1. No category

KOMMUNEPLANENS
AREALDEL - HØRINGSUTKAST
2015 - 2025
Forord
Jevnaker kommune vedtok i sin planstrategi for 2012 -2015 at det skulle startes arbeid med å revidere
kommuneplanens arealdel, vedtatt 10.12.09.
I dette dokumentet gis innledningsvis en redegjørelse for bakgrunn og hensikten med planarbeidet,
samt forhold til overordnede planer og styringsverktøy. Det gis videre en beskrivelse av forslaget og
en utredning av hvilke konsekvenser planen har for miljø og samfunn. En egen risiko- og
sårbarhetsanalyse av planen, samt bestemmelser og retningslinjer til plankartet følger planen som
vedlegg.
Kommuneplanens arealdel er utarbeidet av Plan og Samfunn, og Formannskapet er styringsgruppe
for arbeidet.
Jevnaker, 10.11.15.
1. Bakgrunn og hensikt med planarbeidet
Jevnaker kommunes planstrategi for 2012 – 2015 legger til grunn prioriteringer av planoppgaver for
perioden. Den stadfester at kommuneplanens arealdel skal revideres i løpet av 2015.
Den tidligere kommuneplanen, vedtatt 10.12.09, var en kombinasjon av både samfunnsdelen og
arealdelen. Ettersom samfunnsdelen ble vurdert til å fremstå som unødvendig uklar og dermed mistet
mye av sin rolle som en viktig premissleverandør for prioriteringer i kommunen, ble denne revidert og
oppdatert først. Dette la grunnlaget for revideringen av arealdelen, som frem til nå har fungert relativt
godt som et styringsverktøy.
Den gjeldende arealplanen for Jevnaker kommune holder en bra teknisk standard og
planbestemmelsene er relativt enkle og klare. Flere eldre reguleringsplaner ble i forrige revisjonsrunde
opphevet og fremtidige byggeområder fjernet for at arealdelen skulle være mer i tråd med
samfunnsdelens vedtatte planer og mål. Dette har medført at færre saker har blitt behandlet som
dispensasjonssaker og at det har vært enklere å finne frem til gjeldende lovverk og forholde seg til
dette. Det ble vurdert at det var tilstrekkelig med tilgjengelige tomtereserver i planen til at den ikke
trengte en revisjon i første del av planperioden.
I denne revisjonen har hensikten vært å oppdatere planen i henhold til ny plan- og bygningslov med
både kart og bestemmelser for bedre å kunne forvalte etter gjeldende lovverk. Dette har resultert i at
kun mindre justeringer i forhold til arealbruken er gjort i planforslaget. Justeringer i forhold til ny E16
vegtrasé samt opparbeidede strekninger med gang- og sykkelveger er lagt inn i planen, og enkelte
nye bygge- og anleggsområder lagt inn på bakgrunn av innspill som er kommet inn.
Bestemmelser og retningslinjer for arealplanen har fått et ansiktsløft og er blitt enklere å lese, samtidig
som noen justeringer er gjort i forhold til bl.a. tillat utnyttingsgrad i boligområder.
Det er også i denne omgang gjort noen vurderinger av reguleringsplaner som anses som utdaterte i
forhold til arealforvaltningen i kommunen. Dette for å sikre innbyggerne en større forutsigbarhet, lette
saksbehandlingsarbeidet og sørger for bedre likebehandling i forhold til bestemmelser for de enkelte
utbyggingsområdene.
2. Prosess og medvirkning
Under følger en forenklet oversikt over planprosessen. I tillegg til de oppgavene som vises i grafikken,
vil bl.a. presentasjon av planen i regional planforum inkluderes i prosessen som en del av
høringsperioden. Planforslaget vil sendes til nabokommuner og regionale myndigheter, samt legges
tilgjengelig på kommunens nettsider. Samtlige innbyggere, lag, foreninger og bedrifter i kommunen
inviteres til å uttale seg om planforslaget. Det vil avholdes et åpent folkemøte i høringsperioden. Tid og
sted for dette vil annonseres når planforslaget legges ut på høring. Planen vil som en del av
saksbehandlingsprosedyrene i kommunen også behandles i bl.a. Eldrerådet og Kommunalt råd for
funksjonshemmede.
Planprogram
Innspill til revidering
Merknadsbehandling
Konsekvensutredning
av innspill
Utarbeide planforslag
Høringsutkast
(Høring 6 uker)
Åpent folkemøte (i
høringsperioden)
Merknadsbehandling
høringsuttalelser
Eventuell redigering
av planforslag
Planvedtak
3. Beliggenhet
Jevnaker ligger i Oppland fylke, men har
også nære bånd til Buskerud. Tettstedet
ligger forholdsvis sentralt på Østlandet.
Avstanden fra Jevnaker sentrum til
Hønefoss sentrum er 13 km. Det er ca. 70
km til Oslo sentrum, drøyt 50 km til
Gardermoen, og 124 km til Lillehammer,
hvor administrasjonssenteret til Oppland
fylke er lokalisert.
Kommunen ligger perifert i fylket, og har
betydning som industrikommune, mens det
øvrige østlige Hadeland er utpregede
landbruksområder med spredt bebyggelse.
Sentrumsfunksjoner som forretninger,
helsetjenester, restauranter og kafeer etc.
er hovedsakelig lokalisert på og rundt
Nesbakken, som er sentrum av Jevnaker.
Mesteparten av boligbebyggelsen, med
tilhørende skole- og barnehagetilbud ligger
også samlet rundt dette tyngdepunktet.
Jevnaker har historisk sett vært delt mellom øst- og vestsida av fjorden, og Nesbakken ligger midt
imellom. Fordelingen i Jevnaker er i dag hovedsakelig som følger:
 På selve Nesbakken ligger administrasjonssenteret, handelssenteret og i tillegg noe
boligbebyggelse.
 Vest og sørvest for Nesbakken ligger barne- og ungdomsskoler, idrettshall, fotball- og
skøytestadion, sykehjem, butikk, bilverksted, boligområder og industriområder.
 Øst for Nesbakken ligger Hadeland Glassverk, Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker stasjon,
boligområde med skole og forsamlingslokale, samt noe forretning, næring og industri.
 Nordover langs Randsfjorden på begge sider finnes spredt boligbebyggelse.
Randsfjorden strekker seg fra Nesbakken og nordover i kommunen. Denne bidrar til å dele kommunen
i øst- og vestsiden, samtidig som de to skogkledte åsryggene på hver side er med på å skape det
store, åpne landskapsrommet som til sammen utgjør Jevnaker kommune.
Fra Nesbakken til kommune- og fylkesgrensa i sør er det om lag 3 km. Tilsvarende avstand er det fra
sentrum til boligfeltet i Rønnerudmarka, som markerer østre ytterkant av den sentrumsnære
boligbebyggelsen. Mot vest er det knappe 2 km til ytterkanten av Bergermarka- feltet, og mot nord
tynnes bebyggelsen ut ved Nordby, også ca. 2 km fra sentrum. Dette utgjør områdene som kan
defineres som tettbygde strøk i kommunen. Innenfor denne avgrensningen bor nesten 70 % av
kommunens innbyggere. Kartet på neste side viser med en rød sirkel hvor mye av tettstedet Jevnaker
som faller innenfor en radius av 2 km fra midt på torget på Nesbakken. Dette illustrerer veldig tydelig
hvilket godt utgangspunkt vi har for videre planlegging i Jevnaker kommune. Her ligger alt til retter for
å styrke tilbud og tjenester for befolkningen!
