Siste nummer lovtidend avd. 2
Nr. 3 – 2015 Side 277–414 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 14. oktober 2015 Innhold Side Forskrifter 2012 Juni 13. Nov. 13. Nov. 13. Nov. 13. 2014 Mars 19. 2015 Mai Mai Mai Juni Juni Juni Juni 7. 7. 7. 11. 18. 22. 24. Juni Juni Juni Juni Juni 26. 29. 29. 29. 30. Juli Mai Juni 1. 28. 19. Juli Juli Juli Juli Mars Juni Juni 1. 2. 3. 8. 24. 16. 17. Juni Juli Mars Mai Juni 18. 10. 25. 20. 15. Juni Juli Aug. Aug. Juni Aug. 18. 3. 6. 11. 17. 19. Mai Juni Aug. Sept. Sept. 28. 18. 26. 1. 1. Forskrift om beboerparkering, Oslo (Nr. 1475) .................................................................... Forskrift om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll (Nr. 1476) ............... Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll (Nr. 1477) ....................................... Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll (Nr. 1478) ................................................... 278 280 281 285 Forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett, Levanger kommune (Nr. 1964) ........................................................................................... 294 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vågsøy (Nr. 775) ................ Forskrift for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Vågsøy (Nr. 776) ........................................ Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Vågsøy (Nr. 777).................................. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Oslo og Akershus (Nr. 778) .... Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Askim (Nr. 779) ................... Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel, Vaksdal (Nr. 781) ................................................. Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Sørum (Nr. 783) ................................................................................................................... Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket, Hedmark (Nr. 784) .............. Forskrift om politivedtekt, Karasjok (Nr. 785) .................................................................... Forskrift om politivedtekt, Ulvik (Nr. 786) ........................................................................... Forskrift om politivedtekt, Granvin herad (Nr. 787) ........................................................... Forskrift om tidlig jakt på grågås i 2015 og 2016, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy (Nr. 788) ................................................................................................................................ Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak, Hordaland (Nr. 789) ...................................... Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bergen (Nr. 835) ...................................................... Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold (Nr. 836) .................................................................... Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Finnmark (Nr. 837) ................. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Oppland (Nr. 838) ................... Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Telemark (Nr. 839) ................. Forskrift om politivedtekt, Rollag (Nr. 840) ......................................................................... Forskrift om adressetildeling og skilting, Frosta (Nr. 918) .................................................. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Trøgstad (Nr. 919) ................................................... Forskrift om interkommunal skulekrins for Gjetingsdalen i Kvinnherad og Jondal skule i Jondal, Kvinnherad og Jondal (Nr. 920)............................................................................. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Gjøvik (Nr. 921) .......................................... Forskrift om politivedtekt, Vaksdal (Nr. 923) ...................................................................... Forskrift om hundehold, Gjerdrum (Nr. 935) ...................................................................... Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Oslo (Nr. 936) .................... Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark (Nr. 937) ................................................................................................................................ Forskrift om minsteareal for jakt etter elg, Berg (Nr. 949) ................................................... Forskrift om fredning av Flekkefjordbanen, Sira–Flekkefjord, Flekkefjord (Nr. 950) ........ Forskrift om tidlig jakt på grågås, Porsanger (Nr. 951) ....................................................... Forskrift om politivedtekt, Flesberg (Nr. 952) ..................................................................... Forskrift om beboerparkering, Kongsberg (Nr. 964) ........................................................... Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i Haltdalen, Holtålen (Nr. 986) ........................................... Forskrift om rett til å føre tilsyn med bygg, område m.m., Ulstein (Nr. 1003) ..................... Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Vestre Toten (Nr. 1004) ...... Forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo (Nr. 1007) ... Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2015, Nordland (Nr. 1011) .......................................... Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Frosta (Nr. 1033) .............................................................................................................................. 298 299 301 301 307 310 312 312 316 318 321 323 324 327 329 330 332 335 336 339 340 344 344 348 350 350 351 355 355 388 388 390 395 397 397 401 404 405 Sept. Sept. 10. 22. Sept. 22. Sept. 22. Sept. 23. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bindal (Nr. 1048).................... Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Sør-Trøndelag (Nr. 1070) .................................................................................................... Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag (Nr. 1071) ................................................................................................. Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal (Nr. 1072) ............................................................................................... Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Ibestad, Skånland og Gratangen (Nr. 1073) ............................. Endringsforskrifter 2013 Okt. 16. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 1780) .................................................................................. 2014 Mars 26. Endr. i forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik (Nr. 1963) .................................. 2015 Juni 18. Endr. i forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg (Nr. 780) ................................................................................................................................ Juni 23. Endr. i forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø (Nr. 782) ................................................................................................. Juli 3. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Nord-Trøndelag (Nr. 922) .................... Juli 31. Endr. i forskrift om fredning av Åsen–Kjeldalen naturreservat, Gildeskål (Nr. 938)........... Aug. 3. Endr. i forskrift om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal (Nr. 939) .................... Aug. 5. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 38, Tiltvika naturreservat, Hamarøy (Nr. 940) ............................................................................................................... Juli 6. Endr. i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Nupafjellet naturreservat, Sande (Nr. 965)..................................................................................................................... Juli 30. Endr. i forskrift om jakttid på elg 25. september 2014–31. mars 2017, Sør-Trøndelag (Nr. 966) ................................................................................................................................ Aug. 10. Endr. i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Måsehamrane naturreservat, Haram (Nr. 967) ................................................................................................................... Aug. 12. Endr. i forskrift om fredning av Selnesvatnet naturreservat, Sortland (Nr. 968) ................. Aug. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 969) .................................................................................... Aug. 18. Endr. i forskrift om jakttid på elg og hjort 1. september 2012–31. mars 2017, NordTrøndelag (Nr. 985) ............................................................................................................. Aug. 25. Endr. i forskrift om politivedtekt, Rana (Nr. 988) ................................................................ Juli 31. Endr. i forskrift om vern av Åmtona naturreservat, Åmli (Nr. 1005) ................................... Aug. 26. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Hamar (Nr. 1006) ............................................................................... Aug. 28. Endr. i forskrift om høsting av tare, Rogaland (Nr. 1008) ................................................... Aug. 31. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 32, fredning av Larvik (Nr. 1009) ............................................................................................................ Aug. 31. Endr. i forskrift om fredning av Simaklubben naturreservat, Hemnes (Nr. 1010)................ Sept. 4. Endr. i forskrift om vern av Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat, Hamar og Ringsaker (Nr. 1034)............................................................................................................ Sept. 8. Endr. i forskrift om salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, Asker (Nr. 1035) ............. Sept. 9. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker mv., Løten (Nr. 1036) ...................................................................... Sept. 16. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken (Nr. 1049) ................................................... Sept. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Sandøysalta naturreservat, Hvaler (Nr. 1067)........................................................................................... Sept. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Haugetjern naturreservat, Hvaler (Nr. 1068)........................................................................................... Sept. 23. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1074) .................................................................................... 406 409 410 410 410 288 293 310 311 347 353 354 354 392 393 393 394 394 395 396 400 400 403 404 404 405 406 406 407 408 409 414 Diverse 2011 Juni 2014 Sept. Juni Des. 2015 Aug. Sept. 20. 2. 17. 10. 24. 18. Regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur i Kristiansandsregionen, Aust-Agder og Vest-Agder (Nr. 1565) .......................................... 277 Opph. av forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana (Nr. 1960) ........................... Planbestemmelser og retningslinjer for handel og tjenesteyting, Skien, Porsgrunn Bamble og Siljan (Nr. 1961) ................................................................................................ Regional plan for samordna areal og transport, Telemark (Nr. 1962) ................................. 288 Opph. av forskrift til konsesjonsloven § 5, Krødsherad (Nr. 987) ...................................... Opph. av forskrift om opprettelse av naturreservat i Kurefjorden, Råde og Rygge (Nr. 1069) .............................................................................................................................. 396 Rettelser Nr. 5/2014 s. 788 (i forskrift 29. oktober 2014 nr. 1737 for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann, Nøtterøy kommune, Vestfold) ............................................ Oversikt over rettelser ......................................................................................... Bestillinger, adresseendringer mv. ...................................................................... 289 293 409 414 3. omslagsside 4. omslagsside 20. juni Nr. 1565 2011 277 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 14. oktober 2015 Nr. 3 20. juni Nr. 1565 2011 Regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur i Kristiansandsregionen, AustAgder og Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Aust-Agder fylkesting 14. juni 2011 og Vest-Agder fylkesting 20. juni 2011 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 8–5. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. Hensikten med planbestemmelsen er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. (Formålet er hentet fra forskrift om Rikspolitisk Bestemmelse om kjøpesentre). Bestemmelsen har en varighet på inntil 10 år. Det er også et mål å sikre at Kristiansandsregionens befolkning har tilgang til et bredt spekter av varer og tjenester. 4.1 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 Forbud mot etablering av handelsvirksomhet utenfor byer og tettsteder (jf. pbl. § 8–5) Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m2 , utenfor sentre definert i denne plan (jf. pkt. 4.4–4.5). Forbud mot lokalisering av tjenesteyting utenfor byer og tettsteder Det tillates ikke etablert eller utvidet offentlige tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAVtjenester, tinghus, skattekontor osv. utenfor kommunesentre, bydelssentre, lokalsentre og bygdesentre. (jf. pkt. 4.4–4.5). Det tillates ikke lokalisert kino utenfor kommunesentre og bydelssentre. (jf. pkt. 4.4–4.5). Unntatt fra denne bestemmelsen er sykehus og utrykningsetater. Senterstruktur Senterstrukturen i Kristiansandsregionen er som følger: Sentre for detaljhandel og tjenesteyting: Landsdelsenter: Kvadraturen med randsone. Kommunesentre: Tangvall, Nodeland, Vennesla, Birketveit, Birkeland og Lillesand Bydelssentre: Vågsbygd, og Rona Lokalsentre: Flekkerøy, Voie, Hellemyr, Tinnheia, Justvik, Søm, Hånes, Hamresanden, Lund, Grim og Vikeland. Bygdesentre: Lunde, Kilen, Hægeland, Skarpengland, Skaiå, Vatnestrøm, Engesland, Herefoss og Høvåg. Sentre for handel: Regional handelspark: Sørlandsparken (inkl. Sørlandsparken øst) Andre sentre: Brennåsen og Tingsaker. Avgrensing av sentre Sentre skal gis en avgrensing (sentersone) i kommuneplanen som samsvarer med kart og intensjoner i regional plan. Regionsenter I Kvadraturen med randsone skal det legges til rette for viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen med høy besøksfrekvens. Viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen, som av plassmessige eller andre årsaker ikke kan lokaliseres i Kvadraturen med randsone, skal sekundært søkes innpasset langs kollektivtrafikkens stamnett mellom Hannevika og Sørlandsparken. I Kvadraturen med randsone legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet. Kommunesentre Kommunesentre skal ha plass til et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service. Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. Når sentrumssone er 13. juni Nr. 1475 2012 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 4.13 4.14 278 Norsk Lovtidend avgrenset i kommuneplanen legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet innenfor denne. Bydelssentre Viktige funksjoner på bydelsnivå skal lokaliseres i bydelssentrene Rona og Vågsbygd. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og offentlig tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke bydelens behov. Inntil 20 000 m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt. 4.12. Lokalsentre og bygdesentre Viktige funksjoner for lokalmiljøet skal lokaliseres i lokalsentre eller bygdesentre. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets eller bygdas behov. Inntil 3 000 m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt. 4.12. Regional handelspark Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust-Agder. Handelsparken foreslås utviklet innenfor eksisterende arealgrenser. For den delen som ligger i Vest-Agder (Sørlandsparken vest) tillates ikke etablert eller utvidet areal til detaljhandel utover det volum som er hjemlet i gjeldende reguleringsplaner per 1. januar 2011. For den delen som ligger i Aust-Agder (Sørlandsparken Øst) vil Aust-Agders regionale plan for senterutvikling og handel sette eventuelle arealbestemmelser for etablering av handelsvirksomhet. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan for hele Sørlandsparken Øst som angir soner for handel, veinett, trasé med hinderfri fremføring av kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering. Andre sentre Rosseland/Brennåsen Det tillates maksimalt etablert eller utvidet handelsvirksomhet på Rosseland/Brennåsen som samlet har et bruksareal på 15 000 m2 BRA. For at denne bestemmelsen skal tre i kraft må det foreligge kommunedelplan for området som angir rekkefølgekrav knyttet til infrastruktur for kollektivtrafikken. Tingsaker Bestemmelser knyttet til etableringer fastsettes i Aust-Agders regionale plan for senterutvikling og handel. Krav til dokumentasjon Ved dimensjonering av områder for handel utover de arealgrenser som er satt i regional planbestemmelse skal konsekvensene for eksisterende sentre belyses med basis i reisemotstand, reisevillighet og sentrenes attraksjonskraft. Det skal også utarbeides en trafikkanalyse som belyser trafikale konsekvenser av nye handelsetableringer. Utredningene skal gjennomføres som del av kommuneplan/kommunedelplan. Definisjoner Med handelsvirksomhet forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som handelsvirksomhet i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter en eller flere varegrupper. Som handelsvirksomhet regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Unntak Bestemmelsene i denne plan har ikke tilbakevirkende kraft i tilfeller hvor det allerede foreligger byggetillatelse for handel. Bestemmelsene trer i kraft straks og gjelder til 20. juni 2021. 13. juni Nr. 1475 2012 Forskrift om beboerparkering, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 13. juni 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8, jf. forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 7. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. § 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre best mulig tilgjengelighet til offentlige parkeringsplasser for beboere innen et avgrenset område. § 2. Parkeringstillatelsens virkeområde Parkeringstillatelsen for beboere gir adgang til å parkere gratis hele døgnet innenfor den aktuelle bydelen. Tillatelsen gjelder på områder skiltet «beboerparkering». Tillatelsen gir ikke rett til egen parkeringsplass. Beboerparkeringsordningen fritar ikke bilfører/eier av kjøretøyet fra plikten til å følge øvrige trafikk- og parkeringsbestemmelser. Det enkelte bydelsutvalg har kompetanse til å beslutte om og hvor ordningen skal gjelde. Ordningen gjelder ikke innenfor Ring 1 og i sentrale handlegater. 13. juni Nr. 1475 2012 279 Norsk Lovtidend Dersom ikke noe annet er bestemt, gjelder den enkelte parkeringstillatelse i hele området som har beboerparkering i den bydelen vedkommende bor. I grensen mellom bydeler følger soneinndelingen bydelsgrensene. Det kan gjøres unntak fra bydelsgrensen i de tilfeller hvor to bydeler blir enige om en annen avgrensning. Bydelsutvalget kan bestemme at beboerparkering skal innføres i flere nærmere avgrensede soner innenfor bydelen, der kun beboere i den enkelte sone får parkeringstillatelse. Gjennomføring av beboerparkering i den enkelte sone og gate forutsetter godkjenning fra skiltmyndighet (politiet). § 3. Varighet Parkeringstillatelsen er gyldig i 1 – ett – år fra utstedelsestidspunktet. Innehaver av beboerkort har plikt til å underrette Bymiljøetaten skriftlig innen 8 dager om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen, bl.a. adresseforandring. Innehaver plikter til enhver tid å sørge for å ha gyldig tillatelse. § 4. Skilting og avgift Regulering av beboerparkering skjer ved bruk av parkeringsregulerende skilt i de gater som er omfattet av ordningen. Beboerparkeringsordningen gjelder i tidsrommet 09–18 på hverdager og 09–15 på lørdager. For bilfører/eier uten parkeringstillatelse er sonene regulert som avgiftsparkering uten tidsbegrensning. Avgiften følger taksten i gul sone. § 5. Vilkår for parkeringstillatelse Etter skriftlig søknad tildeles parkeringstillatelse etter følgende kriterier: Både kriterium a) og b) må være oppfylt. a) Boforhold Søker må bo i og være registrert i Folkeregisteret med adresse i den aktuelle beboerparkeringssonen, med den begrensning at det kun tildeles én parkeringstillatelse per person. Unntak Studenter og andre som er fritatt fra kravet om å melde flytting til Folkeregisteret, som har adresse i den aktuelle beboerparkeringssonen, kan søke om parkeringstillatelse. Boforholdet må dokumenteres gjennom eierforhold eller leieavtale samt den tilleggsdokumentasjon som kreves av de som utsteder tillatelsen. b) Flytting Ved dokumentert kjøp av nytt bosted, kan søker tildeles midlertidig parkeringstillatelse for en kortere periode før vedkommende melder flytting til Folkeregisteret. Bil Søker må disponere bil, herunder være registrert som eier eller medeier av bilen i motorvognregisteret. Eventuell disponering av tjeneste- eller firmabil, leiebil av autorisert bilutleiefirma eller medlemskap i registrert firma som driver bildelingsordning skal dokumenteres. Tillatelsen er knyttet til det enkelte kjøretøy. Midlertidig parkeringstillatelse kan innvilges for kortere perioder for bil som er under registrering, bil som disponeres midlertidig i forbindelse med at egen bil er på verksted eller lignende. For bildelingsordning fastsettes egne bestemmelser om bruk av tillatelsen. Det utstedes kun én tillatelse per bil. Parkeringstillatelse tildeles kun biler som er registrert og har gyldige kjennemerker. Det tildeles ikke parkeringstillatelse til bobiler, campingvogner, tilhengere eller kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn. Bestemmelsene for bil gjelder også motorsykkel, scooter og moped. § 6. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende Næringsdrivende, håndverkerbedrifter mv. som har et særlig behov for biloppstillingsplasser for egne servicebiler, og som er etablert i sonen, kan tildeles parkeringstillatelse. Det særlige behovet for parkering i sonen må begrunnes og dokumenteres i søknaden. Den næringsdrivendes firma skal være registrert i enhetsregisteret med adresse i sonen og drive virksomhet fra denne adressen. Bilen skal være registrert på firmaet og være utstyrt og innredet på en måte som gjør at bilen i seg selv er et arbeidsverktøy. Det innvilges ikke parkeringstillatelse som skal dekke kunders eller ansattes behov for parkering. Kommunale virksomheter/institusjoner tildeles parkeringstillatelse etter samme kriterier som andre næringsdrivende og institusjoner. § 7. Kontroll av parkeringstillatelsen Parkeringstillatelsen skal være tilgjengelig for kontroll på den måten utsteder gir informasjon om. Dersom parkeringstillatelsen ikke er kontrollerbar kan det ilegges tilleggsavgift. § 8. Fastsetting av avgift og betaling Bystyret fastsetter årlig avgiftene for de ulike brukergruppene/parkeringstillatelsene. Om en husstand har flere biler settes prisen høyere for tillatelser utover den første. Næringsdrivende betaler høyere avgift enn privatpersoner. Innehaver av parkeringstillatelse som melder om at vedkommende ikke lenger skal ha parkeringstillatelse, får refundert innbetalt avgift fra påfølgende måned etter at slikt varsel er mottatt. Beløp på kr 200 eller mindre blir ikke refundert. 13. nov. Nr. 1476 2012 280 I perioden med avgiftsparkering innføres progressive satser for de beboerparkeringsordningen, slik at de siste timene blir dyrere enn de første timene. Norsk Lovtidend som ikke omfattes av § 9. Forvaltningsmyndighet Bymiljøetaten i Oslo kommune tildeler beboerkort og administrerer ordningen. § 10. Klage Vedtak om avslag på søknad om tillatelse og vedtak om tilbakekalling kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd, med hjemmel i forvaltningsloven § 28 2. ledd. Klagefristen er 3 uker fra parten mottok underretning om vedtaket. Klage på vedtak sendes til Bymiljøetaten. § 11. Misbruk og tilbakekalling av parkeringstillatelse Ved misbruk eller ved endrede forhold som gjør at vilkårene for tildeling og bruk av parkeringstillatelsen ikke lenger er oppfylt, kan Bymiljøetaten tilbakekalle eller gjøre ugyldig utstedt parkeringstillatelse. Ved misbruk eller tilbakekalling som nevnt over blir ikke innbetalt avgift refundert. Forholdet kan også bli politianmeldt. Dersom Oslo kommune i framtiden skulle oppheve ordningen med beboerparkering, vil utstedt parkeringstillatelse bli tilbakekalt eller gjort ugyldig. § 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft en måned etter at den ble kunngjort i Norsk Lovtidend. 13. nov. Nr. 1476 2012 Forskrift om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40. I. Generelle bestemmelser § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om krav av tømming av mindre renseinnretninger og beregning og innbetaling av gebyrer for denne tjenesten. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter med egne renseinnretninger for spillvann. § 3. Definisjoner – Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer og seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), og som har innlagt vann, men som ikke er tilkoblet kommunalt avløpsnett. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Septikgebyr: Omfatter betaling for tømming, transport og behandling av septikslam/slam. – Septikrenovatør: Renovatør som på vegne av kommunen utfører tømming og transport av septik og slam. § 4. Tvungen slamtømming Kommunen skal tømme slamavskillere, septiktanker mv. som omfattes av denne forskrift. Kommunen kan gi tillatelse til at andre kan stå for slamtømmingen. Alle eiendommer i kommunen med egen renseinnretning omfattes av kommunens tømmeordning. II. Tømming av slam fra slamavskillere m.m. § 5. Abonnentens plikter Abonnenten har ansvar for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelige for tømming med bil. Overdekking av kumlokk med snø, is, jord o.l. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendige utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Abonnenten har og ansvar for at gårdsvei har nødvendig bredde. Langs vegen må det ikke være grener eller annet som kan hindre framkommeligheten for renovatørens bil. Ved tvist om hvor vidt en veg er kjørbar etter ovenstående er kommunens syn avgjørende. 13. nov. Nr. 1477 2012 281 § 6. Tømming av slamavskillere m.m. For abonnenter med egne renseinnretninger skal anleggene tømmes slik: Type anlegg: Tømmes hvert år Tømmes hvert 2. år 1- og 2-kamret anlegg X 3-kamret anlegg X Fritidsboliger og gråvannstanker Tette tanker/minirenseanlegg for Etter behov og helårsboliger minimum hvert år Norsk Lovtidend Tømmes hvert 4. år X Informasjon om tømmingen blir kunngjort i lokalpressen og på kommunens hjemmeside før oppstart i hver rute. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Ekstra tømminger utenom den vanlige tømmingen kan utføres av kommunen etter forespørsel. For slik tømming må det betales ekstra gebyr. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy, lukt eller skade på eiendommen. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. For oppmøte der tanken ikke er klargjort eller andre hindre som umuliggjør tømming, betales et oppmøtegebyr. § 7. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av septikgebyr til kommunen. Regler for beregning av gebyrenes størrelse fastsettes gjennom gebyrregulativet. III. Avsluttende bestemmelser § 8. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på septikgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 9. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunal drift. § 10. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til politisk behandling for endelig avgjørelse. § 11. Tvangsmulkt Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningsloven § 73. § 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 26. juni 1995 1 om om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 13. nov. Nr. 1477 2012 Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll kommune, Akershus Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40. Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder: – håndtering av husholdningsavfall fra alle husholdninger i hele kommunen. – fastsettelse av renovasjonsgebyret. § 2. Unntak Kommunen kan: – unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes kommunen. – gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidseiendommer og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. I henhold til vedtak i de enkelte kommuner. – unnta bestemte avfallstyper i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike avfallstyper. 13. nov. Nr. 1477 2012 § 3. 282 Norsk Lovtidend Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer, seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer). Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som det fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting og produksjon. Avfallet defineres etter opprinnelse/produsent i husholdningsavfall og næringsavfall. Avfallsbeholdere: Oppsamlingsenheter for avfall som stilles til disposisjon for abonnentene. Med beholder menes alle typer enheter, også poser og sekker. Nedgravde tanker – avfallsbrønner inkludert sekk. Avfallssug inkluderer to mulige løsninger. – Stasjonær sugeenhet – avfall hentes i container. – Mobil sugeenhet – renovasjonskjøretøy har mobil sugeenhet, som transporterer avfall fra oppsamlingsenhet til renovasjonsbilen. Avfallsgebyr: Variabel del som dekker restavfall avhengig av størrelsen på restavfallsbeholder. Der flere boenheter deler beholdere, betaler hver boenhet for sin andel av beholderens volum. I tillegg dekkes tillegg for papir/papp og plast uavhengig av mengde. Avfallsreduksjon: Avfallsreduksjon betyr at mengde avfall som produseres eller leveres til videre behandling er redusert. Dette kan skje gjennom redusert forbruk, endret forbruksmønster eller bl.a. mindre bruk av produktemballasje. Avfallsug: Nedgravd rørsystem tilknyttet stasjonær sugeenhet, der avfallskonteiner tilknyttet anlegget blir tømt. Avfallstype: Avfall av lik opprinnelse, sammensetning og egenskaper, f.eks. matavfall, trevirke, glass, metall, plast osv. Boenhet: Selvstendig bolig, herunder hybel, jf. Byggforsk-blad A330.009 fra Norges byggforskningsinstitutt. Som boenhet regnes i denne sammenheng også hytte/fritidseiendom. Bringeordning: Bringeordningen er et leveringstilbud som er inkludert i grunngebyret (G), f.eks. gjenvinningsstasjoner og returpunkter for glass/metallemballasje. Bruker: Bruker er den som disponerer avfallsbeholdere. EE-avfall: EE-avfall er kasserte elektriske og elektroniske produkter, dvs. alle produkter som er avhengig av elektrisk strøm (batteri) eller elektromagnetiske felt. Farlig avfall: Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Fritidseiendommer: Fritidseiendommer er eiendommer med fritidshus/hytter eller permanent oppsatte campingvogner i mer enn 3 måneder. Gebyrgrunnlaget: Gebyrgrunnlaget er kostnadene knyttet til renovasjonstjenesten, og som legges til grunn for renovasjonsgebyret. Gebyrregulativ: Beregningsmodell for renovasjonsgebyret. Gjenvinningsstasjon: Gjenvinningsstasjon er bemannet innleveringssted for sorterte avfallstyper samt de deler av husholdningsavfallet som på grunn av avfallstype, størrelse eller mengde ikke kan plasseres i avfallsbeholderen. Gjenvinning: Med gjenvinning mener man utnyttelse av stoffene i gjenstanden/avfallet. Dette kan gjøres ved gjenbruk, utvinne materialene fra gjenstanden eller energien som ligger i den. Grunngebyr (G): Grunngebyret i gebyrregulativet er et fast gebyr som dekker bl.a. kostnader til administrasjon i kommunen og ØRAS IKS, beholdermateriell og bringeordningene. Henteordning: Tømming av avfallsbeholdere hos abonnenten. Husholdning: Alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus etc. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. 13. nov. Nr. 1477 2012 283 Norsk Lovtidend Kildesortering: Abonnentenes sortering av avfallet i ulike avfallstyper, for eksempel matavfall/våtorganisk, papir/papp, plast-, metall- og glassemballasje og levering av disse i anviste innsamlingsenheter. Kjørbar veg: Gjennomgående veg eller blindveg som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Næringsavfall: Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Matavfall/våtorganisk avfall: Matavfall/våtorganisk avfall er avfall som naturlig brytes ned og blir til jord. Renovasjonsgebyr: Gebyret som abonnenten betaler for renovasjonstjenester i samsvar med denne forskrift. Renovasjonsgebyret består av en fast del og en variabel del. Renovasjonsordning: Alle husholdninger er pålagt å delta i og betale for den kommunale renovasjonsordningen. Den kommunale renovasjonsordningen deles i henteordning og bringeordning. Renovatør: Renovatør er en person eller firma/selskap som samler inn husholdningsavfallet på vegne av kommunen. Restavfall: Den del av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut. Returpunkt: Returpunkt er et ubemannet leveringssted for innlevering av for eksempel glass/metallemballasje og klær. Smitte og risikoavfall: Smitte og risikoavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall. ØRAS IKS: Øvre Romerike Avfallsselskap IKS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker, og har som primæroppgave å behandle husholdningsavfallet fra eierkommunene. § 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av avfallsbeholderne skjer i samsvar med denne forskrift. Abonnenten plikter å kildesortere og å delta i renovasjonsordningen på den måten som kommunen til enhver tid bestemmer og kunngjør. Abonnenter er selv ansvarlig for å makulere konfidensielt avfall. Eventuelle forandringer i abonnementsforhold skal meddeles kommunen omgående. Abonnenten plikter å betale fastsatt renovasjonsgebyr til kommunen. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til kommunen dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Abonnenter, som har leietagere, plikter å informere disse om kildesortering og renovasjonsordningen. § 5. Brukerens plikter Selv om bruker er en annen juridisk enhet enn abonnent, er brukerens plikter de samme som abonnentens, unntatt det økonomiske forholdet til kommunen. § 6. Kommunens plikter Kommunen skal til enhver tid ha en miljøvennlig, hygienisk forsvarlig og effektiv renovasjonsordning. Kommunen plikter å informere abonnentene om renovasjonsordningen. Kommunen er ansvarlig for forhold mellom renovatøren og abonnentene, da renovatøren utfører innsamling av husholdningsavfallet fra abonnentene på vegne av kommunen. Kommunen plikter å føre tilsyn med at renovasjonsordningen etterleves. ØRAS IKS kan ivareta kommunens plikter når kommunen finner det hensiktsmessig. Kapittel 2. Henteordning § 7. Avfallsbeholdere og avfallsbrønner/avfallsug Til innsamling av husholdningsavfall gjennom henteordningen skal det benyttes avfallsbeholdere med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallstyper. Hver boenhet skal ha til disposisjon avfallsbeholdere for de avfallstypene som inngår i renovasjonsordningen. Abonnenten har ansvaret for at beholdervolum er tilpasset abonnentens behov, dette inkluderer hybelleiligheter. Dersom abonnenten ikke ivaretar dette kan kommunen på abonnentens regning gjennomføre tiltaket med å øke beholderstørrelse. Til innsamling for gjenvinning av plastemballasje skal det benyttes egne utdelte sekker. Kommunen kan gi tillatelse til eller påby avfallsbeholdere felles for flere abonnenter eller boenheter. I sentrale områder skal oppsamlingsløsningen være basert på nedgravde avfallsbrønner eller avfallssug. Avfallsbrønner skal være tilrettelagt for tømming med vanlig renovasjonskjøretøy eller konteinerbil. Avfallsbrønner og avfallssug eies, vedlikeholdes og driftes av abonnenten. Løsningene skal godkjennes av kommunen i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Ved nytt abonnement besørger kommunen utplassering av beholdere. ØRAS IKS besørger nødvendig fornyelse av avfallsbeholderne. Når abonnentene ønsker å endre beholderstørrelse, besørger og bekoster de selv bytte og innlevering av beholderne. § 8. Opphør av abonnement Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til midlertidig eller permanent opphør av abonnement. Abonnenten besørger og bekoster selv innlevering av beholdere. Beholderen skal ved levering være rengjort, hvis ikke kan det ved 13. nov. Nr. 1477 2012 284 Norsk Lovtidend Miljøstasjonen Dal skog innkreves godtgjøring for dette. Tillatelsen fra kommunen skal fremvises ved levering av avfallsbeholdere på Miljøstasjonen Dal skog. § 9. Plassering av avfallsbeholdere Avfallsbeholdere skal settes frem på tømmedagen innen kl. 06.00. På tømmedag skal avstand til kjørbar veg ikke overstige 8 meter. Kommunen kan etter søknad, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Beholderne skal plasseres slik at renovasjonsbil og mannskap kommer frem uhindret og under alle slags føreforhold, og slik at de har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Langs vegen må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for renovasjonsbilen. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Beholderplasseringen skal ikke utgjøre en skaderisiko (f.eks. takras) eller forringe renovatørens arbeidsmiljø. Ved tvist om hvor vidt en veg er kjørbar etter ovenstående, legges håndbok 017 fra Statens vegvesen til grunn – dimensjoneringsgrunnlag er lastebil. Kommunens syn er avgjørende. § 10. Bruk av avfallsbeholdere – kildesortering Abonnenten er ansvarlig for renhold av avfallsbeholderne, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. Abonnenten skal behandle avfallsbeholdere skånsomt og slik at de ikke blir borte, skades eller ødelegges. Abonnenten kan stilles økonomisk ansvarlig for bortkomne eller ødelagte avfallsbeholdere. Avfallsbeholderne må kun brukes til oppsamling av husholdningsavfall, og skal brukes til de avfallstypene og på den måten som er bestemt av kommunen. Avfallsbeholderne brukes som følger: – I restavfallsbeholderen legges matavfall/våtorganisk avfall og den delen av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut. Matavfall/våtorganisk avfall skal pakkes i utlevert grønn pose merket ØRAS IKS. Øvrig avfall skal pakkes i vanlig handlepose. Alle poser skal knyttes med dobbeltknute. – I papirbeholderen legges papp, papir og kartonger. Drikkekartonger skylles, brettes og legges i knyttet vanlig handlepose i papirbeholderen. – I plastsekken legges all plastemballasje. Plastemballasjen skal være skyllet om nødvendig, og korker skal være skrudd av flasker. Sekkene skal knytes med dobbeltknute. Andre avfallstyper skal ikke legges i avfallsbeholderne, men bringes til gjenvinningsstasjon/returpunkt eller annet godkjent mottak, jf. § 12. Løse gjenstander og avfallsekker skal ikke legges i restavfallsbeholderen. For å unngå problemer med hygiene (lukt og avfall på avveie) skal avfallsbeholderen ikke overfylles det vil si at lokket er helt lukket. Avfallet må ikke pakkes fastere enn at beholderen lett kan tømmes. Ved gjentagne brudd på kildesortering og pakking kan ekstrakostnader kommunen har for dette belastes abonnenten. § 11. Innsamling av husholdningsavfall Standard hentehyppighet for papir og plast er hver 4. uke. For restavfall/matavfall er hentehyppighet hver 2. uke. (Ullensaker hver uke i perioden 1.5–1.10). Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres i god tid. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres. Beholderne skal settes tilbake der de ble hentet og i lukket stand. Dersom beholderne ikke står plassert i henhold til forskriftens § 9, plikter ikke renovatøren å tømme beholderen. Kun avfall som ligger i avfallsbeholderne skal tømmes av renovatøren. Benyttes beholderne i strid med kommunens vedtak om kildesortering og pakking, er renovatøren ikke pliktig til å tømme avfallsbeholderen. Dersom avfallsbeholderen ikke er tømt, skal abonnenten få beskjed om hvorfor tømming ikke er utført, slik at forholdene kan rettes opp til neste avfallshenting. Dersom forholdene ikke blir rettet opp, kan kommunen foreta ekstraordinær innsamling av dette avfallet og belaste abonnenten med kostnadene. Utelatt tømming som skyldes forhold hos abonnenten, gir ikke rett til ekstra tømming. Blir avfallsbeholderen overfylt, plikter abonnenten å levere overskytende avfall til Miljøstasjonen Dal Skog for egen regning. Kapittel 3. Bringeordning § 12. Levering av avfallstyper til returpunkter/gjenvinningsstasjon Husholdningsavfallet som ikke inngår i henteordningen, jf. § 10, kildesorteres og leveres til returpunkter og gjenvinningsstasjoner, som følger: – På returpunkt leveres glass og metallemballasje. Enkelte steder også klær/sko. – På gjenvinningsstasjon leveres alle typer husholdningsavfall, også de som ikke kan leveres i avfallsbeholderne eller på returpunktene, herunder hageavfall, trevirke, kjølemøbler, større gjenstander, møbler, EE-avfall osv. På gjenbruksstasjonen kan det leveres restavfall. ØRAS IKS er ansvarlig for etablering, vedlikehold og drift av returpunkter. § 13. Levering av farlig avfall og smitte- og risikoavfall Farlig avfall fra abonnenter skal leveres på Miljøstasjonen Dal skog, eller på en annen måte som er vedtatt av kommunen. 13. nov. Nr. 1478 2012 285 Norsk Lovtidend Den som leverer farlig avfall må sørge for at emballasjen er merket tydelig med opplysninger om innhold. Smitte- og risikoavfall leveres på godkjent mottak. Avfallet skal leveres i særskilt emballasje som skaffes fra apoteket, og er merket med smitte- og risikoavfall. Kapittel 4. Renovasjonsgebyrer § 14. Gebyrer Renovasjonsgebyret består av en fast og en variabel del og beregningsmodellen i gebyrregulativet skal fremme avfallsreduksjon og gjenvinning. Gebyrsatsene beregnes ut fra gebyrgrunnlaget og fastsettes årlig av kommunestyret. Renovasjonsgebyret skal dekke de faktiske kostnadene ved renovasjonsordningen.. § 15. Gebyrregulativ Renovasjonsgebyret er summen av to deler: Grunngebyr: Avfallsgebyr: Fast gebyr pr. boenhet som dekker bl.a. kostnader til administrasjon i kommunen og ØRAS IKS, beholdermateriell og bringeordningen. Fast del som dekker papir/papp og plast. Variabel del som dekker restavfall avhengig av størrelsen på restavfallsbeholder. Der flere boenheter deler beholdere, betaler hver boenhet for sin andel av beholderens volum. Avfallsgebyret for abonnenter med fritidseiendommer som leverer avfall i fellesbeholdere for restavfall/matavfall og papp/papir/kartonger er: Renovasjonsgebyr = (Grunngebyr + Avfallsgebyr)/2. § 16. Kostnadsdekning for ekstraordinær tømming Alle kostnader knyttet til ekstraordinær tømming etter forskriftens § 11 (inkl. administrasjon, fakturering, transport osv.) belastes abonnenten. Kapittel, 5. Avsluttende bestemmelser § 17. Innkreving, renter Forfalt krav på avfallsgebyret er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 18. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunen i henhold til Forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c. § 19. Straff Ved overtredelse av forskriften kan abonnenten ilegges bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. Ved manglende betaling av renovasjonsgebyr vil kommunen beregne gebyr tilbakevirkende over 3 år etter foreldelseslovens § 2. § 20. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 2. mai 2005 1 om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 13. nov. Nr. 1478 2012 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4 og § 16–1. Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4 og § 16–1. 3. Forskrift 13. november 2012 nr. 1478 om vann- og avløpsgebyrer i Eidsvoll kommune, Akershus (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ – Leveringsvilkår – drikkevann/avløpstjenester – Bestemmelser for bruk av vannmålere 13. nov. Nr. 1478 2012 – 286 Norsk Lovtidend Gjeldende Abonnementsreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer og seksjonsnummer under felles gårds- og bruksnummer, som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av lov om planleggeing og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Forbruksgebyr: Gebyret som betales etter årlig forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for alle kommunale gebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Innslippsavtale Egen privatrettslig avtale som inngås mellom abonnent og kommunen. Avtalen regulerer mengder, konsentrasjoner og kostnader utover vanlig husholdningsavløp. Stikkledning: Vann- og/eller avløpsledninger eid av en eller flere abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Dette omfatter tilknytningspunktet samt utvendige kummer og stoppekraner. Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Tilknytningsgebyr – Forbruksgebyr – Gebyr for leie av vannmåler – Gebyr for midlertidig tilknytning – Gebyr for spesielt forurenset avløpsvann – Gebyr for manglende avlesning av vannmåler – Gebyr for avstenging/påsetting av vann – Gebyr for ikke å etterkomme pålegg. 13. nov. Nr. 1478 2012 287 Norsk Lovtidend § 5. Tilknytningsgebyr Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales gebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Abonnenten betaler tilknytningsgebyr ved første gangs tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Dersom det foretas en vesentlig utvidelse av arealet, kan kommunen beregne tillegg i tilknytningsgebyret. Tilknytningsgebyret beregnes ut i fra utvendig målt tverrsnitt på den enkelte abonnentens stikkledning. Eiendommer som ikke har betalt tilknytningsgebyr, kan fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Størrelsen av tilknytningsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 6. Forbruksgebyr Forbruksgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter, og skal dekke kommunens forventede kostnader knyttet til disse tjenestene. Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller etter stipulert forbruk, basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940 samt pris pr. m3 vann- og/eller avløp. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet. Øvrige abonnenter betaler vann- og avløpsgebyrer etter faktisk (målt) vannforbruk. Inntil vannmåler er installert, stipuleres forbruket etter bruksareal i henhold til NS-3940 og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet. Alle abonnenter skal ha installert vannmåler. Fritids-/hytteabonnenter er unntatt fra krav om installasjon av vannmåler. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større (egen vannforsyning) eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). Dette gjelder ikke hagevanning. Størrelsen av forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 7. Gebyr for leie av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Størrelsen av gebyr for leie av vannmåler fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 8. Gebyr for midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som kun skal brukes en begrenset periode. Eier av midlertidig bebyggelse skal betale tilknytningsgebyr og gebyr etter stipulert forbruk. Størrelsen av gebyr for midlertidig tilknytning fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 9. Gebyr for spesielt forurenset avløpsvann For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag i forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene som reguleres gjennom egen innslippsavtale. Størrelsen på gebyr for spesielt forurenset avløpsvann fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 10. Gebyr for manglende avlesning av vannmåler Størrelsen av gebyr for å administrere manglende avlesning av vannmåler fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 11. Gebyr for avstenging/påsetting av vann Størrelsen av gebyr for avstenging, påsetting, plombering og administrasjon i forbindelse med dette, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 12. Gebyr for ikke å etterkomme pålegg Størrelsen av gebyr for ikke å etterkomme pålegg om å utbedre feil og mangler på vann- og avløpsnettet, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 13. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret må være betalt før utlevering av vannmåler. Forbruksgebyr for vann og avløp innkreves sammen med de andre kommunale eiendomsgebyrene og terminfordeling fastsettes gjennom gebyrregulativet. Forbruksgebyret betales etter målt forbruk samt à konto basert på fjorårets forbruk. Avlesning av målt vannforbruk foretas ved hvert årsskifte. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Gebyr for leie av vannmåler faktureres i sin helhet på 1. termin. 2. sept. Nr. 1960 2014 288 Norsk Lovtidend De andre gebyrtypene faktureres særskilt. Etter skriftlig melding kan kommunen gi fritak for vann- og avløpsgebyrer. Abonnementet opphører fra den dato stoppekrana er stengt og plombert. Kostnadene forbundet med dette dekkes av abonnenten i samsvar med gebyrregulativet. III. Avsluttende bestemmelser § 14. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på vann- og avløpsgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 15. Vannlekkasje hos private husholdninger Ved vannlekkasje på ca. 100 % eller mer av normalforbruket, kan det etter søknad gis reduksjon i forbruksgebyr for vann og avløp. § 16. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunal drift. § 17. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til politisk behandling for endelig avgjørelse. § 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 9. desember 2002 1 om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 16. okt. Nr. 1780 2013 Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 16. oktober 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd nr. 3, delegeringsvedtak 27. september 2013 nr. 1177 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45. I I forskrift 16. april 2010 nr. 531 om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 438/2, 439/1, 439/188, 439/203 og 439/214. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,36 km2 , hvorav ca. 0,30 km2 er sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljødirektoratet oktober 2013. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. II Endringen trer i kraft straks. 2. sept. Nr. 1960 2014 Forskrift om opphevelse av forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Rana kommunestyre 2. september 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. Forskrift 14. oktober 2008 nr. 1675 om åpningstider av serveringssteder, Rana kommune, Nordland oppheves. Forskriften trer i kraft straks. 17. juni Nr. 1961 2014 289 Norsk Lovtidend 17. juni Nr. 1961 2014 Planbestemmelser og retningslinjer for handel og tjenesteyting, Skien, Porsgrunn Bamble og Siljan kommuner, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Telemark fylkesting 17. juni 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 8–5. Kunngjort 13. august 2015 kl. 14.15. For handel og tjenesteyting er det både planbestemmelser og retningslinjer. Planbestemmelser er juridisk bindende og virker foran reguleringsplan og kommuneplan. Retningslinjer er retningsgivende for kommunenes, fylkeskommunens og statens planlegging. Nedenfor følger først planbestemmelser nummerert fra 1–4, deretter følger retningslinjer nummerert fra 5–8. Planbestemmelser for handel og tjenesteyting 1. 2. 3. 4. Senterstrukturen i Grenland Senterstrukturen i Grenland består av følgende sentre: Fylkessenter: Skien Regionsentre: Skien og Porsgrunn Kommunesentre: Skien, Porsgrunn, Langesund, Stathelle (sekundært kommunesenter) og Siljan Lokalsentre: Borgeåsen, Brevik, Moheim, Menstad, Grasmyr, Gulset, Heistad, Herre, Herøya, Hovenga, Klyve, Langangen, Nenset, Rugtvedt, Rønholt/Feset, Skjelsvik, Skotfoss, Stridsklev, Tufte og Åfoss Handelsområder: Herkules, Kjørbekk og Enger. Kommunene har anledning til å inkludere flere lokalsentre eller andre områder for handel i senterstrukturen, jf. retningslinjenes pkt. 6 og 8. Forbud mot store handelsetableringer utenfor senterstrukturen Utvidelse eller etablering av handelsvirksomhet1 er ikke tillatt utenfor senterstrukturen definert i pkt. 1. Sentrene skal være lokalisert og avgrenset i den til enhver tid gjeldende kommuneplans arealdel, jf. retningslinjene pkt. 5–8. Forbud mot etablering av tjenesteyting med høy besøksfrekvens utenfor senterstrukturen Etablering av tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale utdanningsinstitusjoner, kino, bibliotek, kulturhus, osv. er ikke tillatt utenfor kommunesentrene. jf. retningslinjene pkt. 5. Unntak Unntatt fra denne regionale planbestemmelse er: – Handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet inntil 1 500 m2 samlet bruksareal. – Handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler. Listen er uttømmende. – Tjenesteyting i form av sykehus. – Tjenesteyting på Grasmyr jf. retningslinje pkt. 6. – Reguleringsplaner som er godkjent etter 1. juli 2008 og fram til denne plan trer i kraft. 1 Med handelsvirksomhet menes all form for virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere. Handelsvirksomhet i bygningsmessige enheter eller bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som enhet skal vurderes samlet. Det samme skal handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område, som for eksempel en handelspark. Retningslinjer for handel og tjenesteyting 5. 6. Fylkessenter, regionsentre og kommunesentre Fylkessenter, regionsentre og kommunesentre skal avgrenses som sentrumssoner i kommuneplanens arealdel innenfor grenser for kommunesentre vist i denne planen (ATP-Grenland). I fylkessenter lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele fylket. I regionsentre lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele Grenland. I kommunesentre lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene en hel kommune. Innenfor fylkessenter, regionsentre og kommunesentre legges ikke begrensninger på omfanget av handelsetableringer og utvidelser av handelsvirksomhet. Lokalsentre Lokalsentre avgrenses i kommuneplanens arealdel. Disse sentrenes rolle er å dekke lokale behov til daglig handel og tjenester. Det skal være god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende fra området sentrene skal betjene. Innenfor sentrumssonen for lokalsentre tillates etablering av handelsvirksomhet med samlet bruksareal inntil 3 000 m2 uten at det stilles krav om handelsanalyse. Eksisterende handelsvolum kan videreføres uten at det stilles krav om handelsanalyse. Ved Grasmyr tillates etablering av videregående skole, idrettsanlegg og kulturtilbud. Dersom samlet bruksareal til handel overstiger 3 000 m2 gjelder retningslinjer og krav til dokumentasjon tilsvarende retningslinje pkt. 8 – Andre områder for handel. Kommunene har anledning til å etablere nye lokalsentre. Det stilles da krav til dokumentasjon tilsvarende retningslinje pkt. 8 – Andre områder for handel. 17. juni Nr. 1961 2014 7. 290 Norsk Lovtidend Handelsområder Kjørbekk Kjørbekk er regionalt handelsområde for store handelsenheter. Området er avgrenset i denne plan. Minste tillatte bruksareal per detaljhandelsvirksomhet er 1 500 m2 . Det stilles ikke krav om minstestørrelse for handel med plasskrevende varegrupper. Virksomheter som allerede er etablert i området når denne plan (ATP-Grenland) trer i kraft, kan utvide uten at arealkravet inntreffer. Fra hovedinngang til den enkelte detaljhandelsvirksomhet skal det maksimalt være 400 meter gangavstand til nærmeste busstopp på metrosystemet. Forbindelse til busstopp skal være trygg og tydelig skiltet. Ved hovedinngang skal det minimum være 1 sykkelparkeringsplass per 100 m2 bruksareal. Enger Enger er regionalt handelsområde for store handelsenheter. Området er avgrenset i denne plan. Minste tillatte bruksareal per detaljhandelsvirksomhet er 3 000 m2 . Det stilles ikke krav om minstestørrelser for handel med plasskrevende varegrupper. Virksomheter som allerede er etablert i området når denne plan (ATP-Grenland) trer i kraft, kan utvide uten at arealkravet inntreffer. Fra hovedinngang til den enkelte detaljhandelsvirksomhet skal det maksimalt være 400 meter gangavstand til nærmeste busstopp på metrosystemet. Forbindelse til busstopp skal være trygg og tydelig skiltet. Ved hovedinngang skal det minimum være 1 sykkelparkeringsplass per 200 m2 salgsareal. 8. 2 Herkules Herkules er et kjøpesenter. Handelsområdet er delt i tre soner. I sone A tillates handelsvirksomhet med et totalt handelsareal 30 000 m2 . I sone B1 tillates handelsvirksomhet med et totalt handelsareal 35 000 m2 . I sone B2 tillates handelsvirksomhet med et totalt handelsareal på 10 000 m2 . Minste enhetsstørrelse i sone B1 og B2 er 1 000 m2 . Andre områder for handel Dersom kommunene ønsker å etablere nye handelsområder eller lokalsentre, skal disse defineres og avgrenses i kommuneplanens arealdel. I disse områdene skal det kun legges til rette for handelsetableringer som ikke er ønskelige eller ikke er egnet i øvrige definerte sentre, jf. pkt. 1 og 2. Som et minstekrav til områdene gjelder: 1. Handelsvirksomhet skal maksimalt ligge innen 300 meter fra busstopp på metrolinje. 2. Områdene skal være koblet til det regionale gang- og sykkelveinettet. Lokalisering og avgrensning av areal til handel skal baseres på en dokumentasjon av eksisterende handelsvirksomhet, utviklingen i markedet, vurderinger av mål for handelsvirksomheten og potensial for fortetting. Følgende forhold skal vektlegges ved vurdering av påvirkning på andre sentre: – Forventet endret netto omsetning i andre sentre beregnet 5 år etter at tiltaket igangsettes. – Om påvirkningen primært er innen den aktuelle kommunes egen senterstruktur, eller om det er en betydelig påvirkning over kommunegrensen, og lokale vurderinger av virkningen av svikt i omsetning i senter/sentre. Etablering av nye eller utvidelse av eksisterende sentre anbefales ikke tillatt dersom konsekvensene på fem års sikt er redusert omsetning2 i ett eller flere av kommunesentrene. For nye handelsområder og lokalsentre skal det fastsettes: – Maksimalt tillatt bruksareal innenfor en bestemt tidsperiode for områdene, slik at handelsetableringer her ikke gir negative konsekvenser for kommunesentre. – Maksimalt tillatt bruksareal for området samlet. – Maksimalt krav til parkering for bil. – Minimumskrav til sykkelparkering. Det skal vurderes om det bør settes minimumskrav eller maksimumskrav knyttet til størrelsen på den enkelte handelsetablering. Reisemotstand og sentrenes attraksjonskraft skal legges til grunn for konsekvensanalysene ved bruk av modellen «ATP-handel». Med redusert omsetning menes netto redusert omsetning, og ikke redusert markedsandel. Ved beregning av endret omsetning skal det korrigeres for inflasjon. 17. juni Nr. 1961 2014 Kartutsnitt handelsområder 291 Norsk Lovtidend 17. juni Nr. 1961 2014 292 Norsk Lovtidend 26. mars Nr. 1963 2014 293 Norsk Lovtidend 10. des. Nr. 1962 2014 Regional plan for samordna areal og transport, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Telemark fylkesting 10. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 8–5. Kunngjort 13. august 2015 kl. 14.15. I 8.2 Føresegner Etablering av offentleg tenesteyting med høg besøksfrekvens For å legge til rette for attraktive byar og tettstader, tillates det ikkje å etablere tenesteyting med høg besøksfrekvens utanfor sentrumssona i fylkes-, region-, (sekundært) kommunesenter eller lokal-/bygdesenter, f.eks. NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale utdannings institusjoner, kino, bibliotek og kulturhus. Unntatt er steds-/ressursbundne tenester. Forbud mot store handelsetableringar utanfor sentrumssona Innanfor sentrumssona i kommunesentre og sekundære kommunesentre leggast ikkje begrensningar på omfanget av etableringar og utviding av handelsverksemd.1 Innanfor sentrumssona for lokalsentre tillates etablering av handelsvirksomhet med samla bruksareal inntil 3000 m2 utan at det blir stilt krav om handelsanalyse. Dersom etableringa sin storleik er tilpassa senterets funksjon og handelsomland, kan etableringa eller utvidinga overstige 3000 m2 . Konsekvensene av tiltaket skal utgreiast i kommune- eller reguleringsplan. ATP handelsmetode (der bl.a. reisemotstand og senterets attraksjonskraft i regionen analyseres i et 5-års perspektiv) skal anvendast i konsekvensvurderingane. Ny eller utviding av eksisterande handelsverksemd tillates ikkje dersom konsekvensane er netto redusert omsetning i eitt eller fleire av kommunesentrene. Utenfor sentrum av fylkes-, region-, kommune- og lokalsentra er det kun tillatt med utviding eller etablering av handelsverksemd(er) med eit samla bruksareal på inntil 800 kvm. 1 Med handelsvirksomhet forstås handel i bygningsmessige enheter eller bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og eller medlemskort for å få adgang. Som handelsvirksomhet regnes også handel lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Plasskrevande varegrupper Forbudet gjeld ikkje handelsverksemd der den dominerande delen av vareutvalet er plasskrevande dersom desse lokaliserast i randsonen til eit senter. Dette gjeld bilar, båtar, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg frå hagesentre og planteskular. Områder for handel med plasskrevande varer definerast og avgrensast i kommuneplanens arealdel med krav til høg arealutnytting, struktur, utforming av bygg, maksimumskrav til parkering for bil og minimumskrav til sykkelparkering. Handelsverksemda skal maksimalt ligge innan 300 meter frå busstopp. Området skal vere kopla til og gjerast tilgjengeleg for gåing og sykling. 36 DEL 1/Kapittel 8 – Retningslinjer og føresegner Avlastningssenter Handelsområdet på Tuven er avgrensa i kommuneplanen med maksimalt tillatt bruksareal. Utviding og nye handelsetableringar skal ikkje gi negative konsekvensar for region-/kommunesentra. Reisemotstand og avlastningssenterets attraksjonskraft legges til grunn i konsekvensanalysene av virkningen overfor andre region-, kommune- og lokalsentra ved bruk av modellen ATP-handel. Nye avlastningssentra skal ikkje etablerast. II Den regionale planen trer i kraft 1. januar 2015. 26. mars Nr. 1963 2014 Forskrift om endring i forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Larvik kommunestyre 26. mars 2014 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4 tredje ledd. Kunngjort 17. september 2015 kl. 14.30. I I forskrift 22. juni 1999 nr. 1642 om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik kommune, Vestfold gjøres følgende endring: § 3 første ledd oppheves. 19. mars Nr. 1964 2014 294 Norsk Lovtidend II Endringen trer i kraft 1. oktober 2014. 19. mars Nr. 1964 2014 Forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett, Levanger kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Levanger kommunestyre 19. mars 2014 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15 og 15A og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. § 1. Forskriftens grunnlag og virkeområder § 1–1. Tekniske grunnlag Tekniske krav i denne forskriften, hvis ikke nærmere spesifisert, er basert på: – NS-EN 858–1, NS-EN 858–2 – NS-EN 1825–1, NS-EN 1825–2. Dessuten bygger denne forskriften på: – NORVAR prosjektrapport nr. 65/1996 «Forslag til veileder for fettavskillere til kommunalt avløpsnett» – NORVAR prosjektrapport nr. 149/2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett – Veiledning» – Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Administrative bestemmelser og tekniske bestemmelser. § 1–2. Definisjoner a) Avløpsvann: både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. b) Oljeholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit, bensin og lignende. c) Fettholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. d) Frityrfett: fett som brukes til fritering av mat. e) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. f) Påslipp: tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett oppstrøms et renseanlegg. § 1–3. Virkeområde § 1–3–1. Oljeutskillere Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for virksomheter som har påslipp av oljeholdig avløpsvann som f.eks.: – bensinstasjoner – motorverksteder – bussterminaler – verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell – anlegg for understellbehandling. Virksomheter som ikke er nevnt her, men har påslipp av oljeholdig avløpsvann, vil også omfattes av denne forskriften. § 1–3–2. Fettutskillere Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for næringsmiddelbedrifter som f.eks.: – Restauranter – Kafeer/konditorier – Catering/ferdigmatprodusenter – Gatekjøkken/kiosker – Hamburgerbarer – Kantiner – Slakterier – Margarin- og matoljeindustri – Kjøttforedlingsbedrifter – Hermetikkindustri – Bakerier – Meierier – Friteringsindustri – Røkerier – Matbutikker med steke-/grillavdelinger. Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som ikke er nevnt her, men har påslipp av fettholdig avløpsvann. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett må ikke ledes til utskilleren. Frityrfett må samles opp og leveres til godkjent mottak. 19. mars Nr. 1964 2014 § 2. 295 Norsk Lovtidend Generelle bestemmelser § 2–1. Ansvarlig for olje- og/eller fettutskillere Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Påslippstillatelsen søkes av og gis til eier av virksomheten. Det er denne som står ansvarlig overfor kommunen for at vilkårene i tillatelsen overholdes. Dersom eier av grunneiendommen er en annen enn den ansvarlige for påslippstillatelsen, skal denne ha kopi av påslippstillatelsen med en frist og mulighet til å uttale seg. § 2–2. Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk nye påslipp eller øke påslipp vesentlig (> 25 %) uten at tillatelse er gitt i medhold av denne forskriften. Påslipp etablert før 1. januar 2007 for olje- og/eller fettholdig avløp, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av forurensningsforskriften. § 2–3. Søknad om tillatelse Ved etablering av nye påslipp eller økning (> 25 %) av eksisterende påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysninger for kommunens behandling. Søknaden skal inneholde informasjon om produksjonen ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning og tegninger, kart over virksomheten inkl. plan over vann-/avløpsinstallasjoner, tilknytningspunkt av påslippet til offentlig nett, hvor renseløsningen skal plasseres, interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet. Søknadsskjema finnes på kommunens hjemmesider eller fås tilsendt fra kommunen. § 2–4. Behandling av søknad Fullstendig søknad i overensstemmelse med påslippskrav § 3–4 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen avgjørelsen er mottatt. Fullstendig søknad om tillatelse til påslipp med krav som fraviker påslippskrav skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Ved protester, brukerkonflikter eller andre særlige grunner kan kommunen varsle om utvidet saksbehandlingstid. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker påslippskrav, fastsette krav til påslippssted eller nekte etablering av påslipp. Når kommunen vedtar at det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Kommunen kan samordne behandlingen av søknad om påslippstillatelse med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere påslippet bort. Dersom påslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn. § 2–5. Kommunens rett til kontroll Kommunen eller den kommunen bemyndiger har rett til å inspisere virksomheten til enhver tid og kan kreve å få lagt fram og få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gjøremål etter loven. § 2–6. Nedleggelse Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det minimum én måned på forhånd gis melding til kommunen såfremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen. § 2–7. Eierskifte Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes kommunen senest én måned før eierskiftet. Det gjøres oppmerksom på at eierskiftet kan medføre endringer i tillatelse i samsvar med forurensningsloven § 18. § 2–8. Forurensningsgebyr/tvangsmulkt For å sikre at vilkårene i denne tillatelsen blir gjennomført, kan kommunen med hjemmel i forurensningslovens § 73 fastsette tvangsmulkt/forurensningsgebyr til staten. § 2–9. Sanksjonering Saksbehandlingsgebyr, tilleggsgebyr m.m. er fastsatt i forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Levanger kommune. Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører skader eller merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil kostnadene for retting, utbedring og/eller reparasjoner faktureres virksomheten. Ved alvorlige brudd på kommunens krav til påslipp fra nærings- og industrieiendommer til kommunalt ledningsnett, kan kommunen fatte vedtak om at tillatelse til påslipp opphører. Kommunen kan iverksette følgende tiltak: 19. mars Nr. 1964 2014 – – – § 3. 296 Norsk Lovtidend Plombering av vanninntak. For dette svarer abonnenten gebyr. Bare kommunen kan fjerne plomberingen. Tvangsmulkt etter forurensingslovens § 73. Umiddelbare tiltak etter forurensingslovens § 7 og § 74. Krav til olje- og/eller fettutskillere § 3–1. Tilknytting til avløpsnettet Olje- og fettholdig spillvann skal passere sandfang og utskillere før det ledes til kommunalt nett. Dersom dette er lagt etter separatsystemet, skal avløp fra utskillere knyttes til spillvannsnett. Det er forbudt å føre olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunens overvannssystem. § 3–2. Sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvann skal ikke kobles via utskillere. § 3–3. Forholdet til utslippskrav gitt av fylkesmannen eller Miljødirektoratet For de virksomheter som har egne utslippstillatelser fra enten fylkesmannen eller Miljødirektoratet, skal disse kravene betraktes som uavhengige av kommunens krav. Det presiseres at virksomheten skal unngå unødvendig forurensning, selv om kravene til fylkesmannen eller Miljødirektoratet overholdes. Dette fremgår av forurensningsloven § 7. Denne paragrafen kommer til anvendelse også for de komponenter som ikke er regulert av fylkesmannen eller Miljødirektoratet, eller dersom ny teknologi gjør det mulig å senke påslippet ytterligere, innenfor rimelige kostnader for bedriften. § 3–4. Krav til avløpsvannets beskaffenhet Oljeinnholdet i utløpet fra utskilleren skal ikke overstige 20 mg/l. Fettinnholdet i utløpet fra utskilleren skal ikke overstige 50 mg/l. Olje- og/eller fettholdig avløpsvann som føres til kommunalt nett skal holde disse kravene: Parameter – oljeutskiller Temperatur pH Olje Kadmium, Cd Krom, Cr Kvikksølv, Hg Nikkel, Ni Kobber, Cu Sink, Zn Bly, Pb Nitrifikasjonshemming Org. stoff, KOF Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) Klorid, ClSulfat, SO4 2Total fosfor, Tot-P Total nitrogen, Tot-N Grenseverdi < 45 °C 5,5–8,5 < 20 mg/l < 5 μg/l2 < 50 μg/l2 < 2 μg/l2 < 50 μg/l2 < 200 μg/l2 < 500 μg/l2 < 50 μg/l2 < 50 %2 < 600 mg/l1 < 400 mg/l2 < 1000 mg/l2 < 500 mg/l2 < 10 mg/l2 < 60 mg/l2 Parameter – fettutskiller Temperatur pH Fett Olje Nitrifikasjonshemming Org. stoff, KOF Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) Klorid, ClSulfat, SO4 2Total fosfor, Tot-P Total nitrogen, Tot-N Grenseverdi < 30 °C 5,5–8,5 < 50 mg/l < 20 mg/l2 < 50 %2 < 600 mg/l1 < 400 mg/l2 < 1000 mg/l2 < 500 mg/l2 < 10 mg/l2 < 60 mg/l2 1 2 Konsentrasjoner som er høyere enn 600 mg/l tillates ledet til avløpsnett, men ved overstiging av grenseverdien vil tilleggsgebyr bli ilagt. Dersom det er nødvendig kan kommunen kreve analyser på disse parametere. 19. mars Nr. 1964 2014 297 Norsk Lovtidend § 3–5. Krav til bruk av vaske- og avfettingskjemikalier Eier av olje/fettutskiller skal ev. sammen med kjemikalieleverandørene og annen kompetanse på området tilstrebe å optimalisere kjemikaliebruken og sørge for å optimalisere driftsforhold med tanke på lavere olje-/fettpåslipp. For øvrig gjelder følgende spesifiserte krav: – Der det er mulig skal det velges miljøvennlige kjemikalier. – I henhold til stoffkartotekforskriften skal den ansvarlige for virksomheten ha et kartotek over alle kjemikalier, vaskemidler som brukes i virksomheten. Stoffkartotek er en samling av HMS-datablader for alle kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten. Stoffkartotek må til en hver tid holdes oppdatert og være tilgjengelig i rom hvor vaskekjemikalier lagres/brukes. – Bruk av vaske- og avfettingskjemikalier skal være i henhold til HMS-datablad. § 3–6. Forbehandling Forbehandling av avløpsvann kan være nødvendig for å redusere tilførselen av sedimenterbart materiale, og for å redusere tilførselen av stoffer som kan løse opp fett/olje i utskilleren. Det er også viktig med gode rutiner ved bedriften for å redusere mengden av sedimenterbart materiale i avløpet. Fettholdig spillvann som inneholder sedimenterbart materiale skal passere en slamavskiller før det går inn i utskilleren. Spillvann med raskt råtnende sedimenterbare stoffer skal ikke passere slamfang. Dette for å unngå råtning. Fjerning av grovere partikler gjøres ved innløpsrist før utskilleren. Oljeholdig avløpsvann skal før påslipp passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjonert for maksimal reell vannbelastning. Alkalisk reagerende fett-/oljeholdig spillvann nøytraliseres før det ledes til utskilleren. § 3–7. Utførelse Material og utførelse av renseenhetene skal tilfredsstille de gjeldende krav i Norske Standard. For fettutskillere kan fylkesmannens miljøvernavdeling sette krav for store anlegg i forbindelse med behandling av bedrifters påslippstillatelse. § 3–8. Inspeksjons- og kontrollkum Det skal etableres en inspeksjons- og kontrollkum på hver avløpsledning som transporterer olje- og/eller fettholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett. Ved påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann skal inspeksjons- og kontrollkummen være plassert umiddelbart nedstrøms utskilleren. Kummen skal være tilgjengelig for kommunens ansvarlige til en hver tid. Kummen skal gi mulighet for å ta prøver av avløpsvannet. Material og utførelse av inspeksjonskummer skal tilfredsstille gjeldende standarder. § 3–9. Disponering av utskilt olje, fett og slam/sand Utskilt olje, fett og slam/sand, samtidig frityrolje og avfall skal håndteres i henhold til gjeldende avfallsforskrifter. Håndtering av avfall skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem. § 3–10. Krav vedrørende prøvetaking, analyser og kontroll § 3–10–1. Prøvetaking og analyser Den ansvarlige for olje- og/eller fettutskilleren plikter å gjennomføre representative målinger for å dokumentere kvaliteten av påslippet til kommunalt nett. Det skal tas ut minimum to representative prøver pr. år, fra inspeksjons/kontrollkummen. For større virksomheter eller utskillere med høy belastning eller omfattende kjemikaliebruk, kan kommunen kreve at det tas flere prøver. Dersom analyseverdiene over tid viser lave og stabile verdier, og vaske- og avfettingsprosess er den samme, kan det være grunnlag for å søke kommunen om redusert prøvetakingshyppighet. Prøvetaking og konservering av prøver skal utføres i henhold til gjeldende standarder og Forurensningsforskriftens krav. Vannanalyser iht. parametrene som nevnt ovenfor skal utføres av et akkreditert laboratorium. § 3–10–2. Kontroll Anleggseier plikter å ha jevnlig ettersyn av hele utskilleranlegget. Det skal legges opp til inspeksjoner minst en gang i året der tykkelse av utskilt lag, innløp/utløp og eventuelt varslingsutstyr kontrolleres. Utført kontroll skal dokumenteres og rapporten sendes til kommunen. § 3–11. Krav vedrørende drift, vedlikehold og dokumentasjon Regelmessig tømming og rengjøring er avgjørende for at utskilleren skal fungere optimalt. Tømmehyppigheten vil avhenge av utskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. En tømmehyppighet på 4–12 ganger pr. år vil være normalt. Minimumskrav for tømming er to ganger pr. år. Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming to ganger pr. år. 7. mai Nr. 775 2015 298 Norsk Lovtidend Minst en gang pr. år skal utskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmt vann under trykk. Samtidig skal alle overflater ettersees og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv. Virksomheten skal inngå en avtale med et firma for regelmessig tømming av utskilleren. Kommunen skal ha en kopi av denne avtalen. Det skal til enhver tid foreligge gyldig tømmeavtale. Virksomheten skal hvert år innen 1. februar sende inn dokumentasjon på rengjøring av utskilleren og tømmejournaler for foregående år. § 3–12. Beredskap mot akutt forurensning og høye påslipp § 3–12–1. Forebygging av akutte påslipp og beredskapsplikt Virksomheten plikter å gjennomføre forebyggende tiltak for å unngå, eventuelt begrense, risikoen for akutte påslipp til så vel spillvannsnett som overvannsnett. Beredskapen skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte, skadelige påslipp til avløpsnettet og omfanget av de skader og ulemper som kan forårsakes. Beredskapsrutinene skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet og skal dokumenteres. § 3–12–2. Varslingsplikt Dersom det som følge av virksomhetens aktiviteter skulle oppstå akutte påslipp til kommunens avløpsanlegg, skal kommunen straks varsles. Det skal gis opplysninger om hva som er sluppet på, tidspunkt for påslipp og hvor dette har skjedd, samt om påslippet er stanset. Virksomheten vil være økonomisk ansvarlig for konsekvenser av akutte påslipp. § 4. Påslippsavtaler For bedrifter med utslipp som uten fett og/eller olje har et avløp som har en sammensetning som avviker fra normal kloakk, skal det etableres en egen påslippsavtale. Grenseverdier for kommunalt avløpsvann er gitt i etterfølgende tabell: Parameter Organisk stoff (KOF) Organisk stoff (BOF5 ) Total fosfor (Tot-P) Suspendert stoff (SS) Total nitrogen (Tot-N) Konsentrasjonsgrense for «normalt kommunalt avløpsvann» mg/l ≤ 600 ≤ 300 ≤ 10 ≤ 400 ≤ 60 § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft ved kunngjøringsdato. 