1. No category

O&LO
robust & inkluderende
plan og designkonkurranse om Hovinbyen
lesehefte (A3)
12.01.2015
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
plansjer i nedskalert format (A3)
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
VEITVEDT
STORO
KAFE
BIL
KAFE
SKOLE
T-BANE
KUNST
KONTOR
SYKKEL HAPPENING TRENING
BALLSPILL
BJERKE
SYKKEL-P
SYKKELTELLER
T-BANE
BUSS
WIFI
BIBLIOTEK SPISESTED
SHOPPING
TEATER
VOLLEBEKK
O&LO
TOG
KAFE
MEDIA
KUNST
SHOPPING
SYKKEL
SINSEN
REFSTAD
GRØNN
SYKKELREP.
SYKKEL- TRICKSTER
BIOLOGISK
PARKERING
MANGFOLD LUFTRENSING
robust & inkluderende
RISLØKKA
Hovinbyen utgjør Oslos store potensiale når en av Europas raskest voksende byer
skal styrke sin konkurransekraft. Oslo kan bli en hovedstad for holdbar utvikling
gjennom å omdanne dagens barrierer til framtidige møteplasser. Dagens storskala
trafikkmiljø blir til et finmasket gatenett der gange og sykkel prioriteres i et tett bymiljø der nærhet blir et nøkkelord. Det grønne integreres i det urbane og bidrar til
både det sosiale og økologiske mangfoldet, markagrensen kan bevares og naturen
finnes innenfor gangavstand.
TORSHOV
INDUSTRI
Den avgjørende utfordringen i denne konteksten blir å bryte med den moderne byplanleggingens tidligere prioriteringer og for alvor sette mennesket i sentrum i det som nå skal bli en del av indre by.
KAFE
TEATER
ØKERN
SKI
SITTEPLASS
ILDSTED HAPPENING
PIKNIK VANNKONTAKT SEILBÅT
SOL
VINTER
HARALDSRUD
SYKKELTELLER
BUSS
SHOPPING
SKOLE
ALNABRU
SKI
SITTEPLASS
UTSIKTSPUNKT
1. etablere en urban mobilitet!
UNG
ALFASET
LØREN
For å fange opp de drivkreftene og det potensialet som finnes i området i dag, kreves en prosess som skaper engasjement, delaktighet og forventning.
Vårt forslag baserer seg på at Oslo skal lykkes i å gjøre to ting på én gang: Dels
gjøre en kraftfull forandring av området som setter Hovinbyens enkeltdeler inn i en
urban sammenheng. Men også, med stor forsiktighet, å sikre at deler av eksisterende virksomheter og funksjoner kan bli igjen som bærere av områdets identitet
og berike det levende bymiljøet som Hovinbyen sikter mot. For å lykkes med dette
tror vi det er viktig ikke å se Hovinbyen som et prosjekt, men som en overordnet og
sammenkoblende prosess, som over tid, og i flere trinn, skaper forutsetninger for
en velfungerende helhet. Bare slik kan Hovinbyen bli det verktøyet Oslo trenger for
å svare på de sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer som preger storbyen av i dag. Vi tror at en slik prosess vil trenge veldig tydlige og klare rammer, og
vi har derfor sammenfattet en strategi bestående av fem punkter med bakgrunn i
parolen ”Fra periferi til sentrum”.
SYKKEL
ILDSTED HAPPENING
PIKNIK
SOL
VINTER PLANETARIUM
CARL BERNER
GONDOLBANE
HASLE
KEYSERLØKKA
2. omdanne barrierer til møteplasser!
GJENVINNING
INDUSTRI
3. slipp fram drivkreftene!
VALLE HOVIN
4. stimuler mixen!
ØSTRE AKER
SOFIENBERG
5. etabler attraksjoner og utvikle perlene
GRÜNERLØKKA
kjerneområdet, 1:2 000
utvikling av indre by
ND
GO
Fortettingen av Oslo betyr at indre by utvides og at det urbane erstatter periferien. Sentrum og periferi
er ulike først og fremst når det gjelder mobilitet, man går og sykler i høyere utstrekning og man tar trikk
og buss istedet for tog og bil. Det transportsystemet i Hovinbyen som idag er tilpasset til periferien,
flyttes da utover eller ned under bakken. Hovinbyen den eneste gjenværende utviklingsretningen innenfor
kommunegrensen. Når utbyggingen av Fjordbyen er ferdig i Bjørvika, på Filipstad og i Vestkorridoren
Skøyen-Lysaker, er øvrige områder av ulike grunner låst for utbygging. Hovinbyens framtid ligger i å
knyttes opp mot og bli en del av indre by. Bydelen skal kunne tilby målpunkter og attraksjoner for hele
Oslo. Slik bygger man en identitet der Hovinbyen er en viktig del av det urbane Oslo.
byEn
i dAg
knytEpunktutvikLing
AN
OLB
ULVEN
E
BREIVOLL
GO
ND
PARSELLHAGE STILLE STED
OL
BA
N
E
hELhEtLig byutvikLing
TOG
SYKKEL-P
SYKKELTELLER
BUSS
T-BANE
WIFI
BIBLIOTEK SHOPPING
SKOLE
TEISEN
indrE by
HELLERUD
indrE by
indrE by
pErifEri
TØYEN
pErifEri
Etablering av et robust rammeverk
2050
HELSFYR
GRØNLAND
BIOLOGISK VANNKONTAKTBADEPLASS
MANGFOLD
2015
?
?
?
2030
Om vi da konstaterer at utviklingen av Hovinbyen springer ut fra den overgripende ideén om en utvidelse
av sentrum der et robust rammeverk tar hånd om drivkrefter i den regionale og lokale skalaen, er
spørsmålet hvordan bydelen kan lades med attraksjoner og kvaliteter som gir den verdigheten til indre by.
De tunge offentlige institusjonene synes, i stadig større utstrekning, å bli samlokaliserte. På den andre
siden kan man fundere på hvor ofte Osloboerne besøker Operaen, Nobelmuseet eller ser på malerier
av Munch. Og - kjenner alle seg velkomne til disse stedene? Eller er det miljøer som er til for visse
grupper? Vi tror på at man skal plasere institusjoner med tyngde i Hovinbyen som er mer inkluderende,
som stimulerer til møter mellom alle typer mennesker. Hva er da disse? Det er sikkert noe som tar
utgangspunkt i hverdagen vår. Kanskje Oslos mest populære mat/restaurantstrøk ligger i Hovinbyen.
Kanskje det er hit man sykler for å gå på markeder på lørdagene. Det er her Oslos byttemarked ligger?
LOkALprOdukSJOn Av MAt
BADSTUE
ILDSTED
Estimert potensielt areal:
BRYN
KIRKE
totalt
7.2 mill. m2 BTA
næring
2.8 mill. m2 BTA
bolig
4.2 mill. m2 BTA
offentlig virksomhet
0.2 mill. m2 BTA
>2.5
GRØNN
BIOLOGISK
MANGFOLD LUFTRENSING
1.5-2.0
>2.5
BISPEVIKA
GAMLEBYEN
BIOLOGISK VANNKONTAKTBADEPLASS
MANGFOLD
PIKNIK
BADSTUE
ILDSTED
hOvinbEkkEn
vALLE hOvin
kunnSkAp
PIKNIK
ETTERSTAD
2030
Skape en attraksjon av øst
AktivitEtSpArkEn
TVEITA
ENSJØ
Et robust rammeverk, tar hånd om den regionale drivkraften i form av inflytting, jobbmuligheter mm. Der
reguleres infrastruktur, attraksjoner og urbane kvaliteter som tettheten av knutepunkter og offentlige
plassdannelser, samt koblingen til de lokale drivkreftene som finnes i området idag. På denne måten gir
man forutsettninger for en utvikling som tar hensyn til den store skalaen med de overgripende, strategiske
spørsmålene for regionens utvikling, samtidig som de lokale drivkreftene tas hand om. Det betyr ikke at
man ikke skal arbeide seg ned til (eller opp fra) den lille skalaen og det enkelte mennesket, men at man
også har det store grepet med seg og kan forklare det på en enkel måte, med et konsept som ikke låser
utviklingen.
SvArtEdALEn
ArEnA
byplangrep, skala 1:6 000
0
100
5 00M
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Etappevis utvikling av hovinbyen
hovinbyen: fra periferi til sentrum
Vi står overfor et skifte, hvor utveksling av varer og tjenester ikke lenger den eneste drivkraften for byutvikling - produksjon og utveksling
av kunnskap har en minst like stor betyding. Den attraktive kunnskapsbyen er en tett by med korte avstander mellom ulike institusjoner, aktører, boliger og serviceenheter. I den tette byen blir det ytre miljøet enda
viktigere, med møtesteder, et landskap som samspiller med og skaper
opplevelser og kvaliteter.
En by er et sted med konsentrert bebyggelse men framfor alt et konsentrert innhold av mennesker og virksomheter. Folk søker seg til steder for å dra nytte av nærheten till andre mennesker, varer, tjenester
og service. Her kan man finne sin livsledsager, et arbeide og en sosial
tilhørighet. En by hvor mangfold innenfor ulike områder skaper livsmuligheter for alle. En unik mix av mennesker kulturer og livsvalg.
Det å etablere koblingar til indre by, legge opp et overgripende rammeverk som henger
Når rammeverket er etablert i folks bevissthet, og senere fysisk, kan prosjektene komme i fri
Hvis en overgripende struktur defineres i en tidig fase, kan man også bygge ut i ulika deler av
Til å begynne med skjer utviklingen i punkter og strøk, som etterhvert forlenges og kobles
sammen og å etablere attraksjoner i kjerneområdet, kommer foran de enkelte projekt.
rekkefølge, slik at ikke utviklingen låses av hindre i enkeltprojekter.
området parallellt med at man omdefinerer barrierer og koblinger.
sammen.
2015 - vi starter nå!
2020 - koble til indre by
203 0 - utvikling innenfor rammeverket
205 0 - en sammenhengende by
Mange hevder at byutvikling er en
Å bygge opp omkring og styrke eksisterende
Utvikling skjer der det finnes behov.
Uviklingen sikter mot en sammanhengende
langsom kunst. Vi hevder motsatt
koblinger til indre by, er et viktigt første steg
Det er ikke viktigt hvor det skjer først,
bystruktur med rammeverket som styrende
at visse tiltak, strategiske grep og
for å gi framtidens Hovinby en forutsetning for
men det må skje innenfor, og forsterke
element. Foreslåtte gatestrekninger omstiller
prossesser kan starte umiddelbart.
et velfungerende byliv og minske den mentale
rammeverket.
Hovinbyens veisystem til et finmasket
Som en start kan entrépunktene
avstanden til dagens sentrum.
nettverk, som innebærer at Nye Hovinbyen
dagens identitet
utvikles til koblingspunktene
Attraksjonene vi etablerer i hovinbyen vil
integreres romlig samt kobles sterkere
Allerede i dag har Hovinbyen store kvaliteter som kan trekkes fram og videreforedles! Alt
fra gamle gårder, kirker, industribygg og store grøntområder kan danne basen for områdets
framtid.
ved, eksempelvis, belysning av
styrke utvidelsen av sentrum og stimulere til
opp mot omliggende bydeler, særlig mot
gangtuneller, installasjoner og kunst.
fortetting mellom målpunktene.
bykjernen.
