Ot.prp. nr. 12
Finans- og tolldepartementet Ot.prp. nr. 12 (1992-93) Endringer i skatteloven mfi. Tilråding INNLEDNING Finansdepartementet fra Finans- og tolldepartementet av 13. november godkjent i statsråd samme dag. legger med dette frem utkast til endringer i; - -4- lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), lov av 21. november 1952 nr, 2 om betaling og innkreving av skat:, lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd - - ler for skattlegging av sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger m.v., og eiere av grunnfondsbevis i slike selskaper og innretninger, og lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særsegler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven). Under DEL I (kapittel 1) fremmes om endringer i eiendornsskatteloven forslag ved at (folketrygdloven), det åpnes adgang for kommunene lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt re bunnfradrag; i eiendomsskattetakstene for bolig- og fritidseiendommer. Samtidig fore. slås en moderat økning av dagens maksimumssats for eiendomsskatt for de eiendommer som er berettiget til hunnfradrag. til kommunane, - 1992, lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven), lov av 20. juli 1991 nr. 54 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), lov av 20. juli 1991 nr. 64 om opphevelse av lov av 23. desember 1988 nr. 98 om særreg- til å innfØ- I DEL 11(kapitlene 2-5) foreslås en rekke øvrige endringer i skattelovgivningen. INNHOLD Side Innledning 3 ... , 2.4 Endring av skatteloven Side § 44 A-1 - Avskriv- ningsgrunnlaget for ervervet forretningsDell Endringer i eiendomsskatteloven , ... , . 4 Kapittel i bfulighet for endret struktur på eiendomsskatten .. . .............. . .... . ...... . 4 verdi.................................... 12 Kapittel 3 Endringer i ligningsloven . . ... , . . . 12 utenlandsoppga. ....12 3.1 Sanksjoner vedrØrende 4 1,1 Innledning .............................. ven..........., 4 1.2 Gjeldende rett ........................... 5 5 1,3 1.3.1 Departementets forslag . . ................ Økt maksimumssats .............. . ..... 1.3.2 4,1 Formuesansettelse av aksjer i utenlandBruk av bunnfradrag i eiendomsskatteske selskaper............. .............. 14 5 takstene ................................. 4.2 Meldinger om risk ..................... . . 14 5 Enkelte andre justeringer ............... 4.2.1 Melding til aksjonærene . ......... . ...... 14 Tilordning av bunnfradrag til eiendom. 4.2.2 Melding til skattemyndighetene i forbin6 mene .................. delse med omorganisering m,v........... 15 Bunnfradrag må tilordner hver boenhet . 6 7 4,3 Overgangsregel for grunnfondsbevis . , , , 15 Særlig om fritidseiendommer ........... 7 Om klage.... 7 Kapittel 5 Opprettinger og endringerr ...... . . 16 Administrative konsekvenser ........... 5,1 Opprettinger i skatteloven ............. . . 16 Frist for utskriving av eiendomsskatt .... 7 8 5.1,1Skatteloven § 37 e ....................... 18 Ikrafttredelse 1.3.3 1,4 1.4.1 1.4,2 1.5 1.6 1.7 1,8 Kapittel 4 Endringer i selskapsskatteloven , , 14 5.1,2 Skatteloven § 41 niende ledd ...... . ... . . 16 5,1,3 Skatteloven § 41 ellevte ledd ............. 17 9 5.1,4 Skatteloven § 44 fØrste ledd i , . , ......... 17 Del II Endringer I skattelovgivningen ....... 9 Innledning.................................... 5.13 Opphevelse av skatteloven § 50 annet 9 ledde ................................... 17 Kapittel 2 Endringer i skatteloven ........... 5.2 Oppretting i skattebetalingsloven ........ 17 2.1 Den skattemessige behandling av ettergi5.2.1 Skattebetalingsloven § 2 ................. 17 velse av utdanningslån for leger som tje- nestegjør i nærmere utvalgte kommuner 9 5.3 Oppretting i folketrygdloven ......... . .. 