilkårene for dette
etter forbruksloven er til stede.
§ 14. Ulovlig tilknytning
Dersom det oppdages tilkobling til kommunalt vann og/eller avløp som er utført uten kommunal godkjennelse vil
det bli ilagt tilknytningsavgift. Slik avgift innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. Årsgebyret kan
etter foreldelsesloven etterkreves, normalt for 3 år jf. foreldelsesloven § 2. Når fordringshaver (kommunen) har
manglet nødvendig kunnskap om fordringen kan foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år, jf. foreldelsesloven §
10. Forhold av graverende art vil bli politianmeldt.
§ 15. Dispensasjoner
Når særlige grunner taler for det, kan kommunen dispensere fra disse forskriftene, såfremt dette ikke ellers strider
mot lover og forskrifter.
§ 16. Klage
Enkeltvedtak i medhold av denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven 10. februar 1967 med
senere endringer. Der klage på et avgiftsvedtak har kommet inn, skal rådmannen, eller den han delegerer myndighet
til, som underinstans behandle klagen. Først dersom denne besluttes ikke tas til følge, må den oversendes til det organ
eller den person, som skal tilrettelegge saken for særskilt klagenemd som følge av bestemmelsen i kommuneloven §
40 tredje ledd bokstav c.
Følgende er ikke gjenstand for klage:
– Arealberegninger i henhold til dette reglement
– Utskrivning av gebyrer i henhold til gebyrsatsene for vann og avløp.
Ilagt gebyr må betales i sin helhet inntil klagen er behandlet.
§ 17. Ikrafttredelse
Forskriften gjøres gjeldende fra 1. mai 2015. Samtidig oppheves forskrift 13. desember 2007 1 (sak 90/07) for vannog avløpsgebyr, Kragerø kommune, Telemark.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
27. okt. Nr. 1953 2014
Forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Horten kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre 27. oktober 2014 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
(alkoholloven). Kunngjort 23. april 2015 kl. 15.30.
§ 1. Skjenketid alkoholholdig drikk
Skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) kan
skje alle dager fra kl. 08.00 til 02.00.
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer (gruppe 3) kan skje alle dager fra kl. 13.00 til
02.00.
Det kan vedtas innskrenkninger i skjenketiden for det enkelte skjenkested. Skjenking av alkoholholdig drikk skal
følge skjenkestedets åpningstid innenfor skjenketiden i første og andre ledd.
Alkoholholdig drikk som ikke er konsumert senest 30 minutter etter skjenketidens utløp skal ryddes fra gjestens
bord.
10. des. Nr. 1954 2014
136
Norsk Lovtidend
§ 2. Salgstid alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol skal følge utsalgsstedets åpningstid
innenfor følgende salgs- og utleveringstider:
a) fra kl. 08.00 til 20.00 hverdager og dag før Kristi Himmelfartsdag.
b) fra kl. 08.00 til 18.00 dager før søn- og helligdager (påske-, pinse, jule- og nyttårsaften).
Alkoholholdig drikk må være registrert i kassen før salgstidens slutt.
0
Forskrift 6. september 1996 nr. 925 om åpnings-/skjenketider for serveringssteder, Borre (Horten) kommune, Vestfold og forskrift 22. mai
1990 nr. 397 om tid for salg og utlevering av øl, Borre (Horten) kommune, Vestfold oppheves.
10. des. Nr. 1954 2014
Regional plan for attraktive senter i Hordaland – senterstruktur, tenester og handel, Hordaland
Hjemmel: Fastsett av Fylkestinget i Hordaland 10. desember 2014 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) § 3–4 og § 8–5. Kunngjort 23. april 2015 kl. 15.30.
Regional planbestemmelse for handel og kjøpesenter i Hordaland
Regionale føresegner for arealbruk
Med heimel i § 8–5 i plan- og bygningslova gjeld føresegn pkt. 4.1 i 10 år frå 10. desember 2014 eller til punktet
blir erstatta av føresegner i kommunal arealplan:
4.1
Nytt bruksareal for detaljhandel er berre tillatt i fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter og
lokalsenter definert i Regional plan for attraktive senter eller i kommuneplan.
Nytt bruksareal for detaljhandel skal vere innanfor sentrumsutstrekninga definert i kommunal plan. Der det
ikkje er fastsett ei sentrumsutstrekning i kommunal plan, gjeld retningsliner for arealplanar i sentrumsområde
pkt. 2.3 i denne planen.
Dersom nytt eller samla bruksareal for detaljhandel i reguleringsplan eller ved søknad om
byggjeløyve/rammeløyve overstig 3 000 m2 krevst det samtykke frå fylkeskommunen. Tiltaket skal vere i
samsvar med hovudmål i Regional plan for attraktive senter. Samla bruksareal for detaljhandel i sentrum skal
vere i samsvar med senteret sitt nivå i senterstrukturen og det omlandet som er definert i regional plan eller i
kommuneplan vedtatt etter 10. desember 2014. Det blir kravd handelsanalyse for å vurdere samtykke.
Det gjeld unntak for:
– Ny eller utvida detaljhandel med opptil 3 000 m2 samla bruksareal lokalisert i bustadkonsentrasjonar eller
i nærsenter.
– Ny detaljhandel kor vareutvalet i hovudsak er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større
byggjevarar, samt utsal frå hagesenter og større planteskular.
Regionale retningsliner for arealbruk
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
Handelsanalysen skal gjennomførast av planfremjar som ein del av ny reguleringsplan eller ved søknad om
byggjeløyve/rammeløyve. Dersom kommunen har utarbeida overordna handelsanalyse som er tilstrekkeleg
grunnlag for regional vurdering av det nye handelsarealet fell kravet vekk.
Handelsanalysen skal innehalde følgjande vurderingspunkt:
– Handelsbalansen i kommunen/området og vurdering av trong for auka handelsareal.
– Definering av tiltakets handelsomland.
– Framskriving av folketal i handelsomlandet i 20 år ut i frå SSB sin middelprognose. Framskrive folketal
kan justerast i høve til bustadutbygging vedtatt i kommuneplan.
– Tiltakets bruksareal i høve til samla bruksareal for handel innanfor sentrumsområdet
– Totalt arealbehov for handel med utgangspunkt i gjennomsnitt 2 m2 handelsareal pr. person i omlandet.
– Totalt arealbehov for handel fordelt på dei ulike senternivåa.
– Verknader av reguleringsplanen/tiltaket for eksisterande senter.
– Særlege tilhøve som effekten av gjestearbeidarar, studentar, turisme.
Behov for areal til handel skal vere tema i kommuneplanens arealdel.
Behov for areal til daglegvarehandel skal vurderast ved regulering av nye bustadområde.
For utforming av handelsbygg gjeld retningsliner i Kapittel 2 – Attraktive sentrum.
Fylkeskommunen skal ved handsaming av søknad samrå seg med kommunane og fylkesmannen før samtykke
vert gitt. Dersom tiltaket er openbart i strid med nasjonale interesser skal samtykke normalt ikkje gjevast.
18. des. Nr. 1956 2014
137
Norsk Lovtidend
18. des. Nr. 1955 2014
Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter, mm., Spydeberg kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 18. desember 2014 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og
ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 13. mai 2015 kl.
14.00.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte
bygninger, områder og virksomheter, som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven bestemmelser om særskilte
brannobjekter § 13 første ledd.
§ 2. Virkeområde
Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, områder eller virksomheter i kommunen:
– asylmottak
– boenheter for hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende som ikke faller inn under særskilt brannobjekt
– forsamlingslokaler og serveringssteder som ikke faller inn under særskilt brannobjekt
– båtopplag
– campingplasser.
Andre bygninger, områder eller virksomheter kan etter en risikovurdering omfattes av forskriften.
Gjennomføring av risikovurdering og fastsetting av hvilke objekter som omfattes av forskriften delegeres til
brannsjefen.
§ 3. Gjennomføring av tilsyn
Tilsyn med bygninger, områder som følger av § 2 kan gjennomføres der hvor tilsynsmyndigheten vurderer behov,
og med den frekvens som tilsynsmyndigheten bedømmer nødvendig dog minst ett tilsyn hvert 4. år.
Tilsynsmyndigheten skal varsle eier og/eller bruker i god tid før tilsynet, med mindre det er mistanke om
overhengende fare.
Den som utfører tilsynet skal vurdere forhold som har betydning for brannsikkerheten, herunder forhold som kan
påvirke sannsynligheten for brann og tiltak for å begrense konsekvensene ved en eventuell brann.
Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis.
§ 4. Myndighet
Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til brannsjefen.
§ 5. Pålegg
Brannsjefen kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av
nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.
§ 6. Klage
Vedtak truffet av brannsjefen etter delegert myndighet, kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven
§ 41.
§ 7. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft omgående.
18. des. Nr. 1956 2014
Forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med
fyringsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 18. desember 2014 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og
ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28, samt forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om
brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3 og § 7–5. Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Spydeberg
kommune.
Forskriften skal videre regulere kommunens gebyrordning for feiing og tilsyn.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg i Spydeberg kommune hvor lov om vern mot brann,
eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og
forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger dette. Tilsyn i § 13-objekter styres av forskrift 27. februar
2006 nr. 384 om tilsyn i byggverk, områder, virksomheter m.m.
3. sept. Nr. 1957 2014
138
Norsk Lovtidend
§ 3. Hyppighet for feiing
– For bolig utføres feiing så ofte som feier anser det nødvendig, men minst en gang hvert 2. år, for å begrense
muligheten for at brann eller andre skader oppstår.
– For fritidsboliger og hytter er det eiers ansvar å tilkalle feiertjenesten, for å få utført feiing etter behov.
§ 4. Hyppighet for tilsyn
– Tilsyn med fyringsanlegg i boliger skal utføres minst en gang per fjerde år.
– For fritidsboliger eller hytter er det eiers ansvar å tilkalle feiertjenesten for tilsyn etter behov.
§ 5. Varsling
Eier eller representant for eier av fyringsanlegg skal varsles skriftlig med dato for gjennomføring av feiing og
tilsyn, og kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning.
§ 6. Gebyr for feiing og tilsyn
Årsavgift for feiing og tilsyn fastsettes av kommunestyret.
Tjenesten skal innbefatte tjenester beskrevet i forskriftens § 3 og § 4
Avgiften beregnes etter følgende:
– avgift for feiing enkel pipe
– avgift for feiing dobbel pipe
– avgift for tilsyn av fyringsanlegg.
For boliger/bygninger som har gassfyrte fyringsanlegg svares et gebyr for tilsyn.
§ 7. Gebyrfritak
Avgiftsplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing, eller det enkelte tilsynet er
gjennomført, men gjelder for feierperioden uansett når i perioden tjenesten finner sted.
Fritak for avgift kan gis for boliger og/eller piper som ikke er i bruk over tid. Brannsjefen er bemyndiget til å gi
fritak etter søknad.
§ 8. Andre tjenester
Eiere og brukere av fyringsanlegg som ønsker frivillig feiing eller tilsyn utenom lovpålagt feiing eller tilsyn,
fjerning av beksot, filming av skorsteinsløp og lignende, må selv ta kontakt med kommunens feiervesen og avtale
dette. Feieren fastsetter selv gebyrer og foretar fakturering direkte med kunden.
§ 9. Huseiers/brukers plikter
Det er eieres ansvar å holde fyringsanlegget i orden til en hver tid.
Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet
slik at feiing kan utføres på tilfredsstillende måte.
§ 10. Feierens plikter
Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten
eller adkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi skriftlig tilbakemelding til eieren, eller
representant for eieren om disse forhold med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført.
Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi nødvendige pålegg. Dersom noen nekter eller legger
hindringer i veien for feiing og tilsyn, skal brannsjefen varsles.
§ 11. Håndheving og sanksjoner
Lokalt tilsyn, håndheving og sanksjoner skal finne sted i samsvar med kapittel 7 i brann- og eksplosjonsvernlovens
bestemmelser.
§ 12. Klage
Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift fremsettes skriftlig til Spydeberg kommune v/brannsjefen.
Saksbehandlingen ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, samt
lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
§ 13. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra omgående.
3. sept. Nr. 1957 2014
Forskrift om endring i forskrift for transport av funksjonshemmede, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 3. september 2014 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 6. Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 18. desember 2003 nr. 1815 for transport av funksjonshemmede, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende
endringer:
§ 3 skal lyde:
4. feb. Nr. 315 2015
139
Norsk Lovtidend
§ 3. Om søknaden
Søknaden om TT-kort må inneholde legeerklæring og egenerklæring som grunngir den manglende
forflytningsevnen. Erklæringene utfylles på egne skjema.
Søkere etter § 8 må dokumentere behov for faste reiser, herunder at disse ikke dekkes av andre transportordninger.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Reiser til videregående skole, utdanningsinstitusjon, dagsenter eller arbeidssted
TT-brukere har rett til daglige reiser til og fra videregående skole.
TT-brukere i yrkesaktiv alder kan få godkjent reiser til og fra dagsenter/dagtilbud der dette benyttes som alternativt
arbeidstilbud.
TT-brukere over 16 år har rett til daglige reiser til og fra fast arbeidssted og utdanningsinstitusjon såfremt dette
ikke dekkes av andre transportordninger, herunder den statlige ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for
personer med forflytningsvansker på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Reisen kan benyttes i Oslo kommune eller til/fra kommuner i Akershus.
II
Endringene trer i kraft 3. september 2014.
12. nov. Nr. 1958 2014
Forskrift om opphevelse av forskrift om praktisk bistand i hjemmet, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 12. november 2014 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 6. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
Forskrift 28. mars 2008 nr. 930 om praktisk bistand i hjemmet, Oslo kommune, Oslo oppheves fra 1. januar 2015.
11. des. Nr. 1959 2014
Forskrift om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Rakkestad kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 11. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) § 27–5. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
Nybygg over 500 m2 BRA, samt alle bygninger over 500 m2 BRA som foretar hovedombygging etter plan- og
bygningslovens bestemmelser, innenfor det til enhver tid gjeldende konsesjonsområde, skal tilknyttes
fjernvarmeanlegget. Ved tilbygg er det kun selve tilbygget som eventuelt vil få krav om tilknytning med mindre det
skal foretas en hovedombygging.
Tilknytningsplikten gjelder ikke for nyoppføring av tilbygg/påbygg under 500 m 2 BRA eller eksisterende
bebyggelse som var oppført før området ble underlagt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikten
gjelder heller ikke for hovedombygging av arealer under 500 m2 BRA.
Kommunen kan etter innstilling fra konsesjonshaver i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra tilknytningsplikten
dersom:
a) bygningens varmebehov er dekket av intern overskuddsvarme
b) det foretas hovedombygging og en tilknytning til fjernvarmeanlegget vil medføre uforholdsmessig store inngrep
i bygningen eller
c) det kan dokumenteres at andre løsninger enn tilknytning vil være miljømessig bedre eller
d) Det av andre grunner vil være urimelig og uhensiktsmessig å kreve tilknytning.
Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato.
Kartvedlegg
4. feb. Nr. 315 2015
Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 4. februar 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17.
juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 9. april 2015 kl. 15.15.
4. feb. Nr. 315 2015
140
Norsk Lovtidend
I. Inntak til videregående skole
§ 1. Fordeling på skoler: Utdanningsprogrammene på videregående trinn 1 (Vg1)
Det fastsettes følgende inntaksbestemmelser for utdanningsprogrammene på videregående trinn 1 i Oslo: Inntak til
utdanningsprogram på grunnlag av konkurransepoeng basert på karakterer fra grunnskolen. Fordeling på skoler skjer
etter samme prinsipp.
§ 2. Undervisning i spesielle språkfag – Utdanningsprogram for studiespesialisering
Det legges til rette for at alle elever på Vg1 studiespesialisering (uten formgivingsfag) kan søke spesielle språkfag
som russisk, japansk og lignende.
§ 3. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for musikk, dans og drama – Vg1
Ved inntak til Vg1 musikk, dans og drama fordeles inntil 50 % av plassene på grunnlag av inntaksprøve og 50 %
av plassene på grunnlag av karakterpoeng fra grunnskolen, jf. forskrift til opplæringslova § 6–11 første ledd.
§ 4. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for studiespesialisering – Videregående trinn 2 (Vg2)
Ved inntak til programområdene Vg2 realfag og Vg2 språk, samfunnsfag og økonomi gis elever og
utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet
omfatter elever på Vg1 studiespesialisering (uten formgivingsfag) som søker påfølgende programområde det
påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg2 på egen skole enn det er elevplasser ved den
aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn.
§ 5. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for studiespesialisering – Videregående trinn 3 (Vg3)
Ved inntak til programområdene Vg3 realfag og Vg3 språk, samfunnsfag og økonomi gis elever og
utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet
omfatter elever på henholdsvis Vg2 realfag og Vg2 språk, samfunnsfag og økonomi som søker påfølgende
programområde det påfølgende skoleåret.
Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg3 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og
programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn.
§ 6. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for musikk, dans og drama – Vg2
Ved inntak til programområdene Vg2 musikk, Vg2 dans og Vg2 drama gis elever og utvekslingselever fra egen
skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på henholdsvis
Vg1 musikk, Vg1 dans og Vg1 drama som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er
flere søkere med fortrinn til Vg2 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet,
avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn.
§ 7. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for musikk, dans og drama – Vg3
Ved inntak til programområdene Vg3 musikk, Vg3 dans og Vg3 drama gis elever og utvekslingselever fra egen
skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på henholdsvis
Vg2 musikk, Vg2 dans og Vg2 drama som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er
flere søkere med fortrinn til opprykk til Vg3 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og
programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn.
§ 8. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for idrettsfag – Vg2
Ved inntak til programområdet Vg2 idrettsfag gis elever og utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor elever
fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på Vg1 idrettsfag som søker påfølgende
programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg2 på egen skole enn det er
elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom
søkere med fortrinn.
§ 9. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for idrettsfag – Vg3
Ved inntak til programområdet Vg3 idrettsfag gis elever og utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor elever
fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på Vg2 idrettsfag som søker påfølgende
programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg3 på egen skole enn det er
elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom
søkere med fortrinn.
§ 10. Fordeling på skoler: Øvrige utdanningsprogram – Vg2 og Vg3, samt Vg2 og Vg3 formgivingsfag
Søkere som har konkurrert seg inn på et programområde fordeles mellom skolene som tilbyr programområdet etter
karakterpoeng fra det programområdet som gir inntaksgrunnlag.
§ 11. Om minoritetsspråklige søkere
Særlige bestemmelser om minoritetsspråklige søkere:
a) Minoritetsspråklige søkere i aldersgruppen 16–19 år uten norsk grunnskole eller tilsvarende behandles som
søkere med rett til 3 års videregående opplæring, forutsatt at de:
– har påbegynt grunnleggende norskopplæring senest semesteret etter at de har fått lovlig adgang til slik
opplæring og fullfører slik opplæring med maksimalt timetall senest våren det året de søker, og
4. feb. Nr. 315 2015
141
Norsk Lovtidend
–
–
b)
c)
d)
møter til tester og intervjuer som de innkalles til i forbindelse med søknadsbehandlingen, og
søker og påbegynner videregående opplæring, eventuelt egne tilbud for minoritetsspråklige elever, direkte
etter fullført grunnleggende norskopplæring, og
– fullfører egne tilbud.
Minoritetsspråklige søkere i aldersgruppen 16–19 år som tas inn etter individuell vurdering til et opplæringsløp
som strekker seg ut over den perioden søkeren har opplæringsrett, vil få forlenget opplæringsretten slik at
søkeren kan fullføre opplæringsløpet som elev med opplæringsrett.
Inntak av minoritetsspråklige søkere – med eller uten norsk grunnskolevitnemål – som søker tilbud spesielt
organisert for denne elevgruppen, skjer etter individuell behandling for minoritetsspråklige søkere, basert på
uttalelser fra innsøkende instans, dokumentasjon som følger søknaden, og eventuelle tester og intervjuer.
Inntak av minoritetsspråklige søkere uten norsk grunnskolevitnemål til ordinært Vg1 skjer også etter
individuell behandling for minoritetsspråklige søkere.
Individuelt inntak av minoritetsspråklige søkere omfatter kun ungdom med lovfestet rett til videregående
opplæring (opplæringslova § 3–1) og søkere i aldersgruppen 16–19 år som behandles som søkere med rett til
videregående opplæring etter vedtakspunkt 11a.
Minoritetsspråklige søkere til Vg1 uten opplæringsrett for ungdom og som heller ikke omfattes av vedtakspunkt
11a, må konkurrere om plass gjennom ordinær søknadsbehandling. For søkere uten norsk grunnskole vurderes
inntaksgrunnlaget individuelt.
§ 12. Antall ønsker på søknaden
Søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3–1 må føre opp tre alternative
utdanningsprogram på videregående trinn 1 i prioritert rekkefølge, i henhold til forskrift til opplæringslova § 6–9 andre
ledd. Søkere som ikke fører opp 3 forskjellige utdanningsprogram vil eventuelt bli plassert vilkårlig på
utdanningsprogram på Vg1 med ledig kapasitet.
Øvrige søkere til Vg1 og alle søkere til Vg2 og Vg3 (herunder lærefag) kan føre opp inntil 4 programområder på
søknaden.
Alle søkere kan føre opp inntil 6 skoler per utdanningsprogram eller programområde.
§ 12a. Videresøking på Vg1, Vg2 og Vg3
Dersom søkeren ikke klarer å konkurrere seg inn til noen av de valgte utdanningsprogram/programområder på de
ønskede skolene, kan kommunen videresøke søkeren til skoler med ledig plass innen de valgte
utdanningsprogram/programområder.
§ 13. Omfanget av inntak utenom poengkonkurranse
Inntil 10 % av plassene i fellesinntaket kan avsettes til søkere som ber om individuell søknadsbehandling utenom
ordinær poengkonkurranse, det vil si til individuelt inntak av minoritetsspråklige søkere med kort botid i Norge og
inntak i medhold av fortrinnsretten etter forskrift til opplæringslova kapittel 6 av søkere med stort/omfattende behov
for spesialundervisning.
§ 14. Omplassering og innplassering av elever
I medhold av opplæringslova § 3–1, sjuende ledd, skal fylkeskommunen tilby annet opplæringstilbud dersom en
elev, lærling eller lærekandidat har særlige vansker med å følge den opplæringen som er valgt.
Ved sterke medisinske eller sosiale grunner kan søkere unntaksvis innplasseres på bestemte skoler, jf. forskrift til
opplæringslova § 6–25. Forholdet må dokumenteres.
§ 15. Søknader som mottas etter søknadsfrist
Søknader fra ungdom med opplæringsrett, som mottas etter søknadsfrist, vil bli behandlet i den utstrekning det er
mulig, jf. forskrift til opplæringslova § 6–8 fjerde ledd.
§ 16. Inntak til særskilte yrkesfaglige utdanningsløp
Inntak til 4-årig yrkes- og studiekompetanse (YSK) skjer etter ordinær poengkonkurranse blant søkere som er
vurdert som egnet for denne opplæringsmodellen på bakgrunn av intervju og vurdering av faglige forutsetninger, jf.
forskrift til opplæringslova § 6–11 andre ledd. Søkerne må ha faglig grunnlag og forutsetninger for å kunne tilegne seg
studiekompetanse parallelt med yrkeskompetanse.
§ 17. Landslinjer, landsdekkende tilbud og statlige videregående skoler
Søkere fra hele landet konkurrerer på like vilkår ved inntak til landslinjer, jf. forskrift til opplæringslova § 6–12.
Det samme gjelder tilbud som er klassifisert som landsdekkende tilbud etter avtale mellom Oslo kommune og de øvrige
fylkeskommunene.
Inntaket til enkelte statlige videregående skoler foretas i henhold til forskrift til opplæringslova § 6–44.
II. Formidling til læreplass
§ 18. Hvem formidlingen omfatter
Søkere til læreplass som har opplæringsrett etter opplæringslova § 3–1 (ungdomsrett) og tilhører Oslo, skal
formidles til opplæringskontorer/godkjente lærebedrifter, jf. forskrift til opplæringslova § 6A–6. Søkere fra Oslo uten
18. feb. Nr. 316 2015
142
Norsk Lovtidend
ungdomsrett kan også formidles, herunder voksne med rett til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringslova
§ 6A–10.
Formidlingen omfatter søkere som søker læreplass i henhold til lærefagets plassering i tilbudsstrukturen.
§ 19. Formidlingsprosessen
Lærefagsøkerne formidles til opplæringskontorer/godkjente lærebedrifter innen utgangen av mars, eventuelt før
hvis mulig.
Søkerne må fylle vilkår for inntak til Vg3 etter forskrift til opplæringslova § 6–28 eller § 6–37, jf. § 6A–1 tredje
ledd. Søkere som ikke fyller vilkårene for inntak til Vg3 lærefag tas ut av formidlingsprosessen.
§ 20. Søknader som mottas etter søknadsfrist
Lærefagsøknader fra ungdom med opplæringsrett, som mottas etter søknadsfrist, vil bli behandlet i den utstrekning
det er mulig, jf. forskrift til opplæringslova § 6A–4 tredje ledd.
§ 21. Lærefagsøkernes forpliktelser
For å delta i formidlingsprosessen og/eller få tilbud om Vg3, må lærefagsøkerne svare på henvendelser fra
Utdanningsetaten, opplæringskontorer og lærebedrifter. Lærefagsøkere som ennå ikke har fått tilbud om læreplass, må
delta på obligatoriske arrangementer for denne målgruppen.
Lærefagsøkere som ikke overholder disse forpliktelsene tas ut av formidlingsprosessen og tilbys heller ikke Vg3 i
skole i stedet for opplæring i bedrift. Det samme gjelder søkere som takker nei til tilbud om læreplass. Dette gjelder
ikke dersom søkeren har gyldig forfall.
§ 22. Vg3 i skole i stedet for opplæring i bedrift
Lærefagsøkere med opplæringsrett etter opplæringslova § 3–1 (ungdomsrett) som verken har fått tilbud om
læreplass eller er tatt inn til skoletilbud de har søkt på, gis tilbud om Vg3 i skole i stedet for opplæring i bedrift dersom
de selv ønsker det, jf. forskrift til opplæringslova § 6A–9. Dersom det er tilstrekkelig antall plasser, kan Vg3 i skole
også tilbys lærefagsøkere uten ungdomsrett som verken har fått tilbud om læreplass eller er tatt inn til skoletilbud de
har søkt på.
§ 23. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. oktober 2008 nr. 1146 om
inntaksregler for videregående opplæring, Oslo kommune, Oslo.
18. feb. Nr. 316 2015
Forskrift om båndtvang m.m. for hund, Bergen kommune, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 18. februar 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9 og § 11. Kunngjort
9. april 2015 kl. 15.15.
§ 1. Innledning og formål
Hundeloven inneholder bestemmelser om blant annet båndtvang i hele landet i perioden 1. april til 20. august.
Bergen kommunes hundeforskrift utvider båndtvangsbestemmelsene, og inneholder ytterligere lokale regler om
hundehold. Forskriftens regler gjelder hele året; også utenom perioden 1. april til 20. august.
Formålet er å fremme et positivt og ansvarlig hundehold, samt ivareta hensynet til trygghet og forebygge konflikter
mellom hundeeiernes interesser og allmennheten for øvrig sine interesser.
§ 2. Definisjoner
a) Etterlevelse av båndtvang: For å oppfylle kravene til båndbruk må hensynet til kontroll med hunden ivaretas
ved at hunden har et begrenset bevegelsesrom innenfor hundeførerens kontroll. En hund er i bånd når et bånd,
tau eller line som er festet i hunden holdes i hundeførerens hånd eller på annen måte er festet i hundeføreren.
b) Sentrumssonen – grenseangivelser:1
Mot nord: Områdene sør for Dreggsallmenning på Bryggesiden og sør for Vestre- og Østre
Holbergsallmenningen på Nordneshalvøyen.
Mot vest: Områdene øst for Nøstegaten, Professor Hansteens gate, Thormøhlens gate.
Mot sør: Områdene nord for gamle og nye Nygårdsbro avgrenset videre mot øst av E 39 til Kalfarveien.
Mot øst: Områdene vest for Kalfarveien, Kong Oscars gate, Lille Øvregaten, Øvregaten til
Dreggsallmenningen.
1
Kart over sentrumssonen, se vedlegg.
§ 3. Opphold og ferdsel ved skoler, barnehager og lekeplasser
a) Opphold: Uten tillatelse fra ansvarlig person, har hunder ikke lov til å oppholde seg på skoler, i
barnehageområder eller på lekeplasser. Hvis tillatelse gis, gjelder likevel båndtvang, se § 4 d).
b) Ferdsel: Hunder i bånd kan ferdes på turveier eller lignende over skolegårder og uinngjerdete lekeplasser, se §
4 d).
19. mars Nr. 317 2015
143
Norsk Lovtidend
§ 4. Områder belagt med båndtvang hele året
Utover hundelovens bestemmelser om båndtvang mellom 1. april og 20. august, er det i Bergen kommune aldri
tillatt for hunder å gå løs:
a) I Sentrumssonen, se § 2 b).
b) I alle offentlige parker utenfor Sentrumssonen mellom kl. 0730 og kl. 2000.
c) På alle offentlige kirkegårder, gravplasser og urnelunder. 1
d) På alle skoler, samt i alle barnehager og anlegg for lek.
e) På alle anlegg for idrett og sport der det er skiltet med båndtvang.
f) På selve den opparbeidede turveien med tilhørende leir- og rasteplasser og skiltede turstier i følgende områder:
Fløyfjellet, Kanadaskogen, Langeskogen, Hordnesmarka, Kvarven, Myrdalsvannet, Tennebekk, Bjørnevatnet,
Løvstien, Hellefjellet, Landåsfjellet, strekningen Svarteviksdemningen–Tarlebø2 og områdene rundt Store
Lungegårdsvann.
1
2
Forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften).
Forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften).
§ 5. Områder belagt med båndtvang deler av året
a) På offentlig tilrettelagte badeplasser skal hunder holdes i bånd mellom 1. april og 20. august.
b) I Bergen kommune skal hunder holdes i bånd der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter i perioden 1. april
til 31. oktober.
c) I følgende lysløyper er det båndtvang i den perioden lysløypene kan brukes til skigåing: Fløyen, Totland,
Frotveit, Hjortland og Gullbotn.
§ 6. Unntak for hunder med spesielle funksjoner eller i særlige situasjoner
Forskriftens bestemmelser om båndtvang i § 3, § 4 og § 5 gjelder ikke for:
a) Førerhund, servicehund for funksjonshemmede.
b) Hund i aktiv politi-, toll-, militær-, og redningstjeneste eller prøving for slik tjeneste.
c) Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt og skadet vilt.
d) Dressert bufehund når den brukes til å vokte husdyr.
e) For hunder under trening/kurs arrangement i regi av hundeklubb eller hundeorganisasjon registrert i Norsk
Kennel Klub, dersom treningen, kurset eller arrangementet foregår på en aktsom måte. Det skal føres oversikt
over deltakerne.
f) Hund som brukes for jakt, jakthundtrening, jaktprøver og prøving av ettersøkshund kan slippes på en aktsom
måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet.
§ 7. Renhold
Hundeeier eller -fører plikter å fjerne avføring som hunder legger igjen på og langs offentlige veier eller i andre
områder som er tilgjengelige for allmennheten i tettbygd strøk. Det samme gjelder for offentlige badeplasser,
parkmessige områder utenom tettbygd strøk og på og langs turveier og preparerte skiløyper. Såkalte hundeposer skal
ikke kastes i naturen eller i veikanten, men skal anbringes i avfallsbeholder.
§ 8. Dispensasjon
Kommunen kan, etter skriftlig begrunnet søknad, dispensere fra bestemmelsen i denne forskriften. Søknad om
dispensasjon rettes til Grønn etat.
§ 9. Hundelovens straffebestemmelser
Etter hundeloven § 28 kan overtredelse av denne forskriften eller vedtak hjemlet i forskriften straffes med bøter
eller fengsel i inntil seks måneder, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
§ 10. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 25. februar 2008 nr. 466 om båndtvang for hund, Bergen
kommune, Hordaland.
Kartvedlegg:
19. mars Nr. 317 2015
Ikrafttredelse av forskrift 12. desember 2012 nr. 1474 om endring i forskrift om tildeling av
kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Byrådet i Oslo 19. mars 2015 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 6. Kunngjort 9. april 2015 kl. 15.15.
Endringen i § 8 i forskrift 12. desember 2012 nr. 1474 om endring i forskrift 7. mai 2003 nr. 1895 om tildeling av
kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo trer i kraft straks.
23. mars Nr. 318 2015
144
Norsk Lovtidend
23. mars Nr. 318 2015
Forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015, Verdal
kommune, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Verdal kommunestyre 23. mars 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 14 tredje
ledd, jf. forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kunngjort
9. april 2015 kl. 15.15.
§ 1. Formål
Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene
og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift.
Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver:
1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved
tildeling av offentlig tilskudd.
2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager
i forhold til kvalitet.
§ 2. Tilskudd
Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale
barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd, jf. lov om barnehager § 14. Verdal kommune beregner tilskudd ved bruk
av KS sin beregningsmodell.
Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik:
Del 1 Fellespott
Del 2 Driftskostnader etter antall barnehageplasser
Del 3 Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser
Del 4 Statlige midler.
Del 1 Fellespott
I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles til barnehagene på ordinær barnehagedrift.
Sortert etter KOSTRA funksjon:
Pkt. 1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010:
a) Felles kompetansehevingstiltak.
Det er kun satt av midler til kommunens satsning på De utrolige årene, jf. Kommunedelplan. Midler til
kompetanseheving utover dette kan det søkes om, se del 4.
b) Tilskudd etter rapportering av barnetall ved fire telledatoer i løpet av året. Jf. pkt. under del 2 Driftskostnader.
c) Søskenmoderasjon (telledatoer 31. januar og 31. august).
Beregning foretas av barnehagefaglig rådgiver.
d) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner.
e) Drift av internt kontrollsystem og opptakssystem (kvalitetslosen og IST).
Drift av systemene belastes etter likebehandlingsprinsippet, dvs. at regningen som sendes på drift av
systemene fordeles etter antall kommunale og ikke-kommunale barnehager. Drift av kommunale barnehagers
faktureringssystemer belastes ikke de ikke-kommunale barnehagene.
Pkt. 2. Spesialtiltak funksjon 2110:
a) Tildeling av spesialpedagogressurs etter enkeltvedtak. Vedtaket gjøres av Verdal kommune i samarbeid med
den enkelte barnehage etter tilråding fra PPT eller andre faginstanser.
b) Styrkingsressurs til barn med nedsatt funksjonsevne og til barnehager med stor andel av barn/familier med
bistand fra barnevernet. Ressursen tildeles barnehagene etter søknad. Søknad behandles av barnehagefaglig
rådgiver i samråd med den enkelte barnehage.
Del 2 Driftskostnader
Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale
barnehager. Rundskriv Udir–7–2014 Forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale
barnehager, beskriver denne endringen, og erstatter rundskriv Udir–6–2013 fra 1. januar 2015.
Kommunen underretter de ikke-kommunale barnehagene om midlertidige tilskuddssatser når regnskapet er ferdig
(våren). Kapitalsatser og deflator kunngjøres på høsten.
Tilskuddssatser til drift av barnehager Verdal 2015 Ikke-kommunale Inkl. adm. Kommunale
Sats drift pr. småbarn
172 309
157 400
Kapitaltilskudd
9 500
0
Sum småbarn
181 809
157 400
Sats drift pr. storbarn
84 303
77 000
Kapitaltilskudd
9 500
0
Sum storbarn
93 803
77 000
23. mars Nr. 318 2015
145
Norsk Lovtidend
Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr. plass for barn over 3 år og en sats pr. plass for barn under 3 år. Barn
under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0–3 år fra januar t.o.m. september
det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3–6 år fra oktober og ut desember det året de
fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden.
For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen
fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage.
Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til
ikke-kommunale barnehager.
Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB's nøkkel
for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Det gis tilskudd for maks 45 timer pr. barn pr. uke.
Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd.
Oppholdstid på 0–8 timer pr. uke gir tilskudd for 6 timer.
Oppholdstid på 9–16 timer pr. uke gir tilskudd for 13 timer.
Oppholdstid på 17–24 timer pr. uke gir tilskudd for 21 timer.
Oppholdstid på 25–32 timer pr. uke gir tilskudd for 29 timer.
Oppholdstid på 33–40 timer pr. uke gir tilskudd for 37 timer.
Oppholdstid på mer enn 41 timer pr. uke gir tilskudd for 45 timer.
Tilskudd etter rapportering
Telledatoer er 15. mars (3/11 av tilskuddet ), 15. juni (2/11 av tilskuddet ), 15. september (3/11 av tilskuddet) og
15. desember (3/11 av tilskuddet).
15. desember rapporteres barn som er plassert 1. januar.
Barn som tildeles plass etter 15. desember med oppstart i januar skal ikke regnes med.
15. mars rapporteres barn som har plass pr. 1. april
15. juni rapporteres barn som starter i løpet av august.
Barn som tildeles plass etter 15. juni med oppstart i august skal ikke telles med. Skolestartere skal ikke telles med.
15. september rapporteres barn som har plass pr. 1. oktober. 3-åringene regnes fra 1. oktober som store barn.
I årsmelding til staten (BASIL) skal det rapporteres pr. 15. desember og har ingenting med tilskudds utbetalinger
til drift å gjøre.
I den kommunale rapporteringa med frist 15. desember skal det rapporteres barn som har plass i barnehagen pr. 1.
januar. Denne rapporteringa er utgangspunkt for utregning av kommunalt tilskudd i 1. kvartal.
Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen.
Barn som skifter barnehage i løpet av en telleperiode kan ikke rapporteres to ganger. Den barnehagen som har
barnet på telledatoen har også krav på tilskuddet for inneværende kvartal. Hvis barn slutter i barnehagen mellom to
telledatoer og ikke benytter barnehageplass i Verdal kommune, skal barnehagen gi beskjed om dette til
barnehagemyndighet.
For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har
åpningstid fra 6–15 timer.
Årssats i kr
Åpne barnehager
6–15 t
17 100
Del 3 Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser.
Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr. plass, uavhengig av alder.
Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter.
Verdal kommune benytter i 2015 nasjonal sats for kapitaltilskudd.
Del 4 Statlige tilskudd
Kompetansemidler
Verdal kommune tildeles, etter søknad, midler til kompetanseheving fra Fylkesmannen. Jf. Strategi for kompetanse
og rekruttering 2014–2020.
Midlene tildeles barnehagene etter søknad. Søknaden må være i tråd med føringene/kriteriene gitt av
Kunnskapsdepartementet. Tildeling av kompetansehevingsmidlene blir gjort gjennom likebehandlingsprinsippet.
Barnehagefaglig rådgiver informerer om søknadsfrist.
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
Verdal kommune tildeles statlige midler til språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige etter antall barn med
minoritetsbakgrunn i kommunen. Barnehagene kan søke om støtte fra «Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Søknaden behandles av barnehagefaglig rådgiver. Ordningen gjelder
der begge foreldrene er minoritetsspråklige. Barnehagefaglig rådgiver informerer barnehagene om søknadsfrist.
30. mars Nr. 321 2015
146
Norsk Lovtidend
§ 3. Kvalitet
Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale
barnehager og innebærer at barnehagene:
1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter.
2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk, som Kommunedelplan, samfunnsdel og
retningslinjer/satsninger.
3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats.
4. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang.
5. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter.
6. Skal jevnlig oppdatere IST-systemet.
7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer.
8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage–skole.
9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp.
10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre
refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner.
11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold.
25. mars Nr. 319 2015
Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Stranda kommune, Møre og
Romsdal
Heimel: Fastsett av Stranda kommunestyre 25. mars 2015 med heimel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8, jf. lov
29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16. Kunngjort 9. april 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 8. april 2003 nr. 1921 om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Stranda kommune, Møre og Romsdal blir
det gjort følgjande endring:
Tabellen i del II skal lyde:
Heile/deler av kommunen
Helstad/Stranda sør
Geiranger
Sunnylvsbygda
Liabygda
Resten av kommunen
Hjort: Minsteareal i daa
600
1200
500
800
800
Rådyr: Minsteareal i daa
1500
II
Endringa trer i kraft 1. april 2015.
27. mars Nr. 320 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, Tokke kommune, Telemark
Heimel: Fastsett av Tokke kommune 27. mars 2015 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10.
februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 9. april 2015 kl. 15.15.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg i Tokke kommune.
§ 2.
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsløyve er 4 000 daa for heile Tokke.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig opphevast forskrift 10. april 2008 nr. 421 om adgang til jakt etter
elg, Tokke kommune, Telemark.
30. mars Nr. 321 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Vetlefjordsøyra naturreservat, Balestrand
kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Miljødirektoratet 30. mars 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 9. april 2015 kl. 15.15.
23. mars Nr. 351 2015
147
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 20. desember 1991 nr. 949 om fredning av Vetlefjordsøyra naturreservat, Balestrand kommune, Sogn og
Fjordane, blir følgande endra:
Tittelen på forskrifta skal vere:
Forskrift om freding av Vetlefjordsøyra naturreservat, Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
Punkt II tredje ledd skal lyde:
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5 000 datert Miljøverndepartementet desember 1991.
Kartet og verneforskrifta er arkiverte i Balestrand kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
Punkt V nr. 7 og ny nr. 8 skal lyde:
7. Fiske og bruk av motorbåt i samband med fiske.
8. Ferdsel med båt til kaier ved Eiki og til kai og naust ved Ulvastad. Dette skal skje langs kortaste rute og utan
unødig opphald i naturreservatet.
II
Denne forskrifta trer i kraft straks.
23. mars Nr. 351 2015
Forskrift om hundehold, Hole kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Hole kommunestyre 23. mars 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven), § 6, § 9, § 11 og § 12.
Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
§ 1. Virkeområde, definisjon
Denne forskrift omfatter hundeholdet i hele Hole kommune. Forskriften supplerer bestemmelser om hundehold
som er gitt i hundeloven 4. juli 2003 nr. 74.
Med båndtvang menes i forskriften at hundeholder skal holde hunden i bånd, eller forsvarlig inngjerdet eller
innestengt.
§ 2. Allmenn båndtvang
I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august er det iflg. hundelovens § 6 første ledd, båndtvang i hele Hole kommune,
men med de unntak som framgår av § 8 i denne forskrift.
§ 3. Båndtvang av hensyn til bufe
Innenfor hele den delen av Krokskogen som ligger innenfor Hole kommune (vedlagt kart) er det i tillegg til den
allmenne båndtvangstid, også båndtvang i tiden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september.
§ 4. Båndtvang av hensyn til friluftsliv
Det er båndtvang i alle lysløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukes til skiløping. For andre oppmerkede
skiløyper skal hunden ikke være til hinder for andre skiløpere.
§ 5. Båndtvang i områder med mange mennesker
Det er båndtvang hele året i etablerte boligområder slik de vises i kommuneplanen, i handleområder på Vik og
Sundvollen, ved skoler og barnehager, kirkegårder og grav- og urnelunder og i anlegg for lek, idrett, sport eller
rekreasjon.
§ 6. Steder hvor hunder ikke har adgang
Hunder har ikke adgang til skolegårder og barnehager. Unntak fra forbudet gjelder dersom hund brukes i
demonstrasjons- eller undervisningsøyemed i regi av vedkommende skole eller barnehage. Unntak gjelder også
førerhund for blinde.
§ 7. Ekstraordinær båndtvang av hensyn til vilt
Viltutvalget i Hole har delegert myndighet til å fastsette og oppheve særskilt forskrift om båndtvang utifra
snøforholdene eller andre ekstraordinære forhold, med hjemmel i hundelovens § 6 annet ledd, bokstav f, jf. også samme
paragrafs tredje ledd.
§ 8. Unntak fra båndtvang
a. I følge hundelovens § 9 er følgende hunder unntatt fra båndtvangbestemmelsene: Hund som vokter bufe, hund i
aktiv politi-, toll-, militær-, eller redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste, og hund i
aktiv bruk som ettersøkshund. Unntak gjelder også for hund som brukes til lovlig jakt eller jakttrening i perioden
f.o.m. 21. august t.o.m. 31. mars, samt for ettersøkshund under trening og prøving, forutsatt at det ikke i området
er fastsatt ekstraordinær båndtvang eller det er i strid med viltloven. Bruk av hund under jakt og jakttrening
krever likevel grunneiers tillatelse, jf. hundelovens § 8.
8. april Nr. 354 2015
b.
148
Norsk Lovtidend
Plan- og miljøstyret har delegert myndighet til å fastsette at nærmere beskrevne områder skal ha helt eller delvis
fritak fra båndtvangbestemmelsene. Dette er kun mulig i områder uten bufe på beite, og det skal være relativt
viltfattige områder. Området skal i forkant være vurdert av viltutvalget i Hole. Områdene må driftes av ansvarlig
instans, etter nærmere avtale med berørt(e) grunneier(e).
Plan- og miljøstyret i Hole kommune er delegert myndighet til å gi tidsavgrensede unntak fra
båndtvangbestemmelsene i forbindelse med særskilte arrangementer, for eksempel brukshundprøver.
c.
§ 9. Bestemmelser av hensyn til hygiene og ro og orden
Hundeholder plikter å fjerne avføring som hund legger igjen langs offentlige veier eller i andre områder som er
tilgjengelige for allmennheten, i tettbygd strøk. Det samme gjelder for offentlige badeplasser og parkmessige områder
utenom tettbygd strøk. Avføringen skal deponeres på dertil egnet sted.
Hund skal passes slik at den ikke forstyrrer nabolaget med vedvarende bjeffing, hyling e.l. Mellom kl. 23.00 og kl.
07.00 skal bjeffing, hyling e.l. av hund utendørs ikke forekomme, på lokaliteter der noen kan bli forstyrret.
For å ivareta folks og dyrs sikkerhet og ro og orden, kan plan- og miljøstyret i Hole kommune sette vilkår for å
holde flere enn et bestemt antall voksne hunder i en husholdning eller på en eiendom, jf. også nasjonal forskrift om
miljørettet helsevern, § 7–§ 9.
