Noresund, 12.3.2015
VURDERING FRA UTVALG NEDSATT FOR Å VURDERE KRØDSHERAD EVERK KF' ROLLE I FREMTIDENS
ENERGIMARKED SETT FRA ET EIERPERSPEKTIV
– RAPPORT TIL KOMMUNESTYRET
1
Innhold
DEL I - GENERELT: .............................................................................................................................. 3
1.1
MANDAT ............................................................................................................................... 3
1.2
ARBEIDET I UTVALGET ..................................................................................................... 4
1.3
KORT OM KRØDSHERAD EVERK OG KOMMUNENS EIERANDEL I RAMFOSS
KRAFTLAG............................................................................................................................ 4
DEL II 2.1
UTVIKLINGSTREKK OG ANTATT BETYDNING FOR KRØDSHERAD EVERK .... 6
SIGNALER – FREMTIDENS ENERGIMARKED ............................................................... 6
2.1.1
Generelt ........................................................................................................................... 6
2.1.2
Rapporten "Et bedre organisert strømnett" – "Reiten-rapporten".................................... 6
2.1.3
Kommunereformen.......................................................................................................... 9
2.1.4
Andre mulige endringer som antas å kunne få konsekvenser for Krødsherad Everk ...... 9
2.1.5
Varslede inntektsrammer for KE fra NVE .................................................................... 10
2.2
HVORDAN IVARETA KRØDSHERAD KOMMUNES EIERINTERESSER BASERT PÅ
UTVIKLINGSTREKKENE .................................................................................................. 10
2.2.1
Generelt ......................................................................................................................... 10
2.2.2
Omorganisering som følge av vedtakelse av Reiten-rapportens forslag ....................... 11
2.2.3
Andre faktorer som tilsier omorganisering av kommunens eierskap ............................ 11
2.2.4
Ramfoss Kraftlag .......................................................................................................... 12
2.3.
SAMARBEID MED MIDTNETT OG/ELLER ØVRIGE SELSKAPER............................. 12
2.3.1
Generelt om samarbeid .................................................................................................. 12
2.3.2
Samarbeid med MidtNett .............................................................................................. 13
2.3.3
Samarbeid med øvrige aktører....................................................................................... 14
DEL III - OPPSUMMERING – OG ANBEFALINGER ...................................................................... 15
3.1
OPPSUMMERING ............................................................................................................... 15
3.1.1
Generelt ......................................................................................................................... 15
3.1.3
Dersom Reiten-utvalgets anbefalinger blir vedtatt ........................................................ 15
3.2
UTVALGET OPPSUMMERING AV ALTERNATIVER OG ANBEFALINGER ............. 16
3.2.1
Momenter og alternativer for videre vurderinger ........................................................... 16
3.2.2
Utvalgets anbefalinger ................................................................................................... 17
2
DEL I - GENERELT:
1.1
MANDAT
I kommunestyret 20.02.2014 ble det fattet følgende vedtak:
"Del 1:
Mandat for utvalget er å vurdere Krødsherad Everk sin rolle i framtidas energimarked og se
på hvorledes man best ivaretar Krødsherad kommunes interesser, herunder se på
mulighetene for et bredere samarbeid med Midtnett og eventuelt andre mulige
samarbeidsparter, både når det gjelder nettdrift og kraftomsetning. Utvalget skal også
vurdere dagens organisering av kraftengasjementet i Ramfoss kraftlag og Krødsherad Everk
KF.
Utvalget rapporterer til kommunestyret som avgjør om det skal fremmes sak for politisk
behandling.
Utvalget består av: Styreleder Krødsherad Everk, Opposisjonsleder, Varaordfører og Ordfører.
Sekretær for utvalget er Rådmannen."
Del 2:
Krødsherad kommune sitt ansvarlige lån i Krødsherad Everk KF sies opp."
Det nedsatte utvalget består av: Olav Skinnes, Per Kristensen, Gustav Kalager og Even Skjetne Bøe.
Sekretær for utvalget er Anita Larsen, rådmann.
I tillegg har utvalget innhentet bistand fra Asle Strand, KS Bedrift Energi og advokat Kristin Ourom,
Kvale advokatfirma DA.
Med henvisning til mandatet jfr. kommunestyrets vedtak del 1, har utvalget strukturert sin rapport
som følger:
i.
Utviklingstrekk og utfordringer for kraftbransjen generelt (Del II, pkt. 1 )
ii.
Hvorledes ivareta Krødsherad kommunes interesser hensyntatt de utviklingstrekk som
foreligger, herunder å se på muligheten for et bredere samarbeid med MidtNett og
eventuelle andre samarbeidsparter både i forhold til nettdrift og kraftomsetning samt
organisering av kraftengasjementet i Ramfoss kraftlag og Krødsherad Everk KF. (Del II, pkt. 2
og 3)
Utvalgets vurdering og anbefaling fremkommer av Del III.
3
1.2
ARBEIDET I UTVALGET
Utvalget har hatt følgende møter:
i.
