Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn – brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene i området. Samtidig er verneområdene viktige arenaer for reiseliv og friluftsliv. Miljødirektoratet ønsker nå et mer aktivt arbeid med besøksforvaltning i norske nasjonalparker. 1. Merkevarestrategi for nasjonalparkene blant annet med formål å fremheve nasjonalparkene i markedsføringen av Norge som reisemål og som grunnlag for bred verdiskaping lokalt. 2. Besøksforvaltning knyttet til nasjonalparkene for å gi gode opplevelser for brukerne, bidra til lokal verdiskaping og for bedre å ivareta naturverdiene. Det er en nær sammenheng mellom de to delprosjektene ved at besøksforvaltning blant annet skal ivareta konsekvensen av en tydeligere kommunikasjon av nasjonalparkene, og ved at merkevarestrategien skal implementeres i den enkelte nasjonalpark gjennom besøksstrategier. Bakgrunn - brev fra Miljødirektoratet • Prosjektet har en langsiktig målsetting om å utvikle besøksforvaltning som forvaltningsverktøy i alle Norges nasjonalparker. • Hver enkelt nasjonalpark vil ha ulike rammer og behov og skal innføre sin besøksforvaltning deretter. • Som start på en langsiktig utvikling skal det gjennomføres tre til fire piloter med innføring av helhetlig besøksforvaltning i nasjonalparker i perioden 2014 til og med 2017. • Erfaringer fra pilotene skal kontinuerlig overføres til øvrige nasjonalparker og fra 2018 være modell for en langsiktig implementering i alle Norges nasjonalparker, samt ha overføringsverdi for besøksforvaltning også i andre verneområder. Prosessbeskrivelse - definisjoner • Besøksforvaltning: – Å legge til rette for og styre bruken av en nasjonalpark slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. • Besøksstrategi: – En besøksstrategi er en plan for hvordan nasjonalparkstyret vil gjennomføre besøksforvaltning for nasjonalparken. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. • Prinsipp for en besøksstrategi: – Dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. Vår «søknad» Hvorfor er Rondane godt egnet som pilot? Hovedgrunnene for dette er: • Det er et stort antall besøkende i Rondane og det finnes et etablert reiseliv rundt parken, slik at det er et verdiskapingspotensial. • I Rondane vil en kunne vise hvordan besøksforvaltning kan bidra til å løse alle fire typer av forvaltningsutfordringer: • • • • Ivareta verneverdiene Øke oppslutning om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene Best mulig opplevelse for den besøkende Størst mulig lokal verdiskaping Hvorfor er Rondane godt egnet som pilot? • Det forvaltningsmessige utgangspunktet er godt: Rondane har en godkjent forvaltningsplan, det er to forvaltere i parken, samarbeidet mellom forvaltere, SNO og iNasjonalparker (autorisert nasjonalparksenter) er etablert og godt, og det er allerede gjennomført flere tiltak for besøksforvaltning. • Kunnskapsgrunnlaget er svært godt og oppdatert, bl.a. er det gjennomført et stort forskningsprosjekt i regi av NINA som skal rapporteres i 2014. 4 piloter med innføring av helhetlig besøksforvaltning i nasjonalparker i perioden 2014 til og med 2017. • Rondane nasjonalpark • Jotunheimen nasjonalpark • Varangerhalvøya nasjonalpark • Hallingskarvet nasjonalpark Planleggingsfase Gjennomføringsfase 2014 - 2015 2016 - 2017 Hvordan ønsker vi å løse oppgaven ? Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane • Forvaltningsplanen er godkjent i november 2009 • Hovedformålet med forvaltningsplanen er å finne balansen mellom tilrettelegging for friluftslivet og å bevare og helst bedre villreinstammens muligheter for å overleve på lang sikt. • Det er et mål at tilretteleggingen for kvalitetsmessig gode naturopplevelser skal lokke brukere til et aktivt friluftsliv. Dette er positivt for folks helse, trivsel og naturglede, og bidrar også til å skape positive holdninger til vern av området i fremtiden. Oppsummert Rondane-Dovre nasjonalparkstyre ønsker i gjennom dette arbeidet • Å foreta en gjennomgang av dagens «regime» og på den måten få en bedre oversikt over hvor, hvordan og når tid de besøkende kommer til Rondane. • Med dette og et oppdatert kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt, lage en langsiktig plan for hvordan styret ønsker at dette skal se ut i fremtiden Dette innebærer eller kan innebære • At nasjonalparkstyret får et nærmere forhold til «driften» av sin nasjonalpark • At nasjonalparkstyret må ta noen valg som kan også kan være negative for noen • At nasjonalparkstyret også må kunne prøve ut tiltak som kan mislykkes, for så å korrigere kursen Hvor langt er vi kommet? Kunnskapsgrunnlaget Dagens infotavler tilknyttet Rondane nasjonalpark Ferdselstellerer og karaktertrekk ved de besøkende Sluttrapport på villrein og menneskelig ferdsel Sårbarhetsvurdering av rovfugl og våtmarksarter Reiselivskartlegging Eksempel på oppsummering av fokusområde –bruk av kart Målsetning: 1. Bedre muligheten for villrein til å trekke nord-sør på vestsiden av Rondanemassivet 2. Legge til rette for økt verdiskaping i randområdene 3. Legge til rette for en bedre opplevelse for turisten i dette området Forvaltningsplan, verneforskrift: Det ligger i dag et godkjent sti- og løypenett i forvaltningsplanen. Mindre endringer kan gjøres , men større endringer bør gjøres i fm revisjon Prinsipper i forvaltningsplanen: -kanalisere ferdsel gjennom stier og løyper -begrense tilrettelegging for ferdsel øst-vest -nye kanaliseringstiltak skal skje i ytterkant av nasjonalparkene -prinsippet om ènmerket sti/løype mellom to punkter Forslag til tiltak i FoU-rapporten: • Redusere tverrforbindelser mot Gråhøe, Bråkådalsbelgen, Smiubelgen og Bråkdalen • «Flytte» ferdsel fra aksen Høvringen-Smuskjøseter-Peer Gynt og ut til randområdene. • Hindre trafikk på T-merka sti over Randen. • Etablere flere attraksjoner vest for Peer Gynt, f eks tilrettelegge bedre for ferdsel på småtoppene øst og vest for Smuksjøseter (Søre Skorutberget, evt. muligens Svartknatten). • Videreutvikle Formokampen som attraksjon • Rapporten peker på at bomvegen inn til Smuksjøseter er den viktigste enkeltfaktoren som forskyver ferdsel og bruk lenger inn i fjellet . Planer for å endre ferdselsmønsteret i dette fokusområdet må skje over tid og i nært samarbeid med interesser for næringsutvikling og bruk i området. Det er ønskelig at det utvikles en form for vinn-vinn situasjon, der markedsføring av villreinen som art og kulturhistorie løfter attraksjons-verdien av området for de besøkende, samtidig som disse blir kanalisert til interessante steder (utsiktspunkt, kulturhistorie, naturattraksjoner) som er i mindre konflikt med villreinens trekk og arealbruk. Mye er allerede gjort med Formokampen og områdene rundt, men dette kan utvikles videre for fremtiden. Hvor er kassapparatene? 13 reiselivsbedrifter på Høvringen, Putten seter, Smuksjøseter fjellstue og Peer Gynt-hytta. 424 hytter i området Høvringen-Putten
© Copyright 2024