Økonomiplan 2015 - Krødsherad kommune
Offentlig ettersyn av Budsjett 2015/ Økonomiplan 2015 – 2018 Ettersynsperiode: 04.12.14 – 18.12.14 Eventuelle innspill må være innsendt innen 18.12.14 Innhold: Rådmannens forslag Budsjettskjemaer Formannskapets behandling av 04.12.14 KRØDSHERAD KOMMUNE ÅRSBUDSJETT FOR 2015 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2015 – 2018 Årsbudsjettet er første år i økonomiplanen og bindende. Økonomiplanen forøvrig er retningsgivende. Rådmannens forslag 1 Innhold Innhold ................................................................................................................................ 2 1. INNLEDNING OG HOVEDTREKK............................................................................. 3 1.1 INNLEDNING. ......................................................................................................... 3 1.2 STATSBUDSJETT ET OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER ....................... 6 1.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING. ................................................................................ 9 1.4 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLANARBEIDET ........... 9 1.5 SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN. ........................................................................................................ 12 1.6 SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER: ......................................... 13 2. DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. ............................................................ 14 2.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2015 OG ØKONOMPLANEN 2015-2018 .................................................................................. 14 2.2 SEKTOR 1 – ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER .............................. 17 2.3 SEKTOR 2 - OPPVEKST. ..................................................................................... 22 2.4 SEKTOR 3 - HELSE OG OMSORG. .................................................................... 27 2.5 SEKTOR 6 - TEKNIKK, NÆRING OG MILJØ. .................................................. 32 2.6 SEKTOR 5 - NAV .................................................................................................. 37 3. INVESTERINGSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. ............................................. 39 2 1. INNLEDNING OG HOVEDTREKK 1.1 INNLEDNING. Arbeidet med budsjettet for 2015 og økonomiplan for 2015-2018 har vært krevende og det er behov for å iverksette betydelige tiltak for å klare å komme i balanse. Administrasjonen har igjennom hele 2014 arbeidet med iverksetting av innsparingstiltak som er vedtatt for 2014 og de krav til ytterligere innsparinger som økonomiplanen skisserte for 2015. Budsjettet for 2014 ble balansert med bruk av fond noe man ikke kan fortsette med. Det har derfor vært nødvendig med ytterligger tiltak i 2015 for å kunne legge frem et budsjett i balanse for 2015. Kommunen har ikke store fondsreserver som kan benyttes og en kan heller ikke forvente vekst i inntektene fra sentrale myndigheters side noe. I denne situasjonen er det viktig at man har fokus både på omstilling og på utvikling og både et kort og et lengre perspektiv. Det er viktig å legge til rette for fortsatt vekst i folketallet for å unngå nedgang i de frie inntektene; skatt og rammetilskudd. Det er i budsjettet for 2014 og med de forslag som følger av budsjettforslaget for 2015 innarbeidet reduksjoner på 6 mill. kroner i driften. Innsparingene tas ut i form av stillingsreduksjoner og det gjøres også organisasjonsmessige grep for å kunne motvirke høyere kostnader og gi mest mulig og best mulig tjenester for de ressursene man har til rådighet. Fra alle sektorer vises stor lojalitet og innsatsvilje i forhold til de politiske føringene som er gitt. Det er særs viktig at det blir en politisk støtte til det arbeidet som gjøres. Reduksjonene og endringene er helt nødvendig dersom man ikke skal bruke mer penger enn man har, med de konsekvenser det igjen vil gi for driften. For perioden utover 2015 vil det være ytterligere behov for reduksjoner/økte inntekter dersom man skal kunne foreta ytterligere investeringer. Man må også ha beredskap for at dagens skatt og rammetilskudd reduseres. Krødsherad kommune har en dyktig og fleksibel arbeidsstokk med god fagutdannelse og lang ansiennitet innenfor sitt område. Dette sammen med lokalkunnskap og tilpasningsdyktighet blant våre ansatte, gjør det mulig å ivareta våre brukere på en god måte. I arbeidet med omstilling vektlegges brei involvering og endringer som gir økt myndiggjøring og ansvarliggjøring av ledere og medarbeidere. I løpet av 2014 har en også begynt på en gjennomgang av bygningsmassen og de utfordringer den gir. Kommunen har flere tusen kvadratmeter bygningsmasse og rundt 60 utleieenheter. Bygningsmassen er dels svært gammel og nedskrevet for mange år siden. Selv om det er gjort noen tilpasninger er det mindre tiltak i forhold til den totale bygningsmasse. Også «nyere» bygg begynner å få behov for vedlikehold. Eksempelvis vil leiligheter fra åtti og nittitallet ha behov for rehabilitering av våtrom, behov for opprusting utvendig/innvendig etterisolering mv. Det ble i budsjettet for 2014 lagt inn 0,5 mill. kroner til bygningsvedlikehold. Dette er svært lite i forhold til behovene. Det er også for lite personellressurser på driftssiden, i forhold til omfanget av bygningsmassen og uteområder og det går igjen utover bygningsdriften. 3 Teknisk sektor har basert på egne gjennomganger og vurderinger og ved innhenting av informasjon fra elektro og VVS firma anslått følgende kortsiktig vedlikeholdsbehov: Kortsiktig vedlikeholdsbehov; bygg, vvs, elektro Radontiltak - behov 2015 Krøderen skole Noresund skole Noresund barnehage Kommunale boliger (omsorg og ord utleie) Kryllingheimanlegget Økt driftspersonell (hvis vi selv skal gjøre deler av vedlikeholdet) Sum mill. kr. 0,5 4,0 2,2 0,3 2,9 2,7 0,8 13,4 I tillegg kommer behov knyttet til svømmehall, samfunnshus, kommunehus mm. I tillegg kommer også behov for enøktiltak. Selv om man skulle utføre nødvendige vedlikeholdstiltak vil man fortsatt ikke gjøre noe med funksjonalitet og byggene vil fortsatt fremstå som «gamle». Beskrivelsen ovenfor kan høres dramatisk ut men det nødvendig å gjøre disse vurderingene. Dette slik at en kan gjøre de rette valgene i forhold til bygningsmassen både økonomisk og i forhold til å ha formålstjenlige bygg. Det bør derfor gjøres en videre vurdering av hvor mye bygg man skal eie og vedlikeholde, om man skal erstatte gammelt med nytt og mulige finansieringskilder. Dette blir ikke minst viktig i forbindelse med vurdering av skolestrukturen. Det er ikke lagt inn midler til vedlikehold/investeringer i på skolesiden utover ivaretakelse av liv og helse. Dette må en komme tilbake til når saken er behandlet. Selv med de investeringer som er lagt inn, blir det behov for reduksjoner eller andre tiltak i 2016 og fremover. I budsjettgrunnlaget har en forsøkt å budsjettere mest mulig realistisk og åpent i forhold til konsekvensene av å videreføre driften uten at man i realiteten har skulte kutt. Merkostnader som følge av endrede behov er tatt inn i rammen for sektorene som det fremgår av sektoroversiktene. Dette synliggjør også de faktiske behovene for tiltak, men det er viktig å se på helhetsbildet i sektorene når man ser på de foreslåtte tiltakene. Det er innarbeidet 1,5 mill. kroner som innsparingskrav i de to store sektorene helse- og omsorg og oppvekst og på NAV 0,1 mill. kroner. Innenfor sentraladministrasjonen/teknisk sektor er det innarbeidet krav om utgiftsreduksjon på 0,5 mill. kroner på administrasjon og. I tillegg har en ved omdisponering av stillinger dekket opp for 0,4 stilling der eksternt tilskudd er falt bort. Dersom man tar med det, er reduksjonen på 0,8 mill. kroner. Ytterligere kutt i sentraladministrasjonen vil bety mindre støtte til de øvrige sektorene og ytterligere press på dem. Tiltakene er nærmere omtalt under den enkelte sektor. I budsjettet for 2014 ble det innarbeidet betydelig økte inntektskrav knyttet til økte husleier m.v. Det er derfor ikke mulig med vesentlig økning på disse inntektene i 2015 utover helårsvirkning av økningen i 2014. 4 Også i 2015 er det grunnlag for gode tjenester og stor produksjon og det er gledelig at Sundestua nå blir et sted med liv og røre. Et annet positivt element i budsjettet er at statsbudsjettet gav rom for noen påplussinger i forhold til det opplegget som lå i forrige økonomiplan. Påplussingene er dels en oppfølging av statlige forventinger og pålegg og er som følger: Styrking/påplusninger i budsjettet i forhold til forrige økonomiplan Skolepc – sektoren slipper å dekke dette selv Kjøp av trygghetsalarmer Valg 2015 Oppfølging ungdataundersøkelsen Dagsenter demente - krav fra 2015 Reduksjon inntekt premieavvik, jfr. påplussning i fjor og usikkerhet skatteanslag Psykiatri/skolehelsetj. Norefjell destinasjon Oppfølging kommuneplanen Legetjeneste gamle mester Lyssetting gamle mester Sum Beløp 200 000 200 000 50 000 50 000 100 000 500 000 100 000 50 000 250 000 25 000 60 000 1 585 000 God budsjettdisiplin og overføring av innsparinger i sektorene. Sektorene i Krødsherad kommune viser en svært god budsjettdisiplin, noe som er viktig i stramme økonomiske tider. Det utvises også en god helhetsforståelse. Dette har medført at kommunen har klart å holde de totale budsjettrammer. En videreføring av gode holdninger og god budsjettdisiplin er fortsatt viktig for at vi i fellesskap skal nå økonomiplanperiodens målsetting. Fra rådmannens side er det viktig at man viderefører ordningen med at sektorene tildelte rammebudsjetter kan overføres til nytt år dersom man har innsparinger. Det foreslås derfor at kommunestyret gjør vedtak om dette. Tilsvarende må en ta medansvar for merkostnader som kan henføres til eventuell for svak oppfølging i sektoren. Overføring av innsparte midler i sektorene forutsetter at kommunen samlet sett har overskudd. Ved et eventuelt underskudd må man i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene trekke inn overskuddet og eventuelt finne andre måter å belønne god budsjettdisiplin. Noresund 27.11.2014 Anita Larsen Rådmann. 5 1.2 STATSBUDSJETT ET OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER Statsbudsjettet for 2015 gir fortsatt en stram ramme for kommunens økonomi. Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en vekst i de samlede inntekter til kommunesektoren på 6,2 mrd. (1,5 %). Veksten er beregnet med utgangspunkt i anslått inntektsnivå ved utgangen av 2014 som ble gjort i revidert nasjonalbudsjett i mai 2014. Samlede inntekter omfatter skatt og rammetilskudd (frie inntekter), øremerkede tilskudd og kommunens øvrige inntekter (avgifter, husleier, egenbetaling for tjenester m.v.) Av veksten i de samlede inntekter er veksten i de frie inntekter på 4,4 mrd. kroner med henholdsvis 3,9 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten i de frie inntektene er som nevnt beregnet utfra forventet inntektsnivå ved utgangen av 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014, som ble lagt frem i mai i år. Man la da til grunn en redusert skatteinngang i 2014 på om lag 1,2 mrd. kroner før man beregnet veksten fra 2014 til 2015. Fra mai til oktober da statsbudsjettet ble lagt frem, er skatteanslaget for 2014 ytterligere nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Skattesvikten på 0,9 milliarder er det tatt høyde for ved beregning av veksten på 4,4 mrd. kroner mens svikten på 1,2 mrd. må dekkes av kommunene. Etter at statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem indikerer skatteutviklingen i 2014 at det blir en ytterligere svikt i skatteinntektene i kommunesektoren som må dekkes av kommunene innenfor det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Den reelle veksten i de frie inntektene blir således slik det ser ut nå, kun på om lag 2 milliarder kroner, dersom man legger til grunn opprinnelig forventet skattevekst (som var utgangspunktet for rådmannens forslag til budsjett for Krødsherad kommune for 2014 og som kommunestyret vedtok å høyne med 0,5 millioner kroner). I rådmannens budsjettforslag for 2015 har en lagt til grunn statsbudsjettets forutsetninger for vekst i skatteinntektene/inntektsutjevningen som nå ser ut til å være usikkert. Det har vært budsjettforhandlinger i stortinget. Informasjon om eventuelle konsekvenser for kommunen av budsjettforliket er ikke kommet enda og således ikke innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Endelig vedtak i stortinget vil foreligge i desember. Veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutvikling og økte kostnader til pensjon utover pris og lønnsvekst. Dette er beregnet til 2,6 mrd. kroner. Dette er nivået kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. Innenfor veksten i de frie inntektene er det forventet at kommunene skal - styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste med 0,2 mrd. kroner, - styrke kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser med 0,2 mrd. kroner. 