17.06.2014 kl 14.00 – 16.30
ii.
03.09.2014 kl. 08.30 – 16.30
Energi selskapet Buskerud AS (EB), MidtNett Buskerud AS, Halllingkraft AS og Ringeriks-Kraft
AS var invitert for en presentasjon av sine selskaper samt sine tanker rundt et mulig fremtidig
samarbeid med KE.
iii.
15.10.2014 kl. 15.10.2014 kl. 12 – 16
Invitert aktør var Defo (Distriktenes energiforening, en medlemsorganisasjon for
distriktsenergiverk).
iv.
11.12.2014 kl. 08.30 – 12.00
1.3
KORT OM KRØDSHERAD EVERK OG KOMMUNENS EIERANDEL I RAMFOSS
KRAFTLAG
Krødsherad Everk er organisert som et kommunalt foretak, dvs 100 % eid av Krødsherad kommune.
Kommunestyret er overordnet eier og risikotaker. Krødsherad kommune har 18,17 % eierandel i
Ramfoss kraftlag.
Overordnet oversikt:
Krødsherad kommune
Ramfoss kraftlag
Krødsherad kommune18,17 %)
Øvrige aksjonærer er:
- Buskerud fylkeskommune 36 %
- Modum kommune 36,4 %
- Sigdal kommune 9,48 %
Krødsherad Everk KF
Driftsmidler:
- høyspent fordelingsnett
- nettstasjoner
- lavspent fordelingsnett
- kontor- og lagerlokaler
- kjøretøyer
4
Krødsherad Everk forestår salg av kommunens andel av kraften i Ramfoss Kraftlag. I Sigdal kommune
og Modum kommune er det egne selskap som har ansvar for dette (Modum Kraftproduksjon KF og
Sigdal Energi). Sigdal Energi benytter Modum kraftproduksjon til å forestå salget av kraft.
Krødsherad Everk er et vertikalintegrert selskap, hvor alle forretningsområder er lagt inn i KF'et.
Krødsherad Everk forretningsområder er:
-
Nettvirksomhet
Kraftproduksjon (via Ramfoss Kraftverk)
Kraftomsetning
Bredbånd/fiber
Salg/montering varmepumper
Eierskap i Krødsherad bioenergi AS og Norsk Enøk og Energi AS
Øvrig
Krødsherad Everk hadde pr. 31.12.2013 2.881 nettkunder og 2.200 kraftkunder. Pr. 31.12.2013
hadde KE 9,8 årsverk.
5
DEL II 2.1
UTVIKLINGSTREKK OG ANTATT BETYDNING FOR
KRØDSHERAD EVERK
SIGNALER – FREMTIDENS ENERGIMARKED
2.1.1 Generelt
Det er klare politiske indikasjoner på at bransjen står overfor ulike endringsprosesser. For utvalgets
vurdering er det i første rekke OED' arbeid med å implementere EU' tredje energimarkedspakke i
norsk lovgivning, Reiten-rapporten og den fremtidige kommunestrukturen i Norge som antas å få
størst betydning.
De varslede endringer har medført at mange aktører i energibransjen, bl.a. everk og eiere, har
innledet arbeid for å sondere/vurdere sin posisjon i det forventede fremtidige energimarkedet,
herunder også for å se på muligheten for utvidet samarbeid og konsolideringer.
I vurderingene knyttet til fremtidige strukturelle endringer, vektlegges i særlig grad verdsettelse av
egen virksomhet samt strategisk vurdering av tidspunkt for eventuelle endringer. Ved en fremtidig
konsolidering i bransjen antas det at prising er høyere for verdiene tidlig i prosessen enn når
markedet er mer konsolidert. Dette har bl.a. vist seg ved salg av øvrige kommunale virksomheter, for
eksempel ved salg innen kollektivbransjen.
2.1.2 Rapporten "Et bedre organisert strømnett" – "Reiten-rapporten"
Oppsummering relevante forslag
Olje- og energidepartementet oppnevnte den 22. mai 2013 en ekspertgruppe for å drøfte og vurdere
en mer hensiktsmessig organisering av strømnettet i Norge, samt forslag til virkemiddelbruk og
strategi for gjennomføring. Rapporten ("Reiten-rapporten") ble avgitt 5. mai 2014. Høringsfrist var 1.
oktober 2014. Link til «Reiten rapporten»
http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/EV/OED_rapport_nett.pdf
De foreslåtte endringene/anbefalingene får til dels vidtrekkende konsekvenser for fremtidig
organisering av everkene, herunder strømnettet, dersom de blir vedtatt.
Forslagene har som mål å sikre at nettet og nettvirksomheten organiseres på en best mulig
samfunnsøkonomisk måte, bl.a. med utgangspunkt i de nåværende kraftselskapenes konsesjoner.
For oversiktens skyld gis en kort oppsummering av et utvalg av Reiten-utvalgets tilrådinger som antas
å kunne få betydning for KE dersom de blir vedtatt:
6
i.
ii.
iii.
iv.
v.
vi.
vii.
