Innkalling
Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Møtestad: Dato: Tid: Kommunestyret Kommunestyresalen, Fitjar rådhus 25.11.2015 15:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Wenche Tislevoll Arne Prestbø Terje Træet Torstein Grimen Bjørg Karin Tislevoll Ole Bergesen Bente Karin Isdahl Agnar Aarskog Vigdis Røen Leirvik Annar Westerheim Harald Rydland Dagfinn Brekke Bård Inge Sørfonn Grete Marit Veka Maraas Karen Elisabet Rydland Sæbø Sigurd Andre Maraas Svein Malvin Marås Varamedlemar Simen Løland Aarskog Geirmund Aga Roger Nesbø Ove Gjerde Rune Helland Halvard Wiik Lisa Instefjord Gilje Reidar Kloster Odd Jarl Larsen Ole Vidar Helland Funksjon Ordførar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varaordførar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Funksjon Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Representerer H H H H H H H AP AP AP KRF KRF KRF SP SP FRP FRP Representerer H H AP AP KRF KRF SP SP FRP FRP Gruppemøte på Fitjar rådhus måndag 23. november kl. 19:00 Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar Møtesekretær Side1 Saksnr Innhald Lukket PS 67/15 Godkjenning av protokoll PS 68/15 Meldingar PS 69/15 Diverse val PS 70/15 Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune PS 71/15 Kommunalteknisk va-norm for Fitjar kommune PS 72/15 Busetjing av flyktningar i perioden 2017 -19 PS 73/15 Intensjonsavtale i samband med kommunereform PS 74/15 Ymse Møtet vert innleia med informasjon frå Ateno v/Astrid Kjellevold Steinsland. Side2 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/6 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 18.11.2015 SAKSFRAMLEGG Godkjenning av protokoll Utval sak Utval Møtedato 67/15 Kommunestyret 25.11.2015 Vedlegg: Protokoll frå kommunestyremøte 21.10.15. Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå møte 21.10.15. Atle Tornes Rådmann Side3 Side4 Side5 Side6 Side7 Side8 Side9 Side10 Side11 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/6 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 18.11.2015 SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 68/15 Kommunestyret 25.11.2015 Vedlegg: Møtebok PS 38/15, Utval for oppvekst og omsorg 27.10.15 – vedk. klage over helseskadelig støy frå Midtfjellet vindpark. Brev frå KMD: Videre arbeid med kommunereformen Brev frå Statsministerens kontor: Store utfordringer krever felles mobilisering Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side12 Side13 Side14 Side15 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S (2013-2014)). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: 22 24 90 90 Telefaks: 22 24 27 40 Org. nr.: 972 417 858 Side16 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et 20-30 års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste KommuneNorge for framtiden. Kommunereformen – oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S (2013-2014)). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2 Side17 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S (2013-2014) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S (2014-2015) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar 2020. Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av 2015. Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren 2017. Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S (2014-2015) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren 2017. Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S (2013-2014)). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3 Side18 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober 2015. Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på www.kommunereform.no. Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018, skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20- 49 999 innbyggere 50- 99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Side 4 Side19 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-14 999 innbyggere 5 000 000 15 000- 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000- 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra 2017. Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5 Side20 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Kommunesektorens organisasjon Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Postboks 788 Stoa Postboks 1604 Statens hus, Damsveien 1 Postboks 4034 Postboks 7310 Fylkeshuset 4809 3007 9815 2306 5020 6404 ARENDAL DRAMMEN VADSØ HAMAR BERGEN MOLDE Statens Hus, Moloveien 10 Postboks 2600 Postboks 987 Postboks 8111 Dep 8002 7734 2626 0032 BODØ STEINKJER LILLEHAMMER OSLO Postboks 59 Njøsavegen 2 Postboks 4710, Sluppen Postboks 2603 Postboks 6105 Postboks 513 Lundsiden Postboks 2076 Postboks 325 Postboks 1378 Vika 4001 6863 7468 3702 9291 4605 3103 1502 0114 STAVANGER LEIKANGER TRONDHEIM SKIEN TROMSØ KRISTIANSAND S TØNSBERG MOSS OSLO Side 6 Side21 STATSMINISTERENS KONTOR Statsministeren Oslo. 16. november Alle landets 2015 kommuner Store utfordringer krever felles mobilisering Situasjonen i det norske asylmottakssystemet kan nå betegnes som en krise. Antall personer i mottak i Norge har økt fra om lag 13 500 beboere i juli til over 27 000 hittil i november. Vi må være forberedt for innkvartering. på at det fortsatt vil ankomme Det er akutt behov for å opprette et høy1 antall nye mottaksplasser å kunne sikre nyankomne Utlendingsdirektoratet tak over hodet mens deres asylsøknader av større innkvarteringsløsninger til enkelte byer. Dersom ikke nye mottaksplasser behovet, risikerer vi at nyankomne asylsøkere både voksne og mindreårige Kommunenes innsats her er avgjørende I denne ekstraordinære sivilsamfunnet situasjonen Denne innsatsen og velviljen for asylsøkere i tråd med blir stående uten tak over hodet. flyktninger i samfunnsliv for den enkelte flyktning for oss i å bosette og og arbeidsliv. og for samfunnet. opplever vi stor vilje fra kommunene til å stille opp for flyktningene. for å møte blir opprettet For dem som får opphold i Norge, vil det være en stor utfordring integrere for blir behandlet. (UDI) lyser ut anbud på 30 000 nye mottaksplasser behovet. Det arbeides med etablering tilknytning mange som har behov Det er Regjeringen og svært takknemlig for. er vi som samfunn avhengig av at fortsatt mobiliscres. Mottakssystemet Når om lag 350 nye personer hver dag trenger et sted å bo, er stallige mynffigheter avhengige av et godt samarbeid må være forberedt med kommunene for å lose oppgaven. Alle kommuner på at det kan bli aktuelt å innkvartere asylsøkere i deres kommune. også på kort varsel. På noen steder vil det være behov for å opprette nye former for asylmottak med langt flere plasser enn i dag. Side22 helt i Det har kommet reaksjoner fra flere kommuner på sviktende informasjon særlig ved oppreftelse av mer akutte mottaksplasser. Utlendingsdirektoratet har stor oppmerksomhet på å informere så godt og så tidlig som de kan. I lys av reaksjonene fra flere mottakskommuner vil direktoratet heretter stille krav til at driftsoperator av akuttmottak kan dokumentere dialog med kommunen om murtg etablering ved kontraktsinngåelse. Vi vil be kommunene om å vurdere mulighetene for selv å la ansvar for å opprette asylmottaksplasser. Vi ser klare fordeler ved at kommunene, som uansett har ansvar for viktige velferdstjenester også til asylsøkere, kan være driftsoperatører. Bosettings- og integreringsutfordringer Kommunene bes nå om å bosette 18 000 flyktninger i 2016. Av disse er 3 000 overføringsflyktninger og 4 400 enslige mindreårige. Bosettingsbehovet i 2017 vil sannsynligvis bli klart høyere. Den enkelte kommune er bedt om å fatte vedtak om bosetting for neste år innen årets utgang. De økonomiske rammebetingelsene for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid i 2016 vil bli endelig avklart gjennom Stortingets behandling i desember av forslaget til stalsbudsjett. Utvildingen i antall asylsøkere, i bosettingsbehov, i kapasiteten og behovene i ftenesteapparatet i stat og kommune vil bli omtalt og vurdert i Revidert Nasjonalbudsjett 2016. Regjeringen og KS vil ha løpende dialog om dette. Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindi eårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start. Både fylkesmannsembetene, IMDIs regionale apparat og KS kan bistå med ytterligere informasjon og veiledning til de som ønsker det. Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om integreringspolitikken våren 2016. Det er avgjørende for de langsiktige resultatene av integreringsarbeidet at de statlige og kommunale virkemidlene ses i sammenheng, og at et målrettet arbeid for god integrering starter så tidlig som mulig. Regjeringen vil derfor legge til rette for at komnlunesektoren kan defta i forberede1sen til denne meldingen, gjennom nærmere prosesser som avklares med KS. Side 2 Side23 Informasjon Det legges lopende ut informasjon utvikling på asyl-, bosettingsom asylsituasjonen på vv, IYL I i. I På på ky jin og Fegilting(11.n) og integreringsfeltet. Y1' Det er opprettet en egen temaside Ini-Y 111, C11111 har KMD samlet informasjon om bruk av bygninger som asylmottak på en neltside. Siden inneholder kommunene. om ulike temaer og Vi viser også til og vy Eit; bl.a. svar på spørsmål fra for nærmere informasjon om asyl-, bosettings- og integreringsspersmål. Med vennlig hilsen Erna Solberg n Gunn Marit Helgesen Mette Gundersen Side 3 Side24 Bjørn Arild Gram Arkivkode: 033 Saksmappe: 2014/375 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 10.11.2015 Fitjar kommune SAKSFRAMLEGG Diverse val Utval sak Utval Møtedato 2/15 Valnemnd 18.11.2015 69/15 Kommunestyret 25.11.2015 Vedlegg: Sak PS 68/11 av 23.11.2011 Brev av 03.11.2015 til pensjonistlaget og seniorsenteret vedk. val av representantar til eldrerådet. Framlegg frå SAFO til kandidat til råd for funksjonshemma Bakgrunn: Det skal veljast medlemar og varamedlemar til følgjande: Eldreråd, representantskapet SIM, Valstyret, Heimevernsnemnd, Barnas representant til utval for plan og miljø, Skjønsmenn, Representantar til årsmøte i Friluftsrådet Vest, representantar til stiftinga Kystsogeveka, Kontaktperson konfliktrådet, Råd for funksjonshemma, Interkommunalt arkiv i Hordaland, Takstnemnd, Overtakstnemnd, Arbeidsmiljøutvalet. Det er, frå pensjonistlaget, fremja forslag om kandidatar til eldrerådet; Arvid Refvik, Eva Pernille Tufteland og Inga Skumsnes. Frå Safo er det fremja forslag på Geir Tore Søreide som kandidat til råd for funksjonshemma. Vurdering: Ordførar oppmodar representantar i valnemnda å ha klar framlegg til kandidatar til dei ulike verva til møtet. Framlegg til vedtak/tilråding: Saka vert lag føre valnemnda utan tilråding. Behandling i Valnemnd - 18.11.2015: Det skal veljast medlemar og varamedlemar i følgjande råd/utval, i tillegg til tidlegare nemnde: Representant Kyrkjeleg Fellesråd, representant stiftinga Håkon den gode og representant Viltnemnd/innlandsfiskenemnd. Vedtak/tilråding: Innstillinga vert lagt føre kommunestyret i møtet. Side25 Atle Tornes Rådmann Side26 Side27 Side28 Side29 Side30 Side31 Fitjar kommune Arkivkode: K24 Saksmappe: 2015/271 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: 25.06.2015 SAKSFRAMLEGG Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 92/15 Utval for plan og miljø 11.11.2015 70/15 Kommunestyret 25.11.2015 Vedlegg: 1 Framlegg til "forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune" 2 Forurensningsforskriften kap. 1 Bakgrunn: I heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse frå 2014 er eit av tiltaka å utarbeide lokal forskrift om nedgravne oljetankar (side 98): «Kommunane må utarbeida eit register for å få oversyn over dei mange nedgravne oljetankane. Det er høve til å vedta ei eiga forskrift som sikrar tilsynet med desse. Denne forskrifta må kommunen vedta. Dette er gjennomført i Stord kommune og det er brann og feiarvesenet sitt forvaltningsområde. Fitjar har ikkje utarbeidd slik forskrift, men må gjera det.» Kommunen fastset kvar reglane i den sentrale forskrifta (forurensningsforskriften) kapittel 1 skal gjelda, og for tankar av kva storleik. Framlegget i denne saka er at forskrifta skal gjelde for heile kommunen, og tankar av alle storleikar. Føremålet med å innføra forskrifta i Fitjar kommune er å få ein oversikt over alle anlegga i kommunen, og å ha høve til å påleggje eigar jamleg kontroll av tankane. Forurensningsforskriften set krav til ansvarleg for tankanlegget. Mellom anna skal det gjennomførast periodiske kontrollar av anlegga. Dette vil styrka det førebyggjande arbeidet for å hindra utslepp frå anlegga. Gjennom eit register over anlegg i kommunen vil Fitjar kommune vera betre rusta til å finna kjelder for utslepp i akutte situasjonar. Reglane i kapittel 1 gjeld for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområde og i tettbygde strøk, i tillegg til område der ein lekkasje kan føra til forureining av grunnvatn, vassdrag og sjø. Utval for plan og miljø vedtok i møte 21.04.15 å leggja saka ut til offentleg høyring i perioden 27.04.15-01.08.15. Det har ikkje kome inn høyringsuttalar. Utval for plan og miljø peika i vedtaket 21.04.15 på at administrasjonen skulle laga framlegg til korleis registrering av tankar kan utførast. Rådmannen plasserer ansvaret for registeret til brannsjefen. Det vil vera noko arbeid med registrering av tankar etter at kravet er sett i verk, men at det vil vera lite arbeid med ajourhald utover den fyrste registreringa. Det må opprettast og ajourførast eit register over oljetankar i kommunen. Kommunen må i tillegg stilla kvalifikasjonskrav til dei som skal gjennomføra kontroll av tankane. Side32 Rådmannen legg til grunn at kommunen må informera breitt om det nye kravet, og at innbyggjarane må senda inn den informasjonen som kommunen treng. Det vil i tillegg bli gjort ei kartlegging av oljetankar i samband med branntilsyn og tilsyn med fyringsanlegg. Kontrollørar som er godkjente av andre kommunar vil bli godkjente av Fitjar kommune. Vurdering: Rådmannen følgjer med denne saka opp tiltak 42 i heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse frå 2014. Kommunen må føra register over anlegg, men framlegget vil elles ha liten administrativ og økonomisk verknad for kommunen. Rådmannen meiner nær heile Fitjar kommune kjem innanfor omgrepa verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområde og tettbygde strøk, eller område der ein lekkasje kan føra til forureining av grunnvatn, vassdrag og sjø. Rådmannen meiner difor det vil vera riktig å la forskrifta gjelde i heile kommunen. Tankar til oppvarming av husstandar vil i dei fleste tilfelle vera mindre enn 3 200 liter. For å få komplett oversyn over kva oljetankar som er nedgravne i kommunen, meiner rådmannen det vil vera riktig å la forskrifta gjelde for tankar av alle storleikar. Eigarar av anlegg vil få krav om periodisk kontroll av anlegga. Forskrifta legg opp til at fyrste kontroll i hovudsak kjem når tanken er 15 år (ståltank med enkel eller dobbel botn) eller 20 år (særleg korrosjonssikra ståltank), og så i hovudsak med fem års intervall. Rådmannen meiner ei slik oppfølging av anlegga bør gjennomførast, og ser det ikkje som særskilt byrdefullt for anleggseigar å bli pålagt dette. Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommunestyre vedtek «Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune». Behandling i Utval for plan og miljø - 11.11.2015: Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre vedtek «Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune». Atle Tornes Rådmann Side33 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: 25.06.2015 2015/271 - 4620/2015 K24 Andreas Moe Larsen Framlegg til forskrift, 25. november 2015 Forskrift om nedgravne oljetankar, Fitjar kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fitjar kommunestyre 25. november 2015 med heimel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) § 1-2, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 fyrste ledd nr. 3. § 1. Geografisk område - Reglane i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjeld i heile Fitjar kommune. § 2. Tankstorleik - Reglane i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjeld for alle nedgravne oljetankar uavhengig av storleik. § 3. Iverksetting - Forskrifta gjeld frå dato for kunngjering i Norsk Lovtidend. Side34 Side35 Side36 Side37 Side38 Fitjar kommune Arkivkode: M00 Saksmappe: 2015/507 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: 03.11.2015 SAKSFRAMLEGG Kommunalteknisk va-norm for Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 94/15 Utval for plan og miljø 11.11.2015 71/15 Kommunestyret 25.11.2015 Vedlegg: VA norm for kommunaltekniske VA-anlegg Sunnhordland, datert 27.04.15 Andre dokument i saka: 1 A1 Grøftetverrsnitt 2 A2-B Tilknyting i vasskum med samlestokk 3 A3 Tilknyting av stikkleidning til kommunal avløpsleidning 4 A4-A Forankring jordgrøft 5 A4-B Forankring fjellgrøft 6 A5-A Grøftestengsel betong 7 A5-B Grøftestengsel leire 8 A6-B Standard vasskum 9 B-1 Krav til teknisk plan 10 B2 Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg 11 B4 Retningsliner for overvatn Sunnhordland Bakgrunn: Ein vedteken VA- norm presenterer førehandsgodkjente løysingar og klargjer krav til teknisk standard på kommunale VA-anlegg. VA-norma skal sørgje for at tilstrekkeleg kvalitetskrav blir sett til VA-anlegga. Fitjar kommune har ein gjeldande VA-norm som vart vedteke i kommunestyret 03.09.1985. Norma treng revisjon. Fire Sunnhordlandskommunar har gått saman om å utarbeide ein felles VA-norm. Arbeidet har vore i regi av Driftsassistansen i Hordaland (DIHVA IKS). Planarbeidet starta opp i januar 2014. Det er gjennomført 8 arbeidsmøter undervegs i prosjektet. Arbeidsgruppa ferdigstilte arbeidet med VA-norma april 2015. Arbeidsgruppa har hatt følgjande medlemmar: Roy-Sverre Amundsen – Dagleg leiar - Stord vatn og avlaup KF Arnstein Hetlesæter – Fag- og utviklingssjef - Stord vatn og avlaup KF Øivind Lothe – Avdelingsleiar drift - Stord vatn og avlaup KF Anne Randi Naurstad – Avdelingsleiar Kontrollavdelinga - Stord vatn og avlaup KF Audun Halleraker – Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Odd Petter Habbestad – Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Ivar Erstad – Tysnes kommune Karl Magne Engesund – Fitjar kommune Nils Inge Rimbereid – Fitjar kommune Tobias Dahle, DIHVA IKS sekretær Odd Helge Henriksen, DIHVA IKS sekretær Den felles VA norma gjeld for Bømlo, Fitjar, Stord og Tysnes kommune og er basert på mal frå Norsk Vann (Norvar). VA-norma kan lastast ned frå internett på: http://www.vanorm.no/content/view/full/48390 når den vert endeleg godkjent. Der kommunane har tilleggskrav eller krav som avvik frå malen, er dette synt i eigne boksar med overskrifta lokale føresegner under den aktuelle kommunen sitt namn. Side39 Vurdering: Byggesakshandsaminga skal m.a. sikra at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utførast forsvarleg jf. Plan- og bygningslova. Byggteknisk forskrift sitt føremål er m.a. å sikra at tiltak vert planlagt, prosjektert og utført slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til tryggleik, miljø, helse og energi. Kommunen sitt eigarskap til VA-anlegg medfører at vi har ansvar for å følgje gjeldande krav i lover og forskrifter. Nye VA-anlegg skal ha ein slik kvalitet at naudsynt levetid blir sikra. Alt frå 20 – 40 år for pumpestasjonar og reinseanlegg til meir enn 100 år for leidningsanlegg. Dette medfører at kommunen må stilla krav til eigen organisasjon og til eksterne aktørar som arbeider innanfor fagområdet. VA- norma gjeld for kommunale VA-anlegg og VA-anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å bli overteke av kommunen i samsvar med kapittel 18 i Plan- og bygningslova. VA-norma set også krav til tilknytningsløysing for private som knyter seg til kommunale hovudleidningar. Heimelen til å setja slike krav ligg i kommunen sitt eigarskap til eigne anlegg, og det framtidige drifts-, vedlikehalds- og fornyingsansvar som følgjer av dette. Følgjande paragrafar gjev kommunen heimel til å stilla tekniske krav i VA-norma: Plan- og bygningslova § 18-1 Krav til opparbeiding av veg og hovudleidning for vatn og avløp, gjev m.a. kommunen heimel til å stilla krav til løysingar og produktval, innanfor gjeldande bestemmelser, så langt det er naudsynt for å sikra rasjonell drift og vedlikehald av anlegga. Plan- og bygningslova § 29-7 Krav til produkt til byggverk, set krav til at eitkvart produkt skal ha forsvarlege eigenskapar. Forureiningslova § 22 Krav til utføring av avløpsanlegg og § 24 Drift og vedlikehald av avløpsanlegg, gjev kommunen heimel til å fastsetja krav til utføring, drift og vedlikehald av avløpsanlegg. Drikkevassforskrifta § 13 Materialval og dimensjonering av transportsystem og vasshandsamingsanlegg, heimlar krav til materialkvalitet og dimensjonering av vassleidningsnettet. VA-norma syner til VA- miljøblad frå Norsk Vann. VA-miljøblad beskriver funksjonskrav og anbefalte detaljløysingar for teknisk utforming, slik at ein tilfredsstiller funksjonskrava som stilles i byggteknisk forskrift. I tillegg viser VA-norma til krava i Norsk standard. Revidert VA-norm legg vekt på at VA-anlegg skal prosjekterast og utførast slik at helse, miljø og tryggleik vert ivareteke og slik at forventa levetid vert oppnådd. VA-anlegga skal til retteleggjast for høg driftstryggleik og for effektiv drift og vedlikehald. Fråvik frå norma kan godkjennast av VA-ansvarleg i samband med godkjenning av tekniske planar. Økonomiske konsekvensar Ved å setje krav til kvalitet i planlegging og utføring av VA-anlegg, vil ein sikra lengst mogleg levetid og kostnadseffektiv drift av anlegga. Unngår tidskrevjande og kostbare konfliktar grunna for dårleg kvalitet på nye VA-anlegg. Krav til innmåling og dokumentasjon av nye VA-anlegg, sikrar kontroll med anlegga og effektiv drift- og vedlikehald av byggverk og anlegg, samt at ein unngår kostnader med av graving og over bygging av eksisterande VA-anlegg. Miljømessig konsekvens. Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve vert tilfredstilt. Folkehelse Vassforsyningsanlegg og vassreinseanlegg skal byggjast og driftast slik at krava i Drikkevassforskrifta blir stetta, og slik at abonnentane får nok vatn, godt vatn og trygg vassforsyning. Side40 Avløpsanlegg og reinseanlegg skal prosjekterast og utførast slik at avløpsvatn vert leia bort i takt med tilført vassmengd, og slik at god hygiene og helse vert ivareteke. Universell utforming Universell utforming vert ivareteke i tråd med krava i plan- og bygningslova, tilpassa uteareal og byggverket sin funksjon. Beredskap Ved dimensjonering av vassleidningsnettet, og i samband med godkjenning av arealplanar og tekniske planar skal vi sjå til at krav til sløkkevatn vert ivareteke i tråd med gjeldande lover og forskrifter. Vi må tilpasse oss dei forventa klimaendringane og planleggje og etablera meir robust infrastruktur. Bortleiing av overvatn og drensvatn skal skje slik at det ikkje oppstår overfløyming eller andre ulemper ved dimensjonerande regnintensitet. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår Fitjar kommunestyre til å gjera slikt vedtak. 1. Kommunestyret vedtek kommunalteknisk VA- norm for Fitjar kommune med vedlegg, dagsett 27.04.2015 slik den ligg føre. 2. Ved prosjektering og utføring av kommunale VA anlegg og VA anlegg som skal overtakast til kommunal eige og drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 3. Når private koplar seg til kommunale VA anlegg, skal VA- norma leggjast til grunn. 4. Rådmannen får mynde til å gjennomføre oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er naudsynt. Behandling i Utval for plan og miljø - 11.11.2015: Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) 5. Kommunestyret vedtek kommunalteknisk VA- norm for Fitjar kommune med vedlegg, dagsett 27.04.2015 slik den ligg føre. 6. Ved prosjektering og utføring av kommunale VA anlegg og VA anlegg som skal overtakast til kommunal eige og drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 7. Når private koplar seg til kommunale VA anlegg, skal VA- norma leggjast til grunn. 8. Rådmannen får mynde til å gjennomføre oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er naudsynt. Atle Tornes Rådmann Side41 Kommunalteknisk VA norm for Bømlo kommune Fitjar kommune Stord kommune Tysnes kommune Dato: 27. april 2015 DIHVA IKS Side42 FORORD Fire kommunar har gått saman om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. Arbeidet har skjedd i regi av DIHVA IKS. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis VA- anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Norma er vedteke i kommunestyra. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma er basert på NORSK VANN sin mal og heile norma kan lastast ned frå internett på; www.va-norm.no Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Audun Halleraker – Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Odd Petter Habbestad – Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Ivar Erstad – Tysnes kommune Karl Magne Engesund – Fitjar kommune Nils Inge Rimbereid – Fitjar kommune Arnstein Hetlesæter – Stord vatn og avlaup KF Øivind Lothe – Stord vatn og avlaup KF Roy-Sverre Amundsen – Stord vatn og avlaup KF Anne Randi Naurstad – Stord vatn og avlaup KF Planarbeidet starta opp januar 2014. Det har vore gjennomført 8 møter i arbeidsgruppa. Odd Helge Henriksen og Tobias Dahle, DIHVA IKS, har vore sekretærar for arbeidet. DIHVA IKS Side43 Innhald Side 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) .......................................................................................... 1 2. FUNKSJONSKRAV ......................................................................................................................................... 3 2.0 Berekraftige VA– anlegg .......................................................................................................................... 3 2.1 Prosjektdokumentasjon ........................................................................................................................... 3 2.2 Grøfter og leidningsutføring .................................................................................................................... 3 2.3 Transportsystem - vassforsyning.............................................................................................................. 3 2.4 Transportsystem – spillvatn/avløp felles ................................................................................................. 