0,1 mrd. kroner er beregnet kostnad til dekning av mer fleksibelt barnehageopptak. 0,2 mrd. av veksten i de frie inntektene er begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene (fylkeskommunene). 6 Gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren fra 2014 til 2015 er anslått til 3,0 %. Deflatoren benyttes når staten prisjusterer de frie inntekter (skatt- og rammetilskudd). Beregnet lønnsvekst (ca. 2/3 av vektingen i deflatoren) inngår med 3,3 %. Kostnadselementer som ikke dekkes av deflatoren er: - Endringer i rentekostnader - Endringer i pensjonskostnader som blir høyere eller lavere enn lønnsveksten - Demografikostnader. Økt folketall, økt andel eldre m.v. må dekkes innenfor den generelle veksten/veksten i de frie inntekter utover pris og lønnsjusteringen som ligger i deflatoren. Dette får også omfordelingsvirkninger ved at kommuner med høyere vekst enn gjennomsnittet vil få større andel av inntektene mens kommuner med nedgang i folketall eller lavere befolkningsvekst enn snittet får mindre del av «potten» Ovennevnte kostnadselementer må dekkes av realveksten i de frie inntektene eller ved reduksjon/omstillingstiltak i kommunen. Det er i statsbudsjettet lagt inn følgende korreksjoner i rammetilskuddet for 2015 sammenliknet med 2014 (største sakene med konsekvens for Krødsherad): Økninger i rammetilskuddet: - Økning av tilskudd til private barnehager opp til 98% av utgifter til kommunale barnehager – halvårseffekt i 2014 og resterende i 2015 - Valgfag 10. trinn, halvårseffekt i 2014 og resterende i 2015 - Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner - Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage, detaljert opplegg fremgår ikke av forslag til statsbudsjett. - Brukerstyrt personlig assistanse, er foreslått rettighetsfastsatt fra 2015 for personer under 67 år. KS har spilt inn til regjeringen at korreksjonen er for lav i forhold til forventede merkostnader - Økt kommunal egenbetaling for plassering i barnevernsinstitusjoner Reduksjoner i rammetilskuddet: - Avvikling av kulturskole i SFO, halvårseffekt i 2014 og resterende i 2015 - Avvikling av frukt og grønt i skolen, halvårseffekt i 2014 og resterende i 2015 - Uttrekk finansiering av samhandlingsreformen - Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp – begrunnelse dobbelfinansiering - Redusert rammetilskudd pga forventet økt andel med kontanttilskudd og færre i barnehage - Økt maksimalpris i barnehage, 100 kr pr mnd utover pris og lønnsvekst Korreksjonene i rammetilskuddet gjøres med bakgrunn i innbyggertall. Den reelle konsekvensen for den enkelte kommune vil på en del områder avvike fra dette. Vekstkommunetilskuddet økes og finansieres ved omfordeling mellom kommunene. Krødsherad har ikke hatt tilstrekkelig befolkningsvekst de siste tre år for å få dette 7 tilskuddet og er dermed med å finansiere økt tilskudd til kommuner som er omfattet av ordningen. Småkommunetilskuddet opprettholdes inntil videre men vil inngå i vurderingen som gjøres ved gjennomgang av inntektssystemet som skal gjøres i 2016. Eventuelt bortfall vil kunne komme i 2017. Dette utgjør i underkant av 5,5 mill. kroner for Krødsherad. Skattøre 2015. Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,15 % til 11,25 % i 2015. Det overordnede målet er fortsatt at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Småkommunetilskuddet. Tilskuddet er prisjustert. For 2015 utgjør dette for Krødsherad kommune kr. 5.475.000 (del av rammetilskuddet). Innbyggertall. Telletidspunkt er 1.7. 2014 for innbyggertall og aldersfordeling i utgiftsutjevning som grunnlag for rammeoverføring 2015. For inntektsutjevning i 2015 er telletidspunktet 1.1.2015. Anslag for vekst i de frie inntektene for Krødsherad kommune – særskilte forhold som påvirker rammetilskuddet i 2015 Rådmannens forslag til budsjett baserer seg på statsbudsjettets forutsetninger. Skatteanslaget kan som nevnt basert på den siste utviklingen i skatteinntekter i kommunesektoren, være for høyt. Kommunens skatteinntekter består av skatteinngang og inntektsutjevning som inngår som del av rammetilskuddet. Veksten i rammetilskudd øker mer enn gjennomsnittet for kommunene. Dette er knyttet til utgiftsutjevningen som ligger i rammetilskuddstildelingen. Den er basert på blant annet befolkningsvekst og befolkningssammensetning. Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i innbyggertall per 1.juli. Fra 1.7.2013 til 1.7.2014 har Krødsherad hatt en høyere vekst i antall personer over 90 og dette vektes relativt høyt ved beregning av utgiftsutjevningen. Antall barn på 1 år som mottar kontantstøtte er økt i perioden. Dette sammen med en noe høyere vekst i innbyggertall enn landsgjennomsnittet, er hovedforklaringen til at kommunen har en høyere vekst i rammetilskuddet enn gjennomsnittet. Små endringer får relativt stor betydning og man kan fort få en motsatt effekt neste år. Veksten i antall innbyggere har som det er redegjort for nedenfor flatet ut i løpet av 2014 og ligger nå under landsgjennomsnittet. 8 1.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING. Fra bunnåret 2008 har det vært en økning i folketallet det enkelte år. Så langt i 2014 er netto økningen i folketall på 11 mot 25 innbyggere på samme tidspunkt i fjor. En analyse av tallene viser at det over flere år har vært nettoinnflytting fra utlandet som har bidratt til befolkningsveksten. Det er positivt at man fortsatt har en vekst i folketallet men en viss bekymring til at den har avtatt. Hvis dette fortsetter svekkes inntektsgrunnlaget for kommunen. 1.4 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLANARBEIDET Arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 - 2018 er en videreføring av de arbeidsformer som er lagt til grunn for de siste års budsjettarbeid. Som i fjor har man hatt økt fokus på økonomiplanperioden. Det har også vært et betydelig fokus på administrasjonens arbeid med iverksetting av innsparingstiltak i 2014 og arbeidet med ytterligere tiltak for 2015. Selv om øvrige år i økonomiplanperioden kun er retningsgivende er det viktig å se konsekvenser av beslutninger i årsbudsjettet for senere år. Økonomiplanen er et verktøy for å kunne gjøre en vurdering av strategiske valg og det er også nødvendig å se omstillingsarbeidet med et perspektiv utover årsbudsjettet. Prinsippet med rammebudsjettering (nettobudsjett) er videreført og budsjettet presenteres som tidligere på hovedtallsnivå/sektornivå. Økonomiplan og årsbudsjett er satt opp etter netto rammer for følgende områder. 9 Sentraladministrasjonen og fellestiltak, herunder også kirker og kultur. Oppvekst, herunder musikk, og kulturskole. Helse og omsorg NAV Teknikk, næring og miljø, herunder landbruk og NVA. Frie inntekter og finanskostnader og inntekter. For hver sektor er det utarbeidet en tabell som viser endringer fra vedtatt nettoramme for 2014 til forslag til budsjett for 2015. Det vises til nærmere omtale i kapittel 2. Budsjettarbeidet i formannskapet startet 12.6.2014. Møtet hadde følgende innhold: Status tertialrapport 1/2014. Skatteinngangen pr. 31.5.2014. Hovedtrekkene fra kommuneproposisjonen for 2015 – konsekvenser for Krødsherad. Foreløpig status for budsjett 2015 Formannskapet la i ovennevnte møte følgende foreløpige signaler til grunn for 2015 budsjettet: Netto rammebudsjettering skal videreføres. Utarbeide et budsjett i balanse med følgende konkrete krav til den enkelte sektor: Gjennomføre en budsjettprosess som gir innsparinger på 1,5 mill. kroner i henholdsvis oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren og 0,7 mill. kroner i sentraladministrasjonen/teknisk sektor 10 Budsjettprosessen har vært som følger: 19.mai.14 Stortingets kommuneproposisjon foreligger. Budsjettdrøftinger med formannskapet, forutsetninger for 12.6 2014 budsjettarbeidet. Møte med hovedtillitsvalgte og ledere, informasjon om budsjettarbeidet og utfordringer knyttet til dette. Informasjon om 16.6.2014 signaler fra formannskapet Sektorene arbeider med budsjettforslag og innspill til tiltak. Arbeidet har vært innrettet mot at administrasjonen skal å ha mest mulig August/november. oppdaterte tall til de politiske møteplassene. 16.9.2014 Formannskapet informeres om tertialrapport og status budsjettarbeid 8.10.2014 Statsbudsjettet foreligger. Formannskapet informeres om statsbudsjettet og konsekvenser for 9.10.2014 Krødsherad 23.10.2014 Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Statusgjennomgang og 20.11.2014 gjennomgang tiltak. Forslag til budsjett og økonomiplan fra rådmannen foreligger – 27.11.2014 informasjon til kommunestyret 28.11.2014 Orientering om budsjettforslaget til de hovedtillitsvalgt og ledere Budsjettmøter i de politiske partiene. Partiene drøfter det administrative budsjettforslag. Partiene utarbeider evt. 28.11 – 5.12.14 endringsforslag. 04.12.2014 Budsjettbehandling i administrasjonsutvalget. Formannskapets budsjettbehandling. Endelig budsjettdokument fra administrasjonen behandles. KL § 45 Årsbudsjett, p.2.: ”Kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet” KL § 45 Årsbudsjett, p.3.: ”Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 04.12.2014 14 dager før den behandles i kommunestyret. 18.12.2014 Kommunestyrets budsjettbehandling. Administrative tilpasninger av detaljbudsjettet i forhold til Uke 52 Kommunestyrets vedtak. 11 1.5 SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN. Lønnsvekst Lønnsvekst som følge av lønnsoppgjøret i 2014 er lagt inn i sektorenes rammer med helårsvirkning for 2015. På fellespost under sentraladministrasjonen er det lagt inn i 1,5 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret for 2015 basert på regjeringens anslag for lønnsvekst i kommunesektoren på 3,3 % fra 2014 til 2015. Overhenget fra 2014 til 2015 er høyere enn foregående år og derfor blir den sentrale lønnsavsetningsposten lavere enn i 2014. For resten av økonomiplanperioden har en lagt til grunn faste priser (nominelt nivå fra 2015). Tilsvarende er gjort på inntektssiden. Dette innebærer at forventet prisjustering av inntektssiden som blir gjort når statsbudsjettet legges frem vil dekke lønnsveksten. Pensjonskostnader Netto pensjonskostnad er budsjettert med 19,1 % til KLP og 11,6 % til Statens pensjonskasse (SPK). Tallene er usikre da det gjøres mange endringer i pensjonsordningene for tiden. I tillegg vil kostnadene bli påvirket av hvordan lønnsoppgjøret faller ut neste år. Satsene er redusert noe fra 2014 budsjettet og differansen er avsatt til å kunne dekke opp for evt. merkostnader når man får reguleringspremien fra pensjonskassen. I tillegg er det budsjettert med utgiftsføring/ amortisering av tidligere opparbeidet premieavvik, som ved utgangen av 2013 var på netto 9,7 mill. kroner. Det er ikke budsjettert med et positivt premieavvik i 2015 for å saldere driften. Premieavviket må dekkes inn over 7 år og det er lagt til grunn av man avsetter premieavviket til dekning av de påfølgende års utgifter. Det er derfor heller ikke tatt høyde for økte amortiseringskostander i årene 2016 og utover. Disse vil med nevnte opplegg kunne dekkes av pensjonsfond. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift er lagt inn med 14,1 % i henhold til Stortingets vedtak for vårt område. Forsikringer. Forsikringspremier er lagt inn i henhold til dagens avtaler. Energikostnader /Strømkostnader. Utgifter til energikostnader er lagt inn i henhold til forventet forbruk i 2014. Prisvekst for øvrig. Gjennom flere år har en presset kommuneøkonomi ført til at vi ikke har klart å kompensere for prisveksten generelt. Det forutsettes at sektorene dekker opp prisvekst innenfor egne sektorrammer. Som det fremgår av omtalen under sektorbudsjettene er det 12 dekket opp for økninger der endringen går betydelig over ordinær prisvekst eller er knyttet til tjenester man kjøper fra andre. 