1. No category

Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF
Til:
Styremedlemmer
Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Meetali Kakad, Torbjørg Vanvik, Jan Eirik Thoresen, Trine Magnus, Bjørn Nilsen, Lise K.
Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem)
Observatører
Christine Bergland (Hdir), Håkon Grimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget)
Sted:
Radisson Blu, Gardermoen
Tid:
11. februar 2015 kl. 09.30 – 14.00
Agenda
Saksnr.
Sak
Presenteres av
Tid
Underlag
ÅPNE SAKER
Godkjenning av innkalling
Herlof Nilsen
09:30-09:35
Vedlagt
Herlof Nilsen
09:35-09:40
Vedlagt
03/15 O
Godkjenning av protokoll fra styremøte 4. desember
2014
Orientering fra administrerende direktør
Gisle Fauskanger
09:40-09:45
Vedlagt
04/15 O
Status portefølje for Nasjonal IKT HF
Jan Eirik Olsen
09:45-09:55
Vedlagt
05/15 B
IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Gisle Fauskanger
09:55-10:25
Vedlagt
06/15 O
Nasjonal porteføljestyring
Gisle Fauskanger
10:25-10:35
Vedlagt
07/15 O
Årlig melding 2014
Gisle Fauskanger
10:35-10:55
Vedlagt
08/15 O
Oppdragsdokument 2015
Gisle Fauskanger
10:55-11:30
Vedlagt
01/15 B
02/15 B
04.02.15
11:30-12:00
Lunsj
09/15 O
Status EPJ-anskaffelse Helse Midt
Torbjørg Vanvik
12:00-12:10
Vedlagt
10/15 O
Orientering om neste generasjons helsenett
Håkon Grimstad
12:10-12:30
Vedlagt
11/15 O
Oppdrag fra HOD om utredning IKT i helsesektoren
Christine Bergland
12:30-12:40
Vedlagt
12/15 O
Christine Bergland
12:40-12:50
Vedlagt
Christine Bergland
12:50-12:55
Vedlagt
14/15 O
Oppdrag fra HOD om utredning av styrket
gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og
omsorgstjenesten
Felles infrastruktur i helsesektoren på mellomlang sikt
(3-5 år) – samordning av prioriterte tiltak i NUIT
Samordning av DIPS utviklingsaktiviteter
Gisle Fauskanger
12:55-13:10
Vedlagt
15/15 B
DIS – godkjenning av prosjektmandat og rammer
Nina Ulstein
13:10-13:40
Vedlagt
16/15 B
Automatisk tildeling av fødselsnummer, nasjonal
totalkostnad
Jan Eirik Olsen
13:40-13:50
Vedlagt
17/15 B
Tentativ agenda, Styremøte 10. april 2015
Gisle Fauskanger
13:50-13:55
Vedlagt
13/15 O
Eventuelt
Evaluering av møtet
04.02.15
13:55-14:00
Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF
Tid:
Møtested:
4.12.2014 kl. 09.30 – 15.00
Radisson Blu, Gardermoen
Deltakere fra styret
Herlof Nilssen
Thomas Bagley
Erik M. Hansen
Jan Eirik Thoresen
Trine Magnus
Bjørn Nilsen
Lise K. Strømme
Lasse B. Sølvberg
Styreleder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Forfall fra styret
Bjørn Nilsen og Torbjørg Vanvik hadde meldt forfall.
Deltakere fra administrasjonen
Gisle Fauskanger, adm. dir.
Dagfinn Hallseth (Programkontoret)
Fredrik C. Birkenfeldt (Programkontoret)
Observatører
Christine Bergland, Helsedirektoratets observatør
Håkon Grimstad, Norsk Helsenett SF sin observatør
Øistein Winje, representant for brukerutvalgene
1
Sakliste
101/14 B
ÅPNE SAKER
Godkjenning av innkalling
102/14 B
Godkjenning av protokoll fra styremøte 15. oktober
2014
103/14 O
Orientering fra administrerende direktør
104/14 O
Tilstandsrapporter for IKT i helse- og
omsorgssektoren
105/14 O
Prosjektdirektiv for Strategi Nasjonal IKT HF for
perioden 2016-2019
106/14 O
Status og milepælsplan EPJ anskaffelse Midt-Norge
107/14 B
Sluttrapport Tiltak 50 Kunnskapsbasert
pasientplanlegging
108/14 B
Forprosjekt "Digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten" (DIS)
109/14 O
Status portefølje for Nasjonal IKT HF
110/14 O
Regnskap og prognose 2014
111/14 B
Budsjett 2015
112/14 B
Utvidelse av prosjekt: Automatisk tildeling av
fødselsnummer ved fødsel
113/14 B
Utvidelse av prosjekt: Mønstergjenkjenning Tiltak
45.1
114/14 O
Tentativ agenda styremøte 11. februar 2015
115/14 O
Møteplan for styret i Nasjonal IKT HF 2015
2
LUKKEDE SAKER
116/14 D
Fordeling av vedlikeholdskostnader
117/14 O
Status forhandlinger Max Manus
Eventuelt
Evaluering av møtet
Sak 101/14 B Godkjenning av innkalling
Vedtak:
1. Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden.
Sak 102/14 B Godkjenning av protokoll fra styremøte 15. oktober
2014
Styret ba om at følgende på Sak 85/14 O Status rekrutteringsprosess ble omformulert:
"Det har imidlertid vært få søkere med helsebakgrunn. Styret var samstemte i at de respektive
regionene må være villige til å avgi flinke folk til Nasjonal IKT HF. Styrets arbeidsutvalg og adm.
dir. vil diskutere målrettet rekruttering av personer i sektoren."
Dette er endret til:
"Det har imidlertid vært få søkere med helsebakgrunn. Styret var samstemte i at de respektive
regionene må være villige til å avgi flinke folk til Nasjonal IKT HF, så sant disse selv ønsker å
jobbe for foretaket. Styrets arbeidsutvalg og adm. dir. vil diskutere målrettet rekruttering av
personer i sektoren."
Vedtak:
1. Det var ingen øvrige merknader til protokollen.
Sak 103/14 O Orientering fra administrerende direktør
Oppsummering:
Adm. dir orienterte om følgende saker; (1) Status for lokaler for Nasjonal IKT HF, (2) Status rekruttering,
(3) Tiltak 47 – 'Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H- resept'.
Vedtak:
1. Styret tok sakene til orientering.
3
Sak 104/14 O Tilstandsrapporter for IKT i helse- og
omsorgssektoren
Oppsummering:
Christine Bergland, Helsedirektoratet, innledet. Presentasjonen er vedlagt.
Bergland presiserte at av de tre omtalte rapportene er det 'IKT utfordringsbilde i helse- og
omsorgssektoren' som hører med i det videre løpet for 'Én innbygger - én journal'.
Kommentarer fra regionene:
Helse Sør- Øst RHF v / Thomas Bagley
Rapportene har avstedkommet indignerte innspill fra regionens enheter, og det er spesielt stilt
spørsmål ved timingen for offentliggjøring av rapportene.
Gartner-rapporten er tidvis tynn men adresserer noen reelle ting, og eksempelvis er DIPS en aktør
man gjerne skulle sette hadde hatt større utviklingsmuskler, spesielt understøttelse av klinikernes
behov. Utviklingen bør gå raskere, og Helse Sør-Øst tar dette på alvorlig.
Den komparative analysen gir en grei oversikten over tilstanden, men ordlyden som er brukt ("10
år bak") er noe krevende.
Rapporten knyttet til IKT- utfordringsbildet er den mest interessante og relevante. Mange av
utfordringene som pekes på er høyst reelle. Tre refleksjoner:
 Mange av utfordringene er knyttet til at rammene for videreutvikling aldri har vært til
stede, er blant annet en konsekvens av gjeldende lovverk. Dette poenget har vært litt
borte i debatten.
 Sektoren sliter med en aldrende og underinvestert infrastruktur.
 Komponentene i grunnmuren må tydeliggjøres. Terminologibruk, kodeverk og lignende
må på plass; dette er avgjørende for å kunne bevege seg videre.
Det er også påpekt at rapportene må ses i en faglig kontekst med tidvis umodne virksomheter.
Helse Vest RHF v / Erik M. Hansen
Arbeidet som er gjort gjennom utarbeidingen av de tre rapportene er veldig verdifullt. Det er
imidlertid et krevende bilde som blir presentert; distansen mellom ideell tilstand og
utfordringsbildet er stor.
Sektoren er i dag stort sett kommet dit at man har "satt strøm på papir". Løfter man imidlertid
blikket noe fra det som omhandler samhandling er det mye som er bra i dag; det er mye avansert
teknologibruk i enkeltvirksomhetene. Mye av ansvaret for utfordringer knyttet til samhandling
ligger på politisk nivå.
Utfordringene nå er blant annet knyttet til teknologi, leverandørindustrien, organisering og
synliggjøring av gevinstsiden. Disse elementene forsterker hverandre. Man må sannsynligvis
påregne å bruke de neste 10-15 årene på å få frem gode løsninger på de ti hovedutfordringene
som er nevnt i utfordringsbildet. Det vil være viktig å få analysert problemstillingene skikkelig før
man konkluderer.
I sum stiller de tre rapportene svært store og krevende spørsmål.
Helse Midt-Norge RHF v / Jan Eirik Thoresen
4
Helse Midt-Norge deler Helse Vest og Helse Sør-Øst sine vurderinger. Rapportene gir et godt
grunnlag for videre arbeid hver for seg, og sammen. Gartner- rapporten gir verdifulle innspill, gitt
den situasjonen Helse Midt-Norge befinner seg i.
Trine Magnus
(Bjørn Nilsen fra Helse Nord RHF hadde meldt forfall til møtet, og Magnus understreket at hun
ikke kunne uttale seg på vegne av Helse Nord)
Rapporten knyttet til IKT- utfordringsbildet oppsummerer godt frustrasjon og utfordringer man har
møtt på i lang tid. Det er sjelden man leser et dokument som samlet sett oppsummerer
utfordringene så godt. Det er stor diskrepans mellom dagens tilstand og den offentlige
forventningen om ganske snart å kunne tilby ulike tjenester, for eksempel knyttet til helhetlige
pasientforløp.
Oppsummering av diskusjon
Styret kommenterte at Gartner- rapporten er veldig overordnet og mangler presisjon. Den peker
imidlertid på at det globalt eksisterer systemer med beslutningsstøtte og strukturerte data. Dette
har ikke Norge i dag. Generelt sett må det gjøres noe med lovverket, og nasjonale, regulatoriske
krav dersom sektoren skal kunne settes i stand til å forenkle og effektivisere. Man må
kommunisere til politisk ledelse at lovgrunnlaget og regulatoriske krav er en av de største
utfordringene. Det er også viktig å kommunisere at man ikke kan organisere seg rundt dette eller
løse dette ved raske organisatoriske endringer, uten å ta tak i de fundamentale problemstillingene.
Rapportene gir, samlet sett, et godt grunnlag for videre arbeid. I den situasjonen sektoren er i nå
handler mye om at ny strategi for Nasjonal IKT og målbildet i "Én innbygger - én journal" må
svare opp mange av problemstillingene som reises. Det kan stilles spørsmål ved om andre aktører
er komfortable med å ha en tidshorisont på 10-15 år.
Det blir fremover viktig at sektoren har en offensiv tilnærming. Det fremstår nå som, litt tydeligere
enn tidligere, at det er forventning om at man angriper problemstillinger nasjonalt. Gitt denne
forventningen, om i større grad å løse utfordringer i fellesskap, er behovet for denne typen
dialoger i styret i Nasjonal IKT HF kraftig forsterket. Det ble også poengtert at man sannsynligvis
ikke får fullgode løsninger i denne sektoren før organiseringen mot fastleger og
kommunehelsetjenesten er ryddet i.
Vedtak:
1. Styret tok saken til orientering.
Sak 105/14 O Prosjektdirektiv for prosjekt 'Strategi Nasjonal IKT
for perioden 2016-2019'
Oppsummering:
Prosjektleder Willy Eidissen presenterte. Presentasjonen er vedlagt protokollen.
Styret mener at arbeidet med ny IKT- strategi (heretter kalt "strategi") må ses i tett sammenheng med
arbeidet som utføres med målbildet i "Én innbygger - én journal". Det er viktig at dette blir parallelle
prosesser, med minst mulig dobbeltarbeid. Sammenhengen mellom disse to prosessene vil medføre noe
tidsforskyvning for strategiarbeidet i regi av Nasjonal IKT i forhold til opprinnelig planlagt.
Det må også være egne regionale IKT-strategier, men med full samordning mellom de regionale IKTstrategiene, denne strategien og målbildet i "Én innbygger - én journal". Dette målbildet vil påvirke blant
systemvalg, arkitektur, infrastruktur, styringsstruktur, finansieringsmodeller etc. Det vil følgelig påvirke
aktørenes IKT-strategier og legge føringer for dem for øvrig.
Strategien som arbeides frem i regi av Nasjonal IKT vil avgrenses til de fire regionale helseforetakene.
Den må imidlertid omtale aktuelle grenseflater mot andre aktører, som for eksempel kommunesektoren.
5
Helsedirektoratet sin observatør uttrykte at strategiprosjektet er for ambisiøst; tilsynelatende er
kompleksiteten undervurdert. Spørsmålet er hvordan man best kan benytte Nasjonal IKT HF som selskap
fremover. Helsedirektoratet vil i sitt arbeid med "Én innbygger - én journal" vil se behov for å få utredet
noen spesielle områder som kan fungere som delområder av det som skal presenteres i slutten av 2015,
herunder styringsmodeller, kodeverk og terminologi og lignende.
Det var enighet om at kompleksiteten er høy, og at man derfor må jobbe langs 2 akser: 1) Man må på et
tidlig tidspunkt kunne si noe om budsjettet for 2016 (til sommeren 2015), og arbeidet med
finansieringsmodeller må derfor prioriteres. 2) Hvordan best mulig støtte opp under målbildet for "Én
innbygger - én journal". Denne todelingen må inn i prosjektdirektivet. Som en del av sistnevnte bør
arbeidsutvalget utarbeide et kort notat som adresserer hvordan man skal jobbe inn mot "Én innbygger én journal", og hva som skje i regi av prosjektet. Viktige stikkord videre vil være:
 Målbilde
 Styringsstruktur
 Finansieringsmodeller
 Arketyper, kodeverk og terminologi
 Budsjett 2016
Strategien må også adressere virkemidler som finnes i sektoren, herunder infrastruktur. I så måte er
Norsk Helsenett viktig, og styret ønsker derfor at administrerende direktør i Norsk Helsenett sitter i
arbeidsutvalget for strategiprosessen.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar presentasjonen av prosjektdirektivet til orientering og ber
administrerende direktør ta styrets synspunkt og innspill med i det videre arbeidet.
2. Styret i Nasjonal IKT HF ber om at det videre arbeidet gjøres langs to akser:
a. På kort sikt for å legge til rette for budsjettprosessen for 2016.
b. På lengre sikt for å støtte opp under målbildet for "Én innbygger - én journal".
3. Styret i Nasjonal IKT HF gir sin tilslutning til at det opprettes et arbeidsutvalg som skissert
i direktivet. I tillegg inviteres administrerende direktør i Norsk Helsenett SF til å delta i
arbeidsutvalget.
Sak 106/14 O Status og milepælsplan EPJ anskaffelse Midt-Norge
Oppsummering:
Jan Erik Thoresen, Helse Midt orienterte.
Helse Midt hadde ikke noe nytt å formidle siden saken ble presentert på styremøtet 15. oktober 2014.
Tidsplanen er i utgangspunktet uendret. Hovedplanen for prosjektet vil i utgangspunktet fremlegges for
styret i Helse Midt RHF i mars 2015.
Vedtak:
1. Styret tok saken til orientering.
Sak 107/14 B Sluttrapport tiltak 50 – 'Kunnskapsbasert
pasientplanlegging'
Oppsummering:
Prosjektleder Ida Iren Eriksen, Accenture, presenterte. Presentasjonen er vedlagt protokollen.
Styret uttrykte enighet om målet å få kunnskapsbasert praksis realisert, men stilte spørsmål om hvilke
tiltak som bør igangsettes på kort sikt for å komme videre. Dette må også ses i lys av den kommende
innføringen av DIPS Arena.
6
Tiltaket påpeker at dagens systemer er kilde til problematikk; manuelle ryddejobber gjøres på mange
sykehus i dag. I det lange løp må man ha en mer gjennomgående strukturendring, og det må bygges
opp en forvaltning slik at man vet hvordan ting skal vedlikeholdes
Styret mente at et utfall av arbeid på dette feltet bør være en vurdering av hva som kan tas nå, og hva
som må tas nå. Det må ryddes på flere nivåer, og det bør vurderes om man skal ha ambisjoner om å
rydde nasjonalt, i tillegg til regionalt og lokalt. Det er behov for å se dette i handlingsplaner lokalt,
regionalt og nasjonalt.
Styret oppsummerte at det er for tidlig for styret å operasjonalisere dette nå, og ba administrasjonen ta
ansvar for å ta dette videre. Resultatene fra tiltaket må også formidles til RHFene.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner sluttrapporten fra tiltak 50 og ber administrerende direktør
komme tilbake med forslag til oppfølging av rapporten.
Sak 108/14 B Forprosjekt – 'Digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsethenesten' (DIS)
Oppsummering:
Prosjektleder Nina Ulstein, Helsedirektoratet, presenterte. Presentasjonen er vedlagt protokollen.
Forprosjektet ønsket styrets tilslutning til overordnet målbilde for digitale innbyggertjenester for utvikling
i perioden 2015-2020.
Styret uttrykte støtte til det fremlagte målbildet. Målbildet må revideres og evalueres årlig; dette må
være et levende dokument.
Forprosjektet har hatt tett dialog med prosjekter som arbeider med tilstøtende oppgaver i de respektive
regionene.
Arbeidet som er påbegynt nå kommer til å åpne en ny verden for samhandling med pasientene. Løftet er
så stort at det her er viktig å jobbe sammen, og å være tålmodige.
Forprosjektet ønsker styrets tilslutning til oppstart av prosjekt for realisering av målbilde for Digitale
Innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten.
Styret sa at det er viktig med tydelighet på hvordan aktørene jobber med tanke på utveksling av
funksjonalitet og gjenbruk av løsninger. Det vil være viktig at Nasjonal IKT HF tar en rolle i dette.
Styret presiserte at rammen for 2015 fra Nasjonal IKT HF til videre arbeid (15 MNOK), også inkluderer
arbeid som løper frem til neste styremøte i februar.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF bifaller målbilde som anbefalt i forprosjekt DIS.
2. Styret i Nasjonal IKT HF bifaller prosjektets anbefaling til oppstart Prosjekt DIS-2015, med
forutsetning om at prosjektmandat og endelig ramme for prosjektet behandles og
besluttes i første styringsgruppemøte for prosjektet i 2015.
Sak 109/14 B Status portefølje Nasjonal IKT HF
Oppsummering:
Leder for Programkontoret, Dagfinn Hallseth, orienterte.
7
Følgende ble kommentert spesielt:
 Flere av de omtalte tiltakene behandles som egne saker i styremøtet.
 Som tidligere er ressurssituasjonen krevende i flere av tiltakene. Administrasjonen ønsker, delvis
som en følge av dette, å diskutere porteføljestyring på neste styremøte.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering.
Sak 110/14 O Regnskap per 31.10.2014 og prognose for 2014
Oppsummering:
Fredrik C. Birkenfeldt, Programkontoret, orienterte.
Styret stilte spørsmål ved hvor trygge man er på de fremlagte prognosene, siden det forventede positive
resultatet er relativt knapt. Administrasjonens vurdering er at det er størst sannsynlighet for et bedre
resultat enn prognostisert, basert på den kunnskapen man besitter i dag.
Vedtak:
1.
2.
Styret i Nasjonal IKT HF tar regnskapet per 31.10.2014 til etterretning.
Styret i Nasjonal IKT HF tar prognosen for 2014 til orientering.
Sak 111/14 B Budsjett 2015
Oppsummering:
Fredrik C. Birkenfeldt, Programkontoret, orienterte.
Det ble stilt spørsmål ved om all inntektsproblemtikk er avklart. Styret forutsetter at dette, etter et halvt
års prosess, er i rute i regionene.
Midler til prosjekt knyttet til Pasientreiser ANS ligger ikke i Nasjonal IKT HFs budsjett. Helsedirektoratets
observatør uttrykte at Helsedirektoratet er innstilte på å fremskaffe finansiering til dette. Styret ba om å
bli orientert om hvordan denne finansieringen håndteres i styremøtet i februar 2015.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar det foreslåtte budsjettet for 2015.
Sak 112/14 B Utvidelse av prosjekt: Automatisk tildeling av
fødselsnummer ved fødsel
Oppsummering:
Dagfinn Hallseth, Programkontoret, orienterte.
Styret diskuterte først hvorfor de opprinnelige estimatene og planene slo feil. Tildeling av fødselsnummer
er et komplekst problemfelt med mange aktører som spesialisthelsetjenesten har forsøkt å finne
løsninger på i 10 år. Dette henger blant annet sammen med gammel teknologi i folkeregisteret. Det er
foreløpig ikke bevilget nødvendige midler til modernisering av folkeregisteret. I helseforetakene er det et
komplekst systemlandskap, selv om det er færre løsninger i dag enn tidligere. Alle helseforetak er
interesserte i å få løst det grunnleggende problemet. I forhold til opprinnelige estimater er prosjektet
utvidet for å sikre at den løsning som breddes har tilstrekkelig kvalitet.
Styret kommenterte også at kostnadene presentert i saksfremlegget ikke gir oversikt over
totalkostnadene ved en nasjonal utrulling. Styret ba som en følge av dette om at saken blir sendt til hver
region, slik at de kan synliggjøre sin kostnadsside og, på bakgrunn av dette, evne til å sette i
8
produksjon. Som et resultat av dette må administrasjonen, sammen med prosjektet, vurdere hva som er
felleskomponenten kostnadsmessig.
Styret ba også om at det tydeliggjøres at vedtatte prinsipper for blant annet arkitektur og finansiering
følges.
Vedtak:
1.
2.
Saken utsettes til styremøtet 11. februar 2015.
Styret i Nasjonal IKT HF ber administrasjonen utarbeide en oversikt over de totale
kostnadene ved å implementere løsningen nasjonalt.
Sak 113/14 B Utvidelse av prosjekt ”Etablering av nasjonal
metode og rammeverk for statistisk analyse av logger fra oppslag
i behandlings-rettede helseregistre” med analyse av
oppslagslogger fra DIPS
Dagfinn Hallseth, leder Programkontoret, orienterte.
Utvidelsen av prosjektet er relatert til å utvide den etablerte løsningen til også å omfatte DIPS. Styret
hadde ikke kommentarer til saksfremlegget.
Vedtak:
1. Styret for Nasjonal IKT HF støtter forslaget til utvidelse og stiller til rådighet ressurser som
fremlagt behov for (NOK 1.450.000 inkludert moms, hvorav 750.000 dekker lisens som
benyttes).
Sak 114/14 O Tentativ agenda til styremøtet 11. februar 2015
Styret ba om at følgende saker blir lagt til agendaen til styremøtet 11. februar 2015:
 Status anskaffelse ny EPJ i Helse Midt
 Orientering om neste generasjon kjernenett v / Norsk helsenett
 Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om utredning av IKT i helsesektoren v /
Helsedirektoratet
 Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om utredning av styrings- og
finansieringsmodeller v / Helsedirektoratet
Vedtak:
1. Styret tok saken forøvrig til orientering.
Sak 115/14 B Møteplan for styret i Nasjonal IKT HF for 2015
Vedtak:
1. Styret vedtok den foreslåtte møteplanen
9
LUKKEDE SAKER
Sak 116/14 D Fordeling av kostnader for vedlikeholdsavtaler
Vedtak:
Sak 117/14 O Status – ny nasjonal avtale med Max Manus om
talegjenkjenning
Oppsummering:
Unntatt offentlighet
Vedtak:
Eventuelt
Oppsummering:
Det var ingen saker til eventuelt
Evaluering av møtet
Det var ingen kommentarer til gjennomføringen av møtet
10
Ref. Fredrik C. Birkenfeldt / Gisle Fauskanger
10.12.2014
Herlof Nilssen
Styreleder
Thomas Bagley
Nestleder
Erik M. Hansen
Medlem
Meetali Kakad
Medlem
Torbjørg Vanvik
(sett)
Medlem
Jan Eirik Thoresen
Medlem
Trine Magnus
Medlem
Bjørn Nilsen
Medlem
(sett)
Lise K. Strømme
Medlem
Lasse B. Sølvberg
Medlem
11
Vedlegg 03
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Adm. dir
4.2.2015
03 /15 O – 11.2.2015
Orientering fra administrerende direktør
1. Status rekrutteringsprosess
Nasjonal IKT HF vil per 1. mars 2015 ha 9 ansatte. 7 av disse er lokalisert i Bergen, 1
i Stavanger og 1 i Oslo. I den årlige meldingen er rekrutteringsbehovet beskrevet
som følger:
 Sektorspesifikk kompetanse, herunder klinisk IKT og prosjektledere og øvrige
med erfaring fra spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT HF vil arbeide
målrettet mot de regionale helseforetakene for bistand til slik rekruttering.
 Rekruttering til andre lokasjoner enn Bergen. Foretakets hovedkontor ligger i
Bergen, men da Nasjonal IKT HF er et nasjonalt foretak, med nasjonal
arbeidsflate er det ønskelig med ansatte med annen geografisk tilhørighet.
Det er spesielt ønskelig å få flere ansatte til kontoret i Oslo, som per 1.
februar 2015 har 1 ansatt.
2. Kick-off i Nasjonal IKT HF
Det arrangeres samling for de ansatte på Geilo 12. og 13. februar. Programmet dag
1 består av innlegg fra styremedlemmer og eksterne aktører (leverandører og
prosjektledere). Dag 2 er internt orientert mot arbeidsoppgaver, interne rutiner,
strategiprosess og prosjektportefølje.
3. Status talegjenkjenning ifm leverandør Max Manus
Adm. dir. vil gi en muntlig orientering.
4. Status prosjekt anskaffelse AMK
Prosjektet er startet og det er etablert en styringsgruppe med linjeledere,
fagpersonell, beslutningstakere, brukerutvalg og tillitsvalgte. Fokus på kort sikt er å få
besluttet prosjektdirektiv, bemanne prosjektorganisasjon, beslutte målbilde og å
avklare anskaffelsesform. Prosjektmålet er å få på plass robuste løsninger som sikrer
at alle AMK-sentraler henger sammen i ett og samme system som sikrer kontinuitet
og kapasitet, slik at de ulike sentralene kan avlaste hverandre eller ta over for
hverandre. Prosjektet skal anskaffe teknologi som:
 Gjør AMK i stand til effektivt å kunne håndtere nødsamtaler i henhold til
samfunnets forventninger, samt lover og forskrifter.
 Gir riktig utnyttelse av ressurser og tilordning av beste respons gjennom
bedre beslutningsstøtte.
 Gjør helseforetakene bedre i stand til å håndtere pasientflyt i forhold til
akuttmedisinske hendelser.
 Gjør helseforetakene i stand til å kunne samhandle med
primærhelsetjenesten om akutte hendelser.
 Legger til rette for overordnet virksomhetsstyring og forskning.
1
Vedlegg 03
5. Status H-resept
Opprinnelig mandat og løsningsbeskrivelse omfattet kun forbedring av oppgjørsdelen
av H-reseptkjeden. Prosjektet skulle etablere elektronisk oversendelse av
oppgjørskrav fra apotekene (FarmaPro) til Helfos oppgjørssystem for kontroll av krav,
med påfølgende utbetaling av godkjente krav til apotekene og fakturering av HF’ene
for utlegg til apotekene. Kontrolldelen er utviklet og klar til testing, mens løsning for
utbetaling og rapportering/fakturering mot HF’ene er ikke endelig avklart og må
utvikles. Det virker vanskelig og lite hensiktsmessig å realisere en ny oppgjørsløsning uten at øvrige deler av H-reseptkjeden også forbedres. I tillegg er det
ønskelig også å sikre bedre kontroll av forskrivning og utlevering av medikamenter.
Det er etablert kontakt og gjennomført møter med aktuelle aktører, og det er gitt
signaler om at utvikling kan gjennomføres slik at det vil være mulig med pilot for ny
oppgjørsløsning høsten 2015.
Det skal legges frem overordnet beskrivelse av løsning, oppdatert fremdriftsplan og
prosjektbudsjett til godkjenning på neste styremøte.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar sakene til orientering.
2
Statusrapport Nasjonal IKT HF
Vedlegg 4
Styremøte Nasjonal IKT HF
11.2.2015
1
Vedlegg 4
Styremøte 11.2.2015
STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
37.1 Implementering
FDV- system for MTU
/ BHM
Avg.:
G
Ress.:
Y
•Felles integrasjoner
(autentisering, brreg,
folkeregisteret, mm)
•Testing
•Installasjonsdag
Alle HF har nå blitt kontaktet av prosjektleder i forhold til planer for
innføring av systemet. Mange er i en beslutningsprosess, mens noen
ønsker å se at pilotene lykkes før de legger konkrete planer. Prosjektleder
følger opp alle HF kontinuerlig fremover.
Frem.: Y
Helse Midt er på plan i forhold til pilot, mens UNN ligger noe etter på
grunn av utfordringer med å få ut data fra eksisterende system i første
runde. Dette er nå ordnet og vi ser på hvordan vi kan ta igjen det tapte.
Eks.av.: G
Øk.:
45.1 Nasjonal
standard for statistisk
analyse av logger fra
oppslag i
behandlingsrettede
helseregistre
G
Testing vil etter planen begynne medio januar, hovedsakelig med
deltakelse fra pilotene og OUS.
Alle regioner deltok på referansesbesøk til Rigshospitalet i november.
Avg.:
G
Ress.:
Y
•
•
Frem.:
G
Eks.av.: G
Øk.:
G
M6-2 - Når løsningen for
utprøving av logger fra DIPS
er klar ved OUS- 1.4.2015
M6-3 - Når utprøving av
logger fra DIPS er
gjennomført ved OUS 1.6.2015
•
•
Prosjektet har fått godkjent utvidelse for å utprøve metoden med
loggdata fra DIPS, som nå er innført på OUS. Utvidelsen fanger opp
forsinkelsene i fremdriften
Prosjektet mangler fortsatt driftskompetanse for å utarbeide
kravspesifikasjon og utrede / anbefale driftsmodell for realisering av
metoden. Dette er rapportert i siste styringsgruppemøte
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
47 Innføring av
elektronisk
oppgjørsordning for
H-resepter
Avg.:
Y
•
Ress.:
G
Frem.:
Y
Eks.av.:
Y
Øk.:
Y
Forankring av revidert prosjektplan i
styringsgruppen ultimo januar.
KOMMENTAR
Innhold: Revidert prosjektplan vil utarbeides i løpet av
januar. Gitt positive signaler fra relevante aktører med tanke
på muligheter til realisering.
Ressurssituasjonen: Er tilfredsstillende med bidrag fra
relevante parter for avklaringer. Prosjektgruppe involveres
utover 2015 for testing/pilotering.
Fremdrift: Planer vil fremgå av revidert prosjektplan.
Forventning/ambisjon er pilot høsten 2015 og det er gitt
positive signaler til dette fra relevante aktører.
Avhengigheter: Må vurderes i forhold til revidert
prosjektplan. Systemleveranser antas å være mest kritisk.
Økonomi . Avsatt ramme i budsjett. Antas tilstrekkelig, men
må vurderes opp mot revidert prosjektplan.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
2001 - Digitale
innbyggertjenester for
spesialisthelsetjenesten
Avg.:
G
Milepæler iht revidert plan :
Ress.:
G
Framdrift:
• Prosjektet har fått verdifulle innspill fra nasjonale og regionale
fora, og har på bakgrunn av disse utarbeidet et revidert utkast
til forprosjektrapport.
• Utkastet er tilgjengeliggjort på NIKT sine netttsider
• Løsningsbeskrivelser (M8) er sendt til vurdering og innspill fra
regionale og nasjonale fora. Det er ønskelig å bruke noe mer tid
en først antatt på drøfting og forankring av løsningsvalg. Det er
derfor ønskelig å ferdigstille løsningsbeskrivelser i februar.
Frem.: Y
•M7&M8: Løsnings- og transisjonsarkitektur,
løsningsbeskrivelser
•M12: Prosjektforslag
Eks.av.: G
1001 - Henvisning
mellom HF
Øk:
G
Avg.:
G
•
Ress.:
G
•
Frem.: Y
•
Eks.av.: Y
Øk:
M8 Revidert meldingsstandard for
henvisning klar for test i DIPS…
M9 Henvisning mellom HF pilotert ved
utvalgte HF i HSØ
M10 Henvisning mellom HF pilotert på
tvers av RHF
•
•
•
•
Nasjonal arbeidsgruppe etablert, og arbeidsmøte med DIPS
gjennomført 18.11.14 for å avklare scope på det som må
implementeres for å støtte videresending av elektronisk
revidert henvisningsmelding. Liten arbeidsgruppe
(leger/merkantile ressurser fra VVHF samt repr. fra OUSHF) har
første arbeidsmøte om design 8.1.
Testmiljø ser ut til å kunne etableres i VVHF, for bruk til
utprøving av ny funksjonalitet gjennom Q1-Q2 og potensielt
frem mot planlagt pilotering høsten 2015.
Ytterligere revidering av meldingsstandarden planlegges
gjennomført i Q1.
Sak meldt inn til Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA) for
behandling 28.01.15. Prosjektet ønsker anbefaling fra NUFA
knyttet til hvorvidt revidert henvisningsmelding v2.x bør bres ut
også i resten av sektoren i 2016, sett opp mot tidspunkt for
ibruktakelse av fremtidige sentrale løsninger.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
1004 - EKHO
Avg.:
G
•
•
Ress.:
Alternative løsningsforslag etablert med
påbegynt vurdering.
Y
•
Frem.: R
Tilgang til virksomhetsarkitekt fra NIKT er sikret
Forskrift for å styre innføring av ny sykmelding er avklart
med ASD og sendt på høring.
Arbeidet med utredning av løsningsforslag er igangsatt.
Eks.av.: Y
1005 – Automatisk
melding om fødsel
Øk:
G
Avg.:
Y
•
Ress.:
Y
•
•
Frem.: R
•
Eks.av.: Y
•
Øk:
R
•
Prosjektet har fremlagt forslag til ny, revidert plan.
Denne rapporten tar utgangspunkt i gammel plan.
Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelig plan.
Behov- og kravanalyse har avdekket behov for en
utvidelse av omfang i forhold til opprinnelig plan.
Utvidelse av prosjektet ble diskutert i PEF 24.11.14,
som tok fremlagte reviderte planer til etterretning.
Reviderte planer ble fremlagt i Styret for Nasjonal
IKT den 04.12.14., men behandling av saken er utsatt
til 11.02.15. Hver region skal innen 09.01.15
fremskaffe oversikt over egne kostnader i forbindelse
med utrulling av automatisk tildeling av
fødselsnummer.
Revidert plan med oversikt over totalkostnader ved
nasjonal utrulling legges frem for styret i Nasjonal IKT
den 11.02.15
Prosjektet er fryst frem til avgjørelse i Nasjonal IKT s styre
den 11.02.15, og kjøres nå med et minimum av ressurser.
Arbeidet med en intensjonsavtale mellom Helse og SKD
pågår, da dette samarbeidet er av stor betydning for
videre løp.
M3: Det er opprettet avtale mellom SKD og Helse på nasjonalt nivå.
( Se kommentarer)
