Møteinnkalling
Møteinnkalling Utvalg: Komitè for levekår Møtested: Rådhuset Formannskapet Dato: 03.03.2015 09:00 Tidspunkt: Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: [email protected] så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 27.01.2015. Orienteringer Læringsmiljø/mobbing v/Tore Tverbakk Veiledning for nye lærere v/Anette Killengren Tusenhjemmet – framtidig drift v/Tove Johanne Fagertun Institusjonsområder i Bodø kommune v/Kirsten Willumsen Frivillighetsplanen – orientering v/Tom Solli Orientering ved kommunaldirektørene HO og OK. Befaring Bankgata idrettshall ca. kl. 12:30 Side1 Saksliste Saksnr Innhold PS 15/3 Frivillighetsplan 2015 - 2018. PS 15/4 God oversikt - en forutsetning for god folkehelse PS 15/5 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement PS 15/6 Referatsaker RS 15/6 Skolekapasitet i inntaksområde til Saltvern og omliggende inntaksområder. RS 15/7 Aktiviteter og innhold i skolefritidsordningen Bodø, 24. februar 2015 Else-Marie Torp (KrF) Leder Torill Eline Kristiansen Møtesekretær Side2 Saksframlegg Dato Løpenr 11.02.2015 11333/2015 Arkivsaksnr Arkiv 2012/3512 C83 Samfunnskontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 15/1 Råd for funksjonshemmede 26.02.2015 15/2 Eldrerådet 02.03.2015 15/3 Komitè for levekår 03.03.2015 Bystyret 26.03.2015 Frivillighetsplan 2015 - 2018. Forslag til innstilling: Forslag til frivillighetsplan 2015 – 2018 vedtas. Sammendrag I forbindelse med årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 – 2017 vedtok bystyret følgende verbal: Bystyret viser til sak RS 13/19 «Frivillighetspolitikk – nasjonal frivillighetsstrategi». Bystyret ber med utgangspunkt i denne rådmannen fremme en plan for frivillighetspolitikk. Bystyret ber videre rådmannen involvere Frivilligsentralen i arbeidet, herunder kartlegging og systematisk utvikling av frivillig arbeid. Rådmannen bes også å se nærmere på hvilken rolle de frivillige kan og bør spille i kommunen.» I denne prosessen har arbeidsgruppen prøvd å se frivillighetsarbeidet fra frivillighetens ståsted gjennom innspill fra oppstartsmøte i juni 2014 og arbeidet i referansegruppen. Deretter har man vurdert hva Bodø kommune kan bidra mer med for å bistå frivilligheten. Saksopplysninger Bakgrunn: Frivillighetsplanen er en temaplan som bygger på samfunnsplanen (strategisk samfunnsdel Bodø 2030). Arbeidet med planen startet opp i april/mai 2014 i forbindelse med forberedelse av oppstartsmøte tidlig i juni. Parallelt med dette ble en arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen med representanter fra samfunnskontoret, HO og OK. Bodø Frivilligsentral har også vært med i arbeidsgruppen. Folkehelsekoordinator har ledet planprosessen, jfr. bestemmelser i folkehelseloven ( § 4, kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.) Side3 Arbeidsgruppen har lagt vesentlig vekt på å få etablert en referansegruppe bestående av personer fra frivilligheten i Bodø. Planen inneholder derfor «gleder og sorger» sett fra frivillighetens ståsted, og man har forsøkt å gruppere de viktigste utfordringene i 4 satsingsområder. Rent tematisk er planen bygd opp slik at utfordringene som frivilligheten i Bodø opplever og handlingsdelen kommer før en beskrivelse av rammevilkårene for frivilligheten. Arbeidsgruppen har også valgt å gå grundig gjennom hvordan Bodø kommune i dag samarbeider med frivillig sektor gjennom et «dypdykk» i 2 avdelinger; oppvekst – og kultur og helse – og omsorg. Det framgår her at Bodø kommune har et meget utstrakt samarbeid med frivillige. Vurderinger Ved høringsfristens utløp den 10. februar 2015 er følgende høringsuttalelser innkommet: Avsender Problemstilling Kommentarer Bodø Røde Kors Bodø Røde Kors mener planen gir en god beskrivelse av nå situasjonen og gir et godt grunnlag for det videre arbeid. De foreslåtte tiltakene er konkrete og forpliktende, men krever oppfølging med hvordan, når og med tydelig ansvar for gjennomføringen. Forslag (pkt E): «Bodø kommune skal legge til rette for at det arrangeres felles messetorg for næringsliv, frivillig sektor og Bodø kommune 1 gang pr. år. I all hovedsak legger planen opp til økt frivillighet innen den utvidede helsesektoren på den ene siden og ønsket om tilrettelegge for større arrangement på den andre siden. Ingen av disse sakene er spesielt aktuelle fra X Rockeklubb. Slik XRK ser det må det legges til rette for begge deler, både de små og de større arrangementene. Det kan vi ikke se at det legges opp til i den plan som er lagt fram. Denne frivillighetsplanen har en dreining som gjør at XRK frykter at Gimle, 4H gården m.m er truet. Det er utarbeidet ansvarsskjema i forbindelse med oppfølging av tiltakene i planen. X Rockeklubb (XRK) Håkon B. Bøe Helt grønn arkitektur og landskap Ønsker egen kulturkontakt på kulturkontoret som kan bistå de små aktørene innen organisasjonsutvikling, økonomistyring, søknader om støtte m.m. minst 2 faste dager i uken. Ønsker at leieprisen på Sinus settes betydelig ned fra kr. 7.500, pr. kveld slik at det blir økonomisk mulig å arrangere konserter med lokale artister fra mindre klubber. Hvis ikke dette skjer kan det bli vanskeligere å få fram artister som Kråkesølv m.fl. i framtida. Ser med glede frivillighetsplan. Dette er en god start. Ønsker mer fokus på medvirkning innenfor et tredje innsatsområde: hverdagsliv, naboskap og lokalområder. Byplan og teknisk bør omtales mer i frivillighetsplanen. Nabolag og andre innbyggere har ikke naturlig, fast plass i byplankontorets arbeid pr.idag, annet enn gjennom uttalelser. Mener også at teknisk har en stor berøring, men liten profesjonell kontaktflate mot innbyggerne. Det kan settes opp som et mål for kommunens administrasjon at grasrota skal defineres og respekteres som medspillere. Side4 Tas inn som foreslått. Selv om «større arrangementer» er et eget satsingsområde, så gjelder visjon og mål for hele frivilligheten Kulturkontoret besitter stor kompetanse og kan bistå når det gjelder små-arrangementer Selv om «større arrangementer» er eget satsingsområde betyr ikke dette at små arrangementer skal nedprioriteres. Mangfold er viktig. Kulturkontoret har slik kompetanse, og det foreslås ikke å opprette en ny stilling som «kulturkontakt.» Frivillighetsplanen tar ikke stilling til leiepriser m.m. Dette bør avklares i den årlige budsjettbehandlingen. Samfunnsdelen går dypere inn i dette, og medvirkning er et satsingsområde i Bodø kommune (FN barnekonvensjon) I en kortfattet frivillighetsplan kan man ikke gå dypt inn i slike tema. I en kortfattet frivillighetsplan kan man ikke gå dypt inn i slike tema Kommunens administrasjon er til for kommunens innbyggere som selvfølgelig er medspillere. Kirkens Bymisjon Er usikre om Kirkens Bymisjon er en del av frivilligheten som planen omfatter. Savner en oversikt over frivillige organisasjoner/foreninger i Bodø. Tusenhjemmet Ønsker «Frivillighetens dag» der de frivillige organisasjonene i byen inviteres til å ha stand, og der det er anledning til å rekruttere nye frivillige. Mener det blir for bredt å ha med næringslivet i denne sammenheng Endelig er det kommet en Frivillighetsplan i Bodø kommune. Frivillighetsplanen er en god begynnelse på å forbedre samarbeidet mellom frivillig – og offentlig sektor. Å bruke dialogmøter er konstruktivt, men selve planprosessen er noe uklar. Det framkommer ikke hvem som har jobbet med planen, metode, mandat, retning og vektlegging i prosessen. Generelt er planen litt vag, her som i andre kommuner Bodø Frivilligsentral har fått for liten fokus i planen, både når det gjelder mandat og målsetting, organisering og sentralen i et framtidig perspektiv. Planen får fram mangfoldet i frivillig sektor, og styrer unna omsorgstenkningen. Det er bra! Økonomi har lite fokus. Mal for utregning av hva som ligger av økonomi i frivillighetsarbeidet etterlyses. Mobilisering av unge eldre har for lite fokus. Og planen kunne med fordel gitt mer plass til opplæring av de frivillige medarbeidere. Astma – og allergiforbundet Nordland Frivilligportalen er konkret og et klart effektivt tiltak. Visjonen til Bodø kommunes frivillighetsplan er spennende og svært god. Men savner eget punkt om funksjonshemmedes organisasjoner. Vanskelig å delta pga duftende allergener (parfyme, røyk, vaskemidler m.m.) Savner et eget punkt i handlingsplanen for de med nedsatt funksjonsevne. Mange frivillige organisasjoner vil ha godt utbytte av en møteplass for å kunne koordinere aktiviteter. Reduksjon i voksenopplæringsmidler fører til mindre opplæring av frivillige. Konsekvensen kan i verste fall bety færre frivillige. Side5 Kirkens SOS har 50 frivillige, og kafeen har ca. 15 frivillige m.m., så planen omfatter den delen av bymisjonens virksomhet. Frivillighetsplanen inneholder en oversikt fra frivillighetsregisteret oppdelt på kategori og antall. Registret viser ca. 355 enheter, det er dermed vanskelig å gå mer i detalj. I planen ønsker man mer fokus på samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivilligheten i framtiden. Dialogmøte med frivillig sektor den 4.juni 2014 og innspill fra referansegruppen er «metoden.» Visjon, mål og satsingsområder gir planen retning. Planen er konkret med 4 satsingsområder med foreslåtte tiltak. Daglig leder i Bodø Frivilligsentral har vært med i arbeidsgruppen. Sentralen er presentert under «rammevilkår». De fleste av tiltakene er av en slik karakter at de må utredes videre før man kan sette noe beløp på utførelse. Tusenhjemmet har en rolle å spille når det gjelder mobilisering av unge eldre, ber om gode ideer når det gjelder dette. Oversikten fra frivillighetsregisteret viser frivilligheten i Bodø oppdelt i kategori. Utover dette inneholder planen lite om forskjellige typer organisasjoner. Planen har ikke gått i dybden når det gjelder slike problemstillinger. I oppsummering i 4.3 er det nevnt eksplisitt at idretten ikke er flink nok til å rekruttere personer med funksjonshindringer. Når frivillige med nedsatt funksjonsevne først deltar er de like aktive som funksjonsfriske. Ved revidering av planen kan man gå dypere inn i slike problemstillinger. Er med som eget tiltak. Fylkeskommunen har redusert voksenopplæringsmidlene betydelig. En antar at Nfk følger med på konsekvensene av dette. Konklusjon og anbefaling Rådmannen vil anbefale at Frivillighetsplan 2015 – 2018 vedtas. Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Saksbehandler: Tom Solli Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til Frivillighetsplan 2015 - 2018. Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side6 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 16.2.2015 4156/2015 2012/3512 C83 Samfunnskontoret Frivillighetsplan 2015 – 2018. Salutt for frivilligheten Foto: Per-Inge Johnsen «Frivilligheten lever av lyst - og dør av tvang» Side7 INNHOLD: 1. Innledning 3 2. Utfordringer som frivilligheten i Bodø opplever 7 3. Handlingsdelen 10 Informasjon og kommunikasjon Frivilligheten og større arrangement Frivilligheten og omsorg Frivillighet og mangfold Måloppnåelse 11 12 13 14 15 4. Rammevilkår 16 4.1Frivillighet i Norge 16 4.2 Nordland fylkeskommune 17 4.3 Frivilligheten i Bodø-samfunnet 18 5. Bodø kommune 20 5.1 Frivillighet i oppvekst – og kulturavdelingen 20 5.1 Frivillighet på kulturkontoret 21 5.3 Bratten aktivitetspark 25 5.4 Frivillighet i helse – og omsorgsavdelingen 26 5.4.2 Frivillighetens bidrag til hjemmeboende 26 5.4.3 Dagsentertilbud for hjemmeboende eldre 27 5.4.4 Behov for frivilligheten framover 28 5.4.5 Bodø Frivilligsentral 28 5.4.6 Når fungerer frivillighetsarbeidet best? 29 6. Avslutning 30 Vedlegg: Ansvarsskjema frivillighetsplan 2015 – 2018 2 av 32 Side8 30 1. INNLEDNING. Frivillighetsplanen er en temaplan som bygger på kommuneplanens samfunnsdel. Formålet med planen er å utvikle og forsterke samhandlingen mellom kommunen og frivilligheten, samt legge opp til en koordinerende organisering av kommunens samhandling med frivilligheten. Frivillighet er alt ubetalt ikke-obligatorisk arbeid et individ eller en organisasjon utfører gjennom aktiviteter utenfor egen husholdning. En frivillig organisasjon er ikke opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av. De får ikke lønn eller annen økonomisk godtgjørelse for å være medlem. Følgende styrende prinsipper legges til grunn: I samarbeidet mellom Bodø kommune og frivillige, er partene gjensidige likeverdige. Frivillig arbeid og aktivitet skal ikke erstatte kommunale tjenester. Samarbeid med frivillige betyr ikke overføring av ansvar. Frivilligheten i Bodø er mangfoldig og stor. Det er store variasjoner i hva slags behov de forskjellige lag og organisasjoner har. Planen prøver å beskrive noen generelle tiltak som vil ha effekt på hele frivilligheten eller større grupper av den. Planen har visjon, mål og satsingsområder som er litt å strekke seg etter, noe som kan bidra til å løfte arbeidet i lag og foreninger enda et hakk. Samfunnsplanen slår fast at Bodø ønsker 70.000 aktive innbyggere i 2030. Medvirkning i arbeids – og samfunnsliv er viktig for å få dette til. Aktive innbyggere er et aktivum i seg selv og vil helt klart styrke attraktiviteten til kommunen. Bodø kommune må spille på lag med frivilligheten for å få dette til. I denne planen ser vi på rammevilkår som frivilligheten har i Norge og Bodø, og litt om hvordan «Frivillighetsplanen for Nordland» beskriver frivilligheten i fylket. Vi tar også et dypdykk i to avdelinger i Bodø kommune som har mest med frivillig sektor å gjøre; nemlig oppvekst/kultur og helse/omsorg. I handlingsdelen formuleres visjon og mål for frivilligheten i Bodø - samfunnet, og man konsentrer seg om 4 satsingsområder for å nå disse målene. Rent tematisk er planen bygd opp slik at utfordringer som frivilligheten i Bodø opplever og handlingsdelen kommer før en beskrivelse av rammevilkår. Rammevilkårene for frivilligheten i Norge og Bodø, og ikke minst innad i Bodø kommune, er likevel viktige premissleverandører når det gjelder mål og satsingsområder. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra samfunnskontoret, helse- og omsorg- og oppvekst/kulturavdelingen, som har bidratt til og sydd sammen denne planen. Bodø Frivilligsentral har vært representert i denne arbeidsgruppen. 3 av 32 Side9 Dette gir følgende målstruktur: 4 av 32 Side10 Planprosessen: I forbindelse med årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 – 2017 vedtok bystyret følgende: «i) Frivillighetsplan Bystyret viser til sak RS 13/19 «Frivillighetspolitikk – nasjonal frivillighetsstrategi.» Bystyret ber med utgangspunkt i denne fremme en plan for frivillighetspolitikk. Bystyret ber videre rådmannen involvere Frivillighetssentralen i arbeidet, herunder kartlegging og systematisk utvikling av frivillig arbeid. Rådmannen bes også å se nærmere på hvilken rolle de frivillige kan og bør spille i kommunen.» Oppstartsmøte i juni 2014: En aktiv og levende frivillig sektor er grunnleggende for et aktivt og levende lokalsamfunn og utvikling av lokaldemokratiet. En god relasjon og dialog mellom kommunen og lokale lag og foreninger har stor betydning for hvordan vi sammen kan skape et godt lokalsamfunn. Dette budskapet var sendt ut på forhånd i forbindelse med innkalling til oppstartsmøte den 4.6.2014 med følgende tema: Samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. Referansegruppen: Det var ca. 80 personer som møtte opp den 4. juni 2014 på Sølvsuper helse – og velferdssenter. Disse personene representerte nesten 50 forskjellige frivillige lag og organisasjoner. Ettersom kommunen ikke kan ha direkte kontakt med alle lag og organisasjoner fikk deltagerne følgende utfordring: Hvem kan tenke seg å sitte i en referansegruppe som kan fungere som en innspillspartner for kommunen under utvikling av frivillighetsplanen? Følgende har meldt seg: Veronika Afanasyeva fra Kvinnenettverket Noor. Morten Selnes, B&OI-Orientering Svein Ole Lindqvist, Bamse B Merete Hassel, Bodø lokallag av NFU Jørn Helge Sørensen, daglig leder, Voksenopplæringsforbundet Nordland Berit Hegrem, Bodø Harmonimusikk Line Grepperud Olsen. Daglig leder Nordland Musikkråd Arne Skoglund, FC Hulløy 5 av 32 Side11 Øyvind Pedersen, 1. Bodø speidergruppe av Norges speiderforbund Per Helge Røbekk, Bodø røde kors Bjørnar Nystrand, BOT Mari G. Ellingsen, Bodø sanitetsforening. Avsluttet deltagelse 5.1.15 Nils Bøe, Eldrerådet Referansegruppen har hatt 3 møter med varierende oppmøte. Ung entusiasme Foto: Per-Inge Johnsen 6 av 32 Side12 2. UTFORDRINGER SOM FRIVILLIGHETEN I BODØ OPPLEVER: Referansegruppen: På bakgrunn av sammendraget som er utarbeidet av FRIVILLIGHETNORGE fra møter i Bodø den den 4. og 5. juni, og gruppens egne oppfatninger er frivillighetens status i Bodø gjennomgått og drøftet. Referansegruppen mener at Bodø kommune må bidra når noe stort skal gjennomføres (landsleir, store idrettsarrangementer m.m.) Bodø – regionen kan bli et kraftsenter når det gjelder frivillighet hvis man samarbeider på tvers av kommunene og deler kompetanse. Referansegruppen mener frivilligheten har følgende til felles, - først og fremst FRIVILLIG ENGASJEMENT, men også: Arena, arenautvikling Rekruttering, flere hender og hoder Økonomi – hvordan finne kildene, hvordan sikre egen økonomi Organisasjon – hvordan skape en sterk og velfungerende organisasjon. I tillegg mener referansegruppen at en bør ha fokus på følgende: Generelt: Behov for store lokaler ved store arrangementer Wifi tilgang ved arrangementer Midler – kan kommunen være en ressurs for å hente midler? Rekruttering av nye frivillige - markedsføring av egen organisasjon Behov for mer samhandling mellom de frivillige org. Behov for frivillighetskoordinator. Sanitetsforening opptatt av frivillighet i sykehjem – at flere sykehjem får til frivillig innsats. Kurs i forhold til frivilligarbeid generelt er det også ønskelig å få til. Søknad om midler frivillig sektor. Eget firma har spesialisert seg på dette og tilbyr egne kurs. http://www.scan4news.com/Produkt/Kurs / www.bojl.no Finnes også kurs for frivillige org. Eks. hvordan lede frivillige. Kan man bruke frivillige eldre som har kompetanse til å gjøre en jobb for organisasjoner, hvordan rekruttere dem? Beste måten å rekruttere frivillige er å skape aktivitet! Flere undersøkelser om hvorfor personer ikke jobber frivillig sier at grunnen er at «ingen har spurt» Er det økonomi med i frivillighetsplanen? Vurderer frivillighetsplanen behov for frivillige i sykehjem? Utfordringer: Nok frivillige hender med kompetanse Få til mere aktivitet rundt enkelte prosjekter Ikke så stor villighet til å binde seg opp over tid, mer engasjement rundt enkeltprosjekter 7 av 32 Side13 Kontaktperson i kommunen som har oversikt over lokaler ol ved større arrangementer Kompetanse i forhold til frivillige oppgaver Legitimasjon til frivillige - spesielt når de skal utøve frivillig arbeid i hjemmene Vanskelig å komme i kontakt med noen som kan hjelpe frivillige org formidle kontakt med rette personer og hjelp til praktiske ting Rettferdig prioritering av midler fra kommunens side- å tenke utenfor boksen i forhold til å skaffe midler Vanskelig å få folk til å ta større ansvar Ønsker en felles møteplass, høre i ett eller annet fora om noen kan hjelpe organisasjonen med et arrangement Ønsker et større nettverk Kommunen som tilrettelegger: Tilrettelegge for frivillig aktivitet – musikk på sykehjem f.eks, tilrettelegge for samarbeidsarena Søknadsskriving + regnskap- register. Utveksle ressurser mellom frivillige org. En som er god på regnskap, søknader kan hjelpe en annen org. Mot en gjentjeneste… All frivillig aktivitet i Bodø er et gode!! – viktig å vektlegge og å prioritere. Gi og ta. Rettferdig fordeling av ressurser. Enkel måte å få innpass i kommunen ved større arrangementer Få til «aktivitet skaper mer aktivitet». Lagring av materiell – tomme kommunale lokaler (f.eks Bodin sykehjem) Få svar fra kommunen ved henvendelser – erfaring på at dette ofte ikke skjer. Må etterlyse svar Kommunale bidrag fra for eksempel teknisk avd. ved arrangement er nødvending, bør være en gratis tjeneste Lage oversikt over lag og foreninger – med mulighet for at organisasjoner kan presentere seg På web , samlet register – f. eks. http://www.visitbodo.com/?id=1176537673 Samarbeid og/samhandling kan gi mer/større støtte Bevisstgjøre store bedrifter på at de har et samfunnsansvar, støtte de frivillige org Passe på at det ikke blir for mange fora Være obs på at det ikke blir sosial dumping når det inngås avtaler/kontrakter Ressurser og samarbeid frivillige org kan bidra mer for å øke samarbeid med kommunen: bidra til sosial beredskap Arrangør - kompetanse Felleskalender? For å unngå dobbel arrangement – like arrangement De frivillige kan også hjelpe hverandre eks. musikk i sykehjem Hvordan kan Bodø bli mer attraktiv for regionkommunene, samarbeid! Felles dag der frivillige org. kan møtes for å vise sine aktiviteter, eks. messe Kontaktpunkter mellom lag/foreninger og kommunen: et punkt som kan være felles ressurs – «en dør inn» 8 av 32 Side14 Bidrar til norskopplæring – integrering av fremmedspråklige. Temaarrangement – flere org kan presentere samarbeide. Sanitetsforening ønsker å bidra med beredskap, men kommunen har takket nei – har kommunen beredskapsplan? Spørreundersøkelse frivilligheten i Nordland. I forbindelse med arbeidet med frivillighetsplan i Nordland ble det utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til frivillig sektor. Ett av spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen gikk ut på å kartlegge hvilke områder organisasjonene opplever som mest utfordrende i sitt