FLESBERG KOMMUNE
MØTEINNKALLING
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
formannskapet
Formannskapssalen
TORSDAG 05.02.2015
kl. 13:00
Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.
Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta
standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven.
Reglement for politiske organer pkt 4.2 Forfall, varamedlemmer:
Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter
med mindre det foreligger gyldig forfall. Med gyldig forfall menes sykdom eller andre
vektige grunner.
a) Kan et medlem eller innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall,
skal vedkommende uten unødig opphold melde fra til politisk sekretariat, med
opplysning om forfallsgrunnen. Politisk sekretariat kaller straks inn varamedlem.
Varamedlemmer møter i den nummerorden de er valgt. Det samme skal skje
når det er avklart på forhånd at noen må fratre som inhabil i sak som skal
behandles i møtet.
b) Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder
vedkommende straks fra til møtelederen. Tilstedeværende - eller om mulig tilkalt
- varamedlem trer inn i stedet.
c) Har et varamedlem lovlig tiltrådt møtet, kan fast medlem eller foranstående
varamedlem ikke tiltre i stedet før den påbegynte sak er ferdigbehandlet.
Flesberg kommune, 22. januar 2015
Thomas Fosen
ordfører
________________________
NB! Det varsles om mulig ettersendt sak eller sak framlagt i møte vedr. gang og
sykkeveg Svene-Lampeland.
På gruppemøte mandag 2.februar kl. 1800-1900, vil ing. Kjell Gurigaard informere om
EPC prosjektet, fms sak 3/15.
Saksliste:
Nr.
Sakstittel
Saksordfører
PS 2/15
PS 3/15
PS 4/15
Kommunereformen - rapport fra forstudie
Avsetting av midler til EPC-kontrakt
Bygdetunnemnda 2011 - 2015 - fritak
Bjørg Homelien
Jon Olav Berget
Oddvar Garaas
FLESBERG KOMMUNE
Lampeland
Arkiv
Saksmappe
Avd
Saksbehandler
20.01.2015
026
2010/653
Rådmann
Jon Gj. Pedersen
Kommunereformen - rapport fra forstudie
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
formannskapet
kommunestyret
05.02.2015
Utvalgssak
2/15
Rådmannens anbefaling:
Saken legges frem uten anbefaling til vedtak.
Vedlegg:
http://www.flesberg.kommune.no/nb-no/nyheter/2015/januar/kommunestruktur_numedal
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet den 26.06.2014, under sak 32/14, følgende vedtak:
1. Flesberg kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det
fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning.
2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen.
Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune fattet tilsvarende vedtak, og kommunene
mottok i juli bekreftelse på at forstudiearbeidet kunne finansieres gjennom skjønnsmidler fra
fylkesmannen.
Arbeidet med forstudien startet 20.08.14, og foregikk hele høsthalvåret 2014. Konsulent i
arbeidet, Telemarksforskning, har innhentet og bearbeidet statistisk materiale, samt
gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot folkevalgte, administrative ledere og
tillitsvalgte i de tre kommunene.
Rapporten fra forstudien ble distribuert til samtlige folkevalgte, og publisert på nett 19.01.15.
I forhold til kommunereformen er det lagt opp til følgende tidsplan:
Løp 1: Kongelig resolusjon
Vår 2016
For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet
legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016.
I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta
sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en
kommune.
Side 2 av 8
Innen sommeren 2016
Kommunale vedtak om sammenslåing for kommuner som har vedtatt sammenslåing høsten
2015.
1. januar 2018
Sammenslåinger vedtatt i Kgl. res. kan tre i kraft.
Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017
Våren 2017
Planlagt tidspunkt for fremleggelse av en samlet proposisjon til Stortinget om ny
kommunestruktur. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av
kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen.
Sommeren 2017
Nasjonale vedtak om ny kommunestruktur skal være fattet.
Med bakgrunn i rapport fra forstudien må kommunestyret fatte vedtak om kommunens videre
arbeid med kommunereformen.
Vurdering:
Saken fremmes uten anbefaling til vedtak.