4 2.5 Transportsystem - overvatn ..................................................................................................................... 4 3. PROSJEKTDOKUMENTASJON........................................................................................................................ 5 3.0 Generelt ................................................................................................................................................... 5 3.1 Mengdeberekning .................................................................................................................................... 5 3.2 Målestokk................................................................................................................................................. 5 3.4 Teikningsformat ....................................................................................................................................... 6 3.5 Revisjonar................................................................................................................................................. 7 3.6 Krav til plandokumentasjon ..................................................................................................................... 7 3.7 Grøftetverrsnitt ........................................................................................................................................ 9 3.8 Kumteikningar.......................................................................................................................................... 9 3.9 Krav til sluttdokumentasjon ................................................................................................................... 10 3.10 Graveløyve ........................................................................................................................................... 12 3.11 Traseval................................................................................................................................................ 12 3.A Andre krav.............................................................................................................................................. 12 4. GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING ............................................................................................................13 4.0 Generelt ................................................................................................................................................. 13 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring .................................................................................................... 13 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring .......................................................................................................... 14 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell ......................................................................................... 14 4.4 Trasevalg................................................................................................................................................ 14 4.A Andre krav.............................................................................................................................................. 15 5. TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING ......................................................................................................16 5.0 Generelt ................................................................................................................................................. 16 5.1 Val av røyrmateriell................................................................................................................................ 16 5.2 Overslag av vassforbruk......................................................................................................................... 17 5.3 Dimensjonering av vassleidningar ......................................................................................................... 17 5.4 Minstedimensjon.................................................................................................................................... 18 5.5 Styrke og overdekning............................................................................................................................ 19 5.6 Røyrleidningar........................................................................................................................................ 20 5.7 Mottakskontroll ..................................................................................................................................... 21 5.8 Armatur.................................................................................................................................................. 21 5.9 Røyrdelar................................................................................................................................................ 22 5.10 Tilknyting av stikkleidninger/avgreining på kommunal vassleidning .................................................. 23 5.11 Forankring............................................................................................................................................ 24 5.12 Leidning i kurve .................................................................................................................................... 25 5.13 Trasé med stort fall .............................................................................................................................. 25 5.14 Vasskummar ........................................................................................................................................ 26 5.15 Avstand mellom kummar..................................................................................................................... 28 5.16 Brannventilar ....................................................................................................................................... 30 5.17 Trykkprøving av trykkleidningar........................................................................................................... 31 5.18 Desinfeksjon ......................................................................................................................................... 31 5.19 Pumpestasjonar vatn ........................................................................................................................... 32 5.20 Leidningar under vatn .......................................................................................................................... 32 5.21 Reparasjonar........................................................................................................................................ 32 5.A Andre krav.............................................................................................................................................. 33 DIHVA IKS Side44 6. TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN ................................................................................................................34 6.0 Generelle bestemmelsar ........................................................................................................................ 34 6.1 Val av leidningsmateriale....................................................................................................................... 34 6.2 Utrekning av spillvassmengder .............................................................................................................. 35 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar ................................................................................................... 35 6.4 Minstedimensjonar ................................................................................................................................ 35 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing.................................................................................................................... 35 6.6 Styrke og overdekking............................................................................................................................ 36 6.7 Røyrledningar og røyrdelar .................................................................................................................... 37 6.8 Mottakskontroll ..................................................................................................................................... 37 6.9 Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning .............................................. 38 6.10 Leidning i kurve .................................................................................................................................... 38 6.11 Bend i grøft .......................................................................................................................................... 39 6.12 Trasè med stort fall .............................................................................................................................. 39 6.13 Avløpskummar ..................................................................................................................................... 39 6.14 Avstand mellom kummar..................................................................................................................... 41 6.15 Røyrgjennomføringar i betongkum...................................................................................................... 41 6.16 Renovering av avløpskummar.............................................................................................................. 41 6.17 Tetthetsprøving.................................................................................................................................... 41 6.18 Pumpestasjonar spillvatn ..................................................................................................................... 41 6.19 Leidningar under vatn .......................................................................................................................... 42 6.20 Sand- og steinfang ............................................................................................................................... 42 6.21 Trykkavløp............................................................................................................................................ 43 6.A Andre krav............................................................................................................................................. 43 7. TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN ...............................................................................................................44 7.0 Generelle bestemmelser......................................................................................................................... 44 7.1 Val av leidningsmateriale....................................................................................................................... 44 7.2 Berekning av overvassmengder ............................................................................................................. 45 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar .................................................................................................. 45 7.4 Minstedimensjonar ................................................................................................................................ 45 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing.................................................................................................................... 46 7.6 Styrke og overdekking............................................................................................................................ 46 7.7 Røyrleidningar og røyrdelar ................................................................................................................... 47 7.8 Mottakskontroll ..................................................................................................................................... 47 7.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning ........................................... 47 7.10 Leidning i kurve .................................................................................................................................... 48 7.11 Bend i grøft .......................................................................................................................................... 48 7.12 Trasè med stort fall .............................................................................................................................. 48 7.13 Overvasskummar ................................................................................................................................. 49 7.14 Avstand mellom kummar..................................................................................................................... 50 7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum...................................................................................................... 50 7.16 Tetthetsprøving.................................................................................................................................... 50 7.17 Sandfang/bekkeinntak......................................................................................................................... 50 7.A Andre krav.............................................................................................................................................. 51 8. TRANSPORTSYSTEM – AVLØP FELLES ..........................................................................................................52 8.0 Generelle bestemmelser......................................................................................................................... 52 8.1 Sand- og steinfang ................................................................................................................................. 52 8.2 Regnvassoverløp .................................................................................................................................... 52 DIHVA IKS Side45 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg A 1. Grøftetverrsnitt Vedlegg A.2A: Tilknyting i kum – vassforsyning Vedlegg A.2B: Tilknyting i kum – vassforsyning samlestokk type Stord Vedlegg A.2C: Tilknyting i kum – vassforsyning Vedlegg A.3: Tilknyting i kum – avløp Vedlegg A 4 A. Forankring jordgrøft Vedlegg A 4.B Forankring fjellgrøft Vedlegg A 5.A Grøftestengsel betong Vedlegg A 5.B Grøftestengsel leire Vedlegg A 6A: Utforming av vasskum - type Bømlo Vedlegg A 6B: Utforming av vasskum - type Stord Vedlegg A 7: Utforming av steinfangkum Vedlegg A 8: Utforming av tilkopling trykkavløp Vedlegg B.1: Krav til innhald i teknisk plan Vedlegg B.2: Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg Vedlegg B.3: Utforming av pumpestasjonar avløp – type Bømlo Vedlegg B.4: Overvassnorm SunnHordaland DIHVA IKS Side46 Side 1 1. Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemd for vatn - og avløp er underlagt ei rekkje lover og forskrifter som regulerer og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anlegg. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Ein gjer spesielt merksam på at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen. Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommunen har vedteke for å sikra teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i planar og rutinar når kommunen skal eiga, drifta og vedlikehalda VA-anlegg. Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla desse krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Planane skal og handsamast av plan- og bygningsmynde. Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser “Byggherreforskriften” Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side47 Side 2 - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vannog avløpsgebyrer - Lov om kulturminner (§ 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok 018 - Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale føresegner - generelt VA - norma gjeld for alle VA-anlegg, både kommunale anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å bli overteke av kommunen i samsvar med kapittel 18 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over eigne anlegg kommunen gir desse reglane for korleis dei VA-anlegga skal vere utforma. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side48 Side 3 2. Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA– anlegg VA-anlegga skal vera berekraftige 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal vera tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta til drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tettleikskrav i heile si planlagde levetid. Materialbruk og utføring skal vera slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt. 2.3 Transportsystem - vassforsyning Anlegga skal byggjast og driftast slik at krava i Drikkevassforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruks messig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningane skal tilfredsstilla gjeldande tettleikskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggja opp leidningsnettet av ringleidningar der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidningar unngår ein lommer med vatn med særleg lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side49 Side 4 2.4 Transportsystem – spillvatn/avløp felles Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tetthetskrav. 2.5 Transportsystem - overvatn Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøynings-/infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side50 Side 5 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelt Bygging av VA-anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlege aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikkje er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjende planar, kan kommunen nekta å overta. Lokale føresegner - generelt Andre løysingar som ikkje kjem fram av denne norma, skal godkjennast av VA ansvarleg før endringa blir iverksett. Godkjenning kan gjevast etter skriftleg søknad. Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal det følge ein overordna VA plan. Overordna VA-plan skal bestå av utgreiingar, planteikningar og andre naudsynte illustrasjonar/teikningar. Det skal utarbeidast eit plankart i målestokk >1:2000 som viser hovudtrasear (kommunale og private), plassering av brannuttak, overvassanlegg, pumpestasjonar mm. Planen skal avklare eigarforhold til nye VAleidningar (private eller kommunale). Før arbeidet med detaljprosjektering kan starte opp, skal teknisk plan utarbeidast og vere godkjent av VA ansvarleg i kommunen jfr. vedlegg B1. 3.1 Mengdeberekning Mengdeberekning skal gjerast i samsvar med NS 3420 F og H. 3.2 Målestokk Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vera den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vera den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: - Oversiktsplan Situasjonsplan Lengdeprofil - lengd Lengdeprofil - høge Tverrprofil Byggverk Kum Grøftetverrsnitt Detaljar 1:5000 eller 1:2000 1:1000 eller 1:500 - 200 1:1000 eller 1:500 - 200 1:200 eller 1:100 1:200 eller 1:100 1:100 og/eller 1:50 - 20 1:50 og/eller 1:20 1:20 og/eller 1:10 1:20 eller større VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side51 Side 6 Lokale føresegner - generelt Bømlo kommune Avløpskummar 1: 20 Vasskummar 1: 20 Forankring av bend 1:20 3.3 Kartteikn og teiknesymbol Kartteikn og teiknesymbol skal være i samsvar med NS 3039, kartteikn og teiknesymbol for røyrleidningsnett. Lokale føresegner - generelt Alle teikningar skal ha naudsynt teiknforklaring Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege 3.4 Teikningsformat Det skal brukast standard format. Digitale løysinger skal avtalast nærare. Bretting av kopiar skal vera i samsvar med NS 1416, tekniske teikningar. Lokale føresegner - generelt Alle teikningar skal leverast på papir. Alle teikningar skal leverast som PDF og i redigerbar form formattype skal avtalast nærare. Digitalt filnamn skal i størst mogleg grad vere knytt til aktuell anleggsdel. A3 er det minste formatstorleik som kan nyttast. A4 kan nyttast til kum- visningar for avløpskummar utan teknisk utstyr. Utskriftformat skal stå på teikninga. Bømlo kommune Det er ikkje nødvendig å levere teikningar på papir. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side52 Side 7 3.5 Revisjonar Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserar endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast. Lokale føresegner - generelt Det skal klart gå fram kva som er revidert. Ny teikning skal gjevast same nummer som den gamle, bli merka i revisjonstabellen med ny revisjonsindeks og dato for revisjon. Teiknings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt Revisjon av teikningar skal godkjennast av VA-ansvarleg i kommunen Alle leveransar skal vere på digital form jfr. pkt 3.4. 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalda: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal framgå kvar informasjonen er henta frå. Planlagte anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal framgå eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd Fjellprofil Kote topp vassleidning i kummar Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar Kote innvendig botn overvassledning i kummar Fallforhold Leidningstype VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side53 Side 8 Leidningsmaterial og klasse Leidningsdimensjonar Leidningslengder Kumplassering Slukplassering Stikkleidningar Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen f) Erklæringar som blir kravd av VA-ansvarleg i kommunen. g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Teikningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterande Tiltakshavar Lokale føresegner - generelt Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: • • • • Grense for rehabilitering/utskifting Rehabiliterte stikkleidningar Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fjerna Eksisterande leidningar som blir sett ut av drift, men som ikkje blir fjerna. Namnsetting og eller nummermerking av kummar, pumpestasjonar og utstyr skal avtalast i samband med oppstart av planarbeidet. Alle leveransar skal vere på digital form jfr. pkt 3.4. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side54 Side 9 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmassar. Lokale føresegner - generelt Avstand til kablar skal synast. Det skal vere minimum 1 m horisontalt frå yttarste røyrvegg til næraste kabel i kabelgrøft. Vidare skal det vere minst 1,5 meter horisontal avstand frå yttarste røyrvegg til gassleidning. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen. Der leidningar ligg i veg skal det leverast vegprofil med plassering av leidningar og annan infrastruktur. I spesielle tilfelle der leidningen skal isolerast, skal utforminga gå fram av grøftesnitt 3.8 Kumteikningar Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidningsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, materialval, fundamentering, armaturplassering osb. Lokale føresegner - generelt Kumteikningar vassforsyning skal vise plan og snitt av kum inkludert botnseksjon og avslutting ved topp i forhold til terreng/veg. I tillegg skal teikningane innehalde omtale av kumdelar/armatur (materialliste/posisjonsliste) i og utanfor kum, plassering av hol ved flatt lok, stigeplassering, drenering og isolering. Avstand frå toppvassleidning til terreng skal oppgjevast på teikninga. For spillvasskummar og overvasskummar skal det etablerast kumskjema der desse opplysningane blir synleggjort på ein oversiktleg måte. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side55 Side 10 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalda: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført Koordinatfesta innmålingsdata Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der dette er påkravd Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jf. 3.6. Tinglyste rettar Bankgarantiar Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksisterande leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar: Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksisterande kummar når dei har innverknad på anlegget Sluk (topp senter slukrist) Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på leidning) Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike røyrtypar) Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterande kommunale leidningar Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlastingsplater osb.) Inntak Utløp/utslepp Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar: Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr Innmåling med bandmål: Avstand frå senter kumlok til tilkoplingspunkt for private leidningar Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumper, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtaking Lokale føresegner - generelt Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg vere i samsvar med vedlegg B 2: «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side56 Side 11 Komplett sluttdokumentasjon skal ligge føre og vere sendt VA ansvarleg minst 14 dagar før overtaking av anlegget/delar av anlegget/strekning kan skje. Før nye leidningsanlegg kan takast i bruk (bli tilkopla kommunalt anlegg) skal sluttdokumentasjon føreligge på avtalt anleggsdel. Sluttdokumentasjon skal sendast kommune og vere godkjent før ferdigattest kan gjevast. Dokumentasjon skal vere på norsk og tilfredstille krava i VA-norma. Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast og godkjennast. Sluttdokumentasjonen skal innehalde: Utført røyrinspeksjon, trykkprøving, pluggkøyring, tettleiksprøving og desinfisering Trykkavløpsleidningar skal trykkprøvast i samsvar med VAmiljøblad nr. 25 og norsk standard NS-EN 805. Alle nye sjølvfallsleidningar skal inspiserast med videokamera. Ekstra røyrinspeksjon av leidningar kan krevjast før overtaking der anleggseigar har merknader. Inspeksjonen skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 51. Røyrinspeksjon med videokamera av avløpsleidningar. Sjøleidningar skal dokumenterast med utvendig røyrinspeksjon med videokamera. Resultat av kontrollen skal dokumenterast ved videoopptak og utarbeidd inspeksjonsrapport. Anleggseigar skal varslast minimum to yrkesdagar før og ha høve til å vere til stades når ovannemnde skal utførast. Stord kommune: Det vert ikkje sett vatn på VA-anlegget før sluttdokumentasjon er motteke og godkjent av VA-ansvarleg. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side57 Side 12 3.10 Graveløyve Innhenting av graveløyve skal gjerast i samsvar med regelverket til kommunen. Lokale føresegner - generelt Det skal innhentast graveløyve/gravesøknad og gravehenvendelse/påvising - for all graving i og utanom veg. 3.11 Traseval 3.A Andre krav Lokale føresegner - generelt Tilgjenge for framtidig drift, vedlikehald og rehabilitering skal sikrast ved val av trase og utføring av anlegg. Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar og avtale underskreve før anlegget kan startast opp. Avtalen skal sikre varig løyve til å ha leidningar liggjande og å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst og snuhammar for lastebil , skal sikrast ved tinglyst rett eller ved kjøp av grunn. Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakast til offentleg vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst heilt fram til installasjonen. Det skal ligge føre tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal sin bruk av vegen skal vere avklart og oppgjort ein gong for alle. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. For anlegg der det ligg både kommunale/offentlege og private leidningar, har kommunen/VA verksemda rettene til utøving av nødvendig drift og vedlikehald samt full disposisjonsrett over grøfta. Viktige moment i tinglystavtale som skal vere med; Namn og personnr på grunneigar/føretaksnr Gards og bruksnr Teikning som syner VA - anlegget Underskrift av grunneigar Underskrift av verksemd Avtalen må vere utforma slik at krava frå kommunen/verksemda nemnde i dette punktet blir ivareteke. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side58 Side 13 4. Grøfter og leidningsutføring 4.0 Generelt Generelt blir det vist til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produsenten følgjast. 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. Lokale føresegner - generelt Minsteavstand mellom VA-leidningar og kablar skal vere 1 meter målt horisontalt. Ved leggedjupne større enn 2 meter må avstanden aukast. Minsteavstand mellom VA-leidningar og fjernvarmeleidning/gassleidning skal vere 1,5 meter. Ved leggedjup større enn 2 meter må avstanden aukast. Kryssing mellom leidningsanlegg kabelanlegg skal skje over kortast mogleg strekning. Ved kryssing mellom gassleidning og andre leidnings- og kabelanlegg skal nødvendige tryggleikstiltak dokumenterast. For anlegg der det ligg både kommunale og private stikkleidningar, har kommunen rettane til å utøve nødvendig drift og vedlikehald samt full disposisjonsrett over grøfta Stord, Fitjar og Tysnes kommune Overvatn, spillvassleidning og vassleidning skal ligge i 2 ulike nivå med overvassleidningen og spillvassleidningane nedst jfr vedlegg 1. Utforming av grøftesnittet elles med omsyn til avstand mellom røyr, fundament sjå VA miljøblad nr 5. Bømlo kommune Leidningane ligg på tre nivå i samsvar med vedlegg 1. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side59 Side 14 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støypejern. 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell I samsvar med §77 i Plan- og bygningslova, og VA/Miljø-blad nr. 42, krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det krevd minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarande av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane. Lokale føresegner - generelt Utførande for røyrarbeidet inkludert omfylling i leidningssona skal ha ADK-1 sertifikat. Det blir og kravd lokal/sentral godkjenning etter PBL sine føresegner for den som skal stå for utføring av grøftearbeidet/røyrlegginga. 4.4 Trasevalg Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. Det skal være trygg avstand mellom leidning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA-leidningar må være i samråd med alle involverte partar. Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggja i veg eller i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggja på offentlig grunn. Dersom hovudleidningar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb. Lokale føresegner - generelt Dersom det skal gjerast unntak frå avstandskrava nemnde under, skal beskrivelse med teikningar og utrekningar vere godkjent av VA ansvarleg i kommunen før arbeidet blir iverksett/starta opp. Vassleidningar større enn 300 mm skal handsamast spesielt. Bømlo kommune Hovudleidningen skal ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 3,0 meter målt horisontalt. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side60 Side 15 Fitjar og Tysnes Hovudleidningen skal ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 2,0 meter målt horisontalt ved normal leggedjupne jf pkt 5.5 Stord kommune Hovudleidningane skal ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 4,0 meter målt horisontalt ved normal leggedjupne dvs mellom 1,5 og 2,5 meter leggedjupne. 4.A Andre krav VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side61 Side 16 5. Transportsystem - vassforsyning 5.0 Generelt Hovudregelen er at vassleidningar skal vera heilt skilt frå avløpskum. Dersom VA-ansvarleg i kommunen gjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vere heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt. Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskeleg at vassleidningar blir utført som ringleidningar. Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag. Lokale føresegner - generelt Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, spillvass og overvassleidningar. 5.1 Val av røyrmateriell VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal vera rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast. VA-ansvarleg i kommunen kan kontaktast for meir informasjon. Lokale føresegner - generelt Følgjande strategi for materialval skal leggjast til grunn : Leidningar både av PVC og PE materiale skal brukast. Ved dårlege grunnforhold, borehol, bratt terreng og for leidningar under vatn, skal PE brukast. Røyr og røyrleidningar skal vere merka med Nordic Polymark Stord kommune Andre røyrmateriale, som t.d. duktile røyr kan nyttast etter nærare vurdering. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side62 Side 17 5.2 Overslag av vassforbruk Overslag av vassforbruk skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Lokale føresegner - generelt Jordbruksvatning frå kommunalt nett er ikkje tillat utan spesiell avtale med kommunen. Bømlo kommune, Fitjar kommune og Tysnes kommune Avgrensa hagevatning er tillatt, med mindre spesielle situasjonar oppstår. Bømlo kommune Hagevatning med fast slangetilkopling og/eller sveitteslange er ikkje tillat. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vasskvaliteten bli dårlegare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der normalt forbruk er lite, kan difor ikkje levere store mengder vatn til brannsløkking. I slike område bør store og middels store sprinkleranlegg ha eiga vassforsyning. Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokale føresegner - generelt Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova (TEK 10). I samband med reguleringsplan/teknisk plan skal nødvendig brannvassmengde vere fastsatt. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side63 Side 18 er og eit viktig moment. Unntak frå desse bestemmelsane skal godkjennast av VA ansvarleg i samråd med det lokale brannvesenet. Kommunen skal gje informasjon om kor mykje vatn som kan takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Det blir elles synt til VA miljøblad nr 82. Minste trykk i leidningar som skal overtakast til kommunal drift og vedlikehald skal vere 20 mVS ved normal driftssituasjon ved tilkoplingspunktet til privat leidning. Trykket skal ikkje overstige 80 mVs. Stord kommune Minste trykk 2,5 bar ved tilkoplingspunkt for privat leidning. Ved dimensjonering av vassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidig vassforsyningsbehov og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein VA-rammeplan for heile utbyggingsområdet. 5.4 Minstedimensjon Minste innvendig dimensjon for kommunal leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste innvendig dimensjon for kommunal leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm. Syner også til: Veiledning om tekniske krav til byggverk § 11.17 som sett rettleiande krav til m.a. vassforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Lokale føresegner - generelt Minste utvendige dimensjon er 160 mm for PVC og 180 for PE. Område der det ikkje er krav til brannvatn, kan leidningar med dimensjon 110 mm godtakast etter avtale med VA – ansvarleg. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side64 Side 19 5.5 Styrke og overdekning Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk. Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarleg i kommunen. Sjå: VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekning. NS-EN 1295-1, Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold Lokale føresegner - generelt Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar blir normalt ikkje tillete. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande, skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr. Kappe kan utgå der det blir brukt varerøyr. Tekniske løysingar for utforming av leidningsanlegg ved boring i fjell og lausmassar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen/VA verksemda. Leggedjupne/frostfri djupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden. Kommune Bømlo Fitjar Krav til leggedjupne 1,3 meter 1,3 meter Stord Tysnes 1,5 meter 1,3 meter Før større dimensjonar (frå og med 450 mm) gjeld særlege reglar som må avklarast med VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side65 Side 20 5.6 Røyrleidningar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. For alle blada er det den generelle teksten, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale føresegner - generelt Ved bruk av PE røyr gjeld følgjande; Ved bruk av PE-røyr , skal faren for forureining av t.d. petroleumsprodukt i grunnen vurderast. SDR verdi skal vere 11 eller lågare. Designfaktor (sikkerhetsfaktor) skal vere 1,6. med materialkvalitet PE 100. Bruk av materialkvalitet PE 80 skal avtalast med VA ansvarleg. PE røyr skal skøytast med elektromuffe eller speilsveis. Ved bruk av PVC røyr gjeld følgjande: Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 21,6 med designfaktor C faktor 2,5. Der trykket kan overstige 10 bar eller der trykkslag kan forekome, skal VA ansvarleg avgjere SDR verdi på PVC røyra. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side66 Side 21 5.7 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar skriftlig. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale føresegner - generelt Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Vassleidningane skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen/verksemda. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. Lagring av røyr/materiell skal vere i samsvar med tilråding frå leverandør. Vidare skal levering til anleggsområde skje innan normal arbeidstid. Kommunen/verksemda skal varslast minst 1 dag før levering skjer og ha høve til å vere til stades når dette skjer. 5.8 Armatur Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra. Lokale føresegner - generelt Utforming og plassering av kummar må avtalast spesielt med VA ansvarleg i kommunen. Kummane skal tilretteleggjast for pluggkøyring. Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK – standard både med omsyn til prosess og produkt Bømlo kommune Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nyttast. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarleg. Ventilane skal vere høgrestengde. Ventil T eller ventil kryss skal brukast med diameter på serviceventilar på 50 mm med lågt VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side67 Side 22 brannventiluttak. Serviceventilane skal vere som bakkekran med hette/plugg. Det skal vere brannuttak i alle kummar der dimensjonen på leidningen er 110 mm eller større. Fordelingsventilar i kummen skal vere bakkekran med sluse. Type samlestokk skal avklarast med Bømlo Vatn og Avløp Fitjar kommune og Tysnes kommune Det skal nyttast flenseventilar eller ventilkryss frå Kongsberg Esco, Hawle, AVK eller av tilsvarande. Ventilane skal vere høgrestengde. Type samlestokk skal avklarast med VA ansvarleg Stord kommune Det skal nyttast ventilkryss frå Kongsberg Esco, Hawle, AVK eller av tilsvarande kvalitet for dimensjonar til og med 300 mm. For større dimensjonar skal teknisk løysing avklarast med VAansvarleg. Ventilkryssa skal vere høgrestengde. Det skal vere blenda brannventilutstikk. Fordelingsventilar i kummen skal vere bakkekran med sluse. Type samlestokk skal vera i tråd med vedlegg A.2B. 5.9 Røyrdelar Røyrdelar skal minst tilfredsstilla same krav som røyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokale føresegner - generelt Ved koblingar mot flensedelar i kum, skal WAGA flensemuffe produsent GF- Kongsberg Esco, AVK SUPA MAXI eller tilsvarande brukast. For PE røyr skal det brukast krage og lausflens. Alle koplingar skal vere strekkfaste. For øvrig oppbygging av røyrdelar i kummen blir det synt til VA miljøblad nr 1. Bruk av nedgravde gjengeforbindelsar er ikkje tillate. Overgang mellom ulike materialtyper skal skje i kum. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side68 Side 23 Bømlo kommune Bruk av strekkfaste koplingsmuffer/flensemuffer for Peer godkjent. Fitjar kommune og Tysnes kommune PVC leidningar skal koplast med flensemuffe. 5.10 Tilknyting av stikkleidninger/avgreining på kommunal vassleidning Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar. Unntak: tilknyting for sprinkleranlegg tilknyting til viktige hovudvassleidningar I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale føresegner - generelt Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kummar. Manifolden skal plasserast lågast mogleg i kummen. Kvar einskild stikkleidning skal ha stengjekran/sluseventil jfr pkt 5.8 med varig merking med gards- og bruksnummer, eventuelt seksjonsnr og husnr Tilknyting på undervassleidning/ sjøleidning er ikkje tillatt. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt sanitærreglement /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side69 Side 24 Vatn til forbruk og sprinkleranlegg skal gå i felles leidning. Ved etablering av sprinklaranlegg må anlegget prosjekterast og utførast slik at vasskvaliteten ikkje vert forringa VA-ansvarleg skal godkjenne løysinga. Bømlo kommune Det skal brukast samleflens som synt på teikning A2 - A. Fitjar kommune Løysingar i samsvar med vedlegga A2 – A og A2 – B kan brukast eller tilsvarande. Stord kommune Det skal brukast rustfri samlestokk(manifoil) som synt på teikning A2 - B Tysnes kommune Det skal brukast rett manifold som synt på teikning A2 - C. 5.11 Forankring Avvinkling med bend er tillat mellom kummar. Forankring skal dimensjonerast og målast inn etter rettleiing frå kommunen. Sjå VA/Miljøblad nr 96, Forankring av trykkledninger. Lokale føresegner - generelt Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent konsoll. Leverandørens monteringsanvisning skal følgjast. Konsollforankringa i den prefabrikkerte kummen og festebrakettane/konsoll skal vera dimensjonert for alle opptredande kreftar som kan oppstå ut frå største nominelle leidningsdiameter og trykk. Ved bruk av plasstøypt kum må det kunne leggjast fram dokumentasjon på tilstrekkeleg styrke på kumbotnen for innfesting av konsoll. Forankring av leidningar skal skje i samsvar med VA miljøblad 96, jfr vedlegga A4 A og A 4 B. Nødvendige teikningar og utrekningar skal følgje med dokumentasjonen til kommunen. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side70 Side 25 5.12 Leidning i kurve Som hovudregel skal vassleidning leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vere større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum. Lokale føresegner - generelt Høgbrekk på leidning mellom kummar blir ikkje tillete. For å sikre rask utlufting av leidningsanlegg, må alle leidningar ha ei minimumsstiging på 10 promille (‰)mot lufteventil. I område med lite fall kan kravet til minimumsstiging og lokale høgbrekk fråvikast av VA ansvarleg i kommunen. Det skal brukast dobbeltvirkande ventil med tilbakeslagssikring. 5.13 Trasé med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør). Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjenfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen.. Lokale føresegner - generelt I kryss med drensgrøfter eller veiter skal det alltid lagast stenge som hindrar vassinnsig i grøfta. Grøftestenge skal plasserast for kvar 20. meter. Ved bruk av strekkfaste røyr/leidningar skal opptak av krefter kunne dokumenterast. Eksempel på utforming av grunnvassperre/grøftestenge er synt i vedlegg A 5-A og A 5-B Grøftestenge. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side71 Side 26 5.14 Vasskummar Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm. I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vera minimum DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/vera tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet. Lokale føresegner - generelt Vasskummar skal plasserast på ein slik måte at dei let seg drenere(kummen skal vere tørr). Drenering skal koplast til overvasskum. Dreneringa skal ikkje føre til kuldetrekk. For ventilpunkt som absolutt ikkje let seg drenere, skal det ikkje setjast ned kummar. Det skal alltid vere forbruk på endeleidningen. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet og ved høgbrekk. Bruk av kummar djupare enn 2,3 meter skal godkjennast av VA ansvarleg rekna frå botn kum til ferdig veg. Kummar skal normalt ligge i gang og sykkelsti, kummar i veg skal leggjast utanom hjulspor, minimum 1,5 meter frå vegkant/asfaltkant. Loka på 650 mm skal ha 3 låsar, dempe/tette ring type med påstøypt nylonring og tette spetthol. Utforming av reduksjonskummar og vassmålarkummar skal avgjerast av VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Det skal vere tilrettelagt for desinfeksjon/trykktest av leidningsanlegga ved at servicepunkt med integrert ventil i kombikryss. Alle vasskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkøyring. Servicepunkt skal ikkje nyttast til påkopling av private stikk. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side72 Side 27 Bømlo kommune Alle kumloka skal vere merka med BVA logo. Ved alle kummar skal det alltid monterast justeringsring av betong, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål , men ikkje fleire enn 2 med samla høgde 35 cm. Over justeringsringane skal det leggjast avslutningsring eller stoppring slik at grus/stein/asfalt ikkje kjem ned i kummen. «Flettelise» skal brukast for å beskytte betongringane under anleggsarbeidet og fjernast før asfaltering. Nedstigningskummer skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal brukast sentrisk kjegle med hol 650 mm kumlokk/flyteramme, minste høgde 1,7 m, største høgde 2,3 m sjå standardteikning A6- A. Vasskum type Bømlo. Avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere 90 – 120 cm Alle kummar skal ha brannventil. Det skal vere tilrettelagt for desinfeksjon av leidningsanlegg ved at servicepunkt med stuss er montert på mellomringer like utanfor alle ventilar. Minste dimensjon på servicepunkta skal vere 50 mm. Vassverkskummar skal vere merka med «frå – til» med SIDnr. Fitjar kommune og Tysnes kommune I Fitjar er det ikkje krav til merking av kumloka. I Fitjar kommune skal kummar i terreng ikkje ha lås i det heile. Ved alle kummar skal det alltid monterast justeringsring av betong, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål , men ikkje fleire enn 2 med samla høgde 35 cm. Over justeringsringane skal det leggjast avslutningsring eller stoppring slik at grus/stein/asfalt ikkje kjem ned i kummen. «Flettelise» skal brukast for å beskytte betongringane under anleggsarbeidet og fjernast før asfaltering. Nedstigningskummer skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal brukast sentrisk kjegle med hol 650 mm kumlokk/flyteramme, minste høgde 1,7 m, største høgde 2,3 m sjå standardteikning A6- A. Vasskum type . Avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere 90 – 120 cm Alle kummar skal ha brannavstikk. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side73 Side 28 Det skal vere tilrettelagt for desinfeksjon av leidningsanlegg ved at servicepunkt med stuss er montert på mellomringer like utanfor alle ventilar. Minstedimensjonen er 32 mm. Stord kommune Alle kumloka skal vere merka med kommune våpen og teksta «Stord kommune». Nedstigningskummer skal ikkje ha mindre diameter enn 2000 mm. Kum skal ha dreneringsrenne med fall. Dimensjon på drenering skal dimensjonerast etter dimensjon på røyr. Minimumsdimensjon 160mm. Det skal brukast topplate med sentrisk hol for 650 mm kumlokk/flyteramme sjå standard teikning A6 – B Vasskum. Det skal alltid monterast justeringsring av betong og stoppring i plast, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål men ikkje fleire enn 2 med samla høgd maks 200 mm. Det skal vere minimum 200 mm grusmasse (underbygning) frå topplate og opp til underkant av asfaltdekke på kommunale vegar. For fylkesvegar og riksvegar gjeld krava til Statens Vegvesen. Utspyling frå vasskum skal koplast til overvasskum for dimensjonar DN 200 eller større. Ventilen for utspyling må merkast. 5.15 Avstand mellom kummar Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar: Brannvassuttak Høgbrekk/lågbrekk Avgreiningar Drift Endelig avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale føresegner - generelt I tettbebyggelse, næringsområde og bustadområde skal avstand frå uttak til sløkkjevatn fram til hovudinngang målt langs veg/tilkomst normalt ikkje vere større enn 100 meter. For byggeområde som vert definert i TEK10 som “småhus” og VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side74 Side 29 “anna bebyggelse” skal det dokumenterast at krav til sløkkjevasskapasitet vert ivareteke. Bestemmelsane i Teknisk Forskrift (TEK 10) § 11– 17 skal ivaretakast. Det blir og synt til VA Miljøblad nr 82. Vatn til brannslokking Unntak frå desse bestemmelsane godkjennast av VA ansvarleg i kommunen i samråd med det lokale brannvesenet. Bømlo kommune I tettstadområde(sentrumsområde) skal avstand mellom kummar med brannventil ikkje vere større enn 150 meter. Fitjar kommune I tettbebyggelse, næringsområde og bustadområde skal avstand mellom uttak til sløkkjevatn; brannhydrant/brannventil ikkje vere større enn 200 meter. Uttak for sløkkjevatn skal ikkje stå nærare enn 25 meter frå brennbar bygning. Stord kommune Maksimal avstand mellom vasskummar skal godkjennast av VA-ansvarleg i kvart einskild sak. I tettbebyggelse, næringsområde og bustadområde skal avstand mellom uttak til sløkkjevatn; brannhydrant/brannventil ikkje vere større enn 150 meter. Uttak for sløkkjevatn skal ikkje stå nærare enn 25 meter frå brennbar bygning. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side75 Side 30 5.16 Brannventilar Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokale føresegner - generelt Bømlo kommune Det skal vere montert brannventil i alle vassverkskummar. Det skal brukast brannventilsikring og beskyttelseslokk. Uttak for sløkkjevatn i brannkum må plasserast på stader som vert brøytte om vinteren. Fitjar kommune Fitjar kommune skal det brukast teleskopisk hydrant montert i eigen kum i tettbygde strøk. Kumen skal ha diameter på minimum 1.2 meter. Kum skal drenerast til overvassanlegg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Det skal brukast brannhydrant som er knekkbar. I område utanom tettbygde strøk kan det nyttast brannventil i kum. I slike tilfelle skal det brukast brannventilsikring og beskyttelseslokk. Unntak frå dette skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen i samråd med det lokale brannvesenet, dersom det er særleg grunn for dette Stord kommune Det skal brukast teleskopisk hydrant montert i eigen kum i tettbygde strøk. Kummen skal ha diameter på minimum 1.2 meter. Kum skal drenerast til overvassanlegg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Det skal brukast brannhydrant som er knekkbar. I område utanom tettbygde strøk kan det nyttast brannventil i kum. I slike tilfelle skal det brukast brannventilsikring og beskyttelseslokk. Unntak frå dette skal godkjennast av VA ansvarleg i kommune i samråd med det lokale brannvesenet, dersom det er særleg grunn for dette. Brannkummar skal merkast med raudmåla kumlokk. Stors kommune kan skaffe raude lok. Brannkummer skal i tillegg vera merka med brannkum skilt. Tysnes kommune Det skal vere montert brannventil i alle vassverkskummar. Det skal brukast brannventilsikring og beskyttelseslokk. Uttak for sløkkjevatn i brannkum må plasserast på stader som vert brøytte om vinteren VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side76 Side 31 5.17 Trykkprøving av trykkleidningar Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Sjå VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledningr for nærare forklaring av metodikk for å utføra dette. Lokale føresegner - generelt VA-ansvarleg i kommunen skal varslast minimum 2 – to virkedagar på førehand og ha høve til å vere til stades når trykkprøvinga skal utførast. Prøvinga skal gjennomførast etter gjenfylling av grøft, men før sluttdekket er lagt. Det vert vist til pkt 3.9. Bømlo kommune, Fitjar kommune og Stord kommune Firma som skal utføre tettleiksprøving skal dokumenterte formell og relevant kompetanse, samt oppgi referansar frå tilsvarande ytingar. Tettleiksprøvinga skal gjennomførast av eksternt firma som er uavhengig utførande entreprenør med mindre det ligg føre særskild avtale. 5.18 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarlig i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12. Lokale føresegner - generelt VA-ansvarleg i kommunen skal varslast minimum 2 – to virkedagar på førehand og ha høve til å vere til stades når desinfeksjon skal utførast. Det vert vist til pkt 3.9. Bømlo kommune, Fitjar kommune og Stord kommune Firma som skal utføre desinfeksjon skal dokumenterte formell og relevant kompetanse, samt oppgi referansar frå tilsvarande ytingar. Desinfeksjonen skal gjennomførast av eksternt firma som er uavhengig utførande entreprenør med mindre det ligg føre særskild avtale. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side77 Side 32 5.19 Pumpestasjonar vatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen. 5.20 Leidningar under vatn Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarlig i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale føresegner - generelt Det skal brukast speilsveisa eller muffesveisa PE leidning under vatn. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT). Undervassleidninger skal vere utstyrt belastningslodd som tilsvarar 40 % luftfylling av leidningen. VA- ansvarleg i kommunen kan krevja at hovudleidningar skal vere dublerte (vere reserveleidning ). Det blir og vist til VAmiljøblad nr 80. Senking av undervannsledning Stord kommune Det skal brukast boltefrie belastningslodd. 5.21 Reparasjonar Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side78 Side 33 5.A Andre krav Lokale føresegner - generelt Det skal som hovudløysing vere ringleidning. Alle vassinstallasjonar skal utførast slik at tilbakesug i, eller inntrenging av ureine væsker, stoff eller gassar ikkje kan skje. Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA miljøblad nr 61 med følgjande presisering: Væskekategori nr 5 kan sikrast med AF(luftgap med overløp), eller kontrollerbar tilbakeslagssikring etter godkjenning av VA ansvarleg. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side79 Side 34 6. Transportsystem - spillvatn 6.0 Generelle bestemmelsar Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innvendig røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale føresegner - generelt Nyanlegg og rehabilitering av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn på spillvassystemet . 6.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarlig i kommunen for meir informasjon. Lokale føresegner - generelt Følgjande strategi skal liggje til grunn ved val av leidningsmateriell: PVC-U PE – for anlegg under vatn (utsleppsleidningar), fall større enn 200 promille, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. Pumpeleidningar/trykkleidningar skal ha SDR verdi 11. I område med mykje trafikk, overdekking meir enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialval avklarast med VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side80 Side 35 6.2 Utrekning av spillvassmengder Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setje ei øvre grense for påsleppet til offentlege avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskrifta (§ 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda. Spillvassmengder skal utreknast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale føresegner - generelt Utrekning av personekvivalentar skal utførast i samsvar med Norsk Standard NS 9426. Spillvassmengder skal utreknast etter planlagt behov. Sjå pkt. 3.3.2. Beregning av vannforbruk. Infiltrasjon skal vurderast og takast med i utrekninga. 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar Kapasiteten til leidningen skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kommunen. Lokale føresegner - generelt Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast ein /utbyggingsplan/teknisk plan for heile utbyggingsområdet. Det blir elles synt til pkt 5.3 Dimensjonering av vassleidningar. 6.4 Minstedimensjonar Minste innvendig dimensjon for kommunal spillvassleidning er normalt 150 mm. 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Ved fall mindre enn 10 ‰ skal sjølvreinsing dokumenterast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av spillvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenna minimumsfall. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side81 Side 36 Lokale føresegner-generelle Stord kommune Sjølvsfallsleidningar skal ha minst 20 ‰ (promille) fall. 6.6 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Kommunale leidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarleg prosjekterande kontakte leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekking. Sjå og NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale føresegner - generelt Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekabler blir normalt ikkje tillete. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande, skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr. Kappe kan utgå der det blir brukt varerøyr. Tekniske løysingar for utforming av leidningsanlegg ved boring i fjell og lausmassar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen/VA verksemda. Leggedjupne/frostfri djupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden. Kommune Bømlo Fitjar Krav til leggedjupne 1,3 meter 1,3 meter Stord Tysnes 1,5 meter 1,3 meter Før større dimensjonar (frå og med 450 mm) gjeld særlege reglar som må avklarast med VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side82 Side 37 6.7 Røyrledningar og røyrdelar Krav til leidningsmaterial og eksempel på kravspesifikasjonar i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For alle VA/Miljø-blad er det den generelle teksta og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå trykkrøyr). Kommunen avgjer val av leidningsmateriell Lokale føresegner - generelt Spillvassleidningar i materialet PVC/PP/PE skal ha ein rødbrunfarge/merking. Spillvassrøyra skal vere tersa med pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. Vidare skal stigerøyra på tilsvarande måte vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet. Røyr og røyrleidningar skal vere merka med Nordic Polymark. 6.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale føresegner - generelt Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Avløpsrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/ skader ved mottak av røyra på byggeplassen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side83 Side 38 6.9 Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring (sadelgren, kort mufferøyr eller Polva). Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale føresegner - generelt Tilknyting til nytt offentleg nett skal skje i kummar. Utforminga er synt på standard teikning vedlegg A3. Tilknyting på undervassleidning er ikkje tillatt. Tilknyting skal vere i samsvar med kommunen/VA Verksemda sitt sanitærreglement og KS sine Standard Abonnementsvilkår. 6.10 Leidning i kurve Som hovudregel skal spillvassleidning leggjast i rett line mellom kummane , både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side84 Side 39 6.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale føresegner - generelt Bruk av bend inntil 15 grader i grøfta, kan nyttast etter særskild avtale med VA ansvarleg. 6.12 Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale føresegner - generelt Utforming av grunnvassperre skal vere i samsvar med standardteikning A 5A og 5B 6.13 Avløpskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale føresegner - generelt Kummar skal normalt ligga i gang og sykkelsti, kummar i veg skal leggjast utanom hjulspor. Det skal brukast tette kumlokk med gummipakning. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side85 Side 40 Nedstigingskum skal normalt brukast i større forgreiningspunkt. Bruken av minikummar gjeld på djupne opp til 2,5 m, ved djupare kummar skal det brukast betongkummar. Etablering av avløpskummar djupare enn 4,5 meter skal avklarast med VA ansvarleg. Hovudretninga på leidningslegget skal gå i rettløpet på kummen. Renneløp som ikkje brukast skal blendast slik at hydraulisk føring sikrast. Bømlo kommune Kumloka skal ha eigen logo (BVA). Det skal brukast betongkjegler med sentrisk hol med 650 mm kumlokk/flyteramme. Ved bruk av minikummar skal diameter vere minimum 600 mm. Alle kummar av PVC skal ha teleskop med fast montert flytande ramme. Fitjar kommune Det skal brukast eksentrisk kjegle med 650 mm kumlokk/flyteramme. Ved bruk av minikummar skal diameter vere minimum 400 mm. Botnseksjon betongkum skal vere type Basal Optikum VA ansvarleg avgjer omfanget av nedstigingskummar/ betongkummar . Stord kommune: Det skal brukast eksentrisk kjegle med 650 mm kumlokk/flyteramme. Ved bruk av minikummar skal diameter vere minimum 400 mm. Botnseksjon betongkum skal vere type Basal Optikum eller tilsvarande til og med 315 mm. Kumloka skal ha teksten: Stord kommune og kommune logo, gjeld 650 mm loka. Annan kvar kum betong og plast (minikummar),vekslast i høve til overvasskummane. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side86 Side 41 6.14 Avstand mellom kummar Største avstand mellom avløpskummar er 80 m. 6.15 Røyrgjennomføringar i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. 6.16 Renovering av avløpskummar Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. 6.17 Tetthetsprøving Tetthetsprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN 1610. Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. 6.18 Pumpestasjonar spillvatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen. Lokale føresegner - generelt Bømlo kommune Utforming av pumpestasjonar på avløpssektoren skal vere i samsvar med vedlegg B3; Retningslinjer for utforming av pumpestasjonar avløp. Stord kommune VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. Naudoverløp frå pumpestasjon til ferskvassresipient skal til tett tank. Detaljar skal avklarast med VA-ansvarleg. Fitjar kommune og Tysnes kommune Kontakt VA ansvarleg i kommunen VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side87 Side 42 6.19 Leidningar under vatn Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale føresegner - generelt Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste astronomiske tidevatn LAT). Avløpsleidningar skal ha belastningslodd som tilsvarer minimum 90% luftfylling i leidningen. Avløpsleidningar med lokale høgdebrekk bør unngåast. For slike strekningar skal det vere minst 100 % vektbelastning i høgdebrekket. Val av teknisk løysing skal avklarast med VA ansvarleg I område med sterk straum, utsette område, elvekryssingar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgare. I slike tilfelle vil også styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løysing må avklarast med VA ansvarleg. Kummar i tilknyting til leidningar under vatn skal vere tilrettelagt for pluggkøyring. Minimumsdimensjon kum 1600 mm. 6.20 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i leidningsnettet. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale føresegner - generelt For Bømlo kommune, Fitjar kommune og Tysnes kommune gjeld Der nye utbyggingsområde blir tilknytta eksisterande avløpsnett, skal det vurderast å etablere steinfangkum i samråd med VA ansvarleg. I tilknyting til steinfangkummen skal det vere høve til omløp eller tilsvarande slik at ordinær drift kan oppretthaldast i samband med reingjering/vedlikehald. Vedlegg A 7 syner mogleg utføring av Steinfangkum. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side88 Side 43 6.21 Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 66. Lokale føresegner - generelt Trykkavløp basert på private kvernpumper blir normalt tillatt. Kommunane Bømlo, Fitjar og Tysnes Det skal leggast ved dokumentasjon på berekning av heile trykkavløpsanlegget. Alle stikkleidningar frå trykkavløp skal koplast i eigen kum, sjå vedlegg A8. Stord kommune Alle stikkleidningar frå trykkavløp skal koplast i eigen privat fall kum. 6.A Andre krav Lokale føresegner - generelt Tekniske løysingar for utforming av leidningsanlegg ved boring i fjell og lausmassar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side89 Side 44 7. Transportsystem - overvatn 7.0 Generelle bestemmelser Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og med kun avgrensa tilførsle til overvasssystem. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast: Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon Flomvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning Vassdrag/bekker Avleiing på bakken På overvassleidningssystemet skal det normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale føresegner - generelt Bruk av overvassnorm vedlegg B4 skal leggast til grunn for handtering av overvatn. Spillvatn skal ikkje koplast til overvass system. 7.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarlig i kommunen for meir informasjon. Lokale føresegner - generelt Normalt skal det brukast DV røyr med pakningar for overvassrøyr. For dimensjonar til og med 160 mm skal det brukast PVC røyr Betongrøyr skal brukas i vegar med stor trafikklast, ligg grunt etc og røyr med dimensjonar større enn 630 mm. I kommunale samlevegar vil VA-ansvarleg i kommunen avgjere kva for materiale som skal brukast. Normalt vil det bli stilt krav om bruk av betongrør med innstøypte pakninga, PVC eller DV røyr med pakningar. Avvik frå dette krev eiga godkjenning. Røyr og røyrleidningar skal vere merka med Nordic Polymark. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side90 Side 45 7.2 Berekning av overvassmengder Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VAansvarleg i kommunen. Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokale bestemmelser Berekning av overvassmengder skal gjerast i samsvar med vedlegg B.4 retningslinjer for overvasshandtering 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarlig i kommunen. I tillegg må ein kartleggja og sikra ein alternativ flomveg for overvatnet når leidningskapasiteten ikkje strekk til. Lokale føresegner - generelt Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøve i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein teknisk plan for heile utbyggingsområdet jf vedlegg B1. Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning. Dimensjoneringsgrunnlag framgår av vedlegg B 4 Retningslinjer for overvasshandtering. 7.4 Minstedimensjonar Minste innvendig dimensjon for offentlig overvassleidning er normalt 150 mm. Lokale føresegner – generelle Bømlo kommune, Fitjar kommune og Tysnes Minstedimensjon er normalt 200 mm utvendig dimensjon. Unntak frå dette er leidningar frå sandfang – desse kan ha dimensjon 160 mm. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side91 Side 46 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall. Lokale føresegner - generelt Bømlo kommune, Fitjar kommune og Tysnes kommune Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre fall enn 10 ‰ (promille). Stord kommune Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre fall enn 20 ‰ (promille). 7.6 Styrke og overdekking Kommunale leidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale føresegner - generelt Nødvendig frostsikring/overdekking skal vere minimum lik som spillvann der leidningen går i eiga grøft. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr krev godkjenning, jfr med kap 5.5. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr Kommunane Bømlo, Fitjar og Tysnes Legging av kommunal overvassleidning grunnare enn 1,3 meter eller djupare enn 2,5 meter krev godkjenning av VA ansvarleg i VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side92 Side 47 kommunen. Stord kommune Legging av kommunal overvassleidning grunnare enn 1,5 meter eller djupare enn 2,5 meter krev godkjenning av VA ansvarleg i kommunen 7.7 Røyrleidningar og røyrdelar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. 7.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal skriftlig stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale føresegner - generelt Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Avløpsrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/skader ved mottak av røyra på byggeplassen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. 7.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring . VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side93 Side 48 Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknyting av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale føresegner - generelt Ved nyanlegg skal tilknyting til hovudleidning skje i kum. Tilkopling med grenrøyr til kommunal overvassleidning for leidningar frå sandfang er tillat. 7.10 Leidning i kurve Som hovudregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane , både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum 7.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale føresegner - generelt Bruk av bend inntil 15 grader i grøfta, kan nyttast etter særskild avtale med VA ansvarleg. 7.12 Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side94 Side 49 Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Utforming av grunnvassperre skal utformast i samsvar med standardteikningane A 5A og 5B. 7.13 Overvasskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale føresegner - generelt Kummar skal normalt ligga i gang og sykkelsti, kummar i veg skal leggjast utanom hjulspor. Det skal brukast tette kumlokk med gummipakning. Nedstigingskum skal normalt brukast i større forgreiningspunkt. Bruken av minikummar gjeld på djupne opp til 2,5 m, ved djupare kummar skal det brukast betongkummar. Etablering av avløpskummar djupare enn 4,5 meter skal avklarast med VA ansvarleg. Hovudretninga på leidningslegget skal gå i rettløpet på kummen. Renneløp som ikkje blir brukt skal blendast slik at hydraulisk føring blir sikra. Bømlo kommune Kumloka skal ha eigen logo (BVA). Det skal brukast betongkjegler med sentrisk hol med 650 mm kumlokk/flyteramme. Ved bruk av minikummar skal diameter vere minimum 600 mm. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side95 Side 50 Fitjar kommune Det skal brukast eksentrisk kjegle med 650 mm kumlokk/flyteramme. Ved bruk av minikummar skal diameter vere minimum 400 mm. Botnseksjon betongkum skal vere type Basal Optikum VA ansvarleg avgjer omfanget av nedstigingskummar/ betongkummar . Stord kommune Kumloka skal ha eigen logo (Stord kommune), berre 650 mm loka. Det skal brukast eksentrisk kjegle med 650 mm kumlokk/flyteramme. Ved bruk av minikummar skal diameter vere minimum 400 mm. Botnseksjon betongkum skal vere type Basal Optikum til og med 315 mm. VA ansvarleg avgjer omfanget av nedstigingskummar/ betongkummar . Annan kvar kum betong og plast (minikummar), vekslast i høve til avløpskummane. 7.14 Avstand mellom kummar Største avstand mellom overvasskummar er 80 m. 7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. 7.16 Tetthetsprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN 1610. Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. 7.17 Sandfang/bekkeinntak Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passera rist og sandfang. VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side96 Side 51 Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist. Lokale føresegner - generelt Sandfang skal vere av betong og minimum 650 mm diameter. Sandfanghøgda skal vere minst 750 mm. 7.A Andre krav VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side97 Side 52 8. Transportsystem – avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser Der det er teknisk/økonomisk mogleg skal det leggjast separatsystem. Lokale føresegner - generelt Alle nye leidningsanlegg skal etablerast som separatsystem dvs. spillvatn og overvatn kvar for seg. Tilkopling til fellesleidning skal godkjennast av VA ansvarleg. 8.1 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområde bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale føresegner - generelt Stord kommune Der avløpsleidningar blir ført inn på pumpestasjonar skal det etablerast steinfang. Utforming av sand- og steinfangskum skal vere etter nærare tilvisingar frå VA ansvarleg. 8.2 Regnvassoverløp Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpet skal hindre overbelastning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpet kan gjerast i samsvar med VA/Miljøblad nr. 74.Regnvannsoverløp. Val av løsning og utforming VA Norm Sunnhordland April 2015 DIHVA IKS Side98 Fitjar kommune Arkivkode: F30 Saksmappe: 2015/323 Sakshandsamar: Anne Berit Hovstad Johansen Dato: 09.11.2015 SAKSFRAMLEGG Busetjing av flyktningar i perioden 2017 -19 Utval sak Utval Møtedato 44/15 Utval for Oppvekst og omsorg 17.11.2015 72/15 Kommunestyret 25.11.2015 Vedlegg: Plan for mottak og integrering av flyktningar Notat til formannskapet 04.11.2015 Brev frå Fylkesmannen datert 21.08.2015 Fylkesmannen varslar enno høgare busetting: https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/Busetting-av-flyktningar/Auka-behov-forbusetting-av-flyktningar/ Brev frå Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne- Ungdoms- og Familedirektoratet av 30.10.15. vedkomande «Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker» Bakgrunn: Under forarbeidet med sak om flyktningar for eit år sidan, var det eit mål å lage ein handlingsplan for dette arbeidet i kommunen vår. Planen som no er utarbeidd skal vera eit reiskap for tenesta og tilstøytande tenester i arbeidet med flyktningar i Fitjar. Den synleggjer oppgåver, målsetjingar og ansvar for dei ulike oppgåvene som må løysast når ein kommune skal busetja flyktningar. Den vil og vera ein viktig reiskap når ein skal vurdera framtidig busetjing av flyktningar i Fitjar kommune. Nytt brev frå Fylkesmannen av 21.08.15, vert kommunen beden om å gjera vedtak om busetjing ut over dei åra kommunen til no har gjort vedtak. Kommunen sine vedtak om å busette 30 – 32 flyktningar i 2015 og 2016 står ved lag, men ein bed om at ein også tek i mot 10 flyktningar pr år i åra 2017 – 2018 – 2019. Fylkesmannen bed om svar innan 30.11.2015. I brevet vert det vist til samarbeidsavtalen mellom KS og staten, samt plantal ut frå folkemengd i Fitjar og prognoser for busetjing. Ein seier også at ein årleg vil få oppmodingsbrev i høve til det som til ein kvar tid er gjeldande prognoser. Å busetta dei som har blitt vurdert som reelle flyktningar og har fått opphald vil vera ei oppgåve som kommunane får også for framtida. Framleis er dette ei frivillig oppgåve for kommunane. Fylkesmannen har på nettstaden sin også varsla at det vil koma ytterlegare oppmodingar om busetting, då behovet er aukande. Fitjar kommune sine tidlegare vedtak går ut på at ein i 2017 skulle evaluera flyktningearbeidet, og koma attende til tal om busetjing frå 2017 og utover. Men med haldepunkt i at kommunen har eit konkret brev å svare på, og at me ser at behova aukar frå dag til dag, bør ein gjera ei vurdering om busetjing i perioden frå 17 -19 allereie no. Side99 Dersom ein greier å få på plass føreseielege rammer for dette vil både busetting, integrering og økonomiske konsekvensar vera meir føreseielege både for IMDI og for kommunen som skal levera tenester. Dette vil påverka fleire tenester: Administrasjonen har laga eit notat til Formannskapet i møte den 4.11.15 om arbeidet så langt, og ein kan oppsummera arbeidet i noko grad. Asylmottak. Kommunen har hatt henvendingar om dette, frå private drivarar som har teke kontakt om å drive mottak for einslege mindreårige i lokale på Aarskog industriområde. Dette vil ein måtta seia nei til av reguleringsplanomsyn. Ein veit at UDI er på leit etter lokale i heile landet for føremålet, grunna stor auka tilstrøyming av flyktningar. Andre lokalitetar kan koma på tale. Om det kjem slike asylmottak vil dei bruke av kommunen sine ressursar først og fremst innafor helse og seinare skule. Administrasjonen reknar at om det vert etablert eit mottak i kommunen, så går det ikkje på kvoten for busetjing. Saksopplysningar: Ein har tilsett folk til å arbeida med tenestene mot flyktningane, 1 stilling som flyktning og bustadkonsulent, 40 % st. programkoordinator, 20 % helsesøster og 1 st. innafor vaksenopplæring. Ein har kjøpt inn dataprogram for å handtera arbeidet, lage vedtak og sende rapporteringar il dei ulike instansane. Det er kome 2 familiar med 3 barn kvar til Fitjar frå i sommar av, og det kjem ein familie på 4 i desember. Då er ein oppe i 14, og ein vurderer å ta imot ein liten familie til før jul. Administrasjonen vil i det følgjande oppsummera arbeidet og koma med vurderingar. Kommunal økonomi flyktningar. Ved mottak av flyktningar som har fått opphald i Norge er det i hovudsak to typar tilskot kommunen får: Direkte integreringstilskot knytt til flyktningar, som i hovudsak skal nyttast til tenester for flyktningar: Dette gjeld direkte kostnader til introduksjonsstønad (tilsvarer løn), etableringsstønad, språkopplæring, husleige, sosial hjelp, tolketeneste, eigendel SFO/barnehage, og kommunal administrasjon. Dette blir utbetalt ein gong pr år, basert på tal flyktningar pr 31/12, uavhengig av kva tid på året dei kjem, og består av integreringstilskot, per kapita tilskot, barnehagetilskot, i ankomståret kan ein såleis ha overskot på ein flyktning, avhengig av når han kjem. Integreringstilskotet vert utbetalt over 5 år, men minkar etter 3 år, og er lavt dei 2 siste åra, då flyktningen er føresett integrert og i jobb. Kommunane kan og søkje om eigne tilskot til flyktningar med særlege behov. Dessutan tel flyktningar som ordinære innbyggjarane i kommunen, og me får innbyggjartilskot og skatt, basert på vanlege kriteriar: Innbyggjartilskotet er basert på folketalet pr 1. juli året før driftsåret, og har varerande satsar etter kva aldersgruppe folk er i, mykje for dei som er i barnehage- og skulealder, lite for dei som er arbeidsføre. Skatt er basert på folketal på 1. januar i driftsåret, og er pr capita, ca kr 20.000, pr år. Desse inntektene skal nyttast til å finansiera helsetenester, skule, barnehage og andre generelle tilbod. I Fitjar er det stort sett ledig kapasitet i skulen, og dermed liten ekstra kostnad, medan det for barnehage er direkte utgifter for kvart barn, frå kr 90.000(barn over tre år) til kr 180.000 (under tre år). Rammetilskotet er såleis alltid på etterskot i høve tilknytte kostnader, frå 0,5 – 1,5 år. Økonomien må såleis balanserast av eit flyktningtilskot, som kjem dels på førehand, og eit etterskotsvis rammetilskot. Side100 Vurdering: På Oppvekstområdet : Ein har til no greidd å skaffa barnehage- SFO- og skuleplass til dei som er busett i Fitjar. Dette vil også i framtida vera mogeleg, då barnetala i Fitjar har gått ned dei seinare åra. Ein har også barnehagar som er interesserte i å utvida dersom kommunen totalt sett har trong for fleire plassar. Dersom ein gjer vedtak om 10 stk busette pr år, vil det utgjera to – tre familiar avhengig av familiestorleik. Altså kan det vera om lag 4 – 6 seks barn pr år i varierande alder. I økonomidelen har ein budsjettert med ein auke på 0,3 stilling i