Årsplan 2015
Årsplan 2015-16 Mannsverk barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Omsorg Kap 2 Danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Barns medvirkning Kap 6 Inkluderende fellesskap Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap 10 Natur, miljø og teknikk Kap 11 Etikk, religion og filosofi Kap 12 Nærmiljø og samfunn Kap 13 Antall, rom og form Kap 14 Kultur/tradisjoner Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Kap 17 Vurdering 2 Forord Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt kommunale satsinger. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 3 Barnehagens innledning Velkommen til Mannsverk barnehage og til barnehageåret 2015-16! Mannsverk barnehage er en flerkulturell barnehage med tre avdelinger og plass til inntil 45 barn. Vår beliggenhet er ved Mannsverk torg. Vårt hovedmål er: Å ta barn på alvor. Hovedmålet kan høres ambisiøst ut, men dette er noe vi arbeider med hver dag, både kortsiktig og langsiktig. Det kan defineres slik: Vi vil møte barn på en likeverdig, respektfull måte. Barn er kompetente mennesker som kan og vil, og som ønsker respekt og anerkjennelse for den de er og det de gjør. Å se barnet, slik det er – innenfra. Det handler om å støtte det enkelte barn, anerkjenne det, prøve å se verden gjennom barns øyne og tilrettelegge for lek, læring og danning som individ, i en gruppe. I det pedagogiske arbeidet, er barns medvirkning til egen og gruppens læring noe som vi har fokus på. I året som gikk, har vi for eksempel levd med Karius og Baktus – til glede og inspirasjon for oss alle. Interessen for Karius og Baktus oppstod i barnegruppen og ved hjelp av lyd, bilde og litteratur ble temaet gjort tilgjengelig for alle. Vi har sett tanntrollene på film, lest og omtrent alle barna, også de som ikke har utviklet et godt verbalspråk enda – alle kan sangene til Karius og Baktus. Våre satsingsområder er sosialt samspill (relasjonskompetanse) og språk / språkstimulering. Vi er også bevisst på konkret matematikk i hverdagen, men satsing i året som kommer er på sosiale ferdigheter med leken som arena og prosjektet vårt «Lesefrø». Barna skal ha erfaring fra alle områdene i Rammeplanen, og foruten formelle og uformelle læringssituasjoner i hverdagen, har vi fellesarrangement og tverrfaglig pedagogisk utviklingsarbeid. I 2015-16 har gruppesammensetningen endret seg en del. Vi har nå, før sommer 2015, 14 skolestartere og det har ikke vært mulig å erstatte disse med større barn. Derfor blir det på Himmelblå, småbarnsavdelingen nesten bare ettåringer, mens vi har flyttet toåringene over og sammen med 2-5-åringer. Det blir en annen måte å arbeide og organisere det pedagogiske arbeidet på, men målet vårt er som før: Å ta barn på alvor. Vi skal bygge relasjoner (vennskap), stimulere språk (Lesefrø) og tilrettelegge slik at alle barn (individet) får en plass i leken (fellesskapet). Mannsverk barnehage ønsker å tilby barna et miljø hvor glede og godt humør er en viktig del av hverdagen. Det skal være lystbetont å komme i barnehagen og bli møtt av blide voksne og barn som venter – nettopp på DEG! Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og fra høsten 2015 vil vi ta i mot studenter fra høyskolen i Bergen. Vi tilbyr allerede opplæring til lærlinger, elever og personer i arbeidspraksis, så vi gleder oss til å få og gi til fremtidige barnehagelærere! Med ønske om et fint barnehageår til barn og foreldre! Husk at vennskap og fellesskap er de viktigste skapene vi har i barnehagen! Vi håper at også dette barnehageåret vil bli FINT, fylt med GLEDE, humor og mye tid til samvær og LEK sammen med gode VENNER. Det blir det mye LÆRING av. Janne Hovi - styrer 4 Kap 1 Omsorg Det viktigste i et barns liv er god omsorg. Barn har rett til omsorg og vi voksne i barnehagen har plikt og ansvar til å gi god omsorg. Med omsorg menes primært trøst, støtte og hjelp, men hovedsakelig er det å se og lytte til barnet, slik det egentlig er – den beste formen for omsorg. (Ta barn på alvor) Målet er at omsorgsarbeidet i barnehagen skal kjennetegnes av nærhet, varme og innlevelse. Omsorgsgiver må være åpen og mottakelig overfor barnet, se dets behov og ønsker. Omsorgsgiver skal også hjelpe, støtte, gi anerkjennelse og bekreftelse. I tillegg skal vi gi barna mulighet til å gi hverandre omsorg og ta imot omsorg. Hverdagen i barnehagen er til tider hektisk, personalet har et ansvar for hele barnegruppen, samtidig som de skal se det enkelte barns behov. Situasjoner som stell, toalett, av og påkledning er også fine anledninger til å nettopp å gå barnet «det lille ekstra» og » se akkurat meg.» Det er også viktig at voksne gir reaksjoner på negativ atferd og handlinger. Vi holder da alltid fokus på handlingen og ikke på barnet. Det er nødvendig å gjøre barna oppmerksomme på andre barns reaksjoner og følelser. Dette er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og derfor er det også god omsorg. Noen barn trenger støtte til å se de andre barna, mens de stille barna trenger