Plan for psykososialt miljø Gran skole
Plan for psykososialt miljø § 9A-‐3 Gran skole Revidert pr: 28.05.15 1 Innhold Plan for psykososialt miljø ................................................................................................................................ 1 § 9A-‐3 ............................................................................................................................................................... 1 Gran skole ........................................................................................................................................................ 1 Forord ............................................................................................................................................................... 3 Innledning ........................................................................................................................................................ 4 Psykososialt miljø ......................................................................................................................................... 4 Definisjoner .............................................................................................................................................. 5 Krenkende atferd ..................................................................................................................................... 5 Skolens handlingsplikt (§9a-‐3 annet ledd) og skolens plikter etter henstilling fra foresatte/elev (§9a-‐3 tredje ledd) ................................................................................................................................................... 6 Skolens handlingsplikt (§ 9a-‐3, andre ledd) ................................................................................................. 6 Varsling og terskel for varsling ................................................................................................................. 8 Enkeltvedtak ............................................................................................................................................. 8 Konsekvenser av at handlingsplikten ikke oppfylles ................................................................................ 9 Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre (§9a-‐3, tredje ledd) ............................................ 9 Plikten til å fatte enkeltvedtak ................................................................................................................... 10 Henstillinger fra foresatte eller andre skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik henstilling, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette innebærer blant annet at skolen har ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (forvaltningsloven § 17), vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt, og den eller de som har kommet med henstillingen, skal få melding om vedtaket (forvaltningsloven § 27). Sammen med vedtaket skal det følge en begrunnelse, med mindre det er grunn til å tro at ingen vil være misfornøyd med avgjørelsen (forvaltningsloven § 24). .............................................................................. 10 Retten til å klage ......................................................................................................................................... 11 Hvem kan klage? .................................................................................................................................... 11 Hva skal til for at man kan klage? ........................................................................................................... 11 Forebyggende arbeid Gran skole ................................................................................................................... 11 Kartlegge utfordringer ............................................................................................................................ 12 Implementering av systemet for ansatte, elever og foresatte ............................................................... 12 Klassemiljø .............................................................................................................................................. 13 Andre forebyggende tiltak ..................................................................................................................... 13 Friminutt ................................................................................................................................................. 14 Informasjon og kommunikasjon ................................................................................................................. 14 Gran skole benytter følgende informasjonskanaler ved informasjon om elevenes psykososiale miljø . 15 Brukermedvirkning ......................................................................................................................................... 15 Driftsstyre ............................................................................................................................................... 15 2 Skolemiljøutvalg ..................................................................................................................................... 16 FAU ......................................................................................................................................................... 16 Elevråd og elevrådsarbeid ...................................................................................................................... 16 Praktisk/individuelt arbeid ved Gran skole .................................................................................................... 17 Undersøkelsesplikten ............................................................................................................................. 17 Varslingsplikten ...................................................................................................................................... 17 Plikt til å gripe inn ................................................................................................................................... 17 Tiltak ........................................................................................................................................................... 17 Samtaler med involverte elever og foresatte ......................................................................................... 17 Tiltak ovenfor elev som utøver krenkende atferd .................................................................................. 18 Samarbeid med andre instanser ved mobbing ...................................................................................... 18 Prosedyre for jobbing i etterkant ............................................................................................................... 18 Evaluering ............................................................................................................................................... 18 Internkontroll/evaluering ........................................................................................................................... 19 Prosedyrer ved skolens handlingsplikt jf. § 9a-‐3, annet ledd ......................................................................... 