En urban sammenheng
Fra å tenke autonome, selvforsynte områder, handler bærekraft i dag om synergier, utveksling og samhandling. Transportsystemer kan aldri isoleres og planlegges uavhengig
av byens liv. De øyene av utbygging som allerede har oppstått rundt Økern, på Løren og
på Bryn, er et resultat av infrastrukturelle knutepunkter som mangler en urban sammenheng. Men med en sterkere kobling mot indre by, oppstår forutsettninger for en langsiktig
Økern sentrum
urban utbygging med en betydelig høyere tetthet og flere muligheter som etterhvert integrerer ulike delområder. Hovinbyen koblar seg i framtiden ikke bare inn mot indre by, men
også mot naboene i nord, øst og sør. Noe som kommer til å innebære positive forandringsmuligheter ikke bare her, men også videre utover i Groruddalen.
tetthet og mangfold
Mennesket i sentrum
Det som lokkermed Oslo er ikke bare nærheten til fjorden og marka. Den økende in-
Hovinbyen blir dynamisk del av sentrum, med en bymessig mix av tilbud og boligområder
innenfor korte avstander.
kuben
yrkesarena
kanonhallen
flytningen er en del av et større mønster der man søker seg til byer for å oppleve det
mangfold av mennesker og uttrykk som rommes i den tette sammanhengende og urbane
byen. Samtidig savnes sammanhengende urbane strøk som leder til sentrum. Et storskala
vegsystem konsumerer enorme flater for innpendling fra andre kommuner, men skaper
barriærer som gør det vanskelig for Osloboerne å gå og sykle og minsker underlaget for
møteplasser, virksomheter og service i nærområdet.
an
at
lg
be
ka
”En omstilling fra periferi til sentrum,
en
ei
nv
ve
ul
er selve målet med utviklingen i Hovinbyen.”
Strategier for byutvikling
1. etablere en urban mobilitet!
finmasket system
Vi ønsker oss strøk man kan promenere og sykle langs, med et mangfold av små og store
målpunkter. En kvalitet, sett fra et regionalt perspektiv, er nærheten til Gardemoen, E6
og byene øst for Oslo. Hovinbyens uoversiktlige trafikkspaghetti er utviklet etter andre
premisser enn de vi står for i dag, men har potentiale til å omdannes til et finmasket system
som tar utganspunkt i mennesket.
nrk
Ett finmasket gang- och sykkelnett
etableres i Hovinbyen. Her gjelder
lave hastigheter, på fotgjengernes og
syklistenes villkår, med sykkeltraseer
som standard. Her tar man bilen bare
når man må - ikke for å komme fortere
fram. En attraktiv og effektiv sporbasert
kollektivtrafikk binder sammen byen på et
n
ie
ve
vin
ho
overgripende plan!
ien
e
persv
2. omdanne barrierer til møteplasser!
Gjennom å plassere offentlige funksjoner
ved større nivåforskjeller og omvandle
motorveier til Boulevarder, skapes nye
plasser for folk å møtes!
5-minutters byen
Den kollektive infrastrukturen bygges ut for å dekke det utvidede sentrum i en tett grid. Det
skal være lett og smart å velge kollektivt og å sykle og gå mellom knutepunktene.
hovin gård
3. slipp fram drivkreftene!
Hvert individ, virksomhet og område har
Østre Aker kirke
sine egne drivkrefter. For at en by skal
utvikles i takt med sin tid, kreves det at
denne kreativiteten og drivkraften tas
valle hovin
aktivitetspark
hånd om!
Attraksjoner i øst
Vi videreutvikler attraksjonene og legger til nye som kompletterer bildet. Kulturinstitusjoner,
utdanning, sportsarenaer, historiske bygg og grønnblåe strukturer danner nettverk for
orientering og opplevelse.
4. stimuler mixen!
En by man trives i er tett og
funksjoner på kvartalsnivå, skapes et
opplevelsesrik bymiljø for alle. Her møtes
nytt og gammelt, stort og smått. boliger
Det er umulig å fange alle fremtidige spørsmål i Hovinbyen på nåværende tidspunkt. Noen deler må utføres med en gang for å berede grunnen
for de andre, men andre deler kan, og skal ikke, forandres før eventuelt
på et langt senere stadie, når de omliggende forutsetningene er endret.
og service - men framfor alt møtes
mennesker!
etabler attraksjoner og utvikle perlene!
Det er avgørende at den overordnede gatestrukturen faller på plass tidlig, slik at hele byen senere kan danne seg et klart bilde av områdets
oppbygging. Prosessen skal derfor ha som et grunnleggende oppgave
å ta fram tidsscenarier for de ulike delene, og også etablere en allmenn
forståelse blant aktører og allmennheten for at det er slik det er.
Offentlige virksomheter og andre
attraksjoner danner knutepunkter i
Hovinbyen, og bygger i samarbeid med
områdets eksisterende perler, en egen
identitet!
Sammenhengende grønnblå struktur
I dag er grønnblå strukturen ganske fragmentert. Isolerte og utilgjengelige områder
inneholder sosiale og økologiske kvaliteter som ikke utnyttes. Gjennom å koble alle disse
områdene, skapes det lokale kvaliteter til de ulike områdene i Hovinbyen. På en større skala
skapes det attraktive koblinger hele veien fra Oslofjorden til Øst- og Nordmarka.
25
50
kjerneområdet, 1:2 000
100M
byplangrep - stadig i endring
Byen er et fenomen i stadig forandring, og Hovinbyen kommer til å utvikles og forandres i lang tid, og mens den gjør det, forandres også de
omliggende bydelene og Oslo som helhet.
funksjonsblandet. Gjennom å blande
5.
0
Spesifikke generatorer og generelle rammeverk
En utveckling av Hovinbyen kommer til å skape et press på de områdene som ligger mellom
Tøyen – Sofieberg – Torshov og kjerneområdet rundt Økern – Ulven – Hovin. En del av dem
inneholder store kvaliteter som må tas vare på samtidigt som man styrker koblingene inn mot
indre by med punktinnsatser med mindre prosjekter i strategiske områder. Andre deler av
Hovinbyen kan utvikles fritt innenfor et felles rammeverk. Denne utviklingen tillater at deler
av den nåværande bebyggelsen ligger igjen ved siden av de nyere kvartalene.
Hovinbyen rommer flere områder hvis struktur det per idag ikke finnes noen anledning til å
stille spørsmål ved, og der det istedet er naturlig å etablere projekter i strategiske punkter.
Men i et lengre perspektiv kommer de til å befinne seg i en mye mer sentral posisjon i den
voksende hovedstaden. Uten selv å ha blitt forandret, så kommer konteksten deres til å ha
blitt en annen. Da kan spørsmål om forandring og en mer effektiv utnyttelse av området
plutselig til å være relevante. Vi vil at struktur og prosess skal støtte et slikt tankesett,
sånn at forandringene, om og når de blir aktuelle, stemmer overens med Hovinbyen som
helhet. Spørsmålet blir da ikke hvordan området kan fungere under en transformasjonsfase,
men snarere hvordan den langsiktige transformasjonen kan gjøres til en bærende del av
byutviklingen.
Den viktigste fysiske forandringen er et mer finmasket og lettorientert gatenett som øker
tilgjengligheten til alle Hovinbyens deler.
I Hovinbyen finnes allerede viktige grønt- og aktivitetsflater som danner attraksjonspunkter
for hele byen. Men området gjennomkrysses av trafikk og infrastruktur som separerer og
deler av området som ellers ligger nær hverandre. Vi legger underlaget til den nye bydelen
gjennom å transformere gjennomfartsårer som i dag kun brukes for biltrafikk til boulevarder
og offentlige strøk som tillater mer enn dette – her skal mennesker kunne møtes, gjøre
ærender og oppholde seg på caféer og åpne plasser. De grønne flatene danner midtpunkter
i den kommende byen, og for å dra størst mulig nytte av dette lar vi dem omslyttes av tett
bebyggelse som manifesterer kontrasten mellom byen og det grønne. Så mange mennesker
som mulig skal kunne bo og arbeide i nærheten av byens grønne lunger.
strøksgate
6
1. Etablere en urban mobilitet!
3
3
6
3
3
6
30
Sentrum og periferi er ulike først og fremst når det gjelder mobilitet, i sentrum går og sykler
man i høyere utstrekning og man tar trikk og buss istedet for tog og bil. Det transportsystemet
lokalgate
i Hovinbyen som i dag er tilpasset til periferien flyttes da utover, eller nedover, med trafikk i
tuneller på samme måte som for eksempel da Bjørvika ble transformert fra havn til indre by.
3
1.5
3
3
1.5
3
15
det er i gaten man møtes
Det framtidige Hovinbyen er en bydel på de gåendes og syklendes vilkår med egne
sykkelfartsgate
gågate
sykkelveier som standardutforming for gatenettet. Såkalte ”Sykkelfartsgater”, hvor
sykkeltfeltet er nedfelt midt i kjørebanen, senker farten på biltrafikken til sykkelfart, og
senker den generelle trafikken i bygatene er et alternativ til adskilte sykkelveier. Avstand,
3
3
3
3
8-10
12
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
tilgjengelighet og utforming av gang- og sykkelstrøk har stor betyning for om å gå eller sykle
bygrensen til en hver tid befinner seg, stiller man seg opp ( i sin beste dress) og kaster et
er et alternativ til å ta bilen. I det framtidige Oslo er det normale å ta seg fram til fots eller
ordentlig steinkast innover i industribyen. Man sikter langs den tenkte, nye strøksgaten, og
på sykkel - på samme vilkår som med bil. Det sammenhengende gang- og sykkelnettet blir
der steinen lander, etablerer man en ny attraksjon som borgerne i den etablerte byen vil
da det samme som gatene og smugene i kvartalsstrukturen. Turveiene kan fungere som
tørste etter.
ekspressykkelveier.
Skape en inkluderende prosess
Sikt og hastighet
Hvert individ, virksomhet og område har sine egne drivkrefter og streber etter å utvikles.
Med en tilpasning til et mer finmasket gatenett og tilpasning til de gåendes og
Gjennom å fange opp og muliggjøre for disse drivkreftene kan Hovinbyen utvikles på en
syklendes vilkår, følger kortere siktlinjer og minskede hastigheter. Undersøkelser viser at
bærekraftig og dynamisk måte. Det bidrar til hele Osloregionens utvikling og styrker samtidig
ulykkesrisikoen minsker ved lavere hastigheter og kortere siktlinjer ettersom bilførere øker
Hovinbyens egen identitet. For å muliggjøre dette, kreves en prosess der alle kjenner seg
oppmerksomheten og ikke kjenner ”falsk” trygghet.
inkluderte. For å markere starten av områdets utvikling kan man be Hovinbyens innbyggere
plasere ut skilt rundt omkring i området som markerar favoritsteder, utrygge plasser og
Mobilitet - avlastning
plasser med et uventet potentiale. På denne måten får man både et stort engasjement og en
Trafikk som konsentreres til noen få hovedstrøk innebærer lange køer når antallet kjøretøy
masse verdifull kunnskap om området.
blir fler. Når den eneste måten å fordele trafikken som følge av dette blir å bygge flere
kjørefelt og minske antallet tilslutningsgater, skapes barrierer med brede buffersoner
for støy og boliger bak jordvoller eller høye planker. Passasjer for gående og syklende
4. Stimuler mixen!
konsentreres til noen få punkter med dyre tuneller eller broer som ofte oppleves som utrygge I omdannelsen av Hovinbyen skal møter og mangfold stå i sentrum for utviklingen. Gjennom å
hele tiden stilla seg spørsmålet: hva mangler her? har man mulighet til å stimulere en utvikling
på kvelder og netter. Det skapar psykologiske avstander mellom ulike områder tross at de
faktiske avstandene er små, og dette gjør det vanskeligere for gående og syklende å velge
av det manglende. Gjennom en pågående dialog med områdets innbyggere fanges verdier,
alternativene til bil. Gjennom å senke hastighetene på innfartsårene gjennom Hovinbyen
funksjoner og opplevelser opp som etterspørres.
etterhvert som grensen for indre by flytter utover, og i stedet avlaste de få hovedgatene
Et mangfold av boformer er en nøkkel for å skape en livskraftig del av byen. Å la mennesker
gjennom å øke antallet alternative strøk, minsker vi barrierevirkningen mellom områdene, og
ha mulighet til å bli boende i området gjennom livets ulike stadier, med de skiftende behov det
byen blir tettere.
innebærer er en trygghet og gir en kontinuitet. Blandningen skjer med fordel på kvartalsnivå –
da kan jo bekjentskapskretsen beholdes selv om man flytter en kort avstand for å endre boform
utvikling
- dette gir en sosial kontinuitet.