å bli løftet frem. I barnehagen vil barnet få sin egen primærkontakt, når det begynner. Det er en av personalet som har et spesielt ansvar for å følge opp barnet i starten og for å etablere en nær relasjon mellom hjemmet og barnehagen. MÅL: Alle barn skal bli sett og hørt Personalet i barnehagen vil: Gi fysisk og psykisk nærhet til alle barn. Trøste og støtte barn som gråter. Uavhengig av situasjon og foranledning. Sette rammer og lage struktur, slik at vi tydelig signaliserer forventninger til barna. Bruke aktivt alle situasjoner som måltid, stell, toalett og av - og påkledning til å gi barnet kontakt og nærhet. Anerkjenne og bekrefte barns følelser, tanker og ytringer. Gi en hånd og et fang til barn som har behov for det. Gjøre barna oppmerksomme på andres følelser og kanskje gjør det ekstra godt å bli trøstet av gode venner. Gi reaksjoner på negativ atferd og handlinger. ( Aldri bruk av straff!) Løse konflikter ved å fokusere på handling. Se alltid fremover etter løsninger og muligheter. 5 Kap 2 Danning Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en del av prosessen med å forberede barnet til møte med samfunnet på alle områder. Vi har definert begrepet som: ” Å være på vei” «Jo mer forskjellige barn utvikler seg til å bli, jo bedre fungerer de sammen i gruppe» Kari Pape MÅL: Barna skal bli gode samfunnsborgere Personalet i barnehagen vil være bevisst på: God kvalitet i våre samhandlinger med barna Måten vi møter barnet på, har stor betydning for hvordan barnet oppfatter seg selv Vi må møte barnet med en åpen holdning og respekt Vi må oppmuntre til spørsmål og utforskning Vi må se barna og veilede dem, når de har behov for det Veiledning av barna handler om å være tilstede og i dialog, ta deres meninger, ytringer, spørsmål og tanker på alvor. Barna skal få kjennskap til demokratiske prinsipper gjennom aktiviteter og samspill i hverdagen. Kap 3 Lek Lek er en grunnleggende livs – og læringsform, som barn utrykker seg gjennom og det skjer mye læring gjennom leken. Vi setter av tid til lek hver dag både inne og ute. Det viktigste vi voksne kan tilføre leken er tid, rom, rekvisitter og egen deltakelse. Vi må gå inn og hjelpe de barna som har problemer med å få innpass. Barnehagen skal tilrettelegge for lek, ved å tilby barn et fysisk miljø som er innbyr til variert lek. Gjennom observasjon skal vi avdekke relasjonene i gruppen og sikre at alle har noen som de er fortrolig med – vennskap. Det er viktig for barnas utvikling, at de får en plass innenfor den selvforsterkende sirkelen som leken er. De voksnes rolle er også å se hvilken rolle barna tar i leken og hvem som trenger hjelp til å videreutvikle leken sin. Barn har ulike erfaringer og opplevelser i forhold til å mestre leken, så de trenger tilgjengelige voksne som kan skjerme, inspirere, oppmuntre og støtte. MÅL: Barna skal få en plass i leken og oppleve vennskap med andre barn. Personalet vil: Anerkjenne lekens egenverdi Ha stor respekt for barnas lek De yngste barna utvikler også vennskap – skjerme og støtte samspillet deres Gi barnet redskaper til å finne og være en venn Respektere barns vennskapsrelasjoner 6 Gjøre bruk av de erfaringene barna har med seg til barnehagen Gi barna tid og rom til lek Tilby inspirerende lærings – og lekemiljø Organisere lekegrupper på avdelingene Skrive ned praksisfortellinger fra leken, til bruk for å videreutvikle egen kompetanse i forhold til barna og lek Gi felles referanserammer og opplevelser Kap 4 Læring Barn trenger engasjerte voksne som tilrettelegger for gode læringsarenaer i barnehagen. Læringen foregår i det daglige samspillet mellom mennesker og med miljøet og henger nært sammen med lek, omsorg og danning. I barnehagen har vi formelle og uformelle læringssituasjoner, de planlagte aktivitetene og de spontane daglige her og nå - situasjoner, der barnet spontant ytrer seg, stiller spørsmål og finner svar og løsninger. Hver dag har vi samlingsstunder for å styrke fellesskapet og dele opplevelser. Det er ofte faste ritual i samlingsstunden, hvor vi bruker metoder som musikk, sang, drama og fortelling. På Himmelblå setter sågar 1-åringene seg ned på madrassen og begynne å klappe i hendene og le når de skjønner at det nærmer seg samlingsstund. Samlingsstunden kan være magisk og spennende, men er også et eksempel på en sitasjon som kan være formell og uformell – på samme tid. Fra barna er 1 år, er samlingsstunden en arena hvor det matematiske introduseres. Ritualer og gjenkjennelse er viktige elementer i samlingsstunden. Vi teller hvem som er her og hvem som kanskje er borte. Tanken bak er at barna skal skaffe seg oversikt, oppleve fellesskap i gruppe og bli kjent med telling og hva tallsymbolene representerer. Barna skal ha erfaringer fra fagområdene i Rammeplanen og gjennom disse erfaringene ligger også mye læring. Vi velger tilnærming i form av prosjekt eller tema, for og utforske, undre og finne løsninger sammen. Det er i prosessen læringen skjer, når vi er underveis og barn og voksne sammen er på vei (danning). Høsten 2013 satte vi i gang med systematisk språkstimulering gjennom «Lesefrø». Vi har brukt hele året 2013-14 til å implementere Lesefrø, og i 2014-16 skal vi videreutvikle prosjektet. Matematikk i hverdagen og tilrettelegging for dette, er på dagsplanen i barnehagen hver dag. Det kan være telling, brettspill og sortering (form, farge, størrelse) sand og vann for de yngste eller større oppgaver som konstruksjon etter mal, veiing og begrepslæring. MÅL: Læring gjennom lek, aktiviteter og prosjekter til glede for alle! I barnehagen vil vi: Velge tema og prosjekt med utgangspunkt i barnas interesser og forskertrang Styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner At barna skal være aktive i forhold til egen læring Tilrettelegge for vennskap og gode relasjoner, som er en forutsetning for læring og mestring 7 Lesegrupper, språkgrupper, lekegrupper Inneha evne til å fundere, filosofere og undre seg sammen med barna Oppsøke kilder, for å finne svar. For eksempel bøker, internett eller VilVite Gi barna varierte opplevelser og erfaringer – både inne og ute Ugleklubb, aktivitetsgrupper og lekegrupper Felles prosjekt for hele barnehagen (FN-dag og karneval f.eks) Språkgrupper og lesegrupper – for å tilby alle barn god språkstimulering. Kap 5 Barns medvirkning Barn skal ha muligheten til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. De skal ha rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved tilværelsen i barnehagen. Dette er svært viktig for trivsel og utvikling av et godt selvbilde. Det betyr ikke at barn skal bestemme alt, men jevnlig bli spurt, hørt og respektert i forhold som angår dem. Det handler om respekt for egne og andres behov, interesser og ønsker. De yngste barna uttrykker seg ved kroppsholdninger, mimikk og følelser. Dette må personalet være kompetente til å tolke. « Children must be given their say, but not always have to be given their way» Leach 2001 MÅL: Personalet skal evne å se bak og tolke barns intensjoner. I barnehagen vil vi: Gi barna tillitt Være lydhøre overfor barnas ytringer Utvikle prosjekter og tema med utgangspunkt i barnas interesser og mestring Vekke impulser hos barna i forhold til tema man velger Personalet observerer og lytter til barns lek, interesser og lar dette forme barnehagens planer og innhold Stiller åpne spørsmål om hva som er kjekt / ikke kjekt Ha jevnlig ”tomme” dager, hvor hensikten er refleksjon, samtale og observasjon Respektere at barn er ulike og støtte dem i å ta egne valg, også med tanke på fellesskapets beste Slippe barnas synspunkter til, både i formelle og uformelle læringssituasjoner. Støtte barna i daglige valg: Hva vil du leke med? Vil dere leke ute nå? 8 Kap 6 Inkluderende fellesskap I et inkluderende fellesskap har vi respekt for ulikheter og forskjeller. Det er viktig å respektere hverandre uavhengig av alder, kjønn, minoritetsbakgrunn og funksjonsnivå. I barnehagen vår møtes mange kulturer, livssyn og etniske minoriteter. Dette er noe vi er stolte av, det er unikt og har en verdi i forhold til å respektere andre og utvikle toleranse. Alle barn skal få samme muligheter til mestring, lek og fellesskap. Verdier som likestilling, det å ikke diskriminere og gi alle muligheter til vekst og utvikling, står sentralt i hverdagen vår. I barnehagen vil vi at: Personalet tilrettelegger for vennskap – både det å få og å være en venn Alle barn skal oppleve mestring og å bli tatt på alvor Alle barn skal bli sett og hørt – noen trenger gjerne å løftes frem, mens andre trenger å få støtte til å se de andre Barna skal få muligheter gjennom lek og samspill til å utvikle sin sosiale kompetanse Felles opplevelser, felles samlinger med musikk, dans og glede Gi barna opplevelsen av at vi er én barnehage, med markering av fellesarrangementer, som f. eks høytider og fester. Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst er et satsingsområde. Vi vil at alle barn skal få muligheten og utvikle sine kommunikative evner, uansett alder, morsmål og funksjonsnivå. I alt samspill i barnehagen er språkutvikling og språkstimulering vektlagt. Hver høst etableres nye språkgrupper og lekegrupper. Vi etablerer også lesegrupper med 3-4 barn i hver gruppe. Prosjektet « Lesefrø» ble implementert i 2013-14 , hvor vi ville skape en kultur for litteratur og leseglede gjennom systematisk å sikre at alle barn blir lest for hyppig. Målet er å stimulere fantasi og språk gjennom barnas aktive deltakelse. Det er når barn er språklig aktive, at de lærer språk. Forhåpentligvis vil barna bli glade i litteratur og det å bli lest for. Prosjektet inkluderer alle barna, fra de aller yngste. Vi har etter hvert mye bøker, men trenger stadig ny litteratur, både med og uten tekst. Biblioteket på Landås brukes mye og i barnehagen har vi etablert egen utlånsordning av bøker! Barn og foreldre kan låne bøker med seg hjem for 1 uke av gangen. Vi prøver stadig å finne nye bøker og bøker som også finnes på barnas førstespråk. Dersom vi leser boken på norsk i barnehagen og barna låner