1. No category

Årsplan 2015-16
KALFARVEIEN
BARNEHAGE
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
2
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns
læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
3
Barnehagens innledning
Vår profil: En trygg og god barnehage for alle.
Vårt hovedmål: «Vi ønsker at hvert enkelt barn skal føle seg verdifull».
Vårt barnesyn er:
Vi ser barnet som kompetent. Vi tenker at barnet kommer til oss med mye kunnskap og
ferdigheter allerede som ett-åringer. Barn har på lik linje som voksne en rett til å bli sett og
hørt, og uttrykke sine egne ønsker og behov. Det er vi voksne rundt barnet som må vise
evne til å tolke og forstå barnet, og støtte det i dets utvikling og læreprosesser. I disse
prosessene er de kommunale verdiene: Se barnet, varme og inkluderende er viktige
ledesnorer.
Vi har en arbeidsform som er tverrfaglig forankret: I perioder er det prosjektbasert arbeid
som preger barnehagen. Da er det viktig for oss å se de forskjellige fagområdene inne i det
enkelte prosjekt, samtidig holde den røde tråden og ha fokus på målet vi til enhver tid har
satt oss. Resten av året er det årstidene/årets gang vi følger i vår ukentlige planlegging. (se
månedsplan/brev og årsplan) I arbeid med tema på avdelingene integreres de forskjellige
fagområdene: For eksempel er tekstforståelse og muntlig fortelling en naturlig del av
dramaarbeidet. Formingsaktiviteter likeså.
Barnehagens satsningsområder er i tråd med byrådets føringer og ”Kvalitetsutviklingsplan for
barnehager i Bergen kommune”. Satsningsområdene er språk, matematikk og pedagogisk
relasjonskompetanse.
Vi var med i et pilotprosjekt Likestilling- Et arbeid med holdninger, verdier og relasjonsarbeid i
barnehagen 2013-2014.
Også dette barnehageåret skal vi jobbe med likestilling for å bevisstgjøre personalets
holdninger, verdier og relasjonsarbeid for å oppnå en likestillingsfremmende pedagogikk i
barnehagen.
Pedagogisk likestillings arbeid handler om å bli bevisst og aktivt handle for å gi gutter og
jenter muligheter til å utvikle seg som individ uavhengig av kjønn. De voksne må tilrettelegge
for å være bevisst sin praksis med å gi barn flere og ulike erfaringer med å søke, mestre,
erfare, handle, føle og kunne.
Gjennom prosjektet brukte vi film som metode, og fikk filmen analysert av senter for
kunnskap og likestilling.
Generelle funn fra analysen viser at ansatte gjør forskjell på gutter og jenter. I bruk av tid får
gutter mer oppmerksomhet både positiv og negativ, og i tillegg får guttene mer hjelp fra de
voksne. Videre viser analysen at personalet kan bruke begreper som er
kjønnsstigmatiserende. Gjennom deltakelse i prosjektet har vi kommet et stykke på vei i riktig
retning, men vi ser at fortsatt har mer å forbedre oss på.
4
Barn som selv blir møtt likestilt kommer også til å møte andre på samme måte, slik vil våre handlinger
spre seg som ringer i vannet.
Lotta Snickare, forfatter og likestillingsekspert
Vårt læringssyn er:
• Gode holdninger og god kommunikasjon gir trygghet for foreldre og barn
• Kompetente voksne som tar barns medvirkning på alvor
• Anerkjennende voksne gir et godt læringsmiljø
• Å inkludere barn og foresatte gir tilhørighet til barnehagen.
• Kreativ utfoldelse gir kreative barn og problemløsende barn
Kalfarveien barnehage ligger sentralt i Kalfarveien og er en bynær barnehage. Samtidig har vi
kort vei til Fløyen, Fjellveien osv. Det pedagogiske tilbudet i vår barnehage vil bære preg av at
vi både bruker byen sentralt og samtidig de grønne arealene i nærområdet.
