Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 19. november 2015 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Status for helseforetakenes arbeid tilknyttet den store økningen i antallet asylsøkerne Flyktningstrømmen til Norge øker. Utlendingsdirektoratets (UDI) prognose er 20-25.000 asylsøkere i 2015 og opp mot 120.000 de to neste årene. UDI har organisert sitt mottakerapparat i form av transittmottak og avlastningsmottak. Kapasiteten ved transittmottaket på Refstad i Oslo er inntil 250 per dag, ved Hvalsmoen i Ringerike om lag 100 per dag og i Råde i Østfold etablereres det mottak for 500 per dag. Videre er det flere ordinære mottak i regionen for perioden hvor asylsøknaden er under behandlingen og frem til bosetting eller retur. UDI har ansvar for driften av mottakene, men driftsoperatør kan være kommuner, humanitære organisasjoner, private selskaper og privatpersoner. Transittmottak er for perioden fra ankomst og registrering til første helseundersøkelse og asylsamtale er tatt, herunder obligatorisk tuberkulosekontroll. Kommunehelsetjenesten har primæransvar for tuberkulosekontrollen, og dokumentasjon av undersøkelsen og eventuell annen smitte skal sendes kommunelegen i kommunen hvor ordinært mottak ligger. Ved store ankomster til transittmottak og kortere botid enn 72 timer, skal røntgen av lungene prioriteres slik at personer med smitteførende tuberkulose kan diagnostiseres og behandles raskt. Det tas i tillegg en blodprøve (IGRA-test) som slår ut på latent tuberkulose. Spesialisthelsetjenester til de som trenger umiddelbar behandling eller oppfølging ytes via ordinære henvisnings- og ø-hjelpsrutiner og med de etablerte systemene for smittevern etc. Ved de ordinære mottakene skjer kommunal oppfølging av spesielle grupper, herunder tuberkulosekontroll og eventuelt IGRA-test. Også her vil spesialisthelsetjeneste ytes som normalt. Status Plasseringen av transittmottakene betyr at det er Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Østfold HF som får flest oppgaver. Belastningen på de øvrige helseforetakene forventes å stige etter hvert som det etableres nye mottak, eller helseforetakene trenger bistand fra hverandre. Sykehuset Østfold HF har i den forbindelse bedt om bistand fra helsepersonell i andre helseforetak for å kunne løse oppgaven. Helseforetakene påføres betydelige kostnader i forhold til personell og utstyr for å kunne gjennomføre screeningen. Det er dialog mellom UDI og de tre helseforetakene med ansvar for transittmottakene om dekking av disse kostnadene. Oslo kommune tar i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF et betydelig ansvar for screeningen på Refstad, mens screeningen ved de andre mottakene må ivaretas av helseforetakene. Det store behovet for screening er så langt løst via utvidede åpningstider/overtid mens det arbeides med mer permanente løsninger. Dette har vært utfordrende for helseforetakene. Side 1 av 8 Det gjøres ikke screening av alle flyktninger på multiresistente bakterier (MRSA). Screening vil kun skje ved innleggelse i sykehus. Dette har helseforetakene etablerte rutiner for. For eksempel må ortopediske pasienter fra transittmottak være inneliggende i perioden fra MRSA-prøve er tatt og til eventuell operasjon er utført. Behovet for slike rutiner tilsier at det vil bli flere/lengre innleggelser og økt behov for isolater. Det forventes økning av henvisninger til ulike avdelinger, herunder innen psykisk helsevern, da mange av asylsøkerne har vært utsatt for betydelig traumer og belastninger. Her må helseforetakene understøtte kommunene gjennom rask intervensjon for de som er sterkest rammet, med tilgjengelige spesialisthelsetjenester. I tillegg må helseforetakene bistå helsepersonell i kommunene med kompetanse. Det kan bli en stor utfordring å skaffe nok helsefaglig personell og tolkeressurser på grunn av det store omfanget av flyktninger. Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å koordinere helsetjenestens innsats i forbindelse med økt asylankomst, herunder følge med på hvordan helsetjenesten løser sitt oppdrag. Helsedirektoratet skal rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet, og innhenter som et ledd i dette rapporter fra de regionale helseforetakene gjennom Helse-CIM. Helse Sør-Øst RHF har så langt ikke vurdert det som hensiktsmessig å definere den store tilstrømningen av asylsøkere som en beredskapsmessig krisesituasjon, men har iverksatt flere tiltak for å sikre at spesialisthelsetjenesten klarer å håndtere pågangen med særlig vekt på screeningskapasiteten. Helse Sør-Øst RHF understreket i brev av 17. september til alle helseforetakene/sykehusene viktigheten av at de har planer og rutiner for å ivareta de behov som oppstår i tilknytning til den store strømmen av flyktninger/asylsøkere. Helseforetakene ble videre bedt om å melde behov for samordningstiltak i eller mellom regioner. Helseforetakene/sykehusene ble også bedt om å rette særlig fokus på: • • • • • God dialog med kommunehelsetjenesten Økt behov og kapasitet for tuberkulose-screening MRSA-isolasjon Særskilte behov i forhold til barn og unge uten foreldre Særskilte psykososiale behov Helse Sør-Øst RHF tilskrev videre helseforetakene/sykehusene i brev datert 11.10.15 og ba om at de bisto Sykehuset Østfold HF med helsepersonell for å kunne løse screeningsoppgavene i tilknytning til mottaket i Råde. Den 27.10.15 oversendte Helse Sør-Øst RHF et notat til Helse- og omsorgsdepartementet om forventede kostnader for spesialisthelsetjenesten for å yte spesialisthelsetjenester til det prognostiserte antallet asylsøkere. Helse Sør-Øst RHF vurderer p.t. situasjonen som krevende, men tilfredsstillende håndtert av helseforetakene. Det vil likevel være behov for tett dialog framover for å sikre god informasjonsflyt og rask håndtering av kommende utfordringer. Side 2 av 8 2. Avslutning av tilsynssak for responstid ved AMK-sentralen i Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF har lenge arbeidet med å forbedre svartidene ved AMK-sentralen. Svartidene fra AMK-sentralen er betydelig bedret, og over 90 % av innringerne får svar innen ti sekunder. Statens helsetilsyn har kommet til at måloppnåelsen nå er så god at tilsynssaken kan avsluttes. Medvirkende til den positive utviklingen har vært at innflyttingen av Østfold AMK har vært vellykket og at denne enheten er forsterket med kompetent personell. I tillegg er ansvaret for rene transportoppdrag for liggende pasienter overført fra AMK-sentralen til pasientreisekontoret. Dette har avlastet AMK og bidratt til at de kan fokusere på de akutte oppdragene. Den 1. januar 2016 overføres 12 stillinger fra ambulanseavdelingen til pasientreiseavdelingen som overtar ansvaret for å utføre liggende transportoppdrag ved bruk av egne syketransportbiler. Helsetilsynet har i sin tilbakemelding til Oslo universitetssykehus HF lagt vekt på at svartidene har forbedret seg betydelig siden pålegget og tvangsmulkt ble gitt. I mai til august 2013 var svartidene under 65 % innen ti sekunder, mens resultatene nå er innenfor forskriftskravene som er at over 90% av svartidene skal være innen ti sekunder. Resultater for august på 92 %.. Etter Helsetilsynets vurdering har pålegg og tvangsmulkt, sammen med god innsats fra virksomhetens side, hatt stor effekt på forbedrede svartider. Helsetilsynet sier videre i sin tilbakemelding at de for øvrig har merket seg at etter overtakelsen av AMK Østfold har svartidene ikke forverret seg, men tvert i mot blitt noe bedre enn foregående måneder. 3. Oppstart av idéfase for nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente i sak 066-2015 oppstart av idéfase for nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet. I vedtaket var det bl.a. forutsatt at mandatet skulle forelegges Helse Sør-Øst RHF, og være avstemt med det øvrige planleggingsarbeidet ved Oslo universitetssykehus HF. Forslaget til mandat, utarbeidet av Oslo universitetssykehus HF, er revidert og godkjent av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF. I mandatet er det nedfelt bl.a. følgende hovedelementer: • Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter legges til grunn, men med enkelte forenklinger for å kunne levere idéfaseutredningen samtidig med og som en del av den samlede idéfaseutredningen for Oslo universitetssykehus, som skal styrebehandles i desember 2015. • Behov og kapasiteter baseres på utredningen om organisering av kreftområdet, med sine tre anbefalte virksomhetsbilder. Side 3 av 8 • Identifisering av fysiske løsninger for å dekke virksomhetsbildene på minst 15 års sikt ved: - 0-alternativet (inkludert en begrenset andel nybygg) - Under hovedalternativene «delt løsning» og «delvis samling» for samlet idéfase utredes det for Radiumhospitalets del:  Løsninger med en betydelig andel nybygg basert på allerede utført skisse i det private initiativet som arbeidsgrunnlag, men tilpasset de aktuelle virksomhetsmodeller og tilhørende arealberegninger.  