1. No category

< Har gode, idrettslige prestasjoner effekt på elevers sosial status på
ungdomsskolen? I så fall, hvordan? >
av
<Astrid Mong>
<841>
Veileder: <Lasse Møller>, <Kroppsøving>
Bacheloroppgave i <GLU5-10>
<G5BAC3900>
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Høgskolen i Oslo og Akershus
<23.05.2015>
Antall ord: <6737>
Sammendrag
Hensikten med denne studien er å belyse hvilke sammenhenger som finnes
mellom gode, idrettslige ferdigheter og sosial status og å belyse om idrettslige
prestasjonsevner har dokumentert effekt på elevers popularitet på
ungdomsskolen. Idrett er en fritidsaktivitet som utøves av mange og som de aller
fleste har et forhold til. Fenomenet har en sentral plass i samfunnet og spiller
også en viktig rolle i identitetsdannelsen til barn og unge.
Metode : Kvalitativt, strukturert intervju av tre kroppsøvingslærere i form av epost. Intervjuene ble analysert og hovedtrekk identifisert.
Resultater: Idrett har vist seg å styrke individets kroppslige selvoppfattelse og
bidrar til å skaffe elever popularitet gjennom dyktighet. Idrett benyttes av mange
som et middel for å komme i form og for å oppnå popularitet gjennom utseende.
Idrett i samfunnsaspekt brukes også som danningsinstrument hvor barn og unge
oppnår personlig kompetanse og kan lære seg å forstå seg selv i relasjon med
andre. Dette kan hjelpe individet oppnå popularitet gjennom personlighet.
Innholdsfortegnelse
1.0 Innledning………………………………………………………………………………………………..
1.1 Problemstilling……………………………………………………………………………..s.1
1.2 Bakgrunn for problemstilling………………………………………………………..s.1
1.3 Begrepsavklaring………………………………………………………………………….s.2
2.0 Teoretisk forankring ……………………………………………………………………………s.3
2.1 Idrettens rolle i samfunnet…………………………………………………………….s.3
2.2 Habitus, hierarki og popularitet…………………………………………………….s.4
2.3 Idrettens effekt og verdi for unge……..……………………………………………s.5
3.0 Metode…………………………………………………………………………………………………..s.7
3.1 Begrunnelse for valg av metode………………………………………………….…s.7
3.2 Informantene………………………………………………………………………………..s.8
3.3 Intervjuprosessen…………………………………………………………………………s.9
3.4 Etikk…………………………………………………………………………………………….s.9
3.5 Dataanalyse………………………………………………………………………………..s.10
4.0 Presentasjon av funn…………………………………………………………………………..s.10
4.1 Generasjon-prestasjon, danning og helse……………………………………..s.10
4.2 Idrett – et sosialt fellesskap……………..…………………………………………..s.12
4.3 Stort fokus rundt kroppssyn……………………………….……………………….s.13
4.4 Kroppsøving – et favorisert fag blant mange………………………………...s.14
5.0 Resultat og drøfting…………………………………………………………………………..…s.15
5.1 Idrett – et sentralt samfunnsmessig aspekt…………………………………..s.15
5.2 Idrettens verdi for elevene…………………………………………………………..s.17
5.3 Idrett – styrker kroppslig selvoppfatning……………………………………..s.18
5.4 Kroppsøving – et favorisert fag og et fag for fysisk og sosial
sammenligning…………………………………………………………………………...s.19
6.0 Avslutning …………………………………………………………………………………………..s.20
7.0 Referanseliste……………………………………………………………………...………………s.23
Vedlegg: Intervjuguide……………………………………………………………………….s. 25
1.0 Innledning/forord
Som innledning kommer jeg til å ta for meg problemområdet, da også oppgi
hvorfor valget falt på dette området. Jeg vil også avklare en del nøkkelbegreper
som er relevant for videre forståelse i teksten.
1.1 Problemstilling
I dette bachelorprosjektet har jeg forsket på området idrett, idrettslige
ferdigheter og popularitet med hensikt å avdekke mulige sammenhenger. Jeg har
begrenset problemstillingen og forskningen til elever på ungdomstrinnet
ettersom dette er en periode hvor unge kommer i puberteten og
identitetsutvikling blir sentralt (Illeris, 2002) . Jeg vil trekke idrett opp mot
dagens samfunn og drøfte hvilken rolle fenomenet ”idrett” har tatt til seg og
hvordan idrettens rolle i samfunnet bidrar til å påvirke ungdommen. Jeg vil også
drøfte hvilken effekt idrett har på selvoppfattelsen til unge samt hvilken rolle
kroppsøvingsfaget spiller i dannelse av det sosiale hierarkiet på skolen.
Problemstillingen min er: ”Hvilke sammenheng finnes mellom elevers gode
idrettslige ferdigheter og deres sosiale status på ungdomstrinnet?”. Jeg tar
utgangspunkt i tre intervju som jeg gjennomførte med 3 faglærere i kroppsøving
på ungdomsskolen. Lærerens perspektiv vil jeg knytte opp mot relevant
litteratur for å legitimere forskningen i større grad.
1.2 Valg av problemområde
Jeg studerer grunnskolelærerutdanning ved HiOA tredje år, og som andre fag i
studieløpet valgte jeg kroppsøving. Idrett, fysisk aktivitet og kroppsøving har
alltid hatt en stor innvirkning på min personlige glede, både i og utenfor skoletid.
Noe som fascinerer meg med faget kroppsøving og som er årsaken til denne
problemstillingen er at det fremstår som en annen type arena for læring i skolen.
Timene tar plass i en gymsal hvor man benytter kroppen som et
læringsinstrument og vi lærer hvilke muligheter kroppen vårs har. Kroppsøving
er også en arena hvor det er lett å drive sosial og fysisk sammenlignelse mellom
1
seg selv og sine medelever (Synnertvedt, 1994). Etter mange år som elev og
student er det under min oppfatning at det finnes en relasjon mellom elever som
er evnerike i kroppsøvingsfaget og deres status i klassens sosiale hierarki. Jeg
opplever at gode idrettslige ferdigheter har en statusgivende faktor og at flere av
de elevene som driver med idrett stiger i sosial rang blant medelevene i klassen.
1.3 Begrepsavklaring
Idrettslige ferdigheter: Begrepet defineres av Norges Idrettsforbund og
Olympiske komité som den totale yteevnen til et individ, hvor egeninnsatsen er
avgjørende for resultatet. Utenom trening vil idrettslige ferdigheter avhenge av
medfødte gener (Loland & Erøy, 2013).
Idrett: Norges Idrettsforbund (NIF) definerer idrett som fritids- eller
hobbypreget aktiviteter der kroppsstillinger eller kroppsbevegelser er det sentrale
elementet, og der utøverens egen innsats er avgjørende for resultatet. Loland &
Erøy (2013) mener allikevel at NIF´s versjon er for generell og diffus og kan
dermed være vanskelig å benytte i praksis, men ettersom man skal være
forsiktig med å gi en streng definisjon av idrett er det et godt grunnlag.