arbeid. En antar at disse svarene på mange måter også er representative for frivilligheten i Bodø. Følgende hovedpunkter ble oppgitt: Lokaler Forutsigbarhet i økonomi Kompetanse Synliggjøring For mye byråkrati Få medlemmer til å stille på dugnad Rekruttere medlemmer til verv Inkludering/mangfold Disse hovedpunktene er på mange måter gjenkjennbar fra hva referansegruppen er opptatt av. Lys og musikk i natten Foto: Per-Inge Johnsen 9 av 32 Side15 3. HANDLINGSDELEN. Rammevilkår og utfordringer for frivilligheten er et forsøk på beskrivelse av nåsituasjonen for frivilligheten i Bodø. I handlingsdelen skal vi se framover. Samfunnsplanen Bodø 2030 slår fast i hovedmål «Byen det er godt å bo i – mangfold, levekår og livskvalitet» at Bodø vil ta del i nasjonal frivillighetsstrategi innenfor omsorg som er under utvikling. I satsingsområde «Frisk befolkning – lenge i jobb» er det med en strategi som går på å stimulere til engasjement i frivillig sektor for å nå målet om at Bodø er et samfunn der den enkelte innbygger kan nytte de ressurser, evner og muligheter hun/han har for å mestre hverdagen. I visjonen er det av Bodø bystyre vedtatt en ambisjon om at Bodø skal være en «Attraktiv hovedstad i Nord» i 2030. Rammevilkår, utfordringer og føringer fra samfunnsplanen er derfor bakteppe når mål, satsingsområder og tiltak skal utarbeides. Det formuleres visjon og mål. For å nå disse mål er det pekt ut 4 satsingsområder som Bodø kommune skal konsentrere seg om i planperioden. Visjon En aktiv og levende frivillig sektor. Mål Bodø kommune skal være en god støttespiller for frivilligheten og legge til rette for en sterk og mangfoldig frivillig sektor med forutsigbare rammer. Satsingsområder: For å komme fram til forslag til satsingsområder, har noen sorteringskriterier vært av spesiell betydning: Visjon og målformulering Utfordringer som referansegruppen har formulert Frivillighetsplan i Nordland Anbefalinger fra http://www.frivillighetnorge.no/ Beskrivelse av rammevilkår Dette leder fram til fire satsingsområder: Informasjon og kommunikasjon Frivillighet og større arrangementer Frivillighet og omsorg Frivillighet og mangfold 10 av 32 Side16 1. Informasjon og kommunikasjon: a. Organisering og ressursbruk Frivillig sektor etterspør «en dør inn» i Bodø kommune og bedre kommunikasjon. Dette gjør at Bodø kommune bør vurdere organiseringen av kontaktpunkter med frivillig sektor. Frivilligheten i Bodø etterspør også mer informasjon fra kommunen, men også måter å informere hverandre om aktiviteter slik at man kan jobbe mer aktivt sammen når dette er hensiktsmessig. De ønsker muligheter til å annonsere aktiviteter på kommunens hjemmeside og få hjelp til rekruttering m.m. En frivillighetsportal er et særdeles viktig tiltak, og likeledes organisering når det gjelder driften av en slik portal. Gode eksempler: Trondheim kommune www.trondheim.kommune.no/frivillighet og Skien kommune http://skien.kommune.no/Lag-og-foreninger-i-Skien/ b. Lokaler og arenaer Frivilligheten etterspør et enkelt system for bruk som er gjennomgående for alle kommunale bygg. I tillegg til dette er kommunen forpliktet til å tilby gratis lokaler til frivillige organisasjoner som gjennomfører kurs og opplæring, jfr. opplæringsloven med forskrifter. c. Samarbeid med næringsliv Det er et økende fokus på samarbeid mellom frivillig lag og foreninger og næringslivet De frivilliges hovedmotivasjon til samarbeid med næringslivet er å skaffe inntekter til det frivillige arbeidet. Næringslivets motivasjon kan derimot være mer sammensatt som • • • • • Samfunnsengasjement Goodwill/godt omdømme Organisasjonsutvikling Merkevarebygging Troverdighet Næringslivet sponser frivillige lag og foreninger i noen grad. Imidlertid bør samarbeidet mellom frivillige lag og foreninger og næringslivet i Bodø styrkes. Det er få møtepunkt mellom frivillige lag og foreninger og næringslivet, og utfordringen blir om kommunen kan bidra til å styrke samarbeidet og utveksling av ressurser til nytte for både frivillige og næringsliv. TILTAK: A. Bodø kommune skal vurdere å utvikle egen frivillighetsportal. B. Bodø kommune skal vurdere om kontaktpunkter med frivillig sektor bør endres i forbindelse med utviklingen av frivilligportalen. Likeledes må driften av denne portalen avklares. C. Bodø kommune skal jobbe med å øke synligheten av kommunens tjenester som frivilligheten kan benytte seg av. 11 av 32 Side17 D. Bodø kommune skal stille til disposisjon kommunale lokaler/arealer inne og ute etter nærmere avtale. Forvaltningen må avklares med eiendomsforetaket. E. Bodø kommune skal legge til rette for at det arrangeres felles messetorg for næringsliv, frivillig sektor og Bodø kommune 1gang pr. år. 2. Frivillighet og større arrangementer: Bodø bystyre har vedtatt følgende visjon i samfunnsplanen: «Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord». At større arrangementer legges til Bodø vil være med på å realisere denne visjonen. I samarbeid med frivilligheten bør Bodø kommune bidra mer når store arrangementer skal gjennomføres. En bør også ha i tankene at Bodø-regionen kan bli et kraftsenter når det gjelder kompetanse innenfor dette området hvis man samarbeider på tvers av kommunene og deler kompetanse. I Bodø har frivilligheten arrangerte flere nasjonale/internasjonale arrangementer de siste årene. En kan nevnte Midnattsolgaloppen i 2009, NM friidrett jr. 2010, Bacekamp Salten 2010, Landsskytterstevne 2011, 3 landskamper i futsal 2012 og Artic Race of Norway i 2013 pluss mange fler. Noen eksempler på hva som står foran oss i 2015: NNM langrenn 20-22. mars (Innstranda) Nordisk mesterskap i Bryting 22.-23 mai(Bodø bryteklubb). Og i 2016 kommer NM Orientering (B&OI), og i 2017 blir det landsleir i Norges speiderforbund med kanskje i 8000 deltagere. Sett fra Bodø kommunens ståsted er Bodøs 200 års jubileum (Bodø2016) et strategisk passeringspunkt på veien for å nærme oss visjonen «attraktiv hovedstad i Nord». En by og et samfunn kan ikke bestå uten dens innbyggere, næringsliv og tilreisende. Visjonen for Bodø2016 har derfor også vektlagt denne dimensjonen: Vi skaper stolte ambassadører for en attraktiv hovedstad i Nord. Visjonen vil kreve bred involvering og bruk av ressurser internt i Bodø kommune, næringsliv, statlige og offentlige aktører, og sist, men ikke minst, frivilligheten. Idrettslag i Fauske og Bodø går nå sammen om å skape gode arrangementer. Samarbeidet omfatter flere forhold som arrangørkompetanse, sponsorsamarbeid og felles dugnad med frivillige medarbeidere. TILTAK: A. Bodø kommune skal stimulere til, og legge til rette for, at det kan gjennomføres store arrangementer i Bodø og Salten. B. Bodø kommune skal bidra til å identifisere krav til fasiliteter og behov for oppgraderinger når det gjelder store arrangementer. C. Bodø kommune skal samhandle med eksterne arrangører: Avklare kommunens og arrangørenes ansvar Koordinering tilrettelegging arrangement Bidra med arrangørkompetanse Bidra med å overføre kunnskap om rutiner/systemer Bidra med varig infrastruktur (utstyr, materiell, fasiliteter) 12 av 32 Side18 3. Frivillighet og omsorg Frivillighet ser ut til å gi økt tilfredshet med livet og økt mestringsfølelse. Organisasjonsaktive eldre har bedre helse og livskvalitet. For enkeltpersoner bidrar organisasjonsaktivitet blant annet til å skape sosiale nettverk, identitet og tilhørighet. Frivillig aktivitet gir mulighet for personlig utfoldelse og kreativitet, og er gode arenaer for læring og mestring. For samfunnet som helhet betyr et høyt nivå av frivillig aktivitet også et høyt tillitsnivå med sterke sosiale bånd. Dette er også utgangspunktet for aktiviteten til Bodø Frivilligsentral. Sentralen har siden 1991 vært et bindeledd mellom de som ønsker å gjøre en frivillig innsats og de som ønsker å motta slik innsats http://bodo.frivilligsentral.no/?pageslug=forside-1037 I møte med morgendagens omsorgsutfordringer, blir det nødvendig å mobilisere Bodø - samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. Med sikte på de demografiske utfordringer som venter oss for fullt om 10–15 år, bør veksten i omsorgsoppgaver organiseres slik at den støtter opp under og utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, frivillig sektor, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og næringslivet som tar sin del av samfunnsansvaret. Det ligger gode muligheter i å engasjere flere i frivillig omsorgsarbeid. På omsorgssektorens område ligger det også et stort potensial i å utfordre de ideelle organisasjonene til fortsatt å gå foran og finne nye veier, aktivt involvere nye generasjoner frivillige, og utvikle nye former for ideelle tiltak og samvirkeløsninger der brukerne og deres organisasjoner er mer aktivt inne på eiersiden. Mange ønsker å bidra inn i det offentlige hjelpeapparatet med sine varme hender. Disse gode kreftene og ressursene ønsker Bodø kommune velkommen. For at disse gode hjelperne skal bli best mulig mottatt og ivaretatt og benyttet på best mulig måte av fagpersonellet er det viktig at man avsetter ressurser til arbeidet og at man har fokus på at frivillighet krever koordinering. Koordinatorene skal rekruttere, organisere, motivere, ta vare på, veilede og inspirere de frivillige. TILTAK: A. Bodø kommune skal ta initiativ til etablering lokallag «Livsglede for eldre» https://www.livsgledeforeldre.no/. B. Bodø kommune skal bruke frivilligportalen aktivt til rekruttering av flere frivillige. C. Bodø kommune/Bodø Frivilligsentral skal samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å få mer fokus på frivillighet blant unge. D. Bodø kommune skal sette av 5 % av stillingsressursen til nøkkelpersoner i omsorgssektoren som skal benyttes til frivillighetskoordinering. E. Bodø kommune skal prioritere videreutdanning i Frivillighetskoordinering- eldreomsorg som er utviklet i forbindelse med nasjonal frivillighetsstrategi. (Jfr. bystyrets verbal i forbindelse med Årsbudsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018). F. Bodø kommune skal opprette møteplasser i alle bydeler basert på frivillig innsats. G. Bodø kommune skal rekruttere personer fra andre kulturer til frivillighetsarbeid. 13 av 32 Side19 4. Frivillighet og mangfold Bodø har målsetting om 70 000 innbyggere i 2030. Innvandring, og spesielt arbeidsinnvandring, forventes å utgjøre store deler av befolkningsveksten. I dag har flyktninger som bosettes gjennom introduksjonsloven mange rettigheter og helhetlig oppfølging. Arbeidsinnvandrere har ikke krav på denne støtten, naturlig nok. Likevel er Bodø avhengig av arbeidsinnvandring og at mange etablerer seg permanent, gjerne også ved at familien i hjemlandet flytter etter. Bodø er et internasjonalt lokalsamfunn med økende mangfold i befolkningen. Mer enn 100 nasjoner er representert i kommunen. Innvandrerandelen forventes å øke i årene framover. For næringslivet er dette en helt nødvendig utvikling. Det blir stadig viktigere å knytte til seg kompetanse og å rekruttere dyktige folk utenlands. Skal disse personene trives i Bodø, og vurdere å ta med seg sine familier, er kontakt med frivilligheten særdeles viktig. Bodø kommune, frivilligheten og næringslivet har dermed felles interesser. Frivillige lag og organisasjoner er viktige arenaer for å inkludere nyankomne innvandrere i lokalmiljøet. Hvordan kan organisasjonene og kommunen samarbeide for bedre integrering? Selv om man ofte sier at integrering er en prosess som omfatter hele befolkningen, er det også snakk om en personlig prosess for den enkelte. Det er det enkelte menneske som integreres. Nettopp derfor er deltakelse viktig for integreringen. Frivillige organisasjoner kan gjøre det lettere for den enkelte å finne sin plass i lokalmiljøet. Tilflytterkonferansene som fylkeskommunen arrangerer har mye fokus på dette, hvor frivilligheten blir trukket fram som viktig av mange. Herøy frivilligsentral jobber f.eks. svært aktivt med integrering av tilflyttere fra utlandet. IMDI bevilger over statsbudsjettet «Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltagelse, dialog og samhandling». Denne tilskuddsordningen har vært forvaltet av fylkeskommunen, men i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er dette flyttet til 20 kommuner, der i blant Bodø, som den eneste kommunen i Nordland. Støtteordningen har 2 formål: 1) Drift av lokale innvandrerorganisasjoner Formålet med driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner er å medvirke til å styrke innvandrerbefolkningens deltakelse i organisasjonslivet og til å øke tilgjengeligheten til sosiale nettverk for denne delen av befolkningen. 2) Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Formålet med tilskuddet til frivillig virksomhet er å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Bodø kommune v/ flyktningkontoret har en god kontaktflate i forbindelse med kommunens arbeid med integrering av flyktninger og særlig introduksjonsordningen. Flyktningkontoret kan bidra med: Informasjon ut mot frivillig sektor om kommunens arbeid med integrering og introduksjonsordningen. Informere nyankomne flyktninger om hva frivillig sektor har å tilby, inkl. møteplasser, tiltak og ulike tilbud både for barn og voksne. I den forbindelse kan også representanter fra lag og foreninger settes i kontakt med brukerne og inviteres til å komme med informasjon. Bodø voksenopplæring kan være en naturlig arena for dette. 14 av 32 Side20 Kartlegge behov og vurdere muligheter for målrettet bruk av frivillig sektor som bidragsytere i introduksjonsprogrammet. TILTAK: A. Bodø kommune skal medvirke til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunnet for nye landsmenn der det knyttes kontakter med frivillig sektor. B. Stormen bibliotek skal medvirke til å stimulere ulike målgrupper for å sikre møteplass for mangfold og bredde. C. Bodø kommune skal medvirke til å arrangere «Innflytterdag» i samarbeid med frivillig sektor og innvandrerorganisasjoner. D. Bodø kommune skal medvirke til å utvikle et møtested mellom tilflyttere og lokalbefolkningen inkludert frivillig sektor i kommunens familiesentra. Måloppnåelse: Referansegruppen er opptatt av om mål og satsingsområder kan måles. Vil kommunen og frivillig sektor sammen komme noe nærmere visjonen «En aktiv og levende frivillig sektor» i løpet av planperioden? Bodø kommune skal måles på følgende når planen evalueres i 2018/2019: 1. 2. 3. 4. Nasjonal anerkjennelse av frivillighetsarbeidet i Bodø. Bodø arrangerer nasjonale / internasjonale møteplasser / arrangement. Forutsigbarhet i samarbeidsforholdet med Bodø kommune Gjennomføring av 200-årsjubileet i samarbeid med en tydelig frivillig sektor. Synliggjøre frivillig sektors innsats i omsorgsarbeidet Synliggjøre frivillig sektors innsats i integreringsarbeidet Jubel for frivilligheten Foto: Per-Inge Johnsen 15 av 32 Side21 4. RAMMEVILKÅR. 4.1 Frivillighet i Norge Den 5. desember 2014, på FNs internasjonale frivillighetsdag, ble regjeringens Frivillighetserklæring lagt fram til høring. Her slås det fast at regjeringens samspill med frivillig sektor skal preges av: Forutsigbarhet Åpenhet Tillit Tilgjengelighet Erklæringen er delt inn i tre deler: 1. Grunnlag for samspill 2. Rammeverk for samspillet 3. Oppfølging av erklæringen Historisk tilbakeblikk: Frivillig sektor har spilt en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunn. Frivillig sektors bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi. Frivillig sektor er kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltagelse. Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og privat sektor og utgjør et viktig element i den norske samfunnsstrukturen. Viktige oppsummeringspunkter når det gjelder frivillighet i Norge: Siden starten av 2000-tallet har myndighetene hatt økt oppmerksomhet på frivilligheten. Det som skjer på sentralt nivå har ringvirkninger for den kommunale politikken, og utviklingen legger opp til en todeling av frivillig sektor, med et tydelig skille mellom kultur – og fritidsfeltet og helse – og sosialfeltet. De frivillige organisasjonene har opplevd store endringer i rammevilkårene som følge av statlig politikk. Til tross for dette har organisasjonene klart seg bra økonomisk, og hatt vekst i både inntekter og aktiviteter. Sosiale medier har skapt en ny kommunikasjonssituasjon for frivillige organisasjoner med forventninger om interaktivitet og rask respons. Det medfører nye krav til kompetanse, risiko for økt sentralisering og utfordringer for tradisjonelle beslutningsstrukturer. Man sliter mange steder med å skape sosial kontakt mellom minoritets – og majoritetsbefolkningen. Det jobbes flere steder systematisk med inkluderingsarbeid, men likevel er ildsjeler i det lokale foreningslivet bekymret for framtiden. Jenter, minoritetsforeldre og eldre ungdom må engasjere seg mer. Den klassiske formen for samfunnsengasjement er i endring, og det er en dreining mot mer kortsiktighet. Yngre generasjoner deltar helst på en mer prosjektorientert sporadisk måte og knyttet til bestemte formål. Egenskaper ved samfunnet har mye å si for den enkeltes livskvalitet. Et bredt organisasjonsliv er avgjørende for den sosiale integrasjonen og for å skape tillit. Forskningen viser at frivillighetens bidrag står sentralt i den enkeltes opplevelse av livskvalitet. 16 av 32 Side22 Deltagelse i frivillige organisasjoner avhenger av individuelle faktorer som økonomi, familiesituasjon og sosial forankring. Antallet frivillige barn – og ungdomslag falt mellom 1999 og 2009. Likevel er dagens 16 – 18 åringer mer aktive i frivillige organisasjoner enn de som var unge for 10 – 12 år siden. Idretten er ikke flink nok til å rekruttere personer med funksjonshindringer. Når frivillige med nedsatt funksjonsevne først deltar er de like aktive som funksjonsfriske. Likevel er de dårligere representert i idrettsorganisasjonene. Ved å delta i frivillige organisasjoner får man tilgang til kunnskap, fellesskap og nettverk. Det er en demokratisk utfordring at ikke-vestlige har en lavere formell representasjon enn majoritetsbefolkningen. Lån og leie av skolelokaler er viktig for at lokale frivillige organisasjoner kan fungere som læringsarenaer. Andelen som gjør frivillig arbeid har gått tilbake. Likevel er Norge i verdenstoppen når det kommer til frivillighet. De fleste frivillige organisasjoner finansierer sin virksomhet gjennom flere finansieringskilder som offentlige bevilgninger og tilskuddsordninger, frivillig innsats, private gaver, inntektsbringende aktiviteter og kommersielle ressurser. Det er betydelige variasjoner i måten departementene fortolker og håndterer de frivillige organisasjonene. Frifond ble opprettet i år 2000 for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn. På 2000- tallet ble det bestemt at det kun var Norsk Tipping som skulle tilby pengespill på automater. I 2009 ble «grasrotandelen» innført. Etter krav fra frivilligheten har Regjeringen opprettet en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Det er innført skattefradrag for gaver. Regjeringen har foreslått at beløpsgrensen blir stående på kr 16 800 i 2015. 4.2 Nordland fylkeskommune: I desember 2014 vedtok fylkestinget «Frivillighetsplan Nordland 2014 – 2018». Denne frivillighetsplanen har som mål å: Bidra til økt kunnskap om og fokus på frivilligheten i Nordland Angi en retning for Nordland fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver ovenfor frivillig sektor. Utforme strategier for Nordland fylkeskommunes forhold til frivillig sektor Stimulere til aktivitet i frivillig sektor i Nordland Stimulere til utvikling av kommunale planer for samhandling mellom frivillig sektor og kommunen. I økonomiplan 2015 – 2018 og Budsjett 2015 har fylkestinget redusert voksenopplæringsmidlene betydelig. Dette får store konsekvenser for mange av medlemsorganisasjonene/studieforbundene i Nordland. 