Les rapporten her - Vestfold fylkeskommune
Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 www.vfk.no Innhold FORORD .................................................................................................................................... 3 1 2 3 4 INNLEDNING ....................................................................................................................... 4 1.1 Kort oppsummering............................................................................................................................4 1.2 Visjon og verdier.................................................................................................................................5 1.3 Utdanning i Vestfold ...........................................................................................................................5 1.4 Videregående opplæring i Vestfold....................................................................................................5 1.5 Opplæring i kriminalomsorgen.........................................................................................................17 1.6 Voksenopplæring .............................................................................................................................18 1.7 Eksamenskontoret............................................................................................................................18 1.8 Kompetansesenter for læringsutvikling – KLU .................................................................................19 1.9 Folkehøyskolen .................................................................................................................................20 1.10 Fagskolen ..........................................................................................................................................20 LÆRINGSMILJØ ................................................................................................................. 21 2.1 Resultater fra elevundersøkelsen.....................................................................................................22 2.2 Resultater fra lærlingundersøkelsen ................................................................................................24 2.2.1 Støtte fra instruktør/veileder og opplæringskontor ....................................................................25 2.2.2 Mobbing på arbeidsplassen .........................................................................................................26 2.2.3 Medvirkning i planleggingen av opplæring i bedrift ....................................................................27 2.3 Oppsummering av resultatene fra elev- og lærlingundersøkelsen ..................................................27 2.4 Sektorens resultatmål vedrørende læringsmiljø ..............................................................................29 LÆRINGSRESULTATER ....................................................................................................... 31 3.1 Eksamens- og standpunktkarakterer................................................................................................31 3.2 Fag-, svenne- og kompetanseprøver ................................................................................................34 GJENNOMFØRING ............................................................................................................. 36 4.1 Gjennomføring i videregående opplæring .......................................................................................36 4.2 Gjennomstrømming voksne i videregående opplæring ...................................................................41 4.3 Oppfølgingstjenesten (OT) 2013/2014.............................................................................................43 4.3.1 5 Ungdom tilbake til videregående opplæring................................................................................43 ARBEID FOR ØKT GJENNOMFØRING .................................................................................. 45 5.1 FOKUS 5 – strategisk plan for videregående opplæring...................................................................45 5.2 Kunnskapsgrunnlag og regional plan for helhetlig opplæringsløp ...................................................45 5.3 Skoleeier tettere på ..........................................................................................................................46 1 6 5.4 Ekstern vurdering .............................................................................................................................47 5.5 Program for bedre gjennomføring og FYR .......................................................................................47 5.6 Utdannings- og yrkesrådgivning (UOY) ............................................................................................48 5.7 Det fireårige løpet ............................................................................................................................48 5.8 Fagopplæring ....................................................................................................................................49 5.9 Oppfølging av forskningsprosjekt på mobbing i videregående opplæring i Vestfold 2014 .............49 5.10 Prosjekt psykisk helse .......................................................................................................................50 5.11 Oppfølgingstjensten .........................................................................................................................51 5.12 Karrieresenteret Vestfold .................................................................................................................51 VIDERE ARBEID ................................................................................................................. 53 2 FORORD Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Dette skal bidra til bevisstgjøring både på administrativt og politisk nivå i forhold til egne og nasjonale mål samt til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer. Vurderingene i tilstandsrapporten bidrar med viktig styringsinformasjon, slik at det sikres en sammenheng mellom behovene i utdanningssektoren og de budsjettmessige og økonomiske prioriteringene. Tilstandsrapport 2015 tar for seg resultater for perioden som tilsvarer skoleåret 2013/2014. Det er mange som bidrar til å ferdigstille rapporten, og det er et mål at den skal være ryddig og lettlest og gi en god oversikt over utvalgte resultater. Som et ledd i oppfølgingen av tilstandsrapporten vil det for første gang i år også utarbeides en kortversjon som skal ferdigstilles etter politisk behandling i april. Målet er at kortversjonen skal bidra til å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og til å tydeliggjøre hovedbudskapet i rapporten. Hver eneste dag legges det ned et stort og viktig arbeid for videregående opplæring i skoler og bedrifter i hele fylket vårt. Den daglige innsatsen til alle lærerne, instruktørene og lederne på ulike nivåer er helt avgjørende for den positive utviklingen og de gode resultatene vi oppnår på mange og viktige områder. Som utdanningsdirektør vil jeg med dette rette en takk til den enkelte av dere som på ulike måter bidrar til denne gode utviklingen, og jeg vil rette en stor takk til arbeidsgruppen under ledelse av Lillian Kaupang, som har utarbeidet denne rapporten Øyvind Sørensen Direktør for utdanning Vestfold fylkeskommune 3 1 INNLEDNING Fylkestinget vedtok i 2010 en strategisk plan for videregående opplæring i Vestfold for perioden 2010-2014; FOKUS 5, som er den overordnede planen for videregående opplæring. Planen skal revideres i løpet av våren 2015. Sammen med Regional plan for helhetlig opplæringsløp, som skal til politisk behandling i april, gir den grunnlag og retning for videregående opplæring i Vestfold. Tilstandsrapporten er en årlig vurdering av status i videregående opplæring og skal gi grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer i arbeidet med oppfølgingen av de overordnede planene. Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Intensjonen er at rapporten skal bidra til en systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringe, og at den skal gi et grunnlag for drøfting av utviklingstiltak. I tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i fylkeskommunen og i videregående opplæring – er tilstandsrapporten også tenkt å skulle fungere som et styringsverktøy på systemnivå. Tilstandsrapporten gir den politiske ledelsen i fylkeskommuner et grunnlag for å sikre sammenheng mellom de budsjettmessige og økonomiske satsingene og behovene i utdanningssektoren. Det er et mål at tilstandsrapporten skal bidra til felles kunnskap om ståsted for videregående opplæring, og at oppfølgingen av rapporten skal bidra til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer. Vurderingene som gjøres i tilstandsrapporten er viktig informasjon for arbeidet med å videreutvikle videregående opplæring i Vestfold. Tilstandsrapport 2015 presenterer resultater fra skoleåret 2013/2014 og resultater fra elev- og lærlingundersøkelsene høsten 2013 og 2014. Rapporten er bygget opp i seks kapitler: 1) Innledning 2) Læringsmiljø – med resultater fra elev- og lærlingundersøkelsen høsten 2014 3) Læringsresultater – med resultater fra skoleåret 2013/2014 4) Gjennomføring – med resultater fra skoleåret 2013/2014 5) Arbeid for økt gjennomføring 6) Oppsummering Kapitlene om læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring presenterer resultater som omhandler elever, lærlinger, og voksne i tilbud spesielt rettet mot denne gruppen. Disse kapitlene tar, som oversikten over viser, for seg bl.a. resultater fra elevundersøkelsen, lærlingeundersøkelsen, standspunkt- og eksamenskarakterer samt gjennomføring. 1.1 Kort oppsummering Resultatene som presenteres i rapporten, viser at det er en positiv utvikling på enkelte resultatmål og andre viktige indikatorer og indekser. Rapporten viser blant annet en økning av andelen av elever og lærlinger som fullførte og bestod sin videregående opplæring innen fem år. Dette er gledelig, men det er et stykke igjen til målet om 75% fullført og bestått. Andelen av elever som slutter, går noe tilbake, men Vestfold ligger blant de beste i landet når det gjelder andel sluttere, dessuten går andelen hevinger av lærekontrakter ned. Dette er gode og gledelige resultater. Videre viser rapporten at det er iverksatt mange tiltak for å ivareta et godt lærings- og arbeidsmiljø, og det er en positiv tendens med tanke på andelen av elever, lærlinger og lærekandidater som oppgir at de ikke opplever mobbing på skole og arbeidsplass. Når det gjelder elevenes medvirkning, ligger Vestfold noe under landsgjennomsnittet, men opplever en økning som er positiv. 4 Elevenes resultater er noe varierende, men det er gledelig å se at norsk hovedmål har ligget over eller på landsgjennomsnitt de siste årene. Hele kullet innenfor studieforberedende utdanningsprogrammer er oppe til eksamen i norsk, så dette er et pålitelig resultat. Det økte samarbeidet om det 4-årige løpet har hatt ønsket positiv effekt, og statistikken viser at det pr 1. desember 2014 totalt var formidlet 100 flere kontrakter enn i 2013. Tilstandsrapport 2015 gir et avgrenset innblikk i utdanningssektoren. Fylkesrådmannen følger opp skolene på et mer detaljert nivå enn det som framkommer i denne rapporten. 1.2 Visjon og verdier Vestfold fylkeskommunes visjon er Sammen om Vestfolds framtid. Visjonen gir et bilde av langsiktig og overordnet mål. Verdiene profesjonell, åpen, modig og rettferdig setter videre en standard for hvordan medarbeidere skal forholde seg til hverandre og omverdenen. Visjon og verdier skal legges til grunn i alle samfunnsoppgaver fylkeskommunen forvalter. Utdanningssektorens visjon er Muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt målsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videregående opplæring hvor elever og lærlinger både er tilfredse og fullfører og består utdanningen sin med gode resultater. Elever og lærlinger skal også delta i demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse. For 2014 var de overordnede målsetningene knyttet til resultatsmål for fullført og bestått, andel sluttere, læringsmiljø og oppnådde resultater. 1.3 Utdanning i Vestfold Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i skole og bedrift. Rundt 9000 elever og drøye 1700 lærlinger og lærekandidater omfattes av fylkeskommunens utdanningstilbud. Vestfold fylkeskommune eier og driver 10 videregående skoler, en skole for sosialmedisinske institusjoner (SMI), en folkehøyskole (Skiringssal), Fagskolen i Vestfold og Kompetansesenter for læringsutvikling (KLU). 1.4 Videregående opplæring i Vestfold Alle de videregående skolene i Vestfold tilbyr utdanningsprogrammer som både fører frem til studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse. Størrelsen på skolene er svært varierende, fra 280 elever til 2098 elever. I tillegg har Vestfold fylkeskommune i snitt omtrent 1700 løpende lærekontrakter hvert år fordelt på 80 ulike lærefag. Det er 1680 ansatte i de videregående skolene og SMI-skolen i Vestfold. I det følgende presenteres utvalgte resultater fra skoleåret 2013/2014, skolenes kommentarer til resultatene og prioriteringene inneværende skoleår. 5 Færder videregående skole Tønsberg Antall elever: 800 Antall ansatte: 150 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 69% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 5,8 % Utdanningstilbud: Bygg og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, studieforberedende med formgivning, elektrofag, påbygg, TAF, opplæring i kriminalomsorgen, Lærlingskole, Kurs- og kompetansesenter Skoleåret 2013/2014 var et historisk år for Færder videregående skole, da det var det året skolen flyttet ut av gamle lokaler på Korten og Teie og inn i nybygget Interaksjon Færder. Skolen hadde i den forbindelse flere tiltak som handlet om sosial konsolidering og kulturbygging frem mot innflytting. Noen eksempler på dette: Internseminar med over 110 ansatte i november, felles julebord inne i nybygget i desember (som da var en anleggsplass), jevnlige fellesmøter med nybygget som tema, referansegrupper på tvers av avdelinger med ulike oppgaver/ ansvar rettet mot nybygget (møbelgruppe, gruppe for sosiale aktiviteter, gruppe som sikret nødvendig opplæring/ kursing, bedriftsidrettsgruppe, husregelgruppe, skiltgruppe, osv), - og sommeravslutning i to deler der det ble tatt avskjed med gamle og trofaste bygg, før det var fellessamling på bryggekanten ved det nye bygget. Gjennom blant annet disse tiltakene var det klart for innflytting i juni 2014. Skolen vektlegger også arbeidet med Utviklingsplanen som ble startet høsten 2013, etter forarbeid fra utvidet ledergruppe og tillitsvalgte i juni 2013. Skisse til Utviklingsplanen ble presentert i fellesmøte tidlig på høsten, og gikk til høringsrunder og diskusjoner avdelingsvis for å få satt den sentrale planen for hele skolen. I løpet av vårhalvåret jobbet avdelingene med å utarbeide lokale tiltak i planen ut fra de sentrale føringene. Planen er fremdeles i prosess, men skoleåret 2013/2014 ansees som det året arbeidet startet. Videre er Færder videregående skole glade for resultatene fra elevundersøkelsen vedr mobbing, men er ikke fornøyd med at 11 av elevene svarer at de føler seg mobbet flere ganger i uka. Skolen har fokus på utvikling av Elevtjenesten som ble reorganisert f.o.m. skolestart 2014. Alle rådgiverne er nå lokalisert i samme avdeling, og de er personaltilknyttet avdelingsleder ved Elevtjenesten. Vårhalvåret 2013 inviterte skolen til samarbeidsmøter med flere samarbeidende etater for å planlegge samarbeidet om en sammensatt elevgruppe. PPT, Politiet, Utekontakten, helsesøster, PUT, m fl. deltok, og det er nå etablert et tett samarbeid med disse. Færder videregående skole har videre opprettet to miljøarbeiderstillinge der hovedfokus er å være tilgjengelige ute i elevmiljøene og sette inn ressurser der det er nødvendig. Inneværende skoleår har skolen valgt å prioritere konkrete tiltak i to av hovedsatsningsområdene i Utviklingsplanen: Klasseledelse og «fullført/ bestått». 