Sjå pdf. av planomtale
Ikke endelig vedtatt Planbeskrivelse med konsekvenseutredning Områderegulering Tysværvåg-Slåttevik Prosjekt S14916 Ikke endelig vedtatt Rapport nr. S14916 Dato 06.07.2015 Prosjekttype Områderegulering Prosj.nr. 14916 Tittel Oppdragsgiver Prosjektorganisering Områderegulering Tysværvåg - Slåttevik Tysvær kommune Plan Vest AS v/ Knut Vikestrand Prosjektgruppe, Plan Vest: Ingunn Varanes, Terje Vikestrand, Kari Hope, Arvid Steinsland, Katarzyna Kacorowska, Torhild Vikanes Referat oppstartsmøte 24.01.2014 Produsert av Plan Vest AS avd. Stord Postboks 667 Tlf.53 40 37 80 Mail: [email protected] Kontrollert av IV-TV2 Tlf. 53 40 37 80 5404 Stord Web: www.planvest.no Mail: [email protected] Web: www.planvest.no Ikke endelig vedtatt Sammendrag Plan Vest AS har på vegne av Tysvær kommune utarbeidet områdeplan for kommunedelsenter Tysværvåg – Slåttevik. Planen tar høyde for en folkeøkning på 3000 mennesker innenfor planen sitt betjeningsområde fram til 2050. Betjeningsområde er definert som skolekrinsen for Tysværvåg barne- og ungdomsskole. Planen viser utbygging av både boligområder og et nytt sentrum og den viser areal for ny skole, ny barnehage og utvidet idrettsanlegg. Utbyggingstrinn og utbyggingsretning er definert, og konsekvenser for samferdselsanlegg og annen infrastruktur blir belyst. Utbygging i samsvar med planen vil omforme arealene betraktelig. Lokalt vil utbyggingen ha stor konsekvens for både landskap, naturmiljø og landbruk. Sett i større målestokk er tar av landbruksareal små, området har lite særpreget naturmiljø og det blir få dramatiske landskapsvirkninger. Planen åpner også for mange muligheter, med utvikling av lokalsentrum og synergieffekter for både næringsliv og bomiljø. Lokaliteten er nær til store arbeidsplasser og har gode muligheter for positiv utvikling. 1 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Innhold 1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5 Tiltakshaver/ planlegger .......................................................................................................... 5 Formål med planarbeidet ........................................................................................................ 5 2. 3. 4. 5. 6. Planstatus og overordnede retningslinjer ....................................................................................... 6 2.1. Kommuneplan ......................................................................................................................... 6 2.2. Eksisterende reguleringsplaner ............................................................................................... 7 Planprosess...................................................................................................................................... 9 3.1. Kunngjøring og saksbehandling ............................................................................................... 9 3.2. Organisering av planarbeidet .................................................................................................. 9 3.3. Innkomne merknader til melding om oppstart ..................................................................... 10 Beskrivelse av planområdet .......................................................................................................... 14 4.1. Lokalisering ............................................................................................................................ 14 4.2. Topografi og grunnforhold .................................................................................................... 15 4.3. Eksisterende bebyggelse ....................................................................................................... 16 4.4. Eksisterende vei og trafikksystem ......................................................................................... 17 4.5. Annen infrastruktur ............................................................................................................... 18 4.6. Landskap og arealressurser ................................................................................................... 19 4.7. Naturmangfold ...................................................................................................................... 22 4.8. Kulturminne og kulturmiljø ................................................................................................... 22 4.9. Eiendomsforhold ................................................................................................................... 23 Målkrav og andre føringer for planarbeidet ................................................................................. 24 5.1. Kommunedelsenter og betjeningsområde............................................................................ 24 5.2. Folketallsutvikling .................................................................................................................. 28 5.3. Skole og barnehage ............................................................................................................... 29 5.4. Kirke- gravplass...................................................................................................................... 29 5.5. «Stedet» ................................................................................................................................ 30 5.6. Tetthet – areal dimensjonering ............................................................................................. 32 5.7. Areal og transportplanlegging – miljø ................................................................................... 34 5.8. Viktige forutsetninger for en god utvikling ........................................................................... 36 Utbyggingsalternativ ..................................................................................................................... 39 6.1. Samferdselsalternativ ............................................................................................................ 39 2 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 7. 8. 6.2. Skole og barnehage ............................................................................................................... 44 6.3. Annen arealbruk .................................................................................................................... 45 6.4. Tilpassing til landskapet ........................................................................................................ 45 Beskrivelse av planforslaget - tiltaket ........................................................................................... 47 7.1. Arealformål............................................................................................................................ 47 7.2. Utvikling og byggetrinn ......................................................................................................... 48 7.3. Boligområdene ...................................................................................................................... 50 7.4. Næring ................................................................................................................................... 53 7.5. Offentlig og privat tjenesteyting ........................................................................................... 53 7.6. Område for idrett .................................................................................................................. 54 7.7. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur .......................................................................... 54 7.8. Støy ........................................................................................................................................ 59 7.9. Område for landbruks-, natur- og friluftsformål ................................................................... 59 7.10. Hensynssoner - kulturminner og kulturmiljø ................................................................... 59 7.11. Område for grønnstruktur (strandsone o.a. grønnstruktur) ............................................. 59 7.12. Bruk og vern av sjø og vassdrag ........................................................................................ 60 7.13. Forhold til eksisterende reguleringsplaner ....................................................................... 60 Konsekvensutredning .................................................................................................................... 62 8.1. Metode .................................................................................................................................. 62 8.2. Utviklingstrekk og senterstruktur.......................................................................................... 63 8.3. Boligbehov og bokvalitet ....................................................................................................... 63 8.4. Barn og unges interesser ....................................................................................................... 64 8.5. Næringsområdene................................................................................................................. 65 8.6. Offentlig og privat tjenesteyting ........................................................................................... 66 8.7. Samferdsel ............................................................................................................................. 67 8.8. Annen teknisk infrastruktur .................................................................................................. 71 8.9. Universell utforming.............................................................................................................. 74 8.10. Beredskap og ulykkesrisiko ............................................................................................... 75 8.11. Forurensing........................................................................................................................ 75 8.12. Klima og energiløsninger ................................................................................................... 76 8.13. Landskap, estetikk og konsekvenser for naboer ............................................................... 77 8.14. Landbruk og naturressurser .............................................................................................. 79 8.15. Nærmiljø, friluftsliv og idrett ............................................................................................. 80 8.16. Kulturminner og kulturmiljø .............................................................................................. 81 8.17. Naturmangfold, strandsone og annen grønnstruktur ....................................................... 82 3 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 10. Risiko og sårbarhet (ROS) .......................................................................................................... 84 Metode .............................................................................................................................................. 84 ROS- evaluering ................................................................................................................................. 86 4 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 1. Bakgrunn Tiltakshaver/ planlegger Områdereguleringen er utarbeidet av Plan Vest AS på vegne av Tysvær kommune. Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en videre utvikling av kommunedelsenteret Tysværvåg - Slåttevik. Disse fungerer i dag som selvstendige bygder med totalt ca. 800 innbyggere. Ved utvikling av kommunedelsenteret ser en for seg at de eksisterende bygdene vil vokse sammen på sikt. Delmålsettinger: Definere plassering av-, og legge overordna rammer for et utvidet sentrum for TysværvågSlåttevik. Finne plassering av ny barne- og ungdomsskole og idrettshall (flerbrukshall). Regulere et fullverdig toplanskryss E39 – fv.780 Definere arealer for bostedsbygging og til handels- og servicefunksjoner. Utarbeide en overordnet plan for vei, vann, avløp og energiforsyning. I nødvendig grad revidere eksisterende reguleringsplaner. 5 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 2. Planstatus og overordnede retningslinjer 2.1. Kommuneplan Kommuneplan for Tysvær 2012-2024 ble vedtatt i kommunestyret 11.9.2012. Innenfor delplan 3 (Tysværvåg – Slåttevik) viser kommuneplanen ca. 776 daa utbyggingsareal. Av dette er 67 daa næring, 118 daa bolig, 35 daa samferdsel og 556 daa bebyggelse og anlegg. Områdeplanen omfatter også idrettsanlegget til Falkeid og regionalt kajakkanlegg på Troppene. En mindre del av arealet for bolig ligger utenfor grensen for denne områdereguleringen, selv om det har tilhørighet til området. Planområdet dekker et landareal på 2051 daa. I tillegg kommer sjøarealet. Bestemmelser til arealformålene i kommuneplanen «»: Det skal utarbeides felles kommunedelplan eller områderegulering for områdene BA4 og BA5 Tysværvåg, BA6 og BA7 på Slåttevik, N13 Slåttevik, med omkringliggende område, jf. pbl. § 119 nr. 1. Det skal også reguleras eit fullverdig toplankryss E39–fv. 780, jf. pbl. § 11-9 nr. 5. Område for felles planlegging er vist i plankartet. I område BA4 Bjørnsvik kan det setjast av areal til skule, idrettsanlegg og friområde, jf. pbl. § 11-9 nr. 5. Området skal nyttast til offentlege formål, jf. pbl. § 11-10 nr. 3. I område BA5 Tysværvåg kan det setjast av areal til offentleg eller privat tenesteyting, idrettsanlegg og bustad, jf. pbl. § 11-9 nr. 5. Det skal ikkje setjast i gang bustadbygging på BA5 før 70 % av B55 Bjørnsvik er utbygd. I område BA6 Slåttevik kan det setjast av areal til sentrumsformål og offentleg eller privat tenesteyting, jf. pbl. § 11-9 nr. 5. I område BA7 Slåttevik kan det setjast av areal til sentrumsformål, bustad, og noko offentleg eller privat tenesteyting, til dømes barnehagar, jf. pbl. § 11-9 nr. 5. Det skal ikkje setjast i gang bustadbygging på BA7 Slåttevik før 70 % av B54 er utbygd. 6 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Figur 1 Kommuneplan 2012 - 2024, del 3: Tysværvåg – Slåttevik. 2.2. Eksisterende reguleringsplaner Det er 5 eksisterende reguleringsplaner som inngår i planområdet: Tabell 1 Reguleringsplaner innenfor planområdet Plan-ID 200016 2009129 200509 200902 200052 Navn Bjørnsvik Melkevik Camping Fv.776 - Troppene - Sandvik Gnr.59 bnr.3 Slåttevik Slåttevik Stadfestet/vedtatt 1.10.1982, rev. Nov 2011 1.9.1997 20.9.2005 15.9.2009 8.9.1992 Planene T-forbindelsen (20060214) og Haugaland Næringspark (200199) berører ikke planområdet direkte men er likevel relevant for utviklingen i område Tysværvåg – Slåttevik. Arealstatus for gjeldende reguleringsplaner er gjennomgått i planprosessen. 7 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt ID 200016 ID 200509 ID 200052 ID 20060214 ID 200902 ID 2009129 Figur 2. Gjeldende reguleringsplaner Kilde: Fonnakart.no 8 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 3. Planprosess 3.1. Kunngjøring og saksbehandling Planen utarbeides av Plan Vest AS på vegne av og i nært samarbeid med Tysvær kommune. Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen 24.01.2014. Oppstart av planarbeidet ble varslet 20.05 og planprogrammet var lagt til offentlig ettersyn i perioden 20.05-10.07.2014. Planprogrammet ble fastsatt av Teknisk utvalg i møte 30.10.14. Tabell 2 Milepæler i planprosessen AKTIVITET Folkemøte Varsel om oppstart/høring av planprogram Høringsperiode Åpent møte i samband med planforslag Fastsettelse av planprogram Første gangs behandling Høringsperiode Merknadsbehandling og andre gangs behandling/ vedtak Kunngjøring/ ev. klagebehandling PERIODE 5.3.2014 20.05.2014 20.05. – 10.07.2014 16.10.2014 30.10.2014 3.2. Organisering av planarbeidet Planarbeidet har foregått i nært samarbeid mellom Plan Vest og Tysvær kommune. I samband med utarbeiding av planprogrammet ble det holdt åpent møte for innbyggerne i planområdet og andre interesserte der alle ble invitert til å komme med synspunkt og innspill. Tilsvarende møte ble holdt en tid før planen ble lagt frem for offentlig ettersyn. Det har vært en referansegruppe, og egne arbeidsgrupper for ulike fagfelt, som har kommet med innspill til planen. Det er lagt opp til bred medvirkning fra alle berørte grupper, og presisert at innspill er velkomne. 9 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 3.3. Innkomne merknader til melding om oppstart Merknad fra 1 2 Fylkesmannen i Rogaland (Brev: 19.06.14) Fylkesrådm. Regionalavdeling (mail: 01.07.14) Innhold Arealbruk/transport: Må legges til rette for utbygging som gir gode bomiljø og redusert transportbehov, rekkefølgekrav er en viktig redskap Planavgrensing/tilhøvet til kom. plan: Bør omfatte omr. for off. funksjon i Tysværvåg for å sikre bedre sammenheng i planarbeidet, F.m. åpner for omrokkeringer i arealformål dersom dette totalt kan gi bedre løsninger, F.m. er positiv til KU skal gjøre greie for massebalanse og massebruk, utgraving av myr gir store klimagassutslipp, dette må unngås. Kvalitet/stedsutvikling: bør stilles krav til minste uteoppholdsareal i omr. for boliger, skoler og barnehager, føresegner skal sikre at fellesarealet er tilgjengelig og av god kvalitet Natur/landskap: Må være en integrert del av KU og planleggingsprosess, F.m. har inntrykk av at registreringer av naturtyper og arter i planomr. trenger oppdatering Risiko/sårbarhet: kritiske hendelser ved Kårstø må omtales i ROS-analysen, behov for rekkefølgekrav som sikrer at det ikke blir bygd nye bosteder i planomr. før kryss mot E39 er utbedret, E39 gjennom planomr. har mye transport av farlig gods, støyretningslinjen har fått ny rettleder, byggeomr. bør holde god avstand til vassdrag og bekker Alt. planer for området: program for KU må opp til ny vurdering dersom T. kom. i løpet av prosessen velger å gå videre med planer for å tilrettelegge for "Vikingland" i Slåttevik Bærekraftig stedsutvikling - viser til brev, datert 04.03.14 -Bedt om at det må dokumenteres hvordan feltets utvikling vil bidra til en bærekraftig stedsutvikling med hensyn til bl.a. fysisk utforming, befolkningssammensetning, transport og off. tjenestetilbud, også relevant i forbindelse med omr.planen - Vurdering: omr. ligger gunstig til for pendling mellom omr. og Stavanger/Haugesund, dette vil ikke være i. hht NTP om redusert transportbehov og klimaforliket om redusert klimagassutslipp, må redegjøres nærmere Kommentar Avgrensing er diskutert, offentlige områder i Tysværvåg holdes utenfor planen. Stilles krav for boligområder. Detaljer for skole og barnehage løses ved detaljregulering. I tillegg vil det også arbeides for å sikre gode kvaliteter ved felles samlingssteder, torg og møteplasser. Naturmangfold er vurdert i prosessen. Vi ser dette som en hovedutfordring i dette planarbeidet. Det er en riktig påstand men ikke hovedpoenget. Området sin nærhet til viktige næringsarealer med høy sysselsetting kan bidra til redusert transport. Hva er bidraget i slik modell? Det er naturlig at utvikling skjer i Slåttevik, men det må medregnes funksjonsdeling innenfor noen tjenesteomr. 10 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt -T. kom. bør konsentrere innsats enten i Slåttevik eller i Tysvær, kun et av sentra bør utvikles til å betjene innbygg. i omr. -bør ikke etablere virksomheter som henvender seg mot E39, det vil undergrave utviklingsmulighet for T. og S. -kap. 6 i pl.progr. er motstridende. 