Å øke pendling med bil, selv om det skulle skje med elbiler og bildelingsringer, er ikke
holdbart på sikt. Vi legger allerede i dag store ressurser i å håndtere framkommeligheten
Allerede blandet
i en drøy time på morgenen og en drøy time på ettermiddagen, og et Oslo som bygger ut
Hovinbyen er full av eksisterende virksomheter, boliger og andre samfunnsfunksjoner. Her
drives forretninger, det transporteres og det tilvirkes. Dette er grunnleggende samfunnsfunksjoner som det gjelder å håndtere med varsomhet samtidigt som nye typer av arbeisplasser og boliger skal integreres i en attraktiv helhet når Hovinbyen fortettes.
store sentrale områder kommer i fortsettelsen til å tvinges til å innføre større restriksjoner for
biltrafikk og parkering med høyere skatter og avgifter.
nærhet/tilgjengelighet
Så lenge som man i hovedsak forflyttet seg til fots eller hest og senere med sykkel, bygdes
byer som rutenet som tilbyr høy tilgjengelighet gjennom kortest mulig avstand og stort
antall mulige rutevalg. Et stort antall mulige rutevalg innebærer at trafikkflyten kan sildre
gjennom, og det gir en jevn fordeling av tillgjengelighet og av underlag for virksomheter. I
den modernistiske trafikkplanleggingens trestrukstur, vil en stor del av biltrafikken føres i
”stammen” – på motorveiene. Bedrifter som bygger på god tillgjengelighet havner derfor
Gjennom å utgå fra eksisterende gatenett - som trasformeres til en ny gatestruktur - kan
virksomheter som støtter byutviklingen fortsette å ligge der de ligger og ulike utviklingshastigheter gjøres mulig.
Dagens blandede industriområder kommer til å fortsette å tilby et variert tilbud av varer og
tjenester, men de kommer til å fortettes og forbedres til attraktive miljøer som drar til seg
hele Oslos og regionens interesse. Rammene for dette kommer i ytterste konsekvens til å
bestemmes av den globale utviklingen mot en mer holdbar handel og produksjon, og en innstramming av de ressurser vi utnytter.
langs motorveiene, ofte langt fra der man bor. Desentraliserte nærsenter i områdene får
da et for lite underlag. Dette er en viktig men ofte oversett forklaring på hvorfor det ofte
viser seg vanskelig å få planlagt lokale sentrum som lokaliseres ute i grenene til å fungere.
Når desentraliseringen av viktig service til boligområdet ikke lykkes, blir tilgjengeligheten
til service for gående og syklende dårligere. Dette til sammen skapar et strukturelt større
transportbehov, en påtagelig risiko for kødannelser til og med i våre små steder med relativt
sett lite trafikk og en dårligere tilgjengelighet for alle.
En by å trives i er inkluderende
Vi vet att en by man trives i er tett og funksjonsblandet - dette gavner mennesker, næringsliv
2. Omdanne barrierer til møteplasser!
Genom å omdefinere Hovinbyen fra periferi til sentrum følger automatisk en tilpassing av
transportsystemet og de offentlige rommene til mennesket og den nære skalaen. Barrierene
omdannes til strøk og plasser for møter og de ulike øyene av utvikling som finnes i dag knytes
sammen. Vi slipper samtidig fram drivkraftene i et økonomisk system som i høyere grad bygger
på tjenester framfor industri. Når vi adderer noet til det som finnes i stedet for å bare bytte ut,
øker det urbane mangfoldet.
og økologi. En god bymessighet kan derfor beskrives som en balansering av trafikktyper,
virksomheter, innbyggere og muligheter. Rett balansering innebærer at ulike trafikktyper, og
da også mennesker kan møtes. Dette er underlaget for en trivelig og sosialt holdbar by og
gjør hverdagslivet både enklere og mer innholdsrikt for innbyggerne. Men det er også en
forutsettning for et bærekraftig lokalt næringsliv.
Forskning viser at disse miljøene, åpne for alle, fremmer de så viktige ”svake båndene”
mellom mennesker. Disse båndene dannes til personer som vi ikke kjenner spesielt godt,
men kan ha en avgjørende betydning for vårt sosiale velbefinnende. Disse personene gir oss
ofte et mer givende nettverk enn personer vi har sterka bånd till (f.eks. familien). Blant annet
topografi
har det blitt konstatert at kontakter vi har svake bånd til kan ha avgjørende betydning ved
Oslo er en kupert by, og nivåforskjeller utgjør ofte en barriere mellom bydelene. Den
jobbsøking.
nivåforskjellen som skiller Hovinbyen fra indre by utgjør idag en barriere og skaper ikke minst
en mental avstand. Gjennom å plassere en offentlig funksjon med en sterk attraksjonskraft
kan skråningene omdannes til en magnet og generator i området samtidig som det mentale
avstanden minsker.
5. Etablere attraksjoner og utvikle
perlene!
Møt den framtidige utviklingen
Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus er idag konsentrerte til sentrum
og Oslo vest med en tenkt utbygging for Oslo Universitetssykehus på Gaustad.
Universitetsinstitusjoner driver også byutvikling. Handelshøyskolen BI har fungert som
trafikkbarrierer
generator for utviklingen i Nydalen. I Gøteborg har universitetet bygd ut i sentrum og er
flyttet in til sentrum fra eksterne campusområder, noe som har løftet hele bykjernen.
De eksisterende barrierene er først og fremst genomfartsårer – som etterhvert bør legges
i tunell (som i Bjørvika eller forbi Skøyen) eller infartsårer – som kan omformes til gater alt
etter som indre by ekspanderer utover. Eller jernbane – som på samme måte enten på sikt
bygges over (Gjøvikbanen) eller integreres som bybana (Alnanbanen).
propper
En annen form av barriere er de områdene som på ulika måter bør bevares i sin karakter eller
struktur (som Keyserløkka langs Økernveien eller småhusbebyggelsen langs Teisenveien, og
som samtidig ikke støtter nødvendige koblinger. Her må man kunne introdusere punktvise
prosjekter.
+
+
+
+
ikke bare for studieformål. Det er også viktig å se hvordan livsbalansen fungerer for både
studenter og ansatte ved universitetet. Det skal fungere like bra for studenter som kommer
rett fra videregående som for dem som studerer og har familie samtidig. Det skal være mulig
å kombinere studier med et sosialt og rikt liv som kan inneholde både barn og partnere.
Internasjonale studenter skal føle at de har en base på campus i løpet av årene sine i Oslo.
Det stiller krav til at barneomsorg, serviceenheter, utemiljøer og kommunikasjonsmidler må
fungere tilfredsstillende. For å skape et trygt og sikkert miljø søkes en passiv overvåkning
3. Slipp fram drivkreftene!
For at en by skal utvikles i takt med sin tid, kreves at kreativitet på alle nivåer slippes fram. Alt
ifra den visjonære politikeren eller tjenstemannen til den enkelte innbyggeren er den beste
kilden til kreativitet. Det er de som kan sine omgivelser, hvilke verdier som skal ivaretas,
utvikles eller erstattes. Kreative tanker kan omsettes til provisoriske opplevelser som på sikt
kan bli permanente og gi spredningseffekter.
av offentlige rom gjennom integrering av boliger, kveldsåpne virksomheter og gjennom
åpne, offentlige etasjer på bakkenivå. Ett universitet som ikke isoleres på et campus men
integreres i byen innebærer et større mangfold, både økologisk, biologisk og sosialt, gjennom
en rekke funksjoner og sosiale motiver for aktiv deltakelse.
Den raske utviklingen innen forskning og utvikling gjør at nye fagområder oppstår som gir
grunnlag for nye institusjoner i form av universitet, forskningsinstitutt og andre arenaer for
kunnskapsoverføring. Å lokalisere institusjoner til Hovinbyen er en mulighet for å forsere
utviklingen og samtidig balansere byen mellom øst og vest.
utvikle kreative miljøer
Det finnes store, gode lokaler for kulturproduksjon, og man kan opprette slike kulturmiljøer
som det senere vil bli attraktivt å bo i nærheten av. (Film/teater/sirkus/klatrehaller osv.)
Lave leiepriser i kombinasjon med eksisterende infrastruktur og en forventet utvikling
skaper kraftsentre. Her kan kommunen identifisere og ta vare på eiendommer og miljøer
som har potensiale til å fungere som generatorer i en utvikling fra vest til øst hvor vi gradvis
transformerer industri/billandskapet til by ved hjelp av en slags gulerot-taktikk. Der hvor
Flyper spektiv over Hovinbyen mot sentrum
Nå stilles det større krav til å tilby et universitetsmiljø som er attraktivt i mange henseender,
nrk-kvartal - attraksjonspunkt i øst
grønnblå struktur
I det tette og flerfunksjonelle ligger også prinsippet med å ikke skille på
grøntområder og by - slik at det grønne ikke danner barrierer for bylivet
og vise versa for det biologiske mangfoldet.
Det store spørsmålet er ikke lenger hvordan man kan etablere avstand
mellom industri- og boligområder og hvordan man kan kompensere
miljøødeleggelser i form av utslipp og støy. Det store spørsmålet
er i stedet hvor man kan integrere alle aspekter i en tett by – det
man leter etter når man flytter inn til Oslo - tross den modernistiske
strukturen som allerede eksisterer som en forutsetning i Hovinbyen.
Det økologiske mangfoldet sikres med en collage av villahager
bydelsparken, grønne gater og et mangfold av muligheter til å integrere
vegetasjon og dyrking i bakgårder, fasader og tak i bebyggelsen.
NRK har startet prosessen med å finne seg et nytt kringkastingshus i Oslo etter nesten 70
år på Marienlyst. De vektlegger hvor det redaksjonelt sett er gunstig å holde til og hvordan
de kan oppfylle sikkerhetskrav knyttet til NRKs beredskapsfunksjon. Et tyngdepunkt
for media i Hovinbyen, nært knyttet til utfarts- og gjennomfartsveier, men med lokale
produksjonsfasiliteter og miljøer rundt journalistikk og kulturproduksjon, vil skape positive
ringvirkninger og fungere som attraktorer for andre bedrifter og leverandører i kulturlivet.