1.6 SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER: Bruk av stillingsressurser. Årsbudsjettet vedtas med en veiledende ramme for faste stillinger. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte disse stillingsrammer og sektorens totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner best tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Det kan ikke foretas økninger i stillinger som medfører økte utgifter utover de rammer som foreligger i vedtatt budsjett. Lærlinger Krødsherad kommune skal, innenfor vedtatte sektorrammer, tilrettelegge for bruk av lærlinger. Lærlinger skal inntas, og inngå som del av grunnbemanningen i den stillingsprosent som til enhver tid godkjennes i henhold til opplæringslovens bestemmelser. Kompetanseutvikling. Kommunestyrets vedtak om studiestipend til videreutdanning av kommunalt ansatte for å oppnå bedret sykepleierdekning gjelder. Lederutvikling. Kommunen er en stor organisasjon i stadig endring, noe som krever endringsbevisste ledere. Det er behov for midler til videreutvikling av våre ledere. Det er ikke avsatt midler spesielt til dette formål. Planstrategi for Krødsherad kommune Gir overordnede føringer som skal vektlegges i alle sektorer. 13 2. DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. 2.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2015 OG ØKONOMPLANEN 2015-2018 Tabellen nedenfor viser hovedoversikten for driftsbudsjettet for perioden 2015 til 2018. Første år i perioden er bindende mens de øvrige år er retningsgivende. HOVEDOVERSIKT 2014-2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre skatter Generelle statstilskudd Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag på lån Netto finans og gjeld Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års mindreforbr. Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til inv.budsjett Sum overf. Inv.budsjett Til fordeling drift VEDTATT BUDSJETT 2014 2015 2016 2017 2018 -58 109 000 -59 728 000 -59 728 000 -59 728 000 -59 728 000 -66 490 000 -70 206 000 -70 206 000 -70 206 000 -70 206 000 -1 900 000 -1 950 000 -1 950 000 -1 950 000 -1 950 000 0 0 0 0 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -127 799 000 -133 184 000 -133 184 000 -133 184 000 -133 184 000 -1 950 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 3 238 000 2 905 000 3 032 000 3 195 000 3 131 000 5 205 000 5 902 000 6 595 000 7 108 000 7 484 000 6 493 000 7 457 000 8 277 000 8 953 000 9 265 000 205 000 205 000 205 000 205 000 205 000 546 000 200 000 200 000 200 000 200 000 0 0 0 0 -2 352 000 -80 000 -80 000 -80 000 -80 000 -80 000 -1 681 000 325 000 325 000 325 000 325 000 200 000 640 000 640 000 640 000 0 200 000 640 000 640 000 640 000 -122 987 000 -125 202 000 -123 942 000 -123 266 000 -122 954 000 17 545 000 21 882 000 21 882 000 21 882 000 21 882 000 41 942 000 42 092 000 42 058 000 42 058 000 42 058 000 49 276 000 47 123 000 47 123 000 47 123 000 47 123 000 11 180 000 11 076 000 11 016 000 11 016 000 11 016 000 3 044 000 3 029 000 3 129 000 3 129 000 3 129 000 -1 266 000 -1 942 000 -2 254 000 1. Admin./fellesdrift 2. Oppvekst 3. Helse, sos. og omsorg 4. Teknikk næring og miljø 5. Nav Ufordelt innsparing Sum netto driftsramme 122 987 000 125 202 000 123 942 000 123 266 000 122 954 000 Overskudd/avsetninger 0 0 0 0 0 14 Fellesutgifter og fellesinntekter Skatt, rammetilskudd, andre skatter og statstilskudd For årsbudsjettet 2015 er de frie inntektene (summen av skatt og rammetilskudd) lagt inn i henhold til statsbudsjettforslaget. Det foretas en løpende utjevning av skatteinntektene som skjer via rammetilskuddet, således er det summen av de to inntektene som er viktig å vurdere. Inntektsutjevningen medfører en trygghet når skatteinngangen blir lavere enn landsgjennomsnittet men innebærer også at man kun får en del av den skatteveksten når den er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er lagt til grunn at de frie inntektene videreføres på 2015-nivå i resten av økonomiplanperioden. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2015-priser og det er således ikke lagt inn prisvekst på inntektssiden eller utgiftsiden. Erfaringsmessig tilsvarer utgiftsøkning på lønnsbudsjettet og pålagte tilleggsoppgaver at kommunen i aller beste fall får inndekket disse kostnader via økning i frie inntekter. Av rammetilskuddet utgjør det såkalte småkommunetilskuddet 5,5 mill. kroner. Regjeringen har bebudet at inntektssystemet vil bli gjennomgått i 2016 med iverksetting av endringer fra 2017. Småkommunetilskuddet vil bli vurdert som del av gjennomgang av inntektssystemet og man må forberedte på at det kan falle bort helt eller delvis. Eventuell økning i de frie inntektene må en anta vil gå til å dekke økte kostnader slik man ser det i 2015. En burde i økonomiplanen tatt høyde for at inntektene kan gå ned for å redusere usikkerheten. Således er dette et optimistisk anslag. Skatt på eiendom er videreført på samme nivå. Generelle statstilskudd er rentekompensasjon fra staten knyttet til tidligere investeringer. Kompensasjonsbeløpet påvirkes av endringen i markedsrenten og er justert ned til det nivå som var i regnskapet for 2013. Renteinntekter og utbytte Krødsherad kommunestyre har i 2009 fattet slikt vedtak i forbindelse med godkjenning av Everkets framtidige investeringsoppgaver: ”Kommunestyret gir sin støtte til E-verkets framtidige investeringer, jfr. Everkstyre-vedtak i sak 20/08, men Everket må finansiere dette innenfor de rammer som nettdriften dekker. Nettdriften er skilt ut som eget regnskap. I tillegg kommer forholdsmessig andel av finansinntekter fra omsetning. Evt. kommende investeringer utenfor nettvirksomheten (eks. oppkjøp i Ramfoss) hører ikke med til nettdriftsregnskapet. Resterende del av overskuddet forventer eieren å kunne ta ut som renteinntekt på ansvarlig lån og utbytte.” Vedtaket tilkjennegir klare signaler fra eier om forventet årlig uttak av midler. Renteinntekter fra ansvarlig lån Krødsherad Everk, stort kr. 35. mill., beregnes med rente NIBOR + 0,5% og benyttes fullt ut i drift. Beregnet renteinntekt for 2015 er kr. 800.000 (1,8% +0,5%). NIBOR-renten ligg pt. under dette nivået. Renteinntektene og renteutgiftene ses i sammenheng og utslagene av renteendringer utgjør om lag det samme både på inntekts- og utgiftssiden. 15 Eier forventer tilførsel av utbytte fra Krødsherad Everk i henhold til kommunestyrets vedtak i K-sak 126/08. Utbyttet tilføres fondsreserven. Vedtak om disponering av utbytte gjøres når regnskapet legges frem og er ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Rente- og avdragsutgifter. Rente- og avdragsutgifter er lagt inn for alle vedtatte låneopptak pr. 1.1. 2015 med 3,0% mot 3,5 % i 2014. Det er videre innarbeidet økte renter og avdragskostnader som følger av forslag til investeringsbudsjettet. En har også innarbeidet konsekvensene av at man nedbetaler på eksisterende lån. Avsetninger Avsetninger til fond er i henhold til tidligere vedtak og til selvkostfond. Overføring til investeringsregnskapet. Det er innarbeidet 0,2 mill. kroner i overføring til investeringsregnskapet, dette gjelder finansiering av PC-kjøp i skolen. Et sunt økonomisk prinsipp er å ha rom for driftsfinansiering av en større del av investeringene. Til fordeling drift Dette er det beløpet man har igjen av felles inntektene til drift i sektorene etter at renter og avdrag er dekket inn. I tabellen ser man nettorammene til sektorene og utviklingen i dem. I de beløp som fremkommer er rammereduksjoner og økte sektorinntekter trukket ut. For en mer detaljert oversikt over de ulike korreksjoner som er lagt inn fra 2014 til 2015 vises til sektoromtalen. Der er det også redegjort for hvilke tiltak som er innarbeidet. Nederste linje før netto driftsramme viser ufordelt innsparingskrav for perioden 2016 til 2018. Årsaken til at man får minustall er konsekvenser av investeringene som er innarbeidet. Disse innsparingene er det ikke funnet inndekning for og må arbeides videre med i budsjettarbeidet for 2016. Tallene er en synliggjøring av at omstillingsarbeidet og arbeidet med å øke inntektsgrunnlaget må fortsette. Investeringene som gjøres bør ha som mål å bidra til reduserte driftskostnader. Sentrale anbefalinger til kommunene. Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 1,75 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Buffere er nødvendig for å kunne takle svingninger på både utgifts- og inntektssiden. Egenfinansieringsdel ved investeringer må ha høyt fokus. Dette er et viktig grunnlag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunene må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. 16 2.2 SEKTOR 1 – ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER POLITISK STYRING. Omfatter det sentrale politiske apparat med formannskap og kommunestyre. Den politiske modell med at formannskapet også fungerer som hovedutvalg for sektorene, som planutvalg og administrasjonsutvalg. Formannskapets faste medlemmer er klientutvalg. Administrasjonen skal tilrettelegge for politisk styring av kommunens utvikling gjennom utarbeiding av forslag til rammer, planverk og retningslinjer. SENTRALADMINISTRASJONEN, FELLESDRIFT, KULTUR. Administrasjonen omfatter kommuneovergripende funksjoner herunder sentraladministrasjonen, økonomiavdelingen, servicekontortjenesten samt kulturadministrasjon. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektorene er det sektorovergripende mål som følger: Sikre at alle våre innbyggere mottar gode kommunale tjenester All virksomhet skal drives, og tjenester skal gis i henhold til gjeldende lover, forskrifter og nasjonale føringer. Sikre riktig og best mulig kvalifisert arbeidskraft. Sikre ansatte ajourføring av kunnskaper og nødvendig etterutdanning. Føre en personalpolitikk som bidrar til forutsigbare og mest mulig sikre arbeidsplasser. Utvikle gode ledere på alle plan, og gi ledere tilstrekkelig tid til ledelse. Sikre at alle arbeidstakere bidrar til positiv utvikling av egen arbeidsplass. Sikre godt og helhetlig IKT-arbeid i hele organisasjonen. Utvikle en fleksibel organisasjon med ”tverrsektorielt og virksomhetsoverbyggende blikk.” Krødsherad kommune skal være en IA-bedrift. All drift skal skje med fokus på HMS. Være en pådriver for helse- og trivselsfremmende tiltak i hele organisasjonen. Opprettholde og utvikle nødvendig beredskap i hele organisasjonen. Sikre løpende vurdering av behov for samarbeid med andre kommuner/regioner. For kulturområdet gjelder følgende mål i henhold til gjeldende kommuneplan. Tilrettelegging for det levende åpne rom og sosiale møtesteder. Styrke kulturtilbudet i Krødsherad. Sikre bibliotektjenester til hele befolkningen. Tilrettelegge for og styrke ungdomsarbeidet. Tilrettelegge for voksenopplæring. 17 Støtte opp om frivillige organisasjoners arbeid. Tilrettelegge for friluftsliv og helsefremmende aktivitet. Tilrettelegge for drift av kirkelig fellesråd. For å nå disse målene skal vi kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan, med evt. nødvendige endringer. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Bemanningen i sentraladministrasjonen omfatter følgende: - økonomi, lønn, regnskap, innfordring - skatteoppkrever - IT - overordnet og samordnet personalarbeid - politisk sekretariat - arkiv og dokumentsenter - informasjon - publikums- og telefontjeneste - kommuneutvikling - beredskap - husbankens låne- og tilskuddsordninger - bevilgninger etter alkoholloven og kontrollordninger - M.m. Kultur har fra 2012 ingen egen bemanning. Oppgavene ligger under sentraladministrasjonen ved rådmannen. Dette innebærer at man ikke har fokus på utvikling av kulturoppgavene utover det som løses gjennom andre prosjekter, løende saksbehandling og tilskuddsbehandling. I tillegg har en ressurser på følgende områder: Folkebibliotek og skolebibliotekene løses fra 2014 gjennom interkommunalt samarbeid med Modum og Sigdal. Krødsherads stillingsressurs utgjør ca. 65%. Ungdomsklubben har 25 % stillingsressurs. Ledelsen av musikk- og kulturskolen er tillagt sektorleder for oppvekst. Styringssignaler for 2015: Revidering av kommuneplanens samfunnsdel, iverksetting av planen. Sekretariat for utredning og prosess kommunestruktur Gjennomføre planarbeid i henhold til planstrategi for Krødsherad innen de ramme som følger av vedtatt budsjett for 2015. Videreutvikle informasjonsflyten i organisasjonen. Beredskapsplan. Delegeringsreglementet med økonomireglement gjennomgås og legges frem for kommunestyret. 