Plan for å fremme et godt skolemiljø på Notodden barneskole
Plan for å fremme et godt skolemiljø på Notodden barneskole avdeling Sætre 2015-2016 Skoleåret 2014-15 Opplæringsloven § 9-A sier at alle elever skal har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Det betyr at skolemiljøet skal bidra positivt til elevenes helse, trivsel og læring. Grunnkravet i § 9-a -1 knyttes til virkningen av miljøet på den enkelte eleven, og ikke på miljøet som sådant. Man skal ha et såkalt føre – var – prinsipp. Det betyr at man ikke skal vente til ulykker, sykdom eller andre plager oppstår, men komme slike situasjoner i forkjøpet. Gjennom observasjoner og målinger kan man vurdere det konkrete skolemiljøets forventede virkninger på elevene. Retten til et godt skolemiljø gjelder alle elever. Det er lovfestet at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg. Dette er en bestemmelse for å sikre at elever og foresatte deltar aktivt i skolens arbeid med skolemiljøet. § 11-1a i opplæringsloven slår fast at elever og foresatte skal utgjøre flertallet i skolemiljøutvalget i grunnskolen. Fysiske miljø Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar de faglige normene som fagmyndighetene til hver tid anbefaler. Dersom det er avvik fra de normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene. Alle som er ansatt på skolen, skal gjøre sitt til at det fysiske miljøet er godt. Det er først og fremst et lederansvar. Tiltak: Følge kommunens og virksomhetens internkontrollsystem i forhold til: Rutinemessig kontroll i henhold de krav som stilles for virksomhetsområdet Dokumentere arbeidet i HMS-perm. Gå vernerunder ute og inne, innen 1. oktober – høst og 1.mars – vår. Ut fra disse vernerundene, lage handlingsplaner for HMS. Bruke sjekklister for skolens ute og innemiljø. Event. skrive avvik og sette tiltak på skolens HMS- handlingsplan. Ansvar: Virksomhetsleder og verneombud. Dokumentasjon: virksomhetens HMS- system 4.10 Tilrettelagt for gode pauser hvor elevene kan oppholde seg i fysisk aktivitet og lek utendørs. Påse at elevene forlater klasserom og er ute i pauser. Elever på mellomtrinnet skal delta i fysisk aktivitet fra 11.20-11.40, 4 dager pr uke, hvor elevene har medvirkning i forhold til aktiviteter som vektlegges og hvor elevene har valgmuligheter på ulike aktiviteter hver dag. Bruke sansemotorisk utstyr ute - vår og høst, småtrinnet. RØRIS aktivitet om vinteren. Bruke innesko i undervisningsrommene. Unngå yttertøy inne. Gode lysforhold i undervisningsrom og i ganger. Rene og hygieniske lokaler der elevene oppholder seg. WC og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene Forskriftsmessige lekeplassutstyr Tilgjengelighet for funksjonshemmede Hvert år dele ut miljøprisen til den klassen som har best orden i klasserommet Psykososialt miljø Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre på skolen. Personalet på skolen har plikt til å gripe inn dersom de blir klar over at en elev blir mobbet eller utsatt for vold, rasisme eller diskriminering og utestegning. Både elever og foresatte kan be om å få se hvilke skriftlige planer skolen har for å håndtere disse problemene. Formålet her er å sikre at ledelsen ved skolen blir klar over slike forhold, og kan sette inn tiltak i tide. Tiltak: Handlingsplan for å fremme psykososialt skolemiljø og forebygge mobbing: 1. Skoleåret starter hvert år med tema ”Sosialt samspill”, som har tema vennskap, kontrakter, regler og aktiviteter på tvers av klassetrinn. Det sosiale fellesskapet står i fokus. 2. Småtrinn og mellomtrinn har felles tur til Beverhytta og Tinnemyra med aktiviteter på faglig kompetanse. 3. Skolegården må gjøres spennende, kjedelige skoleanlegg forårsaker mer mobbing. 4. PUT (pedagogisk utetid – tidligere inspeksjon) er viktig for at elevene skal føle seg trygge i skolegården. Aktiv PUT vil si at lærerne må være oppsøkende, om nødvendig iverksette aktiviteter, ta initiativ, se og reagere på uønsket atferd. Det er viktig å lytte til elevene og ta dem på alvor. Alle som har PUT skal bruke gule vester. I storefriminuttet skal det være PUT på skøytebanen, i idrettshallen eller på idrettsplassen, slik at elevene på mellomtrinnet har mulighet til å være i lek og aktivitet på disse områdene. 