1. No category

Forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark – oppsummering av høringsuttalelser med kommentarer
Rødt=endringsforslag til plandokumentet
1
2
3
4
Instans
STATLIGE OG REGIONALE ETATER OG ORGANISASJONER
Statens vegvesen
- Savner et kartutsnitt som viser nasjonalparkens
utstrekning.
- Fylkesveien 570 går langs Ljørdalen fra Støa i sør, via
Ljørdalen sentrum til riksgrensen i nord. Vegvesenet
forutsetter at forvaltningsplanen ikke vil bi til hinder for
vanlig ferdsel, drift og vedlikehold av fylkesvegen og
heller ikke eventuelle utbedringer av vegene som i
framtiden kan bli nødvendige.
NVE
Ingen merknader til forvaltningsplanen, men antar at
områdekonsesjonær Eidsiva Nett og Statnett også er
høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett blir
vurdert. NVE går også ut fra at eventuelle konsekvenser for
vassdrag og energiressurser ble forsvarlig vurdert forut for vernet
i 2012.
Länsstyrelsen Dalarnas Län
Positive til de forslagene som beskrives i forvaltningsplanen om
et samarbeid rundt en norsk-svensk brosjyre for begge
nasjonalparkene i Fulufjellet. Videre presiseres det at de setter
pris på et samarbeid mellom de to forvaltningsmyndighetene på
svensk og norsk side.
Forum for natur og friluftsliv Hedmark
Positive til at det er utarbeidet en grundig forvaltningsplan og har
innspill på noen av temaene som berører deres organisasjon:
Kommentar
Friluftsliv
Fulufjellet brukes i god utstrekning til friluftslivsformål. Området
er relativt lite tilrettelagt for friluftsliv utover et godt stinett og noen
Friluftsliv
Vi tar med oss mange gode innspill når det gjelder friluftsliv,
tilrettelegging- og informasjonstiltak. Jf. verneformålet skal allmennheten
Før planen blir endelig godkjent vil det bli laget et nytt og bedre kart over
Fulufjellet nasjonalpark.
Nasjonalparken vil ikke være til hindre for at vegvesenet skal kunne drive
vanlig ferdsel, drift og vedlikehold av fylkesvegen i Ljørdalen.
Tas til orientering.
få oppkjørte skiløyper. Det kan være behov for
markforsterkning/klopper, enkle bruer og fornyelse av skilt på
mange stier. FNF-Hedmark er positive til tilrettelegging som
sikrer allmennheten tilgang til å drive naturvennlig og enkelt
friluftsliv i området. Dette kan være stier og løyper, merking av
stier og løyper, løypepreparering, rasteplasser, bålplasser,
klopping, etc. Men det understrekes at området er et vernet
område og ikke et friluftsområde og det er viktig at
tilretteleggingen ikke reduserer naturopplevelsen eller fører til
konflikt mellom friluftslivet og verneformålet. Derfor må ulike
tilretteleggingstiltak vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det bør
vurderes om blant annet kiting/seiling, paragliding og
terrengsykling bør være lov da det kan medføre forstyrrelser for
dyre- og fuglelivet og slitasje. Mer organisert ferdsel og økt
ferdsel generelt kan gi økt terrengslitasje og forstyrrelser for
dyrelivet. For at disse utfordringene skal bli minst mulig, er det
svært viktig med gode informasjonstiltak og mest mulig
kanalisering av ferdselen i området.
Jakt, fangst og fiske
Det jaktes på elg, rådyr, bever og småvilt i området og
sportsfiske er populært. Jakt, fangs og fiske kan foregå etter
bestemmelsene i viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og
innenfor rammene av verneformålet – hjemlet i verneforskriftens
§ 3 pkt. 3.1.
Det er viktig at jakt, fangst og fiske kan foregå som tidligere og at
denne kulturarven føres videre.
Motorisert ferdsel
Det er et mål å holde omfanget av motorferdsel i Fulufjellet på et
minimum, unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og
forstyrrelser av dyreliv og friluftsliv. Derfor bør eventuell transport
skje fortrinnsvis på vinterføre, evt. med luftfart, siden dette er mer
skånsomt i forhold til verneverdiene. Søknader om motorferdsel
gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av
naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og
kulturminner.
Vi mener et enkelt og naturvennlig friluftsliv er ivaretatt på en god måte i
planen. Som vedlegg til forvaltningsplanen vil det bli utarbeidet en 4-årig
tiltaksplan som skal rulleres årlig. Dette er en plan over tiltak som skal
gjennomføres for å ivareta verneformålet og verneverdier (skjøtsels-,
informasjons-, tilretteleggings- og overvåkingstiltak).
Slitasje i området er noe som vil bli overvåket.
Terrengsykling kan føre til store skader i terrenget. Terrengsykling i
nasjonalparken er kun tillatt på veier, samt på traseer som er godkjent for
slik bruk i forvaltningsplanen. Det er ingen tradisjon for terrengsykling i
Fulufjellet, ingen faktisk bruk per i dag og en har heller ikke registrert
ønsker om slik bruk. Ferdselstraseer som egner seg for sykling
(traktorveier, kjørespor, etc.) vurderes også å være svært begrenset eller
fraværende innenfor det aktuelle arealet. På bakgrunn av overstående
har det ikke vært hensiktsmessig på nåværende tidspunkt i
forvaltningsplanarbeidet å peke ut spesielle traseer for sykling.
Organisert terrengsykling er søknadspliktig.
