1. No category

Nr. 1 – 2015
Side 1–124
NORSK LOVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 1
Utgitt 23. april 2015
Innhold
Side
Forskrifter
2009
Des.
16.
2011
Feb.
Feb.
2013
Feb.
17.
16.
18.
2014
Juni
Okt.
5.
14.
Des.
Des.
Des.
Des.
Des.
Des.
Des.
Apr.
Juni
Des.
Feb.
Nov.
Des.
10.
17.
17.
17.
18.
11.
17.
28.
26.
11.
25.
11.
12.
Nov.
6.
Sept.
2015
Jan.
Jan.
Jan.
15.
Jan.
Jan.
20.
16.
Jan.
Jan.
Jan.
Feb.
Feb.
Feb.
Feb.
22.
22.
29.
10.
11.
12.
16.
Feb.
Feb.
Feb.
Feb.
Mars
Mars
18.
10.
26.
18.
2.
2.
9.
12.
12.
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning etter
matrikkelforskriften, Stor-Elvdal (Nr. 1925) .......................................................................
Forskrift om hundehold, Hvaler (Nr. 1562)..........................................................................
Forskrift for tømming av slamavskillere, septiktanker mv. og for tømme- og
behandlingsgebyr, Hurdal (Nr. 1563) ..................................................................................
Forskrift om kommunal renovasjon for husholdninger og fritidseiendommer, Nord-Fron,
Sør-Fron og Ringebu (Nr. 1778) .........................................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nissedal (Nr. 1922) .................
Forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass, Hordaland
(Nr. 1923) ..............................................................................................................................
Forskrift om inntak til International Baccalaureate tilbodet, Hordaland (Nr. 1924)............
Forskrift om tvungen slamtømming, Tjøme (Nr. 1925) .......................................................
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tjøme (Nr. 1926) .....................................................
Forskrift om abonnementsvilkår for vann- og avløp, Tjøme (Nr. 1927) ..............................
Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Stryn (Nr. 1928) ...............
Forskrift om vatn- og avlaup, Masfjorden (Nr. 1933) .........................................................
Forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ), Meland (Nr. 1934) ....
Forskrift om minsteareal for hjortevilt, Kongsberg (Nr. 1935) ............................................
Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer (Nr. 1936) ..............
Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Eid (Nr. 1939) ......................
Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Naustdal (Nr. 1941).............
Forskrift for vann-, avløps- og septikgebyrer, Melhus (Nr. 1942)........................................
Forskrift om saksbehandlingsgebyr for 2015, Ålesundregionens havneråd, Sula, Giske,
Haram og Ålesund (Nr. 1943) .............................................................................................
Forskrift om bruk av og orden i Bremanger kommune sitt sjøområde, Sogn og Fjordane
(Nr. 1946) ..............................................................................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Søndre Land (Nr. 1947) ...................
Forskrift om politivedtekt, Nedre Eiker (Nr. 24) .................................................................
Forskrift om forsøk med foretaksmøte i kommunale foretak, Oslo (Nr. 25).........................
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi
(ILA) hos akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal (Nr. 26) ..............................
Forskrift om politivedtekt, Alvdal (Nr. 43) ...........................................................................
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi
(ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel (Nr. 66) ............................................................................
Forskrift om renovasjon, Rømskog (Nr. 67) .........................................................................
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Etnedal (Nr. 75) .......................................................
Forskrift om utvida bandtvang, Eid (Nr. 95).........................................................................
Forskrift om ekstraordinær bandtvang, Luster (Nr. 104) .....................................................
Forskrift om løype for kjøring med snøscooter til Kvalvatnet, Beiarn (Nr. 105) .................
Forskrift om boligsoneparkering, Sarpsborg (Nr. 127) ........................................................
Forskrift om løype for kjøring med snøscooter fra Bjerkadalen til Vestre Kjennsvatnet,
Hemnes (Nr. 128) .................................................................................................................
Forskrift om utvida bandtvang, Sogndal (Nr. 129) ...............................................................
Forskrift om tildeling av kommunale boliger, Rana (Nr. 147) .............................................
Forskrift om fiske etter rømt laks i sjøen, Fosnes og Namsos (Nr. 150) ..............................
Forskrift om minsteareal for felling av elg, Saltdal (Nr. 173) ..............................................
Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Hurdal (Nr. 175) ...................................
Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for
fiske med fartøy under 15 meter i 2015, Nordland (Nr. 177)...............................................
1
1
2
4
6
6
8
9
12
16
16
17
20
21
21
27
28
30
35
36
40
41
43
45
49
51
54
57
62
65
65
67
68
69
69
74
74
75
75
Mars
4.
Mars
4.
Feb.
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
17.
12.
20.
20.
20.
20.
20.
20.
20.
20.
20.
3.
9.
Mars
Mars
12.
19.
Mars
19.
Mars
19.
Mars
Mars
Mars
19.
23.
24.
Mars
24.
Mars
24.
Mars
25.
Mars
26.
Mars
26.
Mars
26.
Mars
26.
Mars
Mars
Mars
11.
17.
23.
Mars
23.
Mars
23.
Mars
23.
Mars
23.
Mars
Mars
24.
25.
Mars
25.
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten
Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Rana, Hemnes, Saltdal, Beiarn, Meløy og
Radøy (Nr. 196) ....................................................................................................................
Forskrift om midlertidig tillegg til forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo
kommune, Oslo (Nr. 199) .....................................................................................................
Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nordre Land (Nr. 219) ........
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal (Nr. 221) ...............
Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken (Nr. 232) ............................
Forskrift om vern av Gardlaushøgda naturreservat, Bærum (Nr. 233) .................................
Forskrift om vern av Glitrelia naturreservat, Nittedal (Nr. 234)...........................................
Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal (Nr. 235).........................
Forskrift om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal (Nr. 236) ..............
Forskrift om vern av Ringiåsen naturreservat, Bærum (Nr. 237) .........................................
Forskrift om vern av Rudskampen naturreservat, Nannestad (Nr. 238) ...............................
Forskrift om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner (Nr. 239)......
Forskrift om vern av Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat, Bærum og Hole (Nr. 240) ..
Forskrift om kommunal vegnorm, Os (Nr. 248) ...................................................................
Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og
fritidsbustader, Nord-Fron (Nr. 249) ...................................................................................
Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Bremanger (Nr. 251)...........
Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar,
Hordaland (Nr. 253) ............................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar,
Rogaland (Nr. 254)...............................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar,
Sogn og Fjordane (Nr. 255) .................................................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sauherad (Nr. 256) ................
Forskrift til lov om hundehald, Gloppen (Nr. 257)...............................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Sør-Trøndelag (Nr. 258) ......................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Nord-Trøndelag (Nr. 259) ...................................................................................................
Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar,
Møre og Romsdal (Nr. 260) .................................................................................................
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi
(ILA) hos fisk, Vestvågøy (Nr. 261) .....................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Oslo kommune og Akershus (Nr. 262) ...............................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Hedmark (Nr. 263)...............................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Oppland (Nr. 264) ................................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Østfold (Nr. 265) ..................................................................................................................
Forskrift om minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr, Hjelmeland (Nr. 284)................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vegårshei (Nr. 286)...........................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Buskerud (Nr. 288) ..............................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Telemark (Nr. 289) ..............................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Aust-Agder (Nr. 290) ...........................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Vest-Agder (Nr. 291)............................................................................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Vestfold (Nr. 292) .................................................................................................................
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Åseral (Nr. 293).................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger
2015 (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 295) ..............................................................
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger
2015 (vegliste for Troms), Troms (Nr. 296) .........................................................................
76
79
80
82
83
84
86
88
90
91
93
95
96
98
98
105
107
108
108
108
109
109
109
110
110
113
114
114
114
115
116
118
118
118
119
119
119
120
120
Mars
25.
Mars
Mars
26.
26.
Mars
27.
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger
2015 (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 297) ...............................................................
Forskrift om snøskuterløyper, Deanu gielda – Tana (Nr. 298) ............................................
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Evje og
Hornnes (Nr. 299) ................................................................................................................
Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2015, Kautokeino (Nr. 300) .......................................
Endringsforskrifter
2012
Des.
12. Endr. i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo (Nr. 1474) .....................................
2014
Des.
18. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Røros (Nr. 1937) ...........................................
Okt.
30. Endr. i forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Trondheim (Nr. 1938) .....
Des.
15. Endr. i forskrift om minsteareal for hjort, Austevoll (Nr. 1948) ...........................................
2015
Jan.
8. Endr. i forskrift om fredning av Fiskosura naturreservat, Beiarn (Nr. 23) ...........................
Jan.
20. Endr. i forskrift om politivedtekt, Vefsn (Nr. 42) .................................................................
Feb.
3. Endr. i forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel Gamle Oslo,
Oslo (Nr. 96) .........................................................................................................................
Feb.
6. Endr. i forskrift om freding av Sørdalen som naturreservat, Bremanger (Nr. 98) ...............
Feb.
6. Endr. i forskrift om politivedtekt, Lillesand (Nr. 99) ...........................................................
Feb.
9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Stokke (Nr. 100) .............................................................
Feb.
9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Gjøvik (Nr. 101) .............................................................
Feb.
12. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 25, Leirvika naturreservat, Beiarn
(Nr. 148) ................................................................................................................................
Feb.
19. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 2. Fredning
av Slemmestadåsen – Morberg naturreservat, Røyken (Nr. 149) .........................................
Feb.
25. Endr. i forskrift om freding av Sørdalen som naturreservat, Bremanger (Nr. 174) .............
Mars
2. Endr. i forskrift om fredning av Hopvasslia naturreservat, Steigen (Nr. 176) ......................
Feb.
19. Endr. i forskrift om hundehold, Lunner (Nr. 195)................................................................
Mars
4. Endr. i forskrift om fredning av Váhcanjohka naturreservat, Beiarn (Nr. 197) ....................
Mars
4. Endr. i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo (Nr. 198) .......................................
Mars
5. Endr. i forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo
(Nr. 200) ................................................................................................................................
Mars
5. Endr. i forskrift om fredning for Ula naturminne, Tjølling (Nr. 201) ...................................
Mars
5. Endr. i forskrift om fredning av Veikdalen naturreservat, Sørfold (Nr. 202) .......................
Mars
9. Endr. forskrift om fredning for Gardsjøen naturreservat, Grue (Nr. 220) ............................
Mars 13. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 459, Kristiansand (Nr. 222)
Mars 12. Endr. i forskrifter om Småvatnan, Støttværet og Flatværet/Varkgård naturreservater,
Meløy (Nr. 250) ....................................................................................................................
Mars 17. Endr. i forskrift om Børsesjø naturreservat, Skien (Nr. 252) ................................................
Mars 16. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Sykkylven (Nr. 285) .........
Mars 23. Endr. i forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og
fuglefredningsområde, Frosta (Nr. 287) ...............................................................................
Mars 24. Endr. i forskrift om fredning av Godfjordbotn naturreservat, Sortland (Nr. 294) ................
Diverse
2014
Mai
8.
2015
Jan.
Jan.
Feb.
7.
23.
3.
Feb.
4.
Ikr. av forskrift om endring i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune,
Oslo (Nr. 1945) .....................................................................................................................
Opph. av forskrift i henhold til konsesjonsloven, Svelvik (Nr. 22).......................................
Opph. av forskrift etter konsesjonslova § 5 tredje leden, Herøy (Nr. 68) .............................
Opph. av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i
Trøndelag, Møre og Romsdal til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i
Trøndelag og Møre og Romsdal (Nr. 76) ...........................................................................
Opph. av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret for
Hedmark og Oppland til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hedmarken, ØstHedmark, Nord-Østerdal, Gudbrandsdal, Valdres- og Gjøvikregionen, Hedmark og
Oppland (Nr. 77) ..................................................................................................................
121
121
123
124
3
23
26
40
40
48
62
63
64
64
64
73
73
74
75
76
78
79
79
79
80
81
82
103
107
115
117
119
36
40
57
61
61
Feb.
4.
Feb.
5.
Feb.
5.
Feb.
Feb.
9.
10.
Opph. av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for
Buskerud, Vestfold og Telemark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene
Hallingdal, Hadeland og Ringerike, Drammen, Kongsberg, Midt- og Vest-Telemark,
Nedre Telemark og Vestfold, Buskerud, Vestfold og Telemark (Nr. 78) ..........................
Opph. av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i
Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo,
Akershus og Østfold (Nr. 79) ..............................................................................................
Opph. av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionskontoret i
Rogaland og Agder til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Rogaland og Agder
og delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Hordaland
og Sogn og Fjordane til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Hordaland og
Sogn og Fjordane, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland og Sogn og
Fjordane (Nr. 97) .................................................................................................................
Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Søgne (Nr. 102)......................
Opph. av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret i
Troms og Finnmark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Troms og
Finnmark (Nr. 103) ..............................................................................................................
Rettelser
Nr. 4/2007 s. 545 (i forskrift 23. oktober 2007 nr. 1211 om endring i forskrift om
fredning av Åsen – Kjeldalen naturreservat, Gildeskål kommune, Nordland) ......................
Nr. 3/2014 s. 446 (i forskrift 24. juni 2014 nr. 910 om tillatte vekter og dimensjoner for
modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland
fylker, samt Oslo kommune ..................................................................................................
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
62
62
63
65
65
124
124
3. omslagsside
4. omslagsside
17. feb. Nr. 1562 2011
1
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 23. april 2015
Nr. 1
16. des. Nr. 1925 2009
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning etter
matrikkelforskriften, Stor-Elvdal kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Stor-Elvdal kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering
(matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 29. januar 2015 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai.
I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene
er åpnet etter vinterstenging.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010.
17. feb. Nr. 1562 2011
Forskrift om hundehold, Hvaler kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 17. februar 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 11.
Kunngjort 19. februar 2015 kl. 13.50.
§ 1. Virkeområde og definisjoner
Denne forskrift omfatter hundeholdet i hele Hvaler kommune. Forskriften supplerer de bestemmelser om
hundehold som er gitt i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven).
Med båndtvang menes i forskriften at hundeholder skal holde hunden i bånd, eller forsvarlig innestengt eller
inngjerdet.
Med hundeholder menes den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid.
§ 2. Utvidet båndtvang og adgangsforbud
a) I hele kommunen, på områder der husdyr går på beite, er det båndtvang hele året, på grunn av at husdyr fortsatt
går ute.
b) I boligområder, områder regulert til bolig og forretningsdrift, på kirkegårder, lekeplasser og idrettsplasser er det
båndtvang hele året.
c) På skolegårder og barnehager har hunder ikke adgang.
§ 3. Ekstraordinær båndtvang av hensyn til vilt
Rådmannen eller den han gir fullmakt gis rett til, under ekstraordinære forhold, å vedta innført utvidet båndtvang
for hund på de steder i Hvaler kommune og til de tider i perioden mellom 20. august og 1. april som angis i det enkelte
vedtak.
Vedtaket for den enkelte perioden og/eller for det enkelte området gjelder inntil Rådmannen eller den han gir
fullmakt opphever dette, eller til ordinær båndtvang inntreffer.
Vedtaket om innføring og/eller oppheving av utvidet båndtvang kunngjøres i lokalpressen og eventuell andre media
som Rådmannen til en hver tid finner tjenlig.
Det gjøres unntak fra ekstraordinær båndtvang for hunder nevnt i hundelovens § 9 første ledd bokstavene b), c),
d).
16. feb. Nr. 1563 2011
2
Norsk Lovtidend
§ 4. Unntak fra båndtvangsreglene
Bestemmelsene i § 1 og § 3 gjelder ikke i de tilfellene som er angitt i hundeloven § 9 første ledd.
Bestemmelsene i § 2 b) og c) gjelder ikke for
a) Hund som brukes i undervisningsformål på og ved skoler og barnehager i samarbeid med skolens/barnehagens
ledelse.
b) Førerhund når den er i tjeneste for blinde og svaksynte.
Hund som nevnt i første og annet ledd kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. For
trening og ettersøk må grunneierens og husdyreierens samtykke innhentes.
16. feb. Nr. 1563 2011
Forskrift for tømming av slamavskillere, septiktanker mv. og for tømme- og behandlingsgebyr,
Hurdal kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Hurdal kommunestyre 16. februar 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 26. februar 2015 kl. 14.00.
Kap. 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere, septiktanker, tette tanker mv. for
helårs- og fritidsboliger, virksomheter o.l. i hele kommunen. Forskriften gjelder også tømme- og behandlingsgebyr.
§ 2.
Definisjoner
Abonnent
Eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen. Eier/fester av eiendom som er registrert i
grunnboka med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og
bruksnummer). Samme gjelder fester av eiendom der festeavtale ikke er registrert i grunnboka (tinglyst), men der
festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som det fremgår av lov om tomtefeste. For
festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal
være abonnent.
Gråvann
Tilsvarer sanitært avløpsvann men der avløp fra vannklosett ikke er tilkoblet.
Mindre renseanretninger og samlekummer
Alle typer anretninger som har som formål å samle opp og/eller rense sanitært avløpsvann og gråvann fra en eller
flere eiendommer som ikke er tilknyttet et kommunalt avløpsnett.
Sanitært avløpsvann
Avløp fra husholdning og næringsvirksomhet der vannklosett er tilkoblet.
Tørrslam
Slam som er tørkebehandlet (høy tørrstoff %) og der tømming gjøres av personell ved pålagte servicebesøk iht.
forskriftsmessig godkjenning av anleggstype.
§ 3. Tvungen slamtømming
Kommunen skal tømme slamavskillere, septiktanker, tette tanker mv. som omfattes av denne forskriften.
Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for tømmeordningen. Kommunen kan etter skriftlig søknad unnta enkelte
eiendommer i kommune fra ordningen.
Kap. 2. Tømming av slam fra slamavskillere mv.
§ 4. Abonnentens plikter
Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av
kumlokk med snø, is, jord og lignende, fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har
rett til å plassere nødvendige utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Abonnenten plikter å sørge for
tilstrekkelig tømming av eget anlegg.
§ 5. Tømming av slamavskiller mv.
Tømmingen vil finne sted fra og med 15. april til 1. november.
For eiendom med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes 1 gang pr.
år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren
og for fritidsboliger, skal slamavskilleren tømmes hvert 3. år. Tette oppsamlingstanker skal tømmes etter behov på
bestilling fra abonnenten. All tømming av slamavskiller og tette tanker skal utføres av den kommunen har kontrakt
med. For tømming av slam regnes hvert anlegg på samme eiendom som en abonnementsenhet.
I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet.
12. des. Nr. 1474 2012
3
Norsk Lovtidend
Ekstra tømminger utenom den vanlige tømmingen skal utføres av kommunen etter forespørsel. For slik tømming
må det betales ekstra gebyr.
Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand,
og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låse.
Kap. 3. Gebyr for tømming og behandling av slam
§ 6. Gebyr
Gebyret skal dekke kommunens kostnader for tjenesten. Kostnadene omfatter administrasjon, tømming/transport
av slam samt behandling av slam i renseanlegget. Gebyr for fast årlig tømming betales som årsgebyr. Ekstratømming
betales som pris pr. tømming/m3 .
For at det årlige gebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og
plomberes.
Gebyrene fastsettes årlig ved budsjettbehandlingen og vil framgå av kommunens gebyrregulativ.
All tømming, inkludert ekstratømming, utføres som del av den tvungne tømmingen og skal inn i kommunens
register over separate avløp.
§ 7. Hvem skal betale gebyr
Abonnenten skal betale et tømme- og behandlingsgebyr til kommunen.
Eier av hotell eller annen større virksomhet skal betale gebyr for kommunal behandling av slam fra slam- og
fettavskillere og andre samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann fra slik virksomhet. Dersom eiendommen
er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren svare gebyret om ikke annet er avtalt.
§ 8. Krav til kjørbar veg
Om vinteren skal vegen og eventuelt snuplass være brøytet og om nødvendig strødd.
Kommunen har ikke ansvar for skade på privat veg eller eiendom som følge av gjennomføringen av
septiktømmingen.
§ 9. Innkreving av gebyr
Tømme- og behandlingsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–
1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av tømme- og behandlingsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975
nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
Kap. 4. Avsluttende bestemmelser
§ 10. Klage
Vedtak som er fattet av kommunestyret eller andre som er delegert myndighet i medhold av denne forskriften, kan
påklages til kommunen.
§ 11. Straff
Overtredelse av forskriften straffes etter forurensningslovens § 78.
§ 12. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. april 2011.
12. des. Nr. 1474 2012
Forskrift om endring i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 12. desember i 2012 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 6. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 7. mai 2003 nr. 1895 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo, gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt annet ledd skal lyde:
Inntekt vurderes kun ved behandling av søknad om nytt vedtak om kommunal bolig.
§ 8 nytt siste ledd skal lyde:
Søkere som etter forskriften kvalifiserer til tildeling av kommunal bolig, men som ikke er forespeilet en bolig i
løpet av 6 måneder settes i kø.
§ 12 første ledd skal lyde:
Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal som hovedregel angi at søker skal gis en tidsbestemt leieavtale
for 3 eller 5 år. Alle som får vedtak om kommunal bolig skal få tilbud om en boplan. Alle søknader må vurderes
individuelt.
18. feb. Nr. 1778 2013
4
Norsk Lovtidend
§ 12 annet ledd første punktum skal lyde:
Søkere med varig behov for kommunal bolig skal som hovedregel, etter en konkret vurdering gis positive vedtak
som angir en tidsbestemt leiekontrakt av lengre varighet enn 5 år.
Ny § 15a skal lyde:
§ 15a. Bytte av kommunal bolig
Kommunale leietakere med endrede boligbehov kan søke om å bytte til en annen type kommunal bolig.
For å bytte bolig må søker fylle grunnkravene i forskriften § 4 – § 7, samt oppfylle krav til nytt vedtak om kommunal
bolig i henhold til § 15. I tillegg må søker kvalifisere for å bli prioritert til ønsket type bolig etter forskriften § 8.
II
Endringene trer i kraft fra det tidspunkt byrådet bestemmer.
18. feb. Nr. 1778 2013
Forskrift om kommunal renovasjon for husholdninger og fritidseiendommer, Nord-Fron, Sør-Fron
og Ringebu kommuner, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Nord-Fron kommunestyre 18. desember 2012, Sør-Fron kommunestyre 18. desember 2012 og Ringebu kommunestyre 18.
februar 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (forurensningsloven) kapittel 5. Kunngjort 29. januar
2015 kl. 15.30.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for husholdningsavfall fra boliger og fritidseiendommer. Område for sekkerenovasjon er vist
kommunevis på kart datert 1. august 2006 i målestokk 1:50 000. Den omfatter abonnentens ansvar for sortering og
oppbevaring av avfall, og Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap (MGR) er av eierkommunene tildelt ansvaret for
inn transport, bearbeiding, gjenvinning, sluttbehandling og salg av avfallsfraksjoner fra husholdninger.
§ 2.
Definisjoner (definisjon etter forurensingsloven § 27)
Som husholdningsavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende, fra husholdninger og
fritidseiendommer, jf. § 4.
Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Avfall i næringsvirksomhet
som kan karakteriseres som husholdningsavfall skal leveres via kommunens innsamlingsordning.
Som farlig avfall regnes spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv. jf.
forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
§ 3. Abonnementstyper
Hver enkelt boenhet er å betrakte som ett abonnement. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med
separat inngang, samt bad/wc og kjøkkendel.
I forbindelse med næringsvirksomhet regnes som boenhet også utleiehytter og fast stasjonerte campingvogner i
fjellområdene. Differensiering innenfor de forskjellige abonnementstyper og renovasjonsgebyret bestemmes av
kommunene. Kommunen avgjør hvilke eiendommer som kommer inn under de forskjellige abonnementstyper.
§ 3a. Kildesorteringsabonnement
Hver boenhet skal ha, eller via sambruk ha, 4 typegodkjente beholdere/sekker: 1 beholder for våtorganisk avfall, 1
beholder for papp/papir, 1 plastsekk for plastemballasje (frivillig levering) og 1 beholder for restavfall. Abonnenten er
ansvarlig for skader på beholderne/containerne som skyldes feilaktig bruk eller hærverk og lignende.
§ 3b. Fritidsabonnement
Definisjoner:
Kategori 1: Fiskebu, skogsbu
Kategori 2: Hytter, setrer, buer, fast stasjonerte campingvogner eller fritidsboliger uten vann og avløp.
Kategori 3: Hytter, setrer, fast stasjonerte campingvogner eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp.
Kommunen bestemmer hvilken kategori de enkelte eiendommer defineres under (kfr. Sanitærreglement). MGR vil
i samarbeid med grunneiere, kommunene og eventuelt hytteområdenes velforeninger etablere miljøstasjoner på egnede
plasser.
§ 4. Sorteringsreglement
I beholdere skal legges:
18. feb. Nr. 1778 2013
5
Norsk Lovtidend
Beholder med brunt lokk – våtorganisk avfall:
Matrester. Bleier, organisk forurenset tørkepapir (ikke oljesøl).
Beholder med blått lokk – papp/papir:
Rent papp/papir, for eksempel aviser, ukeblader, reklamemateriell, tidsskrifter, innpakningspapir, papirposer, sekker
og pappesker, Drikkekartong skal skylles, brettes sammen og pakkes i en kubbe.
Plastsekk – plastemballasje:
Plastflasker, plastkanner, plastfolie, plastposer, plastbegre og plastbokser.
Beholder med grått lokk – annet avfall/restavfall:
Alt øvrig husholdningsavfall legges i plastbeholder. Avfall som farlig avfall, elektriske og elektroniske produkter (eeavfall), mv. skal ikke legges i beholdere, men leveres til Frya miljøstasjon, Rustmoen miljøstasjon eller Kvam
Gjenvinningsstasjon. Større gjenstander må leveres direkte til nevnte stasjoner. Disse sorteringsreglene kan til enhver
tid endres av MGR ved forutgående informasjon til abonnenten.
§ 5. Hjemmekompostering
Husstander kan etter søknad få tillatelse til å kompostere organisk avfall. Det er en forutsetning at komposteringen
skal skje på en hygienisk tilfredsstillende måte.
Søknad om hjemmekompostering skal godkjennes av MGR. Se utfyllende regler (vedlegg 1).
§ 6. Behandling av våtorganisk avfall i gjødsellager på gardsbruk
Husstander på gardsbruk kan etter søknad få tillatelse til å legge organisk avfall i gjødselkjeller. Det er en
forutsetning at komposteringen skal skje på en hygienisk tilfredsstillende måte. Søknad om bruk av gjødsellager skal
godkjennes av MGR. Se utfyllende regler (vedlegg 2).
§ 7. Plassering og vegavstand
Beholderne kan plasseres hvor som helst på eiendommen, men må på tømmedag plasseres i en avstand fra vegkant
på maksimum 10 meter. Beholdere på faste etablerte plasser i en avstand av maksimum 10 meter fra vegkant, blir
hentet og satt på plass av MGR. Plassering må skje slik at den ikke hindrer alminnelig trafikksikkerhet.
Avfallscontainere for fellesløsninger i blokker og rekkehus mv., plasseres i samråd med MGR.
Nye private veger kan etter søknad bli tatt opp som fast innsamlingsrute (se vedlegg 3).
§ 8. Abonnentens ansvar
Avfallet, inkludert lagring fram til tømmedag, er abonnentens ansvar. Huseieren/abonnenten skal besørge renhold
av beholderne, og MGR skal til enhver tid ha fri adkomst. Det skal være ryddig rundt beholderne, de skal være løse
fra underlaget, og lokkene skal være rene for snø. Huseieren/abonnenten skal sørge for å ha riktig antall abonnement,
jf. § 3.
§ 9. Tømming
Organisk avfall tømmes hver 2. uke. Papp/papir, plastemballasje og restavfall tømmes hver 4. uke. Avfallet blir
hentet i henhold til den til enhver tid gjeldende tømmeplan/kalender.
§ 10. Gebyr
For avfallsinnsamling og behandling betaler den enkelte abonnent et årlig gebyr i samsvar med gjeldende takst for
det enkelte abonnement. Skyldig gebyr kan inndrives ved utpanting i samsvar med panteloven § 6–1. Om renteplikt
ved for sen betaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til
kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
§ 11. Klage
Renovasjonsordningen forvaltes (håndheves) av den enkelte kommune. Eventuell klage vedr. forvaltningsforhold,
som for eksempel fritak osv. sendes den enkelte kommune, jf. forurensningslovens § 85 og forvaltningslovens kap.
VI.
Driften av renovasjonsordningen er tillagt MGR. Henvendelser om driften skjer direkte til MGR.
§ 12. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 23. november 2006 nr. 1735 om kommunal
renovasjon for husholdninger og fritidseiendommer, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner, Oppland
Vedlegg 1
14. okt. Nr. 1923 2014
6
Norsk Lovtidend
Vedlegg 2
Vedlegg 3
5. juni Nr. 1922 2014
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nissedal kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Nissedal kommune 5. juni 2014 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt, (viltloven) og forskrift 10.
februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt, og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 15.
januar 2015 kl. 15.30.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Nissedal kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for
som angitt i tabellen:
Hele/Deler av
Elg: Minsteareal i
Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal
kommunen
daa
daa
i daa
Heile Kommunen
8 000
30 000
500
fellingskvote på bever er
Bever
Fordelingsgrunnlag
Åpnet/Minsteareal
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Nissedal kommune i forskrift 2.
mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Hjartdal, Seljord, Nissedal og Fyresdal
kommuner, Telemark.
14. okt. Nr. 1923 2014
Forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland
fylkeskommune
Heimel: Fastsett av Hordaland fylkesting 14. oktober 2014 med heimel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–2.
Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
I. Inntak
§ 1. Virkeområde
Denne forskrifta gjeld alt inntak til offentlege vidaregåande skular, samt formidling av lærlingar og lærekandidatar
i Hordaland fylkeskommune.
§ 2. Regionalt/karakterbestemt inntak
I Hordaland fylkeskommune er det kapasitetsstyrt fritt skuleval. Dette inneber at ein søkjar står fritt til å søkje seg
inn på skular i heile Hordaland uavhengig av bustad.
Fylkesrådmannen kan kjøpe skuleplassar i andre fylkeskommunar eller gje gjesteelevgaranti til andre
fylkeskommunar for søkjarar til tilbod som ikkje finst i eige fylke.
Søkjarar busette i enkelte grenseområde med andre fylke, vert behandla i høve til eigne avtalar mellom
fylkeskommunane.
Fylkesrådmannen kan gje gjesteelevgaranti for søkjarar til andre fylkeskommunar etter ei individuell vurdering
dersom det er tungtvegande grunnar for dette. I særskilte høve kan fylkesrådmannen søkje om å kjøpe elevplass i andre
fylkeskommunar.
§ 3. Inntak til Vg1
Søkjar må prioritere tre utdanningsprogram ved innsøking til Vg1. Innanfor kvart utdanningsprogram kan det
prioriterast inntil seks skular.
Inntaket vert gjort på bakgrunn av poengsum (karakterpoeng) basert på karakterar frå grunnskulen.
Dersom søkjar ikkje har nok karakterpoeng til å kome inn på nokon av ønskja sine, vil søkjar få tilbod om plass
ved andre skular som tilbyr dei prioriterte programma ved siste inntaksomgang før skulestart.
Søkjar som ikkje fører opp tre ulike utdanningsprogram, kan bli plassert på andre skular med ledig kapasitet ved
siste inntaksomgang før skulestart.
Etter at fulltidselevar er tatt inn til vidaregåande opplæring, kan fylkesrådmannen ta inn deltidselevar.
14. okt. Nr. 1923 2014
7
Norsk Lovtidend
§ 4. Inntak til Vg2 og Vg3
Søkjar kan prioritere inntil tre programområde som han/ho er kvalifisert til ved innsøking til Vg2 eller Vg3.
Innanfor kvart programområde kan det prioriterast inntil seks skular.
Inntaket vert gjort på bakgrunn av karakterpoeng for kompetansegjevande kurs. Ved innsøking til Vg2 vert
karakterar frå Vg1 lagt til grunn, og ved innsøking til Vg3 vert karakterar frå Vg2 lagt til grunn.
Dersom søkjar ikkje har tilstrekkelege karakterpoeng til å kome inn på prioriterte programområde og skular, vil
søkjar bli vurdert til andre programområde som han/ho er kvalifisert til, men som ikkje er prioritert i søknaden.
§ 5. Inntak til Vg3 studiespesialiserande programområde
Søkjar til Vg3 studiespesialiserande programområde har rett til å halde fram på same skule der Vg2 er fullført
dersom han/ho har kompetanse frå Vg2 og har søkt som fulltidselev etter inntaksforskrifta. Føresetnaden er at det vert
søkt om inntak påfølgjande år, og at den skulen der han/ho har fullført Vg2 på er første prioritet.
§ 6. Inntak til Vg1 musikk, dans/drama
Inntil 50 % av søkjarane kan takast inn på grunnlag av ei ferdigheitsprøve (inntaksprøve) i tillegg til karakterpoeng.
Det er berre søkjarar som har sett opp Vg1 musikk, dans/drama som sitt første ønskje, som kan framstille seg til
ferdigheitsprøve.
§ 7. Inntak til Vg1 idrettsfag
Inntil 50 % av søkjarane som har Idrettsfag som ønskje 1, kan takast inn på grunnlag av dokumenterte ferdigheiter
(idrettslege kriterier) i tillegg til karakterpoeng.
Søkjarar som ønskjer tilleggspoeng, må sende inn dokumentasjon frå særkrets som stadfestar forholdet.
Dokumentasjon skal sendast skulen dei har som 1. skuleønskje.
§ 8. Inntak til landslinjer og landsdekkande tilbod
Søkjarane til landslinjer og landsdekkande tilbod skal registrere søknaden i heimfylket. Søkjarar frå heile landet
konkurrerer likt ved inntak til landslinjer og landsdekkande tilbod. Inntaket skjer på grunnlag av karakterpoeng frå
kompetansegjevande Vg1/Vg2.
§ 9. Inntak av elevar med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsett fysisk eller psykisk funksjonsevne
Fylkesrådmannen avgjer om det ligg føre tungtvegande grunnar for at ein søkjar som oppfyller vilkåra i forskrift
til opplæringslova § 6–17, bør takast inn til ein bestemt skule, sjølv om søkjaren ikkje har tilstrekkelege karakterpoeng
til å kome inn på skulen.
Søkjaren har ikkje rett til inntak på ein bestemt skule.
§ 10. Utvekslingselevar som søkjer seg inn til Vg3
Søkjar med opplæringsrett som er elev ved ein skule i utlandet, vert prioritert etter søkjarar som har fullført og
bestått Vg2 som fulltidselev ved den prioriterte skulen.
§ 11. Endre status frå å vere fulltidselev til deltidselev
Fylkesrådmannen avgjer om ein søknad frå ein fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilgast. Søknad kan berre
innvilgast når det ligg føre dokumenterte tungtvegande grunnar.
§ 12. Inntak av deltidselevar til Vg2/Vg3
Elevar som ikkje oppfyller vilkåra i § 6–28 eller § 6–37, kan i særlege tilfelle likevel takast inn som deltidselevar.
Det er fylkesrådmannen som tek inn deltidselevar i samband med inntak av elevar.
Inntak av deltidselevar skjer etter at fulltidselevar er tekne inn.
Deltidselevar med ungdomsrett vil bli tatt inn før deltidselevar utan ungdomsrett. Ved ledige plassar vil også elevar
utan rett kunne bli tatt inn.
§ 13. Søknadsfrist
Søknadsfristen er 1. februar for søkjarar som fell inn under forskrift til opplæringslova § 6–8,. 1. ledd, og 1. mars
for elevar som søkjer seg inn i det ordinære inntaket, jf. forskrift til opplæringslova § 6–8, 2. ledd.
Søknader frå søkjarar med opplæringsrett som vert mottekne etter søknadsfrist, vil berre bli behandla i den
utstrekning det er mogleg, jf. forskrift til opplæringslova § 6–8, 4. ledd. Det er fylkesrådmannen som avgjer dette.
I den utstrekning det ikkje er mogleg å behandle søknaden, vil søknaden bli avvist og melding sendt søkjar.
§ 14. Flytting
For å vere med i inntaket til vidaregåande opplæring må det vere meldt flytting til Hordaland fylke innan 1. mars.
Søkjarar som flytter til Hordaland fylke etter 1. mars, kan takast med i inntaket dersom det ligg føre særleg grunn.
Dokumentasjon om planlagt flytting må sendast til Hordaland fylke innan 23. juni.
§ 15. Bruk av retten til vidaregåande opplæring
Søkjar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring (opplæringsrett) brukar ikkje av retten dersom opplæringa
utgjer 1/3 eller mindre av timetalet til eit utdanningsprogram eller eit programområde, jf. forskrift til opplæringslova
§ 6–4, 1. ledd.
Opplæringsretten vert ikkje brukt dersom eleven har slutta før 1. november.
10. des. Nr. 1924 2014
8
Norsk Lovtidend
Elevar med behov for ekstra tid for å kunne nyttiggjere seg retten sin kan i særskilte tilfelle få inntil 2 år ekstra
dersom dei kan dokumentere dette, jf. forskrift til opplæringslova § 3–43. Det er fylkesrådmannen som fattar vedtak
om dette etter skriftleg søknad. Når elevane får vedtak om å bruke 2 år på same trinn, har dei fortrinn til inntak på same
skule.
§ 16. Frammøte første skuledag
Elevar må møte på skulen 1. skuledag.
Dersom ein elev uteblir frå skulen 1. skuledag utan gyldig grunn, misser vedkomande skuleplassen. Elevar som
møter 1. skuledag, men deretter uteblir dei to neste dagane utan gyldig grunn, misser plassen.
Ved sjukdom pliktar eleven å gje beskjed til skulen snarast mogleg og seinast innan oppmøtetidspunkt første
skuledag om at vedkomande ikkje kan møte. Forholdet må dokumenterast med legeerklæring.
§ 17. Rektor sin rett til inntak av elevar
Rektor har ikkje rett til å ta inn elevar så lenge fylkesrådmannen sitt inntaksarbeid ikkje er avslutta, eller at dette
på annan måte er delegert.
Etter at fylkesrådmannen har avslutta inntaksarbeidet, vert ansvaret for vidare inntak delegert til rektor. Rektor skal
følgje ventelistene som er utarbeidd frå fylkesrådmannen fram til utgangen av august. Frå 1 september vert inntaket
rekna som avslutta.
Når alle søkjarar med ungdomsrett på venteliste har fått tilbod om skuleplass, kan rektor gi tilbod til søkjarar etter
følgjande prioritering:
1. Søkjarar med vaksenrett som står på venteliste
2. Søkjarar med vaksenrett som ikkje står på venteliste
3. Søkjarar med fullføringsrett som står på venteliste
4. Søkjarar med fullføringsrett som ikkje står på venteliste
5. Søkjarar utan rett som er busett i Hordaland fylke kan takast inn etter at alle søkjarar med rett til utdanning har
fått tilbod, og det framleis er ledige plassar.
II Formidling
§ 18. Søknad om formidling av læreplass
Fristen for å søkje formidling til læreplass er 1. februar for lærekandidatar og 1. mars for lærlingar, jf. forskrift til
opplæringslova § 6A–4.
Søknader om formidling til læreplass som kjem etter søknadsfristen, skal behandlast manuelt så langt råd er.
Overskriding av fristen må grunngjevast skriftleg. Det er fylkesrådmannen som behandlar søknadene.
I den utstrekning det ikkje er mogleg å behandle søknaden, vil søknaden bli avvist og melding sendt søkjar.
§ 19. Formidling
Alle søkjarar med opplæringsrett vert formidla etter at søknadsfristen er gått ut.
Søkjarar som ikkje er kvalifisert til formidling, vert tekne ut av formidlinga seinast 1. august.
Søkjarar med opplæringsrett som ikkje har fått læreplass innan 15. august, skal få tilbod om Vg3 i skule innan 15.
september.
§ 20. Bruk av retten til vidaregåande opplæring
Bruk av rett tek utgangspunkt i forskrift til opplæringslova § 6–4, 1. ledd. Retten er brukt når 1/3 av timegrunnlaget
av total opplæringstid er brukt opp.
Dersom læretida er 24 månader ser ein det slik at 1/3 av læringa er fullført i løpet av 6 månader. Desse 6 månadene
behøver ikkje vere samanhengande i ei bedrift.
Ved andre opplæringsløp skal læretida reknast ut individuelt.
III Felles føresegner
§ 21. Mindre endringar i forskrifta
Fylkesrådmannen har rett til å gjennomføre mindre endringar i forskrifta.
Dersom endringane er av ein slik art at dei påverkar elevane sine moglegheiter for inntak til bestemte tilbod, skal
likevel endringane behandlast politisk.
§ 22. Ikraftsetjing
Forskrifta tek til å gjelde 1. januar 2015.
10. des. Nr. 1924 2014
Forskrift om inntak til International Baccalaureate tilbodet i Hordaland fylkeskommune
Heimel: Fastsett av Hordaland fylkesting 10. desember 2014 med heimel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2. Kunngjort 15.
januar 2015 kl. 15.30.
17. des. Nr. 1925 2014
9
Norsk Lovtidend
§ 1. Formål og virkeområde
(1)
Inntak til vidaregåande opplæring er generelt regulert ved lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3–1, forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova kap. 6 og lokal
forskrift 14. oktober 2014 nr. 1923 om inntak til vidaregåande opplæring og formidling av læreplass i Hordaland
fylkeskommune. Denne forskrifta regulerer inntaket til International Baccalaureate (IB) tilbodet i det offentlege
skuletilbodet i Hordaland. Hordaland fylkeskommune tilbyr Vg1 studiespesialiserande med førebuande IB (pre-IB)
over eitt år og IB Diploma Programme, over to år.
§ 2.
(1)
Språk
Forskrifta ligg føre på norsk og engelsk. Ved tolkingstvil gjeld den norske versjonen.
§ 3. Vilkår for inntak til Vg1 studiespesialiserande med førebuande IB (pre-IB)
(1)
Vilkår for inntak til Vg1 pre-IB er at søkjaren har fullført norsk grunnskole eller tilsvarande. Sjå reglane i
forskrift til opplæringslova § 6–13 for kva som reknast som tilsvarande og korleis det kan dokumenterast.
(2)
For å kvalifisere til inntak til pre-IB må søkjaren ha mist karakteren 4 i matematikk og engelsk, i tillegg til
gjennomsnittskarakter på minst 4,5.
§ 4. Rekkefølgje ved inntak til Vg1
(1)
Dersom det melder seg fleire søkjarar enn det er elevplassar, skal elevplassane fordelast etter poengsum
utrekna på grunnlag av forskrift til opplæringslova § 6–21. Karakterar frå andre utdanningssystem med annan
karakterskala vert rekna om etter ei lineær omrekning, der karakterane frå anna karaktersystem vert vekta mot norsk
karakterskala.
§ 5. Inntak til IB Diploma Programme
(1)
Vilkår for inntak til IB Diploma Programme er at søkjaren har bestått Vg1 studiespesialiserande med
førebuande IB (pre-IB), Vg1 studiespesialiserande, MYP 5/Grade 10 frå IB eller tilsvarande.
(2)
For å kvalifisere til inntak til IB Diploma Programme må søkjaren ha minst karakteren 4 i matematikk og 5 i
engelsk, i tillegg til gjennomsnittskarakter på minst 4,5.
(3)
Søkjarar kan verte bedne om å ta ei opptaksprøve dersom det er uklårt om søkjaren er kvalifisert.
§ 6. Inntak til 3IB
(1)
IB Diploma Programme er eit kurs over to år med 2IB og 3IB. Det er ikkje ordinært opptak til 3IB, og elevar
som er tekne inn på 2IB, kan fortsetta på 3IB. Elevar frå andre IB Diploma Programme «transfer-students» kan søkje
inntak til 3IB. Avgjerd om inntak vert teken etter individuell vurdering, der karakternivå og fagsamansetning er sentrale
moment.
§ 7. Søknadsfrist
(1)
Søknadsfristen er 1. mars. For søkjarar som flyttar til Hordaland etter søknadsfristen, gjeld reglane i § 14 i
lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommune av 14. oktober 2014.
§ 8. Søknaden
(1)
Søknad skal sendast gjennom VIGO. Søkjarar som ikkje kan søkje gjennom VIGO, nyttar eige
søknadsskjema.
§ 9.
(1)
Ikraftsetjing
Forskrifta tek til å gjelde 1. januar 2015.
17. des. Nr. 1925 2014
Forskrift om tvungen slamtømming, Tjøme kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Tjøme kommunestyre 17. desember med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 andre og tredje ledd og § 79. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport og
behandling av slam i kommunen.
§ 2. Hjemmel
Forskriften er gitt med hjemmel i lov om vern mot forurensning (forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 andre
og tredje ledd og § 79.
§ 3. Virkeområde
Forskriften gjelder alle eiendommer i Tjøme kommune som har privat sanitæranlegg, og ikke leder avløpet til
renseanlegg. Som renseanlegg menes her Bekkevika Renseanlegg, større private renseanlegg (pe > 50) og
minirenseanlegg (pe < 50) der det foreligger serviceavtale.
Forskriften gjelder for eiendommer der kommunen krever slamavskiller selv om sanitært avløpsvann går til
Bekkevika Renseanlegg.
Forskriften gjelder også gebyrplikt.
17. des. Nr. 1925 2014
§ 4.