3 4 5 6 7 Det bør legges til rette for en viss balansert næringsvirks.innen servise, handel ol. Fylkesrådm. Kulturavdelinga (brev: 07.07.14) - viser til brev, datert 20.05.14, og til uttalelse, datert 20.06.14, forholdet til nyere tids kulturminner ble ved en feil ikke tatt med i denne uttalelsen - Vurdering: SEFRAK-registrerte bygninger vurdert til verneklasse B og C innenfor omr. må tas hensyn til i det videre pl.arb. - eldre dagligvarebutikk bør reg. til hensynssone C, Rog. F.kom. v/seksjon for kulturarv deltar gjerne på en befaring og kan være behjelpelig med forslag til formulering av retningslinjene Er satt krav i føresegnene om å bevare kulturmiljø ved dagligvarebutikken. Andre Sefrak- bygg inngår i planen slik de er. Arkitektkontoret Brekke & Helgeland Brekke AS P.v.a. grunneiere (mail: 27.06.14) Et levende tettsted til alle døgnets tider. -viser til vedlagt skisse, datert 27.06.14 -vises til kjernepunkt, ett sentralt og kompakt sentrum som innbefatter off. funksjoner, service og næring -nærhet til daglige behov -levende og funksjonelt tettsted -trinnvis utbygging -folkehelse, aktivitet, friluftsliv -tettstedets videre vekst Viser til plan og planomtale. Asplan Viak P.v.a.Oppl. v. fond (mail: 04.07.14) Haugaland Kraft AS nett (mail: 10.07.14) Falkeid IL. v/ Narve Susort (mail: 11.07.14) -ønskelig å aktivt kunne ta del i pl.arb. og gi konkrete innspill til utvikling - ønskelig å se helhetlig på utviklingen av omr. - vurdere om mulighet for endret avgrensing og plassering av fremtidig utbygg. areal i forhold til gjeldende kom. plan - Oppl.vesenets fond ønsker møte etter ferien der en sammen kan se mulighetene innenfor planomr. Det er holdt møte undervegs i prosessen. - ønsker dialog og medvirkning, vil ha initiativ fra Plan Vest om møte til høsten - viser til tidl. innsending - det må settes av nok areal til ny idr.hall/flerbrukshall, (tribunedel, trenings/styrkerom, spinning etc. - må ta med innlagt areal som ev kan nyttes for skole (musikkrom, skolekjøkken, fysikk/kjemi) Areal er vist i plankartet. Detaljer for utforming av idrettsarealene fastsettes ved detaljregulering. Det er avsatt plass til parkering, i 11 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt - må settes av areal for 1 stk ny kunstgressbane - må settes av areal for 1 stk ny overbygd hall for vinterbruk, kunstgress og fotball - må settes av areal på enden av dagens gressbane, nærmest Slåttevik, til ny 7er kunstgressbane - ta hensyn til dagens anlegg slik det ligger og de fasiliteter som er opparbeidet - må settes av areal for parkering - må settes av areal til lek/vrimmel- og sitteomr. inn mellom bygninger/baner - viser til at K. Vikestrand ville ta kontakt med FIL og ta en gjennomgang og håper dette fortsatt står på planen, FIL vil gjerne være med i prosessen med innspill 8 SU Tysværvåg barnehage v/Lene K. Odland Milje (mail: 10.07.14) 9 Tysvær Kano og Kajakklubb v/Børt Erik Ullvang (mail: 04.07.14) Kjetil Sørlund 10 (mail: 10.07.14) Statens vegvesen 11 (27.06.14) tillegg til at parkering kan skje innenfor formålet. -areal satt av i BA 7 ikke egnet for barnehage, for nært E39 - foreslår omr. flyttet til BA 4 og BA 5, sammen med skole og idr.anlegg, dette er omr. barnehagen bruker som turomr. i dag - praktisk ved levering/henting, reduserer trafikken i omr. -viktig med tilrettelagt barnehage nær bostedsomr. - foreslår større p.plass, bruk fyllmasser -behold trær mellom tursti og p.plass - avkjørsel mellom FIL og Kajakklubben bør endres samtidig -tror på større vekst en 2% -viser til kapasitetsproblem for barnehagen og skolen i omr. -jf. overordnede nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging er planforslaget i strid med dette. Pl. forslaget er også i strid med T. kom. sin strategi om å styrke Aksdal som kom. senter. Pl.arb. i Tysværvåg-Slåttevik synes heller ikke å være i samsvar med pågående regionalplanarbeid og kom. vedtak om å anbefale konsept 2 som faglig beslutningsgrunnlag for det videre arb. med regionalplanen. -St.v.v. vil, når fremtidige boligomr. i Tysvær skal planlegges, gi et sterkt planfaglig råd om at et langsiktig, bærekraftig perspektiv som fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnytting, miljømessig Barnehage er lagt nær idrettsanlegget. Areal er vist i plankartet. Detaljer for utforming av idrettsarealene fastsettes ved detaljregulering. Ny skole og barnehage i planområdet. Målsettingen er å være en del av kategori Konsept 2 alternativet. Det må nødvendigvis finnes andre tettsteder en Aksdal i Tysvær kommune. Det skal ikke svekke Aksdal sen kommunesenter men være supplerende. Areal og transportøkonomisk bærekraft for strategiene i dette planarbeidet er særs 12 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt gode løsninger og nærhet mellom sentrale funksjoner blir lagt til grunn. -en må i det videre planarbeidet ta hensyn til en ev. statlig plan for E39 og hensynssoner må innarbeides for fremtidig veg, dersom denne ikke sammenfaller med dagens. Anna og Ruben Ljostveit Reiersen 12 Troppene Småbruk (18.05.14) viktige kriterier, jf planprogrammet. Håper på god dialog med Statens vegvesen undervegs i planarbeidet. Ref. til tidligere innspill til Tysvær kommune. Åpen for flytting av fyllmasser og dyrkbar jord for mer fulldyrket areal og frigjøring av areal til kommunal utbygging. Ev. bytte jordteiger med naboer/kommune/prestegårdsjord dersom en unngår todeling av beiteområde og innskrenking av totalareal. 13 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 4. Beskrivelse av planområdet 4.1. Lokalisering Planområdet dekker 2,67 km2, derav 0,57 km2 i sjø. Området ligg i Tysvær kommune, 14 km fra kommunesenteret Aksdal og 20 km fra Haugesund. Området strekker seg fra Bjørnsvik boligfelt i nordøst og mot sørvest forbi strandsonen utenfor Slåttevik. Plangrensen går nord for Bjørnsvik boligfelt og Tysværvåg kano- og kajakklubb sitt anlegg. Plangrensen går vest for kajakkanlegget og videre gjennom Straumen og sørover langs Førlandsfjorden. I øst grenser planområdet til landbruksnatur og friluftsområde. Vest for planområdet, på andre siden av Mjåsund, ligger inngangsporten til Haugaland Næringspark. Tysværvåg-Slåttevik ligger ca. 6 km nord for prosessanlegget på Kårstø. Figur 3 Lokalisering av planområdet 14 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 4.2. Topografi og grunnforhold Formasjoner –Topografi Planområdet har et relativt flatt landskap. Det høyeste punktet ligger i den østlige delen av området og er på rundt 55 meter over havnivå. Det flate landskapet gir gode solforhold, men også lite klimaskjerming. I nord og vest består området i stor grad av grunnlendt åpen fastmark. Lenger øst og sør veksler det mellom område med organiske jordlag, hovedsakelig myr, og åpen jorddekt fastmark. Fjellgrunnen består av granitt og granodioritt stedvis dekket av et tynt morenedekke (www.ngu.no). Figur 4 Grunnforhold. Kilde: Skog og landskap. Myrlandskap - våtmark Figur 5 Viser myrlandskap i midtre del av plan.området 15 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Figur over viser myrlandskap våtmark øst for fylkesvei og idrettsområdene, der det er gjennomført dybdemålinger ved hjelp av georadar1. I den sentrale delen, hvor terrenget vesentlig faller er det myrområde som dekker et stort område på ca. 84.000 m2. I midtre og nordre del av området er det målt dybder ned mot 7,0 m. Figur 6 Viser myrområdet med vannspeil Midt i felt 2 er dybder antatt å være enda dypere, ned mot 9 m om en følger profilformasjonene videre utover. Vannspeil er i dag synlig på ca. nivå kote 14 og kan være rester av et tidligere tjern. Området ligger under marin grense, og det er derfor teoretisk mulig at det kan finnes marin leire i området. 4.3. Eksisterende bebyggelse Den største delen av planområdet består av landbruks-, natur- og friluftsområdet med noe bebyggelse hovedsakelig i nordøst og sør. Dagens bebyggelse består av eneboliger og noen tomannsboliger/rekkehus. Slåttevik har størst konsentrasjon av boliger og har ca. 250 -300 inn byggere, mens Tysværvåg har ca. 70 innbyggere. I Slåttevik ligger det nærbutikk ved kaien, og frisør plassert nær E39. Byggefeltet ovenfor småbåthavna har blitt utbygd de siste åra, og er nå nærmest fullt. I Slåttevik finnes også en del historiske bygninger fra 1800- tallet. Disse bygninger er tatt i bruk for bolig eller forretning. Eksempel er K. Jørgensen AS dagligvarebutikk, huset er datert fra 18001824 tallet (se bildet figur 8). På Slåttevik ligger også Melkevik camping (figur 7). Midt i planområdet ligger Troppene kajakkanlegg og idrettsanlegg og innerst i vågen ved Slåttevik finnes opparbeidet badestrand/friområde. I Tysværvåg ligger barne- og ungdomsskole, bedehus og kirke utenfor planområdet, og barnehage innenfor plangrensen. Figur 7 Melkevik camping Figur 8 Slåttevik ca.1910. Kilde: Langhelle, 1997. 1 Undersøkelser utført av Cowi AS des. 2014 Viser til vedlagt fullstendig rapport 16 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Figur 9 Oversiktsbilde Slåttevik. Kilde: Askeland Eiendomsutvikling AS. 4.4. Eksisterende vei og trafikksystem Kjøreveier og gang- og sykkelveier Tre veier inngår i planområdet: fv. 776, fv.780 og E39. fv. 780 går tvers gjennom planområdet, den har en ensidig gang-/ sykkelvei nord for E39 men ikke gjennom Slåttevik. Veien er også en samlevei for boligfeltet på Slåttevik. E39 går gjennom området. Veien er en tofelts vei med 80 km/t som fartsgrense. Vestover går gang-/ sykkelveien på nordsiden av E39. Vegen går videre nordover til T- forbindelsen og så videre til Aksdal. Denne har en ÅDT på 6000. Veien utgjør en barriere mellom Slåttevik og Figur 10 Veier i planområdet resten av planområdet. Det finnes kun et punkt for å krysse under veien. 17 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Kollektivtrafikk Det er lagt til rette med busslommer i begge retninger langs E39 på Slåttevik. I følge rutekartet til Kolumbus går bussrutene 43 (Loten - Grønnestad - Føresvik - Aksdal – Haugesund) og 45 (Kårstø Aksdal – Haugesund). Det er god tilgang til regionale ruter med Kystbussen og Buss4you som går mellom Bergen og Stavanger/Sandnes. Buss4you har 31 ruter i hver retning i løpet av uka (2-7 per dag). Kystbussen har 20 daglige avganger i ukedagene og til sammen 29 i løpet av helga. Disse rutene har fast stopp ved Mjåsund, men stopper også ved busslommer langs traseen. Haukeliekspressen til Oslo er også tilgjengelig fra Aksdal. Trafikksikkerhet Krysset mellom E39 og fv. 780 oppleves som utrygt og er ulykkesbelastet. Det er et stort ønske fra lokalbefolkningen at dette krysset blir utbedret, noe som også er vedtatt fra nasjonalt hold at skal skje men tidsperspektivet er noe usikkert. Økning i gjennomgangstrafikk på fv. 780 fører til økende ulemper med både støy og trafikksikkerhet for de som bor i området. I tillegg til utfordringer på hovedveiene er det registrert bekymring for enkelte mindre veier internt i boligområdene. 4.5. Annen infrastruktur Vann- og avløpssystem Planområdet får per i dag vann fra Tysværvåg vassverk, der Ådnavatnet er vannkilde. Vannet her har høyt fargetall, og det kreves at det bygges fullrenseanlegg om kommunen skal fortsette å benytte vannkilden. Det pågår arbeid med omlegging av vannforsyning, der Ådnavatnet kun skal fungere som reservekilde. Dette arbeidet medfører også behov for oppgradering av kapasitet på ledningsnettet. Figur 11 Forsyningsområde for kommunens vannverk, Tysværvåg vannverk med blått. Kilde: hovedplan vann forsyning 18 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Det er utbygd kommunalt ledningsnett for vann og avløp i planområdet, med renseanlegg for spillvann ved Slåttevik. Anlegget har utslippstillatelse for inntil 1200 pe (personekvivalenter). Det er ikke gjort prøvetaking de siste åra, og en mangler derfor dokumentasjon for hvor stor del av kapasiteten som er brukt per i dag. Det foreligger ikke opplysninger om driftsproblem, og kommunen antar at kapasiteten er god. Det skal bygges nytt renseanlegg ved Gismarvik innen 2017, og en vil da være sikret tilstrekkelig Figur 12 Avløpsnett Slåttevik. Kilde: Hovedplan for avløp kapasitet for fremtidig utbygging. 4.6. Landskap og arealressurser Landskapet Slåttevik-Tysværvåg ligger i regionen Haugalandet, på strekningen E39 fra Arsvågen mot Bergen. Det er et stort og åpent landskap med gjentakende flate og bølgende åser som ikke utgjør visuelle barrierer (figur 11). Tysvær er en del av landskapsregion 21: De ytre fjordbygder på Vestlandet, som også dekker store deler av Ryfylke. Landskapet er vidt og åpent. Området er småkupert, men relativt flatlendt. Det meste av området ligger på 10-20 moh. Det høyeste punktet ligger i den østlige delen av området og er ca. 55 meter over havet. Det relativt flate landskapet gir gode solforhold. En vesentlig del av området består av fjell dekket med lav vegetasjon samt med grupper av trær. I den østlige og nordlige delen av området er det jordbruksland. Figur 13 Terrenget sett fra nord/nordvest. Høydedrag markert med blått. Landskapet på Haugalandet er dominert av gneis/granitt, med vekslende jorddekke. Området Tysværvåg- Slåttevik er som storskala landskap preget av et flatlendt, jevnhøyt landskap med enkelte markante topper. På nært hold finner en småskala-landskapet som er småkupert og variert, med 19 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt lune viker. Både Tysværvågen og Slåttevik har god skjerming mot vind og vær, og har fra naturen sin side vert et godt grunnlag for havn og bosetting. Jord- og skogsbruksressurser Sørøst i planområdet ligger en del landbruksareal, på begge sider av E39. Det ligger også noe landbruksareal nordover langs fv. 780. 66 dekar dyrka mark og 164 dekar innmarksbeite inngår i utbyggingsareal avsett i kommuneplanen. Det lite skog innenfor planområdet. I nord, midten og sør er det noen få skogsareal med gran-, furuog lauvskog av høy eller særs høy bonitet. Store deler av planområdet er myr. Figur 14 Markslagskart (t.v.), skogbonitet (t.h.) Kilde: Skog og landskap Friluftsområde og grønnstruktur Området inngår i et attraktivt landskap med fjorder, øyer og trange sund. Førlandsfjorden frem til sør for Mjåsundet (utenfor planområdet) er registrert som ”meget vakker” i Vakre landskap i Rogaland, og er mye benyttet av båtturister. De viktigste elementer i grønnstrukturen i området er sjøen, strandsonen og hei-landskapet innenfor. Innenfor planområdet er det lite landbruksjord, og kulturlandskap i området er i hovedsak preget av beitemark, skilt med steingarder mot innmarksteigene. Det er ingen statlig sikret friområder innenfor planområdet. Det er likevel gode muligheter for friluftsliv i området, og noen områder er tilrettelagt med turstier og gangveger. 20 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Figur 15 Gjerdeklyver - friluftstiltak Figur 16 Sti i strandsonen Turkart for Tysvær viser 2 merkede turstier innenfor området: Den ene har tilkomst fra parkeringsplassen like nord for E39, og går nordvestover mot Straumane (rundløype). Stien går dels langs stranda, dels gjennom skog og heiområde. Det er også anlagt turveg langs Tysværvågen, i tilknytning til Tysvær kajakklubb sitt anlegg. Denne er opparbeidd som gruset gangveg, og har stor grad av universell utforming. Det er ønske om å oppgradere disse turstiene og knytte dem til et sammenhengende turveisystem. Det nære hei – og fjellområdet sørøst for fv. 780 er også egnet som turområde. Området har preg av åpent beitelandskap, og er tilgjengelig med sti fra veien ved idrettsanlegget. Kvinnelandsfjellet lenger sør kan også nås via sti fra øst ved Stårhogg (Falkeid). Figur 17 Eksisterende sti forbi Straumane I Slåttevik er det etablert badeplass i vika sørøst for butikken, med tilkomst via lokalt vegnett. Det er også bademuligheter i forbindelse med campingplassen lenger sør (privat område). Tysværvåg har flere bademuligheter i sjø, men ingen tilrettelagte badeplasser. Strandsonen langs kajakkanlegget er 21 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt opparbeidet og allment tilgjengelig, og representerer et godt tilbud til allmennheten når det gjelder friluftsliv ved sjøen. Kajakkanlegget i Tysværvåg har rampe for utsetting av mindre båter, som kan benyttes av flere brukergrupper. 4.7. Naturmangfold Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter innenfor planområdet. Mjåsund/Båstavika er registret med naturtype ”Sterke tidevannsstrømmer”, Vågen er beiteområde for knoppsvane, laksand, stokkand og rasteområde for bergand, laksand, stokkand, toppand. Artsområdet har verdikode B. Av arter på den norske svartelista er eneste registrering innenfor planområdet at det er observert Kanadagås i Slåttevik. Av rødlistearter er det observert bl.a. gresshoppesanger, makrellterne, sanglerke, bergand, vannrikse og lappfiskand. Samtlige av disse artene har rødlistestatus ”Sårbar”. 4.8. Kulturminne og kulturmiljø Det er registrert to automatiske freda lokaliteter i planområdet og en like utenfor, ID 157075, 5757 og ID 60842. De to første er bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalderen. Kulturminne 157075 er en 35x18 meter stor boplass-/aktivitetsområde. Det siste kulturminne er en gravrøys fra jernalderen. Det er registrert 6 SEFRAK bygninger vurdert til verneklasse B og C innenfor planområdet. En av de er K. Jørgensen AS dagligvare butikk, Figur 18 K. Jørgensen. SEFRAK- registrert, nå brukt som dagligvarehandel. huset er datert fra 1800‐ 1824 tallet. Dette bygget har en viktig historisk verdi da det representerer handelsepoken fra begynnelsen av 1800 tallet. Slåttevik var en av de første handelsteder og var et knutepunkt mellom den indre og ytre delene av tidligere Tysvær kommune. Et annet bygg er et våningshus som i dag er benyttet til fritidsbolig. De andre SEFRAK bygningene (to naust, våningshus og kadlahus) ligger på Melkevik campingplass. SEFRAK byggene som er inne på campingplassområdet er bygget om, eller revet, slik at verneklassen er satt ned til Ckategori. Oversikt over de aktuelle registreringene finns i tabellen nedenfor. Figur 19 Kulturminne og SEFRAK- registrerte bygg i planområdet. Kilde: Skogoglandskap.no. 22 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Fylkeskommunen har i samband med oppstart av planen varslet at det er behov for nærere arkeologiske undersøkelser i deler av planområdet, da det er stort potensiale for nye funn. Kommunen har starta arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Tabell 3 Sefrak- registrerte bygninger i planområdet SEFRAK-nummer 1146 205 29 1146 205 30 1146 205 18 1146 205 17 1146 205 19 1146 205 16 Opprinnelig funksjon Hus for omsetning av dagligvarer/bransjevarer. Butikk/forretningsbygning, Slåtte, datert 1800-1824. Våningshus. Bolighus, datert 18751899. Naust, Melkevik. Hus for behandling av fisk og fiskeprodukter, datert 1800-1899. Naust, Melkevik. Hus for behandling av fisk og fiskeprodukter, datert 1800-1899. Kadlahus, Melkevik. Hus for produksjon av mekanisk energi basert på vannkraft, datert 18501874. Våningshus, Melkevik. Bolighus, datert 1850-1874. Nåværende funksjon Hus for omsetning av dagligvarer/bransjevarer. Hytte, sommerhus Hus for lagring av båter og båtutstyr Hus for lagring av båter og båtutstyr Ingen funksjon Bolighus 4.9. Eiendomsforhold Det er nær 300 eiendommer som inngår i planområdet. De fleste av disse er i privat eie. Tabellen i vedlegg 1 viser hvilke matrikkelenheter som inngår i planen, og hvor vidt disse er i offentlig eller privat eie. 23 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 5. Målkrav og andre føringer for planarbeidet 5.1. Kommunedelsenter og betjeningsområde Reguleringsplanen omfatter kommunedelsenteret Slåttevik – Tysværvåg. Delsenteret skal serve et omland som er mye større enn planområdet. Ved definisjon av omland og vurdering av behov for servicefunksjoner er det tatt utgangspunkt i skolekretsen som sokner til Tysværvåg barne- og ungdomsskole. Dette gir et omland på 134 km2, som ved 1.1.2014 hadde 1758 innbyggere. Figur 20 Planområde (heltrukket linje) og betjeningsområde (stiplet linje). Tysvær kommune består av to administrative delsenter, i tillegg til Aksdal som er kommunens administrative hovedsenter. Det andre delsenteret er Hinderåvåg (Nedstrand). Det er ønskelig å samle funksjoner og lokalisere disse strategisk i forhold til enhetsstørrelser og reiseavstander. Enhetsstørrelse vil i stor grad være relatert til skole og barnehage og det legges opp til store enheter. Veistrukturen i lokalregionen bærer preg av hva som historisk har vert det sentrale stedet i dette området. Kartet viser «at alle veier fører hit» (Tysværvåg) - og det er overkommelige avstander å kjøre med bil/buss fra de fleste stedene, eller med sykkel: Hervik - Slåttevik 10,5 km 12 – 14 min (bil) Falkeid - Slåttevik 8,5 km 10 – 12 min (bil) Gismarvik - Slåttevik 5 km 6 -7 min (bil) Hovedsentrene i regionen som Karmøy og Haugesund, kan man nå med 20 - 30 min kjøring og kommunens administrative senter Aksdal når man innen 12-15 min kjøring. Med utgangspunkt i folketallet på 1758 per 1.1.2014 vil betjeningsområdet for planen innen 2050 ha et folketall på 4700 med en årlig økning på 1,5 %. 70% av befolkningen vil bo i området rundt Slåttevik. 