7. mai Nr. 775 2015 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Vågsøy kommunestyre 7. mai 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven ) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. § 1. Formål Formål med denne forskriften er å hindre forurensing og helseproblem i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning, og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har løyve fra Miljødirektoratet/Fylkesmannen, eller er lovlige etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbudt mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være lov: a) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser, kaffebål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) Kulturarrangement med vardebrenning eller liknende. d) Brenning av tørt hageavfall, der det ikke er til sjenanse for andre. e) Jonsokbål 7. mai Nr. 776 2015 f) 299 Norsk Lovtidend Olsokbål. § 6. Dispensasjon Brannsjefen eller hans stedfortreder kan i særlige tilfeller dispensere i fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at reglene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av brannsjef i medhold av denne forskrift kan påklages til den kommunale klagenemda. § 9. Straff Brudd på denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 7. mai Nr. 776 2015 Forskrift for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Vågsøy kommunestyre 7. mai 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Vågsøy kommune, slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå i piper og ildsteder reduseres så mye som mulig. Forskriften skal videre regulere kommunens gebyrordning for feiing og tilsyn. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg i Vågsøy kommune hvor lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger dette. § 3. Definisjoner – Brannobjekt: Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplegg, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. – Bruker: Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett til et brannobjekt, og har tiltrådt bruksretten. – Eier: Den som har grunnbokshjemmel til et brannobjekt. – Feiing: Rengjøring av røykkanaler og uttak av sot. – Feiervesen: Organisert enhet av kvalifiserte feiermestere og feiere. – Fyringsanlegg: Ildsted, sentralvarmekjele eller varmluftsaggregat der varme skal produseres ved forbrenning av fast, flytende og gassformig brensel, inklusive røykkanal og eventuelt matesystem for brensel. – Matesystem: Anlegg for tilførsel av fast, flytende eller gassformig brensel. – Røykkanal: Kanal for transport av røykgasser fra fyringsanleggets røykuttak til fri luft, herunder røykrør, anbringer og skorstein. – Skorstein (pipe): Vertikal del av røykkanal. Skorstein kan omfatte flere vertikale røykkanaler. – Tilsyn: Kontroll med om fyringsanlegget er intakt, virker som forutsatt og er tilfredsstillende sikret mot brann og annen skade. § 4. Hyppighet for feiing Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, basert på grunnlag av eiendommens ildsted, fyringens art og omfang. Det er eieres ansvar å holde fyringsanlegget i orden til en hver tid. Følgende gjelder: – Feiing for bygninger som i matrikkelen er definert som helårsboliger skal utføres etter brannsjefens vurdering av behov, og minimum hvert 4. år. Dette gjelder for eiendommer med gateadresse. – Bygninger som er definert som fritidsboliger og hytter i henhold til matrikkelen (Status 163) er ikke pålagt feiing. Feiing på slike eiendommer kan etter søknad vurderes. For Vågsøy Kommune vil dette medføre, at hver bebodde bolig skal ha besøk av feiervesenet minst annet hvert år, i form av feiing eller tilsyn med fyringsanlegget. For fritidsboliger og hytter er det eier sitt ansvar å sjå til at skorsteinen blir feia, og at brannsikkerheten tilfredsstiller krav i gjeldende lover og forskrifter. § 7–3 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. § 5. Hyppighet for tilsyn Tilsyn med fyringsanlegg i boliger skal utføres minst en gang hvert fjerde år. For fritidsboliger eller hytter er det i hovedsak eiers ansvar å tilkalle feiervesenet for tilsyn etter behov. Kommunen kan også foreta tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger eller hytter etter plan utarbeidet av brannsjefen. 7. mai Nr. 776 2015 300 Norsk Lovtidend § 6. Varsling Eier eller representant for eier av fyringsanlegg skal varsles skriftlig med dato minimum en til to dager før gjennomføring av feiing, og kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning. Generell forhåndsvarsling av feiing/tilsyn kunngjøres av kommunen og feiervesenet senest to uker før i media, slik at eieren eller hans representant kan legge forholdene til rette for at feiing kan gjennomføres. § 7. Gebyr for feiing og tilsyn Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes årlig av kommunestyret. Gebyret dekker både feiing og tilsyn, og settes likt for hvert pipeløp. Det skal svares gebyr for samtlige boliger/bygninger som har ett eller flere fast tilknyttede ildsteder, uavhengig av om disse er i regelmessig bruk eller ikke. Gebyret kan differensieres ved innføring av behovsprøvd feiing. For boliger/bygninger som har gassfyrte fyringsanlegg svares et gebyr for tilsyn. Gebyret settes likt for hver bolig/bygning. Gebyrplikten er ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsyn er gjennomført, men gjelder for hele feieperioden uansett når i feieperioden tjenesten finner sted. Gebyr innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller: – Feier ved inspeksjon/tilsyn av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig. § 8. Gebyrfritak Kommunen kan etter skriftlig søknad gi fritak fra å betale gebyr i følgende tilfeller: – Boligen ikke har installert ildsted. – Fyringsanlegget er frakoblet og pipe er blendet. – Dersom årlig feiing ikke er utført grunnet forhold som ikke skyldes eier/bruker, kan kravet om årlig gebyr frafalle. Før fritak gis, skal feieren ha godkjent at frakobling av fyringsanlegg og blending av pipe er utført tilfredsstillende. Huseier/bruker plikter å melde fra til kommunen dersom fyringsanlegg/ildsted installeres eller tilkobles igjen, eller blending av pipe skal fjernes. Dersom huseier/bruker unnlater å melde installasjon/tilkobling av ildsted/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan kommunen kreve feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble gitt. § 9. Andre tjenester Eiere og brukere av fyringsanlegg som ønsker frivillig feiing eller tilsyn utenom lovpålagt feiing eller tilsyn, fjerning av beksot, filming av pipeløp og lignende, må selv ta kontakt med kommunens feiervesen og avtale dette. Feieren fastsetter selv gebyrer og foretar fakturering direkte med kunden. § 10. Huseiers/brukers plikter Det er eieres ansvar å holde fyringsanlegget i orden til en hver tid. Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at feiing kan utføres på tilfredsstillende måte. Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst opp til og på taket. Eier plikter å sørge for at stige er tilgjengelig for feier og i umiddelbar nærhet ved huset. Forskriftsmessig takstige skal festes til tak og sikres mot utsklidning. Der feiing ikke skjer fra tak, skal eier eller leietaker sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst til røykkanal. Eier eller leietaker skal sørge for at feier har tilfredsstillende adkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak. § 11. Feierens plikter Feiingen skal utføres på faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulemper for beboerne. Etter endt feiing skal sot fjernes enten av feieren selv eller av huseier/leietaker. Sot skal deponeres på egnet sted. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller adkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi skriftlig tilbakemelding til eieren, eller representant for eieren om disse forhold med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi nødvendige pålegg. Dersom noen nekter eller legger hindringer i veien for feiing og tilsyn, skal brannsjefen varsles. § 12. Håndheving og sanksjoner Lokalt tilsyn, håndheving og sanksjoner skal finne sted i samsvar med kapittel 7 i brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser. § 13. Klage Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift fremsettes skriftlig til Vågsøy kommune. Saksbehandlingen ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, samt lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). § 14. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 11. juni Nr. 778 2015 301 Norsk Lovtidend 7. mai Nr. 777 2015 Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Vågsøy kommunestyre 7. mai 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. § 1. Formål Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder, som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser, om særskilte brannobjekt. (§ 13, 1. ledd). § 2. Virkeområde Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, driftsformer, eller områder i Vågsøy kommune. – Bolighus. – Hytter. – Omsorgsboliger. – Asylmottak. – Forsamlingslokaler som ikke er registrert som særskilt brannobjekt i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 13. – Marinaer. § 3. Gjennomføring av tilsyn Tilsyn med bygninger, driftsformer eller områder som følge av § 2, skal gjennomføres hvert 4. år. § 4. Myndighet Myndighet er tillagt brannsjefen. § 5. Pålegg Brannsjefen kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann og eksplosjonsvernloven § 14. § 6. Klage Vedtak truffet av kommunen etter delegert myndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41. § 7. Ikrafttredelse Den lokale forskrift trer i kraft straks. 11. juni Nr. 778 2015 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Oslo og Akershus Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 11. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Oslo og Akershus drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Oslo og Akershus. § 3. Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til – foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, – beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15. Ved bruk av gjødsel er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67. § 4. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Alléer/trerekker: Tilplantede rekker av tær langs vei (ensidig eller tosidig allé) på minimum 7 trær. 11. juni Nr. 778 2015 302 Norsk Lovtidend b) c) Areal med spesielle verdier: Her menes ravinebeiter. Automatisk fredete kulturminner: Kulturminner eldre enn 1537, for eksempel boplasser, hustufter, dyrkingsspor, veifar, helleristninger m.m. Inkluderer også gravhauger og gravminner (se definisjon). d) Biologisk verdifulle arealer: Ugjødslet innmarksbeite innenfor naturtyper og kulturlandskap som er registrert i Naturbasen (kan også ses i kilden.skogoglandskap.no), eller med tilsvarende dokumenterte miljøverdier som opprettholdes ved beiting. e) Bygdenært: Areal som beites og er klassifisert som innmarksbeite i AR 5. f) Direktesådd høstkorn: Høstkorn sådd uten forutgående jordarbeiding. g) Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. h) Dyreenhet: En sau eller geit tilsvarer en dyreenhet, og en ku/ammeku tilsvarer 5 dyreenheter og hest/ungdyr/storfe tilsvarer 3 dyreenheter. i) Fangvekster: Vekster som sås for å samle opp næringsstoffer, og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Gjenlegg til eng regnes ikke som fangvekst. j) Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig (omtrent hvert 5. år, eller oftere). k) Godkjente beitelag: Beitelag som har minst to medlemmer, og minst 150 småfeenheter eller minst 30 hest/storfe. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret. l) Grasdekt vannvei: Områder med forsenkninger i terrenget tilsådd med gras på arealer der vannet naturlig renner eller flommer over. m) Gravfelt: Forhistoriske graver som ligger samlet i et begrenset område. For eksempel gravhauger, gravrøyser, flatmarksgraver eller bautasteiner. n) Gravminne: Forhistorisk grav eller minnegjenstand i stein eller jern som er satt opp på/ved en grav. For eksempel dysser, ganggraver, gravhauger og middelaldergraver. o) Gårdsdam: Vanningsdammer, branndammer, drikkevannsdammer, eller lignende. Maks 1000 m2 . p) Innmarksbeite: Klassifisert som innmarkbeite i AR 5. Dvs. jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av godkjente grasarter eller beitetålende urter. q) Lett høstharving: Harving som ikke er dypere enn ca. 10 cm, og hvor minst 30 % av overflaten er dekket med halm etter harving. r) Marginale fulldyrka arealer: Areal som i de seinere åra er brukt som beite og har beitepreg, hvor det med dagens maskiner ikke er praktisk mulig å dyrke og høste gras eller korn. s) Naturbase: Direktoratet for naturforvaltning sin database for registrering av arter, naturtyper og landskap, som er viktige for å opprettholde biologisk mangfold. t) Normgjødsling: Normalgjødsling etter gjødslingsplan som er utarbeidet i henhold til anbefalinger av Bioforsk. u) Raviner: Dal eller kløft som er utgravd av rennende vann i løsmasser, og som ikke er planert. Landskapsformen avgrenses til å omfatte området til der arealet flater ut, ofte mot fulldyrka jord. v) Ravinebeite: Beite i raviner. Innmarksbeite eller er marginalt fulldyrka arealer. w) Regionale miljøkrav: Miljøkrav hjemlet i jordlova § 11. Egne forskrifter for vassdrag i planperiode 1. x) Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske eller tømme. y) Slåttemark: Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet, gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler, og som har vært i kontinuerlig hevd gjennom regelmessig slått. z) Slåttemyr: Myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. æ) Styvingstrær: Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. ø) Vassdragsnært areal: Areal som er nærmere vassdrag enn 22 meter (hvorav minst to meter nærmest vassdraget består av en vegetasjonssone som ikke jordarbeides, jf. § 4 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket). å) Vassdrag i planperiode 1 etter vannforskriften: Leiravassdraget, Haldensvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), hvor søkere av produksjonstilskudd omfattes av regionale miljøkrav hjemlet i jordlova § 11. aa) Vegetasjonssone: Striper med gras som tilsås for å redusere erosjon. I denne sammenheng; langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø, på tvers av lange hellinger, eller i nedkant av grønnsaks/potetareal. Må være minst 6 m brede. bb) Åkerholme: Holmer, mellom 100 m2 og 1000 m2, helt omgitt av åkermark. Kapittel 2. Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak, eller tas spesielle hensyn for å hindre eller redusere forurensning og erosjon. § 5. Ingen/utsatt jordarbeiding Det gis tilskudd til korn, oljevekster og erter, korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der kun overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke tilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker). For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a. Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b. Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. c. Arealet må ha erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4. 11. juni Nr. 778 2015 303 Norsk Lovtidend Det gis ekstra tilskudd på utsatte areal, flomutsatte og vassdragsnære areal i vassdrag med regionale miljøkrav/vassdrag i planperiode 1. § 6. Utsatt omlegging av eng Det gis tilskudd til eng og frøeng siste høsteår. Det er tillatt å sprøyte ned enga om høsten. Gis kun i prioriterte vannområder med regionale miljøkrav. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b) Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. c) Det gis tilskudd til utsatt omlegging av eng i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4. § 7. Direktesådd høstkorn Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn i alle erosjonsrisikoklasser. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret, og jorda skal være mest mulig urørt etter såing. Det kan ikke gis tilskudd til «direktesådd høstkorn» og «ingen/utsatt jordarbeiding» på samme areal. § 8. Høstharving Det gis tilskudd til lett høstharving i erosjonsrisikoklasse 2. For å motta tilskudd skal det harves en gang snarest mulig etter tresking. § 9. Fangvekster sådd sammen med vekster Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning. Tilskudd gis som et tillegg til tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år. b) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter. § 10. Fangvekster etter høsting Det gis tilskudd til fangvekster som sås umiddelbart etter ugrasharving, eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster, skal sås senest 31. juli. b) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars året etter. c) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten året etter. § 11. Grasdekte vannveier Det gis tilskudd til gras i dråg. Tilskuddet gjelder i åkerareal. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. For å tilrettelegge for pollinerende insekter skal det ved ny tilsåing benyttes frøblandinger som inneholder 10 % rødkløver. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Grasdekte vannveier skal være minimum seks meter brede. b) Graset/kløveren skal være godt etablert om høsten, og ha minimum fem års varighet. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal det ikke jordarbeides før 1. mars året etter. e) Det grasdekte området skal ikke slås før det meste av kløveren er ferdig blomstret. Dette gjelder ikke dersom graset høstes til fôr. § 12. Vegetasjonssone og ugjødsla randsone Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras på fulldyrket areal: a) langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø b) vegetasjonssoner på tvers av fallet i lange hellingslengder med åpen åker, og c) på erosjonsutsatte arealer i nedkant av for eksempel potet- eller grønnsaksarealer. Tilskuddet gis også i gjenleggsåret, forutsatt at grasdekket skal være varig. Det gis ikke tilskudd til vegetasjonssoner langs åpent vann der sonen starter mer enn 30 meter fra vannkanten. For a) gis det også tilskudd i nedkant av fulldyrka eng i vekstskifte med korn eller andre vekster. Dette arealet må omsøkes som «ugjødsla randsone i eng» i RMP-søknaden, og gjelder bare for Haldenvassdraget, PURA, Leiravassdraget eller Vansjø-Hobølvassdraget. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: I. Bredden på vegetasjonssonen skal være minst seks meter. II. Grasdekket skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten. III. Arealet skal slås og/eller høstes. Beiting regnes som høsting, og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. 11. juni Nr. 778 2015 304 Norsk Lovtidend IV. Mot vassdrag: – Skal det ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles med fosfor – Ved to høstinger og delt gjødsling kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa, forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll. – Skal det kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert femte år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes, skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. Det gis ikke tilskudd både til «vegetasjonssone», ugjødsla randsone og «andre grasdekte arealer» på samme areal. § 13. Andre grasdekte arealer Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal. Med erosjonsutsatt areal menes arealer i erosjonsrisiko klasse 3 og 4, samt i dråg. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal drives ekstensivt med flerårig eng (minimum 3-årig). b) Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting regnes som høsting. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal arealet ikke jordarbeides før 1. mars året etter. § 14. Stubb på flomutsatte og vassdragsnære områder Det gis tilskudd til stubb på flomutsatte og vassdragsnære arealer. Tilskuddet kommer som et tillegg til ordinært stubbtilskudd For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Arealet må ligge innenfor vannområdet Haldenvassdraget, PURA, Leiravassdraget eller VansjøHobølvassdraget. Det gis ikke ekstra tilskudd for stubb på vassdragsnært areal der det er vegetasjonssone (grasdekt buffersone). § 15. Vedlikehold av fangdam Det gis tilskudd til skjøtsel og vedlikehold av fangdammer. For større vedlikeholdsarbeid og tømming av sediment henvises det til SMIL-forskriften. Eksempler på skjøtsel og vedlikehold kan være: vedlikehold av våtmarksfilter, etterse steiner i overrislingssonen, erstatte eller tynne planter i vegetasjonssonen, mindre utgraving av sedimenter, slå/pusse kanter, rette utløp. Kapittel 3. Tiltak for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler § 16. Ugrasharving Det gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal, der det ikke brukes kjemiske ugrasmidler mellom såing og høsting. For å motta tilskudd skal harvingen foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i plantevernjournalen. Det gis ikke tilskudd til ugrasharving på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. § 17. Flamming Det gis tilskudd til flamming som metode for å bekjempe ugras i radkulturer. Det gis ikke tilskudd til flamming på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. For å motta tilskudd skal følgende vilkår være oppfylt: a) Det skal flammes minst en gang mellom såing/planting og høsting. b) Det skal ikke brukes kjemisk ugrasmiddel mellom såing/planting og høsting. c) Det skal noteres hvem som foretok flammingen og dato for når det ble utført. Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap § 18. Tilskudd til beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det gis tilskudd til beiting på følgende areal: 1) Bygdenært (må være definert som innmarksbeite i AR 5) 2) Øyer og holmer (holmebeiter) 3) Areal med spesielle verdier (ravinebeiter, som er definert som innmarksbeite eller marginalt fulldyrka arealer). For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag skal sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. b) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. c) Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at miljøverdiene opprettholdes. Veiledende beitetrykk er 2 dekar per dyreenhet. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. d) Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. e) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. 11. juni Nr. 778 2015 305 Norsk Lovtidend § 19. Tilskudd til skjøtsel av særegne landskapselementer Det gis tilskudd til skjøtsel av særegne elementer i landskapet, som ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. a) 2 Det gis tilskudd til årlig skjøtsel som hindrer gjengroing rundt dammer, slik at lys slipper til. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: 1. Det skal ikke settes ut fisk i dammen 2. Ryddet materiale skal fjernes b) Det gis tilskudd til skjøtsel av åkerholmer ved rydding, beiting eller slått. For å motta tilskudd skal ryddet materiale fjernes. Store eiker skal stå igjen, også døde. § 20. Drift av beitelag Det gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av kommunen. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut i fra antall dyr sanket fra beite. Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke. Kapittel 5. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold § 21. Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemark Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal være registrert som slåttemark i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. b) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. § 22. Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemyr Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemyr. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal være registrert som slåttemyr i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. b) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. § 23. Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær Det gis tilskudd til skjøtsel av tradisjonelt styva trær. Styva trær skal beskjæres, men ikke fjernes. Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av styva trær oftere enn hvert femte år. For styva alléer, søkes det om tilskudd til allé § 24. Tilskudd til beiting av biologisk verdifulle arealer Det gis tilskudd til beiting av verdifull beitemark. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Markslaget på det omsøkte arealet skal være innmarksbeite. b) Beitet skal være registrert i Naturbase Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag må sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder, må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. c) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. d) Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. e) Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. f) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. g) Beitet skal ikke tilsås. § 25. Tilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper – åkerrikse Det gis tilskudd til utsatt slått for å legge til rette for hekkende åkerrikse. Det tas ikke hensyn til tap av produksjonstilskudd. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Det må settes igjen et areal på minimum 5 daa (kan fravikes i spesielle tilfeller) b) Arealet kan ikke slås før 15. august, og det må brukes åkerriksevennlig slåttemetode. c) Det er kun på areal hvor det er sterk mistanke om hekking hvor areal kan settes av. Området skal godkjennes av Fylkesmannen, og det skal utarbeides en avtale mellom grunneier og Fylkesmannen for å kunne få utbetalt tilskudd. 11. juni Nr. 778 2015 306 Norsk Lovtidend § 26. Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Det gis tilskudd til storfe av rasen Østlandsk rødkolle. Dyrene må være registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter. Ordningen samordnes med nasjon ordning fra 2016. Kapittel 6. Tilskudd til bevaring av kulturmiljøer og kulturminner § 27. Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, trerekker (enkeltsidig allé)/alléer Det gis tilskudd til årlig skjøtsel ved beskjæring, slått eller beite av vegetasjon rundt steingjerder og alléer. a) Det skal ikke gjødsles, sprøytes eller brennes rundt steingjerder og alléene. Kratt, trær og busk av gjengroingskarakter skal fjernes. b) For å motta tilskudd til allé kan trærne beskjæres, men ikke fjernes, og annen vegetasjon langs alléen skal ryddes. Det skal ikke gjennomføres treslagsskifte til kortlevde arter, men ved behov bør trær erstattes med nye av samme treslag. c) For å motta tilskudd til steingjerder, skal gjerdene være minst 75 cm høye. Tiltak for kulturmiljøer og kulturminner § 28. Tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det gis tilskudd til beiting, slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Området skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler tidligere, eller ha bygninger av verdi for bevaring. § 29. Tilskudd til skjøtsel av gravminne Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravminner. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Gravminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. Ved større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. § 30. Tilskudd til skjøtsel av gravfelt Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravfelt. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Gravfeltet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravfeltet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. § 31. Tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte automatisk fredede kulturminner. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Kapittel 7. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet § 32. Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel, som oppfyller en eller flere av følgende kriterier: 1. Stier i landskapsvernområder 2. Historiske veifar 3. Stier etablert med SMIL-midler 4. Adkomst til kulturminner 5. Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Det gis kun tilskudd til den delen av stien som er i innmark b) Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti eller veinett, og være tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart c) Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes. 18. juni Nr. 779 2015 307 Norsk Lovtidend Kapittel 8. Generelle bestemmelser § 33. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. § 34. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Søknadsfristen er 20 oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. § 35. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. § 36. Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. § 37. Avkortning ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 39. § 38. Avkortning ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 36 § 39. Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 37 og § 38. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. § 40. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 19. juni 2014 nr. 827 om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Oslo og Akershus. 18. juni Nr. 779 2015 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Askim kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Askim bystyre 18. juni 2015 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. Forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til og med § 12–13. Utover dette gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 12. 18. juni Nr. 779 2015 308 Norsk Lovtidend § 1. Formål Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold, tekniske løsninger ved nybygging, vesentlig utvidelse eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg i Askim kommune, slik at hensynet til de respektive resipientene og brukerinteressene ivaretas. Forskriften gir også kommunen hjemmel for å kreve nødvendig forbedring av utslipp fra eksisterende mindre avløpsanlegg. § 2. Definisjoner Definisjoner er gitt i Forurensningsforskriftens § 11–3. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Den delen av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Avløp fra vannklosett er ikke inkludert. Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Tot-P: Total fosfor er summen av alle fosforforbindelser (løste og uløste). BOF5: Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator på forekomst av tarmbakterier. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanlegget størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlig mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK-1: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann. EN-12566-3: Europeisk norm; «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet». § 3. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Askim kommune, og hvor utslippet ikke overskrider 50 personekvivalenter (pe). Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av planog bygningsloven § 27–2. § 4. Krav om utslippssøknad Etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. Ved søknad om utslippstillatelse for minirenseanlegg skal blant annet følgende dokumentasjon vedlegges: – Kopi av service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jf. § 9) i henhold til vedlegg 2.3 i kapittel 11 i forurensningsforskriften. – Dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN–12566–3, inkludert dokumentasjon på at oppnådde renseresultater for Tot-P og BOF5, for den aktuelle anleggstypen, tilfredsstiller kravene i § 6. – At ledningsnettet som er koblet til anlegget er tett og kun fører sanitært avløpsvann. – Beskrivelse av brukerinteresser og risiko for negativ påvirkning av disse. Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i planog bygningslovens § 27–2. § 5. Krav til prosjektering og utførelse Foretak som prosjekterer og utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent for ansvarsrett iht. plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke er til sjenanse, verken med hensyn til inngrep i naturen, utseende eller lukt. Ledningsnettet tilknyttet anlegget skal være tett, slik at overvann og/eller grunnvann ikke føres inn på anlegget. Alle kumlokk skal være låst eller sikret på en forsvarlig måte og alle avløpsanlegg skal ha mulighet for prøvetaking fra utløp, unntatt infiltrasjonsanlegg. Minirenseanlegg skal ha tilstrekkelig isolasjon og være skjermet mot spreng kulde. 18. juni Nr. 779 2015 309 Norsk Lovtidend Praktisk utførende personell skal i tillegg ha ADK1-godkjenning, og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. Ved prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal utførende foretak ha hydrogeologisk kompetanse. Det skal ikke være fare for negativ påvirkning av brukerinteresser, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, § 6. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller rensegrad, regnet som årlig middelverdi: Parameter Utslippskonsentrasjon Tilsvarende prosent rensegrad Tot-P ≤ 1,0 mg/l 90 % BOF5 ≤ 25 mg/l 90 % Der hvor brukerinteresser kan bli berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (TKB), eller nektes utslipp. § 7. Godkjente renseløsninger Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad. Avhengig av stedlige forhold og anleggets formål er følgende renseløsninger godkjente: – Lukkede infiltrasjonsanlegg: Utføres iht. VA Miljøblad nr. 59. Krav til grunnundersøkelser for infiltrasjon. – Våtmarksfilter: Utføres iht. VA Miljøblad nr. 49 – Minirenseanlegg: Utføres iht. VA Miljøblad nr. 52. Avløpsanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 og godkjenning iht. SINTEF's tekniske godkjenningsordning. – Tett tank: Løsningen gjelder kun for svartvann og godkjennes i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Unntaksvis kan tett tank også godkjennes for gråvann fra fritidsbebyggelse. Det er krav til montert høynivå-alarm på tanken. – Sandfilteranlegg for gråvann: Utføres iht. VA Miljøblad nr. 59. I enden av sandfiltergrøften skal det være tilgjengelig en kum for utløpsprøve. – Biologisk filter for gråvann: Utføres iht. VA Miljøblad nr. 60. – Kommunen kan i særlige tilfeller godkjenne andre løsninger prosjektert og beskrevet i samarbeid med anerkjent avløpsfaglig konsulent. § 8. Krav til tinglyst erklæring Ved nyanlegg eller utvidelse på annen manns grunn, skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. § 9. Utslippssted Resipientens kapasitet til å bufre, bortlede og omsette utslippet, skal vurderes før etablering av ny renseløsning. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med andre brukerinteresser. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha helårs vannføring. (Jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med helårs vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til drens- eller overvannsledning dersom den munner ut i resipient med helårs vannføring. Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate å føre utslippet til resipient med ikke helårs vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til terreng skal massene ha tilstrekkelig dreneringskapasitet. Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam bør utløpet være dykket til enhver tid. Til elv/bekk bør utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning. § 10. Krav til drift og vedlikehold Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges og at det har tilstrekkelig yteevne under alle belastninger og klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Det skal inngås skriftlig avtale om drift og vedlikehold (service) med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet og følgende punkter skal være regulert i avtalen: – Service: 2 gang pr. år/kontroll av slammengde, slamtømming, vannkvalitet og alarmfunksjon. Tørrslam fra avløpsanlegg med slamtørker skal hentes av leverandør og leveres til godkjent mottaker. – Beredskapsordning: Sikre anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. – Rapportering: Årlig rapportering av service til kommunen. – Leveranse: Reservedeler og kjemikalier. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. 22. juni Nr. 781 2015 310 Norsk Lovtidend Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere intern system for opplæring av service-/vedlikeholds personell. § 11. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter med dette å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger kan kontrollere funksjonaliteten til avløpsanleggene, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Kommunen plikter å ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom, minimum hvert 4. år. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det skal analyseres for parametere der er stilt krav til i utslippstillatelsen. Analysemetoder beskrevet i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha mulighet for representativ prøvetaking på utløp. Dersom prøvetakingsmuligheten ikke er tilfredsstillende, kan kommunen kreve at det etableres egen prøvetakingskum. All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 10. februar påfølgende år. Rapporten skal inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget (teknisk tilstand). – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesielt vekt på eventuelle driftsproblemer. – Analyseresultater fra prøvetaking i utløpsvann. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamrenovatør ved hver tømming iht. kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet. Kommunen skal føre statistikk over utført kontroll, med eventuelle avvik. I henhold til forurensningsloven § 73 har kommunen sanksjonsmuligheter dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service og vedlikehold er mangelfull. § 12. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlig fra 18. juni 2015. Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt. § 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 18. juni 2015. 18. juni Nr. 780 2015 Forskrift om endring i forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Tønsberg bystyre 18. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. I I forskrift 23. mai 2012 nr. 456 om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg kommune, Vestfold gjøres følgende endring: § 3 skal lyde: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje i utsalgsstedets åpningstid, innenfor følgende salgs- og utleveringstider: a) fra kl. 08.00 til 20.00 hverdager og dag før Kristi Himmelfartsdag b) fra kl. 08.00 til 18.00 dager før søn- og helligdager. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk må være registrert i kassen innen utløp av salgs- og utleveringstiden etter første ledd bokstav a) og b). Salg og utlevering av alkoholholdig drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. II Endringen trer i kraft ved kunngjøring. 22. juni Nr. 781 2015 Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel, Vaksdal kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Vaksdal kommunestyre 22. juni 2015 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. 