10
Norsk Lovtidend
Definisjoner
Abonnent
Eier/fester av eiendom/festetomt, eller eier av seksjon eller ideell sameiepart, med privat avløpsanlegg som ikke er
tilknyttet offentlig avløpsanlegg, eller der kommunen krever slamavskiller selv om sanitært avløpsvann føres til
Bekkevika Renseanlegg.
Abonnement
Avtale mellom abonnent og kommunen om slamtømmetjenester for privat avløpsanlegg. Det er ikke en betingelse
at avtalen er skriftlig.
Avløpsanlegg
Med avløpsanlegg menes ledninger og øvrige anlegg både for sanitært avløpsvann (spillvann), industrielt
avløpsvann og overvann.
Separat avløpsanlegg
Privat avløpsanlegg hvor avløpet ikke føres til kommunalt renseanlegg.
Kommunal tømming
Tømming en gang hvert annet år. Tømmingen er inkludert i årsgebyret for slam og blir utført av kommunens
renovatør.
Privat tømming
Tømming utover tømming en gang hvert annet år.
Nødtømming
Tømming pga. tette rør, driftsproblemer mv. som må utføres raskt for å unngå forurensning, tilbakeslag etc.
Tvungen tømming
Tømming av tette tanker hvor tømming ikke er bestilt innen 30. september i tømmeåret.
Slam
De forurensningene som tas ut av avløpsvannet ved de ulike renseprosessene.
Eiendom
Fast eiendom definert med et eget gårds- og bruksnummer, festenummer eller seksjonsnummer.
Boenhet
Enhver godkjent selvstendig enhet med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/WC og
kjøkkendel.
Bolig/Fritidsbolig
Bygningstype som er kodet innen hovedgruppen «Bolig» (111–199) i henhold til Matrikkelen.
Næringsbygg
Bygningstype som er kodet i hovedgruppen «Annet» (211–840) i henhold til Matrikkelen. Næringsbygg kan også
inneholde boenheter.
Gebyr
Gebyr skal gjenspeile kommunens kostnad knyttet til betjening av den enkelte eiendom.
Selvkost
Et lovfestet prinsipp om at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader til sitt vann- og
avløpsverk.
§ 5. Innsamling av slam
Kommunen skal sørge for innsamling av slam fra alle tanker som omfattes av denne forskriften.
Kommunal tømming utføres i tidsrommet 1. april–31. oktober.
§ 6. Abonnentens plikter
Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming. Kumlokk bør fortrinnsvis
ligge i høyde med terrenget. Der kumlokk er nedgravd eller på annen måte skjult, må abonnenten avdekke lokket etter
at varsel om tømming er gitt.
Dersom vei/adkomst eller tank ikke er klargjort til varslet tidspunkt, er abonnenten selv ansvarlig for å melde fra
når vei/adkomst blir klargjort for tømming.
Ved kommunal tømming plikter abonnenten å bruke det tømmefirmaet som til enhver tid har avtale med
kommunen.
17. des. Nr. 1925 2014
11
Norsk Lovtidend
Abonnenten er pliktig til å melde fra om endring av tekniske installasjoner, jf. plan- og bygningslovens
bestemmelser. Plikten til å melde gjelder også feil og mangler ved anlegget.
Abonnenten skal sørge for at anlegget er i forskriftsmessig stand.
Abonnenter med tett tank har selv ansvar for å bestille tømming.
§ 7. Renovatørens rettigheter og plikter
Renovatøren har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Tømmingen skal
utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Det skal heller ikke foregå på en slik måte at det oppstår
unødig skade på vei eller eiendom. Anlegget skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal lukkes og
eventuelt låses.
Tømming skal foretas innenfor tidsrommet kl. 06.00–22.00 mandag til fredag, unntaksvis lørdag til kl. 18.00.
Renovatøren skal varsle når tømming skal finne sted. Normalt skal dette skje 1–2 uker før planlagt tømming.
Gjelder ikke tette tanker, ref. § 6.
Renovatøren skal gi informasjon til abonnenten om at anlegget er tømt, og om eventuelle feil og mangler ved
anlegget.
§ 8. Krav til adkomstvei
Adkomstveien skal gi slamtømmebilen en grei og rimelig fremkommelighet. Som et minimum må veien ha en fri
bredde på 3 meter og fri høyde på 3,5 meter. Kurvatur og stigningsforhold skal være egnet for kjøring med
slamtømmebil. Bilen må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Ved tømming om vinteren må veien
eventuelt være brøytet og strødd.
Dersom veien ikke oppfyller de nevnte kvalitetskrav plikter abonnenten å ta kontakt med renovatøren for å avtale
tømming med annen type redskap.
Dersom veien har midlertidig forringet kvalitet, for eksempel etter uvær, plikter abonnenten å varsle renovatøren.
Avstand fra tank til oppstillingsplass for tankbilen må være mindre enn 50 meter, og med høydeforskjell på mindre
enn 8 meter.
§ 9. Tømmefrekvens mv.
Alle separate avløpsanlegg skal tømmes en gang hvert annet år. Dersom tømming ikke skjer med foreskrevet
hyppighet skal abonnenten selv ta initiativ til at dette blir gjort.
For anlegg som krever tømming utover en tømming hvert annet år må abonnenten selv ta kontakt med en renovatør
og bestille en privat tømming.
Sluttømming av godkjente anlegg i forbindelse med tilknytning til kommunal avløpsledning bekostes av
kommunen.
Tømming av anlegget som følge av driftsproblemer i det aktuelle tømmeåret kort tid (inntil 6 md.) før ordinær
tømming, kan erstatte denne. Det forutsettes at kommunens renovatør benyttes. Fremtidige tømminger vil likevel følge
opprinnelig tømmeplan.
Tømming som krever kort responstid fra renovatøren betegnes som nødtømming og blir betraktet som privat
tømming.
Der det separate avløpsanlegget består av flere typer tanker (for eksempel både slamavskiller og tett tank), skal alle
tankene tømmes samtidig ved kommunal tømming.
Tette tanker hvor tømming ikke er bestilt innen 30. september i tømmeåret, vil bli tømt uten varsel i løpet av
oktober/november i inneværende år.
§ 10. Gebyr
Alle gebyrene nevnt i § 10 reguleres årlig i henhold til prinsippet om selvkost.
Årsgebyr
Abonnenten skal betale et årlig gebyr for tømming og tilsyn. Gebyret betales sammen med de andre kommunale
eiendomsgebyrene og reguleres årlig i henhold til prinsippet om selvkost. Hver boenhet skal betale gebyr uavhengig
av om den er tilknyttet et felles separat avløpsanlegg eller har eget separat avløpsanlegg. Tankens volum er
bestemmende for gebyrets størrelse.
Fremmøtegebyr
Dersom vei/adkomst eller tank ikke er klargjort når tømming skal finne sted, og eier ikke har gjort renovatøren
oppmerksom på dette, vil det bli utstedt et gebyr for renovatørens fremmøte.
Tilleggsgebyr ved bruk av liten tankbil
Dersom adkomstveien til det separate avløpsanlegget ikke tilfredsstiller kravene i § 8 vil det påløpe et tilleggsgebyr
for bruk av liten tankbil.
Tilleggsgebyr ved tidkrevende tømming
Dersom tømming av et anlegg medfører uforholdsmessig langt tidsforbruk (mer enn 1 time) vil det påløpe et
tilleggsgebyr som er basert på antall timer.
17. des. Nr. 1926 2014
12
Norsk Lovtidend
§ 11. Fritak
Boenhet som står ubebodd i mer enn 12 md. kan innvilges fritak for tvungen slamtømming. Fritak gis først etter
skriftlig søknad og kun for en tømmeperiode. Det kan søkes om ytterligere fritak for nye tømmeperioder.
Dersom avløpsanlegget er tømt før kommunen mottar søknad om fritak, skal det betales fullt gebyr for dette året
uavhengig av om anlegget har vært i bruk eller ikke.
§ 12. Innkreving, renter mv.
Gebyr for slamtømming med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om
renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av slamgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt
til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
Ved eierskifte er eier av eiendommen, ved tidspunktet for utstedelsen av gebyret, ansvarlig for at dette blir betalt.
§ 13. Ikrafttreden
Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2015.
17. des. Nr. 1926 2014
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tjøme kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Tjøme kommunestyre 17. desember 2014 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg,
lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Forskriften har som formål å sikre en finansieringsordning og beskrive hvilke prinsipper kommunen legger til
grunn for beregning av gebyrene.
§ 2. Hjemmel
Forskriften er gitt med hjemmel i lov om vass- og avløpsanlegg og forskrift om begrensning av forurensning,
kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer.
§ 3. Virkeområde
Enhver eiendom i Tjøme kommune omfattes av forskriften.
§ 4.
Definisjoner
Abonnent
Eier/fester av eiendom/festetomt, eller eier av seksjon eller ideell sameiepart, med vann- og/eller
avløpsinstallasjoner som enten er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg, eller som har fått pålegg om tilknytning
etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
Abonnement
Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- og/eller avløpstjenester gjennom tilknytning av
sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg til kommunens vannforsynings- eller avløpsanlegg. Det er ikke
en betingelse at avtalen er skriftlig. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement.
Sanitærinstallasjoner:
Abonnenteid teknisk innretning for tapping, transport, oppbevaring eller rensing av vann og avløp. Omfatter private
utvendige og innvendige sanitæranlegg
Utvendige sanitæranlegg
Alle sanitærinstallasjoner fra og med tilkoblingspunktet på kommunal ledning og fram til grunnmur.
Innvendige sanitæranlegg
Alle sanitærinstallasjoner innenfor husets yttervegger.
Avløpsanlegg
Med avløpsanlegg menes ledninger og øvrige anlegg både for sanitært avløpsvann (spillvann), industrielt
avløpsvann og overvann.
Avløpsvann
Fellesbetegnelse på spillvann og overvann.
Stikkledning
Private ledninger og utstyr utenfor husets yttervegg som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg.
Ledningen leder vann og/eller avløp til/fra en eller flere eiendommer. Stikkledningen eies, driftes og vedlikeholdes av
eiendommenes hjemmelshaver(e) fra og med anboringsklammer/avgreining på den kommunale ledningen.
17. des. Nr. 1926 2014
13
Norsk Lovtidend
Felles privat ledning
Stikkledning som betjener flere eiendommer. Eiendommene har felles ansvar for drift og vedlikehold av disse.
Abonnenter som har felles stikkledning og installasjoner (f.eks. kummer), er solidarisk ansvarlige i forhold til
kommunen for abonnentens plikter etter abonnementsvilkårene, uansett om den enkelte abonnent er medeier i anlegget
eller ikke, og uansett om det foreligger tinglyst erklæring om ansvarsforholdet eller ikke.
Kommunalt vann- eller avløpsanlegg
Hovedanlegg for vann eller avløp som ivaretas av kommunen, direkte eller gjennom annet offentligrettslig organ,
f.eks. interkommunalt selskap. Kommunen er også ansvarlig for drift av anleggene. Som kommunalt anlegg regnes
anlegg som kommunen selv har anlagt som kommunalt hovedanlegg, overtatt ansvar for i medhold av lov eller
uttrykkelig påtatt seg ansvar for, fortrinnsvis ved skriftlig erklæring. Øvrige anlegg regnes som abonnenteide.
Spillvann
Avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom e.l. og fra næringsvirksomhet. Vann fra svømmebasseng,
akvarium o.l. regnes normalt som spillvann.
Overvann
Vann fra tak, annet utvendig areal, drenering mv. Dette er i prinsippet rent vann som kan ledes ut i grunnen på egen
eiendom eller til bekk eller sjø.
Separatsystem
Avløpsanlegg med egen ledning for spillvann og egen ledning for overvann.
Fellessystem
Betegnelse på avløpsanlegg som fører både spillvann og overvann i samme ledning.
Godkjent foretak
Foretak som har sentral godkjenning eller kan gis lokal godkjenning i henhold til forskrift om godkjenning av
foretak for ansvarsrett (godkjenningsforskriften) innenfor relevant fagområde. Foretaket skal i tillegg dokumentere at
det utførende personellet har følgende minimumskvalifikasjoner for det relevante arbeidsområdet:
– Innvendige sanitæranlegg: Svennebrev som rørlegger
– Utvendige sanitæranlegg:
– Svennebrev som rørlegger, samt S-ADK1- eller ADK1-sertifikat
– Fagbrev innen veg- og anleggsfaget eller anleggsmaskinførerfaget, samt ADK1-sertifikat.
Eiendom
Fast eiendom definert med et eget gårds- og bruks-, feste- eller seksjonsnummer.
Boenhet
Godkjent bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/WC og kjøkkendel.
Bolig/Fritidsbolig
Bygningstype som er kodet innen hovedgruppen «Bolig» (111–199) i henhold til Matrikkelen.
Næringsbygg
Bygningstype som er kodet i hovedgruppen «Annet» (211–840) i henhold til Matrikkelen. Næringsbygg kan også
inneholde boenheter.
Bruksendring
Med bruksendring menes endring mellom ulike bygningstyper, som for eksempel endring fra tomannsbolig til
enebolig eller endring fra fritidsbolig til bolig.
Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes tilknytning av vann og/eller avløp til bygg/anlegg hvor bygget/anlegget ikke er
i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt bygg/anlegg er anleggsbrakker.
Gebyr
Gebyr skal gjenspeile kommunens kostnad knyttet til betjening av den enkelte eiendom avhengig av dens forbruk,
enten stipulert eller målt. Gebyrene innkreves i form av tilknytningsgebyr og årsgebyr.
Tilknytningsgebyr
Gebyr som betales når en boenhet og/eller et næringsbygg blir tilknyttet kommunale vann- og/eller avløpsledninger.
Årsgebyr
Gebyr som betales årlig når en boenhet og/eller et næringsbygg er tilknyttet kommunale vann- og/eller
avløpsledninger.
17. des. Nr. 1926 2014
14
Norsk Lovtidend
Selvkost
Et lovfestet prinsipp om at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader til anskaffelse og drift
av kommunens vann- og avløpsanlegg.
Svømmebasseng tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett
Svømmebassenget regnes som tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett dersom det er fast tilknyttet
eiendommens vann- og/eller avløpsnett.
§ 5. Gebyrsatser
Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunktet kommunestyret bestemmer.
§ 6. Plikt til å betale gebyr
Plikten til å betale gebyr gjelder bebygd eller ubebygd eiendom som er/blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller
avløpsnett. Tilknytningen kan være enten direkte til kommunal ledning eller via felles privat ledning.
§ 7. Gebyrgrunnlaget
Gebyrgrunnlaget for henholdsvis vann og avløp beregnes etter selvkostprinsippet.
Til grunn for beregningen legges de til enhver tid gjeldene nasjonale retningslinjer for beregning av selvkost for
kommunale betalingstjenester. Gebyrgrunnlaget skal oppgi hva som er faste kostnader og hva som er variable
kostnader. Som hovedregel defineres de faste kostnadene som kommunens kapitalkostnader innenfor tjenestene vann
og avløp. Resterende kostnader defineres som variable kostnader. En beslutning om annen fordeling kan gjøres i
forbindelse med vedtak av de årlige gebyrsatsene.
§ 8. Tilknytningsgebyr
Tilknytningsgebyr for vann og/eller spillvann og/eller overvann skal betales:
– for bebygd og ubebygd eiendom som blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsledninger direkte, eller
indirekte via felles privat ledning. På eiendom med flere bygninger eller der flere bygninger skal oppføres, regnes
den enkelte bygning som egen eiendom dersom bygningen senere kan identifiseres med et eget gårds-, bruksfeste- og/eller seksjonsnummer.
– for hver boenhet i bygning med flere boenheter
– for nye boenheter ved bruksendring
– for næringsbygg som blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett direkte, eller indirekte via felles privat
ledning.
Det skal ikke betales tilknytningsgebyr for:
– ikke-kommersielle bryggeanlegg
– midlertidige tilknytninger (gjelder for opp til ett år med mulighet for å søke om forlengelse), eks. brakkerigg.
Beregningsprinsipp for tilknytningsgebyr
– Helårsboliger og fritidsboliger betaler et standardgebyr pr. boenhet.
– For næringsbygg, offentlige bygg og bygg for forsvaret beregnes tilknytningsgebyr pr. m 2 BRA for
næringsbyggets personaldel. Areal som inngår i næringsbyggets personaldel regnes kjøkken, sanitærrom,
garderober, spiserom, overnattingsrom, kontor etc, samt tilhørende gangareal. Lager, butikklokale, vestibyle,
verksted og produksjonshaller uten vannforbruk skal ikke regnes med i arealet for beregning av
tilknytningsgebyret.
– For campingplasser beregnes tilknytningsgebyr pr. m2 BRA for arealet av servicebygg/vaktstue etc. samt pr.
boenhet for campinghytter/vogner/ferieleiligheter etc. som tilknyttes.
– Landbruksbygg betaler et standardgebyr som helårsboliger og fritidsboliger.
§ 9. Årsgebyr
Årsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales:
– for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og//eller avløpsledning direkte, eller indirekte via felles privat
ledning
– for hver bygning på eiendom med flere bygninger dersom bygningen senere kan identifiseres med eget gårds-,
bruks-, feste- og/eller seksjonsnummer
– for hver boenhet i bygning med flere boenheter
– for bryggeanlegg.
Beregningsprinsipp for årsgebyr
– Helårsboliger og fritidsboliger: Både kommunen og abonnenten kan kreve årsgebyr basert på målt forbruk. Der
vannmåler ikke er installert beregnes årsgebyret etter stipulert forbruk.
– Alle næringsbygg, offentlige bygg og bygg for forsvaret skal avregnes etter målt forbruk.
– Landbruksbygg skal avregnes etter målt forbruk.
– Bryggeanlegg, herunder båthavner, båtforeninger, gjestehavner og marinaer, skal avregnes etter målt forbruk.
– For midlertidige tilknytninger skal eier/fester av eiendommen betale gebyr etter gjeldende regler for
næringsvirksomhet, med avregning etter målt forbruk. Anleggsbrakker og lignende som står på andres grunn
faktureres entreprenør/anleggsutfører.
17. des. Nr. 1926 2014
15
Norsk Lovtidend
Årsgebyret fordeles på et fastgebyr til dekning av de faste kostnadene, og et forbruksgebyr til dekning av de variable
kostnadene.
Fastgebyr
Helårsboliger og fritidsboliger betaler 1 fastgebyr pr. boenhet.
Næringsabonnenter betaler:
– 1 fastgebyr for forbruk = < 200 m3
– 2 fastgebyr for forbruk > 200 m3 og = < 1000 m3
– 5 fastgebyr for forbruk > 1000 m3
– 10 fastgebyr for forbruk > 5000 m3
Forbruksgebyr etter stipulert forbruk
Stipulert forbruk pr. boenhet der vannmåler ikke er installert:
– Fritid: 200 m3
– Helår = < 60 m2 : 125 m3
– Helår > 60 m2 : 200 m3
Forbruksgebyr etter målt vannforbruk
Etter godkjent sanitærsøknad kan målt vannforbruk benyttes som grunnlag for årsgebyrene. Eiendom som har
godkjent vannmåler betaler årsgebyr for vann og/eller avløp i henhold til målt vannforbruk og gjeldene m 3 pris.
Abonnenten må selv skaffe og eie vannmåler som skal benyttes ved målt forbruk. Installasjonen skal utføres av
godkjent rørlegger, og kostnadene dekkes av abonnenten. Abonnenten er ansvarlig for:
– avlesning av måleren pkt. 9
– avlest forbruk
– kalibrering av vannmåleren etter leverandørens spesifikasjoner (dvs. at vannmåleren måler riktig mengde).
Svømmebasseng
For svømmebasseng tilknyttet kommunal vann og/eller avløpsledning beregnes årsgebyret etter målt eller stipulert
forbruk.
Der vannmåler ikke er installert betales det årsgebyr etter areal:
– Areal = < 40 m2 : belastes for 50 m3
– Areal > 40 m2 : belastes for 100 m3
Videresalg av vann
Uttak av vann for videresalg er kun tillatt fra kommunens tappestasjon etter særskilt avtale og betales etter målt
forbruk. Sats fastsettes av kommunestyret.
Avvik i årsgebyret
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for
reduksjon i gebyrene.
§ 10. Avlesning av vannmålere
Abonnenter med vannmåler har selv ansvar for å lese av vannmålere og sende inn målerstanden til kommunen
innen 31. desember hvert år.
Kommunen kan foreta kontroll av målerstand, og skal til enhver tid gis tilgang ved varslede og ikke varslede
kontroller.
Næringsabonnent:
Ved manglende innlevering av måleravlesning vil kommunen avregne etter forrige års forbruk + 50 %. Det gis
ingen refusjon ved senere innlevering av korrekt målerstand. Dersom forbruket er høyere enn +50 %, avregnes dette
ved neste avregning.
Boligabonnent (helår og fritid):
Ved manglende innlevering av måleravlesning to påfølgende år vil forbruket avregnes etter stipulert forbruk fra og
med første år uten registrert måleravlesning, og vannmåleren registreres som demontert.
§ 11. Unntak – dispensasjoner – sanksjoner
For eiendom der avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift
og vedlikehold av kommunens avløpsledning og/eller renseanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret.
Tilleggets størrelse fastsettes etter avtale.
Hagevanning
Abonnenter som unnlater å etterkomme vanningsforbud vil, dersom det etter skriftlig advarsel gjentar seg, bli ilagt
et overtredelsesgebyr for hver overtredelse etter at advarsel er gitt. Overtredelsesgebyret fastsettes av kommunestyret.
18. des. Nr. 1928 2014
16
Norsk Lovtidend
Ulovlig tilknytning
Er tilknytningen ikke godkjent av kommunen, skal det søkes om tilknytning. Innvilges søknaden skal det betales
tilknytningsgebyr etter satsen for tilknytningstidspunktet samt et tilleggsgebyr. Tilleggsgebyret utgjør 25 % av
tilknytningsgebyret, dog minimum 25 % av standardsatsen. Årsgebyr betales fra og med tidspunktet tilknytningen ble
foretatt. Innvilges ikke søknaden kan kommunen kreve at abonnenten kobler fra vann og avløp.
§ 12.
Innkreving av gebyr
Tilknytningsgebyr
– For nye abonnenter forfaller tilknytningsgebyret til betaling ved gitt igangsettingstillatelse.
– Tilknytningsgebyr skal være betalt før arbeidet igangsettes. Kommunen kan dispensere fra dette.
– Ny tilknytning for eiendommen innen 10 år etter godkjent frakobling krever ikke ny betaling av
tilknytningsgebyr.
Årsgebyr
– Gebyrene fordeles over 4 terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt forbruk foretas a konto
innbetalinger i hver termin. Avregning skjer i 1. termin året etter.
– Årsgebyr kreves fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Årsgebyret
løper til og med måneden eiendommen er frakoblet.
– Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakoples kommunens
ledningsnett. Arbeidene skal utføres av autorisert rørlegger. Tiltaket er søknadspliktig. Årsgebyrene avsluttes i
henhold til ferdigmelding fra rørlegger. Kostnader ved frakopling og ny tilknytning dekkes fullt ut av
abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
Rettslig myndighet for innkreving
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med lovpant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Både årsgebyr og
tilknytningsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene innkreves etter reglene for innkreving av skatt jf. § 6 i lov
om kommunale vass- og avløpsanlegg 16. mars 2012 nr. 12.
§ 13. Endring av gebyr
Endringer i gebyrsatsene kunngjøres på kommunens internettside. Endringer i gebyrene for en bestemt eiendom
underrettes i henhold til forvaltningslovens § 27.
§ 14. Dispensasjon
Kommunens administrasjon kan i enkeltsaker og etter skriftlig søknad gjøre unntak eller gi dispensasjoner fra
denne forskriften dersom rimelig grunn tilsier dette.
§ 15. Forvaltning av klage
Enkeltvedtak i medhold av denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven av 10. februar 1967
med senere endringer. Klageinstans er kommunens klageorgan opprettet i henhold til kommuneloven. Følgende er ikke
gjenstand for klage:
– Arealberegninger i henhold til dette reglementet
– Gebyrberegning i henhold til gebyrsatsene for vann og avløp.
Ilagt gebyr må betales i sin helhet inntil klagen er behandlet.
§ 16. Ikrafttreden
Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2015.
Fra samme dato oppheves forskrift 14. september 1992 1 for vann og kloakkavgifter, Tjøme kommune, Vestfold.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
17. des. Nr. 1927 2014
Forskrift om abonnementsvilkår for vann- og avløp, Tjøme kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Tjøme kommunestyre 17. desember 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 21, § 22, § 23, § 24, § 24a, § 25 og § 26 og lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og
bygningsloven) § 27. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
Tjøme kommune har vedtatt abonnementsvilkår for vann og avløp – Del 1. Administrative bestemmelser.
Abonnementsvilkårene finnes på kommunens hjemmeside www.tjome.kommune.no.
Forskriften gjelder fra 1. januar 2015.
18. des. Nr. 1928 2014
Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Stryn kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Stryn kommunestyre 18. desember 2014 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
11. des. Nr. 1933 2014
17
Norsk Lovtidend
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrifta er å unngå ureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og
brenning av avfall i småomnar. Det er også eit mål å auke utnyttinga av ressursane gjennom materialgjenvinning og
energigjenvinning.
§ 2. Virkeområde
Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innafor kommunen sine grenser.
§ 3. Definisjonar
I denne forskrifta gjeld følgjande betydning:
a) Open brenning: All brenning som skjer utandørs.
b) Småomnar: Forbrenningsomnar som ikkje er tillatne av Miljødirektoratet eller fylkesmannen eller er tillatne
etter statlege forskrifter etter ureiningslova.
§ 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar
Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre anna fylgjer av forskrifta sin § 5.
§ 5. Unntak frå forbodet
Følgjande brenning skal likevel vera tillate:
– Open brenning på grillinnretningar, utepeisar og kaffibål.
– Brenning av avfallstrevirke, med unntak av rivingsavfall og impregnert og måla trevirke.
– Brenning av Jonsok- og Olsokbål.
– Ranke- og flatebrenning i landbruket i god avstand til tettbygde strok.
– Kulturarrangement med vardebrenning eller liknande.
– Brenning av tørt hageavfall i god avstand til tettbygde strok.
§ 6. Dispensasjon
Teknisk utval kan i særlege tilfelle gje dispensasjon frå forbodet i § 4 etter søknad.
§ 7. Tilsyn
Kommunen vil føre tilsyn med at reglane i denne forskrifta vert følgd.
§ 8. Klage
Vedtak fatta av teknisk utval i medhald av denne forskrifta kan påklagast til formannskapet.
§ 9. Straff
Brot på denne forskrifta kan medføre straffeansvar jf. ureiningslova § 78.
§ 10. Iverksetting
Denne forskrifta trer i kraft straks. Vedteke av kommunestyret i møte 18. desember 2014.
11. des. Nr. 1933 2014
Forskrift om vatn- og avlaup, Masfjorden kommune, Hordaland
Heimel: Fastsett av Masfjorden kommunestyre 11. desember 2014 med heimel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg §
3. Kunngjort 29. januar 2015 kl. 15.30.
Kapittel 1. Generelle reglar
§ 1–1. Føremål
Denne føresegna har som målsetjing å sikre gjennomføring av dei plikter kommunen er pålagt ved lov, og å nå dei
mål som er nedsett i kommunen sitt planverk knytt til vatn og avlaup. Felles for dei sjølvfinansierande områda, er at
kostnaden fullt ut kan dekkast inn ved hjelp av kommunale avgifter.
§ 1–2. Struktur
1. Denne forskrifta (revisjon ved behov).
2. Avgiftsregulativ (årleg regulering gjort av kommunestyret).
3. Reglement, vilkår for tilknyting til vatn i Masfjorden vassverk.
§ 1–3. Virkeområde
Føresegna gjeld alle hushald/bueiningar, hytter og offentlege/private verksemder som er, eller vil verta knytt til
offentleg vatn og avlaupsanlegg i kommunen.
§ 1–4. Unntak
Kommunen kan i einskildsaker etter skriftleg søknad gjere unntak frå reglane i denne føresegna om rimelege
grunnar tilseier dette. Søknadar om unntak eller dispensasjon skal innehalde korrekt oppgåve over eigar, brukar og
adresse, kva det vert søkt om og grunngjeving for dette. Når nytt hus kjem opp gjeld reglar som for nybygg, bortsett
frå der tilknytingsavgift alt er betalt.
11. des. Nr. 1933 2014
§ 1–5.
18
Norsk Lovtidend
Tilknytingsavgifter for vatn og avlaup – utforming av gebyret
Bustader og
hytter
A
B
Bruksareal
Tilknytingsgebyr vatn
Tilknytingsgebyr avlaup
0–70 m2
Større enn 70 m2
50 % av minimumsgebyr
100 % av minimumsgebyr
50 % av minimumsgebyr
100 % av minimumsgebyr
Det gjeld same pris for seksjonerte bueiningar som bueiningar som står på eigne bruksnummer. Det skal betalast
for kvar bueining i fleirmannsbustader.
Nærings/forretning,
kontor,
landbruksbygg,
naust
A
B
C
Bruksareal
Tilknytingsgebyr vatn
Tilknytingsgebyr avlaup
0–70 m2
71–200 m2
201–1000 m2
50 % av minimumsgebyr
100 % av minimumsgebyr
200 % av minimumsgebyret
50 % av minimumsgebyr
100 % av minimumsgebyr
200 % av minimumsgebyret
Bruksareal skal målast etter reglane gjeve om målereglar i NS 3940.
§ 1–6.
Definisjonar
Avrekningsperioder: 1. halvår (1. januar–31. juni): vatn, avlaup
2. halvår (1. juli–31. desember):, vatn, avlaup.
Avrekningsperiode vassmålarar: 12 månader – Skriftlig melding om avlesing blir sendt ut.
Abonnent er rekna som heimelshavar eller festar av eigedom som omfattar desse områda: Vatn & Avlaup.
Abonnement er avtalen mellom abonnent og kommunen om vassforsynings- og/eller avlaupstenester gjennom
tilknyting til kommunen sine vatn og avlaupsanlegg. Avtalen treng ikkje vera skriftleg for å gjelda. Avtale om
tilknyting via private fellesleidningar vert rekna som abonnement.
Brukar er den som til dagleg brukar dei kommunale tenestene.
Eigedom er fast eigedom registrert som sjølvstendig eining i tinglysingsregisteret. Seksjon etablert etter lovgjevinga
om eigarseksjonar reknast som sjølvstendig eigedom.
Årsavgift er den årlege summen som abonnenten må betale for tenester knytt til offentleg vatn og avlaup. Årsavgifta
kan vera ei fast avgift eller ei variabel ut frå målt vassforbruk. Nivået vert bestemt i det årlege gebyrregulativet som
kommunestyret vedtek.
Kommunal avlaupsleidning Med kommunal avløpsleidning forstår ein i denne føresegna og tilhøyrande regelverk
separate leidningar for avlaup frå sanitærutstyr og industriproduksjon (spelvassleidningar) og leidningar for tak, drensog overvatn (overvassleidningar) eller fellesleidningar for desse typer avlaupsvatn som kommunen heilt eller delvis
har kosta, kjøpt eller teke over på ein annan måte.
Kommunal vassleidning er vassleidning eigd av kommunen fram til det punkt der abonnent er bedd om å knyte seg på
med privat leidning. Normalt er dette tilknytingspunktet i kum, men ein del eldre tilknytingar er gjort med direkte
anboring utanom kum.
Kapittel 2. Vatn og avlaup
§ 2–1. Innleiing
Kostnad for vatn og avløp skal finansierast av tilknytingsavgifter, årsavgifter og eigne avgifter for bestemte tenester
som t.d. stenging og opning av vassforsyning, avlesingskontroll eller anna hjelp med vassmålar. Kommunale avgifter
for vatn og avløp blir kvart år vedtekne av kommunestyret i eiga gebyrsak. Heimelshavar eller seksjonseigar er
ansvarleg for betaling av dei kommunale avgiftene. For eigedom som er festa, er festaren ansvarleg.
§ 2–2. Tilknytingsavgift
Det skal betalast tilknytingsavgift for vatn og avlaup for følgjande tilfelle:
A. Nybygg
B. Bruksendringar eller tilbygg som medfører nye bueiningar eller nye seksjonar.
C. Eksisterande bygg som skal tilknytast eller som kommunen krev vert tilknytt.
D. Eksisterande bygg med tilknyting som ikkje er godkjent.
E. Anna permanent tilknyting til kommunalt vass- og/eller avløpsanlegg som til dømes vatningsanlegg mv.
F. Bygningar som tidlegare har vore knytt til private vass- og/eller avløpsverk.
11. des. Nr. 1933 2014
19
Norsk Lovtidend
Naust, sjøhus som skal ha felles vasspost skal betala ei tilknytingsavgift for denne vassposten, så lenge det ikkje
vert lagt inn vatn til nausta.
Det skal også betalast tilknytingsavgift for bygg med mellombels tilknyting for inntil 2 år. Bygg med mellombels
tilknyting kan til dømes vere brakkerigg, særskilt tilknyting av sprinkleanlegg, kaldlager utan innlagt vatn.
For alle typar bygningskategoriar skal det betalast eit tilknytingsgebyr for vassforsyning og eit for avlaup i høve til
arealstorleiken, jf. vedlagde tabell i § 1–5. Sjå elles detaljer i årleg oppdatert avgiftsregulativ.
Garasje i bustader og hytter skal ikkje reknast inn i bruksarealet. For driftsbygningar skal berre husdyrromet og
sanitær/mjølkerom reknast med. Plikt til å betala tilknytingsavgift gjeld pr. bygg, men pr. seksjon dersom eit bygg er
oppdelt i fleire eigedomar t.d. ved seksjonering. På ein landbrukseigedom skal det betalast ei tilknytingsavgift for kvar
tilknytt bygning.
For bygg som består av både bustad og anna type lokale, skal det betalast tilknytingsavgift for kvar av delane etter
ovanståande reglar.
Faktura for tilknytingsavgift vert sendt ut saman med vedtak om løyve til tiltak. Arbeid som krev byggeløyve- også
graving eller fylling, må ikkje setjast i gong før avgifta er betalt. Ved seinare utseksjonering av sjølvstendige einingar
i ferdig bygg, skal det betalast tilknyting for alle nye seksjonar som vert etablert uansett storleik. Avgifta skal då
betalast seinast ved tinglysing av nye seksjonar.
§ 2–3. Årsavgift (utan vassmålar)
Årsavgift skal baserast på stipulert vassforbruk med dei atterhald som elles går fram av føresegn/regelverk og
avgiftsregulativ. Denne faste årsavgifta skal betalast av alle bustader og hytter som er knytt til kommunalt vatn- eller
avlaupsanlegg, og som ikkje ønskjer å betala etter målt forbruk. Alle kan krevje at gebyret vert rekna etter § 2–4 (målt
vassforbruk).
Full årsavgift for vatn og avlaup kan tidligast krevjast inn frå og med dato mellombels bruksløyve eller ferdigattest
er gjeve, eller frå den tid bygningen er teke heilt eller delvis i bruk.
§ 2–4. Årsavgift (med vassmålar)
Industriverksemd, jordbruksverksemd, forretning, kontor og anna verksemd, samt naust og sjøhus skal ha installert
vassmålar og skal betala vassgebyr etter forbruk. Alle abonnentar som har privat stikkleidning med dimensjon > 40mm
skal ha vassmålar. Alle eigedomar som har installert vassmålar betaler ei fastavgift i tillegg til forbruk. Årsavgift med
vassmålar gjeld alle eigedomar som er knytt til kommunalt vatn- eller avlaupsanlegg og som ikkje betalar fast årsgebyr
(jf. § 2–3).
Kostnad av vassmålar, utgifter til installasjon, eventuell flytting og vedlikehald skal betalast av den avgiftspliktige.
Masfjorden kommune skal godkjenne type, plassering og storleik av målaren. Installasjon og vedlikehald, eventuell
flytting, byting eller fjerning av målar skal utførast av autorisert røyrleggjar.
Kommunen sender årleg ut brev til abonnentane som har installert vassmålar og ber om målaravlesing med datofrist
for tilbakemelding. På grunnlag av dette vert det sendt ut faktura. Kommunen har rett til å krevje årsavgift på grunnlag
av forbruket det føregåande året, dersom tala som kjem fram er unormale enten på grunn av tekniske årsaker eller
avlesingsfeil. Abonnent har frist på 1 månad til å reparere defekt målar. Kommunen har rett til å kontrollere
vassmålarane til ei kvar tid.
Eigedomar som har godkjent vassmålar skal betale årsavgift for både vatn og avløp etter målt vassforbruk og
gjeldande pris for avløpsvatn basert på vassforbruket. Dersom avlaupsmengda er vesentleg større eller mindre enn det
målte vassforbruket, skal avlaupsavgifta baserast på den avlaupsmengda som vert bestemt av kommunen.
§ 2–5. Mellombels tilknyting
Mellombels tilknyting gjeld for arbeidsbrakker og andre bygg av mellombels karakter med innlagt vatn og/eller er
tilknytt kommunalt avløp, som berre skal brukast i ei avgrensa periode.
Det skal betalast tilknytingsavgift for mellombels tilknyting og alle kostnadene med tilknyting og fråkopling blir
lagt på eigaren eller festaren av eigedomen. Alle tilknytingar og fråkoplingar krev skriftleg melding frå autorisert
røyrleggjar. For andre tilhøve som gjeld mellombels tilknyting til kommunalt vatn og avløp, gjeld dei same
administrative og tekniske reglar som for permanent tilknyting. (jf. § 2–4)
§ 2–6. Vassbruk i gjødselkjellar
Det er forbod mot bruk av reinsa kommunalt drikkevatn til uttynning av husdyrgjødsel.
§ 2–7. Styrttapping og hagevatning
Hurtigtapping (meir enn 1 m3 /time) og langvarig hagevatning er forbode utan avtale med kommunen. Kommunen
kan forby hagevatning når det er påkrevd.
§ 2–8. Tillegg og frådrag
Restriksjonar på vassforbruket eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av kloakk gjev ikkje grunnlag for
reduksjon av avgift. Abonnentane har rett til reduksjon av gebyr ved ikkje varsla avbrot i vassforsyninga i meir enn 48
timar. Vilkår for gebyrreduksjon er at mangelen skuldast kommunale tilhøve t.d. feil ved kommunen sitt anlegg. Sats
for gebyrreduksjon vert fastsett i gebyrregulativet. Krav om redusert gebyr må fremjast skriftleg innan 4 veker etter at
hendinga skjedde.
Avvik og tilstandar som medfører auka kostnadar for kommunen, vil kunne løyse ut tillegg i årsavgift.
17. des. Nr. 1934 2014
20
Norsk Lovtidend
§ 2–9. Eigedom utan godkjent tilknyting
Er tilknyting ikkje godkjent av kommunen, skal det betalast årsgebyr frå og med det tidspunkt tilknytinga skjedde.
Manglar kommunen grunnlag for å definere dette kan kommunen bruka skjøn. Slik utrekning inneber ikkje at
kommunen har godkjent sjølve tilknytinga. Heimelshavar pliktar å søkje om tilknyting. Er ei fråkopling ikkje godkjent
av kommunen, skal det betalast årsgebyr til den er godkjent.
Kapittel 3. Betaling, klagar og sanksjonar
§ 3–1. Innkrevjing av avgifter, gebyr renter og anna
Kommunale avgifter/gebyr med tilkomne renter og kostnadar er sikra med lovbestemt pant etter pantelova § 6–1.
Om renteplikt ved for sein betaling og innkrevjing av renter gjeld reglane etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunen § 26 og § 27.
§ 3–2. Arbeid utført for abonnenten si reikning
Om pålegg ikkje vert etterfølgd innanfor fastsett frist, kan kommunen etter skriftleg varsel få naudsynt arbeid utført
for abonnenten si rekning. Arbeid som ikkje kan utsetjast, kan kommunen gjera utan slik varsel på førehand og rekning
kan då sendast abonnenten.
§ 3–3. Klager
Pålagde avgifter og andre avgjerder som er gjort av kommunen, kan påklagast til kommunen etter reglane i
forvaltningslova av 10. februar 1967.
Kapittel 4. Iverksetjing
§ 4–1. Iverksetjing
Denne forskrifta vert gjort gjeldande frå 1. januar 2015. Eige reglement for vilkår for tilknyting til kommunalt
vassverk i Masfjorden vil bli utarbeidd.
Vedlegg:
Årsgebyr vatn og avlaup – ny struktur i gebyrregulativet om forskrifta vert som skissert ovanfor:
Årsavgift vatn 2015
Differensiering i prosent
Minimumsgebyr årsavgift
Bustadar og hytter
100 % av minimumsgebyret
Vatn inn i bygning, pris pr. m3
Fastavgift vassmålar
Tilknytingsavgift vatn 2015
Minimumsgebyr tilknyting
Bustadar og hytter 0-70 m2
50 % av minimumsgebyret
Bustader og hytter større enn 70 m2
100 % av minimumsgebyret
Næring, forretning, kontor, landbruk, naust 0-70 m2
50 % av minimumsgebyret
Næring, forretning, kontor, landbruk, naust 71-200 m2
100 % av minimumsgebyret
Næring, forretning, kontor, landbruk, naust 201-1000 m2
200% av minimumsgebyret
Årsavgift avlaup 2015
Minimumsgebyr årsavgift
Bustadar og hytter
100 % av minimumsgebyret
Vatn ut av bygning, pris pr. m3
Tilknytingsavgift avlaup 2015
Minimumsgebyr tilknyting
Bustadar og hytter 0-70 m2
50 % av minimumsgebyret
Bustader og hytter større enn 70 m2
100 % av minimumsgebyret
Næring, forretning, kontor, landbruk, naust 0-70 m2
50 % av minimumsgebyret
Næring, forretning, kontor, landbruk, naust 71-200 m2
100 % av minimumsgebyret
Næring, forretning, kontor, landbruk, naust 201-1000 m2
200% av minimumsgebyret
Gebyr kr
XXXX,–
XX,–
XXXX,–
XXXX,–
XXXX,–
XX,–
XXXX,–
17. des. Nr. 1934 2014
Forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ), Meland kommune, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av Meland kommunestyre 11. desember 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om
eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern
mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 52a, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
§ 11–4, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a, forskrift 23. desember 1988 nr. 1073 om gebyr for
behandling av konsesjonssaker m.v., lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 6. Kunngjort 29. januar 2015 kl.
15.30.
26. juni Nr. 1936 2014
21
Norsk Lovtidend
Meland kommune har fastsatt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, med flere. Regulativet kan fås i sin
helhet ved henvendelse til Meland kommune, Besøksadresse: Havnevegen 41, 5918 Frekhaug Postadresse: Postboks
79, 5906 Frekhaug. Forskriften kan også leses på kommunens hjemmesider www.meland.kommune.no.
Gebyrregulativet trer i kraft 1. januar 2015. Samtidig oppheves forskrift 11. desember 2013 nr. 1703 om gebyr for
teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ), Meland kommune, Hordaland.
28. april Nr. 1935 2014
Forskrift om minsteareal for hjortevilt, Kongsberg kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Kongsberg kommune, utvalg for miljø og utvikling, 28. april 2014 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om
forvaltning av hjortevilt § 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 5. februar 2015 kl. 14.45.
§ 1.
Kongsberg kommune fastsetter følgende minstearealer for hjortevilt i kommunen:
Elg: 2 200 dekar
Hjort: 4 000 dekar
Rådyr: 600 dekar
Beverjakt/fordelingsgrunnlag: Åpnet/tellende vannlengde.
§ 2. Denne forskriften trer i kraft 1. april 2015 og gjelder fra og med jaktåret 2015–2016.
Samtidig oppheves det som gjelder for Kongsberg kommune i forskrift 4. mai 2001 nr. 487 om adgang til jakt etter
elg, hjort, rådyr og bever, Drammen, Kongsberg, Hole, Hemsedal, Ål, Sigdal, Krødsherad og Rollag kommuner,
Buskerud.
26. juni Nr. 1936 2014
Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Gausdal kommunestyre 26. juni 2014, Lillehammer kommunestyre 22. mai 2014 og Øyer kommunestyre 22. mai 2014, med
hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) kapittel 5. Kunngjort 5. februar 2015 kl. 14.45.
§ 1. Formål
Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport,
gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner.
§ 2. Virkeområde
Forskriftene gjelder for husholdningsavfall fra boliger og fritidsbebyggelse. Den omfatter abonnentens ansvar for
sortering og oppbevaring av avfall, og GLØR IKS sitt ansvar for innsamling, behandling og salg av husholdningsavfall.
Det interkommunale selskapet GLØR IKS er av eierkommunene tildelt driftsansvar for renovasjonsordningen.
Forskriften som regulerer renovasjonsordningen forvaltes av den enkelte kommune.
§ 3. Definisjoner (definisjon etter forurensningsloven § 27)
Som husholdningsavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l., fra husholdninger og
fritidseiendommer.
Som næringsavfall regnes alt avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall
eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på
mennesker eller dyr.
§ 4. Abonnement
Hver enkelt boenhet er å betrakte som ett abonnement. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med
separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. Ytterligere beskrivelse av hva som er en boenhet er fastsatt i notat
datert 9. juni 2004 (vedlegg 1). Gebyrregulativet fastsettes årlig av kommunestyrene ved behandling av budsjettet.
Kommunen avgjør hvilke eiendommer som kommer inn under de forskjellige abonnementstyper.
§ 5.
