Innkalling - Nasjonalpark
Møteinnkalling Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Kommunestyresalen, Oppdal, rådhuset Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 14:30 (omtrent) Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet starter med lunsj fra kl 12. Første del av møtet er møte i styringsgruppa for regional plan for Dovrefjell, se egen innkalling. Dette møtet fortsetter umiddelbart som styremøte i nasjonalparkstyret. Hjerkinn, 19.3.2015 For Ola Røtvei styreleder Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold ST 17/2015 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen Referatsaker Arkivsaksnr ST 18/2015 RS Rapport 2014 - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter og snøskuter til oppfølging og merking av villrein RS Revidering av vedtekter for nasjonalparkstyrer og av stillingsinstruks for forvaltere - Innspill fra Fylkesmannen i Oppland ST 19/2015 Delegerte vedtak til referat RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av skuter (leiekjører) til transport Olderbua gnr. 45/2 RS Delegert vedtak, omgjøring uten klage - Dispensasjon Åmotsdalen LVO - Bruk av leiekjører med snøskuter til hytte 68/20 Leilebu RS Delegert vedtak - Tillatelse - Odd Egil Myren - Transport med snøskuter til bu ved Vangsvatnet - Dalsida landskapsvernområde - 2015-2017 RS Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde Tillatelse - Trond Gravem - Transport med traktor til Heimer Gammelsetra i Grøvudalen - 2015-2018 RS Søknad fra Heimfjellet beitelag, Lora, om transport av saltstein og ved med snøskuter i Dalsida landskapsvernområde 20152018 RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte på Tverrfjellet RS Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av snøskuter til transport av ved og proviant til egen hytte Brusethbua RS Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av skuter til transport av ved og proviant til egen hytte 356/1/58 RS Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av snøskuter 2016-19 - Erik R. Nerhoel, Snøfjellstjønna RS Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - ÅmotanGrøvudalen LVO - Frakt av ved, propan og proviant til hytter i Grynningsdalen - Johan Høgstad RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Kongsvoll LVO - Bruk av snøskuter til transport av ved og utstyr til egen hytte RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NPTransport av ved og proviant med snøscooter (leiekjører) til hytte ved Søndre Snøfjellstjønna Side3 2014/260 2015/2015 2015/1158 2014/8292 2015/1603 2015/109 2015/1757 2014/8296 2014/8097 2014/8235 2015/587 2014/7084 2014/7383 2014/7728 Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr RS Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av skuter for transport av materialer for oppføring av tilsynsbu i Tjønnglupenn RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Åmotsdalen LVO - Transport med snøskuter (leiekjører) av ved, materialer og proviant til hytte RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av leiekjører for transport av ved og materialer m.m. til hytte ved Ryggen - Gudbrand SukkeGulaker RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Guidet topptur - Toppturfestival - Sunndal Ski Session RS Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Transport av Saltstein og ved med snøskuter til gjeterbuer ved Strålsjøen og Hundsjøen - 2015-2018 RS Søknad fra Ola Sillibakken, Lesja, om transport av ved og garn med snøskuter til Fillingtjønn i Dalsida landskapsvernområde i 2015 RS Delegert vedtak - Snøskutertransport, leiekjører - Ved , materialer og proviant til hytte ved Merrabekktjønna - Frode Wollum RS Søknad fra Ruth Karin og Bjørn Idar Selsjord, Dombås, om transport med snøskuter til bu ved Mjogsjøen i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark RS Søknad fra Helge A. Smeby Sæther, Oppdal, om transport med snøskuter til Skjørstadsetra i Knutshø landskapsvernområde RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Åmotsdalen LVO - Bruk av leiekjører med snøskuter til hytte 68/20 Leilebu RS Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av snøskuter til hytte 356/1/46 i Tjønnglupen RS Delegert vedtak, klagebehandling (imøtekommet) Åmotsdalen LVO - Transport med snøskuter av ved, materialer og proviant til egen hytte gnr. 67/7 - Tore Wolden RS Søknad fra Martin Hoel, Grimsbu, om transport med snøskuter til hytte på Gløtsætra i Knutshø landskapsvernområde i 20152018 RS Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, ÅmotanGrøvudalen LVO, Torbudalen BVO - Transport med snøskuter til Håkodalshytta, Karistu og Storvassbua, Sunndal fjellstyre RS Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av snøskuter til transport av ved, proviant, materialer og utstyr til egen hytte fnr. 181 ved Snøfjellstjønna RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell -Sunndalsfjella NPTransport med snøskuter (leiekjører) til hytte ved Langvatnet Side4 2014/8293 2015/320 2015/865 2015/861 2015/1382 2015/1773 2015/824 2015/1965 2015/1916 2014/8292 2014/8291 2015/320 2015/1737 2014/3664 2014/7384 2014/8295 Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av snøskuter for transport til hytte ved Tverrfjellet - Trond Tronsgård RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for transport til seter ved Elgsjøen RS Delegert vedtak - Dispensasjon- Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for transport av til Falesetra i Geitådalen RS Søknad fra Jørn Botheim, Lesja, om transport med snøskuter til naust ved Lågvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i 2015 RS Delegert vedtak - Knutshø landskapsvernområde - Tillatelse Transport med snøskuter til Trøasetra - 2015 Side5 2014/8332 2014/8290 2014/8378 2015/1182 2015/1238 Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr Styresaker til behandling ST 20/2015 ST 21/2015 ST 22/2015 ST 23/2015 ST 24/2015 ST 25/2015 ST 26/2015 ST 27/2015 ST 28/2015 ST 29/2015 ST 30/2015 ST 31/2015 ST 32/2015 ST 33/2015 ST 34/2015 Planer og tiltak i bestillingdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om oppføring av tilbygg til jaktbu i Tjønnglupen og transport med traktor - Erlend Sæterbø Hassel Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, om tilbygg til seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon Utskifting av gangbru over Stridåe ved Snøheim - 2015 - DNT Oslo og omegn Sak - Dovrefjell -Sunndalsfjella NP, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO, Fokstugu LVO Dispensasjon - 2015-2020 - Tillatelse til gjennomføring av arbeider i Hjerkinn skytefelt - Forsvarsbygg Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mardalen og Stakkengfonna. Klage på vedtak - Naturvernforbundet i MR - Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming - Visit Nordmøre & Romsdal AS Klage fra Morten Nicholls, Oslo, på avslag på søknad om kjøring med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde 2015-2018 Søknad fra NINA om transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra i Drivdalen, Kongsvold og Hjerkinn landskapsvernområder i 2015 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Lavflyging med RPA ("drone") - Filmopptak - MollanMedia v/ Arnt Mollan Søknad om oppkjøring av skiløype i Grødalen, ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde, med tråkkemaskin – Sunndal kommune / Grødalen hytteeierforening Høring av "Småkraftpakke Rauma-Nesset", fem vanninntak nær Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og SandgrovbotnMardalsbotn biotopvernområde Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.3.2015 Side6 2014/7031 2014/7033 2014/6918 2011/7132 2014/7569 2015/1636 2015/715 2014/8297 2014/7557 2015/136 2015/1186 2015/696 2015/1902 2014/8376 2014/4199 ST18/2015Referatsaker Rapport2014-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavhelikopterog snçskutertiloppfçlgingogmerkingavvillrein2014/260 Revideringavvedtekterfornasjonalparkstyrerogavstillingsinstruksfor forvaltere-InnspillfraFylkesmanneniOppland2015/2015 Side7 ST19/2015Delegertevedtak Side8 Referatsak Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavskuter (leiekjçrer)tiltransportOlderbuagnr.45/22015/1158 Delegertvedtak,omgjçringutenklage-Dispensasjon-ÅmotsdalenLVO-Bruk avleiekjçrermedsnçskutertilhytte68/20Leilebu2014/8292 Delegertvedtak-Tillatelse-OddEgilMyren-Transportmedsnçskutertilbu vedVangsvatnet-Dalsidalandskapsvernområde-2015-20172015/1603 Delegertvedtak-Åmotan-Grçvudalenlandskapsvernområde-TillatelseTrondGravem-TransportmedtraktortilHeimerGammelsetraiGrçvudalen2015-20182015/109 SçknadfraHeimfjelletbeitelag,Lora,omtransportavsaltsteinogvedmed snçskuteriDalsidalandskapsvernområde2015-20182015/1757 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellanasjonalparkTransportmedsnçskutertilhyttepåTverrfjellet2014/8296 Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav snçskutertiltransportavvedogprovianttilegenhytteBrusethbua2014/8097 Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav skutertiltransportavvedogprovianttilegenhytte356/1/582014/8235 Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav snçskuter2016-19-ErikR.Nerhoel,Snçfjellstjçnna2015/587 Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Åmotan-GrçvudalenLVO-Frakt avved,propanogprovianttilhytteriGrynningsdalen-JohanHçgstad 2014/7084 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-KongsvollLVOBrukavsnçskutertiltransportavvedogutstyrtilegenhytte2014/7383 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Transportav Side9 Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav skuterfortransportavmaterialerforoppfçringavtilsynsbuiTjçnnglupenn 2014/8293 Delegertvedtak-Dispensasjon-ÅmotsdalenLVO-Transportmedsnçskuter (leiekjçrer)avved,materialerogprovianttilhytte2015/320 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk avleiekjçrerfortransportavvedogmaterialerm.m.tilhyttevedRyggenGudbrandSukke-Gulaker2015/865 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellanasjonalparkGuidettopptur-Toppturfestival-SunndalSkiSession2015/861 Delegertvedtak-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Transportav SaltsteinogvedmedsnçskutertilgjeterbuervedStrålsjçenogHundsjçen2015-20182015/1382 SçknadfraOlaSillibakken,Lesja,omtransportavvedoggarnmedsnçskuter tilFillingtjçnniDalsidalandskapsvernområdei20152015/1773 Delegertvedtak-Snçskutertransport,leiekjçrer-Ved,materialerogproviant tilhyttevedMerrabekktjçnna-FrodeWollum2015/824 SçknadfraRuthKarinogBjçrnIdarSelsjord,Dombås,omtransportmed snçskutertilbuvedMjogsjçeniDovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark 2015/1965 SçknadfraHelgeA.SmebySæther,Oppdal,omtransportmedsnçskutertil SkjçrstadsetraiKnutshçlandskapsvernområde2015/1916 Delegertvedtak-Dispensasjon-ÅmotsdalenLVO-Brukavleiekjçrermed snçskutertilhytte68/20Leilebu2014/8292 Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav Side10 Delegertvedtak,klagebehandling(imçtekommet)-ÅmotsdalenLVOTransportmedsnçskuteravved,materialerogprovianttilegenhyttegnr. 67/7-ToreWolden2015/320 SçknadfraMartinHoel,Grimsbu,omtransportmedsnçskutertilhyttepå GlçtsætraiKnutshçlandskapsvernområdei2015-20182015/1737 Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP,Åmotan-GrçvudalenLVO, TorbudalenBVO-TransportmedsnçskutertilHåkodalshytta,Karistuog Storvassbua,Sunndalfjellstyre2014/3664 Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Brukavsnçskutertiltransportav ved,proviant,materialerogutstyrtilegenhyttefnr.181vedSnçfjellstjçnna 2014/7384 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Transportmed snçskuter(leiekjçrer)tilhyttevedLangvatnet2014/8295 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark- BrukavsnçskuterfortransporttilhyttevedTverrfjellet-TrondTronsgård 2014/8332 Delegertvedtak-Dispensasjon-Knutshçlandskapsvernområde-Brukav snçskuterfortransporttilsetervedElgsjçen2014/8290 Delegertvedtak-Dispensasjon-Åmotan-GrçvudalenlandskapsvernområdeBrukavsnçskuterfortransportavtilFalesetraiGeitådalen2014/8378 SçknadfraJçrnBotheim,Lesja,omtransportmedsnçskutertilnaustved LågvatnetiDovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalparki20152015/1182 Delegertvedtak-Knutshçlandskapsvernområde-Tillatelse-Transportmed snçskutertilTrçasetra-20152015/1238 Side11 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/7031-44 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 19.03.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 20/2015 26.03.2015 Planer og tiltak i bestillingdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre fikk i brev 23.02.2015 fra Miljødirektoratet tildelt 380 000 kr. til planer og tiltak i bestillingsdialogen i 2014. Nasjonalparkstyret tildeler disse midlene videre til følgende tiltak: (Tiltak som det i brev 23.02.2015 er bevilget midler til fra Miljødirektoratet til SNO lokalt, er ikke tatt med.) Søker / forslag fra Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn iNasjonalparker iNasjonalparker Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn Oppdal kommune Lesja kommune Tiltak Totalkostnad INFORMASJONSTILTAK Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta Felles undervisningsopplegg verneområder Håndbok/guide – opplevelser/attraksjon er Informasjonstiltak på Villreinsenteret Hjerkinn Behov for midler u/mva. 50 000 21 500 20 500 75 000 REGISTRERINGSOG SKJØTSELSTILTAK Skjøtselsplan for kulturlandskapet Ryphusan i Vinstradalen Kartlegging og skjøtselsplan for setergrendene Dalsida 100 000 Finansieres via midler til forv.plan Side12 Forslag til tildeling Vedtak om tildeling Søker / forslag fra Folldal kommune Nesset fjellstyre Oppdal Bygdealmenning DNT Oslo og Omegn Dovre kommune Dovre kommune Sunndal kommune Lesja kommune Lesja kommune Vinstradalsveien Tiltak Totalkostnad TILRETTELEGGINGS - TILTAK Videreføring av sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune Fjerning av demning og røtter i Fattigbekken og bygging av ny bro Bedring av villreintrekk over veien ved Veslvonin Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte Videreføring av Turog sykkelvegen over Dovrefjell Utkikkspunkt og sti ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 Oppgradering skilt, stier og bruer i Åmotan Gjenoppsatt av bru over Sjongsåa på Dalsida Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida Behov for midler u/mva. 90 000 Forslag til tildeling Vedtak om tildeling 90 000 25 000 50 850 50 850 10 000 10 000 400 000 500 000 174 500 101 150 20 000 128 000 ANDRE TILTAK Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen 128 000 97 000 SUM 1 762 350 380 000 Begrunnelse for avslagene er at Dovrefjell nasjonalparkstyre har begrenset med midler til tiltak i 2015, og har valgt å prioritere et pågående prosjekt (videreføring av tur- og sykkelvegen i Folldal kommune), og noen få konkrete, praktiske tiltak hvor det er behov for å gjennomføre tiltakene i 2015. Dokumenter 14.12.2013: Epost fra SNO Dovrefjell v/ Arne Johs. Mortensen vedlagt notat 13.12.2013 om kanalisering og tilrettelegging i Stroplsjødalen. 28.04.2014: Epost fra NINA v/ Dagmar Hagen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. buskfuru ved Kongsvold. 29.09.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Snøheim turisthytte – Steinlegging av deler av stien til Snøhetta. Side13 28.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell – Informasjon i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde. 30.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til 8 kommuner, medlemmene i administrativt kontaktutvalg og faglig rådgivende utvalg m.fl. – Tiltak i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella 2015. 06.11.2014: Epost fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn til verneområdetyrene – Føringer for bestillingsdialogen 2015. 07.11.2014: Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Rapport vedr. sykkelveg Hjerkinn – Folldal – Bestillingsdialog 2014. 09.11.2014: Epost fra Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell. 14.11.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Statskog, SNO Dovrefjell, NINA og Kongsvoll Fjellstue – Referat fra møte om tilrettelegging av rundtur fra Kongsvoll / Grønbakken 02.10.2014. 14.11.2014: Brev fra Stein Arnt Stai til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. infotavle i Innerdalen. 18.11.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til fjerning av demning og røtter og bygging av ny bru ved Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde. 25.11.2014: Epost fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til ny bru ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 25.11.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til tiltak for å bedre villreintrekket ved Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde. 26.11.2014: Epost fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, parsell 4, og utkikkspunkt for ved rasteplassen på Storrhusranden. 26.11.2014: Epost fra Villreinsenteret på Hjerkinn til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta. 28.11.2014: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for Ryphusan i Knutshø landskapsvernområde. 29.11.2014: Brev fra Vinstradalsveien til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til opprydding og fjerning av gammel bru etter flommen 2011. 01.12.2014: Epost fra iNasjonalparker fra Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til naturveiledning og undervisningsopplegg i forbindelse med nasjonalparker og verneområder. 01.12.2014: Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til oppgradering av stier og bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. 01.12.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til restaurering av bru over Jora elv i Jora landskapsvernområde, og til oppsatt bru over Sjongsåa. 01.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell-Sunndalsfjella – Innkalling til bestillingsmøte 1 17.12.2014 på Hjerkinn. 04.12.2014: Epost fra SNO, på vegne av Villreinsenteret på Herkinn, til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til informasjonstiltak ved Villreinsenteret på Hjerkinn. 05.12.2014: Årsrapport for SNO Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende verneområder – 2014. Side14 10.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Stein Arnt Stai, Kvkne, vedr. infotavle i Innerdalen. 15.12.2014: Epost fra Fylkesmannen i Oppland til verneområdestyrene i Oppland – Friluftslivets år 2015. 16.12.2014: Epost fra NINA v/ Olav Strand til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Formidling av overvåkingsprosjektet i Snøhetta. 30.12.2014: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – tilleggsopplysninger til søknad – spesifisering av moms. 31.12.2014: Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – tilleggsopplysninger til søknad – spesifisering av moms. 05.01.2015: Epost fra Dovre kommune – Referat fra møte 17.12.2014 om utkikkspunkt for elg og fugl for Fokstumyra ved rasteplass Storrhusranden. 05.01.2015: Særuttskrift for sak nr. 12-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.01.2015: Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 – orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre og evt. delegering av myndighet til Arbeidsutvalget. 06.01.2015: Epost fra iNasjonalparker til Dovrefjell nasjonalparkstyre – tilleggsopplysninger til søknad – spesifisering av moms. 06.01.2015: Epost fra Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – tilleggsopplysninger til søknad – spesifisering av moms. 07.01.2015: Epost fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – tilleggsopplysninger til søknad – spesifisering av moms. 07.01.2015: Epost fra Miljødirektoratet – Kvittering for innsendt søknad via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter: Midler til tiltak i verneområder – post 1420.31 – 2015. 10.01.2015: Brev fra styret i Innerdalen setersameie til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Uttalelse om fjerning av infotavle ved Falkberget i Innerdalen. 23.02.2015: Epost fra miljødirektoratet til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Drift av Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015. 03.03.2015: Epost fra Miljødirektoratet – Informasjon i elektronisk søknadssenter om tildelte midler til tiltak. 05.03.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell-Sunndalsfjella – Innkalling til bestillingsmøte 2 10.03.2015 på Hjerkinn. Saksopplysninger Generelt om bestillingsdialogen Notat fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO) sentralt 06.11.2014: Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark- / verneområdestyrer og SNO for 2015 med vedlegg, beskriver opplegg og rammer for bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker og andre store verneområder og SNO lokalt: Bestillingsdialogen er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt. Bestillingsmøtene er en arena for rapportering fra SNO lokalt, drøfting av status, utfordringer og tiltaksbehov. Dette er både et grunnlag for forvaltningsmyndighetens innmelding av behov for oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak, samt innmelding av behov for tiltaksmidler til Miljødirektoratet/SNO. Side15 Bakgrunn og bestillinger Kjerneoppgaver: SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som fører tilsyn med naturtilstanden og med menneskelig aktivitet relatert til bestemmelsene i miljølovgivningen som er knyttet til natur og utmark. Samt driver med informasjons- og veiledningsarbeid. SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av disse ”kjerneoppgavene”. For å sikre en omforent forståelse av behov og prioriteringer er det likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill på prioriteringer for kommende år. Bestillingsoppgaver: Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver ut over SNOs egne, faste kjerneoppgaver, som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtselseller tilretteleggingstiltak) og lignende. Forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt kan avtale å gjennomføre slikt feltarbeid gjennom bestillingsdialogen, mao forvaltningsmyndigheten bestiller oppdrag. Bestillingsoppgavene sendes SNO-L på vedlagte skjema, som vil videreformidle dette til SNO-S. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene ift andre pålagte oppgaver og kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f eks fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialogen Figuren beskriver årshjulet for bestillingsdialogen. Bestillingsmøte 1 avholdes i november/desember. Der gjennomgås status, utfordringer og behov for feltoppgaver og tiltak. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding av bestilling/behov (alle skjemadeler) til Miljødirektoratet/SNO er 9. januar. Etter budsjett-tildeling i februar/mars avholdes bestillingsmøte 2. Aktørene er da kjent med overordnede prioriteringer, føringer og budsjettfordeling. På møtet foretar man endelige drøftinger og avtaler om feltoppgaver og tiltak i verneområder. Deretter iverksettes de avtalte feltoppgaver og tiltak. Side16 Dersom SNO benytter eksterne tjenesteaktører til gjennomføring av oppdragene, vil slike kontraktsinngåelser følge SNO sine ordinære prosedyrer. SNO lokalt sin rapportering til forvaltningsmyndigheten vil skje innen neste bestillingsmøte 1. Tiltaksmidler over 1420.31 Tiltaksmidler: Innmelding av behov for tiltaksmidler, over post 1420.31, skal skje gjennom Elektronisk søknadssenter https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/. Elektronisk søknadssenter er Miljødirektoratets portal for søknad og innmelding av behov for midler til ulike typer naturforvaltningstiltak. Tilgang til søknadsmodulen for tiltaksmidler gis til forvaltere og ansatte hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Disse registrerer seg som brukere av søknadssenteret (dersom de ikke er det fra før) ved melding til [email protected]. En brukerveiledning til skjemaet kan sendes ut til de som skal benytte tjenesten. Føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene – post 1420.31 Budsjettpost 1420.31 Tiltak i verneområder (Prop. 1 S (2014-2015)) har følgende føring: Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typer tiltak i verneområde. Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Midlane kan òg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for nasjonalparkane. Nasjonalpark-/verneområdestyra prioriterer bruken av dei tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings/skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument. Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post 1420.31 til tiltak i verneområder inngår i bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering vil skje i henhold til «Strategi for tiltaksmidler». I tråd med strategi for tiltaksmidler vil det bli prioritert midler til utvalgte piloter for utvikling av besøksstrategier. Dette gjelder nasjonalparkene Varangerhalvøya, Jotunheimen, Hallingskarvet og Rondane. Miljødirektoratet/SNO presiserer viktigheten av god planlegging i forkant av tiltak. Spesielt i forbindelse med større prosjekter, minner vi om behovet for å ha nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for gjennomføringen av tiltaket i orden før midler kan tildeles. Det er viktig med en realistisk framdriftsplan. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger knyttet til tiltaket. Prosjektbeskrivelser kan legges ved/lenkes. Tildeling av midler Etter innmelding av behov for tiltaksmidler vil SNO og Miljødirektoratets fagavdelinger foreta en endelig prioritering av tiltaksmidlene. I bestillingsdialogen avklarer forvaltningsmyndighet og SNO lokalt hvem som skal være økonomisk ansvarlig for tiltaket, og fører opp dette i skjemaet (Styret eller SNO). For Troms og Nordland vil i tillegg noen midler tildeles direkte til Fjelltjenesten som del av årlig oppdrag, der dette er angitt gjennom bestillingsdialogen. Side17 Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak som krever midler bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, kan tiltaket forhåndsklareres med SNOSentralt. Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er og vil bli høyt prioritert i den endelige bestillingen Rapportering og omdisponeringer Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2015) og Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2015). Samtidig med EÅR skal det i 2015 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post 1420.31 via Elektronisk søknadssenter. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til SNO sentralt. Tilsvarende rapportering skal skje til SNO sentralt for tiltak med underforbruk, hvor det da blir frigjort ledige tiltaksmidler. Vedlegg 1 2 Skjema for bruk i bestillingsdialogen Strategi for tiltaksmidler (Strategi for tiltaksmidler er tatt inn / omtales senere i saksutredningen.) Innmelding av planer og behov for tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella i 2015 Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i e-post 30.10.2014 kommunene og andre organisasjoner o.l. med arealer i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella, melde inn planer og behov for tiltak i og nær verneområdene i 2015. Forslag til tiltak skal (minimum) inneholde: - Beskrivelse av tiltaket, og om det er forankret i forvaltningsplan / skjøtselsplan. Kostnadsoverslag og evt. plan for finansiering dersom tiltaket er flere-årig / evt. spleiselag. Beskrivelse av hvem som utfører tiltaket (hvem-gjør-hva). I brevet ble det opplyst at tiltak som fikk tildelt midler i 2014, men som ikke ble utført, måtte søke på nytt hvis tiltaket skal gjennomføres / videreføres i 2015. Fristen for å melde inn planer og behov for tiltak var 01.12.2014. Miljødirektoratet v/ Statens naturoppsyn opplyser i epost 06.11.2014 bl.a.: Regjeringen innfører fra og med 2015 «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Med bakgrunn i dette skal innmeldte behov for tiltaksmidler over post 1420.31 – tiltak i verneområder, meldes inn netto uten merverdiavgift. Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Rundskrivet finnes her: http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/R_116_2014.pdf Side18 Det ble meldt inn 24 planer og forslag til tiltak til sekretariatet. Disse ble meldt inn videre til Miljødirektoratet 07.01.2015 via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Nedenfor er det en beskrivelse av planene og tiltakene som har blitt meldt inn. Tiltakene er ordnet i følgende rekkefølge: Informasjons-, registrerings-, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Til slutt kommer «andre tiltak». INFORMASJONSTILTAK Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 26.11.2014 om 50 000 kr. til naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta i 2015. I brevet skriver Villreinsenteret: Siden åpningen i 2011 har Viewpoint Snøhetta vært betjent av en naturveileder 5 dager per uke (ons-søn). De to første årene var dette begrenset til perioden juli og halve august, mens de to siste årene har naturveilederen vært ansatt fra slutten av juni til 1. oktober. Norsk Villreinsenter har rekruttert naturveiledere som er studenter ved NMBU og NTNU. Dette har vært personer med god faglig kunnskap og gode formidlingsevner. Naturveilederne arbeider etter plan og prinsipper utarbeidet av naturveilederne i Statens naturoppsyn. Stillingen har vært finansiert gjennom et spleiselag mellom Norsk Villreinsenter og Statens naturoppsyn. Ferdselstellinger viser at det har vært et stabilt høyt besøk de siste 3 sesongene med ca. 20 000 besøkende pr. sesong. Naturveilederens arbeidsoppgaver har vært naturveiledning i bygget og driftsoppgaver knyttet til anlegget. Naturveilederen har også veiledet skoleklasser og andre grupper langs stien opp til Viewpoint Snøhetta. Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, villrein, fjellrev, moskus og Hjerkinn skytefelt har vært de viktigste temaene naturveilederen har informert om. Ved hjelp av kraftig teleskop og diverse gjenstander som skinn, klauver, gevir og moskuskranier har informasjonen hatt et tydelig preg av aktiv formidling. Deltagerne har både sett og tatt på diverse gjenstander, og svært mange besøkende har sett moskus gjennom teleskopet. Naturveilederne har ført sett-rein skjema. Sesongen 2014 har skilt seg ut med ca. 50 villreinobservasjoner fra Viewpoint Snøhetta. Naturveilederen ved Viewpoint Snøhetta møter mange personer i løpet av sesongen. De besøkende blir positivt overrasket over å møte en person i bygget, og det utvikler seg ofte til gode samtaler som gir grobunn for refleksjon, økt kunnskap og ikke minst økt forståelse for verneformålet i Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark. For sesongen 2014 var det naturveileder ved Viewpoint Snøhetta i 5 dager pr. uke (onsdag – søndag) i 14 uker. Dette hadde en samlet kostnad på kr 93 103,-. For å finansiere tiltaket med naturveiledning for sesongen 2015 søker vi om kr 50 000,- for tiltak i verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella. Norsk Villreinsenter sin egeninnsats til tiltaket vil utgjøre ca. det samme som omsøkt beløp. Side19 Bilde 1: Viewpoint Snøhetta Nye plakater på infotavla i Vinstradalen Infotavla i Vinstradalen ble i 2014 satt opp igjen etter flommen i 2011. Det gjenstår å sette opp plakatene med informasjon om Knutshø landskapsvernområde. Kostnadene er anslått til ca. 5 000 kr. Nye plakater på ny infotavla i Kanndalen Det ble satt opp ei ny infotavle i Kanndalen i 2014. Det gjenstår å sette opp plakater med informasjon om Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Plakatene er produsert tidligere. Kostnadene er anslått til 0 kr. Evt. flytting av infotavla ved Bekkelægret Utbedring av dammen på Elgsjøen ble ferdig i 2013, og Glommen og Laagens Brukseierforening utarbeidet vinteren 2014 forslag til plan for arealdisponeringen ved Bekkelægret, bl.a. opparbeiding av ny parkeringsplass. Det var samtidig aktuelt å flytte infotavla som står ved Bekkelægret. Det ble gjennomført en befaring til Bekkelægret 02.06.2014, og på befaringen ble det foreslått en enklere løsning for ny parkeringsplass. Glommen og Laagens Brukseierforening har derfor utarbeidet nytt forslag til arealplan for Bekkelægret. Planforslaget medfører at det fortsatt er aktuelt å flytte infotavla. Kostnadene er anslått til ca. 15 000 kr. Side20 Bilde 2: Nåværende parkering ved Bekkelægret. Evt. fjerning eller flytting av infotavla i Innerdalen Stein Arnt Stai, Kvikne, som er rettighetshaver i Innerdalen Setersameie, har i brev 14.11.2014 av forskjellige grunner bedt om at infotavla ved Falkberget i Innerdalen blir fjernet. Dovrefjell nasjonalparkstyre har i epost til Stein Arnt Stai 10.12.2014 opplyst at hvis setersameiet ønsker det, kan nasjonalparkstyret anmode Statens naturoppsyn om å ta ned infotavla eller flytte den til et annet sted. I eposten ba nasjonalparkstyret om å få tilsendt et brev eller et vedtak fra sameiet om at infotavla skal tas ned eller flyttes. Styret i Innerdalen setersameie uttaler i brev 10.01.2015 til Dovrefjell nasjonalparkstyre at det stiller seg bak kravet til rettighetshaver i sameiet, Stein Arnt Stai, om fjerning av infotavle ved Falkberget i Innerdalen. Kostnadene er anslått til 10-15 000 kr. Felles undervisningsopplegg – Nasjonalparker og verneområder iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane nasjonalparkstyre om 21 500 kr. (u/mva.) fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av et felles undervisningsopplegg om nasjonalparker og verneområder på Dovrefjell, i Sunndalsfjella og i Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.: Formål: Gjøre elever og studenter bedre kjent med bakgrunn og hensikten med opprettelse av verneområder, hvilke kvaliteter som finnes, bruksmuligheter og forvaltningen av områdene. Våre sentre i Folldal, Sunndal og Otta har løpende aktiviteter for barnehage, grunnskole, videregående skole og grupper fra høyere utdanningsinstitusjoner. I kort avstand fra sentrene ligger det mange forskjellige typer verneområder. De store verneområdene forvaltes av nasjonalparkstyrene, og de mindre verneområdene av fylkesmennene og evt. kommunene. I vårt nærområde ligger det også to Ramsarområder, Fokustumyra og Atnsjømyrene. Side21 Det mangler et felles undervisningsopplegg dvs. en struktur med innhold videre tilpasset hvert sted / senter som kan benyttes av vår veiledere i samarbeid med lærere. En felles struktur og mal kan med fordel utarbeides for alle sentrene. Den lokale tilpasningen og bruk av lokale eksempler blir svært viktig i forhold til våre besøkende. Det utarbeides en perm med elevark og lærerark. Det er behov for et faglig grunnlag og tilrettelegging med aktiviteter og oppgaver som spiller opp mot kompetansemålene i læreplanene. Sentrene og steder ute benyttes som læringsarena. Våre veiledere kan utvikle opplegget sammen med daglig leder, nasjonalparkforvalterne og SNO. Elementer fra allerede utarbeidede tilgrensende opplegg fra SNO vil bli benyttet. Når det gjelder finansiering foreslår vi en deling mellom forvaltningsaktørene. Kostnader: Innhenting og sammenstilling av grunnlagsdata Layout Mangfoldiggjøring Sum: m/mva. 80 000 20 000 15 000 115 000 u/mva. 80 000 16 000 12 000 108 000 Inntekter: Egeninnsats Søknad Nasjonalparkstyret Rondane –Dovre Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell Fire fylkesmenn, hver kr. 10000,-. Sum: m/mva. 25 000 25 000 25 000 40 000 115 000 u/mva. 25 000 21 500 21 500 40 000 108 000 Håndbok / guide – opplevelser / attraksjoner iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane nasjonalparkstyre om 20 500 kr. (u/mva) fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av en håndbok / guide for opplevelser og attraksjoner på Dovrefjell, i Sunndalsfjella og i Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.: Formål: Få folk til å bruke tilrettelagte steder i og ved verneområdene, øke interessen for verneområdene og region, bli lengre i regionen og kanalisere ferdsel. Vår region med de mange verneområdene har en rekke attraksjoner og steder som kan oppleves og utforskes på egenhånd. Dette omfatter steder som både ligger i verneområdene og nær verneområdene. Det mangler imidlertid en enkel oversikt over disse stedene. En slik guide i A5 har vi behov for ved sentrene når vi tar imot de besøkende og skal veilede dem videre. Sentrene har totalt sett et stort besøk, og samarbeider tett med turistkontorene. På den måten har vi svært gode muligheter til å påvirke hvor de besøkende ferdes og dermed bidra til å oppfylle forvaltningsmålene. Eksempler på steder kan være Fokstumyra, Formokampen, Viewpoint Snøhetta, Muen, Kvitskriuprestin, Reiret, gravfeltet på Vang, Åmotan osv. Vi antar at det kan være aktuelt å plukke ut 2 – 3 steder pr. kommune slik at totalantallet kommer opp 30 – 40. Vi antar at heftet vil få enten 12 eller 16 sider. Guiden kan inneholde et bilde fra hvert sted med en kort tekst om kvalitet og adkomst. Et enkelt kart viser til beliggenhet. Informasjon om verneområder og besøksforvaltning vil bli lagt inn. Guiden legges også på aktuelle nettsider. På www.nasjonalparker.org er Side22 det allerede laget et visst grunnlag i form av ”Rondanerunden” og ”Dovrefjellrunden”. Guiden revideres etter to års bruk. Kostnader: Utarbeiding av tekst og kartskisse Kartgrunnlag Bilderetter Lay-out og trykking Sum: m/mva. 20 000 5 000 10 000 30 000 65 000 u/mva. 20 000 4 000 8 000 24 000 56 000 Inntekter: Egeninnsats Søknad Nasjonalparkstyret Rondane–Dovre Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell Sum: m/mva. 15 000 25 000 25 000 65 000 u/mva. 15 000 20 500 20 500 56 000 Informasjonstiltak ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 04.12.2014 om 75 000 kr. til informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella i 2015. I brevet skriver Villreinsenteret på Hjerkinn: Norsk Villreinsenter har siden etableringen i 2007, arbeidet med informasjon om villreinen. Arbeidet har fordelt seg blant annet på deltakelser i møter, utarbeiding av kart med kunnskapsgrunnlagene om villreinens arealbruk, kurs av ulike grupper, avvikling av folkemøter samt naturveiledning, for å nevne noen tiltak. Villreinsenteret arbeider nå med en videreutvikling av informasjonstiltakene. Dette for å informere enda flere besøkende i området om temaet villrein, et av verneformålene i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Norsk Villreinsenter har i samarbeid med Forsvarsbygg laget en informasjons cd som avspilles på Snøheimbussen. De som benytter seg av bussen til Snøheim har gitt positive tilbakemeldinger på cd’n. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark trekker mange besøkende, og det legges til rette for besøkende ved ulike innfallsområder. På Hjerkinn har Norsk Villreinsenter bygd opp en Fangstminnepark utendørs, som tar mål av seg å gi de besøkende et innblikk i menneskenes bruk og høsting av fjellets ressurser i lange tider. Fangstminneparken tar mål av seg å videreutvikle seg over de kommende årene, selv om den vil ha offisiell åpning i løpet av våren 2015. Informasjon om villreinen kan være krevende, og villreinsenteret ønsker derfor å arbeide systematisk med å nå nye besøkende. Det er derfor villreinsenteret ser nye veier for å skape flere arenaer til informasjon om villreinen. Som et tillegg i tilknytning til Fangstminneparken, arbeider Norsk Villreinsenter med et nytt informasjonstiltak. Skisser av informasjonstiltaket kan ettersendes når det er behandlet og godkjent i styret til Norsk Villreinsenter. Arbeidet vil ta sikte på å informere de besøkende til Hjerkinn om villreinen på en moderne og i øyenfallende måte. Kostnadene til prosjektet er ikke avklart, og Norsk Villreinsenter søker derfor om et beløp som en delfinansiering av informasjonstiltaket. Norsk Villreinsenter søker om kr 75 000,- for informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella for 2015. Side23 Friluftslivets år 2015 Fylkesmannen i Oppland har i epost 15.12.2014 oppfordret verneområdestyrene til å bidra til å markere Friluftslivets år 2015, enten ved noe spesielt på åpningstidspunktet 13. januar, eller ellers gjennom året. På møte med SNO Dovrefjell 17.12.2014 ble det foreslått at Friluftslivets år 2015 kan markeres på Dovrefjell når Viewpoint Snøhetta åpner for sesongen i mai-juni, eller i forbindelse med åpningen av Fangstminneparken på Villreinsenteret i første halvdel av juni. REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune søker i brev 09.11.2014 om 85 500 kr. (u/mva.) til vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell. Den planlagte kartleggingen i vestfjellet er siste del av et større kartleggingsprosjekt i Kvikne. I 2011 og 2012 ble det kartlagt til sammen 146 km2 i Kvikne Østfjell og dalsidene i hoveddalføret. Området nord for Orkla og vest for Innerdalsmagasinet mot Oppdal, er et viktig og mye brukt beiteområde for sau. Ønsket kartleggingsareal er 120 km2, der ca. 90 km2 ligger i Knutshø landskapsvernområde. Det har tidligere blitt foretatt vegetasjons-kartlegging på Oppdalssida inn til grensa mot Tynset. Hvis den planlagte kartleggingen gjennomføres, vil et stort sammenhengende beiteområde i og utenfor Knutshø landskapsvernområde være kartlagt. Vegetasjonskartleggingen er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Kvikne Vestfjell beitelag, Kvikne Østfjell beitelag, Kvikne sau og geit, Kvikne bondelag, Tynset kommune og Alvdal kommune. Norsk institutt for skog og landskap utfører kartleggingen. Kvikne Vestfjell beitelag har 15 aktive medlemmer og slipper ca. 4900 sauer på beite. Det er begrensa nydyrkingsmuligheter i Kvikne, og en bedre utnyttelse av den gardsnære utmarka og fjellbeite er en mulighet for å kunne øke kjøttproduksjonen på sau og storfe. For beitebrukerne er det derfor viktig å få kartlagt kvaliteten og kapasiteten på beitene for sau og storfe. Vegetasjonskartlegging vil dermed gi et godt grunnlag for å optimalisere beitebruken gjennom en beitebruksplan. Å opprettholde beitebruken og hindre gjengroing av beitelandskapet er også en utfordring. Vegetasjonskart kan også brukes innen annen planlegging og forvaltning, næringsutvikling, forskning, undervisning og friluftsliv. Side24 Kart 1: Planlagt område for vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell. Kostnadsoverslag og finansieringsplan for vegetasjonskartlegging av 120 km2 i Kvikne Vestfjell i 2015: Kostnadsoverslag: Kartlegging i følge tilbud fra Skog og landskap Planlegging og administrasjon Sum: m/mva. 320 625 10 000 330 625 u/mva. 256 500 10 000 266 500 Finansieringsplan: Dovrefjell nasjonalparkstyre Næringsfondet i Tynset kommune SMIL-midler Egeninnsats / egenfinansiering Sum: m/mva. 106 875 106 875 106 875 10 000 320 625 u/mva. 85 500 85 500 85 500 10 000 266 500 Plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen Oppdal kommune søker i brev 28.11.2014 om 100 000 kr. (u/mva.) til å utarbeide en plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde, hvor det inngår en kartlegging av både naturtyper og kulturminner, samt en anbefaling om skjøtselstiltak. I brevet skriver Oppdal kommune bl.a.: Side25 Seterområdet Ryphusan ligger innenfor verneområde, og her har det vært aktiv setring fram til 2011. Pilegrimsleden går gjennom dalen, og ett av seterfjøsene her ble i 1997 ombygd til pilegrimsherberge med selvbetjening. Setervollene og områdene rundt setrene er kartlagt som naturbeitemark, men dette en noe grov kartlegging som ble gjennomført i 1996. Det er derfor behov for å få gjennomført en ny kartlegging sammen med anbefalinger om skjøtselstiltak. Videre hadde det vært ønskelig og fått en kartfesting av kulturminner som steinutgarder, råk og andre anlegg som er tilknyttet seterdrifta, og i tillegg en beskrivelse av bygningene og eventuelle behov for restaurering. En slik helhetlig plan vil videre kunne danne grunnlaget for tiltak og skjøtsel av seterområdet Ryphusan. Det at pilegrimsleden går gjennom seterområdet og Vinstradalen er av stor betydning, og kan sees på som en forlengelse av Dovrefjellaksen fra Hjerkinn og ned til Oppdal. Vinstradalen og Loe utmarkslag ønsker også at det settes fokus på pilegrimsleden og hvilke forbedringer mht. både overnatting og ly for vær og vind som kan gjøres i området. Kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 55 000 kr til kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: Lesja kommune ønsker å utarbeide en skjøtselsplan for setergrendene i Dalsida (kart 1). Setergrendene i Skamsdalen, Nysetra, Reindøl og Svartdalslia ligger innenfor Jora landskapsvernområde. Setergrendene ved Grøven, Sørhella, Kvita, Sjong, Tandsetra og Filling ligger utenfor verneområdene. Formålet med å utarbeide en skjøtselsplan er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak for å ta vare på viktige kulturlandskap i tilknytning til setergrendene, samt å ta vare på viktige biologiske områder i Dalsida. Den største trusselen mot verneverdiene i jordbrukets kulturlandskap er gjengroing. En forutsetning for å kunne holde i hevd jordbruket sitt kulturlandskap er at det fins et aktivt jordbruk i området. Hogst er en trussel for gammal skog med spesialiserte arter tilknyttet denne. Utarbeiding av skjøtselsplan og gjennomføring av skjøtselstiltak skal gjøres i samarbeid med, og etter avtale med, grunneier og bruksrettshavere på den aktuelle lokaliteten. Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskuddsordninger. Skjøtselsplanen vil foreslå tiltak som rydding, beiting, slått og gjerding for å ta vare på biologisk verdier i de aktuelle områdene. I 2008 ble det utført en kartlegging av viktige naturtyper i seterområdene. Ny kartlegging vil kvalitetssikre tidligere resultater, samt foreta kartlegging på artsnivå dersom naturtypekartleggingen går raskt. Resultatene må være av en slik kvalitet at de kan benyttes som grunnlag for tilråding og planlegging av ulike skjøtselstiltak på hver lokalitet. Kostnadsoverslag basert på lignende registreringer: Feltarbeid 3 dager 700 kr/t Rapportskriving 3 dager 700 kr/t Reiseutgifter Overnatting 3 dager 1 500 kr/dag Uforutsette utgifter Planlegging, skjøtselsplan Sum: Side26 15 750 21 000 2 000 4 500 10 000 15 000 68 250 Finansiering: Lesja kommune Dovrefjell nasjonalparkstyre Sum: 13 250 55 000 68 250 Kart 2: Kart over Dalsida i Lesja. Røde sirkler markerer setergrendene. Verneområdene er skravert. Fjerning av buskfuru ved Kongsvold Botaniker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning, opplyste på nasjonalparkkonferansen i Trondheim 05.11.2013, at buskfuru sprer seg ved Kongsvold. Buskfurua har blitt planta ved Kongsvold, har spredt seg og er uønsket. I epost 28.04.2014 anbefalte Dagmar Hagen at det bør gjøres en vurdering av omfanget og effektene av buskfuru ved Kongsvold før det settes i verk tiltak for å fjerne den. SNO Dovrefjell opplyste på møte 17.12.2014 at de kan lage en enkel oversikt over utbredelsen av buskfuru ved Kongsvold. TILRETTELEGGINGSTILTAK Videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune Folldal kommune foreslo i 2012 å videreføre Folldals del av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, fra Folldals grense ved Hjerkinn – gjennom Kvitdalen og ned til Folldal. Det meste av denne traséen fulgte eksisterende stier / traktorveger, men valg av trasé ville Side27 prosjektet komme tilbake til, bl.a. etter nærmere avtaler med grunneiere langs strekningen. Dovrefjell nasjonalparkstyre tildelte 90 000 kr. til tiltaket i 2013. Folldal kommune skrev i epost 01.11.2013 at det planlagte tiltaket om å videreføre turog sykkelvegen mellom Hjerkinn og Folldal, ikke ble gjennomført som planlagt i 2013. Etter dialog med Folldal fjellstyre og Statskog har kommunen kommet fram til at det må brukes en annen trasé enn planlagt. Folldal kommune fikk dermed ikke behov for de tildelte midlene på 90 000 kr. i 2013. Folldal kommune søkte derfor i epost 10.12.2013 om 90.000 kr til videreføring av tur og sykkelvegen over Dovrefjell fra Hjerkinn til Dalholen / Folldal i 2014, og fikk tildelt 90 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014 (sak nr. 012-2014, arkivsak nr. 2013/6780). Folldal kommune skrev i brev 07.11.2014 bl.a.: Prosjektet med sykkelveg fra Hjerkinn til Folldal er påbegynt, men er av ulike årsaker dessverre ikke ferdigstilt iht. omsøkt plan. Det har vært befaring av strekningen med utførende maskinfører, og mottatt tilbud som stemmer overens med det budsjetterte. Det har blitt hogget ut ca. 5 m bred trasé der vi må inn med maskin. Det har vært dialog med Statens vegvesen som stiller seg positive til å skilte sykkelruter fra hovedvei. Dette må samkjøres med sykkelvegprosjektet over Dovrefjell. Vi søker om å få opprettholde søknaden og midlene, for å kunne jobbe videre med formalitetene gjennom vinteren og sluttføre prosjektet i 2015. Budsjettet ser ut til å stemme med tidligere omsøkte midler. Folldal kommune søker m.a.o. om 90 000 kr til videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune i 2015. Fjerning av demning og røtter i Fattigbekken og bygging av ny bru Neset fjellstyre søker i brev 18.11.2014 om 25 000 kr. til fjerning av gammel demning og røtter i Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde og bygging av ny bru over bekken. I søknaden skriver Nesset fjellstyre bl.a.: Turiststien frå Torbuhalsen / Aursjøhytta til Naustvika passerer der Fattigbekken renn ut i Aursjøen. Her er det bygd ei demning / bru for at ein skal koma over bekken. Denne demninga stenger for oppgang av gytefisk frå Aursjøen. Sameleis har det samla seg opp store mengder røter i overgangen mellom Fattigbekken og Aursjøen som og stengjer for fisken. Desse røtene er eit resultat av skog som vart neddemt under Aursjøutbygginga. Skogen flyt opp og samlar seg ved høgste vasstand i viker rundt heile vatnet. På grunn av bratt og høg reguleringssone er Fattigbekken i praksis den einaste bekken i den nordre delen av Aursjøen der det med enkle midlar er råd å få fisken til gå opp frå Aursjøen for å gyte. Nesset Fjellstyre ynskjer å rydde i området slik at fisken får fri ferdsel. Dette Side28 må gjerast ved at røter fjernast i ei gate, slik at bekken får renne fritt. Røtene må flyttast over høgste vasstand. Delar av demninga må erstattast med ei bru, og elveløpet nedstrøms demninga må samlast i eitt løp. Alt arbeid må gjerast manuelt. Arbeidet er kalkulert til ein kostnad av kr. 75000 (budsjett og finansiering vedlagd). Arbeidet er tenkt finansiert av tiltaksmidlar frå bestillingsdialogen (kr. 25 000), Statkraft (kr. 40 000) og Nesset Fjellstyre (kr. 10 000). Nesset Fjellstyre er ansvarshavande for tiltaket. Kostnadsoverslag Rydding av demning, røtter, elveløp Planlegging / adm. Transport / overnatting / diett Brumateriell og diverse Sum: 120 t a 400 kr. 15 t a 400 kr. Finansieringsplan Dovrefjell nasjonalparkstyre Statkraft Nesset fjellstyre Sum: 48 000 6 000 10 000 11 000 75 000 25 000 40 000 10 000 75 000 Bilde 3: Nedre del av Fattigbekken mot Aursjømagasinet. (Tiltaket må sannsynligvis godkjennes av NVE før det kan gjennomføres.) Side29 Tiltak for å bedre villreintrekket over veien ved Veslvonin Oppdal Bygdealmenning søker i brev 25.11.2014 om 50 850 kr. (u/mva.) til tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre Veslvonskardet og Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde. Almenningsstyret foreslår å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved kjøresporet til Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre Veslvonskardet og en p-plass nærmere Veslvonlægeret. Mellom disse parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt med parkering langs veien. Det ble gjennomført en befaring på den aktuelle strekningen 28.10.2014, med styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø villreinutvalg og en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på 50 850 kr. (u/mva.) på anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i 2015, dersom nødvendige tillatelser er på plass. Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin. Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte DNT Oslo og Omegn søker i epost 25.11.2014 om 10 000 kr. til bygging av ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I eposten skriver DNT Oslo og Omegn at brua på den merkede ruta til Snøhetta, ca. 100 m vest fra Snøheim, er skadet av isgang, og må erstattes med ny og sterkere bru Side30 for å sikre at den tåler årlig snøsmelting, isgang og flom. Steinene i fundamentene må mures opp på nytt slik at brua kommer litt høyere, og ny bru må bygges med litt grovere dimensjon enn i dag. Brua vil derfor bli bygd i tømmer og plank. Ny bru er kostnadsberegnet til ca. 15 000 kr. DNT Oslo og Omegn tar ansvaret for evt. kostnader ut over dette, og tar ansvaret for nødvendig vedlikehold videre. Steinlegging av deler av stien mellom Snøheim og Snøhetta Bestyreren på Snøheim turisthytte har orientert sekretariatet om at det begynner å bli noe slitasje på noen deler av stien (der stien går over løsmasser) opp til Snøhetta, og at det kan være behov for å steinlegge disse delene av stien. SNO Dovrefjell har i møte 17.12.2014 tatt på seg å se på stien opp til Snøhetta, og lage en oversikt over de delene av stien der det er behov for steinlegging. Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell Dovre kommune søker i epost 26.11.2014 om 400 000 kr. (u/mva.) til parsell 4 på Turog sykkelvegen over Dovrefjell, strekningen Storsandviksseter – Gautåsetervegen, med lengde 4200 m. Planleggingen av parsell 4 pågår, og Dovre kommune har som mål å starte arbeidene i terrenget senhøsten 2015 med avslutning i 2016. Totalkostnaden for parsell 4 er anslått til ca. 3 mill. kr. Etter at denne parsellen er opparbeidet, gjenstår det opprusting av den gamle fjellvegen mellom Hjellseter / Hundyrju og øvre del av bebyggelsen på Dombås. Side31 Utkikkspunkt for elg og fugl ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 over Dovrefjell Statens vegvesen fikk i 2014 5-6 mill. kr. til utbedring av rasteplasser langs E6 over Dovrefjell, og rasteplassen ved Storrhusranden som ligger i Fokstugu landskapsvernområde, ble utbedret i 2014. Dovre kommune foreslo i e-post 10.12.2013 at det kan settes opp et utkikkstårn for elg og fugl utover Fokstumyra naturreservat ved rasteplassen ved Storrhusranden, og opparbeide gang- og rullestolsti rundt ei lita tjønn i nærheten. Kart 5: Tidlig forslag til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden. Utkikkstårnet er tenkt som et tilbud til både fuglekikkere, «elg-kikkere» og andre som bare ønsker en liten spasertur og få litt oversikt over området. Utkikkstårnet skal også være tilgjengelig for funksjonshemmede. Det er også planer om å informere om verneområdene i nærheten. Plassering av utkikkstårnet må sees i sammenheng med rasteplassen ved Storrhusranden. Dovre kommune fikk tildelt 50 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014 til planlegging av gangsti og tegning av utkikkstårn (sak nr. 012-2014). Dovre kommune skriver i epost 31.10.2014 bl.a.: Rapport for arbeidet: - Planarbeidet for utkikkspunktet er oppstartet. - Det er inngått avtale med det firmaet og landskapsarkitekten som har planlagt rasteplassen ved Storrhusranden for Statens Vegvesen (Grindaker AS v/landskapsarkitekt Lars Flugsrud). Slik vil de to prosjektene som ligger innenfor det samme geografiske området, få et felles preg og med samme materialvalg. Side32 - - - Det har vært holdt en befaring med landskapsarkitekten der bl.a. repr. for SNO, Dovrefjell nasjonalparkstyre og kommunen deltok. Det er videre mottatt et forslag til utforming på utkikkspunktet med utgangspunkt i det som ble diskutert på befaringen (jf. vedlegg). Dette utkastet viser en tilrettelegging som harmonerer godt med tilretteleggingen av rasteplassfunksjonene som nå er under arbeid på rasteplassen. Det er foretatt en delutbetaling for deler av arbeidet som er gjennomført med i underkant av 20 000 kr. Avtalen er at det med det første skal utbetales ytterligere 20 000 kr for å dekke gjennomført arbeid. Restbeløpet på 10 000 kr skal utbetales når arbeidet er sluttført i løpet av desember 2014. Planarbeidet vil være sluttført innen utgangen av 2014. Det er ut fra dette for tidlig å sette opp en sluttrapport og et sluttregnskap for prosjektet. Det som gjenstår i denne planprosessen er: - Vi lokalt må ha et møte, helst sammen med arkitekten (som f.eks. videomøte) - Vi må bli enig om endelig utformingen, ev. justeringer i forhold til forslaget fra arkitekten, ev. en noe mer detaljert beskrivelse av tiltaket. - Avtalen med konsulent forutsetter at det skal utarbeides en grov kalkyle for tiltaket slik at vi ut fra det kan budsjettere og gå videre ut mot entreprenører. Dovre kommune skriver videre i epost 26.11.2014 bl.a.: Vi fikk i 2014 50 000 kr. til planlegging av utkikkspunktet. Planarbeidet er igangsatt, og vi har fått utarbeidet tegninger, men har enda ikke fått en kalkyle for tiltaket. Tegningene er en foreløpig skisse, som kanskje blir endret noe, men som nok i grove trekk vil være utgangspunkt for kostnadsberegning. I referat fra møte 17.12.2014 om utkikkspunktet ved Storrhusranden, går det fram at planene må forenkles, og et kostnadsnivå som det kan være realistisk å finansiere, kan være på ca. 300 000 – 500 000 kr. Det må også søkes om nødvendige tillatelser fra bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovre kommune før tiltaket kan realiseres. Illustrasjon 1: Forslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden. Side33 Illustrasjon 2: Planforslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden Fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan Sunndal kommune søker i brev 01.12.2014 om 174 500 kr. (u/mva.) til fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde i 2015. Sunndal kommune skriver i brevet bl.a.: Søknaden kan deles i tre prosjekter og ingen skal gi nye inngrep i Åmotan landskapsvernområde. Antall besøkende i Åmotan er registret til rundt 4500 årlig. Hensikten er å gi turgåere bedre og flere opplysninger og en tryggere ferdsel. Det blir lagt vekt på å formidle lokal kulturhistorie, geologi, flora og fauna. Området har helt spesielle kvaliteter innenfor disse fagområdene. Grunneiere og organisasjoner har i mange år bistått og vil fortsatt bistå med å formidle kunnskap til kommunens egne innbyggere og tilreisende turister. Det er en klar målsetting fra Sunndal kommune at antall besøkende skal økes. 1. Skilting Det har vært god skilting rundt Åmotan, men en del skilt er forsvunnet av forskjellige grunner og en fornying av flere skilt er nødvendig. Nye skilt vil få samme utforming som dagens skilt. Kostnadsoverslag: 20 nye skilt til en pris av kr 500,- kr 10 000,- (u/mva.). 2. Rydding av stien Utformingen av stiene tåler ikke så stor gangtrafikk som det nå er blitt. I perioder med mye nedbør betyr det at stiene blir utvidet og lite attraktive for turistene. På de mest krevende strekningene skulle det vært lagt stein, delvis som en trapp. Trappa som er laget fra Åndalsnes opp til Nesaksla kan være et godt eksempel. Men i denne omgangen søkes det kun om skogrydding og mindre forbedringer av stien. Kart over stien og bruene følger vedlagt. Kostnadsoverslag: 25 timer til kr 300 pr time kr 7 500,(u/mva.). Side34 3. Istandsetting av bruer Det er to bruer i Åmotan som ble bygd for rundt 25 år siden. Det er nødvendig med en risikovurdering og spesielt når Åmotan også blir markedsført som et egnet turmål for et stort publikum. Bilde 4: Brennbrua. Brua er 17 m, og har god forankring. Wirene og dekket må skiftes. Bilde 5: Jenkabrua. Brua er 15 m, og bygd med kun ett wirestrekk. Wirene må skiftes. Kostnadsoverslag: Prosjektering Prosjektledelse Wire og forankring Dekke og rekkverk Innleid entreprenør Frakt og tilrettelegging Sum: u/mva. 70 000 25 000 80 000 120 000 50 000 70 000 405 000 Side35 Kostnader til sammen for alle tre prosjektene blir: 432 500 kr (u/mva.). Finansiering: Fra Møre og Romsdal fylkeskommune er det bevilget kr 83 000 i forbindelse med prosjektet «lågterskel i fysisk aktivitet». Gjøra bygdeutvikling (GBU) er en meget aktiv organisasjon som har som målsetting å legge til rette for nærings-utvikling og bolyst i øvre Sunndal. Prosjektet i Åmotan blir prioritert i 2015, og det kommer til å bli utført en stor dugnadsinnsats. u/mva. Møre og Romsdal fylkeskommune 83 000 Dugnad, GBU og grunneiere 125 000 Sunndal kommune 50 000 Dovrefjell nasjonalparkstyre 174 500 Sum: 432 500 Kart 6 og 7: Kart over Åmotan. Side36 Gjennoppsatt bru over Sjongsåa på Dalsida Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 20 000 kr til gjenoppsatt bru over Sjongsåa nær Jora landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: I setergrenda Sjong har det vært en bru over Sjongsåa (kart 8) siden de første setrene ble bygd. Denne har blitt skadet i vårløsningen ved flere anledninger, og for 10 år siden ble den revet i et is- og steinras. Etter dette har det ikke vært noen bru over denne passasjen. Setereierne på Sjong hadde et stort ønske om å få satt opp igjen brua og utførte dette i 2014, da de ville få gjort dette mens det fortsatt var engasjement for prosjektet. Setereierne søkte om SMIL-midler for å dekke kostnadene, men denne ble avslått på grunn av at tiltak som var under planlegging ble prioritert høyere da det ble gitt tilsagn om midler. Brua er en del av sti- og vegnettverket som knytter sammen de viktige beiteområdene i Svabotn inne i nasjonalparken med setergrenda Nysetra inne i Jora landskapsvernområde. Brua var et viktig krysningspunkt over Sjongsåa for folk og beitedyr. I senere tid har den vært et viktig innslag i kulturlandskapet, i tillegg til at det både blir benyttet av sau på utmarksbeite og folk til fots, som ferdes inn/ut av verneområdene, og i utkanten av verneområdene. Brua ligger ikke inne i verneområdene, men er sterkt knyttet opp mot disse, da den er en del av et sti-nettverk som hovedsakelig går inne i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Jora landskapsvernområde. Kart 8: Brua over Sjongsåa er merket med rød sirkel. Kostnader: Arbeid Bruk av traktor Materialer Grus 2 m3 Sum: 40 timer a 300 kr. 14 timer a 600 kr. Side37 12 000 8 400 9 400 300 30 100 Finansiering: Setereiere Dovrefjell nasjonalparkstyre Sum: 10 100 20 000 30 100 Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 128 000 kr (u/mva.) til restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra i Jora landskapsvernområde. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: I setergrenda Nysetra i Jora landskapsvernområde ligger en gammel utliggerbru. Ved brua ligger også post 15 i natur- og kulturstien (kart 9). Brua er siste komplette bru av type utliggerbru med lafta motvekt. Brua er et viktig lokalt kulturminne som viser en spesiell byggeteknikk. Brua ligger i Jora Landskapsvernområde, der et av hovedformålene i følge verneplanen er «å ta vare på en særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villrein utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.» Brua er en viktig del av setermiljøet ved Nysetra, da brua har vært og er bruk til å frakte småfe fra vest til øst. Brua blir også brukt i forbindelse med natur- og kulturstigen og for anna friluftsliv. Kart 9: Brua over Jora ved Nysetra er merket med rød sirkel. Brua er i dag i dårlig forfatning, der landkar på østsiden er i særlig dårlig forfatning (se bilder). Stokkene har råtna og holder på å rase ut. Reparasjon fra 2011 på de vestlige landkarene er i god forfatning. Brudekket er også godt, men rekkverket må forbedres. Side38 Lesja og Dovre Byggconsult har gitt en kostnadsoversikt og vurdering av brua for reparasjon i 2012, dette kostnadsoverslaget er noe oppjustert til dagens satser. Ansvarlig for tiltaket vil være Lesja fjellstyre. Eiere av tiltaket vil være Lesja kommune og beitebruker Kristen Kaarbø fra Lesja, som har beitedyr på vestsiden av Jora. I tilknytning til brua ønsker beitebruker å sette opp sperregjerde, samt forbedre traktorsti fra Nysetra og bort til brua, slik at det blir mulig å komme inntil brua med traktor og henger. Dette vil gjøre sankearbeidet betraktelig lettere. Samlekve og gammelt sperregjerde er i dag oppført på vestsiden av Jora. Bilde 6 og 7: Utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra i Jora landskapsvernområde. Kostnadsoverslag: Maskinarbied med gravemaskin og kran Levering tømmer og trelast Lafting og øvrig tømrararbeid Rigg, transport og uforutsette kostnader Sum utgifter Side39 u/mva. 55 000 45 000 70 000 60 000 220 000 Finansiering: SMIL-midler Tilskudd til tiltak i beiteområder Dovrefjell nasjonalparkstyre Sum: u/mva. 77 000 15 000 128 000 220 000 Tiltak for å kanalisere ferdselen i Stroplsjødalen og legge til rette for kortere turer fra Kongsvold fjellstue Statens naturoppsyn Dovrefjell v/ Arne Johs. Mortensen, foreslo i notat 13.12.2014 (i epost 14.12.2013) tiltak for å kanalisere ferdselen i Stroplsjødalen og øke graden av tilrettelegging for kortere turer fra Kongsvold fjellstue. Tiltakene er beskrevet i sak nr. 012-2014: Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2014. Nasjonalparkstyret tildelte 80 000 kr. til disse tiltakene i sak nr. 012-2014, men tiltakene ble ikke gjennomført dette året. Flere av tiltakene i fremre del av Stroplsjødalen kan gjennomføres i 2015. Kart over en del av Dovrefjellområdet. ANDRE TILTAK Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppussing Vinstradalsveien v/ Øystein Riise, Oppdal, søker i brev 29.11.2014 om 97 000 kr. (u/mva.) til riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppusing mm. Brua ligger i Knutshø landskapsvernområde. I brevet skriver Vinstradalsveien bl.a.: Side40 Etter flommen i 2011 ble brua ved Tronget skadet og erstattet med en kulvert like ovenfor eksisterende bru. Avtalen med entreprenøren som gjorde jobben omfattet også rydding og fjerning av gammelbrua, men denne siste delen av jobben ble ikke gjort samtidig med nyanlegget, og ble aldri fullført da vedkommende som hadde oppdraget omkom i en tragisk ulykke i 2013 like ved brua. Veiforeningen ble etter flommen tilkjent erstatning, men oppgjør ble ikke godtatt og havnet i Tingretten. Her ble resultatet avkortning i utbetalingen, som igjen har medført til anstrengt økonomi i veilaget. I inneværende år har vi derfor prioritert nødvendig vedlikehold, og har ikke kunnet avslutte denne saken. Arbeidet som gjenstår består av å fjerne gamle brukar og toppdekke, muring av nye steinvanger ved utløpet av kulvert og rydding / pussing samt tilkjøring av masser. Med ekstra midler blir vi i stand til å få området presentabelt for alle som passerer – enten i bil eller til fots i Pilegrimsleia. Veilaget har innhentet kostnadsoverslag fra lokal entreprenør. Bilde 8: Ødelagt bru i Vinstradalen og ny kulvert. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Notat 06.11.2014 fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO): Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark-/verneområdestyrer og SNO for 2015. - Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020. (Vedlegg til notatet over.) Side41 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Strategi for bruk av tiltaksmidler er her gjengitt i sin helhet: Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for 2015 (Prop.1S (2014-2015)) sies det slik: «Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida». Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Postbeskrivelsen for post 1420.31 Tiltak i verneområde gir de ytre, formelle rammene for hvordan tiltaksmidlene skal disponeres. Det overordnede målet er at tiltaksmidlene skal brukes slik at naturtilstanden i verneområdene bedres. Målet for tiltaksarbeidet i verneområdene er at andel truede verneområder skal reduseres til 20 % innen 2020. Rapportering av gjennomførte tiltak, rapportering av bruk av midler og dokumentasjon av resultater blir sentralt for å vurdere om målet nås. De sentrale utfordringene for arbeidet med tiltak i verneområder kan kort oppsummeres slik: Andelen truede verneområder går ikke ned, på tross av styrket innsats. Et økt antall verneområder, men en stabil andel truede områder innebærer at antall truede områder har økt. Mange helt nødvendige restaurerings- og skjøtselstiltak er svært kostbare, særlig gjelder dette restaurering av våtmark og uttak av fremmede treslag som sprer seg aggressivt inn i og innen verneområder. Skjøtselstiltak i verneområder krever oppfølging over mange år. Allerede igangsatte prosjekter binder en stadig større del av tildelte midler, og begrenser handlingsrommet. Å oppgi allerede igangsatt skjøtsel innebærer som hovedregel at investeringen går tapt. Vedlikehold av tilretteleggings- og informasjonstiltak (besøksforvaltningstiltak) binder tilsvarende som for skjøtselstak en stadig større del av tildelte midler. Et økt antall nye aktører er blitt forvaltningsmyndighet for verneområder og dermed også ansvarlig for bestilling og oppfølging av tiltak. Dette innebærer et stort opplærings- og informasjonsbehov. I tillegg vil det være en balansegang mellom de nasjonale faglige føringer for bruk av tiltaksmidlene og et ønsket lokalpolitisk rom for prioritering. Stor variasjon er et kjennetegn ved norsk natur, og et «typisk fylke» strekker seg fra hav til høyfjell. Å gi anbefalinger om valg av metodikk ved skjøtsel krever kunnskap om og kompetanse på svært mange ulike naturtyper. Det er stort Side42 behov for videre forskning og kunnskap- og kompetanseutvikling. Dette vil gi grunnlag for klarere anbefalinger/forutsetninger om metodikk fra Miljødirektoratet til forvaltningsmyndighet generelt og i konkrete saker. Fortsatt landbruksdrift og spesielt tilgang på beitedyr er viktig for skjøtsel av kulturbetingede naturtyper i verneområder. Avstand mellom verneområde og gårdsbruk med beitedyr er en kritisk faktor for å gjennomføre skjøtsel i mange verneområder Overvåking av tilstand og overvåking av effekten av gjennomførte tiltak må skaleres opp. Prioriteringer ved bruk av tiltaksmidler Nedenfor gis en oversikt over hvilke prioriteringer som vil bli fulgt ved fordelingen av tiltaksmidlene til skjøtsel og besøksforvaltning. I tillegg er det noen andre faktorer som også vil ligge til grunn for prioriteringene. For å sikre at tiltak i verneområder gir størst mulig miljøgevinst og skjer på en mest mulig kostnadseffektiv måte, er det avgjørende at en har en god forvaltningsplan som basis jf. også postbeskrivelsen for post 1420.31. For nasjonalpark- og verneområdestyrene som er i gang med en forvaltningsplanprosess, skal en flerårig tiltaksplan ligge til grunn for prioriteringene. Forvaltningsplaner (inkl. tiltaksplaner, skjøtselsplaner og besøksstategier) skal godkjennes av Miljødirektoratet for områder som forvaltes av nasjonalpark- og verneområdestyrer og Ramsarområder. Fylkesmannen skal godkjenne forvaltningsplaner for områder som forvaltes av kommuner. Tiltak med formål om å redusere trusler skal være rettet mot den/de viktigste truslene i det aktuelle området. For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der det ikke er behov for akutte tiltak For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak. For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er nødvendige for å ivareta verneformålet. o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som en del av forvaltningsplanen. I perioden 2014 – 2017 vil det bli prioritert midler til de fire nasjonalparkene (Hallingskarvet, Rondane, Jotunheimen og Varangerhalvøya) som er utvalgt som piloter for å utvikle besøksstrategier. Det vil være et årlig økende finansieringsbehov i pilotperioden. Side43 o o Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder (i prioritert rekkefølge): 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene 2) Formidling av verneverdier 3) Tiltak for å fremme friluftslivet Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor det er behov Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis. I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak: Kostnadseffektivitet, ut fra et mål om mest mulig forbedring av tilstand pr. krone. Samfinansiering med andre aktører. Prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige lag og foreninger. Andre forhold Erfaringer med tiltak i verneområder over de siste årene har gitt erfaringer med rekke problemstillinger. Flere slike problemstillinger og retningslinjer for fordeling av midler omtales under. Kartlegging Tiltaksposten skal i utgangspunktet ikke benyttes til generelle kartlegginger. Kartlegging som er nødvendig for å planlegge tiltak kan finansieres over denne posten. Planavklaring og forprosjektering For større tiltak som krever planavklaring skal dette foreligge så langt som råd før tiltaket innmeldes, slik at det ikke gis midler til et tiltak som i realiteten ikke kan igangsettes samme budsjettår. Midler til forprosjektering kan tildeles. Tillatelse fra grunneier skal foreligge før tiltaket blir vurdert. Installasjoner i verneområder Større besøksanlegg og installasjoner i verneområder må være del av en besøksstrategi for kunne bli prioritert. Fugletårn er et tiltak som går igjen i bestillingsdialogen, og ofte er det her snakk om svært dyre anlegg. Eventuelle nye installasjoner av denne typen kan finansieres over tiltaksposten, men det vil være krav om betydelig samfinansiering for å kunne prioritere tiltaket. Videre må eierforhold og vedlikeholdsansvar avklares på forhånd. Tiltak utenfor verneområder For å kunne ivareta verneverdiene innenfor enkelte verneområder, er en ofte avhengig av at naturtilstanden utenfor verneområdet er god. I noen tilfeller vil det derfor være nødvendig å gjennomføre tiltak både innenfor og utenfor verneområdene for å ivareta verneverdiene innenfor verneområdet. Dette betinger samarbeid og avtale med grunneiere utenfor verneområdet. Side44 Bruk av plantevernmidler i skjøtsel av verneområder Skal man få bukt med fremmede arter eller gjengroingsarter i verneområdene, må metodikk som gir et realistisk tidsperspektiv for bekjempelse vurderes, og det må legges vekt på effekten og kostnader av de ulike metodene. Store kostnader til gjentatt manuell rydding kan vanskelig forsvares i en større sammenheng dersom avgrenset og forsvarlig bruk av plantevernmidler kan fjerne trusler fra et verneområde. Kjemikaliebruken må vurderes i forhold til hvor sterkt arten truer verneverdiene på kort og på lengre sikt. Behovet for tiltak og aktuelle metoder må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og det er forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde som skal foreta disse vurderingene. Typeområder For å ivareta naturtyper som er avhengig av skjøtsel og med vekt på regional variasjon, foreslås det å utrede en ordning med nasjonale typeområder. Det må først gjennomføres en analyse for å identifisere hvilke områder som skal velges ut. Skjøtselen i typeområdene skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre verneområder. Ved behov for forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med skjøtselsmetoder, overvåking med mer skal dette legges til disse områdene. Kunnskap fra typeområdene skal brukes i andre liknende verneområder. Ved begrenset ressurstilgang, skal typeområdene prioriteres høyt. Kriterier som legges til grunn for utvelgelse; o Området har forvaltningsplan eller skjøtselsplan o Området skal ha bevaringsmål, være basiskartlagt og følge et etablert overvåkningssystem o Området skal være representativt for den aktuelle regionen Midler til planer og tiltak i 2015 Miljødirektoratet har i epost / brev 23.02.2015 tildelt 380 000 kr. i tiltaksmidler, pluss 180 000 til lokalt SNO til overvåking av verneområdene og tiltak som skal utføres av lokalt SNO. I tillegg har Miljødirektoratet tildelt 155 000 kr. til forvaltningsplaner, inkludert 55 000 kr til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida i Lesja. I brevet fra Miljødirektoratet går det bl.a. fram følgende om tiltaksmidler: Tiltaksmidler i nasjonalparker og andre større verneområder skal være i tråd med forvaltnings- / skjøtselsplan eller andre relevante styringsdokumenter. Midlene skal gå til tiltak som er nødvendig for å ta vare på verneverdiene, inkludert investeringsutgifter til skjøtsels- og besøksforvaltningstiltak mv. (…) Midlene disponeres «fritt» av styret innen postformålet. I epost 03.03.2015 fra Miljødirektoratet opplyses det at direktoratets behandling av søknadene om midler til tiltak, går fram av en rapport om behandlingen i elektronisk søknadssenter. I denne rapporten går det fram at vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell og markering av friluftslivets år 2015, er utenfor formålet med post 1420.31 i statsbudsjettet. Disse tiltakene tas ikke med videre i vurderingen og prioriteringen av de tiltakene nasjonalparkstyret kan tildele midler til i 2015. På «bestillingsmøte 2» mellom forvalterne for Dovrefjell nasjonalparkstyre og SNO Dovrefjell 10.03.2015, ble det avtalt at følgende tiltak utføres og finansieres av SNO Dovrefjell i 2015 innenfor tildelingen på 180 000 kr. fra Miljødirektoratet: Side45 - Produksjon av nye informasjonsplakater, 15 000 kr. Nye plakater på infotavla i Vinstradalen, 0 kr. Nye plakater på infotavla i Kanndalen, 0 kr. Fjerning eller flytting av infotavla i Innerdalen, 10 000 kr. Tiltak for å kanalisere ferdselen i fremre del av Stroplsjødalen, 75 000 kr. Oppsummering av overvåking rovfugl / sårbarhetsvurderinger, 70 000 kr. Lage oversikt over utbredelsen av buskfuru ved Kongsvold., 0 kr. Lage oversikt over behovet for steinlegging av stien Snøheim – Snøhetta, 0 kr. Diverse / uforutsett, 10 000 kr. Disse tiltakene tas derfor heller ikke med videre i vurderingen og prioriteringen av de tiltakene nasjonalparkstyret kan tildele midler til i 2015. Flytting av infotavla ved Bekkelægret utsettes til 2016, siden det ennå ikke er avklart hvilke andre tiltak som skal gjennomføres der (p-plasser, bru m.m.) Side46 Tiltak som nasjonalparkstyret kan prioritere og tildele midler til i 2015 Tiltak INFORMASJONSTILTAK Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta Felles undervisningsopplegg - verneområder Håndbok/guide – opplevelser/attraksjoner Informasjonstiltak på Villreinsenteret Hjerkinn REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Skjøtselsplan for kulturlandskapet Ryphusan i Vinstradalen Kartlegging og skjøtselsplan for setergrendene Dalsida TILRETTELEGGINGSTILTAK Videreføring av sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune Fjerning av demning og røtter i Fattigbekken og bygging av ny bru Bedring av villreintrekk over veien ved Veslvonin Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell Utkikkspunkt og sti ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 Oppgradering skilt, stier og bruer i Åmotan Gjenoppsatt av bru over Sjongsåa på Dalsida Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida ANDRE TILTAK Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen Innenfor postformål? Innenfor verneområde? Prioritet i Strategi for tiltak? Ja Ja / nei 3-2 Ja Ja / nei 3-2 Ja Ja / nei 3-2 Ja Ja / nei Ja Ja I samsvar m/ forvaltningsplan? Kan utføres i 2015? Behov for midler u/mva. 4 Ikke nevnt i fvp. Ikke nevnt i fvp. Ikke nevnt i fvp. Ikke nevnt i fvp. 3 Ja Ja 100 000 Ja 50 000 Ja 21 500 Ja 20 500 Ja 75 000 Nei? Ja / nei - Ja Ja Finansieres via midler til forv.plan Ja Nei 1 Ikke nevnt i fvp. Ja 90 000 Ja Ja 3-3 Ja 25 000 Ja Ja 3-1 Ikke nevnt i fvp. Ikke nevnt i fvp. Ja 50 850 Ja Ja 3-3 Ja Ja 10 000 Ja Nei 1 Ikke nevnt i fvp. Nei 400 000 Ja Ja 3-2 Ikke nevnt i fvp. Nei 500 000 Ja Ja 3-3 Ja 174 500 Ja Nei 3-3 - Ja Er utført Ja Ja 3-3 Ja / nei Ja 128 000 Nei? Ja - Nei Ja 97 000 20 000 1 762 350 Sum u/mva: Side47 Vurderinger / kommentarer Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta. - Søknad fra Villreinsenteret pga. redusert bevilgning til senteret fra Miljødirektoratet. Midlene vil stort sett gå til lønn til naturveileder. Felles undervisningsopplegg – Nasjonalparker og verneområder. - Nasjonalparkstyrene på Dovrefjell og i Rondane bør evt. kvalitetssikre informasjonen om nasjonalparkene og de andre verneområdene. Håndbok / guide – opplevelser / attraksjoner. - Bør vente på arbeidet med besøksstrategi i Rondane og evt. på Dovrefjell. Informasjonstiltak ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn. - Søknaden sier lite om hva slags informasjonstiltak det dreier seg om. Plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen. - Bør finansieres med midler til forvaltningsplaner og skjøtselsplaner neste år? Kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida. - Miljødirektoratet har tildelt 55 000 kr. til tiltaket via midler til forvaltnings- og skjøtselsplaner i 2015. Videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune. - Arbeid med tiltaket startet i 2013, fortsatte i 2014, og bør fullføres i 2015. Fjerning av demning og røtter i fattigbekken og bygging av ny bru. - Dette er også et fisketiltak. Tiltak for å bedre villreintrekket over veien ved Veslvonin. - Viktig tiltak for å bedre villreinens trekkmuligheter over veien ved Veslvonin. Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte. - Det er mange som går her, og det er nødvendig å bygge ny bru. Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell. - Oppstart av parsell 4 er planlagt senhøsten 2015. Det er sannsynligvis ikke mulig å bruke eventuelt tildelte midler i år. Utkikkspunkt for elg og fugl ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 over Dovrefjell. - Det er behov for å planlegge og kostnadsberegne tiltaket bedre. Fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan. - Nødvendige tiltak, men kostnadsoverslaget virker litt høyt Gjenoppsatt bru over Sjongsåa på Dalsida. - Tiltaket er gjennomført. Det er ikke vanlig å tildele midler til tiltak som er gjennomført. Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida. - Brua er i dårlig forfatning, og bør repareres i år. Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppussing. - Vinstradalsveien bør rydde opp selv. Side48 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn iNasjonalparker Stein Arnt Stai Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune Oppdal kommune Lesja kommune Folldal kommune Nesset fjellstyre Oppdal Bygdealmenning DNT Oslo og Omegn Snøheim turisthytte Dovre kommune Sunndal kommune Vinstradalsveien Side49 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/7033-11 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 19.03.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 21/2015 26.03.2015 Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, tillatelse til å sette opp ny gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Avslaget begrunnes med at bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn, er ikke i samsvar med verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, pga. hensynet til villreinens leveområder. Bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn kan påvirke villreinens bruk av området, fordi bruken av gjeterbua vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Ei gjeterbu medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som villreinen også bruker om vinteren. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, § 3, pkt. 1.3 a. Dokumenter Kildemateriale til bygdeboka (ikke dokumentert kilde). Gards- og ættesoge for Nesset, bind VIII. 21.08.1981: Søknad fra Hans Vedal, Sunndalsøra, til Nesset bygningsråd om bygging av gjeterbu i Vikebotn. 15.09.1981: Brev fra Nesset kommune til Hans Vedal, Sunndalsøra – innhenting av opplysninger. 16.09.1981: Byggemelding fra Hans Vedal, Sunndalsøra, til Nesset kommune, for gjenreisning av gjeterbu. Side50 06.10.1981: Møtebok for Nesset bygningsråd, sak nr. 241/81: Søknad om byggetillatelse for gjeterbu i Vikebotn. 25.11.1982: Møtebok for Nesset bygningsråd, sak nr. 300/82: Søknad om byggetillatelse for kvile / gjeterbu i Vikebotn. 06.12.1982: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Nesset bygningsråd, vedr. søknad fra Hans Vedal om oppføring av kvile / gjeterbu i Vikebotn. 07.12.1982: Møtebok for Nesset bygningsråd i Nesset kommune, sak nr. 325/82: Søknad om bygging av gjeterbu – ny behandling. 20.12.1982: Brev fra Hans Vedal, Sunndalsøra, til Nesset bygningsråd vedr. gjeterbu i Vikebotn. 01.09.1983: Møtebok for Nesset bygningsråd, sak nr. 249/83: Søknad om bygging av gjeterbu i Vikebotn. 12.09.1983: Byggetillatelse fra Nesset kommune til Hans Vedal, Sunndalsøra, for bygging av gjeterbu i Vikebotn. 13.10.1983: Brev fra Nesset fjellstyre til Nesset kommune vedr. hyttebygging i Vikebotn. (Har ikke mottatt kopi av dette brevet.) 21.10.1983: Brev fra Nesset kommune til Nesset fjellstyre, vedr. hyttebygging i Vikebotn. 30.11.1995: Søknad fra Vigdis og Hans Vedal til Nesset kommune, om fornyet byggetillatelse for gjeterbu i Vikebotn. (Mangler kopi.) 08.05.1996: Møtebok for Det faste utvalget for plansaker, Nesset kommune, sak nr. TH/pl 004/96: Søknad fra Vigdis og Hans Vedal om fornyet byggetillatelse for gjeterbu i Vikebotn. (Mangler kopi.) 10.05.1996: Brev fra Nesset kommune til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen – oversending av byggesøknad for hytte i Vikebotn. (Mangler kopi.) 31.05.1996: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljø til Nesset kommune: Søknad fra Vigdis og Hans Vedal om fornying av byggeløyve for hytte i Vikebotn – Vurdering i høve til Rikspolitiske retningslinjer etter nasjonalparkplanen. 11.06.1996: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Miljøverndepartementet. 25.03.1997: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Nesset kommune – klage. (Mangler kopi.) 13.05.1997: Brev fra Nesset kommune. (Mangler kopi.) 04.07.1997: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Fylkesmannen i Møre og Romsdal - klage. (Mangler kopi.) 14.11.1997: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Eresfjord, til Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Påminnelse om brev av 04.07.1997. 11.12.1997: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen, til Vigdis og Hans Vedal, Eresfjord: Søknad om byggeløyve for hytte i Vikebotn. 12.01.1998: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Fylkesmannen i Møre og Romsdal - klage. (Mangler kopi.) 08.06.1999: Skjøte fra Vigdis og Hans Vedal til Vanja Vedal for Øvre Vike, gnr. 78, bnr. 5. Tinglyst 06.03.2000. 11.06.1999: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Miljøverndepartementet: Klage over Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, sin avgjørelse av 10.05.1996 og 11.12.1997, vedr. søknad om byggetillatelse for hytte på heimrastene i Vikebotn. 29.09.1999: Brev fra Miljøverndepartementet til Nesset kommune, vedr. søknad fra Vigdis og Hans Vedal om oppføring av hytte på gnr. 78, bnr. 5. 10.11.1999: Møtebok for Utvalg for plansaker i Nesset kommune, sak T99P031: Klage på vedtak i sak TH/pl 004/96. Side51 16.11.1999: Brev fra Nesset kommune til Fylkesmannen i Møre og Romsdal – oversending av klagesak for behandling. (Mangler kopi.) 18.01.2000: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Nesset kommune: Klage fra Vigdis og Hans Vedal. 26.04.2000: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Eresfjord, til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, vedr. brev 18.01. og 30.03.2000 fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 2004: Nesset fjellstyre: Jakt og fangst i Nesset. 01.01.2010: Fullmakt fra Vanja Vedal til Vigdis og Hans Vedal til å ivareta hennes rettigheter og interesser på Øvre Vike. 09.01.2010: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Krav om erstatning i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. 14.02.2011: Brev fra Regjeringsadvokaten til flere grunneiere: Krav om erstatning etter opprettelsen av bl.a. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 26.04.2011: Brev fra Vanja Vedal, Sunndalsøra, til? (mottaker ikke oppgitt): Krav om erstatning etter opprettelsen av bl.a. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 10.04.2012: Brev fra Vanja Vedal, Furu, til Advokatfirmaet Nidaros DA v/ advokat Ivar Chr. Andersskog, Trondheim, ang. erstatning i forbindelse med fredning av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 23.11.2013: Søknad fra Vanja Vedal, Furugrenda, til Nesset kommune om tillatelse til oppsetting av hytte på 6 m2 i Vikebotn. 23.11.2013: Søknad fra Vanja Vedal, Furugrenda, om transport av hytte med helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014. 02.01.2014: E-post fra Nesset kommune – oversending av søknader for behandling. 31.01.2014: E-post fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag – uttalelse fra villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. 11.03.2014: E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – anmodning om å få tilsendt kopi av sider i bygdeboka i Nesset angående rettigheter i utmarka for gårdene på Vike. 26.11.2014: E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – anmodning om å få tilsendt kopi av flere brev i saken fra 1996-1998. 04.04.2014: E-post fra Nesset kommune til sekretariatet – oversending av kopi av sider fra bygdeboka om bruket til Vigdis og Hans Vedal. 04.04.2014: E-post fra Nesset kommune til sekretariatet – oversending av div. dokumenter i saken fra 1996-1999. 