NOR1100 – Norsk Grammatikk - Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I OSLO
DET HUMANISTISKE FAKULTET
------------Eksamen i
NOR1100 – Norsk Grammatikk
Høsten 2014/ Hausten 2014
Tid: 27. November kl. 09:00-13:00 (4 timer)
Sted/Stad:
Lesesal A Sophus Bugges hus
Lesesal B Sophus Bugges hus
Lesesal C Sophus Bugges hus
Lesesal D Sophus Bugges hus
Ingen hjelpemidler tillatt/ Hjelpemiddel ikkje tillatne.
Oppgåvesettet er på 2 sider medrekna denne framsida.
NOR 1100, eksamen høst 2014
Det er ingen hjelpemidler. De tre delene teller om lag likt, og alle må være bestått for at
eksamen skal bestås.
DEL I
Du skal svara på anten oppgåve A eller oppgåve B. Svaret skal skrivast på nynorsk.
A) Verb:
1) Forklar kva tempus og modus er, og korleis vi kan dele inn desse kategoriane vidare
(altså kva for medlemmar vi reknar med for kvar av desse to kategoriane i norsk).
2) Gje eit oversyn over verbbøyinga i norsk, både bokmål og nynorsk. Ta med både
svake og sterke verb med dei viktigaste underklassane.
B) Predikativet: Forklar kva vi meiner med predikativ, og gjer greie for nokre sentrale sider
ved predikativet. I svaret ditt bør du seia noko om subjekts- og objektspredikativ, form,
plassering, samsvarsbøying (kongruens) og tyding. Trekk gjerne inn eksempla nedanfor
(men ikkje alle inneheld predikativ).
1. Noen eksempler kan vel framstå som uvante
2. Kjartan trasket blid av gårde
3. At han vart sur, var vel ikkje eigna til å overraske nokon
4. Grammatikk er morosamt
5. Hunden vår er nokså eigen
6. Italia er vriene å spille mot
7. Ho klemte meg flat
8. Ho klemte meg flatt
9. Vi er glad i grammatikk
DEL II
To av spørsmåla (C-G) skal besvares. Svaret skal være på bokmål.
C) Forklar begrepene «fonem» og «minimalt par».
D) Forklar hva fraser er. Gjør greie for hva som kjennetegner en frase, hovedtypene og
hvordan de er oppbygd.
E) På hvilket grunnlag deler vi inn ord i ordklasser? Gjør greie for de tre sentrale kriteriene.
Forklar så hvordan dette iblant kan bli vanskelig. Trekk gjerne inn noen kjente problem,
for eksempel presens partisipp, preposisjon-adverb, adjektiv brukt adverbielt.
F) Forklar kort de viktigste forskjellene mellom leddstillingen i hovedsetninger og
leddstillingen i leddsetninger (inklusive ledd-delsetninger).
G) Orddanning: Gjør greie for hva vi mener med avledning og sammensetning. Bruk gjerne
noen av disse orda som eksempel: slåball, brytar, graving, høgskolelektor, snusfornuftig,
kelner, ukentlig, tyttebær, utidig.
Del III
Gi en syntaktisk analyse (gjerne i form av et tre) av setningen nedafor, og plasser helsetningen
inn i feltskjemaet.
H) Med den gamle postvogna til Lordsburg kjem det i kveld to menn som har vorte kalla
farlege.
Lykke til!