Abonnementstyper
§ 5a. Kildesorteringsabonnement med beholdere
Hver boenhet skal ha, eller via sambruk ha, 3 typegodkjente beholdere. 1 beholder for våtorganisk avfall, 1 beholder
for papp/papir og 1 beholder for restavfall. Abonnenten kan velge mellom tre alternative kildesorteringsabonnement:
liten, middels eller stor. Eventuell endring av abonnement kan gjøres maksimalt en gang pr. år. Endringen trer i kraft
ved første kvartalsskifte etter at endringen bekreftes. Beholderne er GLØR IKS sin eiendom.
§ 5b. Kildesorteringsabonnement med «Miljøtorg»
Abonnenter som sogner til miljøtorg leverer sitt avfall til det lokale miljøtorget og kildesorterer i henhold til
tilbudet. Gebyr for denne type løsning er det samme som for abonnenter med middels abonnement.
Disse miljøtorgene skal kun benyttes til rent husholdningsavfall.
26. juni Nr. 1936 2014
22
Norsk Lovtidend
Større gjenstander, gjenvinnbare fraksjoner, spesialavfall som bilbatterier, olje, ee-avfall o.l. skal leveres til
Roverudmyra miljøpark eller til de lokale gjenvinningsstasjonene. Disse avfallstypene skal ikke deponeres på det
lokale miljøtorget.
§ 5c. Fritidsabonnement
Definisjoner:
Kategori I: Hytter, setrer, buer eller fritidsboliger uten innlagt vann og avløp.
Kategori II: Hytter, setrer eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp.
Kommunen bestemmer hvilken kategori de enkelte eiendommer defineres under.
GLØR IKS vil i samarbeid med grunneiere, kommunene og eventuelt hytteområdenes velforeninger plassere
miljøtorg med ulik grad av sortering.
§ 6. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling
Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. For næringsavfall som hensiktsmessig kan
samles inn sammen med husholdningsavfallet kan GLØR IKS tilby slik innsamling.
§ 7. Sorteringsreglement
I beholderne skal legges:
Matavfall, brun beholder:
Matrester, bleier fra små barn, organisk forurenset tørkepapir (ikke oljesøl).
Papp/papir, blå beholder:
Rent papp/papir, f.eks. aviser, ukeblader, reklamemateriell, tidsskrifter, innpakningspapir, papirposer og sekker.
Drikkekartong skal skylles, brettes sammen og pakkes i vanlig plastbærepose. Bæreposene knyttes igjen.
Annet avfall/restavfall, grå beholder:
Alt øvrig husholdningsavfall. Avfallet pakkes fortrinnsvis i plastbæreposer. Ildfast glass og krystall er restavfall.
Husholdningsplast:
GLØR IKS samler inn husholdningsplast som egen fraksjon fra de abonnenter som ønsker en slik løsning. Nærmere
detaljer om ordningen kan innhentes hos GLØR IKS.
Spesialavfall, som elektriske og elektroniske produkter (ee-avfall) mv. skal ikke legges i beholderne, men leveres
til Roverudmyra miljøpark eller til gjenvinningsstasjonene i Øyer eller Gausdal. Større gjenstander må leveres direkte
til nevnte stasjoner.
Disse sorteringsreglene kan til enhver tid endres av GLØR IKS ved forutgående informasjon til abonnenten.
§ 8. Abonnentens ansvar
Avfallet, inkludert lagring fram til tømmedag, er abonnentens ansvar.
Huseieren/abonnenten skal sørge for å ha riktig antall abonnement, jf. § 4. Dersom det viser seg at beholdervolumet
ikke er tilstrekkelig for eiendommen, må abonnenten selv kjøpe nødvendig volum i henhold til GLØR IKS sitt tilbud.
Beholdervolumet skal være så stort at lokkene på beholderne alltid er igjen.
Kommunen kan, for huseiers regning, besørge anskaffelse av riktig volum tilpasset avfallsmengden. Hvis det er
plassproblemer for flere beholdere kan hyppigere tømming foretas etter gjeldende takster (jf. forurensingsloven § 37).
Abonnenten er ansvarlig for renhold av beholderne.
§ 9. Tømming
Matavfall tømmes hver 2. uke. Papp/papir, plast og restavfall hver 4. uke. Avfallet blir hentet i henhold til den til
enhver tid gjeldende tømmeplan/kalender.
§ 10. Gebyr (forurensningsloven § 34)
For avfallsinnsamling og behandling betaler den enkelte abonnent et årlig gebyr i samsvar med årlige
budsjettvedtak i kommunestyrene. Skyldig gebyr kan inndrives ved utpanting i samsvar med panteloven § 6–1. Om
renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om
eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
§ 11. Administrativ veileder
Administrativ veileder (vedlegg 2) vedtas som et vedlegg til forskriften.
§ 12. Plassering av beholdere, vegstandard, saksbehandling m.m.
Kfr. «Administrativ veileder». Vedlegg 2.
§ 13. Klage og søknad om fritak
Eventuell klage vedrørende forvaltningsforhold i forbindelse med husholdningsrenovasjon behandles i den enkelte
kommune, jf. forurensningsloven § 85 og forvaltningslovens kap. VI.
Klage i tilknytning til driften behandles av GLØR IKS.
Søknader om fritak sendes den enkelte kommune og behandles i henhold til retningslinjer fastsatt i veileder.
18. des. Nr. 1937 2014
23
Norsk Lovtidend
§ 14. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Samtidig oppheves forskrift 25. november 2004 nr. 1907 for kommunal
renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland.
Vedlegg
Boenhet – definisjon
Veileder til forskriften
Vendesløyfe
Vendehammer
18. des. Nr. 1937 2014
Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Røros kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Røros kommunestyre 18. desember 2014 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg.
Kunngjort 5. februar 2015 kl. 14.45.
I
I forskrift 7. mai 2003 nr. 4968 er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend og
den kunngjøres derfor i sin helhet som den lyder etter endringene.
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Røros kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Røros kommunestyre 7. mai 2003 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten
og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og
deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3.
2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Del 4A.
3. Forskrift 7. mai 2003 nr. 4968 om vann- og avløpsgebyrer, Røros kommune, Sør-Trøndelag (dette dokumentet).
4. Øvrige dokumenter:
Gebyrregulativ.
Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og
avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3.
Definisjoner
Abonnent:
– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer
eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller
avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.
Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren
eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler
med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være
abonnent.
18. des. Nr. 1937 2014
–
24
Norsk Lovtidend
Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 27–1 og § 27–2 har krevd
tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
Abonnementsgebyr:
Årsgebyrets faste del, som tar sikte på å dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.
Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet)
Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og andel av fellesareal
som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. For detaljer se NS 3940.
Bruksendring:
Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig,
fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.
Engangsgebyr for tilknytning:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
Felles privat stikkledning:
Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private
stikkledning.
Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).
Fritidsbolig/hytte:
Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig
som kun har innlagt vann via sommervannledning.
Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet
oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
Næringsvirksomhet:
Ervervsmessig virksomhet.
Offentlig virksomhet:
Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
Stipulert forbruk
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
Årsgebyr:
Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret
består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Engangsgebyr for tilknytning
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr)
– Gebyr for leie av vannmåler
– Gebyr for midlertidig tilknytning.
§ 5. Engangsgebyr for tilknytning
Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller
avløpstjenester.
Engangsgebyret betales for nybygg eller tilbygg på avgiftspliktig eiendom. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av
kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave
kostnader.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:
– abonnementsgebyr
– forbruksgebyr.
Samlede gebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede kostnader knyttet til
vanntjenester.
18. des. Nr. 1937 2014
25
Norsk Lovtidend
Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av
gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret kan differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i én
brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet.
– Abonnementsgebyr for næring: Betales av næringseiendommer og offentlige virksomheter.
– Abonnementsgebyr for bolig: Betales av øvrige abonnenter.
Forbruksgebyr
Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris
pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler.
Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller etter et stipulert forbruk fastsatt i
gebyrregulativet.
Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av
bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i
gebyrregulativet.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8.
Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret
fastsettes ut fra målt forbruk.
§ 7. Leie av vannmåler
For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.
Abonnenten kan selv bekoste installasjon av vannmåler eller leie måler av kommunen. Pris for leie av vannmåler
fremkommer av gebyrregulativet.
§ 8. Avvik i årsgebyret
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan
forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig
husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det
beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for
reduksjon i gebyrene.
§ 9. Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i
permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for
næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for
næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes
eier/fester av eiendommen.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder
kommunens Tekniske bestemmelser, jf. I. Generelle bestemmelser.
§ 10. Pålegg om utbedring
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven
§ 7. iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er
utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne
fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket, herunder
eventuelt lekkasjeforbruk.
§ 11. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse
(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller
til betaling senest ved tilknytning.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert
på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
30. okt. Nr. 1938 2014
26
Norsk Lovtidend
Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto
beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.
Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens
ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert
er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved
frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av
kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 13. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av Rådmannen som kan delegere denne myndigheten videre.
§ 14. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen
sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret,
jf. forvaltningslovens kap. VII.
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2003.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2015.
30. okt. Nr. 1938 2014
Forskrift om endring i forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Trondheim
kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 30. oktober 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) § 2–9 og § 3–7. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 15. juni 2006 nr. 944 om ordensreglement for elever i grunnskolen i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag
gjøres følgende endring.
§ 4 nytt punkt 8 skal lyde:
8.
Bruk av privat IKT-utstyr
Privat IKT-utstyr skal være avslått i undervisningstiden. Lærer ved den enkelte skole kan tillate bruk av
privat IKT-utstyr i undervisningstiden når dette skjer i undervisningsrelatert sammenheng.
Dersom eleven bryter regelen for bruk av privat IKT-utstyr, kan privat IKT-utstyr inndras for resten av
undervisningstimen.
Ved gjentatte brudd på regelen, kan rektor inndra privat IKT-utstyr for en hel dag. Ved vurderingen skal det
blant annet legges vekt på hvor forstyrrende bruken av IKT-utstyret er for undervisningen og alvorligheten av
bruddet.
Ved alvorlige brudd på regelen, eksempelvis fotografering eller videoopptak av krenkende art, skal rektor
vurdere politianmeldelse.
Rektor skal skriftliggjøre vurderingen som nevnt i punkt 8 tredje og fjerde ledd.
§ 5 punkt 5 bokstav h skal lyde:
h. Utestenging av enkeltelever fra spesielle arrangementer, aktiviteter og verv.
§ 5 punkt 6, andre ledd skal lyde:
Rektor selv vedtar bortvisning etter å ha hørt eleven muntlig og rådført seg med lærerne til eleven.
Myndigheten til å foreta bortvisning skal ikke delegeres til den enkelte lærer slik opplæringsloven § 2–10 åpner
for. Før det blir gjort vedtak, skal en ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refselsestiltak.
II
Endringer i forskriften trer i kraft straks.
11. des. Nr. 1939 2014
27
Norsk Lovtidend
11. des. Nr. 1939 2014
Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Eid kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 11. desember 2014 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova), forskrift
26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
§ 1. Føremål
1.1 Forskrifta gjev utfyllande reglar om namnsetjing, adressetildeling og skilting i Eid kommune.
1.2 Forskrifta skal sikre Eid kommune eit eintydig adressesystem basert på vegadresseforma for alle adresseverdige
eigedomar og bygg, slik at det er lett å finne fram i kommunen. I Eid kommune skal matrikkeladresser berre
nyttast der det ikkje er hensiktsmessig å nytte veg- eller områdeadresser.
§ 2. Geografisk verkeområde
2.1. Eid kommune er eit eige adresseområde, og forskrifta gjeld for Eid kommune.
§ 3. Adressemynde
3.1 Kommunestyret er adressemynde. Vidare delegering går fram av kommunen sitt delegeringsreglement.
Adressemynda er ansvarleg for adresseforvaltninga i kommunen, og skal adressere i samsvar med matrikkellova
og tilhøyrande forskrifter.
§ 4. Namnemynde
4.1 Kommunestyret er namnemynde. Vidare delegering går fram av kommunen sitt delegeringsreglement.
Namnemynda fastset namn på adresseparsellane og skrivemåten av desse i samsvar med lov 18. mai 1990 nr. 11
om stadnamn.
4.2 Ei lokal namnenemnd skal vere namnemynda sitt rådgjevande organ i saker etter stadnamnlova der kommunen
har vedtaksrett og uttalerett. Namnemynda vel namnenemnda. Administrasjonen har sekretærfunksjonen under
arbeidet og føretar nødvendig saksbehandling og ekspedisjon fram til endelig godkjenning.
§ 5. Adressemynda sitt arbeid
5.1 Adressemynda avgjer kva vegar eller område som skal utgjere ein adresseparsell. Områdeadressering kan nyttast
i område utan eit klart vegsystem. Inndeling i adresseparsellar med oppgjeve start- og sluttpunkt vert vist i kart
utarbeidd av adressemynda.
5.2 Før adressemynda sitt framlegg til inndeling av adresseparsellar vert endeleg godkjent, skal framlegget sendast
på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn. Framlegget skal kunngjerast i minst ei avis som er alminneleg
lesen i kommunen og gjerast tilgjengeleg gjennom elektroniske mediar.
5.3 Samstundes som framlegg om inndeling av adresseparsellar vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn,
skal adressemynda invitere til innsending av namneforslag på adresseparsellane. Invitasjonen skal sendast til
kommunen sine grenda-, bygde- og utviklingslag og grunneigarlag og kunngjerast i minst ei avis som er
alminneleg lesen i kommunen og gjerast tilgjengeleg gjennom elektroniske mediar.
5.4 Framlegg til namn på adresseparsellane vert utarbeidd av namnenemnda, og lagt fram for namnemynda for
førebels godkjenning. Godkjende namneforslag, med eventuelle endringar, skal sendast på høyring og leggjast
ut til offentleg ettersyn i samsvar med krava i matrikkellova og stadnamnlova med tilhøyrande forskrifter.
5.5 Namnenemnda vurderer innkomne innspel og utarbeider endeleg framlegg til namn på adresseparsellane.
Adressemynda vedtek namn og skrivemåte for adresseparsellane.
5.6 Når adressenamn er vedteke vert adressenummer tildelt av adressemynda.
5.7 For nye bustad- og hyttefelt skal tildeling av adressenamn skje samstundes eller straks planen er godkjend.
§ 6. Prinsipp for val av adressenamn
6.1 Namnet skal vere tilpassa eit samordna adressesystem Der adresseparsellar kryssar kommunegrenser skal
adressenamnet samordnast med nabokommunane.
6.2 Namna må vere unike innafor adresseområdet, og bør ikkje kunne forvekslast med andre namn i kommunen
eller nabokommunane.
6.3 Namna bør byggje på den lokale namnetradisjonen og passe på staden.
6.4 Namna bør vere varierte.
6.5 Namna må ikkje vere støytande eller komiske.
6.6 Namna bør vere lette å uttale og skrive.
6.7 Namn på nolevande personar skal ikkje nyttast. Namn på avdøde personar og fantasipersonar skal berre nyttast
når sterke grunnar talar for dette.
6.8 Skrivemåten skal bygge på den lokale uttalen og elles følgje gjeldande reglar for skrivemåten av stadnamn,
jamfør stadnamnlova.
§ 7. Reglar for adressesystemet
7.1 Adressesystemet i kommunen byggjer på vedtekne adresseparsellar. Ein adresseparsell er ein veg, vegstrekning
eller eit nærare definert område utan vegtilkomst.
7.2 Sidevegar til ein overordna veg bør få eige adressenamn dersom sidevegen
a) er kortare enn 200 meter og fører til minst 15 adresseeiningar, eller
25. feb. Nr. 1941 2014
7.3
7.4
7.5
28
Norsk Lovtidend
b) er lengre enn 200 meter og fører til minst 10 adresseeiningar, eller
c) er lengre enn 500 meter og fører til minst sju adresseeiningar med fast busetnad eller næringsverksemd.
Adressenummer vert tildelt med ulike nummer (oddetal) på venstre side og like nummer (partal) på høgre side
av vegen. Nummerering av adresseparsellane skal gå mest mogleg parallelt. Der det kan påreknast nye
adresseverdige objekt skal det det settast av nummer til desse.
Adresseparsellar utanfor tettstadane skal nummererast etter avstandsprinsippet, det vil seie nytt husnummer for
kvar 10 meter veg rekna frå startpunktet til vegen.
Så langt råd skal ein unngå omnummerering. Som hovudregel skal ein i staden nytte bokstavering.
§ 8. Plikt til å setje opp skilt
8.1 Kommunen har ansvaret for å setja opp adressenamnskilt og nødvendige tilvisingsskilt. Skilta skal utformast
slik som skilt nr. 729 i skiltforskrifta (forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219).
8.2 Statens vegvesen har ansvaret for å setja opp adressenamnskilt langs riks- og fylkesvegar, jf. matrikkelforskrifta
§ 57, første avsnitt.
8.3 Eigar eller festar av eigedom som får tildelt adressenummer har plikt til å setja opp, vedlikehalda og kosta
nummerskilt og nødvendige tilvisingsskilt.
8.4 For eksisterande bygningar som får tildelt adressenummer til veg eller område, skal nummerskilt og nødvendige
tilvisingsskilt vera sett opp innan seks månader etter at eigar eller festar er gjort kjend med adressetildelinga. For
nye bygg skal nummerskilt vera sett opp før bygget vert teke i bruk.
§ 9. Plassering av skilt
9.1 Nummerskilt og ev. tilvisingsskilt skal plasserast slik at det er klårt og tydeleg kva bygning dei høyrer til. Minst
eitt skilt skal vera lett synleg frå vegen som bygningen soknar til. For adresseparsellar som ikkje er vegnamn
(områdeadresser) skal skilta plasserast mot naturleg tilkomstveg. Skilta skal haldast reine og heile med tydelege
tal og eventuelle bokstavar. Skilta bør i tillegg utformast og plasserast slik at dei lett kan lesast i mørket.
9.2 Husnummerskilt skal som hovudregel stå 2,5 meter over bakken, og så langt råd er til høgre for inngangsdør
og/eller innkjørsle frå veg.
9.3 Der skilta på bygningane ikkje kan sjåast frå vegen, skal skiltet plasserast i høveleg høgde på port, innhegning
eller stolpe, også her som hovudregel til høgre for inngang eller innkjørsle. Kommunen kan krevja at det i tillegg
skal vera skilt ved inngangsdøra i samsvar med nr. 2 ovanfor.
9.4 Nummerskilt og tilleggsskilt skal vera av aluminium eller anna rustfritt og slitesterkt materiale. Dei skal festast
på ein trygg og varig måte.
§ 10. Skiltet si utforming
10.1 Skilt skal ha svarte tal, og ev. bokstavar, og skal ha svart kant på kvit reflekterande botn.
10.2 Nye husnummerskilt og tilvisingsskilt skal vera i storleik 150 x 150 eller 150 x 220 mm. Tal og bokstavar skal
ha ei høgde på 105 mm.
10.3 I heilt spesielle tilfelle, t.d. på bygningar med spesiell arkitektonisk utforming eller av antikvarisk eller stor
historisk verdi, kan kommunen godkjenne ei anna utforming av husnummerskilt. Kvalitetskrava i nr. 4–6
ovanfor skal likevel oppfyllast så langt det er råd.
§ 11. Kontroll og klage
11.1 Adressemynda skal føre kontroll med at reglane i denne forskrifta vert følgde og gje pålegg.
11.2 Dersom pålegget ikkje vert oppfylt kan kommunen la arbeid/retting bli utført på eigar eller festar si rekning.
11.3 For klage på vedtak, gjeld reglane om klage i forvaltningslova, matrikkellova og stadnamnlova som vanleg.
25. feb. Nr. 1941 2014
Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Naustdal kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Naustdal kommunestyre 11. desember 2014 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) §
21 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 5.
mars 2015 kl. 14.45.
§ 1. Adressemynde
Rådmannen er kommunens adressemynde og har ansvar for adresseforvaltninga i kommunen. Ansvaret inneber
tildeling av offisielle adresser etter reglane i matrikkellova og tilhøyrande forskrift, i tillegg til førebuande arbeid knytt
til fastsetjing av namn og skrivemåten for stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn.
§ 2. Namnemynde
Naustdal formannskap er namnemynde i kommunen og har ansvaret for fastsetjing av namn.
Namnemynde gjer vedtak om skrivemåten for stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn. Før vedtak
skal namnekonsulenttenesta ha hatt skrivemåten for namna til uttale.
Namnemynde har også ansvar for å gje uttale på vegne av kommunen om skrivemåten av stadnamn/adressenamn
som kommunen ikkje har vedtaksrett for.
25. feb. Nr. 1941 2014
29
Norsk Lovtidend
§ 3. Innstillingsmynde
Komité for landbruk, teknikk og miljø har innstillingsmynde i namnesak. Kommunestyret kan vedta anna
innstillingsmynde.
Før komiteen gjev innstilling på parsellnamn, skal sogelag og mogleg aktuelt grendelag ha høve til å gje innspel til
namneval. Namnesak skal og annonserast på kommunen si heimeside. Kunngjering ut over dette vurderast i kvart
tilfelle.
§ 4. Offisiell adresse
Med offisiell adresse meiner ein:
4.1 Vegadresse, gitt med vegnamn, adressenummer og eventuell bokstav eller
4.2 Matrikkeladresse, gitt med gardsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer med
tilhøyrande adressetilleggsnamn eller
4.3 Områdeadresse, gitt med områdenamn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav.
Det er kommunestyret som gjer vedtak om kvar det skal innførast vegadresser i kommunen.
§ 5. Nærare om arbeidet til adressemynde og namnemynde
5.1 Ved innføring av vegadresser lagar adressemynde kart som viser dei enkelte adresseparsellane (vegane) med
start- og endepunkt og tildeler adressenummer (husnummer) etter reglar gitt i Adresseveileder tilpassa
regelverket i matrikkellova, matrikkelføreskrifta og merknadene til denne utarbeidd av Statens kartverk.
5.2 Namnemynde fastset namn og skrivemåte for dei enkelte adresseparsellane, og eventuelle tilleggsnamn (namn
på til dømes bustadfelt og områdenamn). Aktuelle lag, organisasjonar og einskildpersonar i kommunen bør få
høve til å komme med forslag til namn. Før namnevalet er gjort, skal skrivemåten fastsetjast etter reglane i
stadnamnlova, og registrerast i det sentrale stadnamnregisteret (SSR).
5.3 Adresser kan også innehalde eit adressetilleggsnamn. Som hovudregel nyttar ein gardsnamn som
adressetilleggsnamn. Adressetilleggsnamn kan kuttast ut dersom dette gir misvisande informasjon.
§ 6. Retningsliner for val og skrivemåte av adressenamn
6.1 Adressenamna må passe inn i eit samordna adressesystem for kommunen. Namna bør vera lette å oppfatte, skrive
og uttale og skal vera unike slik at dei ikkje kan forvekslast med andre eksisterande adressenamn.
6.2 Eit adressenamn bør ha lokal tilknyting på staden og så langt råd er byggje på lokal namnetradisjon.
6.3 Gjennom namnsettinga skal ein så langt råd er verna om og ta vare på lokal kulturarv.
6.4 Skrivemåten skal vera i samsvar med det lokale målføret.
§ 7. Retningsliner for utforming av adressesystemet og nummerering av adressene
7.1 Adressemynde har ansvaret for å utarbeide tenlege adresseparsellar med innstillingsmynde.
7.2 Startpunkt for nummertildelinga av adresser til veg eller område med eige adressenamn er normalt der vegen
eller tilkomsten tek av frå overordna veg. Der ein adresseparsell har to eller fleire tilknytingspunkt til overordna
veg, skal utgangspunktet for nummereringa starte ved første tilkomst i høve til aukande nummerretning på
overordna veg.
7.3 Sidevegar til overordna veg bør vera eigen adresseparsell og få eige adressenamn dersom sidevegen er:
a) Kortare enn 200 meter og fører til minst 10 adresseeiningar eller
b) Lengre enn 200 meter og fører til minst 5 adresseeiningar eller
c) Lengre enn 0,5 km og fører til minst 1 adresseeining
7.4 Der adresseeiningar kan knytast til eit naturleg avgrensa område, bør området ha eige adressenamn dersom det
i området er minst 20 adresseeiningar.
7.5 Adressemynda kan gjera unntak frå grensene som er sett i punkt 7.3 og 7.4 for å gjera det lettare å finne fram
og/eller for å unngå større endringar i det etablerte adressesystemet. Det kan også takast kulturhistoriske omsyn
ved namnsetjinga.
7.6 Nummereringa langs sidene til ein veg bør gå mest mogleg parallelt. Det bør reserverast ledige adressenummer
i tilfelle utbygging.
7.7 Avstandsprinsippet vert nytta i områder med spreidd busetnad. Adressenummer vert då rekna ut frå startpunktet
til vegen rekna i 10-meter. Eksempel: Ei adresseeining som ligg 400 meter frå der vegen startar får tildelt
adressenummer 40.
7.8 Avstandsprinsippet bør nyttast der avstanden mellom dei fleste adresseeiningane er større enn 50 meter.
7.9 Adressemynda kan også nytte ein kombinasjon av tradisjonell adressering og adressering ut frå
avstandsprinsippet.
§ 8. Skilting
8.1 Statens vegvesen har ansvar for tinging, oppsetjing og vedlikehald av vegskilt langs riks- og fylkesvegar.
8.2 Kommunen er ansvarleg for tinging, oppsetjing og vedlikehald av vegskilt og andre adressenamnskilt for
kommunale vegar.
8.3 Alle grunneigarar eller festarar som får tildelt adressenummer til bygg ut frå vegadresse, har plikt til å koste,
setje opp og vedlikehalde nummerskilt og eventuelle nødvendige tilvisingsskilt på eigedommen etter nærare
reglar gitt under avsnitt 10.
8.4 Adressemynda utarbeidar ein skiltplan for adresseparsellane.
11. nov. Nr. 1942 2014
8.5
8.6
30
Norsk Lovtidend
For eksisterande bygg som får tildelt adressenummer etter vegadresse, skal nummerskilt vere sett opp innan eit
år etter at adressetildelinga er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt vera sett opp i det bygget vert teke i
bruk.
Adressemynda skal føre kontroll med at reglane i dette punktet vert følgde og gje nødvendige pålegg. Pålegg
som ikkje vert teke omsyn til, kan adressemynda få utført mot at eigar/festar ber kostnaden.
§ 10. Plassering av skilt, materialval, utforming og utføring/montering
10.1 Nummerskilt og eventuelt tilleggsskilt skal plasserast slik at det er tydeleg kva for bygg det høyrer til. Skilta
skal vera lett synlege frå den vegen dei høyrer til, og haldast reine og heile med tydelege tal og eventuelt bokstav.
Samstundes bør skilta plasserast slik at dei er godt leselege når det er mørkt.
10.2 Nummerskilt skal som hovudregel plasserast 2,5 meter over bakken og litt til høgre for inngangsdør og innkjørsle
frå veg.
10.3 Det det er vanskeleg å sjå skiltet frå vegen, skal nummerskilt setjast opp i passande høgde på port,
innhegning/gjerde, stolpe eller anna egna stad, og om mogeleg til høgre for inngang/innkøyring.
10.4 Dersom nummerskiltet vender mot annan veg enn den adressa er knytt til, skal det under nummerskiltet
monterast skilt som viser kva veg bygningen er adressert til – tilvisingsskilt.
10.5 Sjølv om eigedommen ikkje har inngang eller innkøyring frå den vegen som nummerskiltet er knytt til, bør det
setjast opp vanleg nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasserast tilvisingsskilt som fortel frå
kva for veg eigedommen har tilkomst.
10.6 I dei tilfella der adressemynda finn at det er naudsynt, kan adressemynda krevje at det vert sett opp
suppleringsskilt ved hovudveg, ved kvart hus og ved den enkelte inngang.
10.7 Huseigar pliktar å sørgje for at nummerskilt og tilvisingsskilt er godt synlege, og ikkje er skjult av tre, busker,
andre skilt og liknande.
10.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal vera av aluminium eller anna rustfritt materiale. Dei skal festast solid, rustfritt
og haldbart.
10.9 Nummerskilta skal ha svarte tal og eventuelt bokstavar, i tillegg til svart kantbord på kvit eller kvitliknande
reflekterande bakgrunn. Teksthøgde 105 mm og skilthøgde 150 mm. Skiltbredda varierer med tal siffer og skal
vere 150 mm for 1-siffra tall, 220 mm for 2-siffra tall og 280 mm for 3-siffra tall.
Andre skilttypar skal godkjennast av adressemynde.
§ 11. Endring av tildelt adresse
11.1 Før adressemynda med heimel i matrikkelforskrifta § 50 endrar ei adresse, skal eigar/festar til aktuell eigedom
eller eigedomsdel ha fått melding og høve til å uttale seg om forslag til endring.
11.2 Eigar/festar kan søke adressemynda om å få endra tildelt adresse til ei meir tenleg adresse. Eksempel: Endre
Adressenummer til annan veg som huset på eigedommen har tilkomst til.
§ 12. Klagerett
Tildeling eller endring av adresser kan klagast på etter forvaltningslova VI, jamfør matrikkellova § 46.
§ 13. Forskrifta er gjort gjeldande
Denne forskrifta trer i kraft etter endeleg vedtak i Naustdal kommunestyre 11. desember 2014 og lovleg
kunngjering.
11. nov. Nr. 1942 2014
Forskrift for vann-, avløps- og septikgebyrer, Melhus kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Melhus kommunestyre 11. november 2014 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg,
lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 5. mars 2015 kl. 14.45.
1. Generelle bestemmelser
§ 1–1. Relaterte dokumenter
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten
og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og
deklarasjoner.
De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg
2. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
3. Sentral forskrift om vern mot forurensning av 1. juni 2004
4. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Melhus kommune (dette dokumentet)
5. Bestemmelser for bruk av vannmålere i Melhus kommune
6. Forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse i Melhus kommune av 16. mars 2010
7. Øvrige dokumenter:
– Gjeldende gebyrregulativ 2014
11. nov. Nr. 1942 2014
–
–
–
–
31
Norsk Lovtidend
Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser)
Serviceerklæring for vannforsyning
Serviceerklæring for avløpshåndtering
Serviceerklæring for septiktømming
§ 1–2. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for tjenester
kommunen leverer innen vann, avløp og septiktømming.
§ 1–3. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter.
§ 1–4. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
Sanitærinstallasjoner/innvendige vann- og avløpsinstallasjoner: Rør, installasjoner og utstyr innenfor husets
yttervegg, som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg.
Privat vann- og avløpsanlegg: Private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets yttervegg, som er tilknyttet
offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. Som privat anlegg regnes videre ethvert anlegg som kommunen eller annet
offentligrettslig organ selv ikke har bygd, ikke har overtatt ansvaret for eller på annen måte påtatt seg ansvaret for
gjennom skriftlig erklæring eller ved sin handlemåte/adferd.
Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- og/eller avløpstjenester gjennom tilknytning
av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg til kommunens vann- og avløpsanlegg. Avtale om tilknytning
via privat fellesledning regnes også som abonnement.
Abonnent: Eier eller fester av eiendom med vann- og/eller avløpsinstallasjoner som enten er tilknyttet kommunens
vannforsynings- og/eller avløpsanlegg direkte eller gjennom felles privat stikkledning, eller som er godkjent eller har
fått pålegg om tilknytning, eller har privat avløpsanlegg.
Boenhet: Som boenhet regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og separat inngang, og hvor man har adgang
til vann og toalett uten å gå gjennom annen bruksenhet. Leilighet i borettslag regnes som en boenhet.
Fritidsbolig: Bygning som er registrert som fritidsbolig med bygningstype 161–163 i Matrikkelen.
Avløpsvann: Kloakk fra private eiendommer, industrielt avløp og overvann.
Septik: Slam fra slamavskillere og tette tanker tilhørende private avløpsanlegg.
Reinstallering av vannmåler: Bytte av vannmåler som ødelegges/stanser i løpet av garantitiden.
Utskifting av vannmåler: Når vannmålers garantitid er i ferd med å utgå skal vannmåler byttes ut med en ny i henhold
til kommunens utskiftingsplan.
2. Vann-, avløps- og septikgebyrer
§ 2–1. Gebyrtyper
Følgende gebyr gjelder for vann- og avløpstjenester, og fremgår i kommunens gebyrregulativ:
– Tilknytningsgebyr
– Årsgebyr
– Tilleggsgebyrer.
Gebyrene reguleres årlig i forbindelse med vedtak av kommunebudsjettet.
Gebyrenes inndeling fremkommer av gebyrregulativet.
§ 2–2. Tilknytningsgebyr
For bolighus, borettslag og fritidseiendom betales engangsgebyr for tilknytning pr boenhet. For tilbygg/påbygg
som medfører ny boenhet, betales nytt tilknytningsgebyr.
Bygg for ideelle organisasjoner, som velforeninger, idrettslag og religiøse organisasjoner, betaler tilknytningsgebyr
tilsvarende en boenhet for den delen som nyttes til formålet.
For gårdsbruk betales tilknytningsgebyr pr driftsbygning.
For næringsvirksomhet/offentlig virksomhet betales tilknytningsgebyr etter byggets bruksareal, minimum
tilsvarende to boenheter. For tilbygg/påbygg som medfører økt næringsareal, betales nytt tilknytningsgebyr tilsvarende
økningen.
Abonnenten har ansvar for betaling av tilknytningsgebyr. Gebyret skal være betalt når tilknytning foretas.
Dersom privat stikkledning skal omlegges, eller at eiendommen skal frakobles vann og/eller avløp, skal dette søkes
om og godkjennes av kommunen.
Senest fire uker etter at tilknytning eller frakobling er foretatt, skal det sendes ferdigmelding til kommunen.
Unnlates dette, og kommunen må etterlyse ferdigmelding, kan abonnenten belastes et purregebyr for dette.
11. nov. Nr. 1942 2014
32
Norsk Lovtidend
§ 2–3. Årsgebyr
Følgende gebyr inngår i årsgebyret:
– Abonnementsgebyr vann og kloakk
– Forbruksgebyr vann og kloakk
– Gebyr for leie av vannmåler
– Septikgebyr.
Abonnements-, forbruks- og septikgebyr beregnes fra og med dato for utstedt ferdigattest eller midlertidig
brukstillatelse. Dersom eiendommen tas i bruk før dette tidspunkt beregnes gebyr fra og med den dato eiendommen er
tatt i bruk.
§ 2–3–1. Abonnementsgebyr vann/avløp
For bolig betales ett abonnementsgebyr pr. eiendom. Dersom gårdsnummer/bruksnummer er oppdelt i ulike festeeller seksjonsnummer, betales ett abonnementsgebyr pr. feste-/seksjonsnummer.
For borettslag betales ett abonnementsgebyr pr. boenhet/borettsandel.
Offentlige virksomheter og næringsvirksomheter betaler ett abonnementsgebyr pr. eiendom. Er det boenheter på
eiendommen, betales i tillegg ett abonnementsgebyr for bolig.
Fritidseiendommer betaler abonnementsgebyr tilsvarende halv bolig.
Ideelle organisasjoner, som velforeninger, idrettslag og religiøse organisasjoner, betaler abonnementsgebyr som
for bolig for den del av bygget som benyttes til formålet.
§ 2–3–2. Forbruksgebyr vann/avløp
Alle eiendommer betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med
vannmåler.
Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto basert på fjorårets forbruk.
Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termins faktura året etter.
Eiendommer uten installert vannmåler betaler forbruksgebyr basert på bruksareal (BRA).
§ 2–3–3. Gebyr for bruk av kommunal vannmåler
Det betales årlig leie for bruk av kommunal vannmåler. Satsen fremkommer av gebyrregulativet.
§ 2–3–4. Septikgebyr
Boligeiendommer betaler septikgebyr pr. boenhet.
Boligeiendommer som mangler utslippstillatelse i henhold til lokal avløpsforskrift betaler tilleggsgebyr pr.
avløpsanlegg og/eller eiendom.
Deler flere eiendommer felles avløpsanlegg, belastes hver eiendom for tilleggsgebyr.
Næringseiendommer betaler septikgebyr pr avløpsanlegg, med tilleggsgebyr pr. m3 for slamavskiller med
dimensjon over 4 m3 .
Næringseiendommer som mangler utslippstillatelse i henhold til lokal avløpsforskrift betaler tilleggsgebyr pr.
avløpsanlegg og/eller eiendom.
Fritidseiendommer betaler halvt septikgebyr.
Fritidseiendommer som mangler utslippstillatelse i henhold til lokal avløpsforskrift betaler tilleggsgebyr pr.
avløpsanlegg tilsvarende halvt septikgebyr.
§ 2–4. Tilleggsgebyr
– Purregebyr for manglende ferdigmelding
– Gebyr for kontroll av vannmåler
– Gebyr for reinstallasjon av vannmåler
– Gebyr for ekstratømming
– Gebyr for nødtømming
– Oppmøtegebyr for manglende klargjøring av veg/avløpsanlegg.
§ 2–5. Tømmefrekvens septik
Bolig- og næringseiendommer med utslippstillatelse skal tømmes minimum hvert annet år. Bolig- og
næringseiendommer som mangler utslippstillatelse i henhold til lokal avløpsforskrift skal tømmes minimum en gang i
året.
Fritidseiendommer med utslippstillatelse skal tømmes minimum hvert fjerde år. Fritidseiendommer som mangler
utslippstillatelse i henhold til lokal avløpsforskrift skal tømmes minimum annen hvert år.
Eiendommer med tette tanker eller minirenseanlegg skal tømmes minimum en gang i året, og betale ordinært
septikgebyr ved årlig tømming.
For tømming utenfor årlig tømmeplan betales gebyr for ekstratømming. For tømming som må utføres akutt, dvs.
innen et døgn, må det betales et gebyr for nødtømming. Slutt-tømming i forbindelse med tilknytning til kommunalt
avløp er inkludert i septikgebyret.
Dersom vei eller avløpsanlegg ikke er klargjort, og tømmebil må returnere uten å få fullført oppdraget, må det
betales et oppmøtegebyr.
11. nov. Nr. 1942 2014
33
Norsk Lovtidend
§ 2–6. Bruk av vannmåler
For bruk av vannmåler gjelder dokumentet Bestemmelser for bruk av vannmåler i Melhus kommune.
I spesielle tilfeller kan kommunen etter søknad dispensere fra plikten til å installere måler. Ved innvilget fritak skal
forbruk baseres på beregning av bruksareal, samt pris pr. m 3 . Ved manglende vannmåleravlesning fra abonnent, vil
kommunen ilegge abonnenten et gebyr for kontroll av vannmåler, dersom kommunen må foreta en kontrollavlesning.
For alle abonnenter gjelder at målt vannforbruk inn tilsvarer samme mengde i avløp ut. Ved store avvik kan
kommunen godkjenne bruk av fradragsmåler som måler differansen.
Dersom det må foretas reinstallasjon av vannmåler, og årsaken til dette ligger hos abonnenten, må denne betale et
gebyr for reinstallasjon. Det skal da hensyntas hvor lenge vannmåleren har vært montert.
Oppdager kommunen at vannmålerens plombering er brutt, kan kommunen foreta en tillegg fakturering dersom
beregning viser at målt forbruk er lavere enn forventet.
§ 2–7. Avvik i årsgebyr
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for
reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens
serviceerklæringer for vann, avløp og septik.
§ 2–8. Fritak av årsgebyr
Etter søknad kan kommunen gi fritak fra hele eller deler av abonnementsgebyret når avgiftspliktig eiendom eller
deler av denne er dokumentert frakoblet kommunalt ledningsnett.
For fritak av septikgebyr må det dokumenteres at vanninntaket eller avløpsanlegget er frakoblet.
Fritak kan også søkes dersom en bolig består av to boenheter, men kun bebos av en familie; foreldre med umyndige
barn/fosterbarn.
Fritaksperioden må gjelde minimum 6 måneder, og gjelder normalt for en eller to terminer. Dersom boligen
vurderes ubeboelig, kan det gis fritak for lengre periode. Dersom det oppdages avvik i henhold til innvilget søknad
oppheves fritaket og abonnenten svarer abonnementsgebyr for hele fritaksperioden.
Søknad om fritak må leveres i begynnelsen av fritaksperioden, frist er 15. januar og 15. juli.
3. Midlertidige vann- og avløpsløsninger
§ 3–1. Midlertidig tilknytning til offentlig vann og/eller avløp
Midlertidig tilknytning skal omsøkes. Det skal betales ordinært tilknytningsgebyr for hver boenhet. For
eiendommer med behov for midlertidig tilknytning, for eksempel anleggsbrakker, skal det betales årsgebyr i henhold
til § 2–2. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til to år, med mulighet for å søke om forlengelse. Det kreves montert
vannmåler.
§ 3–2. Midlertidig bruk av privat avløpsanlegg
Eiendom som ikke er i permanent bruk, og benytter seg av midlertidig septik, skal ha tømming gjennom den
kommunale tømmeordningen. For tjenesten betales gebyr tilsvarende ekstratømming, jf. vedtatt gebyrregulativ.
4. Innbetaling av gebyrer
§ 4–1. Innbetaling av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Tilknytningsgebyr innkreves i
egen faktura og skal være betalt når tilknytning foretas. Årsgebyr og tilknytningsgebyr kan kreves inn av kommunen
etter regler for innkreving av skatt.
§ 4–2. Retting av feil
Abonnenten plikter å ta kontakt med kommunen innen forfall dersom fakturaen er feil.
Ved vesentlige feil eller mangler ved gebyrberegningen, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav
som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes normalt ikke.
§ 4–3. Mottak av vann- og/eller avløpstjenester uten godkjent tilknytning
Ved mottak av vann- og/eller avløpstjenester uten godkjent tilknytning skal gebyr betales fra det tidspunkt
tilknytningen ble foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning
innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. Tilknytningsgebyr betales etter gjeldende sats på det
tidspunktet kravet fremsettes.
Ved tap av kommunale inntekter kan også erstatningskrav bli stilt til utførende virksomhet (entreprenør/rørlegger).
Dersom frakobling er foretatt uten godkjenning skal abonnenten betale gebyr inntil frakoblingen er godkjent.
§ 4–4. Ansvar for gebyrene
Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen
regningsmottaker.
Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid
sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdevariabel del av gebyret i forhold til sin
eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet.
11. nov. Nr. 1942 2014
34
Norsk Lovtidend
5. Pålegg om utbedring
§ 5–1. Eiendommer tilkoblet kommunalt vann- og/eller avløpsnett
Kommunen kan gi abonnenten pålegg om å utbedre eget vann- og/eller avløpsanlegg innen en nærmere angitt frist
jf. forurensningslovens § 7.
Dersom en eiendom er tilknyttet kommunalt avløpsnett via privat slamavskiller kan kommunen gi pålegg om
utkobling av slamavskiller. Dersom pålegg ikke etterkommes innen angitt frist, kan kommunen ilegge tvangsmulkt i
henhold til forurensningslovens § 73.
Kommunen kan sørge for iverksetting av tiltak, jf. forurensningslovens § 74.
§ 5–2. Eiendommer med septik/privat avløpsanlegg
Kommunen kan kontrollere avløpsanlegget. Dersom feil og mangler blir oppdaget ved anlegget kan kommunen gi
pålegg om utbedring med hjemmel i forurensningslovens § 7 og § 18 og lokal avløpsforskrift, forskrift for utslipp av
avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse, vedtatt av Melhus kommunestyre 16. mars 2010.
Abonnenten er ansvarlig for at adkomstveg er fremkommelig, og at anlegget er klargjort for tømming. Det skal
være maksimalt 50 meter fra oppstillingsplass for tømmebil til tank. Det må videre ikke være mer enn 8 meters
høydeforskjell fra tank til inntak på slambil, eventuelt høyde i terrenget.
Kommunen kan gi pålegg om utbedring dersom anlegget ikke er tilgjengelig for tømming.
6. Avsluttende bestemmelser
§ 6–1. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret eller den som er delegert myndighet i henhold til kommunens
delegasjonsreglement.
§ 6–2. Klage og omgjøring
Det er ikke klageadgang på gebyrer som er fastsatt i henhold til kommunens gebyrregulativ, kommunale avgifter
for vann, kloakk og septik jf. forvaltningslovens bestemmelser.
Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften, kan påklages til kommunens klagenemnd.
Klage sendes til den instans som har fattet vedtaket, og innen tre uker etter mottatt vedtak. Kommunen kan frafalle
påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Gebyr må betales innen forfallsdato selv om
gebyrvedtaket er påklaget.
§ 6–3. Ikrafttredelse og overgangsregler
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
Fra samme tid oppheves tidligere forskrift 13. februar 2007 nr. 209 om vann- og avløpsgebyrer, Melhus kommune,
Sør-Trøndelag.
§ 6–4. Endring av forskrift
Vedtatt forskrift gjelder inntil ny forskrift vedtas av kommunestyret.
Bestemmelser for bruk av vannmålere i Melhus kommune
Vedtatt av kommunestyret 11. november 2014 som vedlegg til forskrift om vann- og avløpsgebyrer.
§ 1. Generelt
§ 1–1. De administrative og tekniske bestemmelsene for kommunale og private vannmålere skal brukes til beregning
av vann- og avløpsgebyrer. Bestemmelsene er underlagt Forskrift for vann- og avløpsgebyrer.
§ 2. Anskaffelse og installasjon
§ 2–1. Melhus kommune har vedtatt at alle eiendommer som er tilknyttet det kommunale vann- og/eller avløpsnettet
skal ha vannmåler. Abonnenten velger om det skal benyttes privat eller kommunal vannmåler.
