Sak 53-15 Prehospitale tjenester ved STHF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF
Sakstittel: Prehospitale tjenester ved STHF
Sak nr.
53-2015
Saksbehandler
Bess M. Frøyshov, adm.dir.
Sakstype
Beslutningssak
Møtedato
16.9.2015
Trykte vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Ingress:
STHF og SIV har hatt felles prehospital klinikk siden 2004, regulert i en egen samarbeidsavtale.
Denne avtalen har oppsigelsetid på ett år, eller etter avtale mellom de to foretak.
Klinikken ledes til daglig av en klinikksjef som rapporterer til de to foretaks direktører i et eget
driftsstyre.
Det er behov for å styrke den akuttmedisinske kjede slik at pasientene får en best mulig medisinsk
vurdering og behandling på rett omsorgsnivå.
Ambulansetjenesten er en sentral og integrert del av den akuttmedisinske behandlingskjeden.
Moderne ambulansetjeneste dekker både igangsetting av diagnostikk, oppstart av behandling og
inntransport til riktig behandlingssted.
Administrerende direktør i STHF mener dette best kan ivaretas gjennom at den nåværende
Prehospitale klinikk deles og at Telemark prehospitale tjenester organiseres sammen med
akuttmottakene i fylket, operasjon- og intensivtjenestene samt anestesilegene i en egen akutt- og
beredskapsklinikk. Dette gir en bedre samordning av tjenestene i akuttkjeden og en bedre styring
og kontroll av disse viktige tjenestene.
Tilsvarende vurdering for de prehospitale tjenester i SIV beskriver også administrerende direktør
i SiV i deres styresak 35-15, behandlet180615.
Imidlertid viser gjennomføring av innteksmodellen for prehospitale tjenester en betydelig
omfordeling av ressurser i favør SiV ved en deling av klinikken.
Styret orienteres i dagens sak om disse forhold slik at konsekvenser av deling av prehospital
klinikk eller ei er belyst på en best mulig måte.
Forslag til vedtak:
1. Styret ber administrerende direktør videreføre dialogen med Sykehuset i Vestfold med
målsetting om en deling av Prehospital klinikk etter fylkesgrensen innen utgangen av året.
2. Det forutsettes at de økonomiske endringene gjennomføres over en periode på tre år.
3. Sak om deling av Prehospital klinikk legges frem for styret i novembermøtet. Endelig
vurdering og beslutning vil bygge på en totalvurdering av styrket akuttkjede, andre faglige og
kvalitetsmessige gevinster, økonomiske konsekvenser og muligheter for forbedringer i ledelse
og drift av tjenestene.
Side 1 av 8
Skien, den 6. september 2015
Bess Margrethe Frøyshov
Administrerende direktør
Side 2 av 8
Bakgrunn:
I mai 2014 vedtok STHF ”Utviklingsplan 2014-2016”. En plan som beskriver både endringer i
struktur og kompetansekrav. Endringene omfatter blant annet at akuttmottakene ved Rjukan og
Kragerø sykehus nedlegges, og de to gjenstående akuttmottak i Skien og på Notodden er styrket
for å ivareta et større opptaksområde. Kompetansen i akuttmottakene er styrket med henholdsvis
overlege og erfaren lege i spesialisering i front.
STHF har deretter endret sin organisering til klinikker på tvers av geografi for å understøtte
tjenestetilbudet og for å sikre gode og likeverdige tjenester.
I forbindelse med disse prosessene fremkom behov for å styrke hele akutt- og beredskapslinja i
foretaket, og å styrke styring og kontroll med ambulansetjenesten. Styrket dialog og enda bedre
samarbeid mellom leddene i akutt- og beredskapslinja vil ivareta høy pasientsikkerhet og sikre
riktig håndtering av akutt syke og skadde pasienter.
Behov for en godt fungerende akuttmedisinsk kjede og en tilnærmet sømløs tjeneste beskrives
utførlig i både Samhandlingsreformen, Primærhelsetjenestemeldingen, akuttmedisinforskriften for
kommunale legevakter og nye faglige retningslinjer for akuttmottak i sykehus. Dette er også
beskrevet i egen delavtale innen samhandlingsarbeidet om den akuttmedisinske kjeden, en avtale
mellom STHF og alle fylkets kommuner.
