Økonomiske utfordringer Rana kommune
Økonomiske utfordringer Rana kommune Økonomiavdelingen Rana Kommune Økonomiske utfordringer Politisk budsjettsamling 1 29.september 2015 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING ............................................................................ 2 Kommunereformen ................................................................. 2 NÅSITUASJONEN ..................................................................... 3 Litt om samfunnsutviklingen i Rana og på Nord-Helgeland .. 3 Utfordringen for Rana Kommune ........................................... 4 Overordnet planverk ............................................................... 5 Handlingsregel for bærekraft .................................................. 6 Økonomisk analyse ................................................................. 8 Handlingsregel bærekraft ........................................................ 8 Kommunaløkonomisk analyse ................................................ 8 Kommunebarometeret .......................................................... 10 KOSTRA .............................................................................. 10 KOSTRA og Kommunebarometeret .................................... 11 Demografi ............................................................................. 23 Ansatte .................................................................................. 24 FREMTIDSSCENARIER ......................................................... 25 Vedtatt økonomiplan 2015 - 2018 ........................................ 25 Normalt rentenivå ................................................................. 26 Investeringsstopp .................................................................. 26 Redusert eiendomsskatt ........................................................ 27 ØKONOMISTYRING OG PROSESS ...................................... 28 Perspektiv, tidshorisont og beslutninger ............................... 28 Visjon, verdier, strategi ......................................................... 29 Strategier ............................................................................... 29 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT .......................................... 30 Hva er nytt siden i fjor? ........................................................ 30 Rana Byggdrift KF................................................................ 30 Utbytte Helgeland Kraft AS ................................................. 30 Konsesjonskraft .................................................................... 30 Terrasaken ............................................................................. 30 Eiendomsskatt ....................................................................... 31 To årlige inntak i barnehagene.............................................. 31 Kommuneproposisjonen 2016 .............................................. 31 Tilskudd ................................................................................ 31 Premieavvik .......................................................................... 31 Nytt inntektssystem for kommunene .................................... 32 Justeringer drift og finans 2016 - 2019 ................................. 33 Rammereduksjoner for avdelingene ..................................... 35 Investeringsoversikt pr. 18.9.2015 ........................................ 45 Oversikt over innmeldte tiltak/nye behov ............................. 46 HVA BØR VI GJØRE / IKKE GJØRE? ................................... 51 1 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 INNLEDNING Dette er første gang vi utarbeider et utfordringsdokument. Dokumentet er et utgangspunkt for budsjettarbeidet og vil sammen med kommunaløkonomisk analyse, KOSTRA-analyse og kommunebarometer gi et bilde av hvordan den økonomiske situasjonen i Rana kommune er og hvilke økonomiske utfordringer som ligger foran oss. Administrasjonen prøver med dette å analysere nåsituasjonen og noen mulige fremtidsscenarier for 2025 (10 år frem i tid) for å heve blikket i den økonomiske planleggingen. Vi ønsker å se fremover og vil i liten grad belyse eller se på hva som har ført til den situasjonen som kommunen nå er i. Vi nevner for eksempel ikke «Terra» og anser oss ferdig med den. Vi ønsker å skape en annen referanse enn at Rana er en «Terra-kommune». Utfordringen er hva vi fremover ønsker å fremstå som? Dette utfordringsdokumentet inneholder utdrag av de nevnte analyser, samt demografi og andre relevante data som påvirker økonomien fremover. I dette dokumentext er KOSTRA-analysen og Kommunebarometeret analysert sammen. Dette fordi KOSTRA-analysen omhandler hva de ulike tjenestene koster sammenlignet med andre mens Kommunebarometeret omhandler hvor godt kommunene løses sine tjenester sammenlignet med andre. Vi har skrevet noe om endringer, både i forhold til organisasjoner i endring og utfordringer som den enkelte og organisasjonen har når det gjelder omstilling og endring. Dette er gjort fordi endringer først skjer når vi endrer holdning og adferd. Dersom vi skal få til endringer må vi kanskje endre 2 måten vi ser ting på. Etablerte sannheter må forlates til fordel for nye. Vårt syn på de tjenestene vi skal utføre og vårt arbeid med tjenestene bør kanskje endres. Utfordringsdokumentet tar også opp hvilke betingelser som bør være tilstede for en god og bærekraftig økonomistyring. Her vil perspektiv og tidshorisont være viktige elementer for hvordan vi arbeider med økonomiplan og budsjett. Når det gjelder tidshorisont har vi foretatt noen scenarier for år 2025 for å vise hvordan enkelte forhold kan påvirke økonomien til Rana kommune. Vi presenterer en ny modell for bærekraftig økonomisk utvikling. Modellen beskriver betingelser for hva som skal til for å ha en bærekraftig økonomi. Rana kommune er etter modellen ikke bærekraftig og modellen viser hva som skal til for at kommunen skal bli bærekraftig. Kommunereformen Utfordringsdokumentet behandler ikke en eventuell kommunesammenslåing. Dersom Rana kommune slår seg sammen med andre kommuner til en ny storkommune vil det være nødvendig med helt nye analyser. Dette arbeidet gjøres i sammenslåingsprosjektet og behandles ikke her. Lykke til! BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 NÅSITUASJONEN Litt om samfunnsutviklingen i Rana og på Nord-Helgeland Selv om NHO nylig kåret Rana som nest beste næringslivskommune i Nordland, etter Bodø, er 153. plass på landsbasis for lav. Rana er i denne oversikten «best» på kompetanse der vi er på 56. plass i landet og på kommunal økonomi (nr. 133 landet) og befolkningsutvikling (nr. 152). Veksten i folketall og verdiskaping er for svak i Rana-regionen for å nå målet i Strategisk næringsplan om 30.000 innbyggere i kommunene i 2030. På kort og mellomlang sikt er det avgjørende å få gjennomført store private og offentlige investeringer og bidra til å unngå tap av større virksomheter. På lang sikt er de viktigste faktorene at Rana klarer å utløse potensialet i ny lufthavn til næringsutvikling, nye industrietableringer (inkludert datasenter) for å møte økende markeder globalt for industriprodukter samt skape vekst i offentlige virksomheter, både de statlige og Helgelandssykehuset. Det er særlig viktig å utvikle næringer med høy verdiskaping, dvs. virksomheter som har markeder/ oppgaver nasjonalt og globalt. RU gjennomførte i oktober 2014 en kartlegging av private og offentlige investeringer framover i Rana. Det er igangsatt, besluttet eller forventes investeringer for om lag 10 mrd. kroner de neste fem årene. Noen eksempler: – Hotellene Helma og et utvidet Meyergården sto ferdig i april/mai 2015. – Handelsnæringen øker noe. på en av de største industrielle klyngene i Norden knyttet til gjenvinning av materialer og energi. Arve Ulriksen, administrerende direktør, Mo industripark AS i Menons rapport: «I dag er norsk kraftforedlende industri verdensledende på miljø, råvareutbytte og energieffektivitet. Norge har meget gode forutsetninger for «nyindustrialisering» og Nord-Norge vil være et opplagt framtidig etableringssted for siste generasjon produksjonsteknologi fordi vi har industritradisjonene, kraft og betydelige mineralforekomster. Det handler bare om bestemmelse!» NAV påpeker at Nordland pr. august 2015 har færre ledige enn på samme tid i fjor. Ringvirkningene i petroleumsbasert sektor har ennå ikke hatt de negative virkningene i arbeidsmarkedet som for eksempel i Rogaland. Av oppsagte ved Wasco har mange fått nytt arbeid, men det er for tidlig å konkludere hva sluttresultatet blir. Tendensen er at et fåtall fra pulje en og to står i ledighetskøen, men de som står registrert vil trenge omfattende bistand fra NAV for å komme i nytt arbeidsforhold. I Rana har vi pr august 348 ledige og dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Pr i dag har NAV ingen varslinger om nedbemanning eller permitteringer. Vi vet at i årene fremover vil vi trenge å rekruttere fremtidig arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg samt utdanningssektoren. – Evry Card Services får bygget nytt bygg i Svortdalen/MiP. – Polarsirkelen vgs. bygger for totalt kr. 640 mill. – Rana kommune bygger nytt stort sykehjem på Selfors og flere skolebygg. – Det bygges flere nybygg i Vika, blant annet et betydelig logistikksenter for Helgeland. – Flere sentrumsnære leilighetsbygg er bygget og nye klar for oppføring. – Veipakke Helgeland nord har oppstart i høst – Blant forventede investeringer er ny regional lufthavn, oppgradering av Rana Grubers malmbane og ny dypvannskai/ tungløftskai ved Rana Industriterminal. Rana er spesielt godt rustet til å skape grønn industri – med nye miljøteknologiske løsninger, utnytte regionens store vannkraftoverskudd og mineralressurser. Rana kommune kan bygge videre 3 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Utfordringen for Rana Kommune For å møte næringslivet og befolkningens forventninger er det behov for gode prioriteringer og stram økonomisk styring. Tjenestetilbudet må tilpasses reduserte driftsrammer og endringer i samfunnet og innbyggernes behov. Det er derfor viktig å få til en langsiktighet i planleggingen som gir en stø kurs fremover. Rana kommune skal levere tjenester til befolkningen innenfor en inntektsramme på ca. 1,8 mrd. kr. Rana kommune har høyere driftsinntekter enn sammenlignbare kommuner, noe som i utgangspunktet tilsier flere og bedre velferdstjenester enn andre. Men: 1. Andre kommuner leverer sine tjenester til en lavere kostnad. I forhold til kommunegruppe 13 i KOSTRA leverer Rana sine tjenester til en kostnad som er kr. 106,7 mill. høyere enn gjennomsnittet. 2. Rana kommune har utsatt strukturelle tiltak og gevinstrealisering. Rana kommune har blant annet en skolestruktur som er tilpasset et elevtall på over 4700 elever, mens det er ca. 3100 elever i kommunen. Samtidig har vi et lavt disposisjonsfond, lave netto driftsresultat de siste årene og en økende lånebelastning grunnet store investeringer. Det har noen år vært utfordrende i enkelte avdelinger å holde budsjettet. Det er i økonomiplanen for 2015 – 2018 planlagt investeringer som medfører en økning i lån på kr. 465 mill. Dette gjør at kommunen vil bli vesentlig mer sårbar for rentesvingninger, samt at driftskostnadene må reduseres for å bli i stand til å betjene den økte gjelden. I de siste årene har det generelle rentenivået vært historisk lavt, noe kommunen har hatt fordel av. Det er en stor usikkerhet om hvor lenge det lave rentenivået vil vare. Det er usikkerhet om Rana kommune får beholde eiendomsskatten på det nivå vi har hatt. Regjeringen har ute på høring endringer som vil kunne redusere eiendomskatteinntektene vesentlig. I tillegg kommer Sheel utvalget med sine forslag om noen år som kan redusere eiendomsskatten ytterligere. Helgeland kraft AS har planlagt store investeringer og det forventes at utbytte blir betydelig redusert i årene fremover. 4 Når det gjelder konsesjonskraft forventes det noe lavere inntekter i 2016 med bakgrunn i lavere kraftpriser. Hvordan prisen blir lengre frem er usikkert. Med det ambisjonsnivået som er planlagt er det helt nødvendig med vesentlige tiltak for å redusere driftskostnadene. Det vil ikke være mulig å gjennomføre reduksjonene med generelle rammenedtrekk. Det må foretas prioriteringer som gir retning i forhold til hvor kommunen ønsker å være i fremtiden. Hva kan ha ført til de store økonomiske utfordringene? • Politisk kortsiktighet • Utskiftninger i ledelse • Silotankegang (manglende helhetstenkning). • Utsatte strukturelle tilpasninger • Mangelfulle visjoner, verdier, strategier, ressurser, kompetanse, motivasjon, handling, tilbakemeldinger. • Økte krav fra innbyggerne – samfunnet endres • Økte/nye kommunale oppgaver • Reduserte overføringer fra staten – kommunen blir definert som stadig mer lettdreven • .... Hva nå? Steg 1 – analyse av nåsituasjonen Steg 2 – fremtidsscenarier Steg 3 – visjon, verdier, strategi. Steg 4 – målsetting for tjenesteproduksjon og prioriteringer for økonomisk bærekraft Steg 5 – økonomiplan og budsjett. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Overordnet planverk Stadig flere etterspør mål og retning i en situasjon med omstilling og krav om redusert driftsnivå og mener de strukturelle utfordringene må fokuseres sterkere i overordnet planverk. Sterkere fokus på langsiktig planlegging for å sikre stø kurs er også konklusjonen fra rådmannens strategiske ledergruppe. En forutsetning for å kunne vurdere måloppnåelse er at kommunen har et plan- og styringssystem hvor målene er synliggjort. Det betinger at det politiske fokus må flyttes i retning av en sterkere overordnet styring med fokus på mål og strategier. Kommunestyret behandlet i K.sak 34/2015 Kommuneplanmelding 2015 – planstatus i forhold til vedtatt planstrategi 2012-2016. I saken oppsummerer rådmannen bl.a. situasjonen slik: – En del lovpålagte planoppgaver er ikke fulgt opp som forutsatt i planstrategien 2012-2015 – Rådmannens samordningsfunksjon må styrkes – Spørsmålet om ansvar og prioriteringer i forhold til overordnede lovpålagte planoppgaver forutsettes avklart som del av arbeidet med økonomiplanen høsten 2015 – Kommuneplanmeldingen anbefales utviklet videre og etablert som en fast, årlig rapportering til kommunestyret hvor det redegjøres for status i oppfølgingen av vedtatt planstrategi – Kommuneplanen og planstrategiens føringer for utvikling av plan- og styringssystemet må legges til grunn for det videre utviklingsarbeid Ellers påpekes det at arbeidet med kommunens planstrategi for perioden 2016-2019 må organiseres slik at den kan vedtas av kommunestyret innen november 2016. Det må tilrettelegges slik at kommunestyret gis mulighet til å evaluere erfaringer og legge føringer for hvordan de lovpålagte planoppgavene skal prioriteres og løses. Prosessen bør avklare om utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi skal slås sammen med og være del av oppstarten av arbeidet med kommuneplanen. Figur 1. Rana kommunes plan- og styringssystem 5 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Handlingsregel for bærekraft Riksrevisjonen gjennomførte i 2013 en undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning, riksrevisjonens dokument 3:5 (2014-2015). problematisk. Gjennomsnittlig disposisjonsfond er i KG 13 (kommunegruppe 13 i KOSTRA) 7,1 prosent av inntektene. Disposisjonsfondet er derfor satt til 8 prosent i modellen. I 2013 hadde i følge riksrevisjonen om lag hver sjette kommune en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond. Disse kommunene hadde et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene, et driftsresultat på under 3 prosent av inntektene og et disposisjonsfond på under 5 prosent av inntektene. Driftsresultat «Prinsippet om en bærekraftig økonomisk utvikling er ikke til hinder for at kommunale investeringer kan lånefinansieres. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Men kommuner med lite økonomisk handlingsrom som tar opp store lån med risiko for renteøkning, kan komme til å skyve en stor del av gjeldsbelastningen over på framtidige generasjoner. Det kan få konsekvenser for kommunenes evne til å løse fremtidige velferdsoppgaver, og kan etter Riksrevisjonens vurdering være i konflikt med bærekraftprinsippet.» Riksrevisjonen sier med dette at en kommune må se gjeldsnivå, driftsresultat og disposisjonsfond i en sammenheng når de vurderer den økonomiske bærekraft. Samtidig sier Riksrevisjonen ikke noe om hvilke nivåer som gir bærekraft. Imidlertid påpeker de at et gjeldsnivå på mer enn 75 prosent sammen med et driftsresultat som er lavere enn 3 prosent av inntektene, sammen med et disposisjonsfond som er lavere enn 5 prosent av inntektene er for lavt. Samtidig er nivået for driftsresultat satt under press blant annet av TBU (teknisk beregningsutvalg) som nå anbefaler et driftsresultat på minimum 2 prosent av inntektene. Vi forutsetter da at lånenivået ikke er høyt og at disposisjonsfondet er tilstrekkelig. Gjeldsnivå Et er i modellen lagt til grunn riksrevisjonens undersøkelse hvor gjeldsnivået ikke bør være mer enn 75 prosent av inntektene. Disposisjonsfond Ifølge riksrevisjons undersøkelse er kombinasjonen mellom høyt gjeldsnivå og lavt disposisjonsfond uheldig. Riksrevisjonen ser på kombinasjonen mellom et gjeldsnivå på 75 prosent sammen med et disposisjonsfond på 5 prosent av inntektene som 6 Riksrevisjonen har sett på kombinasjonen av høyt gjeldsnivå, lite disposisjonsfond og driftsresultat på under 3 prosent av inntektene. Samtidig er nivået for driftsresultat satt under press blant annet av TBU (teknisk beregningsutvalg) som nå anbefaler et driftsresultat på minimum 2 prosent av inntektene. En forutsetter da at lånenivået ikke er høyt og at disposisjonsfondet er tilstrekkelig. Nivået er derfor satt til 2 prosent i modellen, forutsatt at gjeldsnivået er 75 prosent eller lavere og at disposisjonsfondet er 8 prosent eller høyere. Dynamikken i modellen Modellen tar utgangspunkt i at økonomisk bærekraft opprettholdes når gjeldsnivået er 75 prosent av inntektene eller lavere og at disposisjonsfondet er 8 prosent av driftsinntektene eller høyere, samtidig som driftsresultatet er 2 prosent. Dersom gjeldsnivået er høyere enn 75 prosent eller disposisjonsfondet er lavere enn 8 prosent må driftsresultatet settes høyere enn 2 prosent. Nivået på driftsresultatet må settes høyere enn 2 prosent inntil gjeldsnivået er 75 prosent eller lavere og disposisjonsfondet er 8 prosent eller høyere. Når disse forholdene er på plass og de økonomiske forhold er i balanse, kan driftsresultatet settes ned til 2 prosent. Driftsresultatet settes høyere enn 2 prosent for å nå nivået for bærekraft. Jo høyere en setter driftsresultatet jo fortere vil en nå nivået for bærekraft. Rana kommune og bærekraft Det har de siste årene vært arbeidet for å øke handlingsrommet blant annet gjennom omstillingsprosjektet. Arbeidet har vært helt nødvendig fordi økonomien har vært under press. Imidlertid er det ikke lagt noen føringer for hva som er det endelige målet. Når er økonomien der den skal være? Hva er det langsiktige økonomiske målet for Rana kommune? For å beskrive målet foreslås det en handlingsregel for bærekraft. Handlingsregelen gir føringer for budsjettarbeidet slik at økonomien i Rana kommune blir bærekraftig over tid. Et vesentlig forhold er at kommunen har økonomiske muskler til å håndtere uforutsette økonomiske utfordringer. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Handlingsregelen for bærekraft tar utgangspunkt i tre forhold: • Netto driftsresultat - 2 prosent av driftsinntektene. • Netto lånegjeld - 75 prosent av driftsinntektene. • Disposisjonsfond - 8 prosent av driftsinntektene. Handlingsregelen er dynamisk slik at dersom et av forholdene ikke oppnås må de øvrige forhold strammes inn. F.eks. dersom disposisjonsfondet er for lite må kravene til NDR og/eller lånegjeld økes. Det vil si at inntil at handlingsregelen er i balanse (at disposisjonsfond og lånekostnader er innenfor ønsket mål) så må NDR være høyere enn 2 prosent (f.eks. 3 prosent eller høyere). Figur 2. Handlingsregel for bærekraft 7 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Økonomisk analyse I beskrivelse av nåsituasjonen tas det utgangspunkt i kommunaløkonomisk analyse, KOSTRAanalysen, kommunebarometeret, demografi framskrivninger, revidert nasjonalbudsjett, grønt hefte, samt annen relevant informasjon. For å beskrive nåsituasjonen på overordnet plan ser vi nærmere på handlingsregelen for økonomisk bærekraft. Handlingsregel bærekraft Når det gjelder regnskapet for 2014 viser dette at vi i forhold til handlingsregelen for bærekraft ikke var så lang fra målet. Den økonomiske situasjonen var nesten i likevekt. Disposisjonsfondet var for lite mens netto lånegjeld var innenfor de 75 prosent mens NDR var større enn målet på 2 prosent. I og med at disposisjonsfondet økte og netto låneopptak ble redusert var tendensen en bedring. Figur 3. Handlingsregel bærekraft disposisjonsfondet 8 prosent. Det er derfor ikke mulig å kompensere en høy lånegjeld med et stort disposisjonsfond. Kommunaløkonomisk analyse Figur 4. Frie inntekter 120% Frie inntekter reelt Prosentvis endring 2005 - 2014 93,7 % 100% 80% 60% 34,5 % 40% 20% 3,6 % 0% -20% -24,4 % -40% -42,6 % -60% Skatt inntekter Eiendomsskatt Andre skatter Andre generelle Rammetilskudd og formue statstilskudd De frie inntektene i kommunen har samlet sett hatt relativt sterk utvikling både nominelt og reelt i perioden fra 2005. Den reelle veksten i frie inntekter tilskrives nye oppgaver, systemendringer og innlemminger, jf. barnehage-tilskuddet fra 2011. Eiendomsskatten som finansieringskilde for kommunale drifts-oppgaver har fått økt betydning i perioden. Det er et løpende problem for kommunen at ca. 130 mill. kr. i frie inntekter (eiendomsskatt og naturressursskatt) ikke prisjusteres. Årlig taper de sin verdi med ca. 4 mill. kr. Figur 5. Handlefrihet Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: 10 5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 -5 2005 Prosent 0 -10 -15 Rana i % -20 KG 13 i % Korrigert NDR Rana i % Når disposisjonsfondet er for lavt og/eller nettolånegjeld for høyt bør NDR være mer enn målet på 2 prosent. Dette for å gjøre det mulig å nå målet om likevekt innenfor en hensiktsmessig tidsramme. Merk at det tar lang tid å redusere lånegjelden i forhold til å øke disposisjonsfondet. Mens målet om lånegjeld er på 75 prosent er målet på 8 -25 Handlefriheten har bedret seg kraftig etter Terrasaken i 2007, men har de siste 2 år hatt en fallende tendens. Netto driftsresultat ukorrigert er ikke et godt nok bilde på handlefriheten. Korrigert for premieavvik er netto driftsresultat 8,7 mill.kr eller 0,5 prosent. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Netto driftsresultat bør stabiliseres på rundt 3 prosent av sum driftsinntekter for å ha buffere for å møte framtidige utfordringer i kommunen. Omsatt til kroner ville et netto driftsresultat på 3 prosent utgjøre ca. 56,5 mill.kr. Avviket i forhold til måltallet korrigert for premieavvik er 47,8 mill. kr. Figur 6. Inntekts- og utgiftsutvikling Inntekts- og utgiftsutvikling 2 000 000 lavere netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter enn gjennomsnittet for kommunene i KG 13 (i 2014 56,3 prosent i Rana kommune mot 83,1 prosent i KG 13). Netto lånegjeld pr. innbygger var i 2014 kr. 40.744,-. Sett i forhold til økt driftsnivå bør ikke kommunen øke lånegjelda nevneverdig. Kommunen er sårbar for endringer i rentenivået, spesielt i en situasjon med svekket likviditet. Figur 8. Likviditet 1 800 000 40 Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av driftsinntekter 35 1 600 000 30 1 200 000 Driftsinntekter 1 000 000 Driftsutgifter 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 25 20 15 10 800 000 2004 Prosent 1 400 000 Rana i % Rana eks. KG Terra i % KG 13 i % 5 Rana kommune har isolert sett hatt en sterkere utgiftsvekst enn inntektsvekst fra 2005. For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært 68,1 prosent, mens utgiftsveksten har vært 72,0 prosent. Korrigert for premieavvik og moms-kompensasjon fra investeringer brukt i drifta, fremgår mer lik vekst mellom utgifter og inntekter. Dette viser at kommunen løpende tilpasser utgiftene til inntektsgrunnlaget. Figur 7. Figur 4. Investeringer Rana i 1000 kroner 2014 2013 2012 2011 2010 Belastningen i økonomien framover vil bli tyngre når amortiseringen øker og premieavviket avtar Dette innebærer at kommunen må tilpasse tjenestetilbudet og styre den samlede utgiftsutviklingen i forhold til dette. Figur 9. Fond Fondsutvikling Sum andre fond 16 Rana i % 2009 2008 2007 2006 Den langsiktige likviditeten ligger noe under måltallet på 2 fra 2007, mens den kortsiktige likviditeten synes å ha en tilfredsstillende utvikling i kommunen fra 2009, men med noe fall fra 2013. 600 000 Investeringer 250 000 2005 0 Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. 500 000 Disposisjonsfond 14 200 000 150 000 12 400 000 10 300 000 8 100 000 200 000 6 Investeringsvolumet i Rana kommune har i perioden 2005-2014 gjennomgående vært lavere enn i sammenligningskommunene (kommunegruppe 13). I denne perioden har det gjennomsnittlig blitt investert for 131,7 mill. kr. årlig. Fra 2005 har den nominelle lånegjelda i Rana kommune økt med 921,0 mill.kr. eller 105,3 prosent. Samtidig ser vi at Rana kommune har 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 -100 000 2007 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 0 2005 - - 2006 2 100 000 2005 4 50 000 Det har samlet sett vært en god oppbygging av fond i perioden fra 2005, selv om en betydelig del er bundne fond. De ubundne fondene som kan benyttes til drift er betydelig lavere enn for gjennomsnittet i KG 13 (reelt 110 mill. kr. lavere). Dette er bekymringsfullt i en større omstillingsprosess. Kommunen bør ha som mål å øke disposisjonsfondet de neste årene ved å forbedre netto driftsresultat. 9 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Kommunebarometeret Kommunebarometeret viser hvor godt Rana kommune har løst sine oppgaver i forhold til andre kommuner. Vi har valgt å sammenligne Rana med kommunene i kommunegruppe 13 (KG 13). I KG 13 ligger kommuner som har mer enn 20.000 innbyggere. Kommunebarometeret har i tillegg til de 4 største byene også tatt ut de 6 største kommunene, slik at denne gruppen består av 43 kommuner. Rana får en totalplassering godt under midten av totaltabellen. Plasseringen totalt er litt dårligere enn for ett år siden. Rana har ingen plasseringer helt i toppen, men får topp 100-plasseringer innen eldreomsorg og vann, avløp og renovasjon. Særlig grunnskole og helse, delvis også barnevern og barnehage er de sektorene hvor nøkkeltallene trekker ned. Totalt er profilen noe svakere enn i normalkommunen. I totaltabellen justeres for kommunens inntektsnivå. Det trekker Rana noen plasser nedover på tabellen. Andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året er litt mindre enn andelen som har blitt dårligere. Tabell 1. Plassering Rana kommunebarometeret 2015 mot hvor mange over 80 år som bor på sykehjem • Mange fristbrudd i barnevernet i fjor, den langsiktige trenden er negativ • Korrigert netto driftsresultat var greit i fjor, over tid blir resultatet ørlite bedre. • Kostnadsnivået i barnehagene framstår særlig som rimelige I barnehagene er det oppholdstimer per årsverk og leke- og oppholdsareal per barn som trekker ned. For skolene er de største utfordringene frafall i videregående skole samt andel elever med laveste mestringsnivå siste 4 år. For helse er de største utfordringene trygghetsalarm pr 1000 hjemmeboende. KOSTRA KOSTRA viser hvor mye midler Rana kommune bruker på de ulike oppgaver i forhold til andre kommuner. På samme måte som i kommunebarometeret har vi valgt å sammenligne Rana med kommunene i KG 13. Figur 10. Netto driftsutgifter Rana diff. KG 13 (2014) Øvrige områder; 1,7 mill. kr. Kirke; 5,2 mill. kr. Fysi.planl., kulturm., natur og nærmiljø ; 1,5 mill. kr. Adm. og styring; 11,6 mill. kr. Samferdsel; 13,1 mill. kr. Kultur; 6,7 mill. kr. Grunnskole; 36,5 mill. kr. Barnevern; 10,4 mill. kr. Sosialtjeneste; 10,5 mill. kr. Kommunehelse; 9,5 mill. kr. 106,7 mill. kr. Som tabellen over viser er plasseringene for sosial, økonomi, kostnadsnivå, miljø og ressurser bedret det siste året. Eldreomsorg, kultur og vann, avløp og renovasjon er fortsatt gode mens vi har de største utfordringene innenfor skole, barnevern og helse. Barnehage har hatt en negativ utvikling. Hovedutfordringer og konklusjoner • Skoleresultatene er klart under middels på alle nivåer. Frafallet på videregående blant kommunens elever er høyt – og det øker over tid • Typisk fordeling mellom hjemmebasert eldreomsorg og bruk av institusjon. Det er ikke veldig mange plasser avsatt for demente, målt 10 Sammenligner vi Rana med KG 13 ser vi at Rana brukte vesentlig mer på grunnskole enn gjennomsnittet i KG 13 når vi tar hensyn til demografien (kr. 36,5 mill. mer). Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til barnehagesektoren og pleie- og omsorg der Rana ligger lavere enn KG 13. Her inngår også: fellesutgifter, voksenopplæring, medfinansiering, somatiske tjenester, boliger, flyktninger, landbruk, brann- og ulykkesvern, vannog avløp, tilrettelegging og bistand for næringslivet og andre tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Tabell 3. Netto driftsutg. pr. målgruppe 2010 og 2014 2010 Grunnskoleopplæring Kommunehelsetjeneste Sosialtjeneste Barnevern Fys. planl., kulturm., natur og nærm. Kultur Kirke Samferdsel Administrasjon og styring Barnehage Pleie- og omsorg 2014 18,0 mill. kr. 36,5 mill. kr. 6,1 mill. kr. 9,5 mill. kr. 12,3 mill. kr. 10,5 mill. kr. 2,5 mill. kr. 10,4 mill. kr. 0,9 mill. kr. 1,5 mill. kr. 7,1 mill. kr. 6,7 mill. kr. 4,8 mill. kr. 5,2 mill. kr. 11,2 mill. kr. 13,1 mill. kr. 10,7 mill. kr. 11,6 mill. kr. 73,6 mill. kr. 105,0 mill. kr. -5,1 mill. kr. -7,8 mill. kr. Endring i Endring i k roner prosent 18,5 mill. kr. 102,8 % 3,4 mill. kr. 55,7 % -1,8 mill. kr. -14,3 % 7,9 mill. kr. 316,0 % 0,6 mill. kr. 66,7 % -0,4 mill. kr. -5,6 % 0,4 mill. kr. 8,3 % 1,9 mill. kr. 17,0 % 0,9 mill. kr. 8,4 % 31,5 mill. kr. 42,8 % -10,8 mill. kr. -5,7 mill. kr. -10,6 mill. kr. -2,8 mill. kr. 111,8 % 35,9 % Ser vi på utviklingen de siste 5 år ser vi at sosialtjenesten og kultur har hatt en nedgang i kostnader mens skole har hatt en betydelig økning. I samme periode viser demografien følgende utvikling: Tabell 4. Demografiske endringer 2010-2014 2010 Befolkning i alt Barnehage, 1-5 åringer Grunnskole, 6-15 åringer Barnevern, 0-17 åringer Sosialtjeneste, 20-66 åringer Pleie og omsorg, antall 67-79 år Pleie og omsorg, antall 80 år og over 2014 25 499 26 078 1 470 1 475 3 337 3 075 5 809 5 517 15 240 15 614 2 461 2 880 1 279 1 270 Endring Endring i i antall prosent 579 2,3 % 5 0,3 % -262 -7,9 % -292 -5,0 % 374 2,5 % 419 17,0 % -9 -0,7 % Dersom Rana hadde hatt samme arbeidsgiveravgift som de øvrige kommunene i KG 13 på 14,1 prosent, ville ressursbruken i Rana vært 181,1 mill. kr høyere enn snittet i 2014. Figur 11. Netto driftsutg. Rana diff. KG 13 AGA 14,1 % Øvrige områder; 6,5 mill. kr. Kirke; 6,4 mill. kr. Fysi.planl., kulturm., natur og nærmiljø ; 3,0 mill. kr. Diff Rana/KG 13 ressursbruk 2014 (AGA 14,1 %) Adm. og styring; Samferdsel; 14,1 mill. kr. 17,1 mill. kr. Kultur; 9,6 mill. kr. Grunnskole; 60,0 mill. kr. Barnevern; 12,6 mill. kr. Sosialtjeneste; 12,8 mill. kr. Pleie og omsorg; 26,3 mill. kr. KOSTRA og Kommunebarometeret KOSTRA tallene viser liten og til dels ingen sammenheng mellom ressursbruk på tjenesteområdene sett opp mot resultatene i Kommunebarometeret for 2015. Når Rana bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner og samtidig oppnår dårligere resultater ifølge Kommunebarometeret, er dette bekymringsfullt. Til tross for at Rana bruker betydelige ressurser til grunnskoleopplæring, får vi bunnplassering i Kommunebarometeret. Tallene for 2014 viser at Rana er nr. 43 av 43 (Kommunebarometeret har plassert de 6 største kommunene fra KG 13 i en egen gruppe) og nr. 392 av 416 i landet (mangelfulle data fra 12 kommuner i landet). Eldreomsorg og barnehage er områder Rana bruker mindre ressurser på enn gjennomsnittet i gruppa. Vi får en god plassering innenfor eldreomsorg (14 av 43) mens en dårlig plassering i forhold til barnehage (30 av 43). Rana er blant kommunene som bruker mest ressurser til kommunehelse, men får samtidig en svært dårlig plassering i Kommunebarometeret (36 av 43). Ressursbruken på barnevern og sosialtjenesten er også blant de høyeste av kommunene i KG 13. Sosialtjeneste får en god plassering i Kommunebarometeret (11 av 43), mens på barnevern er Rana nr. 30 av 43. Kultur er det området Rana får høyest plassering i egen gruppe i Kommunebarometeret, nr. 6 av 43. Også nasjonalt er plasseringen god (137 av 428). Ved nasjonal sammenligning er det vann, avløp og renovasjon som gir best plassering (77 av 273). Her er det lave gebyrer som gir mest uttelling. Kommunehelse; 12,7 mill. kr. 181,1 mill. kr. 11 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA Barnehage 120 000 120 208 10 5 109 780 0,8 100 000 0 -1,2 -5,8 -10,8 60 000 -5,2 -5,1 80 000 -8,4 Kroner Nr. 12 av 49 sammenlignbare kommuner Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 -5 Mill. kroner 140 000 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 40 000 20 000 -10 15 633 12 965 0 -15 2008 Rana 2014 Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, alle barnehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, kommunale barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag KG 13 2014 2009 12,9 16,1 94,6 50,2 98,6 91,4 41,3 98,1 152 112 174 141 36,1 92,3 8,7 10,5 4,9 5,9 35,0 91,3 16,8 22,6 5,3 5,3 54,5 40,3 2010 2011 2012 2013 2014 Nr. 30 av 43 sammenlignbare kommuner 12 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA Grunnskole 120 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 100 000 60 104 789 98 359 50 87 418 40 000 20 19,3 2010 2011 10 0Rana Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutg. Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Personell Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere KG 13 2014 20082014 2009 18,0 27,8 20 000 36,5 30 32,9 60 000 30,8 40 30,3 80 000 23,7 3 589 307 23,9 3 113 2 024 2,6 10,3 23,4 36,3 97,2 3,1 7,6 14,9 65,2 92,5 108 216 104 156 203 12,4 279 14,6 90,0 6,7 88,6 5,7 Mill. kroner 82 091 Kroner Nr. 47 av 49 sammenlignbare kommuner Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 0 2012 2013 2014 Nr. 43 av 43 sammenlignbare kommuner 13 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA Kommunehelse Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 20 18 2 381 16 2 228 14 1 916 2 000 12 1 653 Kroner Nr. 47 av 49 sammenlignbare kommuner 2 500 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 1 500 10 8 1 000 3,4 9,5 4,6 6,1 500 8,3 8,8 6 4 2 0 0 2009 2010 Rana 2014 Prioritering Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) 2011 2012 2013 2014 KG 13 2014 4,5 8 250 147 1 689 4,2 6 919 154 1 363 9,8 10,4 80,8 60,2 4,1 4,6 12,5 9,8 8,7 61,1 40,5 3,6 4,4 11,3 Nr. 36 av 43 sammenlignbare kommuner 14 Mill. kroner 3 000 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA pleie og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern 115 000 110 000 60 50 108 866 104 490 30 100 000 5,3 20,5 2014 Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering 80 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass -10,6 KG 13 2014 10 -7,8 Rana 85 000 -9,4 92 725 90 000 12,8 20 95 000 000 Mill. kroner 40 105 000 Kroner Nr. 22 av 49 sammenlignbare kommuner Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 0 -10 -20 31,7 341 443 200930,8 79,0 75,0 73,0 350,0 63,0 315,0 222 404 237 390 54,2 8,6 35,7 3,6 20,1 17,0 20,6 40,0 16,9 27,0 957 539 1 070 077 360 868 2010 2011 2012 2013 2014 Nr. 14 av 43 sammenlignbare kommuner 15 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA sosialtjeneste 5 000 4 500 4 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 3 742 25 4 028 3 834 20 3 000 15 2 500 14,0 15,3 10,4 1 000 15,6 10 12,2 1 500 15,9 2 000 5 500 0 0 2009 Rana 2014 Prioritering Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 2010 2011 2012 2013 2014 KG 13 2014 4,6 4 028 4,2 3 357 725 4,6 1,3 990 2,6 1,1 92 920 43 663 90 898 44 502 9 421 246 53,9 8 859 361 48,7 Nr. 11 av 43 sammenlignbare kommuner 16 Mill. kroner 3 500 Kroner Nr. 38 av 49 sammenlignbare kommuner Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA barnevern 10 000 9 209 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 9 000 8 000 16 14 7 264 12 5 957 10 5 000 8 4 000 6 10,4 6 000 3 000 Mill. kroner 7 000 Kroner Nr. 43 av 49 sammenlignbare kommuner Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern 5,4 2012 2013 2 3,4 2,5 1 000 5,2 4 2 000 0 0 Rana 2014 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Netto driftsutgifter per barn med tiltak Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel undersøkelser som førte til tiltak Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 2010 KG 13 2011 2014 2014 9 209 116 259 173 396 7 321 105 308 165 627 4,6 5,3 4,2 4,6 46 437 49 268 214 664 42,1 58,0 3,7 41 924 31 989 354 136 43,2 82,0 4,0 Nr. 33 av 43 sammenlignbare kommuner 17 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA fysisk planl.,nærmiljø, mv. 800 700 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 10 9 634 614 8 600 500 6 400 5 300 4 3 4,8 200 2 1,6 1,5 3,1 0,9 100 2013 2014 0 0 2010 Rana 2014 Prioritering Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg per innbygger. . Kroner Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Brutto driftsutg. til fysisk planl., kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb. Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger Brutto driftsutg. til plansaksbehandling, per innb. Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø, pr. innbygger Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. Dekningsgrad Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per 10 000 innbygger Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper. 1 2011 2012 KG 13 2014 275 157 95 180 158 784 564 183 400 192 277 199 82 188 78 798 685 262 347 211 398 88 168 295 43 126 Nr. 31 av 43 sammenlignbare kommuner 18 Mill. kroner 7 522 Kroner Nr. 37 av 49 sammenlignbare kommuner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA kultur 2 500 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 1 929 20 2 166 2 069 18 16 1 761 1 500 12 10 8 6,7 9,3 7,9 6,4 4 2 3,4 500 6 11,4 7,1 1 000 Mill. kroner 14 Kroner Nr. 42 av 49 sammenlignbare kommuner 2 000 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern 0 0 2008 2009 Rana 2014 Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i pst av kommunens totale netto driftsutg. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til kino per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 2010 2011 2012 2013 2014 KG 13 2014 4,1 3,9 468 488 458 200 282 259 -24 3 136 148 1 129 886 54 000 51 073 2 073 1 923 62 55 265 107 61 239 30 281 Nr. 6 av 43 sammenlignbare kommuner 19 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA kirke Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger 800 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 700 12 712 673 10 609 600 568 8 Kroner 500 400 6 4,8 4,9 2009 2010 2011 4 5,2 4,8 4,2 200 7,1 6,5 300 2 100 0 0 2008 Rana KG 13 2014 2014 Prioritering Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til andre religiøse formål pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter pr. innbygger Utdypende tjenesteindikatorer Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av 15-åringer Kirkelige gravferder i prosent av antall døde Kirkelige handlinger pr. 1000 medlem Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger Medlemmer i tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere Sysselsatte Sysselsatte i kirken i årsverk pr. 1000 innbygger Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd pr. 1000 innbygger Mill. kroner Nr. 49 av 49 sammenlignbare kommuner 1,3 673 17 165 1,1 474 60 147 85,7 74,3 76,4 96,1 30,4 0,8 5,0 73,5 59,5 58,8 88,3 30,0 0,8 11,9 1,3 1,0 1,0 0,8 2012 2013 2014 KOSTRA samferdsel 15 160 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 1 400 -14,7 -6,7 -9,8 -11,8 60 000 -12,5 80 000 -9,8 100 000 0 -5 -10 1 000 Kroner 5 112 584 Mill. kroner 147 364 127 279 107 239 -4,8 Kroner 120 000 20 945 800 15 600 2010 2011 2012 2013 2014 200 10,2 2009 11,2 -20 2008 10,2 0 400 9,5 -15 17,1 40 000 20 000 2008 2009 2010 2011 10 0 Prioritering Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Kostn. i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb. Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger 20 25 1 074 10 140 000 1 257 1 342 1 200 30 13,1 180 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 21,2 200 000 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern 20 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern 5 0 Rana 2014 KG 13 2014 1 131 41 296 1 389 5 736 1 108 21 856 670 12 703 8,0 37,5 11,0 60,0 112 584 162 355 97 375 122 164 17,9 13 97 10,2 9 139 2012 2013 2014 Nr. 48 av 49 sammenlignbare kommuner Mill. kroner 1 600 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 KOSTRA administrasjon og styring 4 000 3 500 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 3 938 3 665 3 245 20,0 18,0 16,0 3 289 14,0 3 000 Kroner Nr. 39 av 49 sammenlignbare kommuner Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Mill. kroner 4 500 12,0 2 500 10,0 2 000 8,0 10,7 4,6 2,0 2,1 500 6,0 4,0 7,8 9,1 1 000 11,6 1 500 0,0 0 2009 2010 Rana 2014 6.1 Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 6.2 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. Brutto driftsutg. til premieavvik og amortisering, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Interne serviceenheter, i kr. pr. innb. 2011 2012 2013 2014 KG 13 2014 4 117 3 938 2 428 3 860 3 493 2 491 247 197 3 227 164 281 -800 115 0 238 83 2 986 222 331 -641 131 80 Nr. 13 av 43 sammenlignbare kommuner 21 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Nr. 14 av 43 sammenlignbare kommuner 22 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Demografi For å møte eldrebølgen må det satses på velferdsteknologi, slik at kvantiteten på tjenestene kan reduseres der det er mulig. De fleste eldre vil bo hjemme så lenge de kan og med velferdsteknologi kan dette bli mulig. Omsorgstjenestene er i en omstillingsprosess der formålet er å møte disse utfordringene. Denne utviklingen må videreføres og videreutvikles. Det er to hovedområder som omhandler helse- og omsorgstjenester i kommunen: • Trygghetsskapende teknologier som kan muliggjøre at mennesker føler trygghet og har mulighet til å bo lengre hjemme • Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre sin egen helse Endringer i demografien som medfører større andel eldre, samt økning av befolkningen, fører også til ekstra utfordringer for kirkegårdsdriften. Det må derfor også beregnes utvidelser av kirkegårdene, spesielt de sentrumsnære. Likeså fører det til behov for økt kapasitet på driftssiden, økning av ant stillinger og mere driftsutstyr. En meget stor andel (96 prosent) av Ranas befolkning velger kirkelige begravelser. Økning i antall begravelser medfører større driftsutgifter av kirkebygg. Folkemengde 31.12 16-66 år 29 000 28 057 28 000 27 000 26 000 21 000 26 672 20 000 26 078 24 641 25 000 19 000 24 000 23 000 22 000 21 000 17 470 17 344 17 130 18 000 17 000 16 708 16 000 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 20 000 Figur 13. Barnegruppene 1990-2014 - 2030 0-5 år 6-15 år 4 000 3 500 3 000 3 075 3 092 1 723 1 736 2 987 3 180 2 500 2 000 1 500 1 839 1 911 1 000 500 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 For å møte utviklingen må skoledriften struktureres og skoleanleggene dimensjoneres for det elevtallet kommunen har i dag og etter prognosene vil ha fram mot 2030. Skoleanleggene er dimensjonert for et elevtall tilsvarende 4700 elever mens vi i dag og fram mot 2030 vil ha noe i overkant av 3000 elever. Elevtallet pr skole er i Rana 203 mens det for KG 13 er 279. Dette medfører at kostnadene til opplæring blir høye og vil være økende så lenge skoledriften spres på mange enheter. Figur 12. Befolkningsutvikling 1990-2014 – prognose 2030 Figur 14. Eldregruppene 1990-2014 - 2030 67-79 år 80-89 år 90 + 4 000 3 716 3 500 3 190 2 880 3 000 2 410 2 500 2 000 1 581 1 500 1 000 500 0 1 032 1 070 238 239 563 271 62 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Vi får en aldrende befolkning fremover. Eldrebølgen vil medføre økt etterspørsel etter omsorgstjenester. Samtidig vil barne- og ungdomskullene holde seg noenlunde stabil. Det samme gjelder personer i yrkesaktiv alder. 