Høringssvar Delinnstilling I – fulltekst
Høringssvar Delinnstilling I – fulltekst Studieordningskomiteen, Det juridiske fakultet Her Vedrørende menneskerettighetenes plass i jusstudiet ved Fakultetet Undertegnede, som har kursansvar for JUS 135 (Aall) og har lang fartstid i undervisning på faget, ser med bekymring på den endring som det legges opp til fsva menneskerettighetenes plass i studiet. Tilbakemeldingene fra studentene på faget og dets plassering i dag er gode. Plasseringen på tredje studieår er riktig, særlig fordi man først da har forutsetninger for å håndtere de spesielle metodiske og innholdsmessige utfordringene som knytter seg til dette faget. Dersom fagets intensjonsdybde reduseres vesentlig, kan man kanskje gjennomføre et 'light'-kurs i menneskerettigheter. Men det kan umulig være i samsvar verken med reformens formål eller menneskerettighetenes stadig økende betydning, blant annet manifestert ved grunnlovsreformen i 2014. Det har vært fremholdt av mange (bl.a. fra det erfarne sensorkorps som leser oppgaver og besvarelser fra både Oslo og Bergen), at Bergens-opplegget gir svært gode resultater (i form av kandidater med forståelse av faget), sammenlignet med Oslo som har en knappere variant tidligere i studiet. Det er for tidlig å ha dette faget første studieår. Jeg vil tro at noe av det samme må sies om EU/EØS-retten. Dette betyr ikke at vi motsetter oss enhver endring. Men endringene bør, av nevnte grunner, heller gå i retning av å utdype deler av faget i senere faser av studiet. Særlig kan det være fornuftig å samordne EMKs bestemmelser om straffeprosess og strafferett med strafferett/straffeprosess-modulen på "masterdelen". Men hoveddelen av menneskerettsfaget, de generelle prinsipper (sikreforpliktelsen, inngrepsbetingelsene, diskrimineringsvernet mm, og deres anvendelse på materielle rettigheter som ytringsfrihet, torturforbud og privatliv, bør behandles samlet om forståelse skal være mulig. Det er vanskelig å se for seg at det vil være en fruktbar endring i stedet i større grad å spre fragmenter av stoffet utover på forskjellige andre fag. Rett nok er menneskerettighetene relevante i de fleste andre disipliner. Men for å kunne håndtere dem der, må man først ha forstått det intrikate systemet av generelle og spesielle regler og prinsipper som preger de menneskerettighetssystemer som er nedfelt internasjonalt og nå også i Grunnloven. Vi vil derfor anbefale at menneskerettsfaget primært plasseres, som nåværende JUS 135, på 3. studieår uten å reduseres. Bergen, den 27. april 2015 Jørgen Aall, Terje Einarsen, Jon Petter Rui, Maja Janmyr, Jonas Jensen, Marianne Nerland Dragefjellet, 29. april 2015 Til Studieordningskomiteen InnspilltilStudieordningskomiteen Vi viser til forslagene som ble presentert av Studieordningskomiteen på orienteringsmøtet mandag 5. Desember og Fakultetets høringsbrev av 24. mars 2015 med frist 1. mai 2015 for merknader til delinnstilling I. Vi ønsker med dette å komme med noen innspill knyttet til forslaget om en egen fordypningslinje i «Internasjonal rett og EU-rett». I motsetning til de tre øvrige linjene – strafferett, offentlig styring (forvaltningsrett) og formuerett – kan internasjonal rett og EU-rett vanskelig betegnes som ett (eller flere) fag – det er snakk om hele rettssystemer. Om man holder rent institusjonelle spørsmål utenfor, er det knapt noen del av EU/EØS-retten, eller EMK-retten, som ikke hører naturlig hjemme på fordypningslinjene i strafferett og straffeprosess, offentlig styring og/eller formuerett. På samme vis er det klart at det må være betydelige innslag av annen internasjonal rett på alle de tre nevnte fordypningslinjene. Vår frykt etter å ha fått presentert komiteens forslag er at den internasjonale dimensjonen skal bli henvist til «sin egen» fordypningslinje, med den konsekvens at studenter som velger en av de tre øvrige linjene ender opp med mindre kunnskap i internasjonal rett enn hva som er tilfellet med dagens studenter. For å unngå en slik utvikling, vil vi oppfordre Studieordningskomiteen til å klargjøre at det skal være betydelige innslag av internasjonal rett og EU-rett på linjene i strafferett og straffeprosess, offentlig styring (forvaltningsrett) og formuerett. Etter vårt syn vil 15 studiepoeng på hver av linjene være et absolutt minimum, men særlig innen strafferett og straffeprosess og offentlig styring (forvaltningsrett), hvor også deler av EMK-retten er særlig viktig, kan nok enda større innslag være på sin plass. Under forutsetning av at rettens internasjonale dimensjon ivaretas på ordentlig vis på de øvrige linjene, er vi i tvil om hvilket innhold komiteen har sett for seg når de foreslår en egen fordypningslinje i internasjonal rett og EU-rett. Vi vil derfor oppfordre Studieordningskomiteen til å klargjøre hvilket innhold komiteen ser for seg at denne linjen skal ha. Med vennlig hilsen Jørgen Aall Eirik Holmøyvik Knut Einar Skodvin Christian Franklin Ronny Gjendemsjø Halvard Haukeland Fredriksen Det juridiske fakultet i Bergen Sendt på e-post: [email protected] Deres ref.: Vår ref.: 197294 Dato: 15. mai 2015 HØRING AV DELINNSTILLING 1 FRA STUDIEORDNINGSKOMITEEN VED DET JURIDISKE FAKULTET I BERGEN 1. Innledning Vi viser til Studieordningskomiteens «Delinnstilling I: Beslutningsgrunnlaget» som ble sendt på høring den 24. mars 2015. Advokatforeningen fikk utsatt høringsfrist til 15. mai 2015. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt Advokatforeningens utvalg for yngre advokater som består av Nora Hallén, Simen Evensen Breen, Kasandra Byberg, Tonje Eilertsen, Lars Christian Engen, Elise Johnsen Kirkhus, Jannicke Knudsen, Siri van Kervel Røskaft, Anette Røsæther, Anita Stangeland, Rikke Arnesen, Eirik Birkelund og Magnus Kjenner. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 1. Sakens bakgrunn Kvalitetsreformen av høyere utdanning ble iverksatt i 2003 og innførte den felles-europeiske Bolognamodellen som legger opp til et treårig bachelor- og et toårig masterprogram. Den nye gradsstrukturen ble innført ved de fleste studieprogrammer, med unntak av blant annet rettsstudiet, der institusjonene valgte å beholde det femårige masterprogrammet. ADVOKATFORENINGEN | KRISTIAN AUGUSTS GATE 9 0164 OSLO | +47 22 03 50 50 | [email protected] | ADVOKATFORENINGEN.NO I henhold til Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005 nr. 1574 (gradsforskriften) er det bare de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø som kan tilby Master i rettsvitenskap. Fakultetene har imidlertid valgt noe ulike ordninger med hensyn til organisering av studiet. I tillegg tilbyr flere høyskoler og universiteter i dag bachelorgrad i rettsvitenskap. Studieordningskomiteen fikk som mandat å utrede spørsmålet om hvorvidt rettsstudiet ved Universitetet i Bergen bør deles i et treårig bachelor- og et toårig masterprogram (3+2-ordning). Spørsmålet om deling av rettsstudiet ble også diskutert i forbindelse med Strandbakken-utvalgets utredning «Behovet for juridisk utdanning og kompetanse fram mot 2025». Komiteens innstilling ble sendt på høring den 24. mars 2015. Den 27. mars 2015 sendte Kunnskapsdepartementet ut høringsbrev om endring i gradsforskriften §§ 2, 3 og 4. Endringsforslaget er en oppfølging av Strandbakken-utvalgets anbefaling om å dele masterutdanningen opp i en bachelor- og en mastergrad. Departementet foreslår å gjøre det valgfritt for universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø om Master i rettsvitenskap skal gis som en integrert master eller en bachelor- og en mastergrad. Etter departementets forslag vil det fortsatt bare være disse institusjonene som skal kunne gi tittelen Master i rettsvitenskap. Det sentrale spørsmålet i begge høringsforslagene er hvorvidt den eksisterende masterutdanningen skal deles opp i en bachelor- og en mastergrad. Advokatforeningen anser det derfor naturlig å se hen til departementets endringsforslag når Studieordningskomiteens innstilling kommenteres. Studieordningskomiteen har utredet spørsmålet om deling av studiet, med tilhørende underproblemstillinger, på en god og grundig måte. I det følgende gjøres det først rede for Advokatforeningens generelle syn på deling av studiet, så behandles komiteens konkrete delingsforslag. 2. Kommentarer til forslaget a. Generelt om deling av studiet Forutsatt at tittelen Master i rettsvitenskap forblir en beskyttet tittel som bare kan gis av de utdanningsinstitusjoner som har hjemmel til dette i henhold til gjeldende forskrifter, er Advokatforeningen positiv til en deling av den integrerte mastergraden inn i en bachelor- og en mastergrad. Dette fremgår også av vår høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet 9. august 2013 i forbindelse med Strandbakken-utvalgets utredning. En todelt studiemodell vil gi en bedre og mer tidsmessig studieordning enn dagens ordning. b. Behov for endring Masterutdanningen må tilpasses behovet for juridisk kompetanse i arbeidsmarkedet. Vi oppfatter at arbeidsmarkedet har behov for arbeidstakere med juridisk grunnforståelse, men som ikke nødvendigvis trenger å ha fullført mastergrad. ADVOKATFORENINGEN Side 2 av 6 I denne sammenheng er det relevant å vise til at Advokatlovutvalget i sin innstilling til ny advokatlov har foreslått at prosessmonopolet skal avvikles, slik at enhver kan yte rettslig bistand. Skulle prosessmonopolet oppheves, antas det at personer med bachelor i jus vil være en aktuell gruppe til å yte rettslig bistand. Vi er derfor av den oppfatning at det bør tilstrebes en best mulig bachelorordning, og at det vil være en fordel at nåværende masterutdanningsinstitusjoner tar del i utviklingen og gjennomføringen av et selvstendig bachelorprogram. På denne måten vil de «tunge» juridiske fakultetene være med på å legge føringer på hva som skal inngå i en Bachelor i rettsvitenskap, hvilket igjen kan bidra til å heve kvaliteten på bachelorgraden. c. Samordning nasjonalt Bachelor i rettsvitenskap tilbys ved fem læresteder i dag. Advokatforeningen oppfatter at studenter velger disse institusjonene dels som en inngangsport til senere overføring til institusjoner som tilbyr masterutdanning og dels som et selvstendig studieløp. Den praktiske gjennomføringen av en eventuell endring av studieordningen bør i størst mulig grad samordnes mellom de utdanningsinstitusjoner som vil tilby både et bachelor- og masterprogram. Det vises her til at dagens masterutdanningsinstitusjoner har ulik praksis med hensyn til opptak av studenter som har påbegynt eller gjennomført bachelortilbud ved andre institusjoner. Advokatforeningen oppfordrer utdanningsinstitusjonene til felles praktisering av eventuell ny ordning. Vi kommer tilbake til dette under punkt f i høringsuttalelsen. Det vises videre til at det allerede i dag eksisterer forskjellige studieløpsordninger ved de forskjellige institusjonene som er egnet til forskjellsbehandling av arbeidsgivere etter endt utdannelse. d. Samordning internasjonalt Det er Advokatforeningens oppfatning at en innføring av en treårig bachelor- og en toårig mastergrad bidrar til at den norske juristutdanningen harmoneres i større grad med juristutdanninger i utlandet. Det vises her spesielt til at den felles-europeiske Bologna-modellen legger opp til et delt program. Videre har foreningen erfaring med at visse internasjonale studieprogram, særskilt i USA, krever avleggelse av bachelor før opptak. Eksempelvis gjelder dette for flere typer LLM. Det er ved søknad på slike studier, selv med 4 år tilbakelagt studium i dagens modell, vanskelig å få gjennomslag for at man oppfyller kravene til en bachelorgrad. Endringen vil følgelig kunne føre til at norske studenter enklere får tilgang til internasjonale studiealternativer. e. Fordeler ved oppdeling En oppdeling av studiet vil generelt gi en mer fleksibel studieordning. For det første vil den sikre at studenter som har gjennomført tre år av masterutdanningen, men som av ulike grunner ikke kan gjennomføre fem år, får en grad som gjør dem kvalifisert for en rekke stillinger. Advokatforeningen ser at det kan være behov for en slik «avstigningsplattform». En student som avslutter studiet i løpet av fjerde studieår bør ikke stille dårligere grunnet manglende grad enn en med bachelor i rettsvitenskap. Advokatforeningen anser også at en slik