1. No category

Folkeuniversitetet Midt-Norge
Studieguide 2015/2016
Vi er glade for at du har valgt å studere her hos oss. I denne studieguiden vil du få vite litt
mer om oss, studiet du har valgt, samt praktisk informasjon vedrørende studiestart. Her vil
du også finne fagplan med læringsmål og pensumliste. Vi håper vi kan gi deg en god
studiestart - praktisk, sosialt og faglig.
Lykke til!
Hilsen
Universitet- og høgskolestudier
v/ Avdelingsleder Hilde S. Talseth
Innhold:
1. Velkommen
2. Studiegjennomføring 2015/2016 og veien videre
3. Student med opptak ved Universitetet i Tromsø (UiT)
4. Student med privatiststatus ved Universitetet i Oslo (UiO)
5. Undervisning – Pedagogisk oppbygning 2015/2016
6. Examen philosophicum (Ex. Phil)
7. Informasjon- og kommunikasjonskanaler 2015/2016
8. Diverse informasjon
9. TJ§F
10. SiT råd – for økt mestring av studentlivet
11. Studieadministrasjonen
12. Pensum og læringskrav UiO
13. Fagplan med pensum og læringskrav 1.avd UiT
14. Ofte stilte spørsmål
1. Velkommen
Vi har gleden av å ønske deg velkommen til oss på Folkeuniversitetet Midt-Norge. Du har valgt å
studere et praktisk, samfunnsrelatert og interessant fag på mange måter!
Samfunnet blir mer og mer lovregulert, og behovet for personer med juridiske kunnskaper vil bare
øke i fremtiden. Folk flest har blitt mer bevisst på juridiske rettigheter, og det forventes derfor mer
kvalitet på den kompetansen som trengs for å tilfredsstille disse kravene.
Som student hos oss får du forelesninger, seminarer og veiledning i kollokviegrupper, samt faglig
veiledning dersom du har behov for det. Det gis øvingsoppgaver med vekt på både fagområdene og
metodebruk for at du skal kunne formulere rettslige problemstillinger både i en eksamenssituasjon
og i en arbeidssituasjon etter studiet. Det viktigste er at studiet baserer seg på mye egeninnsats.
Dette betyr at du må legge ned en stor arbeidsinnsats med selv å lese og finne en god studieteknikk
for å tilegne deg juridisk metode og det faglige innholdet.
For å oppnå best mulig læringsutbytte bør en følge både forelesninger, seminarer og organisere seg i
kollokviegrupper. I tillegg er det meget viktig å levere inn øvingsoppgaver som du får tilbakemelding
på fra sensor. Det viser seg at de som gjør det best på eksamen, er de som benytter seg av de ulike
læringsformene som dette studietilbudet omfatter.
Faget juss er ikke så komplisert. Utfordringen ligger i mengden av stoff, og det å holde fokus og
konsentrasjon oppe over lengere tid. Her er det viktig at du tidlig lærer en god og effektiv
studiemetode. Vi har studenter som kommer rett fra videregående skole, og andre som har full jobb
og familie ved siden av.
Våre forelesere og seminarholdere har erfaring fra ulike juridiske miljø. I vår fagstab har vi
professorer fra universitetsmiljø, dommere i tingrett og lagmannsrett, advokater som er spesialister
på sine fagområder, samt jurister fra offentlig virksomhet. Dette gir deg et godt innblikk i de ulike
profesjoners hverdag, og en blanding av teoretisk og praktisk erfaring som etter vårt syn gir en god
læringseffekt.
Som ved alle andre studier vil du oppleve enkelte av de juridiske fagene mer utfordrende enn andre.
Rett et blikk mot mediebildet og du vil se at det daglig er temaer med juridiske vinklinger folk flest er
opptatt av. Juridiske spørsmål engasjerer og er stadig gjenstand for diskusjoner i tv, radio, aviser og i
andre kanaler. Dette gjør faget levende og bidrar til å holde motivasjonen oppe!
Tiden er inne for å brette opp armene og starte på noe spennende som du ikke kommer til å angre
på!
Velkommen skal du være!
Jan-Åge Sneve Gundersen, Høgskolelektor
Universitet – og høgskolestudier
1
2. Studiegjennomføring 2015/2016 og veien videre
Siden 2011 hatt vi hatt et samarbeid med Høgskolen i Molde om studietilbudet Bachelor i
rettsvitenskap i regi av Folkeuniversitetet i Trondheim. Vi har nylig fått beskjed fra Høgskolen i Molde
om at de har besluttet å ikke videreføre samarbeidet for nye studenter som skulle startet til høsten.
Dette på grunn av nye/endrede krav fra myndighetene. Vi beklager dette på det sterkeste.
Jusstudietilbudet i Trondheim har eksistert i snart 45 år, og har i årenes løp stadig tilpasset seg
endringer som skjer innenfor den offentlige utdanningssektoren, og spesielt i forhold til de
universitetene som tilbyr jusutdanning.
Med bakgrunn i de endringer som nå har oppstått vil vi for studieåret 2015/16 tilby følgende
undervisningsopplegg:
Ordinær undervisning etter UiTs studieplaner – for studenter med opptak ved UiT
Undervisning tilpasset studieplan for 1. avdeling på master i rettsvitenskap ved Universitetet i
Tromsø (UiT). Dette undervisningstilbudet vil være aktuelt for deg som har opptak/studieplass ved
UiT, men som av ulike årsaker ønsker å bo og studere i Trondheim. Dette studieopplegget er identisk
med slik studiet er gjennomført de siste 4 årene. Eksamen avlegges ved UiT, herunder obligatoriske
oppmøter og øvelser. Det vil holdes et kort møte for studenter med opptak ved UiT i uke 34.
Informasjon om dette vil dere finne i It’s learning etter hvert.
Undervisning tilpasset UiOs studieplaner for 1.avdeling – eksamen som privatist
Undervisning tilpasset studieplan for 1. avdeling på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo
(UiO). Du vil da ta eksamen som privatist ved UiO, i Oslo. Dette studietilbudet vil være aktuelt for alle
som har generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse, men som ikke har opptak/studieplass
ved UiT. Slik ordningen er i dag må du få opptak via Samordnet opptak for å komme videre på master
i rettsvitenskap ved UiO. Se muligheter for videre påbygning via Folkeuniversitetet Midt-Norge
nedenfor.
Muligheter for 3-årig bachelor i rettsvitenskap
For å kunne videreføre jusstudietilbudet i Trondheim, vil vi innen fristen 1. september i år, søke
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om egen akkreditering/godkjenning av et 3 årig
høyskoletilbud med bachelor i rettsvitenskap. Vi har forventninger om at en godkjennelse av dette
studietilbudet vil foreligge i god tid før neste studieår starter høsten 2016, men vi kan selvsagt ikke gi
noen garanti om dette nå. Om/når vi blir gitt en slik godkjennelse vil vi kunne tilby et tilpasset
studietilbud, som gjør det mulig for de som starter som privatister på 1.studieår H15/V16 å innpasse
dette i en 3-årig bachelor i rettsvitenskap hos oss.
Muligheter for videre studier til master i rettsvitenskap (jurist)
Når det gjelder faglig innhold vil vårt 3-årige bachelorstudium ligge tett opp til studiet master i
rettsvitenskap ved UiT, og tilsvarer de 3 første årene der. Dette vil innebære at det kan søkes såkalt
lokalt opptak ved UiT, og søke innpasning for de 3 studieårene med fullført bachelor i rettsvitenskap.
Dette forutsetter at det er ledige plasser ved UiT på det aktuelle studieåret.
Studenter vil kunne gå direkte videre på 2.avdeling ved UiO dersom man søker samordnet opptak (på
grunnlag av karakterene fra videregående skole) etter 1.året og får opptak.
Det er også under utvikling/oppbygging egne 2-årige masterprogrammer i rettsvitenskap ved de
juridiske fakultetene, og det er forventet at dette vil være tilgjengelig å kunne søke seg videre på for
de som fullfører en bachelor i rettsvitenskap, både hos oss og andre som har dette studietilbudet.
2
3. Student med opptak ved Universitetet i Tromsø (UiT)
For deg med opptak ved UiT får du som student ved Folkeuniversitetet Midt-Norge høsten 2015 all
undervisning hos oss, men avlegger dine eksamener ved UiT.
Timeplaner for forelesninger, seminargrupper og kollokvier finner du i læringsportalen It’s learning.
Likeså undervisningsmateriell som disposisjoner, powerpointer og øvingsoppgaver. Her er det svært
viktig at du også holder deg oppdaterte på læringsportalen Fronter ved UiT slik at du holder deg
ajour med relevant og viktig informasjon derifra. Alle frister og obligatoriske aktiviteter ved UiT må
overholdes. Dette skal vi snakke mer om på møtet i uke 34.
For nærmere informasjon om den pedagogiske oppbyggingen av undervisningen se punkt 4.
Informasjon vedr ny privatistordning ved UiO vil ikke være relevant for deg. Se derfor bort i fra
informasjon i pkt 4 og 12 i denne Studieguiden.
Under punkt 14 vil du finne relevant studieplan for deg inkl pensumoversikt.
Hovedsiden for master i rettsvitenskap ved UiT finner du her:
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=274286
NB: Det er obligatorisk oppmøte i Tromsø for nye studenter med opptak ved UiT. Du får da
selvfølgelig gyldig fravær første skoledag hos oss dersom du har behov for dette.
3
4. Student med privatiststatus ved Universitetet i Oslo (UiO)
Studenter som starter på jusstudier ved Folkeuniversitetet Midt-Norge høsten 2015 får all
undervisning hos oss, men avlegger sine eksamener ved Universitetet i Oslo.
Timeplaner for forelesninger, seminargrupper og kollokvier finner dere i læringsportalen It’s learning.
Likeså undervisningsmateriell som disposisjoner, powerpointer og øvingsoppgaver.
For nærmere informasjon om den pedagogiske oppbyggingen av undervisningen se punkt 5.
Studenter som har status som privatist via UiO kan se bort i fra punkt 3 og 14 i denne studieguiden.
4. 1 Eksamensoppmelding ved UiO
1. året er delt i to emner, hhv JUS 1111 Privatrett I og JUS 1211 Privatrett II med eksamen vår 2016.
Det vil også være mulig å ta eksamen i Privatrett høsten 2015, men du vi ikke ha gjennomgått alt
relevant pensum til den tid. All praktisk informasjon rundt selve eksamen vil linkes opp i It’s learning.
Det er imidlertid svært viktig at studentene allerede nå merker seg fremgangsmåte og tidsfrister for
oppmelding til eksamen. Disse fristene er endelige.
4.2 Frist for å melde seg opp til eksamen
JUS 1111 Privatrett I
1. februar
JUS 1211 Privatrett II
1. februar
Frist for etterregistrering av generell studiekompetanse/realkompetanse:
1.august
For å bli registrert som privatist må du:

melde deg til eksamen innen 1.februar

semesterregistere deg innen 1.september/1.februar

betale semesteravgift innen 1.september/1.februar
Dette gjør du via UiOs nettbaserte tjeneste, Søknadsweb. Det vil automatisk bli registrert at du ikke
har studierett, men skal være privatist på den eksamen du har meldt deg til. UiO krevet at man
betaler et privatistgebyr for å avlegge eksamen. Beløp tilsvarende gebyret refunderes fra
Folkeuniversitetet Midt-Norge i god tid før forfall.
NB VIKTIG! For å kunne melde deg opp til eksamen som privatist må du være registrert med generell
studiekompetanse ved UiO, eller du må ha fått godkjent realkompetanse. Mange er automatisk
forhåndsregistrert med dette via samordna opptak. Er du ikke registrert med generell
studiekompetanse, kan du få dette registrert ved å søke om å bli enkeltemnestudent i kultur-,
språk- og samfunnsfag innen fristen 01.august/01.januar for å gå opp til eksamen vår 2016. For å
finne ut om du er registrert med generell studiekompetanse eller må laste opp vitnemålet ditt følg
fremgangsmåten i punkt 4.3
4
4.3 Fremgangsmåte for forhåndsregistrering til eksamen ved UiO
Veiledningen er laget for deg som vil søke om å bli enkeltemnestudent eller privatist, og viser
hvordan du registrerer en søknad i SøknadsWeb ved UiO.
Du starter søknadsregistreringen på forsiden til SøknadsWeb (lenken er trykkbar)
a)
Skriv inn fødselsnummeret ditt
b)
Besvar regnestykket
c)
Klikk på Logg inn
1) Hvis du aldri har søkt via UiO tidligere
Hvis du aldri har søkt opptak tidligere, får du opp bildet «Nyregistrering».
a)
Registrer navn og e-postadresse
b) Lag en PIN-kode for bruk i SøknadsWeb
c)
Registrer riktig statsborgerskap
d)
Når du har registrert alle opplysningene, klikk på OK-Lagre
5
2) Hvis du har søkt opptak tidligere
Hvis du har søkt opptak tidligere, kommer du til et bilde der du kan logge på med PIN-kode
Du har tre valg:
a)
Har du en PIN-kode fra før, taster du inn denne og klikker på Login PIN
b)
Vil du opprette en ny kode for bruk i SøknadsWeb, klikk på lenken 'Opprett PIN-kode for bruk i SøknadsWeb'
c)
Har du en PIN-kode fra før som du har glemt, klikk på Send ny PIN-kode med e-post
I bildet «Personinformasjon» må du registrere flere personopplysninger. Her kan du også sjekke om du er
registrert med generell studiekompetanse ved Universitetet i Oslo.
3) Hvis du IKKE er registrert med generell studiekompetanse (GSK)
Du ser tydelig om du er registrert med GSK – da vil det stå merket
her:
6
a)
Skriv inn adresse, telefonnummer og e-postadresse
b) Velg målform
c)
Svar på spørsmålet om du har høyere utdanning fra et annet lærested enn UiO eller ikke
d) Siden du ikke er registrert med generell studiekompetanse ved UiO, står det ingen tekst om generell
studiekompetanse her. Det betyr at du må laste opp studiekvalifiserende dokumentasjon senere i
søknaden
e)
Når alle opplysninger er registrert, klikk på OK-Lagre
4) Hvis du ER registrert med generell studiekompetanse
a)
Skriv inn adresse og telefonnummer og e-postadresse
b) Velg målform
c)
Svar på spørsmålet om du har høyere utdanning fra et annet lærested enn UiO eller ikke
d) Siden du er registrert med generell studiekompetanse, trenger du ikke laste opp dokumentasjon på dette.
Hvis du skal søke på emner i informatikk og realfag, må du laste opp dokumentasjon på spesielle
opptakskrav. Dette gjør du senere i søknadsregistreringen
e)
Når alle opplysninger er registrert, klikk på OK-Lagre
7
5. Registrer søknad
Du er nå kommet til selve søknadsregistreringen. Du må gjennom flere trinn før du er ferdig med å registrere
søknaden din.
Bilde 1
Bilde 2
8
Bilde 3
Tekstfeltet på dette bildet inneholder informasjon om hvordan du skal fylle ut søknaden din. Det er viktig at du
leser denne informasjonen. Nederst i bildet finner du tabellen der du velger søknadsalternativer.
a)
Du kan velge mellom søknadsalternativene 'Emner i kultur-, språk- og samfunnsfag', 'Emner i realfag' og
'Emner i informatikk'. Som jusstudent skal du velge; 1499 Emner i kultur- språk og samfunnsfag.
b) Når du har valgt søknadsalternativ, klikk på OK-Lagre
6. Last opp evt. dokumentasjon
I bildet 'Opplasting av dokumentasjon' kan du laste opp dokumentasjonen som er nødvendig for behandlingen
av søknaden din. Her laster du f. eks vitnemålet ditt eller realkompetansepapirene dine, dersom du ikke er
registrert med generell studiekompetanse i hht tidligere skjermbilde.
Bilde 1
Du kan velge mellom å laste opp utdanning, praksis og andre dokumenter. Du må fylle ut feltene markert med
rød stjerne i vinduet som åpnes.
a)
Var du IKKE registrert med generell studiekompetanse, må du laste opp dokumentasjon på generell
studiekompetanse eller realkompetanse.
9
b) Har du ikke generell studiekompetanse og fyller 25 år eller mer i opptaksåret, må du i tillegg fylle ut og
laste opp Skjema for studiekompetanse. Du fyller ut skjemaet i nettleseren, og det er viktig at du oppgir
emnene du vil bli vurdert for. Lagre skjemaet på maskinen din før du laster det opp.
c)
Hvis du var forhåndsregistrert med generell studiekompetanse, kan du gå videre i søknaden uten å laste
opp dokumentasjon.
Bilde 2
For å komme videre og avslutte søknaden din, klikk på Gå til kvitteringsside
Søknaden din er nå ferdig registrert, og du kommer til en kvitteringsside med informasjon om hva du skal
foreta deg videre. Du får også kvitteringen tilsendt til den e-postadressen du har registrert.
Tidspunkt for eksamen
Eksakte eksamensdatoer er ikke vedtatt ennå, men erfaringsmessig er eksamenene lagt til:
Vår 2016: (ordinær gjennomføring)
JUS 1111 Privatrett I – mai/juni
JUS 1211 Privatrett II - mai/juni
NB: Det må foretas en egen oppmelding til selve eksamen. Dette vil det både informeres og minnes
om i It’s learning i god tid før fristen.
10
5. Undervisning - Pedagogisk oppbygning 2015/2016
Forelesninger – gir deg god oversikt over pensum
Forelesningene gir en generell innføring i de ulike fagene. De gir en oversikt over sentrale
problemstillinger og regelverk som skal danne grunnlaget for mer dypdykk i de ulike temaer. Her
presenteres hovedprinsipper og de mest sentrale bestemmelsene i faget. Det fokuseres videre på
hensynene bak reglene.
Et godt tips her er at du gjerne leser gjennom noe av stoffet på forhånd, da foreleser opplyser hva
som vil bli behandlet neste gang. Videre er det viktig at du tar med lovsamlingen hver gang. Ha alltid
den oppslått og bli kjent med hvor reglene finnes, da lovsamlingen er et av de få hjelpemidler du kan
ta med på eksamen. Regler for hvordan du kan innarbeide lovsamlingen din med henvisninger og
understrekninger finner du i studiehåndboken på www.jusitrondheim.no og vil bli gjennomgått i
undervisningen.
Forelesningen danner rammen for seminarer og selvstudium.
Seminarer – dypdykk i ulike temaer i mindre grupper med egen seminarleder
På seminarene vil vi gå mer konkret til verks i ulike temaer og her vil du få en mer aktiv rolle.
Deltagerne deles ofte opp i mindre grupper som diskuterer og samarbeider om de oppgavene som
deles ut. Resultatene blir presentert i plenum, og fører ofte til livlige diskusjoner! Dette gjør
seminarene spennende, lærerike og dagsaktuelle. Dette gir også en god trening i muntlig fremstilling
som er en del av eksamensformen.
Seminarene foregår i Folkeuniversitetet Midt-Norges lokaler i Trondheim/Ålesund. Nettstudentene
logger seg inn på egne virtuelle klasserom, se egen info utsendt til nettstudenter.
Kollokvier – diskusjonsfora med medstudenter
Vi tilbyr 10x2 timer med veileder for opplæring i kollokviearbeid. Disse veiledningene holdes av
studenter fra 3. studieår og 4. avdeling og har oppstart i oktober.
En kollokviegruppe kan bestå av 2- 10 personer. Deltakelse i en slik gruppe har mange positive
effekter. Du blir kjent med medstudenter og du får muligheten til å diskutere faglige tema,
studiemetode og oppgaveløsing. Ofte vil du oppleve at dere har de samme utfordringene og enkelte
grupper holder sammen gjennom hele studiet og gjør også mye sosialt sammen. Samhold og
felleskap er viktig både når studiet går lekende lett, men også når konsentrasjon og motivasjon blir
satt på prøve.
Enkelte studenter føler ikke behov for kollokviegrupper. Men det kan være lurt å få tilbakemelding
på om du er på rett vei i lesingen fra andre studenter.
Husk at faglig kunnskap også tilegnes ved at du slipper deg løs og diskuterer med andre!
11
Kollokviegruppene kan reservere grupperom i Folkeuniversitetet Midt-Norges lokaler i
Trondheim/Ålesund. For nettstudentene vil det bli opprettet egne virtuelle klasserom til dette, se
egen info utsendt til nettstudenter.
Skrivekurs – en innføring i juridisk metode for skriftlig framlegging
Skriving av oppgaver er en stor og naturlig del av studiet, og helt avgjørende for
eksamenssituasjonen. Kunnskap må kunne formidles gjennom god juridisk metodikk for å oppnå
gode resultater og Folkeuniversitetet Midt-Norge avholder skrivekurs for å utvikle nettopp dette.
Vårt råd er at du tidlig lærer deg måten å skrive oppgaver på, og at du følger dette gjennom hele
studiet. Skriveferdighetene utvikles etter hvert, og skrivekursene tidlig i studiet danner grunnlaget for
å presentere juridiske kunnskaper på en god måte. Dette vil du også få bruk for i arbeidslivet etter
endt studium.
Øvingsoppgaver – skriftlige innleveringer som gjennomgås av jurister
Innlevering av øvingsoppgaver er en uvurderlig del av det å lære seg juridisk skriving. Oppgavene
rettes av jurister og leveres tilbake med skriftlige kommentarer. Ved tilbakelevering gjennomgås
oppgaven av læreren i plenum.
Den juridiske metode skiller seg litt fra hvordan du tradisjonelt sett løser skole- og studieoppgaver - å
benytte seg av dette tilbudet er den beste måten å tilegne seg skriftlig juridisk metode på.
Du får muligheten til å levere øvingsoppgaver under hele studiet. Oppgavene blir vurdert ut fra faglig
nivå, metodiske kunnskaper, språk og disponering. Det er helt avgjørende å utvikle gode ferdigheter
på disse områdene, og vi anbefaler deg derfor å løse flest mulig oppgaver. De studenter som oppnår
de beste resultatene er gjerne de som skriver mange oppgaver.
12
6. Examen philosophicum (Ex. Phil)
Alle studenter som skal starter på studiet i rettsvitenskap ved Folkeuniversitetet Midt-Norge skal
avlegge Ex. phil 10 studiepoeng i løpet av første studieår. For å kunne avlegge eksamener på andre
studieår må Ex. Phil være bestått og karakterutskrift innlevert.
Ordinær gjennomføring
Den tradisjonelle gjennomføringen er at våre jusstudenter avlegger eksamen i
Ex. phil - distriktsvarianten (EXPH6001) ved NTNUs campus i Trondheim. Denne eksamenen er todelt
med hhv Del I Filosofi og vitenskapsteori og Del II Logikk og argumentasjonsteori.
Se www.ntnu.no/exphil/distriktsvariant for informasjon og pensum/læringsmål.
For nettstudenter og studenter ved Campus Ålesund; se punkt «Alternativ gjennomføring av Ex. phil
nedenfor»
Undervisning
Undervisningen til Ex.phil distriktsvarianten er inkludert i din ordinære timeplan som du får utdelt
første skoledag.
Eksamen
Selve eksamen i Ex.phil distriktsvarianten avlegges via NTNU. Dette betyr at du selv må sørge for å
melde deg opp til eksamen via NTNUs søknadsweb.
Eksamensdato høst 2015
Lørdag 12.desember
Oppmelding til eksamen i EXPH6001
NB VIKTIG: Frist for å melde seg på eksamen i ex. phil er 1.september/1.februar.