23 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Ansatte Tabell 6. Utvikling lønnskostnader Det er behov for rasjonalisering av tjenestene i form av mer effektiv drift. Effektiviseringen må resultere i nedgang i antall ansatte. Avdelinger Det er utfordrende å realisere gevinster ved å redusere antall ansatte. Slike prosesser tar ofte lang tid og krever god planlegging. Ny teknologi sparer ressurser, men samtidig øker ofte krav til formell saksbehandling. Samfunnet stiller også høyere krav/ønsker om generelt større spesialisering og kompetanse. Når Rana kommune skal effektivisere for eksempel ved hjelp av teknologi, må det avsettes ressurser til prosjektplanlegging og gjennomføring. Organisasjonen må ha den nødvendige kompetansen både på teknologi og prosjektarbeid. Ofte vil kostnadene ligge til sentrale enheter, mens innsparingene kan ligge ute i produksjonen. Dette gir utfordringer når det gjelder gevinstrealisering. Kommunens helsetjeneste vil i økonomiplanperioden få overført nye oppgaver. Fra 2016 er det bebudet en statlig opptrappingsplan knyttet til rusfeltet. Innen dette området vil staten gjøre oppgave og inntektsoverføringer over en fireårsperiode etter modell fra for overføringer til psykisk helsearbeid fra 1998 – 2008. Det er bebudet kommunal betaling for utskrivningsklare innen psykiatrien fra 1.1.2017. Myndighetene vurderer også en oppgaveoverføring av og driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (dps) fra spesialisthelsetjenesten (staten) og den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen rundt 2020. Dette er spesialiserte tjenester som ved en evt. oppgaveoverføring følges opp med økonomiske overføringer til kommunen. Det vil samtidig gi en økning i antall kommunalt ansatte. Tabell 5. Antall faste stillinger Årsverk Avdeling Støtte/Stab Skole PPT Barnehage Helse- og sosial NAV kommune Omsorg Kultur Teknisk Sum årsverk 24 31.12.2013 30.06.2014 31.12.2014 30.06.2015 Endring fra i fjor 63,2 487,4 19,9 188,1 325,1 17,7 476,9 51,1 223,1 67,1 478,2 19,0 182,4 321,2 17,3 472,3 50,4 216,1 63,4 477,6 17,9 185,8 323,5 17,0 475,4 47,5 210,6 64,5 460,9 17,6 184,3 324,2 18,0 480,7 46,8 209,6 -2,7 -17,3 -1,4 1,8 3,0 0,7 8,3 -3,6 -6,5 1 852,5 1 824,0 1 818,6 1 806,5 -17,5 Netto lønnsutgifter Rana kommune (i hele tusen) 2015/1-8 og 2014/1-8 2015 pr august R-2014 R-2015 Endring B-2015 R-2015 Avvik Støtte/Stab Skoleavdeling PPT Barnehageavdeling Helse og sosialavd. NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Totalt 33 618 164 121 8 292 55 280 133 021 5 928 202 929 19 481 68 987 691 657 30 172 3 446 34 907 167 972 -3 851 162 414 7 561 731 6 956 58 563 -3 283 58 908 143 638 -10 617 139 717 6 182 -254 5 899 212 255 -9 326 200 090 18 767 714 19 479 70 109 -1 122 68 504 715 219 -23 562 696 874 Budsjett 2015 30 172 4 735 52 841 167 972 -5 558 254 371 7 561 -605 10 939 58 563 345 100 816 143 638 -3 921 217 303 6 182 -283 9 212 212 255 -12 165 310 944 18 767 712 30 395 70 109 -1 605 107 204 715 219 -18 345 1 094 025 Tallene omfatter faste og variable lønnskostnader inkludert pensjon, arbeidsgiveravgift og sykelønnsrefusjoner. Kostnader til politikere, lærlinger, støttekontakter og brukere er ikke med. Utvikling av regnskapsførte lønnskostnader fra august 2014 til august 2015 viser at kostnaden totalt har økt med 23,6 mill. kr. Merforbruket mellom regnskap og budsjett pr. august 2015 er på 18,3 mill. kr. Lønnsbudsjettet pr august 2015 er ikke regulert for lønnsoppgjøret i 2015. Det vil si at 3 måneder med lønnsøkning ligger inne i regnskapstallene uten budsjettdekning. Lønnsøkningen etter hovedoppgjøret ble på 1,9 prosent gjeldende fra mai 2015. Noe av merforbruket i 2015 må også sees i sammenheng med at lønnsutgiften finansieres av eksterne driftsmidler som tilskudd fra stat og fylke knyttet til løpende prosjekter. For noen av avdelingene vil det være periodisering av lønnsutgifter knyttet til effektivisering av planlagt nedtrekk med virkning fra august/september 2015. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 FREMTIDSSCENARIER Omverdenen er mer usikker. Etter en langvarig periode med svært lave renter kan en kraftig renteøkning bli skjebnesvanger da vi som samfunn kan ha blitt forvent med lave renter. Det er usikkerhet i forhold til arbeidsmarkedet. Den internasjonale nedturen ser ut for å komme til vårt land, samtidig med store reduksjoner i oljeinvesteringene. Det har vært press for å motta flere flykninger noe som ikke ser ut til å avta. Behovet for bosetting og integrering vil sannsynligvis øke. Utviklingen i samfunnet ser ut til å gå mot høyere og mer bevisste krav til kommunen. Vi merker allerede økte krav til kvalitet, kvalitetssikring og dokumentasjon/sporbarhet. Dette sammen med økte miljøkrav og krav til samfunnsutvikling. Ansatte krever mer av kommunen som arbeidsgiver og forventer at kommunen som arbeidsgiver skal være attraktiv. Kommunen kan ikke løse alle problemer som oppstår. En kan gi et minimumstilbud og støtte private initiativ. Velferdsstaten/det sosiale sikkerhetsnett vil bli utfordret når vi går fra en oljeøkonomi til en økonomi vi ikke helt kjenner. For å møte framtiden må kommunen bli bedre på å strukturere og planlegge tjenestene. Rana kommune kan ikke løse oppgaver som andre skal løse (f.eks. staten). Figur 15. Lånegjeld pr. innbygger Lånegjeld pr innbygger 70 000 65 146 60 000 62 817 62 580 50 000 46 650 40 000 30 000 40 744 34 716 20 000 10 000 0 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 Lånegjeld pr innbygger vil øke til over 60 000 kr i perioden. Forutsatt at det gjennomføres tiltak som justerer kommunenes drift i forhold til fremtidige inntektsrammer vil en kunne få en slik utvikling som tabellen og figuren under viser. Figur 16. Alt. 0 Vedtatt økonomiplan Netto driftsresultat (NDR) i % av driftsinntekter Netto finans i % av driftsinntekte Rente og avdrag i % av driftsinnt Dispposisjonsfond i % av driftsin Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 2016 2017 2018 2019 -49 129 2,7 % 4,6 % 6,8 % 5,8 % 1 459 926 79,3 % -53 796 2,9 % 5,1 % 7,2 % 7,1 % 1 590 297 86,8 % -47 707 2,6 % 5,7 % 7,9 % 8,0 % 1 642 148 89,9 % -44 357 2,4 % 5,9 % 8,1 % 8,9 % 1 598 299 87,7 % Vedtatt økonomiplan 2015 - 2018 I vedtatt økonomiplan er det vedtatt brutto lånopptak på 704,1 mill. kr, hvorav 324 mill. var budsjettert i inneværende år. Både årets- og kommende års investeringsplaner må revideres med hensyn til bl.a. fremdrift, jf. bestemmelsene budsjettering med påregnelige utgifter i budsjettåret. Selv med en regulering av årets låneopptak ned til 200 mill. kr, det som til nå er gjennomført, vil kommunens lånegjeld passere 66 prosent av driftsinntektene i år, være 79 prosent i 2016 og nærmere 88 prosent ved utgangen av 2019. 25 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 En vil kunne avsette til disposisjonsfond slik at målet om 8 prosent av driftsinntektene nås og et nivå på NDR på 2,5 prosent i perioden. Men netto lånegjeld avviker vesentlig fra målet på maksimalt 75 prosent av driftsinntektene. Prognosene for rente og avdragsbelastningen er basert på markedets forventninger, som tilsier at kommunens innlånsrente vil være under 2,5 prosent ut planperioden. Normalt rentenivå Det fremgår ovenfor at rentenivået er historisk lavt i forhold til det som har vært normalt tidligere. Tidligere erfaringer viser at dette kan endre seg relativt raskt. Hva som er et normalt rentenivå kan kanskje være grunnlag for en lengre diskusjon, men her simuleres det at kommunenes innlånsrente mer enn fordobler seg i planperioden til 5,5 prosent. Ellers er forutsetningene de samme som ovenfor. Simuleringen illustrerer at kommunen er sårbar ved en relativt kraftig renteoppgang. Scenariet må imidlertid sees på som en «worst case». I virkeligheten vil renteoppgangen påvirke renteinntektene. Økte renteinntekter vil ta ut noe av effekten fra utgiftssiden, og kommunen vil i tillegg kunne dempe effekten av renteoppgangen ved etablering av fastrenter og framtidige renteavtaler. Investeringsstopp I dette scenariet simuleres det at ikke igangsatte investeringer forskyves ut av planperioden. Figur 18. Alt. 2. Investeringsstopp Netto driftsresultat (NDR) i % av driftsinntekter Netto finans i % av driftsinntekte Rente og avdrag i % av driftsinnt Dispposisjonsfond i % av driftsin Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 2016 2017 2018 2019 -49 319 2,7 % 4,6 % 6,8 % 5,8 % 1 401 286 76,1 % -55 126 3,0 % 5,0 % 7,2 % 7,2 % 1 429 967 78,1 % -53 477 2,9 % 5,4 % 7,5 % 8,4 % 1 408 148 77,1 % -51 757 2,8 % 5,5 % 7,7 % 10,6 % 1 370 459 75,2 % Figur 17. Alt. 1. Normalt rentenivå Netto driftsresultat (NDR) i % av driftsinntekter Netto finans i % av driftsinntekte Rente og avdrag i % av driftsinnt Dispposisjonsfond i % av driftsin Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 2016 2017 2018 2019 -40 336 2,2 % 5,1 % 7,2 % 5,4 % 1 459 926 79,3 % -35 177 1,9 % 6,1 % 8,3 % 5,6 % 1 590 297 86,8 % -19 262 1,1 % 7,3 % 9,4 % 4,9 % 1 642 148 89,9 % -6 605 0,4 % 8,0 % 10,1 % 3,8 % 1 598 299 87,7 % Det fremgår av nøkkeltall og figur at kommunen ved å utsette investeringene oppnår bedre bærekraft i planperioden enn ved de foregående alternativene. Rente og avdragsbelastningen i perioden blir mindre uten de store utslagene i forhold til utgangspunktet i nåværende økonomiplan. Utslagene er omlag 0,5 prosentpoeng også her. Låneopptaket og dermed lånegjelden blir den samme som i forrige scenario. Som det fremgår av tallene og figuren blir imidlertid bærekraften mindre ved at rente- og avdragsbelastningen øker med ca. 2 prosentpoeng i forhold til første scenario. Dette påvirker NDR veldig negativt i perioden. I 2019 er det på bare 0,4 prosent, noe som igjen får konsekvenser for muligheten til å avsette til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet reduseres fra 5,4 prosent av driftsinntektene i 2016 til 3,8 prosent i 2019. 26 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Figur 19. Lånegjeld pr. innbygger Lånegjeld pr innbygger 60 000 53 868 50 000 51 061 46 650 40 000 30 000 51 056 konsekvensene av at kommunen tapte rettssaken angående eiendomsskatt, samt øvrige endringer på eiendomsskatt. Estimatet for 2015 var for optimistisk og det er kommet inn andre klager på eiendomsskatten. Tabell 7. Alt. 3. Redusert eiendomsskatt 40 744 34 716 Netto driftsresultat (NDR) i % av driftsinntekter Netto finans i % av driftsinntekte Rente og avdrag i % av driftsinnt Dispposisjonsfond i % av driftsin Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 20 000 10 000 0 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 Lånegjeld pr innbygger vil i planperioden ikke øke utover kr 54 000 pr innbygger, men kan bli noe høyere i enn figuren viser lenger ut mot 2025, avhengig av investeringsnivået etter 2019. I simuleringen mot 2025 forutsettes det et årlig investeringsnivå på mellom 100 og 120 mill. kr. Redusert eiendomsskatt Dette scenariet bygger på de samme forutsetningene som det første og illustrerer 2016 2017 2018 2019 -39 529 2,2 % 4,7 % 6,8 % 5,9 % 1 459 926 79,8 % -44 196 2,4 % 5,1 % 7,3 % 7,1 % 1 590 297 87,3 % -38 107 2,1 % 5,8 % 7,9 % 8,0 % 1 642 148 90,4 % -34 757 1,9 % 6,0 % 8,1 % 8,9 % 1 598 299 88,1 % I forhold til normalscenariet ovenfor vil NDR reduseres til under 2 prosent i perioden, men man vil kunne nå målsettingen om et disposisjonsfond på 8 prosent. Oppsummert viser simuleringene at kommunen er sårbar for endringer i rammebetingelsene i årene framover med de ambisjonene som ligger i vedtatt økonomiplan. Dette selv om man klarer å gjennomføre omstillingen som ligger til grunn for balansert økonomiplan for årene 2015 – 2018. 27 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 ØKONOMISTYRING OG PROSESS Perspektiv, tidshorisont og beslutninger I nedbrytningsmetoden bestemmer ledelsen formål og mål for virksomhetene, og hvilke ressursrammer som skal stilles til disposisjon, for at de skal ivareta formålet og nå målene. Perspektiv og tidshorisont Den enkelte ansvarsenhet får på denne måten en ramme som den må holde seg innenfor. I den økonomiske planlegging er det viktig å se på hvilket perspektiv og hvilken tidshorisont en har. For å legge de økonomiske rammer kan man enten ha perspektivet nedenfra og opp eller ovenfra og ned. Fordelen med denne måten er at man har sikret en totalsum som ikke overstiger hva man har ressurser til. En del av koordineringsarbeidet er allerede foretatt ved tildeling av mål og rammer. Et problem med denne metoden kan være at den enkelte ansvarsenhet har liten påvirkningskraft på enhetens ambisjonsnivå. Målene og rammene blir fastsatt ovenfra, og følelsen av overkjøring eller følelsen av ikke å bli hørt selv om man har gode argumenter, kan virke demotiverende. Nedbrytningsmetoden kan være rask og tidseffektiv i første omgang, men kan føre til store problemer under gjennomføringen av planene. I integrasjonsmetoden innkaller ledelsen virksomhetsledere, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og eventuelle andre sentrale interessenter til et felles møte i starten av plan- og budsjettarbeidet. I perspektivet nedenfra og opp tar en utgangspunkt i de enkelte enheter sine tilbakemeldinger og de behov som meldes fra de enkelte. Forslagene fra enhetene blir bearbeidet og samordnet til et felles forslag. Styrken med denne metoden er den kan få frem gode forslag nedenfra. Svakheten er at summen av alle forslag som regel sprenger alle rammer. Bearbeidingen og den nødvendige beskjæringen av forslagene kan bli en nedtur for forslagsstillerne. De ulike fagmiljøene er partsrepresentanter og vil gjerne argumentere for at kommunen bør satse på deres områder. Kommunene er tjent med å ha engasjerte fagfolk som gløder for sine arbeidsområder og har en indre motivasjon for arbeidet. Siden fagfolk vet av erfaring at alle forslag blir beskåret, kan det være fristende å ta hardt i når en beskriver sitt eget ressursbehov. Det gjør ikke samordningen lettere. I perspektivet ovenfra og ned legger politikerne og ledelsen rammer som brytes ned til de enkelte enheter. 