§ 10. Straff
Brudd på bestemmelser i denne forskrift er straffbart, jf. hundelovens § 28.
§ 11.
Ikrafttreden.
Denne forskrift trer i kraft straks.
26. mars Nr. 352 2015
Forskrift om minsteareal for felling av elg og hjort, Bykle kommune, Aust-Agder
Heimel: Fastsett av Bykle kommune ved viltnemnda og kommunestyret 26. mars 2015 med heimel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning
av hjortevilt § 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16. Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
§ 1. Minsteareal for elg og hjort vert slik:
Minsteareal (dekar)
Elg
6 000
Hjort
4 000
§ 2. Ikraftsetjing
Forskrifta trer i kraft straks. Frå same tid blir:
– forskrift 31. mai 2011 nr. 589 om minsteareal for tildeling av hjort, Bykle kommune, Aust-Agder oppheva.
– det som gjeld elg for Bykle kommune i forskrift 5. juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og
bever, Bykle, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder oppheva.
8. april Nr. 353 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. april 2015 med hjemmel i forskrift 30. september 2014 nr. 1232 om regulering av høsting av tare i SørTrøndelag fylke § 5, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. september 2014 nr. 1232 om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring:
§ 2 annet ledd (endret) skal lyde:
I feltene 16D, 26D, 100D, 110D og 115D er det forbudt å høste tare før 10. april 2015. Det er forbudt å høste tare
i feltene 1D, 55D, 60D, 65D, 70D, 75D og 80D i perioden 1. oktober 2014 til 30. september 2015.
II
Forskriften trer i kraft straks.
8. april Nr. 354 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. april 2015 med hjemmel i forskrift 30. september 2014 nr. 1231 om regulering av høsting av tare, Møre
og Romsdal § 5, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
9. april Nr. 355 2015
149
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 30. september 2014 nr. 1231 om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal, gjøres følgende
endring:
§ 2 annet ledd (endret) skal lyde:
I feltene 20D (Giske) og 39D (Sande) er det forbudt å høste tare før 10. april 2015.
II
Forskriften trer i kraft straks.
9. april Nr. 355 2015
Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Herøy og Dønna kommuner, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 9. april 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 2. august 2013 nr. 950 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi
(ILA) hos akvakulturdyr, Herøy og Dønna kommuner, Nordland, gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd (endret) skal lyde:
Bekjempelsessonen opprettes med en radius på 5 km omkring lokaliteten Bukalholmane Ø (lokalitetsnummer
13105) i Herøy kommune, Nordland fylke. Bekjempelsessonen er opphevet og innlemmet i overvåkingssonen ved
forskrift 9. april 2015.
Kapitel II om tiltak i bekjempelsesområdet oppheves.
§ 13 siste setning (ny) skal lyde:
Bekjempelsessonen er ved endring 9. april 2015 innlemmet i overvåkningssonen.
Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
Vedlegg:
Overvåkingssone for ILA Herøy og Dønna kommuner, Nordland.
9. april Nr. 356 2015
150
Norsk Lovtidend
9. april Nr. 356 2015
Forskrift om politivedtekt, Eidsberg kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Eidsberg kommunestyre 5. mai 2011 og 11. desember 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).
Stadfestet av Politidirektoratet med noen presiseringer 9. april 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak
16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller
annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de
stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige
orden eller regulere ferdselen.
Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter kl. 23.00 og til kl.
06.00. Dette innebærer også et forbud mot støy og høy musikk.
Ansvarlig for serveringsvirksomhet på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal påse at serveringsstedets
gjester ved opphold i eller i umiddelbar nærhet av serveringslokalet overholder pliktene i denne paragraf.
9. april Nr. 356 2015
151
Norsk Lovtidend
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning, foreta
innsamling, eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,
reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Unntatt er godkjente politiske partiers
utdeling av valgmateriell foran stortings- og kommunevalg.
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert, softgun, armbrøst eller lignende
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse
3. å kaste stein, snøball, flasker eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 6. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder for framkommeligheten
eller som representerer fare for skade på person eller eiendom eller kan være en ulempe for ferdselen.
Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.
§ 7. Sport, lek
Når det er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden, kan politiet forby aking, bruk av rullebrett,
rulleskøyter og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted.
§ 8. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet grunnet byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for
et begrenset tidsrom, må det på forhånd meldes til politiet og Eidsberg kommune. Politiet kan i tilfelle fastsette nærmere
vilkår, eventuelt etter samråd med berørt kommunal myndighet.
§ 9. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal
holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 11. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 12. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det
tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 13. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller
ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 15. Lys- og luftegraver
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar
tilknytning til eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 16. Takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.
§ 17. Strøplikt
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen
når det er glatt.
§ 18. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
9. april Nr. 356 2015
152
Norsk Lovtidend
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 19. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, matrester, sigarettstumper, tyggegummi, plastposer eller annet
avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slik bruk.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
4. å urinere utendørs i tettbygd strøk. Det er også forbudt å urinere andre offentlige steder på en måte som virker
sjenerende på andre.
§ 20. Avfall
Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig
sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt
opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter
arrangementet.
Kapittel VI. Offentlig anlegg
§ 21. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegården når den er stengt for besøk.
Kapittel VII. Dyr
§ 22. Ansvar for dyr på offentlig sted
På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte,
slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 23. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette.
Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 24. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om
arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig
av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller
underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.
Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel IX. Pantelånervirksomhet
§ 25. Pantelånervirksomhet
Den som har fått bevilling til å drive pantelånervirksomhet skal føre protokoll autorisert av politiet over alle lån og
kjøp. Politiet kan fastsette nærmere vilkår for virksomheten.
Kapittel X.
§ 26. Offentlig dans e.l.
Ved særskilte arrangement som er tilrettelagt for ungdom og hvor det er mange voksne til stede, kan politiet gi
tillatelse til å åpne arrangementet for ungdom under 15 år selv om det avsluttes etter kl. 22.00.
Kapittel XI. Forskjellige bestemmelser
§ 27. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
13. april Nr. 358 2015
153
Norsk Lovtidend
§ 28. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 29. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 31. januar 1962 nr. 4676 om politivedtekt, Eidsberg kommune, Østfold.
9. april Nr. 357 2015
Forskrift om utvida jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2015 til og med 31. mars
2017, Folldal kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Folldal kommunestyre 9. april 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av
egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 3, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
§ 1. Utvida jakttid på bever
Jakttida for bever i Folldal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai.
§ 2. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks.
13. april Nr. 358 2015
Forskrift om politivedtekt, Flora kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Flora bystyre 9. september 2014 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfesta av Politidirektoratet
13. april 2015 med nokre endringar, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151.
Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
Kapittel I. Allmenne føresegner
§ 1–1. Offentleg stad
Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, sti, park, torg e.l., bru, bryggje, kai,
strand, anlegg eller annan stad der det er ålmenn ferdsle eller som er bestemt for ålmenn ferdsle.
§ 1–2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn
Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus
eller grunn.
Kapittel II. Orden på offentleg stad
§ 2–1. Ro og orden på offentleg stad
På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som på uturvande
vis forstyrrar ålmenn orden eller ferdsel.
§ 2–2. Song og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipe til framsyning eller gjere bruk av
høgtalar, må på førehand gje melding til politiet.
Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, reklame e.l.
§ 2–3. Farleg eller skremmande verksemd
På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode:
1. å skyte med gevær, softgun eller anna skytevåpen, eller med boge, sprettert e.l.,
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve,
3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der.
Kapittel III. Sikring av ferdsla
§ 3–1. Hindringar
På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller henge noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla.
§ 3–2. Sport, leik
Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er
påkravd av omsyn til ferdsla eller den ålmenne orden.
§ 3–3. Sperring av fortau mv.
Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein
på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet.
13. april Nr. 358 2015
154
Norsk Lovtidend
§ 3–4. Diverse arbeid
Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli
fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje
andre tryggingstiltak til vern for publikum.
§ 3–5. Vedlikehald av bygning mv.
Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp
sperring som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der.
§ 3–6. Sperring
Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp sperring
som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda.
§ 3–7. Fjerning av sperrer
Sperringar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 3–5 og § 3–6, er gjort eller når faren som er nemnt i
§ 3–7 ikkje lenger er til stades.
§ 3–8. Ferdsle på frose vatn eller sjø
Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande føresegner for ferdsla på vatn eller sjø som
er frose.
Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad
§ 4–1. Fortau mv.
Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å gjere reine lys- og luftegraver og innanfor tettbygd strok også
fortau og rennestein som er knytta til eigedomen.
Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe.
Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk.
§ 4–2. Snøfall og takras
Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras, og
innanfor tettbygd strok òg etter snøfall.
§ 4–3. Strøplikt
Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad innanfor tettbygd strok pliktar å strø fortauet utanfor eigedomen når det
er glatt.
§ 4–4. Avløp for vatn
Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde
ope.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 5–1. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode:
1. å kaste avfall i noko form, herunder glas, flasker, papir, tobakksprodukt eller tyggegummi
2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved
bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel,
3. å urinere.
§ 5–2. Avfall
Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot
offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir
sett opp mange nok korger for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet.
Kapittel VI. Offentlege anlegg
§ 6–1. Kyrkjegard
På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der.
Kapittel VII. Dyr
§ 7–1. Husdyr m.m.
Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn.
14. april Nr. 360 2015
155
Norsk Lovtidend
Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad mv.
§ 8–1. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad
Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som i hovedsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg
eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller
vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande.
§ 8–2. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m.
Den som vil lage til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, må sende melding i god tid til politiet. Dette skal
gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn
for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet.
Plikt til å melde frå gjeld òg samkome med dans eller anna tilstelning som i hovudsak er av selskapeleg eller
underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning.
Politilova § 11 gjeld tilsvarande.
Kapittel IX. Ymse føresegner
§ 9–1. Forsøming av plikt
Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtekta,
kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkje utgiftene.
§ 9–2. Straff
Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet
kjem inn under strengare straffepåbod.
§ 9–3. Kommunal handheving
Vedtekta § 3–1 om utplassering av åtvaring om rasfare og utplassering av løsfotreklame og andre salsfremjande
gjenstandar på fortau, § 3–7, § 3–8, § 4–1, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 5–1 og § 5–2 kan handhevast av Flora kommune med
heimel i forskrift 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal handheving av politivedtekter, jf. politiloven § 14 tredje ledd.
Flora kommune kan ved brot på disse reglane også pålegge gebyr.
§ 9–4. Iverksetjing
Denne vedtekta tek til å gjelde ein månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet.
Forskrift 3. juni 1998 nr. 542 om politivedtekt for Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke, fell bort frå same tid.
13. april Nr. 359 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Kragerø kommune v/viltnemnda 13. april 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) §
16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
§ 1. Adgang til jakt
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Kragerø kommune.
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som
angitt i tabellen:
Hele/deler av
Elg: Minsteareal i
Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal Bever:
kommunen
daa
daa
i daa
Fordelingsgrunnlag
Kragerø, fastlandet
4000
4000
500
Minsteareal
– øyene i Kragerø4000
4000
300
Minsteareal
skjærgården
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 13. mars 2012 nr. 313 om adgang til jakt etter elg,
hjort, rådyr og bever, Kragerø kommune, Telemark.
14. april Nr. 360 2015
Forskrift om utvidet jakttid på grågås og utviding av periode for eggsanking for perioden 2015–
2016 i nærmere angitte områder i kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 14. april 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 15 og § 16, og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og
med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3. Kunngjort 16. april 2015 kl. 15.00.
13. april Nr. 391 2015
156
Norsk Lovtidend
§ 1. Det åpnes for jakt etter grågås fra og med 26. juli til og med 9. august for årene 2015 og 2016 i kommunene
Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega.
§ 2. Jaktområdet avgrenses til innmark og dens randsone (inntil 50 meter fra innmark). Det er ikke tillatt å jakte på
friområder i henhold til forvaltningsplanens vedlegg 3–8. Friområdene er synliggjort med grønn farge i kartene.
§ 3.
Det tillates kun jakt innenfor tidsrommet kl. 04.00–10.00.
§ 4.
Det åpnes for å utvide tida for eggsanking fram til og med 30. april i utvalgte områder.
§ 5.
Denne forskriften trer i kraft straks.
26. mars Nr. 390 2015
Forskrift for jakt på elg og rådyr, Meløy kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Meløy kommunestyre 26. mars 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og
forskrift 10. februar 2012 nr. 134 § 8. Kunngjort 23. april 2015 kl. 15.30.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg og rådyr i Meløy.
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald og grunnlag for tildeling av fellingskvote fremkommer av nedenstående
tabell.
Område
Elg minsteareal i daa
Rådyr, minsteareal i daa
Nordbygda m/øyene
3500
3000
Sørbygda
6000
3000
Ågskardet
3000
3000
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 26. juni 20031 om adgang til jakt på elg og
rådyr, minsteareal for Meløy kommune, Nordland.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
13. april Nr. 391 2015
Forskrift om opprettelse av to midlertidige restriksjonsområder i forbindelse med militærøvelsen
Arctic Challenge Exercise 2015, Troms og Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 13. april 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. delegeringsvedtak
10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 23. april 2015 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å ivareta flysikkerheten innenfor restriksjonsområdene i forbindelse med
avviklingen av militærøvelsen Arctic Challenge Exercise 2015.
§ 2. Stedlig virkeområde
Denne forskriften gjelder i følgende områder:
(Koordinater i grader, minutter og sekunder i WGS-84)
EN R378 «Expanded Halkavarre»
Vertikal utstrekning:
Lateral utstrekning:
EN R379 «Expanded Setermoen»
Vertikal utstrekning:
Lateral utstrekning:
SFC – FL300
7000.0N–02400.0E – 7000.0N–02600.0E – 6940.0N–02540.0E –
6940.0N–02400.0E – (7000.0N–02400.0E)
SFC – FL300
6844.0N–01712.0E – 6832.0N–01808.0E – 6835.0N–01826.0E –
6836.0N–01849.0E – 6852.0N–01849.0E – 6859.0N–01747.0E –
(6844.0N–01712.0E)
§ 3. Tidsrom
Restriksjonsområdene gjelder i tidsrommet 25. mai til 5. juni 2015 i periodene 0700 – 0900 UTC og 1130 – 1430
UTC.
Restriksjonsområdene gjelder likevel bare dersom de er aktivert av lufttrafikktjenesten etter prinsippet om «real
time activation», jf. AIP Norge ENR 5.1 punkt 3.4.
15. april Nr. 392 2015
157
Norsk Lovtidend
§ 4. Luftromsrestriksjoner
All ikke-deltakende flyging i restriksjonsområdet er forbudt i det angitte tidsrommet, såfremt restriksjonsområdene
er aktive.
Forbudet gjelder ikke flyging i forbindelse med militær-, ambulanse-, politi-, søk- og redningsoppdrag.
§ 5. Ikrafttredelse og opphør
Denne forskriften trer i kraft 25. mai 2015 kl. 0700 UTC og opphører 5. juni 2015 kl. 1430 UTC.
15. april Nr. 392 2015
Forskrift om midlertidige trafikkregulerende tiltak for kommunal veg og riks- og fylkesveg ved fare
for dårlig luftkvalitet, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Trondheim kommune 26. mars 2015. Stadfestet av Statens Vegvesen Region Midt 15. april 2015 med hjemmel i lov 18. juni
1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 6 og § 7 og forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,
trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) § 26 og § 28. Kunngjort 23. april 2015 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Forskriftens formål er å redusere luftforurensningen fra trafikk med motorvogn i Trondheim kommune.
§ 2. Virkeområde
De ulike tiltakene for å redusere luftforurensning, kjøreforbud og nedsatt fartsgrense, har følgende virkeområde:
Kjøreforbud gjelder offentlig veg i området merket rødt i kart:
– Vest for E6 – Omkjøringsvegen mellom avkjøring til Lade og Sluppen.
– Øst for Nidelva fra Sluppen til Nidareid bru og videre nordover til Skansen.
– Langs sjøen fra Skansen til Leangbukta. Korteste vei fra Leangbukta øst for Haakon VIIs gate sørover til E6 –
Omkjøringsvegen.
Unntak fra forbud: RV 706 innenfor beskrevet forbudsområde via Strindheimtunnelen (merket blått i kartet).
Nedsatt fartsgrense gjelder Langs E6 fra Sandmoen til Grillstadtunnelen via Omkjøringsvegen.
§ 3. Tiltak mot luftforurensning
Følgende tiltak mot luftforurensning inntrer etter varsel:
I perioder med svevestøvkonsentrasjoner (PM10 ) som overskrider grenseverdien som følger av forskrift 1. juni
2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 7 om lokal luftkvalitet, eller i perioder når det foreligger fare for
overskridelse, gjelder:
– forbud mot all bruk av motorvogn med piggdekk
– nedsatt fartsgrense.
§ 4. Unntak
Forbudet i § 3 gjelder ikke traktorer og to- og trehjulede motorvogner, samt motorvogner som benyttes til
kollektivtransport, taxi, politiets tjeneste, transport av funksjonshemmede, utrykningskjøretøy, pasienttransport,
kjøring knyttet til liv og helse og kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn.
17. april Nr. 393 2015
158
Norsk Lovtidend
Ved eventuell kontroll må motorvognfører kunne dokumentere at kriteriene i første ledd er oppfylt.
§ 5. Varighet
Forskriften gjelder i perioder hvor forurensningen overskrider grenseverdiene i forurensningsforskriften eller det
er fare for slik overskridelse.
Kommunen og regionvegkontoret varsler når forskriften tar til å gjelde, og når den skal slutte å gjelde.
§ 6. Sanksjoner
Overtredelse av kjøreforbudet kan sanksjoneres etter de til enhver tid gjeldende forskrifter.
§ 7. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks.
17. april Nr. 393 2015
Forskrift om politivedtekt, Lyngen kommune, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Lyngen kommunestyre 18. juni 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av
Politidirektoratet 17. april 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 23. april 2015 kl. 15.30.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende, plass, bru, brygge, kai, strand,
anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige ro og orden. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å
overholde nattero etter klokken 23.00 og til klokken 06.00.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende,
skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den
alminnelige orden eller regulere ferdselen.
§ 4. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert eller lignende,
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets og lederen av brannvesenets tillatelse. Kravet
om innhenting av politiets tillatelse gjelder ikke avbrenning av lovlig fyrverkeri ved tradisjonell nyttårsfeiring
ved midnatt 31. desember.
3. å kaste stein eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 5. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.
Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.
§ 6. Sport og lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av
hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 7. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller
delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter
nærmere vilkår.
§ 8. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
17. april Nr. 393 2015
159
Norsk Lovtidend
§ 9. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal
holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. Ansvarshavende for arbeidet plikter å markere
fare eller ulempe selv om det ikke foreligger bestemmelser fra politiet.
§ 10. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted, plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe.
§ 11. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det
tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 12. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger eller lignende fjernes når det arbeid som er nevnt i § 8, § 9 og § 10 er utført, eller
den fare eller ulempe som er nevnt i § 11 ikke lenger er til stede.
§ 13. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Den
som skjærer åpning i isen, skal innhegne åpningen på en betryggende måte.
Kapittel IV. Hus- eller grunneiers plikter
§ 14. Lys- og luftegraver
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av lys- og luftegraver utenfor eiendommen.
Renhold skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. I tørt vær uten frost må feiing ikke finne sted uten at
det på forhånd er sprøytet med vann.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 15. Takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.
Snø og is kan legges langs kanten av fortauet, men må ikke kastes ut i kjørebanen eller legges i rennesteinen eller
veggrøft. Snø og is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes på offentlig sted.
§ 16. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l., holdes åpne.
Avløp fra kloakk og gjødselkjeller må ikke slippes ut i rennestein, veggrøft, e.l. mot offentlig sted.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 17. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, plast, papir, sigarettstumper, tyggegummi eller annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygning, gate, veg, park, anlegg og innretninger,
3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er
godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen
eller næringsvirksomheten til dem som bor der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
4. å urinere.
§ 18. Avfall
Den som driver salg fra portrom, kiosk, e.l. på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes
eller tilsmusses av virksomheten. Eieren plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og
avfall og at disse blir tømt.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter
arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 19. Gravplass
På gravplass er det forbudt å sykle og ake eller drive sport, lek, spill eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på gravplass når den er stengt for besøk.
24. mars Nr. 410 2015
160
Norsk Lovtidend
Kapittel VII. Dyr
§ 20. Ansvar for dyr på offentlig sted
På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte,
slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Det er ikke
tillatt å la husdyr beite på eller ved offentlig sted, selv om de er under forsvarlig tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
§ 21. Forvaring av dyr, salg, avliving o.a.
Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med § 23. Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke
etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la dyret selges eller avlives, eller
overlate dette til kommunen.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter, søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende
anvendelse.
§ 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om
arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig
av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomster med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller
underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.
Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel IX. Barn
§ 24. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med
foreldre eller andre foresatte.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 25. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 26. Straff
Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politilovens § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 27. Ikrafttreden
Denne vedtekten trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 23. april 1987 nr. 347 om politivedtekt for Lyngen kommune, Troms.
24. mars Nr. 410 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, Fauske kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fauske kommune, Plan- og utviklingsutvalget, 24. mars 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av
vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 30. april 2015 kl. 12.45.
§ 1. Adgang til jakt
Det er adgang til jakt etter elg i Fauske kommune
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald
Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser for elg er angitt i tabellen:
Hele/deler av kommunen
Elg: Minsteareal i dekar
Sulitjelmadalføret
4 000
Valnesfjord
6 000
Nordal, Lakså, Sjønstå, Engan, Stifjell
2 500
Resten av kommunen
3 000
24. april Nr. 413 2015
161
Norsk Lovtidend
§ 3. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 23. mai 2002 nr. 585 om adgang til jakt etter elg
og rådyr, Fauske kommune, Nordland.
25. mars Nr. 411 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, Balsfjord kommune, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Balsfjord formannskap 25. mars 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og
forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8, lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 13 og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 38. Kunngjort 30. april 2015 kl.
12.45.
§ 1. Minsteareal for elgjakt i Balsfjord kommune er som følger:
Kommune/Del av kommune
Balsfjord
Øst for Balsfjorden avgrenset av kommunegrense mot Tromsø, i øst og sør
avgrenset mot Storfjord og Målselv kommuner, vest for Balsfjorden langs
fylkesveg 283 i Balsfjord til Aursfjord.
Balsfjord
– Resten av kommunen
Minsteareal i daa
4000
6000
§ 2. Forskriften trer i kraft 25. mars 2015 og samtidig oppheves forskrift 25. april 2012 nr. 383 om adgang til jakt
etter elg, Balsfjord kommune, Troms.
23. april Nr. 412 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nome kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Nome kommunestyre 23. april 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16, forskrift
10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt, § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5.
Kunngjort 30. april 2015 kl. 12.45.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Nome kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for
som angitt i tabellen:
Kommune/
Elg: Minsteareal i
Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal
del av kommune
daa
daa
i daa
Nome
3000
1750
500
fellingskvote på bever er
Bever:
fordelingsgrunnlag:
Åpnet/Tellende
vannlengde
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 21. mars 2013 nr. 311 om adgang til jakt etter
elg, hjort, rådyr og bever, Nome kommune, Telemark.
24. april Nr. 413 2015
Vedtak om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24. april 2015 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser
(inndelingslova) § 4 og § 27. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 30. april 2015 kl. 12.45.
Med hjemmel i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser av 15. juni 2001 nr. 70
(inndelingslova), vedtar Kongen sammenslåing av Stokke kommune, Andebu kommune og Sandefjord kommune i
Vestfold fylke med virkning fra 1. januar 2017. Navnet på den nye kommunen skal være Sandefjord kommune. Det
fastsettes bestemmelser og gjøres unntak fra valgloven, kommuneloven og enkelte særlover i samsvar med vedlagte
forslag.
Vedlegg
Sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner i Vestfold fylke. Iverksetting og unntak fra
kommuneloven, valgloven og enkelte særlover.
Fastsatt ved Kongelig resolusjon 24. april 2015 med hjemmel i lov om fastsetjing og endring av kommune- og
fylkesgrenser (inndelingslova) § 4 og § 17. Fastsetting av bestemmelser for unntak fra valglov, kommunelov og enkelte
særlover vedrørende iverksetting av sammenslåingen av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner.
27. april Nr. 414 2015
162
Norsk Lovtidend
1.
Stokke kommune, Andebu kommune og Sandefjord kommune skal med virkning fra 1. januar 2017 slås sammen
til én kommune. Navnet på den nye kommunen fastsettes til Sandefjord kommune.
2. Kommunestyret i den nye kommunen skal ha 57 medlemmer. Fram til konstitueringen etter ordinært
kommunestyrevalg i 2019, skal kommunestyret i nye Sandefjord kommune bestå av 39 representanter fra
Sandefjord, 11 representanter fra Stokke og 7 representanter fra Andebu. Disse utpekes av og blant de enkelte
kommunestyrene med utgangspunkt i valgresultatet i 2015. Representantene som velges til kommunestyrene i
september 2015, og ikke blir medlemmer av det nye kommunestyret, vil få en forkortet funksjonstid som
kommunestyrerepresentanter. Det gjøres unntak fra valgloven § 9–1 (2) for å ivareta dette.
3. Det avholdes ikke ekstraordinært valg for den nye kommunen forut for sammenslåingen. Det nye
kommunestyret kalles sammen til konstituerende møte innen utgangen av oktober 2016. Lederen av
fellesnemnda kaller sammen og leder møtet inntil ny ordfører er valgt. Ellers gjelder reglene i kommuneloven §
17 nr. 1 til 3. Funksjonsperioden for kommunestyrene i Stokke, Andebu og Sandefjord varer inntil tidspunktet
for iverksetting av sammenslåingen. I perioden fra konstituering av nytt kommunestyre til sammenslåingen trer
i kraft, er deres ansvar og fullmakter likevel avgrenset til det som er nødvendig for å avslutte virksomheten i de
eksisterende kommunene.
4. Vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner skal fortsatt gjelde for
vedkommende områder i den nye Sandefjord kommune inntil nye lokale vedtekter og forskrifter er gitt av
kommunestyret. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter settes til 30. juni 2017. Kommuneplanene
etter plan- og bygningsloven kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil det nye kommunestyret har vedtatt
nye planer for den nye kommunen. Det samme gjelder reguleringsplaner etter lovens kapittel 12.
5. Sandefjord, Andebu og Stokke får unntak fra kravet i plan- og bygningsloven § 10–1 om å vedta kommunal
planstrategi innen ett år etter konstituering av kommunestyrene høsten 2015. Senest innen ett år etter
konstituering av det nye kommunestyret høsten 2016 skal det foreligge en samlet kommunal planstrategi, jf.
plan- og bygningsloven § 10–1.
6. Fellesnemnda skal sørge for at sammensetningen av kommunens forliksråd er i tråd med domstolloven § 27 og
§ 57, i perioden fra sammenslåingstidspunktet 1. januar 2017 til nytt forliksråd i den nye kommunen trer i kraft
1. januar 2020. Fellesnemnda kan fastslå at det skal være tre forliksråd i denne perioden.
7. Representantene i de kirkelige fellesrådene i Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner skal være representanter
i fellesrådet for den nye kommunen, jf. kirkeloven § 5.
8. Kommunestyret skal oppnevne to medlemmer til kommunal heimevernsnemnd i perioden fra
sammenslåingstidspunktet 1. januar 2017, jf. forskrift til lov om Heimevernet pkt. 22 og 23.
9. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i bestemmelser knyttet til
unntak fra lov for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen.
10. Denne resolusjonen trer i kraft straks.
27. april Nr. 414 2015
Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 131, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Inderøy kommunestyre 13. oktober 2014 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø,
elv og innsjø § 4 første ledd, gitt med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 13. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 27.
april 2015 i medhold av forannevnte forskrift § 4 første ledd. Kunngjort 30. april 2015 kl. 12.45.
§ 1. (fartsbegrensning)
5 knop er høyeste tillatte hastighet gjennom tidevannsstrømmen i Straumen avgrenset i vest av en linje trukket fra
Vangslia (posisjon 63° 86,96′ N 011° 28,74′ Ø) sørøst over Straumen til Sundsnesset (posisjon 63° 86,88′ N 011°
29,15′ Ø), og i øst av en linje trukket fra Einerhaugen (posisjon 63° 86,91′ N 011° 30,28′ Ø) over Straumen sør-sørøst
til Grytnesset (63° 86,74′ N 011° 30,52′ Ø).
§ 2. (unntaksbestemmelse)
Forskriften gjelder ikke for
a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer,
b) fartøyer med lege om bord,
c) fartøyer i sjøredningstjenesten,
hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget.
Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller
oppdraget.
§ 3. (dispensasjon)
Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet
søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det
skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer,
herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig.
Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset.
21. april Nr. 430 2015
163
Norsk Lovtidend
Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret.
Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for
vedtaket truffet av kommunestyret eller havnestyret.
§ 4. (straffansvar)
Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009
nr. 19 om havner og farvann § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
§ 5. (ikrafttredelse)
Forskriften trer i kraft 18. mai 2015.
29. april Nr. 415 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen v/Regionvegsjefen 29. april 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) §
13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 30.
april 2015 kl. 12.45.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Hedmark.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 30. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 26. mars 2015 nr. 263 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark.
21. april Nr. 430 2015
Forskrift om endring i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Skodje kommune,
Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Skodje kommunestyre 21. april 2015 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(Forurensningsloven) § 26, § 27, § 30, § 31, § 33, § 34, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 24. september 2013 nr. 1151 om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Skodje kommune, Møre og
Romsdal blir det gjort følgjande endringar
§ 3 definisjon av «Abonnent» skal lyde:
Eigar av eigedom som blir omfatta av renovasjonsordninga for hushaldsavfall eller av eigedom med slamanlegg
som blir omfatta av slamtømeordninga. Dersom eigedomen er festa bort for 30 år eller meir, skal festaren reknast som
abonnent. Ved dødsbo blir bustyrar eller arving som har ansvaret for dei økonomiske krava den aktuelle eigedomen
heftar for, rekna som abonnent, i uskifta bu blir abonnementet overført til den som sit i uskifte (attlevande ektefelle).
Ved konkurs blir oppnemnd bustyrar abonnent.
I dei tilfella der ÅRIM gir godkjenning etter § 7 d) om bruk av felles oppsamlingseiningar eller etter § 7 g) om
bruk av avfallsløysingar som utgjer tekniske installasjonar, eller der ÅRIM etter § 23 c krev bruk av felles
oppsamlingseiningar, blir eigar av kvar enkelt brukseining rekna som abonnent. Brukseining er definert som husvære
som er bygd eller bygd om til bruk for ein eller fleire personar med fleire bruksrom dvs. minst eit rom og kjøkken
(eventuelt tekjøkken) og som har eigen inngang. Brukseining kan anten vere hytte/fritidseigedom, leilegheit eller hybel
som stettar krava til ein sjølvstendig bustad etter Norsk Standard 3940 kapittel 3.16.
§ 5 skal lyde:
Det er lovpålagd kommunal renovasjon for hushaldsavfall i Ålesundsregionen. Alle registrerte grunneigedomar der
det kan oppstå hushaldsavfall, både bustader og fritidseigedomar, skal vere med i den kommunale renovasjonsordninga
og dermed betale renovasjonsgebyr. Dette inkluderer også mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar
eller anlegg med oppstilling meir enn fire månader.
For eigedomar der næringsavfall ikkje blir skild frå hushaldsavfallet, eller der det av plassmessige årsaker ikkje
kan plasserast eigne oppsamlingseiningar for begge typar avfall, er alt avfall å rekne som hushaldsavfall.
§ 18 skal lyde:
Alle endringar av abonnement skal meldast skriftleg.
22. april Nr. 431 2015
164
Norsk Lovtidend
For bustader og fritidseigedomar under oppføring blir det rekna gebyr frå og med mellombels bruksløyve eller
ferdigattest er utsendt. For nye avløpsanlegg i eksisterande bygg, blir det rekna slamgebyr frå anlegget blir teke i bruk.
Ved registrering av nytt abonnement, eller ved andre endringar av eksisterande abonnement, blir nytt gebyr rekna
frå den dagen endringa faktisk blir gjennomført.
§ 19 skal lyde:
Avfalls- og slamgebyr med tillegg for løpande renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter panteloven §
6–1.
Abonnenten skal betale inn gebyret sjølv om det er tvist. Eventuelt for mykje betalt gebyr blir refundert med renter.
Skuldig gebyr kan inndrivast ved utpanting i samsvar med panteloven § 6–1.
Når det gjeld renteplikt ved for sein betaling, tilbakebetaling og inndriving av avfalls- og slamgebyr gjeld reglane
i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarande.
§ 20 skal lyde:
a) Fritak frå gebyrplikta for renovasjon
I. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der det ut frå ei økonomisk, miljø- og
helsefagleg synspunkt ikkje er hensiktsmessig å organisere eit innsamlingstilbod.
II. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der eigedom står til nedfalls og ikkje kan
nyttast for opphald over lenger tid.
III. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der bebuar har fått plass i kommunal
institusjon.
IV. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon for heilårsbustader der denne skal stå tom
i minst 6 månader. Blir bustaden teken i bruk innan 6 månader frå første fritaksdato, så etterfakturerast
perioden tilbake til denne datoen. Dersom bustaden skal nyttast som fritidsbustad blir det ikkje gitt fritak.
Det er ein føresetnad for å få fritak frå gebyrplikta for renovasjon at eventuelle oppsamlingseiningar
er levert attende til ÅRIM. Fritak gjeld tidlegast frå søknadsdato, fritak blir ikkje gitt med tilbakeverkande
kraft.
b) Fritak frå gebyrplikta for slam
I. Kommunen kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for slamtøming i høve der slamanlegg er langt frå
offentleg eller privat køyrbar veg.
II. Kommunen kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for slamtøming i høve der eigedom står tom og
dokumentert fråkopla vassforsyning.
c) Ved heimelsovergang blir fritak automatisk oppheva.
§ 23 bokstav h) og bokstav i) skal lyde:
h) Dersom slamanlegg ikkje er sikra fri tilkomst og dermed klargjort for tømming, kan ÅRIM stille krav om seinare
tømming av slamanlegget på abonnenten si rekning.
i) Dersom slamanlegget etter gjentatt varsel ikkje er klargjort for tømming, kan ÅRIM, på abonnenten si rekning,
klargjere slamanlegget.
I § 27 (ikrafttreden) blir punkt b) oppheva. Punkt c) blir nytt punkt b)
II
Endringane trer i kraft 1. januar 2016.
22. april Nr. 431 2015
Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt etter hjortevilt, Aure kommune, Møre og
Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune 22. april 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift
10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Aure kommune.
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen:
Deler av kommunen
Elg Minsteareal i
Hjort Minsteareal i
daa
daa
Øya Tustna
8000
700
Stabblandet/Solskjelø
8000
500
Ertvågøya
8000
600
Skardsøy/Lesund
8000
600
Nordlandet
8000
600
Årvågsfordjord – Todal
8000
800
Rådyr Minsteareal i
daa
500
500
800
800
800
800
30. april Nr. 434 2015
165
Norsk Lovtidend
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. juni 2008 nr. 1692 om adgang til jakt og
minsteareal for jakt etter hjortevilt, Aure kommune, Møre og Romsdal.
23. april Nr. 432 2015
Forskrift om minsteareal for felling av elg, hjort og rådyr, Suldal kommune, Rogaland
Hjemmel: Fastsatt av Suldal kommune ved viltnemnda 23. april 2015 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) §
16 og forskrift 10 februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1.
Minsteareal for elg, hjort og rådyr vert slik:
Elg
Roaldkvam/Bleskestad/Bratlandsdalen
Bråtveit/Kvilldal/Stråpa
Resten av kommunen
Minsteareal daa
12 000
15 000
20 000
Hjort
Vanvik/Hylsstrondå
Ropeidhalvøya/Vintraleå
Hålandsdalen viltlag
Jelsa/Erfjordhalvøya viltlag
Resten av kommunen
Minsteareal daa
Minsteareal daa
500
750
1000
1000
1 500
Rådyr
Heile kommunen
Minsteareal daa
1000
§ 2. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Suldal i forskrift 4. mai 2001 nr. 529 om
adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola,
Forsand, Strand, Suldal, Sauda, Rennesøy, Bokn, Tysvær og Karmøy kommuner, Rogaland.
23. april Nr. 433 2015
Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr, Gjerstad kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 23. april 2015 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og §
8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Gjerstad kommune.
§ 2.
Minsteareal for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser er som angitt i tabellen:
Elg
Hjort
Rådyr
Minsteareal:
5000
8000
500
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. september 2010 nr. 1927 om adgang til jakt
etter elg, rådyr, hjort og bever, Gjerstad kommune, Aust-Agder.
30. april Nr. 434 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden
(Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter i 2015, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 30. april 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62°N i 2015 § 30. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
Forskrift 2. mars 2015 nr. 177 om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske
med fartøy under 15 meter, Nordland oppheves med virkning fra 3. mai 2015 kl. 24.00.
5. mai Nr. 437 2015
166
Norsk Lovtidend
30. april Nr. 435 2015
Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr, Risør kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Risør bystyre 20. juni 2013 og 30. april 2015 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt §
7 og § 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Risør kommune.
§ 2.
Minsteareal for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser er som angitt i tabellen:
Elg
Hjort
Rådyr
Minsteareal:
4000
5000
500
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Risør kommune i forskrift 5. juli 2001 nr.
1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bykle, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner,
Aust-Agder.
4. mai Nr. 436 2015
Forskrift om oppheving av forskrift om konsesjon, Osterøy kommune, Hordaland
Heimel: Fastsett av Landbruksdirektoratet 4. mai 2015 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eigedom
(konsesjonslova) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479 § 6.
Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1.
Forskrift 10. desember 2003 nr. 1559 om konsesjon, Osterøy kommune, Hordaland opphevast.
§ 2.
Denne forskrifta trer i kraft straks.
5. mai Nr. 437 2015
Forskrift om endring i forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell,
Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn,
Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim,
Eigersund, Kristiansand, Masfjorden, Jondal, Lindås, Modalen, Vaksdal, Radøy, Meland, Askøy,
Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand,
Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Lindesnes, Mandal, Søgne, Songdalen, Marnadal, Askvoll,
Naustdal, Førde, Flora, Bremanger, Gloppen, Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Ålesund, Vestnes,
Skodje og Sula kommuner, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og VestAgder
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 28. april 2015 med hjemmel i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot
planteskadegjørere § 6, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 18, jf. delegeringsvedtak 19. desember
2003 nr. 1790. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 25. april 2007 nr. 435 om tiltak mot pærebrann gjøres følgende endringer:
Forskriften skal gjelde for:
Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund,
Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå,
Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Masfjorden, Jondal, Lindås, Modalen, Vaksdal, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy,
Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal,
Flekkefjord, Lindesnes, Mandal, Søgne, Songdalen, Marnadal, Askvoll, Naustdal, Førde, Flora, Bremanger, Gloppen,
Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Ålesund, Vestnes, Skodje og Sula kommuner, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane,
Møre og Romsdal og Vest-Agder.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder i følgende kommuner: Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes,
Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola,
Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Masfjorden, Jondal, Lindås, Modalen,
Vaksdal, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland,
Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Lindesnes, Mandal, Søgne, Songdalen, Marnadal, Askvoll, Naustdal,
Førde, Flora, Bremanger, Gloppen, Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Ålesund, Vestnes, Skodje og Sula kommuner,
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Vest-Agder.
5. mai Nr. 438 2015
167
Norsk Lovtidend
§ 3 skal lyde:
§ 3. Opprettelse av soner
a. Bekjempelsessone
Det opprettes en bekjempelsessone hvor følgende kommuner inngår:
– Haram, Giske og Ålesund i Møre og Romsdal fylke
– Flora og Askvoll i Sogn og Fjordane fylke
– Austrheim, Radøy, Lindås, Øygarden, Meland, Askøy, Fjell, Bergen, Sund, Os, Austevoll, Kvinnherad,
Fitjar, Stord, Bømlo og Sveio i Hordaland fylke
– Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Strand, Stavanger, Sola,
Sandnes, Klepp, Gjesdal, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal i Rogaland fylke
– Mandal og Søgne i Vest-Agder fylke.
a.
–
–
Observasjonssone
Det opprettes en observasjonssone hvor følgende kommuner inngår:
– Skodje, Vestnes og Sula i Møre og Romsdal fylke
– Bremanger, Gloppen, Naustdal, Førde, Gaular, Fjaler og Gulen i Sogn og Fjordane fylke
– Masfjorden, Osterøy, Modalen, Vaksdal, Samnanger, Fusa, Jondal, Tysnes og Etne i Hordaland fylke
Suldal, Hjelmeland og Forsand i Rogaland fylke
Flekkefjord, Lindesnes, Marnadal, Songdalen og Kristiansand i Vest-Agder fylke
II
Endringene trer i kraft straks.
5. mai Nr. 438 2015
Forskrift om bekjempelse av SAV2 i Nordfjord, Sogn og Fjordane
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. mai 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift av 17. juni. 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av
akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 40. Kunngjort 7. mai 2015 kl. 15.00.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Forskriftens formål er å hindre spredning av SAV2 ut av forskriftens geografiske virkeområde, samt å begrense
skadevirkningene av og bekjempe SAV2 innenfor forskriftens geografiske virkeområde.
§ 2. Geografisk virkeområde
Forskriften gjelder i et område som består av en bekjempelsessone og en observasjonssone. Bekjempelsessonen
dekker et fjordområde i Nordfjord, Vågsøy, Bremanger og Gloppen kommune. Sonen avgrenses mot øst i
Hundvikfjorden av en linje som går fra Hundvika (5,908;61,882 (alle tall i desimalgrader: lengde; bredde) til et
tilsvarende punkt på den motsatte bredden (5,918; 61,858), og i Eidsfjorden av en linje som går mellom Haugland
(5,891; 61,917) og et tilsvarende punkt på den motsatte bredden (5,9;61,903). Mot sørvest avgrenses sonen i Frøysjøen
av en linje som går fra Berle (5,116;61,826) til Ytste Bårdvikneset (5,16;61,809). I vest og nord avgrenses sonen av en
sirkellinje som utgår i en 10 km radius fra lokaliteten Krabbestig (5,061;61,894), fra Tussevika (4,876;61,874) i sør til
Kvalheimsvika(5,054;61,985) i nord, og i Ulvesundet av en linje som går fra Raudeberg (5,136;61,977) til Hjartaneset
(5,159;61,973). Observasjonssonen består av en østlig og en vestlig del. Den østlige delen dekker deler av fjordene
Eidsfjorden og Hundvikfjorden samt hele Hyefjorden og Gloppefjorden. Sonen avgrenses i vest av bekjempelsessonen,
og avgrenses i øst av en linje som går i Hundvikfjorden mellom Sageneset (5,919;61,858) og Hennebygda
(6,21;61,854). Den vestlige delen dekker en del av Frøysjøen, og avgrenses i øst av bekjempelsessonen og i vest av en
linje som går mellom Hjellen (5,084;61,754) og Ospenes (5,1;61,761) og en linje som går mellom Litlesomaren
(5,039;61,758) og Håmanneset (5,002;61,783).
Forskriften gjelder også utenfor området angitt i første ledd for
a) akvakulturanlegg som mottar smolt fra bekjempelsessonen.
b) håndtering av nøter fra bekjempelsessonen.
c) slakterier som mottar fisk fra bekjempelsessonen.
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a) Fisk: Fisk tilhørende slektene Salmo (atlantisk laks og ørret), Salvelinus (røye) og Oncorhynchus (stillehavslaks
og regnbueørret) i akvakulturanlegg og fisk som brukes som rensefisk i akvakulturanlegg med disse artene.
b) Mistanke om PD forårsaket av SAV2-virus: Påvising av PD virus med PCR eller kliniske eller patologiske
forandringer forenelig med PD.
c) Påvist PD: Påvising av SAV2 med PCR eller dyrking, i tillegg til kliniske symptomer og/eller patologiske
forandringer forenlig med PD.
5. mai Nr. 438 2015
d)
e)
168
Norsk Lovtidend
SAV: salmonid alfavirus.
Servicebåt: Fartøy som benyttes ved driftsmessige oppgaver på en lokalitet, unntatt fôrbåter som leverer fôr til
en lokalitet og båter som henter ensilasje.
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Utsett av fisk
Mattilsynet skal godkjenne utsett av fisk i bekjempelsessonen.
§ 5. Tiltak ved transport og slakting av fisk
Det er forbudt å føre fisk som ikke er ment for slakt og som har vært i kontakt med udesinfisert sjøvann, ut av
bekjempelsessonen.
Ved slakting av fisk fra bekjempelsessonen utenfor bekjempelsessonen skal Mattilsynet godkjenne slakteri og
transportrute.
Fisk fra bekjempelsessonen skal ikke merdsettes ved slakteriet.
All transport av smolt i og gjennom bekjempelsessonen skal skje med lukket brønn.
§ 6. Helsekontroll og prøvetaking
Alle akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen skal ha månedlig helsekontroll utført av autorisert
dyrehelsepersonell.
Fisk i akvakulturanlegg i bekjempelsessonen skal prøvetas minimum månedlig. Eier av akvakulturanlegget skal
sørge for at PCR-analyse for SAV2 ferdigstilles innen ni dager etter prøvetakingen.
Krav til månedlig prøvetakning gjelder ikke for akvakulturanlegg der SAV2 er påvist.
Ved forøket dødelighet eller annen grunn til mistanke om sykdom eller smitte, skal autorisert dyrehelsepersonell
kontaktes og det skal tas ut prøver så snart som mulig. Prøvene skal som minimum undersøkes for SAV2 dersom det
ikke er påvist.
§ 7. Krav til brønnbåter og servicebåter
Brønnbåter og servicebåter som har blitt brukt i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres etter bruk, og før
de forlater bekjempelsessonen. Unntatt fra denne bestemmelsen er flere påfølgende transporter mellom ett smoltanlegg
og ett matfiskanlegg, eller mellom ett slakteri og én matfisklokalitet.