24 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Slåttevik – Tysværvåg er sentralt plassert i skolekrinsen. Skolekrinsen består av til sammen 9 grunnkretser: Hesja, Hervik, Borgøy, Falkeid, Eikje, Gismarvik, Hetland, Hundsnes og Tysværvåg krinser. (For Hundsnes er det valgfritt mellom Tysværvåg og Straumen skole.) På ungdomsskoletrinnet går også elevene fra Krabbatveit, Askeland og Førland krinser på skolen i Tysværvåg. Kommunedelsenteret tillegges etter hvert nye administrative funksjoner når disse effektiviseres og rasjonaliseres, ett par eksempler på dette er felles barnehage og felles skole. Tendensene til fortsatt Figur 21 Slåtteviks sentrale plassering i skolekrinsen vekst og utvikling og at enda flere strukturelle funksjoner sentraliseres og tillegges stedet er en ventet og forutsatt utvikling ifølge revidert forslag til kommuneplanen for Tysvær. De fleste offentlige funksjonene vil fortsatt ligge i kommunesenteret Aksdal. Her er bl.a. rådhuset, kulturhus og helsesenter. Det er ikke lagt opp til at disse funksjonene skal desentraliseres eller flyttes. Det legges ikke til rette for at Slåttevik og Tysværvåg skal vokse direkte sammen, men de er komplementære og avstanden mellom Tysværvåg og Slåttevik er kort - ca. 2,5 km. I Tysværvåg finnes det både kirke, gravplass, skole mm, som er grunnleggende funksjoner i et administrativt og funksjonelt delsenter. Slåttevik utgjør også i dag et av knutepunktene i skolekrinsen, og det blir stadig viktigere. Delsenteret Slåttevik - Tysværvåg vil ligge sentralt i forhold til tyngre arbeidsplasskonsentrasjoner med ca. 5 min å kjøre til Statoil Kårstø og til Haugaland næringspark ved Gismarvik. Slåttevik ligger like ved E39 og T-forbindelsen til Karmøy og slik sett svært sentralt i forhold til overordnet vegnett. Delsenterets servicenivå I fylkesdelplanen for Haugalandet deles senterstrukturen inn i regionsenter, kommunesenter og kommunedelsenter, hvor Slåttevik er i siste kategori. Dette er en administrativ inndeling og ikke en funksjonell inndeling. Hvilke tjenesteområder som skal legges til et delsenter er ikke nøye definert i kommuneplanen. Det er heller ikke noen klare føringer for dette i litteraturen eller i veiledere. Først og fremst er dette behovsstyrt og utviklingsbasert der funksjoner fordeles og strukturer fastsettes dels ved konkurranse sentrene imellom og dels ved avgjørelser kommunen selv gjør i samarbeid med fylkeskommunen. Senteret bør dimensjoneres ut fra langsiktighet med en riktig start. Gjerne er 50 års perspektivet en riktig horisont for utforming og med et bestemt og fast rekkefølgegrunnlag lagt for utviklingen. Et steds utvikling og vekst er ikke alene basert på servicenivået og antall tilbudte tjenester. Stedets attraktivitet og identitet er også viktige faktorer for stedets utvikling sammen med status og 25 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt urbanitet. Attraksjonen knyttes i stor grad til opplevelsen av tettstedet som samlingssted, til bokvalitet og til hva det har å tilby som sosial arena. Tjenestetyper spiller likevel en vesentlig rolle for stedets utvikling og sentralitet og det bør av mange grunner tilstrebes et komplett tjenestetilbud for det nivået som velges. Dagligvarehandel kan genereres på et lavere kundegrunnlag enn mer spesialiserte tjenester som bensinstasjon, manufaktur, spisesteder, håndverksbedrifter (rørlegger o.l.) og rådgivningstjenester (advokat o.l.). Videre er det slik at visse tjenestetyper attraherer andre og nye tjenester. Som til eks. dersom det bygges institusjoner innen omsorgstjenestene vil ofte andre servicetjenester følge med som synergier (catering o.l.). Videre finnes det såkalte «publikumstrekkere» med sterkere attraheringseffekt mot andre næringer (ikke bare mot publikum). På sikt kan det komme til andre tjenestefunksjoner som det bør dimensjoneres for. Særlig gjelder dette bransjeforretninger i ulike kombinasjoner mellom handel og håndverk som t.d. rørleggervirksomhet, el. installasjon, frisører og lignende. BYSENTER SEKUNDÆRSENTER LOKALSENTER GRENDESENTER Dagligvare Barnehage/skole Forsamlingslokale Postkontor/ bank Bensinstasjon Legekontor/ tannlege Dagsenter/ eldresenter Helsestasjon Sykehjem Bibliotek Kirke Kommuneadministrasjon Hotell Kino Høyskole Figur 22 Delsenterets servicetilbud Miljøverndepartementets veileder T-1365 har flere eksempler på høvelige tettstedsstrukturer, bl.a. fra nedre Glomma som sier noe om nivå og funksjoner, se figuren over. Av dette resonnementet følger at Slåttevik-Tysværvåg bør legges til nivået lokalsenter med kirke og et komplett idrettsanlegg som tilleggstjenester. Aksdal oppfattes da som sekundærsenter og Haugesund som bysenteret i regionen. 26 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Delsenterets plassering i regionen Tysvær hører til i Haugalandsregionen med Haugesund som regionalt senter. Regionen Haugalandet har per 2013 et folketall på ca. 110 000. Vel 50 % er sysselsatt innenfor regionen, men dette kan forandres i fremtiden. Innenfor Haugalandsregionen finnes det flere store næringsaktører både innen offentlig og privat tjenesteyting i tettstedsområdene. Ca. 20 000 av disse finnes innen flere typer industrirelaterte næringer som Kårstø i Tysvær med 6 - 800 arbeidsplasser, Haugalandsparken i Tysvær med et stort arbeidskraftpotensiale på ca. 4 Figur 23 Planområdet (rødt) med skolekrins (lilla) i regionen. -5000 arbeidstakere og Hydro Karmøy med 1200 arbeidstakere for å nevne de viktigste. Innen offentlig virksomhet kan nevnes kommunal virksomhet i omlandskommunene, Haugesund sykehus og annen offentlig virksomhet. Haugesund lufthavn Karmøy er regionens flyplass med internasjonale destinasjoner. I fylkesdelplanen (for regionen) ser en for seg hvordan områdene ved de store sentrene urbaniseres og utvikles med nye sammenhengende strukturer med flere-punktsentralisering (randutvikling eller konurbanisering). Det sies lite om omfang men det gis retninger fra Haugesund til Aksdal. Dette er ikke udelt positivt i forhold til trafikkgenerering og -avvikling. Det vil oftest i slike situasjoner oppstå uformaliserte attraksjoner i visse punkt som gir en spredt sentrisitet med en uheldig trafikkvekst. Dels ligger det en egen utviklingsdynamikk bak en slik utvikling, men det som i særlig grad stimulerer til slike virkninger er de nye kommunikasjonene som nå bygges mellom områdene nord og sør for Boknafjorden, med tunnel under Boknafjorden som ferdigstilles 2022-25. Videre oppgraderes nordgående kommunikasjoner langs E39, og ikke minst virkningene av T-forbindelsen langs rv.47 til Karmøy-Haugesund. Dette vil til sammen gi et nytt og større pendlingsomland og en mye større boog arbeidsregion. Langs denne trafikkstrømmen ligger planområdet Slåttevik med sitt omland (merket fiolett i figuren over). I dette området kan mennesker bo og samtidig betjene sitt nære omland og på det viset bidra til at reiste km/person reduseres. Ny E39 må krysse enten øst for eller vest for planområdet siden tunnelåpningen ligger på Bokn. Det er lite tvil om at planområdet ligger strategisk til i forhold til å utnytte de synergier som følger av bedret kommunikasjon og et større pendlingsomland. 27 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Med en stor nok bosetting ved Slåttevik som mottar servicetjenester på lokalsenternivået, økes mulighetene for å fange opp deler av pendlertrafikken i en utvidet arbeidsmarkedsregion ved at det i stedet søkes sysselsetting i det lokale omland som Haugalandsparken, Kårstø og innen det lokale næringsliv på stedet eller i lokalregionen. Her må det for å få dette til spilles på attraktivitet og bokvalitet som basale stikkord. 5.2. Folketallsutvikling I kommuneplan for Tysvær kommune (2012 – 2024) er det definert at kommunen skal tilrettelegge for en årlig vekst på 2 %, men samtidig ha en beredskap for en økning på rundt 4 %. I høringsforslag til kommuneplan (2015 – 2027) har en imidlertid moderert seg noe, og vil planlegge for en vekst mellom 1,5 og 2 %. En vekst på 1,5 % er lagt til grunn for denne områdereguleringen. Veksten fordeles på 1 % økning frem til 2025 og deretter 2 %. Skillet relaterer seg til åpningen av Rogfastforbindelsen, som kan bidra til større vekst i regionen. Beregningene som følger er gjort på grunnlag av folketall per 1.1.2014. Beregningene for folketallsutvikling er gjort med utgangspunkt i skolekretsen for Tysværvåg barne- og ungdomsskole, med de grunnkretsene som sokner til skolen på barneskoletrinnene. Dette er definert som planens betjeningsområde. Det legges til grunn at minst 85% av veksten for betjeningsområdet kommer innenfor planområdet. Befolkningsprognose 2014 - 2050 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1 -2 % auke 0,5 - 1,0 % auke Figur 24 Fremskriving befolkningsutvikling Tabellen ovenfor viser hhv 0,5 og 1 % øke fram til 2025 og deretter 1 og 2 % økning. Det er 1 og 2 % økning som legges til grunn, og med denne utviklingen vil det i 2050 være ca. 3500 innbyggere innenfor skolekrinsen. Hoveddelen av befolkningsøkningen vil være netto tilflytting. En legger til grunn at fødselsoverskudd som del av den totale befolkningen vil være i tilsvarende størrelsesorden som per i dag. Det meste av denne veksten vil komme innen planområdet. Antall barn i barnehage- og skolealder er vesentlig for å beregne behovet for utbygging av skole og barnehage. Ett tilstrekkelig tilbud til de yngste er også vesentlig for å oppnå den veksten en ser for seg i planområdet. 28 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Det er beregnet at ca. 7 % av det totale folketallet er i aldersgruppen 1-5 år, altså barnehagealder. Dette samsvarer både med dagens situasjon innenfor betjeningsområdet og for Tysvær kommune generelt. Aldersgruppen 6-15 år (skolealder) er det gitt at utgjør 15 % av den totale befolkningen. I tillegg har en i beregningen lagt til 15 elever fra Førland krets på ungdomsskolenivå. Disse går på annen barneskole, og starter ved Tysværvåg barne- og ungdomsskole på ungdomsskoletrinnet. Det regnes samme folketallsutvikling for barnehage- og skolealder som for befolkningen forøvrig, altså 1 % frem til 2025 og deretter 2 %. Behov barne- og ungdomsskole 6-15 år - 2% vekst Behov barnehage 1-5 år - 2 % vekst 250 600 200 500 400 150 300 100 200 50 100 0 0 2010 2020 2030 2040 2050 2010 2020 2030 2040 2050 Figur 25 Befolkningsutvikling barnehage- og skolealder 5.3. Skole og barnehage Tysværvåg barnehage har per i dag 104 plasser, der barn under 3 år opptar to plasser hver. Befolkningstallene viser at området allerede har flere barn i barnehagealder enn det er plasser til. Estimert folketall viser at det kan komme til å bli 225 barnehagebarn i 2050, noe som er nesten det dobbelte av dagens situasjon. Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 m2 per barn over 3 år, og om lag 5,3 m2 per barn under 3 år. Utearealet bør være om lag 6 ganger så stort som leke og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende. Personalrom, kontor, toaletter, stellerom og lignende regnes ikke med til innearealet. Dagens barne- og ungdomsskole i Tysvær er dimensjonert for å romme opptil 350 elever. Estimert befolkningsutvikling tilsier et slikt elevtall ca. innen 2035. Innen elevtallet passerer 350, må enten kapasiteten ved eksisterende skole økes eller det må være etablert nye løsninger for elevene. Det bør være minst 2m2 per elev i klasserom. Areal for de ansatte kommer i tillegg. Det er ingen konkrete krav til uteareal for skole, men generelt er det anbefalt med minst 50 m2 netto uteareal per elev. På skoler over 300 elever legges det til 25 m2 per elev. 5.4. Kirke- gravplass Viktige institusjoner som kirke og gravplass finnes i Tysværvåg. Begge deler ligger utenfor planområdet. Det arbeides med utvidelse av gravplass som forutsettes lagt til kirken som i dag. 29 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 5.5. «Stedet» Slåttevik er slik det fremstår i dag et «større steds begynnelse». De siste års utvikling har doblet folketallet i bygdesenteret til ca. 400. Hva er det som gjør stedet attraktivt og hvorfor flytter mennesker hit? Det kan være flere grunner: o o o o Stedets sentrale beliggenhet i regionen Naturskjønne omgivelser Mildt og godt klima Et offentlig tilbud som er til å leve med (skole, barnehage, kommunikasjoner mv) Stedet har større ambisjoner enn dette. Det er mange som vil mye og har sterke meninger om hva som bør gjøres. Det er et stort og samlet engasjement for felles utvikling på stedet og i kommunen. Dette er en viktig nødvendig drivkraft som gir de avgjørende synergier for videre utvikling og vekst. Hvordan bygge videre Hva er stedets grunnstruktur og karakter? Det bør skilles mellom funksjonelle og monumentale (estetiske) målpunkt. Typisk funksjonelle målpunkt er bygninger og anlegg for offentlige tjenester slik som skolebygninger, kulturhus etc. Kirker er også funksjonelle målpunkt, men kan i tillegg også være monumentale i kraft av sin arkitektur, verdighet eller historie. Bygninger og anlegg kan være viktige funksjonelle målpunkt i kraft av sitt omdømme eller sentrale rolle/bruk eller ha monumentalistisk karakter i kraft av sin kulturhistorie. Andre viktige forutsetninger er kommunikasjonslinjer, veier og sjøverts forbindelser. Tysværvåg ligger knapt to km unna Slåttevik og må regnes med når målpunkt telles. I området finnes følgende: o o o o o Kirke med kirkegård i Tysværvåg Større barne- og ungdomsskole i Tysværvåg. Stort kano- og kajakkanlegg med nasjonal status (sentralanlegg) ved Troppene Jørgensen landhandel ved Slåttevik (kulturhistorie) E39 Bergen – Stavanger med arm til Karmøy – Haugesund (rv. 47), øst vestgående fylkesvegnett En naturlig utviklingsakse synes å bli fra «sjø og havn mot kirke» der det nåværende Slåttevik inngår som del av løsningen og de barrierer som finnes på grunn av E39 overvinnes og løses. Funksjonelle målpunkt langs utviklingsaksen: 1. 2. 3. 4. Handelsstedet Ingebrigtsen ved kaianlegg Kano- og kajakkanlegget ved Troppene Kirke med kirkegård ved Tysværvåg Barne- og Ungdomsskole ved Tysværvåg 30 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Monumentale målpunkt langs utviklingsaksen: 1. Handelsstedet Ingebrigtsen med kulturhistorie og tradisjoner 2. Kirke med kirkegård ved Tysværvåg Aksene for begge typer målpunkt er sammenfallende og følger fylkesvegen i retning Tysværvåg. Ut fra dette er det naturlig å tenke seg en utviklingsakse lagt langs samme linje og at aksen har «fotfeste» i kommunikasjonsaksen øst-vest (E39). Barriere ved E39 må overvinnes. Dette kan en oppnå blant annet ved å omdisponere eksisterende undergang til gangveg primært, Figur 26 Utviklingsakse. sekundært som kjørevei (enveis). På denne måten dannes det en god gangforbindelse mellom begge sider av Europavegen, og det nye sentrum som etableres øst for E39 henger sammen med den eksisterende bebyggelsen og nåværende strukturer vest for E39. En slik målsetting kan nødvendiggjøre en omlegging av fv.780 både av trasen gjennom vestre del av Slåttevik, kryss/av- og påkjørsel E39 og forbindelsen videre østover via samme fylkesvei. Sentralt i området bør det legges et torgrom i tilknytning til gangaksen. Torget bør utvikles gradvis fra vest mot øst i takt med en voksende bebyggelse. Torget skal være samlingsstedet der mennesker møtes. Grønne strukturer Det er tre viktige retninger for grønne strukturer: 1. Området mot Mjåsundet er naturvakkert og besøksverdig. Det er en målsetting at det i planen legges til rette stier slik at dette naturområdet blir lettere tilgjengelig. 2. Tverrgående grønnstruktur følger bekken fra Djupadalstjørna og ned til Vågen via Troppene idrettsområde. 3. Den tredje hovedstrukturen følger daldraget som et skille mellom boligområdene. Dette vil komme naturlig Figur 27 Illustrasjonen viser hvordan de ulike hovedformålene kan legges i forhold til hverandre 31 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt som et resultat av høydeforskjellene på hver side av grøntdraget. Som nevnt ovenfor vil omlegging av fv.780 initiere andre og nye løsninger for sammenkopling av hovedvegnettet. Dette vil innvirke på hvordan resten av området løses og utvikles over tid. 5.6. Tetthet – areal dimensjonering Et kommunedelsenter skal betjene dets omland. Her skal det over tid etableres tjenesteytende næringer og sosial infrastruktur dimensjonert til formålet på lokalsenter nivå slik dette kommer frem i kapittelet foran. Funksjonene som er naturlig å finne på dette nivået er: o o o o o o o o Dagligvare Bransjenæringer innen håndverk og service som frisør, maling og elektro ol. Barnehage/barne- og ungdomsskole Forsamlingslokale Postkontor/ bank Bensinstasjon Legekontor/ tannlege Dagsenter/ eldresenter Fleksibilitet i formål og over tid. For å oppnå fleksibilitet for fremtidig utvikling benyttes ikke spesifikke formål for sentrumsområdene, men formål som sentrumsformål, og offentlig eller privat tjenesteyting. Disse rommer kombinasjoner av ulike underformål. Med en utviklingsperiode på 30 – 50 år kan det bygges på samme tomt i flere faser. Dette gjelder først og fremst innen næringsformålene og tjenesteytende formål. Det perfekte bygges kanskje ikke i første fase men kommer senere etter sanering av det først bygde. Fleksible løsninger både hva angår bruk av kombinasjonsformål og skifte over tid gir en bedre arealutnyttelse og en bedre utnyttelse av infrastruktur. Formålene som følger av de tiltenkte senterfunksjonene legges i all hovedsak i næringsformålene, til formål for tjenesteytende tiltak og næringer og/eller til sentrumsformålet. Jf. tabell under. * P=parkering, T= Annet serviseareal, G= grønnstruktur/restareal Funksjoner Formål Dagligvare Bransjenæringer Barnehage 2 stk. Barne- og ungdomsskole Forsamlingslokale /kult.h Post og bank Bensin og service Lege, tannlege ol. Servicesenter eldre ol. Annet arealbruk Sum areal m2 Næring Næring Tjenesteyting Tjenesteyting Sentrum/ tjenesteyting Sentrum/næring Næring Sentrum/tjenesteyting Sentrum/tjenesteyting Diverse formål Arealbruk m2 Bygninger BYA 2000 8000 1500 4000 4000 400 1000 300 6000 3000 30200 Annet areal P/T/G* (1-0,3) 6000 12000 8500 33000 13000 600 3000 700 10000 7000 93800 Sum areal m2 8000 20000 10000 37000 17000 1000 4000 1000 16000 10000 124000 32 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Det er gjort en grov vurdering av minimumsbehovet for areal utenom tilkomstarealer. Vurderingene er basert på et fremtidig folketall etter at strukturene har «satt seg». Etter en forholdsvis enkel øvelse antyder sammenstillingen ovenfor et arealbehov på noe over 120 000 m2 BYA eller 120 daa. BYA settes i denne analysen til 30 %. Skole og barnehageformålene kan lokaliseres andre steder enn i sentrumskjernen. Arealbehovet til disse funksjonene utgjør alene nesten 50 daa. Det betyr at resten, ca. 70 daa bør avsettes til sentrumsformål. Samlokaliseres skole og barnehage med øvrige funksjoner i sentrum er behovet ca. 120 daa. Blir dette løsningen, så bør arealbruken optimaliseres. Sentrum og sentrumsnære boliger I sentrum bør det legges boliger blandet med andre formål. Boligvolumet tilpasses BRA og bør i hovedsak legges fra 2. etasje og oppover. Maks byggehøyde i sentrum bør være lavere enn 14 m til gesims (3 etg. + avgrenset topp etg.). Innen kombinasjonsformålene i sentrum bør det medregnes forholdsvis høye sokkeletasjer. I tilknytning til næringsformålene i sentrum må det i all hovedsak påregnes bakkeparkering, men der næring er kombinert med boliger må det bygges parkeringskjellere. Det samme bør gjøres i de konsentrerte boligområdene nær sentrum. Kort og godt fordi bakkearealet er kostbart og bør utnyttes bedre, enten til boliger eller til grøntområder/oppholdsarealer. I snitt bør utnyttelsesgraden BYA for de sentrumsnære boligområdene (blokkbebyggelse og rekkehus) legges til min 35 % der ca. 50 % av parkeringsbehovet er medregnet. Prosentandelen vil variere mellom områdene, alt etter området sin utnyttelse og karakter. Torget – samlingsstedet Stedet bør utvikles langs og rundt et torg, selve «samlings-stedet» - i tilknytning til gangaksen med serveringssteder og innerom i ruskevær. Et innested for en god bok og en kopp kaffe. Og utenfor et lekeområde med bord og stoler i påvente av varme sommerdager der naboer kan møtes til felles frokost.» «Det gode liv»» Trivselsmomentene blir ofte undervurdert fordi de ikke er en del av realverdiene vi er vant å forholde oss til. « Livet bygges ikke på følelser» Dette er nok et underliggende fakta i mange av våre prioriteringer. Figur 28 Det gode liv - og det mindre gode, illustrert på ulike måter ovenfor. Kilde: Byarkitekt Fuller Gee. 33 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Møteplassen skal være en motbølge til dette. Samlingsstedet og trivselsmomentene har ofte større konkurransefordel og attraksjon enn den åpne parkeringsplassen som ikke er særlig innbydende. Målsetting: Møteplassen bør ligg maks 5 min gange fra bolig Den skal gi plass til barns lek Servering Kollektivmiddelet like ved plassen Handel og offentlig privat tjenesteyting like inn til 5.7. Areal og transportplanlegging – miljø Noen viktige parametere: I september 2014 vedtok regjeringen retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen. Her er et lite utdrag: Sitat……» 1. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. 2. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 3. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 4. Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer. 5. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. 6. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk vektlegges. 7. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. 8. Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. 9. Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. 10. Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter. 11. Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter skal legge retningslinjene til grunn for sin medvirkning i planprosessene. Innspill skal fremmes tidlig i planleggingen og samordnes så langt det er mulig. Andre sitater fra regjering/ stat: 12 «… lokalsamfunnene har aktiviteter, tjenester og fritidstilbud slik at beboere ikke behøver å reise ut av nærmiljøet for å få dekket vanlige hverdagsbehov. Dette vil bidra til at både unge og gamle, friske og 34 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt folk med ulik førlighet kan bo og leve i lokalmiljøet. Transportbehovet og foreldrenes kjøring av barn til fritidsaktiviteter kan reduseres. Barna skal kunne ta seg fram på egenhånd i miljøbyen”. “Sentrumsutvikling” er i det sentrale miljøbyprogrammet formulert slik: 13 “Sentrum er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handel og kulturliv. Gater, torg og parker settes i stand. En blanding av boliger, arbeidsplasser og kulturtilbud gir liv og aktivitet til sentrum. God tilgjengelighet til sentrum, spesielt med kollektive transportmidler, til fots og på sykkel vil redusere grunnlaget for bilbaserte kjøpesentra ute ved motorveiene”. Bruk av ATP modellen Vi har vurdert anvendelse av ATP modellen. Areal- og transportplanleggingsmodellen (ATP-modellen) er et GIS-basert analyse og illustrasjonsverktøy. Den opererer på et svært detaljert nivå og benytter detaljerte data over vegsystem/transportnett, befolkningsdata og bedrifter/arbeidsplasser som input. SFT-rapport 1834/2001: Modellen har vist seg å være lite egnet for vår modell til å kartlegge heldige eller uheldige sider ved å videreutvikle tettstedet Slåttevik. Folketall og mengde arbeidsreiser er for beskjedent til at det gir synlig effekt eller variasjon selv i en overordnet regional modell. Momentene som modellen bygger på er likevel relevante og blir pekt på og sammenlignet med våre argumenter som da enten er sammenfallende med-, eller motstridende til viktige nasjonale og regionale mål om en god og bærekraftig areal- og transportutvikling slik en i planforslaget ser for seg å videreutvikle Slåttevik-Tysværvåg. 