28 Der går en gjennom planforutsetningene og har en felles idédugnad på hvordan organisasjonen skal møte utfordringene den står foran. Man fastsetter milepælene for det videre arbeidet. Grupper eller enkeltpersoner får i oppdrag å utrede vanskelige spørsmål. Utredningene legges frem og drøftes i fellesmøter, der det blir trukket konklusjoner av de som har myndighet til det, før arbeidet går videre. Denne metoden forutsetter at partene i organisasjonen respekterer hverandre og hverandres roller, er enige om hvilket hovedformål organisasjonen skal ivareta, og er innstilt på at de ulike partenes særinteresser skal bli ivaretatt i rimelig grad. Ledelsen styrer prosessen ut fra innspillene fra interessentene og rammebetingelsene som omgivelsene gir. Metoden krever både god planlegging av tidsbruken og prosesskompetanse, men den kan samtidig skape bred innsikt i og forankring for planer og budsjetter i hele organisasjonen BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Visjon, verdier, strategi Det har siden 2006 ikke blitt produsert noen ny kommuneplan. Kommuneplanen skal gi føringer for økonomiplanen som igjen gir føringer for budsjettet. I og med at det ikke er vedtatt noen ny plan gjelder planen fra 2006. Visjonen i kommuneplanen for 2006-2016 sier: Visjonen er 5 000 flere innbyggere i løpet av de nærmeste 20 årene. Videre står det i samme dokument om Mo i Rana Vårt verdigrunnlag baseres på begrepene: ”Rana Raus og Romslig” Strategier • Bedre utnyttelse av eget inntektsgrunnlag FRODIGE RANA MOTOR FOR REGIONAL VEKST OG UTVIKLING • Ikke økt lånegjeld pr. innbygger i perioden • Vedlikeholde verdien av kommunens bygg og anlegg • Styrke evnen til å møte uforutsette endringer. Rana skal bli et sted preget av nyskaping, vekst og utvikling. • Mål om netto driftsresultat hvert år på 3 prosent Det skal legges opp til en politikk for nærings- og samfunnsutvikling som gir flere arbeidsplasser og et økt antall innbyggere. • Skape næringsgrunnlag for framtidige velferdstjenester 29 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT Ser vi på økonomiplanen 2015-2018 som ble vedtatt i desember 2014, viser denne at vi i 2018 vil få følgende situasjon: budsjettendringer. Det betyr at endringene ikke fører til økt utgift/redusert inntekt for noen parter, dersom arealbruk mv. er i samsvar med budsjettforutsetningene. Utbytte Helgeland Kraft AS Utbetalt utbytte fra kommunens eierandel i kraftselskapet har variert vesentlig de seneste årene, fra 21,6 mill. kr i 2012, via 8,2 mill. kr i 2013 til 18 mill. kr i fjor. NDR Disp.fond Nto.lån Mål Rana 2018 2,0 % 3,0 % 8,0 % 6,4 % 75 % 88 % Dette skyldes at Rana kommune har foretatt noen store investeringer som har ført til en betydelig økning i lån. Disposisjonsfondet har økt, det samme har NDR. Netto lånegjeld har imidlertid økt med 465 mill. kr – 90 prosent. Dette gjør at kommunens økonomiske situasjon er betydelig forverret. For å komme til utgangspunktet vil det ta 10 år med en årlig nedbetaling av lån (økte årlig avdrag) på 58 mill. kr. Hva er nytt siden i fjor? Rana Byggdrift KF Parallelt med budsjettprosessen høsten 2015 må driftsbudsjett for Rana Byggdrift KF produseres. Alle utgifter/inntekter vedrørende bygg må ut av Rana kommunes budsjett og inn i nytt selskap. I tilfeller der ansatte og/eller oppgaver som ikke er en del av Byggdrift i dag skal overføres fra avdelinger i kommunen til Rana Byggdrift KF, må tilhørende budsjettmidler følge med. Når internhusleie innføres, blir bruttobudsjettene endret. Kommunens budsjett på avdelingsnivå blir styrket, tilsvarende blir budsjettet til Rana Byggdrift KF redusert, netto konsern (kommune/KF) blir uendret. Regnskapsføringen blir tilsvarende 30 I 2015 er det budsjettert med 17 mill. kr i utbytte, men etter forslag fra styret, blir utbyttet 10,5 mill. kr, 6,5 mill. kr lavere enn budsjettert. Selskapet igangsatte/pågående investeringer på 1,5 mrd. Kr jf. pressemelding fra oktober 2014, samtidig som det i følge årsrapport for 2014 skisseres betydelig investeringsbehov framover. Det varsles samtidig i resultatrapport for første kvartal i år et redusert driftsresultat i 2015. Av tallene fremgår det at driftsresultatet er redusert med ca. 23 prosent. Med bakgrunn i de framtidsutsiktene som selskapet selv ser for seg er det ikke forsvarlig å opprettholde et forventet utbyttenivå som tidligere. Konsesjonskraft Rana kommune har de tre siste årene solgt sitt uttak av konsesjonskraft på årlige fastpriskontrakter. Kraften ble solgt for henholdsvis 29,406, 29,01 og 28,4 øre pr KWh. Netto inntekt for Rana ble i 2013 29,3 mill. kr, 28,0 mill. kr i 2014, mens budsjettert inntekt i 2015 er 26,9 mill. kr. Prisutviklingen framover er usikker og prisene for kontrakter i årene framover ligger lavere nivå enn salget for 2015. Noterte priser på kraftbørsen Nasdaq for kontrakter i 2016 var den 18. juni 22,6 øre pr KWh, et nivå som er godt hjulpet av en høy eurokurs. I september 2014 var prisen for fastpriskontrakter ca. 3,5 øre høyere, men med en valutakurs som var en femtiøring lavere. Prisnivået på kort sikt vil sannsynligvis stige utover høsten, men dette kan endres av kortsiktige faktorer som nedbør mv. I planleggingen for 2016 bør en sannsynligvis legge seg noe lavere enn prisen i 2015, f.eks. et øre lavere som utgjør ca. 1,5 mill. kr, og ta høyde for en noe høyere OED-pris, til sammen 2 mill. kr. Terrasaken I gjeldende økonomiplan er det forutsatt at et worst case- senario med utbetaling av hovedstol og renter vil medføre en netto pluss/minus nullkonsekvens for kommunen. Resultatet av forliket er BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 at kommunen må utbetale 109 mill. kr mindre enn worst case. I tiltaket ligger det 5,2 mill. kr i reduserte renteutgifter fra 2017. Dette kan nå reduseres fra 2016 Det samme beløpet ligger inne som redusert inntekt samme år. Da utbetalingen ikke blir nærmere 300 mill. kr, men 182 mill. kr, vil renteinntektene bare reduseres med ca. 4 mill. kr Eiendomsskatt Rana kommune var i rettsak med Rana Gruber AS om nivået på eiendomsskatten. Kommunen tapte saken noe som medfører reduserte inntekter i 2015 og fremover. Rettsaken ga ikke følgevirkninger for øvrige næringseiendommer. I tillegg har regjeringen sendt ut på høring forslag til endringer i reglene om eiendomsskatt. Endringen vil kunne medføre vesentlige nedganger i eiendomsskatteinntektene. Dersom forslagene går igjennom, er det anslått en nedgang i årlige eiendomskatteinntekter mellom 11,7 mill. kr og 32,7 mill. kr. I tillegg må næringseiendommene takseres på nytt, noe som vil medføre en engangskostnad på 1,2 mill. kr eller 8,6 mill. kr i 2016. To årlige inntak i barnehagene Det ser ut for at det vil bli krav om to inntak i barnehagene i stedet for som i dag, Ett inntak. Det forventes at en omlegging vil bli behandlet i statsbudsjettet og at dette fører til økt rammetilskudd. Det samme gjelder for redusert foreldrebetaling for de med lave inntekter. Kommuneproposisjonen 2016 • Nordland Teater (4,4 mill. kr) • Helgeland Reiseliv AS (1,7 mill. kr) • Helgeland Museum (1,6 mill. kr) • Driv Karriere (Rana Produkter) (0,9 mill. kr) • Kunnskapsparken Helgeland (0,8 mill. kr) Det kan stilles spørsmål om alle tilskuddene er en del av kommunens ansvar og/eller om størrelsen på tilskuddene er riktig. Når det gjelder tilskuddet til Rana Kirkelige fellesråd er dette en del av økonomiplan og budsjettarbeidet hvert år. Vår vurdering er at tilskuddet til Nordland Teater er vanskelig å redusere da dette er et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og Rana kommune. Samtidig utgjør tilskuddet en vesentlig del av kulturavdelingens budsjett. Vi foreslår derfor at akkurat dette tilskuddet holdes unna ved generelle rammenedtrekk som fordeles ut i avdelingene. Tilskuddene totalt bør vurderes på nytt. Både i forhold til lovlighet, hvorvidt de er innenfor kommunens oppgaver og i forhold til størrelse og gjenytelse. I en slik gjennomgang bør også tilskuddene vurderes både i forhold til hvordan de skal administreres og budsjetteres og føres i regnskapet. Reglene om premieavvik er strammet inn to ganger. Det kan tenkes at reglene vil bli ytterligere strammet inn, noe som vil gi enda større utfordringer. • Økning i frie inntekter ca. 10 mill. kr Premieavvik • Helsestasjon og skolehelsetjeneste ca. 1,0 mill. kr Akkumulert premieavvik utgjorde pr. 1/1-2015 ca. 360 mill. kr. Det akkumulerte premieavvik er av Norges største i forhold til driftsinntektene. • Rus og psykisk helse ca. 2,0 mill. kr • Fleksibelt barnehageopptak ca. 2,0 mill. kr • Demografi – pensjon mv. Tilskudd Rana kommune utbetalte ca. 40 mill. kr i tilskudd i 2014. Det er ikke gitt noen føringer for hva kommunen ønsker med tilskuddene totalt sett. Tilskuddene ser ut for å ha blitt vurdert enkeltvis uten noen overordnet strategi. De største utbetalingene gikk til: • Rana Kirkelige fellesråd (17,1 mill. kr) • Rana Utviklingsselskap (5,3 mill. kr) Rana kommune har satt av maksimalt premieavvik siden oppstarten av ordningen i 2003. Amortisering av premieavviket i 2015 er ca. 43 mill. kr. Dersom vi viderefører dagens praksis, regler og nivå, vil samlet akkumulert premieavvik utgjøre ca. 370 mill. kr i 2016 for deretter å reduseres. Amortiseringen vil være høyest i 2021 med ca. 87,1 mill. kr. Med andre ord har Rana kommune utsatt sine pensjonsforpliktelser med til sammen ca. 360 mill. kr. I 2002/2003 når ordningen startet, kunne amortiseringen fordeles på 15 år. I 2011 kom det en innstramming til 10 år og i 2014 til 7 år. Dette 31 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 gjør at vi får en topp på akkumulerte premieavvik i 2016 og en topp på amortisering i 2021. Figur 20. Utvikling premieavvik og amortisering premieavvik 100 0 87 75 80 -50 54 60 45 40 -80 -329 32 -370 16 3 7 32 26 20 13 6 -1 -8 -20 -19 -35 -38 -40 -60 -200 -215 -39 -41 -54 -10 -10 -32 -20 -29 -17 0 25 -150 20 Mill. kroner -100 -250 Netto føring pensjon -300 drift Amortisering premieavvik -350 Akkumulert uamortisert premieavvik -400 Nytt inntektssystem for kommunene Regjeringen har i kommuneproposisjonen varslet endring av inntektssystemet for kommunene. Regjeringen legger i proposisjonen opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren 2016. I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil vurdere ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene fram mot kommuneproposisjonen for 2016. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Justeringer drift og finans 2016 - 2019 Omstillingsbehov uten nye tiltak 2016 Finans Frie inntekter Utbytte Helgeland Kraft Låneportefølje og investeringer 2015 Eiendomsskatteinntekter Rentekompensasjon skolebygg Renteinntekter og avsetning DnB Pris konsesjonskraft 2016 Rente og avdragsbelastning fra investeringsprogrammet Usikkerhet pensjon Styrking NDR Økt premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Bruk av næringsfond - tilskudd Kunnskapsparken Sum finans Drift Skole - demografi Omsorg - demografi HR - avdeling - valg 2017 og 2019 Økonomi - tilskudd Kunnskapsparken Helse- og sosial - økt antall brukere (Kløverbakken) Helse- og sosial - MTA Kløverbakken Helse- og sosial - MTA Per Persaveien Omsorg - Selfors sykehjem Teknisk - etablering KF Bygg Teknisk - tilskudd Ishall Teknisk - boligfelt utenomhus Teknisk - tilskudd Stålhallen Teknisk - FDV Selfors sykehjem Teknisk - FDV Hauknes skole Teknisk - FDV Ny ungdomsskole Ytteren Rana Byggdrift KF - økt vedlikehold bygg (KST vedtak) Helse- og sosial - helsestasjon og skolehelsetjeneste Helse- og sosial - rus og psykisk helse Barnehage - fleksibelt barnehageopptak Sum nye konsekvensjusteringer Sum drift Balansering budsjett og økonomiplan Sum drift og finans Innspill økonomiplan 2016-2019 Sum innmeldte nye tiltak /behov DRIFT Balansering inkl. nye tiltak 2017 2018 2019 -4 000 12 000 -2 400 6 300 200 -1 200 5 000 14 910 6 100 10 700 -10 430 15 500 300 52 980 1 000 12 000 -1 900 6 300 500 -1 200 5 000 18 980 9 100 17 000 -10 430 22 000 300 78 650 4 000 12 000 -1 500 6 300 800 -1 200 5 000 23 400 9 100 23 200 -10 430 29 500 300 100 470 2 300 -600 -200 250 -400 1 100 200 1 800 6 000 0 -300 -3 900 5 350 5 350 5 500 -600 -200 350 -400 2 600 475 3 800 9 800 -500 -300 -3 900 5 350 5 350 5 500 -600 -200 550 -400 2 600 475 3 700 13 500 0 -300 -3 900 5 350 5 350 5 500 -600 -200 550 -400 2 600 475 1 200 1 000 2 000 2 000 5 650 17 150 1 200 1 000 2 000 2 000 5 900 34 125 1 200 1 000 2 000 2 000 5 900 39 625 1 200 1 000 2 000 2 000 5 900 43 725 -9 000 12 000 -900 6 300 -1 200 5 000 10 280 3 100 4 400 -10 430 8 000 300 27 850 500 1 500 -500 -300 -3 900 5 350 -45 000 -87 105 -118 275 -144 195 - - - - 42 005 55 655 61 830 60 630 -87 005 -142 760 -180 105 -204 825 33 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Konsekvensjusteringer Sentrale Støttetjenester Konsekvensjusteringstiltak Underdekning forsikringer ansatte KS Kontingent OU Underdekning tilskudd Prisøkning revisjon (selskapskontroll) Økte utgifter politisk virksomhet Sum konsekvensjusteringstiltak 2016 650 250 400 300 900 2 500 2017 650 250 400 300 900 2 500 2018 650 250 400 300 900 2 500 2019 650 250 400 300 900 2 500 2016 1 100 1 100 2017 1 100 1 100 2018 1 100 1 100 2019 1 100 1 100 2016 1 100 1 100 2017 1 100 1 100 2018 1 100 1 100 2019 1 100 1 100 Konsekvensjusteringstiltak Prisøkning 110-sentralen Salten Deltakelse nytt nødnett Inntektstap, sanerte avgiftsparkeringsplasser 2014/2015 Ny bydelspark Selfors Drift sjøfronten Sum konsekvensjusteringstiltak 2016 200 250 300 200 950 2017 200 250 300 50 400 1 200 2018 200 250 300 50 400 1 200 2019 200 250 300 50 400 1 200 Sum nye konsekvensjusteringer 5 650 5 900 5 900 5 900 Skole Konsekvensjusteringstiltak Økte skyssutgifter (prisstigning ca 17-20 kr billettandel ) Sum konsekvensjusteringstiltak Omsorg Konsekvensjusteringstiltak Samh.reformen: red. inntekt pga red. liggetid i sykehjem Sum konsekvensjusteringstiltak Teknisk 34 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Tabell 8. Foreløpig oversikt over rammereduksjoner 2016-2019 (forutsatt at ingen nye tiltak legges til). Avdelingsvise rammereduksjoner 2016 - 2019 Budsjett 2015 Støttetjenester Skoleavdelingen 2019 Andel Sum KOSTRA reduksjon 2017 -3 485 -6 745 -9 159 -11 166 -7,9 % -4,2 % -12,1 % 257 164 -10 670 -20 654 92 579 2018 Andel flatt 2016 -28 045 -34 191 -7,9 % -5,4 % -13,3 % 7 942 -335 -648 -880 -1 073 -7,9 % -5,7 % -13,5 % Barnehageavdelingen 170 858 -4 213 -8 155 -11 073 -13 500 -7,9 % 0,0 % -7,9 % Helse og sosialavdelingen 208 572 -8 053 -15 588 PPT NAV kommune Omsorgsavdelingen 46 247 294 582 Kulturavdelingen 28 573 Teknisk avdeling 162 825 Kirkelig fellesråd 15 818 SUM -21 165 -25 804 -7,9 % -4,5 % -12,4 % -3 630 -4 929 -6 009 -7,9 % -5,1 % -13,0 % -8 810 -17 052 -23 154 -28 229 -7,9 % -1,7 % -9,6 % -2 013 -2 733 -3 332 -7,9 % -3,8 % -11,7 % -5 575 -10 792 -14 653 -17 865 -7,9 % -3,1 % -11,0 % -2 483 -3 027 -7,9 % -11,3 % -19,1 % -3,4 % -11,2 % -1 875 -1 040 -945 -1 829 1 285 160 -45 000 -87 105 Rammereduksjoner for avdelingene Nedenfor er det lagt inn administrasjonens forslag til rammenedtrekk i omstillingen. Rammenedtrekkene er revidert i forhold til endringer i de økonomiske forutsetninger siden budsjett og økonomiplanarbeidet forrige år. Rammenedtrekkene har tidligere vært basert 70 prosent på budsjettrammen og 30 prosent på differansen mellom sektoren og gjennomsnittet i -118 275 -144 195 -7,9 % KOSTRA-gruppe 13. Følgende endringer i modellen er gjort: • Tilskudd til Nordland teater er ikke en del av nedtrekket • Samferdsel i Teknisk avdeling er holdt utenom KOSTRA nedtrekk Rammereduksjonene er foreløpige og det kan komme endringer blant annet når statsbudsjettet fremlegges i oktober. 