Forebygging tvangsbruk mennesker med autisme
Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. [email protected] 95763208 Henriksen 2015 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no – En del av Sykehuset i Vestfold, klinikk psykisk helse og rusbehandling. – Gir tjenester til mennesker med ASD barn, unge og voksne – Vesentlig del av tjenester ytes til barn i førskole og skole alder Henriksen 2015 Hva er autisme? • Hva gjør det med samhandling og tilrettelegging av tilbudet • Hvordan kan vi bruke dette for å forebygge bruk av tvang og makt. Henriksen 2015 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser – ICD-10 F84 - Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse ”Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.” Henriksen 2015 F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Ulike former F84.0 Barneautisme F84.1 Atypisk autisme F84.2 Rettssyndrom F84.3 Annen disintergrativ forstyrrelse i barndommen F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier. F84.5 Asperger syndrom F84.8 Andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Henriksen 2015 Forekomst Forekomst (0,88 pr. 1000) 5:1 oppdagede gutter Jenter ofte mer alvorlig og mindre god prognose Ingen demografiske eller geografiske forskjeller Omkring ¾ får også diagnosen psykisk utviklingshemming Overhyppighet av epilepsi Er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse: Henriksen 2015 Kjennetegn: Tale, språk- og kommunikasjonsproblemer Begrenset evne til sosial omgang Tilpasningsvansker Kognitive vansker Sansemotoriske vansker Emosjonelt sårbare Henriksen 2015 SPRÅK Mange utvikler ikke verbalt språk Men alle kommuniserer!!! Kan forstå ting bokstavelig Henriksen 2015 TILTAK SPRÅK Finn ut hva personen kan/vet Vær konkret og tydelig Bruk atferdsspesifikk tilbakemelding/ros Forstå brukers form for kommunikasjon Hva vil det si og hvordan gjør vi det? Henriksen 2015 TILPASNINGSVANSKER Reagerer sterkt på endring i rutiner Mister ofte besinnelsen, eller får raserianfall Innaktivitet? Er det mange som bor i boliger som kjeder seg? Har ofte få eller lite interesser? Koster penger? Henriksen 2015 TILTAK TILPASNINGSVANSKER Sikre trygge og forutsigbare omgivelser Minimaliser endringer i miljøet Tilby faste rutiner Unngå overraskelser Forbered endringer Øke aktivitetsnivå og interesser Henriksen 2015 Samhandling er et fag Alle kan det fra før og har meninger om det… Hvordan skal vi da få til likhet og forutsigbarhet Atferdsproblemer… hypotese, gjør det av to grunner enten slippe unna eller få tilgang på noe…. Henriksen 2015 Personal Bruker Kommunens økonomi Andres forventninger til tilbudet HMS Lovverk Kap 9 Grensesetting Brukermedvirkning Personalets evne til endring Brukers evne til endring Henriksen 2015 Hva er tvang? Loven definerer tvang følgende: – Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av varslingssystemer inngripende med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt………… Henriksen 2015 Noen ganger er det ikke tvil om at man bruker tvang,,, men vi har mange tilfeller hvor det er tvil og rom for diskusjon Henriksen 2015 Registrering. Hvordan kan vi analysere (forstå) atferd? Henriksen 2015 På tide å bli enda bedre? Henriksen 2015 17 Forebygge Håndtere Tvang? Miljø tilrettelegging Lære nye ferdigheter Behandling Forenkle situasjoner Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet. Redusere beskjeder Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Redusere og stabilisere antall bistandsytere Organisere og lede tjenestene tydelig Variasjon, sammenheng og forutsigbarhet i tjenestene Generelle ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon. Språk- og kommunikasjonsopplæring Trene på å bli selvstendig Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll Instruks kontroll Diett endringer Behandle sykdom, lindre smerte etc Medikamentell behandling/endring Psykoterapi, støttesamtaler etc Atferdsregulering Henriksen 2015 Kontroll over forutgående hendelser. Forstyrre atferdskjeden Stimulus forandring. Unnvikende strategier. Fysisk kontroll Gode bistandsmiljøer Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling Henriksen 2015 Utfordringer: Trusler mot Gode bistandsmiljøer Lite offentlig oppmerkomhet Økonomiske nedskjæringer Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling Lite eller ingen forskning Lite satsning i spesialisthelsetjenesten Lite tilsyn og kontroll Henriksen 2015 Kan personale være ”tvang” eller kan de være tillitskapende og forebyggende Henriksen 2015 Tillitskapendearbeid Tillit Mistillit Kompetanse Inkompetanse Nok tid For lite tid God relasjon Dårlig relasjon Kjente tilstander Uavklarte tilstander Klare målsettinger Uklare målsettinger Samarbeid Motarbeid Systematikk Usystematikk Fleksibel Rigid Historie med å lykkes Historie med å mislykkes Morsom, raus og variert Henriksen 2015 Kjip, gjerrig og kjedelig Risikovurdering Arbeidstilsynets variant • Trinn 1: Finn farekildene • Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? • Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? • Trinn 4: Tiltak og videre arbeid Henriksen 2015 Kjennetegn på forebyggende tiltak • Kan personen velge og er det muligheter