Høring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sør-Odal Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt dato: Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Stilling: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: [email protected] Guro Kåsin Vangen [email protected] 8/18/2015 Sør-Odal Kommune (Offentlig) Skole- og barnehagefaglig rådgiver ✓ Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen. Høring – finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Kommentar Kommentar Valg av modell gir fordeler og ulemper, vår generelle oppfatning er at våre kommuner ønsker en forenkling. I denne runden faller valget på modellen med nasjonal sats, men gammel modell med forenklinger kan være et alternativ, spesielt med hensyn til prinsippene om rammefinansiering for kommunene. Valg av modell for nasjonal sats Alternativet med nasjonal sats vil tilsynelatende kreve mindre saksbehandling og dermed mindre administrasjonskostnader for kommunene. Modellen innebærer færre måleparametere, som gir påvirkning til tilskuddet enn dagens modell. En vil anta at dette vil medføre færre relevante begrunnelser for eventuelle klager, og dermed mindre administrasjonsressurser. Kommunene bruker i dag mye ressurser administrativt på denne oppgaven, det har vært en tidkrevende og komplisert oppgave, spesielt for de små kommunene som mangler spisskompetanse. Det har imidlertid siden 2011 vært en liten forenkling, med blant annet et nasjonalt skjema og utvikling av en veileder mellom KS og PBL. Overgangen til ordningen med å beregne tilskuddet etter regnskap har bidratt til en forenkling av beregningen og større forutsigbarhet for de private barnehagene. Dette medfører likevel et etterslep for de kommunale barnehagene, der effekten av ulike tiltak først blir effektuert etter to år. Dette taler for en nasjonal sats. Modellen vil i prinsippet legge vekt på kommunens frie inntekter i større grad enn i dag. Nasjonal sats skal justeres med lokal bemanningstetthet, i bemanningen ligger også i dag de høyeste utgiftene til barnehagedrift. På denne måten kan man si at store deler av kostnadene er allerede styrt, og en kan anta at argumentet for bruken av de frie inntektene ikke vil være av avgjørende faktor for kommunene. Om det i tillegg innføres en bemanningsnorm vil justeringen bli ganske lik i de fleste kommuner og da taler det for en nasjonal sats. En nasjonal sats med lokal justering kan også bidra til sikring av de overordnede nasjonale mål i private barnehager. Argumenter som taler imot valg av nasjonal sats: Et argument mot nasjonal sats er prinsippet for rammefinansiering for kommunene. Rammefinansiering stimulerer til effektiv ressursutnyttelse slik at kommunene tilbyr mest mulig tjenester for hver krone. Lokalpolitikerne gis mulighet til å vurdere behov til innbyggere og bestemmer hvordan de løser oppgavene, og herunder hvordan det samlede barnehagetilbudet i kommunen skal være. Dette er et argument mot nasjonal sats. Bruk av nasjonal sats samsvarer i mindre med grad med hensynene til rammefinansieringen. En konsekvens er også at det kan være strukturelle ulikheter i kommunene, som kan påvirke kostnadsnivået. Større kommuner kan tenkes å ha lavere kostnader og en mer effektiv drift, enn små kommuner med spredte bosettinger. Nasjonale satser beregnet på gjennomsnittskostnader, kan føre til at de kommunene som driver kostnadseffektivt påføres økte kostnader fordi andre kommuner ikke driver like kostnadseffektivt. Et annet argument mot bruk av nasjonal sats kan innebære en økt forskjell mellom barnehagene innad i kommunene. I kommuner der økonomien er god og det er politisk prioritering av barnehagesektoren, kan en virkning bli at de kommunale barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn de privat. Effekten kan virke motsatt i kommuner med dårlig økonomi og lav politisk prioritering av barnehagesektoren. Dette kan føre til en konkurransevridning. NKK vurderer det slik at de faglige utfordringene med å anvende dagens modell (med ny veileder, uten budsjett som grunnlag, og med pensjonskostnader og arbeidsgiverutgift trukket ut), er underordnet i forhold til ulempene i forhold til prinsippet om rammefinansiering og lokal styringsmulighet som blir svekket med ny modell. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Ja/nei Ja Kommentar Kommentar Pensjon er det elementet i dagens tilskuddsberegning som er vesentlig forskjellig mellom de kommunale og private barnehagene. Den foreslåtte metoden er en av flere tenkbare måter å ivareta at pensjon får en mer korrekt påvirkning på driftstilskuddet. Det er viktig at finanisiering av pensjon blir mer treffsikker enn i dag. Ks uttaler at pensjonen bør beregnes og kompenseres i hht den enkelte barnehages virkelige pensjonsutgift, opp til en øvre grense som tilsvarer den enkelte kommunes. Stabile , forutsigbare og treffsikre tilskudd blir best ivaretatt dersom pensjonsutgifter får en form for "særbehandling" i modellen. Hvis en sjablongmessig variant blir valgt, mener vi den prosentberegnes hvert år eventuelt beregnes som et gjennomsnitt over de siste tre år. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter forslaget om søknadsbasert ordning for barnehager som kan dokumentere særskilt høye pensjonsutgifter. Dette bør gjelde de barnehagene som ved overgang til ny ordning har særlig høye pensjonsutgifter jfr at pensjon er et område der den enkelte private barnehage ikke uten videre enkelt kan innrette seg etter ny beregningsmåte. Forskriften bør tydeliggjøres på hva som regnes som "særlig høye pensjonsutgifter", da dette kan bli et område som kan komme til kreve mye saks-og klagebehandling uten en spesifisering i forskriften. Enkelthet og treffsikkerhet er to motstridende mål når det gjelder finansiering av de private barnehagene, som KS utrykker det. Større treffsikkerhet er viktigst med hensyn til omlegging av kompensasjon for pensjon i tilskuddsmodellen. Et alternativ er som KS foreslår er å legge sjablongtillegget lavere enn foreslått, og at kommunene må påberegne et større omfang av søknader fra de private barnehagene om ekstra kompensasjon til dokumenterete pensjonsutgifter. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter direktoratets forslag om en nasjonal sats per plass og oppholdstime fastsatt i forskriften. Slik vi ser det vil en nasjonal sats være mest korrekt og treffsikker over tid. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter resonnementet og begrunnelsen i høringen, og støtter direktoratets forslag. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Kommentar Godkjenningsår synes rett å bruke jfr at dette er enkelt å ha kontroll på , samt at det setter deler av rammen for hva som kan utløse høyere kapitaltilskudd (jfr forslag om at endringer som ikke er godkjenniongspliktige heller ikke vil utløse høyere tilskudd). Byggeår på sin side gir et bedre utgangspunkt for verdivurdering, da dette kan avvike fra goskjenningsår. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ja/nei Ja 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ja/nei Ja 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Ja/nei Ja Kommentar Ordningen vi har per i dag med at den kommunen barnet er bosatt i er refusjonspliktig, legger til rette for uheldige utslag. Den foreslåtte ordningen vil trolig medføre merarbeid for kommunene, da det er grunn til å tro at det vil bli krevd refusjoner for flere barn, og ikke bare mellom nabokommunene slik det i hovedsak skjer i dag. Det kan og gi noe mer uforutsigbarhet i forhold til størrelsen på netto utgift til "interkommunale"barn i kommunen. Vi ser det likevel som rettt at kommunene der barnet bor og er folkeregistrert betaler barnehageplassen. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter forslaget om at bestemmelsen om minimumssats ikke videreføres, og at det i praksis vil være å sette minimumsatsen til 100 prosent. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Ja/nei Ja Kommentar Spørsmålene gjelder dagens modell som vi mener ikke bør videreføres. Dersom denne likevel blir videreført har vi ikke vesentlige innvendinger eller kommentarer til direktoratets forslag bortsett fra Spørsmål 14 og 15 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Ja/nei Ja 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Ja/nei Ja 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Ja/nei Nei Kommentar Her er svaret Nei, vi mener at regelen bør videreføres da den muliggjør etablering av kommunale barnehager med spesielle driftsformer, satsingsområder mv permanent eller for kortere periode uten at dette påvirker tilskuddet til private barnehager. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Ja/nei Nei Kommentar Grunnet store engangskostnader til omrigging av midlertidige lokaler, disse belastes kommuneregnskapet. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd, dette følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Ja/nei Ja 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Ja/nei Ikke angitt ja/nei 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Ja/nei Ja 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Ja/nei Ja 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Ja/nei Ja 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Ja/nei Ja 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Ja/nei Ja 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Ja/nei Ja 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Ja/nei Ja Kommentar Det er viktig at det finnes en klageordning. Vi støtter utdanningsdirektoratets forslag 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Ja/nei Ja 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Ja/nei Ja Kommentar Dagens beregningsmodell er et godt utgangspunkt for nasjonal sats, med enkelte justeringer som angitt i høringen. Metoden gir et godt anslagpå gjennomsnittskostnadene i kommunale barnehager. Det bør vurderes både administrasjonspåslaget og fratrekk knyttet til barnehagemyndigheten. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Ja/nei Nei Kommentar Hvis det først skal være nasjonal sats , må det omfatte alle. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter resonnementet og begrunnelsen i høringen. Nasjonal sats må kunne justeres for bemanningstetthet for arbeidsgiveravgift. Pensjonen må holdes utenfor og justeres evt sjablongmessig (se spm.2). Vi støtter også KS sin uttalelse om at det bør kunne justeres for lønnsnivå, der disse avviker vesentlig fra nasjonal sats. I tillegg hadde det vært ønskelig at forskriften med merknader var tydeligere på hvilke stillinger som inngår i bemanningstettheten, slik at uenigheter og evt klager forhindres i ennå større grad. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter videreføring av gjeldene praksis. 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Ja/nei Ja 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Ja/nei Ja 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Ja/nei Ja Kommentar Kommentar Vi støtter begrunnelsen og forslaget, men ser at det kan være krevende å følge opp dersom støtten ikke kommer fra egen kommune. 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Ja/nei Ja Kommentar Vi støtter forslaget om metode for bemanningstetthet. Det samme beregningsgrunnlaget bør ligge til grunn uavhengig av kilde for beregning. Det må forutsettes at samme metode for rapportering av bemanning i KOSTRA ,BASIL og andre statistikker. Rapportering om bemanning bør skje ett sted og en gang slik KS bemerker det. 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Ja/nei Ja Kommentar Støtter resonnementet og begrunnelsen i høringen 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Kommentar Det antas her at forslaget om nasjonal sats vil gi noe høyere tilskudd til de private barnehagene samlet sett.En forutsetning er at det er en fullfinansiering av dette fra staten side. Dette er også lagt til grunn ved valg av modell i spm 1. Dersom ikke fullfinanisering skjer, er premissene endret for valg av nasjonal sats ved at kommunene må bruke mer av sine rammoverføringer på tilskudd til private barnehager. Andelen av frie inntekter som bindes opp vil øke med andelen private barnehageplasser i kommunen. 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Kommentar Modellen synes å kreve mindre saksbehandling , viser til begrunnelse i spm 1. Vi påpeker også at saken har fått kort høringsfrist, og at tidspunktet for høringen gjør at mange kommuner ikke vil rekke å behandle saken politisk. Den politiske behandling er viktig fordi saken berører prinsippielle spørsmål om forholdet mellom kommune og stat. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Denne høringsuttalelsen er gitt på vegne av følgende kommuner i Glåmdalsregionen : Åsnes, Våler i Hedmark, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør- Odal og Nord-Odal
© Copyright 2024