1. No category

NORGES REDERIFORBUND
Vår dato: 14.09.2015
ADVOKAT
Gulating lagmannsrett
Postboks 7414
5020 Bergen
Pål Tangen
MNA
RÂDHUSGT.25
POSTBOKS f 452 VIKA, NO-01 16 OSLO
TELEFON: 22 40 15 00
TELEFON DIREKTE: 90'l 77 193
TELEFAX: 22 40 15 15
E-MAIL: [email protected]
FELLES ANKE
TIL
HøYESTERETT
Sak nr:
Ankende parter:
1
4.1
1
1
57 17AS D.G
U
LA/AVD2
Maersk Drilling Norge AS v/Styrets leder
Postboks 134 Forus
4065 Stavanger
2
Saipem S.P.A. Noruvegian Branch v/Paolo Croatto
Postboks 760
4004 Stavanger
3
Knutsen Offshore AS v/styrets leder
Postboks 2017
5504 Haugesund
4
Transocean Offshore Norway Services AS
Postboks 319 Forus
4066 Stavanger
5
Dolphin Drilling AS v/styrets leder
Postboks 63
4098 Tananger
fì
Norsk Offshore Catering AS v/styreleder
Postboks 163
4097 Sola
7
Ocean Rig North Sea v/styreleder
Postboks 409
4067 Stavanger
o
O
Odfjell Drilling Management AS vistyreleder
Postboks 33 Kokstad
5863 Bergen
2
I
Deep Sea Management AS v/styreleder
Postboks 33
5863 Bergen
10.
OSM Offshore AS v/styreleder
Postboks 69
4661 Kristiansand S
North Atlantic Crew AS v/styreleder
11
Løkkeveien '11 1
4007 Stavanger
Archer Norge AS v/styreleder
Postboks 338 Sentrum
4002 Stavanger
12
'13.
Sodexo Mobile Units AS v/styreleder
Postboks 203 Forus
4065 Stavanger
14.
Songa Services AS v/styreleder
Maskinveien 32
4033 Stavanger
15. Stena Drilling AS v/styreleder
Postboks 194
7501 Stjørdal
16.
lsland Offshore Crewing AS v/styre
Stålhaugen 6
6065 Ulsteindvik
17.
lsland Offshore Subsea Crewing AS v/styre
Lagerveien 23
4033 Stavanger
18. Saipem Drilling NoruuayAS
v/Styrets leder
Postboks 760
4004 Stavanger
Prosessfullmektig:
Ankemotpart
1:
Prosessfullmektig:
Ankemotpart 2:
Prosessfullmektig:
Advokat Pål Tangen, PB 1452 Vika, 0116 Oslo
lndustri Energi, Youngsgt. 11,0181 Oslo
Advokat Alexander Lindboe Kongsgt. 52-58,
4005 Stavanger
SAFE, PB. 145, 400'1 Stavanger
Advokat Elisabeth Bjelland AS, PB 145 Sentrum,
4001 Stavanger
a
J
1. lnnledning
Gulating lagmannsrett avsa 29.06.'15 dom isak nummer 14-1157174SD-GULAJAVD2 med
slik slutning:
I
Maersk Drilling Norge AS, Saipem SPA, Knutsen Offshore AS, Dolpin Drilling AS,
Norsk Offshore Catering AS, Ocean Rigg North Sea AS, Odfjell Drilling
Management AS, Deep Sea Management AS, OSM Offshore AS, Norlh Atlantic
Crew AS, Archer AS, Sodexo Mobile Units AS, Songa Services AS, Stena Drilling
AS, Transocean Offshore (North Sea) Ltd, lsland Offshore Crewing AS, lsland
Offshore Subsea Crewing AS og Saipem Drilling Norway AS plikter å ta med
nattillegget i gruppemedlemmenes pensjonsgrunnlag med virkningfra 15. juni
2011.
2.
Sakskostnader for tingrett og lagmannsrett tilkjennes ikke
Dommen er avsagt på bakgrunn av anke over tingrettens dom fra ankemotpartene
Tingretten frifant de ankende parter.
Lagmannsrettens dom ble forkynt for prosessfullmektige 23. juli.2015. Anken er dermed
rettidig, jf. domstolsloven $ 140 annet ledd.
De ankende parter anker dommen i sin helhet.
Saken gjelder spørsmålet om deltakerne i gruppesøksmålet har krav pä à fà et tariffestet
lønnstillegg - nattillegg - som nærmere redegjort for i punkt 4 nedenfor - medtatt i
pensjonsgrunnlaget. Både ankende parter og ankemotpartene er bundet av en
landsdekkende tariffavtale, jf arbeidstvistloven $ 1 litra e) der pensjonsordningen er nedfelt.
Pensjonsordningen er fremforhandlet mellom ankemotpartene og den
arbeidsgiverorganisasjon de ankende pafter ertariffbundet gjennom. Det er enighet mellom
tariffparlene at pensjonsgrunnlaget, slik det er reguleft i tariffavtalen, ikke inkluderer
nattillegget. Til tross for dette har lagmannsretten kommet til at nattillegget skal medtas i
pensjonsgrunnlaget. Sakens hovedspørsmål er om ankemotpartene har rettslig grunnlag for
å kreve nattillegget medregnet i det tariffavtalte pensjonsgrunnlaget.
Etter de ankende parters syn er det feil rettsanvendelse når lagmannsretten har kommet til at
det foreligger rettslig grunnlag for å pålegge de ankende parter å innta nattillegget i
pensjonsgrunnlaget med virkning fra 15. juni 2011, som er dato for prosessvarselet. De
ankende pafter menertingrettens dom er korrekt, og kan idet vesentlige sluite seg til
ting rettens begrunnelse.
2. Sakens parter
a) Ankende parler
De ankende parter er 'lB bedrifter som har arbeidstakere på mobile offshoreinnretninger i
virksomhet pä norsk kontinentalsokkel og for plattformboring og forpleining på permanent
plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel. De ankende parter er bundet av
tariffavtalene med lndustri Energi og SAFE gjennom sitt medlemskap i Norges
Rederiforbund. Norges Rederiforbund er en uavhengig arbeidsgiverorganisasjon for
norsktilknyttede bedrifter innen skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet og er direkte part
i tariffavtalene.