Ambulansetjenesten har en sentral rolle i å ivareta en godt fungerende akuttmedisinsk kjede.
Ambulansetjenesten er i dag en integrert del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Historisk
var ambulansetjenesten først og fremst en transporttjeneste til nærmeste behandlingssted.
Moderne ambulansetjeneste som ankommer et skadested dekker både igangsetting av diagnostikk,
oppstart av behandling og inntransport til riktig behandlingssted. Avansert diagnostikk og
akuttbehandling startes umiddelbart etter ambulansens ankomst og videreføres som en
sammenhengende behandlingskjede ved ankomst på sykehus.
Utstyret og kompetansen i ambulansene har i de senere årene utviklet seg slik at det kan gjøres
avansert diagnostikk og livreddende behandling. Utstyr for å blant annet å overvåke pasientens
blodtrykk, hjerterytme, sirkulasjon, pustefrekvens, CO2, og temperatur kan benyttes i ambulansen.
Felles standardisert vurderingsmetode av hastegrad og helsetilstand (TRIAGE) benyttes av både
ambulansepersonell og personell i akuttmottak på sykehuset. Dette gir ambulansepersonellet
mulighet for konferanse med kompetent sykehuslege i akuttmottak for raskt å kunne bestemme
både hvilke umiddelbare behandlingstiltak som skal iverksettes, og eventuell endring av
bestemmelsessted for endelig behandling. Dette innebærer at behandlingstiltakene i ambulansen er
basert på gode faglige vurderinger og både kan iverksettes raskt og videreføres ved ankomst til
sykehus.
Side 3 av 8
Dagens situasjon
De prehospitale tjenester for sykehusområdet Vestfold- Telemark er i dag organisert i en felles
klinikk mellom Sykehuset i Vestfold HF (SIV) og Sykehuset Telemark (STHF). En overordnet
samarbeidsavtale fra 2004 beskriver samarbeidet og regulerer rettigheter og plikter mellom
foretakene og beskriver organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold for Prehospital klinikk.
Prehospital klinikk ble etablert som et felles virksomhetsområde for Sykehuset Telemark og
Sykehuset i Vestfold i 2004. Den gang ble AMK i Skien avviklet og felles sentral i Tønsberg ble
opprettet fra 2005. Forøvrig inngår ambulansetjenestene og Pasientreiser i dagens klinikk.
Klinikken har totalt ca. 400 medarbeidere, inklusiv private ambulansestasjoner i Telemark, og
bruttokostnadene er anslått til ca. 440 MNOK for inneværende år.
Styringen av klinikken gjennomføres i regelmessige driftsstyremøter der de administrerende
direktørene, økonomidirektørene, klinikkens controller og felles klinikksjef vanligvis møter.
Alle overordnede beslutninger som dreier seg om klinikkens utvikling og drift er fattet i dette
driftsstyret uavhengig av hvor i sykehusområdet beslutningen gjelder.
Dette har vist seg å være en krevende styringsmodell.
Side 4 av 8
Prehospitale tjenester i Vestfold og Telemark består av følgende virksomhetsområder.
•
•
•
AMK, Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral, tar imot nødtelefoner på 113 og bestilling
av planlagte ambulansetransporter. AMK styrer ambulanseflåten og er i dialog med bl.a.
sykehus, legevakter og andre nødetater.
Ambulansetjenesten med 33 ambulanser fordelt på 5 lokasjoner i Vestfold og 12 lokasjoner
i Telemark.
Pasientreiser organiserer transport av pasienter i taxi og Helseekspresser samt bidrar til
reiseplanlegging for de som reiser i egen bil eller med offentlige transportmidler.
AMK
Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral, AMK, tar imot nødmeldinger på 113 og styrer
ambulanseflåten. Dette er en investeringstung aktivitet, og det er ikke aktuelt å reetablere AMK i
Skien. Det er også viktig å ha høyt nok pasientgrunnlag, og derved aktivitet til kunne bemanne
sentralen med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere aktivitetstopper. Brustadutvalget antydet i 2008
en nedre grense på 250.000 innbyggere for å kunne forsvare egen AMK. STHF vil derfor inngå
avtale med SiV om å drive AMK og koordinere ambulanseflåten i Telemark.