med seg hjem bøker på eget morsmål, vil det gi en dobbel effekt i utvikling av begrepsforståelsen. Ved å gjennomføre Lesefrø-prosjektet systematisk i hverdagen, vil også skriftspråk og leseretning bli kjent for barna. Tekstskaping og det å lage egne fortellinger, er en naturlig utvikling i prosjektet. Målet er også at vi skal se igjen språksatsingen i leken, den beste arena for samspill og utforsking av ny tilegnet kunnskap. Vi har også språkgrupper for en del av barna, som trenger litt mer intensiv språkstimulering. Da brukes vi blant annet språkkofferter med konkreter og bok med tekst. Gjennom lekegrupper, lesegrupper og språkgrupper vil vi sikre at barna får en systematisk språkstimulering tilpasset alder og nivå. 9 For at alle barn i barnehagen skal gis muligheter til å tilegne seg språklig kompetanse vil vi: Være gode språklige rollemodeller. Den gode samtalen er grunnleggende for all språkutvikling og språkstimulering. Rolleleken er de beste og viktigste arenaer for språkstimulering Lesefrø -prosjekt med lesegrupper og litteratur Tekstskaping og historiefortelling / skrive / tegne Føre leselogger, alle bøker som blir lest - de blir loggført, for å sikre at alle barn får språkstimulering via Lesefrø. Ord som rimer, lek med ord, tøyseord Lekegrupper og språkgrupper Utlånsordning av bøker til barn og foreldre. Bøker kan lånes med hjem i 1 uke Innkjøp / utlån av ny litteratur som stimulerer ulike språk Bruke visuelle hjelpemidler / konkreter Eventyrstunder / musikkstunder og utlån av bøker på Biblioteket Begrepsinnlæring via digitale hjelpemidler (Smartboard) Utstrakt bruk av sang, musikk og rytmeinstrumenter Gi barnet kjennskap symboler (tall og bokstaver) Gjenkjennelse av symboler og bruk av tilegnete ferdigheter, for eksempel ved brettspill, telling og bokstavbingo. Bruk av TRAS (tidlig registrering av språkutvikling i daglig samspill). Verktøyet er et hjelpemiddel for å registrere utvikling og sette inn tiltak, dersom det er nødvendig. Vi har fokus på det som barnet faktisk kan. TRAS kan brukes til å oppdage spesifikke språkproblemer hos barn. Vi starter med registrering fra det året barnet fyller 2 år. Se verdien av barn med flerspråklighet og bruke deres kompetanse. Bøker på ulike morsmål og symboler fra andre språk. Barna har hver sine permer med bilder og tekst fra hverdagen, som benyttes til samtale med barna og som dokumentasjon. Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Gjennom lek og bevegelse utvikler barna seg sosialt, emosjonelt, intellektuelt og språklig. Når vi observerer barn i lek, ser vi at de leker, tar pause for så å leke igjen. Det er en fin balanse mellom intervaller av aktivitet og hvile. Ved å gi barna fysiske utfordringer, gir vi dem bedre kroppsbevissthet og fysisk styrke – noe som igjen gir opplevelse av mestring. Et sunt kosthold i hverdagen er også med på å utvikle en sunn kropp. I barnehagen vektlegger vi også spesielt psykisk helse i hverdagen i form av kos, humor, samspill og det å kjenne seg trygg og ivaretatt. Innenfor dette fagområde vil vi vektlegge: 10 La barna få varierte erfaringer med å bli kjent med å bruke kroppen sin gjennom daglig aktivitet inne og ute. Vi har flotte trær til klatring og en lekeplass som innbyr til sykling. Faste turdager i nærmiljø til blant annet Haugen og Tveitevannet Aktivitetsdager med utfordringer som hinderløype og skattejakt Sangleker,disco og dans på musikkrommet Gi barna innsikt i et sunt kosthold, la dem få være med på tilberedelse og forberede måltidene. God hygiene, spesielt fokus på håndvask før mat, etter utetid og etter toalettbesøk. Hvilestund med og uten musikk, sovetid for de yngste Ivareta psykisk helse: Bli sett, hørt og forstått Markering av verdensdagen for psykisk helse med kosedyrfest i oktober Legge til rette for sansemotoriske opplevelser som såpebobler, overhead-show og Halloweenfest. Klatre i trær, gå tur i skogen og i ulendt terreng. Gi barna motoriske utfordringer. Eget opplegg for Ugleklubben (skolestarterne). De får et utvidet tilbud med utflukter og opplevelser. Uglene bruker Fysakhallen, Vil Vite og drar på flere ekskursjoner. Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Når barn lager noe med hendene sine, skaper de samtidig kunnskap inne i hodene sine. Barn opparbeider kunnskap aktivt utfra de erfaringene de gjør seg. Barn lærer ved hjelp av bilder, figurer, elementer og farger, men også gjennom aktiviteter som konstruksjon, kreativitet og musikk. Barnehagen skal formidle kultur og kunst, samtidig må vi gi barna opplevelser som gir rom for barnas egen kulturskaping. I forbindelse med høytider og når årstidene skifter, er det naturlig å ha et ekstra fokus på forming og kreativitet. Vi må tilrettelegge for at barna skal få uttrykke seg kreativt og få impulser fra omverden. Forutsetningene for å skape noe med hendene sine, er ikke alltid likt fordelt. Vår oppgave er å tilrettelegge og anerkjenne, slik at alle barn opplever mestring i forhold til egen kreativitet. Barna utforsker, finner på nye