Sosial status: Begrepet sosial status beskriver den vurderingen et individ har ut
fra sin aktuelle rolle i sosial sammenheng. Begrepet viser til den enkelte
rolleaktørens handlingsmønster, dvs i hvilken grad han/hun lever opp til
forventningene som er forbundet med rollen (Adler, 1998).
Habitus: Begrepet brukes om individers handlingsmønster, om tillærte atferd-,
tanke- eller smaksmønster (Callewaert, 1994). Habitus tilegnes fra tidligere
sosiale systemer og er et produkt av kulturell læring.
2
2.0 Teoretisk forankring
2.1 Idrettens rolle i samfunnet
Idrett har blitt en viktig del i det sosiale og kulturelle aspektet for mange
samfunn rundt om i verden (Coakley, 2003). Idrett spiler en sentral rolle i barn
og unges sosialisering i oppveksten og bidrar til både den mentale, sosiale og
fysiske utviklingen (Gurholt & Steinsholt, 2010; Ommundsen, 2013).
Folk i hele verden snakker ofte om idrett – hjemme, på jobb, i barer, på
stevnemøter, på skolen, med venner og familie. Barn vokser opp med idrett og
sportsidealer på tv, samlekort, sportsnyheter på radioen, reklamer, videospill og
blir oppmuntret av foreldre og lærere til å drive med idrett (Coakley, 2003).
Generelt, idrett og idrettsbilder har blitt en gripende del av hverdagen til mange
mennesker, spesielt de av oss som lever i resursfulle land hvor media er utbredt
(Coakley, 2003). For media spiller en viktig rolle i å styrke idrettens rolle i
samfunnet. Gjennom massemedier når idretten hjem til vanlige familiers stue og
skaper rollemodeller for mange unge (Bakker, Whiting & Brug, 1990). Idrett gir
oss verdifulle øyeblikk, spenning, utfordringer, glede, fellesskap og denne
egenverdien som idretten bringer er primær for individets deltakelse (Loland &
Erøy, 2013).
Idrettens nytteverdi for samfunnet startet med 1860-årene og ble stiftet med
tanke å fostre sterke menn til å forsvare landet. Barneidrett har nå blitt en viktig
arena for oppdragelse hvor også gode helseverdier legitimerer idretten (Loland
& Erøy, 2013). Inaktivitet hever sjansen for livsstilsykdommer slik som; hjerteog karsykdommer, sukkersyke, kreftformer, beinskjørhet, depresjon, og i Norge i
dag er omtrent 37% av dødstilfellene på grunn av nettopp dette. (Loland & Erøy,
2013).
3
2.2 Habitus, hierarki og popularitet
Pierre Bourdieu (f.1930 – d.2002) legitimerer begrepet habitus som et ”system
for å orientere seg i den sosiale verdenen” (Callewaert, 1994). De ulike gruppene i
systemet gjenkjennes ut i fra deres handlingsmønster og ved å studere de ulike
gruppenes habitus kan man få kjennskap til hvilke statusposisjoner ulike
grupper besitter innen et visst sosialt felt. Etter Bourdieu brukes begrepet også i
tilfeller når man analyserer sammenhengen mellom individers sosiale status og
deres individuelle valg. Med andre ord, hvordan vår posisjonering i det sosiale
feltet påvirker og bidrar til at makthierarkiet opprettholdes. I sammenheng med
habitus, gruppering og hierarki drar Bourdieu inn begrepet symbolsk kapital.
Med dette mener han en gruppers verdier, eiendeler eller ressurser som
gjenkjennes som verdifullt for gruppen. Om den symbolske kapitalen til en
gruppe har høy verdi i det sosiale hierarkiet blir individene i denne gruppen
populære (Callewaert, 1994).
Når man snakker om begrepet popularitet i det dagligdagse får begrepet ulike
betydninger ettersom hvem som bruker det og i hvilken kontekst. Vi kunne ha
delt begrepet inn i 3 typer popularitet: popularitet gjennom personlighet (PGP),
her kan vi dele inn i to underkategorier kalt respekterende popularitet (RP, anses
å være en god venn, snill, omtenksom, morsom) og respektive machopopularitet
(RM, er høylytt, frekk, manipulerende). Igjen har vi popularitet gjennom
dyktighet (PGD)(akademisk, sosialt, idrettslig ol.) og popularitet gjennom
utseende (PGU). Popularitet skal også ses som et gruppefenomen. Elever bruker
ofte sitt medlemskap i en grupper til å presentere og identifisere seg ovenfor
andre og er selv ofte bevisst på hva som gir popularitet (Adler, 1998).
Tidligere forskning påpeker at faktorer som påvirker elevers popularitet og
upopularitet er ulikt for jenter og gutter. Dette grunnet kjønnssegregering der
unge jenter og gutter med tiden utvikler ulike kjønnskulturelle interesser og
foretrukne aktiviteter (Adler, 1998). For gutter blir idrett ansett til å være blant
den mest tiltrekkende fritidsaktivitet, noe som har ført Adler & Adler (1998) til å
konkludere at idrettslige ferdigheter har størst påvirkning på gutters
popularitet.
4
Ca. 40 prosent av barn og unge driver med en slags type idrett eller friluftsliv per
dag. I alle aldersgrupper er det en tendens til at gutter i større grad bruker tid på
det enn hva jenter gjør. Litt under halvparten av dem driver som med idrett,
deltar i konkurranseidrett eller trening. På dette feltet er guttene mer aktive enn
jentene, der de i 13-15-årsaldere bruker 1 time og 51 minutter per dag i
gjennomsnittet på idrett. Noe som resulterer mer enn en halv time mer per dag
enn det jenter gjør (Seippel, 2002).
Sammen med den idrettslige faktoren viser forskning fram til en annen faktor
som har stor påvirkningskraft på popularitet for gutter. ”Toughness”, som i
personlighetstrekk brukes om de viljesterke og tøffe. I dette ligger det at eleven
kan utfordre autoriteten, slik som læreren, med å tøye eller bryte grenser for å
vinne status (Adler, 1998).
2.3 Idrettens effekt og verdi for unge
Det undres ofte om idrettens mening primært ligger i aktiviteten i seg selv eller
om meningen bak idrettslig deltakelse er for å oppnå andre mål. En idrett eller
aktivitet kan ha mange og ulike formål. Man kan drive med idrett fordi man
ønsker å komme i form og/eller fordi det er gøy (Seippel, 2002). Idrett kan også
sees ekspressivt, som et redskap som brukes i selvrealisering av egne
ferdigheter. Noe som assosieres med dagens moderne individualisering og
postmoderne samfunn (Seippel, 2002). En annen side ved forholdet idrett og
helse som har fremtrådt sterkt de siste årene er fokuset på kropp. På 1980-tallet
vokste det opp en fitnesskultur i skyggen av toppidretter. Fitness, med sitt fokus
på kropp, helse, ungdommelighet, skjønnhet, vilje, disiplin, ble en bølge som
knyttet idrett og trening til helsestudioer. Kulturen har utviklet seg til å bli en
global milliardindustri, men også ført kroppssynet til mange unge og voksne
over til å bli utseendeorient framfor funksjonsorientert (Barland & Tangen,
2009). Mange av oss sitter med et dualistisk menneskesyn, der vi betrakter
kroppen som en mekanisme. Fitnesskulturen fremmet en trend som stilte
5
strenge regler og normer for hvordan vi skal forhold oss til kroppen, både
utenfor og i idretten (Loland & Erøy, 2013).