18 Valgsekretariat og folkevalgtopplæring Videreutvikling av dokument- og arkivfunksjonen Deltakelse i småkommuneprogrammet – styrking av utviklingskapasitet Prosjektansvar for forstudie utredning Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Støtte opp om frivillige organisasjoners tiltak og arrangement. Drifte kommunal ungdomsklubb på dagens nivå, dvs. annenhver uke i perioden fra etter høstferien og fram til mai måned. Videreføre tilskudd til preparering av lysløyper og turløyper i bygda. Videreutvikle tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Forbedre internkontrollsystemet Prosjekter Atelier Anders Kjær. Utarbeiding av prosjektplan og finansieringsløsning. Plan og forslag til finansieringsløsning framlegges til politisk behandling før igangsetting av prosjektet. Arbeidet er startet opp i siste halvdel av 2013 og det har vært aktivitet i 2014 i forhold til å få mulighetsbeskrivelser av utvikling av anlegget. Prosjektet er fortsatt i startfasen. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV videreføres. Administrasjonen skal ha fokus på mulige arbeidsoppdrag som kan gjennomføres i regi av dette prosjektet. Forstudie Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Samarbeidsprosjekt sammen med Sigdal og Modum kommune. Krødsherad er prosjektansvarlig. Rapport for forstudiet skal leveres i 2015. Kirker Rådmannskontoret har ansvar for utbetaling av tilskudd til Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. Fellesrådet er i 2015 i henhold til rådmannens budsjettforslag tilført dekning av lønnsoppgjøret Tilsvarende ble gjort i 2014. Tilskudd til andre trossamfunn må for øvrig følge økningen i tilskuddet til Kirkelig fellesråd. 19 Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for administrasjon, fellesutgifter og kultur: Sektor 1 Administrasjon, fellesdrift og kultur Grunnlag ramme Vedtatt 2014 17 589 260 2015 17 545 000 2016 2017 2018 21 882 000 21 882 000 21 882 000 21 882 000 21 882 000 21 882 000 Økte/reduserte kostnader: Fordelt lønnsoppgjør Avsetning lønnsoppgjør - fordeles påfølgende år Innarbeiding av årets lønnsoppgjør sektor 1 Justering pensjon avsetning sektorene Justering pensjon sektor 1 Kirkelig fellesråd - økte lønns- og pensjonskostnader Tilskudd andre trossamfunn Kommunevalg Økt pensjonskostnader Amortisert premieavvik KLP Årets premieavvik - Statens pensj. Merkostnader Økonomisystem Merkostnader ESA/modum ikt Telefon, hele kommunen Bedriftshelsetjeneste Kontingenter KS og samarbeid Modum ASVO Gruppeliv og personforsikring Regionsekretær - økt ressurs, prisjustering Buffer merkostn. barnevern og andre uforutsette utg. Stortingsvalg Avsetning pensjonsordning 2013 -2 000 000 -2 170 000 2 170 000 1 500 000 200 740 360 000 452 000 -46 000 40 000 68 000 10 000 10 000 50 000 681 000 1 100 000 700 000 407 000 100 000 100 000 100 000 300 000 100 000 20 000 50 000 10 000 100 000 100 000 20 000 500 000 -30 000 -1 575 000 Økte/reduserte inntekter: Årets premieavvik Reduksjon premieavvik (evt inntekt går til amortisering påfølgende år) Amortisert premieavvik - Statens pensj. Momskompensasjon investeringer -2 500 000 2 500 000 -123 000 -27 000 175 000 Tiltak Rammereduksjon - Reduksjon 0,4 stilling kommuneutvikler - netto null pga bortfall inntekt - Reduksjon 0,2 stilling økonomi/service Økte sektorinntekter Kommuneplan og øvrig planarbeid Tilskudd Kryllingen Oppfølging Ungdataundersøkelse Medlemsskap Norefjell destinasjon Fskap 110/14 Oppfølging kommuneplanen Ny ramme - overført hovedoversikt -100 000 -50 000 600 000 50 000 50 000 40 000 250 000 17 545 000 21 882 000 På sektor 1 føres en rekke felleskostnader som gjelder hele kommunen. Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2014 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2014 er innarbeidet. Dette gjelder også Kirkelig fellesråd og tilskudd til andre trossamfunn. Under sektor 1 avsettes også midler til lønnsoppgjøret våren 2015 som vil bli fordelt sektorene når lønnsoppgjøret er kjent. Tilsvarende trekkes ut avsetningen som ble gjort i 2014 til formålet ettersom lønnsoppgjøret for 2014 nå ligger inne i sektorens rammer. Under fellesutgifter har en også budsjettert amortisering av tidligere opparbeidet premieavvik og budsjettert premieavvik for 2015. Amortiseringen baserer seg på faktiske regnskapstall med unntak av det som gjelder 2014 som er et anslag. For Statens pensjonskasse utgjør premieavviket en utgift mens for KLP utgjør det en inntekt som det fremgår av tabellen. 20 Som forutsatt i foregående økonomiplan er det ikke budsjettert med et positivt premieavvik i 2015 for å saldere driften. Premieavviket må dekkes inn over 7 år og det er lagt til grunn av man avsetter premieavviket til dekning av de påfølgende års utgifter. Det er derfor heller ikke tatt høyde for økte amortiseringskostander i årene 2016 og utover. Disse vil med nevnte opplegg kunne dekkes av pensjonsfond. Det er lagt inn merkostnader til drift av nytt økonomisystem knyttet til driftsavtalen med Ringerike kommune og til pris- og lønnsjustering samt kostnader til oppgraderinger av utstyr og programvare som skjer i regi av samarbeidsavtalen med IKT-Modum. Det er også lagt inn justeringer for merkostnader til andre fellesposter som telefon, bedriftshelsetjeneste, kontingenter og personforsikringer. I forbindelse med kommunevalget neste år er det lagt inn et anslag på kostnader til dette. Tiltak Det har også i sentraladministrasjonen vært arbeidet med reduksjonstiltak for 2015. Utgifter til lærling IKT er forutsatt dekket innenfor rammen. Stillingen som kommuneutvikler er redusert med 40 %. Dette gir ikke innsparing, fordi stillingen har vært finansiert av tilskudd som faller bort. Merbelastningen på de øvrige øker. Det er lagt opp til å redusere med 0,2 stilling utover dette. Arkivfunksjonen må forbedres. Det samme gjelder kommunens internkontrollsystem og beredskapsarbeid. Valgarbeidet faller i hovedsak også på medarbeiderne i sentraladministrasjonen. Det er også nødvendig å bli bedre på førstelinjetjenesten i forhold til publikumshenvendelser for å kunne gi bedre service og gi medarbeiderne blant annet på teknisk, mer tid til saksbehandling. For å klare å dekke opp både for økte krav og reduserte rammer arbeides det nå med en omorganisering med sikte på å kunne arbeide en mer på tvers. Det pågår en prosess sammen med medarbeiderne i sektoren. Det er en positiv vilje men også signaler om at arbeidspresset oppleves som høyt. Tilskudd til Kryllingen på kr. 50.000 som ble innarbeidet i 2014 er videreført. De søkte i fjor om tilskudd i tre år fremover. Det er lagt inn kostnader til oppfølging av Ungdataundersøkelsen, medlemskap i Destinasjon Norefjell i 2015 og en pott til oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Planen skal foreligge vårhalvåret og en anser det som viktig at det er noe rom for å kunne følge opp strategien og tiltak. Beløpet kunne med fordel vært høyere. 21 2.3 SEKTOR 2 - OPPVEKST. Sektoren omfatter følgende tjenesteområder: Noresund barnehage, Krøderen barnehage, kommunal medfinansiering av Lesteberg Familiebarnehage, Noresund skole med SFO, Krøderen skole med SFO, Krødsherad kommunes andel av interkommunal P.P.T, voksenopplæring etter Opplæringslovens § 4A-2, samt kommunal musikk og kulturskole. Det er sektorens ansvar å disponere årlige tildelte budsjettrammer på en slik måte at tjenestene innenfor de ulike virksomhetene er best mulige, og at brukergruppene får et godt tilbud. Virksomhetsoverbyggende mål I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: All virksomhet skal ha basis i moderne pedagogiske læringsteorier og nasjonale føringer. Det skal være ledelse med pedagogisk kompetanse både på kommunenivå og på virksomhetsnivå. Sektoren har gjennomgående planer som vektlegger basiskompetanse i lesing og skriving. Sektoren har gjennomgående plan for elevenes bruk av digital kompetanse. Det er inngått forpliktende partnerskapsavtale med Buskerud fylkeskommune om den kulturelle skolesekken. Klasseledelse er prioritert utviklingsområde for skolen. Lekens rolle og funksjon er et prioritert utviklingsområde for barnehagene. Godt samarbeid med foreldre/foresatte vektlegges. Sektoren har plan for barns- og unges overganger mellom virksomhetene. For å nå disse målene skal vi i kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan for oppvekstsektoren, med evt. nødvendige endringer. Bemanning Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenlig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Sektoren disponerer del av administrativ stilling som ligger under servicesenteret. I spørsmål som angår økonomi og personal, nyttiggjør sektoren seg av den kompetanse som finnes sentralt i kommunen på kommunekasse og hos personalsjef. Sektorens ramme ble i 2014 økt med 1 490.000 kr grunnet spesielle elevbehov. Dette behovet er ikke redusert ved inngangen til 2015. Det forutsettes at sektoren ivaretar disse elevenes behov innenfor den samlede skoleorganisering uten at midlene øremerkes. 22 Bemanningsnormen for SFO er i henhold til kommunalt vedtak 15 barn pr. ansatt. Bemanningsnormen for barnehagene følger krav i Barnehageloven for pedagogisk personell. Norm for øvrig bemanning oppheves og tas ut av vedtektene. Krødsherads andel av interkommunal PPT utgjør for 2015 en kostnad på kr. 829.000 kr. Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for 2015 – oppvekstsektoren – er som følger: Økt makspris på foreldrebetaling i barnehager fra 01.05.15. Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling i barnehage fra 01.05.15. Kompensasjon for tiltak for å redusere ventetiden på barnehageplass. Helårseffekt av redusert etterspørsel etter barnehageplasser grunnet økt kontantstøtte. Helårsvirkning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager på 98 %. Helårseffekt av innføring valgfag 10. trinn. Valgfag er dermed innført på hele ungdomstrinnet. Avvikling av frivillig gratis kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden. Avviklingen av ordningen med gratis frukt og grønt i skolen. Videreføring av rentekompensasjonsordningen for lån til skole- og svømmeanlegg. Andre utfordringer og utviklingstrekk. Fortsatt har mer enn 10 % av elevene spesialpedagogiske utfordringer som, etter sakkyndig vurdering fra PPT, utløser enkeltvedtak om spesialundervisning. Omlag 20 % av skolenes pedagogiske ressurs til opplæring styres mot disse vedtakene. Assistentressurs kommer i tillegg. Andel barn av fremmedspråklige foresatte er 12,5 % i barnehagene og 5,5 % i skolene. Dette kan i perioder være en utfordring både hva gjelder tilrettelegging av opplæring/undervisning for barna, og kontakt med hjemmene da språkkunnskaper kan være dårlige også når det gjelder engelsk. 23 Tabellen nedenfor viser de endringer fra 2014 til 2015 som er innarbeidet i budsjettet for oppvekstsektoren: Sektor 2: Oppvekst: Korreksjoner og tiltak Grunnlag ramme Vedtatt 2014 2015 2016 2017 2018 38 444 900 41 942 000 42 092 000 42 058 000 42 058 000 501 100 1 750 000 42 058 000 42 058 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Økt pensjonskostnad Justering pensjon sektor 2 Avslutningsekskursjon 10 klasse årets kostnad Avslutningsekskursjon 10 klasse fjorårets kostnad Valgfag i henhold til statsbudsjett Privat barnehage - økt tilskudd i hht statsbudsjett Kulturskoletilbud iht statsbudsjett Driftskostnader ny barnehage - vårvirkning PPT-tjenesten Skole - "lån" betalt PPT-vedtak - økning i antall vedtak Fleksiblet opptak Fjerning av kulturskoletilbud iht statsbudsjett 1 502 000 -158 000 109 000 75 000 -82 000 -109 000 77 000 50 000 121 000 45 000 25 000 620 000 110 000 420 000 1 491 000 50 000 -25 000 Økte/reduserte inntekter: Økt makspris barnehage fra 1.5.15 - trukket i rammetilskuddet Redusert betaling barnehage for lavinntektshustander 1.5.15 -100 000 -50 000 32 000 16 000 Tiltak Rammereduksjon Økte sektorinntekter Årlig PC-kjøp - dekkes med driftsmidler føres i inv.regn. Øvrig utstyrskjøp dekkes innenfor rammen fra 2015 Ny ramme - overført hovedoversikt -1 050 000 -1 500 000 -190 000 -20 000 41 942 000 42 092 000 0 42 058 000 Økte lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2014, samt justert nivå på pensjonskostnader i 2015 er innarbeidet i ramma. Videre er de punktene i statsbudsjettet som får betydning for oppvekstsektoren også innarbeidet i sektorens ramme. Dette gjelder: Statlig kompensasjon for at valgfag fra 01.08.15 er innført på hele ungdomstrinnet. Helårsvirkning av økt tilskuddssats på 98 % til private barnehager. Statlig kompensasjon for fleksibelt barnehageopptak gjennom året. Behovsrelatert moderasjonsordning for foreldrebetaling i barnehage Reduksjon av sektorens ramme foretas på grunnlag av: Statlig tilskudd til frivillig gratis kulturskoletilbud avvikles Statlig ordning med gratis frukt/grønt til grunnskoleelever avvikles Økte sektorinntekter som følge høyere makspris i barnehagene Kommunestyret har vedtatt å dekke avslutningsekskursjon for 10. kasse med øremerket tilskudd på 3.500 kr pr. elev. I tillegg skal skolen stille nødvendig antall lærere til disposisjon for gjennomføring av turen. Dette gjelder for hele økonomiplanperioden. Ordningen videreføres. 