Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Emnenavn: Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode – med kvantitativ fordypning Studieår: 2014/2015 Kull: 2014 heltid og deltid Studieprogram: Master i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling Avdeling: Institutt for sykepleie Ajour: 08.01.15 v/GN Emnekode: MASYK4110 Vitenskapsteori Pensum (Til sammen 470 sider) Bergin, M., Wells, J. S. & Owen, S. (2008). Critical realism: a philosophical framework for the study of gender and mental health. Nursing Philosophy, 9(3), 169-179. doi: 10.1111/j.1466-769X.2008.00358.x Bury, M. (1982). Chronic illness as biographical disruption. Sociololgy of Health & Illness, 4(2), 167-182. Chinn, P. L. (1989). Nursing patterns of knowing and feminist thought. Nursing & Health Care: Official Publication of the National League for Nursing, 10(2), 71-75. Colliere, M. F. (1986). Invisible care and invisible women as health care-providers. International Journal of Nursing Studies, 23(2), 95-112. Cruickshank, J. (2012). Positioning positivism, critical realism and social constructionism in the health sciences: a philosophical orientation. Nursing Inquiry, 19(1), 71-82. doi: 10.1111/j.1440-1800.2011.00558.x Debesay, J., Naden, D. & Slettebo, A. (2008). How do we close the hermeneutic circle? A Gadamerian approach to justification in interpretation in qualitative studies. Nursing inquiry, 15(1), 57-66. doi: 10.1111/j.1440-1800.2008.00390.x Eriksson, K. & Lindström, U. Å. (2007). Vårdvetenskapens vetenskapsteori på hermeneutisk grund – några grunddrag. I K. Eriksson, & U. Å. Lindström (Red.), Gryning III: Vårdvetenskap och hermeneutik (Bind 3, s. 5-18). Vasa: Enheten för vårdvetenskap, Åbo Akademi. Gilje, N. & Grimen, H. (1993). Verdifrihet og vitenskapens etos. I N. Gilje, & H. Grimen (Red.), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (s. 216-247). Oslo: Universitetsforl. Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Goldenberg, M. J. (2006). On evidence and evidence-based medicine: lessons from the philosophy of science. Social Science & Medicine, 62(11), 2621-2632. doi: 10.1016/j.socscimed.2005.11.031 * Hickson, P. (1991). The promises of critical theory. Paper presented at the Embodiment, Empowerment, Emancipation Conference, Melbourne, February, 1990. I NPR806 study guide. (s. 363-373). Geelong: Deakin University. Hjörne, E. & Saljö, R. (2004). "There is something about Julia": symptoms, categories, and the process of invoking attention deficit hyperactivity disorder in the swedish school: a case study. Journal of Language, Identity & Education, 3(1), 1-24. doi: 10.1207/s15327701jlie0301_1 Kirkevold, M. (2002). Hva slags vitenskap er sykepleievitenskapen? I L. Uhrenfeldt, V. R. Noer, & S. Laustsen (Red.), Videnskab og samfund (s. 56-72). København: Munksgaard. Larsen, K. & Adamsen, L. (2009). Emergence of Nordic nursing research: no position is an Island. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 23(4), 757-766. doi: 10.1111/j.1471-6712.2008.00676.x Larsen, K. & Brinkkjær, U. (2009). Om videnskabsteoriens rolle som værktøj i produktion af viden. I C. Aabro, & S. G. Olesen (Red.), Individ, institution og samfund: Antologi for faget (s. 317-341). København: HF & Gymnasieforlaget. Mohammed, S. A. (2006). Scientific inquiry. Journal for Specialists in Pediatric Nursing, 11(1), 68-71. doi: 10.1111/j.1744-6155.2006.00045.x Mulholland, J. (1995). Nursing, humanism and transcultural theory: the 'bracketing-out' of reality. Journal of Advanced Nursing, 22(3), 442-449. Hentet fra http://web.a.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?sid=1c74a072-5512-48bca240-5d73184119f3%40sessionmgr4001&vid=2&hid=4109 Nairn, S. (2009). Social structure and nursing research. Nursing Philosophy, 10(3), 191-202. doi: 10.1111/j.1466-769X.2009.00403.x Nairn, S. (2012). A critical realist approach to knowledge: implications for evidence-based practice in and beyond nursing. Nursing Inquiry, 19(1), 6-17. doi: 10.1111/j.1440-1800.2011.00566.x Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: Filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 7, 8 og 9] Paley, J. (1998). Misinterpretive phenomenology: Heidegger, ontology and nursing research. Journal of Advanced Nursing, 27(4), 817-824. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=5277797&site=eho st-live Roberts, S. J. (1983). Oppressed group behavior: implications for nursing. Advances in Nursing Science, 5(4), 21-30. Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 7] Wilson-Thomas, L. (1995). Applying critical social theory in nursing education to bridge the gap between theory, research and practice. Journal of Advanced Nursing, 21(3), 568575. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=8543235&site=eho st-live Zahavi, D. (2003). Fænomenologi. I F. Collin, & S. Køppe (Red.), Humanistisk videnskabsteori (s. 121-138). København: DR Multimedie. Anbefalt tilleggslitteratur Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. Barrett, E. A. M. (2002). What is nursing science? Nursing Science Quarterly, 15(1), 51-60. doi: 10.1177/089431840201500109 Berger, P. L., Wiik, F. & Luckmann, T. (2000). Den samfunnsskapte virkelighet. Bergen: Fagbokforl. Collin, F. & Køppe, S. (2003). Humanistisk videnskabsteori (2. utg.). København: DR Multimedie. Eriksson, K. (1992). Broar: Introduktion i vårdvetenskaplig metod. Vasa: Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi. [spesielt sidene 6-19 og 29-47] Fawcett, J., Watson, J., Neuman, B., Walker, P. H. & Fitzpatrick, J. J. (2001). On nursing theories and evidence. Journal of Nursing Scholarship, 33(2), 115-119. Hentet fra http://search.proquest.com/docview/236456962/fulltextPDF?accountid=26439 Freire, P. & Nordland, E. (1999). De undertryktes pedagogikk (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I H. Grimen, & L. I. Terum (Red.), Evidensbasert profesjonsutøvelse. (s. 191-222). Oslo: Abstrakt. Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander, & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 179-196). Oslo: Universitetsforl. Larsen, K. (2010). Det behandlende hus er blevet sygt. Sociologiske og historiske perspektiver på patientforløb. I H. Timm (Red.), Sammenhængende forløb i sundhedsvæsenet (s. 39-64). København: Books on demand. Nortvedt, P. (2008). Sykepleiens grunnlag: Historie, fag og etikk (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. [Kap. 3 og 4] Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Persson, J. & Sahlin, N. E. (2009). A philosophical account of interventions and causal representation in nursing research. International Journal of Nursing Studies, 46(4), 547-556. doi: 10.1016/j.ijnurstu.2008.11.008 Schön, D. A. (1991). The reflective practitioner: How professionals think in action. Aldershot: Avebury. [Kap. 2] Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: For helsefag. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 2, 3, 4 og 5] Wyller, V. B. & Wyller, T. B. (2013). Evidensbasert medisin – et kritisk innspill. Nytt Norsk Tidsskrift, 30(01). Hentet fra http://www.idunn.no/ts/nnt/2013/01/evidensbasert_medisin_-_et_kritisk_innspill Noter * Nærmere opplysninger fra kursholder Forskningsmetode og databehandling 1 Pensum (Til sammen 322 sider) Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt. [Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 18, 19, 20 og 21] Johannessen, A., Tufte, P. A. & Veiden, P. (2006). Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal akademisk. Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice (9. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health. [Kap. 3, 4 og 5] Anbefalt tilleggslitteratur Johannessen, A. (2009). Introduksjon til SPSS: versjon 17 (4. utg.). Oslo: Abstrakt forl. Pallant, J. (2010). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using SPSS (4. utg.). Maidenhead: McGraw-Hill. Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk Pensum (Til sammen ca. 350 sider) Allmark, P. (2005). Can the study of ethics enhance nursing practice? Journal of Advanced Nursing, 51(6), 618-624. doi: 10.1111/j.1365-2648.2005.03542.x Baune, Ø. (2003). Fra retningslinjer til institusjonalisering: Rolle, status og utfordring for de regionale forskningsetiske komiteene for medisin. I K. W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 132-162). Oslo: Gyldendal akademisk. Christie, T., Groarke, L. & Sweet, W. (2008). Virtue ethics as an alternative to deontological and consequential reasoning in the harm reduction debate. The International Journal of Drug Policy, 19(1), 52-58. doi: 10.1016/j.drugpo.2007.11.020 Heggestad, A. K., Nortvedt, P. & Slettebø, Å. (2013). The importance of moral sensitivity when including persons with dementia in qualitative research. Nursing Ethics, 20(1), 30-40. doi: 10.1177/0969733012455564 Kalleberg, R. (2003). Håndtering og forebygging av vitenskapelig uredelighet. I K. W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 185-209). Oslo: Gyldendal akademisk. Nortvedt, P. (2012). Omtanke: En innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 og 2] Nortvedt, P. & Nordhaug, M. (2008). The principle and problem of proximity in ethics. Journal of Medical Ethics, 34(3), 156-161. doi: 10.1136/jme.2006.020230 Nåden, D. & Eriksson, K. (2004). Understanding the importance of values and moral attitudes in nursing care in preserving human dignity. Nursing Science Quarterly, 17(1), 86-91. doi: 10.1177/0894318403260652 Ruyter, K. W. (2003). Det informerte samtykke i medisinsk forsking. I K. W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 109-132). Oslo: Gyldendal akademisk. Ruyter, K. W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2014). Medisinsk forskningsetikk (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4] Slettebø, Å. (2012). En fenomenologisk inngang til profesjonsetikken. Tillit i praksis – forutsetning eller fortjeneste? Nordisk Sygeplejeforskning, 2(2), 145-155. Hentet fra http://www.idunn.no/ts/nsf/2012/02/en_fenomenologisk_inngang_tilprofesjonsetikken _-_tillit_i_ Slettebø, Å. & Nortvedt, P. (2006). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 4, 7, 10 og 11] Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Solbakk, J. H. (2004). Uses and abuses of biomedical research. I Council of Europe publ. (Red.), Biomedical research (s. 35-50). Strasbourg: Council of Europe publ. Williams, C. C. (2005). Ethical considerations in mental health research with racial and ethnic minority communities. Community Mental Health Journal, 41(5), 509-520. doi: 10.1007/s10597-005-6358-y Forskningsmetode og databehandling 2 Pensum – kvalitativ del (Til sammen ca. 350 sider.) Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. [Kap. 3, 4, 5, 6, 7 og 12] Hilden, P. K. & Middelthon, A. L. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning- et etnografisk perspektiv. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 122(25), 2473-2476. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/618841 Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 15] Larsen, K. (2009). Observationer i et felt. I O. Hammerslev, J. Arnholtz Hansen, & I. Willig (Red.), Refleksiv sociologi i praksis: Empiriske undersøgelser inspireret af Pierre Bourdieu (s. 37-61). København: Hans Reitzels forl. Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. Lancet, 358(9280), 483-488. doi: 10.1016/S0140-6736(01)05627-6 Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning – forutsetninger, muligheter og begrensninger. Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen, 122(25), 2468-2472. Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795-805. doi: 10.1177/1403494812465030 Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice (9. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health. [Kap. 24] Richards, H. M. & Schwartz, L. J. (2002). Ethics of qualitative research: are there special issues for health services research? Family Practice, 19(2), 135-139. doi: 10.1093/fampra/19.2.135 Tjora, A. H. (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 4, 5, 6 og 7] Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Anbefalt tilleggslitteratur – kvalitativ del Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. Halkier, B. & Gjerpe, K. (2010). Fokusgrupper. Oslo: Gyldendal akademisk. Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M. & Rygge, J. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice (9. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health. Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforl. Tjora, A. H. (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Winther Jørgensen, M. & Phillips, L. (1999). Diskursanalyse som teori og metode. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. Pensum – kvantitativ del (Til sammen ca. 350 sider.) Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt. [Kap. 22, 23, 24, 25, 26 og 27] Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice (9. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health. [Kap. 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16] Anbefalt tilleggslitteratur – kvantitativ del Drageset, S. & Ellingsen, S. (2009). Forståelse av kvantitativ helseforskning - en introduksjon og oversikt. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 5(2), 100-113. Hentet fra http://www.ub.uit.no/baser/septentrio/index.php/helseforsk/article/view/244/234 Fayers, P. M. & Machin, D. (2009). Quality of life: The assessment, analysis and interpretation of patient-reported outcomes (2. utg.). Chichester: John Wiley. Johannessen, A. (2009). Introduksjon til SPSS: Versjon 17 (4. utg.). Oslo: Abstrakt forl. Pallant, J. (2010). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using SPSS (4. utg.). Maidenhead: McGraw-Hill. Pensumlitteratur – Høgskolen i Oslo og Akershus Fordypning i kvantitativ metode Pensum Studenten velger selv 350 sider aktuell litteratur ut fra valgt metodisk tilnærming. Anbefalt tilleggslitteratur Browner, W. S. (2006). Publishing and presenting clinical research (2. utg.). Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins. Fayers, P. M. & Machin, D. (2009). Quality of life: the assessment, analysis and interpretation of patient-reported outcomes (2. utg.). Chichester: John Wiley. Friis, S. & Vaglum, P. (1999). Fra idé til prosjekt: en innføring i klinisk forskning (2. utg.). [Oslo]: Tano Aschehoug. Johannessen, A. (2009). Introduksjon til SPSS: versjon 17 (4. utg.). Oslo: Abstrakt forl. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt. Laake, P. (2007). Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder. Oslo: Gyldendal akademisk. Pallant, J. (2010). SPSS survival manual: a step by step guide to data analysis using SPSS (4. utg.). Maidenhead: McGraw-Hill. Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012). Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice (9. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health. Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (2. utg.). Bergen: Fagbokforl.
© Copyright 2024