Studieplan-Master-samfunnssikkerhet-2015
STUDIEPLAN Mastergrad i samfunnssikkerhet Fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene 120 studiepoeng 2-årig mastergrad i samfunnssikkerhet, med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene 2-årig Mastergrad i samfunnstrygging, med fordjuping i trygging og beredskap i nordområda 2 years Master’s degree in Societal Safety, specialization in safety and emergency preparedness in the High North Gjeldende fra høsten 2014 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i Instituttstyret IIS 12.11.13 Innledning Store ulykker, terrorisme, skipsforlis, oljeutslipp og naturkatastrofer – samfunnet vårt rammes stadig av ulike typer kriser. Hendelsene er ofte like forskjellige og sammensatte som årsakene, og krever forebygging og håndtering på ulike nivå. Studiet gir deg kunnskap om, og forståelse for teorier, metoder og analytiske verktøy som trengs for å møte sikkerhets- og beredskapsutfordringer i samfunnet. Du vil lære ulike metoder for å vurdere og å analysere trusler, risiko, sårbarhet og beredskapsbehov. Samtidig fokuserer utdanningen på krisehåndtering, og hvordan vi kan håndtere de mange utfordringene vi møter i krisesituasjoner. Du vil lære metoder som kan kaste lys over komplekse årsaksforhold og hendelsesforløp, og vil dermed kunne bidra til at individer og organisasjoner lærer av erfaring. Hvordan kan vi innrette samfunnet for å gjøre det mer robust? Og hva skal til for å ta lærdom av det som har skjedd? Med bakgrunn i universitetets plassering i nordområdene vil en naturlig del av studiets fokus være knyttet til utfordringene med økt industriell virksomhet og skipsfart i nordområdene. Forhold som kaldt klima, sårbart miljø, lange avstander og svak infrastruktur, stiller særskilte krav til sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i nord. Oppnådd grad Mastergrad i Samfunnssikkerhet med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene. Omfang Studieprogrammet har et arbeidsomfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Læringsutbytte Målet med studieprogrammet er at studentene skal lære seg sentrale teorier, redskaper og metoder som kan anvendes i møte med sikkerhets- og beredskapsutfordringer i organisasjoner, og i samfunnet i sin helhet. Etter gjennomført studieprogram skal kandidaten ha; Kunnskap Til å vurdere og å analysere sikkerhet og risiko knyttet til ulike aktiviteter og samfunnsfunksjoner. Til å forebygge skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering, samt vurdere konsekvensene av ulike tiltak. Til å analysere og forstå hva som skjer i kriser og katastrofer, og kunne håndtere utfordringer man står overfor i slike situasjoner. Om særegne beredskaps- og sikkerhetsutfordringene i nordområdene. Ferdigheter Til å arbeide med risikoanalyser, krisehåndtering samt helse, miljø- og sikkerhet innen privat og offentlig sektor. Til å anvende teoretiske perspektiver og analyseverktøy innen forskning på sikkerhet og beredskap. 2 Til å kunne vurdere bruken av fagområdets teorier, metoder og analyseverktøy. Til å kunne utforme problemstillinger og gjennomføre empiriske undersøkelser innen fagområdet. Til å kunne bidra i faglig og offentlig kommunikasjon med myndigheter, bedrifter, frivillige organisasjoner og andre som er involvert i og berørt av sikkerhetsutfordringer. Generell kompetanse Til å arbeide i tverrfaglige team. Til å kunne planlegge og å gjennomføre prosjektarbeid innenfor gitte rammer. Til å kunne gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. Gir grunnlag for å kunne bli tatt opp på forskerutdanning innen relevant fagområde. Opptakskrav Studiet har 20 studieplasser og er adgangsregulert. Opptak til studiet krever bachelorgrad i samfunnssikkerhet og miljø (180 studiepoeng). Gjennomsnittskarakteren på bachelorutdanningen må være C eller bedre. Også andre bachelorprogrammer med fordypninger relevant for sikkerhet, risiko og beredskap kan gi grunnlag for opptak på studiet (politi, organisasjon og ledelse, sosiologi, helse og sosialfag osv.). Disse vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Graden må ha en faglig fordypningskomponent på minimum 80 studiepoeng, eller en integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang. Ved konkurranse om studieplassene rangeres søkerne i henhold til forskrift om opptak til studier ved UIT § 13. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet nedsetter en lokal opptakskomite. Komiteen skal bestå av minst en faglig tilsatt tilknyttet fagområdet, en administrativt tilsatt og en student fra studiet. Komiteen gjennomfører en kvalitativ vurdering av søknadene og gjør vedtak om opptak. Søknad registreres via SøknadsWeb på www.uit.no. Søknadsfristen er 15. april. Målgruppe Masterstudiet i samfunnssikkerhet egner seg godt som en videreføring av bachelorgraden i samfunnssikkerhet og miljø ved UiT. Studiet er også relevant for kandidater med andre samfunnsvitenskapelige bachelorutdanninger, eller andre bachelorutdanninger med relevans for samfunnssikkerhet. Jobbmuligheter Studiet kvalifiserer for ulike stillinger i privat eller offentlig virksomhet som krever kompetanse innen sikkerhet, risiko og beredskap. Aktuelle stillinger kan være HMS-rådgiver i olje- og gassnæringen, beredskapsrådgiver i kommune eller fylkeskommune, rådgiver for humanitære organisasjoner i inn- og utland, ansvarlig for kommunal/fylkeskommunal krisehåndtering, gransker av ulykker i transportsektoren samt ulike funksjoner i statlige direktorat/departement. 3 Innhold og undervisning Masterstudiet i samfunnssikkerhet med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene ble etablert i 2009. Universitetet i Tromsø samarbeider med UiS om undervisning i enkelte fagemner. Studiet er et heltidsstudium med normert studietid på to år. Fordypningsretningen er innrettet mot de særegne sikkerhetsutfordringene forbundet med nordområdene. Miljø, klima, geografi og infrastruktur stiller her spesielle krav til sikkerhets- og beredskapsarbeid. Oppbygning Studieprogrammet er bygd opp av ni emner som hvert gir 10 studiepoeng, til sammen 90 studiepoeng. I tillegg kommer en masteroppgave på 30 studiepoeng. 1. sem. 2. sem. 3. sem. 4. sem. SVF-3201 Risiko og samfunnssikkerhet 10 stp. SVF-3205 International emergency preparedness and environmental protection in the High North 10 stp. SVF-3003 Kvalitativ metode 10 stp. SVF-3204 Risikoanalyse og styring 10 stp. SVF-3202 Krisehåndtering 10 stp. SVF-3004 Kvantitativ metode 10 stp. Valgfritt emne / utveksling 10 stp. Valgfritt emne / utveksling 10stp. Valgfritt emne / utveksling 10stp SVF-3920 Masteroppgave 30 stp. Følgende emner er obligatoriske; SVF-3201: Risiko og samfunnssikkerhet, SVF-3205: International emergency preparedness and environmental protection in the High North, SVF-3003: Kvalitativ metode, SVF-3004: Kvantitative metode, SVF-3204: Risikoanalyse og styring og SVF-3202: krisehåndtering samt SVF-3920: Masteroppgave. Eventuelle avvik vurderes etter søknad. Tredje semester er avsatt til utveksling alternativt valgemner. Følgende anbefalte valgemner tilbys: SVF-3210: Vitenskapelig prosjektdesign og skriveteknikk (10 stp.) SOS-3010: Risiko og sårbarhet i det moderne samfunnet (10 stp.) BED-3019: Nyere perspektiver på ledelse (10 stp.) BIO-3111: GIS and remote sensing (10 stp.) 4 Det tas forbehold om at det kan forekomme endring i tilbudet av valgemner. Andre valgemner som ikke står på listen kan også være relevante. Valgemner kan med fordel velges ut i fra tema for masteroppgaven. Emner som ikke står på listen over anbefalte valgemner må forhåndsgodkjennes av fagansvarlig innen 15. juni. Eksamen og vurdering Vurderingsformene vil variere mellom skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, gruppeoppgaver, prosjektinnlevering og muntlig eksamen. I en del tilfeller vil vurderingen være en kombinasjon av ulike vurderingsformer. Nærmere beskrivelse av vurderingsformene går fram av vedlagte emnebeskrivelser. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer eller som bestått / ikke-bestått. Dersom det ikke kreves vurdering kan “fullført/ikke-fullført” benyttes. Praksis Studiet har ikke krav til arbeidspraksis. Undervisning og eksamensspråk Studieprogrammet er norskspråklig, men undervisning i enkelte emner kan bli gitt på engelsk. Se detaljer i vedlagte emnebeskrivelser. Internasjonalisering og utveksling Det er tilrettelagt for utvekslingsopphold i tredje semester. Studentene vil etter søknad kunne få godkjent at deler av studiet blir tatt ved et annet lærested. Studenter som velger spesialiseringsemner fra andre masterprogram enn samfunnssikkerhet, er selv ansvarlige for å kontrollere at det ikke oppstår kollisjon når det gjelder undervisning og eksamen. Andre bestemmelser “Utfyllende bestemmelser for 2-årig masterprogram ved NT-fak”. Studieprogrammet vil bli evaluert årlig i henhold til UiT sitt evalueringssystem. Pensum Pensumlister vil være tilgjengelige ved studiestart. Krav til det selvstendige arbeidet Masteroppgaven er på 30 studiepoeng og gjennomføres på ett semester, dvs. fjerde semester. Masteroppgaven skal være et individuelt arbeid. Studenten vil få oppnevnt veileder på bakgrunn av prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal leveres innen oppgitte frister. Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i egne retningslinjer, som vil være tilgjengelig på Fronter. 5 Masteroppgaven blir sensurert med bokstavkarakterer A-F. Karakterskalaen blir brukt i henhold til de definisjoner og retningslinjer som er utarbeidet av de nasjonale fagrådene. Kontakt Universitetet i Tromsø Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS), kontaktperson er Trine Lydersen, e-post: [email protected]. Tlf. 77 66 03 52. E-post: [email protected]. Postadresse: UiT, IIS, NT-fakultetet, N-9037 Tromsø. Besøksadresse: Strandvegen 8, Tromsø sentrum sør. 6 Emnebeskrivelser* *) Det tas forbehold om endringer i emnebeskrivelsene. Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Risiko og samfunnssikkerhet Risiko og samfunnstrygging Risk and societal safety SVF-3201 Teoretisk. Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i samfunnssikkerhet. 10 studiepoeng SVF-1205: Risiko, samfunn og infrastruktur I emnet tas det utgangspunkt i samfunnsfaglig teori om risikosamfunnet. Det gis videre en innføring i teori som viser hvordan ulike karaktertrekk ved risikokilden påvirker opplevd risiko og hvilke mål som må legges til grunn for vurdering av akseptabel risiko. Studentene vil få en innføring i ulike teorier med særlig vekt på dialog og medvirkning. Læringsutbytte Etter gjennomføring skal studentene ha oversikt over sentrale teorier om risikoregulering, risikostyring, organisatoriske ulykker og risiko i komplekse teknologiske systemer. Det legges vekt på å gi studentene dybdekunnskap om hvilke faktorer som er avgjørende for hvordan vi som individer opplever risiko, hvordan vi kan redusere risiko gjennom måten risiko kommuniseres på, hvilke forhold som bidrar til at ulykker skjer og hvordan vi kan unngå uønskede hendelser i organisasjoner og samfunn. Undervisnings- og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Forelesninger, seminar og gruppearbeid Eksamen og vurdering Prosjektoppgave i gruppe, 12 uker (teller 40 % av total karakter i emnet). Alle hjelpemidler tillatt. Karakter A-F 5 timers skriftlig eksamen (teller 60 % av total karakter i emnet). Ingen hjelpemidler tillatt. Karakter A-F. Pensum Pensum vil foreligge ved semesterstart. Undervisnings- og eksamensspråk Privatister Norsk Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Prosjektarbeid som skal gjennomføres som gruppearbeid. Tema for prosjektarbeidet kan velges fritt, men må være forankret i pensumlitteraturen. Gruppeveiledning vil bli gitt utenfor ordinær undervisning. Prosjektarbeidet må være innlevert, registrert og godkjent for at kandidatene skal kunne gå opp til skriftlig eksamen. Det gis en samlet karakter i faget