Det etablerte bosettingsmønsteret gir en klar fordel og videre utvikling av teknisk infrastruktur som
vann- og avløpsnett, gang- og sykkelveger etc. Bosettingsmønsteret bringer også med seg positive
miljømessige fordeler ettersom nærhet til sentrumsfunksjoner skaper et godt grunnlag for reduksjon i
bilbasert transport, noe som igjen gir gevinst i forhold til folkehelsen. En videre fortetting innenfor
Nesbakken og de etablerte boligområdene er også fordelaktig i forhold til å begrense nedbygging av
dyrket mark. Utbyggingsmønsteret i Jevnaker er kort fortalt svært gunstig i forhold til en hel rekke
hensyn som må ivaretas for å oppnå en bærekraftig arealdisponering, og utviklingen er i stor grad i
tråd med nasjonale forventninger og retningslinjer for arealplanlegging.
4. Planstatus
I dette kapitlet redegjøres det for planforslagets forhold til nasjonale og regionale retningslinjer, samt
styringsverktøy som er utarbeidet for, og vedtatt av Jevnaker kommune.
4.1 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER OG NASJONALE MÅL
4.1.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Regjeringen Solbergs forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig
resolusjon 12.06.15. Det vedtatte dokumentet har tre overordnede fokusområder med følgende
tilhørende forventninger for kommunal planlegging:
- Gode og effektive planprosesser
o Fylkeskommunene og kommunene baserer planforslag og beslutninger på et godt og
oppdatert kunnskapsgrunnlag, og ivaretar nasjonale og viktige regionale interesser.
Fylkeskommunene og kommunene sikrer samtidig tidlig medvirkning og involvering av
allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner.
o Fylkeskommunene styrer regionalt planforum som arena for tidlig avklaring av
interesser og konflikter i plansaker, slik at viktige hensyn ivaretas og innsigelser
begrenses. Kommunene bruker regionalt planforum aktivt. Fylkesmannen, andre
statlige myndigheter, fylkeskommunen og Sametinget prioriterer deltakelse i
planforum, og kommer med tydelige signaler om hva som er nasjonale og viktige
regionale interesser i den enkelte sak.
o Kommunene tar i bruk mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven for
prioriteringer og forenklinger. Kommunene oppdaterer overordnede planer, unngår
flere plannivåer enn nødvendig, sørger for hensiktsmessig detaljering og tar i bruk
mulighetene for parallell plan- og byggesaksbehandling.
o Kommunene sikrer effektiv behandling av private planforslag, og bidrar til god
plankvalitet ved å gi tydelige og relevante krav til utredninger og dokumentasjon.
o Fylkeskommunene og kommunene sikrer enkel tilgang til digitale plandata gjennom
bruk av digitalt planregister, og tar i bruk verktøy for digital plandialog og plan- og
byggesaksbehandling.
-
Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling
o Fylkeskommunene og kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene,
energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av
næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester.
o Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og
sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunene
sikrer at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsplaner, som gir et
godt kunnskapsgrunnlag for å forebygge og redusere aktuelle risiko- og
sårbarhetsforhold. Det tas særlig hensyn til naturfarer og eksisterende og fremtidige
klimaendringer.
o Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og
landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og lokale
planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og
tas hensyn til.
o Fylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping,
bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og
regionale og lokale aktører. Det settes av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling
o
o
-
som ivaretar næringslivets behov, og som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet
bolig-, areal- og transportplanlegging.
Fylkeskommunene og kommunene sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette
for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv,
mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi.
Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster
for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for
og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng.
Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder.
o Fylkeskommunene og kommunene fastsetter regionalt utbyggingsmønster,
senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for
kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og
tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder.
Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne
vedtak.
o Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert
boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging.
o Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt
bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og
sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes
før nye utbyggingsområder tas i bruk.
o Fylkeskommunene og kommunene bidrar aktivt i arbeidet med
konseptvalgutredninger og statlige planer for store samferdselstiltak. Kommunene
tilrettelegger for effektive prosesser og rask behandling av kommunedelplaner og
reguleringsplaner for samferdselstiltak.
o Kommunene bidrar i samarbeid med statlige fagmyndigheter til at godsterminaler og
havner prioriteres i planleggingen, og at disse utvikles som effektive
logistikknutepunkter.
o Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende
bymiljø. Kommunene tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel,
service og sosiale møteplasser i sentrum. Et forpliktende samarbeid mellom
kommunen og privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner,
landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i
sentrumsutviklingen.
o Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for
skadelig støy og luftforurensning.
o Kommunene tar vare på naturverdiene og legget til rette for fysisk aktivitet og trivsel
for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne
vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv.
o Kommunene legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i
planlegging av omgivelser og bebyggelse.
Kommunens eksisterende utbyggingsmønster og vedtatte målsettinger er i tråd med de nasjonale
forventningene.
4.1.2 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
Siktemålet med disse retningslinjene er å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse,
trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. Retningslinjene tilsier høy utnyttelse i byggesonen og
prioritering av utbygging i områder som har gangavstand til kollektivknutepunkter, og kan få særlig god
kollektivdekning.

Den planlagte utviklingen i Jevnaker kommune er i overensstemmelse med retningslinjene.
4.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen
Disse retningslinjene stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og
byggesaksbehandlingen. Videre stilles det krav til fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av
barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.
 Den planlagte utviklingen i Jevnaker kommune er i overensstemmelse med retningslinjene og
vil bidra til å sikre barn og unges interesser i den videre planleggingen.
4.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for varehandel
Hensikten med disse retningslinjene er å sikre at det etableres ny varehandel i eksisterende
sentrumsstrukturer, og hindre at det etableres eksterne kjøpesentre som trekker handel og aktivitet ut
av sentrum.
 Egen områdeplan for Jevnaker sentrum er utarbeidet i tråd med retningslinjene. Målet er at
Jevnaker sentrum skal være et attraktivt sted som fungerer godt, både for handelsnæring og
fastboende.
4.1.5 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager, og ivareta stille og lite støypåvirkede
natur- og friluftsområder. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet, og for
arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. De aktuelle støykildene er vei og jernbane.
 Se eget punkt om støy i konsekvensutredningen for informasjon om dette.
4.1.6 Stortingsmelding nr. 26 – Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
Stortingsmeldingen beskriver miljøutfordringer som Norge står overfor de kommende årene, og tar
opp tema som bærekraftig areal- og transportpolitikk, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv,
bevaring av kulturminner, bekjempelse av miljøgifter og forurensning, etc.
 Hensikten med denne konsekvensutredningen er å sikre at det tas hensyn til miljø og samfunn
i kommuneplanens arealdel. Tiltakene som hjemles utredes og vurderes under kapitlet
«Konsekvenser av planforslaget».
4.2 REGIONALE PLANER
Fylkesplan for Oppland 2005-2008 – Mulighetenes Oppland. Regionalt
handlingsprogram for 2005
Mulighetenes Oppland er et overordnet styringsverktøy som skal synliggjøre prioriterte utviklingsmål
og veivalg for Oppland fylke. Fylkesplanen angir følgende retningslinjer for hva som bør vektlegges i
reguleringsplaner, og i kommuneplanens arealdel:
 Ta vare på og tilrettelegge kulturminner og kulturmiljøer som har vært viktige for opprinnelsen
og formingen av stedet. Gi bestemmelser om vedlikehold og bevaring av gamle hus og
bygningsmiljøer.
 Tilpasse tettstedets form og utbyggingsmønster til landskapet.
 Gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame og andre
innretninger med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i
respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet.
 Konsentrere sentrumsfunksjonene og bidra til å utvikle sentrum til et sammensatt miljø og
møtested for handel, næringsliv og kultur.
 Øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende utbyggingsområder før nye områder tas i
bruk til utbygging.
 Legge til rette for gode trafikkløsninger som ivaretar myke trafikanter.
 Skape god kvalitet i boligområdene med nærhet til ute-/lekearealer.
 Legge rammer som opprettholder og videreutvikler en grønnstruktur som forbinder bebygde
områder med natur- og friluftsområder omkring tettstedene.