6 Greveskogen videregående skole Tønsberg Antall elever: 1126 Antall ansatte: 199 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 70,2% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 4,3% Utdanningstilbud: Studiespesialisering, Musikk, dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, TAF, Arbeids- og hverdagslivstrening, Innføringsklasser Skolen er mest fornøyd med: • Den gode søkningen til skolen • Den store økningen i oppslutning om studietimen – 70-80 elever fyller biblioteket tirsdag ettermiddag, får matservering, gjør lekser sammen og får hjelp av andre elever som er hjelpelærere • Satsingen på skole- og klassemiljøet i Vg 1 med deltakelse i prosjektet Drømmeskolen • Synliggjøringen av AHT-elever med Grevemakeriet og samarbeid med russen • Grevefestivalen – markedsføringen av kvalitetene i musikk, dans, drama-miljøet • De gode resultatene i yrkesfagene • Den vellykkede innfasingen av topptilbudet i samfunnsfag Skolen følger opp og legger rapporten Mobbing i videregående opplæring til grunn sitt arbeid mot mobbing og uønsket adferd: • Deltakelse i prosjektet Drømmeskolen bidrar til etablering av inkluderende klassemiljøer som forebygger mobbing • Skolen har innført mer systematisk kartlegging av elever som sliter og hvorfor de sliter • Et aktivt skolemiljøutvalg bidrar til å bevisstgjøre elever om deres rettigheter og hvordan de skal gå fram hvis de blir mobbet og krenket • Rask og tett oppfølging av rektor i mobbesaker Skolens prioriteringer i utviklingsarbeidet inneværende skoleår: 1) Mer systematisk oppfølging av elever som sliter faglig eller personlig for å få enda flere til å fullføre og bestå videregående opplæring 2) Større vekt på god lærerpraksis, der lærerne selv foreslår og gjennomfører tiltak for å øke elevenes læringsutbytte 7 Holmestrand videregående skole Holmestrand Antall elever: 294 Antall ansatte: 61 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 69,7% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 2,7% Utdanningstilbud: Studiespesialiserende, studiespesialiserende med toppidrett, medier og kommunikasjon, helse- og oppvekstfag, restaurant og matfag, teknikk og industriell produksjon, påbygg I året som gikk er Holmestrand videregående skole mest fornøyd med: • Fraværet til elevene har gått ned fra skoleåret 2011-12 til 2013-14. Antall dager har gått ned fra 13,14 til 9,77 og antall timer har gått ned fra 27,26 til 22,56 i snitt. • Fraværet inneværende skoleår ser ut til å gå ytterligere ned. • Skolen hadde færre elever ved skoleslutt våren 2014 med IV og karakteren 1. Holmestrand videregående skole følger opp og legger rapporten Mobbing i videregående opplæring til grunn i sitt arbeid mot mobbing og uønsket adferd på følgende måte: • Skolen følger opp elevundersøkelsen hvert år med fokus på resultatene når det gjelder mobbing. Det jobbes kontinuerlig med forebygging av mobbing. • Alle tilfeller av mobbing eller krenkelser som skolen får informasjon om, blir tatt tak i omgående. Det gjennomføres samtaler med involverte eleve,r og det blir fattet vedtak om tiltak i hvert enkelt tilfelle. • Skolen arbeider kontinuerlig med elevmiljøet både i den enkelte klasse og gjennom felles sosiale tiltak ved skolen. Holmestrand videregående skole prioriterer dette høyest i utviklingsarbeidet inneværende skoleår: • Ved skolestart i år fikk alle elevene et motivasjonsforedrag med Marco Elsafadi. • Alle klassene utarbeidet egne klasseregler for hvordan vi skulle ha det i den enkelte klasse ved skolestart. • Økning av fullført og bestått ved økt innsats i forhold til de elvene som kun trenger litt ekstra i tillegg til all annen tilpasset og tilrettelagt undervisning. • Redusere fraværet ytterligere, ved å ha fokus på at kontaktlærerne er tettere på. Det opprettes kontakt med foresatte ved skolestart. Kontaktlærerne leverer en rapport på fravær og tiltak i den enkelte klasse til studierektor i slutten av hver måned. • Økt læringsutbytte spesielt i matematikk. Alle matematikklærerne deltar på Novemberkonferansen i Trondheim for å få nytt faglig påfyll og oppdatering i forhold til forskning. I tillegg har skolen fokus på å få færre elver med IV og 1 i standpunkt ved å konsentrere seg om de elevene som kun mangler litt for å bestå. • Økt søkertall ved å sørge for positiv omtale. • Vurdering gjennom erfaringsdeling av god praksis. I tillegg hadde skolen et foredrag med Marte Blikstad-Balas i ulike vurderingsformer og situasjoner. • Klasseledelse – læreren som leder i klassen. Hva kjennetegner den gode undervisningsøkta. 8 Horten videregående skole Horten Antall elever: 1066 Antall ansatte: 200 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 70,7% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 3,8% Utdanningstilbud: Design og håndverk, Elektrofag, Helse og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Studiespesialiserende (med toppidrett), Påbygging til generell studiekompetanse, Teknikk og industriellproduksjon, Arbeidslivs- og hverdagslivstrening Skolen er godt fornøyd med økningen i nærvær. Nærværsprosenten økte fra 91,7 i skoleåret 2012/2013 til 93,4 % i 2013/2014. Det viser at fokuset på nærvær og oppfølging av elever har gitt resultater. Videre er skolen svært godt fornøyde med karakterutvikling/resultater på Vg1 YF i matematikk og naturfag. Andelen bestått i fagene og i matematikk økte. Å være knutepunktskole for FYR har økt ppmerksomheten rundt fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Med fire FYR-bøtere innenfor fagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag som gode pådrivere i FYR-arbeidet, har dette gitt inspirasjon til økt samarbeid og fokus på yrkesretting av disse fagene. Skolen er videre svært godt fornøyd med medarbeiderundersøkelsen som viste gode målinger, og vi fikk et samleresultat på 24,3 på energimålingen og 24,2 på resultatmålingen. Det var en solid framgang fra året før. Skolen følger opp rapporten Mobbing i videregående opplæring på følgende måte: • Gjennom holdningsskapende arbeid og tett på. • Oppstartskurs/ innskolingsuke for alle elever Vg1 • Gjennom elevtjenesten med eksterne samarbeidspartnere (PPT, helsesøster osv): de besøker bl.a. alle Vg1 klasse i oppstarten • Fokus på §9a gjennom samarbeide med elevrådet og FUS • Dialogkonferanse med tema Psykisk helse • Psykisk helsedag for Vg1 • Relasjonskompetanse lærer- elev med fokus på det psykososiale læringsmiljø • Arrangementer i regi av elevrådet spesielt rettet mot skolemiljøet I utviklingsarbeidet for inneværende skoleår prioriterer skolen å følge opp det gode arbeidet som er startet med tanke på fullført og bestått, nærvær og lære mer. Arbeidet rundt oppfølging av de enkelte utdanningsprogram systematiseres. Det fokuseres videre på relasjonskompetanse og klasseledelse, og på bakgrunn av resultatene i elevundersøkelsen planlegger skolen også å ta opp igjen arbeidet med vurdering for læring. I dette arbeidet vil underveisvurdering og elevenes egenvurdering prioriteres. Arbeidet med FYR vil fortsatt være et satsningsområde for skolen. 9 Melsom videregående skole Stokke Antall elever: 280 Antall ansatte: 65 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 69,3% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 4% Utdanningstilbud: Naturbruk, medier- og kommunikasjon, studiespesialisering med toppidrett hest Melsom videregående skole kan i 2013/2014 vise til at ca. 80% av elevene som har et ordinært opplæringsløp fullførte og bestod. I tillegg formidlet skolen samtlige AHT - elever ut i et planlagt tilrettelagt tilbud etter fullført utdanning. Offisiell statistikk blir derfor 69,3% i og med at elever med grunnkompetanse regnes som ikke oppnådd kompetanse. I tillegg har skolen økt fokus på å forhindre mobbing, og resultatene fra elevundersøkelsen viser at tiltakene som er satt inn, virker. Som tiltak har skolen bl.a. tilsatt sosialpedagogisk rådgiver for å forsterke innsatsen med å være tettere på elevene. Melsom videregående skole prioriterer fortsatt klasseledelse samt ukentlig planlagt og målrettet utviklingsarbeid i klasselærerråd med henblikk på å forsterke lærernes relasjons- og fagarbeid i forhold til elevene. 10 Nøtterøy videregående skole Nøtterøy Antall elever: 574 Antall ansatte: 100 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 82,1% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 2,1% Utdanningstilbud: Helse- og oppvekstfag og studiespesialiserende program. Skolen er fornøyd med de mange særs gode eksamensresultatene både på studiespesialisering og helse- og oppvekstfag. I mange fag hadde skolen de beste resultatene i Vestfold. Det skolen er aller mest fornøyd med, er elevenes faglige utvikling. Elevene ved Nøtterøy videregående skole viste størst faglig utvikling gjennom skoleåret, «added value», og det er her vårt skolebidrag ligger. I skolens arbeid for å forebygge mobbing og uønsket adferd brukes både mobbemanifestet og rapporten Mobbing i videregående opplæring som viktige grunnlagsdokumenter. Skolen vektlegger å ha et systematisk og helhetlig arbeid rundt alle elevenes læringsmiljø og trivsel. I programmene «Gå smart på skolen» og «Smart skolestart 2014», vises dette blant annet gjennom konkrete tiltak for både å bygge opp og støtte den enkelte elev og samtidig ha fokus på læringsmiljøet i klasser og grupper. I tillegg jobber skolen med en helhetlig systematikk for hvordan skolen kan være en arena hvor alle støtter hverandre. Elevrådet og skolemiljøutvalget er viktige aktører i dette arbeidet, og skolen har strukturert innholdet i klassens time som ett av flere viktige tiltak i dette. Skolen legger også opp til økt samarbeid og kommunikasjon med foresatte, både planmessig og ellers når det er hensiktsmessig. Skolens høyeste prioritet i utviklingsarbeidet inneværende skoleår er å følge opp og videreutvikle programmet «Gå smart på skolen» med tanke på at elevene skal få flotte år på Nøtterøy videregående skole, og gå ut med en samlet kompetanse som gjør dem i stand til å håndtere og lykkes med livet utenfor skolen. I dette ligger også felles kompetanseløft for medarbeiderne våre, og utviklingsfokus i år er relasjonell klasseledelse. Det er lagt opp til både hele og halve dager med felles samlinger og ikke minst tid til erfaringsdeling på skolen. Skolen har i tillegg systematisert arbeidet rundt organisering av og innhold i klasseteammøter for alle klasser i vg1, dette for å sikre tett oppfølging av den enkelte elev og samtidig ha stort fokus på et positivt og støttende læringsmiljø både i klassen og på skolen generelt. Sist, men ikke minst, så ønsker lederteamet på Nøtterøy vgs i enda større grad å legge til rette for økt læring på skolen, og som en del av dette arbeidet har lederteamet sitt eget interne lederutviklingsprogram, ledet av dyktige rådgivere innenfor utdanning i VFK. 11 Re videregående skole Ramnes Antall elever: 731 Antall ansatte: 115 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 84,1% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 1,1% Utdanningstilbud:. Bygg og anleggsteknikk, idrettsfag, helse- og oppvekstfag, studiespesialiserende De siste årene har skolen hatt en jevn stigning i elevtall. Stadig flere søkere har Re videregående skole som sitt førstevalg etter grunnskolen. Dette er positivt i seg selv. Med fire paralleller i Vg1 og Vg2 på studiespesialisering inneværende år, og forhåpentligvis fire paralleller på alle tre trinn ST neste skoleår, er det muligh å tilby en større bredde i programfag. Det ser ut som satsningen på toppidrett gjennom mange år gir resultater. Skolen har økt fra to til fire paralleller på få år og har dermed fordoblet elevgrunnlaget på ST. På idrettsfag er elevtallet stabilt, og skolen har et godt ry som idrettsskole i Vestfold. Nesten halvparten av elevene våre er opptatt med idrett i skolegangen, enten ved at de går på idrettsfag eller ved at de er toppidrettselever, først og fremst på studiespesialisering. Bygg- og anleggsteknikk har hatt en liten nedgang i elevtall siste skoleår i forhold til foregående år, men skolen opplever at tilbudet innen Vg2 anleggsteknikk har styrket skolens posisjon. Det er oversøkning til dette tilbudet, og skolen får elever fra hele Vestfold. På helse- og oppvekstfag har skolen hatt suksess med Re-modellen, der elever både får yrkes- og studiekompetanse over tre år. Elevene strømmer til, og de bidrar til å heve attraktiviteten og statusen på programmet. Avdelingen har nå over 130 elever. Et økt elevtall er ikke mye verd dersom resultatene i den andre enden ikke hadde holdt tritt. Det skolen er aller mest stolte av, er de svært gode resultatene. Andelen fullført og bestått samt vår frafallsstatistikk er skolen svært stolt av. Ut fra hva man kan lese i rapporten fra NTNU, bør Re videregående skole, som andre skoler i Vestfold, jobbe med tydelig klasseledelse ut fra våre verdier. Skolen skal fortsette med de tiltakene som allerede er på plass, som f eks satsning på elevrådsarbeid, der trivsel og mobbing inngår. Videre skal skolen fortsatt ha temadag trivsel i oppstarten. Skolen ønsker å få enda tydeligere fram rutinene som gjelder i arbeidet mot mobbing. Arbeidet mot mobbing og uønsket adferd er et kontinuerlig arbeid som det må holdes fokus på hele tiden. Hvordan sakene som dukker opp håndteres, viser om skolen klarer å etterleve sine verdier i praksis. Dette er et tema både for ledergruppa, men også i samarbeidet med elevene gjennom skolemiljøutvalget. Inneværende skoleår prioriterer skolen arbeid innenfor klasseledelse og ro i timene. Dette er to sentrale satsingsområder på hele skolen. Her har Re videregående skole et forbedringspotensial. Det er enighet om å satse på noen få områder og gjøre det godt på disse. 12 Sande videregående skole Sande Antall elever: 465 Antall ansatte: 99 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 78% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 2,6% Utdanningstilbud: Design- og håndverksfag, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, helse- og oppvekstfag, idrettsfag, medier og kommunikasjon, studiespesialiserende, påbygg, arbeids og hverdagslivstrening Skolen er svært fornøyd med den utviklingen skolen har hatt de siste årene med færre sluttere, lavere elevfravær og flere fullført og bestått. Dette er en svært positiv utvikling for skolen. Når det gjelder elevundersøkelsen høsten 2013, har skolen totalt sett de beste resultatene av alle skolene i Vestfold. Spesielt gledelig er det at skolen har de mest motiverte elevene, og at Sande videregående skole er den skolen hvor elevene opplever mest støtte fra lærerne. Skolen hadde også den påbyggklassen der flest elever fullførte og bestod i 2013/2014. 