Digital versjon av frivillighetsplan 2015-2018

Vedtatt av bystyret 26.03.2015
FRIVILLIGHETSPLAN
2015-2018
«Frivilligheten lever av lyst
- og dør av tvang»
Frivillighetsplan 2015-2018
1
INNHOLD:
1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
2. Utfordringer som frivilligheten i Bodø opplever . . . . . . . . . . 6
3.Handlingsdelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
• Informasjon og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
• Frivilligheten og større arrangement . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
• Frivilligheten og omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
• Frivillighet og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
•Måloppnåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
4. Rammevilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
4.1 Frivillighet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
4.2 Nordland fylkeskommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
4.3 Frivilligheten i Bodø-samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
5. Bodø kommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
5.1 Frivillighet i oppvekst – og kulturavdelingen . . . . . . . 16
5.1 Frivillighet på kulturkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
5.3 Bratten aktivitetspark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
5.4 Frivillighet i helse – og omsorgsavdelingen . . . . . . . 19
5.4.2 Frivillighetens bidrag til hjemmeboende . . . . . . . . . 19
5.4.3 Dagsentertilbud for hjemmeboende eldre . . . . . . . . 20
5.4.4 Behov for frivilligheten framover . . . . . . . . . . . . . . . . 20
5.4.5 Bodø Frivilligsentral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
5.4.6 Når fungerer frivillighetsarbeidet best? . . . . . . . . . . 21
6. Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Vedlegg:
Ansvarsskjema frivillighetsplan 2015 – 2018 . . . . . . . . . . . . . . 23
2
Frivillighetsplan 2015-2018
Frivillighetsplan 2015-2018
3
1. INNLEDNING
Frivillighetsplanen er en temaplan som bygger på kommuneplanens
samfunnsdel. Formålet med planen er å utvikle og forsterke samhandlingen
mellom kommunen og frivilligheten, samt legge opp til en koordinerende
organisering av kommunens samhandling med frivilligheten.
Frivillighet er alt ubetalt ikkeobligatorisk arbeid et individ
eller en organisasjon utfører
gjennom aktiviteter utenfor
egen husholdning. En frivillig
organisasjon er ikke opprettet
av det offentlige, og som det er
frivillig å være medlem av. De får
ikke lønn eller annen økonomisk
godtgjørelse for å være medlem.
Følgende styrende prinsipper
legges til grunn:
• I samarbeidet mellom Bodø
kommune og frivillige, er
partene gjensidige likeverdige.
• Frivillig arbeid og aktivitet
skal ikke erstatte kommunale
tjenester.
• Samarbeid med frivillige betyr
ikke overføring av ansvar.
Frivilligheten i Bodø er
mangfoldig og stor. Det er store
variasjoner i hva slags behov de
forskjellige lag og organisasjoner
har. Planen prøver å beskrive
noen generelle tiltak som vil ha
effekt på hele frivilligheten eller
større grupper av den. Planen har
visjon, mål og satsingsområder
som er litt å strekke seg etter,
noe som kan bidra til å løfte
arbeidet i lag og foreninger enda
et hakk.
Samfunnsplanen slår fast at
Bodø ønsker 70.000 aktive
innbyggere i 2030. Medvirkning i
arbeids- og samfunnsliv er viktig
for å få dette til.
Aktive innbyggere er et aktivum
i seg selv og vil helt klart styrke
attraktiviteten til kommunen.
4
Bodø kommune må spille på lag
med frivilligheten for å få dette til.
I denne planen ser vi på rammevilkår som frivilligheten har
i Norge og Bodø, og litt om
hvordan «Frivillighetsplanen for
Nordland» beskriver frivilligheten
i fylket. Vi tar også et dypdykk i to
avdelinger i Bodø kommune som
har mest med frivillig sektor å
gjøre; nemlig oppvekst/kultur og
helse/omsorg.
I handlingsdelen formuleres
visjon og mål for frivilligheten
i Bodø-samfunnet, og
man konsentrer seg om 4
satsingsområder for å nå disse
målene.
Rent tematisk er planen bygd
opp slik at utfordringer som
frivilligheten i Bodø opplever
og handlingsdelen kommer før
en beskrivelse av rammevilkår.
Rammevilkårene for frivilligheten
i Norge og Bodø, og ikke minst
innad i Bodø kommune, er likevel
viktige premissleverandører
når det gjelder mål og
satsingsområder.
Rådmannen har nedsatt en
arbeidsgruppe, bestående
av representanter fra
samfunnskontoret, helse/
omsorg og oppvekst/
kulturavdelingen, som har
bidratt til å sy sammen denne
planen. Bodø Frivilligsentral
har vært representert i denne
arbeidsgruppen.
Dette gir følgende målstruktur:
Bodø – Frivillighetsplan
2015-2018
Visjon
En aktiv og levende
frivillig sektor.
Mål
Bodø kommune skal være en god
støttespiller for frivilligheten og legge til
rette for en sterk og mangfoldig frivillig
sektor med forutsigbare rammer
Satsingsområder
Disse satsingsområdene (i ikke-prioritert
rekkefølge) er kritiske i forhold til
måloppnåelsen:
1. Informasjon og kommunikasjon
a. Organisering og ressursbruk
b. Lokaler og arenaer
c. Samarbeid med næringsliv
2. Frivillighet og større arrangementer
3. Frivillighet og omsorg
4. Frivillighet i et mangfoldig samfunn
Måloppnåelse
Bodø kommune skal måles på følgende
når planen evalueres i 2018/2019:
1. Nasjonal anerkjennelse av frivillighets arbeidet i Bodø. Bodø arrangerer
nasjonale/internasjonale møteplasser/
arrangement. Forutsigbarhet i
samarbeidsforholdet med Bodø
kommune.
2. Gjennomføring av 200-årsjubileet i
samarbeid med en tydelig frivillig
sektor.
3. Synliggjøre frivillig sektors innsats
i omsorgsarbeidet.
4. Synliggjøre frivillig sektors innsats i
integreringsarbeidet.
Frivillighetsplan 2015-2018
Ung entisuasme - Foto: Per-Inge Johnsen
Planprosessen
I forbindelse med årsbudsjett
2014 og økonomiplan 2014 –
2017 vedtok bystyret følgende:
«i) Frivillighetsplan
Bystyret viser til sak RS 13/19
«Frivillighetspolitikk – nasjonal
frivillighetsstrategi.»
Bystyret ber med utgangspunkt
i denne fremme en plan for
frivillighetspolitikk.
Bystyret ber videre rådmannen
involvere Frivillighetssentralen i
arbeidet, herunder kartlegging
og systematisk utvikling av
frivillig arbeid. Rådmannen bes
også å se
nærmere på hvilken rolle de
frivillige kan og bør spille i
kommunen.»
Oppstartsmøte i juni 2014
En aktiv og levende frivillig
sektor er grunnleggende for et
aktivt og levende lokalsamfunn
og utvikling av lokaldemokratiet.
En god relasjon og dialog
mellom kommunen og lokale lag
Frivillighetsplan 2015-2018
og foreninger har stor betydning
for hvordan vi sammen kan
skape et godt lokalsamfunn.
Dette budskapet var sendt ut
på forhånd i forbindelse med
innkalling til oppstartsmøte den
4.6.2014 med følgende tema:
Samspill og samarbeid mellom
frivillig og kommunal sektor.
Referansegruppen
Det var ca. 80 personer som
møtte opp den 4. juni 2014
på Sølvsuper helse – og
velferdssenter. Disse personene
representerte nesten 50
forskjellige frivillige lag og
organisasjoner.
Ettersom kommunen ikke kan
ha direkte kontakt med alle
lag og organisasjoner fikk
deltagerne følgende utfordring:
Hvem kan tenke seg å sitte i
en referansegruppe som kan
fungere som en innspillspartner
for kommunen under utvikling av
frivillighetsplanen?
Følgende har meldt seg:
• Veronika Afanasyeva fra
Kvinnenettverket Noor
• Morten Selnes,
B&OI-Orientering
• Svein Ole Lindqvist, Bamse B
• Merete Hassel,
Bodø lokallag av NFU
• Jørn Helge Sørensen, daglig
leder, Voksenopplærings forbundet Nordland
• Berit Hegrem,
Bodø Harmonimusikk
• Line Grepperud Olsen, daglig
leder Nordland Musikkråd
• Arne Skoglund, FC Hulløy
• Øyvind Pedersen, 1. Bodø
speidergruppe av Norges
speiderforbund
• Per Helge Røbekk,
Bodø røde kors
• Bjørnar Nystrand, BOT
• Mari G. Ellingsen, Bodø
sanitetsforening. Avsluttet
deltagelse 05.01.2015
• Nils Bøe, Eldrerådet
Referansegruppen har hatt 3
møter med varierende oppmøte.
5
2. UTFORDRINGER FRIVILLIGHETEN I BODØ OPPLEVER
På bakgrunn av sammendraget som er utarbeidet av FRIVILLIGHETNORGE
fra møter i Bodø den den 4. og 5. juni, og gruppens egne oppfatninger er
frivillighetens status i Bodø gjennomgått og drøftet.
Referansegruppen
Referansegruppen mener at Bodø
kommune må bidra når noe stort
skal gjennomføres (landsleir,
store idrettsarrangementer
m.m.) Bodø – regionen kan bli
et kraftsenter når det gjelder
frivillighet hvis man samarbeider
på tvers av kommunene og deler
kompetanse.
•
•
Kurs i forhold til frivilligarbeid generelt er det også
ønskelig å få til.