4.2.1
-
-
-
Jevnakers utvikling og historie har vært tett knyttet til glassverket, skogdrift og
treforedlingsindustri. Det tradisjonelle byggematerialet har vært tre, og de fleste eneboligene,
samt noen av leilighetsbyggene i kommunen bærer denne tradisjonen videre. Områdeplan for
Nesbakken inkluderer en kulturhistorisk vurdering som omhandler det historiske
bygningsmiljøet på Nesbakken og hvilke deler av det som skal bevares.
Jevnaker er i en heldig posisjon ettersom boligbebyggelsen hovedsakelig er lokalisert rundt et
definert sentrum. Dette gir et godt utgangspunkt å bygge videre på. Selve
sentrumsbebyggelsen ligger på en halvøy, og avgrenses dermed naturlig av landskapet.
Egen områdeplan for Jevnaker sentrum sikrer at sentrumsstrukturen ivaretas og videreføres
på en hensiktsmessig måte.
Det er i dag et nettverk av turveger, fortau og gang- og sykkelveger hvor man kan bevege seg
trygt og sikkert gjennom sentrum og de omkringliggende boligområdene. Områdeplanen for
Jevnaker sentrum legger opp til at dette nettverket skal videreutvikles, blant annet med
tilrettelegging for etablering av turveger rundt hele Nesbakken og Hermannstjern.
4.2.2 Regionalt handlingsprogram 2015
Regionalt handlingsprogram er Oppland fylkeskommunes overordnede styringsdokument. Figuren
under er hentet fra handlingsprogrammet, og synliggjør hvordan satsingsområdene bygger opp under
visjonen om “Mulighetenes Oppland”.
Handlingsprogrammet peker ut en del prioriterte samarbeidsområder for Hadeland:
- Samarbeide for å nå målsettingene i prosjektet “Hadeland – nært og naturlig”
- Utvikle attraktive tettsteder slik forslag til Regional Plan for Hadeland beskriver
- Utrede muligheter for Nasjonalt Glassmuseum på Jevnaker
- Samarbeide for godt kollektivtilbud på veg og bane mot Oslo, Akershus og Buskerud
- Videreutvikle Hadelandshagen som en arena for innovasjon og utvikling
Planene for utvikling av Jevnaker utarbeides i tråd med retningslinjene i den regionale planstrategien.
4.2.3 Regional plan for Hadeland 2014-2021
Hensikten med den regionale planen er å redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og
utfordringer, samt vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Forutsetningene som legges til grunn for
utviklingsmulighetene på Hadeland, er regionens sentrale beliggenhet og kvalitetene i et landlig
bomiljø. En ønsker å ta vare på kulturlandskapet og det fysiske miljøet, samtidig som en bevarer og
videreutvikler et inkluderende samfunn.
Planen inneholder et eget kapittel om arealbruk, med en arealstrategi for Hadeland som skal ta
utgangspunkt i Hadelands fortrinn: Beliggenhet nær Oslo, kulturlandskap med rik historie, kvaliteter
langs Randsfjorden og øvrige vassdrag, Marka og friluftsområder, tettsteder med variert næringsliv og
attraksjoner. Utvikling av tettsteder med mer urbane kvaliteter og mer variert boligtilbud trekkes frem
som viktige satsinger.
Videre peker strategien på noen gjennomgående perspektiver (barn og unge, universell utforming,
folkehelse, klima og energi og samfunnssikkerhet og beredskap), samt retter fokus på følgende
områder med retningslinjer for underpunkter:
- Tettsteder: særpreg, fortetting med kvalitet, boligbygging og næringsområder
- Blågrønn struktur: kulturlandskap, grønnstruktur og vann- og vassdrag
- Samferdsel: gang- og sykkelveger, kollektivknutepunkt og parkering
Kommunens eksisterende utbyggingsmønster og vedtatte målsettinger er i tråd med den regionale
planen retningslinjer.
4.2.4 Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland
Denne fylkesdelplanen legger føringer for lokalisering av handel, og beskriver Jevnaker sentrum som
et lokalt handelssenter. Et lokalt handelssenter omfatter sentrumsdannelsen i et mindre tettsted,
dekker primært servicebehovet i en del av kommunen, og har normalt ikke et influensomland ut over
dette. Et slikt senter har et dagligvaretilbud, og gjerne også et mindre utvalg av bransjehandel. I tillegg
finner en også ulike typer privat og offentlig service, som helsetjenester, postkontor etc.
- Det foreligger ingen planer om å legge regionale funksjoner til Jevnaker sentrum, og
Nesbakken vil fortsette å være et lokalt handelssenter.
4.2.5 Landbruksplan for Hadeland
Planens formål er nedfelt i et mandat vedtatt av alle tre kommunene på Hadeland:
- Utvikle en lokal jordvernstrategi som viser ønsket utviklingsretning av tettstedene. Hensikten
er at dette arbeidet skal ligge til grunn for revideringer av kommunens arealplaner. Dette
gjøres ved å synliggjøre jord- og skogbrukets arealinteresser ved å gjennomføre en
arealklassifisering av landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF-områdene).
- Utarbeide felles retningslinjer/prinsipper for saksbehandling for å sikre likebehandling i alle tre
kommunene, øke innbyggernes forutsigbarhet og effektivisere saksbehandlingen.
Den overordnede jordvernstrategien på Hadeland er som følger:
- Utbygging bør i størst mulig grad foregå som fortetting i områder som allerede er bebygd eller
på areal som er regulert til utbygging.
- Sentrumsnære utbyggingsarealer bør ha høy utnyttelsesgrad.
- Det må jobbes mot å etablere klare og langsiktige grenser mellom landbruksområdene og
tettstedene.
Jordvernstrategi på bakgrunn av klassifiseringen:
A-områder, særlig verdifulle jordbruksarealer:
Arealene er av nasjonal verdi som produksjonsarealer i jordbruket, og det er en svært høg terskel for
å disponere arealene til annet enn jordbruk. Disse arealene skal ha et forsterket jordvern i forhold til
dagens regler og praksis. Planlegging av utbygging eller andre inngrep må påregne sterk motstand fra
landbruksmyndighetene, med mindre svært sterke samfunnsinteresser taler for omdisponering.
B-områdene, verdifulle landbruksarealer (jord og skog):
Arealene har stor verdi som produksjonsarealer i landbruket på regionalt nivå, og skal fortsatt brukes
til landbruk. Jordvernet skal være like sterkt som i dag. Omdisponering av disse områdene må være
betinget av samfunnsinteresser av stor vekt.
C-områder, andre landbruksarealer (jord og skog):
Arealene skal fortsatt nyttes til landbruk. Det vil være noe svakere landbruksfaglige argumenter mot å
omdisponere arealene i disse områdene enn i områder som er klassifisert som A- eller B- områder.
-
Landbruksplanen tas med i vurderingen av all omdisponering av LNF-områder.
4.3 KOMMUNALE PLANER OG MÅL
4.3.1 Planstrategi 2012-2015
Samlet sett er Jevnaker kommune inne i en positiv periode med en rekke konkrete tiltak knyttet til
stedsutvikling, miljø, idrett, klima og tiltak for barn og unge. Det er ledige tomter som gir muligheter for
en variert bebyggelse i sentrum og sentrumsnære boligområder. Kommunen har også hatt en vekst i
befolkningstallet- ut fra pågående utbygging og ledige tomtereserver forventes det at
befolkningsveksten også i fremtiden vil være positiv. Planstrategien ble vedtatt 30.08.12, og pekte ut
følgende områder som skal vektlegges:
- Stedsutvikling Nesbakken
- Folkehelse – forebygging
- Samferdsel – infrastruktur
- Attraktivitet
- Regionstilhørighet
Planstrategien la opp til en rullering av kommuneplanens arealdel i 2015, og dette er blitt fulgt.