§ 2–2. Kommunale vannmålere er kommunens eiendom og innkjøp av selve måleren bekostes av kommunen.
Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket på eiendommen.
§ 2–3. Kommunen bekoster installasjon der sanitæranlegget er tilrettelagt for vannmåler. Abonnenten må selv bekoste
eventuelle tilleggskostnader vedrørende installasjon, flytting, avinstallering eller reinstallering av måleren.
Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, administrasjon og rutinemessig
utskifting ved garantitidens utløp. Kommunen kan foreta kontroll, vedlikehold og eventuelt reinstallering av
vannmåleren. Dersom årsaken til reinstallering ligger hos kommunen, vil kommunen bekoste nevnte handling. I
motsatt fall må abonnenten bekoste det utførte gjøremål. Gebyret fastsettes av kommunen og fremgår av
gebyrregulativet.
§ 2–4. Installasjon av privat eller kommunal måler skal utføres av en godkjent rørlegger. Vannmåleren må plasseres
slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og kontroll. Etter montasje skal vannmåleren plomberes, og
installeringen skal meldes av rørlegger til kommunen på eget skjema innen 1 måned.
§ 2–5. Ved oppdeling av eksisterende eiendom med vannmåler, i nye eiendommer, skal hver av de nye eiendommene
ha egen vannmåler.
12. des. Nr. 1943 2014
35
Norsk Lovtidend
§ 2–6. Pålagt vannmåler for ny eiendom skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i
bruk, og for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert
årsgebyr etter § 4–4.
§ 2–7. Forbruksgebyr etter målt forbruk beregnes fra installeringsdato.
§ 3. Tekniske bestemmelser
§ 3–1. Alle vannmålere skal oppfylle krav til metrologisk klasse C, og ha en ratiotall på over 100 etter MID-direktivet.
Alle vannmålere skal ha et volumetrisk måleprinsipp, og ha et startpunkt for måling til under Qmin = 8 l/h. Største
tillatte målegrense ved et målepunkt er Qmaks = 5 m3 /h. Ved behov for større måler skal en mindre måler monteres i
parallell, eventuelt kan kombinasjonsmåler monteres for å tilfredsstille krav til Qmin = 8 l/h.
§ 3–2. Det skal benyttes vannmålere med et grensesnitt som lar seg avlese elektronisk, via antenner eller strømavleser
jf. Forskrift om AMS fra NVE av 24. juni 2011.
§ 3–3. Det skal, så langt det er mulig, monteres låseventil på hver side av vannmåleren. Det skal også monteres sil før
vannmåleren. For næringsbygg, herunder også gårdsbruk og kombi bygg, skal det installeres tilbakeslagsventil.
§ 3–4. Både private og kommunale vannmålere skal registreres hos kommunen, og de skal skiftes ut i henhold til
kommunens utskiftingsprogram. Kommunen er ansvarlig for utskifting av kommunale målere.
§ 4. Innrapportering og kontroll
§ 4–1. Innrapportering av vannmålerens målerstand foretas en gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og
innmelding innen fastsatt frist.
§ 4.2 Kommunen kan til enhver tid selv velge å foreta avlesning/kontroll. Skjer kontrollen på bakgrunn av manglende
innrapportering fra abonnenten kan abonnenten pålegges å dekke kostnaden kommunen har med å få gjennomført
kontrollen (oppmøtegebyr).
§ 4–3. Viser kontrollen en feilavlesning på mer enn 5 %, foretas justering av forbruksgebyret for foregående år.
Foregående års forbruk kan også endres dersom vannmåleren er stoppet.
§ 4–4. Dersom det ikke blir foretatt avlesning, vil kommunen foreta en stipulering av forbruket.
§ 4–5. Dersom det oppdages at plomberingen på vannmåleren er brutt, kan kommunen foreta beregning av forbruk ut
fra skjønn, hvor man blant annet ser på areal, tidligere forbruk og antall medlemmer av husstanden. Det skal ved en
slik beregning også foretas en vurdering av tidligere års forbruk. Dersom kommunen kommer til at tidligere års forbruk
er for lav/høy, kan det foretas endringer i de år hvor det antas at plomberingen har vært brutt.
§ 5. Flere tilknytninger
§ 5–1. Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger skal det
installeres en måler for hver tilknytning. Eventuelle interne målere må bekostes av abonnenten.
§ 6. Eventuelle tilleggsgebyr
§ 6–1. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen,
skal vannforbruket ved avregning beregnes etter forrige års forbruk med et tillegg på 25 %. Stipulert vannforbruk
tilsvarer samme mengde kloakkforbruk. Eventuelt for mye innbetalt gebyr avregnes på vanlig måte etter at
avlesningsdata er sendt inn.
§ 6–2. Dersom pålegg om utskifting av måler ikke blir utført innen tidsfristen skal vannforbruket ved avregning
beregnes etter forrige års forbruk med et tillegg på 25 %. Stipulert vannforbruk tilsvarer samme mengde kloakkforbruk.
Eventuelt for mye innbetalt gebyr avregnes på vanlig måte etter at melding om bytte av vannmåler er sendt inn.
§ 6–3. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade på egen måler, samt kostnader i
forbindelse med kontroll, reparasjon og/eller utskifting av denne.
§ 7. Ikrafttredelse
Bestemmelsene trer i kraft 1. januar 2015.
Fra samme tid oppheves tidligere bestemmelse av 22. november 2005. 1
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
12. des. Nr. 1943 2014
Forskrift om saksbehandlingsgebyr for 2015, Ålesundregionens havneråd, Sula, Giske, Haram og
Ålesund kommuner, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Ålesundregionens havneråd 12. desember 2014 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og
farvannsloven) § 6 og § 54, og forskrift 20. desember 2010 nr. 1760 om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann. Kunngjort 5. mars
2015 kl. 14.45.
I henhold til lov om havner og farvann § 6 og § 54 med tilhørende forskrifter gis det adgang til å innkreve
saksbehandlingsgebyr.
Til dekning av ÅRH's nødvendige kostnader knyttet til behandling av søknad om tillatelse etter lov om havner og
farvann § 27 og forskrifter gitt i medhold av loven, skal tiltakshaver betale gebyr.
Gebyrene kreves betalt før saksbehandlingen starter. Saksbehandlingen vil iverksettes når innbetaling av gebyr er
registrert på ÅRH sin bankkonto.
6. nov. Nr. 1946 2014
36
Norsk Lovtidend
Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt, vil tiltakshaver eller rekvirent
få tilbakebetalt halve gebyret.
Innbetalt saksbehandlingsgebyr vil ikke bli refundert ved avslag på søknad. Priser:
Saksbehandlingsgebyr
Gebyrtype
Saksbehandlingsgebyr, enkle tiltak
Saksbehandlingsgebyr, enkle tiltak m/befaring
Saksbehandlingsgebyr, større tiltak
Saksbehandlingsgebyr, større tiltak m/befaring
Sats
kr 2 500
kr 3 500
kr 3 500
kr 5 500
Enhet
pr. søknad
pr. søknad
pr. søknad
pr. søknad
Forskriften gjelder fra 1. januar 2015 til ny forskrift publiseres.
8. mai Nr. 1945 2014
Forskrift om delvis ikrafttredelse av forskrift om endring i forskrift om tildeling av kommunal bolig
i Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Byrådet i Oslo 8. mai 2014 med hjemmel i bystyresak 349/12, vedtakspunkt 2 og lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
I medhold av bystyresak 349/12, vedtakspunkt 2, vedtar byrådet at endringene i forskrift 12. desember 2012 nr.
1474 om endring i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune § 7, § 12 samt ny § 15a trer i kraft straks.
6. nov. Nr. 1946 2014
Forskrift om bruk av og orden i Bremanger kommune sitt sjøområde, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Bremanger kommunestyre 6. november 2014 med heimel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og
farvannsloven) § 14 første ledd og § 42 første ledd. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
§ 1–1. (virkeområde)
Føresegna gir reglar om bruk av, og orden i hamner og farvatn for å ivareta omsyn til effektiv og sikker
hamneverksemd, godt tilgjenge, trygg ferdsel og forsvarleg bruk og forvaltning av farvatnet.
§ 1–2. (hamnestyret)
Som kommunen sitt styringsorgan, har hamn ansvaret for, og oppsyn med all bruk og verksemd i kommunen sitt
sjøområde.
Hamnestyret fører kontroll med hamneadministrasjonen si verksemd.
§ 1–3. (hamneadministrasjonen)
Hamneadministrasjonen står for den kommunale drifta av hamnene. Hamneadministrasjonen har det daglege tilsyn
i kommunen sitt sjøområde, og skal sjå til at hamne- og farvasslova, samt føresegner, enkeltvedtak og andre avgjersler
tekne i tråd med denne lova, vert handheva.
§ 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområde)
Kommunen kan forby bruk eller setje vilkår for bruk av området som nemnd i § 1–1 dersom
– nyttetrafikken vert hindra
– fartøyet innan kommunen sitt sjøområde blir hindra
– hamneverksemda på land vert hindra
– bruksformer heilt eller delvis utelukkar kvarandre
– vedtekne planar for bruken gjer dette naudsynt
– bruken kan føre til fare eller skade.
Avgrensingane skal ikkje vere større, eller vare lenger, enn det som er naudsynt.
I kurante tilfelle kan kommunen leggje ned forbod eller setje vilkår som nemnd i føregåande ledd.
§ 1–5. (vilkår)
Til kvart løyve i høve til føresegna kan hamnestyret eller hamneadministrasjonen fastsetje vilkår.
§ 1–6. (unntak)
Hamnestyret og hamneadministrasjonen kan i særlege tilfelle gjere unntak frå føresegna.
§ 1–7. (delegasjon)
Hamnestyret kan gje utfyllande løyve til føresegna.
6. nov. Nr. 1946 2014
37
Norsk Lovtidend
§ 1–8. (sikringskontroll)
Hamnestyret eller hamneadministrasjonen kan setje i verk undersøking av personar og gods som oppheld seg i
område som nemnt i § 1–1 når omsynet til sikkerheit i skipsfarten krev det. Dette reduserer ikkje det ansvar reiaren
har etter sjøfartslovgjevinga.
Kapittel 2. Fortøying, opphald i hamnene m.m.
§ 2–1. (fortøying, oppankring mv.)
Hamneadministrasjonen kan bestemme om, kvar og på kva måte, eit fartøy kan fortøye ved kommunen sitt anlegg.
Fortøyinga må ikkje skje i berande konstruksjonsdel for kai, bygning eller anna innretning. Hamneadministrasjonen
kan pålegge bruk av fortøyingsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg.
Fortøyingar, varp eller spring, må ikkje utan løyve plasserast i eller utsettast over farlei, eller stenge tilkomst til
kaier, areal eller på anna måte hindre ferdsel.
§ 2–2. (karantene m.m.)
Fartøy som går i utanriksfart og/eller kjem frå område med farlege smittsame sjukdomar eller skadedyr, skal straks
etter fortøying ta naudsynte forholdsreglar for effektivt å hindre smittespreiing og spreiing av skadedyr til land, etter
nærare tilvising frå hamnemynde.
Fartøy som kjem til hamna med karanteneflagg eller som er under karantene, skal ankre på tilvist ankerplass der
fartøyet skal ligge inntil det vert gjeve ordre eller løyve til å gå til ein anna ankrings- eller fortøyingsplass.
Tilvising av, ordre eller løyve til å gå til annan ankerplass eller fortøyingsplass vert gjeve av
hamneadministrasjonen.
§ 2–3. (flytting av fartøy)
Hamneadministrasjonen kan bestemme at eit fartøy skal flyttast eller fjernast, dersom omsynet til trafikkforholda
eller hamna si drift gjer dette naudsynt, eller det er fare for skade.
Fartøy med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengeleg, tilstrekkeleg mannskap for å kunne utføre
hamneadministrasjonen sitt pålegg etter første ledd med mindre hamneadministrasjonen bestemmer noko anna.
Hamneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøy.
§ 2–4. (taubåtassistanse)
Hamneadministrasjonen kan pålegge eit fartøy bruk av taubåt dersom dette er naudsynt av sikkerheitsmessige
grunnar eller av omsyn til anna ferdsel.
§ 2–5. (bruk av propell og maskineri)
Fartøy må ikkje, under opphald ved kai, bruke propell, også sidepropell, før i det fartøyet skal gå frå kai. Under
manøvrering til eller frå kai, skal det utvisast varsemd slik at propellvatnet ikkje forårsakar skade på andre fartøy eller
hamneanlegg.
Same reglar gjeld for andre typar framdrifts- og manøvreringsmidlar.
Hjelpemaskineri som forstyrrar arbeidsforhold og omgjevnadar kan hamneadministrasjonen pålegge stoppa.
Under opphald ved kai er bruk av framdriftsmaskineri som forstyrrar omgjevnadane forbode.
§ 2–6. (dekking av utløpsåpningar)
Ved kai skal fartøy forsvarlig stenge av utløp som vender mot kaia eller mot andre fartøy i den utstrekning det er
naudsynt for at spillvatn, damp e.l. ikkje skal vere sjenerande eller valde fare.
§ 2–7. (røykutvikling)
Fartøy i hamna må ikkje forårsake sot eller røykutvikling som kan vere til unødig sjenanse eller medføre skade.
§ 2–8. (støyande arbeid o.l.)
Hamneadministrasjonen kan forby rustbanking eller anna støyande arbeid på fartøy i området som nemnd i § 1–1.
Kapittel 3. Bruk av kommunen sine hamner og hamneanlegg
§ 3–1. (virkeområde med definisjon)
Avgjerslene i dette kapittel gjeld hamner og hamneanlegg som er eigd eller vert disponert av kommunen eller av
selskap og samanslutningar der kommunen er eigar med 50 % eller meir. Her omtala som kommunen sine hamner og
hamneanlegg.
§ 3–2. (tilgang til kommunen sine hamner og hamneanlegg)
Hamneadministrasjonen kan avgrense eller forby tilgangen til kommunen sine hamner og hamneanlegg.
§ 3–3. (bruk av kommunen sine hamner og hamneanlegg)
Ein kvar må rette seg etter dei avgjerslene og pålegga som hamneadministrasjonen gjev i samband med bruk av
kommunen sine hamner og hamneanlegg.
Kommunen sine hamner og hamneanlegg må ikkje utan hamneadministrasjonen sitt løyve brukast til verksemder
som fell utanom hamna sine normale aktivitetar.
6. nov. Nr. 1946 2014
38
Norsk Lovtidend
§ 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.)
Kommunen sine hamner og hamneanlegg må ikkje utan løyve frå hamneadministrasjonen brukast til handel,
produksjon, auksjonar, omsetningsverksemd, lagring av varer o.l.
På same måte må ikkje kommunen sine hamner brukast til friluftstilstellingar o.l. som opptek stor plass eller
medfører samanstimling av menneske, utan løyve frå hamneadministrasjonen.
§ 3–5. (lossing, lasting og transport)
Lossing, lasting og transport må skje forsvarleg slik at kommunen sine hamner og hamneanlegg ikkje vert påført
skader. Varer må ikkje slepast på kaia utan bruk av rullar eller traller og heller ikkje styrtast frå køyretøy eller fartøy
utan forsvarlig underlag.
§ 3–6. (tungt godshandteringsutstyr)
Ved bruk av tungt godshandteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikkje
overskridast.
§ 3–7. (frist for utføring av laste- og lossearbeid)
Hamneadministrasjonen kan fastsette ein rimelig frist for når lasting eller lossing skal vere ferdig utført.
§ 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell)
Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernast eller settast bort på den staden hamneadministrasjonen
tilviser.
§ 3–9. (oppbevaring av varer o.l.)
Ingen ting må leggast opp på eller oppbevarast på kommunen sine kaier, lager eller areal utan
hamneadministrasjonens løyve. Varer som vert gjeve løyve til oppbevaring av, skal oppta minst muleg areal. Desse
må ikkje komme nærare kaikanten enn 1 meter og nærare kran enn 1,4 meter.
Tilkomsten til lager, fartøy, fortøyingsinnretningar, innretningar av betyding for sikkerheita eller landingstrapper
må ikkje sperrast.
Varer o.l. skal fjernast snarast muleg etter endt lossing og seinast innan 48 timar, dersom hamneadministrasjonen
ikkje tillet lagring i lenger tid.
Hamneadministrasjonen kan flytte varene for eigaren si rekning og risiko, når tilhøva gjer det naudsynt.
Kommunen er ikkje forplikta til å gjerde inn eller føre tilsyn med lagra varer på sine kaier, lager eller areal.
§ 3–10. (ut- eller ompakking av varer)
Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forureinar eller er til hinder for ferdsla eller arbeidet i hamna, er
ikkje tillate på kommunen sine hamner og hamneanlegg utan løyve frå hamneadministrasjonen.
§ 3–11. (fjerning av avfall)
Den som har nytta hamner eller hamneanlegg til lossing eller lasting, pliktar å fjerne avfall, emballasje, restar av
last o.l. så snart som muleg etter at lossing eller lasting er avslutta og seinast innan arbeidstida sin slutt eller til den tid
hamneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må berre lagrast på tilvist stad.
§ 3–12. (fjerning av kjøretøy)
Kjøyretøy som er parkert i strid med parkeringsforbod eller på ein slik måte at det er til ulempe for
hamneverksemda, kan fjernast av hamneadministrasjonen for eigaren si rekning og risiko.
§ 3–13. (varsel om skade)
Den som har forårsaka skade på kommunen sine hamner, hamneanlegg eller innretningar, plikter snarast mogleg å
melde dette til hamneadministrasjonen.
Kapittel 4 Forskjellige avgjersler
§ 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade)
Vrak, søkkeferdige fartøy eller gjenstandar som kan valde fare eller skade, må ikkje førast inn i området som nemnt
i § 1–1 utan etter løyve frå hamneadministrasjonen.
§ 4–2. (sikring av fartøy og gjenstandar)
Fartøy og gjenstandar må sikrast slik at dei ikkje kan komme i drift eller på annan måte volde fare eller skade.
Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, pliktar eigaren eller den ansvarlige straks å setje naudsynte tiltak i verk
for å hindre eller avgrense faren eller skaden.
§ 4–3. (bruk av offentlige areal til plassering av fartøy m.m.)
Utan løyve frå hamneadministrasjonen må fartøy eller gjenstandar ikkje plasserast i kommunale hamner og
hamneanlegg. Det same gjeld for plassering på andre kommunale og offentlige areal med mindre plasseringa er
kortvarig.
§ 4–4. (overlasta fartøy)
Hamneadministrasjonen kan nekte overlasta eller ikkje sjødyktige fartøy å forlate kai eller fortøying, samt beordre
slike fartøy til næraste land eller kai.
6. nov. Nr. 1946 2014
39
Norsk Lovtidend
§ 4–5. (passering av flytende arbeidsreiskap m.m.)
Ved passering av mudderapparat, dykkar og arbeidsprammar, flåtar o.l., eller der det er anleggsarbeid i og ved
sjøen, skal det visast særlig aktsemd.
Passerande må om naudsynt halde godt unna samt redusere farten til minste styrefart slik at det ikkje oppstår
bølgjeslag eller anna fare for skade.
§ 4–6. (isbryting)
Utanfor dei alminneleg nytta skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage anna opning i isen som kan føre til fare eller
ulempe, utan at det er innhenta løyve frå hamneadministrasjonen.
Hamneadministrasjonen avgjer kva som kan reknast som alminneleg nytta skipslei.
§ 4–7. (dykkararbeid m.m.)
Dykkararbeid skal ikkje finne stad utan etter løyve frå hamneadministrasjonen.
Dykkararbeid skal markerast med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarande merka skjerm. Om natta
skal markeringa vere lyst opp.
Avgjersla gjeld ikkje der dykking er av sikkerheitsmessige årsaker eller for å berge verdiar, der dykking må skje
før løyve er gjeve. I slike tilfelle skal det snarast råd føretakast merking som nemnd i denne avgjersla andre ledd, og
gjevast melding til hamneadministrasjonen om dykkinga.
§ 4–8. (bruk av eksplosive varer)
Eksplosive varer skal ikkje brukast før det er gjeve løyve frå hamneadministrasjonen.
Kapittel 5. Supplerande avgjersle
§ 5–2. (ferje- og flyttmannstrafikk)
Innan kommunen sitt sjøområde skal ingen drive ervervmessige ferje-, flyttmannstrafikk eller rutetrafikk utan
hamneadministrasjonen sitt løyve. Avgjersla her gjeld ikkje når det vert kravd løyve frå anna mynde.
§ 5–3. (registrering av slepebåtar, lektarar o.l.)
Den som disponerer losjiskip, lekter, slepebåtar, bunkringsbåtar, verkstadbåtar eller produksjonsfartøy som berre
skal brukast innanfor kommunen sitt sjøområde, skal innan utgangen av januar kvart år melde frå til
hamneadministrasjonen for registrering og gje dei opplysningane hamneadministrasjonen ber om.
Slike fartøy som vert tekne i bruk innan kommunen sitt sjøområde i løpet av året, skal innan 8 dagar etter at dei er
tekne i bruk meldast til hamneadministrasjonen.
Dersom fartøy nemnt i føregåande ledd ikkje er påført registreringsnummer, kan det tildelast eit nummer av
hamneadministrasjonen som også bestemmer korleis nummeret skal påførast fartøyet. Det registeret
hamneadministrasjonen fører etter denne avgjersla, skal vere offentleg.
§ 5–5. (løyve til anlegg og innretningar)
Paragrafen her gjeld i heile området innanfor kommunen sitt sjøområde:
Ingen må leggje ut faste eller flytande anlegg eller innretningar slik som f.eks. flåtar, husbåtar, losjiskip,
fortøyningsinnretningar, merker, bøyer o.l. utan etter løyve frå kommunen.
Dette gjeld ikkje dersom tiltaket er kortvarig og ikkje vil vere til ulempe for ferdsla eller for andre brukarar av
området.
§ 5–6. (vesentlige hindringar eller ulemper for ferdsel)
Når bruk av farvatn kan skape vesentlige hindringar eller ulemper for allmenn ferdsle, skal det gjevast melding til
hamneadministrasjonen om bruken seinast 24 timer før iverksetjing.
Hamneadministrasjonen kan krevje at ein ikkje startar opp utan løyve.
§ 5–7. (arrangement)
Arrangør eller ansvarleg for regattaer, båtstemne, fritidsbåtsamlingar eller andre arrangement som kan vere til
ulempe for nyttetrafikken skal om muleg seinast 24 timer før oppstart av arrangementet gje melding til
hamneadministrasjonen.
Hamneadministrasjonen kan krevje at arrangementet ikkje set i gong utan løyve.
§ 5–13. (opplag)
Opplag av fartøy i kommunen sitt sjøområde kan ikkje skje utan løyve frå hamneadministrasjonen.
Kapittel 6. Straffansvar
§ 6–1. (straffansvar)
Om ein ikkje overheld føreskrifta, vert ein straffa med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann §
62.
Kapittel 7. Avsluttande avgjersle
§ 7–1. (ikraftsetjing)
Føreskrifta trer i kraft 1. januar 2015.
8. jan. Nr. 23 2015
40
Norsk Lovtidend
§ 7–2. (overgangsavgjersla)
Tiltak det kan krevjast løyve til etter desse føresegner, og som allereie var føreteke utan løyve etter tidligare
gjeldande lovgiving og føresegner, kan krevjast omgjort med 3 månaders varsel.
Dersom det ikkje er muleg å varsle eigaren av anlegg eller innretning, kan desse fjernast utan varsel.
15. sept. Nr. 1947 2014
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Søndre Land kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Søndre Land kommunestyre 15. september 2014 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt
§ 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Søndre Land kommune.
§ 2.
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser er som angitt i tabellen:
Elg:
2 500 daa
Hjort:
Tidligere Søndre Land kommune: 5 000 daa
Tidligere Fluberg kommune: 2 500 daa
Rådyr:
500 daa
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. juni 2009 nr. 941 om adgang til jakt etter
elg, hjort og rådyr, Søndre Land kommune, Oppland.
15. des. Nr. 1948 2014
Forskrift om endring i forskrift om minsteareal for hjort, Austevoll kommune, Hordaland
Heimel: Fastsett av Austevoll kommunestyre 15. desember 2014 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 38.
Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 29. juni 2010 nr. 1911 om minsteareal for hjort, Austevoll kommune, Hordaland blir det gjort følgjande
endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1.
Minsteareal for hjort i Austevoll kommune er 1000 mål.
II
Endringa vert sett i kraft straks.
7. jan. Nr. 22 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift i henhold til konsesjonsloven, Svelvik kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 7. januar 2015 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 og delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479 § 6.
Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
§ 1.
Forskrift 15. juni 1984 nr. 1329 i henhold til konsesjonsloven, Svelvik kommune, Vestfold oppheves.
§ 2.
Denne forskriften trer i kraft straks.
8. jan. Nr. 23 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Fiskosura naturreservat, Beiarn kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 8. januar 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd, delegeringsvedtak 27. september 2013 nr. 1177 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort
15. januar 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 25. februar 2011 nr. 237 om fredning av Fiskosura naturreservat, Beiarn kommune, Nordland gjøres
følgende endring:
§ 1 skal lyde:
9. jan. Nr. 24 2015
41
Norsk Lovtidend
§ 1. Avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 72/1 i Beiarn kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 661 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:7 500 datert Miljødirektoratet januar 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Beiarn kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
9. jan. Nr. 24 2015
Forskrift om politivedtekt, Nedre Eiker kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Nedre Eiker kommunestyre 10. april 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet
av Politidirektoratet med noen endringer 9. januar 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16.
november 2000 nr. 1151. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende, plass, bru, brygge, kai, strand,
anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Ansvar og plikter for fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter
å overholde nattero fra kl. 23.00 til kl. 06.00.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende,
skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere
ferdselen.
Ansvarlig for serveringsvirksomhet på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal påse at serveringsstedets
gjester overholder pliktene i § 3 ved opphold i eller i umiddelbar nærhet av serveringslokalet, jf. serverings- og
alkohollovens bestemmelser.
I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøy med mindre noe
annet fremgår av skiltingen på stedet.
I offentlige parker, grøntarealer og friområder i tettbebygd strøk er telting, camping, eller lignende, samt
overnatting, forbudt med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.
§ 4. Sang og musikk, spredning av reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttalere, megafon eller lignende, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller
spre opprop, annonser, reklame eller lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame, med unntak
av politiske partiers utdeling av valgmateriell i forbindelse med stortings- og kommunevalg.
Det er videre forbudt å påkalle oppmerksomhet for salgsvirksomhet ved bruk av lyd eller lys eller på annen måte
som i særlig grad forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Politiet kan gi tillatelse til å fravike denne
bestemmelsen i spesielle tilfeller.
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, i umiddelbar nærhet av eller ut mot offentlig sted er det forbudt:
1. uten aktverdig grunn å skyte med gevær eller annet skytevåpen, eller med bue, sprettert eller lignende,
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse,
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
§ 6. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle, ake eller drive annen form for sport, lek, spill eller annet som ikke sømmer seg
der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Kjæledyr som går løs eller husdyr må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård og gravlund.
9. jan. Nr. 24 2015
42
Norsk Lovtidend
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 7. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, som for eksempel containere, salgsboder,
bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller
ulempe for ferdselen.
Markiser, uthengsskilt og lignende skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken, og slik
at det ikke dekker for fri sikt til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg.
§ 8. Bruk av rulleskøyter, rullebrett, aking mv.
Bruker av rulleskøyter, rullebrett eller lignende på offentlig sted plikter å ta tilbørlig hensyn til andre som ferdes
der og til omgivelsene. Politiet kan forby aking, bruk av rulleskøyter/rullebrett eller annen form for sport, lek eller spill
på bestemt offentlig sted, når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen, omgivelsene eller den alminnelige orden.
§ 9. Avsperring/innsnevring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller
delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd meldes til politiet og til eventuell berørt kommunal
myndighet. Politiet kan i tilfelle fastsette nærmere vilkår.
§ 10. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på, i umiddelbar nærhet av eller ut mot offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som
kan påby særskilte sikkerhetstiltak.
§ 11. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet og berørt kommunal myndighet. Politiet kan bestemme
hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 12. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter den ansvarlige for arbeidet å sette opp
avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 13. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger eller lignende fjernes når det arbeid som er nevnt i § 10, § 11 og § 12 er utført eller
den fare eller ulempe som er nevnt i § 16 ikke lenger er til stede.
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel IV. Hus- og grunneiers særlige plikter
§ 15. Renhold av fortau mv.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten og
rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 16. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det
tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 17. Plikt til snørydding
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor
eiendommen for snø og is. Eier, eller den som utfører brøytingen, må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen ut i
kjørebanen eller på annet offentlig sted slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.
Plikten omfatter ikke snø som kommunen, eller andre som brøyter på vegne av offentlig myndighet, har brøytet
inn på fortauet.
Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig.
§ 18. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft eller lignende på
eller langs eiendommen holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 19. Hindre tilgrising o.l.
På, i umiddelbar nærhet av eller ut over offentlig sted er det forbudt:
1. å spytte, kaste tyggegummi og snus/snusposer, kaste glass, flasker, spiker, sigarettsneiper, papir, fruktskall eller
annet avfall utenom i oppsatte egnede søppelkasser, samt å knuse flasker og glass,
12. jan. Nr. 25 2015
2.
3.
4.
43
Norsk Lovtidend
å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende samt avrenning av fakkelbokser på enhver overflate
mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
å urinere utendørs i tettbygd strøk eller på steder der det kan virke sjenerende på andre,
å henge opp, utplassere eller transportere omkring kunngjøringer, plakater, oppslag eller lignende uten politiets
tillatelse.
§ 20. Avfall
Den som arrangerer idrettsstevner, friluftsmøter eller andre tilstelninger, eller driver salg fra portrom, kiosk eller
lignende, eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke
skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall søppelkasser.
Den som driver virksomheten plikter å sørge for at papir og annet avfall fjernes og at området holdes ryddig under
og i etterkant av den gjeldende aktivitet.
Kapittel VI. Dyr
§ 21. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. På offentlig sted plikter person med
ansvar for nevnte dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller
sjenanse.
§ 22. Forvaring av dyr, salg, avliving mv.
Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsene i § 21. Unnlater eier eller besitter å hente dyret
innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la dyret selges eller
avlives, eller overlate dette til kommunen.
Kapittel VII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 23. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen 14 dager før arrangementet skal avholdes sende skriftlig søknad til politiet
om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 24. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må innen 14 dager før arrangementet skal avholdes
sende skriftlig melding til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør
det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller
underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.
Kapittel VIII. Barn
§ 25. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelige tilstelninger som varer til
etter kl. 22.00, uten i følge med foreldre eller andre foresatte.
Kapittel IX. Forskjellige bestemmelser
§ 26. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 27. Straff
Overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av politilovens § 14, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 28. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 12. november 1998 nr. 1019 om politivedtekt, Nedre Eiker kommune, Buskerud.
12. jan. Nr. 25 2015
Forskrift om forsøk med foretaksmøte i kommunale foretak, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 17. desember 2014 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5. Stadfestet av
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12. januar 2015. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
12. jan. Nr. 25 2015
44
Norsk Lovtidend
Kap. 1. Virkeområde og formål
§ 1–1. Virkeområde
Reglene her gjelder forsøk med foretaksmøter for kommunale foretak i Oslo kommune. Reglene gjelder ikke Oslo
Havn KF.
§ 1–2. Formål
Formålet med forsøket er å videreutvikle styringsmodellen for kommunale foretak i en parlamentarisk styrt
kommune.
Kap. 2. Forholdet til kommuneloven
§ 2–1. Forholdet til kommuneloven
Ved forsøk med foretaksmøter, instruksjonsmyndighet og endringer i vedtektene skal bestemmelsene i
kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 gjelde, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som
følger av disse vedtekter.
Kap. 3. Innholdet i forsøket
§ 3–1. Innholdet i forsøket
1. Kommuneloven § 62 nr. 2 gjelder med følgende tillegg: Byrådet kan delegere til byråden som foretaksmøte å
velge styre.
2. Kommuneloven § 63 nr. 2 gjelder med følgende tillegg: Bystyret kan delegere til byrådet å gjøre endringer i
vedtektene innenfor rammen av lov, forskrift, kommunens økonomiplan, årsbudsjett og vedtak fattet av bystyret.
Byrådet kan videredelegere denne myndigheten til byråden som foretaksmøte.
3. Kommuneloven § 66 nr. 3 gjelder med følgende tillegg: Bystyret kan delegere til byrådet å når som helst foreta
nyvalg. Byrådet kan videredelegere denne myndigheten til byråden som foretaksmøte.
4. Når byråden som foretaksmøte er delegert myndighet i henhold til denne paragraf nr. 1–3, har byråden som
foretaksmøte beslutningsmyndighet som binder styret innenfor rammen av dets myndighet, jf. kommuneloven
§ 67.
5. Byråden som foretaksmøte gis beslutningsmyndighet i henhold til punkt 1–4. Byråden som foretaksmøtets
beslutningsmyndighet er gitt av bystyret på byrådets vegne.
6. Byråden som foretaksmøte gis myndighet til å fastsette godtgjørelse for verv i foretaksstyret i henhold til
reglement for godtgjøring av folkevalgte verv i Oslo kommune innenfor de nærmere rammer i nr. 10 E. Byråden
som foretaksmøtets beslutningsmyndighet er gitt av bystyret på byrådets vegne.
Kap. 4. Andre bestemmelser
§ 4–1. Nærmere om organiseringen av forsøket med foretaksmøter
Myndighet etter § 3–1 nr. 1–3, 4 og 6 utøves i foretaksmøtet.
§ 4–2. Sammensetning
Rett til å være til stede i foretaksmøtet og til å uttale seg har foruten byråden, foretakets styre og daglig leder av
foretaket. Daglig leder og styreleder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det
foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle utpekes en stedfortreder.
§ 4–3. Ordinære foretaksmøter
Ordinære foretaksmøter avholdes årlig.
§ 4–4. Ekstraordinære foretaksmøter
Ved behov kan byråden eller styret innkalle til ekstraordinære møter.
§ 4–5. Innkalling til foretaksmøte
Byråden innkaller til foretaksmøte. Innkalling til ordinært møte skal foretas skriftlig senest to uker før møtet.
Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest en uke før møtet, om ikke kortere varsel er påtrengende
nødvendig.
Til møtet innkalles de som etter § 4–2 har rett til å være til stede på møtet. Innkallingen skal bestemt angi de saker
som skal behandles på møtet. Relevante saksdokumenter skal følge vedlagt.
§ 4–6. Møteledelse og protokollering mv.
Foretaksmøtet ledes av byråden hvis ikke denne bestemmer annet.
Møteleder skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og annen
person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 4–2 har rett til å være tilstede på møtet, uenig i
byrådens beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.
Foretaksmøtet er lukket, i likhet med foretakenes styremøter, jf. kommuneloven § 68 nr. 5.
Protokollen er offentlig med mindre den eller deler av den bør unntas etter de alminnelige bestemmelser om
offentlighet.
Protokollene skal legges ved årsmeldingen.
12. jan. Nr. 26 2015
45
Norsk Lovtidend
§ 4–7. Ikrafttredelse og varighet
Denne forskriften trer i kraft straks og varer til 1. januar 2017.
12. jan. Nr. 26 2015
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr, Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 12. januar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 15.30.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Halsa,
Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner i Møre og Romsdal.
Bekjempelsessonen omfatter de deler av landanlegget på lokalitet Hønsvikgulen som tar inn og benytter sjøvann
samt sjøområdene rundt lokaliteten 12898 Hønsvikgulen (breddekoordinat: 63, 105 N, lengdekoordinat: 8,171 Ø) i
Halsa kommune, Møre og Romsdal fylke. Bekjempelsessonen i sjø rundt anlegget har følgende avgrensning:
– Nordvest:
Et punkt i havet: Lengdekoordinat(L) 8,063; breddekoordinat(B) 63,127
Nordspissen av Straumsneshalvøya: L 8,068; B 63,11
– Nordøst:
Et punkt i havet: L 8,233; B 63,149
Korsneset: L 8,23; B 63,141
– Nord:
Rett linje mellom punktene L 8,063; B 63,127 og L 8,233; B 63,149
– Sør og sørvest:
Rett linje sørøstover fra Kanestraum, L 8,063; B 63,056 til Saksneset L 8,217; B 63,034.
Overvåkingssonen omfatter rognavdeling og stamfiskavdeling som bare benytter ferskvann samt klekkeri, yngel
og settefiskavdeling på landanlegget på Hønsvikgulen og sjøområder som ligger utenfor bekjempelsessonen med
følgende avgrensning:
– Nordvest:
Rett linje mellom Leirvåg L 7,955; B 63,144 og Årsund L 7,966; B 63,1
– Nord:
Sålåsundet: Rett linje mellom L 8,175; B 63,182 og L 8,184; B 63,183
Imarsundet: Rett linje mellom L 8,297; B 63,189 og L 8,322; B 63,19
– Nordøst:
Arasvikfjorden: Rett linje mellom Espneset L 8,478; B 63,158 og Otnes L 8,493; B 63,139
– Sørøst:
Bøsundet: Rett linje mellom L 8,382 63,014 og L 8,382 og 63,011
– Sør:
Trongfjorden: Rett linje mellom Ytter Aksneset L 8,332; B 62,965 og Båtvikneset L 8,365; B 62,971.
I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult.
Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer
akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som
kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.
ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert
ILA-virus), et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og
dødelighet hos atlantisk laks.
Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae.
12. jan. Nr. 26 2015
46
Norsk Lovtidend
Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som
ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen
Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Mattilsynet kan gjøre unntak for utsetting av rensefisk.
Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra
Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg. Forbudet gjelder også
rensefisk som er fangstet eller oppbevart i sonen.
§ 5. Tiltak overfor anlegg for laksefisk i bekjempelsessonen
Anlegg med laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av
fisk på kar/merdnivå til Mattilsynet.
Alle anlegg med laksefisk skal føre register over besøk på anlegget og gi informasjon om smittestatus til alle
besøkende som kan komme i kontakt med fisk og utstyr/materiale som kan overføre smitte.
Fisk fra anlegg for laksefisk med påvist ILA i bekjempelsessonen skal slaktes eller destrueres innen en fastsatt frist
i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet.
Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført
vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder.
Anlegg for laksefisk i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og
desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Matfisk- og stamfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal deretter gjennomføre felles brakklegging i
minimum to måneder.
Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak
fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
§ 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA
Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle
avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen adskilt fra nøter fra andre anlegg. Mattilsynet gir tillatelse til
bruk av notvaskeri.
Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer.
Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager
før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen.
Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en
transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet.
Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp
og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg.
Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og
desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.
Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte
tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved
inspeksjon.
§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen
Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og
tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne
forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Fisk fra akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.
Mattilsynet kan unntaksvis gi tillatelse til slik plassering.
Slakteri som slakter fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å
oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder
dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA.
Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet
rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger,
skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten
at det er meldt fra til Mattilsynet minst to virkedager før overføring om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for
mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med
godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding
om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget.
§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen
All transport av levende laksefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå
utenom bekjempelsessonen.
12. jan. Nr. 26 2015
47
Norsk Lovtidend
All transport av levende laksefisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet.
Det er forbudt for båter og andre transportmidler å ta inn transportvann, ballastvann eller lignende i
bekjempelsessonen. Forbudet gjelder ikke for transportvann som tas inn ved lasting av slaktefisk i sonen.
Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Brønnbåter som transporterer levende fisk fra akvakulturanlegg med grunn til mistanke eller påvist ILA skal ikke
ta andre transportoppdrag uten at det foreligger tillatelse fra mattilsynet.
Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med
opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Transport og levering av fôr til anlegg i bekjempelsessonen skal skje etter Mattilsynets anvisning.
Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen
Flytting av rensefisk mellom akvakulturlokaliteter i sonen er ikke tillatt. Mattilsynet kan gi tillatelse til fangst av
rensefisk i sonen for bruk i sonen.
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen som kan innebære
fare for smitteoverføring.
Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen
§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen
Alle anlegg med laksefisk i overvåkingssonen skal hver 14. dag oversende Mattilsynet lister som viser den daglige
dødeligheten av fisk på kar-/merd-nivå.
§ 11. Tiltak ved transport i overvåkningssonen
Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
overvåkningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom overvåkningssonen skal daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningssonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningssonen
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningssonen som kan
innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel IV. Kontrollområdets varighet
§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone
Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig
rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av bekjempelsessonen i minimum to
måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan Mattilsynet vedta at
bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene oppheve
bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser. Fra samme dato som
bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen.
§ 14. Opphevelse av overvåkningssonen
Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet.
Kapittel V. Andre bestemmelser
§ 15. Tilsyn og vedtak
Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynets tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre
bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan
herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om
tvangsmulkt.
§ 16. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
20. jan. Nr. 42 2015
48
Norsk Lovtidend
§ 17. Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er
straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 18. Ikrafttredelse og varighet
Denne forskrift trer i kraft straks.
Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i
samsvar med forskriftens § 13.
Vedlegg
Kart som viser ILA-kontrollområde i Halsa, Tingvoll, Aure og Surnadal kommuner, Møre og Romsdal
20. jan. Nr. 42 2015
Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Vefsn kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Vefsn kommunestyre 18. juni 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet med
noen endringer av Politidirektoratet 20. januar 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 22. januar 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 31. mai 2001 nr. 645 om politivedtekt, Vefsn kommune, Nordland gjøres følgende endring:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller
spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
II
Endringen trer i kraft 1. februar 2015.
20. jan. Nr. 43 2015
49
Norsk Lovtidend
20. jan. Nr. 43 2015
Forskrift om politivedtekt, Alvdal kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Alvdal kommunestyre 30. oktober 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av
Politidirektoratet med noen endringer 20. januar 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november
2000 nr. 1151. Kunngjort 22. januar 2015 kl. 14.30.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, strand, anlegg eller annet sted
som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller
grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som
forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de
stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige
orden eller regulere ferdselen.
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller
gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,
reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l.,
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 6. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.
Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.
§ 7. Sport, lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av
hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 8. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret
for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 9. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby
særskilte sikkerhetstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan
medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal
holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 11. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 12. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det
tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
20. jan. Nr. 43 2015
50
Norsk Lovtidend
§ 13. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller
ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 15. Lys- og luftegraver
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar
tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 16. Takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.
§ 17. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 18. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved
bygning, gate vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom
om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
4. å urinere.
§ 19. Avfall
Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig
sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt
opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter
arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 20. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Kapittel VII. Dyr
§ 21. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,
selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende
anvendelse.
§ 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om
arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig
av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen
tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende
sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
16. jan. Nr. 66 2015
51
Norsk Lovtidend
Kapittel IX. Barn
§ 24. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med
foreldre eller andre foresatte.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 25. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene,
kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 26. Straff
Overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av politilovens § 14, straffes etter samme lovs § 30 nr. 4, hvis ikke
forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 27. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift 13. november 1951 nr. 3955 om politivedtekt, Alvdal kommune, Hedmark.
16. jan. Nr. 66 2015
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 16. januar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 29. januar 2015 kl. 15.30.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone i Hadsel kommune i Nordland.
Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 30737 Finnkjerka S i Hadsel kommune. Bekjempelsessonen
avgrenses
Sør i Ulvågsundet: en rett linje mellom (68° 17,155; 14° 59,669) og (68° 17,081; 14° 59,459).
Vest i Øyhellsundet: en rett linje mellom (68° 18,454; 14° 52,526) og (68° 18,137; 14° 53,01).
Nord:
vest fra Ulvøya: en rett linje mellom (68° 21,632; 14° 59,186) og (68° 21,619; 15° 0,681)
øst fra Ulvøya: en rett linje mellom (68° 21,604; 15° 2,497) og (68° 21,592; 15° 3,824)
I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt.
Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer
akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som
kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.
ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert
ILA-virus) et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og
dødelighet hos atlantisk laks.
Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae.
Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område i dette tilfellet bestående av en bekjempelsessone opprettet som ledd
i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.
16. jan. Nr. 66 2015
52
Norsk Lovtidend
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen
Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen.
Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra
Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg.
§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen
Alle anlegg med laksefisk i sjø skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på
merdnivå til Mattilsynet.
Alle anlegg med laksefisk i sjø i skal føre register over besøk på anlegget og gi informasjon om smittestatus til alle
besøkende som kan komme i kontakt med fisk og utstyr/materiale som kan overføre smitte.
Alle anlegg med laksefisk i sjø skal ha helsekontroll minst en gang i måneden. Kontrollen skal utføres i samsvar
med § 13 og § 14 i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften).
Fisk fra matfiskanlegg for laksefisk med mistanke eller påvist ILA i bekjempelsessonen skal slaktes eller destrueres
innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. Anlegget skal, etter at det er tømt for
fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal
deretter brakklegges i minimum tre måneder.
Matfiskanlegg med laksefisk i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres
og desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Matfiskanlegg med laksefisk i bekjempelsessonen skal deretter gjennomføre felles brakklegging i minimum to
måneder.
Matfiskanlegg med laksefisk i bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak
fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
§ 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen
Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til et notvaskeri som Mattilsynet tillater.
Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer.
Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager
før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen.
Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en
transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet.
Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp
og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg.
Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres
slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.
Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte
tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved
inspeksjon.
§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen
Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og
tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne
forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Fisk fra akvakulturanlegg i bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.