Økosystemtjenester
meter eller mer, er unødvendig og skaper barrierer kvelds- og nattestid og bryter opp byen i
Vegetasjon og vann er byelementer som genererer store verdier, og som styrker så vel den
og tilgangen på god jord, rent vann og vegetasjon, slik at byen blir attraktiv. I utviklingen av
delområder med minsket grunnlag for service og virksomheter.
sosiale som den økologiske og økonomiske bærekraften. En grønnblå byplanlegging betyr
Hovinbyen burde man integrere såkalte ”økosystemtjenester”. Økosystemtjenester er et
at man planlegger byen på en innsiktsfull og langsiktig måte, ut fra både menneskers velferd
begrep for positive sidefunksjoner generert av vegetasjon og vann.
valle hovin park
Ved å etablere store mengder vegetasjon i Hovinbyen, vil vi få en bydel med stor
opplevelsesverdi, og som preges av de unike egenskapene vegetasjonen har til å vise
Kjerneområdet runt Valle Hovin er allerede idag en aktivitetspark med Valhall arena,
vekslingen av årstider. Ved å skape rike økosystemer i Hovinbyen skapes også muligheter
fotballbaner i Valle Hovin idrettspark, Riksanlegget for tennis, et nytt Vålerenga stadion, mulig
for å forbedre menneskers helse, oppmuntre til sosialt samvær og håndtere miljøproblemer.
innendørs ishall på vei, et nytt Tøyenbad ikke langt borte og et planlagt badeland på Økern
sentrum. Bjerke travbane kan kompletteres med attraksjoner for de som bor i Hovinbyen.
DYRKING
DRIKKEVANN
MATERIAL
Økosystemene i bygde miljøer har funksjoner som filtrerer luften, reduserer støynivåer
ENERGIPRODUKSJON
og drenerer og renser regnvann. Vegetasjon som trær og busker renser luften for
Valle Hovinparken kompletterer de parker med tilsvarende størrelse og plassering som
forurensninger og skaper et godt mikroklima.
allerede finnes - Slottsparken, Frognerparken, Botanisk hage, Tøyenparken, Skt Hanshaugen
og Sofienbergparken. Den kan utvikles til den stora aktivitetsparken for de eldre og
LUFTKVALITET
STØY
EKSTREMVÆR
OVERVANN
KLIMATILPASSING
utfluktsmålet for de yngre. Denne identiteten kan senere infiltrere strøk og plasser i
POLLINERING
Jordbruk i byen
Hovinbyen ,og hele Groruddalen, er et gammelt jordbrukslandskap og flere av de gamle
kjerneområdet og videre til dagens indre by.
En sammenheng og en felles identitet kan etableres på samme måte som man har gjort med
Det å etablere turveier ut til marka trenger ikke innebære særlig brede strøk (en sti mellom
oversikt av økosystemtjenester
Oversikt over økosystemtjenester:
gårdene ligger fortsatt som minner fra en tidigere epoke. Nærdyrket kan atter igjen bli
HELSE
OPPLEVELSE
MØTEPLASSER
NATURPEDAGOGIKK
Havnepromenaden i Fjordbyen. Aktivitetsområdet i Hovinbyen blir slik et begrep i hela Oslo.
SYMBOLIKK
en del av Hovinbyens identitet med en collage av villahager, bydelsparker, grønne gater
og et mangfold av muligheter for å integrere vegetasjon og dyrking i drivhus, i bakgårder,
to rekker med trær fungerer utmerket på Gyldenløves gate på Frogner, det grøntdraget er
på fasader og tak i bebyggelsen. Snart vil kanskje Oslos mest ettertraktede mat og
kanskje 10 meter bredt). Det å skape grøntdrag eller grønne kiler med bredde på 50-100
BIOLOGISK
MANGFALD
ØKOLOGISK
SAMSPILL
NATURLIG
JORDSTRUKTUR
HABITAT
restaurantstrøk ligge i Hovinbyen og det blir hit man sykler for å gå på markeder på
lørdagene.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
robust rammeverk for en bærekraftig utvikling av hovinbyen
Kabelgaten blir en del av hovedstrøket og ut vikles gradvis til å bli en del av den indre byen
En plan for Hovinbyen må være fast nok til at den gir rammer og
forutsigbarhet, samtidig som den må være fleksibel nok til å ta opp i
seg uforutsette hendelser.
”resilience
thinking”
De globale utfordringene vi står overfor i dag, med klimaendringer og
stadig flere utrydningstruede arter, gjør spørsmålene rundt byutvikling
høyst aktuelle. I en verden med stadig raskere urbanisering finnes
det en risiko for at mye av byggingen skjer på naturens bekostning.
Samtidig er tettheten og det sosiale mangfoldet som byen
representerer, en forutsetning for møter og utvikling av kunnskap.
Klimatrusselen er noe som finnes her og nå. I Norge har vi idag
et årlig CO2-utslipp på 12 tonn/person. Skal vi klare å oppfylle
målene i Kyotoprotokollen, samt minske den negative påvirkningen
på miljet må utslippene av klimagasser minskes drastisk, snarest.
All planlegging er avhengig av hvordan innbyggerne velger å leve
og utviklingen kommer til å forandre forutsetningene kjapt. Det skal
være attraktivt å leve holdbart og alle løsninger må kunne forbedres
over tid, men det førsta steget må tas.
”Byutviklere er frontsoldatene i kampen for en mer
bærekraftig utvikling av samfunnet.” jENS STOLTENBERG
Bærekraftig byutvikling er ikke lenger en særkompetanse, men en standard som ligger
til grunn i alle ledd av en utviklingsprosess. Samtidig viser også miljøaspektet seg å være
robust og inkluderende
En verdibasert planlegging tar utgangspunkt i mennesker og
deres behov og ønsker. Det er disse som skal gjøre Hovinbyen til
et fantastisk sted, og det er disse som skal komme hit, og ønske
å bli værende. Utviklingen av Hovinbyen er ikke et isolert prosjekt,
men er del av en langsiktig prosess der de involverte partene må
bli enige om en overordnet struktur som er robust nok til å kunne
tilpasses alt ettersom forutsetningene endrer seg.
Grunnleggende regler for en verdibasert planlegging:
- Planlegge med overordnede prinsipper som kan følges i dag, men
likevel tilpasses en foranderlig verden i et langt tidsperspektiv.
- Planlegge med et helhetsperspektiv. Skape en felles agenda for
alle aktører som er nødvendige for å oppnå den bærekraftige og
attraktive fremtiden vi ønsker oss. Løsningene finnes som regel i
grenselandet mellom ulike typer kompetanse og interesseområder.
Spillregler for utviklingen
Med mennesket som utgangspunkt kobles et antall ”spilleregler” til
spilleplanen. Disse reglene er en støtte for aktører og for kommunen i
dialogen når området utvikles. Utformningen av reglene skal bidra til å
stimulere utviklingen snarare enn å regulere/begrense. Ulike tiltak som
kommer byen/det allmenne til gode gir poeng – og poeng gir mulighet
til høyere utnyttelse. Følgende tiltak gir poeng ved utbygging:
• Hvert kvartal bebygges med utgangspunkt i
å berike opplevelsen i det offentlige rommet.
Åpenhet i førsteetasje, plassering av entréer,
tilrettelegging for uteserveringer på solfylte
For å oppnå målet med de fem overgripende strategiene, kreves
det verktøy. Disse nedfelles i form av et robust rammeverk eller
”Spillebrett” med tillhørende ”Spilleregler”.
plasser er eksempel på tiltak som stimuleres.
• Ved fordeling av utnyttelse innenfor en
eiendom skal hensyn tas til solbelysning av
Spillebrett
En plan for utviklingen av Hovinbyen må fungere over tid og støtte
etableringen av både boliger og virksomheter, samt sikre at viktige
samfunnsfunksjoner og offentlige rom etableres. Gjennom dette
systemet kan innbyggere, næringsaktører, og utbyggere kjenne seg
trygge på hva som gjelder for utviklingen. Kommunen har ansvaret
for utformingen av rammeverket, men utformingen skjer i tett dialog
med områdets aktører og beboere.
offentlige rom. Å ”ta bort” en etasje på et
sårbart sted kan gi mulighet til å bygge to
ekstra etasjer et annet sted.
• For å stimulere for et finmasket gatenett for
fotgjengere premieres ”snarveier” gjennom
store kvartaler.
• For å premiere et bymiljø med et blandet
en samlende faktor for eierskap og identitetsfølelse. Oslo er avhengig av å profilere seg
nasjonalt og internasjonalt som en attraktiv by og tiltrekke seg kunnskapsarbeidere og
Rammeverket regulerer:
innhold, utvikles et system for en
talenter fra hele verden.
• Infrastruktur i form av gateløp, kollektivtrafikk samt togtrafikk for å oppnå en
innholdsbasert utnyttelse der en høyre
utnyttelse tillates om innholdet kompletterer
bymessig mobilitet.
Resiliens er et samfunns evne til å håndtere programmessige, økonomiske, økologiske
det eksisterende på eiendommen. Framfor alt
• En finmasket kvartalsstruktur
premieres boliger. Ulike typer av boformer gir
og sosiale forstyrrelser og endringer på en langsiktig bærekraftig måte. Forståelsen for
at sosiale forbindelser henger nøye sammen med de økologiske, så vel som hverandres
ekstra poeng!
• Untyttingsgrad for delområder, med en økning inn mot indre by
forutsetninger, er viktig for å kunne håndtere de nye kravene til samfunnsbygging
som klimakrisen stiller. De romlige, sosiale og økologiske systemene samspiller og er i
• Plassering av viktige samfunnsfunksjoner som skola, helse og omsorg. Offentlige
nye forutsetninger, uforutsette hendelser og forandringer.
• Eksisterende bebyggelse som bevares og som
institusjoner plaseres ved allmenna plasser.
kontinuerlig endring. Det avgjørende er om systemene er utformet slik at de kan tilpasses
gir et tilskudd til det offentlige miljøet gir poeng
– og mulighet til å bygge ekstra
• Etablering av attraksoner og utvikling av områdets ”perler”
Med Hovinbyen kan Oslo teste og utvikle prosesser og metoder for en helhetlig og
bærekraftig byutvikling, for å siden kommunisere resultatet og utveksle erfaringer med
andra byer – Resilient Hovin kan være en fortsettelse av program som FutureBuilt, men
• Overgripende parkeringsstrategi
• Tiltak som bidrar till det biologiske mangfoldet,
kollektive løsninger (for å redusere ressursbruk
• Det blå og grønne. Hierarkisk grønnstruktur som støtter idéen om tett indre by med
og kostnader), muligheter for urbant landbruk
bypark, bydelspark, områdepark og pocketparker, samt utvikling av grønne koblinger
konsentrert til en sammenheng som omfatter alt fra byen som helhet ned til enkelte
gir poeng!
mellom eksisterende grøntområder.
innlegg, og med en bred tilnærmning til økologiske, økonomiske og sosiale aspekter.
Visjonsbilde av fremtidens aktivitetspark på Valle Hovin
• En generalitet i utformningen av bebyggelsens førsteetasjer ut mot hovedgater og
offentlige plasser, som legger til rette for etablering av virksomheter.
Vår ambisjon i utviklingen av Hovinbyen må være at vi til enhver tid benytter oss av den
nyeste og beste kunnskapen som finnes til enhver tid, nå, i 2050 og videre.
• Dagvannshåndtering
• Overgripende nettverk for føringer av vann, strøm ol.
En tydelig markering av
Aktiviteter hele døgnet,
hva som er private, halv-
året rundt!