Søknad om midler frivillig
sektor. Eget firma har
spesialisert seg på dette og
tilbyr egne kurs.
www.scan4news.com/Produkt/Kurs
www.bojl.no
I tillegg mener referansegruppen
at en bør ha fokus på følgende:
• Finnes også kurs for frivillige
org. Eks. hvordan lede frivillige.
• Kan man bruke frivillige
eldre som har kompetanse
til å gjøre en jobb for
organisasjoner, hvordan
rekruttere dem?
• Beste måten å rekruttere
frivillige er å skape aktivitet!
• Flere undersøkelser om
hvorfor personer ikke jobber
frivillig sier at grunnen er at
«ingen har spurt»
• Er det økonomi med i
frivillighetsplanen?
• Vurderer frivillighetsplanen
behov for frivillige i
sykehjem?
Generelt:
• Behov for store lokaler ved
store arrangementer.
• Wifi tilgang ved arrangementer.
• Midler – kan kommunen
være en ressurs for å hente
midler?
• Rekruttering av nye frivillige
- markedsføring av egen
organisasjon.
• Behov for mer samhandling
mellom de frivillige org. Behov
for frivillighetskoordinator.
• Sanitetsforening opptatt av
frivillighet i sykehjem – at
flere sykehjem får til frivillig
innsats.
Utfordringer:
• Nok frivillige hender med
kompetanse.
• Få til mere aktivitet rundt
enkelte prosjekter.
• Ikke så stor villighet til
å binde seg opp over tid,
mer engasjement rundt
enkeltprosjekter.
• Kontaktperson i kommunen
som har oversikt over lokaler
ol. ved større arrangementer.
• Kompetanse i forhold til
frivillige oppgaver.
• Legitimasjon til frivillige
- spesielt når de skal utøve
frivillig arbeid i hjemmene.
Referansegruppen mener
frivilligheten har følgende til
felles, - først og fremst FRIVILLIG
ENGASJEMENT, men også:
• Arena, arenautvikling.
• Rekruttering, flere hender
og hoder.
• Økonomi – hvordan finne
kildene, hvordan sikre egen
økonomi.
• Organisasjon – hvordan skape
en sterk og velfungerende
organisasjon.
6
•
•
•
•
•
Vanskelig å komme i kontakt
med noen som kan hjelpe
frivillige org formidle kontakt
med rette personer og hjelp til
praktiske ting .
Rettferdig prioritering av
midler fra kommunens side- å
tenke utenfor boksen i forhold
til å skaffe midler.
Vanskelig å få folk til
å ta større ansvar.
Ønsker en felles møteplass,
høre i ett eller annet fora om
noen kan hjelpe organisasjonen
med et arrangement
Ønsker et større nettverk
Kommunen som tilrettelegger:
• Tilrettelegge for frivillig
aktivitet – musikk på sykehjem
f.eks, tilrettelegge for
samarbeidsarena.
• Søknadsskriving + regnskap register. Utveksle ressurser
mellom frivillige org. En som
er god på regnskap, søknader
kan hjelpe en annen org. Mot
en gjentjeneste..
• All frivillig aktivitet i Bodø er
et gode! – viktig å vektlegge
og å prioritere. Gi og ta.
• Rettferdig fordeling av
ressurser.
• Enkel måte å få innpass
i kommunen ved større
arrangementer.
• Få til «aktivitet skaper
mer aktivitet».
• Lagring av materiell – tomme
kommunale lokaler (f.eks
Bodin sykehjem).
• Få svar fra kommunen ved
henvendelser – erfaring på at
dette ofte ikke skjer.
• Må etterlyse svar
Frivillighetsplan 2015-2018
Lys og musikk i natten - Foto: Per-Inge Johnsen
•
•
•
Kommunale bidrag fra for
eksempel teknisk avd. ved
arrangement er nødvending,
bør være en gratis tjeneste.
Lage oversikt over lag og
foreninger – med mulighet
for at organisasjoner kan
presentere seg.
På web, samlet reg., f. eks.
www.visitbodo.com/?id=1176537673
• Samarbeid og/samhandling
kan gi mer/større støtte.
• Bevisstgjøre store bedrifter
på at de har et samfunns ansvar, støtte de frivillige org.
• Passe på at det ikke blir for
mange fora.
• Være obs på at det ikke blir
sosial dumping når det inngås
avtaler/kontrakter.
Ressurser og samarbeid
• Frivillige org. kan bidra
mer for å øke samarbeid
med kommunen: bidra til
sosial beredskap.
• Arrangør - kompetanse.
• Felleskalender? For å unngå
dobbel arrangement – like
arrangement.
Frivillighetsplan 2015-2018
• De frivillige kan også hjelpe
hverandre eks. musikk i
sykehjem.
• Hvordan kan Bodø bli mer
attraktiv for region kommunene, samarbeid!
• Felles dag der frivillige
org. kan møtes for å vise sine
aktiviteter, eks. messe.
Kontaktpunkter mellom lag/
foreninger og kommunen
• Et punkt som kan være felles
ressurs – «en dør inn».
• Bidrar til norskopplæring
– integrering av
fremmedspråklige.
• Temaarrangement – flere org.
kan presentere samarbeide.
• Sanitetsforening ønsker å
bidra med beredskap, men
kommunen har takket
nei – har kommunen
beredskapsplan?
Spørreundersøkelse
frivilligheten i Nordland
I forbindelse med arbeidet med
frivillighetsplan i Nordland ble
det utarbeidet et spørreskjema
som ble sendt ut til frivillig
sektor. Ett av spørsmålene som
ble stilt i undersøkelsen gikk ut
på å kartlegge hvilke områder
organisasjonene opplever som
mest utfordrende i sitt arbeid.
En antar at disse svarene
på mange måter også er
representative for frivilligheten
i Bodø. Følgende hovedpunkter
ble oppgitt:
•Lokaler
• Forutsigbarhet i økonomi
•Kompetanse
•Synliggjøring
• For mye byråkrati
• Få medlemmer til å stille
på dugnad
• Rekruttere medlemmer
til verv
•Inkludering/mangfold
Disse hovedpunktene er på
mange måter gjenkjennbare fra
hva referansegruppen er opptatt
av.
7
3. HANDLINGSDELEN
Rammevilkår og utfordringer for frivilligheten
er et forsøk på beskrivelse av nåsituasjonen for
frivilligheten i Bodø. I handlingsdelen skal vi se
framover.
Samfunnsplanen Bodø 2030 slår
fast i hovedmål «Byen det er
godt å bo i – mangfold, levekår
og livskvalitet» at Bodø vil ta del
i nasjonal frivillighetsstrategi
innenfor omsorg som er under
utvikling. I satsingsområde «Frisk
befolkning – lenge i jobb» er det
med en strategi som går på å
stimulere til engasjement i frivillig
sektor for å nå målet om at Bodø
er et samfunn der den enkelte
innbygger kan nytte de ressurser,
evner og muligheter hun/han har
for å mestre hverdagen. I visjonen
er det av Bodø bystyre vedtatt en
ambisjon om at Bodø skal være
en «Attraktiv hovedstad i Nord» i
2030.
Rammevilkår, utfordringer og
føringer fra samfunnsplanen
er derfor bakteppe når mål,
satsingsområder og tiltak skal
utarbeides.
Det formuleres visjon og mål.
For å nå disse mål er det pekt
ut 4 satsingsområder som Bodø
kommune skal konsentrere seg
om i planperioden.
Visjon
En aktiv og levende frivillig sektor.
Mål
Bodø kommune skal være en
god støttespiller for frivilligheten
og legge til rette for en sterk og
mangfoldig frivillig sektor med
forutsigbare rammer.
Satsingsområder
For å komme fram til forslag
til satsingsområder, har noen
8
sorteringskriterier vært av
spesiell betydning:
• Visjon og målformulering
• Utfordringer som referanse gruppen har formulert
• Frivillighetsplan i Nordland
• Anbefalinger fra
www.frivillighetnorge.no
• Beskrivelse av rammevilkår
Dette leder fram til fire
satsingsområder:
• Informasjon og kommunikasjon
• Frivillighet og større
arrangementer
• Frivillighet og omsorg
• Frivillighet og mangfold
1.Informasjon og
kommunikasjon
a. Organisering og ressursbruk
Frivillig sektor etterspør «en dør
inn» i Bodø kommune og bedre
kommunikasjon. Dette gjør at
Bodø kommune bør vurdere
organiseringen av kontaktpunkter
med frivillig sektor.
Frivilligheten i Bodø etterspør
også mer informasjon fra
kommunen, men også måter
å informere hverandre om
aktiviteter slik at man kan jobbe
mer aktivt sammen når dette
er hensiktsmessig. De ønsker
muligheter til å annonsere
aktiviteter på kommunens
hjemmeside og få hjelp til
rekruttering m.m.
En frivillighetsportal er et
særdeles viktig tiltak, og likeledes
organisering når det gjelder
driften av en slik portal. Gode
eksempler:
Trondheim kommune
trondheim.kommune.no/frivillighet
Skien kommune
skien.kommune.no/Lag-og-foreningeri-Skien/
b. Lokaler og arenaer
Frivilligheten etterspør et
enkelt system for bruk som
er gjennomgående for alle
kommunale bygg. I tillegg til
dette er kommunen forpliktet til
å tilby gratis lokaler til frivillige
organisasjoner som gjennomfører
kurs og opplæring, jfr.
opplæringsloven med forskrifter.
c. Samarbeid med næringsliv
Det er et økende fokus på
samarbeid mellom frivillig lag og
foreninger og næringslivet.