4
b) Ankemotpartene
Ankemotpartene er to fagforeninger Fagforbundet lndustri Energi har over 55 000
medlemmer og er tilsluttet Landsorganisasjonen I Norge. Organisasjonen har sitt
virkeområde innen metallurgis, kjemisk, tre-, olje og gassbasert industri og virksomhet på
land og sokkel. lndustri Energi har rundt 5000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalen
med Norges Rederiforbund og inngår i gruppesøksmålet. Fagforbundet SAFE har '11 000
medlemmer og er tilsluttet YS. Forbundet organiserer ansatte innenfor
petroleumsvirksomheten. SAFE har rundt 2500 medlemmer som er omfattet av tariffavtalen
med Norges Rederiforbund og inngår i gruppesøksmålet.
Tariffavtalene regulerer den pensjonsordningen arbeidstakerne har krav på og ble til
gjennom parallelle forhandlinger mellom Norges Rederiforbund og fagforeningene. De er
identisk utformet. Pensjonsordningen blir nærmere omtalt under punkt 3.
De ankende pafter har inngått bedriftsvise avtaler med livforsikringsselskaper for å oppfylle
den tariffestede pensjonsrettigheten. Livforsikringsselskapene er ikke trukket inn som parter
saken.
i
3. Nærmere om tariffavtalens pensjonsordning
Dagens pensjonsordning for ansatte på flyttbare innretninger mv. ble til etter forhandlinger
mellom tariffpartene Norges Rederiforbund, lE og SAFE og resulterte ienighet om å innføre
en kollektiv tilleggspensjonsordning (60-67 år) gjeldene fra 1994 og en
tjenestepensjonsordning (fra 67 år - livsvarig) gjeldende fra 1999. I prosessen med
opprettelsen av pensjonsordningene fikk begge tariffpartene ekstern profesjonell bistand og
kostnadene for felles utredelsesprosjekter ble delt mellom disse. lnnenfor kostnadsrammen i
tariffoppgjørene har tariffpartene blant annet blitt enige om hva som skal være
pensjonsytelsen, opptjeningstiden, pensjonsalder og pensjonsgrunnlag. Disse fire sentrale
kostnadsfaktorene henger sammen. Pensjonsgrunnlaget ble avtalt å være regulativlønn, som
er klart definert som fast månedslønn inkludert feriepenger.
Spørsmål knyttet til pensjon har væft oppe til diskusjon og forhandlinger i flere tariffoppgjØr
etter 1999, og i2010 og 2011 krevde SAFE nattillegget inntatt ipensjonsgrunnlaget. Kravet
ble avvist av Norges Rederiforbund, men tariffpartene ble i 2011 imidlertid enige om å
forlenge en tariffavtalt overgangsordning om avtalefestet pensjon (AFP)
Siden 1999 har tariffpartene gjennom tariffavtalen også etablert et partssammensatt
pensjonsutvalg for å vurdere tilpasninger og mulige forbedringer til de gjeldende
pensjonsordningene. Så langt har tariffparlene ikke blitt enige om substansielle endringer da
man blant annet har måttet awente politiske avklaringer om fremtiden til den lovbestemte
pensjonstrygden for sjømenn (PTS). Pensjonsordningen bygger på denne. For ä sikre at
bedriftene etablerer pensjonsavtaler med livselskapene som oppfyller den avtalte
pensjonsforpliktelsen samt avklarer de valg som er mulig å foreta etter
tjenestepensjonsloven har Norges Rederiforbund, i samarbeid med et livforsikringsselskap,
utarbeidet en rammeavtale. Rammeavtalen er ogsä ment å sikre en konform avtalestruktur
næringen og at de bedriftsvise ordningene oppfyller gjeldende lovverk for skattefavoriserte
pensjonsordninger. Bedriftene innenfor Rederiforbundets tarifiavtaler står fritt til å velge
ønsket livselskap, men må etablere pensjonsavtaler innenfor rammeavtalens avtalevilkår for
å være sikre på at de overholder tarifforpliktelsen. De ankende parter har inngått bedriftsvise
pensjonsavtaler med flere ulike livselskaper, med noe ulik ordlyd i avtalevilkårene.
i
Ê
J
Rammeavtalen har væft revidert ved flere anledninger i forbindelse med endringer
lovverket, herunder innføring av foretakspensjonsloven Ved revideringer, har rammeavtalen
rutinemessig vært oversendt lE og SAFE for kommentarer og innspill
i
4. Kort om nattillegget
Ankemotpartene har gjennom tariffavtalen forhandlet seg frem tll et lønnstillegg for arbeid
som gjøres utenom dagarbeidstid. Tillegget betegnes som <nattillegg>.Alle som arbeider
utenom den fastsatte dagarbeidstiden, og får sine timer attested av skiftleder, får rett til
nattillegg. Blant de ansatte som er omfattet av gruppesøksmålet finner man ansatte som
sjelden eller aldrijobber natt, ansatte som jobber oftere natt enn dag, og alle variasjonene i
mellom. En betydelig andel av gruppen jobber relativt regelmessig 50 % dag og 50 % natt.
Som nevnt under punkt 3 er det i tariffavtalen avtalt at pensjonsgrunnlaget skal være
regulativlønn. Da pensjonsordningen ble opprettet var det for begge parler av stor betydning
å finne en mest mulig forutsigbar måte å beregne kostnadene på. A holde utenfor varierende
lønnselementer, herunder nattillegget, oppfylte dette og gjorde det enklere å bli enige om
ytelsen (60 %). Skulle ankemotparten få medhold i at nattillegget skal medregnes i
pensjonsgrunnlaget med tllbakevirkende kraft, i strid med det som er avtalt i tariffavtalen, vil
dette medføre en betydelig kostnad for ankende parter. Et endret grunnlag rokker dessuten
ved balansen i pensjonsvilkårene og vil dermed gi et helt annet fremtidig kostnadsnivå enn
det som lå til grunn for enigheten da tariffparlene fremforhandlet pensjonsordningen.