17 av 32 Side23 4.3 Frivillighet i Bodø-samfunnet: Frivillig innsats er av grunnleggende betydning for utvikling av kulturlivet i Bodø kommune. Frivilligheten utløser betydelig verdier. Verdiskapingen i frivillig sektor i Norge (inkludert verdien av det frivillige arbeidet) var på 101 milliarder kroner i 2010. Dvs. omtrent 1 milliard verdiskaping i Bodø samfunnet (Bodø har om lag 1 % av landets befolkning) Frivillighetsregistret (tall oktober 2014): Kategori Kultur og rekreasjon inkludert idrett Bare idrett Utdanning og forskning Helse Sosiale tjenester Natur – og miljøvern Bolig – og lokalmiljø Politiske – og interesseorganisasjoner Legater og fremme av frivillighet Internasjonale organisasjoner Tros – og livssynsorganisasjoner Yrkes – bransje – og fagforeninger Barne – og ungdomsorganisasjoner Mangfold og inkludering Totalt Antall 258 96 5 12 37 8 22 78 0 8 9 3 54 6 500 Frivillighetsregistret viser 354 enheter i oktober 2014. Når antall kategorier er ca 150 større betyr dette at flere organisasjoner er registrert med flere kategorier. Brønnøysundregistrene opplyser at hver organisasjon kan være registrert med inntil 3 kategorier. Disse tall viser en svært omfattende aktivitet i Bodø kommune. Frivilligheten som lykkepille Foto: Per-Inge Johnsen 18 av 32 Side24 Grasrotanalyse 2013 Bodø: Kategori Andre helsetjenester Barne – og ungdomsorg. Annen utdanning Dyrevern Idrett Interesseorganisasjoner Internasjonale aktiviteter Krisehjelp og støttearbeid Kultur og kunst Lokalsamfunnsutvikling Mangfold og inkludering Natur – og miljøvern Politiske organisasjoner Rekreasjon og sosiale foreninger Sosiale tjenester Tros – og livsynsorg. Antall givere 51 242 3 231 7389 949 1 341 777 70 2 22 0 866 Bidrag i kroner 14 287 126 171 811 52 172 2 821 634 300 123 49 141 847 214 061 13 797 26 12 517 0 272 041 669 14 189 208 3 662 Totalt 11573 4 162 407 Denne oversikten viser at idretten fikk over halvparten av den totale grasrot andelen i Bodø. Det bør nevnes at Glimt er på 2. plass på topp 20 i Norge med en andel på over 1.2 mill. kr, bare Vålerenga fikk mer i 2013. Momskompensasjon: Når det gjelder momskompensasjon opplyser www.lottstift.no at de hvert år lager en oversikt over fordeling på kommune og fylke. Rent praktisk søker underledd (lokalledd og regionalledd) gjennom sitt sentralledd. Lotteri – og stiftelsestilsynet må derfor manuelt plassere underleddet i den enkelte kommune. Det kan derfor oppstå feilkilder. Oversikten fra tilsynet viser at frivilligheten i Bodø i 2013 fikk godkjent søknadssum på ca. 9 mill. kr, og etter en vedtatt avkortning ble 6.3 mill. kr fordelt. I 2013 fikk man tildelt ca. 65 % av godkjent søknadssum, i 2014 er dette økt til at man får utbetalt ca. 81 % av godkjent søknadssum. Studieforbundene er også en viktig frivillighetsaktør. Følgende tabell er utarbeidet for 2013 Bodø kommune: Studieforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet Funkis Kristelig Studieforbund (K-Stud) Idrettens Studieforbund Musikkens Studieforbund Studieforbundet natur og miljø Kurs 125 99 40 39 20 43 19 av 32 Side25 Deltakere Kurstimer 1627 5332 653 2417 410 1575 465 967 281 835 347 753 Studieforbundet AOF Norge Studieforbundet kultur og tradisjon Akademisk Studieforbund Studieforbundet Næring og Samfunn Venstres opplærings-og studieforbund Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund Senterpartiets Studieforbund Totalsum 31 25 24 19 7 2 1 475 821 266 810 239 32 34 15 6000 640 638 438 315 199 21 8 14138 Voksenopplæringsforbundet har 15 godkjente studieforbund som medlemmer, og Studieforbundene har til sammen 487 medlemsorganisasjoner (per des. 2013) I følge voksenopplæringsloven og forskrifter har studieforbund rett til gratis lokaler når de får offentlig støtte. Hjertefred Foto: Per-Inge Johnsen 5. BODØ KOMMUNE: 5.1 Frivillighet i oppvekst – og kulturavdelingen Noen innledende kommentarer og eksempler på frivillighet i avdelingen: Frivillig innsats er av grunnleggende betydning for utvikling av kulturlivet i Bodø kommune. Frivilligheten utløser betydelig verdier, som sagt ovenfor beregnet grovt til 1milliard kr. Tettere samarbeid og intensjon om bedre tilrettelegging for lag, foreninger og frivillige organisasjoner, vil kunne gi økt aktivitet i befolkningen og økt frivillig innsats. 20 av 32 Side26 I Bodø foregår det et yrende organisasjonsliv hvor frivillig virksomhet er avgjørende for virksomheten. Mye av dette skjer i samspill med kommunale virksomheter eller på arenaer drevet av kommunen, som f.eks i haller, baner, i øvingsrom, sykehjem, skoler og barnehager. Frivillig aktivitet som skjer i samspill med barnehager og skoler foregår i hovedsak gjennom foreldresamarbeid og nærmiljøorganisasjoner. Disse samarbeider om tradisjonsarrangementer ved høytider som f.eks. 17.mai, sommer og juleavslutninger og leie av lokaler m.m. Helsesøstertjenesten samarbeider med frivillighetssentralen i forhold til sorggrupper for barn og unge. Flyktningkontoret har lite formelt samarbeid med frivillig sektor. Men samarbeider med enkelte lag og foreninger innen idrett som bidrar som tiltaksarrangører inn i introduksjonsprogrammet, som f.eks. Bodø gym og turn. Potensielt kan et mer omfattende og målrettet samarbeid med frivillig sektor bidra positivt på mange måter i flyktningkontorets og kommunens arbeid med integrering. Flyktningkontorets kjerneoppgave er imidlertid kvalifisering av bosatte flyktninger til arbeid og/eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet. Det vil derfor være en avveiing hvorvidt en evt. innsats fra frivillige bør være målrettet inn i selve introprogrammet eller bestå av andre integreringstiltak. I forbindelse med søknader om tiltak i forbindelse med den nasjonale tilskuddsordningen til barn og unge, organisert gjennom BUF.dir., kommer det ofte søknader som kommunen anbefaler skal få midler. Søknadene fra ulike frivillige er forskjellig fra år til år. 5.2 Frivillighet på kulturkontoret Kulturkontoret har forankret sine hovedsatsingsområder i Kulturstrategisk plan “Skapende kulturkrefter Bodø mot 2016”, politisk vedtatt i 2007. Her sies det følgende: Bodø blir i større grad en by med flere innbyggere fra ulike deler av nærområdet, ulike deler av landet og utlandet. Sentraliseringen og urbaniseringen skaper tilflytting til Bodø fra distriktet. Globaliseringen gjør også Bodø til et flerkulturelt samfunn. For Bodø betyr dette muligheter for mangfold og bredde. For Bodø er det viktig at ulike målgrupper gis muligheter til å utøve og oppleve et kulturelt mangfold. Det må legges til rette for en positiv og god utvikling som kan bidra til en bredde som gir muligheter for mangfold og nyskaping. Fire viktige punkter når det gjelder tilrettelegging for frivilligheten: 1. Arenautvikling Herunder kunstgressbanepakken, Stordalen og de andre hallene, Bestemorenga, STImuli, Aktiv Hverdag, Stormen 2. Tilskuddsordninger Til kulturelle og sosiale formål og for idrett, fysisk aktivitet og nærmiljø Kulturelle og sosiale formål Bodø kommunes tilskuddsordninger for kultur har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: a. Prosjektstøtte til kulturelle prosjekt og arrangement. b. Driftsstøtte til sosiale og kulturelle formål 21 av 32 Side27 Bodø kommune tildeler årlig også 3 kulturstipend og en kulturpris. Tilskuddsordninger for idrett, fysisk aktivitet og nærmiljø Tilskuddsordningene har som formål å stimulere til fysisk aktivitet, trivsel i nærmiljøet og naturopplevelser for alle. Følgende tilskudd ytes: Tilskudd til fysisk aktivitet Tilskudd til fysisk aktivitet der tilskuddsordningen har som formål å opprettholde eller øke aktiviteten i idrettslaget/friluftsorganisasjonen, samt stimulere til flere og større idrett – og friluftsarrangement i Bodø. Tilskudd gis både til deltaker og publikumsarrangement. Tilskudd til private anlegg for idrett, friluft og nærmiljø Tilskuddet kan benyttes til å hjelpe med løpende vedlikehold og mindre vedlikeholdsoppgaver på egne private anlegg. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former prioriteres særskilt. Tilskudd til fysiske tilretteleggingstiltak på kommunale og private lekeplasser. Lokale lag, foreninger, borettslag, FAU skole og SU barnehage kan få tilskudd til fysiske tilretteleggingstiltak på kommunale og private lekeplasser og tilsvarende arealer. Tiltak skal være beregnet på allmennhetens bruk og ha fokus på barn og unge. Byteknikk, som har ansvaret for kommunale lekeplasser, vil vurdere en fornuftig innsats av finansiell, materiell eller fysisk støtte, samt muligheter for samarbeid og dugnad. 3. Rådgivning, veiledning, informasjon og kurs Seksjonene på kulturkontoret er aktive ute i førstelinjetjeneste, og har nær dialog meg publikum. Det gis rådgivning i forhold til å søke på kommunale og andre eksterne støtteordninger. Det gis råd om hvor publikum kan henvende seg for å få tak i lokaler/møteplasser til ulike formål, det gis informasjon mellom ulike aktører som bidrar til nettverksbygging, det gis kurs og opplæring fra ulike kulturelle, idrettslige og sosiale perspektiv. 4. Møteplasser Fritidssenter for unge i ulike bydeler, Stormen bibliotek og konserthus, Tusenhjemmet, mm. Musikk og festivaler: Bredden i Bodøs kulturliv blir i stor grad ivaretatt av de mange amatørene og frivillige kulturutøverne. De er en av de viktigste bærebjelkene i Bodøs kulturliv. En viktig del av livet for unge og gamle amatører som bidrar gjennom sitt engasjement og en enorm dugnadsinnsats som skaper et mangfoldig tilbud til byens innbyggere. Et tilbud som bidrar i utviklingen av en livskraftig kommune og gjør Bodø til et attraktivt samfunn. Festivalene og musikklivet i Bodø har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Det er arrangørkunnskap og kvalitetene i festivaler som Parken festivalen Nordland Musikkfestuke Bodø Internasjonale Orgelfestival 22 av 32 Side28 Nødutgang-festivalen Bodø Jazz Open Hardcore festivalen Kjærringrock Det vilde Ord - for å nevne noen, som har skapt dette bilde. Profesjonalitet og frivillighet i godt samspill, der engasjement og innsatsvilje har vært viktig. Indirekte er frivilligheten en forutsetning for mange av de aktørene innenfor musikkfeltet og de er med å skape tilbudet til befolkningen i kommunen. Stormen: Stormen bibliotek har etablert en venneforening, med en gruppe mennesker som får muligheten til aktivt å medvirke hvordan møteplassen i Stormen blir. De ser for seg at de frivillige kan være med på ulike arrangementer og/eller å være tilstede på spesifikke tidspunkter på dagen for å bistå med omvisning i bygget, være med på arrangementer som vert og/eller vakt, gi informasjon til gjester, navigere i bygget, opplesning for barn, ønske gjester velkommen m.m. Stormen bibliotek inneholder, foruten de klassiske tjenestene, også litteraturhus, en arena for scenekunst og visuell kunst. Tusenhjemmet: Tusenhjemmet er et bygg som inneholder et bo – og aktivitetssenter for eldre, og er en viktig kulturarena for innbyggerne i Bodø. Senteret ble første gang tatt i bruk i desember 1995. Det primære mål er sosial verdiskaping og det gjøres gjennom et bredt og mangfoldig kurs-, kultur- og aktivitetstilbud. Organisering og driften er basert på at frivillige medarbeidere skal ha innflytelse på utformingen og utviklingen av Tusenhjemmet. Det legges hovedvekt på det enkelte menneskets ressurser og muligheter, og behov for å være delaktig i samfunnet. Tusenhjemmet Bodø AS eier bygningen og drifter aktivitetssenteret. Hovedaksjonæren er BBL med 95 % av aksjene. Bodø kommune har 5 %. Tusenhjemmet Bodø AS har en driftsavtale med Bodø kommune, og mottar et årlig tilskudd for at virksomheten som knyttes til Tusenhjemmet skal bidra til å utvikle kultur- og egenaktiviteter for eldre, i samsvar med gjeldende kulturstrategiplan for Bodø kommune. Det arbeides internt fra administrasjonens side med å klarlegge driftsforutsetningene videre for Tusenhjemmet. Politisk sak vil bli fremmet i løpet av 2015. Barn og ungdom I barne- og ungdomsseksjonen jobbes det med å skape kvalitetssikrede kulturtilbud for unge, med ungdomsmedvirkning som metode. Her er FRUKT-teamet en av de aller viktigste aktørene. FRUKT-teamet består av frivillige ungdommer, som planlegger, gjennomfører og evaluerer alle FRUKTs aktiviteter, i samarbeid med de ansatte i barne- og ungdomsseksjonen. Styringsgruppa i medvirkningsorganet Unge Stormen består også i hovedsak av frivillige ungdommer, der hovedoppgaven er å bygge opp og vedlikeholde et nettverk av ungdom som ønsker å delta i kulturaktiviteter i Stormen bibliotek, samt bistå Bodø kommune i å videreutvikle metode for ungdomsmedvirkning i denne nye arenaen. 23 av 32 Side29 Seksjonen har, i tillegg til FRUKT-team og Unge Stormen, arbeidsgjenger på fritidssentrene våre, som består av frivillig ungdom. Frivillige ungdommer danner grunnlaget for at Bodø lykkes med å holde møteplasser og kulturtilbud til barn og unge levende, aktuelle, kvalitetssikrede og attraktive for ungdom. Idrett og friluftsliv. Frivillig innsats er av grunnleggende betydning for idrett og friluftsliv i Bodø kommune. Frivilligheten utløser betydelige verdier i utviklingen av anlegg og aktivitetstilbud i idretten, friluftslivet og nærmiljøet. Lag/forening får også direkte driftstilskudd. Som f.eks. drift og tilsyn av kommunalt eid garderobe, vask toaletter i friluftsområder, søppelplukk Aspmyra kunstgressbane og drift av private lysløyper. Vi leier også lag og foreninger til enkeltstående oppdrag som vasking, maling, rydding etc. og enes da om pris på dugnadsoppdrag. Kulturkontoret samarbeider med ca. 75 idretts – og ca. friluftsorganisasjoner. Overordnet er de tilsluttet Bodø idrettsråd og Bodø friluftsforum, og gjerne krets og nasjonale organisasjoner. De driver sin aktivitet og til en viss grad med anlegg/tilretteleggingstiltak. Kommunens rolle i nærvær og samspillet med disse er å legge til rette, redusere hindringer, se på muligheter, skape positiv og god dialog og felleskap om utvikling. Aktiv Hverdag Aktiv Hverdag, som tilbyr aktivitetstilbud til særskilte grupper, har et bredt samarbeid med frivillige, og er helt avhengig av de for å kunne tilby et variert og mangfoldig tilbud. Frivillige har sagt at dette er med på å holde dem selv aktiv. Aktiv Hverdag har også god kontakt med frivillige lag og organisasjoner og hjelper barn av nyankomne flyktninger til å finne en fritidsaktivitet. På Basis Kafe som er et klubbtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne, er det en arbeidsgjeng på 8 funksjonshemmede personer som jobber frivillig. STImuli Frivillighet har hatt stor betydning for STImuli. Frivilligheten styrker prosjektet gjennom eierskap og deltakelse. Samtidig har STImuli hatt mulighet til å imøtekomme initiativ og følge opp frivillige, noe som oppleves som et positivt møte med det kommunale systemet De frivillige utfører konkrete tiltak. Rundt 16 km sti og turvei er etablert av frivillige gjennom tilskudd fra STImuli. Frivillige er ofte avhengig av å få dekke reelle kostnader av materialer og maskinleie, men utfører arbeidet selv. For de frivillige er et konstruktivt samarbeid med kommunen veldig viktig. Kommunen har mulighet til å hjelpe både økonomisk, hjelpe til med avklaringer og papirarbeid og faglig veiledning. 24 av 32 Side30 5.3 Bratten aktivitetspark Samarbeid med de frivillige er generelt et veldig viktig fokus i Bratten aktivitetspark virksomhet; det handler både om å ta et samfunnsansvar ved å hjelpe fram spesielt mindre frivillige organisasjoner, og å synliggjøre disse overfor brukerne. Det siste er et viktig element i integreringsarbeid. Ved Bratten aktivitetspark kan man dele samarbeidet med de frivillig i 2: 1. Klubber som har sitt faste anlegg i Bratten Bodø Motorsportklubb, Bodø RC-klubb, Bodø Frisbeeklubb, Bodø Hang- og Paragliderklubb De har faste treninger, rekrutteringsarbeid, markedsfører aktiviteten, arrangerer konkurranser (helt opp til nasjonalt og nordisk nivå). Deltar i arrangementer i Bratten m.m. Klubbenes virksomhet er et viktig bidrag i det fellesskapet og det brede tilbudet som Bratten skal tilby befolkningen. 2. Klubber, lag og foreninger som bidrar under arrangementer Bodø Bueskytterforening, Kreativt gjenbrukssenter, Bodø Changemaker, Press, Bodø og omegn Gokart, Natur og ungdom og Dyrebeskyttelsen for å nevne noen, pluss alle de som har faste anlegg i Bratten De deltar i gjennomføringen av arrangementer i Bratten, eks. Vårslæpp, Den store utedagen, Ferie for alle m.m. Dette gir dem en fin mulighet til å vise hvem de er og hva de står for, og de kan rekruttere til sin virksomhet. Dette gir Bratten et mye bredere tilbud enn hva vi kan skape selv. Dans på Kaiservarden Foto: Per-Inge Johnsen 25 av 32 Side31 5.4 Frivillighet i helse – og omsorgsavdelingen 5.4.1 Frivillighetens bidrag i Institusjonene: Tradisjonelt sett tenker vi at frivillige kommer via ideelle lag og foreninger i nærmiljøet, pårørende og familie. Lag og foreninger som Røde Kors, Lions, Bodø sanitetsforening og venneforeninger er knyttet til sykehjem. En utfordring kan være å gå ut over de vante samarbeidspartnere og se til velforeninger i nærmiljøet, lokale foreninger som Malerforeninger, pensjonistforening, lokale turlag, Bodin leir, gartneri, videregående skole som kunst og håndverk, frisør og lignende, Universitetet ved fagutdanning. Mer sjeldne samarbeidspartnere kan nevnes blant annet, jeger og fiskerforeninger, Idrettslag, Katt og Hundeforeninger, innvandrer organisasjoner, samarbeid med flyktningkontoret og kriminalomsorg i frihet. Alle frivillige vil være en ressurs på rett plass. Det er seks institusjoner i kommunen som tilbyr langtidsplass for eldre med ulik grad av hjelpebehov grunnet nedsatt funksjonsnivå. Det er Furumoen sykehjem i Misvær, Mørkved omsorgssenter, Stadiontunet sykehjem, Hovdejordet sykehjem, Vollsletta sykehjem og Sentrum sykehjem Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner er etablert ved de fleste institusjoner. I overkant av halvdelen av institusjonene har en eller annen form for samarbeid med frivillige organisasjoner og foreninger. Bare unntaksvis er det tilknyttet uorganiserte frivillige. Da er det i stor grad snakk om pårørende som ivaretar egne familiemedlemmer samt en og annen tidligere ansatt. Det er størst frivillig innsats fra Røde Kors og Sanitetsforeningen, lokale foreninger som pensjonistforeninger ol, utenom enkeltpersoner. Alle institusjoner som har samarbeid med lokale lag og foreninger har en eller annen form for muntlige samarbeidsavtale. De fleste institusjonene samarbeider med frivillige lag og foreninger for å lage felles arrangementer for beboerne. Mer enn halvparten av sykehjemmene benytter seg av bistand fra frivillige lag og foreninger i forbindelse med turer og arrangementer utenfor institusjonene. Besøksvenn til enkeltbeboere, og følge ved kafebesøk, frisør ol utføres også. Mange institusjoner og soner har etablert en eller annen form for samarbeid med barnehager, skoler, kor, lokale menighet og frivillighetssentral til enkeltarrangementer. Frivillige fra Røde Kors er tilknyttet mange av institusjonene. Det er også sporadisk samarbeid med Lions og pensjonistforeningen ved Bodin leir. Noen institusjoner hadde tidligere egen venneforening som aktive samarbeidspartnere. Venneforeninger besto ofte av pårørende til nåværende og eller tidligere beboere på institusjoner. En utfordring er å gjenopprette denne formen for frivillighet. 5.4.2 Frivillighetens bidrag til Hjemmeboende: Bydelssentrene I hjemmetjenesten er det ett ønske om sosiale tiltak for å minske ensomheten, spesielt for de som bor hjemme alene. Sosiale tiltak som eks følge til frisør og tannlege, til bibliotekbesøk, kafe og konserter. Det nevnes også ønske om sosial kontakt som besøk i hjemmet for å slå av en prat, eventuelt lage mat og spise sammen. Noen etterlyser tiltak som kan gjøres utomhus som snømåking (trapp, inngangsparti, til postkasse/søppel), bære inn, følge til ulike aktiviteter (Tusenhjemmet, Aktiv hverdag). Transport til møteplasser er en utfordring som må løses, eventuelt i samarbeid med Bodø Frivilligsentral. 26 av 32 Side32 Hjemmetjenestesoner benytter seg av Frivilligsentralens frivilligkorps til følge tjeneste som til lege, tannlege, frisør ol. Bodø kommune har fire bydelssentre som tilbyr åpne tilbud til hjemmeboende. Det er Tverlandet Bo og Servicesenter, Sølvsuper helse og velferdssenter, Møteplassen i Misvær og Tusenhjemmet i sentrum. Tverlandet Bo og Servicesenter Tverlandet bo og servicesenter har åpen kafe og aktivitetsprogram 5 dager i uken. Ved sentret er det etablert et tett samarbeid med frivillige fra lokalmiljøet og lokale lag og foreninger benytter seg av sentrets lokaler. Sølvsuper helse og velferdssenter Ved Sølvsuper helse og velferdssenter er det etablert et frivillighetskorps. Hovedmålet er å ha en skolert, engasjert og pålitelig frivillighetsgruppe på alle avdelinger. Det er først og fremst Sølvsuper’s beboere som er de viktigste når det gjelder tilbud, men også aktivitets – og eldresenter kan benytte frivillige fra gruppen. Avdelingene Kortbølgen og Mellombølgen, som er et tilbud for korttidsopphold og avlastning, har 17 frivillige, som har deltatt på frivilligopplæringskurs og frivilligsamlinger. Møteplassen i Misvær Møteplass i Misvær, er et populært tilbud, og har åpent 2 dager i uka. Der står frivillige fra lokalmiljøet for bevertning og det gjennomføres temadager med jevne mellomrom. Tusenhjemmet i sentrum Nettverksarbeidet og arbeidet med frivillige er et satsningsområde Det er 40 aktive frivillige fordelt på 10 årsverk som har ulike funksjoner på huset. Det er oppgaver knyttet til resepsjonen, butikk, transport, vedlikehold, hagestell, regnskap, data, kultur, håndverk og mange andre oppgaver. 5.4.3 Dagsentertilbud for hjemmeboende eldre. Formålet med et dagtilbud er blant annet å bidra til en meningsfull hverdag med sosialt samvær, trygghet og opplevelse av mestring. Dagsentrene er lokalisert i sykehjem(3) og 2 av dem er lokalisert i bydelssenter. Det er Sentrum dagsenter som inntil nylig har hatt 1 frivillig en dag i uken og Sølvsuper aktivitetssenter som består av 2 dagsenter: I aktivitetssenteret for aldersgruppen fra 67 år + er det 8 frivillige som alle har en skriftlig avtale med senteret. I aktivitetssenteret for personer i aldersgruppen fra 19-67 år: (tidligere Bodø dagsenter) er det 1 frivillig. Stadiontunet dagsenter og Tverlandet dagsenter har ikke frivillige pr i dag. 27 av 32 Side33 5.4.4 Behov for frivillighet framover Sykehjem I de fleste sykehjem er det i dag frivillig innsats. Men mer kan gjøres. Pårørende- / venneforeninger bør reetableres og bidra i større grad ved arrangementer og turer, men også mer utradisjonelle bidrag som for eksempel blomster til avdelingen, beplantning ute, pynting til jul, kosekvelder og kanskje dugnader. Her er nok arenaer og organisasjoner som kan være en stor ressurs og det kan dreie seg om en vinnvinn situasjon der institusjoner kan bidra med praksisarena eller utlån av lokaler mot en gjenytelse i form av et gode for beboerne, det være seg hjelp ved eks. ukentlige besøk, større tilstelninger, utflukter, hagedugnad og lignende. Hjemmeboende Når det gjelder frivillig innsats til hjemmeboende er de åpne tilbudene i bydelssentrene veldig bra, for de som klarer å komme seg til disse tilbudene. Det er behov for frivillige som ledsager til disse tilbudene. Bydel Mørkved mangler dagsenter/aktivitetstilbud Det bør vurderes muligheter for å starte aktivitet i kantine/møterom i lokalene til Sykehjemmet, og hvor frivillige deltar. Det behov for mer frivillig innsats på Stadiontunet dagsenter, Sentrum dagsenter og Tverlandet dagsenter. Tildelingskontoret og hjemmetjenesten melder om behov for frivillige til: ledsagere til kafe, kulturelle tiltak, handling, gå tur, etc. «Seniorhelse» er en primærforebyggende tjeneste med 4 ansatte fordelt på 2 årsverk. Seniorhelse kan i sine besøk rekruttere frivillige, samt knytte kontakt til frivillige og den de besøker ved behov, hvis dette settes i system. 