måter å bruke elementer og materiell på – her må det prøves ut og eksperimenteres. I barnehagen vil vi: Ha tilgjengelig formingsmateriell, slik at barna kan få prøve ut sitt estetiske og grafiske uttrykk Utforske ulike materiell og struktur Lage egne fortellinger med illustrasjoner Tilrettelegge for snekring i uteboden Bearbeide inntrykk og anerkjenne uttrykk Skape noe sammen med andre, anerkjenne skaperglede og kreativitet Sang, musikk, dans og drama Bruk av instrumenter på musikkrommet Besøk på teater og biblioteket på Landås Besøke kunstutstilling på Kode 11 Ivareta og utvikle barnekulturen, blant annet har Nissen på loftet en sterk posisjon. Han mottar stadig flotte tegninger, malerier og fine formingsprodukt Kap 10 Natur, miljø og teknikk Naturen gir fine og nye muligheter for lek og allsidige opplevelser sammen med andre. Barn utforsker og undrer seg og barnehagen skal gi mulighet til lek og undring i natur og nærmiljø. Det er viktig at vi lærer barna om bærekraftighet, om å ta vare på naturen og kloden vår, og også utvise respekt for mennesker, planter og dyr. Miljøvern er mer aktuelt enn noen gang, så vi ønsker at barna skal få en bevissthet rundt kildesortering og miljøvern. I barnehagen vil vi: Gi barna erfaring med naturens mangfold; dyr, planter, vær og markere skifte av årstider Ikke forbruke mer enn vi trenger, lære om bærekraftighet. Følge naturen gjennom skifte av årstider Være forbilder og lære barna at vi ikke kaster noe fra oss ute. Trafikkopplæring – hvordan vi fører oss og passer oss i trafikken. Høste de små eplene på epletrærne og bærbuskene på uteområdet. Lære barna å respektere levende vesener og ta vare på natur og miljø. Mate endene ved Tveitevannet! Henge opp ting og gjenstander som vi finner ute på trollhassel. Fint samtaletema Studere insekter og småkryp Kildesortere avfall: barna skal være aktive selv, ved å kildesortere papir, papp, plast, glass og emballasje Finne ut hvordan tekniske hjelpemidler fungerer f. eks fremkomstmidler Gi barna kunnskap om IKT – Smartboard, pc, film, foto, tv og digitale spill Kap 11 Etikk, religion og filosofi I barnehagen vår møtes flere ulike og like livssyn, religioner og kulturer. Det skaper et mangfold, som vi er stolte av. Personalets oppgave er å fremheve mangfoldet og mulighetene, samtidig som vi skal formidle verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske kulturarven. Dette gjør at vi må ha stor ”takhøyde” og respekt for det flerkulturelle mangfold. Vi må sette av tid til undring og samtale av filosofisk art. Dette faller ofte mer naturlig for barn enn for voksne. I barnehagen vil vi: Utvikle toleranse og interesse for barnas bakgrunn og kultur Fremheve det enkelte barn, dets bakgrunn og kultur Voksne som rollemodeller for verdier og holdninger 12 Ha en filosoferende tone i samspill med barna. (Lurer på om…? Hva tror du ville ha skjedd, hvis…?) Gi dem konkrete og forståelige og gode svar, når de stiller spørsmål. Skape rom for undring, opplevelser, ettertanke og gode samtaler Markere høytider som advent, jul og påske. Besøk i Slettebakken kirke i desember for de barn og foreldre som ønsker det. Møte barnas tro, spørsmål og undring med respekt og interesse Lære om hverandres kulturer som for eksempel musikk og ord på ulike språk. Synge sanger på flere språk. Lære oss ulike danser og mattradisjoner. Studere kart og globus Kap 12 Nærmiljø og samfunn Barn er interesserte i verden utenfor familien og det er barnehagens oppgave å forvalte interessen med tillitt og nysgjerrighet. Barn skal få anledning til å utforske og oppdage nærmiljøet, samtidig som de selv skal få gi uttrykk for egne erfaringer og opplevelser. I barnehagen vår, vil vi vektlegge verdier som inkludering og opplevelse av fellesskap. Vi skal ikke akseptere mobbing, men gi alle en følelse av å være verdifulle. Alle barn, uavhengig av kjønn skal få lik oppmerksomhet. I barnehagen vil vi: Overholde demokratiske prinsipper i hverdagslivet, blant annet: La barna få innflytelse gjennom demokratiske beslutninger i gruppen Arbeide med likestilling for jenter og gutter, også med tanke på det fysiske miljø og hva slags aktiviteter som tilbys. Husk at det vi fokuserer på, forsterker vi! Arrangere aktiviteter på tvers av avdelingene (Ugleklubb, felles samlinger) Bruke nærmiljøet aktivt: Fysak – hallen, bibliotek, fotballbane, lekeplass, slik at barna erfarer at alle er vi en del av et fellesskap Skape refleksjon og undring sammen med barna Være en åpen barnehage som tar imot besøk fra andre f. eks søsken, familie, barn som har gått hos oss tidligere og andre med: VELKOMMEN TIL OSS! Samarbeid med et nærliggende sykehjem i forhold til Lucia 13. desember og 17.amifeiring. 