Selskapsmessig og funksjonelt skille.
For selskaper med nettkonsesjon med mer enn 100.00 kunder foreligger i dag et krav om
selskapsmessig og funksjonelt skille. Samlet har 148 selskaper i dag nettkonsesjon.
Reiten-utvalget foreslår at det skal gjelde krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for
samtlige nettselskaper.
Distribusjonssystemoperatør (DSO)
Utvalget mener at gode grunner taler for å gi utvalgte aktører et større ansvar for å
koordinere investeringer innenfor større nettområder og foreslår at myndighetene peker
ut et antall DSO’er som gis ansvar og oppgaver med utgangspunkt i dagens KSU-ordning
(17 selskap utpekt til å ha ansvar for kraftsystemutredninger (KSU) som er et planverktøy
for konsesjonsbehandling av nettinvesteringer). KSU-ordningen foreslås erstattet av en ny
DSO-ordning. DSO'er gis ansvar for å rangere alternative investeringer basert på
samfunnsøkonomiske vurderinger. DSO'ene skal utpeke hvem i DSO-området som har
ansvaret for å gjennomføre tiltak i nettet. Ved uenighet mellom konsesjonær og DSO,
fatter NVE beslutning.
To nettnivåer
Regionalnettet fjernes som eget nettnivå, og innlemmes i distribusjonsnettet.
Tilknytningsplikten
I dag anviser selskapet nærmeste punkt i eksisterende nett og tiltakshaver må bygge seg
frem til dette. Utvalget foreslår at nettselskapets tilknytningsplikt bør gå frem til
produksjonsanlegg/forbruk i nettet.
Kostnadsnorm
Økning av kostnadsnormens andel i inntektsrammen fra 60 % til 70 %. Dette betyr at
andelen av egne kostnader som selskapene får dekket med sikkerhet reduseres fra 40 %
til 30 %. Dette styrker etter utvalgets oppfatning nettselskapenes incentiver til
kostnadseffektivitet ytterligere.
Pant i kraftledninger
Utvalget mener at det bør bli enklere å få rettsvern for å ta pant i nettet, av
finansieringshensyn. Det må da åpnes for registrering av kraftledninger i grunnboken eller
at kraftledningsregisteret digitaliseres og revitaliseres.
Tjenestekjøp i konsern
Utvalget mener at kjøp av varer og tjenester i hovedsak bør skje etter konkurranse og at
det er behov for strengere regler for å sikre at kjøp innen samme konsern skjer til
markedsvilkår.
Nærmere om forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille
For KE er det kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille som antas å få størst betydning – både
på kort og lang sikt.
Det foreslås innført selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomheten og all annen
konkurranseutsatt virksomhet for alle selskaper, dvs. selskapsmessig skille mellom nettvirksomhet og
omsetning og produksjon. I Norge har 148 selskaper i dag nettkonsesjon. 8 av disse har mer enn
100.000 kunder og omfattes av dagens krav om selskapsmessig og funksjonelt skille. Av de 148
7
selskaper med nettkonsesjon er i dag 48 selskaper organisert etter konsernmodellen, dvs. at
nettvirksomheten ligger i et eget selskap.
Bakgrunnen for forslaget er å motvirke kryssubsidiering og ineffektiv konkurranse. Det uttales i
rapporten:
"Selskapsmessig og funksjonelt skille gjør de ulike aktivitetsområdene mer transparente og
hindrer uheldig sammenblanding mellom nettvirksomhet og annen virksomhet. Skillet øker
eiernes oppmerksomhet på nettvirksomheten, og kan øke bevisstheten rundt
investeringsbehov og utbyttepolitikk. Selskapsmessig og funksjonelt skille kan også gjøre det
enklere å slå sammen nettselskaper."
Det er ikke satt noen nedre grense for å kreve slikt skille. Reiten-utvalget mener kravet til nøytralitet
og ulempene ved integrert virksomhet tilsier at alle nettselskap bør oppfylle kravene, også de minste.
Selskapsmessig og funksjonelt skille innebærer at det ikke er nok å skille nettvirksomheten fra annen
virksomhet med å legge nettvirksomheten til et eget selskap. Ledende ansatte i annen
konkurranseutsatt virksomhet kan ikke ha ledende stillinger i nettselskapet. Nettselskapet kan videre
ikke selv eie eller eies av enheter med virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk
energi.
Reiten-utvalget foreslår en overgangsperiode på tre år før skillet må være gjennomført. Det er pr. i
dag ikke mulig å si noe om når et eventuelt krav om selskapsmessig og funksjonelt skille vil bli
vedtatt. Basert på de foreliggende politiske signaler, kan endringen bli vedtatt allerede med virkning
fra 01.07.2015, men dette er usikkert.
Dersom den integrerte virksomheten er et aksjeselskap med nett og produksjon i samme selskap, vil
det av hensyn til konsesjoner være naturlig å skille ut nettvirksomheten.