Kryssende strøk, det er her mennesker møtes
private, halvoffentlig
Beholde og utvikle Hovinbyens
Matproduksjon
Bruk av eksisterende lagerbygg
ulike karakteren med hjelp av
det som allerede finnes
Offentlige plasser som er godt
integrert i bystrukturen
Biologisk mangfold
UT S N IT T Ø ST-V E ST
LAN G S Ø ST R E AK E R V E I
Åpen overvannshåndtering
Beholde, forsterke og skape
sammenhengende sykkelstrøk
Pollinering
Vindtilpasset bebyggelse og grønnstruktur
Motorvei omdannes til aveny
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
beskrivelse
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
O&LO
robust & inkluderande
Hovinbyen utgjør Oslos store potensiale når en av Europas raskest
voksende byer skal styrke sin konkurransekraft. Oslo kan bli en
hovedstad for holdbar utvikling gjennom å omdanne dagens barrierer
til framtidige møteplasser. Dagens storskala trafikkmiljø blir til et
finmasket gatenett der gange og sykkel prioriteres i et tett bymiljø der
nærhet blir et nøkkelord. Det grønne integreres i det urbane og bidrar
til både det sosiale og økologiske mangfoldet, markagrensen kan
bevares og naturen finnes innenfor gangavstand.
For å fange opp de drivkreftene og det potensialet som finnes
i området i dag, kreves en prosess som skaper engasjement,
delaktighet og forventning.
Den avgjørende utfordringen i denne konteksten blir å bryte
med den moderne byplanleggingens tidligere prioriteringer
og for alvor sette mennesket i sentrum i det som nå skal bli
en del av indre by.
Vårt forslag baserer seg på at Oslo skal lykkes i å gjøre to ting på
én gang: Dels gjøre en kraftfull forandring av området som setter
Hovinbyens enkeltdeler inn i en urban sammenheng. Men også,
med stor forsiktighet, å sikre at deler av eksisterende virksomheter
og funksjoner kan bli igjen som bærere av områdets identitet og
berike det levende bymiljøet som Hovinbyen sikter mot. For å lykkes
med dette tror vi det er viktig ikke å se Hovinbyen som et prosjekt,
men som en overordnet og sammenkoblende prosess, som over tid,
og i flere trinn, skaper forutsetninger for en velfungerende helhet.
Bare slik kan Hovinbyen bli det verktøyet Oslo trenger for å svare
på de sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer som preger
storbyen av i dag. Vi tror at en slik prosess vil trenge veldig tydlige og
klare rammer, og vi har derfor sammenfattet en strategi bestående av
fem punkter med bakgrunn i parolen ”Fra periferi til sentrum”.
trikk og buss istedet for tog og bil. Det transportsystemet i Hovinbyen
som idag er tilpasset til periferien, flyttes da utover eller ned under
bakken. Hovinbyen den eneste gjenværende utviklingsretningen
innenfor kommunegrensen. Når utbyggingen av Fjordbyen er ferdig
i Bjørvika, på Filipstad og i Vestkorridoren Skøyen-Lysaker, er øvrige
områder av ulike grunner låst for utbygging. Hovinbyens framtid ligger
i å knyttes opp mot og bli en del av indre by. Bydelen skal kunne tilby
målpunkter og attraksjoner for hele Oslo. Slik bygger man en identitet
der Hovinbyen er en viktig del av det urbane Oslo.
BYEN
I DAG
knytepunktutvikling
helhetlig
byutvikling
indre by
indre by
indre by
periferi
periferi
Etablering av et robust rammeverk
Et robust rammeverk, tar hånd om den regionale drivkraften i form av
inflytting, jobbmuligheter mm. Der reguleres infrastruktur, attraksjoner
og urbane kvaliteter som tettheten av knutepunkter og offentlige
plassdannelser, samt koblingen til de lokale drivkreftene som finnes
i området idag. På denne måten gir man forutsettninger for en
utvikling som tar hensyn til den store skalaen med de overgripende,
strategiske spørsmålene for regionens utvikling, samtidig som de
lokale drivkreftene tas hand om. Det betyr ikke at man ikke skal
arbeide seg ned til (eller opp fra) den lille skalaen og det enkelte
mennesket, men at man også har det store grepet med seg og
kan forklare det på en enkel måte, med et konsept som ikke låser
utviklingen.
2050
?
2030
Utvikling av indre by
Fortettingen av Oslo betyr at indre by utvides og at det urbane
erstatter periferien. Sentrum og periferi er ulike først og fremst når det
gjelder mobilitet, man går og sykler i høyere utstrekning og man tar
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
2015
?
?
2030
Skape en attraksjon av øst
Om vi da konstaterer at utviklingen av Hovinbyen springer ut fra
den overgripende ideén om en utvidelse av sentrum der et robust
rammeverk tar hånd om drivkrefter i den regionale og lokale skalaen,
er spørsmålet hvordan bydelen kan lades med attraksjoner og
kvaliteter som gir den verdigheten til indre by. De tunge offentlige
institusjonene synes, i stadig større utstrekning, å bli samlokaliserte.
På den andre siden kan man fundere på hvor ofte Osloboerne
besøker Operaen, Nobelmuseet eller ser på malerier av Munch. Og kjenner alle seg velkomne til disse stedene? Eller er det miljøer som
er til for visse grupper? Vi tror på at man skal plasere institusjoner
med tyngde i Hovinbyen som er mer inkluderende, som stimulerer til
møter mellom alle typer mennesker. Hva er da disse? Det er sikkert
noe som tar utgangspunkt i hverdagen vår. Kanskje Oslos mest
populære mat/restaurantstrøk ligger i Hovinbyen. Kanskje det er
hit man sykler for å gå på markeder på lørdagene. Det er her Oslos
byttemarked ligger?
aktivitetsparken
LOKALPRODUKSJON AV MAT
hOVINBEKKEN
valle hovin
KUNNSKAP
svartedalen
arena
Hovinbyen: Fra periferi til sentrum
En urban sammenheng
Mennesket i sentrum
Vi står overfor et skifte, hvor utveksling av varer og tjenester ikke len-
Fra å tenke autonome, selvforsynte områder, handler bærekraft i dag
Det som lokkermed Oslo er ikke bare nærheten til fjorden og marka.
ger den eneste drivkraften for byutvikling - produksjon og utveksling av
om synergier, utveksling og samhandling. Transportsystemer kan aldri
Den økende inflytningen er en del av et større mønster der man søker
kunnskap har en minst like stor betyding. Den attraktive kunnskapsbyen
isoleres og planlegges uavhengig av byens liv. De øyene av utbyg-
seg til byer for å oppleve det mangfold av mennesker og uttrykk som
er en tett by med korte avstander mellom ulike institusjoner, aktører, boli-
ging som allerede har oppstått rundt Økern, på Løren og på Bryn, er et
rommes i den tette sammanhengende og urbane byen. Samtidig sav-
ger og serviceenheter. I den tette byen blir det ytre miljøet enda viktigere,
resultat av infrastrukturelle knutepunkter som mangler en urban sam-
nes sammanhengende urbane strøk som leder til sentrum. Et storskala
med møtesteder, et landskap som samspiller med og skaper opplevelser
menheng. Men med en sterkere kobling mot indre by, oppstår forut-
vegsystem konsumerer enorme flater for innpendling fra andre kom-
og kvaliteter.
settninger for en langsiktig urban utbygging med en betydelig høyere
muner, men skaper barriærer som gør det vanskelig for Osloboerne å
tetthet og flere muligheter som etterhvert integrerer ulike delområder.
gå og sykle og minsker underlaget for møteplasser, virksomheter og
Hovinbyen koblar seg i framtiden ikke bare inn mot indre by, men også
service i nærområdet.
En by er et sted med konsentrert bebyggelse men framfor alt et konsentrert innhold av mennesker og virksomheter. Folk søker seg til steder for
å dra nytte av nærheten till andre mennesker, varer, tjenester og service.
Her kan man finne sin livsledsager, et arbeide og en sosial tilhørighet. En
by hvor mangfold innenfor ulike områder skaper livsmuligheter for alle.
mot naboene i nord, øst og sør. Noe som kommer til å innebære positive forandringsmuligheter ikke bare her, men også videre utover i
Groruddalen.
”En omstilling fra periferi til sentrum, er selve målet med
utviklingen i Hovinbyen.”
En unik mix av mennesker kulturer og livsvalg.
Strategier for byutvikling
1.
etablere en
urban mobilitet!
2.
omdanne barrierer
til møteplasser!
3.
slipp fram
drivkreftene!
4.
stimuler mixen!
En by man trives i er tett og
Ett finmasket gang- och sykkelnett etableres
Gjennom å plassere offentlige
Hvert individ, virksomhet
funksjonsblandet. Gjennom å blande
i Hovinbyen. Her gjelder lave hastigheter,
funksjoner ved større
og område har sine egne
funksjoner på kvartalsnivå, skapes
på fotgjengernes og syklistenes villkår, med
nivåforskjeller og omvandle
drivkrefter. For at en by
et opplevelsesrik bymiljø for alle. Her
sykkeltraseer som standard. Her tar man bilen
motorveier til Boulevarder,
skal utvikles i takt med sin
møtes nytt og gammelt, stort og smått.
bare når man må - ikke for å komme fortere fram.
skapes nye plasser for folk å
tid, kreves det at denne
boliger og service - men framfor alt
En attraktiv og effektiv sporbasert kollektivtrafikk
møtes!
kreativiteten og drivkraften
møtes mennesker!
binder sammen byen på et overgripende plan!
5.
etabler attraksjoner og utvikle perlene!
Offentlige virksomheter og
andre attraksjoner danner
knutepunkter i Hovinbyen,
og bygger i samarbeid med
områdets eksisterende perler,
en egen identitet!
tas hånd om!
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Dagens identitet
Allerede i dag har Hovinbyen store kvaliteter som kan trekkes fram og videreforedles! Alt
fra gamle gårder, kirker, industribygg og store grøntområder kan danne basen for områdets
framtid.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Tetthet og mangfold
Hovinbyen blir dynamisk del av sentrum, med en bymessig mix av tilbud og boligområder
innenfor korte avstander.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Finmasket system
Vi ønsker oss strøk man kan promenere og sykle langs, med et mangfold av små og store
målpunkter. En kvalitet, sett fra et regionalt perspektiv, er nærheten til Gardemoen, E6
og byene øst for Oslo. Hovinbyens uoversiktlige trafikkspaghetti er utviklet etter andre
premisser enn de vi står for i dag, men har potentiale til å omdannes til et finmasket system
som tar utganspunkt i mennesket.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
5-minutters byen
Den kollektive infrastrukturen bygges ut for å dekke det utvidede sentrum i en tett grid. Det
skal være lett og smart å velge kollektivt og å sykle og gå mellom knutepunktene.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Attraksjoner i øst
Vi videreutvikler attraksjonene og legger til nye som kompletterer bildet. Kulturinstitusjoner,
utdanning, sportsarenaer, historiske bygg og grønnblåe strukturer danner nettverk for
orientering og opplevelse.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Sammenhengende grønnblå struktur
I dag er grønnblå strukturen ganske fragmentert. Isolerte og utilgjengelige områder
inneholder sosiale og økologiske kvaliteter som ikke utnyttes. Gjennom å koble alle disse
områdene, skapes det lokale kvaliteter til de ulike områdene i Hovinbyen. På en større skala
skapes det attraktive koblinger hele veien fra Oslofjorden til Øst- og Nordmarka.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Etappevis utvikling av Hovinbyen
Det å etablere koblingar til indre by, legge opp et overgripende rammeverk som henger
Når rammeverket er etablert i folks bevissthet, og senere fysisk, kan prosjektene komme i fri
sammen og å etablere attraksjoner i kjerneområdet, kommer foran de enkelte projekt.
rekkefølge, slik at ikke utviklingen låses av hindre i enkeltprojekter.
2015 - vi starter nå!