Side 3 av 8
FLESBERG KOMMUNE
Lampeland
Arkiv
Saksmappe
Avd
Saksbehandler
22.01.2015
S02
2014/111
Flesberg kommune
Kristin Hammershaug
Avsetting av midler til EPC-kontrakt
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Utvalg
formannskapet
kommunestyret
05.02.2015
Utvalgssak
3/15
Rådmannens anbefaling:
1. Flesberg kommune inngår EPC-kontrakt med GK, tiltakspakke 1, slik det fremgår av
saksutredningen.
2. Den økonomiske rammen for kontrakten er kr. 9,9 mill., og gjennomføres med allerede
bevilgede investeringsmidler for 2015. Midlene fordeles i h.h.t. tiltakspakke 1 (vedlegg). I
tillegg justeres investeringsbudsjettet for tiltaket i årene 2017 og 2018 slik det fremgår av
saksutredningen.
Vedlegg:
Oversikt på tiltakspakker til EPC-avtale
Saksopplysninger:
EPC er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviserende tiltak i
eksisterende bygg med garantert besparelse. Kommunestyret har blitt presentert prinsipper
og metodikk m.h.t. energisparekontrakter, og det ble i k.sak 20/13 omdisponert og bevilget
midler til å gjennomføre anbud og energianalyser.
I vedtatt handlingsprogram og økonomiplan 2015 – 2018 er det lagt inn følgende
bevilgninger i investeringsbudsjettet:
2015
2016
2017
2018
2,5 mill.
3 mill
3 mill.
3 mill.
EPC-prosjektet i Flesberg kommune gjennomføres i 4 faser:
Fase 0 – etablering av prosjektet. I 2013 inngikk kommunen en avtale om konsulentbistand,
som fikk i oppgave å bistå kommunen med å forhandle frem en EPC-avtale med en
energientreprenør. Kommunen hadde prosjektet på anbud. I anbudet ba vi om tilbud på
utvalgte bygg, og energientreprenører ga tilbud basert på befaringer i byggene samt faktisk
energibruk i byggene i perioden 2010-2012. Kommunen fikk 3 tilbud, og etter forhandlinger
ble det skrevet en avtale med GK. I avtalen forplikter GK seg til å finne energibesparende
tiltak i kommunens bygninger. Avtalen i fase 0 krever at GK skal lage en grunnpakke i fase1.
Denne grunnpakken brukes som måleindikator for å sjekke om energientreprenøren klarer å
Side 4 av 8
tilfredsstille avtalen som er inngått i fase 0. Kommunen står fritt til å velge omfang på
tiltakspakke som synliggjøres i fase1.
Fase 1 – Analyse av bygg, bestemme tiltakspakke. GK har brukt 2014 til å gjennomføre
befaringer i 14 bygg. I etterkant av befaringene er det gjort analyser i bygningene og de
tekniske anleggene for å synliggjøre på hvilke områder det kan gjennomføres
energibesparende tiltak. Kommunen fikk i begynnelsen av desember analyserapporten fra
GK, som tok for seg godt over 100 aktuelle tiltak. Analysearbeidet innebar også et forslag fra
GK på en grunnpakke. Grunnpakken er basert på de vilkår som ble avtalt i fase 0. Etter at
kommunen fikk tilsendt analyser og forslag til grunnpakke så er det gjennomført
forhandlinger mellom partene. Hensikten med disse forhandlingene i desember har vært å
kvalitetssikre både analysene og kostnadsnivået på tiltakene. I tillegg er det vurdert om GK
har levert en grunnpakke som tilfredsstiller vilkårene i avtalen. Konsulent har vært med i hele
fase 1 og bistått med kvalitetssikring. Resultatet av dette arbeidet er at GK har levert et
arbeid med analyser, tiltaksforslag med kostnadsoverslag samt forslag til grunnpakke, som
tilfredsstiller avtalevilkårene fra fase 0.