5. Saken er anlagt som gruppesøksmål
Søksmålet er anlagt som gruppesøksmål med utmelding. Ved anleggelsen av søksmålet ble
det fra de ankende parters side anført at vilkårene for gruppesøksmål ikke var til stede idet
kravet ikke bygger på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag, jf. tvisteloven g
35-2 (1) bokstav a) slik at søksmålet måtte avvises. De ankende parter fikk medhold i
tingretten, men spØrsmålet ble påanket til lagmannsretten som kom til motsatt resultat.
Ankemotpartene har i saksanlegget angitt rammen for gruppesøksmålet som følger.
De rettssubjekter som fra 28.11 .2008 arbeider eller har arbeidet i de saksøkte bedrifter
med lønns- og arbeidsvilkär nedfelt i overenskomster mellom Norges Rederiforbund og
LO/lndustri Energiog YS/SAFE og som er omfattet av kollektive
tjenestepensjonsavtaler og NRT-ordningen iht. Bilag 4 i overenskomstene.
Tingretten har beskrevet rammen for gruppesøksmålet i tråd med dette, jf. tvistemålsloven g
35-4 (2) bokstav a). Beskrivelsen av rammen innebærer et krav om at alle arbeidstakere som
en eller annen gang, og uavhengig av omfanget av nattarbeid, har arbeidet på natten etter
28. november 2008, har rett til å få nattillegget medregnet i pensjonsgrunnlaget.
Ankemotparten har valgt ikke å dele inn gruppen i undergrupper baseft på hvor stort omfang
av nattarbeid den enkelte har arbeidet slik tvisteloven $ 35-10 (2) åpner for. Det forhold ai
saken er anlagt som gruppesøksmål med en ramme som nevnt, har direkte betydning for
spørsmålet om søksmålet overhode kan føre frem. Lagmannsretten kom til at <rdet for en del
andre kan det nok være spørsmàl om nattarbeid har værI sà regelmessig at nattillegget kan
anses som <fast>n. Det er en svakhet ved lagmannsrettens saksbehandling at den anser
seg bundet av rammen for søksmälet og ikke benytter seg av adgangen til å avgrense
rammen i medhold av tvistloven $ 35-4 (3). Når lagmannsretten velger å gi dom for at alle
som inngår i gruppen har rett til å fä nattillegget medregnet i pensjonsgrunnlaget, selv om de
bare leilighetsvis arbeider på natt, gir de i realiteten rettigheter til mange gruppemedlemmer
6
som ved et individuelt søksmål under enhver omstendighet ellers ikke ville fått. Dette er
nærmere belyst i pk|.7 .4 nedenfor.
6. Nærmere om lagmannsrettens dom
Lagmannsretten har kommet til motsatt resultat av tingretten og fastslår avslutningsvis på
side 16 at saken har bydd på vanskelige vurderingsspørsmål knyttet til avtale- og lovregler
og at saken har bydd på tvil.
I siste avsnitt pä side 13 tar lagmannsretten utgangspunkt i at den gjennomgående
problemstillingen er hvorvidt; < ...de omtvistede tillegg skal regnes som fasfe eller variable,
og om det er avtalerettslig grunnlag (min uthevning ) for à kreve dem medregnet i
pensjonsgrunnlaget som faste tillegg. Lagmannsretten sier videre at dette <..er etter sin art et
avtalespørsmå1..>. At spørsmålet om nattillegget inngår i pensjonsgrunnlaget må anses som
et avtalespørsmål understrekes også midt på side 14 der lagmannsretten sier at den <r.-kan
vanskelig oppfatte dette annerledes enn at begge sider har basert seg på at endringer i
p e n sj o n sg ru n n I a g et sk u I I e s ki e ta riffv e i e n > .
Lagmannsretten har altså klart fastslått at spørsmålet om nattillegget skal medregnes i
pensjonsgrunnlaget må avgjøres på et avtalerettslig grunnlag. I siste avsnitt på side 14
konkluderer lagmannsretten deretter med at nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget med
følgende begrunnelse:
Omfanget av nattilleggene kan variere fra arbeidstaker til arbeidstaker, slik
lagmannsretten har vært inne pà tidligere. For de fà som er fritatt for nattarbeid kan
nattilleggene være l¡k 0. Gitt den arbeidsordning som de ankende parter som
hovedregel er forpliktet til à arbeide innenfor, er det imidle¡Lid lagmannsrettens
oppfatning at tilleggene, for de som arbeider natt, er à anse som fasfe og dermed skal
inngà i pensjonsgrunnlaget. Lagmannsretten tiltrer således tingrettens bemerkninger
om dette ¡TOSLO-2004-26654 VG
Man kan merke seg at til tross for at retten sier at det er avtalerettslig grunnlag så har den
ingen nærmere drøftelse av de inngåtte avtaler, eller annen begrunnelse for hvorfor
nattillegget skal inngå i beregningsgrunnlaget, utover henvisningen til Oslo
tingrettsavgjørelse fra 2004 i den såkalte VG-saken. Denne saken ble for øvrig forlikt før
ankebehandlingen og har et helt annet grunnlag for pensjonsordningen enn tilfellet i denne
saken. Dette vil bli nærmer belyst i punkt 7.3 under. Lagmannsretten har imidlefiid en
referanse til de inngåtte avtalene i fø rste avsnitt på side 1 5 der lagmannsretten sier fø lgende
Det er derfor tale om tillegg som ikke kan unntas fra beregningsgrunnlaget i medhold
av det avtaleverk de er forankret i, tolket i lys av de lovregler som det nevnte avtaleverk
etter sine forutsetninger er ment à være i samsvar med. At parfene i lang tid har
innrettet seg annerledes og at de ankende parfer ikke har tatt de nødvendige skritt for à
fà avklarl tvisten tidligere, endrer ikke dette.