avstigningsmulighet vil kunne medføre at flere velger jus som et tillegg til annen utdanning. ADVOKATFORENINGEN Side 3 av 6 For det andre vil en oppdeling forenkle systemet for studenter med bachelorgrad fra andre institusjoner som ønsker å søke seg inn på masterstudiet. Dette er også mulig etter dagens ordning, men en må først søke opptak til første studieår i likhet med andre nye studenter, for så å søke fritak for fagene på første til tredje studieår. Det er også uheldig at en da søker med karakterene fra videregående skole, og ikke med karakterene fra bachelorstudiet. Enkelte må etter bachelorgraden ta opp fag fra videregående skole for å forbedre snittet og komme inn på masterstudiet. Med dagens ordning risikeres det at flinke studenter med bachelorgrad ikke kommer inn på masterstudiet. Advokatforeningen mener videre at en slik bredde i rekrutteringen vil kunne styrke nivået på masterprogrammet og bidra positivt til bransjen. En todeling av masterstudiet vil også kunne påvirke arbeidsmarkedet. Saksbehandlerstillinger i offentlig sektor krever som regel at en har Bachelor i rettsvitenskap. Sik situasjonen er i dag kan de bare fylles av kandidater med bachelor fra et av lærestedene som tilbyr dette eller mastergrad fra universitetene i Oslo, Bergen eller Tromsø. f. Nærmere om komiteens endringsforslag Studieordningskomiteens konklusjon er oppsummert på side 9 i innstillingen: «Komiteen har konkludert med at det bør innføres en studieordning som i realiteten innebærer en 3+2 ordning, men at det bør tas sikte på å få til en ordning der studentene tas opp til hele studieprogrammet, men der de etter tre år får et bachelorvitnemål. De som ønsker å gå videre på masterprogrammet kan gjøre det uten nytt opptak, mens plasser som blir ledige på masterprogrammet kan fylles opp med bachelorstudenter fra andre institusjoner, basert på karakternivå på bachelorgraden. Komiteen foreslår således ikke en formell deling i bachelorgrad og mastergrad.» Komiteen foreslår en mellomløsning som innebærer en mastergrad med en «avstigningsplattform» etter tre år. Mastergraden skal bestå av en selvstendig, treårig «fellesdel» som skal fylle alle formelle krav til bachelorutdanning. De to siste årene skal studentene arbeide selvstendig, grundig og analytisk blant annet ved å studere spesialemner og skrive masteravhandling. Advokatforeningen har ingen prinsipielle innvendinger mot komiteens forslag. Studieordningskomiteen begrunner forslaget med ønske om at studenter etter tre år skal får et bachelorvitnemål, samtidig som studenter som ønsker å fortsette på masterprogrammet kan gjøre det uten nytt opptak. Dette lar seg ikke gjøre med en formell deling av studiet. Advokatforeningen støtter komiteens begrunnelse og viser til at en formell deling kan få uheldige konsekvenser i form av sterkere karakterfokusering og påvirkning av søkertall. Som et annet argument mot formell deling av studiet nevner komiteen på side 74 i innstillingen økonomiske og administrative ressurser. Advokatforeningens syn er at slike hensyn ikke bør være styrende for valg av studieordning. ADVOKATFORENINGEN Side 4 av 6 En forutsetning for deling av studiet må imidlertid være at innholdet i de tre første årene tilfredsstiller en grunnleggende juridisk utdanning og bringer studentene til et høyt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Det er viktig å legge de riktige fagene til bachelorstudiet, slik at det blir et eget utdanningsløp og studentene som velger å avslutte sin utdanning i rettsvitenskap etter tre år, er rustet for jobbene som de blir tilbudt. Advokatforeningen antar at de med fullført bachelorgrad i rettsvitenskap vil bli attraktive for saksbehandlerstillinger i offentlig sektor. Derfor er det viktig at studentene får inngående kunnskap om juridisk metode, rettssikkerhet og forvaltningsrett i løpet av studiet. Komiteen foreslår at de enkelte elementene av rettskilde- og metodelæren skal fanges opp av de materielle fagene i stedet for et eget fag som tilsvarer dagens rettskilde- og metodefag. De elementene som ikke fanges opp i de materielle fagene skal tas opp i emnet om juridisk argumentasjon og beslutninger og i rettsfilosofiemnet. Advokatforeningen mener at faget rettskilde- og metodelære bør videreføres og at det bør være et sterkere fokus på juridisk metode enn det er i dag, ettersom det danner et viktig grunnlag for alle juridiske fagområder. Juridisk metode bør foreleses i løpet av studiets første år, og ikke utsettes til femte og sjette semester, som foreslått av komiteen. Videre mener Advokatforeningen at ex. phil. rettsfilosofi bør flyttes til første studieår, mens strafferett og straffeprosess bør flyttes til tredje studieår. Strafferett er et tungt fag som mange studenter finner utfordrende. Derfor er det viktig at studentene har opparbeidet seg noe erfaring før de foreleses i strafferett. Komiteen skriver på s. 54 i innstillingen: «De fagene som er tatt ut av det obligatoriske studiet i forhold til dagens ordning, er etter dette arv- og familierett og menneskerettigheter fra de tre første årene og allmenn formuerett som omfatter rettighetskollisjoner, pant og konkursrett, som i dag er på fjerde året. Komiteen mener dette er fag som i stor grad bygger på de grunnleggende fagene som studeres på bachelorstudiet, og som det ut fra den betydning de har i praksis, vil være mer naturlig at studentene studerer enten som valgemne på bachelorstudiet eller som spesialemner på masterdelen.» Advokatforeningen er negativ til at familie- og arveretten foreslås tatt ut av det obligatoriske studiet. Foreningen er også negativ til at andre fagområder som er av vesentlig betydning for å kunne gå inn i stilling som advokatfullmektig, som for eksempel prosess og dynamisk tingsrett, blir svekket, Vi slutter oss i den forbindelse til Den norske Dommerforenings uttalelse til Delinstilling I av 12. mai 2015. Vi registrerer ellers at menneskerettigheter vil inngå i statsrettsfaget og faget strafferett og straffeprosess på første studieår, og vil ellers være en sentral del av fordypningsemnet i strafferett og straffeprosess på masterdelen. Advokatforeningen støtter komiteens forslag på dette punkt. En annen forutsetning for deling av studiet er som nevnt under punkt c at den praktiske gjennomføringen av deling av studiet bør samordnes mellom de aktuelle utdanningsinstitusjonene. Samordning blir spesielt viktig dersom Kunnskapsdepartementets forslag om å endre gradsforskriften og gi de juridiske fakultetene valgmulighet blir vedtatt. ADVOKATFORENINGEN Side 5 av 6 3. Avslutning/oppsummering Advokatforeningen er positiv til en generell deling av rettsstudiet inn i en bachelor- og en mastergrad, forutsatt at tittelen Master i rettsvitenskap forblir en beskyttet tittel som bare kan gis av de utdanningsinstitusjoner som har hjemmel til dette i henhold til gjeldende forskrifter. Vi har heller ingen prinsipielle innvendinger mot Studieordningskomiteens forslag om å innføre en «avstigningsplattform» etter tre år på masterprogrammet, da en slik ordning langt på vei vil ivareta mange av de samme hensyn som en formell deling av studiet. Kunnskapsdepartementet har foreslått å endre gradsforskriften og gjøre det valgfritt for institusjonene som i dag gir Master i rettsvitenskap om de ønsker å gå over til en modell med bachelor- og mastergrad. Studieordningskomiteens forslag er én mulig måte å organisere studiet på og kan med fordel brukes som grunnlag for vurdering av ny struktur også hos de andre utdanningsinstitusjonene. Uansett hvilken løsning de juridiske fakultetene velger, er det viktig at studieordningene samordnes. Vennlig hilsen Erik Keiserud leder Merete Smith generalsekretær Saksbehandler: Amna Avdagic [email protected] ADVOKATFORENINGEN Side 6 av 6 ChristianFranklin MERKNADER TILSTUDIEORDNINGKOMITEENSINNSTILLING Som kursansvarlig for kurset JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner (NIRI) vil jeg gjerne komme med et par korte merknader til Studieordningkomiteens innstilling. Prosessen har foregått uten at de kursansvarlige på de kursene som inngår i den obligatoriske delen av Masterstudiet i rettsvitenskap har fått anledning til uttale seg til komiteen. Det er veldig synd. De kursansvarlige sitter med førstehåndskunnskap om hva som faktisk fungerer bra og dårlig med dagens ordning på de ulike kursene, og hvilke synergier man eventuelt kan skape gjennom en ny studieordning og nye fagsammensetninger. I den grad de kursansvarlige har vært involverte har det kun vært indirekte gjennom uformelle samtaler med enkelte av komitémedlemmene. Personlig er jeg veldig positiv til mange av komiteens forslag – også (delvis) de som gjelder NIRI-kurset. Men prosessen har vært lukket, så å si hele veien. Da er det vanskelig å få frem hvilke faglige synergier som faktisk blir borte dersom komiteens foreslåtte studieordning settes i verk. NIRI er som kjent et helt spesielt perspektivfag. Fordelene og (tids)innsparingene ved å undervise og lære om grunnleggende, institusjonell statsrett, folkerett EU- og EØS-rett – selve komparasjonsaspektet – faller naturligvis helt bort dersom kurset stykkes opp. Det kan godt være at nye synergier kan skapes gjennom de to foreslåtte nye kursene i Statsrett & menneskerettigheter og Folkerett, EU- og EØS-rett. Det løser også noen problemer hva gjelder frigjøring av studiepoeng for andre fag. Men for at endringen skal kunne sies å være kvalitativ – en grunnleggende forutsetning for hele studiereformen – forutsettes i det minste en klargjøring av hva studentene våre mister ved å stykke opp kurset. Det er synd at dette ikke er belyst i særlig grad i innstillingen. Brooklyn, 30.04.15 Christian Franklin Sendt bare som e-post: [email protected] Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: [email protected] W: www.juristforbundet.no Dato: 12. mai 2015 Bør rettsstudiet i Bergen deles i et treårig bachelorprogram og et toårig masterprogram. Bemerkninger til Delinnstilling I, avgitt 11.02.2015 Det vises til brev fra Det juridiske fakultet med høringsfrist 01.05.2015. I e-post av 27.04. fra fakultetet fikk Den norske Dommerforening (DnD) utsatt høringsfristen til 13.05.1015. DnD har følgende bemerkninger til komiteinnstillingen: Komiteen foreslår ikke en egen bachelor-utdanning, men en ordning som i realiteten innebærer en 3+2 ordning, der det tas sikte på opptak til hele rettsstudiet og der ledige plasser ved masterstudiet kan fylles opp med kandidater fra andre institusjoner med fullført bachelorutdanning. DnD har i og for seg ingen prinsipielle innvendinger til et slikt fremtidig opplegg, selv om vi er av den oppfatning at den eksisterende studieordning i det vesentlige er velfungerende i forhold til den juristutdanning domstolene trenger. Som nevnt nedenfor kan det stilles spørsmål ved behovet for en endring av studieordningen når komiteen likevel ikke foreslår å innføre et bachelorstudium i jus. DnD legger til grunn at komiteen har hatt som en viktig premiss at et mer komplekst samfunn krever en mer spesialisert studieordning for jurister. Når komiteen – ganske riktig – også fremhever behovet for "livslang læring", er det likevel grunn til å peke på behovet for at studentene fra rettsstudiet får med seg tilstrekkelig basisutdanning som er et egnet verktøy for senere læring. Det må etter DnDs syn være et overordnet hensyn at den fremtidige studieordningen ivaretar dette hensynet. En for "smal" jurist- utdanning vil lett kunne gi mange kandidater store hull i sentrale deler av jussen. DnD merker seg særlig at komiteen mener det i fremtiden bør legges langt mindre vekt på en innretning mot fremtidig arbeid i rettsvesenet i den obligatoriske delen av studiet. Dette reflekteres i de forslag til reduksjon av særlig prosessfagene i den obligatoriske delen. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor, men vil innledningsvis gjerne understreke at mange studenter under studiet ikke har klare forestillinger om fremtidig karrierevei. Det er derfor viktig at grunnutdanningen ikke blir så smal at de ferdig utdannede jurister vil mangle nødvendig kompetanse til arbeid i eller for domstolene. 