17 9 5,3.1Folketrygdloven § 16-4.................. 17 2.1,1 Innledning.............................. 9 5.4 Oppretting i ligningsloven ............ . . . 17 2.1,2Gjeldende rett ........................... 5.4.1 Ligningsloven 116-11 rir, I c .... . ... . . ... 17 2.1.3 Departementets vurderinger . , ... . .... . . 10 5.5 Oppretting i lov av 20, juli 1991 nr. 64 om 2.2 Endring av skatteloven 4 44 fØrste ledd c opphevelse av lov av 23. desember 1988 avskrivning av forretningsverdi (good. will) ervervet ved arv eller gave .. .. . .... 10 nr.93 .................................... 18 10 5.5.1 Ikrafttredelse av opphevelsen ..... . ..... 18 2.2.1Sammendrag ............................ 10 5.6 Opprettinger og endring i s,lskapsskatte2.2.2 Nærmere om § 44 første ledd c ........... loven.................................... 18 2.2,3 Departementets vurderinger og forslag .. 10 5.6.1 Aksjonærbidrag ......................... 18 2.3 Endring av skatteloven §§ 44 A•2, 44 A-5 5.6,1,1 Yradragsrctt for ciksjonærbidrag ......... 18 m.v, - periodisering ved realisasjon av 11 5.6,l.2Oversittelse av frist for søknad om regi. egenutviklet forretningsverdi ............ 11 strering ................................. 19 2.3,1 Sammendrag ............................ ll 5.6.2 Selskartsskatteloven § 9-2 nr. 4 fjerde ledd 19 2.3.2Gjeldenderett........................... 2.3,3 Departementets vurderinger ............ 11 Lovtekster .................................... 21 2,3.4 Departementets forslag .................. 12 4 - l , Ot.prp . nr.12 1992+-93 Endringer i skatteloven m.fi. Del I Endringer i eielldomsskattelavØll Kapittel 1 MULIGHET FOR END1tET 1.2 Gjeldende STRUKTUR SKATTEN 1.1 Innledning ven § 3 utskrives Eiendomsskatt kan etter eiendomsskattelo- rÅ EIENDOMS- drag i eiendomsskattetaksten ne gi redusert for bolig- og Dette vil isolert sett kun- eiendomsbeskatning. For å oppveie dette foreslås en moderat Økning av maksimumssatsen for eiendomsskatt for de eiendommer som er berettiget til bunnfradrag, dog slik at kombinasjonen av bunnfradrag og eiendomsskattesats skal fastsettes slik at samlede eiendomsskatteinntekter i kommunene ikke. blir større enn hva inntektene ville ha blitt ved bruk av dagens maksimumssats uten bunnfradrag. Etter departementets forslag stilles kom- munene fritt til å velge om bunnfradrag skal innføres. Det foreslås at bruken av bunnfradrag forbeholdes bolig. og fritidseiendom- mer. Det skal således ikke være anledning til i takstverdien for ubebygget tomte- å innrømme bunnfradrag næringseiendommer og grunn. , For eiendommer hvor det gis bunnfradrag i takstverdien foreslår departementet at eiendomsskattesatsen skal kunne fastsettes til inntil 9 promille, Maksimumssatsen er i dag med visse unntak 7 promille. For eiendommer som ikke tilkommer bunnfradrag i takstverdien foreslås ingen endring i dagens generelle maksimumssats, Departementet finner at de foreslåtte endringene vil gi kommunene større muligheter for å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig. og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene. Gjennom endringene oppnås et mer fleksibelt system for utskriving av eiendomsskatt i kommunene, særskilte hvor blant annet ønsker om fordelingsprofiler i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygget på byvis, el- Departementet fremmer forslag om endringer i eiendomsskatteloven ved at det åpnes adgang for kommunene til å innføre bunnfrafritidseiendommer. rett bedre kan ivare- tas. Samtidig legges det til grunn at det fortsatt skal være klare grenser for nivået på den tillatte eiendomsbeskatning, og at omleggingen som sådan samlet sett ikke skal gi grunnlag for et høyere nivå enn det gjeldende maksimalgrenser åpner for. ler der slik utbygging er