Rytmos på klangsafari
musikalske virkemidler. Opplegget har
overføringsverdi til undervisning i
musikk, norsk og naturfag på
småtrinnet, 1. – 4. trinn.
I «Rytmos på klangsafari» følger vi
barnehagens oppdagelsesferd i naturens
musikalske landskap sammen med
barnas egen trepinnefigur, Rytmos.
Foto: Ytrebygda barnehage/Kunst og
kultursenteret
Utarbeidet av: Nasjonalt senter for
Barna, personalet, Rytmos og musikeren
Terje Isungset utforsker rare, fine, høye
og mørke lyder i vann, tre og stein.
kunst og kultur i opplæringen.
Undervisningsopplegget er
videreutviklet og tilrettelagt
En gutt på 4 år lager bobler i melkeglasset sitt.
undervisning på småtrinnet i
De andre barna legger merke til ham, og så
grunnskolen på bakgrunn av et
begynner de å boble de også. Snart sitter alle
prosjektarbeid utført av Ytrebygda
de store og blåser luft ned i glassene sine. De
barnehage i Bergen kommune.
små er helt stille og kikker på de store mens de
hører på. «Nå må dere spise», sier en av de
TITTEL
”Rytmos på klangsafari”
– En musikalsk reise i det nonverbale
språket.
BAKGRUNN
voksne, mens et av barna ler og roper med fryd:
«Vi lager musikk! Dette er musikken min!».
Praksisfortelling fra spisestund i Ytrebygda
barnehage
I barnehagens prosjekt med «Rytmos på
klangsafari» finner vi et utvidet
musikkbegrep. Det er liten bruk av
tradisjonelle musikkinstrumenter og
hovedfokuset er på naturens egne
lydkilder (vann, stein, tre, luft). I tillegg
vektlegges språkopplæring gjennom
Mange av barnehagens prosjekter er
forankret i lyd- og musikkopplevelser,
drama, dans, lek og forming.
Barnehagens grunnholdning er at
musikk virker samlende og skaper
tilhørighet på tvers av kulturelle og
1
Rytmos på klangsafari
språklige barrierer. Tidligere
MÅLSETTING
pedagogisk konsulent Kjell Inge
Øksendal sier at musikk er en fin
inngangsport til å kommunisere med
fremmedspråklige barn som ennå ikke
behersker norsk. Den nonverbale
kommunikasjonen man møter i
musikkens univers, gir ifølge Øksendal,
disse barna gode felleskapsopplevelser
som de kan bygge videre på i mer
spesifikk språktrening. Barnehagen
erfarte at det etter prosjektet ble lettere
å leke og utforske nye områder i musikk
og andre fag, og at barna ble mer verbale
i sin kommunikasjon. Barna oppdaget
også at de kan leke med hverandre på
Målsettingen med opplegget er å gi
lærere som arbeider med musikk, norsk
og naturfag på småtrinnet kunnskap og
ideer til en variert og motiverende
undervisning innenfor disse fagene.
tvers av språkbarrierer og andre
Et annet mål er å vise hvordan
forskjeller.
barnehagen kan inspirere til godt arbeid
Dette er momenter som har stor
relevans i en skolesammenheng. Mange
skoler bruker musikk aktivt som et
verktøy i arbeidet med å inkludere
flerkulturelle barn i sin hverdag.
Prosjektet «Rytmos på klangsafari» kan
være et supplement i dette arbeidet og
tilnærmer seg musikkfaget på en
med kunst og kultur på småtrinnet i
grunnskolen. Kanskje kan det bidra til å
øke forståelsen for og kunnskapen om
hvordan man kan jobbe med kreative
læringsprosesser i møte med små barn –
ut i fra et perspektiv hvor barn lærer
best i en skapende, helhetlig og livslang
læringsprosess.
lekende og ufarlig måte.
OMFANG
8 undervisningstimer eller som et lengre
prosjektarbeid.
2
Rytmos på klangsafari
FORBEREDELSER OG
STØTTEMATERIELL
Forslag til støttemateriell og
ressurser:
Lærerens forberedelser:


«Rytmos på klangsafari»
Bestem hvor lang tid som kan
settes
av
til
barnehagen
ble
opplegget.
(Ressursbasen på hjemmesiden
I
til Nasjonalt senter for kunst og
prosjektet
gjennomført over ca. fire måneder
og man tok seg god tid til å gå i
kultur i opplæringen.

kreativitet – Kunstfaglig arbeid i
Her vil det formidles som et
barnehagen” (Fagbokforlaget
kortere opplegg, men vi anbefaler
2011, side 210-216).
å lese hele gjennomføringen av

og unge»
arbeid i barnehagen». Kanskje kan
også
på
din

(http://musikkfaget.no/ )
skole
gjennomføre dette som en fast del
«Veslefrikk – Nasjonal satsing på
komponering av musikk med barn
kultur og kreativitet: Kunstfaglig
man
Prosjektet er også beskrevet i
læreboka ”Kunst, kultur og
dybden av de ulike oppgavene.
prosjektet i læreboken «Kunst,
Hele prosjektbeskrivelsen til

Bergen kommune: «Befo –
av undervisningen eller som et
Flerkulturell opplæring» og
prosjekt over for eksempel et
satsningen «Fra musikk til språk»
halvt år?
– fokus på musikk og flerspråklig
Hvis
læreren
musikkfaglig
ikke
utvikling i barnehagen. Har
har
overføringsverdi til skole.
kompetanse,
anbefales det å tilknytte seg en

«Kulturelt og kunstnarisk
musiker eller andre med en slik
mangfald. Eit inspirasjonshefte til
fagkompetanse.
bruk i barnehagen og på
småtrinnet i skulen frå Nasjonalt
senter for kunst og kultur i
opplæringa». Heftet ligger på
hjemmesiden til Kunst og
kultursenteret.
3
Rytmos på klangsafari
TILKNYTTING TIL
KOMPETANSEMÅL OG
VURDERING/MÅLOPPNÅELSE
for eksempel samtaler om materiellvalg,
Kompetansemål i musikk
til å vurdere sin egen innsats og sitt eget






Sette sammen musikalske
grunnelementer som klang, rytme,
dynamikk og melodiske motiver til
små komposisjoner
Utforske ulike musikalske uttrykk
gjennom å improvisere med lyd og
bevegelse
Samtale om musikkens klang,
melodi, rytme, dynamikk og tempo
Lytte til og fortelle om lyder i
dagliglivet
Imitere og improvisere over enkle
rytmer og klanger
Gjenkjenne og beskrive klang,
melodi, rytme, dynamikk, tempo
og form
fremgangsmåte og produkt. Vurderingen
sees i sammengheng med elevens evne
arbeid på en konstruktiv måte. Dette
settes i sammenheng med de målene
som læreren har satt for undervisningen
og for gjennomføringen av opplegget.
Kompetansemål i norsk

Samhandle med andre gjennom
lek, dramatisering, samtale og
diskusjon
Kompetansemål i naturfag