I byen vil vi bruke Vil vite senteret, akvariet, parkene, museum og kunst-lab, biblioteket mm.
På turdager vil vi utforske Fløyen, Fjellveien, Tarlebøveien, Forskjønnelsen, Christian
Michelsens hage, togtur til Arna og tilbake mm.
De minste barna fra 0-3 år, har sine avdelinger i 2.etasje. Fra 2- 3 års alderen flyttes barna til
avdelinger i 1.etasje, hvor de får nye utfordringer i trygge omgivelser.
Vi har en grunnbemanning på 3 voksne pr avdeling, i tillegg kan vi ha støttepedagog, lærling i
barne-og ungdomsarbeiderfaget, utvekslingsstudenter og førskolelærerstudenter (i
perioder). Hver avdeling har en pedagogisk leder som er utdannet førskolelærer.
Barnehagen har et godt samarbeid med PPT, Pedagogisk fagsenter og Fysioterapitjenesten og
bistår foresatte med oppmelding ved behov.
Mer bakgrunn for de målene og metodene som fremkommer i denne Årsplanen finnes i vår
Langtidsplan 2012-2014. Langtidsplanen kommer i revidert utgave i 2015.
5
Kalfarveien barnehage
Kap 1
Omsorg
Vårt hovedfokus gjennom hele året er å sikre at det enkelte barn får den omsorg det har rett
og krav på. Vi er opptatt av at det er balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen.
Mål for omsorg: At hvert enkelt barn blir sett og hørt.
Delmål 1: At alle barn skal bli møtt av en voksen i garderoben.
Delmål 2: Alle barn og voksne skal kjenne hverandres navn
Kriterie (ønsket tilstand): At hele barnehagemiljøet vårt kjennetegnes av en omsorgsfull
atmosfære der det enkelte barns behov blir ivaretatt
Barnehagen legger vekt på balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen.
6
Kap 2
Danning
“Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere
over egne handlinger og væremåter.”
Dannelse er en prosess som gjerne kan deles inn i følgende 5 punkter:
1. Kjenn deg selv
2. Lær å leve med andre
3. Lær verden å kjenne
4. Ta ansvar
5. Reflektere
Mål for danning: At det enkelte barn skal bli bevisst på at egne handlinger får betydning for
omverden (andre mennesker)
Delmål 1: Alle barn lærer seg å hilse
Delmål 2: At barna i møte med andre mennesker viser respekt
Kriterie (ønsket tilstand): At hele barnehagemiljøet (vårt lille barnehagesamfunn)
kjennetegnes av gjensidig respekt for hverandre, og at barna er så trygge at de klarer å
uttrykke egne ønsker og behov.
Barna øver på demokratiske prinsipper ved f. eks. å delta på møter. For eksempel ved innkjøp
av nye leker stiller de på møte med egen agenda som de har utarbeidet i fellesskap.
Prioriteringer er gjort og saken blir lagt frem for styrer. Argumenter utveksles, hvorfor er det
viktig at vi kjøper akkurat disse lekene? Hva koster de? Barna lærer seg å møte
motargumenter og vente på tur. Ved at voksne respekterer barnas argumentasjon vil det
vokse frem en forståelse av demokratisk handlemåte.
Selvstendighet
Samlek
7
Kap. 3 Lek
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en
viktig side av barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy
kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan
uttrykke seg gjennom.
(Rammeplan kap. 2.2)
Gjennom arbeid med satsingsområdet pedagogisk relasjonskompetanse skal barnehagen bidra
til at barna opplever at de er inkludert og en del av et sosialt fellesskap. De skal også få
uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.
(Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016)
Gjennom samhandling og lek legges grunnlaget for gode relasjoner og vennskap. Å få delta i
leken med venner, er grunnlaget for barns trivsel og mening med barnehagen. I leken utforsker
de «verden» på sine egne premisser, går inn i sin egen forestillingsverden, tar andres
perspektiv, bearbeider inntrykk og får uttrykke seg utfra sine evner og forutsetninger.