Lagmannsretten sier her at nattillegget ikke kan unntas fra beregningsgrunnlaget i medhold
av det avtaleverk de erforankret i. Dette kan vanskelig forstås annerledes enn at
lagmannsretten mener at ankemotparlene ikke er bundet av den klare og entydige
tariffavtalen som er inngått mellom tariffpartene om at pensjonsgrunnlaget er knyttet til
regulativlønn, og som pensjonsordningen bygger på.
Lagmannsretten søker altså støtte i de lovregler som det nevnte avtaleverk etter sine
7
forutsetninger er ment å være i samsvar med. Lagmannsretten har ingen nærmere referanse
til hvilket lovverk det siktes til og hvilke forutsetninger det itilfelle er tale om. Det fremstår
eiter dette som meget uklart hva som egentlig er det rettslige grunnlaget for lagmannsrettens
standpunkt.
7. Anke over rettsanvendelsen
7.1 Innledning - oversikt
An ken gjelder
la g m
annsrettens rettsa nve ndelse
De ankende parter har vurded å anke over saksbehandlingen grunnet mangelfulle
domsgrunner med bakgrunn i at lagmannsretten ikke på en tilstrekkelig måte angir hvilken
avtale den faktisk utleder rettigheten fra, ikke har gitt noen nærmere begrunnelse for hva de
bygge på for å tolke avtalen slik at nattillegget inngår i pensjonsgrunnlaget og det er uklañ
hvilken lovgivning de bygger på til støtte for resultatet samt hvorfor lovgivningen støtter det
resultat lagmannsretten har kommet til.
De ankende parter har imidlertid valgt å begrense anken til rettsanvendelsen av
prosessøkonomiske grunner ved at saken i hovedsak reiser rettslige spørsmål der det ikke er
nødvendig med umiddelbar bevisførsel og at en eventuell opphevelse av lagmannsrettens
dom med fornyet behandling i lagmannsretten vil være unødvendig resurskrevende.
Dommen er istrid med tariffavtalen som pensjonsordningen bygger på. Lagmannsretten har
ikke adgang til å gi tariffavtalen et annet innhold enn det tariffpartene har avtalt.
Dersom lagmannsretten har hjemlet sitt standpunkt i de bedriftsvise pensjonsavtalene,
overser den det helt grunnleggende at foretakspensjonsloven er en offentligrettslig tilsynslov.
Det er Finanstilsynet som er gitt myndighet til å påse at livselskapenes pensjonsavtaler ligger
innenfor foretakspensjonslovens rammer. Dersom pensjonsavtalene ligger utenfor rammen
vil de ikke være ugyldig av den grunn. At det ikke kan utledes individuelle rettigheter etter
foretakspensjonsloven er uttrykkelig fastslått av Høyesterett i Rt. 2011 s. 1611
(Sunnmørsposten).
Nattillegget offshore er en ulempekompensasjon som uansett må anses som et midlertidig
og variabelt tillegg etterforetakspensjonsloven$ 5-4 annei ledd bokstav a).
Gjennom valget av gruppesøksmäl som prosessform der rammen er angitt slik at det også
omfatter personer som kun unntaksvis har arbeidet om natten, og det derfor uansett ikke kan
anses som et fast tillegg for disse, innebærer valg av prosessform og fastsettelse av rammen
at det ikke kan gis oppfyllelsesdom i saken.
Valg av prossessform med en slik domsslutning reiser dessuten prinsipielle spørsmål når det
gjelder Arbeidsrettens monopol på tariffavtaletolkning etter arbeidstvistloven $ 33 (2) og
rekkevidden av det <to-sporede prosessystem> innen tariffretten.
7.2 Dommen er i strid med tariffavtalen
Pensjonsordningen er fastsatt i landsdekkende tariffavtale de ankende pafter er bundet av
inngått mellom Norges Rederiforbund og ankemotpadene. Som det fremkommer av
tingrettens dom nederst på side 5 er det mellom tariffpaftene ingen uenighet om at
pensjonsgrunnlaget er regulativlønn som er definert som fast månedslønn inkludert
B
feriepenger og derfor utelukker nattillegget. Det kan her til overmål vises til tingrettens dom
side 7 annet avsnitt der det fremgår at ankemotpartene erkjenner at nattillegget ikke inngår
begrepet regulativlønn samt til side 19 siste avsnitt der det fremgår.
i
Reffens syn er at et overveldende skriftlig bevismateriale viser at pañene har lagt til
grunn at nattillegget ikke inngàr i pensjonsgrunnlaget. Parlene har ansett nattillegget
som et varierende ulempetillegg.
Tariffpartene har, slik bevisførselen for tingretten og lagmannsretten viser, vært bevisst i valg
av hva som inngär i pensjonsgrunnlag. Dette har for det første sarnmenheng med at ulempe,
risiko og belastning fordeler seg ulikt for de som arbeider offshore, slik at tariffavtalen gir rett
til en rekke varierende og midlertidige lønnselementer itillegg til den faste månedslønnen. Av
hensyn til enkel administrasjon og forutsigbarhet har tariffpartene valgt regulativlønn som
grunnlag - en lønn som for øvrig også er tillagt 47 % sokkelkompensasjon som generelt
kompensererfor arbeid offshore. For det andre hartariffpartene gjennom avtalen regulert de
sentrale kostnadselementene i pensjonsordningen, som pensjonsalder (60 år),
utbetalingstidspunkt (livsvarig), opptjeningstid (30 år), pensjonsgrunnlaget og ytelsen (60 %
av sluttlønn) og kostnadsberegnet dette i et hovedtariffoppgjør. Disse vilkårene kan ikke ses
isolert slik lagmannsretten giør nàr de kun endrer pensjonsgrunnlaget.