Rengjøring og desinfeksjon skal attesteres av autorisert dyrehelsepersonell.
Ansvarlig for servicebåter skal loggføre all aktivitet de har i bekjempelsessonen. Loggen skal inneholde oversikt
over gjennomført vask og desinfeksjon av båt og utstyr. Det skal også loggføres hvilke lokaliteter som er besøkt,
herunder tidspunkt for besøket og type oppdrag.
Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen
§ 8. Helsekontroll og prøvetaking
Alle akvakulturanlegg i sjø i observasjonssonen skal ha månedlig helsekontroll utført av autorisert
dyrehelsepersonell.
Fisk i akvakulturanlegg i i sjø i observasjonssonen skal prøvetas månedlig. Eier av akvakulturanlegget skal sørge
for at PCR-analyse for SAV2 ferdigstilles innen ni dager etter prøvetakingen.
Før fisk i settefiskanlegg fraktes ut av settefiskanlegget, skal fisken prøvetas og prøveresultatet foreligge.
§ 9. Tiltak ved mistanke om eller påvisning av SAV2
Ved forøket dødelighet eller annen grunn til mistanke om sykdom eller smitte, skal autorisert dyrehelsepersonell
kontaktes og det skal tas ut prøver så snart som mulig. Prøvene skal som minimum undersøkes for SAV2.
Det er forbudt å flytte fisk ut eller inn av akvakulturanlegg med mistanke om PD forårsaket av SAV2-virus.
Kapittel IV. Tiltak utenfor bekjempelses- og observasjonssonene
§ 10. Krav til nothåndtering
Oppdrettsnøter fra akvakulturanlegg i bekjempelsessonen eller akvakulturanlegg med påvist SAV2, skal
transporteres i tett beholder og avrenningsvann skal desinfiseres.
Ved rengjøring av nøter fra bekjempelsessonen skal avløpsvannet samles opp, filtreres og desinfiseres før utslipp.
Filtratet skal håndteres på en smittehygienisk forsvarlig måte.
§ 11. Krav til akvakulturanlegg som mottar fisk fra bekjempelsessonen
Mottaker av fisk fra akvakulturanlegg i bekjempelsessonen skal prøveta fisken for SAV2 månedlig.
Kapittel V. Administrative bestemmelser
§ 12. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften.
§ 13. Oppheving av bekjempelses- og observasjonssonene
Bekjempelsessonen oppheves automatisk etter at alle akvakulturanlegg i bekjempelsessonen har vært tømt for fisk,
vasket og desinfisert og brakklagt samtidig i minst én måned.
6. mai Nr. 439 2015
169
Norsk Lovtidend
Når bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen.
Observasjonssonen oppheves to år etter at bekjempelsessonen er opphevet.
§ 14. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
6. mai Nr. 439 2015
Forskrift om fartsbegrensning i sjøen sjøkart nr. 5 og 6, Kragerø kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Kragerø havnestyre 14. oktober 2014 med hjemmel i delegeringsvedtak fastsatt av Kragerø kommune 1. november 2001,
samt i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og
farvann § 13. Stadfestet 6. mai 2015 av Kystverkets hovedkontor med hjemmel i av forannevnte forskrift § 4 første ledd. Kunngjort 7. mai 2015 kl.
15.00.
§ 1. (fartsbegrensning)
30 knop er høyeste tillatte hastighet hele året i alt innaskjærs farvann i Kragerø kommunes sjøområde ut til 100
meter utenfor de ytterste punkt på land, holmer og skjær mot åpent hav som er synlige over vannflaten.
5 knop er høyeste tillatte hastighet hele året i følgende farvann:
a) strekningen mellom Eidskilkanalen og Åsvika, skilt ved nordvestlige inngang til kanalen og på Kaninholmen
(sydøstlige inngang)
b) Haslumkilen og Levangkilen, skilt på sydvestre odde på Fiane i linje rett syd til nærmeste punkt på Ørsvikodden
c) fra Hestøya innerst inne i Kilen til en rett linje nord-syd fra Sandåsen tvers over innløpet til Kilen
d) i Kirkeholmsundet mellom østligste punkt på Kirkeholmen til nordvestligste punkt på Tåtøy
e) i Kirkesund, mellom Rytterholmene og Skåtøy, fra Brudebåen (skilt vestre inngang) gjennom hele sundet til et
punkt på sydøstre del av Rytterholmen (skilt østre utgang) og rett syd til nordlig pynt ved inngangen til Karisvik
f) indre havneområde i Kragerø begrenset av linjen Galeiodden/Jernbanekaien i øst og sydligste pynt på
Øya/Gunnarsholmen.
5 knop er høyeste tillatte hastighet i tidsrommet 20. juni til 20. august i følgende farvann:
a) strekningen gjennom Korssund, fra sørvestre del av Sauøya og i rett linje syd til nærmeste punkt på Skåtøy
(Korssundtangen), gjennom Korssund og til et punkt sydøst på Sauøya og i rett syd til Holmane og
Korssundholmene
b) Sauøysund, fra det østligste punkt på Muffetangen (Bærø) og i en nordøstlig retning til et punkt på liten holme
rett syd for vestligste punkt på Sauøya, gjennom hele sundet til nordligste punkt på «New Zeeland», derifra rett
vest til nærmeste punkt på Bærø
c) i Ormeleia og Takka avgrenset i vest av en linje trukket fra posisjon 58° 50,845′ N, 009° 31,577′ Ø (sørvestligste
punkt på Pietsholmen) og rett vest til holme nordøst for Båtholmen, og i øst innenfor en linje trukket fra posisjon
58°51,111′ N, 009°32,087′ Ø (sørligste punkt på Ormøy) og rett sør til nærmeste punkt på Skrataholmane
d) i Portør avgrenset i nord av en linje trukket fra posisjon 58° 48,545′ N, 009° 26,446 (Garnholmen) og til
nærmeste punkt på Søndre Teineholmen, og en linje trukket rettvisende vest-øst gjennom posisjon 58° 48,585′
N, 009° 26,198′ Ø (Rabben), og i sør av en linje trukket fra posisjon 58° 48,152′ N, 009° 26,196 ′ Ø
(Skandinavien) og rett vest til Terningen
e) Hasseldalsundet, fra holmen midt i sundet til Schweigaardsholmen og Otterøy, gjennom hele sundet til
sørøstligste punkt på Stråtangen, derifra rett syd til nærmeste punkt på Røssholmen
f) i Kreppa, innenfor en linje trukket fra lykt på Kreppetangen og rett nord til nærmeste punkt på Langøy, og en
linje trukket fra posisjon 58° 54,445′ N, 009° 33,077′ Ø (Langøygavlen) og rett syd til nærmeste punkt på Gumø
(nordligste odde på Roligheten)
g) Bjelviksund, fra Bjelvika i retning nordvest til nærmeste punkt på Gressholmen, gjennom hele Bjelviksundet til
nordligste punkt på Risøy og rett nord til nærmeste punkt på Kirkeholmen samt løpet mellom Kirkeholmen og
Gressholmen (Korssund) skiltet ved Fjorgløtt (nordvestre del av Kirkeholmen) og rett vest til nærmeste punkt
på Gressholmen
h) Sveivdokk innenfor en linje trukket mellom posisjonene:
1. 58° 53,184′ N, 009° 31,532′ Ø (på sørdelen av Kjeholmen)
2. 58° 53,129′ N, 009° 31,638′ Ø (på holmen sør for Båtholmen) og en linje gjennom posisjonene:
3. 58° 53,374′ N, 009° 32,017′ Ø (på neset sør for Skredderhavna)
4. 58° 53,317′ N, 009 ° 32,153′ Ø (inn på vestsiden av Langholmane).
i) Nessund innenfor en linje trukket mellom posisjonene:
1. 58° 51,980′ N, 009° 26,375′ Ø (på holmen nord i Nessundet)
2. 58° 51,924′ N, 009° 26,432′ Ø (nord på Østre Nessundholmen) og en linje gjennom posisjonene:
3. 58° 51,941′ N, 009° 26,565′ Ø (på land nordøst for Nessundet)
4. 58° 51,900′ N, 009° 26,470′ Ø (øst på Østre Nessundholmen).
j) Saltneven innenfor linjene trukket mellom følgende posisjoner:
1. 58° 51,534′ N, 009° 25,721′ Ø (Buttbåen F/L)
2. 58° 51,311′ N, 009° 26,304′ Ø (sørøstsiden av Saltneven)
6. mai Nr. 439 2015
170
Norsk Lovtidend
3. 58° 51,402′ N, 009° 26,390′ Ø (nordøstsiden av Saltneven)
4. 58° 51,527′ N, 009° 26,390′ Ø (inn til landet sør på Skåtøy)
5. 58° 51,578′ N, 009° 26,049′ Ø (vest på Skåtøy)
6. 58° 51,560′ N, 009° 25,700′ Ø (Buttbåen F/L).
k) Knipsund innenfor en linje trukket mellom posisjonene:
1. 58° 50,102′ N, 009° 18,956′ Ø (på land sør på Knipen)
2. 58° 50,056′ N, 009° 18,956′ Ø (på land nord på Barland)
3. 58° 50,174′ N, 009° 19,218′ Ø (på land øst på Knipen)
4. 58° 50,174′ N, 009° 19,327′ Ø (på land nord på Barland).
l) Lovisenbergsunda innenfor linjene trukket mellom posisjonene:
1. 58° 54,256′ N, 009° 24,257′ Ø (på land sør på Skarbo)
2. 58° 54,223′ N, 009° 24,362′ Ø (på nordligste Fantholmane)
3. 58° 54,229′ N, 009° 24,521′ Ø (neset vest for Tømmerbukta) og en linje gjennom posisjonene:
4. 58° 54,132′ N, 009° 25,252′ Ø (øst på Lovisenberg)
5. 58° 54,179′ N, 009° 25,463′ Ø (inn på Skarbo).
m) Geitholmsunda; innenfor linjene trukket mellom:
1. nordøstligste punkt på Høyholmen gjennom skjæret i posisjon 58° 2,993′ N, 009° 32,026′ Ø og til
sørvestligste punkt på Geitholmen og
2. nordvestligste punkt på Hasleholmen og sørvestligste punkt på Slåttholmen og
3. sørøstligste punkt på Slåttholmen via nordøstre spiss av Store Måsholmen i posisjon 58° 53,398′ N, 009°
32,862′ Ø og til nordøstligste punkt på Geitholmen.
n) Havnefjorden fra Sjøbadet på Øya forbi Rørvik, og sundet mellom Furuholmen og Tåtøy innenfor linjer trukket
mellom:
1. Sjøbadet (58° 51,88′ N, 009° 24,90′ Ø), Smiskjær (58° 51,669′ N, 009° 24,746 Ø) og Tåtøykalven (58°
51,503′ N, 009° 24,803′ Ø)
2. Vestre ende av Lille Kirkholmen (58° 51,632′ N, 009° 22,498′ Ø) til Lindvik (58° 51,815′ N, 009° 22,365′
Ø)
3. Kirkholmsundet ved østre ende av Kirkholmen (58° 51,610′ N, 009° 23,485′ Ø), hvorfra helårlig 5 knops
fartsbegrensning gjelder.
o) Kilsfjorden, innenfor en rett linje trukket mellom Espehalsen (58° 52,92′ N, 009°18,49′ Ø) og over sundet (58°
53,03′ N, 009° 18,62′ Ø).
§ 2. (unntaksbestemmelse)
Forskriften gjelder ikke for
a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer,
b) fartøyer med lege om bord,
c) fartøyer i sjøredningstjenesten,
hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget.
Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller
oppdraget.
§ 3. (dispensasjon)
Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet
søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller
på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer,
kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig.
Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset.
Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret.
Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for
vedtaket truffet av kommunestyret eller havnestyret.
§ 4. (straffansvar)
Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009
nr. 19 om havner og farvann § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
§ 5. (ikrafttredelse)
Forskriften trer i kraft 18. mai 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. desember 2009 nr. 1615 om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 5 og
6, Kragerø kommune, Telemark.
24. mars Nr. 471 2015
171
Norsk Lovtidend
4. feb. Nr. 470 2015
Forskrift om endring i forskrift om vern av Makkaurhalvøya naturreservat, Båtsfjord kommune,
Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 4. februar 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 13. mai 2015 kl.
14.00.
I
I forskrift 28. januar 1983 nr. 118 om vern av Makkaurhalvøya naturreservat, Båtsfjord kommune, Finnmark gjøres
følgende endringer:
Punkt IV skal lyde:
For reservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse, jf. dog punkt V. Nye
plantearter må ikke innføres.
2. Alt vilt (inklusive sjøpattedyr), herunder deres hi, reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse
og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen, samt slipp av hund, er forbudt i tidsrommet fra og med
16. mars til og med 9. september. Utsetting av vilt er ikke tillatt. For øvrig gjelder viltlovens bestemmelser og
forskrifter.
3. Det må ikke foretas inngrep som kan skade de naturlige forhold, herunder oppføring av bygninger, anlegg og
faste innretninger, steinbrudd, uttak eller oppfylling av masse, henleggelse av avfall, utslipp av forurensende
stoffer, eller annen virksomhet som medfører terrenginngrep og forstyrrelser av naturmiljøet.
4. Motorisert ferdsel på barmark er forbudt.
5. I et område i og utenfor Syltefjordstauran (avgrenset med stiplede linjer på vernekartet) er camping og teltslaging
forbudt.
6. I samme område som nevnt i pkt. 5 er fiske med garn og kilenot forbudt i tiden fra og med 1. april til og med
31. august.
7. Miljøverndepartementet kan fastsette nærmere regler for:
– Ferdselen på land og på sjøen i reservatet.
– Begrenset eggsanking fra arter som kan tåle en slik beskatning.
– Bruk av slike fiskeredskaper som kan virke skadelig på fuglelivet.
Punkt V skal lyde:
Bestemmelsene i punkt IV er ikke til hinder for:
1. gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, sikrings-, politi-, brannvern-, oppsyns-,
skjøtsels- og forvaltningsøyemed.
2. tradisjonell beiting.
3. sanking av bær og matsopp utenom eventuelle perioder med ferdselsforbud.
4. vedlikehold av eksisterende godkjente bygninger og anlegg.
5. felling av sel som gjør skade på laksenøter, når slik felling skjer i samsvar med gjeldende lovverk.
6. bruk av snøscooter etter gjelder regler, jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og vedtak med hjemmel i
loven.
7. sanking av egg i henhold til viltlovens bestemmelser i et område i og utenfor Syltefjordstauran (avgrenset med
stiplede linjer på vernekartet).
II
Endringene trer i kraft straks.
24. mars Nr. 471 2015
Forskrift om endring i forskrift om minsteareal/åpning for jakt etter elg, hjort, rådyr og bever,
Nore og Uvdal kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Nore og Uvdal kommune ved Viltnemnda 24. mars 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt
(viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 15. juni 2005 nr. 645 om minsteareal/åpning for jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nore og Uvdal
kommune, Buskerud gjøres følgende endring:
20. april Nr. 473 2015
172
Norsk Lovtidend
§ 2 skal lyde:
Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote for elg, hjort og
rådyr, er 500 dekar for rådyr og 4 000 dekar for hjort. For elg er minstearealet 4 000 dekar for områdene Nore Vest
storvald, Uvdal storvald og Smådøl. I øvrige deler av kommunen er minstearealet for elg 5 000 dekar.
II
Endringene trer i kraft straks.
15. april Nr. 472 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Flekkefjord kommune ved utvalg for fisk og vilt 15. april 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av
vilt (viltloven) § 16, forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om
forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Flekkefjord kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er
som angitt i tabellen nedenfor.
Viltart
Minsteareal
Elg
2 950 dekar
Elg, Flekkefjord viltlag sitt område
5 000 dekar
Hjort
5 000 dekar
Hjort, vest for Sirdalsvannet
2 950 dekar
Rådyr fast landet
250 dekar
Rådyr, øyer
200 dekar
Bever
Åpnet
Også for bever er det tellende areal som legges til grunn for kvotetildeling.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. april 2011 nr. 445 om adgang til jakt etter elg,
hjort, rådyr og bever, Flekkefjord kommune, Vest-Agder.
20. april Nr. 473 2015
Forskrift om håndtering av husholdningsavfall, Vestby kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Vestby kommunestyre 20. april 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 85, jf. § 83. Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Formål
Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling
og transport av husholdningsavfall som fremmer kildesortering og gjenvinning i Vestby kommune.
§ 2.
Definisjoner
Abonnent: Eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen.
Avfall: Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer fra husholdninger
Avfallstype: Husholdningsavfall sorteres i ulike kategorier av lik kvalitet, som farlig avfall, EE-avfall, plastemballasje,
papp og papir, etc.
Avfall til gjenvinning: Nærmere spesifiserte deler av husholdningsavfallet som blir sortert fra restavfallet ved kilden
og plassert i egen oppsamlingsenhet hos abonnenten eller som blir brakt til returpunkt og/eller gjenbruksstasjon.
Beholdervolum: Samlet volum i liter eller kubikkmeter som kommunen stiller til rådighet for sine abonnenter.
Bringesystem: Abonnenten bringer sorterte fraksjoner til returpunkt eller betjent gjenbruksstasjon.
Bruker: Den som til daglig bruker oppsamlingseneheter som inngår i den kommunale renovasjonsordningen.
EE-avfall: Elektrisk og elektronisk avfall.
Farlig avfall: Avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger
eller fare for skade på mennesker og dyr.
20. april Nr. 473 2015
173
Norsk Lovtidend
Felles beholder: Oppsamlingsenhet som stiles til rådighet for flere enn en husholdning
Fraksjoner: Se avfallstype.
Fritidseiendom: Fast eiendom som har matrikulær status og som er bebygget og kan benyttes til fritidsformål.
Gjenbruksstasjon: Betjent stasjon der kunden kan levere sortert avfall.
Grovavfall: Større gjenstander som møbler, sykler og rivningsmateriale (trevirke, gips, metall etc.).
Hentested: Det sted hvor oppsamlingsenhet skal være plassert når kommunen henter avfall.
Hentesystem: Kildesortert avfall hentes på hentested for transport til sorterings- og behandlingsanlegg.
Husholdning:
Enhver selvstendig boenhet som gir rom for hvile og matstell.
Boenhet som er registrert i folkeregisteret.
Hybel med eget kjøkken eller inntil to hybler som deler kjøkken.
Fritidseiendom
Permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes oppstilling i 3 måneder eller mer. Campingvogn
plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan
dokumenteres at den ikke er i bruk.
Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, inkludert grovavfall.
Kildesortering: Avfallet sorteres i ulike beholdere der avfallet oppstår, ved kilden. Som regel vil dette si hjemme hos
forbrukeren.
Kjørbar vei: Som kjørbar vei regnes vei med tilfredsstillende snuplass eller gjennomkjøring som har kurvatur,
stigningsforhold, bredde, fri høyde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Med renovasjonskjøretøy menes 2-akslet
lastebil med komprimatorpåbygg beregnet for avfall.
Lovbestemt pant (legalpant): Panterett som oppstår med hjemmel direkte i loven, uten at det behøves noen avtale
mellom partene.
Nedgravde løsninger:
1. Nedgravde oppsamlingsenheter hvor avfallet samles helt eller delvis under bakkenivå.
2. Avfallssug; Et system der avfallet fraktes bort i rør under bakken og tømmes et annet sted enn der det kastes.
Oppstillingsplass: Der hvor oppsamlingsenheten er plassert for daglig bruk.
Oppsamlingsenhet: Beholder, sekk, container eller nedgravd løsning som kommunen til enhver tid godkjenner til bruk
i sin innsamlingsvirksomhet. Beholder til hjemmekompostering som er godkjent av kommunen.
Restavfall: Blandet avfall som det ikke finnes andre innsamlings- eller mottaksløsninger for.
Retningslinjer: Med retningslinjer menes i denne forskriften detaljerte beskrivelser av hvordan bestemmelsene i
forskriften kan etterleves. Retningslinjer er gitt i kommunalteknisk avfallsnorm.
Returpunkt: Ubetjent stasjon hvor kunden kan levere definerte gjenvinnbare avfallsfraksjoner.
Smittefarlig avfall: Avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom
hos mennesker eller andre levende organismer.
§ 3. Virkeområde
Forskriften omfatter kildesortering, oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall hos alle
husholdninger i kommunen.
Kapittel 2. Innsamling
§ 4. Kommunens ansvar
Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall hos abonnenten. Kommunen overtar eierskapet til
avfallet idet avfallet er hentet av renovasjonsbil.
Kommunen skal sørge for hensiktsmessige bringesystemer for husholdningsavfall som ikke omfattes av
henteordningen.
Ingen andre, verken privat personer eller virksomheter, kan uten samtykke fra kommunen samle inn
husholdningsavfall.
Kommunen er ikke ansvarlig for konfidensielt materiale som legges i oppsamlingsenhetene.
20. april Nr. 473 2015
174
Norsk Lovtidend
§ 5. Kommunens plikter
Kommunen skal besørge anskaffelse, utlevering, vedlikehold og fornyelse av oppsamlingsenhetene, med unntak
av nedgravde oppsamlingsenheter som er etablert før denne forskrifts ikrafttredelse og avfallssug.
Størrelse og antall oppsamlingsenheter bestemmes av kommunen og tilpasses abonnentens behov innenfor
kommunens tilgjengelige standardløsninger.
Husholdningsavfallet skal hentes med fastsatt intervall som fastsettes av kommunen. Intervallet angis i
tømmekalender. Dette kan fravikes i forbindelse med helligdager eller ved uforutsette hendelser.
Kommunen er pliktig til å ta med avfall som er plassert i oppsamlingsenhet såfremt avfallet tilfredsstiller de til
enhver tid gjeldende krav til kildesortering.
Tømming av oppsamlingsenhetene skal skje på en slik måte som medfører minst mulig ulempe med støy, lukt o.l.
Etter tømming skal oppsamlingsenheten settes tilbake på plass med lukket lokk og i samme retning som den stod.
Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes.
Kommunen kan gi pålegg om felles oppsamlingsenheter. Kommunen kan legge til rette for
fellesoppsamlingsenheter der hvor abonnentene ønsker det.
Kommunen skal holde abonnentene løpende orientert om endringer i renovasjonsordningen.
§ 6. Abonnentens plikter
Abonnenten er økonomisk ansvarlig part i forhold til kommunen.
Eventuelle endringer i abonnentforholdene skal umiddelbart meldes til kommunen.
Abonnenten plikter å følge de til enhver tid gjeldende regler for renovasjonsordningen og plikter straks å melde fra
dersom de ikke er med i ordningen.
Abonnenten plikter å kildesortere avfall som skal til gjenvinning og levere dette til angitt innsamlingsordning slik
kommunen angir. Slikt avfall skal enten plasseres i oppsamlingsenhet eller fraktes til returpunkt og/eller
gjenbruksstasjon.
Abonnenten kan holdes økonomisk ansvarlig for skade på, renovasjonsbil, hentested eller skade på/ovenfor
tredjemann som følge av uaktsom bruk av oppsamlingsenhet. Bortkomne eller ødelagte oppsamlingsenheter utover
normal slitasje skal erstattes av abonnent.
§ 7. Brukerens plikter
Dersom abonnent og bruker ikke er samme juridiske person, er brukerens plikter de samme som abonnentens, med
unntak av det økonomiske forhold til kommunen.
§ 8. Plassering av oppsamlingsenhet
Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften.
For at oppsamlingsenhet skal være til minst mulig ulempe for naboer med hensyn til søl og lukt, skal den plasseres
på oppstillingsplassen slik at den er vernet mot vær, vind og skadedyr.
Oppsamlingsenhet skal stå så nærme kjørbar vei som mulig. Maksimal avstand til kjørbar vei er 8 m. Nærmere
regler for beregning av avstand er gitt i renovasjonsteknisk avfallsnorm.
Kommunen kan fastsette hvor oppsamlingsenhet skal plasseres.
Ved ønske om plassering av oppsamlingsenhet på annen manns grunn er dette å anse som et privatrettslig forhold,
hvor kommunen ikke er part.
Oppsamlingsenhet skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag på bakkenivå. Det skal avsettes
tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og manøvreringsareal for disse. Adkomsten fra kjørbar vei skal gi
problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for hindringer, slik som trapper, terskler, nivåforskjell mellom
platting og bakkenivå og andre hindringer som parkerte biler, sykler, barnevogner, klessnorer, brøytekanter osv.
Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen
stilling. Alle eksisterende dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4.
Bruk av privat vei eller privat fellesvei som kjørevei for renovasjonsbil anses som et privatrettslig forhold mellom
partene hvor kommunen ikke er part. Kommunen kan kreve at abonnenten skal fremskaffe en erklæring fra
rettighetshaver til veien om at den kan benyttes av renovasjonsbilen.
§ 9. Bruk av oppsamlingsenhet
Det skal bare brukes oppsamlingsenheter som er utplassert eller godkjent av kommunen. Oppsamlingsenhetene,
med unntak av nedgravde løsninger som er etablert før denne forskrifts ikrafttredelse, tilhører kommunen. De er
registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved skifte av abonnent/bruker.
Abonnenten er ansvarlig for renhold av oppsamlingsenhet og at den håndteres slik at den ikke påføres skade.
Abonnent har plikt til å melde fra til kommunen ved feil/skader på oppsamlingsenhet.
Bruker plikter å bringe oppsamlingsenheten frem til hentested innen kl. 06:00 på hentedagen og bringe
oppsamlingsenhet tilbake fra hentested etter tømming.
Oppsamlingsenhet skal ikke fylles mer enn at lokk lukkes tett inntil og kan tømmes uten søl, slik at hygieniske
ulemper kan unngås.
Avfallet må ikke pakkes tettere enn at den lett kan tømmes. Det skal ikke fylles med mer enn 0,2 kg avfall/liter.
Avfall som sitter fast i oppsamlingsenheten må løsnes av bruker før tømming.
Hjulene skal være låst på oppsamlingsenheter med låsbare hjul.
20. april Nr. 473 2015
175
Norsk Lovtidend
Abonnenten skal sørge for nødvendig renhold på oppstillingsplass og hentested. På vinterstid skal abonnenten sørge
for snørydding og strøing slik at oppsamlingsenheten er lett tilgjengelig og at denne ikke fryser fast.
Oppsamlingsenhet må bare inneholde avfall som den er beregnet for og som omfattes av denne forskriften.
Fuktig avfall, skarpe gjenstander og gjenstander som lett kan knuses skal være forsvarlig innpakket før plassering
i oppsamlingsenhet. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og plassert i beholder.
Det må ikke legges flytende avfall, latrine-/toalettavfall, større metallgjenstander, jord, sand, grus eller stein i
oppsamlingsenheten. Det samme gjelder etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall, smittefarlig avfall, EE-avfall
eller annet farlig avfall.
Kommunen har til enhver til rett til å utføre kontroll på avfallet i oppsamlingsenheten.
Kapittel 3. Avfallsgebyr
§ 10. Betaling av gebyr
Det skal betales gebyr til kommunen etter gjeldende gebyrsatser.
For å fremme avfallsreduksjon, gjenbruk, kildesortering og gjenvinning kan kommunen fastsette differensierte
gebyrsatser. Differensieringen kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, gjenvinning mv.
Kommunen kan fastsette tilleggsgebyr for plassering av oppsamlingsenhet utover fastsatt avstand fra kjørbar vei.
Satsene fastsettes årlig av kommunestyret.
Gjenbruksstasjon eller behandlingsanlegg kan kreve eget gebyr for mottak av avfall.
§ 11. Innkreving og renter
Avfallsgebyr med påløpte renter er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikten ved for sen
innbetaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
§ 26 og § 27 tilsvarende.
Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Klage
Vedtak fattet etter denne forskriften er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2b, jf. forurensningsloven § 85.
Reglene for saksbehandling ved enkeltvedtak og eventuell klage følger forvaltningslovens regler.
Eventuelt klage på enkeltvedtak sendes til det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtaket. Det er opprettet
et eget klageorgan.
§ 13. Sanksjoner
Overtredelse av forskriften kan straffes med bøter, jf. forurensningslovens § 79 annet ledd.
Ved mangelfull kildesortering kan kommunen velge å iverksette ekstratømming av oppsamlingsenheten eller
unnlate å tømme avfallet. Dersom det iverksettes ekstratømming vil dette skje for abonnentens regning. Abonnenten
skal varsles om forholdet uten ubegrunnet opphold. Dersom avfallet ikke tømmes vil kommunen varsle brukeren slik
at forholdet rettes til neste henting.
Pålegg om opprydding og betaling blir håndtert i samsvar med § 37 i forurensningsloven.
§ 14. Dispensasjon
Kommunen kan på eget initiativ eller etter skriftlig søknad unnta, fra bestemmelsene i denne forskriften.
Fritak fra plikten til å delta i renovasjonsordningen kan bare gis til bestemte eiendommer.
Det kan gis fritak for følgende
– Bolig som er definert som ubeboelig av offentlig instans
– Ubebygd grunn.
Abonnenten plikter å informere kommunen dersom grunnlaget for dispensasjonen endres.
§ 15. Forholdet til helseforskrifter
All håndtering av avfall i samsvar med denne forskriften skal til enhver tid skje i samsvar med vilkår gitt av sentrale
og lokale helsemyndigheter.
De lokale helsemyndighetene har ansvar for å se til at avfallshåndteringen skjer i samsvar med helseforskrifter, og
kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer en hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.
§ 16. Kommunalteknisk avfallsnorm
Kommunen gir nærmere krav og retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser i en
renovasjonsteknisk avfallsform.
§ 17. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. mai 2015. Samtidig oppheves forskrift 14. desember 2012 nr. 1395 om forbruksavfall,
Vestby kommune, Akershus.
29. april Nr. 475 2015
176
Norsk Lovtidend
28. april Nr. 474 2015
Forskrift om utvida jakttid på bever, Tynset kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Tynset kommunestyre 28. april 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av
egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 3, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
§ 1. Utvida jakttid på bever
Jakttida for bever i Tynset kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai.
§ 2. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks.
29. april Nr. 475 2015
Forskrift om avgiftsbelagt boligsoneparkering, Bergen kommune, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 29. april 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8, jf. forskrift 1.
oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 7 og § 8. Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
I. Generelt
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med forskriften er å legge til rette for tilbud om offentlige parkeringsplasser for bosatte og andre med
særlig behov for parkering i nærmere avgrenset område, og sikre enhetlig og korrekt saksbehandling.
Forskriften gjelder parkering i boligsonen.
§ 2. Definisjoner
I denne forskrift menes med:
a) Boligsone: et nærmere geografisk avgrenset område med definerte parkeringsbestemmelser
b) Boenhet: enhet som kan brukes som egen bolig, med eget baderom og kjøkken
c) Bildelering: organisasjoner/virksomheter som retter seg mot allmennheten og tilbyr en felles bilpark med det
formål å tilrettelegge for sambruk av kjøretøy
d) Parkeringstillatelse: tillatelse som gir en rett til parkering i boligsone
e) Bosatt: søker som har folkeregistrert adresse i en boligsone, eller på annen måte dokumenterer fast bosted i en
boligsone, eksempelvis ved husleieavtale.
§ 3. Etablering og endring av boligsoneparkering. Avgiftsfastsettelse
Opprettelse, endring og nedleggelse av boligsoneparkering, samt fastsettelse av avgift og avgiftssatser for ulike
brukergrupper og boligsoner vedtas av bystyret.
§ 4. Tildeling av parkeringstillatelser
Parkeringstillatelser tildeles etter skriftlig søknad. Søknaden skal gi nødvendige opplysninger for at kommunen
skal kunne ta stilling til om det er grunnlag for å utstede parkeringstillatelse. Aktuell dokumentasjon skal vedlegges
søknad.
Parkeringstillatelser tildeles kun biler som er registrert i motorvognregisteret.
Det utstedes inntil to parkeringstillatelser per boenhet.
Det utstedes ikke parkeringstillatelser til campingvogner og tilhengere.
Tohjuls motorsykler og mopeder trenger ikke parkeringstillatelse.
Midlertidige parkeringstillatelser kan tildeles besøkende i boligsone. Midlertidige parkeringstillatelser kan også
tildeles næringsutøvere og offentlig tjenesteutøvere, som har et midlertidig behov for parkeringstillatelse som følge av
et tidsbegrenset transportbehov.
§ 5. Kontroll av opplysninger
Bergen kommune har rett til å kontrollere alle opplysninger som gis i søknaden.
§ 6. Parkeringstillatelsens gyldighet
Parkeringstillatelsen er kun gyldig for det kjøretøyet og den/de sonen(e) den er utstedt for, og for det tidsrommet
som er oppgitt på tillatelsen.
§ 7. Innlevering og tap av parkeringstillatelse. Refusjon
Ved flytting ut av boligsone skal parkeringstillatelse innleveres senest innen 8 dager. Innbetalt avgift refunderes
for hele gjenværende måneder. Det gis ikke refusjon for mindre enn én måned. Det gis ikke refusjon for ferier og
lignende.
Parkeringstillatelse skal innleveres når kjøretøyet den er utstedt til avhendes. Ved bytte av kjøretøy godskrives
innbetalt beløp ny parkeringstillatelse, mot dekning av administrasjonskostnader.
Ved tap av parkeringstillatelse utstedes ny parkeringstillatelse, mot dekning av administrasjonskostnader.
7. mai Nr. 477 2015
177
Norsk Lovtidend
§ 8. Fornyelse. Melding om endringer og tap av kort
Innehaver av parkeringstillatelse er selv ansvarlig for å fornye parkeringstillatelsen og å melde fra om endringer.
Innehaver av parkeringstillatelsen skal innen 8 dager skriftlig melde fra til kommunen om adresseforandring eller
andre endringer i opplysninger gitt på søknadsskjemaet.
Tap av parkeringstillatelse skal omgående meldes til kommunen.
§ 9. Lagring av opplysninger
Alle nødvendige opplysninger vedrørende tildeling, fornyelse, endringer mv. av parkeringstillatelse registreres og
lagres innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.
§ 10. Unntak
Det kan i særlige tilfeller dispenseres fra tildelingskriteriene i forskriften.
II. Spesielle vilkår for tildeling av parkeringstillatelse
§ 11. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til bosatte
Tildeling av parkeringstillatelse forutsetter at søker er bosatt i en boligsone.
Kjøretøyet må være registrert på søker i motorvognregisteret. Det kan også tildeles parkeringstillatelse dersom
søker dokumenterer at kjøretøyet disponeres til privat bruk gjennom
a) erklæring fra arbeidsgiver
b) leie- eller leasingavtale undertegnet av søker
c) at kjøretøyet faktisk eies eller fullt ut disponeres av søker. Kommunen kan kreve fremlagt dokumentasjon på
bruk av kjøretøyet.
§ 12. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende
Næringsdrivende med forretningsadresse i boligsone kan tildeles parkeringstillatelse når det foreligger særlige
forhold. Det utstedes ikke parkeringstillatelser til næringsdrivende i sone 1.
§ 13. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse i forbindelse med offentlig tjenesteutøvelse
Kjøretøy som benyttes til gjennomføring av offentlig tjenesteutøvelse i boligsone kan tildeles parkeringstillatelse
når det foreligger særlige forhold.
§ 14. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til bildelering
Bildelering med tilbud om kjøretøy i boligsone tildeles parkeringstillatelse.
III. Sanksjoner. Klage
§ 15. Sanksjoner ved uriktige opplysninger og/eller misbruk av parkeringstillatelse
Dersom uriktige opplysninger ligger til grunn for utstedt parkeringstillatelse, og/eller parkeringstillatelsen
misbrukes, kan tillatelsen inndras eller ugyldiggjøres ved skriftlig melding til innehaveren.
§ 16. Klage og klageinstans
Avslag på søknad om tildeling og inndragelse eller ugyldiggjøring av parkeringstillatelser er enkeltvedtak og kan
påklages til den kommunale klagenemnden etter forvaltningslovens regler om klage. Klagefristen er tre uker fra
underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven kap. VI.
30. april Nr. 476 2015
Forskrift om utvida jakttid for bever, Alvdal kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Alvdal kommunestyre 30. april 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av
egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 3, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
§ 1. Utvida jakttid på bever
Jakttida for bever i Alvdal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai.
§ 2. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks.
7. mai Nr. 477 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hægebostad kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Hægebostad kommune ved Formannskapet 7. mai 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt
(viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt
og bever § 5. Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Hægebostad kommune.
11. mai Nr. 478 2015
178
Norsk Lovtidend
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er
som angitt i tabellen nedenfor. Minstearealene er like i hele kommunen.
Viltart
Minsteareal i daa
Elg
3000
Hjort
2000
Rådyr
500
Bever
500
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 27. juni 2011 nr. 1506 om adgang til jakt etter
elg, hjort, rådyr og bever, Hægebostad kommune, Vest-Agder.
11. mai Nr. 478 2015
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 11. mai 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14.
desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Troms fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar
kulturlandskapet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Troms fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av sprøytemidler er det det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring av sprøytejournal i forskrift
26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, § 18 femte ledd.
Kap. 2. Miljøtiltak
§ 4.
Slått av lokalt verdifulle kulturlandskap
A. Slått av kanter langs veier i jordbrukslandskapet
Formålet er å stimulere til skjøtsel av kantarealer mellom innmark og vei og langs grøfter og kanaler for å øke den
estetiske opplevelsesverdien av bygdenært kulturlandskap.
Mellom innmark og vei: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer mellom innmark og vei åpen for
motorisert ferdsel. Arealet strekker seg fra veigrøft til innmarksarealer berettiget produksjonstilskudd.
Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler
knyttet til innmark.
Generelt: Dersom kantarealet inneholder skog skal det ryddes som skog. Det stilles krav om at arealet skal fremstå
som velstelt og at hele bredden av kanten skjøttes.
B. Jordbruksdrift på ytre kyst av Troms
Formålet er å stimulere til jordbruksdrift i et område med særskilt vanskelige driftsvilkår og dermed hindre
gjengroing av et kulturlandskap som representerer en viktig del av regionens kulturarv og historie.
Tilskudd kan gis for areal langs kysten av Troms godkjent for areal- og kulturlandskapstilskudd gjennom
produksjonstilskuddsordninga 1 i områder prioritert av Fylkesmannen i Troms.
1
§ 5.
Forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket.
Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
A. Skjøtsel av bratt areal ved beite
Formålet er å opprettholde drift av bratte jordbruksarealer gjennom kompensasjon for driftsmessige ulemper.
Tilskudd kan gis for beite av bratt areal klassifisert som fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite. Arealet må
ha en helling på 1:5 eller brattere. Antall dyr skal være tilstrekkelig og beitetiden lang nok til at arealet får et tydelig
beitepreg.
11. mai Nr. 478 2015
179
Norsk Lovtidend
B. Beite på vanskelig tilgjengelige beiteområder på øyene og langs kysten
Formålet er å stimulere til at vanskelig tilgjengelige beiteområder på øyene og langs kysten av Troms blir tatt i
bruk til beite for å hindre gjengroing av kulturlandskapet.
Tilskudd kan gis til småfe som beiter på vanskelig tilgjengelige beiteområder på øyene i både ferskvann og saltvann
og langs kysten av Troms i minst 8 uker. Med vanskelig tilgjengelige områder menes det områder som krever at dyrene
fraktes med båt/ferge til eller fra området. Dyr må fraktes til/fra beitet i løpet av søknadsåret for å være berettiget
tilskudd.
C. Beite i bygdenært kulturlandskap
Formålet er å vedlikeholde og utvikle bygdenært kulturlandskap.
Tilskudd kan gis til beite på varig beitemark ved gården/tunet eller i bygda. Det gis ikke tilskudd for arealer
berettiget produksjonstilskudd. Antall dyr skal være tilstrekkelig og beitetiden lang nok til at arealet får et tydelig
beitepreg.
§ 6. Skjøtsel av bratt areal ved slått
Formålet er å opprettholde drift av bratte jordbruksarealer gjennom kompensasjon for driftsmessige ulemper.
Tilskudd kan gis for slått av bratt areal klassifisert som fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite. Arealet må
ha en helling på 1:5 eller brattere.
§ 7. Drift av beitelag
Formålet er å legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr på
utmarksbeite.
Tilskudd kan gis til beitelag som har sau, geit eller storfe på beite i utmark minst 8 uker i året. Tilskuddet skal
benyttes til fellestiltak for å fremme beitebruken og redusere tap av dyr på beite. Tilskuddet gis per hjemsanka dyr.
§ 8. Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer ved slått (A) og beite (B)
Formålet er å stimulere til bevaring av kulturlandskap preget av tradisjonell jordbruksdrift.
Tilskudd kan gis for skånsom skjøtsel av eng, slåttearealer og beitemark i nasjonalt og regionalt verdifulle
kulturlandskap i henhold til prioritering gjort av Fylkesmannen i Troms. Skjøtsel utføres i henhold til godkjent
skjøtselsplan.
§ 9. Bevaringsverdige husdyrraser
Formålet er å stimulere til at husdyrraser med sterke røtter til Troms fylke blir tatt vare på som deler av det
biologiske mangfoldet i regionen.
Tilskudd kan gis til nordlandshest/lyngshest som er 12 måneder eller eldre og stambokført.
Tilskudd kan gis for ku av sidet trønderfe og nordlandsfe som har kalvet minst én gang og okser av samme rase
som er 12 måneder eller eldre. For å være berettiget tilskudd, må dyrene av sidet trønderfe og nordlandsfe være minst
7/8 raserene.
Tilskudd kan gis til dyr registrert som steigarsau låst rasekode i sauekontrollen per 1. januar.
For alle rasene gis det bare tilskudd til søkere som selv eier dyrene.
§ 10. Drift av enkeltseter (a)/fellesseter (b) med melkeproduksjon
Formålet er å ivareta viktige kulturlandskapsverdier knyttet til seterdrift og å opprettholde tradisjonen med setring
i fylket.
Tilskudd kan gis til foretak som har hele eller deler av melkeproduksjonen fra geit og/eller ku på seter minimum 4
uker i løpet av sommerhalvåret. Hoveddelen av fôropptaket i seterperioden må skje gjennom beiting. Produksjonen
må skje innenfor kvote jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.
§ 11. Hesjing
Formålet er å holde i hevd tradisjonen med hesjing og å opprettholde hesjer som et synlig element i jordbrukets
kulturlandskap.
Tilskudd kan gis for areal som høstes for høytørking utendørs i hesje.
§ 12. Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner
Formålet er å ta vare på kulturminner i jordbrukets kulturlandskap som utgjør en verdifull del av vår felles kulturarv
og historie.
Tilskudd kan gis til skjøtsel av kulturminner som er registrert i kulturminnedatabasen Askeladden og som ligger i
jordbrukets kulturlandskap. Bygninger omfattes ikke av ordningen. Skjøtsel utføres etter skjøtselsplan som utarbeides
i samråd med regional kulturminneforvaltning.
§ 13. Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet
Formålet er å stimulere til skjøtsel av stier/landbruksveier på innmark og bygdenær utmark for å legge til rette for
og styre ferdsel i jordbrukets kulturlandskap.
Tilskudd kan gis til skjøtsel av stier/landbruksveier på privat grunn på innmark og i bygdenær utmark.
11. mai Nr. 478 2015
180
Norsk Lovtidend
§ 14. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel
Formålet er å bidra til at husdyrgjødsel blir spredd på en mer miljøvennlig måte slik at utslipp til luft, avrenning av
næringsstoffer til vann og luktulemper blir redusert sammenlignet med spredning ved tradisjonelle metoder.
Spredningen skal foregå slik at mest mulig av gjødsla blir tilgjengelig for plantevekst.
A. Nedlegging/nedfelling
Tilskudd kan gis til spredning av husdyrgjødsel i voksende kultur der gjødsla enten blir ført direkte ned i bakken,
mekanisk eller ved hjelp av høyt trykk eller den blir ført i slanger eller rør helt nede på bakken.
B. Bruk av slangeutstyr
Dersom det nyttes slangeutstyr til spredning i voksende kultur, kan det i tillegg gis et ekstra tilskudd. Med
slangeutstyr menes slanger eller rør som fører gjødsla ut på arealet fram til sprederen.
C. Spredning med rask nedmolding
Tilskudd kan gis til harving/pløying etter overflatespredning av husdyrgjødsel innen fire timer etter spredning, slik
at gjødsla dekkes av jord eller blandes i det øverste jordlaget (nedmolding).
Kap. 3. Generelle bestemmelser
§ 15. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Troms.
§ 16. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Troms. Søknadsfristen er 1. september. For
tilskudd til beitelag er søknadsfristen 15. november.
Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens
utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til
eie eller pant.
§ 17. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene
i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til
Landbruksdirektoratet.
§ 18. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.
§ 19. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 21.
§ 20. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som
tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 18.
§ 21. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 19 og § 20.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
23. mars Nr. 504 2015
181
Norsk Lovtidend
§ 22. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 6. juni 2013 nr. 773 om regionale miljøtilskudd for
jordbruket, Troms.
11. mai Nr. 479 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bø kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Bø kommunestyre 11. mai 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16, forskrift
10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt, § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5.
Kunngjort 13. mai 2015 kl. 14.00.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bø kommune, Telemark.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er
som angitt i tabellen:
Kommune/
Elg:
Hjort:
Rådyr:
Bever:
del av kommune
Minsteareal i
Minsteareal i
Minsteareal i
fordelingsgrunnlag
daa
daa
daa
– For et areal nærmere avgrenset av 3000
5000
250
Åpnet/Tellende
Bø-elva i nord til Oterholt, herfra i
vannlengde
rett linje til krysset i
Folkestadvegen og Åskollen til
Sauherad grense. Herfra sørover til
RV 36, som følges vestover til
sentrum, så ut Lundevegen til
Veirudkrysset. Så følges
Tandrevegen til Nordbøåsan
skyttarbane og videre vestover til
Høylassnuten, Bruskor og ned til
Orekåsa og til Bøelva.
– Resten av kommunen
3000
5000
500
Åpnet/Tellende
vannlengde
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 22. april 2013 nr. 402 om adgang til jakt etter
elg, hjort, rådyr og bever, Bø kommune, Telemark.
