Planbeskrivelse - Jevnaker kommune
KOMMUNEPLANENS AREALDEL - HØRINGSUTKAST 2015 - 2025 Forord Jevnaker kommune vedtok i sin planstrategi for 2012 -2015 at det skulle startes arbeid med å revidere kommuneplanens arealdel, vedtatt 10.12.09. I dette dokumentet gis innledningsvis en redegjørelse for bakgrunn og hensikten med planarbeidet, samt forhold til overordnede planer og styringsverktøy. Det gis videre en beskrivelse av forslaget og en utredning av hvilke konsekvenser planen har for miljø og samfunn. En egen risiko- og sårbarhetsanalyse av planen, samt bestemmelser og retningslinjer til plankartet følger planen som vedlegg. Kommuneplanens arealdel er utarbeidet av Plan og Samfunn, og Formannskapet er styringsgruppe for arbeidet. Jevnaker, 10.11.15. 1. Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Jevnaker kommunes planstrategi for 2012 – 2015 legger til grunn prioriteringer av planoppgaver for perioden. Den stadfester at kommuneplanens arealdel skal revideres i løpet av 2015. Den tidligere kommuneplanen, vedtatt 10.12.09, var en kombinasjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Ettersom samfunnsdelen ble vurdert til å fremstå som unødvendig uklar og dermed mistet mye av sin rolle som en viktig premissleverandør for prioriteringer i kommunen, ble denne revidert og oppdatert først. Dette la grunnlaget for revideringen av arealdelen, som frem til nå har fungert relativt godt som et styringsverktøy. Den gjeldende arealplanen for Jevnaker kommune holder en bra teknisk standard og planbestemmelsene er relativt enkle og klare. Flere eldre reguleringsplaner ble i forrige revisjonsrunde opphevet og fremtidige byggeområder fjernet for at arealdelen skulle være mer i tråd med samfunnsdelens vedtatte planer og mål. Dette har medført at færre saker har blitt behandlet som dispensasjonssaker og at det har vært enklere å finne frem til gjeldende lovverk og forholde seg til dette. Det ble vurdert at det var tilstrekkelig med tilgjengelige tomtereserver i planen til at den ikke trengte en revisjon i første del av planperioden. I denne revisjonen har hensikten vært å oppdatere planen i henhold til ny plan- og bygningslov med både kart og bestemmelser for bedre å kunne forvalte etter gjeldende lovverk. Dette har resultert i at kun mindre justeringer i forhold til arealbruken er gjort i planforslaget. Justeringer i forhold til ny E16 vegtrasé samt opparbeidede strekninger med gang- og sykkelveger er lagt inn i planen, og enkelte nye bygge- og anleggsområder lagt inn på bakgrunn av innspill som er kommet inn. Bestemmelser og retningslinjer for arealplanen har fått et ansiktsløft og er blitt enklere å lese, samtidig som noen justeringer er gjort i forhold til bl.a. tillat utnyttingsgrad i boligområder. Det er også i denne omgang gjort noen vurderinger av reguleringsplaner som anses som utdaterte i forhold til arealforvaltningen i kommunen. Dette for å sikre innbyggerne en større forutsigbarhet, lette saksbehandlingsarbeidet og sørger for bedre likebehandling i forhold til bestemmelser for de enkelte utbyggingsområdene. 2. Prosess og medvirkning Under følger en forenklet oversikt over planprosessen. I tillegg til de oppgavene som vises i grafikken, vil bl.a. presentasjon av planen i regional planforum inkluderes i prosessen som en del av høringsperioden. Planforslaget vil sendes til nabokommuner og regionale myndigheter, samt legges tilgjengelig på kommunens nettsider. Samtlige innbyggere, lag, foreninger og bedrifter i kommunen inviteres til å uttale seg om planforslaget. Det vil avholdes et åpent folkemøte i høringsperioden. Tid og sted for dette vil annonseres når planforslaget legges ut på høring. Planen vil som en del av saksbehandlingsprosedyrene i kommunen også behandles i bl.a. Eldrerådet og Kommunalt råd for funksjonshemmede. Planprogram Innspill til revidering Merknadsbehandling Konsekvensutredning av innspill Utarbeide planforslag Høringsutkast (Høring 6 uker) Åpent folkemøte (i høringsperioden) Merknadsbehandling høringsuttalelser Eventuell redigering av planforslag Planvedtak 3. Beliggenhet Jevnaker ligger i Oppland fylke, men har også nære bånd til Buskerud. Tettstedet ligger forholdsvis sentralt på Østlandet. Avstanden fra Jevnaker sentrum til Hønefoss sentrum er 13 km. Det er ca. 70 km til Oslo sentrum, drøyt 50 km til Gardermoen, og 124 km til Lillehammer, hvor administrasjonssenteret til Oppland fylke er lokalisert. Kommunen ligger perifert i fylket, og har betydning som industrikommune, mens det øvrige østlige Hadeland er utpregede landbruksområder med spredt bebyggelse. Sentrumsfunksjoner som forretninger, helsetjenester, restauranter og kafeer etc. er hovedsakelig lokalisert på og rundt Nesbakken, som er sentrum av Jevnaker. Mesteparten av boligbebyggelsen, med tilhørende skole- og barnehagetilbud ligger også samlet rundt dette tyngdepunktet. Jevnaker har historisk sett vært delt mellom øst- og vestsida av fjorden, og Nesbakken ligger midt imellom. Fordelingen i Jevnaker er i dag hovedsakelig som følger: På selve Nesbakken ligger administrasjonssenteret, handelssenteret og i tillegg noe boligbebyggelse. Vest og sørvest for Nesbakken ligger barne- og ungdomsskoler, idrettshall, fotball- og skøytestadion, sykehjem, butikk, bilverksted, boligområder og industriområder. Øst for Nesbakken ligger Hadeland Glassverk, Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker stasjon, boligområde med skole og forsamlingslokale, samt noe forretning, næring og industri. Nordover langs Randsfjorden på begge sider finnes spredt boligbebyggelse. Randsfjorden strekker seg fra Nesbakken og nordover i kommunen. Denne bidrar til å dele kommunen i øst- og vestsiden, samtidig som de to skogkledte åsryggene på hver side er med på å skape det store, åpne landskapsrommet som til sammen utgjør Jevnaker kommune. Fra Nesbakken til kommune- og fylkesgrensa i sør er det om lag 3 km. Tilsvarende avstand er det fra sentrum til boligfeltet i Rønnerudmarka, som markerer østre ytterkant av den sentrumsnære boligbebyggelsen. Mot vest er det knappe 2 km til ytterkanten av Bergermarka- feltet, og mot nord tynnes bebyggelsen ut ved Nordby, også ca. 2 km fra sentrum. Dette utgjør områdene som kan defineres som tettbygde strøk i kommunen. Innenfor denne avgrensningen bor nesten 70 % av kommunens innbyggere. Kartet på neste side viser med en rød sirkel hvor mye av tettstedet Jevnaker som faller innenfor en radius av 2 km fra midt på torget på Nesbakken. Dette illustrerer veldig tydelig hvilket godt utgangspunkt vi har for videre planlegging i Jevnaker kommune. Her ligger alt til retter for å styrke tilbud og tjenester for befolkningen! Det etablerte bosettingsmønsteret gir en klar fordel og videre utvikling av teknisk infrastruktur som vann- og avløpsnett, gang- og sykkelveger etc. Bosettingsmønsteret bringer også med seg positive miljømessige fordeler ettersom nærhet til sentrumsfunksjoner skaper et godt grunnlag for reduksjon i bilbasert transport, noe som igjen gir gevinst i forhold til folkehelsen. En videre fortetting innenfor Nesbakken og de etablerte boligområdene er også fordelaktig i forhold til å begrense nedbygging av dyrket mark. Utbyggingsmønsteret i Jevnaker er kort fortalt svært gunstig i forhold til en hel rekke hensyn som må ivaretas for å oppnå en bærekraftig arealdisponering, og utviklingen er i stor grad i tråd med nasjonale forventninger og retningslinjer for arealplanlegging. 