Link for side til å melde seg opp: https://www.ntnu.no/studier/soknadsweb
Trykk på linken «logg inn på søknadsweb»
Lag en personlig kode (4-siffer)
Fyll ut personlig informasjon
Ex. phil hører til 9825 Humanistiske fag
EXPH6001 er eksamenskoden for distriktsvarianten
Om du får opp beskjed om at du ikke er registrert med generell
studiekompetanse/realkompetanse, betyr dette at også NTNU behøver dokumentasjon på dette.
Det laster du opp i søknadsweb eller sender pr post til:
13
NTNU Studieavdelingen
Opptakskontoret
7491 Trondheim
Merk: Privatistadgang EXPH6001 – jusstudent
Søkerne får svar på eksamensoppmeldingen ved NTNU per e-post innen 30. september / 28. februar
Har du problem med registreringen til Ex. phil, ta kontakt med eksamenskontoret ved NTNU:
Telefon: 73 59 77 00
e-post: [email protected]
Alternativ gjennomføring av Ex. phil
Nettstudenter har tre alternativ:
1. Følge undervisningen til EXPH6001 distriktsvarianten via Folkeuniversitetet Midt-Norge
(videoopptak) og dra til Trondheim for å avlegge eksamen sammen med de andre i desember.
2. Finne en Ex.phil variant (10 sp) ved en høgskole/universitet nær hjemstedet ditt og melde deg opp
til eksamen der. Universitetet i Tromsø har f. eks en nettbasert variant.
3. Nettbasert studium ved Universitetet i Oslo. Dette er et åpent, gratis og nettbasert studium.
Eksamen for dette studiet avlegges ved UiO og du må selv ta ansvar for både oppmelding og
gjennomføring. Link til faget: www.mooc.no/course/flexphil
Innlevering av karakterutskrift for bestått Ex. phil
Så snart du har bestått Ex. phil bestiller du karakterutskrift fra det studiestedet du har tatt eksamen
hos, og sender inn til Folkeuniversitetet Midt-Norge.
Sendes enten scannet i farger til: [email protected]
eller pr post til: Folkeuniversitetet Midt-Norge, Pb 2116, 7411 Trondheim
Pensum og læringskrav Examen philosophicum (Ex.phil) – EXPH6001 distriktsvariant
Distriktsvarianten utgjør tilsammen 10 studiepoeng, og har følgende struktur:
Del I
Filosofi og vitenskapsteori 7,5 stp
- undervisning følges ved Folkeuniversitetet
Del II
Logikk og argumentasjonsteori 2,5 stp - undervisning følges ved Folkeuniversitetet
14
Del I Filosofi og vitenskapsteori
Emnet har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter
omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og
systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske
emner. Det er også et mål å øve studentene i argumentativ og vitenskapelig skriving og i kritisk
refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i aktuelle og pensumrelevante tema.
Emnet gir en innføring i filosofiens og vitenskapens historie ved å trekke linjer fra antikkens
verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det greske synet på natur, vitenskap, håndverk og
kunst blir gjennomgått, sammen med grekernes forståelse av moral, politikk, rasjonalitet og
argumentasjon. Neste hovedtema er den vitenskapelige revolusjon og det moderne verdensbildet,
som knyttes til nyere erkjennelsesteori og etikk. Videre behandles framveksten av de humanistiske
vitenskapene og darwinistisk utviklingsteori. Dette følges opp av en presentasjon av grunnbegreper
og tradisjoner i nåtidig vitenskapsteori, samt noen grunntema i nyere argumentasjonsteori og etiskpolitisk teori. Emnet er delt inn i tre bolker:
1. Antikken.
2. Den vitenskapelige revolusjon og nyere filosofi.
3. Moderne vitenskapsteori.
Gjennom forelesninger, diskusjoner og frivillig oppgaveskriving skal studentene oppøves i
vitenskapelig og filosofisk argumentasjon og kritisk tenkning, og få en grunnleggende historisk og
systematisk innføring i viktige begreper og teoretiske posisjoner.
Del II Logikk og argumentasjonsteori
Del II har to hovedformål:
- Å gi perspektiv på begrunnelse i vitenskapene og i argumentasjon generelt.
Det gis en oversikt over ulike typer argumenter: deduktive argumenter, induktive argumenter og
analogiargumenter. I forbindelse med deduktive argumenter er begrepet om logisk form relevant, og
dette illustreres fra ett område av formallogikken: utsagnslogikken. Studentene skal gis en innføring i
bruk av sannhetsverditabell for å avgjøre om slutninger er logisk gyldige eller ikke. Derved skal
studentene gis et grunnlag for å avgjøre om slutningsformene modus tollens og bekrefte
konsekvensen er logisk gyldige eller ikke.
Kjennskap til en rekke fundamentale logiske begreper, bl.a. forenlighet, konsistens, selvmotsigelse,
logisk følge, logisk ekvivalens.
Det tas opp noen temaer av språklig art relevant til problemer knyttet til at argumenter uttrykkes i
naturlig språk – spesielt midler for språklig klargjøring (tolkning, presisering og definisjon).
- Å gi trening i å analysere argumentasjon generelt og en viss oppøving av ferdighet i argumentasjon.
Del II har derved ikke bare et teoretisk sikte, men også et praktisk formål. Dette praktiske formålet
viderefører en lang hevdvunnen tradisjon innenfor Ex. phil.
15
Argumentasjonsteorien gir redskaper til å kunne analysere og kritisere argumentasjon som man
møter i fagstudier, i universitetskulturen og i annen sammenheng. Det er et mål at studentene
utvikler sin evne til kritisk evaluering av argumentasjon som de møter.
Argumentasjonsteorien skal gjøre studentene bedre i stand til å bli kritisk til egne standpunkter og
begrunnelse av disse. Studentene skal også bli bedre til å se konsekvenser av egne standpunkter.
Argumentasjonsteorien skal også gi studentene grunnlag for å forbedre egen evne til argumentasjon.
Utvikling av evnen til kritisk tenkning er fundamental i akademiske studier.
Studentene skal også trenes i å se språklige uttrykks betydningsnyanser med henblikk på å finne
presise uttrykk. En presis og nøyaktig formulering for formålet er viktig innenfor både vitenskap,
teknikk og samfunnslivet forøvrig.
Pensum – Examen philosophicum Distriktsvariant EXPH6001
Del I:
Dagfinn Døhl Dybvig & Magne Dybvig: Det tenkende mennesket (Trondheim: Tapir, 2003)
Hele boken er pensum.
Del II:
For studenter på jussstudiet:
E. Kolflaath, Språk og Argumentasjon, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke, Bergen 2004.
Det følgende utdrag er pensum:
Seksjon 1.1 kursorisk 3 s.
Seksjonene 1.2–1.5 statarisk 21 s.
Seksjon 3.1 kursorisk 6 s.
Seksjonene 3.2-3.4 statarisk 28 s.
Seksjon 4.1 kursorisk 6 s.
Seksjonene 4.2-4.4 statarisk 20 s.
Seksjon 5.1 kursorisk 9 s.
Seksjon 5.2 statarisk 7 s.
Seksjon 6.1 kursorisk 12 s.
Seksjonene 6.2-6.4 statarisk 24 s.
Se www.ntnu.no/exphil for mer informasjon
16
7. Informasjon og kommunikasjonskanaler 2015/2016
Alle studenter i rettsvitenskap ved Folkeuniversitetet Midt-Norge benytter seg av IT-verktøy i
studietiden. Blant annet bruker vi It’s learning læringsportal, og nettstudenter benytter en egen
videoportal for elektroniske forelesninger. Du vil motta en mail fra oss med informasjon om
brukernavn og passord etc.
7.1 It’s learning
It’s learning er en elektronisk læringsportal hvor du finner alt av undervisningsmateriell, timeplaner
og viktige beskjeder fra administrasjon eller lærere. Her leverer du også inn, og får tilbakemeldinger
på øvings- og semesteroppgavene dine.
It’s learning er vår primære kommunikasjonskanal med deg som student. Det er derfor ditt ansvar å
logge inn jevnlig og holde deg oppdatert på viktig informasjon.
Første gangs pålogging:


Logg deg inn her: https://fu.itslearning.com
Det kan være lurt å legge denne adressen som en favoritt i browseren din.
Legg inn ditt brukernavn og passord som du har fått tilsendt ved skolestart.
17

Vel inne i portalen må du finne klasserommet ditt som heter:
«1.avdeling jus 2015/2016 Folkeuniversitetet Midt-Norge»
Inne i rommet kan du navigere litt rundt for å bli kjent med systemet. Det er intuitivt, og for å komme
tilbake til utgangspunktet er det bare å trykke på huset øverst til venstre og gå inn i faget på nytt.
Videre finner du følgende viktige funksjoner:



Fagdashboard - en oversikt over alle nye hendelser og beskjeder. Se «siste endringer» til høyre
for de siste tillagte elementene.
Fagmapper – i venstre marg finner du mapper med de ulike fagområdene, f. eks avtale- og
kjøpsrett. Her finner du alt av tilhørende undervisningsmateriale.
Innleveringsmapper - i venstre marg finner du også mapper hvor du skal levere inn forskjellige
oppgaver som øvingsoppgaver og semesteroppgaver. Disse er merket med innleveringsdato og
er tidsstyrte. Tidsfristene som er satt er endelige.
18