Det foreligger flere kostnadsoverslag fra everkene som angir en estimert årlig merkostnad for
selskapene på NOK 3 mill (+/ -) ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille (ref. også
presentasjon Defo). KE har ikke fremlagt beregning for forventede merkostnader.
Reiten-rapporten har foreslått at det skal gis mulighet for unntak for regelen i særlige tilfeller. Basert
på de eksempler som gis i Reiten-rapporten, synes unntaket ikke være ment å gjelde for selskaper
tilsvarende KE.
Det er inngitt mange høringsuttalelser til Reiten-rapporten, herunder til forslaget om selskapsmessig
og funksjonelt skille. Både KS Bedrift og Defo - KE er medlem av begge - har inngitt uttalelser. KS
Bedrift og Defo er kritiske til å innføre selskapsmessig og funksjonelt skille for selskaper uavhengig av
størrelse. Utvalget har fått oversendt høringsuttalelsene.
Vurdering:
Det tilligger ikke utvalgets mandat å vurdere innholdet i Reiten-rapporten utover å redegjøre for de
konsekvenser vedtakelse av forslagene vil ha for KE. Det tilligger heller ikke utvalget å forskuttere
8
hvorvidt forslagene blir vedtatt helt/delvis. Kravet om funksjonelt skille er det som er mest omstridt
og her kan det muligens bli noen unntak i favør av mindre Everk. Men dette gjenstår å se.
Dersom Reiten-utvalgets anbefalinger blir tatt til følge, er det utvalget oppfatning at dette vil
nødvendiggjøre organisatoriske endringsprosesser for landets everk, og særlig for everk som pr. i dag
ikke er organisert i en konsernmodell.
Det er i særlig grad forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille som vil få konsekvenser for KE.
Det kan bli utfordrende å finne effektive løsninger og samtidig etablere selskapsmessig og funksjonelt
skille.
I tillegg til Reiten-rapporten har også NVE for tiden sterkt fokus på konkurranse i forbindelse med
innkjøp (se pkt. 1.4.1). Et enda strengere regelverk på dette området vil etter utvalget/ Utvalgets
flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne
Bøe/Utvalgets mindretall Gustav Kalager' komplisere driften og være klart fordyrende for de små
selskapene.
2.1.3 Kommunereformen
Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholder en meldingsdel om
kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for
gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen.
Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni 2014 frem sin innstilling (Innst. 300 S (2013–2014))
om kommuneproposisjonen 2015. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni 2014.
Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform, hvor et av hovedformålene
er en reduksjon i antall kommuner. Utvalget noterer at det er en bred politisk tilslutning om at det er
behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at det foreligger klare politiske
føringer på nasjonalt nivå om at prosessene skal starte opp snarest. Det er også enighet om de
økonomiske virkemidlene.
Utvalget går i denne vurderingen ikke nærmere inn på rapporten.
Utvalget legger imidlertid til grunn at det også for Krødsherad kommune vil kunne bli aktuelt med
kommunesammenslåing, som også antas å ville få betydning for eierskap og drift av KE.
2.1.4 Andre mulige endringer som antas å kunne få konsekvenser for
Krødsherad Everk
Det foreligger også andre forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,
inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer – endringer vedrørende kryssubsidiering. Dette er
også endringer som antas å få konsekvenser for Krødsherad Everk.
Forslag om endring i kontrollforskriften § 2-8 om kryssubsidiering. NVE foreslår å innføre et generelt
krav om at nettselskapenes kjøp fra andre selskap i samme konsern skal baseres på konkurranse.
Endringene forslås å tre i kraft 01.01.2015.
9
Forslaget innebærer at innkjøp og tildeling av kontrakter fra nettselskapet skal skje på bakgrunn av
objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Formålet med denne endringen er å motvirke
kryssubsidiering mellom konkurranseutsatt virksomhet og nettvirksomhet i samme konsern, for å
forhindre at nettselskapenes kunder betaler høyere nettleie enn nødvendig.
Av samme grunn foreslår NVE å endre bestemmelsene som omhandler fordeling av inntekter og
kostnader mellom nettvirksomheten og øvrige virksomhetsområder i integrerte selskaper.
Bestemmelsen om at interne transaksjoner mellom virksomhetsområder skal skje til markedsvilkår
fjernes og erstattes med et krav om at de faktiske kostnadene skal fordeles forholdsmessig ut fra den
reelle bruken av ressurser.
2.1.5 Varslede inntektsrammer for KE fra NVE
NVE fastsetter årlig inntektsrammen for nettselskapene.
Grunnlaget for fastsettelse av inntektsrammen oppdateres årlig ved at selskapets egne regnskapstall
fra ett år inngår i beregningsgrunnlaget for inntektsrammen, samtidig som det gjøres
sammenlignende analyser av selskapene i det samme året. Analysene benyttes til å beregne en
kostnadsnorm for det enkelte selskap. Ved fastsettelsen av selskapenes inntektsrammer blir
kostnadsnormen tillagt 60 prosent vekt, mens selskapets egne kostnader tillegges 40 prosent vekt.