De frivilliges hovedmotivasjon
til samarbeid med næringslivet
er å skaffe inntekter til det
frivillige arbeidet. Næringslivets
motivasjon kan derimot være mer
sammensatt som:
•Samfunnsengasjement
• Goodwill/godt omdømme
•Organisasjonsutvikling
•Merkevarebygging
•Troverdighet
Næringslivet sponser frivillige
lag og foreninger i noen grad.
Imidlertid bør samarbeidet
mellom frivillige lag og foreninger
og næringslivet i Bodø styrkes.
Det er få møtepunkt mellom
frivillige lag og foreninger og
næringslivet, og utfordringen blir
om kommunen kan bidra til å
styrke samarbeidet og utveksling
Frivillighetsplan 2015-2018
Jubel for frivilligheten - Foto: Per-Inge Johnsen
av ressurser til nytte for både
frivillige og næringsliv.
TILTAK:
A.Bodø kommune skal vurdere
å utvikle frivillighetsportal.
B.Bodø kommune skal vurdere
om kontaktpunkter med
frivillig sektor bør endres
i forbindelse med utviklingen
av frivilligportalen. Likeledes
må driften av denne portalen
avklares.
C.Bodø kommune skal jobbe
med å øke synligheten av
kommunens tjenester som
frivilligheten kan benytte
seg av.
D.Bodø kommune skal stille
til disposisjon kommunale
lokaler/arealer inne og
ute etter nærmere avtale.
Forvaltningen må avklares
med eiendomsforetaket.
E.Bodø kommune skal legge
til rette for at det arrangeres
felles messetorg for
næringsliv, frivillig sektor
og Bodø kommune
en gang pr. år.
Frivillighetsplan 2015-2018
2.Frivillighet og større
arrangementer
Bodø bystyre har
vedtatt følgende visjon i
samfunnsplanen: «Bodø 2030
Attraktiv hovedstad i Nord». At
større arrangementer legges til
Bodø vil være med på å realisere
denne visjonen.
I samarbeid med frivilligheten
bør Bodø kommune bidra mer
når store arrangementer skal
gjennomføres. En bør også ha i
tankene at Bodø-regionen kan
bli et kraftsenter når det gjelder
kompetanse innenfor dette
området hvis man samarbeider
på tvers av kommunene og deler
kompetanse.
I Bodø har frivilligheten
arrangerte flere nasjonale/
internasjonale arrangementer
de siste årene. En kan nevnte
Midnattsolgaloppen i 2009, NM
friidrett jr. 2010, Bacekamp
Salten 2010, Landsskytterstevne
2011, 3 landskamper i futsal
2012 og Artic Race of Norway i
2013 pluss mange fler.
Noen eksempler på hva
som står foran oss i 2015:
NNM langrenn 20-22.
mars (Innstranda) Nordisk
mesterskap i Bryting 22.-23
mai(Bodø bryteklubb). Og i 2016
kommer NM Orientering (B&OI),
og i 2017 blir det landsleir i
Norges speiderforbund med
kanskje i 8000 deltagere.
Sett fra Bodø kommunens
ståsted er Bodøs 200 års
jubileum (Bodø2016) et
strategisk passeringspunkt på
veien for å nærme oss visjonen
«attraktiv hovedstad i Nord».
En by og et samfunn kan ikke
bestå uten dens innbyggere,
næringsliv og tilreisende.
Visjonen for Bodø2016 har
derfor også vektlagt denne
dimensjonen: Vi skaper stolte
ambassadører for en attraktiv
hovedstad i Nord.
9
Visjonen vil kreve bred involvering
og bruk av ressurser internt
i Bodø kommune, næringsliv,
statlige og offentlige aktører,
og sist, men ikke minst,
frivilligheten.
Idrettslag i Fauske og Bodø går
nå sammen om å skape gode
arrangementer. Samarbeidet
omfatter flere forhold som
arrangørkompetanse,
sponsorsamarbeid og
felles dugnad med frivillige
medarbeidere.
TILTAK:
A.Bodø kommune skal stimulere
til, og legge til rette for, at
det kan gjennomføres store
arrangementer i Bodø og
Salten.
B.Bodø kommune skal bidra til å
identifisere krav til fasiliteter
og behov for oppgraderinger
når det gjelder store
arrangementer.
C.Bodø kommune skal
samhandle med eksterne
arrangører:
•Avklare kommunens og
arrangørenes ansvar
•Koordinering tilrettelegging
arrangement
•Bidra med arrangørkompetanse
•Bidra med å overføre
kunnskap om rutiner/
systemer
•Bidra med varig infrastruktur
(utstyr, materiell, fasiliteter)
3.Frivillighet og omsorg
Frivillighet ser ut til å gi
økt tilfredshet med livet
og økt mestringsfølelse.
Organisasjonsaktive eldre har
bedre helse og livskvalitet.
For enkeltpersoner bidrar
organisasjonsaktivitet blant
annet til å skape sosiale nettverk,
identitet og tilhørighet. Frivillig
aktivitet gir mulighet for personlig
utfoldelse og kreativitet, og
er gode arenaer for læring og
mestring. For samfunnet som
helhet betyr et høyt nivå av frivillig
10
aktivitet også et høyt tillitsnivå
med sterke sosiale bånd.
Dette er også utgangspunktet
for aktiviteten til Bodø
Frivilligsentral. Sentralen har
siden 1991 vært et bindeledd
mellom de som ønsker å gjøre en
frivillig innsats og de som ønsker
å motta slik innsats.
bodo.frivilligsentral.no/
?pageslug=forside-1037
I møte med morgendagens
omsorgsutfordringer, blir
det nødvendig å mobilisere
Bodø - samfunnets samlede
omsorgsressurser og se nærmere
på oppgavefordelingen mellom
omsorgsaktørene. Med sikte på
de demografiske utfordringer som
venter oss for fullt om 10–15 år,
bør veksten i omsorgsoppgaver
organiseres slik at den støtter opp
under og utløser alle de ressurser
som ligger hos brukerne selv,
deres familie og sosiale nettverk,
frivillig sektor, i nærmiljøet
og lokalsamfunnet, i ideelle
virksomheter og næringslivet som
tar sin del av samfunnsansvaret.
Det ligger gode muligheter
i å engasjere flere i frivillig
omsorgsarbeid.
På omsorgssektorens
område ligger det også et
stort potensial i å utfordre de
ideelle organisasjonene til
fortsatt å gå foran og finne
nye veier, aktivt involvere nye
generasjoner frivillige, og utvikle
nye former for ideelle tiltak og
samvirkeløsninger der brukerne
og deres organisasjoner er mer
aktivt inne på eiersiden.
Mange ønsker å bidra inn i det
offentlige hjelpeapparatet med
sine varme hender. Disse gode
kreftene og ressursene ønsker
Bodø kommune velkommen. For
at disse gode hjelperne skal bli
best mulig mottatt og ivaretatt
og benyttet på best mulig måte
av fagpersonellet er det viktig
at man avsetter ressurser til
arbeidet og at man har fokus på
at frivillighet krever koordinering.
Koordinatorene skal rekruttere,
organisere, motivere, ta vare på,
veilede og inspirere de frivillige.
TILTAK:
A.Bodø kommune skal ta initiativ
til etablering lokallag
«Livsglede for eldre»
www.livsgledeforeldre.no
B.Bodø kommune skal bruke
frivilligportalen aktivt til
rekruttering av flere frivillige.
C.Bodø kommune/Bodø
Frivilligsentral skal samarbeid
med utdanningsinstitusjoner
for å få mer fokus på frivillighet
blant unge.
D.Bodø kommune skal sette
av 5 % av stillingsressursen
til nøkkelpersoner
i omsorgssektoren
som skal benyttes til
frivillighetskoordinering.
E.Bodø kommune skal
prioritere videreutdanning
i Frivillighetskoordinering eldreomsorg som er utviklet
i forbindelse med nasjonal
frivillighetsstrategi.
(Jfr. bystyrets verbal i forbindelse
med Årsbudsjett 2015. Økonomiplan
2015-2018).
F. Bodø kommune skal opprette
møteplasser i alle bydeler
basert på frivillig innsats.
G.Bodø kommune skal rekruttere
personer fra andre kulturer til
frivillighetsarbeid.
4.Frivillighet og mangfold
Bodø har målsetting om 70 000
innbyggere i 2030. Innvandring,
og spesielt arbeidsinnvandring,
forventes å utgjøre store deler
av befolkningsveksten. I dag
har flyktninger som bosettes
gjennom introduksjonsloven
mange rettigheter og helhetlig
oppfølging. Arbeidsinnvandrere
har ikke krav på denne støtten,
naturlig nok. Likevel er Bodø
avhengig av arbeidsinnvandring
og at mange etablerer seg
permanent, gjerne også ved at
familien i hjemlandet flytter etter.
Frivillighetsplan 2015-2018
Bodø er et internasjonalt
lokalsamfunn med økende
mangfold i befolkningen.
Mer enn 100 nasjoner er
representert i kommunen.
Innvandrerandelen forventes
å øke i årene framover. For
næringslivet er dette en helt
nødvendig utvikling. Det blir
stadig viktigere å knytte til seg
kompetanse og å rekruttere
dyktige folk utenlands. Skal
disse personene trives i Bodø,
og vurdere å ta med seg
sine familier, er kontakt med
frivilligheten særdeles viktig.
Bodø kommune, frivilligheten og
næringslivet har dermed felles
interesser.
Frivillige lag og organisasjoner
er viktige arenaer for å
inkludere nyankomne
innvandrere i lokalmiljøet.