basert på vekting angitt nedenfor. Nei 7 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Undervisnings- og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav International emergency preparedness and environmental protection in the High North Internasjonal beredskap og miljøsamarbeid i nordområdene. Internasjonal beredskap og miljøsamarbeid i nordområda. SVF-3205 The course is mandatory for students at the master program in Societal safety, specialization in safety and emergency preparedness in the High North 10 ECTS None The course will provide both a theoretical and empirical component to address the course content. The first section of the course will provide an introduction to international emergency response, international law and institutions. Here the students will be provided an analytical platform on which to study international cooperation in the High North. The second part of the course will provide a series of cases that highlights national policies and international cooperation in the high north. This includes cases such as High North political strategies, climate change, environmental cooperation, fisheries, petroleum development, maritime transport, security politics, radiation protection, search and rescue, and oil spill emergency response. The students shall learn about international agreements and institutions that regulate cooperation on issues related to emergency preparedness and environmental protection in the high north. The students shall attain theoretical knowledge on international cooperation and empirical insight into different forms of such cooperation in the High North. By the end of the course, students are to have the ability to present and analyze different forms of cooperation on emergency preparedness and environmental protection in the High North. Lectures and seminars. Pensum The course will be evaluated in accordance with Faculty guidelines. To take the final exam the following mandatory assignments have to be done: Written home assignment on a topic of relevance to the course. Mandatory presentation of the home assignment, and participation as opponent, at a seminar. Written home exam with letter grading A - F. Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. The syllabus will be presented in the beginning of the course. Undervisnings- og eksamensspråk Privatister Lectures and exam will be given in the English language. Exam to be answered in the English language. No Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen 8 Navn Kvalitativ metode Quantitative research methods Emnekode og emnenivå Emnetype SVF-3003 Emnet inngår som en obligatorisk del av masterstudiene i sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Emnet tas av masterstudenter i samfunnssikkerhet og masterstudenter i barnevern. Emnet kan tas som enkeltemne. Omfang Forkunnskapskrav 10 studiepoeng Avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng samfunnsfag eller tilsvarende. I særlige tilfeller kan også studenter med annen faglig bakgrunn vurderes for opptak til emnet. Samfunnsfaglig metodekunnskap tilsvarende SVF-1050 Samfunnsvitenskapelige metoder er obligatorisk forkunnskap. Studenter som ikke kan dokumentere metodekunnskap må ta et ekstra arbeidskrav (et forkurs) knyttet til SVF-3003 Anbefalte forkunnskaper SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode Faglig innhold Emnet har fokus på forskningsprosessen i kvalitative studier. Hovedvekten er lagt på gjennomføring av de ulike delene av en kvalitativ undersøkelse. Vi vil se på hvordan det teoretiske grunnlaget for en undersøkelse legger føringer på hvilke forskningsspørsmål som stilles og hvordan et empirisk materiale analyseres. Forskningsetiske spørsmål (personvern) vil stå sentralt. Studentene vil gjennom forelesninger og praktiske øvelser få kunnskap om bruk av tidligere forskning i en undersøkelse (literature review). De vil lære å planlegge og å gjennomføre feltobservasjon og ulike former for