Kiting og paragliding vil i visse situasjoner og under visse forhold kunne
skade naturmiljøet via slitasje, forstyrrelse m.m. og dermed komme i
konflikt med verneverdiene og verneformålet. I dag foregår dette i
beskjeden grad i området, men det er en aktivitet som kan øke.
Organiserte opplegg innen slike aktiviteter er søknadspliktig.
Jakt, fangst og fiske:
Vernet skal ikke være til hinder for jakt og fangst etter viltlovens
bestemmelser.
på barmark bør vurderes strengt.
En stor del av nasjonalparken er elgjaktterreng, og mesteparten
av dette arealet ligger et stykke fra bilveg og kjørespor. § 3, pkt.
6.3 e. tillater bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige
spor i terrenget for uttransport av felt elg eller hjort etter søknad
til forvaltningsmyndigheten. Denne bestemmelsen bør også
omfatte felt bjørn. Det er også viktig at forvaltningsmyndigheten
gir flerårige dispensasjoner til slike formål, for å unngå
unødvendig byråkrati.
I forslaget til forvaltningsplanen står det at kjøring i sårbart åpent
høyfjellsterreng med lite bærekraftig vegetasjon skal unngås. Det
er unødvendig å nevne dette, da det ikke vil bli mange tilfeller av
det, og det vil ikke føre til store terrengskader og varige spor når
det benyttes lett beltekjøretøy. Om det skulle felles storvilt i åpent
høyfjellsterreng, må jaktlaget ha mulighet til å transportere ut
viltet uansett.
Forvaltningsmessige oppgaver og tiltak
I forslaget til forvaltningsplan heter det seg at det bør utarbeides
en felles norsk-svensk brosjyre om det helhetlige tilbudet i
nasjonalparkene med hensyn til stier, løyper, overnatting, etc.
Slik informasjon bør også utarbeides og gjøres tilgjengelig via
digitale løsninger, særlig for å trekke yngre besøkende til
nasjonalparken.
5
Motorisert ferdsel
Omfanget av motorferdsel i Fulufjellet nasjonalpark skal holdes så lite
som mulig og begrenses til det absolutt nødvendige. Det skal være en
strengere forvaltningspraksis for motorferdsel innenfor nasjonalparken
enn det som følger av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Mest
mulig av nødvendig nyttetransport skal forsøkes utført på vinterføre.
Omfanget av motorferdsel totalt sett synes å være relativt beskjedent
innenfor Fulufjellet nasjonalpark. Mesteparten av motorferdselen er
knyttet til bruk av snøskuter i vinterhalvåret. Det vil være aktuelt å
innvilge flerårige dispensasjoner til uttransport av felt elg eller hjort med
lett beltekjøretøy hvis kjørebok er levert til forvaltningsmyndigheten og
kjøringen synes å bli utført på en hensynsfull måte.
Verneforskrifta ligger fast, dvs. at forvaltningsmyndigheten ikke har
mulighet til å gi dispensasjon til uttransportering av felt bjørn etter
verneforskrifta for Fulufjellet. Uttransport av felt bjørn må behandles etter
§ 48 i naturmangfoldloven. Felling av bjørn forventes ikke å skje
regelmessig.
Forvaltningsmessige oppgaver og tiltak
Digitale medier er noe som blir benyttet hyppig i dagens samfunn, det
kan derfor være naturlig å gjøre relevant informasjon om nasjonalparken
tilgjengelig via digitale løsninger.
Forslag til endring i forvaltningsplanen side 41 «Informasjonstilbud i
Ljørdalen sentrum»:
Aktuelt informasjonsmateriell som kan framvises/deles ut er
informasjonsplakater, brosjyrer, kart over nasjonalparken og kopi av
verneforskrifta. Det kan også være aktuelt å utarbeide informasjon om
nasjonalparken som gjøres tilgjengelig via digitale løsninger.
Hedmark fylkeskommune
Fylkesdirektøren har ingen vesentlige planfaglige merknader til
det foreliggende forvaltningsplanforslaget.
Feil i fakta på side 14, endres iht. innspill.
Kulturfaglige forhold
I henhold til nasjonal kulturminnedatabase «Askeladden» finnes
Kulturfaglige forhold:
Vi er enige i at det er gjort få kulturminneregistreringer innenfor
det kun ett kulturminne som ligger innenfor nasjonalparkgrensen.
Kulturminnet er tolket som ei mulig koietuft ved Søndre
Sauhøbekken. Vernestatus-automatisk fredet, men
vernestatusen må anses som usikker. Kulturminneregistrering av
arkeologer er ellers etter vår kjennskap kun foretatt sporadisk i
liten skala nær nasjonalparken og ellers i Ljørdalen i forbindelse
med forvaltningssaker. Det er imidlertid gjort relativt mange og
viktige løsfunn bl.a. ved jordarbeid i området ved Ljøra.
Det sees som svært positivt at kulturminner har fått plass i
forvaltningsplanen. Innledningen til temaet kulturminner som
verneverdi er imidlertid noe beskjeden ved utsagnet om at det
har bodd mennesker langs Ljøra i over 3000 år. Dette kan
endres til minst 7000-8000 år, noe funn av jaspis vitner om.
Ellers vitner arkeologiske funn langs Ljøra om funn fra alle
arkeologiske perioder og det må ha vært kontinuerlig
bosetting/tilhold i området helt fra eldre steinalder. Dette gjør det
større kulturmiljøet i Ljørdalen/Støa unikt i Trysil kommune med
mange nærområder.