Spørsmålet om regionstilhørighet er i stor grad avklart, og utredninger om en potensiell sammenslåing
med Ringerike kommune er i gang. Denne prosessen vil i stor grad kunne legge føringer for og
påvirke ønsket utviklingsretning og strategi i kommuneplanens arealdel.
4.3.2 Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024
Kommuneplanens samfunnsdel setter følgende hovedmål for temaene samferdsel, areal, klima og
beredskap:
“Jevnaker skal være en trafikksikker kommune, med nullvisjon for antall drepte og skadde. Effektiv
samferdsel inn og ut av regionen. Bærekraftig utvikling og arealforvaltning og reduksjon av lokale
klimagassutslipp.”
Samfunnsdelen skisserer videre et fireårsperspektiv for følgende utviklingsmål innenfor
arealplanlegging:
- E16 videreføres med ny parsell til Nymoen
- Bærekraftig arealforvaltning. Vekt på sentrumsnære boligområder og gangavstand til viktige
funksjoner.
- Det legges til rette for trafikksikre sykkelforbindelser fra alle sentrumsnære boligområder
- Jevnaker skal ivareta det verdifulle kultur- og jordbrukslandskapet
4.4 OMRÅDEPLANER OG REGULERINGSPLANER
Innenfor kommuneplanens virkeområde finnes en rekke reguleringsplaner og en områdeplan for
Nesbakken. Forholdet til disse planene er nærmere avklart i kommuneplanens til enhver tid gjeldende
bestemmelser og retningslinjer.
5. Utviklingstrekk i Jevnaker kommune
5.1 DEMOGRAFI
Pr. august 2014 var det 6.568 innbyggere i Jevnaker. Siden 2000 har kommunen hatt en
befolkningsvekst på rundt 1 % i gjennomsnitt pr. år.
Det er gjort flere analyser på forventet befolkningsvekst i Jevnaker. Analysene forteller at en av de
viktigste påvirkningskreftene til befolkningsveksten er samferdselsforbindelsene til Oslo.
Oslo-regionen vokser raskest i landet og har store problemer med å absorbere tilveksten på en god
måte. Gjennom realisering av Ringeriksbanen og utbygging av E 16 vil Ringeriksregionen kunne
avlaste Oslo-områdets uønsket høye vekst gjennom ha god kapasitet og tilgjengelige arealer for å
kunne ta en relativt høy befolkningsvekst.
Med utgangspunkt i Jevnakers sentrumsstruktur, nærhet til fjorden og andre natur- og kulturverdier,
viser noen analyser at Jevnaker er den kommunen som kan vokse mest i Ringeriksregionen. Tall fra
Statistisk Sentralbyrå viser at gruppen 67 -79 år samt personer over 80 år vil relativt vokse mye her i
landet i årene som kommer. Dette vil trolig påvirke kommunens omsorgstjenester i stor grad. En
utbygging av Ringeriksbanen og øvrige samferdselsprosjekter vil trolig endre disse prognosene
betydelig, uten at det er mulig å beregne dette foreløpig.
Framskrevet folkemengde
2014
2020
6568
7250
2025
7650
2030
8100
2040
8850
5.2 BOLIGBEHOV
Ved å se på de boligfeltene som per dags dato enten er ferdig regulert, under regulering eller lagt ut til
høring innenfor såkalt tettbygd strøk, får vi en enkel oversikt over hvor store sentrumsnære
boligreserver som er tilgjengelige i Jevnaker kommune. De feltene som er tatt med i beregningen er
Rønnerudmarka, Bergermarka, Brenteberga, Grane, Kongehaugen og de områdene som legger opp
til boligutviklingen i områdeplanen for Nesbakken.
Det er tatt høyde for at enkelte felt er delvis utbygd allerede, og det er gjort et grovt overslag der
detaljreguleringer ikke foreligger enda. En omtrentlig utregning tilsier at det er om lag 160 eneboliger
og 600 leiligheter potensielt tilgjengelig slik status er nå.
En enkel utregning basert på et folketall på 6 500 tilsier at en årlig vekst på 1 % av dagens
innbyggertall vil bety 65 nye innbyggere i kommunen, mens en årlig vekst på 2 % betyr 130 nye
innbyggere i kommunen per år.
Tall fra SSB indikerer at det i snitt bor 2,5 personer i en enebolig, og 1,6 personer i en leilighet. De 160
tilgjengelige eneboligene kan altså huse 400 nye innbyggere, mens de 600 leilighetene kan huse 960
nye innbyggere. Til sammen utgjør dette et grunnlag for 1360 nye innbyggere til kommunen. Dersom
man ser for seg en vekst på 1 %, betyr dette at vi har boligreserver for de neste 20 årene tilgjengelig,
mens en utvikling på 2 % indikerer reserver for de neste 10 år.
Denne utregningen tar ikke høyde for andre variabler enn en stabil vekst basert på dagens omtrentlige
innbyggertall. Mange variabler kan påvirke regnestykket og resultere i en større eller mindre
boligreserve enn antatt. Likevel er det slik fatt at det ved denne rulleringen av kommuneplanen ikke er
et umiddelbart behov for nye boligreserver i kommunen. Det finnes også boligreserver utenfor tettbygd
strøk, men disse er ikke inkludert i vurderingen da de er relativt små, og det har vært et klart ønske
med sentrumsnær utvikling og boligbygging.
Utbyggingsmønsteret det legges opp til i gjeldende kommuneplan er en konsentrasjon rundt Jevnaker
som tettsted og mindre spredt boligbygging. Dette er en strategi det er ønskelig å videreføre, samtidig
som man etter hvert må utvide grensene for hva som anses som sentrumsnært i takt med at
befolkningen vokser.
5.3 AREALSITUASJON
Jevnaker kommunes arealer består i hovedsak av LNF-områder som strekker seg oppover åsene og
deles av Randsfjorden. Den største konsentrasjonen av boligbebyggelsen er lokalisert i nær tilknytning
til Nesbakken, i sørenden av Randsfjorden. Bebyggelsesbeltet strekker seg fra Toso, over Nesbakken
og over på Bergermoen og Samsmoen. Bebyggelsen gjør også et sveip nordover mot Nordhagan og
Nøkleby. Ut over dette finner man mindre konsentrasjoner av bebyggelse, blant annet rundt
Prestmoen, Onsaker og Olimb for å nevne noen. Hyttebebyggelsen er i hovedsak å finne langs
vestsiden av Randsfjorden, selv om små islett også finnes oppe på åsene og langs østsiden av
fjorden. Nye hyttefelt ved Mylla er i ferd med å utvikle seg.
Kommunens hovedtyngdepunkt for industri og næring finner vi på Bergermoen, helt på grensen mot
Eggemoen og Ringerike kommune. I tillegg er en del bedrifter lokalisert langs Toso og Haugerlandet.
De største opplevelsesbaserte næringsaktørene er Kistefoss-museet og Hadeland glassverk, som
sammen med Thorbjørnrud hotell skaper et godt grunnlag for turismen i bygda.
Kommunens administrasjon sitter i hovedsak på Samfunnshuset midt i sentrum, mens skoler og
barnehager er fordelt de største boligområdene. Flere kommunaltekniske anlegg er fordelt i
kommunen i forhold til sine respektive funksjoner.
Stadionområdet med Jevnakerhallen, kunstgressbane, ballslette og kunstisbane ligger i tilknytning til
Jevnaker skole, sørvest for Nesbakken.
5.4 NÆRINGSLIV
I Jevnaker kommune finner man et variert næringsliv
med både små og store bedrifter. Tall fra SSB viser at
de aller fleste bedriftene har få ansatte, men at noen
har veldig mange, og dermed sysselsetter store deler
av befolkninger som jobber innenfor kommunen.