5.4.5 Bodø Frivilligsentral: Sentralen ble etablert i 1991 som følge av forsøksprosjektet med Frivillighetssentraler i Norge. Siden dette har sentralen fått lokal forankring og del-finansiering gjennom Bodø kommune som står som eier av Bodø frivilligsentral. Sentralen har 1 lønnet årsverk og utløser 5 årsverk frivillig innsats. Målsettingen: Bodø Frivilligsentral skal være et samarbeidsorgan for frivillig innsats i Bodø. Formål: Skal være et kontaktpunkt og et bindeledd mellom de som ønsker å gjøre en frivillig Utfordringene ligger både i forhold til økonomiske ressurser og frivillige ressurser. De faste tilskudd fra Bodø kommune og Kulturdepartementet skal dekke lønnskostnader og drift av kontoret. En utfordring ligger i å skaffe midler til å sette i gang aktiviteter og fornyelse av nødvendig utstyr. En annen utfordring er å rekruttere flere frivillige til de mange oppgaver som etterspørres. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner for rekruttering av frivillige kan 28 av 32 Side34 Frivillighetspris Bodø Frivilligsentral har hvert år siden 1992 delt ut lokal frivillighetspris på frivillighetsdagen 5.desember. Veiledning, kurs og oppfølging av frivillige er svært viktig for trivsel og utvikling av frivillig innsats og for rekruttering. 5.4.6 Når fungerer frivilligarbeidet best? Samarbeidet mellom institusjon, bydelssentra og frivilligheten ser ut til å fungere best når det er personale eller koordinator som kan rekruttere, samarbeide, organisere, planlegge, tilrettelegge og ivareta de frivillige. Videre er samarbeidet best når det er klargjort på hvilke områder de frivilliges innsats ønskes og når oppgavene er definerte. Det er av stor betydning at frivillige får velge de oppgaver som de ønsker til den tid de kan bidra. I følge Tverlandet Bo og Servicesenter er en del av drivkraften hos de frivillige « opplevelsen av å være til nytte og gjøre noe som er nyttig og til glede for andre». Det poengteres at det er av stor betydning at frivillige blir sett, får oppmuntring og ros. Enkeltfrivillige / pårørende som ikke blir en del av et «organisert tilbud» blir ofte borte etter at pårørende eller den de besøkte blir flyttet til annen institusjon eller dør. Frivillighet i form av nyetablering av Venneforening tilknyttet spesifikke sykehjem er en mulig vei og arena for etableringen av økt frivillighet i sykehjem 29 av 32 Side35 6. Avslutning: Frivilligheten i Bodø ønsker mer kontakt med hverandre. De ønsker opplysninger om ledere, aktivitet, gleder og sorger. Kunnskap om hverandre skaper mer aktivitet. Frivilligheten ønsker å jobbe mye mer sammen når dette er hensiktsmessig, også i resten av Salten. Referansegruppen har gjentatte ganger kommet tilbake til «Frivilligportalen» som mangler, og dette er nok nøkkelen til å skape mer kontakt, samhold og utvikling. Å få på plass frivilligportalen bør ha første prioritet i Bodø kommune. Denne Frivillighetsplanen er 1. generasjon verktøy i Bodø kommune. En har lagt stor vekt på å komme fram til satsingsområder som kan svare på de forventninger frivilligheten har kommet fram med i oppstartsmøte på Sølvsuper i juni 2014 og i møter i referansegruppen i perioden september 2014 – januar 2015. Planen inneholder også viktige tiltak som bør gjennomføres i perioden 2015- 2018. Foto: Per-Inge Johnsen Vedlegg: Ansvarsskjema frivillighetsplan 2015 – 2018. Satsingsområde 1: Informasjon og kommunikasjon Kom, kultur, HO, samfunn A x x 1B Bodø kommune skal vurdere om kontaktpunkter med frivillig sektor bør endres i forbindelse med ny frivilligportal. HR, kultur, HO, TA A x x 30 av 32 Side36 2018 Bodø kommune skal vurdere å utvikle egen frivilligportal. 2017 2016 1A Tiltak 2015 Tidsplan Behandling Hovedansvar og samarbeids-partnere 1C Bodø kommune skal jobbe med å øke synligheten av kommunens tjenester 1D Bodø kommune skal stille til disposisjon kommunale lokaler/arealer inne og ute til frivilligheten etter nærmere avtale 1E Felles messetorg Bodø kommune, næringsliv og frivillig sektor Satsingsområde 2: Frivillighet og større arrangement Kultur, HO, TA A x x x x Eiendom, HO, OK A x x x x Samfunn, OK, HO, TA A x x x 2016 2017 2018 Kultur, eiendom, TA A/P x x x x Kultur, eiendom, TA A x x x x Kultur, eiendom, TA, HO A x x x x Tiltak 2015 Tidsplan Behandling Hovedansvar og samarbeids-partnere 2A 2B 2C Bodø kommune skal stimulere til, og legge til rette for, at det kan gjennomføres store arrangementer i Bodø og Salten. Bodø kommune skal indentifisere krav til fasiliteter og behov for oppgraderinger. Bodø kommune skal samhandle med eksterne aktører: Avklare ansvar Koordinering Arrangørkompetanse Kunnskap om rutiner/systemer Varig infrastruktur Satsingsområde 3: Frivillighet og omsorg HO A x x 3B Bodø kommune skal bruke frivilligportalen aktivt til rekruttering av flere frivillige. Bodø kommune/Bodø Frivilligsentral skal samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å få mer fokus på frivillighet blant unge. Bodø kommune skal sette av 5 % av ressursen til nøkkelpersoner til koordinering av frivillige. HO, kom, A 3C 3D 31 av 32 Side37 HO, A frivilligsentral, HO A/P x 2018 Bodø kommune skal ta initiativ til etablering av lokallag «Livsglede for eldre». 2017 2016 3A Tiltak 2015 Tidsplan Behandling Hoved-ansvar og samarbeidspartnere x x x x x x x x x 3E Bodø kommune skal prioritere videreutdanning i Frivillighetskoordinering 3F Bodø kommune skal opprette møteplasser i alle bydeler basert på frivillig innsats 3G Bodø kommune skal rekruttere personer fra andre kulturer til frivillighetsarbeid Satsingsområde 4: Frivillighet og mangfold HO A x x x x HO, OK, TA A/P x x x x HO, fl.kont. A x x x x 2016 2017 2018 4A Bodø kommune skal medvirke til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunnet for nye landsmenn der det knyttes kontakter med frivillig sektor. Samfunn, kultur, fl.kont. A/P x x x x 4B Stormen bibliotek skal medvirke til å stimulere ulike målgrupper for å sikre møteplass for mangfold og bredde. SB, HO, OK A x x x x 4C Bodø kommune skal medvirke til å arrangere «Innflytterdag» i samarbeid med frivillig sektor og innvandrerorganisasjoner Bodø kommune skal medvirke til å utvikle et møtested mellom innflyttere og lokalbefolkningen inkludert frivillig sektor i kommunens familiesentra. Samfunn, fl.kont., kultur BF, fl.kont., samfunn A/P x x x x A x x x x Tiltak 2015 Tidsplan Behandling Hovedansvar og samarbeidspartnere 4D Begrepsforklaringer BF=barne - og familieenhet, Eiendom=eiendomsforetak, fl.kont.=flyktningkontoret, Kom=kommunikasjonsenhet, kultur=kulturkontoret, HO=helse- og omsorgsavdeling, HR=HRkontoret, OK=oppvekst – og kulturavdelingen, Samfunn=samfunnskontoret, SB=Stormen bibliotek, TA=teknisk avdeling. A= administrasjon, P=komité/bystyre 32 av 32 Side38 Saksframlegg Dato Løpenr 19.01.2015 4256/2015 Arkivsaksnr Arkiv 2012/1023 J00 Samfunnskontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 15/5 Råd for funksjonshemmede 26.02.2015 Ruspolitisk råd 26.02.2015 15/3 Eldrerådet 02.03.2015 15/4 Komitè for levekår 03.03.2015 Bystyret 26.03.2015 God oversikt - en forutsetning for god folkehelse Forslag til innstilling Bystyret delegerer til rådmannen å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, jfr. folkehelseloven § 5. Denne oversikten legges fram for bystyret 1 gang pr. år som melding, og som en del av planstrategien hvert 4. år (jfr. plan – og bygningsloven). Sammendrag Folkehelseloven inneholder lovkrav om at kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som en «dag til dag» løpende oversikt, og at påvirkningsfaktorer og utfordringsbilde for folkehelse skal danne grunnlag for planstrategier som skal vedtas av bystyret i tråd med plan – og bygningsloven. Fylkesmannen i Nordland foretok tilsyn av kommunens løpende oversiktsarbeid i slutten av november 2014. Det ble ikke påvist avvik, men saken inneholder gode råd og veiledning som ble gitt i denne forbindelse (mandat for oversiktsgruppa). Saksopplysninger Forankring/lovhjemmel: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen er hjemlet i folkehelseloven § 5. God oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å synliggjøre og beskrive de folkehelseutfordringer kommunen står ovenfor. Loven sier at denne oversiktsinformasjonen skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. Kunnskap fra kommunale helse – og omsorgstjenester. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse (påvirkningsfaktorer). Side39 Oversikten er nødvendig for å kunne ivareta oppgaver etter folkehelseloven §§ 1,4,6,7,9 og 28. Kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal tjene to hovedformål: 1. Oversikten skal være grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves «fra dag til dag», dvs. løpende oversiktsarbeid. Løpende oversiktsarbeid er nødvendig for å fange opp ny vesentlig informasjon om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. 2. Oversikten skal utgjøre grunnlaget for beslutningene i forbindelse med langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet, knyttet opp mot prosessene i plan – og bygningsloven. Oversiktsarbeidet skal følge planlovgivningens fireårsintervaller, og inngå som grunnlag for kommunens planstrategi. I Bodø kommunes samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeidet har kommunen forpliktet seg til å ha avklart organisering av oversiktsarbeidet i løpet av høsten 2014, på lik linje med alle andre kommuner med folkehelseavtale (43 kommuner i Nordland). På bakgrunn av dette ble «oversiktsgruppa» nedsatt av rådmannens ledergruppe SLM i oktober/november 2014. Gruppa har representanter fra alle avdelinger i kommunen. Tilsyn fra Fylkesmannen i Nordland: Fylkesmannen i Nordland foretok tilsyn med oversiktsarbeidet den 20. og 21. november 2014. Tilsynet var en del av det første landsomfattende tilsynet med kommunens folkehelsearbeid som fylkesmennene gjennomførte høsten 2014 etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Tema for tilsynet var kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne. Fylkesmennene fikk i tillegg i oppdrag å foreta ei kartlegging av det løpende oversiktsarbeidet i kommuner der det ble påvist at arbeidet var kommet i gang, og ut fra denne kartlegginga gi kommunen ei veiledende vurdering av status for arbeidet. Fylkesmannen har undersøkt: Om arbeidet hadde tilstrekkelig forankring i kommunens ledelse Om det var avklart hvilke forhold det løpende ville være behov for å innhente oppdaterte opplysninger om Om det var lagt til rette få kunne benytte aktuelle sentrale og lokale kunnskapskilder Om det var lagt opp til at arbeidet med å innhente, gjennomgå og vurdere opplysninger hadde tverrsektoriell innretning Om oppgavefordelinga var avklart og gjort kjent for involverte enheter/sektorer Om det var sørget for at medarbeiderne hadde tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter til å utføre oppgavene sine, herunder om kommunen hadde sørget for å ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse Om kommunens ledelse fulgte med på at det løpende oversiktsarbeidet var kommet i gang og at det pågikk aktiviteter på området. Fylkesmannen konkluderer med at det ikke er påvist avvik. Videre sies det at folkehelseperspektivet er godt ivaretatt i den gjennomførte prosessen med kommuneplanens strategiske samfunnsdel og innholdet i planen og de utfordringer det pekes på, er godt kjent på alle nivå i og deler av organisasjonen. Fylkesmannen vurderer at Bodø kommune er helt i startfasen av det systematiske arbeidet med den løpende oversikten. Videre sies det: «Bodø kommune bør tydeliggjøre hva som er de identifiserte helseutfordringer i kommunen, hvilke forhold det er beslutta å følge med på og at det sikres sammenheng mellom identifiserte helseutfordringer og forhold å følge med på. Videre bør kommunen beskrive arbeidsfordeling i den etablerte arbeidsgruppa, spesielt bør det dokumenteres hvem som har ansvaret for å vurdere hvilke kilder som skal anvendes, hvem som gjør den faglige vurderingen av kildene og hvem som vurderer om kildetilfang og faglige vurderinger er tilstrekkelig omfattende.» Side40 Vurderinger Den etablerte oversiktsgruppa skal ha et mandat som imøtekommer fylkesmannens vurderinger og kommentarer i ovennevnte tilsynsrapport. Oversiktsgruppas mandat blir dermed slik: Mandat: Oversiktsgruppa skal følge med helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Med dette menes oversikt over helse på befolkningsnivå og de positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til befolkningen og grupper i Bodø kommune. Påvirkningsfaktorene består av kjente forhold som virker inn på helsen. Påvirkningsfaktorene omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer, og risikofaktorer. Hver avdeling skal være representert med 1 representant som har som oppgave å koordinere og framskaffe opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer innenfor avdelingens ansvarsområde, i tillegg til dette skal gruppen inneha samfunnsmedisinsk kompetanse. Det løpende oversiktsarbeidet skal utøves som en del av kommunens ordinære virksomhet og relateres til kommunens styringssystem. Folkehelsekoordinator koordinerer og leder gruppens arbeid. Oversiktsgruppa skal: Avklare hva kommunen bør ha oversikt over. Avklare hvilke kilder som finnes, også skjønnsmessige vurderinger. Skal være en kunnskapsformidler og ha et bilde av hovedtrekk ved helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Og ha særlig fokus på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsgruppa har fullmakt til å innkalle og intervjue virksomhetsledere og andre medarbeidere etter behov. Virksomhetslederne skal sikre at ettersport informasjon og materiale gjøres tilgjengelig for gruppen. Innhente opplysninger fra Helse – og miljøtilsyn Salten om relevante data når det gjelder miljørettet helsevern. Oversiktsgruppa skal beskrive arbeidsfordelingen, og det skal dokumenteres skriftlig hvem som har ansvaret for å vurdere hvilke kilder som skal anvendes, hvem som gjør den faglige vurderingen av kildene og hvem som vurderer om kildetilfang og faglige vurderinger er tilstrekkelig omfattende. Utarbeide en oversikt (melding) til bystyret om helsetilstand og påvirkningsfaktorer 1 gang i året, første gang i 2015 (løpende oversiktsarbeid). Hvert 4. år innarbeides denne oversikten i planstrategien, jfr. lovkrav i plan – og bygningsloven § 10-1. Oversiktsgruppa rapporterer til rådmannens strategiske lederteam (SLM). Konklusjon og anbefaling Gjeldende delegasjonsreglement inneholder ikke bestemmelser i forbindelse med folkehelseloven (ikrafttredelse 1.1.12). Bystyret bør derfor delegere til rådmannen å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Bystyret vil bli forelagt oversikten som melding en gang i året, og som en del av planstrategien hvert 4. år. Side41 Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Saksbehandler: Tom Solli Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Fylkesmannen i Nordland - tilsyn folkehelse Utrykte vedlegg: Ingen Side42 ft Fylkesmannen / c//$7: -C /'_'__7. i NORDLAND Bodø -tfttaftlztø/...eøw kommune Postboks e-post: 319 8001 Bodø m; Saksb.: Hege Meldal [email protected] Tlf: 75531518 Vàr ref: 2014/5978 Deres ref: Vàr dato: 19.01.2015 Deres dato: 19.01.2015 Arkivkode: 732.1 Endelig Vedlagt rapport endelig - tilsyn med folkehelse rapport fra tilsyn med folkehelse - Bodø kommune i Bodø kommune høsten 2014. Ettersom det ikke ble påvist avvik, avsluttes tilsynet med dette. Med hilsen I _ ,/ ,/ 4/w/fl>5[6")ézv J -Petter Lea(e.f.) //M/{V t LL /d f lkeslege HUS Moloveien 10, 8002 HelseBodø Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 'HK t! Hege M 'ldal seniorrådgiver Dette brevet er godkjent STATENS /. åtti' «.4 f' 1' f ' 75 52 09 77 elektronisk. og omsorgsavdelinga Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 49 36 Side43 [email protected] www.fylkesmannen.no/nordland Fylkesmannen i Nordland Endelig rapport fra tilsyn med kommunens arbeid oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer folkehelseloven i Bodø Kommunens adresse: med løpende etter kommune PB 319, 8001 Bodø Tidsrom for tilsynet: 23. september - 19. januar Kontaktperson i kommunen: folkehelsekoordinator 2015 Tom Solli Sammendrag Fylkesmannen i Nordland gjennomførte 23. september - 19. januar 2015 tilsyn med Bodø kommune. Tilsynet var en del av det første landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid som fylkesmennene gjennomfører høsten 2014 etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Tema for tilsymet var kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningas helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne. Målsettinga for tilsynet var å påse at kommuner som ikke hadde satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kommer i gang med dette. Fylkesmennene fikk tillegg i oppdrag å foreta ei kartlegging av det løpende oversiktsarbeidet kommuner der det ble påvist at arbeidet var kommet i gang, og ut fra denne kartlegginga gi kommunen ei veiledende vurdering av status for arbeidet. Fylkesmannens Fylkesmannens konklusjon ved tilsynet: Det ble ikke påvist avvik. Hovedpunkter samla vurdering av status for det løpende oversiktsarbeidet: fra 0 0 kommunen er helt i starten på arbeidet med det løpende oversiktsdokumentet arbeidet har god forankring i politisk og administrativ ledelse og det tverrsektorielle perspektivet er ivaretatt 0 kommunen 0 ansvars- og oppgavefordeling i arbeidsgruppa for det løpende oversiktsarbeidet bør tydeliggjøres, spesielt i forhold til vurdering av kildetilfang og faglige vurderinger av kildene 0 sammenhengen sikres mellom Bodø 19. januar 2015 Hege Meldal revisjonsleder har tilgang til eller har utarbeida identifiserte mange grunnlagsdokumenter helseutfordringer Solveig Johnsen revisor Hovet l Side44 og forhold (kilder) å følge med på må Egil Johansen revisor i lnnhold Sammendrag ........................................................................................................... ..1 ....................................................................................................... ..3 1. lnnledning 2. Beskrivelse 3. Gjennomføring 4. Hva tilsynet 5. Fylkesmannens 6. Fylkesmannenens løpende Regelverk av kommunen ............................................................................. ..3 av tilsynet .............................................................................. ..4 omfattet ...................................................................................... konklusjon kartlegging oversiktsarbeid og vurdering av status ................................. ved tilsynet ................................................................................ ......................................................................................... ..................................................................................... 2 Side45 ..5 for kommunens ........................................................................................................ Dokumentunderlag Deltakere ved Iovlighetskontrollen ..4 ..5 ..6 ..6 ..8 1. lnnledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn 23. september - 19. januar 2015 med Bodø kommune. Tilsynet inngikk i det landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid som fylkesmennene gjennom fører høsten 2014 etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Tema for tilsynet var kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningas helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne. Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av §§ 4-9 og §§ 27-30 i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Fylkesmannens tilsynsansvar og myndighet følger av folkehelseloven § 31, jf. kommuneloven § IOA. Dette første landsomfattende innretning: 1. tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid har følgende 2. Lovlighetskontroll Fylkesmannen undersøker om kommunen har kommet i gang med et løpende oversiktsarbeid. Der fylkesmannen konkluderer med avvik, følges kommunen opp til forholdene er rettet. Veiledende vurdering av kommunens løpende oversiktsarbeid: I kommuner der fylkesmannen konkluderer med at et løpende oversiktsarbeid har kommet i gang, foretas ei kartlegging av dette arbeidet. Fylkesmannen gir kommunen tilbakemelding i form av veiledende vurdering av status. Kommunene står fritt i forhold til om og i hvilken grad de følger opp denne vurderinga. 