20 Prosedyre ved henstilling om tiltak fra elev eller foresatte jf §9a-‐3, tredje ledd ........................................... 22 Prosedyre for internkontroll .......................................................................................................................... 24 Vedlegg ........................................................................................................................................................... 26 Forord Målrettet innsats mot mobbing, vold og rasisme har i flere år vært satsingsområde ved Gran skole. Gran skole skal være trygg for elever og ansatte – et godt sted for læring og utvikling. Alle elever på Gran skole skal oppleve en skolehverdag uten mobbing eller andre former for krenkelser. V idere skal Gran skole arbeide aktivt for å forebygge, avdekke og stoppe enhver form for krenkende ord og handlinger. Gran skole har nulltoleranse mot ulike former for krenkelser. Selv om nullforekomst trolig er urealistisk, vil skolens nulltoleranse og aktive arbeid for et trygt læringsmiljø, være avgjørende for å styrke trivselen. At elevene har rett til et læringsmiljø fritt for mobbing støttes av Opplæringsloven kapittel 9a, § 9a-‐3 som omhandler det fysiske og psykososiale læringsmiljøet til elevene: ”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og m ogleg, sjølv gripe direkte inn.” Gran skoles plan for p sykososialt miljø inneholder p rosedyrer, tiltak og faglige prinsipp som skal følges av alle ansatte ved skolen dersom skolen får henvendelser om krenkende ord eller 3 handlinger, eller at skolen selv mistenker og/eller oppdager krenkende ord eller handlinger. Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst for elevene og inneholder flere spørsmål som Innledning § 9a–1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. I følge opplæringsloven § 9a–1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Målrettet arbeid for elevenes psykososiale miljø har i flere år vært satsingsområde ved Gran skole. Gran skole skal være trygg for elever og ansatte -‐ og et godt sted for læring og utvikling. Gran skole har nulltoleranse mot mobbing, vold og rasisme, samt annen krenkende atferd. Dette understøttes i skolens strategiske plan. Selv om nullforekomst trolig er urealistisk, vil skolens nulltoleranse og aktive arbeid for et miljø uten krenkende atferd, være avgjørende for utviklingen av et positivt skolemiljø. Både elever, foreldre og ansatte ved Gran skole skal kjenne seg trygge på at krenkende atferd ikke tolereres. I tillegg skal alle parter være godt kjent med skolens rutiner for forebygging, tiltak og oppfølging dersom uheldige episoder skulle oppstå. Skolenes rutiner må skille mellom oppl. §9a-‐3, 2. ledd (handlingsplikten), og 3. ledd (vedtaksplikten). Psykososialt miljø Definisjon • Med p sykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og h vordan elevene og personalet opplever d ette. Det p sykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Mål for Gran skoles psykososiale miljø og skolemiljøarbeidet • • • Gran skole skal være trygg for elever og ansatte – et godt sted for læring og utvikling Alle elever på Gran skole skal oppleve en skolehverdag uten mobbing eller andre former for krenkelser Gran skole skal aktivt arbeide for å forebygge, avdekke og stoppe krenkende ord og handlinger Elever som opplever å bli utsatt for mobbing, vold, rasisme eller ulike former for diskriminering, skal kunne stole på at Gran skole tar krenkelsene på alvor. Skolen skal, eventuelt i samarbeid med andre instanser, iverksette nødvendige tiltak for å stanse slik atferd. Det er viktig å understreke at denne bestemmelsen handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende eller funksjonshemning, klær, tro, dialekt osv. 4 Definisjoner Mobbing: • • • Diskriminering: • En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir u tsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss u balanse i makt-‐ og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de n egative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne d efinisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss u balanse i styrke-‐ eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte u ten noen åpenbar provokasjon fra offeret si side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging fra gruppa. Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, h udfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan b åde være direkte og indirekte. Rasisme: • Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Kilde: Veileder til opplæringsloven kapitel 9a -‐ elevenes skolemiljø Bestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for atferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser. Bestemmelsen gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever og der de kommer fra personalet. Gran skoles personale skal årlig drøfte sammen hva ”krenkende atferd” innebærer på vår skole, samt forståelse av hva det vil si å ”Gripe inn”. Gran skole har derfor kommet til følgende definisjon på krenkende atferd Krenkende atferd Krenkende atferd er en fellesbetegnelse som omfatter alle former for mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Krenkende atferd omfatter også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende eller funksjonshemning, klær, tro, dialekt osv. Krenkende atferd kan skje som enkelthandlinger eller gjentatte. Om en elev er krenket eller ikke, avhenger av elevens subjektive opplevelse. Denne planen omhandler krenkende ord eller handlinger som kommer fra medelever og der de kommer fra personalet. 5 Skolens handlingsplikt (§9a-‐3 annet ledd) og skolens plikter etter henstilling fra foresatte/elev (§9a-‐3 tredje ledd) Opplæringsloven § 9a-‐3 annet og tredje ledd oppstiller særskilte plikter for skolen knyttet til det psykososiale milljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i forbindelse med skolens saksbehandling. § 9a-‐3 annet og tredje ledd må ses i sammenheng. Annet ledd handler om skoleinitierte plikter og tiltak, mens tredje ledd er knyttet til elev-‐/foreldreinitierte tiltak. Opplæringsloven § 9a–3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og skoleleiinga, og dersom det er nødvendig varsle og m ogleg, sjølv gripe direkte inn. Opplæringsloven § 9a–3 tredje ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Dersom en medelev eller andre foreldre kommer f. eks. til en lærer og ber om tiltak knyttet til en annen elev, er dette ikke en henstilling etter § 9a-‐3, tredje ledd. Et slikt varsel vil imidlertid utløse lærerens handlingsplikt etter § 9a-‐3, annet ledd. Læreren må da undersøke saken og varsle skolens ledelse dersom det er grunn til å tro at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolens handlingsplikt (§ 9a-‐3, andre ledd) Opplæringsloven § 9a–3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Paragraf 9a-‐3 annet ledd regulerer skolens handlingsplikt dersom en ansatt ved skolen får kunnskap om eller mistenker at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Det er her fastsatt at alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av • • • plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektor plikt til å gripe inn Det må vurderes konkret i den enkelte saken hvilke av disse pliktene som utløses og i hvilken rekkefølge pliktene inntrer. Dette vil kunne variere i ulike tilfeller og må vurderes konkret og skjønnsmessig av den 6 ansatte. Innholdet i plikten til å undersøkelse, varsle og gripe inn behandles nærmere senere i dokumentet. Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. I tillegg til skolens undervisningspersonale kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor-‐ og rengjøringspersonale, samt lærervikarer som inngår midlertidige arbeidsavtaler med skolen. Gran skole skal sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten og hva denne innebærer. Gangen i en sak etter § 9a-‐3 annet ledd; Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger -‐ ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Ansatt benytter rapportskjema for mistanke om krenkende atferd, se vedlegg. Fase 2: skolens handlingsplikt -‐ den ansatte undersøker saken -‐ den ansatte varsler skolens ledelse -‐ den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig -‐ skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken -‐ skoleledelsen informerer foreldrene Fase 3: gjennomførings-‐ og evalueringsfasen -‐ tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk -‐ skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om betyr at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for ikke akseptert atferd fra elever, lærere eller andre ved skolen. Dette kan være hendelser som den ansatte selv er vitne til, eller blir fortalt om. Hvis en ansatt ser en elev bli slått eller plaget, hører enkeltstående utsagn om elevens utseende, klær, tro, seksuelle legning, dialekt osv., inntrer handlingsplikten. Det samme gjelder dersom den ansatte får høre om tilsvarende hendelser fra eleven selv eller fra andre elever. Handlingsplikten inntrer også dersom den ansatte får en mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord og handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten inntrer. En ansatt kan ikke gjemme seg bak at hun/han ikke har hørt eller sett mobbing eller andre former for krenkende oppførsel selv. Mistanke om innebærer en ”følelse”/antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dette kan for eksempel være en mistanke om at en elev blir plaget eller utestengt fra fellesskapet. Dette kan komme til syne på ulike måter, for eksempel gjennom endringer i elevens oppførsel; innesluttethet, aggressivitet, trøtthet, manglende konsentrasjon, dårligere skoleresultater, urovekkende atferd, eleven er asosial osv. Handlingsplikten krever at skolens personale vurderer enkeltelevens generelle oppførsel og reaksjoner i ulike situasjoner. Skolens plikt til å sikre elevens rett til et godt psykososialt miljø forutsetter årvåkenhet fra skolens ansatte. Handlingsplikten innebærer at skolens ansatte ikke kan lukke øyne og øre for det de ser og hører, og kan ikke unnlate å gjøre noe dersom de får en mistanke om at en elev ikke får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. Det er ikke et krav om faktisk kunnskap for å ha plikt til å undersøke nærmere eller gripe inn. Dersom den ansatte er i tvil om en elev blir, eller har blitt, utsatt for krenkende ord eller handlinger SKAL han/hun gjøre noe. 7 Dersom den ansatte er i tvil om en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger, er det viktig å huske at om eleven er krenket eller ikke, avhenger av elevens subjektive opplevelse, jf. § 9a-‐1. Dette kan innebære at ord og handlinger som i utgangspunktet ikke var ment å være krenkende, men som oppleves som krenkende av en elev, utløser handlingsplikten. Dette innebærer for eksempel at dersom en elev tar kontakt med en lærer og forteller at en medelev har kommet med utsagn som eleven opplevde som krenkende, så inntrer lærerens handlingsplikt. Tilsvarende gjelder hvis en assistent i et friminutt ser at en elev går alene og får en mistanke om at denne eleven er sosialt isolert av de andre elevene. Assistentens handlingsplikt utløses også hvis assistenten mener at en lærer i en time bruker eksempler som trakasserer en eller flere elever på grunn av funksjonshemming, hudfarge, seksuell legning eller annet. Varsling og terskel for varsling Det følger av § 9a-‐3 annet ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres. Skolens ledelse plikter å sikre at alle saker de blir varslet om følges opp. Ansatte som varsler etter § 9a-‐3 annet ledd skal tas på alvor. Skolen ved rektor plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette, og sette i verk egnede tiltak. Varslingen skal gjøres skriftlig, se vedlegg. Enkeltvedtak Det er ikke formulert noe krav i § 9a-‐3 annet ledd om at skolen må fatte et enkeltvedtak, slik det er når en elev eller forelder ber om tiltak etter § 9a-‐3 tredje ledd. Dette fratar ikke skolen ansvaret for å følge opp på en adekvat måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen setter i verk kreve at det treffes enkeltvedtak. Det er tiltakene skolen mener er nødvendige og egnede som avgjør om enkeltvedtaksform skal brukes. I noen tilfeller er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Et eksempel på dette er skolebytte etter opplæringsloven § 8-‐1 tredje ledd. I tilfeller hvor det ikke er fastsatt et slikt formkrav må det vurderes om avgjørelsen som treffes er slik at den er bestemmende for rettighetene og pliktene til eleven, jf. forvaltningsloven § 2 og er så inngripende at det skal treffes et enkeltvedtak. Dette vil gi eleven bedre rettssikkerhet og muliggjør en klage. Enkeltvedtaket vil også være viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og prøvd å ivareta elevens rett etter § 9a-‐1. På den andre siden er det slik at skolen har et visst handlingsrom knyttet til ordensmessige og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som gjøres for å gjennomføre opplæringen. Å flytte elevene fra en plass til en annen i klasserommet er et eksempel på et ordens-‐ og opplæringsmessigtiltak som ikke krever et enkeltvedtak. Hvis hendelsen kan relateres til brudd på ordensreglementet, skal det følges opp i henhold til dette. Gran skoles ordensreglementet er utformet slik at krenkende ord og handlinger er forbudt og at ordensreglementet har refsingstiltak som er egnede. Det skal være forholdsmessighet mellom bruddet på ordensreglementet og refsingstiltaket som skolen bruker. Mobbing vil ofte være et alvorlig brudd på ordensreglementet og vil kunne kvalifisere til bortvising. Tilsvarende gjelder for mindre grove tilfeller av krenkende ord og handlinger dersom en elev gjentatte ganger krenker medelever. Det understrekes at dersom en elev gjentatte ganger krenker medelever, vil det ofte være behov for å sette inn mer systematiske tiltak knyttet opp mot vedkommende for å eliminere den uønskede oppførselen. Det er den som krenker som er problemet, ikke den som krenkes. Hvis det er forhold som blir oppdaget som synes å kunne være et generelt problem ved skolen, eller i den enkelte klasse/basisgruppe, kan også skolen i disse tilfellene velge å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dette vil da gi foreldrene mulighet til å vurdere og evt. klage på de tiltakene som skolen velger å sette i gang. Uansett er det viktig at skolen på en eller annen måte redegjør skriftlig for de tiltakene de har tenkt å iverksette. Internt bør skolen føre en logg eller lignende over de tiltak som settes i gang som vedrører det psykososiale miljøet ved skolen. I forbindelse med en eventuell senere sak vil en slik logg også være en viktig dokumentasjon på hva skolen faktisk har gjort i forhold til det psykososiale miljøet og konkrete hendelser. 