Lenker – her publiseres forskjellige nyttige internettlenker som f. eks lovdata, idunn.no, UiO,
eksamensoppmelding etc.
Merk: I It’s learning finnes også en såkalt meldingsfunksjon (som en intern e-post) denne vil IKKE
bli besvart av studieadministrasjonen. Alle henvendelser av faglig/studieadministrativ art bes
sent til [email protected]
E-post
I tillegg til It’s learning er e-post den viktigste kommunikasjonsmåten mellom deg som student og
studieadministrasjonen. Faktura blir også sendt elektronisk pr mail. Det er derfor svært viktig at vi til
enhver tid har din riktige mailadresse.
SMS
Av og til har vi behov for å gi korte og viktige beskjeder raskt ut til studentene, for eksempel ved
sykdom hos foreleser. I slike tilfeller benyttes SMS.
I henhold til studiehåndboken har du som student plikt til å varsle administrasjonen om du endrer
bostedsadresse eller telefonnummer slik at vi til enhver tid har oppdatert kontaktinfo.
Sjekk It’s learning og e-post daglig.
Evalueringer
Folkeuniversitetet Midt-Norge tilstreber høy kvalitet i tilbudet til våre studenter. For å oppnå dette
er vi helt avhengige av deres tilbakemeldinger og har derfor fortløpende evalueringer av fag,
forelesere og administrasjon. Vi oppfordrer på det sterkeste alle våre studenter til å besvare disse.
19
8. Diverse informasjon
Semesteravgift til studentsamskipnad
Er du campusstudent i Trondheim må semesteravgiften betales til Studentsamskipnaden i
Trondheim, SIT (alternativt til annen studentsamskipnad). Semesteravgiften er en avgift som
universiteter og høgskoler er lovpålagt å kreve inn til driften av Studentsamskipnadene, og brukes
blant annet til å finansiere velferdstilbudet til studentene.
For høstsemesteret 2015 er semesteravgiften kr. 510,-.
Semesteravgiften skal betales inn til konto: 4200.07.50691
NB: Merk betalingen med JUS: studentens fornavn, etternavn og fødselsnummer (11 siffer).
Betalingsfrist er 1.september - denne fristen er ufravikelig!
Betalt semesteravgift må også registreres ved UiO for deg med opptak som privatist. Se her for mer
informasjon: http://www.uio.no/studier/admin/semesteravgift/ekstern-betaling.html
Som nettstudent kan du alternativt betale til annen studentsamskipnad nærmere hjemstedet ditt, for
eksempel Studentsamskipnaden for Sunnmøre www.studentsamskipnaden.no eller
studentsamskipnaden for Oslo og Akershus, www.sio.no.
Studentbevis
Alle studenter må ha eget studiebevis. Dette vil bli utstedt av Folkeuniversitetet Midt-Norge.
Fotograferingen til dette studiebeviset vil skje tirsdag – fredag i uke 33 i tidsrommet kl 13.00 - 15.00,
2 etg, rom Frostating II i Folkeuniversitetet Midt-Norges lokaler. Husk å medbringe legitimasjon til
fotograferingen!
Nettstudenter må sende inn passbilde med kopi av legitimasjon. Dette sendes til følgende adresse:
Folkeuniversitetet Midt-Norge, Postboks 2116 - 7411 Trondheim
For å få utlevert studiebeviset må kvittering (skjermprint) for betalt semesteravgift til
studentsamskipnaden forevises i resepsjonen (sendes pr mail for nettstudenter).
Studiebeviset må alltid være med på forelesninger og seminar.
Tilgang Lovdata
Alle våre studenter får tilgang til www.lovdata.no. Her finner du lover, sentrale og lokale forskrifter,
nye høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser samt avgjørelser fra Den europeiske
menneskerettsdomstolen - EMD. Informasjon om hvordan du logger deg inn her vil bli lagt ut i It`s
Learning.
20
Tilgang idunn.no
idunn.no er Nordens ledende database for fagtidsskrifter. Som student ved Folkeuniversitetet MidtNorge har du tilgang til tidsskriftene «Jussens venner» og «Lov og rett».
Du logger inn på forsiden med brukernavn: fumidtnorge og passord: student123
Tilgang Gyldendal Rettsdata
Alle våre studenter får tilgang til www.rettsdata.no. Her finner du lover, kommentarutgaver til lover,
relevante artikler og fagsamlinger fra sentrale juridiske instanser og redaktørene er gjerne utøvende
advokater, dommere eller professorer. Informasjon om hvordan du logger deg inn her vil bli lagt ut i
It`s Learning.
Bibliotek i Trondheim
Gunnerusbiblioteket har i en årrekke vært brukt av jusstudentene i Trondheim. Lesesalen inneholder
blant annet juridisk litteratur, rettspraksis og alle relevante forarbeider til lover.
Besøksadresse
Åpningstider
Kalvskinnsgt. 1B
Mandag-torsdag:
Fredag:
Lørdag og søndag :
Tlf: 73 59 22 05
Fax: 73 59 21 99
08.30-18.00
08.30-17.00
stengt
For åpningstider i eksamensperioden se
http://www.ntnu.no/ub/gunnerus
Epost: [email protected]
21
Reservering av grupperom
Så langt vi har kapasitet kan dere studenter booke klasserom og grupperom til
selvstudier/kollokvievirksomhet ved Folkeuniversitetet Midt-Norge, Trondheim - Dronningensgate
10. Rom bookes ved henvendelse til resepsjonen eller per e-post [email protected]
Fagbøker – Norli bokhandel
Folkeuniversitetet Midt-Norge har avtale med fagbokavdelingen ved Norli bokhandel i Nordre,
Trondheim. Her vil du kunne kjøpe riktig pensum iht fagplanen. Alternativt kan du bestille pensum i
din lokale bokhandel eller via nettbokhandel.
Kopiavgift
Du vil hvert semester bli belastet kr 200,- i kopiavgift. Dette beløpet dekker trykksaker og eventuelle
nødvendig kompendium.
Hvor
22
9. TJ§F
TJ§F er Jusstudiet i Trondheims egen studentforening og du vil få automatisk medlemskap gjennom
studieavgiften.
TJ§Fs mål er å ivareta hver enkelt jusstudents faglige og sosiale interesser og bidra til å gi studietiden
et kvalitetsmessig og meningsfylt innhold. TJ§F legger vekt på skape et inkluderende og godt
fellesskap for studentene. Målet skal nås gjennom dialog mellom styret og studentene, ved at hver
avdeling velger sin representant til styret. Studentene utøver gjennom sin representant innflytelse på
styrets avgjørelser.
Gjennom studieåret gjennomfører studentforeningen ulike typer faglige og sosiale arrangementer
slik som: fadderuke, skrivekurs, karrieredag, nyttårsball, torsdagspils, ukentlige fotballtreninger,
eksamensfest, 17.mai-feiring, Åre-tur, hytte-turer etc.
Studentforeningen vil i løpet av kort tid arrangere valg av en tillitsvalgt og en vararepresentant for
1.året.
«Vi i studentforeningen ønsker deg velkommen som ny jusstudent og ser fram til å ta i mot
deg i vårt gode miljø! Aleksander Rygh Pedersen, Leder TJ§F»
Mer info TJ§F: www.tjsf.no
23
10.
SiT råd – for økt mestring av studentlivet
www.sit.no
Mestringskurs
Sliter du med å ta ordet i forsamlinger, eller er du rett og slett veldig stressa og trenger å lære noen
gode avslapningsteknikker?
Hos SiT kan du delta på en rekke ulike kurs, for eksempel Ta ordet, Tidsplanlegging, Stressmestring,
Kurs i depresjonsmestring, Sorg grupper, mm.
Mestringskursene er populære og vi vet at mange har hatt stor nytte av å være med. For mer
informasjon og påmelding se www.sit.no/helse/mestringskurs
Helsesøster på campus
Problemene føles ofte mindre hvis man deler de med noen. Derfor har SiT Råd egne helsesøstere på
noen utvalgte campus.
Samtaletema kan for eksempel være stress og prestasjonskrav, ensomhet, kosthold, fysisk aktivitet,
alkoholvaner, søvn, seksuell helse mm.
For mer informasjon om tid og sted for helsesøstertilbudet på campus, se
www.sit.no/helse/helsestasjon
Helsestasjon for seksuell helse
På Gløshaugen legesenter er det helsestasjon betjent med to helsesøstre og lege. Denne er åpen
hver onsdag fra kl. 16-19
Her kan du få hjelp til det meste innenfor seksuell helse som testing av klamydia og mykoplasma,
undersøkelse ved symptomer på andre seksuelt overførbare infeksjoner, veiledning ved spørsmål om
abort, prevensjonsveiledning og resepter på prevensjonsmidler.
For mer informasjon se www.sit.no/helse/helsestasjon
Foreningskurs
I Trondheim har vi en svært aktiv frivillighetskultur blant studentene. Det å ta på seg frivillig verv i
tillegg til å være en aktiv student kan for noen være en utfordring. Vi bistår med kurs og
egenutvikling. Eksempel på tema er regnskap, ledelse, retorikk / presentasjonsteknikk,
tidsplanlegging, stressmestring mm.
For mer informasjon og påmelding se www.sit.no/om-sit/foreningskurs
24
Lykkepromille
Lyst til å lære mer om lykkepromille, eller å gjøre noe med drikkekulturen i din studentforening? Vi
tilbyr gratis kurs og workshoper for studentforeninger. Vi holder kurs i "Den nødvendige samtalen"
og workshop om å utvikle alkoholpolicy/kjøreregler for alkohol. Vi kan også holde foredrag om
lykkepromille, og kurs for faddere. For mer informasjon se www.sit.no/forening/lykkepromille.
25
11.
Studieadministrasjonen
Universitet- og høgskoleavdelingen
Hvor: Dronningensgate 10 E, 4 etg, Trondheim
Telefon: 70 17 26 60, valgalternativ 3
E-post: [email protected]
På nett: www.jusitrondheim.no
Hilde S. Talseth
Avdelingsleder
Ragnhild Brækstad
Seniorrådgiver
Studieveiledning
Ansvarlig
studieadministrasjon
Stine R. Stenhaug
Studierådgiver
Studieveiledning
Eksamen
Evaluering
Fronter
Elisabeth Tønne
Studierådgiver
Studieveiledning
Kontaktperson nettstudenter
Studentopptak
Jan Åge Sneve
Gundersen
Høgskolelektor
Fagansvar
Resepsjon
Når: Åpningstid mandag – fredag kl 0830-1530.
Hva: Her kan du få hjelp til bestilling av studiekort, leie bokskap, leie dørtags, rombooking, booking av tid hos fagog studieveileder mm.
Studieveiledning
Når: Mandag-fredag i tidsrommene 10.00-12.00 og 13.00-15.00.
Hva: Her vil du få hjelp til alt innen studierådgivning, eksamen, timeplaner, studiekrav osv.
Fagveiledning
Ønsker du faglig veiledning tar du kontakt per mail ([email protected]), der du spesifiserer dine behov. Evt tar du
kontakt med vår resepsjon.
Lokaler Ålesund
Hvor: Spjelkavikveien 42, Ålesund
Når: Åpningstid mandag – fredag kl 0830-1530
Hva: Lesesal, seminar- og kollokvierom
26
12.
Pensum og læringskrav UiO
Med forbehold om evt mindre endringer.
12.1 Pensum og læringskrav JUS 1111 Privatrett I – 2015/2016
AVTALERETT
Beskrivelse av fagområdet
Avtaleretten består tradisjonelt av reglene om inngåelse og tolkning av avtaler, reglene om fullmakt
og andre mellommannsformer, reglene om ugyldige avtaler, samt enkelte særregler som f eks
reglene om tredjemannsavtaler. I jusstudiet behandles avtaleretten på to nivåer – først som en del av
JUS1111 Privatrett I (omfattende inngåelse og tolkning av avtaler) og deretter som en del av JUS3111
Formuerett I (omfattende fullmakt og andre mellommannsformer, ugyldighet, tredjemannsavtaler
mv.).
Avtaleretten har forbindelseslinjer til flere andre formuerettslige fagområder, først og fremst
obligasjonsretten, kjøpsretten, fast eiendoms rettsforhold og selskapsretten, men også i noen grad til
familieretten og arveretten. Til dette kommer at avtaleretten også har en forbindelseslinje til
forvaltningsretten i den offentlige rett for avtaler som inngås med det offentlige som (en av)
part(ene).
Et utgangspunkt for avtaleretten er avtaleloven av 1918, men den regulerer i liten grad
tolkningslæren og er etter hvert også blitt mindre sentral for spørsmålet om hva som skal til for at en
avtale skal anses inngått (bindingsspørsmålet). For tolkningslæren er det tradisjonelt – og også i dag
– rettspraksis og juridisk teori som spiller størst rolle som rettskildefaktorer. For reglene om
avtaleinngåelse spiller rettspraksis, avtalepraksis og i noen grad også juridisk teori en stadig mer
betydningsfull rolle som rettskildefaktorer enn loven.
Hva lærer du? (læringskrav)
Kunnskaper
Studenten skal ha gode kunnskaper om:

Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinngåelse, herunder vedrørende
ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer
 Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler
Studenten skal ha kunnskap om :

Reglene og prinsippene om inngåelse av avtaler ved anbudskonkurranser
27
Ferdigheter
Studenten skal kunne:




Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til inngåelse av avtaler
Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av
avtaler
Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten
Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger
Generell kompetanse

Ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer
eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett.
Pensumlitteratur i avtalerett
Innføringslitteratur (ikke obligatorisk)
Jo Hov/Alf Petter Høgberg: Oversikt over avtaleretten, Oslo 2009. Følgende kapitler inngår:

Kapittel 1: Innledning
Kapittel 2: Når blir en part avtalerettslig forpliktet?
 Kapittel 3: Avtaleinngåelse
 Kapittel 8: Tolkning og utfylling av avtaler
Geir Woxholth: Avtalerett i et nøtteskall, Oslo 2014. Følgende kapitler inngår:




Del I Innledning
Del II: Avtaleinngåelse, til og med kapittel 5
Del IV: Tolkning og utfylling
Hovedlitteratur (obligatorisk)
Johan Giertsen: Avtaler, 3. utg., Bergen 2014:



Del I: Emnet (kap 1-4)
Del II: Binding (kap 5-15)
Del III: Avtaletolking (kap 16-18)
KJØPSRETT
Beskrivelse av fagområdet
Faget kjøpsrett gir en første innføring i de grunnleggende reglene om innhold og oppfyllelse av
kontrakter. Kjøpsavtalen er en av de viktigste kontraktstypene, og i kjøpsretten finner vi regler om
hva partene kan avtale i et kjøp, hvordan loven utfyller kjøpsavtalen, og hvilke virkninger det har at
kontrakten ikke blir oppfylt som den skal. Senere i studiet, i emnene JUS3111 Formuerett I og
28
JUS3211 Formuerett II, utvides perspektivet til å omfatte generelle regler om innhold og oppfyllelse
av kontrakter, også for andre kontraktstyper enn kjøp.
Kjøpsretten omhandler så vel kontrakter med forbruker som kjøp mellom næringsdrivende.
Kjøpsavtalene reguleres i første rekke av kjøpsloven fra 1988 og forbrukerkjøpsloven fra 2002. Begge
lovene har bakgrunn i internasjonale regelsett, kjøpsloven i en konvensjon om internasjonale
løsørekjøp og forbrukerkjøpsloven i et EU-direktiv om forbrukerkjøp. Faget er skåret til slik at
avhending av fast eiendom faller utenfor.
Kjøpsavtaler inngås ofte mellom parter med tilknytning til forskjellige land med ulike rettsregler. Da
oppstår spørsmålet om hvilket lands regler som skal regulere rettsforholdet mellom partene. Det er
et spørsmål som tas opp i lovvalgsretten (den internasjonale privatretten). I faget kjøpsrett gis det en
innføring i lovvalgsreglene for kjøpsavtaler.
Hva lærer du? (læringskrav)
Kunnskaper
Studenten skal ha gode kunnskaper om:





Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., når og hvor tingen skal leveres)
Innholdet av kjøperens plikter (hva som skal betales, når det skal betales)
Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse
Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved
salgsgjenstanden
Selgerens krav som følge av avtalebrudd fra kjøperens side
Studentene skal ha kjennskap til:



Prinsippene for erstatningsutmåling ved avtalebrudd
Reglene om ventet (antesipert) mislighold
De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kjøpsforhold
Reguleringen av følgende emner i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven faller utenfor kravene til
kunnskap:



Stansningsrett
Rettsmangler (vanhjemmel)
Direktekrav
Ferdigheter
Studenten skal kunne:



Identifisere og drøfte kjøpsrettslige problemstillinger
Formulere og formidle kunnskaper om kjøpsrettslige problemstillinger
Anvende kjøpsrettslige regler på praktiske situasjoner
29
Generell kompetanse
Studenten skal:


Ved endt studium kunne anvende kjøpsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer
eller andre institusjoner som arbeider med kjøpsrett.
Ha forståelse av de kjøpsrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn
Pensumlitteratur i Kjøpsrett
Innføringslitteratur (ikke obligatorisk)
Kåre Lilleholt (red.):

Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave, Oslo 2014, §§ 47–53
Hovedlitteratur (obligatorisk)
Enten:

Hagstrøm, Viggo: Kjøpsrett, Oslo 2005 eller Hagstrøm, Viggo (ved Herman Bruserud):
Kjøpsrett, 2. utgave, Oslo 2015. Kapittel 37 faller utenfor i begge utgavene. Fra våren 2016 vil
kun siste utgave være obligatorisk litteratur.