for det? • Er det oversiktelig for personen? (dagsplan) • Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem) • Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement) • Hvor lenge varer aktiviteter? • Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode) • Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet? • Oversikt over behov, interesser personen har? Henriksen 2015 Pensum for personen • ADL-Ferdigheter • Rutiner • Kommunisere (topografi er underordnet) – mands • • • • Sosiale Akademiske Utholdenhet og toleranse Alternative strategier Henriksen 2015 Pensum for medarbeidere • • • • • • • • Lær deg det du skal lære bort, og forstå hvorfor… Team fungerer bedre – lær av de andre! Kartlegging er viktig, lær deg flere verktøy Kartlegging gir grunnlag for å undersøke atferdens funksjon (hvorfor) Lær deg om forsterkning av atferd Se det du gjør i sammenheng med resten av nettverket til personen (økologi) Kan systemet endres på en enkel måte, slik at personen endrer atferd? Tiltaket skal komme før atferden når vi jobber proaktivt Henriksen 2015 Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd: • • • • • • • • • • • • • • • Dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbar Mestring av stress Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien) (Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002) Henriksen 2015 Effektive tiltak har: • Fokus på arena som et system (helhet) • Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse • Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering • Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd • Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre arenaens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002) Henriksen 2015 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 5. Nye målsettinger 4. Evaluering av tiltaket 5. Avslutning Henriksen 2015 Hvorfor blir straff brukt? • Hva er det du har i ”bagen” • Effektivt? Der og da effekt, ofte uforenlig med problematferden. Liten eller feil langtidseffekt. • Erfaringer fra barneoppdragelse • Modeller • Naturlige reaksjoner. Instinktivt, beskyttelse, trenger å få ut noe. Angrep er beste forsvar.. Henriksen 2015 Fokus på ønsket atferd • • • • Det har vist seg mye mer effektivt å fokusere på ferdigheter vi ønsker mer av istedenfor å forsøke å straffe atferder vi vil ha mindre av. Straff har ofte en eskalerende effekt på atferdsproblemer Man må stadig ”straffe” hardere for at straff skal virke. For mennesker med atferdsvansker er det sjelden sånn at de ikke har hatt nok konsekvenser ved uønsket atferd, men de lærer ikke av disse konsekvesene. Henriksen 2015 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter Målrettet miljøarbeid: • ”Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør” (Linde og Nordlund, 2003) • For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier Henriksen 2015 Målrettet miljøarbeid: • ”Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer” (Horner, 2002) • ”Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.” Henriksen 2015 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 5. Nye målsettinger 4. Evaluering av tiltaket 5. Avslutning Henriksen 2015 0. Kartlegging /observasjon • Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå? • Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring. • Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen Henriksen 2015 1. Målsettinger Overordnet målsetting Generell mål Spesifikke mål Evt. del mål Henriksen 2015 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE • Spesifikke • Målbare • Aksepterte • Realistiske • Tidsbestemte • Enkle Henriksen 2015 1. Målsettinger • Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv) • Kommunikasjonstrening • ADL ferdigheter • Renslighetstrening • Forebygging av passivitet • Behandling og håndtering av utfordrende atferd Mål er uttrykk for prioriteringer Henriksen 2015 1. Målsettinger Hvordan skal mål utformes? Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer: A) Hvordan atferden ser ut (Atferdsverb eks. skriver, snakker, går) B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger atferden forekommer ( Betingelser) C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå (Kriterier) Eks: "Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)” Henriksen 2015 2. Planlegging av tiltak • Valg av metodikk • Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier… • Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr … Henriksen 2015 3. Gjennomføring av tiltaket • Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på… Lojalitet !!! • Opplæring og veiledning • Gode registreringsrutiner Henriksen 2015 4. Evaluering av tiltaket • Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden. • Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden • Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt… BRA… Henriksen 2015 5. Nye målvalg eller avslutning • Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke? • Nye mål, hvis målet er oppnådd • Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet • Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd… Henriksen 2015 • [email protected] Henriksen 2015
© Copyright 2024