Vennskap og gode lekefellesskap er en forutsetning for læring og opplevelse av glede og
mestring.
Mål for leken:
Tilrettelegge for allsidig og variert lek, som stimulerer til læring og sosial kompetanse
Barnehagen må:
-Tilrettelegge for varierte opplevelser og for variert lek.
- Inspirere, støtte og oppmuntre barna i leken
- Legge til rette for at alle barna får delta i leken
- Imøtekomme barnas initiativ og spontanitet
Kriterie:
Gi leken en sentral plass i hverdagen
Kap 4
Læring
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal stimuleres til å utvikle grunnleggende kunnskaper og
8
ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven
§ 1 Formål, 2. ledd)
Mål for læring: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og
lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det
daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek,
omsorg og danning. (Rammeplanen)
Delmål 1: Voksne skal legge til rette barnas læring i formelle og uformelle
læringssituasjoner.
Delmål 2: Voksne tar utgangspunkt I barnas interesser og nysgjerrighet, for å skape et
utforskende læringsmiljø.
Kriterie: Aktivitetene skal være tilpasset til det enkelte barns kreative måte å lære på
Kap 5
Barns medvirkning
De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven § 1
Formål, 2. ledd)
Mål for barns medvirkning: Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder
og modenhet.
Delmål 1: Det enkelte barn skal oppleve at det blir tatt på alvor og lyttet til
Delmål 2: Barns medvirkning skal vises i det vi gjør
Kriterier: Barnehagehverdagen gir rom for barnas innspill.
Barns medvirkning - Sykkeldager
9
Kap. 6
Inkluderende fellesskap
Alle barn er unike, det er helt naturlig for dem at vi er forskjellige.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etiske og kulturelle
bakgrunn (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 3. ledd)
Pedagogisk likestillings arbeid handler om å bli bevisst og aktivt handle for å gi gutter og
jenter muligheter til å utvikle seg som individ uavhengig av kjønn. De voksne må tilrettelegge
for å være bevisst sin praksis med å gi barn flere og ulike erfaringer med å søke, mestre,
erfare, handle, føle og kunne.
Mål for inkluderende fellesskap:
1. Bevisstgjøre personalets holdninger, verdier og relasjonsarbeid for å oppnå en
likestillingsfremmende pedagogikk i barnehagen.
2. Gutter og jenter skal oppleve å få oppmerksomhet, bli nevnt med navn, og bli selvstendig
uavhengig av kjønn.( Jmf. Resultat fra analyse fra KUN)
3. Gutter og jenter skal oppleve like muligheter og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i
barnehagen.
Delmål/Kriterier:
1. Refleksjonssamtaler med barn om likestilling.
2. Gi rom for vennskap mellom gutter og jenter
3. Lekemiljøet i barnehagen skal vise mangfold
4. Gutter og jenter blir sett/bekreftet for den de er og ikke i forhold til kjønn.
5. Utfordre gutter og jenter til å leke, gjøre ting de ikke har prøvd før
Barnehagen har en intern likestillingsgruppe på 4 personer samt styrer som i arbeider aktivt
med fokus på likestilling og inkludering for å opprettholde fokus på likestilling og
relasjonskompetanse
Praksisfortelling:
Jente på 5 år kommer løpende og sier til voksen:
10
De sier at jeg har en guttesykkel! (Jenten er lei seg i stemmen)
To voksne blir med jenten bort til jenten sin sykkel.
Der står det en annen jente på 5 år og sier: De sier at det er en guttesykkel, men det er ikke
noe som heter det. Det finnes ikke gutte- og jentesykler. Vi kan ha den sykkelen vi vil!
Se! Jeg har blå genser for jeg liker blått.