23. mars Nr. 504 2015
Forskrift om endring i forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng,
Selbu kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 23. mars 3015 med hjemmel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, jf.
lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) § 9. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
I
I forskrift 20. september 2011 nr. 1007 om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Selbu
kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring.
§ 2 andre ledd skal lyde:
Etter 20. september er det ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på eng uten at den nedmoldes. Kommunen kan innvilge
tillatelse til spredning uten nedmolding i perioden 20. september til 1. november ved særlig tilfelle. I perioden 15.
februar til 1. november tillates spredning av husdyrgjødsel. Det er ikke tillat å spre husdyrgjødsel på snødekket eller
frossen mark.
II
Endringen trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.
14. april Nr. 505 2015
182
Norsk Lovtidend
14. april Nr. 505 2015
Forskrift til § 21 i matrikkellova (adresseforskrift), Øksnes kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Øksnes kommunestyre 14. april 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) §
21. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
§ 1. Adresseringsområde
Øksnes kommune defineres som ett adresseringsområde.
§ 2. Adressemyndighet
Oppmålingsmyndigheten er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for
adresseforvaltningen i kommunen og skal adressere i henhold til Matrikkelloven og tilhørende forskrifter.
Adressemyndigheten er også ansvarlig for saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av steds- og
adressenavn etter reglene i lov om stadnamn.
Adressemyndigheten deler inn kommunens veinett i adresseparseller som saksforberedende arbeid for tildeling av
offisiell adresse.
Adressemyndigheten avgjør når det er behov for nye adresseparseller og hvilke veier eller områder som utgjør en
adresseparsell.
§ 3. Navnemyndighet
Kommunestyret er kommunens navnemyndighet. Navnemyndigheten har ansvaret for navnsetting og vedtak av
skrivemåten for steds- og adressenavn etter reglene i «lov om stadnamn». Hovedutvalg Teknisk er ansvarlig for å avgi
uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av steds- og adressenavn som kommunen ikke har vedtaksrett for.
§ 4. Prinsipp for valg av adressenavn
Følgende skal legges til grunn for valg av adressenavn:
a) Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering.
b) Adressenavnet bør ikke kunne forveksles med andre navn i kommunen.
c) Navnet bør bygge på den lokale navnetradisjonen.
d) Navnet bør passe på stedet.
e) Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale.
f) Navnet på nålevende personer skal ikke brukes. Navn på døde personer eller fantasipersoner skal bare brukes
når det er særlige grunner for dette. Døde personer skal ha vært døde i minst 10 år før deres navn kan brukes til
adressenavn.
g) Salgsfremmende navn som ikke har naturlig tilhørighet til området skal unngås.
§ 5. Skrivemåte
Når et navn skal ende på vei skal det skrives med i; -vei.
§ 6. Regler for tildeling av adressenummer
Startpunkt for nummertildeling av adresser til veg eller område med eget adressenavn, er normalt der veien eller
adkomst til vegen tar av fra overordnet vei. Der en adresseparsell har to eller flere tilknytningspunkt til overordnet vei,
skal utgangspunktet for nummereringen som hovedregel være det som ligger nærmest Myre sentrum regnet etter
ferdselsåren.
Sideveier til overordnet vei bør gis eget adressenavn dersom sideveien er
a) Kortere enn 100 meter og fører til minst 10 adresseenheter.
b) Lengre enn 100 meter og fører til minst 5 adresseenheter.
c) Lengre enn 500 meter og fører til minst 2 adresseenheter.
Der adresseenheten mest tjenelig kan knyttes til et naturlig avgrenset område, bør området ha eget adressenavn
dersom det i området er minst 10 adresseenheter.
Det skal benyttes avstandsprinsippet ved tildeling av adressering.
Nummereringen av adresseenhetene innenfor de spesifikke adresseparsellene skal gå mest mulig parallelt på hver
side av veien.
Nummerering av adresseenhetene skal ellers være innenfor de standarder Kartverket har laget for området.
§ 7. Plassering av skilt, materialvalg og utføring/montering
Grunneiere eller festere som får tildelt adressenummer til bygg ut fra veiadresse, har plikt til å koste, sette opp og
holde vedlike nummerskilt på eiendommen.
Adressenummerskilt skal settes opp så snart som råd, men senest tre måneder etter at nødvendig adressevedtak er
fattet eller når berørte bygg og tiltak tas i bruk.
Nummerskilt og eventuelt tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg og inngang det hører til.
Skiltet skal være lett synlig fra den veien det hører til, holdes reint og helt og ha tydelige tall og eventuelle bokstaver.
Skiltet skal plasseres slik at det er lett synlig når det er mørkt.
Nummerskilt skal som hovedregel plasseres 2,5 meter over bakken og om mulig til høyre for inngangsdør og
innkjørsler fra veg.
5. mai Nr. 508 2015
183
Norsk Lovtidend
Der det vil være vanskelig å se nummerskiltet fra veg, skal nummerskilt settes opp i passende høyde på port, gjerde,
stolpe eller annet egnet sted og i tillegg til høyre for inngang.
Dersom nummerskiltet vender mot annen veg enn den adressen er knyttet til, skal det under nummerskiltet monteres
skilt som viser hvilken vei bygningen er adressert til.
Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og tilvisningsskilt er godt synlige og ikke er skjult av trær, busker, andre
skilt og lignende.
Nummerskilt og tilleggsskilt skal ha svarte tall og bokstaver på hvit reflekterende bakgrunn. Minimum teksthøyde
105 mm og skilthøyde 150 mm.
Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg.
§ 8. Forskriften er gjort gjeldende
Denne forskriften trer i kraft 1. april 2015.
15. april Nr. 506 2015
Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Rødøy kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Plan- og jordstyret i Rødøy kommune 15. april 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt
(viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
I
I forskrift 12. juli 2003 nr. 1926 om adgang til jakt etter elg og rådyr, Rødøy kommune, Nordland gjøres følgende
endring:
Minsteareal for elg i område A skal være 4000 daa.
II
Endringen trer i kraft straks.
5. mai Nr. 507 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 5. mai 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 21. mai
2015 kl. 14.15.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder. En pdfversjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 15. mai 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 23. mars 2015 nr. 290 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder.
5. mai Nr. 508 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 5. mai 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 21. mai
2015 kl. 14.15.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud. En pdf-versjon
kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 15. mai 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 23. mars 2015 nr. 288 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud.
7. mai Nr. 512 2015
184
Norsk Lovtidend
5. mai Nr. 509 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 5. mai 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 21. mai
2015 kl. 14.15.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark. En pdf-versjon
kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 15. mai 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 23. mars 2015 nr. 289 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark.
5. mai Nr. 510 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 5. mai 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 21. mai
2015 kl. 14.15.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder. En pdfversjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 15. mai 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 23. mars 2015 nr. 291 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder.
5. mai Nr. 511 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 5. mai 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 21. mai
2015 kl. 14.15.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold. En pdf-versjon
kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 15. mai 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 23. mars 2015 nr. 292 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold.
7. mai Nr. 512 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Porsgrunn bystyre 7. mai 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) viltet § 16, forskrift
10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5.
Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Porsgrunn kommune.
15. mai Nr. 514 2015
185
Norsk Lovtidend
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er
som angitt i tabellen:
Hele/ Deler av Elg: Minsteareal Hjort:
Rådyr:
Bever Fordelings
kommunen i daa
Minsteareal i
Minsteareal i
grunnlag
daa
daa
Eidangerhalvøya 3000
2000
200
Minsteareal
Hele kommunen 3000
2000
300
Minsteareal
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Porsgrunn kommune i forskrift
2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Porsgrunn, Nome, Sauherad, Hjartdal, Seljord,
Nissedal og Fyresdal kommuner, Telemark.
12. mai Nr. 513 2015
Forskrift om endring i forskrift om utlån og utleie av skoler og andre kommunale lokaler til
frivillige organisasjoner i Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo kommune ved byrådet 12. mai 2015 med hjemmel i vedtakspunkt 7 i bystyrets vedtak 25. januar 2005 i sak 21, jf. lov
25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
I
I forskrift 19. juli 2005 nr. 933 om utlån og utleie av skoler og andre kommunale lokaler til frivillige organisasjoner
i Oslo kommune, Oslo gjøres følgende endring:
§ 20 oppheves.
II
Endringen trer i kraft straks.
15. mai Nr. 514 2015
Forskrift om politivedtekt, Tjøme kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Tjøme kommunestyre 29. oktober 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av
Politidirektoratet 15. mai 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1–1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller
annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 1–2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel 2. Orden på offentlig sted
§ 2–1. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel.
Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter kl. 23:00 og til
kl. 06:00. Dette innebærer også et forbud mot støy og høyt musikkvolum.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende,
skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere
ferdselen.
§ 2–2. Sang og musikk, reklame, innsamling m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet senest 14 dager før arrangementet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller
spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
§ 2–3. Farlig eller skremmende virksomhet
På, utover eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
15. mai Nr. 514 2015
1.
2.
3.
4.
186
Norsk Lovtidend
uten aktverdig grunn å skyte med luft eller fjærvåpen som softgun, luftpistol, paintballvåpen eller lignende.
å brenne krutt, fyrverkeri eller andre eksplosive stoffer uten tillatelse fra politiet og lokal brannmyndighet. Slik
tillatelse er ikke nødvendig når det gjelder bruk av fyrverkeri på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00.
å kaste eller slippe stein, eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
å skyte med bue, sprettert eller lignende.
Kapittel 3. Sikring av ferdselen
§ 3–1. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe; herunder containere, salgsboder, bilvrak,
uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller ulempe
for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted. Det må tas hensyn til mennesker med ulike
bevegelseshemninger.
Markiser, uthengsskilt eller lignende skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken, og slik
at de ikke dekker for fri sikt til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg.
§ 3–2. Sport, lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av
hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 3–3. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret
for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 3–4. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
§ 3–5. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal
holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 3–6. Vedlikehold av bygninger mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 3–7. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det
tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 3–8. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3–4, § 3–5 og § 3–6 er utført eller den fare
eller ulempe som er nevnt i § 3–7 ikke lenger er til stede.
§ 3–9. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel 4. Renhold på offentlig sted
§ 4–1. Lys- og luftegraver
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar
tilknytning til eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe, samt sikre fri ferdsel for mennesker med ulike
bevegelseshemninger.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop eller lignende.
§ 4–2. Takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.
§ 4–3. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel 5. Hindre tilgrising
§ 5–1. Hindre tilgrising og lignende
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, papir, matrester, sigarettstumper, snus, tyggegummi eller annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
15. mai Nr. 514 2015
3.
4.
187
Norsk Lovtidend
å henge opp, utplassere eller transportere omkring kunngjøringer, plakater, oppslag e.l. uten tillatelse fra politiet.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på egen
grunn.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
å urinere utendørs i tettbygd strøk eller på steder det kan virke sjenerende på andre.
§ 5–2. Avfall
Den som driver salg fra portrom, kiosk eller lignende, eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut
mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at
det blir satt opp tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter
arrangementet.
Kapittel 6. Offentlige anlegg
§ 6–1. Kirkegård
Ved besøk på kirkegård må det vises sømmelig adferd.
Kapittel 7. Dyr
§ 7–1. Ansvar for dyr på offentlig sted
På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte,
slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.
§ 7–2. Forvaring av dyr, salg, avlivning o.a.
Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsene i § 7–1. Unnlater eier eller besitter å hente
dyret innen en uke etter at vedkommende er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la dyret
omplasseres, selges eller avlives, eller overlate dette til kommunen.
Kapittel 8. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 8–1. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må søke politiet om dette i god tid forut for arrangementet. Politilovens § 11 får
tilsvarende anvendelse.
§ 8–2. Meldeplikt for allment tilgjengelig arrangement og andre større arrangement, utenfor offentlig sted
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding til politiet senest 14 dager før selv
om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn kan bli
nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av den alminnelige ferdselen. Meldeplikten gjelder også
sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av
en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel 9. Barn
§ 9–1. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med
foreldre eller andre foresatte.
Kapittel 10. Forskjellige bestemmelser
§ 10–1. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 10–2. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 10–3. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 22. juni 1998 nr. 648 om politivedtekt Tjøme kommune, Vestfold.
18. mai Nr. 515 2015
188
Norsk Lovtidend
18. mai Nr. 515 2015
Forskrift om politivedtekt, Rælingen kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Rælingen kommunestyre 12. november 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av
Politidirektoratet 18. mai 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
Kapittel I Alminnelige bestemmelser
§ 1–1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås ett hvert sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 1–2. Gårdeieransvar og plikter for fester, bruker, leier eller bestyrer av bygning eller grunn
Plikter som er lagt på eier av bygning eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer bygning
eller grunn.
Kapittel II Orden på offentlig sted
§ 2–1. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter
å overholde nattero etter kl. 23:00 og til kl. 06:00.
Samles mange mennesker ved inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de rette
seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.
Ansvarlig for serveringsvirksomhet på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal påse at serveringsstedets
gjester overholder pliktene i § 2–1 ved opphold i eller i umiddelbar nærhet av serveringslokalet, jf. serverings- og
alkoholloven.
I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre noe
annet fremgår av skiltingen på stedet. Det forutsettes at friområder som fremstår som allment tilgjengelig for
motorkjøretøyer blir skiltet med forbudsskilt dersom det ikke skal være adgang til å kjøre eller parkere der.
I offentlige parker, grøntarealer, badeplasser og friområder i tettbygd strøk er telting, camping eller lignende
forbudt med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.
§ 2–2. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut over offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttaler, megafon eller lignende må sende forhåndsmelding til politiet hvis virksomheten i særlig grad
kan forstyrre ro og orden. Det er videre forbudt å påkalle oppmerksomhet for salgsvirksomhet ved bruk av lyd eller
lys eller på annen måte som i særlig grad forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,
reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
§ 2–3. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med luft- eller fjærvåpen som bue, sprettert, softgun, paintballvåpen eller lignende.
2. å brenne ev krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse.
Innhenting av tillatelse fra politiet er ikke nødvendig når det gjelder bruk av lovlig fyrverkeri i perioden 31.
desember kl. 18.00 til 1. januar kl. 02:00.
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
§ 2–4. Kirkegård
Inntil kirke, på kirkegård og gravlund er det forbudt å drive aktiviteter eller ferdes på en måte som ikke sømmer
seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Kjæledyr må holdes i bånd på kirkegård og gravlund.
§ 2–5. Dyr
På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte,
slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.
Kapittel III. sikring av ferdsel
§ 3–1. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak,
uregistrert kjøretøy, stands, reklameskilt og annen løsfotreklame som kan være til hinder, fare eller ulempe for
ferdselen og tilgjengeligheten til offentlig sted.
Markiser, uthengsskilt e.l. skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken, og slik at de ikke
dekker for fri sikt til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg.
18. mai Nr. 515 2015
189
Norsk Lovtidend
§ 3–2. Sport, lek
Bruker av rulleskøyter, rullebrett og lignende på offentlig sted plikter å ta tilbørlige hensyn til andre som ferdes der
og til omgivelsene. Politiet kan forby skating og bruk av rulleskøyter eller lignende på bestemt offentlig sted når det
er påkrevd av hensyn til ferdselen eller omgivelsene.
§ 3–3. Avsperring av gate, fortau mv.
Er det påkrevd på grunn av byggearbeid e.l., at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret
for et begrenset tidsrom, må det på forhånd meldes til politiet og til eventuell berørt kommunal myndighet. Politiet kan
i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 3–4. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdsel, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes
avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 3–5. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
§ 3–6. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 3–7. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3–4, § 3–5 og § 3–6 er utført eller den fare
eller ulempe som er nevnt i § 4–1 første ledd første setning ikke lenger er til stede.
§ 3–8. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 4–1. Snøfall og takras
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere eller lignende
innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
Avvisere skal fjernes senest etter 7 dager med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på rekvirert bistand til
takrydding.
Eier av bygning eller grunn, eller den som utfører brøytingen må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen slik at
det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.
Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter snarest etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for
snø og is.
§ 4–2. Vannavløp
Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 5–1. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall utenom i oppsatte egnede søppelkasser,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygning, gate vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp, utplassere eller transportere omkring kunngjøringer, plakater e.l. uten tillatelse fra politiet.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på privat
eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til de som bor eller driver
næringsvirksomhet der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes av den som har satt det opp når innholdet ikke lenger er aktuelt.
4. å urinere.
§ 5–2. Avfall
Den som arrangerer idrettsstevner, friluftsmøte eller lignende eller driver gatesalg, serverings- eller
kioskvirksomhet, salg fra flyttbar bod/vogn eller portrom, eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut
mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at
det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Virksomheten plikter fortløpende å holde området rent og ryddig. Etter stengetid plikter virksomheten umiddelbart
å rydde området og fjerne alt avfall som skyldes virksomhetens aktivitet.
5. mai Nr. 529 2015
190
Norsk Lovtidend
Kapittel VI. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 6–1. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsregulering eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette.
Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 6–2. Meldeplikt for allment tilgjengelig arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om
arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig
av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller
underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.
Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel VII. Forskjellige bestemmelser
§ 7–1. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekter eller pålegg gitt med hjemme i vedtektene,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 7–2. Straff
Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politilovens § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 7–3. Ikrafttreden
Denne vedtekten trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 4. juni 1998 nr. 543 om politivedtekt, Rælingen kommune, Akershus.
18. mai Nr. 516 2015
Grensejustering mellom Hamar og Ringsaker kommuner, Hedmark
Hjemmel:: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 18. mai 2015 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og
fylkesgrenser (inndelingslova) § 6 og delegeringsvedtak 19. april 2007 nr. 422. Kunngjort 21. mai 2015 kl. 14.15.
Med hjemmel i inndelingslova § 6 og forskrift 19. april 2007 nr. 422 om delegering av myndighet til fylkesmannen
fatter fylkesmannen vedtak om at kommunegrensen mellom Hamar kommune og Ringsaker kommune justeres i
samsvar med den foretatte oppmåling i forbindelse med makeskiftet mellom gnr. 244 bnr. 1 i Hamar kommune og gnr.
788 og bnr. 5 i Ringsaker kommune. Ny grense fastsettes i samsvar med nye eiendomsgrenser som inntegnet på
vedlagte kart innhentet i Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett.
5. mai Nr. 529 2015
Forskrift om minsteareal og åpning av jakt på elg, hjort og rådyr, Tvedestrand kommune, AustAgder
Hjemmel: Fastsatt av Tvedestrand kommunestyre 5. mai 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og
forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt§ 7 og § 8. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1.
Det er åpnet for jakt på elg, hjort og rådyr i Tvedestrand kommune.
§ 2.
Minsteareal for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser er:
Elg
Hjort
Minsteareal
5 000
3 000
Rådyr
400
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som omhandler minsteareal for elg og rådyr i
Tvedestrand kommune i forskrift 5. juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bykle,
Grimstad, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder og forskrift 8. august 2009 nr. 1179 om minsteareal for hjort,
Tvedestrand kommune, Aust-Agder.
19. mai Nr. 531 2015
191
Norsk Lovtidend
6. mai Nr. 530 2015
Forskrift om hundehold, Rindal kommune, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Rindal kommunestyre 6. mai 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd § 9 og
§ 11. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å fremme et godt og forsvarlig hundehold som ivaretar hensynet til sikkerhet for folk
og dyr, trygghetsfølelse og alminnelig ro og orden.
§ 2. Virkeområde og definisjon
Denne forskriften omfatter regler for hundeholdet i hele Rindal kommune. Forskriften supplerer bestemmelser gitt
i hundeloven (lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven)) og må ses i sammenheng med denne.
Med båndtvang menes i denne forskriften at hundeholder skal holde hunden fysisk i bånd eller forsvarlig innestengt
eller inngjerdet.
§ 3. Båndtvang
I Rindal er det ordinær båndtvang i perioden f.o.m. 1. april t.o.m 20. august.
Det er båndtvang hele året i etablerte boligområder slik det vises i kommuneplanen, i handleområder, kirkegårder
og idrettsanlegg.
I områder der bufe virkelig beiter, er det utvidet båndtvang f.o.m. 21. august t.o.m. 31. oktober.
Det er båndtvang i alle lysløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukes til skigåing.
Det er båndtvang på badeplassene ved Igltjønna, Grønlivatnet og Rørvatnet i det tidsrom de benyttes som badeplass.
§ 4. Om områder der hunder har begrenset adgang
Hunder har ikke adgang til skoler og barnehager uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og skolen eller
barnehagen. Dette gjelder ikke område nord for ungdomsskolen ved Rindalshuset.
§ 5. Om ekstraordinær båndtvang
Rådmannen gis fullmakt til, ved særlig vanskelige snøforhold, å gjøre vedtak om ekstraordinær båndtvang for å
verne hjorteviltet i kommunen.
§ 6. Om utlegging av dressurområde
Kommunen kan godkjenne områder for trening, dressur av hunder og jakthundprøver. Dette kan bare gjøres med
samtykke av grunneier. Aktiviteten skal foregå i organiserte former, og i de tilfeller hunder slippes skal de ha gyldig
saurenhetsbevis, og være utstyrt med dekken merket med eiers navn og telefonnummer.
§ 7. Unntak
Unntak av båndtvang går frem av § 9 i hundelova. Dette gjelder:
– hund når den brukes i reindrift
– dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit,
– hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste,
– hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt,
– hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er
fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e.
§ 8. Dispensasjon.
Rindal kommune kan etter skriftlig søknad i særlige tilfeller dispensere fra båndtvangbestemmelsene i forskriftens
§ 3, når dette er nødvendig til: Organisert bruk av hunder til takserings- og forskningsarbeid.
§ 9. Ro, orden og fjerning av ekskrementer
I boligområder skal hunder ikke sjenere omgivelsene ved vedvarende bjeffing.
Eier eller den som har ansvaret for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på vei,
gangvei, badeplass, turstier, anlegg preparert for skigåing og anlegg bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 10. Straff
Brudd på bestemmelsene i denne forskrift er straffbart og kan straffes etter § 28 i hundeloven.
§ 11. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks.
19. mai Nr. 531 2015
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 19. mai 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
19. mai Nr. 531 2015
192
Norsk Lovtidend
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Østfold fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar
kulturlandskapet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Østfold fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring av sprøytejournal i forskrift
26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, § 18 femte ledd.
Kap. 2 Generelle bestemmelser
§ 4. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Østfold i
Regionalt bygdeutviklingsprogram samt rundskriv.
Forurensningstiltak det kan søkes tilskudd om:
– Ingen jordarbeiding om høsten
– Høstharving
– Direktesådd høstkorn
– Fangvekster sådd sammen med vekster
– Fangvekster sådd etter høsting
– Grasdekte vannveier
– Vegetasjonssone
– Andre grasdekte arealer
– Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder
– Vedlikehold av fangdammer
– Utsatt omlegging av eng
– Miljøavtale
– Ugrasharving.
Tiltak som fremmer kulturlandskapsverdier, biologisk mangfold, friluftsliv og tilgjengelighet det kan søkes
tilskudd om:
– Beite av lokalt verdifulle kulturlandskap
– Skjøtsel av særegne landskapselementer
– Organisert beitebruk/drift av beitelag
– Skjøtsel av slåttemark og skjøtsel av slåttemyr
– Skjøtsel av styvingstrær
– Slått av biologisk verdifulle arealer
– Beite av biologisk verdifulle arealer
– Bevaringsverdige husdyrraser
– Skjøtsel av gravminne
– Skjøtsel av gravfelt
– Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner
– Skjøtsel av bakkemurer, trerekker, skigarder
– Skjøtsel av rydningsrøyser
– Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder
– Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet.
§ 5. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Østfold. Søknadsfristen er 20. oktober. For
tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november.
Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens
utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til
eie eller pant.
20. mai Nr. 533 2015
193
Norsk Lovtidend
§ 6. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene
i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 7. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.
§ 8. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 10.
§ 9. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som
tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 7.
§ 10. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 8 og § 9.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 11. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 19. mai 2015. Samtidig oppheves forskrift 21. juli 2014 nr. 1014 om regionalt miljøprogram
for jordbruket, Østfold.
19. mai Nr. 532 2015
Forskrift om minsteareal for elg, Kongsvinger kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Kongsvinger kommune, Planutvalget, 19. mai 2015 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av
hjortevilt § 8 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 8, § 9, § 10 og § 11. Kunngjort 28. mai
2015 kl. 15.00.
§ 1. Minsteareal for elg fastsettes til 3 000 dekar sør og øst for Glomma og 2 000 dekar vest for Glomma fra og med
jaktsesongen 2015.
§ 2. Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. april 2013 nr. 444 om minsteareal for elg,
Kongsvinger kommune, Hedmark
20. mai Nr. 533 2015
Forskrift om adferdsregler for Søndre Håøyas østside, Frogn kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av rådmannen i Frogn kommune 19. mai 2015 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) § 15.
Stadfestet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 20. mai 2015. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1. Forskriftens virkeområde
Forskriften omfatter Søndre Håøya, øst for stien fra Ormeleina til Tåjebukta, med unntak av Øvre Batteri, et belte
på 50 m på land langs strandlinjen og innmark på Tronstad, samt østre del av kollen nord mot Tåjebukta, slik det er
vist på kartvedlegg.
Adferdsreglene gjelder fra 20. mai 2015 (stadfestingsdato, Fylkesmannen) og fram til 1. september 2015.
21. mai Nr. 535 2015
194
Norsk Lovtidend
§ 2. Ferdsel
All ferdsel i området er forbudt.
§ 3. Unntak
Nødvendig oppsyn av Søndre Håøya naturreservat er unntatt fra ferdselsforbudet.
Det samme gjelder ferdsel knyttet til slukking av brann eller andre utrykninger fra nødetatene.
§ 4. Straffesanksjoner
Overtredelser av adferdsreglene kan straffes med bøter etter friluftslovens § 39.
21. mai Nr. 534 2015
Forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort og rådyr,
Hitra kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Hitra kommunestyre 21. mai 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift
10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
§ 1. Åpning av jakt
Det er adgang til jakt etter hjort og rådyr i Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
§ 2. Minsteareal
Minsteareal for jakt på hjort og rådyr i Hitra kommune er som angitt i tabellen:
Hjort, minsteareal i
daa
Kvenvær og Sør-Hitra bestandsplanområder
750
Strøm, Inn-Hitra, Øst-Hitra, Fillan, Ut-Hitra og Asmundvåg
500
bestandsplanområder
Fjellværøy/Ulvøy bestandsplanområde
2000
Rådyr, minsteareal i
daa
500
500
150
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 2. august 2007 nr. 912 om minsteareal for jakt
etter hjortevilt, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
21. mai Nr. 535 2015
Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 21. mai 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med miljøtilskudd i Nordland er å bidra til å redusere klimautslipp og forurensing, og sikre at biologiske,
landskapsmessige og kulturhistoriske verdier i jordbrukets kulturlandskap ivaretas.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder i Nordland fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket har gjødslingsplan som oppfyller kravene i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging
§ 3.
Ved bruk av sprøytemidler er det det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring av sprøytejournal i forskrift
26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, § 18 femte ledd.
Kap. 2 Generelle bestemmelser
§ 4. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Nordland.
21. mai Nr. 535 2015
195
Norsk Lovtidend
§ 5. Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Det kan gis miljøtilskudd til foretak som utfører slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap.
Tilskudd kan gis til:
1. Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap valgt ut av kommunen: Fylkesmannen avgjør hvor mange dekar hver
kommune kan fastsette som lokalt verdifulle, setter vilkår for utvelgelsesprosessen og for ordningen. Områdene
deles inn i følgende tiltaksklasser:
1. Bygdenært
2. Øyer/holmer/veiløse områder
3. Fjellområde
4. Areal med spesielle verdier
Tilskudd gis per dekar.
2. Slått av veikanter i jordbrukslandskapet: Kantene må grense mot fulldyrka eller overflatedyrka jord som høstes
ved slått eller har åkervekster.
Tilskudd gis per meter.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsene, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 6. Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Det kan gis miljøtilskudd til foretak som utfører beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap. Ordningen omfatter
også jordbrukslandskap som vurderes som verdifulle ut fra andre kriterier enn kun biologiske.
Fylkesmannen avgjør hvor mange dekar hver kommune kan fastsette som lokalt verdifulle, setter vilkår for
utvelgelsesprosessen og for ordningen. Områdene deles inn i følgende tiltaksklasser:
1. Bygdenært
2. Øyer/holmer/veiløse områder
3. Fjellområde
4. Areal med spesielle verdier.
Tilskudd gis per dyreenhet.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 7. Miljøtilskudd til drift av beitelag
Godkjente beitelag kan gis tilskudd til drift av laget. Nye beitelag skal godkjennes av kommunen, etter
retningslinjer fastsatt av Fylkesmannen.
Tilskuddet beregnes ut fra antall heimsanka dyr, og beiteperioden skal være minst 8 uker.
Fylkesmannen fastsetter egne satser for hest/storfe og småfe, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 8. Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark. Området må være registrert som naturtypen slåttemark i
databasen Naturbase og klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet), eller «viktig» (B-lokalitet).
Skjøtsel skal skje i samsvar med egen skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 9. Miljøtilskudd til beite av kystlynghei
Det kan gis miljøtilskudd til beite av kystlynghei. Området må være registrert som naturtypen kystlynghei i
databasen Naturbase og klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet), «viktig» (B-lokalitet) eller «lokalt viktige» (Clokalitet).
Tilskudd gis per dyreenhet.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 10. Miljøtilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer
Det kan gis tilskudd til maskinell slått med 4-hjulstraktor i nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket (områdene
Engan-Ørnes og Kjelvik, Blomsøy-Hestøy og Skålvær), Vegaøyan verdensarvområde og Røst.
For areal med skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen, skal skjøtsel skje i samsvar med denne.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 11. Miljøtilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer
Det kan gis miljøtilskudd til beite av naturtyper som i Naturbase er klassifisert som «svært viktige» (A-lokalitet)
og «viktige» (B-lokalitet).
Nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket (områdene Engan-Ørnes og Kjelvik, Blomsøy- Hestøy og Skålvær),
Vegaøyan verdensarvområde og Røst omfattes også av denne tilskuddsordningen.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 12. Miljøtilskudd til friarealer for gås
Det kan gis miljøtilskudd til foretak som lar trekkende hvitkinngås og kortnebbgås beite på fulldyrka eller
overflatedyrka arealer uten å bli jaget.
21. mai Nr. 535 2015
196
Norsk Lovtidend
Tilskudd gis per dekar, og med egne satser for lavt, middels og høyt beitetrykk.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsene og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 13. Miljøtilskudd til bevaringsverdige husdyrraser
Det kan gis miljøtilskudd til følgende bevaringsverdige husdyrraser:
1. Ku: Sidet trønder- og nordlandsfe, telemarksfe og vestlandsk fjordfe
2. Hest: Nordlandshest/lyngshest
3. Sau: Steigarsau
Tilskudd gis per dyr.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsene, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 14. Miljøtilskudd til skjøtsel av gamle enger
Det kan gis tilskudd til manuell slått med 2–hjulstraktor, ljå o.l. i nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket
(områdene Engan-Ørnes og Kjelvik, Blomsøy-Hestøy og Skålvær), Vegaøyan verdensarvområde og Røst.
For areal med skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen, skal skjøtsel skje i samsvar med denne.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 15. Miljøtilskudd til hesjing
Det kan gis miljøtilskudd til hesjing.
Tilskuddet gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 16. Miljøtilskudd til skjøtsel av gravminne
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av gravminne. Tiltaket omfatter skjøtsel som beiting og/eller slått i tilknytning
til enkeltstående kulturminner som er automatisk freda etter lov om kulturminner.
Kulturminnet skal være registrert som synlig over markoverflaten i databasen Askeladden, og ligge på eller i nær
tilknytning til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite).
Tilskudd gis per kulturminnelokalitet.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 17. Miljøtilskudd til skjøtsel av gravfelt
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av gravfelt. Tiltaket omfatter skjøtsel som beiting eller slått i tilknytning til
gravfelt som er automatisk freda etter lov om kulturminner.
Gravfeltet skal ligge på eller i nær tilknytning til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite), og
være registrert som synlig over markoverflaten i databasen Askeladden.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 18. Miljøtilskudd til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner.
Kulturminnene skal ligge på eller i nær tilknytning til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller
innmarksbeite), og være registrert som synlig over markoverflaten i databasen Askeladden. Tiltaket omfatter skjøtsel
av boplasser, hustufter, dyrkingsspor, veifar mv.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 19. Miljøtilskudd til skjøtsel av steingjerder
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av steingjerder i jordbrukslandskapet.
Tilskudd gis per meter.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 20. Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder. Områdene velges ut av Fylkesmannen
etter innspill fra kommunene og i samråd med regional kulturminneforvaltning.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 21. Miljøtilskudd til ugjødsla randsone i eng i prioriterte områder
Det kan gis miljøtilskudd til ugjødsla randsone i eng i prioriterte områder som velges ut av Fylkesmannen. Arealet
skal grense til vann eller vassdrag.
Tilskudd gis per meter.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 22. Miljøtilskudd til vegetasjonssone
Det kan gis miljøtilskudd til avsetting av vegetasjonssone langs areal med korn eller poteter/grønnsaker.
Tilskudd gis per meter.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
21. mai Nr. 535 2015
197
Norsk Lovtidend
Som en følge av arbeidet med Vannforskriften, kan Fylkesmannen peke ut prioriterte områder hvor slike tiltak gis
en høyere tilskuddssats.
§ 23. Miljøtilskudd til stubb i områder med jordtap
Det kan gis miljøtilskudd til stubb i områder med jordtap. Foretaket må ha korn eller grønnfôrvekster uten gjenlegg
på arealer utsatt for vinderosjon. Jordbearbeiding må utsettes fra høst til tidligst 15. februar påfølgende år.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 24. Miljøtilskudd til vedlikehold av fangdammer
Det kan gis miljøtilskudd til vedlikehold av fangdammer.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
Som en følge av arbeidet med Vannforskriften, kan Fylkesmannen peke ut prioriterte områder hvor slik skjøtsel
gis en høyere tilskuddssats.
§ 25. Miljøtilskudd til spredning i vår/vekstsesongen
Det kan gis miljøtilskudd til spredning av husdyrgjødsel i vår/vekstsesongen.
Tilskuddsordningen omfatter eng som foretaket eier eller leier, og hvor spredning i søknadsåret skjer før siste slått
og seinest 15. august.
Tilskudd gis per dekar.
Fylkesmannen fastsetter tilskuddssatsen, og kan sette nærmere vilkår for ordningen.
§ 26. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Nordland. Søknadsfristen er 20. august. For
tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november.
Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens
utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet.
Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden.
Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.
§ 27. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene
i denne forskriften. For tilskudd til spredning i vår/vekstsesongen etter § 25, kan det ikke gis dispensasjon etter denne
forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 28. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige.
Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet.
Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de
eiendommer som foretaket benytter i driften.
§ 29. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 7.
§ 30. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som
tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller
Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 4.
§ 31. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 29 og § 30.
21. mai Nr. 536 2015
198
Norsk Lovtidend
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 32. Ikrafttredelse, opphevelse av annen forskrift
Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. juni 2013 nr. 834 om miljøtilskudd til jordbruket, Nordland.
21. mai Nr. 536 2015
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 21. mai 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og
delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fylke er å bidra til et aktivt og
bærekraftig jordbruk som gir økt matproduksjon og ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddene skal bidra
til å redusere forurensning av jord, vann og luft, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapsverdier.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Sør-Trøndelag fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av sprøytemidler er det det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring av sprøytejournal i forskrift
26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, § 18 femte ledd.
Fylkesmannen utformer utfyllende retningslinjer med spesifisering av foreløpige satser, krav og vilkår for
tilskuddsordningene. Retningslinjene revideres årlig.
Kap. 2. Tilskuddsordninger som gjelder kulturlandskapstiltak
§ 4. Tilskudd til kulturlandskap
Tilskuddsberettigede tiltak er:
1) Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeite av øyer og
holmer uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som beiter
på øyer og holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis
tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 5 punkt 1) eller § 6 punkt 4).
For å hindre gjengroing av areal med spesielle verdier, nærmere bestemt bratt areal, gis det tilskudd til beiting
av fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst
25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet.
Beitetrykket må være slik at arealet ved beitesesongens slutt i hovedsak framstår uten gjenstående gammelt gras
og for øvrig slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen
dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 2), § 5 punkt 1) første ledd eller § 6 punkt 4). Det gis tilskudd
for inntil 100 daa per foretak til sammen for denne tilskuddsordningen og den i § 4 punkt 2).
2) Skjøtsel av bratt areal
For å hindre gjengroing av bratt areal, gis det tilskudd til slått av fulldyrka og overflatedyrka flerårig eng
som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka
arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Det kan ikke gis tilskudd etter denne
tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) andre ledd, § 5 punkt 1) første ledd eller
§ 6 punkt 4). Det gis tilskudd for inntil 100 daa per foretak til sammen for denne tilskuddsordningen og den i §
4 punkt 1) andre ledd.
21. mai Nr. 536 2015
3)
199
Norsk Lovtidend
Drift av beitelag
For å redusere gjengroing i utmark samt redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av
beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må
være godkjent av kommunen og registrert i Enhetsregisteret. Tilskuddsordningen gjelder for beitelag med sau,
geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst fem uker. Dyr som melkes er ikke tilskuddsberettiget, men sinkyr
og -geiter er inkludert.
§ 5. Tilskudd til biologisk mangfold
Tilskuddsberettigede tiltak er:
1) Skjøtsel av utvalgte naturtyper og prioriterte naturverdier
For å ivareta biologisk mangfold, gis det tilskudd til skjøtsel av slåttemark og slåttemyr (utvalgte naturtyper)
og til slått/beite av biologisk verdifulle arealer. Arealet må være gammel kulturmark, og arealets betydning for
biologisk mangfold må være dokumentert, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealet må ha blitt holdt i
hevd eller være restaurert. Plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas skal legges ved
søknaden. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4
punkt 1) eller 2), § 5 punkt 1) andre ledd eller § 6 punkt 4).
For å ivareta kulturmarkstypen kystlynghei, gis det tilskudd til vinterbeiting med utegangersau. Arealet som
beites må være kystlynghei og ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Plan for skjøtsel av området som gjør
at miljøkvalitetene ivaretas og tillatelse fra Mattilsynet til utedrift skal legges ved søknaden. Tilskudd til beite
av kystlynghei gis for samme utegangersau som mottok produksjonstilskudd i jordbruket per 1. januar samme
år. Det kreves at sauene går ute hele året og tar opp det vesentligste av næringsbehovet fra beite, så fremt de
klimamessige og dyreetiske forholdene tillater det. For områder med kystlynghei som er særlig verdifulle, godt
dokumentert, kartlagt og tydelig avgrenset, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen, kan det gis tilskudd til skjøtsel
av kystlynghei utmålt per dekar i stedet for per dyreenhet. Det kan ikke gis tilskudd etter denne
tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) første ledd, § 5 punkt 1) første ledd eller
§ 6 punkt 4).
2) Bevaringsverdige husdyrraser
For å stimulere til ivaretakelse av bevaringsverdige storferaser, gis det tilskudd til kyr og okser av raser som
er definert som bevaringsverdige. Tilskuddet gis til de samme dyr og med samme vilkår som i
produksjonstilskudd for jordbruket per 1. januar samme år.
For å stimulere til ivaretakelse av de gamle rasene grå trøndersau og gammelnorsk spælsau, gis det tilskudd til sau
av disse rasene. Det kreves deltakelse i sauekontrollen og individene må være registrert med låst rasekode.
§ 6. Tilskudd til kulturmiljøer og kulturminner
Tilskuddsberettigede tiltak er:
1) Seterdrift
For å opprettholde seterkulturen i fylket, gis det tilskudd til melkeproduksjon på seter. Med seter menes
lokaliteter der melkeproduksjonen kun foregår i sommerhalvåret. Driftsbygninger som benyttes i setringa skal
ikke tidligere være benytta i helårs husdyrproduksjon.
Det er et vilkår at hoveddelen av melkeproduksjonen foregår på setra i det tidsrommet det setres.
Setersesongen skal minimum vare i fire uker. Produksjonen skal skje innenfor kvote eller lokalforedlingskvote
fastsatt i medhold av forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.
For foretak som driver kommersiell foredling av hele eller deler av melkeproduksjonen på setra, i tråd med
Mattilsynets regelverk, gis det et ekstra tilskudd.
2) Skjøtsel av setervoller og seterlandskap
For å opprettholde miljøkvalitetene i seterdalene, gis det tilskudd til slått og beite av setervoller med
seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for inntil 5 daa beite- eller slåtteareal per
setervoll. Setervoller som skjøttes ved beiting skal være inngjerda med permanent gjerde.
3) Hesjing
For å ivareta tradisjonen med hesjing, gis det tilskudd til engarealer som hesjes. Tilskuddet gis per daa
engareal. Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd at høyet berges i hus og er egnet som fôr, samt at
staur, endepåler og tråd fjernes fra arealet før vinteren.
4) Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner
For å stimulere til ivaretakelse og synliggjøring av automatisk fredete kulturminner, gis det tilskudd til
skjøtsel av arealer med automatisk fredete kulturminner eldre enn 1537 på innmark. For skjøtsel av enkeltstående
gravminne(r) gis tilskuddet per kulturminne med maks 20 kulturminner per foretak. For områdeskjøtsel av
gravfelt eller areal med andre automatisk fredete kulturminner gis tilskuddet per daa. Det blir gitt tilskudd til
inntil 20 daa per foretak. Kun fredet areal er tilskuddsberettiget, men kommunen kan godkjenne et større areal
dersom dette er viktig for å ivareta det samla kulturmiljøet.
Tilskuddet gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt.
Det er en forutsetning at kulturminnene er registrert i nasjonale kulturminnebaser, på økonomisk kartverk, i
offentlige register eller offentlige arkiver. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Plan for skjøtsel
21. mai Nr. 536 2015
200
Norsk Lovtidend
av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas, skal legges ved søknaden. Det kan ikke gis tilskudd etter denne
tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) eller 2) eller § 5 punkt 1).
Kap. 3 Tilskuddsordninger som gjelder tiltak mot forurensning
§ 7. Tilskudd til tiltak mot avrenning til vassdrag og kyst
For å holde arealavrenning på et akseptabelt nivå, gis det tilskudd til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten,
eller til isåing av gras i åkerarealer.
Tilskuddsberettigede tiltak er:
1) Ingen/utsatt jordarbeiding om høsten (stubbåker) fram til 1. mars året etter høsting av hovedveksten i følgende
kulturer: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten
radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Halmen skal ikke brennes.
2) Direktesådd høstkorn
3) Fangvekster sådd sammen med vekster
4) Fangvekster etter høsting
5) Grasdekt vannvei i korn, potet og grønnsaker
6) Vegetasjonssone mot vassdrag for korn, potet og grønnsaker.
§ 8. Tilskudd til tiltak mot utslipp til luft
Tilskuddsberettigede tiltak er:
1) Spredning i vår/vekstsesong1
For å bidra til miljøvennlig bruk av husdyrgjødsel som reduserer utslipp til luft og vann, og gjør mest mulig
av næringsstoffene i gjødsla tilgjengelig for plantevekst, gis det tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng i
vår/vekstsesong i utvalgte områder i Sør-Trøndelag, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Minste
spredemengde er 5 kg total-N per dekar.
2) Bruk av tilførselsslanger2
For å unngå jordpakking med tilhørende negative effekter på jordstruktur og produksjonsevne, og som øker
overflateavrenning og lystgassutslipp, gis det tilskudd til bruk av tilførselsslanger. Tilskuddsordningen gjelder
kun på arealer som mottar tilskudd for spredning i vår/vekstsesong, jf. § 9 punkt 1). Som tilførselsslanger regnes
utstyr for uttransport av husdyrgjødsel der gjødsla føres ut på arealet gjennom slanger eller rør direkte til
forskjellige typer spredere.
1
2
Prøveordning der evaluering, samt revideringen av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav har betydning for
varigheten.
Prøveordning der evaluering, samt revideringen av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav har betydning for
varigheten
§ 9. Tilskudd til tiltak for redusert bruk av plantevernmidler
Tilskuddsberettigede tiltak er:
1) Ugrasharving
For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i produksjonen av korn og erter, gis det tilskudd til
ugrasharving av slike arealer. Arealer som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til
modning etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal foretas
ugrasharving minst en gang i vekstsesongen og ikke benyttes ugrasmiddel mot frøugras på det omsøkte arealet.
Dokumentasjon på at ugrasharving er gjennomført må kunne framvises ved kontroll.
Kap. 4 Generelle bestemmelser
§ 10. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
§ 11. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen Sør-Trøndelag. Søknadsfristen er 20. august. For
tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november.
Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens
utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Det er ikke anledning til å foreta
en omfordeling av tilskuddet fra beitelaget til medlemmene. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.
§ 12. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene
i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 13. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
22. mai Nr. 537 2015
201
Norsk Lovtidend
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.
§ 14. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 16.
§ 15. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som
tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 13.
§ 16. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 14 og § 15.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 17. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2015. Samtidig oppheves forskrift 21. mai 2013 nr. 493 om miljøtilskudd til
jordbruket, Sør-Trøndelag.
22. mai Nr. 537 2015
Forskrift om politivedtekt, Stange kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Stange kommunestyre 22. mai 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av
Politidirektoratet 22. mai 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau og gang-/sykkelveg, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai,
strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de
stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige
orden eller regulere ferdselen.
Ansvarlig for serveringsvirksomhet på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted, skal påse at serveringsstedets
gjester overholder pliktene i denne paragraf ved opphold i eller i umiddelbar nærhet av serveringslokalet.
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning, eller
gjøre bruk av høyttaler, megafon eller lignende, må gi forhåndsmelding til politiet hvis virksomheten kan forstyrre ro
og orden.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta pengeinnsamling, dele ut eller spre
opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
22. mai Nr. 537 2015
202
Norsk Lovtidend
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. uten aktverdig grunn å skyte med luft- eller fjærvåpen, som softgun, luftpistol, paintballvåpen eller lignende.