Av nyere tids kulturminner er det ikke kjent strukturer innenfor
området annet enn de veifar som nevnes i forvaltningsplanen. I
randsonen er det kjent flere koier og seteranlegg av høy alder.
Skal derfor ikke utelukke at spor etter utnyttelse av
utmarksressursene i fjellet finnes i nasjonalparkområdet. For full
oversikt over slike behøves registreringer.
Det bør foretas kulturminneregistrering innenfor området. Slik
registrering bør etter fylkeskommunens syn i første omgang
foretas innenfor utvalgte områder hvor funnpotensialet synes å
være størst i kombinasjon med de områdene som forventes å få
størst ferdsel av besøkende.
Fylkeskommunen ser videre frem til et nærmere samarbeid.
6
Fylkesmannen i Hedmark
nasjonalparken og at dette bør gjøres.
Forslag til endringer i forvaltningsplanen s. 14 «Kulturminner»:
Funn av bergarten jaspis vitner om at det har bodd mennesker langs
Ljøra i minst 7000-8000 år. Ellers er det gjort funn fra alle arkeologiske
perioder langs dette vassdraget, noe som vitner om at det har vært
kontinuerlig bosetting/tilhold i området helt fra eldre steinalder. Folk har
levd av jakt, fiske, jord- og skogbruk. De eldste steinalderboplassene og
de eldste sporene etter jordbruk i Trysil finnes i Ljørdalen. Samlet sett
finnes det i Ljørdalen derfor mange kulturminner som stammer fra
menneskenes utnyttelse av utmarksressursene i i området opp gjennom
tidene. I bygdebøkene for Trysil omtales registreringer av gamle
ferdselsveger, fangstanlegg, jernblestrer, setre, kverner, oppgangssager
m.m. i Ljørdalen. Det er ikke foretatt konkrete undersøkelser som viser
hvor mye av dette som ligger innenfor nasjonalparken. Det er rimelig å
anta at mesteparten av kulturminnene kan lokaliseres til de
lavereliggende delene av Ljøras nedbørsfelt. Likevel kan det ikke
utelukkes at spor etter utnyttelsen av utmarka i fjellet finnes i
nasjonalparken. For full oversikt over slike spor behøves registreringer.
Ta bort følgende setninger: Nasjonalparken omfatter de
høyestliggende delene av landskapet. Omfanget av registrerte
kulturminner innenfor dette arealet er derfor trolig relativt begrenset.
Forslag til tiltak under «Kulturminneregistrering» s. 14.:
Formidling av kulturminner og kulturmiljøer innenfor nasjonalparken kan
bidra til økt opplevelse i området og økt verdiskaping. Av den grunn bør
kulturminneregistrering foretas innenfor utvalgte områder hvor
funnpotensialet synes å være størst i kombinasjon med de områdene
som forventes å få størst ferdsel av besøkende.
Kulturminneregistrering legges inn som et foreslått tiltak i tiltaksplanen i
samarbeid med Hedmark fylkeskommune.
-
7
Side 49: Bevaringsmål bør oppdateres til nåværende
standard, jf. Hekkespettboka. Bevaringsmålene bør
legges inn i NatStat når denne blir tilgjengelig.
- Side 49: Det har ikke vært nevnt vrifuru (contortafuru)
tidligere i planen. Dersom dette er et problem i
nasjonalparken bør det nevnes tidligere i dokumentet.
- Det norske navnet «vrifuru» bør brukes i stede for
«contortafuru», i samsvar med Artsdatabanken.
KOMMUNE, GRUNNEIERE, LOKALE LAG OG FORENINGER OG ANDRE
Trysil kommune
Bevaringsmål
- Bevaringsmål for kongeørn bør tilpasses artens biologi.
Normalt sett hekker ikke kongeørnen årlig, jf. et nasjonalt
overvåkingsprosjekt på kongeørn. Kongeørnterritoriet i
Fulufjellet har over tid hatt hekking med ca. 2-3 års
mellomrom, og stort sett fått fram kun 1 unge i årene med
vellykket hekking.
-
Bevaringsmål oppdateres til nåværende standard, jf.
Hakkespettboka, og bevaringsmålene legges inn i NatStat.
Ettersom ett av bevaringsmålene i forvaltningsplanen går ut på å
fjerne all vrifuru i nasjonalparken vil vi legge inn tekst om artens
utbredelse i nasjonalparken.
Navnendring: Det norske navnet «vrifuru» benyttes i stede for
«contortafuru»
Bevaringsmål:
For at bevaringsmålet skal være tilpasset kongeørnens biolog, og for at
det skal være realistisk med tanke på det nasjonale
overvåkingsprogrammet vil vi omformulere setningene i tabell 3 side 50 i
tråd med innspillet.
Informasjon og tilrettelegging
- Planen bør gi retningslinjer også for henvisningsskilt til
Fulufjellet nasjonalpark fra hovedinnfartsveiene til Trysil.
- Planen bør gi retningslinjer eller kriterier for lokalisering
av et eller flere informasjonspunkt utenfor
nasjonalparken.
Informasjon og tilrettelegging:
Vi tar med oss gode innspill når det gjelder tilrettelegging- og
informasjonstiltak. Innspillene som kommer frem er aktuelle å vurdere i
en besøksstrategi som senere skal utarbeides for Fulufjellet. Innspillene
tas til orientering, vi vil vurdere de videre i arbeidet med en
besøksstrategi.
Motorferdsel
- Det bør gis mulighet for 4 turer med snøskuter per
vintersesong for transport av ved og utstyr til hytter og
buer.