Ambulansetjenesten
Det er 5 ambulansestasjoner i Vestfold med totalt 13 ambulanser, mens det er 14 stasjoner og 22
ambulanser i Telemark. Ut fra pasientstrømmer og topografiske forhold er stasjonene i Fyresdal
og Nissedal drevet av Sykehuset Sørlandet. Av de resterende 12 ambulansestasjonene i Telemark
er det 7 som driver i privat regi der ny avtaleperiode trådde i kraft 1/4-2015 med en løpetid på 5 år
med opsjon på ytterligere 3 år.
Ambulansearbeiderne er allerede ansatt i sine respektive fylker, og ambulansetjenesten kan relativt
enkelt deles opp langs fylkesgrensen. Opplæring og sertifisering er en omfattende oppgave i
ambulansetjenesten, og det må sørges for at kompetanseutviklingen ivaretas godt. Standardiserte
arbeidsprosesser og utstyr innen ambulansetjenesten tilstrebes. Det vil bidra til at AMK har en
relativt enhetlig tjeneste å forholde seg til. Føringer fra Helse Sør-Øst tilsier at det utvikles flere
standardiserte arbeidsprosesser i hele det prehospitale området.
Pasientreiser
Pasientreiser er lokalisert i Skien med noen få ansatte i Tønsberg, men alle er ansatt i STHF.
Avdelingen håndterer drøyt 350.000 rekvisisjoner for transport som gjennomføres med taxi og
Helseekspress. I tillegg mottar Pasientreiser regning fra alle som reiser på egenhånd og får
utleggene refundert via det nasjonale selskapet Pasientreiser ANS. Det er ikke formålstjenlig å
dele opp denne avdelingen som har spesialisert personell på callsenter, samkjøringsspesialister
samt kompetanse på oppgjørskontroll i forhold til taxinæringen. SiV vil derfor kjøpe denne
tjenesten fra STHF, og siden hoveddelen av kostnadene er knyttet opp mot brukerens
hjemkommune, er det en relativt oversiktlig kostnadsfordeling.
Økonomi
Gjennom de 10 årene foretakene har hatt en felles Prehospital klinikk har også de økonomiske
rammene vært felles, tildelt sykehusområdet av HSØ. STHF har stått for forvaltningen av midlene
etter avtale med SIV.
Side 5 av 8
SiV og STHF har et solidarisk ansvar for driften. Dersom det ene foretaket gjør strukturelle
endringer som påvirker omfanget av de prehosptiale tjenestene, har de selv stått for de økte
kostnadene. Dette kan for eksempel være avvikling av et akuttmottak som gir lenger kjørelengde
og behov for mer ambulanseressurser, ref. akuttmottakene i Larvik, Kragerø og Rjukan.
Konsekvenser ved deling:
Styrket akuttmedisinsk kjede
Det er behov for å styrke samarbeid og kommunikasjon i akuttkjeden for å yte gode og likeverdige
helsetjenester. Samhandlingsreformen og primærhelsetjenestemelingen beskriver blant annet de
kommunale akutte funksjonene som legevakt og kommunale øyeblikkelig- hjelp senger. Kravet til
at de kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten skal yte en ”sømløs tjeneste”, samhandle
enda bedre og samtidig ivareta en tydelig ansvarsfordeling utfordrer vår kommunikasjon og
omforent medisinsk forståelse og vurdering.
Administrerende direktør i STHF mener dette best kan ivaretas gjennom at Telemark prehospitale
tjenester organiseres sammen med akuttmottakene i fylket, operasjon- og intensivtjenestene samt
anestesilegene i en egen akutt- og beredskapsklinikk. Dette gir en bedre samordning av tjenestene
i akuttkjeden og en bedre styring og kontroll av disse viktige tjenestene.
Tilsvarende vurdering for de prehospitale tjenester i SIV beskriver også administrerende direktør
i styresak 35-15, behandlet180615.