35 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Sentrale støttetjenester Tiltak Vakanser HR KS Svar Ut (lønnskostnader KS Svar UT (porto etc.) Telefoner på nett Fellesutgifter IKT (telefoni etc.) Red. tilskudd Ksak eierskapsmelding Drift RKK Generelt rammenedtrekk Sum tiltak KS Svar ut Gradvis implementering i 2015. Budsjettert effekt er ikke mulig å ta ut isolert i HR-avdelingen slik økonomiplanen forutsetter. Dette er et gjennomgående effektiviseringstiltak som berører hele organisasjonen. Økonomisk effekt i HRavdelingen omfatter redusert porto og mindre tidsbruk ved postsortering etc. Innsparing i tidsbruk ligger i stor grad ute i organisasjonen hos saksbehandlere som effektiviserer sine arbeidsprosesser. I økonomiplanen justeres rammenedtrekket slik at reel effekt i HR-avdelingen tas ut. Prinsipiell vurdering av hvordan effektiviseringsgevinster skal tas ut på tvers av organisatoriske grenser må klargjøres. Effekt effektiviseringstiltak HR-avdelingen (reduksjon stillinger) Stillingsreduksjon som følge av omstillingstiltak /effektiviseringstiltak i HR-avdelingen. Prosessløypene innenfor HR- avdelingen skal gjennomgås og det forventes effektivisering som 36 2016 165 -450 -100 -200 -550 -260 -2 090 -3 485 2017 165 -600 -100 -100 -500 -1 550 -260 -3 800 -6 745 2018 2019 165 165 -600 -600 -100 -100 -100 -100 -500 -500 -2 050 -2 050 -260 -260 -5 714 -7 721 -9 159 -11 166 følge av dette. I tillegg tas det ut effekt av KS svar ut og andre effektiviseringstiltak. I første omgang inndras to årsverk. Nedtrekket fordeles i utgangspunktet mellom personal og service enheten. Bemanningsressursene innenfor HRavdelingen vil i større grad enn tidligere bli sett i sammenheng for å oppnå fleksibilitet, effektiv ressursbruk og maksimal utnyttelse av kompetanse. Forutsetter midler til å kjøpe dataløsninger/oppgradere dagens løsninger. Gjennomgang av telefoni/sentralisering av telefoniløsning Gjennomgang av telefoni system/ordning i Rana kommune for optimal bruk og ressursstyring. Omfatter både avtaler, teknisk løsning og drift. Gjennomgang printerløsning Innsparing gjennomgang av printerløsning administrative funksjoner rådhus. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Skoleavdelingen Tiltak Legge ned Alteren skole Legge ned Dalsgrenda skole Etablere ny ungdomsskole på Ytteren Sammenslåing av Mo og Gruben ungdomsskoler Generell nedbemanning Avvikle Sommer SFO/endre forskrift SFO Sum tiltak 2016 2017 -2 700 -2 300 -5 000 2018 2019 -5 400 -5 400 -4 600 -4 600 -5 000 -5 000 -1 500 -3 000 -10 170 -10 154 -11 045 -15 691 -500 -500 -500 -500 -10 670 -20 654 -28 045 -34 191 Endring av SFO forskrift Nedlegging av Dalsgrenda skole Det ble, jfr budsjettvedtak for 2015, gjort endringer for å innføre sommerstenging av SFO. Under behandling av forskriften ble det fattet vedtak om at dette ikke skulle gjøres gjeldende for sommeren 2015. Signalene om hva en ønsket videre var relativt uklare, men det ble i formannskapet uttrykt muntlig at en ønsket en gjennomgang av SFO-ordningen. Det arbeides nå for å se helhetlig på SFO-ordningen og koble dette mot et ønske om endring av skoledagen på barnetrinnet. Dette innebærer blant annet vurdering og endring av eksisterende plasstyper og rasjonalisering av sommer SFO tilbudet. Det ble, da ny forskrift ble lagt fram våren 2015, antydet ei innsparing i overkant av 0,5 mill. Hauknes skole vil stå ferdig utbygd våren 2016. Den vil da framstå som ei ny og moderne skole og ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alle elever fra Dalsgrenda skole. Overføring av elever til Hauknes vil gi en tilnærmet nettogevinst i sparte lønnsmidler. Når skolen foreslås nedlagt først i 2017, er det fordi det tas høyde for de prosesser som må kjøres i forkant av ei skolenedlegging. Strukturendringer Som kjent foreligger det rapport som setter opp ulike alternativer til en framtidig skolestruktur. Rapporten er sendt tilbake til administrasjonen for ytterligere utredninger. I saksframlegget til rapporten argumenteres det med at forslag om nedlegging av skoler i budsjettsammenheng er en uheldig måte å etablere en ny skolestruktur. Samtidig er det vel rimelig å hevde at en reduksjon i rammene i den størrelsesorden det legges opp til i økonomiplanperioden synes svært krevende å gjennomføre uten å gjøre strukturelle grep. Det planlegges å legge fram ny sak til behandling med påfølgende høringsprosess og saksframlegg om ny skolestruktur våren 2016. Så nær som for sammenslåing av Båsmo og Selfors ungdomsskoler er forslagene til strukturelle endinger her en positiv antakelse av hvilket vedtak som vil bli fattet, og i tråd med alternativer satt opp i omtalte rapport. Sammenslåing av Båsmo og Selfors ungdomsskoler Nytt skolebygg for de to ungdomsskolene er planlagt ferdigstilt ved årsskiftet 2016/2017. Fra skolesjef er det signalisert at nybygget tas i bruk når det er ferdigstilt selv om dette måtte komme midt i skoleåret. Nedlegging av Alteren skole Ny ungdomsskole for Båsmo og Selfors vil etter planen være ferdig ved årsskiftet 2016/2017. Gamle Båsmo u. vil bli frigjort og kapasiteten ved skoleanleggene på Båsmo vil være vesentlig utvidet. Et tidligere argument for å ikke overføre/ avvente overføring av elever fra Alteren til Båsmo har vært fysiske forhold ved Båsmo barneskole. Dersom ungdomsskolebygget kan brukes i kombinasjon med barneskolebygget kan ei overføring av elevene fra Alteren til Båsmo forsvares. Det vil bety ei overføring fra skoleåret 2017/2018. Det vil også gi tilstrekkelig tid til å kjøre nødvendige prosesser i forkant av skolenedlegging. Sammenslåing av Mo ungdomsskole og Gruben ungdomsskole I nevnte rapport er også ei sammenslåing av ungdomsskolene Gruben og Mo tatt fram. Investeringskostnadene ved å legge denne skolen til Mo vil være betydelig lavere enn om skolen etableres på Gruben. Dette alternativet kan gi en noe mer tidsriktig skole på Mo. Det antas også at ei utbygging av Mo ungdomsskole kan ferdigstilles tidligere enn ei ny ungdomsskole på Gruben. Det kan vurderes om Ranahallen kan benyttes som gymnastikkanlegg for skolen når Fylkeskommunen ikke lenger er aktuell som leietaker. De strukturelle grep som her er foreslått vil også gi reduserte FDVU-kostnader. Disse er ikke beregnet her. 37 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Redusert bemanning Rundt 90 prosent av avdelingens totale ramme disponeres til lønn. Det er ikke mulig å gjøre strukturelle endringer før budsjettåret 2017. Gjennom tidligere tiltak har avdelingen redusert timetallet på barnetrinnet til nasjonal norm, tatt bort skolematordning, skolefruktordning, og leirskoleordning. En vesentlig reduksjon i bemanning vil derfor være det eneste tiltaket avdelingen kan ta i bruk for å tilpasse seg reduserte rammer. For budsjettåret er det beregnet en reduksjon i bemanning tilsvarende 7,5 mill. I tillegg til dette vil avdelingen gå inn i budsjettåret med et antatt merforbruk i 2015 på rundt 6 mill. Det betyr en reduksjon i bemanning tilsvarende totalt 13,5 mill. Når denne i all hovedsak får effekt først ved start skoleåret 2016/2017, betyr det en reduksjon i bemanning tilsvarende vel 50 årsverk. En slik reduksjon er i beste fall svært krevende, om ikke helt urealistisk å gjennomføre. Avdelingen hadde i gjennom 2014 en betydelig nedgang i kostander til vikar. Skolene bestrebet seg på å omdisponere gjennom dagen for å unngå å leie inn vikarer. Rommet for å gjøre slike omdisponeringer er for skoleåret vi nå går inn i svekket, og skolene melder at det må påregnes en økning i bruk av vikar. Ei ytterligere nedbemanning vil forsterke dette. Slik skolesjefen vurderer det vil det alltid være mulig å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet avdelingen skal gi. Det er også et sterkt fokus på dette i avdelingen. Skolesjefen vil ikke utdype dette videre ut over at kommunens skoler er offensive og deltar på større satsinger i nasjonal regi, og særlig at avdelingen er i ferd med å implementere et planverk som systematisk skal følge opp skolene i arbeidet med kvalitetsutvikling. Det er tidligere i økonomiplan og ulike saksframlegg rundt skolestruktur pekt på at manglende strukturelle grep medfører at hele avdelingen utarmes. Dette gjør at arbeidet for å heve kvaliteten forringes, motivasjonen hos de ansatte faller og det er en reell fare for at det arbeidet skolene nå gjør for å styrke kvaliteten faller sammen. Økonomi og bemanning er ikke det eneste svaret for å sikre kvalitet, men at disse er tilstrekkelige er likevel en forutsetning. Det hevder skolene at de ikke er i dag. Man bør også være oppmerksom på den uro en uavklart skolestruktur skaper blant ansatte, elever og foresatte. Debatten har vært pågående i en årrekke bakover. Dette bidrar ikke til å holde fokus på skolens primære oppgave; å gi god opplæring til den enkelte elev. Barnehageavdelingen Tiltak Nedlegging av Myrtun, 18 småbarnsplasser 2015/2016 Nedlegging 27 småbarnsplasse august 2015/2016 Nedleggelse 27 småbarnsplasser august 2016/2017 Justert nedtrekk i hht periodisering av nedlagte småbarnsplasser Nedtrekk ordinær drift Generelt rammenedtrekk Sum tiltak Barnehageavdelingen skal i økonomiplanperioden redusere driften med totalt 12,4 mill. kr. Kommunen tilbyr i dag barnehageplasser ut over det som er rettighetsbasert. Det foreslås derfor nedleggelse av eksisterende barnehageplasser i kommunale barnehager. 45 småbarnsplasser fra 38 2016 -1 960 -2 520 -1 800 2 248 2017 -1 960 -2 520 -5 340 2 443 -181 -4 213 -778 -8 155 2018 -1 960 -2 520 -5 340 1 423 -375 -2 301 -11 073 2019 -1 960 -2 520 -5 340 403 -374 -3 709 -13 500 august 2015 med helårseffekt inn i 2016, og nye 27. plasser i 2016 tas ut av rammen for å kunne ivareta rammereduksjonen på 12,4 mill. kr i økonomiplanperioden. Totalt legges det ned 72 småbarnsplasser i perioden 2015-2018. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Helse og sosialavdelingen Tiltak Miljøterapeutisk avd. - forbedring og reduksjon av tjenester Psykisk helse og sosiale tjenester - reduksjon boligtjeneste Barne og familieavd. - stillingsreduksjon barnevern Barne og familieavd. - stillingsreduksjon rådgiver i administr. Barne og familieavd. - reduksjon hjelpetiltak barnevern Helse- rehab. - samordning av legetjenester Salg av legevakttjenester LMS - meirinntekt ved økt produksjon LMS - redusert stilling hjelpepersonell Samordning mellom rehab.tj/private fysioterapeuter Samordning av legetjenester Helse- rehab. - forbedring og reduksjon av tjenester Effektivisering Helse- og Sosialsjef Generelt rammenedtrekk Sum tiltak • Reduksjon av tjenester i Miljøterapeutisk avdeling ved at det gjøres nedtrekk ved alle steder som inngår avdelingens tjenesteområde. Nedtrekket vil i hovedsak gjenspeile budsjettstørrelsen pr sted. Reduksjonen vil blant annet begrense kapasitet knyttet til bistand ved aktivitets- og fritidstilbud, i og utenfor boligen. • Reduksjon av tjenester i fire bofellesskap innen psykisk helsearbeid og rustjenesten. • I Barn og familieavdelingen reduseres det med en stilling for rådgiver og en stilling i barnevernet. Rådgiverfunksjonen overføres til prosjektrettede oppgaver og i barnevernet gjøres en organisasjonsmessig justering fra tre til to teamledere. 2016 -2 591 -895 -600 -600 -550 -175 -150 -600 -250 -300 -100 -175 -136 -931 -8 053 2017 -2 591 -895 -600 -600 -550 -175 -150 -750 -250 -300 -100 -175 -136 -8 316 -15 588 2018 2019 -2 591 -2 591 -895 -895 -600 -600 -600 -600 -550 -550 -175 -175 -150 -150 -750 -850 -250 -250 -300 -300 -100 -100 -175 -175 -136 -136 -13 893 -18 432 -21 165 -25 804 • Reduksjon av hjelpetiltak i barnevernet som barnehage, støttekontakt, fritidsaktiviteter og avlastning. • Økt inntekt knyttet til helårseffekt ved salg av legevaktsformidling. • Økt produksjon og merinntekter ved lokalmedisinsk senter. • Reduksjon av halv stilling for legesekretær/ hjelpepersonell ved lokalmedisinsk senter. Samordning av helsepersonell/sykepleier mellom legevakt og LMS. • Reduksjon av halv stilling ved rehabiliteringstjenesten samt forbedring og effektivisering. 