NVE publiserte nylig (07.11.2014) varsel om inntektsramme for 2015.
I inntektsrammeberegningen for 2015 har NVE beregnet selskapenes effektivitet i forhold til andre i
bransjen beregnet som en prosent av gjennomsnittet av de beste for de siste 5 år.
Effektivitetsberegningen for 2015 avspeiler hvordan selskapene drev i 2013.
I henhold til presentasjon fra Defo, var KE ved beregning for 2014 (basert på 2012-tall) 120,3 %
effektive. Tallene som legges til grunn for 2015 (basert på 2013-tallene) angir en effektivitetsgrad på
87,4 %. Effektivitetsgraden er påvirket av regnskapsresultatet for det enkelte år. Det er behov for å
utarbeide en langtidsplan med sikte på rett fastsetting av nettleie opp mot investeringsbehov og
forventede driftskostnader.
Til orientering hadde Midt-Nett en effektivitetsgrad på 81 % i 2014. Effektivitetsgraden er satt til 97,4
% for 2015.
2.2
HVORDAN IVARETA KRØDSHERAD KOMMUNES EIERINTERESSER BASERT
PÅ UTVIKLINGSTREKKENE
2.2.1 Generelt
Dersom Reiten-rapportens krav til selskapsmessig og funksjonelt skille blir vedtatt, må
Krødsherad kommune omorganisere sin virksomhet i KE.
Utvalgets flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe anbefaler at Krødsherad
kommune vurderer organisering av sine eierinteresser også uavhengig av vedtakelse av
anbefalingene i Reiten-rapporten, herunder for å møte øvrige fremtidige utfordringer i
10
energibransjen. Dette både for det tilfelle at kommunen velger å beholde all virksomhet, eller
avhende deler av virksomheten. Utvalgets mindretall Gustav Kalager er uenig i anbefalingen,
2.2.2 Omorganisering som følge av vedtakelse av Reiten-rapportens forslag
Iht. Reiten-rapporten må nettvirksomheten (monopolvirksomhet) ligge i et separat selskap, og
morselskapet må være fritt for virksomhet innen produksjon og omsetning av elektrisk energi.
Aktuelle omorganiseringsmodeller er:
a.
Frittstående selskaper
Krødsherad kommune
"Krødsherad Nett
AS"
b.
"Krødsherad Everk
AS"
"Annet AS"
Evt. andre
selskaper/virksomhetsområder
Konsernmodellen
Krødsherad kommune/
Krødsherad Everk KF
(alt. AS)
"Krødsherad Nett AS"
"Krødsherad Everk AS"
"Krødsherad Kraftlag Drift AS"
For øvrige selskaper som vurderer omorganisering, ser vi en tendens til at konsernmodellen velges,
og at nettvirksomheten skilles ut i eget AS.
Ved vurdering av modell må de skattemessige konsekvenser utredes nærmere.
2.2.3 Andre faktorer som tilsier omorganisering av kommunens eierskap
Uavhengig av hvorvidt Reiten-rapportens anbefalinger blir vedtatt, har utvalgets flertall Olav Skinnes,
Per Kristensen og Even Skjetne Bøe identifisert følgende faktorer som på kort og lengre sikt kan
medføre behov for omstrukturering av virksomheten i KE:
11








Utvikling i inntektsrammer fra NVE.
Kapitalbehov knyttet til nettvirksomheten. Det er i Reiten-rapporten oppgitt at det
forventes betydelige nettinvesteringer i årene som kommer. I perioden 2014 til 2023
er det planlagt samlet investeringer nasjonalt i regional- og distribusjonsnettet på
NOK 60 – 70 milliarder. Det er for utvalget ikke fremlagt spesifikke beregninger for
fremtidige investeringsbehov i KE' nett, men det er informert om at det er behov for
økte investeringer fremover i forhold til investeringer som er gjort de siste år.
Ønske om - og behov for - en klarere identifisering av eiers utbytteforventinger fra de
ulike virksomhetsområder.
Behov for et klarere skille mellom virksomhetsområdene. Dette bl.a. for å unngå
kryssubsidiering
Faktiske utfordringer mht migrasjon til Elhub, AMS, inkl. krav fra forbrukere til
funksjonen nettnytte – etter utløp av omsøkt dispensasjonsperiode.
Forventede krav fra forbrukere til Smartstrøm etc.
Fremtidige kompetansebehov, med et særlig fremtidig behov innen IT/IKT
Klargjøre for en fremtidig strukturell endring (virksomhetsoverdragelse/fusjon). En
omorganisering ved utskilling av virksomhetsområdene, og da især
nettvirksomheten, vil medføre en enklere prosess, og gi en klarere forretningsmessig
tilnærming i en transaksjonsprosess.