Det er derforfeil avtaletolkning når lagmannsretten, til tross for klar og entydig ordlyd,
tariffpartenes forutsetninger likevel fastslår at tariffavtalen íkke kan forstås etter sitt innhold,
men må tolkes <i lys av de lovregler som det nevnte avtaleverk etter sine forutsetninger er
ment å være i samsvar med.>
Fordi pensjonsordningen er fastsatt i en landsdekkende tariffavtale må de alminnelige
domstoler ha samme rettskildemessig tilnærming til saken og følge de samme
fortolkningsprinsipper som om saken hadde blitt anlagt for Arbeidsretten med spørsmål om
forståelsen av den tariffavtalebestemte pensjonsordningen, jf. Rt. 1995 s. 1. Dette innebærer
at avtalens ordlyd etter alminnelig språklig forståelse, tariffhistorien og partenes
forutsetninger er de sentrale rettskildefaktorene som også gjelder när saken fremmes for de
alminnelige domstoler iht. det tariffrettslige to-spors system. Hadde saken væft anlagt for
Arbeidsretten ville søksmålet åpenbart ikke ført frem i lys av dette. Arbeidsretten, dersom det
er anført lovstrid i en tariffavtale, ville være avskåret fra å gi dom for en bestemt løsning for at
tariffavtalen skal bli lovlig, men kan kun gi dom for ugyldighet og overlate til tariffpartene i
etterkant å fremforhandle en ny bestemmelse for å unngå lovstriden.
Som det er päpekt under punkt 6, har lagmannsretten fastslått at tvistespørsmålet må
avgjøres på et avtalerettslig grunnlag. Det er derfor påfallende at lagmannsretten ikke drøfter
betydningen av at tariffpadene har avgrenset pensjonsgrunnlaget positivt.
Det er etter dette feil rettsanvendelse når lagmannsretten i sin dom har valgt å se helt bort
fra at tariffpartene har inngått en avtale som uttrykkelig presiserer hva som skal være
beregningsgrunnlaget for pensjon og har i realiteten foretatt en fullstendig revisjon av
tariffavtalen - noe det etter vår rettsorden ligger under tariffpartene å gjøre - gjennom å
fastsette et helt annet pensjonsgrunnlag enn tariffpartene har avtalt.
7.3 Dommen er i stríd med Rt. 2011 s- 1611
Lagmannsretten har valgt å se bort ifra at foretakspensjonsloven er en offentligrettslig
tilsynslov og isteden reviderer pensjonsavtalene gjennom å søke støtte i
foretakspensjonsloven som rettslig grunnlag. Pä denne måten har lagmannsretten gitt
i
I
arbeidstakerne individuelle rettigheter med grunnlag i foretakspensjonsloven, noe som er
strid med Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2O11 s.1611 Sunnmørsposten.
i
Høyesterett har i Sunnmørspost-dommen premiss 43 og 44 fastslått at det ikke kan utledes
individuelle rettigheter etter foretakspensjonsloven dersom det blir inngått pensjonsordninger
som er i strid med loven. Av de nevnte premisser fremgår
Jeg tilføyer at lovens $ 2-5 første ledd, som sier at et livsforsiknngsse/ska p bare kan tegne
foretakspensjonsordning med skattefordel i skattelovens forstand nàr ordningen er i samsvar
med loven, i sà màte bare er en videreføring av de tidligere TPES-reglene, jf. Ot.prp.nr.47
(1998-1999) side 49. Pà side 50 fremgàr videre, uten at deparfementet kommenterer det
særlig, at utvalget som forslo denne videreføringen la til grunn at dersom et se/skap inngikk
en avtale som helt eller delvis er i strid med regelverket, vil dette bare fà offentligrettslige
konsekvense[ /nens forsikringsavtalens gyldighet ikke pävirkes.
Jeg konkluderer deior med at de ankende parter ikke har noe avtalemessig grunnlag for å
kreve linearitetsberegning tilbake til ansettelsestidspunktet, dersom en slik løsning skulle
følge av loven. Anken kan derfor allerede av denne grunn ikke føre frem.
forhold til herværende sak, hvor det er på det rene at det ikke foreligger noe avtalerettslig
grunnlag for å medta nattillegget i pensjonsgrunnlaget, innebærer dette at dersom det følger
av foretakspensjonsloven $ 5-4 annet ledd bokstav a) at man ikke har adgang til å holde
nattillegget utenfor, vil de ansatte ikke kunne utlede en slik rett etter loven. Som det fremgår
av premiss 43 vil en pensjonsavtale som er helt eller delvis i strid med regelverket
(foretakspensjonsloven) kun få offentligrettslige konsekvenser, mens forsikringsavtalens
gyldighet ikke påvirkes. I praksis vil dette innebære at tilsynsmyndigheten vil måtte pålegge
livselskapet å innrette seg etter loven fremover i tid. Samtlige livselskaper - som er
pliktsubjektene etter loven - og som har gitt dekning for ordningen siden overgangen fra
TPES-regelverket til innføring av foretakspensjonsloven - har et selvstendig ansvar for å
påse at de ordninger som tilbys er i overenstemmelse med lovverket. Det kan konstateres at
disse i alle år har lagt til grunn at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. Hva bransjen
har lagt til grunn og praktisert er blitt tillagt vekt i rettspraksis; LG-2008-113262 Stavanger
Aftenblad-dommen sìde 10:
I
Betydningen av at det er tale om en ordning som har vært praktisert slik over sà lang
tid og som arbeidstakersiden har avfunnet seg med uten innsigelser, forsterkes ay af
ordningen ogsà har vært akseptert iforsikringsbransjen. Tingretten drøfter dette
(utdraget s. 1058), og konkluderer med at det var den dominerende oppfatning i
bransjen at arbeidsgiver kunne velge om skifttilleggene skulle tas med eller ikke. At
denne oppfatningen har væft dominerende i forsikringsbransjen, er et inntrykk som ikke
er svekket gjennom bevisførselen for lagmannsretten, der det for øvrig er vist til en
undersøkelse utførl av Norsk Grafikk Forbund og LO (utdraget s. 998). Ogsä
lagmannsretten legger derfor til grunn at den praksis ankemotpar-ten har fulgt, er i tràd
med den dominerende oppfatning hos forsikringsaktørene. Nàr de ankende parler
anf ører at forsikringspraksrs har vært sprikende, er dette så/edes, slik lagmannsretten
ser det, en beskrivelse som det ikke er bevismessþe holde punkter for.
