1. No category

Læring og mestring
i Tromsø kommune;
fra Prosjekt til Drift
Prosjektleder og koordinator:
Cathrine Kristoffersen,
Rehabiliteringstjenesten
Bergen, april 2015
BAKGRUNN





To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11
Vedtatt i økonomiplan desember 2009
- forebygge
Økonomisk ramme: 1 200 000
kommunale midler (2010-2014),
750 000 (2011) tilskudd
helsedirektoratet
Sandefjord eneste kommunale LMS
K- LMS; betegnelse i prosjektet
Formål med prosjektet;

Utrednings – og planleggingsarbeid
-Beskrive behov: målgruppe, type kurs og metodikk
(kommunens og frivillige)
- Avklare samhandling med Helseforetakets LMS




Arealbehov, personell, utstyr
Etablere senteret, og komme i drift i
prosjektperioden
Starte kursaktivitet første år
Leder tilsettes
Kommunalt LMSHva er det?




Samhandlingsreformen
(St.meld nr 47)
Helhetlig og integrert, nær bruker, ”før, i stedet for og etter sykehus”
aktiv brukermedvirkning, tverrfaglig, tverrsektoriell
Formål;
Inspirasjon, motivasjon og konkret
kunnskap gjennom læringstilbud for å
håndtere hverdagen
(st.meld nr 47)
Økt innsikt i egen situasjon og styrke
egenmestring; ”lengst mulig i eget liv”
Fremdrift prosjekt K- LMS
Tromsø kommune










Ansatt prosjektleder; desember 2010
Prosjektleder tiltrådt 1 mars 2011
Kartlagt og beskrevet bakgrunn for K- LMS
Møte; Fylkeskommunen, Fylkesmannen,
Kommuneoverlegen, foreninger/ forbund, LMS UNN
Hospitere LMS UNN: Planlegging av kurs
Etablert kontakt Balsfjord og Karlsøy
Kartlagt lag, foreninger og organisasjoner
Beskrive kommunale tilbud
Gjennomført brukerdialogkonferanse Hospitering
Sandefjord LMS og frisklivssentral
Læring og mestring


Læring: relativt varige endringer av
kunnskaper, ferdigheter og
holdninger: Handlingskompetanse
Mestring: Opplevelse av å ha krefter til
å møte utfordringer, og følelse av
kontroll i eget liv
Samarbeidsmodellen:
STANDARD METODE


Grunntanke; Samspill mellom
brukerkunnskap og fagkunnskap
Brukere og fagpersoner utvikler
sammen læringstilbud og kurs
– Planlegge, gjennomføre og evaluere

Fokus; Høy brukerdelaktighet
Målgruppe

Brukergrupper; Både store
diagnosegrupper og diagnoseuavhengig
Fagpersonell
Likemenn og Frivillig

Både primær og sekundær forebygging


Tilbud og oppgaver;
kommunalt LMS






Lavterskelaktivitet
Kurstilbud; Ulike mestringskurs,
innføringskurs/oppfølgingskurs, livstilskurs,
friskere – liv kurs og temadager
Selvhjelpsgrupper og veiledning
Helsepedagogikk; Hva som fremmer læring og
mestring
Koordinere samarbeid med frivillige
organisasjoner; samarbeide kursaktiviteter
Utlån av lokaler
Prosjektperioden; noen eks:












Motiverende endringsprosess; overvekt
Møteplass barn og unge som pårørende
Livslystcafe for eldre
Matkurs for ansatte i bolig/ institusjon
Aktivitetsleder for diabetes/ KOLS/ hjerte
Matkurs for diabetes, hjertekarlidelse
Kurs for PU; PU og psykiske lidelser
Arbeidsledige uføre; Motivasjon og ressurskurs
Rus og psykiatri; KID
Pårørende kurs til hjerneslagrammede
Selvhjelpsgrupper for differensierte målgrupper
Mindfulnes for foresatte til diabetesbarn
Behov i Tromsø kommune

Ikke et LMS, men en koordinator for
lærings- og mestrings tilbud


Arenamodell
LMT

Ressurs- og kompetansesenter
Møteplass og informasjonsbase

Videreføre Frisklivssentral

Lærings- og mestring
Oppsummering;







Hovedfokus: Mestring av hverdagen
Dekke hull i tiltakskjeden: Ikke ta over eller erstatte
eksisterende tilbud; ses i forhold til andre tilbud
Skape helhetlig pasientforløp; tenke samhandling
BEON
Forebygge; fremme helse og begrense forhold som
skaper helseproblemer
Standardmetode
Forankring i kognitiv teori og salutogenese
– Fokus på ressurser og friskfaktorer
Koordinator for lærings- og
mestringstilbud (LMT); Rolle og funksjon




Utvikle tilbud og aktiviteter som fremmer læring og mestring
hos ulike brukergrupper og nærpersoner/ pårørende, samt
brukerrepresentanter.
Drive aktiv informasjonsutveksling og samarbeid mht kurs og
temaområder ut mot ulike organisasjoner og offentlige/ - og
private aktører og enheter.
Informasjonsutveksling kan skje både inn til koordinator fra
samarbeidspartnere og ut fra koordinator til ulike målgrupper;
både brukerorganisasjoner og offentlige/ private enheter.
Være både motor/ initiativtaker for utvikling av nye tilbud og
aktør i form av medspiller/ interessent i utvikling av
helsefremmende og forebyggende aktivitet.
Fortsettelse; Rolle og funksjon