Forslag til tilføyelse i forvaltningsplanen side 40:
Legge til følgende tiltak under pkt. 5.4. Informasjon og tilrettelegging:
Det bør lages en helhetlig informasjons- og skiltplan for Fulufjellet
nasjonalpark som en del av en eventuell besøksstrategi for
nasjonalparken.
Motorferdsel:
Omfanget av motorferdsel totalt sett synes å være relativt beskjeden
innenfor Fulufjellet nasjonalpark. Det dreier seg i dag kun om 2 steder
som kan ha behov for dispensasjon til å frakte ved og utstyr med
snøskuter på vinterstid i nasjonalparken. Disse to stedene er hhv. i
sørøstlia av Brattfjellet og ved Bergåa nord i Bergådalen. Begge stedene
ligger begge i utkanten av verneområdet og vil av den grunn ikke skape
stor støy i nasjonalparken. De to stedene er i aktiv bruk store deler av
året. På bakgrunn av dette vil vi gjøre følgende endinger i
forvaltningsplanen side 32 (under «Forvaltningsmyndigheten kan etter
søknad gi tillatelse til»):
1. For transport av ved, materialer og utstyr til enkeltbygninger
innenfor nasjonalparken som har en «normal» bruksfrekvens, vil
det i utgangspunktet bli gitt tillatelse til 6 turer pr. sesong. I de
fleste tilfeller vil trolig dette være tilstrekkelig.
Det kan oppstå tilfeller der 6 turer vil bli for lite. Behov for flere turer vil
trolig oppstå:
 Ved mer omfattende vedlikeholds- utbedringsarbeider.
 I andre spesielle tilfeller, for eksempel ved utskifting av inventar.
8
9
Älvdalens kommun v/ Sockenföreningen
Nasjonalparkstyret kontakter Länsstyrelsen Dalarna med mål om
å samordne bestemmelsene for den norske delen av Fulufjellet
nasjonalpark med den svenske delen av nasjonalparken.
Å samordne verneforskriftene/-bestemmelsene på tvers av riksgrensa vil
være en omstendelig prosess og vil innebære involvering med
miljøvernmyndighetene sentralt i de respektive land. Dette er ingen
realistisk eller prioritert oppgave som skal tas opp nå så kort tid etter
vernevedtaket. Heller ikke som en del av å føre forvaltningsplanen for
Fulufjellet nasjonalpark i mål. Med tanke på at Sverige og Norge har
forskjellig lovgrunnlag, forskjellig historikk, sedvane og tradisjoner, samt
forskjellig forvaltningspolitikk på en del temaer innenfor
nasjonalparkforvaltninga etc., vil en slik prosess måtte involvere/løftes
opp på et nasjonalt nivå.
Ljørdalen Turistutbygging AS
Forslag til skilting inn mot og i Ljørdalsføret:
RV 26 vest for nybrua
Ljørdalen … km
(Nybergsund)
Fulufjellet NP … km
Innspill tas til etterretning. Se kommentarer i punkt 7, «Informasjon og
tilrettelegging».
Kilen-krysset
(rundkjøringa)
Ljørdalen … km
Fulufjellet NP … km
RV 25
(Østby)
Fulufjellet NP … km
RV 25
(Støa)
Fulufjellet NP … km
Hollvegen
(Østby)
Ljørdalen … km
Fulufjellet NP … km
Fylkesveg D570
(Støa og Linnes)
Fulufjellet NP … km
Fylkesveg D570
(kommunal veg/D570)
Fulufjellet NP … km
Drevdalen
(Stigen)
Fulufjellet NP … km
Riksveg D570
(Floden)
Bråtafallet … km (symbol foss)
Fulufjellet NP … km
Hollvegen
STEDSNAVNSKILT
Riksveg D570
10
Forvarsling før kryss – Skåret og Støa
Fulufjellet NP … km
Linnes – Skåret – Floden – Støa
Ljørdalen Utmarkslag
2.4 Dyreliv:
Vi kan med sikkerhet si at det finnes jaktfalk innenfor
Informasjon om jaktfalk tas eventuelt med i kapittel 2.4, «Dyreliv», hvis
nasjonalparken, hvor den hekker er noe usikkert.
fakta tilsier at arten finnes innenfor nasjonalparken.
2.5 Kulturminner:
Kapittelet synes å være noe mangelfullt, spesielt med tanke på
mer detaljerte beskrivelser av kulturminner som det finnes mye
av, men som det blir for omfattende å svare på i denne høringen.
Kulturminner:
Se kommentert i pkt. 5, «Kulturfaglige forhold».
4.1 Vedhogst, pkt. 3 side 17:
At det settes begrensninger på kun vedhogst av bjørk blir noe
uriktig. For der det ikke finnes bjørk må andre treslag kunne
brukes, og på hytta sør for Brattfjellet er det lite eller intet annet
enn gran.
Vedhogst:
Forvaltningsplanen viser ikke til begrensninger på kun vedhogst av bjørk,
men forvaltningsmyndigheten kan sette som vilkår at all vedhogst skal
begrenses til hogst av bjørk. Forvaltningsmyndigheten vil vurdere
søknader om uttak av ved i hvert enkelt tilfelle i forhold til tilgjengelig
informasjon om verneverdiene i området.
4.2 Bygninger:
Ved det såkalte Skjæret, øst for Linnes, står en lita hvilebrakke,
denne er ikke nevnt i oversikten over bygninger innenfor parken.