1 Opptrening i arbeidet som dommer blir også i dag ivaretatt av domstolene selv, gjennom sitt kompetansearbeid. Slik må det også være for andre yrker jurister søker til. Et forsøk på å "favne for vidt" fra universitets side, vil lett lede til for spesialiserte jurister. Hovedsynspunktene fra DnD kan i ellers hovedsak sammenfattes slik: 1. Forslaget inneholder for liten obligatorisk del med kun 2,5/3 år. 2. Forslaget har for liten vekt på prosessfagene og strafferett. 3. Det er uheldig å introdusere nye obligatoriske fag i en fellesdel på 2,5/3 år. 4. Det er uheldig at sentrale og praktisk viktige fag som straffeprosess, arv- og familierett samt dynamisk tingsrett ikke lenger skal være obligatoriske fag. 5. Når det ikke foreslås bachelorstudium er det etter DnDs syn ikke påkrevet å endre studieordningen. Nærmere om innvendingene: Det tidligere embetsstudiet var normert til seks år, med et valgfag normert til et knapt semester. Dette sikret at ferdige kandidater hadde god oversikt over rettssystemet, både privatrett og offentlig rett. Innenfor privatrett fikk kandidatene god innsikt i både formueretten (kontraktsrett, pengekrav, insolvensrett, tingsrett, erstatningsrett osv.) og personretten (familierett, barnerett, arverett osv.) Innenfor offentlig rett fikk kandidatene god innsikt i blant annet statsrett, folkerett, forvaltningsrett, strafferett og prosessfagene. Under en slik studieordning måtte nødvendigvis spesialiseringen i stor grad skje etter endt studium. Ved den nye studieordningen i 2003, altså overgangen fra embetsstudiet til masterstudiet, ble fellesdelen redusert til 4 år og slik at siste studieår inneholder ett semester med valgfag og ett semester med skriftlig arbeid over et selvvalgt tema (alternativt ett år med skriftlig arbeid). Endringen til masterstudiet innebar en vesentlig redusert obligatorisk del og et kortere studium. Ønsket om en slik endring er – så vidt DnD kjenner til - ikke kommet fra det praktiske rettsliv, men har vært styrt av andre prosesser, i hovedsak Bologna-prosessen og fakultetenes egne ønsker. Omleggingen til masterstudiet medførte at en del fag ble gitt et mindre omfang enn tidligere, og noen fag ble tatt ut av den obligatoriske delen. For det praktiske rettslivet har dette ikke vært en ønsket utvikling. Jussen blir stadig mer komplisert. Det skjer en øket regelproduksjon og innslaget av internasjonal rett i ulike former øker. Ut fra dette er det, slik DnD ser det, ønskelig at ferdige kandidater har en best mulig oversikt over det samlede rettssystemet. Det betyr igjen at spesialisering i hovedsak bør skje gjennom etterutdanning (kurs, studier, interne opplæringsprogram mm.) og senere yrkesvalg. En solid og bred faglig plattform gir også et godt grunnlag for omstilling og innlæring av nye fag, samt faglig fordypning. Den felles obligatoriske delen i dagens masterstudium er etter DnDs syn allerede på et minimumsnivå, og bør ikke reduseres ytterligere. 2 Den foreslåtte modellen innebærer at de to siste årene blir valgfrie i den forstand at kandidatene velger fag i ulike retninger/linjer. Riktignok er en av disse fagretningene utformet slik at den synes å gi akseptable forutsetninger for å gå inn i stillinger som dommerfullmektig, politifullmektig, advokatfullmektig osv., men med svært lite sivilprosess. Problemet er imidlertid at de tre andre studieretningene – "offentlig styring", "internasjonal- og overnasjonal rett" og "sentral formuerett" – ikke synes å dekke de minimumskravene som må stilles for å kunne arbeide innenfor rettsvesenet (dommer, politi- og påtalemyndighet og advokat). Dersom studieordningen vedtas slik den er foreslått, vil dette kunne få ulike følger: En mulighet er at det må etableres egne omfattende studieopplegg for å kvalifisere for slike stillinger, noenlunde på samme nivå og med samme omfang som studieretningen/linjen "strafferett, straffeprosess og politirett" (med forbehold for at politirett bør erstattes av sivilprosess). Domstolene har i dag ikke noe budsjett for dette, slik at dette trolig må finansieres av de ferdige kandidatene. Lovbestemte krav om juridisk embetseksamen/mastergrad for å inneha bestemte stillinger, kan med forslaget lede til en risiko for at rettsstudiet i Bergen må suppleres med tilleggskrav. Når det gjelder de andre delene av forslaget til ny studieordning vil DnD peke på at det foreslås en obligatorisk fellesdel på tre år, men slik at ett semester kan erstattes av utenlandsopphold. Innenfor denne svært begrensede fellesdelen er det funnet plass til nye fag som ikke var obligatoriske på det tidligere embetsstudiet og heller ikke på masterstudiet; selskapsrett og rettsfilosofi. DnD ser ikke hensiktsmessigheten av dette. Det er også introdusert nye fagbetegnelser – privatrettslig kompensasjon og rettigheter til økonomiske goder. Slik dommerforeningen ser det virker det uklart hva disse fagene skal inneholde. Det er neppe behov for å konstruere nye fag, i alle fall ikke som obligatoriske fag og særlig ikke når studiet skal begrenses til sentrale fag. DnD stiller seg også kritisk til at fagene arv- og familierett, dynamisk tingsrett samt straffeprosess ikke foreslås som obligatoriske fag i fremtiden. Fagene har alltid vært ansett som sentrale fag, og har stor praktisk betydning både for dommere og ikke minst for advokater. For det praktiske rettslivet har disse fagene etter vårt syn langt større praktisk betydning enn eksempelvis vederlagskrav, restitusjonskrav, opphavsrett og patentrett, som er sentrale i den foreslåtte ordningen. Utredningen er laget for å utrede om rettsstudiet skal deles i et treårig bachelorprogram og et toårig masterprogram. I utredningen anbefales det å beholde dagens modell med et femårig masterprogram. Hvis denne modellen beholdes, innebærer vel det at det ikke er nødvendig å endre studieordningen. DnD vil anbefale at dagens modell beholdes. Dersom det likevel vedtas å introdusere et treårig bachelorprogram, er det DnDs syn at dagens modell så langt som mulig beholdes. DnD anbefaler også at den obligatoriske delen ikke reduseres, og at sentrale og praktiske fag som straffeprosess, arv og familierett samt dynamisk tingsrett fortsatt beholdes som obligatoriske fag. 3 Avslutningsvis gjentar vi at DnD har egentlig ikke etterspurt noen endring i studieordningen. Etter DnDs syn oppfylles samfunnets behov for juridisk ekspertise bedre gjennom dagens studieordning enn gjennom den foreslåtte ordningen. Det vil alltid være behov for å diskutere fagstruktur innenfor et studium, i lys av bl.a. samfunnsutviklingen. I slike diskusjoner vil gjerne DnD delta fremover, særlig med et brukerperspektiv, og vil kunne bidra med innsikt i de spørsmål som gjelder de behov som er nødvendig for kandidater i fremtidig arbeid i eller for domstolene. Med vennlig hilsen Wiggo Storhaug Larssen styrets nestleder Den norske Dommerforening/styrets nestleder, lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, Gulating lagmannsrett, Postboks 7414, 5020 Bergen, telefon 55 69 39 34, mobil 90 56 01 47, [email protected] 4 Fra: nvik, Robert <[email protected]> Sendt: . mai 2015 15:34 Til: ohanne Spjelkavik Emne: øring av delinnstilling 1 fra studieordningskomiteen ved Det juridiske fakultet i Bergen Universitetet i Bergen Høring av delinnstilling 1 fra studieordningskomiteen ved Det juridiske fakultet i Bergen Det vises til utsendt høringsnotat. Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjon av de alminnelige domstolene, jordskifterettene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. DAs arbeid skal bidra til å fremme rettssikkerhet og den tilliten domstolene har i samfunnet. DA har også en sentral rolle i arbeidet med å rekruttere dommere, til faste embeter og til konstitusjoner. Målet for dette rekrutteringsarbeidet er å sørge for at meget godt kvalifiserte jurister ønsker en karriereveg som dommer. Kompetansen til kandidatene som er aktuelle for dommerstillinger utgjøres av kombinasjonen av formell kompetanse fra rettsstudiet og den etterfølgende praksis som jurist. Formalkompetansen i form av (tidligere embetseksamen og cand.jur. grad) mastergraden i rettsvitenskap er derfor et sentralt fundament for å muliggjøre gode dommerkandidater. Vår oppfatning er at også det fremtidige rettsstudiet ved UiB bør speile at domstolene fortsatt vil representere en helt sentral del av den juridiske profesjonen. Det bør etter vår oppfatning ha som konsekvens at sentrale fag som strafferett, straffeprosess og sivilprosess fortsatt skal utgjøre en betydelig del av det generelle faglige fundamentet for masterkandidater i rettsvitenskap. Vår oppfatning er at prosessfagene bør inngå både i de obligatoriske, felles fagene/emnene, og dessuten selvsagt være fordypningsmuligheter mot slutten av masterstudiet. Deling i et treårig bachelorprogram og et toårig masterprogram synes også å ha gode grunner for seg. Etablering av en bachelorgrad vil (bl.a) som vist til i utredningen, gi studenter en "avstigningsmulighet" med en fullført grad. Det videre arbeid med utviklingen av fremtidens studium i rettsvitenskap er faglig spennende og prinsipielt viktig. Det bør skje i dialog med sentrale avtakere av de juridiske kandidatene. Foruten DA og domstolene, bør også aktørgrupper i rettsvesenet som påtalemyndigheten og advokatene involveres. Også Innstillingsrådet for dommere vil være en verdifull bidragsyter i diskusjonen. DA oppfordrer derfor UiB til å invitere til et møte med de ulike aktørene for å få innspill og drøfte innholdet i studiet, og da spesielt med tanke på de to siste årene. DA deltar gjerne i den videre prosess med utviklingen av innretning og innhold i rettsstudiet ved UiB. Vi har felles interesse i å utvikle et tidsmessig studium med sterkt fokus på kvalitet. Med hilsen file:////skuld.uib.no/home/jsp081/Settings/Desktop/Høringssvar/Domstoladministrasjonen.txt[07.05.2015 13:56:48] Solveig Moen Robert Envik avdelingsdirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. ArkivReferanse:#e2c55a802c0e467eb5c646dbddb11bab2015000526#ACOS.WEBSAK# file:////skuld.uib.no/home/jsp081/Settings/Desktop/Høringssvar/Domstoladministrasjonen.txt[07.05.2015 13:56:48] L ms Høgskolen ` i Lillehammer Lillehammer University College - hlLno Juridiske fakultet Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Att. Studieordningskomiteen Lillehammer, 23. april 2015 Høringsuttalelse til studieordningskomiteens innstilling fra Høgskolen i Lillehammer. Det vises til oversendelsedatert 24. mars av delinnstilling 1 til høring. Høgskolen i Lillehammer (HiL) har siden 2008 hatt et tilbud om et 3 årig bachelorstudium i rettsvitenskap.I heleperiodenharHiL hatt et godtog konstruktivtsamarbeidemedfakulteteti Bergen. Vårt studium har hatt god og stadig økendesøkning. I 2014 var totalt søkerantall 1405. Poenggrensefra videregåendeved ordinær kvote var 49,9 poeng. Vi har et økendeantall førsteprioritetssøkere.I 2014 var dette 230 kandidater. Vårt studium har høy gjennomføringsgrad og studenteneuttrykker i ulike undersøkelserstortilfredshetmedstudie—og læringsmiljø.Studieter dimensjonertmed 120studenterpr. årskull. Med unntakav prøveordningeni 2014vil vårebachelorkandidater somønskerå ta masterved et av universitetene måtte søkevia samordnetopptak på basis av videregåendekarakterer.Ved opptak får degodskrevetsinetre år vedHiL og kanbegynnepå 4. studieåri masterstudiet.Denneordningener uheldig av flere grunner. Den fører til at studentene,selv om de har lykkes i jusstudiet, føler at de kaster bort tid og penger ved å kanskje måtte ta opp igjen fag fra videregåendefor å nå opptakskravet ved universitetene. HiL har derfor med spenning sett frem til utredningen av endringer i studieordningen i Bergen. Håpet var at ved en overgang til bachelor og master (3+2) ville dette medføre at våre studenterville kunne konkurrereom opptaktil masteri Bergenbasertpå sinekaraktererfra bachelorstudietvedHiL. Innstillingenleggeri sitt forslagopptil en3+2løsninghvor opptakskjertil et 5 årig masterløpsomi dag. Endringen blir at studentenehar mulighet til å «stige av» med enbachelorgrad etter tre år. Dette er en løsning som HiL mener er uheldig av flere grunner. Studieplassertil masterensom måtte bli ledig etter at noen slutter etter bacheloreksamenkan søkesav bachelorer fra andre læresteder.Det antasikke at det blir såmange ledige plasserat dette i særlig grad vi avhjelpe våre kandidaters muligheter til å komme inn på masterstudiet. Det bør være et mål at masterstudiet sikres de beste studentene.Dette vil fremme kvaliteten på uteksaminerte kandidater. Med den ordning som nå foreslåskan kandidater med svært svake resultaterpåbacheloreksamen få enfortrinnsrettforanbachelorkandidater fra andreinstitusjonermed glimrenderesultater.Detteer ikke engodordningog denvil ikke sikrehøyestmulig kvalitet i masterstudiet. De argumentersomi innstillingener anførtmot en ordinær3+2 løsningsynessterktoverdrevet.Med den søkning det er til studiene i rettsvitenskap er det ingen grunn til å tro at en ordinær 3+2 løsning vil føretil nedgangi søkningentil jusstudieti Bergen. Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: 61 28 80 00. Faks 61 28 81 40. E-post: [email protected] www.hil.no —__ Høgskolen i Lillehammer ` Lillehammer University College -hII.no Uavhengig av hvilken løsning som blir det endelige resultat i Bergen, håper HiL på et fortsatt godt samarbeide. Vi har merket oss at det faglige innhold de tre første år foreslås endret i betydelig grad. HiL vil måtte ta stilling til hvilke konsekvenser dette vil få for vårt bachelorstudium. En omlegging av det faglige innhold i samsvar med det som foreslås vil ta tid. Dette involverer både ansatte som vil måtte legge om undervisningsopplegg og omlegging av den litteratur studentene skal studere. En overgang til ny ordning allerede fra høsten 2016 virker noe hastig. Uansett regner vi med at det vil bli etablert overgangsordninger. Dette vil vi gjerne få diskutere nærmere når endelige beslutninger er tatt ved fakultetet. Med vennlig hilsen Høgskolen i Lillehammer /éeagéfiéxaa/~% Rektor Jan Fridthjof Bernt: MERKNADER TIL STUDIEORDNINGKOMITEENS INNSTILLING. Generell kommentar Jeg har med stor interesse lest studieordningkomiteens innstilling. Det er et innholdsrikt og forstandig dokument, etter min mening en gjennomtenkt og prinsipiell innstilling som er et svært godt utgangspunkt for den videre prosess. Jeg slutter meg til hovedprinsippene i forslaget, både når det gjelder den overordnede tilnærming til fagutvalg og studieopplegg, og en tydeligere oppdeling av studiet i en grunnleggende bachelordel og en masterdel som fører frem til faglig spisskompetanse, både kunnskapsmessig og metodisk. Hvordan dette skal formuleres reglementsmessig, blir et pragmatisk spørsmål, som må avgjøres på bakgrunn av hvilke konsekvenser ulike modeller vil ha for opptak til og finansiering av studiet. I fortsettelsen vil vi måtte gå noen flere løp om fagportefølje og rekkefølge på fagene. Jeg slutter meg her til hovedsynspunktet om at det er avgjørende viktig at de valgene som tas her, bygger på en gjennomtenkt oppfatning ikke bare av hva studentene på de to trinnene vil ha mest praktisk nytte av, men fremfor alt på hva som gir en god studiemessig progresjon når det gjelder vanskelighetsgrad og sammenhengen mellom fagene. I dette notatet vil jeg legge frem noen synspunkter som jeg mener det er viktig ved det fortsatte arbeidet med utformingen av studiet. Noen av disse synspunktene er godt tatt vare på i studieordningskomiteens innstilling, men er så viktige at vi må minne oss selv om dem på alle trinn i prosessen. På enkelte andre punkter har jeg et noe annet syn enn komiteen. Hovedhensyn ved utformingen av bachelordelen – faglig og pedagogisk Ved utformingen av bachelordelen må det overordnede mål være å etablere en god plattform for neste trinn i studiet – mastergraden. Mastergradsutdanningen er vår primære forpliktelse. Vi kan også ha i tankene hensynet til de som måtte ønske å hoppe av etter bachelordelen, men dette må være sekundært i forhold til målsettingen om å gi et best mulig faglig og pedagogisk tilbud innrettet mot vår kjernegruppe – det store flertall som vil ta mastergraden. Ellers vil jeg understreke viktigheten av at vi holder fast på komiteens synspunkt om at bachelordelen må være basert på tilpasset faglig progresjon og en robust pedagogisk ramme. Særlig viktig er det at når vi skal bestemme oss for hvilke Jan Fridthjof Bernt: MERKNADER TIL STUDIEORDNINGKOMITEENS INNSTILLING. fag som skal innlede studiet, må vi være trygg på at vi vil være i stand til å tilby studentene et faglig og pedagogisk opplegg som er tilpasset deres forutsetninger som begynnerstudenter – et valg som må være basert på våre erfaringer av hvilke fag som studentene lettest klarer å tilegne seg på dette nivået, og ikke på hva vi synes de først burde lære noe om. Her må det foreligge ferdig utformet egnet litteratur og kursopplegg som vi kan stole på vil fungere adekvat for helt ferske studenter, før vi setter i gang. I denne forbindelse vil jeg særlig understreke hvor viktig det er at begynnerfagene har en tematikk og et pedagogisk opplegg som gir studentene en god introduksjon til det juridiske håndverket fra dag én. Ut fra dette perspektivet er jeg usikker på om de to fagene som er utpekt som kandidater til førstesemesterstudiet – Konstitusjonell rett og menneskerettigheter, og Folkerett og EØS-rett - vil være egnet som begynnerfag. Det er tale om fag som begge har som ett hovedtema krav til og begrensninger i offentlig myndigheters kompetanseutøving. Uten en første innføring i rettsreglene om slik myndighetsutøving er jeg redd disse to – svært viktige – kursene vil bli opplevd som ganske abstrakte og teoretiske, og i den utstrekning man går inn i konkrete saksområder, ganske kontekstløse. Etter min mening bør studentene først få en innføring i noen av de nasjonale rettsområder som Grunnloven og disse overnasjonale rettssystemene griper inn. Det er vanskelig å få en fullgod forståelse av konstitusjonelle og internasjonale skranker for innholdet av norsk rett, uten mer presis kunnskap om problemstillingene og den nasjonale regulering på enkelte av de sentrale rettsområdene det er her er tale om. Studentene trenger rett og slett å vite litt mer om de rettslige problemstillingene som er utgangspunkt for de overnasjonale rettsreglene. I Exfac-kurset vil studentene ha fått en første elementær innføring i rettssystemets oppbygging og juridisk metode, som vil være tilstrekkelig som en startplattform for studiet av de nasjonale enkeltfagene, og herunder også en enkel introduksjon til Grunnloven, EMK, folkeretten og EØS-systemet som skranker for norsk rett. Men før de går videre inn i studiet av de konstitusjonelle normene og den overnasjonale regulering, må de ha kommet et stykke lenger i sin tilegnelse av tematikk og metodebruk i den nasjonale rett. Vi bør starte studiet med å gi dem en konkret faglig kunnskaps- og forståelsesmessig plattform som de kan relatere de overordnede rettsnormene til. Både ut fra et innholdsmessig og ut fra et pedagogisk perspektiv utpeker Strafferett seg som en klar kandidat til en første introduksjon til offentlig myndighetsutøving. Dette er problemstillinger studentene umiddelbart vil forstå 04.05.15 2 Jan Fridthjof Bernt: MERKNADER TIL STUDIEORDNINGKOMITEENS INNSTILLING. og kan forholde seg til, og den stramme rettskildemessige rammen for rettsanvendelsen her er en egnet plattform for opptrening i lovtolking. Mye taler videre for at også det foreslåtte nye faget, Rettigheter til økonomiske goder, med fordel kan studeres før man tar fatt på de grunnlovsbaserte og internasjonale reglene om blant annet statens plikt til å gi et adekvat vern av økonomiske posisjoner. Jeg vil tro at dette vil være mer egnet som introduksjon til denne problemstillingen enn faget Privatrettslig kompensasjon, som jo skal trekke studentene inn i ganske krevende og til nokså teoretiske problemstillinger, vel med erstatningsretten som kjerneområde, og som etter alt å dømme vil bli et fag som vil kreve en større grad av faglig modenhet enn man kan forvente av studenter på et så tidlig trinn i studiet. Jeg tror derfor dette med fordel kan komme litt senere. Som det tredje faget det første studieåret, bør overveies Forvaltningsrett. Sentrale elementer i forvaltningsretten, særlig særlig kravene til hjemmelsgrunnlag for forvaltningens myndighetsutøving og kravene til saksbehandlingen og forvaltningens skjønnsutøving, er det naturlige utgangspunktet før man begynner på tilsvarende problemstillinger i konstitusjonell rett og menneskerettigheter. En mulig struktur for de to første studieårene i bachelordelen ville etter dette kunne være: 1. og 2. semester: EXFAC Innføring i rettsstudiet JUS 211 Strafferett JUS 212 Rettigheter til økonomiske goder JUS 213 Forvaltningsrett 3. og 4. semester: JUS 214 Konstitusjonell rett og menneskerettigheter JUS 215 Folkerett og EØS-rett JUS 216 Privatrettslig kompensasjon JUS 217 Kontraktsinngåelse og kontraktsgjennomføring 10 sp. 15 sp. 15 sp. 20 sp. 10 sp. 10 sp. 15 sp 25 sp. Parallelle kurs og samtidig eksamen? Et tema som har vært oppe under den tidligere diskusjonen om studieordningen, og som også dukker opp nå, er hvorvidt vi i større eller mindre grad skal forlate den lineære kursmodellen der studentene bare følger ett kurs av gangen, og 04.05.15 3 Jan Fridthjof Bernt: MERKNADER TIL STUDIEORDNINGKOMITEENS INNSTILLING. avlegger eksamen i dette når dette er slutt. Mot dette har vært innvendt at det vil kunne være nyttig for studentene å følge i to kurs parallelt, slik at man kan se temaene i sammenheng, og at det så kan avlegges eksamen samtidig for disse. Et slikt opplegg vil etter min oppfatning stille store krav til koordinering av de to parallelle kursene, både tematisk og når det gjelder undervisningsopplegg. Begrunnelsen for dagens modell med oppdeling i mindre kursenheter er i første rekke hensynet til å etablere en ryddig studiemodell som studentene har lett for å forholde seg til, idet vi forutsetter at studentene ser sammenhengen mellom to fag i alle fall når man kommer til det siste av disse. Med to parallelle kurs der undervisningsopplegg og eksamen ikke er tett koordinert, vil denne begrunnelsen langt på vei bortfalle. I tillegg vil store eksamensblokker, integrert eller som parallelle eksamener, kunne innebære at stoffmengden som studentene prøves i, vil bli så stor at det fremtvinger undervisningsfrie perioder for eksamenspreparering, noe som vil bety en reduksjon av antall uker disponibel for undervisning. Skal studiet av to fag befrukte hverandre i innlæringsfasen, må det være en felles plan for samspillet mellom de to kursene, noe som vil stille betydelige krav til både undervisere og studenter. Hvis det av faglige grunner er ønskelig at flere beslektede emner studeres parallelt, og dette kan gjøres uten at eksamenspresset på studentene øker, vil det etter alt å dømme være en mer robust og forutsigelig tilnærming å legge det hele til ett kurs med en felles eksamen. Metode- og teorifagenes plass i studiet Studieordningskomiteen understreker betydningen av at studentene skal tilegne seg grunnleggende metodiske ferdigheter i løpet av de første tre årene. Det tilsier at metodeundervisningen på dette trinn for den største del er konkret og praktisk innrettet. Komiteens synspunkter her virker i utgangspunktet forstandige. Studentene skal gis en første grunnleggende innføring i jussens karakter og metode i ex. fac., hvoretter den praktiske metodeinnlæringen legges til enkeltfagene, for så i tredje studieår å bli satt inn i et mer overordnet teoretisk perspektiv i faget Rettslig argumentasjon og beslutning. Ex. phil. – med rettsfilosofi som tema – blir et mer frittstående emne, som sammen med Komparativ rett og rettshistorie og valgemne kan erstattes av et studieopphold i utlandet. Dette betyr at det mer helhetlige – teoretisk rettede – studiet av juridisk metode eller rettskildelære – tas ut av bachelordelen til fordel for et mer praktisk rettet metodekurs. Jeg tror dette er et riktig valg. Teoretisk rettskildelære blir lett for abstrakt og teoretisk for studenter på et såpass tidlig studietrinn. 