13 Kap 13 Antall, rom og form Med Tusenbein har vi å etablert en bevisst holdning til fagområdet og kan systematisk tilrettelegge for matematikk i barnehagen. Barna er opptatt av matematikk i hverdagen, dette kan vi stimulere og utvikle videre. I tillegg til tema-arbeid med fokus på antall, rom og form, må personalet være lydhøre og ta tak i matematiske ytringer, når de kommer. Når vi stimulerer og griper tak i det matematiske hos barna, kan vi utvikle dette og benytte det på en god måte. Når vi skriver matematikk eller Tusenbein på månedsplanene, da er det fokus på matematikk! Målet er at barna skal oppleve glede og mestring i møte med matematikk i barnehagen. Barnehagen skal gi en grunnleggende begrepsforståelse innenfor fagområdet. I barnehagen vil vi: Vi vil vekke barnas nysgjerrighet og lyst til å utforske matematiske sammenhenger i hverdagen. Være oppmerksomme når barna uttrykker matematiske evner. Gi dem oppgaver og leker som fører til spenning og mestring. Tilrettelegge for lek inne som ute med sand og vann. På Himmelblå har de en sandkasse inne med fin ørkensand. Passer også godt til vannlek. Tilby matematiske spill, både tradisjonelle med form og antall og digitale læringsspill La barna få erfare ulike størrelser, former og måleenheter. På alle avdelinger tilbys ulike spill, klosser og formingsmateriale. Ha et bevisst forhold til begrep som vi bruker som: full/tom, liten/stor, lang/kort, på/av, sulten / mett, dele på flere, begge to eller alle fire m. m Tilrettelegge for konstruksjonslek, forming og kreativ utforsking Være bevisst på den matematiske læringen i dagliglivet som f. eks påkledning og borddekking. Sortering og klassifisering: f.eks ved rydding Butikklek med penger, verdi, kasseapparat, vekt og antall varer. Intro av begreper. Bygging av hytter, huler og små ”boenheter” med tepper, puter og kartonger Hvor mange / hvem er her i dag? Hvem er borte? Borddekking og matlaging – antall og nok til alle Gi barna kunnskap om tallsymbolene, både ved bruk av digitale medier og brettspill. Ha tallrekken tilgjengelig på veggen. Benytte diverse pedagogisk verktøy, som innbyr til lek og læring med tall. ( Puttekasse, Marihøneludo, balansespill, tre perler på en snor og å konstruere.) Måle høyde og vekt og se om tallet endrer seg i løpet av året. 14 Kap 14 Kultur/tradisjoner Tradisjoner og merkedager er som regel knyttet til høytider og årstider. Året i barnehagen består av mange hverdager, selv om vi ønsker at hver dag skal være noe å glede seg til! Det å ha fester og feire ekstra av og til, gir både barn og voksne noe å se frem mot. Forberedelse og forventning betyr ofte like mye som selve arrangementet. Til noen av arrangementene inviterer vi søsken, foreldre og besteforeldre. Vi markerer alltid barnas fødselsdager, for å fremheve det særegne ved hvert enkelt barn. Da koser vi oss med noe som barnet har med seg eller vi kjøper /lager noe som alle på avdelingen kan kose seg med. Vi synger bursdagssang, heiser flagg og bursdagsbarnet får sitte på bursdagstolen / tronen i samlingsstunden. AUGUST – Informasjonsmøte for nye foreldre. Innkalling sendes ut i slutten av juni. SEPTEMBER / OKTOBER - Kosedyrfest. Vi markerer verdensdagen for psykisk helse og holder fest med fokus på følelser og glede. OKTOBER - 24. OKTOBER – FN-dagen - Vi markerer barnas internasjonale dag med tema:” Å holde hender”. I oktober vil vi ha et spesielt fokus på alle de ulike kulturene som er representert i barnehagen. Vi vil også fokusere på barns rettigheter og Barnekonvensjonen. Det blir en internasjonal måned, med FN-markeringen som høydepunkt. Da inviterer vi alle barn, søsken og foreldre til en stor FN - fest. Vi oppfordrer alle som kan, til å ta med tradisjonell mat fra egen kultur. HUTTETUFEST – Vi markerer Halloween på en skummel, men morsom måte. DESEMBER – Adventstid og forventning. Baking, gaver og adventsstund på avdelingene hver dag i tiden fram mot jul. Tema er: ”Juleglede til alle” 13. DESEMBER – Lucia – fest for barn, søsken og foreldre med lysprosesjon ute i mørket, sang og barna utkledd i hvitt. Lussekatter og foreldrekaffe på avdelingene. DESEMBER – Nissefest med grøt og nissebesøk Barnehagegudstjeneste i Slettebakken kirke. Foreldre er velkommen til å være med. FEBRUAR – Karneval. Vi har tradisjon for å velge et tema til karnevalet, hvor barna former enkle rekvisitter, som hatter, masker og blomsterkranser i forkant. Vi har blant annet hatt Hawaii-party, hatteparade, slottsball, reise til regnskogen og skofest. Årets tema er ennå ikke bestemt. Barna er med på å velge tema for karnevalet. MARS – Fastelavensfeiring med boller og fastelavensris. Foreldrekaffe siste fredag før fastelaven. 