Med tanke på kjønnsforskjeller har forskning bevist at gutter danner et mer
funksjonsbasert kroppsbilde noe som tilsier at de ikke definerer kroppens verdi
utfra utseende, men utfra hva den kan gjøre. At kroppslige mestringsopplevelser
integreres til å bli en del av ungdommens kroppsbilde bidrar til et positivt
kroppsbilde (Abbott, 2010).
I NIFs definisjon av idrett nevnes ” utøverens egen innsats er avgjørende for
resultatet”. Konkurranse fremstår ofte som kjernen i hvordan vi forstår idrett.
Resultater sammenlignes og rangeres og seier og tap vil ofte inngå under idrett
(Loland & Erøy, 2013). Idrettsutøvere blir ofte gjenkjent som noen med
konkurranseinstinkt og som spenningssøkende (Bakker et al., 1990).
Ved variert motorisk læring og kroppslige erfaringer kommer barn og unge mer
til bevissthet om egen kropp og seg selv. Idretten har derfor en viktig rolle i barn
og unges personlighetsutvikling og selvoppfatning (Ommundsen, 2013). Det
foreligger en del undersøkelser som kan dokumentere en positiv sammenheng
mellom fysisk aktivitet og selvoppfatning. Begrepet ”selvoppfattelse” defineres
som en egenvurdering, selvbedømming og oppfattelse av seg selv som individ.
Og den generelle selvoppfatningen deles opp i ulike domener: akademisk-, sosial
-, emosjonell- og kroppslig domene. Med tanke på idrett blir den kroppslige
domene særlig sentral ettersom den omfatter det kroppslige og
bevegelsesmessige (Moser, 2006). Det eksisterer en rekke utvalg av
publikasjoner av empiriske undersøkelser, utført på barn, som tar for seg
sammenhengen mellom fysisk aktivitet og selvoppfattelse. Undersøkelsene viser
til positiv endring på selvoppfattelse grunnet ulike typer fysisk aktivitet.
Eksempelvis fikk Sonstroem (1984), med sine 16 studier, som resultat at
selvoppfatningen hadde en økning på 75% av studiene. Gruber (1986) sine 27
studier resulterte med 61 % økning og Fox (2000) sine 36 studier viste 78% av
tilfellene til positive endringer i den fysiske selvoppfatning.
6
3.0 Metode
Metoden er redskapet vi bruker i en undersøkelsesprosess for å samle inn data,
altså informasjon vi behøver til vår undersøkelse (Dalland, 2000). Man kan på
ulike måter fremskaffe data fra skolearenaen. I valg av en bestemt metode er det
viktig å ta stilling til hvilken metode vi tenker vil innhente best mulig data. Ulike
metoder kan undersøke ulike sider ved fenomenet. For å systematisere
metodene er det vanlig å skille mellom kvantitative- (tall og statistikk) og
kvalitative (ord og tekster) forskningsmetoder, der kvalitative fenomen er det
man i hovedsak studerer innenfor pedagogikken (Postholm & Jacobsen, 2011).
Intervju og observasjon betegnes ofte som kvalitative metoder, mens
spørreskjema som kvantitativt. Metodene blandes ofte ettersom et spørreskjema
kan inneholde åpne spørsmål der respondenten må svare med egne ord og
intervju i tilfeller kombineres med enkelte lukkede spørsmål. Ettersom jeg i min
undersøkelsen hadde som mål å få i hvordan idrettslige ferdigheter påvirket
elevers sosiale rang, valgte jeg å benytte meg av kvalitative metode ved bruk av
intervju. Der jeg tror at det å intervjue kontaktlærere/ kroppsøvingslærere med
spesifikk erfaring og som kan meddele andre menneskers synspunkter på
temaets område, kan gi best mulig innblikk i problemstillingen jeg har valgt
undersøke (Dalland, 2000).
3.1 Begrunnelse for valg av metode
Begrunnelsen for valg av metode er at jeg ønsker å få en beskrivende forståelse
med læreres erfaringer og oppfatninger. Gjennom fortolking av lærernes
meninger og oppfatninger som kommer til uttrykk i intervjuene, ønsker jeg å få
dypere forståelse i sammenhengen mellom idrettslige ferdigheter og sosial
status. Samt hvilken rolle de tenker idretten har i dagens samfunn og hvordan
dette kan påvirker elevene. Bachelorprosjektet har hatt som mål å innhente
kvalitativ kunnskap fra et lite antall lærere, uttrykt med vanlig språk. Det skal
ikke forsøkes å kvantifiseres eller generaliseres, men med bakgrunn i lærernes
antakelser (Dalland, 2000). Ettersom lærerens praksiserfaringer ikke er valide
nok til å generaliseres (informant uttrykker kun egne erfaringer) ser jeg på det
7
som hensiktsmessig å innsamle data fra intervjuet i sammenheng med teori fra
annen litterær data.
Med problemstillingen min som utgangspunkt har jeg valgt å benytte meg av
strukturert intervjumetode i form av e-post. Gjennom et strukturert intervju har
både temaet og spørsmålene på forhånd blitt fastlagt i rekkefølge. Spørsmålene
er åpne og legger til rette for at informanten kan komme med reflekterte og
selvvalgte ord og oppfatninger (Christoffersen & Johannessen, 2012). Intervju i
form av e-post hindrer direkte møte ansikt-til-ansikt med informanten, noe som
medfører at intervjuer mister muligheten til observasjon og begrenser innholdet
ettersom kommunikasjonen skjer skriftlig istedenfor muntlig (Postholm &
Jacobsen, 2011). Intervju gjennom asynkrone medier, der veksling av spørsmål
og svar tar lengre tid, fører til at informanten kan benytte lengre tid på å svare,
noe som gir lengre tid til å reflektere over spørsmål. Enkelte studier tyder på at
unge mennesker lettere åpner seg om emosjonelle spørsmål og temaer via e-mail
(Postholm & Jacobsen, 2011). Selv om intervjuet ikke foregår i muntlig form er
det en dialog ettersom to personer utveksler oppfatning, inntrykk og meninger.
3.2 Informantene
Læreren som ble intervjuet jobber alle på samme ungdomsskole i Oslo. Jeg ble
kjent med dem sist praksisperiode da én av dem var praksisveilederen min og to
av dem som ekstraveiledere i vikartimer jeg påtok meg i kroppsøvingsfaget. Når
jeg da benyttet meg av et allerede eksisterende sosialt nettverk er det fra
tidligere av kjennskap til informantene, dernest er en grad av tillit allerede
etablert (Christoffersen & Johannessen, 2012).Da jeg traff praksisveilederen min
i praksisperioden diskuterte vi den tydelige idrettskulturen som opptrådde blant
guttene i klassen jeg underviste mest aktivt i. Sammen ble vi interessert i
relasjonen mellom én elevs sosiale status i klassen og hans/hennes gode
idrettslige ferdigheter. Gnisten som oppstod ble da starten på problemstillingen
til bacheloroppgaven.