80% av disse elevene fikk vitnemål. Sande videregående skole har også flere andre klasser der resultatet er 100% bestått, og det er meget gledelig. Skolen har det siste året jobbet godt med klasseledelse og relasjonsbygging mellom lærer og elev. Dette gir nå resultater i forhold til fravær, fullført og bestått, og det sees også på elevundersøkelsen. Det siste året har det vært relativt lite mobbing ved skolen, men en mobbesak er en for mye. Under listes noen av de tiltakene som skolen mener kan være med på å minske antall mobbesaker og som skolen prioriterer inneværende år: - MOT i alle klasser - Fokus på klasseledelse - Fokus på relasjonsarbeid lærer-elev og elev-elev - Aktiv bruk av §9A og skolens fokus på trivsel og null toleranse for mobbing - Psykiskhelsedag, nå i varetatt av MOT Skolen velger å prioritere høyest i utviklingsarbeidet inneværende skoleår • Videreføre arbeid knyttet til vurdering for læring • – God kvalitet på tilbakemelding/framovermelding – konkrete kjennetegn på måloppnåelse i alle fag • Videreføre god klasseledelse - Etter følgende prinsipper • Utvikling av en positiv og støttende relasjon • Etablering av struktur, regler og rutiner • Etablere kultur for læring i et fellesskap som støtter læring • Kontaktlærerollen • Fokus både på den enkelte elev og klassemiljøet, følge tett opp elevenes nærvær på skolen 13 Sandefjord videregående skole Sandefjord Antall elever: 2098 (dette inkluderer kvalifiseringskurset, innføringsklassen og Vg3 i skole) Antall ansatte: 380 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 77% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 3,4% Utdanningstilbud:. Design- og håndverksfag, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, service og samferdsel, helse- og oppvekstfag, restaurant og matfag, idrettsfag, studiespesialiserende, studiespesialiserende med formgivingsfag, påbygg, musikk, dans og drama, International Baccalaureate, arbeids og hverdagslivstrening Skolen er godt fornøyd med den gode innsøkning og med at antall elever som fullfører og består de siste årene har vært jevnt stigende. Dette viser at den bevisste satsningen for å forhindre frafall har gitt resultater. Det har også vært en meget god utvikling i elevenes nærvær. Videre er skolen godt fornøyd med den lave strykprosenten i fellesfag fremmedspråk, et meget høyt karaktergjennomsnitt i fagene samfunnsfag (3,85), psykologi (4,2) og det faktum at de fleste av karakterene på IB ligger over globalt snitt. I løpet av forrige skoleår ble skolene sertifisert som en dysleksivennlig skole. Dette skoleåret har skolen også hatt offisiell åpning av nytt tilbygg, H-bygget. Dette bygget gir meget gode rammevilkår for Elektrofag, AHT samt flere gode teorirom. Skolen følger opp rapporten Mobbing i videregående opplæring på følgende måte: • Holdningsskapende arbeid gjennom tett oppfølging i alle klasser og grupper av kontaktlærere • Skolestartopplegg hvor blant annet rektor møter alle nye klasser og orienterer om opplæringslova §9a og skolens fokus på trivsel og null toleranse for mobbing • Foreldremøter med blant annet fokus på elevenes psykiske helse • Psykisk helsedag for Vg1-elever med Mia Børjesson” Å være verdensmester i eget liv” • Skolens handlingsplan mot mobbing • Tipskasse der alle anonymt kan levere bekymringsmeldinger om mobbing • Skolen har eget mobbeombud • Miljøarbeiderne går inn i klassene og jobber med klassemiljøet over tid • Miljøarbeidere og miljøveieledere som overvåker miljøet og er tilgjengelig for elevene • Skolens ledelse har tett kontakt med elevrådet og trivsel og psykisk helse settes på agendaen • Overvåkning av nettsteder for å forebygge og hindre mobbing på sosiale medier • En kompetent og aktiv elevtjeneste • Hei-uke i regi av elevrådet Inneværende skoleår prioriterer skolen arbeid innenfor klasseledelse og vurdering for læring. Arbeidet følges opp gjennom: • Skolevandring og gode tilbakemeldinger på arbeidet i klasserommet og verksteder • Utvikling av kjennetegn på god kvalitet innenfor: – Ledelse – Elevatferd – Den gode timen • Fokus på nærvær gjennom: – Foreldrepålogging i SkoleArena – Forsentkommingslapp 14 Thor Heyerdahl videregående skole Larvik Antall elever: 1624 Antall ansatte: 310 Andel fullført og bestått i skoleåret 2013/2014: 81,5% Sluttere i skoleåret 2013/2014: 2,1% Utdanningstilbud: studiespesialiserende, idrettsfag, musikk og dans, påbygg, teknikk og industriell produksjon, helse- og oppvekstfag, bygg og anleggsteknikk, elektrofag, restaurant og matfag, service og samferdsel, medier- og kommunikasjon og arbeids- og hverdagslivstrening. Skolen fortsetter den positive utviklingen med gode tall innen fullført og bestått, og et lavt antall som slutter. Skoleåret 2013/2014 fullførte og besto 81,2 % av elevene ved THVS. Resultatet må ses i sammenheng med at elevene i Larvik kommune de siste fem årene har hatt en markant positiv utvikling i elevenes grunnskolepoeng. Et godt samarbeid med Larvik kommune, systematisk arbeid med overgang ungdomsskole – videregående skole, samt systematisk og langsiktig arbeid med fokus på å heve elevenes læringsutbytte gir resultater. Skolens arbeid med mobbing er ikke blitt endret vesentlig siste år. Det er lave mobbetall, og dette henger sammen med godt forebyggende arbeid og tilsvarende god håndtering av mobbesaker. Forebyggende arbeid har fokus på tidlig dialog med elevene om mobbing og skolens nulltoleranse. Skolen har et spesielt fokus på nettvett og digital mobbing, og miljøarbeider besøker alle Vg1 klassene ved oppstart. Videre følger skolen kontinuerlig med på hva som skjer i sosiale medier. Skolen har inneværende år prioritert Klassens time der elevmiljø er et tema som tas opp regelmessig. Ved skolen er det for inneværende år et prioritert innsatsområde å få elevene i praksis i faget Prosjekt til fordypning, Vg2, med det mål å etablere flere lærlingplasser. Videre jobbes det systematisk for å forbedre samarbeidet med opplæringskontorene og bedrifter der målsettingen er å få flere elever fram til fagbrevkompetanse. Det er etablert et 3-årig realfagsløp for elever som har høy motivasjon innen realfag og forskning. I samarbeid med Larvik kommune er det etablert et Newtonrom der målet er å bidra til å styrke realfag og teknologiske fag i skolen i tråd med læreplanene. Mer praktisk læring og flere spennende oppgaver for elevene skal stimulere til bedre mestring. Dette sees som et ledd i en større realfagsatsing i Larvik og Vestfold. Det jobbes systematisk og målrettet på flere avdelinger for å redusere elevenes fravær. Det er videre et mål å utvikle elevdemokratiet. Her er det fokus på å involvere elevrådet og tillitsvalgte i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet. Arbeidet er forankret hos skolens ledelse som følger opp elevrådet og tillitsvalgte i dette arbeidet. 15 Skolen for sosialmedisinske institusjoner (SMI) Antall elever: 47 elever på videregående, nivå med elevstatus på en av fylkets videregående skoler. Varierende antall elever fra grunnskole- og videregående nivå som er innlagt i helse- eller barnevernsinstitusjoner. Snitt 10 elever i uka. Antall ansatte: 36 Sluttere i skoleåret 2013/2014: 1,9% Utdanningstilbud: Hovedsakelig fellesfag på studiespesialisering og yrkesfag vg1, vg2, vg3. Elever på grunnskolenivå følger fagplanen for sitt alderstrinn. Skolen har lyktes med: − Lavt frafall − Sammen med skoleeier har skolen revidert gjeldene prosedyrer knyttet til opplæring for barn og unge pasienter i helseinstitusjon. Arbeidet er gjennomført for å sikre at barn og unge pasienter i helseinstitusjon får den opplæringen de har rett til i henhold til opplæringsloven med forskrifter og for å sikre at saksbehandlingsreglene for spesialundervisning blir ivaretatt i prosedyrene. − Innarbeidet felles strukturer og rutiner for å sikre elevenes læringsutbytte. Skolens arbeid mot mobbing: − Ingen elever har varslet om mobbing, og det fremkom heller ikke mobbing i elevundersøkelsen. − Lærere er tett på elevene, og det arbeides daglig med det sosiale miljøet for å sikre et trygt og godt læringsmiljø. Inneværende skoleår har skolen hovedfokus på følgende utviklingsmål: Elevene opplever mestring, personlig utvikling og læring daglig. Konkretisert: - alle har strukturer, rutiner i det daglige arbeidet og i forhold til opplæringslov og forvaltning - alle avholder læringsdialogen tuftet på læringsmål og vurdering for læring - alle deler kunnskap for å opprettholde og styrke kvalitet på opplæringen Medarbeiderne opplever et godt og profesjonelt arbeidsmiljø som preges av utviklende tilbakemeldingskultur. Konkretisert: - medarbeiderskapet pleies - det gis konstruktive tilbakemeldinger - alle deler og oppsøker informasjon - alle tar ansvar for egen faglige utvikling - alle handler i henhold til lærernes profesjonsetiske plattform 16 Fagopplæring Fylkeshuset, Tønsberg Antall lærlinger 2013: 1596 2014: 1805 Antall lærekandidater 2013: 201 2014: 203 Antall ansatte: 11,5 stilling Antall lærefag: 80 Andel hevinger 2013. 9,1% 2014: 6,7 % Fagopplæring ser seg særlig fornøyd med to resultater for 2014: 1. Økning i antall formidlede søkere til lære- og opplæringskontrakter 2. Markant nedgang i antall hevinger av lære- og opplæringskontrakter. Inngangen av 2014 viste 119 flere søkere til læreplasser sammenlignet med 2013. 1069 unge og voksne søkte på lære- eller opplæringsplass. Ved utgangen av november var 80 % av søkerne formidlet til ordinær lære- eller opplæringsplass, 72 er tatt inn på Vg3 fagopplæring i skole, og 100 er tilbake i skolene for kvalifisering til andre løp. Samtidig som det har vært en stor økning i formidling til lærekontrakt, viser også tallene at det har vært nedgang i forhold til antall hevinger. Sammen med opplæringskontorene og lærebedriftene har fagopplæring siden 2012 arbeidet målrettet for å være tett på og ha møter med lærlinger som befinner seg i faresonen. Resultatet av dette arbeidet viser seg i form av en jevn nedgang på antall hevinger av lærekontrakt. Fagopplæring har til hensikt å prioritere særlig to oppgaver i 2015: 1. Sammen med opplæringskontorene og lærebedriftene fortsette arbeidet med å skaffe flere læreplasser 2. Samarbeid om det fire-årige løpet med både skolene, opplæringskontorene og lærebedriftene. På alle arenaer ønsker fagopplæring å holde fram samfunnsmandatet om å skaffe flere læreplasser. I 2015 vil denne jobben særlig være rettet mot de store offentlige virksomhetene i Vestfold som kommer til å bli utfordret på å ta inn en eller flere lærlinger. Videre skal det prioriteres å skape og opprettholde gode samhandlingsarenaer mellom skolene, opplæringskontorene og lærebedrifter, slik at hele opplæringsløpet ses i sammenheng. Samarbeidet om oppfølging av kandidatene gjennom hele læretiden bidrar til reduksjon i frafall og hevinger, og det er Vestfoldsamfunnet tjent med. 1.5 Opplæring i kriminalomsorgen Opplæringsloven § 13-3, fjerde ledd fastsetter fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring for innsatte. Fylkeskommunene har også ansvaret for å gi grunnskoleopplæring til innsatte som har rettigheter til det, og som vil ha slik opplæring under soning. Det er fylkesmannen i Hordaland som på vegne av Staten forvalter ressurser til opplæring innenfor kriminalomsorgen. Vestfold fylkeskommune overfører i sin helhet tildelingene til skolene som har ansvar for opplæring i fylkets fengsler: Færder videregående skole (Sem fengsel, SVF Berg avdeling og oppfølgingsklassen) Horten videregående skole (Bastøy fengsel, NVF Hof avdeling og NVF Horten avdeling) Thor Heyerdahl videregående skole (SVF Larvik avdeling og Sandefjord fengsel). Det gis tilbud om opplæring i alle fengslene i Vestfold. 17 1.6 Voksenopplæring Voksne søkere over 25 år med rett til videregående opplæring har sin rett hjemlet i Opplæringsloven §4A-3: «vaksne som har fullført grunnskole eller tilsvarande, men som ikkje har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Første punktum gjelder vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan blant annet oppfyllast ved fjernundervisning». I skoleåret 2013/2014 var det 857 søkere til voksenopplæring i Vestfold. Det er ingen indikasjoner på at antall søkere vil endre seg vesentlig framover. Vestfold fylkeskommune gir opplæringstilbud i eget ressurssenter; Kompetansebyggeren Vestfold (som organisatorisk ligger under Greveskogen videregående skole). Vestfold fylkeskommune benytter også Folkeuniversitet, andre private tilbydere og andre videregående skoler i fylket for videregående opplæring av voksne. Omtrent 80 % av de voksne som er formidlet via fylkeskommunen, får sin opplæring på Kompetansebyggeren Vestfold. 1.7 Eksamenskontoret Eksamenskontoret er en seksjon i Utdanningsavdelingen. Eksamenskontoret har ansvar for organisering og utvikling av lokalt gitt eksamen på fylkesnivå og ansvar for gjennomføring av eksamen for privatister. Gjennom samarbeidet med de videregående skolene, fagmiljøene og andre fylker bidrar eksamenskontoret til å videreutvikle og kvalitetssikre eksamen. Eksamenskontoret utarbeider en rekke felles styringsdokumenter som regulerer lokalt gitt eksamen i Vestfold. Et hovedmål for eksamenskontoret er å bidra til å øke andelen av elever/privatister som fullfører og består utdanningen. Tabell 1: Antall privatister, privatisteksamener og lokalgitte eleveksamener 2011/2012 2012/2013 2013/2014 Totalt antall privatister 2781 2993 3307 Antall skriftlige eksamener privatister 3263 3565 3719 Antall muntlige eksamener privatister 1864 1926 1923 Totalt antall privatisteksamener 5127 5491 5642 Totalt antall elever* 4271 4876 4576 657 725 893 Tverrfaglige-praktiske eksamener elever 1485 1655 1516 Muntlig eksamener elever 2129 2496 2167 Totalt antall eleveksamener 4271 4876 4576 Totalt antall eksamener elev og privatist 9 398 10 367 10 218 Skriftlige eksamener elever** *Antall elever x eksamen, dvs en elev gir en eksamen **Økning i uttrekksfag skyldes økt antall elever trukket til eksamen. 18 1.8 Kompetansesenter for læringsutvikling – KLU KLU Administrasjon i Tønsberg Består av tjenesteområdene: Oppfølgingstjenesten (OT) og PP-tjenesten (PPT) Antall ansatte: 48 Virksomhetsleder, OT-leder og PP-leder. 22 rådgivere i OT og 23 rådgiver i PPT. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 2013/2014: • Hovedfokus: PPTs lovpålagte oppgaver, sakkyndighetsarbeid og prosjekt psykisk helse. • Sakkyndighetsarbeidet våren 2014 var preget av ny inntaksforskrift. Det førte til mye tidsbruk til intern opplæring, men har gitt resultater i både en betydelig reduksjon i antall sakkyndige vurderinger knyttet til inntaket (276 færre enn i 2013/2014) og en reduksjon i omfanget av søknader om spesialundervisning. • Prosjekt psykisk helse: Fylkestinget vedtok våren 2013 at det skulle bevilges penger til et 3årig prosjekt knyttet til psykisk helse og frafall i videregående skole. Målet med prosjektet er å bidra til å hjelpe sårbare elever å ivareta sin psykiske helse, slik at de er bedre rustet til å nå sine opplæringsmål. Prosjektet er godt i gang. Det jobbes på flere nivåer: Etablere samarbeid med spesialisthelsetjenesten, etablere tverrfaglige samarbeidsarenaer med kommunene, etablere samarbeid på skolene og internt i VFK, tilbud om kurs og foredrag, tilbud til enkeltelever om samtaler og tilbud om grupper til elever som strever med sin psykiske helse. Oppfølgingstjenesten (OT) 2013/2014: • Målgruppe: Ungdom utenfor opplæring eller arbeid til og med året de fyller 21 år. • Formål: Tilby opplæring, arbeid eller tiltak som fører frem til opplæring eller arbeid. • Oppgaver og tiltak: Kontakte alle ungdommene. Tilby veiledning, arbeidsutplassering og opplæring ved OT-avdeling. Være tett på og følge opp ungdom. • Samarbeid: Sikre tverretatlig samarbeid med instanser som har medansvar for målgruppen. • Organisering: OT-avdelinger i Sande, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. • Antall i målgruppen: OT undersøkte 2424 ungdommer, av disse kom 1110 i målgruppen. • Resultater med målgruppa på slutten av skoleåret: 34 ungdommer var ukjente, 352 ungdommer var i opplæring, på utplassering og arbeidstrening. 355 ungdommer gikk til rådgivning. Av 707 ungdommer som hadde direkte kontakt med, vendte 267 tilbake til opplæring, 47 kom over i ordinært arbeid og 72 ungdommer gikk over i NAV-tiltak. Noen utvalgte prioriteringer for skoleåret 2014/2015: PPT • Videreutvikle og kvalitetssikre PPTs systematiske arbeid mot skolene. • God kvalitet i arbeidet med tilpasset opplæring, tilrettelagt opplæring, spesialundervisning og ny inntaksforskrift. • Prosjekt psykisk helse. • Videreutvikle kompetanse knyttet til sansetap og AHT. OT • • • • Bistå ungdom i tilbake til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Bistå i frafallsforebyggende arbeid. Ha en effektiv organisering og være en endringsdyktig aktør. Ha høy kvalitet på de tjenestene OT ufører. 19 1.9 Folkehøyskolen Skiringssal folkehøyskole Sandefjord Antall elever: 100 Antall ansatte: 23 Sluttere i skoleåret 2013/2014: 6 % Utdanningstilbud: Multisport & Friluftsliv, Filmproduksjon, Teater & Musikal, Klesdesign, Tegning, Maling og Kunstreise, Interiør & Arkitektur, Musikkproduksjon & Låtskriving I året som gikk er skolen mest fornøyd med å ha: • Utviklet flere av linjene ved skolen og gjennomført flere undervisningsreiser • God søknad til skolen • God og robust økonomi • Lavt sykefravær (4,1%) • Store forbedringer med bygningsmassen • Veldig gode tilbakemeldinger i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (høst 2013) • Veldig gode tilbakemeldinger fra elevene I utviklingsarbeidet inneværende skoleår prioriterer skolen arbeid med: • Lavt frafall • God hverdagskvalitet • Utvikle og spisse linjefagene 1.10 Fagskolen Fagskolen i Vestfold Horten Antall studenter: 241 Antall ansatte: 12 Sluttere i skoleåret 2013/2014: 58 studenter Utdanningstilbud: Automatisering, elektronikk, elkraft, helse, aldring og aktiv omsorg, psykisk helsearbeid og rusarbeid, maskinoffiser og dekksoffiser I året som gikk er Fagskolen i Vestfold mest fornøyd med at kvalitetssystem ble sertifisert av DNV i juni 2014. Fagskolens studenter har en gjennomsnittsalder på ca 30 år. Skolen følger godt med slik at de kan være i forkant eller tidlig ut hvis det oppdages aktivitet som kan føre til mobbing. Prioritert i utviklingsarbeid inneværende skoleår: Det er vedtatt at Fagskolen i Vestfold skal forhandle om en avtale for å flytte skolen til Bakkenteigen. Det blir viktig å få til en god avtale for skolen samtidig som en god gjennomføringsplan i forståelse med Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil være med på å sette rammene for en framtidsrettet fagskoleutdanning i regionen. 20 2 LÆRINGSMILJØ I Norge tilbringer barn og unge omkring 13 000 timer i grunn- og videregående opplæring. I denne betydningsfulle tiden i livet er skolen og klasserommet en svært viktig utviklings- og læringsarenaen og i kunnskapsgrunnlag til regional plan for et helhetlig opplæringsløp 1 legges det til grunn at et godt læringsmiljø på de arenaene der barn og unge skal lære er helsefremmende. Læring kan defineres som en aktivitet der en person tilegner seg ny eller endrer og forsterker eksisterende kunnskap, atferd eller ferdigheter 2. Læring skjer ved at tenkning, følelser og motivasjon utvikles gjennom et samspill. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til at læring skjer, og forskning viser bl.a. at i tillegg til god relasjon mellom lærere og elever eller instruktører og lærlinger er trygghet også viktig for å fremme gode læringsprosesser 3. Summen av disse og flere faktorer omtales ofte som læringsmiljø. Den videregående opplæringen gir muligheter til å realisere det potensial for faglig læring og sosial utvikling som finnes i ungdommen, dersom læringsmiljøet og opplæringen skaper trygge og utfordrende rammer. Elever og lærlinger lærer når de møter lærere og instruktører som etablerer inkluderende læringsmiljøer, som har en strukturert og differensiert opplæring, som har god faglig kunnskap og som sammen med andre lærere og instruktører reflekterer omkring utfordringer de står i og omsetter forbedringsforslag til handling. Den videregående skolen skal ivareta tre opplæringsprinsipp: 1. Skolen skal være inkluderende slik at alle elever får et forsvarlig eller tilfredsstillende opplæringstilbud. 2. Skolens opplæringstilbud skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. 3. Opplæringen skal være likeverdig slik at ingen får et bedre eller dårligere opplæringstilbud enn andre. Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp som skal ligge til grunn for all opplæring. Tilpasset opplæring er en måte å forstå undervisning og læring på. Det handler om den enkelte skoles arbeid for at elevene får best mulig utbytte av opplæringen og kan for eksempel gjelde: organisering av opplæringen, valg av arbeidsmåter og metoder, variasjon i arbeidsoppgaver, bruk av lærestoff, variasjon i bruk av læringsstrategier, ulikt tempo og progresjon i opplæringen, vanskegrad i oppgaver og ulik grad av måloppnåelse. De aller fleste elevene i videregående opplæring får tilpasset opplæring i den ordinære opplæringen. Noen elever har imidlertid så spesielle behov for tilpasning av opplæringen at de har rett til spesialundervisning, jf opplæringsloven § 5-1. Dersom den ordinære opplæringen er godt tilpasset elevenes ulike forutsetninger og innholdet og organiseringen av spesialundervisningen er av god kvalitet, vil behovet for spesialundervisning kunne reduseres. I en bred forståelse av læringsmiljø inngår både den faglige læringen og den sosiale utviklingen som viktige forutsetninger for et godt læringsmiljø – og det er denne forståelsen som legges legges til grunn her. Et godt læringsmiljø er en av flere viktige forutsetninger for å fremme en opplæring som er tilpasset elevenes evner og forutsetninger og i dette kapitelet presenteres resultater som omhandler indikatorer som har betydning for faglig læring og sosial utvikling. Resultatene er hentet fra elev- og lærlingundersøkelsen. Før resultatene fra elev- og lærlingundersøkelsene presenteres er det viktig å understreke at resultatene i prinsippet gir et øyeblikksbilde av hvordan elevene og lærlingene opplever sitt lærings- og arbeidsmiljø. Resultatene gir ikke et endelig bilde eller svar på de ulike problemstillingene. Videre er det også viktig å påpeke at resultatutvikling under 2 % statistisk sett kan forklares med at den er tilfeldig eller ikke signifikant. Resultatutvikling under 2 % omtales derfor som tendenser. 1 Vestfold fylkeskommune (2014) – Kunnskapsgrunnlag for et helhetlig opplæringsløp NOU 2014: 7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag: Schacter mfl. 2009, 2011 3 NOU 2014: 7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag: Schneider og Stern 2012, Greeno 2006 2 21 På grunn av revisjoner både av elev- og lærlingundersøkelsen høsten 2013, er det kun to års historikk å vise til for begge undersøkelsene. Både elev- og lærlingeundersøkelsen ble gjennomført høsten 2013 og høsten 2014. 2.1 Resultater fra elevundersøkelsen Direktoratet krever at elevundersøkelsen gjennomføres en gang hvert år, og at den er obligatorisk for Vg1elever. I Vestfold er det tradisjon for at alle elevene i videregående skole inviteres til å delta, og høsten 2014 var det en svarprosent på drøye 85 %. Det nasjonale snittet for deltakelse var drøye 87 %. Høsten 2014 var det 7296 elever fra Vg1, Vg2 og Vg3 som deltok i elevundersøkelsen. Resultatene presenteres samlet for de tre nivåene. De følgende syv indeksene er basert på obligatoriske spørsmålene i elevundersøkelsen høst 2013 og høst 2014. Indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle ett og samme fenomen eller tema. De fire første indeksene med spørsmål er som følger: 1) Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Jeg ber læreren om hjelp hvis det er noe jeg ikke får til 2) Vurdering for læring Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene? Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 3) Mestring Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? 4) Elevdemokrati og medvirkning Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? I tabell 2 vises resultater på de fire indeksene som er listet opp over. Svaralternativene i disse indeksene er rangert fra 1 – 5, med 1 som lavest nivå (dårligste resultat) og 5 som høyeste nivå (beste resultat). I tabellen er Vestfold (V) sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene (N). 22 Tabell 2: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på nivåene 4 og 5 Nr 1 2 3 4 Støtte fra lærer Vurdering for læring Mestring Elevdemokrati og medvirkning Høst 2013 V N 74,9 81,2 42,4 53 75,1 78 39,2 49,3 V Høst 2014 79,4 45,4 78,4 45,6 N 84,9 56,5 80,7 53,8 Kilde: Udir Tabellen viser at det for Vestfold er en signifikant positiv utvikling innenfor alle de fire indikatorene fra høst 2013 til høst 2014. Spesielt positivt er det å merke seg utviklingen for indikatoren «Elevdemokrati og medvirkning». Fra 2013 til 2014 har andelen av elever som opplever at de blir lyttet til og får medvirke økt med 6,4 %. Til tross for den positive utviklingen ligger resultatene i Vestfold noe under det nasjonale snittet på alle indikatorene. Den femte obligatoriske indeksen er: 5) Læringskultur Det er god arbeidsro i timene. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. I tabell 3 sammenliknes Vestfold med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene på indeksen Læringskultur. Svaralternativene i indeksen er rangert på fem nivå, fra helt enig til helt uenig. Tabell 3: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på det mest positive nivået (helt enig). Høst 2013 Nr 5 Læringskultur V 19,7 N 26,3 Høst 2014 V N 26,8 33,7 Kilde: Udir Indeksen Læringskultur består bl.a. av indikatoren arbeidsro. Dette er en indikator der resultatene i Vestfold historisk sett har vært en del dårligere enn den nasjonale resultatet. Dårligere i den forstand at færre av elevene i Vestfold opplever at det er god arbeidsro i timene. Som tabell 3 viser har det vært en positiv utvikling både i Vestfold og nasjonalt, men resultatet i Vestfold ligger fortsatt noe under det nasjonale snittet. Den sjette obligatoriske indeksen er: 6) Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Har du blitt mobbet av: -elever i gruppa/klassen? -andre elever på skolen? -en eller flere lærere? -andre voksne på skolen? 23 I tabell 4 er Vestfold sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene på indeksen «Mobbing på skolen». Svaralternativene i indeksene er rangert på fem nivå, fra ikke i det hele tatt til flere ganger i uken. Tabell 4: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på det mest positive nivået (ikke i det hele tatt) Høst 2013 Nr 6 Mobbing på skolen V 90 N 85,2 Høst 2014 V N 90,1 86,4 Kilde: Udir Som tabellen viser var resultatene for denne indeksen forholdsvis stabil fra 2013 til 2014. Det er positivt at andelen av elever som høsten 2014 svarer at de ikke i det hele tatt blir mobbet på skolen er 3,7 % høyere i Vestfold enn snittet nasjonalt. Den syvende obligatoriske indeksen er: 7) Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) I tabell 5 er Vestfold sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene på den syvende indikatoren, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Tabell 5: Resultat fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent Høst 2013 Nr 7 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) V 2,7 N 4,5 Høst 2014 V 2,4 N 4,1 Kilde: Udir Selv om tendensen er svak positiv, er resultatene for denne indikatoren forholdsvis stabil i Vestfold fra 2013 til 2014. Resultatet i Vestfold er mer positivt enn det nasjonale. Tallgrunnlag for høst 2014 viser imidlertid at de 2,4 % av elevene i Vestfold som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere utgjør 167 elever. Selv om det er en nedgang fra 192 elever i samme gruppe fra høsten 2013, så er det allikevel mange elever som oppgir at de opplever mobbing. 2.2 Resultater fra lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen har vært obligatorisk for fylkeskommunen å gjennomføre fra høsten 2013. Den gjelder for både lærlinger og lærekandidater. I undersøkelsen gjennomført 2014 var det drøye 46 % av de inviterte lærlingene og lærekandidatene som besvarte undersøkelsen. Snittet nasjonalt var snaue 55 %. I resultater fra lærlingundersøkelsen fokuseres det på tre temaer, og det er svar på spørsmål knyttet til disse temaene som blir presentert her. Temaene er: - Støtte fra instruktør/veileder og opplæringskontor - Mobbing - Medvirkning i planlegging av opplæring/arbeid 24 Det er andre-års lærlinger og lærekandidater som blir invitert til å delta i lærlingundersøkelsen. Denne gruppen utgjør omtrent halvparten av alle lærlinger/lærekandidater som har kontrakt. I undersøkelsen som ble gjennomført i 2013, var det 501 lærlinger og lærekandidater som svarte på undersøkelsen. I 2014 var det 452 lærlinger og lærekandidater som svarte på undersøkelsen. 2.2.1 Støtte fra instruktør/veileder og opplæringskontor På arbeidsplassen er det instruktør/veileder som skal gi den daglige opplæringen. I tillegg skal opplæringskontorer ha jevnlig oppfølging av lærling/lærekandidat i medlemsbedrift. Av de som har svart på lærlingeundersøkelsen, har 83 % kontrakt med et opplæringskontor, og får opplæringen sin i en medlemsbedrift. De resterende 17 % har kontrakt med selvstendig godkjent lærebedrift. Tabell 6 viser hvordan lærlingene og lærekandidatene opplever støtten de får fra instruktør/veileder. Tabell 6: Støtte fra instruktør/veileder – tall oppgitt i prosent Får du hjelp og støtte fra instruktør/veileder eller leder dersom du trenger det? Høst 2013 Høst 2014 V N V Svært ofte eller alltid 60,9 61,3 60,6 Nokså ofte 26,6 25,7 26,9 Av og til 9,7 8,9 8,3 Nokså sjelden 2,6 2,9 3,1 Svært sjelden eller aldri 0,2 1,2 1,1 N 60,1 26,1 9,3 3,0 1,5 Kilde: Udir Det er svært positivt at det er en høy prosentandel av lærlinger/lærekandidater som oppgir at de får støtte og hjelp av instruktør/veileder. Denne andelen er lik for Vestfold og nasjonalt nivå, og den er stabil sammenlignet med 2013. Det legges vekt på å følge opp hvordan lærlingene og lærekandidatene opplever oppfølgingen fra opplæringskontorene. Tabell 7 viser hvor fornøyd lærlinger/lærekandidater er med oppfølgingen fra opplæringskontorene. Tabell 7: Oppfølging/støtte fra opplæringskontor – tall oppgitt i prosent Er du fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontoret? 