04.05.15 4 Jan Fridthjof Bernt: MERKNADER TIL STUDIEORDNINGKOMITEENS INNSTILLING. Men på denne bakgrunn er det mildt talt overraskende at vi heller ikke finner dette faget igjen i mastergradsdelen av studiet. Studieordningskomiteen siterer fra nasjonale kvalifikasjonsrammeverket det det blant annet stilles krav, under rubrikken ”Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker”, om at kandidaten blant annet harinngåendekunnskapomfagområdetsvitenskapelige… teori ogmetoder kananvendekunnskappånyeområderinnenforfagområdet kananalyserefagligeproblemstillingermedutgangspunkti fagområdetshistorie,tradisjoner, egenartogplassisamfunnet kananalysereeksisterendeteorier,metoderogfortolkninger innenforfagområdetogarbeideselvstendigmedpraktiskog teoretiskproblemløsning slikatkandidaten blantannet kananalysereogforholdesegkritisktilulikeinformasjonskilderog anvendedissetilåstrukturereogformulerefagligeresonnementerkan gjennomføreetselvstendig,avgrensetforsknings- ellerutviklingsprosjekt underveiledningogitrådmedgjeldendeforskningsetiskenormer kananalysererelevantefag-,yrkes- ogforskningsetiskeproblemstillinger kananvendesinekunnskaperogferdigheterpånyeområderforå gjennomføreavanserte arbeidsoppgaverogprosjekter kanformidleomfattendeselvstendigarbeidogbeherskerfagområdets uttrykksformer kankommunisereomfagligeproblemstillinger,analyserogkonklusjoner innenforfagområdet, bådemedspesialisterogtilallmennheten kanbidratilnytenkingogiinnovasjonsprosesser Dette er læringsmål som vi klart nok må ta sikte på å oppfylle også for mastergradsstudiet i rettsvitenskap. Det er da ganske uforståelig at man ikke har funnet plass til et overordnet teori- og metodefag i mastergradsdelen av studiet. Ved siden av å gi juss-studiet et preg av et teorifattig snevert faglig ferdighetsfag, vil dette etter min mening også svekke den rent faglige kvaliteten av studiet, fordi: Det vil gi et dårligere utgangspunkt for skriving av mastergradsoppgaver på et avansert teoretisk nivå Det vil gi våre kandidater et dårligere sett tankeredskaper i møtet med nye fagområder og bidra til å låse kandidatens yrkeskarriere til den fagretning hun har spesialisert seg på 04.05.15 5 Jan Fridthjof Bernt: MERKNADER TIL STUDIEORDNINGKOMITEENS INNSTILLING. Det vil gi våre kandidater dårligere redskaper for å formulere kritikk av etablerte rettsoppfatninger i teori og forvaltnings- og rettspraksis, både i rollen som forsker og som prosederende advokat. Tanken er formodentlig at disse behovene skal dekkes ved spesialisert metodeog teoriundervisning innenfor rammen av den faglige linjefordypning. Etter min mening vil imidlertid dette i alle fall være en dårlig løsning, særlig av to grunner: Det er grunn til å frykte at den slik oppsplitting av metode- og teoriundervisningen vil gi kurs som er for snevre i sin faglige tilnærming, og vil bidra til å forsterke den faglige oppsplittingen og manglende faglige fleksibilitet hos utdannete jurister som noen frykter vil bli konsekvensen av ”linjedelingen”. Det vil vanskeliggjøre utviklingen av rettsvitenskapelig teorifellesskap og teoriutvikling ved å forsterke tendensen til oppsplitting i ulike fagmiljøer uten en felles faglig arena og et felles faglig prosjekt for utviklingen av overordnet innsikt i jussens samfunnsmessige funksjon og faglige paradigme. Sammenfatningsvis vil, slik jeg ser det, studieordningkomiteens forslag på dette punkt være et uheldig skritt vekk fra den akademiske standard vi må vente av et studium på mastergradsnivå. Det vil være ganske oppsiktsvekkende, og vil bli lagt merke til, hvis vi vedtar en studieordning uten et overordnet teorifag i mastergradsdelen. Det vil også ha som praktisk konsekvens at oppdelingen i ulike typer linjefordyping vil kunne fremtre som ulike juristutdanninger, der kandidatene ikke vil ha den tilstrekkelige overordnede teoretiske skolering som er nødvendig for å kunne bevege seg fra fagområde til fagområde eller fra yrkesrolle til yrkesrolle. Mitt forslag – og sterke anbefaling – er at i studieåret for ”faglig linjefordypning” legges det inn et kurs på 15 studiepoeng i Rettsteori og juridisk metodelære. Det vil da ikke være tale om et bredt anlagt kurs i rettsfilosofi og allmenn rettslære, men om et kurs der overordnede generelle juridiske metodeproblemer presenteres og analyseres på bakgrunn av aktuelle alternative tilnærminger til juridisk teori og metodelære, i teorien og i rettspraksis. Vårt fakultet har både faglige og pedagogiske ressurser til å utforme og drive et slikt kursopplegg på et høye nivå, og til å produsere en egnet lærebok i emnet. Ved siden av å innebære en viktig styrking av vårt utdanningsprogram , vil et slikt kurs tjene som en viktig plattform for et faglig samarbeid og diskusjon om teori- og metodespørsmål i vårt fagmiljø. Vi er ikke tjent med at diskusjonen om disse problemstillingene fragmenteres til deldiskusjoner innen de enkelte 04.05.15 6 Jan Fridthjof Bernt: MERKNADER TIL STUDIEORDNINGKOMITEENS INNSTILLING. fagmiljøene, i stedet for å inngå i en løpende samtale, mellom kolleger med ulike ståsteder og ulike syn, om våre faglige grunnproblemer som vi alle bør føle oss forpliktet til – og ha glede av – å delta i. Bergen 29. April 2015 Jan Fridthjof Bernt 04.05.15 7 Svar på høring fra studieordningskomiteen vedrørende spørsmålet om rettsstudiet i Bergen bør deles i et treårig bachelorprogram og et toårig masterprogram 1. Innledning Det følgende er Juridisk studentutvalgs kommentarer til studieordningskomiteens delinnstilling. Disse synspunktene er i stor grad basert på tilbakemeldinger studentutvalget har mottatt fra studentene. Før utarbeidelsen av dette høringsnotatet har vi etter beste evne forsøkt å informere medstudenter om delinnstillingens innhold. Dette ble gjort ved å trekke ut hovedlinjene og de punktene som i størst grad vil berøre studentene. Disse ble så presentert for oppmøtte på vaffelfredag og på studentutvalgets facebookgruppe. I denne prosessen har det vært viktig for oss å presentere innholdet på en riktig og objektiv måte, slik at tilbakemeldingene ikke har vært preget av medlemmenes personlige meninger. For å få et bredt og godt grunnlag for dette notatet har vi også aktivt bedt studentene om å gi tilbakemeldinger. Dette ble gjort på vaffelfredag 24. april og gjennom en uformell spørreundersøkelse. Vi fikk inn 127 svar på undersøkelsen som bestod av fem enkle spørsmål, hvor det siste ga studentene muligheten til å skrive utfyllende hva de tenker om forslaget til den nye ordningen. Undersøkelsen viste på et overordnet nivå at studentene er opptatt av endringene som kan bli en realitet for fremtidige jusstudenter. Det er studentutvalgets oppfatning at det vil være særlig viktig å inkludere studentene i den videre prosessen. 2. Studieutvalget Studentutvalget ønsker at den endelige vedtakelsen av bachelor- og masterordningen skal vedtas i studieutvalget før den går til høring i fakultetsstyret. Dette er på grunn av vår innflytelse i studieutvalget da vi har to representanter som sitter i utvalget. Vi mener at dette vil ha en positiv effekt for studentene, og videre en positiv utvikling for fakultetet. 3. Arbeidsgrupper med parallelle fag Til punktene 6.6.9 og 8.4 i delinnstillingen. Studentutvalget er enig i at studieopplegget må baseres på gode pedagogiske metoder. Derfor mener vi at det er viktig at dagens ordning med arbeidsgrupper videreføres, da studentene har gitt uttrykk for at arbeidsgruppene er helt avgjørende for deres læringsutbytte. I en undersøkelse Studentutvalget gjorde blant studentene, svarte flere studenter at videreføring av arbeidsgruppeordningen burde være en forutsetning for at studiemodellen blir lagt om. Vi synes derfor det er helt riktig av komiteen å legge til grunn at arbeidsgrupper fremdeles vil være sentrale elementer i studiet, som uttalt på s. 34 og s. 39. Likevel er Studentutvalget skeptiske til hvordan arbeidsgrupper skal avvikles med parallelle eksamener. En studieuke er ofte bygd opp rundt arbeidsgruppen, da én dag går med til forberedelse, to dager går med til gjennomføring av gruppen og skriving av oppgaven, og noen timer i etterkant går med til å kommentere. Det kan dermed by på praktiske problemer å få til arbeidsgrupper i flere fag i løpet av den samme uken. En mulighet er selvsagt å ha arbeidsgruppe i ett fag den ene uken, og arbeidsgruppe i et annet fag den neste uken. Utfordringen med dette ligger imidlertid i at man mister kontinuiteten som man har med dagens ordning. Skal man legge om til å ha flere fag om gangen, er det dermed svært viktig at fagene har god sammenheng. Dette krever betydelig arbeid med koordinering av fagene. Studentutvalget ser imidlertid ikke at utredningen tar høyde for utfordringene som parallelle fag kan medføre. Det synes ikke å ha vært tatt tilstrekkelig stilling til hvordan arbeidsgrupper skal gjennomføres med den nye ordningen. Da blir det vanskelig å vurdere hvorvidt parallelle emner er hensiktsmessig. Studentutvalget ber derfor om at dette blir nærmere utredet før en ny ordning med parallelle emner blir vedtatt. Svært mange studenter har gitt uttrykk for at de valgte jusstudiet i Bergen nettopp på grunn av ordningen med arbeidsgrupper og ett fag om gangen. I undersøkelsen Studentutvalget gjorde blant studentene var et av spørsmålene «Hvor avgjørende var ‘bergensmodellen’ da du valgte ditt studiested?» På en skala fra 1 til 6, der 6 var «i stor grad» og 1 var «i liten grad», svarte 42.2% 6 og 30.3% 5. Det store flertall synes dermed å mene at dagens ordning fungerer godt og var viktig for dem ved valg av studiested. En endring til parallelle fag kan derfor potensielt gjøre jusstudiet i Bergen mindre attraktivt. Man risikerer da at mange studenter heller søker seg til andre studiesteder, særlig Oslo. I forlengelsen av dette kan det pekes på at det også fra et nasjonalt perspektiv kan være heldig å ha ulike modeller for jusstudiet. En endring fra dagens ordning til parallelle fag vil gjøre jusstudiet i Bergen mer likt jusstudiet i Oslo og Tromsø. Kanskje er det ikke ideelt at vi tilstreber å bli mest mulig like de andre fakultetene, men snarere kan det være en egenverdi i nettopp det å tilby en annen studiemodell. 4. Selvstendighet, fordypning og analytiske ferdigheter Til punkt 6.6.9 i delinnstillingen. Studentutvalget ser positivt på at utvalget ønsker å styrke studentenes forutsetninger for å arbeide selvstendig. Vi er enig i at det på et fagfelt med såpass økende tilfang av materiale som rettsvitenskapen, er en nødvendig ferdighet å kunne finne frem i dette selv, og få trening i å skille “det vesentlige fra det uvesentlige og trekke ut det som er relevant fra et større materiale”, som det heter på s. 34 i innstillingen. Likevel stiller studentutvalget seg spørrende til slutningen om at en økning i kjernelitteraturen vil bidra til å styrke disse ferdighetene. Vårt inntrykk er at mange studenter føler de har for liten tid til å sette seg grundig inn i primærkildene, og gjerne skulle sett at omfanget i anbefalt juridisk teori var noe mindre. Studentutvalgets bekymring er at en økning av antall sider per studiepoeng vil føre til at mer tid brukes på teoretiske fremstillinger, på bekostning av å gjøre seg kjent med kildene som teorien utledes fra. I så fall kan økningen, stikk i strid med hensikten, sies å svekke den enkelte studentens forutsetninger for selvstendig analyse av rettskildebildet. Vi ønsker derfor en diskusjon av hvorvidt evnen til å gjøre seg kjent med ulike standpunkter og trekke selvstendige slutninger fra rettskildene styrkes best ved å øke litteraturmengden, eller ved økt bruk av alternative prøvingsformer (slik delinstillingens punkt 12 diskuterer). Spørsmålet om en økning av kjernelitteraturen også bør sees i sammenheng med tallene fra fjorårets Studiebarometer. På en skala der 1 er ‘i liten grad’ og 5 er ‘i stor grad’, mener respondentene fra det juridiske fakultet i snitt at graden av faglig utfordring på studiet ligger på 4,8. Dette er en økning på 0,1 fra året før. Det er tydelig at studentene finner studiet å være krevende. En bør da være forsiktig med å iverksette reformer som kan øke den opplevde arbeidsbyrden for å tjene et mål som muligens kan nås med andre midler. Når det gjelder spørsmålet om parallellstudium, vises det i punkt 8.4 til mulighetene for faglig fordypning ved å se sammenhenger mellom ulike rettsområder. JSU støtter synspunktet om at et komparativt perspektiv på emnene kan bidra til å styrke forståelsen av dem. Hvorvidt parallellstudium av den grunn vil styrke fordypningen, kan riktignok diskuteres. Ett moment er at studentene vil kunne bruke mer tid på å disponere og planlegge den faglige progresjonen, tid som kunne gått med til selve arbeidet. En del mer problematisk er forholdet til arbeidsgruppene. Med to parallelle fag kan arbeidsgruppene havne i en presset situasjon. Dersom en innfører flere arbeidsgrupper ukentlig, vil dette gi mindre tid til lesing i hvert fag per arbeidsdag, og dessuten mindre kontinuitet i arbeidet. Dessuten vil studiehverdagen ha mindre preg av selvstudium, noe som kan svekke den faglige selvstendigheten. Skulle løsningen være en todelt arbeidsgruppe der hver oppgave tar for seg to emner, ville en innenfor dagens rammer med absolutt ordgrense kunne ende opp med kortere og formodentlig mer overfladiske oppgaver. Dette synes lite forenlig med fordypningsidealet. En tredje faktor som bør tas med i betraktningen, er studiets kultur for gjentak av eksamen. Skulle en legge til grunn at to samtidige fag er håndterbart, kan en likevel ikke se bort fra at det reelle antallet for studenten ofte vil være tre fag. Dette er en kjensgjerning som bør vektlegges i spørsmålet om parallellfag fører til økt faglig fordypning. 