24 Krødsherads andel til drift av interkommunal PPT økes med 110.000 kr fra 2014 til 2015. Denne økningen innarbeides i sektorens ramme. Det ble i 2014 innarbeidet 1,491 mill. kroner knyttet til økte kostnader til spesialpedagogiske tiltak. Behovet har ikke gått ned. Ramma videreføres på samme nivå i 2015. Det foretas så langt som mulig løpende inntak av barn i de kommunale barnehager, jfr. kommunestyrevedtak. Kompetanseutvikling av personell i barnehager og skoler gjøres i henhold til sentrale ordninger og kommunale planer. Det søkes om statlige midler. Musikk- og kulturskolen videreføres innenfor dagens ramme. Det arbeides med å videreutvikle tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Tiltak Det er i totalbudsjettet for hele Krødsherad kommune synliggjort økte kostnader på flere områder. For å kunne dekke deler av dette er det i 2015 nødvendig med en reduksjon av rammen i de ulike sektorene. For oppvekstsektoren er det innarbeidet en rammereduksjon fra 2014 – nivå på 1 500.000 millioner kroner. Dette er i tråd med signaler gitt av Formannskapet gjennom budsjettprosessen. Arbeidet med kostnadsreduksjoner er påbegynt og vil fortsette i 2015. Reduksjon av disponibel budsjettramme vil innebære oppsigelser av medarbeidere. Det har vært tradisjon i oppvekstsektoren for at nødvendige stillingskutt og bemanningsreduksjoner gjøres gjeldende fra 1.august. For 2015 kan det også gjøres bemanningsreduksjoner gjennom første halvår. For å innfri vedtatt budsjettreduksjon for 2015 gjør sektoren følgende tiltak: Barnehage: Kommunalt vedtatt bemanningsnorm ut over pedagogisk bemanning oppheves og tas ut av vedtektene. Reduksjon av voksentettheten i barnehagene. Gjennomføres dels gjennom å ta inn flere barn uten å øke bemanning, dels gjennom bemanningsreduksjon. Gjennomgang av enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5.7. Grunnskole: Ordning med skoleskyss på «særlig farlig skolevei» oppheves for elever på ungdomstrinnet. Det innebærer en minimumsgrense for å få gratis skoleskyss på 4 km for denne elevgruppa. En fleksibel organisering av elevene innad på skolene og mellom skolene etter en faglig og pedagogisk vurdering. Vurdere om ordning med gratis frukt og grønt til elevene avvikles. 25 Skolenes ekskursjonsplaner revideres med tanke på kostnadsreduksjon. Gjennomgang av enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5.1. Voksenopplæring: Gjennomgang av enkeltvedtak etter opplæringslovens § 4A-2 Sektorens inntektsposter: Prisene på barnehageplass økes i tråd med prisjustert makspris fra 01.05.15. Betalingssatsene i SFO og kulturskole justeres for prisindeks. Investeringer: Bærbar PC- til elever videreføres. Dette innebærer at alle elever får bærbar PC fra skolestart i 7. klasse. Vedtaket gjelder for hele økonomiplanperioden. Kostnadene dekkes opp med en økning i driftsramma. 26 2.4 SEKTOR 3 - HELSE OG OMSORG. Sektoren omfatter følgende tjenester: Legetjenester (herunder legevakt), kommunelege, helsestasjonstjenester, fysioterapitjenester, friskliv, folkehelse, sykehjemstjenester, eldresenter, hjemmebaserte tjenester med forebyggende tiltak, omsorg for psykisk utviklingshemmede, barnevern, psykisk helsevern og krisesenter. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: Ivareta befolkningens behov for helsetjenester. Bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst. Innbyggere i alle aldere med et behov for omsorgstjenester skal ha et faglig forsvarlig tilbud. Folkehelsearbeid skal vektlegges, med helsefremmende og forebyggende arbeid. For å nå disse målene skal vi i kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan for helse og omsorgssektoren, med evt. nødvendige endringer. Bemanning: Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenlig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Bemanningen er knyttet opp mot den enkelte avdeling/tjeneste, men de siste årene har målsettingen vært å arbeide mot en bedre samordning og bruk av ressurser på tvers av tjenesteområdene vurdert ut i fra løpende behov. Tjenesten er nå organisert med en sykepleiefaglig leder og en leder som har hovedansvaret for personal og økonomi. Stillingene skal, sammen med sektorleder, samordne alle avdelingene/tjenestene innen helse og omsorg. Fra januar er nye teamlederroller på plass i hjemmesykepleien, sykehjemmet, tjenester til psykisk utviklingshemmede og kjøkken/reinhold i henholdsvis stillingsstørrelse i prosent 40-4020-20. Med denne satsningen vil en styrke den stedlige ledelsen i avdelingene. Saksbehandlerstillingen skal videreutvikles. Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for 2015 – helse- og omsorgssektoren – er som følger: Videreføring og utvidelse av øremerket tilskudd til barnevern. Videreføring av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Kommunene skal planlegge oppbygging av plasser til øyeblikkelig hjelp / døgnopphold. Planlagt ikrafttredelse 2016. Krødsherad er med i et prøveprosjekt med Ringerike sykehus og flere andre kommuner der øyeblikkelig hjelp plasser er etablert. Etablering av dagtilbud til innbyggere med en demens sykdom. Medfinansiering av somatiske tjenester fra annenlinjetjenesten avvikles. 27 Øvrige utviklingsområder: Videreutvikling av tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Oppfølging av gjennomgangen med Agenda Kaupang, se egen rapport. Videreutvikling av elektroniske løsninger i Gerica (pasientjournalsystemet) og KDO (turnussystemet). Helse: Styrke folkehelsearbeidet med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Oppfølging av ung data undersøkelsen. LIST prosjektet i samarbeid med Modum og Sigdal. ICDP, foreldreveiledningsprogram. Videreutvikle samarbeidet rundt Frisklivsentralene i Midt Buskerud. Barnevern: Videreutvikle samarbeidet med interkommunal barneverntjeneste for Modum, Krødsherad og Sigdal. Samhandlingsreformen: Overgang til nødnett Helse. Videreutvikling av meldingsløftet, elektronisk overføring av pasientjournaler m.m. Evaluering av avtaler inngått med Vestre Viken HF i 2012. Omsorg – hjemmetjeneste: Videreføring av samhandlingsreformen. Innføring av hverdags rehabilitering. Gjennomføring av hjemmebesøk til alle innbyggere over 75 år. Oppfølging av gjennomgangen med Agenda Kaupang. Omsorg – sykehjem. Videreføring av samhandlingsreformen. Etablere fast ordning for øyeblikkelig hjelp tilbudet. Kryllingheimen skal fortsatt ha trivselsassistenter på samme nivå som tidligere, finansiert ved bruk av Inga Hagen-fond. Kryllingheimen skal utredes med fokus på fremtidig drift. Demensplan: Botilbudet i Demensplan, vedtatt i 2013, skal vurderes på nytt i gjennomgangen og utredningen av Kryllingheimen. Dagtilbud opprettes fra 2015 i Sundestua. Omsorgstjenesten har i løpet av de senere år endret karakter. Spesielt hjemmebasert omsorg har gått fra å være et tjenestetilbud for eldre hjemmeboende til å være et tilbud for personer i alle aldre. Også 2. linjetjenestens endrede utskrivingsrutiner får virkning 28 for kommunene som ivaretar hele 1.linjetjenesten. Når det gjelder Kryllingheimen som har vært et botilbud for eldre med få korttidsplasser, endrer behovet seg. En ser et økende behov for medisinsk rehabilitering, avlastningsplasser og korttidsplasser der en kan ivareta alvorlig syke, herunder også yngre pasienter. Stipendordning for sykepleiere: Stipendordning for videreutdanning av egne ansatte til sykepleiere videreføres. Kompetanse: Det skal søkes statlige midler til kompetanseutvikling av personalet. ALERT innføres i omsorgstjenesten. Et interkommunalt samarbeidsprosjekt. Rådet for eldre og funksjonshemmede: Rådene er sammenslått fra og med 2012. Økonomisk tildeling videreføres som for 2013. Interkommunalt samarbeid: Videreutvikling av Samhandlingsreformen. Delta i helsesamarbeidet i Vestregionen og i regionen Midt-Buskerud. Prosjekter: Oppfølging av flere foreslåtte anbefalinger fra gjennomgangen med Agenda Kaupang. Det pågår et interkommunalt samarbeidsprosjekt der en ser på organisering av støttekontaktordningen – fritidskontakter. Prosjektet er i november 2014 tildelt 0,4 mill. kroner fra innovasjonsmidlene som disponeres av fylkeskommunen. 29 Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for helse og omsorg: Sektor 3: Helse og omsorg: Grunnlag ramme Vedtatt 2014 2015 2016 2017 2018 46 383 300 49 276 000 47 123 000 47 123 000 47 123 000 410 700 1 400 000 47 123 000 47 123 000 47 123 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Økte pensjonskostnader Justering pensjon sektor 3 Interkommunalt legevakt Barnevernfaglig administrasjon Barnevernsvakt Kstyre 15/14 Innkjøp inventar - videreføres i 2015 Avlastningshjem med kompensasjon Medfinansiering somatiske tjenester Norsk pasientskadeerstatning Økt kommunal andel bet. barneverninst. Pris og lønnsøkning kjøp jordmortjenester Krisesenter Tjenesteyting fra private 2 483 000 -193 000 16 000 15 000 50 000 50 000 35 000 50 000 40 000 200 000 50 000 85 000 83 000 80 000 30 000 20 000 20 000 Økte/reduserte inntekter: Samhandlingsreform Vederlagsberegning Brukerbetaling kortidsopphold -2 400 000 460 000 20 000 Tiltak Rammereduksjon Økte sektorinntekter Omstillingsmidler Legetjeneste Norefjell - økt tilskudd Dagsenter (demente) Psykiatri, skolehelse Trygghetsalarmer (fra fastelefon til mobil) Inntekter trygghetsalarmer Ny ramme - overført hovedoversikt -950 000 -1 500 000 -220 000 -20 000 200 000 -200 000 25 000 100 000 100 000 200 000 49 276 000 47 123 000 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2014 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2015 er innarbeidet. Videre er det innarbeidet økte kostnader til interkommunal legevakt og barnevernfaglig administrasjon. Tilsvarende som tjenester i kommunal regi øker lønnog pensjonskostnader også for tjenesteområder der en deltar i interkommunale samarbeid og andre samarbeidsformer. I tillegg vil en kunne være bundet av å følge opp andre endringer. Det påløper utskiftningskostnad på utstyr, spesielt senger og gode hvilestoler til Kryllingheimen og behandlingsbenker til legekontoret og fysikalske institutt. Kommunens medfinansiering for somatiske tjenester avvikles fra 2015 i tråd med nasjonale føringer. Kostnader til pasientskadeerstatning øker. Dette er kostnader man ikke påvirker selv og det må derfor korrigeres i rammen dersom man ikke skal ha skulte kutt i tjenestene. Når det gjelder inntektssiden går betalingen både for langtidsopphold ned men betalingen for korttidsopphold øker. Dette skyldes et lavere inntektsgrunnlag hos beboerne og en nedgang på antall langtidsplasser, men antall korttidsplasser vil øke. 30 Tiltak: Det er innarbeidet en rammereduksjon på 1,5 mill. kroner i helse og omsorgssektoren. Sektoren har utarbeidet en handlingsplan på bakgrunn av Agenda Kaupang rapporten som synliggjør mange prosjekter og endringer organisatorisk. Prosjektene skal bidra til en strategi på en bærekraftig sektor med kompetente medarbeidere som leverer riktige tjenester med god kvalitet. Prosjektene som det vises til i handlingsplanen vil kunne bidra til å oppfylle innsparingskravene og forhindre store kostnader for sektoren fremover med tanke på