M4: Nasjonal standard er utarbeidet ( Se kommentarer).
M5: Piloter er opprettet. (Se kommentarer).
M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse.
M7: Utrullingsplan er utarbeidet.
M8: Sluttrapport er levert.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
1002 - Dialogmelding
Avg.:
G
•
Ress.:
G
• Ferdigstille pilot
• Evaluere erfaringer
• Oppdatere løsningsbeskrivelse
Frem.:
Y
Eks.av.:
Y
Øk:
G
1003 - Vedlegg
Avg.:
Ress.:
Frem.:
Y
Eks.av.:
Y
Øk:
G
•
• Prosjekt IHR i Helse Vest har dessverre
har flere forsinkelser grunnet
manglende leveringsevne fra
leverandører. Prosjektet er lovet ny
produksjonsplan fra DIPS 9. jan. 2015.
• Funksjonalitet på legekontorsiden for å
håndtere vedlegg til henvisninger er
dessverre også forsinket,
•
•
•
Piloten har startet med ett legekontor . Svar på
dialogmeldinger på legekontor gjøres ikke optimalt og
videre utrulling til flere legekontor må sees i sammenheng
med bedre funksjonalitet for dette
Leger på sykehus og fastleger er ellers veldig fornøyde
med løsningen, vi har hatt felles samlinger for å se på
meldingsutvekslingen fra ende til ende, for å sikre
helhetlig og felles forståelse.
Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske
henvisninger i prosjekt I(Interaktiv Henvisning og
rekvisisjon (IHR) i Helse Vest
Leverandøren DIPS har levert en ny plan for sine
leveranser, der også denne leveranser er forsinket i
forhold til opprinnelig planer
IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og
konsekvenser dette vil få.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
37.1 Implementering FDVsystem for MTU/BHM
TILTAK
1.Innhold - Kliniske
informasjonsprosesser
SATSINGSOMRÅDE
FORRIGE
NÅ
AVGRENSING OG INNHOLD
G
G
RESSURSER
Y
Y
FREMDRIFT
G
Y
EKSTERNE AVHENGIGHETER
G
G
ØKONOMI
G
G
RISIKO
BESKRIVELSE
•
•
•
•
Lite tilgjengelige IT-ressurser
Forankring
Integrasjoner
Konvertering
PROSJEKTLEDER
Nasjonal IKT
Børge Godhavn
Faveo Prosjektledelse
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
PROSJEKTEIER
RISIKOREDUSERENDE GREP
• Bred deltakelse
• Prosjektleder i dialog med hvert
enkelt HF
• Nasjonal integrasjonsoversikt
utarbeides
• Utarbeide «oppskrift» for
konvertering
Alle HF har nå blitt kontaktet av prosjektleder i forhold til planer for innføring av
systemet. Mange er i en beslutningsprosess, mens noen ønsker å se at pilotene
lykkes før de legger konkrete planer. Prosjektleder følger opp alle HF kontinuerlig
fremover.
Helse Midt er på plan i forhold til pilot, mens UNN ligger noe etter på grunn av
utfordringer med å få ut data fra eksisterende system i første runde. Dette er nå
ordnet og vi ser på hvordan vi kan ta igjen det tapte.
Testing vil etter planen begynne medio januar, hovedsakelig med deltakelse fra
pilotene og OUS.
Alle regioner deltok på referansesbesøk til Rigshospitalet i november.
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
•Ferdigstille arbeidet i
arbeidsgruppene
•Oppstart lokale prosjekt i Midt og
UNN
NESTE MILEPÆLER
•Felles integrasjoner (autentisering,
brreg, folkeregisteret, mm)
•Testing
•Installasjonsdag
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
45.1 Nasjonal standard for statistisk
analyse av logger fra oppslag i
behandlingsrettede helseregistre
TILTAK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
OMRÅDE
FORRIGE
NÅ
AVGRENSING OG INNHOLD
G
G
RESSURSER
Y
Y
FREMDRIFT
G
EKSTERNE AVHENGIGHETER
G
G
ØKONOMI
G
G
Prosjektet mangler
driftskompetanse for å
utarbeide kravspesifikasjon og
utrede / anbefale
realiseringsmodell for metoden.
•
•
Prosjektet har fått godkjent utvidelse for å utprøve metoden med loggdata
fra DIPS, som nå er innført på OUS. Utvidelsen fanger opp forsinkelsene i
fremdriften
Prosjektet mangler fortsatt driftskompetanse for å utarbeide
kravspesifikasjon og utrede / anbefale driftsmodell for realisering av
metoden. Dette er rapportert i siste styringsgruppemøte
G
RISIKO
BESKRIVELSE
Trond Ericson, Devoteam
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
•
Nasjonal IKT
RISIKOREDUSERENDE GREP
• Tilleggsressurser med
driftskompetanse må tilføres
prosjektet
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
•
•
•
•
M3 - Prosjekt bemannet, kick-off
gjennomført
M4 - Utkast til opplegg foreligger
M5 – Løsning klar for utprøving
M6-1 - Test og implementering av
Doculive-data gjennomført
NESTE MILEPÆLER
•
•
M6-2 - Når løsningen for utprøving av
logger fra DIPS er klar ved OUS1.4.2015
M6-3 - Når utprøving av logger fra
DIPS er gjennomført ved OUS 1.6.2015
Styremøte 11.2.2015
VEDLEGG 4
STATUSRAPPORT
45.1 Statistisk analyse av logger i
behandlingsrettede helseregistre
TILTAK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
ANDRE KOMMENTARER
-
Styringsgruppemøte gjennomført 05.12.14.
-
Prosjektet er presentert på eHelse-forum for Vestre Viken
Prosjektgruppemøte gjennomføres 07.01.2015.
Prosjektplan i prosjektdirektivet er justert i forhold til utvidelse
-
Utvidelse av prosjektet til å omfatte test av metoden mot DIPS-logg på OUS er godkjent
Budsjettutvidelse for å dekke prosjektledelse, konsulentbistand og lisenskostnader er godkjent
-
M6 og M8 er delt opp
Datoer er justert
Sluttdato er flyttet fra 1.3.15 til 30.6.15
DIPS-aktivitetene tilsvarer Doculiveutprøving
Nasjonal IKT
Trond Ericson, Devoteam
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
45.1 Statistisk analyse av logger i
behandlingsrettede helseregistre
TILTAK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
Nasjonal IKT
Trond Ericson, Devoteam
ANDRE KOMMENTARER
-
-
-
Oppgave4: Utprøving av metoden med loggdata fra Doculive er sluttført.
-
Oppgaven er utvidet med utprøving av loggdata fra DIPS og vil gå til 30.06.15
Funn som skal sendes klinikk er dokumentert, men blir ikke sendt før det er presentert for OUS’ ledergruppe. Dette er utsatt flere
ganger, men skal skje i januar. Tilbakemeldinger fra klinikk vil dermed ikke mottas før tidligst i februar/mars. Justert prosjektplan
fanger opp denne forsinkelsen
Scenariobibliotek er revidert, men vil ikke ferdigstilles før DIPS-utprøving er gjennomført.
-
Følger opprinnelig prosjektplan
-
Oppgaven sees i sammenheng med oppgave 7
Forsinkelsen fanges opp av utvidelsen av prosjektet
Mangler fortsatt driftsressurser som kan bidra i arbeidet
-
Oppgaven sees i sammenheng med oppgave 6
Forsinkelsen fanges opp av utvidelsen av prosjektet
Mangler fortsatt driftsressurser som kan bidra i arbeidet
Diskuteres på prosjektgruppemøtet 7.1.15
Oppgave5: Dokument som beskriver etablering av metode og prosedyrer for kontrollarbeidet og informasjonsopplæringsmateriell gjennomgås med prosjektgruppen før det ferdigstilles og oversendes NIKT for godkjenning
Oppgave6: Arbeidet med spesifikasjon av IKT-løsning er igangsatt, litt senere enn planlagt pga. arbeidsmengde i
gruppen og manglende deltagelse fra andre HF i prosjektgruppen.
Oppgave7: Ulike driftsalternativ for realisering av metoden er diskutert i sammenheng med oppgave 6.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
47 Innføring av elektronisk
oppgjørsordning for H-resepter
TILTAK
Mål 4 – Koordinere RHFene
overfor sektoren
SATSINGSOMRÅDE
FORRIGE
NÅ
AVGRENSING OG INNHOLD
R
Y
RESSURSER
G
G
FREMDRIFT
R
Y
EKSTERNE AVHENGIGHETER
Y
Y
ØKONOMI
Y
Y
RISIKO
BESKRIVELSE
• Pågår arbeide med å sondere /
avklare muligheter for mer helhetlig
kvalitetsforbedring av hele H-resept
forløpet.
PROSJEKTLEDER
Nasjonal IKT
Sykehusapotekene
Ole-Morten Holmøy,
PwC
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
PROSJEKTEIER
RISIKOREDUSERENDE GREP
Innhold: Revidert prosjektplan vil utarbeides i løpet av januar. Gitt positive signaler
fra relevante aktører med tanke på muligheter til realisering.
Ressurssituasjonen: Er tilfredsstillende med bidrag fra relevante parter for
avklaringer. Prosjektgruppe involveres utover 2015 for testing/pilotering.
Fremdrift: Planer vil fremgå av revidert prosjektplan. Forventning/ambisjon er pilot
høsten 2015 og det er gitt positive signaler til dette fra relevante aktører.
Avhengigheter: Må vurderes i forhold til revidert prosjektplan. Systemleveranser
antas å være mest kritisk.
Økonomi . Avsatt ramme i budsjett. Antas tilstrekkelig, men må vurderes opp mot
revidert prosjektplan.
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
NESTE MILEPÆLER
• Forankring av revidert prosjektplan i
styringsgruppen ultimo januar.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
2001 - Digitale
innbyggertjenester for
spesialisthelsetjenesten
Avg.:
G
Milepæler iht revidert plan :
Ress.:
G
Framdrift:
• Prosjektet har fått verdifulle innspill fra nasjonale og regionale
fora, og har på bakgrunn av disse utarbeidet et revidert utkast
til forprosjektrapport.
• Utkastet er tilgjengeliggjort på NIKT sine netttsider
• Løsningsbeskrivelser (M8) er sendt til vurdering og innspill fra
regionale og nasjonale fora. Det er ønskelig å bruke noe mer tid
en først antatt på drøfting og forankring av løsningsvalg. Det er
derfor ønskelig å ferdigstille løsningsbeskrivelser i februar.
Frem.: Y
Eks.av.: G
Øk:
G
•M7&M8: Løsnings- og transisjonsarkitektur,
løsningsbeskrivelser
•M12: Prosjektforslag
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
2001 - Digitale innbyggertjenester
for spesialisthelsetjenesten
TILTAK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTLEDER
NA
FORRIGE
NÅ
AVGRENSING OG INNHOLD
G
G
RESSURSER
Y
G
FREMDRIFT
Y
Y
EKSTERNE AVHENGIGHETER
G
G
ØKONOMI
G
G
RISIKO
BESKRIVELSE
Viktig å arbeide for at hver av
RHFene bidrar til utvikling/innføring
av digitale innbyggertjenester.
Nasjonal IKT
Nina Ulstein, Helsedirektoratet / Avd
Digitale innbyggertjenester
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
PROSJEKTEIER
RISIKOREDUSERENDE GREP
Forprosjektet har betydelig fokus på
aktiviteter for å kommunisere og
arbeide sammen med RHFene om
målbildet og muligheter for å bidra til
utvikling og innføring av digitale
innbyggertjenester.
Framdrift:
• Prosjektet har fått verdifulle innspill fra nasjonale og regionale fora, og har på
bakgrunn av disse utarbeidet et revidert utkast til forprosjektrapport.
• Utkastet er tilgjengeliggjort på NIKT sine netttsider
• Løsningsbeskrivelser (M8) er sendt til vurdering og innspill fra regionale og
nasjonale fora. Det er ønskelig å bruke noe mer tid en først antatt på drøfting
og forankring av løsningsvalg. Det er derfor ønskelig å ferdigstille
løsningsbeskrivelser i februar.
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
Milepæler iht revidert plan (foil 3):
M1: Bemanning
M2: Arbeidsgruppe
M3: Prosjektplan
M4: Kartlegging, nå-situasjon & behov
M5: Målbilde & veikart
M9: Prosjektvurdering
M10: Fremtidig forretningsmodell
M11: Forprosjektrapport
M13: Plan 2015-17
NESTE MILEPÆLER
Milepæler iht revidert plan (foil 3):
•M7&M8: Løsnings- og
transisjonsarkitektur,
løsningsbeskrivelser
•M12: Prosjektforslag
Forprosjekt Digitale innbyggertjenester for
spesialisthelsetjenesten
Prosjekteier: Nasjonal IKT
Samarbeid med relaterte prosjekter:
Forprosjektets formål:
• Utrede og beskrive målbilde med veikart, en felles
arkitektur, funksjonell og teknisk løsning for digitale
innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten<
• Behov for et felles målbilde for nasjonale digitale tjenester
som skal sikre at regionale/lokale strategier og prosjekter
beveger seg i samme retning
• Hensiktsmessig å samarbeide om oppgaver og
investeringer for å redusere totalkostnad og øke
innføringstakten
• Planlegge og forberede implementering av tjenestene
Innbyggertjenester
Skalering av piloterte tjenester
Utvikling av nye tjenester
Prosjektmetodikk
Analyse
Involverende planlegging & prioritering
Juni
April 2014
Fase 1
2015 : regionsvis
implementering
Tjenesteutforming
Des 2014
Fase 2
Fase 3
Overordnet prosjektplan
April
Område
Mobilisere
prosjekt
Mai
Juni
15. mai
•
•
•
6. juni
•
•
•
Tjenesteutforming
Sep
Okt
11. sept
15. okt
Nov
Des
20. nov
Nå-situasjonsanalyse
situasjonsanalyse (føringer, eksisterende tjenester,
m.m.)
Behovsanalyse; herunder gjennomføre besøk til
helseforetakene
Vurdere kost-nytte per tjenesteområde
Prioritere tjenester og utrede konseptalternativer
•
•
Merkantile
vurderinger
•
NIKT Prosjekteierforum
Jan
Milepæler
17. des
•
•
•
M1: Bemanning
M2: Arbeidsgruppe
M3: Prosjektplan
•
M4: Kartlegging, nåsituasjon & behov
M5: Kost-nytte analyse
M6: Målbilde og veikart
•
•
Detaljere tjenesteområder som skal
realiseres første halvdel 2015
Vurdere modell for fremtidig
prosjektsamarbeid
Vurdere fremtidig styrings- og
forvaltningsmodell
Utarbeide
sluttleveranser
Planlegging
NIKT SG møte
Aug
Bemanne prosjekt
Etablere arb.gruppe
Planlegge prosjektgjennomføring
•
Analyse
Juli
•
•
M7: Løsnings- og
transisjonsarkitektur
M8: Løsningsbeskrivelse
•
•
M9: Prosjektsamarbeid
M10: Fremtidig
forretningsmodell
•
•
•
M11: Forprosjektrapport
M12: Prosjektforslag
M13: Plan 2015-17
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
TILTAK
1001- Henvisning mellom HF
PROSJEKTEIER
SATSINGSOMRÅDE
Mål 4 – Koordinere RHFene
overfor sektoren
PROSJEKTLEDER
FORRIGE
NÅ
AVGRENSING OG INNHOLD
G
G
RESSURSER
G
G
FREMDRIFT
Y
Y
EKSTERNE AVHENGIGHETER
Y
Y
•
•
•
•
ØKONOMI
RISIKO
BESKRIVELSE
•
Forsinket fullføring av design-,
utviklings- og testprosessen kan
føre til at pilotering av revidert
henvisningsmelding ikke kan
fullføres innen 31.12.2015
Nasjonal arbeidsgruppe etablert, og arbeidsmøte med DIPS gjennomført 18.11.14
for å avklare scope på det som må implementeres for å støtte videresending av
elektronisk revidert henvisningsmelding. Liten arbeidsgruppe (leger/merkantile
ressurser fra VVHF samt repr. fra OUSHF) har første arbeidsmøte om design 8.1.
Testmiljø ser ut til å kunne etableres i VVHF, for bruk til utprøving av ny
funksjonalitet gjennom Q1-Q2 og potensielt frem mot planlagt pilotering høsten
2015.
Ytterligere revidering av meldingsstandarden planlegges gjennomført i Q1.
Sak meldt inn til Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA) for behandling
28.01.15. Prosjektet ønsker anbefaling fra NUFA knyttet til hvorvidt revidert
henvisningsmelding v2.x bør bres ut også i resten av sektoren i 2016, sett opp
mot tidspunkt for ibruktakelse av fremtidige sentrale løsninger.
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
RISIKOREDUSERENDE GREP
•
Mona Syversen, Sykehuspartner
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
Helse Sør-Øst RHF
Klar avgrensing av scope for det
som skal implementeres i
sykehussystemene på kortest sikt
•
•
•
•
M1 Prosjektet klart for oppstart
M2 Prosjektgruppe etablert
M4 Revidert meldingsstandard
for henvisning mellom HF
definert og godkjent for
implementering
M3, M5, M6 og M7 er RHFinterne og rapporteres ikke på
nasjonalt
NESTE MILEPÆLER
•
•
•
M8 Revidert meldingsstandard for
henvisning klar for test i DIPS…
M9 Henvisning mellom HF pilotert
ved utvalgte HF i HSØ
M10 Henvisning mellom HF
pilotert på tvers av RHF
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
TILTAK
Mål 4 – Koordinere RHFene
overfor sektoren
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTLEDER
FORRIGE
NÅ
AVGRENSING OG INNHOLD
G
G
RESSURSER
R
Y
FREMDRIFT
R
R
EKSTERNE AVHENGIGHETER
Y
Y
ØKONOMI
G
G
•
•
•
RISIKO
BESKRIVELSE
•
•
Usikkerhet knyttet til mulig bruk
av forskrift for å sikre rask
overgang fra gammel til Ekho
sykmelding
Usikkerhet knyttet til oppstart og
utbredelse utenfor RHF
•
Tilgang til virksomhetsarkitekt fra NIKT er sikret
Forskrift for å styre innføring av ny sykmelding er avklart med ASD og sendt på
høring.
Arbeidet med utredning av løsningsforslag er igangsatt.
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
RISIKOREDUSERENDE GREP
•
Yngve H. Olsen, NAV
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
NAV
Nasjonal IKT
PROSJEKTEIER
1004 - EKHO
Påvirke forskriftsprosessen for å gi
handlefrihet i gjennomføring av
løsningen for HF
Tett samarbeid med
hovedprosjektet, og avvente
konsekvensutredning mot RHF
•
•
Prosjektgruppe etablert
Aktivitet og møteplan etablert.
NESTE MILEPÆLER
•
Alternative løsningsforslag etablert
med påbegynt vurdering.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
TILTAK
1005 – Automatisk melding om
fødsel
PROSJEKTEIER
SATSINGSOMRÅDE
Mål 3 – Være RHFenes
samarbeidspart overfor
myndighetene i nasjonale tiltak
PROSJEKTLEDER
AVGRENSING OG INNHOLD
FORRIGE
NÅ
Y
Y
•
•
•
•
•
RESSURSER
Y
•
FREMDRIFT
Y
To help protect
y our priv acy ,
PowerPoint has
block ed automatic
download of this
picture.
EKSTERNE AVHENGIGHETER
ØKONOMI
R
Y
Y
R
R
RISIKO
BESKRIVELSE
At nødvendig budsjett ikke stilles til rådighet, noe
som vil kunne bidra til;
• At fremdrift forsinkes ytterligere.
• At nødvendig testing ikke kan utføres med
tilfredsstillende kvalitet gitt områdets
sårbarhet.
• At Helses troverdighet i forbindelse med
gjennomføring ikke fremstår som
tilfredsstillende for SKD.
RISIKOREDUSERENDE GREP
•
•
•
Anne- Britt H.Thuestad,
Sykehuspartner
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
Utarbeide nødvendig kostnadsoversikt og
revidere plan for å skape større tydelighet .
Omarbeide prosjektbudsjett med større
vekt på testing og kostnader i forbindelse
med dette.
Sikre en intensjonsavtale mellom de
regionale helseforetakene og SKD.
Prosjektet har fremlagt forslag til ny, revidert plan. Denne rapporten tar utgangspunkt i gammel plan.
Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelig plan.
Behov- og kravanalyse har avdekket behov for en utvidelse av omfang i forhold til opprinnelig plan.
Utvidelse av prosjektet ble diskutert i PEF 24.11.14, som tok fremlagte reviderte planer til
etterretning.
Reviderte planer ble fremlagt i Styret for Nasjonal IKT den 04.12.14., men behandling av saken er
utsatt til 11.02.15. Hver region skal innen 09.01.15 fremskaffe oversikt over egne kostnader i
forbindelse med utrulling av automatisk tildeling av fødselsnummer.
Revidert plan med oversikt over totalkostnader ved nasjonal utrulling legges frem for styret i Nasjonal
IKT den 11.02.15
Prosjektet er fryst frem til avgjørelse i Nasjonal IKT s styre den 11.02.15, og kjøres nå med et minimum av
ressurser.
Arbeidet med en intensjonsavtale mellom Helse og SKD pågår, da dette samarbeidet er av stor betydning
for videre løp.
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
M1: Prosjektet klart for oppstart
M2: Kravdokument er opprettet for alle RHF
NESTE MILEPÆLER
M3: Det er opprettet avtale mellom SKD og
Helse på nasjonalt nivå. ( Se kommentarer)
M4: Nasjonal standard er utarbeidet ( Se
kommentarer).
M5: Piloter er opprettet. (Se kommentarer).
M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse.
M7: Utrullingsplan er utarbeidet.
M8: Sluttrapport er levert.
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
TILTAK
1005- Automatisk melding om fødsel
PROSJEKTEIER
SATSINGSOMRÅDE
Mål 3 – Være RHFenes samarbeidspart
overfor myndighetene i nasjonale tiltak
PROSJEKTLEDER
Nasjonal IKT
Anne Britt Thuestad,
Sykehuspartner
ANDRE KOMMENTARER
Kommentarer til fremdrift
•
•
•
M3: Det er opprettet avtale mellom Helse og SKD på nasjonalt nivå.
Arbeidet er ikke ferdigstilt, men det pågår et arbeid med å få på plass en intensjonsavtale mellom de fire regionale helseforetakene og SKD. Det er laget utkast til
mal, og prosjektlederne for henholdsvis Helse og SKD arbeider internt i egne organisasjoner for å klargjøre innhold og videre løp. Målet er at en intensjonsavtale skal
foreligge til 11.02.15.
M4: Nasjonal standard er utarbeidet.
Gjennom utarbeidelse av arkitekturdokument er det laget forslag til nasjonal løsning med beskrivelse av overordnede prosesser, arkitektur og meldingsflyt.
M5: Piloter er opprettet
Det arbeides med å avklare hvilket helseforetak som skal være første pilot. Følgende avhengigheter må avklares:
• Om helseforetaket har nødvendig kapasitet gitt andre pågående tiltak.
• Om helseforetaket har implementert de nødvendige regionale systemene for å kunne ta i bruk nasjonal løsning for automatisk tildeling av fødselsnummer.
• De umiddelbare gevinstene må vurderes i forhold til helseforetakenes kompleksitet og nåsituasjon.
Overordnet, ny revidert milepælsplan utarbeidet i samarbeid mellom prosjektleder NIKT og prosjektleder SKD:
M3: Intensjonsavtale underskrevet: 06.02.2015
M4: Nasjonal standard ( for prosesser, løsning, arkitektur, meldingsflyt) er opprettet: 01.03.15
M5: Piloter er opprettet: 30.09.15
M6: Løsning ferdig til nasjonal utbredelse: 30.11.15
M7: Utrullingsplaner er utarbeidet: 15.12.15
M8: Sluttrapport er levert: 01.02.16
Usikkerhet i forbindelse med ny, revidert plan:
Forslag til revidert plan er ikke forankret med leverandørene med unntak av SKD. (Forankringen skal utføres før den 11.02.15.)
Det gjenstår å avklare avhengigheter i forbindelse med pilot.
Det er uavklart om prosjektet får nødvendige bevilgninger til å fortsette i henhold til revidert plan.
Styremøte 11.2.2015
VEDLEGG 4
STATUSRAPPORT
TILTAK
1002- dialogmeldinger
Dialogmeldinger mellom fastleger
og sykehus
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
Anne Bjørlykke
Programleder
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
FORRIGE
NÅ
•
AVGRENSING OG INNHOLD
•
•
RESSURSER
FREMDRIFT
Y
Y
EKSTERNE AVHENGIGHETER
Y
Y
•
Piloten har startet med ett legekontor . Svar på dialogmeldinger på legekontor
gjøres ikke optimalt og videre utrulling til flere legekontor må sees i
sammenheng med bedre funksjonalitet for dette i Infodoc-løsningen (planlagt
levert ila. januar).
Utover dette fungerer meldingsforsendelsen godt teknisk..
Både leger på sykehussiden og fastleger er ellers veldig fornøyd med
løsningen.
Rutiner for oppfølgning av meldingene er på plass.
ØKONOMI
RISIKO
BESKRIVELSE
• Ressursmangel hos leverandører for
legekontor, venter på oppdatering
som gir mindre manuelt arbeid og
mindre mulighet for å sende feil når
legekontor skal svare på
dialogmelding.
RISIKOREDUSERENDE GREP
• Tett oppfølgning av leverandør
• God info til pilotprosjektdeltakere
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
• Løsn. beskr. sendt H-dir
• Pilot prosjektleder og deltakere
klare
• Detaljere leveranser
• Definere faseinndeling
• Planlegge i tid
• Teknisk oppsett
• Oppstart pilot
NESTE MILEPÆLER
• Evaluere erfaringer
• Oppdatere løsningsbeskrivelse
Styremøte 11.2.2015
Vedlegg 4
STATUSRAPPORT
TILTAK
1003- Vedlegg til meldinger
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
OMRÅDE
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
FORRIGE
NÅ
•
AVGRENSING OG INNHOLD
•
RESSURSER
•
FREMDRIFT
Y
Y
EKSTERNE AVHENGIGHETER
Y
Y
ØKONOMI
G
G
RISIKO
BESKRIVELSE
•
Anne Bjørlykke,
programleder
PROSJEKTLEDER
STATUS
•
Nasjonal IKT
Flere leveranser er forsinket fra
leverandører
Manglende forutsigbarhet på
leveranser gjør det vanskelig å
planlegge for innføring
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
RISIKOREDUSERENDE GREP
•
•
•
Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i
prosjekt I(Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest
Leverandøren DIPS har levert en ny plan for sine leveranser, der også denne
leveranser er forsinket i forhold til opprinnelig planer
IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og konsekvenser dette vil
få.
Venter på dato for når Infodoc får implementert vedlegg til henvisninger.
Vurdere forsinkede leveranser
opp mot kontrakt
Eskalere bekymring for
leverandørens forsinkelser
nasjonalt
Flere workshops avholdt med
fastleger og leverandører for å bli
enige om funksjonalitet og
implementering av beslutningsstøtte
(med vedlegg). Legene er veldig
fornøyde med løsningene som det
jobbes videre med.
NESTE MILEPÆLER
•
•
Ny plan vil bli utarbeidet nå som vi
har fått ny leveranseplan fra DIPS.
Venter på at Infodoc får
implementert vedlegg til
henvisninger.
Vedlegg 05
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Gisle Fauskanger
4.11.2016
05 /15 B – 11.2.2015
PROSJEKTDIREKTIV FOR Prosjektet «Strategi Nasjonal IKT
for perioden 2016 – 2019»
Nasjonal IKT HF har startet arbeidet med utarbeidelse av en ny felles overordnet IKT-strategi
for de fire regionale helseforetakene. Strategien vil beskrive hvordan Nasjonal IKT og de
regionale helseforetakene skal bidra til å realisere det langsiktige målbildet for utvikling av IKT
for helse og omsorgssektoren beskrevet i «Én innbygger – én journal». Strategien vil
inneholde en beskrivelse av hvilke tiltak som er påkrevet fra de regionale helseforetakene i
fellesskap for å realisere spesialisthelsetjenesten sin del av dette målbildet, andre felles IKToppgaver på tvers av de regionale helseforetakene og eventuelle IKT-tiltak mellom de
regionale helseforetakene og andre parter/interessenter som det er fornuftig å samhandle
med.
Arbeidet med utvikling av strategien er organisert som et prosjekt bestående av en
styringsgruppe (styret i Nasjonal IKT HF), et arbeidsutvalg (Jan Eirik Thoresen, Thomas
Bagley, Erik M. Hansen, Bjørn Nilsen, Christine Bergland og Håkon Grimstad) og en
prosjektgruppe (ledet av administrasjonen i Nasjonal IKT HF støttet av EY).
Prosjektets rammer og målsettinger vil kort beskrives i prosjektets prosjektdirektiv.
Prosjektdirektivet legges frem til beslutning i Nasjonal IKT HFs styre den 11.2.15.
Prosjektgruppen har i samarbeid med arbeidsutvalget utarbeidet prosjektdirektivet.
Prosjektdirektivet er også gjennomgått med og oppdatert etter endringer fra styreleder i
forkant av styremøtet. Prosjektgruppen har også utarbeidet et notat som kort beskriver
hvordan dette arbeidet skal koordineres mot pågående strategiarbeid i regi av
Helsedirektoratet, «Én innbygger – én journal».
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar forslått prosjektdirektiv, evt. med forslag om
justeringer presisert i møtet.
2. Styret i Nasjonal IKT HF tar innholdet i notatet om koordinering mot «Én innbygger –
én journal» til orientering.
1
PROSJEKTDIREKTIV
FOR
Utarbeidelse av de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi
for perioden fra 2016 og med 2019
Dokumentkontroll
Utfylt av
Distribusjonsliste
Tittel
Styringsgruppeleder
Programkontor
Endringslogg
Versjon
Dato
Tiltak:
Nasjonal IKT
Attestert av
Godkjent av
Navn
Institusjon
Endring
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 1 av 10
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
MÅL/HENSIKT MED PROSJEKTET...................................................................................................... 3
2.
EIERSKAP OG ORGANISERING............................................................................................................ 4
3.
BAKGRUNN................................................................................................................................................. 5
4.
PÅVIRKNING PÅ NIKTS PORTEFØLJE............................................................................................... 5
5.
INNOVASJON ............................................................................................................................................. 6
6.
INTERESSENTANALYSE ......................................................................................................................... 6
7.
MÅL .............................................................................................................................................................. 7
8.
OPPGAVER OG AVGRENSNINGER ...................................................................................................... 7
8.1.
8.2.
8.3.
8.4.
8.5.
8.6.
9.
HOVEDOPPGAVE 1.................................................................................................................................. 7
HOVEDOPPGAVE 2.................................................................................................................................. 7
HOVEDOPPGAVE 3.................................................................................................................................. 7
HOVEDOPPGAVE 4.................................................................................................................................. 7
HOVEDOPPGAVE 5.................................................................................................................................. 7
AVGRENSNINGER ................................................................................................................................... 7
FORANKRING I RHF/HF.......................................................................................................................... 8
10.
RESSURSBEHOV ................................................................................................................................... 8
11.
BUDSJETTRAMMER ............................................................................................................................ 8
12.
KOST-NYTTE VURDERING................................................................................................................ 9
13.
RISIKOVURDERING............................................................................................................................. 9
14.
PROSJEKTPLAN.................................................................................................................................... 9
15.
RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER.......................................................................... 9
16.
GODKJENNING ..................................................................................................................................... 9
Tiltak:
Nasjonal IKT
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 2 av 10
1. MÅL/HENSIKT MED PROSJEKTET
Gi en kort og konkret oversikt over hva prosjektet skal:
Fakta
Hva skal prosjektet
oppnå?
Beskriv
Prosjektet skal utarbeide
en ny felles IKT strategi
for de regionale
helseforetakene for
perioden 2016 - 2019.
Kommentar
Felles IKT-strategi for de regionale
helseforetakene:
I henhold til formålsparagrafen til Nasjonal IKT skal
helseforetaket gi retningslinjer for IKT-utvikling i
helseregionene gjennom felles strategi, samarbeid og
samordning. IKT-strategien som utarbeides i dette
prosjektet vil således være en felles IKT-strategi for
hvordan helseregionene skal bidra til å realisere
nasjonale føringer om samordning og samarbeid,
herunder det langsiktige målbildet for IKT for helseog omsorgssektoren som utarbeides av prosjektet «Én
innbygger – én journal». Strategien skal ikke erstatte
IKT-strategiene i det enkelte regionale helseforetak,
men vedtak av ny felles IKT – strategi kan innebære
at de regionale helseforetakene må utarbeide egne
handlingsplaner for hvordan hver region skal bidra til
å realisere den overordnede strategien. Strategien må
vedtas av styrene i de regionale helseforetakene.
Strategien må bygge på allerede vedtatte felles
strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten.
Nasjonal IKT sin rolle i arbeidet med å realisere
felles målbilde for IKT for helse- og
omsorgssektoren:
Nasjonal IKT skal bidra til å realisere det langsiktige
målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren
gjennom å:
1. Lede arbeidet med å operasjonalisere
helseforetakenes felles IKT strategi
2. Bidra til å identifisere og realisere felles
IKT-initiativer på tvers av regionale
helseforetak (to eller flere).
3. Være de regionale helseforetakenes
koordinerende aktør mot E-helse divisjonen i
Helsedirektoratet.
Når er forventet oppstart?
Når er forventet
sluttleveranse?
Hvor stort er
ressursbehovet?
Årsskiftet 2014/2015
Høst 2015
Foreløpige resultater fra prosjektet legges frem til
orientering i styremøtet den 17.6.15.
Se kapittel 10
Se også kapittel 7 for nærmere beskrivelse av mål i prosjektet
Tiltak:
Nasjonal IKT
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 3 av 10
2. EIERSKAP OG ORGANISERING
Eierskap