” Direktørens vurdering er at Sykehuset i Vestfold og befolkningen i fylket er tjent med at
Prehospital klinikk som fellesklinikk med Sykehuset Telemark. Det er behov i Vestfold for at hele
akuttkjeden (fastlege- legevakt- kommunal akuttdøgnplasser- SiVs akuttmottak- klinikkenes
akutttjenester) utvikles helhetlig i Vestfold. Samarbeid med førstelinjen er sentralt”.
Opplæring
Ensartet opplæring og standardiserte arbeidsprosesser kan bli utfordret ved at dette ikke lenger
skal ivaretas innenfor samme organisatoriske enhet. Det er derfor nødvendig med god dialog og
samarbeid om kompetanseutvikling slik at kvaliteten ikke forringes.
Ansatte
Tillitsvalgte og verneombud har fått informasjon om delingsprosessen, og det er ikke kommet
innsigelser av noen art.
Økonomiske forhold:
Fra 2015 er det etablert en inntektsmodell for prehospitale tjenester i HSØ. Dette er det siste
tjenesteområdet i HSØ der det opprettes en slik modell. Inntektene fordeles som tidligere fra HSØ
til sykehusområdet Vestfold- Telemark. Modellens innretning og derved mulig endring av de
økonomiske forutsetningene har ikke vært kjent, men man forventet at dette i hovedsak ville være
økonomisk nøytralt.
Side 6 av 8
Inntektsmodellen tildeler sykehusområdet i størrelsesorden samme rammer som tidligere år, men
beregninger viser at tjenesten som et hele er underfinansiert i forhold til de andre elementene i
inntektsmodellen.
Til tross for betydelige forskjeller i geografisk størrelse og behov for ambulansetjenestens
beredskapsordninger for å sikre gode og likeverdige tjenester for befolkningen i grisgrendte strøk i
Telemark, vurderes behovskomponenten slik den fremkommer i modellen for tjenester i de to
fylkene å være tilnærmet lik. Det er behov for fem ambulansestasjoner i Vestfold og 12
ambulansestasjoner i Telemark.
Ved at inntektsmodellen appliseres på foretaksnivå vil de økonomiske rammene til SIV og STHF
endres. Resultatet vil være en omfordeling på i størrelsesorden 20 millioner kroner fra STHF til
SiV av klinikkens totalbudsjett på ca 440 millioner kroner. HSØ anbefaler at inntektsmodellen
gjennomføres på foretaksnivå på lik linje med de resterende fem inntektsmodeller.
En omfordeling av midler mellom de to foretak på ca 20 millioner kroner har ikke vært tilsiktet,
og HSØ har derfor ønsket å vurdere konsekvensene av modellen nærmere, før beslutning om den
økonomiske fordeling gjøres. En tilbakemelding fra HSØ er ventet medio september.
I styresak 35-15 i SiV åpnes det for en økonomisk overgangsordning ved deling av den felles
klinikken; ”Direktøren (ved SiV) er derfor kommet til at selv om Sykehuset Telemark skulle
konkludere med ønske om å opprettholde den felles klinikken, er ikke pasientene og SiV tjent med
det. Direktøren vil derfor i en egen sak høsten 2015 når de økonomiske konsekvensene er avklart,
involvere styret både i spørsmål om at SiV finansierer over 2-3 år en overgangsordning slik at
Sykehuset Telemark ikke snur i ønske om å fisjonere, alternativt om SiV skal si opp avtalen i hht.
bestemmelsene for dette, inkl. ett års oppsigelsetid.”.
I driftsstyremøte 040915 presiserte administrerende direktør for SiV, Stein Kinserdal , at han ville
anbefale overfor sitt styre en gjennomføring av en økonomisk overgangsordning på tre år dersom
STHF ønsket å arbeide videre med at Prehospital klinikk ble fisjonert innen 010116.
Vurdering og anbefaling:
Det er en felles oppfatning mellom SIV og STHF at det er behov for en gjennomgang av de
prehospitale tjenester slik at akutt- og beredskapslinja i det enkelte foretak styrkes. Videre at
styring og kontroll av de prehospitale tjenester i vårt sykehusområde styrkes.