2020 - koble til indre by
Mange hevder at byutvikling er en langsom kunst. Vi hevder motsatt at
Å bygge opp omkring og styrke eksisterende koblinger til indre by, er et viktigt
visse tiltak, strategiske grep og prossesser kan starte umiddelbart. Som
første steg for å gi framtidens Hovinby en forutsetning for et velfungerende
en start kan entrépunktene utvikles til koblingspunktene ved, eksempelvis,
byliv og minske den mentale avstanden til dagens sentrum.
belysning av gangtuneller, installasjoner og kunst.
Attraksjonene vi etablerer i hovinbyen vil styrke utvidelsen av sentrum og
stimulere til fortetting mellom målpunktene.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Hvis en overgripende struktur defineres i en tidig fase, kan man også bygge ut i
Til å begynne med skjer utviklingen i punkter og strøk, som etterhvert forlenges og kobles
ulika deler av området parallellt med at man omdefinerer barrierer og koblinger.
sammen.
203 0 - utvikling innenfor rammeverket
205 0 - en sammenhengende by
Utvikling skjer der det finnes behov. Det er ikke viktigt hvor det
Uviklingen sikter mot en sammanhengende bystruktur med rammeverket som
skjer først, men det må skje innenfor, og forsterke rammeverket.
styrende element. Foreslåtte gatestrekninger omstiller Hovinbyens veisystem til
et finmasket nettverk, som innebærer at Nye Hovinbyen integreres romlig samt
kobles sterkere opp mot omliggende bydeler, særlig mot bykjernen.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Byplangrep - stadig i endring
Byen er et fenomen i stadig forandring, og Hovinbyen kommer til å utvikles og forandres i lang tid, og mens den gjør
i den voksende hovedstaden. Uten selv å ha blitt forandret, så
kommer konteksten deres til å ha blitt en annen. Da kan spørsmål om
forandring og en mer effektiv utnyttelse av området plutselig til å være
det, forandres også de omliggende bydelene og Oslo som
relevante. Vi vil at struktur og prosess skal støtte et slikt tankesett,
helhet.
sånn at forandringene, om og når de blir aktuelle, stemmer overens
Det er umulig å fange alle fremtidige spørsmål i Hovinbyen
med Hovinbyen som helhet. Spørsmålet blir da ikke hvordan området
Det er i gaten man møtes
Det framtidige Hovinbyen er en bydel på de gåendes og syklendes
vilkår med egne sykkelveier som standardutforming for gatenettet.
Såkalte ”Sykkelfartsgater”, hvor sykkeltfeltet er nedfelt midt i
kjørebanen, senker farten på biltrafikken til sykkelfart, og senker den
kan fungere under en transformasjonsfase, men snarere hvordan
generelle trafikken i bygatene er et alternativ til adskilte sykkelveier.
den langsiktige transformasjonen kan gjøres til en bærende del av
Avstand, tilgjengelighet og utforming av gang- og sykkelstrøk har
gang for å berede grunnen for de andre, men andre deler
byutviklingen.
stor betyning for om å gå eller sykle er et alternativ til å ta bilen.
kan, og skal ikke, forandres før eventuelt på et langt senere
Den viktigste fysiske forandringen er et mer finmasket og lettorientert
I det framtidige Oslo er det normale å ta seg fram til fots eller på
stadie, når de omliggende forutsetningene er endret.
gatenett som øker tilgjengligheten til alle Hovinbyens deler.
sykkel - på samme vilkår som med bil. Det sammenhengende
Det er avgørende at den overordnede gatestrukturen fal-
I Hovinbyen finnes allerede viktige grønt- og aktivitetsflater som danner
gang- og sykkelnettet blir da det samme som gatene og smugene i
attraksjonspunkter for hele byen. Men området gjennomkrysses av
kvartalsstrukturen. Turveiene kan fungere som ekspressykkelveier.
på nåværende tidspunkt. Noen deler må utføres med en
ler på plass tidlig, slik at hele byen senere kan danne seg et
klart bilde av områdets oppbygging. Prosessen skal derfor ha
trafikk og infrastruktur som separerer og deler av området som ellers
ligger nær hverandre. Vi legger underlaget til den nye bydelen gjennom
som et grunnleggende oppgave å ta fram tidsscenarier for
å transformere gjennomfartsårer som i dag kun brukes for biltrafikk til
de ulike delene, og også etablere en allmenn forståelse blant
boulevarder og offentlige strøk som tillater mer enn dette – her skal
aktører og allmennheten for at det er slik det er.
mennesker kunne møtes, gjøre ærender og oppholde seg på caféer og
Spesifikke generatorer og generelle rammeverk
En utveckling av Hovinbyen kommer til å skape et press på de
områdene som ligger mellom Tøyen – Sofieberg – Torshov og
kjerneområdet rundt Økern – Ulven – Hovin. En del av dem inneholder
store kvaliteter som må tas vare på samtidigt som man styrker
Sikt og hastighet
Med en tilpasning til et mer finmasket gatenett og tilpasning til de
gåendes og syklendes vilkår, følger kortere siktlinjer og minskede
åpne plasser. De grønne flatene danner midtpunkter i den kommende
hastigheter. Undersøkelser viser at ulykkesrisikoen minsker ved
byen, og for å dra størst mulig nytte av dette lar vi dem omslyttes av tett
lavere hastigheter og kortere siktlinjer ettersom bilførere øker
bebyggelse som manifesterer kontrasten mellom byen og det grønne.
oppmerksomheten og ikke kjenner ”falsk” trygghet.
Så mange mennesker som mulig skal kunne bo og arbeide i nærheten
av byens grønne lunger.
1. Etablere en urban mobilitet!
koblingene inn mot indre by med punktinnsatser med mindre prosjekter
Sentrum og periferi er ulike først og fremst når det gjelder mobilitet, i
i strategiske områder. Andre deler av Hovinbyen kan utvikles fritt
sentrum går og sykler man i høyere utstrekning og man tar trikk og buss
innenfor et felles rammeverk. Denne utviklingen tillater at deler av den
istedet for tog og bil. Det transportsystemet i Hovinbyen som i dag er
nåværande bebyggelsen ligger igjen ved siden av de nyere kvartalene.
tilpasset til periferien flyttes da utover, eller nedover, med trafikk i tuneller
Hovinbyen rommer flere områder hvis struktur det per idag ikke
på samme måte som for eksempel da Bjørvika ble transformert fra havn
finnes noen anledning til å stille spørsmål ved, og der det istedet er
til indre by.
Mobilitet - avlastning
Trafikk som konsentreres til noen få hovedstrøk innebærer lange
køer når antallet kjøretøy blir fler. Når den eneste måten å fordele
trafikken som følge av dette blir å bygge flere kjørefelt og minske
antallet tilslutningsgater, skapes barrierer med brede buffersoner for
støy og boliger bak jordvoller eller høye planker. Passasjer for gående
og syklende konsentreres til noen få punkter med dyre tuneller eller
broer som ofte oppleves som utrygge på kvelder og netter. Det skapar
naturlig å etablere projekter i strategiske punkter. Men i et lengre
psykologiske avstander mellom ulike områder tross at de faktiske
perspektiv kommer de til å befinne seg i en mye mer sentral posisjon
avstandene er små, og dette gjør det vanskeligere for gående og
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
syklende å velge alternativene til bil. Gjennom å senke hastighetene
på innfartsårene gjennom Hovinbyen etterhvert som grensen for
indre by flytter utover, og i stedet avlaste de få hovedgatene gjennom
2. Omdanne barrierer til møteplasser!
eller småhusbebyggelsen langs Teisenveien, og som samtidig ikke
støtter nødvendige koblinger. Her må man kunne introdusere punktvise
prosjekter.
å øke antallet alternative strøk, minsker vi barrierevirkningen mellom
Genom å omdefinere Hovinbyen fra periferi til sentrum følger automatisk
områdene, og byen blir tettere.
en tilpassing av transportsystemet og de offentlige rommene til
3. Slipp fram drivkreftene!
Utvikling
mennesket og den nære skalaen. Barrierene omdannes til strøk og
For at en by skal utvikles i takt med sin tid, kreves at kreativitet på alle
plasser for møter og de ulike øyene av utvikling som finnes i dag knytes
nivåer slippes fram. Alt ifra den visjonære politikeren eller tjenstemannen
sammen. Vi slipper samtidig fram drivkraftene i et økonomisk system
til den enkelte innbyggeren er den beste kilden til kreativitet. Det er de
som i høyere grad bygger på tjenester framfor industri. Når vi adderer
som kan sine omgivelser, hvilke verdier som skal ivaretas, utvikles eller
noet til det som finnes i stedet for å bare bytte ut, øker det urbane
erstattes. Kreative tanker kan omsettes til provisoriske opplevelser som
mangfoldet.
på sikt kan bli permanente og gi spredningseffekter.
Nærhet/tilgjengelighet
Topografi
Utvikle kreative miljøer
Så lenge som man i hovedsak forflyttet seg til fots eller hest og senere
Oslo er en kupert by, og nivåforskjeller utgjør ofte en barriere mellom
Det finnes store, gode lokaler for kulturproduksjon, og man kan
med sykkel, bygdes byer som rutenet som tilbyr høy tilgjengelighet
bydelene. Den nivåforskjellen som skiller Hovinbyen fra indre by utgjør
opprette slike kulturmiljøer som det senere vil bli attraktivt å bo i
gjennom kortest mulig avstand og stort antall mulige rutevalg. Et stort
idag en barriere og skaper ikke minst en mental avstand. Gjennom
nærheten av. (Film/teater/sirkus/klatrehaller osv.) Lave leiepriser
antall mulige rutevalg innebærer at trafikkflyten kan sildre gjennom,
å plassere en offentlig funksjon med en sterk attraksjonskraft kan
i kombinasjon med eksisterende infrastruktur og en forventet
og det gir en jevn fordeling av tillgjengelighet og av underlag for
skråningene omdannes til en magnet og generator i området samtidig
utvikling skaper kraftsentre. Her kan kommunen identifisere og ta
virksomheter. I den modernistiske trafikkplanleggingens trestrukstur,
som det mentale avstanden minsker.
vare på eiendommer og miljøer som har potensiale til å fungere som
vil en stor del av biltrafikken føres i ”stammen” – på motorveiene.
Trafikkbarrierer
generatorer i en utvikling fra vest til øst hvor vi gradvis transformerer
Bedrifter som bygger på god tillgjengelighet havner derfor langs
De eksisterende barrierene er først og fremst genomfartsårer –
motorveiene, ofte langt fra der man bor. Desentraliserte nærsenter
som etterhvert bør legges i tunell (som i Bjørvika eller forbi Skøyen)
i områdene får da et for lite underlag. Dette er en viktig men ofte
eller infartsårer – som kan omformes til gater alt etter som indre by
oversett forklaring på hvorfor det ofte viser seg vanskelig å få planlagt
ekspanderer utover. Eller jernbane – som på samme måte enten på sikt
lokale sentrum som lokaliseres ute i grenene til å fungere. Når
bygges over (Gjøvikbanen) eller integreres som bybana (Alnanbanen).
Å øke pendling med bil, selv om det skulle skje med elbiler og
bildelingsringer, er ikke holdbart på sikt. Vi legger allerede i dag store
ressurser i å håndtere framkommeligheten i en drøy time på morgenen
og en drøy time på ettermiddagen, og et Oslo som bygger ut store
sentrale områder kommer i fortsettelsen til å tvinges til å innføre større
restriksjoner for biltrafikk og parkering med høyere skatter og avgifter.
sammen skapar et strukturelt større transportbehov, en påtagelig risiko
hvor bygrensen til en hver tid befinner seg, stiller man seg opp ( i sin
beste dress) og kaster et ordentlig steinkast innover i industribyen.