4. Planstatus I dette kapitlet redegjøres det for planforslagets forhold til nasjonale og regionale retningslinjer, samt styringsverktøy som er utarbeidet for, og vedtatt av Jevnaker kommune. 4.1 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER OG NASJONALE MÅL 4.1.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen Solbergs forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.15. Det vedtatte dokumentet har tre overordnede fokusområder med følgende tilhørende forventninger for kommunal planlegging: - Gode og effektive planprosesser o Fylkeskommunene og kommunene baserer planforslag og beslutninger på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og ivaretar nasjonale og viktige regionale interesser. Fylkeskommunene og kommunene sikrer samtidig tidlig medvirkning og involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner. o Fylkeskommunene styrer regionalt planforum som arena for tidlig avklaring av interesser og konflikter i plansaker, slik at viktige hensyn ivaretas og innsigelser begrenses. Kommunene bruker regionalt planforum aktivt. Fylkesmannen, andre statlige myndigheter, fylkeskommunen og Sametinget prioriterer deltakelse i planforum, og kommer med tydelige signaler om hva som er nasjonale og viktige regionale interesser i den enkelte sak. o Kommunene tar i bruk mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven for prioriteringer og forenklinger. Kommunene oppdaterer overordnede planer, unngår flere plannivåer enn nødvendig, sørger for hensiktsmessig detaljering og tar i bruk mulighetene for parallell plan- og byggesaksbehandling. o Kommunene sikrer effektiv behandling av private planforslag, og bidrar til god plankvalitet ved å gi tydelige og relevante krav til utredninger og dokumentasjon. o Fylkeskommunene og kommunene sikrer enkel tilgang til digitale plandata gjennom bruk av digitalt planregister, og tar i bruk verktøy for digital plandialog og plan- og byggesaksbehandling. - Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Fylkeskommunene og kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. o Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunene sikrer at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsplaner, som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forebygge og redusere aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold. Det tas særlig hensyn til naturfarer og eksisterende og fremtidige klimaendringer. o Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og lokale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til. o Fylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Det settes av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling o o - som ivaretar næringslivets behov, og som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkeskommunene og kommunene sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi. Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. o Fylkeskommunene og kommunene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. o Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. o Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. o Fylkeskommunene og kommunene bidrar aktivt i arbeidet med konseptvalgutredninger og statlige planer for store samferdselstiltak. Kommunene tilrettelegger for effektive prosesser og rask behandling av kommunedelplaner og reguleringsplaner for samferdselstiltak. o Kommunene bidrar i samarbeid med statlige fagmyndigheter til at godsterminaler og havner prioriteres i planleggingen, og at disse utvikles som effektive logistikknutepunkter. o Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø. Kommunene tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Et forpliktende samarbeid mellom kommunen og privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. o Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. o Kommunene tar vare på naturverdiene og legget til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. o Kommunene legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kommunens eksisterende utbyggingsmønster og vedtatte målsettinger er i tråd med de nasjonale forventningene. 4.1.2 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Siktemålet med disse retningslinjene er å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. Retningslinjene tilsier høy utnyttelse i byggesonen og prioritering av utbygging i områder som har gangavstand til kollektivknutepunkter, og kan få særlig god kollektivdekning. Den planlagte utviklingen i Jevnaker kommune er i overensstemmelse med retningslinjene. 4.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Disse retningslinjene stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen. Videre stilles det krav til fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Den planlagte utviklingen i Jevnaker kommune er i overensstemmelse med retningslinjene og vil bidra til å sikre barn og unges interesser i den videre planleggingen. 4.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for varehandel Hensikten med disse retningslinjene er å sikre at det etableres ny varehandel i eksisterende sentrumsstrukturer, og hindre at det etableres eksterne kjøpesentre som trekker handel og aktivitet ut av sentrum. Egen områdeplan for Jevnaker sentrum er utarbeidet i tråd med retningslinjene. Målet er at Jevnaker sentrum skal være et attraktivt sted som fungerer godt, både for handelsnæring og fastboende. 4.1.5 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager, og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet, og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. De aktuelle støykildene er vei og jernbane. Se eget punkt om støy i konsekvensutredningen for informasjon om dette. 4.1.6 Stortingsmelding nr. 26 – Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmeldingen beskriver miljøutfordringer som Norge står overfor de kommende årene, og tar opp tema som bærekraftig areal- og transportpolitikk, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv, bevaring av kulturminner, bekjempelse av miljøgifter og forurensning, etc. Hensikten med denne konsekvensutredningen er å sikre at det tas hensyn til miljø og samfunn i kommuneplanens arealdel. Tiltakene som hjemles utredes og vurderes under kapitlet «Konsekvenser av planforslaget». 4.2 REGIONALE PLANER Fylkesplan for Oppland 2005-2008 – Mulighetenes Oppland. Regionalt handlingsprogram for 2005 Mulighetenes Oppland er et overordnet styringsverktøy som skal synliggjøre prioriterte utviklingsmål og veivalg for Oppland fylke. Fylkesplanen angir følgende retningslinjer for hva som bør vektlegges i reguleringsplaner, og i kommuneplanens arealdel: Ta vare på og tilrettelegge kulturminner og kulturmiljøer som har vært viktige for opprinnelsen og formingen av stedet. Gi bestemmelser om vedlikehold og bevaring av gamle hus og bygningsmiljøer. Tilpasse tettstedets form og utbyggingsmønster til landskapet. Gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame og andre innretninger med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet. Konsentrere sentrumsfunksjonene og bidra til å utvikle sentrum til et sammensatt miljø og møtested for handel, næringsliv og kultur. Øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende utbyggingsområder før nye områder tas i bruk til utbygging. Legge til rette for gode trafikkløsninger som ivaretar myke trafikanter. Skape god kvalitet i boligområdene med nærhet til ute-/lekearealer. Legge rammer som opprettholder og videreutvikler en grønnstruktur som forbinder bebygde områder med natur- og friluftsområder omkring tettstedene. 