omsorgstjenestene. Handlingsplanen har som formål å innrette videre omlegging og innsparinger med sikte på å tilstrebe et mest mulig fremtidsrettet tilbud til alle brukergrupper, herunder også psykisk utviklingshemmede, barn og yngre brukere som i større grad enn tidligere har behov for tjenester fra helse- og omsorgstjenestene. Det er allerede startet prosesser i sektoren med målsetting om å gjennomføre punktene i handlingsplanen. Det er ledige leiligheter i Sundestua som nå bidrar til at en har mulighet for å endre bruken av omsorgsboligene i tilknytning til Kryllingheimanlegget. Dette er krevende prosesser som vil berøre mange og medvirkning er helt sentralt. Jo lengre tid prosessene tar jo større innsparinger må gjøres for å nå innsparingskravet og andre tiltak vil måtte gjennomføres. Med disse organisatoriske endringer, søker en å opprettholde tjenestenivået i omsorgstjenestene. En søker også å benytte noen av ressursene innenfor rammen til å opprette dagtilbud til hjemmeboende med en demensdiagnose som er lovpålagt fra januar 2015. Dessuten er behovet for en prosentandel til stedlig ledelse på avdelingene tatt innenfor rammen, noe som er høyt prioritert fra ansatte. De allerede inngang satte omstillings og innsparingsprosessene vil kunne innebære overtallige medarbeider med 4-5 stillinger noe som kan medføre oppsigelser. Disse prosessene vil skje i henhold til hovedavtalen med den foreskrevne involvering av tillitsvalgte. Helse- og omsorgssektoren er en sårbar tjeneste som skal yte tjenester 24 timer i døgnet 365 dager i året. Økonomisk styring og tildeling av tjenester, samt saksbehandling, er krevende fagfelt der flere perspektiver skal vektlegges samtidig. Dette blir viktige områder sektoren må ha fokus på. 31 2.5 SEKTOR 6 - TEKNIKK, NÆRING OG MILJØ. Sektoren omfatter følgende tjenester: Vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, brann-, rednings- og feiervesen, drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg, herunder energiforvaltning. Drift av parker og plasser, planlegging, byggesaksbehandling og oppmåling, landbruk og miljø. Sektoren drifter anleggene til NVA og ivaretar oppgaven daglig ledelse av NVA. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Sektoren er, som en prøveordning som skal evalueres innen utgangen av 2015, organisert i to enheter (Plan og Drift) der en har fokus på å utnytte de samlede ressursene og i større grad jobbe på tvers av fagområder. Prosessen i sektoren ble startet i desember 2013. Som følge av at man hadde vakante stillinger, har det ikke vært nødvendig med oppsigelser I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: Plan (Utvikling og forvaltning): Gi innbyggere og kunder en best mulig service og en saksbehandling av god kvalitet. Drift (Utbygging og drift): Gi innbyggere og kunder varer og tjenester av god kvalitet til riktig pris. For å nå disse målene skal vi i kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan for teknikk, næring og miljø, med evt. nødvendige endringer. I 2015 skal følgende gjennomføres i Drift: Vann og avløp - Ferdigstille sjøledning fra Sunnelykkja til Olberg som styrker framtidig vannforsyning til Noresundområdet. - Prosjektere videre vannforsyning i Bjertnesområdet (ref investeringsprosjekt i budsjett 2015). - Drifte og bistå med utbygging av NVA’s ledningsnett og anlegg etter selskapets planer. Driftsutgiftene dekkes av NVA i henhold til gjeldende avtale med selskapet. - Framtidig renseløsning - Aktivitet er avhengig av vedtak om framtidig renseløsning. - Vannmålere – legge til rette for innføring av dette (anbudsprosesser på målere og rørleggertjenester gitt vedtak om innføring ihht innstilling). 32 Framtidig renseanlegg for Krødsherad kommune Kommunestyrets vedtak 18.12.14 blir styrende for videre arbeid. Renovasjon Renovasjonsordning ivaretas gjennom avtale med Hallingdal renovasjon. Krødsherad kommune følger opp som en av deltakerne i forhold til eierstyring og en tilfredsstillende oppfølging av abonnenter i kommunen. Veger - Bygging av ny bru til Bjørøya og utbedring/tilrettelegging av tilførselsveg fra FV 192 fram til ny bru (ref. tidligere vedtatt investeringsprosjekt). - Etablere kjøresterkt rekkverk på to bruer på kommunalt vegnett, ihht investeringsbudsjett. - Videreføre legging av freseasfalt på kommunale veger, ihht investeringsbudsjett Brann/redning, feiing/tilsyn Brann og feiing ivaretas gjennom avtalen med DRBV. Krødsherad kommune følger opp som en av deltakerne i forhold til eierstyring. Kommunale bygg og anlegg. Kommunen har en stor bygningsmasse i tillegg til uteområder og for liten bemanning til en tilfredsstillende oppfølging. En stillingsressurs er omdisponert til å ha ansvar for vedlikehold i et samarbeidsprosjekt med NAV. Dette gir god uttelling på flere måter men en ser at øvrig bemanning blir for liten. Dette er en situasjon man ikke kan leve med over tid. Det arbeides videre med kartlegging og plan for bygningsvedlikehold og bygningsdrift og gjennomføring av tiltak innen de rammer som bevilges. Parker og plasser Lyssette «Den gamle mester» gitt vedtak om finansiering. Samarbeid teknisk/e-verk Samarbeidet om vegvedlikehold /opprusting og oppdrag innen vann- og avløp videreføres i 2015. Planlegging. Behandle private reguleringsplaner. Gjennomføring av vedtatt planstrategis oppgaver innenfor de budsjettrammer som er vedtatt for 2014. Oppfølging av kommunestyrets vedtak om: « Kommunestyret vedtar oppstart av følgende reguleringsplaner i 2014: Slettemoen næringsområde Leiligheter Krøderen (området mellom Coop og skolen) Øvre Ruud (boliger) 33 Kommunestyret gir administrasjonen i oppdrag å ferdigstille reguleringsplanen i Noresund sentrum (ved bankbygget) og gå til erverv av resterende areal som er regulert i Bjertnesfeltet. Gang/sykkelveg i Krødergata gjennomføres i 2014» Kart og oppmåling. Det er et stort behov for å forbedre kvaliteten på matrikkelen. Mange av feilene og manglende registrering ligger langt tilbake i tid. Det er behov for å forbedre kvaliteten blant annet for å kunne få en sikrere og mer effektiv saksbehandling og for å kunne få gjennomført prosjektet gateadresser. Matrikkelen er sammen med folkeregisteret og næringsregisteret de tre sentrale registrene i Norge. Igangsetting av arbeid med tildeling av gateadresser til alle matrikkeladresser i kommunen. Det er bevilget kr. 200.000 til prosjektet i 2013 som overføres til 2015. Fremdriften vil avhenge av punkt en. Landbruk og miljø. Aktivitet i henhold til vedtatt Energi- og miljøplan. Landbruk: Effektivisere behandlingen av søknader. Gjøre grunneiere enda mer selvhjulpne i arbeid med søknader. Videreføre rydding langs veiene, og arbeide for bruk av trevirket. Fullføring av arbeidet med utarbeiding av digitale gårdskart. Fullføring av utarbeiding av vannforvaltningsplaner (jfr. revidert vannforskrift). Prosjekt. God Tur -prosjekt. Dette er et fellesprosjekt for kommunene i Midt-Buskerudvidereføres med samme kommunale egenandel. Dette er et prosjekt som har utløst svært store eksterne midler. Midtfylkekommunene ligger nå i forkant i landet i forhold til å ha fått GPS-merket turløyper som også legges inn i databasen til UT.no. Krødsherad kommune overtok prosjekteieransvaret for prosjektet etter at personalressursen knyttet til Destinasjon Norefjell ble nedlagt. Skogbruksleder i Krødsherad ivaretar prosjektet og er også lokal kontakt for prosjektet. 34 Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for teknisk sektor: Sektor 6: Teknikk, næring og miljø: Korreksjoner og tiltak Grunnlag ramme Vedtatt 2014 2015 9 842 490 11 180 000 257 510 400 000 2016 2017 2018 11 076 000 11 016 000 11 016 000 11 016 000 11 016 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Økt pensjonskostnad Justering pensjon sektor 4 Brannvesen - økte årlige kostnader Forsikringer Forsikring ny barnehage Teknisk drift Krøderen barnehage (7/12) Økning kommunal avgifter Vintervedlikehold komm.veger - brøyting Vassdragsovervåking Teknisk vakt Økt kostnader kommunal anlegg, parkering og K4 715 000 -49 000 220 000 0 20 000 100 000 80 000 280 000 150 000 100 000 60 000 10 000 50 000 60 000 Økte/reduserte inntekter: Justering "Andel EDB" - sektor 1 70 000 Tiltak Rammereduksjon - Reduksjon 0,6 stilling - rest 0,4 skogbruk Lyssetting Gamle mester Økte sektorinntekter-gebyrer Økte husleieinntekter fra 1.7.2014 Vedlikehold og drift bygg Skilting turveier (kommunens egenandel) Ny ramme - overført hovedoversikt -300 000 -400 000 60 000 -60 000 -500 000 -475 000 -475 000 500 000 50 000 11 180 000 11 076 000 11 016 000 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2014 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2015 er innarbeidet. Det er videre innarbeidet konsekvenser av prisøkninger på forsikringer, kommunale avgifter i kommunens egne bygg. Det påløper også kostnader knyttet til serviceavtaler, det er ikke kompensert for dette. Det er etablert ny løsning for teknisk vakt. Vaktordningen er delt på 4 personer. To er også ansatt i DRBV og har kombinert vakt (teknisk og brann), mens de to andre kun har teknisk vakt. Dette resulterer i økte vaktkostnader for sektoren. Det er lagt inn en kompensasjon for økte kostnader knyttet til nye anlegg og bygg. Gebyrinntekter vann, avløp og renovasjon beregnes etter selvkost og påvirker ikke driftsbudsjettet. Tiltak Som oppfølging av formannskapets bestilling er det er lagt inn en kostnadsreduksjon på 0,4 mill. kroner. Med et svært begrenset vedlikeholdsbudsjett og øvrige kostnader bundet opp til avtaler og løpende driftskostnader har en kun sett på muligheten for å ta innsparingskravet ut gjennom reduksjon av administrative ressurser (stilling som jordbrukssjef reduseres til 40 % i forbindelse med ledighet i stillingen – oppgaven tillegges kommuneutviklerstillingen). Deler av oppgavene er omfordelt til andre i sektoren men kapasiteten svekkes naturligvis, og det kreves stor fleksibilitet og gir økt arbeidspress hos de øvrige medarbeiderne. Stillingsreduksjonen kommer i tillegg til stillingsreduksjon i sektoren som ble tatt i 2014 budsjettet. 35 Det er lagt inn midler til lyssetting av Den gamle mester. Det vises til egen sak. Gebyrinntektene ble i 2014 økt til et selvkostnivå. I tillegg ble husleieinntektene på kommunale utleieboliger og på omsorgsboliger økt med konsumprisindeksen fra 01.01.14 og i tillegg ble de økt til gjengs leienivå fra 01.07.14. Husleien reguleres med konsumprisindeks for 2015. 36 2.6 SEKTOR 5 - NAV NAV Krødsherad skal være de lokale brukernes kontaktpunkt i forhold til alle tjenester som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og et bredt arbeidsrettet fokus. Kommunale tjenester: Ut over kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivingstjeneste (gjeldsrådgiving), arbeidet med individuelle planer og kvalifiseringsprogrammet, skal kontoret dekke følgende tjenester: Flyktningtjenesten. Tiltak rusmiddelbrukere. Bostøtteordning. Bemanning. Krødsherad kommune har gått inn i NAV Krødsherad med 2 stillingshjemler. I tillegg dekker Krødsherad kommune 20 % av lønnskostnader til NAV-leder. I tillegg består bemanningen av 50% stilling rusmedarbeider og 50% stilling flyktningkonsulent som finansieres ved øremerkede midler og prosjektmidler. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: Fremme økonomisk og sosial trygghet. Bedre levekårene for vanskeligstilte. Forebygge sosiale problemer Bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst. Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for 2015 – NAV – er som følger: Videreføring av kvalifiseringsprogrammet, innlemmet fra 2011. Statlig ”norm” for Krødsherad er i denne sammenheng 2-3 års brukere. Øvrige føringer og oppgaver som sektoren skal ivareta: Sosialomsorg. Sosialhjelpssatsene skal justeres løpende i henhold til veiledende satser for sosialhjelp. Denne økning dekkes opp innenfor sektorens nåværende rammer. Sosialtjenesten skal videreføres innenfor samme økonomiske rammer som for budsjett 2014. Tjenesten kvalifiseringsprogram skal videreføres. Sektorens totalramme, inkludert midler til kvalifiseringsprogram, disponeres helhetlig og under ett ut fra sektorens egen løpende vurdering. 37 Rusomsorg. Rusomsorgen videreutvikles tuftet på hjemmebaserte tjenester. 