Fase 2: Investering, gjennomføre fysiske tiltak (normalt 12-24 mnd). Kommunen velger fritt i
hvilket omfang det er ønskelig å avsette midler til energibesparende tiltak. Kommunen står
også fritt til å bestemme i hvor stort omfang det skal skrives kontrakt med GK, og i hvilket
omfang det skal gjøres tiltak i egenregi eller med bistand fra andre parter. Kommunen må
gjøre vedtak på hvor mye midler som skal avsettes til energibesparende tiltak, og det må
avgjøres om det skal signeres kontrakt med GK på deler av eller hele beløpet. For den delen
hvor det inngås kontrakt med GK, så skal alle tiltakene gjennomføres innen 18 måneder etter
kontraktinngåelse. Det settes opp en fremdriftsplan for gjennomføring av tiltakene. GK vil
bistå med bestillinger, kvalitetssikring i forbindelse med installasjon, igangsetting, prøvedrift
og overtakelse etter gjennomføring av tiltakene. Kommunen kan som nevnt også sette av
midler til tiltak som ønskes gjennomført utenom en garantiordning fra GK. Da bestemmer
kommunen selv om tiltakene skal gjennomføres av GK eller med andre samarbeidspartnere.
Det skal søkes investeringsstøtte fra Enova. Støttebeløp er avhengig av hvor mange og
hvilken type tiltak som gjennomføres.
Fase 3: Garantiperiode (normalt 4-14 år) Dette er den perioden hvor GK garanterer for
energibesparelsen og lønnsomheten i tiltakene. GK vil være en aktiv samarbeidspartner for
kommunens driftsteknikere med å sikre effektiv drift av de nye installasjonene. I kontrakten i
fase 2 fremgår hvilke energibesparelser som oppnås ved gjennomføring av tiltakene.
Dersom oppnådd besparelse ligger mellom 90 og 110% av beregnet besparelse så er
kontrakts målet nådd. Dersom resultatet år for år blir under 90%av beregnet besparelse, så
skal entreprenøren betale seg opp til 90%-nivå. Dersom det oppnås over 110% av beregnet
besparelse, så deler entreprenør og kommune det overskytende.
Vurdering:
Kommunen står nå fritt til å velge omfang på tiltakspakke. Det er mange ulike forhold som
skal vurderes når man velger omfang på tiltakspakke. For å sikre at det er gjort en helhetlig
vurdering på omfanget i tiltakspakkene så har konsulent bistått kommunen med å sette opp 3
ulike tiltakspakker.
I tiltakspakkene er det tatt hensyn til vedtak om forprosjekt for ny skole. Det innebærer at
Lampeland skole og Flesberg skole ikke er med i noen av tiltakspakkene. Det er gjort unntak
for enkelte tiltak i skolene, som er åpenbart lønnsomme å gjennomføre på kort sikt. Dette er
Side 5 av 8
tiltak med lave investeringskostnader, eller tiltak med inntjeningstid raskere enn 5 år. For
øvrig er det synliggjort energisparetiltak for 9,5 millioner kroner på skolene, som vi må
håndtere utenom tiltakspakkene. Det betyr i praksis at hvis kommunen ønsker å gjennomføre
tiltak på de 2 skolene så må det gjøres en tilleggsbevilgning på inntil 9,5 millioner kroner
utover valgt tiltakspakke.
Flesberg kommune har oppvarming med fjernvarme på Flesbergtunet sykehjem og på
Lampeland skole. Beregningene fra GK viser at det er et lønnsomt tiltak å installere luft/vann
varmepumpe i disse byggene. Kommunen har imidlertid en avtale frem til 2023 om levering
av fjernvarme til disse byggene. Her skal man ellers merke seg at det uansett er noen
praktiske utfordringer med å kutte ut fjernvarmen ved avtalens utløp. En løsning med
luft/vann varmepumpe vil kreve tillegg med spisslast fra fjernvarme og/eller el-kjele.