4.2.1 - - - Jevnakers utvikling og historie har vært tett knyttet til glassverket, skogdrift og treforedlingsindustri. Det tradisjonelle byggematerialet har vært tre, og de fleste eneboligene, samt noen av leilighetsbyggene i kommunen bærer denne tradisjonen videre. Områdeplan for Nesbakken inkluderer en kulturhistorisk vurdering som omhandler det historiske bygningsmiljøet på Nesbakken og hvilke deler av det som skal bevares. Jevnaker er i en heldig posisjon ettersom boligbebyggelsen hovedsakelig er lokalisert rundt et definert sentrum. Dette gir et godt utgangspunkt å bygge videre på. Selve sentrumsbebyggelsen ligger på en halvøy, og avgrenses dermed naturlig av landskapet. Egen områdeplan for Jevnaker sentrum sikrer at sentrumsstrukturen ivaretas og videreføres på en hensiktsmessig måte. Det er i dag et nettverk av turveger, fortau og gang- og sykkelveger hvor man kan bevege seg trygt og sikkert gjennom sentrum og de omkringliggende boligområdene. Områdeplanen for Jevnaker sentrum legger opp til at dette nettverket skal videreutvikles, blant annet med tilrettelegging for etablering av turveger rundt hele Nesbakken og Hermannstjern. 4.2.2 Regionalt handlingsprogram 2015 Regionalt handlingsprogram er Oppland fylkeskommunes overordnede styringsdokument. Figuren under er hentet fra handlingsprogrammet, og synliggjør hvordan satsingsområdene bygger opp under visjonen om “Mulighetenes Oppland”. Handlingsprogrammet peker ut en del prioriterte samarbeidsområder for Hadeland: - Samarbeide for å nå målsettingene i prosjektet “Hadeland – nært og naturlig” - Utvikle attraktive tettsteder slik forslag til Regional Plan for Hadeland beskriver - Utrede muligheter for Nasjonalt Glassmuseum på Jevnaker - Samarbeide for godt kollektivtilbud på veg og bane mot Oslo, Akershus og Buskerud - Videreutvikle Hadelandshagen som en arena for innovasjon og utvikling Planene for utvikling av Jevnaker utarbeides i tråd med retningslinjene i den regionale planstrategien. 4.2.3 Regional plan for Hadeland 2014-2021 Hensikten med den regionale planen er å redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, samt vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Forutsetningene som legges til grunn for utviklingsmulighetene på Hadeland, er regionens sentrale beliggenhet og kvalitetene i et landlig bomiljø. En ønsker å ta vare på kulturlandskapet og det fysiske miljøet, samtidig som en bevarer og videreutvikler et inkluderende samfunn. Planen inneholder et eget kapittel om arealbruk, med en arealstrategi for Hadeland som skal ta utgangspunkt i Hadelands fortrinn: Beliggenhet nær Oslo, kulturlandskap med rik historie, kvaliteter langs Randsfjorden og øvrige vassdrag, Marka og friluftsområder, tettsteder med variert næringsliv og attraksjoner. Utvikling av tettsteder med mer urbane kvaliteter og mer variert boligtilbud trekkes frem som viktige satsinger. Videre peker strategien på noen gjennomgående perspektiver (barn og unge, universell utforming, folkehelse, klima og energi og samfunnssikkerhet og beredskap), samt retter fokus på følgende områder med retningslinjer for underpunkter: - Tettsteder: særpreg, fortetting med kvalitet, boligbygging og næringsområder - Blågrønn struktur: kulturlandskap, grønnstruktur og vann- og vassdrag - Samferdsel: gang- og sykkelveger, kollektivknutepunkt og parkering Kommunens eksisterende utbyggingsmønster og vedtatte målsettinger er i tråd med den regionale planen retningslinjer. 4.2.4 Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Denne fylkesdelplanen legger føringer for lokalisering av handel, og beskriver Jevnaker sentrum som et lokalt handelssenter. Et lokalt handelssenter omfatter sentrumsdannelsen i et mindre tettsted, dekker primært servicebehovet i en del av kommunen, og har normalt ikke et influensomland ut over dette. Et slikt senter har et dagligvaretilbud, og gjerne også et mindre utvalg av bransjehandel. I tillegg finner en også ulike typer privat og offentlig service, som helsetjenester, postkontor etc. - Det foreligger ingen planer om å legge regionale funksjoner til Jevnaker sentrum, og Nesbakken vil fortsette å være et lokalt handelssenter. 4.2.5 Landbruksplan for Hadeland Planens formål er nedfelt i et mandat vedtatt av alle tre kommunene på Hadeland: - Utvikle en lokal jordvernstrategi som viser ønsket utviklingsretning av tettstedene. Hensikten er at dette arbeidet skal ligge til grunn for revideringer av kommunens arealplaner. Dette gjøres ved å synliggjøre jord- og skogbrukets arealinteresser ved å gjennomføre en arealklassifisering av landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF-områdene). - Utarbeide felles retningslinjer/prinsipper for saksbehandling for å sikre likebehandling i alle tre kommunene, øke innbyggernes forutsigbarhet og effektivisere saksbehandlingen. Den overordnede jordvernstrategien på Hadeland er som følger: - Utbygging bør i størst mulig grad foregå som fortetting i områder som allerede er bebygd eller på areal som er regulert til utbygging. - Sentrumsnære utbyggingsarealer bør ha høy utnyttelsesgrad. - Det må jobbes mot å etablere klare og langsiktige grenser mellom landbruksområdene og tettstedene. Jordvernstrategi på bakgrunn av klassifiseringen: A-områder, særlig verdifulle jordbruksarealer: Arealene er av nasjonal verdi som produksjonsarealer i jordbruket, og det er en svært høg terskel for å disponere arealene til annet enn jordbruk. Disse arealene skal ha et forsterket jordvern i forhold til dagens regler og praksis. Planlegging av utbygging eller andre inngrep må påregne sterk motstand fra landbruksmyndighetene, med mindre svært sterke samfunnsinteresser taler for omdisponering. B-områdene, verdifulle landbruksarealer (jord og skog): Arealene har stor verdi som produksjonsarealer i landbruket på regionalt nivå, og skal fortsatt brukes til landbruk. Jordvernet skal være like sterkt som i dag. Omdisponering av disse områdene må være betinget av samfunnsinteresser av stor vekt. C-områder, andre landbruksarealer (jord og skog): Arealene skal fortsatt nyttes til landbruk. Det vil være noe svakere landbruksfaglige argumenter mot å omdisponere arealene i disse områdene enn i områder som er klassifisert som A- eller B- områder. - Landbruksplanen tas med i vurderingen av all omdisponering av LNF-områder. 