1. Med grunnlag i vedtatt kommuneplan Den utvikling det legges opp til i områdeplanen samsvarer med kommuneplanens målsetting både når det gjelder arealbruk og folketallsutviklingen. Regionale myndigheter har sluttet seg til denne delen av kommuneplanens strategier. 2. Et kommunedelsenter Planområdet skal betjene sitt nærområde som kommunedelsenter. Det består av 9 grunnkretser med et folketall på ca.1800 personer i dag, voksende over tid. Lengste reisetid er på 10 km (14 min) fra Hervik. Slåttevik ligger svært sentralt til som nærsenter i lokalregionen. Figur 29 Planområdet i regional sammenheng. Løsningen samsvarer godt med statlige retningslinjer pkt. 12. 3. Nærhet til arbeidsplasser Innen en reisetid på 5-10 minutter kan en nå større arbeidsplasskonsentrasjoner ved Kårstø med ca. 800 arbeidsplasser og Gismarvikbasen med et arbeidsplasspotensiale på ca. 3000. Videre kan en nå 35 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt kommunesenteret Aksdal i løpet av 15 min, Karmøy innen 20 -30 min og Haugesund/ Raglamyr innen 30 min. Med ny vei- og tunnelforbindelse vil en kunne nå Stavanger i løpet av 40 minutter. Slåttevik ligger derfor godt strategisk plassert i en interessant arbeidsplassregion med kortere reiseavstander til viktige arbeids- og studieplasser en øvrige befolkningskonsentrasjoner i området. Når det gjelder reise mellom bosted og arbeidsplasskonsentrasjonene Kårstø og Gismervik er Slåttevik et godt valg som bosted med gang- og sykkelavstand til begge disse områdene. På grunn av tunnel kan disse områdene ikke nås med sykkel fra Karmøy eller Haugesund. Løsningen samsvarer godt med statlige retningslinjer pkt. 1 og 7. 4. Kollektivløsninger På grunn av tunnelen med rv. 47 er det naturlig å tenke seg at busstransport vil være en effektiv reisemåte med få stoppeplasser og med et sentralt stoppunkt ved Slåttevik. Et bedre utviklet busstilbud mellom Karmøy – Haugesund –Aksdal – Slåttevik – Bokn er lett å tenke seg. Samsvarer godt med statlige retningslinjer pkt. 1, 2 og 6. 5. Bærekraftig stedsutvikling Det legges opp til et kompakt sentrum der det skapes aktiviteter og møteplasser rundt et torg. Området legges til rette med lokalsenterfunksjoner i kjernen av stedet. Rundt kjernen skal det bygges boliger med et urbant preg og med høye konsentrasjoner. I ytterkanten av stedet bygges det mindre tett. Det legges til rette med grønnstrukturer, lekearealer og gangforbindelser mv. og det legges vekt på kollektive løsninger. Dette gir høy arealutnyttelse, en effektiv bruk av teknisk infrastruktur og god sosial organisering. Samsvarer med statlige retningslinjer pkt. 1 og 2. 5.8. Viktige forutsetninger for en god utvikling Forutsetning nr. 1 - Ny trasé for E39 I forbindelse med høringsuttale til revidert kommuneplan i Tysvær kommune, ble det fra Statens vegvesen i brev datert 01.12.2014 presisert et krav om hensynssone med rekkefølgekrav for utbyggingsarealene i Slåttevik i påvente av avklarte korridorer for overordnet veinett (ny E39). Det betyr at kommunens påvirkningsmulighet er noe redusert. Områdene som berøres i områdeplanen er BFS_11, BKS_1, BKB_1, SGT_2_ BS_1 – BS_3 og BOP, samt areal for samferdsel, grøntareal og LNFområder. Ny E39 planlegges etter såkalt H11 standard med overordnede føringer for kurvatur, hastighet, veibredde og byggelinjeavstander. Det kan medregnes ett planfritt kryss i, eller i nærheten av, planområdet for kommunikasjon mot rv. 47 Karmøy-Haugesund samt mot fylkesvegnettet. Med hastighet på inntil 110 km/t og byggelinjeavstander på inntil 100 m til hver side båndlegges det et betydelig areal som vil skape barriere mellom nåværende del av Slåttevik og et fremtidig utvidet Slåttevik øst for den nye veien. Dette gjør kryssinger mellom områdene vanskelig. Det må påregnes betydelige miljøbelastninger i form av støy over 55 og 65 dBA og støv. De visuelle barrierene blir også problematiske. 36 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt For å konkretisere problemstillingene en slik løsning gir, har vi tilpasset en trase gjennom området med grunnlag i standard kriterium som antydet over. Plasseringen er gjort ut fra hva en regner som en realistisk lokalisering i forhold til nærføringer, terrenginngrep og kommunikasjoner mot annet underordnet vegnett som arm rv.47 mot Karmøy Haugesund og fv. 780 mv. Dagens E39 vil nok ved en slik løsning utgjøre den fremtidige stammen i dette vegnettet. Figur 30 Mulig ny trase for E39 med støyutslag Antydet trase for ny E39 er fullt og helt rådgivers forslag og det er ikke gitt andre føringer fra Statens vegvesen enn de geometriske og de dimensjonerende kravene. Veiens eksakte linje og plassering kan diskuteres men det bør ikke være et tema her, den er justerbar sidevis. Vi har behov for å konkretisere en veilinje i området som de faglige vurderinger kan forankres imot, til eksempel støy. Konsekvenser Støy: Skissen over viser virkninger av tiltaket i forhold til støy over hhv. 55 og 65 dBA uten støyskjerm. Flyttes veilinjen flyttes også konsekvensene tilsvarende. Også eksisterende bebyggelse i området kan bli rammet av en slik plassering av ny E39. Barriere: Ny E39 vil fremstå som en barriere mellom nåværende Slåttevik og området en ønsker å utvikle øst for nåværende E39, der blant annet skole er tenkt plassert. Slik lokalisering vil også gi store miljøulemper for eksisterende Slåttevik. 37 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Arealbruk: Trafikkområdet legger beslag på et betydelig areal med byggelinjeavstand og vei på til sammen ca. 230 m. Konklusjon 1 1. Dersom ny E39 legges til dette området vil utført planarbeid måtte revideres, og det må tas hensyn til de nye forutsetningene. 2. Dette planforslaget legger til grunn at ny E39 legges utenfor området og at nåværende E39 i fremtiden vil utgjøre rv.47, arm til Karmøy - Haugesund, eller den vil utgjøre del av fylkesvegnettet - fv.780 langs nåværende trase for E39. Traseen utvides i planforslaget med tanke på fremtidige utvidelser. Trafikkgrunnlaget ÅDT settes til prognostisert maks. 7000 (20 år). Forutsetning nr. 2 Planfri gangakse mellom nåværende Slåttevik og nytt sentrum Det etablerte bo-området Slåttevik ligger i strandsonen vest for hovedveien (nåværende E39). Det nye sentrum er ment å ligge nord for hovedvei, med skole, handel og øvrige vesentlige sentrumsfunksjoner som er viktige for stedsutviklingen. Det er avgjørende viktig å ikke isolere de to delene av stedet fra hverandre. Eksisterende undergang under E39 ligger naturlig til rette for å kunne opprettholde denne forbindelsen slik at myke trafikanter kan bevege seg fritt og trafikksikkert mellom delene. En slik gangforbindelse kan også i noen grad være kjørbar for kollektivtrafikk og drift. Gangaksen strekker seg fra det gamle handelsstedet ved Slåttevik videre gjennom det nye sentrum med gaterom/torg, forsetter så videre langs idrettsområdene og frem til skoleområde. Dette er en viktig akse å sikre for fremtiden. Ikke minst har det med trafikksikkerhet å gjøre siden annen kryssingsmåte mellom de to delsentrene ellers må bli i plan med hovedvei, eller at det bygges ny undergang ved siden av den nåværende. Figur 31 gangakse - orange stiplet linje Konklusjon 2 Det legges til grunn en fortsatt god gangforbindelse mellom det nåværende Slåttevik og det nye sentrum øst for nåværende E39. Videre legges det vekt på en mest mulig bilfri gangakse fra strand til skole og at et gaterom/torg legges til denne aksen. 38 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 6. Utbyggingsalternativ Det er bare ett utbyggingsalternativ for strukturene av arealbruk. Det er i hovedsak infrastrukturen som er forskjellig og skiller alternativene. De ulike løsningene ligger i veiføring og valg av område for skole og barnehage. Likheten skyldes først og fremst at områdets organisering med nåværende arealbruk og veilinjer sammen med stedets topografi (fjord og fjell) legger sterke føringer for hvordan området kan bygges ut. Det legges til grunn en videre utvikling av stedet slik det er i dag, i stedet for å bygge noe nytt. Alternativ 0 er området slik det ligger upåvirket i dag. Alternativene for disse er beskrevet nedenfor. I tillegg til alternativene for arealbruk er det to ulike hovedretninger for utbyggingen. Utviklingsretningene er forklart i figur 32. Figuren viser utviklingsetapper som vil foregå langs bevegelsesaksen frem mot område for skole og idrett. Trinn 1 og 2 er felles. Mot sluttfasen av trinn to kan utviklingen av sentrum enten fortsette nordover i område merket 3, eller mot vest i område merket 4. Trinn 4 er utvidelse av stedet i dybde der det i fremtiden kan komme til både nye næringsarealer/sentrumsformål og nye boligområder mot Mjåsundet i nord. Figur 32 Skisse viser utviklingstrinn 6.1. Samferdselsalternativ Nedenfor beskrives de ulike alternativene for veiløsning. Tilkobling til overordnet vegnett kan en oppnå på minst 5 måter. Alle tilkoblingsmulighetene nevnes nedenfor som mulige løsninger og med ulike konsekvenser både i forhold til funksjon, miljø og nærføringer, inngrepssår og kostnad. I dette avsnittet beskrives de 5 løsningenes egenskaper og kvaliteter, mens konsekvensene er vist i kapittel 8. Løsningene vises med påkobling til overordnet vegnett, - og med overordnet vegnett siktes det her til rv.47 eller fv.780. Alternativ 1 Alternativ 1 knyttes til rv 47 (nåværende E39) nord for sentrum. Tilknytningsmåte kan være rundkjøring eller toplanskryss. 39 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Ved å legge fylkesvei 780 utenfor kjerneområdet beholdes torgrommet tilnærmet fri for kjøretrafikk men gangaksen mot skoleområdet krysses. Figur 33 Alternativ 1. Veitrase til venstre, støysoner til høgre. Støysonene er ikkje beregnet men tilpasset det aktuelle alternativet med utgangspunkt i støyberegning Fylkesvei 780 som i dag går gjennom boligområdet vest av rv. 47 legges om og inn mot rv.47 siden nåværende løsning er uheldig i forhold til trafikksikkerhet. Plassmangel langs veien gjør at fortausløsninger er vanskelig å få til. Påkobling alt. 1 A Påkobling i vestre kant av sentrumsområdet, tilstøtende veier på begge sider er fv. 780. Valgt kryssløsning er rundkjøring. Trafikkgrunnlaget for fremtidig rv. 47 antydes til ca. 7000 ÅDT. Kryssende trafikk består at lokalattrahert trafikk i tillegg til gjennomgangstrafikk på fv. 780. På kort sikt vil dette ligge på anslag ca. 2- 3000. På noe sikt vil det øke. Trafikkstrømmene i de to retningene vil i startårene være forskjellige, men med et lavt antall kjøretøy. Rundkjøring d = 40 m, i sekundærvei 35 m. Fart reduseres til 60 km/t med skiltplassering 200 m fra Figur 34 Alternativ 1A rundkjøring. Dette gir lavere fart forbi området som igjen gir redusert støy. Løsningen vil dele sentrum i to deler: det som det planlegges for i denne planperioden og det som kommer seinere mot vest. Gangaksen beholdes gjennom nåværende undergang men den berøres/ krysses av fremtidig fylkesvei. Fylkesveg 780 som i dag går gjennom bebyggelsen i Slåttevik bør legges om og inn mot veiarealene. 40 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Påkobling alt. 1B Påkobling i vestre kant av sentrumsområdet som i alt. 1A men med planfritt kryss. Tilstøtende veier på begge sider er fv. 780. Valgt kryssløsning er to-plans kryss. Trafikkgrunnlaget er det samme som for Alt. 1A Fart kan opprettholdes på hovedvei som i dag med 80 km/t. Gangaksen beholdes som for Alt 1A, men krysses i plan av fylkesvei både sør for og nord for hovedvei. Figur 35 Alternativ 1B Alternativ 2 Ved alternativ 2 knyttes rv. 47 (nåværende E39) til fylkesveinettet sørøst for sentrum. Tilknytningsmåte kan enten være rundkjøring eller toplanskryss. Om krysstyper se kap. 7.7. Figur 36 Alternativ 2. Veitrase til venstre, støysoner til høgre. Støysonene er ikkje beregnet men tilpasset det aktuelle alternativet med utgangspunkt i støyberegning Ved å legge fylkesvei 780 utenfor kjerneområdet beholdes torgrommet og gangaksen mot skoleområdet tilnærmet fri for kjøretrafikk. Samme vei blir også innmatingsvei til boligområdene og til næringsområdet ved rv. 47. Her kan det blant annet legges service- bensin stasjon, kjøpesenter – dagligvare ol. 41 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Påkobling alt. 2A Påkobling i østre kant av sentrumsområdet. Valgt kryssløsning er rundkjøring. Trafikkgrunnlaget er det samme som for de to første alternativene. Rundkjøring i hovedvei d=40 m, i sekundærvei 35 m Fart reduseres til 60 km/t med skiltplassering 200 m fra rundkjøring. Dette gir lavere fart forbi området som igjen gir redusert støy. Gangaksen beholdes gjennom nåværende undergang og Figur 37 Alternativ 2A berøres/ krysses ikke av fremtidig fylkesvei. Fylkesveg 780 som i dag går gjennom bebyggelsen i Slåttevik bør legges om og inn mot rundkjøring på hovedvei. Løsningen beholder sentrum udelt, også for fremtiden. Påkobling alt. 2B Påkobling i østre kant av sentrumsområdet. Valgt kryssløsning er to-plans kryss. Trafikkgrunnlaget er det samme som for de første alternativene. 7000 ÅDT for rv.47 og 2-3000 for fv. 780, men dette tallet vil øke mye siden en vesentlig del av trafikkmengden er lokalattrahert dersom området realiseres som planlagt. Fart kan opprettholdes på hovedvei som i dag med 80 km/t. Gangaksen beholdes gjennom nåværende undergang og berøres/ krysses ikke av fremtidig fylkesvei. Fylkesveg 780 som i dag går gjennom bebyggelsen i Slåttevik bør legges Figur 38 Alternativ 2B om og inn mot to plans krysset. Løsningen beholder sentrum udelt, også for fremtiden. Som skissen over viser, er kryssløsningen omfattende og gir et betydelig terrenginngrep. I alt berøres 25 000 m2 og forflytting av masser er anslått til mellom 80 -100 000 m3. 42 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Figur 39 Skisse alt. 2B - påkobling rv. 47. Ramper er ikke vist i bildet. Alternativ 3 Ved alternativ 3 knyttes fv. 780 til rv. 47 (nåværende E39) på samme sted som i dag. Dagens planfrie kryss utvides og forbedres (se kap. 7.7 om detaljer). Ved en slik løsning går fv. 780 gjennom gaterom/ torg, følger - og delvis krysser gangaksen mot skoleområdet. Bøyer så av mot rundkjøring i grønnstruktur og følger veilinjen øst for skoleområdet videre. Figur 40 Alternativ 3. Veitrase til venstre, støysoner til høgre. Støysonene er ikkje beregnet men tilpasset det aktuelle alternativet med utgangspunkt i støyberegning 43 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Påkobling alt. 3 Løsningen bygger på en utbedring av to plansløsningen som finnes. Løsning slik den er formet er ikke optimal og det vil måtte søkes fravik fra standard utformingskrav. Trafikkgrunnlaget er som tidligere oppgitt. Løsningen åpner for trafikk gjennom sentrumsområdet og langs gaterom/torg mot skole og idrett. Gangaksen mellom Slåttevik sør og det fremtidige sentrum berøres av biltrafikk ÅDT 2-3000 og er voksende i takt med utviklingen i området. I hovedsak Figur 41 Alternativ 3 gjelder dette fv. 780 som kobles til rundkjøringen og går videre til vei i undergang. 6.2. Skole og barnehage Det er vurdert tre ulike alternativ for lokalisering av skole og barnehage. Alle alternativene legger i utgangspunktet til grunn at disse funksjonene skal samles. Det er også lagt til grunn at samtlige områder har tilstrekkelig areal til å romme de funksjonene som et skole- og barnehageområde skal inneha. Arealstørrelse er ca. 32 daa for alt. 1, 76 daa for alt. 2 og 45 daa for alt.3. Område i alternativ 1 er lite til å romme begge funksjoner, men ettersom avgrensing ikke er eksakt kan en tenke seg en utviding av arealet dersom dette alternativet skal realiseres. Figuren til høyre viser de ulike alternativene. Veilinje fra alternativ 2 er Figur 33 De ulike alternativene for plassering av skole og barnehage. vist i figuren, for å illustrere hvordan hovedtrafikkaksen for bil da ligger bort fra skole og barnehage samtidig som en oppnår en gangakse fra Slåttevik og til idrettsområde og ev. skoleområde ved Troppene. Ved vurdering av alternativ er det lagt til grunn lokalisering i forhold til klima og solforhold, nærhet til eksisterende og ny bebyggelse (skolevei), muligheter for sambruk og mulige arealkonflikter. Ettersom infrastrukturen er en del av reguleringsplanen, og tilpasses til utbyggingsalternativ, er ikke eksisterende trafikkforhold vurdert som direkte relevant for valg av alternativ. Alternativ 1 Alternativet er det som ligger lengst fra det nye sentrumsområdet, med ca. 1 km i luftlinje. Plasseringen gir lang avstand for elevene fra Slåttevik med 1,3 km fra krysset ved E39. Området ligger nært til idrettsområdet, noe som gir gode muligheter for sambruk av areal og infrastruktur. 44 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Terrenget er noe nordvendt og området har ikke spesielt gode solforhold. Arealet er del av område som Fylkeskommunen har varslet har potensiale for kulturminner, og nærere undersøkinger og ev. utgraving må skje før området kan bebygges. Det er ikke kjent at området har spesielle naturresurser, men har potensiale som friluftsområde eller for en fremtidig utviding av idrettsområdet. For å kunne nytte seg av friluftsareal og øvrige grøntområder er en avhengig av å krysse trafikkert vei. Derimot er sjøområder tilgjengelig i umiddelbar nærhet. Alternativ 2 Området er plassert mellom bebyggelsen i Slåttevik og i Tysværvåg, og fra begge steder vil det være i underkant av en kilometer skolevei. For de nye utbyggingsområdene vil skoleveien være betraktelig mindre. Området ligger rett ved siden av idrettsanleggene, og mulighetene for sambruk mellom de ulike funksjonene er stor. Arealet er noe kupert, men med gode muligheter for bra solforhold. Området er ikke vurdert til å ha potensiale for kulturminner, men berører noe landbruksareal (innmarksbeite). Området blir en naturlig fortsettelse av bebyggelsen som strekker seg fra Slåttevik og nordover. Skole og barnehage kan nytte seg av grønnstruktur som etableres i forbindelse med boligområdet, og har tilgjengelige friluftsareal nært tilknyttet utbyggingsområdene. Alternativ 3 Dette er alternativet som ligger lengst fra Tysværvåg og gir lengst skolevei for elevene derfra med 1,5-2 km avstand. Fra Slåttevik og fra de nye boligområdene vil skoleveien være ca. 0,5 km. Skolen ligger også nært sentrum. Avstanden til idrettsanleggene er for lang til å få en naturlig sambruk. Området er vestvendt og har moderate solforhold. Det er ikke kjent at området har spesielle naturresurser, men har potensiale som friluftsområde. Skole og barnehage vil her ha grøntområder i form av friluftsareal tilgjengelig i umiddelbar nærhet, samtidig som en har kort avstand til sjø. Området inngår delvis i areal som Fylkeskommunen har varslet har potensiale for funn av kulturminner, og nærmere undersøkelser må gjøres før området kan bygges ut. 6.3. Annen arealbruk For annen arealbruk er det ikke forskjeller mellom de ulike alternativene, men arealene blir betjent ulikt og vil få ulike kvaliteter avhengig av løsning for samferdsel og skole/barnehage. 6.4. Tilpassing til landskapet Område for utvikling blir planert, men vil fortsatt ha en lett skråning mot fjorden (se figur under). Toppene og åsene har blitt liggende urørt for å tillate en variasjon i terreng relieff i området. Det meste av terrenget blir fylt opp med masser. Figurene under viser massebalansen. Fyllmassene legges ut på et areal på ca. 189 000 m2 og utgjør ca. 481 000 m3, og masser fjernet fra området over ei flate på ca. 73 000 m2 utgjør i volum ca. 144 000 m3. Deler av myrområde skiftes ut med steinmasser ned til en dybde på 6-7 m dybde. Øvrige deler av myrområdet nyttes til dam med vannspeil lagt på kote 14. Restmasser hentes fra sentrale deler av sentrumsområdet og fra skoleområdet. 45 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Landskapet er fortsatt åpnet, og de bevarte bakketoppene bidrar til variasjon i terrengformen. Figur 42 Terrengmodell sett fra nord. Figur 43 Terrengmodell med formålsflater, sett fra nordøst. 