8 Konsekvenser av at handlingsplikten ikke oppfylles Skolen plikter å sikre elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-‐1. Dersom skolen ikke ivaretar handlingsplikten etter § 9a-‐3 annet ledd, vil skolen være ansvarlig for dette. Avhengig av saken og hvor alvorlig unnlatelsen er, vil dette kunne få konsekvenser for skolen. Opplæringsloven § 9a-‐7 gir hjemmel for å straffe med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, dersom ansatte/skolen uaktsomt eller forsettelig ikke har oppfylt sin handlingsplikt. Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre (§9a-‐3, tredje ledd) Opplæringsloven § 9a–3 tredje ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven § 9a–3 tredje ledd pålegger skolen å ta stilling til henstillinger fra elever og foreldre om å rette på forhold ved det psykososiale miljøet. Henstillingene kan komme fra elever, foresatte eller fra de rådene og utvalgene som representerer dem. Dette kan være skolens råd og utvalg, som nevnt i opplæringsloven kapittel 13, eller andre utvalg på skolen. Loven presiserer elevens rett og skolens plikt. Den individuelle retten er basert på en subjektiv opplevelse av hvordan eleven opplever skolemiljøet. Henstillingene kan for eksempel gjelde manglende rutiner for skolemiljøarbeidet eller spørsmål om tiltak i et konkret tilfelle av mobbing. Henstillingene fra elever og foreldre bør være mest mulig konkrete. Det bør gjøres så klart som mulig hva som er problemet, og – dersom det er mulig – også hvilke tiltak som ønskes. Det er imidlertid ikke alltid like lett for elevene og foreldrene å vite hvilke tiltak som er best egnet. I utgangspunktet må det derfor være tilstrekkelig at problemet er klargjort, og at det i første omgang overlates til Gran skole å vurdere hvilke tiltak som er best egnet til å løse det. For å støtte foreldrene i henstillingen har skolen utarbeidet en mal de kan benytte. Det samme gjelder i forhold til klagesak. Malene for finnes vedlagt i planen, samt på skolens hjemmeside. Gran skole plikter å vurdere henstillingen og «snarast mogleg» ta stilling til om tiltak skal settes i verk. Videre skal det fattes enkeltvedtak ved alle henstillinger om tiltak fra elever/foresatte, som vedrører det psykososiale miljøet. Dette omtales senere i planen. Dersom skolen selv ikke har tilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere forholdene, må de bringe inn slik fagkunnskap. Når det gjelder det psykososiale skolemiljøet, kan pedagogisk-‐ psykologisk tjeneste (PP-‐ tjenesten) brukes som sakkyndig. Opplæringsloven § 5–6 pålegger PP-‐tjenesten å «hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov». 9 Faser i en sak etter § 9a-‐3, tredje ledd Fase 1: henstilling om tiltak -‐ elev/forelder henstiller om tiltak knyttet til elevens psykososiale miljø Fase 2: skolen plikter å fatte enkeltvedtak -‐ skolen utreder saken -‐ skolen treffer enkeltvedtak h vor det tas stilling til om elevens rett etter § 9a-‐1 er oppfylt og hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk Fase 3: eventuell klage -‐ foreldrene/eleven klager på innholdet i vedtaket eller saksbehandlingsfeil -‐ skolen ikke oppfyller innholdet i enkeltvedtaket mv. -‐ foreldre/elev mener skolen ikke har fattet vedtak innen rimelig tid -‐ foreldrene/eleven klager til skolen som forbereder saken og sender den til klageinstansen Fase 4: skoleeier/fylkesmannen behandler klagesaken -‐ fylkesmannen behandler klagen Fase 5: gjennomførings-‐ og evalueringsfasen -‐ hjelpen til eleven settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket -‐ skolen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige eller om andre tiltak må settes i verk for å oppfylle elevens rett Plikten til å fatte enkeltvedtak Henstillinger fra foresatte eller andre skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik henstilling, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette innebærer blant annet at skolen har ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (forvaltningsloven § 17), vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt, og den eller de som har kommet med henstillingen, skal få melding om vedtaket (forvaltningsloven § 27). Sammen med vedtaket skal det følge en begrunnelse, med mindre det er grunn til å tro at ingen vil være misfornøyd med avgjørelsen (forvaltningsloven § 24). Etter forvaltningsloven § 11a skal det i saker som gjelder enkeltvedtak gis et foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. I enkeltvedtaket skal skolen alltid vurdere om elevens rett etter §9a-‐1 er oppfylt eller ikke. Dersom den ikke er oppfylt skal skolen ta stilling til hvilke tiltak som er egnede for å rette på dette, slik at elevens rett oppfylles. Dersom skolen mener elevens rett er oppfylt, og det ikke er behov for tiltak skal det også fattes et enkeltvedtak. Eleven/foreldrene vil kunne klage på enkeltvedtaket. Etter opplæringsloven §9a–3, tredje ledd, vil skolens reaksjon regnes som enkeltvedtak selv om tiltak ikke blir satt i verk. Dette betyr at elevene eller foreldrene kan klage til fylkesmannen som om det var gjort et vedtak. 10 Retten til å klage Opplæringsloven § 9a–2 og 9a–3, begges siste ledd siste setning […] Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Når Gran skole har behandlet henstillingen, vil skolens beslutning om å iverksette tiltak regnes som et enkeltvedtak. I dette arbeidet benytter skolen en egen mal (vedlegg 3) utarbeidet av Utdanningsadministrasjonen i Oslo. Dersom elevene eller foreldrene mener at tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan vedtaket påklages med en tidsfrist på tre uker fra det tidspunkt de har mottatt brevet (enkeltvedtak) jf. § § 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Også dersom henstillingen ikke blir fulgt opp av Gran skole, kan foresatte klage til fylkesmannen. Har Gran skole ikke innen rimelig tid tatt stilling til saken, vil også dette etter bestemmelsenes siste setning regnes som et vedtak som kan påklages. Hvem kan klage? Den eller de som har bedt om tiltak, har rett til å klage avgjørelsen eller mangelen på avgjørelse inn for fylkesmannen. Også andre enn de som har bedt om tiltak, kan klage, dersom tiltaket ville ha hatt betydning for dem. Dette følger av reglene om rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28. Representative organer som Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen har også rettslig klageinteresse når de eventuelt klager på vegne av sine medlemmer. Hva skal til for at man kan klage? Gran skole må få tid til å vurdere saken før det eventuelt kan være aktuelt å klage. Hva som er «rimeleg tid», vil blant annet avhenge av hvor alvorlig virkningen av miljøet kan tenkes å være for elevene. Det kan blant annet være behov for å drøfte saken pedagogisk-‐ psykologisk tjeneste (PP-‐tjenesten). Etter forvaltningsloven § 11a skal det i saker som gjelder enkeltvedtak, gis et foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Dersom skolen/skoleeieren har gjort vedtak om tiltak, må elevene/foreldrene klage før klagefristen på 3 uker er ute, jf. forvaltningsloven § 29. Etter