Utforske fenomener knyttet til luft
og lyd, beskrive observasjonene og
foreslå forklaringer
GRUNNLEGGENDE
FERDIGHETER
I dette opplegget er både de muntlige og
skriftlige ferdighetene i fokus.
Undervisningen kan også bidra til å
Vurdering/Måloppnåelse
styrke de digitale ferdighetene og
Vurdering av elevenes læringsprosesser
regneferdighetene. Ferdighetene er
og arbeid gjøres i selve undervisningen.
markert i avsnittet om gjennomføring/
Elevene kan i arbeidet vurderes av
lærerne, seg selv og i grupper gjennom
4
Rytmos på klangsafari
prosessbeskrivelse og er inkludert i
sammen ut i naturen for å jakte på
fordypningsoppgavene sist i opplegget.
orginale lyd- og klangkilder. Introduser
oppdagelsesferden med å bli kjent med
TILPASSET OPPLÆRING
Opplegget egner seg for alle elever og gir
læreren gode muligheter for å tilpasse
undervisningen til de ulike behovene i
Rytmos: En trefigur som
læreren/klassen kan lage av for
eksempel en einerbusk. Spør barna om
han kan følge dem på ferden!
elevgruppa. Er spesielt egnet i
Eksempler på lyd- og klangkilder i
undervisningen av barn med
naturen: Tykke og tynne trepinner som
flerkulturell bakgrunn som ennå ikke
barna samler inn og tar barken av.
behersker norsk.
Kanskje kan de bli til en uro som lager
lyd i vinden? Oppsøk vann som lydkilde:
PROSESSBESKRIVELSE GJENNOMFØRING
1.og 2. time (Muntlige
ferdigheter)
La elevene fylle glass og stålkjeler med
vann eller dra til et vann i nærheten av
skolen. Kan vannet ha forskjellige
skvulpelyder? Kanskje vil Rytmos bade
og lage artige lyder i vannet? Boble- og
Samling på klasserommet: Vekk
sprutelyder kan også fenge. Utforsk
barnas interesse og nysgjerrighet
luftens ulike klangkilder gjennom å lytte
gjennom å utforske spennende lyder
til bladenes sus i trærne og lag
inne i klasserommet. Musikk baserer seg
«hylelyder» med brede gresstrå.
jo på mange forskjellige lyder, men hva
kan lyd egentlig være? La barna blåse i
femstemte vannflasker, lek at ballonger
spiller tuba, skap vibrasjonslyd med
linjal mot pult, blås med papir, gnu
fuktige fingre mot tavla. Her er det bare
å slippe fantasien løs!
5. og 6. time (Muntlige
ferdigheter, med mulighet for å
inkludere skriftlige- og
leseferdigheter)
Barna lager sin egen musikk: Tilbake
på skolen lærer elevene om musikkens
grunnelementer (Kontraster): Stillhet –
3. og 4. time (Muntlige
ferdigheter)
lyd, sterkt – svakt, lyst – mørkt,
Jakt på orginale lyder: Med
Ta utgangspunkt i barnas lydopplevelser
nysgjerrigheten vekket drar dere
i naturen. De kan videre lage sine egne
langsomt – hurtig, rytmisk – svevende.
5
Rytmos på klangsafari
instrumenter av materialene de har
funnet i naturen og om skolen har det
FORDYPNINGSOPPGAVER

Knytt en profesjonell musiker til
tilgjengelig, kan elevene også prøve ut
prosjektet og planlegg sammen
instrumenter i tre, skinn og metall.
med han/hun en avsluttende
konsert for hele skolen eller
7. og 8. time (Muntlige
ferdigheter)
foreldrene. Kanskje vil musikeren
komme med innspill som beriker
Det nonverbale språket i musikken:
elevenes tilnærming til lyder og
Ha en felles musikksamling hvor barna
til det å lage egen musikk?
deles inn i fire grupper hvor de spiller
sammen i ulike konstellasjoner. Bruk

Prosjektet kan også kobles til
både egne og skolens instrumenter. Legg
andre fag gjennom et tverrfaglig
spesielt vekt på temaene nonverbal
samarbeid med andre lærere: I
kommunikasjon og
kunst og handverk kan man lage
oppmerksomhetstrening. Tegngivning
kostymer og kulisser til
uten ord (dirigering) og total stillhet
konserten, i norsk er det mulig å
(lytting) er her gode stikkord. Barna kan
dramatisere deler av opplegget
også lære seg tegn på hvordan man
gjennom muntlig og skriftlig
starter og avslutter et musikalsk forløp.
formidling. Elevene tilnærmer
Rytmos er selvfølgelig med og lytter til
seg regning som grunnleggende
barnas musikk.
ferdighet gjennom å telle slag og
takt. I naturfag kan læreren
snakke med barna om hvordan
musikkinstrumentene kan
bevege seg ved hjelp av vann
eller luft.
Foto: Ytrebygda barnehage/KKS
6
Rytmos på klangsafari

Vis bilder og spill musikk med
vekt på klang, rytme og
instrumenter fra andre kulturer
enn den norske. Velg eksemplene
med tanke på elevgruppens
kulturbakgrunn. Kanskje kan
noen av barnas foreldre hentes
inn som ressurser her?
«I dette prosjektet stilte samtlige barn på
samme plan, siden musikkens språk er
nonverbalt. Humor, undring og klanglig
glede var limet som skapte en
fellesskapsfølelse i barnegruppen samt la
grunnlaget for videre språkstimulering»
Kjell Inge Øksendal, Ytrebygda barnehage
7