Hvordan kan organisasjonene
og kommunen samarbeide for
bedre integrering?
Selv om man ofte sier at
integrering er en prosess som
omfatter hele befolkningen,
er det også snakk om en
personlig prosess for den
enkelte. Det er det enkelte
menneske som integreres.
Nettopp derfor er deltakelse
viktig for integreringen. Frivillige
organisasjoner kan gjøre det
lettere for den enkelte å finne
sin plass i lokalmiljøet.
Tilflytterkonferansene som
fylkeskommunen arrangerer
har mye fokus på dette, hvor
frivilligheten blir trukket fram
som viktig av mange. Herøy
frivilligsentral jobber f.eks.
svært aktivt med integrering av
tilflyttere fra utlandet.
IMDI bevilger over
statsbudsjettet «Tilskudd
til frivillig virksomhet i
lokalsamfunn som bidrar
til deltagelse, dialog og
samhandling». Denne
tilskuddsordningen har vært
Frivillighetsplan 2015-2018
forvaltet av fylkeskommunen,
men i regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2015 er
dette flyttet til 20 kommuner,
der i blant Bodø, som den
eneste kommunen i Nordland.
Støtteordningen har 2 formål:
1)Drift av lokale innvandrerorganisasjoner. Formålet
med driftstilskudd til lokale
innvandrerorganisasjoner
er å medvirke til å styrke
innvandrerbefolkningens
deltakelse i organisasjonslivet
og til å øke tilgjengeligheten til
sosiale nettverk for denne delen
av befolkningen.
2)Tilskudd til frivillig
virksomhet i lokalsamfunn.
Formålet med tilskuddet til
frivillig virksomhet er å skape
møteplasser og aktiviteter i
lokalsamfunn på tvers av ulike
grupper i befolkningen.
Bodø kommune v/flyktningkontoret har en god kontaktflate
i forbindelse med kommunens
arbeid med integrering
av flyktninger og særlig
introduksjonsordningen.
Flyktningkontoret kan bidra
med:
• Informasjon ut mot frivillig
sektor om kommunens
arbeid med integrering og
introduksjonsordningen.
• Informere nyankomne
flyktninger om hva frivillig
sektor har å tilby, inkl.
møteplasser, tiltak og
ulike tilbud både for barn og
voksne. I den forbindelse
kan også representanter
fra lag og foreninger settes
i kontakt med brukerne
og inviteres til å komme
med informasjon. Bodø
voksenopplæring kan være en
naturlig arena for dette.
• Kartlegge behov og vurdere
muligheter for målrettet
bruk av frivillig sektor
som bidragsytere i
introduksjonsprogrammet.
TILTAK:
A.Bodø kommune skal
medvirke til å skape
møteplasser og aktiviteter
i lokalsamfunnet for nye
landsmenn der det knyttes
kontakter med frivillig sektor.
B.Stormen bibliotek skal
medvirke til å stimulere
ulike målgrupper for å sikre
møteplass for mangfold og
bredde.
C.Bodø kommune skal
medvirke til å arrangere
«Innflytterdag» i samarbeid
med frivillig sektor og
innvandrerorganisasjoner.
D.Bodø kommune skal
medvirke til å utvikle et
møtested mellom tilflyttere
og lokalbefolkningen
inkludert frivillig sektor i
kommunens familiesentra.
Måloppnåelse
Referansegruppen er opptatt av
om mål og satsingsområder kan
måles. Vil kommunen og frivillig
sektor sammen komme noe
nærmere visjonen «En aktiv og
levende frivillig sektor» i løpet
av planperioden?
Bodø kommune skal måles på
følgende når planen evalueres i
2018/2019:
1. Nasjonal anerkjennelse av
frivillighetsarbeidet i Bodø.
Bodø arrangerer nasjonale/
internasjonale møteplasser/
arrangement. Forutsigbarhet
i samarbeidsforholdet med
Bodø kommune.
2. Gjennomføring av 200 års jubileet i samarbeid med en
tydelig frivillig sektor.
3. Synliggjøre frivillig sektors
innsats i omsorgsarbeidet.
4. Synliggjøre frivillig sektors
innsats i integreringsarbeidet.
11
4. RAMMEVILKÅR
4.1 Frivillighet i Norge
Den 5. desember 2014,
på FNs internasjonale
frivillighetsdag, ble regjeringens
Frivillighetserklæring lagt fram
til høring. Her slås det fast at
regjeringens samspill med
frivillig sektor skal preges av:
•Forutsigbarhet
•Åpenhet
•Tillit
•Tilgjengelighet
Erklæringen er delt inn i tre deler:
1. Grunnlag for samspill
2. Rammeverk for samspillet
3. Oppfølging av erklæringen
Historisk tilbakeblikk:
Frivillig sektor har spilt en
betydelig rolle i utviklingen av
demokratiet og oppbyggingen
av det norske samfunn.
Frivillig sektors bidrag til
mangfold, kultur, politikk og
demokratiske holdninger er
av stor samfunnsmessig verdi.
Frivillig sektor er kanaler for
engasjement, innflytelse og
samfunnsdeltagelse.
Frivillig sektor plasserer seg
mellom offentlig og privat sektor
og utgjør et viktig element i den
norske samfunnsstrukturen.
Viktige oppsummeringspunkter
når det gjelder frivillighet i Norge:
• Siden starten av 2000-tallet
har myndighetene hatt økt
oppmerksomhet på
frivilligheten. Det som skjer på
sentralt nivå har ringvirkninger
for den kommunale politikken,
og utviklingen legger opp til en
todeling av frivillig sektor, med
et tydelig skille mellom kultur
– og fritidsfeltet og helse – og
sosialfeltet.
• De frivillige organisasjonene
har opplevd store endringer
12
i rammevilkårene som følge av
statlig politikk. Til tross for
dette har organisasjonene klart
seg bra økonomisk, og hatt
vekst i både inntekter og
aktiviteter.
• Sosiale medier har skapt en
ny kommunikasjonssituasjon
for frivillige organisasjoner
med forventninger om
interaktivitet og rask
respons. Det medfører nye
krav til kompetanse, risiko
for økt sentralisering og
utfordringer for tradisjonelle
beslutningsstrukturer.
• Man sliter mange steder
med å skape sosial kontakt
mellom minoritets – og
majoritetsbefolkningen. Det
jobbes flere steder systematisk
med inkluderingsarbeid,
men likevel er ildsjeler
i det lokale foreningslivet
bekymret for framtiden.
Jenter, minoritetsforeldre og
eldre ungdom må engasjere
seg mer.
• Den klassiske formen for
samfunnsengasjement er i
endring, og det er en dreining
mot mer kortsiktighet. Yngre
generasjoner deltar helst på en
mer prosjektorientert
sporadisk måte og knyttet til
bestemte formål.
• Egenskaper ved samfunnet
har mye å si for den
enkeltes livskvalitet. Et bredt
organisasjonsliv er avgjørende
for den sosiale integrasjonen
og for å skape tillit.
Forskningen viser at
frivillighetens bidrag står
sentralt i den enkeltes
opplevelse av livskvalitet.
• Deltagelse i frivillige
organisasjoner avhenger
av individuelle faktorer som
økonomi, familiesituasjon og
sosial forankring.
• Antallet frivillige barn- og
ungdomslag falt mellom 1999
og 2009. Likevel er dagens 16 18 åringer mer aktive i frivillige
organisasjoner enn de som var
unge for 10-12 år siden.
• Idretten er ikke flink nok
til å rekruttere personer med
funksjonshindringer. Når
frivillige med nedsatt
funksjonsevne først deltar er
de like aktive som funksjons friske. Likevel er de dårligere
representert i idrettsorganisasjonene.
• Ved å delta i frivillige
organisasjoner får man tilgang
til kunnskap, fellesskap og
nettverk. Det er en
demokratisk utfordring at
ikke-vestlige har en lavere
formell representasjon enn
majoritetsbefolkningen.
• Lån og leie av skolelokaler
er viktig for at lokale frivillige
organisasjoner kan fungere
som læringsarenaer.
• Andelen som gjør frivillig
arbeid har gått tilbake. Likevel
er Norge i verdenstoppen når
det kommer til frivillighet.
• De fleste frivillige
organisasjoner finansierer
sin virksomhet gjennom
flere finansieringskilder
som offentlige bevilgninger
og tilskuddsordninger,
frivillig innsats, private gaver,
inntektsbringende aktiviteter
og kommersielle ressurser.
• Det er betydelige variasjoner i
måten departementene
fortolker og håndterer de
frivillige organisasjonene.
• Frifond ble opprettet i år
2000 for å bedre de
økonomiske ramme betingelsene for demokratisk
og frivillig aktivitet i
lokalsamfunn.
• På 2000- tallet ble det bestemt
Frivillighetsplan 2015-2018
Frivilligheten som lykkepille - Foto: Per-Inge Johnsen
at det kun var Norsk Tipping
som skulle tilby pengespill på
automater.
• I 2009 ble «grasrotandelen»
innført.
• Etter krav fra frivilligheten
har Regjeringen opprettet en
momskompensasjonsordning
for frivillige organisasjoner.
• Det er innført skattefradrag
for gaver. Regjeringen har
foreslått at beløpsgrensen
blir stående på kr. 16.800 i
2015.
4.2 Nordland
fylkeskommune
I desember 2014 vedtok
fylkestinget «Frivillighetsplan
Nordland 2014 – 2018». Frivillighetsplanen har som mål å:
• Bidra til økt kunnskap om og
fokus på frivilligheten i
Nordland.