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse.
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 6. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, bilvrak, uregistrerte
kjøretøy, salgsboder, stands, reklameskilt og annen løsfotreklame som kan være til hinder, fare eller ulempe for
ferdselen, vedlikehold, snøbrøyting m.m. og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted.
Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,5 m over bakken og slik at de ikke dekker for fri sikt
til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg. Vinduer, lemmer o.l. i mindre høyde enn 2,5 m over bakken må
ikke stå åpne utover gate, fortau eller plass.
§ 7. Sport, lek
Politiet kan forby aking, bruk av rullebrett, rulleskøyter, og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig
sted, når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen, omgivelsene eller den alminnelige orden. De som bedriver
ovennevnte aktivitet på offentlig sted plikter å ta hensyn til andre som ferdes der og omgivelsene for øvrig.
§ 8. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret
for et begrenset tidsrom, må det på forhånd sendes melding til politiet og eventuelt også til annen berørt myndighet.
Politiet kan i tilfelle fastsette nærmere vilkår.
§ 9. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til berørt kommunal/statlig myndighet og til politiet. Politiet kan
bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret, og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 11. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted, plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 12. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere eller lignende
innretninger som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe, og snarest sørge for at taket blir
ryddet.
§ 13. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført, eller den fare eller
ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 15. Fortau mv.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted, innenfor den tidligere Stange kommune, plikter å sørge for renhold av
fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til
eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk/overvannsluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 16. Snøfall og takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor den tidligere Stange kommune, plikter etter snøfall og takras å
rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet.
§ 17. Strøplikt
Eier av hus eller grunn ut mot offentlig sted beliggende innenfor tidligere Stange kommune plikter å strø fortauet
utenfor eiendommen når det er glatt.
§ 18. Vannavløp
Eier as hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
22. mai Nr. 537 2015
203
Norsk Lovtidend
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 19. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, bokser, sigarettsneiper, tyggegummi, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, herunder
hageavfall. Brukte engangsgriller må fjernes på betryggende måte. For å forebygge skader på grunn av glasskår
e.l., er det på/ved badeplassene i Stange kommune forbudt å medbringe glassflasker eller lignende emballasje.
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler.
3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten tillatelse fra politiet.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom
om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes av den som har satt det opp når de er foreldet.
4. å urinere eller på annen måte gjøre fra seg utendørs i tettbygd strøk eller på steder hvor det kan virke sjenerende
på andre.
§ 20. Avfall
Den som driver salg fra portrom, mobile innretninger, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på
eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge
for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter
arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 21. Kirkegård
Inntil kirke, på kirkegård/gravlund er det forbudt å drive aktiviteter eller ferdes på en måte som ikke sømmer seg
der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Kapittel VII. Dyr
§ 22. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.
På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte,
slik at dyret ikke er til fare eller til sjenanse.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 23. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette.
Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 24. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding til politiet i god tid, selv om
arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig
av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller
underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.
Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
Kapittel IX. Barn
§ 25. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med
foreldre eller andre foresatte. Politiet kan gi dispensasjon når arrangementet er alkoholfritt og åpent for personer fra
13 år og oppover.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 26. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
11. mars Nr. 564 2015
204
Norsk Lovtidend
§ 27. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 28. Ikrafttreden
Denne vedtekten trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 24. april 1965 nr. 4604 om politivedtekt, Stange kommune, Hedmark.
27. mai Nr. 538 2015
Forskrift om tillaten vekt og dimensjon for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og
Romsdal
Hjemmel: Fastsett av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region Midt, 27. mai 2015 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
(vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a
og b. Kunngjort 28. mai 2015 kl. 15.00.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale veger i Møre og
Romsdal.
En pdf-versjon kan lesast her:
II
Denne forskrifta gjeld frå 10. juni 2015. Frå same dato blir forskrift 24. mars 2015 nr. 260 om tillatne vekter og
dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal oppheva.
11. mars Nr. 564 2015
Forskrift adressetildeling og adresseforvaltning, Kvænangen kommune, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Kvænangen kommunestyre 11. mars 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova).
Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
§ 1. Adressemyndighet
Administrasjonssjefen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for adresseforvaltning
i kommunen, og skal adressere i henhold til lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter,
samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om
stadnamn.
§ 2. Navnemyndighet
Formannskapet er navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten av adressenavn
etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn.
Lokal navnekomite, oppnevnt av Formannskap, fungerer som arbeidsutvalg og rådgiver for Næring, Utvikling og
Teknisk (NUT) som fremmer forslag til adressenavn.
§ 3. Offisiell adresse
Med offisiell adresse menes:
a) Veiadresse angitt av veinavn, adressenummer (husnummer) og ev. bokstav
b) Områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer)
c) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og ev. festenummer og/eller undernummer.
§ 4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid
Ved innføring av veiadresser bestemmer adressemyndigheten hvilke veier eller områder som utgjør en
adresseparsell. Områdeadressering brukes i områder uten klart veisystem. Inndeling i adresseparseller med angitt startog sluttpunkt vises på kartoversikt utarbeidet av adressemyndigheten.
Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller. Aktuelle lag og foreninger og
enkeltpersoner i kommunen skal gis anledning til å komme med forslag til navn. Når adressenavn er bestemt, tildeles
adressenummer av adressemyndigheten.
For nye bolig- og hyttefelt hvor veiadresser skal benyttes, bør adressering skje samtidig eller
snarest etter godkjenning av plan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk.
§ 5. Prinsipp for valg av adressenavn
Følgende skal legges til grunn for valg av adressenavn:
a) Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering.
13. april Nr. 565 2015
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
205
Norsk Lovtidend
Navnet må være unikt for kommunen, og bør heller ikke kunne forveksles med andre navn i kommunen.
Navnet bør bygge på den lokale navnetradisjon og bør passe på stedet.
Navnene bør være varierte.
Navnet må ikke virke støtende eller komisk.
Navnet bør være lett å skrive og uttale.
Navn på nålevende personer skal ikke brukes. Navn på avdøde personer eller fantasipersoner skal bare brukes
når det er særlige grunner for dette.
Skrivemåten skal bygge på den lokale uttalen og ellers følge gjeldene regler for skrivemåten av stedsnavn.
§ 6. Regler for tildeling av adressenummer (husnummer)
a) Nummerering starter fra kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensa. Ligger vegen ikke i tilknytning
til kommunesenteret, starter nummereringen i den enden av vegen som er naturlig startpunkt sett fra
kommunesenteret.
b) Gjennomgående veger (riks- og fylkesveger) samt kommunale veger og lange bygdeveger nummereres etter
avstandsprinsippet, det vil si nytt nummer for hver 10 m regnet fra vegens definerte startpunkt.
c) Adressenummer tildeles med like nummer (partall) på venstre side og ulike nummer (oddetall) på høyre side
regnet fra vegens definerte startpunkt.
§ 7. Skilting
Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av veiskilt og andre adressenavnskilt for kommunale og
private veier. For riks- og fylkesveier har regionveikontoret dette ansvaret.
Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i veiadresse, har plikt til å
bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og ev. nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere
regler angitt i § 8.
For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i veiadresse, skal nummerskilt være oppsatt
innen 6 mnd. etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i
bruk.
Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg.
§ 8. Skiltenes plassering, materiale og utforming
a) Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom/leilighet de hører til.
Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt
bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.
b) Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og så vidt mulig til høyre for alle inngangsdører
og innkjørsler fra veg.
c) Er det vanskelig å se skiltet fra vegen, skal nummerskilt også settes på port, innhegning, stolpe eller annet egnet
sted og så vidt mulig til høyre for innkjørselen.
d) Eier/fester plikter å sørger for at nummerskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv.
e) Adressenummerskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid og
holdbart. Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende
bunn.
f) Størrelsen på skiltene skal være i samsvar med skiltveilederen gitt i adresseveilederen utgitt av Statens kartverk.
g) Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig
materiale, ha tydelige tall og ha god kontrast mot bakgrunnen.
§ 9. Ikrafttreden
Disse bestemmelser trer i kraft når de er vedtatt av kommunestyret og lovlig kunngjort.
13. april Nr. 565 2015
Forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling av læreplassar, Møre og Romsdal
fylkeskommune
Heimel: Fastsett av Fylkestinget i Møre og Romsdal 13. april 2015 med heimel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–
2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
I. Generelt
§ 1. Formål
Formålet med den lokale forskrifta er å fastsetje rettar og plikter for søkarar til vidaregåande opplæring i Møre og
Romsdal. Den lokale forskrifta utfyller kapittel 6 og kapittel 6A i forskrift til opplæringslova, og informerer om korleis
Møre og Romsdal skal gjennomføre inntak og formidling.
§ 2. Virkeområde
Forskrifta gjeld for inntak til offentlege vidaregåande skular, landslinjer og landsdekkande linjer, regionale tilbod
og formidling til opplæring i bedrift i Møre og Romsdal fylkeskommune.
13. april Nr. 565 2015
206
Norsk Lovtidend
II. Inntak
§ 3. Inntaket i Møre og Romsdal
Fylkesutdanningssjefen gir tilbod til alle søkarar med ungdomsrett.
Fylkesutdanningssjefen gir så langt som råd tilbod til søkarar med fullføringsrett.
Alle som har søkt, men ikkje får tilbod om plass på sitt første ønskje, får stå på venteliste til høgare ønskjer.
§ 4. Fritt skuleval
Møre og Romsdal har fritt skuleval. Dette vart vedteke i sak til Fylkestinget i år 2000: T 6/00 (U-93/00A) A –
Omstilling 2000-Strukturgjennomgangen.
§ 5. Skuleplass i anna fylke
Møre og Romsdal fylkeskommune kan etter søknad innvilge gjesteelevgaranti i andre fylke. Vilkår er at søkjaren
har ungdomsrett og at utdanningsprogrammet/programområdet ikkje fins i Møre og Romsdal.
Søknad om gjesteelevgaranti eller kjøp av plass i anna fylke kan og innvilgast dersom søkjaren har andre særlege
grunnar som er dokumentert.
Søkarar som bur i kommunar som grenser til andre fylke, kan søkje om gjesteelevgaranti i anna fylke dersom dei
kan dokumentere at det er kortare reiseveg til skule i det andre fylket. Vilkåret er at tilbodet ikkje fins på skular som
søkjaren har like kort reiseveg til i Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal har avtale med Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark om tilbod vi
ikkje har i eige fylke (regionale tilbod).
§ 6. Flytting
Søkarar med ungdomsrett som er busett i andre fylke, kan søkje i Møre og Romsdal. Dei må innan 15. juni kunne
dokumentere flytting dersom dei skal få rett til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal.
Vaksne søkarar frå andre fylke vil bli avvist som søkarar til tilbod i Møre og Romsdal gitt etter opplæringslova §
3–1.
§ 7. Behandling av søknadar som kjem etter fristen
Søknad om fortrinnsrett og individuell vurdering i inntaket, jf. § 21 i den lokale inntaksforskrifta som blir sett fram
etter at fristen 1. februar er gått ut, blir behandla så langt det er mogleg.
Søkarar med fortrinnsrett etter forskrift til opplæringslova § 6–17 som søkjer så seint at det ikkje er mogleg å
behandle søknaden i inntak av elevar med fortrinn og individuell vurdering, vil ikkje få søknaden overført til det
ordinære inntaket. Søkar blir vist til å søkje om inntak neste skuleår.
Søknader om rett til individuell vurdering etter § 6–22 og utvida rett etter opplæringslova § 3–1. femte ledd, som
kjem etter søknadsfristen 1. februar, men før 15. juni, blir behandla i det ordinære inntaket.
Søkarar som har søknadsfrist 1. mars eller søkarar som søkjer om individuell vurdering med søknadsfrist 1. februar
etter forskrift til opplæringslova § 6–23, § 6–25 eller § 6–38, blir behandla dersom søknaden kjem innan 15. juni. Dei
som søkjer etter fristen vil stille bak dei som har søkt innan fristen. Søknader som kjem etter 15. juni vil ikkje blir
behandla. Søkaren vil bli vist til å setje seg opp på eiga venteliste ved ein eller fleire skular, men vil ikkje ha krav på
tilbod om skuleplass sjølv om dei har ungdomsrett.
Ungdom som søkjer i samarbeid med Oppfølgingstenesta (OT) vil bli registrert fortløpande og så langt som råd,
men ikkje etter 1. juli. Søkarar som leverer søknad i samarbeid med OT blir ikkje stilt bak dei som har søkt innan
fristen. Etter 1. juli må søkarar sjølv kontakte og be om å bli sett opp på eiga venteliste ved ein eller fleire skular, men
dei vil ikkje ha rett til inntak dersom det ikkje blir ledig skuleplass.
Søknad til landslinjer/landsdekkande linjer kan ikkje registrerast etter søknadsfristen 1. mars.
§ 8. Endring av søknaden etter fristen
Etter at søknadsfristen 1. februar er ute, kan søkarar som har fortrinnsrett ved inntaket, jf. § 21 i den lokale
forskrifta, ikkje endre søknaden.
Søkarar som har søknadsfrist 1. mars, eller søkarar som søkjer om individuell vurdering med søknadsfrist 1. februar
etter forskrift til opplæringslova § 6–23, § 6–25 eller § 6–38, kan endre søknaden sin ein gong. Fristen for å endre
søknaden er 2. mai.
Søknadar til landslinjer/landsdekkande linjer kan ikkje endrast etter fristen 1. mars.
§ 9. Inntak til landslinjer og landsdekkande linjer
Søknad til landslinjer eller landsdekkande linjer sendast til det fylket søkjaren er folkeregistrert i. Etter
søknadsfristen blir liste over søkjarane sendt til skulefylket. Det er skulefylket som gjer inntaket til landslinjer eller
landsdekkande linjer.
Retningslinjer for inntak til Vg3 yrkessjåfør, landslinje, er gitt av Utdanningsdirektoratet i brev datert 5. september
2008. Det er delegert til skulen å gjere inntak til tilbodet.
§ 10. Inntak til statlege vidaregåande skular
Søknad til statlege vidaregåande skular skal gjerast direkte til fylket som har tilbodet.
13. april Nr. 565 2015
207
Norsk Lovtidend
§ 11. Inntak til International Baccalaureate World School (IB) – IB Diploma Programme
Utdanningsutvalet ga i 2012, saksnr. Ud-18/12 retningslinjer for inntak til IB Diploma Programme. Inntaket blir
gjort av Fylkesutdanningssjefen.
§ 12. Inntak til Vg1 musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering med toppidrett og yrkes- og
studiekompetanse (YSK)
Vg1 musikk, dans og drama:
Inntil 50 % av søkjarane til Vg1 musikk, dans og drama kan takast inn på grunnlag av opptaksprøver i tillegg til
karakterar. Det er berre søkarar som har Vg1 musikk, dans og drama som sitt første ønske som vil bli kalla inn til
opptaksprøve av skulen dei har som første ønske. Dei som har Vg1 musikk, dans og drama som lågare ønske
konkurrerer berre på karakterar. Søkarar som etter vurdering får anbefaling frå skulen, vil få 15 tilleggspoeng å
konkurrere med i inntaket.
Vg1 idrettsfag:
Inntil 50 % av søkjarane til Vg1 idrettsfag kan takast inn på grunnlag av gode ferdigheiter i tillegg til karakterar.
Ferdigheitene må dokumenterast. Søkarar som har Vg1 idrettsfag som sitt 1. ønske, og etter vurdering får anbefaling
frå skulen, vil få 15 tilleggspoeng å konkurrere med i inntaket.
Vg1 studiespesialisering med toppidrett:
Søkarar må ha ønsket om Vg1 studiespesialisering med toppidrett som sitt 1. ønske for å bli vurdert som reell
søkjar.
Inntakskravet til Vg1 studiespesialisering med toppidrett, er at søkjaren må kunne vise til idrettslege prestasjonar
med både tilråding og dokumentasjon frå krets eller regionalt nivå.
Skulen skal prioritere søkarar i inntaket på grunnlag av svært gode og dokumenterte prestasjonar i idretten sin.
Søkarar som ikkje fyller kravet til inntak på grunnlag av idrettslege prestasjonar blir sett som ukvalifisert til inntak
på Vg1 studiespesialsiering med toppidrett.
Søkarar som blir tekne inn til Vg1 studiespesialisering med toppidrett, har rett til inntak på dei neste trinna i
opplæringsløpet, dersom dei fyller krava til inntak jf. forskrift til opplæringslova § 6–28 og § 6–37.
Vg1 yrkes- og studiekompetanse (YSK):
Søkarar til Vg1 yrkes- og studiekompetansetilboda (YSK) må ha minimum karakter 4 i standpunktkarakter frå
grunnskulen i faga matematikk og naturfag for å vere kvalifisert til inntak på tilbodet.
Skulen kan kalle inn søkarar som har Vg1 YSK som sitt 1. ønske til intervju.
Søkarar som blir tekne inn til Vg1 YSK, har rett til inntak på dei neste trinna i opplæringsløpet ved same skule,
dersom dei fyller krava til inntak jf. forskrift til opplæringslova § 6–28 og § 6–37.
§ 13. Bruk av retten til vidaregåande opplæring (jf. forskrift til opplæringslova § 6–4, 2. ledd)
Ein elev bruker ikkje av retten sin til vidaregåande opplæring dersom eleven sluttar i opplæringa før 1. november
i skuleåret.
§ 14. Permisjon frå vidaregåande opplæring og reservasjon av skuleplass
Søkarar som har ungdomsrett og som har teke i mot skuleplass, men må seie ifrå seg plassen eller slutte i løpet av
skuleåret, kan søkje om permisjon frå vidaregåande opplæring jf. opplæringslova § 3–1, 3. ledd. Dersom permisjon
blir innvilga, vil eleven ikkje bruke av retten eller fristen til vidaregåande opplæring, og eleven vil kunne få sikra
skuleplassen til året etter ved same skule og tilbod.
Søkarar med ungdomsrett som har teke i mot skuleplass, men på grunn av sjukdom eller andre tungtvegande
grunnar ikkje greier å fullføre eit utdanningsprogram/programområde med full fagkrins, kan søkje om delvis
permisjon. Eleven vil få utvida retten og fristen til å ta ut vidaregåande opplæring med eitt år, og vil få sikra plass ved
same tilbod og skule til året etter.
Elevar som vil slutte i fag på grunn av sjukdom eller andre tungtvegande grunnar, men som neste skuleår vil gjere
omval og ikkje ønskjer å fullføre utdanningsprogrammet/programområdet, må søkje til rektor om å bli gjort om til
deltidselev jf. § 18 i den lokale forskrifta.
Søkarar som ikkje har ungdomsrett kan søkje om permisjon, men vil ikkje kunne få sikra skuleplass til året etter.
Dei må konkurrere om plass med karakterane sine.
§ 15. Inntak av utvekslingselevar og elevar med utanlandsk utdanning
Elevar som reiser til utlandet i samband med elevutveksling kan få førehandsgodkjent året i utlandet som eit Vg1
eller Vg2 i Noreg. Dei kan søkje om sikring av skuleplass på neste trinn ved skulen som har førehandsgodkjent året i
utlandet. Dei er ikkje kvalifisert til inntak ved andre skular enn den som har førehandsgodkjent året i utlandet.
Det blir delegert til skulane ved rektor å godkjenne heile opplæringsår frå utlandet som eit Vg1 eller Vg2 i Noreg
jf. forskrift til opplæringslova § 1–16. Søkarar som får eit Vg1 eller Vg2 frå utlandet godkjent, skal takast inn etter
individuell vurdering jf. forskrift til opplæringslova § 6–36. Fylkesutdanningssjefen gir retningslinjer for korleis dette
skal gjerast. Fylkesutdanningssjefen saksbehandlar søkarar som søker gjennom fellesinntaket.
Utvekslingselevar som ikkje skal ha året i utlandet godkjent som eit Vg1 eller Vg2 i Noreg skal søkje om inntak til
Vg2 eller Vg3 og konkurrere om skuleplass etter poeng, jf. forskrift til opplæringslova § 6–34.
13. april Nr. 565 2015
208
Norsk Lovtidend
§ 16. Vidaresøking for dei som ikkje konkurrerer seg inn på tilbod dei har sett opp på søknaden
Søkarar til Vg1 som har ungdomsrett, men ikkje har sett opp 3 alternative utdanningsprogram på søknaden sin, blir
vidaresøkt til andre Vg1 dersom dei ikkje får tilbod om utdanningsprogrammet eller utdanningsprogramma dei har sett
opp på søknaden sin.
Søkarar som har sett opp 3 alternative utdanningsprogram blir vidaresøkt til andre skular i fylket med same
utdanningsprogram, dersom dei ikkje greier å konkurrere seg inn på nokon av skulane dei har sett opp på søknaden
sin.
Søkarar med ungdomsrett som søkjer Vg2 og Vg3 blir vidaresøkt til andre skular, eller andre programområde dei
er kvalifisert til ut frå det Vg1/Vg2 dei har fullført og bestått.
Alle som blir vidaresøkt til utdanningsprogram/programområde eller skular dei ikkje har sett opp på søknaden sin,
får stå på venteliste til alle tilbod dei har søkt.
§ 17. Søkarar til Vg2 og Vg3 som ikkje har bestått i alle fag
Skulen skal jf. forskrift til opplæringslova § 6–37 gjere ei heilskapleg vurdering om søkjaren har naudsynt
kompetanse til å følgje opplæringa på neste trinn. Fylkesutdanningssjefen set rammer for kva skulen skal vurdere.
Skulen skal skrive enkeltvedtak til eleven om utfallet av den heilskaplege vurderinga. Dersom eleven ikkje har
kompetanse til inntak på neste nivå, må eleven søkje til Fylkesutdanningssjefen om å bli deltidselev, jf. forskrift til
opplæringslova § 6–39 på same nivå, eller om å gjere omval, innan 1. juli.
§ 18. Inntak av deltidselevar
Deltidselevar med ungdomsrett stiller bak søkarar med ungdomsrett som søkjer om inntak som fulltidselevar, men
før dei som har fullføringsrett, vaksenrett eller ikkje rett. Deltidselevar med ungdomsrett skal takast inn der
fylkeskommunen får ledig kapasitet.
Deltidselevar utan rett til vidaregåande opplæring skal vende seg direkte til skulen etter skulestart, og vil
fortløpande få tilbod dersom skulen får ledige plassar etter skulestart.
§ 19. Omgjering av fulltidselev til deltidselev
Det blir delegert til skulen ved rektor å gjere enkeltvedtak om omgjering frå fulltidselev til deltidselev.
Tungtvegande årsaker som gir grunnlag for å gjere om ein fulltidselev til deltidselev er sjukdom, omsorgsansvar
eller traumatiske hendingar som gjer at eleven ikkje kan delta i opplæringa som fulltidselev.
Det må ligge føre dokumentasjon frå eleven på årsaka før det kan fattast enkeltvedtak om omgjering av status frå
full- til deltidselev.
Elevar som har gjort omval kan søkje om å bli omgjort frå full- til deltidselev. Eleven skal søkje til rektor om
godkjenning i fag dei har sluttvurdering i frå det utdanningsprogrammet eller programområdet dei har teke før, jf.
forskrift til opplæringslova § 1–16.
Fylkesutdanningssjefen gir retningslinjer for omgjering frå full- til deltidselev.
§ 20. Kryssløp på tvers av strukturen
Søkarar som har gått Vg1 idrettsfag eller Vg1 musikk, dans og drama kan søkje overgang til Vg2
studiespesialisering. Søkjaren må ta fag som manglar som privatist. Søkarar til slike kryssløp stiller bak søkarar som
går Vg1 studiespesialisering.
Søkarar som går Vg1 studiespesialisering og som ønskjer overgang til Vg2 studiespesialisering med ei anna
fordjuping utanom hovudkoden, kan søkje om det. Søkjaren må ta fag som manglar som privatist. Søkarar til slike
kryssløp stiller bak søkarar som har rett bakgrunn.
Søkarar som får ei skriftleg godkjenning frå ein skule om at dei er kvalifisert til inntak på eit Vg2 med bakgrunn i
eit Vg1 utan kryssløp i strukturen, kan søkje om det. Søkjaren er i slike tilfelle berre godkjent for inntak til den skulen
som har gitt skriftleg godkjenning. Søkjaren må ta fag som manglar som privatist.
Søkarar som ønskjer kryssløp utanom strukturen må sende skriftleg søknad til Fylkesutdanningssjefen innan dei
fastsette fristane i forskrift til opplæringslova § 6–8. Søkarar som søkjer slike kryssløp vil stille bak søkarar med rett
bakgrunn.
III. Inntak av søkarar med fortrinnsrett og individuell vurdering
§ 21. Inntak av søkarar med fortrinnsrett og individuell vurdering
Inntak av søkarar med fortrinnsrett etter reglane i § 6–15, § 6–17, § 6–18 og § 6–19, § 6–30 til § 6–32, samt inntak
etter individuell vurdering etter § 6–22, blir gjennomført i månadsskiftet mars–april.
Elevar som med heimel i § 6–35 søkjer inntak til Vg2 og Vg3 og som har rett til spesialundervisning og manglar
karakterar i fleire fag, skal individuelt vurderast ved inntaket dersom dei har planlagt grunnkompetanse som mål for
opplæringa.
Søknader som ikkje oppfyller krava til inntak med fortrinnsrett eller individuell vurdering, blir behandla i det
ordinære inntaket, sjå § 3 i den lokale forskrifta.
§ 22. Inntak av søkarar med sterkt nedsett funksjonsevne – § 6–17
Dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i Møre og Romsdal skal leggje til rette for at elevar med store
tilretteleggingsbehov og sterkt nedsett funksjonsevne som blir tekne inn ved skulen, skal få eit individuelt tilpassa
opplæringstilbod.
13. april Nr. 565 2015
209
Norsk Lovtidend
Fylkesutdanningssjefen vurderer på individuelt grunnlag om det er tungtvegande grunnar til å godkjenne søknad
om inntak på ein bestemt skule.
Fylkesutdanningssjefen gjennomfører og er ansvarleg for inntaket av søkarar til vidaregåande opplæring.
Dersom det til ein skule er fleire søkarar med fortrinnsrett etter § 6–17 enn det er plassar, vil plassane bli fordelt
etter ei individuell vurdering, men slik at søkarar som oppfyller vilkår for inntak til ein bestemt skule bli tekne inn
først. Vidare slik at søkarar som er melde inn pr. 1. oktober året før dei søkjer, vil bli tekne inn før søkarar som ikkje
er melde inn pr. 1. oktober. Søkarar som har søkt innan fristen 1. februar vil bli prioritert framfor søkarar som har søkt
etter fristen.
Søkarar som ikkje får plass ved den skulen vedkomande har som førsteval, vil få tilbod om plass ved ein annan
skule som tilbyr eit av dei tre utdanningsprogramma som er ført opp i søknaden.
§ 23. Inntak av elevar som søkjer om utvida tid etter opplæringslova § 3–1, femte ledd
Frist for søknad om utvida rett til vidaregåande opplæring for å kunne få fortrinnsrett i inntaket til neste skuleår,
etter forskrift til opplæringslova § 6–19 eller § 6–32, er 1. desember. Dette gjeld elevar som har mål om full
kompetanse, og behov for Vg1, Vg2 eller Vg3 over to år.
Elevar som har behov for utvida tid når dei er inne i det siste rettsåret sitt, har søknadsfrist 1. februar.
§ 24. Søkarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt jf. forskrift til opplæringslova § 6–25 og §
6–38
Søkarar med ungdomsrett som bor i institusjon eller i fosterheim og som barnevernet har ansvaret for vil ha behov
for inntak på ein skule i nærleik av bustaden. Dette gjeld også mindreårige som bor i asylmottak.
Fylkesutdanningssjefen må ha melding om dette slik at det, så langt som mogleg, blir tatt omsyn til ved inntak til
vidaregåande opplæring.
Det same gjeld søkarar med ungdomsrett som pga. alvorleg fysisk eller psykisk sjukdom eller rusavhengighet, er
inne i eit planlagd behandlingsopplegg over tid. Også desse søkarane vil ha behov for inntak på ein skule i nærleiken
av bustaden. Ved inntaket blir det tatt omsyn til meldinga så langt som råd.
Frist for å søkje inntak etter individuell vurdering etter denne regelen er 1. februar.
IV. Inntak av vaksne
§ 25. Inntak av ungdom etter § 4A–3
Dersom ungdom skal ha tilbod etter opplæringslova § 4A–3, skal Fylkesutdanningssjefen gjere slikt vedtak.
§ 26. Enkeltvedtak om rett, og inntak av vaksne etter opplæringslova § 4A–3
Fylkeskommunen ved dei vidaregåande skulane, vurderer retten til vidaregåande opplæring for vaksne før dei gjer
vedtak om realkompetanse og tilbod om opplæring.
§ 27. Tilbod til vaksne utan rett til vidaregåande opplæring
Vaksne utan rett til vidaregåande opplæring vil i den grad det er mogleg, få tilbod om vidaregåande opplæring etter
opplæringslova § 4A–3. Vaksne utan rett har ikkje krav på ønska sluttkompetanse.
§ 28. Inntaksrekkefølgja for tilbod etter opplæringslova § 4A–3
Ved inntak til tilbod der det er sett krav til at søkjaren har praksis, vil dei som oppfyller praksiskravet gå framfor
dei som ikkje har praksis.
Dersom det er knapt om plassar på eit tilbod vil rangering av plassar gå etter dato for registrering av søknaden hos
fylkeskommunen.
V. Formidling
§ 29. Vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat
Dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal må vurdere om søkjaren fyller vilkåra for formidling jf. reglane i
forskrift til opplæringslova kapittel 6, og § 17 i den lokale inntaksforskrifta.
Søkarar som ønskjer formidling som lærekandidat må ha bestått sitt individuelle opplæringsløp mot planlagd
grunnkompetanse for å bli formidla til bedrift.
Ved søknad om formidling som lærekandidat må hjelpeinstansen ha forslag til lærebedrift.
§ 30. Behandling av søknadar som kjem etter fristen
Søknadar til opplæringskontrakt, og søknadar til læreplass som kjem etter fristen 1. februar og 1. mars, skal takast
omsyn til så langt som råd. Siste frist for å sende inn søknad om opplæringskontrakt er 1. mai.
Søknad om lærekontrakt blir registrert hos fylkeskommunen fram til 15. juni.
Søknadar om læreplass som kjem etter fristen 1. mars vil bli formidla til opplæringskontora, men ikkje til andre
bedrifter. Søkjaren må sjølv prøve å skaffe seg bedrift.
Søkjaren kan teikne lærekontrakt kva tid som helst, dersom søkjaren greier å skaffe bedrift sjølv.
§ 31. Anna organisering av opplæringa
Dersom det blir gjort enkeltvedtak om anna organisering av opplæringa
må søkjaren gjerast merksam på at han/ho må konkurrere om skuleplass med sine karakterar, på lik linje med andre
søkarar til Vg1 eller Vg2.
19. mai Nr. 567 2015
210
Norsk Lovtidend
§ 32. Rett til Vg3 i skule
Søkarar frå Møre og Romsdal som har ungdomsrett vil få tilbod om Vg3 i skule dersom dei ikkje får tilbod om
læreplass.
Søkarar utan rett til vidaregåande opplæring kan få tilbod om Vg3 i skule dersom det blir ledig plass.
Møre og Romsdal samarbeider med andre fylke om tilbod om Vg3 i skule.
§ 33. Formidling av vaksne
Møre og Romsdal fylkeskommune formidlar alle vaksne som er folkeregistrert i Møre og Romsdal, og som har rett
etter opplæringslova § 4A–3, til opplæring i bedrift.
Vaksne med rett til vidaregåande opplæring eller med fullføringsrett, som er kvalifiserte, kan få tilbod om Vg3 i
skule dersom det vert sett i gang tilbod i faget og det er ledig plass.
VI. Felles føresegner
§ 34. Mindre endringar i den lokale forskrifta
Fylkesutdanningssjefen har rett til å gjere mindre endringar i den lokale forskrifta.
Dersom endringa er av slik art at den kan påverke inntaket til den enkelte søkjar, skal endringa behandlast politisk.
§ 35. Ikraftsetjing
Forskrifta tek til å gjelde 1. august 2015.
12. mai Nr. 566 2015
Forskrift om skuddpremie på mink, rødrev, kråke, ravn, mår og mårhund, Tysfjord kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Tysfjord kommunestyre 12. mai 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 51 og lov
19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) kapittel II, § 7, § 8, § 9, § 10 § 11 og § 12. Kunngjort 4. juni 2015
kl. 15.45.
§ 1. Tysfjord kommune viderefører tidligere godkjent skuddpremieordning for mink og kråke. I tillegg fastsettes
skuddpremie for artene rødrev, mår, mårhund og ravn.
Følgende premiesatser fastsettes for disse artene, skutt eller fanget i Tysfjord kommune innenfor fastsatt ordinær
jakttid:
Mink kr 200,–
Rødrev kr 300,–
Kråke kr 50,–
Ravn kr 50,–
Mår kr 200,–
Mårhund kr 200,–
Skuddpremien finansieres av midler fra Sørfjordfondet.
Personer som fremmer krav om utbetaling av skuddpremie skal være registrert bosatt i Tysfjord kommune og skutt
eller fanget vilt skal dokumenteres. Kråke/ravnføtter fremlegges sammenbundet parvis mens mink, rødrev, mår og
mårhundlabber fremlegges sammenbundet, alle fire pr. individ. Som dokumentasjon skal det også oppgis UTM
koordinater/jakt-/fangststed/gnr./bnr., som viser hvor viltet er skutt eller fanget.
§ 2.
Forskriften trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.
19. mai Nr. 567 2015
Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Øksnes kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Øksnes kommunestyre 15. mai 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven)
§ 14 første ledd og § 42 første ledd. Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
§ 1. Formål
Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker
havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Øksnes kommune.
I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november
2009 nr. 1477 om farleder § 2 tredje ledd vedlegg 1.
§ 3. Krav ved opphold i havnen og ved kai
Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder
andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik
at propellvannet ikke forårsaker skade.
22. mai Nr. 568 2015
211
Norsk Lovtidend
Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig
stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller
røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten.
Kommunen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for effektiv
eller sikker havnevirksomhet.
§ 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting
Kommunen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg
ferdsel eller sikker havnevirksomhet.
Kommunen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel
eller sikker havnevirksomhet.
Kommunen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel,
sikker eller effektiv havnevirksomhet.
§ 5. Plikt til å varsle om skade
Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til kommunen
om skaden.
§ 6.
Krav om tillatelse for å dykke
–––
§ 7.
Luftfartøy
–––
§ 8.
Krav ved passering
–––
§ 9. Forbud mot snøtømming
Det er forbudt å tømme snø i alle havner i Øksnes.
§ 10.
Andre reguleringer
–––
§ 11. Unntak i særlige tilfeller
Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra § 3, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10.
§ 12. Reaksjonsmidler og straff
Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i
havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer.
Vesentlig overtredelse av § 4, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om
havner og farvann § 62.
§ 13. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 15. mai 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 10. februar 2000 nr. 153 om bruk av og orden i havner m.m., Øksnes
havnedistrikt, Nordland og forskrift 16. desember 2010 1 om bruk av og orden i farvann og havner, Øksnes kommune,
Nordland.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
22. mai Nr. 568 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 22. mai 2015 med hjemmel i forskrift 30. september 2014 nr. 1231 om regulering av høsting av tare, Møre
og Romsdal § 5, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 30. september 2014 nr. 1231 om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal gjøres følgende
endringer:
§ 4 bokstav a) (endret) skal lyde:
a) Giske
Referanseområdet vil ha følgjande avgrensing – kartreferansar oppgitt i Euref89/WGS84
62° 33.300′ N 5° 56.900′ Ø
62° 33.300′ N 5° 57.400′ Ø
26. mai Nr. 569 2015
212
Norsk Lovtidend
62° 33.000′ N 5° 57.399′ Ø
62° 33.000′ N 5° 56.900′ Ø
62° 33.300′ N 5° 56.900′ Ø
§ 4 bokstav c) (endret) skal lyde:
c) Sande
Referanseområdet vil ha følgjande avgrensing – kartreferansar oppgitt i Euref89/WGS84
62° 17.030′ N° 5 31.500 Ø
62° 17.500′ N° 5 31.100 Ø
62° 17.700′ N° 5 28.700 Ø
62° 17.320′ N° 5 25.600 Ø
62° 16.950′ N° 5 26.400 Ø
62° 16.820′ N° 5 28.450 Ø
II
Endringene trer i kraft straks.
26. mai Nr. 569 2015
Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 26. mai 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, jf. delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Buskerud fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar
kulturlandskapet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Buskerud fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
Ved bruk av gjødsel er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791
om gjødslingsplanlegging § 3.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av sprøytemidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring av sprøytejournal i forskrift 06.
mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler .
Kapittel 2. Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
§ 4. Formål
Formålet med tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert
kulturlandskap i dalsidene og på fjellet.
§ 5. Virkeområde
Det kan gis tilskudd til fulldyrka og overflatedyrka areal som samlet er større enn 5 dekar og som høstes ved slått
minst én gang i løpet av vekstsesongen.
Kapittel 3. Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
§ 6. Formål
Formålet med tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert
kulturlandskap i dalsidene og på fjellet.
§ 7. Virkeområde
Det kan gis tilskudd til fulldyrka og overflatedyrka areal som samlet er større enn 5 dekar og som beites.
Det kan gis tilskudd til følgende tiltak:
a) Beiting på innmarksbeiter, overflatedyrka jord og marginalt fulldyrka areal
b) Beiting på areal med spesielle verdier i områder rundt turistbedrifter og turistmål.
26. mai Nr. 569 2015
213
Norsk Lovtidend
§ 8. Særlige vilkår
Foretaket skal ha plan for tiltaket.
a) For innmarksbeiter:
Definisjon og krav til innmarksbeite er det samme som for produksjonstilskudd i jordbruket. Skjøtselen skal
gjøres ved husdyrbeiting. Areal som slås er ikke tilskuddsberettiget. Etter søknad kan mindre områder av
fulldyrka og overflatedyrka areal innvilges tilskudd. Slike areal må inngå som en naturlig del av innmarksbeitet.
Søknaden sendes kommunen sammen med kartfesting av arealet. Kommunen avgjør søknaden.
b) For skjøtsel med ammegeit:
Tilskuddet kan kun tildeles områder som er prioritert og tildelt midler fra «Spesielle miljøtiltak i jordbruket»
(SMIL). Arealet skal være inngjerdet med permanent gjerde.
Kapittel 4. Tilskudd til skjøtsel av bratt areal
§ 9. Formål
Formålet med tilskudd til skjøtsel av bratt areal er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene ved
slått.
§ 10. Virkeområde
Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere og som samlet er større
enn 5 dekar.
Kapittel 5. Tilskudd til drift av beitelag
§ 11. Formål
Formålet med tilskudd til drift av beitelag er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark,
redusere tap av dyr på utmarksbeite og å fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på utmarksbeiter.
§ 12. Virkeområde
Det kan gis tilskudd til beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark. Ordningen omfatter alle besetninger og
dyreslag som faktisk bruker utmarka til beiting herunder også hest og melkende dyr. Tilskuddet beregnes etter antall
hjemsankede beitedyr som i løpet av sommerhalvåret har beitet minimum 8 uker i utmark. Tilskudd gis kun til dyr
tilhørende de av beitelagets medlemmer som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskudd i jordbruket.
§ 13. Særlige vilkår
Beitelaget må være registrert som SA eller lag/forening/innretning i Enhetsregisteret med eget
organisasjonsnummer og skal være godkjent av kommunen. Det skal føres tilsyn i beiteområdet ukentlig i
beitesesongen. Ved behov for forsterket tilsyn gjelder Mattilsynets bestemmelser. Tilsynet må kunne dokumenteres.
Kapittel 6. Bevaring av biologisk mangfold
§ 14. Formål
Formålet med tilskudd til bevaring av biologisk mangfold er å bevare det biologiske mangfoldet der dette er i
samfunnets interesse.
§ 15. Virkeområde
Det kan gis tilskudd til følgende:
a) Slått av utvalgte biologisk verdifulle areal herunder gamle enger og verneområder
b) Beiting av biologisk verdifull kulturmark med et rikt plante- og dyreliv herunder naturbeitemark, hagemark og
fuktenger
c) Bevaringsverdige husdyrraser.
§ 16. Særlige vilkår
a) For å være berettiget tilskudd til biologisk verdifulle areal skal området være registrert i Nasjonal registrering
av verdifulle kulturlandskap i Buskerud, fortsatt ha høy biologisk verdi og være godkjent av Fylkesmannen.
Eventuelt andre områder kan godkjennes av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Alternativt må
området være vernet med hjemmel i naturmangfoldloven.
b) For å være berettiget tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser må husdyra være minst 7/8 raserene. Rasen skal
være registrert i Norsk genressurssenter som bevaringsverdig husdyrrase.
Kapittel 7. Tilskudd til setring. Drift med melkeproduksjon
§ 17. Formål
Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon,
vedlikeholde et variert landskapsbilde og beholde det biologiske mangfoldet.
§ 18. Virkeområde
Det kan gis tilskudd til ordinær seterdrift med melkeproduksjon.
26. mai Nr. 569 2015
214
Norsk Lovtidend
§ 19. Særlige vilkår
Foretaket må produsere melk fra setra i minst fire uker i sommerhalvåret. Produksjonen må skje innenfor kvote
eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Produksjonen skal skje i
henhold til varemottakers krav til leveranse.
De krav som til enhver tid stilles av det lokale Mattilsynet må være oppfylt. Ved egen foredling må det foreligge
godkjenning fra Mattilsynet for salg/omsetning av melkeprodukter. Salg av melkeprodukter fra setra må dokumenteres.
Hoveddelen av fôropptaket skal beites og setra skal ha hus for overnatting.
Foretak som ikke oppfyller vilkårene i § 3, 1. og 2. strekpunkt, kan likevel innvilges tilskudd. Skriftlig kontrakt om
leie av seter og dyr skal følge med søknaden.
For fellessetre, dvs. der flere foretak har felles drift på setra, fordeles tilskuddet likt mellom foretakene. Ett foretak
kan søke tilskudd for flere setre dersom vilkårene oppfylles på hver enkelt seter. Samdrift teller som ett medlem i
fellesseter.
Foretak som deltar i prosjektet «Friskere geiter» kan innvilges tilskudd i maksimalt tre sesonger uten seterdrift.
Kapittel 8. Avrenning til vassdrag og kyst
§ 20. Formål
Formålet med tilskuddsordningene innenfor prioriterte områder er å unngå eller redusere jordarbeiding om høsten
for å redusere arealavrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka mark.
§ 21. Virkeområde
Det kan gis tilskudd til:
a) Dyrka areal som ikke jordarbeides om høsten (stubbåker). Ordningen omfatter korn, oljevekster, erter, frøeng
siste høsteår, grønnfôrvekster sådd med liten radavstand der bare de overjordiske delene høstes og
grønngjødsling som moldes ned året etter tilsåing.
b) Høstkorn som sås i stubbåker med direktesåmaskin uten forutgående jordarbeiding.
c) Tilsåing med fangvekster i åker med korn og oljevekster.
d) Tilsåing med fangvekster på areal hvor det tidligere er høstet poteter og grønnsaker (areal under marin grense
(MG)).
e) Grasdekte vannveier/striper i åkerareal.
f) Vegetasjonssoner i åpenåker langs vassdrag og jordekanter.
g) Andre grasdekte areal. Gjelder skjøtsel av ravinedaler og gamle ravinebeiter (under MG).
h) Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder. Samme avgrensning som i a) på arealer utsatt for flomerosjon og
utvasking av næringsstoffer ved flommer med gjentaksintervall hyppigere enn 10-års flom.
i) Vedlikehold av fangdammer. Tilskudd til årlig skjøtsel arealer som inngår i damanlegget (under MG).
j) Miljøavtale
Trinn 1: Bedret jordstruktur i åpen åkerareal. Vekstskifte med spesielt egna planteblanding for djup
jordløsning/jordstrukturutvikling etter djup jordarbeiding i omløpet (under MG).
Trinn 2: Bruk av utstyr for presisjonsgjødsling i korn og potet som automatisk varierer tilført gjødselmengde
ut fra plantenes målte behov.
Areal som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster, og som ikke omfattes av bokstav a), er ikke
tilskuddsberettiget. Engareal omfattes ikke av ordningen, med unntak av § 21 c). Korn med gjenlegg er å betrakte som
engareal etter at kornet er høstet.
§ 22. Særlige bestemmelser om grasdekte vannveier
Tiltaket etter § 21 bokstav e) omfatter grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) og striper tilsådd med
gras på tvers av fallet i lange hellinger. Tiltaket skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum ha bredde på 8
meter.
Grasveksten må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon. Arealet må ikke pløyes, jordarbeides på
vanlig måte eller sprøytes om høsten. Det kan gis tilskudd både til permanente og årlig tilsådde grasdekte vannveier.
Permanente anlegg skal slås minst én gang hvert år slik at de ikke vokser til med ugras og kratt.
For tiltak etter § 21 bokstav a) (stubbåker) med grasdekte vannveier/grasdekte striper, kan det gis tilskudd både for
utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras.
§ 23. Særlige vilkår
Søknaden må omfatte de mest erosjonsutsatte arealene med åpenåker på eiendommen.
Det kan likevel aksepteres at en begrenset del av de mer erosjonsutsatte arealene jordarbeides om høsten, dersom
det gjøres på en miljømessig forsvarlig måte. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er åpent
åkerareal som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte. Arealet kan ikke pløyes eller jordarbeides før tidligst
1. mars året etter at tilskuddet ble innvilget. Halmen kan ikke brennes om høsten.
Eventuell beiting eller lufting av dyr på arealet må foregå på en slik måte at ønsket vegetasjon ikke ødelegges og
beskyttelsen mot erosjon ikke blir dårligere.
Arealene skal prioriteres ut fra avrenningsfare og forhold på stedet. Arealene skal kartfestes.