15 Barnehagedagen – Vi markerer den nasjonale barnehagedagen med utstilling, bilder og foreldrekaffe. APRIL – Påskefrokost for barn og foreldre, siste fredag før påske. MAI – 17.mai fest med aktiviteter, opptog og leker. Vi går i tog rundt Mannsverk og har eget hornmusikkorkester – dvs. trombone og tromme! Velkommen til å være med eller se på det flotte «17.mai-toget». Dugnad for barn foreldre og personale, i samarbeid med FAU, ved behov og i forhold til vær. JUNI – Sommerfest med avslutning for de barna som skal slutte. For barn og foreldre. Kurvfest i samarbeid med FAU. Besøksdag – nye barn. Fra juni 2015 vil vi invitere alle nye barn til å bli litt kjent med oss og barnehagen, før sommerferien. Vi sender ut invitasjoner. Kap 15 Plan for overgang barnehage – skole Barna fra Mannsverk barnehage begynner på flere ulike skoler, derfor samarbeider vi blant annet med Slettebakken, Landås, Fridalen, Paradis og Natland skoler. I løpet av våren innkaller skolene til et samarbeidsmøte hvor vi utveksler informasjon om hvilke metoder og praksis vi arbeider etter i barnehagen og barnas forventninger til skolestart. Noen av skolene i nærmiljøet, kommer hver vår på besøk i barnehagen for å hilse på de kommende førsteklassingene. Det er koselig og nyttig i den forstand at de får treffe barna i et miljø som er trygt og kjent. Det er viktig å ha etablert et godt samarbeid rundt skolestart for å: Sikre en helhet og god sammen heng mellom barnehage og skole / SFO Overføre informasjon vedrørende barnet, i samspill og etter samtykke fra foresatte Samarbeide om en trygg og god skolestart for alle barn, som vi oppnår ved å ivareta de etablerte relasjonene som er utviklet i barnehagen. Overgangen til skolen blir lettere, dersom barn fra samme barnehage får komme i samme klasse / gruppe. Overføre skriftlig dokumentasjon som TRAS kartleggingsskjema og IU – planer (kun ved foresattes samtykke) 5-åringene har sin egen gruppe i barnehagen Ugleklubben – hvor aktivitetene er tilpasset barna og den forestående skolestart. Tema i Ugleklubben er: meg selv og de andre, familie og nærmiljø, språk og tekstskaping og matematiske utfordringer. Målet er lystbetont læring og mestring. 16 Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Det å ha et godt og nært samarbeid rundt det enkelte barn og barnegruppen, er viktig for barnas trivsel og utvikling. Samarbeide rundt barnet skal preges av respekt og hva som er til barnets beste. For å sikre et tett samarbeid mellom barnehage og hjem vil vi: Møte barn og foreldre i garderoben med et smil, når de kommer til barnehagen Utveksle daglig informasjon og beskjeder ved levering/henting Dersom barn virker uopplagt eller blir syke i løpet av dagen, ringer vi! Vi har lav terskel for å ringe foreldre, dersom det er noe med barnet. Det er foresatte som har ansvaret for egne barn, og må ta avgjørelsene her. Gi foreldre informasjon og kjennskap til våre verdier, grunnlov og hovedregel. Se også nettside. Tilby alle nye foreldre Startsamtale Utveksling av informasjon muntlig og skriftlig Foreldresamtaler 1-2 pr år og ellers ved behov (oppstart og i oktober / november) Formidle hendelser og beskjeder via whiteboardtavler i vindfangene Sende ut månedsplaner og tilbakeblikk hver måned Film og bilder fra hverdagen – på storskjerm /tv på foreldremøter Arrangere foreldremøter (og temakveld på vårsemesteret i samråd med SAU) Oppfordre foreldre til å ta en kikk sammen med barna i permene deres Legge ut informasjon på barnehagens nettsider Samarbeide med FAU i forhold til barnehagens innhold Samarbeidsutvalget i barnehagen er det formelle samarbeidsforum som også skal være rådgivende, vi holder 2-4 møter pr. år. Kap 17 Vurdering For å sikre at barnehagens virksomhet blir fortløpende vurdert, slik at vi kan sette inn tiltak og forbedre praksisen vår vil vi: Vurdere praksis og barnas utbytte på ledermøter, personalmøter og avdelingsmøter Benytte observasjoner og kartlegginger Innhente informasjon fra barn og foreldre Evaluere og vurdere planarbeid, som månedsplaner og tilbakeblikk (oppsummering) Benytte elementer fra ”Tampen brenner” Bruke metoder som film, foto, barneintervju og barnesamtaler Velge oss ut spesielle tema og metoder, for å vurdere disse nærmere. Da innhenter vi grundig dokumentasjon på praksis. Barnehagevandring 17 Hvert år vurderer barnas samspill. Et par ganger i året innhentes dokumentasjon om hvordan samspillet mellom barna er, har vi nådd målet med at alle skal få og være en venn? Grunnen til at vi må vurdere dette flere ganger, er at dersom man ikke har lykkes med at alle har etablert vennskap, må vi iverksette tiltak, som for eksempel: endre sammensetning i lekegrupper, gi barna felles referanser. I barnehagen vil vi alltid bygge og støtte samspill mellom de barna som søker mot hverandre. Det viser seg at å etablere lekegrupper og aktivitetsgrupper med utgangspunkt i et gryende samspill, kan være avgjørende for om man lykkes eller ikke. I 2014 ble det valgt et spennende vurderingsområde: Blir gutter og jenter likt simulert i forhold til språk? Det finnes teorier om at jenter blir badet i språk med mange småord, mens gutters dialog med voksne består av kortere setninger med konkret innhold. Resultatet, mener forskere, er at jenter ofte utvikler et rikere ordforråd og flere begreper enn gutter. Film, observasjon og praksisfortellinger er metoder vi planla å benytte til vurderingsarbeidet. Samtaler vi ulikt med gutter og jenter? Dessuten ønsker vi en bevisstgjøring i personalgruppen i forhold til dialog med alle barn, uansett kjønn og alder. Det har vist seg at vurderingsområdet er så omfattende, at vi vil bruke flere år på å komme til