Hvordan den bygningsmassen som fraflyttes i forbindelse med nytt klinikkbygg utnyttes eller saneres, og hva som er minimumsbehovet for oppgradering og vedlikehold av denne bygningsmassen frem til et evt. nytt klinikkbygg er driftsatt.  Hvordan et nytt klinikkbygg basert på det private alternativet påvirker, eller påvirkes av, andre aktuelle byggeprosjekter på Radiumhospitalet. • Økonomiske analyser, med alternativsvurderinger. • Plan for videre arbeid, med sikte på at det kan settes i gang en egen konseptfase for dette tiltaket. • I henhold til føringer gitt i oppdragsdokument for 2015 er det forutsatt benyttet kompetanse fra Sykehusbygg der de kan stille relevant kompetanse til erstatning for ekstern innleie. 4. Kjøp av radiologiske tjenester fra 2016 Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sørge for et tilbud av radiologiske/billeddiagnostiske tjenester til innbyggerne i regionen. I tillegg til de tjenester helseforetakene leverer, er det behov for at Helse Sør-Øst RHF har avtaler om leveranse av polikliniske radiologitjenester fra private leverandører. Sammen skal dette bidra til å oppfylle Helse Sør-Øst RHF sitt ”sørge for” ansvar i regionen, redusere ventetider og gi pasientene en økt valgfrihet. Nåværende avtale har vært gjeldende fra 2012 til 2014 med mulighet for å prolongere avtalen med 1+1 år. Avtalen er prolongert ut 2015. Helse Sør-Øst RHF avsto fra å prolongere avtalen også for 2016 ettersom behovet i Helse Sør-Øst er endret. Basert på behovsvurderinger ut fra aktivitetsdata med blant annet økt etterspørsel, nye metodiske behandlingsforløp (pakkeforløp), og innspill fra regionens helseforetak samt erfaringer for øvrig, besluttet administrerende direktør at Helse Sør-Øst RHF i 2015 skulle gjennomføre en ny anskaffelse for kjøp av polikliniske radiologitjenester. Følgende føringer ble gitt for anskaffelsen: • Det skal gjøres anskaffelser innen modalitetene CT – Computertomografi, MR - Magnetisk resonanstomografi, RG - Konvensjonell røntgen inklusive mammografi og UL – Ultralyd med spesifikasjoner av undermodaliteter. • Det legges inn en opsjon i forhold til evt kjøp av PET-CT hvor det legges opp til henvisning via Oslo universitetssykehus og via Sykehuset Østfold for eget opptaksområde. Kapasitet i foretaksgruppen skal utnyttes først. • Leverandørene skal benytte tilsvarende protokoller som helseforetak/helseforetakene innen det respektive sykehusområdet. Side 4 av 8 • Leverandørene skal etablere elektronisk overføring av bilder for å sikre gode pasientforløp. • Det skal legges opp til at både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan henvise til de leverandører det inngås avtale med. • I leverandørkonferansene skal det drøftes muligheter for at private tilbydere legger til rette for utdanning av leger i spesialisering innen radiologi. • Økonomisk ramme på 248 mill kroner for 2016 (som kan lønns- og prisjusteres for 2017 og 2018) • Bruk av private leverandører av radiologiske tjenester belastes foretaket hvor pasienten har sitt opptaksområde gjennom inntektsmodellen som betyr en avkortning etterskuddsvis. Det har vært en målsetning i denne anbudskonkurransen å øke konkurransen i markedet og legge til rette for nyetableringer. For å bidra til dette ble det lagt inn en bestemmelse som innebærer at en leverandør ikke kan få mer enn 60 % av samlet volum i et enkelt sykehusområde forutsatt at det er mottatt mer enn ett tilbud. Hensikten er å forhindre at en aktør skal få monopol i enkelte områder da en forventer at dette vil være negativt for fremtidige konkurranser. Det er også gitt et tilbud om en periode på 26 uker fra kontraktsinngåelse, 1. januar 2016, til oppstart av tjenesten for nyetablerte institutter. Hensikten er at en aktør skal slippe å påta seg store kostnader før kontraktsinngåelse. Det ble mottatt tilbud fra to nyetableringer, samt utvidelse til nye lokalisasjoner fra etablert aktør. Anskaffelsen ble gjennomført som konkurranse med forhandlinger. Bakgrunn for dette var å ha mulighet til dialog med tilbyderne for å avklare