2. Beskrivelse av kommunen Bodø kommune hadde l.januar 49 731 innbyggere og har hatt jevn økning i folketall gjennom mange år. Kommunen er fylkeshovedstad, regionsenter og trafikknutepunkt med mange arbeidsplasser innen offentlig sektor, men også et allsidig næringsliv. Bosettinga er konsentrert til Bodø-halvøya, men med flere spredte grender i omlandet. Kommunen er organisert i tre driftsavdelinger: oppvekst- og kultur, helse- og omsorg og teknisk avdeling. Sentraladministrasjonen og rådmannens stab er organisert direkte under rådmannen. Samfunnskontoret er en del av sentraladministrasjonen, og folkehelsekoordinator (100 % stilling) og plankoordinator arbeider begge ved sam funnskontoret. Bodø kommune har samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommunen om folkehelsearbeid. Kommunen har fire kommuneoverleger, der den ene har 20 % stilling satt av til miljørettet helsevern, folkehelsearbeid og tilhørende administrasjon. Kommuneoverlegene er administrativt plassert i helse- og omsorgsavdelinga. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTiS) utfører tilsyn og tjenester for kommunene i henhold til folkehelseloven kap. 3, og det er delegert vedtaksmyndighet fra kommunen til HMTiS. Helsesøstertjenestene ligger i oppvekst- og kulturavdelinga. Kommuneplan 2014 - 2026: Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 ble vedtatt av kommunestyret 13. februar 2014. Ansvaret for å utarbeide planen var lagt til folkehelsekoordinator ved samfunnskontoret. 3 Side46 Folkehelseprofilene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt 2012- 2014 viser at Bodø kommune i stor grad ligger på landsgj ennomsnittet for mange helseindikatorer, men har et høyere frafall fra videregående skole, flere som mobbes i ungdomsskolen og flere barn av enslige forsørgere. 3. Gjennomføring Varsel om tilsyn Gjennomgang Formøtet ble sendt ut 8. april 2014. av aktuell informasjon ble holdt 23. september Åpningsmøtet Intervjuer 13 personer forut for tilsynsbesøket: se kapittel 8. 2014. ble holdt 20. november 2014. ble intervjuet. Gjennomgang Sluttmøte av tilsynet av dokumentasjon ble holdt 4. Hva tilsynet under dato 21. november tilsynsbesøket: se oversikt i kapittel 8. 2014. omfattet Tilsynet omfattet kommunens arbeid med løpende de positive og negative faktorene som kan påvirke forskrift om oversikt over folkehelsen §§ 3 og 4). oversikt over befolkningas helsetilstand og denne (folkehelseloven §§ 5, 30, jf. 27, Bakgrunn for valget av løpende oversiktsarbeid som tilsynstema Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er ei nødvendig forutsetning for at kommunene skal ha et kunnskapsbaserte grunnlag for planlegging og tiltak på folkehelseområdet. Kravet til kommunen om å ha slik oversikt var derfor et naturlig temaval g for det første landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid. Kommunene skal både ha løpende oversikt og hvert fjerde år (neste gang innen høsten 2016) ha utarbeidet et samlet oversiktsdokument som del av grunnlaget for sin planstrategi. Tilsyn med kommunens folkehelsearbeid skal være tilpasset kommunenes fireårige plansyklus. Siden det landsomfattende tilsynet skulle foregå høsten 2014, ble det rettet mot kommunenes løpende oversiktsarbeid. Lovlighetskontrollen ved tilsynet Tilsynet hadde som målsetting å påse at kommuner som ikke hadde satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kom i gang med dette. Å ha kommet i gang innebærer at kommunen gjennom sin internkontroll har lagt til rette for at det løpende oversiktsarbeidet kan gjennomføres slik folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen legger opp til, og at det er aktivitet på området. Det ble herunder 0 undersøkt om arbeidet hadde tilstrekkelig forankring i kommunens 4 Side47 ledelse 0 om det var avklart hvilke forhold oppdaterte opplysninger om det løpende ville være behov for å innhente 0 om det var lagt til rette for å kunne benytte 0 om det var lagt opp til at arbeidet med å innhente, opplysningene hadde tverrsektoriell innretning 0 om oppgavefordelinga 0 om det var sørget for at medarbeideme hadde tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre oppgavene sine, herunder om kommunen hadde sørget for å ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse 0 om kommunens ledelse fulgte med på at det løpende gang og at det pågikk aktiviteter på området aktuelle sentrale og lokale kunnskapskilder gjennomgå og vurdere var avklart og gjort kjent for involverte enheter/sektorer oversiktsarbeidet var kommet i Kartlegging og veiledende vurdering av det løpende oversiktsarbeidet l tillegg til selve Iovlighetskontrollen, hadde det landsomfattende tilsynet som målsetting å bidra til at kommuner som allerede hadde startet opp et løpende oversiktsarbeid, videreutviklet dette. Med utgangspunkt i de aktuelle lovkravene foretok fylkesmannen i disse kommunene ei kartlegging av kommunens løpende oversiktsarbeid. Kartlegginga var grunnlag for en tilbakemelding til kommunen i form av veiledende vurdering av status for kommunens løpende oversiktsarbeid. Folkehelseloven og forskrift om oversikt om oversikt over folkehelsen overlater i stor utstrekning til kommunen selv å vurdere, ut fra lokale forhold og prioriteringer, hva som er nødvendig innhold og omfang av opplysninger og vurderin ger i kommunens løpende oversikt. Aktuelle forhold som inngikk i fylkesmannens kartlegging og vurdering (ikke uttømmende): 0 kommunens tilrettelegging/styring 0 hvilke forhold kommunen hadde besluttet å følge med på sammenholdt kommunens identifiserte folkehelseutfordringer 0 om kommunen hadde tatt stilling til hvilke opplysninger som skulle innhentes hvilke kilder og i hvilken utstrekning opplysningene ble hentet inn 0 0 i hvilket omfang i hvilket omfang 5. Fylkesmannens med fra det foregikk faglige vurderinger av innhentede opplysninger det forelå skriftlig dokumentasjon av opplysninger og vurderinger konklusjon ved Iovlighetskontrollen Det ble ikke påvist avvik. 6. Fylkesmannenens kartlegging og vurdering kommunens løpende oversiktsarbeid av status for Folkehelseperspektivet er godt ivaretatt i den gjennomførte prosessen med kommuneplanens strategiske samfunnsdel og innholdet i planen og de utfordringer det pekes på, er god kjent på alle nivå i og deler av organisasjonen. Styringsgruppe for folkehelse består av politikere og kommunens administrative ledelse og folkehelsearbeidet har slik god forankring i både politisk og administrativ ledelse. I tillegg orienteres andre nivå av organisasjonen om folkehelsearbeid gjennom saksbehandlemes deltakelse i det tverrfaglige folkehelse- og miljøforumet. 5 Side48 Det er nylig etablert en tverrsektoriell gruppe som skal arbeide med oversiktsdokumentet det løpende oversiktsarbeidet. Opprettelsen av denne gruppa er forankra på kommunaldirektømivå. Gruppa er bredt sammensatt slik at kravet til samfunnsmedisinsk kompetanse og tverrsektoriell innretning er ivaretatt, samt at intem kommunal kunnskap helseutfordrin ger demied er tilgjengelig. og om Denne arbeidsgruppen har foreløpig ikke fått noe mandat, og rapporteringsrutiner oppover i linja er ikke avklart. Fylkesmannen fikk muntlig informasjon om hvordan arbeidet i gruppa skal gjennomføres og at gruppa er ansvarlig for oversiktsdokumentet og det løpende oversiktsarbeidet, herunder å avklare hvilke forhold det løpende vil være behov for å innhente oppdaterte opplysninger om, vurdere kildetilfang og gjennomgå og vurdere innhenta informasjon. Kommunen har tilgang til eller har utarbeida mange solide dokumenter og rapporter som beskriver status og utfordringer på ulike områder, bl.a. levekår for bam og unge, boligpolitisk handlingsplan, læringsmiljø (trivsel og mobbing), hverdagsrehabilitering, rusmiddelpoltisk plan og Ung i Nordland 2013. Statusmelding (planstrategi 2012-2016) som lå til grunn for kommuneplanens strategiske samfunnsdel, peker på utfordringer for Bodø-samfunnet framover. Kommunen har bedt om en egen rapport med analyser for Bodø fra Nordlandsforskning, basert på deres rapport Levekår i Nordland 2014. Fylkesmannen vurderer at Bodø kommune er helt i startfasen av det systematiske arbeidet med den løpende oversikten. Bodø kommune bør tydeliggjøre hva som er de identifiserte helseutfordringene i kommunen, hvilke forhold det er beslutta å følge med på og at det sikres sammenheng mellom identifiserte helseutfordringene og forhold å følge med på. Videre bør kommunen beskrive arbeidsfordeling i den etablerte arbeidsgruppa, spesielt bør det dokumenteres skriftlig hvem som har ansvaret for å vurdere hvilke kilder som skal anvendes, hvem som gjør den faglige vurderinga av kildene og hvem som vurderer om kildetilfang og faglige vurderinger er tilstrekkelig omfattende. 7. Regelverk Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (http://lovdata.no/dokument/NL/lov/201 Forskrift 28. juni 2012 nr. 692 om oversikt (http:// lovdata.no/dokument/ (folkehelseloven) 1-06-24-29) SF/ forskrift/20 over folkehelsen 1 2-06-28-692) 8. Dokumentunderlag Dokumentasjon mottatt i forkant av tilsynet: 0 delegasjonsreglement 0 0 organisasjonsskart årsbudsjett 2014 0 økonomiplan 0 møteprotokoll 0 0 planstrategi og statusmelding, vedtatt planstrategi 2012-2016 2014- 2017 fra bystyrets behandling av økonomiplan 18. januar 2012 6 Side49 desember 2013 vedtatt planprogram, 21. mars 2913 vedtatt kommuneplanens protokoll strategiske fra bystyrets behandling samfunnsdel, av strategisk dokumenter vedr. kommuneplanens saksframlegg og vedtak i bystyret 13. februar 2014 samfunnsdel, 13. januar arealdel (planbeskrivelse, 19. juni 2014) 2014 planbestemmelser og trafikksikkerhetsplan sammensetning møtereferat av styringsgruppe folkehelse- og miljøforum, søknad om skjønnsmidler: familiesenter: Levekår innhold innsats, og organisering, korte aktivitetsplaner 2014 for bam og unge, udatert udatert om kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet til bystyret, og føringer for til komiteen for levekår, 2012 og 2013 fylkeskommune, prosjektmandat kommuneoverlege, 2012: oversikt orientering udatert, og revidert avtale, udatert helhetlig styringssystem: 25. juni 2014 møtereferat 2013 og 26. september til levekår status og framdrift, med Nordland saksframlegg 24. april 2008 udatert Vårres unga - vårres framtid: 26. janaur 2012 samarbeidsavtale jf. bystyrevedtak 25. november fra oppvekstplan for bam og unge: Utredning kommunal februar for folkehelse, for utvikling ledende helsesøster og innføring, formannsskapsak, og folkehelsekoordinator, 3. over helsetilstanden notat fra folkehelsekoordinator utarbeida i forbindelse med tilsynet: oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer, intemt dokument, 23. juni 2014 boligpolitisk handlingsplan interkommunal mandat 2014-2017 legevaktfonnidling fiivillighetsplan evaluering av SFO læringsmiljø, herunder perspektivmelding over og nødnett SLM trivsel og mobbing 2015-2024 ulike dokumenter ang. skoler og bamehager (status bamehagesektoren, ressursbruk i grunnskolen 2012-2013, tilstand og ressursbruk i skolene tilstand og 2012-2013) møtereferat 2014 fra styringsgruppe hverdagsrehabilitering, møtereferat plan samarbeid fra helsesøstertjenesten: organisasjonskart årsrapport statusrapport helsevem: Virksomhetsplan og vg. skoler 2013 og 2014 styrer bamehage prosedyrer og rektor og rutiner i forbindelse 6. november og organisering fra folkehelsekoordinator av oppgaver, og byplansjef for kommuneoverleger, om opprettelse kvalitetsstyring stillingsbeskrivelse, skolehelsetjenesten og stillingsbeskrivelse kvalitetshåndbok e-poster miljørettet kommunaldirektører dokumenter som beskriver reguleringsplansaker dokumenter og 25. september 15. mai 2014 lederavtale, fra helsesøster lederavtale 31. januar SLM 3. mars 2014 rusmiddelpolitisk interkommunalt 2012 lederavtale folkehelse, med plan- og 2006 av samfunnskontoret, Tom Solli september 7 Side50 - november fra 2012 2014 2. juli Dokumenter 0 mottatt i forbindelse med tilsynet: brosjyre: enkel trening i skoletiden Ung i Nordland 2013, NF-rapport nr 3/2014 referat fra møte 9 i prosjektgnlppen møtereferat styringsgruppen høringsuttalelse forskrift 0 legemeldt 0 prosjektforslag kommune 0 plan for legetjenesten 9. Deltakere sykefravær «Bam med særlige behov» for folkehelse om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bodø, 3. kvartal fra Nordlandsforskning: Levekår i Nordland 2014 - analyser for Bodø 2007-2016 ved tilsynet I tabellen under er det gitt en oversikt hvilke personer som ble intervjuet. over deltakerne /stilling på åpningsmøte Åpningsmøte og sluttmøte, Intervju og over Sluttmøte Navn Funksjon Ingunn Lie Mosti ::nn;?:;l::\l/:iiig1E;1I:tg:r’ helse- og x x x Inger Øvereng ledende x x x Stian Wik Rasmussen helseleder x x x Berit W. Kure Styrer, Aspåsen x x x Tom Solli folkehelsekoordinator x x x Ame kommunaldirektør, Øvsthus oppvekst. avdeling Annelise byplansjef Asgeir J ordbru plankoordinator Kjetil Christiansen saksbehandler, Geir Nestby Anne Finvik Gunnar Kristian Sveen bamehage _ x og kulturavdelinga Kommunaldirektør, Knut Hernes Bolland helsesøster teknisk x x x x x byplan x x rektor, Bankgata ungdomsskole x x 1s11:1)Sl:?1Q:ts:rt3enesten vg. skole . analysesjef X x Fra Fylkesmannen i Nordland deltok: seniorrådgiver seniorrådgiver Egil Johansen (revisor) og seniorrådgiver 8 Side51 x Solveig Johnsen Hovet (revisor), Hege Meldal (revisjonsleder) Saksframlegg Dato Løpenr 17.02.2015 12720/2015 Arkivsaksnr Arkiv 2015/212 223 Kulturkontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 15/21 Formannskapet 04.03.2015 15/5 Komitè for levekår 03.03.2015 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Forslag til vedtak 1. 2. 3. 4. 5. Kjerringøy Land Art Biennale 2015 innvilges et tilskudd på kr 30 000.-. Bynatt 2015 innvilges et tilskudd på kr. 20 000.Lunsjkonserter på Tusenhjemmet innvilges et tilskudd på kr 15 000.-. Waterloo re-enactement innvilges et tilskudd på kr. 10 000.-. FIRST Scandinavia sin søknad om støtte til Kick-off møte Newton International i Bodø får avslag fra tilskuddsordningen til kulturelle prosjekt og arrangement. 6. Ida Fiva Bech sin søknad om økonomisk støtte til foto workshop får avslag. 7. Organisasjonen Gjenreis Kystnorge sin søknad om støtte får avslag. 8. Naturvernforbundet sin søknad om økonomisk støtte til seminaret Levende fjord – Levende kyst får avslag. Sammendrag Søknader om økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement skal framlegges formannskapet med administrativ innstilling når søkesummen overskrider kr 10 000. Søknader under kr 10 000 behandles administrativt fra samme konto. Det er mottatt 8 søknader om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne saken, totalt kr 300 000. Det anbefales en tildeling på kr 75 000. Saksopplysninger I denne saken behandles 8 søknader om støtte til kulturelle prosjekt og arrangement. Ordningen har løpende søknadsfrist, og er kunngjort på kommunens hjemmesider. Søknadene er behandlet etter retningslinjer for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Bodø kommunes tilskuddsordninger har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: 1. Driftsstøtte/aktivitetsstøtte til sosiale og kulturelle formål Lag og foreninger kan søke om årlig driftstilskudd, med søknadsfrist 1.mai. Side52 2. Støtte til kulturelle prosjekt og arrangement For å stimulere til økt aktivitet, kan Bodø kommune gi prosjektstøtte til enkeltarrangement. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Prosjektenes form og profil er i hvert enkelt tilfelle avgjørende for støtte. Alle lag og foreninger hjemmehørende i Bodø er i utgangspunktet støtteberettiget. Profesjonelle kunst- og kulturaktører hjemmehørende i Bodø kan søke støtte til utstillinger, konserter, forestillinger eller produksjoner med visningssted i Bodø kommune. Søknad sendes med prosjektbeskrivelse og -budsjett. Inntil 20 % av årlig tilskuddsramme prioriteres til prosjekt som er avhengig av basisfinansiering for å søke om og utløse eksterne tilskudd. Disse behandles en gang i året. Søknadsfrist: 1.juni. Søkere i denne kategorien er ofte profesjonelle kulturarrangører med betydelige prosjektbudsjett. Tilskuddsordningen er i utgangspunktet et virkemiddel for å stimulere til aktivitet og produksjon i regi av frivillige lag og foreninger, der barn og unge har hovedprioritet. Det er satt av kr 1 000 000 for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Kr 1 000 000 er øremerket driftsstøtte til kulturelle og sosiale formål. Hittil i år er det tildelt kr 20 000 fra ordningen. Det er mottatt søknader på til sammen kr 270 000 i denne saken, som anbefales en tildeling på kr 75 000. Søknader under kr 10 000 behandles administrativt fra samme konto 14700.2500. Vurderinger 1. Søknad om støtte til Kjerringøy Land Art Biennale 2015 Kjerringøy Land Art Biennale 2015 søker om støtte på kr 50 000. Dette er en internasjonal stedsspesifikk og tverrkunstnerisk biennale med nasjonale og internasjonale aktører innenfor blant annet land art, performance skulptur og foto. Det skal produseres 12 prosjekter og det settes opp en kuratert utstilling i Bodø kunstforening. Prosjektet er profesjonelt fundert med høye kunstfaglige ambisjoner og målsetting. Det søkes om grunnleggende prosjektstøtte for praktisk tilrettelegging og gjennomføring. Prosjektet har et budsjett på kr 678 000.-. Det har blitt innvilget ekstern støtte på kr 98 000, og det søkes ytterligere andre offentlige og private tilskuddsordninger. Administrasjonen anbefaler, under forutsetning av at prosjektet gjennomføres som omsøkt, at Kjerringøy Land Art Biennale 2015 innvilges et tilskudd på kr 30 000.-. 2. Søknad om støtte til Bynatt Den Norske kirke i Bodø og Nordland krets av KFUK-KFUM søker om kr 20 000.- i støtte til Bynatta, en årlig storsatsning for ungdom fra 15-20 år. Dette rusfrie arrangementet inneholder en rekke fritidsaktiviteter i Nordlandshallen og årets tema er «God nok». Cirka 700 unge deltok i 2014. Administrasjonen anbefaler en tildeling til Bynatt 2015 på kr. 20 000.-. 3. Søknad om støtte til lunsjkonserter 2015 Tusenhjemmet Bodø AS søker om kr 30 000 til lunsjkonserter i 2015. Konsertene skal gjennomføres i kultursalen på Tusenhjemmet, og primær målgruppe er kommunens pensjonister. Administrasjonen anbefaler en tildeling til lunsjkonsertene på kr 15 000. 4. Søknad om støtte til Waterloo re-enactment Nyholmen Skandses Compagnie (NSC) søker om kr 20 000 til å delta i rekonstruksjonen av slaget ved Waterloo. I juni 2015 markeres 200 årsjubileet i Belgia, og NSC ønsker å delta i markeringen for «å gjenskape slaget med deltakelse av 7000 soldater i historiske uniformer, mer enn 300 hester og over 100 kanoner». I følge retningslinjene for tilskudd til prosjekt og arrangement, ytes det ikke økonomisk støtte til reiser. For å stimulere et aktivt miljø som stiller opp for Bodø ved en rekke anledninger, basert på dugnad og frivillig innsats, foreslår Side53 administrasjonen at søknaden innvilges et tilskudd øremerket materiell NSC vil ha nytte av kommende år, opp mot byjubileet i 2016. Det anbefales en tildeling på kr 10 000.-. 5. Søknad om støtte til Kick-off møte Newton International i Bodø FIRST Scandinavia søker om kr 50 000 til Kick-off møte Newton International i Bodø, 9.11.februar 2015. Den bakenforliggende ideen er å invitere representanter fra 12 land samt andre relevante aktører til å delta i et tre-dagers møte, blant annet for å diskutere og definere Newton Internasjonal, presentere Newton-konseptet, besøke to Newton-rom, bygge nettverk, definere en internasjonal prosjektgruppe, bygge nettverk med mere. Administrasjonen anerkjenner det solide fundamentet som er lagt av FIRST Scandinavia og Newton konseptet. Det nye internasjonale utviklingsprosjektet er et positivt initiativ. Newton-konseptet er viktig for den nasjonale og lokale satsingen på realfagene, og er et viktig og sentralt bidrag med komplette og systematiske undervisningsopplegg i Bodø-skolene. Initiativet og ideen om et kickoff-møte er prisverdig. Dette understøtter FIRST Scandinavia og Newtonkonseptet sin betydning og ambisjon om å utvikle organisasjonen internasjonalt. Slik administrasjonen tolker retningslinjene for økonomisk støtte til prosjekt og arrangement, faller søknaden utenfor. Søknader om støtte til prosjekt og arrangement er i hovedsak relatert til kulturaktiviteter for barn og ungdom, mens søknaden fra FIRST Scandinavia og Newton konseptet er knyttet til opplæringstiltak. Av den grunn anbefaler administrasjonen å avslå søknaden søknad om støtte til Kick-off møte Newton International. 6. Søknad om støtte til foto workshop Ida Fiva Bech søker om kr 30 000 i økonomisk støtte til fotokurs for ungdom fra 14 til 18 år. Hovedmålet er at deltakeren skal få utfolde seg kreativt og å lære hvordan fotografering kan bidra til dette. Fiva Bech har selv deltatt på foto workshops med profesjonelle fotografer, og har en ambisjon om å avslutte workshopen med en utstilling. Budsjettet på kr 70 000 forutsetter at Bodø kommune er behjelpelig med å finne egnet lokale. Utover det beregnes kr 50 000 i lønn, samt kr 20 000 til teknisk utstyr som prosjektor og kamera. Administrasjonen anbefaler at Bodø kommune bidrar til prosjektet ved å være behjelpelig med å finne egnede lokaler som kan stilles til rådighet vederlagsfritt, etter nærmere avtale med eksempelvis Bratten aktivitetspark, kulturhuset Gimle, Hunstad kultursenter eller Stormen bibliotek. Administrasjonen anbefaler at Ida Fiva Bech sin søknad om økonomisk støtte til foto workshop får avslag. 7. Søknad om støtte til Gjenreis Kystnorge Organisasjonen Gjenreis Kystnorge søker om kr 20 000 i økonomisk støtte til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgsloven, og for å arbeide for at trålernes leveringsplikt og fiskeindustriens bearbeidingsplikt gjeninnføres. Formålet faller utenfor retningslinjene for økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement, og administrasjonen anbefaler avslag på søknaden. 