Initiativtaker - Styret i Nasjonal IKT HF
Prosjekteier - Styret i Nasjonal IKT HF
Prosjektorganisering
Arbeidet organiseres som et prosjekt bestående av en styringsgruppe, prosjektgruppe og evt.
arbeidsgrupper. Styret for Nasjonal IKT vil være styringsgruppe for prosjektet. For å muliggjøre tett
løpende arbeid med styret, foreslås det at det opprettes et mindre arbeidsutvalg bestående av utvalgte
styredeltakere. For å sikre involvering og forankring av arbeidet vil arbeidsgrupper opprettes ved
behov.
Deltakere
Rolle
Styringsgruppe
Leder av
styringsgruppen
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Styringsgruppe medl.
Navn
Enhet
Telefon
E-post
Herlof Nilssen
(styrets leder)
Thomas Bagley
Erik M. Hansen
Meetali Kakad
Torbjørg Vanvik
Helse Vest RHF
90911130 [email protected]
Helse Sør- Øst RHF
Helse Vest RHF
Helse Sør- Øst RHF
Helse Midt-Norge
RHF
Jan Eirik Thoresen Helse Midt-Norge
RHF
Bjørn Nilsen
Helse Nord RHF
Trine Magnus
Helse Nord RHF
Lise Karin
Helse Vest RHF
Strømme (KTV)
Lasse B. Sølvberg Helse Sør-Øst RHF
(KTV)
93212591
93230422
90247115
46930187
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Christine Bergland
(observatør)
Håkon Grimstad
(Observatør)
Øistein Winje
(observatør)
Helsedirektoratet
93080912 [email protected]
Norsk Helsenett SF
91101300 [email protected]
Repr. for
brukerutvalgene
91529049 [email protected]
97062470 [email protected]
91876113 [email protected]
95754138 [email protected]
[email protected]
91175251 [email protected]
Styrets arbeidsutvalg
Arbeidsutvalg medl.
Jan Eirik Thoresen Helse Midt-Norge
97062470
RHF
Arbeidsutvalg medl.
Thomas Bagley
Helse Sør- Øst RHF 93212591
Arbeidsutvalg medl.
Erik M. Hansen
Helse Vest RHF
93230422
Arbeidsutvalg medl.
Bjørn Nilsen
Helse Nord RHF
91876113
Tiltak:
Prosjekt:
Nasjonal IKT
Versjon nr.
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Dato:
Side 4 av 10
Arbeidsutvalg medl.
Arbeidsutvalg medl.
Christine Bergland Helsedirektoratet
Håkon Grimstad
Norsk Helsenett SF
93080912 [email protected]
91101300 [email protected]
Prosjektgruppe
Prosjektansvarlig
Prosessleder
Medl. prosjektgr.
Medl. prosjektgr.
Gisle Fauskanger
Anja Undrum Enge
Willy Eidissen
Fredrik Birkenfeldt
91895590
40219542
91863845
94812827
Medl. prosjektgr.
Medl. prosjektgr.
NIKT
EY
EY
NIKT
[email protected]
anja.undrum.engeo.ey.com
willy.eidisseno.ey.com
fredrik.birkenfeldt@nasjonalikt.
no
Dagfinn Hallseth
PWC
95261248 [email protected]
Ansatte Nasjonal IKT – Navn avklares på et senere tidspunkt
3. BAKGRUNN
I dette kapittelet er bakgrunnen for prosjektet kort skissert.
Satsingen på IKT i helsesektoren og e-helse i regi av myndighetene stiller tydeligere krav til
spesialisthelsetjenesten. Dette kommer blant annet til utrykk i St.meld.nr. 47 Samhandlingsreformen, St. meld.
nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helsedirektoratets Handlingsplan for e-helse (2013-2016). IKT skal
understøtte helsesektorens behov, det være seg pasienter og pårørende, kliniske, administrative eller
ledelsesmessige funksjoner.
IKT har blitt en stadig mer integrert del av alle aspekter ved helsetjenester, og alle deler av dagens helsetjeneste
utnytter og blir påvirket av ulike IKT- løsninger og -systemer. Denne utviklingen vil bare akselerere i tiden som
kommer og fremtidens helsevesen vil i langt sterkere grad tilpasse behandling og pleie til hver enkelt pasient
enn tidligere som følge av ny teknologi.
Bruk av IKT innad i spesialisthelsetjenesten er relativt velutviklet, men det er en tydelig forventning om at
systemene i større grad understøtter kliniske behov for prosess-støtte og sekundær bruk av helseopplysninger
som rapportering og forskning og utvikling. Et sentralt utfordringsområde er samhandlingen på tvers av
tradisjonelle organisatoriske grenser i helse- og omsorgssektoren. Samhandlingen og informasjonsflyten rundt
det enkelte pasientforløp er i dag langt fra tilfredsstillende.
Et annet sentralt utfordringsområde er digital samhandling med pasient og pårørende. Pasienten er i dag svært
lite involvert gjennom elektroniske løsninger og man har ikke tatt ut potensialet for involvering,
kvalitetssikring, innsyn og samhandling som kan skapes gjennom elektroniske løsninger for pasient og
pårørende.
Dagens utfordringsbilde er beskrevet i rapportene «IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren» og
«Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området» av september 2014 utarbeidet av
Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Rapportene legges til grunn for
strategiarbeidet.
4. PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE
Dette kapittelet beskriver prosjektets forhold / avhengigheter til andre prosjekter i Nasjonal IKTs
prosjektportefølje.
Strategiarbeidet vil i hovedsak ikke påvirke NIKTs og helseregionenes prosjektportefølje underveis i
prosjektperioden. Strategiarbeidet kan imidlertid lede til konkrete nye felles initiativer som raskt bør settes i
gang før strategiarbeidet er ferdigstilt. Resultatet av strategiarbeidet, ny vedtatt strategi, vil sette føringer for
prioriteringer og retning for pågående og fremtidige prosjekter i spesialisthelsetjenesten.
Tiltak:
Nasjonal IKT
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 5 av 10
5. INNOVASJON
Dette kapittelet beskriver kort prosjektets relasjon til innovasjon.
Utarbeidelse av ny strategi med utgangspunkt i et fremtidig målbilde skal bidra til og legge til rette for
innovasjon.
6. INTERESSENTANALYSE
Tabellen under viser hvilke interessenter som aktivt må involveres eller orienteres gjennom
strategiarbeidet.
Interessent
Metode for forankring
Ansvar
De regionale helseforetakene
Dekkes gjennom representant i styringsgruppen.
Helseforetak i hver region
Orienteres gjennom direktørmøtet i hver region
Regionale styrer (alle fire
regioner)
Dekkes gjennom prosjektets styringsstruktur.
Strategien skal vedtas i de fire regionale styrene.
Forbund for tillitsvalgte
interesseorganisasjoner,
herunder Legeforeningen og
Sykepleierforbundet
Hdir
Dekkes gjennom representant i styringsgruppen.
Styrets representanter fra hver region vurderer
om det er behov for egne møter utover dette.
Regionens representanter i
arbeidsutvalget sammen med deres
ledere, samt prosjektansvarlig
Arbeidsutvalgets representant fra
regionen og administrerende direktør i
RHF
Arbeidsutvalgets representant fra
regionen og administrerende direktør i
RHF
Tillitsvalgtes representanter i styret
NHN
Dekkes gjennom representant i styret og
arbeidsutvalg
Dekkes gjennom representant i styret og
arbeidsutvalg
De som ikke er dekket på andre måter iht dette
direktivet dekkes gjennom orientering i forumet
E-helsegruppen (Fornyings-,
administrasjons- og
kirkedepartementet,
Kommunal- og
regionaldepartementet,
Helsedirektoratet, Nasjonalt
folkehelseinstitutt,
Direktoratet for forvaltning og
IKT, de fire regionale
helseforetakene, Norsk
Helsenett SF, Nasjonal IKT,
Nasjonalt senter for
samhandling og telemedisin
og KS. )
Brukerorganisasjoner
Dekkes gjennom representant i styringsgruppen.
Styrets representanter fra hver region vurderer
om det er behov for egne møter utover dette.
NIKT Arkitekturforum
Dekkes gjennom orientering og diskusjon i
eksisterende forum
NIKT Klinisk-IKT fagforum Dekkes gjennom orientering og diskusjon i
eksisterende forum
Nasjonal IKT HF
Involvering i strategiarbeidet gjennom deltagelse
i arbeidsgrupper
Andre felleseide HF
Dekkes gjennom orientering og diskusjon i
Nettverksmøtet
KS/KOMMIT
Invitere til eget orienteringsmøte etter Ehelsemøtet
Sykehuspartner, Helse Vest
Orienteres og involveres gjennom presentasjon
IKT, Helse Nord IKT,
og diskusjon i prosjektforum
HEMIT
Tiltak:
Nasjonal IKT
Helsedirektoratets observatør i styret og
deltager i arbeidsutvalget
Norsk Helsenetts observatør i styret og
deltager i arbeidsutvalget
Prosjektansvarlig
Brukerrepresentanter i styret
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 6 av 10
Utover aktivitetene skissert i tabellen over vurderer de enkelte aktørene involvert i arbeidet behovet
for ytterligere forankringsaktiviteter.
7. MÅL
I dette kapitlet er prosjektets hovedmål, delmål og leveranser beskrevet.
Effektmål
Ny vedtatt strategi skal gi retningslinjer for IKTutvikling i helseregionene, herunder standardisering,
samarbeid og samordning. Strategien skal bidra til å
realisere nasjonale innsatsområder der IKT skal gi
positive effekter for pasienter, pårørende og
helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring.
Resultatmål 1
Prosjektet skal resultere i vedtak om ny felles IKT
strategi for de regionale helseforetakene for perioden
2016-2019.
Resultatmål 2
Prosjektet skal beskrive en IKT-styringsmodell og
IKT- finansieringsmodell.
Resultatmål 3
Prosjektet skal utarbeide konkrete innspill til IKTprioriteringer for budsjettprosessen 2016.
8. OPPGAVER OG AVGRENSNINGER
I dette kapitlet beskrives kort de hovedoppgaver som skal gjennomføres i prosjektet.
8.1. Hovedoppgave 1
Prosjektet skal planlegge strategiprosessen og mobilisere prosjektdeltakere og interessenter, herunder utarbeide
og sikre styrets godkjennelse av prosjektdirektiv.
8.2. Hovedoppgave 2
Utarbeide strategi, styringsmodell og finansieringsmodell, samt identifisere og utrede øvrige relevante
strategiske tema.
8.3. Hovedoppgave 3
Utarbeide konkrete innspill til IKT-prioriteringer for budsjettprosessen 2016.
8.4. Hovedoppgave 4
Løpende å koordinere arbeidet i forhold til arbeidet med «Én innbygger, én journal».
8.5. Hovedoppgave 5
Sikre god prosess mot styret og interessentene.
8.6. Avgrensninger
Strategien skal ikke gjelde for primærhelsetjenesten, men grenseflaten mot denne må vurderes som en del av
arbeidet.
Tiltak:
Nasjonal IKT
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 7 av 10
9. FORANKRING I RHF/HF
Strategien vil være en overordnet felles IKT strategi for de regionale helseforetakene og skal beskrive
hvordan Nasjonal IKT og de regionale helseforetakene skal bidra til å realisere det langsiktige
målbildet for utvikling av IKT for helse og omsorgssektoren beskrevet i «Én innbygger – én journal».
Strategien vil inneholde en beskrivelse av hvilke tiltak som er påkrevet fra de regionale
helseforetakene i fellesskap for å realisere spesialisthelsetjenesten sin del av dette målbildet, andre
felles IKT- oppgaver på tvers av de regionale helseforetakene og eventuelle IKT-tiltak mellom de
regionale helseforetakene og andre parter/interessenter som det er fornuftig å samhandle med.
Strategien vedtas av styret i Nasjonal IKT HF etter forutgående fremlegging for det interregionale ADmøtet. Deretter legges den felles strategien frem for beslutning i RHF-styrene. Vedtak av ny felles IKT
strategi for de regionale helseforetakene kan innebære at regionale IKT-strategier må tilpasses for å
understøtte denne, samt at de regionale helseforetakene må utarbeide egne handlingsplaner for
hvordan hver region skal bidra til å realisere den overordnede strategien.
For å lykkes med å skape enighet rundt én felles IKT strategi for helseregionene, vil tett involvering av
helseregionenes representanter være avgjørende under alle trinn i prosessen. Organiseringen av
prosjektet er valgt for å bidra til nasjonal forankring av sluttproduktet. Styrerepresentantene fra
helseregionene vil ha et særskilt ansvar for å forankre strategien i egne regioner og bringe innspill
tilbake fra regionene til prosjektet. Videre vil prosessen i prosjektet måtte legges opp på en måte som
muliggjør forankring i helseregionene før beslutninger fattes i styret.
Det interregionale AD-møtet orienteres jevnlig om arbeidet med strategien.
10. RESSURSBEHOV
Prosjektets styringsgruppe vil være det sentrale beslutningsforumet i prosjektet. Det er viktig at alle
styringsgruppens representanter prioriterer deltagelse i styringsgruppemøter, samt tid til nødvendig
forberedelse og forankringsarbeid tilknyttet disse.
Det nedsettes et arbeidsutvalg med utvalgte styringsgruppemedlemmer (se ovenfor) som skal jobbe
tett med prosjektgruppen i alle prosjektets faser. Arbeidsutvalget må avsette tilstrekkelig tid til
arbeidsmøter inklusive for- og etterarbeid og til å orientere om, innhente innspill, og forankre arbeidet
i egen region.
Prosjektgruppen vil først og fremst bestå av representanter fra Nasjonal IKT HF, samt innleid støtte.
Styringsgruppens medlemmer må bidra til at prosjektet får prioritet og til at øvrige personer som vil
kunne bidra inn i prosjektet setter av tid til å bidra underveis.
11. BUDSJETTRAMMER
Prosjektets budsjettrammer er beskrevet i følgende tabell:
Aktivitet
Kostnad til prosessbistand
Egeninnsats fra Helseforetak/RHF
Sum
Finansiering
1 750 000
Helseregionene dekker egne
kostnader relatert til
prosjektarbeidet.
350 000
2 100 000
Møter, reiser, annen bistand
Sum
Tiltak:
Nasjonal IKT
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 8 av 10
12. KOST-NYTTE VURDERING
Prosjektet skal resultere i vedtak om en ny felles IKT-strategi for de regionale helseforetakene. Det er
således ikke forventet at gevinster realiseres som en direkte konsekvens av vedtak om ny strategi. Ny
strategi er imidlertid forventet å bidra til positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell,
og bidra til bedre ledelse og styring gjennom å gi retningslinjer for samarbeid, standardisering og
samordning av IKT initiativer på tvers av sektoren.
Vedtatt strategi vil gi grunnlag for prioritering av ulike initiativer i strategiperioden, og den vil således
bidra til mer effektiv bruk av sektorens midler til IKT prosjekter.
13. RISIKOVURDERING
Prosjektgruppen har gjennomført en risikovurdering for prosjektet. Denne er vedlagt i eget dokument.
14. PROSJEKTPLAN
I dette kapitlet presenteres overordnede milepæler som er kjent ved prosjektoppstart.
Milepæler Tidspunkt
M1
11.2.15
M2
1.3.15
M3
10.4.15
M4
20.5.15
M5
17.6.15
M6
31.10.15 (??)
M7
23.12.15
Aktivitet
Ansvarlig
Når prosjektdirektivet er utarbeidet og
godkjent av styringsgruppen.
Når strategiske tema er identifisert, foreløpig
beskrevet og arbeidsform for ferdigstillelse
er avklart.
Når skisse til IKT-styringsmodell og IKT finansieringsmodell er fremlagt for
styringsgruppen
Når foreløpige forslag til budsjettmessige
konsekvenser for 2016 er fremlagt for
styringsgruppen
Når første utkast til strategi er lagt frem til
orientering for styringsgruppen.
Når felles IKT-strategi for de regionale
helseforetakene (2016-2019) er vedtatt i
styringsgruppen.
Når felles IKT-strategi for de regionale
helseforetakene (2016-2019) er vedtatt i de
regionale styrene.
Styringsgruppen
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig
Styringsgruppen
Styringsgruppen
I tillegg beskrives kort prosjektets totale varighet.
Prosjektet startes opp ved årsskifte 2014/2015 og forventes fullført i løpet av høst 2015.
15. RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER
Alle parter som deltar i prosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder ved tilgang
til taushetsbelagt informasjon og rettighetsbeskyttet dokumentasjon.
Rettighet til produsert materiale spesifiseres.
16. GODKJENNING
Prosjektdirektivet legges frem til beslutning i Nasjonal IKT HFs styre den 11.2.15.
Tiltak:
Nasjonal IKT
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 9 av 10
Tiltak:
Nasjonal IKT
Prosjekt:
Versjon nr.
Dato:
Side 10 av 10
NOTAT – KOORDINERING MOT «ÉN INNBYGGER - ÉN JOURNAL»
Prosjekt
Utarbeidelse av de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi
for perioden fra 2016 og med 2019
Navn på dokument
Mottaker
Avsender
Dato
Koordinering mot «Én innbygger – én journal»
Herlof Nilssen
Gisle Fauskanger
2.1.2015
DETTE DOKUMENTET
I styremøtet i Nasjonal IKT gjennomført den 4.12.2014 ble prosjektet «Utarbeidelse av de regionale
helseforetakenes felles IKT-strategi for perioden fra 2016 og med 2019» bedt om å sikre god koordinering mot
pågående arbeid i prosjektet «En innbygger, én journal», og beskrive hvordan denne koordineringen skal utføres
i et eget notat. Dette dokumentet er svar på den sistnevnte forespørselen.
BAKGRUNN
I henhold til formålsparagrafen til Nasjonal IKT skal helseforetaket gi retningslinjer for IKT-utvikling i
helseregionene gjennom felles strategi, samarbeid og samordning. IKT-strategien som utarbeides i dette
prosjektet vil således være en felles IKT-strategi for hvordan helseregionene skal bidra til å realisere nasjonale
føringer om samordning og samarbeid, herunder det langsiktige målbildet for IKT for helse- og omsorgssektoren
som utarbeides av prosjektet «Én innbygger – én journal». Strategien skal ikke erstatte IKT-strategiene i det
enkelte regionale helseforetak, men vedtak av ny felles IKT – strategi kan innebære at de regionale
helseforetakene må utarbeide egne handlingsplaner for hvordan hver region skal bidra til å realisere den
overordnede strategien. Strategien må vedtas av styrene i de regionale helseforetakene. Strategien må bygge på
allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten.
Parallelt med dette arbeidet pågår det et prosjekt i regi av Helsedirektoratet, «Én innbygger – én journal» med
viktige sammenhenger til strategiarbeidet i Nasjonal IKT. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt
Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 (2012-2013), Én innbygger – én journal,
kan realiseres. Utredningen skal levere forstudierapport høsten 2015. Sentrale aktiviteter i utredningen inkluderer
vurdering av pasientenes, brukernes, sektorens og samfunnets behov, vurdering av internasjonal og nasjonal
erfaring, utarbeidelse av strategi, mål og krav og evaluering av konseptalternativer. Utredningen har foreløpig
ferdigstilt utfordringsbilde og behovsanalysen og arbeidet er nå innrettet mot utvikling av mål og krav, samt
identifisering og vurdering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om «én innbygger – én
journal».
Styret i Nasjonal IKT har påpekt viktigheten av at strategiarbeidet i Nasjonal IKT koordineres mot prosjektløpet
i «Én innbygger – én journal». Hensikten med koordineringen er å
1) Hindre unødvendig dobbeltarbeid, for eksempel gjennom at kartlegging av behov, utviklingstrender og
dagens status utføres to steder; og
2) Sikre at målsettinger og strategier beskrevet i den felles IKT-strategi for helseregionene underbygger de
langsiktige målsettingene og strategiene beskrevet i «Én innbygger – én journal»
FREMGANGSMÅTER FOR KOORDINERING
Prosjektet «Utarbeidelse av de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi» vil koordinere arbeidet
mot «Én innbygger – én journal» gjennom fem fremgangsmåter:
Side 1 av 3
1) Gjenbruk av underlag fra forstudierapporten:
Strategiarbeidet i Nasjonal IKT vil legge til grunn behovsanalysen og vurderinger av nasjonale og
internasjonal erfaringer, samt rapportene «RHF IKT – komparativ analyse» og «Sammenstilt IKT –
utfordringsbilde» for eget arbeid. Det meste av dette materialet er offentliggjort. Der underlag eller
resultater ikke er offentlig tilgjengelig vil dette etterspørres direkte fra prosjektgruppen i «Én innbygger
– én journal». Eventuelle ytterligere kartlegginger eller informasjonsinnhenting vil begrenses til å
omfatte informasjonsbehov knyttet til spesifikke strategiske tema som behandles i mer detalj gjennom
strategiarbeidet.
2) Samme begrepsbruk og terminologi:
For å gjøre det enkelt for leseren å forstå sammenheng mellom strategiarbeidene vil prosjektet i
Nasjonal IKT tilstrebe å bruke tilsvarende begreper og terminologi som «Én innbygger – én journal».
3) Avstemme retningsvalg mellom prosjektene:
Strategiarbeidet i Nasjonal IKT vil søke å innhente foreløpige resultater fra «Én innbygger – én journal»
som kan gi retningsvalg for målsettinger og strategier på kort til mellomlang sikt for de regionale
helseforetakene. Dette gjøres gjennom å få tilgang til delleveranser fra forstudierapporten og gjennom
at prosjektansvarlig i Nasjonal IKT deltar i samordningsforum for helseregionene knyttet til «Én
innbygger – én journal». I tillegg vil helsedirektoratets observatør i styret til Nasjonal IKT involveres
tett i strategiarbeidet gjennom deltagelse i styrets arbeidsutvalg. Videre er regiondirektør i Helse Vest
leder for styringsgruppene i begge prosjekter.
Strategiarbeidet i Nasjonal IKT vil ikke levere et detaljert langsiktig målbilde for IKT-utvikling i
helseregionene, da dette oppfattes å være dekket gjennom «Én innbygger – én journal». Strategiarbeidet
vil skissere en langsiktig målsetning som vil revideres når arbeidet fra «Én innbygger – én journal»
foreligger, dersom det viser seg å være nødvendig.
4) Avstemme prosjektenes tidslinje
Strategiarbeidet i Nasjonal IKT har forsøkt å hensynta planlagt leveranseløp for forstudien i «Én
innbygger – én journal» i planlegging av egen fremdriftsplan. Bildet under gjengir overordnet tidsplan
for forstudien i 2015. Bildet viser at selv om flere sentrale leveranser vil ferdigstilles ila våren 2015, vil
ikke resultatene fra alternativanalysen foreligge før etter sommeren 2015 og arbeidet i sin helhet være
ferdigstilt før ved årsskiftet 2015-2016.
Figur: Overordnet tidslinje forstudie «Én innbygger – én journal»
Strategiarbeidet i Nasjonal IKT skal, som en delleveranse, gi konkrete innspill til regionenes
budsjettprosesser for 2016. Dette forutsetter at arbeidet er kommet langt innen juni 2015. Hovedtyngden
av arbeidet i dette prosjektet må derfor utføres ila våren 2015. Endelig vedtak av strategien skjer
imidlertid i fjerde kvartal 2015 for å kunne ta høyde for føringer fra «Én innbygger – én journal»-
Side 2 av 3
arbeidet.
5) Årlig revidering av ny Strategi i Nasjonal IKT:
Eventuelle nye/justerte føringer fra det endelige resultatet i «Én innbygger – én journal».-arbeidet vil bli
fanget opp i 2016-revideringen av Nasjonal IKT-strategien.
Side 3 av 3
Vedlegg 06
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Gisle Fauskanger
04.02.2014
06 /15 O – 11.02.2014
Orientering om arbeid med porteføljestyring av prosjekter
Bakgrunn
Viser til tidligere styresaker:
 Sak 109/14 O Status portefølje Nasjonal IKT HF fra 04.12.2014 hvor styret
kommenterte at de ønsket å diskutere porteføljestyring på neste møte.
 Sak 89/14 O Status portefølje Nasjonal IKT HF fra 15.10.2014 hvor styret
kommenterte at utvikling av metodikk gjøres sammen med andre aktører.
Utfordring
Administrasjonen erfarer gjennom styring og oppfølging av prosjektporteføljen at
noen prosjekter får forsinket fremdrift grunnet ressursmangel eller
prioriteringskonflikter for allokerte ressurser.
Informasjon om tiltak
Administrasjonen vil gjennom ny felles IKT strategi for de regionale helseforetakene
gjennomføre tiltak for å adressere utfordringene. Strategien skal vedtas av styrene i
de regionale helseforetakene og vil beskrive en IKT-styringsmodell og IKTfinansieringsmodell. Et strategisk tema innunder dette vil være porteføljestyring, og
dette vil bistå til å redusere prioriteringskonflikter og sikre omforent prioritering og
allokering av ressurser.
I tillegg vil det i løpet av 2015 arbeides med å samordne relevante deler av metode
og maler med RHFene og Helsedirektoratet. Dette for å legge til rette for samordnet
gjennomføring av tiltak og prosjekter i porteføljen, samt god styring og rapportering.
Forslag til vedtak
1. Styret tar saken til orientering.
1
Vedlegg 07
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Administrasjonen
4.2.2015
07 /15 O – 11.4.2015
Årlig melding 2014
Nasjonal IKT HF fikk sitt første oppdragsdokument i februar 2014. Den årlige
meldingen er foretakets rapportering til eierne på dette oppdragsdokumentet.
Meldingen ble oversendt til eierstyringsgruppen 2. februar. Den vil, sammen med
årsregnskap og årsrapport, behandles på foretaksmøtet 27. april 2015.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar den årlige meldingen til etterretning.
1
NASJONAL IKT HF
Årlig melding 2014
Bergen, 1. februar 2015
Innhold
DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG ................................................................................ 1
1.
Innledning .................................................................................................................................... 1
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
Om Nasjonal IKT HF – oppgaver og organisering.............................................................................. 1
Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag................................................................................................ 1
Nasjonal IKT HFs mål for 2014 .............................................................................................................. 2
Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll ................................................... 2
Medvirkning fra brukere og ansatte ......................................................................................................... 2
2.
Sammendrag ................................................................................................................................. 3
2.1.
2.2.
Positive resultater og uløste utfordringer................................................................................................ 3
Evaluering av egen virksomhet og organisering .................................................................................... 3
DEL II: RAPPORTERINGER ............................................................................................................... 3
3.
Rapportering i forhold til oppdragsdokument 2014 .............................................................. 3
3.1.
Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene .................................................................. 3
3.1.1.
3.1.2.
3.1.3.
3.1.4.
Krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk ........................................................... 3
Beredskap og sikkerhet .............................................................................................................................. 4
Økonomisk langtidsplan ............................................................................................................................ 4
Utarbeidelse av foreløpig regnskap .......................................................................................................... 4
3.2.
Krav til aktivitet i 2014 ............................................................................................................... 5
3.3.
Finansiering - eiernes bevilgning for 2014 ............................................................................. 12
DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT ........................................................................................... 13
4.
Utviklingstrender og rammebetingelser ................................................................................. 13
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
Faglig utvikling ..........................................................................................................................................13
Forventet økonomisk utvikling ..............................................................................................................13
Personell- og kompetansebehov ............................................................................................................13
Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og utfordringer........................................13
5.
Selskapets planer for utviklingen............................................................................................. 14
5.1.1.
5.1.2.
5.1.3.
For pasient/pårørende: ............................................................................................................................14
For helsepersonell:....................................................................................................................................15
For ledelse og styring: ..............................................................................................................................15
DEL I:
1.
1.1.
INNLEDNING OG SAMMENDRAG
Innledning
Om Nasjonal IKT HF – oppgaver og organisering
Nasjonal IKT HF ble etablert som eget helseforetak 1. januar 2014. I henhold til vedtektene er
helseforetakets primære og prioriterte oppgaver å:
• Operasjonalisere gjeldende strategiplan for Nasjonal IKT vedtatt av styrene for de regionale
helseforetakene. Nasjonal IKT HF skal ikke selv vedta strategien, men bidra til å utvikle strategien
og sørge for gjennomføring av den. Nasjonal IKT HF skal være en pådriver for å sikre bred
deltagelse fra de ulike delene og nivåene av spesialisthelsetjenesten. Den brede deltagelsen skal
sikres gjennom prosjektarbeid, og ved videreutvikling av relevante fagforum og systemeierforum.
• Videreutvikle Nasjonal IKT HF som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling
innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i
spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og
samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og
omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett.
Nasjonal IKT HF hadde ved utløpet av 2014 to ansatte, i tillegg til ytterligere syv som har signert
arbeidsavtale og vil begynne sitt ansettelsesforhold i 2015. Det antas at foretaket vil ha inntil 20 ansatte
ved utløpet av 2015. Nasjonal IKT HFs hovedkontor er i Bergen, men da foretaket skal jobbe nasjonalt vil
det tilstrebes å rekruttere personell også fra andre steder i landet.
1.2.
Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag
Nasjonal IKT-samarbeidet ble etablert etter initiativ fra Helsedepartementet i 2003. Arbeidet ble da
organisert som et strategisk samarbeid uten egne ansatte. Bakgrunnen for initiativet var at Nasjonal IKT
skulle være en arena for strategisk koordinering, prioritering og forankring av en felles tilnærming til
viktige IKT-spørsmål. Nasjonal IKT skal bidra til større grad av samordning, arbeidsdeling og
erfaringsdeling på tvers av regionene.
I henhold til den vedtatte strategien for inneværende strategiperiode skal Nasjonal IKT i perioden 20132016 være en premissgiver og møteplass på faglig og administrativt ledelsesnivå for IKT-faglige spørsmål,
samt arbeide med å spre kunnskap og bygge konsensus på viktige områder. Fokus for aktiviteten skal være
utvikling av omforente og langsiktige målbilder og strategier for IKT-arbeidet i spesialisthelsetjenesten.
Nasjonal IKT eier prioriterte prosjekter som understøtter Nasjonal IKTs mål. Nasjonal IKT har ulike
roller i ulike sammenhenger, de mest relevante er:
• Gi retning og premisser: Strategien og styringsdokumentene tegner et målbilde og legger
premisser for videre utvikling av IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT forvalter
og videreutvikler for eksempel nasjonal arkitektur for spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT er
innstillende og rådgivende overfor RHF AD-møtet som behandler og vedtar
styringsdokumentene i egen organisasjon.
1
•
Samordning og samarbeid: Gjennom sine faste møteplasser, prosjektdeltakelse og den daglige
drift skal Nasjonal IKT være en plattform og pådriver for samordning og samarbeid.
Fra og med 2014 er Nasjonal IKT etablert som eget helseforetak. I følge stiftelsesprotokollen er Nasjonal
IKT HFs formål følgende:
«Nasjonal IKT skal gi retningslinjer for IKT- utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi, samarbeid
og samordning»
1.3.
Nasjonal IKT HFs mål for 2014
Nasjonal IKT HF er inne i en strategiperiode som gjelder for perioden 2013 – 2016. Denne strategien har
fem hovedmålsettinger:
1.
2.
3.
4.
5.
Utforme og forvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prosesstøttende kliniske systemer.
Etablere virksomhetsarkitektur som et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten.
Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak.
Koordinere felles IKT-tiltak i RHFene ovenfor øvrige deler av helse- og omsorgssektoren.
Ha en felles prioritering og oppfølgning av relevante leverandører.
Foretaket er nå i en pågående prosess med å utarbeide en ny strategi, og målene vil bli revidert i
forbindelse med dette.
1.4.
Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll
Styrets hovedfokus i inneværende periode har vært å etablere selskapet og starte oppbyggingen av
selskapet gjennom ansettelser og etablering av styringsstruktur.
Parallelt med dette har Nasjonal IKT HF overtatt og videreutviklet en prosjektportefølje.
Personellressursene til prosjektgjennomføring av disse prosjektene har hatt sitt organisatoriske og juridiske
tilholdssted i andre organisasjoner. Internkontroll og risikostyring i prosjektene ivaretas først og fremst av
god prosjekt- og programstyringsmetodikk. Nasjonal IKT har en egen prosjekthåndbok, med tilhørende
malverk, beslutningsstruktur, struktur for styring og oppfølging, samt rapportering.
Øvrige systemer for internkontroll og risikostyring er under etablering. Nasjonal IKTs systemer vil basere
seg på tilsvarende systemer i spesialisthelsetjenesten, men tilpasses virksomhetens særlige behov. Nasjonal
IKT HF vil fortsatt være en prosjektorientert organisasjon, og dette vil hensyntas. Videre vil den pågående
strategiprosessen gi føringer for hvordan styringsmodell og systemer skal legges opp.
1.5.
Medvirkning fra brukere og ansatte
Nasjonal IKT HF har to tillitsvalgtrepresentanter fra sektoren i styret. Ansatte i Nasjonal IKT HF gis
anledning til å oppnevne styremedlem jf foretakets vedtekter § 7 og Helseforetaksloven § 23. Dette har
ikke vært aktuelt i 2014.
Brukerutvalget er representert med en observatør i Nasjonal IKT HFs styre.
Både tillitsvalgte og brukerrepresentanter inviteres til å delta i styrings- og/eller referansegrupper for
prosjekter der dette er naturlig, og ønskelig fra deres side.
2
2.
2.1.
Sammendrag
Positive resultater og uløste utfordringer
Gjennom selskapsetableringen har NIKT HF tydeliggjort sin posisjon som spesialisthelsetjenestens
hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Nasjonalt IKT er en
samordningsarena for IKT innad i spesialisthelsetjenesten, men ambisjonene er å øke graden av
samordning i tiden som kommer. Nasjonal IKT HF har også blitt et naturlig kontaktpunkt for aktører
utenfor sektoren. Samarbeidet og samordning med Helsedirektoratet har økt betydelig i omfang.
Gjennom arbeider i fagforum, utvikler Nasjonal IKT retningsgivende dokumenter og målbilder.
Fagforumene har i tillegg blitt en viktig arena for faglig samordning, standardisering, kompetansedeling og
opplæring. EPJ-systemeierforum har videreutviklet sin organisasjon med flere nasjonale
forvaltningsgrupper.
En viktig ny dimensjon i NIKT HFs arbeid er inkluderingen av et nytt strategisk område knyttet til
utvikling og utrulling av digitale tjenester til innbyggerne. En betydelig andel av budsjettet har gått til dette
satsningsområdet.
NIKT HF mener at potensialet ved IKT samordning i sektoren fortsatt er stort. Dette er hovedfokuset i
strategiprosessen som nå er i gang og som vil levere sin innstilling i løpet av 2015.
2.2.
Evaluering av egen virksomhet og organisering
Nasjonal IKT HFs administrerende direktør startet i sin stilling 1. oktober 2014, og administrasjons- og
økonomisjef startet 15. desember 2014. Foretaket jobbet intensivt med rekruttering høsten 2014, og vil
innen 1. mars 2015 ha ni ansatte. Foretaket er fortsatt i en oppbyggingsfase, og ventes å ha inntil 20
ansatte ved utgangen av 2015. Det fokuseres på å fylle roller slik at Nasjonal IKT HF får de nødvendige