Kommunen kan ikke redusere energibruken på fjernvarme uten at dette får konsekvenser. I
beste fall tilkommer en økning i fjernvarmeprisen, i verste fall bortfaller muligheten til å bruke
fjernvarme som alternativ oppvarmingskilde. For øvrig vil mye av gevinsten med luft/vann
varmepumpe reduseres ved kuldeperioder. Foreløpig må kan kunne si at det er en god
løsning for kommunen å fortsette med fjernvarme i de byggene hvor det er tilrettelagt for slik
oppvarming. Utover dette så må kommunen på sikt vurdere alternative løsninger, og føre
forhandlinger med fjernvarmeleverandøren når det nærmer seg utløp på avtalen.
GK har synliggjort 173 energisparetiltak i 14 bygg, med en total investeringskostnad på litt
over 32 millioner kroner. Hvis alle tiltakene gjennomføres så gir det en energibesparelse på
2.160.250 kWh/år. Av de 173 tiltakene så er mange av disse i seg selv ikke lønnsomme, dvs
at man sparer ikke mange kWh/år selv om man gjennomfører tiltaket. Men selv om tiltaket i
seg selv ikke er lønnsomt så kan det generere andre aktiviteter eller fordeler som medfører
besparelser. For eksempel så er det gjort veldig forsiktig anslag på besparelser for enklere
drift, dvs timer til driftspersonell. En rekke av tiltakene vil opplagt gi besparelser/fordeler, som
er høyere enn hva som er synliggjort. Andre typer besparelser som ikke er synliggjort, men
som er høyst reelle, er brukernes opplevelse av bygningen. Det er opplagt at gjennomføring
av tiltak på ventilasjon, varme, kulde, lys o.a vil gi et bedre inneklima. Nå er det vanskelig å
måle effekten av slike tiltak, men det bidrar i alle fall positivt til arbeidsmiljø og opplevelse av
inneklimaet.
Det kan være flere som sier ja til energibesparende tiltak, men som er skeptisk til en EPCavtale. Det er naturlig å stille spørsmål om man likeså gjerne kan gjennomføre tiltak i
egenregi? Til det er å si at her finnes ikke noe fasitsvar. Hvis man setter av midler til
energibesparende tiltak så vil man kunne utføre mange gode tiltak uten EPC-kontrakt. Og
med en EPC-avtale så gir man veldig lett bort noe av gevinsten til en energikonsulent. På
den annen side så er den store fordelen med en EPC-avtale at man kombinerer langsiktig
arbeid med profesjonell bistand.To av de viktigste barrierene for at det ikke gjennomføres
lønnsomme energitiltak i norske kommuner er mangel på kompetanse og kapasitet i
kommunen. For Flesberg kommune vil begge disse barrierene reduseres betraktelig.
Kommuner som har gjennomført EPC-prosjekt fremhever sparegarantien som den den
viktigste fordelen.Med EPC så har man en profesjonell samarbeidspartner som garanterer
for besparelsen, d.v.s. at du har proff oppfølging fra A til Å. Det som leveres blir
kvalitetssikret før installasjon. Ved installasjon og drift så blir alt tilpasset for å gi en optimal
løsning. Det som ikke fungerer blir umiddelbart fulgt opp og rettet fordi det er felles interesse
både for entreprenør og kommune at anleggene fungerer slik det er tiltenkt. EPC sikrer deg i
mye større grad bedre løsninger i bygget, og på lang sikt så er det sannsynlig at dette også
gir økonomisk lønnsomhet.
Side 6 av 8
Det er pr. i dag 45 kommuner som er på ulike stadier i EPC-prosjekt i Norge. Om lag 20
kommuner er i gjennomføringsfase /garantifase. Kongsberg kommune har gjennomført en
stor tiltakspakke og er i garantifase nå.I samtlige avtaler så er det samme konsulent som har
forhandlet frem avtalen på kommunens vegne. Erfaringene fra andre EPC-avtaler er at ingen
kommuner har valgt å trekke seg ut etter at fase 1 er gjennomført. De aller fleste
kommunene har valgt å sette av midler også til de mindre lønnsomme tiltakene, fordi at de
største pakkene reduserer vedlikeholdsetterslepet. Det er også flere kommuner som har satt
av midler til å gjennomføre samtlige tiltak.