Cordero-Moss. Giuditta: Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter, Jussens Venner, 2010 s. 85–
97.
eller:

Selvig, Erling og Kåre Lilleholt: Kjøpsrett til studiebruk, 4. utgave, Oslo 2010 eller Selvig,
Erling og Kåre Lilleholt: Kjøpsrett til studiebruk, 5. utgave, Oslo 2015. Kapittel 13 og 15.5 og
vedleggene faller utenfor i begge utgavene. Fra våren 2016 vil kun siste utgave være
obligatorisk litteratur.

Cordero-Moss, Giuditta: Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter, Jussens Venner, 2010 s. 85–
97.
Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk)

Bergem, John Egil, Berte-Elen Konow og Stein Rognlien: Kjøpsloven 1988 og FNkonvensjonen 1980 om internasjonale løsørekjøp med kommentarer, 3. utgave, Oslo 2008

Krüger, Kai: Norsk kjøpsrett, 4. reviderte utgave, Bergen 1999

Tverberg, Arnulf: Forbrukerkjøpsloven med kommentarer, Oslo 2008
30
ERSTATNINGSRETT
Beskrivelse av fagområdet
Erstatningsretten regulerer forholdet mellom en som volder skade, skadevolder, og den som rammes
av skaden, skadelidte. Forutsetningen er at det ikke foreligger noen kontrakt som regulerer forholdet
mellom disse to partene. Hovedspørsmålet er når det økonomiske tapet kan flyttes fra den som lider
skaden (skadelidte), til en ansvarlig skadevolder. I erstatningsretten behandles betingelsene for at
skadevolder skal bli ansvarlig, dvs. spørsmålet om interessevern (hvilke interesser er
erstatningsrettslig vernet), ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap.
Spørsmålet om årsakssammenheng er todelt: Når en handling skal anses å ha forårsaket skade og
tap, og hvilke begrensninger som må oppstilles i ansvarets utstrekning (adekvans). Spørsmålet om
tap dreier seg om den økonomiske verdsettelsen av skaden, samt spørsmålet om hvilken plikt
skadelidte har til å begrense tapet.
Mht. ansvarsgrunnlag er hovedvekten i faget lagt på de ulovfestede ansvarsgrunnlagene culpa og
objektivt ansvar. Vurderingstemaene her går igjen i forskjellige lovfestede ansvarsformer. Av disse
omfatter læringskravene bilansvaret, som illustrerer forbindelsene til forsikringsretten, og
arbeidsgivers ansvar for ansattes handlinger.
Som fagområde har erstatningsretten særlige forbindelser til forsikringsretten, trygderetten og
velferdsretten, siden erstatningsbetingende tap ofte vil dekkes eller suppleres av slike ordninger.
Erstatningsretten påvirkes også av Norges internasjonale forpliktelser i form av
menneskerettighetene og EØS-avtalen. Endelig vil erstatningsansvar som rettsvirkning være relevant
på en rekke fagområder, f.eks. forvaltningsrett og strafferett.
Hva lærer du? (læringskrav)
Kunnskaper
Studenten skal ha god kunnskap om:




Betingelsene for ansvar, dvs. ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap
Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring
Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress
Reglene om tapsutmåling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd
Studenten skal ha kunnskap om:


Erstatningsrettens nasjonale kilder
EMK og EØS rettslige kilder av betydning for erstatningsretten
Ferdigheter
Studenten skal kunne:



Identifisere og drøfte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til ansvarsgrunnlag,
årsakssammenheng og tap
Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper
Anvende erstatningsrettslige regler på praktiske situasjoner
31
Generell kompetanse
Studenten skal:



Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene,
advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett.
Ha forståelse for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn
Ha forståelse av forholdet mellom erstatning og forsikring for å finansiere skader
Pensumlitteratur i Erstatningsrett
Innføringslitteratur (ikke obligatorisk)
”Erstatningsrett” i Knophs oversikt over Norges rett 14. utg (2014) s. 422-443.
Hovedlitteratur (obligatorisk)
Viggo Hagstrøm og Are Stenvik: Erstatningsrett, 2015, med unntak av 6.3 (Non-delegable duties),
7.2 (produktansvar), 7.3 (legemiddelansvar), 7.4 (pasientskader), 7.5 (yrkesskader), 8.4 (Kritikken av
betingelseslæren), 10.4.3 (erstatning i selskapsforhold), 13.4 (foreldelse) og 13.5 (rettsforfølgning av
erstatningskrav), petitavsnitt og fotnoter
Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk)
Bjarte Askeland: Erstatningsrettslig identifikasjon, Cappelen Akademisk 2002
Bjarte Askeland: Tapsfordeling og regress ved erstatningsoppgjør, Fagbokforlaget 2006
Anne Marie Frøseth: Skadelidtes egeneksponering for risiko i erstatningsretten, Fagbokforlaget 2013
Birgitte Hagland: Erstatningsbetingende medvirkning, Gyldendal Juridisk 2012
Morten Kjelland (red): "Kurshefte i Erstatningsrett - et tematisert utvalg av sentrale rettskilder"
Heftet inneholder i tillegg til en samling av systematiserte dommer mv. innføring i tolkning og
anvendelse av dommer, eksemplifisert med avgjørelser fra erstatningsretten.
Morten Kjelland: Særlig sårbarhet i personskadeerstatningsretten en analyse av generelle og
spesielle årsaksregler, Gyldendal Akademisk 2008. Kap 1-6 og Kap 8.Bokens kapitler om faktisk og
rettslig årsakssammenheng er en systematisert domsanalyse. BIBSYS
Morten Kjelland: Personskadeoppgjør, 7.utg, 2011 (Oslo) Kap.3 om Årsakssammenheng BIBSYS
Morten Kjelland: Pasientskaderett, 1.utg, 2011 (Oslo), Kap 11 om erstatningsutmåling. BIBSYS
Morten Kjelland: «Årsakssammenheng og bevis i personskadeerstatningsretten – en
populærvitenskapelig fremstilling av generelle regler og de særskilte kriterier for vurdering av
nakkeslengskader». Nordisk Försäkringstidskrift (NFT) 2/2012
Peter Lødrup og John Asland: Oversikt over erstatningsretten, 8. utg., Oslo 2013.
Nygaard: Skade og ansvar, Bergen. BIBSYS
Endre Stavang: Erstatningsrettslig analyse, Oslo 2007. BIBSYS
Bjarte Thorson: Erstatningsrettslig vern for rene formuestap, Gyldendal Akademisk 2011
32
Trine-Lise Wilhelmsen: Årsaksproblemer i erstatningsretten – årsaksteorier, formålsbetraktninger og
økonomisk effektivitet, Oslo 2011. BIBSYS
12.2 Pensum og læringskrav JUS 1211 Privatrett II 2015/2016
RETTSKILDE – OG METODELÆRE
Beskrivelse av fagområdet
Faget gir en innføring i rettsstudiet med en gjennomgang av hovedpunktene i rettskildelæren og av
grunnleggende trekk ved rettssystemet. Formålet er å føre studenter inn i juridisk tenkemåte,
oppøve evnen til å stille juridiske spørsmål og til å finne, tolke og anvende rettsregler, generelt (som
gjeldende rett) og i enkelttilfeller.
Faget skal belyse spørsmål om juridisk metode (argumentasjon) knyttet til lovtolking og anvendelse
av ulovfestet rett, med fremfinning, tolkning og bruk av sentrale rettskilder som lov, lovforarbeider,
rettspraksis, internasjonale rettskilder samt reelle hensyn (vurderinger), såvel som former for praksis
og sedvane, og måter å samordne kildene på innenfor forskjellige rettsområder. Faget skal også gi en
forståelse av individuelle normsettelser, særlig avtaler, og samspillet med de generelle rettsreglene.
Faget skal videre gi et inntak til forståelse av rettslige grunnbegreper så som begrepene om rett,
rettsregler, rettigheter, skjønn, rettsanvendelse (subsumpsjon), av skillet mellom regeluttrykk,
regelinnhold og regelanvendelse, av skillet mellom regeltyper (plikt- og kompetanseregler, regler og
retningslinjer), og av sammenhenger mellom regler i lys av regelverkets fragmentariske karakter, så
som ved forholdet mellom primærregler og sanksjonsregler og mellom kompetanse og bruk av
kompetanse.
Faget skal gi utgangspunkt for temaer til examen facultatum, f.eks. om regelbegrepet samt om
forholdet mellom rett og moral, rett og makt og rett og politikk. Faget skal også tematisere forholdet
i rettsanvendelsen mellom på den ene side idealitet (systemriktig/rettferdig) og på den annen
side realitet (strategisk/retorisk/ressursskjev). Samlet skal faget gi grunnlag for arbeid med
faglitteratur og metodespørsmål i de enkelte fagene samt for rettskildelærefaget senere i studiet.
Eksempler på rettskildebruk skal hentes fra fagkretsen til Privatrett I for å styrke sammenbindingen
av fagene innen emnet, men bør også på grunn av fagets generelle karakter hentes fra
offentligrettslige fag.
Hva lærer du?
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om:




Sentrale rettslige grunnbegreper, som begrepene om rett, rettsregel, rettskilde, rettighet,
rettsanvendelse, skjønn, plikt (påbud, forbud), kompetanse
Hovedtrekk i det norske rettskildesystemet
Skillet i rettskildelæren mellom relevans-, slutnings- og vektspørsmål
Skillet mellom skreven (lovfestet) og uskreven (ulovfestet) rett
33





Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserendeutvidende og
innskrenkende lovtolkning samt om forholdet mellom tolkning av lover og av ikke-juridiske
ytringer
Hovedprinsipper for forståelse/tolkning og bruk av lovforarbeider og rettspraksis som
rettskilde
Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer f.eks. slike som er gitt ved
avtale
Forholdet mellom rettslige og andre normative grunnbegreper, som makt, moral,
rettferdighet
Skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål
Ferdigheter
Studenten skal kunne:





Identifisere rettslige emner og spørsmål
Finne frem til sentrale skrevne rettskilder på papir og gjennom internett
Påvise og ta hensyn til relevante reelle hensyn for løsning av rettsspørsmål
Tolke og anvende lov og andre sentrale rettskilder i samsvar med grunnprinsippene for dette
Utarbeide en drøftelse (teoretisk) og eventuelt en mulig løsning (praktisk) av rettslige emner
og spørsmål.
Generell kompetanse
Studenten skal:





Kunne planlegge og gjennomføre drøftelser og løsninger av rettslige spørsmål
Kunne formidle sentralt fagstoff i fagene under JUS 1111 og JUS 1211, som teorier,
problemstillinger og løsninger, - skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet
Ha innsikt i grunnleggende fagetiske problemstillinger
Kunne gjenkjenne fagrelevante kunnskaper og skjelne mellom etablerte og nye kunnskaper
på fagområder studenten kjenner
Pensumlitteratur i rettskilde- og metodelære
Innføringslitteratur (ikke obligatoriske)

”Rettssystemet” i Knophs oversikt over Norges rett. 14. utgave (2014) s. 1-38.
Hovedlitteratur (obligatorisk)


Boe, Erik M.: Innføring i juss. 3. utg. Oslo 2010 kap. 8-17, med unntak av pkt.11.3-11.5.
Graver, Hans Petter: I prinsippet prinsipiell – om rettsprinsipper. Tidsskrift for Rettsvitenskap
2006 Hefte 2-3, side 189-221. Artikkelen er tilgjengelig i fulltekst i Idunn.no. Artikkelen finnes
også med noen rettelser i Graver: Rett, retorikk og juridisk argumentasjon. Oslo 2010 kap. 8.
Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk)