50 % prosjektstilling – rusforebyggende arbeid ble innarbeidet i budsjettet for 2013. Midler til å finansiere stillingen ble trukket ut av rammetilskuddet i 2014. Det søkes om tilskudd via Fylkesmannen og NAV Krødsherad fikk for 2014 kr.500.000. En må derfor årlig vurdere fremtiden på stillingen etter hvert som man får avklart tilskuddets størrelse. Hovedintensjon med stillingen er i tillegg til forebyggende virksomhet å hjelpe brukere tilbake i arbeid og aktiv fritid. Prosjekt bygningsarbeid/vedlikehold sammen med forebyggende rusarbeid videreføres. Krødsherad kommunes administrasjon skal sammen med NAV sosial ha høyt fokus på videreføring av samarbeidsprosjekter. Flyktningtjeneste. Sak om ytterligere mottak av flyktninger i Krødsherad legges frem parallelt med budsjettet. Lønn til flyktningkonsulent i 50 % stilling er dekket opp via statlige tilskuddsmidler. Ny flyktningfamilie ble bosatt i 2013 noe som utløste nye midler. Kostnader knyttet til flyktninger og stilling som flyktningkonsulent dekkes av integreringstilskuddet. Tilrettelegging for flyktningene gjennomføres i henhold til kommunalt vedtatte retningslinjer. Statlige tilskuddsmidler inntektsføres med eget prosjektnummer, og avsettes, så sant dette er mulig i forhold til årlige regnskapsresultater, til framtidig arbeid med flyktninger i Krødsherad kommune. Bostøtte. Administrasjon av bostøtteordningen videreføres som del av NAV’s oppgaver. Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for NAV: Sektor 5: NAV: Korreksjoner og tiltak Grunnlag ramme Vedtatt 2014 2015 2016 3 215 200 3 044 000 11 800 91 000 3 029 000 2017 2018 3 129 000 3 129 000 3 129 000 3 129 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Økt pensjonskostnader Justering pensjon sektor 5 Kommunalt rusarbeid trekkes ut av rammetilskuddet, jfr statsbudsjett 92 000 -6 000 -275 000 Tiltak Rammereduksjon Ny ramme - overført hovedoversikt 3 044 000 -100 000 100 000 3 029 000 3 129 000 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2014 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2015 er innarbeidet. Det er innarbeidet en reduksjon i rammen for 2015 knyttet til at det vil være «utleie» av personell til et annet NAV-kontor. Reduksjonen er ikke videreført i 2016 da dette ikke er en varig endring. 38 3. INVESTERINGSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. Tabellen på neste side viser investeringene som er lagt til grunn ved beregning av renter og avdrag i økonomiplanen. Det vises også til egen sak til kommunestyret 18.12.14 vedrørende overføring av tidligere vedtatte investeringsbudsjettbevilgninger. Investeringsbudsjettet for 2015 er bindende når kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak. Øvrige år er veiledende. I budsjett for 2015 er det innarbeidet konsekvensen av allerede vedtatte saker. I tillegg er det innarbeidet noe bevilgning til rehabilitering bygninger og veier/bruer. Bevilgningene burde utfra behovet vært betydelig høyere. Det er også lagt inn midler til utvikling av nye bo- og næringsområder for å stimulere til videre utvikling. Dette er viktig bl.a. for å opprettholde inntektsnivået. Videre i økonomiplanperioden har en synliggjort behovet for ytterligere investeringer. Det er ikke lagt inn midler til skolerenovering eller nybygg i påvente av behandling av sak vedrørende oppfølging av kommunestyrets vedtak: «Rådmannen får i oppdrag å utrede alternativt for fremtidig skolestruktur før budsjettet for 2015 legges fram, samt gjennomgå lokalisering, ressursbruk og organisering for hele oppvekstsektoren.» Det er heller ikke avsatt midler til ny svømmehall fordi dette bør vurderes som en del av et samlet investeringsbehov og finansiering av dette. Saken kommer til politisk behandling på nyåret. Investeringer i et større omfang krever store kutt i driften/økte inntekter for å dekke renter og avdrag eller tilførsel av nye inntekter. Hvilke veivalg som skal gjøres vil være politiske vanskelige valg. Om man velger å ikke gjøre investeringer vil det også få betydning for utviklingen av kommunen videre både i forhold til bosetting og næringsutvikling og i forhold til økte vedlikeholds- og reparasjonsutgifter. Følgende prosjekter i 2015, jfr. investeringsoversikten foreslås delegert til administrasjonen å gjennomføre uten ytterligere politisk behandling: - KLP egenkapitalinnskudd PC-innkjøp ungdomskolen Rehabilitering kommunale bygg og bygningsmessige tilpasninger helse- og omsorgsanlegg Kommunale veger/bruer Nødstrøms aggregat VA investeringer Krøderen og Bjertnes 39 Øvrige saker der det ikke allerede er gjort vedtak, legges fram for politisk behandling i formannskapet før gjennomføring, dersom prosjektene er innenfor de rammer som fremgår av budsjettet. INVESTERINGER Rammeområde 1: KLP - egenkapitalinnskudd Nytt økonomisystem Opprusting linjer og utstyr IKT Sum rammeområde 1 PR.nr. Vedtatt Budsjett 2014 2015 2016 440 000 440 000 440 000 440 000 440 000 440 000 440 000 440 000 200 000 0 200 000 200 000 0 200 000 200 000 0 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 Rammeområde 3: Hjemmesykepleien - bil Sykesignalanlegg Sum rammeområde 3 230 000 250 000 480 000 Total investering Dekning: Disposisjonsfond Driftsfinansiering Låneopptak Total finansiering 2018 300 000 700 000 500 000 1 500 000 Rammeområde 2: PC-innkjøp Skolerenovering Sum rammeområde 2 Rammeområde 4: Kommunale veger/forsterkning broer Nødstrømsagregat med montering mv Kryllingh Kjøp industritomt og reguleringsplanarbeid Rehabilitering Kryllingheimen Bygningsmessige tilpasninger helse- og omsorgsanlegg Rehabilitering kommunale boliger/bygg Opparbeiding parkering meieritomta Bru Bjørøya Miljøgate/gang og sykkelveg Krøderen Rehabilitering svømmehall Gateadresser Reguleringsplanarbeid boligtomter Opparbeiding mv boligtomter Opparbeiding industritomt Ledningsnett mv Bjertnes - VA-investering Ledningsnett mv Krøderen - VA-investering Sum rammeområde 4 2017 200 000 230 000 0 230 000 0 0 800 000 600 000 500 000 500 000 500 000 0 5 000 000 5 000 000 0 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 0 0 2 300 000 500 000 1 500 000 2 500 000 500 000 1 500 000 300 000 2 500 000 1 000 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 3 500 000 7 500 000 500 000 0 0 500 000 300 000 1 400 000 500 000 1 000 000 1 500 000 8 100 000 11 300 000 9 000 000 6 000 000 9 680 000 8 740 000 12 170 000 9 640 000 6 640 000 0 440 000 200 000 8 100 000 8 740 000 0 640 000 11 530 000 12 170 000 0 640 000 9 000 000 9 640 000 0 640 000 6 000 000 6 640 000 9 680 000 9 680 000 Finansiering Som det fremgår av tabellen foran er alle investeringer finansiert ved lån med unntak av egenkapitaltilskudd som ikke kan finansieres ved lån. Egenkapitaltilskuddet er finansiert ved bruk av fond i 2015. For 2016 er det forutsatt finansiert ved midler overført fra driften. I 2015 overføres 0,2 mill. kroner fra driftsbudsjettet til finansiering av PC kjøp i skolen slik det var forutsatt i forrige økonomiplan. Ved fremtidig tomtesalg vil dette kunne brukes som delfinansiering. Dette må en komme tilbake til i senere budsjetter. På de områder der det gis kompensasjon for merverdiavgift er beløpene i tabellen eksklusive merverdiavgift. Konsekvensene for driftsbudsjettet fremgår av tabellen nedenfor som viser økte renter og avdrag av investeringene. Det er lagt inn halvårseffekt av nye 40 låneopptak det året investeringen gjøres, da en antar et jevnt uttak av investeringsmidler gjennom året. Selv om man legger til grunn tomtekjøp må anta at en hele tiden må forskuttere i infrastruktur slik at effekten på driften av investeringer vil bli som i tabellen nedenfor gitt det investeringsbehovet som er satt opp i tabellen. Renter og avdrag nye lån Halvårsbelastning renter 1. år nye lån Renter (3%) Avdrag (20 år) Sum økte årlige utgifter 2015 121 500 202 500 324 000 2016 2017 415 950 693 250 1 109 200 723 900 1 206 500 1 930 400 2018 948 900 1 581 500 2 530 400 Prosjektbeskrivelser KLP - stipulert egenkapitalinnskudd som er en årlig utgift som skal føres i investeringsregnskapet. Må finansieres av driftsmidler eller kapitalinntekter, ikke lån. PC-innkjøp ungdomskolen; i henhold til tidligere vedtak. Fra 2015 legges det opp til at dekkes av driftsmidler da prosjektet settes opp årlig. Beløpet føres likevel i investeringsregnskapet men dekkes ved overføring av driftsmidler fra driftsbudsjettet. Skolerenovering; Det er ikke satt av midler i påvente av behandling av sak om skolestruktur m.v. i oppvekstsektoren, jfr ovenfor. Bil hjemmetjenesten; for hjemmetjenesten skal ha en driftsikker og trygg bil må det være en jevn utskifting av bilene. Neste utskifting er planlagt i 2016. Kommunale veger og broer Det er gjort kontroll av broene og noen rekkverk må forsterkes. For øvrig er midlene tenkt brukt til freseasvalt. Nødstrømsaggregat Kryllingheimen Kryllingheimen har ingen nødstrømsløsning og det er derfor gjort en vurdering av dette i 2014 ut ifra en sikkerhets- og beredskapsbehov. Det er innhentet priser. Godt over halvparten av kostnaden er knyttet til montering og tilpasninger som må gjøres av elektriker. Den foreslåtte bevilgningen gir et aggregat med begrenset effekt. Dersom man skal ha et større aggregat vil kostanden bli betydelig høyere. Rehabilitering kommunale boliger/bygg Behovet er betydelig større enn det som er avsatt og gjelder både kommunale formålsbygg og utleiebygg. Det er avsatt 0,5 mill. kroner til vedlikehold i driftsbudsjettet. Sistnevnte vil gå til mindre arbeider mens investeringsmidlene skal benyttes til ekstraordinært vedlikehold som innebærer standardheving. Dette er i tråd med regnskapsforskriftene. Det legges til grunn at rådmannen ved teknisk sektor foretar prioritering av hvilke oppgaver som må prioriteres utfra hensyn til sikkerhet, helse, pålegg og lignende. Områder som må prioriteres i 2015 er radonreduserende tiltak der man i 2014 har påvist for høye verdier. 41 Bygningsmessige tilpasninger helse- og omsorgsanlegg Det er behov for kjøling på legekontorene om sommeren. Det har vært uforsvarlig høye temperaturer de siste «gode» somrer. Kjellerrom i Sundestua må ferdigstilles blant annet for at beboerne skal få boder. Det er også behov for andre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med flytteprosessene på omsorg. Bro Bjørøya. Anbudet er utlyst på Doffin. Det er av satt av 0,5 mill. kroner i 2015 i tillegg til tidligere bevilgning med sikte på at arbeidet kan utføres våren 2015. Det er innhentet foreløpige anslag på kostnad og det antydes 3,5 til 4 mill. kroner. Det gjenstår ca 1 mill. kroner fra tidligere bevilgning. Miljøgate/gang- og sykkelvei Krøderen. Det vises til kommunestyresak 74/14. Gateadresser Prosjektet har dratt ut i tid og det er i løpet av 2014 kartlagt at det er behov for å rette opp i matrikkelen. Det vil også påløpe betydelige kostnader til skilting basert på informasjon vi har fått fra andre kommuner. Det er avsatt 0,2 mill. kroner til dette i 2013. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kroner i 2015. Reguleringsplanarbeid og opparbeiding av boligtomter, opparbeiding av industritomt Man er i gang med områderegulering på Slettemoen 2014 og reguleringsplan for Øvre Ruud er lagt ut på høring. Administrasjonen er også gjennom kommunestyrets vedtak i fjor pålagt reguleringsplanarbeid knyttet til leiligheter på Krøderen og Noresund samt arbeide for erverv av arealer for nye boligtomter i Bjertnesfeltet. I forhold til Bjertnes mener administrasjonen det er behov for regulering. Det er ikke gjort et konkret kostnadsoverslag men kun satt av midler for å synliggjøre kostnader som vil påløpe ved regulering og opparbeiding av arealer. VAR-investeringer Det legges til grunn selvkost på investeringer. Det foreslås bevilgning til prosjektering for anlegg videre fra Olberg (der prosjekt sjøledning Sunnelykkja – Olberg) slutter til Bjertnesområdet. Dette gjøres med sikte på kapasitetsøkning i området. Det foreslås videre en bevilgning til ledningsarbeid kloakk mv. i området skolen – Coop slik at en kan gjøre VA-arbeidene mens øvrig anleggsarbeid pågår. Eventuelle konsekvenser av kommunestyrets vedtak vedr. ny renseløsning innarbeides i budsjettet når saken er behandlet. 