Plan for tiltaket kreves for tiltakene under bokstav e), f), g), h), i) og j) trinn 1.
26. mai Nr. 569 2015
215
Norsk Lovtidend
Kapittel 9. Utslipp til luft
§ 24. Formål
Formålet med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er å redusere faren for gasstap, avrenning og
jordpakking.
§ 25. Virkeområde
Det kan gis tilskudd til nedlegging, nedfelling eller spredning av husdyrgjødsla med rask nedmolding og til bruk
av tilførselsslanger (slepeslange). Det gis også tilskudd til bruk av kompost, spredd i vår/vekstsesongen.
Nedfelling innebærer at gjødsla skytes ned i bakken. Nedlegging foregår ved at gjødsla legges ned på bakken med
slanger. Spredning av husdyrgjødsla med vanlig husdyrgjødselspreder og påfølgende rask nedmolding inngår også i
ordningen.
§ 26. Særlige vilkår
Arealene skal kartfestes. Plan for tiltaket kreves for samtlige tiltak i kapittel 9. Husdyrgjødsla skal være spredd og
gjødsellageret tømt innen 1. august, med unntak for høstkorn. For spredning med rask nedmolding skal nedmoldingen
skje så raskt som mulig, senest innen to timer.
Kompost skal spres på fulldyrka areal med dårlig jordstruktur og lavt organisk innhold.
Kapittel 10. Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler
§ 27. Formål
Formålet med tilskuddsordningen er å redusere forbruket av kjemiske ugrasmidler.
§ 28. Virkeområde
Tilskuddsordningen omfatter areal som nyttes til vårkorn, høstkorn, erter, potet, grønnsaker, frukt og bær.
Ugrasharving av økologisk godkjent areal er ikke berettiget tilskudd. Ugrasharving av areal under omlegging til
økologisk drift er å betrakte som konvensjonelt areal og omfattes av ordningen. Andre ikke-kjemiske metoder som
benyttes på økologisk godkjent areal (radrensing og lignende) omfattes av ordningen. Tiltakene hypping/radrensing
og flamming kan ikke omsøkes for samme areal i grønnsaker.
Det kan gis tilskudd til følgende driftsopplegg:
a) Ugrasharving
b) Hypping/radrensing
c) Andre ikke-kjemiske metoder som termisk behandling, luking o.l.
§ 29. Særlige vilkår
Areal hvor ikke-kjemisk ugrasbekjempelse benyttes må dokumenteres i plantevernjournalen og kartfestes. Kjemisk
ugrasbekjemping er ikke tillatt. Det kan søkes om dispensasjon for kjemisk bekjempelse av floghavre med
spesialmidler. Dispensasjonssøknaden skal sendes kommunen som avgjør søknaden.
Kapittel 11. Generelle bestemmelser
§ 30. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud.
Det gis ikke tilskudd for flere ordninger på samme areal med unntak av følgende ordninger:
– 2.1.1/2.2.1 Ingen/utsatt jordarbeiding
– 2.2.3/2.1.3 Fangvekster sådd sammen med vekster
– 2.1.5/2.2.4 Grasdekt vannvei
– 2.1.6/2.2.5 Vegetasjonssone
– 2.1.9 Vedlikehold av fangdammer
– 2.1.10 Miljøavtale
– 2.3.2 Bruk av tilførselsslanger
– 2.3.4 Spredning i vår/vekstsesongen. Bruk av kompost
– 2.4 Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler. Unntak i § 28, 1. avsnitt siste setning.
§ 31. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud. Søknadsfristen er 20. september. For
tilskudd til drift av beitelag er søknadsfristen 1. november.
Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp
til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget
tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller
pant.
§ 32. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
27. mai Nr. 570 2015
216
Norsk Lovtidend
§ 33. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.
§ 34. Avkorting ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 7.
§ 35. Avkortning ved feil opplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som
tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 33.
§ 36. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 34 og § 35.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 37. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 1. juli 2013 nr. 904 om regionale miljøtilskudd for
jordbruket i Buskerud.
27. mai Nr. 570 2015
Forskrift om åpen brenning, Nøtterøy kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 27. mai 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 9
jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen
brenning.
§ 2. Virkeområde
Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall innenfor kommunens grenser, med unntak av Færder
nasjonalpark som har egne bestemmelser.
Forskriften omfatter alt næringsavfall, husholdningsavfall og hageavfall.
Brannvesenets øvelsesbrenning av kondemnerte hus, samt kontrollerte slukningsøvelser omfattes ikke av denne
forskriften.
§ 3. Definisjoner.
I denne forskriften menes med:
a. Åpen brenning: Åpen brenning omfatter alle former for utendørs brenning.
b. Avfall: Avfall er kasserte gjenstander, materialer eller stoffer som stammer fra husholdningene
(husholdningsavfall) eller fra bedrifter (næringsavfall). Det vises for øvrig til forurensningslovens definisjoner.
§ 4. Forbud mot åpen brenning
Åpen brenning er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5 om unntaket fra forbudet.
§ 5. Unntak fra forbudet
Følgende brenning skal likevel være tillatt såfremt det ikke oppstår fare for brann, eller for øvrig er i strid med
forskrift om brannforebygging eller annet regelverk.
a. Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål.
Brenningen må ikke skje så nær vegetasjon, svaberg eller annet fast fjell at det forårsaker skade. Grill må
ikke settes direkte på underlaget.
27. mai Nr. 570 2015
a.
217
Norsk Lovtidend
Brenning av sankthansbål.
Brenning skal meldes på forhånd til brannvesenet.
§ 6. Dispensasjon
Kommunen kan i særlige tilfeller etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra forbudet i § 4 om forbud mot åpen
brenning.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.
§ 8. Klage
Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til kommunens klagenemnd jf.
forvaltningslovens § 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
§ 9. Straff
Overtredelse av denne forskriften kan medføre straffeansvar etter forurensningslovens § 78 om straffeansvar for
forurensning.
§ 10. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1. juni 2015.
Kommentarer til forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune
Tilgrensende regelverk:
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) kapittel 3, miljørettet helsevern.
Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 5 og § 6.
– Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2.
–
–
Til § 1. Formål
Forskriftens formål er å fremme helse, trivsel og miljø for kommunens innbyggere gjennom å sikre en bedre
avfallshåndtering. Kommunen er delegert myndighet til å fastsette lokal forskrift for åpen brenning. Årsaken til at dette
bør forskriftsreguleres er at slik brenning medfører ufullstendig forbrenning. Karbonmonoksid (CO) utslippet er høyt.
Det frigjøres forurensende partikler i røyk og aske, noe som ofte medfører helseplager. Spesielt allergiske personer og
personer med kroniske hjerte- og/eller lungesykdommer er utsatt. Røyk, lukt og sot kan ellers være generelt sjenerende
i betydelig grad. Kompostering er for øvrig en vesentlig bedre utnyttelse av ressursen. Kommunen har gjennom sin
renovasjonsordning tilrettelagt for levering av slikt avfall på gjenvinningsstasjonen.
Til § 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for åpen brenning der slik virksomhet ikke er tilstrekkelig regulert av annen lov eller forskrift.
Den gir et generelt forbud mot alle former for utendørs avfallsbrenning og åpen brenning innenfor kommunens grenser,
herunder bråtebrenning, brenning av hageavfall og kvist, halmbrenning og ranke- og flatebrenning i skogbruket, med
unntak av de som er nevnt i forskriftens § 5.
Til § 3. Definisjoner
Definisjon av avfall er gitt i lov om forurensning § 27.
Forbruksavfall:
Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger,
mindre butikker, kontorer etc.
Produksjonsavfall:
Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting, som i art og mengde skiller seg
vesentlig fra forbruksavfall.
Til § 5. Unntak fra forbudet
I de tilfeller der åpen brenning tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som
brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Unntakene gjelder ikke dersom det er nedlagt midlertidig forbud
mot bruk av åpen ild av brannvesenet, eller hvis forholdene tilsier at det fare for at det kan oppstå brann.
a. Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål
Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål på andres eiendom er tillatt i den grad det er gitt
tillatelse fra grunneier, eller det fremgår av allemannsretten. Anvendelse av allemannsretten forutsetter at
brenningen ikke volder skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påfører miljøet skade. Oppgjort ild
må ikke forlates før den er fullstendig slokt. Aske, sot og annet brannfarlig avfall må håndteres på en forsvarlig
måte slik at brann ikke oppstår.
b. Sankthansbål
Sankthansbål tillates på kvelden 23. juni eller nærmeste helg før eller etter sankthans. Sankthansbål tillates
under forutsetning av at det skjer på egnet sted (for eksempel ved fjorden), og at det gis melding til brannvesenet.
28. mai Nr. 571 2015
218
Norsk Lovtidend
For å unngå større forurensning fra sankthansbål er det ikke tillat å brenne avfall som bildekk, trykkimpregnert
og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv.
Til § 6. Dispensasjon
Nøtterøy kommune behandler søknad om dispensasjon fra denne forskriften. Søknaden skal være skriftlig.
Kommunen har ikke hjemmel til å gi dispensasjon for brenning av næringsavfall.
Ved avgjørelsen av søknadene vil det bli lagt vekt på branntekniske, forurensningsmessige og helsemessige
forhold. Det settes strenge vilkår om at det som skal brennes ikke inneholder miljøfarlige komponenter.
Dersom det kommer klage på gjennomføring av brenning utført etter dispensasjon, og tilsynet finner at vilkår for
brenning ikke er tilstrekkelig overholdt, vil dette kunne få følger for senere søknader om åpen brenning.
Til § 7. Tilsyn
For Nøtterøy kommune utøves tilsyn i disse saker av drifts- og anleggsseksjonen.
Ved overtredelse av bestemmelser i forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler:
– Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
– Ilegge tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73.
– Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74).
– Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74.
– Anmelde forholdet (jfr. forurensningsloven § 78 og § 79).
– Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter
forurensningsloven» i Rundskriv T–5/98 fra Miljøverndepartementet.
En eventuell tvangsmulkt fastsettes ut fra overtredelsens alvorlighetsgrad i størrelsesorden fra kr 1 000 til kr 15 000.
Ellers gjelder følgende:
– Ved første gangs overtredelse sendes skriftlig advarsel, med varsel om tvangsmulkt dersom ny overtredelse
avdekkes.
– Ved andre gangs overtredelse ilegges tvangsmulkt.
– Ved ytterligere overtredelse vurderes saken anmeldt.
– Ved grove overtredelser kan strengere sanksjoner vurderes fra første overtredelse.
Dersom øvre grense på kr 15 000 ikke ansees å være tilstrekkelig i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad,
fremmes saken for politisk behandling.
Dersom person med forsett eller uaktsomhet foretar brenning i strid med forskriften og dette fører til unødig
utrykning fra brannvesenet vil ansvarlig for brenningen kunne bli pålagt å dekke brannvesenets utrykningskostnader.
Dersom ansvarlig for brenning ikke retter seg etter pålegg om slokking, kan kommunen anmelde forholdet.
Overtredelse av vilkår for dispensasjon kan få følger for senere dispensasjonssøknad.
28. mai Nr. 571 2015
Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Larvik kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 28. mai 2015 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 jf. forskrift 8. desember 2003 nr. 1479 § 6. Kunngjort 4.
juni 2015 kl. 15.45.
§ 1. Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr 4 settes ut av kraft i områder i Larvik kommune som
nevnt i § 2 for:
– Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig.
– Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under
oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.
§ 2. Forskriften omfatter følgende områder i Larvik kommune, jf. vedlagte kart:
Stavern, Helgeroa, Nevlunghavn, Ula, Kjerringvik og Farrisbygda.
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. april 2011 nr. 415 om nedsatt
konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Larvik kommune, Vestfold.
Kartvedlegg:
Stavern
Helgeroa
Nevlunghavn
3. juni Nr. 572 2015
219
Norsk Lovtidend
Ula
Kjerringvik
Farrisbygda
3. juni Nr. 572 2015
Forskrift om fiske i Altevatnet, Ousto og Leinavatnet, Bardu kommune, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 3. juni 2015 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og
innlandsfiskloven) § 34, delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av
kreps (innlandsfiskeforskriften) § 2 og § 4, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16.
Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
§ 1. Garnfiske
Ved garnfiske i Altevatn er største tillatte maskevidde 22 mm fra knute til knute. Garn skal stå minimum 100 m fra
elve- og bekkeos, og de skal aldri dekke mer enn en fjerdedel av vannets bredde på det aktuelle stedet. Garn skal være
tydelig merket med fiskerens navn og adresse.
Garnfiske tillates likevel ikke i Altevatn i området øst for ei linje fra sørligste punkt på Sandvikodden til nordligste
punkt på neset ved Rørskaret (Røkskardet) (Suovvanjoaski) og i utløpsområdet av Leinavatn avgrenset av en linje fra
sørligste punkt på Čuđeboulžaodden via østligste og sørligste punkter på Sandholmen (Čuđesoulo) og videre til
sørligste punkt på den minste holmen vest for Jorbasuolo og derfra til nærmeste nes på vestsida av vatnet.
§ 2. Andre redskapsrestriksjoner
I Altevatn tillates ikke fiske med dyprigg/trolling, ståsnøre (line, støkrok etc.), krokstørrelse over 7 mm (avstand
mellom krokstammen og kroken/krokspissen), meitemark og reke. Utenfor forbudssonen for garnfiske i Altevatn (jf.
§ 1) tillates likevel bruk av mark ved tradisjonelt dorgefiske etter røye med isskje. I garnforbudssonen i Leinavatn (jf.
§ 1) gjelder samme bestemmelser (for krokstørrelse, ståsnøre, meitemark og reke- dyprigg/trolling) som for
garnforbudssonen i Altevatn.
§ 3. Forbudssoner for alt fiske
Hele Oustoelva.
I Altevatnet fra Oustoelva ut til ei linje tvers over vannet (munningsområdet) i retning rett vest fra nordligste odde
på vestsida av Gjeddebukta.
I Leinavatn fra Oustoelva og ut ei linje tvers over vannet i retning rett vest fra odden vest for Leinavasstua.
§ 4. Fiske etter storørret
Fiske rettet mot storørret, definert som ørret over 1 kg/45 cm, tillates ikke i Altevatn og Leinavatn. Dersom storørret
likevel fanges skal den umiddelbart tilbakesettes.
§ 5. Øvrig fiske i området
For det som ikke reguleres av bestemmelsene ovenfor gjelder bestemmelsene fastsatt i forskrift 19. februar 2008
nr. 180 om fiske i vassdrag, Troms.
§ 6. Ikrafttredelse og ugyldiggjøring av andre bestemmelser
Disse bestemmelser trer i kraft straks. Samtidig ugyldiggjøres de bestemmelser i § 9 og § 10 i forskrift 19. februar
2008 nr. 180 om fiske i vassdrag, Troms, som for ovenfor nevnte områder er strid med bestemmelsene i denne forskrift.
3. juni Nr. 573 2015
220
Norsk Lovtidend
Kartvedlegg
3. juni Nr. 573 2015
Forskrift om utvidet jakttid på grågås i perioden 2015 og 2016, Arendal og Grimstad kommuner,
Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 3. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven), § 15 og § 16 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og
med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3. Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
§ 1. Formål
Formålet med utvidet jakttid på grågås er å begrense skadeomfanget på dyrket mark/gjødslet beite og legge til rette
for en samlet bedre forvaltning av bestanden.
§ 2. Utvidet jakttid
Jakttiden for grågås utvides med 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Ordinær jakttid starter 10. august. Den
utvidede jakttiden starter fra og med 26. juli til og med 9. august. Utvidelsen gjelder for kommunene Arendal og
Grimstad i Aust-Agder fylke. Det vil kun være tillatt å jakte på, eller nærmere en 50 m fra, dyrket mark/gjødslet beite
i tidsrommet fra kl. 03.30 til kl. 10.00.
§ 3. Vilkår
Fylkesmannen i Aust-Agder kan oppheve forskriften dersom utvidelsen viser seg å medføre uønskede virkninger
på andre interesser. Fylkesmannen vil gjennomføre en evaluering av utvidelsen etter jakten i 2016 som skal være
grunnlag for en eventuell videreføring i påfølgende jakttidsramme.
§ 4. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks.
4. juni Nr. 574 2015
221
Norsk Lovtidend
4. juni Nr. 574 2015
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr, Bø og Øksnes kommuner, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 4. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Bø og
Øksnes kommuner i Nordland.
Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 13783 Jurneset (15,005; 68,898) i Øksnes kommune, Nordland
fylke. Bekjempelsessonen avgrenses
– nord (i Prestfjorden) med rett linje mellom Nordsand (15,006; 68,946) og Kråknes (14,915; 68,927)
– vest (i Børøyfjorden) med en rett linje mellom Tunnstad (14,887; 68,873) og Saltbergodden (14,901; 68,847)
– sørvest (i Romsetfjorden) med en rett linje mellom Krabbenes (15,043; 68,847) og Horndalen (15,017; 68,843)
– sørøst (i Steinlandsfjorden) med en rett linje mellom Olaskjæret (15,088; 68,854) og Stranda (15,102; 68,862).
Overvåkningssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og gjelder Prestfjorden, Børøyfjorden og Malnesfjorden
med avgrensning av en linje mellom
– Nyksund (15,01; 68,996) i nordøst
– Hovden (14,549; 68,816) i sørvest.
I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult. UTMkartreferanser er i henhold til WGS 84.
Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer
akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som
kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.
ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert
ILA-virus) et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og
dødelighet hos atlantisk laks.
Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae.
Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som
ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen
Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen.
Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra
Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg.
§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen
Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten
av fisk på merdnivå til Mattilsynet.
Fisk fra matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes eller destrueres innen en
fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet.
Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført
vask og desinfeksjon.
Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder.
Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og
desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Anlegget skal deretter brakklegges i minimum to måneder.
4. juni Nr. 574 2015
222
Norsk Lovtidend
Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak
fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
§ 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen
Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle
avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg.
Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en
transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet.
Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer.
Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp
og filtreres og desinfiseres før utslipp.
Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet syv dager før nøter
transporteres ut av bekjempelsessonen.
Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og
desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.
Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte
tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved
inspeksjon.
§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen
Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og
tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne
forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.
Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk
fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et
opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA.
Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet
rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger,
skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten
at det er meldt fra til Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak.
Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent
avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om
fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget.
§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen
All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt
mulig gå utenom bekjempelsessonen.
All trafikk av levende fisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet.
Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med
opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig
aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom
bekjempelsessonen.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsesområdet som kan
innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen
§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen
Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkningssonen skal hver 14. dag inntil bekjempelsessonen er opphevet oversende
Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå.
4. juni Nr. 574 2015
223
Norsk Lovtidend
§ 11. Tiltak ved transport i overvåkningssonen
Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
overvåkningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom overvåkningssonen skal daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningssonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningssonen
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningssonen som kan
innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel IV. Kontrollområdets varighet
§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone
Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen som forskriften omfatter er slaktet ut, anlegg og
utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av
bekjempelsessonen i minimum to måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan
Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene
oppheve bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser. Fra samme dato som
bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen.
§ 14. Opphevelse av overvåkningssonen
Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet.
Kapittel V. Andre bestemmelser
§ 15. Tilsyn og vedtak
Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynets distriktskontor tilsyn med og fatter nødvendige enkeltvedtak for å
gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og
vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene
og § 26 om tvangsmulkt.
§ 16. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 17. Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er
straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 18. Ikrafttredelse, varighet og opphevelse
Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. juli 2014 nr. 1057 om kontrollområde for å
forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA), Øksnes kommune, Nordland og forskrift 4. juli 2013
nr. 884 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA), Bø kommune,
Nordland.
Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i
samsvar med forskriftens § 13.
4. juni Nr. 575 2015
224
Norsk Lovtidend
Vedlegg
4. juni Nr. 575 2015
Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner, Møre og
Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 4. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 4. juni 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 12. januar 2015 nr. 26 om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi
(ILA) hos akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner, Møre og Romsdal, gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd (endret) skal lyde:
Bekjempelsessonen omfatter de deler av landanlegget på lokalitet Hønsvikgulen som tar inn og benytter sjøvann
samt sjøområdene rundt lokaliteten 12898 Hønsvikgulen (breddekoordinat: 63, 105 N, lengdekoordinat: 8,171 Ø) i
Halsa kommune, Møre og Romsdal fylke. Bekjempelsessonen i sjø rundt anlegget har følgende avgrensning:
– Nord: Sålåsundet en rett linje mellom (8,173; 63,172) og (8,189; 63,173)
– Øst: Korsnesfjorden en rett linje mellom (8,322; 63,164) Aukneset og (8,332; 63,15) Otnes
– Sør: Halsafjorden en rett linje mellom Kanestraum (8,125; 63,055) og Saksneset (8,218; 63,035) Takneset
– Vest: Vinjefjorden en rett linje mellom (8,015; 63,144) nordspissen av Straumsneshalvøya og (8,07; 63,11) vest
for Haganeset i Tustna.
§ 2 tredje ledd (endret) skal lyde:
Overvåkingssonen omfatter rognavdeling og stamfiskavdeling som bare benytter ferskvann samt klekkeri, yngel
og settefiskavdeling på landanlegget på Hønsvikgulen og sjøområder som ligger utenfor bekjempelsessonen med
følgende avgrensning:
– Nordvest: Rett linje mellom Leirvåg L 7,955; B 63,144 og Årsund L 7,966; B 63,1
26. mai Nr. 592 2015
–
–
–
–
–
225
Norsk Lovtidend
Nord: Sålåsundet en rett linje mellom (8,16; 63,208) og (8,164; 63,209) og Imarsundet en rett linje mellom
(8,232; 63,227) og (8,261; 63,229)
Nordøst: Arasvikfjorden en rett linje mellom (8,478; 63,158) og (8,493; 63,139)
Øst: Bøsundet en rett linje mellom (8,382; 63,014) og (8,382; 63,011)
Sør: Trongfjorden en rett linje mellom (8,332; 62,965) Ytter Aksneset og (8,365; 62,971) Båtvikneset
Nordvest: En rett linje fra (7,955; 63,144) Leirvåg til et punkt (7,967; 63,1) nord på Årsundøya og en rett linje
fra (7,973; 63,092) sør på Årsundøya til fastlandet (7,979; 63,088).
§ 7 tredje ledd tredje setning (ny) skal lyde:
Mattilsynet kan unntaksvis gi tillatelse til direkte lossing fra båt av fisk fra bekjempelsessonen samtidig med at det
står annen fisk i slaktemerdanlegget ved slakteriet.
Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften.
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
Vedlegg:
Kontrollområde for ILA, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner, Møre og Romsdal.
26. mai Nr. 592 2015
Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Akershus og Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. mai 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av
akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 47 første ledd. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å begrense spredning av sjukdommen krepsepest hos ferskvannskreps i
Haldenvassdraget og å forebygge spredning til andre vassdrag.
26. mai Nr. 592 2015
226
Norsk Lovtidend
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder i ett kontrollområde som omfatter hovedløpet av Haldenvassdraget nedstrøms Fosserdam med
sideløp opp til første vandringshinder, samt angitte landområder, jf. § 4.
Forskriften retter seg mot enhver.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
1) kontrollområde: avgrenset geografisk område opprettet som ledd i bekjempelsen av krepsepest, hvor det gjelder
særskilte tiltak, forbud eller påbud.
2) vassdrag: elv, bekk, dam eller innsjø, samt områder som drenerer til disse.
Kapittel II. Kontrollområde
§ 4. Kontrollområde
Kontrollområdet omfatter hovedløpet av Haldenvassdraget nedstrøms Fosserdam. Kontrollområdet omfatter også
sideløp til vassdraget nedenfor Fosserdam oppstrøms til nærmeste naturlige eller kunstige vandringshinder for kreps.
Kontrollområdet omfatter i tillegg landområdene 1000 m på hver side av høyeste målte vannstand etter 1. mai 2005.
Kapittel III. Tiltak i kontrollområdet
§ 5. Forbud og påbud for å hindre smittespredning
Det er forbudt:
1) å fange levende kreps eller å plukke død eller levende kreps, samt å oppbevare kreps i bur eller teiner i
kontrollområdet,
2) å flytte levende og døde ferskvannskreps innen eller ut av kontrollområdet,
3) å føre levende kreps og andre akvatiske organismer inn i kontrollområdet,
4) å føre levende og døde fisk og andre akvatiske organismer ut av kontrollområdet. Forbudet gjelder ikke døde
fisk og andre døde akvatiske organismer enn ferskvannskreps som skal gå direkte til konsum.
5) å føre ubehandlet avfall og ubearbeidede produkter av fisk og andre akvatiske organismer ut av eller oppstrøms
innen kontrollområdet,
6) å føre ubehandlet vann ut av eller oppstrøms innen kontrollområdet.
Det er påbudt:
1) å sørge for at båter og vannsportutstyr, fangst- og fiskeredskaper, anleggsmaskiner, vannbeholdere og annet
utstyr eller redskaper som har vært benyttet i området tørkes fullstendig, rengjøres og desinfiseres, før de
benyttes utenfor området. Innenfor kontrollområdet skal tilsvarende tiltak gjennomføres dersom utstyr, redskap
og maskiner flyttes oppstrøms til områder der smitten ikke er påvist tidligere.
2) å melde observasjoner av døde eller syke kreps til Mattilsynet.
§ 6. Andre smittehindrende tiltak som kan pålegges i kontrollområdet
Mattilsynet kan gi påbud om stenging av sluser, anlegg som er anlagt for at fisk og andre akvatiske dyr kan forsere
vandringshindre, herunder fisketrapper, og annet for å hindre at smitte spres til andre deler av vassdraget.
Mattilsynet kan gi påbud om ytterligere tiltak som anses nødvendig for å hindre spredning av krepsepest i området
og ut av området.
§ 7. Tiltak for å diagnostisere og overvåke sykdommen
Unntatt fra forbudene i § 5, nr. 1–3 er de tiltak Mattilsynet ønsker å gjennomføre som et ledd i diagnostisering og
overvåkning av sykdommen.
Kapittel IV. Andre bestemmelser
§ 8. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i denne forskrift.
§ 9. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for
dispensasjonen.
§ 10. Tvangsmulkt og straff
Forsettlig eller uaktsomt overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av
den, er straffbart i henhold til matlovens § 28.
§ 11. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 6. juli 2005 nr. 773 om sone for å bekjempe Asykdommen krepsepest i Haldenvassdraget, vassdragssystem 001 A–E, Marker, Aremark og Halden kommuner,
Østfold og forskrift 25. september 2014 nr. 1325 om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget,
Marker og Aurskog-Høland kommuner, Østfold og Akershus.
26. mai Nr. 592 2015
227
Norsk Lovtidend
26. mai Nr. 592 2015
228
Norsk Lovtidend
26. mai Nr. 592 2015
229
Norsk Lovtidend
1. juni Nr. 593 2015
230
Norsk Lovtidend
1. juni Nr. 593 2015
Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og
delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag er å stimulere til driftsformer og driftstilpasninger som
fremmer og tar vare på miljøverdier knytta til kulturlandskapet, eller reduserer forurensing fra jordbruket.
§ 2. Virkeområde
Forskrifta gjelder for tiltak i Nord-Trøndelag fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskrifta kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
Ved bruk av gjødsel er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791
om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av sprøytemidler plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring
av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
Fylkesmannen utformer utfyllende retningslinjer med spesifisering av foreløpige satser, krav og vilkår for
tilskuddsordningene. I retningslinjene kan Fylkesmannen også fastsette sonevis differensiering av tilskudd eller øvre
grense for tilskudd per foretak. Retningslinjene rulleres årlig.
Kap. 2. Miljøtilskuddsordninger
§ 4. Miljøtilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap
Det kan gis miljøtilskudd til beite eller slått av marginale og særlig gjengroingstrua arealer. Tilskuddet gis for
fulldyrka, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Arealet må være uten veg-, bru- eller fergeforbindelse eller ha andre
spesielle verdier. Tilskuddet gis per dekar for slått og per dyreenhet for beite.
§ 5. Miljøtilskudd for skjøtsel av bratt areal
Det kan gis miljøtilskudd til fulldyrka eller overflatedyrka areal med helning på minst 1:5 som brukes som åker
eller høstes ved slått til høy eller surfôr, dersom dette arealet utgjør minst 50 % av foretakets samla fulldyrka og
overflatedyrka areal. Tilskuddet gis per dekar.
§ 6. Miljøtilskudd til organisert beitebruk
Organiserte beitelag med organisasjonsnummer kan gis tilskudd til drift av laget og utgifter knytta til
beitevirksomheten.
Ordninga omfatter beiting med sau, geit og storfe i utmark, og beiteperioden skal være minst 5 uker. Tilskuddet gis
enten per slippet eller per sanka dyr.
§ 7. Miljøtilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark og slåttemyr som er registrert som naturtype med nasjonal (A)
og regional (B) verdi i Miljødirektoratets naturbase. Tilskuddet gis per dekar.
§ 8. Miljøtilskudd til beite av kystlynghei
Det kan gis miljøtilskudd til beiting av kystlynghei gjennom hold av utgangersau på vinterbeite i kommunene
Flatanger, Fosnes, Nærøy, Vikna og Leka, samt Otterøya i Namsos kommune. Tilskuddet gis per sau på vinterbeite.
§ 9. Miljøtilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer
Det kan gis miljøtilskudd til slått eller beiting av ugjødsla innmarksarealer som ikke fornyes ved pløying.
Tilskuddet gis per dekar, med ulik sats for slått og beiting.
§ 10. Miljøtilskudd til friareal for gås
Det kan gis miljøtilskudd for tilrettelegging slik at gås kan beite på dyrka mark uten å bli jaga. Tilskuddet gis per
dekar.
§ 11. Miljøtilskudd til bevaringsverdige husdyrraser
Det kan gis miljøtilskudd til hold av bevaringsverdige raser av storfe og grå trøndersau. Tilskuddet gis per dyr.
§ 12. Miljøtilskudd til setring
Det kan gis miljøtilskudd til foretak som har hele eller deler av sin melkeproduksjon på seter i minst fire uker i
sommerhalvåret, og leverer til meieri eller driver foredling og salg av produkter fra setra. Tilskuddssatsen graderes
1. juni Nr. 593 2015
231
Norsk Lovtidend
med høgere sats til setre der det drives foredling av melk, og oppfyller kravene til besøksseter. Tilskuddet gis per seter,
og fordeles mellom deltakerne dersom det er flere foretak som bruker setra.
§ 13. Miljøtilskudd til hesjing
Det kan gis miljøtilskudd til foretak som på tradisjonelt vis konserverer gras ved å tørke det på hesjer. Ordninga
gjelder for areal som er registrert som «utvalgt naturtype, slåttemark» med verdi A eller B. Tilskuddet gis per dekar.
§ 14. Miljøtilskudd til skjøtsel av freda kulturminner
Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av gravfelt og andre freda kulturminner.
Skjøtselen kan gjennomføres i form av manuell og maskinell rydding og slått, eller ved hjelp av beitedyr, og skal
være i samsvar med forvaltningsmyndighetens anbefalinger. Tilskuddet gis per dekar med ulik sats for
manuell/maskinell skjøtsel og for beiting.
§ 15. Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder
Det kan gis miljøtilskudd til slått av viktige kulturhistoriske områder, det vil si kulturlandskap eller kulturmiljø
som på grunn av estetiske, biologiske eller kulturhistoriske verdier har annen særskilt status. Slåtten kan gjøres manuelt
og/eller maskinelt. Tilskuddet gis per dekar.
§ 16. Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding
Miljøtilskudd kan gis til erosjonsutsatte arealer som ikke jordarbeides om høsten. Erosjonsrisikogrupper, vekster
og nærmere definisjoner og vilkår beskrives i retningslinjene. Tilskuddet graderes etter arealenes erosjonsrisiko.
Arealer med stor og svært stor erosjonsrisiko, og som ligger i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært
dårlig miljøtilstand (klassifisert i forbindelse med Vannforskriftarbeidet), kan gis forhøyet tilskuddssats. Tilskuddet
gis per dekar.
§ 17. Miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i nedbørfeltet til sterkt belasta vassdrag
Miljøtilskudd kan gis til særskilt husdyrgjødselhandtering i samsvar med vilkår gitt i retningslinjene. Tilskuddet
gis per dekar.
§ 18. Miljøtilskudd til grasdekt vannvei i åpenåker
Miljøtilskudd for å hindre erosjon og avrenning til vassdrag kan gis til:
1. Grasbelte i terrengsenkninger som samler og fører overflatevann på åkerarealer.
2. Grasbelte mellom vassdrag og åkerarealer i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig
miljøtilstand (klassifisert i forbindelse med Vannforskriftarbeidet).
Krav til bredde og andre vilkår beskrives i retningslinjene. Tilskuddet gis per løpemeter.
§ 19. Miljøtilskudd til ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon
Miljøtilskudd kan gis til arealer hvor bekjempelsen av frøugras skjer ved harving i stedet for bruk av kjemiske
ugrasmidler. Harvinga skal skje i samsvar med retningslinjene.
Tilskuddet gis per dekar.
Kap. 3. Generelle bestemmelser
§ 20. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i NordTrøndelag
§ 21. Søknad og utbetaling
Søknad framsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Søknadsfristen er 20. august.
For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november.
Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssentrum ligger. For søknad om organisert beitebruk sendes
søknaden til kommunen der beitelaget har adresse.
Ved for sent framsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1.000 kroner per virkedag etter fristens
utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til
eie eller pant.
§ 22. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfelle dispensere fra reglene i
denne forskrifta. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første
instans kan påklages til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 23. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.
5. juni Nr. 594 2015
232
Norsk Lovtidend
§ 24. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 7.
§ 25. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som
tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 4.
§ 26. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskrifta eller av andre grunner har mottatt
en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i
senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av
vedtak om avkorting etter § 24 og § 25.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 27. Ikrafttredelse
Forskrifta trer i kraft 1. juni 2015 Samtidig oppheves forskrift 7. juni 2013 nr. 605 om miljøtilskudd til jordbruket,
Nord-Trøndelag.
5. juni Nr. 594 2015
Forskrift om regulering av høsting av tare, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 5. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 16 og § 36 og forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare § 5. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
§ 1. Forbud
Det er forbudt å høste tare med trål eller annen mekanisk redskap i Nord-Trøndelag fylke.
§ 2. Åpne felt
Uten hinder av § 1 kan det høstes tare med trål eller annen mekanisk redskap i de tidsrom og på de vilkår som er
fastsatt i denne forskrift og forskrift av 13. juli 1995 om høsting av tang og tare; innenfor følgende områder:
Felt
Fra dato
Til dato
D
5. juni 2015
30. september 2015
E
1. oktober 2015
30. september 2016
A
1. oktober 2016
30. september 2017
B
1. oktober 2017
30. september 2018
C
1. oktober 2018
30. september 2019
D
1. oktober 2019
30. september 2020
Det er forbudt å høste tare i samtlige felt fra og med 1. januar til og med 30. april.
§ 3. Feltgrenser
Nord-Trøndelag fylke er inndelt i 58 felt med bredde på 1 nautisk mil der grensen mellom feltene avgrenses på
hvert hele breddeminutt, jf. vedlagte kartblader.
§ 4. Stengte områder
Uten hinder av § 2 er det forbudt å høste tare med trål eller annen mekanisk redskap der verneforskrifter setter
forbud mot tarehøsting.
§ 5. Referanseområder
Det er opprettet referanseområder i følgende områder:
– Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredningsområde, feltene 30E – 35E.
– Kvaløy og Raudøy naturreservat og dyrelivsfredningsområde, feltene 34D – 37B.
Det er ikke tillatt å høste tare i referanseområdene uten særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet kan endre eller oppheve grensene for referanseområdene.
§ 6. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå
en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse og gjennomføring av høstingen.
8. juni Nr. 596 2015
233
Norsk Lovtidend
§ 7. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften, straffes etter lov 6. juni 2008 nr.
37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 62 og § 64.
§ 8. Ikrafttredelse mv.
Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 30. september 2019.
8. juni Nr. 595 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 8. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og
delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 21. mai 2015 nr. 536 om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sør-Trøndelag gjøres følgende
endring:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler § 20 og § 26 og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
II
Endringen trer i kraft straks.
8. juni Nr. 596 2015
Forskrift om politivedtekt, Skjervøy kommune, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 18. februar 2015 med med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet
av Politidirektoratet 8. juni 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller
annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de
stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige
orden eller regulere ferdselen.
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
8. juni Nr. 596 2015
1.
2.
3.
234
Norsk Lovtidend
å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l.
å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse.
å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 6. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.
Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,5 m over bakken.
Snørydding, eller lagring av snø, skal ikke hindre sikt i vegkryss eller ved fotgjengerfelt.
§ 7. Sport, lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av
hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 8. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l., at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret
for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 9. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal
holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 11. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det
tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 12. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 annet ledd er utført eller
den fare eller ulempe som er nevnt i § 11 første ledd ikke lenger er til stede.
§ 13. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 14. Lys- og luftegraver
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar
tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 15. Takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.
Snø og is som fjernes fra eiendommen må ikke lagres eller oppbevares til hinder eller ulemper for andre.
§ 16. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 17. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, tyggegummi, papir, sigarettstumper og annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på
eller ved bygninger, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å urinere,
4. å henge opp kunngjøringer, plakater eller lignende utenom på tavler som godkjent av kommunale myndighet.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
§ 18. Avfall
Den som driver gatesalg, uteservering eller kioskvirksomhet m.m. eller arrangerer idrettsstevner, friluftsmøter eller
lignende på sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel, skal sørge for at området ikke
10. juni Nr. 597 2015
235
Norsk Lovtidend
skjemmes eller tilgrises av virksomheten. Vedkommende plikter å sørge for et tilstrekkelig antall søppelkasser og at
hele området holdes ryddig.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter
arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 19. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Kapittel VII. Dyr
§ 20. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
§ 21. Ansvar for dyr på offentlig sted
På offentlig sted plikter person som har ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen
måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.
Denne bestemmelsen regulerer ikke forhold knyttet til hund og hundehold.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende
anvendelse.
§ 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om
arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig
av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller
underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.
Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel IX. Barn
§ 24. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med
foreldre eller andre foresatte. Unntak gjelder for rusfrie arrangement spesielt tilrettelagt for ungdom.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 25. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 26. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politilovens § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 27. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 18. desember 1998 nr. 1283 om politivedtekt, Skjervøy kommune, Troms.
10. juni Nr. 597 2015
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 10. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
10. juni Nr. 597 2015
236
Norsk Lovtidend
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formål med tilskuddet er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk som bidrar til skjøtsel av verdifullt
kulturlandskap som sikrer fylket og kommunene sin egenart, fremmer og utvikler natur- og kulturhistoriske verdier og
har betydning for folks tilhørighet og trivsel. Videre skal tilskuddet bidra til at jordbruket i fylket drives miljøforsvarlig.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Aust-Agder fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
§ 4. Definisjoner og avgrensinger
I denne forskriften benyttes samme definisjoner og krav som i gjeldende forskrift om produksjonstilskudd i
jordbruket. Registreringsdato for opplysninger om dyretall og areal er hvis ikke annet er bestemt 31. juli.
Med prioriterte utmarksområder eller prioriterte kulturlandskap menes områder som er prioritert av Fylkesmannen
som spesielt verdifulle områder i det regionale miljøprogrammet for Aust-Agder.
Med skjøtselsplan menes en plan med tiltak som tar vare på og fremmer de verdier som er nevnt i
tilskuddsordningen. Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen.
Ved tilskudd for beitedyr i § 6 og § 7 stilles det krav om beiting i minst 8 uker, tidspunkt for godkjent beiteperiode
fastsettes av Fylkesmannen.
Kap. 2. Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskap
§ 5. Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Det kan gis arealtilskudd for slått av fulldyrka og overflate dyrka eng som er prioritert kulturlandskap. Det kan bare
gis tilskudd for areal som er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme
år.
Fylkesmannen kan fastsette krav til skjøtselsplan i områder som er underlagt bestemmelser om fredning eller vern.
§ 6. Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Det kan gis tilskudd for dyr som beiter på innmarksareal i prioriterte kulturlandskap. Det kan bare gis tilskudd for
dyr og areal som er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme år.
Fylkesmannen kan fastsette krav til skjøtselsplan i områder som er underlagt bestemmelser om fredning eller vern.
§ 7. Tilskudd til beite i utmark
Det kan gis tilskudd for dyr som beiter i utmark i prioriterte kulturlandskap. Det kan bare gis tilskudd for dyr som
er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme år.
Fylkesmannen kan fastsette krav til skjøtselsplan i områder som er underlagt bestemmelser om fredning eller vern.
§ 8. Tilskudd til drift av beitelag
Bare beitelag som er godkjent av kommunen og følge de krav Fylkesmannen i Aust-Agder har fastsatt for drifta
kan få tilskudd.
Kap. 3. Tilskudd til skjøtsel av biologisk mangfold
§ 9. Tilskudd til skjøtsel av slåttemark
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark som er registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt eller nasjonalt
viktig.
Det skal foreligge skjøtselsplan for slåttemarka.
§ 10. Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av kystlynghei som er registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt eller nasjonalt
viktig.
Det skal foreligge skjøtselsplan for kystlyngheia.
§ 11. Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av styvingstrær.
Det skal foreligge skjøtselsplan for styvingstre.
10. juni Nr. 597 2015
237
Norsk Lovtidend
§ 12. Tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer
Det kan gis tilskudd til beiting av biologisk verdifulle arealer som er registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt
eller nasjonalt viktig.
Det skal foreligge skjøtselsplan for de biologisk verdifulle arealene.
Kap. 4. Tilskudd til kulturmiljøer og kulturminner
§ 13. Tilskudd til skjøtsel av gravminner
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av gravminner som er registrert i Askeladden.
Det skal foreligge skjøtselsplan for gravminnene.
§ 14. Tilskudd til andre automatisk freda kulturminner
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av buveier som er registrert i Askeladden.
Det skal foreligge skjøtselsplan for buveien.
§ 15. Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av bakkemurer.
Det skal foreligge skjøtselsplan for bakkemurene.
Kap. 5. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet
§ 16. Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet
Det kan gis tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer for allmenheten i jordbrukslandskapet.
Det skal foreligge plan for tiltak og vedlikehold for ferdselsåren.
Kap. 6. Tilskudd for å redusere avrenning til vassdrag og kyst
§ 17. Tilskudd til vegetasjonssone
Det kan gis tilskudd for buffersone i utvalgte vassdrag prioritert av Fylkesmannen.
§ 18. Tilskudd for ingen/utsatt jordarbeiding
Det kan gis tilskudd for areal som ikke jordarbeides før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet, og
der halmen på arealet ikke brennes.
§ 19. Tilskudd til fangvekst etter høsting
Det kan også gis tilskudd for areal som er tilsådd med fangvekster og som ikke jordarbeides før 1. mars året etter
høsting av hovedveksten på arealet.
Kap. 7. Tilskudd for å redusere utslipp til luft
§ 20. Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel
Det kan gis tilskudd til nedlegging og nedfelling i voksende kultur og åpen åker. Videre kan det gis tilskudd til rask
nedmolding innen 2 timer. Det kan gis ekstra tilskudd ved bruk av tilførselslanger når forannevnte metoder for
miljøvennlig spredning er brukt.
Kap. 8. Generelle bestemmelser
§ 21. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder.
§ 22. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder. Søknadsfristen er 20. august. For
tilskudd til drift av beitelag er søknadsfristen 1. november. Søknadsfristen for godkjenning av nye beitelag er 1. mai.
Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kr per virkedag etter fristens utløp og
opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget
tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller
pant.
§ 23. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene
i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 24. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
10. juni Nr. 598 2015
238
Norsk Lovtidend
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket benytter i
driften.
§ 25. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 27.
§ 26. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller
foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 24.
§ 27. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 25 og § 26.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen av renter følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 28. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 31. mai 2013 nr. 880 om tilskudd til regionale
miljøtiltak i jordbruket, Aust-Agder.
10. juni Nr. 598 2015
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 10. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formål med tilskuddet er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk som bidrar til skjøtsel av verdifullt
kulturlandskap som sikrer fylket og kommunene sin egenart, fremmer og utvikler natur- og kulturhistoriske verdier og
har betydning for folks tilhørighet og trivsel. Videre skal tilskuddet bidra til at jordbruket i fylket drives miljøforsvarlig.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Vest-Agder fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
§ 4. Definisjoner og avgrensinger
I denne forskriften benyttes samme definisjoner og krav som i gjeldende forskrift om produksjonstilskudd i
jordbruket. Registreringsdato for opplysninger om dyretall og areal er hvis ikke annet er bestemt 31. juli.
Med prioriterte utmarksområder eller prioriterte kulturlandskap menes områder som er prioritert av Fylkesmannen
som spesielt verdifulle områder i det regionale miljøprogrammet for Vest-Agder.
10. juni Nr. 598 2015
239
Norsk Lovtidend
Med skjøtselsplan menes en plan med tiltak som tar vare på og fremmer de verdier som er nevnt i
tilskuddsordningen. Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen.
Ved tilskudd for beitedyr i § 6 og § 7 stilles det krav om beiting i minst 8 uker, tidspunkt for godkjent beiteperiode
fastsettes av Fylkesmannen.
Kap. 2. Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskap
§ 5. Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Det kan gis arealtilskudd for slått av fulldyrka og overflate dyrka eng som er prioritert kulturlandskap. Det kan bare
gis tilskudd for areal som er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme
år.
Fylkesmannen kan fastsette krav til skjøtselsplan i områder som er underlagt bestemmelser om fredning eller vern.
§ 6. Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Det kan gis tilskudd for dyr som beiter på innmarksareal i prioriterte kulturlandskap. Det kan bare gis tilskudd for
dyr og areal som er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme år.
Fylkesmannen kan fastsette krav til skjøtselsplan i områder som er underlagt bestemmelser om fredning eller vern.
§ 7. Tilskudd til beite i utmark
Det kan gis tilskudd for dyr som beiter i utmark i prioriterte kulturlandskap. Det kan bare gis tilskudd for dyr som
er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme år.
Fylkesmannen kan fastsette krav til skjøtselsplan i områder som er underlagt bestemmelser om fredning eller vern.