23. juni Nr. 782 2015 311 Norsk Lovtidend § 1. Føremål Føremålet med kommunal gjødselforskrift er å tilpasse lokal praksis og vilkår for spreiing av husdyrgjødsel og silopressaft med vidare, til skiftande ver- og veksttilhøve, slik at intensjonane i nasjonal husdyrgjødselforskrift om vern mot avrenning og ureining av vatn og grunn, vert oppnådd. § 2. Verkeområde Forskrifta omhandlar alt godkjent spreiingsareal i Vaksdal kommune. Alt areal inngår i same sone, med sams reglar og vilkår. § 3. Spreiingstidspunkt I perioden frå 1. november til og med 15. februar, er det ikkje høve til å spreie gjødselvarer av organisk opphav. Det er heller ikkje høve til å spreie gjødselvarer av organisk opphav på snødekt eller frosen mark. På godkjent spreiingsareal kan det spreiast gjødselvarer av organisk opphav i vekstsesongen fram til og med 1. oktober. I perioden frå siste spreiingsdato og fram til 1. november, kan ein unntaksvis spreie gjødselvarer av organisk opphav under spesielt gode omstende og vêrtilhøve. Vilkåret er at gjødsla skal pløyast/moldast ned innan 18 timar etter spreiing. § 4. Spreiereglar For all spreiing av gjødselvarer av organiske opphav utan nedmolding/nedfelling på eng, etter 1. september, gjeld følgjande vilkår: – Det kan maksimalt nyttast 3 m3 gjødsel per dekar. – Mot alle vassdrag (elvar/bekkar/vatn), skal det setjast att ei sone på minst 10 meter som ikkje vert gjødsla. – Ved lagring, uttransport og spreiing, skal det takast omsyn til vertilhøve, jordsmonn og flaumrisiko for å redusere faren for erosjonsskader og avrenning til vassdrag. § 5. Delegering Rådmannen får delegert mynde til å gjere vedtak knytt til denne forskrifta. § 6. Klage Vedtak gjort av kommunen etter føreskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, kan klagast på til fylkesmannen. § 7. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå fastsetjingsdato, og gjeld fram til den vert oppheva. 23. juni Nr. 782 2015 Forskrift om endring i forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bodø viltnemnd 23. juni 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. I I forskrift 9. september 2011 nr. 957 om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø kommune, Nordland gjøres følgende endring: § 2 skal lyde: Kommune/Del av kommunen 1804V0086 – Kjerringøy elgvald 1842V0001 – Vestersida elgvald 1842J0002 – Breivik jaktfelt 1804V0088 – Bodø sør elgvald Resten av Bodø kommune Hele Bodø kommune Elg: Minsteareal i daa 2000 2500 4000 10 000 II Endringen trer i kraft straks. Rådyr: Minsteareal i daa 26. juni Nr. 784 2015 312 Norsk Lovtidend 24. juni Nr. 783 2015 Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 24. juni 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. § 1. Formål Formålet med forskriften er at kommunen skal få dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og tilsyn i denne forbindelse. Gebyret skal dekke kommunens faktiske utgifter forbundet med behandling av søknaden, egenmeldinger samt dekke utgiftene forbundet med tilsyn ved vurdering av søknaden og ved handel. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder for Sørum kommune. Forskriften gir lokal tilsynsmyndighet rett til å fastsette og innkreve gebyrer for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV, egenmeldinger og gjennomføring av tilsyn i denne forbindelse. § 3. Saksbehandling Den som vil drive med handel med fyrverkeri klasse II, III og IV må årlig søke kommunen ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS om tillatelse. Søknad om tillatelse til handel må være brann- og redningsvesenet i hende innen 1. mai. § 4. Beregning og fastsettelse av gebyr For å dekke utgiftene med behandling av søknader og oppfølging av handel med fyrverkeri klasse II, III og IV innkreves gebyr for: – Behandling av søknad, inkludert tilsyn – Endring av søknad eller tillatelse – Gebyr for kontroll ved avvik – Egenmelding. Gebyrenes størrelser er basert på prinsippet om at gebyrene skal dekke de faktiske kostnadene for behandling av søknad og tilsyn i denne forbindelse. Dersom egenmelding benyttes, vil gebyret tilsvare kostnadene i forbindelse med behandlingen av denne. Gebyrenes størrelser vedtas årlig av Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS ved brann- og redningssjefen. § 5. Betaling Gebyret for saksbehandling og tilsyn kreves inn av Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. Gebyret for saksbehandling og tilsyn i denne forbindelse må betales før søknaden behandles. Gebyr for kontroll ved avvik vil kreves inn i etterkant. Gebyret tilfaller i sin helhet Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. § 6. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2015. 26. juni Nr. 784 2015 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 26. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 nr. og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. Kap. I. Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å bidra til at jordbruket i Hedmark fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. Tilskuddet skal samtidig bidra til å fremme matproduksjon gjennom god agronomi, aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Hedmark fylke. § 3. Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til: – foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, 26. juni Nr. 784 2015 313 Norsk Lovtidend – beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15. For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal etter forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler som er brukt i samme forskrift, artikkel 67. Kap. II. Ordninger for tiltak innen kulturlandskap § 4. Tilskudd til drift av beitelag Formålet med ordningen er å begrense gjengroing i utmark og legge forholdene til rette for rasjonell utnyttelse av utmarksbeite og å redusere tapet av dyr på utmarksbeite. Det kan gis tilskudd til: 1) Godkjente beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Ordningen gjelder for sau, geit, hest og storfe. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Det skal føres tilsyn med beitedyrene minimum en gang pr. uke gjennom beitesesongen. Tilsynet må kunne dokumenteres. § 5. Tilskudd til skjøtsel av artsrike slåttemarker og verdifulle innmarksbeiter Formålet med ordningen er å hindre gjengroing av artsrike slåttemarker og verdifulle innmarksbeiter. Det kan gis tilskudd til: 1) Slått av artsrike slåttemarker 2) Beite av verdifulle innmarksbeiter. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Slåttemarkene og innmarksbeitene må være kartlagt og klassifisert som nasjonalt eller regionalt verdifulle1 Innmarksbeitene må være godkjent for produksjonstilskudd av kommunen. b) Innmarksbeitene må beites minst en gang i vekstsesongen. c) Artsrike slåttemarker må slås etter blomstring og tidligst 15. juli. På artsrike slåttemarker kan det ikke kjøres med maskiner/redskap som kan gi kjøreskader. Avlinga må fjernes fra arealet. d) Arealer som beites må ha tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader. e) Arealene kan ikke sprøytes eller jordarbeides. Arealer som tidligere er ugjødslet kan ikke gjødsles og gjødselmengden kan ikke økes på arealer som tidligere har vært gjødslet. f) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden. 1 Jf. Miljødirektoratet sine kriterier for kartlegging av naturtyper i Norge. § 6. Tilskudd til bevaringsverdige saueraser Formålet med ordningen er å ivareta bevaringsverdige saueraser som en viktig del av landbrukets genetiske ressurser. Det kan gis tilskudd til: 1) Søyer og værer 1 år og eldre pr. 1. juni av raser som er definert som bevaringsverdige 1 . For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Dyra må være registrert i Sauekontrollen. b) Dyra må ha minst 7/8 raserenhet. 1 Jf. Norsk genressurssenter sine kriterier for og liste over bevaringsverdige småferaser. § 7. Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Formålet med ordningen er å ivareta helhetlige setermiljøer og setringa som en viktig kulturbærer. Det kan gis tilskudd til: 1) Drift av enkeltseter med melkeproduksjon 2) Drift av fellesseter med melkeproduksjon. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Foretaket må ha melkeproduksjon på den enkelte seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. b) Krav til minsteproduksjon er 30 liter pr. dag for kumelk og 15 liter pr. dag for geitmelk. c) Ved egen foredling må det foreligge godkjenning fra Mattilsynet for salg/omsetning av melkeprodukter. d) Produksjonen må skje innenfor kvote eller foredles lokalt, jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk. Det kan bare gis ett tilskudd pr seter. § 8. Tilskudd til skjøtsel av setervoller og seterlandskap Formålet med ordningen er å ivareta viktige kulturlandskapsverdier knyttet til seterområdene. Det kan gis tilskudd til: 1) Jordbruksareal i seterområder der arealene sammen med seterhusene utgjør et helhetlig setermiljø. 26. juni Nr. 784 2015 314 Norsk Lovtidend For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: Arealene må høstes ved slått eller beite minst en gang i vekstsesongen. Arealer som beites må ha tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader. c) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden. a) b) § 9. Tilskudd til skjøtsel av automatisk freda kulturminner Formålet med ordningen er å hindre gjengroing, ivareta og å synliggjøre automatisk freda kulturminner og kulturmiljøer. Det kan gis tilskudd til: 1) Skjøtsel av gravminne 2) Skjøtsel av gravfelt 3) Skjøtsel av andre utvalgte automatisk freda kulturminner For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Kulturminnet må ligge på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer og være registrert i Riksantikvarens database «Askeladden». b) Arealene må skjøttes ved slått eller beite minst en gang i vekstsesongen. c) Arealer som beites må ha et tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette skader kulturminnet. d) Det kan ikke brukes maskiner/redskap som kan skade kulturminnet. e) Kulturminnet må være godt synlig på overflata og kan ikke være sterkt skadet eller ødelagt. f) Kart der omsøkte kulturminne er inntegnet må legges ved søknaden. Kap. III. Ordninger for tiltak mot forurensning § 10. Grunnvilkår For å motta tilskudd for tiltak mot forurensning må søker oppfylle følgende vilkår: 1) Det kan ikke brennes halm om høsten på noe av det arealet foretaket disponerer. 2) Det kan ikke brennes halm på søn- og helligdager om våren på noe av det arealet foretaket disponerer. 3) Ved brenning av halm om våren må det tas nødvendige sikkerhetstiltak. § 11. Tilskudd til utsatt jordarbeiding Formålet med ordningen er å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer og å øke lagringen av karbon i jord. Det kan gis tilskudd til: 1) Stubbåker på arealer som har vært nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Arealer det er mottatt tilskudd for kan ikke jordarbeides før 1. mars året etter. b) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden. § 12. Tilskudd til grasdekte vannveier og grasdekte vegetasjonssoner Formålet med ordningen er å redusere tapet av jord og næringsstoffer til vann og å redusere faren for utlekking av plantevernmidler. Det kan gis tilskudd i eller mot åpenåkerarealer til: 1) Grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget der det kan forekomme konsentrert overflateavrenning. 2) Grasdekte vegetasjonssoner langs vassdrag og kanaler ut over kravet i forskrift om produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 4. 3) Grasdekte vegetasjonssoner (striper) på tvers av fallet. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Grasdekte vannveier og grasdekte vegetasjonssoner må ha en bredde på minimum 8 meter. b) Grasveksten må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon om høsten. c) Grasdekte vegetasjonssoner langs vassdrag og kanaler må slås eller beites innen 1. oktober. d) Grasdekte vannveier og grasdekte vegetasjonssoner på tvers av fallet kan ikke sprøytes om høsten. e) Grasdekte vegetasjonssoner langs vassdrag og kanaler kan ikke gjødsles eller sprøytes. f) Kart der omsøkte tiltak er inntegnet må legges ved søknaden. § 13. Tilskudd til vedlikehold av fangdammer og gårdsdammer Formålet med ordningen er å bidra til å fange opp jord og næringsstoffer fra overflatevann. Det kan gis tilskudd til: 1) Fjerning av sedimenter fra fangdammer og andre gårdsdammer. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt. a) Rensking må skje utenom hekketiden for fugl. b) Kart der omsøkte tiltak, rensket areal og tidspunkt for rensking er avmerket. 26. juni Nr. 784 2015 315 Norsk Lovtidend § 14. Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Formålet med ordningen er å redusere tapet av næringsstoffer til vann og utslipp av klimagasser til luft og å redusere luktulempene ved spredning av husdyrgjødsel. Det kan gis tilskudd til arealer der det: 1) spres husdyrgjødsel med rask nedmolding på åpen åker om våren. 2) spres husdyrgjødsel i voksende kultur om våren eller i vekstsesongen. Voksende kultur er i denne sammenheng eng, frøeng eller høstkorn. 3) spres husdyrgjødsel med tilførselsslanger fra lager til spreder i forbindelse med spredning etter punkt 1) og 2). Det kan gis tilskudd for en spredning pr. areal pr. vekstsesong. Det enkelte foretak kan enten motta tilskudd til spredning på åpen åker med rask nedmolding eller tilskudd til spredning i voksende kultur. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) All husdyrgjødsel som foretaket disponerer, må lagres og brukes i henhold til Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav av 4. juli 2003 nr. 951. b) Husdyrgjødsel som er spredd ved nedlegging eller bredspredning i åpen åker, må moldes ned innen 2 timer. c) Minst 75 % av all husdyrgjødsel som foretaket disponerer må spres om våren eller i vekstsesongen. d) Ved spredning i voksende kultur må arealet høstes eller beites etter spredning samme år. e) Ved spredning i åpen åker kan det ikke være spredd husdyrgjødsel på arealet etter siste høsting året før. f) Sprededato, faktisk spredd mengde og nedmoldingstidspunkt må kunne dokumenteres. g) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden § 15. Tilskudd til ugrasharving og hypping/radrensing Formålet med ordningen er å bidra til å redusere miljøbelastningen av plantevernmidler. Det kan gis tilskudd til: 1) Arealer med korn, annet frø til modning og radkulturer som ugrasharves eller hyppes/radrenses. Ordningen gjelder ikke arealer Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Arealene må ugrasharves eller hyppes/radrenses minst en gang i løpet av vekstsesongen og på en slik måte at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. b) Det kan ikke brukes ugrasmidler på omsøkte arealer før etter høsting. c) Kart der omsøkte arealer er inntegnet samt dato(er) for ugrasharving eller hypping/radrensing må legges ved søknaden. Kap. IV. Generelle bestemmelser § 16. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark. § 17. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark. Søknadsfristen er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 20. oktober. Ved for sent fremsatt søknad vil det beregna tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner pr. virkedag etter fristens utløp og inntil 20 virkedager. Søknader som fremsettes senere enn 20 virkedager etter fristen vil bli avvist. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. § 18. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen, jf. lov 10. februar 1967. Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Landbruksdirektoratet. § 19. Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. § 20. Avkorting ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 22. 29. juni Nr. 785 2015 316 Norsk Lovtidend § 21. Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 20. § 22. Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 20 og § 21. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. § 23. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 26. juni 2015. Samtidig oppheves forskrift 12. juni 2013 nr. 665 om tilskudd til generelle miljøtiltak i jordbruket i Hedmark. 29. juni Nr. 785 2015 Forskrift om politivedtekt, Karasjok kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Karasjok kommunestyre 30. oktober 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av Politidirektoratet 29. juni 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l. plass, bru, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden og renhold på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. § 6. Renhold på steder som er alminnelig beferdet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste papir, tomflasker, glass, sigarettstumper og annet avfall av enhver art, utenom i oppsatte egnede søppelkasser, 2. å urinere, 3. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende. Forbudet gjelder på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 29. juni Nr. 785 2015 4. 5. 317 Norsk Lovtidend å henge opp plakater, oppslag, kunngjøringer eller lignende utenom på tavler som er godkjent av kommunale myndigheter. Dette gjelder ikke oppslag på egen grunn. Når oppslag eller lignende er foreldet skal det fjernes av den som har satt det opp. å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. § 7. Gatesalg, uteservering mv. Den som driver gatesalg, uteservering eller kioskvirksomhet m.m., eller arrangerer idrettsstevner, friluftsmøte eller lignende på sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilgrises av virksomheten. Ansvarshavende plikter å sørge for et tilstrekkelig antall søppelkasser og at hele området holdes ryddig. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. § 8. Plikter for eier av hus eller grunn mot offentlig sted Eier av hus eller grunn mot offentlig sted – plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is, – skal så langt det er mulig sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft eller lignende holdes åpne. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 9. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 10. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 11. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 12. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 13. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 14. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 15. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 16. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 12, § 13 og § 14 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 15 ikke lenger er til stede. § 17. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt elv, vann eller sjø. Kapittel IV. Offentlige anlegg § 18. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse dyr må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Denne bestemmelsen regulerer ikke forhold knyttet til hunder og hundehold. Kapittel V. Dyr § 19. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, småfe gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. 29. juni Nr. 786 2015 318 Norsk Lovtidend § 20. Forvaring av dyr, salg, avlivning o.a. Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsene i § 19 Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke etter at vedkommende er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la dyret omplasseres, selges eller avlives eller overlate dette til kommunen. Denne bestemmelsen regulerer ikke forhold knyttet til hund og hundehold. Kapittel VI. Arrangementer på offentlig sted mv. § 21. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 22. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel VII. Barn § 23. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel VIII. Forskjellige bestemmelser § 24. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 25. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 26. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 18. april 2002 nr. 372 om politivedtekt, Karasjok kommune, Finnmark. 29. juni Nr. 786 2015 Forskrift om politivedtekt, Ulvik herad, Hordaland Hjemmel: Fastsett av Ulvik heradsstyre 20. mai 2015 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 29. juni 2015 med nokre endringar, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle. § 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halda oppe den allmenne orden eller for å regulera ferdsla. På offentleg stad er det forbode utan politiet sitt løyve å søkje erverv ved sjølv eller andre å tilby publikum si teneste. Forbodet gjeld også å søkje erverv ved tilbod om fotografering på offentleg stad. 29. juni Nr. 786 2015 319 Norsk Lovtidend § 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer, å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. § 5. Tigging Den som ønskjer å driva tigging på offentleg stad eller frå hus til hus, må på førehand melda seg for politiet. § 6. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over, eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge o.l., 2. å brenne av krut, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve, 3. å kaste eller sleppe stein eller flasker, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 7. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. § 8. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, bruk av rulleskeiser, rollerblades, rullebrett, leik eller spel og liknande på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. § 9. Sperring av fortau m.v. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet. § 10. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege tryggingstiltak. § 11. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsetje korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum. § 12. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad, pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp varsel med avviser som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 13. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks setje opp varsel med avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda. § 14. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 10, § 11 og § 12 er gjort, eller når faren eller ulempene som er nemnt i § 12 og § 13, ikkje lenger er til stades. § 15. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande føresegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 16. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad i tettbygd strøk pliktar å halde reint fortau og rennestein og også utanfor tettbygd strøk gjere reine lys- og luftegraver som er knyta til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk, men takast opp og fjernast. § 17. Snøfall og takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad i tettbygd strøk pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter snøfall og takras. Snø etter takras kan krevjast fjerna. § 18. Strøplikt Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad i tettbygd strøk pliktar å strø fortauet utanfor eigedomen når det er glatt. 29. juni Nr. 786 2015 320 Norsk Lovtidend § 19. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørgje for at avlaup for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kapittel V. Hindre tilgrising § 20. Hindre tilgrising o.l. På, ut over, eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel, 3. å hengja opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillate dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som heradet har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å rive, skade, eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. § 21. Avfall Den som driv sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Korgene skal tømmast etter stengetid. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 22. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Kapittel VII. Dyr § 23. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. Kapittel VIII. Tilskiping på offentleg stad mv. § 24. Søknadsplikt for tilskipingar på offentleg stad Den som på offentleg stad vil halda tilskipingar som i hovudsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føra til omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkja om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. § 25. Meldeplikt for allment tilgjengelege tilskipingar utanfor offentleg stad m.m. Den som vil halda tilskipingar som er allment tilgjengeleg, må senda melding til politiet i god tid, seinast innan 14 dagar før tilskipinga skal avhaldas. Dette skal gjerast sjølv om tilskipinga ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det er naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av tilskipinga. Plikt til å melda frå gjeld og samkome med dans eller anna tilstelling som vesentleg er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. Kapittel IX. Born § 26. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette. Kapittel X. Ymse føresegner § 27. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtektene eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtektene, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene, må dekkje utgiftene. § 28. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod. 29. juni Nr. 787 2015 321 Norsk Lovtidend § 29. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelda 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Forskrift 16. juni 1997 nr. 691 om politivedtekt, Ulvik herad, Hordaland blir oppheva frå same tid. 29. juni Nr. 787 2015 Forskrift om politivedtekt, Granvin herad, Hordaland Heimel: Fastsett av Granvin heradsstyre 10. juni 2015 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfesta av Politidirektoratet 29. juni 2015 med nokre endringar, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle. § 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halda oppe den allmenne orden eller for å regulera ferdsla. På offentleg stad er det forbode utan politiet sitt løyve å søkje erverv ved sjølv eller andre å tilby publikum si teneste. Forbodet gjeld også å søkje erverv ved tilbod om fotografering på offentleg stad. § 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer, å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. Politilova § 11 gjelde tilsvarande. § 5. Tigging Den som ønskjer å driva tigging på offentleg stad eller frå hus til hus, må på førehand melda seg for politiet. § 6. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over, eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge o.l., 2. å brenne av krut, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve, 3. å kaste eller sleppe stein eller flasker, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 7. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. § 8. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, bruk av rulleskeiser, rollerblades, rullebrett, leik eller spel og liknande på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. § 9. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet. § 10. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege tryggingstiltak. 29. juni Nr. 787 2015 322 Norsk Lovtidend § 11. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsetje korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum. § 12. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad, pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp varsel med avviser som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 13. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks setje opp varsel med avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda. § 14. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 10, § 11 og § 12 er gjort, eller når faren eller ulempene som er nemnt i § 12 og § 13, ikkje lenger er til stades. § 15. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande føresegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 16. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å halde reint fortau og rennestein og også utanfor tettbygd strøk gjere reine lys- og luftegraver som er knyta til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk, men takast opp og fjernast. § 17. Snøfall og takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter snøfall og takras. Snø etter takras kan krevjast fjerna. § 18. Strøplikt Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utanfor eigedomen når det er glatt. § 19. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørgje for at avlaup for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kapittel V. Hindre tilgrising § 20. Hindre tilgrising o.l. På, ut over, eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel, 3. å hengja opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillate dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som heradet har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å rive, skade, eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. § 21. Avfall Den som driv sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Korgene skal tømmast etter stengetid. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 22. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik, eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. 30. juni Nr. 788 2015 323 Norsk Lovtidend Kapittel VII. Dyr § 23. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. Kapittel VIII. Tilskiping på offentleg stad mv. § 24. Søknadsplikt for tilskipingar på offentleg stad Den som på offentleg stad vil halda tilskipingar som i hovudsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føra til omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkja om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. § 25. Meldeplikt for allment tilgjengelege tilskipingar utanfor offentleg stad m.m. Den som vil halda tilskipingar som er allment tilgjengeleg, må senda melding til politiet i god tid, seinast innan 14 dagar før tilskipinga skal avhaldas. Dette skal gjerast sjølv om tilskipinga ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det er naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av tilskipinga. Plikt til å melda frå gjeld og samkome med dans eller anna tilstelling som vesentleg er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. Kapittel IX. Born § 26. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette. Kapittel X. Ymse føresegner § 27. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtektene eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtektene, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene, må dekkje utgiftene. § 28. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod. § 29. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelda 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Frå same tid blir forskrift 18. mars 1998 nr. 287 om politivedtekt, Granvin herad, Hordaland oppheva. 30. juni Nr. 788 2015 Forskrift om tidlig jakt på grågås i 2015 og 2016, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Rogaland 30. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. § 1. Formål Formålet med utvidet jakt på grågås er å begrense skadeomfanget på dyrket mark og for å få til en bedre forvaltning av bestanden. § 2. Utvidet jakttid Felles bestemmelser: Jakttid på grågås utvides med 15 dager i forkant av ordinær jakttid, fra og med 26. juli til og med 9. august. I denne tiden er det kun tillatt å jakte på dager med partallsdato og i tiden mellom kl. 03:00 og 10:00. Områdespesifikke bestemmelser: Rennesøy Finnøy Kvitsøy All jakt skal skje på eller nærmere enn 30 meter fra dyrket mark eller gjødslet beite. Utvidet jakttid gjelder kun Sjernarøyene og Vignes på Finnøy. All jakt skal skje på eller nærmere enn 30 meter fra dyrket mark eller gjødslet beite. Utvidet jakttid gjelder kun følgende øyer: Kvitsøy, Langøy, Hellesøy og Krossøy. All jakt skal skje på eller nærmere enn 30 meter fra dyrket mark eller gjødslet beite. 1. juli Nr. 789 2015 324 Norsk Lovtidend § 3. Vilkår Fylkesmannen kan oppheve forskriften dersom utvidelsen medfører uønskede virkninger. § 4. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2017. Samtidig oppheves forskrift 26. juli 2012 nr. 789 om jakttid og døgnregulering av jakt på grågås, Kvitsøy kommune, Rogaland. 1. juli Nr. 789 2015 Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak, Hordaland Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 1. juli 2015 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 13.00. Kapitel 1. Innleiande føresegnar § 1. Føremål Føremålet med denne forskrifta er å bidra til at kulturlandskapet i Hordaland vert halde i hevd og at jordbruket vert drive på ein miljømessig forsvarleg måte. § 2. Føresegna gjeld Forskrifta gjeld for tilskot til miljøtiltak i Hordaland fylke. § 3. Grunnvilkår Det kan berre gjevast tilskot til miljøtiltak etter denne forskrifta til: Føretak som har rett til produksjonstilskot, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskot mv. i jordbruket, og/eller beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Einingsregisteret, jf. einingsregisterlova 13. juni 1994 nr. 15. For alle føretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskot, er det eit vilkår at føretaket oppfyller krava til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3. Ved bruk av plantevernmiddel er det eit vilkår at føretaket oppfyller krava til føring av sprøytejournal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidlar. Kapittel 2. Tilskot til ulike føremål § 4. Miljøtilskot til veglause områder Tilskotet gjeld drift av veglause kyst- og fjordgardar som har meir enn 5 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og som er utan veg, bru eller bilferje. Tilskotet blir utmålt pr. dekar. § 5. Miljøtilskot til areal med spesielle verdiar Det kan løyvast tilskot til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal som vert brukt til fruktproduksjon, som er brattare enn 1:5 og som har rett til tilskot for bratt areal, jf. § 7. Det vert gitt tilskot til maksimalt 50 daa. Tilskotet blir utmålt pr. dekar. § 6. Miljøtilskot til lokalt verdifulle jordbrukslandskap – «landskapsparkar» Det kan løyvast tilskotet til føretak som er medlem i ein landskapspark og som har dyr på beite der i minst 8 veker i løpet av vekstsesongen. Tilskotet gjeld dyr på innmarksbeite. Føretaket må disponere beitearealet. Landskapsparken må ha ein skjøtselsplan som dekker beiteområdet. § 7. Miljøtilskot til skjøtsel av bratt areal Tilskot kan løyvast til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3. Tilskotet gjeld føretak der minst 30% av det disponerte fulldyrka og overflatedyrka arealet er brattare enn 1:5. Det kan maksimalt løyvast tilskot etter § 5 og § 7 til 50 daa bratt areal pr. føretak. Det er felles toppavgrensing for tilskota etter § 5 og § 7. § 8. Miljøtilskot til beite i fjellet gjennom organisert beitelag Tilskotet gjeld føretak som har beitedyr i organisert beitelag som har driftssenter i Hordaland. Tilskotet gjeld berre for dei dyra som går i beitelaget sitt beiteområde. Denne ordninga inngår som ein del av den nasjonale ordninga «beite i utmark». § 9. Miljøtilskot til drift av beitelag Tilskot kan løyvast til organiserte beitelag som er godkjente av kommunen. Tilskotet vert gjeve til organisert tilsyn og organisert sanking ved fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Tilskot til drift av beitelag gjeld sau, geit og storfe som beiter i utmark og på innmarksbeite i minst 8 veker. Kyr og geiter i laktasjon er ikkje omfatta av denne ordninga. Når beitelag har beiteområde i fleire kommunar skal søknad gå til den kommunen der største delen av beiteområdet ligg. Tilskot vert gjeve etter fast sats per dyr som er heimsanka. 1. juli Nr. 789 2015 325 Norsk Lovtidend Godkjenning og krav til beitelag Frist for søknad om godkjenning av nye beitelag er 1. mai i beiteåret. Søknad om godkjenning av nye beitelag skal sendast til beitekommunen. Beitelag for utmarksbeite skal ha minst 3 medlemmar og 150 småfeeiningar. Beitelag for innmarksbeite skal har minst 2 medlemmar og 100 småfeeiningar. 1 småfeeining = 0,1 storfe = 1 sau = 1 lam = 1 geit = 1 kje Fylkesmannen fastset retningsliner for godkjenning og drift av beitelag. § 10. Miljøtilskot til skjøtsel av slåttemark Tilskot kan løyvast til skjøtsel av artsrike enger registrert i Naturbase (www.naturbase.no). som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig slått og utan nemnande gjødsling eller jordarbeiding. Areala skal skjøttast i samsvar med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Tilskot blir gitt pr. daa. § 11. Miljøtilskot til skjøtsel av kystlynghei Tilskotet kan løyvast til tradisjonell skjøtsel av kystlyngheiene i samsvar med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Det omsøkte arealet må vere kartfesta på kart over kystlyngheiområda i Hordaland. § 12. Miljøtilskot til skjøtsel av styvingstre Tilskotet kan løyvast til styvingstre som vert halde ved like i tråd med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Tilskotet blir utmålt pr. tre. § 13. Miljøtilskot til beite av biologisk verdifulle areal Tilskotet kan løyvast til skjøtsel av artsrik beitemark som har vore i langvarig hevd utan nemnande gjødsling eller jordarbeiding. Areala skal vere registrerte i Naturbase som «naturbeitemark», «hagemark» eller «strandeng». Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Areala skal skjøttast i samsvar med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Tilskotet blir utmålt pr. daa. § 14. Miljøtilskot til støling Det kan løyvast tilskot til skjøtsel og forvaltning av stølsmiljø og stølslandskap. Føretaket må ha hovuddelen av mjølkeproduksjon med ku eller geit på stølen i minst 4 veker i sommarhalvåret, og produksjonen skal skje innafor kvote. Tilskotet vert gjeve til enkelt eller fellesstølar. For å ha rett på tilskot til foredling, må det innan 15. oktober i søknadsåret, leverast dokumentasjon over omsetning på stølen til kommunen. § 15. Miljøtilskot til bevaringsverdige husdyrraser Det kan løyvast tilskot til dyr av rasane vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og fjordhest som føretaket disponerte pr. 1. januar i søknadsåret. § 16. Miljøtilskot til skjøtsel av gravminne Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av gravminne ved beiting eller slått. Gravminnet skal vere eit enkeltståande kulturminne som er automatisk freda etter lov om kulturminner. Gravminnet skal ligge på eller i nær tilknyting til jordbruksareal. Arbeidet skal skje i samsvar med Riksantikvarens retningsliner for slik vegetasjonsskjøtsel. Tilskotet kan løyvast til enkeltminne. § 17. Miljøtilskot til skjøtsel av gravfelt Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av gravfelt ved beiting eller slått. Gravfeltet skal vere automatisk freda etter lov om kulturminner og liggje på eller i nær tilknyting til jordbruksareal. Skjøtselen skal skje i samsvar med Riksantikvarens retningsliner for slik vegetasjonsskjøtsel. Tilskotet kan løyvast per daa. § 18. Miljøtilskot til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne, som buplassar, hustufter, dyrkingsspor, vegfar mv. Kulturminna skal liggje på eller i nær tilknyting til jordbruksareal. Tilskot kan løyvast per daa. § 19. Miljøtilskot til skjøtsel av steingardar Det kan løyvast tilskot til vedlikehald av steingardar på innmark i jordbrukets kulturlandskap. Tilskotet er ein del av den nasjonale ordninga «Miljøtilskot til skjøtsel av bakkemurar, trerekker og skigardar.» Tilskotet kan løyvast per løpemeter. § 20. Miljøtilskot til skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Tilskot kan løyvast til skjøtsel av kulturmiljø som er freda etter Kulturminnelova, eller regulert etter plan- og bygningslova som spesialområde eller omsynssone «kulturmiljø». Tilskotet vert utmålt etter daa, der kvart kulturmiljø kan få tilskot for maks 2 daa. § 21. Miljøtilskot til miljøavtale elvemusling, med ugjødsla randsone i eng Det kan løyvast tilskot til føretak som har inngått «miljøavtale elvemusling» med kommunen om drift av areal mot vassdrag med lokaliteter av elvemusling. Tilskotet vert utbetalt pr. daa. 1. juli Nr. 789 2015 326 Norsk Lovtidend For føretak med miljøavtale kan det også løyvast tilskot til ugjødsla randsone i eng. Tilskotet vert utbetalt per løpemeter. § 22. Miljøtilskot til tiltak mot utslepp til luft Det kan løyvast tilskot til spreiing av husdyrgjødsel i veksande kultur (eng) ved bruk av nedlegging med tilførselsslange. Tilskotet blir tildelt med ein sats pr. daa gjødsla ved nedlegging og ein sats pr. daa ved bruk av tilførselsslange. Minste spreiemengde er 5 kg total-N pr. daa. Gjødsla skal spreiast i vekstsesongen og før 10. august. Kapittel 3. Generelle føresegner § 23. Retningsliner og satsar Tilskot vert utbetalt etter utfyllande retningsliner, satsar, definisjonar med meir fastsett av Fylkesmannen i Hordaland. § 24. Søknad og utbetaling Frist for søknad er 20. september. For tilskot til beitelag er søknadsfristen 15. november. Tidspunkt for teljedato for søknadsomgangen 20. september er 1. januar og 31. juli. Det skal nyttast eige søknadsskjema fastsett av Fylkesmannen i Hordaland. Ved for seint levert søknad vert det reduksjon i tilskot med 1 000 kroner per verkedag etter fristens utløp opp til 20 verkedagar. Søknader som vert levert seinare enn 20 verkedagar etter fristen vert avviste. Det løyvde tilskotet vert utbetalt til det føretaket eller beitelaget som framsette søknaden. Tilskotet kan ikkje overførast til eige eller pant. § 25. Administrasjon, dispensasjon og klage Kommunen fattar vedtak om tilskot. Fylkesmannen kan i særlege høve dispensere frå reglane i denne forskrifta. Vedtak fatta av kommunen kan påklagast til Fylkesmannen. Vedtak fatta av Fylkesmannen i første instans kan påklagast til Landbruksdirektoratet. § 26. Opplysningsplikt og kontroll Føretak og beitelag som får tilskot etter denne forskrifta, har plikt til å gje alle naudsynte opplysningar som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krev. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet, fører tilsyn med at utbetalinga er rett og har tilgang til all bokføring, korrespondanse og dokumentasjon som gjeld tilskotet som er gjeve til føretaket. Opplysning gjeve i samband med søknad om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling på dei landbrukseigedomane og teljing av dei dyra som føretaket disponerer. § 27. Tilbakehalding og avkorting ved regelverksbrot Dersom føretaket driv eller har drive si verksemd i strid med regelverk for jordbruksverksemd, kan heile eller delar av tilskotet haldast tilbake inntil tilhøva er retta opp. Er det ved brot på regelverket utvist grov aktløyse eller forsett, kan heile eller delar av tilskotet som blir tildelt føretaket avkortast. Tilskotet kan også avkortast dersom føretaket ikkje held dei fristar som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgåver i samsvar av § 26. § 28. Avkorting ved regelbrot Dersom føretaket eller beitelaget aktlaust eller med føresett har gitt feil opplysningar i søknaden som har eller kunne gitt grunnlag for urett utbetaling av tilskot til seg sjølv eller andre, kan heile eller deler av det samla tilskotet avkortast. Tilskotet kan avkortast eller falle bort dersom føretaket ikkje oppfyller, eller berre delvis oppfyller krava som er stilte i § 3, andre og tredje ledd. Av same grunn kan utbetalt tilskot heilt eller delvis bli kravd tilbake, jf. § 26. § 29. Innkrevjing og renter Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av vedtak om avkorting etter § 26, § 27 og § 28, kan krevjast tilbakebetalt frå mottakaren eller motreknast i seinare tilskotsutbetalingar. Tilsvarande gjeld differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av vedtak om avkorting etter § 27 og § 28. Beløpet kan òg bli motrekna i seinare utbetalingar etter denne forskrifta, eller i seinare tilskotsutbetalingar til føretaket. Der mottakaren ikkje var i aktsam god tru om utbetalinga, kan renter krevjast frå det tidspunkt kravet om tilbakebetaling kom fram til søkjar. Ved grov aktløyse eller forsett kan renter krevjast frå tidspunktet for utbetalinga av det urettmessige tilskotet. For renter gjelder elles lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved for sein betaling m.m. Krav frå offentleg myndigheit som springar ut frå jordbruksverksemd kan motreknast i seinare tilskotsutbetalingar til føretaket. § 30. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. juli 2015. Frå same dato vert forskrift 25. juni 2014 nr. 911 om tilskot frå regionalt miljøprogram, Hordaland, oppheva. 28. mai Nr. 835 2015 327 Norsk Lovtidend 28. mai Nr. 835 2015 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 28. mai 2015 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1, jf. lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 5, jf. § 4. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 14.00. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. (Formål og virkeområde) Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrer, samt gebyrenes størrelse, jf. § 5. Denne forskrift gjelder for alle abonnenter i kommunen, jf. § 2 bokstav b. § 2. (Definisjoner) I denne forskrift forstås med: a) eiendom: fast eiendom som har eget gårds- og bruksnummer; b) abonnent: eier av eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning. Som tilknyttet regnes også eiendom som kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27–1 eller § 27–2 har krevd skal ha slik tilknytning. Ved bortfeste av eiendom regnes fester som abonnent, om ikke annet er avtalt; c) engangsgebyr: gebyr for tilknytning til kommunal vann- eller avløpsledning; d) årsgebyr: løpende årlig gebyr for å ha tilgang til kommunens vann- og/eller avløpsledning. Årsgebyret er todelt, og består av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr: – abonnementsgebyr: årsgebyrets faste del – forbruksgebyr: årsgebyrets variable del. § 3. (Gebyrplikt) Plikt til å betale vann- og/eller avløpsgebyr gjelder for alle abonnenter i kommunen. Eier av fast eiendom står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler fester istedenfor grunneier, med mindre annet er avtalt og forutsatt at det er minst 30 år igjen av festetiden regnet fra det tidspunkt gebyrplikten inntrer. Det samme gjelder dersom fester etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtale forlenges til 30 år. § 4. (Gebyrtyper) Gebyrtypene er: a) engangsgebyr for tilknytning til henholdsvis vann- og/eller avløpsledning; b) årsgebyr for vann og/eller avløp, (sum av abonnements- og forbruksgebyr) og c) gebyr for leie av vannmåler. § 5. (Gebyrsatser) Størrelsen på gebyrene fastsettes årlig av bystyret gjennom eget regulativ og trer i kraft fra det tidspunkt bystyret bestemmer. § 6. (Gebyrgrunnlag og arealberegningsmetode) Gebyrene beregnes for hele eiendommen under ett. For bebygd eiendom gjøres gebyrberegningen avhengig av bygningens samlede areal. Arealet måles etter NS 3940 – Bruksareal. Tidligere registrerte arealdata kan benyttes inntil bruksareal etter NS 3940 foreligger. Med bygning forstås byggverk som har måleverdig bruksareal etter Norsk Standard 3940 og som er ført i matrikkelen med eget bygningsnummer, jf. matrikkelloven § 25 og matrikkelforskriften § 3 første ledd. Det beregnes gebyr for hver bygning som er tilknyttet vann- og/eller avløpsledning. Der det er innvendig tilkomst mellom bygninger, er disse gebyrpliktige etter samlet matrikkelført bruksareal, selv om det kun er den ene bygningen som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløp. Det regnes ikke gebyr for ubebygget eiendom. Kapittel 2. Engangsgebyr § 7. (Engangsgebyr for tilknytning til kommunal vann og/eller avløpsledning) Engangsgebyr for vann og/eller avløp skal betales: a) ved nybygg; b) ved utvidelse av eksisterende bygning hvor arealutvidelsen er større enn 50m2 ; c) når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning ; d) når kommunen krever bebygd eiendom tilknyttet, jf. § 2 bokstav b. Når eksisterende bygning blir revet i forbindelse med nybygg, skal det overskytende bruksareal legges til grunn ved beregning av engangsgebyret dersom eksisterende bygg var tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Engangsgebyret beregnes per m2 bruksareal (BRA), jf. § 6. Engangsgebyret forfaller til betaling: a) for nybygg: når igangsettingstillatelse for hele eller deler av tiltaket er gitt; 28. mai Nr. 835 2015 328 Norsk Lovtidend b) for eksisterende bygg: etter gitt forhåndsuttalelse om tilknytning til kommunal vann- og/eller avløpsledning eller når frist for pålegg om tilknytning er utløpt. Tilknytning kan ikke skje før engangsavgiften er betalt. Engangsgebyr betales ikke for midlertidig brakkerigg for bygg og anlegg. Kommunen kan fastsette varighet på midlertidigheten. Kapittel 3. Årsgebyr § 8. (Årsgebyr) 1. Årsgebyr for vann og/eller avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning eller når kommunen har krevd eiendommen tilknyttet, jf. § 2 bokstav b. Årsgebyr beregnes fra måneden etter at det er gitt brukstillatelse for hele eller deler av bygningen, fra det tidspunktet bygningen er tatt i bruk eller fra det tidspunkt fristen for å etterkomme krav om tilknytning er utløpt. 2. Abonnementsgebyr fastsettes per m2 bruksareal (BRA) og pris per m2 . 3. Forbruksgebyret skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk: – målt vannforbruk baseres på bruk av vannmåler som viser faktisk vannforbruk og som multipliseres med pris perm3 . – stipulert vannforbruk legger byggets bruksareal til grunn og multipliseres med 1,3 m 3 per m2 bruksareal per år. Både kommunen og den enkelte abonnent kan kreve at forbruksgebyret skal fastsettes ut fra målt forbruk, med de begrensninger som følger av denne forskrift, jf. punkt 4. 4. Kommunen kan kreve at vannforbruket måles for: a) alle bygninger eller deler av bygning som ikke nyttes til boligformål; b) midlertidige abonnenter; c) vannuttak uten at vann er innlagt i bygning; d) boliger med basseng, fontene m.m. Kommunen kan unnlate å kreve måler der krav om vannmålerinstallasjon etter kommunens vurdering ikke er hensiktsmessig. I særlige tilfeller der bruksareal ikke foreligger kan kommunen bestemme at abonnenten, for eksempel midlertidige abonnenter for bygg og anlegg, betaler for et fastsatt stipulert forbruk. § 9. (Fradrag, tillegg og skjønnsfastsettelse av årsgebyr) 1. Restriksjoner på vannleveranse, kvalitetsforringelse på vannet eller kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av avløp, kan gi grunnlag for reduksjon av gebyret, jf. Sanitærreglementet for Bergen kommune. 2. Dersom avløpsmengden fra næringsvirksomhet er vesentlig større eller mindre enn vannforbruket og dette kan dokumenteres, kan kommunen eller abonnenten kreve at forbruksgebyret for avløp baseres på dokumentert avløpsmengde. 3. Hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og påvirker kostnadene ved drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg eller fradrag til avløpsgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes ved avtale, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av kommunen. 4. Abonnent som unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av vannlekkasjer kan få sitt vannuttak til eiendommen stipulert ved skjønn. Med vannuttak menes i tillegg til forbruket de vannmengder som måtte lekke ut av ledningen. Det stipulerte forbruket løper fra 1.termin etter at pålegget er gitt og inntil det er etterkommet. 5. Abonnent som unnlater å etterkomme pålegg om å installere vannmåler kan få sitt forbruk stipulert ved skjønn. 6. Ved manglende innsending av registrert vannforbruk, kan forbruket stipuleres ved skjønn. § 10. (Særlige beregninger og avtaler) For næringsvirksomhet der det foreligger helt særlige forhold, kan kommunen foreslå at årsgebyret fastsettes ved avtale. Hvis avtale ikke kommer i stand, fastsettes gebyrets størrelse av kommunen. § 11. (Innbetaling av årsgebyr) Årsgebyret fordeles på 4 terminer. Ved målt forbruk innkreves forbruksgebyret a-konto de 3 første terminene og ved avregning i 4. termin. Kapittel 4. Nærmere om installasjon og bruk av vannmåler m.m. § 12. (Installasjon og bruk av vannmåler) Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på målepunkt. Med målepunkt forstås en vannmåler, eller flere vannmålere parallellkoblet. For installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens Norm for vannmålerinstallasjoner. § 13. (Eierforhold og kostnader) Kommunen bekoster og eier vannmåleren. Abonnenten bærer utgiftene med installering og betaler leie for vannmåleren. Målerleie fastsettes av bystyret jf. § 5. 19. juni Nr. 836 2015 329 Norsk Lovtidend Utskifting av måler bekostes av kommunen. Dersom behovet for utskifting skyldes forhold abonnenten har ansvar for, bekoster abonnenten utskiftningen. Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten bekoster slik flytting. § 14. (Målepunkt) Til enhver eiendom eller bygning bekoster kommunen maksimum ett målepunkt per hovedinntak. Hvis abonnenten ønsker flere målere etter hovedinntaket, må abonnenten selv betale for ekstra målere. Dersom tekniske løsninger ligger til rette for det, kan kommunen bestemme annet målepunkt, jf. § 12. § 15. (Avlesning) Abonnenten skal foreta vannmåleravlesning i henhold til fastsatte frister og er ansvarlig for å sende avlest målerstand til kommunen. Ved feil eller manglende avlesning kan kommunen stipulere vannmengden ved skjønn. § 16. (Inspeksjon og kontroll) Kommunen skal ha uhindret adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontroll. Montert vannmåler skal ikke fjernes uten at kommunen har gitt samtykke. § 17. (Nøyaktighetskontroll) Både kommunen og abonnenten kan kreve kontroll av vannmåler. Kontrollen skal foretas med måleutstyr og prosedyrer for måling som er akseptert av Justervesenet. § 18. (Avregning ved målefeil m.m.) Ved målefeil større eller lik fem prosent, utføres kontroll uten kostnad for abonnenten. Ved feil mindre enn fem prosent, betaler abonnenten utgiftene, dersom kontrollen er krevd av abonnenten. Dersom måleren ved kontroll viser mer enn fem prosent for høyt forbruk, har abonnent krav på tilbakebetaling for feilmålingen. Viser måleren mer enn fem prosent for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling for feilmålingen. Er plomberingen av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig beregnes forbruket skjønnsmessig ut fra tilgjengelig datagrunnlag. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. § 19. (Andre forhold) Blir måler som er i bruk borte eller skadet skal dette straks meldes til kommunen som kan stipulere vannmengden ved skjønn. Skyldes skaden uaktsomhet eller andre forhold som abonnenten kan holdes ansvarlig for, skal måleren erstattes av abonnenten. Plombert måler kan bare åpnes av personell fra kommunen eller den som kommunen bemyndiger. Er plombert måler brutt vil kommunen stipulere vannmengden for hele perioden ved skjønn. Kapitel 5. Avsluttende bestemmelser § 20. (Opphør av abonnement) Abonnementet opphører når anboringspunktet er plugget og rørleggermelding godkjent av kommunen. § 21. (Informasjonsplikt) Kommunen skal uoppfordret informere abonnentene om vesentlige endringer i vannkvaliteten. Kommunen skal bekjentgjøre regulativ for vann- og avløpstjenester for abonnentene. § 22. (Klageadgang) Enkeltvedtak kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klageinstans er kommunens klagenemnd. Ilagt gebyr må betales fullt ut innen fastsatt frist, selv om beregningen er påklaget. Kapittel 6. Ikrafttredelse mv. § 23. (Ikrafttredelse, oppheving av forskrift) Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 10. desember 2001 1 om vann- og avløpsgebyrer, Bergen kommune, Hordaland. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 19. juni Nr. 836 2015 Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 19. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord, (jordlova) og forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket § 11. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 14.00. 1. juli Nr. 837 2015 330 Norsk Lovtidend § 1. Formål og virkeområde Formålet med denne forskriften er å bidra til å redusere erosjon fra jordbruket i områder som har avrenning til sårbare vassdrag. Forskriften gjelder for foretak med arealer som har avrenning til Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold. § 2. Definisjoner I denne forskriften menes med a. Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig. Dette må vurderes lokalt. b. Buffersone: Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Buffersone kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig vegetasjon i forskrift om produksjonstilskudd § 4. c. Erosjonsutsatte dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse.. d. Vassdrag: vassdrag og kanaler med årsikker vannføring. § 3. Miljøkrav 1. Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying eller tilsvarende jordarbeiding om høsten, skal drågene ha permanent grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal. § 4. Administrasjon Kommunen fatter vedtak ved brudd, og kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i § 3. punkt 4 Søknad om dispensasjon skal være skriftlig, begrunnet og sendes til kommunen. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. § 5. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. juni 2011 nr. 716 om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold. 1. juli Nr. 837 2015 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 1. juli 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 14.00. Kapittel I. Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Finnmark fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Finnmark fylke. § 3. Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til – foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, – beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15. For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67. For de fleste areal kan det kun søkes om tilskudd til ett tiltak. § 4. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark § 5. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark. Søknadsfristen for tilskudd til miljøtiltak er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. 1. juli Nr. 837 2015 331 Norsk Lovtidend Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Kapittel II. Tilskudd § 6. Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: 1. Bygdenært – arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året slåtten gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Øyer/holmer/veiløse områder langs kysten av Finnmark. 3. Arealer med spesielle verdier i geografisk definerte områder. 4. Veikanter, avgrenset til kantarealer mellom vei og innmark. § 7. Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: 1. Bygdenært – inngjerdede arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året beitingen gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Arealer med spesielle verdier som er avgrenset og som har mindre enn 50 % grasdekke. § 8. Miljøtilskudd til beite i utmark Det kan gis tilskudd til foretak som slipper sau på utmarksbeite i minimum 5 uker i kystområder hvor det er nødvendig med båtfrakt. Det gis ikke tilskudd, dersom slippområdet er i prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn, jf. regional forvaltningsplan for rovvilt. § 9. Miljøtilskudd til drift av beitelag Kommunalt godkjente beitelag kan gis tilskudd til drift av laget. Tilskuddet beregnes ut fra sankede dyr som har vært på utmarksbeite i minimum 5 uker. § 10. Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark klassifisert som A, B eller C lokalitet i Naturbase. Søker må ha godkjent skjøtselsplan for å være berettiget tilskudd. § 11. Miljøtilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdiene må være registrert eller i registreringsprosess i Artsdatabanken og/eller Naturbase. § 12. Miljøtilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdiene må være registrert eller i registreringsprosess i Artsdatabanken og/eller Naturbase. § 13. Miljøtilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper Tilskuddet kan gis for å ivareta hensynet til den prioriterte arten dverggås og den truede og sårbare arten sædgås i deler av kommunene Alta, Porsanger, Nesseby og Vadsø. Det kan gis tilskudd til jordbruksarealer hvor gås beiter i betydelig grad. § 14. Miljøtilskudd til drift av fellesseter med melkeproduksjon Det kan gis tilskudd til foretak som deltar i driften av fellesseter med melkeproduksjon i minimum 6 sammenhengende uker av sommeren. Det må foreligge en skriftlig avtale om fordeling av melkeleveranser fra fellesseteren. § 15. Miljøtilskudd til hesjing Det kan gis tilskudd til hesjing. Det kan gis tilskudd for hesjing på inntil 10 dekar pr. foretak. For at hesjingen skal være berettiget tilskudd, må høyet være hengt opp før 20. august og tatt ned og plassert på lager innen 15. september. § 16. Miljøtilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Det kan gis tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner. Tilskuddsberettiget skjøtsel er slått eller beite av kulturminner på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan. § 17. Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det kan gis tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder. Tilskuddsberettiget skjøtsel skal skje på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan. § 18. Miljøtilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Det kan gis tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Tilskudd kan gis til skjøtselstiltak som tilrettelegger for allmenn ferdsel på stier i kulturlandskapet. 2. juli Nr. 838 2015 332 Norsk Lovtidend § 19. Miljøtilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel Det kan gis tilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i voksende kultur og i åpen åker. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. august. § 20. Miljøtilskudd til spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding Det kan gis tilskudd til rask nedmolding av spredd husdyrgjødsel. Tilskudd kan gis når husdyrgjødselen blandes inn eller dekkes av jord innen 4 timer fra tidspunktet for spredningen. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. september. Kapittel III. Generelle bestemmelser § 21. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. § 22. Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. § 23. Avkortning ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 25. § 24. Avkortning ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 22. § 25. Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 23 og § 24. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. § 26. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 10. juli 2013 nr. 910 om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark. 2. juli Nr. 838 2015 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 2. juli 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 14.00. Kap. I. Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å bidra til at jordbruket i Oppland fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Oppland fylke. 2. juli Nr. 838 2015 333 Norsk Lovtidend § 3. Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til – foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og – beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13.06.1994 nr. 15. For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring av plantevernjournal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler § 26. Kap. II. Kulturlandskap § 4. Tilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap Tilskudd kan gis til: a) slått og beite av areal med miljøverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap b) dyr som beiter i utmark i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Nasjonalt verdifulle kulturlandskap og areal med miljøverdier defineres av Fylkesmannen i utfyllende retningslinjer. § 5. Andre tilskudd til å opprettholde kulturlandskapet Tilskudd kan gis til: a) slått og beite av dyrket jord som har en helling på 1:5 eller brattere b) småfe, storfe og hest som beiter i organiserte beitelag c) småfe, storfe og hest i organiserte beitelag med lønnet tilsyn og sperregjerder d) geit og kastrat av storfe på beite og mjølkeku som går på utmarksbeite i samband med mjølkeproduksjon på seter. Beitelag godkjennes av kommunen etter kriterier fastsatt av Fylkesmannen i utfyllende retningslinjer. Kap. III. Biologisk mangfold § 6. Tilskudd til utvalgte naturtyper og andre prioriterte naturverdier Tilskudd kan gis til: a) skjøtsel av naturtypen slåttemark b) slått og beite av andre arealer med skjøtselavhengige biologiske verdier. Fylkesmannen fastsetter i utfyllende retningslinjer hva som regnes som arealer med skjøtselavhengige biologiske verdier. § 7. Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Tilskudd kan gis til dyr av nasjonale saueraser som er definert som sårbare, truet eller kritisk truet etter kriterier fastsatt av Norsk genressurssenter. Kap. IV. Kulturmiljøer og kulturminner § 8. Tilskudd til setring Tilskudd kan gis til: a) mjølkeproduksjon på seter i sommerhalvåret b) jordbruksareal i seterområder som høstes ved slått eller beite. Som seter defineres et produksjonssted for mjølk som bare er egnet for bruk i sommersesongen og har hus som egner seg for overnatting og hushold. Som seterområde regnes områder over vernskoggrensen og høgere enn den faste bosettingen i distriktet samt areal som ligger inntil seterbebyggelse under denne høgdegrensen. § 9. Tilskudd til automatisk freda kulturminner Tilskudd kan gis til: a) skjøtsel av gravminner og gravfelt eldre enn 1537 ved slått eller beite b) skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner ved slått eller beite. Kap. V. Avrenning til vassdrag og kyst § 10. Tilskudd til redusert arealavrenning fra jordbruksareal Tilskudd kan gis til følgende tiltak: a) utsatt jordarbeiding på areal med korn og annet frø til modning, grønnfôr, grønngjødsling og siste års frøeng når jordarbeiding skjer mellom 1. april og 15. juni påfølgende år b) fangvekster etter tidligkulturer i potet eller grønnsaker c) grasdekt vannveg i forsenkninger i terrenget d) vegetasjonssone mot vassdrag eller rundt åpenåkerarealer 2. juli Nr. 838 2015 334 Norsk Lovtidend e) utsatt omlegging av eng i prioriterte områder når arealet blir jordarbeidet mellom 1. april og 15. juni påfølgende år. Arealet kan ikke høstes ved slått før jordarbeiding f) ugjødsla randsone i eng g) andre grasdekte arealer h) stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder i) miljøavtale. Foretak som mottar tilskudd etter denne bestemmelsen kan ikke brenne halm om høsten verken på omsøkt areal eller annet areal som foretaket disponerer. For å styrke miljøinnsatsen i prioriterte områder kan fylkesmannen differensiere tilskuddssatser og bruk av tiltak. Prioriterte områder fastsettes av Fylkesmannen i utfyllende retningslinjer. Kap. VI Plantevernmidler § 11. Tilskudd til mekanisk og termisk ugrasregulering Tilskudd kan gis til følgende tiltak: a) ugrasharving i korn b) hypping/radrensing i åkerkulturer c) flamming i åkerkulturer. Tilskudd gis ikke for arealer som mottar produksjonstilskudd til økologisk landbruk eller omleggingstilskudd for arealer i karens. Kap. VII Generelle bestemmelser § 12. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Oppland. § 13. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oppland. Søknadsfristen er 20. august. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. § 14. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. § 15. Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. § 16. Avkortning ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 18. § 17. Avkortning ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 15. § 18. Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 16 og § 17. 3. juli Nr. 839 2015 335 Norsk Lovtidend For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. § 19. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 2. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 13. august 2013 nr. 992 om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland. 3. juli Nr. 839 2015 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 3. juli 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, jf. delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 14.00. Kap. 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Telemark fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Telemark fylke. § 3. Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til – foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, – beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994, nr. 15. For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67. Kap. 2. Tilskudd § 4. Tilskudd til tiltak som fremmer kulturlandskapsverdier og biologisk mangfold Det kan gis tilskudd til – Drift av prioriterte arealer som blir skjøttet og holdt i drift gjennom slått/beiting – Dyr på beite i skjærgården – Tradisjonell seterdrift med mjølkeproduksjon, der hoveddelen av mjølkeproduksjonen skjer på setra i den perioden det setres – Kyr av telemarkfe (bevaringsverdig husdyrrase) – Skjøtsel av biologiske verdier – Skjøtsel av ferdselsårer, kulturminner og kulturmiljøer – Beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark. § 5. Tilskudd for å hindre og redusere forurensing Det kan gis tilskudd til – Drift av jordbruksarealer som ikke jordarbeides om høsten og der halmen ikke brennes – Ugrasharving på konvensjonelt drevne arealer – Grasdekte vannveier og vegetasjonssoner mot vassdrag – Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. § 6. Krav om miljødokumentasjon for enkelte tiltak Tiltak som krever spesiell miljødokumentasjon, er fastsatt i retningslinjene fra Fylkesmannen. Kap. 3 Generelle bestemmelser § 7. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Telemark. 8. juli Nr. 840 2015 336 Norsk Lovtidend § 8. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Telemark. Søknadsfristen er 20. september. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 15. november. Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. § 9. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. § 10. Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. § 11. Avkortning ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 13. § 12. Avkortning ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 10. § 13. Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 11 og § 12. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 11. juni 2013 nr. 608 om regionale miljøtilskudd, Telemark. 8. juli Nr. 840 2015 Forskrift om politivedtekt, Rollag kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Rollag kommunestyre 23. oktober 2014 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av Politidirektoratet 8. juli 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 14.00. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. 8. juli Nr. 840 2015 337 Norsk Lovtidend Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politi. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På og ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport og lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. § 16. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. 8. juli Nr. 840 2015 338 Norsk Lovtidend Kapittel V. Hindre tilgrising § 17. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 18. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 19. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Kapittel VII. Dyr § 20. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau, eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 21. Søknadsplikt for arrangementer på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 22. Meldeplikt for allment tilgjengelig arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 23. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 24. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 25. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 26. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 20. august 1963 nr. 4656 om politivedtekt for Rollag kommune, Buskerud. 24. mars Nr. 918 2015 339 Norsk Lovtidend 24. mars Nr. 918 2015 Forskrift om adressetildeling og skilting, Frosta kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Frosta kommunestyre 24. mars 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) § 21 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) kap. 12, samt lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 30. juli 2015 kl. 15.15. § 1. Formål og omfang Formålet med forskriften er: – å legge til rette for at ensartede og pålitelige adresser er tilgjengelige slik at det er lett å finne fram i Frosta kommune. Det kan være avgjørende for nødetater som politi, brann og helse samt viktig for tjenesteytende virksomheter inn mot boligmarkedet. – sørge for mer effektiv og sikre lik behandling av adresseringen i kommunen. Alle godkjente boenheter og fritidsboliger skal ha egen adresse. I tillegg skal som hovedregel næringsbygg og andre bruksenheter som det er nødvendig å finne fram få fastsatt adresse. § 2. Adressemyndighet Rådmannen, eller de vedkommende bemyndiger, er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for adressering og adresseforvaltning i kommunen etter reglene gitt i lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Ved innføring av vegadresser fastsetter adressemyndigheten adresseparseller og utarbeider kart som viser parsellene med start- og endepunkt og tildelte adressenummer etter reglene slik de fremstår i adresseveileder utarbeidet av Statens kartverk. Adressemyndigheten avgjør når det er behov for nye adresseparseller. Ny adresseparsell bør etableres når den har minst 5 adresseobjekter eller når den er over 2 km lang. Adressemyndigheten forvalter også kommunens ansvar etter matrikkelforskriftens § 54 (adressetilleggsnavn) og § 55 (matrikkeladresser). § 3. Navnemyndighet Kommunestyret er kommunens navnemyndighet. Navnemyndigheten har ansvar for fastsetting av navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten av adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. En ad hoc komite nedsatt av kommunestyret har forslagsrett og innstillingsmyndighet for navnsetting og skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Navnemyndigheten er ansvarlig for å gi uttalelser på kommunens vegne om skrivemåten på stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. Områdeadressering brukes i områder uten klart vegsystem. Rådmannen, eller de vedkommende bemyndiger, forestår saksbehandling, ekspedering og sekretærfunksjonen fram til endelig godkjenning i kommunestyret. Navnemyndigheten fastsetter navn og skrivemåte for de enkelte adresseparsellene og eventuelle tilleggsnavn. For nye bolig- og hyttefelt der vegadresser skal benyttes bør adressenavn fastsettes samtidig med behandling av reguleringsplan. Nye adressenavn legges ut på høring i 3 uker før navnemyndigheten gjør endelig vedtak. Alle uttalelser og navneforslag skal være skriftlige, begrunnede og signerte. § 4. Prinsipper for valg av adressenavn Følgende skal legges til grunn ved valg av adressenavn: a) Adressenavnet bør om mulig bygge på lokal navnetradisjon og ha lokal tilknytning. b) Adressenavn bør være lette å uttale og skrive. c) Adressenavn må ikke kunne forveksles med andre adressenavn eller andre allment kjente navn i området. d) Adressenavn må ikke være støtende eller komisk. e) Navn på nålevende personer eller foretak skal ikke brukes som adressenavn. f) Navn på veger skal skrives som veg og ikke som vei. § 5. Prinsipper for tildeling av adressenummer a) Nummerering starter der adresseparsellen tar av fra overordna vei. Dersom parsellen har to eller flere tilknytningspunkt til overordna vei, starter nummereringen i den enden av veien som er nærmest kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensen. b) Gjennomgående fylkesveger, kommunale veger og bygdeveger nummereres etter avstandsprinsippet, dvs. nytt nummer for hver 10 meter regnet fra vegens definerte startpunkt. I tettbebygde strøk benyttes fortløpende nummerering etter kantprinsippet. c) Adressenummer tildeles som oddetall på høyre side og partall på venstre side av vegen regnet fra vegens definerte startpunkt. 16. juni Nr. 919 2015 340 Norsk Lovtidend § 6. Skilting Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av skilt langs kommunale og private veger. Statens Vegvesen er ansvarlig for skilting langs fylkesvegene. Eier eller fester av eiendommen som får tildelt adressenummer har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde adressenummerskilt i henhold til bestemmelse gitt i § 8. For eksisterende bygg/eiendommer skal adressenummerskilt være oppsatt innen 6 måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal adressenummerskilt være satt opp før bygget tas i bruk. Adressemyndigheten skal føre kontroll med at overstående regler blir fulgt og eventuelt gi de nødvendige pålegg. § 7. Skiltplassering og utforming a) Adressenummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres på en måte som tydelig angir hvilken eiendom de knytter seg til. Adressenummerskiltene skal være plassert slik at de er lett synlige fra den vegen de tilhører. De skal holdes rene og hele med tydelige tall og eventuell bokstav. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. b) Adressenummerskilt skal så vidt mulig plasseres i ca. 2,5 meters høyde godt synlig til høyre for inngangsdør. c) Der hvor adressenummerskiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal skiltet settes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted og så vidt mulig til høyre for innkjørselen. d) Hvor adressemyndigheten finner det påkrevet, kan eier/fester pålegges å sette opp suppleringsskilt/adressehenvisningsskilt ved hovedveg i tillegg til skiltet ved de enkelte hus eller de enkelte innganger. e) Adressenummerskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt varig holdbart materiale. f) Skiltene skal ha svarte tall og eventuelle bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn. g) Størrelsen på skiltene skal være i samsvar med skiltveilederen gitt i adresseveilederen utgitt av Statens kartverk. h) Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må være av varig materiale, ha tydelige tall og ha god kontrast mot bakgrunnen. Det skal ikke gis godkjenning av mange forskjellige typer skilt. I avgrensede geografiske tettsteder bør en skilttype foretrekkes. § 8. Klageadgang Tildeling eller endring av adresse kan påklages i medhold av matrikkellovens § 46. § 9. Kostnad ved endring av adresse Kommunen bekoster nye adressenummerskilt til de som blir berørt når kommunen endrer tidligere tildelt adresse. Tiltakshaver bekoster nye adresseskilt, adressenummerskilt og eventuelle henvisningsskilt ved andre tiltak som medfører omadressering. § 10. Ikrafttreden Disse bestemmelsene trer i kraft fra den dato de er fastsatt av kommunestyret. 