• Angi en retning for Nordland
fylkeskommunens rolle,
ansvar og oppgaver ovenfor
frivillig sektor.
• Utforme strategier for
Nordland fylkeskommunes
forhold til frivillig sektor.
Frivillighetsplan 2015-2018
•
•
Stimulere til aktivitet i frivillig
sektor i Nordland.
Stimulere til utvikling
av kommunale planer for
samhandling mellom frivillig
sektor og kommunen.
Frivillighetsregistret (tall
oktober 2014):
Kategori
Kultur og rekreasjon
inkludert idrett
Bare idrett
I økonomiplan 2015–2018
og Budsjett 2015 har
fylkestinget redusert
voksenopplæringsmidlene
betydelig. Dette får store
konsekvenser for mange av
medlemsorganisasjonene/
studieforbundene i Nordland.
4.3 Frivillighet i Bodøsamfunnet
Frivillig innsats er av
grunnleggende betydning
for utvikling av kulturlivet i
Bodø kommune. Frivilligheten
utløser betydelig verdier.
Verdiskapingen i frivillig sektor i
Norge (inkludert verdien av det
frivillige arbeidet) var på 101
milliarder kroner i 2010. Dvs.
omtrent 1 milliard verdiskaping
i Bodø samfunnet (Bodø har om
lag 1 % av landets befolkning)
Utdanning og forskning
Antall
258
96
5
Helse
12
Sosiale tjenester
37
Natur- og miljøvern
8
Bolig- og lokalmiljø
22
Politiske- og interesseorganisasjoner
78
Legater og fremme av
frivillighet
0
Internasjonale
organisasjoner
8
Tros- og livssynsorganisasjoner
9
Yrkes-, bransje- og
fagforeninger
3
Barne- og ungdomsorganisasjoner
Mangfold og inkludering
Totalt
54
6
500
13
Momskompensasjon
Når det gjelder momskompensasjon opplyser
www.lottstift.no at de hvert år
lager en oversikt over fordeling
på kommune og fylke. Rent
praktisk søker underledd
(lokalledd og regionalledd)
gjennom sitt sentralledd. Lotteriog stiftelsestilsynet må derfor
manuelt plassere underleddet i
den enkelte kommune. Det kan
derfor oppstå feilkilder.
Frivillighetsregistret viser 354
enheter i oktober 2014. Når antall
kategorier er ca 150 større betyr
dette at flere organisasjoner er
registrert med flere kategorier.
Brønnøysundregistrene opplyser
at hver organisasjon kan være
registrert med inntil 3 kategorier.
Disse tall viser en svært
omfattende aktivitet i Bodø
kommune.
Grasrotanalyse 2013 Bodø
Se tabell 1.
Oversikten fra tilsynet viser at
frivilligheten i Bodø i 2013 fikk
godkjent søknadssum på ca.
9 mill. kr, og etter en vedtatt
avkortning ble 6.3 mill. kr fordelt.
I 2013 fikk man tildelt ca. 65 % av
godkjent søknadssum, i 2014 er
dette økt til at man får utbetalt ca.
81 % av godkjent søknadssum.
Denne oversikten viser at idretten
fikk over halvparten av den totale
grasrot andelen i Bodø. Det bør
nevnes at Glimt er på 2. plass på
topp 20 i Norge med en andel på
over 1.2 mill. kr, bare Vålerenga
fikk mer i 2013.
Tabell 1
Kategori
Bidrag i kroner
51
14 287
242
126 171
3
811
231
52 172
7389
2 821 634
949
300 123
1
49
Krisehjelp og støttearbeid
341
141 847
Kultur og kunst
777
214 061
Lokalsamfunnsutvikling
70
13 797
Mangfold og inkludering
2
26
22
12 517
0
0
Rekreasjon og sosiale foreninger
866
272 041
Sosiale tjenester
669
189 208
14
3 662
11573
4 162 407
Barne – og ungdomsorg.
Annen utdanning
Dyrevern
Idrett
Interesseorganisasjoner
Internasjonale aktiviteter
Natur – og miljøvern
Politiske organisasjoner
Tros – og livsynsorg.
Totalt
Voksenopplæringsforbundet
har 15 godkjente studieforbund
som medlemmer, og Studieforbundene har til sammen 487
medlemsorganisasjoner (per des.
2013).
I følge voksenopplæringsloven
og forskrifter har studieforbund
rett til gratis lokaler når de får
offentlig støtte.
Tabell 2
Givere
Andre helsetjenester
Studieforbundene er også en
viktig frivillighetsaktør.
Tabell 2 er utarbeidet for 2013
Bodø kommune.
Studieforbund
Kurs Deltakere
Studieforbundet Folkeuniversitetet
Timer
125
1627
5332
Studieforbundet Funkis
99
653
2417
Kristelig Studieforbund (K-Stud)
40
410
1575
Idrettens Studieforbund
39
465
967
Musikkens Studieforbund
20
281
835
Studieforbundet natur og miljø
43
347
753
Studieforbundet AOF Norge
31
821
640
Studieforbundet
kultur og tradisjon
25
266
638
Akademisk Studieforbund
24
810
438
Studieforbundet
Næring og Samfunn
19
239
315
Venstres opplærings-og
studieforbund
7
32
199
Sosialistisk Venstrepartis
Studieforbund
2
34
21
Senterpartiets Studieforbund
1
15
8
475
6000
14138
Totalsum
Hjertefred - Foto: Per-Inge Johnsen
14
Frivillighetsplan 2015-2018
Frivillighetsplan 2015-2018
15
5. BODØ KOMMUNE
5.1 Frivillighet i oppvekstog kulturavdelingen
Noen innledende kommentarer
og eksempler på frivillighet i
avdelingen:
Frivillig innsats er av
grunnleggende betydning for
utvikling av kulturlivet i Bodø
kommune. Frivilligheten utløser
betydelig verdier, som sagt
ovenfor beregnet grovt til 1
milliard kr.
Tettere samarbeid og intensjon
om bedre tilrettelegging for
lag, foreninger og frivillige
organisasjoner, vil kunne gi økt
aktivitet i befolkningen og økt
frivillig innsats.
I Bodø foregår det et yrende
organisasjonsliv hvor frivillig
virksomhet er avgjørende for
virksomheten. Mye av dette
skjer i samspill med kommunale
virksomheter eller på arenaer
drevet av kommunen, som f.eks
i haller, baner, i øvingsrom,
sykehjem, skoler og barnehager.
Frivillig aktivitet som skjer
i samspill med barnehager
og skoler foregår i hovedsak
gjennom foreldresamarbeid
og nærmiljøorganisasjoner.
Disse samarbeider om
tradisjonsarrangementer ved
høytider som f.eks. 17.mai,
sommer og juleavslutninger og
leie av lokaler m.m.
Helsesøstertjenesten
samarbeider med frivillighetssentralen i forhold til sorggrupper
for barn og unge.
Flyktningkontoret har lite formelt
samarbeid med frivillig sektor.
Men samarbeider med enkelte
16
lag og foreninger innen idrett som
bidrar som tiltaksarrangører inn
i introduksjonsprogrammet, som
f.eks. Bodø gym og turn.
Potensielt kan et mer omfattende
og målrettet samarbeid med
frivillig sektor bidra positivt på
mange måter i flyktningkontorets
og kommunens arbeid med
integrering. Flyktningkontorets
kjerneoppgave er imidlertid
kvalifisering av bosatte
flyktninger til arbeid og/eller
utdanning gjennom introduksjonsprogrammet. Det vil derfor
være en avveiing hvorvidt en
evt. innsats fra frivillige bør
være målrettet inn i selve
introprogrammet eller bestå av
andre integreringstiltak.
I forbindelse med søknader
om tiltak i forbindelse med den
nasjonale tilskuddsordningen
til barn og unge, organisert
gjennom BUF.dir., kommer det
ofte søknader som kommunen
anbefaler skal få midler.
Søknadene fra ulike frivillige er
forskjellig fra år til år.
5.2 Frivillighet på
kulturkontoret
Kulturkontoret har forankret
sine hovedsatsingsområder i
Kulturstrategisk plan “Skapende
kulturkrefter Bodø mot 2016”,
politisk vedtatt i 2007. Her sies
det følgende:
Bodø blir i større grad en by med
flere innbyggere fra ulike deler av
nærområdet, ulike deler av landet
og utlandet. Sentraliseringen og
urbaniseringen skaper tilflytting til
Bodø fra distriktet. Globaliseringen
gjør også Bodø til et flerkulturelt
samfunn. For Bodø betyr dette
muligheter for mangfold og
bredde. For Bodø er det viktig at
ulike målgrupper gis muligheter
til å utøve og oppleve et kulturelt
mangfold. Det må legges til rette
for en positiv og god utvikling
som kan bidra til en bredde som
gir muligheter for mangfold og
nyskaping.
Fire viktige punkter når det
gjelder tilrettelegging for
frivilligheten:
1.Arenautvikling
Herunder kunstgressbanepakken,
Stordalen og de andre hallene,
Bestemorenga, STImuli, Aktiv
Hverdag, Stormen
2.Tilskuddsordninger
Til kulturelle og sosiale formål
og for idrett, fysisk aktivitet og
nærmiljø
Kulturelle og sosiale formål
• Bodø kommunes tilskudds ordninger for kultur har
som formål å stimulere
til aktivitet og produksjon.