bunns. Og det ønsker vi, for dette er spennende og lærerikt og mye av læringen , ny kunnskap og endret praksis finner vi underveis. Vi bruker den dokumentasjonen vi fører hver dag: LESELOGGENE. Det er føres oversikt hver uke over hvor mange bøker som er lest for hvilke barn. Har vi lest like mye for gutter og jenter? Hvordan er fordelingen lesing – kjønn og alder? Etter hvert vil vi også se på hvilke bøker vi leser for barna og hva bøkene stimulerer. Hvilke bøker velger barna selv? Det kan være fantasi, skriftspråk, symboler og bøkene kan forhåpentligvis gi gode impulser til lek. Barnehagen bør gi barna gode felles referanser til stimulering av fantasi, evne til å kommunisere og det viktigste av alt: allsidig lek og læring. Vurderingsfunn2014: Over en periode på 28 uker, ble det lest 2460 loggførte bøker tilsammen i barnehagen. Dette fordeler seg slik: Himmelblå: 834 bøker Måne: 828 bøker Jenter: 504 Gutter: 324 Sol 838 bøker Jenter: 450 Gutter: 388 På Himmelblå (1-3 år) er det i en periode blitt lest mest for guttene. Er dette tilfeldig eller differensierer man ikke bevisst / ubevisst når det gjelder de yngste barna? På Sol og Måne (3-6 år) ser vi en tendens til at det leses betydelig hyppigere og flere bøker for jenter enn for gutter. Når det gjelder utlånsordning av bøker, er det en lignende tendens; jentene låner med seg oftere bøker hjem, enn guttene. Dersom resultatet av dette er at jenter blir bedre språk stimulert enn gutter – har vi flere metoder å benytte for å finne svar på dette. I 2015 satte vi i gang følgende tiltak for å sikre samme språkstimulering til alle barn, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og funksjonsnivå: - Ha en bokansvarlig (voksen) på hver avdeling for å sikre sirkulasjon i bokutvalg i barnehagen og bøker til hjemlån. 18 - - Ha faste lesegrupper (ikke tilfeldig valgte barn) for å sikre at alle får samme språkstimulering og at alle får delta i leseaktivitetene. Fortsatt føre leselogg: denne blir todelt – frivillig, valgte bøker og bøker valgt til leseaktivitet. På denne måten kan vi sikre at vi leser like mye for alle og se hvilke barn som velger/ ikke velger bøker som aktivitet. Ha et ekstra fokus på: Fra NEI til JA (leseaktiviteter) Utvide loggføring til å se på hvilke bøker barna velger og hva de stimulerer. Hvilke bøker barna velger selv – på Biblioteket og i barnehagen. Vurderingsfunn 2015: Over en periode mellom 27- 37 uker, ble det lest 2470 bøker totalt i barnehagen. I 2014-15 har vi differensiert leseloggen mellom bøker lest i lesegruppe og selvvalgte bøker. Fordelingen er slik: Himmelblå: 995 Måne: 848 Sol: 627 Jenter: Jenter: Jenter: 404 (116 selvvalg) 250 (300 selvvalg) 286 (103 selvvalg) Gutter: 276 (159 selvvalg) Gutter: 598 (260 selvvalg) Gutter: 341 (137 selvvalg) Gjennom utlånsordningen av bøker til hjemmet er det lånt ut 116+51+19 = 186 bøker. Det er overvekt av gutter som leser selvvalgte bøker, under 3 år er det flest jenter. Barnehagevandring I 2014-15 tok vi i bruk Barnehagevandring, som veiledningsmetode for personalet. Gjennom korte observasjoner og en påfølgende refleksjonssamtale knyttet vi vandringen til vurderingsområdet. Stimulerer vi gutter og jenter likt, når det gjelder språk? Vi er ennå ikke i mål og vil fortsette med barnehagevandring på samme området til januar 2016. Foreløpige funn avdekket: - Funn hos 1-2 år: De barna med best utviklet verbalspråk, får flere og hyppigere henvendelser fra voksne enn de barna med lite utviklet verbalspråk. Barn med godt utviklet verbalt språk får og mottar hyppigere kontakt/ henvendelser fra voksne. De tausere barna får færre henvendelser / stimulering. Liten forskjell i språkstimulering, når det gjelder kjønn blant de yngste barna. De minste barna stimuleres gjennom et enklere språk, enstavelsesord, gester, konkreter, sang, musikk og Lesefrø. Det at boken er litt ødelagt, kan være utgangspunkt for barnets interesse og samtale – fremfor selve boken. Men det at de minste og tausere barna får færre henvendelser, det er noe vi skal arbeide videre med. Det er de med minst utviklet språk, som virkelig trenger å bli sett og stimulert språklig. Vurderingsområdet utløser stadig flere spørsmål enn svar. Det viser seg at praksis ikke alltid er slik man tror. Vi er godt i gang med å utforske dette området, og vi vil endre praksis i tråd med dokumentasjonen vi samler inn. Barna selv er den viktigste kilde til innhenting av informasjon. Målsettingen er jo at alle barn, uavhengig av alder, kjønn, 19 etnisitet og funksjonsnivå skal gis gode muligheter for vekst og utvikling i barnehagen. Det vil alltid være målet vi arbeider mot! Igjen, måtte det bli et lærerikt og fint år med glede, humor, lek – og rom til mange fine opplevelser og gode venner! Årsplanen er forelagt Samarbeidsutvalget i Mannsverk barnehage juni 2015. 20 Mannsverk barnehage Mannsverk 8 5094 Bergen tlf: 53038975 - 79 https:www. bergen.kommune.no/omkommunen/ avdelinger/barnehager/mannsverk-barnehage e-post: [email protected] 21
© Copyright 2024