8. Søknad om støtte til seminaret Levende fjord – Levende kyst Naturvernforbundet søker om kr 50 000 i støtte til gjennomføring av seminaret «Levende fjord – Levende kyst», som arrangeres i samarbeid med Hardangerfjordseminaret. De ønsker å etablere en årlig møteplass som skal ambulere mellom de tre nordligste fylkene. Formålet er informasjons- og kunnskapsdeling om forvaltning av vassdrag-, fjord- og kystområder. Formålet faller utenfor retningslinjene for økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement, og administrasjonen anbefaler avslag på søknaden. Side54 Konklusjon og anbefaling Det er mottatt 8 søknader på kr 275 000 i denne saken, og det anbefales tildelt kr 75 000. Retningslinjene for tildeling av tilskudd til prosjekt og arrangement er førende for administrasjonens forslag til vedtak. Administrasjonen anbefaler vedtak fattet som foreslått. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Trykte vedlegg: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Kjerringøy Land Art Biennale 2015 / K-Lab Søknad 2015 Søknad om tilskudd - ByNatt i Bodø i Bodø Spektrum fredag 30.01.15 Søknad om tilskudd - Lunsjkonserter Waterloo re-enactment Søknad om støtte - workshop - foto Ny arena for kunnskapsutveksling om kystforvaltning - søknad om tilskudd Søknad om tilskudd - Gjenreis Kystnorge Søknad om støtte - Kick-off møte Newton International Side55 Den 5 Kjerringøy Land Biennale 2015 ! !""#$%&'( !")$*+,-.$"( /01",&( 23&-.455( 26$7*,)64*( 89( 26%&4*( :5-56%%6"7-,95,%4( ( Arbeide: Ida Van der Lee, "How to get angy with nature in order to ceeate art", 2009, Foto: Ane Øverås ( ( ( Side56 ( ;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@AB( ( C4%(AD(?EFBGHFHGABD(C4"(BD(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4D(C45(4*(4"( 6"54*",-.$",%I(-54&-J4-6)611($7(594**13"-5"4*6-1(A@(&,74*-(K64"",%4()$*(J*$)4-.$"4%%4( ;3"-5"4*4D(:5094*"4(+054-(6(13"-5"4*6-1()4%%4-1,J(6(,*K46&4(6($7(+4&(354%3114"&4(",53*(-$+( +,54*6,%4($7(-54&D(>9-%3554-(+4&(:5-56%%6"7-LJ"6"7($7(9,"&*6"7(+4&(J*4-4"5,-.$"(,9( 13"-594*14"4(JL(-54&45D( ( C4%(?D(A?D@MG?@D@HGABD(N"(;3*,54*5(:5-56%%6"7(6(2$&0(;3"-5)$*4"6"7I( G:5-56%%6"7I(A@(L*-(.3K6%43+(,9(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(O()$*1$*545(#4*4554*(56%(;G=,KPI(( 4"(Q45*$-J41569(35-56%%6"7(6(R*$-.415*$++45D(( !(S2356114"SI(L*45-(#$94&35-56%%6"7I(7.$*5($+(56%(45(*41%,+4K<*LI(+4&()6%+4*(,9(13"-5"4*"4-( 6"54"-.$"4*(94&(13"-594*14"4(96-5(JL(-1.4*+4*I(354"(,5(96(-4*(13"-54"I()$*(L(%$114(J3K%613+( 56%(;.4**6"70<D( ( T$*+6&%6"7(4*(4"(6"547*4*5(&4%(,9(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4D(;3"-5"4*4(+054*(J3K%613+(6( )$*+(,9(4"(13"-59,"&*6"7(-6-54(&,7(,9(K64"",%4"(&4*(13"-5"4*"4()$*54%%4*($+(-6"4(94*1D( !(2$&0(;3"-5)$*4"6"7(,**,"74*4-(4"(*45*$-J41569(35-56%%6"7(+4&(&$13+4"5,-.$"(,9(541-5($7( )$5$()*,(&4(U(56&%674*4(K64"",%4*D(!(35-56%%6"7-%$1,%45(35(+$5(7L7,54"I(-4"5*,%5(6(2$&0(-4"5*3+I( J%,"%4774-(4"(6"54*94"-.$"(6()$*+(,9(45(*46-4K<*L(6(35-56%%6"7-*$++45()$*(L*45-( K64"",%4&4%5,74*4D( Q46-4K<*L45(4*(45()$*+6&%6"7-$JJ%477(&4*(4"(736&4(5,*(J3K%613+(56%(K64"",%4"()*,(2$&0(56%( ;.4**6"70<(+4&(KL5(4%%4*(K3--D(C4554(-1,%($JJ%494-(-$+(45(4154(*46-4K<*LI(+4"(&$7(%655( 3-4&9,"%67D( 264"",%4"(96%(K%6(&$13+4"54*5($7-L(+4&(96&4$($7(&4554(96%(9V*4(4"(961567(&4%( ,9(96&4*4)$*+6&%6"7(,9(13"-594*14"4(-$+(J*$&3-4*4-I()$*(J*$+$54*6"7(,9(KL&4( ;G=,K($7()$*(13"-5"4*"4(6(4554*1,"5D( ( ( ( ( 8,*$%6"4(W$(26X#(Y3<4"(C,"7I(Y6&,%(Z,&6"7I(?@AAI()$5$(>"4([94*L-( ( ( ( Side57 /[;\>C( ( ;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@ABI(((OY6&%674*4(;6\I(;3"-5(6(\,53*P( ;G=>2(?@AB(4*(4"(A@(&,74*-(K64"",%4I()*,(?EFB(56%(@HFMI(&4*(AU(13"-5"4*4(35961%4*(A?(J*$-.4154*(O?( 7*3JJ4*(.$KK4*(6(&3$PD(( ( C45(-014-($+(J*$-.415-50554(56%(&45(7*3""%4774"&4()$*(J*,156-1(56%*4554%4776"7($7((7.4""$+)0*6"7(,9( L*45-(,**,"74+4"5D((/4(4745(K3&-.455D(((( !"#$%&''()*+,*#,-*./0///12* ( 24-1*694%-4(,9(J*$-.41545( !(%0J45(,9(K64"",%4"(96%(",-.$",%4($7(6"54*",-.$",%4(,150*4*(6""4")$*(%,"&(,*5I(J4*)$*+,"X4(-13%J53*I( )$5$(++D(+054-I($7(96%(35941-%4(),7%67($7(54$*456-1(13""-1,J($7(&,""4(-54*14(KL"&($7("45594*1D( 264"",%4"(4*(4"(J%,55)$*+I(45(-54&I(&4*(13"-5"4*"4(1,"(35961%4($7(355*<114(-47(LJ4"5($7(6(-,+-9,*( +4&(474"(+45$&4($7(13"-5"4*6-14(-5L-54&(6""4")$*(&4(76554(*,++4*($+(K*314(",53*%674(+,54*6,%4(JL( $7()*,(-54&45D( ;.4**6"70<I(4*(45(%654(5455-54&(JL(4"(#,%90<(+4&()4*74)$*K6"&4%-4D(/54&45(#,*(4"(-V*474"($7(-5$*-%L55( ",53*($7($JJ%494-(-$+(41-$56-1()$*(+,"74D(R*$-.41545(4*(4"(5<J4(&37",&-J*$-.415(&4*( %$1,%K4)$%1"6"74"(-56%%4*(%,"&($7(#3-*$+(56%7.4"74%67()$*(&4(56%*46-4"&4(13"-5"4*"4D( ( R*$-.415,"-9,*%674()$*(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@AB( >"4([94*L-I(-$+(4*(6"656,5695,74*(,9(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(-$+(-5,*545(?@@HI($7(.3*<+4&%4+(F( 13*,5$*(Y,".,(Y#$*.3--4"(4*(#$94&,"-9,*%674()$*(1$$*&6"4*6"7I(01$"$+6-5<*6"7($7(7.4""$+)0*6"7(,9( J*$-.41545D(C45(96%(,%54*",5695(6""#4"54-(,--6-5,"-4(-$+(96%(69,*45,(,--6-5,"-4()$*(13"-5"4*4I(%$76-5611( $7()$*+6&%6"7(,9(J*$-.41545(94&(K4#$9($7($+(01$"$+64"(56%%,54*(&45D( ]3*<4"()$*(3594%74%-4(9,*(R4*(^3"",*(N47GY94*K,11I(Y,".,(Y#$*.3--4"($7(>"4([94*L-D( ( ;3"-5"4*"4(56%(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@AB( C45(9,*(56%-%355(X,(E@(#0<5(19,%6)6-4*54(-014*4(56%(K64"",%4"D( Y$5,%5(4*(&45(AU(13"-5"4*"4(+4&(3%61(K,17*3""($7(-5L-54&(-$+(96%(35961%4(A?(94*1D(( 3456!!4*4789:;*O:/>P1*634*84<<6!76==*O\_PI(7>56*45?4*?47@4:*O\_PI(A4:B7>56*?64:( O/X$5%,"&(F(:;PI(@4:>9!*65CD*BC*=4:E6*6><45C6:*C9774<!65*O\_PI** A6A>7>4*EB5!!B5*O/NF\_PI*:>=4*@4:D49C*BC*=:4A>*<677;*O\_F:;P** 7>5?4*@B76544:*O\=PI(F6:*<:>!=>45*5;CG:?*O\_PI(=6:E6*:B47<34@*O\_PI** E>77*!>C@455*O:/>PI*F4=;*!B563>776*O24%76,PI** O-4(94&%,75(8`(F(2!_(+4&(1$*5(6")$($+(13"-5"4*"4P* ( Y4+,I(+45$&4I(K47*4"-"6"74*(( RL(;.4**6"70<(6"9654*4-(13"-5"4*4"(56%(L(35)$*-14(%,"&(,*5(-$+(355*<11(94&(L(K*314(&4(*4-3*-4*(-$+( ,%%4*4&4()6""4-(JL(-54&45D(;3"-5"4*"4(1$++4*(+4&()%4*)$%&67(K,17*3""(6""4"(+,54*6,%4I(56%"V*+6"7( $7(+45$&4D( ;3"-5"4*4"(4*()*6(56%(L(355*<114(-47(6(-5$*(4%%4*(%654"(-1,%,I(-13%J53*4%%5(4%%4*(J4*)$*+,56945(-L()*4+5(&45( 6114(56%)0*4-(,"&*4(+,54*6,%4(4""(&4(-$+(,%%4*4&4()6""4-(JL(-54&45($7(6(",53*4"D(`6(0"-14*(&4*+4&(L( 35)$*-14(#9$*&,"(+,"(-$+(96-34%%(13"-5"4*(1,"(56%"V*+4(-47(4"(+45$&4(JL(3%614(+L54*D( ( ;3"-5"4*6-1F),7%67(+L%-4556"7(( Q,++4"(4*(,5(13"-5"4*4()*,()$*-1.4%%674(13"-5,*4",4*(+054-(6(13"-5"4*6-1()4%%4-1,J(6()$*K6"&4%-4(+4&( 35)$*-1"6"7(,9(",53*(-$+(+,54*6,%4($7(-54&I($7(#9$*&,"(96(-1,J4*(13"-5(6(",53*(JL()$*-1.4%%674(+L54*( $7(J*4+6--4*D(`6(,9-4554*(56&(56%(L(K%6(1.4"5(94&(L(#$%&4(,*56-5(5,%1-I(-4($7(#0*4($+(#94*,"&*4-(,*K46&4*( $7(13"-5"4*6-14(J*$-4--4*D(( a4&(K64"",%4"(96%(96()$*+6&%4(%,"&(,*5()$*(45(K*4&5(J3K%613+I(&4(-$+(#,*(+3%67#45(56%(L(1$++4(56%( ;.4**6"70<I($7(&4(-$+(1,"(-4(94*14"4(96,(&$13+4"5,-.$"(JL("45545($7(-$-6,%4(+4&6,D( ( a9#( >"4([94*L-I(JL(947"4(,9(13"-5"4*"4($7(;.4**6"70<(=,"&(>*5(264"",%4(?@ABD( /4(9L*()6"4(#.4++4-6&4'(#55J'FFbbbD1.4**6"7$<%,"&,*5DX$+(( Side58 TotalBudsjett UTGIFTER: Land Art Biennale, program, produksjon honorar 14 kunstnere x850,Honorar kurator / Gjestekurator Honorar Kokk 5 dager á kr 1600,Honorar Dok. fotograf/videograf 3 dager +2d postproduksjon Honorar 2 Assistenter til kunstnere Reise 14 á 2000,Reise, 1 kurato/produsentr x á 4000 Div.Transport Leie av et anneks Leie av 2 Hus á kr 5.000,Leie av Ungdomshuset Tverbakk Diett 14 kunstnere,2 assistenter, 2prod. i10 dager+fotograf 3 d. Åpning vernissage Plakat/folder/program til K.Lab på Kj. Øy. Trykk + design Verktøy, teknisk materiale, utstyr Total: BodøKunstforening Utstilling produksjon Kurator x 2 Montering Produksjon av utstilling 1, teknisk, print+tekst Produksjon av utstilling 2, teknisk/6 skjermer/data/ Leie buss og båt 6 turer,Minibuss ca 65.000-, Rib ca100.000,Honorar 2 guider x 3 dager á kr. 3000,-pr.dag. Katalog: Trykk, foto, tekst (eng og norsk), redigering Formidling sosiale media og presse Total: Administrasjon / pre- og post produksjon Honorar (2 x 2 mnd) Honorar skribenter 2stk+ oversetter Honorar filmfotograf 1 d/tur retur Bodø Kj.øy. Kontor utgifter, nettside / tel.mm Presse / markesføring, annonser nett & papir til K-Lab Reisebyrå Etterarbeide av film- og foto- dokumentering Plakat/folder/program/løpesedlerK-Lab Reisebyrå Design+trykk Total: NKR 98000 20000 8000 40000 10000 28000 4000 2000 3000 10000 6000 26000 3000 10000 3000 271000 30000 10000 10000 20000 165000 18000 25000 4000 282000 60000 12000 5000 6000 10000 20000 12000 125000 SUM 678000 INNTEKTER: Egeninnsats i arbeidstimer Fond for Lyd og Bilde Vederlagsfond NBK prosjektstøtte Norskkulturråd,prosjektstøtte Bodø Kommune Nordland fylkeskommune Fritt Ord Rom for Kunst Kulturrådet Div. Salg, katalog, turer Sponsor avtaler SUM (Har søkt) (Har fått 98000,-) (Har søkt) (Har søkt) BALANSE 52000 85000 98000 100000 50000 70000 30000 40000 133000 20000 678000 0 14 Kunstnere vil presentere 12 prosjekter, to jobber som duo. Side59 ! Side60 Til Bodø kulturkontor Bodø kommune Pb. 319 8001 Bodø Søknad om støtte til ByNatt i Bodø spektrum fredag 30. Januar 2015. Vi søker med dette Bodø kommune om 20 000,- kr i støtte til ”ByNatt”. Bynatt – en storsatsing for ungdom! 30. januar 2015 arrangeres ByNatt for niende gang. ByNatt er Bodøs største rusfrie arrangement som samler ungdom fra hele Bodø og omegn. Fra kl 19-01 kan konfirmanter og andre mellom 15 og 20 år oppleve konserter, show og delta på forskjellige aktiviteter. I fjor deltok ca. 700 ungdommer, i år regner vi med ca samme antall deltagere. Arrangør ByNatt arrangeres av menighetene i Den norske Kirke i Bodø i samarbeid med Nordland KFUK-KFUM. Målsetting Programmet på Bynatta skal favne hele mennesket. Bynatt skal gi rom for aktiv deltagelse, både som enkeltpersoner og sammen med andre. Aktivitetene har sin klare egenverdi. Mennesket er skapt med ånd, sjel og kropp. Bynatt skal skape engasjement og utfordre ungdommene til handling. Bynatt skal ta pulsen på den lokale ungdomskulturen og ta i bruk lokale kulturuttrykk i programmet. Bynatt skal være byens største rusfrie arrangement for ungdom Bynatt skal ha ungdommer på scenen og i fokus. Bynatt har som mål å gi ungdom tro på seg selv slik at de kan engasjere seg i det de tror på. Side61 Program og aktiviteter "God nok" er årets tema. Ungdommer vil fortelle sin historie fra scenen, Shirley kommer som gjest, musikkonfirmantene vil opptre med musikalen "den bortkomne sønn". Vi legger opp til et variert program, og har blant annet planlagt dette: - Sceneprogram med ung og lokal profil! Vi ønsker å gi lokale band/artister mulighet til å opptre. I år er Bodø Ten Sing, Snyskred, Glovarm og Hubro noen av artistene. - Teltscene som er åpen for opptreden med dans, drama eller musikk. - Teltkirka der man kan slappe av. Mulighet for å snakke med voksne. - Idrettsaktiviteter som innebandyturnering. - Moroaktiviteter som: putekrig, sumobryting, stigeklatring - Kreativt verksted - Stands og småaktiviteter. Program, aktiviteter og artister oppdateres på www.bynatt.no Vi ønsker å skape et stort, positivt og annerledes arrangement for ungdom. Vi håper at dere vil være med å bidra til at ByNatt 2015 kan bli nettopp dette! Konto og adresse Eventuelt tilskudd kan sendes til: Bodø kirkelige fellesråd – trosopplæring Pb. 1094 8001 Bodø Konto: 4509 11 38968 (Merk: ByNatt 2015) Bodø, 22.01.2015 Sigmund Estensen Prosjektleder for Bynatt 2015 Epost: [email protected] Mobil: 400 36 712 Side62 f .får l /ll .l- l É> §%:()//1?/2//rm! ' i / Bodø Kommune Kulturkontoret 8000 BODØ Bodø, den 22. januar 2015 TILSKUDD SOMMERENS LUNSJKONSERTER 2015. Vi er i gang med å planlegge årets lunsjkonserteri år har vi etablert en programgruppe av frivillige kultursal Lofoten i Tusenhjemmet medarbeidere, Bodø. I som har kompetanse inne musikk og som skal bidra i programarbeidet. Programmet konsertene, skal være klart i mai, og som år før satser vi også i år på en god kvalitet på både med hensyn til artister og gjennomføring. hensyn til våre betingelser Dette er først og fremst tilbudet må vi selvsagt ta når det gjelder økonomi og arealer. et tilbud til kommunens pensjonister, men vi ser verdien av å få ut til andre grupper i nærmiljøet. Vi har et godt samarbeid Oktetten, Elisabeth med lokale artister Misvær, som Henning Steinar Pedersen, Honorarer til artistene Gravrok, Bjørn Andor Sveinar Aase, Karoline England Brooks, Bodø Harmoni, Bodø Oktetten tilbudet Imidlertid Ãseng, Thale Krogtoft, og andre. I tillegg noe nytt! er etter hvert blitt høyere og gjør det vanskelig i sin helhet. Vi påregner utgifter på totalt ca. som er basert på billettinntekter. Drage, Bodø for oss å finansiere 70.000,og inntekter på ca. 40.000,-, Det øvrige av utgifter, og eventuelle uforutsette utgifter tar vi selv. Vi takker for tidligere tilskudd, og håper fortsatt støtte Kr. oss i arbeidet. Vi søker med dette at Bodø kommune på et tilskudd, 30.000,- Slik at det er mulig å få gjennomført Med vennlig årets konserter. hilsen Tusenhjemmet i Bodø A Tove] hanna gertf Drift og utvi lingsleder L? Side63 stort og kulturkontoret vil PROSJEKTPLAN WATERLOO RE-ENACTMENT 16.-21. Juni 2015 FOR NYHOLMS SKANDSES COMPAGNIE Styret i NSC har besluttet å delta i rekonstruksjonen av slaget ved Waterloo 18.19.20.21. juni 2015. Etter invitasjon, og sammen med vår moderavdeling i Trondheim planlegger Nyholms Skandse Compagnie å delta i markeringen. Målsettingen med å delta på denne kulturbegivenhet er å øke kunnskaper om vår historie, få en dypere forståelse for vår rolle i en større sammenheng og spre denne kunnskapen i ettertid i Nordland fylke og til våre etterkommere. Hvem har ikke hørt om Waterloo? Det store slaget i 1815 ved Waterloo i Belgia hvor keiser Napoleon for godt ble beseiret av de øvrige europeiske stormakter. I juni er det 200 år siden dette hendte og det er lagt opp til en storstilt og fargerik markering av dette gjennom å gjenskape slaget med deltakelse av 7000 soldater i historiske uniformer, mer enn 300 hester og over 100 kanoner. Hva har så Nyholms Skandse Compagnie å gjøre med Napoleonskrigene ? Selv om Skandsen befant seg langt fra begivenhetenes sentrum, sa var vår tilblivelse og operative virksomhet ulenkelig knyttet til Napoleonskrigene. Skandsen ble etablert som en beskyttelse mot angrep,rov og ran fra fienden, engelskmennene, etter det store flåteranet hvor hele den dansk-norske flåte ble erobret av engelskmennene. Det dansk-norske kongerike som inntil nå hadde vært nøytrale i konflikten ble nå tvunget inn i krigen på Napoleons side. Og en beskyttelse av kysten, byer og ladesteder var av avgjørende betydning for å kunne opprettholde trafikken langs den tids riksveg nr.1 i størst mulig utstrekning. Skandsen på Nyholmen var i den forbindelse av største viktighet da den også Side64 beskyttet lagring og omlasting av titusener av tønner av «russekorn» som befolkningen langs kysten var helt avhengige av for å overleve i de store nødsåra på begynnelsen av 1800-tallet. Rekonstruksjonen av slaget ved Waterloo vil kuliminere etter mer enn et tiår med markeringer av First Empire, både i og utenfor Europa. Arrangørene håper å presentere den største reenactment arrangementet noensinne Det er som sagt tidligere,7000 re-enactors 300 hester og 100 kanoner som skal bringe slaget ved Waterloo i live igjen, og gir et unikt skue, med flere deltakere enn noen gang har blitt sett før. Dette er en av de aller største kulturbegivenheter som skjer i Europa på lange tider med deltagelse fra de styrker som deltok for 200 år siden. Det vil være deltagelse fra Frankrike, Russland, England, Belgia,Nederland, Norge med flere. Nyholms Skandses Compagnie er en historisk militærenhet som har bygd opp Nyholms Skandse på dugnad. Vi drifter denne i det daglige på dugnad blant våre medlemmer. Medlemmene består av og entusiaster herav pensjonister med en betydelig innsats for å bevare og vedlikeholde denne festningen som opprinnelig ble bygd under Napoleons storhetstid i 1810 for 200 år siden. For at Nyholms Skandses Compagnie i Bodø skal være i stand til å delta på denne kulturbegivenheten i Waterloo, er det påkrevet å få til en finansiering som gjør oss i stand til det. Side65 Vi har satt opp følgende budsjett: WATERLOO 2015 BUDSJETT FOR NYHOLMS SKANDSES COMPAGNIE UTGIFTER 3 telt 15000 Bukser til uniform 7000 Oppgradering av musketter 5000 Transport av materiell BODØ-BELGIA T/R 2 stk Instruktører fra Trondheim i 2 dgr 10000 7000 14 stk Ryggsekker i kalveskinn egenprodusert 18800 Reisekostnader 14 pers Bodø-Waterloo 56000 startkontigent til Trondheim Grenader Compagnie 4200 bespisning 14 pers 4 dgr 28000 Førstehjelp utstyr 1000 SUM UTG 152000 ………………………………………………………………………………………………………………………… FINANSIERING Sponsing fra NSC for 14 pers 14000 NSC Sponsing av instruktører fra Trondheim Side66 7000 egenandel 14 pers 1500x14 21000 kulturmidler Bodø kommune 20000 Kulturmidler Nordland fylke 20000 andre offentlige finansieringskilder 20000 10 private sponsorer a kr 5000.- 50000 SUM FINANSIERING 152000 Side67 workshop - foto Workshop - foto For: ungdom 14-18 år ! ! Beskrivelse av prosjektet Jeg ønsker å skape en arena for læring og mestring blant kreativ ungdom i Bodø. Dette ønsker jeg å gjøre fordi jeg synes det er få tilbud til ungdom av kreativ art, og som jeg via benkjenskaper vet at det er flere som ønsker. I dag er det et godt og variert idrettstilbud for ungdom, men det tilbys i liten grad arenaer hvor det kunstneriske og kreative er i fokus. Mitt prosjekt er en workshop som har som hovedformål og la deltakerene få utfolde seg kreativt. Med utgangspunkt i foto skal de lære å se bilder og la seg inspirere til eget arbeid. De skal utforske, prøve ut, se, lære, leke, samarbeide, jobbe selvstendig og utfordre seg selv på ulike plan. Målet er at de etter endt workshop har fått noen redskaper og erfaringer som de kan ta med videre i kreativt arbeid. Foto er utfordrende og kreativt. Det gir rom for refleksjon og tenkning. Foto er først og fremst et blikk på mennesket og samfunnet, det gir uttrykk for følelser og hvordan man ser på livet og den verden vi lever Side68 workshop - foto Om meg: Jeg er utdannet adjunkt og har arbeidet flere år i grunnskolen i Oslo og Bodø, samt voksenopplæring. Jeg har årsenhet i kulturkunnskap, forming fra lærerhøgskolen, Modern Art fra Pacific Lutheran University ( Washington). Innenfor foto, som har vært en stor interesse i mange år, har jeg selv vært på workshop med Morten Krogvold, Agnete Brun, Anne Helene Gjelstad og Joice Tennisson, som alle er store navn innenfor kunstfoto både nasjonalt og internasjonalt. Jeg startet og drev klesbutikken Noa Noa fra 2005-2014. Jeg eier og driver nå Palma Bodø som er en møbel og interiørbutikk. Jeg ønsker å starte opp dette prosjektet som et prøveprosjekt, men på sikt er det et mål at det skal vokse til å bli noe større som flere kan benytte seg av. Med dette tenker jeg at det kan knyttes flere aktiviteter til innenfor kreativt og skapende arbeid for barn og unge, bla musikk og kunstmaling. Det er et stort behov for aktiviteter for barn og unge i dag innenfor dette området. Og spesiellt for de ungdommer som ikke er tilknyttet noe form for sport/lagidrett. Dette er,i tillegg til det å jobbe kreativt, en sosial arena hvor fokus på mennesket og mestring står i fokus. ! Side69 Workshop - foto Organisering I en prøvetid/oppstartsfase vil workshopene organiseres slik: ! Det vil være to workshop i året a fire mnd hver. Vår : februar-mai Høst : august-november ! Det vil være en samlingshelg pr mnd a 8 timer ( 4 timer lørdag, 4 timer søndag ) Tilsammen 4 samlinger pr workshop. ! Hver deltaker vil få en oppgave etter endt samling, hvor de skal levere 2-4 bilder på mail. Disse vil de få individuell tilbakemelding på, og vi vil jobbe videre med bildene slik at elevene utvikler sitt potensiale, kunstnerisk og kreativt. ! ! ! ! ! Etter endt workshop lager vi en utstilling som er åpen for alle som ønsker å se hva vi har jobbet med. Kostnader Kostnadene blir beregnet utfra om jeg får støtte til prosjektet eller ikke. Det jeg trenger av utstyr for å sette i gang, er prosjektor for å kunne vise bilder på. Pc, kamera, lys og annet utstyr har jeg. Deltakerene må stille med eget kamera. På sikt hadde det vært fint å kunne tilby utstyr til utlån. Avgiften som deltakerene må betale skal dekke lønn og evt. husleie. Jeg har ikke klart lokale ennå, men har vært i kontakt med forskjellige steder og leter generellt etter egnet lokale som jeg kan låne gratis eller billig. Lokalet må passe grupper grupper på 8-12 deltakere ( ca 35-100 m2), velegnet til studio og ha område rundt som er egnet. Min visjon er aller helst noe som kan være permanent, og som kan benyttes av meg og deltakerne også utenom samlingene. Og hvor utstyr som lys, bakgrunner og ellers materiell kan stå. Det mest optimale ville vært eksempelvis et landlig lokale, et rom/loft på en gård, ( feks. Vågenes gård, Nordland kultursenter, e.l ) Hvis lokalet er riktig kan det arrangeras utstillinger, kafe o.l aktiviteter. ! ! ! ! Side70 Utgifter første år Husleie : 0,- ( Forutsatt at Bodø Kommune er behjelpelig med å finne egnet lokale, noe vi allerede har en prosess på, eller at jeg selv finner noe som er billig el. gratis) Lønn : 50.000,Utstyr : 20.000,- ( prosjektor, lånekamera, utskrifter, minnebrikker, o.l) Sum : 70.000,- ! Inntekter : Pr. deltaker : 2000,Sum 20 deltakere fordelt på to workshop : 40.000,- ! ! ! ! ! Jeg søker støtte av flere årsaker : • Kunne gjøre kursavgiften så billig som mulig pr deltaker slik at økonomi ikke er avgjørende for de som ønsker å være med på workshop. • Kunne kjøpe prosjektor for å vise bilder, eget og