Det følger uttrykkelig av foretakspensjonsloven $ 2-7 (1) at det er Finanstilsynet som er gitt
oppgave äføre løpende tilsyn med foretakene og forsikringsselskapenes pensjonsavtaler
dersom de skal være skattefavoriserte ordninger Regelverket for pensjonsordningen skal i
sin helhet være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter.
Bestemmelsen er et vìlkår for at foretaket skal få inntektsfradrag ved skatteligningen for
i
10
innbetaling av premie, tilskudd tilfond (pensjonistenes overskuddsfond, premiefond) samt
pliktig tilskudd etter loven S 11-1 fjerde ledd og kostnad etter loven S 11-5 tredje ledd, $ 2-12
fjerde ledd, $ 15-5 sjuende ledd og S 15-6 fjerde ledd.
Konsekvensene av at regelverket ikke er i samsvar med loven følger av
foretakspensjonsloven $2-7 (2). <Finner Finanstilsynet at en pensjonsordning er eller
forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan Finanstilsynet pàlegge forsikringsselskapet eller
pensjonskassen ä rette pà forholdet innen en faslsatf frsf.r Det er her verdt å merke seg at
lagmannsretten gjennom domsresultatet både tiltar seg Finanstilsynets rolle og i realiteten gir
<pålegg> med tilbakevirkende kraft i strid med lovens ordlyd om <å rette på forholdet innen
en fastsatt frist>.
Det kan etter dette fastslås at det også er feil rettsanvendelse når lagmannsretten utleder
individuelle rettigheter med grunnlag i forståelse av foretakspensjonsloven med
tilbakevirkende kraft til 15. juni 2011 .
7.4 Nattillegget er uanset.t variabelt. Betydning av tariffparfenes eníghet.
Lagmannsretten tar videre feil når den ikke vektlegger hva tariffpartene har avtalt når de
tolker lovverket. Det fremgår av forarbeidene til foretakspensjonsloven og rettspraksis at det
skal legges avgjørende vekt på hva partene i arbeidslivet faktisk har avtalt innenfor rammen
av foretakspensjonsloven.
Pensjonsordningen i heruærende sak har fått sin utforming basert på krav og posisjoner i
flere tariffavtaleforhandlinger så langt tilbake som i 1993. Tariffpartene har vurdeft kostnader
og ytelser i sammenheng og sett hen tiltariffoppgjørenes totale ramme. Utforming av
pensjonsbestemmelsene er gjort med bistand fra fagpersoner og både arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjonene. Det faktum at tariffparlene gjennom avtale har regulert de
sentrale kostnadselementene i pensjonsordningen tilsier at domstolene må være ytterst
tilbakeholdne med å revidere pensjonsavtalen til gunst for den ene part. Dette synet støttes
også av Rasmussen-dommen, Rt. 2001 s. 71 som fastslår at domstolene skal være
tilbakeholden med å overprøve avtaler inngått mellom arbeidslivets parter. Det avgjørende
rettslige forholdet, nemlig at pensjonsordningen og herunder pensjonsgrunnlaget har sitt
utgangspunkt i en landsdekkende tariffavtale gjør at tingrettsdommen (TOSLO-2004-26654
VG) vanskelig kan sees å ha relevans for vurderingene i nærværende sak. I denne dommen
hadde arbeidsgiver ensidig fastsatt pensjonsgrunnlaget, og skiller seg således på det mest
vesentligste punktet fra faktum i denne saken, hvor tariffpartene gjennom en landsdekkende
tariffavtale har blitt eníge om hva som skal være pensjonsgrunnlaget.
Det er lagt til grunn i TPES-regelverket at arbeidslivets parler har stor grad av fleksibilitet
med hensyn til å fastsette hvilke lønnstillegg som er <andre varierende eller midlerlidige
tillegg>. Det er intet I forarbeidene til foretakspensjonsloven som tyder på at lovgiver ved
overgangen fra ïPES-reglene til foretakspensjonsloven har ment at denne fleksibiliteten
skulle innskrenkes.
Verken ordlyden i TPES-regelverket eller forarbeidene til dette omtaler begreper som
<nattillegg>, <skifttillegg> eller <faste skifttillegg>. Det kan derfor ikke utledes at slike tillegg
var tiltenkt noen særlig beskyttet posisjon i TPES-regelverket, noe som også støttes av
rettspraksis, jf. LG-2008-113262 Stavanger Aftenblad-dommen som senere ble nektet
fremmet til Høyesterett, ved Ankeutvalgets beslutning HR 2009 1254-U.
Arbeidstakerne fikk i denne saken ikke medhold i at det fulgte av ufravikelige bestemmelser
i
11
TPES-regelverket og foretakspensjonsloven at faste tillegg ikke kunne unntas fra
pensjonsgrunnlaget. Lagmannsretten støttet seg blant annet på tingrettens uttalelse om at
[..] har retten merket seg at ràdet er àpen for en annen løsning dersom
arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne er enige om noe annet, hvilket er vel
forenlig med Høviks uffaleise i notatet fra juni 1969 om at myndighetene har self deffe
som et spørsmål som partene i arbeidslivet kunne forhandle om.
og fastslår at
Lagmannsretten kan for sitt vedkommende ikke se af det er grunnlag for ä forstå
Forsikringsrädet og Sosra/depa rtementet annerledes enn det tingretten gjør: Som en
àpning for å legge vekt pà hva parTene er enige om, og i nærværende tilfelle foreligger,
som tidligere nevnt, en ordning som har vært praktisert over lang tid uten innsigelser og
der de ankende pafter har fätt fortløpende dokumentasjon som viser hvilken oppfatning
arbeidsgiversiden har basert seg pä.