Være pådriver og jobbe operativt for å fremme universell
folkehelse ved å støtte ulike folkehelsearrangement og være
initiativtaker overfor organisasjoner til å ha
folkehelsekampanjer, for eks; verdensdagen for psykisk helse.
Skape rammer for samarbeid mellom fagfolk og erfarne
brukere ved utvikling, gjennomføring og evaluering av lærings
– og mestringstilbud.
Fremstå som en ressurs- og kompetansfunksjon for
forebyggende - og helsefremmende arbeid i kommunen, også
i form av planarbeid.
Ta initiativ til utvikling av ulike tilbud innen helsepedagogikk
for ansatte og brukerrepresentanter, spesielt med fokus på
det å lede gruppe.
2015
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Etablere Fagteam
Samarbeidsavtale med Balsfjord og Karlsøy
Læring og mestring som del av eksisterende
tjenestetilbud; Markedsføre
Hverdagsrehabilitering/ rehabilitering
Videreføre arbeid med overvekt
Gruppeledelse; helsepedagogikk
Livslystcafe- arbeidsmåten
Pårørendearbeid
Koordinere frivillig arbeid
Frisklivssentral

Helsedirektoratet anbefaler etablering av
frisklivssentraler i alle kommuner
jmf Veilederen



Behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremme fysisk
og psykisk helse
Frisklivssentralen tilbyr støtte til å komme i gang med
regelmessig fysisk aktivitet, kostholdsendring og
røykeslutt.
Frisklivsresept: henvisning
Tilbudet FLS



Fysisk aktivitet og undervisning:
– Hovedinnholdet i reseptperioden er fysisk aktivitet i gruppe på dagtid, to
ganger i uka i 12 uker. Finner treningsgruppen som passer best for deg.
Treningsgruppene ledes av fysioterapeut. Aktivitetene skal være motiverende
og lystbetonte for deltakerne. Det tilbys også undervisning rundt aktuelle e
tema bl.a kosthold og effekter av fysisk aktivitet.
Samtale og testing:
– Ved oppstart og avslutning av reseptperioden vil det gjennomføres en
helsesamtale. Her tas opp spørsmål knyttet til sykdom, helse og livskvalitet
som er av betydning for den enkelte. Kan ved oppstart og avslutning gjøre en
gangtest med pulsklokke for å måle effekten av treningen.
Avslutningssamtalen brukes til å oppsummere erfaringer, og drøfte veien
videre.
Tilbakemelding og oppfølging:
– etter fullført reseptperioden vil legen som henviste motta en kort
tilbakemelding med gjennomførte tiltak, eventuelle testresultater og en
oppsummering av reseptperioden.
Forskjeller LM-tilbud og FLS
Frisklivssentral
 Henvisning
 Individuell samtale
 Fysio utvikler tilbud




Fastsatt struktur på
tilbudet
Ingen tilbud til
organisasjoner og fagfolk
STORT fokus på fysisk
aktivitet
Brukermedvirkning:
komme med ønsker
LM- Tilbud







Lavterskel
Ingen individuell samtale
Tilbud utvikles av fagpersoner, bruker, koordinator
Ulik struktur ut fra tilbudets
innhold og mål
Tilbud til organisasjoner og
fagfolk
STOR fokus på mestring i
form av «å leve med»
Brukermedvirkning:
planlegge, gjennomføre og
evaluering
Fagnettverk for lærings- og
mestringstjenester ved UNN og
samarbeidende kommuner
Oppstart 7. september 2011
HENSIKTEN OG BAKGRUNN FOR
FAGNETTVERKET:



Med utgangspunkt i St. melding 47
Samhandlingsreformen og Lov om helse- og
omsorgstjenester.
Hensikten med å etablere et fagnettverk er ifølge
Tjenesteavtale 6 side 5: ”...å skape en arena for
kompetansebygging, erfaringsutveksling,
fagutvikling og kvalitetsarbeid.”
Bakgrunn for etablering av fagnettverket er ønsket
om godt samarbeid, helhetlig pasientforløp,
informasjon- og kompetansedeling, samt arbeide
for avklaring av funksjonsfordeling.
FORANKRING OG ORGANISERING

Formelt forankret i OSO

Partene forplikter seg til deltakelse i nettverk



Hver part dekker utgifter til deltakelse for sine
ansatte
Ledelse av nettverkssamlingen rullerer etter avtale;
organisere, innkalle, skrive referat
Nettverkssamlinger fire ganger i året; to pr
telestudio og to fysiske møtet
Hva er fagnettverket?




Arena for samhandling, kompetansebygging og
kompetanseutveksling. Deltakere er representanter for Lærings- og
mestringssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og
representanter i lærings- og mestringstjenester/-senter i de 31
kommuner i UNN’s nedslagsfelt.
Kommuner som etablerer lærings- og mestringstjenester
oppfordres til å ta kontakt med og delta i fagnettverket.
Tjenestene som inngår i nettverket arbeider etter Standardmetode
slik den beskrives av Nasjonalt kompetansesenter for læring og
mestring (www.mestring.no).
Målet er å sikre en god samhandling og koordinering av ulike
lærings- og mestringstjenester i alle livsfaser.
Utfordringer og muligheter
fremover for Koordinator

Gjøre koordinatorrollen kjent
Klare å engasjere kommunale enheter og
organisasjoner
Etablere faste tilbud

Kobles nærmere inn mot FRISKLIV?