4.3 KOMMUNALE PLANER OG MÅL 4.3.1 Planstrategi 2012-2015 Samlet sett er Jevnaker kommune inne i en positiv periode med en rekke konkrete tiltak knyttet til stedsutvikling, miljø, idrett, klima og tiltak for barn og unge. Det er ledige tomter som gir muligheter for en variert bebyggelse i sentrum og sentrumsnære boligområder. Kommunen har også hatt en vekst i befolkningstallet- ut fra pågående utbygging og ledige tomtereserver forventes det at befolkningsveksten også i fremtiden vil være positiv. Planstrategien ble vedtatt 30.08.12, og pekte ut følgende områder som skal vektlegges: - Stedsutvikling Nesbakken - Folkehelse – forebygging - Samferdsel – infrastruktur - Attraktivitet - Regionstilhørighet Planstrategien la opp til en rullering av kommuneplanens arealdel i 2015, og dette er blitt fulgt. Spørsmålet om regionstilhørighet er i stor grad avklart, og utredninger om en potensiell sammenslåing med Ringerike kommune er i gang. Denne prosessen vil i stor grad kunne legge føringer for og påvirke ønsket utviklingsretning og strategi i kommuneplanens arealdel. 4.3.2 Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Kommuneplanens samfunnsdel setter følgende hovedmål for temaene samferdsel, areal, klima og beredskap: “Jevnaker skal være en trafikksikker kommune, med nullvisjon for antall drepte og skadde. Effektiv samferdsel inn og ut av regionen. Bærekraftig utvikling og arealforvaltning og reduksjon av lokale klimagassutslipp.” Samfunnsdelen skisserer videre et fireårsperspektiv for følgende utviklingsmål innenfor arealplanlegging: - E16 videreføres med ny parsell til Nymoen - Bærekraftig arealforvaltning. Vekt på sentrumsnære boligområder og gangavstand til viktige funksjoner. - Det legges til rette for trafikksikre sykkelforbindelser fra alle sentrumsnære boligområder - Jevnaker skal ivareta det verdifulle kultur- og jordbrukslandskapet 4.4 OMRÅDEPLANER OG REGULERINGSPLANER Innenfor kommuneplanens virkeområde finnes en rekke reguleringsplaner og en områdeplan for Nesbakken. Forholdet til disse planene er nærmere avklart i kommuneplanens til enhver tid gjeldende bestemmelser og retningslinjer. 5. Utviklingstrekk i Jevnaker kommune 5.1 DEMOGRAFI Pr. august 2014 var det 6.568 innbyggere i Jevnaker. Siden 2000 har kommunen hatt en befolkningsvekst på rundt 1 % i gjennomsnitt pr. år. Det er gjort flere analyser på forventet befolkningsvekst i Jevnaker. Analysene forteller at en av de viktigste påvirkningskreftene til befolkningsveksten er samferdselsforbindelsene til Oslo. Oslo-regionen vokser raskest i landet og har store problemer med å absorbere tilveksten på en god måte. Gjennom realisering av Ringeriksbanen og utbygging av E 16 vil Ringeriksregionen kunne avlaste Oslo-områdets uønsket høye vekst gjennom ha god kapasitet og tilgjengelige arealer for å kunne ta en relativt høy befolkningsvekst. Med utgangspunkt i Jevnakers sentrumsstruktur, nærhet til fjorden og andre natur- og kulturverdier, viser noen analyser at Jevnaker er den kommunen som kan vokse mest i Ringeriksregionen. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at gruppen 67 -79 år samt personer over 80 år vil relativt vokse mye her i landet i årene som kommer. Dette vil trolig påvirke kommunens omsorgstjenester i stor grad. En utbygging av Ringeriksbanen og øvrige samferdselsprosjekter vil trolig endre disse prognosene betydelig, uten at det er mulig å beregne dette foreløpig. Framskrevet folkemengde 2014 2020 6568 7250 2025 7650 2030 8100 2040 8850 5.2 BOLIGBEHOV Ved å se på de boligfeltene som per dags dato enten er ferdig regulert, under regulering eller lagt ut til høring innenfor såkalt tettbygd strøk, får vi en enkel oversikt over hvor store sentrumsnære boligreserver som er tilgjengelige i Jevnaker kommune. De feltene som er tatt med i beregningen er Rønnerudmarka, Bergermarka, Brenteberga, Grane, Kongehaugen og de områdene som legger opp til boligutviklingen i områdeplanen for Nesbakken. Det er tatt høyde for at enkelte felt er delvis utbygd allerede, og det er gjort et grovt overslag der detaljreguleringer ikke foreligger enda. En omtrentlig utregning tilsier at det er om lag 160 eneboliger og 600 leiligheter potensielt tilgjengelig slik status er nå. En enkel utregning basert på et folketall på 6 500 tilsier at en årlig vekst på 1 % av dagens innbyggertall vil bety 65 nye innbyggere i kommunen, mens en årlig vekst på 2 % betyr 130 nye innbyggere i kommunen per år. Tall fra SSB indikerer at det i snitt bor 2,5 personer i en enebolig, og 1,6 personer i en leilighet. De 160 tilgjengelige eneboligene kan altså huse 400 nye innbyggere, mens de 600 leilighetene kan huse 960 nye innbyggere. Til sammen utgjør dette et grunnlag for 1360 nye innbyggere til kommunen. Dersom man ser for seg en vekst på 1 %, betyr dette at vi har boligreserver for de neste 20 årene tilgjengelig, mens en utvikling på 2 % indikerer reserver for de neste 10 år. Denne utregningen tar ikke høyde for andre variabler enn en stabil vekst basert på dagens omtrentlige innbyggertall. Mange variabler kan påvirke regnestykket og resultere i en større eller mindre boligreserve enn antatt. Likevel er det slik fatt at det ved denne rulleringen av kommuneplanen ikke er et umiddelbart behov for nye boligreserver i kommunen. Det finnes også boligreserver utenfor tettbygd strøk, men disse er ikke inkludert i vurderingen da de er relativt små, og det har vært et klart ønske med sentrumsnær utvikling og boligbygging. Utbyggingsmønsteret det legges opp til i gjeldende kommuneplan er en konsentrasjon rundt Jevnaker som tettsted og mindre spredt boligbygging. Dette er en strategi det er ønskelig å videreføre, samtidig som man etter hvert må utvide grensene for hva som anses som sentrumsnært i takt med at befolkningen vokser. 5.3 AREALSITUASJON Jevnaker kommunes arealer består i hovedsak av LNF-områder som strekker seg oppover åsene og deles av Randsfjorden. Den største konsentrasjonen av boligbebyggelsen er lokalisert i nær tilknytning til Nesbakken, i sørenden av Randsfjorden. Bebyggelsesbeltet strekker seg fra Toso, over Nesbakken og over på Bergermoen og Samsmoen. Bebyggelsen gjør også et sveip nordover mot Nordhagan og Nøkleby. Ut over dette finner man mindre konsentrasjoner av bebyggelse, blant annet rundt Prestmoen, Onsaker og Olimb for å nevne noen. Hyttebebyggelsen er i hovedsak å finne langs vestsiden av Randsfjorden, selv om små islett også finnes oppe på åsene og langs østsiden av fjorden. Nye hyttefelt ved Mylla er i ferd med å utvikle seg. Kommunens hovedtyngdepunkt for industri og næring finner vi på Bergermoen, helt på grensen mot Eggemoen og Ringerike kommune. I tillegg er en del bedrifter lokalisert langs Toso og Haugerlandet. De største opplevelsesbaserte næringsaktørene er Kistefoss-museet og Hadeland glassverk, som sammen med Thorbjørnrud hotell skaper et godt grunnlag for turismen i bygda. Kommunens administrasjon sitter i hovedsak på Samfunnshuset midt i sentrum, mens skoler og barnehager er fordelt de største boligområdene. Flere kommunaltekniske anlegg er fordelt i kommunen i forhold til sine respektive funksjoner. Stadionområdet med Jevnakerhallen, kunstgressbane, ballslette og kunstisbane ligger i tilknytning til Jevnaker skole, sørvest for Nesbakken. 