GK har synliggjort totalt 173 tiltak i 14 bygg, og med en total investeringskostnad på litt over
32 millioner kroner. For at kommunen skal kunne tilpasse investeringsomfanget til egen
økonomisk situasjon så er det synliggjort 3 alternative tiltakspakker.
Tekst
Antall tiltak i
pakken
Energibesp.
kWh/år
Sum investeringer
10% tillegg
byggetekn.
Total
Investeringssum
Tiltakspakke 1 –
liten
GK
Tillegg
83
15
664.756
19.884
Tiltakspakke 2 –
middels
GK
Tillegg
97
13
742.262
16.834
Tiltakspakke 3 –
stor
GK
Tillegg
103
13
785.705
16.834
8.081.300 873.000
895.430
11.201.300 700.000
1.190.130
15.889.300 700.000
1.658.930
9.849.730
13.091.430
18.248.230
Alternativ tiltakspakke 1 er på 9,9 millioner kroner.Her er tatt med de tiltak som i seg selv er
mest lønnsomme, samt de tiltak som gir best effekt i form av effektivisering og sikrere drift.
Alternativ tiltakspakke 2 er på 13,1 millioner kroner. Her inngår alle tiltak fra pakke 1. I tillegg
er tatt med tiltak som har noe lenger inntjeningstid. Det er også med flere tiltak som har
positiv innvirkning for inneklima og driften i bygget. De ekstra tiltakene i pakke 2 er tiltak som
uansett må tas om kort tid i form av vedlikeholdsetterslep.
Alternativ tiltakspakke 3 er på 18,3 millioner kroner. Her inngår alle tiltak fra pakke 1 og 2. I
pakke 3 er tatt med nytt ventilasjonsanlegg på kommunehuset, hvor bare dette ene tiltaket
utgjør 4 millioner kroner. For øvrig er det i pakke 3 tatt med flere tiltak som ikke nødvendigvis
er lønnsomme, men som i ennå større grad enn i pakke 2 vil effektivisere daglig drift.
I økonomiplanperioden er det til sammen lagt inn bevilgninger på 11,5 mill. kr. Dette vil være
tilstrekkelig til å gjennomføre tiltakspakke 1, men en har den utfordringen at tiltakene skal
gjennomføres innenfor en tidshorisont på 18 måneder.
Rådmannen vil anbefale at kommunestyret vedtar tiltakspakke 1, og at bevilgning på kr. 3
mill. i 2017 og kr. 1,4 mill. av bevilgning i 2018 skyves frem til 2016 ved neste rullering av
handlingsprogram og økonomiplan. Denne type vedtak medvirker naturlig nok til å binde opp
en del av investeringsbudsjettet, men rådmannen anser det som viktig å gjennomføre den
tiltakspakken som nå foreslås m.h.t. energisparing.
Side 7 av 8
FLESBERG KOMMUNE
Lampeland
Arkiv
Saksmappe
Avd
Saksbehandler
22.12.2014
033
2011/810
Fellestjenesten
Ranveig Hvila
Bygdetunnemnda 2011 - 2015 - fritak
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Utvalg
formannskapet
kommunestyret
05.02.2015
Utvalgssak
4/15
Rådmannens anbefaling:
1. Knut T. Holtan gis fritak fra vervet i bygdetunnemnda.
2. Som nytt medlem i bygdetunnemnda for resten av perioden 2011 – 2015 velges
3. Som leder i bygdetunnemnda for resten av perioden 2011 – 2015 velges
Vedlegg:
Saksopplysninger:
Knut T. Holtan har flyttet til Kongsberg kommune og søker om fritak fra vervet som leder i
bygdetunnemnda.
Bygdetunnemnda for 2011 – 2015 harfølgende medlemmer:
Knut Holtan - leder
Harald Vatnebryn
Arvid Rugland
Grethe Rudi
Einar Garpestad
Lene Svendsrud
Ingrid Bergan
Kommunelovens bestemmelser om valg av nemnder herunder kjønnsrepresentasjon gjelder.
Vurdering:
Rådmannen anbefaler at Knut T. Holtan innvilges fritak og at kommunestyret velger nytt
medlem og leder i bygdetunnemnda.
Side 8 av 8