andres arbeid. Samt ha kamera og diverse utstyr til utlån for de som ikke har eget kamera. • Gjøre kursene slik jeg ønsker de skal være helt fra starten slik at det kan vokse raskere. Med vekst tenker jeg å kunne tilby flere grupper evt flere alderstrinn og tilby andre kreative sjangre, eksempelvis musikk og tegne/male-kurs. Til dette vil jeg måtte knytte til meg flere instruktører. Dette kan også være et tilbud som skolene kan benytte seg av på forespørsel. Det kan være enkeltelever evt grupper med spesielle behov.Jeg håper Bodø Kommune ser at dette kan være et berikende kulturtilbud for byen, og at ungdom har flere alternativ og velge i når det kommer til fritidstilbud. ! Jeg håper med dette en støtte på 30.000,- til dette prosjektet. Da jeg allerede har et firma, så kommer alle inntekter og utgifter til å gå via dette ( P-LO AS) slik at skatt av evt lønn, mva av utstyr og div blir ivaretatt av regnskapsfører. Side71 Med vennlighilsen Ida Fiva Bech Hellran10 8008 Bodø E-post : [email protected] Mob: 94857399 Alle foto: Ida Fiva Bech Side72 Bodø kommune Søknad om støtte til seminaret Levende fjord – Levende kyst Naturvernforbundet og Hardangerfjordseminaret samarbeider om å etablere en ny arena for informasjons- og kunnskapsdeling om forvaltningen av vassdrag-, fjord- og kystområder i våre tre nordligste fylker. Vi ønsker å etablere en årlig møteplass som skal ambulere mellom de tre nordligste fylkene, for å møte behovet for kunnskapsdeling og dialog mellom ulike interessegrupper. Vi søker med dette om støtte til å gjennomføre det første seminaret, Levende fjord – levende kyst på Thon Hotel Nordlys i Bodø 29. og 30. januar 2015. Våre vassdrag, fjord og kystområder er viktige naturgoder som også gir mange muligheter for næringsutvikling. Presset på kystnaturen er derfor stort, samtidig som kunnskapen om økosystemene og påvirkning fra ulike næringsaktiviteter ofte er begrenset. Det er derfor viktig å opprette møteplasser for kunnskapsdeling, der forvaltning, forskning og næringsinteresser møtes. Hardangerfjordsseminaret har en lang historie og har blitt en velkjent og godt besøkt årlig begivenhet i Hardanger. Vi ser behovet for en lignende arena for kunnskapsutveksling også i våre tre nordligste fylker, der presset på kystnaturen og ressursene den gir oss er økende. Vi håper Bodø Kommune som vertskommune for det første seminaret ser nytten av å støtte dette tiltaket, og søker med dette om kr 50 000 i støtte til gjennomføring av seminaret «Levende fjord – Levende kyst». Vedlagt: Prosjektbeskrivelse med budsjett og finansieringsplan Programskisse pr. desember 2014 For mer informasjon ta kontakt med: Jorunn Vallestad, Naturvernforbundet [email protected] tlf. 975 67 934 Sven-Helge Pedersen, Hardangerfjordseminaret, tlf. 951 75 308 Med hilsen Naturvernforbundet ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo – Telefon: +47 23 10 96 10 – Faks: +47 23 10 96 11 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no – Bank: 7874.05.56001 – Org nr: 938 418 837 Side73 Gjenreis Kystnorge Nygård E-6 311 8517 NARVIK Epost: [email protected] Leder: Hermann K. Hansen (mob. 950 78 811) Nestleder: Geir A. Iversen (mob. 913 19 843) Organisasjonen Gjenreis Kystnorge søker med dette økonomisk støtte Havets fornybare ressurser har alltid vært den økonomiske bærebjelken for bosettinga og arbeid langs kysten. Store kapitalkrefter sammen med dagens regjering, setter nå inn et kraftig støt for å rane til seg disse verdiene og få fisken og andre havressurser inn på børs. Dette krever at vi mobiliserer motkrefter i fiskeriorganisasjoner, fagbevegelsen, aksjoner og befolkninga. Mye av kampen står nå om å beholde dagens lovverk som gjennom Havressursloven og Deltakerloven slår fast at fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap, og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Dette er innholdet i Deltakerlovens § 1 og i Havressurslovens § 2 og 7. Flertallet i det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget, også kalt Tveteråsutvalget, foreslår å oppheve både Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og i tillegg fjerne trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt for alltid. Utvalgets forslag innebærer at retten til å livnære seg av fiske i Norge overføres irreversibelt til de mest kapitalsterke eiere av fiskeriselskap, om så med adresse på Aker Brygge eller Kypros. Ifølge EØS-avtalen er det generelt fritt fram for utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy fikk Norge et unntak. Det er dette unntaket som settes i fare dersom regjeringa opphever Deltakerloven. Med EØS-avtalen i bunnen vil norske myndigheter da ikke kunne hindre at eierskapet til vår evigvarende nasjonalformue havner i utenlandske skatteparadis, utenfor kontroll av norske myndigheter. Pengestøtte til organisasjonen Gjenreis Kystnorge skal gå til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og vi skal i tillegg arbeide for at trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt gjeninnføres. Side74 Så langt er det av idealisme vi har drevet organisasjonen, men det vises at de kreftene vi jobber mot er pengesterke. Fiskerimyndighetene har latt seg styre av pengesterke redere, og har utarbeidet forskrifter som går på tvers av gjeldende lovgivning. Vi ønsker å bygge en sterk organisasjon slik at det er mulig å delta i dette arbeidet i mye større grad enn vi har muligheten til i dag. Det haster å styrke arbeidet for blant annet å sikre at norsk lov skal følges. Vi frykter at vi skal få en irreversibel privatisering av fiskeriet, som vil føre til at næringsgrunnlaget for kystsamfunnene våre forsvinner ut av landsdelen. Vi ber derfor om økonomisk støtte fra kommunen til å drive dette arbeidet. Vi søker om kroner 20.000, men vi takker for all den støtten vi kan få. Med hilsen Geir A. Iversen Nestleder i Gjenreis Kystnorge Side75 OM GJENREIS KYSTNORGE Gjenreis Kystnorge Nygård E-6 311 8517 NARVIK Epost: [email protected] Leder: Hermann K. Hansen (mob. 950 78 811) Nestleder: Geir A. Iversen (mob. 913 19 843) Den tverrpolitiske ideelle organisasjon Gjenreis Kystnorge har følgende plattform: Den unike norske kystkulturen er truet av mektige næringsaktører som er i ferd med å skaffe seg privat eiendomsrett over landets i særklasse viktigste og evig fornybare naturressurs – nemlig de store fiskeressursene utenfor vår langstrakte kyst. Gjenreis Kystnorge drives av kjærlighet til alle de små og store kystsamfunnene som nå ser sitt livsgrunnlag forsvinne, fordi kvoter og konsesjoner forsvinner fra lokalsamfunnene. Stortinget har flere ganger fastslått følgende: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap». - Dette er gjeldende norsk lov: «Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap» (Havressursloven § 2). - Privatiseringen – ranet av ressursene - må reverseres. Fiskeressursene må tilbakeføres til kystsamfunnene. - Følgende lovverk som skal beskytte kystfolkets livsgrunnlag, er systematisk brutt av skiftende regjeringer de siste årene: Deltakerloven, Råfiskloven, Havressursloven, Konsesjonsbestemmelser om leveringsplikt og Aktivitetsplikt. - Vi krever respekt for lov og rett på kysten! Vi krever at Nærings- og Fiskeridepartementet følger norsk lov! MED LOV SKAL LANDET VÅRT BYGGES! Styret består av: Hermann Klemet Hansen (leder), Geir A. Iversen (nestleder), Anne Nyvang Bakkestuen, Per-Roger Vikten, Rolf-Arne Nicolaisen. Vara: Arne Eriksen, Bjørn Willumsen, Even Andersen. Organisasjonsnummer: 999271529 Side76 FIRST Scandinavia ini.. BOdØ kommune WL; "0. 38; PB 319 8001 .x la ` :SF HO tisrscavdirma»aug BODØ :>i;i; Bodø 19. januar Søknad om økonomisk Kick-off Kort møte Motivet i Bodø, (www.firstscsandinavia.org) er ”å stimulere drivkraften". International 9.-11. februar 2015. Scandinavia. Scandinavia formål støtte Newton om FIRST FIRST 2015 barn og unges interesse Stiftelsen er å bidra er en har i dag til at basen av fast for realfag 10 ansatte unge ideell mennesker stiftelse ble etablert og alminnelighet på fulltid, med som se vedlegg 18. gjennom september konsepter 2000. Stiftelsens der barna selv er 1. en naturvitenskapelig utdannelse i fremtiden skal være størst mulig - og ha best mulig kvalitet. Stifter er Per-Arild Konradsen. Stiftelsen er ansvarlig (www.hjernekraft.org) og Newton (www.newton.no). utvikling av Newton-konseptet og realisering slik at forutsetning og kompetanse for planlegging, har pågått for å fortsette dette koordinering av 2 konsepter - FIRST LEGO League FIRST LEGO League har vi arrangert hvert år siden år 2000 og siden 2003. arbeidet Store deler av staben har vært med siden starten er tilstede. Litt om Newton-konseptet FIRST Scandinavia 2001. og eier varmerket Det var en lang oppstartfase tilhørende kvalitetssystem Bakgrunnen forbedringer, i Norge. lærere har utviklet for Newton spesielt for å finne de riktige Arbeidet var at vi registrerte på utstyrssiden. som kunne undervise at kvaliteten Vi kunne i rommene. jo ideelt på mange tenkt undervisningsopplegg. En Newton-modul er et komplett brensler", "Newton Energi” osv. Alle Newton-moduler alle Newton-rom. I dag består konseptet undervisningopplegg av 44 godkjente rommene skole rom allerede i med det et system på newton.no undervisningsopplegg. for ved alle skoler antall kvalifiserte ble derfor å etablert et naturfaqrom eller fylke. som vi kalte for "Newton- innen for et gitt faglig tema. Side77 hadde i naturfagrommene er eid av kommune Det ble utviklet blir publisert var prinsippene med å finne tilstrekkelig ide for hele konseptet moduler". Fornybar i norsk ble investert og ville nok også gitt oss utfordringen Den qrunnleqqende I 2007 startet var etablert. naturfagrom oss at det av Newton-konseptet for konseptet. Newton-rom som alle skoler kunne dele på. Newton Videre var det viktig å lage systematiske med utvikling hovedprinsipper på plass og det første velfungerende Dette ville blitt en dyr løsning, skolekretsen/kommunen Newton. F.eks: "Newton Fossile og ligger fritt tilgjengelig for i Bakgrunn søknaden for Utviklingsperioden utviklingen har vært av Newton-konseptet. som pr. i dag arrangerer gang lang, på nytt Interessen for konseptet og etablerte første Vårt nettverk Arabiske internasjonale samt vårt våre internasjonale består nettverk nettverk i hovedsak i Midt-Østen løpende av våre etter orientert i status kontaktpersoner 2 års arbeide i i de 80 land der. (vi er for øvrig i emirater). har hele tiden av konseptet det første Det holdt FIRST LEGO League, i de Forente internasjonalisering og vi har hele tiden vært tilstede internasjonalt, før nå. Den første utenlandske Newton-rom for en internasjonalisering er moden for en ble lagt i fjor da vi finansierte i København. i Danmark Newton-rom prøvestein men vi har ikke følt at tiden åpnet i dag i Hvidovre, utenfor København. Utdawnvngsn~.n.=s:er Nevltori-rcrrmet. Chr Hun naerzrgslwei er frec stive Antcrsr sa at ce: og stelte' var e' Ute." op også 'mpooeft trecisgop rist over 2 Japrriark Jtdarrrerse for Ve" at a: den måten dei er lagt opp f Nevvtso-kenseptez. vlrí-:eèg e' en metodikk å arbefce vroere mac: Hf så “em til eteoäermg av flere Newton-rom l game: E' .g Lu" De: ble etter teen-e ‘er: ur7derv:snmr_.sr“~"-Ste! u:tre:e‘se Uncervlsr goce samta C.'1':s:s“e av ‘~ oa-«cnsectet flgsmalster Cars: er. ble r5\"7L-""\ arr Daomew He A“:s'z-".~" med v dere Slice strategt :ll venstre: og 9er~A':id KO-""3556" MW. ,., ,fi_ \ Erfaringen for dem etableringen i Danmark er STRUKTUREN, praktisk Vi har fra KVALITETEN, i høst hatt flere Skype-møter representanter dessverre ikke har kapasitet Så den bakenforliggende til å delta Vi forventer mellom Vi har vært i dialog Spania, utdelt positive, SERVICE og og tilbakemeldingene LANGSIKTIGHETEN. er at det At landene har som ulike gjør Newton læreplaner attraktivt er en også ren utfordring. relevante aktører er Skottland, med i Sverige til verken ide bak denne som ”Alle” er interesserte søknad landene og vi har vil at vi skal komme også på besøk besøkt noe vi elle økonomisk. er at vi skal invitere Newton i Newton-konseptet, de interesserte kick-offi representanter Bodø den 9.-11. fra 12 land, februar samt andre relevante 2015. deltakere. med alle potensielle Hellas, landene bemanningsmessig på et internasjonalt 30-40 de og Skottland. Tyrkia, Forente deltakere Arabiske så vi forventer Emirater, deltakelse Tyskland, Side78 fra: Sverige Chile og kanskje , Danmark, Island, også Nederland. Estland, Mål for Newton International møte kick-off I Presentasjon I Besøke I Diskutere I Definere I Identifisere mulige finansieringskilder I Bygge I Presentasjon - Og selvsagt; Etterarbeide av den norske 2 Newton-rom. versjonen Newton og definere Newton den internasjonale internasjonale av Newton-konseptet Gildeskål slik det er I dag. og det nye Newton-rommet Internasjonal, og den struktur i Bodø som åpner som det skal bygges rett over nyttår. opp om. prosjektgruppen. STEM (EU, Interreg. ++) - nettverk. av vårt nye konsept "Arctic Camp International” sightseeing av vår fantastiske natur og skjærgård. etter konferansen: Vi håper å ha grunnlag godt nok for å utvikle og realisere en internasjonal forretningsmodell. Vi skal lage en internasjonal Vi skal systematisere markedsføringsplan de svar vi har fått i konferansen for å løse det med internasjonal Iæreplantilpasning. I Norge er jo alle Newton-rom forankret i norsk læreplan, men hvordan løser vi det internasjonalt? Vi må sikre varemerkebeskyttelsen internasjonalt. Hvordan finansierer Hvordan skal den internasjonal Newton Svarene på disse definerer Agenda de 3 dagene: Se invitasjonen, vi og drifter spørsmålene vedlegg Pr. dags dato har vi kun varemerke det internasjonale for Newton i Norge. Newton-nettverket? web se ut? inngangen til neste fase i prosjektet. 2. Prosjektorganisasjon. Prosjektleder: Siv. ing Per-Arild Konradsen, daglig leder. flngjgtmedarbeidgre: Siv. ing. Stian Elstad, prosjektleder Konseptansvarlig Newton Newton i Norge, Rigmor Angler. Arrangementsansvarlig: Kristin Konradsen. Søknad På bakgrunn finansiering Budsjett av overnevnte for og beskrevne finansieringsplan Det er begrenset forbindelse å de prosjektbeskrivelse prosjektmålene følger hva vi kan bidra med dette prosjektet, søker i Newton vi med dette International Bodø kommune om NOK 50 000 som del konseptet. vedlagt. med av gjenytelser. Men NHO 's logo vil bli tatt samt på bordkort og meny til middagene. pausene. Side79 med på alt trykt og skrevet Logo vil også bli vist på storskjerm matriell i i Med vennlig FIRST hilsen Scandinavia £4»///Q t Per-Arild Konradsen Daglig leder, mobil: +47 40 60 50 00 Vedlegg: Vedlegg 1: FIRST Scandinavia Vedlegg 2: Agenda Vedlegg 3: Budsjett Vedlegg 4: Powerpoint Newton International Kick-off Bodø 9.-11. Februar 2015 og finansieringsplan. Newton konseptet, den norske versjonen. Side80 i-l I-* U1 I-l B i-fl '_ S’. n R 3' Programme - Newton V B I g l N , ,. u) l O IS C (h l T ‘L’. o sA T International l O N kick off FIRSTScandinavia 08-Feb-2015 12“ Kjerringoy If you Excursion This half Price 15“ Inspirational decide Tour (Optional) to arrive Bodø day excursion pr person: gives to the conference start, we recommend to sign up for this Inspirational you the opportunity to explore the surroundings of Bodø. Lunch included. €135 , _ in Scandic Havet Check prior to Kjerringøy. If you have chosen Hotel to stay at Scandic Havet, check in starts from 15:00 09-Feb-2015 08°" 09"“ Registration Welcome to Newton _ _ International kick off - Introduction - Ice Breaker Activity - All participating The Newton organizations prepare a 5 minute presentation concept - Presentation Newton web - Presentation - Discussion Coffee break Develop Newton Presentation International Arctic Camp workgroups International Break Prepare For more for tonights information, excursion please to Newton visit: room Bodø, and for dinner www.tuvsjyen.com Side81 at spectacular Tuvsjyen. i \ Visit Newton room Bodø - Bus transfer from hotel Dinner H O B l\) LM l N 0 B Ikb IS rN B 16:30 at Tuvsjyen At Tuvsjyen room Newton from - Bus transfer Bodø to Tuvsjyen the comfortable you experience at 18:30 part of being in the Stone Age. In a pleasant R _ 22” Arrival Scandic and Bodø _ Hotel 22- 10-Feb-2015 AS Walk from 07 - Make 08” sure hotel to pir clothing warm wear you and good shoes Visit Newton room Gildeskål pir at 08:00 from - Boat transfer - Guided tour while - Arrival Newton towards Gildeskål 10:00 at room and - Presentation heading activities Lunch Return to Bodø - Sightseeing and fishing Break Hotel at Scandic Aperitif - Roast Restaurant Dinner at Roast Group work Coffee break 17th restaurant floor Scandic Hotel an 08 Conclusion presentation and next step Lunch Side82 m r FIRST Scandinavia Fra venstre: I. Per-Arild Konradsen, 2. Nina 3. Rigmor 4. Stian 5. Mariann 6. lngvill 7. Ole-Morten 8. Kristin 9. Linda Utheim, IO. Stian Andre Sivertsen, stifter og daglig leder. konseptansvarligFIRST LEGO League Angler, konseptansvarligNewton Elstad, prosjektleder FLLog Newton johnsen, prosjektleder FLL,jf. FIRST LEGO League Berg, prosjektleder FLL og Newton Mortensen, Konradsen, prosjektleder FLL og Newton prosjektleder andre prosjekter. prosjektleder Newton. Olsen, grafisk,film og andre media. Side83 - ansatte V t FIRSTScandinavia "D Side84 A practical approach to STEM teaching å T \' L Side85 . .x s newton‘ The Newton-room . . - crlterlas f* Demon. Focus on science and technology Owned by the municipaility Qualified science State—of-the-art teachers educational Accessible for all schools Continuous evaluatioan Published Side86 or county equipment and students at www.newton.no council Distribufionmodel S? Newton M newton‘ Pupils £5 IIGWEOII“ Ø I1GWt.OI1‘ £7 IIGWEOII‘ Newton-rooms Local ownership . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. FIRST Scandinavia Side87 and operation The Newton S? network newton‘ ~«“k._, O Side88 i ewton-rooms 34 Newton—rooms testing /n : orway are under establishment, and in operation An additional estab/ishment 12 communities of Newton-rooms are working on the at present N . . .. .. ._ _ , aw Q 20 rooms in operation 2 . 7 rooms in test phase C 7 rooms are under establishments Side89 'SXXMM :Jå newton. Newton-modu/es 5;. newton. v ' Vi : å. ’-I , A . — \ å g , Preparations in the classroom . Activities v (7 Side90 4 k in the Newton—room Post-work in the classroom Newton-modu/es IIGWEOIT Kyst og hav Energi ° ° Salmo salar Matfiskoppdrett energikilder ° Klar for havet Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. ° Dyr og planter i fjæresonen. Newton Engia Produksjon av elektrisk ° Hvilken fisk er jeg? Energibruk før og nå Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energi Bevegelse ved hjelp av fornybare Energibruk i framtiden - Vg1 YF energikilder Matematikk ° Solceller Elektrisitet Undersøkende matematikk: (praktisk og teoretisk) med digitale hjelpemidler -vgs Varmepumpe Geologi, teknologi, med mer WeDo - dyrehagen lineære funksjoner og GeoGebra ° Brøkregning for mellomtrinnet ° Matematisk juleverksted ° Hybelliv ° Roboter -i liv og lære! for mellomtrinnet Verdensrommet WeDo -oppfinner ° Romfart Mekanisk ° Satellittene viser vei 1 - Satellittene viser vei 2 - Hvem finner ° Nordlys - Himmelsk leke Grotterommet: Geologi over og under jorden Bygg en vindmølle! Naturfag i brann Side91 - Menneskenes dans reise i rommet nøkkelen? .4 Newton-rom Newton-moduler Konseptet Etablere Newton-rom Nettverkets sider Kontakt Nyheter Logget inn som missjuliezoe A F5; L~ “ ., x To elever fra Newton-rommeti iz , dyrearter Gildeskål samler inn de finneri ..» «a IIBWEOIT 02:50 Side92 Min side l Logg ut fjæra. i /_\Iewton.nothe most important tool newton. Newton.no _I_ Lokale webpages _I_ Newton modules Side93 Registration system Evaluation system Learning portal f* Tools in the concept -AJ newton’ Toolbox Clothing Interior design Broschures Project Signs plan J.. Marketing Presentations Side94 plan Invüafions Banners Vesterålen Newton äæiwünz* x x = in operation Newton-room =i 5.7 newton‘ i . T* Afternoon/Weekend Science Subject: ~Robotics and matemathics: im 10-18 years 1 ~ Energy: l5~18 years programming ~ WeDo 5~7 Si construction.: January x xx xxx Target group: Kindergarden - 18 years not (Science workshops 2015: » for children In cooperation module Spring 2015: Satellites with aged 12+ Salt develop 2077 Teachers: 110 for 13+ years and Space module 32 Others: 250 g år? x x \“. x x 1 >4 4 1 Side95 the «The blue ocean» Number of visits 2013/2014: Students: Factory) 2014: Solar Energy module kindergarden U INN Autumn activities by Forskerfabrikken plans: «Christmas , years Future courses \ » Side96 Equipment in the Newton-roqms fø newton‘ .. fr & .\\ \ xx \ L? í i Side97 \\ Newton Aquaculture Gildeskål _ Newton-room I16WtOIl' in operation Afternoon/Weekend Science Subject: WCDO programming år construction.: Robotics and l\/1athemafics Marine: Fish 84 Food 10+ years 5-7yeèt1ls i f Target Number 340 Teachers; 50 numbers before Factorcp; and Salmon Centere increased Fish species ide=rm'fi<;ati0n, Foodprodu<7tuon salar. level of activity (new room‘; Ising i are the new room x. l -_; å '3. I 'a l Side98 vlsnoi plans: an.dSa1mo — 18 years lVlelØy college of visits: Students; The with (Science centre New modules: group: Klmdesgmrden Courses by Forskerfabrikken Cooperation Future lVlarlne-i Ready for the ocean activities Side99 Side100 Side101 Interior design H1-El’ 'J,?rn , _ a 2 ; _,.,_ g I m..- \ L- ...L =f .N _ T EL. «v» .V .- 4 PS l fr-'alo'-:k1elmr:1l 33-, vn ':J'r.'1=c‘. 