Den voksen ser på sykkelen. Hva er det med denne sykkelen som er sier at det er en
guttesykkel. Jeg ser ingenting.
De to voksne ser på nøye på sykkelen og beskriver sykkelens farge og utforming.
Men guttesykkel det ser de ikke!
Jente 5 år: Fargene på sykkelen er nesten som de det Norske flagget, rødt hvitt og blått.
De voksne og jenta som har vært litt lei seg bekrefter dette. Sykkelen har jo fargene til det
norske flagget.
Jenten som har vært litt lei seg har fått bekreftelse på at sykkelen hennes har blant annet
fargen til det Norske flagget, godt vedlikeholdt, har ulike mønster på, og de voksen har sett at
hun sykle fort med den sykkelen. Vi kan velge hvilken sykkel vi vil ha!
Papradis hopping
Tekstskaping
Fotball
Jobbe i gruppe
11
Diskussjon
Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst.
Språk er et av Bergen kommune sine satsingsområder.
«Barnehagen må sørge for at alle barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket
som kommunikasjonsmiddel som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og
følelser.»
(Jmf. Rammeplanen)
Gjennom arbeid med språk som basiskompetanse skal barnehagen bidra til at barna opplever
språklig kvalitet i det daglige, utvikler et språk som fremmer identitetsdanning, og får rike
erfaringer med fortellinger, høytlesing, sang og regler. Tilegner seg et godt ordforråd og får
muligheter til å utforske skriftspråket.
(Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016)
Barna trenger erfaringer i å bruke språket og få muligheter til å være språklig aktiv. I
barnehagen legger vi vekt på et godt språklig miljø der barna skal få varierte og rike
språkerfaringer.
Det er derfor viktig at personalet støtter barna, setter ord på det vi gjør. Har en god dialog.
Både den non verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt
språkmiljø.
«Felles opplevelser og aktivitet gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn.»
(Jmf. Rammeplanen)
Morsmål, vi oppfordrer våre flerkulturelle familier til å snakke sitt eget morsmål med barna.
Forskning sier at dette gir best grunnlag for innlæring av det norske språket.
Hovedmål: Å forstå og gjøre seg forstått.
Delmål 1: De voksne skal være gode språkmodeller, lyttende og ha daglige samtaler med
barna.
Delmål 2: Barna skal få tid og anledning til å uttrykke seg muntlig, både med voksen og
sammen med andre barn.
Metoder: Daglige samtaler, Snakkepakken, Språkposer, Språkkoffert. Bøker, bilder/foto,
høytlesing og fortellinger, sang, musikk, drama, humor, rim og regler. Vi bruker TRAS og
Askeladden til kartlegging av språklige ferdigheter og Alle med.
12
Lek med bokstaver
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og
bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Variert
fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og
kroppsbeherskelse. De ansatte er bevisst på å finne balanse mellom fysisk aktivitet og hvile.
Mål: Alle barn skal stimuleres til å oppleve glede over fysisk aktivitet ute og inne.
Delmål 1: Alle avdelingene skal ha regelmessige turdager.
Delmål 2: Vi skal ha et bevisst forhold til hva som blir servert i barnehagen.
Delmål 3: Barna skal få lære om hygiene, håndvask ved toalettbesøk og er sertifisert som
Ren-hånd barnehage.
Metoder: Utnytte det fysiske miljøet i og rundt barnehagen som Forskjønnelsen,
Chr.Michelsens hage, Skansemyren, Fløyen, Tarlebøveien, Store Lungegårdsvann, ulike
parker i byen samt aktivitetsdager.
Inne bruker vi puterommet på loftet, storegangen, fysisk lek med hinderløype,
hoppemadrasser, sangleker m.m.
13
Samarbeidslek
Lange turer
Utfordringer
Trampolinene ved Svarte diket besøkes jevnlig.