intervju: personlige intervju, intervju der informanten representerer en organisasjon, institusjon eller lignende og fokusgruppeintervju. Forelesninger og øvelser i analyse av intervjumateriale og dokumenter vil være en viktig del av emnet. I tillegg til får studentene kjennskap til innsamling og analyse av andre former for kvalitativt materiale, for eksempel bilder, dokumentarfilm og feltobservasjoner. Emnet er satt sammen av en fellesdel (omlag 80 %) for alle som tar emnet og en spesialisering (omlag 20 %). Fellesdelen skal gi innføring i de metodiske tilnærminger alle som tar disse mastergradene bør kjenne til. Det er to spesialiseringer, og studenten skal velge en av dem: Enten fordypning i feltarbeid med intervju og observasjon, eller i kvalitative, komparative studier (QCA). Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: - God kunnskap om kvalitativ forskning - God kunnskap om etiske retningslinjer for kvalitativ forskning - Kunnskap om hvordan en anvender faglitteratur i et prosjekt - Forståelse for en forskningsprosess fra planlegging til rapport/oppgave Ferdigheter: - kunne gjennomføre alle delene av en kvalitativ undersøkelse på egen hånd 9 - evne til å bruke faglitteratur i en forskningsprosess og i rapporter/oppgaver - kunne analysere ulike former for forskningsmateriale Kompetanse: - være i stand til å gjennomføre en mindre samfunnsvitenskapelig undersøkelse med kvalitativ vinkling, for eksempel eget mastergradsprosjekt Undervisnings- og arbeidsform Undervisning består av forelesninger (ca. 20 timer) og seminar med praktiske øvelser og gruppearbeid (ca. 60 timer). Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 80 timer. Emnet gis vanligvis med intensiv undervisning som strekker seg over 3 - 5 uker, der det inngår omlag 2 uker campus-undervisning. Gruppearbeid skal skje på campus med veiledning av faglærer. I særlige tilfeller kan en avtale nettbaserte grupper som vil få veiledning på nett underveis. Emnet bygges opp som en forskningsprosess med forberedelse av et prosjekt, gjennomføring ved innsamling av forskningsmateriale, analyse av data og utarbeidelse av en rapport. I løpet av emnet skal studentene i grupper på 3-5 studenter utvikle og gjennomføre et lite prosjekt. Studentene kan velge mellom et prosjekt med fokus på intervju/feltarbeid eller et prosjekt som er knyttet til komparativ case analyse (QCA). Det er ikke anledning til å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og sluttevaluering. Evaluering foretas vanligvis muntlig, slik at studentene og faglærer kan komme i dialog om eventuelt behov for endringer. Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes av programstyret. Arbeidskrav 1) For studenter som ved opptak til masterprogrammene ikke har et grunnlag i kvalitativ metode tilsvarende det nivået som oppnås gjennom SVF-1050, er det krav om gjennomføring av et ikke studiepoenggivende forkurs. a) Deltakelse i forelesninger på forkurs b) Godkjent skriftlig arbeidskrav (2-3 sider) ut fra oppgitt oppgavetekst. Vurderes av faglærer som godkjent/ikke godkjent. 2) Obligatorisk frammøte på forelesninger. Ved fravær utover 25 % vil arbeidskravet ikke bli godkjent. 3) Obligatorisk deltakelse i gruppearbeid på campus (eller nettbasert gruppe etter avtale med faglærere). 4) Innlevering av materiale for analyse, for eksempel transkriberte intervju. Eksamen og vurdering Eksamensform: Mappeeksamen som består av en felles rapport fra gruppearbeid (gruppeoppgave) på 15-20 sider, og to individuelle oppgaver. I gruppeoppgaven blir det gjort rede for planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt, samt analyse av materialet fra prosjektet. Gruppeoppgaven vurderes til bestått/ikke bestått av sensorene, og den skal være en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Gruppeoppgaven må være vurdert til bestått for at de individuelle oppgavene skal vurderes. 