16. juni Nr. 919 2015 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Trøgstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Trøgstad kommunestyre 16. juni 2015 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1 annet ledd. Kunngjort 30. juli 2015 kl. 15.15. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen gjennom kommunalt nett. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. 3. Forskrift 16. juni 2015 nr. 919 om vann- og avløpsgebyrer, Trøgstad kommune, Østfold (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ – Forskrifter for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse i Trøgstad kommune. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. 16. juni Nr. 919 2015 341 Norsk Lovtidend § 3. Definisjoner – Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som har bygning(er) tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles privat stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier bygningene på tomten, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier av enhet i borettslag (andelseier), eller annet sameie. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 27–1 og/eller § 27–2 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Abonnementsgebyr betales per enhet. – Boenhet: Bolig med ett eller flere rom, og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. – Borettslag/Andelslag Hver andel utgjør en abonnent – Bruksareal (BRA): Bruksareal defineres i henhold til NS-3940 og med følgende beregningsfaktorer som uttrykker kostnadsforholdet mellom forskjellige plan (samme areal som for beregning av eiendomsskatt): Kjellerplan Underetasjeplan Full etasje 2.,3. Etasjeplan med skråtak Hovedplan – – – – – – – – – – – – – 0,2 0,5 0,8 0,6 1,0 Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Betales per eiendom. Egne avløpsanlegg Sanitæranlegg, stikkledninger og felleseide private stikkledninger til og med tilknytningspunktet på kommunens hovedledning. Egne drikkevannsanlegg Sanitæranlegg, stikkledninger og felleseide private stikkledninger til og med anboringsklammeret på kommunens hovedledning. Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter målt eller stipulert forbruk. Fritidsbolig Bygning regulert/godkjent for fritidsbruk (hytte). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Kombinerte bygg (næringsvirksomhet – bolig): Kombinerte bygg består av en eller flere boenheter og en eller flere næringsenheter. Næringsenhet: Selvstendig lokale (egen enhet) som benyttes til næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Stipulert forbruk Beregnet/anslått forbruk etter bruksareal/historisk forbruk. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Eiendom: Enhet som i Matrikkelen er registrert med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnr. (under felles gårds- og bruksnummer). 16. juni Nr. 919 2015 342 Norsk Lovtidend II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning – Gebyr for kontroll av vannmåler – Avlesningsgebyr – Purregebyr. § 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyret betales for enhver eiendom som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Dette gjelder også fritidsbolig. Engangsgebyret skal betales ved første gangs tilknytning av alle eiendommer. Følgende skal gjelde ved fastsetting av gebyret: – Eiendom som har vært med på å finansiere VA-ledningsnett: Lav sats. – Eiendom som ikke har vært med på å finansiere VA-ledningsnett: Høy sats. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret, og fremkommer av gebyrregulativet. Ved opprettelse av ny grunneiendom må det betales tilknytningsavgift for den nye grunneiendommen. § 6. Årsgebyr Årsgebyret betales av alle abonnenter per enhet, og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Hytter/fritidshus tilknyttet kommunal sommervannledning (utvendig kran) betaler et fast årsgebyr. Ved innlagt vann og godkjent avløp/utslipp betales avgifter som for enebolig. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er godkjent tilknyttet kommunalt ledningsnett, tjenesten er tatt i bruk, eller er tilgjengelig for bruker. Størrelsen av gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret, og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyr betales likt for alle enheter. Samlede gebyrer for vann- og avløpstjenester skal dekke den del av kommunens faste årskostnader som ikke direkte kan tilskrives produksjonen (renter, avskrivninger, administrasjon, andre indirekte kostnader). Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Forbruksgebyr Forbruksgebyret baseres på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsene i § 7. I særlige tilfeller kan forbruksgebyret baseres på stipulert vannforbruk med de reservasjoner som følger av disse forskrifter. Pris pr. m3 fremkommer av gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. § 7. Bruk av vannmåler Alle abonnenter er forpliktet til å installere egen vannmåler, og alle forbruksgebyrer beregnes ut fra avlest vannmengde på denne. Selv om enhet har privat vannforsyning, skal måler installeres dersom boligen er tilknyttet offentlig avløp. For enheter med installert vannmåler gjelder følgende: – Måleren er abonnentens eiendom, og skal bekostes av denne. Den skal være tilpasset forbruket, og være plassert frostfritt, og slik at den er lett tilgjengelig. Ved installasjon av måler, skal melding om montasjetidspunkt, serienummer og forbruk straks meldes til kommunen. – Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. – Blir en måler som er i bruk borte eller skadet, eller på annet vis satt ut av drift, skal abonnenten omgående skaffe ny. Plomberte målere kan kun åpnes etter tillatelse fra kommunen. – Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, som skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Kommunen kan til enhver tid, ev. etter skriftlig søknad fra eieren, foreta kontroll av vannmålere som er i bruk. – Avlesning av vannmåleren foretas én gang hvert år. Abonnenten foretar selv avlesning og innmelding innen den fastsatte frist. – Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres innen fristens utløp, eller data ikke innmeldes til kommunen, kan kommunen velge å foreta avlesning selv for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Kommunen kan også velge å beregne gebyr ut fra de siste 3 års forbruk, forrige års forbruk, eller stipulere dette ut fra ny/endret bruk eller 16. juni Nr. 919 2015 – – 343 Norsk Lovtidend bruksareal. Størrelsen på gebyr for kontroll av vannmåler, og avlesningsgebyr, fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen blir et purregebyr fakturert abonnenten. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Størrelsen på gebyr for kontroll av vannmåler, purregebyret og avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. § 8. Avvik i årsgebyret For gårdsbruk eller andre abonnenter hvor avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, må måling anordnes slik at gebyr kan beregnes så vel for vann som for avløp. Det vil kunne være nødvendig å måle på flere steder. Så vel kommunen som den gebyrpliktige kan kreve en egen måling av vannmengde når det er lite samsvar mellom vannforbruk og avløpsmengde. Forbruksgebyret for avløp kan i særlige tilfeller baseres på stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 9. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann/avløp, som skal brukes kun en begrenset periode. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr fremkommer av gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. § 10. Pålegg om utbedring Hver abonnent er ansvarlig for egne avløps- og drikkevannsanlegg, jf. § 3. Dersom abonnenten også har «privat» vann, skal dette være fysisk adskilt fra kommunalt vann (hygieniske grunner). Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7. I.h.t. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. Kommunen kan henstille til abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. Kostnader i forbindelse med lekkasjer bæres av abonnenten, herunder også betaling for vann og avløp. Dersom lekkasjevannet beviselig ikke belastes kommunens avløpsnett, kan deler av forbruksgebyret frafalles. § 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Innbetaling av årsgebyret fordeles på fire terminer. Gebyr for kontroll med/ avlesning av vannmåler (jf. § 7), og gebyr for midlertidig tilknytning (jf. § 9), faktureres særskilt. Kommunen har anledning til å kreve purregebyr dersom abonnenten ikke har betalt innen fristen. Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når mottatt melding om at anboringspunktet er plombert (jf. § 7), er bekreftet av kommunen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Både frakobling og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad, og etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen eller den han bemyndiger. 18. juni Nr. 921 2015 344 Norsk Lovtidend § 14. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i Forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 15. Overgangsregler Overgang fra dagens ordning til ny gebyrmodell for tilknytning vil skje fra 31. desember 2015. Størrelse på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret, og fremkommer av gebyrregulativet. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 14. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 10. juni 2014 nr. 1067 om vann- og avløpsgebyrer, Trøgstad kommune, Østfold. 17. juni Nr. 920 2015 Forskrift om interkommunal skulekrins for Gjetingsdalen i Kvinnherad og Jondal skule i Jondal, Kvinnherad og Jondal kommuner, Hordaland Heimel: Fastsett av jondal kommunestyre 17. juni 2015 med heimel i lov 17. juli 1998 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 8–1 og § 13–1. Kunngjort 30. juli 2015 kl. 15.15. § 1. Føremål og verkeområde Jondal kommune og Kvinnherad kommune etablerer felles interkommunal skulekrins for Jondal skule og Gjetingsdalen; for ettertida nemnt som Gjetingsdalen – Jondal skulekrins. § 2. Plikter og rettar Elevar på 1.–10. årssteg frå Gjetingsdalen høyrer frå 1. august 2015 til den nye skulekrinsen og får tilbod om skulegang ved Jondal skule i Jondal kommune. Jondal skule vert med dette nærskule for desse elevane, jf. opplæringslova § 8–1 første ledd første og andre punktum. Elevar frå Gjetingsdalen får frå same dato oppfylt retten sin til grunnskuleopplæring etter opplæringslova § 2–1 ved Jondal skule. Søknad om skuleplass ved annan skule i Kvinnherad kommune skal handsamast av kommunen i tråd med kommunale retningslinjer for dette. § 3. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. august. 2015. Frå same dato vert tidlegare kommunestyrevedtak om skulekrins for Gjetingsdalen og Jondal oppheva. § 4. Samarbeidsavtale Det må gjerast ein samarbeidsavtale mellom Jondal og Kvinnherad kommunar. Den skal innehalda fråsegn om: – Økonomiske forhold inkludert avgjerder om kor lenge avtalen skal vara og konsekvensar ved opphøyr. – Avtalen må regulera praktiske løysingar knytt til – skuleskyss – SFO og leksehjelp – kulturskule – sakshandsaming – spesialundervisning og særskild norskopplæring – økonomisk kompensasjon til Jondal kommune for å gje elevane frå Kvinnherad kommune eit fagleg godt og forsvarleg tilbod i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter og avgjerder. Plikta den einskilde kommune etter opplæringslova har å tilby grunnskuleopplæring til sine innbyggjarar, vil også etter at denne forskrifta er vedteken kvila på kommunen eleven er folkeregisterregistrert. 18. juni Nr. 921 2015 Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Gjøvik kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gjøvik kommunestyre 18. juni 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6. Kunngjort 30. juli 2015 kl. 15.15. Denne forskrift erstatter forurensningsforskriften § 12–7 til § 12–13, jf. § 12–6. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. § 1. Formål Forskriftens formål er: 18. juni Nr. 921 2015 345 Norsk Lovtidend a) Supplere reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og 12 med nødvendige tilleggskrav for å beskytte vannressursene i kommunen mot forurensing som kan skade andre brukerinteresser. b) Gi kommunen hjemmel for å kreve nødvendig forbedring av eksisterende utslipp. c) Sette krav til tekniske avløpsløsninger som skal benyttes for etablering av nye utslipp. Der ikke annet er sagt, gjelder forskriften i tillegg til reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og 12. § 2. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Avløpsanlegg: Alle utvendige installasjoner som er nødvendige for å transportere sanitært avløpsvann til godkjent utslippssted. Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot P: Total fosfor. BOF5 : biologisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. Kildeseparering: Avløpsanlegg hvor gråvann og svartvann ikke føres til samme renseanlegg eller tank. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er normalt overflatevann (sjø, bekk, elv, innsjø og våtmark). Nøytral fagkyndig: person eller firma som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs og praksis for å kunne dimensjonere og utforme infiltrasjonsanlegg Kjørbar vei: Vei som har tilfredsstillende snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Det skal ikke være vegetasjon eller andre hindringer som hindrer adkomst for tankbil. Om vinteren må veien være brøytet og om nødvendig strødd. Hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, avgjøres av kommunen. § 3. Virkeområde for lokal forskrift Lokal forskrift gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. For bebyggelse som kun slipper ut gråvann, gjelder denne forskrift bare dersom det er innlagt vann. Denne forskriften gjelder imidlertid for all bebyggelse med svartvann som går til tett tank. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet er tilkoblet offentlig avløpsanlegg. § 4. Forholdet til lovlige utslipp etablert før forskriften trådte i kraft Eksisterende utslipp som har utslippstillatelse etter forurensningsloven 13. mars 1981 nr. 6 eller lov 26. juni 1970 nr. 75 om vern mot vannforurensning med forskrifter, er fortsatt lovlige. Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har vedtatt oppryddingsplaner og fastsatt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. § 5. Krav til avløpsanlegg Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes mindre avløpsanlegg. For fritidsboliger med innlagt vann gjelder samme rensekrav som for helårsboliger. Tett tank er en løsning som kun vil bli godkjent for eksisterende bebyggelse, og der det ikke er forhold som tilsier at andre løsninger enn tett tank vil kunne benyttes. Tett tank godkjennes bare ved kildeseparering kun for svartvann og i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann når det er innlagt vann. Det skal benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. For fritidsboliger/boliger uten innlagt vann kan det godkjennes at avløp fra vakuumtoalett føres til tett tank. § 6. Krav til renseeffekt/utslippskrav Denne bestemmelsen erstatter reglene i forurensningsforskriften § 12–8 og § 12–9. Utslipp skal oppfylle følgende krav til utløpskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi: Parameter: Tot-P BOF5 Utslippskonsentrasjon: <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) <25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) 18. juni Nr. 921 2015 346 Norsk Lovtidend § 7. Krav til utslippssøknad, dokumentasjon og saksbehandling Etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann og vesentlig endring av avløpsanlegg, er søknadspliktig i henhold til forurensningsforskriften § 12–4. Søknadsskjema «søknad om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Gjøvik kommune» skal brukes. Alle vedlegg som er angitt i søknadsskjemaet skal vedlegges i den grad de er relevante. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. For de anleggstyper der VA-miljøblader er tilgjengelig, skal renseanlegget prosjekteres og bygges etter siste versjon av disse. Ved søknad om utslippstillatelse skal det gis prosjekteringsdokumentasjon, tegninger og beskrivelser som medfølger utslippssøknaden. Slamavskiller skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN 12566-1. Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN 12566-3. Dokumentasjon av prosedyre for prøvetaking og behandlingseffekt skal også være etter denne standarden. Dokumentasjon av infiltrasjonsanlegg skal utarbeides av nøytral fagkyndig. For anlegg med infiltrasjon i stedlige masser, eller hvor det ellers er allment akseptert at det er problematisk å kunne ta representative utslippsprøver, skal oppnåelse av rensekrav dokumenteres ved utslippssøknaden og omfatte følgende: – Grunnundersøkelse – Hydraulisk kapasitet – Infiltrasjonskapasitet – Løsmassenes egenskaper som rensemedium – Risikovurdering (risiko for forurensning). Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt mulighet for prøvetaking på utløp. For infiltrasjonsanlegg regnes tilfredsstillende dokumentasjon i henhold til beskrivelsene ovenfor å være dokumentasjon på at rensegrad vil bli oppnådd. Ved felles plassering av hele eller deler av avløpsanlegget på andres eiendom, skal tinglyst erklæring om rettighet til å legge, fornye og vedlikeholde anlegget vedlegges søknaden. Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i plan og bygningsloven og/eller forurensningsloven, eller at omsøkt tiltak ligger i område for offentlig avløp. § 8. Krav til prosjektering og utførelse av avløpsanlegg Foretak som prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og -klasser i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Valgt rensemetode må tilfredsstille krav til renseeffekt og utslippskrav som framkommer i § 6. Firma som utfører grunnundersøkelse og prosjekter infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig dokumenterbar kompetanse innen hydrogeologi, avløpsteknikk og jord som rensemedium. Praktisk utførende personell skal kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. § 9. Krav til drift og vedlikehold av avløpsanlegg Avløpsanlegg skal driftes og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Eier av anlegg er ansvarlig for at det driftes og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Slamavskillere og tette tanker skal tømmes iht. kommunal tømmeordning. Minirenseanlegg tømmes iht. kommunal tømmeordning, eller iht. retningslinjer fra leverandøren. Ved installering av slamavskillere, tette tanker eller andre renseanlegg som krever tømming, stilles det krav om at anlegget er tilgjengelig for tømming fra kjørbar vei. I de tilfeller der minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg eller biofilter benyttes til rensing eller etterpolering av sanitært avløpsvann, skal det inngås en skriftlig drifts- og serviceavtale mellom eier og service-/vedlikeholdsforetaket. Service-/vedlikeholdsforetak skal sende rapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale til kommunen, innen 1. februar året etter utført service/vedlikehold. § 10. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann skal etableres på følgende måter: – Utslipp til innsjø etableres minimum 2 m under laveste vannstand. – Utslipp til elv/bekk skal kun forekomme til vassdrag med helårs vannføring, jf. § 3 i vannressursloven, eller til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. – Etablering av utslipp til stedlige løsmasser. Utslippssted for avløpsvann fra avløpsanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten og inngrep i naturen blir minst mulig, samt at konflikt med andre interesser unngås. Krav utover minimumskrav kan settes i enkeltsaker etter vurdering av lokale forhold. § 11. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av forurensningsforskriften kapittel 12 følges. 3. juli Nr. 922 2015 347 Norsk Lovtidend Forurensningsmyndigheten har rett til og plikter å utføre tilsyn med avløpsanleggene. Tilsynet vil være risikobasert og vil minst omfatte kontroll av anleggenes ytelse og kontroll av kvalitet på utført service og vedlikehold. Kommunen har sanksjonsmulighet dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service/vedlikehold er mangelfull, jf. forurensningsloven. § 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft ved kunngjøring. 3. juli Nr. 922 2015 Forskrift om endring i forskrift om regulering av høsting av tare, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. juli 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 36 og forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare § 5. Kunngjort 30. juli 2015 kl. 15.15. I I forskrift 5. juni 2015 nr. 594 om regulering av høsting av tare i Nord-Trøndelag fylke gjøres følgende endringer: § 4 nytt annet ledd skal lyde: Det er også forbudt å høste tare med trål eller annen mekanisk redskap fra og med felt 20E til og med felt 26A. § 5 nytt annet ledd skal lyde: Det er dessuten opprettet referanseområder innenfor følgende områder avgrenset med rette linjer mellom angitte koordinater: Område 1 (i høstefelt 3C) 1. N 64° 28,20′ Ø 010° 30,20′ 2. N 64° 28,20′ Ø 010° 28,70′ 3. N 64° 28,80′ Ø 010° 28,70′ 4. N 64° 28,80′ Ø 010° 30,20′ Område 2 (i høstefelt 3C) 1. N 64° 28,50′ Ø 010° 37,50′ 2. N 64° 28,50′ Ø 010° 36,50′ 3. N 64° 28,90′ Ø 010° 36,50′ 4. N 64° 28,90′ Ø 010° 37,50′ Område 3 (i høstefelt 18C og 19D) 1. N 64° 43,50′ Ø 010° 43,50′ 2. N 64° 43,50′ Ø 010° 46,00′ 3. N 64° 44,50′ Ø 010° 46,00′ 4. N 64° 44,50′ Ø 010° 43,50′ Område 4 (i høstefelt 29D) 1. N 64° 54,00′ Ø 010° 32,10′ 2. N 64° 54,00′ Ø 010° 33,50′ 3. N 64° 54,35′ Ø 010° 33,50′ 4. N 64° 54,35′ Ø 010° 32,10′ Område 5 (i høstefelt 32B og 33C) 1. N 64° 57,40′ Ø 010° 41,70′ 2. N 64° 57,40′ Ø 010° 44,20′ 3. N 64° 58,20′ Ø 010° 44,20′ 4. N 64° 58,20′ Ø 010° 41,90′ Område 6 (i høstefelt 42B og 43C) 1. N 65° 07,75′ Ø 011° 29,50′ 2. N 65° 07,75′ Ø 011° 31,80′ 3. N 65° 08,75′ Ø 011° 31,80′ 4. N 65° 08,75′ Ø 011° 29,50′ Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd. II Denne forskriften trer i kraft straks. 10. juli Nr. 923 2015 348 Norsk Lovtidend 10. juli Nr. 923 2015 Forskrift om politivedtekt, Vaksdal kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Vaksdal kommunestyre 22. juni 2015 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfesta av Politidirektoratet 10. juli 2015 med nokre endringar, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 30. juli 2015 kl. 15.15. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle. § 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, haldeplass e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halda oppe den allmenne orden eller for å regulera ferdsla. På offentleg stad er det forbode, utan løyve frå politiet, å søkje erverv ved sjølv eller andre å tilby publikum si teneste. Forbodet gjeld og å søkje erverv ved tilbod om fotografering på offentleg stad. § 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer, å driva innsamling av pengar, dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. § 5. Tigging Den som ønskjer å driva tigging på offentleg stad eller frå hus til hus, må på førehand melda seg for politiet. § 6. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over, eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge o.l., 2. å brenne av krut, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve, 3. å kaste eller sleppe stein eller flasker, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 7. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken, og må ikkje gå ut over fortauskant. § 8. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, bruk av rulleskeiser, rollerblades, rullebrett, leik eller spel og liknande på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. § 9. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet. § 10. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege tryggingstiltak. § 11. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsetje korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum. 10. juli Nr. 923 2015 349 Norsk Lovtidend § 12. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad, pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp varsel med avviser som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 13. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks setje opp varsel med avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda. § 14. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 10, § 11 og § 12 er gjort, eller når faren eller ulempene som er nemnt i § 12 og § 13 ikkje lenger er til stades. § 15. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande føresegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 16. Lys- og luftegraver Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad, pliktar å gjere reine lys- og luftegraver som er knyta til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk, men takast opp og fjernast. § 17. Takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad, pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras. Snø etter takras kan krevjast fjerna sjølv om lokal sedvane ikkje ligg føre. § 18. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørgje for at avlaup for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kapittel V. Hindre tilgrising § 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over, eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kaste eller leggja frå seg glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel. 3. å hengja opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillate dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å rive, skade, eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. § 20. Avfall Den som driv sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Korgene skal tømmast etter stengetid. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 21. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik, eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Kapittel VII. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. Kapittel VIII. Tilskiping på offentleg stad mv. § 23. Søknadsplikt for tilskipingar på offentleg stad Den som på offentleg stad vil halda tilskipingar som i hovudsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føra til omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkja om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. 20. mai Nr. 936 2015 350 Norsk Lovtidend § 24. Meldeplikt for allment tilgjengelege tilskipingar utanfor offentleg stad m.m. Den som vil halda tilskipingar som er allment tilgjengeleg, må senda melding til politiet i god tid, seinast innan 2 veker før tilskipinga skal avhaldas. Dette skal gjerast sjølv om tilskipinga ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det er naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av tilskipinga. Plikt til å melda frå gjeld og samkome med dans eller anna tilstelling som overvegande er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. Kapittel IX. Born § 25. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette. Kapittel X. Ymse føresegner § 26. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtektene eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtektene, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene, må dekkje utgiftene. § 27. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod. § 28. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelda 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Forskrift 19. mars 1998 nr. 290 om politivedtekt, Vaksdal kommune, Hordaland blir oppheva frå same tid. 25. mars Nr. 935 2015 Forskrift om hundehold, Gjerdrum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 25. mars 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. § 1. Virkeområde Denne forskrift omfatter hundehold i Gjerdrum kommune. Forskriften supplerer bestemmelser gitt i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). § 2. Båndtvang, jf. § 6 i hundeloven I tiden fra og med 1. april til og med 1. oktober skal eier av hund eller hundefører holde hunden i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt. Unntatt er de tilfeller som er nevnt i hundelovens § 9 «Unntak fra sikringsreglene». Unntak fra den angitte båndtvangen gis også til bruk av spesialtrent hund for rovviltjakt i de tilfeller hvor det utøves jakt på rovvilt etter utstedt skadefellingstillatelse fra Fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning. Videre gis det unntak i forbindelse med årlig fugletaksering i Gjerdrum Statsallmenning. § 3. Sanksjoner og straff Med bøter eller fengsel i inntil seks måneder og bot, straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse forskrifter jf. § 28 i lov om hundehold. § 4. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks. 20. mai Nr. 936 2015 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 20. mai 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer, samt redusere faren for brann i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 15. juni Nr. 937 2015 351 Norsk Lovtidend § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) åpen brenning: all brenning som skjer utendørs, b) småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen, eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser med rent trevirke eller kull og uten at dette er til plage for naboer eller andre som oppholder seg i nærheten, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert, overflatebehandlet og malt trevirke, c) kaffebål med rent trevirke i eller i nærheten av skogmark, minimum 150 meter fra bebyggelse, i perioden 16. september til 14. april, d) brenning av mindre mengder skogsavfall foretatt av Bymiljøetaten ved behov. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. Ved brudd på forskriften kan kommunen: a) gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, b) ilegge tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73, c) iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges etter forurensningsloven § 74, d) kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74, e) anmelde forholdet etter forurensningsloven § 78 om straffeansvar for forurensning og § 79 om straffeansvar for ulovlig håndtering av avfall. § 8. Klage Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd. Klagen skal fremsettes for den instans som fattet vedtaket. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar, jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft når den er kunngjort. 15. juni Nr. 937 2015 Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Hedmark fylkesting 15. juni 2015 med hjemmel i Stortingsbehandling 10. april 1986 og privat autonomi. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. § 1. Formål Transportordningen for forflytningshemmede er et dør-til-dør tilbud til personer som på grunn av varig forflytningshemming, av fysiske eller psykiske årsaker, ikke uten vesentlige vanskeligheter vil kunne bruke ordinært kollektivtilbud. Hedmark fylkeskommune legger til grunn at intensjonen med ordningen er at personer med betydelige forflytningshemminger skal kunne få et særskilt transporttilbud. § 2. Definisjon Begrepet «forflytningshemming» kan i denne sammenheng kategoriseres som: Bevegelseshemmede – eksempelvis personer med fysiske handikap, samt hjerte- og lungesyke. Orienteringshemmede – eksempelvis syns- og hørselshemmede, demente, utviklingshemmede. Miljøhemmede – eksempelvis astmatikere og allergikere. Med «varig» forstås forflytningshemming, som etter leges vurdering høyst sannsynlig vil vare i 2 år eller mer, jamfør legeerklæring/søknadsskjema. En forflytningshemming kan være varig, selv om den bare gjelder deler av året. § 3. Vilkår for brukergodkjenning Tildeling av rettigheter som TT-bruker skjer etter godkjenning i den fylkeskommunale TT-nemnda. Følgende grunnvilkår må være oppfylt for å omfattes av TT-ordningen: 1. Søkeren må være folkeregistrert som bosatt i fylket og 15. juni Nr. 937 2015 352 Norsk Lovtidend 2. Søkeren må, på grunn av varig forflytningshemming, av fysisk eller psykisk årsak, ha vesentlige vanskeligheter med å bruke ordinære kollektivtilbud. Varig forflytningshemming dokumenteres ved legeerklæring. Legeerklæring utgjør ett av flere grunnlag for vurderingen, og er alene ikke tilstrekkelig grunnlag for å bli godkjent som bruker. De som er varig forflytningshemmet, men kun i perioder har vesentlig vanskeligheter med å benytte det ordinære kollektivtilbudet, omfattes likevel av ordningen, men tilkjennes redusert beløp. Dette vil gjerne gjelde hjerte- og lungesyke, allergikere, astmatikere, og revmatikere. Barn under skolepliktig alder faller utenfor ordningen. Tildeling for øvrig skjer uavhengig av alder. Retten til TT-transport opphører når en bruker flytter ut av fylket, eller av andre årsaker ikke lenger har behov for, eller rett til, transport etter denne forskriften. Administrator for ordningen skal varsles av bruker ved flytting og andre endringer i forutsetninger for godkjenning som TT-bruker. Vesentlige endringer i kollektivtilbudet i kommunen kan gi grunnlag for ny vurdering av TT-rettigheter. § 4. Organisering av TT-tjenesten § 4.1. TT-nemnd Den fylkeskommunale TT-nemnda skal ha fire representanter som er faglig kvalifiserte for oppgaven: en fra den organisasjon som skal administrere ordningen, to brukerrepresentanter og en lege. Representanten fra den organisasjon som skal administrere ordningen er nemndas leder og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Brukerrepresentantene foreslås av Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF). Fylkesrådet oppnevner disse tre representantene til TT-nemnda. TT-nemndas representanter oppnevnes for fire år (en valgperiode) og kan oppnevnes flere ganger. Det skal oppnevnes vararepresentanter for TT-nemndas medlemmer. Det er ansvaret til den organisasjon som skal administrere ordningen å sørge for at lege er representert som sakkyndig i TT-nemnda. Hvor lenge hver enkelt lege skal sitte som representant i TT-nemnda, er uavhengig av valgperioden. Møtegodtgjørelse og skyss- og kostgodtgjørelse til TT-nemndas representanter utbetales i samsvar med fylkeskommunens reglement om møtegodtgjørelse mv. Den medisinsk-faglige funksjonen som tilføres nemnda gjennom at lege er representert, godtgjøres slik at det står i et rimelig forhold til normaltariffen for fastleger ved sakkyndigarbeid. Administrator godkjenner legens godtgjørelse. § 4.2. Søknad Søknad om TT-kort består av fastsatt skjema hvor en del fylles ut av søker og en del fylles ut av lege. Søknad sendes til den fylkeskommunale TT-nemnda. Servicekontoret i kommunen skal sørge for tilgang til, og informasjon om, TT-søknad og regler for TT-ordningen i Hedmark. § 4.3. Behandling Den fylkeskommunale TT-nemnda behandler og fatter vedtak i søknader om TT-transport. Nemnda skal behandle søknader fortløpende og avholder møter minst annenhver måned. Nemnda avgjør om brukeren skal godkjennes for en bestemt periode (minst 2 år) eller om godkjenningen skal gjelde inntil videre. § 5. Utfyllende retningslinjer Administrator for TT-ordningen skal utarbeide eventuelle utfyllende retningslinjer for den fylkeskommunale TTnemnda. Retningslinjene skal sikre at bare de som reelt har behov for tilbudet skal bli tilgodesett av ordningen. I retningslinjene fastsettes detaljer og presiseringer for TT-ordningen, ut over det som er beskrevet i forskriften. § 6. Øvrige bestemmelser § 6.1. Definisjoner TT-tildeling baseres på tildeling av et beløp som er definert som T. 1.0 T tilsvarer en ordinær, samlet årlig tildeling til TT-transport. Summen av antall T = årlig tildeling av TTtransport i Hedmark. Den årlige TT-rammen bestemmes av fylkestinget. Verdien på 1.0 T settes til summen av årlig tildeling, dividert på det som er tildelt av T i Hedmark ved inngangen til et nytt år. § 6.2. TT-tildeling – Brukere med mindre enn 10 kilometer til kommunesenteret har rett på tilrettelagt transport tilsvarende 0,5 T. (Med kommunesenteret regnes rådhus/kommunehus). – Brukere med mer enn 10 og mindre enn 50 kilometer til kommunesenteret har rett til tilrettelagt transport tilsvarende 0,75 T. – Brukere med mer enn 50 kilometer til kommunesenteret har rett til tilrettelagt transport tilsvarende 1 T. – Tildeling skjer ved starten på året og gjelder i et kalenderår. Nye tildelinger som skjer i løpet av kalenderåret, beregnes forholdsvis, fra starten på tildelingsmåned. 31. juli Nr. 938 2015 353 Norsk Lovtidend § 6.3. Utvidet stønad Varig rullestolbrukere, som må transporteres i rullestol, tilstås et årlig tillegg tilsvarende 0,2 T. Rullestolbrukere som kan gå/sjøl sette seg i drosjen/transportmiddelet, tildeles ikke rullestoltillegg. § 6.4. Institusjonsbeboere Beboere på institusjoner omfattes av ordningen. § 6.5. Reiseformål – Tildelte midler kan benyttes til de reiseformål brukeren sjøl ønsker. – TT-kortet kan benyttes i hele Norge der hvor transportør godtar kortet som betalingsmiddel. § 6.6. Bestilling og betaling – TT-brukeren bestiller selv sine reiser hos godkjent transportør. – Avregning skjer via transportørens taksameter eller billettsystem. – Det gjøres nedtrekk i vedkommendes TT-konto, ved hver avsluttet tur, tilsvarende turens kostende. § 7. Misbruk Brukerretten er personlig og kan ikke overføres til andre. Overtredelse av denne forskriftens bestemmelser kan medføre tap av TT-godkjenningen. § 8. Klage og klagenemnd Vedtak om TT er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Klageinstans er fylkeskommunens klagenemnd for TTsaker. Klage fremsettes overfor fylkeskommunens klagenemnd, innen 3 uker fra underretning om vedtaket er mottatt. Den fylkeskommunale klagenemnda for TT-saker skal ha fire representanter: en leder, to brukerrepresentanter og en lege. Klagenemnda skal ikke ha representant fra den organisasjon som administrerer ordningen. Klagenemndas leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Brukerrepresentantene foreslås av Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF). Fylkestinget oppnevner disse tre representantene til klagenemnda for TTsaker. Klagenemndas representanter oppnevnes for fire år (en valgperiode) og kan oppnevnes flere ganger. Det skal oppnevnes vararepresentanter for klagenemndas medlemmer. Det er ansvaret til den organisasjon som skal administrere ordningen å sørge for at lege er representert i klagenemnda for TT-saker. Hvor lenge hver enkelt lege skal sitte som representant i klagenemnda, er uavhengig av valgperioden. Klagenemnda møtes etter behov. Møtegodtgjørelse og skyss- og kostgodtgjørelse til klagenemndas representanter utbetales i samsvar med fylkeskommunens reglement om møtegodtgjørelse mv. Den medisinsk-faglige funksjonen som tilføres nemnda gjennom at lege er representert, godtgjøres slik at det står i et rimelig forhold til normaltariffen for fastleger ved sakkyndigarbeid. Administrator godkjenner legens godtgjørelse. § 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra og med 1. september 2015. Samtidig oppheves forskrift 23. april 2012 nr. 434 om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark. 31. juli Nr. 938 2015 Forskrift om endring i forskrift om fredning av Åsen–Kjeldalen naturreservat, Gildeskål kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 31. juli 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd, delegeringsvedtak 27. september 2013 nr. 1177 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. I I forskrift 25. februar 2011 nr. 245 om fredning av Åsen–Kjeldalen naturreservat, Gildeskål kommune, Nordland gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 25/6, 25/7, 25/9, 25/42, 25/53, 25/66 og 25/546 og 26/1 i Gildeskål kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1946 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20 000 datert Miljødirektoratet juni 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Gildeskål kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 5. aug. Nr. 940 2015 354 Norsk Lovtidend II Denne forskriften trer i kraft straks. 