forutsetningene for å bidra til økt nasjonal samordning, blant annet gjennom å fasilitere prosjekter og
samarbeidsfora på nasjonalt/interregionalt nivå.
Organisasjonen vil inntil videre ha en flat struktur. Dette bildet kan endre seg etter hvert som
organisasjonen vokser, eller ved endrete strategiske premisser.
Nasjonal IKT HF vil ha en slankest mulig administrasjon for å kunne fokusere på sine kjerneoppgaver.
Dette søkes løst ved tjenestekjøp og bruk av eksisterende kompetanse og kapasitet, primært fra aktører i
spesialisthelsetjenesten. Eksempelvis kjøper foretaket lønns- og regnskapstjenester fra Helse Vest, og
infrastruktur og utstyr fra Helse Vest IKT, og prosjektene gjennomføres med ressurser fra sektoren der
det er mulig.
DEL II:
RAPPORTERINGER
3.
Rapportering i forhold til oppdragsdokument 2014
3.1.
Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene
3.1.1.
Krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk
Nasjonal IKT HF skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 13
(2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi). Nasjonal IKT HF skal føre en ansvarlig
3
arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på personell i framtida og forsikre seg om at ansatte hos leverandører også i andre land - har forsvarlige vilkår.
Nasjonal IKT HF vil følge arbeidsgiverpolitikken til sektoren for øvrig, og sørge for at arbeidsforhold og
betingelser er harmonisert med denne. Foretaket vil, på grunn av arbeidets natur, i liten grad benytte
innleid personell / vikarer. I den grad leverandører benyttes vil foretaket benytte spesialisthelsetjenestens
rutiner for anskaffelser, og følge leverandørene opp i henhold til disse.
3.1.2.
Beredskap og sikkerhet
Nasjonal IKT HF er omfattet av Lov om helsemessig og sosial beredskap. Nasjonal IKT HF skal ha oppdaterte
beredskapsplaner som omfatter systemer for å forebygge, oppdage og varsle hendelser, og systemer for effektiv, koordinert
ressursdisponering ved kriser. Planene og systemene skal være koordinert mellom berørte parter og skal øves regelmessig.
Det forutsetter at Nasjonal IKT HF har:
• etablert beredskap for kritisk infrastruktur
• etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objektsikkerhetsforskriften
• ferdigstilt aktuelle oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember 2014.
Nasjonal IKT HF benytter Helse Vest RHF og Helse Vest IKT som totalleverandør av infrastruktur og
støtter seg på deres rutiner for beredskap og sikringstiltak på foretakets egne systemer.
Foretaket har som vedtektsfestet oppgave blant annet å være spesialisthelsetjenestens hovedarena for
samordning på IKT- feltet innenfor spesialisthelsetjenesten. Sett i lys av dette vil det i den pågående
strategiprosessen vurderes om beredskap og sikkerhet er et område det er aktuelt, og ønskelig, at Nasjonal
IKT HF involverer seg i.
3.1.3.
Økonomisk langtidsplan
Nasjonal IKT HF skal levere kostnadseffektive tjenester og driften skal underlegges strenge krav til god økonomistyring og
streng prioritering av ressursbruk. Helseforetaket skal, som en del av årlig melding for 2014, utarbeide økonomisk
langtidsplan for perioden 2015-2018 som grunnlag for de regionale helseforetakenes budsjettarbeid innen området. De
regionale helseforetakene er i foretaksmøte 7. januar 2014 forelagt at Regjeringen har til hensikt å innføre nøytral moms for
helseforetakene i løpet av stortingsperioden. Nasjonal IKT HF må ta hensyn til dette i planlegging og beslutninger om
investeringer og innkjøp.
Nasjonal IKT HF er i en pågående strategiprosess som forventes ferdigstilt høsten 2015. Strategien
planlegges fremlagt for styrene i de regionale helseforetakene i perioden oktober – desember 2015. I
denne prosessen tas det sikte på å utarbeide et langsiktig målbilde i tråd med nasjonale føringer. Samtidig
er det en tydelig bestilling fra styret at strategien skal være konkret på leveranser frem mot 2019. Blant
hovedområdene strategien skal belyse er styrings- og finansieringsmodell for IKT i spesialisthelsetjenesten.
Grunnet dette er det Nasjonal IKT HFs vurdering at det er prematurt å detaljere ut et langtidsbudsjett før
disse prosessene er gjennomførte og forankret hos foretakets eiere og øvrige interessenter i sektoren. Med
bakgrunn i de tydelige forventningene fra politisk hold om økt samordning på IKT- feltet er det imidlertid
Nasjonal IKT HFs vurdering at behovet for ressurser styrt i nasjonal regi vil være økende i perioden frem
mot 2018.
Nasjonal IKT HF vil gi innspill til budsjettene for 2016 til de regionale helseforetakene i juni 2015, og vil
utarbeide et langtidsbudsjett når strategiprosessen er ferdigstilt.
3.1.4.
Utarbeidelse av foreløpig regnskap
Nasjonal IKT HF skal levere foreløpig regnskap for 2014 sammen med årlig melding for 2014 innen 1. februar 2015.
Det bes om at selskapet benytter regnskapshåndbok for regionale helseforetak så langt det passer.
4
Finansiering fra RHF
Ekstraordinær finansiering 'Digitale innbyggertjenester'
Inntektsført ikke opptjent inntekt per 31.12.13
Sum inntekter
Foreløpig regnskap
Differanse
2014
30 000 000
30 000 000
0
10 800 000
-10 800 000
11 479 193
-11 479 193
30 000 000
52 279 193
-22 279 193
Driftskostnader
39 433 000
47 689 905
-8 256 905
-9 433 000
4 589 288
-14 022 288
Inntekter
Resultat
Budsjett 2014
Nasjonal IKT HF hadde en grunnfinansiering på 30 MNOK for 2014. Foretaket hadde imidlertid et
akkumulert underforbruk primært grunnet forsinkelser i prosjekter hvilket medførte at foretaket startet
2014 med en inngående saldo på 9,4 MNOK. Styret vedtok derfor at det kunne styres mot et underskudd
tilsvarende dette beløpet. Denne summen, som senere ble korrigert til 11,5 MNOK ble besluttet
inntektsført (posten ‘Inntektsført ikke opptjent inntekt per 31.12.13’). Beslutningen ble fattet av styret i
Nasjonal IKT HF basert på grunnlag kvalitetssikret av foretakets revisor.
Nasjonal IKT HF hadde også mulighet for å be om ekstraordinær bevilgning dersom spesielle prosjekter
ble initiert. RHF AD- møtet bevilget 10,8 MNOK til å gjennomføre et forprosjekt for ‘Digitale
innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS)’.
Foretaket har hatt noe lavere kostnader enn budsjettert. Dette skyldes primært:
• Lavere kostnad til drift av fagfora. Skyldes lavere grad av frikjøp enn forutsatt i budsjettet.
• Lavere kostnad i prosjektene. Dette skyldes primært at enkelte prosjekter er skjøvet i tid og
fortsetter i 2015.
• Ansettelser skjedde senere på året enn opprinnelig forutsatt.
Nasjonal IKT HF jobber nå med å kvalitetssikre regnskapstallene. Det gjenstår fortsatt noen avklaringer
mot helseforetak og regionale helseforetak knyttet til frikjøp. Det ventes derfor at resultatet i det endelige
regnskapet vil gå noe ned.
3.2.
Krav til aktivitet i 2014
Det forventes at Nasjonal IKT HF gjennomfører planlagt prosjektaktivitet i tråd med strategi for Nasjonal IKT 20132016 vedtatt av de 4 RHF-ene, samt følger opp prioriteringer gjort av NUIT.
Nasjonal IKT utøver porteføljestyring av prosjekter og er prosjekteier og tiltakskoordinator for prioriterte
prosjekter og tiltak som understøtter Nasjonal IKTs mål. Porteføljen består av strategiske, behovsdrevne
og pålagte tiltak. Porteføljen er primært orientert mot tidlig fase i et generisk IKT- prosjektforløp.
5
Figur 1: Fokusområdet til Nasjonal IKT sin portefølje av prosjekter og tiltak
Under følger en beskrivelse av de prosjekter og tiltak som Nasjonal IKT har arbeidet med i 2014.
Tiltak 29.3: Foredling av FEST for spesialisthelsetjenesten (SAFEST)
Bakgrunn
Tiltak «29.2 Nasjonal-sykehus-FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte)» anbefalte høsten 2012 å
gjennomføre et prosjekt med en nærmere utredning og anbefaling av et utvidet og foredlet FEST-register.
Det ble påpekt at det er av stor betydning for helseforetakene at det etableres en god løsning for
informasjon om LIS-varer (legemiddelinnkjøpssamarbeidet) inklusive varelogistikk. Fra prosjektet lå en
anbefaling om å utvide FEST til et system for formidling av logistikk og avtaleinformasjon for
spesialisthelsetjenesten. Prosjektet påpekte behovet for å gjøre informasjon om sortimentet tilgjengelig fra
lokalt sykehusapotek samt eventuelt sortiment i helseforetakets legemiddellager for den aktuelle
sykehusposten.
SAFEST-prosjektet (Sykehus – Apotek – FEST) ble etablert som det tredje i rekken av NIKT-prosjekter
som skulle se på utvidelse og forbedring av FEST-registeret fra Statens Legemiddelverk. Prosjektet har tatt
utgangspunkt i arbeidsprosessene ordinering, istandgjøring og utdeling, for å få frem
informasjonsbehovet. Det er i arbeidsmøter identifisert ca. 50 informasjonselementer som prosjektet har
kategorisert i tre kategorier; legemiddelregisterdata, beslutningstøtte og logistikkinformasjon. Prosjektet
har laget et målbilde med anbefalinger for hver av kategoriene og skissert en retning for løsningsarkitektur.
Etablering av nasjonale løsninger med en kilde til oppdaterte legemiddelregisterdata og strukturert
legemiddelrelatert beslutningsstøtte, åpner for å bruke denne informasjonen fremfor lokale løsninger og
dermed å oppnå økt kvalitet i pasientbehandlingen, økt pasientsikkerhet og god sykehusøkonomi. Videre
vil tilgang til relevant logistikkinformasjon gir grunnlag for beslutninger som gir økt pasientsikkerhet og
god sykehusøkonomi. En realisering av anbefalingene fra SAFEST-prosjektet er viktig for å tilrettelegge
strukturert og kvalitetssikret legemiddelrelatert informasjon for kurve og andre beslutningsstøttesystemer i
sykehusene. Tilrettelegging av informasjonen vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for behandlerne og
effektivisere behandlingssituasjonen (arbeidsprosessene ordinering, istandgjøring og utdeling).
Prosjektet arbeider med tilrettelegging av realisering av anbefalingene for legemiddelregisterdata,
beslutningsstøtte, logistikkinformasjon og løsningsarkitektur.
Tiltak 37.1: Implementering av nasjonalt FDV-system for MTU og BHM til
spesialisthelsetjenesten i Norge
Bakgrunn:
6
Tiltaket er en videreføring av «Tiltak 37 - Anskaffelse av MTU og BHM» og har som hovedmål å få
implementert det kontraherte systemet sentralt og lokalt i de enkelte helseforetakene på en koordinert
måte, samt å sørge for felles arbeidsprosesser og igangsetting av drift og forvaltning. Systemet vil være
hovedverktøyet for alle som jobber med disse fagområdene i norske sykehus. I systemet vil de Medisinsk
Tekniske Avdelingene oppfylle kravene som stilles i Lov og Forskrift om Medisinsk Teknisk Utstyr med å
registrere alt utstyr som anskaffes, legge inn dokumentasjon, holde oversikt over plassering og eierskap,
planlegge og dokumentere vedlikehold, dokumentere feilsituasjoner, bestille deler og holde oversikt over
reservedeler. En sentral ny funksjon vil være muligheten til å søke informasjon på tvers av regioner og
helseforetak for erfaringsdeling og for å skaffe bedre beslutningsunderlag.
Planlagte leveranser:
Etablere sentral installasjon hos driftsleverandør. Etablere felles nasjonale arbeidsprosesser for systemet.
Etablere og verifisere systemet i drift hos pilothelseforetakene. Etablering av en felles organisering for de
driftsoppgavene som bør utføres sentralt. Etablering av en nasjonal forvaltningsorganisering. En
konsekvens vil være større muligheter for samordning av anskaffelser av MTU og BHM mer effektivt i
samarbeid med HINAS.
Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2015, men det vil være mulig for de som ikke kobler seg til i 2015 å
gjøre dette senere.
Tiltak 39.1: Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og
termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr
Bakgrunn
Tiltaket er en videreføring av tiltak 39 «Termer og symboler i brukergrensesnitt i kurvesystemer».
Prosjektgruppen har lagt vekt på å kunne vise kurvens symboler uttrykt i tid, og har vurdert ulike forslag
til symboler og farger som kan benyttes i kurven for vitale variabler.
Anbefalinger
Det har vært et viktig kriterium for prosjektgruppen at symboler skal være lette å forstå og gjenkjenne.
Ved hjelp av visuelle komposisjonsprinsipper som farge- og formkontraster, helhetlig design og harmoni,
har resultatet blitt et utvalg av symboler som gruppen mener oppfyller disse kriteriene. Virkemiddelet
formkontrast er anbefalt benyttet i tillegg til fargekontrast for å ta høyde for fargeblindhet og varierte
fargevisninger på skjerm. Gruppen har også fokusert på at symbolene skal ha en god lesbarhet og en
tilstrekkelig kontrast til hverandre ved ulike oppløsninger på skjermer og monitorer, og som ved visning i
nattmodus. For tiltak som legemidler og utstyr er det anvendt enkle og intuitive symboler basert på samme
komposisjonsprinsipper som nevnt ovenfor. Prosjektgruppen påregner at fremtidige kurveløsninger vil
være konfigurerbare slik at man kan anvende like symboler nasjonalt, uavhengig av hvilke løsninger som
anvendes.
Sluttrapport:
http://www.nasjonalikt.no/filestore/Dokumenter/Prosjekter_og_tiltak/Sluttrapporter/48.pdf
Tiltak 45.1: Statistisk analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre
Bakgrunn:
Helseforetakene er pålagt å gjøre jevnlig og systematisk gjennomgang av oppslagslogger fra
behandlingsrettede helseregistre. Dette er også tydeliggjort i ny pasientjournallov og tilhørende forskrift.
Dette krever verktøy og metode som hittil ikke har vært tilgjengelig på en effektiv måte. Gjennomgang av
oppslagslogger har dermed blitt basert på mer sporadiske stikkprøver. Riksrevisjonens kontroll i alle fire
regioner av tilgang til journal inkludert oppfølging av logger i første del av 2014 viste at dette ikke gjøres
dekkende, og det forutsettes at dette prosjektet vil gi verktøy og metode som kan sette slik gjennomgang i
nødvendig system.
7
Tiltakets effektmål er å styrke informasjonssikkerheten knyttet til uautorisert innsyn i behandlingsrettede
helseregistre, og gjennom dette å bidra til at tillit mellom pasient og helsevesen opprettholdes og styrkes.
Planlagte leveranser:
Etablere en nasjonal standard og begrunnet anbefaling for realisering for gjennomgang, kontroll og
oppfølging av logger i behandlingsrettede helseregistre. Etablere et nasjonalt scenariobibliotek for å
identifisere uforklarlige oppslag som må ettergås for å verifisere eventuelt uautoriserte oppslag. Utforme
prosedyrer og rutiner for oppfølging av resultater fra mønstergjenkjenning/statistisk gjennomgang av
logger. Etablere grunnlag for teknisk spesifikasjon for realisering av tjeneste/løsning. Gi en anbefaling av
nasjonal tjeneste eller lokal/regional løsning.
Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2015.
Tiltak 47.1: Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter
Bakgrunn:
Målet med prosjektet er å innføre en elektronisk oppgjørsordning for H-resepter. En elektronisk
oppgjørsordning skal erstatte dagens manuelle prosesser, forbedre kontroller og å gi HFene et bedre og
mer korrekt faktura- og kontrollgrunnlag for oppfølging av ordningen. Prosjektet skal tilrettelegge for en
helhetlig forbedring av H-reseptkjeden, og i størst mulig grad sikre automatisert støtte for og kontroll av
forskrivning, utlevering og oppgjør for medikamenter som omfattes av ordningen. Målsettingen er at
oppgjørsprosessen for H-resepter i fremtiden skal holde høyere kvalitet, være mindre ressurskrevende og
gi bedre kontroll enn i dag.
Planlagte leveranser:
Prosjektets hovedmål er å spesifisere, utvikle og innføre løsning for elektronisk oppgjørsordning for Hresepter. Løsningen skal også i størst mulig grad omfatte helhetlige kvalitetsforbedringer i hele Hreseptkjeden.
Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2015.
Tiltak 48: Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring
Tiltak har tatt utgangspunkt i Nasjonal IKTs arkitekturstrategi.
Tiltaket handler om strukturert dokumentasjon som beskrivelse og representasjon av kunnskapsbasert
helsehjelp, om pasientjournalsystemer og helseregistre som destinasjon for slike opplysninger samt om de
mange ulike anvendelser av strukturert dokumentasjon, såkalt primær og sekundær bruk av
helseopplysninger. Utredningen presenterer en virksomhetsarkitektur for området, peker på nødvendig
framtidig funksjonalitet i EPJ- system og helseregistre og viser hvordan visualiseringstjenester kan
fasilitere sentrale steg i de prosessene som virksomhetsarkitekturen beskriver.
Rapporten er å betrakte som en tilnærming, analyse og beskrivelse av nødvendige steg for å realisere
visjonene i «En innbygger en journal», samt en visjon om sykehus som kunnskaps-brukende så vel som
etterprøvende og kunnskaps-utviklende institusjon. Rapporten må ses i sammenheng med rapporten fra
«Tiltak 50 Kunnskapsbasert pasientplanlegging».
Tiltakets beskrivelse og analyse av nåsituasjonen og den ønskede framtidige situasjonen har avdekket et
behov for å gjøre betydelige endringer i eksisterende arkitektur, IT-systemlandskap og IT-tjenester
Den overordnede prosessmodellen som er utviklet gjennom tiltak 48 bygger på generiske komponenter
fremkommet gjennom arbeidet med analyse av prosess og informasjonsflyt for 2 ulike pasientgrupper.
Basert på presentasjoner og formidling, blant annet til tiltak 50 er det tydelig at den overordnede
prosessmodellen kan danne et godt utgangspunkt for realisering av funksjonalitet i fremtidige
Pasientjournalsystemer og andre kliniske dokumentasjonssystemer. Det påregnes at Nasjonal IKT gjør
den overordnede prosessmodellen og tiltakets øvrige arkitekturskisser tilgjengelig for ulike fora og arenaer.
8
Sluttrapport: http://nasjonalikt.no/filestore/Dokumenter/Prosjekter_og_tiltak/Sluttrapporter/48.pdf
Tiltak 50: Kunnskapsbasert pasientplanlegging
Bakgrunn
Det er allment akseptert at offentlig finansierte helsetjenester skal bygge på mest mulig oppdatert
kunnskap, metoder og teknologi. I rapporten diskuteres og beskrives hvordan kunnskap i form av kliniske
anbefalinger utvikles, publiseres, tilgjengeliggjøres for klinikere og brukes i klinisk praksis.
Rapporten er å betrakte som en tilnærming, analyse og beskrivelse av nødvendige steg for å realisere
visjonen om sykehus som kunnskaps-brukende så vel som etterprøvende og kunnskaps-utviklende
institusjon. Rapporten må ses i sammenheng med rapporten fra «Tiltak 48 Klinisk dokumentasjon for
oversikt og læring».
Anbefalinger:
Tiltakets beskrivelse og analyse av nåsituasjonen og den ønskede framtidige situasjonen har avdekket et
behov for å gjøre betydelige endringer i eksisterende arkitektur, IT-systemlandskap og IT-tjenester.
Den overordnede prosessmodellen som er utviklet gjennom tiltak 50 bygger på generiske komponenter
fremkommet gjennom arbeidet med analyse av prosess og informasjonsflyt for å utvikle, publisere, bruke
og revidere/forvalte kliniske anbefalinger. Basert på presentasjoner og formidling, og samarbeid med tiltak
48 er det tydelig at den overordnede prosessmodellen kan danne et godt utgangspunkt for realisering av
funksjonalitet i fremtidige Pasientjournalsystemer og andre kliniske dokumentasjonssystemer.
Sluttrapport:
http://www.nasjonalikt.no/filestore/Dokumenter/Prosjekter_og_tiltak/Sluttrapporter/Tiltak50Kunnskapsbasertpasientplanlegging-sluttrapportdraft.pdf
Tiltak 53: Ny teknologi AMK
Bakgrunn:
Det er et mål å få på plass robuste løsninger som sikrer at alle AMK-sentraler henger sammen i ett og
samme system som sikrer kontinuitet og kapasitet, slik at de ulike sentralene kan avlaste hverandre eller ta
over for hverandre. Regionale AMKer må gis muligheten til å få tilstrekkelig oversikt og få en reell
mulighet til å ivareta en koordinerende funksjon. De regionale helseforetakene må sikre at det etableres
systemer som gjør det mulig å holde oversikt over ambulanse- og luftambulanseressurser på tvers av
AMK, foretaks- og regionale nivå.
Overordnete mål for prosjektet er å gi innbyggerne en best mulig medisinsk nødmeldetjeneste gjennom å
anskaffe teknologi som:
• Gjør AMK i stand til effektivt å kunne håndtere nødsamtaler i henhold til samfunnets
forventninger, samt lover og forskrifter.
• Gir riktig utnyttelse av ressurser og tilordning av beste respons gjennom bedre beslutningsstøtte.
• Gjør helseforetakene bedre i stand til å håndtere pasientflyt i forhold til akuttmedisinske
hendelser.
• Gjør helseforetakene i stand til å kunne samhandle med primærhelsetjenesten om akutte
hendelser.
• Legger til rette for overordnet virksomhetsstyring og forskning.
Prosjektet er under initiering og vil starte opp i primo 2015.
Tiltak 2001: Forprosjekt for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten.
9
Bakgrunn:
Det er et mål at hver pasient skal kunne involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og
sikre digitale tjenester gjennom helsenorge.no skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten
enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Tjenestene blir
tilgjengelig på nett tilpasset ulike formater; PC, nettbrett og mobil. Slike tjenester kan også gi økt mestring
for pasienten, bedret behandlingskvalitet og tids- og kostnadsmessige gevinster for helseforetak. I dag er
det kun et mindretall digitale tjenester som er tilgjengelige innbyggere, så en realisering av målbildet vil gi
et betydelig økt tjenestetilbud.
Planlagte leveranser:
Behovsanalyse og anbefaling til konsept, målbilde og veikart for digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten på kort og mellomlang sikt. Planer for nytt prosjekt i 2015 for realisering av
målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten.
Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2015.
I 2013 tildelte NUIT (Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren) Nasjonal IKT
rollen som tiltakskoordinator for følgende fire meldingsrelaterte tiltak:
Navn på tiltak
Mål med tiltaket
Henvisning mellom HF
Endring av standard henvisningsmelding slik at nødvendige data
overføres strukturert og kan benyttes av mottakende EPJ-system for
automatisert registrering.
Spesifisere og pilotere løsninger for å utveksle dialogmeldinger
mellom fastlege og sykehus.
Dialogmelding
Vedlegg til meldinger
Automatisk tildeling av
fødselsnummer
Pilotere henvisninger med vedlegg, vurdere og eventuelt anbefale
håndtering av vedlegg til andre meldingstyper.
Tildeling og bruk av entydig identifiserende fødselsnummer så fort
som mulig etter fødsel.
Som tiltakskoordinator er NIKT ansvarlig for å igangsette tiltak for å imøtekomme NUIT sin beslutning.
Videre innebærer rollen å samordne fremdriften i aktiviteter mellom de ulike tiltakseierne innenfor ett
tiltak. Dette innebærer blant annet konsekvensutredning, sikring av en bredt sammensatt
interessentgruppe til å understøtte standardiseringsarbeidet, samt pilotering. I tillegg til å være
tiltakskoordinator, er Nasjonal IKT også tiltakseier (alene eller sammen med andre aktører) for disse fire
tiltakene.
Arbeidet med tiltakene ble påbegynt i 2014 og status er som følger.
Tiltak 1001: Henvisning mellom HF
Bakgrunn:
Virksomhetene må ha egne rutiner for å sikre at henvisninger fra annet sykehus blir fulgt opp i henhold til
pasientenes rett til helsehjelp. Ventetid, rettigheter og frister etter prioriteringsforskriften skal følge
henvisningsperioden på tvers av helseforetak.
Innføring av elektronisk henvisningsmelding bidrar til raskere overføring av komplett informasjon mellom
HF. På mottakssiden er det viktig å få all informasjon via en kanal, blant annet for å imøtekomme kortere
vurderingsfrist sammen med at krav om innhenting av supplerende opplysninger bortfaller. Ibruktakelse
av revidert henvisningsmelding mellom helseforetak medfører at helseforetakene vil motta ulike versjoner
av henvisningsmeldingen fra primær- og spesialisthelsetjenesten. Bruk av samme versjon av
henvisningsmeldingsstandarden hos alle aktører i sektoren som sender og/eller mottar henvisninger har
lenge vært et mål. Med bruk av revidert henvisningsmelding i hele sektoren vil aktørene få en løsning som
10
understøtter ny henvisningsveileder samt vedtatte lovendringer på en så god måte som mulig innenfor
dagens elektroniske samhandlingsstruktur.
Planlagte leveranser:
Revidert elektronisk henvisningsmelding hvor nødvendige data overføres strukturert og kan
benyttes av mottakende EPJ-system for automatisert registrering.
Tiltak 1002: Dialogmeldinger
Bakgrunn:
Samhandlingsreformen har færre innleggelser og raskere utskrivning som mål. Bedre informasjon om
pasientforløpet gjennom å høyne kvalitet på henvisninger og epikriser er et viktig virkemiddel for å støtte
dette. Fastleger trenger ofte mer informasjon knyttet til behandling av en pasient på sykehuset som kan
være knyttet til epikriser for en pasient som har vært behandlet, i forkant av en mulig henvisning, og status
på en henvisning. Tilsvarende kan sykehuset ønske mer informasjon fra fastlegene relatert til mottatt
henvisning for å kunne gi riktig vurdering og prioritet, og spørsmål om inneliggende pasient.
Planlagte leveranser:
Prosjektet omfatter gjennomgang og pilotering av felles løsningsforslag for dialogmelding mellom foretak
og fastleger, utprøving av rutiner, og gi eventuelle innspill til omarbeidelse av løsningsforslaget basert på
erfaringene i piloten.
Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2015.
Tiltak 1003: Vedlegg til meldinger
Bakgrunn:
Tiltaket bakgrunn er tilsvarende som tiltak 1002: Dialogmeldinger. Tiltaket gjennomføres som en
delleveranse av Helse Vest sitt prosjekt "Interaktiv Henvisning og Rekvisisjon (IHR).
Løsningen skal basere seg på nasjonal standard for utveksling av vedlegg, men utprøves for kliniske
henvisninger og skal samtidig være så generisk at det kan tas videre til andre typer meldinger.
Planlagte leveranser:
Forslag til format og størrelse på vedlegg som innspill til standarden. Erfaringene fra tiltaket skal spilles
tilbake til Helsedirektoratet, og også eventuelle behov for endring av standarden.
Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2015.
Tiltak 1005: Automatisk tildeling av fødselsnummer
Bakgrunn:
Helsesektoren ønsker en mer effektiv tildeling av fødselsnummer til nyfødte. Dette skal skje ved at det
sendes en elektronisk melding til Folkeregisteret, og at det kommer svar senest innen 24 timer.
I dag sendes fødselsnummeret pr post. Utfordringen ved dagens situasjon er manglende pasientsikkerhet,
siden et barn kan ha flere hjelpenummer eller flere barn kan ha samme hjelpenummer. I tillegg utføres det
manuell oppgaver og rutiner. Dette skjer fordi ulike kliniske systemer oppretter egne hjelpenummer for
samme barn, og dette rettes manuelt når fødselsnummer mottas. Ved overføring mellom helseforetak kan
flere barn ha samme hjelpenummer, og dette må håndteres manuelt.
Tildeling av fødselsnummer i løpet av 1 virkedag og etter hvert i realtid, vil forbedre pasientsikkerheten
for nyfødte. I tillegg vil automatisering av tildelingen medføre mindre manuelle oppgaver og rutiner.
Planlagte leveranser:
11
Kvalitetssikret nasjonal løsning og standardisering med en nasjonal plan for utbredelse.
Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2015.
3.3.
Finansiering - eiernes bevilgning for 2014
Hovedfinansieringen av Nasjonal IKT HF skjer etter vedtatt finansieringsmodell der hver av eierne bidrar med 25 % av
årlig finansieringsbehov. For 2014 er grunnfinansieringen satt til 30 MNOK. Ved behov for ytterligere midler (til for
eksempel større prosjekter som ikke var forutsatt på budsjetteringstidspunktet) vil Nasjonal IKT HF be om særskilt
finansiering til dette.
Nasjonal IKT HF fikk en grunnfinansiering på 30 MNOK for 2014. Videre bevilget RHF AD- møtet 10,8
MNOK i tillegg for å gjennomføre forprosjektet for ‘Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten – DIS’ i
2014. Det vises for øvrig til kapittel 3.1.4 Utarbeidelse av foreløpig regnskap.
12
DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT
4.
4.1.
Utviklingstrender og rammebetingelser
Faglig utvikling
Selskapet er under oppbygging, skal jobbe strategisk på overordnet nivå. NIKT HF vil være av nasjonal
betydning for faglig utvikling innen strategisk IKT-styring. Den pågående strategiprosessen vil klargjøre
behovet for faglig utvikling ytterligere.
4.2.
Forventet økonomisk utvikling
Det vises her til kapittel 3.1.3 Økonomisk langtidsplan. Frem til strategiprosessen er ferdigstilt høsten 2015 vil
det være krevende å så noe om finansieringsbehov i et lengre perspektiv.
Budsjettet for 2015 er på 112,7 MNOK. Foretaket har en oversiktlig økonomi, og er fortrolig med at gode
rutiner for styring, oppfølging og rapportering vil gjøre at man holder seg innenfor disse
budsjettrammene.
4.3.
Personell- og kompetansebehov
Nasjonal IKT HF har frem til nå primært rekruttert på bakgrunn av fagkompetanse, spesielt innenfor
strategisk IKT, virksomhetsarkitektur og prosjekt- og porteføljestyring. På kort sikt vil foretaket nå
fokusere på rekruttering langs to akser:
• Sektorspesifikk kompetanse, herunder klinisk IKT og prosjektledere og øvrige med erfaring fra
spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT HF vil arbeide målrettet mot de regionale helseforetakene
for bistand til slik rekruttering.
• Rekruttering til andre lokasjoner enn Bergen. Foretakets hovedkontor ligger i Bergen, men da
Nasjonal IKT HF er et nasjonalt foretak, med nasjonal arbeidsflate er det ønskelig med ansatte
med annen geografisk tilhørighet. Det er spesielt ønskelig å få flere ansatte til kontoret i Oslo,
som per 1. februar 2015 har 1 ansatt.
Foretaket vil per 1. mars 2015 ha 9 ansatte. Fremtid rekrutteringsstrategi vil avhenge av resultatene av den
pågående strategiprosessen. Siden selskapets formål er, på overordnet og strategisk nivå, å bidra til
samhandling og samordning, vil kandidatene måtte passe inn i en slik profil, uavhengig av fagområde.
4.4.
Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og
utfordringer
Nasjonal IKT HF har foreløpig ingen investeringsportefølje, og vil med stor grad av sannsynlighet ikke ha
dette, hverken på kort eller mellomlang sikt.
13
5.
Selskapets planer for utviklingen
Satsingen på IKT i helsesektoren og e-helse i regi av myndighetene, herunder oppdragsdokumentene til de
regionale helseforetakene, stiller tydelige krav til spesialisthelsetjenesten, herunder Nasjonal IKT HF. Det
følgende beskriver status, intensjoner og målsettinger under gjeldende strategi. Endringer kan komme som
følge av den pågående strategiprosessen.
IKT skal understøtte helsesektorens behov det være seg pasienter og pårørende samt kliniske,
administrative og ledelsesmessige funksjoner. IKT har blitt en stadig mer integrert del av alle aspekter ved
helsetjenester, og alle deler av dagens helsetjeneste utnytter og blir påvirket av ulike IKT- løsninger og systemer. Denne utviklingen vil bare akselerere i tiden som kommer og fremtidens helsevesen vil i langt
sterkere grad tilpasse behandling og pleie til hver enkelt pasient enn tidligere som følge av ny teknologi.
Bruk av IKT innad i spesialisthelsetjenesten er relativt velutviklet, men det er en tydelig forventning om at
systemene i større grad understøtter kliniske behov for prosesstøtte og sekundær bruk av
helseopplysninger som rapportering, forskning og utvikling
Et sentralt utfordingsområde er samhandlingen på tvers av tradisjonelle organisatoriske grenser i helse- og
omsorgssektoren. Samhandlingen og informasjonsflyten rundt det enkelte pasientforløp er i dag langt fra
tilfredsstillende.
Et annet område er digital samhandling med pasient og pårørende. Pasienten er i dag svært lite involvert
gjennom elektroniske løsninger og man har ikke tatt ut potensialet for involvering, kvalitetssikring, innsyn
og samhandling som kan skapes gjennom elektroniske løsninger for pasient og pårørende.
To virkemidler er sentrale i den videre utviklingen; standardisering og samordning. En standard er et
dokument utarbeidet gjennom en konsensusprosess og godkjent av et anerkjent organ som beskriver felles
regler, retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter og arbeidsprosesser. Nasjonal IKT HF er positiv
til standardisering, og ønsker å videreføre fokuset på økt strukturering av klinisk informasjon og semantisk
interoperabilitet. Samtidig ser vi at for å løse dagens store utfordringer må i tillegg samordning brukes som
virkemiddel. Nasjonal IKT HF mener at arbeid med å samordne prosesser, løsninger, system og
organisasjoner vil gi bedre resultater. Selv om det er ønskelig å bevege seg mot nasjonal samordning, er
dette ikke alltid realistisk på nåværende tidspunkt.
Nasjonal IKT HF ønsker å understøtte en utvikling som går i retning av følgende målbilde:
5.1.1. For pasient/pårørende:
•
•
•
•
•
Pasientjournalen følger pasienten, men er lagret nasjonalt og logisk inndelt i virksomhetenes
helseregistre.
Den pasientsentriske journalen er tilgjengelig gjennom sikre løsninger for bruker/pasient.
Pasienten har innblikk i egen journal og lett tilgjengelig kvalitetssikret informasjon.
Større fokus på velferdsteknologi, og sensorteknologi og elektronisk kommunikasjon er tatt i bruk
i stor skala for pasienten og pårørende.
Pasienten og pårørende samhandler effektivt med helsevesenet og tar større ansvar for egen helse
og behandling gjennom mer aktiv medvirking.
14
5.1.2.
For helsepersonell:
Klinisk IKT omhandler dokumentasjon (hva man har gjort), monitorering (hva som skjer) og planlegging
(hva som skal skje). Arkitekturen for klinisk IKT understøtter krav til kvalitetsmåling, -rapportering og forbedring, samt opplæring og forskning.
• Det er innført prosesstøttende løsninger som understøtter standardiserte og helhetlige
pasientforløp.
• Manuelle rutiner er i større grad automatiserte.
• Kompetansestyringssystemer er innført.
• Det eksisterer enhetlige kodeverk og terminologier.
• Samhandling støttes av tilgang til informasjon og tjenester uavhengig av juridiske grenser.
• Pasienter har reservasjonsrett for innsyn og har tilgang til innsynsloggene.
• Informasjon er tilgjengelig gjennom enhetlige løsninger.
• Brukerinteraksjonen tilpasses den aktuelle situasjon og den enkeltes rolle.
• Dokumentasjonen er i større grad strukturert.
5.1.3.
•
•
For ledelse og styring:
Ledelsen har tilgang til relevant og oppdatert styringsinformasjon uten at dette betyr
tilleggsrapportering eller dobbeltføring for medarbeiderne.
Systemene understøtter faktabaserte beslutningsprosesser.
15
Vedlegg 08
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Administrasjonen
4.2.2015
08 /15 O – 11.2.2015
Oppdragsdokument 2015
Nasjonal IKT HF har ved styreleder og administrerende direktør fått oversendt
oppdragsdokumentet for 2015 fra eierstyringsgruppen. Det avholdes selskapsmøter,
generalforsamling og foretaksmøte i etterkant av AD-møtet 23.02.15, der denne skal
behandles.
Overordnede styringsbudskap og styringsbudskap fra de regionale
helseforetakene
Det overordnede styringsbudskapet er i stor grad uendret fra oppdragsdokumentet
for 2014. Følgende er imidlertid lagt til:
«Nasjonal IKT HF skal følge opp vedtatte strategiplan for Nasjonal IKT. Det er
viktig at spesialisthelsetjenesten søker å samordne sin innsats for bedre IKTløsninger i fremtiden, både i spesialisthelsetjenesten, i samhandlingen med øvrig
helsetjeneste og i løsningene for digital kommunikasjon med borgerne.»
Overnevnte peker også mot styringsbudskapene fra de regionale helseforetakene.
Disse er for 2015 tydeligere spisset mot Nasjonal IKTs virksomhet og formål, og blant
annet er følgende punkter lagt til:

Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e-helse)




Strategi for Nasjonal IKT HF
Utvikling av porteføljestyring
Samordning på tvers av regionene
Digital kommunikasjon
Det er i tillegg lagt til noen mer generelle krav knyttet til, blant annet, innføring av
nøytral merverdiavgift, brukermedvirkning og miljø- og klimaarbeid.
Ad punktet ‘Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e- helse)’ er det her pekt
spesielt på de regionale helseforetakenes oppdrag, og Nasjonal IKT HF sin oppgave
med å bidra til realiseringen av disse.
Oppdragsdokumentet for 2015 vil legges til grunn for det pågående strategiarbeidet
som utføres av Nasjonal IKT HF.
Forslag til vedtak
1. Styret tar oppdragsdokumentet for Nasjonal IKT HF for 2014 til etterretning.
1
OPPDRAGSDOKUMENT 2015
TIL
NASJONAL IKT HF
Foretaksmøte 23. februar 2015
INNHOLD
1.
INNLEDNING ....................................................................................................................... 3
2.
OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP ............................................................................ 3
3.
STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2015 .......... 4
4.
KRAV TIL AKTIVITET I 2015 .............................................................................................. 8
5.
FINANSIERING – EIERNES BEVILGNING FOR 2015 .................................................... 8
6.
RAPPORTERING TIL EIERNE............................................................................................ 8
2
1. INNLEDNING
Nasjonal IKT HF skal gi retningslinjer for IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles
strategi (vedtatt av styrene i de regionale helseforetakene), samarbeid og samordning. Gjeldende
strategi skal understøtte et målbilde der IKT skal gi positive effekter for pasienter, påførende og
helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring.
I tillegg skal Nasjonal IKT HF bidra til spesialisthelsetjenestens gjennomføring av nasjonale
prosjekter og til dialog og samarbeid med relevante interessenter (for eksempel den kommunale
helse- og omsorgstjenesten).
Nasjonal IKT HF skal videreutvikles som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling
innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i
spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og
samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og
omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett og Norsk
Helsenett.
Det skal avholdes to ordinære foretaksmøter årlig hvorav det ene skal avholdes innen utgangen av
juni måned hvert år for behandling av årsregnskap, årsberetning og årlig melding, jf.
helseforetaksloven §§ 34 og 43 annet ledd. Ytterligere foretaksmøter avholdes etter særskilte behov
og innkalles etter beslutning av styret i ett eller flere av de regionale helseforetakene.
2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP
Dette dokumentet sammenstiller de regionale helseforetakenes oppdrag og bestilling til Nasjonal
IKT HF for 2015 med utgangspunkt i overordnede rammer samt økonomiske og faglige
prioriteringer.
Lover, forskrifter og andre myndighetsvedtak utgjør rammene for helsetjenesten. De regionale
helseforetakenes virksomhet er basert på lover og forskrifter, med særlig vekt på helseforetaksloven,
spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Den nasjonale helsepolitikken og
oppgavene til de regionale helseforetakene konkretiseres og utdypes i Nasjonal helse- og
omsorgsplan, oppdragsdokumenter og foretaksmøter i de regionale helseforetakene.
Dette danner også grunnlaget for virksomheten i Nasjonal IKT HF. Det forutsettes at Nasjonal IKT
HF setter seg inn i kravene Helse- og omsorgsdepartementet har gitt til de fire regionale
helseforetakene i oppdragsdokumenter for 2015 og i foretaksmøte 7. januar 2015 og innretter seg
etter disse så langt mulig.
Nasjonal IKT HF skal følge opp vedtatte strategiplan for Nasjonal IKT. Det er viktig at
spesialisthelsetjenesten søker å samordne sin innsats for bedre IKT-løsninger i fremtiden, både i
spesialisthelsetjenesten, i samhandlingen med øvrig helsetjeneste og i løsningene for digital
kommunikasjon med borgerne.
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene:
 Sørge for at Nasjonal IKT HF bidrar til samarbeid og samordning innfor IKT-området i
spesialisthelsetjenesten. I tillegg skal Nasjonal IKT HF sørge for koordinering av
3

spesialisthelsetjenestens bidrag til gjennomføring av nasjonale prosjekter og til dialog og
samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten i tråd med målbildet i Meld. St. 9
(2012-2013) Én innbygger – én journal.
Lokalisere Nasjonal IKT HF i Bergen.
Grunnlaget for helseforetakets virksomhet er ytterligere konkretisert i helseforetakets
stiftelsesdokumenter, herunder vedtekter og foretaksavtale.
I henhold til vedtektene er helseforetakets primære og prioriterte oppgaver å:
 Operasjonalisere gjeldende strategiplan for Nasjonal IKT vedtatt av styrene for de regionale
helseforetakene. Nasjonal IKT HF skal ikke selv vedta strategien, men bidra til å utvikle
strategien og sørge for gjennomføring av den. Nasjonal IKT HF skal være en pådriver for å
sikre bred deltagelse fra de ulike delene og nivåene av spesialisthelsetjenesten. Den brede
deltagelsen skal sikres gjennom prosjektarbeid, og ved videreutvikling av relevante fagforum
og systemeierforum.
 Videreutvikle Nasjonal IKT HF som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling
innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad
i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene)
og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og
omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett og
Norsk Helsenett.
Styret må være bevisst sitt ansvar for å sikre bærekraftig utvikling og godt omdømme. Styret har
ansvar for at en bredt anlagt forståelse av samfunnsansvar blir ivaretatt.
3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE
FOR 2015
Dette kapitlet omhandler overordnede styringsbudskap fra de regionale helseforetakene.
a) Internkontroll og risikostyrring
Styret for Nasjonal IKT HFs ansvar og oppgaver er forankret i Helseforetaksloven kapittel 7. Styret
har det overordnede ansvar for helseforetakets forvaltning. Under styrets kontroll og ansvar ligger
også oppfølging av helseforetakets økonomiske utvikling.
Det legges til grunn at styret skal:
 Sikre at driften skjer innenfor rammen av vedtektene, foretaksavtalen, helseforetaksloven og
annen lovgivning
 Føre tilsyn med daglig leder og fastsette instruks for denne
Styrets kompetanse kan delegeres med de begrensninger som følger av helseforetaksloven § 37, 3.
ledd.
Styret skal sikre at Nasjonal IKT HF har god internkontroll og systemer for risikostyring for å
forebygge, forhindre og avdekke avvik. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i
forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesforankring i organisasjonen.
4

Det forutsettes at styret har en samlet gjennomgang av tilstanden i helseforetaket minimum
én gang per år med hensyn til risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å
følge opp avvik.

Det forutsettes at det ved omstilling av virksomheten, herunder innføring av ny teknologi og
organisasjonsendringer, må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha,
også for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for kunder og brukere i
nødmeldetjenesten. Der det foreligger risiko for uønskede hendelser skal det etableres
særlige overvåkingsrutiner og forebyggende tiltak for å redusere risiko.

Det forutsettes at Nasjonal IKT HF har en systematisk oppfølging av rapporter fra
offentlige tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen
kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn.

Det forutsettes at forespørsler fra offentlige tilsynsmyndigheter følges opp og besvares
innenfor de fristene som er satt.
Det vises for øvrig til Helse- og omsorgsdepartementet veileder for styrearbeid i de regionale
helseforetakene1. Veilederen er en sammenfatning av gjeldende rettsregler og styringskrav. Den
inneholder også en omtale av styrearbeid av mer veiledende karakter. Det legges til grunn at styret
for Nasjonal IKT HF følger opp denne veilederen.
b) Innsyn og internrevisjon
De regionale helseforetakene kan ved behov foreta internrevisjon av virksomheten i Nasjonal IKT
HF. Nasjonal IKT HF skal bistå med å fremskaffe tilleggsinformasjon og analyser som er
nødvendig.
I avtaler/kontrakter med leverandører/samarbeidspartnere skal, der dette er nødvendig, krav om
revisjoner av systemer, rutiner, regnskaper og aktiviteter forbundet med tjenesten inngå.
Internrevisjonen/konsernrevisjonen i de regionale helseforetakene kan, etter nærmere avtale, bistå
styret og ledelsen med å utøve god virksomhetsstyring gjennom vurdering av risikohåndtering og
intern kontroll. Dette kan også bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring av helseforetakets interne
styrings- og kontrollsystemer.
Nasjonal IKT HF skal styrebehandle alle internrevisjonsrapporter som beslutningssaker og etablere
handlingsplaner som angir tiltak, ansvar og frister. Handlingsplanene skal også behandles som
beslutningssaker, og fremdrift og virkning av tiltakene skal følges opp av styret.
c) Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e-helse)
De regionale helseforetakene skal videreutvikle sine IKT-systemer i tråd med målene i Meld. St. 9
(2012–2013) Én innbygger – én journal. De regionale helseforetakene skal bidra i utvikling og
innføring av nasjonale IKT-løsninger og støtte Helsedirektoratets myndighetsrolle på feltet.
De regionale helseforetakene skal:
1
https://www.regjeringen.no/contentassets/26d303c0383c4c038d8c6d2873872dbb/styreveileder2014.pdf
5
-
bidra i Helsedirektoratets arbeid med organisering og styrket virkemiddelbruk for å øke
gjennomføringsevnen på IKT-området
etablere digitale tjenester for kommunikasjon med pasienter og innbyggere, herunder samordne
helseforetakenes nettsider og legge dem på samme plattform som www.helsenorge.no
sørge for at det er etablert løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom sykehus og med
andre aktører i helse- og omsorgstjenesten
sørge for effektiv overvåkning og forvaltning av IKT-systemer og nødvendig infrastruktur
samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innenfor spesialisthelsetjenesten slik at IKTtiltak i størst mulig grad realiseres på nasjonalt nivå, herunder sørge for at Nasjonal IKT HF tar
en aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-tiltak
sikre at det gjennomføres felles anskaffelse i forbindelse med nye IKT-løsninger ved AMKsentralene
implementere elektronisk oppgjørsløsning for h-resepter i løpet av 2015
Nasjonal IKT skal bistå de regionale helseforetakene i dette arbeidet.
d) Strategi for Nasjonal IKT HF
Nasjonal IKT HF skal operasjonalisere vedtatt strategi og forankre denne i de regionale helseforetak
og Helsedirektoratet. Videre skal Nasjonal IKT HF utarbeide forslag til ny felles overordnet IKTstrategi for de regionale helseforetakene for perioden 2016 - 2019. Mandat for dette arbeidet skal
forelegges AD-møtet.
e) Utvikling av porteføljestyring
Nasjonal IKT skal utvikle porteføljestyring i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med
Helsedirektoratet, basert på felles prioriteringer og avhengigheter. Porteføljestyring, ansvar og
finansieringsansvar skal være avklart i budsjett 2016 for Nasjonal IKT HF.
f) Oppfølging av regjeringens eierskapspolitikk
Nasjonal IKT HF skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk
(jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Nasjonal IKT HF skal føre en
ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtiden og
forsikre seg om at ansatte hos leverandører, også i andre land, har forsvarlige vilkår.
g) Reduksjon av tidstyver
Det vises til regjeringens arbeid med å redusere tidstyver. Det skal særlig legges vekt på tiltak som
bidrar til å realisere pasientens helsetjeneste. Nasjonal IKT HF bør løpende vurdere forenklinger av
egne rutiner. Eventuelle rapporteringskrav fra departementet og andre myndigheter som oppfattes
som uhensiktsmessige kan meldes til de regionale helseforetakene.
h) Tiltak for produktivitetsvekst
Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter årlig gjennomfører tiltak for å øke
produktiviteten. Det legges til grunn at Nasjonal IKT HF følger opp dette innenfor gitte
budsjettrammer.
6
For å gi incentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer er det innført
en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform der de regionale helseforetakene stilles overfor et
effektiviseringskrav på 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. De regionale helseforetakene vil i
2015 vurdere hvordan dette skal gjøre gjeldende for de felleseide selskapene.
i) Innføring av nøytral merverdiavgift
Det innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer fra 3. januar 2015. De
felleseide selskapene omfattes ikke nå, men det vil bli sendt på høring et forslag med sikte på
innføring fra 3. januar 2016. Det legges til grunn at Nasjonal IKT HF ikke gjør tilpasninger som vil
være i strid med intensjonene med innføring av nøytral merverdiavgift.
j) Samordning på tvers av regionene
Det er et mål for regjeringen å effektivisere spesialisthelsetjenesten gjennom mer standardisering,
bedre samordning og organisering på tvers av regionene der det er hensiktsmessig. De regionale
helseforetakene skal gjennomgå styringsmodellen for de felles eide selskapene med sikte på mer
enhetlig styring, herunder sørge for at det foreligger strategier og planer for det enkelte selskap slik at
potensialet ved felles organisering og eierskap utnyttes optimalt. Nasjonal IKT HF skal bidra i dette
arbeidet etter nærmere anvisning fra de regionale helseforetakene.
k) Digital kommunikasjon
Nasjonal IKT HF skal etablere digitale tjenester for kommunikasjon med samarbeidspartnere,
pasienter og innbyggere, herunder legge grunnlag for samordning av sine nettsider på samme
plattform som www.helsenorge.no. Det forutsettes at Nasjonal IKT HF forholder seg til nasjonalt
profilprogram.
l) Miljø- og klimaarbeid
Det vises til rapporten ”Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten, statusrapport 2011–2014”. De
regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet i 2015 i tråd med anbefalingene og med helhetlig
og samordnet tilnærming til de nasjonale miljømålene.
Nasjonal IKT HF skal sikre at det blir satt relevante miljøkrav i anskaffelser og at det blir gjort
målinger/registreringer som dokumenterer omfanget av anskaffelser hvor det er stilt miljøkrav.
De regionale helseforetakene skal arbeide videre med å utvikle konkrete miljøindikatorer som er
egnet for resultatmåling. Nasjonal IKT HF skal ved behov kunne gi bidrag til dette arbeidet.
m) Brukermedvirkning
Brukermedvirkning i felleseide selskaper er basert på helseforetaksloven § 35 Pasienters og andre
brukeres innflytelse (annet ledd): Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter
spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av
pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.
Det legges til grunn at Nasjonal IKT HF vurderer og etablerer hensiktsmessige systemer for
innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.
7
n) Innføring av krisestøttesystem
De regionale helseforetakene og helseforetakene har etablert elektronisk krisestøttesystem. Dette
som en del av et samordnet avtaleopplegg for de fire regionale helseforetakene i regi av
Helsedirektoratet og anbefalt av Helse- og omsorgsdepartementet. Systemet er et verktøy for
håndtering av ledelsesinformasjon og benyttes primært til varsling, loggføring og rapportering av
beredskapshendelser. Det bes om at Nasjonal IKT HF anskaffer krisestøttesystemet og slutter seg til
de regionale helseforetakenes samordning på dette området.
o) Økonomisk langtidsplan
Nasjonal IKT HF skal levere kostnadseffektive tjenester og driften skal underlegges strenge krav til
god økonomistyring og streng prioritering av ressursbruk.
Helseforetaket skal, som en del av årlig melding for 2015, utarbeide økonomisk langtidsplan for
perioden 2016-2019 som grunnlag for de regionale helseforetakenes budsjettarbeid innen området.
p) Utarbeidelse av foreløpig regnskap
Nasjonal IKT HF skal levere foreløpig regnskap for 2015 sammen med årlig melding for 2015 innen
1. februar 2016.
Det bes om at selskapet benytter regnskapshåndbok for regionale helseforetak2 så langt det passer.
4. KRAV TIL AKTIVITET I 2015
Det forventes at Nasjonal IKT HF gjennomfører planlagt prosjektaktivitet i tråd med vedtektene og
vedtatt strategi.
5. FINANSIERING – EIERNES BEVILGNING FOR 2015
Det vises til vedtatt finansieringsmodellen for 2015, ref. AD-møtesak 108-2014, 17. november 2014.
Inntekter
Driftskostnader Nasjonal IKT
Prosjekter i regi av Nasjonal IKT
Tiltak i regi av helsedirektoratet
Sum inntekter – finansiering fra RHF
Budsjett 2015
33 500 000
28 050 000
51 200 000
112 750 000
Fordeling mellom RHFene
Fordeles etter eierbrøk
Fordeles etter eierbrøk
Fordeles etter basisfinansiering
6. RAPPORTERING TIL EIERNE
Nasjonal IKT HF skal rapportere på kravene i oppdragsdokumentet for 2015 i årlig melding innen
1. februar 2016.
Avvik fra gitte oppgaver og styringsparametere skal meldes til eierne når slike avvik blir kjent.
2
http://www.helse-sorost.no/omoss_/avdelinger_/konserndirektor_/Sider/regnskapshandbok.aspx
8
Vedlegg 09
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Torbjørg Vanvik, Helse Midt
02.02.2015
09 /15 O – 04.12.2014
Status EPJ-anskaffelse i Helse Midt
Bakgrunn
Det gis en orientering om status på arbeidet vedrørende EPJ-anskaffelse i Helse
Midt.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering.
1
Vedlegg 10
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Norsk Helsenett
11.02.2015
10 /15 O – 11.02.2015
Orientering om neste generasjons helsenett
Bakgrunn
Den kanskje største utfordringen innen IKT generelt og e-Helse spesielt i årene som
kommer er å sikre at brukerne – enten det er helseaktører eller befolkningen for øvrig
– kan nå de ulike tjenestene bestandig, 24/7. Sentralt i å levere så høytilgjengelige
løsninger ligger et sikkert, kostnadseffektivt og tilstrekkelig distribuert
kommunikasjonsnett hvor vi har innsyn i og kontroll med trafikken. Neste generasjon
kjernenett (NGK) er en forutsetning for at vi skal løse denne oppgaven og den
foreliggende "Avtale om kjøp av kjernenett mellom Norsk Helsenett SF og Broadnet
AS" er et svært godt fundament for å realisere NGK. Vi legger nå grunnen for en
nettinfrastruktur som kan skalere i takt med sektorens behov, og muliggjøre
høytilgjengelige tjenester, i et 15-års perspektiv.
NHN har passert tre store milepæler i arbeidet med "Neste Generasjon Kjernenett"
(NGK) i januar 2015:
 Torsdag 8. januar gikk tilbudsfristen for siste revidert tilbud i konkurransen ut.
Vi mottok tilbud fra de resterende tilbyderne, det vil si Broadnet og Eidsiva
Bredbånd.
 Tirsdag 13. januar sendte vi ut tildelingsbrev der vi tildelte kontrakten til
Broadnet. Broadnet vant klart på tildelingskriteriene "Teknisk løsning" og "Pris
på kommunikasjonsløsningen, realisering og drift", mens Eidsiva og Broadnet
ble gitt lik score på tildelingskriteriet "Samarbeidsmodell".
 Kontrakten med Broadnet vil bli signert med forbehold om styrets endelige
godkjenning 13. februar i år.
NHN har orientert sektoren om arbeidet med NGK løpende, blant annet gjennom en
referansegruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, de fire
helseregionene og KS. Det siste møtet i referansegruppen var 21. januar 2015 med
det vi oppfatter som svært gode tilbakemeldinger.
Problemstilling
NGK avtalen er todelt:
1. Hovedleveransen.
Dette er et høyhastighetsnett som knytter Oslo, Bergen, Trondheim og
Tromsø sammen med 3 separate føringsveier på strekningene Oslo-Bergen,
Oslo-Trondheim, Bergen-Trondheim og Trondheim-Tromsø. I hver føringsvei
leier vi rettighet til 3 optiske kanaler som i første omgang blir aktivert som 10
Gbit/s kanaler. Det vil si totalt 36 kanaler (tre kanaler i 12 strekk). Dette nettet
trenger vi for å drifte høytilgjengelige tjenester og for å realisere
høytilgjengelig samtrafikk mellom de ulike delene av helse- og
1
Vedlegg 10
omsorgssektoren og internett.
2. Opsjoner.
Den andre delen av avtalen består av opsjoner for å utvide hovedleveransen
langs tre akser:
a. nye strekk/føringsveier
b. flere aksessnoder ("add/drop noder")
c. flere optiske kanaler.
Det vil også være mulig for oss å øke kapasiteten/båndbredden til 100Gb/s
når det er kommersielt forsvarlig, og slik at gevinsten ved teknologiskiftet
tilfaller sektoren og ikke leverandøren. Opsjonene vil brukes i takt med
behovet for kapasitet og redundans, og i takt med spesialisthelsetjenestens
og øvrige kundegruppers ønsker og behov for å bruke NGK til å dekke
regionale og lokale kapasitetsbehov.
Avtalen vurderes som svært gunstig i et økonomisk perspektiv. I tillegg gir den oss
nødvendig innsyn i underliggende infrastruktur slik at vi kan ha kontroll med trafikken
på dag-til-dag basis og samtidig gjøre reelle risikovurderinger som grunnlag for tiltak
for kontinuerlig forbedring av tilgjengelighet og ytelse for tjenestene i helsenettet
Det vil bli gitt en muntlig orientering i møtet om gevinstpotensialet knyttet til avtalen,
og viktigheten av godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og Norsk
Helsenett når disse gevinstene skal tas ut. Det vil også bli gitt noen økonomiske
betraktninger og regneeksempler.
Forslag til vedtak
Styret i Nasjonal IKT tar saken til orientering
2
Vedlegg 11
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Helsedirektoratet v/Christine Bergland
02.01.2015
11 /15 O – 11.02.2015
Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om utredning
av organisering på IKT-feltet
Bakgrunn
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk
på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Meld. St. 9 (2012-2013). Helse- og
omsorgsdepartementet har gjennomført en utredning av dagens organisering av
roller og ansvar for IKT i helse- og omsorgssektoren på nasjonalt nivå. Utredningen
konkluderte med at dagens situasjon er utilfredsstillende. Det er nødvendig å gjøre
endringer i organisering og ansvarsfordeling for å sikre effektiv styring og
ressursutnyttelse. Helsesektoren har behov for en robust organisering som kan
forvalte nasjonal utvikling og nasjonalt ansvar for IKT, samt utvikle og forvalte
relevante styringsvirkemidler som lovverk og finansieringsordninger. Styringen på
IKT-feltet må koordineres med øvrig styring i helse- og omsorgstjenesten.
Departementet sin gjennomgang konkluderte med en tilrådning om videre utdyping
av to modeller:
1. Etablering av IKT-direktorat på helseområdet: E-helsedivisjonen i
Helsedirektoratet organisert som et eget forvaltningsorgan, med videreføring
av Norsk Helsenett SF som i dag
2. Bygge videre på dagens organisering, eventuelt med tilpasset
ansvarsfordeling mellom aktørene
Problemstilling
Helse- og omsorgsdepartementet har som del av oppfølgingen av tilrådningen, gitt
Helsedirektoratet i oppdrag å beskrive konsekvenser av to de alternative modellene.
Konsekvensvurderingen skal inneholde følgende temaer:
1. Vurdering av hvilke deler av dagens divisjon for e-helse og IKT som bør inngå
som del av et nytt direktorat i modell 1. Dette inkluderer identifisering av
gråsoner og prosjekter på tvers av divisjonene i dagens direktorat.
2. Anbefaling om rolle- og ansvarsfordeling mellom Helsedirektoratet (ved ev.
utskillelse) og nytt direktorat for forvaltning og videreutvikling av nasjonale
tjenester (som helsenorge.no, kjernejournal og e-resept), og administrative
systemer og registre som i dag forvaltes av Helsedirektoratet.
3. Vurdering av avtaler som må endres,
4. Beskrivelse av behovet for eventuelle lov- og forskriftsendringer.
1
Vedlegg 11
Som del av beslutningsunderlaget for modell 1 bes det om utkast til beskrivelse
av oppgaver og roller for et nytt direktorat. Dette inkluderer:




Faglig rådgivning på vegne av helse- og omsorgssektoren på IKT-feltet
Myndighetsoppgaver med forvaltning av lover og forskrifter som regulerer IKT
i sektoren og forvaltning av IKT-standarder
Gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter
Styring og koordinering av IKT-tiltak i sektoren
Rapport skal leveres innen 15.2.2015.
Forslag til vedtak
Styret tar saken til orientering.
2
Vedlegg 12
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Helsedirektoratet v/Christine Bergland
02.01.2015
12 /15 O – 11.02.2015
Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om utredning
av styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og
omsorgstjenesten
Bakgrunn
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk
på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger
– én journal, Prop 1 S (2014-2015), Helsedirektoratets rapport om IKT
utfordringsbildet i helse- og omsorgssektoren, og Riksrevisjonen har alle pekt på
behov for sterkere styring av IKT-utviklingen i sektoren.
Problemstilling
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et
samarbeid med kommunene (via KS), regionale helseforetak og Norsk Helsenett SF
for vurdering av ny, eventuelt endret statlig virkemiddelbruk for å styrke
gjennomføringsevnen på IKT-feltet. Oppdraget skal vurdere og foreslå:
 Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i
sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering
fra kommuner og RHF.
 Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren,
inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer som ehelsegruppen/NUIT/NUFA.
 Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige
føringer for IKT-utvikling og regulering av aktørenes plikter til å følge opp.
Helsedirektoratet vil også vurdere og foreslå nye organisasjonsmodeller for IKT i
sektoren som følge av nye beslutningsprosesser og finansieringsmodeller.
Oppdraget skal ta høyde for tverrsektorielle behov i kommunene, og økt bruk av, og
eventuelle tilpasninger i, statlige og sektorielle felleskomponenter skal inngå i
vurderingene. Det samme skal virkemidler som ivaretar private virksomheter som har
avtale med det offentlige.
Helsedirektoratet vil gjennomføre arbeidet i samarbeid med KS, samt de regionale
helseforetakene og Norsk Helsenett SF, og det legges opp til jevnlig drøfting med to
strategiske arbeidsgrupper for å ivareta dette. Den ene arbeidsgruppen består av
representanter fra de regionale helseforetakene og Norsk Helsenett, og den andre
består av representanter fra kommunene og KS. Det planlegges arbeidsmøter med
disse gruppene omtrent hver tredje/fjerde uke i tillegg til to fellesmøter.
1
Vedlegg 12
Deltagere i den strategiske arbeidsgruppen fra RHFene er: Hilde Erlandsen (HN),
Oddbjørn Schei (HN), Torbjørg Vanvik (HMN), Jan Eirik Thoresen (HMN), Erik
Hansen (HV), Thomas Bagley (HSØ), Håkon Grimstad (NHN).
Styringsgruppen til Én innbygger – én journal vil orienteres om fremdrift i mars og om
utkast til rapport i juni.
Kjernegruppen ledes av Roar Olsen som holder løpende dialog med Helse- og
omsorgsdepartementet, som igjen vil ta initiativ til dialog med Kommunal- og
Moderniseringsdepartementet ved behov.
Foreløpig rapport skal leveres innen 1.4.2015 og endelig rapport skal leveres innen
30.6.2015.
Forslag til vedtak
Styret tar saken til orientering.
2
Vedlegg 13
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Helsedirektoratet
02.02.2015
13 /15 O – 11.02.2015
Felles infrastruktur i helsesektoren på mellomlang sikt (3-5 år) –
samordning av prioriterte tiltak i NUIT
Bakgrunn
Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og
omsorgssektoren viser at meldingsutbredelsen har gått betydelig saktere enn
opprinnelig antatt. Utredningen av én innbygger, én journal ser på et langsiktig
målbilde for helsesektoren, men det er ønskelig å iverksette tiltak som bedrer
samhandling på mellomlang sikt. Det er viktig at dette koordineres slik at tiltak på
mellomlang sikt blir naturlige steg mot det langsiktige målbildet.
I Helsedirektoratet samles nå tre initiativ som alle vil bedre informasjonsdelingen i
sektoren på mellomlang sikt; Nasjonal meldingsforvaltning, sikkerhetsinfrastruktur og
administrative registre. Dette er tiltak under innsatsområde 8 i Nasjonal
handlingsplan for e-helse. Planleggingen av disse er gjennomført i samarbeid med
NHN.
NUIT har prioritert ovennevnte områder og det er bevilget penger i statsbudsjettet.
Totalt utgjør budsjettet ca 60 mill kr, hvorav ca 20 mill fra RHF’ene.
Problemstilling
I 2014 gjennomførte Helsedirektoratet en idéfase for å se på tiltak som vil bedre
meldingsutveksling. Her ble det blant annet foreslått å vurdere en nasjonal
meldingsforvaltning og meldingsplattform (BBS for helsetjenesten).
Prosjektet for Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur utredet samtidig den
sikkerhetsarkitektur som skal ligge til grunn for trygg samhandling.
Administrative registre med bl.a. adresseregisteret inneholder nøkkelopplysninger for
samhandling. Opplysninger om helsepersonell, innbygger og virksomheter er
nødvendig for god tilgangsstyring, noe e-resept og kjernejournal allerede benytter.
Det er gjennomført mange endringer i flere administrative registre og utarbeidet et
målbilde for disse. I 2015 skal større tiltak gjennomføres.
Disse prosjektene vil fremover bli organisert som et program for felles infrastruktur
(se figur). Programmet deles i tre prosjekter med ulike temaløp og hvert temaløp vil
typisk ha følgende generelle plan.
1
Vedlegg 13
Forprosjektet vil vare 6-8 mnd. og levere en prosjektplan for gjennomføring av
etablering, innføring, drift og forvaltning. Planen vil inneholde mål og effekter,
organisering, hovedaktiviteter, kostnader og risiko. I tillegg må forprosjektet utrede de
største og viktigste føringene for gjennomføringsprosjektet, som f.eks. overordnet
løsningsvalg og ansvarsplassering.
Hvert temaløp vil bestå av en dedikert temagruppe på 3-4 personer, typisk en
prosjektleder, en arkitekt, en organisasjonsrådgiver og en spesialist på temaet.
Arbeidsgruppen skal drive prosessen, dokumentere og foreslå løsninger som
diskuteres i arbeidsmøter med sentrale ressurser fra sektoren. Når arbeidsgruppen
har konkludert på en anbefaling løftes dette til nasjonale fora som NUFA og NUIT før
styringsgruppen tar beslutning om gjennomføring.
Helsedirektoratet har begrenset med ansatte som kan delta i dette arbeidet på kort
sikt, så initielt må programmet bemannes med konsulenter. Helsedirektoratet anser
det som akseptabelt da forprosjektene er tidsbegrenset og løsningsvalg avklares i
tett dialog med sektoren.
Programleder og prosjektledere i 2015 vil koste rundt 7 MNOK og hvert forprosjekt vil
koste mellom 5 og 7 MNOK.
Prosjekt Samhandlingsplattform (vi ønsker å finne et bedre navn) har følgende
temaløp:
 AppRec – Spesifisere og bestille en endring i samtlige EPJ’er for å sikre riktig,
lik og brukervennlig håndtering av AppRec.
2
Vedlegg 13







Meldingsplattform – Etablere en sentral meldingsforvaltning og
meldingsplattform, slik at virksomhetene i større grad kan forholde seg til én
samhandlingspartner
Felles drift av EPJ – Etablere én installasjon av dagens EPJ’er hos Norsk
Helsenett
Universalmelding – Spesifisere og bestille sikker e-post i samtlige EPJ’er, slik
at det kan benyttes når alternativet er faks, drosje eller feil bruk av
eksisterende strukturerte meldinger
Felles legemiddelliste – Helsesektoren trenger samhandling rundt en felles
legemiddelliste, men dette bør trolig etableres som et eget program
Klinisk dokumentasjonsdeling – Etablere en sentral dokumentasjonsoversikt
og mekanismene for å automatisk utlevere disse mellom virksomhetene
Forløpskomponent – Etablere en sentral komponent som følger med hvor
pasienten er i behandlingsforløpet
Det er sikkert flere tema som kan utredes…
Prosjekt Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur har følgende temaløp:
 PKI-leverandørmodell – Avklare hvilken leveransemodell sektoren bør ha på
PKI fremover.
 eID – Avklare om fødselsnummer/D-nummer er mest hensiktsmessige
identifikasjon av helsepersonell fremover
 Autentiseringstjenester – etablere en felles autentiseringstjeneste i
helsesektoren
 Autoriseringskilder – etablere pålitelige autoriseringskilder og retningslinjer for
automatisk tilgang på tvers
 Personverntjenester – etablere felles personverntjenester for innbygger, slik
som felles reservasjonsregister, samtykkeregister m.m.
 Loggtjenester – etablere felles loggtjenester for helsetjenesten
Administrative registre dekker følgende registre:
 Helsepersonellregisteret (HPR)
 Legestillingsregisteret (LSR)
 Fastlegeregisteret
 Folkeregisteret (kopi) (PREG)
 Adresseregisteret
 RESH
 Bedriftsregisteret (BRREG)
Prosjekt Administrative Registre dekker registre har følgende temaløp:
 Strakstiltak for adresseregisteret – allerede igangsatte tiltak for å forbedre
bruken av adresseregisteret
 Robust forvaltning – Oppskalere forvaltningen av adresseregisteret
 Innføring – fortsette nasjonal innføring av administrative registre
 Datakvalitet – Tiltak for å heve datakvaliteten på de administrative registrene
 Nye tjenester – Flere initiativ etterspør nye tjenester på de administrative
registrene til prosjekter som fritt behandlingsvalg, pakkeforløp kreft m.m.
3
Vedlegg 13

Modernisering av teknisk plattform – Utrede om plattformen til administrative
registre må moderniseres.
Noen av disse temaløpene vil legges over i felles utviklingsløp for digitale
helsepersonelltjenester.
Vi ønsker å etablere en styringsgruppe bestående av:







Erik Hansen, HV
Thomas Bagley, HSØ
Per Olav Skjesol, HM
Helse –Nord
Christine Bergland, Helsedir
NHN
To representanter fra kommunesektoren
Styringsgruppen skal prioritere tiltakene i programmet og vurdere risiko og fremdrift i
prosjektene, herunder kapasitet i sektoren til implementering.
Forslag til vedtak
Styret i NIKT tar saken til orientering.
4
Vedlegg 14
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Adm. dir
03.02.2015
14 /15 O – 04.12.2014
Status for samordning av DIPS utvikling og forslag til styrking
av interregionalt arbeid
Bakgrunn
Samordnet og strategisk utvikling av kjernesystemene er et av de viktigste
virkemiddelene sektoren har for å nå målsettingene om bedre IKT-understøttelse på
kort og mellomlang sikt. Administrasjonen i Nasjonal IKT HF har med det bakteppet
bedt om en beskrivelse av status for dagens samordning rundt DIPS-aktiviteter, og
om et forslag til hvordan arbeidet kan styrkes. I tillegg til aktiviteter i NIKT HF regi,
pågår det aktiviteter mellom de tre IT-lederne i regionene for å sikre et sterkere
samarbeid rundt leveranser fra DIPS.
A. Status samordning av «DIPS aktiviteter»
Aktiviteten hos Nasjonal IKT er organisert nøytralt og uavhengig av
produktleverandører, og kan inndeles i 3 områder:
1. NIKT Tiltaksportefølje
2. NIKT SEFs samordning av forvaltningsaktiviteter
3. NIKT SEFs gjennomføring av møter med leverandørarena
I tillegg til dette kommer:
4. DIPS ASAs aktiviteter
Nedenfor oppsummeres status for hvert av de fire områdene.
1. Prosjekttiltak for videreutvikling av IKT-løsninger
De følgende aktive prosjekttiltak vil være direkte styrende for utvikling hos
leverandøren DIPS ASA:
Område
Lenke til direktiv
Felles datagrunnlag for legemiddelhåndtering i
spesialisthelsetjenesten
Direktiv for tiltak 29.3 - SAFEST
Utvikling og validering av symboler for
legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av
medisinsk-teknisk utstyr
Direktiv for tiltak 39.1 - Videreføring
termer og symboler
Videreutvikling av NIKTs praksis knyttet til
virksomhetsarkitektur
Direktiv for tiltak 42.2 - Utredning praksis
for virksomhetsarkitektur
Utvikle metode for å avdekke misbruk av tilgang til den
elektroniske pasientjournalen på en systematisk måte
Direktiv for tiltak 45.1 - Etablering av
nasjonal metode og rammeverk for
statistisk analyse av logger fra oppslag i
behandlingsrettede helseregistre
Spesifisere, utvikle og innføre elektronisk oppgjørsordning
for H-resepter
Direktiv for tiltak 47 - Innføring av
elektronisk oppgjørsordning for H-
1
Vedlegg 14
Resepter
Utvikle en modell og et veikart for en ny funksjonalitet i
kliniske dokumentasjonssystemer som skal bidra til å
forenkle prosesser som innebærer sekundær bruk av
helseopplysninger
Direktiv for tiltak 48 - Dokumentasjon for
oversikt og læring
Utvikle en prosessmodell og beskrivelse av tjenester å
tilgjengeliggjøre helsefaglige retningslinjer i IKT-systemer.
Direktiv for tiltak 50 - Kunnskapsbasert
pasientplanlegging
Revidere elektronisk meldinger slik at de kan brukes på
tvers av virksomheter (henvisning)
Direktiv for tiltak 1001 - Henvisning
mellom HF
Utvikling av digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten
Direktiv for tiltak 2001 - Forprosjekt:
Digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten
Tidligere avsluttede tiltak er også styrende for DIPS ASA, både for hva de skal
prioritere og hvordan løsningene skal lages. Følgende er kanskje særlig relevante:
Tiltak 10: Prosesstøttende EPJ systemer- bakgrunn, definisjon og målsetninger
Tiltak 12: Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten (hovedrapport, kortfattet
versjon)
Tiltak 15.5: Folkeregisteret i Norsk Helsenett
Tiltak 15.6: Felles hjelpenummer
Tiltak 27: Definisjonskatalog
Tiltak 31.2: IKT- støtte i akuttmottak- Kartlegging og analyse
Tiltak 33.2: HL7 Implementeringsguide
Tiltak 38: Forprosjekt Pasientrettede IT-tjenester
Tiltak 39: Termer og symboler i brukergrensesnitt i kurvesystemer
Tiltak 39.1: Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og
symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr
Tiltak 41: Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CT
Tiltak 45: Foranalyse klinisk logganalyse
Tiltak 48: Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring - Appendix
Tiltak 50: Kunnskapsbasert pasientplanlegging (NB! Foreløpig versjon - ikke styrebehandlet)
- Vedlegg 1 (Personas) - Vedlegg 2 (Prosessmodell)
2. Samordning av forvaltningsaktiviteter:
I tillegg til gjennomføringen av tiltakene over, vil Nasjonal IKT EPJ Systemeierforums
samordning av forvaltning styre utvikling hos DIPS ASA ved at leverandøren kan
forholde seg til mulighetsrommet som ligger i nasjonal samordnet forvaltning av
informasjonsstrukturer og arbeidsprosesser. Det er derfor etablert ulike undergrupper
av EPJ Systemeierforum for å ivareta enkeltområder særskilt (se organisasjonskart).
Det er også etablert et eget samordningsråd for DIPS ARENA med hovedoppgave å
«Sikre forankret samordning av utvikling, implementering og framdrift for overgang til
DIPS Arena mellom RHF» (Mandat 1.0 i vedlegg 2).
2
Vedlegg 14
3. Gjennomføring av møter med en utvidet Leverandørarena
EPJ Systemeierforum har også direkte dialog med DIPS gjennom leverandørarenaen som
NIKT har etablert. De siste 3 årene har forumet organisert en leverandørarena
bestående av Helsedirektoratets avdelinger for E-helse, Standardisering (EISI) og
NPR, Norsk Helsenett (NHN) og produktleverandørene DIPS ASA, Tieto og
Siemens.
Siden Tieto og Siemens sine PAS/EPJ-løsninger i Helse Midt-Norge er på vei ut, er
leverandørarenaen dominert av behovet for å samordne produktdesign i DIPS opp
mot teknisk og organisatorisk mulighetsbilde i sektoren:
4. Samordning av DIPS-aktiviteter i regi av DIPS ASA
DIPS har tre egne aktiviteter knyttet til dialog med kundene.
1. DIPS kundepanel
DIPS ASA har et etablert kundepanel med halvårlige møter der representanter for
alle kunder blir invitert. Agendaen settes av DIPS ASA, og kan variere fra møte til
møte ut fra deres behov for å gi informasjon og få tilbakemeldinger. Oppmøtet fra de
ulike regioner varierer. Helse Vest har stilt med regional representasjon fra Felles
EPJ siden 2009. De andre regionene viser også en utvikling fra mange deltakere fra
de enkelte sykehus til færre og mer samlet regional representasjon.
2. DIPS workshops
DIPS ASA har i alle år invitert kundene med på workshops, fagråd, ressurssamlinger
og lignende. Dette kan være kontroversielt, tilsynelatende uavhengig av tema. Det
oppstår med jevne mellomrom diskusjoner om kostnader ved slike
workshopsamlinger, og uheldige bindinger til en enkeltleverandør. Praksis er at
deltakerne bærer sine kostnader, og resultatet blir derfor at lokaliseringen av
samlingen er styrende for antall representanter fra hver region. Presentasjoner av
planer og løsninger gjøres nå stadig oftere via Lync nettmøter til redusert kost.
3. DIPS Forum
DIPS ASA arrangerer årlig Norges største konferanse på produktområdet
helseinformatikk. På den DIPS-spesifikke del av konferansen gjenbrukes ofte tema
og innspill fra kundepanel og workshops, og DIPS presenterer bredt sine planer for
produktutvikling.
B. Vurdering av mulighet for styrking av interregionalt arbeid
Hver for seg vil denne samordnende aktiviteten fremstå som ganske utilstrekkelig,
men EPJ Systemeierforum antar at disse 4 formene for samordning samlet utgjør
betydelig forskjell. Likevel kan de mange arenaene være en utfordring i seg selv, da
det ikke er klart hvor overordnede prioriteringer og beslutninger gjøres. DIPS ASAs
satsing på samordningsarbeid ved å invitere alle kunder til sine 3 ulike arenaer har
3
Vedlegg 14
vært omfattende og har trolig tidligere fungert godt ut fra leverandørens perspektiv.
Det er likevel klart at beslutninger i leverandørens ulike forum har begrenset
forankring i regionene.
Tilsvarende forankringsutfordring har EPJ Systemeierforum. NIKT SEF aktivitet er
avhengig av representantenes forankring i egen region fra sak til sak, da de formelle
beslutninger tas i regionene. Dagens situasjon er derfor et samordningsarbeid basert
på «det muliges kunst»: Regionene har ikke alltid felles interesser, og samordningen
bør foregå på de områdene det er mulig å oppnå konsensus.
Ulike regionale prosjekter og beslutninger om strategi og leverandørvalg har ført til
ulik innstilling til hvordan DIPS skal utvikles. De tre helseregionene som har valgt
DIPS som hovedsystem og en annen leverandør av kurve-system har imidlertid et
godt utgangspunkt for samordning. Utfordringen blir å enes om hvordan overgang til
strukturert journal skal gjøres med felles DIPS og de ulike kurve-systemene (inkl.
medikasjon).
Felles innstilling til hvordan DIPS skal fungere opp mot ulike kurve-løsninger er ingen
liten utfordring. Begrepet «Elektronisk kurve» er klart en del av begrepet «EPJ», men
det finnes ingen felles definisjon på «kurvesystem». Grensene mellom kurve og
hovedsystemet for PAS/EPJ er uklar. Enkel overgang til DIPS ARENA som del av en
sømløs strukturert journal er en umulighet dersom RHF-ene hver på sin kant arbeider
for å lykkes med sin egen oppfatning av hvordan «kurvesystemet» skal fungere.
Interregionalt arbeid for felles minimumskrav til arbeidsprosesser og grensesnitt
mellom DIPS Classic, DIPS ARENA og Baxter-Meona/Metavision er derfor
avgjørende for å lykkes med samordning av DIPS. Det etablerte samarbeidet
gjennom NIKTs samordningsråd for DIPS ARENA må styrkes.
C. Anbefaling om neste steg
Nasjonal IKT gis mandat til å utarbeide et programdirektiv for strukturert journal, i
samråd med de tre aktuelle regionene som bruker DIPS. Programmets
hovedoppgave blir å legge frem beslutningsunderlag for felles nasjonale føringer for
følgende områder:
1. Felles minimumskrav til infrastrukturplattform og drift
2. Felles integrasjonsplattform (inklusive felles integrasjonsgrensesnitt
mellom DIPS ARENA og kurve-, medikasjon-, laboratorie-, bilde- og andre
fagsystem)
3. Felles implementering og oppsett av DIPS ARENA
4. Felles arbeidsprosesser og overordnede rutiner i strukturert journal
5. Felles krav til forvaltning og opplæring
«Felles nasjonale føringer» skal utgjøre et ytre rammeverk for regionenes og de
databehandlingsansvarlige egne løsninger. De aktuelle leverandørene og
Helsedirektoratet må delta i arbeidet sammen med regionene. Programmet bør ha et
langsiktig perspektiv og gå over flere år, men levere sekvensielle
beslutningsunderlag for de ulike områder løpende i perioden.
Forslag til vedtak
 Styret tar saken til orientering og understreker viktigheten av en koordinert,
helhetlig og proaktiv felles oppfølgning innen dette området
 Styret ber administrasjonen komme tilbake med et forslag til innretning på det
videre arbeidet med overgangen til strukturert journal.
 Styret ber de berørte regioner bidra i arbeidet.
4
EPJ Systemeierforum
Nasjonalt IKT
EPJ Systemeierforum
Mandat
Dokumentkontroll
Forfatter
Gjennomgang
Programkontoret Nasjonal IKT og
RHF Fagdirektørforum,
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum Nasjonal IKTs fagfora,
Nasjonal IKT Prosjekteierforum
Endringslogg
Versjon
Dato
0.1
12.07.2010
0.2
27.10.2011
0.3
07.12.2011
0.4
09.02.2012
0.5
28.02.2012
0.6
06.03.2012
0.7
30.03.2012
0.75
0.9
1.0
1.5
1.8
1.9
2.0
Mandat
15.05.2012
24.05.2012
08.06.2012
26.11.2013
10.04.2014
07.05.2014
26.05.2014
Godkjent av
Styringsgruppen Nasjonal IKT
Revisjon 2.0 av Adm.dir/Styret
Endring basert på
Første versjon fra Programkontoret
Første møte i EPJ Systemeierforum
Møte 07.12.11 i EPJ Systemeierforum
Møte 09.02.12 i EPJ Systemeierforum
Leserunde i EPJ Systemeierforum og Programkontor
Leserunde i Arkitekturforum og Klinisk IKT fagforum
Fagforaenes fellesmøte 7. mars og EPJ Systemeierforums møte 22. mars.
Oppdatering/rydding i samråd med Programkontoret.
Leserunde i NIKT Prosjekteierforum og Strategiutvalg
Gjennomgang i RHF Fagdirektørforum og NIKT Prosjekteierforum
Godkjent i Styringsgruppen Nasjonal IKT
Revisjonsutkast fra programkontor og Systemeierforum
Forslag fra EPJ Systemeierforum til NIKTHF programkontor
Forslag til Prosjektforum 15.05.2014
Godkjent av konst.adm.dir for styret Nasjonal IKT HF
Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum
Versjon nr. 2.0
Dato: 18.06.14
Side 1 av 5
EPJ Systemeierforum
INNHOLD:
1.
BAKGRUNN ................................................................................................................................................. 3
2.
NAVN OG DEFINISJON ........................................................................................................................... 3
3.
MANDAT, MÅL OG OPPGAVER ............................................................................................................. 3
4.
ORGANISERING OG SAMMENSETNING ........................................................................................... 4
5.
RESSURSER OG ØKONOMI ................................................................................................................... 5
Mandat
Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum
Versjon nr. 2.0
Dato: 18.06.14
Side 2 av 5
EPJ Systemeierforum
1. BAKGRUNN
Nasjonal IKT ble etablert etter initiativ fra Helsedepartementet i 2003. Nasjonal IKT er
spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og
kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de
ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører
som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett.
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum ble etablert i 2011 og har som hovedoppgave å samarbeide om
bruk og forvaltning av dagens EPJ, samt å samordne løsning for og implementering av
myndighetskrav. EPJ Systemeierforums skal utfylle Klinisk IKT Fagforum (tidl. EPJ Fagforum) som
særlig arbeider med fremtidige behov innenfor EPJ-området.
2. Navn og definisjon
«EPJ»: Når Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum bruker begrepet «EPJ», menes både helseopplysninger
lagret på elektronisk format, og det sosiotekniske system som er knyttet til opplysningene. I
systemeiernes perspektiv, er «EPJ-system» summen av informasjonssystemer og -tjenester som
understøtter spesialisthelsetjenestens formål (om forebygging, behandling, undervisning og
forskning), både for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av tiltak».
«Systemeierforum»: Deltakerne i Nasjonal IKT Systemeierforum representerer de regionale
helseforetakene. Det er derfor naturlig at forumet samarbeider om de regionale helseforetakenes
«sørge for ansvar» etter spesialisthelsetjenesteloven, og derigjennom støtter opp under og
tilrettelegger for å utøve databehandlingsansvaret i helseforetak og -institusjoner og
databehandleransvaret i de regionale IKT-enhetene. Dette gir en operasjonell definisjon av
«systemeierskap» på regionalt og nasjonalt nivå.
3. Mandat, mål og oppgaver
EPJ Systemeierforums mandat er innenfor rammen av Nasjonal IKTs strategi. Representantene i
forumet rapporterer hver for seg til eget RHFs fagdirektør. Systemeierforums leder rapporterer til
Programkontoret Nasjonal IKT, som igjen rapporterer til Prosjekteierforum og Styringsgruppen
Nasjonal IKT.
Forumets hovedoppgave er å samarbeide om bruk og forvaltning av dagens EPJ med det formål å
bidra til å forbedre dagens EPJ systemer i bruk, implementering, forvaltning og videreutvikling.
Forumet har to fokusområder med bl.a følgende oppgaver:
1. Samhandling med leverandører og interessentgrupper:
a. Sørge for en arena for forankret samhandling med leverandører.
b. Peke på felles behov, foreslå endringer, og samordne krav til løsning som kan hjelpe
RHF ved bestilling til leverandør.
c. Der det er ønskelig kan forumet på vegne av RHF- ene presentere
tilbakemelding/holdninger vedrørende myndighetsbelagte krav og offentlig
rapportering. Skriftlige svar på høring og utredninger sendes til NIKT for samordning.
d. Bidra til tidlig intervensjon ved nye behov basert på endring i offentlige krav
e. Bidra til mer effektiv applikasjonsforvaltning og generelt ryddigere prosesser
2. Erfaringsdeling og samordning mellom regionene:
a. Medvirke til kunnskapsutveksling og erfaringsutveksling omkring systemeierskapet for
EPJ i RHFene
Mandat
Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum
Versjon nr. 2.0
Dato: 18.06.14
Side 3 av 5
EPJ Systemeierforum
i. Innhente informasjon vedrørende arbeid i regionale EPJ systemeierforum.
Representant fra hvert RHF presenterer status i forumets møter.
ii. Arbeide for klargjøring og harmonisering av begrepsbruk i RHFene, herunder
roller og ansvarsområde for systemeier, systemansvarlig og forvalter.
Eventuelt foreslå minimumskrav til kompetanse.
iii. Vurdere/foreslå muligheter for mer effektive forvaltningsprosesser,
identifisere forskjeller/likheter i regionene.
b. Synliggjøre områder hvor en felles nasjonal tilnærming, eventuelt nasjonale føringer,
kan være hensiktsmessig
c. Samordne arbeid som er relatert til systemeierskap på regionalt plan og løfte
problemstillinger som best behandles nasjonalt. Fokuset vil være på funksjoner og
ikke på spesifikke system
d. Arbeide for å samordne effektiv elektronisk samhandling mellom virksomhetene, med
pasienten, og med kommuner og andre eksterne aktører.
e. Bistå i vurderinger og prioriteringer knyttet til utviklingsoppgaver, oppgraderinger og
utrulling, samt gi innspill til mest hensiktsmessig systemutnyttelse og drift
f. Innstille på nasjonale føringer vedrørende punkt 2.a-e til interregionalt
fagdirektørmøte
Forumet kan nedsette undergrupper etter behov og med den sammensetning som den anser
nødvendig, og invitere ressurspersoner inn i arbeidet etter behov. Det kan nedsettes to ulike former
for undergrupper:
 Ad-hoc arbeidsgrupper. Disse skal løse et avgrenset problem innenfor en begrenset
tidsperiode.
 Faste forvaltningsgrupper. Disse gruppene skal ivareta nasjonal forvaltning innenfor et
spesifikt kompetanseområde som ligger under EPJ Systemeierforums ansvarsområde.
4. Organisering og sammensetning
Systemeierforumet er sammensatt basert på følgende kriterier:
 Deltakerne skal representere regionale systemeiere
 Deltakerne skal ha kunnskap om klinisk IKT i helsesektoren, samt helsefaglig kompetanse
 Deltakerne skal ha organisatorisk kompetanse på både lokalt og regionalt plan
 Geografisk og organisatorisk representasjon
 RHF Fagdirektør utpeker representanter i EPJ Systemeierforum. Før øvrig sørger Nasjonal IKT
HF for å bemanne undergrupper etter punkt 3.
Mandat
Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum
Versjon nr. 2.0
Dato: 18.06.14
Side 4 av 5
EPJ Systemeierforum
EPJ-systemeierforum koordinerer ulike grupper og nettverk som arbeider med bruk og forvaltning av
dagens EPJ på tvers av RHFene. Følgende forvaltningsgrupper rapporterer til EPJ Systemeierforum og
bemannes med leder/sekretær finansiert av Nasjonal IKT HF:
1. «Journalstruktur og tilgangsstyring»
2. «Arketypeforvaltning»
3. «EPJ-Systemsvikt»
4. «Samordningsforum for DIPS Arena»
5. «Samordning av rapporteringskodeverk»
Undergruppenes mandat og budsjett skal holdes innenfor EPJ-systemeierforums mandat og budsjett,
og aktiviten inngår i EPJ Systemeierforums rapportering i Prosjektforum og Interregionalt
fagdirektørmøte.
5. Ressurser og økonomi
Følgende er utgangspunkt for bemanning og frikjøp i forumet under Nasjonal IKT HF:
 Nasjonal IKT HF besørger bemanning og tilhørende finansiering av forumets ledelse- og
sekretariatsfunksjon.
 Nasjonal IKT HF finansierer ved behov frikjøp av nødvendige ressurser til de faste
forvaltningsgruppene, basert på godkjenning i henhold til Nasjonal IKT HFs fullmaktsmatrise.
 Nasjonal IKT HF finansierer ved behov frikjøp av ressurser til prosjektorienterte
arbeidsgrupper, basert på godkjenning i henhold til Nasjonal IKT HFs fullmaktsmatrise.
 Medlemmer i EPJ systemeierforumforpliktes til å avgi 2 dagsverk i måneden. Disse finansieres
av de respektive RHF.
Mandat
Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum
Versjon nr. 2.0
Dato: 18.06.14
Side 5 av 5
EPJ Systemeierforum
MANDAT
FOR
Nasjonal IKTs SEF samordningsforum for DIPS Arena
Endringslogg
Versjon
Dato
0.1
23.01.14
0.2
24.02.14
0.3
04.03.14
0.4
05.03.14
0.5
02.04.14
0.6
11.04.14
0.8
12.05.14
1.0
20.05.14
Endring
Utkast forbehandling i SEF møte
Utkast til behandling i SEF møte 04.03.14
Revideringer i SEF møte 04.03.14
Revidering etter møte med DIPS ASA
Revidert til møte i SEF 10.04.14
Oppdatert etter SEF-møte 10.04.14 og oversendt NIKT HF
Sendt på siste leserunde før godkjenning i SEF 20.05.14.
Godkjent i EPJ Systemeierforum
Tiltak: Samordningsforum DIPS ARENA
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
Prosjekt:
Versjon nr. 1.0
Dato:20.05.14
Side 1 av 7
EPJ Systemeierforum
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
EIERSKAP OG ORGANISERING .................................................................................................. 3
2.
BAKGRUNN .................................................................................................................................... 3
3.
PÅVIRKNING PÅ NIKTS PORTEFØLJE ...................................................................................... 5
4.
MÅL ................................................................................................................................................ 5
5.
OPPGAVER ..................................................................................................................................... 6
6.
BUDSJETTRAMMER ..................................................................................................................... 6
7.
REPRESENTASJON OG RAPPORTERING .................................................................................. 6
8.
ARBEIDSPLAN ............................................................................................................................... 7
9.
GODKJENNING.............................................................................................................................. 7
Tiltak: Samordningsforum DIPS ARENA
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
Prosjekt:
Versjon nr. 1.0
Dato:20.05.14
Side 2 av 7
EPJ Systemeierforum
1. EIERSKAP OG ORGANISERING
Initiativtaker til gruppen er Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum og organiseringen følger
organiseringen i Nasjonal IKT HF etter følgende modell:
Tabellen nedenfor gir en oversikt over leder og regionale koordinatorer i gruppen ved etablering.
Rolle
Leder (NIKT)
Koordinator HN
Navn
Susann Bäckström
Anne Anderssen
Enhet
HN
HN
Telefon
41302117
90769656
Koordinator HSØ
Koordinator HV
Kirsti Jangaard Loe
Bjørg Aven
HSØ
HVIKT
Koordinator DIPS
ASA
Eirill Pettersen Buvik
DIPS
ASA
91774501
55978226/
46839939
99612557
E-post
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
2. BAKGRUNN
DIPS ASA har som leverandør 3 ulike RHF å forholde seg til, og må ta hensyn til RHFenes
ulikt prioriterte utviklingsønsker. EPJ systemeierforum forventes å kunne samordne
prioriteringsprosessene og sørge for generelt ryddigere prioritering av endring i felles
applikasjoner.
Tiltak: Samordningsforum DIPS ARENA
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
Prosjekt:
Versjon nr. 1.0
Dato:20.05.14
Side 3 av 7
EPJ Systemeierforum
Overgang til DIPS Arena er ukjent terreng for både kunden og leverandøren og et mandat for
et samordningsforum må ta høyde for dette. Hovedmål og delmål beskrevet i mandatet er
forventinger til hva regionene bør samordnes rundt om når alle regioner har gått over på DIPS
Arena i 2016 – 2017. Det må derfor forventes måloppnåelse først i 2016-2017 og
handlingsplan for 2014 er beskjeden og ambisjon økes fra 2015 og utover.
Forandringen med overgang til DIPS Arena består i at DIPS nå går over til å bruke en 2 lags
modell (foretningslag) der kunden får et økt ansvar for modellering av løsningen både for
innregistrering og intern og nasjonal rapportering. Det er derfor naturlig å fordele
modelleringsoppgaver mellom regionene for å ivareta nasjonal rapportering.
Utviklingsønsker knyttet til DIPS Arena vil i økende grad kunne løses av kundene selv siden
mye av funksjonalitet brukerne ønsker vil være knyttet til modellering av arbeidsprosser med
prosess- og beslutningsstøtte, skjemamaler og behandlingsplaner. Det vil være en fordel at
dette modelleringsarbeidet samkjøres og fordeles mellom RHF-ene i den grad det er
hensiktsmessig.
Ved overgang til 2 lags modell oppstår et behov for en ny rolle/funksjon i den funksjonelle
forvaltningen av DIPS Arena, ”domeneeksperten” eller den ”kliniske modellerer”. Dette er en
rolle som ikke er formalisert i norsk helsevesenet i dag, og det vil være en fordel at regionene
koordinerer sitt arbeid på dette forvaltningsområdet.
DIPS ASA har valgt OpenEHR arketyper (www.openEHR.org) som basis for å strukturere sin journal
med klinisk beslutningsstøtte.
Sigurd From, DIPS ASA
DIPS ASA benytter smidig utviklingsmetodikk og ønsker et tett samarbeid med kundene og
Tiltak: Samordningsforum DIPS ARENA
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
Prosjekt:
Versjon nr. 1.0
Dato:20.05.14
Side 4 av 7
EPJ Systemeierforum
brukergrupper i utviklingen av DIPS Arena. For Helse Nord RHF er dette samarbeidet forankret og
formalisert i kjøpsavtale for EPJ/PAS.
I dette utviklingsprosjektet inngår gjennomføring av workshops for utviklingsønsker i Bodø og Tromsø
samt demonstrasjoner av utviklet funksjonalitet via Lync. Når utviklet funksjonalitet nærmer seg
pilotering organiseres utviklingsprosjektene med en kjernegruppe som skal pilotere funksjonaliteten og
en referansegruppe som sikrer kvalitet i leveransen og forankring i regionen. Enn kan se for seg at
representanter fra de andre RHF deltar i referansegruppene i workshops og demonstrasjoner. DIPS ASA
har også en rekke andre arbeidsgrupper i eller p på tvers av helseregionen, og det vil vøre en fordel om
disse prosessene var forankret i et nasjonalt samordningsforum.
3. PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE


Ressursuttak til forvaltningsgrupper antas ikke å påvirke Nasjonal IKTs prosjektportefølje,
da disse dedikerte forvaltningsressursene normalt ikke rekrutteres til prosjektarbeid i
Nasjonal IKT.
Forvaltningsgruppen vil kunne bidra med klargjøring av behov for senere prosjekter i
Nasjonal IKT portefølje.
4. MÅL
Hovedmål
Sikre forankret samordning av
utvikling, implementering og framdrift
for overgang til DIPS Arena mellom
RHF
Tiltak: Samordningsforum DIPS ARENA
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
Delmål 1
Gruppen sikre forankring i regionene og ryddige
prosesser av utviklingsønsker.
Delmål 2
Bidra til at alle utviklingsønsker som oversendes
til DIPS er vurdert og prioritert regionalt.
Delmål 3
Bidra til at alle utviklingsønsker som oversendes
til DIPS presenteres kategorisert (i
produktområder), i workshops og i for SEF
samordningsforum.
Delmål 4
Bidra til kvalitet og konsensus for utviklingsbehov
til DIPS.
Delmål 5
Bidra til samordning og konsensus mellom
RHFene ventes gi målrettet endring og styrket
leveranseevne hos DIPS.
Delmål 6
Bidra til at all funksjonalitet som flyttes over fra
DIPS Classic til Arena blir evaluert.
Delmål 7
Bidra til at modellering av funksjonelle områder
på Arena er fordelt mellom regionene.
Prosjekt:
Versjon nr. 1.0
Dato:20.05.14
Side 5 av 7
EPJ Systemeierforum
Delmål 8
Bidra til at modellering av forløpsmaler er
samordnet og fordelt mellom regionene.
Delmål 9
Bidra til at arbeids- og referansegrupper for
utvikling av DIPS Arena er samordnet og
koordinert mellom regionene.
Delmål 10
Samordne innstillinger til regionale fagråd og
samle tilbakemeldinger som en del av
forankringen av nasjonal løsning
5. OPPGAVER
Beskrivelse av forvaltningsgruppens hovedoppgave:
Nasjonal IKTs forvaltningsgruppe for samordning mot DIPS Arena skal samordne
prioriteringsprosessene og sørge for å gi innstilling til prioritet av utviklingsønsker, samt
ivareta prioritering og fordeling av modellering mot nasjonale oppgaver.
Deloppgaver:
a. Foreslå kategorisering av utviklingsønsker
b. Lage mal for brukerhistorier og prosesskart
c. Etablerer og vedlikeholder rutine for håndtering av utviklingsønsker
(feilretting).
d. Deltar i workshops med leverandør for gjennomgang av utviklingsønsker.
e. Deltar i demoer og workshops med leverandør for å vurdere/utvikle
funksjonalitet
f. Fordeler testoppgaver og deler testcase mellom regionene.
g. Årlig rapportering til SEF. Rapporteringsperiode 01.08-31.07
6. BUDSJETTRAMMER
Leder av forvaltningsgruppen kan frikjøpes av Nasjonal IKT i inntil 20% etter timeføring. Dette tas
over bevilget budsjett til EPJ SEF. Deltakerne i forvaltningsgruppen regnes ellers som koordinatorer
som utfører arbeid for eget RHF.
Møtekostnader for inntil fire fysiske møter i året dekkes av NIKT EPJ SEF, mens reisekostnader
dekkes av det enkelte RHF/HF.
7. REPRESENTASJON OG RAPPORTERING
Arbeidsgruppen henter sitt mandat fra Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum (SEF), og deltakerne
representerer hver for seg eget RHFs deltaker i SEF. RHFs representanter i SEF skal løpende holdes
orientert om gruppens aktivitet. Arbeidsgruppens leder rapporterer årlig status til SEF og Nasjonal
IKT HF i første SEF-møte i august for perioden 1/8 til 31/7, med forslag til endringer i mandat og
budsjett.
Tiltak: Samordningsforum DIPS ARENA
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
Prosjekt:
Versjon nr. 1.0
Dato:20.05.14
Side 6 av 7
EPJ Systemeierforum
8. ARBEIDSPLAN
Hovedmilepæler for forvaltningsgruppens arbeid (fylles ut av arbeidsgruppen selv):
Milepæler
Tidspunkt Aktivitet/Leveranse
Ansvarlig
Etableringsmøte
Sept 2014
Leder av samordnings
forum
Leder av samordnings
forum
Invitasjon til nasjonale Sept 2014
workshops
Oversikt piloteringer
Nov 2014
Samarbeidsforum er etablert og
første møte avhold
Skaffe oversikt over aktuelle
workshops som avholdes i regi
av leverandør og invitere
regionene via
samordningsforum
Skaffe oversikt over aktuelle
pilotprosjekter og dele
erfaringer på tvers av
regionene
Leder av samordnings
forum
9. GODKJENNING
Forvaltningsgruppemandat v. 1.0 er behandlet og godkjent i Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
20.05.14 etter at innretningen er diskutert i Prosjektforum og administrasjonen i Nasjonal IKT HF har
godkjent at gruppens aktivitet inngår som del av EPJ Systemeierforums mandat og budsjett.
Tiltak: Samordningsforum DIPS ARENA
Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum
Prosjekt:
Versjon nr. 1.0
Dato:20.05.14
Side 7 av 7
Vedlegg 15
Til:
Styringsgruppen for 'Forprosjekt Digitale innbyggertjenester Spesialisthelsetjenesten'
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Nina Ulstein, prosjektleder Helsedirektoratet
27.01.2015
15 /15 B – 11.02.2015
Forprosjekt Digitale Innbyggertjenester –
Spesialisthelsetjenesten (DIS)
Innledning og status


Forprosjektet ønsker å legge fram forprosjektrapport for beslutning.
Forprosjektet ønsker å legge fram mandat og prosjektdirektiv for prosjekt DIS
2015 for beslutning.
Forslag til vedtak
1. NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten (DIS)
Forprosjektet ønsker styrets tilslutning til sluttrapport for forprosjektet. Rapporten
beskriver behovsanalyse, målbilde, veikart og styringsmodell for digitale
innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Dette vil være felles rammer som fra nå
vil være styrende dokument for RHFenes utvikling av digitale innbyggertjenester.
Sluttrapporten har vært behandlet i prosjektgruppen og innholdet er fremlagt for
diskusjon i en rekke regionale og nasjonale fora og utvalg. Det er mottatt spesielt
utførlige innspill og kommentarer fra Regionalt arkitekturkontor i Helse Vest, HEMIT
og NST.
I møte i NIKT Fagutvalg arkitektur den14. januar i år ble det avtalt å gjøre noen
tilpasninger i teknisk målbilde, samt å gjøre en ekstra gjennomgang av
konseptalternativer i neste møte i fagutvalg arkitektur. Det anbefales derfor at NIKT
Fagutvalg arkitektur får mandat til å godkjenne teknisk målbilde.
Vedtak:
Styret bifaller sluttrapporten for NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale
innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS), med det forbehold at Teknisk
målbilde endelig godkjennes i NIKT Fagforum arkitektur.
2. NIKT Tiltak XX: Prosjekt DIS 2015:
Forprosjektet ønsker styrets tilslutning til Prosjektmandat og Prosjektdirektiv for nytt
NIKT Tiltak, Prosjekt DIS 2015. Dette tilsvarer foreslått prosjekt som ble behandlet og
anbefalt som del av handlingsplan 2015 i NUIT med en budsjettramme på 15 mill. kr.
til videreførelse av DIS i regi av Nasjonal IKT.
1
Vedlegg 15
I tillegg kommer avsatte midler fra NUIT prosessen for arbeid med
personvernkomponent på 10 MNOK (5 MNOK avsatt fra RHFene, 5 MNOK avsatt fra
Helsedirektoratet). Tilsammen gir dette en ramme på 25 MNOK.
Vedtak:
Styret i Nasjonal IKT HF bifaller Prosjektdirektiv for Prosjekt DIS 2015, med ramme
for gjennomføring på 15 MNOK. I tillegg tilkommer 10 MNOK for realisering av
Helsehistorikk og personvernkomponent, som besluttet i NUIT, med 5 MNOK fra
regionale helseforetak og 5 MNOK fra Helsedirektoratet.
Vedlegg:
Vedlegg 1:
Vedlegg 2:
Statusrapport
Sluttrapport Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten m/vedlegg versjon 0.99. Rapporten finnes
her:
http://www.nasjonalikt.no/no/dokumenter/prosjekter_og_tiltak/sluttrapp
orter/2001__digitale_innbyggertjenester_i_spesialisthelsetjenesten_dis/2001%3A
+Digitale+innbyggertjenester+i+spesialisthelsetjenesten+%28DIS%29.
9UFRnS1K.ips
Vedlegg 3:
2
Prosjektdirektiv Prosjekt DIS 2015 (Eget dokument)
Vedlegg 15
Vedlegg 1: Statusrapport
3
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten
DIS 2015
Prosjektdirektiv
Tiltak nr:
<saksnummer>
Versjonsnummer:
0.9
Godkjent dato:
<dato>
Godkjent av prosjekteier:
<navn/organ>
Utarbeidet av:
NIKT Tiltak 2001:
Forprosjekt DIS
Side 2 av 15
Versjon: 0.9
Versjonshistorikk
Versjon
Dato påbegynt
Revidert av
Beskrivelse
0.1
16.01.15
Edvard Nærum
Opprettet dokument.
0.5
27.01.2015
Nina Ulstein
Utkast for gjennomgang i prosjektgruppen
0.9
02.02.2015
Nina Ulstein
Oppdatert etter innspill fra prosjektgruppen
Distribusjonsliste
Enheter/virksomheter
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 3 av 15
Versjon: 0.9
INNHOLD
1.
2.
Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet __________________________________________ 4
1.1
Nåværende situasjon ____________________________________________________ 4
1.2
Fremtidig situasjon ______________________________________________________ 4
1.3
Prosjektets formål_______________________________________________________ 5
1.4
Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres ________________________________ 5
Mål _______________________________________________________________________ 5
2.1
Overordnede mål _______________________________________________________ 5
2.2
Effektmål______________________________________________________________ 5
2.3
Resultatmål ____________________________________________________________ 5
3.
Rammebetingelser ___________________________________________________________ 6
4.
Prosjektets leveranser_________________________________________________________ 6
5.
Prosjektets avhengigheter og avgrensninger _______________________________________ 7
5.1
Avhengigheter__________________________________________________________ 7
5.2
Avgrensninger __________________________________________________________ 9
6.
Interessenter________________________________________________________________ 9
7.
Organisering, roller og ansvar__________________________________________________ 11
7.1
Prosjektorganisering ____________________________________________________ 11
7.2
Rollebeskrivelse _______________________________________________________ 11
7.3
Status- og avviksrapportering fra prosjektet _________________________________ 13
8.
Vurdering av prosjektets usikkerheter ___________________________________________ 13
9.
Gevinstoversikt _____________________________________________________________ 13
10.
Grov tidsplan og milepæler____________________________________________________ 14
10.1 Prosjektets milepæler og beslutningspunkt __________________________________ 14
11.
Budsjett og finansiering ______________________________________________________ 15
11.1 Finansiering___________________________________________________________ 15
11.2 Planlagte prosjektkostnader ______________________________________________ 15
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 4 av 15
Versjon: 0.9
1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET
I styringsgruppemøte for NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i
Spesialisthelsetjenesten (DIS), 5. desember 2014, vedtok styringsgruppen oppstart av Prosjekt DIS
2015. Målsetningen for prosjektet er å bidra til realiseringen av målbildet for digitale
innbyggertjenester med én felles helsetjeneste på nett. Dette vil igjen støtte mål som uttrykt i
stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal», og i Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016).
God utnyttelse av informasjonsteknologi er viktig for å oppnå helsepolitiske mål. Kvaliteten på tjenestene
skal bli bedre og arbeidsprosessene mer effektive slik at mer tid kan brukes til direkte pasientkontakt og
behandling. Digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgs-tjenesten enklere, og bidra til
at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.
Meld. St. 9 (2012-2013) «Én innbygger – én journal.
1.1
Nåværende situasjon
Gjennom nettportalen helsenorge.no får innbyggerne tilgang til strukturert informasjon om egen
helse og kunnskapsbasert helsestoff, men per i dag finnes det få nasjonale selvbetjente, integrerte og
interaktive tjenester for innbyggerne1.
1.2
Fremtidig situasjon
Anbefalt utvikling innebærer at innbyggerne skal ha én inngang til helsetjenestene på nett som
dekker både primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom helsenorge.no (se Figur 1). Gjennom
portalen skal man få tilgang til relevante innbyggertjenester, som forenkler og effektiviserer egen
helsehverdag, og gir grunnlag for bedre mestring og deltagelse i behandling og forebygging.
Figur 1. Overordnet målsetning er at pasienter skal ha en felles nasjonal inngangsport til digital samhandling
med spesialisthelsetjenesten. Illustrasjonen viser mulig strukturering av innholdet.
1
Sørensen, T., Andreassen, H.K., Wangberg S.C., (2014) e-helse i Norge 2013, Nasjonalt Senter for samhandling og telemedisin
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 5 av 15
Versjon: 0.9
1.3
Prosjektets formål
Dette prosjektet har som formål å bidra til realisering av målbildet for digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten gjennom:
1. Utvikling og implementering av nasjonale felleskomponenter på helsenorge.no og
videreutvikling og detaljering av innbyggertjenester i målbildet
2. Operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell for helsenorge.no
3. Samarbeid og koordinering for å sikre realisering av målbildet
4. Oppsummering og synliggjøring av gevinster2
1.4
Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres
Dersom prosjektet ikke gjennomføres vil det resultere i en betydelig svekkelse i utviklingen av
digitale innbyggertjenester, og at felleskomponenter som behøves for andre prosjekter, blant annet i
Helse Vest og Helse Nord ikke blir tilgjengelige.
2. MÅL
2.1
Overordnede mål
Prosjektet skal bidra til realisering av DIS-målbildet, med én helsetjeneste på nett og der relevante
innbyggertjenester blir utviklet og tatt i bruk i helseregionene i perioden 2015-2020.