5.4 NÆRINGSLIV I Jevnaker kommune finner man et variert næringsliv med både små og store bedrifter. Tall fra SSB viser at de aller fleste bedriftene har få ansatte, men at noen har veldig mange, og dermed sysselsetter store deler av befolkninger som jobber innenfor kommunen. En oversikt over hvilke næringer som ansetter flest, viser tydelig at helse- og sosialtjenester, industri og bygge- og anleggsvirksomhet er de største områdene i Jevnaker. Videre kan man se av tabellen at kjønnsrollefordelingen i næringslivet er nokså tradisjonelt, med overvekt av kvinner ansatt i helseog sosialtjenester, mens det er tydelig flest menn som jobber med industri og bygge- og anleggsvirksomhet. I de mindre næringene er kjønnsfordelingen noe jevnere. Ut fra grafen som viser sysselsatte etter kjønn og næring, kan man se at arbeidstilbudet i Jevnaker er svært variert, med muligheter innenfor de fleste kategorier. En stor del av de sysselsatte i Jevnaker jobber likevel utenfor kommunens grenser, og Ringerike er det arbeidsmarkedet som trekker flest. Det har lenge vært et felles arbeidsmarked med Ringerike, og dette er en trend som man tror vil fortsette også i årene som kommer. Pendling til andre kommuner i Oppland og inn til Osloregionen forekommer selvsagt også, men i noe mindre grad. Innpendlingen fra andre kommuner har ligget stabilt de siste årene. Også denne statistikken vil i stor grad opprettholdes, med mindre store svingninger på arbeidsmarkedet forekommer. Ved å legge ut mer areal til næringsvirksomhet i dette planforslaget, ønsker man at en større del av befolkningen skal sysselsettes i egen kommune, samtidig som det åpner for flere tilbud for potensielle tilflyttere til regionen. 5.5 MOBILITET Jevnakers tilknytning til hovedvegnettet er svært god, ettersom dagens E16 går helt inntil sentrum og slynger seg mellom de største boligområdene i kommunen. I tillegg ligger fylkesveiene som lokale hovedveger langs Randsfjorden og opp mot Åsbygda og Ringerike. Jernbanen ligger også inne i kommunen, tett inntil dagens sentrum, men det er ingen stoppesteder for persontrafikk på strekningen. På kartet under er E16 markert med en tykk rød strek. De tynnere røde strekene er fylkesveier, og den sorte streken markerer jernbanelinjen. Jevnaker stasjon er markert langs linjen, men denne har ikke vært operativ på mange år. Stasjonsbygningen står fremdeles, men har fått et helt annet innhold enn opprinnelig. Dette er en situasjon som står overfor store endringer i de nærmeste årene. Med omlegging av dagens E16 vil mye av tungtrafikken og gjennomstrømningstrafikken ledes utenom sentrum og boligområdene. Da vil deler av dagens E16 legges om til miljøgate og fartsgrensen senkes. Dette vil medføre økt trafikksikkerhet og en overgang fra veg til gate i bybildet. Etableringen av Ringeriksbanen vil på sikt kunne åpne for muligheter for egen togforbindelse mellom Jevnaker og Hønefoss for persontransport. Aktuelle arealer for er utvikling av et slikt stasjonsområde er lagt inn i planforslaget for å legge til rette for en mulig fremtidig utvikling. En stor utfordring på veien mot å bli enda bedre på mobilitet er det faktum at Jevnaker har en meget liten andel kollektivreisende. Dette er ikke bærekraftig i et lengre perspektiv, og det må utvikles løsninger som øker kollektivtilbudet til innbyggerne. Særlig blir det viktig å styrke forbindelsene mot Ringeriksbanen når denne kommer på plass, og at tilbudet blir tilgjengelig for flest mulig av befolkningen blir en nøkkeloppgave for kommunens arealplanlegging fremover. 5.6 MILJØ OG KLIMA Det er et faktum at da siste års klimaendringer også vil få følger for årene som kommer, noe som blant annet betyr mer ekstremvær. Gjennom planprosessene kan man ta høyde for klimaendringene gjennom konsekvensutredninger og krav til tekniske standarder. På denne måten kan man imøtekomme utfordringene og forebygge fremtidige skader og ulykker som følge av ekstremvær. I kommuneplanens arealdel løses dette gjennom å kreve konsekvensutredninger for utbyggingsområder, og ved å legge nye byggeområder slik at de ikke ligger i områder dokumentert utsatt for flom, skred og lignende uønskede hendelser. Gjennom planleggingen kan man også tilrettelegge for mer miljøvennlig arealbruk. Dette består blant annet av fortetting og sentrumsnær utbygging, noe som er med på å legge grunnlaget for at innbyggerne skal velge mer miljøvennlige transportmetoder som sykkel, gange og kollektivtrafikk. Ved å ivareta områder for jordbruk og matproduksjon, bevare store og sammenhengende grøntområder og legge til rette for miljøvennlige energialternativer, sørger man for en bærekraftig utvikling i samfunnet. Dette er arealstrategier og politikk som lenge har gjort seg gjeldende i Jevnaker kommune, noe som har resultert i at arealbruken i kommunen langt på vei er helt i tråd med rikspolitiske retningslinjer for utvikling i samfunnet. 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG 6.1.1 Boligbygging Det kom inn mange forslag til boligområder, de fleste utenfor tettbebygd strøk. Noen få av de innsendte forslagene er tatt inn i planforslaget. Ettersom behovet for boligreserver i stor grad er dekket, vil disse kun bidra til å styrke de tilgjengelige reservene og åpne opp flere muligheter for eventuelle utbyggere. 6.1.2 Fritidsbebyggelse Nye arealer for fritidsbebyggelse er lagt ut i områdene rundt det eksisterende hyttefeltet Mylla panorama. Polygon 1F er tatt ut av planen da det anses som lite hensiktsmessig å bygge ut dette området basert på utviklingen i fritidsbebyggelsen de senere årene. 6.1.3 Industri/forretning Det er avsatt areal til utvidelse av næringsområdene på Bergermoen. Det er få innspill på forretning og industri. Det vurderes til at det er tilstrekkelig med industri- og forretningsarealer i gjeldene plan. 6.1.4 Kombinert bebyggelse og anlegg I området mellom Hermannstjern og Bergertjern er det avsatt areal til fremtidig kombinert bebyggelse og anlegg. Dette er ment å legge til rette for et mulig fremtidig stasjonsområde for en togforbindelse over på Ringeriksbanen. Området ligger sentrumsnært og i tilknytning til eksisterende jernbanetrasé og vil derfor egne seg godt som utviklingsområde dersom dette skulle bli aktuelt. Det vil kreves detaljregulering for området. 6.1.5 Råstoffutvinning Det er avsatt areal til utvikling av nytt pukkverk/masseuttak i Brenteberga, nært tilknyttet næringsarealene på Bergermoen. 6.1.6 Idrettsanlegg Dagens arealer avsatt til idrettsanlegg videreføres i planforslaget. Det vurderes at disse vil være tilstrekkelige også i den kommende planperioden. 6.1.7 Småbåtanlegg Det er ikke avsatt nytt areal til småbåtanlegg i planforslaget. 6.1.8 Grav- og urnelund Det er ikke avsatt nytt areal til grav- og urnelund. Jevnaker kirke og Randsfjord kirke videreføres i tråd med reguleringsplaner og tidligere kommuneplaner. 6.2 SAMFERDSESLSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.2.1 Hovedveger Ny trasé for E16 legges inn på plankartet. Reguleringsplan for avlastet veg Verkevika – Toso redegjør for arealdisponeringen langs dagens E16 etter at ny veg er på plass. Gammel trasé for RV35 OlimbHallum er tatt ut av planen da denne ikke lenger er aktuell. Arealene som har vært båndlagt grunnet denne planen er i planforslaget tilbakeført til hensiktsmessige formål basert på tilgrensende arealer. 