2013 V Svært godt fornøyd 34,5 Nokså fornøyd 31,6 Verken fornøyd eller misfornøyd 23,5 Nokså misfornøyd 8,1 Svært misfornøyd 2,4 N 29,4 36,7 23,0 6,7 4,1 V 26,3 38,1 22,6 8,8 4,2 2014 N 30,3 39,9 20,5 5,9 3,4 Kilde: Udir Svarprosenten samlet for Svært godt fornøyd og Nokså fornøyd viser at majoriteten av lærlingene og lærekandidatene i Vestfold er fornøyd med støtte og veiledning fra opplæringskontorene. Det er allikevel 25 litt lavere prosent i 2014 enn i 2013. Seksjon for Inntak og Fagopplæring jobber målrettet sammen med opplæringskontorene for å heve kvaliteten og hyppigheten på oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater. 2.2.2 Mobbing på arbeidsplassen I tabell 8 og 9 er Vestfold sammenliknet med det nasjonale snittet for alle fylkeskommunene når det gjelder Mobbing på arbeidsplassen. Svaralternativene er rangert på fem nivå, fra ikke i det hele tatt til flere ganger i uken. Tabell 8: Spørsmål om mobbing på arbeidsplassen – tall oppgitt i prosent for svarandel på det mest positive nivået (ikke i det hele tatt) Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Høst 2013 V N Ikke i det hele tatt 85,4 84,8 V 86,1 Høst 2014 N 84,9 Kilde: Udir Tabell 9: Andel lærlinger og lærekandidater som har opplevd mobbing på arbeidsplassen de siste månedene – tall oppgitt i prosent for svarandel på de tre minst positive svaralternativene samlet (2-3 ganger i måneden, omtrent en gang i uken, flere ganger i uken) Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Høst 2013 V N 2-3 ganger i måneden 2,4 3,2 eller oftere V 2,3 Høst 2014 N 3,0 Kilde: Udir Som tabellene viser er lærlingenes og lærekandidatenes opplevelse av mobbing på arbeidsplassen forholdsvis stabil. Som tabell 8 viser er det ikke signifikant forskjell på andelen av lærlinger og lærekandidater som i 2013 g 2014 opplever at de ikke i det hele tatt blir mobbet på arbeidsplassen. Tabell 9 viser at andelen av lærlinger og lærekandidater som har opplevd å bli mobbet på arbeidsplassen de siste månedene er noe lavere i Vestfold enn i landet for øvrig. Tallgrunnlaget viser allikevel at det er 10 personer i 2014 som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden, en gang i uken eller oftere. I 2013 var dette tallet 12 personer. . 26 2.2.3 Medvirkning i planleggingen av opplæring i bedrift Det er viktig at lærlinger og lærekandidater blir inkludert og aktivt medvirker i planlegging av arbeidet/opplæringen som en faktor i et godt læringsmiljø. Opplæringslova fastslår i § 3-4 at elevene, lærlinger og lærekandidater skal være aktivt med i opplæringen. Tabell 10: Medvirkning i planlegging av arbeidet – tall oppgitt i prosent Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? (§3-12) Høst 2013 V N Svært ofte eller alltid 17,0 17,2 Nokså ofte 37,1 36,3 Av og til 29,4 29,7 Nokså sjelden 12,4 11,6 Svært sjelden eller aldri 4,1 5,2 V 20,8 30,3 31,4 11,5 6,1 Høst 2014 N 17,2 35,6 30,6 11,3 5,3 Tar arbeidsgiveren hensyn til dine synspunkt når dere planlegger opplæringen?(§3-12) Høst 2013 Høst 2014 V N V N Svært ofte eller alltid 21,5 20,2 23,8 19,9 Nokså ofte 40,1 38,2 38,3 39,0 Av og til 26,6 28,7 24,9 28,1 Nokså sjelden 7,8 8,4 8,1 8,2 Svært sjelden eller aldri 4,0 4,5 4,9 4,8 Kilde: Udir Tabellen viser at det er noe nedgang i prosentandelen lærlinger og lærekandiater som oppgir at de deltar aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet sitt, når man ser på resultatene fra 2013 mot 2014 for Vestfold, samlet for svarlaternativene Svært ofte eller alltid og Nokså ofte. Det er rundt halvparten av de som svarer som oppgir at de opplever dette, noe man kan anse for å være en for lav prosent. Det er allikevel positivt at flere av de som blir inkludert i planleggingen opplever at deres synspunkter blir tatt hensyn til av arbeidsgiver. 2.3 Oppsummering av resultatene fra elev- og lærlingundersøkelsen Siden spørsmålene i elev- og lærlingundersøkelsen ikke er gjennomgående, er ikke resultatene direkte sammenliknbare. Resultatene som er presentert i kapittel 2.1 og 2.2 viser allikevel at det er positive resultater og positive tendenser på flere indekser og indikatorere både i elev- og lærlingundersøkelsen. Både elevene, lærlingene og lærekandidatene oppgir at de i snitt opplever noe mindre mobbing i 2014 enn i 2013. Det er en noe mer positiv tendens blant elevene med tanke på opplevelse av mobbing på skolen enn andelen av lærlinger og lærekandidater som opplever mobbing på arbeidsplassen. De øvrige indikatorene er mer ulike og derfor vanskelig å sammenlikne direkte. Resultatene kan allikevel tyde på at det er en noe økende andel av elever, lærlinger og lærelandidater som opplever at de får være med å medvirke i planlegging og vurdering av eget arbeid. 27 Det er en økende andel av elever som oppgir at de opplever støtte fra lærer. Selv om spørsmålene er noe ulike i elev- og lærlingundersøkelsen, kan det se ut som om det er en noe høyere andel av lærlingene og lærekandiatene som opplever at de får god støtte av instruktør/veileder. Til tross for positiv utvikling og tendens på flere av indeksene og indikatorene i elev- og lærlingundersøkelsen, er det, for å sikre et godt lærings- og arbeidsmiljø som bidrar til faglig læring og sosial utvikling, viktig at det jobbes videre og målrettet både i skole og i bedrift for å forbedre resultatene på disse områdene. 28 2.4 Sektorens resultatmål vedrørende læringsmiljø Fylkestinget i Vestfold har vedtatt resultatmål vedrørende elevmedvirkning og mobbing. Både elevmedvirkning og mobbing er viktige faktorer i læringmsiljøet. I tabell 11 presenteres resultatene fra elevundersøkelsen som omhandler disse faktorene. Resultatene presenteres skolevis og i sum for Vestfold. Resultatmålene er som følger: Elevmedvirkning: − Skoler med økende andel elever som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene – 100 % Mobbing, elever: − Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet – 100 % Mobbing, lærere: − Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet av lærer – 100 % Tabellen viser i hver sin kolonne resultatene for de ulike målene. Tabell 11: Resultater fra elevundersøkelsen – tall oppgitt i prosent for svarandel på nivåene i alle eller de fleste fag og i mange fag (elevmedvirkning) og ikke i det hele tatt (mobbing) Skole Færder vgs År 2013 2014 Greveskogen vgs 2013 2014 Holmestrand vgs 2013 2014 Horten vgs 2013 2014 Melsom vgs 2013 2014 Nøtterøy vgs 2013 2014 Re vgs 2013 2014 Sande vgs 2013 2014 Sandefjord vgs 2013 2014 Thor Heyerdahl vgs 2013 2014 Snitt Vestfold 2013 2014 Elevmedvirkning 40,1 40,6 26,8 26,6 43,9 43,3 33,7 40,3 31,6 41,4 24 26 35,6 40,4 31,8 31,5 28,3 33,5 33,6 41,1 31,9 35,9 Mobbing, elever 87,8 87,7 90,6 90,2 88,4 88,2 90,7 92,8 92,3 88,2 89,4 89,5 89,3 90,5 92,4 90,7 89,9 91,1 90,0 88,1 90,0 90,1 Mobbing, lærere 90,8 91,6 91,2 92,6 92,1 94,4 92,8 93,0 93,0 93,1 91,6 94,1 92,1 93,3 96,0 96,1 90,6 89,6 91,4 91,6 91,9 92,2 Kilde: Udir Som tabellen viser er det syv av de videregående skolene som har positiv utvikling eller tendens for indiaktoren Elevmedvirkning. Dette er Færder, Horten, Melsom, Nøtterøy, Re, Sandefjord og Thor Heyerdahl videregående skole. 29 Tabellen viser videre at det er fire av skolene som har positiv utvikling for indikatoren Mobbing, elever. Dette er Horten, Nøtterøy, Re og Sandefjord videregående skole. Den indikatoren som har de mest positive resultatene med tanke på å oppfylle resultatmålet, er Mobbing, lærere, som viser at ni av skolene har en positiv utvikling/tendens. Det er bare utviklingen ved Sandefjord videregående skole som ikke er positiv. Samlet viser disse resultatene at det er tre av de videregående skole som har positive resultater/tendens på alle de tre resultatmålene. Disse skolene er Horten, Nøtterøy og Re videregående skole. 30 3 LÆRINGSRESULTATER I dette kapitellet presenteres eksamens- og standpunktkarakterer, resultater fra lærlingenes fag- og svenneprøver og lærekandidatenes kompetanseprøver 3.1 Eksamens- og standpunktkarakterer I karaktersettingen for eksamens- og standpunktkarakterer benyttes en skala fra 1 til 6, hvor 6 er beste karakter.Det er et resultatmål at snittkarakter fra eksamen i norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende, skal ligge 0,1 karakter over tilsvarende landsgjennomsnitt for 2014 (vedtatt i fylkestinget desember 2010). Lokalt gitt Tverrfaglig eksamen (Vg2 yrkesfaglig) finnes ikke i Skoleporten, men er en del av resultatmålene for Vestfold fylkeskommune. Egne data (fra Extens) viser her et resultat for 2013-14 på 3,72, mens måltallet var 3,73. Antall elever som avlegger eksamen i de ulike fagene, vil variere, særlig i forhold til resultater presentert på skolenivå. Resultatene i Vestfold (V) sammenliknes med nasjonalt snitt (N). Tabell 12: Eksamenskarakterer i Vestfold i utvalgte fag - skoleårene 2009-10 til 2013-14 09/10 10 /11 11/12 V 12/13 N 12/13 Avvik V 13/14 N 13/14 Avvik Norsk h. mål Vg3 ST* - - 3,2 3,5 3,3 + 0,2 3,4 3,4 - Norsk h. mål Vg3 PB* - - 2,7 2,9 2,8 + 0,1 2,9 2,7 + 0,2 Norsk h. mål Vg2 YF 3,3 3,5 3,6 3,7 3,3 + 0,4 3,4 3,4 - Matematikk Vg2P ST** 2,6 2,6 2,2 2,5 3,0 - 0,5 2,5 2,7 - 0,2 Matematikk Vg1P YF** 2,9 2,7 2,4 2,9 3,0 - 0,1 2,4 3,0 - 0,6 Engelsk Vg1 ST 3,3 3,5 3,7 3,8 3,6 + 0,2 3,9 3,7 + 0,2 Engelsk Vg2 YF 3,1 2,7 3,3 3,1 3,0 + 0,1 2,7 2,8 - 0,1 *Før 2011/2012 var det felles kode for alle karakterene i norsk hovedmål på Vg3. Derfor vises det heller ikke resultater fra Vg3 ST og Vg3 PB før fra skoleåret 2011/2012. ** Praktisk og teoretisk matematikk på Vg1 Yrkesfag og Vg2 Studieforberedende (se nedenfor) Kilde: Skoleporten For Norsk hovedmål på Vg3 studieforberedende er gjennomsnittet redusert med 0,1 karakterpoeng, men tilsvarer landsgjennomsnittet på 3,4. For Vg3 påbygging er gjennomsnittet det samme som skoleåret 12-13, men Vestfold ligger her over landsgjennomsnittet med 0,2 karakterpoeng. For Vg2 yrkesfag har gjennomsnittet gått ned med 0,3 karakterpoeng, men også her tilsvarer resultatet landsgjennomsnittet på 3,4. Gjennomsnittet for praktisk matematikk på Vg2 studieforberedende er det samme som for skoleåret 12-13, men det negative avviket i forhold til landsgjennomsnittet er redusert - fra 0,5 til 0,2 karakterpoeng. For praktisk matematikk på Vg1 yrkesfag er gjennomsnittet 0,5 karakterpoeng lavere enn i 12-13, og det negative avviket i forhold til landsgjennomsnittet er økt fra 0,1 til 0,6 karakterpoeng. 31 Resultatet for engelsk på Vg1 studieforberedende har økt med 0,1 prosentpoeng, og her er det også en positiv utvikling i forhold til landsgjennomsnittet på 0,1 prosentpoeng, slik at dette for 13-14 er på 0,2 prosentpoeng. For engelsk på Vg2 yrkesfag er årets resultat 0,4 prosentpoeng lavere enn i 12-13, men bare 0,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. I Vestfold blir det for de aller fleste elevene både på Vg1 yrkesfag (1329 av 1391) og på Vg2 studieforberedende (846 av 892) undervist i den praktiske varianten av faget. Denne har færre hovedmål enn den teoretiske, og økonomi er et eget hovedmål der personlig økonomi inngår. Det er et lite antall elever som følger den teoretiske varianten, som i større grad er rettet inn mot å på sikt kvalifisere seg for studier som krever spesiell studiekompetanse, for eksempel ingeniør- eller medisinstudier. Tabell 13: For skoleåret 2013/2014 er fordelingen slik på Vg1 og Vg2 Vg1 Vg2 MAT1001 (1P - YF) MAT1015 (2P - ST) 1349 (95,6 %) MAT1006 (1T - YF) 835 (100 %) MAT1017 (2T - ST) 62 (4,4 %) 0 Kilde: Extens Resultatene for den teoretiske matematikken er derfor ikke med i tilstandsrapporten. Tabell 14 viser standpunkt- (S) og eksamenskarakterer (E) i utvalgte fag i skoleårene 2012/2013 og 2013/2014. Tabellen viser også avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakter i Vestfold (Avvik V) og nasjonalt snitt for eksamen (EN). Tabell 14: Standpunkt- og eksamenskarakterer i utvalgte fag - skoleårene 2012/2013 og 2013/2014 S 12/13 E 12/13 Avvik V S 13/14 E 13/14 Avvik V Matematikk Vg2P ST 3,1 2,5 - 0,6 3,2 2,5 - 0,7 Matematikk Vg1P YF 3,1 2,9 - 0,2 3,2 2,4 - 0,8 Engelsk Vg1 ST 4,3 3,8 - 0,5 4,3 3,9 - 0,4 Engelsk Vg2 YF 3,6 3,1 - 0,5 3,6 2,7 - 0,9 Kilde: Skoleporten Tabellen viser at det i Vestfold er et relativt stort negativt avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterene både i matematikk og engelsk. Som tabellen viser er avviket økende i tre av disse fire fagene. Det største avviket er mellom standpunkt- og eksamenskarakterene i engelsk Vg2 YF i 2013/2014, der det negative avviket er på 0,9 karakterpoeng. Med unntak av engelsk Vg1 ST er avviket mellom standpunkt- og eksamenskarakteren økende i de øvrige fagene som tabellen viser. 32 Tabell 15: Standpunkt- og eksamenskarakterer i Norsk hovedmål ST - skoleårene 2011/2012 til 2013/2014. Tabellen viser også avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter Indikator og nøkkeltall E 11/12 S 12/13 E 12/13 S 13/14 E 13/14 Avvik 13/14 Norsk hovedmål ST – Vestfold 3,2 3,8 3,5 3,7 3,4 - 0,3 Færder vgs 2,5 - - 2,9 3,2 + 0,3 Greveskogen vgs 3,4 4,0 3,6 4,0 3,4 - 0,6 Holmestrand vgs 3,0 3,9 2,9 4,1 3,3 - 0,8 Horten vgs 2,7 3,9 3,7 3,6 3,3 - 0,3 Nøtterøy vgs 3,4 3,9 3,6 3,9 3,6 - 0,3 Re vgs 2,9 3,9 3,5 3,7 3,4 - 0,3 Sande vgs 3,1 3,7 3,2 4,0 3,3 - 0,7 Sandefjord vgs 3,2 3,6 3,6 3,6 3,3 - 0,3 Thor Heyerdahl vgs 3,1 3,7 3,4 3,7 3,3 - 0,4 Kilde: Skoleporten For Vestfold som helhet har gjennomsnittet både for standpunkt- og eksamenskarakter gått ned med 0,1 prosentpoeng, og det negative avviket er derfor også for 13-14 på 0,3 prosentpoeng. Det er kun Færder vgs (studiespesialisering med formgivingsfag) som har høyere gjennomsnitt for eksamen enn for standpunkt – 0,3 prosentpoeng, men her er karaktersnittene de laveste i Vestfold. For de øvrige skolene varierer det negative avviket fra 0,3 til 0,8 prosentpoeng, og det er Greveskogen vgs, Holmestrand vgs og Sande vgs som har de største avvikene. Horten og Sandefjord videregående skole har i tillegg de største endringene i gjennomsnittet på eksamen fra skoleår til skoleår. Tabell 16: Skolevis oversikt over resultater Norsk hovedmål for påbygg - skoleårene 2011/2012 til 2013/2014. Tabellen viser også avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter Indikator og nøkkeltall E 11/12 S 12/13 E 12/13 S 13/14 E 13/14 Avvik 13/14 Norsk hovedmål PB – Vestfold 2,7 3,2 2,9 3,5 2,7 - 0,8 Færder vgs 2,6 2,9 2,6 3,4 2,8 - 0,6 Holmestrand vgs 2,5 4,2 2,9 3,7 2,5 - 1,2 Horten vgs 2,8 3,8 3,5 3,7 3,0 - 0,7 Sande vgs 2,5 3,5 2,9 3,5 3,1 - 0,4 Sandefjord vgs 2,7 2,9 2,4 3,2 2,9 - 0,3 Thor Heyerdahl vgs 2,4 3,1 2,8 3,2 3,1 - 0,1 Kilde: Skoleporten For Vestfold er det negative avviket mellom gjennomsnittet for standpunkt og eksamen hele 0,8 karakterpoeng, og med unntak for Thor Heyerdahl vgs er avvikene fra 0,3 til 1,2 karakterpoeng. Det negative avviket på hele 1,2 karakterpoeng på Holmestrand vgs samsvarer med det for skoleåret 12-13 (1,3 karakterpoeng). For Sande vgs, Sandefjord vgs og Thor Heyerdahl vgs er avvikene for 2013/2014 mindre enn for 2012/2013. 