igangsatt. Eiendoms. skatteloven § 3 bestemmer at det utenfor slike områder kun er adgang til å utskrive eiendomsskatt på verk og bruk. Som eksempler på verk og bruk nevner loven selv blant annet fabrikker, sagbruk, skipsverft og gruver. Det tilligger kommunestyret å avgjøre om det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om utskriving av eiendomsskatt fattes hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen. Etter byskatteloven §§ 4 og 5 skal eiendommene i kommunen takseres til antatt omsetningsverdi. Ny taksering kan gjennomføres hvert tiende år, Takstene skal som hovedregel stå uendret i tiårsperioden. Kommunene har i eiendomsskatteloven § 33 hjemmel for å kunne beholde takstene i mer enn 10 år, og kan et- ter lov av 17. desember 1982 nr. 82 foreta årlige tillegg på 10 prosent av opprinnelig takstverdi for hvert år som går utover tiårsfristen for alminnelig omtaksering. Eiendomsskattesatsen fastsettes av kommu- nestyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Satsen skal i henhold til eiendomsskatteloven § 11 være minimura 2 promille av eiendommenes takstverdi. Satsen må ikke overstige 7 promille. For gårdsbruk og skogbruk er det oppstilt en særskilt maksimurnssats på 4 promille, Det felger også av den gjeldende eiendomsskatteloven at satsen Iran va=re høyere enn 7 promille for tømtegrunn. Det første året eiendomsskatt blir utskrevet i kommunen eller i en del av kommunen., kan satsen ikke overstige 2 promille. Senere kan satsen ikke økes med mer enn 2 promille-enheter i året, jf. lovens § 13. Opptrappingen kan likevel være inntil 3 promille-enheter for ube- bygget tomtegrunn. Det kan for Øvrig etter lovens § 12 fastsettes differensierte satser for ubebygget og bebygget grunn, for områder som delvis er bymessig utbygget, for områder hvor bymessig utbygging er igangsatt, samt for verk og bruk utenfor byrnessige områder. Hurr.rfradrag i eiendomsskattetakstene er det etter gjeldende nytte. rett ikke adgang fil å be- 1892.--93 Ut.pirp. Jur. .8Z Endringer i skattelover, nr,fl. 1.3 Departementets forslag 1.3.1 Økt maksimumssats da foretasærskilte verdsettelser av boligdelen og næringsdelen Departementet foreslår at den generelle maksimumssatsen for eiendomsskatt skal holdes uendret på dagens nivå som er 7 promille . For eiendommer hvor det gis bunnfradrag i takstve ^dl n, foreslår departementet imidlertid en hevning av maksimumssatsen til 9 promille. En økning av maksimumssatsen for disse eiendommene er nødvendig for at kommuner som i dag benytter lovens maksimumssats på 7 promille skal kunne innføre bunnfradrag i eiendomsskattetakstene uten at det medfører provenytap . En adgang til en moderat satsøk- ning kombinert med bunnfradrag vil totalt sett gi kommunene en større grad av fleksibilitet ved prof ileringen av eiendomsskatten. Departementet forutsetter at bunnfradraget fastsettes slik at kommunens samlede proveny fra de eiendommer som er berettiget til bunnfradrag ikke overstiger hva totalprovenyet samlet sett ville ha vært fra de samme eiendommer ved bruk av en skattesats på 7 promille uten bunnfradrag. Ved bruk av høyere eiendomsskattesatser enn 7 promille vil bunnfradrag av en viss størrelse således være obligatorisk . MinimumsstØrrelsen på bunnfradraget vil avhenge av takstnivået og struk- turen i boligmassen m.v. i kommunen. Departementet forutsetter at eiendomsskattekonto• ret i kommunen foretar beregninger for å godtid Øreat det fastsettes et tilstrekkelig stort bunnfradrag. Departementet viser til utkast til nytt annet ledd annet punktum i eiendomsskatteloven § 11. Denne bestemmelsen er basert på gjeldende § 11 annet ledd siste punktum, som i sin nåværende form foreslås opphevet, jf. avsnitt 1.3.