10 To individuelle oppgaver (hjemmeeksamen), hver på 4-5 sider (opptil 2000 ord) som skrives over oppgitt tekst/utdelt materiale og skrives med en frist på to dager. Begge oppgavene må være bestått. Oppgavene vurderes samlet og teller 50 % hver. Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått. Ved “ikke bestått” på felles rapport (gruppeoppgave) må gruppen levere ny rapport og deltakerne kan gå opp til kontinuasjonseksamen. Om en av kandidatene får F, og gruppeoppgaven er bestått, kan vedkommende melde seg til kontinuasjonseksamen med den samme gruppeoppgaven som tidligere er levert. Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F. Pensum Forkurs (Obligatorisk arbeidskrav for studenter som ikke har SVF-1050 eller tilsvarende). Innføringsbok ca. 200 sider. Pensum på emnet: Ca. 800 sider litteratur, inkl. ca. 100 sider innenfor et forskningstema (oppgitt). Pensum som har vært lagt opp på andre emner må skiftes ut i samråd med faglærer. Ved endringer må endringsskjema for pensum leveres. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisningsspråk er norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk. Privatister Nei 11 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold Læringsutbytte Kvantitativ metode Quantitative research method SVF-3004 Teoretisk og praktisk (pc-lab) 10 studiepoeng Obligatoriske forkunnskapskrav SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode Forkunnskapskrav: avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi eller tilsvarende (jfr. opptakskrav for masterprogrammet i sosiologi). Emnet er også åpent for studenter som oppfyller opptakskrav for masternivå innen andre samfunnsvitenskapelige fag. Det kreves at studenter har tatt SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode eller tilsvarende Emnet fokuserer på elementær sannsynlighetsregning (Sentralgrenseteoremet, z-distribusjoner, t-distribusjoner, F-distribusjoner), hypotesetesting, analyse av kategoriske data (Chi-kvadrat), korrelasjon (Pearson og Spearman), variansanalyse (ANOVA og MANOVA), simpel regresjon og multippel regresjon (OLS). Etter bestått emne skal studentene har følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: forstå og kunne gjennomføre forskjellige typer hypotesetesting, multippel regresjon og multippel variansanalyse. Ferdigheter: være i stand til å gjennomføre, forstå og fortolke multivariate statistiske modeller og tilpasse statistiske analysestrategier til forskjellige typer data Undervisnings- og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kompetanse: kompetanse innen databehandling og praktiske statistiske analyser basert på kvantitative spørreundersøkelser - kompetanse til å anvende dette i praktiske analyser av sosiologiske data Læringsformer og aktiviteter: Emnet består av omtrent 20 timer med forelesning og omtrent 20 timer med seminar i form av praktiske øvelser på pc-lab, der studentene får opplæring i et aktuelt databehandlingsprogram. Studentene får på denne måten kunnskap om både teorier innen kvantitativ metode og praktiske ferdigheter i forhold til gjennomføring av kvantitative dataanalyser. Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og sluttevaluering. Underveisevaluering foretas muntlig sammen med faglærer for å fange opp ev. behov for endringer. Sluttevalueringen foretas vanligvis skriftlig. Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes i programstyret. Obligatorisk oppmøte på undervisning og innlevering av ukentlige øvingsoppgaver. Ved fravær utover 20 % vil arbeidskravet ikke bli godkjent. Alle øvingsoppgaver skal leveres inn. Ved fravær grunnet sykdom gis det derfor utsettelse på innlevering av øvingsoppgave tilsvarende tiden studenten er sykemeldt. Eksamen består av to deler: 1) Mappeeksamen hvor studentene leverer inn oppgaver som deles ut etter hver undervisningstime. Disse leveres tilbake på påfølgende forelesning med kommentarer og rettelser. 