I forarbeidene tilforetakspensjonsloven (Ot.prp.nr.47 (1998-1999)) drøfter departementet i
en utvidelses av lønnsbegrepet til skattepliktig lønn, jf. LoF S 5-4 (1), men verken utvalget
(NOU 1998:'1 Utkast til lov om foretakspensjon) eller departementet uttaler at de hadde til
hensikt à gjøre noe med adgangen til å unnta <andre varierende eller midlertidige tillegg>
etter $ 5-4 (2) litra a. De utdyper ikke nærmere hva som ligger i begrepene midlertidige og
variable tillegg eller hvilke momenter som vil kunne være av betydning for vurderingen av
ulike tillegg. Det er derfor god grunn til å hevde at lovgiver har ment å videreføre gjeldende
rett på området. I Ot.prp.nr.47 (1998-1999) punkt 7.2.4 (side 112-113) synliggjør
depaftementet de uheldige konsekvensene av utvalgets forslag om å flerne adgangen til å
holde utenfor naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser i unntaksbestemmelsen i LoF $ 5-4 (2)
litra a). Tilsvarende vil gjelde for øvrige elementer i unntaksbestemmelsen. Om dette sier
departementet:
Høringsuttalelsene viser at mange foretak anvender lønnsbegreper som er lavere enn
skattepliktig lønn. For disse foretakene vil overgang til skattepliktig lønn kunne gi øking
av pensjonspremien om ikke pensjonsordningene endres. I denne sammenheng er det
etter depaftementets syn nødvendig à peke pà den automatikk som ligger i at
overgang til skattepliktig lønn som pensjonsgrunnlag i første omgang vil føre til at
pensjonene økes tilsvarende, uten foregàende enighet eller forhandlinger. Det burde
etter departementets syn gi grunnlag for à foreta formelle endringer av
pensjonsordningene slik at pensjonene holdes konstant ibeløp, mens prosenfsalsen
reduseres like mye som pensjonsgrunnlaget økes [.. ]
Lovgiver har hatt stor sympati for arbeidsgiversidens synpunkter knyttet til frykt for at
foretakspensjonsloven skulle medføre et for storVøkt kostnadsansvar. Lovgiver viser til at
man skal være varsom med å fastsette regler som griper inn i eksisterende avtaleforhold og
det padene har blitt enige om og skriver derfor:
<Deparlementet vil likevel foreslà at det skal være en adgang for den enkelte
pensjonsordning tilä se bod fra skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser.
Pensjonsordningen mä nedfelle dette i sitt regelverk og gjøre det gjeldende for alle
medlemmene. [..JÐ
Det er etter dette ingen holdepunkter iforarbeidene til foretakspensjonsloven om at
nattillegget etter sin art ikke kan anses som variabelt eller midlertidige og at tariffpartene
12
dermed har opptrådt i strid med loven ved å holde det utenfor pensjonsgrunnlagei. Lovgiver
fremhever tvert i mot at formålet med unntaksbestemmelsen fortsatt er å forenkle
fastsettelsen av pensjon. Det innebærer mye merarbeid dersom arbeidsgiver og
livselskapene ved beregning av premie eller innskudd, eller fastsettelse av
pensjonsgrunnlag, må ta hensyn til et utall av ulike lønnstillegg som arbeidstaker kan tenkes
å få krav på i løpet av et inntektsår. Endringer i pensjonsgrunnlaget fra et årtil et annet som
følge variasjon i omfanget av nattarbeid vil også kunne innebære at livselskapene stadig må
utstede fripoliser til de ansatte.
Tidligere uttalelser fra Kredittilsynet som er fremlagt for tingretten og lagmannsretten er av
generell karakter. De henviser til generiske pensjonsavtaler som bygger på lovens ordlyd og
som ikke har et klad definert pensjonsgrunnlag fastsatt i tariffavtale. De er derfor ikke
relevante for herværende sak og er uansett administrative uttalelser av svært begrenset
rettskildemessig betydning. Kredittilsynet tar også forbehold om at det må foretas en konkret
vurdering innenfor hver enkelt pensjonsordning.
Det er derfor feil rettsanvendelse når lagmannsretten ser bort fra den frihetsgrad som
foretakspensjonsloven har overlatt til arbeidslivets parter og de retningslinjer som er angitt av
Høyesterett i Rasmussen-dommen ¡ Rt. 2001 s.71, når den synes å legges avgjørende vekt
på lovtekstens utforming som støtte for avtaletolkningen En utforming som til overmål ikke
har noe klart definert innhold verken etter sin ordlyd eller etter forarbeidene.
7.5 Betydningen av
at saken er anlagt som gruppesøksmål
Saken er anlagt som gruppesøksmål og lagmannsretten har i sin domsslutning fastslått at
ankemotpartene må tas med i gruppemedlemmenes pensjonsgrunnlag 'fra 15. juni 2011.
I nest siste avsnitt på side 15 i lagmannsrettens dom fremgår det tydelig at det har budt på
utfordringer for lagmannsretten at saken er anlagt som gruppesøksmå|. Den påpeker der at
det i gruppen også er personer som ikke har hatt nattarbeid i et slikt omfang at nattillegget
kan anses som fast. Men lagmannsretten fastslår at den føler seg bundet av at saken er
anlagt som gruppesøksmål og uttaler at avgjørelsen derfor mà <cstyres av det som er den
alminnelige arbeidsordning innenfor gruppenD. Lagmannsretten påpeker også <at det for
enkelte medlemmer av gruppen kan ligge uavklarte spørsmàl som det imidlertid ligger
utenfor rammen av saken her à ta stillinq tilÐ.
Rammen for søksmålet er angitt som følger
De rettssubjekter som fra 28.11.2008 arbeider eller har arbeidet i de saksøkte bedrifter
med lønns- og arbeidsvilkår nedfelt itariffavtaler mellom Norges Rederiforbund og
LO/lndustri Energiog YS/SAFE og som er omfattet av kollektive
tjenestepensjonsavtaler og NRT-ordningen iht. Bilag 4 i ene.
Rammen er angitt slik at søksmälet gjelder samtlige rettssubjekter (ansatte) som har arbeidet
i bedrifter som er omfattet av de kollektive tariffavtaleene, uavhengige av hvor lenge de har
vært ansatt og uavhengig av omfanget av nattarbeid. Det er gjennom bevisførselen fastslått
at det gjør seg gjeldende store individuelle variasjoner når det gjelder omfanget av
naitarbeid. Av de personer som er omfattet av rammen for søksmålet er det om lag B0 %
som har arbeidet om natten. Det er en rekke personer som ikke har arbeidet om natten
overhode og det er også en rekke personer som kun har arbeidet et fåtall netter i den
aktuelle perioden.