46 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 7. Beskrivelse av planforslaget - tiltaket 7.1. Arealformål PBL § 12-5 Nr. 1 – Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse Boligbebyggelse – blokkbebyggelse Fritidsbebyggelse – frittliggende Sentrumsformål Forretninger Offentlig eller privat tjenesteyting Barnehage Forsamlingslokale Idrettsanlegg Andre typer bebyggelse og anlegg Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Uthus/naust/badehus Kombinert bebyggelse og anleggsformål PBL § 15-5 Nr. 2 – Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Fortau Gatetun/gågate Gang-/sykkelveg Gangveg/gangareal Annen veggrunn – grøntareal Parkeringsplasser PBL § 12-5 Nr. 3 – Grønnstruktur Grønnstruktur Turveg Friområde PBL § 12-5 Nr. 5 – Landbruks-, natur- og friluftsformål LNF areal for nødvendig tiltak for landbruk og gardstilknyttet næring basert på gardens ressursgrunnlag Landbruksformål Friluftsformål Spredt fritidsbebyggelse 47 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt PBL § 12-5 Nr. 6 – Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Idrett/vannsport Spredt fritidsbebyggelse 7.2. Utvikling og byggetrinn Regionale mynde/retningslinjer slår fast at utviklingen av kommunedelsenteret må ta utgangspunkt i en av de eksisterende bygdene, selv om målet er en sammenvoksing av bygdene på sikt. De tilgjengelige boligarealene ved Slåttevik bygges ut før en starter på utbyggingen som skal strekke seg i retning Tysværvåg. Utbyggingen videre skjer fra byggegrense mot E39 og nordøst mot Tysværvåg. Mellom E39 og fv.780 etableres «sentrumskjernen». Her åpnes næringsområder for lettere næringer, hovedsakelig knyttet til handel. Mellom handelsområdene legges det torgareal. Dette skal være områder for tradisjonelle torgaktiviteter, men også fungere som møteplasser og vrimleareal. Byggetrinnene nedenfor angir planlagt utbyggingsretning og takt. Rekkefølgekrav for utbyggingsområdene er likevel bare knyttet til boligområdene og sentrumsformålet. Bestemmelsene angir at det ikke kan startes utbygging av boligområdene BFS_7 – 10 før minimum 80 % av områdene BFS_1 – 4 er ferdig utbygd. Tilsvarende må 80 % av BFS_1 – 10 være utbygd før utbygging av BSF_11 kan starte, og 90 % av BFS_11 utbygges før en starter på BFS_12. I områdene for konsentrert Figur 44 Illustrasjon av byggetrinnene småhusbebyggelse (BKS) er det gitt at en ikke kan åpne for utbygging av et nytt delområde før minst 80 % av påbegynte delområder er utbygd. I sentrumsformålet (BS) er kravet at 60% av påbegynt(e) delområder skal være utbygd og tatt i bruk før en åpner for utbygging av nye delområder. Her er det imidlertid gitt en mulighet for å starte på nye delområder tidligere om særlige grunner taler for det. Slike grunner kan være etablering av funksjoner av stor nytte eller interesse som best plasseres i andre områder enn de som er påbegynt. 48 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Byggetrinn 1 Første utbyggingsfase vil skje i Slåttevik, på sør-vest siden av E39. fv. 780 som i dag går gjennom boligfeltet, legges om til å gå utenom boligområdet. Påkobling til E39 ved rundkjøring. Det åpnes for tre nye boligområder: Område BFS_1 på 15 daa, område BFS_3 på 20 daa og BFS_4 på 12 daa. Byggetrinnet omfatter også videreutvikling av eksisterende boligområde BFS_2. Byggetrinn 2 I Slåttevik fortsettes utvikling i den vestre delen av Slåttevik. Her åpnes boligfelt BFS_7 - 10, på til sammen 53 daa. Deler av området er allerede utbygd. I dette byggetrinnet starter også utviklingen nordøst for E39. Det etableres vei fra rundkjøring på E39 og nordøst innover i utbyggingsområdene. 25,7 daa næringsformål (BKB_1) åpnes for utvikling i denne fasen, sammen med sentrumsområde BS_1 på 16,6 daa og område for gatetun som binder disse sammen. Det åpnes et område for spredt boligbygging på 100 daa (BFS_11), i tillegg til 14,5 daa for konsentrert boligbebyggelse (BKS_1). Byggetrinn 3 Boligbyggingen nord og øst for «sentrumskjernen» fortsettes. Det åpnes ett felt med 15,5 daa for blokkbebyggelse (BBB_1) og 14,2 daa med konsentrert småhusbebyggelse (BKS_2) Byggetrinn 4 I dette byggetrinnet fortsettes utbyggingen av boliger nordøst mot Tysværvåg. BKS_3 (16 daa) og 4 (8,1 daa) åpnes for utbygging av konsentrert småhusbebyggelse. Byggetrinn 5 I byggetrinn 5 fortsetter utviklingen i «utkantene» av planområdet. BKS_5 åpnes for utbygging med 22,8 daa for konsentrert småhusbebyggelse i tillegg til BFS_12 på 46,9 daa. Sentrumsområdet BS_2 på 44,8 daa og BS_3 på 34,7 daa vest for gatetunet (dagens fv. 780) kan bygges ut. Utvikling uavhengig av byggetrinn Utbyggingen av enkelte områder avhenger av andre og mer sammensatte faktorer enn utbyggingstakten for bolig- og næringsområdene. F.eks. er skole- og barnehage avhengig av det totale elevtallet for området, og kan ikke linkes direkte bare til utbygging eller folketall i planområdet. Utbygging av slike funksjoner må skje når det er behov for. Dette gjelder også for idrettsanleggene. Planområdet inneholder også enkelte eksisterende utbyggingsområder. For eksisterende boligfelt vil tiltak på allerede bebygde tomter kunne gjennomføres uten krav til detaljregulering eller rekkefølge av utbyggingstrinn. Utvikling av campingplassen krever detaljregulering, men denne er uavhengig av byggetrinn. Det samme gjelder utvikling av eksisterende næringsområde i Slåttevik, småbåthavnene og tilrettelegging av grøntareal og badeområde. 49 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 7.3. Boligområdene Områdereguleringen omfatter 403 daa avsatt til boligformål, i tillegg til at det kan etableres boliger innenfor deler av sentrumsområdene. Arealene er fordelt på 20,5 daa blokkbebyggelse, 75 daa konsentrert småhusbebyggelse og 307 daa frittliggende småhusbebyggelse. Område for frittliggende småhus omfatter også eksisterende bebygde boligområder i Slåttevik. Sentrumsformålet utgjør 66 daa, men bare deler av dette kan brukes til bolig. Gjeldende fylkesdelplan for areal og transport gir retningslinjer for krav til tetthet i boligbyggingen, og er satt til 2 boliger per daa for bydelssenter. For Slåttevik-Tysværvåg er det vurdert ulike krav til tetthet for de ulike deler av området. For 30-50 års perspektivet legges det til grunn en folketallsutvikling på mellom 1,0 og 1,5 %, som gir en vekst i innbyggertall på ca. 1700. I skolekrinsen bor det fra før 1800 derav ca. 400 i Slåttevik. Vi legger til grunn følgende antall boliger og følgende prosentvise fordeling mellom boligtyper. Boligvekst pr/ år antas å bli på mellom 10 og 15 de første årene og så gradvis økende til 15 -20 mot slutten av perioden frem til 2050. Boligbehov i perioden frem til 2050, medgått areal og boligtyper: TetthetBoligtyper Areal da Antall boliger a/da BFS - Boliger spredt 230 BKS - Boliger lettere 140 konsentrert BBB - Boliger konsentrert / 50 lavblokk SUM 420 * Antall personer per bolig er satt til 2,8 % av tot. A da Antall personer* 1,0 – 1,5 230 35 % 640 2,0 280 42 % 780 3,0 150 23 % 420 2,06 660 100 % 1840 For områdene ved Slåttevik er det gitt høy tetthet av hensyn til bærekraftig utnytting av området, med et forslag til arealfaktor på 2,06 som samsvarer med fylkeskommens krav til arealutnyttelse i regional plan. Området er attraktivt i boligmarkedet på grunn av sine fordelaktige landskaps- og naturverdier. Boligområdene BRA m2* Type bygninger - konsentrasjon BFS - Spredt 8 000 Eneboliger med noe rekkehus ev. tett eneboligbebyggelse - organisert BKS – Lettere konsentrert 47 400 Rekkehus og tun konsentrert Lavblokk blandet med rekkehus - middels høy utnyttelse (3-4/da) * Basert på snitt BRA/leilighet på 95 m2 (se s 50) BBB - Konsentrert 5 500 Maks ant. etasjer 2 2-3 3-4 Områdene med høyest konsentrasjon er lagt inn mot sentrum der innhold er blandet mellom nærings- og serviceaktivitet på grunnplanet og boliger i etasjene over. Områdene blir gitt en urban form som vegger i torgrommet. Bolig spredt med tetthet på 1,0 -1,5 boliger per daa er plassert i østre delen av planområdet. 50 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Høyere tetthet i sentrum reduserer transportbehov og det gir en høy grad av sosial relasjonseffekt. Med høyere tetthet er det også enklere å utvikle levende 24‐timers samfunn og et variert service‐ og kulturtilbud i nærområdet. Det gir også et større bakkeareal forutsatt samme BRA. Botilbudet er bevisst blandet og tilpasset ulike ønsker og muligheter til ulike befolkningsgrupper i boligmarkedet. Bo-kvalitet Kvalitetskriterier og attraktivitet forstås ulikt fra menneske til menneske, og det er klare tendenser i dag i retning av en mer urban boform der fellesskapsverdier etterlyses og det legges vekt på andre bo-kvaliteter i dag enn det nære og private slik tradisjonen har vert tidligere, særlig i distriktene. Det etterlyses felles arenaer for samvær der mennesker kan møtes og det etterlyses kultur- og fritidstilbud samt nærsenterløsninger for detaljvarehandel og servicesentertilbud. Boliger bør ha minimum standard kvalitet med høy brukskomfort med lys og luft. Lett å flytte til, men også lett å flytte fra når vilkårene for stedstilknytning endrer seg. Videre legges det vekt på finansiell trygghet og lett salgbarhet. Områdene skal være trygge å bo og ferdes i og godt utrustet med lekeplasser og steder for opphold. Videre legges det større vekt på funksjonelt gode fellesskapsløsninger og det legges større vekt på god estetisk utforming og design ved felles arenaer enn ved egen tomt. Boligsammensetning Boligmiks antas å ville ligge med et snitt rundt 95 m2. Boliger med tre rom fra 80 – 100 m2 antas å utgjøre ca. 50 - 60 % av total boligmasse. Mindre boliger med to rom fra 50 -70 m2 vil utgjøre en andel på ca. 15-20 % Større boliger med mer enn fire rom og med areal over 100 m2 vil utgjøre an andel på 20 -25 % Sentrumsområdene – bolig og næring BOP-1 Sentrumsområdene består av områdene BS 1, BS 2, BS 3, BOP 1 og BKB 1. BS-2 Det tillates boliger innen sentrumsformålene BS 1, BS 2 og BS 3. Det er intensjonen å ha boliger som vender ut mot gatetunet/ torgrommet som en del av et levende sentrum. De andre områdene er avsatt til servicerettet næringsvirksomhet og offentlig/privat tjenesteyting uten iblanding av bolig. BS-3 BS-1 BKB-1 BOP-1 kan alternativt omreguleres til bolig Figur 45 Sentrumsområde i planen. helt eller delvis avhengig av hvordan de ulike sentrumsfunksjonene innpasses i BS -formålene og hvilket behov det i fremtiden kan være for 51 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt offentlige tjenester som ikke kan innpasses i andre formål, eller legges til andre offentlige områder, så som barnehage etc. Innen området BKB-1 kan det tillates servicestasjon/drivstoff, gjerne sammen med truck-stopp. Videre kan det etableres håndverkerbedrifter i kombinasjon med salgsvirksomhet slik som elektroinstallatør, rørleggerbedrift ol. Det kan etableres detaljvarehandel - matvarer mm med areal på inntil 3000 m2 BYA2. Virksomhet med plasskrevende varer er ikke tillatt. Heller ikke virksomhet som krever mye uteareal for lagring. Tilkomst for varetransport og noe utendørs lagring kan tillates på sørvestre del av området mot riksveg. Detaljene for dette fastsettes ved detaljregulering. Områdene forutsettes å romme de behov det naturlig må regnes med for et lokalsenter slik det legges opp til jf. kap.5.1 med post, bank, bensin og service, lege- og tannlege kontor, servicetiltak for eldre, nærsenter med matbutikk og noen få bransjebutikker, frisør o.l. Det bør ved detaljregulering også avsettes areal til forsamlingslokale, kulturhus eller liknende. Arealbehovet er ca. 100 daa, medregnet parkering og tilkomst. BYA settes til ca. 70 %. Området BKB_2 nyttes i dag til campingplass. Området som er på nesten 34 daa reguleres til kombinert bebyggelses- og anleggsformål, herunder formål knyttet til næringsrettet turistvirksomhet som hotell og/eller utleie av rom for overnatting, campingplass el.l. Før det kan etableres nye tiltak i området skal det utarbeides detaljregulering. Området skal detaljreguleres sammen med friområde GF_1 som ligger i strandsonen sør for BKB_2. Lekeområdene Kommuneplanens minstekrav legges til grunn for dimensjonering av lekearealer. Innen planområdet anlegges det lekearealer i samsvar med tabell under og figur til høyre. Denne viser hvordan leke områdene er plassert i og ved det nye sentrale området. Kvartalslekeplasser plasseres her langs gangvei i grønnstruktur mellom boligområdene mellom sentrum og skoleområdet. En større Ball-lekeplass innpasses i grønnstruktur syd for barnehage (se figur over). Videre kan ballplassene i skoleområdet også nyttes. Idrettsområdene dekker behovet til de eldre barn og unge. Alle lekeareal skal være sikret mot støy. 2 Figur 46 Lekeområder Viser til rikspolitiske retningslinjer om etablering av kjøpesenter av 2008 (RPB) 52 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Tabell 4 Krav til lekearealer samt plassering i planområdet Type lek Areal > m2 Lokalisering - antall Utrustning 100 Maks avstand fra bolig er 150 m Lokaliseres til boligformålene og skal inngå i detaljreguleringsplan. Lekeapparat, sandkasse og oppholdssone Kvartalslekeplass 1500 Skal inngå i detaljreg.pl for BFS-1, BFS-2, BFS-3, BFS-4 med tilhørende grønnstruktur f_G-4. Skal inngå i detaljreg.pl for BSF-10 og BSF-11. Skal inngå i friområdet f_G_6 ved detaljregulering. Lekeapparat, sandkasse, ballsone, sklie og oppholds sone Ballplass 2500 Legges til området o_GF_3 og f_G5. Skal inngå i friområde ved barnehage. Kan legges til BOP_2 (skole) Ballplass på min 15x26 m 6000 Her vises det til eksisterende lekearealer, til skoleområdet BOP_2 og til idrettsområdene. Videre vises det til store utmarksområder. Nærlekeplass Sentralt lekeareal 7.4. Næring Næringsområdene innenfor planområdet omfatter areal til handel og nær-service lagt i sentrumsområdene og til område for næringsrettet turisme, BKB 1 og 2 og BS - formålene. Areal til sammen 126 daa. Næringsarealene i sentrum kan kombineres med boliger lagt i de øverste etasjene. Det legges ikke til rette for industrirelaterte næringer, bare det som passer inn under lokalsenterdefinisjonen slik det går frem av kapittel 5.1. Når en ser bort fra arealbehov til skole og barnehage er det antydete et gjenstående behov til andre næringsretta ytelser(service) på ca. 70 daa. Det legges ikke opp til kjøpesenterarealer med samlet flate på over 3000 m2. jf. reguleringsbestemmelsene. 7.5. Offentlig og privat tjenesteyting Det aktuelle servicenivået må stå i forhold til folketallet, og det vil være grunnlag for et helt annet nivå i slutten av planperioden enn det er i begynnelsen. For de offentlige funksjonene er det viktig å holde fast at kommunesenteret Aksdal fortsatt skal inneha de fleste offentlige servicefunksjoner. Det er ikke driftsmessig eller økonomisk forsvarlig å satse på fullstendig etablering av f.eks. helsetjenester i Tysværvåg – Slåttevik. Imidlertid kan noen slike funksjoner knyttes til barne- og ungdomsskolen. 53 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Områdereguleringen viser 2 områder for barnehage – eksisterende barnehage i Bjørnsvikfeltet og en ny barnehage. Området har allerede behov for flere barnehageplasser. Estimert folketall viser at det kan komme til å bli 225 barnehagebarn i 2050, noe som er nesten det dobbelte av dagens situasjon. Det er avsett areal til ny barne- og ungdomsskole. Dagens skole er dimensjonert for å romme opptil 350 elever. Estimert befolkningsutvikling tilsier et slikt elevtall ca. i 2035. Innen elevtallet passerer 350, må enten kapasiteten ved eksisterende skole økes eller det må være etablert nye løsninger for elevene. Skole og barnehage er lokalisert i tilknytting til idrettsanlegget på Troppene. Dette gir gode muligheter for sambruk av både idrettsanlegg, trafikkareal, uteområder og bygninger. Per i dag har planområdet en lokalbutikk på kaien og en frisør. En ønsker etablering av en ny dagligvarebutikk innenfor næringsarealene langs E39. Det bør også være muligheter for etablering av en bensinstasjon i samme område. Etter hvert som folketallet vil øke ser en for seg grunnlag for andre småskala bedrifter. Det kan være ulike typer lokalbutikker med eksempelvis byggevare, interiør, handarbeid. Funksjoner som bank eller post i butikk kan være aktuelle. 7.6. Område for idrett Totalt er det i planen satt av 86 daa til idrettsformål på land og 139 daa i sjø. Området i sjø er areal som er benyttet til kajakkanlegg. Reguleringen på land omfatter eksisterende anlegg med bl.a. fotballbane, i tillegg til rom for ny idrettshall. Idrettshall kan også som et alternativ plasseres i skoleområdet og inngå i en samordnet løsning mot skole. Manglende parkering kan anlegges innen de respektive formålene i medhold av detaljregulering. Langs kajakkanlegget er det per i dag gangvei i retning nord der målsonen ligger. Reguleringsplanen legger opp til at denne forlenges også i sørgående retning til anleggets startområde. Gangveien skal være delvis kjørbar på visse vilkår. Dette gir en sammenhengende gangvei fra Bjørnsvika og til sør for kajakkområdet. Planen legger opp til tilrettelegging av sti videre ut til Straumsneset og med mulighet for rundløype tilbake til Troppene. 7.7. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Hovedvei rv.47 med kryssløsning Veiene 1a, 1b og 1c. Som det fremgår av kap. 8 om konsekvenser velges kryssløsning basert på rundkjøringer lagt i omlagt fylkesvei 780 og i rv.47 (nåværende E39). rv.47 (nåværende E39) – arm til Karmøy/Haugesund forutsettes dimensjonert som U-H4 Nasjonale hovedveger, ÅDT 4 000 – 6 000 og fartsgrense 80 km/t. Veien skal bygges med tverrprofil som vist i figur under med plass til midtskillerekkverk og med skulderbredde på 1,0 m. 54 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Figur - Tverrprofil U-H4, 10 m veibredde (mål i m) Fartsgrensen settes til 60 km/t ca. 200 m øst og vest for rundkjøring. Rundkjøring i hovedvei bygges med min diameter på 45 m slik at den gir plass for ev. fremtidig 4 felt. Krav til avbøying og tverrfall se U-H4. Minste sirkulasjonsareal settes til 6,0 m ved ett felts løsning. I sekundærvei (fv. 780) skal det bygges rundkjøring med min diameter på 35 meter og med sirkulasjonsareal på min 7,0 m inkl. skulder. Fartsgrense langs fv. Sette til 50 km/t innenfor planområdet. Det avsettes en samlet veibredde i plan (inkl. annet veiareal) som gjør firefeltsvei mulig i fremtiden. Byggelinjeavstand er fastsatt i henhold til dette. Fylkesvei 780 Veiene 2a, 2b, 2c og 2d samt veiene 3a, 3b, 3c og 3d. Fylkesvei legges om til utenom bebyggelsen i Slåttevik. Dette gir større trafikksikkerhet, mindre støy, færre avkjørsler og en mer ryddig veistruktur. Videre legges veien om i forhold til dagens trase som vurdert i alt. 2 jf. kap.8, til østre side av fremtidig nytt sentrum ved Slåttevik frem mot fv. 776 øst for skoleområdet. Veien skal bygges med tverrprofil som vist i figur under. ÅDT < 4 000 og fartsgrense 50 km/t, men som øker til 60 km/t utenfor bolig og skoleområdene. Figur 47 Tverrprofil H2, 7,5 m vegbredde (mål i m) Rundkjøringer langs fylkesveinettet skal bygges med min diameter på 35 meter og med sirkulasjonsareal på min 7,0 m inkl. skulder. Det antas at trafikkmengder på sikt vil øke til mellom 3 -4 000 ÅDT på grunn av interntrafikk. Figur 48 viser typisk profil ny fv. 780 55 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Nord for rv.47 bygges det gang og sykkelvei med rabatt forbi boligområdene. Veier legges mest mulig i samme plan som boligområdene og med en fint opparbeidet grønnstruktur med alléer og beplantning i grøntarealene. Slik plassering av veien gir samtidig tilkomst til bolig- og næringsområdene på motsatt side av torgrommet og gangakse som da ved denne løsningen kan holdes fri for unødig biltrafikk. Dette gir også en god og funksjonell løsning i forhold til varetransport til næringsområdene med mulig bensinstasjon og hvilepunkt for trailer. Til - og avkjørsel mellom sekundær- og hovedvei er enkel. Nåværende trasé fv. 780 – midlertidig bruk Det skilles mellom nordre og søndre del. Bruk av nåværende trase nord for rv.47 vil vedvare som midlertidig løsning frem til at skoleområdet og område for barnehage realiseres. Veien skal når den er ferdig utbygd, ikke være gjennomgående mellom skoleområde og idrettsområde. Her ender veien i gangsoner og parkeringsløsninger og vil være gjennomgående bare for beredskapskjøretøy. Nordre del av fv.780 knyttes så sammen med søndre del av fv.780 i rundkjøring og i møte med fv.776 øst for skoleområdet. Fylkesveien bygges som en integrert del av byrom/torg. Skillet mellom gående og kjørende trafikk i undergang må sikres. Ny trase for fv.780 sør for rv.47 må realiseres før boligområdene sør for rv.47 bygges videre ut. Inntil fylkesveien er lagt om må den gå langs eksisterende trase gjennom boligområdet. På sikt må området reguleres om der dagens fylkesvegtrase avløses av to atkomstveier som møtes og kyttes sammen av gangvei med bredde 3,0 m, jf. bestemmelsene. Beredskapskjøretøy kan passere. Krav om regulering overordnet veinett Overordnet veinett som riks- og fylkesveier inngår i områdereguleringsplanen og kan videre prosjekteres direkte med utgangspunkt i plangrunnlaget, forutsatt at tiltaket ikke bryter vesentlig med planens intensjoner og eller berører annet formål enn det som tilhører veiformålene. Samle- og adkomstveier – gang og sykkelveier/fortau Øvrige offentlige og private samle- og adkomstveier skal inngå i detaljreguleringsplan og utformes i samsvar med følgende dimensjoneringskriterier. Se reguleringsbestemmelsene. Vei nr. SV_1 SV_2 SV_3 SV_4 SV_5 SV_6 SV_7 SV_8 SV_9 SV_10 SV_11 Bredde (m) 10 7,5 7,5 6,5 6,0 7,5 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Klasse U-H4 H1 H1 SA2 SA1 H1 SA1 SA1 SA1 SA1 SA1 Vei nr. SV_12 SV_13 SV_14 SV_15 SV_16 SV_17 SV_18 SV_19 SV_23 Bredde (m) 6,0 5,0 5,0 6,0 5,0 6,0/3,0 6,5 6,0 3,5 Klasse SA1 A1 A1 SA1 A1 A1 SA1 SA1 A1 56 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Byrom/torg Figur 49 Modell av sentrumsområdet, sett fra sør. Figur 50 Modell av sentrumsområdet, sett fra nordvest 57 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Vann og avløpsløsninger Figuren nedenfor viser hovedsystem for vann og avløp i planområdet. Dette er nærmere omtalt under kapittel 8.8. 58 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 7.8. Støy Det er gjort beregninger for støy fra vei basert på fremtidig forventet trafikk for to alternativ – med og uten 4- felts E39 gjennom området. Se vedlagt støyrapport. Plankartet viser gul og rød støysone for alternativet uten 4- felts vei. For å sikre tilfredsstillende støyforhold for nye utbyggingsområder må det skjermes mot støy. Hvordan støyskjerming utføres skal vises ved detaljregulering for enkelte delområde. 