5. Lengden på semestrene og valg av tidspunkt for eksamen under høstsemesteret Til punkt 8.5.5 i delinnstillingen. I siste setning i avsnitt nummer to er det fremsatt et ønske om at eksamener for høstsemesteret legges til etter jul. Dette begrunnes med at da «får studentene også tid til egenstudier og etterlesning over julen». Studentutvalget mener at ønsket om eksamen som fast ordning etter jul er en uheldig løsning. Innledningsvis vil vi bemerke at tiden etter jul, fra og med 27. desember og frem til semesterstart etter nyttår, er en periode hvor det innenfor akademia normalt sett er ferie. Vi regner med at dette også gjelder for de ansatte på det juridiske fakultet. For øvrig er dette også et tidsrom hvor det er rettferie i Norge. I tråd med det som er praksis i dag på første studieår med eksamen i forvaltningsrett avholdes i januar, mener vi at det kan være grunn for at enkelteksamener legges til etter juleferien. Men vi vil påpeke at det å lese en eksamen på ti studiepoeng, er noe helt annet enn å lese til flere eksamener på totalt 30 studiepoeng. Dersom eksamen som en generell regel legges etter juleferien og en går inn for en ordning med parallelle fag, vil sannsynligvis mange studenter føle press til å jobbe i juleferien. Juridisk fakultet er blant de fakultetene på Universitetet i Bergen som har de lengste semestrene. Undervisningen starter tidligere og eksamenene avlegges senere enn hva som er normalt på flere av de andre fakultetene. Det kan også pekes på at Universitetet i Bergen ikke har høstferie, slik det for eksempel har vært tradisjon for ved Høyskolen i Bergen. De lange semestrene gjør at jule- og nyttårshøytiden betyr mye for studentene. Vi ønsker å kjempe for at også fremtidige jusstudenter i Bergen skal kunne oppleve den gode julefreden uten press og forventninger om å arbeide, noe vi mener at de nevnte foreslåtte endringer kan føre. Vi mener at det er viktig at studentene etter juleferien skal komme uthvilte og motiverte, men vi er redd for at dette ikke kommer til å skje dersom endringen i rapporten blir gjennomført, noe som vi mener det er fare for kan føre til økt uheldig arbeidspress for studentene Vi mener at det ikke er behov for å endre dagens ordning. Flere studenter ved fakultetet gitt uttrykk for at de stiller seg kritiske. Hvis det likevel skulle være behov for dette, vil vi oppfordrer komiteen om å se nærmere på de tre forslagene som i det følgende nevnes. En mulighet kan være at høstsemesteret i august starter en uke tidligere, og at man dermed kan få en ekstra uke til studier før eksamener i desember. En annen mulighet er at antall studiepoeng deles opp, slik at det blir avlagt flere poeng i vårsemesteret contra høstsemesteret. Eksempel på ny fordeling kan være 27 poeng før jul og 33 poeng etter. Imidlertid kan dette forslaget være problematisk med tanke på universitetets utvekslingsavtaler og lånekassen. Et tredje mulighet, som kanskje er mer kontroversielt enn de to foregående, er at studieåret deles opp i tre semestre, slik vi vet at en del av dagens studentmasse er kjent med fra utveksling til andre fakulteter i verden. Vi vil avslutningsvis i dette punktet understreke at vi ikke uten videre støtter noen av forslagene, da vi ikke ønsker å trekke tidlige konklusjoner. 6. Første studieår Studentutvalget har videre noen kommentarer til de utfordringene som ligger på 1.studieår. Vi er enige i at det kan være hensiktsmessig å skape en ”ramme” av jussen for studentene tidlig i løpet. I den forbindelse ser vi positivt på å bevare ex-fac i begynnelsen av 1.semester for deretter å lære grunnleggende statsrett. Samlet sett vil dette gi et godt utgangspunkt innen norsk rett. Derimot har vi snakket med flere studenter som stiller seg kritiske til å presentere både lovfestet rett, ulovfestet rett, folkerett og internasjonal rett allerede 1.studieår. For at studentene skal ha utbytte av denne type emner må de først ha en viss grunnpilar av kunnskap, som kan fungere som et sammenligningsgrunnlag. Studentene er usikre på om læringsutbytte med disse emnene blir maksimalt da studenter på førsteåret ikke vet hva en ordlyd eller forarbeider er ved begynnelsen av studiet. I forlengelsen av dette har vi gode erfaringer med det lovfestete kurset ”Forvaltningsrett 1” som etter dagens modell er det første juss-faget. Dette gir studentene den faglige grunnpilaren de trenger for å senere kunne tilegne seg kunnskap gjennom komparativ analyse. Vi er i utgangspunktet positiv til at studentene presenteres for internasjonal rett tidlig i studiet, under forutsetning av at denne rettsdisiplinen implementeres gjennom hele studiet. En slik ordning vil også være i tråd med Studieordningen av 2003 hvor internasjonal rett ble fremmet. Tanken med et rammeverk er god, og vil fungere best dersom studentene først presenteres for et rettsemne de kan utvikle den nødvendige kunnskapen og horisonten ut ifra. Vi ber likevel utvalget merke seg at lovfestet, ulovfestet, samt mye internasjonal rett kan virke forvirrende for nyankomne studenter. Det er også viktig at første studieår gir et godt grunnlag for de fire neste, og motiverer studentene til å fortsette. 7. Tredje studieår Til punktene 8.5.4 og 8.5.17 i delinnstillingen. Juridisk Studentutvalg deler utvalgets syn angående forslaget til fagkombinasjon på tredje studieår. Det vil gi studentene mulighet til å reflektere og fordype seg i mer teorietisk tilnærmede emner over en lengre periode, og dette kan gi større innsikt og forståelse av juridisk metode og rettsvitenskapen som en helhet. I punkt 8.5.17 fremgår det at utvalget ønsker at studentene skal kunne reise på utenlandsopphold det første semesteret på tredje studieår. I den forbindelse ønsker studentutvalget at det skal ses på muligheten for å ta emner ved andre fakulteter/utdanningsinstitusjoner i Bergen som et alternativ til å reise utenlands dette semesteret. Studentene vil gjennom et slikt tilbud få anledning til å utvikle sin grad mer spesialisert og ensartet. 8. Prosessen videre Høringsnotatet peker ut de utfordringene studentutvalget ser vedrørende delinnstillingen til studieordningskomiteen. Innstillingen legger derimot et godt grunnlag for det videre arbeidet. Vi ser frem til å fortsatt være en del av dette. Vår viktigste oppgave videre er å sørge for at studentenes synspunkter og interesser ivaretas. Støtte i studentmassen vil være en klar fordel for fakultetet. Dette gjør ikke bare prosessen mindre krevende, men bidrar også til å kvalitetssikre den endelige studieordningen. Til: Universitetet i Bergen, Juridisk fakultet Sendt bare som e-post: [email protected] Fra: Norges Juristforbund Dato: 13. mai 2015 Bør rettsstudiet i Bergen deles i et treårig bachelorprogram og et toårig masterprogram? Vi viser til brev fra Det juridiske fakultet med høringsfrist 1.5.2015. I e-post av 27.04. fra fakultetet fikk Juristforbundet utsatt høringsfristen til 13.5.1015. Juristforbundet har følgende bemerkninger til komiteinnstillingen: Arbeidsgruppen foreslår ikke en formell deling av studiet i bachelorgrad og mastergrad. Arbeidsgruppen antar at mange studenter ville ha sluttet etter tre år dersom det var mulighet for det og foreslår av den grunn å opprette en «avstigningsmulighet» etter tre års studium og at studiet innrettes slik at de tre første årene forholder seg til kvalifikasjonsrammeverket for bachelorgraden. Norges Juristforbund har ingen prinsipielle innvendinger mot en slik organisering så fremt valg av hvilke fag som skal prioriteres, ressursfordeling eller undervisning ikke blir skadelidende. Juss er et dynamisk modningsfag. Det er svært viktig for Juristforbundet at studentene får en god nok obligatorisk basisutdanning som verktøy for videre læring. Arbeidsgruppen legger opp til en realitetsdeling av studiet som nødvendiggjør å redusere antall fag. Norges Juristforbund er svært skeptisk til komiteens forslag om å legge mindre vekt på prosessfagene og selskapsrett. Utviklingen innen internasjonal terrorisme og måten den bekjempes på, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, korrupsjon, trafficking og narkotikatrafikk stiller sterkere krav til samspillet mellom strafferett og prosess enn tidligere. Tilsvarende gjelder for selskapsrett. Enron-skandalen i USA og Finance Creditsaken i Norge er gode eksempler på behovet for økt, ikke redusert, satsning på selskapsrett. Det er viktig å kunne forebygge og reagere adekvat. Jussen som fag må være bevisst sin egenart, men også sin samfunnsfunksjon. Samfunnet styres og utvikles gjennom normer, verdier, lover og regler. Gjennom denne type styringsmidler ivaretar de juridiske fagene en viktig sivilisasjonsbyggende rolle. Det er derfor et stort behov for en bred og grundig obligatorisk basisutdanning. Den obligatoriske delen av studiet ble redusert til fire år ved overgangen fra embetsstudiet til masterutdanningen i 2003. Juristforbundet er skeptisk til ytterligere ett års reduksjon. Norges Juristforbund mener at det er positivt at universitetet i Bergen vurderer studiets organisering og kvalitet med tanke på et mer tidsriktig studieløp. Juristforbundet savner imidlertid brukerperspektivet i komiteens arbeid og vurdering. En eventuell omlegging av studiet bør ta utgangspunkt i det praktiske rettslivs og samfunnets behov og ønsker. Arbeidsgruppen ble nedsatt for å vurdere om rettsstudiet skulle deles i en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad. Arbeidsgruppen anbefaler å beholde dagens ordning, men innføre en bachelorgrad etter tre år. Juristforbundet har ingen prinsipielles innvendinger mot å innføre en bachelorgrad etter tre år, men finner 1 ikke behovet for en slik grad tilstrekkelig sannsynliggjort. Hvis universitetet bestemmer seg for å innføre en avstigningsgrad, er det viktig for Juristforbundet at bachelorstudentene som ønsker å gå videre har fortrinnsrett til masterstudiet, at den obligatoriske modellen ikke reduseres, og at sentrale og praktiske fag som straffeprosess, arv, familierett og selskapsrett fortsatt beholdes som obligatoriske fag. Med vennlig hilsen Norges Juristforbund 2 Høyringsutsegntilutgreiingom BørrettsstudietiBergendelesiettreårigbachelorprogramogettoårig masterprogram;Delinnstilling1:Beslutningsgrunnlaget forfattaavJørnØyrehagenSunde Utgangspunktet for denne høyringsutsegna er at eg finn at utgreiinga er svært gjennomtenkt og velfundert, og difor i all hovudsak stiller meg bak den. Dette gjeld særleg det å dela jusstudiet i Bergen opp i eit treårig bachelor- og toårig masterprogram, ordninga med parallelle kurs, ordninga med bacheloroppgåve, ordninga med utveksling på bachelornivå, studieordninga for masterprogrammet, og meir fokus på at norske studentar òg skal ta engelskspråklege valemne. Eg kan òg i all hovudsak stilla meg bak bachelorprogrammet. Men eg har tre forslag til endringar som eg meiner vil gjera det enno betre enn det som er skissert i utgreiinga. For det fyrste meiner eg det bør vera ei samordning av metodeundervisninga som skal skje i regi av kvart emne. All erfaring viser at det er vanskeleg å samordna undervisninga om eit emne som skal undervisast av fleire som ein del av fleire fag. Samstundes så vil ei slik ordning sikra eit gjennomgåande metodisk medvit som ikkje let seg sikra gjennom å skilja metode ut som eit eige fag. Difor bør ein ikkje velja det eine eller det andre, men samordning dei to måte