'13
Det bryter med den alminnelige rettsnorm at en arbeidstaker kan tilegne seg en større rett
enn det som følger av avtale og lovgivning som følge av at han inngår i et gruppesøksmål.
Som nevnt ovenfor sier lagmannsretten ai dei oppstår uavklarte spørsmål for arbeidstakere
som omfattes av gruppen, men som ikke arbeider regelmessig på natten. Lagmannsretten
unnlater imidleñid å ta stilling til hvor mye nattarbeid som må utføres av den enkelte
arbeidstaker før det timebasefte nattillegget ikke lenger kan anses som midlertidig eller
variabelt, men fast. Konsekvensen er at et betydelig antall ansatte i gruppesøksmålet får en
rettighet de ellers ikke ville fått fordi de ikke arbeider fast på natten. Lagmannsrettens
avgjørelse etterlater flere spørsmål enn svar og gjør det tilnærmet umulig både for
arbeidsgiver, arbeidstaker og livselskap å vite hvem som omfattes av avgjørelsen.
Dersom retten mot formodning skulle komme til at nattillegget må medtas i
pensjonsgrunnlaget, så er ikke gruppen definert på en slik mäte at ansatte som kun
unntaksvis har arbeidet på natten og dermed åpenbart ikke kan anses å ha nattillegget som
et fast tillegg, skilt ut som en egen gruppering slik det er adgang til etter tvisteloven S 35-4
(3). Det f ølger av gruppeprosessens system at ethvert medlem i gruppen kan gjøre krav
gjeldende itråd med dommens slutning. Dersom subsumsjonen hva gjelder spørsmålet om
nattillegget er fast eller ikke, faller forskjellig ut for de ansatte/grupper av ansatte, må retten
av eget tiltak differensiere disse, jf. tvisteloven $ 35-4 (3). Unnlater retten ä gjøre dette er den
bundet av rammen for søksmålet. Det er ikke adgang til å gi rettigheter til de mange
gruppemedlemmene som ved et individuelt søksmål under enhver omstendighet ikke ville
oppnådd denne retten.
I lys av rammen for søksmålet og dermed også rettskraftvirkningen av avgjørelsen er det feil
rettsanvendelse når deltakere i gruppesøksmålet får en stØrre rett enn de ellers ville
oppnådd ved et individuelt søksmå1.
8. Ankens fremme
Tvistesakens beløp overstiger klaft kravet til ankesum. Saken egner seg meget godt for
behandling i Høyesterett da hovedproblemstillingen knytter seg til en renskåret rettslig
problemstilling; har deltakerne i gruppesøksmålet krav på å få nattillegget sitt innberegnet i
sitt pensjonsgrunnlag med virkning fra søksmålstidspunktet? Saken skiller seg klart fra alle
tidligere saker om pensjonsgrunnlag som har væft anlagt for domstolene ettersom
pensjonsordningen er reguleft i en landsdekkende tariffavtale og utfordrer grunnprinsippet
om partsautonomi i tariffretten.
Tingrett og lagmannsrett har konkludert ulikt i spørsmålet og lagmannsrett har understreket
at saken har bydd på tvil. Saken gjelder betydelige beløp og i partsforklaringen og vitneførsel
for lagmannsretten fremkom dei at to av de ankende pader ville få en engangskostnad på
flere titalls millioner kroner og en fremtidig årlig premieøkning i størrelsesorden B-10 millioner
kroner. Det er svært uklart hvordan lagmannsretten på avtalerettslig grunnlag har kommet
frem til at nattillegget skal medtas i pensjonsgrunnlaget. Saken har betydning ikke bare for
partene, men ogsä tariffparter som har inngått avtale med angivelse av hva som skal være
pensjonsgrunnlaget. Lagmannsrettens dom er også klart i strid med Høyesteretts avgjørelse
i Rt. 2011 s.'16'11 <Sunnmørsposten> gjennom at retten utleder individuelle rettigheter etter
fo reta kspe nsj o ns loven.
Saken reiser således uavklarte og prinsipielle spørsmål knyttet til flere rettsområder,
herunder spørsmål knyttet til tariffrett, avtalerett, pensjonsrett samt kollektiv og individuell
arbeidsrett I tillegg oppstår det uklare spørsmål grunnet den differensierte gruppen deltakere
som omfattes av rammen for gruppesøksmålet og hva som i tilfelle blir rettsvirkningen av
14
avgjØrelsen dersom anken nektes fremmet eller ankemotpartenes krav mot formodning
skulle f øre frem i Høyesterett. Det er ut i fra lagmannsrettens dom ikke mulig å fastslå hvilke
ansatte som har rett på å få medregnet nattillegget i pensjonsgrunnlaget og hvilke som ikke
har en slik rett.
9. Bevis som vil bli ført
Ankende parler opprettholder anførsler og bevis som ble gjort gjeldende i tingretten og
lagmannsreiten, slik det fremgår av tilsvaret til lagmannsretten, senere prosesskrifter,
tingrettsdommen og lagmannsrettsdommen. Det anses ikke nødvendig med vitneforklaring
ved bevisopptak eller skriftlig erklæring fra parter eller vitner. De faktiske sidene av saken
kan, etter ankende parters syn, tilstrekkelig bevises gjennom de skriftlige dokumentene i
saken10. Påstand
Pä vegne av ankende parter nedlegges slik
påstand
1.
2.
Stavanger tingrett dom av 3. april 2014 av stadfestes
De ankene parter tilkjennes saksomkostninger for alle instanser
Denne anke i fire (4) eksemplarer som aller er sendt Høyesteretts ankeutvalg. Kopi av anken
er itillegg sendt motpadens prosessfullmektiger pr. post.
Osl
ber 201 5
Pål Tangen
Advokat