7.9. Område for landbruks-, natur- og friluftsformål Innenfor planområdet er 894,6 daa regulert til LNF- formål, med henholdsvis 160,1 daa til friluftsliv, 113 daa til landbruk og 621,5 daa til LNF. Areal der hovedformålet er tydelig landbruk eller friluftsliv har fått disse formålene, mens for øvrige areal er hovedkategorien LNF benyttet. 7.10. Hensynssoner - kulturminner og kulturmiljø Hordaland fylkeskommune har avmerket flere områder med potensiale for funn av kulturminner, der de vil kreve utgraving før det kan gjennomføres tiltak. Disse områdene er i plankartet avmerket med hensynssone for kulturminner der det ved en ev. detaljregulering må tas stilling til spørsmål om utgraving. Handelsstedet på kaien i Slåttevik er også vist med hensynssone for kulturminner. Innenfor hensynssonen skal det tas hensyn til bygget og stedets kulturverdier. Det er to automatisk freda kulturminner innenfor planområdet, disse er vist med sone for båndlegging etter kulturminneloven. 7.11. Område for grønnstruktur (strandsone o.a. grønnstruktur) Hovedtrekkene i grønnstrukturen er konsentrert om tre «akser». Den ene er strandsoneområdet langs Straumen/Mjåsund. Her åpnes det for tilrettelegging av tursti som vil gjøre naturområdet og strandsonen mer tilgjengelig. En blågrønn akse går mer øst/vest, mellom område for skole og barnehage og område for boliger. Her er det i dag en elv og relativt myrlendt landskap. Elva vil bli en naturlig del av grønnstrukturen, som knytter landbruksområdene sammen med grønnstrukturen. Mellom de nye boligområdene og områdene for skole og barnehage ligger et område med areal avsatt til naturområde i sjø og vassdrag, naturområde, friluftsområde og LNF. Disse arealene må sees i sammenheng med hverandre og med grønnstrukturen mellom boligområdene. Her kan det etableres et park/friluftsområde der elv og vannspeil/dam inngår som naturelementer og hever opplevelseskvaliteten i området. Dam har en dobbel hensikt, som landskapselement men også som fordrøying av overvannsmengder fra nordre del av vannskillet (sikring av kanalsystem – flomvann). Den tredje grønne hovedaksen strekker seg fra E39 og nordover gjennom boligområdene. Detaljene for grøntområdet legges i detaljregulering, men grønnstrukturen er en viktig del av kommunikasjonen mellom de ulike områdene. Områdereguleringen viser bare hovedstrukturene for grøntdrag. Detaljreguleringene for bolig- og sentrumsområdene vil vise detaljene for grøntområder innenfor hvert felt. 59 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt I tillegg til tilrettelegging av turområde er det gangvei langs kajakkanlegget og inn til Bjørnsvika. I Slåttevik er mye av strandsonen utbygd. Det er regulert to badeområder, i tillegg til at det er avsatt grøntområder. 7.12. Bruk og vern av sjø og vassdrag Område i sjø ved Troppene som per i dag er brukt til kajakkbane er avsatt til idrett/vannsport. Det er forutsatt at denne bruken skal videreføres. Området må sees i sammenheng med tilgrensende areal til idrett på land. I Slåttevik er to områder på 1,6 og 0,4 daa avsatt til badeområde. Arealene ligger i tilknytting til friområde på land, og tilrettelegging av områdene må sees i sammenheng. Ellers er sjøarealet vist som bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser for dette formålet, og ikke planlagt noen form for tiltak. Mellom skole og barnehageområdet går det en elv. Elva og noe areal rundt er regulert med formål naturområde i sjø og vassdrag. Elva, med kantsoner, er planlagt skal inngå som et landskapselement sammen med tilliggende grøntområde. 7.13. Forhold til eksisterende reguleringsplaner Ved godkjenning av områdeplanen vil i utgangspunktet de planene, eller deler av plan, som tidligere er godkjent innenfor planområdet bli opphevet. Plan 2009129 Melkevik Camping Planen i sin helhet oppheves. Det må utarbeides ny reguleringsplan før det kan etableres nye tiltak. En kan fortsette med dagens bruk av området, og drifte og vedlikeholde i forhold til det uten ny regulering. Plan 200052 Slåttevik Planen i sin helhet oppheves. På eksisterende bebygde boligtomter kan det gjøres endringer på bolig og det kan settes opp bod/garasje inntil 50 m2 etter vanlig søknad. Det kan ikke bygges nye boliger eller andre vesentlige tiltak uten ny detaljregulering. Områdene for småbåthavn er redusert i ny plan, men disse kan etableres uten regulering. Også område for allmennyttige formål er redusert. I praksis er det parkeringsplass for forsamlingshuset som blir flyttet. Dette følger som rekkefølgekrav ved utbygging av nytt boligområde som berører dagens parkering. Inntil videre brukes området som før. Veinettet er i stor grad lagt om. Utbygging av det, og ev endring av eksisterende veier, følger som rekkefølgekrav til ulike utbyggingsområder. Plan 200509 fv. 776 – Troppene – Sandvik Deler av planen oppheves og veien legges noe om. Plan 200016 Bjørnsvik Deler av reguleringsplanen oppheves. I nord endres veien noe og reduserer dermed byggeformålene langs veien. Område for annen veigrunn i områdereguleringen går ut til byggegrense mot vei – 20 60 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt meter fra senterlinje. Eksisterende avkjørsler blir opprettholdt. Område for offentlig bebyggelse (brannstasjon) er inkludert i ny plan. 5 av de sørligste tomtene reduseres som følge av byggelinjeavstand til veien. Kommunen står som grunneier, og tomtene er ikke klarlagt for bygging. På grunn av endret veiføring, ny gang-/sykkelvei og krav til byggeavstand mot vei vil det som er igjen av tomtene sannsynligvis være for lite til å bygge ut etter planen. Ved endring av tomtegrensene kan det arealet likevel benyttes til boligområde, men med færre enheter. Endringen berører også støyskjerm i eksisterende plan. Ved bygging av ny vei vil krav om støyskjerming for den gjøres gjeldende. Plan 200808 Åsgard Transport Gassrørledning fra Kvinnesland til Kårstø Områdereguleringer berører så vidt sikringssone for gassledningen. Sikringssonen blir videreført i områdereguleringen og arealstatus blir uendret. 61 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 8. Konsekvensutredning 8.1. Metode § 14-2 i plan- og bygningsloven og § 1 i forskrift om konsekvensutredninger angir følgende formål for en konsekvensutredning: «Formålet med bestemmelsene er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen eller tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.» Planen er utarbeidet som områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Planarbeidet presenteres med plankart m/ bestemmelse og planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS analyse. Eventuelle temakart og illustrasjoner (spesifiseres under KU‐tema) inngår som vedlegg til planen. I denne områderegulering er det benyttet Miljøverndepartementet sin veileder ”Konsekvensutredninger. Kommuneplanens arealdel” (2009). Med noe tilpassing er metode for utredning av konsekvenser basert på Statens Vegvesens Håndbok 140. Innhenting av ny kunnskap er avgrenset til det som er relevant i forhold til behandlingen av planen. Vurdering av konsekvenser av forslag til endret arealbruk skal ta utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø‐ og samfunnsutviklingen (som f.eks. rikspolitiske retningslinjer, fylkesdelplaner, kommunale planer). Metode for konsekvensvurdering varierer for de enkelte tema, i forhold til temaets karakter samt på hvilken måte tiltaket innvirker på det enkelte tema og på planutformingen. Som hovedprinsipp er konsekvensvurderingen gjennomført etter følgende metode: 1) Temaets verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende og interesse/tema i det området tiltaket planlegges. Verdien angis på en tredelt skala: litenmiddels-stor. 2) Vurdering av tiltakets omfang / innvirkning på det enkelte tema. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en fem-delt skala: o Stort negativt o Middels negativt o Lite/intet o Middels positivt o Stort positivt 3) Konsekvensens betydning, som fastsettes ved å sammenholde opplysningene om berørte områders verdi med opplysninger om konsekvensens omfang. Vekting av konsekvens gjennomføres etter følgende metode: o Stor negativ konsekvens (- - -) o Negativ konsekvens (- -) o Liten negativ (-) o Ingen konsekvens (0) o Liten positiv (+) o Positiv konsekvens (+ +) o Stor positiv konsekvens (+ + +) 62 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 4) Avbøtende tiltak. For hvert tema blir det vurdert mulige avbøtende tiltak eller retningslinjer/føringer for den videre planlegging av området for å redusere de negative konsekvenser. For enkelte tema er det vanskelig å trekke klare konklusjoner med hensyn til konsekvens for tiltaket /planen. Konsekvensvurderingen er i disse tilfeller beskrevet uten vekting og konklusjon med hensyn til konsekvens. 8.2. Utviklingstrekk og senterstruktur Mål Hensikten med lokalsenterutvikling er «å utvikle klarere grense mellom tettsted og landskap, et tettere og tydeligere sentrum med bedre sammenheng mellom de ulike funksjonene, samt bedre trafikkløsning, uterom og oppholdsarealer» Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002). Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging legger vekt på: Begrensning av transportbehov gjennom bl.a. korte avstander i forhold til daglige gjøremål. Klare tettstedsgrenser og samling av naturinngrep. Høyere tetthet i det som bygges, kombinert med økt hensyn til grønnstruktur og estetiske kvaliteter. Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk. Vurdering Per i dag er Tysværvåg og Slåttevik uten definert sentrumskjerne eller geografisk utviklingsretning. Som følge av denne planen vil utbyggingen konsentreres og de nye boligområdene samles i tilknytting til et definert lokalsentrum med forretning- og oppholdsarealer omkranset av boligområder. Planen definerer et sentrumsområde, og en retning for utviklingen. Planen legger til rette for ferdsel til fots og for bedre kollektivtrafikk. Det mest avgjørende for transportbehov er plassering av skole/barnehage og plassering av gangsystem, dette omhandles i egne kapitler. Konsekvens TEMA Alt 0 Senterstruktur -- Alt 1 ++ Avbøtende tiltak Ingen 8.3. Boligbehov og bokvalitet Mål Klargjøre tetthetsnormene i ulike deler av planområdet. Diskutere tetthet og områdekvaliteter ved sjøog sentrumsnære leilighetsprosjekter og åpne for felles arenaer og uterom. 63 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt En utfordring med planarbeidet er å tilrettelegge for boligtyper som er prislønnsomme, attraktive, miljøvennlige og varierte for en blandet befolkningsgruppe slik at de er fullt konkurransedyktig for boligmarkedet i Søre Tysvær. Vurdering Planen åpner for en variert grad av boligtyper og størrelser, som vil dekke de fleste behov. I sentrumsnære områder er det høy konsentrasjon av boliger, mens lengre ute er det avsatt areal for spredt utbygging av eneboliger. Kapittel 7.3 beskriver krav til tetthet og fordeling av boligtyper. Konsekvens TEMA Alt 0 Boligbehov og - kvalitet Alt 1 0 ++ Avbøtende tiltak Ingen 8.4. Barn og unges interesser Mål Det er et overordnet nasjonalt mål å sikre barn og unge trygge fysiske omgivelse og et godt oppvekstmiljø. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging3 setter krav til planprosessen og til fysisk utforming. Det rettes spesiell oppmerksomhet på sikring mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare, krav til lekemiljø og tilstrekkelig arealer for barnehager. Retningslinjene påpeker også at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Skoleområdet har en viktig funksjon som nærmiljøanlegg. Skoleveg, grønnstruktur og friluftsområde er sentrale for fysisk og sosial utforming. Vurdering Skole og barnehage er konsekvensutredet som eget tema og blir derfor ikke direkte omtalt her. Detaljer for leke- og oppholdsareal løses i detaljregulering for de ulike byggeområdene. Det er sett krav om nærlekeplasser innenfor 100 meter fra hver bolig i de konsentrerte områdene. I tillegg skal det være kvartalslekeplasser og ballekeplass innen 500 meter fra bolig. Avstand til skole varierer stort ut fra hvor i planområdet en er bosatt, den er fra 50 meter og opp til 2 km. For barna i grunnkrinsene lenger vekk vil ikke forskjell i avstand utgjøre noe særlig betydning, da de likevel må reise med buss men reisetid er innenfor det som er rimelig. Planen legger opp til kollektivholdeplass i sentrumskjernen, og nødvendige busstopp knyttet til skole og boligområdene. Støy utredes også i eget kapittel. Det skal sikres at også barnas oppholdsareal er tilstrekkelig sikret mot støy og mot forurensing. 3 Miljøverndepartementet (2008). Om Barn og planlegging. Rikspolitiske retningslinjer. 64 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Det vil være grøntdrag, gangsoner og oppholdsareal internt i boligområdene. I tillegg er det gode areal for friluftsliv og rekreasjon i planen, også knyttet til skoleområdet. Også her vil tilkomst variere i planområdet, men planen legger opp til oversiktlige gangsoner og trygge gang- og sykkelveier. I dag har de fleste barna i planområdet tilgang til mye uteareal, men det er relativt lite opparbeidede lekeplasser. Etter utbygging vil det fortsatt være mye friluftsareal, men også større opparbeidede lekeplasser, ballbinger o.l. En øke i trafikk vil gi mere forurensing, støy og mindre trygge veier. Utbygging av gang- sykkelvei vil derimot gi tryggere veier for myke trafikanter. Det er også grunn til å tro at busstilbudet vil bli bedre. Konsekvens TEMA Alt 0 Barn og unge Alt 1 0 ++ Avbøtende tiltak Ingen 8.5. Næringsområdene Mål: I Planstrategi for Tysvær kommune 2013-2016 er det et mål at «næring skal baseres på langsiktig, bærekraftig og forsvarlig utvikling. Utvikling må omfatte både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Arealbehova må sikres gjennom sameksistens med andre interesser i kystsona og langs vassdrag». Vurdering Næringsområde i planen omfatter to areal med kombinert bebyggelse og anleggsformål. Område BKB_2 er dagens campingplass, og skal i hovedsak nyttes til turistvirksomhet. Område BKB_1 åpner for nærings- og servicebebyggelse og plasskrevende varehandel. Området konkurrerer ikke med de store omkringliggende næringsparkene, men kommer som er supplement. Arealkrevende industri og næringer skal ikke plasseres her. Området er derimot tiltenkt virksomheter som blir for små for de store næringsparkene, eller er for knyttet til servicefunksjonene til å ligge lengre fra sentrum. Mulighetene for servicefunksjoner med plasskrevende varehandel, handlesenter, bensinstasjon o.l. bidrar til å komplementere sentrum. Ved å gi rom for disse funksjonene i sentrum reduseres også transportbehovet, da en ikke trenger reise til Aksdal eller Haugesund for å få utført sine ærend. Konsekvens TEMA Næring Alt 0 Alt 1 0 ++ 65 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Avbøtende tiltak Ingen 8.6. Offentlig og privat tjenesteyting Skole og barnehage Mål for skole: I kommuneplanen står det at Tysvær kommune skal «utnytte eksisterande og planlagt skulekapasitet gjennom god bustedsplanlegging og tettstadsutvikling. Bygningsmassen skal være godt vedlikehaldt og framstå som teneleg i tråd med de krava som til ei kvar tid gjeld. Skulestrukturen og eventuelt trong for utvida skulekapasitet i Tysværvåg- Slåttevik området skal vurderast og tilpassast til befolkningsutviklinga i planperioden». Mål for barnehage: I følge kommuneplanen skal Tysvær kommune «kunne tilby barnehageplass til alle barn som søker om det i rimelig nærhet til bosted. Tysvær kommune skal gi et barnehagetilbud av høy kvalitet ved å styrke barnehagen som læringsarena. Brukarundersøkinger skal gi betre skår enn landsgjennomsnittet. Nye barnehagebygg skal være fleksibelt utformet slik at drift kan endres og tilpasses situasjonen i ulike barnegrupper (alder og størrelse)». Vurdering Kapasitetsmessig er det behov for ny/utvidet skole og flere barnehageplasser. Det er bestemt at det skal finnes nytt skoleområde, derfor er ikke utviding av eksisterende skole presentert som et alternativ. For alle alternativene er det lagt som forutsetning at skole og barnehage skal samlokaliseres, derfor konsekvensutredes disse sammen. Samlokalisering vil gi positive virkninger som mulighet for sambruk av areal og at en kan hente/levere barn i både skole og barnehage på samme sted. Alternativ 1 ligger lengst fra det nye sentrumsområdet og gir lang avstand for elevene fra Slåttevik. Området ligger imidlertid nært til idrettsområdet, noe som muliggjør sambruk. Terrenget er noe nordvendt og området har ikke spesielt gode solforhold. Arealet er del av område med potensiale for kulturminner. Det er ikke kjent at området har spesielle naturresurser, men har potensiale som friluftsområde eller for en fremtidig utviding av idrettsområdet. Alternativ 2 ligger mellom bebyggelsen i Slåttevik og i Tysværvåg, og rett ved siden av idrettsanleggene. Arealet er noe kupert, men gode muligheter for bra solforhold. Området er ikke vurdert til å ha potensiale for kulturminner, men berører noe landbruksareal (innmarksbeite). Området blir en naturlig fortsettelse av bebyggelsen som strekker seg fra Slåttevik og nordover. Alternativ 3 ligger lengst fra Tysværvåg og gir lengst skolevei for elevene derfra, men ligger nært det nye sentrumsområdet. Avstanden til idrettsanleggene er for lang til å få en naturlig sambruk. 66 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Området er vestvendt og har moderate solforhold. Det er ikke kjent at området har spesielle naturresurser, men har potensiale som friluftsområde. Konsekvens Skole/barnehage Konsekvens Alt 0 0 Alt 1 ++ Alt 2 +++ Alt 3 + Avbøtende tiltak Ingen Annen offentlig og privat tjenesteyting Mål: Under omtale av utvikling for Tysværvåg – Slåttevik i kommuneplanen står at en vil «(…) gjøre en grundig vurdering av forventet utvikling som grunnlag for dimensjonering av offentlig og privat tjenesteyting. Vurdering Planlagt utbygging vil gi en økning i folketall som gir et helt nytt grunnlag for tjenesteyting. Når det gjelder offentlige tjenester er det i hovedsak skole og barnehage som ligger til området, det er ikke planer om etablering av nye tjenester på nåværende tidspunkt. Av private tjenester vil det kunne bli grunnlag for både bensinstasjon og matvareforretning. Når disse funksjonene er etablert, og med videre utvikling av folketall, kan en få etablering av flere service- og handelsvirksomheter. Øke i befolkningen vil også gi nye muligheter innen idrett og fritidstilbud. Dette er vurdert som egne tema. Konsekvens Annen offentlig og privat tjenesteyting Konsekvens Alt 0 Alt 1 0 +++ Avbøtende tiltak Ingen 8.7. Samferdsel Mål Vei, gang- og sykkelvei Tysvær kommune har en nullvisjon for alvorlige trafikkulykker, og selv om dette er en målsetting det er vanskelig å nå, skal det strebes for å komme så nært målet som mulig. Det er også et mål i planen å tilrettelegge best mulig for at en trygt kan gå/sykle i stedet for å bruke bil. 67 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Kommunikasjon – kollektivtilbud I Tysvær kommunes trafikksikringsplan er gitt følgende mål for kollektivtransport: - Sikker plassering av stoppestedene - Gode siktforhold - De reisende må komme til og fra stoppestedet uten å krysse kjørebanen - God kontakt med gangveger - Opparbeiding av gode busslommer - Sikringsutstyr på busslommer. Dette kan være lys, leskur, gjerde, vegoppmerking. Vurdering For beskrivelse av de ulike alternativene vises det til kap. 6.1 Alternativ 1A: Kryss med rv.47 basert på rundkjøring Miljø Trafikksikkerhet Funksjonalitet Terrenginngrep Kostnader Rundkjøring i hovedveg (rv.47) innebærer redusert fart og mindre støy fra vestgående trafikk, men noe mer støy fra østgående trafikk (akselerasjon). Alternativet berøer ikke gatetun/torg, men tangerer gangakse til skole/ barnehage. Støy fra lengre fylkesvei (enn alt.2) gjennom boligområdet sør for rv.47 (nåv.E39) gir økt støy og forringet miljø. Alternativet berører ikke gatetun men krysser gangvei til skole og barnehage (nord). Krysser gangakse mellom Slottevik sør og fremtidig senter sør for rv.47. Vanskeliggjør tikomst til områder i sentrum med stor avstand til næringsarealene og boligområdene. Noe redusert trafikkhastighet langs rv.47 Godt tilpasset. Rundkjøring rv.47. 