8
3.3 Intervjuprosessen
Som nevnt ble intervjuene gjennomført over e-mail. Ved hjelp av e-mail kunne
hver av informantene prioritere spørsmålene når han/hun hadde tid til overs,
noe som førte til at intervjuene gikk over ulikt tidsrom. Ettersom informantene
allerede hadde inntrykk av mine forkunnskaper og meninger rundt emnet, visste
jeg at jeg hadde evne til å påvirke dem. Jeg måtte da unngå ledende spørsmål og
uttrykke meg som nøytral i forhold til problemstillingen og spørsmålene.
Prosessen bestod av at jeg på forhånd hadde utformet en intervjuguide med 18
spørsmål knyttet til temaet. Spørsmålene ble delt opp i og sendt i ulike bolker; 1.
faktaspørsmål, 2. overgangsspørsmål og 3. nøkkelspørsmål. Utvekslingen av
spørsmål og svar forekom innen 1 – 1 ½ ukes tidsrom, noen var raskere til å
svare enn andre. Svarene lærerne ga samlet jeg inn i hvert deres dokument for å
organisere hvem som ga de ulike svarene. Fordelen med å la informantene skrive
ned sine egne svar er at da fremstilles teksten slik de selv har ønske om, ikke slik
jeg oppfatter det. Det hendte at jeg ga forespørsel om et mer utdypende svar og
vinklet de opprinnelige spørsmålene på en annen måte. Dette kan være fordi
informantene noen gangen ikke oppfattet spørsmålet.
3.4 Etikk
Før intervjuet ble gjennomført bekreftet informantene samtykke om at
erfaringene og meningene deres kunne brukes i bacheloroppgaven. Etisk
vurdering av datainnsamling bør også vektlegges nøye ettersom informantene
uttaler seg subjektivt og ikke etter forskning. Jeg måtte også være selvkritisk
ettersom jeg selv sitter med erfaringer rundt temaet, derfor ville jeg ikke påpeke
eller forsterke påstander. Man må stille seg nøytral i både innhenting av data fra
informantene og også fra litteratursøking (Dalland, 2000). Data innsamlet fra
informantene har blitt anonymisert grunnet taushetsplikt og personlig
skjerming.
9
3.5 Dataanalyse
Dalland (2000) beskriver ”analyse” som et hjelpemiddel til å åpenbare hva
intervjuet egentlig formidler. Metoden går ut på å dele helheten i mindre biter
som i et intervju gjør det å lettere å se flere aspekt i det informanten har fortalt.
Jeg delte informasjonen inn i 4 emner som handlet om: Idrett i samfunnet,
idrettens verdi, idrett i skolen og idrettens effekt på selvoppfattelsen.
4.0 presentasjon av funn
Blant spørsmålene informantene ble stilt er det enkelte funn jeg ønsker å
presentere og drøfte som er mest relevant for problemstillingen til oppgaven.
Problemstillingen er: ”Hvilken effekt har gode idrettslige ferdigheter for elevers
sosiale status på ungdomstrinnet”. Den innsamlede dataen har jeg delt opp i 4
ulike kategorier presentert nedenfor.
4.1 Generasjon-prestasjon, danning og helse
I dette avsnittet presenteres den dataen som tar for seg idrettens plass og rolle i
samfunnet og domener i samfunnet som idretten er med å preger. Grunnen til at
jeg har valgt ”idrettens rolle i samfunnet” som en kategori og et tema er fordi
idrett har en stor verdi for samfunnet, både som nytteverdi og egenverdi. Dette
kan medføre at idrett blir et interesseområde som har stor innflytelsesevne på
store deler av folkemengden. Massemedia har i nyere tid trådt sterkt frem med
nyheter rundt idrett, og også medias rolle i samfunnet og måten de framstiller
idrett preger befolkningen. Da informant nr. 1, 2 og 3 fikk spørsmål om hvordan
de oppfattet idrett som en del av samfunnet kom det opp stikkord som danning,
media, helse og sosial rolle.
”Idretten spiller en viktig rolle. Det er en viktig sosial arena for veldig mange barn
og unge. Idrett er også noe mange snakker om: på jobb, hjemme eller med vennene.
Dette gir idretten en sosial rolle i samfunnet. Idretten møter vi mye gjennom media,
og det er noe mange er interessert i. Det å prestere bra idrettsmessig er det mange
10
som er opptatt av (både for seg selv, men også på grunn av sine forbilder). Det blir
også viktig å se bra ut, mye fordi forbildene våre som blir vist på TV og i aviser ser
bra ut” (Informant nr. 1).
Informant nr. 3 påpekte idrett i et danningsperspektiv og mente at når unge
meldte seg inn i idrettslag kunne de ”tilegne seg og forbedre ferdigheter som for
eksempel samarbeidsevne og sosiale ferdigheter”(informant nr. 3). Der igjen gi
dem ansvar for egen læring. Dette mente informanten utrustet og dannet de
unge til å bli mer selvstendige individ.
”Man blir jo en del av et fellesskap, og jeg tror ballidretten spesielt lærer oss at vi
ikke er alene, men et lag som må samarbeide. Man får også sammen med en plass
på laget ansvar for å møte opp, og ansvar for egen læring ikke minst. Du
bestemmer selv hvor god du ønsker å bli, det er helt opp til deg selv. Man lærer
også å følge overordnede regler og at brudd på spillets regler for eksempel, fører til
konsekvenser” (Informant nr. 3).
Idrett i et helseperspektiv var også et tema som kom inn. Informantene uttrykte
at ungdommen syns det er viktig å holde seg aktiv for å opprettholde en god
helse, men med god helse var det ikke alltid den mentale helsen ungdommen
siktet mot. Informantene presiserte at ungdommens syn på helse ofte ble forstått
som et ”bra utseende, lite fettprosent og store muskler (for guttene)” (Informant
nr. 2). Alle informantene uttrykte at massemedia spilte en stor rolle i
ungdommens forståelse av helse og at media har stor påvirkningskraft for hva
unge tenker er populært.
”Jeg mener at media påvirker barn og unge i stor grad, da i form av idolisering og
prestasjonskulturen som har blitt forsterket gjennom media.” (Informant nr. 1).
”Helse er et begrep som har fått stort fokus i media, og media har en veldig stor
makt og påvirker ungdommen sterkt. I forhold til idrett tenker jeg at det får en
helseverdi for elevene, at de trener ikke bare for gøy, men også for å holde seg i
11
form og ”fit”. Jeg mener media skaper forbilder for barn og unge.” (Informant nr.
3).
4.2 Idrett – et sosialt fellesskap
I forhold til problemstillingen til oppgaven ser jeg det som essensielt å trekke
frem holdningen unge har til idrett, og hvilken verdi fenomenet har for dem.
Ettersom svaret på slike spørsmål kan oppklare hvorfor ungdommen driver med
idrett De første spørsmålene informantene ble tilsendt handlet om hvilke(n)
grunner de oppfattet som hovedsakelige for at ungdommen drev med idrett. Alle
informantene var selv idrettsutøvere som unge og jobbet som
kroppsøvingslærere på ungdomsskolen, noe som ga dem innsikt i både det å
være en idrettsutøvere og hvilket forhold barn og unge på skolen i samtid har til
idrett. Informantene uttrykte at idrettsarenaen var og er en plass hvor man
styrket vennerelasjonen til andre jevnaldrende og opplevde et sosialt fellesskap.