Barnehagen er sertifisert som ren hånd barnehage
14
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Barn skaper kultur gjennom egne opplevelser og erfaringer. Gjennom rike erfaringer med
kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,
eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.
Mål: Barna skal få anledning til å uttrykke seg estetisk.
Delmål 1: Vi skal bruke byens kulturtilbud.
Delmål 2: Tilrettelegge for allsidig bearbeidelse av inntrykkene barna har fått
Metoder: Gi barna allsidige inntrykk ved å oppsøke kulturtilbud: musikk, dans, sang, drama,
teater, utstillinger, museer, biblioteket m.m. Vi har tilgjengelig tegne- og malesaker og
forskjellig formingsmateriell. Vi gir barna ro og muligheter til å snakke om opplevelsene,
vise/bearbeide gjennom musikk, dans, dramatisering, forming m.m. Viktig å være lydhør for
det barna formidler og jobbe videre med de innspill de kommer med. Vi vektlegger selve
prosessen mer enn «resultatet».
Spansk fest våren 2015.
15
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Barnehagen skal bidra til å gi barna positive holdninger til alt som lever ved å lære om
naturvern, miljøvern og se at de selv kan skape en forskjell for en bærekraftig utvikling.
Mål: Stimulere til et godt læringsmiljø for at barna skal kunne tilegne seg ulike erfaringer og
positive opplevelser i møte med natur, miljø og ulike teknikker
Delmål 1: Barnehagen skal legge til rette for naturopplevelser gjennom utelek og
regelmessige turer i nærmiljøet gjennom alle årstider
Delmål 2: Ta i bruk digitalt verktøy og la barna få erfaring med bruk av smartboard, digitalt
fotoapparat, bildebehandling etc.
Delmål 3: Barna skal få erfaring med gjenvinning av papir
Metoder: La de små detaljene fange barnas interesse: som en makk, en søledam, spindelvev,
steiner, blomster, løv etc. ved å la barna oppleve og lære gjennom sansene; de lukter,
smaker, kjenner på, ser på etc. Gi barna tid og rom for å eksperimentere og prøve ut ulike
teknikker sammen med voksne som oppmuntrer og viser interesse for barnas initiativ og
undring. Besøke Botanisk hage og oppleve byens parker
Samarbeid/problemløsning
Vi møtte en hund
16
Vi blåser såpebobler med sugerør
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Å kunne reflektere over egne handlinger og skille rett fra galt er egenskaper som barn lærer
tidlig.
Mål: Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler
Delmål 1: Barnehagen skal skape rom for opplevelser, refleksjon og gode samtaler ved å ta
barns nysgjerrighet og undring på alvor (filosofiske samtaler)
Delmål 2: Barna skal lære respekt og toleranse for andre menneskers religion og kulturelle
tilhørighet
Metode: Samlingsstunder i store/små grupper, reflektere høyt i barnegruppen over likheter
og ulikheter. Bruke IKT. Snakke om hvordan vi ønsker å være mot hverandre og om vennskap.
Lytte til barnas innspill og stimulere til demokratiske handlemåter.
Filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Vår barnehage er nå en mer nærmiljøbarnehage enn før. Det er blitt mer naturlig for barna å
knytte bånd mellom barnehagen og der de bor ved at vi oftere går forbi noens hus når vi er
på tur. Barnehagen er en naturlig del av barnas oppvekstmiljø. Det gir større trygghet og
tilhørighet for alle barna.
Mål: Gjøre barna trygge i barnehagen og nærmiljøet
Delmål 1: Barnehagen skal bruke ulike kulturtilbud i sentrum, bl.a. bibliotekets tilbud,
museer, utstillinger etc.
17
Delmål 2: Involvere foreldre i nærmiljøet
Metode: Turer i nærområdet, gjøre bruk av byens mange forskjellige tilbud, besøke
barnehager og arbeidsplasser i nærheten. Vi tar mer enn gjerne i mot innspill fra foreldre
Forskjønnelsen
Kap. 13
Akvariet
Antall, rom og form.