-3. Departementets forslag innebærer at kornmunene vil kunne fastsette forskjellige skat- tesatser for bolig- og fritidselendommer og andre eiendommer. I dag er det ikke adgang til å differensiere eiendomsskattesatsene et- ter en slik klassifisering, jf. lovens § 12. Departementet fremmer derfor forslag om endring av lovens § 12 for å tilpasse bestemmelsen til muligheten for høyere eiendornsskattesatser for bolig - og fritidseiendommer enn andre eiendommer , jf. utkast til ny bokstav a i eiendomsskatteloven § 12. Dersom kommunen velger å benytte avvikende skattesatser for bolig- og fritidseiendommer og andre eiendommer , oppstår et særlig pr. ..lem i forhold til såkalte kombinerte eiendommer . Kombinerte eiendommer er eiendommer som dels inneholder et næringslokale, dels benyttes som bolig . I de tilfeller hvor ulike satser anvendes må kommunene , og beregne eiendomsskat- ten særskilt for hver del. Tomtegrunnen må skjønnsmessig tilordnes henholdsvis boligog næringsdelen , medmindre boligdelen har en naturlig avgrenset tomt. Dette blir ikke nødvendig dersom det benyttes lik skattesats for bolig- og næringsdelen. 1.3.2 Bruk av bunnfradrag i eiendomsskattetakstene Departementet legger som nevnt opp til at de enkelte kommunene selv skal kurane avgjØre om bunnfradrag skal innføres. Det for- utsettes at bruken av bunnfradrag skal være knyttet til selvstendige boenheter. Om begrepet selvstendig boenhet vises til nærmere omtale i avsnitt 1.4.1 nedenfor. Det innebærer at kommunene ikke vil kunne fastsette bunnfradrag for rene næringseiendommer og ubebygget tomtegrunn. For selvstendige boenheter som ikke benyttes i forbindelse med næringsvirksomhet skal bunnfradrag imidlertid kunne innrØmmes uansett hvordan boenheten anvendes. Det skal således blant annet fastsettes bunnfradrag også i takstverdien for selvstendige boenheter som benyttes som fritidseiendom eller i forbindelse med utleie. Bunnfradrag vil bli gitt i takstverdien for eiendommer uavhengig av om eiendommen er i bruk. Adgangen for kommunene til å benytte bunnfradrag i eiendornsskattetakstene fore- slås gjennomført ved en tilfØyelse i eiendomsskatteloven § 11, samt enkelte justeringer i andre bestemmelser i eiendomsskatteloven. Departementet foreslår ingen bestemt nedre eller Øvre beløpsgrense for bunnfradragets størrelse. Ved bruk av høyere skattesats enn 7 promille skal imidlertid bruken av bunnfradrag være obligatorisk, og departementet foreslår da bindinger i kommunenes adgang til fritt å velge fradragets størrelse, jf. avsnitt 1.3.1. 1.3.3 Enkelte andre justeringer Eiendornsskatteloven § 11 annet ledd gir kommunen kompetanse til å fastsette en høyere skattesats enn 7 promille for tomtegrunn, såvel bebygget sogi ubebygget. Besteminel- sen oppstiller en begrensning ved at den samlede eiendomsskatt overstige 7 promille i kommunen ikke må av takstverdien for alle skattepliktige eiendornnier i kornrrunen. Bestemmelsen om adgang for kommunene til å benytte en høyere skattesats for tomter ble opprinnelig gitt for å bidra til en effektiv utnyttelse av tomtegrunnen. Man ville mot- virke at grunneierne lot eiendommen ligge unyttet i håp om senere verdistigning. Den 6 Ot.prp. nr..12 Endringer gjeldende generelle er imidlertid uheldig, begrensning i skatteloven i satsnivået etter departementets skjønn ved at den ikke gir tilstrekkelig be- skyttelse mot for høy skatt på tomter når kommunen for større deler av eiendomsmas. sen benytter lavere sats enn 7 promille. De- partementet 'foreslår derfor at maksimumssatsen på 9 promille også skal få anvendelse på tomtegrunn, men uten bunnfradrag for slik eiendom. Videre foreslår departementet endringer i satsopptrappingsbestemmelsen i eiendomsskatteloven § 13. Slik denne bestemmelsen lyder i dag, kan kommunen som hovedregel ikke vedta å Øke skattesatsen med mer enn 2 promille -enheter i aret. Eiendomsskatteloven § 13foreslåsgitt en tilføyelse omadgangfor kommunene til å heve satsene med inntil 3 promille-enheter når det samtidig vedtas at bunnfradrag skal innføres. Departementet foreslår også en bestemmelse om at eiendomsskattesatsen ikke kan økes samme år som bunnfradrag bortfaller. 