33 Tabell 17: Skolevis oversikt over resultater Norsk yrkesfag - skoleårene 2011/2012 til 2013/2014. Tabellen viser også avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter Indikator og nøkkeltall E 11/12 S 12/13 E 12/13 Norsk hovedmål YF - Vestfold 3,6 3,5 3,7 3,6 3,4 - 0,2 Færder vgs 2,5 3,3 4,1 3,2 3,5 + 0,3 Greveskogen vgs - 3,5 - 3,6 3,4 - 0,2 Holmestrand vgs 3,6 3,3 3,9 3,5 - - Horten vgs 4,1 3,4 3,9 3,6 3,1 - 0,5 Melsom vgs 3,8 4,3 - 4,1 - - Nøtterøy vgs - 3,3 3,3 3,3 3,6 + 0,3 3,5 3,4 - 3,8 - - - 3,6 3,8 3,5 3,5 - Sandefjord vgs 3,5 3,4 3,6 3,7 3,2 - 0,5 Thor Heyerdahl vgs 3,3 3,6 3,4 3,6 3,5 - 0,1 Re vgs Sande vgs S 13/14 E 13/14 Avvik 13/14 Kilde: Skoleporten På Vg2 yrkesfaglig er det ikke obligatorisk eksamen i norsk hovedmål, noe tabellen viser. For Vestfold er det negative avviket mellom gjennomsnittet for standpunkt og eksamen bare 0,2 karakterpoeng, mens det var positivt (0,2 karakterpoeng) for 2012/2013. Både Færder vgs og Nøtterøy vgs har høyere gjennomsnitt (0,3 karakterpoeng) på eksamen enn i standpunkt, men for Færder er gjennomsnittet på eksamen hele 0,6 karakterpoeng lavere enn for 2012/2013. Når det gjelder standpunkt, er det små endringer av karaktersnittet i forhold til 2012/2013. De store endringene har Horten vgs, der gjennomsnittet på eksamen har gått ned fra 4,1 karakterpoeng i 2011/2012 til henholdsvis 3,9 i 2012/2013 og 3,1 i 2013/2014. Avviket mellom standpunkt og eksamen har gått ned fra + 0,5 karakterpoeng i 2012/2013 til – 0,5 karakterpoeng i 2013/2014. 3.2 Fag-, svenne- og kompetanseprøver Fag- og svenneprøve kan avlegges av lærlinger, Vg3 fagopplæring i skole elever og praksiskandidater. Tabell 18: Vestfold fylke, Fag- og yrkesopplæring, Fag- og svennebrev, 2009-2014 – resultater i antall Indikator og nøkkeltall Antall fag- og svennebrev - lærlinger Antall fag- og svennebrev – Vg3 Fagopplæring i skole Antall fag- og svennebrev praksiskandidater 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 579 592 586 548 593 39 93 61 60 57 249 221 257 242 326 Kilde: Skoleporten Tabellen viser hvor mange fag- og svennebrev som ble oppnådd mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Tallene viser antall fag- og svennebrev, ikke antall fag- og svenneprøver. Antallet er summen av fag- og svenneprøver med resultatet bestått og bestått meget godt. 34 Lærlingene har vært gjennom læretid i en bedrift eller virksomhet. For de fleste lærefag er dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning. Elever i alternativt Vg3 er ungdom som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som dermed får fagopplæring i skole. Disse har ikke verdiskapningsdelen. Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid, men må ha bestått en tverrfaglig eksamen. I Vestfold er det også mange lærekandidater. Også lærekandidatene skal opp til en praktisk prøve «Kompetanseprøven», men etter reduserte læreplanmål. Disse målene plukkes ut fra læreplanen der det tas hensyn til hva den enkelte kandidat kan oppnå. Lærekandidatene fullfører og består innenfor sitt opplæringsløp, men fordi det er redusert læreplan, telles lærekandidatene ikke med i de offisielle statistikkene for fullført og bestått. Tabell 19: Fordeling bestått, ikke bestått og hevinger i 2013 og 2014 – resultater i antall for bestått og ikke bestått, prosent for hevinger Resultat Lærekandidater 2013 Bestått 66 Ikke bestått 2 2014 Heving i % 3 Sum utvalg 68 Bestått 71 Ikke bestått 6 Heving i % 8 Sum utvalg 77 Kilde: Vigo database Resultatene under ett er i 2014 positive. Aldri før har så mange fremstilt seg til fag-/ svenneprøve eller kompetanseprøve og aldri før har så mange bestått. 35 4 GJENNOMFØRING I dette kapitellet presenteres resultater for gjennomføring i videregående opplæring, gjennomstrømming av voksne i videregående opplæring samt resultater fra oppfølgingstjenestens arbeid. 4.1 Gjennomføring i videregående opplæring Alle elever og lærlinger som har forutsetninger til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Gjennomføringen anerkjennes med et kompetanebevis, vitnemål/fag- eller svennebrev og er grunnlaget for videre studier eller inngang til arbeidslivet. Figuren under viser hvor stor andel av elevene og lærlingene fra 2006-, 2007- og 2008-kullet som fullførte og bestod innen fem år. Søylene viser resultatene for de tre kullene fylkesvis. Vannrett linje viser nasjonalt mål. Figur 1: Elever og lærlinger som fullførte og bestod innen 5 år – fylkesvis 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet 2010-kullet: nasjonalt mål 90 80 70 60 50 40 30 10 0 49 49 55 61 61 63 61 63 64 66 64 66 67 69 68 67 67 69 68 68 70 68 69 70 72 69 70 70 69 70 68 67 71 68 69 71 66 70 71 71 71 73 71 71 73 73 72 73 76 76 75 74 74 75 76 74 77 20 Figuren synliggjør at det er forholdsvis liten forskjell mellom de fleste fylkene. Resultatet for Vestfold for 2008-kullet er 69 %. Det nasjonale snittet er 71%. Det er både et lokalt og et nasjonalt mål at 75 % av alle som begynte i videregående opplæring i 2010 skal fullføre og bestå i løpet av 5 år, dvs innen 2015. Fylkestinget vedtok i desember 2013 at andelen som avbryter videregående skole i Vestfold i 2014 ikke skal overstige 4,1 %. Figurene nedenfor viser andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret. Det å slutte i løpet av skoleåret kan resultere i frafall fra videregående opplærin,g og det er derfor viktig å følge med på utviklingen til disse tallene. Alle tall er hentet fra Skoleporten, noe som medfører en noe høyere slutterandel enn hva som presenteres i egne lokale statistikker eller i foreløpige tall fra PULS, som brukes i oppfølgingen underveis. Årsaken er at utvalget i Skoleporten er noe utvidet (med blant annet SMI-skole), og at dataene er hentet ut på et senere tidspunkt. 36 Figur 2: Sluttere fordelt på videregående skole de tre siste årene. Tidsserie fra 2011 – 2013 12 2011 10 2012 8 2013 6 4 2 0 Kilde: Skoleporten Som figur 2 viser er det en del variasjon i mellom skolene. Ved fire av skolene er andelen sluttere redusert siste år. Seks av skolene har en økning i andel sluttere. Totalt i Vestfold var det en økning fra 4,2 % sluttere i 2011 til 4,3 % i 2012. I 2013 er resultatet tilbake på 4,2 %. Figur 3: Sluttere fordelt på utdanningsprogram. Tidsserie fra 2011 – 2013 12 2011 10 2012 8 2013 6 4 2 0 Kilde: Skoleporten Figur 3 viser at det er stor variasjon mellom de ulike utdanningsprogrammene. Ved fem av utdanningsprogrammene er andelen sluttere redusert. Ved de øvrige har andelen sluttere økt siste år. 37 Tabell 20: Andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret, offentlige vgs, alle årstrinn – tall i prosent 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 Andel elever som har sluttet - Vestfold 4,6 4,2 4,3 4,2 Andel elever som har sluttet – Nasjonalt 4,8 4,8 4,8 4,9 Kilde: Skoleporten Tallene fra Skoleporten viser at andelen som sluttet i løpet av skoleåret 2012/2013 i Vestfold er 4,2 %. Dette er en nedgang i forhold til 2011/2012, men resultatet innfrir ikke fylkestingets resultatmål knyttet til andel sluttere på 4,1 %. Andelen sluttere i Vestfold er betydelig bedre enn landsgjennomsnittet, og har holdt seg noenlunde stabilt på 4,8 % de siste årene. Som tidligere er andel sluttere på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene langt høyere enn på de studiespesialiserende programmer. Dette gjenspeiler seg derfor i andelen som slutter på den enkelte skole. Det er forskjeller de videregående skolene imellom når det kommer til elevenes gjennomsnittlige inntakspoengsum, noe som antas å påvirke tilbøyeligheten til å slutte. Dette er viktig å være klar over når vi ser på oversikt over sluttere pr skole. På samme måte som for elever, er det også nasjonal telling for kull av lærlinger i Skoleporten. Telletidspunkt for både elever og lærlinger er 1. oktober. I denne gruppen er alle lærlinger som har lærekontrakt tegnet mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Det er imidlertid noen forskjeller på et lærlingløp og et skoleelevløp. I tilstandsrapporten for 2013 ble det vist til en rekke av tiltak som var igangsatt for å øke formidlingen til læreplasser, gi løft til yrkesfagopplæringen og som synliggjorde behovet for læreplasser og lærebedrifter. Regjeringen, partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og Vestfold fylkeskommune har samlet og hver for seg igangsatt mange tiltak, som ser ut til å gi resultater. Det har aldri før vært formidlet så mange søkere, vært inngått så mange kontrakter eller godkjent så mange nye lærebedrifter som i 2014. Søkere uten plass ble tidligere overført til OT som arbeidet med å få ungdommen inn på ulike tiltak og/ eller praksisplasser. En stor andel av disse ungdommene kom tilbake som søkere til læreplass året etter. Som et ledd i å møte denne utfordringen, samt for å overholde lovverket som sier at alle skal ha et tilbud, ble det igangsatt en felles innsats. «Det fireårige løpet», er et tett samarbeid mellom skole, fagopplæring, opplæringskontorene og bransjene og ble igangsatt våren 2014. Det innebærer at skolene tar ansvar for sine avgangselever, ved å gi tilbud om opplæring, enten i form av kvalifiseringskurs eller Vg3 fagopplæring i skole. Fagopplæring ser nå at tiltakene som er igangsatt gjennom samarbeidet mellom skolene, bransjene, opplæringskontorene og utdanningsavdelingen, har resultert i en økning av totalt formidlede til læreplass, noe som vises i figur 4. 38 Figur 4: Prosentvis fordeling for Vestfolds søkere direkte fra Vg2 Merk: Figuren starter på 70 %. Kontraktsfordeling 100 % Lærling 0,4 % 0,9 % 7,4 % 95 % 8,2 % 1,8 % 9,6 % Lærekand Elev 4,2 % 11,6 % 7,1 % 90 % 85 % 6,8 % [VERDI] 80 % 90,9 % 88,5 % 88,6 % 81,6 % 75 % 70 % Søkt-14, ferdig-17*) Søkt-13, ferdig-16 Søkt -12 ferdig -15 Søkt-11, ferdig-14 Søkt-10, ferdig-13 Kommentar til figuren: Med elev menes her Vg3 fagopplæring i skole Kilde: Vigo database Noen lærlinger hever kontrakten og oppnår ikke fullført og bestått status. Det har vært en utfordring både i Vestfold og på nasjonalt nivå. Å hindre heving av lærekontrakt har vært et fokusområde gjennom flere år i Vestfold. Rask og målrettet innsats, for eksempel avholde av møter mellom bedrift, lærling og fagopplæring når problemer oppstår i læreforholdet, har ført til en nedgang i antall hevinger. Figur 5: Andel hevinger pr år – i prosent Hevinger i % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2014*) *Prosentandel hevinger blir endelig høst 2015 Kilde: Vigo database 39 I Vestfold er det til enhver tid omtrent 1700 kontrakter knyttet opp mot lærlinger og lærekandidater som befinner seg i en fase av sitt opplæringsløp. Kontraktinngåelse og kontrakts avslutning foregår fortløpende gjennom hele året, men med hovedvekt i tiden etter skoleslutt. Noen fag har lengre læretid enn to år. I tillegg kommer ulike forlengelser av læreløpet i form av permisjoner, avbrudd, sykemeldinger m.m. For å holde statistisk «orden» på denne bevegelsen av kontrakter, benyttes snittet av det totale antall løpende kontrakter i fylket. Det er summen av kontrakter tegnet med ungdomsrett og voksenrett, fra eget fylke og fra andre fylker. Grafen under viser at det pr. 1. desember 2014 var formidlet 100 flere kontrakter enn i 2013 totalt. Figur 6: Antall løpende kontrakter pr. år i Vestfold Snitt antall kontrakter pr år 1850 1800 1809 1750 1700 1715 1650 1673 1666 2010 2011 1684 1710 1600 1550 1500 2009 2012 2013 2014*) Kilde: Vigo database Det er i 2014 en stor økning i antall søkere til læreplass. Pr. 1. mai var det 1069 søkere totalt, en økning på 119 sammenlignet med 2013. I den totale mengden er søkere med ungdomsrett, søkere med voksen rett og søkere uten rett. Vestfold fylkeskommune har fokus på søkere med ungdomsrett, men formidler alle, så fremt de har en lærebedrift som ønsker å tegne kontrakt med dem. Dette er uavhengig av retten. Økningen i årets formidling gjenspeiles i figur 7, som viser antall alle nye kontrakter pr år sammenlignet med de ulike årenes andel av Vg2-elever totalt. 40 Figur 7: Nye kontrakter pr år i Vestfold – sammenliknet med andel Vg2-elever totalt pr år Nye kontrakter pr år 1200 1000 800 Utvalg 600 Alle 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014*) *Prosentandel hevinger blir endelig høst 2015 Øvrige kommentarer til figuren: De røde søylene viser andelen av kontraktinngåelser totalt de ulike årene. Den blå søylen viser andel av elever som tegnet lærekontrakt direkte fra Vg2 samme periode. Kilde: Vigo database 4.2 Gjennomstrømming voksne i videregående opplæring Det var 857 søkere til voksenopplæringen i perioden 2013/2014. Ønsket sluttkompetanse fordelte seg slik i samme periode: Tabell 21: Ønsket sluttkompetanse basert på antall som er registrert som aktive i et opplæringsløp i 2013-2014 Generell studiekompetanse Helsefagarbeider Barne og ungdomsarbeider Yrkessjåfør Helsesekretær Elektriker Salgsmedarbeider Øvrige Totalt Antall 367 345 135 74 36 35 30 176 1199 Utgjør 31 % 29 % 11 % 6% 3% 3% 3% 15 % 100% Kilde: Vigo voksen 41 Det er til enhver tid mellom 600 – 700 voksne under videregående opplæring på ulike opplæringstilbud. Det er en aktivitetstopp på våren, da det ofte starter opplæring i januar. Det finnes i tillegg registrerte voksne som ikke er aktive deltaker. Årsaker til dette kan være familiesituasjon, opparbeidelse av praksis, jobbmuligheter eller andre årsaker. Denne gruppen ligger også registrerte i databaser om de ikke aktivt har tatt kontakt og meldt fra om at de ikke lenger ønsker å fullføre planlagt opplæringsløp. Ved manglende tilbakemelding om avbrudd fra den enkelte voksne har direktoratet definert det slik at alle som ikke har vært aktive i opplæring på tre år, skal registreres som «avbrudd». Databasene over de voksne inneholde derfor både voksne som «holder på», og de som tar en pause, samler seg praksis eller annet. Populasjonen vil derfor inneholde et bredt spekter av voksne, ikke bare de som er aktivt under opplæring. Andelen som fullfører og består i voksenopplæringen kan derfor ikke sammenlignes med andelen som fullfører og består blant ungdomsrettselevene i videregående opplæring. Tabell 22: Gjennomstrømning – voksne i videregående opplæring Skoleår Nye siste periode Fullført og bestått «Holder på» Avbrudd Totalt 2013/2014 470 158 (13%) 839 (70%) 202 (17%) 1199 (100%)* *Det totale antallet er revidert og redusert med ca 400 personer basert på regler i registeringshåndboken og manglende føringer av avbrudd Kilde: Vigo voksen, Extens Det totale antallet er summen av antallet fullført og bestått, holder på og avbrudd. Det var 158 voksne som fullførte og besto videregående opplæring i løpet av skoleåret 2013/2014. 84 av dem bestod et fagbrev. Tabell 23: Voksne fullført med fagbrev – antall og prosent for fullført og bestått Programområde Helsefagarbeider Barne- og ungdomsarbeider Logistikk operatør Renholdsoperatør Øvrige Totalt Antall Programområdets andel av fullført og bestått 29 35 % 16 19 % 6 7% 5 6% 28 33% 84 100 % Kilde: Vigo Som tabellen viser utgjør helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider hhv 35 % og 19 % av antall fagbrev som er utstedt. Dette er i tråd med hvilke sluttkompetanse de voksne ønsker seg ved innsøkingen. Av de 84 som tok fagbrevet, var det 58 voksne som gikk et praksisløp, det vil si de ikke har vært lærlinger, men opparbeidet seg praksis og formalisert sin kompetanse ved å bestå fagprøven. Det var 74 voksne som fullførte skoleløp. Tabell 24 viser fordeling på programområder. 