Uavhengig av hvorvidt Reiten-rapportens anbefalinger blir vedtatt, har utvalgets mindretall Gustav
Kalager identifisert følgende faktorer som på kort og lengre sikt kan medføre behov for
omstrukturering av virksomheten i KE:
- Eventuell kommunereform
- Kapitalbehov til rehabilitering av nett. Endringer i kommunens vedtatte plan inklusive
økonomiske rammer for rehabilitering må ligge til grunn de neste 15-20 åt. Endring av dette
vil kunne føre til omorganisering av KE.
2.2.4 Ramfoss Kraftlag
Når det gjelder eierskapet i Ramfoss Kraftlag, medfører eierskapet pr. i dag overskudd. De fleste
andre med tilsvarende eierinteresser i produksjonsverk avventer å gjøre noe med sine
produksjonsengasjementer, og velger på kort sikt å bli sittende med eierskap.
Utvalget anbefaler at Krødsherad kommune blir sittende på sine andeler i Ramfoss Kraftlag.
På samme måte som Sigdal kommune, vil det man kunne vurdere om kraften skal tilkomme
kommunen direkte for videresalg. Dette støttes ikke av utvalgets mindretall Gustav Kalager.
2.3.
SAMARBEID MED MIDTNETT OG/ELLER ØVRIGE SELSKAPER
2.3.1 Generelt om samarbeid
12
Utvalgets flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe har identifisert følgende
samarbeidsmuligheter:
i.
Avhendelse av hele/deler av virksomheten til øvrig(e) aktør(er).
Vederlag mottas i form av aksjer i det overtakende selskap eller som rent vederlag – eller en
kombinasjon. Aktuelle virksomhetsområder som utvalget har identifisert som kan skilles ut
og selges separat er i hovedsak:
-
Nettet/nettvirksomheten
Kraftomsetning
Fibervirksomheten
Aksjeposten i Ramfoss
I forkant av en nærmere utredning av avhendelsesalternativet, må det vurderes – for å
posisjoneres i en forhandlingssituasjon - om det skal foretas en egen økonomisk verdsettelse
av KE, herunder separat for de ulike virksomhetsområder. Videre må de skattemessige
konsekvenser ved salg utredes.
ii.
Samarbeidsformer uten virksomhetsoverdragelse/salg
Det er etablert ulike samarbeidskonstellasjoner for ulike virksomhetsområder, bl.a. innen
nettvirksomheten. Utvalget noterer at samarbeid i form av samarbeidskonstellasjonene,
herunder innkjøpssamarbeid, er i stor utvikling.
Utvalget har ikke sett nærmere på, eller vurdert disse konstellasjonene.
Utvalgets mindretall Gustav Kalager støtter kun punkt ii over.
2.3.2 Samarbeid med MidtNett
KE har i dag et samarbeid med MidtNett på følgende områder:
-
Beredskapsavtale
Reserveforsyning av kraft
Fibernettsamarbeid
Varmepumper
Utvalgets flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe har identifisert følgende
virksomhetsområder som kan være aktuelle samarbeidsområder:
-
Nettvirksomhet. Tilsvarende som Sigdal og Modum i dag har via Midtnett Buskerud AS
Fibervirksomhet
Kraftomsetning. Tilsvarende som Sigdal og Modum i dag har via Midtkraft Buskerud AS, hvor
Midtnett eier 100 %
Produksjon
Varmepumpevirksomheten
Utvalgets mindretall Gustav Kalager støtter ikke dette.
MidtNett har overfor utvalget tilkjennegitt at de, dersom dette er ønskelig for KE, ønsker et tettere
samarbeid med KE.
13
For det tilfelle at Krødsherad kommune ønsker å se på et strukturelt samarbeid, har MidtNett
presentert 2 mulige modeller, men presisert at det også foreligger andre modeller:

Konsernmodell, med "Nye Midt-Buskerud Energi AS"
I modellen er oppstilt et "Nye Midt-Buskerud Energi AS" som morselskap hvor det legges inn
fellestjenester som økonomi/regnskap, kundeservice, sentralbord, renhold osv. Det etableres
ett datterselskap "Nettselskapet AS" hvor monopolvirksomheten nett legges inn, dvs. plan,
drift og vedlikehold, anleggsdrift, måling og DLE. Det tenkes videre et eller flere øvrige
datterselskap til "Nye Midt-Buskerud Energi" hvor produksjon, kraftomsetning og fiber legges
inn.
Det er ikke gått nærmere inn på vederlagsmodellen, dvs. om Krødsherad kommune får
vederlagsaksjer i "Nye Midt-Buskerud Energi", vederlag i form av salgssum eller en
kombinasjon.

Selvstendige selskaper, med "Nye-Midt Buskerud Energi"
I modellen opprettes det flere søsterselskaper; "Nettselskapet AS", "Fellestjenester AS" og
"Øvrig virksomhet AS" som alle eies direkte av eierne (Modum, Sigdal og Krødsherad
kommune). Ved denne løsningen er det nærliggende å legge til grunn at kommunene får et
felles eierskap i de selvstendige sidestilte selskapene.