skulen frå 2017, noko det vil vera trong for. Vidare ein har budsjettert med fri barnehageplass for borna, så lenge foreldra deltek i introduksjonsprogrammet. Barnehage og skule vert finansiert av rammetilskotet. Helse: Ein har alt fått auka helsesøsterstilling med 20% til dei ekstra oppgåvene som følgjer med det å ta imot flyktningar. Dersom ein held fram å busetja som Fylkesmannen bed om, så vil det vera behov for å auke denne tenesta noko meir, då ein nyttar noko meir tid på desse familiane en på norske familiar. Ein må nytta tolk, samt rettleia om kosthald, helse, vaksiner, barnesyn i Norge osv. ein har no også generelt auka fokus på bl.a. vald i nære relasjonar ved helsestasjonar i landet. Får ein dette arbeidet godt til i starten, så vil ein trenga mindre tid etter kvart då familiane som kjem vert integrerte og sjølvgåande. Det er ikkje rekna inn auke i forslaget. Vaksenopplæring: Dei som har kome til kommunen så langt; er svært gode elevar på vaksenopplæringa der dei får deler av introduksjonsprogrammet sitt. Me har valt å ha nokså intensiv norskopplæring i starten og ser at dei vaksne lærer fort og dei har skjøna at språk er nøkkel til å verte kjende og skaffe seg arbeid i Norge. Etter kvart som talet på deltakarar i norsk- og samfunnsfagopplæringa aukar, så vil ein ha trong for å auka opp tilsette i vaksenopplæringa. Dette fordi ein også gjev opplæring til andre familieinnvandrarar i Fitjar, samt at ein vil få nivåforskjellar når nokon har kome lenger en andre. Det er alt i 2016 budsjettert med ei halv stilling til her. Introduksjonsstønad: Dei busette får introduksjonsstønad dei to første åra, medan dei er i kommunen. Dette er å rekna som «løn» for at dei deltek i introduksjonsprogrammet (37 t pr veke). Dei får trekk i løna dersom dei har ikkje lovleg fråvere. Nokre familiar har også trong for supplerande sosialhjelp og dette vert gjeve etter same lovverk som alle som mottar økonomisk stønad frå det offentlege. Introduksjonsprogrammet har som målsetjing å førebu til anten vidare utdanning, eller å koma inn i arbeidslivet i Norge. Vaksenopplæring og flyktningteneste samarbeider med NAV om dette. Økonomi: Tilskota frå staten dekkjer utgiftene til busetjing av flyktningar, slik det er meint å gjera dei tre første åra med ein margin. Integreringstilskot vert gitt i 5 år etter at ein har fått busett flyktningen, men altså trappa ned dei 2 siste åra. Greier ein å få til ei god integrering, dvs. at flyktningane kjem over i arbeid etter introduksjonsprogrammet, så gjev det den beste økonomien. Ein veit at dette ikkje alltid lukkast. Nokre flyktningar har med seg meir utfordringar og vil krevja ekstra hjelp over tid. Det er rom for å yta slik hjelp innafor dei tilskota ein får frå staten, dersom desse ikkje utgjer majoriteten av dei ein buset. I langtidsplanen har ein lagt som føresetnad at dei vaksne kjem over i arbeid/utdanning etter avslutta introduksjonsprogram, såleis er det avgjerande at ein lukkast i den fasen også, for at det ikkje skal bli ei økonomisk meirutgift på sosialhjelpsbudsjettet i kommunen i ettertid. Det er ikkje teke høgd for å auka personalet på busetjingssida, men det må vurderast å auka stillinga programkoordinator frå 40 til 100 % st.; dette også for å ta høgde for at ein treng auka kapasitet innafor NAV både sosial og arbeid. Når eit buset familiar vil ein familie vera ei sak. Ein einsleg vil vera ei sak, 10 einslege = 10 saker. Det kan og koma familiegjenforeningar. Skal dei einslege bu ilag, eller skal dei få kvar sin bustad. Dersom kommunen skal ta imot einslege så vurderer administrasjonen at ein må styrka flyktningetenesta for å klare å følgje tett nok opp. Einslege mindreårige i bufellesskap treng døgnbemanning, og er tiltak som må liggje under barnevernstenesta. Dette har administrasjonen vurdert som uaktuelt no. Andre moment: Å busetja flyktningar kan vera eit tilskott til samfunnet i Fitjar på mange måtar. Dei familiane som har kome til no har funne seg godt til rette og dei har ytra svært høg motivasjon for å kome i arbeid. Samstundes genererer dette Side101 arbeidsplasser til bygda og ein har i arbeidet til no fått knytt til seg flinke fagfolk som er eit positivt tilskott til arbeidstokken. Ein har også fått opp eiga vaksenopplæring og ved vidare busetting kan denne verta vidareført. Ser ein ut over eiga kommune og til landet sin situasjon, så vert det vist til solidaritetsmodellen også i brevet frå Fylkesmannen. Å busetja flyktningar er eit nasjonalt ansvar i tråd med internasjonale forpliktingar. Seier ein kommune nei, vert det fleire å busetja for dei kommunane som seier ja. Vår kommune sin relative andel av det totale talet på forventa busetjingar, tilseier 6 av 10 000, eller 10 av 17 000. Det er ei viss uro for at dersom kommunane set seg i mot og at ein ikkje greier å stetta førespurnadane, så vil ein ikkje lenger ha valfridomen som ein har per i dag. Det kan og vera at behovet vert så stort at ein vil påleggje kommunane eit større ansvar og (tvang) Såleis kan det vera eit argument at kommunen sjølv får vera med å ha «handa på rattet» så lenge ein syner vilje til å busetta flyktningar. I media kan ein følgja situasjonen i verda og Europa. Flyktningstraumen er stor, og mottakskapasiteten er sprengt og til dels kaotisk. Kommunen har fått henvendingar om å leggje til rette for mottak for flyktningar, og ein ser ikkje bort frå at dette blir ein realitet, at ein får private som vil drive mottak for både einslege mindreårige eller andre i ledige lokale, der kommunen ikkje kan styre. Dette er og noko som vil setja helse kanskje i første omgang under press for hjelp og tenester. Når det gjeld busetjing er det forståing for at ein må hjelpe. Mange frivillige har teke kontakt med tilbod om bustad, klede og utstyr. Samstundes ser ein ei polarisering i debatten når trykket vert så stort. Det er nok ein god del av dei som kjem no, som skal returnerast då dei ikkje har reell trong for beskyttelse. I saka om ein skal busetta flyktningar i Fitjar er det likevel naudsynt å ha i hovudet at dei som vert søkt til kommunane er menneske som har vore gjennom intervju, sjekk og er vurdert til å ha trong for vern og hjelp. Dei har alt fått vedtak om opphald og må difor skiljast frå dei som er asylsøkjarar i første omgang. I tillegg har Norge forplikta seg til å busetja kvoteflyktningar. I gjeldande vedtak har kommunen vår presisert at ein fortrinnsvis vil busetta familiar. I brevet frå KS bed ein om at kommunen lagar eit rammevedtak for heile perioden, og at ein gjev administrasjonen fullmakt til å disponera plassane innafor dei aktuelle åra, i samråd med Fylkesmannen og IMDI. Det vil seia at ein kan overføra unytta plassar til neste år. I startfasen i busetjinga var det viktig for kommunen å få familiar, dette fordi ein meinte det ville letta integreringa, samt at det er meir føreseieleg en å busetja einslege, som kan utløysa familiesameining jfr. at ein hadde få bustader tilgjengeleg. Dette er no annleis, det fins bustader i bygda (på leigemarknaden) og det kan såleis vera grunnlag for å vurdera å busetja også einslege. Ein ynskte heller ikkje i byrjinga å ha ta imot mange med ulike språkbakgrunn. Fitjar sitt vedtak har vore kjelde til diskusjonar i samarbeidet med IMDI, som bed om vedtak utan reservasjonar. Når ein har fått familiar i to år på rad, så kan ein gjerne vurdera om ein er i stand til å vurdera andre grupper. Då har tenesta fått «sett» seg og ein har meir erfaring i busetjingsarbeidet, samt at det er andre vilkår en då ein gjorde vedtaket førre gong. Men mange einslege vil krevja at ein styrkjer hjelpeapparatet vårt ytterlegare. Administrasjonen kjenner på at det ikkje er ei lett sak å gje innstilling til av fleire grunnar så langt fram i tid. Men når Fylkesmannen ber om eit svar må me gje eit svar, og så veit me at det kjem til å koma mange henvendingar i tida som kjem på denne saka. Og med alt det presset som er både på mottakssida i landet, og på busetjing så kan henda det blir meir snakk om «tvang» ovafor kommunane også. Men i utgangspunktet må me prøve å gje signal om kva vårt mottaksapparat kan klare med ei viss oppbygging dei næraste åra. Side102 Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg gjev følgjande tilråding til Kommunestyret: Fitjar kommune kan busetja 10 flyktningar kvart år i 2017, -18 og -19. Ein ynskjer å halda fram med å busetja familiar i første omgang. Plan for mottak og integrering av flyktningar vert teken til vitande. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg - 17.11.2015: Utvalet drøfta saka grundig, og spesielt føresetnadene Fitjar kommune har til å ta imot fleire flyktningar. Framlegg frå representanten Harald Rydland (KRF): Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommune kan busetja 15 flyktningar kvart år i 2017, -18 og -19. Kommunestyret meinar at Fitjar som lokalsamfunn har best føresetnad for å busetja/integrera familiar og einslege mindreårige. Plan for mottak og integrering av flyktningar vert teken til vitande. Ved røysting fekk framlegget frå Harald Rydland (KRF) 1 røyst, og fall. Framlegget frå administrasjonen fekk 4 røyster, og det ligg etter dette føre slik; Tilråding: (4 røyster) Fitjar kommune kan busetja 10 flyktningar kvart år i 2017, -18 og -19. Ein ynskjer å halda fram med å busetja familiar i første omgang. Plan for mottak og integrering av flyktningar vert teken til vitande. Atle Tornes Rådmann Side103 01.11.2015 FITJAR KOMMUNE PLANFORMOTTAKOG INTEGRERINGAVFLYKTNINGAR Handsamaiutvalforoppvekstogomsorg Side104 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune PLANFORMOTTAKOGINTEGRERING AVFLYKTNINGARIFITJARKOMMUNE INNHOLD Innleiing .................................................................................................................................................................................2 Kommunensvedtak– kvainneberdetteforkommunen..................................................................................3 Status:............................................................................................................................................................................3 Målsetjingforintegreringsarbeidetifitjar..............................................................................................................3 FlyktningetenestaiFitjar/Ansvarsfordeling..........................................................................................................6 Tilsetteogdeiraoppgåver.........................................................................................................................................6 Samhandling– arenafortreffpunkt:.....................................................................................................................7 Tiltak .......................................................................................................................................................................................8 Helse:..................................................................................................................................................................................8 Skule ...................................................................................................................................................................................9 Grunnskule:.................................................................................................................................................................9 Barnehage.................................................................................................................................................................10 Norskopplæringogsamfunnskunnskapforvoksne....................................................................................11 Økonomi..............................................................................................................................................................................11 Vedlegg:...............................................................................................................................................................................12 Retningslinerogprosedyrar: .....................................................................................................................................12 VEDLEGG1:Retningslinerforinnkjøptilbustadogklede.......................................................................12 Etableringavbustadmedinventar................................................................................................................12 Pengartilklede: .....................................................................................................................................................13 VEDLEGG2:Rutinarvedmistankeomatbusetteerutsattformenneskehandel ..........................13 VEDLEGG3:HusreglarsomgjeldfordeikommunalebustadaneiFitjarKommune.....................14 Vedlegg4:Rutinarfortingingogbrukavtolk ...............................................................................................15 1. Ringtlf02541.....................................................................................................................................................16 2. Sendae-posttil:.................................................................................................................................................16 3. Brukainnlogging...............................................................................................................................................17 NOKRETIPSOMÅNYTTATELEFONTOLK:....................................................................................................18 Side105 1 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune INNLEIING Denneplanenerutarbeiddforåsikraei fellesforståingfordetarbeidetkommunennoharteke fattpå. Planenskildraoppgåvenetildeiulikesektoraneikommunen,samtkorleisdeiertenkt utført. Tankeneratnåreinharlangsiktigeogkonkretestrategiarforintegreringsarbeidet,såer sjansenforålukkasthøgare. Detvilhjelpaosstilåhaeinmeirheilskaplegogkoordinertinnsats forintegreringavflyktningaroginnvandrarar. Planenrettarsegmotflyktningarog evfamiliesameinteiFitjarkommune. Denbyggjerpånokre sentraledokumentoglovverkm.aLovomintroduksjonsordningognorskopplæringfornyleg ankomneinnvandrarar. Innvandringbidregtilateinfåreitstørremangfaldieinkommune,nokosomgjevbåde utfordringaroggleder.Planenskalbidratilatkommunenistørstmogeleggradgreierå integreraallesomkjemtilkommunenpåeingodogskikkelegmåte. Side106 2 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune KOMMUNENSVEDTAK– KVAINNEBERDETTEFORKOMMUNEN Fitjarkommunevedtok iKommunestyretden27.05.2015 åbusetjainntil17flyktningari2015 og15 i2016ogderettergjeraeievalueringavordninga. Einforsøkteåutforma vedtaketforåta imotfamiliardådetteerdetsomvertlettaståleggjatilretteforåintegreraieinlitenkommune. Ogsågrunnabustadsituasjonenikommunendereinharhattfåledigeleilegheiter,medandet harvore eindelledige einebustader. Detteharendrasegutoveri-15,ogeinharnogodtilgang påleigemarknaden. Kommunenharkjøpttobustader i2015,deteinevertleigd uttilflyktningane i introduksjonsperiodendeira, denneernormalttoårmenkanutvidast. Kommunenharogså2 leilegheiter tildisposisjon,deneinevertnyttatileinmindreflyktningfamilie. Vedateinfamilie leigerhussjølve, hareinpåplassbustadernoktilådekkadeteinharforpliktasegtildetteåret. STATUS: Kommunenharbusett5personarsomkom 30. junitilFitjar,samteinfamiliesomkomiveke24. DessekjemfråSyria ogPalestina. Ein syrisk familiepå4erventaidesemberogeinharromfor einmindrefamilietil,slikateinfyllervedtaket for2015 på17. Detkanveraeinfordelfordei somkjematdeierfråsamenasjonsomdeiresterandeflyktningane,mendeterikkje avgjerande. Ibyrjingaharkommunensettdetvareinfordelmedfåspråkåforhaldesegtil. I2016harkommuneneitvedtakomåbusetja15nyepersonarogateinskalevalueraarbeidet medbusetting. SituasjoneniEuropaersværtannleisnoenndå dettevedtaketvartgjort.Alle kommunaneharderforfåttførespurnadomåaukevedtakaiåraframetter.Dettevertgreiddut ieigasak tilnovember15.. MÅLSETJINGFORINTEGRERINGSARBEIDETIFITJAR SJØLVSTENDIG MEDBORGAR IFITJAROGNORGE ArbeidetmedflyktningarikommunarerregulertvedLovomintroduksjonsordningfor nyankomneflyktningar(Introduksjonslova).I§1 sombeskrivføremålet ilovaheiterdet: «(…)åstyrkenyankomneinnvandreresmulighetfordeltagelseiyrkes- ogsamfunnslivet,og deresøkonomiskeselvstendighet» FokusialtflyktningarbeidiFitjarskalveraatflyktningenskalgreiesegsjølvogbligodt integrertisamfunnetsårasktsommogeleg. Flyktningenskalopplevaåbligodtmottekenog inkludertilokalsamfunnet,nokosomføresetgodtintegreringsarbeid.Dettekrevkvalitetialle ledd;pånorskopplæring,språkpraksis,rettleiing,deltakingilokalsamfunnet,fritidsaktivitetar, samfunnsorienteringogbyggingavsosialenettverk. Lokalsamfunnet spelareiviktigrolleidette arbeidetogkommunensittflyktningarbeidskalbidratilåleggetilretteforatflyktningensjølv skalkunnegjerajobbenmedåintegrerast. Side107 3 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune TEIKNPÅATMEHARLUKKAST: Kommunenharnådddettehovudmåletnår; Flyktninganeharkomeiarbeidellervidarestudiar oggreiersegutan økonomiskstønadetter3– 5år. Harfåttrelasjonartilandreinnbyggjararikommunen o o Utavdettehovudmåletvildetsåleiskomaeindeldelmål somomhandlarulikesektorarogdeler avdetarbeidetsomeingjerihøveflyktningarbeidet: 1. Busetjingogetablering; Einskalhagodeogetablerterutinarforbusettingikommunen. Busetjingsarbeidetogregistreringsarbeidetskalveraavsluttainnan4vekeretterdeihar kometilkommunen. Detskalgjevastgodoglikelydandeinformasjonnårflyktninganekjem ogdeiskalinformerastomrettarogplikterogforventningar. Vidare skaleingreieåbusetje dettaletkommunestyretharvedtekeforkvartårframetter. o Teiknpåatmeharlukkast: Einharbusettdeteinharforpliktasegtil Brukaraneoppleveråbliivareteknepånaudsynteområdeogallehar gjennomgåtteingodbusetjingsfaseogfåtttilstrekkeleginformasjonog oppfølging. 2. Introduksjonsprogram: Kommunentilbyreitkvalitativtgodt introduksjonsprogram VaksenopplæringaharisamarbeidmedFlyktningetenestaansvarfor introduksjonsprogrammet. Allesomharkravpådetskalfåtilbodomintroduksjonsprogram innan3månaderetterankomst(ihht§3Introlova). Eitgodt introduksjonsprograminneber følgjande: Raskoppstartetterankomst ogallevedtak/registreringergjortiVisma Kartleggingavkompetanse hjåflyktningen Fåreinsakshandsamarikommunen Fåreinindividuellplanutarbeiddavbrukarogprogramkoordinator i samarbeidmedvaksenopplæringa. Utbetalingavintroduksjonsstønad Beggeforeldreskalkunnedeltaiprogrammetsamstundes Einharrettpåoppfølgingsålengekommunenfårintegreringstilskotfor flyktningen(5år). Etteravsluttaintroduksjonsprogramkjemeinijobb, arbeidssøkjariNAV-systemetellerunderutdanning. o Teiknpåatmeharlukkast: Allesomharkvalifisertsegforarbeidsliveterøkonomisksjølvstendigeinnan 5år. 70%avallesomhargåttpåintroduksjonsprogrammeterheiltellerdelvisi jobb/utdanning1åretteravsluttaintroduksjonsprogram. Samarbeidet medNAVomåskaffaarbeidspraksisplasser ergodt Side108 4 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune 3. Språkopplæring: Raskoggodnorskopplæringslikateinfårnettverkogarbeid/utdanning. Norskopplæringa føregår vedlokalvaksenopplæringiFitjar. Detteereitvaleinhargjort foråsikranærleiktilsamfunnogarbeidslivpåFitjar. Eitgodtsamarbeidmellomlærarane påvaksenopplæringaogdeisomharansvarforNAVarbeidvilverasentraltidennedelen. Kontaktamellomdesseogprogramrådgjevarvertsikra vedfastemøtestrukturar. OpplæringaskalgjevastisamsvarmedvedtekenlæreplaniNorskogsamfunnsfagskunnskap forvaksneinnvandrarar,utarbeiddavVOX. Flyktninganeskalførstlæranorsk daglegtale, slikatdeikangreiesegikvardagslegegjeremålutanhjelp ogderetterkvalifiserast ytterlegare. Allesomdeltekpånorskopplæringskalhadetsomeindelavsinindividuelle planogspråkopplæringaskalvera, individuelttilrettelagt,sålangtråder.Språkpraksisi bedriftkanogsåveraeindelavspråkopplæringa ogskalveramedågjeflyktningen kompetansepånormerogreglarinorskarbeidslivogveraeithøveforflyktningentilå utøvanorskspråkipraksis. o Teikn påatmeharlukkast: Flestmogelegharteke språkprøve2(o.a)innantoårogdeterregistrerti NIR/Imdi-nett/Visma. Ikkjeureglementertfråvereispråkundervisninga.Allesomharnåddeitvisst nivåskalprøvasegispråkpraksis Flyktningenoppleveråhagodtutbyteavnorskundervisningaog språkpraksisen. 4. Lokalintegrering/sosialtnettverk:FlyktningenhareitsosialtnettverkiFitjar Likeviktigsomdetsomføregårpåskulebenken,erdetsomføregårpåfritida. Deterdifor viktigatflyktninganedeltekpåfritidsaktivitetar,bådeforåbyggesosialtnettverkogfår utøvanorskkunnskapanesineipraksis. Einlytarbeideforatdeiflyktninganesomynskjer dethareinaktivitetisinindividuelleplan,somskjerutanforskuletida. Frivilligsentralenog kulturavdelingavertsentralemedarbeidararher. Tiltakkanveraåoppretta flyktningeguider. o Teiknpåatmeharlukkast: Allesomynskjer dethareinfritidsaktivitet Allehareiformforsosialtnettverkikommunenetterintroduksjonsprogram. 5. Barnogfamilie:Barnavflyktningfamilierskalhalikegodeoppvekstvilkårsomalleandre barnikommunen. o Teiknpåatmelukkast: RaskttilbodomSFOogbarnehageplass Kvinnerifødselspermisjonfårtilbodomaktivitetsamanmedbarnasine. Barnadeltek påfritidsaktivitetarpåfritida Foreldraoppleveratdeikantavarepåbornasinepåeingodmåte. 6. Helse:Alleflyktningarskalhaeitgodtogtilpassahelsetilbod,bådenårdetgjeldtannhelse, fysisk- ogpsykiskhelse. Side109 5 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Kommunenskalvereflinketilåavdekketrongforhjelpogvereistandtilågjehjelp. Alle overføringsflyktningarskalgjennomgåstatlegpåkrevdeundersøkingarinnan3vekeretter ankomst. o Teiknpåatmelukkast: Flyktninganeharfastlegeinnaneinmånadetterankomst Alleoverføringsflyktningar hargjennomgåtttuberkuloseundersøkingar innan14dagaretterankomst. Tannhelsavertrasktkartlagtognaudsyntbehandlingvertstartaopp. Tilbodomforeldrerettleiingvertgjeve iintroduksjonsprogrammet 7. Bustader:Fitjarkommunehareignabustadertilbusettingavflyktningar. Dettemånærmarebeskrivastibustadsosialplan. Einnyttarbådeeigneogleigdebustader. 8. Andremål: Determangefleiretingsommåsikrastforåfåtileigodintegrering. Forå kjennasegintegrerterdetviktigåopplevaseghøyrtogateinkanpåverkasieigaframtid. Deternaudsyntåsikraateinforstårkvarandreogherskalkommunennyttatolkideihøve deternaudsynt. Deterogsåviktigateinfårgodttilsamarbeidetpåtversavsektoranei kommunen,samtateinfårgodinformasjonuttilinnbyggjaraneikommunen. o Teiknpåatmelukkast: Brukaraneoppleveratdeiharbrukarmedverknad overeigensituasjon. Einhargoderutinarforbestillingavtolk Flyktninganeoppleveratdeikanuttrykkjasegmedeigneordnårdeter naudsyntt.dikontaktmedbarnehage,skuleoghelse. Meskalnytte profesjonelltolketenesteoglarikkjeborno.a.tolke Flyktningtenestaharknytttilsegfungerandesamarbeidspartar oghar oppdatertogtilgjengelegesamarbeidsavtalerderdeternaudsynt. Generellinformasjonomflyktningarbeidetikommunenerletttilgjengeleg foralle. FLYKTNINGETENESTAIFITJAR/ANSVARSFORDELING TILSETTEOGDEIRAOPPGÅVER Flyktning-/bustadkonsulent: o o o o o o o Administrativeoppgåver Heilskaplegbustadteneste, samarbeidmedNAV ogkommunalevaktmestrar Kjøpa/innreiabustadane– isamarbeidmedandre SamarbeidamedNAVomåskaffaframarbeidspraksisplasser – følgjaopp praksisplassane Arrangeratema-dagariintroduksjonsprogrammet Deltaisamarbeidsforakommunaltogregionalt Bustadoppfølging Side110 6 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Programkoordinator o o o o o o o Søkjaomstatlegetilskot GjeravedtakiNIR – søkjamidlartilnorsk-/samfunnsfagopplæring Lokaltplanarbeidogskriftleggjeringavrutinar Lagaindividuellplanforkvarflyktning isamarbeidmedlærarVO Veramedpåtema-dagariintroduksjonsprogrammet (kanundervisaomdetknip) Deltailokalesamarbeidsfora Vaksenopplæringa – introduksjonsprogrammet o o Intensivnorskopplæring denførstetida– foråfåoppeinviss«arbeids- og kvardagsnorsk» Samfunnsfagopplæring Deltaisamarbeidsfora o o o Samarbeidomåfinnaarbeidspraksisplassar Deltaisamarbeidsfora Supplerandesosialhjelpdersombehov o NAV Helsestasjon: o o Helsekontrollogoppfølgingavvaksiner. Rådgjevingomhelse,barnehelsemedmeir SAMHANDLING– ARENAFORTREFFPUNKT: 1gongprmånad:rådmann,helse-/sosialsjef,NAV,Skule-/barnehagesjef, Flyktningtenesta Minimumannakvarveke (vurderast):Introprogram;flyktningleiar, rådgjevar/programkoordinator, lærarvaksenopplæring+(påsikt) NAV Kulturogfritid+frivilligarbeid– møtestad Side111 7 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Ein gong pr månad:Strategisk leiing og nøkkelpersonar (rådmann, helse-/sosialsjef, Skulesjef +Flyktninteneste) Interne møter - fortløpande møter i tenesta kvar veke. 8 Fagmøter; rektor, helsestasjon, barnehagestyrar, sikra informasjonsutveksling Tema etter behov Ukentlig i starten: Samarbeidsmøter tema: introprogram + språkpraksis m.m (Flyktningteneste, lærar vaksenopplæring, repr NAV?) Frivillig og fritid/kultur: Informasjon til politikarar: Kultursjef, frivilligsentral, Mette eigne meldingssaker TILTAK HELSE: Før mottak Helsesøsterfårskriftligmeldingfrå flyktningkoordinatorommottakavnyeflyktningar,med kopiavaktuellinformasjonompersonane.Vedbusetjingavflyktningarfrå asylmottak: Helsesøsterkantakontaktmedhelsestasjoneniasylmottakskommunenforåfåinformasjonom flyktningane,dersomnaudsynt. Etter mottak Timepåhelsestasjonen:Nyeflyktningar vertkallainntilhelsestasjonenforsamtaleog registrering. Einnyttartolk.Helsesøstergjev orienteringom: helsetilbodetikommunen tuberkulosekontrollogvaksinering giinformasjonompsykososialetjenester,evt.bestillertimehospsykologdersomdeter aktuelt- isamarbeidmedtolk. Oppfølgingetterførstesamtalenmedflyktningene: leseavpirquet evt.bestillerøntgen/thoraxpåsykehuset henvisningertilandreaktuelleinstanser Side112 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Heimebesøk: Dersommogeleg tekhelsesøstereitheimebesøktilfamiliar med barninnan nokrevekeretterbusetjing,ogserpåkorleisfamilienmeistrarsinnyelivssituasjon. Ho vurdereromfamilientrengmeir informasjonogoppfølgingav: stellogomsorg ernæringogsøvn ulukkesførebyggjandearbeid aktivitetinneogute mishandling/barneoppdragelse innsynsrettogopplysningomhelsekorttilbarn hygiene 9 Tuberkulinattest: Dersomdeltakarskalipraksisderdetarbeidastmedmenneske,skaldetleverast tuberkulinattestetterForskriftomtuberkulinkontroll oglovverketfordenenkelteteneste SKULE GRUNNSKULE: Fitjarkommuneharaltutarbeiddeinrettleiarfortiltakihøveminoritetsspråklegebarn. Denne gjevskulenhjelpihøvetilførstesamtalar,skjemaforforeldratilåsøkjenorskopplæringosv.I hovudtrekktekdenføreseg: Før mottak: Rektorvilfå meldingfråflyktningtenestaomankomstavnyebarnigrunnskulealder,ogdetein veitomdeira bakgrunnogdrøfterfølgjande medskulesjefen: organisering særligetiltakdersomnaudsynt Ved mottak: Møtemedskulen,evt.påfellesmøtem/telefontolk: Rektorogaktuelllærarkallarinnelevog foreldretildetførstemøtemedskulen.Detnyttast tolk.Aktuellemomentfordrøfting/avklaring er: kartleggingaveleven informasjonomskulen skuledagen lærarar regelverk rettarogplikter(Foreldremøtererviktig,omnaudsynt medtolk). faginnhald/fritak/morsmålsopplæring/tospråkligassistent evt.leksegrupper brukavSFO samarbeidmedheimen melkepenger Side113 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Etter mottak: Ekstranorskundervisning:Skulenharansvarforåleggjetilretteforatbarnmedsærlege behovfårtilpassaundervisning. Morsmålslærar: Skulenavklararbehov. Skulesjefenlyserutogtilset. Skulenharansvarforat morsmålslæraraneharnaudsyntkompetanse og undervisningsmateriell.Deterviktigatdetpå skulenverttilrettelagtforeitgodtsamarbeidmellommorsmålslærarenogfaglærarentilden einskildeelev.