En oversikt over hvilke næringer som ansetter flest,
viser tydelig at helse- og sosialtjenester, industri og
bygge- og anleggsvirksomhet er de største områdene
i Jevnaker. Videre kan man se av tabellen at
kjønnsrollefordelingen i næringslivet er nokså
tradisjonelt, med overvekt av kvinner ansatt i helseog sosialtjenester, mens det er tydelig flest menn som
jobber med industri og bygge- og anleggsvirksomhet. I
de mindre næringene er kjønnsfordelingen noe
jevnere.
Ut fra grafen som viser sysselsatte etter kjønn og næring, kan man se at arbeidstilbudet i Jevnaker er
svært variert, med muligheter innenfor de fleste kategorier. En stor del av de sysselsatte i Jevnaker
jobber likevel utenfor kommunens grenser, og Ringerike er det arbeidsmarkedet som trekker flest. Det
har lenge vært et felles arbeidsmarked med Ringerike, og dette er en trend som man tror vil fortsette
også i årene som kommer. Pendling til andre kommuner i Oppland og inn til Osloregionen forekommer
selvsagt også, men i noe mindre grad. Innpendlingen fra andre kommuner har ligget stabilt de siste
årene. Også denne statistikken vil i stor grad opprettholdes, med mindre store svingninger på
arbeidsmarkedet forekommer. Ved å legge ut mer areal til næringsvirksomhet i dette planforslaget,
ønsker man at en større del av befolkningen skal sysselsettes i egen kommune, samtidig som det
åpner for flere tilbud for potensielle tilflyttere til regionen.
5.5 MOBILITET
Jevnakers tilknytning til hovedvegnettet er svært god, ettersom dagens E16 går helt inntil sentrum og
slynger seg mellom de største boligområdene i kommunen. I tillegg ligger fylkesveiene som lokale
hovedveger langs Randsfjorden og opp mot Åsbygda og Ringerike. Jernbanen ligger også inne i
kommunen, tett inntil dagens sentrum, men det er ingen stoppesteder for persontrafikk på strekningen.
På kartet under er E16 markert med en tykk rød strek. De tynnere røde strekene er fylkesveier, og den
sorte streken markerer jernbanelinjen. Jevnaker stasjon er markert langs linjen, men denne har ikke
vært operativ på mange år. Stasjonsbygningen står fremdeles, men har fått et helt annet innhold enn
opprinnelig.
Dette er en situasjon som står overfor store endringer i de nærmeste årene. Med omlegging av
dagens E16 vil mye av tungtrafikken og gjennomstrømningstrafikken ledes utenom sentrum og
boligområdene. Da vil deler av dagens E16 legges om til miljøgate og fartsgrensen senkes. Dette vil
medføre økt trafikksikkerhet og en overgang fra veg til gate i bybildet. Etableringen av Ringeriksbanen
vil på sikt kunne åpne for muligheter for egen togforbindelse mellom Jevnaker og Hønefoss for
persontransport. Aktuelle arealer for er utvikling av et slikt stasjonsområde er lagt inn i planforslaget
for å legge til rette for en mulig fremtidig utvikling.
En stor utfordring på veien mot å bli enda bedre på mobilitet er det faktum at Jevnaker har en meget
liten andel kollektivreisende. Dette er ikke bærekraftig i et lengre perspektiv, og det må utvikles
løsninger som øker kollektivtilbudet til innbyggerne. Særlig blir det viktig å styrke forbindelsene mot
Ringeriksbanen når denne kommer på plass, og at tilbudet blir tilgjengelig for flest mulig av
befolkningen blir en nøkkeloppgave for kommunens arealplanlegging fremover.
5.6 MILJØ OG KLIMA
Det er et faktum at da siste års klimaendringer også vil få følger for årene som kommer, noe som blant
annet betyr mer ekstremvær. Gjennom planprosessene kan man ta høyde for klimaendringene
gjennom konsekvensutredninger og krav til tekniske standarder. På denne måten kan man
imøtekomme utfordringene og forebygge fremtidige skader og ulykker som følge av ekstremvær. I
kommuneplanens arealdel løses dette gjennom å kreve konsekvensutredninger for
utbyggingsområder, og ved å legge nye byggeområder slik at de ikke ligger i områder dokumentert
utsatt for flom, skred og lignende uønskede hendelser.
Gjennom planleggingen kan man også tilrettelegge for mer miljøvennlig arealbruk. Dette består blant
annet av fortetting og sentrumsnær utbygging, noe som er med på å legge grunnlaget for at
innbyggerne skal velge mer miljøvennlige transportmetoder som sykkel, gange og kollektivtrafikk. Ved
å ivareta områder for jordbruk og matproduksjon, bevare store og sammenhengende grøntområder og
legge til rette for miljøvennlige energialternativer, sørger man for en bærekraftig utvikling i samfunnet.
Dette er arealstrategier og politikk som lenge har gjort seg gjeldende i Jevnaker kommune, noe som
har resultert i at arealbruken i kommunen langt på vei er helt i tråd med rikspolitiske retningslinjer for
utvikling i samfunnet.
6. Beskrivelse av planforslaget
6.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG
6.1.1 Boligbygging
Det kom inn mange forslag til boligområder, de fleste utenfor tettbebygd strøk. Noen få av de
innsendte forslagene er tatt inn i planforslaget. Ettersom behovet for boligreserver i stor grad er
dekket, vil disse kun bidra til å styrke de tilgjengelige reservene og åpne opp flere muligheter for
eventuelle utbyggere.
6.1.2 Fritidsbebyggelse
Nye arealer for fritidsbebyggelse er lagt ut i områdene rundt det eksisterende hyttefeltet Mylla
panorama. Polygon 1F er tatt ut av planen da det anses som lite hensiktsmessig å bygge ut dette
området basert på utviklingen i fritidsbebyggelsen de senere årene.
6.1.3 Industri/forretning
Det er avsatt areal til utvidelse av næringsområdene på Bergermoen. Det er få innspill på forretning og
industri. Det vurderes til at det er tilstrekkelig med industri- og forretningsarealer i gjeldene plan.
6.1.4 Kombinert bebyggelse og anlegg
I området mellom Hermannstjern og Bergertjern er det avsatt areal til fremtidig kombinert bebyggelse
og anlegg. Dette er ment å legge til rette for et mulig fremtidig stasjonsområde for en togforbindelse
over på Ringeriksbanen. Området ligger sentrumsnært og i tilknytning til eksisterende jernbanetrasé
og vil derfor egne seg godt som utviklingsområde dersom dette skulle bli aktuelt.
Det vil kreves detaljregulering for området.
6.1.5 Råstoffutvinning
Det er avsatt areal til utvikling av nytt pukkverk/masseuttak i Brenteberga, nært tilknyttet
næringsarealene på Bergermoen.
6.1.6 Idrettsanlegg
Dagens arealer avsatt til idrettsanlegg videreføres i planforslaget. Det vurderes at disse vil være
tilstrekkelige også i den kommende planperioden.
6.1.7 Småbåtanlegg
Det er ikke avsatt nytt areal til småbåtanlegg i planforslaget.
6.1.8 Grav- og urnelund
Det er ikke avsatt nytt areal til grav- og urnelund. Jevnaker kirke og Randsfjord kirke videreføres i tråd
med reguleringsplaner og tidligere kommuneplaner.
6.2 SAMFERDSESLSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
6.2.1 Hovedveger
Ny trasé for E16 legges inn på plankartet. Reguleringsplan for avlastet veg Verkevika – Toso redegjør
for arealdisponeringen langs dagens E16 etter at ny veg er på plass. Gammel trasé for RV35 OlimbHallum er tatt ut av planen da denne ikke lenger er aktuell. Arealene som har vært båndlagt grunnet
denne planen er i planforslaget tilbakeført til hensiktsmessige formål basert på tilgrensende arealer.