39 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 NAV Kommune Tiltak Redusert tjenesteomfang (vakanse stillinger) Redusert behov for økonomisk sosialhjelp Flyktninger Reduserte kostnader til akutte boliger Generelt rammenedtrekk Sum tiltak Omstillingstiltakene baserer seg på bestilling til NAV Rana sin andel av foreslåtte rammereduksjoner i perioden 2016-2018. Med bakgrunn i erfaringstall og utviklingstrekk pr. juli /august 2015 baserer tiltakene seg på de områder som ansees mest realistisk å oppnå resultat i forhold til. NAV kommune må fortsatt holde stillinger vakant i 2016. Bakgrunnen er at det ansees urealistisk å legge til grunn en reduksjon kun i den økonomiske sosialhjelpen på 1.7 millioner. Dette baseres på analyse av inneværende års budsjett pr. juli. Det legges til grunn at det holdes stillinger vakant også i 2016 og som skal gi en besparelse på 850 000. Forutsatt at behov for økonomisk sosialhjelp reduseres utover det som er lagt til grunn i budsjettperioden, vil det være rom for å foreta ansettelser i vakante stillinger. I forhold til tjenesteomfanget så vil NAV til enhver tid måtte prioritere mellom oppgaver og bli tydeligere på hva som er våre kjerneoppgaver i medhold av lov om sosiale tjenester i NAV. Det er videre lagt til grunn effektiviseringstiltak/utviklingstiltak innenfor arbeidet med kvalifisering av bosatte flyktninger i kommunen for å fremme overgang til arbeid og utdanning. Jobbsjansen, utviklingsmidler og arbeidsretting av introduksjonsprogrammet skal i sum bidra til å oppnå resultat. Dette vil i tillegg være en styrking av tjenestenivået i den forstand at vi retter innsats mot kvalifiserende tiltak tidligere for å styrke arbeid, utdanning og selvhjulpenhet for en større andel av de flyktningene som bosettes i kommunen. Effekten av innsatsen er satt til redusert sosialhjelpsbehov med kr. 500 000 i 2016. Videre er det lagt til grunn at kommunen fortsatt har som mål å effektivisere den kommunale boligforvaltningen, noe som vil redusere behovet 40 2016 -850 -500 -355 -170 -1 875 2017 -1 150 -1 000 -970 -510 -3 630 2018 -1 250 -1 290 -1 170 -1 219 -4 929 2019 -1 250 -1 290 -1 170 -2 299 -6 009 for akutt bolig til bostedsløse som er kostnads- og ressurskrevende. Når NAV kommune har redusert effekten av besparelser i planperioden 2015-2018 er dette med bakgrunn i at den effekten vi la til grunn i inneværende år ikke er oppnådd. For 2016 er det derfor satt en effekt på reduserte kostnader med kr. 355 000. NAV- kommune vil i tillegg til de overnevnte områder prioritere arbeidet med ungdom. Målet er å fremme overgang til arbeid og utdanning gjennom tett oppfølging. Internt i kontoret er det igangsatt arbeid for å sikre at vi organiserer arbeidet med ungdom på best mulig måte, slik at det gis tilstrekkelig prioritet og utnyttelse av den samlede kompetanse og virkemiddelbruk. Det vil bli fremmet sak til administrasjonen i forhold til en skjerping av aktivitetsplikten i medhold av lov om sosiale tjenester, og skal vi få dette til vil andre avdelinger i kommunen måtte medvirke til at brukere i målgruppen får arbeidstrening i kommunen. Utover de områder som er satt i handlingsplanen for omstillingstiltak, så er det slik at vi til enhver tid ser på alle tiltak som bidrar til at ressursene benyttes på best mulig måte. Dette både gjennom forbedringstiltak og ressursutnyttelse i eget kontor. Imidlertid vil målsetting om å redusere brukeres behov for økonomisk sosialhjelp ikke avhenge av NAV alene, og tjenestens karakter må ses i sammenheng med oppgaver og forpliktelser i henhold til lovverket, politiske vedtak og beslutninger fattet av kommunen selv. Dette er områder som NAV selv ikke kan vedta begrensninger eller innsparingstiltak i forhold til, uten å se dette i sammenheng med kommunens øvrige tjenester. Effektivisering og samhandling står derfor fortsatt svært sentralt for å oppnå viktige kommunale mål. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Omsorgsavdelingen 2016 Reduksjon 10 sykehjemsplasser fra 1.3.2016. 10 plasser v/Tjærahågen bofellesskap flyttes til Ytteren sykehjem, som flytter hhv. til Gruben og Selfors. Forutsetter gjerde og terapeutisk hage v/Ytteren sykehjem + bygn. messige endringer (fellesrom) Red. 7 sykehjemspl. Fra 1.9.2016. 7 pl. Flyttes fra Tjærahågen bofellesskap til Selfors nye sykehjem Redusert tjenesteomfang hjemmetjen. - noe av nedtaket: Forutsetter ekstern gjennomgang og øk. effekt av den Sum tiltak Strategisk beslutning: Dersom en tar utgangspunkt i sykehjemsnivået etter nedlegging av de siste 17 plassene og setter dette opp mot den kraftige veksten i antallet eldre/de eldste eldre etter 2023, ser sykehjemsbehovet slik ut i Rana: • • • • 2023: Behov for 25 nye plasser 2025: Behov for 50 nye plasser 2030: behov for 100 nye plasser 2040: behov for 200 nye plasser Det må tas en overordnet beslutning på om en skal ta ned så mange plasser, for så å bygge opp igjen tilbudet etter kun få år. Nye sykehjem utfordrer oss i tillegg på nye tomtebehov og investeringsmidler. Kommunen er i en negativ utvikling med tanke på å redusere dekningsgraden for sykehjem. Det er fordi man ikke har tilstrekkelige ressurser til å styrke/bygge opp tilbud lenger ned i omsorgstrappa. Reduksjon med 10 sykehjemsplasser fra 1.3.2016 og ytterligere 7 sykehjemsplasser fra 1.9.2016. Dette må ses i sammenheng. Med dette er lokalene ved Tjærahågen bofellesskap tømt. Erfaringen fra de første 12 nedlagte plassene v/Tjærahågen i 2014 viser at det er viktig å bevare samlet fagkompetanse som er opparbeidet over år. Kommunen må derfor flytte de siste pasienter og ansatte samlet. Det gir en dominoeffekt dit de flyttes, fordi personalet og pasienter der må flyttes andre steder. Det ble ikke gjort i 2014 ved nedleggingen/flytting av ansatte/pasienter fra Tjærahågen. Det er utarbeidet en foreløpig plan for å få dette til. Det innbefatter Tjærahågen bofellesskap (17 plasser heri 4 på «sterkenheten»), Ytteren sykehjem (10 plasser), og Selfors nye sykehjem (7 plasser). Den endelige 2017 2018 2019 -5 000 -6 000 -6 000 -6 000 -1 400 -4 200 -4 200 -4 200 -2 410 -6 852 -12 954 -18 029 -8 810 -17 052 -23 154 -28 229 kabalen er ikke helt klar. Planlegging/gjennomføring betinger planlegging og tett samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og pasienter/pårørende. Det mest smidige tidspunktet for gjennomføringen er ved innflytting i Selfors nye sykehjem. Gjerde/terapeutisk hage/ombygging fellesrom: Tiltaket/planene kan gjennomføres under forutsetning av at det bygges gjerde/ skjerming og terapeutisk hage mot hovedveien (Fv 12) ved Ytteren sykehjem. I tillegg noe ombygging i 1.etg. (kjøkken og fellesrom). Den endelige kostnaden med tiltaket er ikke klar. Husbanken har sagt seg villig til å delfinansere dette med investeringstilskudd. Vegvesenet avslår at de har plikt til å bygge støyskjerming, noe avdelingen stiller seg svært spørrende til. Støy til sykehjemmet og til administrasjonsbygget betegnes også som et HMS-problem. Dagens innsyn til pasientrommene betegnes som problematisk, og noen ganger skremmende (skolebarn). Om forutsetningen for å redusere sykehjemsplasser: Forutsetningen for å redusere sykehjemsplasser var at 50 prosent av nedtrekket skulle benyttes til å bygge opp tilbud lenger ned i omsorgstrappa. Det er tatt noen grep som bidrar til å dempe presset noe (mobil omsorg, multidose, prosjekt hverdagsrehabilitering bl.a.), men dette er ikke tilstrekkelig. Det som skulle vært benyttet til styrking må settes inn som reduksjonstiltak. I tillegg må man også redusere tjenestenivå/omfang i hjemmetjenestene ytterligere for å nå budsjettmålet. Andre forhold som presser drifta/tilbudet: Regnskapsresultatet første halvår er kjent. Her nevnes kort: nye ressurskrevende brukere (4 nye ressurskrevende i 2015 + 1 med økt behov i 2015 har en direkte netto kostnad på 6,6 mill. kr.), samhandlingsreformen som utfordrer tjenesten faglig og økonomisk i økende grad (andre 41 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 kommunen vi har vært i kontakt med erfarer det samme), sykehuset som har redusert sengeplasser og økt sin polikliniske virksomhet, flere dødsfall hjemme og i sykehjem (tidligere i sykehus), effektivt uttak fra sykehuset uten betalingsdøgn samt rekrutteringsproblematikk. De senere års erfaring viser at stadig mer at omsorgsavdelingene rammer/ressurser går fra den eldre del av befolkningen til dem under 67 år. Det gjelder både i sykehjem, i hjemmetjenester, BPAordninger og innen kreftomsorgen. På landsbasis er 40 prosent av brukerne innen pleie- og omsorgsområdet under 67 år. Ventelisten for sykehjem er ca. 18 som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass. Reduksjonen med 17 nye sykehjemsplasser i 2016 (i tillegg til de 19 som er tatt i 2014) uten mulighet til tilstrekkelig styrking lenger ned i omsorgstrappa, gir en betydelig utfordring og dårligere faglige tjenester i kommunen. Det er et resultat av flere års reduksjoner med avvikling av sykehjemsplasser uten tilstrekkelig mulighet for styrking i andre ledd 42 av omsorgstrappa. Behovet for pleie og helsehjelp har økt i kommunen, mens bemanningen og tilbudet er blitt redusert. Rent faglig vil omsorgssjefen betegne det som skjer samlet sett som kritisk. Dette understøttes av om en ser på ressursbruken til pleie- og omsorgsområdet opp mot antallet over 67 år og/eller antallet over 80 år i Rana. Rana ligger betydelig under KOSTRA-gruppe 13 . Om forutsetningen: gjennomgang av hjemmetjenester: Horten kommune har benyttet konsulent og et verktøy («Spider») og sett på logistikk med videre i arbeidsdagen til den ambulerende hjemmetjenesten. De fant et betydelig forbedringspotensiale der. Rana kommune bør gjennomføre en tilsvarende gjennomgang, med sikte på å ta ut en økonomisk gevinst. Det er lagt inn som en forutsetning for nedtrekket i hjemmetjenester. Da er det nødvendig med utredningsmidler. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Kulturavdelingen Tiltak Kutte tilskudd Nedbemanning Rana bibliotek Nedbemanning kino/samfunnshus Kutt i tilbud Fritidsavdelingen Økte avgifter på undervisning kulturskolen Kutt i elevtilbud/nedbemanning kulturskolen Nedbemanning Generelt rammenedtrekk Sum tiltak Reduksjon i antall årsverk i avdelingen 2014-2015: 5. Videre i økonomiplanperioden planlegges ytterligere nedtak av 2-3 årsverk. Dette vil i noen av avdelingene føre til kutt i tjenestetilbudet da man er nødt til å redusere antall årsverk. Tilskudd til lag og foreninger ble betydelig redusert fra 2015, og det er lagt inn en fjerning av de omsøkbare kulturmidlene fra 2016. Dette gjelder ikke de årlige driftstilskuddene til lag og foreninger. Tilskudd til Nordland teater utgjør ca. 14 prosent av kulturavdelingens budsjett. Den årlige prisøkningen har vi tatt innenfor egen ramme, og det har ført til reduksjon av andre tilskuddsmidler. Rana bibliotek er nå samlokalisert med Universitetsbiblioteket i Campus Helgeland høsten 2013. Etableringen av nytt bibliotek har ført til at studenter nå har blitt en større brukergruppe i biblioteket. Den teknologiske utviklingen går raskt også på bibliotekfeltet, og sammen med en endret biblioteksituasjon fører dette til en omlegging av arbeidsoppgaver, -rutiner og –prosesser. Høsten 2015 er det på plass selvbetjeningsløsning samt alarmsikring av samlingene. Dette må også sees som et effektiviseringstiltak i forhold til stillingsreduksjoner i økonomiplanperioden. Fra 1. januar 2014 trådte vedtatte endringer i Lov om folkebibliotek i kraft. Loven stiller større krav til folkebibliotekene som møteplasser og arenaer for offentlig debatt. 2016 -90 -250 -200 -100 -100 -200 -100 -1 040 2017 -262 -500 -450 -100 -180 -200 -100 -221 -2 013 2018 -262 -500 -450 -100 -180 -200 -100 -941 -2 733 2019 -262 -500 -450 -100 -180 -200 -100 -1 540 -3 332 I Fritidsavdelingen har det vært en kraftig nedbemanning over år. Dette har ført til at man har omorganisert tjenestene og bemanningen. Nedleggelse av tilbud (Kafé Svang, Storforshei fritidsklubb, vinterstengt Ranenget motorsenter) har også vært en konsekvens. Det er politisk vedtatt å foreta en omstrukturering av Ungdommens hus, og man er også bedt om å foreta en gjennomgang av fritidsklubbdriften. Dette gjøres i løpet av høsten 2015. Kinokioskdriften ble fra 1.1.2015 insourcet, noe som skal gi en økt inntjening. Når det gjelder inntektsøkning forøvrig ser vi at vi realistisk sett ikke kan budsjettere med høyere inntekter enn det som allerede ligger inne. I stedet er vi nødt til å se på en effektivisering av bemanning. Økte billett- og utleiepriser vil gi en liten økning i inntekter, men også her opererer man i et marked, og vi ser at det er begrenset mulighet til økninger. Det er vedtatt politisk å utrede ny kinoløsning. Dette sees i sammenheng med etablering av kulturhusløsning. Kulturskolen har lange ventelister på flere av sine disipliner. Det har også på bakgrunn av den økonomiske situasjonen vært nødvendig å legge ned tilbud som film. Skrivekunst har vi ikke kunnet starte opp med. Elevavgiftene er økt fra 2015, og det gjøres en overgang til mer gruppeundervisning som gjør at man i noen grad kan ta inn flere elever. 43 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Teknisk avdeling Tiltak Slutte å brøyte private veger. Nye inntekter gravegebyrer. Burde styrke vegvedlikeholdet. Omklassifisere veger fra kommunal til privat Reduksjon ramme vegdrift/vedlikehold, økt forfall vegkapital Effektivisering, rammenedtrekk Brann og redning. Effektivisering drift og ledelse Moheia fritidspark Reduksjon kommunale tilskudd til lag og foreninger. Ytterligere nedtrekk park / idrett. Driftskostnad gatelys. Nyanlegg LED,1200 av 3200 punkter. Kortere åpningstider Moheia, stengning Ranahallen Treningsavgift i kommunale idrettsanlegg. Gebyr for behandling av saker etter motorferdselsloven Økt selvfinansiering miljøavd. Reduksjon saksbehandlerkapasitet Byplan Øke selvfinansieringsgradenbehandling av saker etter PBL Andel rammenedtrekk Byggdrift KF. Sum tiltak Gjennom opprettelse av KF Byggdrift deles Teknisk avdeling. Byggdrift KF hefter for omtrent halve driftsbudsjettet til avdelingen, og blir en ren infrastrukturavdeling som kun leverer tjenester internt til kommunen. Samleposten nederst for rammenedtrekk i tabellen ovenfor er Byggdrift KF sin andel. Teknisk avdeling har i årene 2013-2015 effektuert rammenedtrekk på opp mot 20 mill.kr. De rammenedtrekk som nå programfestes i økonomiplanperioden kan ikke oppnås uten strukturendringer for betydelig reduksjon i driftsomfang både hos Byggdrift KF (kommunale formålsbygg) og Bydrift (veger, anlegg, park/ idrett). Det må sees på om antall kilometer veg som kommunen drifter kan reduseres, og kommunen må ytterligere redusere aktiviteten innen park/idrett. Kommunen må også redusere sitt behov for bygningsareal. Teknisk avdeling forvalter store kommunale verdier i bygg, veier og anlegg. Spesielt for veier og anlegg, men også for bygg er bevilgningene til drift, vedlikehold og utvikling ikke tilstrekkelig til å ivareta investert kapital. For kommunale veier, bruer og anlegg er etterslepet opp mot 200 mill. kr. For kommunale bygg er etterslepet større, men økonomiplanen har store investeringer til nybygg 44 2016 -250 -100 -200 -500 -200 -200 -400 -400 2017 -500 -100 -800 -700 -400 -200 -700 -300 -800 2018 -500 -100 -1 600 -700 -400 -200 -900 -500 -800 -600 2019 -500 -100 -2 000 -700 -400 -200 -1 100 -700 -800 -600 -200 -200 -200 -200 -200 -400 -400 -400 -100 -200 -200 -200 -2 825 -5 492 -7 553 -9 965 -5 575 -10 792 -14 653 -17 865 og en årlig driftsbevilgning til utvikling/ oppgradering av bygningsmassen. Rana investerer vesentlig mindre enn KG 13 til utvikling og oppgradering av veier, anlegg og bruer. Klimaendringer med økt nedbør innebærer større slike investeringsbehov. Investeringer til fornyelse av driftsmateriell finansieres over vegvedlikeholdet. Selv i gunstige år blir det ikke midler til slitedekkelegging innen rammen for drift og vedlikehold av kommunale veger. Skal et minimumsbehov for slitedekkelegging ivaretas – uavhengig av varierende kostnad til vinterdrift – må slitedekkebevilgning øremerkes i budsjettet. Kommunestyrets vedtak i vår om fornying av 1 200 gatelyspunkt er med i forslag til investeringsbudsjett for 2016. Dette er en investering som gir svært god forrentning i form av reduserte driftskostnader, og vil betale seg i løpet av 5 - 7 år. Asfaltering av kommunale grusveger er også en investering som kan gi driftsbesparelse. Det er snart10 år siden det sist ble bevilget investeringsmidler til ny asfaltering. Generelt bør mulighet for besparelser i driften vektlegges sterkt ved prioritering av investeringer. Forslaget om i 2016 å bygge for samlokalisering av teknisk drift, Bydrift og Byggdrift KF på Mjølan i 2017 nevnes i slik sammenheng. Dagens kontorlokaler på Campus forventes det etterspørsel for utleie av. BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Investeringsoversikt pr. 18.9.2015 Prosjek ter Totalk alk yle Flyplass Havmannplassen og sjøfronten Omlegging OT Olsengt. Kryss Koksverksgata - Vikaåsen Trafikksikkerhetstiltak Infrastruktur boligfelt Boligfelt Småinvesteringer - under 1 mill. kr Kjøp av tomtegrunn 100 000 24 000 30 000 20 500 Årlig ramme 6 000 10 000 Årlig ramme Årlig ramme Investeringsprosjekter finansiert av fond/egenkapital Skolebygg oppgradering/investeringer 2011 Selfors barneskole Båsmo barneskole Hauknes skole Ny ungdomsskole - Ytteren Selfors ungdomsskole Gruben barneskole Ytteren skole Lyngheim skole Ungdomsskole Nytt Selfors sykehjem Selfors sykehjem - ombygging helespark Brannbil Utskifting kvikksølvarmaturer Rana Kirkelig Fellesråd - investeringsbehov Egenkapitalinnskudd ny pensjonsordning Investering i driftsmidler og inventar >1 mill. kr 569 750 26 800 31 500 116 800 186 000 ? 