Boe, Erik M.: Innføring i juss. 3. utgave Oslo 2010 (resten).
Graver, Hans Petter: Rettsretorikk – en metodelære. Oslo 2007
Graver, Hans Petter: Hva er rett? Oslo 2011
34
FAMILIE- OG ARVERETT
Familierett
Teamet for familieretten er først og fremst det økonomiske rettsforholdet mellom parter som lever i
ekteskap og i samboerforhold. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre hører også med
i faget.
Under ekteskapet er det særlig ekteskapslovens regler om råderetten over eiendeler, om ansvar for
gjeld og gavereglene som er sentrale. Reglene må sees i sammenheng med de formuerettslige
reglene om eierforhold og internt gjeldsansvar. Den økonomiske familieretten har gradvis endret
karakter i løpet av de seneste tyve−tredve år. Når begge parter har inntekt oppstår langt hyppigere
spørsmål om hvem av dem som eier eiendelene, hvem som er ansvarlig innad for gjelden, og
hvorvidt de har inngått avtaler om slike formuerettslige spørsmål. Disse formuerettslige spørsmålene
oppstår også mellom samboere, og har også stor betydning for det økonomiske oppgjøret etter endt
samboerforhold.
Med til faget hører også reglene om avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale
alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler.
Ved ekteskapets opphør står reglene om deling av felleseiet (skifteoppgjøret) sentralt. Her behandles
både det verdimessige oppgjøret (forloddskrav, skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav) og
fordelingen av eiendeler (naturalutleggsreglene).
Oppgjøret for ektefeller som har særeie samt oppgjøret etter endt samboerhold hører også med til
faget.
Det er ikke bare økonomiske rettsspørsmål som behandles i familieretten. Reglene om inngåelse og
oppløsning av ekteskapet danner en naturlig ramme rundt faget. Dessuten behandles hovedlinjer i
rettsforholdet mellom barn og foreldre. Det er særlig reglene om foreldreansvar, om hvor barnet skal
bo fast etter samlivets opphør og reglene om samværsrett, som tas opp.
Familieretten har flere internasjonale aspekter. Menneskerettighetsspørsmål komme særlig inn ved
rettsforholdet mellom barn og foreldre. På grunn av økende internasjonalt samkvem får våre
internasjonalt privatrettslige regler stadig større betydning, og det blir også viktigere å kjenne til
formuesordningene i andre land.
Arverett
Emnet for arveretten er reglene om hva som skal skje med en persons formue og gjeld etter at
vedkommende er død. De to rettslige grunnlagene for arv - lov (legalarverett) og testament - står
sentralt i faget. Legalarveretten omfatter slektens arverett (arvetavlen) og ektefellers og samboeres
arverett, herunder reglene om uskiftet bo. I reglene om testamentet står testasjonsfriheten og dens
begrensninger sentralt - først og fremst ved reglene om livsarvingenes pliktdel. Testamentsretten,
herunder gjensidige testamenter og arvepakter, omfatter videre hvordan testamenter skal opprettes,
tolkes og tilbakekalles. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner er en del av faget, idet de
arverettslige regler bare gjelder for dødsdisposisjonene.
35
Til arveretten hører også den konkrete fordelingen av boets eiendeler, herunder det sammensatte
skifte hvor avdøde var gift og hadde felleseie med sin ektefelle.
Arveretten har flere internasjonale aspekter. På grunn av stadig økende internasjonalt samkvem får
våre internasjonalt privatrettslige regler stadig større betydning, og det blir også viktigere å kjenne til
hovedtrekkene i rettsstillingen i andre land.
Hva lærer du?
Familierett:
Kunnskap
Studenten skal ha god kunnskap om:





Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar
og gaveoverføringer.
Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold
Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til
ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler.
Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie
Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets
opphør
Studenten skal ha kunnskap om:



Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers
underholdsplikt
Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett)
Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett
Ferdigheter
Studenten skal kunne:




Identifisere og drøfte familierettslige problemstillinger knyttet til avtaleinngåelse og
delingsregler i livsfellesskap
Analysere og avveie grunnleggende hensyn i den økonomiske familieretten
Anvende familierettslige regler på praktiske situasjoner
Formulere og formidle kunnskaper om familierettslige problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten skal:


Kunne anvende familierettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma og andre offentlige
og private institusjoner som arbeider med familierett
Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i
familieretten
36
Arverett:
Kunnskap
Studenten skal ha god kunnskap om:





Arverett etter loven
Livsarvingers pliktdel
Reglene om testamenters opprettelse, tolking, tilbakekall og bortfall
Uskifte for ektefeller og samboere
Grensen mellom livs− og dødsdisposisjoner
Studenten skal ha kunnskap om:




Sammensatt skifte
Hovedtrekkene i bobehandlingen
Fordelingen av boets eiendeler
Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett)
Ferdigheter
Studenten skal kunne:




Identifisere, drøfte og ta stilling til arverettslige problemstillinger
Analysere og avveie grunnleggende hensyn i arveretten
Anvende arverettslige regler på praktiske situasjoner
Formulere og formidle kunnskaper om arverettslige problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten skal etter fullført master i rettsvitenskap:


Kunne anvende arverettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma og andre offentlige og
private institusjoner som arbeider med arverett
Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i
arveretten
Pensumlitteratur i familierett
Innføringslitteratur (ikke obligatorisk)
Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Oversikt over familieretten, 4. utg., Oslo 2014.
Hovedlitteratur (obligatorisk)
Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 7. utgave 2011.
Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III,
§ 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, §
29 I-III, §§ 31- § 32. 2.
37
Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family
Law, Cambridge University Press, 2011 (s. 269- 279).
Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk)









Holmøy, Vera og Lødrup, Peter: Ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer,
2. utg. 2001.
Vera Holmøy, Peter Lødrup og John Asland: Ekteskapsloven med kommentarer, bind 1. 3.
utgave. 2013.
Bull, Kirsti Strøm: Avtaler mellom ektefeller, Oslo 1993.
Bull, Kirsti Strøm: Ugift samliv, Oslo 1990.
Sverdrup, Tone: Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv, Oslo 1997.
Tidskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, Gyldendal Akademisk
Forlag.
Thomas Eeg: Deling av ektefellers formuer, Bergen 2006.
Lucy Smith og Peter Lødrup: Barn og foreldre,7.utg. 2006.
Inge Lorange Backer: Barneloven. Kommentarutgave, 2.utg. 2008
Bøkene og tidsskriftet som er angitt som støttelitteratur går langt ut over læringskravene, men er
egnet som oppslagsbøker om enkeltspørsmål
Pensumlitteratur i arverett
Innføringslitteratur (ikke obligatorisk):
Lødrup, Peter og Asland, John: Oversikt over arveretten, 7. utg., Oslo 2013.
Hovedlitteratur (obligatorisk):
Lødrup, Peter og Asland, John: Arverett 6. utg., Oslo 2012. Boken dekker læringskravene. Petitavsnitt
faller i sin helhet utenfor læringskravene. På en del felt går boken lenger enn det som kreves – i
praksis vil følgende avsnitt dekke læringskravene: 1.1, 2 t.o.m. 4.2.3.2, 4.3.5, 4.4.1 t.o.m. 4.4.3, 5.1
t.o.m. 5.4.5, 5.5 og 5.6, 5.7.1, 5.8, 5.9.1, 6.1 t.o.m. 6.3, 6.4.1 t.o.m. 6.4.3 og 6.4.6, 7.1.1 t.o.m. 7.1.3,
8.1.1. t.o.m. 8.1.5, 8.4.1 t.o.m. 8.4.3, 8.5.1 og 8.5.2, 9.1.1 t.o.m. 9.1.6, 9.2, 9.3.1 og 9.3.2 og 10.
Støttelitteratur (ikke obligatorisk):






John Asland: Uskifte, Oslo 2008
Giertsen, Johan: Generasjonsskifte, Bergen 1995
Denne boken tar opp en rekke sentrale arverettslige problemstillinger. Den er nyttig for den
som vil gå i dybden når det gjelder enkeltspørsmål, men studiet av den forutsetter god
forståelse av arveretten.
Peter Hambro: Arveloven kommentarutgave 4. utg. Oslo 2007
Peter Hambro: Arveplanlegging og avtalt uskifte, Oslo 2006
Tidskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, Gyldendal Akademisk
Forlag.
Tidskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, Gyldendal Akademisk
Forlag.
Bøkene og tidsskriftet som er angitt som støttelitteratur går langt ut over læringskravene, men er
egnet som oppslagsbøker om enkeltspørsmål.
38
Internasjonale menneskerettigheter
Menneskerettene setter krav til individets stilling uansett rettssystem. Menneskerettene gjelder de
grunnleggende verdier rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte. De
internasjonale menneskerettene er universelle og udelelige. De gjelder for alle. Alle rettsregler må
følge menneskerettene. At menneskerettene gjelder uansett rettssystem, innebærer at enkelte land
ikke kan bestemme seg for å la egne tradisjoner eller nasjonale verdier føre til unntak fra
menneskerettenes krav. Det går heller ikke å plukke ut noen rettigheter og sjalte ut andre. Det
moderne menneskerettssynet anerkjenner også at menneskerettene gjelder i forholdet mellom
individer, for eksempel i avtale- og familieforhold, og ikke bare der staten griper inn i privates
forhold. Menneskerettene beskytter individet ikke bare mot statsmakt; de beskytter også mot privat
maktutøvelse.
Menneskerettene spiller en grunnleggende rolle i ethvert rettssystem, nasjonalt eller internasjonalt.
Menneskerettene har en slik tverrgående viktighet i ethvert rettssystem at de får følger på alle
rettsområder. At retten og rettssystemet er under stadig utvikling, har konsekvenser også for
menneskerettene: selv om menneskerettenes kjerne ligger fast, bringer anvendelsen av dem opp
stadig nye spørsmål. At menneskerettene er grunnleggende, innebærer at andre rettsregler må
tilfredsstille de krav som menneskerettene setter.
Hva lærer du?
Kunnskap
Studenten skal ha god forståelse av:


Begrepet menneskeretter, slik det uttrykkes i sentrale menneskerettskonvensjoner og
grunnloven og er utviklet i rettspraksis
Sentrale menneskeretter inkludert rettene til liv, legeme, frihet og sikkerhet, den frie tanke,
tro og ytring, privat- og familieliv, eiendom, arbeid, helse og velferd, politisk
medbestemmelse og rettferdig rettspleie og forvaltning
Studenten skal ha forståelse av:

Hovedtrekkene i overvåking og kontroll med menneskerettene av FN-organer og Den
europeiske menneskerettsdomstol
Ferdigheter
Studenten skal kunne



Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold
Anvende menneskerettslig metode på praktiske situasjoner, herunder drøfte om
menneskerettene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan
rettferdiggjøres
Formulere og formidle kunnskaper om menneskerettslige problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten skal etter avlagt master i rettsvitenskap kunne anvende menneskeretter og
menneskerettslig metode i domstolene, advokatfirma, forvaltningen eller andre institusjoner.
39
Pensumlitteratur i internasjonale menneskerettigheter
Innføringslitteratur (ikke obligatorisk):
Mads Andenæs, "Menneskerettene", §§ 12-13 i Knophs Oversikt over Norges rett, 14 utg ved Kåre
Lilleholt, Universitetsforlaget 2014, s 61-71
Hovedlitteratur (obligatorisk):
Enten
Høstmælingen, Njål: Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget 2012.
Følgende sider er pensum:33-85, 89-134, 137-145, 146-159, 167-175, 194-203, 222-225, 248-252,
260-265, 273-278, 292-298
eller



Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik: Menneskerettene og oss. Oslo Universitetsforlaget 2012.
Side 11-78, side 129-144 og side 174-226. BIBSYS
Graver, Hans Petter: Hva er rett? Oslo: Universitetsforlaget 2011. Side 70-98. BIBSYS
Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven s. 26-34;
https://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/2011-2012/dok16-201112.pdf
Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk):









Mirmotahari,Amir: EMK og mellomprivate konflikter. Statsansvar for mellomprivate
konflikter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Cappelen Akademisk
Forlag 2007. Sidene 11-98, med unntak av s. 38-45
Elgesem, Frode: ”Tolking av EMK – Menneskerettsdomstolens metode”, Lov og rett 2003
side 203-230.
Aall, Jørgen: Rettsstat og menneskerettigheter (Bergen: Fagbokforlaget 2004).
Shestack, J.J.: ”The Philosophical Foundations of Human Rights” Human Rights Quarterly vol.
20 1998 side 201 ff. Fulltekst i Hein on line, campustilgang
Ovey,Clare and Robin White: The European Convention on Human Rights (femte utg,
Oxford: Oxford University Press 2010)
Emberland, Marius: “Internasjonale overvåkingsorganers oppfølging av Norges
menneskerettslige forpliktelser. En oversikt” Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter vol.
22 side 206-221.
Nowak, Manfred: Introduction to the International Human Rights Regime (Leiden: Brill
Academic Publishers 2003)
Lorenzen, Peer m. fl.: Den Europæiske Menneskerettighedskonvention Bind I og II
(København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag 2004)
Andenæs, Mads og Andreas Kravik: Norske verdier og EMK, LoR 2010 16 sider.
Doms-, material- og oppgavesamlinger