42 Betalingssatser for 2015, vedlegg til budsjett for 2015 Betalingssatser og bestemmelser om betaling og leie av kommunale lokaler gjeldende fra 1.1.2015 Lag, foreninger og humanitære org. får leie gratis på ukedager. Forutsettes at det ikke påføres ekstra kostnader til vaktmester og renhold. Alle andre som leier betaler etter gjeldene satser. Lokalene vaskes hver formiddag. Leies kun ut på ukedager. (Helgeutleie kun av samfunnshus/ Kafé /lillesal m/kjøkken mot betaling) Samfunnshus, øvrige lokaler og skole Skole Kveldsleie på Heldagsutleie på Helgeutleie for Helgeutleie for ukedager ukedager.(man- innenbygds lag innenbygds fre) Pr. dag og foreninger. private leietakere Samf.hus.lokaler m/kjøkken Kafé /lillesal m/kjøkken Skolelokaler (pris pr rom) 1000 kr 4000 kr 1000kr 2500 kr 800 kr 200 kr 2000 kr Ingen utleie 800 kr Ingen utleie 1500 kr Ingen utleie Samf. Hus (storsal) 400 kr 800 kr Øvrige komm. lokaler (Brukerstua, etc) 800 kr 800 kr Helgeutleie til innenbygds arrangører av kommersielle arrangement Ny 5000 kr Gaml. 2500 kr 1500 kr Ingen utleie Helgeutleie Til utenbygds leietakere (uavhengig av type arrangement) 5000 kr 3000 kr Ingen utleie 43 Betalingssatser for helse- og omsorgstjenester gjeldene fra 1.02.2015 Egenandeler Sats 2014 Ny sats gjeldende fra 01.02.2015 Betaling for praktisk bistand (1G = 85.245,-, justeres årlig pr 01.05)) Inntekt inntil 2 G er regulert ift statens satser (utgiftstak) kr 180,- pr mnd Justeres årlig pr 1.1 Inntekt 2-3 G kr 300pr time kr 300 pr. time Inntekt 3-4 G kr 400 pr time kr 400 pr time Inntekt 4-5 G kr 500 pr time kr 500 pr time Inntekt over 5 G kr 600 pr time kr 600 pr time kr 200 pr mnd kr 200 pr mnd Prisen på trygghetsalarm mot fasttelefon for de med inntekt under 4G: kr 150 pr mnd Kr 150 pr mnd Prisen på trygghetsalarm mot fasttelefon for de med inntekt over 4G: kr 150 pr mnd Kr 200 pr mnd Prisen på trygghetsalarm mot mobiltelefon for de med inntekt under 4G: kr 150 pr mnd Kr 200 pr mnd Prisen på trygghetsalarm mot mobiltelefon for de med inntekt over 4G: kr 150 pr mnd Kr 260,- pr mnd Husstandens samlede inntekt legges til grunn. Ambulerende vaktmester Egenbetaling for ambulerende vaktmester Trygghetsalarm (abonnement) Det differensieres for egenbetaling for trygghetsalarmer mot fasttelefon og mot mobiltelefon, samt i forhold til inntekt: I husstander hvor flere er innvilget trygghetsalarm vil betalingssatsen ovenfor gjelde pr. person. (Her legges ikke husstandens samlede inntekt til grunn) Justeres per 01.01 Vederlag institusjon (statens satser) Vederlag for korttidsopphold i institusjon. Dag/nattplass: Avlastningsopphold er gratis Kommunalt ø. hjelpsopphold er gratis. Vederlag for langtidsplass følger forskriften. kr 142 pr døgn kr 74 pr dag/natt Dagtilbud / Eldresenter Egenbetaling for dagsenteropphold- kr 85 pr gang Kr 90 pr gang kr 141 pr mnd Kr 160 pr mnd Vaskeriet ved Kryllingheimen Vask av tøy: -For hjemmeboende m/tjenester fra Helse og omsorg 44 kr 71 pr gang Kr 80 pr gang Prisen pr. middagsporsjon v/ utkjøring kr 85 Kr 90 Middag pårørende servert på Kryllingheimen kr 70 Kr 90 Middag PU (uten poteter og dessert) kr 35 Kr 65 Vaskeriet tar ikke imot puter, dyner, filleryer og overmadrasser til vask. Middagspriser Frokost Kr 30 Kveldsmat Kr 30 Kaffe / kake Kr 25 KjøkkenetKryllingheimen, catering og kantine Lunsj personalet, inkl. kaffe/ the Kr 40 Kr 45 Lunsj, kaffe, frukt møter Kr 65 Øvrig: Det vises til egne prislister ved kjøkkenet. Prisjusteres årlig Helsestasjonen ICDP(foreldreveiledningskurs) 8 kvelder Kr 300 Friskliv Frisklivssentralens aktiviteter (pris pr 3 mnd): Kr 300 Kr 310 De som har frisklivsresept, kan delta på alle aktivitetene så lenge resepten varer. Husleier Husleie for omsorgsboliger og lignende indeksreguleres årlig 45 KRØDSHERAD KOMMUNE Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/989 BUDSJETT 2015 - ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksbehandler: Anita Larsen Saksnr.: Utvalg 4/14 ADMINISTRASJONSUTVALG 131/14 FORMANNSKAPET Arkiv: 150 Møtedato 04.12.2014 04.12.2014 Vedlegg: Forslag til årsbudsjett 2015-2018 med budsjettskjema og forslag til betalingssatser omsorg. Saksopplysninger: Vedlagt følger forslag til årsbudsjett 2015 - økonomiplan for perioden 2015 – 2018. Det vises til dokumentet. Tidligere vedtatte investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt eller igangsatt. Tidligere vedtatte investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt eller igangsatt legges fram som egen sak i møte 18.12.14 og innarbeides i budsjettet i henhold til vedtak her. Budsjettoppsettet – rammebudsjettering. Budsjett for 2015 skal settes opp i henhold til budsjett og regnskapsforskriftene. Reglene er at kommunestyret ikke kan delegere sin vedtakskompetanse. Det betyr at budsjettendringer på det nivå som kommunestyret har behandlet budsjettet kun kan foretas av kommunestyret selv. De politiske signaler har vært at sektorene selv skal foreta budsjettendringer innenfor gitte øvre rammer og delegeringsreglementets bestemmelser. Administrasjonen velger derfor å framlegge vedtaksgrunnlaget på budsjettskjemaer som fastlegger rammene for sektorenes drift og investeringer. Det foreslås på dette grunnlag at kommunestyret, i likhet med tidligere år, vedtar årsbudsjett og økonomiplan med netto driftsrammer for hvert rammeområde. Det er bare årsbudsjettet for 2015 som er bindende, økonomiplanen er retningsgivende. Den saksbehandlingsmessige siden av dette er at kommunestyrets evt. endringsforslag må fremmes på rammeområdenivå og ikke på funksjonsnivå. Den underliggende begrunnelse for forslaget vil likevel sikre at det innarbeides på ønsket funksjon. Dersom kommunestyret ønsker å gi føringer innenfor rammeområdene, kan dette gjøres i budsjettvedtaket eller som enkeltvedtak adskilt fra budsjettet. Dette er i samsvar med dagens praksis, da slikt vedtak vil innskrenke generell delegering. KRØDSHERAD KOMMUNE Side 2 av 5 Som følge av gjeldende budsjettforskrift skal verken budsjettene som sådan eller lån som opptas godkjennes av fylkesmannen. Likviditetsvurderinger. I forbindelse med budsjettvedtaket skal kommunestyret vurdere kommunens likviditet. Likviditetsgraden pr. 31.8.2014 r 2,30, pr 31.8.2013 var likviditetsgraden 0,98) Likviditetsgraden bør være minst 1, dvs. at driftslikvidene bør være minst like store som kortsiktig gjeld. Driftslikvidene er de midler kommunen har til disposisjon for å fange opp tidsforskyvninger mellom inn- og utbetalinger. Offentlig ettersyn. I henhold til Kommunelovens § 45 skal formannskapets budsjettinnstilling legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Rådmannens innstilling: Rådmannen viser til foranstående og vedlagte budsjettskjemaer 1A og 1B, 2A og 2B, samt eget hefte med budsjettkommentarer, og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. 1. Forslag til årsbudsjett for Krødsherad kommune 2015 vedtas i samsvar med vedlagte budsjettskjemaer. Kommentardelen vedtas som førende for årsbudsjettet. Administrasjonen gis i oppdrag å gjennomføre de tiltak som fremgår av budsjettet. 2. Forslag til økonomiplan for perioden 2015 – 2018 vedtas og justeres i forhold til evt. endringer vedtatt for årsbudsjett 2015. Kommentardelen er retningsgivende for økonomiplanen. 3. Ved beregning at inntekts- og formuesskatt til kommunen for 2015 benyttes den høyeste sats som måtte bli bestemt av Stortinget. 4. Eiendomsskatt. I medhold av eiendomsskattelovens §§ 2 og 3 videreføres utskriving av eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen. Den generelle skattesatsen som gjelder er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Ved taksering utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter 5. Avgifter og betalingssatser reguleres i tråd med vedlegg og enkeltsaker. Øvrige avgifter reguleres i henhold til konsumprisindeksen. 6. Ordføreren, gis i samråd med rådmannen, fullmakt til å forplikte kommunen økonomisk, begrenset oppad til kr. 200.000,- årlig, i forbindelse med tiltaksarbeid. KRØDSHERAD KOMMUNE Side 3 av 5 Melding om saken, samt forslag til dekning, skal legges fram for formannskap/kommunestyre i etterkant. 7. Rådmannen bemyndiges til å foreta nødvendige uforutsette reparasjoner eller utskifting av utstyr. Fullmakten er begrenset oppad til kr. 100.000 totalt for året. Dekning skjer fra disposisjonsfondet hvis dette er mulig, hvis ikke legges saken om dekning fram for kommunestyret i etterkant. 8. Tertialvise regnskaps- og finansforvaltningsrapporter forelegges formannskap/kommunestyret. For øvrig holdes formannskapet månedlig orientert om den økonomiske utviklingen. 9. Oppsparte midler innenfor sektorens totalramme kan forventes overført gitt at kommunens totalresultat går i balanse. 10. For øvrig gjelder delegeringsreglementets bestemmelser. 11. Kommunestyret vurderer kommunens likviditet som tilfredsstillende. Det foretas ny vurdering av likviditetsgraden i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2014. 12. Lånene tas opp med en vektet avdragstid på 20 år. VA lån tas opp med en avdragstid i tråd med levetid for investeringene som legges til grunn i selvkostberegningene. 13. Sak vedrørende skolestruktur m.v. legges fram for kommunestyret i begynnelsen av 2015 og eventuelle budsjettmessige konsekvenser tas med i saken. 14. Endringer i korttids/langtidsplasser og andre tiltak og organisasjonsmessige endringer i omsorgssektoren gjennomføres i tråd med administrativt prosjekt. Det legges til grunn en fortsatt videre god prosess i forhold til brukere, pårørende, verger og ansatte. 15. Videre utnyttelse/investeringer i sykehjemmet utredes herunder muligheter for statlig finansiering. Politisk gruppe nedsatt av kommunestyret fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Innstillingen legges fram for kommunestyret før neste års budsjett. 16. Boligsosial handlingsprogram legges fram vårhalvåret 2015. Det vurderes som en del av dette arbeidet muligheten for salg av deler av dagens utleieboliger og om man bør erstatte deler av bygningsmassen med nybygg jfr, Husbankens virkemiddelapparat. 17. Tidligere bygg som har vært benyttet til barnehage søkes omgjort til bolig/bruksendring. Det gjøres en vurdering av bygnigsmessige endringer i forhold til tilrettelegging for utleie. Utleie forutsetter at dette gir kostnadsdekkende leie eventuelt vurderes salg. Det innhentes også en prisvurdering i forhold til salg av eiendommene. KRØDSHERAD KOMMUNE Side 4 av 5 Behandling/vedtak i ADMINISTRASJONSUTVALG den 04.12.2014 sak 4/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. Eventuelle skriftlige merknader fra arbeidstakerorganisasjoner sendes rådmann/ordfører i løpet av dagen i dag (04.12.14) Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 04.12.2014 sak 131/14 Behandling: Gustav Kalager foreslo på vegne av Arbeiderpartiet følgende endringer/ tillegg til rådmannens forslag for budsjett 2015: Rådmannens innstilling tiltres med følgende endringer/tillegg: Sektor oppvekst netto kutt på kr. 700.000 Sektor omsorg netto kutt på kr. 1.000.000 Inndekning: Premieavvik kr. 450.000 Oppfølging kommuneplan kr. 250.000 Økt skatteanslag kr. 600.000 Budsjettskjemaene endres i tråd med dette. Rådmannens pkt. 4 tillegges følgende angående eiendomsskatt: Med bakgrunn i de store nedskjæringene som må gjøres i sektorene for 2015 og ytterligere nedskjæringer for 2016, 2017 og 2018 samt de store organisatoriske- og strukturelle endringer som kan bli nødvendig i årene som kommer, foreslås det å utrede eiendomsskatt. Rådmannen pålegges å utrede eiendomsskatt på hus og hytter før budsjett for 2016 legges fram. Etter at utredningen foreligger må det tas stilling til om eiendomsskatt skal innføres. Det tas kontakt med Sigdal kommune, som er i gang med utredning av dette for å kunne dra nytte av hverandres utredningsarbeid. Nytt pkt. 14: Endringer i korttids-/langtidsplasser innenfor omsorgssektoren gjennomføres. Andre tiltak og organisasjonsmessige endringer i sektoren utredes i samarbeid med formannskap7kommunestyre (det nedsatte utvalget). Alle innspill fra brukere, pårørende, verger, primærkontakter, eldreråd og ansatte legges fram for politisk vurdering (det nedsatte utvalget) Andre punkter vedtas uendret i forhold til rådmannens innstilling. KRØDSHERAD KOMMUNE Side 5 av 5 Ved avstemming oppnådde rådmannens innstilling 3 stemmer, mens 2 stemmer ble avgitt for representanten Kalagers forslag. Vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Kristensen og Sæta,) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets mindretall (Dybendal og Kalager) innstiller: Representanten Kalagers forslag tiltres.
© Copyright 2024