Mattilsynet kan unntaksvis gi tillatelse til slik plassering.
Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet
rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger,
skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet til
tilvirking uten at det er meldt fra til Mattilsynet minst to virkedager før overføring om hvilket tilvirkingsanlegg som er
aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til
tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet,
skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til
tilvirkingsanlegget.
§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen
All transport av levende laksefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå
utenom bekjempelsessonen.
All transport av levende laksefisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet.
Det er forbudt for båter og andre transportmidler å ta inn transportvann, ballastvann eller lignende i
bekjempelsessonen. Forbudet gjelder ikke for transportvann som tas inn ved lasting av slaktefisk i sonen.
Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
16. jan. Nr. 66 2015
53
Norsk Lovtidend
Brønnbåter som transporterer levende fisk fra akvakulturanlegg med grunn til mistanke eller påvist ILA skal ikke
ta andre transportoppdrag uten at det foreligger tillatelse fra Mattilsynet.
Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med
opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Transport og levering av fôr til anlegg i bekjempelsessonen skal skje etter Mattilsynets anvisning.
Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 9. Tiltak overfor annen virksomhet i bekjempelsessonen
Fangst og flytting av rensefisk er ikke tillatt så lenge det er fisk med ILA i anlegg i sonen.
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsesområdet som kan innebære
fare for smitteoverføring.
Kapittel III. Kontrollområdets varighet
§ 10. Opphevelse av bekjempelsessonen
Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig
rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av bekjempelsessonen i minimum to
måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan Mattilsynet vedta at
bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene oppheve
bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser.
Kapittel V. Andre bestemmelser
§ 11. Tilsyn og vedtak
Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynets distriktskontor tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å
gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og
vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene
og § 26 om tvangsmulkt.
§ 12. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 13. Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er
straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 14. Ikrafttredelse og varighet
Denne forskrift trer i kraft straks.
Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i
samsvar med forskriftens § 13.
Vedlegg til forskrift:
Kart over ILA-kontrollområde i Hadsel kommune, Nordland.
22. jan. Nr. 67 2015
54
Norsk Lovtidend
22. jan. Nr. 67 2015
Forskrift om renovasjon, Rømskog kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommune, Utvalg for utvikling, 22. januar 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 29. januar 2015 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling,
transport, gjenvinning og sluttbehandling av avfall i kommunen i tråd med kommunens grunnleggende målsetting om
redusert avfallsproduksjon, økt gjenvinning og bedre ressursutnyttelse av avfallet.
§ 2. Virkeområde
1. Forskriften gjelder for Rømskog kommune.
2. Forskriften gjelder for enhver håndtering, herunder levering, oppsamling, innsamling, gjenvinning og
sluttbehandling av husholdningsavfall.
3. Alle husstander plikter å være tilknyttet den kommunale renovasjonsordningen.
§ 3. Delegering
All praktisk håndtering av husholdningsavfall er delegert fra kommunene til Romerike Avfallsforedling IKS –
ROAF.
Fastsettelse av renovasjonsgebyr og innkreving av pant er ikke delegert til ROAF. Dette må gjøres av den enkelte
kommune.
§ 4.
Definisjoner
Med husholdningsavfall forstås avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som private husholdninger,
dvs. boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell.
Med næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Med farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller
næringsavfall, fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.
Med restavfall menes blandet avfall som blir igjen etter kildesortering.
22. jan. Nr. 67 2015
55
Norsk Lovtidend
Med matavfall menes rester etter matlaging og måltider, også skrell, skrotter og bein. Organisk materiale som blomster,
hageavfall og bleier er ikke matavfall.
Med grovavfall menes f.eks. møbler og rester etter bygging og riving.
Med kildesortering forståes i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte avfallstyper atskilt, og behandler
eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler.
Som abonnement regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommene
er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder
når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år.
Med fellesabonnement menes at flere abonnenter går sammen om felles oppsamlingsenhet for en eller flere
avfallstyper. Hver enkelt eiendom som inngår i fellesabonnementet står økonomisk ansvarlig for sin del.
Avfallssug er anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale
innsamlingsenheter.
Med avfallsbrønn menes helt eller delvis nedgravd oppsamlingsenhet, men hvor innkast skjer over bakken.
Med oppsamlingsenhet menes beholder, container, avfallsbrønn, nedkast til avfallssug eller lignende som brukes til
oppsamling av avfall før innsamling.
Med standplass menes det stedet oppsamlingsenheten er plassert på tømmetidspunktet.
Med returpunkt menes ubemannede oppsamlingsbeholdere for f.eks. glass- og metallemballasje.
Med gjenvinningsstasjon menes betjente mottak for grovavfall, farlig avfall m.m..
§ 5. Kommunal innsamling
I Forurensningslovens § 30 står det bl.a.:
«Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall».
«Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling
og transport av husholdningsavfall. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall».
§ 6. Kommunens plikter
Kommunen skal sørge for at abonnenten har et hygienisk og effektivt tilbud for å bli av med sitt husholdningsavfall,
herunder mulighet for kildesortering av avfallet.
Kommunen plikter å stille til rådighet oppsamlingsenheter med tilstrekkelig kapasitet og med god hygienisk
standard. Estetikk skal også hensynstas.
Grønne poser for matavfall skal være lett tilgjengelig for abonnentene.
Kommunen skal tømme oppsamlingsenhetene på faste dager og intervaller. Ved endring av tømmedag ved
helligdager e.l. legges endringene ut på www.roaf.no.
Kommunen skal sørge for at det eksisterer et godt tilbud for mottak av grovavfall, farlig avfall og elektrisk/elektronisk avfall på gjenvinningsstasjonene.
Mottaksplikten gjelder også fra bedrifter med mindre mengder farlig avfall, men da mot betaling.
Informasjon om gjenvinningsstasjonenes åpningstider, priser og andre leveringsbetingelser finnes på www.roaf.no.
Kommunen skal fastsette avfallsgebyr til dekning av kostnader for all håndtering av husholdningsavfall og farlig
avfall fra husholdningene.
Kommunen/ROAF overtar eierskapet og ansvaret for håndteringen når avfallet er innsamlet, eller mottatt på
returpunkt og gjenvinningsstasjon.
§ 7. Abonnentens plikter
Abonnentene skal sortere sitt avfall i henhold til ROAFs retningslinjer (se www.roaf.no) .
Matavfall skal legges i ROAFs grønne matavfallsposer som skal knytes med dobbel knute før posene legges i
oppsamlingsenhet for restavfall. Grønne poser skal kun brukes til matavfall. Restavfall sorteres i vanlige poser, og
legges i oppsamlingsenhet for restavfall.
Papp og papir skal legges i oppsamlingsenhet for papp og papir, som er tilgjengelig hos alle abonnenter.
Det er ikke tillatt å legge varm aske, metallgjenstander, eksplosiver, selvantennelige stoffer eller annet farlig avfall
i oppsamlingsenhetene.
Oppsamlingsenheter på hjul skal stå framme ved kjørbar vei senest kl. 06.00 på tømmedag.
På gjenvinningsstasjonene skal det sorteres i henhold til ROAFs retningslinjer.
I uker hvor det er helligdag(er) plikter abonnenter, som må trille fram beholder, å holde seg orientert om eventuelle
endringer av tømmedag (se www.roaf.no ).
Av hensyn til renovatørenes arbeidsmiljø skal oppsamlingsenhetene ikke fylles mer enn at lokket kan lukkes helt,
og de må ikke pakkes fastere enn at de lett kan tømmes.
Abonnentene plikter å betale vedtatt renovasjonsgebyr.
22. jan. Nr. 67 2015
56
Norsk Lovtidend
§ 8. Atkomst til oppsamlingsenhet
Trillebanen mellom standplass og renovasjonsbil skal være kortest mulig, og ikke overstige 5 meter fra fortau,
veikant, gang-/sykkelvei o.l. Avstanden fra renovasjonsbilen til nærmeste beholder er gjeldende.
Trillebanen og standplass skal ha fast dekke, og være fri for hindringer som parkerte biler, sykler, barnevogner og
trapper.
For beholdere fra og med 340 ltr. og større, skal trillebanen være plan eller svakt hellende mot bilen. Trillebane for
660 ltr. beholdere skal være så kort som overhodet mulig. Containere må ha 15 m fritt foran, og minimum 1 m fritt på
de øvrige 3 sider.
Ved vinterforhold skal standplass og trillebane være ryddet for snø og om nødvendig strødd.
Det stilles spesielle krav til oppstillingsplass for renovasjonsbil ved tømming av avfallsbrønner og avfallssug. Dette
må godkjennes av ROAF før etablering.
Oppsamlingsenheter som ikke tilfredsstiller ovenstående krav til atkomst kan ikke påregnes å bli tømt.
§ 9. Atkomstvei for renovasjonskjøretøy
Krav til atkomstvei for renovasjonskjøretøy er gjennomgående vei eller blindvei med tilfredsstillende snumulighet
som snuplass eller vendehammer. Rygging med renovasjonskjøretøy i boområder skal i størst mulig grad unngås.
Veien skal ha styrke (bruksklasse 8), og bredde, til å tåle et renovasjonskjøretøy. Veibredde skal være minimum 3
meter, økende til 3,5 m i kurver. Fri høyde må være min 4 m. Største stigning for privat vei er 1: 12,5 (8 %).
Ved vinterføreforhold må veien være brøytet og om nødvendig strødd.
Hvis abonnenter ønsker oppsamlingsenhetene tømt i privat vei må ovenstående krav tilfredsstilles.
Dersom krav til atkomstvei ikke imøtekommes kan kommunen kreve at abonnenter bringer beholderne fram til
annen godkjent atkomstvei.
§ 10. Felles oppsamlingsenheter
Kommunen kan gi tillatelse til, eller påby, felles oppsamlingsutstyr for flere abonnenter.
§ 11. Anskaffelse og bytte av oppsamlingsenheter
Alle avfallsbeholdere i plast (unntatt hjemmekompostbeholderne) og stålcontainere er ROAFs eiendom.
ROAF besørger normalt utkjøring og vedlikehold av avfallsbeholdere og stålcontainere uten ekstra kostnad for
abonnenten. Ved skjødesløs håndtering eller hærverk kan ROAF fakturere abonnenten for dekning av sine kostnader.
Investering i avfallsbrønner og avfallssug-systemer vil normalt måtte bekostes av utbygger/eier. Drift, vedlikehold
og eventuell investeringstilskudd for slike systemer avklares med kommunen/ROAF før etablering.
Abonnenten er selv ansvarlig for renhold av oppsamlingsenheten.
§ 12. Renovasjonsløsninger
Forslag til renovasjonsløsning skal foreligge ved alle reguleringssaker for boliger. Dette gjelder både ved nybygg
og rehabilitering av boområder.
Med renovasjonsløsning menes en helhetlig plan for hvordan praktisk renovasjon skal iverksettes og gjennomføres.
Forslag til renovasjonsløsning skal utarbeides av tiltakshaver/planeier.
Renovasjonsløsningene skal tilfredsstille krav i denne forskrift, og lov om universell utforming.
Renovasjonsløsningen skal godkjennes av ROAF før kommunen gir igangsettingstillatelse.
§ 13. Renovasjonsgebyrer
Forurensningslovens § 34 pålegger kommunene å fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med
kommunens håndtering av husholdningsavfall.
Renovasjonsgebyr fastsettes årlig av det enkelte kommunestyre, og abonnentene plikter å betale dette.
Gebyrets størrelse følger disponibelt volum på oppsamlingsenheten for restavfall.
Abonnenten plikter å melde endringer som kan ha betydning for abonnementet på eiendommen, herunder
eventuelle bruksendringer.
Abonnement kan ikke sies opp med mindre bolig er revet eller permanent ubebodd. Abonnementet løper inntil det
lovlig blir sagt opp av abonnent og det er sendt bekreftelse på oppsigelsen fra kommunen.
Leier av en eiendom kan unntaksvis stå som abonnent dersom dette avtales skriftlig mellom kommunen og eieren.
Eieren kan uansett gjøres økonomisk ansvarlig for leierens forpliktelser overfor kommunen.
Kommunen kan fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning.
§ 14. Innkreving av renovasjonsgebyr, renter
Renovasjonsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om
renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975
nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
§ 15. Unntak, dispensasjon og klage
Kommunen kan i enkeltsaker, etter skriftlig søknad, gi unntak eller dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften
hvis særlige grunner tilsier dette.
Klager på vedtak fattet av kommunen med hjemmel i denne forskrift avgjøres av kommunens klagenemnd.
22. jan. Nr. 75 2015
57
Norsk Lovtidend
§ 16. Sanksjoner
Kommunen kan pålegge abonnenten å øke volum på oppsamlingsenhet for å sikre riktig sortering av avfallet, og
for å unngå hygieniske problemer.
Ved vedvarende feilsortering kan kommunen pålegge ekstra beholder/volum for restavfall, mot tilsvarende
gebyrøkning.
Overtredelse av forskriften kan straffes med hjemmel i Forurensningslovens § 79.
§ 17. Forhold til helseforskrifter
Kommunens helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med
kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som
sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet, samt føre tilsyn med dette.
§ 18. Ikrafttredelse mv.
Forskriften trer i kraft 1. februar 2015. Fra samme tid oppheves forskrift 15. april 2010 nr. 596 for innsamling mv.
av husholdningsavfall, tømming av slamavskillere privat, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rømskog kommune,
Østfold.
23. jan. Nr. 68 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift etter konsesjonslova § 5 tredje leden, Herøy kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 23. januar 2015 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. forskrift 8. desember 2003 nr. 1479 § 6. Kunngjort 29.
januar 2015 kl. 15.30.
§ 1.
Forskrift 21. juni 1985 nr. 4249 etter konsesjonslova § 5 tredje leden, Herøy kommune, Nordland oppheves.
§ 2.
Denne forskriften trer i kraft straks.
22. jan. Nr. 75 2015
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Etnedal kommunestyre 22. januar 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 5. februar 2015 kl.
14.45.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten
og kommunen er regulert av lover og forskrifter, samt av lokale reglement, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner.
Etnedal kommune kan vedta egne bestemmelser og retningslinjer for avgrensede områder der det er hensiktsmessig.
Aktuelle lover og forskrifter:
– Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
– Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
– Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
– Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg
– Forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)
– Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
– Forskrift 21. desember 2007 nr. 1745 om krav til vannmålere
Øvrige dokumenter:
a. Hovedplan for vann og avløp
b. Gebyrregulativet for vann og avløp
c. Leveringsvilkår – Kommunalt drikkevann/ kommunale avløpstjenester
d. Retningslinjer for bruk og montering av vannmålere.
Der det ikke er samsvar mellom forskrifter gjelder nye forskrifter foran eldre forskrifter.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og
avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkemåte
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner
a) Abonnent: Eier av eiendom som er tilknyttet kommunens vannforsynings- og/eller avløpsanlegg, eller som er
godkjent eller krevd tilknyttet. Fester av eiendom skal stå som abonnent når gjenstående festetid da gebyrplikten
22. jan. Nr. 75 2015
58
Norsk Lovtidend
inntrådte var 30 år eller mer, eller fester har rett til å få festeavtalen forlenget slik at samlet festetid fra
gebyrplikten inntrådte vil kunne bli 30 år eller mer.
b) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- og/eller avløpstjenester gjennom
tilknytning av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg til kommunenes vann- og avløpsanlegg.
Det er ikke en betingelse at avtalen er skriftlig. Avtale om tilknytning via private fellesledninger regnes som et
abonnement.
c) Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vannog/eller avløpstjenester.
d) Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.
e) Bolig: Enebolig, våningshus, kårbolig, leilighet(ikke hybel/hybelleilighet).
f) Bruksareal(BRA): Bruksareal for en bygning eller bruksenhet som er registrert i Matrikkelen og beregnet med
utgangspunkt i NS-3949.
g) Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel
i bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.
h) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i Matrikkelen. Seksjon etablert i henhold til
lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom.
i) Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
j) Felles privat stikkledning(private vann- og avløpsanlegg): Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er
tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den private stikkledningen.
k) Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter faktisk målt forbruk.
l) Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte(bygningstype 161–163
i matrikkelen).
m) Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i
gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
n) Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet, med unntak av utleie til boligformål.
o) Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
p) Sanitærinstallasjoner/innvendige vann- og avløpsinstallasjoner: Abonnenteide rør, installasjoner, samt utstyr
innenfor husets yttervegg, som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg.
q) Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret
består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Oversikt
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
a) (§ 5) Engangsgebyr for tilknytning
b) (§ 6) Årsgebyr
c) (§ 7) Øvrige gebyr
– Tilleggsgebyr for manglende installasjon av vannmåler
– Tilleggsgebyr for avlesning av vannmåler
– Tilleggsgebyr for manglende avlesning av vannmåler
– Tilleggsgebyr for erstatning av vannmåler
– Tilleggsgebyr for plombering av vanninntak og påkoblingspunkt for avløp
d) (§ 10) Midlertidig tilknytning
e) (§ 11) Pålegg om utbedring.
§ 5. Engangsgebyr for tilknytning
Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til offentlige vannog/eller avløpsledninger.
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27–1 og § 27–2, kan kommunen pålegge alle eiendommer å knytte seg
til offentlig vann- og avløpsnett, der dette er tilgjengelig i akseptabel avstand. Pålegget omfatter alle bygg. Unntak fra
dette kan innvilges for hytter, fritidsboliger og næringseiendommer under forutsetning av at disse ikke har innlagt vann
og/eller avløp.
Eiendommer som ikke har offentlig ledningsnett innenfor akseptabel avstand, eller der hvor kostnadene ved
tilknytning er uforholdsmessig store, kan få pålegg om oppgradering av det private avløpsanlegget for eiendommen.
Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet
offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs
tilknytning.
Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen medfører ekstra høye
kostnader.
Størrelsen på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
22. jan. Nr. 75 2015
59
Norsk Lovtidend
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyr betales av alle abonnenter og består av to deler:
– Abonnementsgebyr
– Forbruksgebyr
Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg og for
eiendommer som er pålagt tilknytning i medhold av lov og fristen for tilknytning er utløpt.
Gebyrplikten inntrer når vannmåler er eller skal være installert.
Samlede abonnementsgebyr for kommunale vann- og/eller avløpstjenester skal i hovedsak dekke kommunens
forventede faste kostnader knyttet til produksjon og levering av rent vann, samt mottak og behandling av avløpsvann.
Forbruksgebyret skal i hovedsak dekke kommunens variable kostnader knyttet til drift og vedlikehold av vann- og
avløpsanleggene.
Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Størrelsen av abonnementsgebyret og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av
gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr:
Abonnementsgebyret kan differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i en
brukerkategori betaler et like stort fastbeløp som framkommer av gebyrregulativet.
– Abonnementsgebyr for næring:
Betales av næringseiendommer, offentlig virksomheter og borettslag.
– Abonnementsgebyr for abonnenter
Betales av øvrige abonnenter.
Forbruksgebyr:
Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på målt vannforbruk og pris per m3 . Avløpsmengden regnes lik
vannmengde. Forbruket måles med installert vannmåler.
Alle nye abonnenter må installere vannmåler.
Vannmålergebyr
Skal dekke alle kostnader knyttet til anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskiftning og administrasjon. Gebyret
fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet.
§ 7. Øvrige gebyr
a) Tilleggsgebyr for manglende installering av vannmåler: Ved manglende oppfyllelse av krav om installasjon av
vannmåler kan kommunen kreve et tilleggsgebyr til årsgebyr etter stipulert forbruk inntil vannmåler er installert.
Tilleggsgebyret for manglende installering av vannmåler fastsettes av kommunen og fremgår av
gebyrregulativet.
b) Tilleggsgebyr for avlesning av vannmåler: Ved mistanke om feil avlesning kan kommunen kreve et tilleggsgebyr
når kontrollør må utføre kontroll. Tilleggsgebyr for avlesning av vannmåler fastsettes av kommunen og fremgår
av gebyrregulativet.
c) Tilleggsgebyr for manglende avlesning av vannmåler: Ved manglende avlesning av vannmåler til bestemt tid
kan kommunen selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning. Tilleggsgebyr for manglende
avlesning av vannmåler fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet.
d) Tilleggsgebyr for erstatning av vannmåler: Blir en måler borte, frostskadet eller skadet på annen måte, samt ved
brutt plombering, skal abonnenten omgående meddele dette til kommunen. Kommunen kan kreve tilleggsgebyr
for erstatning av vannmåleren i tillegg til full erstatning for tap eller skade. Tilleggsgebyret for erstatning av
vannmåler fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet.
e) Gebyr for plombering av vanninntak og påkoblingspunkt for avløp: Dersom en bebyggelse skal rives og/eller
abonnementsforhold avvikles, skal vanninntaket og avløpspåkoblingen plomberes i anboringspunktet av
godkjent rørlegger. Blir ikke dette gjort vil kommunen utføre plombering på abonnentens regning. I tillegg kan
kommunen kreve gebyr for tapt vann og innlekking av overvann til avløpssystemet.
Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav og retningslinjer for bruk av
offentlige vann- og avløpstjenester, der dette medfører merkostnader for kommunen.
§ 8. Bruk av vannmåler
Kommunen stiller krav til at alle nye og eksisterende abonnenter installerer vannmåler innen 1. januar 2016.
Selve vannmåleren anskaffes, bekostes og eies av kommunen. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse
på måleren, tilpasset forbruket. Rørlegger plikter å plombere vannmåler etter montering.
For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens retningslinjer for bruk og montering av vannmålere.
Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for årlig leie av vannmåler
fremkommer av gebyrregulativet.
Ved mistanke om feil avlesning eller feil på vannmåler kan kommunen utføre kontroll på vannmåler. Kostnadene
ved kontrollen bæres av kommunen dersom kontrollen avdekker feil på måler som ikke er forårsaket av abonnent.
Avdekker kontrollen feil avlesning av vannmåler vil det medføre et tilleggsgebyr for avlesning av vannmåler, jf. § 7b.
22. jan. Nr. 75 2015
60
Norsk Lovtidend
Abonnenter som unnlater å lese av vannmåler vil få besøk av kommunens kontrollør som avleser vannmåler, og
abonnenten vil bli belastet et gebyr for manglende avlesning av vannmåler, jf. § 7 c.
Ved manglende/ødelagt plombering av vannmåler medfører det et gebyr for erstatning av vannmåler.
Ny vannmåler erstattes av kommunen ved feil som ikke er forårsaket av abonnent, eller når vannmålerens levetid
er utgått.
§ 9. Avvik i årsgebyr
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk kan
forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig
husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan
kommunen beregne påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for
reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens
Leveransevilkår – Kommunalt drikkevann/Kommunale avløpstjenester.
§ 10. Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i
permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for
næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for
næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytningen, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakopling belastes
eier/fester av eiendommen.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder
kommunens Retningslinjer for bruk og montering av vannmålere.
§ 11. Pålegg om utbedring
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist jf. forurensningsloven
§ 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er
utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for
å kunne fastsette vannforbruket. Påvist lekkasje på privat ledningsanlegg tilkoblet kommunalt nett skal utbedres
umiddelbart, dersom lekkasjen er mellom kommunal ledning og før eiendommens vannmåler. Dersom forholdet ikke
er utbedret når fristen i pålegget utgår, faktureres eiendommen iht. stipulert størrelse og tidsrom på lekkasjen.
Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vannog/eller avløpsanlegg innen gitt frist, og der dette medfører merkostnader for kommunen.
Gebyrets størrelse fremgår av gebyrregulativet eller fastsettes administrativt i hvert enkelt tilfelle. Størrelsen på
gebyret skal være i samsvar med kommunens kostnader knyttet til forholdet.
§ 12. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Dersom det er flere abonnenter på eiendommen står
hjemmelshaver ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som byggetillatelse gis eller
når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved
tilknytning.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år Forbruksgebyret betales a konto fordelt over 2 terminer basert
på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre a konto
beløpet.
§ 13. Redusert gebyr/Fritak for gebyr
Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens
ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding er mottatt om at anboringspunktet
er plombert. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning dersom dette skjer
innen 2 år fra frakopling. Kostnader ved frakopling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal
utføres etter kommunens anvisning.
III. Særskilte bestemmelser for Nordre Lenningen kommunale rensedistrikt
Nordre Lenningen hytteområde skal avkloakkeres først til tette tanker, så til eget renseanlegg som skal eies av
kommunen. For området gjelder egen ordning og priser for slambehandling, uavhengig av det kommunale vann- og
avløpssystemet for øvrig.
4. feb. Nr. 77 2015
61
Norsk Lovtidend
§ 14. Vannmålere
For Nordre Lenningen kreves det installert vannmåler og kloakkavgift skal beregnes etter vannmåler på privat
vannledning. For bruk og montering av vannmåler gjelder for øvrig Retningslinjer for bruk og montering av vannmåler
i Etnedal kommune.
Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse ved nybygg, og for eksisterende eiendom når denne
tilknyttes. Unnlates dette, beregnes gebyr etter skjønn inntil måler er installert. Det skal monteres egen måler for hver
enkelt eiendom eller bruksenhet.
Vannmåleren er kommunal eiendom og leies ut av kommunen, selve montering v/rørlegger koster den enkelte
abonnent selv. Abonnenten leser selv av måleren én gang per år.
§ 15. Gebyr
Forbruksgebyr skal betales etter målt forbruk. Utover dette gjelder de samme gebyrtyper som er satt i § 4 i denne
forskriften med like vilkår som for kommunen ellers.
Abonnenter som omfattes av bestemmelsene for Nordre Lenningen skal betale gebyr for slamtømmingen etter egne
satser. Størrelsen på gebyret fremkommer av gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette gebyr som dekker alle
kostnader kommunen har med slamtømmingen.
IV. Avsluttende bestemmelser
§ 16. Innkreving av gebyr
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av
kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 17. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av Rådmannen.
§ 18. Klage
Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift kan den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som
er bestemt i forvaltningsloven. Klage sendes til den som har fattet vedtaket.
Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet for vann og avløp, regnes ikke som
enkeltvedtak, men som forskrift jf. forvaltningslovens § 2, første ledd og kan derfor ikke påklages.
§ 19. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. mars 2015.
3. feb. Nr. 76 2015
Vedtak om opphevelse av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret
i Trøndelag, Møre og Romsdal til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Trøndelag og Møre
og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet region Midt 3. februar 2015 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115, jf. lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Kunngjort 5. februar 2015 kl. 14.45.
Delegeringsvedtak 29. januar 2014 nr. 65, delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret
i Trøndelag, Møre og Romsdal til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Trøndelag og Møre og Romsdal
oppheves med umiddelbar virkning.
4. feb. Nr. 77 2015
Vedtak om opphevelse av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret
for Hedmark og Oppland til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hedmarken, ØstHedmark, Nord-Østerdal, Gudbrandsdal, Valdres- og Gjøvikregionen
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet regionkontoret for Hedmark og Oppland 4. februar 2015 2015 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005
nr. 115, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Kunngjort 5. februar 2015 kl. 14.45.
Delegeringsvedtak 27. november 2013 nr. 1736, delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved
regionkontoret for Hedmark og Oppland til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hedmarken, Øst-Hedmark,
Nord-Østerdal, Gudbrandsdal, Valdres- og Gjøvikregionen oppheves med virkning fra 1. februar 2015.
3. feb. Nr. 96 2015
62
Norsk Lovtidend
4. feb. Nr. 78 2015
Vedtak om opphevelse av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret
for Buskerud, Vestfold og Telemark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hallingdal,
Hadeland og Ringerike, Drammen, Kongsberg, Midt- og Vest-Telemark, Nedre Telemark og
Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark 4. februar 2015 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar
2005 nr. 115, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Kunngjort 5. februar 2015 kl. 14.45.
Delegeringsvedtak 24. mai 2012 nr. 457, delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret
for Buskerud, Vestfold og Telemark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hallingdal, Hadeland og
Ringerike, Drammen, Kongsberg, Midt- og Vest-Telemark, Nedre Telemark og Vestfold oppheves med virkning fra
1. februar 2015.
5. feb. Nr. 79 2015
Vedtak om opphevelse av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret
i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og
Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet region Stor-Oslo 5. februar 2015 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115, jf. lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Kunngjort 5. februar 2015 kl. 14.45.
Delegeringsvedtak 12. juni 2012 nr. 510, delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret
i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og Østfold oppheves med
umiddelbar virkning.
29. jan. Nr. 95 2015
Forskrift om utvida bandtvang, Eid kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 29. januar 2015 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd, jf. § 9 og §
11. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
§ 1. Bandtvang
Det er generell bandtvang i Noreg frå 1. april til 20. august. Eid kommune utvidar bandtvangen til å gjelde frå 1.
april til 20. oktober.
3. feb. Nr. 96 2015
Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel Gamle
Oslo, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oppvekst-, kultur og nærmiljøkomiteen (OKN) på delegert myndighet fra Gamle Oslo bydelsutvalg 3. februar 2015, jf.
forskrift 3. mai 2006 nr. 490 om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo, jf. lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet
(serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 4–4. Kunngjort 12. februar 2015 kl.
15.10.
I
I forskrift 7. februar 2013 nr. 187 om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel Gamle Oslo, Oslo
kommune gjøres følgende endringer:
§ 4 bokstav d annet strekpunkt skal lyde:
– Bydelen kan fastsette innskrenket åpningstider, inne og ute, for områder brutt ned til enkelteiendommer der det
er erfaringsmessig støy og ordensmessige problemer. Støyproblemer dokumentert gjennom advarsler,
naboklager, lydmålinger og saksbehandling som gir pålegg om tiltak om å rette opp forholdene, kan gi
innskrenket åpningstid dersom forholdene ikke rettes opp innen angitt frist etter at serveringsstedet er gjort kjent
med klagen.
I § 5 tilføyes:
Adresser med fasade mot Tøyen Torg
skal stenge inne kl. 03.30 på fredags- og lørdagskvelder, samt kvelder før hellig- og høytidsdager.
6. feb. Nr. 98 2015
63
Norsk Lovtidend
Ny § 6 skal lyde:
§ 6. Dispensasjoner
For spesielle arrangementer, festivaler etc. kan Bydel Gamle Oslo, etter søknad, gi dispensasjon til utvidet
åpningstid ute til kl. 24.00 og inne til 03.30 for andre adresser enn de som er nevnt i § 5. Dette er begrenset til områder
regulert til frilufts- eller grøntområder innenfor Bydel Gamle Oslo.
Nåværende §§ 6–8 blir nye §§ 7–9.
II
Endringene trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend.
5. feb. Nr. 97 2015
Vedtak om opphevelse av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved
regionskontoret i Rogaland og Agder til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Rogaland og
Agder og delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Hordaland og
Sogn og Fjordane til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Hordaland og Sogn og Fjordane
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet Region Sør og Vest 5. februar 2015 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115, jf. lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
Delegeringsvedtak 19. april 2012 nr. 381 om delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionskontoret
i Rogaland og Agder til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Rogaland og Agder og delegeringsvedtak 27.
april 2012 nr. 384 om delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Hordaland og Sogn
og Fjordane til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Hordaland og Sogn og Fjordane oppheves fra og med 1.
februar 2015.
6. feb. Nr. 98 2015
Forskrift om endring i forskrift om freding av Sørdalen som naturreservat, Bremanger kommune,
Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett ved kgl.res. 6. februar 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §
34 og § 37. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 17. desember 1999 nr. 1457 om freding av Sørdalen som naturreservat, Bremanger kommune, Sogn og
Fjordane, gjerast følgjande endring:
Kapittel V skal lyde:
V
Reglane i kap. IV er ikkje til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning, oppsyn,
skjøtsel og forvaltning. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve.
2. Sanking av bær og matsopp.
3. Jakt.
4. Fiske.
5. Beiting på eit nivå som ikkje er til skade for fredingsformålet.
6. Vedlikehald av anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet.
7. Tapping og manøvrering av regulert vassdrag i samsvar med gjeldande konsesjon.
8. Oppføring av ny 420 kV kraftleding gjennom naturreservatet i samsvar med Olje- og energidepartementets
konsesjonsvedtak 21. desember 2011.
9. Drift, vedlikehald og naudsynt istandsetting ved akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg.
10. Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert
transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltningsstyresmakta.
11. Oppgradering/fornying av kraftledingar for heving av spenningsnivå og auking av linetverrsnitt når dette ikkje
fører til vesentlege fysiske endringar i forhold til verneformålet.
Kapittel VI skal lyde:
VI
1.
Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:
Naudsynt motorferdsel i samband med tiltak under kap. V pkt. 3 og 6.
9. feb. Nr. 101 2015
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
64
Norsk Lovtidend
Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper og gamle ferdselsvegar.
Vedlikehald av kulturminne.
Avverking av plantefelt og uttak av framande treslag.
Avgrensa bruk av reservatet i samband med undervisning.
Opplag av båtar.
Utviding og utbetring av vegar og andre tekniske anlegg i samband med det regulerte
vassdraget.
Naudsynt motorferdsel i samband med drift, vedlikehald, oppgradering og fornying av energi- og kraftanlegg.
Oppgradering/fornying av kraftledingar som ikkje fell inn under V nr. 11.
II
Forskriften trer i kraft straks.
6. feb. Nr. 99 2015
Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Lillesand kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Lillesand bystyre 3. desember 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet med
en endring av Politidirektoratet 6. februar 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000
nr. 1151. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 21. november 2003 nr. 1372 gjøres følgende endring:
Ny § 5a skal lyde:
§ 5a. Tigging
Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt.
II
Endringen trer i kraft 1. mars 2015.
9. feb. Nr. 100 2015
Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Stokke kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Stokke kommunestyre 15. desember 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet
av Politidirektoratet 9. februar 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151.
Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
I
Forskrift 18. mars 1998 nr. 289 om politivedtekt, Stokke kommune, Vestfold endres som følger:
Politivedtektens Kapittel IX Barn og kapittelets eneste bestemmelse § 28 Offentlig dans o.l., oppheves.
II
Endringen trer i kraft 23. februar 2015.
9. feb. Nr. 101 2015
Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Gjøvik kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Gjøvik kommunestyre 9. februar 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet med
en endring av Politidirektoratet 9. februar 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000
nr. 1151. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 10. januar 2008 nr. 13 om politivedtekt, Gjøvik kommune, Oppland gjøres følgende endring:
I kapittel X inntas en ny paragraf § 10–2a med følgende ordlyd:
§ 10–2a. Kommunal håndheving
Vedtektenes § 3–1 om utplassering av advarsler om rasfare og utplassering av løsfotreklame og andre
salgsfremmende gjenstander på fortau, § 3–7, § 3–8, § 4–1, § 4–2, § 4–3, § 5–1 og § 5–2 kan håndheves av Gjøvik
kommune med hjemmel i forskrift 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal håndheving av politivedtekter, jf. politiloven
§ 14 tredje ledd. Gjøvik kommune kan ved overtredelser av disse bestemmelsene også ilegge overtredelsesgebyr.
11. feb. Nr. 105 2015
65
Norsk Lovtidend
II
Endringen trer i kraft 23. februar 2015.
9. feb. Nr. 102 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Søgne kommune,
Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 9. februar 2015 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. forskrift 8. desember 2003 nr. 1479 § 6. Kunngjort 12.
februar 2015 kl. 15.10.
§ 1. Forskrift 10. august 1998 nr. 828 om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Søgne kommune, Vest-Agder
oppheves.
§ 2.
Denne forskriften trer i kraft straks.
10. feb. Nr. 103 2015
Vedtak om opphevelse av delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret
i Troms og Finnmark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Troms og Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet Region Nord 10. februar 2015 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115, jf. lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
Delegeringsvedtak 5. oktober 2012 nr. 952 om delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved
Regionkontoret i Troms og Finnmark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Troms og Finnmark oppheves
med øyeblikkelig virkning.
10. feb. Nr. 104 2015
Forskrift om ekstraordinær bandtvang, Luster kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av rådmannen i Luster kommune 10. februar 2015 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, 2. ledd
bokstav f. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
§ 1. På grunn av store snømengder og av omsyn til viltet vert det innført ekstraordinær bandtvang som gjeld for heile
Luster kommune opp til skoggrensa. Det betyr at hundar skal haldast i band eller vera forsvarleg innestengde eller
inngjerda, slik at dei ikkje kan forfølgja eller skada vilt. På snaufjellet kan hundar sleppast, men det vert synt til dei
generelle vilkåra for å ha hund laus, jf. § 4 i hundelova.
§ 2.
Forskrifta vert handheva av fjelloppsynstenesta til Luster kommune.
§ 3. Hundehaldar som forsettleg eller uaktsamt overtrer denne forskrifta kan straffast med bøter eller fengsel etter §
28 i hundelova.
§ 4. Denne forskrifta trer i kraft straks og gjeld fram til 1. april 2015 når ordinær bandtvang etter same lov § 6 første
ledd trer inn.
11. feb. Nr. 105 2015
Forskrift om løype for kjøring med snøscooter til Kvalvatnet, Beiarn kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 11. februar 2015 med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark
og på islagte vassdrag § 8, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 12. februar 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Forskriften gjelder fiskeløype til Kvalvatnet i Beiarn kommune. Forskriften skal gi retningslinjer for bruken av
fiskeløypa når det gjelder:
– Trasé
– Åpningstid
– Merking
– Sikkerhet
– Krav til brukergruppen
– Miljøhensyn.
Forskriftens formål er å gi bestemmelser som kan være med på å sikre forsvarlig bruk av løypa.
11. feb. Nr. 105 2015
66
Norsk Lovtidend
§ 2. Lovgrunnlaget
Denne forskrift er gitt i medhold av lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift
15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8.
§ 3. Beskrivelse av trasé
Fiskeløypa starter på Trones. Herfra følger den merket løype opp Troneslia, videre etter skogsveg til gammel stall,
hvor traseen dreier sørvest og følger gamle Gråttådalsveien til gapahuk ved Troåtjønna, derfra etter merket løype på
nordsiden av Troåga til fjellfoten og videre etter merket løype sørvest til vannskille Heståga, derfra i nordlig retning
gjennom skaret og videre til parkeringsplass minst 200 m fra vannkanten av Kvalvatnet.
Løypa er inntegnet på kart vedlagt denne forskriften.
Parkeringsplassen skal være tydelig merket.
§ 4. Åpningstid
Ferdsel i tidsrommet kl. 23.00–07.00 er ikke tillatt.
§ 5. Merking
Kommunen er ansvarlig for merking og vedlikehold. Løypa skal være merket og godkjent av kommunen innen den
tas i bruk hvert år.
Løypa skal merkes tydelig med rød farge. Over skoggrensen skal det merkes for hver 20. meter. Merkinga skal
være slik at minst to merker er synlig ved ethvert punkt i løypa. Løypa skal legges utenom frosset vann, eller partier
med rasfare. Det skal settes opp informasjonstavle ved løypas begynnelse og slutt som informerer om løypetrase og
krav til brukere av fiskeløypa. Det må ikke benyttes plaststikker, eller annet materiale som ikke brytes ned i naturen.
§ 6. Sikkerhet
Det skal om mulig etableres dobbelt kjørespor, hvor vanlig høyreregel gjelder ved passering. Total bredde må
imidlertid ikke overskride 6 meter. Hvor dobbel bredde ikke kan etableres, eller der det er uoversiktlig i bratte partier,
kan det for korte strekninger etableres en oppløype og en nedløype i forskjellige traseer.
Grunneiere eller kontrollmyndighet kan til enhver tid stenge løypa for ferdsel når snø-, eller klimaforhold tilsier
det.
§ 7. Krav til brukergruppen
Løypa er åpen for alle.
For å bruke løypa kreves det at det er betalt løypekort som er gyldig for den dagen løypa benyttes. Betalingen for
kortet kan, i tillegg til fiskeavgift til grunneiere, brukes til dekning av vedlikehold og drift av løypa. Slikt kort utstedes
for en periode på inntil ti dager. Kommunen bestemmer nærmere hvordan dette skal organiseres.
Løypekort skal medbringes for kontroll. Kortet skal være utfylt med dato og tid for oppstart og retur fra Kvalvatnet.
Det tillates maksimalt to turer opp og ned hver dag. Det skal medbringes og benyttes lovlig fiskeutstyr. For fisket
gjelder de til enhver tid sentrale bestemmelser, samt spesielle regler fastsatt av grunneierne.
§ 8. Løypa og bruken av denne, miljøhensyn
Tillatelsen for bruk av løypa gjelder for transport til og fra Kvalvatnet. Det er ikke tillatt å kjøre utenom
løypebredden på 6 m. Det skal vises aktsomhet ved kjøring i løypa. Det kan etableres inntil to rasteplasser i
løypetraseen, samt parkering og rasteplass ved Kvalvatnet (jf. § 3). Rasteplassene skal godkjennes av kommunen, og
ha ordninger som ivaretar oppsamling av søppel og andre miljøhensyn.
Kvalvatnet er reservedrikkevannskilde for Ågleinåga vannverk. Motorferdsel på Kvalvatnet er ikke tillatt. Det skal
settes opp klosett med vanntett beholder og etableres søppeloppsamling.
Klosettinnhold skal tømmes tilstrekkelig ofte, og innholdet skal fraktes unna nedslagsfeltet for vassdraget og
behandles på forsvarlig måte. Søppel/avfall skal leveres godkjent mottak. Klosett og søppeloppsamling må ikke
etableres nærmere enn 200 m fra Kvalvatnet.
§ 9. Fisket
Det skal føres fangstrapporter som viser oppfisket kvantum for hver tur. Løypekort og fangstrapporter skal leveres
etter nærmere anvisning fra kommunen.
§ 10. Stenging av hensyn til reindrifta
Kommunen skal stenge løypa dersom reinbeitedistriktet ber om dette av hensyn til reindrifta.
§ 11. Brudd på forskriften
Kommunen har fullmakt til å stenge løypa dersom det registreres brudd på forskriften, som for eksempel manglende
rapportering om fiske etter § 9. Dersom det registreres kjøring på Kvalvatnet skal umiddelbar stenging vurderes.
Brudd på forskriften straffes i henhold til § 12 i lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag.
§ 11. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 11. februar 2015 og gjelder t.o.m. 4. mai 2018.
12. feb. Nr. 127 2015
67
Norsk Lovtidend
Kartvedlegg
12. feb. Nr. 127 2015
Forskrift om boligsoneparkering, Sarpsborg kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 12. februar 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven)§ 8, jf. forskrift 1.
oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 7. Kunngjort 19. februar 2015 kl. 13.50.
§ 1. Formål
Formålet med boligsoneparkering er å sikre tilgjengelighet for beboere til offentlige parkeringsplasser innen et
avgrenset område.
§ 2. Etablering av boligsoneparkering, tildeling av parkeringstillatelser, fastsetting av avgift
Opprettelse av boligsoneparkering samt fastsettelse av avgift for ulike brukergrupper vedtas av bystyret. Det kan
fastsettes forskjellig avgift for ulike beboersoner og for ulike brukergrupper innenfor sonene. Justering av avgiftene
fastsettes av Sarpsborg kommune.
Sarpsborg kommune definerer boligsonene, avgiftstidene, utarbeider søknadsrutiner, informasjonsmateriell,
parkeringstillatelser og betalingsvilkår. Sarpsborg kommune tildeler parkeringstillatelser i samsvar med forskriften og
innkrever avgift. Kommunens klagenemnd er klageinstans.
Sarpsborg kommune definerer i hvilken sone den enkelte boenhet eller næringsdrivende tilhører.
§ 3. Generelle bestemmelser om tildeling av parkeringstillatelser
Parkeringstillatelser tildeles etter skriftlig søknad. Søker må dokumentere at vilkårene for tildeling er oppfylt i
samsvar med denne forskriften.
Parkeringstillatelse tildeles kun kjøretøy som er registrert og har gyldige kjennemerker.
Motorsykler og mopeder tildeles parkeringstillatelse på lik linje med andre kjøretøy.
Det tildeles ikke parkeringstillatelse til bobiler, campingvogner, tilhengere eller kjøretøy med totalvekt over 3,5
tonn.
Det tildeles ikke flere parkeringstillatelser enn det er parkeringskapasitet innenfor sonen. Når taket er nådd innenfor
en sone, tildeles det ikke flere parkeringstillatelser for denne sonen.
§ 4. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til bosatte
Det tildeles inntil to parkeringstillatelser per husstand.
Søker må være bosatt og folkeregistrert i sonen.
Studenter og pendlere som er fritatt fra kravet om å melde flytting til Folkeregisteret, må fremlegge dokumentasjon
på boforhold i sonen. For andre grupper som ikke er folkeregistrert bosatt i sonen, kreves bekreftelse fra Folkeregisteret
om fritak for flyttemelding.
Kjøretøyet må disponeres av søkeren. Søker må enten stå registrert som eier eller medeier av kjøretøyet i
motorvognregisteret eller stå som leaser/leier av kjøretøyet eller disponere firmabil til privat bruk. Eventuell
disponering av tjenestebil, firmabil eller leie/leasingbil til privat bruk må dokumenteres på slik måte som kreves av
Sarpsborg kommune.
Huseiere som ikke bor i sonen eller beboere som ikke disponerer kjøretøy til privat bruk etter denne bestemmelsen,
tildeles ikke parkeringstillatelse for bosatte.
En parkeringstillatelse kan påføres flere kjennemerker.
§ 5. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende
Næringsdrivende som har et særlig behov for biloppstillingsplasser for egne servicekjøretøy, og som er etablert i
sonen hvor det er regulert boligsoneparkering, kan tildeles parkeringstillatelse. Det tildeles inntil to
parkeringstillatelser per virksomhet. Det særlige behovet for parkering i sonen må begrunnes og dokumenteres.