forvaltningsloven § 31 kan klagen i visse tilfelle behandles selv om klagefristen er ute. Dersom Gran skole ikke har gjort noe vedtak, vil det derimot ikke være noen klagefrist. I slike tilfeller vil en klage ikke kunne avvises med den begrunnelse at klagefristen ikke er holdt. Forebyggende arbeid Gran skole § 9a–4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Et godt skolemiljø avhenger av bevisste holdninger og et målrettet og systematisk arbeid. Opplæringsloven § 9a–4 pålegger skolen å arbeide aktivt og målrettet for å oppfylle kravene til skolemiljøet i 11 opplæringsloven. Internkontroll innebærer å omsette kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringene og planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Arbeidet må omfatte hele skolemiljøet. Gran skole må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. Internkontroll favner om alt fra det skolen gjør for å forebygge, oppdage og håndtere mobbeproblem. Forebyggende tiltak kan settes i verk både på skole-‐ og på klasse-‐ eller gruppenivå, og det er viktig at elevene selv får delta i dette arbeidet. Gran skoles driftsstyre har vedtatt reglement for orden og atferd som del av det organiserte skolemiljøarbeidet, se vedlegg. Kartlegge utfordringer Gran skole skal gjennomføre jevnlige kartlegginger av det psykososiale miljøet • • • • • • • • Nasjonal elevundersøkelse gjennomføres om høsten for 5.-‐10. trinn Lokal elevundersøkelse gjennomføres om høsten for 1.-‐4.trinn Sosiogram utarbeides for alle klasser to ganger per skoleår Elevsamtaler gjennomføres minimum to ganger per skoleår (gjerne i forbindelse med utviklingssamtaler) Skriftlig vurdering på barnetrinnet Utviklingssamtaler gjennomføres minimum to ganger per skoleår, se vedlagte mal Klassescreening gjennomføres ved mistanke om elev(er) blir utsatt for krenkende atferd, se vedlagte mal Ved mistanke om krenkende atferd innhentes informasjon gjennom systematisk observasjon i timer/friminutt/ekskursjoner, se vedlagte mal Resultater fra nasjonal kartlegging skal behandles og/eller informeres om i elevråd, personalmøter, foreldremøter, ressursteam, skolemiljøutvalg, FAU og driftsstyre. Implementering av systemet for ansatte, elever og foresatte Hele skolens personale skal ha god kunnskap om arbeid knyttet til elevenes psykososiale miljø, samt forplikte seg til å følge skolens rutiner. De ansatte skal få kunnskap om elevenes rettigheter og den ansattes plikter knyttet til dette. De ansatte skal ha kunnskap om kravene i kap 9a og om skolens konkrete mål for det psykososiale miljøet. I tillegg skal de kjenne til skolens rutiner og planer i forbindelse med det forebyggende arbeidet, og rutiner og planer av betydning dersom en elevs rett ikke oppfylles. Dette betyr at skolen skal: • • • • • Gjennomgå skolens plan for psykososialt miljø ved skolestart hvert år for ansatte Gi nye ansatte spesiell opplæring Involvere de ansatte i revisjon av planene Sørge for at kontaktlærere gir opplæring av elevene i henhold til skolens plan for psykososialt miljø, samt informerer om resultater fra kartlegginger i utviklingssamtaler og foreldremøter Ha et fast punkt om psykososialt miljø og krenkende atferd i foreldremøter 12 Klassemiljø Gran skole har igangsatt en rekke tiltak for å arbeide systematisk med klassemiljøet, se nedenfor. • • • • • • • • Reglement for orden og atferd for Gran skole, se vedlegg 4 Reglementet skal gjøres kjent for elever og foresatte ved skolestart hvert skoleår. Reglementet innarbeides i skolens informasjonshefte og finnes på skolens hjemmeside. Skolen vektlegger at elevenes fysiske arbeidsmiljø er preget av orden, struktur og trivsel, se vedlegg 6 Skolens 10 absolutter henger godt synlig i alle klasserom, se vedlegg 7 Hver klasse utarbeider egne trivselsregler som henger godt synlig i klasserommet Alle ukeplaner inneholder ett sosialt mål i tillegg til faglige mål Alle klasser følger årshjul med månedlige temaer for psykososialt miljø, se vedlegg 8 Psykososialt miljø skal inngå som en del av fagopplæringen Alle klasser gjennomfører jevnlige klassemøter Andre forebyggende tiltak • Prinsipper for inndeling av elever -‐ se retningslinjer for inndeling av elevene (vedlegg 9). Ved overgangen 4./5. trinn og 7./8. trinn vurderes det å bryte opp for elever og lærere (bruddprinsippet) • Rutiner ved overgang fra skoleslag (fra 4. til 5.trinn, fra 7. til 8.trinn). • Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole (Oslo kommune 2011) • Fadderordning for 1. og 4. trinn, vedlegg 10 • Overgangsrutiner mellom 4.-‐5. trinn og 7.-‐8. trinn Psykisk helse • • Psykisk helseplan for Gran skole Ble vedtatt av skolens mai 2011. Planen skal evalueres årlig i ressursteam, samt behandles i skolens driftsstyre og i skolemiljøutvalget. Zippys venner 1.-‐ og 2. trinn Gran skole har innført Zippys venner for elevene 1.-‐ og 2. trinn. Zippys venner er et forebyggende program som skal lære barn å mestre dagliglivets utfordringer på en bedre måte. Programmet gir barna redskaper til å identifisere og snakke om følelser og utforske måter å håndtere følelsene. Lærere på 1. trinn gjennomfører kurs knyttet til innføring av programmet for elevene. Fravær fra opplæringen • • Plan mot uønsket fravær og skolevegring, vedtatt i skolens driftsstyre 19. januar 2012 Rutiner for oppfølging av forsentkomming (beskrevet i planen ovenfor) Arbeid mot rasisme og diskriminering • • • • Arbeid mot rasisme og diskriminering knyttet til fag og perioder Fokusdager (Holocaust, Dignity Day, Benjamin-‐prisen, FN-‐dagen, besøk fredssenteret og/eller Holocaustsenteret) Markering av religiøse høytider FAU arrangerer internasjonal fest for elever og foresatte 1.-‐ 2. trinn i januar/februar 13 Friminutt Trivselsregler for elevene i friminutt skal utarbeides i klassene ved starten av et nytt skoleår. Retningslinjer for den ansatte ved inspeksjon, se vedlegg: • Vær presis • Bruk vest • Vær synlig og oppmerksom • Vis mobilitet: inspiser der elevene er, selv om hovedansvaret følger områdene • Meld fra til kontaktlærer/ledelse/sosiallærer ved alvorlige episoder • Ved alvorlige episoder, send en elev inn for å hente ytterligere voksne • Vær spesielt oppmerksom på områder hvor det kan oppstå uheldige episoder • Alle utgangsdørene skal være låst • Dersom elever skal på toalettet, lås opp døren til garderoben. Husk å låse igjen når de er ferdige • Elevene har ikke adgang til Furuset senter før eventuell avklaring med elevrådet • Elever som skal i kantinen skal benytte inngangen nede • Elever skal ikke bruke sparkesykkel eller sykkel i friminuttene • Det benyttes et eget skjema ved snøballkasting Inspeksjonsplan (Inspeksjonsplanen inkludert soner), se vedlegg. Det skal kartlegges på hvilke av skolens områder krenkelser hyppigst forekommer, og det settes inn forsterket inspeksjon på disse områdene. Trivselsledere 1.