2.3.3 Samarbeid med øvrige aktører
Utvalget har i tillegg til MidtNett identifisert EB Nettdrift, Ringeriks-Kraft, Hallingdal kraftnett og
Hallingkraft AS som potensielle samarbeidsparter, uten at dette er ment å gi en uttømmende liste
over aktuelle samarbeidsparter. Det er ikke ført nærmere dialog med nevnte aktører utover de
presentasjonene som EB Nettdrift og Ringeriks-Kraft har holdt for utvalget.
EB Nettdrift, og Ringeriks-Kraft har begge under sine presentasjoner tilkjennegitt at de ønsker et
fremtidig samarbeid med KE – både i form av samarbeidsavtaler og strukturelle endringer på
eiersiden, herunder felles eierskap, avhengig av Krødsherad kommunes ønsker.
14
DEL III - OPPSUMMERING – OG ANBEFALINGER
3.1
OPPSUMMERING
3.1.1 Generelt
Utvalget er av den oppfatning at bl.a. varslede regulatoriske endringer i energimarkedet tilsier at det
er behov for å vurdere endringer i Krødsherad kommunes forvaltning av sitt engasjement i KE.
Utvalget noterer også at en rekke andre selskaper har dette på agendaen pr. d.d. Utvalget legger til
grunn at det kan være en stor fordel å komme tidlig inn i prosessen for strukturelle endringer i
bransjen, både med hensyn til påvirkningsmulighet, men også i forhold til å kunne påvirke
verdsettelse av egne aktiva.
3.1.2
Uavhengig av om Reiten-rapportens anbefalinger blir vedtatt
Utvalgets flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe har identifisert følgende
alternativer for kommunens fremtidige eierskap:
i.
ii.
iii.
iv.
v.
vi.
Fortsette med dagens selskaps- og virksomhetsstruktur
Skille ut virksomhetsområder i egne selskaper – KF
Skille ut virksomhetsområder i egne selskaper – AS (mulighet både med KF og AS som
morselskap i konsernmodell)
Strukturell omorganisering i kombinasjon med salg
Salg av deler av virksomheten (fra dagens KF)
Inngå andre former for samarbeid med eksterne aktører på virksomhetsområdene,
for eksempel – men ikke begrenset til - innkjøpssamarbeid (AMS m.m.).
Utvalgets mindretall Gustav Kalager har identifisert følgende alternativer for kommunens fremtidige
eierskap:
i.
ii.
iii.
Fortsette med dagens selskaps- og virksomhetsstruktur
Skille ut virksomhetsområder i egne selskaper – KF
Skille ut virksomhetsområder i egne selskaper – AS (mulighet både med KF og AS som
morselskap i konsernmodell)
3.1.3 Dersom Reiten-utvalgets anbefalinger blir vedtatt
Basert på politiske signaler gitt av de to siste regjeringer, foreligger det etter utvalgets flertall Olav
Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe oppfatning stor sannsynlighet for at krav om
selskapsmessig og funksjonelt skille vil bli vedtatt, og gjeldende også for KE. Utvalgets mindretall
Gustav Kalagers oppfatning er at det basert på politiske signaler foreligger muligheter for at krav om
selskapsmessig og funksjonelt skille vil bli vedtatt, og gjeldende også for KE.
Dette medfører for KE:
i.
ii.
iii.
Monopolvirksomheten (nett) må legges i eget selskap
Nettselskapet kan ikke eies av selskap med produksjon eller omsetning
Det kan ikke være de samme personene i ledelsen, herunder i styret, i
nettvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet
15
For å møte endringen, har utvalgets flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe
identifisert følgende alternativer:
a.
b.
Etablere nettselskap som datterselskap til KE (konsernmodell) eller som selvstendig
selskap (frittstående selskaper) – KF eller AS.
Etablering av selvstendige selskaper i kombinasjon med avhendelse av hele/deler av
virksomheten, hvor alternativer bl.a. kan være:
i.
Avhendelse av nettvirksomheten til annen aktør
ii.
Avhendelse av kraftomsetning, slik at kommunen konsentrerer virksomheten
rundt nett og eierskap i Ramfoss
iii.
Øvrige
For å møte endringen, har utvalgets mindretall Gustav Kalager identifisert følgende alternativer:
Etablere nettselskap som datterselskap til KE (konsernmodell) eller som selvstendig
selskap (frittstående selskaper) – KF eller AS.
3.2
UTVALGET OPPSUMMERING AV ALTERNATIVER OG ANBEFALINGER
3.2.1 Momenter og alternativer for videre vurderinger
Utvalgets flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe vil trekke frem følgende momenter
som er aktuelle å ha med i en videre vurdering:
-
-
-
Sannsynlighet for lovpålagte endringer – selskapsmessig- og funksjonelt skille
Omorganisere med sikte på fremtidige fusjoner/selskapsmessige endringer
Tidspunkt for evt. endringer, ref. Vurdering av når evt. høyest pris kan oppnås.