6.2.2 Parkeringsplasser Det er ikke avsatt nytt areal til parkeringsplasser i planforslaget. Områdeplanen for Nesbakken presenterer egne løsninger for håndtering av parkering i sentrumsområdene. 6.2.3 Kommunalteknisk infrastruktur All kommunalteknisk infrastruktur skal opparbeides med standard i henhold til gjeldende kommunalteknisk norm. 6.3 GRØNNSTRUKTUR Eksisterende arealer for grønnstruktur er videreført i planforslaget. Ettersom tilgangen til grøntarealer er svært god i kommunen, er det ikke vurdert som nødvendig å legge ut ytterligere arealer som friområder i denne omgang. 6.4 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (LNF-OMRÅDER) Store deler av Jevnaker kommune består av LNF-områder. Disse er i stor grad videreført. Endringene har skjedd der nye arealformål er lagt inn, eller der områder er tilbakeført til LNF der polygoner er tatt ut. 6.5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Naturområder og friluftsområder i sjø og vassdrag er videreført fra gjeldende plan. I tillegg er byggeforbudssone langs Randsfjorden vist på plankartet. Elver med helårsføring har fått videreført en byggeforbudssone i 50-meters beltet langs elvene, og det er utarbeidet egne planbestemmelser for Randsfjorden og Svenåa. Dette for å sikre fortsatt god vannkvalitet, trivsel og sikkerhet i forbindelse med vann og vassdrag i kommunen. 6.6 HENSYNSSONER På plankartet er ulike hensynssoner markert. Disse omfatter byggegrense langs Randsfjorden, naturreservater, Markagrensa og flomsoner. 6.7 TEMAKART I tillegg til planforslaget er det utarbeidet temakart for gang- og sykkelstier i kommunen. Dette er brukt som et ledd i arbeidet med å foreslå nye traséer der det er manglende forbindelser i dag. I kommunens digitale kartløsning finnes tematiske kartlag som viser tema innen samfunnssikkerhet med aktsomhet for radon, steinsprang og grunnforurensning. Det finnes også temakart over kvalitet på dyrka mark, kulturminner og naturmangfold tilgjengelig på denne siden. Disse er alle brukt i planleggingsfasen som grunnlag for vurderinger av blant annet konsekvensutredningene av de enkelte innspill som kom inn til planarbeidet. 7. Alternativer til planforslaget 0 – ALTERNATIVET 0 – alternativet er den forventede situasjonen dersom kommuneplanen ikke vedtas. Dette betyr at vi fortsetter å saksbehandle tiltak i henhold til de styringsverktøyene som er gjeldende per i dag, med de begrensningene det innebærer. Skal utviklingsmålene nås vil vi da måtte fortsette med stykkevis erstatning av gjeldende plan gjennom reguleringsendringer og dispensasjoner. Dette vil by på særlig store utfordringer i forbindelse med ny plan for E16, men også gjennom andre arealplansaker. 8. Konsekvenser av planforslaget 8.1 LANDSKAP Jevnaker er en innlandskommune med et rikt, variert og vakkert landskap. Med grønne åser i øst og vest, og Randsfjorden liggende som et smykke i midten. Det har i arbeidet med planforslaget blitt lagt vekt på å bevare de ulike kvalitetene i landskapet som er typisk for Jevnaker, og som alle kjenner seg igjen i. Dette er gjort ved å bevare mest mulig LNF-områder fra nedbygging, og ved å prioritere sentrumsnær utbygging fremfor å legge ut byggeområder i periferien og kulturlandskapet. I tillegg er Randsfjorden og elvene, spesielt Svenåa, ivaretatt gjennom bestemmelser som regulerer byggeforbudssoner og tiltak i tilknytning til vann og vassdrag. Kommuneplanens arealdel legger ikke opp til endringer som vil virke negativt på landskapsbildet, snarere ivareta, fremheve og videreutvikle de kvaliteter som finnes i dag. 8.2 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD Gjennom konsekvensutredningene gjort i forbindelse med enkeltinnspill til kommuneplanen er grunnlaget for naturmiljø og biologisk mangfold vurdert for hvert enkelt område. Det er foretatt utsjekkinger i Naturbase for å se om viktige naturtyper eller arter er registrert i de ulike områdene. Ettersom planforslaget gjør få endringer utover innsendte forslag, er det vurdert at hensynet til naturmiljø og biologisk mangfold er ivaretatt. Enkelte av endringene som gjøres vil føre tidligere planlagte byggeområder tilbake til LNF-områder, noe som vil bidra til å opprettholde det biologiske mangfoldet som finnes i kommunen i dag. Det vurderes ikke til at planforslaget vil få negative konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold. 8.3 FRILUFTSLIV OG REKREASJON Forutsetningene for friluftsliv og rekreasjon er svært gode i Jevnaker. Kommunen har store sammenhengende natur- og kulturlandskapsområder, flere bade- og fiskeplasser og et godt opparbeidet nettverk av stier og turveger, også i nær tilknytning til sentrum. Kommunens innbyggere har et tilbud som er tilpasset de aller fleste med både gang- og sykkelveger, lysløype, markerte stier om sommeren og et godt skiløypenett om vinteren. Avhengig av interesse og ønsker, kan de fleste finne et friluftstilbud som passer den enkelte, enten man skal løpe maraton eller bare lufte hunden om kvelden. Gjennom kommuneplanens arealdel er det ikke lagt opp til endringer i arealbruken som vil svekke mulighetene for friluftsliv og rekreasjon eller bringe med seg negative konsekvenser for tilbudet. Det er lagt vekt på å sikre at så mange som mulig får god tilgang til friluftsaktiviteter gjennom hele året. 8.4 GRØNN- OG BLÅ STRUKTUR Nesten all eksisterende grønn struktur er videreført i planforslaget. Noen få områder er lagt ut til byggeområder, mens de sentrumsnære rekreasjonsarealene og regulerte friområdene er beholdt. De blå elementene; fjorden, bekker, vann og elver er videreført i sin helhet, og i enkelte tilfeller bedre ivaretatt i planforslaget enn i gjeldende plan. Planforslaget vil ikke medføre negative konsekvenser for grønn- og blå struktur i Jevnaker kommune. 8.5 JORD- OG SKOGBRUKSINTERESSER I planforslaget er det lagt vekt på å ivareta jord- og skogbruksinteresser gjennom å hindre nedbygging av områder med god matjord og høy bonitet og kvalitet i skogen jfr. Landbruksplan for Hadeland. Det er tatt hensyn til beitedyr i forbindelse med hyttefelt ved Mylla. Ved utvikling av tettsteder er det umulig å unngå nedbygging av LNF-områder, men det er etterstrebet å videreføre dagens arealstrategi ved å fortette og lokalisere nye byggeområder sentrumsnært, i tråd med nasjonale forventninger og rikspolitiske retningslinjer for bærekraftig arealbruk. 8.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Registrerte kulturminner og kulturmiljø er ivaretatt gjennom reguleringsplaner, områdeplan for Nesbakken, bestemmelser, retningslinjer og gjeldende lovverk. Utover dette er det nasjonale registret for kulturminner (Askeladden) sjekket i arbeidet med gjennomførte konsekvensanalyser i forbindelse med innsendte enkeltinnspill. 8.7 VASSDRAG Randsfjorden, Svenåa og andre elver med helårs vannføring har fått egne bestemmelser knyttet til seg for å sikre en god forvaltning av vann og vassdrag i kommunen. 8.8 KLIMA OG ENERGI Planforslaget legger vekt på sentrumsnær utvikling og boligbygging, noe som skaper et godt grunnlag for mulighetene til å velge miljøvennlige transportmetoder som f.eks. gange og sykkel. Dette bygger opp under visjonen om å være en grønn miljøkommune, med fokus på miljøvennlige løsninger og bærekraftig utvikling. 