2 stk RS kr. 13 mill. Forlenget fv. 780 (fra alt.2) sør med 450 m a’ kr 18 000,- Rs 8 mill kr. Forlenging av fv. 780 nord med 620 m a’ 18 000,- RS 11 mill kr. SUM kr 32 mill eks mva Alternativ 1B: Kryss med rv.47 basert på 2 plans løsning Miljø Trafikksikkerhet Funksjonalitet Terrenginngrep Kostnader Kryss basert på to-plans løsning med hovedveg (rv.47) innebærer høy fart forbi planområdet med mer støy og et forurenset miljø. Alternativet berører ikke gatetun/torg, men krysser gangveg mot skole og barnehage (nord). Støy fra forlenget fv. sør (enn alt.2) gjennom boligområdet gir økt støy og forringet miljø. Alternativet berører ikke gatetun men krysser gangvei til skole og barnehage. Krysser gangakse mellom Slottevik sør og fremtidig senter Vanskeliggjør tikomst til områder i sentrum med stor avstand til næringsarealene og boligområdene. Noe høyere trafikkhastighet langs rv.47 Godt tilpasset. To rundkjøring og planundergang rv.47 2 stk RS kr. 20 mill. Forlenget fv.780 sør med 550 m a’ kr 18 000,- Rs 10 mill kr. Ramper med tilfart 1200 m a’ 9000 RS kr. 11 mill. Forlenging av fv.780 nord med 620 m a’ 18 000,- RS 9.5 mill kr. SUM kr 46 mill eks mva. 68 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Alternativ 2A: Kryss med rv.47 basert på rundkjøring Miljø Trafikksikkerhet Funksjonalitet Terrenginngrep Kostnader Rundkjøring i hovedveg (rv.47) innebærer redusert fart og mindre støy. Alternativet berører ikke gatetun/torg eller gangvei til skole/barnehage Fylkesvei føres ikke gjennom boligområdet, noe som gir redusert støy og et bedre utemiljø. Alternativet berører ikke gatetun eller gangvei til skole/barnehage. Krysser heller ikke gangakse mellom Slottevik sør og fremtidig senter Effektiv tikomst til områder i sentrum med nærhet til næringsarealene og til boligområdenes bakside. Ubetydelig redusert trafikkhastighet langs rv.47 Godt tilpasset. Rundkjøring rv.47- 2 stk. RS kr. 13 mill. Bygging av fv.780 nord med 420 m a’ kr.18000 RS kr.7.5 mill. Bygging av fylkesvei sør med ca. 300 m a’ kr 18 000,- RS kr. 5.5 mill. SUM kr 26 mill eks mva. Alternativ 2B: Kryss med rv.47 basert på 2 plans løsning Miljø Trafikksikkerhet Funksjonalitet Terrenginngrep Kostnader Kryss basert på to-plans løsning med hovedveg (rv.47) innebærer høy fart forbi planområdet, med mer støy og et forurenset miljø. Alternativet berører ikke gatetun/torg eller gangvei til skole/barnehage Fylkesvei føres ikke gjennom boligområdet, noe som gir redusert støy og et bedre utemiljø. Alternativet berører ikke gatetun eller gangvei til skole/barnehage Krysser heller ikke gangakse mellom Slottevik sør og fremtidig senter Effektiv tikomst til områder i sentrum med nærhet til næringsarealene og til boligområdenes bakside. Ubetyelig økt trafikkhastighet langs rv.47 Relativt omfattende terrenginngrep, likevel ikke visuelt uheldig. Rundkjøring i sekundærv.nett 2 stk. RS kr.15 mill. Planundergang inkl. veg 200 m.RS kr 10 mill. Bygging av fv nord med ca. 650 m a’ kr 20 000,- RS 13 mill. Ramper med tilfart 1200m a’ kr 9000 RS. Kr 11 mill. Bygging av fv.780 sør med ca 300 m a’ 18 000. RS kr 5.5 mill. SUM kr 55 mill eks mva. Alternativ 3: Kryss med rv.47 basert på eksisterende 2-plans løsning Miljø Trafikksikkerhet Funksjonalitet Terrenginngrep Kostnader Kryss basert på to-plans løsning med hovedveg (rv.47) innebærer høy fart forbi planområdet med mer støy og et forurenset miljø. Alternativet berører sterkt gatetun/torg og følger/ krysser gangvei til skole/barnehage. Fylkesvei føres inntil boligområdet sør for rv.47, noe som gir mer støy og mindre godt utemiljø. Alternativet berører gatetun og følger/ krysser gangvei til skole/barnehage. Går parallelt med gangakse gjennom planundergang mellom Slottevik sør og fremtidig senter nord for rv.47. Effektiv tikomst til områder i sentrum med nærhet til næringsarealene. Mindre god løsning for boligområdene ved at adkomst må legges i forkant. Ubetyelig økt trafikkhastighet langs rv.47 Ikke omfattende. Rundkjøring rv.47- 1 stk. RS kr. 6 mill. Utbedring, utviding og sikring planundergang RS kr 5 mill. Bygging av påkjøringsramper med tilfart. L 1200 m a’ kr 9 000,- RS 11 mill. kr. Forlenging av fv.780 sør frem til rundkj. L ca 300 m a’ 18000,- RS kr. 5,5 mill. SUM kr 27,5 mill eks mva. 69 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Ny fylkesvei 780 sør for rv.47 Miljø Trafikksikkerhet Funksjonalitet Terrenginngrep Kostnader Går utenom bebyggelsen i Slåttevik og benytter støysone inn mot rv.47 som gir miljøgevinst for inntilliggende bomiljø. Går ikke lenger igjennom bebyggelsen i Slåttevik sør. Effektiv tikomst til områder i sentrum med nærhet til næringsarealene og til øvrig fv.nett. Middels stort terrenginngrep, likevel ikke visuelt uheldig. Bygging av fylkesvei med bredde 7,5 m fortau/GS 3,0 m. ca.960 m a’ kr 18 000,RS 17,3 mill. SUM kr. 19 mill. Virkning av rundkjøring i hovedvei Variasjon av krysstyper Langs rv.47, dagens E39, er det 4 km fra Slåttevik til toplanskryss ved Susort. Mellom punktene er det ett T-kryss ved nordre avkjørsel mot Kårstø. Fra Slåttevik mot Karmøy passeres 3 rundkjøringer før tunnel i løpet av 2 km. Rundkjøring nr. 4 passeres i tunnel etter 4,2 km og rundkjøring nr. 5 passeres ved nye 4,2 km i møte med Karmøyveien (del av rv.47). Dette blir i alt 5 rundkjøringer, 1 T-kryss og 1 planskilt kryss. Over samme veistrekning bør det benyttes samme krysstype. Dette gir tryggere ferdsel og større forutsigbarhet og kjøreadferd. Jf. håndbok 263. Kapasitet: Med prognostisert ÅDT på 7000 kjt (20 års perspektiv) på rv.47 er redusert kapasitet på grunn av tidstap satt til å bli: 7000 kjt/ 10 = 700 kjt/t = 350 kjt/t i hver retning. Forutsett ideelle forhold og kjøretøytype er satt til 10 % tung trafikk, fart 110 km/t, 2 felt kjørebane. Dette gir en makstrafikk pr /t på 1400 kjt i hver retning. 1) Tilsvarende ved 80 km/t: 1018 kjt/t 2) Tilsvarende ved 60 km/t: 763 kjt/t > 350 kjt/t som er det prognostiserte behov. Fare for stuing er ikke til stede. Veikapasitet reduseres ikke. Nedsatt fart til 60 km/h gir nedsatt fart over en strekning på 1,5 km. Det gir en tidsforsinkelse per kjøretøy tilsvarende: 1,5*3600/80 – 1,5*3600/60 = 20 sek. Ulike trafikkstrømmer. Med dagens E39 er det stor forskjell mellom trafikkmengder langs primær - og sekundærretning. Dette jevner seg ut på lengre sikt ved omlegging av hovedvei til rv.47 og med økt lokaltrafikk –ÅDT 3 4000. Hyppighet av ulykker* I følge statistikk er det ulik forekomst av ulykker mellom krysstypene. T-kryss - vikepliktsregulert: 0,06 – 0,26 70 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt X-kryss Planskilte kryss Rundkjøringer snitt 0,07 – 0,58 0,08 – 0,16 0,03 – 0,06 * Forekomst per 1 mill. kjt. St.vv håndbok nr. 263. Konklusjon Både ut fra miljømessige hensyn, av kostnadsmessige og trafikkstrategiske hensyn, velges rundkjøring som kryssingsmåte mellom lokalveinettet og fremtidig rv. 47. I følge retningslinjer bør det benyttes samme krysstype over samme veistrekning. Jf. bl.a. Håndbok 263. Når det foreslås en ny rundkjøring til ved Slåttevik, samsvarer dette godt dagens kryssløsninger langs rv. 47 over strekningen mot Karmøy. Det er lite sannsynlig at dette i overskuelig fremtid endres til planfrie kryss. I så fall må det bygges ny tunnel for rv.47 mot Karmøy. Rundkjøring fører ikke til kapasitetsreduksjon langs veistrekningen. Tidstap pr. kjøretøy ved nedsatt fart til 60 km/t over 1,5 km er 20 sek. Alternativ Miljø Trafikksikkerhet Funksjonalitet Terrenginngrep Kostnader* Alt.1A +/+/+ +/- - Alt.1B. +/+/+ +/- -- Alt.2A + + ++ +/+ Alt.2B. ++ + ++ - --- Alt.3 --+ +/- * I tillegg kommer kostnader med omlagt fylkesvei 780 Avbøtende tiltak Ingen. Veialternativet som totalt sett kommer best ut utgjør grunnlag for planen. 8.8. Annen teknisk infrastruktur Vann- og avløpssystem Mål: Tysvær kommune sitt mål for drikkevann er å «levere nok og hygienisk drikkevatn. Det skal vere tilstrekkelig kapasitet på hoved-forsyningsnettet, distribusjonsnettet og i Tysvær kommune sine vannverk med tillegg av leveranse fra Haugesund vassverk.» Som langsiktig mål ønsker Tysvær kommune å være selvforsynt med drikkevann fra egne kilder (Hovedplan for drikkevann). Når det gjelder avløpshåndtering er Tysvær kommune sitt mål å drifte kommunale renseanlegg og slamavskillere i samsvar med godkjente utsleppsløyve. I tillegg er det et generelt mål at alle vannforekomster skal opprettholde eller oppnå «god tilstand» eller” godt potensiale» i tråd med kriterium i vannforskrifta (Hovedplan for avløp). 71 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Vurdering Vannforsyning Området Slåttevik - Tysværvåg er sikret god og tilstrekkelig vannforsyning gjennom samkjøring med Karmøy kommune. Under kt. 20 er forsyningstrykk noe høyt (10 bar) og det kreves reduksjon på private nettet. Jf. I flg. hovedplan for vann og avløp 2011 - 2023 Ledningsnettet følger Mjåsund bru og går videre langs E39 inn mot Slåttevik og følger så fylkesvegen gjennom planområdet i nordlig retning via Tysværvåg. På dette nettet utvikles det en forsyningsring som følger vegsystemet og som bygges ut trinnvis i takt med områdets utvikling. Nytt ledningsnett er på til sammen: 4900 m. Spillvann/kloakk Området Slåttevik ligger i Avløpssone 9. Tysværvåg har eget utslepp. Det kreves rensetiltak ved mekanisk og kjemisk primærfelling. Eksisterende renseanlegget oppfyller kravene til rensekvalitet og er plassert sentralt i Slåttevik – Ki-1. Utslippstillatelse er gitt for inntil 1200 pe. I dette tallet er også Tysværvåg regnet med, ca. 300 pe. På sikt er det naturlig å overføre all kloakk fra dette området til et felles renseanlegg ved Slåttevik. Dette må vurderes nærmere ved neste revisjon av kommuneplanen, likeså må utslippsmengde økes fra 1200 til 4000 pe med tanke på folketalstilveksten i området frem mot år 2050. Utslippspunkt og plassering av renseanlegg beholdes ved dagens plassering, men det kan bli aktuelt med full biologisk rensing. Kloakk overføres via 4 pumpestasjoner til høybrekk ved nordre ende av gatetorg. Her ligger vannskillet som deler området i to fallretninger, hhv mot nord om mot syd. I eksisterende Slåttevik beholdes dagens ledningsnett stort sett intakt. Prinsippet for ledningsnettet med pumpestasjoner plassert er vist i figur i kapittel 7.7. Samlet lengde nytt ledningsnett- spv. trykk: 1360 m Samlet lengde nytt ledningsnett- spv. fall: 4700 m Antall nye pumpestasjoner: 3 av i alt 4 stk. P1 i Ki2 er i drift. Overvann/drenering EUs vanndirektiv som Norge har sluttet seg til uttaler følgende miljømål: «Alt ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand innen utgangen av 2015. Det betyr at både kjemisk, biologisk og hydromorfologisk dvs. mengde vann og vannforekomstens fysiske utforming ikke skal avvike mye fra de forhold som ville ha eksistert dersom forekomsten var upåvirket av menneskelig aktivitet» INTENSITET URBANT OMRÅDE JORDBRUKSOMRÅDE NATUROMRÅDE VARIGHET H/ TID 72 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Det vises ellers til vannressursloven § 7 og til forurensingslovens regler som forvalter ansvarsforholdene overfor anleggseiere dersom et avløpsanlegg ikke holder tilstrekkelig kapasitet mv. Som omtalt over deles området i hovedsak i to fallretning med vannskille ved nordre ende av gatetorg (se kartskisse). For det eksisterende Slåttevik og det nye senterområdet nord for hovedveg, bygges det i prinsippet videre på dagens overvannsnett. For de nye områdene nord for vannskille utvikles nye anlegg i takt med områdets utvikling. Nye utfordringer med større nedbørsmengde er en realitet på grunn av klimaendringene. For denne delen av Vestlandet ventes det en økning i nedbørsmengden på mellom 12 – 14 %. Dette fordeler seg på alle årets måneder men aller mest vår og høst (jf. prognoser Klif). Gjentaksintervallet for «100 årsflom» (NVE) ventes i nær fremtid å være redusert til under 30 år. Nye mengder som slippes på drensnettet bør holdes på lavest mulig nivå ved at en i større grad benytter permeable dekker der dette er mulig, infiltrasjons- og fordrøyningsanlegg bør anlegges og benyttes slik at eksisterende vannveier og kanaler ikke blir sprengt når flom oppstår. Fordrøyning kan legges til steinfyllinger under utfylte flater der ikke andre løsninger finnes. For sørvestre del av Slåttevik må nye løsninger bygges. I dette området bør det satses på infiltrasjon. Nord for vannskillet er det vanskelig å oppnå infiltrasjon siden jordsmonnet er mettet på grunn av myrlandskapet. Området er ellers sårbart fordi kanal gjennom idrettsområdet går med lukket løp. Denne kanalen blir hovedavrenning for de nye områdene nord for vannskillet. For å avbøte dette foreslås det å heve vannspeilet i myrområdet sør for skoleområdet BOP_2 med 1,5 m til kt. 14 -14,5 slik at det dannes en dam. Denne benyttes til fordrøyning der nivået er regulerbart mellom kt. 13,0 og 14,5 med utslipp til eksisterende kanal. Dammen bør få en fin opparbeiding og fungere som et parkanlegg. Samlet lengde nytt ledningsnett dren: 2800 m, noe av dette er utslippsledning i sjø. Konsekvens TEMA Vatn og spillvatn Overvatn Alt 0 Alt 1 0 - + + Avbøtende tiltak Ingen 73 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 8.9. Universell utforming Mål: Universell utforming er en viktig premiss for fysisk tilrettelegging4. I forhold til arealplanlegging er det i kommuneplanen sett opp følgende mål for universell utforming: ”Det skal vurderast korleis ein kan sikre at nye byggeområder og byggeprosjekt oppnår universell utforming av alle fellesområde og bygg retta mot allmennheita, og også at ein tilfredsstillande del av private bustader vert universelt utforma. Det skal stilles plankrav slik at rundt 50 % av alle nye bustader i kommunen blir universelt utforma.” Sentrale mål for bustad og bygningspolitikk er at det bygges flere universelt utformede boliger. Nye bygg rettet mot allmennheten skal bygges etter standarder for universell utforming, og universell utforming for planlagte anlegg og uteområder må ivaretas i planen. Vurdering Det er ofte detaljer i utforming, slik som plass for å snu rullestol, ledelinjer osv., som avgjør om et område er godt universelt utformet. Slike detaljer avgjøres ikke i en områdeplan, derfor må spørsmål om universell utforming vurderes ut fra hvilke muligheter planen sikrer. Innenfor planområdet er det relativt liten stigning. Stedets topografi er ikke til hinder for å oppnå gode løsninger. Gangveier og gangsoner er planlagt med stigningsforhold som tilfredsstiller krav til universell utforming. HC parkering må sikres i tilknytting til alle viktige funksjoner for allmennheten. Krav til universell utforming av boliger løses i detaljregulering for det enkelte området. Konsekvens TEMA Bevegelseshemning Orienteringshemning Alt 0 Alt 1 0 0 ++ +++ Avbøtende tiltak Ingen 4 Jf. Fylkesdelplan for universell utforming 74 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 8.10. Beredskap og ulykkesrisiko Mål: Kommunen har som mål i kommuneplanen at de skal sørge for at sikkerhet og trygghet for innbyggere og virksomheter er ivaretatt. I områdeplanen er det et mål å identifisere risiko og sikre at behovet for tilstrekkelig beredskap er kjent. Vurdering En så konsentrert utbygging som planen legger opp til vil nødvendigvis ha en effekt i forhold til beredskap og risiko. Mange mennesker på ett sted krever tilstrekkelig beredskap, tett bebyggelse vil medføre større konsekvenser ved en ev. brannsituasjon og sterkt trafikkerte veier gir høyere risiko for ulykker. Det er ingenting som tilsier at ulykkesrisikoen er større enn normalt for dette området, og beredskapsbehov kan derfor vurderes ut fra folketall. Avstanden fra Kårstø er så stor at en ikke har noe spesielt beredskapsbehov på grunnlag av det. Tysvær kommune hører til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og har lensmannskontor i Aksdal. Når det gjelder helsetjenester vil helsesenteret fortsatt ligge til Aksdal. Nærmeste sykehus er i Haugesund. Tysvær kommune sitt brannvesen har brannstasjon i Tysværvåg. Ved utvikling av et nytt senter er det naturlig å flytte brann – og redningstjenesten hit. Eventuelt kan det også være en god løsning med et samarbeid med Kårstø terminalen eller Gismervik industribase. Konsekvens TEMA Beredskap Ulykkesrisiko Alt 0 Alt 1 0 0 - Avbøtende tiltak Ingen angitt i planen. Beredskap må til enhver tid tilpasses behovet. 8.11. Forurensing Mål: I kommuneplanen finner en at «Tysvær kommune skal gjennom planlegging og forvaltning legge til rette for at kommunen, befolkninga og næringslivet kan ta miljøvenlege val (…)» Dette er overførbart også til spørsmål om forurensing. Forurensingslovens formål er «å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall». Vurdering Det er ikke kjent tiltak som bidrar med forurensing av luft, grunn eller vann innenfor planområdet, og heller ikke planlagt tiltak som øker risikoen for forurensing. Utbyggingen vil gi økt trafikk som vil gi 75 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt økt luftforurensing. Omfanget av denne er ikke kjent, men det er grunn for å tro at forringet luftkvalitet er lokalt. Landskapet i planområdet tilsier god luftutskiftning, og at lokal luftforurensing som f.eks. svevestøv fra vei dermed ikke vil utgjøre et stort problem men likevel merkbart for nærliggende boliger. For eksisterende bebyggelse i Slåttevik vil utbyggingen medføre liten endring i støysituasjonen, ny bebyggelse kan virke skjermende og gi bedre støyforhold. En del av de nye utbyggingsområdene vil ligge innenfor gul støysone, og har behov for støyskjerming. Detaljene for støyskjerming må avgjøres ved nærmere detaljplanlegging av de ulike veiene og utbyggingsområdene. Uavhengig av utbygging kan en forvente noe trafikkøkning, og dermed mer støy. Ved skjerming av veistøy vil støyforholdene bli bedre enn dagens situasjon. Dersom det skal etableres 4- felts E39 gjennom planområdet, må det tas hensyn til den støyen dette medfører. For størsteparten av boligområdene vil en også her kunne oppnå tilfredsstillende støynivå med skjerming langs vei, men for områdene nærmest veien kreves det også lokale tiltak og tiltak direkte på bebyggelsen. Konsekvens TEMA Alt 0 Forurensing luft Forurensing grunn/vann Støy 0 0 - Alt 1 0 + Avbøtende tiltak For å redusere effekt av trafikkstøy må det støyskjermes langs veier og ev. gjøres tiltak på ny bygningsmasse. 8.12. Klima og energiløsninger Mål Det skal ved planlegging tas hensyn til det naturgitte klimaet og tas høyde for øke i vind, regn og vannstand. I Energi og klimaplan Tysvær kommune 2012-2017 står det at kommunen skal «bidra til å oppnå de nasjonale og regionale målsetningene. Det er sett opp fire hovedmål: holdninger, energibruk, lokal produksjon av fornybar energi, og klima og miljø». Vurdering Etablering av gang-/sykkelveier og andre gangsoner gir bedre mulighet til å gå eller sykle i stedet for å kjøre. Planen vil ikke direkte gi bedre kollektivtilbud, men den legger til rette for holdeplass og vil gi grunnlag for kollektivtransport. Utbyggingen vil gi boliger nært flere store arbeidsplasser som Kårstø og Haugaland næringspark, og gir gode muligheter for kort reiseavstand mellom hjem og jobb og bruk av miljøvennlig transport. 76 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Ved planlegging av nye tiltak, og særlig ny bebyggelse, må en ta hensyn til at havnivået kan stige og at elver vil ha større flomsoner enn tidligere. Foruten fortetting av eksisterende bebyggelse ved Slåttevik og småbåthavner planlegges det ikke tiltak i strandsonen. Det renner tre elver gjennom det aktuelle utbyggingsareal i planområdet. For å sikre fordrøyningskapasitet og å unngå flomfare etableres det grønt-korridorer med bredde på min 20 meter rundt elveløp. Konsekvens TEMA Alt 0 Klimatilpassing Energivennlige bygg Transportbehov/ trafikkforurensing 0 0 0 Alt 1 0 + - Avbøtende tiltak Ingen 8.13. Landskap, estetikk og konsekvenser for naboer Mål Den europeiske landskapskonvensjonen skal ligge til grunn for arealplanleggingen, jf. kommuneplanen for Tysvær. Planleggingen skal ta hensyn til de ressursene, mulighetene og begrensningene som ligger i landskapet. Plassering av utbyggingsområder skal skje ut fra klimatiske og landskapsmessige kvaliteter. Kommunen må ta mer hensyn til landskap, naturtyper og biologisk mangfold i forvaltning og arealplanlegging. Som plan og tiltak er nevnt utarbeiding av landskapsanalyse /stedsutviklingsplan som grunnlag for videre planlegging av nytt kommunedelsenter i Tysværvåg – Slåttevikområdet. Kommuneplanen sine bestemmelser sier at ”nye tiltak skal ha god tilpassing til terreng og bygde omgjevnader, arkitektoniske kvalitetar utførte i varige materiale og godt gjennomarbeidde detaljar. Det skal visast særleg omsyn ved plassering og utforming av bygg som er eksponerte i landskapet…” Vurdering Landskapet i området Slåttevik-Tysværvåg omfatter både tettstedslandskap i Slåttevik, kulturlandskap knyttet til landbruk og områder dominert av naturmark. Tettstedet Slåttevik med strandsone, kaimiljø, butikk og boligbebyggelse utgjør et småskalalandskap som er sårbart for store inngrep. Dette området forutsettes fortsatt utbygd med småhusbebyggelse og noe konsentrert bebyggelse. Bebyggelsen har en skala som er tilpasset tettstedet. Eksisterende kaiareal og strandsonen nord for denne vil bli noe berørt av fremtidig småbåthavn, men strandsonen ellers vil ikke bli berørt av utbyggingen i Slåttevik. Når det gjelder området øst for E39, er det i planprosessen foretatt landskapsvurderinger og utarbeidet 3D-modeller for å se hvordan planen innvirker på landskapet i området. Modellene viser 77 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt at planen gir rom for vesentlige terrenginngrep i området som er avsatt til utbygging, men hovedformen i landskapet vil bli bevart ettersom markerte høydedrag forutsettes å forbli ubebygd. Kulturbeitelandskapet mellom Slåttevik og Tysværvåg vil bli berørt, som følge av nye veier og ny bebyggelse, og karakteren på landskapet vil bli endret over tid mot et tettbygget preg. Estetiske konsekvenser av bebyggelsen er vanskelig å fastslå, dette vil bero på utbyggingsmåte og takt, tetthet og grad av kvalitet i byggingen. Figur 51 Skisse over viser planlagt fylling og planering av terreng. Forhold for naboer berører i første rekke eksisterende bebyggelse i Slåttevik og gårdsbebyggelse langs veien til Tysværvåg. Omlegging av veier og bygging av gang-/sykkelveg og fortau vil gi et tryggere trafikkbilde. En vil også få kortere avstand til mange funksjoner. For gardsbebyggelsen langs veien til Slåttevik vil utbyggingen gi tap av noe landbruksareal, og en stor endring av omgivelsene med et mer urbant preg. Tap av landbruksareal kompenseres delvis med erstatningsareal. Konsekvens TEMA Landskapsvirkning Estetikk Hensyn til naboer Alt 0 Alt 1 0 0 0 0 - Avbøtende tiltak Den videre utviklingen er i stor grad avhengig av detaljreguleringene som skal utarbeides for de ulike områdene. Det bør tilstrebes en utvikling som sikrer kontinuerlig og gradvis utbygging ut fra 78 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt eksisterende tettsted, og unngå spredning av ny næringsbebyggelse på store arealer. Områder som ikke er sikret utbygging i nær fremtid bør fortsatt bevares urørt, og ikke planeres. Det må sikres buffersoner mellom ulike utbyggingstrinn som visuell oppmykning. 