Matematisk kompetanse for barna i barnehagen, er et av satsingsområdene til Bergen
kommune.
«Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på
jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler
barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen
utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering.»
(Jmf. Rammeplanen)
«Barns matematiske kompetanse hjelper barnet til å skape sammenheng og mening. Barna
må møte et miljø som kan språk sette de matematiske prosessene, og personalet må ha
kunnskap om å tilrettelegge et læringsmiljø som stimulerer barns interesse for tall og telling,
samt utforsking av rom og form.»
( Kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene i Bergen 2013-2016.)
Matematikken er der allerede og barna er midt i matematikken. De voksnes utfordring blir å
henge seg på og prøve å følge med når barna teller, måler, argumenterer og jakter på
sammenhenger og mønster i barnehage hverdagen.
Det blir ikke matematikk før personalet setter ord på aktiviteten ved hjelp av matematiske
begrep. Vi tar utgangspunkt i barnas lek, konstruksjon, eksperimentering, sortering og
sammenligning. I Kalfarveien barnehage skal vi bruke Snakkepakken og Mio, som et
læringsverktøy, i dette fagområdet.
18
Mål: Barna skal få matematiske erfaringer gjennom lek
Delmål 1: Barna skal få erfaring med tall og telling
Delmål 2: Barna skal få erfaring med ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og
sammenligne.
Metode: lære ulike rim, regler som tall og telleregler, spill, geometriske former,
tellemateriell, synliggjøring av tall, bokstaver og geometriske former. Tilrettelegging for at
barna skal samarbeide med konkreter og digitalt utstyr for å sammen finne løsninger. Bruke
VilVite senteret.
Telling og antall
Geometri
Kap 14 Kultur/tradisjoner
Kultur handler om felles adferdsmønstre, verdier og holdninger, arv og tradisjoner.
Mål: Barna stimuleres til å utvikle forståelse for og respekt for ulike tradisjoner og kulturer
Delmål 1: Legge til rette for formingsaktiviteter, drama, musikk på jevnlige fellessamlinger
Delmål 2: Bruke byens kulturtilbud. Vi går på teater, kunstutstillinger, museum, bibliotek,
Botanisk hage
Metoder: I Kalfarveien ønsker vi å bruke den rike fortellertradisjonen med rim, regler,
eventyr som vi finner både i Norge og i mange andre land. Bergen i gamle dager er lokalkultur
som blir formidlet ved f. eks. å synge bergenssanger og at de voksne forteller historier fra
egen barndom.
19
Lucia
Kap 15
Nissefest
Plan for overgang barnehage – skole
Her tar vi utgangspunkt i rundskriv fra Bergen kommune, Fagavdelingen for barnehage og
skole, nr. 5/2008.
(https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00187/Plan_for_samarbeid__18
7739a.pdf)
Det er nå etablert god dialog mellom skolene og barnehagene i Bergen. Skolene innkaller
vanligvis barnehagene til et første samarbeidsmøte tidlig på våren. Det utveksles informasjon
og avklares forventninger til hverandre. Det avtales da besøksdager, felles arrangement,
avklares behov for overføringsmøter for de barna som har behov for det.
Vi forbereder barna på hva som vil møte dem på skolen. Hele siste barnehageåret har
førskolebarna eget opplegg med tanke på en best mulig skolestart. Vi kaller eldste gruppen
for «ørnegruppen». Vi samarbeider med barnas foreldre slik at vi sikrer at det er enighet om
hva som skal formidles til skolen.
For barn med spesielle behov starter samarbeidet med skolen allerede i oktober/november
2013. Skolen må ha god tid på seg dersom det er behov for spesiell tilrettelegging både i
forhold til det fysiske miljø og søknad om ekstra ressurs i skolen.