å undervisa metode på. Det kan ein gjera ved at ein på slutten av 1 og 2. studieåret har eit 5 studiepoeng stort metodefag der ein samanheld og utviklar dei metodiske poenga som det er undervist i i løpet av studieåret. Med utgangspunkt i dette faget vert det arrangert ein eigen eksamen i metode i form av ei oppgåve på 5000 ord. Studentane skal få oppgåva når dei byrjar på studieåret, den skal referera seg til element ved metodeundervisninga som er ein del av kvart emne, og til den sameining og utvikling som skjer på slutten av studieåret. Dei 5 studiepoeng må ein ta proporsjonalt frå dei andre emna på 1. og 2. studieåret. For det andre meiner eg at faget JUS234: Rettsleg argumentasjon og avgjerd skal ha delt fokus på form og innhaldet i rettsleg argumentasjon, og bruk av empiri frå andre fagdisiplinar i juridisk argumentasjon. I skildringa av faget i utreiing kan det nemleg sjå ut som det fyrste har prioritet over det andre. Det er det ingen grunn til. For auka kompleksitet i samfunnet har gjort at retten er opnar og mindre avgjort på førehand gjennom lovgjeving, prejudikat og andre rettskjelder. Dette gjer at juristar må nytta empiriske data frå andre vitskapar for å underbyggja sin argumentasjon med mellom anna konsekvensanalysar. Å studera korleis rettsøkonomiske, statistiske, historiske og naturvitskaplege data kan nyttast, samt psykologiske og medisinsk diagnose, er difor noko studentane bør få ei innføring i saman med argumentasjonslære. For det tredje meiner eg JUS231: Rettshistorie og komparativ rett og EXPHIL Rettsfilosofi skal byta plass med JUS234 Rettsleg argumentasjon og avgjerd og JUS235 Selskapsrett. Årsaka er for det fyrste at JUS231 inneheld ein del grunnleggjande komparativ sivilprosess, og difor bør koplast tett saman med sivilprosessfaget. For det andre fordi EXPHIL bør koma heilt sist på bachelorstudiet for å samla trådande frå EXFAC, som innleia studiet, og slik auka studentane sitt medvit om dei intellektuelle rammene for det dei til no har lært. For det tredje fordi det er like lett å finna ei erstatning for JUS234 Rettsleg argumentasjon, til dømes gjennom at ein studerer eit av dei faga som supplerer jussen med vitige data som rettsøkonomi eller rettssosiologi, som for EXPHIL Rettsfilosofi under eit utanlandsopphald. Samstundes er det like viktig at studentane har studert JUS231: Rettshistorie og komparativ rett som JUS235 Selskapsrett. Når det gjeld masterprogrammet har eg eit forslag til korleis det kan gjerast betre: Alle dei fire føreslåtte linje på masterprogrammet bør ha eit obligatorisk komparativt fag. For den internasjonale linja bør dette faget gjelda korleis internasjonalt produserte normer vert handsama i ulike land. For dei andre linjene bør ein samanlikna sentrale element med det ein finn land det er tenleg å samanlikna seg med. Dette vil byggja ut den generelle komparative kompetansen som studentane har utvikla i JUS231, og gjer dei betre i stand til å arbeida på tvers av jurisdiksjonsgrenser. Jørn Øyrehagen Sunde Vaksdal 1. mai 2015 Høringsuttalelse fra Knut Tande knyttet til Delinnstilling 1 i utredningen av mulig ny studieordning Innledning Innledningsvis vil jeg nevne at komitéen har tatt et godt og nyttig første skritt i retning av vurderingen av ny studieordning gjennom Delinnstilling I. Det er imidlertid viktig at Delinnstilling I bare blir et første skritt, og at en ikke for tidlig og i for stor grad binder opp den videre prosessen gjennom vedtak i fakultetsstyret denne våren. Den videre prosessen knyttet til utredningen av eventuell ny studieordning: Komitéens arbeid har hittil vært preget av at den har jobbet internt, uten vesentlige innspill fra det faglige miljøet som endringsforslagene gjelder. Det er grunn til å tro at de kursansvarlige, andre fagpersoner ved fakultetet, fakultetsadministrasjonen og studentene selv har vesentlige bidrag å komme med når det gjelder å finne frem til en optimal studieordning. I tillegg er det viktig å sikre en eventuell ny studieordning størst mulig legitimitet blant ansatte og studenter ved å inkludere dem i prosessen før vesentlige beslutninger tas vedrørende studieordningen. Derfor er det svært uheldig når komitéen foreslår at fakultetsstyret allerede nå, uten ytterligere prosess, skal vedta det studieløpet som fremgår av utredningen, og at en innenfor denne rammen skal gå i dialog med fagmiljøene. I stedet bør en bygge på de innspillene en har fått innen fristen 1. mai, og ut fra dette gå i dialog med de kursansvarlige, fagmiljøene og JSU (som representanter for studentene) for å vurdere studieløpet nærmere, uten denne typen bindinger fra fakultetsstyret. En slik prosess vil uansett innebære en dialog med de ulike miljøene på fakultetet, men med færre bindinger enn det et vedtak av studieløpet vil innebære. Komitéens forslag til studieløp bør ikke være unntatt videre diskusjon, bearbeidelse og eventuelt forkastelse. Siden det er en så nær sammenheng mellom forslagene knyttet til 1.-‐3. studieår og forslagene til 4.-‐5. studieår, bør en heller ikke treffe noe separat vedtak knyttet til 4.-‐5. studieår. Den videre prosessen bør i tillegg skje på grunnlag av en grundig evaluering av den eksisterende studieordningen, særlig siden prosjektgruppens mandat forutsetter at en skal sette eksisterende studieordning og eventuelle forslag til endringer inn i en sammenheng som viser hvilke fordeler og ulemper en foreslått endring vil føre med seg, på kort og lang sikt. Det er vanskelig å se at komitéen har legitimitet for sine forslag til endringer, uten å se grundigere på styrker og svakheter ved dagens studieordning enn det som gjøres i delinnstilling 1, jf. den helt korte vurderingen på s. 27-‐29. I den videre prosessen bør det også være langt større transparens knyttet til komitéens arbeid, med klarere milepæler i utredningsarbeidet, og med mulighet for ansatte og studenter til å komme med innspill underveis, skriftlig og i form av fellesmøter. Fakultetsledelsen og studieutvalget bør også involveres og ta ansvar for prosessen i større grad. Om 4. og 5. studieår -‐ konkretisering og ressursutredning: Komitéens utredning av økonomiske og ressursmessige konsekvenser av forslaget til nytt studieløp er enda mer kortfattet enn evalueringen av nåværende studieordning, jf. s. 71-‐72, selv om utredningen ut fra mandatet skal gjøre rede for både personellmessige disposisjoner som direkte økonomiske kostnader. For å gjøre en slik ressursutredning er det nødvendig å være mer konkret med hensyn til hvilke undervisningsmelementer som skal inn på 4. og 5. studieår, og omfanget av disse elementene. Når hensikten med en eventuell omlegging av studieordningen er økt studiekvalitet, må en både sikre seg at elementene virkelig sikrer denne kvaliteten sammenliknet med dagens studieordning, jf. det som er sagt om dette foran, og at fakultetet har personellmessige og økonomiske ressurser til å etablere dem, før en vedtar endringene. Det kan også bli nødvendig å prioritere visse undervisnings-‐ elementer fremfor andre. Uten at komitéen er mer konkret og detaljert, er det umulig å ta stilling til dette. Det foregående tilsier at en ikke gjør noe vedtak i fakultetsstyret angående 4. og 5. studieår før en grundigere ressursutredning er på plass. Juridisk metode og perspektivfag: Et hovedformål med forslaget til ny studieordning fra komitéens side, er å forbedre metodeundervisningen på studiet. I det perspektivet er det oppsiktsvekkende at komitéen foreslår å fjerne generell metodeundervisning tilsvarende 18 studiepoeng på 1. og 3. studieår. Min erfaring er at denne metodeundervisningen er nødvendig for å få studentene til å løfte blikket, forstå rettssystemet og de ulike rettsområdene i et større perspektiv, og for å kvalitetssikre problemformulering, argumentasjon og standpunkt. Komitéen foreslås ulike endringer som skal kompensere for bortfallet av eksisterende metodeundervisning, men disse endringene vil ikke uten videre representere kvalitetsforbedringer i metodeundervisningen sammenliknet med dagens ordning: For det første foreslås det at metodeundervisningen skal integreres i det enkelte kurs, og med styring fra fakultetets side for å sikre helhet i metodeundervisningen. Å gi en helhetlig undervisning av metode over flere fag og med flere kursansvarlige, er erfaringsmessig vanskelig både for de kursansvarlige og for studentene – undervis-‐ ningen blir lett for fragmentert og uoversiktlig. Noe av poenget med å ha et eget metodefag, er å samle trådene, og få frem de metodiske sammenhengene på en systematisk og helhetlig måte. Styring fra fakultetets side vil antakelig ikke gjøre dette lettere: For det første blir undervisningen uansett mer fragmentert. For det andre er det fremdeles flere involverte som må bli enige om metodeopplegget, og flere kursansvarlige som må forholde seg til de ”påleggene” som kommer. Et bedre alternativ vil være et eget metodekurs som fanger opp elementer fra de foregående kursene, og presenterer elementene samlet for studentene. Ett slikt fag kan plasseres på slutten av 2. eller 3. studieår, ”finansiert” med studiepoeng trukket fra de foregående emnene. En Bacheloroppgave vil være en naturlig prøvingsform for et slikt emne, fordi alle fagene da kan samles under en felles faglig overbygning. Komitéen foreslår også ex.phil flyttes til tredje studieår, og i utvidet variant, i form av et emne i rettsfilosofi på 10 studiepoeng og et emne knyttet til argumentasjon og beslutninger av samme omfang. Som kursansvarlig både for juridisk metode på tredje studieår, og to spesialemner i rettsfilosofi på femte studieår, ser jeg en klar sammenheng mellom juridisk metode og rettsfilosofi som studentene kan ha nytte av. Det er imidlertid nødvendig å ha god juridisk kompetanse for å foreta koblingen mellom rettsfilosofi og juridisk metode på en måte som er passende for studenter på tredje studieår. Jeg er derfor skeptisk til at humanistisk fakultet med sine undervisningskrefter skal ha ansvaret for undervisning så langt ut i studiet, og foreta denne koplingen. Jeg er også skeptisk til at humanistisk fakultet skal ha ansvar for å godkjenne utenlandsopphold som erstatning for emner på tredje studieår. Fakultetet bør ta sikte på å overta ansvaret for undervisningen innenfor ex.phil både av faglige og økonomiske grunner, selv om det forutsetter godkjennelse av universitetsstyret. Et argument i samme retning er at ex.phil. er uforholdsmessig kostbart for fakultetet med sin nåværende organisering. Vi har kompetanse nok på fakultetet til å gjennomføre undervisningen med egne ansatte innenfor de vanlige mer begrensede økonomiske rammene for et emne. På dette punktet må fakultetsledelsen ta ansvar. Det er uheldig at studentene skal ha mulighet til å erstatte rettsfilosofi og rettshistorie/komparativ rett på tredje studieår med et utenlandsopphold. Dette er fag som det er vanskelig å erstatte med undervisning i utlandet fordi fagene bør ha en direkte kobling til, og utvikle forståelsen av, metodeundervisningen på fakultetet, særlig når det ellers kuttes ned på metodeundervisningen. Slik sett er det bedre at andre fag på tredje studieår kan erstattes med et utenlandsopphold, for eksempel selskapsrett. Fag som argumentasjonslære, etikk og rettsøkonomi er også lettere å finne ekvivalenter til ved utenlandske fakulteter, slik at også faget argumentasjon og beslutninger er bedre egnet som noe som kan erstattes med et utenlandsopphold. Min erfaring er for øvrig at det minst like enkelt å arbeide juridisk metode og rettskildelære inn i faget rettsfilosofi, som i et fag som gjelder argumentasjon og beslutninger, jf. det komitéen skriver om dette på s. 52. Parallelle kurs: Komitéen er uklar når det gjelder i hvilken grad en skal innføre parallelle kurs på studiet. Siden parallelle kurs kan bryte med det som er en stor suksess på dagens studieordning, nemlig arbeids-‐ og storgrupper koordinert med forelesninger i emnet, er dette noe som ikke bør innføres uten langt grundigere utredninger og konkretisering. Digitalisering: Komitéen er bare helt kort inne på de mulighetene for forbedring av studiekvalitet som digitalisering innebærer. Også dette er noe som krever en langt grundigere utredning i den videre prosessen. Knut Martin Tande Bergen, 1. mai 2015 Ingunn Elise