3. aug. Nr. 939 2015 Forskrift om endring i forskrift om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 3. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars 2013 nr. 283. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. I I forskrift 20. desember 1996 nr. 1289 om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal kommune, Rogaland gjøres følgende endring: Punkt II skal lyde: II Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 47/1, 47/3, 47/4, 47/6, 47/13, 47/18, 47/100, 48/1, 48/2, 48/4, 48/5, 48/15, 48/16, 52/2, 52/10, 55/1, 55/2, 77/3, 77/26 i Sokndal kommune. Reservatet dekker et areal på ca. 169 daa, hvorav ca. 114 daa er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:15 000 datert Miljødirektoratet august 2015. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sokndal kommune, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Miljødirektoratet og i Klimaog miljødepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land, og knekkpunktene bør koordinatfestes. II Denne forskriften trer i kraft straks. 5. aug. Nr. 940 2015 Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 38, Tiltvika naturreservat, Hamarøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 5. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars 2013 nr. 283. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1435 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 38, Tiltvika naturreservat, Hamarøy kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Avgrensning Reservatet berører følgende gnr./bnr.: 3/1, 3/2, 3/3, 3/4, 3/5, 3/6, 3/7, 3/8, 3/1-6 sameie. Reservatet dekker et areal på ca. 2 744 daa hvorav ca. 2 074 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:10 000 datert Miljødirektoratet juni 2015. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Hamarøy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet, og i Klima- og miljødepartementet. § 4 andre ledd nr. 5 skal lyde: 5. Tradisjonell beiting. Miljødirektoratet kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. § 8 skal lyde: § 8. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. II Denne forskriften trer i kraft straks. 3. juli Nr. 950 2015 355 Norsk Lovtidend 18. juni Nr. 949 2015 Forskrift om minsteareal for jakt etter elg, Berg kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Berg kommunestyre 18. juni 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 13. august 2015 kl. 14.15. § 1. Det er adgang til jakt i Berg kommune. § 2. Minstearealet som grunnlag for fellingstillatelse er 5000 dekar. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 11. juni 2004 nr. 1154 om adgang til jakt etter elg, Berg kommune, Troms. 3. juli Nr. 950 2015 Forskrift om fredning av Flekkefjordbanen, Sira–Flekkefjord, Flekkefjord kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 3. juli 2015 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 13. august 2015 kl. 14.15. I. Formålet med fredningen Fredningen av Flekkefjordbanen skal sikre og bevare dens jernbanetekniske karakteristika og hovedpreg. Fredningen skal ivareta jernbanestrekningens infrastruktur med stasjoner, holdeplasser, gjerder, telegraflinje i luftstrekk, bygninger og innretninger for lasting, lossing, drift og vedlikehold, mv. Ved fredningen av Flekkefjordbanen sikres også et vitnemål over jernbaneingeniør Carl Abraham Pihls (1825–97) berømte smalspor. Flekkefjordbanen ble bygget i 1904 etter smalt spor kl. II, det mest anvendte byggeprofilet for smalsporete jernbaner. Til tross for at sporvidden på Flekkefjordbanen ble bygget om til normalt spor i 1944, er mesteparten av byggeprofilet fra smalsportiden intakt. Flekkefjordbanen fredes som en representant for NSBs sidebane i sørvest-norsk kystlandskap hvor storslagen natur og ingeniørkunst fletter seg inn i hverandre i et unikt og opplevelsesrikt samspill. II. Omfang Fredning omfatter de deler av Flekkefjordbanen som er i statlig eie ved Jernbaneverket og ROM Eiendom AS på strekningen fra og med Sira stasjon på Sørlandsbanen, til og med banens ende, Flekkefjord stasjon. Banen med anlegg ligger i sin helhet i Flekkefjord kommune i Vest-Agder fylke. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, underbygning, overbygning, sikringsanlegg, svingskive, slagg- og smøregrav, broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, telegrafgraflinje i luftstrekk, gjerder, grinder, porter, lemmer, skilt, lasteramper, tunneler, fyllinger og forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor jernbanegjerdene. I tillegg omfattes eksteriøret på de av banens bygninger og strukturer på strekningen som er i statlig eie. For godshuset på Flekkefjord stasjon gjelder fredningen den opprinnelige delen fra 1904. Se illustrasjon under. 3. juli Nr. 950 2015 356 Norsk Lovtidend Alle kontaktledningsmaster, stolper, åk og signaler relatert til Sørlandsbanen på Sira stasjon unntas fra fredningen. En oversikt over alle fredete objekter fremgår av vedlagte kart og bygnings- og objektliste. III. Fredningsbestemmelser Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens generelle bestemmelser om vedtaksfredete anlegg fra nyere tid. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Det er ikke tillatt å fjerne eller skade jernbanestrekningen, byggverkene, anleggene eller deler av dem. Ombygging og utskifting av elementer som inngår i fredningen, eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er ombygging og utskifting av hensyn til jernbanedrift og sikkerhet, samt eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 4 og 5 og 6. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset jernbanestrekningenes egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedrift kan gjennomføres etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Det samme gjelder etablering av krysningspunkt som er nødvendige av hensyn til veisikkerhet, jord- og skogbruksdriften i området eller andre viktige samfunnsinteresser, forutsatt at jernbanestrengen ikke blir fjernet eller vesentlig skadet. Tiltak i forbindelse med sikkerhet kan gjennomføres etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Det skal gis dispensasjon for ombygging og utskifting dersom dette er nødvendig av hensyn til sikkerheten. I slike tilfeller skal det så langt det er mulig tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal umiddelbart meddeles fylkeskommunen og Riksantikvaren. IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt VII, kan i særlige tilfeller gjøre dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a første ledd. V. Forvaltningsplan Eierne skal utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis. Forvaltningsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. 3. juli Nr. 950 2015 357 Norsk Lovtidend VI. Avhending Forskriften gjelder selv om deler av eller hele byggverk og anlegg som er fredet, går ut av statlig eie. VII. Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til fylkeskommunen for så vidt gjelder dispensasjonsmyndigheten. For øvrig er Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger rette myndighet etter denne forskrift. VIII. Brudd på bestemmelsene Overtredelse av bestemmelsene i punkt III straffes etter kulturminneloven § 27. IX. Ikraftsetting Denne forskriften trer i kraft 7. august 2015. Vedlegg: 3. juli Nr. 950 2015 358 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 359 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 360 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 361 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 362 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 363 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 364 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 365 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 366 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 367 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 368 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 369 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 370 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 371 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 372 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 373 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 374 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 375 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 376 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 377 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 378 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 379 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 380 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 381 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 382 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 383 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 384 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 385 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 386 Norsk Lovtidend 3. juli Nr. 950 2015 387 Norsk Lovtidend 11. aug. Nr. 952 2015 388 Norsk Lovtidend 6. aug. Nr. 951 2015 Forskrift om tidlig jakt på grågås, Porsanger kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 6. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3. Kunngjort 13. august 2015 kl. 14.15. § 1. Formålet med utvidet jakt på grågås er å begrense skadeomfang på dyrket mark og å få en bedre forvaltning av bestanden. § 2. Det åpnes for jakt etter grågås fra og med 6. august til og med 20. august for perioden 2015–2016 i Porsanger kommune. § 3. Det tillates jakt innenfor tidsrommet 04.00–10.00. § 4. Jaktområdet avgrenses til ytre deler av Porsanger med sørlig avgrensning i en rett linje fra Børselv til Ytre Billefjord. § 5. Fylkesmannen kan oppheve forskriften dersom utvidelsen medfører uønskede virkninger. § 6. Denne forskriften trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2017. 11. aug. Nr. 952 2015 Forskrift om politivedtekt, Flesberg kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Flesberg kommunestyre 19. februar 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Stadfestet av Politidirektoratet 11. august 2015 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 13. august 2015 kl. 14.15. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller fremvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 11. aug. Nr. 952 2015 389 Norsk Lovtidend § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Lys- og luftegraver Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 19. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l. eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. 17. juni Nr. 964 2015 390 Norsk Lovtidend Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 24. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 25. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 26. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, straffes etter politilovens § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 27. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 21. mars 1924 nr. 3090 om politivedtekt, Flesberg kommune, Buskerud. 17. juni Nr. 964 2015 Forskrift om beboerparkering, Kongsberg kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Kongsberg kommunestyre 17. juni 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8, jf. forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr. Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45. § 1. Formål Formålet med forskriften er å tilrettelegge for best mulig tilgjengelighet for beboere til offentlige parkeringsplasser innen et avgrenset område. Beboerparkering kombinert med avgiftsparkering skal ivareta de sentrumsnære beboeres interesser, samtidig som de avgiftsbelagte korttidsparkeringsplassene gir parkeringsmuligheter som ivaretar hensynet til sentrumsfunksjoner. § 2. Etablering av beboerparkering, tildeling av parkeringstillatelser, fastsetting av avgift Opprettelse av beboerparkering samt fastsettelse av avgift for ulike brukergrupper fastsettes av kommunestyret. Det kan fastsettes forskjellig avgift for ulike områder og for ulike brukergrupper. Justering av avgiftene fastsettes av Kongsberg kommune. Kongsberg kommune definerer beboerområder, avgiftstider, utarbeider søknadsrutiner, informasjonsmateriell, parkeringstillatelser og betalingsvilkår. Kongsberg kommune tildeler parkeringstillatelser i samsvar med forskriften og innkrever avgift. Avgiften innkreves forskuddsvis. Kommunens klagenemnd er klageinstans. Kongsberg kommune definerer i hvilket område den enkelte boenhet eller næringsdrivende tilhører. Parkeringstillatelse utstedes i henhold til dette. § 3. Prioritering av tildeling av parkeringstillatelser innenfor beboerområdet Dersom det er flere søkere enn tilgjengelige parkeringsplasser innenfor beboerområdet, skal tildelingen prioriteres slik: 1. Èn parkeringstillatelse pr. boenhet for fast bosatte (folkeregistrert bosatt) uten parkeringsmulighet på egen grunn. 17. juni Nr. 964 2015 2. 3. 391 Norsk Lovtidend Èn parkeringstillatelse pr. boenhet for midlertidig bosatte uten parkeringsmulighet på egen grunn. Parkeringstillatelse for næringsdrivende uten parkeringsmulighet på egen grunn, jf. § 10. § 4. Generelle bestemmelser om tildeling av parkeringstillatelser Parkeringstillatelser tildeles etter skriftlig søknad. Søker må dokumentere at vilkårene for tildeling er oppfylt i samsvar med denne forskriften. Parkeringstillatelse tildeles kun kjøretøy som er registrert og har gyldige kjennemerker. Motorsykler og mopeder tildeles parkeringstillatelse på lik linje med andre kjøretøy. Det tildeles ikke parkeringstillatelse til bobiler, campingvogner, tilhengere eller kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn. § 5. Lagring av opplysninger Alle nødvendige opplysninger vedrørende tildeling, fornyelse, endringer mv. av parkeringstillatelsen skal registreres og lagres etter de til enhver tid gjeldende forskrifter. § 6. Kontroll av opplysninger Kongsberg kommune har rett til å kontrollere alle opplysninger som gis i søknaden. Dette gjelder også ved fornyelse og i avtaleperioden. § 7. Parkeringstillatelsens plassering Kunden er selv ansvarlig for at det foreligger gyldig parkeringstillatelse før kjøretøyet parkeres i områder regulert med beboerparkering. Ved parkering skal parkeringstillatelsen plasseres godt synlig for kontroll på innsiden av kjøretøyets frontrute. Dersom parkeringstillatelsen ikke er kontrollerbar kan tilleggsavgift ilegges. § 8. Parkeringstillatelsens gyldighet og refusjon Regulering av beboerparkering skjer ved bruk av parkeringsregulerende skilt i de gatene som er omfattet av ordningen. Tidsrommet beboerparkeringen gjelder står på skiltene. Parkeringstillatelsen er kun gyldig for den sonen den er utstedt til. Parkeringstillatelsen gir adgang til å parkere hele døgnet også utover maksimal parkeringstid. Parkeringstillatelsen gir ikke adgang til å parkere på plasser reservert for spesielle brukergrupper. Parkeringstillatelsen gir hverken rett til egen parkeringsplass eller garantert plass i sonen. Parkeringstillatelsen er kun gyldig for det kjøretøyet det er utstedt til. Parkering skal til enhver tid skje i samsvar med trafikkregler, skilt og oppmerking. Ved salg/flytting kan avgift refunderes for hele gjenværende måneder mot innlevering av parkeringstillatelsen. Adresseforandring skal meldes senest 8 dager etter flytting. Det gis ikke refusjon for mindre enn èn måned, for ferier og lignende. Parkeringstillatelsen skal innleveres når kjøretøyet den er utstedt til selges/byttes/avhendes. Ved bytte av kjøretøy godskrives innbetalt beløp til ny parkeringstillatelse. Ved tap av parkeringstillatelse erstattes denne med en ny parkeringstillatelse mot administrasjonskostnader. Mistet parkeringstillatelse skal omgående meldes til Kongsberg kommune. Avgift for mistet kort refunderes ikke. § 9. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til bosatte Det tildeles kun èn parkeringstillatelse per husstand. Ved særlige tilfelle kan det tildeles flere parkeringstillatelser per husstand dersom kommunen finner det nødvendig. Søker må være bosatt og folkeregistrert i området regulert med beboerparkering. Studenter og pendlere som er fritatt fra kravet om å melde flytting til Folkeregisteret, må fremlegge dokumentasjon på boforhold i beboerområde gjennom eierforhold eller ved gyldig husleiekontrakt samt eventuelt den tilleggsdokumentasjon som kreves av de som utsteder tillatelsen. For andre grupper som ikke er folkeregistrert bosatt i område med beboerparkering, kreves bekreftelse fra Folkeregisteret om fritak for flyttemelding. Studenter som ikke er folkeregistrert bosatt i området med beboerparkering må fremvise gyldig studentbevis eller annen bekreftelse fra studiestedet. Pendlere må dokumentere pendlerstatus fra hjemkommunen. I de tilfeller det kreves arbeids-/oppholdstillatelse for utlendinger, må denne alltid forevises. Kjøretøyet må disponeres av søkeren. Søker må enten stå registrert som eier eller medeier av kjøretøyet i motorvognregisteret eller stå som leaser/leier av kjøretøyet eller disponere firmabil til privat bruk. Eventuell disponering av tjenestebil, firmabil eller leie/leasingbil til privat bruk må dokumenteres på slik måte som kreves av de som utsteder tillatelsen. Slik dokumentasjon kan være; – leie- eller leasingkontrakt, – dokumentasjon fra skattekontor eller lønnsslipp som viser at søker blir fordelslignet for privat bruk av firmabil, – bekreftelse fra firmaet som eier firmabilen om kjøretøyets kjennemerke samt om det foreligger tillatelse til privat bruk. Bosatte i umiddelbar nærhet som ikke har parkeringsmulighet på egen grunn, kan dersom Kongsberg kommune finner det nødvendig, tildeles parkeringstillatelse på samme vilkår som bosatte. Huseiere som ikke selv bebor eller beboere som ikke disponerer kjøretøy til privat bruk etter denne bestemmelsen, tildeles ikke parkeringstillatelse for bosatte. En parkeringstillatelse kan påføres flere kjennemerker. 6. juli Nr. 965 2015 392 Norsk Lovtidend § 10. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende Næringsdrivende, håndverkerbedrifter mv. som har et særlig behov for biloppstillingsplasser for egne servicekjøretøy, og som er etablert i området hvor det er regulert beboerparkering kan tildeles parkeringstillatelse. Det særlige behovet for parkering må begrunnes og dokumenteres. Den næringsdrivendes firma skal være registrert i enhetsregisteret med adresse i området med beboerparkering og drive virksomhet fra denne adressen. Kjøretøyet skal eies/leases/leies av firmaet og være utstyrt og innredet på en måte som gjør at kjøretøyet i seg selv er et arbeidsverktøy. Det innvilges ikke parkeringstillatelse til ansatte i virksomheter eller til kunder. Kommunale virksomheter tildeles parkeringstillatelse på de samme kriterier som andre næringsdrivende. En parkeringstillatelse kan påføres flere kjennemerker. § 11. Midlertidige parkeringstillatelser Midlertidig parkeringstillatelse kan i særlige tilfeller tildeles beboeres/næringsdrivendes kjøretøy som er under registrering, kjøretøy som disponeres midlertidig, huseiere som pusser opp huset eller tilsvarende. Beboer som i en periode låner kjøretøy som er registrert på søsken eller slektning i rett opp- eller nedadgående linje kan søke om midlertidig parkeringstillatelse. Tillatelsen gjelder kun for vedkommende som har fått innvilget parkeringstillatelsen. Disposisjonsretten skal dokumenteres ved erklæring både fra eier og den som disponerer kjøretøyet. Erklæringen skal inneholde opplysninger om tidsperiode for bruk samt om kjøretøyet også blir disponert av andre. Midlertidig parkeringstillatelse utstedes normalt ikke utover en måned og tildeles beboere, jf. § 9 eller næringsdrivende, jf. § 10. I forbindelse med at eget kjøretøy er på verksted, utstedes en ny parkeringstillatelse for eventuell lånebil. Forholdene skal dokumenteres. Besøkende må parkere på regulerte parkeringsplasser/avgiftsplasser mot betaling til parkeringsautomat. § 12. Fornyelse Innehaver av parkeringstillatelse er selv ansvarlig for fornyelse av tillatelsen. Fast bosatte (i folkeregistret på angjeldende adresse) får tilbud om fornyelse av parkeringstillatelsen så lenge man bor på adressen og kjøretøyet er registrert på vedkommende i motorvognregisteret. Næringsdrivende får tilbud om fornyelse av parkeringstillatelsen. Innehaverne er selv ansvarlig for å melde fra om endringer i parkeringstillatelsene. Før fornyelse foretar kommunen kontroll av om fast bosatte fremdeles bor på adressen. Dette gjøres ved bruk av personnummer som må oppgis ved søknad om parkeringstillatelse. Ved fornyelse av parkeringstillatelse for næringsdrivende blir opplysninger kontrollert opp mot enhetsregisteret. Kommunen foretar også kontroll av om den oppgitte eieren fremdeles eier kjøretøyet. Dette gjøres ved kontroll mot motorvognregisteret. Innehavere av øvrige parkeringstillatelser (f.eks. midlertidig bosatte, firmabil/leasingbil etc.) får ikke tilbud om å fornye parkeringstillatelsen, men må selv sørge for å fornye parkeringstillatelsen i god tid før utløp av gyldighetstiden. Det kreves dokumentasjon som nevnt i denne forskrift. Kunden er selv ansvarlig for at det foreligger gyldig parkeringstillatelse før kjøretøyet parkeres i områder regulert med beboerparkering. § 13. Misbruk av parkeringstillatelse, inndragelse og straffeansvar Innehaver av parkeringstillatelsen skal senest innen 8 dager skriftlig melde fra til Kongsberg kommune om endringer i opplysninger gitt på søknadsskjemaet. Parkeringstillatelsen kan inndras eller gjøres ugyldig ved melding til innehaveren dersom parkeringstillatelsen viser seg å være tildelt på grunnlag av uriktige opplysninger eller ved misbruk/forfalskning av parkeringstillatelsen. Forholdet kan også politianmeldes. Ved misbruk eller inndragning tilbakebetales ikke innbetalt avgift. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 6. juli Nr. 965 2015 Forskrift om endring i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Nupafjellet naturreservat, Sande kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Miljødirektoratet 6. juli 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd nr. 3 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45. I I forskrift 28. mai 2010 nr. 851 om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Nupafjellet naturreservat, Sande kommune, Møre og Romsdal blir det gjort følgjande endringar: 10. aug. Nr. 967 2015 393 Norsk Lovtidend § 1 skal lyde: § 1. Avgrensing Naturreservatet vedkjem gnr./bnr. 25/1, 25/2, 25/3, 25/4 og 26/1 i Sande kommune. Naturreservatet er på omlag 1,136 km2 , av dette er omlag 0,909 km2 landareal og omlag 0,227 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:7 000, datert Miljødirektoratet august 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet blir merka av i marka der dei går over land. Knekkpunkta for grensene for naturreservatet skal koordinatfestas. Verneforskrifta med kart blir oppbevart i Sande kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som lages etter grensemerking. I § 4 nr. 2, § 5, 2. ledd nr. 4 og i § 11 skal «Direktoratet for naturforvaltning» endrast til «Miljødirektoratet». II Endringane tar til å gjelde straks. 30. juli Nr. 966 2015 Forskrift om endring i forskrift om jakttid på elg 25. september 2014–31. mars 2017, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Sør-Trøndelag fylkeskommune 30. juli 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2 bokstav a, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45. I I forskrift 11. juni 2014 nr. 756 om jakttid på elg 25. september 2014–31. mars 2017, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring: § 2 tabellen skal lyde: Elg Utvidelse i jakttid Tydal kommune Hemne kommune 1.11–30.11 1.11–23.12 Innskrenkning i jakttid Gjeldende jakttid 25.09–30.11 25.09–23.12 II Endringen trer i kraft straks. 10. aug. Nr. 967 2015 Forskrift om endring i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Måsehamrane naturreservat, Haram kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Miljødirektoratet 10. august 2013 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd nr. 3 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45. I I forskrift 28. mai 2010 nr. 863 om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Måsehamrane naturreservat, Haram kommune, Møre og Romsdal blir det gjort følgjande endring: § 1 skal lyde: § 1. Avgrensing Naturreservatet vedkjem gnr./bnr. 18/1, 18/2, 18/4, 18/6, 18/9, 18/10, 18/11, 18/12, 19/1, 19/2, 19/3, 19/4 og 19/27 i Haram kommune. Naturreservatet er på omlag 0,176 km2 landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet blir merka av i marka. Knekkpunkta for grensene for verneområdet skal koordinatfestas. Verneforskrifta med kart blir oppbevart i Haram kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som lages etter grensemerking. II Endringa tar til å gjelde straks. 18. aug. Nr. 969 2015 394 Norsk Lovtidend 12. aug. Nr. 968 2015 Forskrift om endring i forskrift om fredning av Selnesvatnet naturreservat, Sortland kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 12. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars 2013 nr. 283. Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45. I I forskrift 19. desember 1997 nr. 1373 om fredning av Selnesvatnet naturreservat, Sortland kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Punkt II skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 39/1, 39/3, 39/4, 39/10, 39/15,23, 39/36, 39/55, 39/70. Reservatet dekker et areal på ca. 434 daa, hvorav ca. 150 daa er landareal. Grensene for reservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljødirektoratet august 2015. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sortland kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klimaog miljødepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør koordinatfestes. Punkt V skal lyde: Bestemmelsene i kapittel IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Å lede dreneringsvann gjennom vassdragene eller i eksisterende dreneringskanaler. 3. Vedlikehold av eksisterende dreneringskanaler etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 4. Jakt på hjortevilt og fellefangst av mink. 5. Lovlig bruk av hund ved jakt på hjortevilt, og ved ettersøk av skadet hjortevilt. 6. Vedlikehold av kraftlinjer. 7. Utøvelse av fiske. II Denne forskriften trer i kraft straks. 18. aug. Nr. 969 2015 Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 18. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd nr. 3 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45. I I forskrift 16. april 2010 nr. 531 om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 438/2, 439/1, 439/203 og 439/214. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,36 km2 , hvorav ca. 0,30 km2 er sjøareal. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljødirektoratet oktober 2013. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. II Endringen trer i kraft straks. 19. aug. Nr. 986 2015 395 Norsk Lovtidend 18. aug. Nr. 985 2015 Forskrift om endring i forskrift om jakttid på elg og hjort 1. september 2012–31. mars 2017, NordTrøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 18. august 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2 bokstav a og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40. I I forskrift 24. juni 2014 nr. 983 om jakttid på elg og hjort 1. september 2012–31. mars 2017, Nord-Trøndelag gjøres følgende endring: § 5 skal lyde: § 5. Ikrafttreden og varighet Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2017. Dette med unntak av Verran kommune, der forskriften gis varighet til 31. mars 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 8. oktober 2013 nr. 1226 om jakttid på elg og hjort 1. september 2012–31. mars 2017, Nord-Trøndelag. II Endringen trer i kraft straks. 19. aug. Nr. 986 2015 Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i Haltdalen, Holtålen kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 19. august 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4 andre ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 3 første ledd bokstav h. Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40. § 1. Virkeområde Denne forskriften fastsetter områder i fylkene Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag for obligatorisk opplæring i førerkort klasse S, for bruk av beltemotorsykkel (snøscooter). Den obligatoriske opplæringen i førerkort klasse S skal skje i samsvar med kapittel 14 i forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Førerkort i klasse S er definert i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. § 3–17. § 2. Område for obligatorisk opplæring Område i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i Haltdalen i Holtålen kommune er avsatt til opplæring i førerkort klasse S for trinn 2, 3 og 4 i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter). Området er en del av et større område (Haltdalen skyteog øvingsfelt), som er regulert som militært skytefelt. Reguleringsplanen er stadfestet i Holtålen kommunestyre 7. juli 1975. Avgrensningen av øvingsområdet framgår av rød figur på vedlagte kart, og representerer et område på 1540 dekar. I tillegg kan opplæring også foregå på område regulert til motorsport, jf. reguleringsplan stadfestet av Holtålen kommune 13. februar 2014 (gul figur på vedlagte kart). Vedlagte kart er en del av denne forskriften. § 3. Særskilte regler for bruk av opplæringsområdet Forsvaret har prioritet på hele området som er regulert til forsvarsformål. Bruken av området til kurs i opplæring i bruk av beltemotorsykkel må derfor godkjennes av Forsvaret før oppstart. Bruken av området regulert til motorsport til kurs i opplæring i bruk av beltemotorsykkel (gul figur på vedlagte kart) må skje i henhold til bestemmelsene for reguleringsplanen og i være godkjent av styret for motorsportanlegget. Kjøring med beltemotorsykkel langs veg når det er kjørt opp skiløype må skje på siden av skiløypa, slik at denne ikke ødelegges. § 4. Forbud Praktisk opplæring i førerkort klasse S for bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i utmark er forbudt utenfor det avsatte området i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i Haltdalen i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Forbudet gjelder også for Møre og Romsdal fylke. Forbudet gjelder ikke i områder avsatt til spesialområde for motorsport, motorcross o.l. i reguleringsplan, og der de utfyllende bestemmelsene til planen åpner for kjøring med beltemotorsykkel (snøscooter) i de nevnte fylker. § 5. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. oktober 2015. Samtidig oppheves forskrift 1. februar 2007 nr. 104 om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på HV-senteret i Haltdalen, Holtålen kommune, SørTrøndelag. 25. aug. Nr. 988 2015 396 Norsk Lovtidend Område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) 24. aug. Nr. 987 2015 Forskrift om opphevelse av forskrift til konsesjonsloven § 5, Krødsherad kommune, Buskerud. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 24. august 2015 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. overføringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479 § 6. Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40. § 1. Forskrift 14. oktober 1977 nr. 3530 til konsesjonsloven § 5, Krødsherad kommune, Buskerud oppheves. § 2. Denne forskriften trer i kraft straks. 25. aug. Nr. 988 2015 Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Rana kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Rana kommunestyre 18. juni 2013 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 25. august 2015, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40. I I forskrift 14. juli 1997 nr. 863 om politivedtekt, Rana kommune, Nordland gjøres følgende endring: § 4 skal lyde: 18. juni Nr. 1004 2015 397 Norsk Lovtidend § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må gi melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. II Endringen trer i kraft 8. september 2015. 28. mai Nr. 1003 2015 Forskrift om rett til å føre tilsyn med bygg, område m.m., Ulstein kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Ulstein kommunestyre 28. mai 2015 med heimel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff og brannvesenet sine redningsoppgåver (brann- og eksplosjonsvernlova) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. § 1. Føremål Den lokale forskrifta skal bidra til å førebygge brann i nærmare bestemte bygg eller område som ikkje omfattast av brann- og eksplosjonsvernlova sine reglar om særskilde brannobjekt. § 2. Virkeområde Den lokale forskrifta gjeld for følgjande bygg og område i Ulstein kommune: – Omsorgsbustader; bustader som er tilrettelagt av kommunen for pleie- og omsorgsføremål, der bebuarane har behov for assistanse til å evakuere bustaden ved ein brannsituasjon. – Bygg som vert nytta av fire eller fleire personar med behov for assistert rømming. – Utleigebustader – både kommunale og privateigde. – Bustader og bygg som vert brukt til asyl- og flyktningemottak. – Bygg og campingplasser innanfor områder med særleg fare for brannsmitte. Dette gjeld fortetting av trebygg, campingvogner, bubilar og telt i enkelte område der sikringstiltaka for å unngå spreiing av brann til nærliggande bustadeiningar samtidig står fram som mangelfull. § 3. Gjennomføring av tilsynet Tilsyn med bygg, område som følgjer av § 2 skal verte gjennomført kvart 4. år eller etter eigen særskild risikovurdering av det enkelte objekt eller objektgruppe. Normalt skal tilsyna verte varsla i god tid. Uvarsla tilsyn kan gjennomførast ved behov. Det skal gjennom tilsynet verte vurdert om der er føremålstenleg å la krava til særskilte brannobjekt i forskrift om brannførebyggande tiltak og tilsyn gjelde heilt eller delvis. § 4. Tilsynsmynde Det lokale tilsynsmynde slik den følgjer av brann- og eksplosjonsvernlova § 32, kan føre tilsyn med bygg, område, m.m. som følgjer av denne forskrifta § 2. Det mynde som er lagt til kommunestyret er normalt delegert til leiar av brannvernet. § 5. Sikringstiltak og pålegg Det lokale tilsynsmynde kan gi pålegg om retting av avvik i høve til gjeldande lovgiving eller gjennomføring av naudsynte sikringstiltak i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova § 14 og § 37. § 6. Klage Vedtak gjort av lokalt tilsynsmynde i medhald av denne forskrift kan påklagast etter brann- og eksplosjonsvernlova § 41, andre ledd. § 7. Forskrifta trer i kraft Forskrifta trer i kraft straks. 18. juni Nr. 1004 2015 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Vestre Toten kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Vestre Toten kommunestyre 18. juni 2015 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. § 1. Formål Denne forskriften setter krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg i Vestre Toten kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. Der ikke annet er sagt, gjelder forskriften i tillegg til reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og 12. 18. juni Nr. 1004 2015 398 Norsk Lovtidend § 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Vestre Toten kommune, som ikke er tilkoplet kommunal avløpsledning, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. § 3. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor. BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Pe (personekvivalent): Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. Utslipp: Avløpsvann ført ut av bygninger til tett tank, slamavskiller, infiltrasjon i grunnen, annen renseløsning eller direkte til resipient. Innlagt vann: Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Manuell oppfylling av innvendig tankvolum inntil 60 liter anses ikke som innlagt vann. § 4. Krav til planlegging Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. I områder som kommuneplanene definer som strandsone kreves det ansvarsrett i tiltaksklasse 2 for prosjektering. Hvis antall boliger, fritidshus etc. (boenheter) med innlagt vann i et område etter utbygging blir mer enn 7, med innbyrdes avstand mindre enn 100 meter, skal det utarbeides en samlet avløpsplan for området. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives. Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes å bli berørt av utslippet. Der det er drikkevannsinteresser, skal det dokumenteres av fagkyndig at drikkevannet ikke vil bli påvirket av utslippet. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. § 5. Godkjente renseløsninger Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. For anlegg >23 pe (tilsvarer 7 boenheter) vurderes renseløsning av kommunen i hvert enkelt tilfelle. For anlegg <23 pe godkjennes følgende renseløsninger: Der forholdene ligger til rette for det, skal det benyttes følgende renseløsning: – Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Skal ha støtbelastning med pumpe. Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger: – Våtmarksfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. – Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN–12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Det presiseres at det for anlegg i Einafjordens og Skjelbreias nedbørfelt må dokumenteres at rensekravet for bakterier (TKB) oppfylles. – Tett tank. Løsningen gjelder bare for toalettavløp, og godkjennes bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. I Einafjordens og Skjelbreias strandsone kan tett tank godkjennes uten godkjent renseløsning for gråvann (ikke innlagt vann). Innleggelse av vann tillates ikke i fritidsbebyggelse i dette området. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Det skal være kjørbar atkomst med tømmeutstyr til tanken hele året. Tett tank er søknadspliktig. 18. juni Nr. 1004 2015 399 Norsk Lovtidend – Biologisk filter. Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60. Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. Slamavskiller og tette tanker skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tømmeutstyr. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om krav til avstand/høydeforskjell fra veg. For eksisterende gråvannsanlegg kan prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller, der det ikke er mulighet for tømming av slamavskiller. Nye avløpsløsninger Ved lansering av nye produkter på markedet, kan kommunen vurdere å gi tillatelse til løsninger som ikke er beskrevet ovenfor. I slike tilfeller skal det fremlegges dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon. Det skal også utarbeides et oppfølgingsprogram, som blant annet omfatter prøvetaking, med påfølgende rapportering til kommunen. § 6. Utslippssted Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. (Jf. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 3). Der det blir uforholdsmessig kostbart, kan det tillates å kople utløpsledning til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. Ved anlegg på annen manns grunn, skal eier av anlegget tinglyse erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring for senere tinglysing skal vedlegges søknaden. § 7. Krav til utførelse Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK1-kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha mulighet for prøvetaking på utløp. § 8. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for generende lukt. § 9. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. § 10. Anleggseiers kontroll Generelt gjelder: All ekstern kontroll som pålegges anleggseier skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av anleggseier. Årsrapport i henhold til krav angitt nedenfor skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. For de enkelte anleggstypene gjelder: – Minirenseanlegg Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Denne skal oppfylle kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. – Våtmarksfilter Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha ekstern kontroll og levere årsrapport hvert år. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. § 11. Kommunens tilsyn Generelt gjelder: Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å foreta tilsynsbesøk til anleggene, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle slamavskillere og tette tanker skal sjekkes av slamtømmer ved hver tømming i henhold til skjema. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. For de enkelte anleggstypene gjelder: – Lukket infiltrasjonsanlegg Kommunen utfører normalt tilsynsbesøk med rapport hvert 5. år. 26. aug. Nr. 1006 2015 – – – 400 Norsk Lovtidend Minirenseanlegg Kommunen utfører normalt tilsynsbesøk med rapport hvert 5. år. Som en del av dette tas det normalt representativ utløpsprøve. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 . Der det er satt krav til rensing av bakterier, tas det også prøve som analyseres på TKB. Våtmarksfilter Kommunen utfører normalt tilsynsbesøk med rapport hvert 5. år. Som en del av dette tas det normalt representativ utløpsprøve. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 . Der det er satt krav til rensing av bakterier, tas det også prøve som analyseres på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. Biologisk filter Kommunen utfører normalt tilsynsbesøk med rapport hvert 5. år. Som en del av dette tas det normalt representativ utløpsprøve. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 . Der det er satt krav til rensing av bakterier, tas det også prøve som analyseres på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. § 12. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk (i praksis: anlegg etablert før 1972), er ulovlige fra 1. januar 2008. Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt. § 13. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 3. mai 2007 nr. 659 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Vestre Toten kommune, Oppland. 31. juli Nr. 1005 2015 Forskrift om endring i forskrift om vern av Åmtona naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 31. juli 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd, jf. delegeringsvedtak 4. oktober 2014 nr. 1183. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. I I forskrift 14. februar 2014 nr. 167 om vern av Åmtona naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder gjøres følgende endring: § 2 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 20/7 og 20/25 i Åmli kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 436 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5 000 datert Miljødirektoratet januar 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. II Endringen trer i kraft straks. 26. aug. Nr. 1006 2015 Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Hamar kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Hamar kommunestyre 26. august 2015 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. I I forskrift 10. mai 2000 nr. 591 om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Hamar kommune, Hedmark gjøres følgende endring: § 3 skal lyde: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol (gruppe 1) kan skje fra kl. 08.00 til kl. 20.00. På dager før søn- og helligdager, unntatt Kristi himmelfartsdag, skal salget opphøre kl. 18.00. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 26. aug. Nr. 1007 2015 401 Norsk Lovtidend II Endringen trer i kraft ved kunngjøring. 26. aug. Nr. 1007 2015 Forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 26. august 2015 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. § 1. Formål Forskriften skal legge til rette for at personer med forflytningsvansker, som ikke kan benytte annen kollektivtransport, skal ha et alternativt transporttilbud. Tilbudet om tilrettelagt transport utgjør en del av det kollektive transporttilbudet i kommunen, og innebærer at ulike praktiske løsninger tas i bruk. § 2. Definisjoner I denne forskriften forstås: a) TT: Tilrettelagt transport. TT tilbys som en del av det lokale transporttilbudet til personer som ikke kan benytte annen kollektivtransport. b) TT-bruker: en person som har vedtak om TT. c) reiserett: et vedtak som gir rett til å benytte kommunens TT-ordning. d) fritidsreise: transport til fritidsformål. e) faste reiser: transport der reisemålet er en fast tjeneste bruker mottar. f) fast sjåførgruppe: tilrettelegging av transporten med et utvalg sjåfører som kjører den enkelte TT-bruker. § 3. Vilkår for reiserett med TT For å få innvilget reiserett med TT må søker: a) være ute av stand til på egenhånd å benytte T-bane, trikk, buss og annen kollektivtransport som følge av nedsatt funksjonsevne b) ha nedsatt funksjonsevne som antas å vare lenger enn to år c) være folkeregistrert i Oslo, og d) være seks år eller eldre. Søkere under seks år kan innvilges reiserett for å motta spesialpedagogisk hjelp, til barnehage, avlastning og støttekontakt med TT, dersom øvrige vilkår i første ledd er oppfylt. Dersom sikkerhetshensyn eller andre hensyn tilsier det, kan det settes vilkår ved innvilgelse av reiserett med TT, herunder vilkår om pålagt ledsager. § 4. Søknaden Søknaden om reiserett med TT sendes den bydelen der søkeren bor. Søknaden må inneholde legeerklæring og egenerklæring med begrunnelse for den manglende forflytningsevnen. Ved fornyelse av TT-kort avgjør bydelen om det er behov for ny legeerklæring. Erklæringene utfylles på egne skjema. Søkere etter § 8 tredje ledd, § 9 tredje ledd og § 10 må dokumentere reisebehovet, herunder at disse ikke dekkes av andre transportordninger. § 5. Tilrettelegging med spesialbil og personbil TT-brukere innvilges som hovedregel transport med personbil. TT-brukere som er avhengig av rullestol, kan ved behov innvilges transport med spesialbil. § 6. Reiserettens varighet Reiserett med TT gis vanligvis for to år. Reiserett kan gis for inntil fem år dersom TT-brukeren dokumenterer at den nedsatte funksjonsevnen har en varighet på fem år eller mer. For barn under seks år kan det unntaksvis innvilges reiserett for en kortere periode enn to år. Ved flytting innen Oslo kommune beholder TT-brukeren den innvilgede reiseretten. TT-brukere som flytter fra Oslo kommune og folkeregistreres i en annen kommune, mister reiseretten. § 7. TT-kort Den som får innvilget reiserett, får tildelt TT-kort som er gyldig i perioden vedtaket varer. TT-kortet er et reisebevis som skal fremvises ved enhver TT-reise, og alle reiser skal registreres. TT-kortet er et personlig verdikort, og må ikke overlates til andre. TT-kort som ikke lenger er gyldig, skal makuleres. Tap av TT-kort skal meldes til bydelen umiddelbart. TT-brukere belastes ikke kostnadene ved førstegangsutstedelse av TT-kort, men kan belastes kostnadene med erstatningskort. 26. aug. Nr. 1007 2015 402 Norsk Lovtidend § 8. Tildeling av fritidsreiser TT-brukere over seks år får en årlig kvote med fritidsreiser som fastsettes av bystyret i den årlige budsjettbehandlingen. Kvoten fastsettes etter følgende gruppeinndeling: a) spesialbilbrukere over seks år b) blinde eller svaksynte brukere over seks år c) personbilbrukere mellom seks og 67 år d) øvrige personbilbrukere over 67 år. Brukere som etter 1. juli for første gang søker om TT-kort, får halv kvote dette året. I særskilte tilfeller kan TT-brukere etter søknad innvilges tilleggsreiser utover tildelt kvote. TT-brukere som har stønad til motorkjøretøy etter folketrygdloven innvilges ikke tilleggsreiser. § 9. Bruksområde fritidsreiser TT-brukere kan benytte fritidsreiser til: a) fritidsreiser innenfor Oslo kommunes grenser b) Akershus universitetssykehus ved sykebesøk c) Oslo lufthavn Gardermoen ved egen flyreise Ved reiser til Oslo lufthavn Gardermoen er det anledning til å ha med én medhjelper og egne barn, så fremt det er plass i biltypen TT-brukeren er innvilget reiserett med. Dersom sterke helse- eller sosialmessige grunner tilsier det, og det foreligger et særskilt reisebehov, kan TT-brukere unntaksvis innvilges rett til å benytte et bestemt antall fritidsreiser etter avtalt formål i kommunene Bærum, Lørenskog, Nittedal og Oppegård. Fritidsreiser skal ikke benyttes til reiser som kan dekkes av andre transportordninger, herunder reiser som dekkes av lov om pasient- og brukerrettigheter. Tilsvarende gjelder dersom kommunen tilbyr annen transport. § 10. Faste reiser TT-brukere kan benytte faste reiser til følgende tjenester, når TT-brukeren har vedtak om dette: a) spesialbarnehage og eller barnehage for å motta spesialpedagogisk hjelp b) aktivitetsskole (SFO/AKS) c) videregående skole d) voksenopplæring e) dagtilbud som benyttes som alternativ til arbeid f) avlastning og støttekontakt. TT kan ikke benyttes til faste reiser i første ledd dersom de kan dekkes av andre transportordninger, eller kommunen tilbyr annen transport. TT kan benyttes til arbeidsrettet utdanning og lønnet arbeid, såfremt dette ikke dekkes av andre transportordninger, herunder stønad til arbeids- og utdanningsreiser fra NAV. Faste reiser kan benyttes i Oslo kommune, eller til og fra kommuner i Akershus. § 11. Fast sjåførgruppe for faste reiser TT-brukere som av sterke helsemessige grunner ikke kan benytte ordinær TT-transport, kan i særskilte tilfeller få tilrettelegging med fast sjåførgruppe til reiser etter § 10. For å få innvilget fast sjåførgruppe må bruker tilhøre en av følgende grupper: a) bruker får en betydelig utfordrende atferd dersom det benyttes forskjellige sjåfører eller ulikt kjøremønster. Den utfordrende atferden kan skyldes at bruker har behov for forutsigbarhet, faste rammer og lik praksis. b) bruker har særskilte fysiske transportbehov og får vesentlig forverring av sin helsetilstand dersom det benyttes forskjellige sjåfører eller ulikt kjøremønster. c) bruker har mangelfulle kommunikasjonsevner som gjør at fast sjåførgruppe er nødvendig. d) fast sjåførgruppe kan også innvilges etter en helhetlig vurdering når særskilte grunner taler for det. Fast sjåførgruppe innvilges ikke dersom transporten kan tilrettelegges med ledsager, alenekjøring eller annen måte. § 12. Bestilling av reiser TT-brukere har ansvar for å følge fastsatte bestillingsregler. Det kan stilles krav til at reiser skal forhåndsbestilles. Det kan avtales reisetidspunkt som fraviker fra TT-brukerens bestilling for å tilpasse samkjøring. Hentetidspunkt kan avvike med +/– 15 minutter fra avtalt hentetidspunkt. TT-brukerens tid i bilen skal normalt ikke overstige en time. Bestilte reiser som ikke skal benyttes, skal umiddelbart avbestilles. Normalt vil reiser som ikke avbestilles belastes TT-brukeren. Gebyret utgjør 1/350 av folketrygdens grunnbeløp (G). Det kan ved gjentakende manglende avbestilling treffes tiltak overfor TT-brukere etter § 15. En TT-bruker kan ikke bestille reise fra transportør når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i oppeller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken. Tilsvarende gjelder for TT-brukers ektefelle eller samboer. TT-brukere som eier transportmiddelet, kan selv ikke benytte dette til egne TT-reiser. § 13. Egenandel Egenandeler for reiser etter denne forskriften fastsettes av bystyret i den årlige budsjettbehandlingen. 28. aug. Nr. 1008 2015 403 Norsk Lovtidend § 14. Øvrige bestemmelser En TT-reise skal dekke TT-brukerens personlige transportbehov. TT-brukere har ansvar for å følge fastsatte rutiner for bruk av TT. TT-brukere som ikke kan reise på egenhånd, kan ta med én medhjelper gratis. Medhjelperen kan ikke selv være TT-bruker. For reiser til Oslo lufthavn Gardermoen gjelder bestemmelsen i § 9 andre ledd. § 15. Tilbakekalling og karantenetid TT-brukere skal umiddelbart underrette sin bydel om endrete forhold som kan ha betydning for reiseretten. Ved endrete forhold av betydning for reiseretten eller ved brudd på forskriften, kan reiserett med TT tilbakekalles. TT-brukeren skal forhåndsvarsles og gis anledning til å uttale seg om saken, jf. forvaltningsloven § 16. Tilbakekalling er et enkeltvedtak som kan påklages. Ved vesentlig brudd på forskriften kan det også ilegges karantenetid fra TT på inntil to år. § 16. Unntaksbestemmelser Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra forskriftens regler. § 17. Myndighet Bydelene fatter enkeltvedtak etter denne forskriften. § 18. Klageadgang Enkeltvedtak etter denne forskriften kan påklages. Klage rettes til den bydel som har fattet vedtak. Klageinstans er klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo. Klagefrist er 3 uker fra vedtaket er kommet frem til søkeren. § 19. Endringsadgang De rettigheter og plikter som er fastsatt i, eller som følger av vedtak fattet etter denne forskriften kan endres. Eventuelle endringer får også virkning for eksisterende TT-brukere. § 20. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2015. Fra samme tid oppheves forskrift 18. desember 2003 nr. 1815 for transport av funksjonshemmede, Oslo kommune, Oslo. 28. aug. Nr. 1008 2015 Forskrift om endring i forskrift om høsting av tare, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. august 2015 med hjemmel i forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare § 5, jf. forskrift 4. oktober 2011 nr. 988 om høsting av tare, Rogaland, § 5, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. I I forskrift 4. oktober 2011 nr. 988 om høsting av tare, Rogaland gjøres følgende endring: § 2 skal lyde: § 2. Åpne felt Uten hinder av § 1 kan det høstes tare med trål eller annen mekanisk redskap innenfor de åpne felt som framgår av regional høsteplan for Rogaland, og på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift og forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare. Felt Fra dato Til dato D 1. september 2011 31. august 2012 A 1. september 2012 31. august 2013 B 1. september 2013 31. august 2014 C 1. september 2014 31. august 2015 D 1. september 2015 31. august 2016 II Endringen trer i kraft straks. 1. sept. Nr. 1011 2015 404 Norsk Lovtidend 31. aug. Nr. 1009 2015 Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 32, fredning av Styggås naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 31. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars 2013 nr. 283. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. I I forskrift 30. juni 2006 nr. 851 om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 32, fredning av Styggås naturreservat, Larvik kommune, Vestfold, gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. Avgrensing Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Larvik kommune: 4110/2, 4110/3 og 4110/7. Naturreservatet omfatter et areal på 81,4 daa, alt landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:3000 datert Miljødirektoratet august 2015. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og i Klimaog miljødepartementet. II Endringen trer i kraft straks. 31. aug. Nr. 1010 2015 Forskrift om endring i forskrift om fredning av Simaklubben naturreservat, Hemnes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 31. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd og delegeringsvedtak 27. september 2013 nr. 1177 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. I I forskrift 25. februar 2011 nr. 232 om fredning av Simaklubben naturreservat, Hemnes kommune, Nordland gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 126/1, 129/1 i Hemnes kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3 192 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:15 000 datert Miljødirektoratet august 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hemnes kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. II Endringen trer i kraft straks. 1. sept. Nr. 1011 2015 Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2015 i deler av Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, Nordland fylkeskommune 1. september 2015 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55. § 1. Formål Formålet med utvidet jakttid på elg er å imøtekomme særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. § 2. Utvidet jakttid Jakttiden utvides fra og med 1. november til og med 23. desember 2015 i følgende områder: Kommune Område Saltdal Alle bestandsplanområder unntatt Junkerdal Nesna Hele kommunen. 4. sept. Nr. 1034 2015 Kommune Vefsn Hattfjelldal 405 Norsk Lovtidend Område Området «Nordkommunen» Susendal/Ørjedal Storviltområde § 3. Vilkår Det forutsettes at samjakt og andre former for friluftsliv tillates i hele perioden. Det er ikke tillatt med skilting, stengsler eller lignende som kan føre til at andre brukere føler seg utestengt fra marka. Kommunen skal annonsere utvidet jakttid på sine hjemmesider og i minst en avis som er mye lest lokalt. Berørte grunneiere og friluftslivorganisasjoner skal varsles direkte. Nordland fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse kan oppheve denne forskrift dersom vilkårene ovenfor ikke oppfylles eller om forutsetningene for utvidet jakttid blir endret. § 4. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2016. 1. sept. Nr. 1033 2015 Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Frosta kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Frosta kommunestyre 1. september 2015 med hjemmel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 10. september 2015 kl. 14.10. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å fastsette en egen frist for spredning tilpasset de lokale forholdene i kommunen innenfor vilkårene av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for hele kommunen. § 3. Spredetidspunkt Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde skal gjøres innen 30. september. Det bør utvises aktsomhet i bruk av buffersone mot vassdrag, samt spredning i perioder eller inn mot perioder med varsel om nedbør. § 4. Klage Vedtak gjort av kommunen etter forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav kan klages til fylkesmannen. § 5. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. 4. sept. Nr. 1034 2015 Forskrift om endring i forskrift om vern av Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat, Hamar og Ringsaker kommuner, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 4. september 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183. Kunngjort 10. september 2015 kl. 14.10. I I forskrift 12. desember 2014 nr. 1631 om vern av Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat, Hamar og Ringsaker kommuner, gjøres følgende endring: § 2 skal lyde: § 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Hamar kommune: 202/1. Ringsaker kommune: 818/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 25 500 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:30 000 datert Miljødirektoratet september 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hamar og Ringsaker kommuner, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. II Denne forskriften trer i kraft straks. 10. sept. Nr. 1048 2015 406 Norsk Lovtidend 8. sept. Nr. 1035 2015 Forskrift om endring i forskrift om salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, Asker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Asker kommunestyre 8. september 2015 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 andre ledd. Kunngjort 10. september 2015 kl. 14.10. I I forskrift 14. oktober 1998 nr. 971 om salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, Asker kommune, Akershus gjøres følgende endring: § 1–4 skal lyde: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. II Endringen trer i kraft straks. 9. sept. Nr. 1036 2015 Forskrift om endring i forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker mv., Løten kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Løten kommunestyre 9. september 2015 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7. Kunngjort 10. september 2015 kl. 14.10. I I forskrift 13. mars 2002 nr. 333 om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker mv., Løten kommune, Hedmark gjøres følgende endringer: § 5 skal lyde: § 5. Skjenketid for øl, vin og brennevin Skjenking av øl og vin på serveringssted må ikke finne sted fra kl. 02.00 til kl. 09.00. På søn-, hellig- og høytidsdager må skjenking av øl og vin ikke skje før kl. 13.00. Skjenking av brennevin på serveringssted må ikke finne sted fra kl. 02.00 til kl. 13.00. Dersom kommunen fatter vedtak om å innskrenke åpningstiden etter § 1, må skjenketiden følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenking skal opphøre senest ½ time før skjenkestedet stenger. § 7 skal lyde: § 7. Salgs- og utleveringstiden for øl Salgs- og utleveringstiden for øl følger utsalgsstedets åpningstid, dog slik at øl ikke kan selges eller utleveres fra kl. 20.00 til kl. 09.00 på hverdager og etter kl. 18.00 på dag før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi himmelfart. Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. II Endringene trer i kraft straks. 10. sept. Nr. 1048 2015 Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bindal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bindal viltnemnd 10. september 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 17. september 2015 kl. 14.30. § 1. Åpning av jakt Det er adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever i Bindal kommune, Nordland. § 2. Minsteareal Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for elg, rådyr og hjort samt minste tellende vannlengde for godkjenning og fellingstillatelse for bever går fram av tabellen: Art Minsteareal Elg 1600 daa/dyr Hjort 30 000 daa/dyr Rådyr 1000 daa/dyr Bever Minste vannlengde i km: 3 km 16. sept. Nr. 1049 2015 407 Norsk Lovtidend § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 15. juni 2004 nr. 1007, om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bindal kommune, Nordland. 16. sept. Nr. 1049 2015 Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 16. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 17. september 2015 kl. 14.30. I I forskrift 9. desember 2014 nr. 1564 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken kommune, Troms gjøres følgende endringer: § 2 nytt fjerde ledd skal lyde: Bekjempelsessonen er opphevet ved forskrift 16. september 2015 nr. 1049 og innlemmet i overvåkingssonen. § 2 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd og skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult. § 2 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd. Kapittel II om tiltak i bekjempelsessonen oppheves. § 13 nytt fjerde punktum skal lyde: Bekjempelsessonen er ved endring 16. september 2015 nr. 1049 innlemmet i overvåkningssonen. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften. II Endringene trer i kraft straks. Vedlegg: Kart over overvåkingssone for ILA i Torsken kommune, Troms. 18. sept. Nr. 1067 2015 408 Norsk Lovtidend 18. sept. Nr. 1067 2015 Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Sandøysalta naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. I I forskrift 16. april 2010 nr. 547 om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Sandøysalta naturreservat, Hvaler kommune, Østfold gjøres følgende endringer: § 1 Avgrensning tredje og fjerde ledd skal lyde: Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:2500 datert Klima- og miljødepartementet september 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 6 nr. 2 skal lyde: 2. Nødvendig motorferdsel mellom Negården og Sauholmen for transport av ved, materialer og utstyr til hytter. Kjøring skal skje på traseer avmerket på vernekart og i terrenget. Kjøring skal skje når marka er frossen eller fast, slik at det ikke dannes varige kjørespor. II Denne forskriften trer i kraft straks. 22. sept. Nr. 1070 2015 409 Norsk Lovtidend 18. sept. Nr. 1068 2015 Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Haugetjern naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. I I forskrift 16. april 2010 nr. 553 om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Haugetjern naturreservat, Hvaler kommune, Østfold gjøres følgende endringer: § 1 fjerde ledd skal lyde: Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. § 4 nr. 1 skal lyde: 1. Vedlikehold av eksisterende traktorveg vest for tjernet i henhold til standard på vernetidspunktet og vedlikehold av traktorveg øst for tjernet, etablert i henhold til dispensasjon etter § 7 nr. 6. I § 4 nr. 4 endres «Miljødratet» til «Miljødirektoratet». § 6 nr. 4 skal lyde: 4. Nødvendig motorferdsel på traktorveg vest og øst for tjernet i forbindelse med jord- og skogbruksdrift på arealet utenfor reservatet, samt vegvedlikehold. Ny § 7 nr. 6 skal lyde: 6. Anlegg av lett traktorveg på gnr./bnr. 49/394 øst for tjernet. II Denne forskrift trer i kraft straks. 18. sept. Nr. 1069 2015 Forskrift om opphevelse av forskrift om opprettelse av naturreservat i Kurefjorden, Råde og Rygge kommuner, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 77. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. I Forskrift 22. desember 1978 nr. 4223 om opprettelse av naturreservat i Kurefjorden, Råde og Rygge kommuner, Østfold, oppheves. II Denne forskrift trer i kraft straks. 22. sept. Nr. 1070 2015 Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, SørTrøndelag Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region midt, 22. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. I Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i SørTrøndelag. En pdf-versjon kan leses her: 23. sept. Nr. 1073 2015 410 Norsk Lovtidend II Denne forskrift gjelder fra 1. oktober 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 24. mars 2015 nr. 258 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Sør-Trøndelag. 22. sept. Nr. 1071 2015 Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, NordTrøndelag Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region midt, 22. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. I Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i NordTrøndelag. En pdf-versjon kan leses her: II Denne forskrift gjelder fra 1. oktober 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 24. mars 2015 nr. 259 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag. 22. sept. Nr. 1072 2015 Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region midt, 22. september 2015 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. I Det er fastsatt forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale veger i Møre og Romsdal. En pdf-versjon kan lesast her: II Denne forskrifta gjeld frå 1. oktober 2015. Fra samme dato blir forskrift 27. mai 2015 nr. 538 om tillaten vekt og dimensjon for køyretøy på fylkes- og kommunale veger, Møre og Romsdal oppheva. 23. sept. Nr. 1073 2015 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 23. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos laksefisk i forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av en bekjempelsessone og en overvåkningssone i Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner i Troms. Tiltakene for akvakulturanlegg gjelder kun anlegg som bruker udesinfisert sjøvann. 23. sept. Nr. 1073 2015 411 Norsk Lovtidend Bekjempelsessonen opprettes rundt lokaliteten 11363 Enkeltstein (16.910, 68.728), i Ibestad kommune, Troms fylke. Bekjempelsessonen ligger i Astafjorden og avgrenses i – Øst av en rett linje fra Holtet (17.008, 68.743) til Trollvika (17.007, 68.715) – Vest av en rett linje fra Sørrollnes (16.823, 68.728) til Tovikskjær (16.840, 68.689). Overvåkningssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og gjelder Astafjorden og Grovfjorden og avgrenses av en rett linje i – Nordøst fra Kipertneset (17.183, 68.773) til Dallevika (17.260, 68.735), – Nordvest fra Hellnakkneset (16.669, 68.731) på Store Rogla til Dyngeneset (16.863, 68.771) på Rolla og – Vest fra Hellnakkneset (16.669, 68.731) på Store Rogla og i en rett linje til Kalkovnen (16.665, 68.650). I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult. Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra bekjempelsessonen. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: Akvakulturdyr: Vannlevende dyr herunder kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg. Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium. Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhyncus i familien Salmonidae. Infeksiøs lakseanemi (ILA): Virussykdom forårsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert ILA-virus) RNA-virus som er nært beslektet med familien Ortomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og dødelighet hos atlantisk laks. Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som ledd i forebygging, bekjempelse og utrydding av ILA hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Mattilsynet kan gjøre unntak for utsetting av rensefisk. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg. Forbudet gjelder også rensefisk som er fangstet eller oppbevart i sonen. § 5. Tiltak overfor akvakulturanlegg i bekjempelsessonen Akvakulturanlegg i bekjempelsessonen som har laksefisk skal ukentlig sende Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. Akvakulturanlegg med påvist ILA i bekjempelsessonen skal slakte eller destruere alle dyr i anlegget innen en frist satt av Mattilsynet. Etter at et anlegg er tømt for fisk skal det rengjøres og desinfiseres. Anlegget kan ikke tas i bruk før Mattilsynet har godkjent og attestert utført vask og desinfeksjon. Lokaliteter med påvist ILA skal brakklegges i minst tre måneder etter vask og desinfeksjon, med mindre Mattilsynet fastsetter annen brakkleggingstid for anlegget. Alle akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen skal brakklegges samtidig i to måneder. Akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen skal ha månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å avdekke eventuell ILA-smitte. Prøveuttak kan skje slik det fremgår av vedlegg 2 til forskriften. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen skal daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til et notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen adskilt fra nøter fra andre anlegg. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg. Oppdrettsbåter, forflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik MT bestemmer, før utstyret tas i bruk ved en annen lokalitet. 23. sept. Nr. 1073 2015 412 Norsk Lovtidend Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 7. Slakting av fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Mattilsynet kan unntaksvis gi tillatelse til slik plassering. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Mattilsynet kan unntaksvis gi tillatelse til slik plassering. Transportvannet fra anlegg med påvist eller grunn til mistanke om ILA skal pumpes tilbake i brønnbåten og desinfiseres før det slippes ut, eller behandles på annen måte som hindrer spredning av smitte. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller grunn til mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates ikke ført ut av slakteriet til tilvirkning uten at det er meldt fra til Mattilsynet minst to virkedager før overføring om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. § 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen. All transport av levende laksefisk gjennom bekjempelsessonen skal skje med lukkede ventiler. Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. Brønnbåt som transporterer akvakulturdyr fra akvakulturanlegg med grunn til mistanke eller påvist ILA skal ikke ta andre transportoppdrag uten at det foreligger tillatelse fra Mattilsynet. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen skal daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Transport og levering av fôr til anlegg i bekjempelsessonen skal skje etter Mattilsynets anvisning. Det er forbudt for båter og andre transportmidler å ta inn transport-/ballastvann eller lignende i bekjempelsessonen. Forbudet gjelder ikke for transportvann som tas inn ved lasting av slaktefisk i sonen. § 9. Tiltak overfor annen virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsesområdet som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen § 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen Akvakulturanlegg i overvåkningssonen med laksefisk skal hver 14. dag oversende Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merd- og karnivå. Akvakulturanlegg i overvåkningssonen med laksefisk skal ha månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å avdekke eventuell ILA-smitte. Prøveuttak kan skje slik det fremgår av vedlegg 2 til forskriften. Kapittel IV. Kontrollområdets varighet § 11. Opphevelse av bekjempelsessonen Etter at all laksefisk fra bekjempelsessonen er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort, desinfisert og brakklagt i samsvar med § 5 fjerde ledd, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen. § 12. Opphevelse av overvåkningssonen Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet. 23. sept. Nr. 1073 2015 413 Norsk Lovtidend Kapittel V. Andre bestemmelser § 13. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. § 14. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 15. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28. § 16. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i samsvar med forskriftens § 11. Vedlegg 1 kart: Kart over kontrollområde i Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner, Troms. Vedlegg 2 prøvetaking: Plan for prøvetaking i forbindelse med ILA Uttak av prøver 1. Lokaliteter med laks Dødfisk plukkes daglig og gjennomgås for å se om det er fisk med typiske tegn på ILA (mørk svullen milt, anemi, blødninger, væske i bukhulen mm). Det anbefales å ta forløpende prøver fra minimum 10 fisk (med mulige ILA-tegn) gjennom en månedsperiode. Prøvene tas av nyre og hjerte og legges på glass med RNA-later. Fiskehelsetjeneste bør gi veiledning i prøveuttak og oppbevaring av prøvene til personell på anleggene. 23. sept. Nr. 1074 2015 414 Norsk Lovtidend Ved forøket dødelighet gis det umiddelbar melding til Mattilsynet og fiskehelsetjeneste for hastebesøk, uttak av prøver og umiddelbar analyse, jf. krav i akvakulturdriftsforskriften. 2. Ved den månedlige inspeksjonen tas det et tilsvarende antall prøver (10–15 fisk) fra fersk dødfisk, syk og svak fisk. Prøver av hjerte, nyre og gjeller tas for viruspåvisning (RNA-later) sammen med tilhørende lever, hjerte og nyre for histopatologi (formalinfikserte). Samtlige prøver tatt gjennom den siste måneden blir sendt til laboratorium som er akkreditert for ILA-analyser. Samlet antall laks som det tas prøver fra i løpet av en måned, bør være 20–30. Lokaliteter med regnbueørret 1. Det tas prøver fra et minimum av 10 fisk pr lokalitet, fortrinnsvis av fersk dødfisk, syk og svak fisk. 23. sept. Nr. 1074 2015 Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten, Fedje og Brevik, Rogaland, Vestfold, Hordaland og Telemark Kunngjort 24. september 2015 kl. 14.20. Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 23. september 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 24. I I forskrift 27. desember 2012 nr. 1404 om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten, Fedje og Brevik, Rogaland, Vestfold, Hordaland og Telemark gjøres følgende endringer: § 2 bokstav c skal lyde: c) Farlig eller forurensende last: Tilsvarende definisjon som angitt i forskrift 23. september 2015 nr. 1094 om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) § 1 b). § 3 annet ledd skal lyde: Avgiftspliktig område for Horten sjøtrafikksentral er farvannet i Oslofjorden, nord for rette linjer trukket fra Tønsberg Tønne over Sydostgrunnen til grunnlinjen, videre langs grunnlinjen til riksgrensen mot Sverige, og derfra langs riksgrensen til land. Ny § 13 skal lyde: § 13. Overgangsbestemmelser For fartøy som kun bruker farvannet nord for en rett linje langs breddeparallellen N 59°46′ inntrer plikten til å betale sikkerhetsavgift som angitt i forskriften 1. januar 2016. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015. Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv. Nr. 5/2014 s. 788 (i forskrift 29. oktober 2014 nr. 1737 for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann, Nøtterøy kommune, Vestfold) Ved en inkurie manglet forskriften opphevelse av tidligere forskrift. § 13 annet punktum skal lyde: Samtidig oppheves forskrift 3. september 2008 nr. 1688 for fettholdig avløpsvann, Nøtterøy kommune, Vestfold. ____________________________________ Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen År 2007 2008 2012 2014 2014 2015 Feil i hefte nr. 4 2 3 3 5 1 Side 545 175 253 446 788 76 Gjelder Forskrift nr. 1211 Forskrift nr. 453 Forskrift nr. 871 Forskrift nr. 910 Forskrift nr. 1737 Forskrift nr. 196 Se rettelse i nr. 1 2 2 1 3 2 Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo NORSK LOVTIDEND Avd. I Avd. II Lover og sentrale forskrifter Regionale og lokale forskrifter Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettstedet www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring. Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. Abonnement for 2015 koster Avd. I Avd. I og II Norge kr 1622 kr 2020 Europa kr 2423 kr 3500 Verden kr 3350 kr 4952 Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected] 07 Xpress AS, Oslo. 10.2015. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2015203
© Copyright 2024