§ 8. Tilskudd til drift av beitelag
Bare beitelag som er godkjent av kommunen og følge de krav Fylkesmannen i Vest-Agder har fastsatt for drifta
kan få tilskudd.
Kap. 3. Tilskudd til skjøtsel av biologisk mangfold
§ 9. Tilskudd til skjøtsel av slåttemark
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark som er registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt eller nasjonalt
viktig.
Det skal foreligge skjøtselsplan for slåttemarka.
§ 10. Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av kystlynghei som er registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt eller nasjonalt
viktig.
Det skal foreligge skjøtselsplan for kystlyngheia.
§ 11. Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av styvingstrær.
Det skal foreligge skjøtselsplan for styvingstre.
§ 12. Tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer
Det kan gis tilskudd til beiting av biologisk verdifulle arealer som er registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt
eller nasjonalt viktig.
Det skal foreligge skjøtselsplan for de biologisk verdifulle arealene.
Kap. 4. Tilskudd til kulturmiljøer og kulturminner
§ 13. Tilskudd til skjøtsel av gravminner
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av gravminner som er registrert i Askeladden.
Det skal foreligge skjøtselsplan for gravminnene.
§ 14. Tilskudd til andre automatisk freda kulturminner
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av buveier som er registrert i Askeladden.
Det skal foreligge skjøtselsplan for buveien.
§ 15. Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer
Det kan gis tilskudd til skjøtsel av bakkemurer.
Det skal foreligge skjøtselsplan for bakkemurene.
Kap. 5. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet
§ 16. Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet
Det kan gis tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer for allmenheten i jordbrukslandskapet.
Det skal foreligge plan for tiltak og vedlikehold av ferdselsårene.
10. juni Nr. 598 2015
240
Norsk Lovtidend
Kap. 6. Tilskudd for å redusere avrenning til vassdrag og kyst
§ 17. Tilskudd til vegetasjonssone
Det kan gis tilskudd for buffersone i utvalgte vassdrag prioritert av Fylkesmannen.
§ 18. Tilskudd for ingen/utsatt jordarbeiding
Det kan gis tilskudd for areal som ikke jordarbeides før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet, og
der halmen på arealet ikke brennes.
§ 19. Tilskudd til fangvekst etter høsting
Det kan også gis tilskudd for areal som er tilsådd med fangvekster og som ikke jordarbeides før 1. mars året etter
høsting av hovedveksten på arealet.
Kap. 7. Tilskudd for å redusere utslipp til luft
§ 20. Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel
Det kan gis tilskudd til nedlegging og nedfelling i voksende kultur og åpen åker. Videre kan det gis tilskudd til rask
nedmolding innen 2 timer. Det kan gis ekstra tilskudd ved bruk av tilførselslanger når forannevnte metoder for
miljøvennlig spredning er brukt.
Kap. 8. Generelle bestemmelser
§ 21. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder.
§ 22. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder. Søknadsfristen er 20. august. For
tilskudd til drift av beitelag er søknadsfristen 15. november. Søknadsfristen for godkjenning av nye beitelag er 1. mai.
Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kr per virkedag etter fristens utløp og
opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget
tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller
pant.
§ 23. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene
i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 24. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket benytter i
driften.
§ 25. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 27.
§ 26. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller
foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 24.
§ 27. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 25 og § 26.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen av renter følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
10. juni Nr. 600 2015
241
Norsk Lovtidend
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 28. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme tid oppheves forskrift 31. mai 2013 nr. 879 om tilskudd til regionale
miljøtiltak i jordbruket, Vest-Agder.
10. juni Nr. 599 2015
Forskrift om regionale miljøkrav i Leiravassdraget, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 10. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 11 og
delegeringsvedtak 19. desember 2014 nr. 1818. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med denne forskriften er å bidra til å redusere erosjon fra jordbruket i områder som har avrenning til
sårbare vassdrag.
Forskriften gjelder for foretak med arealer i Akershus som har avrenning til Leiravassdraget.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a. Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig. Dette må vurderes lokalt.
b. Buffersone: Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde,
eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Buffersone kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig
vegetasjon i forskrift om produksjonstilskudd § 4.
c. Erosjonsutsatte dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert
overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse.
d. Vassdrag: vassdrag og kanaler med årsikker vannføring.
§ 3. Miljøkrav
1. Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying eller tilsvarende jordarbeiding om høsten,
skal drågene ha permanent grasdekke.
2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten.
3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.
§ 4. Administrasjon
Kommunen fatter vedtak ved brudd. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av
Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet.
§ 5. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 25. juni 2013 nr. 1063 om regionale miljøkrav i
Leiravassdraget, Akershus.
10. juni Nr. 600 2015
Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø, Akershus
og Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold 10. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord
(jordlova) § 11 og delegeringsvedtak 19. desember 2014 nr. 1818. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med denne forskriften er å bidra til å redusere erosjon fra jordbruket i områder som har avrenning til
sårbare vassdrag.
Forskriften gjelder for foretak med arealer som har avrenning til Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og
Isesjø.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften menes med
a. Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig. Dette må vurderes lokalt.
b. Buffersone: Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde,
eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Buffersone kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig
vegetasjon i forskrift om produksjonstilskudd § 4.
c. Erosjonsutsatte dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert
overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse.
d. Vassdrag: vassdrag og kanaler med årsikker vannføring.
10. juni Nr. 602 2015
242
Norsk Lovtidend
§ 3. Miljøkrav
1. Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying eller tilsvarende jordarbeiding om høsten,
skal drågene ha permanent grasdekke.
2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten.
3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.
4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten.
Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3.
§ 4. Administrasjon
Kommunen fatter vedtak ved brudd, og kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i § 3 punkt 4. Søknad om
dispensasjon skal være skriftlig, begrunnet og sendes til kommunen.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
§ 5. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. juni 2013 nr. 602 om om regionale miljøkrav i
Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø, Oslo, Akershus og Østfold.
10. juni Nr. 601 2015
Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
(PURA), Oslo og Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 10. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 11 og
delegeringsvedtak 19. desember 2014 nr. 1818. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med denne forskriften er å bidra til å redusere erosjon fra jordbruket i områder som har avrenning til
sårbare vassdrag.
Forskriften gjelder for foretak med arealer i Oslo og Akershus som har avrenning til Bunnefjorden med Årungenog Gjersjøvassdraget.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a. Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig. Dette må vurderes lokalt
b. Buffersone: Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde,
eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Buffersone kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig
vegetasjon i forskrift om produksjonstilskudd § 4.
c. Erosjonsutsatte dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert
overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse.
d. Vassdrag: vassdrag og kanaler med årsikker vannføring.
§ 3. Miljøkrav
1. Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying eller tilsvarende jordarbeiding om høsten,
skal drågene ha permanent grasdekke.
2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten.
3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.
4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4), skal ikke jordarbeides om høsten.
Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3.
§ 4. Administrasjon
Kommunen fatter vedtak ved brudd, og kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i § 3 punkt 4. Søknad om
dispensasjon skal være skriftlig, begrunnet og sendes til kommunen.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
§ 5. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 25. juni 2013 nr. 1062 om regionale miljøkrav i
vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA), Oslo og Akershus.
10. juni Nr. 602 2015
Forskrift om godkjenning av Dønfoss som typisk turiststad, Skjåk kommune, Oppland
Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Oppland 10. juni 2015 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette
ledd, jf. annet ledd nr. 4. Kunngjort 11. juni 2015 kl. 15.15.
28. mai Nr. 636 2015
243
Norsk Lovtidend
Med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. andre ledd nr. 4
godkjenner Fylkesmannen i Oppland Dønfoss som typisk turiststad.
Godkjenninga gjeld for månadene juni, juli og august.
Forskrifta tek til å gjelde straks den er kunngjort.
26. mai Nr. 635 2015
Forskrift om endring i forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, SørTrøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 26. mai 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 i om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 og §
5. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 26. oktober 2009 nr. 1373 om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag
gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Motorfartøy på innsjø
Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens § 4 og § 5 b):
a) Selbusjøen
b) Store Slindvatn
c) Sørungen
d) Store Dragstsjø.
I tillegg tillates ferdsel med elektrisk påhengsmotor ved fiske og ved transport til hytter som ikke ligger ved vei på
følgende vann i Selbu kommune:
a) Rensjøen
b) Litjslindvatnet
c) Østerungen
d) Stor-Kalvsjøen
e) Usmesjøen (på den del som ligger innenfor Selbu kommune)
f) Hersjøen
g) Børsjøen
h) Litjdrakstsjøen.
II
Endringen trer i kraft straks.
28. mai Nr. 636 2015
Forskrift endring i forskrift om hundehald, Ål kommune, Buskerud
Heimel: Fastsett av Ål kommunestyre 28. mai 2015 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9 og § 11. Kunngjort 18.
juni 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 22. august 2007 nr. 1038 om hundehald, Ål kommune, Buskerud blir det gjort følgjande endringar:
§ 3 skal lyde:
Det er bandtvang i maskinpreparerte løyper heile skisesongen. Det er bandtvang i fylkesanlegget for skiskyting på
Liatoppen. Dersom nokon har med seg hund i maskinpreparerte skiløyper, skal denne ikkje vera til hinder for andre
brukarar.
Det er bandtvang heile året i tettstader, bustadområde, område regulert til offentlege føremål, og tilrettelagte
friluftsområde.
Ny § 7 skal lyde:
Ål kommune kan innføre ekstraordinær bandtvang når tilhøva gjer det naudsynt.
Nåverande § 7 og § 8 blir § 8 og § 9.
II
Endringane blir sett i verk straks.
3. juni Nr. 637 2015
244
Norsk Lovtidend
3. juni Nr. 637 2015
Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 3. juni 2015 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 14.40.
Kapittel 1. Innleiande føresegner
§ 1. Føremål
Føremålet med denne forskrifta er å bidra til at kulturlandskapet i Sogn og Fjordane vert halde i hevd og at
jordbruket vert drive på ein miljømessig forsvarleg måte.
§ 2. Virkeområde
Forskrifta gjeld for tilskot til miljøtiltak i Sogn og Fjordane fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Det kan berre gjevast tilskot til miljøtiltak etter denne forskrifta til:
– Føretak som har rett til produksjonstilskot, jf. forskrift 19. desember 2014 nr 1817 om produksjonstilskot mv. i
jordbruket, og/eller
– Beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Einingsregisteret, jf. einingsregisterlova 13. juni
1994 nr. 15.
For alle føretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskot, er det eit vilkår
at føretaket oppfyller krava til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av plantevernmidlar er det eit vilkår at føretaket oppfyller krava til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidlar, § 20 og § 26, og føring av register over plantevernmidlar i same
forskrift, artikkel 67.
Kapittel 2. Tilskot til ulike føremål
§ 4. Tilskot til stølsdrift med mjølkeproduksjon
Tilskot kan gjevast for minst 4 veker stølsdrift med mjølkeproduksjon der heile mjølkeproduksjonen på føretaket
skjer på stølen i denne perioden. Det kan gjevast ekstra tilskot ved minst 6 vekers stølsdrift.
§ 5. Tilskot til drift av bratt areal
Tilskot kan gjevast til føretak som skjøttar fulldyrka og overflatedyrka jorda med ei helling på 1:5 eller brattare.
Det er ein føresetnad at arealet vert slått eller pussa minst ein gong pr. år. Det kan gjevast ekstra støtte til areal med
helling på 1:3 eller brattare. Det kan setjast ei øvre grense på total støtte pr føretak. Tilskotet kan avgrensast til føretak
der det bratte arealet utgjer ein vesentleg del av det totale slåttearealet.
§ 6. Tilskot til organisert beitebruk
Tilskot kan gjevast til drift av godkjent beitelag som arbeider for felles beitebruk i utmark og redusert beitetap
gjennom organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak.
§ 7. Tilskot til skjøtsel med ammegeit og kje
Tilskot kan gjevast for ammegeit og kje som beiter på inngjerda/avgrensa areal i minst 8 veker og der beitinga
reduserer attgroinga.
§ 8. Tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar
Tilskot kan gjevast for nasjonale, trua bevaringsverdige husdyrrasar som enten har opphav i, eller som har ei
spesiell utbreiing av nasjonal verdi i Sogn og Fjordane.
§ 9. Tilskot til beitedyr i verneområde
Tilskot kan gjevast for husdyr som er på beite i minst 8 veker i landskapsvernområde eller nasjonalparkar oppretta
med heimel i Naturvernlova der kulturlandskap med beitebruk er eitt av verneføremåla.
§ 10. Tilskot til verdifulle element i kulturlandskapet
Tilskot kan gjevast til føretak som tek vare på og skjøttar verdifulle element i kulturlandskapet.
Det kan gjevast tilskot til følgjande:
1. Automatisk freda kulturminne, avgrensa til maksimalt 10 fornminne pr. føretak
2. Steingardar og bakkemurar
3. Styvingstre.
§ 11. Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker
Tilskot kan gjevast til føretak som tek vare på og skjøttar gamle slåtte- og beitemarker som er særleg verdifulle for
biologisk mangfald i kulturlandskapet.
10. juni Nr. 638 2015
245
Norsk Lovtidend
Kapittel 3. Generelle føresegner
§ 12. Retningslinjer og satsar
Tilskot vert utbetalt etter utfyllande retningslinjer, satsar, definisjonar mv. fastsett av Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane.
§ 13. Søknad og utbetaling
Det skal søkjast på søknadsskjema som er fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Søknadsfristen er 20.
august. For tilskot til beitelag er søknadsfristen 10. november.
Dersom det er søkt etter søknadsfristen vil utmålt tilskot bli redusert med kr 1000 per virkedag etter utløpet av
fristen og opp til 20 virkedagar. Søknader som kjem inn seinare enn 20 virkedagar etter fristen vil ikkje bli handsama.
Innvilga tilskot vert utbetalt til det føretaket eller beitelaget som søkte. Tilskot kan ikkje overførast til eige eller pant.
§ 14. Administrasjon, dispensasjon og klage
Kommunen fattar vedtak om tilskot. Etter søknad kan Fylkesmannen i særlege høve gje dispensasjon frå denne
forskrifta.
Vedtak fatta av kommunen kan klagast på til Fylkesmannen. Vedtak fatta av Fylkesmannen som førsteinstans kan
klagast på til Landbruksdirektoratet.
§ 15. Opplysningsplikt og kontroll
Søkjar er pliktig til å gje alle opplysningar som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finn naudsynt
for å kunne forvalte ordninga.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskot er rett. Søkjar pliktar å
levere ut all bokføring, korrespondanse og dokument som vedkjem tilskotet. Opplysningar som er gitt i samband med
søknad om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling på dei eigedommane som føretaket disponerer i drifta.
§ 16. Avkorting ved regelbrot
Dersom føretaket eller beitelaget aktlaust eller med føresett har drive si verksemd i strid med anna regelverk for
jordbruksverksemd, kan heile eller deler av det samla tilskotet bli avkorta.
Tilskotet kan avkortast eller falle bort dersom føretaket ikkje oppfyller, eller berre delvis oppfyller krava som er
stilte i § 3, andre og tredje ledd. Av same grunn kan utbetalt tilskot heilt eller delvis bli kravd tilbake, jf. § 18.
§ 17. Avkorting ved feilopplysningar
Dersom føretaket eller beitelaget aktlaust eller med føresett har gitt feil opplysningar i søknaden som har eller
kunne gitt grunnlag for urettmessig utbetaling av tilskot til seg sjølv eller andre, kan heile eller deler av det samla
tilskotet avkortast. Tilskotet kan også avkortast dersom føretaket eller beitelaget ikkje har halde fristar som kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksforvaltninga har sett for å kunne utføre sine kontrolloppgåver i medhald av § 15.
§ 18. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom eit føretak har mottatt ei utbetaling som det ikkje har krav på grunna manglande oppfylling av vilkår i
denne forskrifta eller av andre grunnar, kan det feilutbetalte beløpet krevjast betalt tilbake frå mottakar eller motreknast
i seinare utbetalingar av tilskot. Det same gjeld differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av
vedtak om avkorting etter § 16 og § 17.
For krav om tilbakebetaling kan det krevjast renter når kravet ikkje vert innfridd ved forfall. Ved grov aktløyse
eller forsett kan det krevjast renter frå tidspunktet for utbetalinga av det urettmessige tilskotet. Storleiken på renta
følgjer rentesatsen fastsett med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forseinka betaling m.m.
Krav frå offentlege styresmakter, som skriv seg frå føretaket si jordbruksverksemd, kan motreknast i seinare
utbetaling av tilskot til føretaket.
§ 19. Iverksetjing
Forskrifta vert sett i verk 1. juli 2015. Frå same tid vert forskrift 7. juni 2013 nr. 603 om tilskot til miljøtiltak for
landbruket, Sogn og Fjordane oppheva.
10. juni Nr. 638 2015
Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket, Rogaland
Hjemmel: Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 10. juni 2015 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 14.40.
Kap. 1. Innleiande reglar
§ 1. Formål
Formålet med tilskot til miljøtiltak i jordbruket i Rogaland er å stimulere til eit aktivt og berekraftig jordbruk som
tek vare på kulturlandskapet, det biologiske mangfaldet, stimulerer til opplevingar av landskapet og som reduserer
ureininga til jord, vatn og luft.
10. juni Nr. 638 2015
246
Norsk Lovtidend
§ 2. Verkeområde
Forskrifta gjeld for tiltak i Rogaland fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskot kan bli gitt til:
– føretak som har rett på produksjonstilskot i jordbruket, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om
produksjonstilskudd mv. i jordbruket
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Einingsregisteret jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
Ved bruk av gjødsel skal føretaket ha gjødslingsplan jf. forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging.
Ved bruk av plantevernmiddel skal føretaket skal føretaket oppfylle krav til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over
plantevernmiddel i same forskrift, artikkel 67.
Einskilde ordningar har vilkår utover grunnvilkåra.
Kapittel 2. Tilskot for å ta vare på kulturlandskapet
§ 4. Slått av jordbruksareal
Det kan gjevast tilskot til fulldyrka areal og overflatedyrka areal i særskilt definerte område fastsett av
Fylkesmannen. Arealet må skjøttast. I dette ligg hausting av normal avling for området.
§ 5. Beite av jordbruksareal
Det kan gjevast tilskot til beiting i særskilt definerte område fastsett av Fylkesmannen. Vilkår knytt til beiting i
verneområde og areal med spesielle verdiar kjem fram av rettleiingsheftet.
§ 6. Skjøtsel av bratt areal
Det kan gjevast tilskot til hausting (beite og slått) av fulldyrka areal, overflatedyrka areal og innmarksbeite i tråd
med krav i rettleiingsheftet. Arealet må drivast slik at det har normal fôrkvalitet og produksjon.
§ 7. Drift av beitelag
Det kan gjevast tilskot til ordinær drift av godkjente beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum
6 veker i sommarhalvåret. Ordninga gjeld for beitelag som har sau, geit, hest og/eller storfe.
§ 8. Beite i utmark
Det kan gjevast tilskot til: geit og ekstensive kjøttferasar som beitar minst 8 veker i utmark. Fylkesmannen fastsett
kva dyreslag som er å rekne som ekstensive kjøttferasar.
Kapittel 3. Tilskot for å stimulere biologisk mangfald
§ 9. Skjøtsel av slåttemark
Det kan gjevast tilskot til årleg slått og vedlikehald av slåttemarker som er registrerte i Naturbasen. Arealet må
skjøttast i samsvar med skjøtselsplan slik at dei biologiske kvalitetane på arealet blir stetta.
§ 10. Skjøtsel av kystlynghei
Det kan gjevast tilskot til:
a) Vedlikehald av spesielt verdifulle område med kystlynghei. Desse områda er fastsett av Fylkesmannen.
b) Vedlikehald av kystlynghei som er registert i Naturbasen med verdiklassifisering A.
c) Beitedyr som beiter på område som er registrert i Naturbasen med verdiklassifisering B.
For å ha rett til tilskot etter punkt a), b), c) må det vere utarbeid konkret skjøtselsplan godkjend av kommunen.
§ 11. Skjøtsel av styvingstre
Det kan gjevast tilskot til vedlikehald av styvingstre. Trea og området skal skjøttast etter fastsette retningslinjer.
Det skal liggje føre ein skriftleg omtale av korleis skjøtselen har vore.
§ 12. Skjøtsel av biologisk verdifulle areal
Det kan gjevast tilskot til vedlikehald av areal fastsett av Fylkesmannen som er registrert i Naturbasen. Arealet må
skjøttast slik at dei biologiske kvalitetane på arealet blir stetta. Det kan berre gjevast tilskot til areal som grensar mot
fulldyrka areal, overflatedyrka areal eller innmarksbeite.
§ 13. Beite av biologisk verdifulle areal
Det kan gjevast tilskot til beiting på areal som er registrert i Naturbasen som naturbeitemark med verdiklassifisering
A. For å ha rett til tilskot må det vere utarbeid konkret skjøtselsplan godkjend av kommunen.
§ 14. Tilrettelegging av fuglebiotop
Det kan gjevast tilskot til beiting i fuglerike biotopar i definerte område fastsett av Fylkesmannen i tilknyting til
våtmarksreservat. Beiting innanfor reservata skal vere i samsvar med vernereglane og forvaltningsplanar. For å ha rett
på tilskot, må det vere utarbeidd skjøtselplan godkjend av kommunen.
10. juni Nr. 638 2015
247
Norsk Lovtidend
§ 15. Tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar
Det kan gjevast tilskot til dyr av husdyrrasar fastsett av Fylkesmannen som er på Norsk genressurssenter si liste
over bevaringsverdige husdyrrasar. Vilkår elles kjem fram av rettleiingsheftet.
Kapittel 4. Tilskot for å ta vare på kulturmiljø og kulturminne
§ 16. Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon
Det kan gjevast tilskot til bruk som har hovuddelen av sin mjølkeproduksjon med ku og/eller geit på seter i minst
fire veker i sommarhalvåret.
§ 17. Skjøtsel av gravminne
Det kan gjevast tilskot til vedlikehald av synleg automatisk freda gravfelt i tråd med vilkår i rettleiingsheftet.
Skjøtselen skal vere i samsvar med gjeldande retningslinjer. Det skal liggje føre ein skriftleg omtale av korleis
skjøtselen har vore.
§ 18. Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne
Det kan gjevast tilskot til vedlikehald av synlege og automatisk freda kulturminne som ligg på eller i direkte
tilknyting til jordbruksareal. Skjøtselen skal vere i samsvar med gjeldande retningslinjer. Det skal liggje føre ein
skriftleg omtale av korleis skjøtselen har vore.
Kapittel 5. Tilskot for å leggje til rette for friluftsliv
§ 19. Vedlikehald av ferdselsårar i jordbrukslandskapet
Det kan gjevast tilskot til:
a) vedlikehald av turstigar som går over, eller i kanten av, innmarksbeite, dyrka mark, overflatedyrka mark og/eller
skogplantefelt.
b) Vedlikehald av gamle stølsvegar.
For å ha rett på tilskot til vedlikehald av turstigar og stølsvegar må turstigen/stølsvegen vere merka av på eit
offentleg turkart og skilta i terrenget. Turstigen/stølsvegen må vere lett framkommeleg.
Kapittel 6. Tilskot for å minske næringsavrenning til vassdrag og kyst
§ 20. Fangvekstar etter hausting
Det kan gjevast tilskot til fangvekstar i potet- og/eller grønsaksareal etter vilkår sett av Fylkesmannen.
§ 21. Ugjødsla randsone i eng og vegetasjonssoner
Det kan gjevast tilskot til ugjødsla randsoner av gras på fulldyrka areal langs forureina vatn, vassdrag og kanalar.
Fylkesmannen avgjer vilkår og kva vatn, vassdrag og/eller kanalar dette gjeld.
§ 22. Vedlikehald av fangdammar
Det kan gjevast tilskot til oppreinsking av etablerte fangdammar/reinseparkar eldre enn 10 år. Kommunen kan i
særskilte tilfelle godkjenne tilskot til tidligare oppreinsking.
§ 23. Miljøavtale
Det kan gjevast tilskot til føretak som gjennomfører eit sett av tiltak som bidreg til å redusere fosforavrenning frå
jordbruksareal. Fylkesmannen fastsett kva område det kan teiknast miljøavtalar for. Vilkår og omtale av kva tiltak som
skal gjennomførast skal gå fram av ein fastlagt avtale. Avtalen skal godkjennast av kommunen. Underteikna avtale gir
landbruksforvaltninga rett til å innhente og bruke informasjon om fosforstatus i jorda.
Kapittel 7. Tilskot for å minske utslepp til luft
§ 24. Miljøvennleg bruk av husdyrgjødsel
Det kan gjevast tilskot til fulldyrka og overflatedyrka areal i område fastsett av Fylkesmannen der husdyrgjødsel
er spreidd med bruk av følgjande metodar:
1) Gjødsla enten blir ført direkte ned i bakken, mekanisk eller ved hjelp av høgt trykk (nedfelling) eller blir ført i
slangar eller rør heilt ned på bakken (nedlegging), eller
2) Rask nedmolding der husdyrgjødsla enten ved harving eller pløying etter overflatespreiing vert dekka av jord
eller blanda inn i det øvste jordlaget innan 2 timar.
Det blir gitt eit tillegg dersom det ved spreiing av husdyrgjødsel vert brukt slangeutstyr.
Følgjande vilkår blir sett for tilskot:
a) All husdyrgjødsel føretaket disponerar må bli brukt i samsvar med gjeldande forskrift om organisk gjødsel.
b) Utstyr som gir grunnlag for tilskot må bli nytta ved all bruk av husdyrgjødsel på omsøkt areal.
c) Minste spreiemengde er 5 kg total-N per dekar.
d) Husdyrgjødsla på omsøkt areal må spreiast innan 10. august. Fylkesmannen kan på grunnlag av særlege
klimatiske høve setje seinare frist enn 10. august.
e) Husdyrgjødsellagre som føretaket disponerar skal vere tømde i løpet av vekstsesongen, og seinast innan 10.
august.
11. juni Nr. 639 2015
248
Norsk Lovtidend
Kapittel 8. Generelle reglar
§ 25. Retningslinjer og satsar
Tilskot blir utbetalt etter utfyllande retningslinjer, satsar, definisjonar mv. fastsett av Fylkesmannen i Rogaland i
samråd med Rogaland Bondelag og Rogaland Bonde- og småbrukarlag.
§ 26. Søknad og utbetaling
Søknaden skal fremjast på søknadsskjema fastsett av Fylkesmannen i Rogaland. Søknadsfristen er 20. august. For
tilskot til beitelag er søknadsfristen 1. november.
Ved for sein innlevert søknad vil tilskotet bli redusert med 1 000 kroner per yrkedag etter fristens utløp. Søknadar
som blir levert seinare enn 20 yrkedagar etter søknadsfristen blir automatisk avvist.
Løyvd tilskot blir betalt ut til det føretaket eller beitelaget som set fram søknaden. Tilskot kan ikkje overdragast til
eie eller pant.
§ 27. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskot blir fatta av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfelle dispensere frå reglane i denne
forskrifta.
Vedtak fatta av kommunen kan klagast på1 til Fylkesmannen. Vedtak fatta av Fylkesmannen i første instans kan
klagast på til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
§ 28. Opplysningsplikt og kontroll
Føretak og beitelag som får tilskot etter denne forskrifta pliktar å gi alle nødvendige opplysningar som kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krev.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at utbetalingar av tilskot er riktige, og har
tilgang til all bokføring, korrespondanse og oppteikningar som vedkjem tilskotet.
Opplysningar gitt i samband med søknad om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling på dei
landbrukseigedomane føretaket disponerer.
§ 29. Tilbakehald og avkorting ved brot på regelverket
Dersom søkjar aktlaust eller forsettleg driv eller har drive si verksemd i strid med anna regelverk for
jordbruksverksemd, kan heile eller delar av tilskotet bli avkorta eller heldt tilbake.
Tilskotet kan avkortast eller heilt bortfalle dersom føretaket ikkje oppfyller, eller berre delvis oppfyller krava stilt
i § 3, andre punkt. Utbetalt tilskot kan av same årsak heilt eller delvis krevjast tilbakebetalt jf. § 31.
§ 30. Tilbakehald og avkorting ved feilopplysningar
Dersom søkjar aktlaust eller forsettleg har gitt feil opplysningar som har ført eller kan føre til urettkomen utbetaling
av tilskot for seg eller andre, kan heile eller delar av tilskotet bli avkorta eller heldt tilbake inntil forholdet er avklart.
Tilskotet kan også avkortast dersom føretaket ikkje overheld dei fristar som Kommunen, Fylkesmannen eller
Landbruksdirektoratet har satt for å kunne gjere sine kontrolloppgåver i medhald av § 28.
§ 31. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom føretaket som følgje av manglande oppfylling av vilkår i denne forskrifta eller av andre årsakar har motteke
ei utbetaling som dei ikkje har krav på kan det feilutbetalte beløpet krevjast tilbakebetalt frå mottakaren eller
motreknast i seinare tilskotsutbetaling. Tilsvarande gjeld differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som
følgje av vedtak om avkorting etter § 29 og § 30.
For tilbakebetalingskrav kan det krevjast renter når kravet ikkje er innfridd ved forfall. Ved grov aktløyse eller
forsett kan renter krevjast frå tidspunktet for utbetalinga av det urettmessige tilskotet. Storleiken på renta følgjer
rentesatsen fastsett med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav frå offentleg styresmakt som har sitt utspring i føretaket si jordbruksverksemd kan motreknast i seinare
tilskotsutbetalingar til føretaket.
§ 32. Iverksetjing
Forskrifta trer i gang straks. Samstundes blir forskrift om tilskot til miljøtiltak i jordbruket i Rogaland fastsett 7.
juni 2013 nr. 604 oppheva.
11. juni Nr. 639 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 11. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 14.40.
11. juni Nr. 640 2015
249
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 19. mai 2015 nr. 531 om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold gjøres følgende endring:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler § 20 og § 26 og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
II
Endringen trer i kraft straks.
11. juni Nr. 640 2015
Forskrift om endring i forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk,
Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 11. juni 2015 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakseog innlandsfiskloven) § 33 og § 34. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 13. juni 1996 nr. 560 om om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal
blir det gjort følgjande endringar:
§ 5 skal lyde:
§ 5. Fiske med stong og handsnøre etter innlandsfisk er tillate heile året.
For Nåsvatnet i Eide kommune gjeld følgjande: I fredningstida for anadrome laksefisk i vassdraget er det berre
tillate å fiske med stong og handsnøre etter innlandsfisk mellom grenselinene a og b.
a) Ved utløpet av Nåsvatnet: frå eit punkt i strandkanten 300 m nordvest for utløpet av Nåselva i ei rett line mot
nordaust parallelt med grensa for Fuglefredningsområdet og vidare i rett line forbi Kallaneset til eit punkt på
nordsida av vatnet.
b) Ved innløpet: ei rett line mellom to punkt i strandkanten, eit på kvar side 500 m frå utløpet av Oselva i vestenden
av vatnet.
Nytt kartvedlegg skal lyde:
17. juni Nr. 641 2015
250
Norsk Lovtidend
II
Endringane trer i kraft 1. august.
17. juni Nr. 641 2015
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Vestfold 17. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, jf. delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 14.40.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Vestfold fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar
kulturlandskapet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Vestfold fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf.
forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
Kap. 2. Spesielle bestemmelser
§ 4. Tilskudd til miljøtiltak for å fremme jordbrukets kulturlandskap, biologisk mangfold kulturmiljøer og
kulturminner
Det kan gis tilskudd til beiting og annen skjøtsel av arealer med verdifulle jordbrukslandskap, særegne
landskapselementer, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner, og til tiltak for å legge til rette for friluftsliv
og tilgjengelighet.
§ 5. Tilskudd for å hindre og redusere forurensning og utslipp til luft fra jordbruket
Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak eller tas spesielle hensyn for å hindre eller
redusere avrenning til vassdrag og kyst, utslipp til luft og bruk av plantevernmidler.
§ 6. Krav om miljødokumentasjon for enkelte tiltak
Tiltak som krever spesiell miljødokumentasjon, er fastsatt i retningslinjene fra Fylkesmannen.
§ 7. Krav om avklaring av enkelte tiltak med kulturminnemyndigheten
Når tiltak berører arealer med kulturmiljøer og kulturminner, må tiltakene utføres i samsvar med veiledning fra
kulturminnemyndigheten.
Kap. 3 Generelle bestemmelser
§ 8. Retningslinjer og satser
Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Vestfold.
§ 9. Søknad og utbetaling
Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Vestfold. Søknadsfristen er 20. oktober.
Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens
utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til
eie eller pant.
§ 10. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene
i denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan
påklages til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 11. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner
nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
18. juni Nr. 642 2015
251
Norsk Lovtidend
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter
å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse
med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.
§ 12. Avkortning ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt
i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 14.
§ 13. Avkortning ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag
for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som
tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen,
Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 11.
§ 14. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har
mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller
motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som
følge av vedtak om avkorting etter § 12 og § 13.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett
kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen
fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere
tilskuddsutbetalinger til foretaket.
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 19. juni 2013 nr. 670 om tilskudd til regionale miljøtiltak
i landbruket, Vestfold.
18. juni Nr. 642 2015
Forskrift om tilskudd til fjerning av gammelt gjerdemateriell i Troms og Nordland
reinbeiteområder i 2015/2016
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort 18.
juni 2015 kl. 14.40.
§ 1. Formål
Forskriftens formål er å bidra til fjerning av gammelt gjerdemateriell som er til hinder og skade for vilt og personer
som ferdes i naturen.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder fjerning av gammelt gjerdemateriell i Troms og Nordland reinbeiteområde i 2015/2016.
Fylkesmannen i disse reinbeiteområdene kan innvilge tilskudd til reinbeitedistrikter som søker om økonomisk støtte
til fjerning av gammelt gjerdemateriell. Gjerdemateriell som er oppført etter konvensjon med annen stat, er ikke
omfattet av denne forskriften.
§ 3. Vilkår for tilskudd
Distriktets søknad må inneholde kart og bilder som viser beliggenheten til gjerdemateriellet. I søknaden skal det
gis et overslag over kostnadene ved fjerning av gjerdemateriellet.
Distriktet må forplikte seg til å levere netting, ståltråd og impregnerte gjerdestaur som fjernes til nærmeste
godkjente mottak.
Fjerning av gjerdemateriell kan igangsette når søknaden er godkjent av fylkesmannen.
§ 4. Satser
Tilskudd til vederlag for enkeltpersoners arbeidsinnsats kan maksimalt utgjøre kr 150 pr. time.
For dekning av leie av enkeltpersoners transportmidler og annet utstyr anvendes statens satser.
§ 5. Behandling av søknaden
Fylkesmannen skal foreta en befaring av området som gjerdemateriellet befinner seg i, og deretter fastsette
tilskuddets størrelse ut fra et overslag av kostnadene med å fjerne gjerdet. Fylkesmannen utarbeider kostnadsoverslaget
etter innspill fra distriktet på kostnadsoverslag i søknaden. I kostnadsoverslaget skal følgende forhold vurderes:
1) Type gjerde,
2) Type gjerdemateriell som er brukt til gjerdet,
3) Lokalisering,
4) Avstand fra vei,
18. juni Nr. 643 2015
252
Norsk Lovtidend
5)
6)
Kostnadene for å bringe gjerdemateriell til godkjent mottak,
Antall timer egenarbeid.
Fylkesmannen kan godkjenne distriktets søknad etter at befaring er foretatt og tilskuddets størrelse er fastsatt.
Fylkesmannen kan innvilge inntil 80 prosent tilskudd av godkjent kostnadsoverslag til fjerning av gammelt
gjerdemateriell.
§ 6. Utbetaling
Fylkesmannen utbetaler tilskuddet når søker har dokumentert at gjerdemateriellet er fjernet.
Fjerning av gjerdemateriell dokumenteres ved innsending av kart og bilder av området som gjerdet er fjernet fra,
og ved innsending av kvittering for levering av materialet til godkjent mottak.
§ 7. Opplysningsplikt og kontroll
Mottakere av tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle opplysninger som reindriftsmyndighetene finner
nødvendig for å kunne forvalte tilskuddordningene, eller for å kunne oppfylle reindriftsavtalen.
Reindriftsmyndighetene fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring,
korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. For virksomheter som er pålagt revisjonsplikt kan det
kreves revidert regnskap over utgiftene.
Reindriftsmyndighetene kan foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottakeren.
§ 8. Retting av feilutbetalinger
Reindriftsmyndighetene kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller krav om tilbakebetaling av
tilskudd fra tilskuddsmottaker.
§ 9. Avkorting mv.
Dersom tilskuddsmottaker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknaden som har
eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.
Dersom tilskuddsmottaker i henhold til Reindriftsmyndighetenes vedtak driver eller har drevet sin virksomhet i
strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen, og det er utvist uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av
tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet
eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.
§ 10. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp
Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følge av vedtak om tilbakebetaling etter § 8 eller
avkorting etter § 9, kan kreves tilbakebetalt fra tilskuddsmottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger.
Krav fra bevilgende organer som utspringer av ordninger over reindriftsavtalen kan motregnes i
tilskuddsutbetalinger til tilskuddsmottakeren.
Dersom tilskuddmottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt
tilbakebetalingskravet er kommet fram til mottaker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet
for utbetaling av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av
Finansdepartementet i medhold av § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
§ 11. Klageadgang
Fylkesmannens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet etter forvaltningslovens bestemmelser.
§ 12. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
18. juni Nr. 643 2015
Forskrift om endring i forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 18. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, jf. delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 26. mai 2015 nr. 569 om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Grunnvilkår
Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til
– foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd
mv. i jordbruket, og/eller,
– beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni
1994 nr. 15.
For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et
vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
21. mai Nr. 733 2015
253
Norsk Lovtidend
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
II
Endringen trer i kraft straks.
18. mai Nr. 732 2015
Forskrift om endring i forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og forvaltningskomiteen i Grane kommune 18. mai 2015 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om
forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
I
I forskrift 14. mai 2003 nr. 606 om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane kommune, Nordland gjøres følgende
endringer:
Del I skal lyde:
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Grane kommune. Adgangen til jakt på hjort er begrenset til deler av
kommunen som beskrevet i tabell. Det er ikke åpnet for jakt på bever i Grane:
Del II skal lyde
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote er som angitt i
tabellen:
Alle areal i dekar (daa)
Elg
Hjort
Rådyr
Hele kommunen
5 000
Hele kommunen
9 000
Området avgrenses i nord av kommunegrensen mot Vefsn
10 000
kommune. Det følger kommunegrensen til Fallmoskardet. Grensen
går i rett linje fra Fallmoskardet til Klubbfjellet, og videre i rett
linje sørover til Granefjellet og videre til høyde 605. Derfra går
grensen mot Lamoen og følger eiendomsgrensen til gnr. 48 bnr. 2
til Vefsna. Deretter går grensen langs Vefsna og til Reinfjellnasen.
Avgrensningen går deretter vestover til Mandalsaksla der det
følger kommunegrensen nordover til den møter Eiteråga.
II
Endringene trer i kraft straks.
21. mai Nr. 733 2015
Forskrift om endring i forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 21. mai 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 3 og § 15 og
lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 1–7, § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
I
I forskrift 3. mai 2006 nr. 490 om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende
endring:
§ 3 andre ledd skal lyde:
Påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kan alkoholholdig drikk ikke selges og utleveres senere enn kl. 15.00. Søn- og
helligdager, 1. og 17. mai er salg og utlevering av alkoholholdig drikk ikke tillatt.
II
Endringen trer i kraft straks.
13. juni Nr. 735 2015
254
Norsk Lovtidend
5. juni Nr. 734 2015
Forskrift om utvidet jakttid på grågås i 2015–2017 i deler av Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 5. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og
med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
§ 1. Formål
Formålet med utvidet jakttid på grågås er å begrense skadeomfanget på dyrket mark/gjødslet beite og legge til rette
for en samlet bedre forvaltning av bestanden.
§ 2. Utvidet jakttid
Jakttiden for grågås utvides med 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Ordinær jakttid starter 10. august. Den
utvidede jakttiden starter fra og med 26. juli til og med 9. august. Utvidelsen gjelder for kommunene Bamble, Bø,
Kragerø, Nome, Porsgrunn, Sauherad, Siljan og Skien. Det vil kun være tillatt å jakte på dyrket mark/gjødslet beite i
tidsrommet fra kl. 04.00 til kl. 10.00.
§ 3. Vilkår
Fylkesmannen i Telemark kan oppheve forskriften dersom utvidelsen viser seg å medføre uønskede virkninger på
andre interesser. Fylkesmannen vil gjennomføre en evaluering av utvidelsen etter jaktslutt i 2016 som skal være
grunnlag for en eventuell videreføring i påfølgende jakttidsramme.
§ 4. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks.
13. juni Nr. 735 2015
Vedtekter for gravplassene i 2015, Bergen kommune, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av Bergen kirkelige fellesråd 29. april 2015 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd
(gravferdsloven) § 21 første ledd. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
§ 1. Forvaltning
Gravplassene i Bergen er underlagt Bergen kirkelige fellesråd v/Gravplassmyndigheten i Bergens administrasjonsog myndighetsområde.
§ 2.
Definisjoner
Fri grav: Tildelt grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift.
Festegrav: Grav hvor det er inngått avtale om bruk mot betaling av avgift.
Festegravsted (dobbelgrav): To enkle kistegraver som er festet sammen (9 m2 ).
Familiegravsted: Areal over 9 m2 som er festet. Festeavgift per kvadratmeter. Kun historiske.
Urnegrav: Grav til askeurne, med plass til fire urner.
Kistegrav: Grav som er stor nok for kister.
Fredningstid: Tidsrom fra siste gravlegging til graven kan gjenbrukes.
Festetid: Den tid det inngås avtale om leie av en grav mot betaling av festeavgift.
Ansvarlig: Den som står som ansvarlig for en fri grav.
Fester: Den som står som part i festeavtale.
Minnelund: Avsatt område på gravplassen for anonym gravlegging av urner.
Navnet minnelund: Minnelund med navn på gravlagte på felles minnesmerke.
§ 3. Ferdsel på gravplassene
Det kan søkes om kjøretillatelse ved dokumentert sykdom/forflytningshemming.
§ 4. Tilvisning av grav
1.
På Biskopshavn og Slettebakken kirkegårder kan det bare tilvises ny urnegrav til personer som var registrert
i folkeregisteret som bosatt i soknet ved dødsfallet.
2.
Gravplassmyndigheten i Bergen kan etter søknad tilvise grav til personer uten bopel i kommunen mot betaling
av gjeldende avgifter og kostnader ved gravferden.
3.
Frigraver tilvises av Gravplassmyndigheten i Bergen etter gjeldende belegningsplan.
13. juni Nr. 735 2015
255
Norsk Lovtidend
§ 5. Navnet minnelund
Avdødes navn og fødsels-/dødsår påføres navneplate på felles minnesmerke. Navneplaten kan ha navn til to
personer. Navnet står på minnesmerket i 20 år og graven kan festes etter det. Ved gravlegging i navnet minnelund
betales det for navneplate og andel av felles beplantning.
§ 6. Fredningstid og feste
1.
Fredningstiden for urnegraver er 20 år og for kistegraver 25 år. Det kan vedtas lengre fredningstid for enkelte
graver.
2.
På egne gravfelt anlagt med festegravsteder (dobbelgraver) kan det avtales feste av en grav ved siden av
frigraven. Gravene utgjør da ett gravsted, og kan ikke deles opp ved eventuell forlengelse av festet.
3.
Rett til feste av ekstra grav gjelder bare ved gravlegging av person som ved dødsfallet var registrert i
folkeregisteret som bosatt i Bergen.
4.
Når det er gått 60 år etter siste gravlegging/urnenedsettelse, må det søkes skriftlig om forlengelse av festet.
§ 7. Grav og gravminne
1.
Ved åpning av grav, kan jordmasser midlertidig legges på omkringliggende graver, og gravutstyr flyttes.
2.
Montering av gravminne på kistegrav kan tidligst skje 6 måneder etter begravelsen. Gravminne på urnegrav
kan settes opp umiddelbart etter urnenedsettelsen. Eksisterende liggende plater skal som hovedregel skråstilles etter
ny gravlegging.
3.
På nytt festet gravsted plasseres gravminnet i bakkant av den graven som er tatt i bruk. Etter at grav nummer
to er tatt i bruk, midtstilles gravminnet. På et festegravsted er det kun tillatt å sette opp ett gravminne.
4.
Gravminner, fastmonterte dekorgjenstander, navneplater og gravminnets fundament eller sokkel, regnes som
del av gravminnet og skal godkjennes av Gravplassmyndigheten i Bergen før oppsetting.
5.
Gravminner som har stått uten eier i 12 måneder eller mer, vil bli tatt bort og destruert.
§ 8. Særbestemmelser for gravminner
De alminnelige reglene om gravminner i gravferdslovens forskrifter kapittel III gjelder, med mindre graven er
omfattet av særbestemmelsene i vedlegg til disse vedtektene.
§ 9. Stenging av felt
1.
Gravfelt FA.G10 på Fana kirkegård er bevart og nye graver tilvises ikke. Gravminner skal bestå slik de er i
dag. Ved gravlegging i eksisterende graver må navn på ny gravlagt påføres stående navneplate i bed.
2.
Gravfelt FA.G20, FA.B10 og FA.A10 på Fana kirkegård er bevart og nye graver tilvises ikke. Eksisterende
graver kan kun benyttes til urner. Gravminner skal bestå slik de er i dag. Ved nedsettelse av urne i eksisterende grav
må navn på ny gravlagt påføres stående navneplate i bed.
3.
Gravfelt ÅS.H00 på Åsane kirkegård er bevart og nye graver tilvises ikke. Eksisterende graver kan kun
benyttes til urner. Gravminner skal bestå slik de er i dag. Ved nedsettelse av urne i eksisterende grav må navn på ny
gravlagt påføres stående navneplate i bed.
4.