Man sikter langs den tenkte, nye strøksgaten, og der steinen lander,
etablerer man en ny attraksjon som borgerne i den etablerte byen vil
tørste etter.
desentraliseringen av viktig service til boligområdet ikke lykkes, blir
tilgjengeligheten til service for gående og syklende dårligere. Dette til
industri/billandskapet til by ved hjelp av en slags gulerot-taktikk. Der
Propper
for kødannelser til og med i våre små steder med relativt sett lite trafikk
En annen form av barriere er de områdene som på ulika måter bør
og en dårligere tilgjengelighet for alle.
bevares i sin karakter eller struktur (som Keyserløkka langs Økernveien
Skape en inkluderende prosess
Hvert individ, virksomhet og område har sine egne drivkrefter og
streber etter å utvikles. Gjennom å fange opp og muliggjøre for disse
drivkreftene kan Hovinbyen utvikles på en bærekraftig og dynamisk
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
måte. Det bidrar til hele Osloregionens utvikling og styrker samtidig
forbedres til attraktive miljøer som drar til seg hele Oslos og regio-
også byutvikling. Handelshøyskolen BI har fungert som generator for
Hovinbyens egen identitet. For å muliggjøre dette, kreves en prosess
nens interesse. Rammene for dette kommer i ytterste konsekvens til å
utviklingen i Nydalen. I Gøteborg har universitetet bygd ut i sentrum og
der alle kjenner seg inkluderte. For å markere starten av områdets
bestemmes av den globale utviklingen mot en mer holdbar handel og
er flyttet in til sentrum fra eksterne campusområder, noe som har løftet
utvikling kan man be Hovinbyens innbyggere plasere ut skilt rundt
produksjon, og en innstramming av de ressurser vi utnytter.
omkring i området som markerar favoritsteder, utrygge plasser og
plasser med et uventet potentiale. På denne måten får man både et
hele bykjernen.
Nå stilles det større krav til å tilby et universitetsmiljø som er attraktivt
En by å trives i er inkluderende
i mange henseender, ikke bare for studieformål. Det er også viktig å
Vi vet att en by man trives i er tett og funksjonsblandet - dette gavner
se hvordan livsbalansen fungerer for både studenter og ansatte ved
mennesker, næringsliv og økologi. En god bymessighet kan derfor
universitetet. Det skal fungere like bra for studenter som kommer rett
4. Stimuler mixen!
beskrives som en balansering av trafikktyper, virksomheter, innbyggere
fra videregående som for dem som studerer og har familie samtidig.
og muligheter. Rett balansering innebærer at ulike trafikktyper, og
Det skal være mulig å kombinere studier med et sosialt og rikt liv
I omdannelsen av Hovinbyen skal møter og mangfold stå i sentrum for
da også mennesker kan møtes. Dette er underlaget for en trivelig
som kan inneholde både barn og partnere. Internasjonale studenter
utviklingen. Gjennom å hele tiden stilla seg spørsmålet: hva mangler
og sosialt holdbar by og gjør hverdagslivet både enklere og mer
skal føle at de har en base på campus i løpet av årene sine i Oslo.
her? har man mulighet til å stimulere en utvikling av det manglende.
innholdsrikt for innbyggerne. Men det er også en forutsettning for et
Det stiller krav til at barneomsorg, serviceenheter, utemiljøer og
Gjennom en pågående dialog med områdets innbyggere fanges verdier,
bærekraftig lokalt næringsliv.
kommunikasjonsmidler må fungere tilfredsstillende. For å skape et
stort engasjement og en masse verdifull kunnskap om området.
funksjoner og opplevelser opp som etterspørres.
Forskning viser at disse miljøene, åpne for alle, fremmer de så viktige
Et mangfold av boformer er en nøkkel for å skape en livskraftig del av
”svake båndene” mellom mennesker. Disse båndene dannes til
byen. Å la mennesker ha mulighet til å bli boende i området gjennom
personer som vi ikke kjenner spesielt godt, men kan ha en avgjørende
livets ulike stadier, med de skiftende behov det innebærer er en trygghet
betydning for vårt sosiale velbefinnende. Disse personene gir oss ofte
og gir en kontinuitet. Blandningen skjer med fordel på kvartalsnivå – da
et mer givende nettverk enn personer vi har sterka bånd till (f.eks.
kan jo bekjentskapskretsen beholdes selv om man flytter en kort avstand
familien). Blant annet har det blitt konstatert at kontakter vi har svake
for å endre boform - dette gir en sosial kontinuitet.
bånd til kan ha avgjørende betydning ved jobbsøking.
samfunnsfunksjoner. Her drives forretninger, det transporteres og det
tilvirkes. Dette er grunnleggende samfunnsfunksjoner som det gjelder
5. Etablere attraksjoner og utvikle perlene!
å håndtere med varsomhet samtidigt som nye typer av arbeisplasser og
boliger skal integreres i en attraktiv helhet når Hovinbyen fortettes.
Gjennom å utgå fra eksisterende gatenett - som trasformeres til en ny
gatestruktur - kan virksomheter som støtter byutviklingen fortsette å
ligge der de ligger og ulike utviklingshastigheter gjøres mulig.
Dagens blandede industriområder kommer til å fortsette å tilby et
variert tilbud av varer og tjenester, men de kommer til å fortettes og
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
gjennom integrering av boliger, kveldsåpne virksomheter og gjennom
åpne, offentlige etasjer på bakkenivå. Ett universitet som ikke isoleres
på et campus men integreres i byen innebærer et større mangfold,
både økologisk, biologisk og sosialt, gjennom en rekke funksjoner og
sosiale motiver for aktiv deltakelse.
Den raske utviklingen innen forskning og utvikling gjør at nye
fagområder oppstår som gir grunnlag for nye institusjoner i
Redan blandat
Hovinbyen er full av eksisterende virksomheter, boliger og andre
trygt og sikkert miljø søkes en passiv overvåkning av offentlige rom
form av universitet, forskningsinstitutt og andre arenaer for
kunnskapsoverføring. Å lokalisere institusjoner til Hovinbyen er en
mulighet for å forsere utviklingen og samtidig balansere byen mellom
øst og vest.
Møt den framtidige utviklingen
NRK-kvartal - attraksjonspunkt i øst
Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus er idag
NRK har startet prosessen med å finne seg et nytt kringkastingshus
konsentrerte til sentrum og Oslo vest med en tenkt utbygging for
i Oslo etter nesten 70 år på Marienlyst. De vektlegger hvor det
Oslo Universitetssykehus på Gaustad. Universitetsinstitusjoner driver
redaksjonelt sett er gunstig å holde til og hvordan de kan oppfylle
sikkerhetskrav knyttet til NRKs beredskapsfunksjon. Et tyngdepunkt
Hovinparken
egenskapene vegetasjonen har til å vise vekslingen av årstider. Ved
for media i Hovinbyen, nært knyttet til utfarts- og gjennomfartsveier,
Kjerneområdet runt Valle Hovin er allerede idag en
å skape rike økosystemer i Hovinbyen skapes også muligheter for å
men med lokale produksjonsfasiliteter og miljøer rundt journalistikk
aktivitetspark med Valhall arena, fotballbaner i Valle Hovin
forbedre menneskers helse, oppmuntre til sosialt samvær og håndtere
og kulturproduksjon, vil skape positive ringvirkninger og fungere som
idrettspark, Riksanlegget for tennis, et nytt Vålerenga
miljøproblemer. Økosystemene i bygde miljøer har funksjoner som
attraktorer for andre bedrifter og leverandører i kulturlivet.
stadion, mulig innendørs ishall på vei, et nytt Tøyenbad ikke
filtrerer luften, reduserer støynivåer og drenerer og renser regnvann.
Grønnblå struktur
langt borte og et planlagt badeland på Økern sentrum.
Vegetasjon som trær og busker renser luften for forurensninger og
skaper et godt mikroklima.
I det tette og flerfunksjonelle ligger også prinsippet med å
Bjerke travbane kan kompletteres med attraksjoner for de
som bor i Hovinbyen.
Jordbruk i byen
Valle Hovinparken kompletterer de parker med tilsvarende
Vegetasjon og vann er byelementer som genererer
størrelse og plassering som allerede finnes - Slottsparken,
store verdier, og som styrker så vel den sosiale som den
Frognerparken, Botanisk hage, Tøyenparken, Skt
økologiske og økonomiske bærekraften. En grønnblå
Det store spørsmålet er ikke lenger hvordan man kan
Hanshaugen og Sofienbergparken. Den kan utvikles til
byplanlegging betyr at man planlegger byen på en
etablere avstand mellom industri- og boligområder og
den stora aktivitetsparken for de eldre og utfluktsmålet for
innsiktsfull og langsiktig måte, ut fra både menneskers
hvordan man kan kompensere miljøødeleggelser i form av
de yngre. Denne identiteten kan senere infiltrere strøk og
velferd og tilgangen på god jord, rent vann og vegetasjon, slik
plasser i kjerneområdet og videre til dagens indre by.
at byen blir attraktiv. I utviklingen av Hovinbyen burde man
ikke skille på grøntområder og by - slik at det grønne ikke
danner barrierer for bylivet og vise versa for det biologiske
mangfoldet.
utslipp og støy. Det store spørsmålet er i stedet hvor man kan
integrere alle aspekter i en tett by – det man leter etter når
En sammenheng og en felles identitet kan etableres på
man flytter inn til Oslo - tross den modernistiske strukturen
samme måte som man har gjort med Havnepromenaden i
som allerede eksisterer som en forutsetning i Hovinbyen.
Det økologiske mangfoldet sikres med en collage av
villahager bydelsparken, grønne gater og et mangfold av
Fjordbyen. Aktivitetsområdet i Hovinbyen blir slik et begrep i
hele Oslo.
Økosystemtjenester
muligheter til å integrere vegetasjon og dyrking i bakgårder,
Vegetasjon og vann er byelementer som genererer store verdier, og
fasader og tak i bebyggelsen.
som styrker så vel den sosiale som den økologiske og økonomiske
Det å etablere turveier ut til marka trenger ikke innebære særlig
brede strøk (en sti mellom to rekker med trær fungerer utmerket på
Gyldenløves gate på Frogner, det grøntdraget er kanskje 10 meter
bredt). Det å skape grøntdrag eller grønne kiler med bredde på 50-100
meter eller mer, er unødvendig og skaper barrierer kvelds- og nattestid
og bryter opp byen i delområder med minsket grunnlag for service og
virksomheter.
bærekraften. En grønnblå byplanlegging betyr at man planlegger
byen på en innsiktsfull og langsiktig måte, ut fra både menneskers
velferd og tilgangen på god jord, rent vann og vegetasjon, slik at byen
blir attraktiv. I utviklingen av Hovinbyen burde man integrere såkalte
”økosystemtjenester”. Økosystemtjenester er et begrep for positive
sidefunksjoner generert av vegetasjon og vann.
integrere såkalte ”økosystemtjenester”. Økosystemtjenester
er et begrep for positive sidefunksjoner generert av
vegetasjon og vann.
Ved å etablere store mengder vegetasjon i Hovinbyen, vil vi
få en bydel med stor opplevelsesverdi, og som preges av de
unike egenskapene vegetasjonen har til å vise vekslingen
av årstider. Ved å skape rike økosystemer i Hovinbyen
skapes også muligheter for å forbedre menneskers helse,
oppmuntre til sosialt samvær og håndtere miljøproblemer.