-‐4. trinn og 5. – 7.trinn Et program for økt aktivitet i friminuttene. Programmet innebærer fysiske/strukturelle skolegårdstiltak i form av økt tilgjengelighet til spill og lek, oppmerking for spill og lek, samt distribusjon av leke-‐ og spillmateriell og utstyr, i form av aktivitets-‐kasser. Det velges inntil fem elever fra hver klasse på 3. og 4., 6. og 7.trinn som utdannes til trivselsledere. Trivselslederne skal blant annet ta seg spesielt av dem som går alene, igangsette aktiviteter, melde fra om at noen blir mobbet (anonymt) og passe på at utstyr blir fordelt rettferdig. Informasjon og kommunikasjon § 9a–6 første ledd Samarbeidsutvalet og skoleutvalet, og dessutan elevrådet og foreldrerådet, skal haldast løpande underretta om alle tilhøve – deriblant hendingar, planar og vedtak -‐ som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala h ar på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-‐, miljø-‐ og tryggleiksarbeidet ved skolen. Opplæringsloven § 9a–6 første ledd pålegger skolen å holde driftsstyre, skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet løpende underrettet om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Dette vil blant annet gjelde utfordringer i miljøet, slik som for eksempel alvorlige voldsepisoder eller vedvarende dårlige psykososiale forhold. Råd og utvalgene har rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-‐, miljø-‐ og trygghetsarbeidet ved skolen. 14 Informasjon skal gis uoppfordret, noe som krever interne rutiner/instrukser. Rådene og utvalgene skal så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen. Dette betyr at skolen må ha rutiner for involvering av rådene og utvalgene. Rådene og utvalgene har også uttalerett og kan komme med forslag i alle saker knyttet til skolemiljøet. Gran skole har etablert følgende arenaer hvor det psykososiale miljøet behandles; • • • • • FAU Driftsstyre Elevråd Skolemiljøutvalg Ressursteam Her har representantene innsynsrett og mulighet til involvering, samt påvirke skolens planer innenfor feltet. Alle møtearenaene har en møteplan som følger en fast agenda. Gran skole benytter følgende informasjonskanaler ved informasjon om elevenes psykososiale miljø -‐ Elevenes lekse-‐/ukeplan -‐ Informasjonshefte til foresatte og elever ved skolestart -‐ Nyhetsbrev -‐ Gran skoles hjemmeside www.gran.gs.oslo.no -‐ Egen brosjyre vedr. opplæringsloven § 9A -‐ Foreldremøter -‐ Elevsamtaler -‐ Skriftlig vurdering på barnetrinnet -‐ Utviklingssamtaler Brukermedvirkning Oppl. §§9a-‐6, 9a-‐5, kap. 11 Opplæringsloven innholder krav om at elever og foreldre skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Dette er sikret gjennom krav til opprettelse avulike råd og u tvalg. Steder for brukermedvirkning Gran skole. Driftsstyre Driftsstyre er skolens overordnede organ og har fått delegert ansvar og myndighet knyttet til sentrale områder. Driftsstyret har bla ansvar for å vedta skolens budsjett, samt strategisk plan og årsplan. Driftsstyret har videre ansvar for at skolen driver skolebasert vurdering, herunder elevenes psykososiale miljø. Driftsstyre har følgende medlemmer: • • • To foreldre (innstilt fra FAU) To elever fra ungdomstrinnet (innstilt fra elevrådet) To ansatte (innstilt fra de ansatte) 15 • • Tre eksterne (innstilt fra bydelsutvalget) rektor, sekretær Driftsstyret gjennomfører 3-‐4 møter hvert semester og det benyttes skriftlig innkalling og referat fra møtene. På Utdanningsetatens hjemmeside kan du lese mer om reglement for driftsstyrene i Osloskolen: http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Internett %20%28UDE%29/Dokumenter/bystyremelding/driftsyreregl.pdf Skolemiljøutvalg Skolemiljøutvalget skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Elever og foreldre skal være i flertall i utvalget. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. Skolemiljøutvalget kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for medlemmene i skolemiljøutvalget. Gran skole har valgt å følge denne med hensyn til årshjul, saksliste og oppgaver. Veiledningen kan lastes ned her: http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/brosjyrer/skolemiljoutvalg_bokmal.pdf?epslanguage=no Skolemiljøutvalget har møter 2 ganger per semester og det benyttes skriftlig innkalling og referat fra møtene. FAU Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU) som er foreldrestemmen overfor skolen. FAU skal blant annet sikre reell medvirkning fra foreldre og ha medansvar for at elevenes læringsmiljø er trygt og godt. Aktuelle arbeidsområder for FAU • • • • • • • FAU bør jobbe for et trygt og godt læringsmiljø. Trivsel er viktig for barnas læring FAU kan drøfte formen på tilbakemelding elever og foreldre får på elevenes faglige og sosiale kompetanse FAU kan jobbe for et mobbefritt skolemiljø FAU kan ta initiativ til sosiale tiltak for elevene FAU kan holde kurs for foreldrekontakter FAU kan holde samlinger for foreldre og lærere FAU kan være en informasjonskanal ut til alle foresatte FAU ved Gran skole har faste møter den første mandagen hver måned i skoleåret, og det benyttes skriftlig innkalling og referat fra møtene. Elevråd og elevrådsarbeid Et elevråd er et felles demokratisk organ valgt av elevene for elevene på en skole. Hver skole er i følge opplæringsloven, pliktig til å opprette et elevråd. Elevrådet skal jobbe for å skape et sosialt fellesskap, utvikle arbeids-‐ og læringsmiljøer og sikre at elevenes rettigheter ivaretas. Elevrådet skal være valgt og opprettet senest tre uker etter skolestart. Før valg skal kontaktlærer kurse elevene i elevrådsarbeid. Elevrådet skal gjennomføre faste møter (minimum hver måned) gjennom 16 skoleåret etter oppsatt møteplan. Skriftlig innkalling og referat skal føres. Elevenes psykososiale miljø skal være fast tema i elevrådet. Elevrådet skal involveres i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med skolemiljøet etter §9a-‐5. Videre skal elevene informeres om saker knyttet til skolemiljøet, herunder om resultatene fra Elevundersøkelsen. Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever. Gjennom arbeid i elevgrupper og ved deltakelse i påvirknings-‐ og beslutningsprosesser, deriblant arbeid i elevråd, skal faget bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. Slik kan faget fremme utviklingen av et inkluderende læringsmiljø som er fritt for mobbing og preget av trygghet og sosial tilhørighet. Praktisk/individuelt arbeid ved Gran skole Dersom foresatte, elever eller den ansatte får mistanke om krenkende ord eller handlinger , eller melder om krenkende ord eller handlinger inntrer en rekke plikter for den ansatte og skolen. Undersøkelsesplikten Mål med undersøkelsesplikten er å klarlegge hva som er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om -‐ Kan ikke vente å se – men må avkrefte eller bekrefte -‐ Innholdet i undersøkelsesplikten vil ikke være likt ved kunnskap og mistanke -‐ Videre handlinger dersom undersøkelsene viser at det foreligger krenkende ord eller handlinger -‐ At noe er ubehagelig fritar ikke den ansatte for undersøkelsesplikten Varslingsplikten Dersom noe avdekkes i undersøkelsene skal skoleledelsen varsles –skriftlig. Skolens ledelse plikter å sikre at saken følges opp. Ledelsen kan selv måtte undersøke saken nærmere Plikt til å gripe inn Formål: Stanse uønskede ord og handlinger så raskt som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Tiltak Dersom det ut fra henstilling, mistanke og/eller kartlegging kommer frem at enkeltelever eller klasser ikke får oppfylt sin rett etter opplæringsloven §9a-‐1 Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, skal skolen sette inn tiltak etter følgende rutiner. Samtaler med involverte elever og foresatte Gran skole skal gjennomføre følgende samtaler med elev som er utsatt for krenkende atferd – etter prosedyrer med utøver – etter prosedyre med