Mål: Å gjøre overgangen til skolen best mulig for det enkelte barn
Delmål: Sikre god kontakt med den enkelte skole
Metoder: Siste året før skolen har barna eget førskoleopplegg, får mer ansvar, øver seg på å
bli enda mer selvstendig, ta egne valg, øve på gruppetilhørighet, faglige ferdigheter etc.
20
Etter den formelle kontakten med skolen, tar vi førskolebarna med på besøk til den aktuelle
skole.
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
God tilvenningstid når barnet begynner og god daglig dialog mellom foreldre og personalet er
avgjørende for et videre godt samarbeid. Vi vektlegger å skape god tone mellom oss, foreldre
må kunne stole på at vi gjør hverdagene gode for det enkelte barn. Da må vi bli kjent med
hverandre og skape et fortrolig klima der gjensidige forventninger avklares. Barnehagen
praktiserer foreldremedvirkning slik at foresatte får medvirke til at det enkelte barn skal få en
god hverdag i barnehagen.
Mål: skape god dialog i nær forståelse med foreldre
Delmål : ha jevnlig kontakt med den enkelte forelder
Metoder:
- alle nye foreldre skal få tilbud om en startsamtale.
- daglig dialog ved bringing/henting, møte barn/foreldre i garderoben.
- personalet presenterer seg for nye foreldre.
- vikarer og studenter skal hilse på- og presentere seg for foreldrene.
- alle foreldre er velkommen til å besøke oss eller stikke innom når de ønsker det.
- foreldresamtaler: vi inviterer til 2 pr.år, foreldre kan be om flere ved behov
- foreldremøter, foreldrerådsmøter og samarbeidsutvalgsmøter
- foreldrekaffe etter avtale med foreldre pr.avdeling
- jevnlig oppdatert webside med informasjon og aktiviteter
- pedagogiske månedsplaner og brev blir lagt ut på nettsiden ved hvert månedsskift
Bergen kommune gjennomfører årlig en foreldreundersøkelse pr.tlf. av ca. 20 tilfeldig
utvalgte foreldre. I tillegg skal barnehagen i samarbeid med Sau utføre egne
brukerundersøkelser.
Barnehagen vil kartlegge og systematisere ønsker og behov for informasjon og
kommunikasjon, barnehage-hjem. Alle foresatte vil bli spurt om å gi innspill til dette arbeidet
som videre vil bli behandlet i SAU.
SAU er et partssammensatt samarbeidsutvalg og har en rådgivende funksjon. SAU består av 2
foreldre, 2 ansatte, 1 politiker og styrer.
21
Årshjul 2015/ -16
August
Oppstart og tilvenning av nye barn/foreldre
Startsamtale i august og september for foreldre/foresatte til nye barn
September 14.september første planleggingsdag, barnehagen stengt
Torsdag 10. september foreldremøte
Uke 38 Brannvernuke med barna
Oktober
November
Desember
Januar
Februar
Mars
April
Mai
09.oktober planleggingsdag og barnehagen stengt
Torsdag 15. oktober blir det treff for førskolebarna og skolebarna fra kl. 15.30 –
16.30
Foreldresamtaler
Foreldresamtaler
06.november planleggingsdag og barnehagen stengt
14.desember Lucia feires ute med lussekatter og kakao til frokost
Se egen juleplan
05. februar planleggingsdag og barnehagen er stengt
07.februar er fastelavnssøndag. Foreldrekaffe med kremboller torsdag 04.
februar
15. april Vårfest
Foreldremøter i april/mai
3.mai barnehagens bursdag (40 år i 2016)
Foreldresamtaler
Juni
Juli
06.mai planleggingsdag og barnehagen stengt
Torsdag 9. juni sommerfest for barn/foreldre/personale. Husk alle må ta med
mat til sin Familie.
Barnehagen pleier å ha sommerstengt i 3 uker, hver sommer. Dette er en sak
som årlig blir drøftet i Sau og eventuelt vedtak om stenging blir fattet av
økonomiske årsaker
Kap 17 Vurdering
Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon.