42 Tabell 24: Voksne fullført i skole, fordelt på programområder – antall og prosent Antall Prosent Fullført i skole Helsesekretær Generell studiekompetanse Øvrige Totalt 14 54 6 74 19 % 73 % 8% 100 % Kilde: Extens I videregående opplæring er det registrert 202 avbrudd. Dette er voksne som har sluttet å møte på ulike kurs i løpet av skoleåret. Det var 470 nye voksne som begynte på videregående opplæring i skoleåret 2013/2014. Det er utfordrende at det er flere voksne med avbrudd enn med fullført og bestått i løpet av skoleåret 2013/2014. 4.3 Oppfølgingstjenesten (OT) 2013/2014 Opplæringsloven pålegger fylkeskommunen å ha en Oppfølgingstjeneste. Målgruppen 4 til Oppfølgingstjenesten er ungdom som ikke er i opplæring eller i ordinært arbeid. Formålet med Oppfølgingstjenesten er primært å få ungdom tilbake i opplæring gjennom rådgivning, tiltaksarbeid og samarbeid med andre instanser. Oppfølgingstjenesten registrerer, kontakter, tilbyr hjelp til og følger opp ungdom i målgruppen. 4.3.1 Ungdom tilbake til videregående opplæring Oppfølgingstjenestens avdelinger i Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Nordre Vestfold tilbød ungdommene i målgruppen rådgivning og veiledning, arbeidspraksis i bedrifter og opplæring i grunnleggende og sosiale ferdigheter. Hovedformålet med veiledningen og tiltaksarbeidet var å få ungdom tilbake i videregående opplæring. 5 I løpet av skoleåret 2013/2014 kontaktet Oppfølgingstjenesten 2424 ungdommer. Situasjonen for ungdommene som havnet i målgruppen var på slutten av skoleåret som vist i tabell 31. 4 Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er omtalt i forskriften til opplæringsloven i § 13-2. Målgruppen omfatter ungdom som ikke har søkt eller tatt imot opplæringsplass, som avbryter opplæringen og som ikke er i arbeid. 5 Se også Årsrapport for OT 2013/2014 på http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Utdanning/Videregaendeopplaring/OT-og-PPT/ 43 Tabell 25: Situasjonen for ungdom i OT’s målgruppe Ungdommenes aktiviteter Antall Ungdom som var under veiledning Ungdom som var i arbeidspraksis og opplæring Ungdom som ble formidlet til ordinært arbeid Ungdom som ble formidlet til videregående opplæring Ungdom som var i tiltak hos NAV Ungdom som var avklart Ungdom som var ukjente Til sammen i målgruppen til OT 115 221 34 127 240 339 34 1110 Andel (N-1110) 10 % 20 % 3% 11 % 22 % 30 % 3% 100 % Kilde: UDIR, 15.06.2014 Innenfor målgruppen hadde Oppfølgingstjenesten 737 ungdommer i aktivitet på slutten av skoleåret. Dette utgjør 2/3 av oppfølgingstjenesten målgruppe. Av disse kom 127 ungdommer tilbake i opplæring og 221 ungdommer deltok fortsatt på Oppfølgingstjenestens tiltak ved en av OT-avdelingene. 339 var også avklart inn i målgruppen, men gikk på folkehøgskoler, var hjemme med barn, gjennomførte militærtjeneste, hadde takket nei til oppfølging eller var syke/i institusjon. Kun 34 ungdommer var ukjente for Oppfølgingstjenesten på slutten av skoleåret. Oppfølgingstjenesten formidlet flere ungdommer til skoler og læreplasser i løpet av skoleåret 2013/2014 enn i både 2012/2013 og 2011/2012. Det er blitt vanskeligere å få ordinært arbeid for ungdom som Oppfølgingstjenesten jobber med. Tallene i diagrammet under viser utviklingen. Figur 8: Antall ungdommer i Vestfold som OT formidlet til arbeid, skoleplasser og læreplasser i løpet av skoleårene 2011-2012, 2012-2013 og 2013-2014 2012-2013 2013-2014 40 11 22 34 37 44 50 52 87 2011-2012 FORMIDLET TIL ARBEID FORMILDET TIL SKOLER FORMIDLET TIL LÆREPLASSER 44 5 ARBEID FOR ØKT GJENNOMFØRING Det er en høy bevissthet om betydningen av at ungdom gjennomfører sin videregående opplæring. Forskning 6 viser blant annet hvordan muligheten til å få arbeid og økonomisk frihet senere i livet henger nøye sammen med fullført videregående opplæring. I dette kapitellet presenteres et utvalg av det arbeidet som, på ulike nivå, er tenkt å skulle bidra til økt gjennomføring i Vestfold. Daglig pågår det viktig arbeid i klasserom og verksted, i ledelse og administrasjon for at elever, lærlinger og lærekandidater skal fullføre og bestå sin videregående opplæring. Alt fra omfattende tiltak som systematisk kompetanseutvikling for lærere, instruktører og ledere til tiltak på individ- og gruppenivå i ulike opplæringssituasjoner. Det er viktig å presisere at eksemplene som presenteres her, kun er et lite utvalg av alle tiltakene som bidrar til økt gjennomføring. 5.1 FOKUS 5 – strategisk plan for videregående opplæring Strategisk plan for videregående opplæring Vestfold 2010 – 2014 ble vedtatt i Fylkestinget 27.04.2010. De fem overordnede områdene i FOKUS 5 er helhetlig opplæring, den profesjonelle leder, den profesjonelle medarbeider, positiv organisasjonskultur og rekruttering. I oppfølgingen av FOKUS 5 er de overordnede områdene ytterligere konkretisert i PULS under hovedområdene helhetlig opplæringsløp – med målområdene klasseledelse og elevvurdering, gjennomføring og profesjonalitet og kultur – med målområdene den profesjonelle medarbeider, den profesjonelle leder og positiv organisasjonskultur. FOKUS 5 er under revisjon, og den reviderte utgaven skal behandles politisk i Fylkestinget i juni 2015. 5.2 Kunnskapsgrunnlag og regional plan for helhetlig opplæringsløp Fylkestinget i Vestfold vedtok i 2012 å utvikle Regional plan for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til og med videregående oppæring. Målsettingen for arbeidet er at barn og unge i Vestfold sikres en trygg og sunn oppvekst som kvalifiserer alle til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. I samarbeid med alle som blir berørt av planen foreligger et kunnskapsgrunnlag 7 som planen baserer seg på og en regional plan og handlingsplan med fire definerte handlingsområder og konkrete tiltak knyttet til: Kvalitet i opplæringen • Utvikle felles kjennetegn på god kvalitet i opplæringen • Utvikle en felles modell for innsats og tilpasning når det gjelder Kvalitet i overgangene • Utvikle og forankre felles kjennetegn på gode overganger og anvende disse • Videreutvikle karrierenettverk og rektornettverk i fem områder i Vestfold Samhandling og læring • Utvikle etablerte arenaer for å styrke engasjement og forpliktelser for felles satsinger Statistikk og analyse • Være oppdatert på resultater knyttet til hele opplæringsløpet • Anvende statistikken i felles forbedringsarbeid 6 Markussen, E (2014) - Utdanning lønner seg. NIFU-rapport 1/2014 http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Utdanning/Planer/Regional-plan-for-helhetlig-oppleringslop/ 7 45 Planarbeidet har bidratt til en større forståelse for sammenhengene og kunnskap om roller, ansvar og oppgaver blant alle som er aktører i et helhetlig opplæringsløp. En viktig erkjennelse er at barnehagene kan danne viktig grunnlag for muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. Det er også en omforent holdning om at forebygging og tidlig innsats når behovet dukker opp, er av avgjørende betydning. For å lykkes med et helhetlige opplæringsløpet er en avhengig av at alle som er aktører samarbeider og bidrar positivt for å løse utfordringene. Implementeringen av regional plan og utviklingen av tiltakene som er beskrevet, starter i løpet av våren 2015. For å lykkes er det nødvendig å se sammenhenger i tiltakene som allerede er i gang eller nye som skal settes i gang, og sørge for at de virker sammen for å lykkes med måsettingen. 5.3 Skoleeier tettere på Forskning 8 viser at kjennetegn ved arbeidet på skoler og hos skoleeiere som oppnår gode resultater er at de bl.a. lykkes med • samhandling mellom ulike nivå • læring i organisasjonen – «dypere dykk» i samtalene om kvalitet • å forplikte Forskningen viser også at viktige forutsetninger for å lykkes med dette bl.a. er • gode arenaer og godt klima for samhandling • god kjennskap til ståsted og resultater • en forskende og lærende tilnærming med «kirurgisk presisjon» • en tydelig forventning om at alle skal være godt forberedt, at alle skal bidra, og at arbeidet følges opp På bakgrunn av dette, og som et ledd i oppfølgingen av de videregående skolene, vedtok utdanningsdirektørens ledergruppe den 8.10.2014 at det skal gjennomføres to samarbeidsmøter mellom skoleeier og skolene i løpet av året. Det ene møtet legges til høsthalvåret og er innrettet som et styringsmøte med bl.a. refleksjon over resultater, avklaring av forventninger og forpliktelser og gjennomgang av økonomi. Det andre møtet er innrettet som et utviklingsmøte med fokus på oppfølging av det skolen vil prioritere i kvalitetsarbeidet. Utdanningsavdelingen vil så langt som mulig prioritere at direktør, assisterende direktør og rådgivere som er skolenes kontaktpersoner deltar i begge møtene. Som et ledd i videreutviklingen av samarbeidet mellom skoleeier og skole deltar Vestfold i FoU-prosjektet EIKA – EvindensInformert KvalitetsArbeid i skolen. Prosjektet er initiert av Conexus/Læringslaben og IMTEC og bygger på funnene i forskningen til Knut Roald, Louise Stoll, Erling Lars Dale, Andy Hargraves og Ben Levin og ledes av Conexus, som er et av landets ledende selskap for leveranse av teknologiske pedagogiske løsninger for innsamling, strukturering, analyse og presentasjon av data innen utdanningssektoren og utvikling av modeller for kvalitetsutvikling. Akademiske FoU-partnere i prosjektet er Høgskulen i Sogn og Fjordane og University of London. Målet for Vestfolds deltakelse i EIKA-prosjektet er at det skal bidra til tettere samarbeid mellom skoleeier og skolene og til bedre og mer formålstjenlig bruk av PULS i utviklingsarbeidet. Det er Sande og Horten videregående skole som representerer skolene i Vestfold. 8 Roald, K (2012) – Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Fagbokforlaget. 46 5.4 Ekstern vurdering I forbindelse med en tettere oppfølging av skolene har direktøren utnevnt kontaktpersoner i utdanningsavdelingen for de ulike skolene. Kontaktpersonene skal, på vegne av direktøren, støtte og utfordre skolene og bidra med et eksternt blikk i deres utviklingsarbeid. I tillegg til dette eksterne blikket har også Vestfold fylkeskommune inngått et samarbeid med Buskerud om skolevurdering, som er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen velger skolene. Skolevurderingen er ikke en kontroll, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen skal få innspill til videre refleksjon og utvikling innen det fokusområdet de velger seg. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen og ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Avtalen mellom Buskerud og Vestfold fylkeskommune handler om at vurdere fra Vestfold utfører vurderinger i videregående skoler i Buskerud, og vurdere fra Buskerud i videregående skoler i Vestfold. Både Sande, Horten, Nøtterøy, Greveskogen, Melsom og Holmestrand videregående skole har gjennomført eksterne vurderinger med godt utbytte. Skolene i Vestfold kan benytte skolevurderingen som en del av det eksterne blikket på utviklingsarbeidet. 5.5 Program for bedre gjennomføring og FYR I NyGIV-prosjektet (2010-2013) ble det etablert et tettere samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner i arbeidet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Dette prosjektet er nå avsluttet, men et forsterket samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene videreføres som Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring ut 2016. I regi av KS er det etablert et Kvalitetsnettverk som også følger utviklingen nøye. Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut. Målgruppen er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre, og ungdom mellom 15 og 21 år som ikke er i opplæring eller arbeid. Med utgangspunkt i erfaringene fra NyGIV, tidligere satsinger, kunnskapsbasert erfaring og forskningsmessige funn, skal nye tiltak initieres. Kunnskapsdepartementet vil igangsette systematisk utprøving av noen utvalgte tiltak lokalt for å se hva som har effekt. FYR-prosjektet – yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfag er et viktig tiltak i Program for bedre gjennomføring. Hensikten er å heve kompetansen og legge til rette for økt samarbeid mellom programfaglærere og fellesfaglærere på yrkesfagene, slik at elevene opplever yrkesfagopplæringen som mer helhetlig og yrkesforankret. Videre er det fortsatt fokus på samarbeidet med kommunene i overgangen, og på overgangene i videregående opplæring, å bedre de grunnleggende ferdigheter, samt utvikle rutiner og systemer som følger tett opp elever og ungdom, for å identifisere utfordringer og sette inn tiltak. I Vestfold er det flere enkelttiltak og prosjekter som gjennomføres, som f eks. Prosjekt psykisk helse i regi av PP-tjenesten, Fireårsløpet der skolene har fått økt ansvar i hele yrkesfagopplæringen, ulike metoder for tilpasset opplæring, intensivkurs og leksehjelp. 47 5.6 Utdannings- og yrkesrådgivning (UOY) Hovedutvalg for utdanning i Vestfold fylkeskommune vedtok i 2006 følgende hovedmålsetting for utdannings- og yrkesrådgivningsarbeidet i Vestfold: Utdannings- og yrkesrådgivning skal bidra til at den enkelte elev finner sin gode vei gjennom utdanningssystemet til et yrke som passer for seg. Arbeidet er nå organisert i fem lokale nettverk: 1. Nord (Sande, Svelvik, Hof og Holmestrand) 2. Horten (Horten) 3. Tønsberg (Tønsberg, Re, Tjøme, Stokke og Nøtterøy) 4. Sandefjord (Sandefjord og Andebu) 5. Larvik (Larvik og Lardal) Hvert nettverk har en nettverksleder. Samarbeidet koordineres av en medarbeider i utdanningsavdelingen. Det er et mål at det skal være representanter fra alle som driver med karriereveiledning i alle nettverkene, og i dag er både opplæringskontor, NAV og oppfølgingstjenesten representert i nettverkene i tillegg til rådgivere fra ungdomsskolene og fra de videregående skolene. I nettverkene samarbeides det bl.a. om gjennomføringen av faget Utdanningsvalg, annen utprøving/hospitering for elever fra ungdomsskolene i de videregående skolene, overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, erfaringsdeling og kompetanseutvikling. Det er et mål at samarbeidet skal bidra til økt kvalitet i utdannings- og yrkesrådgivningen – for nettopp å kunne bidra til at den enkelte elev finner sin gode vei gjennom utdanningssystemet til et yrke som passer for seg. Rådgiverne bidrar til dette gjennom sin kompetanse som karriereveiledere og gjennom og et samarbeid med ulike aktører. Det siste året har det i Vestfold vært jobbet mer systematisk med å styrke samarbeidet mellom rådgiverne og samarbeidspartnere som opplæringskontorene, NAV, Ungt Entreprenørskap, Karrieresenteret Vestfold og NHO Vestfold. I april 2015 arrangeres for andre gang en rådgiverkonferanse for medlemmene i nettverkene i Vestfold. Målet er at konferansen skal gi informasjon om arbeidsmarkedssituasjonen i Vestfold og i landet for øvrig, den skal gi fagrelevant påfyll samt være en god møteplass for bygging og videreutvikling av nettverk. 