evt. uklarheter i tilbudene og forhandle på pris. Anskaffelsen skulle omfatte alle modaliteter (CT – Computertomografi, MR - Magnetisk resonanstomografi, RG - Konvensjonell røntgen og UL – Ultralyd.), med angitte undermodaliteter. Dette skulle gi Helse Sør-Øst RHF bedre kontroll over pris og volum samt lette leverandøroppfølgingen i kontraktsperioden. Det er nå signert avtaler for ny anskaffelse og denne er delt inn i tre deler: o Del 1 omfatter: CT – Computertomografi, MR - Magnetisk resonanstomografi, RG Konvensjonell røntgen og UL – Ultralyd. o Del 2 (opsjon) omfatter: PET-CT - Positronemisjonstomografi-computertomografi. o Del 3 (opsjon) omfatter: Mammografikontroller, etter gjennomført primærbehandling. Ny anskaffelse av radiologiske tjenester er foretatt innenfor vedtatt budsjettramme og med antall ønskede undersøkelser innenfor de ulike modaliteter og undermodaliteter. Side 5 av 8 5. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:174 (2015-2016) Innlevert: 09.11.2015 Sendt: 10.11.2015 Til behandling Spørsmål Rigmor Aasrud (A): Hvordan vil Statsråden følge opp at også helseforetaket Sykehuset Innlandet blir en del av de prinsipper som er lagt til grunn i regjeringserklæringen? Begrunnelse I regjeringserklæringen sies det at det i hvert enkelt helseforetak gjeninnføres en regel om at rus og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst i bevilgningene som er større enn tilsvarende for somatikk. I en sak i avisen Oppland Arbeiderblad vises til at psykiatrien i Sykehuset Innlandet må spare 30 millioner kroner i årene som kommer. I samme artikkel opplyses det at tall fra Samdata viser at psykisk helsevern i Oslo har 60 % høyere finansiering enn tilsvarende i Innlandet. Svar Bent Høie: Svaret er ennå ikke tilgjengelig Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:155 (2015-2016) Innlevert: 04.11.2015 Sendt: 05.11.2015 Til behandling Spørsmål Torgeir Micaelsen (A): Hvilke strakstiltak har regjeringen satt i verk, evt hvilke tiltak vil regjeringen sette i verk, for å avbøte på legemiddelmangelen Norge til tider opplever, og hvilke internasjonale initiativ vil regjeringen ta for å etablere bedre samarbeid mellom landene om forutsigbar forsyningssikkerhet og regulering av tilgangen på legemidler? Begrunnelse I et intervju med VG 3.11.15 beskriver direktør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, at legemiddelmangel i Norge er et økende problem som må tas på største alvor. I all hovedsak fungerer forsyningen av medisiner i Norge godt, men det er svært alvorlig at vi til tider opplever at det mangler medisiner som til syvende og sist kan ramme pasienten og kvaliteten på behandlingen. Det haster med å komme med konkrete tiltak som bedrer forsyningssikkerheten for pasienter og sykehus. Statsråden presenterer enkelte tiltak i Meld. St. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen, men det er behov for mer konkrete strakstiltak som kan igangsettes i Norge. Norge må bidra aktivt for å finne flere holdepunkter sammen med andre land, slik at tilgangen på legemidler reguleres på en mer forutsigbar måte. Svar Bent Høie: Svaret er ennå ikke tilgjengelig Side 6 av 8 Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:98 (2015-2016) Innlevert: 22.10.2015 Sendt: 23.10.2015 Besvart: 30.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie Spørsmål Siri Engesæth (V): Snart kommer den første nasjonale helse- og sykehusplanen. Vi vet at det frem til nå har blitt gitt politiske føringer til helseforetakene, som ikke har vært synlige. Det er uholdbart. Et eksempel er hvorvidt Bærum sykehus er et områdesykehus, eller om en ikkesynlig plan er å kun gi sykehuset akuttfunksjoner. Kan ministeren bekrefte at Bærum sykehus har status som områdesykehus og kommentere at det blir åpen behandling av sykehusstrukturprioriteringer i de nasjonale helseplanene? Begrunnelse Akershus har to store sykehus og flere små. Ahus står trygt. Bærum sykehus er truet. Bærum sykehus er et allment sykehus med trussel om store endringer i horisonten. Det kan virke som noen heller ønsker de svære fysiske enhetene fremfor mindre funksjonelle enheter. Bærum har 120 000 innbyggere. Området har spesielle utfordringer med kø på kritiske tider av døgnet i alle retninger. Bærum er i dag Norges 8.største akuttsykehus og betjener en av landets største