8.9 TETTSTEDSUTVIKLING Kommunens vedtatte visjon er at Jevnaker skal utvikle seg fra et tettsted til en småby. For å imøtekomme en slik visjon, er det nødvendig å legge opp til en høyere tetthet i sentrumsområdene, samtidig som man legger til rette for næringsutvikling og 8.10 SOSIAL INFRASTRUKTUR Behovet for oppgradering og utvikling av sosial infrastruktur løses i hovedsak gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Det er likevel viktig å vurdere behovene for mer arealer til formålet når man rullerer kommuneplanens arealdel, særlig dersom man legger ut store boligområder og legger til rette for en sterk befolkningsvekst. Man har i arbeidet med ny områdeplan for Jevnaker sentrum lagt inn rekkefølgebestemmelser for at kapasiteten ved skoler og barnehager skal vurderes i sammenheng med at detaljplan for boligområdene i Piperbekkhaugen utarbeides. Det kan likeledes legge inn lignende krav for alle nye større boligprosjekter. Dette for å kunne ligge et hestehode foran utviklingen i befolkningen slik at man kan imøtekomme behovet for nye plasser og økt kapasitet i takt med utbyggingen i kommunen. Kapasiteten på hjemmebaserte tjenester og eldreomsorg må også tas med i vurderingen i de kommende årene, ettersom man ser en klar statistikk på at befolkningen stadig blir eldre. Mange vil gjerne bo hjemme så lenge som mulig, og ved å legge til rette for sentrumsnær utvikling kan man gjøre tjenesteytingen mer effektiv på sikt enn om man bygger mange boliger i utkantene av kommunen. Planforslaget legger opp til en utvikling i tråd med kommunens ønske om en årlig vekst på 1,5 % i befolkningsantallet. Dette er et tall man har kommet frem til er ønskelig, nettopp med tanke på kapasitet og tilbud av sosial infrastruktur og utviklingen av denne. 8.11 TEKNISK INFRASTRUKTUR Jevnaker står overfor en relativt stor omveltning med tanke på omleggingen av E16. Ved å legge den mest trafikkerte strekningen i kommunen utenfor sentrum og rehabilitere deler av strekningen til miljøgate vil deler av den tekniske infrastrukturen bli seende ganske så annerledes ut. Dette vil likevel ikke føre til store endringer i dagens vegnett i sentrum, men snarere redusere trafikkmengdene, oppgradere en del gang- og sykkelveger og skape et tryggere gatemiljø. Dette er prosjekter som betales av det offentlige, og som kommer innbyggerne til gode. Flere av gang- og sykkelvegprosjektene fra gjeldene plan er nå realisert og de resterende videreføres inn i ny plan. I tillegg stilles det krav i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer om opparbeidelse av trygge skoleveier ved utbygging av nye boligområder. Det jobbes kontinuerlig med å vedlikeholde og oppgradere dagens gang- og sykkelvegnett. Vann- og avløpsdekningen i kommunen er god, og også her jobbes det med å vedlikeholde og oppgradere eksisterende ledninger. Enkelte steder må kapasiteten utbedres før det kan bygges ut nye boligområder, og dette må løses gjennom de enkelte reguleringsplaner. Bestemmelser og retningslinjer stiller krav til at all kommunalteknisk infrastruktur skal holde den standard som fastsettes i gjeldende kommunalteknisk norm. Dette vil bidra til økt forutsigbarhet og fortsatt god kapasitet for både veg, vann og avløp. 8.12 BARN OG UNGES INTERESSER Ettersom det ikke er gjennomført barnetråkk-registreringer i kommunen, har man lite data å basere seg på når man skal vurdere barn og unges interesser i forhold til arealbruk. Det finnes likevel en del erfaringer på hvilke områder nær sentrum som er mye brukt av barn og unge, og disse er forsøkt ivaretatt ved utlegging av nye arealformål. Krav om trafikksikker skoleveg, krav til lekeplasser og utearealer for boligområder er også med på å ivareta barn og unges interesser og sikre gode oppvekst- og levevilkår. 8.13 SAMFUNNSBEREDSKAP Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er utarbeidet og følger planforslaget som eget vedlegg. I det følgende redegjøres det kort for aktuelle forhold og uønskede hendelser som utløser behov for vurdering av avbøtende tiltak. Det redegjøres også for forhold som ikke utløser behov for avbøtende tiltak, men som likevel ikke regnes som uaktuelle. Naturgitte forhold ROS-analysen viser at man ikke kan utelukke fare for flom og utglidning langs vann og vassdrag i kommunen. Særlig er Svenåa og den sørlige enden av Randsfjorden utsatt. For å hindre at bebyggelse utsettes for risiko er det utarbeidet egen tiltaksplan for Svenåa, og det er ikke anbefalt bebyggelse i de utsatte områdene. Det er også lagt inn hensynssone for flomfare rundt de aktuelle vassdragene. På grunn av hyppige tilfeller av kraftig nedbør anbefales god dimensjonering av dreneringssystemer, takrenner etc. Dette er tiltak som normalt avklares på prosjekteringsnivå, og håndteres i forbindelse med byggesaksbehandling. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer angir spesifikke bestemmelser for håndtering av overvann. Radonnivå skal kontrolleres i henhold til krav i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift i forbindelse med byggesaksbehandling. Det er ikke nødvendig med eget krav til dette i kommuneplanen. Infrastruktur Det må tas høyde for at det kan forekomme ulykker på vegnettet i Jevnaker kommune. Hvilke direkte virkninger dette vil gi for beboere og virksomheter i kommunen avhenger helt og holdent av hvor eventuelle ulykker finner sted. Det er ikke spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende i kommunen, men man kan ikke utelukke at uhell kan forekomme, og at utfallet i så fall kan være svært alvorlig. Det anbefales å tilrettelegge for at myke trafikanter kan bevege seg trygt på transportnett som er adskilt fra biltrafikk. Dette er ivaretatt i planforslaget. Bortfall av tekniske tjenester vil skape ulempe, og det er særlig viktig at vannforsyningen og håndteringen av avløp og renovasjon fungerer som det skal. Langvarige strømbrudd når det er kaldt kan også føre til problemer, særlig for husstander og virksomheter som kun bruker strøm til oppvarming. Risikonivået er lavt, og tiltak for å hindre bortfall av tekniske tjenester løses ikke i arealplaner. Omgivelser Randsfjorden er regulert, og dersom vannstanden tappes ned når fjorden er islagt kan det gi uforutsigbare forhold for isfiskere og andre som ferdes på fjordisen. Svenåas løp har gjennom årene gradvis blitt innsnevret av ulike årsaker. Ved store nedbørsmengder er elven svært utsatt for å flomme over, samtidig som det smale elveløpet gir vannmassene svært høy fart, noe som igjen bidrar til økt risiko for skade på omkringliggende bebyggelse og eiendommer. En egen tiltaksplan er utarbeidet for å bedre forholdene i elva, og denne er innarbeidet i kommuneplanens arealdel og bestemmelser for å sikre mot fremtidige uønskede hendelser. Vurdering Gjennomgangen av mulige farlige forhold og uønskede hendelser viser at risikonivået er lavt. Flere av forholdene som utløser behov for vurdering av avbøtende tiltak kan løses i egne tiltaks- og reguleringsplaner. Tiltakene som ikke løses gjennom arealplan er usikker is på fjorden samt bortfall av elektrisitet og tekniske tjenester som vannforsyning og håndteringen av avløp og renovasjon. Avbøtende tiltak for å unngå uønskede hendelser ved utglidning og flom er innarbeidet i planforslaget. Samfunnsberedskapshensyn anses for å være tilstrekkelig utredet og vurdert, og en kan ikke se at det foreligger forhold som ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. 