Prosjektet skal realisere enkle og sikre digitale tjenester gjennom helsenorge.no
Prosjektet skal sikre koordinert arbeid i realiseringen av målbilde for digitale
innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten i perioden 2015-2020
Målsetningen for prosjektet er å sikre og å bidra til denne utviklingen i 2015, samt å tilrettelegge for
videre utvikling og realisering av målbildet i de påfølgende årene.
2.2
Effektmål
Ved å realisere enkle og sikre digitale tjenester gjennom helsenorge.no, skal prosjektet:
 Gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten, enklere og bidra til at innbyggerne
opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig
 Gi brukere økt mestring av egen helsehverdag
 Gi bedre behandlingskvalitet
 Gi tids- og kostnadsmessige gevinster for helseforetak
2.3
Resultatmål
Når prosjektet er ferdig skal det ha:
2
Kan også være egnet område for følgeforskning
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 6 av 15
Versjon: 0.9
A. Levert ny funksjonalitet i tjenester på helsenorge.no, slik at innbyggerne har bedre
muligheter for digital samhandling med spesialisthelsetjenesten, samt analysert og laget
løsningsbeskrivelser for et sett tjenester som kan implementeres i 2016-2020.
B. Levert nye maler for avtaler og endringshåndtering og derved bidratt til en
operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell for helsenorge.no
C. Levert et oppdatert målbilde, og veikart basert på en plan for videre utvikling og innføring av
digitale innbyggertjenester i målbildet fram mot 2020 i samarbeid med hvert RHF.
D. Beskrevet gevinster og målepunkter som kan benyttes for oppfølging av gevinster
3. RAMMEBETINGELSER
Rammebetingelser og føringer for prosjektet er beskrevet i NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt DIS. Der er
rammebetingelser og føringer oppsummert i et sett prinsipper for digitale innbyggertjenester, og i
tillegg er det beskrevet prinsipper for arkitektur, og for interaksjonsmodell og brukskvalitet på
helsenorge.no.
4. PROSJEKTETS LEVERANSER
Prosjektet DIS 2015 skal ha følgende leveranser som vist i Tabell 1.
Tabell 1. Prosjektets leveranser.
Leveranser
Beskrivelse
A: Ny funksjonalitet,
spesifisering, utvikling og
implementering av utvalgte
plattformkomponenter
1.Spesifisering og implementering av løsninger og nasjonale
felleskomponenter for:
 ny brukerflate på helsenorge.no
 personvern (personvernkomponent)
 håndtering av strukturerte data og dokumentutveksling (utvidet
informasjonsmodell og funksjonalitet i personlig helsearkiv)
 bestilling av hjemmetester (implementering av løsninger for
timeavtale, henvisning og dialog, som spesifisert i forprosjektet,
gjøres i egne samarbeidsprosjekter med Helse Nord og Helse Vest)
2. Analyser og konseptbeskrivelser for nye tjenester. Oppstart med
konseptarbeid på følgende områder fra februar B: Oppfølging og behandling,
C: Oversikt over personlig helsetilstand, D: Personlig kunnskapssenter, G:
Pasientforløp (videre prioritering av konseptarbeid avgjøres av
styringsgruppen)
3. Løsningsbeskrivelser for prioriterte komponenter i målbildet (prioritering
avjøres av styringsgruppen)
B: Operasjonalisering av
styringsmodell for
helsenorge.no
1. Etablere ny felles mal for prosjektavtaler, drift/forvaltningsavtaler og
databehandling (arbeid igangsatt)
2. Beskrive prosess for videreutvikling og endringsstyring for tjenester som er i
produksjon på helsenorge.no
3. Beskrive prosesser for innovasjon,nyskaping, ide- og behovsinnhenting i
samarbeid med relevante innovasjonsnettverk fag-, og forskningsmiljø i
sektoren (offentlige og private aktører). Herunder muligheter for uttesting av
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 7 av 15
Versjon: 0.9
regionale tjenester.
C: Oppdatere målbilde og
veikart for digitale
innbyggertjenester 20152020
D: Gevinstrealisering
1. Vedlikeholde og oppdatere målbildet
2. Bidra til å etablere planer i samarbeid med hver region for innføring av
digitale innbyggertjenester
Beskrive og måle effekter av nye digitale innbyggertjenester
DIS 2015 vil forvalte og videreutvikler målbildet for digitale innbyggertjenester som definert i NIKT
Tiltak 2001. Realiseringen av tjenester i målbildet skjer gjennom et sett nasjonale og regionale
prosjekter, og DIS 2015 vil bidra med en koordinerende funksjon for å sikre at tjenestene som
utvikles er i tråd med de rammer som vedtatt i målbildet.
5. PROSJEKTETS AVHENGIGHETER OG AVGRENSNINGER
5.1
Avhengigheter
Målbildet for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten dekker et stort antall tjenester og
behov. Realiseringen av målbildet vil skje gjennom en rekke aktiviteter og prosjekter, både pågående
og planlagte, og både i regi av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. Løsningene skal
bygge videre på det som er gjort andre steder, og løsninger skal utvikles bare én gang. Løsningene
skal likevel utvikles slik at realisering av det nasjonale DIS-målbildet sikres. Tabell 2 gir en oversikt
over andre prosjekter som DIS 2015 har avhengigheter til.
Tabell 2. Avhengigheter.
Avhengighet
Alle møter
Elektronisk tilgang til
pasientjournal
MinJournal
Kort beskrivelse av
avhengighet
Prosjekt som i samarbeid
med helsedirektoratet
utvikler tjenester for
pasienter i Helse Vest
gjennom delprosjekt:
Vestlandspasienten.
Prosjektet har planer for
videreutvikling av
funksjonalitet i 2015.
Prosjekt som i samarbeid
med helsedirektoratet
utvikler tjenester for å gi
innbygger tilgang til egne
journaldokumenter.
Prosjektet har planer for
videreutvikling av
funksjonalitet i 2015 til også
å omfatte visning av
timeavtaler, henvisninger og
dialog.
Prosjekt som utvikler
nettjenesten MinJournal som
Prosjekteier/
systemeier
Helse Vest
Håndtering av avhengighet i
regi av DIS-2015
Tett samarbeid for å sikre at
utviklingen av funksjonalitet
bidrar til realisering av det
nasjonale DIS-målbildet.
Helse Nord
Tett samarbeid for å sikre at
utviklingen av funksjonalitet
bidrar til realisering av det
nasjonale DIS-målbildet.
Helse Sør-Øst
DIS 2015 vil delta i HSØForprosjekt som skal beskrive
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 8 av 15
Versjon: 0.9
tilbyr pasienter i regionen
mulighet for sikker dialog
med sine behandlere.
Legemiddeloversikt
SAVE
M-helse (Be Healthy –
Be Mobile)
Felles nettløsning for
spesialisthelsetjenesten
Fritt sykehusvalg / Fritt
behandlingsvalg
Mine pasientreiser
Felles
legemiddelvisning
(gjennomføring ikke
vedtatt)
Digital dialog fastlege
Tentativt prosjekt – det pågår
diskusjoner mellom Helse
Midt-Norge og helsenorge
om å samarbeide om
tjenester knyttet til
pasientens innsikt og kontroll
med egen medisinbruk.
SAVE-prosjektet
(Standardisering og
arkitektur for
velferdsteknologi) arbeider
med en referansearkitektur
for velferdsteknologi og mhelse.
Prosjekt innenfor WHO/ITUinitiativet Be Healthy – Be
Mobile. Dette prosjektet har
til hensikt å utarbeide en
nasjonal m-helsestrategi.
Planen er også å understøtte
realisering av et eller flere mhelsetiltak på nasjonalt nivå.
Prosjektet etablerer felles
teknisk løsning, design,
struktur, innholdsstrategi og
redaksjonsmodell for
spesialisthelsetjenestens
egne nettsider på
helsenorge-plattformen.
Helse Midt-Norge
Det skal etableres en tjeneste
på helsenorge.no som
implementerer løsning for
valg av behandlingssted.
Prosjektet etablerer en
tjeneste på helsenorge.no
som gjør at innbyggerne kan
søke reiserefusjon digitalt.
Det er planlagt å etablere et
prosjekt som gir innbyggeren
en felles legemiddelvisning,
basert på Mine resepter (eresept) og
legemiddelinformasjonen i
kjernejournal.
Prosjekt som etablerer
tjenester som gir innbygger
mulighet til å ha en e-
Helsedirektoratet
nødvendige
tiltak/ressursbehov for å ta i
bruk tjenester på
helsenorge.no i HSØ, samt
beskrive muligheter for
sameksistens.
Det må avklares om det
igangsettes et nytt prosjekt
for å utvikle de nevnte
tjenester som en del av
realiseringen av DISmålbildet.
Helsedirektoratet
Det må sikres at valgt
referansearkitektur er
kompatibel med de løsninger
som er valgt for arkitektur i
DIS-målbildet og vice versa.
Helsedirektoratet
Prosjektet vil være styrende
for å avgjøre hvordan – og av
hvilke aktører – de relaterte
behovene i DIS-målbildet vil
bli løst. Det er sannsynligat
private aktører vil kunne
være med og løse disse
behovene.
Flere behov i DIS-målbildet vil
kunne løses gjennom den
informasjonen som er
tilgjengelig på
spesialisthelsetjenestens
nettsider utenfor innlogget
område, og integrasjonen av
denne informasjonen må
koordineres.
Tjenesten må integreres inn i
DIS-målbildet slik at de
relevante behovene
understøttes.
Tjenesten må integreres inn i
DIS-målbildet slik at de
relevante behovene
understøttes.
DIS 2015 må koordinere
aktivitetene opp mot et
eventuelt prosjekt rundt
samme tema i Helse MidtNorge (se lenger opp i
tabellen).
De regionale
helseforetakene
Pasientreiser ANS
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet /
Legeforeningen
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Det må sikres at innbyggeren
opplever tjenestene på
helsenorge.no som sømløse
Side 9 av 15
Versjon: 0.9
konsultasjon eller e-kontakt
med fastlegen, bestille time
og fornye resepter.
Program for digital
samhandling
5.2
og sammenhengende,
uavhengige om
kommunikasjonen er mot
primær- eller
spesialisthelsetjenesten.
Relevante
løsningskomponenter må
gjenbrukes i DIS 2015.
De tekniske løsningene må
harmonere.
Programmet skal etablere
digital kommunikasjon og
samhandling mellom
sykehusene og med andre
aktører som er involvert i et
behandlingsforløp.
Avgrensninger
Prosjektet vil i samråd med styringsgruppen etablere en prioritert liste for tjenester som skal utvikles
i 2016 – og som krever at løsningsbeskrivelser ferdigstilles i 2015. For tjenester som faller utenfor
denne listen vil det ikke gjøres fullstendige løsningsbeskrivelser i DIS 2015.
Prosjektet vil i liten grad gjøre beskrivelser av prosessendringer inne på sykehusene for å støtte opp
under nye digitale innbyggertjenester, men vil samarbeide med HF og RHF for å støtte deres
forberedelser for bruk av digitale innbyggertjenester
6. INTERESSENTER
Identifiserte interessenter for prosjektet DIS 2015 er vist i Tabell 3. Prosjektet vil gjennomgå og
oppdatere interessentanalysen løpende. Prosjektets kommunikasjonsstrategi definerer
forankringsmetode og grad av forankring mot den enkelte interessent. Valg av deltakere i prosjektets
referansegruppe gjøres også med det formål å inkludere prosjektets viktigste interessenter, for å
støtte en god samhandling med disse, se kapittel 7.
Tabell 3. Interessenter.
Type
Interessent
Beskrivelse
Bruker
Innbyggere, pasienter, pårørende eller
foresatte
Brukere av helsetjenesten og helsenorge.no.
Bruker
Ansatte i
spesialisthelsetjenesten
Ansatte i spesialisthelsetjenesten
Bruker
Ansatte i øvrige deler av
helsesektoren
Ansatte i andre deler av helsevesenet som
interagerer med innbygger og/eller
spesialisthelsetjenesten, for eksempel
fastlegene.
Bruker
Næring
Aktører i næringslivet som ønsker å bygge sine
tjenester på helsenorge-plattformen.
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 10 av 15
Versjon: 0.9
Eier/styringsorgan
Nasjonal IKT HF
Prosjektets eier og leder av styringsgruppen.
Prosjektansvarlig
Helsedirektoratet
Gjennomføringsansvarlig og tjenesteyter til
Nasjonal IKT og de regionale og lokale
helseforetakene.
Sykehusledelse
ADer, fagdirektører,
økonomidirektører, klinikkledere, ITledelse, arkitekturutvalg, HR-ledelse,
fagforeninger
Personer som har beslutningsansvar i sin
organisasjon, og som vil være med å forme og
stille krav til tjenester på helsenorgeplattformen.
Prosjekter
Prosjekter i helsesektoren (se kapittel
5.1 om avhengigheter)
Relaterte prosjekter i helsesektoren som ønsker
å benytte tjenestene som utvikles i
helsenorge.no-portalen, eller som bidrar til å
realisere DIS-målbildet.
Leverandør
EPJ/PAS-leverandører
Representanter fra leverandørene av de interne
IT-systemer som helsepersonell benytter seg av
ved bruk av tjenester tilbudt gjennom
helsenorge.no.
IT-drift
Systemeiere
Personer med forvaltningsansvar for ITsystemene i de regionale og/eller lokale
helseforetakene.
HR
HR i RHF/HF
HR-representanter som vil være involvert i
gjennomføringen av de organisatoriske
endringer en ny tjeneste medfører.
Dialogpartner
Konserntillitsvalgte
RHF'enes representanter fra de ulike
arbeidstakerorganisasjonene.
Dialogpartner
MAS/KITH
Organisasjon som jobber for standardisering i ehelse. Hører til under Helsedirektoratet.
Dialogpartner
Norsk Helsenett SF
Ansvarlig for drift og utvikling av IKTinfrastruktur i helse- og omsorgssektoren.
Dialogpartner
Difi
Koordinering blant annet for arkitekturvalg
knyttet til digital post.
Dialogpartner
Datatilsynet
Datatilsynet er både tilsyn og ombud, og skal
sikre at den enkeltes rettigheter knyttet til
personvern er ivaretatt.
Dialogpartner
Helse- og omsorgsdepartementet
-
Dialogpartner
Helsedirektoratets arkitekturforum
Helsedirektoratets interne gruppering for
arkitekturspørsmål.
Styringsorgan
NUFA (Nasjonalt utvalg for arkitektur)
Rådgiver vedrørende prioritering og
koordinering av nasjonale IKT-tiltak og valg av
samhandlingsarkitektur i helse- og
omsorgssektoren.
Styringsorgan
NUIT (Nasjonalt utvalg for ITprioritering i helse- og
omsorgssektoren)
Sikrer koordinering og prioritering av nasjonale
IT-tiltak i helse- og omsorgssektoren.
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 11 av 15
Versjon: 0.9
7. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR
7.1
Prosjektorganisering
Prosjektorganiseringen for DIS 2015 er vist i Figur 2.
Figur 2. Prosjektorganiseringen i DIS 2015.
7.2
Rollebeskrivelse
Styringsgruppe
Styret til Nasjonal IKT HF er styringsgruppe. Styringsgruppens ansvar er å:
 Godkjenne prosjektets direktiv og omfang.
 Godkjenne prosjektets resultater ved hver milepæl, og ta de nødvendige beslutninger i
prosjektet.
 Sørge for at de rette personellressurser og økonomiske ressurser stilles til rådighet til
prosjektet.
Referansegruppe
Referansegruppen for DIS 2015 er viktig i utforming og forankring av prosjektets arbeid og endelige
leveranser. Det anbefales at referansegruppen består av representanter fra hvert RHF i tillegg til
andre sentrale interessenter for prosjektet. Referansegruppens rolle er å gi råd og støtte til
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 12 av 15
Versjon: 0.9
prosjektet, sørge for tilgang til ressurser, bidra til forankring og nødvendige avklaringer i egen
organisasjon.
Deltagere i referansegruppen avtales med styringsgruppen til prosjektet.
Temabaserte ressursteam
Det er ønskelig å få til et godt samarbeid med RHFene i analyse av behov og utarbeiding av løsninger.
Prosjektgruppen vil delta i og invitere til temabaserte samarbeid. Et eksempel på tema for samarbeid
er «Digitale tjenester for ungdom» og digital støtte til «Behandlingsforløp, inkludert Pakkeforløp
kreft».
Prosjektgruppe
DIS 2015 har en prosjektgruppe som består av representanter fra avdeling for Digital
innbyggertjenester ved Helsedirektoratet samt representanter fra Nasjonal IKT og RHFene.
Prosjektgruppen vil trekke veksel på relevante fagmiljøer i direktoratet og RHFene.
Tabell 4. Prosjektgruppens sammensetning.
Rolle
Prosjektleder
Navn
Nina Ulstein
Virksomhet
Helsedirektoratet
Prosentandel
100 %
Konsept- medisinsk-faglig
ansvarlig
Maria Gjerpe
Helsedirektoratet
80 %
Funksjonell arkitekt
Torunn Brandt
Helsedirektoratet
50 %
Virksomhetsarkitekt
Thomas Grimeland
Helsedirektoratet
80 %
Virksomhetsarkitekt
Alexander Edward Gray
Helsedirektoratet
40 %
Tjenestedesign
Pia Maria Møller Jensen
Helsedirektoratet
50 %
Interaksjonsdesigner
Caroline Olsson
Helsedirektoratet
80 %
Frontendutvikler
James Bjerkholt
Helsedirektoratet
80 %
Funksjonell arkitekt
Edvard Nærum
Helsedirektoratet
100 %
Virksomhetsarkitekt
Øyvind Nottveit
Nasjonal IKT
Avklares
Arkitekter/
tjenestedesignere/klinikere
Ressurser fra hvert RHF avklares
nærmere
Regionale helseforetak
Avklares
Prosjektgruppens vil trekke inn flere ressurser i konsept- og utviklingsarbeidet, herunder:
 Konseptutvikler/analyseressurs
 Tjenestedesignere
 Løsningsarkitekt
 Systemutviklere
 Testere
 Integrasjonsansvarlig
 Sikkerhetsansvarlig
 Miljø-/deployansvarlig
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 13 av 15
Versjon: 0.9
7.3
Status- og avviksrapportering fra prosjektet
Prosjektet rapporterer til prosjektets styringsgruppe i Nasjonal IKT og i prosjektforum for Nasjonal
IKT i forbindelse med planlagte styremøter og møter i prosjektforum.
Prosjektet
8. VURDERING AV PROSJEKTETS USIKKERHETER
Risikomomenter i prosjektet er:
 Ikke tilstrekkelig/rette med prosjektressurser og kompetanse til gjennomføring av arbeidet
 Målgruppens behov blir ikke tilstrekkelig ivaretatt (funksjonelle feilvurderinger)
 For mye kompleksitet i løsningen (Tekniske feilvurderinger)
 Underestimert budsjett
 Forsinkelser i framdrift
 For liten deltagelse fra relevant kompetanse fra helseforetak og helseregioner i prosjektet
Prosjektet skal gjennomføre en løpende vurdering av trusler og muligheter samt tiltak for mitigering
av risiko og realisering av muligheter.
9. GEVINSTOVERSIKT
Tabell 5. Gevinstoversikt.
Nye tjenester på
helsenorge.no skal gi
følgende gevinster:
For hvem, og hvordan fremkommer gevinsten?
Gjøre kontakten med
helse- og
omsorgstjenesten, enklere
og bidra til at innbyggerne
opplever tjenesten som
tilgjengelig og helhetlig
Innbyggere (Innbyggertilfredshet, mestring, Godt samarbeide og lærings om
tidsbruk på administrative oppgaver)
behov og løsninger i utvidet
nettverk. Gode behovsanalyser,
analyser/læring fra eksisterende
tjenester, funksjonelle
beskrivelser og brukertesting i
utforming av tjenestene.
Innbyggere (Innbyggertilfredshet/mestring)
Gi brukere økt mestring av
egen helsehverdag
Gi bedre
behandlingskvalitet
Helseforetak, personell, innbyggere
Gi tids- og
kostnadsmessige gevinster
for personell og
helseforetak.
Helseforetak (Tidsbruk, redusere antall ikke
møtt)
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Forutsetninger for at gevinsten skal
kunne realiseres
Side 14 av 15
Versjon: 0.9
10. GROV TIDSPLAN OG MILEPÆLER
10.1
Prosjektets milepæler og beslutningspunkt
Tabell 6. Milepæler for prosjektet.
MP1
Beskrivelse av milepæler
MP1
Når prosjektdirektivet foreligger
Planlagt ferdig
innen dato
11.02.15
MP2
Når referansegruppen er etablert
11.03.15
A-1. Spesifisering og implementering av løsninger og nasjonale felleskomponenter:
MP3
Når løsningsbeskrivelser for komponenter/tjenester som skal
produksjonssettes i september foreligger
30.05.15
MP4
Når nye felleskomponenter produksjonsettes
Release september
A-2. Analyser og konseptbeskrivelser for nye tjenester
MP5
Når analyser og konseptbeskrivelser for prioriterte tjenester
foreligger
30.11.15
A-3 Løsningsbeskrivelser for prioriterte komponenter
MP6
Når løsningsbeskrivelser for prioriterte komponenter foreligger
30.11.15
B: Operasjonalisering av styringsmodell
MP7
Når prosess for videreutvikling og endringsstyring foreligger
31.05.15
MP8
Når felles mal for avtaler foreligger (prosjekt, drift/forvaltning,
databehandling)
30.06.15
C: Oppdatere målbilde og veikart for digitale innbyggertjenester 2015-2020
MP9
Når oppdatert målbilde foreligger
30.11.2015
MP10
Når oppdatert veikart foreligger
15.12.2015
D: Gevinstrealisering
MP11
Når gevinster og målepunkter er definert
31.05.15
Beslutning
s-punkt
Beskrivelse av hva som skal besluttes
Dato
BP1
Beslutte prosjektdirektiv
11.02.15
BP2
Godkjenne prioritering av nye tjenesteområder for analyse og design
10.04.15
BP3
Godkjenne løsningsbeskrivelser for nasjonale felleskomponenter som 16.skal leveres på helsenorge.no i september og november
17.06.15
BP4
Godkjenne forslag til prosess for endringsstyring på helsenorge.no
11.09.15
BP5
Vedtak av felles avtalemaler (for hhv. prosjekter, drift/forvaltning,
databehandling)
11.09.15
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Side 15 av 15
Versjon: 0.9
BP6
Godkjenne analyser og konseptbeskrivelser for nye tjenester
30.10.15
BP7
Godkjenne løsningsbeskrivelser for utvalgte komponenter
30.10.15
BP8
Vedtak av revidert funksjonelt og teknisk målbilde
11.12.15
BP9
Vedtak av revidert veikart
11.12.15
BP10
Godkjenne utkast til sluttrapport
11.12.15
11. BUDSJETT OG FINANSIERING
11.1
Finansiering
Budsjettramme for prosjektet som forutsatt i budsjetteringsprosessen er NOK 15 millioner. I tillegg
kommer avsatte midler for arbeid med personvernkomponent på 10 MNOK (5 MNOK avsatt fra
RHFene, 5 MNOK avsatt fra Helsedirektoratet). Til sammen 25 MNOK.
11.2
Planlagte prosjektkostnader
Planlagte prosjektkostnader:
 Prosjektteam – lønnskostnader (snittimepris på 1020 NOK/time eks MVA) = 20 MNOK
 Anskaffelseskostnader tilleggslisenser/utvikling på personlig helsearkiv = 3-4 MNOK
 Risikoreserve = 1MNOK
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten (DIS 2015)
Prosjektdirektiv
Vedlegg 16
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Nasjonal IKTs Styre
Mona Syvertsen, prosjektleder
11.02.15
16 / 11.02.15
Tidligere behandling:
I møte den 04.12.14 ble det lagt frem en beskrivelse av revidert løsning og tiltak som
anbefales iverksatt. Det henvises til saksunderlag (Sak 112/14B).
1.
Bakgrunn
Prosjektet “ Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel” skal legge til rette for
sending av melding om fødsel og mottak av fødselsnummer så raskt som mulig fra
Skattedirektoratet.
Prosjektet startet den 25.03.14. Gjennomføring av prosjektet har vist seg å være
langt mer omfattende og ressurskrevende enn først antatt. På grunn av endring av
omfang og behov for ytterligere finansiering, ble prosjektet diskutert i NIKT sitt styre
den 04.12.14. (Sak 112/14B).
Styret ba om en utdyping og gjennomgang av kostnadsbildet samt en oversikt over
total- kostnadene ved en nasjonal utrulling. Saken er blitt sendt til hver region slik at
de selv har fått en mulighet til å synliggjøre sin kostnadsside og evne til å sette i
produksjon.
2.
Situasjon
I forbindelse med kartlegging av nåværende løsning ved Sykehuset i Vestfold er det
avdekket flere behov for forbedringer. Prosjekt og styringsgruppe har konkludert at
nåværende løsning må revideres. Løsningen ved SiV støtter ikke nasjonale
arkitekturprinsipper og bygger opp teknisk gjeld. Prosjekt har tatt frem et revidert
forslag som baserer seg på NIKT sine arkitekturprinsipper, den nasjonale
samhandlingsarkitekturen og nasjonal standard for utveksling av kliniske data
gjennom bruk av HL7 versjon 3.
Skatteetaten (SKE) har bekreftet at de vil legge til rette for endret kjøremønster i
dagens folkeregisterløsning. Dette innebærer forsendelse av fødselsnummer to
ganger om dagen alle årets dager. Det er utarbeidet forslag til en intensjonsavtale
med SKE som innlemmer dette. SKE anser prosjektet “Automatisk tildeling av
fødselsnummer” som en forberedende og risikoreduserende fase mot en fremtidig
løsning i realtid. En realtidsløsning forventes å være på plass i løpet av 2017. Det er
uvisst hvilke endringer som må gjennomføres på helsesiden i forbindelse med
implementering av en realtidsløsning, og det må derfor være et tett samarbeid
mellom SKE og Helse fra dagens situasjon frem mot den endelige målsettingen om
nasjonal implementering av fødselsnummer i realtid.
Det finnes to ulike fødesystemer i Norge, Natus og Partus. Natus benyttes i Helse
Vest og Helse Midt – Norge. Partus benyttes i Helse Sør- Øst og i Helse Nord.
Situasjonen er ulik for de to systemene, da endringer i Natus vil gjøres i planlagt
release, mens Partus vil utvikles via pilot.
3.
Gevinstpotensialet ved implementering av revidert, nasjonal løsning
Revidert løsning vil bidra til høyere pasientsikkerhet, høyere brukertilfredshet samt
økt effektivitet og kostnadsbesparelser, herunder:
1
Vedlegg 16









Bidra til økt pasientsikkerhet fordi hyppigere utsendelse av fødselsnummer vil
redusere tilfeller der flere barn har samme hjelpenummer som kan føre til
feilbehandling.
Bidra til økt pasientsikkerhet fordi hyppigere utsendelse av fødselsnummer vil
redusere tilfeller der barn har flere hjelpenummer. Færre hjelpenummer pr.
barn letter fremfinning av relevant informasjon for klinikerne.
Gi bedre oversikt over pasientdemografien fordi sykehistorien ivaretas fra
fødselen. I dag må opplysninger om barnet registrert på ulike hjelpenumre,
smeltes sammen med fødselsnummeret og evt.opplysninger registrert på
dette.
Kommuner og helseregistre vil få riktig ID med en gang, ved at
fødselsnummer kan benyttes. Dette vil bidra til økt pasientsikkerhet og høyere
effektivitet.
Forbedret brukergrensesnitt og prosess-støtte som understøtter
standardiserte og helhetlige pasientforløp.
Standardisert dokumentasjon inkl.opplæringsmateriale blir utviklet og vil
gjenbrukes nasjonalt.
Fødselsnummer vil lagres kun i PAS/EPJ og fødesystemet kan hente
fødselsnummer herfra. Dette bidrar til at det unngås å bredde teknisk gjeld
nasjonalt Dette innebærer en betydelig kostnadsbesparelse på sikt.
En felles prioritering og oppfølging av relevante leverandører vil forenkle og
tydeliggjøre behov og prioriteringer og bidra til å forenkle samhandling.
Revidert løsning vil føre til redusert manuell tidsbruk både for klinikere og
teknikere estimert til å være i størrelsesordenen 7 MNOK pr. år.
Prosjektet har ikke lyktes i å hente inn estimert kostnad for utrulling nasjonalt fra alle
regioner. Prosjektet har vurdert hvor lang tid det vil ta før kostnader knyttet til kun å ta
frem en nasjonal løsning (pilot) er inntjent. Figuren under viser at den reviderte
løsningen har et potensial for å være inntjent i løpet av 1,5 år fra den siste regionen
har tatt løsningen i bruk. Dersom siste region tar i bruk løsningen sommeren 2016 vil
prosjektkostnaden være inntjent ved årsskifte 2017/2018.
kr 40 000 000
kr 30 000 000
kr 20 000 000
Gevinst i NOK
kr 10 000 000
Kostnad pilot
kr 2016
4
2017
2018
2019
2020
Revidert milepælsplan
Under følger forslag til revidert plan. Planen forutsetter at NIKT beslutter en
videreføring av prosjektet den 11.02.15, og at infrastruktur og relevante versjoner av
DIPS og Partus er installert ved pilothelseforetaket før den 30.09.15.
Milepæler
M3
2
Dato
06.03.15
Kommentar
Intensjonsavtale underskrevet med SKD
Vedlegg 16
M4
06.03.15
M5
M6
02.10.15
04.12.15
Nasjonal standard (for prosesser, løsning, arkitektur,
meldingsflyt) er designet.
Piloten er opprettet
Løsning er ferdig testet og klar til nasjonal utbredelse
5
Risiko
6
Prosjektets budsjett og regnskap samt prognose og behov for
Årsak
Tiltak
Sannsynlighet
Konsekvens
Totalskår
Risikobeskrivelse
Nåsituasjon
Detaljert design kan avdekke
ytterligere behov for endringer
Etablering av
buffer/endringsbudsjett
4
4
16
Økt prosjektkostnad ved Det er ikke inngått avtaler med
kontraktsinngåelse.
leverandørene.
Etablering av
buffer/endringsbudsjett
4
4
16
Mottak av
fødselsnummer realtid
kan føre til behov for
endringer.
Vi har ikke god nok innsikt i
hvilke endringer som
Moderniseringsprogrammet til
SKD kan avstedkomme
Vurdere hvilke endringer som
kreves for helse, når
Moderniseringsprogrammet har
kommet langt nok til at dette er
mulig.
5
5
25
Manglende
kostnadsoversikt og
bekreftelse på
gjennomføringsevne fra
regionene kan føre til
rev. kost. og plan.
Prosjektet har ikke lyktes å hente Løpende oppfølging og holde
inn kostnadsoverslag og bekrefte styret informert.
på evne til å gjennomføre fra to av
regionene.
3
3
9
Detaljering av løsning
kan føre til endringer i
kostnader og planer
tilleggsfinansiering
Regnskap
2014
Budsjett 2015
2 306 400
9 325 751
Total prognose for
å ta frem pilot
11 632 151
Behov tilleggs
finansiering
9 325 751
Alle tall inkl. mva.
Kommentarer til budsjettbehov
 Prosjektet strekker ut i tid. Det er innberegnet 3 måneder ekstra grunnet
frysperioder i prosjektet og i Sykehuspartner, samt utvikling av Partus 4.2.1
og tid til nødvendig implementering av dette i forkant av pilot.
 Det er avsatt buffer/endringsbudsjett på 410.000 NOK tilsvarende 10% av
leverandør- og pilotkostnader.
 Økt innsat fra prosjektleder og testleder for å ta høyde for antatt økt behov for
samhandling med andre aktører.
3
Vedlegg 16

Estimatet for test er økt fordi det er tatt høyde for at OUS blir pilot, som vil
medføre at testing må kjøres mot to avdelinger. En løsning på OUS vil ha en
nasjonal nytteverdi da barn fra alle regioner sendes hit. Det vil lages et
opplegg for test som kan gjenbrukes nasjonalt.
Beregning er basert på en flat timesats på 1298 NOK.

7
Forslag til finansieringsmodell gjennomføring pilot
Prosjektet følger prinsipper for finansiering og kostnadsfordeling slik disse er blitt
vedtatt på AD-møtet. Dette innebærer bl.a. at Helse Nord betaler 19 % av
leverandørkostnadene, mens Helse Sør Øst betaler 81 %. Det anmodes om at NIKT
også bidrar med midler til de koordinerende ressursene ut januar 2016 i henhold til
oppsatt budsjett. Det forutsettes god dokumentasjon av gjenbrukbare komponenter
og prosesser som kan benyttes nasjonalt.
Den foreslåtte finansieringsmodellen blir da følgende inkl. buffer/endringsbudsjett:
Kostnadstype
Helse Nord
Helse Sør Øst
Leverandør-kostnader
531 383
2 265 368
Test og pilot (automatisk f.nr)
8
531 383
4 535 368
Samlet
2 796 751
2 270 000
2 270 000
Koordinerende ressurser
Samlet
Nasjonal IKT
4 259 000
4 259 000
4 259 000
9 325 751
Anslåtte totalkostnader pr. region ved nasjonal utrulling av revidert løsning
NIKT styremøte 4. desember ba om en presisering av det totale kostnadsbildet ved
nasjonal utrulling. Tabellen nedenfor er et anslag basert på det som er innmeldt av
Helse Midt-Norge og estimert av prosjektet for Helse Sør- Øst. Kostnader fra Helse
Vest og Helse Nord er anslått av prosjektet grunnet manglende innmelding.
Regioner
Koordineringskostnader
Implementeringskostnader
Vedlikeholdskostnader
Utvikling
DIPS
Samlet
4 514 000
Drift – og
forvaltnings
kostnader
3 200 000
Helse SørØst
5 259
1 389 690
1 444 779
13 753 666
Helse
Nord
Helse MidtNorge
Helse Vest
Samlet
550 000
1 600 000
1 600 000
673 969
349 073
4 284 339
500 000
1 875 000
375 000
540 834
500 000
6 809 000
1 500 000
9 489 000
400 000
5 575 000
350 000
2 954 493
3 125 000
549 073
2 342 925
2 750 000
27 170 418
Kommentarer
 Kostnader estimert for Helse Sør-Øst inkluderer piloten
 I forbindelse med utarbeidelse av nasjonal utrullingsplan vil det utarbeides en
detaljert kostnadsoversikt
 Implementeringskostnader inkluderer opplæring, informasjon og testing.
4
Vedlegg 16
Forslag til vedtak
Forslag til vedtak:
 Styret vedtar at prosjektet gjennomføres i tråd med alternativ 3, slik dette ble
fremlagt den 04.12.15.
“Risikoreduserende tiltak implementeres i henhold til spesifikasjoner
utviklet av prosjektet Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel”
 Prosjektet finansieres i henhold til fremlagte finansieringsmodell.
5
Vedlegg 17
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Programkontoret/Administrasjonen i Nasjonal IKT HF
27.1.2015
17 /15 B – 11.2.2014
Tentativ agenda til styremøte i Nasjonal IKT HF
Til:
Styremedlemmer
Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Meetali Kakad, Torbjørg Vanvik, Jan
Eirik Thoresen, Trine Magnus, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg,
Toril Østvold (varamedlem)
Observatører
Christine Bergland (Hdir), Håkon Grimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget)
Sted:
Radisson Blu, Gardermoen
Tid:
Agenda
Saksnr
10. april 2014 kl. 09.30 – 14.00
1
Sak
Underlag
18/15 B
ÅPNE SAKER
Godkjenning av innkalling
19/15 B
Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. februar 2015
Vedlagt
20/15 O
Orientering fra administrerende direktør
Vedlagt
21/15 O
Status portefølje for Nasjonal IKT HF
Vedlagt
22/15 O
IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Vedlagt
23/15 B
Orientering fra HOD om nytt eHelse-direktorat
Vedlagt
24/15 O
Regnskap 2014
Vedlagt
25/15 O
Prognose 2015
Vedlagt
26/15 O
Status IKT-anskaffelse Helse Midt
Vedlagt
27/15 O
Status H-resept
Vedlagt
28/15 O
SAFEST-prosjektet
Vedlagt
29/15 O
Oppdragsdokument 2015 - matrise over konkrete oppgaver
og leveranser
Vedlagt
Vedlegg 17
30/15 O
Tentativ agenda til Styremøte 17. juni 2015
Eventuelt
Evaluering av møtet
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering.
2
Vedlagt