Den næringsdrivendes firma skal være registrert i enhetsregisteret med adresse i sonen og drive virksomhet fra
denne adressen. Kjøretøyet skal eies/leases/leies av firmaet.
Det innvilges ikke parkeringstillatelse til ansatte i virksomheter eller til kunder.
Kommunale virksomheter tildeles parkeringstillatelse på de samme kriteriene som andre næringsdrivende.
En parkeringstillatelse kan påføres flere kjennemerker.
§ 6. Parkeringstillatelsens plassering
Kunden er selv ansvarlig for at det foreligger gyldig parkeringstillatelse før kjøretøyet parkeres i områder regulert
med boligsoneparkering.
Ved parkering skal parkeringstillatelsen plasseres godt synlig for kontroll på innsiden av kjøretøyets frontrute.
Dersom parkeringstillatelsen ikke er kontrollerbar kan tilleggsavgift ilegges.
§ 7. Lagring og kontroll av opplysninger
Alle nødvendige opplysninger vedrørende tildeling, fornyelse, endringer mv. av parkeringstillatelsen skal
registreres og lagres etter de til enhver tid gjeldende forskriftene.
16. feb. Nr. 128 2015
68
Norsk Lovtidend
Sarpsborg kommune har rett til å kontrollere alle opplysninger som gis i søknaden. Dette gjelder også ved fornyelse
og i avtaleperioden.
§ 8. Parkeringstillatelsens gyldighet og refusjon
Boligsoneparkeringssonen er skiltet med soneskilt ved innkjøring til området. Parkeringsplassene for
utenforstående er oppmerkede og skiltet. Tidsrommet boligsoneparkeringen gjelder står på skiltene.
Parkeringstillatelsen er kun gyldig for den sonen den er utstedt til.
Parkeringstillatelsen gir ikke adgang til å parkere på plasser reservert for spesielle brukergrupper eller regulert med
avgiftsbetaling. Parkeringstillatelsen gir ikke rett til egen parkeringsplass i sonen. Utenom virketid gir
parkeringstillatelsen ikke særskilt rett til parkering i forhold til kjøretøyer uten parkeringstillatelse. Parkering skal til
enhver tid skje i samsvar med trafikkregler, skilt og oppmerking.
Parkeringstillatelsen er kun gyldig for det kjøretøyet eller de kjøretøyene den er utstedt til.
Ved salg/flytting kan avgift refunderes for hele gjenværende måneder mot innlevering av parkeringstillatelsen.
Adresseforandring skal meldes senest åtte dager etter flytting.
Det gis ikke refusjon for mindre enn én måned, for ferier og lignende.
Parkeringstillatelsen skal innleveres når kjøretøyet den er utstedt til selges/byttes/avhendes. Ved bytte av kjøretøy
godskrives innbetalt beløp til ny parkeringstillatelse.
Ved tap av parkeringstillatelse erstattes denne med en ny parkeringstillatelse mot administrasjonskostnader. Mistet
parkeringstillatelse skal omgående meldes til Sarpsborg kommune. Avgift for mistet kort refunderes ikke.
§ 9. Fornyelse
Innehaver av parkeringstillatelse er selv ansvarlig for fornyelse av tillatelsen.
Kunden er selv ansvarlig for at det foreligger gyldig parkeringstillatelse før kjøretøyet parkeres i områder regulert
med boligsoneparkering.
§ 10. Misbruk av parkeringstillatelse, inndragelse og straffeansvar
Innehaver av parkeringstillatelsen skal senest innen åtte dager skriftlig melde fra til Sarpsborg kommune om
endringer i opplysninger gitt på søknadsskjemaet.
Parkeringstillatelsen kan inndras eller gjøres ugyldig ved melding til innehaveren dersom parkeringstillatelsen viser
seg å være tildelt på grunnlag av uriktige opplysninger eller ved misbruk/forfalskning av parkeringstillatelsen.
Forholdet kan også politianmeldes.
Ved misbruk eller inndragning tilbakebetales ikke innbetalt avgift.
§ 11. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
16. feb. Nr. 128 2015
Forskrift om løype for kjøring med snøscooter fra Bjerkadalen til Vestre Kjennsvatnet, Hemnes
kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 16. februar 2015, med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i
utmark og på islagte vassdrag § 8, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 19. februar 2015 kl. 13.50.
§ 1. Beskrivelse av trasé
Løypa starter ved bru over Gjeitsteinen – går langs gårdsveien fram til platået vest for vestre ende av Litlmålvatnet.
Herfra krysses elveløpet mot sørøst og traseen følger videre sør-vestsiden av vatnet til Elvneset og går så opp på Pallan
og følger den gamle kjøreveien fram til vestre ende av Stormålvatnet. Løypa går videre på vatnet langs stranda langs
nordsiden av Stormålvatnet nedenfor Målvassmoen og Glashaugen. Herfra følges elveløpet nord-østover og krysser
over Raudvassbekken like før samløpet med Bjerkaeleva og går herfra i sørøstlig retning på nord-østsiden av
Nerbleikingan og Øverbleikingan. Herfra fortsetter løypa videre i sørøstlig retning til kryssing av anleggsvegen og
frem til merket endepunkt i nordenden av Vestre Kjennsvatn/ved Vasshovudet. Traséen fremgår av kart datert 16.
februar 2015.
§ 2. Vilkår for bruk av løypa
a) Bruk av løypa er kun tillatt i forbindelse med isfiske og transportbehov i denne sammenhengen.
b) Betalt fiskekort må kunne forevises for oppsyn.
c) Kjøring er ikke tillatt utenfor løypene eller på vatna. I forbindelse med forbikjøring og kjøring utenom oppståtte
hindringer, kan det kjøres i en sone på inntil 15 meter fra hver side av løypas midtpunkt. Kjøring inn i
Bjerkadalen naturreservat tillates ikke under noen omstendighet.
d) Bruk av løypa er tillatt i perioden f.o.m. 16. februar–t.o.m. 21. april. Endepunktet skal merkes i terrenget.
e) Ferdsel i tidsrommet 23.00–07.00 er ikke tillatt.
f) All ferdsel skjer på eget ansvar, og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for
naturmiljøet og mennesker, jf. § 1 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av
15.05.1988.
10. feb. Nr. 147 2015
69
Norsk Lovtidend
§ 3. Stenging av løypa
Kommunen har fullmakt til å stenge løypa. Dersom bruken ikke samsvarer med vilkårene i § 2, skal stenging
vurderes. Kommunen skal stenge løypa dersom reinbeitedistriktet ber om dette av hensyn til reindrifta.
§ 4. Forskriftens gyldighet
Denne forskriften trer i kraft straks, og gjelder t.o.m. 21. april 2015.
Kart
18. feb. Nr. 129 2015
Forskrift om utvida bandtvang, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av rådmannen i Sogndal kommune 18. februar 2015 med heimel i forskrift 26. april 2007 nr. 509 om hundehald, Sogndal kommune,
Sogn og Fjordane § 9, jf. lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 19. februar 2015 kl. 13.50.
§ 1. Det vert innført utvida bandtvang i Sogndal kommune. Utvida bandtvang gjeld i heile Sogndal kommune fram
til ordinær bandtvang 1. april 2015. Hundar skal haldast i band eller vera forsvarleg innestengde eller innegjerda, slik
at dei ikkje kan forfølgja eller skada vilt.
§ 2.
Straff er regulert i § 28 i hundelova.
§ 3.
Forskrifta trer i kraft straks.
10. feb. Nr. 147 2015
Forskrift om tildeling av kommunale boliger, Rana kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Rana kommunestyre 10. februar 2015 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 6. Kunngjort 26. februar 2015 kl. 14.00.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Retningslinjene her har til formål å legge til rette for at personer som faller inn under nærmere bestemte målgrupper
kan få leie egnet kommunal bolig. Retningslinjene skal også bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig.
Å skaffe seg bolig er i utgangspunktet et privat ansvar, og kommunal bolig er ingen lovfestet rettighet. Kommunalt
disponerte boliger skal være et virkemiddel for å bistå særskilt vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen plikter å
medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger
med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller
av andre årsaker.
§ 2. Kommunale boliger
Med kommunale boliger menes her alle boliger som kommunen disponerer for tildeling til privatpersoner. Dette
kan være boliger som eies av kommunen selv, eller av stiftelser, organisasjoner og private som har inngått avtale om
kommunal tildelingsrett. Innskuddsleiligheter med kommunal tildelingsrett, slik som i Eldres borettslag og
Sentrumsgården, benevnes i denne sammenheng også som kommunal bolig. For boliger som eies av andre enn
kommunen kan i tillegg egne vedtekter gjøres gjeldende.
I retningslinjene skilles det mellom to hovedtyper kommunal bolig:
– Omsorgsboliger for eldre og andre grupper med særlige tjenestebehov og behov for tilpasset bolig, f.eks.
personer med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser, funksjonshemminger, eller personer med andre
særlige behov for helse- og omsorgstjenester.
– Gjennomgangsboliger for personer som er i en midlertidig, vanskeligstilt situasjon pga helsemessige eller sosiale
forhold.
§ 3. Virkeområde
Bestemmelsene her legges til grunn for tildeling og søknadsbehandling for kommunale boliger i Rana kommune.
Kommunal bolig tildeles søkere som er uten fast bopel eller egnet bolig, og som er uten mulighet til å skaffe seg
alternativ bolig selv.
Forskriften gjelder boforhold som har sin forankring i avtale om bruksrett til husrom mot vederlag, jf. husleieloven
§ 1–1, samt for innskuddsleiligheter nevnt i § 2. Forskriften gjelder ikke tildeling av bolig til personalformål, opphold
i institusjon, midlertidig botiltak i henhold til i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 27
(midlertidig opphold på pensjonat o.l.), eller der behandling er det vesentlige i avtaleforholdet.
10. feb. Nr. 147 2015
70
Norsk Lovtidend
Kapittel 2. Omsorgsboliger – Målgruppe og tildelingskriterier
§ 4. Målgruppe for omsorgsboliger
Omsorgsboliger er et tilbud til personer som på grunn av alder, helse, funksjonshemming, mv har et omfattende
behov for en tilrettelagt bolig med hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester i, eller i nær tilknytning til boligen, og
som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Boligene kan være frittstående eller
inneha fellesskapsløsninger, og kan ha tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet.
Omsorgsboliger kan tilbys personer som ikke selv eller ved hjelp av annen offentlig boligbistand greier å skaffe
seg egnet bolig.
§ 5. Grunnkrav for tildeling av omsorgsbolig
Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av omsorgsbolig:
– Søker må ha lovlig opphold i Norge og ha folkeregisterregistrert adresse i Rana kommune siste to år forut for
søknad, med mindre særlige forhold kan dokumenteres.
– Søker må være fylt 18 år. Det kan gjøres unntak fra kravet om alder i særskilte tilfeller.
– Mulighet for fortsatt å bo i opprinnelig hjem med bistand fra hjemmebaserte tjenester skal være prøvd ut, samt
vurdert som utilstrekkelige for å ivareta søkers behov.
– Søker er ikke i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem med tilpasning av tjenester.
– Nåværende bolig er utformet på en måte som gjør det vanskelig for søker å bo der, og utbedring eller endring i
boligen anses å være en urimelig løsning.
– Søker anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg egnet bolig i ordinært boligmarked.
Søkers helsemessige og sosiale forhold tillegges avgjørende vekt ved behandling av søknaden. Et boligbehov alene
gir derfor ikke rett til omsorgsbolig, og ventes normalt dekt i ordinært boligmarked. Søkere som har omfattende behov
og/eller bistand fra hjelpeapparatet kan tildeles omsorgsbolig så fremst boligen har betydning for et helhetlig tilbud,
og når annen boligbistand ikke er aktuelt.
Tjenestetilbudets innhold og omfang følger av egne vedtak som fattes av ansvarlig fagavdeling.
§ 6. Nåværende boforhold ved søknad om omsorgsbolig
Det legges til grunn at søker er uten egnet bolig, og ikke har mulighet til å fremskaffe alternativ bolig selv. Boligens
egnethet vurderes i forhold til søkers helsemessige og sosiale forhold. Kommunen kan gi veiledning om tilpasning av
egen bolig der dette er aktuelt.
§ 7. Inntekt og formue ved søknad om omsorgsbolig
Tildeling av omsorgsbolig er ikke økonomisk behovsprøvd, men vurderes ut fra en helhetlig vurdering av den
enkeltes hjelpebehov og behov for tilpasset bosituasjon. Flere omsorgsboliger har krav om innskudd fra leietaker.
Størrelse på innskudd og leiepris anses ikke som saklig grunn for å avslå tilbud om omsorgsbolig, dersom søker ellers
anses å ha forsvarlig økonomi til å dekke boutgiftene, eller har mulighet til å skaffe finansiering. Det presiseres at krav
til egenfinansiering også stilles til søkere som har overdratt egen bolig eller annen formue som gav/gavesalg/forskudd
på arv. Det er anledning til å søke Husbankens bostøtte for reduksjon av boutgifter, samt startlån ved innskudd.
§ 8. Uoppgjort gjeld og mislighold av tidligere leieforhold
Dersom søker har uoppgjort gjeld til Rana kommune etter tidligere leieforhold som kommunen forvalter, kan
kommunen avslå søknad om tildeling av kommunal bolig på grunnlag av dette. Det kan stilles vilkår om at det inngås
nedbetalingsavtale for gjelden dersom søker får positivt vedtak og skyldnerens økonomi åpner for det.
Dersom husleie blir misligholdt vil en eventuell bostøtte utbetales til Rana kommune etter reglene i Forskrift om
bustøtte.
§ 9. Tidligere tilbud om omsorgsbolig
Dersom søker tidligere har takket nei til tilbud om omsorgsbolig uten saklig begrunnelse og det ikke er endringer i
søkers situasjon, kan søknad om bolig avvises. Boligens standard eller beliggenhet regnes ikke som saklig begrunnelse,
med mindre tungtveiende helsemessige eller sosiale grunner tilsier noe annet.
Kapittel 3. Gjennomgangsboliger for vanskeligstilte – Målgruppe og tildelingskriterier
§ 10. Målgruppe – gjennomgangsboliger for vanskeligstilte
Målgruppen for gjennomgangsboliger er personer som ikke selv, eller ved hjelp av annen offentlig boligbistand,
greier å skaffe seg egnet bolig. Dette vil vanligvis gjelde personer som på grunn av helse, funksjonshemming,
økonomiske eller sosiale årsaker har behov for midlertidig bolig, og som etter en konkret faglig vurdering anses å ha
urimelig store vansker med å skaffe seg alternativ bolig selv.
Flyktninger som førstegangsbosettes av Rana kommune etter bosettingsvedtak fattet av kommunestyret tildeles
kommunal bolig eller annen bolighjelp, så framt de ikke anses å ha mulighet til å skaffe bolig på egen hånd.
§ 11. Grunnkrav for tildeling av gjennomgangsbolig for vanskeligstilte
– Søker må ha lovlig opphold i Norge og ha folkeregisterregistrert adresse i Rana kommune siste to år forut for
søknad, med mindre særlige forhold kan dokumenteres. Krav til botid gjelder ikke flyktninger ved første gangs
bosetting i kommunen.
– Søker skal som hovedregel være fylt 18 år. Ved unntak skal dette gjøres i samråd med foresatt eller barnevernet.
10. feb. Nr. 147 2015
–
–
–
–
–
–
71
Norsk Lovtidend
Søker er uten selvstendig bolig, eller mangler bolig etter utskriving fra institusjon, eller løslatelse fra fengsel.
Søker bor med tidsavgrenset leiekontrakt uten rett til fornyelse, og det er mindre enn seks måneder igjen av
leietiden.
Søker har på grunn av helsemessige eller sosiale problemer et særlig behov for endring av nåværende boforhold.
Søkers nåværende bolig vurderes som helsefarlig for søker, eller søkers barn.
Søker anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg alternativ bolig selv.
Søker kan godtgjøre at forsøk over tid på å skaffe alternativ bolig ikke har ført fram.
§ 12. Oppfølgning gjennom tjenestetilbud
Det forutsettes at søkere som etter en konkret faglig vurdering anses å ha behov for oppfølging av tjenesteapparatet
for å mestre sin bosituasjon inngår forpliktende samarbeid med tjenesten om dette ved aksept av bolig. Oppfølging kan
også ha som siktemål å bistå søker med å skaffe annen bolig i løpet av leieperioden.
Dersom slik avtale eller samarbeid ikke oppnås, vil det gi grunnlag for å ikke tilby leieavtale, eller forlengelse av
allerede inngått leieavtale. Oppsigelse av leiekontrakt kan likevel ikke skje i strid med husleielovens vilkår for
oppsigelse.
Oppfølgingens innhold og omfang følger av egne vedtak i aktuell fagavdeling.
§ 13. Nåværende boforhold ved søknad om gjennomgangsbolig
Det legges til grunn at søker er uten egen eller egnet bolig, og ikke har mulighet til å fremskaffe alternativ bolig
selv. Boligens egnethet vurderes i forhold til søkers helsemessige og sosiale forhold.
§ 14. Inntekt og formue ved søknad om gjennomgangsbolig
Søker må ikke ha tilstrekkelig inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å
fremskaffe egnet bolig, med mindre særlige grunner foreligger.
§ 15. Uoppgjort gjeld og mislighold av tidligere leieforhold ved søknad om gjennomgangsbolig
Dersom søker har uoppgjort gjeld til Rana kommune etter tidligere leieforhold i kommunalt disponert bolig, kan
kommunen avslå søknad på grunnlag av dette. Det kan stilles vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden
dersom søker får positivt vedtak og skyldnerens økonomi åpner for det.
Dersom husleie blir misligholdt vil en eventuell bostøtte fra Husbanken utbetales til Rana kommune etter reglene
i Forskrift om bustøtte. Rana kommune skal være særlig oppmerksom på forhold som kan medføre risiko for tvungen
fravikelse, og så tidlig som mulig innlede samarbeid med leietaker med sikte på å forebygge dette.
§ 16. Tidligere tilbud om gjennomgangsbolig
Dersom søker tidligere har takket nei til tilbud om bolig uten saklig begrunnelse og det ikke er endringer i søkers
situasjon, kan søknad om bolig avvises. Boligens standard eller beliggenhet regnes ikke som saklig begrunnelse, med
mindre tungtveiende helsemessige eller sosiale grunner tilsier annet.
Kapittel 4. Saksbehandling og tildeling av bolig
§ 17. Søknad
Skriftlig søknad med nødvendig dokumentasjon sendes kommunens postmottak, ev. via aktuell fagavdeling.
Kommunens søknadsskjema skal benyttes og underskrives av søker eller bemyndiget person. Søker plikter å gi
nødvendige opplysninger som har betydning for søknaden. Søker samtykker gjennom søknaden at kommunen kan
innhente og registrere opplysninger om søkers helsemessige og sosiale forhold av betydning for behandling av
søknaden, samt at søknaden kan behandles av et tverretatlig tildelingsteam. Alle personopplysninger skal behandles
konfidensielt.
Ved uriktige opplysninger, ufullstendig søknad, eller mangelfull dokumentasjon, kan behandling av søknaden
avvises. Rana kommune skal i så fall orientere søker om grunnlag for avvisning av søknad, og gi nødvendig veiledning
i saken.
For flyktninger som mottas etter avtale mellom Rana kommune og Utlendingsdirektoratet stiller kommunen bolig
til disposisjon uten søknad.
§ 18. Vedtak
Begrunnet vedtak fattes etter gjeldende forskrift. For gjennomgangsboliger fatter Rana kommune som hovedregel
vedtak om tidsbestemte husleiekontrakter. For visse typer omsorgsboliger, og ved innskuddsleiligheter med kommunal
tildelingsrett, vil avtalen kunne være tidsuavgrenset.
Husleielovens særregler om visse begrensninger av leietakers rettigheter vil som hovedregel gjøres gjeldende ved
tildeling av kommunal bolig, jf. husleieloven § 11–1.
Vedtaket skal innholde kontraktslengde, antall rom, vilkår for tildeling av bolig, herunder evt
hjelpetiltak/oppfølgning som anses som nødvendig for at søker skal mestre sin bosituasjon. Det skal opplyses om at
søker må akseptere eventuelle vilkår som stilles i vedtaket. Vedtak om aktuelle tjenester gjøres av ansvarlig
fagavdeling.
Ved avslag på søknad skal vedtaket være begrunnet. Alle vedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, jf.
også bestemmelsene i § 19. Ved tilbud om innskuddsleilighet gjelder i tillegg vedtekter i borettslag o.a.
10. feb. Nr. 147 2015
72
Norsk Lovtidend
§ 19. Prioriteringer av søkere
Tildeling av kommunale boliger skjer etter en helhetlig vurdering av søkers behov og situasjon. Ved flere søkere
enn antall ledige kommunale boliger, skal det foretas en prioritering mellom kvalifiserte søkere. I prioriteringen skal
det vektlegges de kvalifiserte søkeres behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelig. Søkere som etter en samlet
vurdering synes å ha de mest påtrengende boligbehov skal prioriteres. Det kan tas hensyn til at noen boformer og
boliger stiller spesielle krav til sammensetning av beboere.
Dersom egnet bolig ikke er ledig for prioriterte søkere på vedtakstidspunktet, skal søker føres opp på venteliste for
aktuell boligtype. Det er ikke klageadgang på denne avgjørelsen.
§ 20. Fornyelse av leiekontrakt
Leietaker må søke om fornyelse av leiekontrakt senest seks måneder før leiekontrakten utløper. Tildeling av fornyet
leiekontrakt vurderes på lik linje som ved ny søknad, etter gjeldende forskrift og ny vurdering av søkers behov.
I Eldres borettslag og andre boliger med innskudd inngås ikke leiekontrakter med krav om fornyelse, og denne type
bolig omsettes etter nærmere bestemte vedtekter.
§ 21. Depositum og innskudd
Det kan kreves depositum, eller garanti for depositumsbeløp, tilsvarende inntil seks måneders husleie for tildelt
utleiebolig. Garanti kan kreves innfridd, eller depositum kan gå til dekning av, manglende husleiebetaling, påført skade
på leieobjektet, eller manglende vask ved utflytting.
Mange omsorgsboliger har krav om innskudd som ved kjøp og salg av andel er indeksregulert i hht særlige
vedtekter.
§ 22. Søknad om bytte av bolig
Som hovedregel gis det ikke anledning til bytte av bolig. Ved unntak legges kriterier som nevnt i disse
retningslinjene til grunn for vurdering. Søknad om bytte av bolig skal være begrunnet.
§ 23. Omgjøring av vedtak
I tilfeller hvor søker har fått positivt vedtak kan vedtaket gjøres om til bortfallsvedtak i tilfeller hvor:
– søker avslår botilbud uten saklig begrunnelse
– gir uriktige opplysninger i søknad som har betydning for søknadsbehandlingen
– Ikke godtar eventuelle saklige vilkår i vedtaket
– søkers situasjon har endret seg fra søknadstidspunket til tidspunket for inngåelse av leiekontrakt
– søker har skaffet bolig selv
– søker får tilbud om alternativ boligbistand, og søker aksepter slik bistand.
§ 24. Klageadgang
Vedtak fattet med bakgrunn i disse retningslinjene kan påklages. Begrunnet klage sendes avsender av vedtaket.
Klagen må fremsettes innen tre uker etter mottatt vedtak.
Gjenstand for klageadgang ved positivt vedtak kan være boligens egnethet med hensyn til type bolig, antall rom,
fysisk tilgjengelighet til boligen og lengde på leiekontrakt under 3 år. Boligens standard og beliggenhet vil vanligvis
ikke være saklig grunn for klage, med mindre tungtveiende helsemessige eller sosiale forhold tilsier annet.
Ved negativt vedtak kan søker påklage avslag som er begrunnet i de grunnkrav som er beskrevet i forskriftens
kapittel 2 og 3. Skjønnsvurderinger knyttet til søkers behov i forhold til andre søkere, kan ikke påklages.
Dersom administrasjonen opprettholder tidligere vedtak vil klagen sendes kommunens klagenemnd for
administrative vedtak (Formannskapet) for endelig avgjørelse, jf. forvaltningsloven § 28, 3. ledd. Vedtak i
klagenemnda kan ikke påklages.
§ 25. Avgjørelsesmyndighet
Rådmannen, eller den han bemyndiger, har avgjørelsesmyndighet i saker etter denne forskriften.
§ 26. Utfyllende bestemmelser
Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å utarbeide utfyllende bestemmelser og retningsgivende rutiner til
retningslinjene her.
§ 27. Informasjon om ulike botiltak, saksgang mv.
Kommunens servicetorg vil gi nødvendig veiledning og eventuell viderehenvise spørsmål knyttet til kommunale
boliger og botiltak til aktuell fagenhet.
§ 28. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. april 2015, etter kunngjøring i Norsk Lovtidend og Rana blad.
19. feb. Nr. 149 2015
73
Norsk Lovtidend
12. feb. Nr. 148 2015
Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 25, Leirvika naturreservat,
Beiarn kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 12. februar 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 26. februar 2015 kl.
14.00.
I
I forskrift 6. desember 2002 nr. 1422 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 25, Leirvika naturreservat, Beiarn
kommune, Nordland gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Avgrensning
Reservatet berører følgende gnr./bnr.: 9/1, 9/2, 9/5, 9/7, 9/8, 9/9.
Reservatet dekker et areal på ca. 1 067 daa hvorav ca. 656 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i
målestokk 7 500 datert Miljødirektoratet februar 2015. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal
koordinatfestet.
Vernekartet og fredningsforskriften oppbevares i Beiarn kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 4 nr. 5 skal lyde:
5. Tradisjonell beiting. Miljødirektoratet kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i
hele eller deler av reservatet.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
19. feb. Nr. 149 2015
Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 2.
Fredning av Slemmestadåsen – Morberg naturreservat, Røyken kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 19. februar 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd, § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, delegeringsvedtak
15. mars 2013 nr. 283, delegeringsvedtak 27. september 2013 nr. 1177 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 26. februar 2015
kl. 14.00.
I
I forskrift 14. desember 2007 nr. 1516 om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 2. Fredning av
Slemmestadåsen – Morberg naturreservat, Røyken kommune, Buskerud, gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Røyken kommune: 38/162, 38/402, 38/470, 38/588, 41/1, 41/5 41/6,
41/9, 41/10, 41/23, 41/42, 41/43, 41/51, 41/72 og 41/73.
Naturreservatet dekker et areal på ca. 179 daa, der alt er landareal.
Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:7 500, datert Miljødirektoratet, februar 2015. De
nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Røyken kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
§ 8 skal lyde:
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
25. feb. Nr. 174 2015
74
Norsk Lovtidend
26. feb. Nr. 150 2015
Forskrift om fiske etter rømt laks i sjøen, Fosnes og Namsos kommuner, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 26. februar 2015 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.
(lakse- og innlandsfiskloven) § 13, jf. delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337 og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) § 37. Kunngjort 26. februar 2015 kl. 14.00.
§ 1. Formål og virkeområde
Uttak av rømt oppdrettslaks i kommunene Fosnes og Namsos for vern av ville laksebestander.
§ 2. Redskapsbruk, merking og fangstrapportering
Alle typer garn med maskevidde 58 millimeter og større er tillatt brukt. Garna skal merkes med eierens navn og
adresse. Utkastingsplikten for laks fisket på tradisjonelle redskaper nyttet til fangst av saltvannsfisk oppheves i
perioden forskriften gjelder. Det er utkastingsplikt på sjøaure. Fangstene skal rapporteres til Fylkesmannen senest
innen 1. april 2015.
§ 3. Straff
Brudd på forskriften kan være straffbart, jf. § 49 i lov om laksefisk og innlandsfisk.
§ 4. Ikrafttredelse og oppheving av forskrift
Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 20. mars 2015.
18. feb. Nr. 173 2015
Forskrift om minsteareal for felling av elg, Saltdal kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Saltdal formannskap 18. februar 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og
forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 5. mars 2015 kl. 14.45.
§ 1. Adgang til jakt
Det er adgang til jakt etter elg i Saltdal kommune.
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald
Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser er angitt i tabellen:
Hele/deler av kommunen
Elg: Minsteareal i daa
Planområde Saltdal Nord-Øst
3 500
Planområde Rognan Vest
3 000
Planområde Nerbygda
3 000
Planområde Østbygda
3 000
Planområde Midtbygda Øst-Vest
4 000
Planområde Junkerdal
6 000
§ 3. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft med gyldighet fra og med jaktsesongen 2015. Samtidig oppheves forskrift 27. mars 2012 nr.
476 om minsteareal for felling av elg, Saltdal kommune, Nordland.
25. feb. Nr. 174 2015
Forskrift om endring i forskrift om freding av Sørdalen som naturreservat, Bremanger kommune,
Sogn og Fjordane
Hjemmel: Fastsett av Klima- og miljødepartementet 25. februar 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldlova) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572. Kunngjort 5. mars 2015 kl. 14.45.
I
I forskrift 17. desember 1999 nr. 1457 om freding av Sørdalen som naturreservat, Bremanger kommune, Sogn og
Fjordane, gjerast følgjande endring:
Kap. VI skal lyde:
Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:
1. Naudsynt motorferdsel i samband med tiltak under kap. V pkt. 3 og 6.
2. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper og gamle ferdselsvegar.
3. Vedlikehald av kulturminne.
4. Avverking av plantefelt og uttak av framande treslag.
5. Avgrensa bruk av reservatet i samband med undervisning.
6. Opplag av båtar.
7. Utviding og utbetring av vegar og andre tekniske anlegg i samband med det regulerte vassdraget.
2. mars. Nr. 177 2015
8.
9.
75
Norsk Lovtidend
Naudsynt motorferdsel i samband med drift, vedlikehald, oppgradering og fornying av energi- og kraftanlegg.
Oppgradering/fornying av kraftledingar som ikkje fell inn under V nr. 11.
II
Forskriften trer i kraft straks.
2. mars. Nr. 175 2015
Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Hurdal kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Hurdal kommune 2. mars 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav f
og lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37 fjerde ledd bokstav b. Kunngjort 5. mars 2015 kl.
14.45.
§ 1.
Hurdal kommune fastsetter ekstraordinær båndtvang for hunder i hele kommunen.
§ 2. Denne forskriften gjelder alle hunder med følgende unntak:
– dressert hund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit
– hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste
– hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt.
Det presiseres at hund som brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver ikke er unntatt fra forskriften.
§ 3.
Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskrift. For øvrig vises til § 10 i hundeloven.
§ 4.
Den som overtrer denne forskrift kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder.
§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil ordinær båndtvang inntrer 1. april 2015. Hurdal kommune
kan, dersom forholdene tilsier det, oppheve forskriften med umiddelbar virkning.
2. mars Nr. 176 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Hopvasslia naturreservat, Steigen kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 2. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 5. mars 2015 kl. 14.45.
I
I forskrift 15. desember 2000 nr. 1487 om fredning av Hopvasslia naturreservat, Steigen kommune, Nordland gjøres
følgende endringer:
Punkt II skal lyde
Det fredede området berører gnr./bnr. 113/1, 113/2, 113/4, 113/5 og 113/12. Reservatet dekker et totalareal på
541,3 daa. Grensene for naturreservatet fremgår på kart i målestokk 1:7 500, datert Miljødirektoratet mars 2015. Kartet
og fredningsforskriften oppbevares i Steigen kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klimaog miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal
koordinatfestes.
I punkt IV nr. 7, i punkt V nr. 3 og i punkt IX endres «Direktoratet for naturforvaltning» til «Miljødirektoratet».
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
2. mars. Nr. 177 2015
Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med
fartøy under 15 meter i 2015, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. mars 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse
og sei nord for 62°N i 2015 § 30, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Kunngjort 5. mars 2015
kl. 14.45.
§ 1. Området i Vestfjorden (Henningsvær-området) som er stengt for alt fiske unntatt fiske med fartøy under 11
meter største lengde og fiske med håndsnøre og fiskestang, åpnes for fiske med fartøy under 15 meter største lengde
som fisker med konvensjonelle redskaper unntatt snurrevad.
§ 2.
Denne forskrift trer i kraft straks.
4. mars Nr. 196 2015
76
Norsk Lovtidend
19. feb. Nr. 195 2015
Forskrift om endring i forskrift om hundehold, Lunner kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Lunner kommunestyre 19. februar 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9 og § 11.
Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 24. oktober 2011 nr. 1561 om hundehold, Lunner kommune, Oppland gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Unntak fra båndtvang
I henhold til hundelovens § 9, første ledd bokstav a–f, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens § 4, § 6 og §
7, og i denne forskrifts § 2, for:
– Hund når den brukes i reindrift.
– Dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit.
– Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste.
– Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt.
– Særlig bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som
har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen
bl.a. legge ut område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevnt i hundelovens § 8 første ledd,
foreligger.
– Hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang
er fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e.
Hund som nevnt i hundelovens § 9, første ledd bokstavene b–d, eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål
etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet.
Hund som nyttes til jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er
naturlig for bruksformålet, når dette ikke strider mot viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening
og prøving av ettersøkshunder.
II
Endringen trer i kraft 1. april 2015.
4. mars Nr. 196 2015
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus
salaris hos akvatiske dyr, Rana, Hemnes, Saltdal, Beiarn, Meløy og Radøy kommuner, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 4. mars 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og
produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sjukdommer hos akvatiske dyr § 47. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdom på grunn av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr innenfor forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften oppretter kontrollområde som består av bekjempingssone og overvåkingssone i elver og deres
nedslagsfelt i Rana, Hemnes, Saltdal, Beiarn, Meløy og Radøy kommuner, Nordland fylke.
Bekjempingssonen omfatter anadrom strekning av Ranaelva.
Overvåkingssonen omfatter områdene ovenfor anadrom strekning i Ranaelva og elveløp og nedslagsfelt for andre
elver/bekker med utløp i Ranafjorden innenfor Hemnesberget. Nedslagsfeltet til Ranaelva er inkludert i
overvåkingssonen.
I vedlagte kart er bekjempingssonen merket med rødt og overvåkingssonen er merket med gult. Nedslagsfelt er
lyseblått.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Anadrom strekning: den strekning der laksefisk, inkludert yngel av slik fisk, kan vandre i et vassdrag opp til første
vandringshinder.
Nedslagsfelt: det området som bidrar med vann til et vassdrag.
4. mars Nr. 196 2015
77
Norsk Lovtidend
Tiltakshaver: instans som har fått i oppdrag av myndighetene å gjennomføre kjemisk behandling av vannforekomster.
Vannsport: bruk av båt, padling, vindsurfing, rafting og dykking.
Kapittel II. Tiltak som gjelder i bekjempingssonen
§ 4. Forbud mot fiske og andre aktiviteter
Det er forbudt å fiske med ethvert redskap eller drive vannsport i bekjempingssonen.
Mattilsynet kan godkjenne fiske dersom rettighetshavere organiserer et nødvendig opplegg for å forebygge
smittespredning, herunder desinfeksjon av utstyr.
Vannsportaktivitet er likevel tillatt dersom utøverne ved skriftlig egenerklæring og gyldig klistremerking av utstyr,
kan dokumentere nødvendig forebygging av smittespredning.
§ 5. Forbud mot flytting av vann
Vann som er hentet fra anadrom strekning i Ranaelva skal ikke slippes ut i andre vassdrag eller ovenfor anadrom
strekning. Uttak av vann fra anadrom strekning av Ranaelva skal meldes til Mattilsynet. Mattilsynet kan pålegge
desinfeksjon av enheter som har vært brukt til slik henting.
Kapittel III. Tiltak som gjelder i hele kontrollområdet
§ 6. Restriksjoner på flytting og utsett
Uten tillatelse fra Mattilsynet er det forbudt å flytte levende eller døde akvatiske dyr til andre vassdrag eller til
andre deler av samme vassdrag i kontrollområdet.
Det er forbudt å sette ut fisk i kontrollområdet uten tillatelse fra Mattilsynet.
§ 7. Kjemisk behandling av vassdrag
Mattilsynet kan vedta kjemisk behandling av vassdrag i kontrollområdet for å begrense eller utrydde forekomsten
av Gyrodactylus salaris.
Kapittel IV. Tiltak som gjelder i overvåkingssonen
§ 8. Tørking eller desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander
Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes fullstendig eller desinfiseres før de
flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag.
Kapittel V. Tiltak ved kjemisk behandling
§ 9. Desinfeksjon av utstyr, personell og innretninger
Desinfeksjon av utstyr, personell og innretninger og andre nødvendige smitteforebyggende tiltak, skal iverksettes
av tiltakshaver. Mattilsynet behandler og godkjenner søknad om opplegg for smitteforebyggende tiltak.
§ 10. Oppsamling og håndtering av dødfisk
Innsamling og forsvarlig håndtering av fisk som dør under kjemisk behandling i kontrollområdet skal iverksettes
av tiltakshaver. Mattilsynet behandler og godkjenner søknad om detaljert opplegg for innsamling og håndtering av
dødfisk.
Kapittel VI. Oppheving av bekjempingssonen
§ 11. Oppheving av bekjempingssonen
Etter at kjemisk behandling i kontrollområdet er gjennomført, kan Mattilsynet oppheve bekjempingssonen og slå
denne sammen med overvåkingssonen.
Kapittel VII. Andre bestemmelser
§ 12. Tilsyn og vedtak
Når ikke annet er bestemt fører Mattilsynet tilsyn med og fatter de nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre
bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan
herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om
tvangsmulkt.
§ 13. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 14. Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er
straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 15. Ikrafttredelse og varighet
Denne forskriften trer i kraft straks.
Forskriften oppheves når Mattilsynet har gjort vedtak om friskmelding av kontrollområdet.
4. mars Nr. 197 2015
78
Norsk Lovtidend
Vedlegg:
Kontrollområde for Gyrodactylus salaris i Rana, Hemnes, Saltdal, Beiarn, Meløy og Radøy kommuner, Nordland
fylke (1 kartblad).
4. mars Nr. 197 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Váhcanjohka naturreservat, Beiarn kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 4. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd, § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, delegeringsvedtak
15. mars 2013 nr. 283, delegeringsvedtak 27. september 2013 nr. 1177 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 12. mars 2015 kl.
14.30.
I
I forskrift 15. desember 2000 nr. 1483 om fredning av Váhcanjohka naturreservat, Beiarn kommune, Nordland,
gjøres følgende endringer:
Punkt II skal lyde:
Det fredede området berører gnr./bnr.: 37/1 og 72/6.
Reservatet dekker et totalareal på 545 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:10 000, datert
Miljødirektoratet mars 2015. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Beiarn kommune, hos Fylkesmannen i
Nordland, i Miljødirektoratet, og i Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes
i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes.
I punkt IV nr. 7, i punkt V nr. 3 og i punkt IX skal «Direktoratet for naturforvaltning» endres til «Miljødirektoratet».
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
5. mars Nr. 201 2015
79
Norsk Lovtidend
4. mars Nr. 198 2015
Forskrift om endring i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 4. mars 2015 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
§ 6. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 7. mai 2003 nr. 1895 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo, gjøres følgende endring:
§ 8 første ledd skal lyde:
Er antallet søkere som fyller grunnkravene i forskriften § 4 – § 7 større enn antall kommunale boliger til disposisjon,
skal det foretas en prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere. Ved prioriteringen skal det legges vekt på de
kvalifiserte søkeres ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. For søkere som har omsorg for barn, skal
det vurderes at tildelingen av bolig er til barnets beste.
II
Endringen trer i kraft straks.
4. mars Nr. 199 2015
Forskrift om midlertidig tillegg til forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyret 4. mars 2015 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 6. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
Som tillegg til forskrift 7. mai 2003 nr. 1895 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune § 11 tilføyes:
Bydel Gamle Oslo gis rett til å fatte 200 vedtak om tildeling av kommunal bolig på tvers av bydelsgrensene.
Adgangen gjelder ikke tildeling av bolig i Bydel Grünerløkka og Bydel Sagene.
Forskriften trer i kraft med umiddelbar virkning og gjelder til og med 31. desember 2020.
5. mars Nr. 200 2015
Forskrift om endring i forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo
kommune (drosjeforskriften), Oslo
Hjemmel: Fastsatt av byrådet i Oslo 5. mars 2015 med hjemmel i vedtakspunkt 2 i bystyrets vedtak 15. mai 2013 sak 145, jf. lov 21. juni 2002 nr.
45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) § 9 tredje ledd og forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands
med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) § 21 og § 46 siste ledd. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 15. mai 2013 nr. 490 om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune
(drosjeforskriften), Oslo gjøres følgende endring:
§ 10 første ledd skal lyde:
Drosjesentralen plikter å sørge for prisinformasjon som fyller kravene i prisopplysningsforskriften § 10 og § 11,
herunder påse at drosjer tilknyttet sentralen er utstyrt med nødvendig og godt synlig prisinformasjon og at sentralens
prisinformasjon er tilgjengelig på internett. Sentralene plikter å offentliggjøre prisinformasjon i et åpent digitalt format.
II
Endringsforskriften trer i kraft straks den er kunngjort i Norsk Lovtidend.
5. mars Nr. 201 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning for Ula naturminne, Tjølling kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 5. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 12. mars 2015 kl.
14.30.
I
I forskrift 16. november 1984 nr. 1902 om fredning for Ula naturminne, Tjølling kommune, Vestfold gjøres
følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om fredning for Ula naturminne, Larvik kommune, Vestfold
17. feb. Nr. 219 2015
80
Norsk Lovtidend
Kapittel I skal lyde:
I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 § 11, jf. § 12 og § 21, § 22 og § 23 er en mineralforekomst
Ula i Larvik kommune, Vestfold fylke, fredet som naturminne ved kgl.res. av 16. november 1984 under betegnelsen
Ula naturminne.
Kapittel II skal lyde:
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 1110/55.
Naturminnet dekker et areal på ca. 1,4 dekar.
Grensene for naturminnet framgår av kart i målestokk 1:1 000, datert Miljøverndepartementet september 1984.
Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold og i Klima- og
miljødepartementet.
De nøyaktige grensene for naturminnet skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning fra
forvaltningsmyndigheten. Knekkpunktene bør koordinatfestes.
Kapittel VIII skal lyde:
Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges Fylkesmannen i Vestfold.
Kapittel IX skal lyde:
Den myndighet Kongen har etter samme lovs § 6, § 10 og § 12 om skjøtsel, etter § 21 til merking av fredninger
mv. etter § 22 om regulering av ferdsel og etter § 23 til å gjøre unntak fra bestemmelsene, overføres til Klima- og
miljødepartementet.
II
Forskriften trer i kraft straks.
5. mars Nr. 202 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Veikdalen naturreservat, Sørfold kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 5. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 12. mars 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 21. desember 2000 nr. 1515 om fredning av Veikdalen naturreservat, Sørfold kommune, Nordland gjøres
følgende endringer:
Punkt II skal lyde
Det fredete området berører gnr./bnr.: 93/1 (Statskog SF). Reservatet dekker et totalareal på ca. 3 233 dekar.
Grensene for reservatet fremgår av kart i målestokk 1:15 000, datert Miljødirektoratet mars 2015. De nøyaktige
grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Forskriften med kart oppbevares i Sørfold kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klimaog miljødepartementet.
I punkt IV nr. 7, i punkt V nr. 4 og i punkt IX skal «Direktoratet for naturforvaltning» endres til «Miljødirektoratet».
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
17. feb. Nr. 219 2015
Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nordre Land kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 17. februar 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
(matrikkelloven) § 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnavn.
Kunngjort 19. mars 2015 kl. 15.00.
§ 1. Adressemyndighet
Rådmannen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for at adresseforvaltningen i
kommunen skjer etter reglene i matrikkelloven og tilhørende forskrift.
Adressemyndigheten deler inn kommunens veinett i adresseparseller som saksforberedende arbeid for tildeling av
offisiell adresse i form av adressenavn og -nummer.
§ 2. Navnemyndighet
Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk er kommunens navnemyndighet.
9. mars Nr. 220 2015
81
Norsk Lovtidend
Navnemyndigheten utnevner et stedsnavnutvalg som har forslagsrett og innstillingsmyndighet for navnsetting og
skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnavn.
Navnemyndigheten er også ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av
stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for.
§ 3. Offisiell adresse
Med offisiell adresse menes:
a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav,
eller:
b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer,
med tilhørende matrikkeladressenavn.
Til offisiell adresse kan òg medhøre et bruksenhetsnummer (bolignummer) og/eller adressetilleggsnavn.
Statens kartverks «Adresseveileder» legges til grunn for tildeling av offisiell adresse.
§ 4. Skilting
Teknisk drift er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt. Enhver grunneier
eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og
vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i pkt
6.
For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt
innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk.
Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Pålegg
som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning.
§ 5. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv.
5.1. Nummerskilt og evt. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene
skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.
5.2. Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og såvidt mulig til høyre for alle inngangsdører og
innkjørsler fra veg.
5.3. Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port,
innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til høyre for inngang/innkjørsel.
5.4. Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig
henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet.
5.5. Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes
opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken
veg eiendommen har adkomst.
5.6. Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten
ved de enkelte hus eller de enkelte innganger.
5.7. Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker,
andre skilt mv.
5.8. Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes
solid, rustfritt og holdbart.
5.9. Skiltene skal ha svarte tall og evt. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn>.
5.10. Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. skilt
770 og 766, slik som vist i Håndbok til delingsloven.