1.4 Tilordning dommene av bunnfradrag til eien- 1.4.1 Bunnfradrag må tilordnes hver boenhet Utgangspunktet er at eiendomsskatten utskrives på hvert matrikkelnummer, det vil si for hvert registrerte bruksnummer i kormnu- nen. Praksis for utskriving av eiendomsskatten varierer imidlertid noe fra kommune til kommune. Dette innebærer at eiendomsskatten som oftest ikke skrives ut på hver enkelt leilighet i borettslag og i boligaksjeselskaper. Skatten skrives i stedet ut på hele boligselskapets eiendom. Også i boligsameier skrives eien. domsskatten i mange kommuner ut på hele eiendommen , ikke for hver enkelt bruksenhet. For å oppnå likebehandling av ulike boliger uavhengig av eiendomstype og eierform. legger departementet til grunn at det skal gis ett bunnfradrag for hver enkelt boenhet. I lovforslaget er dette angitt ved at bunnfradraget er knyttet til begrepet selvstendig boenhet («sjølvstendige bustaddelar»). Kommunene må opprette egne registre over selvstendige boenheter , som alle skal tilkomme bunnfradrag. Ved etableringen og ajourhold av disse registrene er det påkrevet med retningslinjer i kommunene for hvordan man kommer fram til hva som er å anse som selvstendige boenheter. . For boligselskaper og boligsameier skal hver enkelt leilighet tilkomme bunnfradrag. Kommunen må altså fastsette rutimer for å 199Z-93 rr,.fl. skille ut et antall boenheter i eiendommene som alle skal gis ett bunnfradrag. Departementet legger som nevnt til grunn at det skal gis bunnfradrag uavhengig av hvem som har eiendomsretten ten, Det må derfor til boligenhe- gis ett bunnfradrag for hver boenhet også fur uteleieeiendomyner. Likeledes bør det i tilfelle bunnfradrag innføres gis ett bunnfradrag pt. boenhet i kombinerte nærings- og boligeiendommer, jf. avsnitt 1.3.2. Det finnes et stort antall forskjellige bygningstyper, og lokale forskjeller i byggeskikk og sammensetning av boligtyper gjsor at forholdene varierer i stor grad fra kommune til kommune. Departementet vil poengtere at avgrensningen av hva som er å anse som en boenhet i stor grad må bero på skjønn, og at det ikke er hensiktsmessig å forsøke å angi relevante skjønnsmomenter uttØmrnende. Ved utøvelsen av dette skjønnet må den enkelte kommune fange opp lokale variasjoner på en hensiktsmessig måte. Det legges til grunn at de kommunene som innfører bunnfradrag selv utarbeider nærmere regler vred hensyn til hva som kvalifiserer til adgang til bunnfradrag. ror å sikre en rimelig enhetlig praksis fra kommune til kommune er -let likevel påkrevet å angi visse kriterier som bør tillegges vekt ved vurderingen. Det vil for det første være grunn til å legge vekt på om vedkommende bygningsareal er godkjent til varig opphold. Videre kan det legges vekt på om arealet har egen utgang til ytre rom, eksempelvis trappoppgang. Det må også legges betydelig vekt på om arealet har eget kjøkken. Det kan imidlertid forekomme at noe som bør ses som flere boenheter har felles kjøkken. Et annet viktig moment er om det foreligger eget bad og wc. Det er likevel fortsatt mange leiligheter i eldre bygårder med felles bad og wc, utenfor leilighetene, og også slike leiligheter må kunne kvalifisere som egne boenheter. Brukes leilighet som bolig for en husstand på varig basis, bør det normalt ikke stilles minstekrav til standard for at kravet til boenhet skal være oppfylt. I seiveierlrompiekser vil det ofte være enkelt å fastslå antall boenheter. Her vil det