8.14. Landbruk og naturressurser Mål I St.meld. 9(2011-2012) Landbruks og matpolitikken gir bl.a. forventning om at «kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer.» Noe landbruksareal vil bli omdisponert som følge av planen, men dette er i samsvar med det som er vedtatt i kommunedelplan. Likevel er målet å minimere tap av landbruksareal og naturresurser generelt, og å ivareta det kulturlandskapet som gir området sitt særpreg. Vurdering Innenfor planområdet er det ca. 115 daa fulldyrka mark, 6 daa overflatedyrka og 115 daa innmarksbeite i tillegg til ca. 50 daa dyrkbare områder. Landbruksarealene ligger noe spredt, men i klynger. Totalt sett har landbruksressursene middels verdi. Det er ca. 100 daa skog med ca. 50 daa areal av høy eller svært høy bonitet spredt i området, områdene har middels verdi. Området kan ha lokalt gode forekomster av løsmasser, men av mindre omfang. Det er områder med muligheter for beite eller forekomst av jaktbart vilt, men med middels beitebruk og liten mulighet for salg av opplevelser. Det er ikke kjent andre naturressurser av betydning. Øvrige naturressurser har samlet liten verdi. Vest for Slåttevik vil ca. 40 daa fulldyrka mark og innmarksbeite bli omdisponert til bolig, samferdsel og grøntområder. Tilsvarende omdisponeres ca. 50 daa i sør. Mellom Slåttevik og Tysværvåg vil de nye boligområdene legge beslag på en del areal som i dag er registrert som landbruksareal, her vil det gå med ca. 100 daa. Totalt omdisponeres ca. 200 daa av areal registrert som landbruksareal, av dette er ca. 35 daa fulldyrka mark. Konsekvens TEMA Landbruk Skog Øvrige naturressurser Alt 0 Alt 1 0 0 0 0 - Avbøtende tiltak Der det er mulig og det finnes aktuelle areal vil tapt landbruksjord forsøkes erstattet. 79 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 8.15. Nærmiljø, friluftsliv og idrett Mål Hensyn til nærmiljø, friluftsliv og idrett skal ivaretas i planen, forankret i folkehelseperspektivet. Det skal i planen tilrettelegges for gode møteplasser, tilgang til strandsone og naturmark skal ivaretas, og det skal sikres trygge gang/sykkelveier. «Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet.»5 Vurdering Planen viser at eksisterende stier langs Straumane blir opprettholdt, ved at området blir regulert til LNF-område, med hensynssone Friluftsliv (H570). Eksisterende sti langs Tysværvågen er i planen vist som veg / gangveg, og planlagt sti langs strandsonen fra idrettsanlegget i Tysværvåg mot Straumane har fått samme planformål, og sti opp mot dagens hovedvei er regulert som turveg i 3m bredde. Naturområdet langs sjøen er i planen ivaretatt som friluftsområde ved at området har fått status som LF (friluftsformål) eller hensynssone Friluftsliv (H570). Friluftsinteressene langs sjøen er derfor godt ivaretatt i planen. Området sør for nåværende fv. (nå åpent kulturlandskap) blir derimot mer berørt av planen, og dagens turvei mot fjellet må legges om. Det er vist grønnstruktur mot øst langs planlagt kanal, men ny veg (o_SV_2c) vil likevel oppleves som en barriere for turgåere i området. Planen gir rom for videre utvikling av dagens idrettsanlegg på Troppene. Veisystem langs kajakkbanen kan bedres og er åpnet for å være kjørbart i visse tilfeller. Området vil få bedre parkeringsdekning, og det er mulighet for ny idrettshall. I tillegg kan idrettsanlegget ha gjensidig fordeler av samlokalisering med ny skole. Konsekvens TEMA Alt 0 Nærmiljø Friluftsliv Idrett Alt 1 0 0 0 + ++ Avbøtende tiltak Det bør sikres gangvei/turvei-forbindelse langs kanalen VNS_2 under hovedvegen, med forbindelse til gang-/sykkelveien langs kjørevegen. 5 Utdrag frå Folkehelseprofil for Tysvær, jan.2013 80 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 8.16. Kulturminner og kulturmiljø Mål Kulturminner og kulturmiljø blir definert av kulturminneloven. Lovens formål (§1 ): "Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning." I kommuneplanen står bl.a. at «Tysvær kommune skal ta eit aktivt ansvar for å ta vare på kommunen sine kulturminne og historie.» Vurdering Innenfor planområdet er det registrert 6 SEFRAK bygg og to automatisk freda kulturminner. Fylkeskommunen har imidlertid varslet behov for arkeologisk registrering. Hvis det blir gjort funn under disse registreringene kan konsekvensene av planen bli mer negativ. Områdene som er varslet som aktuelle for registrering er i planen avmerket med hensynssone for kulturmiljø med krav om registrering i samband med detaljregulering. De kjente kulturminnene er beskrevet nærmere i kapittel 4.9. Ingen av de SEFRAK registrerte byggene blir direkte berørt av planen. Bygningene har samlet middels verdi, mens tiltaket sin inngripen vil ha lite eller ingen omfang i kulturverdiene. De automatisk freda kulturminnene er innarbeidet i planen med båndleggings- og bevaringssone. Kulturminnene ligger i dag i stor grad omkranset av bebyggelse og modernisert landskap. En ytterligere utbygging kan redusere opplevelsesverdien ved det enkelte kulturminnet, men samtidig vil de bli mer tilgjengelig for publikum. Kulturminnene har liten til middels verdi, mens tiltaket sin inngripen vil ha lite omfang. Konsekvens TEMA Alt 0 SEFRAK og nyare tids kulturminne Automatisk fredet 0 0 Alt 1 0 0 Avbøtende tiltak Automatisk freda kulturminner er vist med bandleggingssoner. Andre områder med kulturmiljø eller potensiale for funn av kulturminner er vist med hensynssone. 81 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 8.17. Naturmangfold, strandsone og annen grønnstruktur Mål Som overordna mål for natur og strandsone står det i kommuneplanen: «Areala og naturressursane skal nyttast på ein berekraftig måte slik at både dei som lever nå og generasjonane som kjem etter kan bruke landskapet og naturressursane til næring, rekreasjon og opplevingar.» Strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, dette er bl.a. definert i dokumentet «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som regjeringen gav ut i 2011. I formålsparagrafen til naturmangfoldsloven står: «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden.» Det skal sikres sammenhengende grønnstruktur og gode grøntareal for opphold, lek og rekreasjon. Det er et ønske om forlenging av eksisterende sti langs strandsonen. Vurdering Vurdering av naturmangfold er basert på registreringer i artsdatabanken, naturbase og informasjon fra kommunen. I artsdatabanken er det registrert flere sårbare og nær truede fuglearter i planområdet. Hoveddelen av observasjonene er gjort utenfor Slåttevik, der det er rasteområde for sjøfugl. Dette er i stor grad vanlig forekommende arter som påvirkes lite av menneskelig aktivitet, men utbyggingen vil naturlig kunne ha en viss lokal effekt. Russelærsopp er observert nord for E39. Dette er en beitemarkssopp og dens eksistens på stedet er betinga av fortsatt beite. Lokaliteten der soppen er observert i artskart vil bli utbygd, men det er rimelig grunn til å anta at soppen vokser i et lengre belte langs veien. Deler av dette beltet reguleres til landbruk. Det er meddelt at det finnes viktige områder for bloddråpesvermer innenfor areal som skal utbygges. Utbredelse eller forekomst av arten er ikke nærere undersøkt. Når biotopen bli utbygd vil arten etter all sannsynlighet forsvinne fra området. En større del av planområdet består av myr. Generelt kan er vente seg at slike fuktige områder har et stort innslag av insekter, noe som gjerne også tiltrekker seg andre arter. Det har tidligere vert hekkende storspove i myrene innenfor planområdet, men ifølge ornitologisk forening hekker den ikke i området lenger. Det er ikke kjent andre spesielle arter tilknyttet disse områdene. Naturmangfoldet har samlet sett middels verdi, med lite til middels negativt omfang. Planområdet har en god del ubebygd strandsone. Sett bort fra alternativene for skole, har ingen av utbyggingsalternativene forslag om bygging i urørt strandsone. Det er noe boligbygging, samt videreutvikling av næring, i strandsonen ved Slåttevik, men dette er områder der sjønært areal allerede er bebygd. Strandsonen langs Straumen sikres. Stinettet langs kajakkanlegget og i naturområdene ved Vågen sikres i planen. 82 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Planen sikrer gode akser for grønnstruktur. Grøntområder internt i sentrums- og boligområdene vises ved detaljregulering og er ikke omfattet av områdeplanen. En slik stor utbygging vil redusere de naturlige grønne arealene, men samtidig gi mer opparbeidet og tilgjengelig grønnstruktur. Konsekvens TEMA Naturmangfold Strandsone Annen grønnstruktur Alt 0 Alt 1 0 0 0 -0 + Avbøtende tiltak Ingen 83 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 10. Risiko og sårbarhet (ROS) Metode I Norsk Standard NS5814 blir risiko definert slik: «Uttrykker den fare som hendelser/ tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes som sannsynligheten for og konsekvenser av de uønskede hendelsene.» Kriterium for sannsynlighet og konsekvens Intervall og kriterier er oppdatert slik at de er i samsvar med kravene i teknisk forskrift (Tek 10). Forhold i rødt felt Forhold i gule felt Forhold i grønne felt Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS analyser for ev. å avkrefte risikonivået. ALARP-sone, dvs. avbøtende tiltak skal/bør gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = AS Low As Reasonable Practicable). Det vil ofte være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal/bør gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er delt i: Tabell 5 Sannsynlighet for uønskede hendelser Begrep Svært sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig Intervall (5) Mer enn en hendelse hvert 20 år (4) Mindre enn en hendelse hvert 20 år, men mer enn en hendelse hvert 200 år. (3) Mindre enn en hendelse hvert 200 år, men mer enn en hendelse hvert 1000 år. (2) Mindre enn en hendelse hvert 1000 år, men mer enn en hendelse hvert 5000 år (1) Mindre enn en hendelse hvert 5000 år. 84 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Vurdering av konsekvens for uønskede hendelser er delt i: Tabell 6 Konsekvens for uønskede hendelser Grad av konsekvens Vekt Menneske Ytre miljø (Luft, jord, vatn) 1. Katastrofal 5 Mer enn 5 døde, eller 25 alvorlig skadet. (KBP nivå 3) 4 Inntil 5 døde, eller fare for inntil 25 alvorlig skadede personer. (KBP nivå 2) Varig større skade på ytre miljø Alvorlig skade av mindre omfang på ytre miljø eller mindre alvorlig skade men av stort omfang på ytre miljø. 2. Kritisk 3. Alvorlig/ farlig 3 4. En viss fare 2 5. Ubetydelig 1 Inntil 10 alvorlige personskader, eller mange mindre personskader men med sykefravær. Vesentlige helseplager og ubehag. (KBP nivå 2) Mindre skader som behøver medisinsk behandling, evt. kortere sykefravær. (KDP nivå 1) Ingen eller små personskader. (KDP nivå 1) Store skader på ytre miljø men som vil utbedres på sikt. Mindre skader på ytre miljø, men som naturen selv utbedrer på kort tid. Ingen eller ubetydelig skade på ytre miljø. Materielle verdier Skade for mer enn 50 mill. kr Skade mellom 5 mill. og 50 mill. kr Skade mellom 500 000 og 5 mill. kr Skade mellom 50 000 og 500 000 kr Skade for inn til 50 000 kr. Ut fra gradering av sannsynlighet og konsekvens, er de enkelte hendelser plassert i en risikomatrise Tabell 7 Risikomatrise (eksempel) S5 S4 S3 S2 S1 K1 K2 K3 K4 K5 85 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt ROS- evaluering Tabell 8 Vurdering av uønskede hendelser Hendelser / situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur og miljøforhold Ras/Skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred X 2 2 2,2 Fra sprengte flater/skjæringer Fra sprengte flater/skjæringer 2. Steinsprang X 1 2 1,2 3. Masseras vegfyllinger 4. Snø/-isras X - 5. Flomras - 2 2 2,2 6. Flom X 3 2 3,2 7. Økt vannstand X 3 2 3,2 8. Tidevannsflom - 9. Radongass X 3 3 Fra sprengte flater/skjæringer Risiko reduseres ved sikring av elveløp, tilstrekkelig dimensjonering av rørgater og etablering av infiltrasjon og fordøyingsbasseng. Se pkt. 6 3,3 Berggrunn tilsier ikke den største risiko for radongass, men det er ikke gjort undersøkelser i samband med planarbeidet. Vær og vindeksponering. Er området spesielt: 10. Vindutsatt 11. Utsatt for unormal nedbør og/eller vind Natur- og kulturområde - 12. Sårbar flora X 3 2 3,2 Spredt forekomst av sårbare arter er registrert i området. Det er ikke fare for regional utryddelse, men nedbygging av leveområde vil ha lokale konsekvenser. 13. Sårbar fauna/fisk X 3 2 3,2 Se pkt. 12. 14. Verneområde - 15. Vassdragsområde - 16. Fornminne (SEFRAK) X 2 1 2,1 X 2 1 2,1 Det er ingen større vassdrag i planområdet 17. Kulturminne/-miljø Noen SEFRAK-bygg omfattes av planen. Byggene berøres ikke av nye tiltak. 2 kulturminne + kulturmiljø på kaien i Slåttevik. Begge søkes bevart gjennom bruk. 86 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Menneskeskapte forhold Strategiske område og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 18. Vei, bru, knutepunkt X 3 1 3,1 Av- og påkjøring til dagens E39 endres, eksisterende fv.780 legges om. 19. Hamn, kaianlegg X 3 1 3,1 Planen åpner for nye småbåthavner med flytebryggeanlegg Det er ingen konflikter med eksisterende kaianlegg. 20. Sjukehus/-heim - kirke X 3 1 3,1 Flere innbyggere vil gi flere brukere av kirke og sykehjem. 5,1 Utbyggingen gir behov for ny skole og utvidet barnehagekapasitet på sikt. Begge deler er tatt høyde for i planen. 21. Skole/barnehage X 5 1 22. Brann, politi, sivilforsvar X 3 1 3,1 Flere innbyggere gir økt behov for beredskap og økt fare for forskjellige hendelser. 23. Kraftforsyning X 3 2 3,2 Utbyggingen medfører behov for utbygging av el- nett. 24. Vannforsyning X 3 2 3,2 Utbyggingen medfører økt forbruk og gir høyere krav til kapasitet. 25. Forsvarsområde 26. Tilfluktsrom - 27. Område for idrett/lek X 3 1 3,1 28. Rekreasjonsområde X 3 2 3,2 29. Område for friluftsliv X 3 2 3,2 30. Område for landbruk X 4 2 4,2 Planen gir rom for endring/utbygging av idrettsområde. Ingen kjente lekeområder vil bli ødelagt. Noe område med potensiale for rekreasjon blir nedbygd. Samtidig åpner planen for etablering av nye stier. Se pkt 29. Landbruksareal nedbygges, men vil i noe grad erstattes med annet areal. Forurensningskilde som finnes i dag, og som berører planområdet: 31. Akutt forurensing 32. Permanent forurensing 33. Støv og støy fra industri 34. Støv og støy: trafikk X 35. Støv og støy: andre kilder - 36. Forurensa grunn - 2 2 3,2 Noe trafikkstøy, utbygging vil øke dette. Se pkt. 44. 87 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 37. Forurensa i sjø - 38. Høyspentlinje (em stråling) - 39. Risikofylt industri mm. (Kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) X 4 Sjøledning fra Kårstø tangerer planområdet i sør. Ledningen ligger opptil planlagt småbåtanlegg med ankring. 3 40. Avfallsbehandling 41. Oljekatastrofeområde Forurensningskilde / faktorer som følge av planen: 42. Fare for akutt forurensing - 43. Permanent forurensing - 44. Støv og støy fra trafikk 45. Støv og støy fra andre kilder 46. Forurensing i sjø/ vassdrag 47. Risikofylt industri mm Transport. Er det risiko for: 48. 49. 51. med farlig gods 50. Ulykke (kjemikalie/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) Hendelser/ situasjon X 4 X 3 Se pkt. 41 2 2 4,2 Utbygging gir økt trafikkstøy. Tiltak må utføres for å oppnå tilfredsstillende støynivå. Dette løses ved prosjektering av vei/detaljregulering for aktuelt område. 3,2 Masseuttak og knuseverk på «skoletomta» vil medføre støv og støy. - X 4 3 Aktuelt Sanns. Kons. Langs nye veier i planområdet og ved utsalgssted for petroleumsprodukt. Risiko Kommentar/Tiltak Trafikktrygghet/ faktorer som følge av planen 52. Møteulykker 53. Ulykke i av-/påkjørsler 54. Ulykke med gående/syklende 55. Viltpåkjørsler X Det vil alltid være risiko for ulykker, men det er ikke spesielle forhold i planområdet som gir økt ulykkesrisiko. X Se pkt 52. Rundkjøring reduserer fare for ulykker i forhold til andre kryss. X Se pkt 52. Flere gang- og sykkelveier gir tryggere ferdsel for myke trafikanter. X Området er ikke belastet med viltpåkjørsler, men det vil alltid være en risiko. 4 2 4,2 88 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 56. Utforkjøringsulykker X 57. Havari i tunnel 58. Personskadeulykker i tunnel 59. Brann i tunnel Andre forhold 60. Sabotasje og terrorhandlinger - Se pkt 52. - Tabell 9 Vurdering av uønskede hendelser i anleggs-/ utbyggingsperioden Hendinger / situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur og miljøforhold Ras/Skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred 2. Steinsprang 3. Masseras vegfyllinger X 2 2 2,2 4. Snø/-isras 5. Flomras Ved store nedbørsmengder før fordrøyingsbasseng er etablert kan 6. Flom X 3 2 3,2 flom oppstå. Det er ikke eksisterende boliger i område som blir rammet. 7. Økt vannstand X 3 2 3,2 Se pkt 6 8. Tidevannsflom 9. Radongass Vær og vindeksponering. Er området spesielt: Ikke spesiell fare knyttet til 10. Vindutsatt anleggsperioden. Ikke spesiell fare knyttet til 11. Nedbørutsatt anleggsperioden. Natur- og kulturområde Spredt forekomst av sårbare arter er registrert i området. Det er ikke fare 12. Sårbar flora X 3 2 3,2 for regional utryddelse, men nedbygging av leveområde vil ha lokale konsekvenser. 13. Sårbar fauna/fisk X 3 2 3,2 Se pkt. 12. 14. Verneområde 15. Vassdragsområde Noen SEFRAK-bygg omfattes av planen. Byggene berøres ikke av nye 16. Fornminne (SEFRAK) X 2 2 2,2 tiltak, men uhell kan skje ved byggearbeid. Kulturmiljø berøres ikke av byggetiltak 17. Kulturminne/-miljø 89 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt Menneskeskapte forhold Strategiske område og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: X 3 1 3,1 Av- og påkjøring til dagens E39 endres, eksisterende fv.780 legges om. X 5 1 5,1 Planen omfatter ny skole og ny barnehage. 29. Område for friluftsliv X 4 2 4,2 Turveier kan bli midlertidig utilgjengelige som følge av anleggsarbeid. 30. Område for landbruk X 4 2 4,2 Noe landbruksareal nedbygges. Det tar tid å opparbeide erstatningsareal. 18. Vei, bru, knutepunkt 19. Hamn, kaianlegg 20. Sjukehus/-heim, kirke 21. Skole/barnehage 22. Brann, politi, sivilforsvar 23. Kraftforsyning 24. Vannforsyning 25. Forsvarsområde 26. Tilfluktsrom 27. Område for idrett/leik 28. Rekreasjonsområde Forurensningskilder som er til stede i dag, og som råker planområdet: 31. Akutt forurensing 32. Permanent forurensing 33. Støv og støy; industri 34. Støv og støy: trafikk 35. Støv og støy: andre kilder 36. Forurenset grunn 37. Høyspentlinje (em stråling) 38. Risikofylt industri med 39.mer Avfallsbehandling 40.(kjemikalier/eksplosiver, Oljekatastrofeområde olje/gass, radioaktivitet) Forurensningskilden /faktorer som følge av planen: 41. Fare for akutt forurensing X 3 2 3,2 43. Støv og støy fra trafikk X 3 1 3,1 44. Støv og støy fra andre kilder X 3 2 3,2 45. Forurensing i sjø X 3 2 3,2 Uhell med f.eks. drivstoff for anleggsmaskiner kan skje. Konsekvens avhenger av omfang og område. Entreprenør skal sikre mot slike hendelser. 42. Permanent forurensing Anleggstrafikk gir økt støy. Masseuttak og knuseverk på «skoletomta» vil medføre støv og støy. Se pkt 41 90 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK Ikke endelig vedtatt 46. Risikofylt industri mm. (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) Transport. Er det risiko for: 47. Ulykke med farlig gods 48. Vær/føre å avgrense tilgjengeligheten til området Trafikktrygghet 49. Møteulykker X 3 2 3,2 50. Ulykker i av-/påkjørsler 51. Ulykke med gående/syklende X 3 2 3,2 Det er alltid risiko for ulykker. Det er ikke spesielle risikoelementer i forhold til andre veiomlegginger. God skilting og oversiktlige løsninger for midlertidig vei reduserer risiko. Se pkt. 49 X 3 2 3,2 Se pkt. 49 52. Viltpåkjørsler X 3 2 3,2 53. Utforkjøringsulykker 54. Havari i tunnel 55. Personskadeulykker i tunnel 56. Brann i tunnel Andre forhold 57. Sabotasje og terrorhandlinger X 3 2 3,2 X 4 3 Området er ikke belastet med viltpåkjørsler, men det vil alltid være en risiko. Anleggsarbeid kan føre til urolige dyr og nye punkt for kryssing av vei. Se pkt. 49 Gassledning fra Kårstø har en forsyningsstrategisk funksjon Oppsummering Tabell 10 Oppsummering av ROS S5 S4 S3 xxxxxxx S2 xx xxxxxx S1 K1 x K2 xxxxxxxxxxxx xxxxxxxxx xxxxx K3 K4 x K5 91 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG - SLÅTTEVIK
![[Klikk her, og skriv inn mottaker]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002815030_1-020cbb93ad0f565b6f1304da4d7acea8-250x500.png)
© Copyright 2025