5.11. Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig
materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen.
§ 6. Klageadgang
Tildeling eller endring av adresse kan påklages i henhold til matrikkellova § 46.
§ 7. Ikrafttreden
Disse bestemmelsene trer i kraft etter endelig vedtak i Nordre Land kommunestyre og lovlig kunngjøring. Samtidig
oppheves forskrifter 20. desember 2005 nr. 1788 for navnsetting, adressering og adresseforvaltning i Nordre Land
kommune, Oppland.
9. mars Nr. 220 2015
Forskrift om endring forskrift om fredning for Gardsjøen naturreservat, Grue kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 9. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 19. mars 2015 kl. 15.00.
13. mars Nr. 222 2015
82
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 18. desember 1981 nr. 4709 om fredning for Gardsjøen naturreservat, Grue kommune, Hedmark, gjøres
følgende endringer:
Punkt II skal lyde:
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 24/1 m. fl., 25/1, 25/2 m. fl., 27/1 m.fl., 27/2, 28/1 m.fl., 28/2, 28/4,
29/2, 37/1, 37/46, 38/1, 38/28, 39/1, 40/1, 40/28, 41/1, 41/2, 41/38, 41/70, 42/22, 42/39, 42/39, 42/54, 42/55, 42/57,
42/58, 42/69, 42/70, 42/92, 42/147.
Reservatet dekker et areal på 1 300 dekar.
Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:15 000 datert Miljødirektoratet mars 2015. Kartet
oppbevares i Grue kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark og i Klima- og miljødepartementet.
De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning av forvaltningsmyndigheten.
I punkt VII og punkt VIII skal «Miljøverndepartementet» endres til «Klima- og miljødepartementet».
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
12. mars Nr. 221 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Drangedal kommunestyre 12. mars 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og
forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 19. mars 2015 kl. 15.00.
§ 1. Adgang til jakt
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Drangedal kommune.
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som
angitt i tabellen:
Hele/deler av
kommunen
Hele kommunen
Elg: Minsteareal i
daa
4 000
Hjort: Minsteareal i
daa
4 000
Rådyr: Minsteareal
i daa
1 000
Bever:
Fordelingsgrunnlag
Minsteareal
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 30. mars 2012 nr. 316 om adgang til jakt etter elg,
hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark.
13. mars Nr. 222 2015
Forskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 459, Kristiansand
kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Forskrift fastsatt av Kristiansand havnestyre 8. april 2014 med hjemmel i delegeringsvedtak fastsatt av Kristiansand bystyre 24. mars
2010, forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, gitt med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19
om havner og farvann § 13. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 13. mars 2015 i medhold av forannevnte forskrift § 4 første ledd. Kunngjort 19.
mars 2015 kl. 15.00.
I
Forskrift 2. april 2008 nr. 316 om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 459, Kristiansand kommune, VestAgder endres slik:
§ 1 tredje ledd skal ha følgende tillegg:
g) Båthavnen i Rona, øst for en rettvisende linje strukket fra 58° 09,79′ N 008° 04,49′ Ø over 58° 09,85′ N 008°
04,58′ Ø.
h) Båthavnen i Hånes, øst for en rettvisende linje strukket fra 58° 10,10′ N 008° 04,69′ Ø over 58° 10,29′ N
008°04,67′ Ø.
i) Båthavnen i Eidsbukta, vest for en rettvisende linje strukket fra 58° 10,67′ N 008° 02,88′ Ø over 58° 10,91′ N
008° 02,98′ Ø.
II
Forskriften trer i kraft 1. mai 2015.
20. mars Nr. 232 2015
83
Norsk Lovtidend
20. mars Nr. 232 2015
Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en typisk barblandingsskog i regionen.
Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av
naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Området har innslag av gammel barskog, bekkekløfter og rasmark. Det er en målsetting å beholde naturverdiene i
mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Røyken kommune: 12/1, 12/3, 12/8, 12/10, 12/11, 12/167, 12/168,
12/170. Asker kommune: 89/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1931 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:12 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Asker og Røyken kommuner, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og
Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg på gnr./bnr. 89/1 i Asker kommune og 12/3 i Røyken
kommune, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Felling av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygninger.
i) Felling av enkelttrær som kan medføre skade på bygninger.
j) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
k) Utsetting av saltsteiner.
l) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
m) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
n) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
o) Skirenn.
p) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
20. mars Nr. 233 2015
84
Norsk Lovtidend
b)
Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Bruk av området til sykkelritt.
d) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
e) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.
f) Uttak av ved til eget bruk på eksisterende hytter på gnr./bnr. 89/1 i Asker kommune og 12/3 i Røyken kommune,
etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
g) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
h) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
i) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter på gnr./bnr. 89/1 i Asker kommune og
12/3 i Røyken kommune på frossen/snødekt mark.
j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e, g og k og § 7 a, b, d, e, f, g, h og i.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 233 2015
Forskrift om vern av Gardlaushøgda naturreservat, Bærum kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt skogområde med truet, sjelden og sårbar natur. Området har innslag
av naturtyper som høgstaudegranskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomster av rasmark og gammel bar- og
lauvskog med flere naturtyper. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for
biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Gardlaushøgda er egenartet i form av dets mange vegetasjonstyper og treslag. Området har innslag av fattig barskog
med betydelige forekomster av furu av til dels store dimensjoner, åpne partier med rik karplanteflora, boreale
lauvtreslag og rik edellauvskog. Kalkskog, rikt hasselkratt, alm-lindeskog og rik sumpskog er representert i området.
Videre har området forekomster av granskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig
urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
20. mars Nr. 233 2015
85
Norsk Lovtidend
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 23/1, 23/2 og 25/1 i Bærum kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 575 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:10 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, i henhold til standard
på vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved på eksisterende bålplasser, i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Vedlikehold og bruk av eksisterende foringsplasser for rådyr.
j) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
l) Skirenn.
m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
20. mars Nr. 234 2015
86
Norsk Lovtidend
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og h og § 7 b og c.
g) Bruk av området til sykkelritt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 234 2015
Forskrift om vern av Glitrelia naturreservat, Nittedal kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et heterogent skogområde som representerer gammel barskog og rikere
skogtyper, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område
med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige
økologiske prosesser.
Naturreservatet har større forekomster av gammel barskog og innslag av rikere skogtyper som kalkskog,
lågurtskog, høgstaudegranskog, gråor-heggeskog og riksumpskog i mellomboreal sone. Flere kalkkrevende arter
forekommer. Området har betydning for biologisk mangfold med viktige naturtyper og arter. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 59/19 og 53/1 i Nittedal kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 379 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015.
De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nittedal kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
20. mars Nr. 234 2015
87
Norsk Lovtidend
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
l) Skirenn.
m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulerer ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og h og § 7 a, b og c.
e) Bruk av området til sykkelritt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
20. mars Nr. 235 2015
88
Norsk Lovtidend
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 235 2015
Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare en intakt og sammenhengende gammelskog med truet, sjelden og sårbar
natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av
naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Naturreservatet består av større arealer med høy-bonitets gammel granskog med innslag av rikere skogtyper som
høgstaudegranskog og lågurtgranskog. Rikmyr, rasmark og intakt lavlandsmyr forekommer også innenfor området.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nittedal kommune: 12/25, 12/39, 12/44, 12/45, 12/46, 12/48, 12/50,
12/61, 12/110. Oslo kommune: 71/1, 71/9, 75/229, 95/4, 95/6, 95/9, 95/10, 95/17.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3139 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:20 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nittedal kommune, Oslo kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser, hiområder og spillplasser, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig
forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Vedlikehold av eksisterende bygning og anlegg på gnr. 95, bnr. 6 i Oslo kommune, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
i) Felling av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygning på gnr. 95, bnr. 6 i Oslo
kommune.
j) Rydding og vedlikehold, i henhold til standard på vernetidspunktet, av eksisterende adkomststier og -løyper til
eksisterende bygninger på gnr./bnr. 12/44, 12/46, 12/194 i Nittedal kommune og 95/6 i Oslo kommune.
k) Felling av enkelttrær som kan medføre skade på bygninger.
l) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
m) Utsetting av saltsteiner.
n) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
20. mars Nr. 235 2015
o)
p)
q)
r)
89
Norsk Lovtidend
Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
Skirenn.
Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Motorferdsel på eksisterende vei vist på vernekartet.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.
e) Uttak av ved til eget bruk på eksisterende hytte på gnr. 95, bnr. 6 i Oslo kommune, etter plan godkjent av
forvaltningsmyndigheten.
f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
g) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.
h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av bygninger på gnr./bnr. 12/44, 12/46, 12/194 i Nittedal
kommune og 95/6 i Oslo kommune.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e og m og § 7 a, b, c, d, e, f og g.
j) Bruk av området til sykkelritt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 236 2015
90
Norsk Lovtidend
20. mars Nr. 236 2015
Forskrift om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel barskog og betydelig heterogenitet.
Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av
naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Området er særegent med store dimensjoner av både levende og død gran. Det er god forekomst av stående og
liggende død gran i alle nedbrytningsstadier, samt en god del liggende død ved av grov osp, selje og bjørk. Innslaget
av lågurtgranskog og småbregnegranskog på middels til høy bonitet er betydelig. Høgstaudegranskog, rasmark og
sumpskog forekommer også. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Gjerdrum kommune: 73/1. Nittedal kommune: 20/2, 26/2, 26/3.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 556 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:10 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Gjerdrum og Nittedal kommuner, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
l) Skirenn.
m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
20. mars Nr. 237 2015
91
Norsk Lovtidend
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og h og § 7 a, b og c.
g) Bruk av området til sykkelritt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 237 2015
Forskrift om vern av Ringiåsen naturreservat, Bærum kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer rik blandingsskog med lang kontinuitet på
rike vegetasjonstyper, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare
et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige
økologiske prosesser.
Naturreservatet har stor variasjon i vegetasjonstyper, meget god forekomst av død ved av ulike treslag og alle
nedbrytningsstadier, samt forekomster av en rekke truede og sårbare arter av lav og vedboende sopp. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 60/1, 60/6 og 64/1 i Bærum kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 584 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:10 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
20. mars Nr. 237 2015
92
Norsk Lovtidend
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
f) Utsetting av saltsteiner.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved på eksisterende bålplasser, i samsvar med gjeldende lovverk.
h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
i) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
l) Skirenn.
m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 f og h og § 7 a, b og c.
g) Bruk av området til sykkelritt.
20. mars Nr. 238 2015
93
Norsk Lovtidend
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 238 2015
Forskrift om vern av Rudskampen naturreservat, Nannestad kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel skog med truet, sjelden og sårbar
natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av
naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Området består av gammel barskog, intakt lavlandsmyr i innlandet, samt rikmyr. Flere truede og sårbare arter
knyttet til gammel skog forekommer i området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt
tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører gnr./bnr. 156/1 i Nannestad kommune, Akershus fylke.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1201 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:10 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nannestad kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i henhold til tilstand på
vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
20. mars Nr. 238 2015
94
Norsk Lovtidend
g)
h)
Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
i) Utsetting av saltsteiner.
j) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
k) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
l) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
m) Skirenn.
n) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Motorisert ferdsel på eksisterende vei vist på vernekartet.
d) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Oppgradering av eksisterende vei vist på vernekartet, for bruk i skogbruk som næring.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f) Bruk av området til sykkelritt.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e og h og § 7 a, b, c og d.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 239 2015
95
Norsk Lovtidend
20. mars Nr. 239 2015
Forskrift om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus
og Oppland
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel gran- og barblandingsskog med
truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk
mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Naturreservatet representerer noe av den eldste furuskogen i Marka og har god forekomst av stående og liggende
død ved i alle dimensjoner og nedbrytningsstadier. Flere truede og sjeldne arter knyttet til lang kontinuitet i skogbildet
opptrer i området. Videre er naturtyper som rikmyr og intakt lavlandsmyr i innlandet representert. Området har særlig
betydning for biologisk mangfold med flere viktige naturtyper og arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene
i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nannestad kommune: 8/1, 155/2, 156/1. Lunner kommune: 118/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2902 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:20 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nannestad og Lunner kommuner, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus
og Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, ski løyper og gamle ferdselsveier, i henhold til tilstand
på vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg.
h) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.
i) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke
forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
j) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter
avsluttet jakt.
k) Utsetting av saltsteiner.
l) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
m) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
n) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
o) Skirenn.
p) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
20. mars Nr. 240 2015
96
Norsk Lovtidend
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av
motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og
oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og k og § 7 a, b, c, d og e.
h) Bruk av området til sykkelritt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. mars Nr. 240 2015
Forskrift om vern av Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat, Bærum og Hole kommuner,
Akershus og Buskerud
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og Miljødepartementet. Kunngjort 24. mars 2015 kl. 14.10.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som utgjør en spesiell geologisk forkastning med bergarten
rombeporfyr, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Områdets karakteristiske geomorfologi gjør
Kjaglidalen-Djupdalen til den største og best bevarte forkastningsdalen i Oslofeltet. Området har også særskilt
betydning for biologisk mangfold. Verneområdets lange utstrekning fra lavereliggende og rike naturtyper som rik
20. mars Nr. 240 2015
97
Norsk Lovtidend
barskog, sumpskog og edellauvskog og til høyereliggende og mer fattige barskogsområder, gir området en spesielt stor
og egenartet variasjon.
Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Bærum kommune: 67/1, 67/2, 67/3, 69/1, 70/1, 2, 70/3, 71/1, 71/14,
71/41, 73/3, 74/1, 96/8, 97/2, 101/2. Hole kommune: 180/3, 217/1, 217/37, 219/1, 240/1, 224/37, 240/2.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 4450 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk
1:40 000 datert Klima- og miljødepartementet mars 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i
marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, i Hole kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og
Akershus, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon
er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting
av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,
andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av
luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av
tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
f) Vedlikehold av eksisterende veier og bygninger i henhold til standard ved vernetidspunktet.
g) Fortsatt bruk av eksisterende dyrket mark og slått av enger som er åpne på vernetidspunktet.
h) Skjøtsel av boplasser tilhørende gnr./bnr. 70/3 og 71/41 i Bærum kommune som ikke er i strid med
verneformålet.
i) Utsetting av saltsteiner.
j) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper, skogsveier og gamle ferdselsveger i henhold
til tilstand på vernetidspunktet.
k) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
l) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.
2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at
øvrige relevante punkter i avtalen følges.
m) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
n) Skirenn.
o) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av
naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i
forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
9. mars Nr. 249 2015
a)
b)
c)
d)
e)
f)
98
Norsk Lovtidend
Nødvendig motorisert ferdsel på eksisterende veier i forbindelse med jord- og skogbruk og i forbindelse med
bruk av de gamle boplassene.
Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være
skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
Nødvendig motorferdsel på eksisterende veier i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f, g og h.
Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt
etter andre bestemmelser i forskriften.
Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
c) Oppsetting av gjerder.
d) Uttak av ved til eget bruk på de gamle boplassene i naturreservatet.
e) Bruk av området til sykkelritt.
f) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 i og j og § 7 a, b og c.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde
eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2005 nr. 1537 om Verneplan for
skog, vedlegg 1, Kjaglidalen naturreservat, Bærum kommune, Akershus, og forskrift 14. juni 2002 nr. 549 om
verneplan for Oslomarka del II, vedlegg 1, fredning av Djupdalen landskapsvernområde, Hole og Bærum kommuner,
Buskerud og Akershus.
3. mars Nr. 248 2015
Forskrift om kommunal vegnorm, Os kommune, Hordaland
Heimel: Fastsett av Os kommune 3. mars 2015 med heimel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) § 13, jf. forskrift 29. mars 2007 nr. 363
om anlegg av offentlig veg § 3 nr. 4. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
Føremålet med vegnorma er å etablere eit grunnlag for planlegging og bygging av nye kommunale vegar.
Kommunal vegnorm vert også lagt til grunn når kommunen skal overta eksisterande veganlegg.
Kommunal vegnorm skal tydeleggjere, presisera eller tilpassa bruken av Statens vegvesen sine vegnormalar for
offentleg veg i Os kommune. Norma skal syta for god framkomme, trafikktryggleik og drift.
Forskrifta finns i si heilheit på Os kommune sine heimesider www.oskommune.no.
Forskrifta trer i kraft 3. mars 2015.
9. mars Nr. 249 2015
Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og
fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland
Heimel: Fastsett av Nord-Fron kommunestyre 9. mars 2015 med heimel i forskrift juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning
(forurensningsforskriften), del IV, § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 26.
mars 2015 kl. 15.20.
9. mars Nr. 249 2015
99
Norsk Lovtidend
§ 1. Verkeområde
Forskrifta gjeld utslepp av sanitært avløpsvatn frå bustader, hytter, turistbedrifter og liknande verksemder i NordFron kommune.
For einingar som berre slepper ut gråvatn, gjeld forskrifta berre dersom det er innlagt vatn.
Forskrifta gjeld for utslepp mindre enn 50 pe.
§ 2. Definisjonar
Definisjonar i forureiningsforskrifta § 11–3 gjeld for denne forskrifta. I tillegg gjeld følgjande:
– Med avløp meines her avløp frå vassklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller liknande.
– Med innlagt vatn meines vatn frå vassverk, brønn, cisterneanlegg eller liknande som gjennom leidning eller
slange er ført innomhus. Med innlagt vatn meines også innvendig røropplegg som blir forsynt av vatn frå
tank/behaldar (innvendig eller utvendig) eller liknande større enn 25 l og som leiast ut av bygningen til grunnen
eller oppsamlingstank.
– Cisterneanlegg med tank inntil 25 l vert ikkje klassifisert som innlagt vatn. Utslagsvask med bortleiing av vatn
i slike anlegg er godkjend utan søknad. Vatnet skal leiast til steinsett kum eller egna jordmassar, eller bærast ut.
– Som utslepp reknast også avløp ført til tett tank.
– Med pe (personekvivalentar) meines gjennomsnittleg utslepp frå eit menneske pr. døgn.
– Med Tot-P meines innhald av total fosfor.
– Med BOF5 meines innhald av organisk stoff.
– Med TKB meines innhald av termotolerante koliforme bakteriar.
– Med infiltrasjonskapasitet meines mengde vatn som kan infiltrerast i lausmassane.
– Med hydraulisk kapasitet meines mengde vatn som kan transporterast gjennom lausmassane.
– Eigenskap som rensemedium meines den evna lausmassane har til å halde attende forureining.
– NKF: Norsk kommunalteknisk foreining.
– NORVAR: Norsk VA-verk foreining.
Infiltrasjonsanlegg:
Består av slamavskiljar, pumpe- eller fordelingskum og infiltrasjonsfilter bygd i stadeigne lausmassar som fungerer
som rensemedium.
Jordhauginfiltrasjon:
Har same hovudkomponentar som eit vanleg infiltrasjonsanlegg. Blir nytta der det ikkje er mogleg å byggje
tradisjonelt infiltrasjonsfilter på grunn av vanskelege grunnforhold, under føresetnad av at gjennomførte
grunnundersøkingar finn dette forsvarleg. Ved å tilføre sand oppå stadeigne masser vert det etablert ei filterflate slik
at vatnet blir fordelt over eit naudsynt areal og gis ei forbehandling før det leiast til stadeigne jordmassar.
Våtmarksfilter:
Består av slamavskiljar, forbehandlingsfilter, våtmarksfilter med inn- og utløpsdel, inspeksjonskum og
utsleppsleidning. Forfilter gir avløpsvatnet forbehandling som reduserer innhaldet av organisk stoff (BOF 5 ) og
reduserer belastninga på våtmarksfilteret. Forfilteret kan byggjast som ei sjølvstendig eining eller som ein integrert del
i forkant av våtmarksfilteret. Sjølve våtmarksfilteret vert utforma som eit basseng som er tett i botn slik at avløpsvatnet
ikkje siv ut i grunnvatnet. Avløpsvatnet vert infiltrert i bassenget som er fylt med filtermedium. Rensa avløpsvatn vert
samla i enden av våtmarksfilteret og leia til eigna resipient.
Biologiske filtre for gråvatn:
Består av slamavskiljar, pumpekum og biologisk filterkum. Slamavskilt avløpsvatn blir fordelt og strøymer
gjennom filtermaterialet og drenerast deretter i botn av kummen. Forureiningskomponentar i avløpsvatnet vert halde
attende mekanisk og nedbrote biologisk i filteret. Rensa avløpsvatn vert infiltrert i grunnen eller leia til eigna resipient.
Minirenseanlegg:
Er i prinsippet ein nedskalert utgåve av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg finns anten som
kjemisk/biologiske anlegg, biologiske anlegg eller kjemiske anlegg. Minirenseanlegg som skal installerast i Noreg må
tilfredsstille NS-EN 12566–3 eller tilsvarande standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittleg
lufttemperatur. For å oppnå best mogleg rensegrad, vil eit minirenseanlegg ofte bli kombinert med etterpolering i eit
infiltrasjonsfilter bygd i stadeigne lausmassar.
Tett tank:
Samletank godkjend etter NS 1545, gjerne av glassfiberarmert polyester (GUP), hvor alt toalettavløp blir samla i
eit lukka system. Krev regelmessig tømming med slamsugebil, og der avløpet blir kjørt til kommunalt renseanlegg.
§ 3. Krav om utsleppsløyve
Ingen kan setje i verk nye utslepp, eller auke vesentleg eksisterande utslepp, utan at det er gitt løyve i medhald av
§ 5 i denne forskrifta. Som vesentleg auke reknast mellom anna innlegging av vatn eller installering av vassklosett/dusj
i bygningar der dette ikkje har vore innlagt/installert tidlegare.
9. mars Nr. 249 2015
100
Norsk Lovtidend
§ 4. Søknad om utsleppsløyve
Tilsvarande som § 12–4 i forureiningsforskrifta.
§ 5. Behandling av søknad
Tilsvarande som § 12–5 i forureiningsforskrifta.
§ 6. Avløpsnett
Tilsvarande § 12–7 i forureiningsforskrifta.
§ 7. Rensekrav og godkjende renseløysingar
Alle avløpsanlegg som kjem inn under denne forskrifta skal i gjennomsnitt over året ha renseeffekt for Tot-P og
BOF5 på minimum 90 %, jf. § 12–8 i forureiningsforskrifta. Utsleppskravet er i tillegg skjerpa i forhold til § 12–8 ved
ei opplisting av kva for renseløysingar som er tillate, basert på erfaringar om renseeffekt og driftssikkerheit jf.
VA/Miljøblad.
7.1 Renseløysingar godkjend for eksisterande og nye bustader:
1. Infiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad).
2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad).
3. Våtmarksfilter (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad).
4. Biologisk filter for gråvatn kombinert med biologisk toalett eller tett tank for svartvatn (i henhald til
gjeldande VA/Miljøblad).
5. Minirenseanlegg (må tilfredsstille NS-EN 12566–3 eller tilsvarande standard for rensegrad,
slamproduksjon og gjennomsnittleg lufttemperatur).
7.2 Renseløysingar godkjend for fritidsbustader:
1. Infiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad).
2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad).
3. Biologisk filter for gråvatn (i henhald til gjeldande VA//Miljøblad).
4. Minirenseanlegg (må tilfredsstille NS-EN 12566–3 eller tilsvarande standard for rensegrad,
slamproduksjon og gjennomsnittleg lufttemperatur).
5. Tett tank (må tilfredsstille kravene i NS 1545). Tett tank må i tillegg tilfredsstille følgjande krav:
a. Det skal sendast inn søknad som for andre separate avløpsanlegg.
b. Tanken skal plasserast maksimum 30 meter frå heilårsveg.
c. Botn av tanken skal liggje mindre enn 6 meter under vegnivå.
d. Tankens våtvolum skal vera minimum 6 m3 .
e. Det skal monterast varslar for høgt nivå i tanken.
f. Tanken skal sikrast mot oppdrift.
g. Tett tank skal berre nyttast saman med renseanlegg for gråvatn, slik at det berre er
svartvannsutsleppet som blir leda til den tette tanken.
h. Vassinntak i bygningen skal ha stoppekran som blir nytta når bygningen ikkje er i bruk.
i. Alt utstyr bør være vannsparande.
j. Tanken skal inn i den kommunale tømmeordninga og skal tømmes kvart år i henhald til forskrift
om tømming av tette tanker.
k. Eigedommen plikter å kople seg til kommunalt avløpsanlegg eller fellesanlegg om dette blir etablert
i det aktuelle området.
For fritidsbustader er det tillate med biologisk toalett, evt i kombinasjon med punkt 1–4 for utslepp av
gråvatn. Tett tank skal ikkje være primæralternativet, slik at løsninger etter punkt 1–4 bør vurderast først.
7.3 Renseløysingar godkjend i nedbørsfeltet til Avstjønna (kartvedlegg 2)/Feforvatnet (kartvedlegg
3)/Øyvassosen/Merravika (kartvedlegg 4):
For fritidsbustader som ligg innafor nedbørsfeltet Avstjønna, Feforvatnet og Øyvassosen/Merravika som
ikkje er tilknytt offentleg avløpsnett, må det ligge føre ein heilskapleg vatn- og avløpsplan for større avgrensa
grupper av fritidsbustader før det kan søkjast om utsleppsløyve for kvar enkelt fritidsbustad. Søknad om utslepp
frå kvar brukseining skal innehalde ei detaljert skildring av det enkelte anlegget det søkjast om utslepp frå før
kommunen kan godkjenne søknaden. For nokre av områda vil det gå fram av gjeldande reguleringsplan for
området kva for løysing som må nyttast.
7.4. Nedbørsfeltet til Fryavassdraget med Furusjøen, Årvillingen, Vålåsjøen mm.
Dette punktet gjeld for fritidsbustader innanfor prosjektområdet for VA-utbygging.
Fritidsbustader i dette området pliktar å knyte seg til offentleg kloakkleidning dersom det skal leggjast inn
vatn. I desse områda kan kommunen etter søknad gje løyve til midlertidig utslepp til tett tank med vilkår om å
knyte seg til offentleg kloakkleidning når slik er bygd. Ved slike søknader skal følgjande vilkår oppfyllast:
– Tett tank må tilfredsstille krav i NS 1545.
– Det skal sendast inn søknad som for andre separate avløpsanlegg.
– Tanken skal plasserast maksimum 30 meter frå heilårsveg.
– Botn av tanken skal liggje mindre enn 6 meter under vegnivå.
– Tankens våtvolum skal vera minimum 6 m3.
– Det skal monterast varslar for høgt nivå i tanken.
9. mars Nr. 249 2015
101
Norsk Lovtidend
–
–
–
–
Tanken skal sikrast mot oppdrift.
Vassinntak i bygningen skal ha stoppekran som blir nytta når bygningen ikkje er i bruk.
Alt utstyr bør være vannsparande.
Tanken skal inn i den kommunale tømmeordninga og skal tømmes kvart år i henhald til forskrift om
tømming av tette tanker.
Dersom ikkje offentleg kloakkleidning blir bygd, blir midlertidige gitte utsleppsløyver gjort endeleg, utan
ytterlegare vurdering.
Dersom det blir vedteke å ikkje byggje ut offentleg kloakkleidning i dette området, må det gjerast ei
heilskapleg vurdering av området før det kan bli gitt løyve til nye utslepp.
§ 8. Krav om heilskapleg vurdering av spesielle område
For grupper av bustader og/eller fritidsbustader i eit antal av 7 eller fleire, der innbyrdes avstand mellom kvar
brukseining ikkje overstig 100 m, skal avløpsforholda for området vere heilskapleg vurdert og avklart før nye utslepp
eller vesentleg auke av eksisterande utslepp kan tillatast. Også bustader og fritidsbustader utan innlagt vatn skal reknast
med.
Er talet på bustadhus/fritidsbustader innanfor ein innbyrdes avstand av 100 m lik eller mindre enn 7, kan det søkjast
om utslepp for den enkelte brukseininga. Enkeltståande hus eller fritidsbustader vert likevel medrekna når avstanden
til nærmaste bustad eller fritidsbustad i det aktuelle området er inntil 200 m. Dette gjeld for dei områda som ikkje er
omhandla i pkt 7.3.
§ 9. Krav til kompetanse
Den som utfører grunnundersøkingar og prosjektering av avløpsanlegg skal ha tilstrekkeleg hydrogeologisk
kompetanse. Kravet til kompetanse vil variere ut frå dei lokale forholda som avløpet skal etablerast i. Grunnforhold,
eventuelle krav til områdevurderingar og resipientvurderingar vil vere avgjerande ved vurderingane til
kompetansekrav. Det vert i alle tilfelle krav om dokumentert kunnskap på høgskulenivå, med vekt på jord- og/eller
vassfaglege evne. Den som prosjekterer avløpsanlegg med utslepp til overflateresipient må i tillegg ha tilstrekkeleg
kompetanse til å vurdere resipientens tilstand og aktuelle brukarinteresser.
Alle avløpsanlegg skal prosjekterast og utførast i samsvar med Norsk kommunalteknisk Foreining og NORVARs
VA/Miljøblad. Dersom VA/Miljøblad ikkje finst for den aktuelle anleggstypa, skal anlegget prosjekterast og utførast
etter anerkjend bransjenorm og i tråd med gjeldande standardar.
Føretak som utfører avløpsanlegg skal vere godkjend i aktuelle godkjenningsområde i samsvar med plan- og
bygningslova. Den som utfører arbeidet på staden skal minimum ha ADK1-kurs eller ADKS-kurs, og i tillegg kurs i
bygging av mindre avløpsanlegg.
§ 10. Krav til grunnundersøkingar, resipientvurderingar og prosjektering i samband med søknad om utsleppsløyve
Forundersøkingar, områdesynfaring og detaljundersøking ved planlegging av separate avløpsanlegg skal utførast i
samsvar med NORVARs prosjektrapport nr 49/1994 «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg» eller
reviderte/tilsvarande rapportar som eventuelt erstattar denne i framtida.
Minimum som skal dokumenterast ut frå grunn- og detaljundersøking er:
6. Lausmassane sin infiltrasjonskapasitet.
7. Lausmassane sin hydrauliske kapasitet.
8. Lausmassane sine eigenskapar som rensemedium.
9. Kor og korleis anlegget skal byggjast.
10. Drikkevasskjelder i nærleiken.
Ved planlegging av anlegg med utslepp til overflateresipient skal resipientens tilstand og aktuelle brukarinteresser
vurderast. Det skal innhentast opplysningar om tilstanden for drikkevasskjelder som kan tenkast å bli berørt av
utsleppet.
Prosjektering av avløpsanlegg skal gjennomførast i samsvar med anvisningar i gjeldande VA/Miljøblad.
§ 11. Utsleppsstad
Utsleppsstaden for avløpsvatn frå renseanlegg skal lokaliserast slik:
a) Utslepp til innsjø/vatn skal lokaliserast minst 2 m under lågaste vasstand.
b) Utslepp til bekk/elv skal berre skje til bekk/elv med heilårsvassføring.
c) Utslepp til grunnen skal berre skje til stadeigne lausmassar.
Utsleppsstaden for avløpsvatn frå renseanlegg skal elles lokaliserast og utformast slik at verknadene av utsleppet
blir minst mogleg, og at konfliktar mellom ulike brukarinteresser vert unngått, herunder slik at utsleppet ikkje medfører
fare for forureining av drikkevatn.
§ 12. Lukt
Avløpsanlegget skal dimensjonerast, byggjast, drives og haldast ved like på ein slik måte at omgjevnaden ikkje blir
utsett for sjenerande lukt.
§ 13. Krav til anleggsdokumentasjon i samband med søknad om utsleppsløyve
Prosjektering og dokumentasjon skal utførast av nøytrale fagkyndige. Vedkommande skal vere habil i saka i høve
til reglane i forvaltningslova. Vedkommande skal ikkje vere delaktig i utføringsfasa eller ha økonomiske interesser i
9. mars Nr. 249 2015
102
Norsk Lovtidend
tiltaket, herunder ikkje vere forhandlar av nokon komponentar i tiltaket. Dokumentasjon på at anlegget blir prosjektert
og utført i samsvar med NKF og NORVARs VA/Miljøblad skal leggjast ved søknaden.
Følgjande skal minimum vere dokumentert i søknaden:
– Dimensjonerande vassmengde og skildring av bebyggelsen (hytte, bustad, bedrift mm).
– Resultat frå grunnundersøking og informasjon om berekna hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet,
lausmassane sine eigenskapar som rensemedium og vurdering av risiko for forureining (kornfordelingskurver
og infiltrasjonstestar). Det skal beskrivast korleis storleiken til anlegget og plasseringa av dette er tilpassa dei
aktuelle vassmengdene og grunnforholda på staden.
– Beskriving av hovudkomponentane i anlegget og lokalisering av desse på kart. Filterdelen av anlegget skal vere
målsett på kart i målestokk 1:2000 eller større.
– Beskriving av korleis anlegget skal støtbelastas.
For våtmarksfilter og minirenseanlegg skal kopi av underskrive drifts- og vedlikehaldsavtale leggast ved søknaden
om utsleppsløyve.
For biofilter for gråvatn skal forslag til drifts- og vedlikehaldsavtale leggast ved søknaden. Kopi av endeleg
underskrive avtale skal ettersendast seinast 3 mnd etter ferdigstilling av anlegget.
Prøver skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane.
Jordprøver for kornfordelingsanalysar skal analyserast av anerkjent laboratorium som nytter godkjend metode for
slike analysar.
Dersom anlegget skal leggast på areal som blir eigd av ein annan grunneigar, skal det leggast ved tinglyse avtale
om slik plassering saman med søknaden om utsleppsløyve. Dette gjeld både for leidningsanlegg og renseanlegg.
§ 14. Dokumentasjon av renseeffekt
Alle avløpsanlegg skal overhalde krava til renseeffekt, jf. § 7. For følgjande anleggstypar skal det dokumenterast
at anlegget overheld dei fastsette rensekrava:
1. Våtmarksfiler (minimum 1 stikkprøve kvart 3. år)
2. Biofilter for gråvatn (minimum 1 stikkprøve kvart 3. år)
3. Minirenseanlegg (minimum 1 stikkprøve kvart 3. år).
Inn- og utløpsprøver skal analyserast for Tot-P og BOF5 av akkreditert laboratorium. Kommunen kan også pålegge
eigarar av andre anleggstypar å dokumentere utsleppsmengder og renseefekt.
§ 15. Krav til drift og vedlikehald
Eigar av anlegget er ansvarleg for at anlegget blir drifta og vedlikehalde slik at alle krav vert følgt og at det fungerar
etter hensikta. Alle anlegg skal inngå i kommunen si tømmeordning for septiktankar/slamavskiljarar.
Slamavskiljarar for bustadhus skal tømmast for slam minimum kvart 2. år. For fritidsbustader skal tømming utførast
minimum kvart 4. år. For fritidsbustader med tett tank skal tømming utførast kvart år.
Service skal utførast i samsvar med skriftleg drifts- og vedlikehaldsavtale med følgjande tidsintervallar for nemnde
anleggstypar:
1. Våtmarksfilter: Minimum 1 gong pr. år.
2. Biofilter for gråvatn:
2 gonger pr. år for anlegg knytt til bustad.
1 gong pr. år for anlegg knytt til fritidsbustad.
3. Minirenseanlegg: 2 gonger pr. år. Det skal i tillegg førast driftsjournal for anlegget.
Drifts- og vedlikehaldsavtale skal omfatte naudsynte punkter spesifisert i NKF og NORVARs VA/Miljøblad for
den aktuelle anleggstypa. Det skal takast årlege utsleppsprøver, desse skal tilfredsstille forventa utsleppskonsentrasjon
etter NKF og NORVARs VA/Miljøblad med omsyn til Tot-P og BOF5 , samt TKB dersom utsleppsløyvet krev det.
Service skal utførast av representantar for anleggsleverandør/produsent eller anna kvalifisert føretak. Kommunen kan
krevje å få lagt fram dokumentasjon på at person/føretak som utfører service har naudsynt teknisk kompetanse.
Den som utfører service skal innan 1. mars påfølgjande år sende inn årsrapport for føregåande år til kommunen.
Årsrapporten skal minimum innehalde følgjande:
– Kort skildring av anlegget.
– Omtale av driftsforholda førre år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblem.
– Resultat frå vassanalysar med berekning av renseeffekt.
Prøver skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane. Prøvetaking og analyser skal
dekkast av anleggseigaren.
§ 16. Anleggseigars plikter
Anleggseigar skal sørgje for at slamavskiljar, tette tankar, pumpekummar og inspeksjonskummar er lett
tilgjengeleg for tømming. Det må ikkje vere meir enn 30 m til veg og ikkje større høgdeskilnad frå botn av slamavskiljar
til nivå på tankbil enn 6 m. For eigedomar med avløpsanlegg er det krav om heilårsveg, med unntak for eigedomar
med biofilter eller infiltrasjonsanlegg.
Av sikkerheitsmessige grunnar skal slamavskiljar, pumpekum og liknande ha lokk som ikkje kan opnast av
mindreårige. Kumlokk skal vere utildekka og lett tilgjengeleg for opning og kontroll. Det må ikkje setjast opp gjerder,
murer og liknande som gjer det vanskeleg å kome til med utstyr for tømming.
12. mars Nr. 250 2015
103
Norsk Lovtidend
§ 17. Oppmalt matavfall (avfallskvern)
Det er ikkje tillate å montere avfallskvern til røropplegg som er knytta til private avløpsanlegg.
§ 18. Endring og omgjering av løyve
Kommunen kan i medhald av forureiningslova § 18 oppheve eller endre vilkår i tidligere gitt løyve. Kommunen
kan også trekkje attende løyve dersom det er naudsynt.
§ 19. Eksisterande utslepp
Utsleppsløyve for sanitært avløpsvatn gitt i medhald av lov om vern mot forureining og tilhøyrande forskrifter før
1. januar 2007, eller utslepp som vart etablert på eit tidspunkt det ikkje var krav om løyve, er gyldige inntil desse
eventuelt vert oppheva som eit enkeltvedtak i medhald av forureiningslova § 18.
§ 20. Tilsyn
Nord-Fron kommune fører tilsyn med at føresegnene i denne forskrifta blir overhalde.
§ 21. Unntak
I heilt spesielle høve kan kommunen etter grunngjeve søknad, vurdere å avvike frå reglane i lokal forskrift. Kapittel
12 i forureiningsforskrifta vert lagt til grunn ved behandling av søknad om unntak.
§ 22. Gebyr for saksbehandling og kontroll
Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll etter denne forskrifta vert fastsett av kommunestyret i medhald av
forskrift om begrensing av forureining, del IV, § 11–4.
§ 23. Ikrafttreden
Forskrifta trer i kraft 9. mars 2015. Frå same tid blir forskrift 25. oktober 2011 nr. 1061 om utslepp av sanitært
avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland oppheva.
12. mars Nr. 250 2015
Forskrift om endring i forskrifter om Småvatnan, Støttværet og Flatværet/Varkgård
naturreservater, Meløy kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 12. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 19. desember 1997 nr. 1368 om fredning av Småvatnan naturreservat, Meløy kommune, Nordland, gjøres
følgende endringer:
Punkt II skal lyde:
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 28/1, 28/3, 28/17, 28/19, 28/21, 28/27, 29/1, 29/4 og 29/11.
Reservatet dekker et areal på ca. 405 daa, hvorav ca. 215 daa er landareal.
Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet desember 1997.
Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Meløy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør
koordinatfestes.
II
I forskrift 6. desember 2002 nr. 1416 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 19, Støttværet naturreservat, Meløy
kommune, Nordland, gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Avgrensning
Reservatet berører følgende gnr./bnr.: 73/1, 73/2, 73/3, 73/6, 73/7, 73/21, 73/31.
Reservatet dekker et areal på ca. 11 436 daa hvorav ca. 8 396 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart
i målestokk 1:50 000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Meløy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
12. mars Nr. 250 2015
104
Norsk Lovtidend
§ 4 skal lyde:
§ 4. Generelle unntak
Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring.
Bestemmelsene i § 3 med unntak av nummer 6 er ikke til hinder for:
1. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av
fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven.
2. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med
eiendom.
3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier.
4. Tradisjonell beiting. Miljødirektoratet kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i
hele eller deler av reservatet.
5. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden.
6. Rettighetshavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk
av området som egg- og dunvær.
7. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser.
8. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli.
9. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger.
10. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet.
11. Sanking av kråkeboller.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
III
I forskrift 6. desember 2002 nr. 1417 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 20, Flatværet/Varkgård naturreservat,
Meløy kommune, Nordland, gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Meløy kommune: 77/1, 77/2, 77/3, 77/4, 77/5, 77/6, 77/7, 77/8, 77/10,
77/11, 77/12, 77/13, 77/14, 77/15, 77/16, 77/25, 77/26, 77/28, 77/49, 77/51 og 77/57.
Reservatet dekker et areal på ca. 16 584 daa hvorav ca. 14 474 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på
kart i målestokk 1:50 000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Meløy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet
og i Klima- og miljødepartementet.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Generelle unntak
Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med
ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring.
Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for:
1. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av
fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven.
2. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med
eiendom.
3. Ferdsel i forbindelse med bruk av eksisterende fritidsbebyggelse.
4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier.
5. Tradisjonell beiting. Miljødirektoratet kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i
hele eller deler av reservatet.
6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden.
7. Rettighetshavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk
av området som egg- og dunvær.
8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser.
9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli.
10. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger.
11. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet.
12. Sanking av kråkeboller.
12. mars Nr. 251 2015
105
Norsk Lovtidend
§ 8 skal lyde:
§ 8. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
IV
Endringene trer i kraft straks.
12. mars Nr. 251 2015
Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Bremanger kommune, Sogn og
Fjordane
Heimel: Fastsett av Bremanger kommunestyre 12. mars 2015, med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) §
21 andre ledd, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59 og § 22, lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn og
forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
§ 1. Føremål og omfang
Føremålet med forskrifta er å legge til rette for rask og eintydig lokalisering av offisiell adresse i kommunen. Dette
er viktig for verksemder som yter tenester mot bustadmarknaden, og kan vere avgjerande for naudetatar som politi,
brannvern og helse.
Det er ei målsetjing at alle eigedommar skal ha ei offisiell adresse i form av vegadresse med adressenummer og
eventuell bokstav. Til offisiell adresse kan og eit bustadnummer og/eller eit adressetilleggsnamn høyre med.
§ 2. Mynde
2.1 Adressemynde
Rådmannen er kommunen sitt adressemynde og har ansvaret for adresseforvaltninga i kommunen.
Rådmannen tildeler offisielle adresser etter reglane i matrikkellova og tilhøyrande forskrifter, saksførebuande
arbeid knytt til namnsetting og skrivemåte av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn.
Rådmannen tildeler også adressetilleggsnamn etter oppmoding frå registert eigar, jf. matrikkelforskrifta §
54.
2.2 Namnemynde
Formannskapet er kommunen sitt namnemynde og har ansvar for namnsetting og gjer vedtak om skrivemåten
av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn. Namnemyndet er ansvarleg for å gje uttale på
kommunen sine vegne om skrivemåten av stadnamn/adressenamn som kommunen ikkje har vedtaksretten for.
Namnemynde tek avgjerd om namn og skrivemåte for dei enkelte adresseparsellar. Aktuelle lag/foreiningar,
verksemder og privatpersoner i kommunen skal ha anledning til å kome med forslag til namn. Kryssar vegar
kommunegrenser skal nabokommunen ha høve til til å kome med uttale.
2.3 Namnenemnda
Sogenemnda er namnenemnd, og fungerer som kommunen sitt rådgjevande organ i saker etter stadnamnlova
der kommunen har vedtaksmynde og uttalerett.
Døme på dette er namn på vegar, kommunale og private utbyggingsområde, offentlege bygningar, offentlege
plassar, kommunale bruer og landemerke.
§ 3. Offisiell adresse
Med offisiell adresse meiner ein:
a) Vegadresse gjeven med vegnamn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller
b) Matrikkeladresse, gjeven med gardsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller under nummer,
med tilhøyrande matrikkeladressenamn.
Til offisiell adresse kan og eit brukseiningsnummer (bustadnummer) og/eller adressetilleggsnamn høyre til.
I område utan klart vegsystem kan områdenamn nyttast som vegadresse (til dømes namn på hyttefelt med
tilhøyrande adressenummer).
§ 4. Ansvarsfordeling
4.1 Adressemyndet lagar kartoversikt som viser dei enkelte adresseparsellar (vegar) med fastsett start- og endepunkt,
og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglane slik dei går fram av matrikkelforskrifta kapittel 12 og
adresserettleiaren utgjeve av Statens kartverk. Dersom det er bygg, byggjefelt, plassar eller offentlege
landemerke som skal ha namn, skal desse også merkast på kartet, med eventuell avgrensing.
4.2 Adressemyndet kallar inn namnenemnda til møte og har sekretærfunksjon under møta.
4.3 Namnenemnda har framlegg til namn på dei enkelte adresseparsellane og/eller område/bygg. Forslag til namn
skal sendast på høyring og offentleggjerast i lokalavisa og på kommunen sine heimesider, slik at aktuelle
organisasjonar og enkeltpersonar i kommunen/området får høve til å kome med merknadar. Stadnamntenesta
for Vestlandet skal også ha forslaga til høyring.
4.4 Namnemyndet vedtek namn og skrivemåte for dei enkelte adresseparsellane. Namnemyndet kan ikkje endre
adresseparsellane som adressemyndet har sett. Ved eventuelle nye framlegg til namn, må framlegga sendast
Stadnamntenesta for Vestlandet til ny høyring før endeleg vedtak.