Bygninger i Fulufjellet:
Tabell 1 i kapittel 4.2 oppdateres etter innspill.
4.3 Jakt og fiske:
Statskog og Ljørdalen Jaktfelleskap forvalter småviltjakta i
Ljørdalen. Statskog selger sine jakt- og fiskekort over Inatur, men
også Turistbua i Ljørdalen selger fiskekort for Statskog.
Ljørdalen Jaktfelleskap selger sine jaktkort ut fra Turistbua.
Ljørdalen Utmarkslag leier ut sine marker til Statskog og går
således inn under Inatur.
Jakt og fiske:
Status ang. hvem som forvalter jakt- og fiskerettighetene i Fulufjellet
nasjonalpark oppdateres etter innspill.
4.4 Ferdsel og friluftsliv:
Av gamle stier finnes også Trangholveien som går opp øst for
Skåret videre nedover til Mörkret på svensk side.
Ferdsel og friluftsliv:
Innspill på stier i Fulufjellet nasjonalpark tas til orientering. Et kart med
oversikt over hvilke stier som skal vises på kart og evt. merkes i terrenget
vil bli utarbeidet i samarbeid med Länsstyrelsen og etter innspill fra flere.
Når kartet er ferdig utarbeidet vil det bli lagt inn i kapittel 4.4, «Ferdsel og
friluftsliv».
4.5 Motorferdsel:
Av støy i området nevnes det at det i løpet av et døgn går
utallige passasjerfly over parken, men det er vel neppe mulighet
Motorferdsel:
Vi har ingen myndighet til å begrense passasjerfly som flyr over
nasjonalparken.
Informasjon om hvem som selger jakt- og fiskekort i Fulufjellet, og hvor
det selges, er ikke relevant å ta med i en forvaltningsplan men kan
nevnes i evt. annet informasjonsmateriell?
for å begrense dette?
«I forvaltningsplanen for de store verneområdene i
Rondaneregionen heter det at det i utgangspunktet vil bli gitt
tillatelse til 2 turer til enkelthytter/buer pr. vinter for å forsyne
disse med ved, materialer og utstyr. Dette kjøreomfanget legges
forslagsvis også til grunn for transport til enkeltbygninger
innenfor Fulufjellet nasjonalpark». Imidlertid er det vidt forskjellig
hvor mange turer en får tillatelse til i Norges nasjonalparker og
det er opp til 5-6 turer i noen parker.
I Fulufjellet nasjonalpark er det kun 2 hytter som er i aktivt bruk,
en nord i Bergådalen og en sør i Brattfjellet. Vi mener at
verneområdemyndigheten i større grad burde ta hensyn til dette
så lenge grensa til parken «fanger» disse to hyttene. Alternativt
kunne være å endre grensa slik at hyttene kom utenfor eller gi
erstatning mot kondemnering, men alternativet er vel ikke aktuelt
så langt i prosessen.
Grunner til ønske om flere antall turer til de to hyttene er: snørike
områder med behov for måking av tak, transport av brensel,
transport av byggematerialer og innbo. Skal en få transportert
noe av det nevnte er det tvingende nødvendig at en får tråkket
sport noe som utgjør minst to turer. Med den type snø vi har hatt
hittil er det praktisk umulig å kjøre med lass på en skuterhenger
uten at det er tråkket opp på forhånd. Dessuten er noe av
hensikten med ei hytte at en får benyttet den til rekreasjon, og
med kun to turer blir dette håpløst.
Se punkt 7, «Motorferdsel».
Vi mener at 5 til 6 turer er et reelt krav og snakker en støy i
denne sammenheng vil det være ubetydelig med dagens
snøskutere som har lavere støy enn noen gang. Dessuten ligger
hyttene i kanten av parken og i områder som neppe blir
gjenstand for mest trafikk av besøkende.
Forutsatt at gitte vilkår i dispensasjonen oppfylles, kan det påregnes gitt
flerårige dispensasjoner for den faste årlige transporten av ved, utstyr og
materialer til vedlikehold. En flerårig dispensasjon vil påregnes gitt når
forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark er endelig godkjent av
Miljødirektoratet.
11
Det nevnes at det bør gis en flerårig dispensasjon på 3-5 år av
gangen for å unngå unødvendig byråkrati, og at søknadene bør
være klare til nyttår.
Forvaltningsmyndigheten vil kunne tillate at både elgtrekk og lett
landbrukstraktor brukes til uttransport av felt elg eller hjort, jf. utkastet til
forvaltningsplan.
Uttransportering av felt elg: der det fra før finnes en opparbeidet
traktorvei bør det den dag i dag være mulig å benytte ordinær
traktor.
Forslag til endring i forvaltningsplanen s. 34:
Der det fra tidligere finne en opparbeidet traktorvei kan
forvaltningsmyndigheten kunne tillate at vanlig landbrukstraktor benyttes.
5.4 Informasjon og tilrettelegging:
Det bør settes opp en informasjonstavle ved Tangåa bru som er
en naturlig inngang til parken fra sør, opp gjennom Tangådalen.
Informasjon og tilrettelegging:
Innspill ang. informasjonstavle ved Tangåa bru tas til orientering. Se for
øvrig kommentar til pkt. 7, «Informasjon og tilrettelegging».
5.6 Skjøtsel:
Aktuell slått for rydding kan være en ved hytta til Trond Skåret i
Bergådalen.