(NOU1995:12- Opplæringieitfleirkulturelt Norge). Tospråklegassistent:Skulenavklararbehovfor tospråklegassistent. Skulekontoret lyserut stillingogtilset. Deterviktigattospråklegeassistentarfåropplæringogrettleiingundervegs.Deiskalikkje nyttast tiltolkeoppdrag(møtermedforeldram.m.).Rolla tiltospråkligassistenteråhjelpetil medkommunikasjonmellomlærarogelev,ogmellomelevogmedelevar,denførstetida etter ankomst. Deterviktigmedettidsperspektivpåslikhjelp,denbøravtagradvisetterprogresjon inorskopplæringa. Dersomskulenharbehovforbrukavtolkisambandmedinformasjoneller møtemedforeldra,skaltolknyttast. Skulefritidsordning(SFO): Skuleninformereromskulefritidsordning,ogev.tilbodomleksehjelp. ISFOfårbarnei tryggfritidførogetterskuledagen. BARNEHAGE Rettleiarenforminoritetsspråklegeborntekogsåoppiseghandsamingihøvetil minoritetsspråklegebarnibarnehagen.Dennevilsåleisveraretningsgjevande fordeiraarbeid medflyktningbarn. Før mottak: Forfamiliarmedbarn iførskulealdersomskalbusetjast,fåraktuell barnehagemeldingfrå flyktningtenesta omev. trong forbarnehageplasser. Åskaffetilbodbliretsamarbeid mellomflyktningtenesta,skulesjefen ogstyraribarnehagen. Ved mottak: Møtemedbarnehagen:Styrarogpedagogiskleiargirinformasjontilforeldrepå fellesmøte. Einnyttar tolk. Aktuellemomentfordrøfting/avklaringer: informasjonombarnehagen dagsrytme/vekeplaner/årsplan(tolkenkanomsettedeviktigstedeleneskriftlig) tilsetteomkringbarnetogforeldrasirolle regelverk,rettarogplikter pedagogiske opplegg/aktiviteter/fridager tospråkligassistent/tolk samarbeidmedhjemmet matpenger (sjårettleiar) Side114 10 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Etter mottak: Tospråklegassistent: Styrarvurdererbehovogbrukavtospråklegassistent. Skulesjefen lyserutstillingogtilset. Særlegebehov: Barnehagenfølgjervanlegerutinerfor oppmeldingavbarnsomeinmeinerharbehovforsærligetiltak. NORSKOPPLÆRINGOGSAMFUNNSKUNNSKAPFORVOKSNE Skulekontoretharansvarforopplæringforvaksneflyktningari Fitjar. Før mottak: Lærarenderundervisninga skalføregå,fårmeldingomforventatalflyktningar somkjem. Etteratdetergjortvedtakommottakavnavngjevnepersonar,fårlærarendennemeldinga ogev.aktuellinformasjonomdeneinskilde. Skulenstartarundervisninga snarastmogeleg. Ved mottak: Orienteringtilnyankomne: Isambandmedmottak,orienterer skulefaglegrådgjevarkort omnorskopplæringstilbodet. Eininformerersamstundes omIntroduksjonslova og Introduksjonsstønaden. Etter mottak: Samarbeidmedskulenogkommunen: Flyktningtenesta ogseinare, NAVharfastemøter medskulenomdetgenerelleundervisningstilbodet,også nårdetgjeld progresjonforden einskilde eleven.Skulefagleg rådgjevarharitilleggjamnkontaktmedansvarleglærarfor norskopplæringa,iforholdtilsærskiltetiltakfordeneinskilde. Fråvære: Vedfråvære inorskopplæringa/introduksjonsprogrammet,skaldetgjerastavtale medlæraromdette. Annafråvære skalmeldast iVismaflyktning. Skulenrapporterer fråværettilflyktningtenestakvarmånad. Detverttrekk iintroduksjonsstønadenforugyldig fråværeetterreglaneiintroduksjonslova. ØKONOMI FORFLYKTNING Flyktningarsomdeltekpåintroduksjonsprogrammetmottar introduksjonsstønadsomtilsvarar 2G. Utoverdettemottar deiøkonomiskestønaderpåliklinjemedrestenavkommunensine innbyggjararsomhartrongfordet. Detkanverabarnetrygd,bustønad,bidragm.v. Introduksjonsstønadenutløyserikkjeretttilsjukepengar,feriepengarellerdagpengar. Kommunenfårintegreringstilskottprflyktningsomkjemtilkommunen,samtpercapitasom dekkjernorskopplæring. Detvertogsåsøktomandresærlegetilskot. Side115 11 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune VEDLEGG: RETNINGSLINEROGPROSEDYRAR: Kommunenhareignerutinarforulikedelaravintegreringsarbeidet.Desseskalliggjai kvalitetssystemetCompilo. Einskalogsåfåpåplasseiteigeinternkontrollsystemforåsikraat eindrivarbeidetetterintroduksjonslova. KommunennyttarVismaFlyktningsomfagsystemogSociovedevent.supplerandeøkonomisk sosialhjelp. 12 VEDLEGG1:RETNINGSLINERFORINNKJØPTILBUSTADOGKLEDE Fitjarkommune harutarbeiddsatsarforbusetjingvedåinnhentaerfaringarfrånabokommunar ogfråandrekommunarilandet.Vedbusetjingharflyktninganeingennettverkikommunenog ersåleisavhengigavdenhjelpadeifårfråoss. Innkjøp avmøblarogutstyr, vertgjortvedå nyttabrukteting,sålangtdetgjerseggjera. Nokretingvertkjøptnytt,dådetutfråerfaring gjevbestgevinstpåsikt. Detvertlagtopptileinøkternmøblering,somgjeveitnormaltlevesett foreitidframetter. Møblering avbustadenvertvurdertutfråstorleikpåfamilien,storleikpåbustadenogkvasom følgjermedbustadenvedbusetjing. Innbuetibustadenerkommunenseigedomitreåretterbusetting.Flyttardeltakaranefrå kommunenførdennetid,skalinnbuet ståatt. Ettertreårer detdenbusettesitt,dersom han/ho/deiharbuddogframleisburikommunen. ETABLERINGAVBUSTADMEDINVENTAR. Ibustaden skaldettefinnastnårdenerklar: Komfyr Kombinertkjøleskap/frys Sofa/sofabord Vaskemaskin Sengermed madrasser Belysningnoktilåkunnearbeidanårdetermørktute Støvsugar+moppogbøtte Hylle/bokreol Inventarbad,handkleknaggar m.v Arbeidsplasstildeisomburder Møblerigangtilåhengeoppklede/sko Evutstyrtilbarn(stellebord,vogn,sikringsutstyr) Gardiner,rullegardin Side116 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Bustadenskalellershautstyrformatlagingognormaltliv.Kjøkkenutstyretdei harmed segfrå statlegemottakeroftedårleg,gryteneharsnartujamnbotnogmatenbrennsegfast. Detkan kjøpastinn/fornyast: Gryter Kjøkkenpakke Eitsettsengtøyoghandkledeperpers,såeinkanskifteogtørkeutantørketrommel. Dettevilveranokouliktdersomeineroverføringsflyktning,dådessekjemheilttomhendttil kommunen,medandeisomharvoreimottakharmeddyner,grytepakkefråmottaket. Dersomeindisponererbrukttilutdeling,kaneintilbydettetildeltakarane: Sykkel Skiutstyr PC/laptopmednaudsyntutstyr Sjåogsåtabellunder. PENGARTILKLEDE: Deltakaranefårpengartilinnkjøpavklede(sjåtabellunder).Ogsåhervildetveranokouliktom einkjemfråmottakellereroverføringsflyktning. Tiltak Møblering – kommunen møblerer leilighet Kvitevarer til møblering (kjøleskap, vaskemaskin og komfyr) Kommunen møblerer Sportsutstyr barn. Familien kan få refundert ved søknad Til disposisjon til øvrig utstyr i hus pr familiemedlem – familien får til disposisjon Til disposisjon til klede pr familiemedlem (og utstyr til skule t.d ransel) – familien får Søknad: Overføringsflyktning 18000 12000 Busett frå mottak 18000 12000 2000 2000 8000 6000 4500,- 2500,- BusetjingsbrevetfråIMDIvertreknasomsøknadomdessemidlaneogdannargrunnlagfor tildeling. VEDLEGG2:RUTINARVEDMISTANKE OMATBUSETTEERUTSATTFOR MENNESKEHANDEL Dersommaneralvorlegbekymraforatpersonensliv,helseogomsorgertruakandu kontakte: Side117 13 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Dersompersonenerunder18årskaleinkontaktebarnevernstenesta.Kontakt: Sunnhordalandinterkommunalebarnevernstenestepb326,5402Stord.Tlf53 496924eller53496930 Dukanogsåtakontaktmedpolitiet. Vedbehovforrettleiingoginformasjonomidentifiseringavofraogkorleismankan hjelpedeitilvidareassistanse,kanmankontakte: KOM(KoordineringsenhetenforOfreforMenneskehandel)Adresse: Politidirektoratet,Hammersborggata12,pb8051dep,0031Oslo.Tlf23364145 eller92415562. Deterogsåmuligåringeforåfårådåveiledningdersommaneritvilomnokon erutsattformenneskehandel.Mankanogsåsnakkeheiltanonymt. Rosaprosjektet UDI Tarmankontaktmednokonavdessevildeikunnerettleiakorleismanskalgåfremog kvamanbørgjeravidareisaken. Deterviktigatmanikkjeskalordnedettepåegenhand!Takontaktmeddesomhar erfaringogkompetansepåområdet. VEDLEGG3:HUSREGLARSOMGJELDFOR DEIKOMMUNALEBUSTADANEI FITJARKOMMUNE. GjeldandehusreglarforkommunalebustaderiFitjar Kommune. Allesombur elleroppheldsegibustaden,pliktaråfølgjedessereglane. 1. Brukavradio,tv,musikkanleggoglikeinsskalavpassassådetikkjesjenerer naboane.Detskalværeroetterkl23.00og«helgedagsfred». 2. Husetskalhaldast ryddigogvaskasregelmessig.Vedutflyttingskalhusetvaskas grundig.(Tak,vegger,skap,glasruteroggolv) 3. Søppelskalsorterastogkastesisøppeldunkarute.(Blå- Papir,brun-bio,grårestavfall)Sjåtømmekalender.Huskåhentedunken. 4. Kastikkjematellerannaitoalettetellervasken,detkanstoppe/tetterør.Bebuar ersjølvansvarligforeventuellerekningarsomkjemomkommunenmåtilkalla rørleggarforåopnerørsombebuarsjølvhartettamedannaavfall. Itoalettetskaldetbarekastestoalettpapir.Våtserviettar,bind,Q-tipsmmskal ikkjekastesitoalettet. 5. Deterforbodemedhusdyravalleslagihusværet,sjåhusleigeavtale. 6. Røykingerforbodetinnandørsideikommunalebustadane.Dumårøyke utandørs.Brukoskebegeroghalddetryddigutafor. Side118 14 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune 7. Deterikkjelovåhengjekledepåomnarellersettemøblerinntilomnarpågrunn avbrannfare. 8. Bebuararskalvetakorhusetsnødutgangar,brannalarmerogsløkkeutstyrer plassert.Nødutgangarogbrannsløkkeutstyrskalikkjeblokkerast. 9. Allebebuararskaldeltapåbrannøvingarogvetakvaeinskalgjeritilfellebrann. 10. Besøkerbra,mendeterdittansvaratdeifølgjerdeigjeldandehusreglane. 11. DeterikkjelovåsetjeoppparabolantenneutanløyvefråFitjarKommune 12. Detskalikkjespikrastivegger,takogvindaugskarmarutanløyvefråFitjar Kommune 13. Værforsiktigvedbrukavvaskemaskin,tørketrommelogannaelektriskutstyr.Er duusikkerspøromhjelp. 14. Mistankeomkriminelleforhold,somoppbevaringellersalavnarkotiskestoffer, tjuveriogoppbevaringavtjuvgods,alvorligetruslarellervoldvilblimeldttil politiet. 15. Bebuarpliktaråhaldehageoguteområdetvedlike. 16. Bebuarplikterårettesegetterreglarfråburettslag ellersameige dersom bustadenerein delavdette. Gjeldogsååtadeliburettslagetsfellesdugnader. VEDLEGG4:RUTINARFORTINGINGOGBRUKAVTOLK DesseretningslinjenebyggjerpåIMDIsinegenerelleanbefalingarforbrukavtolkioffentleg sektor. Idesseretningslinjenenyttareinordetbør.Dettyderatretningslinjeneihovudregelskal følgjastdersomdetikkjeergodegrunnartilågjeranokoanna. OFFENTLEGANSVAR Alleoffentlegetenesteytararharrettleiings- oginformasjonspliktjfForvaltningslova§11.Ved vedtakiforvaltningssaker(enkeltvedtak)hareinogsåjf§17ansvarforatsakaersågodt opplyst sommogelegførvedtakkantreffast.Desseretningslinjeneskalsikraateinstettardesse lovkrava. Fagpersonarellertenesteytarsittkommunikasjonsansvarerogsåbestemtav ymsesærlover somregulererdeneinskildetenestat.d.pasientrettighetslova,straffelova,domstollova,. Lovverketskalsikratilgangtilfaglegforsvarlegetenester fordeisomnyttaroffentlegetenester. BrukaraneharogsårettarihøveinternasjonalekonvensjonarsomNorgeharunderteikna,slik somDeneuropeiskmenneskerettskonvensjonenogDennordiskespråkkonvensjonen. Brukavtolkskalveraeinintegrertdelavtenestene.Leiingaideiulikeverksemdeneharansvar foratdeteretablertrutinarforbestilling,kvalitetssikring,brukogbetalingavtolketenesterog atrutinaneergodtkjentogbruktblantdeitilsette. Offentlegtenesteytarharansvarforåavdekkaomdetertrongfortolk.Vurderingavertgjorti samrådmedbrukaren,mendetertenesteytarensomharansvarforåavgjeraomtolkinger Side119 15 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune naudsyntforåytaeifaglegforsvarlegteneste.Tenesteytarensivurderingskalsikraatlikeverd ogrettssikkerhetioffentlegtenesteytingikkjevertsvekkavedspråkbarrierer. Bestillingogkravtilkvalifikasjonar Vedtrongfortolkingerdetdenoffentlegepartensomskaltingatolk.Tenesteytarenharansvar forattolkingaskjertilogfråeitspråksomdenminoritetsspråklegeforstår,ogattolkensom vertinnkallahardennaudsynte kvalifikasjonen.Tolkingereiprofesjonsutøvingmedkravtil kvalifikasjonar.Tolkmeddokumentertekvalifikasjonarfråtolkeutdanningeller statsautorisasjonbøralltidføretrekkjast.Itilfellederspråkellerandretilhøvegjerateintolk medautorisasjonellerutdanningikkjeertilgjengeleg,skaldetalltidtilkallasteintolksom oppfyllerminstekravetforåståregistrertiNasjonalttolkeregister.Detteertilgjengelegpå www.tolkeportalen.no oggjevoversynovertolkarsformellekompetanseitolkingmellomnorsk ogandrespråk.Kravtilkvalifikasjonarskalgjeldaantengjeldatenestabestillerdirektegjennom tolkenellergjennomformidlingsbyrå.Dersomdetinngåastrammeavtalemedtolkebyrå(Fitjar haravtalemedSemantix) måbyråetkunnadokumenteraatkvartolkhardeinaudsynte kvalifikasjonar.Tolkenharplikttilåinformeradersomhan/hoerinnhabil.Tolkensidentitet, tolkefaglegekvalifikasjonarogspråketdettolkasttil/fråskalframgåavmøtepapirer/referat. Familie,medfølgandeellerandretilfeldigepersonar skalikkjetolkemedmindredeterein naudsituasjon. Utgiftenetiltolkskaldekkastavdetoffentlege.Somhovudregelbørdeninnstanssom finansiererdendaglegedriftaogsåfinansieratolk. Alltolkingsomverttingatilbrukihøveflyktningarbeidetvertfinansiertavflyktningtenesta. BESTILLINGAVTOLKI FITJARKOMMUNE Nåreinskalbestillatolkkaneingjeradetpåfleiremåtar: 1. RINGTLF02541 – einlythatilgjengeleginformasjonenipkt2vedrfaktura.Dettenr nyttareindersomdethastarmedoppdraget.Herolovaråkunnastillamedtolkpånokså kortvarsel,meneinbørplanleggaogbestillaigodtid.Dåfåreindeiflinkastetolkane. Einkanbestillafrå0,5timetolkingogoppover. 2. SENDAE-POSTTIL: [email protected] .Einmåhamedfølgjandeinformasjon: a. Namnpåbestillar(degsjølv) b. Fakturaadresse: Fitjarkommune Postboks187 5402Stord Merk/ressursnr tilfaktura:50158 – allenyttardetteressursnr– slikat rekningakjemtilrettstad. Side120 16 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune c. Tideinønskertolk(telefontolk)dato/klokkeslett d. Språk e. Einkanogsåveljakjønnomdetertrongfordet. 3. BRUKAINNLOGGING (anbefalast):www.herotolk.no a. Førstegong:registrerdegpåwww.herotolk.no: b. Ein fyller inn opplysningane i pkt 2 i skjema. OBS ressursnr 50158+ fakturaadresse. c. Merårtilat einellertoleiararpreiningregistrerersegogatdesseharansvarfor 17 åbestillatildeiandrepåeininga.Døme:rektor+inspektørar. Einfåreistadfestingpåoppdraget(sjåbileteunder).Detervisomringeropptolkenpå avtalatidspunkt.Omeinnyttarmobiltelefon,såkandennesetjastpåhøgtalarogleggast påbordet,vissikkjenyttareinfasttelefonsomertilpassa(nokrehar)ellerekstern høgtalar(t.dmusicangel) Side121 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune 18 Frammøtetolknyttarmesjeldan,dådetteerkostnadskrevjandejfreiseosv. NOKRETIPSOMÅNYTTATELEFONTOLK: Tolkenstarteralltidsamtalenmedå fortelje:athanhartaushetsplikt.Tolkenernøytral ogupartisk.Tolkenviltolkealtsomkjemtiluttrykk.Partaneskalvendasegdirektetil kvarandre.Viomtalertolkensomtolken.Tolkensineev.notatvertmakulertnår samtalenerslutt. Side122 PlanformottakogintegreringavflyktningariFitjarkommune Snakkrolegogmoderergjernedialektbrukenlitt.Mangeavtolkaneharfått norskopplæringasipåbokmål,såeinkangjernenyttebokmålitalespråket. Dersomdunyttarsærlegefaguttrykk,såforklardeifortolken,såhan/hokanforståkva somskaloversettast(unngåmisforståingar) Nytt«du/deg»ispråkbrukenogforsøkåhablikkontaktmeddendusnakkarmed.Deter duogdingjestsomhareinsamtale– ikkjeduogtolken«om»gjesten. Tolkenoversett direktedetduseier. Unngååforlaterommetundereintolkesamtale.Tolkenogbrukarenvårskalikkjevere aleine.Einskalhellerikkjetrekketolkeninnieinsamtale. Respekteralltidtolkenstid.Detervårtansvarårundeavsamtalentilretttid. Einoppgjevaldritolkensittnamntilbrukarenvår. Lykketil!!! Side123 19 Fitjar kommune Arkivkode: F30 Saksmappe: 2015/323 Sakshandsamar: Anne Berit Hovstad Johansen Dato: 29.10.2015 SAKSFRAMLEGG Mottak av flyktningar i 2015, status 01.11.15 Utval sak Utval Møtedato Formannskapet 04.11.2015 Bakgrunn: Ein viser til tidlegare formannskapsmøte i haust, der administrasjonen er beden om å koma med ein statusrapport for arbeidet. Historikk: Fitjar kommunestyre vedtok 24.09.2014 at ein skulle ta i mot 10 – 12 flyktningar i 2015. Dette var første gong ein fekk eit slikt vedtak i Fitjar på mange år. I vedtaket presiserte kommunestyret at ein ønska å busette familiar, då dette er det ein har høve til å finna husvære til i kommunen, samt at det vil auka sannsynet for å lukkast i integreringa lokalt. Våren 2015 vart kommunen oppmoda om å auka talet på flyktningar som skulle busettast. Igjen var ein positive i kommunen. Den 27.05.2015 vedtok kommunestyret å auka talet til 15 – 17 i 2015 og til 15 påfølgjande år. Etter første vedtaket vart det sett i gong arbeid med å rekruttera personar til sjølve arbeidet, Flyktningteneste, og ein har tilsett følgjande utetter våren, 1 stilling som flyktning – og bustadkonsulent, 0.4 stilling som programkoordinator (introduksjonsprogrammet) 1 stilling innafor vaksenopplæringa som lærar, og 0,2 st. helsesøster (auka opp ei stilling) Dei 2 siste byrja etter ferien. Sommaren 2015 kom to familiar til Fitjar (tilsaman 2 x 5 personar) og ein er i gong med å byggja opp organisasjonen, eit godt introduksjonsprogram, samt gje helsetilbod til eit born med ekstra utfordringar. Kommunen har takka ja til ein tredje familie 4 personar (2 barn) dei kjem i desember. Situasjonen no: Tilstrøyminga av flyktningar er kjend via media og det er såleis auka trong for busetting av flyktningar i heile Europa. IMDI og Fylkesmannen har i brev bede kommunen sjå på eksisterande vedtak og vurdera auke i talet på flyktningar som vert busett, samt gjera vedtak lenger fram i tid frå 2017 og utover. Dette vert utgreidd i eiga sak til utval for oppvekst og omsorg i november. Ein har i tidlegare vedtak sagt at kommunestyret må koma attende til vedtak i perioden 17 og 18 etter ei evaluering i 2016, men slik stoda er må ein gjera evaluering og vurdering allereie no. Ein har til no fått flyktningar frå Midtausten som har arabisk som morsmål. I dialogen med IMDI har ein understreka at det kan vera ein fordel for kommunen at ein har personar som snakkar same morsmål, både for deira del og for tenesta sitt arbeid med å tilby norsk- og samfunnsfagopplæring, så lenge kommunen er i ein begynnarfase i dette busetjings- og integreringsarbeidet. Kommunen har kjøpt inn sakshandsamingsprogram som skal sikra at ein gjer vedtak som er rett heimla og vil vera eit godt verktøy for drifta innafor vaksenopplæring, og gjev mogelegheit for å samkjøre alle rapporteringar som kommunen må sende frå seg til Side124 dei ulike instansane. Noko kurs er halde og ein er i gong med innkøyringsperioden i organisasjonen. Bustader: I fleire år har det vore utfordringar i høve til å skaffa bustader på leigemarknaden i Fitjar, så kommunen kjøpte to husvære med tanke på busetjing av familiar i 2015. Dette har endra seg og ein ser no at leigemarknaden kan vera eit aktuelt alternativ. Det er mange i Fitjar som har teke kontakt med kommunen, og gjerne vil leiga ut husa sine til flyktningar. Kommunen nyttar pr. no huset i Søre Stølen og eine leilegheita i Sameiget på Vestbøstad til flyktningar. Den eine familien er no flytta frå den kommunale bustaden og over i ein leigebustad, dette har dei ordna sjølv. Det er såleis eit ledig kommunal husvære i Sameiget, som vil verta nytta til neste familie. Ein kombinasjon av at kommunen eig nokre husvære og at ein leiger bustader kan vera ei bra løysing, det er slik dei fleste kommunar løyser dette. Kan elles nemna at huset i Nordresjøvegen kjøpt til føremålet, no vil verta nytta til legebustad frå desember. Kven vert busett: Hausten har kome og ein har vore fortløpande i dialog med IMDI om dei to siste familiane som skal kome til kommunen. Politikarane etterspør framdrift og utviklinga innafor arbeidet med busetting og i formannskapet den 23.09.2015 var dette eit tema. Administrasjonen gjorde nok ei presisering av at ein ønska familiar til Fitjar. Dette har vore kjelde til ein del «diskusjon» mellom IMDI og Fitjar, då ei stor utfordring er at det sit for mange einslege asylsøkjarar i mottak. Mange av desse har venta lenge. Nokre vil utløysa familiesameining og ein kan såleis forsøka å gå i dialog om å busetta desse, men med familien (som kjem seinare) som del av talet på dei som skal busetjast. Når det kjem til land ein skal ta i mot flyktningar frå har kommunen signalisert at ein ønskjer frå same nasjonalitet, av omsyn til dei som kjem, slik at ein har nokon å omgåast og som snakkar same språk. Dette kan gjerne fråvikast. Vurdering: Administrasjonen si vurdering byggjer på erfaringar så langt i arbeidet. Det har vore ein del utfordringar, men me må konkludera at dei som arbeider tett på har gjort ein god jobb. Me har ein god miks av erfarne folk og nye i arbeidet. Det er på mange måtar og krevjande for familiane som skal tilpasse seg alt nytt, og i introduksjonsprogrammet har dei full «arbeidsdag». Det har gått fint med språkopplæringa og det nærmar seg at dei skal ut i språkpraksis på ulike arbeidsplassar nokre dagar i veka. I haustferien og på skulefridagar må ein finne alternative opplegg, noko som i haustferien vart gjort saman med bygdekvinnelaget(viser til reportasje i Fitjarposten). Idrettslaget har og teke tak og tilbode borna bl.a. fotball Helseutfordringar krev ekstra oppfølging, vaksinering o.a, vidare reiser til sjukehus for undersøkingar bl.a.. Det har og vore mange turar til politi i Haugesund for pass, personnummer bl.a., så det er mykje dei treng oppfølging til første tida. Me har dyktige folk, som prøver å hjelpe å ordne opp etter kvart. Me har og hatt inne ein arabisk talande støttekontakt frå Stord Saka vert lagt fram som melding. Administrasjonen ynskjer likevel eit signal frå politikarane om ein skal busetja fleire enn 14 i inneverande år. Sidan det haster å få ut flyktningane til kommunane, og me ikkje har fylt opp vedtaket fullt ut, ynskjer me eit signal om me skal be IMDI plukka ut ein liten familie til i år. Fylkesmannen oppmodar og kommunane til å vurdera dette. Framlegg til vedtak/tilråding: Saka vert lagt fram som melding. Administrasjonen ber om klarsignal om eventuelt å ta imot ein ny liten familie i 2015. Atle Tornes Rådmann Side125 Sakshandsamar, innvalstelefon Kristin Bach Skaset, 5557 2277 Vår dato 21.08.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/10995 363.3 Dykkar referanse Fitjar kommune Postboks 83 5418 Fitjar Ber om at brevet vert distribuert til: Ordførar Rådmann Oppmoding om busetting av flyktningar Kommunane gjer ein stadig betre jobb med busetting og kvalifisering av flyktningar. Samstundes aukar busettingsbehovet. I 2015 treng over 13 000 flyktningar busettingsplass, men med kommunevedtaka som føreligg er det realistisk å busette 10 000. Stortinget har vedteke at Noreg skal ta imot 8 000 syriske overføringsflyktningar i perioden 2015-2017. Samla sett er det behov for å busette i alt 50 000 flyktningar i fireårsperioden 2016-2019. Fylkesmannen i Hordaland viser til Fitjar kommune sitt vedtak av 24.09.2014 om å busette 30-32 flyktningar i perioden 2015-2017. Kommunen har vedteke at 10 personar skal bli busett kvart år i 2016 og 2017. Fitjar kommune har, på bakgrunn av brev frå statsråd Solveig Horne datert 23.april 2015, stilt seg positive til å busette 5 flyktningar i tillegg til dei vedtekne 10 i 2016, totalt 15 flyktningar. Kommunen skal i 2016 revurdera talet for busetjingar i 2017 med haldepunkt i erfaringar og korleis arbeidet har gått seg til. Fylkesmannen i Hordaland er glad for kommunen si positive haldning til å busette fleire flyktningar og takkar Fitjar for vedtaket om å busette inntil 15 flyktningar i 2016. Busettingsbehov for planperioden 2017-2019 Behovet tilseier eit nasjonalt plantal på 13 200 også i 2017. Det gir følgjande plantal for Fitjar: - minst 10 nykomne flyktningar i 2017 For 2018 og 2019 er plantalet 12 000 per år. Det gir følgjande plantal for kommunen: - minst 10 nykomne flyktningar per år Plantala for busetting av flyktningar i Fitjar er basert på oppdaterte prognosar og plantal for åra 2015-2019, og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Oppmodinga er utarbeidd i samarbeid med IMDi og KS. Vi ber kommunen fatte vedtak for åra 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantala. Det er ynskjeleg at det vert gjort i form av eit rammevedtak for perioden 2017-2019, og at administrasjonen får fullmakt frå kommunestyret til å disponere plassane for det enkelte år innanfor denne ramma, i samråd med Fylkesmannen og IMDi. Det er uvisse knytt til plantala som følgje av eventuelle svingingar i talet på flyktningar som skal busettast. Årleg vil kommunen få tilsendt eit tilsvarande oppmodingsbrev for å stadfeste eller eventuelt justere plantala for kommande år på bakgrunn av eventuelle endringar i behovet for busetting av flyktningar. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51 Utdanningsavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665 Side126 E-post: [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland Kommunen sitt vedtak om busetting av eit talfesta tal på flyktningar bør fattast utan atterhald. Oppmodinga inkluderer ikkje familiesameinte. Fylkesmannen oppfattar at vedtak basert på oppmodinga er bindande for begge partar. Skulle det av spesielle grunnar ikkje la seg gjere å realisere alle plassane, ber vi om at unytta plassar vert overførte til neste års busetting. Kommunen kan fatte vedtak om å busette fleire flyktningar enn oppmodinga dersom det er ynskje om det. Fylkesmannen ber om kommunen sitt svar på oppmodinga innan 30. november 2015. Vi ber om at vedtaket sendes skriftleg til Fylkesmannen ([email protected]), med kopi til IMDi; [email protected] og KS v/Nina Gran; [email protected]. Økonomi og rammevilkår Busettingsmodellen er basert på at kommunane tek sin del av ansvaret ved å seie ja til oppmodinga som er utarbeidd i samarbeid med IMDi og KS. Tilskota som vert utløyste ved busetting av flyktningar er auka. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedteke eit ekstra tilskot og har auka tilskotsramma for utleigebustader. Fylkesmannen ber om at kommunen vurderer korleis betre finansieringsordningar kan nyttast til å byggje opp dimensjonane i kommunen sitt introduksjonsprogram og skaffe fleire bustader til nye flyktningar. Ekstratilskot ved busetting i 2015 Stortinget har vedteke å innføre eit ekstratilskot ved busetting av flyktningar i 2015. Målgruppa for ekstratilskotet er todelt: - kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015 og samstundes fleire enn folketalet i kommunen tilseier, vil få eit ekstratilskot på 50 000 kroner per person vert busett utover IMDi si oppmoding. - kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015, vil få eit ekstratilskot på 25 000 kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. Les meir om dette ekstratilskotet i vedleggsdelen. Kontakt med Fylkesmannen om oppmodinga Fylkesmannen deltek gjerne på møter med leiinga i kommunen, eventuelt saman med IMDi eller andre statlege etatar. Fylkesmannen vil samarbeide med IMDi om oppfølginga av dette brevet. I vedlegget til dette brevet er det gjort nærare geie for bakgrunnen for oppmoding og kva tilskot som vert utløyste ved busetting. Ta kontakt med Fylkesmannen i Hordaland dersom kommunen ynskjer meir informasjon om oppmodinga eller busetting av flyktningar generelt. Vi ser fram til eit framleis godt samarbeid med Fitjar! Med helsing Lars Sponheim fylkesmann Rune Fjeld ass. fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: IMDi Vest KS v/Nina Gran 2 Side127 Nærare informasjon om oppmodinga Permanent kommunal oppgåve Busetting av flyktningar er ei permanent kommunal oppgåve på lik line med andre kommunale oppgåver. Busettingsarbeidet må i likskap med andre kommunale oppgåver inn i faste og planlagde former, basert på fleirårige vedtak og plantal. Talet på flyktningar det er behov for å busette i den enkelte kommune dei komande åra, skal gå fram av prognosar og plantal som gjer kommunane best mogleg føreseielegheit. Kommunane får årleg brev med oppdaterte prognosar for inneverande år og neste år og rullerte plantal for dei tre påfølgjande åra. Talet på flyktningar som kommunane er oppmoda om å busette dei neste fire åra (2016-2019) er basert på dagens prognosar og plantal. Oppmodingstala kan bli justert opp eller ned ved rullering neste år, dersom prognosane over talet på nye flyktningar verte endra eller dersom kommunane ikkje vedtek det talet plassar det er behov for. Bakgrunnen for oppmodinga Kommunane har auka busetting av flyktningar monaleg dei siste åra, men behovet for å busette flyktningar aukar enno meir. For å få busett både det årlege talet på nye flyktningar og det store talet på busettingsklare flyktningar som allereie ventar i mottaka, er det naudsynt å auke kommunane sin kapasitet til eit høgare nivå. Våren 2013 ble kommunane bedt om å busette om lag 10 000 flyktningar både i 2014, 2015 og 2016. Våren 2014 ble kommunane oppmoda om å busette 10 804 flyktningar i 2015, og per 30. juni var det registrert vedtak om å busette 9 262 flyktningar i år. Prognosane basert på dei siste signala er at kommunane vil busette 10 000 flyktningar i 2015. Dette er 800 færre enn det talet kommunane vart oppmoda om i år, og kjem i tillegg til ein manko på 2 200 plassar frå 2014. Etterslepet er difor stort. På bakgrunn av dagens flyktningkrise vart alle kommunar i landet i brev av 23. april frå statsråd Solveig Horne, bedt om å gje tilbakemelding på kor mange flyktningar dei kan busette i løpet av 2015 og 2016. Førebelse signal frå kommunane per 9. juli på ekstra plassar i 2015 er anslege til å vere 2 164, og tal på ekstra plassar i 2016 er anslege til å vere 1 782, dvs. 3 964 ekstra plassar totalt i 2015 og 2016. Dette inkluderer både førebelse og endelege vedtak, med og utan atterhald. Fylkesmannen og IMDi er i dialog med kommunane om forståing og rask iverksetting av vedtaka. Målet i samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren er at ved utgangen av året skal alle vere busett i samsvar med behovet. Busettingsbehovet i 2015 har no auka til 13 200, og behovet vil også vere 13 200 i 2016, dersom kommunane buset 10 000 flyktningar i 2015. Auka i busettingsbehovet skuldast delvis at ein høgare del asylsøkjarar har behov for vern som gjer at dei får innvilga opphaldsløyve. Samstundes aukar talet på overføringsflyktningar som kjem til Noreg etter at Stortinge har vedteke å ta imot 8 000 syrarar over 3 år, fordelt på 2 000 i 2015 og 3 000 i kvart av åra 2016 og 2017. Ved utgangen av juni i år var det 5 228 flyktningar i asylmottak med opphaldsløyve som venta på å flytte til ein kommune. Ein femtedel av dei har venta i meir enn eitt år sidan innvilga opphald. Lang ventetid er spesielt belastande for born. 645 av dei som ventar er born i familiar, kor av 410 har budd på asylmottak i meir enn eitt år frå dei søkte om opphaldsløyve. For å få busett både det store talet på flyktningar som no ventar i mottaka og det auka talet på syriske flyktningar, er det behov for ein særleg innsats frå alle kommunar i landet. Dersom kommunane ikkje buset fleire flyktningar i tråd med Fylkesmannen og IMDi si oppmoding, vil køane og ventetida i mottak halde fram med å auke. Det er behov for å busette så mange som mogleg av dei som ventar i løpet av 2015 og 2016. Dersom det vert busett 10 000 flyktningar i 2015, vil busettingsbehovet verte 13 200 både i 2016 og 2017 og 12 000 i 2018 og 2019. Kommunar som dei siste års har busett få flyktningar i høve til folketalet i kommunen, vert særleg oppfordra til å auke talet. Dette kan gje grunnlag for fleire deltakarar i introduksjonsprogrammet, noko som vil føre til auka tilskot til kommunane og samstundes gje meir tenleg storleik på klassar. Fylkesmannen oppfordrar desse og andre kommunar til å inngå interkommunalt samarbeid om introduksjonsordninga der dette kan vere føremålstenleg. 3 Side128 Einslege born og unge (einslege mindreårige) I 2014 busette kommunane 536 einslege born og unge (mindreårige under 18 år). Busettingsbehovet for denne gruppa aukar kraftig til 750 i 2015 og 750 i 2016, og plantala er på same nivå også i 2017, 2018 og 2019. Om lag 40% av dei einslege borna er under 15 år, medan 60% er over 15 år. Den store auka i talet har samanheng med auka i busettingsbehovet generelt. Einslege born og unge under 18 år er ei prioritert gruppe ved busetting. Det er difor avgjerande at kommunane i sine vedtak prioriterer busetting av denne gruppa, og om naudsynt gjer om vedtekne plassar til bruk for denne gruppa. Det er eit særleg behov for fleire plassar til den delen som er under 15 år. Økonomiske verkemiddel Kommunane får fleire tilskot frå staten for å dekke utgifter ved busetting og integrering av flyktningar. IMDi forvaltar i 2015 tilskot for om lag 9 milliardar kroner. Over 99 prosent av midlane går til kommunane, medan resten går til frivillig sektor og til verksemder og organisasjonar i privat og offentleg sektor i kommunane. Ordinære overføringar til kommunane kjem i tillegg til tilskota frå IMDi. Stortinget har vedteke eit ekstratilskot på til saman 50 millionar kroner som skal fordelast til kommunar som i løpet av 2015 buset fleire flyktningnar enn dei er oppmoda om og det folketalet i kommunen tilseier. Ekstratilskotet skal fordelast på følgjande måte: - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015 og samstundes fleire enn folketalet i kommunen tilseier, vil få eit ekstratilskot på 50 000 kroner per person vert busett utover IMDi si oppmoding. - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015, vil få eit ekstratilskot på 25 000 kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. Nærare informasjon vil gå fram av eige rundskriv på www.imdi.no. Vedlagt rundskrivet følgjer ei oversikt som syner kor mange flyktningar kvar kommune må busette i 2015 for å innfri kravet om busetting utover IMDi si oppmoding og det folketalet i kommunen tilseier. Stortinget har også avgjort å auke tilskotet til utleigebustader med 80 millionar kroner. 50 av dei 80 millionane er ei varig auke i tilskotsramma, medan 30 av millionane gjeld 2015. Nærare informasjon om tilskotsramma for utleigebustader vil vere tilgjengeleg på www.husbanken.no Nærare informasjon om dei ulike økonomiske virkemidla ved busetting av flyktningar, finst på IMDi sine heimesider www.imdi.no/tilskudd/. I tillegg vert det synt til www.bufetat.no for informasjon om statleg refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar (Rundskriv Q-05/2015). «Solidaritetsmodell» Dagens busettingsmodell er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Modellen er ein ”solidaritetsmodell”. Med dette vert det meint at dersom éin kommune som vert oppmoda om å busette flyktningar svarer nei eller fattar vedtak som er lågare enn Fylkesmannen og IMDi si oppmoding, må talet på flyktningar verte fordelt på dei andre kommunane. Difor er det viktig at kommunane buset flyktningar i tråd med oppmodinga for å sikre ei jamn fordeling av ansvar for denne viktige samfunnsoppgåva. Noreg sine internasjonale forpliktingar inneber å ta imot menneske som er utsett for forfølging i sine heimland. Flyktningar - ein ressurs Busetting av flyktningar er ikkje berre ei humanitær oppgåve. Flyktningar utgjer også ein ressurs. Det er eit prinsipp at flyktningar skal busettast i kommunar over heile landet. Kommunen må ha eit tilpassa tenestetilbod til dei som vert busett, medrekna introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at dei raskt kan få arbeid eller gå vidare til kvalifisering og utdanning. Både privat og offentleg sektor vil ha behov for meir arbeidskraft i åra framover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommunar i samarbeid med NAV og lokalt næringsliv skreddarsy kompetanse som arbeidslivet treng. Stadig fleire kommunar ser busetting i samanheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Det er potensiale for auka busetting når kvalifisering av flyktningar i større grad vert knytt til lokalt næringsliv. Dette gjeld spesielt i dei kommunar kor næringslivet elles må hente arbeidskraft utanfrå gjennom 4 Side129 arbeidsinnvandring, og når busetting av flyktningar også kan bidra positivt til den demografiske utviklinga i kommunen. Bustad Å finne eigna bustad til flyktningar kan vere ei utfordring. Det er avgjerande at kommunen sitt vedtak om busetting vert følgt opp gjennom bustadplan og aktiv bruk av Husbanken sine ordningar. Husbanken sitt regionkontor kan kontaktast. Det vert synt til nærare informasjon på Husbanken sine heimesider www.husbanken.no. Dersom kommunen har vanskar med å skaffe bustader, er eit aktuelt alternativ at flyktningar sjølv kan finne bustad. Fylkesmannen ber kommunane til å opne for at personar kan finne bustad sjølv innanfor dei rammene som kommunane fastset. Dette kan skje innanfor kommunen sitt vedtak om busetting. Mange kommunar nyttar denne løysinga for dei den bidrag til rask og effektiv utnytting av plassane i kommunen. Ordninga kan også bidra til at det kan bli mogleg for kommunen å busette fleire flyktningar. Ta gjerne kontakt med fylkesmannen eller IMDi Vest for meir informasjon om dette. Familieinnvandring Ein monaleg del av dei vaksne flyktningane er einslege ved busettingstidspunktet, men har familie i heimlandet som kan ventast å kome til Noreg etter kvart. At flyktningar får familien sin til landet vil vere positivt for integreringa og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebere utfordringar med bustader og annan tenestekapasitet i kommunane. Det vert difor anbefalt at kommunen har fokus på at det kan komme familieinnvandra i tillegg til dei som skal busettast. Familieinnvandra til personar i målgruppa for integreringstilskot, utløyser også tilskotet. Sjå www.imdi.no for meir informasjon om tilskotsordningane. Råd og rettleiing Fylkesmannen hjelper gjerne til med ulike tiltak saman med IMDi, Husbanken, KS, NAV og andre samarbeidspartnarar for å leggje til rette for busetting. Dette inkluderer: - Langsiktig planlegging av busettings- og kvalifiseringsarbeidet; medrekna samarbeidsavtalar med IMDi og Husbanken, fleirårige vedtak og jamn busetting. - Tilgjengelege tilskot frå staten som er meint å dekke kommunale utgifter ved busetting og integrering av flyktningar (integreringstilskot, norsktilskot, særskild tilskot for einslege mindreårige, tilskot ved busetting av personar med alvorlege, kjente funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar, Husbanken sine bustadfinansieringsordningar, mv.). - Prioritering av tilskot til utleigebustader innanfor dagens budsjett. - Større og meir fleksibel bruk av Husbanken sitt startlån. - Profesjonell bruk av den private leigemarknaden, kor dette vert sett som ei parallell løysing til bruk av kommunale bustader til flyktningar. - Tilrettelegging for erfaringsutveksling mellom kommunane, som kan styrke planlegging av busetting, auke kapasitet og kompetanse, og betre overgang il arbeidsliv og utdanning for flyktningar. Meir utfyllande informasjon om tilskotsordningar, rundskriv med meir i samband med busetting av flyktningar, finst på IMDi sine heimesider www.imdi.no og fylkesmannen i Hordaland sine heimesider www.fylkesmannen.no/Hordaland/. Ta gjerne kontakt med Fylkesmannen i Hordaland dersom dykk ynskjer meir informasjon om oppmodinga eller busetting av flyktningar generelt. 5 Side130 Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker De høyeankomsteneav asylsøkeretil Norgekrever en ekstraordinærinnsatsfra både det sivile samfunnog myndighetenesside.Mangekommunerer eller vil bli vertskommunefor asylmottakog omsorgssentrefor mindreårige.Kommunenehar ansvarfor oppvekstsvilkåreneog velferdentil alle som oppholdersegi kommunene,ogsåasylsøkereog flyktninger. Personersom søkerasyli Norgeskalfå tilbud om et sted å bo. UDIhar ansvaretfor å gi dette tilbudet, unntatt for ensligemindreårigeasylsøkereunder 15 år. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten(Bufetat)som har ansvarfor å gi ensligemindreårigeasylsøkereunder 15 år tilbud om opphold på et omsorgssenterfor mindreårige.Det er mottaket/omsorgssenteretsom har ansvarfor at den dagligeomsorgenfor de ensligemindreårigeasylsøkernesom bor på mottaket/ omsorgssenteret.Kommunenehar ansvarfor å yte helse- og omsorgstjenesterog barnevernstjenestertil alle som bor i asylmottakog omsorgssentre.I tillegg har kommunenansvaret for skole- og barnehagetilbud. For direktorateneer det viktig å fremhevealle barnsrett til en trygg og utviklendehverdag.Dette brevet redegjørfor hvilket ansvarulike tjenester i kommunen/fylkeskommunenhar for barn og unge som oppholdersegi kommunensom asylsøkereller flyktninger,aleneeller sammenmed familie. Planlegging av tilbudet til barn, unge og familier Kommunenehar ansvarfor alle som oppholder segi kommunen.Når en kommuneoppleverat barnebefolkningøker betraktelig,uten at dette er planlagtog tilrettelagt for, vil dette påvirkealle instansersom arbeidermed barn, unge og familier. Det er viktig at kommunentar ansvarfor å samle alle instansersom har eller kan få et ansvaroverfor nyankomnebarn og familier. Det anbefalesat kommunenelageren plan for å ivareta barn og foreldresrettigheter på best mulig måte. Enslik plan bør både inneholdetiltak på systemnivåog tiltak for hvordan følgeopp enkeltindivider/enkeltfamilier.Det er viktig at omsorgssentreneog asylmottakeneinvolveresi dette planarbeidet,slik at ressurserkan benyttesbest mulig, og for at problemerog utfordringer kan løses på lavestmulig nivå. UDIstiller i sinekontrakter med asylmottakenekrav til samarbeidmed vertkommunen.Vi anbefalerogsåat frivillige organisasjonersom er engasjerti kommunen, involveres. Barnog ungei asylsøkerfasen lever i en uavklartsituasjonog vi vet at tiltak som bidrar til en mest mulig normaliserthverdagvil bedre levekårenetil barn i denne situasjonen.I tillegg til at barn i grunnskolealdersikresopplæring,anbefalervi derfor at kommunene gir tilbud om barnehageog fritidsaktiviteter. Aktivitetenekan bidra til mestringog virke som forebyggendepsykososialtarbeid. Side131 Det er også viktig å sikre tilgjengelige og likeverdige helsetjenester. Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid må vektlegges slik at barn og unge får sine rettigheter ivaretatt. Barn som søker asyl kan tilbys barnehageplass Barn som bor i asylmottak og omsorgssentre har etter dagens regelverk ikke en lovfestet rett til barnehageplass. Dette gjelder både barn av asylsøkere og eventuelle enslige mindreårige asylsøkere. Kunnskapsdepartementet har presisert at disse barna først vil regnes som "bosatt" i en kommune og ha rett til barnehageplass etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og en kommune har tatt dem imot for bosetting. Det er likevel ikke noe i veien for at kommunen gir disse barna et hel- eller deltidstilbud der det er kapasitet, og mange kommuner gir allerede i dag et barnehagetilbud til barn i asylmottak. Barn i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. UDI gir tilskudd til kommuner som tilbyr barnehageplass til asylsøkerbarn i alderen 4-5 år. Tilskuddet inkluderer foreldrebetalingen og gjelder alle godkjente barnehager. Tilskuddet utbetales til kommunene hvert kvartal, på grunnlag av rapportering fra asylmottakene til UDI. Det vises til UDIs rundskriv om tilskudd til vertskommuner RS 2011-025. Kommunens ansvar for grunnskoleopplæring Barnet har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at han eller hun skal oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder. Det betyr at kommunen skal sørge for en skoleplass hvis det er sannsynlig at de får oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder å få behandlet søknaden. Det har ingen betydning om oppholdet i Norge er lovlig eller ikke. I utgangspunktet har elevene rett til å gå på nærskolen sin. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring. Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har bare rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av et skoleår, har han eller hun rett til å fullføre skoleåret de har begynt på. Opplæring for voksne Utdanningsdirektoratet har lagt ut informasjon om voksnes rett til henholdsvis grunnskoleopplæring og videregående opplæring, se lenke: http://www.udir.no/Spesielt-for/Voksne/ Kommunens ansvar for helsetjenestetilbudet Det skal sikres et likeverdig helse- og omsorgstjenestetilbud for innvandrerbefolkningen jfr. Nasjonal strategi om innvandreres helse (2013-2017). Alle som oppholder seg i landet har rett til nødvendig helsehjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente har rett til helsetjenester som beskrevet i Helsedirektoratets Veileder om helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente (IS-1022). Veilederen er nylig oppdatert for lov- og forskriftsendringer, samt smittevern, vaksinasjon og skjema for helseundersøkelse. Veilederen beskriver helseundersøkelser i transittfasen, i ordinære statlige mottak og etter bosetting i kommune og er et viktig redskap for helsepersonell og ledere i primærog spesialisthelsetjenesten. 2 Side132 Helsedirektoratet har i brev til kommunene, datert 25. september 2015, presisert kommunens ansvar for å sikre likeverdige og tilgjengelige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Det anbefales blant annet at det opprettes flyktningehelseteam med nødvendig kompetanse. Små kommuner kan inngå i interkommunalt samarbeid eller gjøre det på andre måter. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en sentral rolle i møte med barn, unge og familier. Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente skal tilbys aktuelle tjenester. Alle barn og unge har rett på oppfølging fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Barn i mottak og omsorgssentre skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjon og vaksiner etter barnevaksinasjonsprogrammet. Helsetjenesten, skoler og barnehager bør vektlegge tverrfaglig samarbeid og tidlig intervensjon. Spesialisthelsetjenesten, spesielt psykisk helsevern for barn og unge (BUP) bør involveres for å understøtte kommunenes arbeid. Barn og unge som har vært utsatt for store påkjenninger trenger spesiell oppmerksomhet. Opphold ved mottak kan oppleves belastende i seg selv. Foreldrenes evne til å ivareta foreldrefunksjon spiller en avgjørende rolle for forebygging av psykiske vansker og lindring av allerede oppståtte problemer. Traumatiserte familier vil kunne ha behov for særskilt oppfølging gjennom foreldrestøttene tiltak. De Regionale kompetansesentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan tilby kurs, undervisning og veiledning i psykososialt arbeid med asylsøkere og flyktninger med traumeerfaringer. Sosial støtte og aktivisering Sosial støtte og aktivisering er viktig for å forebygge psykososiale problemer. Psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger henger i stor grad sammen med påkjenninger i eksilsituasjonen, blant annet manglende sosialt nettverk og mangel på meningsfulle oppgaver i hverdagen. Slike faktorer kan ha mer å si for den psykiske helsen enn påkjenninger opplevd før og under flukten. Det vil være behov for aktivitetstiltak for å unngå passivisering under opphold i mottak. Dette gjelder både for barn, unge og voksne. Enslige mindreårige asylsøkere kan være spesielt utsatt for å utvikle risikofylt og/eller skadelig rusmiddelbruk, eller bli rekruttert til kriminalitet. Helsepersonell og andre som er i kontakt med enslige mindreårige bør tidligst mulig forsøke å identifisere rusrelaterte problemer. Barnevernets ansvar Barnevernet har et særskilt ansvar for oppvekstsvilkår i kommunen, jf. barnevernloven (kapittel 1 og 3). Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenestens ansvar er å understøtte kommunens arbeid på oppvekstområdet, og de har et spesielt ansvar for å søke å forhindre varige problemer, ved på et tidlig tidspunkt å avdekke situasjoner som kan gi grunnlag for tiltak, og også sette inn tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer, og barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer, både på generelt nivå og individnivå. 3 Side133 Barnevernloven gjelder for alle barn i Norge, og barn i asylsøkerfasen har, som alle andre barn i Norge, rett til å få vurdert sine behov for tiltak etter barnevernloven. Dette gjelder selv om barnet har tilbud om opphold i asylmottak eller omsorgssenter. Utlendingsmyndighetene har ansvar for behandlingen av barnets utlendingssak, selv om det fattes vedtak etter barnevernloven. Det vises til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Rundskriv Q-06/2010 Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barneverntjenestens-ansvar-for-ensligem/id629534/. Det er mottaket/omsorgssenteret som har ansvar for den daglige omsorgen for de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på mottak eller omsorgssenter. Dette innebærer blant annet å gi god oppfølging og sikre barns rett til omsorg, beskyttelse og innflytelse, jf. barnekonvensjonens bestemmelser. Barn som lever i mottak sammen med sine foreldre, skal ivaretas av sine foreldre. Dersom det er bekymring knyttet til ivaretakelsen av barn, skal melding sendes til barneverntjenesten. Kommunens og barnevernets generelle ansvar knyttet til barns oppvekstsvilkår gjelder også her. Forebyggende arbeid i kommunen og barnevernets rolle belyses i «Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier Rundskriv Q-25/2005»: http://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001650 Dersom barnevernet og kommunen har behov for råd, veiledning eller kompetanseutvikling knyttet til ivaretakelse av barn, ungdom og familier, anbefaler vi at de tar kontakt med Fylkesmannen eller Bufdir: [email protected]. Tilrettelagt informasjon For å sikre god kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud for personer med ingen eller begrensede norskkunnskaper, er det en forutsetning at det tilrettelegges for god informasjon og kommunikasjon via kvalifiserte tolketjenester. Kommunene har ansvar for å sørge for tilgjengelige og kvalifiserte tolketjenester samt informasjonsmateriell på relevante språk. Det bør også vurderes å gjøre bruk av informasjonsmateriell på relevante språk. Økonomiske ytelser til kommuner og fylkeskommuner Kommunen vil få kompensasjon for sine utgifter knyttet til mottaket/omsorgssentret i tråd med regelverket for tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssentre. Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon. Det gis også et tilskudd til kommuner som tilbyr barnehageplass for 4- og 5åringer i asylmottak. For mer informasjon: http://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udirundskriv/rs-2011-025/ Utdanningsdirektoratet forvalter et tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge. Målet med ordningen er å bidra med finansiering til kommuner og fylkeskommuner slik at barn og unge som søker opphold i Norge, får grunnskoleopplæring og/eller videregående opplæring, jf. §§ 21, 4A-1 tredje ledd og 3-1 tolvte ledd. For mer informasjon: http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle-tilskuddsordninger/Skoleeiere/grunnopplaeringasylmottak/ 4 Side134 Risiko for avvik Det kan være mange årsaker til at barn og ungdom ikke får sine rettigheter oppfylt. Det kraftige presset på kommunene i Norge som følge av den økte tilstrømningen av asylsøkere, kan medføre økt risiko for svikt og avvik. Det er viktig at kommunene fortløpende vurderer risiko og fare for svikt når de blir kjent med omfanget av tilstrømning til deres kommune, og ivaretakelse av barn, ungdom og familier er særlig viktig i denne sammenhengen. For mer informasjon: Bufdir: www.bufdir.no/flyktninger Hdir: https://helsedirektoratet.no/asylsokere-flyktninger-og-innvandrere Udir: http://www.udir.no/Spesielt-for/Minoritetsspraklige-elever/ UDI: http://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2011-025/ Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Helsedirektoratet Petter Skarheim direktør Bjørn Guldvog direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Mari Trommald direktør Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi: Fylkesmannsembetene Helsetilsynet KS Utlendingsdirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bufetats regioner Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5 Side135 Fitjar kommune Arkivkode: 002 Saksmappe: 2014/824 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: 09.11.2015 SAKSFRAMLEGG Intensjonsavtale i samband med kommunereform Utval sak Utval Møtedato 96/15 Formannskapet 18.11.2015 73/15 Kommunestyret 25.11.2015 Vedlegg: 1 Intensjonsavtale Bakgrunn Regjeringa la fram ein plan for kommunereforma i samband med kommuneproposisjonen for 2014 (Prop. 95 S (2013-2014)). I mars la den fram ei melding med nye oppgåver til kommunane. Stortinget har slutta seg til følgjande mål for kommunereforma: 1. Gode og likeverdige tenester for alle innbyggjarane 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar 4. Styrka lokaldemokrati I samband med kommuneproposisjonen våren 2016 vil regjeringa koma med sitt framlegg til nytt inntektssystem for kommunane. Det blir vidare lagt opp til at regjeringa kjem til Stortinget med ein proposisjon om kommunereforma, inkludert det regionale nivået, våren 2017. Samstundes vil regjeringa leggje fram endringar i kommunestruktur basert på vedtaka i kommunestyrene våren før. Forprosjekt Kommunestyret vedtok 16.06.14 at kommunen skulle delta i ein forstudierapport i regi av Samarbeidsrådet for Sunnhordland om moglege scenario for nye kommunegrenser i Sunnhordland. Kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord og Tysnes gjorde alle vedtak om å gå samla inn i kommunereformprosjektet. Sveio kommune vedtok då å gå i samtalar med kommunane på Haugalandet. Seinare har Sveio òg vedteke å vurdera eit alternativ som omfattar heile Sunnhordland. Samarbeidsrådet vedtok 04.05.15 å senda rapporten til handsaming i kommunane. Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord og Tysnes vedtok å gå vidare i forhandlingar om kommunereform i Sunnhordland. Rapporten skildrar scenario 3 (dei fem kommunane): «Dette er eit mogelegheitsbilde der ein setjar saman 5 av kommunane i Sunnhordland. Det er kommunar som i stor grad har nytta seg av interkommunalt samarbeid på tenestenivå og samfunnsutviklingsområde før regjeringa foreslo dei nye oppgåvene til kommunane Dette vil vera ein mellomstor kommune i både innbyggjartal og areal. Denne kommunen vil bestå av både øyer og fastland. Det vil vera ein kommune der du i dag ikkje vil ha ferjefritt samband til alle deler av kommunen sjølv om den nye kyststamvegen vil binde fleire saman enn no. Det vil også vera ein kommune som har det aller meste i seg . Tenester Kommunereforma er ei velferdsreform som handlar om betre velferdstenester der folk bur – no og i framtida. Denne kommunen vil vera ei samanslåing av kommunar som ikkje avvik nemneverdig frå kvarandre på tenesteområda barnehage, skule, pleie- og omsorg og kultur, mens skilnaden er større på teknisk område og administrasjon. Side136 Den demografiske utviklinga fram mot 2040 fører til at arbeidskraftbehovet aukar – særleg på omsorgsområdet. Ein kan anta at ein så stor kommune vil ha store fagmiljø som kan styrke dybde og breidde i fagmiljøet. Det vil kunne påverke rekrutteringsmoglegheitene positivt. Det kommunen vil kunne ta ut synergiar på er administrasjon og på generelle stordriftsfordeler på drift av tenester. Avstandane i kommunen vil vera ei utfordring, og det vil vera viktig at ein organiserer basistenestene desentralisert slik at innbyggjarane får dei nær seg og at samlokaliserte tenester også blir lokalisert til fleire stader i kommunen. Her kan ein vurdere dei ulike alternativ som kjem fram på side 18 i denne rapporten. Myndigheitsutøving Kommunen vil ha god fagleg kompetanse, og ein ser ikkje store problem med myndigheitsutøvinga. Samfunnsutvikling Denne kommunen vil vera sterk nok til å klare å handtere mange samfunnsutviklingsoppgåver heilskapleg med handlekraft. Valet mellom ulike prioriteringar vil gjerast i kommunestyret. Når det gjeld planarbeid på areal og samferdsel er det nærliggjande å tru at kommunen og regionen kan opptre svært handlekraftig. Kommunen si rolla som samfunnsutviklar er viktig. Denne store kommunen kan vera handlekraftig i forhold til framtidig næringsutvikling, sysselsetting og busetting. For denne kommunen vil det vera ei viktig oppgåve å få arbeidd fram gode samferdsleutløysingar, og å få til etableringar av næring og offentlege og private institusjonar i regionen. Frigjeringa av administrative stillingar ved ei kommunesamanslåing, vil gjera kommunen i betre stand til å drive innovativt arbeid, vera utviklingsaktør og ein kan også frigjera ressursar til tenester. Økonomi Kommunereforma er inga økonomireform. Den økonomiske utviklinga framover er likevel vanskeleg å føresei p.g.a. at regjeringa no vurderer inntektssystemet på nytt. Ein kan uavhengig av inntektssystemet rekna med innsparingspotensial gjennom samordna administrasjon og stordrift av tenester. Demokrati Her har vi ein stor kommune med stor innflytelse. Det vil vera færre politikarar pr. innbyggjar, og det vil vera større avstand til politikarane for mange innbyggjarar og næringsaktørar. Vurderingstemaet blir lett om kva som er viktigast av å ha nært forhold til dei fleste politikarane i ein mindre kommune med mindre innflytelse eller større avstand til dei fleste politikarane i ein større kommune med større innflytelse på ein heilskapleg utvikling i regionen. Her må ein vurdera dei ulike lokalpolitiske alternativ som kjem fram på side 20 i denne rapporten. Anbefaling Regjeringa sitt ekspertutval meinte at kommunar med generalistprinsipp, bør ha minst 15 000 – 20 000 innbyggjarar for å kunne utføra sine oppgåver. Regjeringa er ikkje så opptekne i desse tala. Dette blir ein kommune som ligg monaleg over dette folketalet. Her vil det vera geografiske avstandar som er ei utfordring å løysa godt for innbyggjarane. Ei kommunesamanslåing vil både ha fordeler og ulemper. Ut frå ein faktabasert vurdering av fordelar og ulemper på noverande tidspunkt vil ein anbefale kommunen å bruke den resterande del av reformperioden fram til våren 2016 til å gå i forhandlingar med nabokommune/nabokommunar for å finne ut om kor ein vil stå etter ei kommunesamanslåing.» Fitjar kommunestyre gjorde 17.06.15 følgjande vedtak i saka: 1. Fitjar kommunestyre tek forprosjekt – ny kommunereform i Sunnhordland til orientering. Side137 2. 0-alternativet må utgreiast vidare med fordeler og ulemper ved å halda fram som eigen kommune. 3. Fitjar kommunestyre vil gå vidare i drøftingar om ei eventuell kommunesamanslåing med kommunane Austevoll, Bømlo, Stord og Tysnes. Det er ein målsetnad at drøftingane skal vera ferdige før årsskiftet. 4. Fitjar kommunestyre vedtek å delta i fokusgrupper. Ordføraren får fullmakt til å etablera fokusgrupper i samarbeid med aktuelle nabokommunar. 5. Ein avtale skal liggja til grunn for ei eventuell kommunesamanslåing. Avtalen skal sikra innbyggjarane i Fitjar sine interesser på best mogleg måte. Viktige perspektiv vil vera: Gode offentlege tenester til innbyggjarane i Fitjar Eit desentralisert skuletilbod Gode vilkår for vekst og utvikling Gode vilkår for kulturlivet og lagslivet Lokal påverknad i Fitjar Offentleg servicekontor og nærleik til sakshandsamar (kontordagar i Fitjar og videokommunikasjon) Offentlege arbeidsplassar og aktivitet i rådhuset i Fitjar Arbeida for at det i framtida vil vera Nav-kontor, bank og «Post i butikk» i Fitjar Ein berre sentraliserer det ein må, og desentraliserer det ein kan 6. Følgjande skal representera Fitjar kommune i drøftingane: ordførar, varaordførar, gruppeleiar for største parti i opposisjon og rådmannen. 7. Representantane skal rapportera jamleg til formannskapet, som i saka skal vera utvida med gruppeleiarar for parti som ikkje er representert i formannskapet og representant for arbeidstakarorganisasjonane. Representantane kan søkja råd frå utvida formannskap når dei ønskjer det i løpet av drøftingane. 8. Utvida formannskap kan supplera drøftingsrepresentantar dersom det er trong for det. 9. Dersom kommunar takkar nei til drøftingar eller drøftingane ikkje førar fram med einskildkommunar, skal representantane drøfta vidare med dei andre kommunane. 10. Utvida formannskap har ansvar for informasjon til innbyggjarane i prosessen. 11. Når drøftingane eventuelt er sluttført skal utkast til avtale leggjast fram for kommunestyret. Innbyggjarane skal høyrast om ein eventuell avtale. 12. Kommunestyret skal haldast løpande orientert og tek sikte på å ta endeleg stilling til saka i løpet av våren 2016. Intensjonsavtale Arbeidsutvalet har bestått av to representantar frå kvar kommune, i tillegg til to arbeidstakarrepresentantar og ein rådmann. Frå Fitjar kommune har Wenche Tislevoll og Harald Rydland delteke. Fitjar kommune har hatt ansvar for prosessen, som er finansiert med attståande midlar på om lag kr 60 000 frå forprosjektet, og kr 200 000 i tilskot frå Fylkesmannen i Hordaland. Kvar kommune får i tillegg kr 100 000 til innbyggjarinvolvering knytt til kommunereforma. Drøftingane i utvalet har vist at det er naudsynt å ha ein to-delt prosess. I fyrste omgang er det blitt semje om ein intensjonsavtale, før dei kommunane som vedtek intensjonsavtalen skal forhandla ein meir konkret endeleg avtale. Det er i denne omgangen intensjonsavtalen som skal til handsaming. Avtalen legg fast nokre overordna prinsipp for ein eventuell kommunereform i Sunnhordland. Mål og visjon Identitet og lokalsamfunn Kommunal organisering Demokratimodellen Økonomi, eigedomsskatt og kommunale avgifter Samferdsle Prinsipp for tenestetilbod Prinsipp for kompetanse Administrative prosessar Kommunikasjonsstrategi Side138 Ordførarane har i samarbeid med Atheno sett på aktuell mål- og visjonsformuleringar for ein ny kommune i Sunnhordland. Gjennom reformarbeidet kan ein byggje ein sterkare Sunnhordland-identitet. Det er likevel semje i gruppa om å leggja vekt på lokal identitet sjølv om ein blir del av ein større kommune. Lokalsamfunna og bygdene sine særpreg skal vera ein styrke for den nye kommunen. Det er vidare lagt vekt på at den nye kommunen skal arbeida for utvikling i alle kommunedelane. Sjølv om tenester og funksjonar blir samlokalisert, skal dei lokaliserast til alle delar av kommunen. Hovudlinene over korleis den nye kommunen skal organiserast blir lagt fast. Dette gjeld fastsetting av kommunesenter, lokalsentra og bygdesentra. Namn og symbol for den nye kommunen skal fastsetjast seinare. Det er lagt opp til lokalutval innan dei geografiske grensene for dei eksisterande kommunane, som skal ha ansvar for saker innan kultur, idrett og stadsutvikling. Dei skal vidare vera høyringsinstans for saker som vedkjem områda. Ein ny kommune kan drifta støtte- og stabsfunksjonar meir effektivt enn dei eksisterande kommunane, noko som kan gje redusert nivå på kommunale avgifter og redusert trong for eigedomsskatt. Dersom den nye kommunen finn å måtta ha eigedomsskatt, vil det vera trong for ei harmonisering av sats og takstgrunnlag. Det er mogleg å nytta overgangsordning for harmonisering av eigedomsskatten. Inndelingstilskotet gjer at den nye kommunen held på grunntilskot på om lag 12 mill. kroner frå kvar av samanslåingskommunane. Den nye kommunen tek i tillegg med seg om lag 5,4 mill. kroner i småkommunetillegg frå kvar av kommunane Fitjar og Tysnes. Ordninga gjeld i ein periode på 15 år, og så ei nedtrapping over 5 år. Samanslåinga vil utløysa tilskot til eingongskostnadar på 55 mill. kroner og reformtilskot på 25 mill. kroner. Samferdsleløysingar som knyt saman den nye kommune, særskilt høvesvis øyane Tysnes og Austevoll, vil bli prioritert i den nye kommunen. Organiseringa av den nye kommunen skal byggja på beste praksis frå dei eksisterande kommunane. Det blir ikkje endringar i skule- eller sjukeheimsstruktur i samband med reforma. Ettersom dei eksisterande kommunane er del av ulike helseforetak, politidistrikt og 110-område, må det fastsetjast nye grenser for desse funksjonane. Ingen tilsette skal mista jobben i samband med prosessen, men det kan bli naudsynt med nye arbeidsoppgåver, oppmøtestadar og stillingstitlar. Vegen vidare Proesessen med kommunereform i Sunnhordland går i tre trinn, og denne avtalen er trinn 2 i prosessen. Trinn 1 er Samarbeidsrådet for Sunnhordland sin rapport «Forprosjekt – ny kommunereform i Sunnhordland», som blei sendt til kommunane i juni 2015. Forprosjektet lagde eit faktagrunnlag for den vidare prosessen. Trinn 1 forprosjekt Samarbeidsrådet for Sunnhordland Trinn 2 Trinn 3 Intensjonsavtale Endeleg avtale Bakgrunnen for å dela prosessen i tre trinn, er å få naudsynt forankring i kommunestyra før ein forhandlar om den endelege avtalen. Gjennom vedtak av intensjonsavtalen viser kommunen at den ønskjer å koma til semje om ein endeleg avtale. Vilkåra for endelege forhandlingar er ulike basert på kor mange kommunar som deltek, og det er difor viktig at kommunane tek eit aktivt val om å delta vidare i prosessen. Dei kommunane som vedtek intensjonsavtalen går i avsluttande forhandlingar. Den endelege avtalen må presisera fleire av punkta i intensjonsavtalen. Side139 Intensjonsavtale november/ desember 2015 folkerøysting/ Endeleg avtale januar 2016 innb.undersøking Avgjerd i kommunestyra mars 2016 april/mai 2016 Det blir lagt opp til folkerøysting i alle kommunane samstundes. Arbeidet med å organisera folkerøystingane vil ta til etter vedtak i denne saka. Avtalen vil bli sendt ut til alle husstandar i kommunane før folkerøystinga, slik at innbyggjarane skal ha høve til å setje seg grundig inn i føresetnadane for saka. Kommunestyra vil gå til endeleg handsaming av kommunereform i Sunnhordland etter at folkerøystingane er gjennomført. Tilråding Gjennom drøftingar i arbeidsutvalet for kommunereform i Sunnhordland har ein kome til semje om overordna prinsipp for ein eventuell kommunesamanslåing, som skildra i intensjonsavtalen. Representantane meiner desse prinsippa kan leggja grunnlaget for ein kommunereform. Det skal etter vedtak i denne saka forhandlast vidare om konkrete punkt i ein endeleg avtale, som til dømes lokalisering av einskilde tenester, skulestruktur og nærare skildring av politisk struktur. Inngåing av ein intensjonsavtale er eit tydeleg signal om at ein ønskjer å kome til semje om ein endeleg avtale, som kan danna grunnlaget for ein kommunereform i Sunnhordland. Ein bitt seg ikkje til eit resultat på noverande tidspunkt, men ein knyt seg til ein intensjon om kommunereform i Sunnhordland. Representantane meiner den føreliggjande avtalen dannar eit godt fundament for avsluttande forhandlingar, og tilrår vedtak som framlegg i saka. Ein kan først ta endeleg stilling til saka når det endelege forhandlingsresultatet er kjent og innbyggjarane sitt syn på saka er henta inn gjennom folkerøysting. Framlegg til vedtak/tilråding: 1. Fitjar kommunestyre vedtek intensjonsavtale om kommunereform i Sunnhordland som vedlagt. Fitjar kommune ønskjer å delta i den vidare prosessen sjølv om ikkje alle fem kommunane sluttar seg til intensjonsavtalen. 2. Ordføraren representerer Fitjar kommune i dei avsluttande forhandlingane. Utvida formannskap er referansegruppe. 3. Målsetting for når forhandlingane skal vera ferdige blir endra til innan utgangen av januar. 4. Det skal haldast rådgjevande folkerøysting etter at det er semje om ein endeleg avtale. 5. Kommunestyret får saka til endeleg handsaming etter folkerøystinga. Behandling i Formannskapet - 18.11.2015: Saka vart handsama i utvida formannskap, med tillitsvald Katrin Innvær Ankervold og gruppeleiar Grete Marit Veka Maraas (SP) i tillegg til medlemene i formannskapet. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om bakgrunn for saka. Utvida formannskap drøfta saka. Her er mange usikre moment, og det er kome lite konkret informasjon frå departementet. Nytt inntektssystem kjem på høyring i desember. Ein meinar at intensjonsavtalen er eit godt dokument som grunnlag for vidare forhandlingar. Side140 Tilråding: (Samrøystes) 6. Fitjar kommunestyre vedtek intensjonsavtale om kommunereform i Sunnhordland som vedlagt. Fitjar kommune ønskjer å delta i den vidare prosessen sjølv om ikkje alle fem kommunane sluttar seg til intensjonsavtalen. 7. Ordføraren representerer Fitjar kommune i dei avsluttande forhandlingane. Utvida formannskap er referansegruppe. 8. Målsetting for når forhandlingane skal vera ferdige blir endra til innan utgangen av januar. 9. Det skal haldast rådgjevande folkerøysting etter at det er semje om ein endeleg avtale. 10. Kommunestyret får saka til endeleg handsaming etter folkerøystinga. Wenche Tislevoll ordførar Side141 Intensjonsavtale om kommunereform i Sunnhordland Avtalen gjeld mellom dei av kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord og Tysnes som vedtek den, og viser at desse kommunane har ein intensjon om å leggja fram ein endeleg avtale om kommunereform i Sunnhordland. Avtalen gjeld frå den er vedteke i kommunestyra. Den endelege avtalen skal byggja på og konkretisera dei prinsippa det er semje om i denne avtalen. Den endelege avtalen skal vera eit grunnlag for innbyggjarmedverknad (rådgjevande folkerøysting og innbyggjarundersøking) og endeleg vedtak i kommunestyra i løpet av våren 2016. 1. Visjon og verdiar Visjonen for arbeidet med ny kommune i Sunnhordland er: «Saman om morgondagen» Verdiar for den nye kommunen: Synleg Framoverlent Likeverdig Glødande Slagkraftig 2. Identitet og lokalsamfunn Gjennom kommunereform skal me byggja ein meir slagkraftig kommune. Den nye kommunen får større påverknad på dei regionale og nasjonale prosessane som påverkjer innbyggjarane i Sunnhordland. Me skal ta vare på lokaldemokratiet, utvikla tettstadane, og byggje opp om innbyggjarane sin lokale identitet. Særprega i lokalsamfunna og bygdene skal dyrkast, samstundes med arbeidet for at innbyggjarane skal bli stolte over å bu i den nye kommunen. Kommunen skal byggja vidare på ei rik lokalhistorie og ein levande kystkultur. Lag og organisasjonar og frivillig arbeid er grunnsteinar i lokalsamfunna. Den nye kommunen skal: Arbeida for folketals- og næringsutvikling i alle delar av kommunen Leggja til rette for at det til ein kvar tid er opparbeidde nærings- og bustadareal i alle delar av kommunen Arbeida for at sentrumsfunksjonar blir halde oppe i lokalsentra Arbeida for at det kjem fleire arbeidsplassar i alle delar av kommunen Dei fleste kommunale arbeidsplassane er knytt til lokale tenester, og vil ikkje bli flytta i samband med reforma. Side142 3. Den nye kommunen Leirvik skal vera regionsenter1, kommunesenter og by. Storebø, Svortland, Fitjar og Uggdal skal vera lokalsentra. Dagens kommunar skal vera kommunedelar i den nye kommunen. Kommunedelane skal ha kommunale tenester som offentleg servicekontor, fastlege, helsestasjon og folkebibliotek. Kommunen skal arbeida for at det skal vera «Post i butikk», bank, lensmannskontor, Nav-kontor, tannlege og handelsverksemd i alle kommunedelane. Tenestene skal leggjast slik det er føremålstenleg ut frå lokale behov. Arbeidstittel på kommunen er «Sunnhordland kommune» - Det blir lyst ut namnekonkurranse i løpet av 2016. Det skal utarbeidast nytt kommunevåpen, -flagg og ordførarkjede. Kommunen skal ha nynorsk som skriftspråk. Det skal opprettast ein heilt ny kommune i Sunnhordland, og beste praksis frå eksisterande kommunar skal leggjast til grunn for organiseringa av den nye kommunen. Rådmannen og dei mest sentrale funksjonane (assisterande rådmann og kommunalsjefar) skal sitje i rådhuset i kommunesenteret. Kommunehus/rådhus i Austevoll, Bømlo, Fitjar og Tysnes skal ha kommunale funksjonar i den nye kommunen, og det skal vere innbyggjarrettleiing/servicekontor i alle rådhusa. Dei fagmiljø og stabsog støttefunksjonar som blir samlokalisert, skal fordelast til alle delar av kommunen. 4. Demokratimodellen Kommunen skal styrast etter formannskapsmodellen. Fagutval skal ha ansvar for dei store driftsområda. Lokale utval (direkte eller indirekte valde) skal ha ansvar for frivillig arbeid, kultur, idrett og lokal utvikling i kommunedelane. Utvala skal ha uttalerett om saker som vedkjem deira kommunedel. Målsettinga er at utvalsmedlemmene skal fungera som lokale ombod for innbyggjarane i lokalsamfunna, og redusera avstanden mellom innbyggjar og folkevald i den nye kommunen. Det skal ikkje vera sentrale utval med same ansvarsområde som lokalutvala, men formannskapet skal ha overordna ansvar for mellom anna næringsutvikling og regionale spørsmål. Partigruppene har eit særskilt ansvar for at alle delar av kommunen er representert i det politiske arbeidet, i kommunestyre og utval. 1 Regional plan for attraktive senter i Hordaland (Hordaland fylkeskommune 2014) s. 41. Side143 Kommunen skal leggja til rette for at folkevalde som bur i alle delar av kommunen får gode arbeidsvilkår. 5. Økonomi, eigedomsskatt og kommunale avgifter Kommunale avgifter i den nye kommunen skal vera så låge som mogleg, sett i samanheng med lokale tilhøve og kommunen sin økonomiske situasjon. Dersom den nye kommunen finn å måtta ha eigedomsskatt, skal den vera så låg som mogleg, sett i samanheng med kommunen sin økonomiske situasjon. Ein ny kommune må ha eins satsar og berekningsgrunnlag for eigedomsskatt. Austevoll har i dag ikkje eigedomsskatt. Dei andre kommunane har ulike satsar og takstgrunnlag for eigedomsskatten. Overgangsordningar for eigedomsskatten skal difor nyttast. Ingen av kommunane har inntekter frå vasskraft, heimfallsrettar eller konsesjonskraft. Fitjar kommune har inntekter frå vindkraft. Tysnes (sone 2) og Bømlo (sone 1a) har nedsett arbeidsgjevaravgift. Inndelingstilskotet gjer at den nye kommunen held på grunntilskot på om lag 12 mill. kroner frå kvar av samanslåingskommunane. Den nye kommunen tek i tillegg med seg om lag 5,4 mill. kroner i småkommunetilskot frå kvar av kommunane Fitjar og Tysnes. Ordninga gjeld i ein periode på 15 år, og så ei nedtrapping over 5 år. Samanslåinga vil utløysa tilskot til eingongskostnadar på 55 mill. kroner og reformtilskot på 25 mill. kroner. 6. Samferdsle Vegar og ferjesamband bind saman kommunane, og den nye kommunen vil prioritera intern samferdsle høgt. Dette gjeld fyrst og fremst vegsamband som bind Austevoll og Tysnes saman med resten av kommunen, og det interne kollektivtilbodet i den nye kommunen. Fram til slike samband er realiserte, vil kommunen arbeida for utvida ruter og raskare ferjer i sambanda. 7. Prinsipp for tenestetilbod Den nye kommunen skal ha desentraliserte tenester av like god eller betre kvalitet som i dag. Det blir ikkje endringar i skulestrukturen i samband med samanslåinga. Barn og unge skal få tilbod om kulturskule-, barnehage- og skuleplass nært der dei bur. Det blir ikkje nedlegging av sjukeheimsplassar i samband med samanslåinga. Omsorgstilbodet skal organiserast slik at innbyggjarane får nærleik til tenestene. Eventuelle nye sjukeheimsplassar, omsorgsbustader og bu- og servicesenter skal leggjast til alle delar av kommunen, for å sikra brukarane sin lokale identitet og nærleik til pårørande. Side144 Fram til nye vegsamband har knytt Austevoll og Tysnes saman med resten av kommunen, skal desse delane av kommunen ha lokale legevaktordningar på dagens nivå. Der det er trong for styrkte kompetansemiljø, vil det vere naturleg å samlokalisera kommunale avdelingar. Samlokaliserte tenesteområde og fagmiljø skal fordelast til alle delar av den nye kommunen. Dei eksisterande kommunane er del av ulike helseføretak, politidistrikt og 110-sentralar. Det er naudsynt at heile den nye kommunen skal halda seg til same helseføretak, politidistrikt og 110sentral. Den nye kommunen skal over tid harmonisera innkjøps- og driftsavtalar som er inngått for dei eksisterande kommunane. Seinare endringar i føresetnadane skal handterast som planprosessar med brei involvering og høyringar. 8. Prinsipp for kompetanse Høg kompetanse er grunnlaget for eit godt tenestetilbod. Det skal vere eit prioritert satsingsområde å rekruttera, utvikle og halde på fagpersonar. Ein større og meir slagkraftig kommune skal føre til at det vert meir attraktivt å arbeide i kommuneorganisasjonen. 9. Administrative prosessar Ingen tilsette mister jobben i samband med prosessen, og dei skal ikkje få reduksjon i løna si. Eventuell reduksjon i talet på tilsette skal skje med naturleg avgang. Prinsipp for vidare drøftingar med arbeidstakarorganisasjonar: Endring av arbeidsoppgåver og tenestestad kan verta naudsynt Leiarar (over tenestestadleiar) skal søkje på nye leiarjobbar. Det skal vera openheit og dialog i prosessen. Kommunikasjonsstrategi skal prioriterast. Omstillingsavtale skal nyttast som grunnlag for samhandling med tillitsvalde. Prosess med tillitsvalde: Tillitsvalde skal vere representert i styringsgruppene i kvar kommune. Det skal gjennomførast drøftingsmøter, eventuelt høyringar, i samband med politisk handsaming av kommunesamanslåing. Det skal haldast jamlege orienterings- og drøftingsmøter i prosessen. 10. Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategien til kommunereformprosjektet i Sunnhordland er basert på openheit og tydelegheit overfor innbyggjarar, organisasjonar, næringsliv, media o.a. Dette er ein føresetnad for eit levande folkestyre, og inneber målretta satsing på ekstern og intern informasjon. Side145 Lokaldemokratiet er grunnleggande. Kommunereformprosjektet vil legge til rette for gjensidig kommunikasjon og dialog mellom innbyggjarane og dei ulike tenestene i kommunen. Det vil vera avgjerande at kommunane lukkast med: å få fram representativ informasjon å skapa dialog at innbyggjarane sine standpunkt byggjer på kunnskap og innsikt Denne avtalen skal leggjast ut på kommunane sine nettstadar, på nettstaden til Samarbeidsrådet for Sunnhordland og på prosjektet sin profil i nettsamfunnet Facebook. Avtalen legg grunnlaget for avsluttande forhandlingar om ein endeleg avtale. Kommunane vil etter at det er forhandla fram ein endeleg avtale, høyra innbyggjarane om saka. Dette vil skje i form av rådgjevande folkerøysting eller innbyggjarundersøking i kommunane. Når det gjennom avsluttande forhandlingar er kome på plass ein endeleg avtale, skal denne distribuerast til alle husstandar i kommunane. Det haldast rådgjevande folkerøysting på same dag i dei kommunane som vel denne forma for innbyggjardialog. 11. Prosess og vegen vidare Proesessen med kommunereform i Sunnhordland går i tre trinn, og denne avtalen er trinn 2 i prosessen. Trinn 1 er Samarbeidsrådet for Sunnhordland sin rapport «Forprosjekt – ny kommunereform i Sunnhordland», som blei sendt til kommunane i juni 2015. Forprosjektet lagde eit faktagrunnlag for den vidare prosessen. Trinn 1 forprosjekt Samarbeidsrådet for Sunnhordland Trinn 2 Trinn 3 Intensjonsavtale Endeleg avtale Intensjonsavtalen utgjer trinn 2 av ein eventuell avtale om kommunereform i Sunnhordland. Gjennom vidare forhandlingar (trinn 3) skal viktige moment for dei eksisterande kommunane avklarast før kommunestyra tek endeleg avgjerd i saka. Intensjonsavtale november/ desember 2015 Endeleg avtale januar 2016 folkerøysting/ innb.undersøking Avgjerd i kommunestyra mars 2016 april/mai 2016 Side146 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/6 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 19.11.2015 SAKSFRAMLEGG Ymse Utval sak Utval Møtedato 74/15 Kommunestyret 25.11.2015 Bakgrunn: Vurdering: Framlegg til vedtak: Atle Tornes Rådmann Side147
© Copyright 2024