12. mars Nr. 251 2015
4.5
4.6
4.7
106
Norsk Lovtidend
For nye område/bustadfelt der vegadresse skal nyttast, bør adressering og namnsetting skje samtidig med
handsaming av reguleringsplan, slik at ikkje tilfeldige namn kjem i varig bruk.
Adressemyndet kan endre tidlegare tildelte adressenummer der det er naudsynt for å oppnå klarare og meir
eintydig adresse i samsvar med føreskriftene.
Adressemyndet skal sende melding til heimelshavar og eventuell festar ved tildeling og endring av adresse. Før
kommunen gjer endeleg vedtak skal dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg. Sakshandsaminga
fylgjer reglane i forvaltningslova.
§ 5. Retningsliner for val og skrivemåte for adressenamn
5.1 Adressenamn skal følgje reglane i stadnamnlova.
5.2 Adressenamnet må passe inn i eit samordna system for adressering. Namna bør vere lette å oppfatte, skrive og
uttale. Dei skal vere slik at dei ikkje vert forveksla med andre eksisterande adressenamn eller mykje brukte og
ålment kjende stadnamn i adresseområdet.
5.3 Adressenamnet bør høve staden, verke lokaliserande og bygge på lokal namnetradisjon.
5.4 Namnet bør ikkje verke støytande eller komisk.
5.5 Gjennom namnsetjinga skal ein verne om og ta vare på lokal kulturarv.
5.6 Namn på personar som er i live bør ikkje brukast i adressenamn. Namn på avdøde personar skal berre brukast
når det er spesielle grunnar for dette.
5.7 Skrivemåten skal vere i samsvar med det lokale målføret og elles følgje normer for rettskriving av stadnamn.
Der rettskrivinga gjev rom for varierande normering, skal ein nytte den målforma som ligg nærast opp til
talemåten på staden der adresseparsellen ligg.
5.8 Unngå i størst mulig grad like namn i nabokommunar/same «utrykkingsområder».
§ 6. Retningsliner for utforming av adressesystem og nummerering av adressene
6.1 Startpunkt for nummertildeling av adresser til veg eller område med eigne adressenamn, er normalt der vegen,
eller tilkomst til området, tek av frå overordna veg. Der ein adresseparsell (veg/område) har to eller fleire
tilknytingspunkt til overordna veg, skal utgangspunktet for nummereringa til vanleg vere det som ligg nærast
utgangspunktet rekna etter ferdselsåra (i hovudsak frå sentrum og ut). Hovudparsellen går til høgre etter siste
vegkryss.
6.2 Hovudregelen for at ein veg skal få eige namn er at det må vere minst 5 adresseobjekt (bygningar) langs
vegstrekninga som skal adresserast eller at vegen må vere over 2 km lang. Sidevegar til ein overordna veg bør
gjevast eige adressenamn dersom sidevegen har minst 5 adresseobjekt.
6.3 Områder utan eit vegsystem, for eksempel støls- og hytteområder, vil som hovudregel få områdeadressering.
Spreidde hytter/buer vil ikkje få tildelt offisiell adresse.
6.4 Det skal nyttast oddetal på høgre og partal på venstre sida av vegen sett frå startpunktet av vegen i heile
kommunen med unntak av Svelgen. Ved tidlegare adressering i Bremanger kommune (Svelgen) vart det nytta
oddetal på venstre og partal på høgre sida av vegen sett frå startpunktet av vegen.
6.5 For å gjera det lettare å finne fram, kan kommunen gjere unntak frå grensene som er sette i punkt 6.2 og 6.3.
Unntak kan ein og gjere for å unngå større endringar i det etablerte adressesystemet.
6.6 Nummereringa langs sidene til ein veg skal gå mest mogeleg parallelt og det bør reserverast ledige nummer i
tilfelle utbygging.
6.7 Avstandsprinsippet vert nytta i område med spreidd busetnad. Her vert nummertildelinga rekna ut frå
startpunktet til vegen rekna i 10-meter, for eksempel ei adresseeining som ligg på venstre side 400 m frå der
vegen startar, gjev nummer 40.
6.8 Ein kan også nytte seg av kombinert tradisjonell adressering og adressering ut frå avstandsprinsippet.
§ 7. Skilting
7.1 For adresser med tilkomst frå fellesvegar, og som ikkje har eige adressenamn, skal adressemynde setje opp og
vedlikehalde tilvisingsskilt.
Adressemynde set ikkje opp tilvisingsskilt til områder med områdeadressering, sjå punkt 6.3.
I tillegg skal adressemynde i nødvendig omfang sette opp og halde ved like kryssorienteringsskilt og andre
opplysnings- og tilvisingsskilt som skal hjelpe ukjende fram til rett adresse.
Kommunen er ansvarleg for oppsetting og vedlikehald av vegskilt og andre adressenamnskilt for kommunale
og private veger. For riks- og fylkesveger har Statens vegvesen dette ansvaret.
7.2 Eigar/festar av eigedom som har fått tildelt offisiell adresse av kommunen, pliktar å koste, sette opp og halde
ved like husnummerskilt i samsvar med § 57 (2) i matrikkelforskriften, og etter nærmare regler angitt i § 8.
Eigar/festar av eigedom/bygg som har fått tildelt områdeadresse blir oppmoda til å nytte skilt både med
områdeadresse og husnummer. Eigar/festar av bygg som ikkje får tildelt offisiell adresse blir oppmoda til å nytte
naudplakat.
7.3 For eksisterande bygg/eigedomar som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt vere sett opp
innan 6 mnd. etter at adressetildelinga er gjort kjend. For nye bygg skal nummerskilt vere oppsett før bygget vert
teke i bruk.
7.4 Adressemynda skal føre kontroll med at reglane over vert fylgt, og gi dei nødvendige pålegg.
19. mars Nr. 253 2015
7.5
7.6
107
Norsk Lovtidend
Dersom det er hensiktsmessig med omadressering for å få eit einsarta adressesystem i kommunen, vil kommunen
ta kostnaden med innkjøp og utlevering av nye husnummerskilt.
Manglande skilt, i samsvar med disse reglane, kan krevjast sett opp innan rimeleg frist. Er dette ikkje utført
innan fristens utløp, skal kommunen sjå til at skiltet blir sett opp. Eigar vil då bli fakturert for arbeidet, og
eventuelle nye skilt.
§ 8. Plassering, materiale og utforming av skilta
8.1 Husnummerskilta skal plasserast slik at dei tydleg viser kva bygning/eigedom dei er knytte til, og vere plassert
slik at dei er lett synlege frå gate/veg. Der huset ikkje er synleg frå vegen kan ein også setja opp eit skilt ved
innkøyringa, t.d. på søppelskur eller portstolpe.
Nummerskilt skal som hovudregel stå ca. 2,5 m over bakken, og så vidt mulig til høgre for alle inngangsdører
og innkøyrsler frå veg. Skilta skal haldast heile og reine, med tydelege tal og eventuell bokstav (stor). Der skilt
vanskeleg kan sjåast frå vegen, skal nummerskiltet plasserast i høveleg høgd på port, inngjerding, stolpe eller
anna eigna stad, og som regel til høgre for inngåing/innkøyrsla. Samtidig bør skilta plasserast slik at dei er
lesbare i mørket.
8.2 Eigar/festar skal syte for at nummerskilt er godt synlige, og ikkje er skjult av tre, busker, andre skilt mv.
8.3 Materiale og utforming for skilt skal vere slik:
a) Vegnamnskilt og tilvisingsskilt iht. skiltforskrifta kap. II skilt 729.
b) Husnummerskilt skal vere av aluminium eller anna rustfritt og haldbart materiale. Dei skal festast solid
og haldbart.
c) Skilta skal ha svarte tal og ev. bokstaver, samt svart kantbord på kvit eller lys reflekterande botn.
d) Storleiken på skilta skal vere i samsvar med skiltrettleiaren gitt i adresserettleiaren utgitt av Statens
kartverk. Skilthøgde 150 mm og teksthøgde 105 mm.
e) Andre skilttypar kan, etter godkjenning av adressemyndigheita, nyttast for eksempel i område med
områdeadressering. Slike skilt må også vere av varig materiale, ha tydelige skrift og ha god kontrast mot
bakgrunnen.
§ 9. Klagerett
Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten avgrensa til:
a) Kva gate, veg eller liknande ein bygning eller eigedom skal adresserast til
b) Kva adressetilleggsnamn eller matrikkeladressenamn som er tildelt adressa
c) Feil tildelt adressenummer eller brukseiningsnummer.
Vedtekne vegnamn kan ikkje påklagast.
Klage skal sendast skriftleg til Bremanger kommune innan 3 veker etter tildeling.
§ 10. Iverksetjing
Forskrifta gjeld frå den dato kommunestyret har gjort vedtak.
17. mars Nr. 252 2015
Forskrift om endring i forskrift om Børsesjø naturreservat, Skien kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 17. mars med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 17. desember 1976 nr. 21 om fredning av Børsesjø naturreservat, Skien kommune, Telemark gjøres
følgende endring:
Punkt IV nr. 7 andre ledd ny bokstav e) skal lyde:
e) ferdsel til fugletårnet langs etablert, opparbeidet sti fra sørvest.
II
Endringa trer i kraft straks.
19. mars Nr. 253 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Hordaland
Heimel: Fastsett av Statens vegvesen Region Vest 19. mars 2015 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 26. mars 2015
kl. 15.20.
Det er fastsett forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Hordaland.
Veglistene kan fås på veg- og trafikkstasjonar og distriktskontora i Hordaland. Ein pdf-versjon kan lesast her:
19. mars Nr. 256 2015
108
Norsk Lovtidend
Forskrifta trer i kraft 1. april 2015. Frå same tid vert forskrift 1. oktober 2014 nr. 1260 om tillatte vekter og
dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland, oppheva.
19. mars Nr. 254 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Rogaland
Heimel: Fastsett av Statens vegvesen Region Vest 19. mars 2015 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 26. mars 2015
kl. 15.20.
Det er fastsett forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Rogaland.
Veglistene kan fås på veg- og trafikkstasjonar og distriktskontora i Rogaland. Ein pdf-versjon kan lesast her:
Forskrifta trer i kraft 1. april 2015. Frå same tid vert forskrift 1. oktober 2014 nr. 1261 om tillatte vekter og
dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland, oppheva.
19. mars Nr. 255 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og
Fjordane
Heimel: Fastsett av Statens vegvesen Region Vest 19. mars 2015 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 26. mars 2015
kl. 15.20.
Det er fastsett forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Sogn og
Fjordane. Veglistene kan fås på veg- og trafikkstasjonar og distriktskontora i Sogn og Fjordane. Ein pdf-versjon kan
lesast her:
Forskrifta trer i kraft 1. april 2015. Frå same tid vert forskrift 1. oktober 2014 nr. 1262 om tillatte vekter og
dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane, oppheva.
19. mars Nr. 256 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sauherad kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Sauherad Kommunestyre 19. mars 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16,
forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever §
4 og § 5. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Sauherad kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er
som angitt i tabellen:
Kommune/
del av kommune
Sauherad
Elg: Minsteareal i
daa
3000
Hjort: Minsteareal i
daa
3000
Rådyr: Minsteareal
i daa
750
Bever:
fordelingsgrunnlag:
Åpnet/Minsteareal
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 14. mars 2013 nr. 303 om adgang til jakt etter
elg, hjort, rådyr og bever i Sauherad kommune, Telemark.
24. mars Nr. 259 2015
109
Norsk Lovtidend
23. mars Nr. 257 2015
Forskrift til lov om hundehald, Gloppen kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Gloppen kommunestyret 23. mars 2015 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 26.
mars 2015 kl. 15.20.
§ 1. Verkeområde og definisjonar
Der ikkje anna går fram av forskrifta, omfattar denne hundehald i heile Gloppen kommune. Forskrifta kjem i tillegg
til lov 4. juli 2003 nr. 74, og må sjåast i samanheng med denne.
Med bandtvang etter lova er meint at hundehaldar skal halde hunden i fysisk band eller forsvarleg inngjerda eller
avstengt.
§ 2. Utvida bandtvang av omsyn til husdyr på beite
I tillegg til den ordinære bandtvangstida i lova § 6 frå 1. april til 20. august, vert bandtvangen i Gloppen kommune
utvida til 15. oktober i dei områda der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter.
§ 3. Unntak
Etter § 9 i lova gjeld lova og forskrifter gjeve med heimel i lova ikkje for:
a) Hund som vert nytta i reindrift.
b) Dressert gjetarhund for vakting/gjeting av bufe.
c) Tenestehund i aktiv teneste eller under trening.
d) Jakthundar i bruk under jakt eller trening i perioden mellom 20. august og 1. april.
e) Ettersøkshundar under trening og lovfesta ettersøk på skadeskutt hjortevilt.
Kommunen oppmodar om at jakthundtrening vert rullert på område der det ikkje er beitande husdyr.
Jakthundtrening krev løyve frå grunneigar.
§ 4. Straff
Brot på denne forskrifta vert straffa etter reglane i § 28 i hundelova.
§ 5. Iverksetting
Denne forskrifta trer i kraft straks ho er vedteken av kommunestyret i Gloppen.
24. mars Nr. 258 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, SørTrøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Sør-Trøndelag, Regionvegkontoret, 24. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
(vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a
og b. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i SørTrøndelag.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 15. september 2014 nr. 1184 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Sør-Trøndelag.
24. mars Nr. 259 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, NordTrøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, region midt, 24. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 26. mars
2015 kl. 15.20.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i NordTrøndelag.
25. mars Nr. 261 2015
110
Norsk Lovtidend
En pdf-versjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 8. januar 2014 nr. 2 om tillatte vekter
og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag.
24. mars Nr. 260 2015
Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og
Romsdal
Heimel: Fastsett av Statens vegvesen, Region midt, 24. mars 2015 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 26. mars
2015 kl. 15.20.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale veger i Møre og
Romsdal.
En pdf-versjon kan lesast her:
II
Denne forskrifta gjeld frå 1. april 2015. Frå same dato blir forskrift 9. september 2014 nr. 1177 om tillatte vekter
og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Møre og Romsdal oppheva.
25. mars Nr. 261 2015
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
fisk, Vestvågøy kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 25. mars 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av
akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos
akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i
Vestvågøy kommune i Nordland.
Bekjempelsessonen opprettes omkring lokalitetene 11193 Gamskjæran og 30977 Æsøya i Vestvågøy kommune,
Nordland fylke.
Bekjempelsessonen avgrenses som følger:
– I linje sørvest fra Banhammaren (13.639;68,09),
– videre i linje vest sørvest til punkt i Buksnesfjorden (13,611; 68,087),
– videre i linje sør sørvest til punkt i Buksnesfjorden (13,596;68,067),
– videre i linje sørøst til punkt sør av Brandsholmen (13,638;68,051),
– videre i linje østover til punkt ved Æsøyskallen (13,853;68,086),
– videre i linje nordøstover til punkt øst av Smiholmen (13,909;68,124),
– videre i linje nordover til punkt øst av Langstranda (13,894;68151), og
– videre i linje vestover til land i Stor Osneset (13,849;68,15).
Overvåkingssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses som følger:
– I nord av Nappstraumen, i linje mellom Tåa vest av Utakleiv (13,483;68,2) sørvest til Myrland (13,401;68,161),
– i sørvest fra Kvalkeila vest av Nusfjord, i linje sør til punkt i Vestfjorden (13,32;67,99),
– videre i linje øst til punkt sør av Ureberget (13,715;67,994),
– videre i linje nordøst til punkt øst av Langstranda (14,008;68,151), og
– videre i linje nordvest til land ved Kangerura (13,846;68,167).
25. mars Nr. 261 2015
111
Norsk Lovtidend
I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult. UTMkartreferanser er i henhold til WGS 84.
Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer
akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr,
som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.
ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien
Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og dødelighet hos atlantisk laks.
Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae.
Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet
som ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen
Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet.
Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra
Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg.
§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen
Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten
av fisk på merdnivå til Mattilsynet.
Fisk fra matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes eller destrueres innen en
fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet.
Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført
vask og desinfeksjon.
Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder.
Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og
desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Anlegget skal deretter brakklegges i minimum to måneder.
Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen skal daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak
fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
§ 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA
Virksomheten skal søke om godkjenning av prosedyrer og tidsplan for vask av alt utstyr innenfor
bekjempelsessonen før vask og desinfisering påbegynnes.
Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og
desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.
Hver akvakulturlokalitet skal være ferdig vasket, desinfisert og arbeidet skal være godkjent av Mattilsynet innen
tre måneder etter utslakting.
Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp
og filtreres og desinfiseres før utslipp.
Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet syv dager før nøter
transporteres ut av bekjempelsessonen.
Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte
tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved
inspeksjon.
§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen
Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, skal ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og
tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne
forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.
Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.
Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk
fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et
opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA.
Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet
rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger,
skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.
Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten
at det er meldt fra til Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak.
25. mars Nr. 261 2015
112
Norsk Lovtidend
Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent
avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om
fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget.
§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen
All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt
mulig gå utenom bekjempelsessonen.
All trafikk av levende fisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet.
Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med
opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig
aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom
bekjempelsessonen.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsesområdet som kan
innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen
§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen
Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkningssonen skal hver 14. dag inntil bekjempelsessonen er opphevet oversende
Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå.
§ 11. Tiltak ved transport i overvåkningssonen
Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i
overvåkningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann,
avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom overvåkningssonen skal daglig føre skriftlige registreringer
over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises
Mattilsynet ved inspeksjon.
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningssonen som kan innebære fare for
smitteoverføring.
§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningssonen
Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningssonen som kan
innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel IV. Kontrollområdets varighet
§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone
Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen som forskriften omfatter er slaktet ut, anlegg og
utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av
bekjempelsessonen i minimum to måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan
Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene
oppheve bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser. Fra samme dato som
bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen.
§ 14. Opphevelse av overvåkningssonen
Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet.
Kapittel V. Andre bestemmelser
§ 15. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn med og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold
av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om
særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.
§ 16. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot
Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
26. mars Nr. 262 2015
113
Norsk Lovtidend
§ 17. Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er
straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 18. Ikrafttredelse, varighet og opphevelse av forskrift
Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 7. mai 2013 nr. 450 om kontrollområde for å
forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy kommune, Nordland.
Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i
samsvar med forskriftens § 13.
Vedlegg:
Kart som viser bekjempelses- og overvåkingssone for ILA i Vestvågøy
26. mars Nr. 262 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo
kommune og Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, region øst v/Regionvegsjefen, 26. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
(vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a
og b. Kunngjort 26. mars 2015 kl. 15.20.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Oslo og
Akershus.
En pdf-versjon kan leses her:
26. mars Nr. 265 2015
114
Norsk Lovtidend
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 15. september 2014 nr. 1185 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo og Akershus.
26. mars Nr. 263 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen v/Regionvegsjefen 26. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) §
13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 26.
mars 2015 kl. 15.20.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Hedmark.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 15. september 2014 nr. 1186 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark.
26. mars Nr. 264 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen v/Regionvegsjefen 26. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) §
13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 26.
mars 2015 kl. 15.20.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Oppland.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 15. september 2014 nr. 1187 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland.
26. mars Nr. 265 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen v/Regionvegsjefen 26. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) §
13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 26.
mars 2015 kl. 15.20.
I
Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Østfold.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 17. desember 2014 nr. 1695 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold.
16. mars Nr. 285 2015
115
Norsk Lovtidend
11. mars Nr. 284 2015
Forskrift om minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr, Hjelmeland kommune, Rogaland
Heimel: Fastsett av Hjelmeland areal- og forvaltningsutval 11. mars 2015 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)
og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt. Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
§ 1.
Minsteareal for godkjenning av vald og fellingsløyve for jakt på hjortevilt i Hjelmeland kommune er:
Del av kommunen
Nordsida av
Jøsenfjorden
Ombo
Resten av
kommunen
Elg minsteareal
dekar
12 000
Hjort minsterareal
dekar
1500
Rådyr Minsterareal
dekar
500
8000
9000
1500
1500
500
500
§ 2. Forskrifta trer i kraft straks, og samtidig opphevast fastsett minsteareal for Hjelmeland kommune i forskrift 4.
mai 2001 nr. 529 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Hå, Klepp, Time,
Gjesdal, Sola, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Rennesøy, Bokn, Tysvær og Karmøy kommuner,
Rogaland.
16. mars Nr. 285 2015
Forskrift om endring i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Sykkylven kommune,
Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Sykkylven kommunestyre 16. mars 2015 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 26, § 27, § 30, § 31, § 33, § 34, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
I
I forskrift 16. september 2013 nr. 1115 om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Sykkylven kommune, Møre
og Romsdal blir det gjort følgjande endringar:
I § 3 (definisjonar) blir definisjonen av «Abonnent» endra slik:
Abonnent:
Eigar av eigedom som blir omfatta av renovasjonsordninga for hushaldsavfall eller av eigedom med slamanlegg
som blir omfatta av slamtømeordninga. Dersom eigedomen er festa bort for 30 år eller meir, skal festaren reknast som
abonnent. Ved dødsbo blir bustyrar eller arving som har ansvaret for dei økonomiske krava den aktuelle eigedomen
heftar for, rekna som abonnent, i uskifta bu blir abonnementet overført til den som sit i uskifte (attlevande ektefelle).
Ved konkurs blir oppnemnd bustyrar abonnent.
I dei tilfella der ÅRIM gir godkjenning § 7 d) om bruk av felles oppsamlingseiningar eller etter § 7 g) om bruk av
avfallsløysingar som utgjer tekniske installasjonar, eller der ÅRIM etter § 23 c krev bruk av felles oppsamlingseiningar,
blir eigar av kvar enkelt brukseining rekna som abonnent. Brukseining er definert som husvære som er bygd eller
ombygd til bruk for ein eller fleire personar med fleire bruksrom dvs. minst eit rom og kjøkken (eventuelt tekjøkken)
og som har eigen inngang. Brukseining kan anten vere hytte/fritidseigedom, leilegheit eller hybel som stettar krava til
ein sjølvstendig bustad etter Norsk Standard 3940 kapittel 3.16.
§ 5 skal lyde:
Det er lovpålagd kommunal renovasjon for hushaldsavfall i Ålesundregionen. Alle registrerte grunneigedomar der
det kan oppstå hushaldsavfall, både bustader og fritidseigedomar, skal vere med i den kommunale renovasjonsordninga
og dermed betale renovasjonsgebyr. Dette inkluderer også mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar
eller anlegg med oppstilling meir enn fire månader.
Område gitt i vedlegg 1 til forskrifta er unnateke frå renovasjonsplikta.
For eigedomar der næringsavfall ikkje blir skild frå hushaldsavfallet, eller der det av plassmessige årsaker ikkje
kan plasserast eigne oppsamlingseiningar for begge typar avfall, er alt avfall å rekne som hushaldsavfall.
§ 18 skal lyde:
Alle endringar av abonnement skal meldast skriftleg.
For bustader og fritidseigedomar under oppføring, blir det rekna gebyr frå og med mellombels bruksløyve eller
ferdigattest er utsendt. For nye avløpsanlegg i eksisterande bygg, blir det rekna slamgebyr frå anlegget blir teke i bruk.
Ved registrering av nytt abonnement, eller ved andre endringar av eksisterande abonnement, blir nytt gebyr rekna
frå den dagen endringa faktisk blir gjennomført.
17. mars Nr. 286 2015
116
Norsk Lovtidend
§ 19 skal lyde:
Avfalls- og slamgebyr med tillegg for løpande renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter panteloven §
6–1.
Abonnenten skal betale inn gebyret sjølv om det er tvist. Eventuelt for mykje betalt gebyr blir refundert med renter.
Skuldig gebyr kan inndrivast ved utpanting i samsvar med panteloven § 6–1.
Når det gjeld renteplikt ved for sein betaling, tilbakebetaling og inndriving av avfalls- og slamgebyr gjeld reglane
i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarande.
§ 20 skal lyde:
a) Fritak frå gebyrplikta for renovasjon
I. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der det ut frå ei økonomisk, miljø- og
helsefagleg synspunkt ikkje er hensiktsmessig å organisere eit innsamlingstilbod.
II. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der eigedom står til nedfalls og ikkje kan
nyttast for opphald over lenger tid.
III. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der bebuar har fått plass i kommunal
institusjon.
IV. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon for heilårsbustader der denne skal stå tom
i minst 6 månader. Blir bustaden teken i bruk innan 6 månader frå første fritaksdato, så etterfakturerast
perioden tilbake til denne datoen. Dersom bustaden skal nyttast som fritidsbustad blir det ikkje gitt fritak.
Det er ein føresetnad for å få fritak frå gebyrplikta for renovasjon at eventuelle oppsamlingseiningar er levert
attende til ÅRIM. Fritak gjeld tidlegast frå søknadsdato, fritak blir ikkje gitt med tilbakevirkande kraft.
b) Fritak frå gebyrplikta for slam
I. Kommunen kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for slamtøming i høve der slamanlegg er langt frå
offentleg eller privat køyrbar veg.
II. Kommunen kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for slamtøming i høve der eigedom står tom og
dokumentert fråkopla vassforsyning.
c) Ved heimelsovergang blir fritak automatisk oppheva.
§ 23 bokstav h) og i) skal lyde:
h) Dersom slamanlegg ikkje er sikra fri tilkomst og dermed klargjort for tømming, kan ÅRIM stille krav om seinare
tømming av slamanlegget på abonnenten si rekning.
i) Dersom slamanlegget etter gjentatt varsel ikkje er klargjort for tømming, kan ÅRIM, på abonnenten si rekning,
klargjere slamanlegget.
I § 27 blir bokstav b opphevet, nåværende bokstav c blir ny bokstav b.
I vedlegg 1 for forskrifta blir følgjande område utanfor tettbygd strøk unnateke frå renovasjonsplikta:
Eigedomar innan dei markerte områda vert fritekne.
II
Endringane trer i kraft 16. mars 2015
17. mars Nr. 286 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vegårshei kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Vegårshei kommunestyre 17. mars 2015 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og
§ 8. Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Vegårshei kommune.
§ 2.
Minsteareal for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser er som angitt i tabellen:
Elg
Hjort
Rådyr
Minsteareal:
5 000
20 000
600
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. mars 2003 nr. 438 om adgang til jakt etter elg,
hjort, rådyr og bever, Vegårshei kommune, Aust-Agder.
23. mars Nr. 287 2015
117
Norsk Lovtidend
23. mars Nr. 287 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og
fuglefredningsområde, Frosta kommune, Nord-Trøndelag.
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 25 mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
I
I forskrift 19. desember 2003 nr. 1717 om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde,
Frosta kommune, Nord-Trøndelag gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
For reservatet (merket A på vernekartet) gjelder følgende bestemmelser (jf. dog § 4 og § 5):
1. All vegetasjon på land og i vann er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke
innføres.
2. Alt vilt (inkludert sjøpattedyr herunder deres hi, reir og egg) er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse
og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke
tillatt.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og
permanente og midlertidige innretninger, opplag av båter, campingvogner o.l., framføring av nye luftledninger,
jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling,
planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse
av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende.
4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder bruk av modellbåter og modellfly.
5. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.
6. I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 15. juli er all ferdsel i reservatet forbudt for andre enn fastboende på Tautra,
Kystverkets ansatte ved nødvendig vedlikehold av Kystverkets anlegg og registrerte yrkesfiskere ved
næringsutøvelse.
§ 4 skal lyde:
I et skogområde på Skaget (merket B på kartet) fredes fuglelivet og fuglenes livsmiljø slik nedenforstående
bestemmelser viser:
1. Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugler, er fredet mot enhver form for skade og
ødeleggelse som ikke følger av jord- og skogbruksdrift og av tillatt ferdsel.
2. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser
som ikke følger av jord- og skogbruksdrift og av tillatt ferdsel.
3. Hunder må ikke slippes i fuglefredningsområdet.
4. Nye dyrearter må ikke innføres.
5. I tidsrommet 1. april – 15. juli, begge dager medregnet, er det forbudt for andre enn fastboende på Tautra og
Kystverkets ansatte ved nødvendig vedlikehold av Kystverkets anlegg å ferdes i området.
§ 6 skal lyde:
Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern- og oppsynsøyemed,
samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
2. Tradisjonell slått og beiting, herunder nødvendig gjerdehold, bruk av gjeterhund samt rydding og gjødsling av
Storholmen.
3. Etablering av nye grøfteavløp, samt vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jordog skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet.
4. Vedlikehold av eksisterende veier og kraftlinjer og Kystverkets anlegg.
5. Sanking av bær og matsopp.
6. Fiske utøvet av registrerte yrkesfiskere etter det til enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter gitt i medhold av
dette.
7. Bruk av motorbåt i forbindelse med utøvelse av lovlig fiske. Høyeste tillatte hastighet er 10 knop.
8. Innsamling av tang.
9. Jakt på rådyr, hare, mår, rev og mink samt sanking av måsegg til eget bruk fram til 31. mai, i samsvar med
viltlovens bestemmelser og forskrifter.
10. Bruk av hund under kontroll i forbindelse med utøvelse av tillatt jakt.
11. Forsiktig rydding i en sone inntil 5 m langs reservatenes grense dersom vegetasjonen medfører vesentlig ulempe
for bruk av eksisterende innmark.
12. Tradisjonell bruk av dyrka mark på Litjholmen, herunder bruk av gjødsel og kjemiske plantevernmidler.
13. Grussten til eget bruk langs strendene.
23. mars Nr. 290 2015
118
Norsk Lovtidend
14. Stein fra dyrka mark kan deponeres på eksisterende steinvelter i Skagbukta og mellom Bakken og Sannan.
15. Ferdsel etter merket sti til fugletårn ved Måsdammen.
II
Forskriften trer i kraft straks.
23. mars Nr. 288 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 23. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud. En pdf-versjon
kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 5. september 2014 nr. 1203 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud.
23. mars Nr. 289 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 23. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark. En pdf-versjon
kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 5. september 2014 nr. 1204 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark.
23. mars Nr. 290 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 23. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder. En pdfversjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 15. september 2014 nr. 1181 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder.
24. mars Nr. 294 2015
119
Norsk Lovtidend
23. mars Nr. 291 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 23. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder. En pdfversjon kan leses her:
II
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 5. september 2014 nr. 1182 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder.
23. mars Nr. 292 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 23. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Det er fastsatt revidert forskrift om vegliste for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold. En pdf-versjon
kan leses her:
Denne forskrift gjelder fra 1. april 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 5. september 2014 nr. 1183 om tillatte
vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold.
24. mars Nr. 293 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Åseral kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsett av Åseral kommune 24. mars med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10.
februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
§ 1.
Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Åseral kommune.
§ 2.
Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for hjortevilt er som oppgjeve i tabellen nedanfor:
Minsteareal
Elg
5000 daa
Hjort
15000 daa
Rådyr
500 daa
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig opphevast det som omhandlar elg, hjort og rådyr i Åseral kommune
sin forskrift 30. april 2001 nr. 524 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Åseral og Sirdal kommuner.
24. mars Nr. 294 2015
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Godfjordbotn naturreservat, Sortland kommune,
Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 24. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars
2013 nr. 283. Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
I
I forskrift 8. desember 1995 nr. 1007 om fredning av Godfjordbotn naturreservat, Sortland kommune, Nordland,
gjøres følgende endringer:
25. mars Nr. 296 2015
120
Norsk Lovtidend
Punkt I skal lyde:
I medhold av lov om naturvern 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23 er et våtmarksområde i
Sortland kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 8. desember 1995 nr. 1007 under
betegnelsen «Godfjordbotn naturreservat».
Punkt II skal lyde:
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 64/4, 64/5, 65/3.
Reservatet dekker et areal på ca. 120,3 daa, hvorav ca. 73,8 daa landareal, ca. 0,8 daa ferskvann og ca. 45,7 daa
sjøareal.
Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:4 000 datert Miljødirektoratet mars 2015. Kartet og
fredningsbestemmelsene oppbevares i Sortland kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i
Klima- og miljødepartementet.
De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør
koordinatfestes.
Punkt IX skal lyde:
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
25. mars Nr. 295 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2015
(vegliste for Finnmark), Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 25. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Finnmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til
distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Forskriften gjelder fra 15. april 2015.
III
Forskriften opphever forskrift 24. mars 2014 nr. 317 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger
og kommunale veger 2014 (vegliste for Finnmark), Finnmark.
25. mars Nr. 296 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2015
(vegliste for Troms), Troms
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 25. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Troms fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til
distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Forskriften gjelder fra 15. april 2015.
26. mars Nr. 298 2015
121
Norsk Lovtidend
III
Forskriften opphever forskrift 24. mars 2014 nr. 318 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger
og kommunale veger 2014 (vegliste for Troms), Troms.
25. mars Nr. 297 2015
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2015
(vegliste for Nordland), Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 25. mars 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og
delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 31. mars
2015 kl. 13.30.
I
Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Nordland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til
distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.
En pdf-versjon kan leses her:
II
Forskriften gjelder fra 15. april 2015.
III
Forskriften opphever forskrift 24. mars 2014 nr. 319 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger
og kommunale veger 2013 (vegliste for Nordland), Nordland.
26. mars Nr. 298 2015
Forskrift om snøskuterløyper, Deanu gielda – Tana kommune, Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 26. mars 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5
tredje ledd. Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart
datert Fylkesmannen i Finnmark 26. mars 2015.
Løype 1: Levajok–Leavajávri
Fra Tanaelva under Leavvajohka bru – langs Leavvajohka til munningen av Uhcaskáiddášjohka – langs
Uhcaskáiddášjohka til Gussarohtu – videre til Gálvagoahtemuoroaivi – langs Ulloleahki over Ullojávri til Leavvajávri.
Løype 2A: Sirbmá–Bajimuš Lavdnjušjávri
Fra Tanaelva ved Sirbmá – opp jordbruksvegen vest for eiendom 7/9 – over E6 – opp jordbruksveien ved
Duoaresluohkka – over Njuorggánjávri – nordvestover nord for høyde 355 – nordover langs skoggrensa – over
Deavkehanjohka – etter traktorveg til Bihtušjávri – øst for Bihtušjávri – nordover til Gurtejávri – nordvest til
Námmejávri–Čeavresjávri-nord til Vuolimuš Lavnnjosjávri – østover til Gaskamuš Lavnnjosjávri – Bajimuš
Lavnnjosjávri.
Omkjøringsløype: over Urraoaivi og Gáritoaivvit – langs bekkedrag til Juvrritjávri.
Omkjøringsløypa er kun åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av hovedløypa.
Løype 2B: Lákšjok–Gárppejohguolbba
Fra Tanaelva ved Laksjokmunningen, etter sørsiden av Lákšjohka – nord for Geairavárri – nordsida av Lákšjohka
fram til løype 3A og 3C ved Gárppejohguolbba.
Åpen for motorferdsel kun ved særskilt kunngjøring.
Løype 3A: Fanasgieddi–Gurteluoppal
Fra eiendom med gnr. 10 bnr. 8 i Båteng–Fanasgietláttu – nord for Erkkeláddot – nordvestover over Láddelašláddot
– over Gárcojávri – nordvestover til løypa møter traktorvegen – etter traktorveg – sør for Sáttomiellevuovdi – nordvest
over Guhkesjávri – etter Gurtejohka – til løype 2A ved Gurteluoppal.
Løype 3B: Storfossen – vest for Láddelašláddot
Gáldojohka (Nedre Storfossen camping) – nordover til løype 3A vest for Láddelašláddot.
26. mars Nr. 298 2015
122
Norsk Lovtidend
Løype 3C: Gárppejohguolbba-Gaskamuš Lavnnojsjávri
Fra løype 3A ved Gárppejohguolbba – etter Gárppejohka – Látnajávri – Bajimuš Lavnnjosjávri – Gaskamuš
Lavnnjosjávri.
Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 2A og løype 3A mellom
Gárppejohguolbba og Gurteluoppal.
Løype 4: Hillágurra – Liŋkonjávri
Fra Tanaelva ved Gappegurra i Hillágurra – over E6 – etter jordbruksvegen opp fra Hillágurra – nordvestover til
Njuorggánjávri – etter traktorveg først nordvestover, så nordover til Duottar Guhkečeroš – nord til Meresjávri –
nordvest innom Liŋkonjávri – øst for Jukkiidájá, langs vestsida av Liŋkonoaivi og til løype 5 ved kraftlinja.
Løype 5: Masjok–Stuorra Ilis
Fra Tanaelva opp Masjokelva – under brua rv. 98 – opp fra elva til snuplass på Nordnesvegen – videre langs
Masjokvegen til enden av vegen – sørover ved høyde 215 – vestover på nordsiden av Spierkovárri – sørover i
dalbunnen til kraftlinjen – etter kraftlinja til Duolbajávri – nordvestover til Bovčča-Geassájávri – vest til Geassájávri
(Sommervann) – sør for Luomenjárga – rett linje til høyde 248 – krysser Jukkiidája 500 meter sør for Čiehkaluobbalat
(215) – til Čiehkajohka og langs denne til sørenden av Mohkkeluobbalat – vestover mellom høydene 295 og 294 –
over til Njukčajávri (Svanevann) – sørvest til kraftlinja – etter kraftlinja til kommunegrensen ved Stuorra Ilis.
Løype 6A: Bonakas–Geassajávri
Fra samfunnshuset i Bonakas etter kjørevei til Tanaelva – sørover til privat eiendom – over denne – over fylkesveien
ved vei til gammel søppelplass – etter traktorveg – krysser rv. 98 – nordenden av Dárrojeaggi – opp Siidaleahki – over
1. Bjørnevatn – sørvestover til Golggotjávri – mot vest over Hánnojáraláš til Hánnojávri – vest til nordenden av
Geassájávri – sørover til løype 5, øst for Luomenjárga.
Løype 6B: Smalfjord–løype 6A
P-plass ved rv. 93 i Smalfjordbotn – over Holmevatn/Suolojávri – sørøst over 3. og 2. Bjørnevatn/Guovžajávrit –
løype 6A.
Løype 6C: Boftsa–løype 6A
Fra Tanaelva ved Boftsa, Urabakken langs ubrøytet vei fra laksehytte, krysser rv. 98 nord for grustaket–langs
ubrøytet vei til steintak og inn på Dárrojeaggi – til løype 6A.
Løype 6D: Golggotjávri–løype 5 ved Luohttemuorjohka
Fra løype 6A sørvest av Golggotjávri – sør/sørvestover via vatn 168 til østre Luohttemuorjávri og videre til løype
5 der denne krysser Luohttemuorjohka.
Løypa er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 6A mellom Golggotjávri og
løype 5.
Løype 7: Ifjordfjellet
Gillaš–kommunegrense Gamvik.
Løype 8: Storelva–Stuorra Ilis
Tar av fra løype 7 øst for Storelv bru – øst for Gurroskáidi – øst for Gurrojáralaš – over Gurrojávri – over Lođejávri
– Stuorra Ilis.
Sideløype fra Gurrojávri til kommunegrense og løype 6 i Lebesby.
Løype 9: Tanaelva
Tanaelva fra munningen til kommunegrense Karasjok.
Avstikker fra Tanaelva nord for Tana bru ved kommunalt renseanlegg til parkeringsplass ved Tana
hotell/campingplass.
Avstikker fra Tanaelva sør for Tana bru ved Sieddajohka – over E6 – til Tana hotell/campingplass.
Løype 10A: Čámmájohka–Hearragorsa
Bil og Maskin i Austertana – Čámmájohka bru – vest for fylkesvegen på FeFo grunn – krysser fylkesveg ved
Geaidnojohka – langs Geaidnojohka etter traktorveg – nordover til Čámmájohka – etter Čámmájohka – nordover langs
Mielkevealjohka – Mielkevealjávri – Loameoaivi – øst til Čámmájohkjávri – vatn 297 – til parkeringsplass ved rv. 98
vest for Ridovei bru.
Løype 10B: Løype 10A–Geresjávri
Fra løype 10A ved Čámmájohka – opp til Geresjávri på vestsida av bekken.
Løype 10C: Čámmájohka bru – bru ved Juovlajohka
Fra løype 10A ved Čámmájohka bru – langs gammel riksveg – til bru ved Juovlajohka (Lia).
26. mars Nr. 299 2015
123
Norsk Lovtidend
Løype 11: Birkestrand–Lille Klokkarvatn
Opp fra Tanaelva, til veg på Birkestrand – over rv. 890 – nordover langs nedlagt telegraflinje 10–15 m fra rv. 890
– tar av mot øst etter gammel kjøreveg til myrkanten – nordover til høgspentlinja – etter høgspentlinja til løypa svinger
ned ved privat eiendom – til Leirpollnes – vest for Dáneljávri – over Store og Lille Klokkarvatn – til løype 12.
Løype 12: Austertana–Harrelv
Bil og Maskin i Austertana – over rv. 890 ved Austertana kapell – langs rv. 890 – over Geinodatjohka – etter
boligveg – krysser rv. 890 – veg ved Breiviks hytte – etter gammel kjøreveg – sør for Biellovárri til Lille Klokkervatn
– Hárrejávri og videre langs kjørevegen til Harrelv.
Løype 13: Luftjok–Austertana
Fra Tanaelva via Søndre Luftjok til Goikejohka – Luftjokdalen – Stuorát Hánájávri – Boatka – på østsiden av
Hánájohka ved Mátduottarčohhka – langs traktorvei til Øvre Leirpollen – Bil og Maskin i Austertana.
Avstikker fra Hánájohka østover til Hearrágorssa.
Løype 13B: Austertana–Stjernevatn–Berlevåg grense
Fra Bil og maskin i Austertana – Øvre Leirpollen – krysser Hánájohka – langs gårdsvei – krysser rv. 890 ved
eiendom 30/1/6 – langs traktorspor – over Julelva – langs gammel riksvei til Gakcajohka – langs sperregjerde til kryss
høyspentlinje – langs høyspentlinja ca. 2 km og deretter i nordøstlig retning opp Čammájohkdalen til løype 10A vest
for Čammájohjávrrit. Løypa har felles trasé med 10A til Čammájohjávrrit, deretter langs Riiduveaijávrrit under
Hagŋalančearru til rv. 890 – krysser rv. 890 – til Fáhccabealjohka via Guorruláttu (Tørrvatnet) og over Nástejávri
(Stjernevann) mot kommunegrensen til Berlevåg kommune.
Avstikker langs Julelva.
Løype 14: Alleknjarg–Skálvejávri
Alleknjarg over Seiboš (høyde 296) – ned til Savetjávri og videre til Skálvejávri.
Omkjøringsløype: Alleknjarg-langs bekkedrag sør for Jussávađđa – Suoidnoaivi Savetjávri – og videre til
Skálvejávri.
Omkjøringsløypa er kun åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av hovedløypa.
Løype 15: Polmak–Polmakvatn
Polmak – etter vegen til Polmakvatn.
Løype 16: Langnes–Gávesluokta
Fra Tanaelva ved Langnes langs kommunal ubrøytet vei til Benjaminsbukt – langs ubrøytet vei over fjellet til
Tanafjorden nord for bebyggelsen i Gávesluokta. Ved vanskelige snøforhold på veien legges løypa opp i fjellsiden
under Skipstoppen.
§ 2. Bestemmelser om bruk, merking og åpning av løypene:
a) Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og
når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Kjøring på barmark er ikke tillatt.
b) All kjøring skal følge merket løype. Dersom løypa ikke er merket er den stengt.
c) Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av Fylkesmannen i Finnmark.
§ 3. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom
Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven.
§ 4. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 23. januar 2013 nr. 48 om snøskuterløyper,
Deanu gielda – Tana kommune, Finnmark.
26. mars Nr. 299 2015
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Evje og Hornnes
kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Evje og Hornnes kommunestyre 26. mars 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering
(matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. oktober til 1. mai.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
27. mars Nr. 300 2015
124
Norsk Lovtidend
27. mars Nr. 300 2015
Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2015, Kautokeino
Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkeskommune 27. mars 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking
av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 31. mars 2015 kl. 13.30.
§ 1. Jakttid for elg er utvidet i perioden fra og med 1. oktober til og med 15. oktober 2015 i Kautokeino kommune
sørøst (jaktfelt 22–43).
§ 2.
Forskriften trer i kraft straks.
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 4/2007 s. 545 (i forskrift 23. oktober 2007 nr. 1211 om endring i forskrift om fredning av Åsen –
Kjeldalen naturreservat, Gildeskål kommune, Nordland)
Innledningen skal lyde:
I forskrift 15. desember 2000 nr. 1479 om fredning av Åsen – Kjeldalen naturreservat, Gildeskål kommune,
Nordland, gjøres følgende endring:
Nr. 3/2014 s. 446 (i forskrift 24. juni 2014 nr. 910 om tillatte vekter og dimensjoner for
modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland fylker,
samt Oslo kommune)
I forbindelse med kunngjøring av forskriften ble forskrift 15. desember 2012 nr. 1402 om tillatte vekter og dimensjoner
for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold og Akershus fylker, samt Oslo kommune opphevet ved en
feil. Forskriften skal fortsatt gjelde.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2007
2014
Feil i hefte nr.
4
3
Side
545
446
Gjelder
Forskrift nr. 1211
Forskrift nr. 910
Se rettelse i nr.
1
1
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettstedet
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 04.2015.
ISSN 0333-0761 (Trykt)
ISSN 1503-8742 (Elektronisk)
2015201