Skjøtsel:
Innenfor nasjonalparken finnes det ikke jordbruksarealer som er i drift pr.
d.d. Å bevare/skjøtte gamle slåtter er ikke en del av verneformålet for
Fulufjellet nasjonalpark. Dette er derfor ingen realistisk eller prioritert
oppgave for forvaltningsmyndigheten i dag, og heller ikke som en del av
å føre forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark i mål. Vi vil likevel
presisere at en forvaltningsplan ikke er endelig og at planen skal kunne
revideres og vurderes på et senere tidspunkt.
Trond Skåret
Generelt om planen:
- Deler av planen bærer preg av manglende lokalkunnskap
om området. Den systematiske skogsgrøftingen av
Bergådalens vestside synes ikke å være forenlig med
uttrykket i kap. 2.1: «lite berørt av tekniske inngrep.
Landskap og geologi:
- «Diabasbeltet» er mer enn et belte. Denne bergarten,
nærmere bestemt gabbro, finnes over hele Brattfjellet
samt på østsiden av Bergåa (Lislhammaren,
Storhammaren m.fl.).
Vegetasjon og flora:
- Alm er opplistet som en sjelden plante innenfor
-
nasjonalparken, men dette treslaget finne, meg bekjent,
ikke i nasjonalparken. Men det finnes alm i Fregn som er
synlig fra fylkesvegen.
Storfurua i Bjønnåsen bør nevnes i planen. Storfurua ble
aldersbestemt til 500 år i 2014 av prof. erm. Oddvar
Haveraaen og forsker Ken Olaf Storaune.
Kulturminner og stier:
- Det bør foretas en registrering av kulturminner både i
parken og i reservatet. Det kan være gamle potetåkrer,
gjødslingskanaler, m.m.
- Gamle stier er mangelfullt og delvis feil beskrevet i
planen. Stier fra Skåret til Tjærnvallen og Mørkret er ikke
nevnt.
- Viktigste stien nord i nasjonalparken er «Skjærvegen».
Går fra Skåret til Skjæra (nå Skärvallen) sør for Mörkret.
Se kart. Stien har bl.a. blitt bruk av folk i Skåret til å
besøke slektninger på andre siden av grensen, fiske i
Harrskjøa og Røsjøa, jakt og multe- og mosesanking. I
tillegg har dette vært en viktig kurerrute under krigen.
Stien bør ryddes og merkes, spesielt med tanke på at
den går igjennom den sårbare og verneverdige
Trangholroa.
- «Drøkkjekjeldvegen» gikk fra Ljørdalen til Øvre
Girdalssetra, men den ble også brukt til Alterringen.
- «Mosevegen» går fra fjellet mellom Slottet og
Slottshammaren og ned til Bergåa ved utløpet til Nordre
Bjønnåsbekken. Den kommer ikke ned ved Bråtafallet
som det står på side 24 i planforslaget.
- En kortere sti til Alterringen, se kart, bør også merkes på
kartet slik at stien kan knyttes til det svenske sti-nettet.
Bygninger:
- Det mangler ett hus i oversikten over bygninger i parken.
Huset er en kvilebrakke/lembrakke som står ovenfor
Innspill tas til orientering. Se kommentarer til punkt 5, «Kulturfaglige
forhold».
Feil i beskrivelse av gamle stier rettes opp etter innspill.
Innspill ang. stier tas til orientering. Se kommentarer til punk 10, «Ferdsel
og friluftsliv».
Bygninger:
Innspill tas til orientering. Se punkt 10, «Bygninger i Fulufjellet».
skjæra øst for Linnes, ca. 100 m øst for Sloangvegen.
Eier er Inger Bodil og Ove Haugen.
Motorferdsel:
- Det er to hytter i nasjonalparken som ligger så langt unna
bilveg (ca. 6 km) at de har behov for å frakte inn varer
vinterstid, samt en hytte i reservatet (ca. 3 km).
Føreforholdene i Bergådalen kan ikke sammenlignes
med våre andre nasjonalparker i høyfjellet. Vi får nesten
aldri skareføre før i april, og snøen er løs og dyp. Flere
ganger har vi måtte trå veg med truger i brattbakkene for
å komme fram med skuter. Til hytta i Fregn har vi måtte
trå opp veg helt fram et par ganger. Deretter må vi kjøre
to turer for å få et skikkelig spor og vente til dagen etter
for å kjøre med slede og lass, da er sporte hardt nok.
Dersom det kommer snø om natta må vi igjen kjøre opp
spor, og da har vi allerede brukt fire turer for å frakte ett
lass. Det er til sammen 8 tak som skal måkes på disse
hyttene, vi må derfor bruke to dager hver på denne
jobben. Ellers er det behov for å frakte gassballonger,
mat, batteri, ved, m.m.
«I forvaltningsplanen for de store verneområdene i
Rondaneregionen heter det at det i utgangspunktet vil bli
gitt tillatelse til 2 turer til enkelthytter/buer pr. vinter for å
forsyne disse med ved, materialer og utstyr. Dette
kjøreomfanget legges forslagsvis også til grunn for
transport til enkeltbygninger innenfor Fulufjellet
nasjonalpark». Imidlertid er det vidt forskjellig hvor mange
turer en får tillatelse til i Norges nasjonalparker og det er
opp til 5-6 turer i noen parker.