Barne- og ungdomsarbeid har
hovedprioritet. Det blir tildelt to
typer tilskudd:
a. Prosjektstøtte til
kulturelle prosjekt og
arrangement.
b. Driftsstøtte til sosiale og
kulturelle formål
Bodø kommune tildeler årlig
også 3 kulturstipend og en
kulturpris.
Tilskuddsordninger for idrett,
fysisk aktivitet og nærmiljø
Tilskuddsordningene har som
formål å stimulere til fysisk
aktivitet, trivsel i nærmiljøet
og naturopplevelser for alle.
Følgende tilskudd ytes:
Tilskudd til fysisk aktivitet
Tilskudd til fysisk aktivitet der
tilskuddsordningen har som
formål å opprettholde eller
øke aktiviteten i idrettslaget/
friluftsorganisasjonen,
Frivillighetsplan 2015-2018
Dans på Keiservarden - Foto: Per-Inge Johnsen
samt stimulere til flere
og større idrett- og
friluftsarrangement i Bodø.
Tilskudd gis både til deltaker og
publikumsarrangement.
Tilskudd til private anlegg for
idrett, friluft og nærmiljø
Tilskuddet kan benyttes til å
hjelpe med løpende vedlikehold
og mindre vedlikeholdsoppgaver
på egne private anlegg. Anlegg
i lokalmiljøet som stimulerer
og tilfredsstiller barns behov
for fysisk aktivitet i organiserte
eller egenorganiserte former
prioriteres særskilt.
Tilskudd til fysiske
tilretteleggingstiltak på
kommunale og private
lekeplasser.
Lokale lag, foreninger,
borettslag, FAU skole og SU
barnehage kan få tilskudd til
fysiske tilretteleggingstiltak
på kommunale og private
lekeplasser og tilsvarende
arealer. Tiltak skal være
beregnet på allmennhetens bruk
og ha fokus på barn og unge.
Byteknikk, som har ansvaret
for kommunale lekeplasser, vil
Frivillighetsplan 2015-2018
vurdere en fornuftig innsats av
finansiell, materiell eller fysisk
støtte, samt muligheter for
samarbeid og dugnad.
3. Rådgivning, veiledning,
informasjon og kurs
Seksjonene på kulturkontoret er
aktive ute i førstelinjetjeneste,
og har nær dialog med
publikum. Det gis rådgivning i
forhold til å søke på kommunale
og andre eksterne støtteordninger. Det gis råd om hvor
publikum kan henvende seg for
å få tak i lokaler/møteplasser til
ulike formål, det gis informasjon
mellom ulike aktører som
bidrar til nettverksbygging, det
gis kurs og opplæring fra ulike
kulturelle, idrettslige og sosiale
perspektiv.
4.Møteplasser
Fritidssenter for unge i ulike
bydeler, Stormen bibliotek og
konserthus, Tusenhjemmet,
mm.
Musikk og festivaler
Bredden i Bodøs kulturliv
blir i stor grad ivaretatt av de
mange amatørene og frivillige
kulturutøverne. De er en av de
viktigste bærebjelkene i Bodøs
kulturliv. En viktig del av livet for
unge og gamle amatører som
bidrar gjennom sitt engasjement
og en enorm dugnadsinnsats
som skaper et mangfoldig tilbud
til byens innbyggere. Et tilbud
som bidrar i utviklingen av en
livskraftig kommune og gjør
Bodø til et attraktivt samfunn.
Festivalene og musikklivet i
Bodø har fått både nasjonal og
internasjonal oppmerksomhet.
Det er arrangørkunnskap og
kvalitetene i festivaler som
• Parken festivalen
• Nordland Musikkfestuke
• Bodø Internasjonale
Orgelfestival
•Nødutgang-festivalen
• Bodø Jazz Open
• Hardcore festivalen
•Kjærringrock
• Det vilde Ord
- for å nevne noen, som har
skapt dette bilde. Profesjonalitet
og frivillighet i godt samspill,
der engasjement og innsatsvilje
har vært viktig.
17
Indirekte er frivilligheten en
forutsetning for mange av de
aktørene innenfor musikkfeltet
og de er med å skape tilbudet til
befolkningen i kommunen.
Stormen
Stormen bibliotek har etablert
en venneforening, med en
gruppe mennesker som får
muligheten til aktivt å medvirke
hvordan møteplassen i Stormen
blir. De ser for seg at de
frivillige kan være med på ulike
arrangementer og/eller å være
tilstede på spesifikke tidspunkter
på dagen for å bistå med
omvisning i bygget, være med på
arrangementer som vert og/eller
vakt, gi informasjon til gjester,
navigere i bygget, opplesning for
barn, ønske gjester velkommen
m.m.
Stormen bibliotek inneholder,
foruten de klassiske tjenestene,
også litteraturhus, en arena for
scenekunst og visuell kunst.
Tusenhjemmet
Tusenhjemmet er et bygg
som inneholder et bo – og
aktivitetssenter for eldre, og er en
viktig kulturarena for innbyggerne
i Bodø. Senteret ble første gang
tatt i bruk i desember 1995.
Det primære mål er sosial
verdiskaping og det gjøres
gjennom et bredt og mangfoldig
kurs-, kultur- og aktivitetstilbud.
Organisering og driften er basert
på at frivillige medarbeidere skal
ha innflytelse på utformingen og
utviklingen av Tusenhjemmet.
Det legges hovedvekt på det
enkelte menneskets ressurser og
muligheter, og behov for å være
delaktig i samfunnet.
Tusenhjemmet Bodø AS
eier bygningen og drifter
aktivitetssenteret. Hovedaksjonæren er BBL med 95 % av
aksjene. Bodø kommune har 5 %.
Tusenhjemmet Bodø AS har en
driftsavtale med Bodø kommune,
18
og mottar et årlig tilskudd for
at virksomheten som knyttes til
Tusenhjemmet skal bidra til å
utvikle kultur- og egenaktiviteter
for eldre, i samsvar med
gjeldende kulturstrategiplan for
Bodø kommune. Det arbeides
internt fra administrasjonens
side med å klarlegge
driftsforutsetningene videre for
Tusenhjemmet. Politisk sak vil bli
fremmet i løpet av 2015.
Barn og ungdom
I barne- og ungdomsseksjonen
jobbes det med å skape
kvalitetssikrede kulturtilbud for
unge, med ungdomsmedvirkning
som metode. Her er FRUKTteamet en av de aller viktigste
aktørene.
FRUKT-teamet består av frivillige
ungdommer, som planlegger,
gjennomfører og evaluerer alle
FRUKTs aktiviteter, i samarbeid
med de ansatte i barne- og
ungdomsseksjonen.
Styringsgruppa i
medvirkningsorganet Unge
Stormen består også i hovedsak
av frivillige ungdommer, der
hovedoppgaven er å bygge opp
og vedlikeholde et nettverk av
ungdom som ønsker å delta
i kulturaktiviteter i Stormen
bibliotek, samt bistå Bodø
kommune i å videreutvikle
metode for ungdomsmedvirkning
i denne nye arenaen.
Seksjonen har, i tillegg til
FRUKT-team og Unge Stormen,
arbeidsgjenger på fritidssentrene
våre, som består av frivillig
ungdom.
Frivillige ungdommer danner
grunnlaget for at Bodø lykkes
med å holde møteplasser og
kulturtilbud til barn og unge
levende, aktuelle, kvalitetssikrede
og attraktive for ungdom.
Idrett og friluftsliv
Frivillig innsats er av
grunnleggende betydning
for idrett og friluftsliv i Bodø
kommune. Frivilligheten utløser
betydelige verdier i utviklingen
av anlegg og aktivitetstilbud
i idretten, friluftslivet og
nærmiljøet.
Lag/forening får også direkte
driftstilskudd. Som f.eks. drift
og tilsyn av kommunalt eid
garderobe, vask toaletter i
friluftsområder, søppelplukk
Aspmyra kunstgressbane og drift
av private lysløyper. Vi leier også
lag og foreninger til enkeltstående
oppdrag som vasking, maling,
rydding etc. og enes da om pris på
dugnadsoppdrag.
Kulturkontoret samarbeider
med ca. 75 idretts – og ca.
friluftsorganisasjoner. Overordnet
er de tilsluttet Bodø idrettsråd
og Bodø friluftsforum, og
gjerne krets og nasjonale
organisasjoner. De driver sin
aktivitet og til en viss grad med
anlegg/tilretteleggingstiltak.
Kommunens rolle i nærvær og
samspillet med disse er å legge
til rette, redusere hindringer,
se på muligheter, skape positiv
og god dialog og felleskap om
utvikling.
Aktiv Hverdag
Aktiv Hverdag, som tilbyr
aktivitetstilbud til særskilte
grupper, har et bredt samarbeid
med frivillige, og er helt avhengig
av de for å kunne tilby et variert
og mangfoldig tilbud. Frivillige har
sagt at dette er med på å holde
dem selv aktiv. Aktiv Hverdag har
også god kontakt med frivillige
lag og organisasjoner og hjelper
barn av nyankomne flyktninger til
å finne en fritidsaktivitet.
På Basis Kafe som er et
klubbtilbud for personer
med nedsatt funksjonsevne,
er det en arbeidsgjeng på 8
funksjonshemmede personer
som jobber frivillig.
Frivillighetsplan 2015-2018
STImuli
Frivillighet har hatt stor
betydning for STImuli.
Frivilligheten styrker
prosjektet gjennom eierskap
og deltakelse. Samtidig har
STImuli hatt mulighet til å
imøtekomme initiativ og følge
opp frivillige, noe som oppleves
som et positivt møte med det
kommunale systemet
De frivillige utfører konkrete
tiltak. Rundt 16 km sti og turvei
er etablert av frivillige gjennom
tilskudd fra STImuli.