Gravfelt ÅS.G00 er stengt for tilvising av nye graver og gravlegging av kister. Eksisterende graver kan kun
benyttes til urnenedsettelser på grunn av gravstørrelser og jordforhold.
§ 10. Beplantning og utstyr på graven
1.
Planter, kranser o.l. som brukes ved gravferd eller til pynting av grav, skal i sin helhet være komposterbare.
2.
Beplantning skal samles på et felt foran gravminnet. Bredden på bedet kan maksimalt tilsvare bredden på
gravminnet, med unntak av gravminner mindre enn 60 cm der bredden kan være opptil 60 cm. Lengden på bedet kan
være maksimum 60 cm målt fra bakkant av gravminnet.
3.
Løse dekorgjenstander, gravutstyr og planter er den ansvarliges/festerens ansvar og må ikke kunne virke
støtende overfor andre besøkende på gravplassen. Dekorgjenstander og planter kan ikke være høyere eller bredere enn
gravminnet og bedet. Disse må ikke være til hinder eller fare for driften av gravplassene.
4.
Det er kun tillatt å ramme inn bed med flat stein som flukter med terrenget omkring.
5.
Det er ikke anledning til å opparbeide eget plantefelt for grav i minnelund. Det kan legges ned blomster og
tennes gravlys på sted anvist av gravplassmyndigheten.
§ 11. Avtale om forhåndsbetalt gravstell
Gravplassmyndighetens ordning med avtaler om forhåndsbetalt gravstell er avsluttet fra 1. januar 2015.
Vedtekter for gravplassene i Bergen med endringer i kraft fra 1. juli 2013 gjelder for avtaler inngått før 1. januar
2015 og som forvaltes av Gravplassmyndigheten.
§ 12. Bårerom/kapell
1.
Bårerom skal bare brukes til oppbevaring av døde i tiden frem til gravferden. Ingen har adgang til bårerom
uten tillatelse fra Gravplassmyndigheten i Bergen.
2.
Kapell og tilhørende fasiliteter kan kun brukes etter tillatelse og i tråd med gjeldende retningslinjer gitt av
Gravplassmyndigheten i Bergen.
§ 13. Næringsvirksomhet
Gravplassmyndigheten i Bergen kan gi private næringsdrivende tillatelse til å drive ervervsmessig virksomhet på
gravplassene i Bergen. De må rette seg etter gjeldende lov, forskrift og vedtekter for gravplassene og må selv fjerne
18. juni Nr. 737 2015
256
Norsk Lovtidend
alt avfall og overskuddsmasse i forbindelse med det arbeid de utfører. Brudd på avtale skal rettes etter varsel, og ved
gjentatte eller grove brudd kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning.
§ 14. Arbeid på gravplassene
Anleggs- og vedlikeholdsarbeid skal skje hverdager i arbeidstiden (kl. 07:00–17:00) og må ikke utføres på
søndager, helligdager eller offentlige høytidsdager.
§ 15. Brudd på vedtektene
Dersom vedtektene ikke overholdes, kan Gravplassmyndigheten i Bergen iverksette nødvendige tiltak for
ansvarliges/festers regning.
§ 16. Dispensasjon fra vedtektene
I særlige tilfeller kan Gravplassmyndigheten i Bergen fravike vedtektenes § 4 – § 9 og § 14.
§ 17. Ikrafttredelse og opphevelse av andre vedtekter
Vedtektene trer i kraft fra 1. juli 2015 og fra samme dato oppheves vedtekter for gravplassene i Bergen vedtatt av
Bergen kirkelige fellesråd 3. november 20101, endret ved vedtak av Bergen kirkelige fellesråd 13. mars 2013, endring
godkjent av Bjørgvin bispedømmeråd 26. april 2013.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
18. juni Nr. 736 2015
Forskrift om endret jakttid for elg i 2015, Rømskog, Aremark og Halden kommuner, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Fylkestinget i Østfold 18. juni 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av
egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 pkt. 2 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst
av vilt (viltloven) § 9. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
§ 1. Formål
Formålet med endret jakttid på elg er å imøtekomme særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov.
§ 2.
Jakttider
Rømskog kommune: fra og med 5. oktober til og med 30. november.
Aremark kommune: fra og med 5. oktober til og med 30. november.
Halden kommune: fra og med 5. oktober til og med 30. november; det skal ikke jaktes lørdager og søndager i november
i Høiåsmarka og Ertemarka.
§ 3. Vilkår
Fylkeskommunen kan oppheve forskriften dersom utvidelsen medfører særlige ulemper for andre brukere av
utmarka.
Utvidelsen forutsetter at det tillates samjakt (småvilt- og rådyrjakt sammen med elgjakt) fra seinest to uker etter
jaktstart for elg i alle områder med utvidet jakttid. Det må også utvises særlige hensyn til andre brukere av naturen,
spesielt i bynære strøk, langs turstier og i områder med konsentrert hyttebebyggelse.
§ 4. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 31. desember 2015.
18. juni Nr. 737 2015
Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2015, i
følgende kommuner: Marker, Oppegård, Hamar, Gausdal, Horten, Porsgrunn, Lillesand, Mandal,
Stavanger, Hå, Austevoll, Luster, Eid, Kristiansund, Klæbu, Namdalseid, Tysfjord, Målselv, Vadsø
og Kautokeino kommuner, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, AustAgder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag),
Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15–1. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder ved kommunestyrevalget i 2015, i følgende kommuner: Marker (Østfold), Oppegård
(Akershus), Hamar (Hedmark), Gausdal (Oppland), Horten (Vestfold), Porsgrunn (Telemark), Lillesand (Aust-Agder),
Mandal (Vest-Agder), Stavanger (Rogaland), Hå (Rogaland), Austevoll (Hordaland), Luster (Sogn og Fjordane), Eid
(Sogn og Fjordane), Kristiansund (Møre og Romsdal), Klæbu (Sør-Trøndelag), Namdalseid (Nord-Trøndelag),
Tysfjord (Nordland), Målselv (Troms), Vadsø (Finnmark) og Kautokeino (Finnmark).
18. juni Nr. 738 2015
257
Norsk Lovtidend
§ 2. Formål
Formålet med forsøket er å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske
deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet.
§ 3. Forholdet til valgloven og til valgforskriften
Ved forsøket gjelder lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) samt
forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) tilsvarende så langt de passer, med de
unntak, presiseringer, tilføyelser og endringer som følger av denne forskrift.
§ 4. Stemmerett
Bestemmelsene i valgloven § 2–2 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette:
Personer som har fylt eller fyller 16 år i valgåret har stemmerett ved kommunestyrevalget.
§ 5. Valgbarhet
Valgloven § 3–3 gjelder ikke personer som fyller 16 år i valgåret. I stedet gjelder:
Bare personer som har fylt eller fyller 18 år i valgåret, er valgbare til kommunestyret.
§ 6. Departementets ansvar for å føre manntall og å sende ut valgkort
Bestemmelsene i valgloven § 2–3 og § 2–4 og valgforskriften § 22 og § 23 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder
dette:
Departementet er ansvarlig for at alle personer som har fylt eller fyller 16 år i valgåret i kommunen blir ført inn i
manntallet. Navnene skal i avkryssingsmanntallet være tydelig fremhevet for å markere at de bare har stemmerett ved
kommunestyrevalget.
På valgkortene skal det fremgå klart at personer som har fylt eller fyller 16 år i valgåret kun har rett til å stemme
ved kommunestyrevalget i 2015.
§ 7. Organisering av stemmegivningen
Bestemmelsene i valgloven § 8–4 og 9–5 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette:
Stemmemottaker skal påse at det kun er stemmeseddel til kommunestyrevalget som blir stemplet.
§ 8. Prøving av stemmegivningen avgitt i stemmeseddelkonvolutt
Bestemmelsene i Kap. 10 i valgloven og valgforskriften § 35 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette:
(1) Først kontrolleres det om velgeren er en del av forsøket, stemmegivningene til disse velgerne legges i en egen
bunke.
(2) Ved åpning av stemmeseddelkonvolutten til velgere som er med i forsøket skal eventuelle stemmesedler til
fylkestingsvalget fjernes.
(3) Stemmesedlene som er avgitt i forsøket blandes med øvrige stemmesedler for å sikre hemmelig valg.
§ 9. Protokollering
Bestemmelsene i valgloven § 10–7 og valgforskriften § 41 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette:
Departementet fastsetter bruk av elektronisk formular for protokollering av stemmegivninger.
§ 10. Oppbevaring av valgkort
Valgkortene fra personer som har fylt eller fyller 16 år i valgåret skal ikke sendes fylkeskommunen, men
oppbevares på betryggende måte i kommunen. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 15–2 i valgloven.
§ 11. Beredskapsrutine på valgtinget
Her gjelder forskrift om forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget ved kommunestyre- og
fylkestingsvalget 2015.
§ 12. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks og opphører 31. desember 2015.
18. juni Nr. 738 2015
Forskrift om forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget ved kommunestyre- og
fylkestingsvalget i 2015 i følgende kommuner: Fredrikstad, Sarpsborg, Tynset, Bærum, Asker,
Skedsmo, Oslo, Drammen, Larvik, Re, Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn, Skien, Mandal, Sandnes,
Karmøy, Stavanger, Haugesund, Bergen, Radøy, Bremanger, Ålesund, Trondheim, Bodø, Vefsn og
Hammerfest kommuner, Østfold, Hedmark, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder,
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15–1. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
§ 1. Forskriftens virkeområde
Forskrift om forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget ved kommunestyre- og fylkestingsvalget
i 2015, i følgende kommuner: Fredrikstad (Østfold), Sarpsborg (Østfold), Tynset (Hedmark), Bærum (Akershus),
19. juni Nr. 739 2015
258
Norsk Lovtidend
Asker (Akershus), Skedsmo (Akershus), Oslo, Drammen (Buskerud), Larvik (Vestfold), Re (Vestfold), Sandefjord
(Vestfold), Tønsberg (Vestfold), Porsgrunn (Telemark), Skien (Telemark), Mandal (Vest-Agder), Sandnes (Rogaland),
Karmøy (Rogaland), Stavanger (Rogaland), Haugesund (Rogaland), Bergen (Hordaland), Radøy (Hordaland),
Bremanger (Sogn og Fjordane), Ålesund (Møre og Romsdal), Trondheim (Sør-Trøndelag), Bodø (Nordland), Vefsn
(Nordland) og Hammerfest (Finnmark).
§ 2. Forholdet til valgloven og valgforskriften
Med mindre annet er bestemt i denne forskriften, gjelder bestemmelsene i valgloven og valgforskriften tilsvarende.
§ 3. Stemmegivning i valglokalet
Valgloven § 9–5, gjelder tilsvarende med følgende presisering:
(1)
Stemmestyret krysser av i det elektroniske manntallet ved velgerens navn både for velgere som er
manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i kommunen. (2) Velgere som
ikke er innført i manntallet i den kretsen stemme avgis, skal levere stemmeseddelen til stemmestyret som stempler
denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen i urnen.
§ 4. Beredskapsrutine
(1)
Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd til det elektroniske manntallet skal beredskapsrutinen i denne
bestemmelsen tre i kraft umiddelbart.
(2)
Alle stemmegivninger skal legges i en egen oransje beredskapskonvolutt.
(3)
Velgeren skal i enerom og usett brette stemmeseddelen slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt.
Velgeren leverer stemmeseddelen til stemmestyret som stempler den med offisielt stempel. Etter at stemmeseddelen
er stemplet legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt som limes igjen og gir denne til stemmestyret.
Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. Velgeren legger
selv beredskapskonvolutten i særskilt urne.
(4)
Om kommunikasjonen med det elektroniske manntallet gjenoppstår eller strømmen kommer tilbake avsluttes
beredskapsrutinen, og velgere krysses av i det elektroniske manntallet på ordinær måte.
(5)
Mottatte stemmegivninger i beredskapskonvolutt leveres valgstyret til godkjenning. Dersom kommunen
holder valg søndag 13. september skal disse stemmegivningene leveres og prøves av valgstyret innen stemmegivningen
starter valgdagen mandag 14. september.
§ 5. Krav til beredskapskonvolutter
(1)
Beredskapskonvolutten skal skille seg klart ut fra det øvrige valgmateriellet. Beredskapskonvolutten skal være
oransje og påføres teksten «beredskapskonvolutt» med trykt skrift.
(2)
Departementet forestår produksjon av beredskapskonvolutter, og distribuerer disse til forsøkskommunene.
§ 6. Opptelling
Valgloven § 10–5, gjelder tilsvarende, med følgende unntak:
Stemmer fra velgere som er manntallsført i en annen krets enn der stemme er avgitt, skal telles opp i den kretsen
stemmen er avgitt.
§ 7. Protokollering
Valgloven § 10–7, jf. valgforskriften § 41, gjelder tilsvarende med følgende presisering:
Valgstyret skal i tillegg protokollere antall stemmegivninger som legges i beredskapskonvolutt.
§ 8. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks og opphører 31. desember 2015.
19. juni Nr. 739 2015
Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket, Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 19. juni 2015 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og
delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
Kapittel 1. Innleiande føresegner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrifta er å bidra til at jordbruket i Møre og Romsdal blir drive miljøforsvarleg og tek vare
på kulturlandskapet.
§ 2. Virkeområde
Forskrifta gjeld for tilskot til miljøtiltak i Møre og Romsdal fylke.
§ 3. Grunnvilkår
Tilskot til miljøtiltak etter denne forskrifta kan berre gjevast
– til føretak som har rett til produksjonstilskot, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskot mv.
i jordbruket, og/eller,
19. juni Nr. 739 2015
259
Norsk Lovtidend
–
etter § 6, til beitelag, som er godkjent av kommunen og som er registrert i Einingsregisteret, jf.
enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15.
For alle føretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskot, er det eit vilkår
at føretaket oppfyller krava til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.
Gjødselbruken må kunne dokumenterast med notat om skifte gjødsla er spreidd på, spreidd mengde per dekar og
spreietidspunkt.
Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at føretaket oppfyller krava til føring og oppbevaring av journal i
forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over
plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.
Kapittel II. Tiltaka det kan gjevast tilskot til
§ 4. Tilskot til slått og beiting av lokalt viktige jordbrukslandskap
Tilskot kan gjevast til føretak som driv jordbruksareal innafor nærare avgrensa soner med særleg verdifullt
kulturlandskap.
§ 5. Tilskot til skjøtsel av bratt areal
Tilskot kan gjevast til føretak som driv minimum 10 daa fulldyrka eller overflatedyrka jord med ei helling på 1:5
eller brattare. Arealet må haustast ved slått.
§ 6. Tilskot til drift av beitelag
Tilskot kan gjevast til drift av godkjende beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 veker i
sommarhalvåret.
§ 7. Tilskot til skjøtsel av slåttemarker
Tilskot kan gjevast til føretak som skjøttar artsrike slåttemarker som er spesielt verdfulle for biologisk mangfald i
kulturlandskapet. Det er ein føresetnad at føretaket har inngått og følgjer skjøtselsavtale utarbeidd av Fylkesmannen i
Møre og Romsdal.
§ 8. Tilskot til skjøtsel av kystlynghei
Tilskotet kan gjevast til føretak som held ved like område med kystlynghei. Område det blir gitt tilskot til må vere
registrert som kystlynghei i Miljødirektoratet sin Naturbase med verdi A eller B. Søkjaren må inngå skjøtselsavtale
med Fylkesmannen i Møre og Romsdal, for å sikre at tilstanden på kystlyngheia blir halden ved like. Dyrehald skal
vere i tråd med krava i lov om dyrevelferd 19. juni 2009 nr 97.
§ 9. Tilskot til tilrettelegging av fuglebiotopar
Det kan gjevast tilskot til tilrettelegging av hekkeplassar for utryddingstrua fugleartar, dersom det er inngått avtale
med Fylkesmannen i Møre og Romsdal for vedkommande sesong.
§ 10. Tilskot til seterdrift med mjølkeproduksjon
Tilskot kan gjevast til føretak som har heile eller deler av mjølkeproduksjonen på seter i minst 5 veker i
sommarhalvåret. Produksjonen må skje innafor kvote, eller i samsvar med forskrift om fritak frå overproduksjonsavgift
ved lokal foredling av mjølk1. Det kan gjevast ekstra tilskot til føretak med seter, der råvarene frå setra blir foredla på
setra.
1
Forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.
§ 11. Tilskot til skjøtsel av gravminne
Tilskot kan gjevast til føretak som skjøttar automatisk freda gravminne på innmark. Gravminnet skal vere lagt inn
i register godkjent av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Gravminnet skal ikkje vere sterkt skada eller øydelagt.
§ 12. Tilskot til ingen/utsett jordarbeiding
Tilskot kan gjevast til føretak som utset jordarbeiding av kornareal eller eittårig raigras til våren. Tilskot kan gjevast
til område ved særleg utsette vassdrag, når dette er fastsett i tråd med vannforskrifta 2.
2
Forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen.
§ 13. Spreiing i vår-/vekstsesongen
Det kan gjevast tilskot til føretak som produserer husdyrgjødsel. Tilskotet kan gjevast til areal der føretaket spreier
husdyrgjødsel tilsvarande minst 5 kg totalnitrogen per daa. Siste frist for all spreiing av husdyrgjødsel på føretaket er
10. august, og avlinga må haustast etterpå. Bruken av husdyrgjødsel må kunne dokumenterast med notat om skifte
gjødsla vart spreidd på, spreidd mengde per dekar og spreietidspunkt, jf. § 3 andre ledd.
§ 14. Tilskot til bruk av tilførselsslangar
Dersom vilkåra i § 13 er oppfylt, kan det gjevast tilskot til føretak som produserer husdyrgjødsel og spreier
husdyrgjødsel ved hjelp av tilførselsslangar. Tilskotet kan gjevast til areal der det vert spreidd husdyrgjødsel ved hjelp
av tilførselsslangar i staden for tankvogn, tilsvarande minst 5 kg totalnitrogen per daa. Avlinga må haustast etterpå.
Bruken av husdyrgjødsel må kunne dokumenterast med notat om skifte gjødsla vart spreidd på, spreidd mengde per
dekar og spreietidspunkt, jf. § 3 andre ledd.
19. juni Nr. 739 2015
260
Norsk Lovtidend
Kapittel. III. Generelle føresegner
§ 15. Retningslinjer og satsar
Tilskot kan utbetalast etter utfyllande retningslinjer, satsar, definisjonar mv. fastsett av Fylkesmannen i Møre og
Romsdal
Definisjonar:
Søknadsskjema: Elektronisk søknad via internett, eventuelt papirskjema generert frå det elektroniske
saksbehandlingssystemet.
Virkedag: måndag–fredag.
§ 16. Søknad og utbetaling
Søknad skal fremjast på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Søknadsfristen er 20. august.
For tilskot til beitelag er søknadsfristen 1. november.
Dersom søknaden blir motteken etter fristen, vil det tildelte tilskotet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag,
rekna frå utgått frist og i inntil 20 virkedagar. Søknader som kjem inn seinare enn 20 virkedagar etter fristen, vil ikkje
bli behandla. Innvilga tilskot blir utbetalt til det føretaket eller beitelaget som fremja søknaden. Tilskotet kan ikkje
overdragast til eige eller pant.
§ 17. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskot blir fatta av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlege tilfelle gje dispensasjon frå
føresegnene i denne forskrifta.
Vedtak fatta av kommunen kan klagast1 til Fylkesmannen. Vedtak fatta av Fylkesmannen i første instans kan
klagast til Landbruksdirektoratet.
1
Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 18. Opplysningsplikt og kontroll
Føretak som søkjer tilskot, pliktar å gje alle opplysningar som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet
finn nødvendig for å kunne forvalte ordninga.
Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskot er riktig. Søkjaren pliktar
å utlevere all bokføring, korrespondanse og noteringar som vedkjem tilskotet. Opplysningar gitt i samband med søknad
om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling på dei eigedomar som føretaket nyttar i drifta.
§ 19. Avkorting ved regelverksbrot
Dersom føretaket aktlaust eller forsettleg driv eller har drive verksemda si i strid med anna regelverk for
jordbruksverksemd, kan heile eller deler av det samla tilskotet til føretaket bli avkorta.
Tilskotet kan avkortast delvis eller heilt, dersom føretaket ikkje oppfyller, eller berre delvis oppfyller krava stilt i
§ 3, andre og tredje ledd. Av same grunnar kan utbetalt tilskot delvis eller heilt krevjast attende, jf. § 21.
§ 20. Avkorting ved feilopplysningar
Dersom føretaket aktlaust eller forsettleg har gitt feil opplysningar i søknaden, som har eller ville danna grunnlag
for ei urettmessig utbetaling av tilskotet for seg sjølv eller andre, kan heile eller deler av det samla tilskotet som til
føretaket avkortast. Tilskotet kan også avkortast dersom føretaket ikkje held dei fristar som kommunen, Fylkesmannen
eller Landbruksdirektoratet har sett for å kunne utføre sine kontrolloppgåver etter § 18.
§ 21. Tilbakebetaling og renter mv.
Dersom føretaket som følgje av manglande oppfylling av vilkår i denne forskrifta eller av andre grunner har
motteke ei utbetaling som ikkje er berettiga, kan det feilaktig utbetalte beløpet krevjast attende frå mottakaren eller
motreknast i seinare tilskotsutbetalingar. Tilsvarande gjeld differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som
følgje av vedtak om avkorting etter § 19 og § 20.
Det kan krevjast renter for tilbakebetalingskrav, dersom kravet ikkje blir innfridd ved forfall. Ved grov aktløyse
eller forsett kan renter krevjast frå tidspunktet for utbetalinga av det urettmessige tilskotet. Storleiken på renta føl
rentesatsen fastsett med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinka betaling m.m.
Krav frå offentlig myndigheit som har utgangspunkt i føretaket si jordbruksverksemd, kan motreknast i seinare
tilskotsutbetalingar til føretaket.
§ 22. Iverksetjing
Forskrifta trer i kraft 1. juli 2015. Frå same tid blir forskrift 12. juni 2013 nr. 774 oppheva.
22. juni Nr. 740 2015
261
Norsk Lovtidend
22. juni Nr. 740 2015
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen kommuner, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 22. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder opprettelse av to kontrollområder bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Vågan,
Hadsel, Sortland og Lødingen kommuner i Nordland.
Kontrollområder opprettes omkring lokalitetene 20316 Korsnes og 13782 Helgeneshamn. Kontrollområdet for
Korsnes er i Vågan, Hadsel og Lødingen kommuner. Kontrollområdet for Helgeneshamn er i Hadsel og Sortland
kommuner.
Bekjempelsessonen for 20316 Korsnes avgrenses:
– Nord: rett linje fra 14,976; 68,353 Trollholmsundet til 15,057; 68,352 Langneset (gjennom Ulvøya)
– Vest: rett linje fra 14,722; 68,257 sørspissen av Rulten til 14,737; 68,221 et punkt på øya Litlmolla
– Sør/Øst: rett linje fra 14,833; 68,211 øst på Litlmolla til 14,983; 68,273 et punkt på Årsteinen.
Overvåkningssonen for 20316 Korsnes ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses:
– Nord: rett linje fra 15,028; 68,368 Svartsundet til 15,068; 68,367 Tennstrand
– Vest: rett linje fra 14,639; 68,236 Svolvær til 14,713; 68,198 Grundstad på Litlmolla
– Sør/Øst: rett linje fra 14,778; 68,193 sør-øst på Litlmolla til 15,252; 68,305 på Selsøya
– Øst: rett linje fra 15,312; 68,327 nord på Selsøya til 15,252; 68,356 Hamneset.
Bekjempelsessonen for 13782 Helgeneshamn avgrenses:
– Sør rett linje fra 15,135; 68,428 til 15,161; 68,426 Ivarvika
– Vest: rett linje fra 15,177; 68,533 Hennes til 15,046; 68,461 Nesodden/Myrland.
Overvåkningssonen for 13782 Helgeneshamn ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses:
– Nord: rett linje fra 15,349; 68,661 Sortland til 15,505; 68,646 Sigerfjord
– Nordvest: rett linje fra 14,785; 68,639 Skagholmen til 14,672; 68,587 Dragnesodden
– Sørvest i Hadselfjorden: rett linje fra 14,612; 68,552 Taneset på Hadseløya til 14,707; 68,435 Korsneset
– Sør (samme som overvåkningssonen for Korsnes): rett linje fra 15,028; 68,368 Svartsundet til 15,068; 68,367
Tennstrand.
I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult.
Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer
akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som
kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.
ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert
ILA-virus) et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og
dødelighet hos atlantisk laks.
Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae.
Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som
ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen
Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen.
Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra
Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg.
22. juni Nr. 740 2015
262
Norsk Lovtidend
§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen
Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten
av fisk på merdnivå til Mattilsynet.
Fisk fra matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes eller destrueres innen en
fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet.
Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført
vask og desinfeksjon.
Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder.
Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og
desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder.
Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak
fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
§ 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen
Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle
avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen adskilt fra nøter fra andre anlegg. Mattilsynet gir tillatelse til
bruk av notvaskeri.
Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer.
Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager
før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen.
Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en
transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet.
Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp
og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg.
Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres
slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.
Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte
tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved
inspeksjon.
§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen
Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og
tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne
forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Fisk fra akvakulturanlegg i bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.
Slakteri som slakter fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å
oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder
dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA.
Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet
rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger,
skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet til
tilvirking uten at det er meldt fra til Mattilsynet minst to virkedager før overføring om hvilket tilvirkingsanlegg som er
aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til
tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet,
skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til
tilvirkingsanlegget.
§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen
All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt
mulig gå utenom bekjempelsessonen.
All transport av levende laksefisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet.
Det er forbudt for båter og andre transportmidler å ta inn transportvann, ballastvann eller lignende i
bekjempelsessonen. Forbudet gjelder ikke for transportvann som tas inn ved lasting av slaktefisk i sonen.
Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Brønnbåter som transporterer levende fisk fra akvakulturanlegg med grunn til mistanke eller påvist ILA skal ikke
ta andre transportoppdrag uten at det foreligger tillatelse fra Mattilsynet.
Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med
opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig
aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom
bekjempelsessonen.
22. juni Nr. 740 2015
263
Norsk Lovtidend
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Transport og levering av fôr til anlegg i bekjempelsessonen skal skje etter Mattilsynets anvisning.
Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 9. Tiltak overfor annen virksomhet i bekjempelsessonen
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsesområdet som kan innebære
fare for smitteoverføring.
Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen
§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen
Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkingssonen skal hver 14. dag inntil bekjempelsessonen er opphevet oversende
Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå.
§ 11. Tiltak ved transport i overvåkningssonen
Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
overvåkningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Dersom tiltak pålegges skal transportør daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved
inspeksjon.
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningssonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningssonen
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningssonen som kan
innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel IV. Kontrollområdets varighet
§ 13. Opphevelse av bekjempelsessonen
Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig
rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av bekjempelsessonen i minimum to
måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan Mattilsynet vedta at
bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene oppheve
bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser. Fra samme dato som
bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen.
§ 14. Opphevelse av overvåkningssonen
Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet.
Kapittel V. Andre bestemmelser
§ 15. Tilsyn og vedtak
Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynets distriktskontor tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å
gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og
vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene
og § 26 om tvangsmulkt.
§ 16. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 17. Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er
straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 18. Ikrafttredelse og varighet
Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. oktober 2014 nr. 1347 om kontrollområde for å
forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune Nordland og
forskrift 16. januar 2015 nr. 66 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA)
hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland.
Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever siste bekjempelsessone
i samsvar med forskriftens § 13.
Vedlegg til forskrift:
Kart over ILA-kontrollområde i Vågan, Hadsel og Lødingen kommuner, Nordland
22. juni Nr. 740 2015
264
Kart over ILA-kontrollområde i Hadsel og Sortland kommuner, Nordland
Norsk Lovtidend
22. juni Nr. 740 2015
265
Norsk Lovtidend
Oversiktskart over kontrollområder for ILA: Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen kommuner, Nordland
22. juni Nr. 742 2015
266
Norsk Lovtidend
22. juni Nr. 741 2015
Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel
Grünerløkka, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av bydelsutvalget Grünerløkka 18. juni 2015 med hjemmel i bystyrets vedtak 15. februar 2012 sak 52, jf. byrådssak 275 av 22.
november 2011, jf. forskrift 3. mai 2006 nr. 490 om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo, jf. lov 13. juni 1997 nr. 55 om
serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 4–4. Stadfestet
av bydelsdirektøren 22. juni 2015. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
I
I forskrift 4. oktober 2012 nr. 971 om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel Grünerløkka, Oslo
kommune, Oslo gjøres følgende endringer:
I § 4 første ledd tilføyes:
Nedre Foss Gård
I § 4 tredje ledd tilføyes:
Nedre Foss Gård
II
Endringen trer i kraft 22. juni 2015.
22. juni Nr. 742 2015
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr, Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 22. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 35, jf. § 30. Kunngjort 25. juni 2015 kl.
16.40.
22. juni Nr. 742 2015
267
Norsk Lovtidend
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
laksefisk i forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av en bekjempelsessone og en overvåkningssone i
Fusa og Tysnes kommuner i Hordaland.
Tiltakene for akvakulturanlegg gjelder kun anlegg som bruker udesinfisert sjøvann.
Bekjempelsessonen opprettes rundt lokaliteten 24495 Nystølvågen i Fusa kommune og omfatter området i
Bjørnefjorden øst for en rett linje fra 5,725; 60,103 Naustneset til 5,679; 60,079 Malkenes. I sør avgrenses
bekjempelsessonen av en rett linje i Lukksundet fra 5,703;60,051 til 5,704;60,049.
Overvåkingssonen er nordvest for bekjempelsessonen og avgrenses av en halvsirkel mellom et punkt
5,571;60,0778 på Store Godøya til 5,744;60,142 ved Baldersheim.
I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult.
Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer
akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra bekjempelsessonen.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Akvakulturdyr: Vannlevende dyr herunder kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, som kommer fra eller er
ment for akvakulturanlegg.
Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.
Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhyncus i familien Salmonidae.
Infeksiøs lakseanemi (ILA): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert
ILA-virus) RNA-virus som er nært beslektet med familien Ortomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og dødelighet
hos atlantisk laks.
Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som
ledd i forebygging, bekjempelse og utrydding av ILA hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Overføring av akvakulturdyr i og ut av bekjempelsessonen
Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Mattilsynet kan gjøre unntak for utsetting av rensefisk.
Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra
Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg. Forbudet gjelder også
rensefisk som er fangstet eller oppbevart i sonen.
§ 5. Tiltak overfor akvakulturanlegg i bekjempelsessonen
Akvakulturanlegg i bekjempelsessonen som har laksefisk skal ukentlig sende Mattilsynet lister som viser den
daglige dødeligheten av fisk på merdnivå.
Akvakulturanlegg med påvist ILA i bekjempelsessonen skal slakte eller destruere alle dyr i anlegget innen en
fastsatt frist.
Etter at et anlegg er tømt for fisk skal det rengjøres og desinfiseres. Anlegget kan ikke tas i bruk før Mattilsynet
har godkjent og attestert utført vask og desinfeksjon.
Lokaliteter med påvist ILA skal brakklegges i minst tre måneder etter vask og desinfeksjon, med mindre
Mattilsynet fastsetter annen brakkleggingstid for anlegget. Alle akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen skal
brakklegges samtidig i to måneder.
Akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen skal ha månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å avdekke
eventuell ILA-smitte.
Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen skal daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak
fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
§ 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen
Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til et notvaskeri som Mattilsynet tillater.
Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer.
Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager
før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen.
Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en
transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet.
22. juni Nr. 742 2015
268
Norsk Lovtidend
Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp
og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg.
Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte
tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved
inspeksjon.
§ 7. Slakting av fisk fra bekjempelsessonen
Mattilsynet kan pålegge slakteri å ta imot fisk fra bekjempelsessonen for slakting.
Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og
tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne
forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Mattilsynet
kan unntaksvis gi tillatelse til slik plassering.
Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra
andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig.
Transportvannet fra anlegg med påvist eller grunn til mistanke om ILA skal pumpes tilbake i brønnbåten og
desinfiseres før det slippes ut, eller behandles på annen måte som hindrer spredning av smitte.
Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller grunn til mistanke om forekomst av ILA, skal
slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der
slakteriet ligger, skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates ikke ført ut av slakteriet til
tilvirkning uten at det er meldt fra til Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, om tilvirkingsanlegg som er aktuelle
for mottak minst to virkedager før overføring. Fisk fra lokalitet med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates kun
overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i
mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført
til tilvirkingsanlegget.
§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen
Det er ikke tillatt å transportere fisk til utsett i sjø gjennom bekjempelsessonen.
All transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal skje med lukkede ventiler.
Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen
endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen.
Brønnbåt som transporterer akvakulturdyr fra akvakulturanlegg med grunn til mistanke eller påvist ILA skal ikke
ta andre transportoppdrag uten at det foreligger tillatelse fra Mattilsynet.
Landtransport av akvakulturdyr fra bekjempelsessonen skal skje i lukket beholder og på en slik måte at det ikke
skjer lekkasje under transporten.
Transportør som transporterer akvatiske dyr gjennom bekjempelsessonen skal daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift.
Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Transport og levering av fôr til anlegg i bekjempelsessonen skal skje etter Mattilsynets anvisning.
Det er forbudt for båter og andre transportmidler å ta inn transport-/ballastvann eller lignende i bekjempelsessonen.
§ 9. Krav til transportmiddel, servicebåter og utstyr i bekjempelsessonen
Brønnbåter og servicebåter som har vært brukt i bekjempelsessonen, skal være forsvarlig rengjort og desinfisert,
og ha gjennomgått en karantenetid på to dager eller slipsetting før de forlater endemisk sone.
Rengjøring og desinfeksjon skal være inspisert og attestert av autorisert dyrehelsepersonell. Tilsvarende skal det
attesteres for karantene eller slipsetting.
Mattilsynet kan forkorte karantenetiden eller gi unntak fra karantene og slipsetting, dersom smittehygieniske
hensyn tilsier dette.
Ansvarlig for servicebåter og servicepersonell skal føre logg over all aktivitet som de har ansvaret for i sonen.
Loggen skal inneholde oversikt over gjennomført vask og desinfeksjon av båt og utstyr, og hvilke lokaliteter som er
besøkt, herunder tidspunkt og type oppdrag.
Annet utstyr som har kommet i kontakt med fisk eller annet smitteførende materiale i bekjempelsessonen må
rengjøres og desinfiseres før de brukes på lokaliteter utenfor bekjempelsessonen. Slik flytting skal godkjennes av
Mattilsynet, og Mattilsynet kan sette vilkår til flyttingen.
Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen
§ 10. Tiltak overfor anlegg med fisk i overvåkningssonen
Akvakulturanlegg i overvåkningssonen med laksefisk skal hver 14. dag oversende Mattilsynet lister som viser den
daglige dødeligheten av fisk på merd- og karnivå.
Akvakulturanlegg i overvåkningssonen med laksefisk skal ha månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å
avdekke eventuell ILA-smitte.
22. juni Nr. 742 2015
269
Norsk Lovtidend
Kapittel IV. Kontrollområdets varighet
§ 11. Opphevelse av bekjempelsessonen
Etter at all laksefisk fra bekjempelsessonen er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort, desinfisert og
brakklagt i samsvar med § 5 fjerde ledd, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato
som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen.
§ 12. Opphevelse av overvåkningssonen
Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet.
Kapittel V. Andre bestemmelser
§ 13. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften
i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering,
§ 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.
§ 14. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 15. Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er
straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 16. Ikrafttredelse og varighet
Denne forskrift trer i kraft straks.
Vedlegg til forskrift:
Kart over kontrollområde i Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland.
22. juni Nr. 742 2015
270
Norsk Lovtidend
25. juni Nr. 743 2015
271
Norsk Lovtidend
25. juni Nr. 743 2015
Forskrift om politivedtekt, Nøtterøy kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 24. september 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av
Politidirektoratet 25. juni 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1–1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller
annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 1–2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 2–1. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter kl. 23.00 og til kl.
06.00. Dette innebærer også et forbud mot støy og høyt musikkvolum.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende,
skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere
ferdselen.
§ 2–2. Sang, musikk, reklame, innsamling m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet seneste 14 dager før arrangementet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller
spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
§ 2–3. Farlig eller skremmende virksomhet
På, utover eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. uten aktverdig grunn å skyte med luft eller fjærvåpen som softgun, luftpistol, paintballvåpen eller lignende.
2. å brenne krutt, fyrverkeri eller andre eksplosive stoffer uten tillatelse fra politiet og lokal brannmyndighet. Slik
tillatelse fra politiet er ikke nødvendig når det gjelder bruk av lovlig fyrverkeri på nyttårsaften mellom kl. 18.00
og kl. 02.00.
3. å kaste eller slippe stein, eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
4. å skyte med bue, sprettert e.l.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 3–1. Hindringer
På eller utover offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak,
uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller ulempe
for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted.
Markiser, uthengsskilt e.l. skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken, og slik at de ikke
dekker for fri sikt til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg.
§ 3–2. Sport, lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av
hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 3–3. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret
for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 3–4. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
§ 3–5. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal
holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
25. juni Nr. 743 2015
272
Norsk Lovtidend
§ 3–6. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 3–7. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det
tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 3–8. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3–4, § 3–5, og § 3–6 er utført eller den
fare eller ulempe som er nevnt i § 3–7 ikke lenger er til stede.
§ 3–9. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 4–1. Fortau mv.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal
sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 4–2. Snøfall og takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for
snø og is.
Snø og is kan legges langs kanten av fortauet, men må ikke kastes ut i kjørebanen eller legges i rennesteinen.
Snø og is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes på offentlig sted.
§ 4–3. Strøplikt
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen
når det er glatt.
§ 4–4. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 5–1. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, sigarettstumper, matrester, eller annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter o.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten melding til politiet.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom
om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
4. å urinere i bebygd område.
§ 5–2. Avfall
Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig
sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten. Vedkommende plikter i tillegg å sørge
for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter
arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 6–1. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Kapittel VII. Dyr
§ 7–1. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
25. juni Nr. 744 2015
273
Norsk Lovtidend
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 8–1. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende
anvendelse.
§ 8–2. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om
arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig
av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel IX. Barn
§ 9–1. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning beregnet for eldre
ungdom eller voksne, uten i følge med foreldre eller andre foresatte.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 10–1. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 10–2. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 10–3. Ikrafttreden
Denne vedtekten trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 19. februar 2002 nr. 192 om politivedtekt, Nøtterøy kommune, Vestfold.
25. juni Nr. 744 2015
Forskrift om politivedtekt, Vikna kommune, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Vikna kommunestyre 27. november 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av
Politidirektoratet 25. juni 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 25. juni 2015 kl. 16.40.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1–1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås ett hvert sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 1–2. Gårdeieransvar og plikter for fester, bruker, leier eller bestyrer av bygning eller grunn
Plikter som er lagt på eier av bygning eller grunn, hviler også på den som bruker eller leier lokaler på gatenivå,
fester eller bestyrer bygning eller grunn.
Kapittel 2. Orden på offentlig sted
§ 2–1. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige ro og orden. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å
overholde nattero etter kl. 23.00 og til kl. 06.00.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted e.l., skal de rette seg etter
de pålegg som politiet gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.
Ansvarlig for serveringsvirksomhet på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal påse at serveringsstedets
gjester overholder pliktene i § 2–1 ved opphold i eller i umiddelbar nærhet av serveringslokalet, jf. serverings- og
alkoholloven.
I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre noe
annet fremgår av skiltingen på stedet. Det forutsettes at friområder som fremstår som allment tilgjengelig for
motorkjøretøyer blir skiltet med forbudsskilt dersom det ikke skal være adgang til å kjøre eller parkere der.
I offentlige parker, grøntarealer, friområder og på, ved eller under veier eller plasser i tettbebygd strøk er
overnatting, camping, telting eller lignende forbudt, med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.
25. juni Nr. 744 2015
274
Norsk Lovtidend
§ 2–2. Sang og musikk, reklame og innsamling m.m.
Den som på eller ut over offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning,
innsamling av penger eller gjøre bruk av høyttaler, megafon og lignende, må gi forhåndsmelding til politiet, hvis
virksomheten i særlig grad kan forstyrre ro og orden.
Det er videre forbudt å påkalle oppmerksomhet for salgsvirksomhet ved bruk av lyd eller lys eller på annen måte
som i særlig grad forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel.
§ 2–3. Eksplosiver/fyrverkeri, våpen, luft-/fjærvåpen
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å anvende eller avfyre eksplosiver eller fyrverkeri.
2. uten aktverdig grunn å skyte med luft- eller fjærvåpen som softgun, luftpistol, paintballvåpen eller lignende.
§ 2–4. Kirke, kirkegård og gravlund
Inntil kirke, på kirkegård og gravlund er det forbudt å drive aktiviteter eller ferdes på en måte som ikke sømmer
seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård og gravlund når den er stengt for besøk.
Kjæledyr som går løs og husdyr må ikke slippes inn på eller tas med på kirkegård og gravlund. Denne bestemmelsen
regulerer ikke forhold knyttet til hunder og hundehold.
Kapittel 3. Sikring av ferdselen
§ 3–1. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak,
uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller ulempe
for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted.
Markiser, uthengsskilt e.l. skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken og slik at de ikke
dekker for fri sikt til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg.
§ 3–2. Bruk av rullebrett mv.
Bruker av rulleskøyter, rullebrett og lignende på offentlig sted plikter å ta tilbørlige hensyn til andre som ferdes der
og til omgivelsene. Politiet kan forby skating og bruk av rulleskøyter eller lignende på bestemt offentlig sted når det
er påkrevd av hensyn til ferdselen eller omgivelsene.
§ 3–3. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevd på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller
delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd meldes til politiet og til eventuell berørt kommunal
myndighet. Politiet kan i tilfelle fastsette nærmere vilkår.
§ 3–4. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet og til eventuell berørt kommunal myndighet. Politiet kan
bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 3–5. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter den ansvarlige for arbeidet å sette opp
avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 3–6. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3–4 og § 3–5 er utført eller den fare eller
ulempe som er nevnt i § 4–1 ikke lenger er til stede.
Kapittel 4. Gårdeiers særlige plikter
§ 4–1. Snø, is og takras
Når snø eller is truer med å falle fra bygningstak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere eller
lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket
blir ryddet.
Avvisere skal fjernes senest etter 7 dager med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på rekvirert bistand
til takrydding.
Eier av bygning eller grunn, eller den som utfører brøytingen må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen slik at
det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.
Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter snarest etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for
snø og is. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig.
§ 4–2. Vannavløp
Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. på eller
langs eiendommen holdes åpne.
25. juni Nr. 744 2015
275
Norsk Lovtidend
Kapittel 5. Hindre tilgrising m.m.
§ 5–1. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, sigarettstumper, tyggegummi, eller annet avfall, utenom i oppsatte egnede
søppelkasser, samt å knuse flasker,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygninger, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp, utplassere eller transportere omkring kunngjøringer, plakater, oppslag e.l. uten tillatelse fra politiet.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slik bruk, eller oppslag
på egen grunn.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes av den som har satt det opp når de er foreldet.
4. å urinere eller på annen måte gjøre fra seg utendørs i tettbebygd strøk eller på steder det kan virke sjenerende på
andre.
§ 5–2. Avfall
Den som arrangerer idrettsstevner, friluftsmøte eller lignende eller driver gatesalg, serverings- eller
kioskvirksomhet, stands eller lignende på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller
tilgrises av virksomheten. Vedkommende plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall søppelkasser og
at området holdes ryddig under og i etterkant av den gjeldende aktivitet.
Kapittel 6. Dyr
§ 6–1. Ansvar for dyr på offentlig sted
På offentlig sted plikter person som har ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen
måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.
Denne bestemmelsen regulerer ikke forhold knyttet til hunder og hundehold.
§ 6–2. Forvaring av dyr, salg, avliving o.a.
Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsene i § 6–1. Unnlater eier eller besitter å hente
dyret innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la dyret selges
eller avlives eller overlate dette til kommunen.
Denne bestemmelsen regulerer ikke forhold knyttet til hunder og hundehold.
Kapittel 7. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 7–1. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må i god tid før arrangementet skal avholdes søke politiet om dette.
§ 7–2. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende skriftlig melding i god tid til politiet selv
om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir
nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans
eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende
sammenslutning.
Kapittel 8. Barn
§ 8–1. Barn
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med
foreldre eller andre foresatte.
Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser
§ 9–1. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 9–2. Straff
Overtredelse av vedtektene eller bestemmelser gitt i medhold av vedtektene, straffes etter politilovens § 30 nr. 4,
hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 9–3. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 10. november 1997 nr. 1206 om politivedtekt, Vikna kommune, Nord-Trøndelag.
25. juni Nr. 744 2015
276
Norsk Lovtidend
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 2/2008 s. 175 (i forskrift 29. april 2008 nr. 453 om jakt etter elg og rådyr, Dønna kommune,
Nordland)
Minsteareal for rådyr i resten av kommunen skal være 500.
Nr. 3/2012 s. 253 (i forskrift 12. september 2012 nr. 871 om utvidet elgjakt 2012–2017, Aust-Agder)
Ved en inkurie mangler Vegårshei i oppramsingen av kommuner. Forskriften skal også omfatte Vegårshei.
Nr. 1/2015 s. 76 (i forskrift 4. mars 2015 nr. 196 om om kontrollområde for å forebygge, begrense og
utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Rana, Hemnes, Saltdal, Beiarn,
Meløy og Radøy kommuner, Nordland)
I forskriften står det at den gjelder for Radøy kommune, men riktig kommune skal være Rødøy.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2007
2008
2012
2014
2015
Feil i hefte nr.
4
2
3
3
1
Side
545
175
253
446
76
Gjelder
Forskrift nr. 1211
Forskrift nr. 453
Forskrift nr. 871
Forskrift nr. 910
Forskrift nr. 196
Se rettelse i nr.
1
2
2
1
2
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettstedet
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 07.2015.
ISSN 0333-0761 (Trykt)
ISSN 1503-8742 (Elektronisk)
2015202