«I forvaltningsplanen for de store verneområdene i
Rondaneregionen heter det at det i utgangspunktet vil bli
gitt tillatelse til 2 turer til enkelthytter/buer pr. vinter for å
forsyne disse med ved, materialer og utstyr. Dette
Motorferdsel:
Innspill tas til orientering. Se punk 7, «Motorferdsel».
kjøreomfanget legges forslagsvis også til grunn for
transport til enkeltbygninger innenfor Fulufjellet
nasjonalpark». Her sees det bort i fra alle andre
nasjonalparker i Norge. Det er kun Dovrefjell og Rondane
som har 2 turer i sine forvaltningsplaner. Må være klar
over at disse parkene har gitt mange dispensasjoner fra
disse bestemmelsene. Peer Gynthytta har f.eks. lov til å
kjøre et ubegrenset antall turer. Bjørhollia turisthytte får
flerårige dispensasjoner til å kjøre et ubegrenset antall
turer i en 3-ukersperiode rundt påske.
På bakgrunn av det som er skrevet over ser ikke jeg at
det blir noen stor trafikk i området om vi tre fikk 6-8 turer
hver pr. vinter. Det vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig,
så får vi heller søke ekstraturer ved større
vedlikeholdsarbeider. Vi mener det vil være mest
hensiktsmessig for alle parter om dispensasjonen kunne
gjelde for flere år. Det ser ut til at 4 år blir mer vanlig i
norske nasjonalparker.
Skjøtsel:
- På slutten av 1700-tallet/første halvdel av 1800-tallet ble
mye av dalbunnen i tverrelvdalene ryddet for skog og
klargjort til slåtteland. Mange var i bruk rundt 1940-50.
Innenfor nasjonalparken ligger en av de største og mest
frodige utslåttene, «Storenget», og har vært kjent for å
være den beste slåtten i Bergådalen. I store flommer ble
den oversvømt og gjødslet av åa. Omkring år 1900 ble
gjødseleffekten forbedret ved at. Kanaler etter gjødsling
på slåtten er fortsatt synlig i terrenget.
Jeg har hogd ved på denne slåtten siden 1995 pga.
delvis gjengroing med bjørk. Hatt planer om å rydde hele
slåtten, men ble ikke ferdig før nasjonalparken ble
etablert.
Innspill tas til orientering. Se kommentarer til punkt 10, «Motorferdsel».
Skjøtsel:
Innspill tas til orientering. Se kommentar til punk 10, «Skjøtsel».
Jeg foreslår at nasjonalparkstyret går inn for å bevare
denne ene av dalens utallige utslåtter for ettertiden. Det
er ikke nødvendig å slå den, men at den holdes fri for
skog slik at den kan være til glede for senere
generasjoner. Dette vil være i tråd med verneforskriftens
§ 3 pkt. 2.3 og 4.2. Dette tiltaket vil også ha stor
betydning for artsmangfoldet.
Bevaringsmål:
- Rundt 1980-1990-tallet avskoget Statskog vestsiden av
Bergådalen. I etterkant av driften ble hele arealet
systematisk grøftet, også det som nå ligger i
nasjonalparken. Dette har forandret biotopen totalt. Det
som tidligere karakteriserte Bergådalen var utallige
småbekker og småmyrer. Myrene er i dag tørrlagte, og
bekkene er overskåret og samlet i lange grøfter parallelt
med åa. Min påstand er at en bilveg med stikkrenner ville
ha vært et mindre inngrep i biotopen. Med hjelp av
beltegående gravemaskin har jeg tro på at man kan
tilbakeføre dalen tilnærmet til det opprinnelige uten veldig
store kostnader. Hvis man kan få dette inn i
forvaltningsplanen har man et langsiktig mål å arbeidet
for. Dette gjelder arealene mellom Bergådalsmoen og
riksgrensa.
- Bergådalsvegen går inn i hjertet av parken. Jeg tror det
vil være hensiktsmessig å danne en vedlikeholdsforening
mellom nasjonalparkstyret, Statskog og de private
hytteeierne for at veien ikke skal bli helt uframkommelig.
Dette bør kanskje inn i forvaltningsplanen?
Annet:
- Nasjonalparkstyret og Länsstyrelsen bør samkjøre
forvaltningsplanene på norsk og svensk side, spesielt
med tanke på fredningen av fisket på svensk side.
Bevaringsmål:
Dette er ingen realistisk eller prioritert oppgave for
forvaltningsmyndigheten i dag, og heller ikke som en del av å føre
forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark i mål. Vi vil likevel
presisere at en forvaltningsplan ikke er endelig og at planen skal kunne
revideres og vurderes på et senere tidspunkt.
Storbekkåsen er pekt ut som en naturlig innfallsport for parken. Her er
det allerede satt i gang tiltak for å ruste opp portalen. Å etablere for
mange innfallsporter til en liten nasjonalpark som Fulufjellet er ikke
ønskelig. Vi får likevel ikke tildelt midler til å vedlikeholde veier som går
inn til nasjonalparken.
Se kommentarer til punkt 8.
12
Destinasjon Trysil (DT)
Tilrettelegging for organisert og ikke-organisert ferdsel:
- Ønsker at det utarbeides traséer for guidede og/eller
skiltede turer for helårige aktiviteter som sykling, vandring
og ridning, samt langrenn og hundekjøring om vinteren i
besøksstrategien. Det er hvis vi får etablert salgbare
opplevelser for Trysil og regionen, og får synliggjort
nasjonalparken for det lokale, regionale, nasjonale og
internasjonale markedet at vi kan danne grunnlag for
lokal verdiskaping som følge av nasjonalparken.
Synliggjøring av nasjonalparken:
- Vi støtter søknaden og etableringen av et evt. interregprosjekt med nasjonalparkene på svensk og norsk side.