Økonomi –
*
Fastsettelse av inntektsramme for 2015 / effektivitetsmåling
*
Fremtidig estimerte investeringsbehov i KE
*
Kostnader ved omorganisering
*
Verdi – virksomhetsområdene /antatt salgssum (evt. vederlagsaksjer)
*
Størrelse på fremtidig utbytte til Krødsherad kommune. Dette må sees i
sammenheng med bl.a. at kommunen selv kan forvalte konsesjonskraft og/eller
Ramfoss-kraften.
Samfunnsmessige forhold – kort-langt perspektiv
*
Arbeidsplasser
*
Lokal tilstedeværelse
*
Beredskap
Det skilles ikke ml. forvaltning av konsesjonskraft og Ramfoss-kraft. Skal KE ved omsetning ha
tilgang til produksjonskraft som nå?
Standard variabel pris kontra spotpris. KE har i sitt regnskap angitt at et av KE' hovedformål
er å drive etter en "lavest mulig risikoprofil". KE har valgt å selge til flytende kraftpris. Dette
medfører at det ikke er mulig å sette opp pris tilsvarende raskt som markedsmessige
svingninger. Dette medfører i realiteten en risiko for KE. I tillegg registreres at 30-40 % av
sluttbrukere på landsbasis, ønsker å kjøpe kraft til spotpris. Det bør vurderes om ensidig valg
av tilbud om standard variabel pris medfører en risiko for kundegrunnlaget for KE.
Utvalgets mindretall Gustav Kalager vil trekke frem følgende momenter som er aktuelle å ha med i
en videre vurdering:
16
-
Mulighet for lovpålagte endringer – selskapsmessig- og funksjonelt skille
Omorganisere med sikte på fremtidige selskapsmessige endringer
Avvente endringer til eventuelle nye rammebetingelser er vedtatt
Økonomi
*
Kommunestyrets vedtak angående investeringer og rehabilitering av nettet k.sak
126/08 ligger til grunn for framtida
*
Vedtak i k.sak 126/08 legges til grunn for utbytte ti Krødsherad kommune
*
KE forvalter kommunens andels og konsesjonskraft fra Ramfoss som i dag
*
Reversere vedtak om oppsigelse av ansvarlig lån
-
Samfunnsmessige forhold – kort-langt perspektiv
*
Arbeidsplasser
*
Lokal tilstedeværelse
*
Beredskap
*
Lokalkunnskap
*
Leveringssikkerhet
*
Service overfor lokalbefolkningen
Mulige alternativ for videre vurderinger:
Basert på utvalgets gjennomgang ovenfor der ulike alternativ er mer detaljert gjennomgått herunder
problemer man står overfor med dagens organisering, vil utvalget (både flertall og mindretall) peke
på følgende alternativ for videre vurdering:
1. Avvente videre prosess i forhold til Krødsherad Everk i påvente av å se hva som skjer i
markedet/andre selskap og statlige føringer. Det gjøres en ny vurdering innen relativt kort
tidshorisont og det må rapporteres halvårlig til kommunestyret om endringer i marked og
rammebetingelser.
2. Iverksette en prosess for å vurdere alternativ organisering av Krødsherad Everk, foreta
verdsettelse av de ulike områdene og som et evt. neste trinn gjennomføre videre samtaler
med aktuelle andre selskap i forhold til samarbeid evt. salg av hele eller deler av
virksomheten.
3. Konsesjonskraft og/eller Ramfoss-kraften - tilkommer og forvaltes av kommunen via
kraftomsetter/produksjonsselskap (kan være aktuelt både ved valg av alternativ 1 og 2).
4. Gjennomføre en verdivurdering av kommunens andel i Ramfoss Kraftlag.
3.2.2 Utvalgets anbefalinger
Utvalgets flertall Olav Skinnes, Per Kristensen og Even Skjetne Bøe gir følgende anbefaling til videre
oppfølging:

Avvente videre prosess i forhold til Krødsherad Everk i påvente av å se hva som skjer i
markedet/andre selskap og statlige føringer. Det gjøres en ny vurdering innen relativt kort
tidshorisont og det må rapporteres halvårlig til kommunestyret om endringer i marked og
rammebetingelser. I Styrets rapportering skal resultatet på de ulike forretningsområdene
fremgå.
17


I tiden fremover skal en holde nær kontakt med nabokommuner og nærliggende selskap.
Inntekt fra konsesjonskraft skal inntektsføres i kommunen fra 2016.
Utvalgets mindretall Gustav Kalager gir følgende anbefaling til videre oppfølging:


Avvente videre prosess i forhold til Krødsherad Everk i påvente av å se hva som skjer i
markedet/andre selskap og statlige føringer. Det må rapporteres halvårlig til kommunestyret
om endringer i marked og rammebetingelser.
Vedtak om oppsigelse av ansvarlig lån i Krødsherad Everk KF gjøres om/trekkes tilbake
snarest.
18