6.2.2 Parkeringsplasser
Det er ikke avsatt nytt areal til parkeringsplasser i planforslaget. Områdeplanen for Nesbakken
presenterer egne løsninger for håndtering av parkering i sentrumsområdene.
6.2.3 Kommunalteknisk infrastruktur
All kommunalteknisk infrastruktur skal opparbeides med standard i henhold til gjeldende
kommunalteknisk norm.
6.3 GRØNNSTRUKTUR
Eksisterende arealer for grønnstruktur er videreført i planforslaget. Ettersom tilgangen til grøntarealer
er svært god i kommunen, er det ikke vurdert som nødvendig å legge ut ytterligere arealer som
friområder i denne omgang.
6.4 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (LNF-OMRÅDER)
Store deler av Jevnaker kommune består av LNF-områder. Disse er i stor grad videreført. Endringene
har skjedd der nye arealformål er lagt inn, eller der områder er tilbakeført til LNF der polygoner er tatt
ut.
6.5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG
Naturområder og friluftsområder i sjø og vassdrag er videreført fra gjeldende plan. I tillegg er
byggeforbudssone langs Randsfjorden vist på plankartet. Elver med helårsføring har fått videreført en
byggeforbudssone i 50-meters beltet langs elvene, og det er utarbeidet egne planbestemmelser for
Randsfjorden og Svenåa. Dette for å sikre fortsatt god vannkvalitet, trivsel og sikkerhet i forbindelse
med vann og vassdrag i kommunen.
6.6 HENSYNSSONER
På plankartet er ulike hensynssoner markert. Disse omfatter byggegrense langs Randsfjorden,
naturreservater, Markagrensa og flomsoner.
6.7 TEMAKART
I tillegg til planforslaget er det utarbeidet temakart for gang- og sykkelstier i kommunen. Dette er brukt
som et ledd i arbeidet med å foreslå nye traséer der det er manglende forbindelser i dag.
I kommunens digitale kartløsning finnes tematiske kartlag som viser tema innen samfunnssikkerhet
med aktsomhet for radon, steinsprang og grunnforurensning. Det finnes også temakart over kvalitet på
dyrka mark, kulturminner og naturmangfold tilgjengelig på denne siden. Disse er alle brukt i
planleggingsfasen som grunnlag for vurderinger av blant annet konsekvensutredningene av de
enkelte innspill som kom inn til planarbeidet.
7. Alternativer til planforslaget
0 – ALTERNATIVET
0 – alternativet er den forventede situasjonen dersom kommuneplanen ikke vedtas. Dette betyr at vi
fortsetter å saksbehandle tiltak i henhold til de styringsverktøyene som er gjeldende per i dag, med de
begrensningene det innebærer. Skal utviklingsmålene nås vil vi da måtte fortsette med stykkevis
erstatning av gjeldende plan gjennom reguleringsendringer og dispensasjoner.
Dette vil by på særlig store utfordringer i forbindelse med ny plan for E16, men også gjennom andre
arealplansaker.
8. Konsekvenser av planforslaget
8.1 LANDSKAP
Jevnaker er en innlandskommune med et rikt, variert og vakkert landskap. Med grønne åser i øst og
vest, og Randsfjorden liggende som et smykke i midten. Det har i arbeidet med planforslaget blitt lagt
vekt på å bevare de ulike kvalitetene i landskapet som er typisk for Jevnaker, og som alle kjenner seg
igjen i. Dette er gjort ved å bevare mest mulig LNF-områder fra nedbygging, og ved å prioritere
sentrumsnær utbygging fremfor å legge ut byggeområder i periferien og kulturlandskapet. I tillegg er
Randsfjorden og elvene, spesielt Svenåa, ivaretatt gjennom bestemmelser som regulerer
byggeforbudssoner og tiltak i tilknytning til vann og vassdrag.
Kommuneplanens arealdel legger ikke opp til endringer som vil virke negativt på landskapsbildet,
snarere ivareta, fremheve og videreutvikle de kvaliteter som finnes i dag.
8.2 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD
Gjennom konsekvensutredningene gjort i forbindelse med enkeltinnspill til kommuneplanen er
grunnlaget for naturmiljø og biologisk mangfold vurdert for hvert enkelt område. Det er foretatt
utsjekkinger i Naturbase for å se om viktige naturtyper eller arter er registrert i de ulike områdene.
Ettersom planforslaget gjør få endringer utover innsendte forslag, er det vurdert at hensynet til
naturmiljø og biologisk mangfold er ivaretatt. Enkelte av endringene som gjøres vil føre tidligere
planlagte byggeområder tilbake til LNF-områder, noe som vil bidra til å opprettholde det biologiske
mangfoldet som finnes i kommunen i dag.
Det vurderes ikke til at planforslaget vil få negative konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold.
8.3 FRILUFTSLIV OG REKREASJON
Forutsetningene for friluftsliv og rekreasjon er svært gode i Jevnaker. Kommunen har store
sammenhengende natur- og kulturlandskapsområder, flere bade- og fiskeplasser og et godt
opparbeidet nettverk av stier og turveger, også i nær tilknytning til sentrum. Kommunens innbyggere
har et tilbud som er tilpasset de aller fleste med både gang- og sykkelveger, lysløype, markerte stier
om sommeren og et godt skiløypenett om vinteren. Avhengig av interesse og ønsker, kan de fleste
finne et friluftstilbud som passer den enkelte, enten man skal løpe maraton eller bare lufte hunden om
kvelden.
Gjennom kommuneplanens arealdel er det ikke lagt opp til endringer i arealbruken som vil svekke
mulighetene for friluftsliv og rekreasjon eller bringe med seg negative konsekvenser for tilbudet. Det er
lagt vekt på å sikre at så mange som mulig får god tilgang til friluftsaktiviteter gjennom hele året.
8.4 GRØNN- OG BLÅ STRUKTUR
Nesten all eksisterende grønn struktur er videreført i planforslaget. Noen få områder er lagt ut til
byggeområder, mens de sentrumsnære rekreasjonsarealene og regulerte friområdene er beholdt. De
blå elementene; fjorden, bekker, vann og elver er videreført i sin helhet, og i enkelte tilfeller bedre
ivaretatt i planforslaget enn i gjeldende plan.
Planforslaget vil ikke medføre negative konsekvenser for grønn- og blå struktur i Jevnaker kommune.
8.5 JORD- OG SKOGBRUKSINTERESSER
I planforslaget er det lagt vekt på å ivareta jord- og skogbruksinteresser gjennom å hindre nedbygging
av områder med god matjord og høy bonitet og kvalitet i skogen jfr. Landbruksplan for Hadeland. Det
er tatt hensyn til beitedyr i forbindelse med hyttefelt ved Mylla.
Ved utvikling av tettsteder er det umulig å unngå nedbygging av LNF-områder, men det er etterstrebet
å videreføre dagens arealstrategi ved å fortette og lokalisere nye byggeområder sentrumsnært, i tråd
med nasjonale forventninger og rikspolitiske retningslinjer for bærekraftig arealbruk.
8.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Registrerte kulturminner og kulturmiljø er ivaretatt gjennom reguleringsplaner, områdeplan for
Nesbakken, bestemmelser, retningslinjer og gjeldende lovverk. Utover dette er det nasjonale registret
for kulturminner (Askeladden) sjekket i arbeidet med gjennomførte konsekvensanalyser i forbindelse
med innsendte enkeltinnspill.
8.7 VASSDRAG
Randsfjorden, Svenåa og andre elver med helårs vannføring har fått egne bestemmelser knyttet til seg
for å sikre en god forvaltning av vann og vassdrag i kommunen.
8.8 KLIMA OG ENERGI
Planforslaget legger vekt på sentrumsnær utvikling og boligbygging, noe som skaper et godt grunnlag
for mulighetene til å velge miljøvennlige transportmetoder som f.eks. gange og sykkel.