32 200 23 600 8 800 66 000 321 000 153 000 4 500 7 000 32 300 34 000 Årlig ramme Budsjett 2015 Budsjett 2016 5 000 2 000 13 000 11 000 2 500 2 500 20 000 3 000 5 000 1 000 42 000 75 000 90 000 Øk plan 2017 Øk plan 2018 Øk plan 2019 50 000 4 000 17 000 4 000 2 500 2 500 5 000 4 000 2 500 6 000 5 000 5 000 4 000 5 000 5 000 1 000 5 000 1 000 41 750 76 500 34 500 8 500 625 24 100 2 400 29 800 111 600 5 000 2 400 61 400 7 250 2 500 1 500 1 500 12 000 1 000 6 300 38 800 5 000 5 000 71 000 5 000 4 500 3 500 4 100 5 000 5 000 385 100 244 500 202 900 134 225 26 900 Hovedplan vannforsyning Hovedplan avløp 16 000 25 000 20 000 36 000 25 000 35 000 25 000 10 000 20 000 Selvfinansierende investeringsprosjekter - VA 41 000 56 000 60 000 35 000 20 000 5 000 15 500 3 000 50 000 10 250 13 500 50 000 23 500 73 750 60 500 - - Investeringsprosjekter lånefinansiert - brutto før fratrekk av m Selfors omsorgsboliger Bofellesskap 1 - Kløverbakken Bofellesskap 2 - Per Persaveien Selvfinansierende investeringsprosjekter - øvrige 107 000 25 750 24 000 170 000 31 000 30 000 80 000 68 000 3 500 9 600 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 10 500 45 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Oversikt over innmeldte tiltak/nye behov Vi har bedt avdelingene om å foreslå utviklingsoppgaver hvor det er behov for ekstra-midler. Oversikten gir politikerne et bilde på hva de ulike avdelinger ser for seg/ønsker av nye tiltak fremover. Oversikten inneholder også økonomiske konsekvenser av ikke planlagte hendelser som har skjedd i 2015. Selv om ingen av tiltakene er lagt inn som forslag i budsjettprosessen gir de et bilde av hva de enkelte avdelinger ønsker å gjøre/har behov for. Tiltakene er ikke prioritert av administrasjonen. Noen av tiltakene kan gi driftsmessige besparelser når de er gjennomført, mens andre gir økte tjenester til hele/deler av befolkningen. Innmeldte tiltak/nye behov DRIFT Sentrale Støttetjenester Tiltak Moduler HRM system for å effektivisere arbeidsprosesser HR VMWare lisenser for ny hylle og hoster Digitalt Internkontroll system ( Avvik, HMS , risiko etc.) SNMPc overvåkningsverktøy Veeam backup for virtuelle miljø AD self service modul for passordskifte Programvare for fordelig av telefoniutgifter Utviklingsressurs -forbedring/effektiviseringsarbeid Ressursøkning sentralisering arkiv Kompetanseløft - støttesystem organisasjon -HR. Beredskaps og informasjonssikkerhetsarbeid. Støtteverktøy for anskaffelser Støtteverktøy for innkjøp Sum nye tiltak 2016 680 60 200 80 80 30 50 500 1 000 500 600 100 1 000 4 880 2017 250 60 200 20 80 10 20 500 1 000 500 600 50 450 3 740 2018 250 60 200 20 80 10 20 500 1 000 500 600 50 450 3 740 2019 250 60 200 20 80 10 20 500 1 000 500 600 50 450 3 740 2016 300 300 1 400 -2 000 0 2017 300 300 1 400 -2 000 0 2018 300 300 1 400 -2 000 0 2019 300 300 1 400 -2 000 0 2016 6 000 750 2 250 2017 6 000 750 1 250 2018 4 000 2019 2 000 1 250 2 250 150 150 150 150 9 600 150 150 150 150 8 600 150 150 150 150 5 850 150 150 150 150 4 850 Barnehage Tiltak Nye oppgaver - redusert foreldrebetaling (0,5 årsverk) Nytt ikt-system knyttet til håndtering redusert foreldrebetaling Redusert inntekt - redusert foreldrebetaling Forutsatt finasiert over statsbudsjettet Sum nye tiltak Skole Tiltak Finansiering av spesialundervisning Prosjekt - fra spesialundervisning til tilpasset opplæring IKT - utrustning skoler Abonnement på digitale læremidler PULS CD-ord Skoleadministrativt system for RAVO VOKAL Sum nye tiltak 46 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Helse- og sosial Tiltak Prosjekt SF Liengbakken Bofellesskap rus/psyk 6-7 plasser: Institusjon rus/psykisk helse 8 plasser Barn under omsorg tjenestefunksjon 2520 - barnevern MTA, økt antall brukere (Marcus Th. Gt.) MTA Dag og arbeidstilbud MTA Bofellesskap 1 Kløverbakken MTA Bofellesskap 2 Per Persavn. MTA Bofellesskap 3 MTA Omsorgslønn Sum nye tiltak 2016 750 600 2017 750 600 2 000 27 200 2018 750 600 6 000 10 000 6 000 3 900 1 300 900 1 750 3 550 2 000 36 750 2019 750 600 6 000 10 000 6 000 3 900 1 300 900 1 750 3 550 2 000 36 750 2 000 6 000 3 900 1 000 900 10 000 6 000 3 900 1 300 900 1 750 2 000 17 150 2016 1 400 1 150 1 400 1 400 1 250 750 2017 1 400 1 150 1 400 1 400 1 250 750 250 7 600 2018 1 400 1 150 1 400 1 400 1 250 750 250 7 600 2019 1 400 1 150 1 400 1 400 1 250 750 250 7 600 2017 600 500 400 600 600 300 2018 600 500 400 600 600 300 2019 600 500 400 600 600 300 Omsorg Tiltak Ny ress.kr. bruker 2015, nto., minus statlig tilskudd Ny ress.kr. bruker, nto., minus statlig tilskudd Omsorgsbolig, ny ress.kr. bruker 2015. nr.1. Nto., minus statlig tilskudd Omsorgsbolig, ny ress.kr. bruker fra 2015. nr. 2. Nto., minus statlig tilskudd Omsorgsbolig, økt behov, Nto., minus statlig tilskudd 2016: Bortfall av statlig støtte til 9 dagplasser innen demensomsorgen 2017: Bortfall av statlig støtte til kreftkoordinator Sum nye tiltak 7 350 Kultur Tiltak Opprette kulturkonsulentstilling Utvide åpningstid bibiliotek Billedkunstlærer: 70 % ny stilling. (52 på venteliste) Gitarlærer: 1 nytt årsverk. (62 på venteliste) Pianolærer: 1 nytt årsverk. (56 på venteliste) Øvrige nye tilbud kulturskolen 50% stilling Ny rullestolheis minikinoen, bedre tilgjengelighet Nye sceneelementer samfunnshuset Oppgradringer lysutstyr sceniske arrangement i storkinoen Oppgraderinger servere/prosjektorer kinoteknikk Utbedring/ vedlikehold Gruben samfunnshus Sum nye tiltak 2016 250 200 300 300 300 100 150 300 500 3 950 200 200 3 200 3 200 200 800 2017 75 50 ? 400 800 2018 200 50 ? 400 800 1 075 1 325 1 450 1 250 2016 42 005 2017 55 655 2018 61 830 2019 60 630 500 1 950 Teknisk Tiltak Drift/vedlikehold nye utomhusanlegg skoler (Blir overført til Byggdrift KF) Drift/vedlikehold bydelspark Selfors. Under bygging. Drift/vedlikehold nytt byrom / gågata. Under planlegging. Usikkert når/om anlegg. Drift/vedlikehold sjøfronten. Vedtatt, 1.etappe er under bygging. Parkering, inntektsreduksjon hvis fortsatt gratis lørdag. Prosjektbevilgning i 2015. Driftskonsekvenser scooterløyper. Behandles i egen sak om løyper og forskrift. Driftskonsekvens nye g/s-veger fra 2017. Rammebevilgning for nyanlegg. Sum nye tiltak 2016 75 2019 50 400 800 Sum innmeldte tiltak/nye behov drift 47 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Innmeldte nye tiltak INVESTERINGER Sentrale Støttetjenester Tiltak 1.Hylle for virtualisering 2.10 stk hoster 3.Lagringsløsning 4.Kjerneswitcher. 2 stk 8. Planmessig utbytting av data drift 9.Flåtestyring for mobile enheter 10.Sikker utskrift 13.NAS til Backup ut av huset 14.Fiber Gruben B 15.Fiber Båsmo B, U, Barnehage 16.E-post arkiv 17.Infrastruktur inne på skoler for fjerndrift 18.Etablere opplæringsrom IKT med videokonferansemuligheter Sum nye tiltak 2016 150 700 400 300 970 200 150 100 200 500 400 420 260 4 750 2017 30 140 80 60 970 50 150 20 10 10 100 50 90 1 760 2018 30 140 80 60 970 50 150 20 10 10 100 50 90 1 760 2019 30 140 80 60 970 50 150 20 10 10 100 50 90 1 760 Helse- og sosial Tiltak Bofellesskap 3 MTA - 6 leiligheter Bofellesskap rus/psyk 6-7 plasser: Institusjon rus/psykisk helse 8 plasser Utleieleiligheter - forsterket botiltak 10 enheter Sum nye tiltak 2016 2017 13 000 10 500 2018 13 000 10 500 10 000 33 500 10 000 33 500 2019 2 000 2 000 0 Omsorg Tiltak Flytting av pasienter fra Tjærahågen til Ytteren sykehjem, betinger gjerde,sansehave og bygningsmessige endringer (fellesrom) NB! Foreløpig anslag! Digitalt nett trygghetsalarmer(utskifting av 230 analoge alarmer) Kirkegata servicesenter, kjøkken/kafe (renovering) Velferdsteknologi Sum nye tiltak 2016 2017 2018 2019 1 500 700 2 000 3 500 - 700 - 2016 ? 2017 ? 2019 ? ? ? 2018 ? 3 000 ? 3 000 Kultur Tiltak Kulturhus Ny bokbuss (den vi har er fra 2005) Utbygging 3-sals kino Sum nye tiltak 48 - - ? - BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Teknisk Sås 30.08.15, sist rev.21.09.15. 2016 2017 2018 2019 Tiltak Investeringsplan 2016-19. Endring i gjeldende plan 2015-18 . Flyplass, tilskudd / kommunal tilrettelegging. (Oppr. 100 mill.) Ny. Kommunal vannforsyning Steinbekkhaugen 20 000 Ny. Vann og avløp langs E 12 til kryss ny flyplassveg. Avinor bygger. Endring. Havmannplassen og sjøfronten, 2.etappe 2017/18. 1 000 Økning. Kryss Koksverksgata-Vikaåsen, kommunestyrevedta i 201 7 250 Trafikksikkerhetstiltak. Som 2015. Tilskuddsprosjekter (80%) Infrastruktur. Årlig ramme 1,5 mill. (vegutbedring, g/s-veg) videreføres. Økning. Infrastruktur. (Brennåsvegen evt. Gamle Nesnaveg med g/s-veg) Reduksjon. Feltutbygging boligfelt. Årlig ramme 2 mill. ikke egnet. -2 000 Økning. Feltutbygging boligområde Brennåsen alternativt Stenneset. Småinvesteringer - under 1 mill. kr. Årlig ramme 5 mill. kr. som før. Økning. Kjøp av tomtegrunn. Årlig ramme suppleres for feltutbyggin 4 000 50 000 4 000 4 000 6 000 -2 000 5 000 -2 000 5 000 4 000 NYE TILTAK - Ikke i gjeldende økonomiplan. Prioritering mindre investeringer drifts-materiell og utvikling. Ramme 5+ 5 mill. 1. Buvikveien. fornyelse bru, evt. utskifting med kulvert. 1 200 2. Revisjon, rullering Hovedplan vei 750 3. Nyasfaltering, årlig ramme 1 000 1 000 4. Ventilasjonsanlegg Brannstasjon. Krav bl.a fra leietaker (ambulan 3 500 5. Fornyelse, rehabilitering Straumfors bru 150 6. Fornyelse, rehabilitering bru Rødlielva / Brattlandsvegen. 500 7. Oppgradering kulverter og bruer (sikkerhet), utføres på sommertid. 1 000 8. Rehabilitering fliser i barnebasseng, Moheia Bad. 1 200 9. Revisjon, plan for grønnstruktur Mo sentrum 500 10. Nye Solarier Moheia bad. 175 11. Nytt ventilasjonsanlegg Ranahallen (hvis ikke stengning) 12. Fornying hjullaster 1 800 13. Fornying minigraver Park / idrett. 14. Nyasfaltering Sagbakken (Investering) Større investeringer driftsmatriell. 1. Ny Brannbil. Førsteprioritet 2012-16. Bevilges særskilt i 2016. 2. Ny feiebil. Som kan brukes også når kuldegrader. 3. Ny liftbil Brannvern Veger og anlegg, infrastruktur. Tiltak 1. Fornying gatelysanlegg. Kommunestyrevedtak i 2015. 2. Fornyelse, rehabilitering bru Bordveaven 3. Nytt Byrom OTO gt, Jernbaneparken, gågate. Planlegging 2015. Offentlig avløpsanlegg Stenneset - Gamle Nesnaveg. Ny veg Storsanddalen. Kommunale veger. Tiltak i eldre boligfelt. Årlig ramme Miljømudring Mo i Rana Havn. Søknad 2017. Kystverket 2018 1 000 1 500 250 1 000 200 4 500 4 000 2 500 7 000 5 000 5 000 1 000 2 500 1 000 15 000 6 000 2 500 100 4 000 3 000 6 000 2 500 500 49 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Etter 2018? Trafikksikkerhetstiltak / rehabilitering Storgata 1 000 Trafikksikkerhetstiltak. Rehabilitering Nordlandsvegen. Trafikksikkerhetstiltak, rehabilitering Revelbakken, g/s-veg m.m. Utviklingstiltak Hauknes friluftsområde Opprusting Meyerparken. Sentrumsparken. Utviklingstiltak Lillealteren friluftsområde. Parkering Mobekkleira. Heldagsplasser avgift. Framskyndes hvis bygging på FRI-lastområdet. Parkeringsplasser Svortdalen. Regulerte langtidsplasser for sentrum. Fullføring Kirkeaksen (Kirkebakken) Rådhusalleen. Opparbeidelse byrom Kirkegårdutvidelse Ytteren. Nye tiltak på bygg/anlegg som Bydrift i dag forvalter og som skal inn i Byggdrift KF. Driftssentralen Mjølan. Tilbygg kontorbygg. Frigjør plass i Campus. 9 500 Brannstasjonen. Nytt tak og påbygg garasjeanlegg 5 000 Ranahallen, rehabilitering tak. (Alternativt vurderes stengning) 10 000 Oppgradering skolegårder og uteområder barnehager. Nye tiltak Byggdrift: Ny avløpsledning / stikkledning for Stenneset gårdsanlegg. Er museets ansvar. Rådhusplassen med trapper, opprusting. Ny kommunal barnehage. Tomt ikke lokalisert (regulert for). Brutto investeringer Budsjett 2015, øk.plan 2015-18 461 600 198 000 113 225 Sum nye tiltak 532 950 312 275 146 175 0 2016 663 200 2017 465 935 2018 241 360 2019 1 760 Sum innmeldte behov/tiltak nye investeringer 50 BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 HVA BØR VI GJØRE / IKKE GJØRE? Administrasjonen har et ønske om langsiktig planlegging. Vi mener det vil være enklere å få gjennomført omstilling og utvikling dersom vi planlegger langsiktig, både i forhold til tjenestetilbud og økonomi. Rana kommune er en stor organisasjon og det tar tid å omstille og utvikle organisasjonen. Langsiktig planlegging og stø kurs vil være de viktigste suksessfaktorer. Hva bør Rana kommune gjøre: • Rana kommune bør tenke langsiktig for å prioritere for fremtiden. • Rana kommune bør beholde NDR på 3 prosent inntil vi har nådd målet om bærekraftig økonomisk utvikling fordi lavere NDR gjør at vi når målet om bærekraft senere. • Rana kommune bør øke disposisjonsfondet slik at det blir 8 prosent av driftsinntektene for å sikre håndtering av uforutsette utgifter. • Rana kommune bør prioritere investeringer i tiltak som reduserer driftskostnadene. Hva bør Rana kommune ikke gjøre: • Rana kommune bør ikke investere i tiltak som ikke gir reduserte driftskostnader fordi dette vil svekke kommunens bærekraft og økonomiske handlingsrom på sikt. • Rana kommune bør ikke påta oss ansvar som vi ikke har fordi dette kan medføre økonomiske forpliktelser på sikt. • Rana kommune bør ikke påta oss økonomiske forpliktelser som ligger til andre, blant annet fylkeskommune og stat, fordi dette svekker kommunens økonomi. • Rana kommune bør ikke utvide tjenestetilbudet dersom det ikke er nødvendig eller ikke kan gjøres uten kostnadsmessige økninger fordi vi bør stramme inn og ikke øke kostnadene. • Rana kommune bør ikke finansiere tiltak ved ostehøvel kutt fordi kuttene vil kunne få uheldige konsekvenser 51
© Copyright 2024