Barnehagen bærer på tradisjoner, kompetanse og taus kunnskap som er viktig å sette ord på
og reflektere over, for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.
Vurdering skal sikre en positiv utvikling av barnehagetilbudet. Samarbeidsutvalget, personalet
og foreldrene har ansvar for å vurdere barnehagens virksomhet. Barnas tilbakemeldinger er
viktig i vurderingsarbeidet.
22
Vurderingsarbeidet og dokumentasjon henger nøye sammen. Når dokumentasjon kaster lys
over praksis kan vi lettere justere vår praksis i tråd med barnegruppens og det enkelte barns
behov.
Mål for arbeid med vurdering: Å få innsikt i barnas opplevelser og læringsutbytte i forhold
til satsingsområdene
Delmål 1: Kartlegge barnets språkutvikling
Metoder: Observasjon og samtaler med barna og bildedokumentasjon
Bergen kommune har i 2013 gjennomført kvalitetsoppfølging i alle sine barnehager.
Konklusjonen ble en skisse der barnehagen skal jobbe spesifikt med å utvikle språk og
pedagogisk relasjonskompetanse. Matematikk er barnehagen godt i gang med og
videreutvikler i tråd med mål for fagområdet Antall, rom og form.
En av tilbakemeldingene Kalfarveien barnehage fikk, var at vi må fokusere mer på
pedagogisk dokumentasjon og metodebruk av språkarbeidet med barna overfor foreldre.
Mål for arbeid med språk:
1 .Dokumentere gode språksituasjoner/aktiviteter og synliggjøre sammenhengen med
rammeplanen.
2. Vise frem materiell som blir brukt ved språkstimulerende arbeid.
3. Kompetanseheving i personalet og ta i bruk nye metoder for språkstimulering og
vurdering
Barnehagen var i 2014 med på et likestillingsprosjekt i regi av KUN(senter for kunnskap og
likestilling) og fagavdelingen. Prosjektet er et viktig bidrag i det å utvikle personalets
pedagogiske relasjonskompetanse.
Mål for arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse:
1. Personalet skal drøfte sine verdier i forhold til tradisjoner og praksis for å bli bevisst på
hvilket tilbud vi gir til gutter og jenter i barnehagen.
2. Kompetansehevingstiltak. Personale har gått på kurs for å lære mer om barn, kjønn og
kultur (i regi av fylkesmannen).
3. Den voksne som rollemodell: vi er bevisst på at både kvinnelige- og mannlige ansatte
deler på alle arbeidsoppgaver. God omsorg blir gitt uavhengig av kjønn.
Det pedagogiske arbeidet vårt skal vurderes både i personalgruppen og sammen med
foreldre. Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager og
foreldresamtaler/møter, samt spørreskjema i dette arbeidet.
Vurderingsarbeidet hjelper oss å bedre kvaliteten og justere praksis for bedre læringsutbytte.
Vi vurderer det vi gjør gjennom hele året.
Personalet har drøftet årets arbeid med: satsingsområdene, dokumentasjon og
23
vurderingsarbeidet, tema/prosjektarbeidene, årets aktiviteter, månedsplaner/-brev,
Rammeplanens intensjoner, Langtidsplanen og Årsplanen.
Dokumentasjon av aktiviteter i barnehagen er nyttig i vurderingsarbeidet. Vi
dokumenterer jevnlig med bilder og tekst. Bilder og noe av det barna lager, samles i en
mappe som barna får med hjem når de slutter i barnehagen.
Barnehagen dokumenterer aktiviteter jevnlig på barnehagens nettside.
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barnehager/kalfarveienbarnehage/3096
24
Kalfarveien barnehage
Kalfarveien 43
5018 Bergen
tlf: 53034390
www.bergen.kommune.no
e-post: [email protected]
25