Dette bygger opp under visjonen om å være en grønn miljøkommune, med fokus på miljøvennlige
løsninger og bærekraftig utvikling.
8.9 TETTSTEDSUTVIKLING
Kommunens vedtatte visjon er at Jevnaker skal utvikle seg fra et tettsted til en småby. For å
imøtekomme en slik visjon, er det nødvendig å legge opp til en høyere tetthet i sentrumsområdene,
samtidig som man legger til rette for næringsutvikling og
8.10
SOSIAL INFRASTRUKTUR
Behovet for oppgradering og utvikling av sosial infrastruktur løses i hovedsak gjennom
kommuneplanens samfunnsdel. Det er likevel viktig å vurdere behovene for mer arealer til formålet når
man rullerer kommuneplanens arealdel, særlig dersom man legger ut store boligområder og legger til
rette for en sterk befolkningsvekst.
Man har i arbeidet med ny områdeplan for Jevnaker sentrum lagt inn rekkefølgebestemmelser for at
kapasiteten ved skoler og barnehager skal vurderes i sammenheng med at detaljplan for
boligområdene i Piperbekkhaugen utarbeides. Det kan likeledes legge inn lignende krav for alle nye
større boligprosjekter. Dette for å kunne ligge et hestehode foran utviklingen i befolkningen slik at man
kan imøtekomme behovet for nye plasser og økt kapasitet i takt med utbyggingen i kommunen.
Kapasiteten på hjemmebaserte tjenester og eldreomsorg må også tas med i vurderingen i de
kommende årene, ettersom man ser en klar statistikk på at befolkningen stadig blir eldre. Mange vil
gjerne bo hjemme så lenge som mulig, og ved å legge til rette for sentrumsnær utvikling kan man
gjøre tjenesteytingen mer effektiv på sikt enn om man bygger mange boliger i utkantene av
kommunen.
Planforslaget legger opp til en utvikling i tråd med kommunens ønske om en årlig vekst på 1,5 % i
befolkningsantallet. Dette er et tall man har kommet frem til er ønskelig, nettopp med tanke på
kapasitet og tilbud av sosial infrastruktur og utviklingen av denne.
8.11
TEKNISK INFRASTRUKTUR
Jevnaker står overfor en relativt stor omveltning med tanke på omleggingen av E16. Ved å legge den
mest trafikkerte strekningen i kommunen utenfor sentrum og rehabilitere deler av strekningen til
miljøgate vil deler av den tekniske infrastrukturen bli seende ganske så annerledes ut. Dette vil likevel
ikke føre til store endringer i dagens vegnett i sentrum, men snarere redusere trafikkmengdene,
oppgradere en del gang- og sykkelveger og skape et tryggere gatemiljø. Dette er prosjekter som
betales av det offentlige, og som kommer innbyggerne til gode.
Flere av gang- og sykkelvegprosjektene fra gjeldene plan er nå realisert og de resterende videreføres
inn i ny plan. I tillegg stilles det krav i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer om
opparbeidelse av trygge skoleveier ved utbygging av nye boligområder. Det jobbes kontinuerlig med å
vedlikeholde og oppgradere dagens gang- og sykkelvegnett.
Vann- og avløpsdekningen i kommunen er god, og også her jobbes det med å vedlikeholde og
oppgradere eksisterende ledninger. Enkelte steder må kapasiteten utbedres før det kan bygges ut nye
boligområder, og dette må løses gjennom de enkelte reguleringsplaner.
Bestemmelser og retningslinjer stiller krav til at all kommunalteknisk infrastruktur skal holde den
standard som fastsettes i gjeldende kommunalteknisk norm. Dette vil bidra til økt forutsigbarhet og
fortsatt god kapasitet for både veg, vann og avløp.
8.12
BARN OG UNGES INTERESSER
Ettersom det ikke er gjennomført barnetråkk-registreringer i kommunen, har man lite data å basere
seg på når man skal vurdere barn og unges interesser i forhold til arealbruk. Det finnes likevel en del
erfaringer på hvilke områder nær sentrum som er mye brukt av barn og unge, og disse er forsøkt
ivaretatt ved utlegging av nye arealformål. Krav om trafikksikker skoleveg, krav til lekeplasser og
utearealer for boligområder er også med på å ivareta barn og unges interesser og sikre gode
oppvekst- og levevilkår.
8.13
SAMFUNNSBEREDSKAP
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er utarbeidet og følger planforslaget som eget vedlegg. I
det følgende redegjøres det kort for aktuelle forhold og uønskede hendelser som utløser behov for
vurdering av avbøtende tiltak. Det redegjøres også for forhold som ikke utløser behov for avbøtende
tiltak, men som likevel ikke regnes som uaktuelle.
Naturgitte forhold
ROS-analysen viser at man ikke kan utelukke fare for flom og utglidning langs vann og vassdrag i
kommunen. Særlig er Svenåa og den sørlige enden av Randsfjorden utsatt. For å hindre at
bebyggelse utsettes for risiko er det utarbeidet egen tiltaksplan for Svenåa, og det er ikke anbefalt
bebyggelse i de utsatte områdene. Det er også lagt inn hensynssone for flomfare rundt de aktuelle
vassdragene.
På grunn av hyppige tilfeller av kraftig nedbør anbefales god dimensjonering av dreneringssystemer,
takrenner etc. Dette er tiltak som normalt avklares på prosjekteringsnivå, og håndteres i forbindelse
med byggesaksbehandling. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer angir spesifikke
bestemmelser for håndtering av overvann.
Radonnivå skal kontrolleres i henhold til krav i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift i
forbindelse med byggesaksbehandling. Det er ikke nødvendig med eget krav til dette i
kommuneplanen.
Infrastruktur
Det må tas høyde for at det kan forekomme ulykker på vegnettet i Jevnaker kommune. Hvilke direkte
virkninger dette vil gi for beboere og virksomheter i kommunen avhenger helt og holdent av hvor
eventuelle ulykker finner sted.
Det er ikke spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende i
kommunen, men man kan ikke utelukke at uhell kan forekomme, og at utfallet i så fall kan være svært
alvorlig. Det anbefales å tilrettelegge for at myke trafikanter kan bevege seg trygt på transportnett som
er adskilt fra biltrafikk. Dette er ivaretatt i planforslaget.
Bortfall av tekniske tjenester vil skape ulempe, og det er særlig viktig at vannforsyningen og
håndteringen av avløp og renovasjon fungerer som det skal. Langvarige strømbrudd når det er kaldt
kan også føre til problemer, særlig for husstander og virksomheter som kun bruker strøm til
oppvarming. Risikonivået er lavt, og tiltak for å hindre bortfall av tekniske tjenester løses ikke i
arealplaner.
Omgivelser
Randsfjorden er regulert, og dersom vannstanden tappes ned når fjorden er islagt kan det gi
uforutsigbare forhold for isfiskere og andre som ferdes på fjordisen.
Svenåas løp har gjennom årene gradvis blitt innsnevret av ulike årsaker. Ved store nedbørsmengder
er elven svært utsatt for å flomme over, samtidig som det smale elveløpet gir vannmassene svært høy
fart, noe som igjen bidrar til økt risiko for skade på omkringliggende bebyggelse og eiendommer. En
egen tiltaksplan er utarbeidet for å bedre forholdene i elva, og denne er innarbeidet i
kommuneplanens arealdel og bestemmelser for å sikre mot fremtidige uønskede hendelser.
Vurdering
Gjennomgangen av mulige farlige forhold og uønskede hendelser viser at risikonivået er lavt. Flere av
forholdene som utløser behov for vurdering av avbøtende tiltak kan løses i egne tiltaks- og
reguleringsplaner. Tiltakene som ikke løses gjennom arealplan er usikker is på fjorden samt bortfall av
elektrisitet og tekniske tjenester som vannforsyning og håndteringen av avløp og renovasjon.