Der igjen en plass hvor man kunne oppleve ”tilhørighet til en gruppe” (Informant
nr.1).
”Idrett er et sosialt fellesskap og det er lettere å bygge et nettverk her kontra hvis
du sitter hjemme på fritiden. Her opplever mange sosial aksept i gjengen
(idrettslaget) og anerkjennelse blant andre på samme alder” (Informant nr. 2).
Alle informantene mente at det å drive idrett helt klart kunne ha en positiv effekt
på en elevs sosiale status på skolen. De mente at det fantes opptil flere faktorer
som påvirket, men av alle var de idrettslige ferdigheter man besittet, den som
hadde størst effekt for spesielt guttenes sosiale status. For jenter var ikke
idrettslige ferdigheter alene den størst faktoren. Her var informantene delvis
enige om at popularitet for jenter ofte kunne defineres ut i fra ens utseende,
akademiske-og sosiale ferdigheter.
”Ofte er de guttene som holder på med idrett mest populære. Jeg opplever ikke at
det nødvendigvis kun er det at de er flinke i idrett som gjør dem populære, de er
12
også ofte veldig sosiale og frempå i timene. Det er ofte de som vitser og tøyser mest
i timene. ” (Informant nr. 1).
Informant nr.2 brukte konkurranse som et resonnement for barn og unge til å
drive idrett, noe nr. 2 også konkluderte med var grunnen til at idretten ofte
fanget opp flere gutter enn jenter. Informant nr.2 og nr. 3 opplevde at idrett for
gutter hadde en større verdi ettersom mange av deres egne elever søkte seg inn
på toppidrettskoler med ønske om å bli profesjonelle idrettsutøvere.
”Idretten er både konkurranse og fellesskap, og gutter har mye mer
konkurranseinstinkt enn flere, og de tror idretten er alt de trenger og tenker ofte at
de skal bli profesjonelle fotballspillere” (Informant nr.2).
Under intervjuene kom det frem at lagidrett, slik som fotball, falt i størst smak
blant ungdommen. Der igjen hadde fitnesskulturen begynt å tak i de eldste
elevene, og trening for utseendes del ble en sterk verdi.
” En del begynner også å trene på treningssenter. Mange er opptatt av helse, det å
prestere, se bra ut” (Informant nr.1).
Av alle informantene var det kun informant nr. 3 som svarte at barn og unge
drev med idrett mest sannsynlig fordi det var ”en hobby som mange finner glede
i”. Det er mulig at de andre informantene tok det som en selvfølge og derfor ikke
følte behovet for å uttrykke det i svar-emailen.
4.3 Stort fokus rundt kroppssyn
Blant spørsmålene informantene besvarte tok noen for seg forholdet mellom
selvbildet og deltakelse i idrett. Informantene hadde ulik vinkling på hvordan de
så sammenhengen, men svarene deres korresponderer mer eller mindre med
hverandre. Informantene satt alle med inntrykket av at det eksisterer en relasjon
mellom partene og at deltakelse i idrett var en påvirkende faktor i å styrke
selvbildet til eleven. Informantene oppfattet at ”kroppslig mestring” (informant
13
nr. 3) og forbedring av egne prestasjonsevne som den avgjørende faktoren til økt
selvbilde. 2 av 3 informanter resonnerte seg videre med dette og trakk en rød
tråd mellom gode idrettslige ferdigheter, et godt kroppslig selvbilde og sosial
status i klassen.
” Ja, det å være god i noe styrker selvbildet hos elevene. Det kroppslige selvbildet
har fått mer og mer fokus i samfunnet, det å være flink i noe skaper popularitet”
(Informant nr. 1).
”Jeg tror mange opplever en form for mestring innen idrett. Og mestring på
idrettsarenaen tror jeg påvirker selvbildet i stor grad, slik mestring/ikke mestring
gjør i alle aspekter i livet.” (Informant nr. 2).
Informantene oppfatter at idretten legger til rette for mestring. Informant nr. 1
påpekte at grunnen til at mestring styrker selvbildet og skaper popularitet er
fordi samfunnet gir idrettslige ferdigheter høy prestisje. Man blir med andre ord
populær fordi man er god i noe som det er ”kult” å være god i.
Informant nr. 3 påpekte at idrett kunne hjelpe barn og unge til å ”forsterke sitt
kroppslige selvbilde ” og at det å delta i et idrettslag kunne bidra til at jenter og
gutter utviklet et mer positivt kroppsbilde.
4.4 Kroppsøving – et favorisert fag blant mange
Det er viktig å påpeke at kroppsøvingsfaget er et av de få fagene hvor ens
ferdigheter tydeliggjøres for hele klassen. Der igjen er det også et ”verdsatt fag
blant mange unge siden det ofte er nær hobbyene deres på fritiden” (informant nr.
3). Informant nr. 1 formulerte seg godt da det ble spurt om hvilken rolle faget
hadde i dannelsen av sosial status.
”Det å være flink i gym kan for mange være med på å øke ens sosiale statusen i en
klassen. Her er det lett å bli sett, og er man god får man vist det i en gymsal der
hele klassen er til stede. Det er også en arena som er mer tilknyttet til
14
fritidsaktiviteter hos elevene en andre fag, noe som jeg tror gjør det til et favorisert
fag og et fag man ønsker å være god i fordi det gir status.” (Informant nr. 1).
Det er også et fag hvor ”mange mestrer noe” (informant nr. 3) ettersom mye av
undervisningen kan relateres til lek og ballspill, noe flere har erfaring med og
glede av. Dette mener informantene er en sentral årsak til at faget faller i god
smak for de aller fleste.
Informantene nevnte også at ettersom konkurranse hadde stor verdi for guttene,
ble det viktig å være på lag med de flinkeste elevene når det var spill i
kroppsøvingstimene.
”Skal det noen gang spilles ballspill i gymmen ønsker elevene alltid å komme på lag
med de som er best i idrett. Da har man større sannsynlighet for å vinne. Ikke
mange av dem liker å tape.” (Informant nr. 3)
5.0 Resultater og drøfting
Jeg vil i dette kapittelet trekke inn teori i drøfting av funn fra intervjuene. Når
data fra egen analyse skal fremstilles og ses opp mot annen forskning på
området, kan vår egen forklaring bli styrket eller avkreftet (Dalland, 2000).
5.1 Idrett – et sentralt samfunnsmessig aspekt
Hvilken plass i samfunnet har idretten, og hvorfor kan det for mange oppleves
som populært å drive med idrett? Informant nr. 1 nevnte at idrett var en viktig
arena for barn å sosialisere seg på. At det var en hobby, en interesse og at det
spilte en viktig rolle i barn og unges oppvekst. Forskning støtter informantens
antagelse og sier at idrett bidrar til unges mentale og sosiale utvikling og at det
spiller en sentral rolle i barn og unges sosialisering i oppveksten (Daniels, 2006).