5. Kontinuerlig og systematisk holdningsskapende arbeid i klassen: - klassemiljø, positive holdninger til hverandre - rutiner og regler - arbeid med sosial kompetanse i den enkelte klasse - klassemøte - ansvar for å si fra til voksne - ansvar til å si stopp - holdningsskapende arbeid rettet mot digitale hjelpemidler og mobiltelefon bruk Ansvar: kontaktlærer 6. Felles tiltak skaper forståelse for hverandre og fellesholdninger, slik som diverse samlinger, formingsaktiviteter på tvers av klassetrinn og aktivitets grupper. 7. Skolemåltidet: det skal være en voksenperson med klassen og den bør lage en god atmosfære rundt måltidet. 8. Mobbing skjer oftest når en lærer ikke er tilstede. Det er viktig at lærere ikke forlater klasserommet for lengre perioder. 9. Lærerne må være oppmerksomme på indirekte mobbing. Utestegning er like alvorlig. 10. Vi gjennomfører trivselsundersøkelse 4 ganger i året. 11. Skolen har elever fra mellomtrinnet som er lekeledere/trivselsledere som igangsetter aktiviteter hvert storefriminutt 12. Aktivitetsdager på tvers av hele skolen: Arrangerer ”Sætretalenter” for hele skolen på høsten 1. og 2. klasse har felles høstfest med fokus på egenprodusert mat Småskolesamlinger og mellomtrinnssamlinger ca 1 g. pr mnd. med faglige mål Juletradisjoner på tvers av trinn - Juleverksted for 1. klasse, 2.-4. klasse, 5.-7. klasse - Felles adventssamlinger småtrinn og mellomtrinn 1 g. pr uke i desember - Felles juleavslutning siste skoledag i aulaen - 3. klasse går Lucia og deler ut pepperkaker eller luccekatter - 3. klasse har ansvar for å pynte juletre 3 vinteraktivitetsdager med aldersblanding i uke 7; skidag, skøytedag og lek/forming i snø Påskeskitur til Blefjell eller Grønnkjær 2 aktivitetsdager i juni hvor mellomtrinnselevene er lekeledere for småtrinnselevene den ene dagen. Friidrettsdag for mellomtrinnet i juni Felles sommeravslutning i aulaen for alle trinn 13. Tiltaksplan ved mobbing 14. Trygghet og trivsel skal være fast punkt i elevsamtalen og foreldresamtalen 15. Klassemøter med trivsel og miljø som tema. 16. Mellomtrinnet skal ha et sted hvor de kan melde saker i forhold til trivsel og miljø. Elevpostkassen henger i vestibylen. Kontaktlærer for elevrådet har ansvar for å tømme kassen og avgjøre om sakene skal tas opp i elevrådet eller på team. Rutiner for å avdekke mobbing: Trivselsundersøkelse 4 g. pr. år Delta i den nasjonale elevundersøkelsen hvert år Skrive under på vennskapskontrakten og skolens regler hvert år ved skolestart Trygghet og trivsel som et fast punkt i elev og foreldresamtalen Aktiv PUT med gule vester. En fast plass på mellomtrinnet hvor de melder saker ang. trivsel og miljø. Elevmedvirkning § 9 a-5 slår fast at elevene på alle klassetrinn skal engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet, og få oppgaver etter hva som naturlig kan forventes på de enkelte klassetrinn. Alle klassetrinn er med på ”Rusken” aksjon og skal rydde tildelte områder jevnlig Alle skal være med på å holde orden i klasserommene Ha med elevrådsrepresentanter på vernerunder Ansvar: Rektor og kontaktlærer for elevråd. Evt. engasjere alle elevene i tiltak for å rette opp avvik ved vernerunder. Ansvar: Rektor og kontaktlærer Drøfte tiltak for et godt skolemiljø i elevgruppene i Sosialt samspill uka hvert år - Trivselsregler - Tiltak for å fremme psykososialt miljø Dette dokumenteres på eget skjema og settes inn i HMS-permen. Informasjonsplikt og uttalerett § 9 a- 6 sier at Samarbeidsutvalget (SU), Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og elevrådet skal holdes løpende orientert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Hver høst skal de uttale seg om handlingsplan for å fremme psykososialt skolemiljø og forebygge mobbing, og være med på å utarbeide tiltak. Det samme gjelder for trivselsreglement. Dette dokumenteres på eget skjema og settes inn i HMS- permen. Rådsorgana skal få informasjon om trivselsundersøkelser, vernerunder og resultater fra annet tilsyn, og eventuelt være med på å utarbeide