befolkninger. Sykehuset må ha trygghet og utviklingsmuligheter passende til ansvaret. Det innebærer midler til investering, og tilstrekkelig med funksjoner som understøtter den driften som trengs med befolkningens størrelse. I Vestre Vikens utviklingsplan står det at det skal være likeverdig fordeling av områdefunksjoner. I praksis ser det ut til at investeringer skal gå til de nye store, mens de eksisterende skal avstå funksjoner. Bærum sykehus er et områdesykehus. Sykehuset har i dag akuttberedskap innen indremedisin, generell kirurgi og noe av det beste innen ortopedi, fødetjenester samt anestesi for kirurgi, akutt indremedisin og fødselshjelp, og i tillegg røntgen og laboratorietjenester av god kvalitet og med flere modaliteter innen det sykehuset dekker. Venstre mener sykehuset også burde ha barneleger nok til å ha en poliklinikk for barn slik at disse skal slippe dagpendling til Drammen for behandling, og akutte hendelser. I tillegg til områdesykehusfunksjoner, mener Venstre at både områdesykehus og lokalsykehusene må avlaste universitetssykehusene ved at enkelte spesialiserte oppgaver legges ut til disse. Befolkningssammensetning og sykdomsspekter er i rask endring. Dette påvirker etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester og krever endringsvilje og fleksibilitet. Sykehusstruktur og behandlingstilbud må derfor vurderes fortløpende. Det er klart. Vi, politikerne, må derfor sørge for at dette kommer opp til politisk vurdering. Det er intensjonen bak helseplanen som snart kommer. I dag vet vi at det gis politiske føringer til helseforetakene, som ikke blir synlige. Det er uholdbart. Det er rett og slett store svakheter knyttet til dagens system med ansvarsfordeling og byråkratisering. Venstre ønsker en åpen og tydelig styring av omstillingsprosesser der politisk ansvar blir synliggjort. Venstres intensjon med den nasjonale helse- og sykehusplan er rullerende årlig forankre og ansvarliggjøre hvordan vi definerer og konkretiserer sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og de overordnede prioriteringene i helsevesenet. Ved en slik rullerende plan vil det komme tydelig frem ved votering hvilke sykehus det satses på og hvorfor. Det holder ikke med et svært sykehus i Buskerud. Det holder ikke med store sykehus i Oslo. Det er i tillegg aldeles umoderne å tro at store fysiske bygninger er svaret. Moderne teknologi gjør det nå mulig å ha passe store fysiske enheter med tilgang til eksperter like effektivt som om de satt i rommet ved siden. Vi kan ha organisatoriske håndterbare enheter, og større administrative. Svar Bent Høie: Bærum sykehus er ett av fire somatiske sykehus i Vestre Viken. Sykehuset er lokal- og akuttsykehus for befolkningen i Asker og Bærum. Sykehuset har i dag områdefunksjoner for hele Vestre Vikens befolkning på enkelte områder som plastikkirurgi, fedmeoperasjoner og aldersmedisinsk kompetansesenter. Det er ikke aktuelt for meg å gå inn i det som kommer i den nasjonale helse- og sykehusplanen nå, men jeg kan si at det ikke kommer noe i planen som vil svekke Bærum sykehus framover. Bærum sykehus er et av de større norske sykehusene, ligger i et område med befolkningsvekst og vil fortsatt være et viktig sykehus framover, i et viktig samspill med de øvrige sykehusene i Vestre Viken. Side 7 av 8 Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:57 (2015-2016) Innlevert: 12.10.2015 Sendt: 13.10.2015 Besvart: 21.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie Spørsmål Kjersti Toppe (Sp): Hvordan fordelte fødslene seg i Norge i hhv. 2013 og 2014 på de ulike fødetilbudene (fødeklinikker, fødeavdelinger og fødestuer) oppgitt med navn på fødestedet og foretak, og hva var antallet uplanlagte fødsler utenfor sykehus og transportfødsler oppgitt fylkesvis? Svar Bent Høie: Vedlagt ligger oversikt fra Medisinsk fødselsregister over fordeling av fødsler i 2013 og 2014 på de ulike fødeinstitusjonene, og fylkesvis oversikt over planlagte og ikke-planlagte hjemmefødsler samt fødsler under transport for de samme årene. 2 vedlegg til svar. Fødsler i Norge etter mors bofylke Fødsler i Norge etter helseregion og institusjon Lenke til vedleggene i pdf-format Link til regjeringens side – spørsmål til skriftlig besvarelse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/svar-til-stortinget-2.html?id=668230 Side 8 av 8