Åpen høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite 19. mai 2015 Prop. 109 L (2014-2015) Lov om posttjenester (postloven) Utskilling av offentlig virksomhet i egne selskaper med tilhørende deregulering og etablering av markeder har vært et av de viktigste virkemidlene i moderniseringen av offentlig forvaltning de siste 20 årene. Posten Norge AS og datterselskaper er resultat av slik vellykket omstilling. En av nøkkelfaktorene for en slik suksessfylt omstilling er at Posten gjennom årene er gitt nødvendig tid til endring slik at de ansattes medvirkning gjennom Hovedavtalen er blitt ivaretatt. Spekter forutsetter at det ved de endringer som foreslås også nå legges inn tilstrekkelig tid til omstilling. Fallet i adressert brevpost som en konsekvens av digitaliseringen av samfunnet er forventet å fortsette å øke det neste tiåret. Samtidig ser vi et voksende e-handelsmarked der konkurransen om distribusjon av pakker er stor. Utviklingen nødvendiggjør en revisjon av postregelverket. EUs tredje postdirektiv Den foreslåtte innføringen av EUs tredje postdirektiv innebærer full liberalisering av postmarkedet. Dagens ordning med konsesjon gitt Posten avskaffes og erstattes med at en eller flere tilbydere får plikt til å levere de leveringspliktige tjenestene. Utvelgelsen av slike tilbydere kan skje gjennom direkteutpeking eller en offentlig anbudsprosess. Finansiering av (ulønnsomme) leveringspliktige tjenester Da forslaget til ny postlov var på høring i vinter kommenterte Spekter til Samferdselsdepartmentet at forslaget til ordlyd når det gjaldt statens plikt til å kompensere for ulønnsomme leveringspliktige tjenester burde skjerpes. I omtalen til lovproposisjonen fremgår det at departementet har sett dette behovet for forutberegnelighet og har endret ordlyden i lovteksten. I det foreliggende lovforslaget (paragraf 9) fremgår det nå at direkteutpekt leveringspliktig tilbyder skal kunne kompenseres for sine nettokostnader knyttet til ulønnsomme posttjenester. Spekter er tilfreds med denne tydeliggjøringen, men vil understreke at ordningen må praktiseres på en forutsigbar måte som faktisk gir full økonomisk dekning ved byrden av leveringsplikten. Dette er blant annet viktig for å sikre at konkurransen mellom ulike tilbydere i markedet kan skje på likeverdige vilkår. Leveringspliktens omfang Med bakgrunn i at Spekter mener det er formålstjenlig at loven i størst mulig grad er en fullmaktslov der nærmere krav til leveringsplikt fastsettes i forskrift eller avtale med leveringspliktig tilbyder, er vi tilfreds med at det nå foreslås at krav til leveringsplikt for lørdagsomdeling begrenses til områder uten alternativt avisdistribusjonsnett, og at dette gjøres i forskrift. Spørsmålet om lørdagsomdeling er først og fremst en kulturpolitisk vurdering og vi legger til grunn at merkostnader til slik distribuering kompenseres fullt ut ihht overnevnte, gitt at plikten oppfylles ved å direkteutpeke tilbyder. Når ordinær postomdeling på lørdager avvikles vil dette berøre mange tusen ansatte i Posten. Det er derfor nødvendig at det gis tilstrekkelig tid til omstilling slik vi nevner innledningsvis. Avvikling av eneretten Ved avvikling av dagens enerett på brevdistribusjon er det videre avgjørende med forutsigbare rammevilkår for alle tilbydere. Dette innebærer at også Posten må gis tilstrekkelig tid til å gjennomføre nødvendige omstillinger og tilpasninger til nye forutsetninger. Avvikling av eneretten bør derfor ikke settes tidligere enn 1. januar 2017. Våre medlemmer driver Norge www.spekter.no