kunne innhentes opplysninger om antall godkjente bruksenheter. Det samme gjelder for borettslag og boligaksjeselskaper. Departementet viser i denne sammenheng til at Skattedirektoratet har gitt retningslinjer for bruk av bunnfradrag ved fordelsbeskatning av boligselskaper. Etter disse retningslirtjene skal bunnfradrag blant annet gis hvor leiligheten er på I rom med adgang til felles- rom. Hvor flere rom benyttes av en husstand .1992 -93 Ot.pro.nr. 12 Endringer i•akatteloven eller utgjør en naturlig enhet; gis det etter dis. se retningslinjene bare ett bunnfradrag selv om det hører flere andeler til boenheten. Står en boenhet tom, vil den fortsatt kvalifisere til bunnfradrag. Skifter bruken fra bolig til for eksempel næring , kvalifiserer enheten ikke lenger til bunnfradrag. • Etter eiendomsskatteloven § 4 første ledd er forholdene 1. januar i skatteåret avgjørende for ora vilkårene skatt er oppfylt, for utskriving bør derfor etableres egne klageregler . Regle..ne om klage til egen klagenemnd i eiendoms- skatteloven er, godt egnet i denne samrrienheng. Departementet antar at kap ittel 6 i efendomsskatteioven, med unntak av § W tredje ledd, bør settes i kraft med virkning fra og med skatte&rct 1993. Ikrptttred'rlse •vi bli gjennomført ved Kongelig resolusjon, jf. eiendomsskatteloven § 33 annet ledd. av eiendoms- 1.4.2 Særlig om fritidseiendommer For fritidseiendommer gjør enkelte særlige hensyn aeg gjeldende . Det innebærer betydelige administrative problemer å skille ut fritidseiendommer fra den øvrige eiendomsmassen . Departementet finner det hensiktsmessig å inkludere fritidsboliger i ordningen med bunnfradrag. Det er generelt bare fritidsboliger i bymessig bebyggelse som faller inn under skatteplikten. Det vises til departementets forslag til en- dring i eiendomsskatteloven 7 m,fl, § 11. M Administrative Det må etableres ' konsekvenser' administrative systemer tilordning av bunnfradrag til, eiendommene. Dette forutsetter at det opprettes egne registre i hver av disse.kommunene over aktuelle eiendomstyper. Eiendomsskatteloven forutsetter at det er et eget eiendomsskattekontor i hver kommune. Eiendomsskattekontoret forestår utskriving av eiendomsskatten etter lovens kapittel 5. I de fleste kommuner vil eiendomsskattekontoret ta seg av etableringen og ajourhold av de registrene eventuell bruk av bunnfradrag for. utsetter. 1.5 Om klage Ved bruk av bunnfradrag i eiendomsskattetakstene må det forventes at kommunens (eiendomsskattekontorets) vedtak om inndeling av bygninger i boenheter i noen grad vil bli påklaget. Ved klage over utskriving av eiendomsskatt må det generelt sondres mellom klager over taksterts nivå og klage over andre sider av eiendomsskatteutskrivningen. Dersom sted nivå påklages, bestemmer tak- byskatt--lo- ven § 4 første ledd at det skal foretas overtakst ved det dobbelte antall talkstmerin, oppnevnt på samme teåte søm den ordinære takstnemnd . Klage over kommunens fastsettelse av bunnfradrag kan ikke ses som klage over taksters nivå, og må derfor følge andre regler enn overtakstbestemmelsene. Gjelder klagen andre sider vedrØrende utskriving av eiendomsskatt, oppstiller eiendomsskatteloven kapittel ti særskilte regler om fremgangsmåten . Kio•gercglene er imid- lertid ikke satt i krckft,jf. lovens § 33. Det er dog egentlig ingen direkte sammen. heng mellom klagekapittelet i eiendomsskatteloven og reglene om takstgrunnlaget. Med unntak av § 19 tredje ledd regulerer klagekapittelet klage over andre forhold enn taketnivået, jf , lovens § 19 annet ledd. Departementet finner at spørsmålet om kla- ge på andre deler av eiendomsskatteutskrivningen enn takstens nivå blir aktualisert og kommer i e n annen stilling ved innføring av bunnfradrag l eiendo-nsskatt .etakstene. Det i de