Det er videre en felles enighet om at den akuttmedisinske kjede styrkes ved at det enkelte foretaks
ambulansetjeneste knyttes tett til foretakets akuttmottak og akuttmedisinske kompetanse. Det gir
bedre pasientbehandling og økt pasientsikkerhet. Likeledes at kommunenes akuttmedisinske tilbud
ved legevakt og øyeblikkelig- hjelp tilbud sikres tettere samarbeid og bedre dialog med det lokale
akuttmottak og derved tilgang på god akuttmedisinsk kompetanse og riktig
spesialisthelsetjenestetilbud
Ved deling av Prehospital klinikk styrkes den akuttmedisinske kjede i de respektive foretakenes
opptaksområder. Kommunikasjon og dialog mellom helseaktørene i Telemark styrkes til beste for
pasienten.
Ambulansetjenestene deles i samsvar med fylkesgrensen mellom Vestfold og Telemark.
Kommunene Nissedal og Fyresdal har egen avtale med ambulansetjenesten ved Sykehuset
Sørlandet. Denne videreføres.
Side 7 av 8
SiV leverer AMK- tjenester til STHF.
Ulempen ved at Telemark ikke har eget AMK veies opp ved at AMK i Vestfold er robust og har
god kompetanse slik at denne tjenesten kan leveres med høy kvalitet også til Telemark. Det
forutsetter en tydelig og ansvarlig avtale (SLA).
STHF levere pasientreisetjenester til SiV.
Tilsvarende vil Vestfolds behov for ivaretagelse av pasientreisefunksjon kunne ivaretas
administrativt ved Pasientreiser ved Sykehuset Telemark, beskrevet i en tilsvarende SLA
Det fremtidige samspillet mellom foretakene vil bli regulert gjennom en SLA (service level
agreement) som vil gi tilstrekkelig innsyn og innflytelse på de tjenestene som blir levert på tvers
av foretakene.
Opplæring og kompetanseøkning i ambulansetjenesten anbefales ivaretatt av det enkelte foretak,
men med et tett samarbeid om kvalitetskrav og arbeidsprosesser slik at en høy grad av
standardisering ivaretas.
De ansatte som har ansettelsesforhold i begge foretak får tilbud om arbeidsforhold der det synes
naturlig ut ifra oppgaver og geografi, og ivaretas forøvrig i tråd med omstillingsprosedyren.
Den prehospitale inntektsmodellen er i utgangspunktet underfinansiert og ved å applisere den på
vårt sykehusområde ses en omfordeling av midler fra STHF til SiV i størrelsesorden 20 millioner
kroner. Det illustrerer at den geografiske komponenten og derved det økte behovet for flere
ambulanser i beredskap ikke dekkes i tilstrekkelig grad.
En reduksjon av rammen til vår prehospitale tjeneste på 20 millioner kroner utfordrer foretaket.
Det er derfor helt nødvendig med en gjennomgang av de prehospitale tjenester som vi skal yte for
å være helt sikker på at disse drives optimalt og med høy faglig kvalitet.
Styrket akuttkjede ved deling av klinikken vil gi bedre og mer helhetlig oversikt over
ambulansetjenestene slik at styring og kontroll styrkes, tjenesten kan gjennomføres riktigere og
mer effektivt og driftsmessige gevinster derved lettere kan identifiseres. En gjennomgang av
ambulansetjenesten for å sikre at pasientenes behov dekkes, samarbeidet i akuttkjeden styrkes og
at ressursene benyttes best mulig, vil være naturlig å gjennomføre når tjenesten organiseres i Akutt
og Beredskapsklinikken.
Likeså vil fortsatt effektivisering av Pasientreiser være høyt fokusert.
Sykehuset i Vestfold vil anbefale at den økonomiske omfordelingen gjennomføres med like deler
over 3 år dersom inntektsmodellen blir gjeldende på foretaksnivå.
Det anbefales derfor at Prehospital klinikk deles som beskrevet, og at arbeidet med å utarbeide
SLA for AMK og Pasientreiser fullføres.
Videre at felles styresak om deling av Prehospital klinikk med virkning fra 1 januar 2016 legges
frem for helseforetakenes respektive styrer i november 2015.
Side 8 av 8