Med andre ord et danningsredskap. Idrettslag er en plass hvor barn, unge og
gamle kan treffe venner og jevnaldrende, men hvorfor akkurat gjennom idrett?
Organisert idrett har blitt en trend, men også en norm i mange samfunn for
første gang i historien (Coakley, 2003).
15
Sport og idrett har lenge hatt en stor plass som underholdning for samfunnet,
men i nyere tid har media vokst og idretten har blitt et folkelikt og populært
emne (Coakley, 2003). Informantene nevnte selv at de så mye sport på TV, og
mente at det påvirket elevenes holdning til sport og idrett. Callewaert (1994)
hevder at anerkjente idrettsutøvere i media blir rollemodeller og forbilder fordi
de med sin symbolsk kapital (gode idrettslige ferdigheter), har høy verdi i det
sosiale hierarkiet og gis derfor høy sosial status. Fra dette kan vi resonnere at det
å være god i idrett styrker elevers sosial status blant medelever på grunn av
medias fremstilling av atletiske og idrettslige forbilder.
Informant nr. 3 nevnt danning som idrettens rolle i samfunnet. Idrett har lenge
hatt en rolle som danningsinstrument for unge mennesker I idretten lærer de å
respektere overordnede regler som gjelder for aktiviteten, de lærer nederlag og
suksess, fellesskap, og å ta hensyn(Loland & Erøy, 2013). Dette er kunnskap og
holdninger som står sentrale i danningsprosjektet av barn og unge som skal
integreres i den demokratiske samfunnsordningen vi vokse lever med (Gurholt &
Steinsholt, 2010). I Adler & Adlers (1998) kategorisering av ”popularitetsbåser”
nevnes popularitet gjennom personlighet som en av grenene og da også
respekterende popularitet (RP) som en underkategori. Det at idretten danner
barn og unge, kan på et vis påvirke personligheten deres og virke
identitetsdannende (Ommundsen, 2013). Dette kan trekkes individet mot en RP
(Respekterende popularitet; omtenksom, hensynsfull, en god venn). Allikevel
kan man ikke si dette for sikkert ettersom forskning ikke enda støtter troen på at
idrett bygger karakter. Mange mennesker aksepterer allikevel hypotesen i en
eller annen grad, men man er ofte uoppmerksom på at idrett tiltrekker seg visse
personligheter og trekker da heller den konklusjonen at idretten former
deltakerne (Coakley, 2003).
Form og helse er også med på å legitimere idrettens rolle i samfunnet. Det er klar
sammenheng mellom sykdom og død, og det å være kroppslig inaktiv (Loland &
Erøy, 2013). Allikevel eksisterer det en grense på hvor mye aktivitet som er bra
for kroppen. Den mentale helsen oppnår også gode helsegevinster gjennom
16
idrett og generell fysisk aktivitet, men ettersom kroppssynet til samfunnet blir
sterkt preget av fitnesskulturens strenge, slanke, muskuløse og disiplinerte
ideologi kan idrettens rolle i samfunnet påvirke individs mentale helse negativt
(Loland & Erøy, 2013). Informant nr. 1 mente at under det presset og
påvirkningskraften fra media blir unge oppdratt i en prestasjonskultur hvor det
å være best og å ha idealkroppen signaliserer makt og selvbeherskelse. Få av oss
er ikke avhengige av å være i god form for å utføre arbeidet vi har slik som før.
Den sterke, unge kroppen har nå en sosial symbolsk verdi som uttrykket at vi har
evne til å utvikle oss selv. En sunn kropp er nå et statussymbol og slik kan også
eleven oppnå PGU, popularitet gjennom utseende (Adler, 1998).
5.2 Idrettens verdi for elevene
Hvilken verdi kan vi resonnere at idretten har for elevene og hva er det som gjør
at idrett og idrettslige ferdigheter får slik status blant elevene? Informantene
nevnte tilhørighet til en gruppe og annerkjennelse. Ved forskning og
undersøkelser har Seippel (2002) endt opp med resultater som tilsier at
idrettens sosiale aspekter er hva som oppleves som viktigst for unge. De på et
høyere konkurransenivå og de individene som deltar i lagidretter er de som i
størst grad sier at det sosiale fellesskapet er en av de viktigste grunnene til å
være aktiv i idrettslag (Seippel, 2002). Informantene påpekte at idrett for mange
av elevene handlet om å ha tilhørighet, en gruppe å identifisere seg med og ikke
minst en plass for å treffe venner og jevnaldrende. Informantene uttrykker også
at gode idrettslige ferdigheter, og da spesielt i fotball, er en statusgivende faktor
blant jevnaldrende. Så når en da ønsker å bli en del av et sosialt fellesskap går
ofte søken etter en gruppe det er populært å være (Callewaert, 1994). Disse
oppfatningene informantene hadde kan støttes av Daniels og Leapers (2006)
langsgående undersøkelse om idrettsdeltakelse der det dokumenteres at
idrettsprestasjoner viste seg å være viktig i grad av popularitet blant
jevnaldrende (Daniels, 2006).
Ettersom popularitet er et gruppefenomen (Adler, 1998) med egne normer og
verdier må individ tilegne seg habitus karakteristisk blant den gruppen de
17
ønsker å bli en del av og de må oppnå høy grad av den symbolske kapitalen
gruppen verdsetter (som i dette tilfellet er idrettslige ferdigheter) (Callewaert,
1994).
Når det gjelder idrettens verdi for elevene er det vesentlig å spørre om dette er
kjønnsfordelt. Har idretten mer verdi og gutter enn for jenter? Informant nr. 1 og
2 mente at idrett var av mest verdi for guttene ettersom idrett var sterkt preget
av konkurranse. På grunn av kjønnssegregering har kjønnene utviklet ulik typer
interesser. Når elevene kommer i puberteten sitter guttene igjen med et bedre
fysisk og anatomisk utgangspunkt enn jenter og har derfor større sjanse for
mestring når det konkurreres (Adler, 1998). Idrett har vært en av gutters
favoriserte fritidsaktivitet i lang tid, og idrettslige ferdigheter har med det fått
større innvirkning på gutters popularitet enn jenters (Adler, 1998). Idrett og
ballspill kan og da også etter tradisjonelle kjønnsrollemønster virke mindre
feminint for tenåringsjenter, noe som faktisk har resultert til mer rapportering
av idrettsrelatert erting blant jenter (Slater, 2011). I forskning, observasjoner og
intervjuer utført av Coakley (2003) nevnes også spenning og utfordringer som
sentrale verdi for idrettsdeltakelse.