Frivillige er ofte avhengig av
å få dekke reelle kostnader av
materialer og maskinleie, men
utfører arbeidet selv.
For de frivillige er et
konstruktivt samarbeid med
kommunen veldig viktig.
Kommunen har mulighet til
å hjelpe både økonomisk,
hjelpe til med avklaringer og
papirarbeid og faglig veiledning.
5.3 Bratten
aktivitetspark
Samarbeid med de frivillige
er generelt et veldig viktig
fokus i Bratten aktivitetspark
virksomhet; det handler både
om å ta et samfunnsansvar ved
å hjelpe fram spesielt mindre
frivillige organisasjoner, og
å synliggjøre disse overfor
brukerne. Det siste er et viktig
element i integreringsarbeid.
Ved Bratten aktivitetspark kan
man dele samarbeidet med de
frivillig i 2:
1. Klubber som har sitt faste
anlegg i Bratten
Bodø Motorsportklubb, Bodø
RC-klubb, Bodø Frisbeeklubb,
Bodø Hang- og Paragliderklubb
De har faste treninger,
rekrutteringsarbeid,
markedsfører aktiviteten,
arrangerer konkurranser (helt
opp til nasjonalt og nordisk
Frivillighetsplan 2015-2018
nivå). Deltar i arrangementer i
Bratten m.m.
Klubbenes virksomhet er et
viktig bidrag i det fellesskapet
og det brede tilbudet som
Bratten skal tilby befolkningen.
2. Klubber, lag og foreninger som
bidrar under arrangementer
Bodø Bueskytterforening,
Kreativt gjenbrukssenter, Bodø
Changemaker, Press, Bodø
og omegn Gokart, Natur og
ungdom og Dyrebeskyttelsen
for å nevne noen, pluss alle de
som har faste anlegg i Bratten
De deltar i gjennomføringen av
arrangementer i Bratten, eks.
Vårslæpp, Den store utedagen,
Ferie for alle m.m. Dette gir
dem en fin mulighet til å vise
hvem de er og hva de står for,
og de kan rekruttere til sin
virksomhet. Dette gir Bratten et
mye bredere tilbud enn hva vi
kan skape selv.
5.4 Frivillighet i helseog omsorgsavdelingen
5.4.1 Frivillighetens bidrag i
Institusjonene:
Tradisjonelt sett tenker vi at
frivillige kommer via ideelle
lag og foreninger i nærmiljøet,
pårørende og familie. Lag og
foreninger som Røde Kors,
Lions, Bodø sanitetsforening
og venneforeninger er knyttet
til sykehjem. En utfordring
kan være å gå ut over de
vante samarbeidspartnere
og se til velforeninger i
nærmiljøet, lokale foreninger
som Malerforeninger,
pensjonistforening, lokale
turlag, Bodin leir, gartneri,
videregående skole som
kunst og håndverk, frisør og
lignende, Universitetet ved
fagutdanning. Mer sjeldne
samarbeidspartnere kan
nevnes blant annet, jeger og
fiskerforeninger, Idrettslag, Katt
og Hundeforeninger, innvandrer
organisasjoner, samarbeid
med flyktningkontoret og
kriminalomsorg i frihet. Alle
frivillige vil være en ressurs på
rett plass.
Det er seks institusjoner i
kommunen som tilbyr langtidsplass for eldre med ulik grad
av hjelpebehov grunnet nedsatt
funksjonsnivå. Det er Furumoen
sykehjem i Misvær, Mørkved
omsorgssenter, Stadiontunet
sykehjem, Hovdejordet
sykehjem, Vollsletta sykehjem
og Sentrum sykehjem
Samarbeid med frivillige lag
og organisasjoner er etablert
ved de fleste institusjoner.
I overkant av halvdelen av
institusjonene har en eller
annen form for samarbeid
med frivillige organisasjoner
og foreninger. Bare
unntaksvis er det tilknyttet
uorganiserte frivillige. Da
er det i stor grad snakk om
pårørende som ivaretar egne
familiemedlemmer samt en og
annen tidligere ansatt.
Det er størst frivillig
innsats fra Røde Kors og
Sanitetsforeningen, lokale
foreninger som pensjonistforeninger ol, utenom enkeltpersoner. Alle institusjoner som
har samarbeid med lokale lag
og
foreninger har en form for
muntlig samarbeidsavtale.
De fleste institusjonene
samarbeider med frivillige
lag og foreninger for å lage
felles arrangementer for
beboerne. Mer enn halvparten
av sykehjemmene benytter seg
av bistand fra frivillige lag og
foreninger i forbindelse med
turer og arrangementer utenfor
institusjonene. Besøksvenn til
enkeltbeboere, og følge ved
kafebesøk, frisør ol utføres
også.
19
Mange institusjoner og soner
har etablert en eller annen form
for samarbeid med barnehager,
skoler, kor, lokale menighet og
frivillighetssentral til enkeltarrangementer. Frivillige fra Røde
Kors er tilknyttet mange av
institusjonene. Det er også
sporadisk samarbeid med Lions
og pensjonistforeningen ved
Bodin leir.
Noen institusjoner hadde
tidligere egen venneforening
som aktive samarbeidspartnere.
Venneforeninger besto ofte av
pårørende til nåværende og eller
tidligere beboere på institusjoner.
En utfordring er å gjenopprette
denne formen for frivillighet.
5.4.2 Frivillighetens bidrag til
Hjemmeboende:
Bydelssentrene
I hjemmetjenesten er det ett
ønske om sosiale tiltak for å
minske ensomheten, spesielt
for de som bor hjemme
alene. Sosiale tiltak som eks
følge til frisør og tannlege, til
bibliotekbesøk, kafe og konserter.
Det nevnes også ønske om sosial
kontakt som besøk i hjemmet for
å slå av en prat, eventuelt lage
mat og spise sammen. Noen
etterlyser tiltak som kan gjøres
utomhus som snømåking (trapp,
inngangsparti, til postkasse/
søppel), bære inn, følge til ulike
aktiviteter (Tusenhjemmet,
Aktiv hverdag). Transport til
møteplasser er en utfordring som
må løses, eventuelt i samarbeid
med Bodø Frivilligsentral.
Hjemmetjenestesoner benytter
seg av Frivilligsentralens frivilligkorps til følge tjeneste som til
lege, tannlege, frisør ol.
Bodø kommune har fire
bydelssentre som tilbyr åpne
tilbud til hjemmeboende. Det er
Tverlandet Bo og Servicesenter,
Sølvsuper helse og velferdssenter,
20
Møteplassen i Misvær og
Tusenhjemmet i sentrum.
Tverlandet Bo og Servicesenter
Tverlandet bo og
servicesenter har åpen kafe
og aktivitetsprogram 5 dager i
uken. Ved sentret er det etablert
et tett samarbeid med frivillige
fra lokalmiljøet og lokale lag
og foreninger benytter seg av
sentrets lokaler.
Sølvsuper helse og velferdssenter
Ved Sølvsuper helse og
velferdssenter er det etablert et
frivillighetskorps. Hovedmålet
er å ha en skolert, engasjert
og pålitelig frivillighetsgruppe
på alle avdelinger. Det er
først og fremst Sølvsuper’s
beboere som er de viktigste når
det gjelder tilbud, men også
aktivitets – og eldresenter kan
benytte frivillige fra gruppen.
Avdelingene Kortbølgen og
Mellombølgen, som er et tilbud
for korttidsopphold og avlastning,
har 17 frivillige, som har deltatt
på frivilligopplæringskurs og
frivilligsamlinger.
meningsfull hverdag med sosialt
samvær, trygghet og opplevelse
av mestring. Dagsentrene er
lokalisert i sykehjem(3) og 2 av
dem er lokalisert i bydelssenter.
Det er Sentrum dagsenter som
inntil nylig har hatt 1 frivillig
en dag i uken og Sølvsuper
aktivitetssenter som består av 2
dagsenter:
• I aktivitetssenteret for
aldersgruppen fra 67 år + er
det 8 frivillige som alle har en
skriftlig avtale med senteret.
• I aktivitetssenteret for
personer i aldersgruppen
fra 19-67 år: (tidligere Bodø
dagsenter) er det 1 frivillig.
Stadiontunet dagsenter og
Tverlandet dagsenter har ikke
frivillige pr i dag.
5.4.4 Behov for frivillighet
framover
Møteplassen i Misvær
Møteplass i Misvær, er et
populært tilbud, og har åpent 2
dager i uka. Der står frivillige fra
lokalmiljøet for bevertning og det
gjennomføres temadager med
jevne mellomrom.
Sykehjem
I de fleste sykehjem er det
i dag frivillig innsats. Men
mer kan gjøres. Pårørende-/
venneforeninger bør reetableres
og bidra i større grad ved
arrangementer og turer, men
også mer utradisjonelle bidrag
som for eksempel blomster til
avdelingen, beplantning ute,
pynting til jul, kosekvelder og
kanskje dugnader.
Tusenhjemmet i sentrum
Nettverksarbeidet og
arbeidet med frivillige er et
satsningsområde Det er 40 aktive
frivillige fordelt på 10 årsverk
som har ulike funksjoner på
huset. Det er oppgaver knyttet til
resepsjonen, butikk, transport,
vedlikehold, hagestell, regnskap,
data, kultur, håndverk og mange
andre oppgaver.