Avbøtende tiltak for å unngå uønskede hendelser ved utglidning og flom er innarbeidet i planforslaget.
Samfunnsberedskapshensyn anses for å være tilstrekkelig utredet og vurdert, og en kan ikke se at det
foreligger forhold som ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget.
8.14
TRAFIKKSIKKERHET
Traséen for ny E16 ligger utenfor tettstedet Jevnaker. En slik omlegging av veien vil medføre økt
trafikksikkerhet for Jevnakers befolkning. Ved at en høyere andel av tungtransport og
gjennomfartstrafikk loses utenom de tettest befolkede områdene, spares innbyggerne for både støv,
støy og risikoen ved å ha en nasjonal hovedferdselsåre midt i sentrum.
Omleggingen vil også føre med seg prosjektet med å omstrukturere strekningen Verkevika – Toso til
miljøgate, et prosjekt som vil bidra til ytterligere økt trafikksikkerhet i området.
Videre legges det opp til en fortsatt satsing på gang- og sykkelveger i kommunen, slik at også mye
trafikanter kan ferdes enda tryggere fra sted til sted.
Det videre arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen vil fortsette, med utgangspunkt i kommunens
vedtatte trafikksikkerhetsplan. Det legges inn nye traséer for gang- og sykkelvegnettet der det er
manglende koblinger i dag. Dette tydeliggjøres gjennom et eget temakart som viser dagens situasjon
og planlagte forbindelser.
8.15
STØY
De aktuelle støykildene i Jevnaker kommune er veg og jernbane.
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, er lagt til
grunn for vurdering av støy fra jernbane- og vegtrafikken.
Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner:
 Rød sone nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og
etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
 Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende
tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som
nødvendige.
Statens vegvesen utarbeidet et støyvarselkart for Jevnaker i 2011. Dette er vedlagt kommuneplanen
som temakart. Kartlegging av støy fra jernbanen foreligger ikke.
Ved omlegging av E16 og nedklassifisering av avlastet veg vil støybildet endres ganske vesentlig.
Man har likevel valgt å ta utgangspunkt i dagens kartlagte støy ved vurdering av lokalisering av
støyfølsomme formål som f.eks. boliger. Dette på grunn av lengre anleggsperioder før vegnettet er
oppgradert i henhold til foreliggende planer.
8.16
FORURENSNING
En kartlegging av registrerte forekomster av forurenset grunn ble gjennomført i 2014. Kartleggingen gir
også en oversikt over utslippstillatelser for konsesjonsbelagte bedrifter.
Gjennom arbeidet med planforslaget er det tatt høyde for opplysningene fra kartleggingen, samt
etterstrebet å forhindre flere tilfeller av forurensning i kommunen. Merking av ammunisjonsfunn i
Randsfjorden er lagt inn på plankartet med egne sikringssoner. Dette for å forebygge uheldige
hendelser i området. Ammunisjonen er ikke farlig så lenge den får ligge i fred, derfor er tiltak som kan
forstyrre eller komme i berøring med denne forbudt.
8.17
NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING
Planforslaget legger opp til å utvide næringsarealene på Bergermoen. En slik utvidelse vil kunne bidra
til å skape flere arbeidsplasser i kommunen, samtidig som det åpner opp flere muligheter for
næringslivet. Sysselsettingen i kommunen er ganske god, men svært mange pendler ut av kommunen
for å jobbe, de aller fleste til Ringerike. En åpning for flere bedrifter til å etablere seg kan bidra til økt
sysselsetting i egen kommune, og til at flere som ikke er sysselsatt i dag kan komme seg ut i arbeid.
Det har lenge vært et ønske å støtte opp om og utvikle næringslivet i Jevnaker, og ved å legge ut
større arealer til formålet, bidrar planforslaget til dette.
8.18
ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN
Planforslaget legger ikke opp til negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Noen utgifter i
forbindelse med drift og vedlikehold vil antagelig øke i forbindelse med økt utbygging og
befolkningsvekst. Disse vil imidlertid hentes inn igjen i form av kommunale skatter og avgifter de nye
innbyggerne og bedriftene vil bidra med.
På sikt vil ny utvikling og nye investeringer resultere i en stabil utvikling i kommunens økonomi.
9. Oppsummering
Planforslaget er laget etter ny plan- og bygningslov. Det innebærer blant annet at fargebruk på
plankartet og henvisninger i bestemmelser og retningslinjer er litt annerledes enn tidligere. Den største
endringen for bestemmelsene og retningslinjene er likevel at bestemmelsene har fått et nytt oppsett,
noe som er gjort med hensikt å skape et mer lesbart og tydelig dokument. Det foreslås nye
bestemmelser for krav til reguleringsplan, utnyttelsesgraden for frittliggende småhusbebyggelse
foreslås økt fra 25 % BYA til 30 % BYA, og det foreslås endringer for boliger i LNF-områder. Også
andre justeringer er foretatt i forbindelse med endring av oppsettet, mye er av redaksjonell karakter.
Tidligere arealbrukspolitikk er i stor grad videreført i dette planforslaget. Man fortsetter å planlegge
sentrumsnære tjenester og boliger, noe som er i tråd med sentrale føringer. Det er lagt vekt på å ikke
bygge ned gode jord- og skogbruksområder da disse kan bli avgjørende for oss i fremtiden.
Næringsutvikling og nye arbeidsplasser er svært viktig for samfunnsutvikling og bosetting. Selv om det
er kort avstand til arbeidsplasser i Ringerike og på Hadeland for øvrig, anses det som viktig å ha
tilgjengelige tomtereserver for bedrifter som ønsker å etablere seg lokalt. Det er derfor foreslått en
utvidelse av næringsområdene på Bergermoen.
Videre er det foreslått en utvidelse av områdene for fritidsboliger i tilknytning til det etablerte hyttefeltet
Mylla Panorama. Det vurderes som hensiktsmessig å konsentrere fritidsbebyggelsen i tilknytning til
Marka, ettersom dette vil legge beslag på mindre areal enn en gradvis spredt utbygging.
Strandsonen er i planforslaget markert med en hensynssone som indikerer byggeforbud. Dagens
kommuneplan gir en byggeforbudssone på 100 meter fra Randsfjorden og 50 m byggeforbudssone for
elver og bekker med helårs vannføring. Sonen for elver og bekker foreslås opprettholdt, mens sonen
for Randsfjorden foreslås justert noe. Det er ønskelig å bruke fylkesvei 245 langs vestsiden av
Randsfjorden som en avgrensning for byggeforbudssonen der denne ligger nærmere fjorden enn 100
meter, og 100 meter langs fjorden for øvrig. Dette fordi byggeforbudssonen i hovedsak benyttes for å
sikre allmenhetens tilgang til fjorden, og ivaretakelse av leveområder for dyr og fugler. Allmenhetens
interesser vil være meget små på oversiden av fylkesvei 245, så denne anses som en hensiktsmessig
avgrensning.
Planforslaget for kommuneplanens arealdel 2015-2025 legger vekt på å fortsette den gode utviklingen
i Jevnaker og å legge til rette for en fortsatt bærekraftig arealbruk. Planen åpner for muligheter til
utvikling, samtidig som den ivaretar viktige natur-, kultur- og miljøhensyn gjennom sine arealformål,
bestemmelser og retningslinjer. Planen skal fungere som et overordnet styringsverktøy i den
kommunale arealforvaltningen, og legger grunnlaget for hvordan Jevnakers utvikling skal drives videre
i årene som kommer.
10. Vedlegg
1.
2.
3.
4.
Kommuneplanens arealdel – Bestemmelser og retningslinjer
Plankart
Risiko- og sårbarhetsanalyse av kommuneplanens arealdel
Gjennomgang av enkeltinnspill