5.3 Idretten – styrker kroppslig selvoppfatning
Alle informantene samtykket og mente at idrett hadde en positiv effekt på
selvoppfattelsen til eleven. Dette støttes av forskning som konstaterer at fysisk
kompetanse og mestring vil kunne føre til positive følelser og tanker og sin egen
kropp uansett deltakernes forutsetninger, kjønn, organisering og varighet
(Abbott, 2010; Moser, 2006). Idrettsprestasjoner kan ved mestringsopplevelser i
et domene som er av høy verdi for ungdommene føre til høyere personlig
kompetanse. Og gjennom puberteten blir spesielt gutter høyere, mer
bredskuldret, sterkere og mer muskuløse. Kvaliteter som kan gjøre det lettere å
prestere i idrett (Ricciardelli, 2011). Dette kan begrunne hvorfor informantene
hadde inntrykk av at idrett og idrettslige prestasjoner hadde størst betydning for
gutter og gutters popularitet. Forskere konkluderer med at for at man skal kunne
måle endringer på den generelle selvoppfatningen må individets erfaringer fra (i
18
dette tilfelle) det kroppslige domene oppleves som svært betydningsfulle og
sterke (Moser, 2006). Abbot & Barber (2010) hevder at gutter i større grad
definerer kroppens verdi utfra funksjon. Og ettersom kroppen har fått stor
betydning og stort fokus i samfunnet vårt (Barland & Tangen, 2009), er det
naturlig å tenke at det har en verdi for ens sosiale status om man er idrettslig og
kroppslig evnerik. Dette kan vi så trekke mot Abbot & Abbots; popularitet
gjennom dyktighet (PGD).
Informantene oppfattet at det kroppslige selvbilde påvirker andre domener (for
eksempel det sosiale domene) innen individets selvoppfatning. Forskning innen
dette emnet er tvetydig og kan derfor ikke fastslås. Det er heller ikke entydig
forskning på at idrett endrer personlighetstrekk, men det kan fastsettes at
individ med en ekstroverte personlighetstrekk med større sannsynlighet
oppsøker idrettsmiljøet. Noe grunnet ekstroverte personlighetstrekk slik som en
større søken etter spennende situasjoner, søken etter sosialt fellesskap og bedre
evne til å tolerere smerte (Bakker et al., 1990). Andre personlighetstrekk som
kan assosieres med sterkt ekstroverte individer er impulsivitet og lite
angstpreget personlighet. Allikevel skal det sies at forskjellen mellom
idrettsutøvere og ikke-idrettsutøvere i det store bildet er relativt liten.
Man bør også være oppmerksom på at dersom det oppstår positive effekter for
selvoppfatningen ved bruk av kroppsøving, idrett eller visse former for fysisk
aktivitet, kan det sannsynligvis også oppstå negative effekter. Et fenomen som
kan betraktes i sammenheng med negativ selvoppfattelse er spiseforstyrrelse. Og
sammen med fysisk aktivitet kan dette medføre farlige og negative
konsekvenser (Moser, 2006).
5.4 Kroppsøving – er favorisert fag og et fag for fysisk og sosial
sammenligning
Kroppsøving er et fag hvor ens kroppslige ferdigheter blir testet og hvor
resultatet blir fremstilt foran hele klassen (Synnertvedt, 1994). Med dette som
argument mente informantene at kroppsøvingsfaget var en arena hvor elevene i
19
klassen kartla og evaluerte egne evner og andres idrettslige kompetanse opp mot
hverandre. Grunnen til at mange tenker at gym er et favorisert fag blant gutter
kan koples til at det er et fag mer tilknyttet flertall av gutters fritidshobbyer og
ønske om framtidsyrker (Adler, 1998). Interessen kan også være et resultat fra
nedarvet habitus, hvor det var stereotypisk at gutter tidligere drev mest på med
idrett. Før den offisielle planen for kroppsøving i 1877 var intensjonen bak faget
å trene gutter i gymnastikk og militære øvelser for å investere i et godt forsvar
(Synnertvedt, 1994). Faget ble i den tid brukt for å danne barn og unge. Faget
benyttes fremdeles som et danningsfag, men ble etter 1920 åpnet for flere friere
aktiviteter, lek, friluftsliv og gymnastikk noe som ufarliggjør faget og relaterer
det mer til barn og unges fritid. (Andrews & Johansen, 2008). Dette støtter
informantenes tanker om at kroppsøvingsfaget var godt likt blant de aller fleste
siden det var relatert fritidsaktivitetene deres.
Andrew & Johansen (2008) har i sine undersøkelser blant annet forsket på
endring i kroppsøvingsfaget i overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Idrett
og spill forandret karakter og leken forsvant i stor grad. På ungdomstrinnet kom
det inn et større konkurranseelement. Og ettersom gutter i puberteten skiller seg
mer fra jentene innen styrke, høyde og hastighet får de bedre utgangspunkt i
konkurranse. Dette kan skyldes inntrykket informantene satt med om at
kroppsøving og konkurranse var mest populært blant gutter.
6.0 Avslutning
I denne oppgaven har jeg ønsket å undersøke nærmere på hvordan idrettslige
ferdigheter påvirker elevers sosial status på ungdomstrinnet og hvilke
sammenhenger som befinner seg imellom. Etter å ha benyttet meg av intervju
som forskningsmetode endte jeg opp med blant annet et deskriptivt perspektiv
på emnet som jeg avklarte ved hjelp av relevant forskning rundt
problemområdet.
20
I undersøkelsen og ved bruk av teori kan vi konkludere med at idrettens rolle i
samfunnet er en påvirkende faktor til popularitet. Idrett blitt brukt som middel
til danning. Barn og unge lærer å se seg selv i andres perspektiv og lærer å ta
hensyn, noe som i sin omgang kan meddele popularitet gjennom personlighet
(PGP). Idrett har i lang tid hatt en rolle som underholdning for folket. Vi er
omringet av massemedia som fremstiller idrett og sport overalt. Vi snakker om
det på jobben, med vennene våre og vi idoliserer anerkjente idrettsutøvere på
grunn av deres talent. Mange unge tar idrettsstjerner til forbilder og for mange
er det dokumentert at idrettslig dyktighet fører til popularitet (PGD), mye på
grunn av samfunnets valg og fremstilling av forbilder.
Helse har lenge vært et aspekt i idrettens rolle i samfunnet ettersom idrett og
fysisk aktivitet bidrar til å forhindre mange typer livsstilsykdommer.
Fitnesskulturen som spratt fram på 1980-tallet har der igjen påvirket
helseaspektet særlig med større fokus på kroppens utseende og i mindre fokus
på dens funksjon. Idrett benyttes ikke lenger kun for å bekjempe
livsstilsykdommer og egenverdiens skyld, men nå også for som nytteverdi for å
komme i form og forbedre ens utseende. Idrettens helseaspekt påvirkes av
medias fremstilling og benyttes også til å oppnå popularitet gjennom utseende
(PGU).
Idrett har stor personlig verdi for mange unge. En sosial verdi ettersom idrett
opptrer som en viktig sosial arena for mange. Idrett er en plass hvor man kan
treffe jevnaldrende og venner og det gir individer tilhørighet til en gruppe hvor
man opplever anerkjennelse av lagkameratene/-venninnene. Idrettens
egenverdi ligger også i lekens-, konkurransens-, selvrealiseringens- og
spenningens skyld. Idrett og idrettslige ferdigheter har i forskning vist seg å
være av større verdi for flertallet av gutter enn jenter, noe grunnet tradisjonelle
kjønnsrollemønster og fysiske og anatomiske endringer den alderen ungdommer
kommer i pubertetsalderen. Gutter endres og gjør seg bedre egnet for å prestere
godt i fysiske utforinger, noe som også kan ligge til grunne for størst idrettslig
favorittisme blant gutter.