12 Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Privatister 2) Hjemmeeksamen: Skriftlig besvarelse på 4000 ord (ca. 10 sider) over en gitt problemstilling som deles ut på nest siste forelesning og leveres inn til en gitt frist. Det gis en samlet vurdering av begge innleveringene hvor hver av de to teller 50 % hver. Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F. Løvås, Gunnar G.: Statistikk, Universitetsforlaget 2004. 2. Utgave, kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk. Nei. 13 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Risikoanalyse og -styring Risk analysis and risk management SVF-3204 Teoretisk. Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i samfunnssikkerhet. 10 studiepoeng Anbefalte forkunnskaper Læringsutbytte SVF-2103 Risikoanalyse Forkunnskapskrav Faglig innhold Ingen Emnet tar for seg sentrale tema knyttet til risikoanalyse og -styring. Studentene skal få dypere kunnskap om, og forståelse for risiko, risikoanalyser og risikostyring. Kjenne igjen, beskrive og skille mellom, samt evaluere godheten av, ulike konsepter, prinsipper og metoder innen risikoanalyse og risikostyring. Følgende tema vil bli særlig vektlagt: - Risikoperspektiver - Hvordan planlegge, gjennomføre og bruke risikoanalyser - Risikoanalysemetoder - Prinsipper for risikostyring - Kost-nytteanalyser - Føre-var og forsiktighetsprinsippet - ALARP-prinsippet - Risikoakseptkriterier - Beslutninger under usikkerhet Undervisnings- og arbeidsform Arbeidskrav Forelesninger og gruppearbeid med presentasjoner Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakter A – F. Kvalitetssikring av emnet Pensum Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. 2 sett øvingsoppgaver Aven T, Røed W & Wiencke HS (2008) Risikoanalyse: prinsipper og metoder, med anvendelser. Oslo: Universitetsforlaget. Aven T (2007) Risikostyring: grunnleggende prinsipper og ideer. Oslo: Universitetsforlaget. Aven T (2012) The risk concept—historical and recent development trends. Reliability Engineering & System Safety, 99: 33-44. Aven T (2013) Practical implications of the new risk perspectives. Reliability Engineering & System Safety, 115: 136-145. Aven T & Krohn BS (2014) A new perspective on how to understand, assess and manage risk and the unforeseen. Reliability Engineering & System Safety, 121: 110. Privatister Alle presenterte (forelesnings)notater og problemer/oppgaver. Nei 14 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Undervisnings- og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Privatister Krisehåndtering Krise handtering Crisis management SVF-3202 Teoretisk. Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i samfunnssikkerhet. 10 studiepoeng Ingen, men fordel med gjennomført SVF-2106 SVF-1205: Risiko, samfunn og infrastruktur Emnet er en analytisk fordypning i krisens natur og dynamikk, og vi gjennomgår sentrale teorier og utfordringer i nasjonal og internasjonal krisehåndtering. Følgende tema blir særskilt vektlagt: - Utvikling, forståelse og håndtering av ulike typer kriser. - Teoretiske og praktiske analyser av de organisatoriske utfordringene moderne krisehåndtering representerer - Oppbyggingen av det norske systemet for krisehåndtering og redningstjeneste. - Menneskelige reaksjoner i og etter krisesituasjoner. - Komplekse kriser som internasjonalt humanitært fenomen og organisatorisk utfordring. Etter endt emne forventes det at studentene skal ha dybdekunnskap om: 1) krisens natur og hva som kjennetegner ulike typer kriser på nasjonalt og internasjonalt nivå; 2) innsikt i ansvarsforhold og erfaringer med planlegging, samordning og håndtering av krisesituasjoner; 3) kunnskaper om menneskelige reaksjoner i akutte krisesituasjoner og ulike typer debrifinger etter traumatiske hendelser. Studentene skal etter endt emne ha oversikt over en del sentrale teorier om krisehåndtering på samfunns- og organisasjonsnivå. Undervisningen vil være lagt opp som forelesninger, seminar og studentpresentasjoner. Det legges vekt på å invitere eksterne forelesere med spesiell kunnskap og erfaring i krisehåndtering. Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Obligatorisk(e) undervisningsaktivitet(er) som må være bestått 1. Fremleggelse av pensumartikkel. Studentene skal forberede et innlegg basert på en pensumartikkel og legge det frem for resten av klassen. 4 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakter A - F Sentrale bøker: Rhosenthal U, Boin R.A, Comfort, L.K: Managing Crisis. Threats, dilemmas and opportunities. Charles C. Thomas Publisher, USA 2001 Ursano, R.J., McCaughey, B.G., Fullerton, C.S: Individual and community responses to Trauma and Disaster. Cambridge University Press, 1994. Artikler Øvrig pensum kunngjøres ved semesterstart. Norsk Nei 15 Navn bokmål Navn nynorsk Navn engelsk Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold Masteroppgave i samfunnssikkerhet, med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene Masteroppgåve i samfunnstrygging, med fordjuping i trygging og beredskap i nordområda Master’s Degree Thesis in Societal Safety, specialization in safety and emergency preparedness in the High North SVF-3920 Teoretisk. Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i samfunnssikkerhet. 30 studiepoeng For å kunne ta eksamen må studenten ha bestått minimum 80 studiepoeng av de obligatoriske og valgfrie emnene som inngår i masterstudiet. Hovedmålet med masteroppgaven er at studenten skal gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. Masteroppgaven skal ta utgangspunkt i en teoretisk eller empirisk problemstilling innen studieprogrammets rammer. Studenten skal vise evne til systematisk tenkning, faglig fordypning og vitenskapelig analyse. I tillegg skal studenten få trening i å anvende relevante kilder for å vise hvordan eget arbeid kan plasseres i forhold til eksisterende forskning. Ved hjelp av teori, forskningsmetode og innsamlede data skal studenten utarbeide en skriftlig masteroppgave. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Instituttet vil være behjelpelig med forslag til masteroppgave, samt veiledere og eventuelt andre kontaktpersoner. Studenten skal selv finne frem til og formulere problemstillinger i samråd med veileder. I samråd med veileder utarbeides endelig problemstilling og prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Obligatorisk del Etter å ha gjennomført masteroppgaven skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: - Ha kunnskaper og forståelse om et avgrenset tema innen samfunnssikkerhet. - Ha utviklet sin evne til å arbeide med et utvalgt tema på en vitenskapelig måte i et avgrenset tidsrom Ferdigheter: - Kunne utvikle en forskningsdesign og gjennomføre teoretiske- og/eller empiriske analyser basert på eget eller foreliggende materiale - Formidle resultatene i en vitenskapelig tilfredsstillende form. Kompetanse: - Kunne planlegge å gjennomføre mindre forskningsprosjekter - Ha kjennskap til, og kunne anvende faglitteratur innenfor et forskningsfelt 16 - Kunne vurdere metodiske og teoretiske forutsetninger for vitenskapelige undersøkelser 17 Undervisningsform og arbeidsform Arbeidet med masteroppgaven er normert til 30 studiepoeng som tilsvarer ca. 5 måneders fulltidsarbeid. Undervisningen består av kollektiv og individuell veiledning. Studenten vil få tildelt en individuell veileder for masteroppgaven. Eksamen og vurdering Masteroppgaven bedømmes etter en skala fra A - F. Masteroppgaven er et skriftlig arbeid. Det gjennomføres også muntlig eksamen, som er justerende for karakteren. Se for øvrig retningslinjer for masteroppgaven. Kontinuasjonseksamen Mastergradsoppgaven kan kun framlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet bedømmes til ikke bestått, jf. § 22 i Eksamensforskriften. Prosjektbeskrivelse må leveres innen oppgitt frist, og må være godkjent før arbeidet med masteroppgaven kan påbegynnes. Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Arbeidskrav Kvalitetssikring av emnet Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk. Avhengig av problemstilling i mastergradsoppgaven Nei 18
© Copyright 2024