8.14 TRAFIKKSIKKERHET Traséen for ny E16 ligger utenfor tettstedet Jevnaker. En slik omlegging av veien vil medføre økt trafikksikkerhet for Jevnakers befolkning. Ved at en høyere andel av tungtransport og gjennomfartstrafikk loses utenom de tettest befolkede områdene, spares innbyggerne for både støv, støy og risikoen ved å ha en nasjonal hovedferdselsåre midt i sentrum. Omleggingen vil også føre med seg prosjektet med å omstrukturere strekningen Verkevika – Toso til miljøgate, et prosjekt som vil bidra til ytterligere økt trafikksikkerhet i området. Videre legges det opp til en fortsatt satsing på gang- og sykkelveger i kommunen, slik at også mye trafikanter kan ferdes enda tryggere fra sted til sted. Det videre arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen vil fortsette, med utgangspunkt i kommunens vedtatte trafikksikkerhetsplan. Det legges inn nye traséer for gang- og sykkelvegnettet der det er manglende koblinger i dag. Dette tydeliggjøres gjennom et eget temakart som viser dagens situasjon og planlagte forbindelser. 8.15 STØY De aktuelle støykildene i Jevnaker kommune er veg og jernbane. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, er lagt til grunn for vurdering av støy fra jernbane- og vegtrafikken. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: Rød sone nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige. Statens vegvesen utarbeidet et støyvarselkart for Jevnaker i 2011. Dette er vedlagt kommuneplanen som temakart. Kartlegging av støy fra jernbanen foreligger ikke. Ved omlegging av E16 og nedklassifisering av avlastet veg vil støybildet endres ganske vesentlig. Man har likevel valgt å ta utgangspunkt i dagens kartlagte støy ved vurdering av lokalisering av støyfølsomme formål som f.eks. boliger. Dette på grunn av lengre anleggsperioder før vegnettet er oppgradert i henhold til foreliggende planer. 8.16 FORURENSNING En kartlegging av registrerte forekomster av forurenset grunn ble gjennomført i 2014. Kartleggingen gir også en oversikt over utslippstillatelser for konsesjonsbelagte bedrifter. Gjennom arbeidet med planforslaget er det tatt høyde for opplysningene fra kartleggingen, samt etterstrebet å forhindre flere tilfeller av forurensning i kommunen. Merking av ammunisjonsfunn i Randsfjorden er lagt inn på plankartet med egne sikringssoner. Dette for å forebygge uheldige hendelser i området. Ammunisjonen er ikke farlig så lenge den får ligge i fred, derfor er tiltak som kan forstyrre eller komme i berøring med denne forbudt. 8.17 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING Planforslaget legger opp til å utvide næringsarealene på Bergermoen. En slik utvidelse vil kunne bidra til å skape flere arbeidsplasser i kommunen, samtidig som det åpner opp flere muligheter for næringslivet. Sysselsettingen i kommunen er ganske god, men svært mange pendler ut av kommunen for å jobbe, de aller fleste til Ringerike. En åpning for flere bedrifter til å etablere seg kan bidra til økt sysselsetting i egen kommune, og til at flere som ikke er sysselsatt i dag kan komme seg ut i arbeid. Det har lenge vært et ønske å støtte opp om og utvikle næringslivet i Jevnaker, og ved å legge ut større arealer til formålet, bidrar planforslaget til dette. 8.18 ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Planforslaget legger ikke opp til negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Noen utgifter i forbindelse med drift og vedlikehold vil antagelig øke i forbindelse med økt utbygging og befolkningsvekst. Disse vil imidlertid hentes inn igjen i form av kommunale skatter og avgifter de nye innbyggerne og bedriftene vil bidra med. På sikt vil ny utvikling og nye investeringer resultere i en stabil utvikling i kommunens økonomi. 9. Oppsummering Planforslaget er laget etter ny plan- og bygningslov. Det innebærer blant annet at fargebruk på plankartet og henvisninger i bestemmelser og retningslinjer er litt annerledes enn tidligere. Den største endringen for bestemmelsene og retningslinjene er likevel at bestemmelsene har fått et nytt oppsett, noe som er gjort med hensikt å skape et mer lesbart og tydelig dokument. Det foreslås nye bestemmelser for krav til reguleringsplan, utnyttelsesgraden for frittliggende småhusbebyggelse foreslås økt fra 25 % BYA til 30 % BYA, og det foreslås endringer for boliger i LNF-områder. Også andre justeringer er foretatt i forbindelse med endring av oppsettet, mye er av redaksjonell karakter. Tidligere arealbrukspolitikk er i stor grad videreført i dette planforslaget. Man fortsetter å planlegge sentrumsnære tjenester og boliger, noe som er i tråd med sentrale føringer. Det er lagt vekt på å ikke bygge ned gode jord- og skogbruksområder da disse kan bli avgjørende for oss i fremtiden. Næringsutvikling og nye arbeidsplasser er svært viktig for samfunnsutvikling og bosetting. Selv om det er kort avstand til arbeidsplasser i Ringerike og på Hadeland for øvrig, anses det som viktig å ha tilgjengelige tomtereserver for bedrifter som ønsker å etablere seg lokalt. Det er derfor foreslått en utvidelse av næringsområdene på Bergermoen. Videre er det foreslått en utvidelse av områdene for fritidsboliger i tilknytning til det etablerte hyttefeltet Mylla Panorama. Det vurderes som hensiktsmessig å konsentrere fritidsbebyggelsen i tilknytning til Marka, ettersom dette vil legge beslag på mindre areal enn en gradvis spredt utbygging. Strandsonen er i planforslaget markert med en hensynssone som indikerer byggeforbud. Dagens kommuneplan gir en byggeforbudssone på 100 meter fra Randsfjorden og 50 m byggeforbudssone for elver og bekker med helårs vannføring. Sonen for elver og bekker foreslås opprettholdt, mens sonen for Randsfjorden foreslås justert noe. Det er ønskelig å bruke fylkesvei 245 langs vestsiden av Randsfjorden som en avgrensning for byggeforbudssonen der denne ligger nærmere fjorden enn 100 meter, og 100 meter langs fjorden for øvrig. Dette fordi byggeforbudssonen i hovedsak benyttes for å sikre allmenhetens tilgang til fjorden, og ivaretakelse av leveområder for dyr og fugler. Allmenhetens interesser vil være meget små på oversiden av fylkesvei 245, så denne anses som en hensiktsmessig avgrensning. Planforslaget for kommuneplanens arealdel 2015-2025 legger vekt på å fortsette den gode utviklingen i Jevnaker og å legge til rette for en fortsatt bærekraftig arealbruk. Planen åpner for muligheter til utvikling, samtidig som den ivaretar viktige natur-, kultur- og miljøhensyn gjennom sine arealformål, bestemmelser og retningslinjer. Planen skal fungere som et overordnet styringsverktøy i den kommunale arealforvaltningen, og legger grunnlaget for hvordan Jevnakers utvikling skal drives videre i årene som kommer. 10. Vedlegg 1. 2. 3. 4. Kommuneplanens arealdel – Bestemmelser og retningslinjer Plankart Risiko- og sårbarhetsanalyse av kommuneplanens arealdel Gjennomgang av enkeltinnspill
© Copyright 2024