Her er nok arenaer og
organisasjoner som kan være
en stor ressurs og det kan dreie
seg om en vinn-vinn situasjon
der institusjoner kan bidra med
praksisarena eller utlån av lokaler
mot en gjenytelse i form av et
gode for beboerne, det være seg
hjelp ved eks. ukentlige besøk,
større tilstelninger, utflukter,
hagedugnad og lignende.
5.4.3 Dagsentertilbud for
hjemmeboende eldre.
Formålet med et dagtilbud
er blant annet å bidra til en
Hjemmeboende
Når det gjelder frivillig innsats
til hjemmeboende er de åpne
tilbudene i bydelssentrene veldig
Frivillighetsplan 2015-2018
bra, for de som klarer å komme
seg til disse tilbudene. Det er
behov for frivillige som ledsager
til disse tilbudene.
Bydel Mørkved mangler
dagsenter/aktivitetstilbud.
Det bør vurderes muligheter
for å starte aktivitet i kantine/
møterom i lokalene til
Sykehjemmet, hvor frivillige
deltar.
Det er behov for mer frivillig
innsats på Stadiontunet
dagsenter, Sentrum dagsenter
og Tverlandet dagsenter.
Sentralen har 1 lønnet årsverk
og utløser 5 årsverk frivillig
innsats.
Målsettingen: Bodø
Frivilligsentral skal være et
samarbeidsorgan for frivillig
innsats i Bodø.
Formål: Skal være et
kontaktpunkt og et bindeledd
mellom de som ønsker å gjøre
en frivillig innsats og de som
ønsker å motta slik innsats.
«Seniorhelse» er en primærforebyggende tjeneste med 4
ansatte fordelt på 2 årsverk.
Seniorhelse kan i sine besøk
rekruttere frivillige, samt knytte
kontakt til frivillige og den de
besøker ved behov, hvis dette
settes i system.
Utfordringene ligger både
i forhold til økonomiske
ressurser og frivillige
ressurser. De faste tilskudd
fra Bodø kommune og
Kulturdepartementet skal
dekke lønnskostnader og drift
av kontoret. En utfordring ligger
i å skaffe midler til å sette i
gang aktiviteter og fornyelse
av nødvendig utstyr. En annen
utfordring er å rekruttere flere
frivillige til de mange oppgaver
som etterspørres. Samarbeid
med utdanningsinstitusjoner
for rekruttering av frivillige kan
være en vei å gå.
5.4.5 Bodø Frivilligsentral
Sentralen ble etablert i 1991
som følge av forsøksprosjektet
med Frivillighetssentraler
i Norge. Siden dette har
sentralen fått lokal forankring
og del-finansiering gjennom
Bodø kommune som står som
eier av Bodø frivilligsentral.
Frivillighetspris
Bodø Frivilligsentral har
hvert år siden 1992 delt ut
lokal frivillighetspris på
frivillighetsdagen 5.desember.
Veiledning, kurs og oppfølging
av frivillige er svært viktig for
trivsel og utvikling av frivillig
innsats og for rekruttering.
Tildelingskontoret og hjemmetjenesten melder om behov for
frivillige til: ledsagere til kafe,
kulturelle tiltak, handling, gå
tur, etc.
Frivillighetsplan 2015-2018
5.4.6 Når fungerer
frivilligarbeidet best?
Samarbeidet mellom
institusjon, bydelssentra og
frivilligheten ser ut til å fungere
best når det er personale eller
koordinator som kan rekruttere,
samarbeide, organisere,
planlegge, tilrettelegge og
ivareta de frivillige. Videre er
samarbeidet best når det er
klargjort på hvilke områder de
frivilliges innsats ønskes og når
oppgavene er definerte. Det er
av stor betydning at frivillige
får velge de oppgaver som de
ønsker til den tid de kan bidra.
I følge Tverlandet Bo og
Servicesenter er en del av
drivkraften hos de frivillige «
opplevelsen av å være til nytte
og gjøre noe som er nyttig
og til glede for andre». Det
poengteres at det er av stor
betydning at frivillige blir sett,
får oppmuntring og ros.
Enkeltfrivillige/pårørende som
ikke blir en del av et «organisert
tilbud» blir ofte borte etter at
pårørende eller den de besøkte
blir flyttet til annen institusjon
eller dør. Frivillighet i form av
nyetablering av Venneforening
tilknyttet spesifikke sykehjem
er en mulig vei og arena for
etableringen av økt frivillighet i
sykehjem
21
Satsingsområde 1: Informasjon og kommunikasjon
Behandl
2015
2016
2017
2018
x
x
HR, kultur, HO, TA
A
x
x
Kultur, HO, TA
A
x
x
x
x
Eiendom, HO, OK
A
x
x
x
x
Samfunn, OK, HO, TA
A
x
x
x
Satsingsområde 2: Frivillighet og større arrangement
2017
2018
Bodø kommune skal stimulere til, og legge til rette for, at det kan gjennomføres store
arrangementer i Bodø og Salten.
2B Bodø kommune skal indentifisere krav til fasiliteter og behov for oppgraderinger.
Bodø kommune skal samhandle med eksterne aktører:
• Avklare ansvar
•Koordinering
2C
•Arrangørkompetanse
• Kunnskap om rutiner/systemer
• Varig infrastruktur
2A
Tidsplan
Hovedansvar og
samarbeidspartnere
2016
Planen inneholder også viktige
tiltak som bør gjennomføres i
perioden 2015- 2018.
A
2015
Denne Frivillighetsplanen
er 1. generasjon verktøy i
Bodø kommune. En har lagt
stor vekt på å komme fram
til satsingsområder som kan
svare på de forventninger
frivilligheten har kommet
fram med i oppstartsmøte på
Sølvsuper i juni 2014 og i møter
i referansegruppen i perioden
september 2014 – januar 2015.
Kom, kultur, HO, samf
Behandl
Referansegruppen har gjentatte
ganger kommet tilbake til
«Frivilligportalen» som mangler,
og dette er nok nøkkelen til å
skape mer kontakt, samhold
og utvikling. Å få på plass
frivilligportalen bør ha første
prioritet i Bodø kommune.
Tiltak
Frivilligheten i Bodø ønsker
mer kontakt med hverandre. De
ønsker opplysninger om ledere,
aktivitet, gleder og sorger.
Kunnskap om hverandre skaper
mer aktivitet. Frivilligheten
ønsker å jobbe mye mer sammen
når dette er hensiktsmessig, også
i resten av Salten.
1A Bodø kommune skal vurdere å utvikle egen frivilligportal.
Bodø kommune skal vurdere om kontaktpunkter med frivillig sektor bør endres i
1B
forbindelse med ny frivilligportal.
1C Bodø kommune skal jobbe med å øke synligheten av kommunens tjenester
Bodø kommune skal stille til disposisjon kommunale lokaler/arealer inne og ute til
1D
frivilligheten etter nærmere avtale
1E Felles messetorg Bodø kommune, næringsliv og frivillig sektor
Tiltak
6. AVSLUTNING
Tidsplan
Hovedansvar og
samarbeidspartnere
Kultur, eiendom, TA
A/P
x
x
x
x
Kultur, eiendom, TA
A
x
x
x
x
Kultur, eiendom,
TA, HO
A
x
x
x
x
Satsingsområde 3: Frivillighet og omsorg
HO, frivilligsentral
A
x
HO
A/P
HO
HO, OK, TA
HO, fl.kont.
A
A/P
A
2018
A
A
2017
HO
HO, kom
2016
Behandl
3A Bodø kommune skal ta initiativ til etablering av lokallag «Livsglede for eldre».
3B Bodø kommune skal bruke frivilligportalen aktivt til rekruttering av flere frivillige.
Bodø kommune/Bodø Frivilligsentral skal samarbeide med utdanningsinstitusjoner
3C
for å få mer fokus på frivillighet blant unge.
Bodø kommune skal sette av 5 % av ressursen til nøkkelpersoner til koordinering av
3D
frivillige.
3E Bodø kommune skal prioritere videreutdanning i Frivillighetskoordinering
3F Bodø kommune skal opprette møteplasser i alle bydeler basert på frivillig innsats
3G Bodø kommune skal rekruttere personer fra andre kulturer til frivillighetsarbeid
2015
Tiltak
Tidsplan
Hovedansvar og
samarbeidspartnere
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
2015
2016
2017
2018
Bodø kommune skal stimulere til, og legge til rette for, at det kan gjennomføres store
arrangementer i Bodø og Salten.
2B Bodø kommune skal indentifisere krav til fasiliteter og behov for oppgraderinger.
Bodø kommune skal samhandle med eksterne aktører:
• Avklare ansvar
•Koordinering
2C
•Arrangørkompetanse
• Kunnskap om rutiner/systemer
• Varig infrastruktur
2A
Tidsplan
Hovedansvar og
samarbeidspartnere
Behandl
Tiltak
Satsingsområde 2: Frivillighet og større arrangement
Kultur, eiendom, TA
A/P
x
x
x
x
Kultur, eiendom, TA
A
x
x
x
x
Kultur, eiendom,
TA, HO
A
x
x
x
x
Begrepsforklaringer
BF=barne- og familieenhet, Eiendom=eiendomsforetak, fl.kont.=flyktningkontoret, Kom=kommunikasjonsenhet,
kultur=kulturkontoret, HO=helse- og omsorgsavdeling, HR=HR-kontoret, OK=oppvekst – og kulturavdelingen,
Samfunn=samfunnskontoret, SB=Stormen bibliotek, TA=teknisk avdeling.
A=administrasjon, P=komité/bystyre
Foto: Per-Inge Johnsen
22
Frivillighetsplan 2015-2018
Frivillighetsplan 2015-2018
23