21
Å oppleve mestring innen det kroppslige domene av selvoppfattelsen styrker det
kroppslige selvbildet. Idrett bidrar til å gi en positiv effekt på kroppslig
selvoppfatning og kan etter undersøkelser og forskning, bidra til å øke barn- og
unges selvtillit. Gutter definerer kroppens verdi i større grad ut i fra kroppens
funksjonsevne enn utseende, noe som gjør at idrettslig mestring og ferdigheter
har større effekt på gutter generelle selvoppfattelse og også sosiale status. Å
oppnå høyere kroppslig og idrettslig kompetanse er med på å skaffe popularitet
gjennom dyktighet (PGD).
Skolens og kroppsøvingsfagets rolle rundt dette området blir som en arena hvor
elevene kan utøve sine idrettslige prestasjonsevner foran hele klassen og hvor
sosial og fysisk sammenligning finner sted. Det er også et fag nær relatert til barn
og unges fritidsaktiviteter, noe som kan føre til at flere opplever mestring.
Med disse funn og tegn på sammenheng mellom idrettslig prestasjon og sosial
status, kan vi konkludere med at gode idrettslige prestasjoner har en positiv
effekt på elevers sosiale status på ungdomstrinnet.
22
Litteraturliste:
Abbott, B., D., & Barber, B. L. (2010). Differences in Functional and Aesthetic
Body Image between Sedentary Girls and Girls Involved in Sports and
Physical Activity: Does Sport Type Make a Difference? Psychology og Sport
& Exercise, 12., doi:10.1016/j.psychsport.2010.10.005, 333-342.
Adler, A. P., Adler, Peter. (1998). Peer power : preadolescent culture and identity:
New Brunswick (u.a.) : Rutgers Univ. .
Andrews, T. M. & Johansen, V. F. (2008). Likestillingsideologi i kroppsøvingsfaget
– Tematisering av kjønn i planer og praksis. Nordic Studies in Education,
28 E(02). Hentet fra
http://www.idunn.no/ts/np/2008/02/likestillingsideologi_i_kroppsovin
gsfaget_-_tematisering_av_kjonn_i_planer
Bakker, F. C., Whiting, H. T. A. & Brug, H. v. d. (1990). Sport psychology : concepts
and applications. Chichester: Wiley.
Barland, B. & Tangen, J. O. (2009). Kroppspresentasjon og andre prestasjoner : en
omfangsundersøkelse om bruk av doping: Politihøgskolen.
Callewaert, S. (1994). Kultur, pædagogik og videnskab : habitus-begrebet og
praktikteorien hos Pierre Bourdieu (2. udg. utg.). København: Akademisk
Forlag.
Christoffersen, L. & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for
lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forl.
Coakley, J. J. (2003). Sports in society : issues & controversies (8th ed. utg.). Boston:
McGraw-Hill.
Dalland, O. (2000). Metode og oppgaveskriving for studenter. I (3. utg. utg.).
Daniels, E., & Leaper, C. (2006). A longitudinal investigation of sport
participation, peer acceptance, and self-esteem among adolescent girls
and boys. Sex roles, 55, 875-880.
Fox, K., R. (2000). The effects of exercise on self-preservations and self esteem.
Physical activity and psyhological well-being (s. 88-117).
Gurholt, K. P. & Steinsholt, K. (2010). Aktive liv : idrettspedagogiske perspektiver
på kropp, bevegelse og dannelse. Trondheim: Tapir akademisk.
Illeris, K. C. f. U. (2002). Ungdom, identitet og uddannelse (2. udg. utg.). Roskilde:
Center for Ungdomsforskning.
Loland, S. & Erøy, H. (2013). Idrett og samfunn : idrettsfag (6. utg., bokmål. utg.).
Oslo: Gyldendal undervisning.
Moser, T. (2006). Hva kan idretten lære meg om meg selv? - Om forholdet
mellom selvbilde og deltakelse i idrett/fysisk aktvitet. Hentet fra
http://www.idrottsforum.org/articles/moser/moser060927.html
Ommundsen, Y. (2013). Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving – et
viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk
pedagogisk tidsskrift, 97(02), 155-166.
Postholm, M. B. & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk : innføring i
vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforl.
Ricciardelli, L. A., & McCabe, M. P. (2011). Body image development in adolescent
boys. . Body Image. A handbook of practice, prevention and treatment, New
York: The Guilford Press.
23
Seippel, Ø. (2002). Idrett og sosial integrasjon (Bind 2002:9). Oslo: Institutt for
samfunnsforskning.
Slater, A., & Tiggerman, M. (2011). Gender differences in adolescent sport
participation, teasing, self-objectification and body-image concerns.
Journal of Adolescence, 34, 455-463. doi: 410.1016/j.adolescence.
Sonstroem, R. J. (1984). Exercise and self-esteem. Exercise and sport.sciences
reviews (Vol. 12, s. 123-155),(Lexington, MA: Collomore Press).
Synnertvedt, K. E. (1994). Skolefaget kroppsøving -fagets bakgrunn og utvikling
1848-1925. (Rapporrt nr.5) Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogirsk
forksningsinstitutt.
24
Intervjuguide
Problemstilling
Finnes det noen sammenheng mellom elevers gode, idrettslige
prestasjoner og sosiale status på ungdomstrinnet? I så fall, hvilke?
(Første e-post i intervjuprosessen)
Faktaspørsmål:
-
Hvor lenge har du vært lærer?
-
Hvorfor valgte du å bli lærer?
-
Liker du idrett?
-
Drev du selv med noe idrett i ungdomstiden?
o Om ja, hva var grunnen?
-
Ser du mye sport på TV?
-
Underviser du noen gang i klasser hvor du opplever at idrett har blitt
sentralt i klassekulturen?
(Andre e-post i intervjuprosessen)
Overgangsspørsmål
-
Opplever du noen typiske sosiale roller blant elevene du har undervist/
underviser som går igjen?
o Hvilke?
-
Hvilke ”type” elever /sosial rolle har du inntrykk av er ”kulest”?
o Hva karakteriserer dem (skill mellom jenteroller og gutteroller om
du kan)?
(Tredje e-post i intervjuprosessen)
Nøkkelspørsmål
-
Hvilken verdi tenker du idrett har for elever på ungdomsskolen?
-
Opplever du at idrett har ulik verdi for jenter og gutter på ungdomstrinnet?
o Om svaret er ja, hva er forskjellen?
-
Hvilken idrett oppfatter du som mest populær blant jenter/gutter?
-
Hva tenker du at idrett kan lære oss?
25
-
Hvilken plass i samfunnet tenker du idrett har den dag i dag?
o Opplever du at elevene dine påvirkes?
-
Hvordan oppfatter du at media påvirker ungdommens forhold til idrett?
-
Hvordan tenker du idrett/gode idrettslige ferdigheter kan påvirke
selvbildet?
-
Hvilke sammenhenger tenker du finnes mellom godt selvbilde og høy sosial
status?
-
Hvilken holdning tenker du elevene på ungdomsskolen har i forhold til gym?
-
Hvordan kan gymfaget påvirke en elevs sosiale status?
26