Myklebust Sigrid E Schütz Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, her Høyring til delinnstilling I. Nokre refleksjonar til plassering og tentativt innhald i kursa: Forvaltningsrett og Rettigheter til økonomiske goder Kursa Forvaltningsrett og Rettigheter til økonomiske goder er sett opp som dei to siste kursa på 2. studieår. Vi er positive til denne plasseringa av kursa. Rettigheter til økonomiske goder bør – som i dag – vere eit kurs der ein kan trekkje vekslar både på kurs i Privatrettslig kompensasjon og ikkje minst Kontraktsinngåing og kontraktsgjennomføring. Rettigheter til økonomiske goder bør også kome etter Forvaltningsrett, slik at studentane har kunnskap om alminnelege forvaltningsrettslege prinsipp og sakshandsamingsreglar, før vi ser nærare på særlege reglar om sakshandsaminga ved konsesjonsordningar, og kanskje særleg innhald og vern av slike økonomiske goder. Ei innføring i Folkerett/EØS-rett og Konstitusjonell rett og menneskerettigheter på 1. studieår, gjer det også mogeleg å gå relativt raskt noko djupare på det særskilte ved innhald og vern av «possessions» etter EMK P-1-1. Dette er vi positive til. Vi har såleis – førebels – ingen prinsipielle innvendingar til oppbygninga av eit eventuelt bachelorstudium. Vi har heller ingen vesentlege innvendingar til det som er skissert om innhaldet i desse to kursa. I høve til forvaltningsrettskurset, ser det førebels ut til å vere relativt ope, og vi er mest opptekne av at ein i framhaldet får til ein fin overgang/samspel mellom begge kursa i høve til miljørettslege spørsmål som både har ei side til forvaltningsrett og ei side til privatrett. Eit alternativ kunne vere å trekkje ut miljørettslege fag i eit eige kurs, men vi meiner også at ei slik tilnærming først kan kome som eit mogeleg spesialemne, og som eit kurs i spesialiseringa på masterdelen innanfor Offentlig styring. Det kan elles nemnast at vi ser positivt på å samle spørsmål som gjeld rettar til fast eigedom/lausøyre, immaterialerettar og konsesjon i eitt kurs. Det kan synest mykje å gripa om innanfor ramma av eit kurs, men vi føreset at ein innanfor dei tema/emne som er trekt opp, kan forenkle nokre «tradisjonelle» disiplinar som t.d. hevd og servituttar, men samstundes har høve til å etablere nye fordjupingar i t.d. miljørettslege problemstillingar. Tinglysing er ein naturleg del av eit slikt kurs, og i samband med dette også innføring i den heilt grunnleggjande forståinga for overføring og tredjemannsspørsmål. Utdjuping av rettslege problemstillingar knytt til overføring av rettar og rettskollisjonar, meiner vi høyrer heime på masterstudiet. Det juridiske fakultet Notat Universitetet i Oslo Til: Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen Dato: Saksnr..: 28.04.2015 2015/5667 ELISAUL Svar på høring fra Det juridiske fakultet ved UiO: Studieordningskomiteens innstilling – delinnstilling 1 Det vises til høringsbrev av 24. mars 2015 der Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen ber om høringsinnspill til studieordningskomiteens delinnstilling 1 «Bør rettsstudiet i Bergen deles i et treårig bachelorprogram og et toårig masterprogram?». Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo er imponert over arbeidet som er gjennomført i Bergen i forbindelse med denne delinnstillingen, og takker for muligheten til å komme med innspill. Det er ved Det juridiske fakultet i Oslo igangsatt et arbeid for å utrede spørsmål knyttet til mulig omlegging av masterstudiet i rettsvitenskap til en 3+2-modell og arbeidsgruppen vil levere sin rapport 15. juni 2015. Da dette arbeidet ennå ikke er avsluttet ønsker ikke fakultetet å kommentere på delinnstillingen fra Bergen. Vi ønsker dere lykke til i det videre arbeidet. Med hilsen Hans Petter Graver Dekan Benedicte Rustad Fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Elisabeth Ulleberg +4722859347, [email protected] Studieseksjonen Kontoradr.: Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 [email protected] www.jus.uio.no Fra: tig Helleren <[email protected]> Sendt: 8. april 2015 12:16 Til: ohanne Spjelkavik Emne: 5/02409-1 - Høring av delinnstilling 1 fra studieordningskomiteen ved Det juridiske fakultet i Bergen Vedlegg:høringssvar uib omlegging rettsvitenskap.docx HØRINGSSVAR Til: Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Sak: 15/02409 Dato: 27.04.2015 Studieordningskomiteens innstilling – delinnstilling I Det vises til høringsbrev datert 24.03.15 angående studieordningskomiteens utredning og delinnstilling om rettsstudiet ved Universitetet i Bergen. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er rettsstudiet organisatorisk tilknyttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og høringssvaret avgis følgelig av dette fakultetet. UiS støtter forslaget om at UiB bør innføre en 3+2-modell, med et bachelorløp som gir studentene en avstigningsmulighet, og et masterløp som åpner for at studenter fra andre utdanningsinstitusjoner kan søke om direkte opptak. Einar Marnburg (sign.) dekan Lone Litlehamar (sign.) fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren, tlf.: 51 83 42 74 file:////skuld.uib.no/home/jsp081/Settings/Desktop/Høringssvar/Universitetet%20i%20Stavanger.txt[07.05.2015 13:57:15] 1.1T Det juridiske fakultet Deres ref.: Vår ref.: 2014/2389 NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Dato: 30.04.2015 Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Høringssvar til Delinnstilling 1 fra studieordningskomiteen ved Det juridiske fakultet Bergen - Omlegging av rettsstudiet Vi viser til høringsbrev der Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen ber om innspill til Delinnstilling 1 «Bør rettsstudiet i Bergen deles i et treårig bachelorprogram og et toång masterprogram?» Vi har lest utredningen med stor interesse og takker for muligheten til å komme med innspill. Flere av diskusjonene er av felles interesse for de juridiske fakultetene. Det er likevel en rekke ulikheter mellom studieordningene Bergen og Tromsø, og komiteen tar i sin utredning naturlig nok utgangspunkt i studiemodellen slik den er i Bergen. Blant annet derfor begrenser vi vår uttalelse til noen få punkter. Komiteens hovedkonklusjon ser ut til å være at det ikke bør foretas en formell deling i bachelorgrad og mastergrad, men at man realiteten skal tilby bachelornivå på de tre første årene. Vi stiller oss noe spørrende til om det er mulig å videreføre en femårig integrert master, med en slik uttalt målsetting for de tre første årene. Komiteen tar opp en stor og viktig diskusjon når det gjelder fakultetenes muligheter for å prioritere egne studenter ved et separat opptak til studiets to siste år. Dette er et tema som er viktig å få avklart også for andre fagmiljø med tilsvarende utfordringer. Når det gjelder forslaget om et mer differensiert prøvingssystem, mener vi at det er positivt. Ved vårt fakultet implementerte vi et differensiert prøvingssystem ved kvalitetsreformen i 2003 og har hatt gode erfaringer med dette. Prøvingsformene våre er skoleeksamen, hjemmeeksamen med etterfølgende muntlig prøve, tellende muntligeksamen og masteravhandling. I tillegg kommer arbeidskrav som omfatter muntligpresentasjoner, semesteroppgaver, praksis og skriving av praksisrapporter. Når det gjelder komiteens forslag om at det gradvis innføres forskningsbasert skrivearbeid i undervisningen, kan vi også vise til gode erfaringer hos oss. Gjennom Postboks 6050 Langnes. N-9037 Tromso 77 64 40 00 postmonaketuano uit.no i arbeidet med semesteroppgaver, hjemmeeksamener og praksisrapporter bygger studentene gradvis opp kompetansen frem mot arbeidet med masteravhandlingene. Utredningen viser til at det er vanskelig å få til fordypning og refleksjon over metode på tvers av emnegrenser, når det er eksamen etter hvert kurs. Komiteen foreslår likevel ikke vesentlig endring av dette systemet. Ved fakultetet i Tromsø holder vi fast på årsenheter og avsluttende eksamen for hver avdeling. Dette gir studentene mulighet til fordypning og til å se fagene i sammenheng. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet med studiereformen. Vennlig hilsen Trude blaugå Dekan Kjersti Dahle Studieleder [email protected] kjersti. [email protected] Saksbehandler: Øyvind Arntzen Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Trornso 77 64 40 00 [email protected] uit.no 2 Fra: Ørnulf Rasmussen <[email protected]> Sendt: 30. april 2015 11:05 Til: Jan Fridthjof Bernt; [email protected] Emne: SV: Hørinmgsuttalelse studieordningskomiteens innstilling Jeg slutte rmeg til Bernts innspill. mvh Ørnulf R ________________________________________ Fra: Jan Fridthjof Bernt [[email protected]] Sendt: 29. april 2015 15:20 Til: [email protected] Emne: Hørinmgsuttalelse studieordningskomiteens innstilling Hei alle sammen. Vedlagt et notat jeg har utarbeidet som min helt personlige kommentar til Studieordningskomiteens innstilling. Vennlig hilsen Jan Fridthjof file:////skuld.uib.no/home/jsp081/Settings/Desktop/Høringssvar/Ørnulf%20Rasmussen.txt[07.05.2015 13:57:42] Forskergruppen i helse- og sosialrett v/Bjørn-Henning Østenstad Forskergruppen i forvaltningsrett v/Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen her Studieordningskomiteens innstilling – delinnstilling I på høring Fakultetet sendte 27. mars på høring delinnstilling 1 fra Studieordningskomiteens på høring. Forskergruppene i helse- og sosialrett og forvaltningsrett holdt 27. april et felles møte for å diskutere forslagene i delinnstillingen. Flere av problemstillingene er felles for de to gruppene, og i tillegg er mange av de ansatte medlemmer av begge gruppene. Denne høringsuttalelsen er skrevet på bakgrunn av de synspunktene som kom frem i møtet, men uten at synspunktene er sendt til godkjenning innad i gruppen. De to forskergruppene er positive til forslaget om en to-deling av studiet, hvor Forvaltningsrett blir et obligatorisk fag på andre studieår, mens Offentlig styring blir en av spesialiseringene på masterdelen. Både betegnelsene på fagene og det nærmere innholdet vil en komme tilbake til dersom fakultetet velger å gå videre i arbeidet med reformen. Når det gjelder plasseringen av Forvaltningsrett på andre studieår, vil vi bemerke at dagens kurs i Forvaltningsrett 1 på første studieår fungerer godt. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsretten er egnet som et begynnerfag. Partskonstellasjonene og problemstillingene er stort sett lettfattelige. Reglene er stort sett lovfestete, samtidig som studentene også får mulighet til å bli utfordret på ulovfestete normer. Forslaget fra komiteen vil innebære at de første fagene studentene møter inneholder et høyere abstraksjonsnivå enn dagens Forvaltningsrett 1. De to forskergruppene støtter likevel at Forvaltningsrett blir lagt på andre studieår siden faget er tenkt også å inneholde store deler av den ulovfestete forvaltningsretten (jf. dagens Forvaltningsrett II på andre studieår). Den planlagte strukturen har også noen fortrinn, for eksempel vil det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet kunne være enklere å gripe for studenter som har hatt strafferett. For forvaltningsrettsfaget sin del ville det vært fordelaktig å beholde dagens todeling, men dette er ikke realistisk innenfor rammene for revisjonen. Når det gjelder valgemner på 5. semester vil helse- og sosialrett være et av de aktuelle emnene ifølge delinnstillingen fra Studieordningskomiteen. De to forskergruppene er positive til forslaget og vil bidra til å utvikle et slikt nytt valgemne. En av de aktuelle spesialiseringene på masterdelen er Offentlig styring. De to forskergruppene er positive til denne spesialiseringen. Utover avansert forvaltningsrett (særlig knyttet til domstolskontroll med forvaltningsvedtak) kan denne delen inneholde fag som offentlige anskaffelser og utvalgte spesielle forvaltningsrettslige emner (en må her i neste runde foreta en vurdering av hvilke fag som skal være mulige spesialemner og hvilke som skal inngå som "linjefag"). En må under den videre behandlingen også se nærmere på hvordan ulike prosessrettslige spørsmål kan bakes inn i som ledd i spesialiseringen. Bergen, 30. april 2015 Karl Harald Søvig Leder forskergruppen i forvaltningsrett Bjørn Henning Østenstad Leder forskergruppen i helse- og sosialrett
© Copyright 2024