kommunene som innfører bunnfradrag for Det er opp til den enkelte kommune å organisere administrasjonen av eiendomsskatten. Dette må også gjelde den nærmere tilrettelegging av administrative rutiner for bruk av bunnfradrag i eiendotnsskattetakstene. Det vil være store variasjoner fra kommune til kommune med hensyn til hvor avanserte sy. stemer som er nødvendige for å gjennomføre bruk av bunnfradrag i eiendomsskatten. Ikke minst vil dette avhenge av antall eiendommer i kommunen, hvordan eiendomsmassen i kommunen er sammensatt, og av hvilke valg korgraunen gjør innenfor lovens ramme. I mange kommuner vil et viktig ledd i fastsettelsen av bunnfradrag for eiendommene være innhenting av opplysninger fra eiendonisbesitterne i form av egenmeldinger. Depertenientet vil rned Ijergrnel i eiendoms- skatteloven § 32 fastsette forskrift om fremgangsmåten ved innhenting av slik informasjon fra eiendornsbesitterne. Det vil være opp til den enkelte kommune å avgjøre om bruk av bunnfradrag siktsmessig, hensyn konsekvensene. 1.7 Frist for utskriving Departementet finnes hen- tatt til de administrative av eiendom sskatt finner at det er behov for ert særskilt regel om tidspunktet for utskriving av eiendomsskatt det år bunnfradrag innføres første gang i kommunen. Etter, eiendomsskatteloven § 14 skal eiendornsskatten «så langt råd er» være utskrevet før 1. rnars i skatteåret. Denne bestemmelsen Ot.pr p . nr. 12 I992~93 • , Endringeri skattelovenm.il. innebærer et pålegg til -kommunen om å utskrive eiendomsskatten så tidlig som mulig i året, slik at de eiendomsskattepliktige får beskjed om skattens størrelse på et forholdsvis tidlig tidspunkt. FØrste, gang kommunen utskriver eiendomsskatt er det imidlertid ved lov av 4. mars 1960 gitt en særlig regel om at det er tilstrek- kelig at den alminnelige taksering , herunder mulige overtakster, er avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Departementet legger til grunn at •den alminnelige frist i eiendoms. skatteloven § 14 ikke gjelder fØrste gang eiendomsskatt utskrives i kommunen. Eiendomsskatteloven § 10 bestemmer at kommunestyret skal fastsette eiendomsskattesatsene og reglene for utskriving av eiendomsskatten hvert år i forbindelse med bud- domsskatten. For å ta hensyn til dette foreslår departementet endomsskatt at fristen for utskriving forlenges med 1-måned, april, fØrste gang, bunnfradrag av eitil 1. benyttes, i kommunen. Departementet finner at hensynet til forutberegnelighet får de eiendomsskattepliktige er.,,tilfredsstillende ivaretatt gjennom en slik regel, Dersom kommunen tidligere har benyttet bunnfradrag, og gjeninnfØrer dette etter en periode uten bunnfradrag, foreslår departe- mentet at den forlengede frist ikke skal gjelde. I slike tilfelle vil kommunen allerede ha et etablert system for bruk av bunnfradrag, og behovet for forlenget frist er ikke tilstede i samme grad. Det vises til departementets dring i lovens § 14. forslag til en- sjettbehandlingen . Dette vil innebære at også vedtak om bruk av bunnfradrag må fattes i forbindelse med budsjettbehandlingen. Eien- domsskattevedtaket vil dermed bli truffet om hØsten året forut for skatteåret. Som det fremgår av omtalen ovenfor, forutsetter bruk av bunnfradrag at det etableres egne registre i kommunen over ulike typer eiendommer, og i tilknytning til dette at det fastsettes en rekke administrative rutiner. Denne prosessen vil lett kunne forsinke utskrivingen av eien- 1.8 Ikrafttredelse Departementet foreslår at de nye regler skal gjelde fra og med skatteåret 1993. Departe- mentets forslag om endret frist for utskriving av eiendomsskatten i lovens § 14 fØrste gang skatten utskrives innebærer at det ikke vil være behov for særskilte overgangsregler for skatteåret 1993.
© Copyright 2024