tiltak. Kartlegging Spørreskjema/ samtaleskjema til elever og foresatte i forkant av evalueringsmøter Intern trivselsundersøkelse Elevundersøkelsen Hvem har ansvar Skolemiljøutvalget har en rådgivende funksjon overfor rektor i alle forhold som gjelder skolemiljøet ved den enkelte skole. Alle skoler skal ha skolemiljøutvalg. Rektor har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir gjennomført i det daglige arbeidet ved den enkelte skole. Skoleeier (kommunen) har gjennom § 13-10 i opplæringsloven et særlig ansvar for å føre tilsyn med at kravene i opplæringsloven blir fulgt i kommunens skoler. Fylkesmannen har en tilsynsfunksjon og er klageinstans i forhold til kommunen. Klage Dersom de faglige normene er fulgt, men man likevel finner at miljøet gir elevene plager, er ikke loven oppfylt. Dersom elevene mener at de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv eller foresatte be skolen rette opp mulige brudd på loven. Opplevelser er subjektive og ikke nødvendigvis observerbare for andre. Opplæringsloven gir rett til å bli tatt på alvor, dersom de fremfører en opplevelse av fysisk eller psykososialt ubehag ved skolemiljøet. Elevens opplevelse har krav på å bli behandlet med respekt. Opplæringsloven, i kombinasjon med forvaltningsloven, gir detaljerte beskrivelser av hvilke prosedyrer skoleeier, rektor og øvrig personale skal følge når ubehag hos elever blir oppdaget eller kommer til uttrykk. Henvendelsen bør være skriftlig og skal behandles som enkeltvedtak. Den som kommer med henvendelsen, har rett til å klage på enkeltvedtaket dersom han eller hun ikke er fornøyd med vedtaket, eller om skolen ikke har sendt svar innen 4 uker. Klagen på enkeltvedtaket skal stilles til fylkesmannen, men sendes til skolen slik at skoleeieren kan behandle den. Hvis skoleeieren ikke gir klageren medhold, man er misfornøyd med svaret eller at en ikke har fått svar, sendes klagen videre til fylkesmannen så raskt som mulig. Klagen leveres til skolen, slik skoleeieren får anledning til å ta stilling til saken en gang til. Skolen har plikt til å opplyse om at enkeltvedtaket kan påklages, hvordan man skal gå fram for å klage, og om tidsfrister for en eventuell klage. Rektor og kommune plikter etter forvaltningsloven å hjelpe klageren med veiledning og eventuell hjelp til å utforme: Henstilling om tiltak Klage på enkeltvedtak eller manglende enkeltvedtak Det er ikke alle typer ubehag som kan tilskrives det fysiske eller psykososiale miljøet. Mistanker eller påstander som ubehag må derfor underlegges en vurdering av rimeligheten og sannsynligheten av at ubehaget kan spores tilbake til skolemiljøet. Noen typer ubehag kan være av personlig art som skyldes forhold utenfor skolen. Det er skoleeier, representert ved den enkelte skoleleder, som må vurdere dette, og som har handlingsplikt. Handlingsplikten gjelder også skolens øvrige personale. Skolens arbeid med skolemiljøet skal være både generelt forebyggende og individuelt handlende. Med denne paragrafen har elever og foresatte fått større grad av brukermedvirkning og bedre klagegang. Skolen har fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet. Tiltaksplan ved mobbing Sætre skole skal reagere på hvert tilfelle av mobbing som blir oppdaget. Alle barn har krav på å bli behandlet med respekt og omsorg, jf. Opplæringsloven §1-2 En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det er kontaktlærer som har hovedansvar for å kartlegge omfanget av mobbingen, følge opp den som blir mobbet og den/ de som mobber. Kontaktlærer samarbeider med rektor. Foresatte skal bistå. Alle ansatte i skolen har ansvar for å melde aktuelle mobbesaker til rektor. Foresatte kan ta kontakt med kontaktlærer eller rektor dersom de har mistanke om at mobbing finner sted. Når en mobbesak er meldt til kontaktlærer eller rektor vil en arbeide etter følgende modell: Innhente informasjon fra de som antas å ha relevante opplysninger, for eksempel kontaktlærer, lærere, andre ansatte, elever og foresatte. Samtale med mobbeoffer, jf. Rolands modell Samtale med mobber Dersom flere mobbere er involvert i saken, tas individuelle samtaler. Gruppesamtale