Buflod, Sannes og Aasebø: Folkerettslig tekstsamling, Cappelen Akademisk forlag.
Juridisk studentutvalg: Materialsamling for 2. avdeling [til salgs ved Juridisk studentutvalg]
40


Høstmælingen, Njål m.fl.: Arbeidsbok i menneskerettigheter. Oslo 2004, Cappelen Akademisk
forlag.
Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven;
https://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/2011-2012/dok16-201112.pdf
FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD
Rettigheter i fast eiendom. Fast eiendom som rettighetsobjekt. Registrering av eiendom og
rettigheter i fast eiendom. Offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse og rettighetenes
konstitusjonelle vern. Naborett. Servitutter. Hevd m.v. Sameie. Tomtefeste, husleie og annen total
bruksrett. Allemannsrett. Allmenningsrett. Former for eie av naturressurser og
"formuerettsliggjøring" av naturressursforvaltningen.
Formålet med faget er å utvikle – og formidle til studenter og samfunn – grunnleggende kunnskap
om eiendomsretten og andre rettigheter i fast eiendom, herunder om begrunnelser for disse
rettsreglene og kriterier for vurdering av deres utforming etter gjeldende rett. Samlet skal faget gi
innsikt i rettsreglene om eiendomsrett til, og rettigheter i, fast eiendom. Faget omfatter først og
fremst rettsforholdene etter at en rettsposisjon er etablert, f. eks. forholdet sameierne i mellom og
servitutthaverens rettigheter i forhold til grunneieren. Deler av læren om stiftelse og bortfall av
rettigheter hører også med, ikke minst fordi det især er stiftelsesgrunnlaget som gir svar på hva
rettsforholdet er mellom flere som har sin rett knyttet til samme eiendom. I noen utstrekning må
også prinsippene for beskyttelse mot konkurrerende rettserverv omtales.
Et karakteristisk trekk ved fast eiendoms rettsforhold er at utnyttelsen såvel faktisk som rettslig i
mange henseender er underlagt skranker av offentligrettslig karakter, gjennom påbud, forbud og
søknadsordninger. En realistisk beskrivelse av eier og rettighetshaveres posisjon krever at deler av
dette regelverk omtales. Det er et betydelig antall lover – av privatrettslig og offentligrettslig karakter
– som gjelder for fast eiendom. Fortsatt er det imidlertid viktige spørsmål som ikke er lovregulert slik
at rettspraksis og ulovfestede prinsipper er av vesentlig interesse. Faget er skåret til slik at det er
gjort et utvalg av de mange spørsmål som knytter seg til fast eiendom. Bredden i stoffet fremgår,
samtidig som det på felter som er viktige eller prinsipielt interessante, kreves større fordypelse.
Hva lærer du?
Kunnskap
Studenten skal ha god kunnskap om:



Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser knyttet til
eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentligrettslige interesser
Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms
inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og
bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører
eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer
Naborett. Det sentrale tema er her nabolovens regler om de skranker hensynet til naboene
setter for eierens utnyttelse av egen grunn
41





Servitutter. Det er viktig å være fortrolig med variasjonen i disse rettsforhold og den
nærmere regulering i servituttloven
Sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven.
Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i
reglene om rettsvirkningene av tinglysning)
Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven
Rettighetenes konstitusjonelle vern etter Grunnloven og semi-konstitusjonelle vern etter
menneskerettsloven
Studenten skal ha kunnskap om:




Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse
Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste
Allemannsrett
Allmenningsrett
Ferdigheter
Studenten skal kunne:




Identifisere og drøfte tingsrettslige problemstillinger knyttet til eiendomsretten til fast
eiendom og de begrensede rettigheter i fast eiendom
Analysere og avveie grunnleggende hensyn og sentrale momenter i fast eiendoms tingsrett
Anvende regler i fast eiendoms tingsrett på praktiske situasjoner
Formulere og formidle kunnskaper om tingsrettslige problemstillinger, for så vidt de vedrører
fast eiendom
Generell kompetanse
Studenten skal ved endt studium kunne anvende tingsrettslige kunnskaper og tenkemåter
vedrørende fast eiendom i domstolene, advokatfirma, eller andre institusjoner som arbeider med
fast eiendoms tingsrett.
Innføringslitteratur (ikke obligatorisk)


Fast eiendoms rettsforhold i Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg. (red.: Kåre Lilleholt)
Oslo 2004, s. 202-213.
Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge: Fast eiendoms rettsforhold - Kort og godt, Oslo 2009.
Hovedlitteratur (obligatorisk): Falkanger, Thor: Fast eiendoms rettsforhold, 4. utgave Oslo 2011
Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk)


Brækhus, Sjur og Hærem, Axel: Norsk tingsrett, (1964).
Erlend Baldersheim: Reglar om fast eigedom, Oslo 2010 .
42
13.
Fagplan med pensum og læringskrav 1.avd - UiT
Med forbehold om evt mindre endringer.
Første år av Master i rettsvitenskap utgjør – totalt 60 studiepoeng (stp).
Første år består av examen philosophicum (10 stp), examen facultatum (10 stp) og en innføring i
rettsstudiet (totalt 40 stp).
I Ex. phil. avlegges en skriftlig eksamen ved NTNU. Se punkt 6 i studieguiden for pensum og
læringskrav i ex. phil. Ex. Fac avsluttes med en skriftlig skoleeksamen på slutten av første semester.
Innføring i rettsstudiet avsluttes med tverrfaglig skriftlig og muntlig skoleeksamen på slutten av
vårsemesteret.
Examen facultatum (ex. fac.) – 10 stp
Faglig innhold
Faget er et perspektivfag som skal gi en første innføring i juridisk metode samt en innføring i
organiseringen av og verdigrunnlaget for det norske rettssystemet. Faget gir videre en innføring i
samspillet mellom rett og samfunn.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter bestått 1. år skal studenten ha:





inngående kunnskap om de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet
inngående kunnskap om de grunnleggende prinsipper og det sentrale verdigrunnlaget for
rettsstaten
inngående kunnskap om hvordan retten fungerer i et samfunn og om samspillet mellom rett
og samfunn
inngående kunnskap om hvorfor og hva det betyr at retten må ha legitimitet
inngående kunnskap om grunnleggende juridisk metode og om prosessen fra rettsgrunnlag
til rettsregel. Herunder til hvilke argumenter (rettsgrunnlag) som kan inngå i prosessen og
hvilke regler (rettskildeprinsipper) som styrer anvendelsen av disse fram mot
standpunkttaking til hva som er gjeldende rett.
Ferdigheter
Etter bestått 1. år skal studenten kunne:





redegjøre for de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet og for rettsstatens
grunnleggende prinsipper og verdigrunnlag
forklare hvordan retten fungerer i samfunnet og diskutere forholdet mellom rett og samfunn
drøfte problemstillinger knyttet til rettens legitimitet og til rettsutvikling
redegjøre for grunnleggende juridisk metode og prosessen fra rettsgrunnlag til rettsregel
kunne identifisere rettslige spørsmål og anvende juridisk metode for å komme frem til en
rettsregel og et resultat
43
Pensum Ex. fac.(metode- og perspektivfag), 10 stp

Jan F. Bernt, Synne S. Mæhle, Rett, samfunn og demokrati, 2007 – hele boka med unntak av kap.
6, kap. 18, kap. 20, kap. 21 og kap. 23.

Jens E. Skoghøy, Bruk av rettsavgjørelser ved lovtolking og annen rettsanvendelse, i Nybrott og
odling – festskrift til Nils Nygaard – 2002 (Inngår i kompendium 1.studiår høst)
Erik Boe, Innføring i Juss – Juridisk tenkning og rettskildelære, 3. utgave, 2010, kap. 14.2, 14.3,
14.4, 14.6 og 14.7. (Inngår i kompendium 1. studieår høst)

Innføring i rettsstudiet – totalt 40 stp
Innføring i rettsstudiet inneholder en kombinasjon av offentligrettslige og privatrettslige fag i tillegg
til et innføringskurs i folkerett.
Offentlig rett betegner de rettsregler som hovedsakelig regulerer statens virksomhet, forholdet
mellom de ulike statlige organer og forholdet mellom statlige organer og private. Det 1.studieåret er
offentlig rett representert med faget statsrett (12 stp.).
Privatrett handler om den delen av jussen som i hovedsak regulerer rettsforholdet mellom private.
På 1. år er privatretten inndelt i fagene familie- og arverett (10 stp.) og avtalerett (10 stp.).
Folkerett (8 stp) omhandler rettsreglene som regulerer forholdet mellom statene og mellom statene
og andre internasjonale aktører.
Statsrett – 12 stp
Faglig innhold
Faget omfatter grunntrekkene i norsk forfatningshistorie fra 1814, herunder hvordan viktige
prinsipper kommer til uttrykk i Grunnloven og er utviklet i konstitusjonell sedvanerett. Faget
omhandler videre statsmaktens organisering og kompetanse, herunder Stortingets lovgivning,
Regjeringens forvaltning og Kongens stilling samt Høyesteretts og Riksrettens dømmende myndighet.
Forholdet mellom statsorganene, herunder det parlamentariske system, delegasjon av
lovgivningsmyndighet og domstolenes prøvningsrett av lover og forvaltningsvedtak, omhandles også.
Det gis videre en oversikt over reglene om borgernes stemmerett, valgsystemet og reglene om
statsterritoriet. Domstolenes uavhengige stilling, reglene om utenriksstyre og traktatavslutning i
Grunnloven § 93 og reglene om forfatningsendringer behandles også. Faget innbefatter også
individets vern etter de statsrettslige regler, først og fremst reglene om ytringsfrihet, religionsfrihet,
vernet om den private eiendomsrett, forbudet mot tilbakevirkende lover og legalitetsprinsippet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter bestått 1. år skal studenten ha:

inngående kunnskap om lovgivningsprosessen, forvaltningens myndighet og domstolenes
rolle, med særlig vekt på Høyesterett,
44







inngående kunnskap om forbudet mot tilbakevirkende lover og vernet om den private
eiendomsrett
kunnskap om legalitetsprinsippet og ytringsfriheten
kunnskap om sentrale hendelser i norsk forfatningshistorie
kunnskap om sammenhengene mellom statsrett og folkerett
kunnskap om maktfordelingens grunnlag, statsmaktens organisering og riksretten
kunnskap om Stortingets instruksjonsrett og parlamentarismen
kunnskap om kongens stilling
Ferdigheter
Etter bestått 1. år skal studentene kunne:



identifisere og løse statsrettslige problemstillinger av praktisk og teoretisk art
anvende den juridiske metode for å løse statsrettslige problemstillinger
identifisere og analysere sammenhenger mellom statsrett og folkerett
Pensum Statsrett, 12 stp
NB: Pensum er under revidering og vil bli kunngjort senere.
Familie- og arverett – 10 stp
Faglig innhold
Familie- og arverett handler om rettsreglene som regulerer forholdet mellom personer i
familieforhold og reglene om fordeling av formue etter dødsfall. Familierett omfatter ekteskapsrett,
samboerrett og barnerett, og utgjør samlet to tredeler av faget.
Ekteskapsretten omfatter de økonomiske rettsvirkninger av ekteskapet, både under samlivet og ved
samlivsbrudd eller død, jf ekteskapsloven del II, samt del III om bidragsplikt. Dette omfatter regler om
eierforhold, råderett, underholdsplikt og ansvar for gjeld. Videre omfattes reglene om ektefellers
formuesforhold, dvs lovens regler om det verdimessige oppgjøret og om rett til å overta tidligere
felles bolig ved samlivsbrudd eller død, og om ektefellenes adgang til i ektepakt å forhåndsavtale den
verdimessige deling. Ektepakter om verdideling ved død ses i sammenheng med arverettslige regler.
De formelle regler om ekteskapets inngåelse og oppløsning i ekteskapsloven del I behandles ikke.
Samboerretten gir en oversikt over ulovfestede regler om eierforhold, råderett og gjeldsforhold
mellom samboere, og om lovens regler om rett til tidligere felles bolig ved samlivsbrudd eller død. I
mangel av lovregler står samboeravtaler om oppgjøret ved samlivsbrudd og/eller død sentralt.
Sistnevnte ses i sammenheng med arverettslige regler, herunder nye regler om samboeres
legalarverettigheter.
Barneretten omhandler barns rettsstilling. På første avdeling er det rettsforholdet mellom barn og
foreldre som er tema. Faget omfatter reglene om hvem som, i rettslig forstand, regnes som mor, far
og medmor til et barn. Videre blir reglene om foreldreansvar behandlet. Her inngår både hvem som
innehar foreldreansvaret og hva dette innebærer av rettigheter og forpliktelser. Reglene for
fastsettelse av hvor barnet skal ha sitt faste bosted behandles også. Tilsvarende gjelder reglene om
samværsrettens innhold og omfang, samt reglene om vergemål og forsørgelse. Barnevernets
45
subsidiære ansvar inngår ikke som en del av faget da dette behandles i den spesielle delen av
forvaltningsretten på andre avdeling.
Arveretten omhandler regler om hvordan verdiene etter en avdød fordeles mellom de som etter
lovens arvegangsregler eller avdødes testament er utpekt som arvinger, samt om retten til uskifte
som for gjenlevende ektefelle eller samboer. Arverettsreglene skal ses i sammenheng med hva
samboere eller ektefeller gyldig kan bestemme om skifteoppgjøret når en av dem dør.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter bestått 1. år skal studenten ha:










inngående kunnskap om hvilke særlige regler som gjelder for ektefellers og samboeres
eierforhold, råderett og ansvar for gjeld
inngående kunnskap om ektefellers underholdsplikt og reglene for verdideling ved
samlivsbrudd eller død
inngående kunnskap om en ektefelles eller samboers rett til å overta tidligere felles bolig ved
samlivsbrudd eller død
inngående kunnskap om hva ektefeller og samboere kan forhåndsavtale om oppgjøret ved
samlivsbrudd eller død
inngående kunnskap om foreldreansvar, reglene om barnets bosted og om samværsrett når
foreldrene ikke bor på sammen bosted
kunnskap om etablering av foreldreskap, vergemål og forsørgelse av barn
inngående kunnskap om lovens regler om fordeling av arv, og om hva og hvordan arvelater
selv kan gi bestemmelser om utvelgelse av arvinger, fordeling av verdier eller rett til
eiendeler
kunnskap om reglene for ektefellebidrag
kunnskap om hvilke disposisjoner som anses som testamentariske (grensen mellom livs- og
dødsdisposisjoner)
kunnskap om gjenlevende ektefelles eller samboers rett til å overta førstavdødes formue
uskiftet, om gjenlevendes rådighet over uskifteboet og om delingen ved skifte av uskifteboet
Ferdigheter
Etter bestått 1. år skal studenten kunne:





identifisere og løse de problemstillinger som oppstår når et ekteskap eller samboerskap
opphører ved samlivsbrudd eller død
redegjøre for alternativer for hva ektefeller eller samboere kan forhåndsavtale om oppgjøre
ved samlivsbrudd eller død
identifisere og analysere problemstillinger som oppstår når barnet ikke bor fast sammen med
begge foreldre, herunder sammenhengen mellom reglene og betydningen av det
overordnede hensyn til barnets beste
anvende de grunnleggende arverettslige regler om fordeling av arv etter lov eller testament
redegjøre for alternativer for hva en arvelater i ulike livssituasjoner gyldig kan fastsette om
arveoppgjøret etter seg
46
Pensum Familie- og arverett, 10 stp
 Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten (7. utgave 2011), hele boken med unntak av §
1 – 6, § 8 VII-VIII, § 9 V, § 12 V-VI, § 14 III, § 17 VIII, § 18 IV-V, § 20 V og §§ 25-26, samt §§ 29,
30, 31, 32 og 33. Petitavsnitt er ikke pensum.
 Lena L Bendiksen og Trude Haugli: Sentrale emner i barnerett (2.utgave 2015), kapittel 1, 2 og
3 i del I, og hele del II. Boken skal også benyttes i velferdsrett på 2.studieår.
 Peter Lødrup, Arverett, (6. utgave 2012), pkt. 2.1.1, 2.1.2, 2.2, 2.3, 3.1, 3.2, 4.1.1 – 4.1.4, 4.2,
4.4, 5.4.1 – 5.4.2, 5.5.1 – 5.5.2, 5.6, 5.7.1, 5.7.2.1, 5.8, 5.9, 6.1, 7.2, 8.1.1 – 8.1.2, 8.5.1, kap. 9
og kap. 10. Kompressavsnitt er ikke pensum.
Avtalerett – 10 stp
Faglig innhold
Avtaleretten deles inn i tre hovedemner, inngåelse av avtaler, tolking av avtaler og reglene om
ugyldige avtaler. Reglene om inngåelse av avtaler omfatter fremstilling av hva som menes med et
dispositivt utsagn og om hva som skal til for at bindende avtaler er inngått. Av særlige temaer nevnes
tredjemannsløfter og avtaler inngått gjennom fullmakt. I delen som omhandler avtaletolkning
behandles først de ulike grunnprinsipper for tolking av dispositive utsagn, og deretter ulike
tolkingsregler og ulike tolkningsmomenter. I den delen som omhandler ugyldige avtaler behandles
innholdsmangler, habilitetsmangler, tvang, svik og lignende ugyldighetsgrunner. Videre behandles
reglene om tilsidesettelse eller endring av urimelige avtaler og avtaler det vil stride mot redelighet
eller god tro å gjøre gjeldende.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter bestått 1. år skal studenten ha:






inngående kunnskap om hvordan avtaler inngås
inngående kunnskap om tolkning og utfylling av avtaler
inngående kunnskap om sentrale ugyldighetsregler
inngående kunnskap om lemping av avtaler
inngående kunnskap om representasjon, herunder ulike fullmaktstyper
kunnskap om hovedprinsipper og utviklingstrekk i kontraktsretten
Ferdigheter
Etter bestått 1. år skal studentene kunne:



identifisere og løse teoretiske og praktiske avtalerettslige problemstillinger
formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger
identifisere og formulere verdipremisser som får betydning ved fortolkning av avtalerettslige
regler
Pensum Avtalerett, 10 stp

Johan Giertsen, Avtaler, 3.utgave, 2014.
47
Folkerett – 8 stp
Faglig innhold
Tradisjonelt regulerer folkeretten forholdet mellom statene. I tillegg omfatter moderne folkerett
også rettsforholdene for internasjonale organisasjoner, menneskerettigheter og internasjonal
strafferett. Sentrale temaer i faget folkerett på 1. avdeling er begrensningene i statenes rett til å
intervenere og bruke makt overfor andre stater, reglene om statenes territorium og representasjon,
reglene om folkerettslig rettsbrudd og ansvar og regler som omhandler fredelig tvisteløsning. Faget
omfatter videre folkerettens rettskildelære, menneskerettigheter, internasjonal strafferett, reglene
om internasjonale organisasjoner (særlig FN) og urfolksrett. En rekke av de temaene som behandles i
folkeretten, vil bli utviklet videre senere i studiet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter bestått 1. år skal studentene ha:













inngående kunnskap om folkerettens særpreg og forholdet mellom norsk rett og folkeretten
inngående kunnskap om folkerettens metodelære, særlig om reglene for fortolkning av
traktater
inngående kunnskap om forbudet mot intervensjon og bruk av makt
inngående kunnskap om urfolksrett, herunder De Forente Nasjoners konvensjon om sivile og
politiske rettigheter artikkel 1 og 27 og ILO- konvensjon nr. 169 om stamme- og urfolk.
inngående kunnskap om reglene vedrørende den rettslige utstrekningen av de ulike
havområder og statenes rettigheter i disse, samt kunnskap om den rettslige reguleringen av
verdensrommet
inngående kunnskap om vilkårene for at det foreligger en stat
inngående kunnskap om folkerettens subjekter
kunnskap om det internasjonale og regionale vernet av menneskerettigheter
kunnskap om statens erverv av territorium, statsterritoriets utstrekning, staters kompetanse
på eget og andre staters territorium, statsborgerskap samt de rettslige regimene for
Antarktisk og Svalbard
kunnskap om statenes representanter, deres kompetanse, privilegier og immunitet
kunnskap om rettsbrudd og ansvar samt om ordninger og regler for fredelig tvisteløsning,
herunder om Den internasjonale domstolen i Haag
kunnskap om reglene vedrørende internasjonale organisasjoner, særlig FN
kunnskap om internasjonal strafferett, særlig Den internasjonale straffedomstolen i Haag, og
om krigens folkerett
Ferdigheter
Etter bestått 1. år skal studentene kunne:


identifisere og løse teoretiske og praktiske folkerettslige problemstillinger
anvende de sentrale folkerettslige rettskildene i tråd med den folkerettslige rettskildelære
Pensum Folkerett, 8 stp
NB: Pensum er under revidering og vil bli kunngjort senere.
48
14.
Ofte stilte spørsmål
Studentopptak
o
Hva er studieavgiften?
Studieavgiften er p.t på kr 52.000,- pr. studieår.
o
Hvordan er det med betaling av studieavgiften?
Vi sender ut regning på studieavgiften pr. semester på kr. 26.000,- før studiestart og du har
14 dagers betalingsfrist.
o
Er studiet lånekasseberettiget?
Ja, du kan søke lån og stipend i Lånekassen – www.lanekassen.no
o
Hvor skal jeg søke inne på Lånekassen sine nettsider?
For søknad om lån og stipend i Lånekassen skal du velge:
Folkeuniversitetet Midt- Norge og JUS 1.avd fulltid fra aug-15 til juni- 16, kode 548000 IP.
o
Har jeg rett til lån i lånekassen som nettstudent også?
Du har de samme rettighetene som campusstudenter har.
o
Hva er pensumet?
Pensumlister finner du på www.jusitrondheim.no under «Informasjon for søkere studieåret
2015-2016»
o
Hvor får vi kjøpt pensum?
Campusstudenter i Trondheim Norli, Dronningensgt. 14, 7011 Trondheim
Nettstudenter: Norli sin nettside: www.norli.no
o
Er det et fulltidsstudium?
Ja.
o
Er det mulig å kombinere studiet med jobb?
Ja, det er mulig å kombinere med jobb, da det er forelesninger og seminar på kveldstid. Her
må den enkelte selv vurdere sin egen arbeidskapasitet.
o
Hvordan er studentmiljøet?
Det er et veldig bra studentmiljø og vi har en egen studentorganisasjon TJSF (Trondheim
juridiske studenters forening) som arrangerer sosiale og faglige aktiviteter. TJ§S er også
ansvarlig for studiets fadderuke hvor dere blir kjent med medstudenter og studiebyen
Trondheim. Studentforeningens nettside: www.tjsf.no
o
Hva er Klasserom på nett?
Ved bruk av «Klasserom på nett» kan du følge undervisningen uavhengig av hvor du er fra din
egen PC/Mac. Klasserom på nett skiller seg fra andre nettkurs fordi det kan benyttes
interaktivt. Det vil si at du som nettstudent er en aktiv del av klassen hvor dere kan se
hverandre og læreren, og kommunisere med hverandre. Dette fungerer enkelt og like
effektivt som vanlig klasseromsundervisning. Klasserom på nett er fortrinnsvis for de som ikke
49
bor i Trondheim. Skulle det likevel være spesielle forhold (eksempelvis familie/jobb) som gjør
at du ikke kan delta på ordinær undervisning på campus, kan det gis unntak.
o
Når er det forelesninger og seminar?
Det holdes ca 2 forelesninger per uke og ca. 1 seminar per uke. I tillegg kommer
kollokvievirksomhet og egenstudier.
o
Hvor lenge varer hver forelesning/seminar?
De varer ca 3 timer hver gang.
o
Hvor holdes forelesningene og seminarene?
Forelesningene holdes på NTNU Gløshaugen og seminarene holdes i våre lokaler.
Trondheim: Dronningens gate 10, Sentrum
o
Hvordan er avmeldingsreglene?
For nye søkere er avmeldingsfristen 1. august. Du blir ikke belastet økonomisk om du melder
deg av innen fristen.
o
Kan jeg endre studentstatus fra/til campus og nett?
Du kan endre studentstatus mellom hvert semester. Du må da gi skriftlig beskjed til
Universitet- og høgskoleavdelingen.
o
Kan jeg være både nettstudent og campusstudent?
Du kan kun ha èn studentstatus.
o
Er det noen prisforskjell mellom å være campusstudent og nettstudent?
Nei, det er ingen prisforskjell.
o
Hvordan er studiet lagt opp?
Campus Trondheim
Forelesninger
NTNU Gløshaugen og
Dronningensgt. 10, Trondheim
Klasserom på nett
Elektroniske forelesninger
Publiseres i FU Videoportal
o
Seminar
Dronningensgt. 10, Trondheim
Kollokvieveiledning
Dronningensgt. 10, Trondheim
Nettseminar
Klasserom på nett (live)
Kollokvieveiledning via nett
Klasserom på nett (live)
Tips - du finner mye informasjon på:
Studiehåndboken:
www.jusitrondheim.no
Nettsiden:
www.folkeuniversitetet.no
UiO:
www.uio.no
UiT:
www.uit.no
50