5.7 Det fireårige løpet De videregående skolene i Vestfold har fra skoleåret 2014/2015 fått et økt ansvar for hele det 4-årige opplæringsløpet fram til sluttkompetanse innenfor den yrkesfaglige utdanningen. Dette betyr at skolene skal følge elevene gjennom alle fire årene, fra de begynner i Vg1 til de har gjennomført sin læretid og avlagt fagprøve. Skolen har også fått et utvidet ansvar for samarbeid med bedriftene om prosjekt til fordypning og og oppfølging av lærlingene ute i bedriftene. Målsettingen med dette utvidede ansvaret er: • • • • • • • Bedre tilpasning av tilbudene opp mot læreplasser og arbeidslivets behov for arbeidskraft Økt samarbeide mellom skole og arbeidsliv Økt fokus på tilpasset opplæring Hente inn elever som faller fra i overgangene til neste nivå Aktiv bruk av prosjekt til fordypning både til utprøving av faginteresse og som forberedelse til læreplass Aktiv oppfølging og skolering av elever som har strykkarakter eller ikke vurdert i fag Oppfølging av elever som ikke har fått læreplass gjennom Vg3 fagopplæring i skole Det utvidede ansvaret følges tett opp av Utdanningsavdelingen, og det er etablert et nettverk med skolene som samles regelmessig for rapportering og deling av erfaring. Det er oppnevnt egne skolekontakter som følger skolene i dette arbeidet. Skolene har blitt tilført ressurser i form av personer eller økonomi til å følge opp dette arbeidet. 48 5.8 Fagopplæring Foruten samarbeidet med de videregående skolene om det fireårige løpet har fagopplæring i Vestfold fylkeskommune andre satsningsområder med målsetning om å få til en bedre gjennomføring – fullført og bestått - i yrkesopplæringen. Gratis kurs for veiledere og faglige ledere • Kursene – tre ulike kurs - er gratis og tilbys faglige ledere både i frittstående lærebedrifter og i opplæringskontorenes medlemsbedrifter, som et ledd i å ruste lærebedriftene til å gi bedre opplæring og veiledning til lærlingene og bli bedre og mer effektive i utviklingen av dyktige fagarbeidere Deltakelse på avklaringsmøter • Gjennom de siste to årene har Fagopplæring sammen med lærebedriftene fulgt tettere opp lærlinger i faresonen. Gjennom avklaringsmøter der også OT, PPT og andre samarbeidspartnere inviteres inn som aktive deltakere, er det oppnådd resultater i form av en markant nedgang i antall hevinger av lærekontrakter og der i gjennom også flere som gjennomfører. Hospiteringssamarbeid mellom skoler og lærebedrifter • Hospiteringsordninger har gitt rådgivere, programfagslærere, fellesfagslærere og veiledere/ faglige ledere i lærebedrifter sjansen til å utveksle erfaringer og kunnskap. Lærere har hospitert i eget fag eller fag innenfor eget programområde. Instruktører og faglige ledere har økt sin kunnskap om skoledelen av elevenes opplæring og pedagogiske utfordringer. Dette er i tråd med dagens fokus på et helhetlig utdanningsløp. 5.9 Oppfølging av forskningsprosjekt på mobbing i videregående opplæring i Vestfold 2014 Et utvalg av internasjonal 9 og nasjonal 10 forskning viser at det er nær sammenheng mellom læringsmiljø og resultater. For å få mer kunnskap om hva som ligger bak det elevene og lærlingene melder inn som mobbing i elev- og lærlingundersøkelsen, bestilte Vestfold fylkeskommune i 2014 et forskningsprosjekt av NTNU Samfunnsforskning AS, som ble gjennomført våren 2014. Forskningsprosjektet skulle bidra til bedre prioritering av tiltak for å redusere mobbing. Til grunn for forskningen ligger, i tillegg til resultatene fra elev – og lærlingundersøkelsen gjennomført høsten 2013, også intervjuer av grupper med elever ved Greveskogen og Færder og lærlinger fra Wegger&Kvalsvik Entrepreneur og Bibbis Frisør, samt Lærlingrådet i Vestfold. Under følger en oppsummering av sentrale funn i forskningsprosjektet. Funn i forhold til mobbing: • Nivå av mobbing omtrent i Vestfold som i landet forøvrig • Mer krenkelser enn mobbing - holdt utenfor: 7,4% - gjort narr av: 6,5% - negative kommentarer om utseendet: 5,3% - spredt løgner om: 5,2% • Jevnt over melder flere elever om denne typen krenkelser enn i landet forøvrig. • Jentene i Vestfold skiller seg ut i forhold til resten av landet, særlig i forhold til det å bli gjort narr av, holdt utenfor og negative kommentarer på utseendet. • Elever på studiespesialiserende oppgir mindre mobbing og krenkelser enn andre utdanningsprogram. 9 NOU 2014: 7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Nordahl, T et al (2010) - Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning.Høgskolen i Hedmark. 10 49 • TIP, RM, DH og BA skiller seg noe negativt ut i forhold til samme utdanningsprogram ellers i landet. Funn i forhold til skolenes arbeid med det psykososiale læringsmiljøet: • Elevene ofte usikre på skolens rutiner i mobbesaker • Skolens rammer kan tillate om mobbing får florere eller ikke • Mye snakk om det psykososiale læringsmijøet, men det gjøres lite • Ulik håndtering fra lærere – skaper utrygghet rundt konsekvenser og om det nytter å si i fra • God klasseledelse dreier seg om å se og forebygge negative konstellasjoner • Tydelighet på konsekvenser må til Skolene følger opp rapporten gjennom ulike tiltak og mange av disse tiltakene beskrives av skolene selv i kapittel 1.3. Noen av disse tiltakene er: • Godt samarbeid mellom ledergruppene, elevråd og skolemiljøutvalg • Styrking av elevtjenesten • Tverrfaglig samarbeidsmøter • Oppretting av miljøarbeiderstilling • Gode rutiner og rask oppfølging av tilfeller der det rapporteres om mobbing, det fattes vedtak om tiltak • Sosiale tiltak for å styrke miljøet, både i klasser og totalt på skolen • Systematisk og helhetlig arbeid i ft miljø, bl.a. gjennom programmene «Gå smart på skolen» og «Smart skolestart 2014» • Plan for innholdet i klassens time • Handlingsplan mot mobbing – der holdningsskapende arbeid og tett oppfølging inngår som viktige tiltak • Overvåkning av nettsteder for å forebygge og hindre mobbing på sosiale medier • Forebyggende arbeid og fokus på tidlig dialog med elevene • MOT i alle klasser • Fokus på relasjonsarbeid lærer-elev og elev-elev • Deltakelse i prosjektet Drømmeskolen • Systematisk kartlegging av elever som sliter og hvorfor de sliter • Rask og tett oppfølging av rektor i mobbesaker • Oppstartskurs/innskolingsuke for alle Vg1-elever • Arrangementer i regi av elevrådet med fokus på skolemiljø Som oversikten viser er det iverksatt et bredt utvalg av tiltak for å styrke læringsmiljøet ved de videregående skolene i Vestfold. Til tross for at resultatene på sentrale indikatorer i elevundersøkelsen viser en positiv utvikling, så viser resultatene for indikatoren mobbing at det er 167 elever i Vestfold som 23 ganger i måneden eller oftere opplever mobbing. På bakgrunn av kunnskapen om den nære sammenhengen mellom godt læringsmiljø og gode resultater er dette en utfordring for videregående opplæring i Vestfold. 5.10 Prosjekt psykisk helse Forskning viser at utfordringer med psykisk helse og psykososiale problemer er den største enkeltårsaken til frafall i videregående opplæring 11. Fylkestinget bevilget tre millioner kroner fordelt på tre år for å jobbe med psykisk helse, og PPT ble bedt om å lede prosjektet, og fire prosjektskoler ble valgt: Sandefjord, Færder, Greveskogen og Horten videregående skole. Målet med prosjektet er å bidra til å hjelpe sårbare elever å ivareta sin psykiske helse, slik at de er bedre rustet til å nå sine opplæringsmål. Gjennom prosjektperioden skal det etableres en praksis for dette i PPT 11 Markussen, E. og Seland, I (2012) - NIFU-rapport 6/2012 50 Prosjekt psykisk helse er kommet godt i gang, og PPT har tilegnet seg ny og oppdatert kompetanse innenfor fagfeltet ungdoms psykisk helse og avbruddsproblematikk. I en tidlig fase i prosjektet ble det besluttet at hele PPT skal jobbe med psykisk helse, og ikke bare de som er knyttet til prosjektskolene. Dette betyr at alle elever i Fylkeskommunen får et bedre tilbud knyttet til sin psykiske helse. Det er startet opp et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med kommunale instanser og spesialisthelsetjenester, som alle har oppgaver innenfor ivaretakelse av ungdom. Målet er å hjelpe ungdom til rett hjelp til rett tid, og det jobbes for et helhetlig og mindre byråkratisk system for ungdom. Ungdom blir hjulpet videre til spesialisthelsetjenesten, og andre hjelpeinstanser, da de har hatt så alvorlige utfordringer at de har hatt behov for spesialisert hjelp. Det er startet et forankringsarbeid i skolene, og ungdommer har mottatt et samtaletilbud (ved alle de videregående skolene), som hjelp knyttet til psykisk helse og høyt fravær på skolen. Det er startet og gjennomført SMART-grupper, hvor ungdommer har lært hensiktsmessige strategier for å mestre angst og depresjon, og å hevde seg selv. I tillegg har PPT, sammen med skolene hatt mestringsgrupper, jentegruppe, guttegruppe. Det er avholdt stressmestringskurs for store grupper elever. I tillegg til dette har det vært arrangert kurs i klasseledelse og relasjonskompetanse for lærere, slik at de er bedre rustet til å ivareta sårbar ungdom i hverdagen. Rett hjelp til elever som strever kan bidra til at utsatte elever blir bedre rustet til å klare å gjennomføre utdanningsløpet. 5.11 Oppfølgingstjensten Oppfølgingstjenesten har for skoleåret 2015/2016 satt av ressurser til tre OT-rådgivere som skal jobbe frafallsforebyggende i fire skoler i Vestfold. Målet med dette arbeidet er å hjelpe skolene i arbeidet med VG3 i skole, kvalifiseringskursene og PTF. Målet er altså å jobbe for at elever ikke avbryter skolegangen sin. Dette arbeidet blir fulgt opp gjennom etablering av strukturer og innhold til nye tilbud. For å sikre kvaliteten på dette arbeidet gjennomfører skolene, Oppfølgingstjenesten og Utdanningsavdelingen fortløpende samarbeids- og evalueringsmøter. 5.12 Karrieresenteret Vestfold Karrieresenteret Vestfold ble opprettet i 2009 og er eid av Vestfold fylkeskommune og NAV Vestfold. Karrieresenteret er en del av partnerskapet, og tilbyr profesjonell, kompetansebasert karriereveiledning til alle i Vestfold over 19 år. Foruten utdannings- og yrkesveiledning til personer som tar kontakt med senteret, har senteret en viktig funksjon når det gjelder veiledning av voksne som søker videregående opplæring. Senteret har også samarbeid med NAV og fylkeskommunen om arbeidsledig ungdom for å få dem til å fullføre videregående opplæring. Hver vår arrangeres karriereplankurs for 20 ungdommer mellom 20 og 30 år. Målet er å få dem til å fullføre videregående opplæring påfølgende skoleår. I tillegg til ovennevnte oppgaver har karrieresenteret en rolle som et ressurs- og kompetansesenter for rådgivere i skolen og veiledere i NAV. Senteret arrangerer kurs, nettverksmøter og fagdager, samt deltar i diverse nettverk. Resultater 2013/2014: 1) Veiledning av kunder Det ble det gjennomført 1379 karriereveiledningssamtaler i løpet av året. 65 % av samtalene var med kvinner, 18 % av samtalene var med minoritetsspråklige, og 44 % av kundene var mellom 20 og 30 år. 51 Kundene kom fra alle kommunene i Vestfold. En nasjonal brukerundersøkelse blir sendt til kundene etter endt veiledning. 89 % av respondentene oppgir at de er fornøyd med karriereveiledningen. 2) Karriereplankurs 112 ungdommer har gjennomført karrierplankurs med påfølgende opplæring siden 2010. Gjennomføringsprosenten er 84,5. 3) Kurs/fagdager Karrieresenteret hadde i 2013/2014 ansvar for 4 kurs- og fagdager for rådgivere i skolen og veiledere i NAV, samt andre interesserte. Kursene hadde til sammen 315 deltakere. 52 6 VIDERE ARBEID I sum viser tilstandsrapporten at det legges ned et stort og viktig arbeid i videregående opplæring og i ulike støttefunksjoner i Vestfold for at elever, lærlinger og lærekandidater skal gjennomføre sin opplæring med best mulig resultat. I denne rapporten er det redegjort for deler av dette arbeidet og for resultater på obligatoriske og utvalgte områder. For videregående opplæring i Vestfold er det to viktige planer som skal vedtas i løpet av våren. Den ene er en revisjon av strategisk plan for videregående opplæring i Vestfold, Fokus 5. Den andre er Regional plan for helheltlig opplæringsløp. Det er viktig at oppfølgingen av Tilstandsrapport 2015 sees i sammenheng med oppfølgingen av disse planene. Både forskning og kunnskap om hva som har effekt på læring, resultatmålene for videregående opplæring i Vestfold og resultatene som denne rapporten redegjør for legges til grunn i det videre arbeidet og områdene klasse-/læringsledelse og vurdering for læring – med de ulike sidene og elementene som dette inneholder – vil være viktig å følge opp framover. Videre gjør utfordringene med frafall og målsettingen om at flere elever, lærlinger og lærekandidater skal gjennomføre sin videregående opplæring det viktig også å styrke det forebyggende arbeidet. I den forbindelse er det ønskelig at oppfølgingstjenesten i tiden framover kommer tidligere og enda sterkere inn i samarbeidet med skolene. Det er også et mål at arbeidet med og samarbeidet om det fireårige løpet videreføres etter justering i tråd med innspillene fra evalueringen, som etter planen skal være klar i løpet av våren. Det er et mål at tilstandsrapporten skal bidra til felles kunnskap om ståsted for videregående opplæring og at oppfølgingen av rapporten skal bidra til samarbeid og dialog mellom ulike nivåer. På bakgrunn av erfaringene i Vestfold med at politiske verksted er en god samarbeidsarena, kan et politisk verksted for Hovedutvalget for utdanning, Yrkesopplæringsnemnda, rektorene, ledelsen i utdanningsavdelingen og tillitsvalgte for lærere og elever være et tiltak som kan bidra til økt samhandling. I et politisk verksted ville følgende spørsmål kunne bidra til refleksjon rundt samhandling: - Hvordan kan skoleeier støtte skoler, opplæringskontor og bedrifter slik at flere elever, lærlinger og lærekandidater gjennomfører sin videregående opplæring med best mulig resultat? - Tilpasset opplæring er et viktig element i en utvidet forståelse av læringsmiljø. Hvordan kan skoleeier bidra til at skolene, opplæringskontorene og bedriftene lykkes i enda større grad med å tilpasse opplæringen for alle elever, lærlinger og lærekandidater? - For økt og gjensidig læring – hvordan kan skoleeier bidra til utvikling av samarbeidet mellom skoler, opplæringskontor og bedrifter? - Hvordan samarbeide og samhandle mellom ulike nivå for å støtte skolene, opplæringskontorene og bedriftene i det videre arbeidet med klasse-/læringsledelse og vurdering for læring? - Det er iverksatt mange gode tiltak for å forebygge mobbing. Hvordan kan skoleeier bidra til at tiltakene får ønsket effekt? Spørsmålene over og kunnskap om tilstanden i videregående opplæring i Vestfold kan være aktuelle drøftingstema i et politisk verksted der målet er å sikre sammenheng mellom behovene i utdanningssektoren og de budsjettmessige og økonomiske prioriteringene og samhandling. 53 På bakgrunn av tilstandsrapport for 2015 vil fylkesrådmannen foreslå følgende vedtakspunkter: 1) Tilstandsrapport 2015 tas til orientering 2) I 2015 legges det spesiell vekt på følgende: a. Klasse- og læringsledelse b. Vurdering for læring c. Øke antall læreplasser d. Det fireårige løpet 3) Tilstandsrapporten følges opp med et fellesseminar mellom Hovedutvalg for utdanning, Yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontorene, rektorene i januar 2016. 54
© Copyright 2024