dersom flere mobbere har vært involvert Foresatte til mobbeoffer informeres umiddelbart etter første møte med offeret. Foresatte til mobber(ne), skal også informeres raskt, men det vurderes i det enkelte tilfelle når det skal skje. Det vurderes i hver enkel sak om foresatte skal ha en aktiv rolle. Dersom mobbesakene ikke tar slutt, må det settes inn mer trykk og nye runder. Kontaktlærer, rektor og foresatte vurderer eventuell henvisning til tjenester utenfor skolen. Sanksjonsalternativer ovenfor mobberen(e) når mobbing ikke opphører: - alle ansatte på skolen informeres om hva mobberen gjør - daglig meldeplikt til rektor - friminutt på ordinære tidspunkt med egen voksenperson - ikke friminutt sammen med de andre - ikke delta på fellesarrangement eller klassearrangement - gå fra skolen etter at de andre elevene har gått hjem - kan eleven være på SFO – avtale med foresatte ved enkelt tilfelle - skal følges til og fra skolen av foresatte - skal følges av foresatte gjennom skoledagen - skifte av skole Hvilke tiltak som brukes avhenger av situasjonen, barnets personlighet, alder, alvorlighetsgrad, gjentakelser, etc. Vedlegg: 1. Skjema for skriftlig melding til egen virksomhetsleder ved varsling etter § 9a-3, andre og tredje ledd: Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Meldeskjema om bekymring for elevens psykososiale skolemiljø Navn på elev : Fødselsdato: Klasse/skole: Bekymringen meldes til: Bekymringen meldes av: Dato for meldingen: Melding sendt rektor i Kvalitetslosen: Signatur: Bakgrunn for saken: Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være Muntlig henstilling om tiltak fra foreldrene Hendelser på skolen eller skoleveien Undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. Tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Kopi til elevmappe: 2. Mal for henstilling om tiltak: Dato: Til rektor ved ……………………… (skole) Henstilling om tiltak Hva henstillingen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til Jørgen vil jeg gjøre oppmerksom på at han blir utsatt for krenkende ord eller handlinger av enkelte elever ved skolen. Jeg viser til § 9a-3 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å få slutt på dette. Eksempel 2 Som foresatt til Herdis vil jeg gjøre oppmerksom på at hun daglig kommer hjem fra skolen med rennende øyne og nese. Hun er støvallergiker og trenger et godt rengjort miljø. Jeg viser til § 9a-2 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å bedre forholdene. Eksempel 3 Skolen har i dag meldt fra om at sønnen min blir utsatt for mobbing. Jeg ber om at det blir satt inn tiltak for å få slutt på dette. Vennlig hilsen Adresse: Tlf nr: 3. Mal for enkeltvedtak: NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Henstilling om tiltak Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av ….. (dato), hvor det kom fram at ………… Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: - Tiltak:Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet:Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging:Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering:Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. Kontakt med foreldrene:Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven § 9a-1 står det: ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.” Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd slår fast: ”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.” Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis §§ 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven §§ 18 til 19. Forvaltningsloven § 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur) 4. Mal for klage på enkeltvedtak Dato: Til fylkesmannen i ……………………… (fylke) (Klagen leveres til skoleleder, slik at skoleleder kan få anledning til å ta stilling til saken en gang til før den videresendes). Klage på enkeltvedtak/manglende svar på enkeltvedtak Hva klagen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til Jørgen har jeg, med henvisning til § 9a-3 i opplæringsloven, bedt ……………………..skole om å få slutt på at sønnen min utsettes for krenkende ord og handlinger. Jeg er misfornøyd med svaret fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan bedre forholdet . Jeg mener dette må gjøres:………………. Eksempel 2 Som foresatt til Herdis har jeg, med henvisning til § 9a-2 i opplæringsloven, bedt………………………skole om å bedre renholdet fordi datteren min er støvallergisk. Jeg er misfornøyd med svaret fra skolen fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan få slutt på plagene hennes. Jeg mener dette må gjøres:………………….. Eksempel 3 Jeg har som foresatt til Peder henvendt meg til skolen og bedt om at det settes i verk tiltak for å stoppe mobbingen han blir utsatt for. Det har nå gått over fire uker siden jeg skrev til skolen. Jeg har purret, men ikke fått svar. Vennlig hilsen Adresse: Tlf nr: Vedlegg 5: Notodden barneskole avdeling Sætre Skoleåret 2014/2015 Samværsreglement Samværsreglementet ved skolen er en del av ordensreglementet for Notodden-skolene som er vedtatt i kommunestyret. Dette utgjør sammen med IKT-reglementet skolens ordensreglement. Samværsreglementet beskriver hvilke forventninger skolen har til elevene ved skolen, og har til hensikt å gi noen kjøreregler for at alle skal ha det bra på skolen – både barn og voksne. Å ikke følge opp disse forventningene sees på som brudd på reglementet, og følges opp. Se retningslinjer ved brudd på Samværsreglene. Samværsreglene ved Sætre skole: Vis respekt for hverandre. Farlig lek og plagsom oppførsel er forbudt Ta vare på tingene og bygningene våre Voksne og barn skal lytte til hverandre, men det er de voksne som bestemmer på skolen/SFO Møt presis til timer og andre avtaler på skolen Felles klasseromsregler Hold arbeidsro i timene, og vis respekt for undervisningen Rekk opp hånda og vent til du får ordet Hold orden på pulten, i sekken og i hylla Vi snakker til hverandre på en hyggelig måte uten bruk av stygt språk Vedlegg 6: Notodden kommune Notodden barneskole avd. Sætre Elever, lærere og ansatte på Notodden barneskole avdeling Sætre har sammen kommet fram til felles klasseromsregler og samværsregler. Samværsreglene ved NBS Sætre : • Vis respekt for hverandre, leken skal være god for alle • Ta vare på tingene og bygningene våre • Voksne og barn skal lytte til hverandre, men det er de voksne som bestemmer på Skolen /Sfo • Møt presis til timer og andre avtaler på skolen Felles klasseromsregler • Hold arbeidsro i timene, og vis respekt for undervisningen • Rekk opp hånda og vent til du får ordet • Hold orden på pulten, i sekken og i hylla • Vi snakker til hverandre på en hyggeligmåte Vi ber om at elev og foresatte skriver under på at samværsreglementet er lest. ………………………….. Underskrift foresatte ………………………….. Underskrift elev ……………… Klasse Vedlegg 7: Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre §9A-3 Skolens ledelse blir informert av den som har mottatt henstillingen. Skolens ledelse innhenter tilgjengelig informasjon. Skolens ledelse innkaller den fornærmede elev samt foresatte til møte hvor problemet kartlegges yterligere. Eleven og foresatte kan komme med ideer/ønsker om hvilke tiltak som kan iverksettes. Hvis saken løses greit og det ikke settes i verk tiltak, oppbevares notatene hos skolens ledelse. Hvis saken går videre, innkaller skolens ledelse ”mobberen” samt foresatte til møte. Hvis tiltak settes inn: Enkeltvedtak skrives Den/de som har kommet med henstillingen får melding om enkeltvedtaket. Enkeltvedtaket skal begrunnes Tiltak settes i verk Skolens ledelse sjekker ut at tiltak settes i verk. Vedlegg 8: 4 gg i året TRIVSELSUNDERSØKELSE Notodden barneskole avdeling Sætre Dette er en undersøkelse vi vil gjennomføre med jevne mellomrom. Dette gjør vi for at dere skal få en enda bedre skolehverdag Dato:……………………….. Har du gjort noe for å glede eller hjelpe noen på skolen den siste måneden? Klasse :……………… Ja NEI Hvis du svarer ja, hva gjorde du? Har du blitt erta eller plaga den siste måneden? Hvis ja, hva gjorde noen for å plage deg? JA NEI Har du vært med på å erte eller plage noen den siste måneden? Hvis ja, hva gjorde du ? JA NEI Har du sett at noen har blitt erta eller plaga? Hvis ja, hva så du? JA NEI Har du venner på skolen? Mange Flere En Ingen
© Copyright 2024