offerets foreldre/elev – etter prosedyre med utøvers foreldre/elev – etter prosedyre 17 Tiltak ovenfor elev som utøver krenkende atferd Elev som har utsatt andre for krenkende atferd vil som første steg få en advarsel, skriftlig eller muntlig om at den krenkende atferden må opphøre. Dersom den krenkende atferden ikke opphører, skal videre tiltak settes i verk. Nedenfor finnes eksempler på aktuelle tiltak Å la eleven være inne i friminutt. Eller la eleven ha friminutt på andre tidspunkt enn de andre elevene. Å la eleven være nær inspiserende lærer i et bestemt antall friminutt. Å la eleven starte på skolen før de andre elevene, slik at offeret ikke blir plaget på veien til skolen. Å la eleven slutte senere enn de andre elevene, slik at offeret ikke blir plaget på hjemveien fra skolen Å bytte klasse en periode eller permanent. Å la eleven miste et privilegium eller en attraktiv aktivitet Å gi eleven undervisning utenfor klassen i en periode Å avtale med foreldrene å gjennomføre konsekvenser i hjemmet Bortvisning for resten av dagen eller inntil tre dager jf. Opplæringsloven § 2-‐10 Skolebytte Ved alvorlige tilfeller, kan det bli aktuelt å henvise saken til PPT eller andre støtteinstanser Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen kan være: Skolehelsetjenesten PPT BUP Barnevern Politi Prosedyre for jobbing i etterkant Det skal fremgå av enkeltvedtaket hvordan skolen skal følge opp igangsatte tiltak. I tillegg skal følgende følges opp • • • • • Oppfølgingssamtaler med offer– kontaktlærer skal jevnlig spørre hvordan eleven har det Oppfølging av utøver til mobbingen har opphørt Gruppesamtale med eventuelle plagere til situasjonen er stabil Oppfølgingssamtaler med foresatte til offer og utøver til mobbingen har opphørt. Dersom krenkelser ikke opphøres kontaktes ledelsen. Evaluering Alle saker med enkeltvedtak skal inneholde en evaluering av tiltak og arbeidsmetode med tanke på å videre arbeid knyttet til slike saker. Evalueringen skal foregå med de impliserte parter, samt at saken tas opp i skolens ressursteam. 18 Internkontroll/evaluering Gran skole skal årlig evaluere og vedlikeholde skolens plan for psykososialt miljø. Arbeidet skal starte i ressursteam i februar måned, for deretter å behandles i alle skolens brukerorganer. Endelig behandling i skolens skolemiljøutvalg og driftsstyre i mai/juni hvert år. Revidert plan skal datofestes med ”sist revidert __/__-‐20__”. Skolen benytter et ”internkontroll-‐skjema” som inneholder aktiviteter knyttet til plan for psykosialt miljø med en kolonne for avkryssing når aktivitet er gjennomført, se senere i planen. Internkontrollen inneholder • • • • • hva som skal gjøres hvordan det skal gjøres hvem som skal gjøre det når det skal gjøres hva som faktisk blir gjort Skjemaet skal brukes for å sikre at planer og rutiner etterleves i praksis. 19 Prosedyrer ved skolens handlingsplikt jf. § 9a-‐3, annet ledd Hva Hvordan Hvem Når Mistanke/kunnskap om krenkende atferd Den ansatte undersøker saken Gripe inn i situasjonen Informasjon til foresatte vurderes Dersom det er forhold som må følges opp, varsles ledelsen Rapportskjema leveres kontoret for arkivering Rapportskjema gis videre til nærmeste leder Observerer eller får informasjon om Ansatt Samtale Observasjon Gripe inn ut ifra den aktuelle situasjonen Skriftlig eller muntlig Den ansatte Når mistanke/kunnskap foreligger Snarest mulig Informasjon til foresatte vurderes Saken vurderes behandlet i ressursteam Undersøkelse Enkeltvedtak fattes dersom tiltak fører til stor inngripen for elevene det gjelder Skriftlig. Rapportskjema, se vedlegg Den ansatte Kontaktlærer, sosiallærer Den ansatte Hva faktisk blitt gjort Dersom det er nødvendig og mulig Snarest mulig Arkiveres og leveres nærmeste leder Kontoret Kontinuerlig Leder gjennomfører møte med sosiallærer og kontaktlærer for drøfting av eventuelle tiltak og videre oppfølging Skriftlig eller muntlig Leder Sosiallærer Kontaktlærer Evt. faglærer Snarest mulig Kontaktlærer, sosiallærer Ledelsen Sosiallærer Ved behov Avtales i planleggings-‐ møtet med kontaktlærer, sosiallærer og leder. Sosiallærer utformer enkeltvedtak i samråd med kontaktlærer og leder Rektor undertegner og enkeltvedtak sendes foresatte Kopi i elevens mappe, samt til kontaktlærer Avtales fra sak til sak. Snarest mulig og innen 3 uker Snarest mulig. Når enkeltvedtak foreligger. Det kan være aktuelt å gjennomføre et møte med foresatte før enkeltvedtak foreligger jf. veiledningsplikten og undersøkelse Jf. innhold i enkeltvedtak Sak i ressursteam for informasjon og råd Samtale(r) Observasjon Screening Enkeltvedtak fattes, f. eks. ved bortvisning Vurdere tiltak og dokumentere tiltakene Møte med foresatte Dokumenterte tiltak legges i elevens mappe Gjennomgang og drøfting av innhold i enkeltvedtak med foresatte Deltakere fra skolen avtales i møte mellom sosiallærer, leder og kontaktlærer Eventuelle tiltak Skal inkluderes i enkeltvedtak Skal avklares i møte mellom leder, sosiallærer og kontaktlærer (evt. Snarest mulig og innen 4 uker 20 Oppfølging Evaluering Tilbakemelding til foresatte Skal inkluderes i enkeltvedtak Internt møte på skolen Avtalte møter med foresatte/elever Sak i ressursteam Brev eller møte om at saken er avsluttet (foresatte får mulighet til å uttale seg) foresatte eller andre) Skal avklares i møte mellom leder, sosiallærer og kontaktlærer (evt. foresatte eller andre) Sosiallærer melder saken Sosiallærer Jf. møte og enkeltvedtak Når sak vurderes avsluttet Når sak er vurdert avsluttet Dersom skolen får henstilling om at en ansatt har utført krenkende atferd overfor elev(er), vil ledelsen behandle saken som en personalsak. I tillegg behandles saken etter § 9A for eleven. 21 Prosedyre ved henstilling om tiltak fra elev eller foresatte jf §9a-‐3, tredje ledd Hva Hvordan Hvem Når Veilede foresatte (veiledningsplikt) Hjemmeside Infohefte Foreldremøte Temamøte Samtaler Skjema på skolens hjemmeside (Kan leveres muntlig) Arkiveres og leveres nærmeste leder Sosiallærere Ledelse Ledelse/kontaktlærer Sosiallærer Ansatt ved skolen Foresatte/elev Kontinuerlig Foreldremøte høst og vår Ved behov -‐ Kontoret Kontinuerlig Leder gjennomfører planleggingsmøte med sosiallærer og kontaktlærer for videre saksgang Sak i ressursteam for informasjon og råd Samtale(r) Observasjon Screening Mal for enkeltvedtak, se vedlegg Leder Sosiallærer Kontaktlærer Evt. faglærer Snarest mulig og innen 1 uke fra henstilling Sosiallærer Når henstilling foreligger Snarest mulig og innen 3 uker fra henstilling Henstilling fra foresatte/elev Henstilling leveres kontoret for arkivering Henstilling gis videre til nærmeste leder Ressursteam Undersøkelse Enkeltvedtak med begrunnelse og tiltak/ikke tiltak Møte med foresatte Gjennomgang og drøfting av innhold i enkeltvedtak med foresatte Eventuelle tiltak Skal inkluderes i enkeltvedtak Oppfølging Skal inkluderes i enkeltvedtak Internt møte på skolen Avtalte møter med foresatte/elever Sak i ressursteam Evaluering Tilbakemelding til foresatte Brev eller møte om at saken er avsluttet (foresatte får mulighet til å uttale seg) Avtales i planleggings-‐ møtet med kontaktlærer, sosiallærer og leder. Sosiallærer utformer enkeltvedtak i samråd med kontaktlærer og leder Rektor undertegner og enkeltvedtak sendes foresatte Kopi i elevens mappe, samt til kontaktlærer Deltakere fra skolen avtales i møte mellom sosiallærer, leder og kontaktlærer Skal avklares i møte mellom leder, sosiallærer og kontaktlærer (evt. foresatte eller andre) Skal avklares i møte mellom leder, sosiallærer og kontaktlærer (evt. foresatte eller andre) Sosiallærer melder saken Sosiallærer Utført dato Snarest mulig og innen 4 uker Når enkeltvedtak foreligger. Det kan være aktuelt å gjennomføre et møte med foresatte før enkeltvedtak foreligger jf. veiledningsplikten og undersøkelse Jf. innhold i enkeltvedtak Jf. møte og enkeltvedtak Når sak vurderes avsluttet Når sak er vurdert avsluttet 22 Dersom skolen får henstilling om at en ansatt har utført krenkende atferd overfor elev(er), vil ledelsen behandle saken som en personalsak. I tillegg behandles saken etter § 9A for eleven. 