Økosystemene i bygde miljøer har funksjoner som
filtrerer luften, reduserer støynivåer og drenerer og renser
regnvann. Vegetasjon som trær og busker renser luften for
forurensninger og skaper et godt mikroklima.
Ved å etablere store mengder vegetasjon i Hovinbyen, vil vi få
en bydel med stor opplevelsesverdi, og som preges av de unike
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Robust rammeverk for en bærekraftig utvikling av Hovinbyen
En plan for Hovinbyen må være fast nok til at den gir rammer
og forutsigbarhet, samtidig som den må være fleksibel nok til
å ta opp i seg uforutsette hendelser.
”resilience
thinking”
Bærekraftig byutvikling er ikke lenger en særkompetanse, men
en standard som ligger til grunn i alle ledd av en utviklingsprosess.
Robust og inkluderende
Samtidig viser også miljøaspektet seg å være en samlende faktor
En verdibasert planlegging tar utgangspunkt i mennesker
og deres behov og ønsker. Det er disse som skal gjøre
Hovinbyen til et fantastisk sted, og det er disse som
skal komme hit, og ønske å bli værende. Utviklingen av
Hovinbyen er ikke et isolert prosjekt, men er del av en
langsiktig prosess der de involverte partene må bli enige
om en overordnet struktur som er robust nok til å kunne
tilpasses alt ettersom forutsetningene endrer seg.
for eierskap og identitetsfølelse. Oslo er avhengig av å profilere
seg nasjonalt og internasjonalt som en attraktiv by og tiltrekke seg
kunnskapsarbeidere og talenter fra hele verden.
Resiliens er et samfunns evne til å håndtere programmessige,
De globale utfordringene vi står overfor i dag, med klimaendringer og stadig flere utrydningstruede arter, gjør
spørsmålene rundt byutvikling høyst aktuelle. I en verden
med stadig raskere urbanisering finnes det en risiko for
at mye av byggingen skjer på naturens bekostning. Samtidig er tettheten og det sosiale mangfoldet som byen
representerer, en forutsetning for møter og utvikling av
kunnskap.
Klimatrusselen er noe som finnes her og nå. I Norge har
vi idag et årlig CO2-utslipp på 12 tonn/person. Skal vi
klare å oppfylle målene i Kyotoprotokollen, samt minske
den negative påvirkningen på miljet må utslippene av
klimagasser minskes drastisk, snarest. All planlegging er
avhengig av hvordan innbyggerne velger å leve og utviklingen kommer til å forandre forutsetningene kjapt. Det
skal være attraktivt å leve holdbart og alle løsninger må
kunne forbedres over tid, men det førsta steget må tas.
økonomiske, økologiske og sosiale forstyrrelser og endringer på en
langsiktig bærekraftig måte. Forståelsen for at sosiale forbindelser
henger nøye sammen med de økologiske, så vel som hverandres
forutsetninger, er viktig for å kunne håndtere de nye kravene til
samfunnsbygging som klimakrisen stiller. De romlige, sosiale og
økologiske systemene samspiller og er i kontinuerlig endring. Det
avgjørende er om systemene er utformet slik at de kan tilpasses
nye forutsetninger, uforutsette hendelser og forandringer.
Grunnleggende regler for en verdibasert planlegging:
- Planlegge med overordnede prinsipper som kan følges i dag, men
likevel tilpasses en foranderlig verden i et langt tidsperspektiv.
- Planlegge med et helhetsperspektiv. Skape en felles agenda for alle
aktører som er nødvendige for å oppnå den bærekraftige og attraktive
fremtiden vi ønsker oss. Løsningene finnes som regel i grenselandet
mellom ulike typer kompetanse og interesseområder.
Med Hovinbyen kan Oslo teste og utvikle prosesser og metoder for
en helhetlig og bærekraftig byutvikling, for å siden kommunisere
For å oppnå målet med de fem overgripende strategiene, kreves det
resultatet og utveksle erfaringer med andra byer – Resilient Hovin
verktøy. Disse nedfelles i form av et robust rammeverk eller ”Spillebrett”
kan være en fortsettelse av program som FutureBuilt, men kon-
med tillhørende ”Spilleregler”.
sentrert til en sammenheng som omfatter alt fra byen som helhet
ned til enkelte innlegg, og med en bred tilnærmning til økologiske,
økonomiske og sosiale aspekter.
Spillebrett
En plan for utviklingen av Hovinbyen må fungere over tid og støtte
Vår ambisjon i utviklingen av Hovinbyen må være at vi til enhver
etableringen av både boliger og virksomheter, samt sikre at viktige
”Byutviklere er frontsoldatene i kampen for en mer bæ-
tid benytter oss av den nyeste og beste kunnskapen som finnes til
samfunnsfunksjoner og offentlige rom etableres. Gjennom dette
rekraftig utvikling av samfunnet.” jens stoltenberg
enhver tid, nå, i 2050 og videre.
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
systemet kan innbyggere, næringsaktører, og utbyggere kjenne seg
trygge på hva som gjelder for utviklingen. Kommunen har ansvaret for
utformingen av rammeverket, men utformingen skjer i tett dialog med
områdets aktører og beboere.
Spilleregler for utviklingen
Med mennesket som utgangspunkt kobles et antall ”spilleregler” til
spilleplanen. Disse reglene er en støtte for aktører og for kommunen
i dialogen når området utvikles. Utformningen av reglene skal bidra
til å stimulere utviklingen snarare enn å regulere/begrense. Ulike
Rammeverket regulerer:
tiltak som kommer byen/det allmenne til gode gir poeng – og poeng
• Infrastruktur i form av gateløp, kollektivtrafikk samt togtrafikk for å
gir mulighet til høyere utnyttelse. Følgende tiltak gir poeng ved
oppnå en bymessig mobilitet.
• En finmasket kvartalsstruktur
• Untyttingsgrad for delområder, med en økning inn mot indre by
• Plassering av viktige samfunnsfunksjoner som skola, helse og
omsorg. Offentlige institusjoner plaseres ved allmenna plasser.
• Etablering av attraksoner og utvikling av områdets ”perler”
• Overgripende parkeringsstrategi
• Det blå og grønne. Hierarkisk grønnstruktur som støtter idéen om
utbygging:
• Hvert kvartal bebygges med
• For å premiere et bymiljø med et
utgangspunkt i å berike opplevelsen
blandet innhold, utvikles et system for
i det offentlige rommet. Åpenhet i
en innholdsbasert utnyttelse der en
førsteetasje, plassering av entréer,
høyre utnyttelse tillates om innholdet
tilrettelegging for uteserveringer på
kompletterer det eksisterende på
solfylte plasser er eksempel på tiltak
eiendommen. Framfor alt premieres
som stimuleres.
boliger. Ulike typer av boformer gir
• Ved fordeling av utnyttelse innenfor
ekstra poeng!
tett indre by med bypark, bydelspark, områdepark og pocketparker,
en eiendom skal hensyn tas til
samt utvikling av grønne koblinger mellom eksisterende
solbelysning av offentlige rom. Å
bevares og som gir et tilskudd til
grøntområder.
”ta bort” en etasje på et sårbart sted
det offentlige miljøet gir poeng – og
kan gi mulighet til å bygge to ekstra
mulighet til å bygge ekstra
• En generalitet i utformningen av bebyggelsens førsteetasjer ut mot
hovedgater og offentlige plasser, som legger til rette for etablering
av virksomheter.
• Dagvannshåndtering
• Overgripende nettverk for føringer av vann, strøm ol.
etasjer et annet sted.
• For å stimulere for et finmasket
• Eksisterende bebyggelse som
• Tiltak som bidrar till det biologiske
mangfoldet, kollektive løsninger (for å
gatenett for fotgjengere premieres
redusere ressursbruk og kostnader),
”snarveier” gjennom store kvartaler.
muligheter for urbant landbruk gir
poeng
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
illustrasjoner
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
VEITVEDT
STORO
KAFE
BIL
KAFE
SKOLE
T-BANE
KUNST
KONTOR
SYKKEL HAPPENING TRENING
BALLSPILL
BJERKE
SYKKEL-P
SYKKELTELLER
T-BANE
BUSS
WIFI
BIBLIOTEK SPISESTED
SHOPPING
TEATER
VOLLEBEKK
TOG
KAFE
MEDIA
KUNST
SHOPPING
SYKKEL
SINSEN
REFSTAD
GRØNN
SYKKELREP.
SYKKEL- TRICKSTER
BIOLOGISK
PARKERING
MANGFOLD LUFTRENSING
RISLØKKA
TORSHOV
INDUSTRI
SYKKEL
UNG
KAFE
TEATER
ALFASET
LØREN
ØKERN
SKI
SITTEPLASS
ILDSTED HAPPENING
PIKNIK VANNKONTAKT SEILBÅT
SOL
VINTER
TROSTERUD
HARALDSRUD
SYKKELTELLER
BUSS
SHOPPING
SKOLE
ALNABRU
SKI
SITTEPLASS
UTSIKTSPUNKT
ILDSTED HAPPENING
PIKNIK
SOL
VINTER PLANETARIUM
CARL BERNER
GONDOLBANE
HASLE
KEYSERLØKKA
GJENVINNING
VALLE HOVIN
INDUSTRI
HAUGERUD
ØSTRE AKER
SOFIENBERG
GRÜNERLØKKA
ND
GO
AN
OLB
ULVEN
E
BREIVOLL
GO
ND
PARSELLHAGE STILLE STED
OL
BA
N
E
TOG
SYKKEL-P
SYKKELTELLER
BUSS
T-BANE
WIFI
BIBLIOTEK SHOPPING
SKOLE
TEISEN
HELLERUD
TØYEN
TVEITA
ENSJØ
HELSFYR
GRØNLAND
BIOLOGISK VANNKONTAKTBADEPLASS
MANGFOLD
ETTERSTAD
BRYN
KIRKE
GRØNN
BIOLOGISK
MANGFOLD LUFTRENSING
BISPEVIKA
GAMLEBYEN
BIOLOGISK VANNKONTAKTBADEPLASS
MANGFOLD
PIKNIK
BADSTUE
ILDSTED
PIKNIK
BADSTUE
ILDSTED
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Kabelgaten blir en del av hovedstrøket og ut vikles gradvis til å bli en del av den indre byen
Visjonsbilde av fremtidens aktivitetspark på Valle Hovin
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
Kuben
Økern sentrum
yrkesarena
en
ei
nv
ve
Ul
Kanonhallen
el
b
Ka
an
t
ga
NRK
ien
e
Persv
n
ie
e
nv
vi
Ho
Østre Aker kirke
Hovin Gård
Valle Hovin
aktivitetspark
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen
kjerneområdet
En tydelig markering av hva
som er private,
Aktiviteter hele
halvprivate, halvoffentlig
Bruk av eksisterende lagerbygg
døgnet, året
Matproduksjon
Kryssende strøk, det er her
mennesker møtes
Beholde og utvikle
rundt!
Hovinbyens ulike karakteren med hjelp av det
som allerede finnes
Offentlige plasser
Biologisk
som er godt integrert
i bystrukturen
Beholde, forsterke
og skape sammenhengende sykkelstrøk
Motorvei omdannes til aveny
Pollinering
mangfold
Åpen overvannshåndtering
Vindtilpasset bebyggelse og
grønnstruktur
Utsnitt øst-vest, langs Østre Aker vei
O&LO - plan og idékonkurranse om Hovinbyen