Kommunene og destinasjonsselskapene i Sälen, Idre,
Trysil og Engerdal søker interreg-prosjekt i februar 2015
«Scandinavian Mountains», som vil kunne støtte opp om
arbeidet med markedsføring og etablering av
entreprenører som kan dra nytte av nasjonalparken. Vi
anbefaler at nasjonalparken knytter seg opp mot dette
interregprosjektet. Etter hvert som tilrettelegging av stier
og informasjon i parken ferdigstilles kan dette prosjektet
bidra med å synliggjøre tilbudet og pakketere det med
opplevelser og andre tilbud både på norsk og svensk side
av nasjonalparkene. Opplevelser som vi i neste rekke kan
ta ut i det internasjonale markedet. Vi har stor tro på
internasjonal attraktivitet ved å knytte sammen
opplevelser i to land.
- Etter hvert som nasjonalparken tilrettelegges og
informasjon er utarbeidet for nasjonale og internasjonale
gjester, anbefaler vi at det utarbeides
informasjonsmateriell som gjøres tilgjengelig i SITE-
Tilrettelegging for organisert og ikke-organisert ferdsel:
- Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men kan som
forvaltningsmyndighet legge til rette for at Fulufjellet
nasjonalparks potensial for verdiskaping utnyttes innenfor
rammene av verneforskriften og naturmangfoldloven. Dette skal
skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i
tråd med den delen av forvaltningsplanen som omhandler
besøksstrategi. Tiltakene som beskrives i innspillene må
forankres i en besøksstrategi for nasjonalparken. Det er foreløpig
ikke utarbeidet en besøksstrategi for Fulufjellet, men styret vil ta
med seg innspillene i fra DT når en eventuell besøksstrategi skal
utarbeides.
Synliggjøring av nasjonalparken:
- Innspillene tas til orientering. Nasjonalparkstyret vil ta nærmere
kontakt med prosjektansvarlig hvis det skulle være aktuelt å
knytte seg opp mot interregprosjektet. Likevel er det viktig å
presisere viktigheten av at en besøksstrategi for nasjonalparken
må være på plass før større tiltak som tilrettelegging for
besøkende settes i gang i tilknytning til parken.
-
Vi tar med mange oss gode innspill når det gjelder tilretteleggingog informasjonstiltak. Innspillene som kommer frem er aktuelle å
vurdere i en besøksstrategi som senere skal utarbeides for
Fulufjellet. Innspillene tas til orientering og vi vil vurdere de videre
13
regionen, samt utenfor vår region for å synliggjøre
nasjonalparken. Strategiske info-plasser som er godt
besøkt bør finnes og må inkludere parken i infomateriell
og infosteder som destinasjonsselskapene håndterer. For
DT kan dette gjelde turistinformasjon, trykte guider for
Trysil og digital info som gjøres tilgjengelig for våre
gjester.
- Vi anbefaler å opparbeide moderne interaktiv informasjon
som destinasjonsselskapene kan inkludere inn i sine
destinasjonsportaler. Info om boalternativer, andre
aktiviteter og opplevelser bør hentes ut fra
destinasjonsselskapenes hjemmesider, dette for å unngå
dobbeltregistrering og ekstra jobb med å holde
informasjonen oppdatert på flere steder. DT har digitale
løsninger som kan håndtere dette.
Innlandet Utvikling AS
Generelt:
- Innlandet Utvikling AS og Lørdalen Turistutbygging
AS/Turistbua samarbeider om å etablere et informajonsog besøkssenter for Fulufjellet nasjonalpark i sentrum av
Ljørdalen. Lokalene til den nedlagte butikken «Sentrum
Handel» er valgt ut som vårt foretrukne sted for
etableringen.
Ambisjoner og siktemål:
- Være en innfallsport til Fulufjellet nasjonalpark på norsk
og svensk side.
- Bidra til å styrke oppmerksomhet og kunnskap rundt
naturarven og særlig rundt Fulufjellet nasjonalpark, på
begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.
- Legge til rette for lokalsamfunnsutvikling og
næringsutvikling i Ljørdalen.
- Samle kunnskap om lokale aktivitetstilbud, kulturtilbud,
naturopplevelser, historie, osv., slik at det er lettere for
turister og publikum ellers å finne og nyttiggjøre seg av
i arbeidet med en besøksstrategi.
Se kommentarer til punkt 4, «Forvaltningsmessige oppgaver og tiltak».
Nasjonalparkstyret er positive til at man ønsker å satse på ulike
aktiviteter i Ljørdalen og i tilknytning til nasjonalparken som kan bidra til
lokal verdiskaping.
Nasjonalparkstyret er hovedansvarlig for informasjonstiltak for
nasjonalparken og skal gjennomføre dette i henhold til Miljødirektoratets
merkevarestrategi. Som forvaltningsmyndighet skal styret i en
besøksstrategi vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. På
bakgrunn av dette er det viktig at aktører som ønsker å jobbe med
informasjon og besøkende i tilknytning til nasjonalparken, involvere
nasjonalparkstyret i sine planer slik at vi får til gode løsninger som
forankres i verneområdeforvaltninga.
Styret tar deres ambisjoner og siktemål til orientering. Besøksstrategi og
andre informasjonstiltak vil bli jobbet videre med i en fremtidig
-
dette.
Være en arena der lokale produkter knyttet til mat, drikke,
husflid, suvenirer, etc. kan selges.
besøksstrategi for nasjonalparken og i en helhetlig informasjons- og
skiltplan, se pkt. 7.