23 Prosedyre for internkontroll Hva Kartlegging og oppfølging Felles prosess i personalgruppen for å definere hva som menes med krenkende atferd Lokal elevundersøkelse Hvordan Hvem Når Hva faktisk blitt gjort Workshop under planleggingsdager Alle i personalet Planleggingsdager Papir (1.-‐4. trinn) høsten høsten Sept/okt April + ved behov Høst Vår Høst Vår Ved behov Ved behov Vår og høst når resultater foreligger August Nasjonal elevundersøkelse 5.-‐7. trinn Via nettet Sosiogram 1.-‐7. trinn Papir Ledelse Sosiallærer 1.-‐4. trinn, kontaktlærere Ledelse Kontaktlærere Sosiallærere Kontaktlærere Elevsamtaler Papir Kontaktlærere 1.-‐7. trinn Utviklingssamtaler IUP Kontaktlærere Klassescreening (ved mistanke om krenkelse) Observasjon Se vedlegg Sosiallærer/ledelse/rådgiver Sosiallærer/faglærer/assistent/k ontaktlærer Ledelse, sosiallærer og kontaktlærerere Presentasjon og drøfting av resultater fra lokal og nasjonal elevundersøkelse, samt brukerundersøkelsen. Ressursteam Personalmøte Elevråd Foreldremøte FAU Skolemiljøutvalg Driftsstyre Implementering av system for oppfølging av skolens psykososiale miljø Gjennomgå skolens plan for I personalmøte eller under Sosiallærer og ledelse psykososialt miljø ved planleggingsdagene skolestart Opplæring til nye ansatte I eget møte Sosiallærer Revisjon av plan for psykososialt miljø med involvering av ansatte og brukermedvirkning Opplæring av elevene i henhold til skolens plan for psykososialt miljø Informasjon på foreldremøter om psykososialt miljø Klassemiljø Informasjon og gjennomgang av skolens reglement for orden og atferd Personalmøte Elevråd Skolemiljøutvalg Driftsstyre Klassemøter Ledelse og sosiallærere August/septembe r April/mai Kontaktlærere i samarbeid med sosiallærere August/septembe r Foreldremøter Kontaktlærere, sosiallærere og ledelse Høst og vår I informasjonsskriv til foresatte og på skolens hjemmeside i klasserommet August Skolen har utarbeidet liste over ansvarsfordeling Egen liste Ledelse Kontaktlærere Ledelse August 24 knyttet til elevens fysiske arbeidsmiljø og oversikt over rusken Skolens 10 absolutter henger synlig i alle klasserom Hver klasse utarbeider egne trivselsregler Ukeplaner inneholder minimum et sosialt mål Gjennomgang av månedstema for psykososialt miljø Rusken-‐oversikt Gjennomføring av jevnlige klassemøter Andre forebyggende tiltak Rutiner ved overgang mellom skoleslag Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole (Oslo kommune) Fadderordning for 1.-‐4. trinn Overgangsrutiner mellom 4-‐ 5 og 7-‐8 trinn Plan for psykisk helse Zippys venner 1-‐3 trinn Plan mot uønsket fravær og skolevegring Rutiner for oppfølging av forsentkomming Arbeid mot rasisme, diskriminering og antisemittisme Fokusdager knyttet til rasisme, diskriminering og antisemittisme Kontaktlærere August August/september Kontaktlærere Ukeplan Kontaktlærere August/septembe r Ukentlig Oversikt Månedlig Årsplan Sosiallærer gir en gjennomgang av månedstema i bolkemøte Kontaktlærere/faglærer med elevene Kontaktlærere Jevnlig Se vedlegg Sosiallærere Se egen oversikt Se egen oversikt Ledelse Sosiallærer Se egen plan Se vedlegg Planlegges hvert år Sosiallærere, kontaktlærere Sosiallærere Se egen oversikt Vår Eget undervisningsopplegg Kontaktlærere på kurs, samt at de må sørge for opplæringen Egen lokal plan Ledelse og sosiallærere reviderer hvert skoleår Se ovenfor Se ovenfor Gjennom skoleåret Vår Vår Skal inn i fag-‐ og årsplaner Alle lærere Gjennom skoleåret Holocaust-‐dagen Dignity Day FN-‐dagen Besøk fredssenteret Markering av religiøse høytider Internasjonal fest 1.-‐2. trinn i regi av FAU Ledelse Lærere FAU 27. januar 20. okt 24. oktober Skoleåret Ved høytider Jan/feb Kontaktlærere Aug/sept Ledelse Aug Ledelse Aug Sosiallærer Hele skoleåret Rektor Rektor/driftsstyreleder Månedlig 6 møter per år Kontaktlærer for elevråd Jevnlige møter Friminutt Trivselsregler for elevene i Utarbeides ved skolestart friminutt Retningslinjer for de ansatte Se vedlegg ved inspeksjon Inspeksjonsplan inndelt i Se vedlegg soner Trivselsledere 1.-‐4. trinn Egen plan Informasjon og kommunikasjon FAU Månedlige møter Driftsstyre Minimum 6 møter per skoleår med fast møteplan Elevråd Møter hvor skolemiljø er fast punkt 25 Skolemiljøutvalg Minimum 2 møter per semester Leder av skolemiljøutvalget Ressursteam Møter hver mandag hvor skolemiljø er fast punkt Læringsmiljø fast tema Leder av ressursteam Bolkemøter/trinnmøter Informasjon Lekse-‐ /ukeplan Informasjonshefte til foresatte og elever Nyhetsbrev Gran skoles hjemmeside Utdeling av egen brosjyre vedr. opplæringsloven § 9A Evaluering Revisjon av plan for psykososialt miljø Minimum to møter per semester Ukentlig Leder av bolkemøte Alle lærere Ukentlig Informasjonshefte Faglærer og kontaktlærere Ledelse Ukentlig August Ledelse Informasjon Bestille brosjyre Sosiallærere Til nye elever og 1. og 8. trinn Sosiallærer sørge for utdeling Jevnlig gjennom skoleåret Jevnlig Nye elever og ved skolestart Skal behandles først i ressursteam, deretter skolemiljøutvalg, personalmøte, elevråd, FAU og driftsstyre Leder av ressursteam Vår Vedlegg • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Vedlegg 1 Henstilling om tiltak om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet fra foresatte (skjema) Vedlegg 2 Henstilling om tiltak om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet fra elever (skjema) Vedlegg 3 Klage på innhold i enkeltvedtak (skjema til bruk for foresatte) Vedlegg 4 Klage på innhold i enkeltvedtak (skjema til bruk for elever) Vedlegg 5 Reglement for orden og atferd Gran skole Vedlegg 6 Klassegjennomgang Vedlegg 7 Eksempel på enkeltvedtak fra Fylkesmannen Vedlegg 8 10 absolutter Gran skole Vedlegg 9 Årshjul med månedlige temaer for psykososialt miljø Gran skole Vedlegg 10 Retningslinjer for inndeling av elevene Gran skole Vedlegg 11 Fadderordning 1. og 4. trinn Vedlegg 12 Overgangsrutiner mellom 4.-‐5. trinn og 7.-‐8. trinn Vedlegg 13 Systemisk arbeid, Brusetkollen Vedlegg 14 Retningslinjer inspeksjon Gran skole Vedlegg 15 Inspeksjonsplan områder Grendeskolen Vedlegg 16 Inspeksjonsplan områder storskolen Vedlegg 17 Informasjon til elever og foresatte om rettigheter Vedlegg 18 Rapportskjema for mistanke om krenkende atferd Vedlegg 19 Internkontroll krenkende atferd fra UDA Vedlegg 20 Dokumentasjon over deltakere på prosess med krenkende adferd/gripe inn Vedlegg 21 Samarbeidsavtale mellom hjem og skole om atferd Vedlegg 22 Handlingsplan for elevenes psykososiale miljø (klassevis) Vedlegg 23 Velkommen til utviklingssamtale Gran skole 26 27
© Copyright 2024