20m Side102 - Workstations in the Newton-rooms ` `-___ Side103 newton. Side104 Evaluating - klasselavar E [U a fio fl- Q12 Fikk du som lærer noe utbytte av n Evaluering - klasselærer 'y arbeidet med Neviton-onodulen? (1=llte, _'"T"f’, _‘_ Q25Hvordan erditthelhetsinntrykk av denne Newton-modulen? BL-sv.m ‘o - ”m”! s""'°"‘ — Vorkun I °""° - sumM. I 0% -»-~--«-— — """'° W9°°‘ “I 2 0“: -I godt eller dlrllg «T133 2 I10! HU[)l:l‘l1r\\ f V 'Ok .z 1 God, 205: -J 30‘: I‘ 10$: 50'» 60% 75'} BON 90% IDOK 's z x a Side105 u Inn få" 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 3"’ °°""‘ :max 90% 100% “s 22 Verkengumelleruamg WW* U Dàmg 0.00% a Sven uamg °-°°"‘ C 7° Newton International Det første Newton-rom —the idea i Danmark åpnet Demon. i dag i Hvidovre, utenfor København. Utdannrngsrnrnrster Newton-rommet. nærrngslrvet måten f det Chrrstrne er med er lagt og støtter opp Newton-rom r landet. Det ble etter talene utbredelse var også rundt zrnponert fort gode ._ _ for at Men at den vrrkelrg er en Hun så frem trl etablerrng av flere samtaler, Chr1stIneAnt0nnI Christine over r Danmark utdannelse. trl I Newton-konseptet, av Newmmkonseplet Undervrsnrrrgsmrnrster Side106 opp metodrkk å arberde vrdere med undervrsnrngsrnrnrster \ Antorrnr Hun sa at det er lrten tradrsmn bla I Danmark. Antorrnrn rned om vrdere Strategr for Bride trl venstre: og Per-Arrld «ai-_- Konradsen Next steps newton. O gather all countries - Feb.9”‘-11”‘ O discuss that could be interested in Newton 2015 in Bodø concept O define Newton O identify potential and international International funding Side107 structure project group sources (EU, Interreg etc.) International FIRST Scandinavia w. -6) g - A9 FLL FIRST LEGO"League SC AAAAAAAA IA w be Q W ® ti Å CAM P Side108 Healthy distribution-model Mol Sand: 1I HHHHHng Å AR9I1c cm Side109 Side110 Side111 I anår? íibmuv - internationally FIRST Scandinavia FIRST LEGO League Newton 1. International: in United Arab Emirates r “““"f (new 3 years contract) 1' Demark t 2. Sweden 3. Iceland 4. Germany 5. Spain 6. Greece 7. Chile 8. Scotland 9. Turkey 10. Etsonla` “h \ \Æ f y. \`;_. . ’ r J 1‘ an 1 h ' ' x’ L " såå U l å .i AR‘FT19.C.’5“" Side112 H‘. \-I-5.0,‘ Iv- "m 1. "VA 7.; fi? e . fNY; Marketing has already started Å ARC.'!'_l_C. Side113 P Long therm effect ”Ekstremsportveko” at Voss O l 250 3 750 5 O00 ' 2 S00 1998 7.012 Å ARCTIC CAM P Side114 Long therm effect ”Ekstremsportveko” at Voss 0 450 \ 350 1 800 I Athlets I Volunteer 900 7.00/\7_ I998 \ 7.00 / 600 2007 \4OO /400 2012 Å ““‘ET!9S$\“" Side115 Why Arctic Camp International ? Promote Salten and explore North Norwegian Culture and heritage Exchange Culture Values cross borders Positioning Bodø and Salten Worldwide Further develop Bodø and Salten as an attractive destination Long term Strategy in terms of developing a strong pilot 2015 Show Bodø and Saltens diversity academic Side116 facilities in terms of Arctic ll :’ Camp I' International Participants from all over the world Ages 14 - 17 years with their families Inspiring _.- activities for the young participants Exciting activities for the parents during the days Social activities every night 2015 Pilot Q. f Side117 ARCTIC* P Activities Cool science in aquaculture Nature & magic photos Fun with Exploring Exciting Evening/ Aviation amazing science nature geology Night: Social & cultural-activities Å ARCTIC CAMP INVH€NAH()N1\1 Side118 09.08.15 Arrival Bodø Check in Welcome Divide into groups I” - vIO-'~.- -- "v “f I I 'gj ` l 4u , ____ w- .- ..s«~»-I-s~’§. fu' Q F' Á Side119 _» _ vw: . (banal! Mi 10.08.15 Aquaculture 1 Fishing 1 - Visiting fishfarm - Fleinvaer - Art Museum - Prepare todays catch and prepare & Bliksvaer dinner. Å ARCTIC Side120 P 11.08.15 I . ___` ' i _ Aquaculture L Newton g \ Gildeskål Photo Activity Sørfugløy V /I Å ^RCT19 94“ P Side121 12.08.15 vw. SALT Introduction to Photocomposition Lunch in Lavvo TURN AROUND GROUPS Å Anette cw Side122 Saltstraumen Introduction to the world strongest Maelstrom Diving activity Viking history and activities Iy at Tuvsjyen . Rib to Bodø, focus; Geology Å ARWCHCMCVA Side123 14.08.15 Newton Room Beiarn Nordlands largest deposit More 70 milestone of caves .-’ .ii than caves Explore the forces that chapes the caves Å ^RrCI 1,c caAM Side124 Side125 How to succeed ? Give a great experiences and visitors. Careful planning for all participants with particular focus on vision and future strategy. A stable and "high—quality" network of providers who easily can identify with the concept; manufacturers, public authorities Strong economy Quality in absolutely Adapted and increasing suppliers, both local and national public figures every aspect to the Northern The inhabitants sponsors, Norwegian level. from year to year of the organization. culture and temperament! of Salten shall be happy and feel very proud of their local society because the event is conducted here. And, at best, be a contribution to that someone will or perhaps some Salten—emigrants in, want to return ARCTIC CAMP IN\t*RN»\H()NA€ Side126 Side127 Side128 Side129 Side130 r o Some pictures from Nothern Norway .4»-.j 1/ ARCTIC Side131 P PS15/6Referatsaker Side132 Saksframlegg / referatsak Dato 09.02.2015 Løpenr 10516/2015 Arkivsaksnr 2013/2249 Arkiv L12 Grunnskolekontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 15/5 Komite for plan, næring og miljø 03.03.2015 15/6 Komitè for levekår 03.03.2015 Bystyret 26.03.2015 Skolekapasitet i inntaksområde til Saltvern og omliggende inntaksområder. Saksopplysninger Grunnskolekontoret fikk en henvendelse 24.02.2014 fra byplankontoret om å sende en uttalelse om skolekapasitet til Norconsult ved skolekapasitet i forbindelse med detaljreguleringsplan av Ragnar Schjølbergs vei 1, 3 og 5. Denne ble besvart av grunnskolekontoret 25.02.2014. Konklusjonen var at det ikke grunnskolekontoret ikke anbefaler denne utbyggingen. 04.02.2014 behandlet komité for plan, næring og miljø PS 14/67 Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Ragnar Schjølbergsvei 1 – 5. Vedtakets punkt 2 er som følger: Akseptabel skolekapasitet skal dokumenteres før det gis rammetillatelse. Helsedirektoratet har utgitt veilederen «Miljø og helse i skolen» (IS-2073). Veilederen sier følgende når det gjelder areal. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Det må også tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks. 2.5m2 pr. elev. Ut i fra størrelsen på klasserommet får vi på et klasserom på 60m2 dvs. tilpasset en ungdomsskoleklasse på 30 elever, dvs. 2m2 pr elev. Dette klasserommet gir bare plass til 24 elever, dersom vi legger 2,5m2 pr elev til grunn. Vurderinger Oversikten nedenfor viser elev og klassetall på Saltvern for skoleåret 2014/15 og slik det ser ut per i dag for de to kommende skoleår 2015/16 og 2016/17. Side133 Trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. SUM 2014/15 84 69 70 70 66 86 77 84 68 77 751 2015/16 85 86 69 70 70 66 85 79 85 69 764 2016/17 83 85 86 69 70 70 66 85 79 85 778 Som vi ser så nærmer elevtallet seg 800 elever. Ut fra 2,5m2 pr elev så har allerede Saltvern oversteget denne normen for 7 av 10 trinn. På 8.-trinnet er det mindre enn 2 m2 pr elev. Alle klasserommene på ungdomstrinnet på Saltvern er på 50m2 og kan da romme maks 25 elever hvis 2 m2 pr elev og 20 elever hvis 2,5m2 pr elev. Trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. SUM Grupper 4 4 3 3 3 3 4 3 4 3 34 Elever/gr. Elever 2 m2 pr elev 2,5 m2 pr elev 21,25 85 112 90 21,50 86 112 90 23,00 69 84 67 23,33 70 84 67 23,33 70 84 67 22,00 66 84 67 21,25 85 100 80 26,33 79 75 60 21,25 85 100 80 23,00 69 75 60 22,63 764 910 728 Det betyr at på 8. trinnet har man et areal som er under begge grensene Helsedirektoratet setter for akseptable arealkrav. Det er flere skoler som med dagens areal ville ha problemer med kapasiteten dersom det skulle være kravet på 2,5m2 pr elev som skulle ligge til grunn for at elever skulle tas inn i en skole eller ikke. Derfor er vedtaket når det gjelder fritt skolevalg at denne grensen på 2,5m2 skal gjelde ved elever som søker fritt skolevalg, mens 2 m2 gjelder for nærskoleprinsippet. Saltvern skole er derfor i prinsippet full på 8. trinnet og elever som flytter inn i inntaksområdet må dra på nest nærmeste skole som er Rønvik skole eller Bankgata skole. Det har vært lagt til grunn ved flere utbygginger av blokker i Saltvernområdet at denne type bebyggelser ikke vil være aktuelt for barnefamilier. Gjennom vårt registreringssystem Visma Skole har vi oversikt over hvor barn i skolealder og barnehagealder bor og vi ser at dette stemmer ikke. I Rønvikveien 32-38 bor det ca 70 barn og unge og i området Thalleveien 5-9 / Vebjørn Tandbergsvei bor det ca 55 barn og unge. Både utbygging i Ragnar Schjølbergsvei 1-5 og en mulig utbygging av Thalleveien 15 vil derfor kunne utfordre skolekapasiteten ytterligere. Vi står derfor ovenfor flere valg: 1. Dårlig plass i klasserommene. Saltvern skole skal ha muligheter for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr i klasserommene sine noe som fordrer plass i forhold til Helsedirektoratets norm. Vi vet at Saltvern skole ligger i fremste rekke når det gjelder elevresultater og at man søker å ha integrering deler av mellom funksjonshemmede elever på Saltvernenheten og Side134 jevnaldrede elever i klasserommene. Dårlig plass i klasserommene vil virke begrensende på både utvikling av varierte arbeidsformer og med å ha funksjonshemmede elever i klasserommene med mye utstyr. 2. Saltvern skole kan bygges ytterligere ut. Nå er arbeidet i gang med å bygge en ny base for elevene på Saltvernenheten. Dette vil medføre at skolen får frigitt arealer som kan bli til 2 nye klasserom. Pr i dag har skolen 32 klasserom og dermed et klasserom for lite. For skoleåret 2015/16 vil det være tilstrekkelig med klasserom, mens det i skoleåret 2016/17 ligger an til å bli et for lite. Det er klart det er mulig å bygge Saltvern skole ytterligere ut, men både prioriteringer når det gjelder mere skolekapasitet på de store utbyggingsområdene og renovering av dårligere skolebygg som Aspåsen, Alstad U og Østbyen er etter grunnskolekontorets faglige vurdering viktigere. Etter diverse utbygginger innenfor Saltverns område er utearealet dessuten blitt for lite for så mange elever. 3. Elever kan begynne på Østbyen/Bankgata eller Rønvik skole istedenfor. Her kommer nærskoleprinsippet i Opplæringsloven som skal sikre at elevene får gå på den skolen som er nærmest. a. I mange tilfeller er Østbyen skole nærmere enn Saltvern for mange elever innenfor Saltvern inntaksområde bl a Ragnar Schjølbergsvei. Men kryssingen av lyskrysset på riksvei 80 vurderes som farligere enn lyskrysset i Kirkeveien og mange foreldre ønsker derfor ikke å sende sine unger til Østbyen selv om det skulle være plass på Østbyen ift fritt skolevalg. Som vi ser har skolen begrenset plass innenfor fritt skolevalg på 1., 3. og 5. trinn. Dessuten er skolen mottaksskole med innføringstilbud for fremmedspråklig barn, noe som gjør at det er nødvendig med en viss buffer på elevtallet. Det er mulig med skoleskyss over veien, men en transportavtale her med de samme priser som vi har på transport i forbindelse med svømming vil koste ca kr 360.000 pr skoleår (tilsvarende 60 % pedagog) . Dette er ikke ønskelig å prioritere innenfor grunnskolens budsjettramme. I styringsgruppemøte for Bypakke Bodø 13. februar uttales det: Det er enighet om å fremskynde bygging av Thale-krysset; dvs sikre at rundkjøring og undergang er klart til sommeren 2017. Dette betyr at spørsmålet om skolesituasjonen i Rønvik lettes, ved at elever fra og med skoleåret som starter høsten 2017 kan flyttes til Østbyen el. Trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Grupper 2 2 2 2 2 2 2 Elever/gr. Elever 25,00 19,00 24,00 21,00 23,50 19,50 20,50 2 m2 pr elev 50 38 48 42 47 39 41 2,5 m2 pr elev 56 56 56 56 56 56 56 48 48 48 48 48 48 48 Når Aspåsen skole er ferdig renovert vil man kunne utvide inntakssonene til Aspåsen mot Østbyen og Østbyen kan ta flere elever på andre siden av riksveien. Når det gjelder Bankgata så er det tilstrekkelig kapasitet dersom avtalene med fylkeskommunen sies opp. b. Rønvik skole vil også kunne ta i mot flere elever dersom man ombygger det gamle helsehuset og svømmebassenget til undervisningsarealer, men både prioriteringer når det gjelder mere skolekapasitet på de store utbyggingsområdene og renovering av dårligere skolebygg som Aspåsen, Alstad U og Østbyen er etter grunnskolekontorets faglige vurdering viktigere. 4. Bygge ny skole på Rønvikjordene. På sikt er det absolutt et alternativ. Dette kan være en skole for område Maskinisten, Langåsen og det som kommer av utbygging på jordene, men både prioriteringer når det gjelder mere skolekapasitet på de store utbyggingsområdene og renovering av dårligere skolebygg som Aspåsen, Alstad U og Østbyen er etter grunnskolekontorets faglige vurdering viktigere. Når eventuelt området er klargjort for større utbygginger eller en samling av mange små, vil dette være aktuelt. Side135 Konklusjon Grunnskolekontoret fastholder derfor uttalelsen 25.02.2014. Det betyr at det er to forutsetninger som må oppfylles for at det skal være tilstrekkelig skolekapasitet til at utbygging av Ragnar Schjølbergs vei 1-5 kan utbygges: 1. Det må være planfri overgang over riksvei 80 som sikrer en trafikksikker skolevei for alle skolebarn. Dette vil kunne sikres fra sommeren 2017 gjennom vedtaket i styringsgruppa for Bypakke Bodø. 2. Inntakssonen til Østbyen skole bør flyttes østover med samme elevgrunnlag. Dette kan gjøres gjennom at Aspåsen får økt kapasitet gjennom sluttført renovering og kan utvide sin inntaksone. Som en følge av dette vil også Bankgata skoles inntakssone utvides når det gjelder elever på ungdomstrinnet. Her må framdrift og økonomi avklares. Av de aktuelle muligheter er det en oppfylling av disse to forutsetningene den raskeste måten å kunne realisere utbyggingen av Ragnar Schjølbergsvei 1-5 på, ettersom dette er tiltak som begge er på planstadiet og dermed vil kunne sluttføres om noen år. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Ståle Ellefsen Aasjord Side136 Saksframlegg / referatsak Dato 13.02.2015 Løpenr 11918/2015 Arkivsaksnr 2013/7168 Arkiv A22 Grunnskolekontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 15/7 Komitè for levekår 03.03.2015 Bystyret 26.03.2015 Aktiviteter og innhold i skolefritidsordningen Sammendrag I denne saken redegjøres det for innholdet og aktivitetene som tilbys i skolefritidsordningen (SFO) og skal sees i sammenheng med tidligere sak om evaluering og status. Saksopplysninger Bystyret har bedt om en oversikt over SFO-tilbudet ved den enkelte skole, der det spørres etter innhold og aktiviteter som tilbys på de ulike SFO-ene i Bodø kommune. Innhold i SFO-hverdagen Det tilbys en rekke aktiviteter som skal gi barna et variert tilbud, og positive felles opplevelser i SFO. Rammeplanen skal gi retningslinjer for organiseringen og innholdet, videre er det opp til den enkelte enhet hvilke tilbud de gir. Når de enkelte SFO enhetene planlegger sine aktiviteter er det med utgangspunkt i rammeplanen Dette sier rammeplanen: «Dagen i SFO skal gi barna: Uteaktiviteter i all slags vær Kontakt med omsorgsfulle og inspirerende voksne. Positive fellesopplevelser. Gleden ved vennskap og tilhørighet. Et variert aktivitetstilbud. Et sunt måltid Tilbud om leksehjelp Side137 I SFO skal barn utvikle sin sosiale kompetanse og utvide sitt sosiale nettverk gjennom både selvvalgte og organiserte aktiviteter. I Bodø kommune er det mange likhetstrekk i tilbudet som gis barna. SFO inneholder utetid og innetid der det tilbys fri lek og organisert lek. Eksempler på aktiviteter som tilbys i alle SFOene er blant annet, baking, ballspill, dukker, lego ,brettspill, lek til musikk, arenaer for rollelek og organiserte turer i nærmiljøet. SFOene tilbyr formingsaktiviteter herunder perling ,hekling, maling, plastelinaer etc. Alle SFOene samarbeider om ei stor kunstutstilling som avholdes på Nordland kultursenter der alle barnehagene i Bodø, media , familie, skoler og grunnskolekontoret inviteres . Utstillingen annonseres også i avisen og er åpne for alle. I forbindelse med høytidene jul, påske samt andre merkedager blir aktivitetene tilrettelagte. Eksempler på slike aktiviteter er nissefest, grøtfest og julebord, påskelunsj, karneval og markering av FN dagen. Alle barna tilbys et sunt måltid løpet av dagen på SFO, måltidet blir også brukt aktivt som en sosial arena for samhandling mellom barna. De lærer seg å vente på tur, sende mat til hverandre, passe på støynivået, hjelpe til med pådekking/avdekking, vaske bord etter seg, sette i oppvaskmaskinen og passe på at alle har noen å sitte sammen med. På denne måten lærer de samhandling med andre barn og de utvikler sin sosiale kompetanse. Ansatte fra alle SFOene har nylig deltatt på kurs i forhold til programmering av Lego, dette i samarbeid med First Scandinavia og Newtonrommet til Bodø Kommune. I denne sammenheng kjøpte grunnskolekontoret Lego og programvarepakken WEDO til alle SFOene , dette for at barna skal få opp interessen for realfag. Aktiviteter og tilbud I tabellen nedenfor gis det en oversikt over de aktivitetene som de ulike SFOene tilbyr utover det som allerede er nevnt. SFO Løpsmark Antall barn 56 Åpningstider 07.00-16.30 Rønvik 122 07.15-16.30 Grønnåsen 137 7.15-16.30 Side138 Tilbud/aktiviteter Lek i gymsal Musikklek Datatid Filmvisning Legokonkurranse Kongletur før jul Gløgg og pepperkaker på fredager i advent Dans via Pias ballettstudio(egen betaling) Aktiviteter i Sløydrommet og På datarommet Pias ballett hver tirsdag. «kino» ca. en gang pr.mnd Det lages sirkus, Organiserte Skiturer Egen Fotball og Fritidsordning 3 ganger pr.uke for 2-4 Løding 90 07.00-16.45 Misvær 7 Skaug oppvekstsenter 29 06.55-16.30 Mørkvedmarka 159 07.15-16.45 Saltvern 178 07.15-16.30 Østbyen 112 07.15-16.30 07.14-15.45 Side139 trinn SFO kor Ski-uke Friluftsuke Natursti Discotek inne og i skolegården Tilbud om korps Film Pysjamasfest Solfest Data Vinterlek aking, skøyter, ski Aktivitet i Gymsal Bruk av Bibliotek Påskefrokost, julebord Ved heldags-sfo prioriterer vi å være ute/gå på tur Svømming for 4 og 3 trinn hver tirsdag på Mørkvedbadet. Ulike temauker, ski/skøyte, fotballuke, vitseuke,VM uke, lavouke . Tilbud om skolekor, musikkskole, dans og korps i SFO tiden betalt av foreldrene. - Diskotek inne og ute i skolegården. - Gitar og sang, - Gymsal - sløyd, - heimkunnskapen - høytlesing hver dag Aktiviteter i Gymsalen Aktivitet i Sløydsalen Bruk av Biblioteket og Datarommet Aketurer i vinterferien Badeland for de største elevene (når det er skolefri) Badeland, flymuseet, bowling og lengre turer i nærområdet blir lagt til skolefrie dager Turer i nærområdet, blant annet 4 H gården, Rensåsparken. Gymsalaktiviteter Baking/matlagingskurs Hunstad 99 07.00 -16.30 Lego league-kurs Kino arrangert av en base i Gymsalen vår (1 gang i mnd). Mange aktiviteter som: Høstsamba m/såpebobler og utedisko, pyjamasfest solfest m/is kunstprosjekt, fargefest med ansiktsmaling og polonese Påskeløp med oppgaver, rebus Sydentur m/disko Skattejakt Pias ballett dansemix i SFO tiden, dette er et betalt tilbud for de som er påmeldt. Bodøsjøen 102 7.15-16.30 Støver 89 07.15-16.30 Side140 Hver onsdag har vi samarbeid med Bodin vgs, idrettsfag. De er her og har «lek i gymsal» for de barna på SFO fra 2.trinn og opp. Inne- Fotball SFO tirsdag og torsdag (2 ulike grupper) 3.-4 trinn: Går på BSK som har tilbud om alle de overnevnte aktiviteter samt matlaging, temaprosjekter osv. 1.-2 har også prosjekter der de driver med for eksempel drama, dukketeater osv. Solfest Diskotek Aktiviteter i gymsalen og på Sløydsalen Matlaging på skolekjøkken. Deltakelse i årlig kulturaften Klubb for de eldste elevene våre hver onsdag(3. klasse og oppover) Klubben får også ekstra ansvar i løpet av hele året, de tilbys også ekstra aktiviteter som utflukter ut av skolen. Museum, Bowling ect. Saltstraumen 26 06.45-1700 Kjerringøy 12 Aspåsen 121 07.15-16.30 Alstad 163 0700-1630 Aktiviteter som elevene kan velge mellom ca. en gang i uka: - Lek i gymsalen - Lek i svømmebassenget - Biblioteket - Datarommet - Sløydsalen - Film m/ popcorn Turer Spill, lego Tegne/male/ diverse formingsaktiviteter Aktivitet i gymsal og på Sløydrommet. Legobygging Data Uteuke med bål Temauker 4 større prosjekt hvert år som arrangert av den enkelte avdeling. Disse varierer fra år til år. Eks. Robin Hood-dag i Sherwoodskogen. Sydentur til Grand Canaria, sirkus, Astrid Lindgrendag i skogen etc. Spill og akt på iPad og smartboard. Samarbeid med kulturskole, korps og fotballtrening. Bruk av gymsal. Vurderinger Grunnskolekontoret redegjør her for innholdet i alle SFOene i Bodø, og mener at tilbudet er godt og variert. SFOene følger den kommunale rammeplanen der barns behov for lek, vennskap, fysisk aktivitet, mestring og sosial læring er hovedfokus. Gjennom den årlige evaluering for foreldre og barn får vi bekreftet at tilbudet er tilfredsstillende, videre er vi opptatte av at SFO skal fortsette å utvikle seg, da sett i sammenheng med det utviklingsarbeidet som gjøres i Bodøskolene i henhold til skolestrategien. I Bodø kommune jobber også SFO-lederne i lærende nettverk for å sikre et godt SFO- tilbud for alle barna. Nettverket skal være forpliktende i forhold til erfaringsdeling, det skal legges til rette for lik praksis i Bodø kommunens SFO, samt handle om utvikling og kvalitet i SFO. Side141 Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Anette Killengren Side142
© Copyright 2024