25.04.2014: E-post fra saksbehandler til Regjeringsadvokaten – innhenting av opplysninger om behandling av krav om erstatning. 28.04.2014: E-post fra Vigdis Vedal til saksbehandler – tilleggsopplysninger om behandlingen av krav om erstatning. 29.04.2014: E-post fra Advokatfirmaet Hjort til Miljødiektoratet med vedlegg: Brev til Advokatfirmaet Nidaros 20.12.2013 – Verneplan for Dovrefjell og Reinheimen – Krav om erstatning - Tilbud. 02.05.2014: Brev fra Advokatfirmaet Nidaros til Vanja Vedal vedr. forhandlinger om erstatning for vern. 26.06.2014: Møtebok for sak nr. 021-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014: Søknad fra Vanja Vedal, Furugrenda, om oppsetting av bu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, og transport av bua med helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014. (Arkivsak nr. 2013/8423) 26.08.2014: Brev fra Mattilsynet til Vanja Vedal – Svar på søknad om overføring av sau. Side52 02.09.2014: Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn. 27.10.2014: Brev fra Nesset kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av søknad for behandling. 31.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – orientering om behandlingen av søknaden i Dovrefjell nasjonalparkstyre. 10.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – innhenting av landbruksfaglig uttalelse. 15.12.2014: Epost fra Nesset kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – landbruksfaglig uttalelse. 15.01.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Vanja Vedal – videresending av landbruksfaglig uttalelse fra Nesset kommune. 02.02.2015: Epost fra Vanja Vedal og Erik Bredesen til Dovrefjell nasjonalparkstyre – tilleggsopplysninger til søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn. 20.02.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Vanja Vedal og Erik Bredesen – innhenting av tilleggsopplysninger om rettighetsforhold i Vikebotn. 01.03.2015: Brev fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Nesset kommune – høringsuttalelse om søknad om gjeterbu i Vikebotn. 03.03.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – orientering om den videre behandlingen av søknaden i nasjonalparkstyret. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furuveita 42, 6611 Furugrenda, søker i udatert søknad (mottatt i Nesset kommune 02.09.2014) om tillatelse til å sette opp gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn i Eikedalsvatnet landskapsvernområde. Nesset kommune oversendte søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre i brev 27.10.2014, for behandling. Sakens forhistorie og tidligere behandling Saken har en lang forhistorie, og i saksutredningen i sak nr. 021-2014 som ble behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014, er det foretatt en omfattende gjennomgang av forhistorien og den tidligere behandlingen av saken på grunnlag av de dokumentene nasjonalparkstyret hadde mottatt fram til da. Her gjengis de viktigste sidene ved de tidligere behandlingene av saken: Hans Vedal, Sunndalsøra, søkte Nesset bygningsråd 21.08.1981 om tillatelse til å sette opp ei gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn, fordi en gammel gjeterbu hadde forfalt og var ødelagt. Denne bua ble tatt av storm eller snøras i 1968. I brevet opplyste Hans Vedal at han satset på å gjenoppta drifta med sau, og at han var avhengig av gjeterbu i Vikebotn fordi sauen brukte Vikebotn som fjellbeite. Søknaden ble foreløpig behandlet i Nesset bygningsråd 06.10.1981, som sak nr. 241/81, og oversendt til landbruksnemnda for uttalelse. Landbruksnemda uttalte 26.10.1982 i sak 91/82, at det ikke var dyr på eiendommen og dermed heller ikke behov for gjeterbu. Side53 Nesset bygningsråd behandlet søknaden 25.11.1982 som sak 300/82, og tilrådde at det ble gitt unntak fra plankravet i vedtekt til § 82 i bygningsloven, for oppføring av bu på tidligere fundamenter i Vikebotn. Begrunnelsen for tilrådningen var at eieren av Øvre Vike, gnr. 75 bnr. 5, burde gis mulighet for å vedlikeholde / opprettholde de hevdvunne rettigheter som bruket hadde, selv om jordbruksdriften for tiden var nedlagt. Saken ble deretter oversendt fylkesmannen i Møre og Romsdal for endelig avgjørelse, og fylkesmannen ga i 06.12.1982 dispensasjon fra vedtekten til § 82, slik at Hans Vedal kunne føre opp ei bu på sin rettighetsgrunn i Vikebotn. Fylkesmannen vurderte det som lite aktuelt å utarbeide disposisjonsplan i dette fjellområdet, og dispenserte derfor fra plankravet i bygningsloven § 82. (Opplyst i brev 31.05.1996 fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Nesset kommune.) Nesset bygningsråd mottok også en uttalelse datert 04.12.1982 fra 2 naboer / grunneiere på Vike, Arne Vike og Håkon Vike, som hevdet at Hans Vedal «eller hans folk», aldri har hatt noen form for hytte i Vikebotn. Bygningsrådet i Nesset tok derfor søknaden om bygging av gjeterbu opp til ny behandling 07.12.1982 som sak nr. 325/82, og trakk tilbake vedtaket i sak nr. 300/82 25.11.1982. I vedtaket 07.12.1982 går det fram at byggetillatelse for gjeterbu ikke ville bli gitt før søkeren hadde dokumentert sin bruksrett, eventuelt påvist / bevitnet tidligere plassering. Hans Vedal skrev i brev 20.12.1982 til bygningsrådet i Nesset bl.a.: Det var bare ei hytte / gjetarbu i Vikebotn. Den ble bygd og benyttet av de tre grunneigarane: Håkon Vike, Aneus Vike nå Arne Vike og Paul Vedal nå Hans Vedal. Alle tre gårdene brukte Vikebotten som beite, og min far Paul Vedal og jeg har benyttet hytta på lik linje med de to andre når vi hadde ungdyr, sauer og hest gående der på beite. Jeg har aldri fått det fortalt at det bare var de to gårdene på Ytre Vike som eide hytta. Jeg har forstått det slik at hytta tilhørte de tre gårdene i fellesskap. Nesset bygningsråd behandlet deretter søknaden om bygging av gjeterbu i Vikebotn, på nytt 01.09.1983 som sak nr. 249/83. I saksutredningen omtales et skriv fra Hans Vedal datert 16.08.1983 der en kopi av bygdeboka var lagt ved. I skrivet hevder Hans Vedal at tidligere hytte i Vikebotn var oppført på dugnad av de tre brukerne på Vike, den ble bygd i 1938. Utdraget fra bygdeboka var vedlagt som bevis for at Øvre Vike også tidligere har hatt interesser i Vikebotn. (Kopien / utdraget av bygdeboka er sannsynligvis kildemateriale til bygdeboka.) Nesset bygningsråd fattet følgende vedtak 01.09.1983: Bygningsrådet har hatt en klar oppfatning av at bruk som tradisjonelt har hatt setre og / eller andre buer tilknyttet gårdsdriften, fortsatt skal ha mulighet for å opprettholde og vedlikeholde disse rettigheter. Det vil si at bygningene blir vedlikeholdt eventuelt erstattet med nytt hvis eksisterende byggverk er i en slik forfatning at vedlikehold / istandsetting ikke lenger er aktuelt. Denne praksis lå også til grunn for bygningsrådets vedtak i sak nr. 300/82 der bygningsrådet gikk inn for at søkeren, Hans Vedal, ble gitt unntak fra vedtekt til § 82 for en bu i Vikebotn. Dette vedtak ble senere, etter skriv datert 04.12.82 fra Side54 hjemmelshaverne på de to øvrige bruk på Vike, trukket tilbake i vedtak i sak nr. 325/82 datert 07.12.82. Hvorvidt bruket Øvre Vike, gnr. 78 bnr. 5, har rettigheter i Vikebotn, ligger utenfor bygningsrådets kompetanse å avgjøre. Bygningsrådet trekker derfor tilbake sitt vedtak i sak nr. 325/82, og opprettholder sitt opprinnelige vedtak i sak nr. 300/82. Tilrådningen er gitt under klar forutsetning at bruket har rettigheter i Vikebotn. Mulige tvistigheter om rettighetene, er bygningsrådet uvedkommende og henvises til domstolene. Nesset kommune ga deretter 12.09.1983 i sak 280/83, byggetillatelse til Hans Vedal for bygging av gjeterbu i Vikebotn, under forutsetning at Øvre Vike hadde rettigheter i Vikebotn. Det var imidlertid ikke aktuelt for Hans Vedal å bygge hytte i Vikebotn før han flyttet tilbake til Vike. Nesten 10 år gikk, og Nesset kommune vedtok 20.04.1993 arealdelen i kommuneplanen etter den nye plan- og bygningsloven, der bl.a. Vikebotn ble landbruks-, natur og friluftsområde, med forbud mot spredt bebyggelse. Dette medførte en helt ny plansituasjon enn tidligere. Hans Vedal og familien flyttet tilbake til Vike, og Vigdis og Hans Vedal søkte Nesset kommune 30.11.1995 om fornyelse av byggetillatelsen fra 1983 for gjeterbu i Vikebotn. Søknaden ble behandlet i Det faste utvalget for plansaker 08.05.1996 som sak TH/pl 004/96, der utvalget fattet følgende vedtak: Da søknaden gjelder en bygning med grunnflate på kun 6,0 m2, og at fylkesmannen tidligere har gitt dispensasjon, vil Det faste utvalg for plansaker godkjenne at byggetillatelsen blir fornyet. Utførelsen må skje i samsvar med de vilkår som er gitt i vedtak i sak 280/83 (249/83). På grunn av det pågående arbeidet med verneplanen for Dovrefjellområdet vil miljøvernmyndighetene være de som tar den endelige beslutning om byggingen skal kunne gjennomføres, og arbeidet tillates ikke igangsatt før samtykke fra fylkesmannen foreligger. I brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Nesset kommune 31.05.1996, foretok Fylkesmannen en vurdering av søknaden i forhold til Rikspolitiske retningslinjer etter nasjonalparkplanen. I brevet går det bl.a. fram: Det aktuelle området er også omfatta av samordna plan for Dovrefjellområdet, jf. Innst. S. 123 (92-93). I følgje brev frå Miljøverndepartementet (MD) av 18.09.92 skal områda i nasjonalparkplanen forvaltas strengt og ein skal unngå å planleggje eller setje i verk tiltak som kan redusere eller øydeleggje verneverdiane i områda. Det er derfor i tråd med desse retningslinene når Side55 kommunen i vedteken arealdel i kommuneplanen har ei restriktiv haldning til byggjeverksemd i desse områda. Ut i frå overordna styringssignal gitt av MD i nemnte brev samt ut i frå gjeldande kommuneplan, skal det svært tungtvegande grunnar til for å godkjenne bygging her. Det aktuelle området kan på dette stadiet i verneprosessen vere aktuelt som eit framtidig landskapsvernområde, men avgrensingar og vernereglar er så lang ikkje klare. Generelt vil det i landskapsvernområde vere forbod mot tiltak som vesentlig kan endre området sin art eller karakter, jf. naturvernlova § 5. Stordalen er eit svært verdfullt område for villreinen i Snøhetta, og hytta ville bli liggande i ei naturleg trekkrute frå Stordalen og vidare nordover. Ein opplever no at reinen tek i bruk att dette tradisjonelle området etter ei tid der skadeverknadene av Aurautbygginga har hindra bruken. Ein bør derfor vere svært varsam med å godta inngrep og forstyrringar som kan hindre reinen i å utnytte heile leveområdet optimalt. Etter vår meining vil ei godkjenning av hytta vere i strid med både dei rikspolitiske retningslinene og kommuneplanen sin arealdel. Ut i frå dette varslar vi at fylkesmannen er innstilt på å påklage eit evt. vedtak om dispensasjon frå kommuneplanen, og som også er i strid med rikspolitiske retningsliner, inn for Miljøverndepartementet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ga dermed ikke samtykke til bygging av gjeterbu i Vikeboten, slik det var forutsatt i vedtaket i Det faste utvalget for plansaker i Nesset kommune 08.05.1996 i sak nr. TH/pl 004/96. Vedtaket ble påklaget av Vigdis og Hans Vedal i brev 25.05.1997, 04.07.1997 og 12.01.1998. Som grunnlag for klagen ble det bl.a. påpekt at det tidligere har blitt gitt dispensasjon fra fylkesmannen og at kommunen ga byggetillatelse i 1983. Det ble også i klagen vist til at andre har fått bygge hytter i området, og at den planlagte bua var liten. Videre ble det opplyst at gjeterbua var nødvendig for deres utøving av landbruk. Bruket Øvre Vike ble overdratt fra Hans Vedal til Vanja Vedal i skjøte av 08.06.1999. I skjøtet går det fram at eiendommen er et nedlagt småbruk, regulert til campingplass. Skjøtet ble tinglyst 06.03.2000. Utvalget for plansaker i Nesset kommune behandlet klagene fra Vigdis og Hans Vedal i møte 10.11.1999 som sak T99P031. I saksutredningen skrev bygningssjefen i sin vurdering: Da fylkesmannen i skriv av 31. mai 1996 til kommunen fastholder at en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vil være i strid med de rikspolitiske retningslinjer, og varsler at han er innstilt på å påklage et vedtak om dispensasjon inn for Miljøverndepartementet, vil vedtaket i Det faste utvalget for plansaker den 8. mai 1996 i sak TH/pl 004/96, måtte betraktes som et avslag som kan påklages. Bygningssjefen vurderer Vedals skriv til fylkesmannen den 4. juli 1997 til å kunne behandles som hans klage på vedtaket. Klagen er begrunnet med at: - Det tidligere er gitt dispensasjon av fylkesmannen. - Hyttas ringe størrelse (2m x 3m). Side56 - De to andre brukerne har fått satt opp hytter i Vikebotn. «Vi insisterer på å holde våre rettigheter i hevd, og vil ikke forskjellsbehandles.» Bygningssjefen anser ikke at noen av de momentene som fremlegges i klagen vil føre til at vedtaket bør omgjøres. Utvalget for plansaker fattet følgende vedtak: Klagen tas ikke til følge, og utvalget opprettholder sitt vedtak i sak TH/pl 004/96. I medhold av plan- og bygningsloven (pbl) § 15 ble klagesaken oversendt i brev 16.11.1999 fra Nesset kommune til fylkesmannen som klageorgan. Fylkesmannen i Møre og Romsdal behandlet klagen fra Vigdis og Hans Vedal i brev 18.01.2000 til Nesset kommune. I brevet skrev fylkesmannen bl.a.: Tiltaket er planlagt utført på eit område som er omfatta av arealdelen av kommuneplana av 20.04.93. I planen er området vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Området er og omfatta av Miljøverndepartementets rikspolitiske retningslinjer for nasjonalparkområdene. I høyringsforslaget til verneplan for Dovrefjell er området foreslått som landskapsvernområde. Plan- og bygningsloven (pbl) § 20-6 fastset at den arealutnytting som er bestemt i arealdelen i kommuneplanen er juridisk bindande, og skal leggjast til grunn ved spørsmål om byggjeløyve. Bygging av hytte i LNF-område treng såleis dispensasjon etter pbl § 7, og det må da ligge føre «særlige grunner» som tilseier dispensasjon. Denne regelen er forstått slik at det må ligge føre spesifiserte klare grunner som, etter ei nærare konkret vurdering, er av ein slik karakter og har ein slik tyngde at dei kan slå igjennom overfor dei omsyn foresegnene i arealdelen i kommuneplanen er meint å ivareta. Dersom lovvilkåret «særlige grunner» ligg føre i saka, er det opp til kommunen sitt skjønn å avgjøre om det bør gis dispensasjon, jfr. at det i pbl § 7 står at det «kan» gjerast unntak. Kommuneplanen har blitt til gjennom ein lang og omfattande prosess. Det skal såleis ikkje vera kurant å fravika den. Det vert vist i klaga til at ein tidlegare har fått dispensasjon og byggeløyve for oppføring av ei gjetarbu. Det følgjer imidlertid av pbl § 96 at eit byggeløyve fell bort etter 3 år. Løyvet vil såleis etter den tid ikkje ha nokon verknad. Det at hytta er lita er eit moment som kan ha betydning i vurderinga av om dispensasjon skal gis. Hytta er imidlertid planlagt oppført i eit område som vil være viktig for villreinen ved aukande aktivitet i områda nord i Snøhetta vest. Området er tatt inn i forslaget til verneplanen for Dovrefjell, og må seiast å utgjere eit område av nasjonal verdi. Det vert såleis poengtert av Miljødepartementet i deira høyringsskriv av 24.09.86 og 18.09.92, at det ikkje skal gjerast vesentlege inngrep i dei foreslåtte verneområda, og at ein skal halda desse områda mest mogleg intakte. Det talar såleis mot å gje dispensasjon. Side57 Klagar peikar på at dei har behov for hytta i landbrukssamanheng. Det er i følje utgreiinga frå kommunen av 13.05.97 ikkje i dag sauer eller andre dyr som gjer at ein treng ei gjetarbu på fjellet. Planar om å få slike dyr er ikkje tilstrekkeleg til å grunngje ei oppføring av ei gjetarbu no. Bruk av hytta til jaktbu vert som utgangspunkt ikkje rekna som bruk i landbruksnæring. Vidare vert det peika på at andre har fått bygga i området. Dei seinare åra har ein fått opp spørsmålet om eit nasjonalt vern for området, og ein har og fått ny kommuneplan. Det gjer at situasjonen har endra seg, og at det ikkje vil vera forskjellsbehandling om ein ikkje behandlar tilfelle før og etter desse endringane likt. Klagar fekk jo sjølv på eit tidlegare tidspunkt høve til å bygga i området. Etter dette kan fylkesmannen ikkje sjå at det ligg føre grunnlag for å dispensera frå arealdelen i kommuneplanen. Klaga har såleis ikkje ført fram. Fylkesmannens vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova § 15, jf. forvaltningslova § 34 og Fellesrundskriv T-8 86 frå Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet, stadfestar fylkesmannen Nesset kommune sitt vedtak i sak nr. TH/pl 004/96. Dette vedtaket er endeleg, og kan ikkje påklagast vidare, jf. forvaltningslova § 28. 01.01.2010 ga Vanja Vedal sine foreldre, Vigdis og Hans Vedal som var drivere av bruket, fullmakt til å ivareta rettigheter og interesser på Øvre Vike framover. Vigdis og Hans Vedal satte i brev til Fylkesmannen i Møre og Romsdal 09.01.2010 fram krav om erstatning fordi de ikke fikk sette opp gjeter- og jaktbu i Vikebotn pga. opprettelsen av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Tre år gikk uten at Vigdis og Hans Vedal fikk svar på kravet om erstatning, og Vanja Vedal, Furugrenda, søkte 23.11.2013 Nesset kommune igjen om tillatelse til å sette opp ei bu på 6 m2 i Vikebotn i Eikedalsvatnet landskapsvernområde, og transport av bua med helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014. Nesset kommune oversendte søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost 02.01.2014, for behandling. Nesset kommune sendte også søknaden til Snøhetta og Knutshø villreinnemnd til uttalelse. Villreinnemnda uttalte i epost 31.01.2014 bl.a.: Det aktuelle området virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn er innenfor registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av vannet (fig 1). Registeringene fra GPS prosjektet for perioden 2010-2013 viser at det er mange registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli (fig 2). Vikebotn er en relativt «brattvegget» og smal dal hvor dalbunnen er mellom 500 og 1000 meter bred. Menneskelig ferdsel vil kunne medføre forstyrrelse over store deler av dalbunnen. I følge sakspapirene er det fra før 2 hytter i dette området. Saksbehandler mener det er grunn til å forvente økt menneskelig aktivitet ved bygging av en ny jaktbu i området. Dette vil kunne medføre økt ikke-ønskelig forstyrrelse på villreinen, i en periode hvor den er ekstra sårbar. Side58 Fig 1. Det grønne området er registrert kalvingsområde. Trekkveier er avgrenset som lange smale kartfigurer. Kilde: www.naturbase.no Fig 2. Plottene viser at det har vært mye aktivitet av GPS merkede dyr i området i årene 2010-2013. Kilde: NINA, www.dyreposisjoner.no Søker gir følgende uttalelse i forhold til hensyn til villrein: «Reinstrekk bør heller ikke være noe problem, da hytten blir liggende midt på vannsiden, ca 70 meter nedenfor den ene eksisterende hytta.» I følge sakspapirene er det fra før 2 hytter i dette området. Saksbehandler kan ikke se at dette er et argument som i noen særlig grad reduserer faren for forstyrrelse av villreinen. Noen kilometer lenger øst, fra Reinsvatnet og videre østover, er det store inngrep i form av kraftledninger, veier og demninger. Dette er inngrep som allerede har påført villreinen i området en negativ belastning. Den samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en negativ påvirkning for villreinen. Derfor bør føre-var-prinsippet tillegges avgjørende vekt Side59 i et slikt sårbart område. Saksbehandler av den oppfatning at bygging av jaktbu i registrert kalvingsområde for villrein er lite ønskelig da det vil kunne medføre til økt menneskelig ferdsel og forstyrrelser av reinen i den mest sårbare perioden av året. Vedtak Nemnda vedtar med 8 medlemmer, mot 1 medlem: Norge har et særlig ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder. Det aktuelle området for oppsetting av jaktbu virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn er innenfor registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av vannet. Registeringene fra GPS prosjektet for perioden 2010-2013 viser at det er mange registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli. Den samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en negativ påvirkning for villreinen. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vil sterkt frarå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å sette opp ny jaktbu i Vikebotnen. Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte epost til Regjeringsadvokaten 25.04.2014 for å klarlegge om det var gitt erstatning eller om erstatningsspørsmålet fortsatt var til behandling hos Regjeringsadvokaten. I epost fra Advokatfirmaet Hjort DA til Miljødirektoratet 29.04.2014, er det lagt ved et brev av 20.12.2013 fra Advokatfirmaet Hjort DA til Advokatfirmaet Nidaros. I dette brevet går det bl.a. fram: For bruk av eiendommen som krever offentlig tillatelse, slik som for eksempel hyttebygging, anses bruken bare som igangværende dersom offentlig godkjennelse forelå da verneforslaget ble kunngjort. I denne saken kunngjorde fylkesmennene oppstart av arbeidet med verneplan den 1. februar 1995. Det fremgår av erstatningskravet at det skal ha vært innvilget byggetillatelse for oppføring av hytte 1. september 1983, men at tiltaket ikke ble gjennomført og at man derfor måtte søke om byggetillatelse på nytt. Ved vedtak 8. mai 1996 ble byggesøknaden avslått, bl.a. som følge av arbeid med verneplanen for Dovrefjell. På denne bakgrunn forelå ikke byggetillatelse da oppstart av vernearbeidet ble kunngjort, og vilkåret for erstatning etter naturmangfoldloven § 50 er dermed ikke oppfylt. Advokatfirmaet Hjort DA bisto Regjeringsadvokaten i behandlingen av erstatningskravet fra Vigdis og Hans Vedal. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet søknaden fra Vanja Vedal om oppsetting av bu i Vikebotn, som sak nr. 021-2014 på møte 23.06.2014, og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Vanja Vedal, Furugrenda, dispensasjon til å sette opp ei hytte / bu på 6 m2 i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, og gir dermed ikke heller ikke dispensasjon til transport av hytta / bua med helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014. Avslaget begrunnes med at oppsetting og bruk av ny hytte / bu i Vikebotn er ikke i samsvar med verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, og er ikke i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen om bygging i landskapsvernområder. Side60 Oppsetting og bruk av ei ny hytte / bu i Vikebotn, kan påvirke villreinens bruk av området, fordi oppsetting og bruk av ny hytte / bu i Vikebotn vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Hytter og buer medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som villreinen også bruker om vinteren. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, 1. ledd. Vanja Vedal søkte deretter Mattilsynet om tillatelse til å flytte villsau fra en besetning i Ålvundfjord til Øvre Vike, og Mattilsynet, Distriktskontor Romsdal, ga 26.08.2014 dispensasjon til å overføre 10 hunndyr av villsau fra Lars Seljebø i Ålvundfjord til Øvre Vike, fram til 01.11.2014. Nåværende søknad Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furuveita 42, 6611 Furugrenda, søker i udatert søknad (mottatt i Nesset kommune 02.09.2014) igjen om tillatelse til å sette opp gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn i Eikedalsvatnet landskapsvernområde. Bua er tenkt plassert på murene til den opprinnelige bua som sto i Vikebotn. (Ved den svarte firkanten sør-øst for Breitelnebba på kartet under / på neste side.) Kart 1: Kartutsnitt som bl.a. viser Vikebotn, som ligger øst for Eikesdalsvatnet. I søknaden skriver Vanja Vedal og Erik Bredesen bl.a.: Vi søkte 22.11.2013 om å sette opp hytte / bu i Vikebotn. Dette er sak nr. 0212014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre. I denne søknaden ligger en god del forhistoriske dokument i saken. Svar / avslag på denne søknaden fikk vi 26.06.2014 fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Side61 I mellomtiden fra 22.11.2013 til 26.06.2014 har det skjedd forandringer på gnr. 78, bnr. 5, på Øvre Vike. Mine foreldre Vigdis og hans Vedal har siden jeg fikk skjøtet på bruket og fram til nå vært drivere av Øvre Vike. Men de har nå overlatt driften til meg. I tiden mellom innsending og svar på sak nr. 021-2014, så har vi bestilt villsau for å ha på Øvre Vike. Inngjerding av vinterbeiter og klargjøring av dette var allerede godt i gang når svaret på forrige søknad kom. Sauene kommer i løpet av sommeren, og til neste sommer er planen å slippe de ut på beite. Vi har ambisjoner om å satse litt på dette området med villsau som næring i årene framover. Når det gjelder sommerbeitet til villsauene, så blir de sluppet i liene ovenfor Øvre Vike. Derfra vil de naturlig trekke opp i Vikebotn på beite. Vi ser på det som en nødvendighet å da få ha en gjetarbu i Vikebotn. Gjetarbua vil ligge sentralt i forhold til beite for sauene. Gjetarbua vil komme godt med til oppsyn av sauene og lagring av saltstein. Men som kjent i høgfjellet kan været snu fort, og da vil gjetarbua være meget viktig som krypinn for vær og vind under sauesankingen om høsten, da sankingen kan ta en del tid. (…) Hovedsakelig skal bua brukes under oppsyn og sanking av sau, samt lager for saltstein. Utenom dette kan den bli brukt noen få ganger under jakten. Gjetarbua i seg selv er så lita at det ikke kommer til å bli noen oppholdsplass for mer enn maks 2 personer. Nesset kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i brev 27.10.2014, for behandling. Dovrefjell nasjonalparkstyre har tidligere mottatt opplysninger om at Øvre Vike er et nedlagt småbruk uten driftsbygning, innmarka er omdisponert til campingplass, og eieren, Vanja Vedal, bor i Furugrenda i Sunndal. Dovrefjell nasjonalparkstyre ba derfor i epost 10.12.2014 Nesset kommune om en landbruksfaglig vurdering av det planlagte saueholdet på Øvre Vike. Jordbrukssjefen i Nesset kommune skriver i epost 15.12.2014: Øvre Vike er omdisponert til campingplass. I følge gardskartet til Skog og landskap, er det igjen et jordbruksareal på 1 da. overflatedyrka mark og 1,4 da. innmarksbeite, i tillegg til 542 da. produktiv skog. Det er ikke driftsbygning på bruket. Eier bor i Sunndal kommune. Dersom bruket har startet opp med et begrenset sauehold, er det krav om en enkel driftsbygning slik at dyrene har tilgang til et hus med tak og min. 3 vegger. Bruket må i tillegg ha kjøpt inn noe vinterfôr. Jordbruksarealet er for lite til at bruket kan høste vinterfôr fra eget areal, men det er mulig å kjøpe vinterfôr. Og det er også mulig å bygge en enkel driftsbygning som holder Mattilsynets krav til hus for dyra. Det er ikke søkt kommunen om slik bygning. Det er Mattilsynet som har kontrollansvaret med bygninger til husdyr. Når det gjelder Vikebotn som beiteområde, er dette et område der tap av dyr grunnet jerv har vært svært store. Mattilsynet påla for noen år siden en annen saueholder på Vike å ikke bruke Vikebotn som beiteområde for sine dyr. Han Side62 måtte leige seg beite langs Eikesdalsvegen, der ferister hindrer dyra å komme seg opp i Vikebotn. Ut fra dette er kommunen skeptisk til at Vikebotn igjen tas i bruk som beiteareal for sau. Den landbruksfaglige vurderingen fra jordbrukssjefen i Nesset kommune, ble videresendt til Vanja Vedal i epost 15.01.2015, etter ønske fra henne. Vanja Vedal og Erik Bredesen sendte i epost 02.02.2015 tilleggsopplysninger til søknaden om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn. I eposten skriver de bl.a.: Vi har inngjerdet 30-35 da. innmarksbeite. Det ene er et beite i øverkant av campingplassen (ca. 25 da.), og det andre er et beite 1 km lengre inn ved Vikesetra (ca. 10 da.). Dette er beite som skal brukes når sauene ikke er på fjellet (sein høst, tidlig vår og vinter). I tillegg til dette bruker vi ca. 35 da. av det som er regulert til camping til vinterbeite (i perioden 30. september – 1 mai). På Vike er det felles utmark og denne er stor. Vi har i september 2014 fått sauene, og driftsbygning for husdyrene er brakker som var søkt og godkjent oppsatt i 2007. Dette var avklart på forhånd. Brakkene er midlertidig ombygd for husdyra. Vi er enda i oppstartfasen, men har allerede planer om et tømmerfjøs for 50-70 vinterfôret villsau. Når det gjelder vinterfôr, så er dette noe vi kjøper. Det medfører riktighet at jeg (Vanja Vedal) som eier er bosatt i Sunndal kommune. I hovedhuset på gården er min mor og far bosatt. I og med at huset ikke egner seg for to familier, så pendler vi til Vike hver helg og noen ganger midt i uken. Min mor og far hjelper til med saueholdet, pluss at min bror også er bosatt på Vike og hjelper til. Planen er også at vi flytter til Vike når den tid kommer. Når det gjelder beite i Vikebotn, så er det ingen ferist som hindrer sauene i å gå dit fra Øvre Vike. Rett opp for Øvre Vike er det et stort skar (Øvre Vike skaret), som leder rett i Vikebotn. Når det gjelder rovdyrskader, så er det noe vi vurderte når vi bestemte oss for villsau og ikke vanlig sau. Her er noen faktaopplysninger: «Gammelnorsk sau har en unik fluktadferd sammenlignet med annen sau. Når den flykter for rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De sterkeste dyra vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de svakeste rekker å gjemme seg vekk. Siden denne sauen er svært hurtig, blir det nesten aldri registrert tap av sau som følge av rovdyr. Ulempen er at denne sauen heller ikke er like enkel å kontrollere med en gjeterhund, siden den vil bruke samme fluktadferd overfor denne. Resultatet er at hundene gjerne kommer tilbake med kun få dyr. Sauen vil også legge på svøm for å unngå å bli fanget» (Kilde:http://no.Wikipedia.org/wiki/Gammelnorsk_sau) Vikebotn er også et område som sauen vil trives godt i. I og med det tidligere har vært store rovdyrskader, så vil en tilsynsbu være til enda større nytte med tanke på dyrevelferd og tilsyn med dyra. Side63 På grunn av tung vei opp, og ellers at tilsynsbua blir stående midt mellom Eikesdalsvatnet og Reinvassdammen, ser vi som nødvendighet pga. sikkerheten å ha et krypinn, men også for godt tilsynsarbeid og tilsyn i lengre perioder enn det som er mulig ved anmarsj fra bygda. Tilsynsbua vil være en nødvendighet i forhold til krav om jevnlig tilsyn, dyrevelferd, sikkerheten for de som utfører tilsyn og sanking, og det er viktig å ha et sted og hvile i dårlig vær. Vi er også åpen for justeringer av plasseringen dersom det er grunner til dette. Som nevnt tidligere er tilsynsbua bare 6m2 (2x3m). Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknaden om oppsetting av ny gjeterbu i Vikebotn på møte 26.02.2015. Møtebok for saken ble sendt i brev til Nesset kommune 01.03.2015. I saksutredningen til vises det til NINA-rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet, der det (s. 65) går fram at Vikebotn er et viktig beiteområde for villreinen hele året. Kart 2: Kartet viser oversikt over områdene rundt Reinsvatnet med samtlige GPS-data fra de radiomerka simlene i Snøhetta vest. Legg merke til mangelen på GPS-data fra de innerste delene av Stordalen / Glupen som var de tradisjonelle trekkvegene ut i Vikebotn. Likeså ansamlingen av GPS-data sør for Reinsvatnet hvor dyra har trukket ut til beiteområdene i Vikebotn. Kilde: NINA Rapport 800. I saksutredningen til villreinnemnda er det også et kart som viser at villreinen bruker områdene i og ved Vikebotn mye i juni og juli. Side64 Kart 3: GPS-posisjoner for villrein i områdene i og ved Vikebotn i juni og juli 2010-2013. Det var bare noen få simler i Snøhetta vest som hadde GPS-halsbånd, likevel viser plottene at villreinen brukte disse områdene forholdsvis mye i tidsperioden. Villreinnemnda vedtok følgende uttalelse på møtet 26.02.2015: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at Norge har et særlig ansvar for å sikre fjellreinen og dens leveområder. Det aktuelle området for oppsetting av gjeterbu virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn er innenfor registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av vannet. Registeringene fra GPS prosjektet for perioden 2010-2013 viser at det er mange registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli. Den samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en negativ påvirkning for villreinen. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vil sterkt frarå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å sette opp ny gjeterbu i Vikebotnen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: Side65 - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. Verneforskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde av 3. mai 2002. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart. - Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften § 2. I Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, og med noen unntak er det forbud mot bl.a. oppføring av nye bygninger, jf. § 3, pkt. 1.1. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet., jf. § 3, pkt. 1.3 a. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Vikebotn ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Side66 Vurderinger Saken har en lang forhistorie, og søknader i 1981 og 1995 om å sette opp gjeterbu i Vikebotn, har tidligere blitt behandlet i forhold til bygningsloven (1981) og plan- og bygningsloven (1995). Bruket Øvre Vike har fra 1981til 2014 ikke hatt husdyrhold som har medført behov for gjeterbu i Vikebotn. Søknadene i 1981 og 1995 om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn ble begrunnet med behov for å opprettholde og ta vare på brukets rettigheter i fjellet. Vanja Vedal søkte i 23.11.2013 om å sette opp ei jaktbu på 6 m2 i Vikebotn, men fikk avslag på søknaden av Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014 (sak nr. 021-2014) pga. vernebestemmelser, retningslinjer i forvaltningsplanen og hensynet til villreinen. Søknad fra eierne av Øvre Vike om å sette opp gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn, har ikke blitt behandlet i forhold til verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde tidligere, og det vil derfor være riktig å behandle søknaden i forhold til verneforskriften og forvaltningsplanen på samme måte som andre søknader om å sette opp gjeterbuer og tilsynsbuer i verneområdene. Vikebotn ligger ca. 8 km fra Reinsvassdammen, og er tilgjengelig til fots om sommeren, på ski om vinteren når det er brøytet til Osbudammen, eller med snøskuter om vinteren fra Osbudammen eller Hafsåsen. Dvs. det er mulig å bruke ei bu i Vikebotn store deler av året. Det går også en turiststi mellom Reinsvassbu og Vike gjennom Vikebotn. Reinsvassbu har ca. 150 overnattinger i året. Hvor mange som går mellom Reinsvassbu og Vike gjennom året, er ikke undersøkt. Det er ca. 3-5 km. mellom Reinsvassbu og beiteområdene i Vikebotn. Privatrettslige forhold i Vikebotn Vanlig praksis er at privatrettslige forhold skal være i orden før Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler søknader om oppsetting av bl.a. hytter og buer i verneområdene. I Vikebotn er de privatrettslige forholdene uklare. Bakgrunnen for dette er bl.a. en uttalelse datert 04.12.1982 fra to naboer / grunneiere på Vike, Arne Vike og Håkon Vike, som hevdet at Hans Vedal «eller hans folk», aldri har hatt noen form for hytte i Vikebotn. Nesset kommune ga i 1983 byggetillatelse til Hans Vedal for bygging av gjeterbu, under forutsetning at Øvre Vike hadde rettigheter i Vikebotn. Vigdis og Hans Vedal opplyste senere i brev til Miljøverndepartementet 11.06.1999, at de to naboene som protesterte mot at Øvre Vike skulle få sette opp gjeterbu i Vikebotn, i ettertid hadde trukket protesten muntlig. Men det foreligger ikke noen skriftlig uttalelse eller erklæring fra de to naboene om dette. Saksbehandler kom fram til at det er behov for å klarlegge privatrettslige forhold i Vikebotn med tanke på den videre behandlingen av saken, og skriver i epost til Vanja Vedal og Erik Bredesen 20.02.2015 bl.a.: Side67 Det er ikke Dovrefjell nasjonalparkstyre sin oppgave å klarlegge privatrettslige forhold i Vikebotn. Men for den videre behandlingen av saken er det en fordel hvis nasjonalparkstyret kan motta kopi av et vedtak i styret for Vike og Hoem Heimraster som viser at styret godkjenner oppsetting av ny gjeterbu, eller en erklæring fra de andre grunneierne om at Øvre Vike kan sette opp ny gjeterbu i Vikebotn. Dovrefjell nasjonalparkstyre har foreløpig ikke mottatt svar på denne eposten. Knut Arne Vike som er grunneier på Vike og sønn til Arne Vike, ringte på eget initiativ til saksbehandler 18.03.2015, og opplyste at Arne Vike og Håkon Vike i ettertid ikke har trukket uttalelsen / protesten av 04.12.1982, og at denne uttalelsen fortsatt står ved lag. Det privatrettslige spørsmålet om Øvre Vike kan sette opp gjeterbu i Vikebotn, er med andre ord ikke avklart. Det planlagte saueholdet på Øvre Vike Vanja Vedal flyttet i september 10 villsauer (hunndyr) fra Ålvundfjorden til Øvre Vike. Vanja Vedal bor i Sunndal kommune, men får hjelp av foreldre og en bror som bor på Vike, til å se etter sauene. Sauene vil bli sluppet på sommerbeite i liene ovenfor Øvre Vike, men det gjenstår å se om sauen trekker opp i Vikebotn på sommerbeite, og om det blir store tap til rovdyr. Landbrukssjefen i Nesset kommune er skeptisk til at Vikebotn tas i bruk som beiteområde for sau igjen. Hvis rovdyrskadene blir store, kan Mattilsynet også pålegge Vanja Vedal å ikke bruke Vikebotn som beite for sine dyr. Det er mulig å drive tilsyn med sau uten å ha gjeterbu. Saltstein kan lagres ute i tette kasser o.l. Det er også mulig å overnatte på Reinsvassbu i forbindelse med tilsyn og sanking av sau i Vikebotn. Vanja Vedal er foreløpig bare i oppstartsfasen, men har planer om å sette opp fjøs til 50-70 vinterfôret villsauer. Det er foreløpig ikke en realitet at Vanja Vedal og Erik Bredesen flytter til Øvre Vike for å drive med bl.a. sauehold. Det er derfor grunn til å vente og se hvordan saueholdet på Øvre Vike utvikler seg i årene framover. Det er også praksis i verneområdene at gjeter- og tilsynsbuer settes opp av beitelag. Foreløpig er det ikke noe beitelag som har sau på beite i Vikebotn. Vurdering i forhold til verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Formålet med Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på naturlandskapet med tilhørende dyreliv, bl.a. høyfjellet med villrein. Ei ny gjeterbu i Vikebotn vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Ei gjeterbu kan bli brukt endel om sommeren og høsten. Side68 GPS-dataene fra FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, viser at villreinen bruker Vikebotn store deler av året, bl.a. om sommeren og høsten, fordi det er gode beiter der. Vikebotn er også en del av kalvingsområdet for villreinen i Snøhetta vest. Villreinen vil vanligvis ikke oppholde seg i trange daler der det også ferdes folk ofte. Og siden Vikebotn er en del av en forholdsvis trang dal, skal en være forsiktig med å legge til rette for ny bebyggelse, og mere ferdsel og aktivitet i dette området. Gjeterbuer medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som villreinen også bruker om vinteren. Vikebotn er et viktig område for villreinen, og oppsetting og bruk av ny gjeterbu i Vikebotn er derfor ikke i samsvar med verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Vurdering i forhold til forvaltningsplan Retningslinjene i forvaltningsplanen går ut på at det kan gis tillatelse til oppsetting av hytter / buer som er direkte knyttet til landbruk, men at det ikke er tillatt å sette opp fritidsboliger. Det kan som tidligere opplyst være fornuftig å vente og se hvordan saueholdet på Øvre Vike utvikler seg i årene framover. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7 Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Oppsetting og bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn, kan påvirke villreinens bruk av området, fordi oppsetting og bruk av ny gjeterbu i Vikebotn vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Gjeterbuer medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som villreinen også bruker om vinteren. Det er vanskelig på forhånd å forutsi hvilken virkning bruken av ei evt. ny gjeterbu i Vikebotn, kan få på villreinen. Det skal noen ganger lite til før den samlede belastningen blir for stor, jf. § 10, og villreinen endrer bruken av et område. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, er det behov for å legge vekt på føre-varprinsippet, jf. § 9. Side69 Det er mange gårder og bruk som har beiterettigheter i fjellet, men som ikke har egen gjeterbu i fjellet. En dispensasjon til å sette opp gjeterbu i Vikebotn for bare et gardsbruk og ikke et beitelag, kan derfor føre til søknader fra andre eiere av gårder og bruk som ønsker å sette opp egne gjeterbuer i andre deler av verneområdene. En dispensasjon til å sette opp gjeterbu i Vikebotn for bare et gardsbruk, kan derfor ha presedensvirkning. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket evt. volder, jf. naturmangfoldloven § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder jf. § 12. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nesset kommune Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Snøhetta villreinutvalg Nesset villreinfelt Vanja Vedal og Erik Bredesen Side70 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2014/6918-6 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 09.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 22/2015 26.03.2015 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om oppføring av tilbygg til jaktbu i Tjønnglupen og transport med traktor - Erlend Sæterbø Hassel Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på jaktbu i Tjønnglupen gnr. 356/1 av 27.10.14 2 Dispensasjonssøknad, søknad om till. u. ansvarsrett - Vedl 1 14/6918-1 av 12.8.14 3 Plantegninger - Vedl 3 14/6918-1 4 Byggetillatelse og dispensasjon nasjonalpark (FMST) 2003 - Vedl 6 14/6918-1 5 Møtebok sak 22.2014 i Snøhetta og Knutshø villreinnemnd. Tilbygg hytte ved Tjønnglupen, uttalelse av 12.11.14 6 Utdrag av retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010-21 7 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på jaktbu i Tjønnglupen - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av 12.12.14 8 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring med traktor for transport til hytte i Tjønnglupen gnr. 356/1 - Erlend Sæterbø Hassel av 21.1.15 9 Erlend Sæterbø Hassel - søknad om motorferdsel i utmark av 18.1.15 Andre dokumenter i saken 10. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 11. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 13. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 14. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta Side71 15. AU-sak 109-2013 Søknad fra Sivert H. Sæteren, Oppdal , om transport av materialer fra Tjønnglupen i Dovrefjell -Sunndalsfjella nasjonalpark til Sæterfjellet, arkivsak 13/5328) Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre kommer søknad fra Erlend Sæterbø Hassel om tilbygg på hytte 356/1/21 i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark delvis i møte ved at det gis tillatelse til et tilbygg med plassering som i søknaden, men med indre mål maksimalt 1,5 X 1,8 meter. Forvalter eller statens naturoppsyn skal på forespørsel kunne få kontrollere dette. Eventuelt kan hytta forlenges ca. en meter i lengderetning. 2. Tilbygget skal ha tradisjonell utførelse og tilpasses eksisterende bygg på en god måte. Fargesetting skal harmonere med omgivelsene. Byggesaksbehandlingen i Oppdal kommune forutsettes å ivareta dette. 3. Byggeavfall skal fraktes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Rent trevirke kan nyttes som ved. Avfallsbrenning er ikke tillatt. 4. Etter ferdigstillelse skal nasjonalparkstyret ha tilsendt digitale bilder som viser hytta med tilbygg fra vest og nord. 5. Søknad om transport på bar mark avslås. Det henvises til transport med leiekjører med snøskuter eller med helikopter. 6. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, samt naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 for punkt 3. Saksopplysninger Søknadene gjelder et tilbygg på ca. 5 m2 til hytte i Tjønnglupen, samt dispensasjon for transport med traktor av materialer og verktøy dersom det gis tillatelse til tilbygget. Side72 Søker eier hytte på matrikkelnr 356/1/21 (feste i Oppdal bygdeallmenning) i Tjønnglupen. Denne hytta på 27 m2 ble satt opp til erstatning for «Ivarengbua», en eldre og skrøpelig hytte på 18 m2 i 2003, se vedlegg 4. Det var en forutsetning at den gamle hytta skulle rives, noe som først skjedde etter en lang prosess, dette var før nåværende eier kjøpte hytta. Det ble etter riving gitt tillatelse (AU-sak 109-2013, dokument 15) til å benytte traktor for å hente ut rivningsavfallet. Dette ble gjort i jakta for å koordinere best mulig med øvrig transport. Bildet under viser hytta, tilbygget er planlagt på nordvesthjørnet, der stigen ligger. Søker oppgir at formålet med tilbygget er å ha toalett i nybygget, for å nytte det opprinnelige toalett-/vedrommet til kjøttlager i jakta. Se hans utdyping på første side i vedlegg 2. Tilbygget planlegges ut fra ikke målsatt tegning til ca. 2X2,5 m utvendig, ca 5 m2. Søknadene gjelder videre traktortransport inntil 3 turer for transport av materialer og verktøy (bl.a. aggregat), antall avhengig om traktoren kan stå ved hytta i byggeperioden eller ei. Det tillates normalt en årlig kjøretur med traktor til Tjønnglupen, i samband med reinsjakta. Dette er en unntaksordning hjemlet i § 48 i naturmangfoldloven, den er ikke forankret i forvaltningsplanen. De siste årene har det vært tillatt et fåtall turer i samband med reparasjon av hytter, delvis hastesaker (taklekkasje oppdaget etter skutersesongen bl.a.). Disse turene har vært koordinert enten med frakten i villreinjakta, eller med hverandre. Sivert Sæteren som har hatt jaktoppdragene og de fleste andre, opplyser at det ble kjørt mye etter stien innover før vernevedtaket. Vegetasjonen i hjulsporene ble da slitt vekk ned på mineraljord/stein / berg. Den beskjedne kjøringen nå mener han ikke skader terrenget ytterligere. Bygdeallmenningen har fått dispensasjon for å sette opp en oppsynsbu i Tjønnglupen, et langt større prosjekt (ny bu 17 m2). Transporten her skal utføres med skuter på vinterføre. Kommunens arealdel har en bestemmelse som tilsier et maksimum bebygd areal på 35 m2 for denne type hytter (vedlegg 6). Det foreligger ikke oversikt over BA for hyttene Side73 i Tjønnglupen. Ut fra takflater på kart er nok de fleste av de 15 hyttene her nær maksimumsstørrelsen i kommuneplanen – kanskje over for noen. Oppdal bygdeallmenning har sagt ja til byggetiltaket forutsatt at det gis tillatelse fra nasjonalparkstyret og byggetillatelse. Villreinnemnda og Fylkesmannen (Sør-Trøndelag) har uttalt seg i saken. I tillegg opplyser Fylkesmannen at saken er forelagt fylkeskommunen som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader. Villreinnemnda (vedlegg 5) peker i sin saksutredning på at området er viktig for reinen og uttrykker skepsis, men mener at tiltaket bør kunne tillates fordi en fortsatt ikke sprenger maksimalstørrelsen i kommuneplanen, og fordi en i saksutredningen tar utgangspunkt i at det ikke legges til rette for endret funksjon. Transport av materialer bør skje på vinterføre, eventuelt med helikopter. Fylkesmannen (vedlegg 7) konkluderer med at det ut fra områdets betydning for villreinen bør vises en restriktiv holdning til utvidelse av hytter i Tjønnglupen. Ut fra føre var-prinsippet mener Fylkesmannen tilbygget ikke bør tillates. [Min tolking: Underforstått at det kan medføre endret funksjon og/eller økt bruk av hytta]. I en avveiing mellom villreininteresser og behov for økt boareal for hytteeiere i Tjønnglupen, frarår de å tillate utvidelse. Fylkesmannen mener ellers at bestemmelsene om maksimalt BA i kommuneplanen ikke er juridisk bindende og har liten relevans i nasjonalparken. I en annen sak har miljødirektoratet opplyst at 10 % men maksimum 10 m2 er en rådgivende norm for hva som bør kunne tillates av tilbygg i landskapsvernområder. Sæterfjellet (med Tjønnglupen) er et av fokusområdene i Horisont Snøhetta (se s 95). Det er først og fremst skiferdrift og ferdsel ut fra veiens endepunkt der økt trafikk innover i fjellet fra veiens endepunkt er en mulig trussel som tas opp. Trekanten Drivdalen – Stroplsjødalen – Åmotsdalen har vært viktig for fostringsflokkene de siste 25 år. Barrieren i Stroplsjødalen medvirker trolig til «oppstuing» av dyr her utover sommeren. Det er ca. 1000 passeringer på stien til Tjønnglupen i løpet av sommeren. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål - forvaltningsplan. Etter nasjonalparkforskriften § 3.1.3 kan forvaltningsmyndigheten «gi tillatelse til: (…) b) utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Det er ikke hjemmel i verneforskriftens § 3 for å tillate barmarkstransport i nasjonalparken, og den delen av saken må derfor vurderes etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven (NML) § 48 jf. § 77. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Side74 Forvaltningsplan I kapittel 6.7.2 retningslinjer framgår at for nasjonalparken kan mindre tilbygg som utedo o.l. som ikke endrer funksjon og bruk av bygning tillates. Tiltak skal være i tråd med tradisjonell byggeskikk i området og fargesetting skal være tilpasset omgivelsene. Kapittel 6.6.4 sier at «kjøring på bar mark inn til Tjønnglupen tillates ikke». Som sagt foran, har nasjonalparkstyret likevel tillatt en årlig tur/retur i samband med villreinjakta og det har i tillegg tillatt noen få turer i samband med bygging. Tjønnglupen ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. Vurdering Nasjonalparkstyret kan ut fra forskriften tillate tilbygg som ikke medfører at bygningen kan få endret funksjon. I sone uten tilrettelegging og inngrep (som her) har det vært vurdert i tråd med forvaltningsplanen (se over). Som endret funksjon vurderes da ombygginger som kan gi grunnlag for økt bruk, som f.eks. utvidelser som gir flere sengeplasser eller vesentlig høyere komfort. En ombygging som gir endret funksjon vil være i strid både med forskriftens bokstav og verneformålet villrein. Det er godt dokumentert at området er viktig for villrein. Hytta er i 2003 gjennom riving og nybygg utvidet fra 18 m2 med 9 m2 til 27 m2 og søkes nå utvidet med 5 m2 til til ca. 32 m2. Dette er som Fylkesmannen påpeker først en utvidelse på 50 % og så en ny utvidelse på nær 20 % til. Til sammen vil hytta om søknaden nå imøtekommes ha økt med nesten 80 % etter at vernet trådte i kraft. Ut fra dette virker det som lite aktuelt å tillate en påbygging på ytterligere 5 m2, jf. det miljødirektoratet har sagt om slike vurderinger (10 % / 10 m2), en må ta utgangspunkt i situasjonen på vernetidspunktet. I likhet med Fylkesmannen, mener jeg at maksimalstørrelsen i kommuneplanen har mindre relevans i et verneområde og i alle fall ikke som en retningslinje om at det er i orden å bygge ut opp til denne størrelsen uten videre. Nasjonalparkstyret må forholde seg til ordlyden i forskriften om endring av funksjon. Slik søker beskriver bruken av tilbygget vil det ikke medføre endret funksjon av hytta så lenge han bruker det som forutsatt. Imidlertid, tilbygget vil få indre mål på ca. 2,3 X 1,8 m. Det vil ved endret familiesituasjon eller av en framtidig ny eier kunne tas i bruk som soverom med en dobbeltkøye, om doen flyttes inn igjen i hytta. Det omsøkte tilbygg muliggjør endret funksjon og bør derfor ikke tillates, jf. ordlyden i forskriften. Styret må vurdere en slik søknad ut fra det potensiale det har for bruk, ikke ut fra hva nåværende eier planlegger av bruk. Det kan være mulig innenfor rammen av verneforskriften å tillate et mindre tilbygg, med indre mål maks ca. 1,8 X 1,5 uten at man kommer i konflikt med kravet om ikke å åpne for endret funksjon. Rommet vil da ikke være egnet som soverom eller annet rom for varig opphold, og søker vil få løst de behov han oppgir, uten at tiltaket muliggjør endret funksjon av hytta seinere. Et alternativ som ikke er omsøkt og som i forhold til funksjonsvurdering er likeverdig med forslaget over, er å forlenge hytta ca. 1 meter i inngangsenden. Man mister da et vindu og utsikt mot vannet, men vil få et vindfang og slipper å bære ved gjennom stua. Arkitektonisk vil det også være en bedre løsning. Side75 Dersom det gis tillatelse til tilbygg, er det mest rasjonelt å vurdere motorisert transport i av materialer samtidig. 3 traktorturer for et så lite tiltak er mye. Jf. også at allmenningen planlegger å transportere inn en hel oppsynsbu med skuter i vinter. Utgangspunktet ut fra verneforskrift og forvaltningsplan er at det ikke tillates barmarkstransport. Det har vært gjort noen få unntak i tillegg til jakttransporten med en tur inn i begynnelsen av jakta og en tur ut på slutten. De øvrige tillatelsene som er gitt er så få og delvis grunngitt med spesielle forhold at de ikke kan sies å gi presedens. Både transport med skuter og helikopter vil kunne behandles delegert av forvalter. Helikopter bør først tillates på ettersommeren rett før jakta ut fra bruksmønsteret til fostringsflokkene. Tiltakene må videre vurderes opp mot NML §§ 8-12 jf. § 7. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet (§ 9) er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) er det viktig at en ikke åpner for presedens hverken for tilbygg som utvider funksjonen til hyttene i området, eller mere barmarkstransport. Tiltaket gir neppe miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver (§ 11) og § 12 som gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er lite relevant forutsatt at innstillingen følges. Jeg foreslår derfor at nasjonalparkstyret kommer søknaden om tilbygg delvis i møte, ved at det gis tillatelse for et tilbygg langs hytta på inntil 1,8 X 1,5 m innvendig målt, med forbehold om etterkontroll. Eventuelt kan hytta forlenges ca. en meter. Tilbygget skal være tilpasset eksisterende hytte og terrenget rundt. Kommunens byggesaksbehandling forutsettes å sikre dette. Som kjent ble det utarbeidet et inngrepsregister for noen år siden, der alle bygg og de fleste andre inngrep er koordinatfestet og avfotografert. Registeret er tilgjengelig via karttjenesten gislink.no der den ligger som eget temalag, med lenker til bildearkiv. Vi har diskutert dette i sekretariatet og med SNO, og kommet til at vi bør ha som standardkrav i byggesaker at vi får bilde ved ferdigstilling. Dette for å kunne oppdatere registeret, og som kontroll på overholdelse av vilkår. Jeg foreslår derfor å ta med dette som et vilkår, og at det blir standard i framtidige byggesaker og andre inngrepssaker. I dag har jo praktisk talt alle mobiltelefon med kamera og kravet kan ikke sies å være særlig tyngende. Styret bør unngå at det får innarbeide seg presedens for annen barmarkstransport til Tjønnglupen enn jaktturen om høsten, og bør derfor avslå søknaden om barmarkstransport. Behandling av søknad om skuter eller helikopter er delegert forvalter og kan behandles raskt. Side76 Side 1 av 1 Fra: Eirin Berge[[email protected]] Dato: 27.10.2014 14:44:36 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket; [email protected]; FMST Postmottak Kopi: [email protected] Tittel: Søknad om oppføring av et tilbygg på jaktbu i Tjønnglupen i Oppdal kommune - til uttale/behandling Til: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø Snøhetta villreinutvalg Vedlagt følger søknad om oppføring av tilbygg på eksisterende jaktbu i området Tjønnglupen i Oppdal kommune samt søknad om dispensasjon fra LNF formålet. Vi ber om at nasjonalparkstyret behandler søknaden i medhold av verneforskriften, samt at de andre mottakerene kommer med en uttale til søknaden. Søknaden er også sendt fylkesmannen i Sør-Trøndelag for uttale i forbindelse med dispensasjon fra LNF-formålet. Saksopplysninger: Fester av gnr. 356 bnr.1 fnr. 21 søker om å få oppføre et tilbygg på 5 m2 på vestsiden av eksisterende jaktbu beliggende i Tjønnglupen. Tilbygget vil få en elevering på 25 cm i tråd med eksisterende jaktbu. Jaktbua (bygningsnr 22984322 i matrikkel) er en av de 15 private jakt- og fiskebuer som ligger samlet i nordkanten av Tjønngluptjønna. Eksisterende jaktbu har et areal på 27 m2 og dersom omsøkt tilbygg blir godkjent, vil jaktbua bli 32 m2. Det er Oppdal bygdeallmenning (OBA) som er grunneier, og de har styrebehandlet søknaden den 5.6.2014. Styret i OBA innvilget søknaden under forutsetning av godkjenning fra bygningsmyndigheten i Oppdal kommune og forvaltningsmyndigheten for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Begrunnelsen for søknad om dispensasjon fra LNF-formålet er at søker ønsker å tillegge et areal til bruk for toalett. Det ble gitt tillatelse til oppføring av jaktbu i 2003 og da var det vist i byggesøknaden et rom som var planlagt kombinert vedbu/toalett. Ifølge søker er det pr i dag ikke plass til begge deler. Videre vil nytt tilbygg medføre at eksisterende vedbu/toalett kan brukes til å mørne reinkjøtt. Søker skriver at jaktbua ble kjøpt for å bruke den i forbindelse med villreinjakt. Bygningmyndigheten har dokumentasjon på at det har ligget en jaktbu/hytte på denne plassen siden før 1980. For fasadetegninger, plantegninger, kart og situasjonsplan samt tidligere saksdokumenter tilknyttet eksisterende jaktbu - se vedlegg 1-6. Ta kontakt med undertegnede for ev. ytterligere informasjon. Med hilsen Eirin Berge Saksbehandler plan og byggesak Enhet for plan og forvaltning, Oppdal kommune Telefon: 72401825 Side77 file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/522300_FIX.HTML 28.10.2014 Side78 Side79 Side80 Side81 Side82 Side83 Side84 Side85 Side86 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes kun som e-post Til Oppdal kommune [email protected] Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. 2014/ 8169 Tore Rødseth Ulvund 2014/? Dato 12.11.2014 Sakstittel. Uttale til søknad oversendt fra Oppdal kommune om tilbygg til hytte ved Tjønnglupen – Oppdal kommune. DOKUMENTER 1. 27.10.2014. Oversending på e-post av sak til uttale fra Søknad til uttale fra Oppdal kommune om tilbygg på hytte ved Tjønnglupen - Oppdal kommune., m/vedleggene: - Kart, situasjonsplan, delegert vedtak Oppdal kommune, tegning m.m. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side87 Side 1 SAKSOPPLYSNINGER Henviser til oversending av saken på e-post fra Oppdal kommune den 27.10.2014 og forespørsel om uttale fra noen instanser i området inklusive villreinnemnda som faglig instans som ivaretar villreinens interesser innenfor denne delen av Snøhetta villreinområde. I oversendingsbrevet fra Oppdal kommune kommer det frem at dette omhandler en søknad om et tilbygg på eksisterende jaktbu ved Tjønnglupen. Fra oversendingsbrevet fra Oppdal kommune: Søker og fester av gnr.356bnr.1fnr. 21 søker om å få oppføre et tilbygg på 5m2 på vestsiden av eksisterende jaktbu beliggende i Tjønnglupen. Tilbygget vil få en elevering på 25cm i tråd med eksisterende jaktbu. Jaktbua (bygningsnr22984322i matrikkel) er en av de 15 private jakt- og fiske buer som ligger samlet i nordkanten av Tjønngluptjønna. Eksisterende jaktbu har et areal på 27m2 og dersom omsøkt tilbygg blir godkjent, vil jaktbua bli 32m2. Det er Oppdal bygdeallmenning (OBA) som er grunneier, og de har styrebehandlet søknaden den 5.6.2014. Styret i OBA innvilget søknaden under forutsetning av godkjenning fra bygningsmyndigheten i Oppdal kommune og forvaltningsmyndigheten for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Begrunnelsen for søknad om dispensasjon fra LNF-formåleter at søker ønsker å tillegge et areal til bruk for toalett. Det ble gitt tillatelse til oppføring av jaktbu i 2003 og da var det vist i byggesøknaden et rom som var planlagt kombinert vedbu/toalett. Ifølge søker er det pr. i dag ikke plass til begge deler. Videre vil nytt tilbygg medføre at eksisterende vedbu/toalett kan brukes til å mørne reinkjøtt. Søker skriver at jaktbua ble kjøpt for å bruke den i forbindelse med villreinjakt. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side88 Side 2 Kart (Fra søknad): Søknaden er ifølge sekretær i nemnda godt opplyst og kan behandles i styremøte den 7. november 2014 der forslaget til uttale legges frem. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side89 Side 3 VURDERINGER Det er gjort en kartlegging av villrein i Snøhetta og Knutshø villreinområde, jf. Jordhøy, P. m.fl. 2012. Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA Rapport 800. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta og Knutshø ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelsene føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Dette er utgangspunktet for vurderingen og under følger derav utredning av nytt tilbygg ved Tjønnglupen på eksisterende jaktbu vurderes med bakgrunn i eksisterende og erfaringsbasert kunnskap blant annet hentet fra NINA rapport 800 - Horisont Snøhetta, og de anbefalinger som gis her. Dette gir et godt vurderingsgrunnlag i saken. Historikk i saken og presedens. Denne hytta» var i meget dårlig forfatning tidlig på 2000 tallet. I 2003 ble det etter søknad gitt tillatelse til å rive og erstatte den gamle hytta med ei ny. I denne prosessen ble hytta utvidet fra 18 m2 til 27 m2 og det ble bygd egen bod for ved og toalett. Etter dette har hytta skiftet eier. Nå søker den nye eieren om en ytterligere utvidelse til 32 m2. Dersom søknaden innvilges er hytta tilnærmet doblet i areal på drøye 10 år. Det er en trend at folk ønsker økende areal og komfort i hytter. Det er i dag 15 hytter ved Tjønnglupen og de fleste av disse er relativt små (kanskje alle). En tillatelse til utvidelse av areal på ei hytte i dette sårbare området kan medføre i at flere vil søke om å få utvidet arealet på de Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side90 Side 4 små hyttene. Kanskje med argumenter om at de trenger påbygg til toalett, vedbu, oppbevaringsplass for mat, fiskeutstyr, mørningsted for kjøtt etc. Generelt om Sæterfjellet, delområde Tjønnglupen og villrein: Hyttene ved Tjønnglupen ligger langt inne i villreinområdet, nært registrert kalvingsområde og trekkområde for villrein. Det er også viktige arealer for vinterbeite og for fostringsflokker i denne delen av Snøhetta. Områdene omkring Tjønnglupen vurderes som særlig viktig for reinen, og det er i utgangspunktet ikke tilrådelig å øke graden av forstyrrelse på reinen i dette området. Økt areal og komfort på hytter antas å øke bruken av hytter. Det er rimelig å anta at det også vil gjelde for hyttene i Tjønnglupen, og at utvidelser av boareal vil kunne føre til økt menneskelig aktivitet og dermed økt forstyrrelse på reinen. Vitenskapelig kunnskap om området Kart fra www.dyreposisjoner.no (Juni og juli 2013. All merket villrein er på nordsiden av Stroplsjødalen, Sæterfjellet m.m. i perioden): Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side91 Side 5 I Horisont Snøhetta påpekes det på side 81 at trekanten mellom Stroplsjødalen, Drivdalen og Åmotsdalen vært det viktigste oppvekstområdet for fostringsflokkene på forsommeren. GPS-dataene fra dette området viser i likhet med de øvrige områdene i Snøhetta en betydelig årstidsvariasjon i reinens arealbruk. Gjennom vinteren er Åmotsdalen et viktig beiteområde for reinen som finner vinterbeite på avblåste rabber og rygger i dette området. Kantene ut mot Åmotsdalen og områdene på Ryggen har godt med slike områder og vi ser fra figur 53a at disse områdene i stor grad nyttes gjennom vintersesongen. Fram gjennom sommeren er disse områdene av de viktigere oppvekstområdene for reinen i Snøhetta og dyra har lett for å gå i de høge partiene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen (figur 53b) gjennom den varmeste delen av sommeren, før dyra trekker lengre sør-over til viktige høstbeiter i Skytefeltet og i Grøndalen. Dette området har i lang tid vært et viktig sommeroppholdsområde for reinen, noe vi også har bekreftet ved hjelp av flokkobservasjoner, lokalkunnskap og kulturhistoriske Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side92 Side 6 funn. Det bør i den sammenheng nevnes at det er gjort en rekke fangstrelaterte funn av framsmelta piler i snøfonnene i dette området. Ferdsel og forstyrrelse Sæterfjellet og delområde Tjønnglupen I forbindelse med FoU-prosjektet er det i rapporten Horisont Snøhetta kartlagt ferdsel fra de fleste innfallsporter til Snøhettaområdet. Disse undersøkelsene viser at det fra Skiferbruddet og til Tjønnglupen / Åmotsdalen passerer ca 1-3 personer i timen i høgsesongen og inntil 1 person i timen i lavsesongen. Tilbygget i seg selv er lite og vil gi mulighet for å skille toalettet fra rommet hvor det kan mørnes kjøtt. Om det er nødvendig å mørne kjøttet i fjellet er et annet spørsmål. Sekretær ser tilbygget som et tiltak som vil gjøre villreinjakta litt enklere. Sekretæren mener at jaktbua blir en enkel bu der selve bofasiliteter ikke oppgraderes, i dette legger sekretær f.eks. sengeplasser og høyere komfort som kunne ført til mer bruk generelt av bua. I forhold til at villrein i Snøhetta villreinområde bruker spesielt de høyereliggende områder ved Sæterfjellet og derav Tjønnglupen mye om sommeren, jf. kartet over og utdrag fra Horisont Snøhetta over, bør ev. motorferdsel i forbindelse med innfrakt av byggematerialer og selve byggeprosessen av tilbygget legges til tider på året dersom dette er praktisk gjennomførbart. Dette bør altså kunne foregå senere på høsten, kanskje rett etter villreinjakta i 2015, aller tidlig på våren 2014, f.eks. ved å pålegge innflyging av helmoduler med helikopter som et vilkår for å benytte motorferdsel for å få inn materialene. Kolonnekjøring med snøskuter kan vurderes, men da i samkjøring med annen tillatt motorferdsel på våren med leiekjører, kanskje rett før påske. Sekretær fant denne saken veldig komplisert fordi det her er behov for retningslinjer for hvordan søknader o tilbygg skal behandles, og sekretær ser at det kan være et visst behov i eg selv for et lite tilbygg, men er også svært skeptisk til å uttale seg positivt til et tiltak som kan føre til lignende søknader i et så viktig område for villreinen i Snøhetta villreinområde. Derfor har sekretær kommet frem til to mulige forslag til vedtak i saken Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side93 Side 7 FORSLAG TIL VEDTAK: Første alternative forslag til vedtak: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at tilbygget i seg selv er relativt kurant fordi tiltaket kan legge til rette for bedre utførelse av selve villreinjakten med bua som utgangspunkt. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra Horisont Snøhetta viser at en bør legge ev. motorferdsel og bygging til en tidsperiode på året som ikke forstyrrer villreinen om sommeren når den benytter områdene på Sæterfjellet og omegn, og derav Tjønnglupen. Andre alternative forslag til vedtak: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at området omkring Tjønnglupen er av stor betydning for villreinen. Av den grunn vurderes det som særlig viktig å ha en særlig restriktiv holdning til utvidelser av hytter ved Tjønnglupen. Villreinnemnda mener det bør utarbeides retningslinjer/bestemmelser som setter anbefalte grenser for maks størrelse for hyttene ved Tjønnglupen, slik at man kan sikre villreinens langsiktige tilstedeværelse i området. I avveiningen mellom å ivareta behov for økt boareal, prinsippdiskusjon om størrelse på hytter ved Tjønnglupen, og hensyn til villreinens langsiktige tilstedeværelse i området finner villreinnemnda å tilrå at saken legges på vent inntil det er utarbeidet en omforent praksis for størrelse på hytter ved Tjønnglupen. BEHANDLING I MØTE 7.11: Det kom frem nye opplysninger i saken under møtet. Arnt Gulaker orienterte om at det ligger en maks grense på hyttestørrelse overfor skogrensen i Oppdal kommune på 35m2. Siden maksarealet i området er 35m2 i området i henhold til Oppdal kommunes bestemmelser for hytter over snøgrensen, bør tiltaket tillates. Det er en forutsetning at transporten samordnes, og bør fremkomme i ev. dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side94 Side 8 VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at området omkring Tjønnglupen er av stor betydning for villreinen. Av den grunn vurderes det som særlig viktig å ha en særlig restriktiv holdning til utvidelser av hytter ved Tjønnglupen. når den benytter områdene på Sæterfjellet og omegn, og derav Tjønnglupen. Tilbygget i seg selv er relativt kurant fordi tiltaket kan legge til rette for bedre utførelse av selve villreinjakten med bua som utgangspunkt. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra Horisont Snøhetta viser at en bør legge ev. motorferdsel og bygging til en tidsperiode på året som ikke forstyrrer villreinen Siden maksarealet i området er 35m2 i området i henhold til Oppdal kommunes bestemmelser for hytter over snøgrensen, bør tiltaket likevel samlet sett tillates. Det er en forutsetning at transporten samordnes, og dette bør fremkomme i vilkårene i en ev. dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utskrift til: Oppdal kommune Kopi: Dovrefjell nasjonalparkstyre, Snøhetta villreinutvalg, Oppdal bygdeallmenning, Statens naturoppsyn. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: [email protected] Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected] Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected] Side95 Side 9 FraKommuneplanforOppdal2010– 2021 BESKRIVELSE,BESTEMMELSEROGRETNINGSLINJERTILAREALDELEN Vedtattikommunestyretssak10/82den01.12.10,sak11/28den 13.04.11ogsak12/96den12.09.12. http://www.oppdal.kommune.no/Documents/Plan%20og%20forvaltning/Kommuneplan%20vedtatt %2013.4%202011/Beskrivelser%20bestemmelser%20og%20retningslinjer%20til%20arealdelen.pdf 14Landbruk,natur,frilufts- ogreindriftsområdersone1(LNFR-områder) I LNF(R)-områdene tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til landbruks- og reindriftsnæring, samt anlegg for produksjon av fornybar energi og infrastrukturanlegg for reiselivsnæringa. Tiltak på eksisterende tomter og bebyggelse som tidligere er godkjent i hht. jordlovens og planog bygningslovens bestemmelser for anvendelse til spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal behandles som dispensasjonssaker. For tiltak som ikke er i strid med lokaliseringskriteriene i pkt. 15 og 16, og som er i tråd med øvrige bestemmelser i kommuneplanen, skal det føres en liberal dispensasjonspraksis. Der eksisterende bebyggelse allerede er plassert nærmere enn avstandskravene i pkt. 15 og 16 tillater, skal påbygg/tilbygg til bestående bygninger og nye garasjer/uthus ikke plasseres nærmere dyrka mark, elver, innsjøer og stier/turløyper enn eksisterende bygningsmasse. I LNFR-området i Gjevilvassdalen legges retningslinjenes pkt. 4 til grunn for behandlingen. I høgfjellet tillates ikke vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse som ligger uten tilknytning til andre enheter (gruppe). I områder der bebyggelsen er samlet i grupper kan gis tillatelse til utvidelse med totalt bebygd areal inntil 35 m2. Uthus skal fortrinnsvis ligge under samme tak som hytta. Flytting av eksisterende bygning betraktes som om det opprettes ny enhet. Side96 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Isabell Engvik Lykke Miljøvernavdeling Innvalgstelefon 73 19 92 24 Vår dato 12.12.2014 Deres dato 27.10.2014 Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/8087-421.3 Deres ref. 2014/663-9 Oppdal kommune Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av tilbygg på vestsiden av eksisterende jaktbu beliggende i Tjønnglupen Oppdal 356/1 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Miljøvern Bakgrunn Jaktbua det søkes om å utvide var i meget dårlig forfatning tidlig på 2000 tallet. I 2003 ble det etter søknad gitt tillatelse til å rive og erstatte den gamle jaktbua med ei ny. I denne prosessen ble jaktbua utvidet fra 18 m2 til 27 m2 og det ble bygd egen bod for ved og toalett. Etter dette har jaktbua skiftet eier. Nå søker den nye eieren om en ytterligere utvidelse til 32 m2. Dersom søknaden imøtekommes kan jaktbua bli tilnærmet doblet i areal på drøye 10 år. Det er en trend at folk ønsker å bedre bekvemmelighetene, noe som ofte krever økende areal, i hytter og fritidsboliger. Det er i dag 15 jaktbuer ved Tjønnglupen og de fleste av disse er relativt små (20-30 m2). En tillatelse til utvidelse av areal på ei jaktbu i dette sårbare området kan medføre at flere vil søke om å få utvidet arealet på de små jaktbuene. Kanskje med argumenter om at de trenger påbygg til toalett, vedbu, oppbevaringsplass for mat, fiskeutstyr, mørningsted for kjøtt, eller ekstra soverom. Økt bekvemmelighet på jaktbuer antas å øke og endre bruken av disse til å bli brukt som hytter. Det er rimelig å anta at det også vil gjelde for jaktbuene i Tjønnglupen. Området for oppføring av omsøkt tilbygg ligger innenfor Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Hovedverneformålet er blant annet å ta vare på et større fjell-økosystem og en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Departementet har startet et arbeid for å innlemme Snøhetta villreinområde som en del av et nasjonalt villreinområde og som del av en Europeisk villreinregion. Villreinen i Snøhetta vurderes som svært verdifull, og området hvor det søkes om tilbygg vurderes å være blant de mest verdifulle områdene for villreinen i Snøhetta. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal– og samordningsstab E-post: [email protected] Justis- og beredskapsavdeling Landbruk og bygdeutvikling Miljøvernavdeling Internett: www.fylkesmannen.no/st Side97 Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 Organisasjonsnummer: 974764 2 De siste 25 årene har trekanten mellom Stroplsjødalen, Drivdalen og Åmotsdalen vært det viktigste oppvekstområdet for fostringsflokkene på forsommeren (Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R.,, Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012. Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800. 102 s. + vedlegg). Reinsdyr merket med satellittsender har de siste årene økt kunnskapen, og presisjonen i kunnskapen, om villreinens arealbruk. Gjennom vinteren er Åmotsdalen et viktig beiteområde for reinen som finner vinterbeite på avblåste rabber og rygger i dette området. Kantene ut mot Åmotsdalen og områdene på Ryggen har godt med områder som reinen benytter gjennom vintersesongen. Fram gjennom sommeren er også disse områdene av de viktigere oppvekstområdene for reinen i Snøhetta, og dyra er mye i de høye partiene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen gjennom den varmeste delen av sommeren, før dyra trekker lengre sørover til viktige høstbeiter i Skytefeltet og i Grøndalen. Dette området har i lang tid vært et viktig sommeroppholdsområde for reinen, noe vi også har bekreftet ved hjelp av flokkobservasjoner, lokalkunnskap og kulturhistoriske funn (Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R.,, Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012. Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800. 102 s. + vedlegg). Det nylig avsluttede forskningsprosjektet, «Horisont Snøhetta» (Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K. 2013. Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte 51. 99 s.) har visualisert denne områdebruken i en figur som viser de viktigste trekk-korridorene mellom funksjonsområdene i Dovrefjell– Sunndalsfjella-området. Tjønnglupenområdet er merket med et rødt punkt, og er en sentral del av trekkområdet. Fig. 1 Fig. 2 Nylig utført forskningsprosjekt, «Horisont Snøhetta», viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein på Hjerkinnplatået, inkludert Stroplsjødalen. Figur 2 viser de viktigste ferdselslinjene inn i Snøhetta. Fylkesmannen merker seg også anbefalinger fra Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene», og å «hindre økt tilrettelegging og bruk i viktige refugieområder for villrein sommerstid.» Oppdal kommune uttaler: Gitt at en dispensasjon for oppføring av tilbygg blir gitt er vurderingen at selv om det ligger totalt 15 jakt- og fiskebuer i området vil ikke ev dispensasjoner for tilsvarende tiltak samlet sett påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning. Side98 3 Vurderinger Kommuneplan for Oppdal 2010 – 2021 har bestemmelse på 35 m2 som øvre maksareal for byggeareal i områder med spredt fritidsbebyggelse i LNFR-område i høyfjellet. I arealplanen er det ikke angitt hvilke hytter i høyfjellet bestemmelsen er ment å gjelde. Den angir ikke omfang eller lokalisering. Det er derved vanskelig å legge til grunn at kommunen i tilstrekkelig grad har tatt stilling til dette spørsmålet og konsekvensene. Ordlyden synes således ikke å oppfylle de relativt strenge kravene som stilles til juridisk bindende åpningsbestemmelser som kunne gitt rettskrav til å bygge etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen mener også at bestemmelsen får liten relevans innenfor grensene til nasjonalparken, hvor verneforskriften er gjeldende. Utgangspunktet er at forvaltningen skal ta sine beslutninger på et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig. Når det likevel er usikkerhet om konsekvensene for miljøet, bør/skal forvaltningen i sin skjønnsutøvelse legge vekt på denne usikkerheten slik at beslutningen legger til rette for at vesentlig skade unngås. Den samlede belastningen fra mennesker på villrein omkring Hjerkinnplatået vurderes som kritisk stor. Sett i denne sammenheng vurderes områdene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen å være særlig viktige kjerneområder hvor reinen kan være uforstyrret. Med forventede endringer mot et varmere og våtere klima, er det også grunn til å tru at de høyereliggende områdene, mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen, vil bli enda viktigere for reinen i årene som kommer. Jaktbuene ved Tjønnglupen ligger langt inne i villreinområdet og nært registrerte viktige funksjonsområder for reinen (kalvings- oppvekst- vinterbeite- og trekkområder). Områdene omkring Tjønnglupen vurderes som særlig viktig for reinen, og det er i utgangspunktet ikke tilrådelig å øke graden av forstyrrelse på reinen i dette området. Store utfordringer med forstyrrelse i nærliggende områder, og forventede negative klimaeffekter, styrker områdets viktighet. Det er usikkerhet i hvilken negativ effekt et tilbygg, eller påfølgende utvidelser på omkringliggende jaktbuer vil få på villreinens bruk av disse områdene. Den store verdien villreinen har for samfunnet, samt at villreinen er hardt belastet med forstyrrelser, gjør at Fylkesmannen finner det riktig å vektlegge føre-var prinsippet. Fylkesmannen er ikke enig i kommunens vurdering om «at selv om det ligger totalt 15 jakt- og fiskebuer i området vil ikke ev dispensasjoner for tilsvarende tiltak samlet sett påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning.» Konklusjon Fylkesmannen vurderer området omkring Tjønnglupen til å være av stor betydning for villreinen. Av den grunn vurderes det som særlig viktig å ha en særlig restriktiv holdning til utvidelser av hytter ved Tjønnglupen. I avveiningen mellom å ivareta behov for økt boareal for eiere av jaktbuer ved Tjønnglupen, og hensyn til villreinens langsiktige tilstedeværelse i området finner Fylkesmannen det riktig å frarå at denne fritidsboligen kan utvides fra 27 til 32 m2. Dersom kommunen gir tillatelse til tiltaket ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Side99 4 Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vi ber om at dette formidles til den som skal gjennomføre arbeidet. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml § 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene §§ 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Engvik Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER Side100 Side 1 av 1 Fra: Eli Grete Nisja[[email protected]] Dato: 21.01.2015 15:14:25 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Kopi: '[email protected]'; Oppdal Bygdealmenning Tittel: Søknad om bruk av traktor for transport av materialer til nybygg på egen hytte i Tjønnglupen inenfor verneområdene på Dovrefjell, Oppdal - Søker: Erland Sæterbø Hassel Til Dovrefjell nasjonalparkstyre med kopi til Oppdal Bygdeallmenning, som grunneiere. Oppdal kommune har mottatt søknad fra Erlend Sæterbø Hassel, Bodø om bruk av traktor for transport av materialer til nybygg på egen hytte i Tjønnglupen innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, jf. vedlagte søknad. Det følger kart med søknaden. Det presiseres i søknaden at søknaden gjelder kun dersom han får godkjent sin søknad om tilbygget på hytta som alt er til behandling hos vernemyndigheten. Jeg har i dag vært i kontakt med søker da det i søknaden hadde kommet inn datoer for kjøring som ikke stemmer med bruk av traktor, og får opplyst at søknaden gjelder for barmarksesongen 2015. Søknaden om bruk av kjøretøy på barmark må behandles etter verneforskriften for nasjonalparken, og søknaden oversendes med dette til behandling hos vernemyndigheten. Deretter må kommunen behandle søknaden etter motorferdselsforskriften, og tillatelse til kjøring på barmark krever politisk behandling. Siste frist for politisk behandling i Oppdal kommune før sommeren er 22. juni dvs. vi bør ha svar fra vernemyndigheten senest innen 1. juni, men vi håper at søknaden kan avklares før den tid. Med vennlig hilsen Eli Grete Nisja Fagansvarlig Miljø Oppdal kommune Adresse: Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal E-post: [email protected] Direkte nr: +47 72 40 18 24 Sentralbord: +47 72 40 10 00 wwww.oppdal.kommune.no Side101 file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/539649_FIX.HTML 22.01.2015 SØKNADSSKJEMA Motorferdsel i utmark i kommunene Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, Sunndal, Oppdal NB! Skjemaet må fylles ut nøyaktig. Ved mangelfull utfylling vil skjemaet bli returnert. A) Søkers navn: Erlend Sæterbø Hassel B) Søkers adresse: Sandhorngata 18, 8008 Bodø C) Søkers telefonr / e-post: 91789547 erlendhassel@gma D) Jeg vil med dette søke om Tillatelse til selv å foreta transport i henhold til opplysninger gitt nedenfor Tillatelse til å benytte leiekjører i henhold til opplysninger gitt nedenfor Tillatelse til å benytte fly/helikopter i henhold til opplysninger gitt nedenfor Tillatelse til å drive leiekjøring, dvs. ta på meg transportoppdrag for andre. Disponibelt utstyr skal beskrives under pkt. L. Kan normalt kun søkes etter særskilt utlysing i kommunen. For perioden: Fra dato - til dato: 19.02.14 – 23.02.14 For året/årene: For kurante formål som går igjen over flere år, kan tillatelse gis for flere år. E) Skal kjøring foregå innenfor ett eller flere verneområder ? Nei Ja, oppgi hvilket eller hvilke: Dovre Nasjonalpark F) Søknaden gjelder bruk av (sett kryss) Snøscooter med reg. nr. Bil med reg. nr. Traktor med reg. nr. Motorbåt VP1636 Leiekjører, oppgi hvem: Sivert Sæteren og/eller Sigbjørn Ivar Flå Fly, oppgi selskap: Helikopter, oppgi selskap: Annet, oppgi hva, og evt. reg. nr.: G) Fører av kjøretøy/motorbåt: (oppgi navn på inntil 3 personer – om søker er av disse kan det oppgis inntil 2 i tillegg) H) Søknaden gjelder transport av (sett kryss) Ved, oppgi mengde: Tyngre utstyr, oppgi hva: Materialer for nybygg, tilbygg, restaurering, oppgi hva, og mengde: tilbygg på 5kvm Proviant, oppgi mengde: Funksjonshemmet, legg ved legeattest på eget skjema Funksjonshemning er ikke dispensasjonsgrunn i verneområder Saltstein, oppgi mengde i kg: Annet, oppgi hva og mengde: Oppgi anslått behov for antall turer: Ved søknad omleiekjøring oppgis ikke mengder / antall turer Side102 I) Søknaden gjelder transport til (sett kryss) For transport til egen seter, kryss av for riktig(e) alternativ(er): Seter med tradisjonell drift (ku/ungdyr) Seter som brukes for slipp/sanking/tilsyn (sau) Seter som leies ut Seter som eier benytter til fritidsformål Egen hytte/bu med gnr./bnr./fnr.: 356/1/21 Egen seter med gnr./bnr.: Plasser for utlegging av saltstein Annet, oppgi hva: (Søknad om leiekjøring – kryss ikke her) J) Hvilken kommune eller kommuner skal transporten foregå i Startkommune: Oppdal (skjema sendes hit) Øvrige kommuner: K) Transporten er planlagt etter følgende kjørerute: Beskriv kjørerute (evt. start/landingsplass, vann el for fly/helikopter og motorbåt) her – bruk stedsnavn fra kart 1:50 000. Legg gjerne ved kartutsnitt med inntegnet kjørerute (kommunen skaffer kart – eller bruk interaktivt kart med tegnemulighet, f.eks. www.gislink.no). Søknad uten entydig kjørerute og mål blir returnert. Leiekjører oppgir område – jfr. ordning i den enkelte kommune. Traktortransport fra fjellrevfarmen på toppen av Sæterfjellet ovenfor skiferbruddet, og inn til Tjønnglupen L) Utfyllende opplysninger Her fyller du inn opplysninger du mener er viktig for å behandle søknaden, men som det ikke er plass til ovenfor. Ved søknad om tillatelse til å drive leiekjøring gir du her opplysninger om hva slags utstyr du disponerer. Dette blir kun nødvendig hvis jeg får søknaden om tilbygg på hytta godkjent (Saksnummer 14/663). Det blir å ta inn alt av materialer jeg trenger, samt utstyr/verktøy/aggregat. Planen er å la traktoren bli stående ved hyttefeltet i den uka tilbygget blir snekret opp, slik at det ikke blir unødvendige traktorturer, såfremt det passer for leiekjøreren. Hvis det ikke går, og traktoren må tilbake mens arbeidet pågår, er det hensiktsmessig å søke om inntil 3 traktorturer. Hvis traktoren kan stå der, søkes det om inntil 2 turer. M) Sted: N) Dato: Bodø O) Underskrift: 18.01.2015 Side103 Erlend Sæterbø Hassel DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2011/7132-11 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 19.03.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 23/2015 26.03.2015 Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, om tilbygg til seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ingebrigt Øwre, Lesja, tillatelse til å sette opp et tilbygg på 4 m2 til den omdisponerte låven på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde. Vilkår: - Tilbygget skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3 d), og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Dokumenter 1988: 10.06.2004: 30.06.2010: 23.09.2010: 08.10.2010: 11.10.2010: 08.11.2010: Seterboka for Lesja. Bilder av låven på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen. Bilder av omdisponert låve på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen. Brev fra Lesja fjellstyre til Ingebrigt Øwre vedr. omdisponert låve. Brev fra advokat Olav Trønnes til Lesja fjellstyre vedr. omdisponert låve. Epost fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre vedr. omdisponert låve. Møtebok for Lesja fjellstyre, sak 46/2010: Omdisponert låve på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen 13.12.2010: Brev fra Statskog til advokat Olav Trønnes vedr. omdisponert låve. 06.07.2011: Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, til Statskog om omdisponering av låve på setra til Tøndevold søre i Skamsdalen. Side104 19.09.2011: Møtebok for Lesja fjellstyre, sak 33/2011: Omdisponering av låve – Tøndevold søre. 17.10.2011: Brev fra Statskog til Lesja kommune: Omdisponering av låve til beboelse. 28.10.2011: Epost fra Lesja kommune til Fylkesmannen i Oppland – Oversending av søknad om omdisponering av låve. 22.11.2011: Møtebok for sak nr. 254-2011 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 16.11.2011: Omdisponert låve på Skamsdalssetrene i Jora landskapsvernområde. 13.05.2014: Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, til Lesja kommune om tilbygg til seterhus på Skamsdalsetrene. 04.06.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Tiltak på seter i Skamsdalen. 20.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune – Anmodning om oversending av dokumenter i saken. 23.06.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Oversending av dokumenter i saken. 03.07.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja fjellstyre – Anmodning om oversending av møtebok for saken når den er behandlet i Lesja fjellstyre. 01.10.2014: Møtebok for Lesja fjellstyre 01.10.2014, sak nr. 36-2014: Påbygg av vindfang på omdisponert hus – Tøndevold Søre – 156/1/284. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Ingebrigt Øwre, 2665 Lesja, søker 13.05.2014 Lesja kommune om tillatelse til å sette opp et tilbygg til et seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde. Seterhuset er 23,7 m2, og planlagt tilbygg er 4,0 m2. Seterhuset er en tidligere omdisponert låve. Tidligere behandling av sak om omdisponert låve til seterhus Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet 16.11.2011 en sak om en omdisponert låve på setra til Systugu Tynnøl på Skamdalsetrene (sak 254/2011). Her følger en oppsummering / gjennomgang av denne saken: Setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen er fra 1600-tallet, og i 1985 var det 2 sel (ett med kokhus), fjøs og låve på setra. Låven var opprinnelig lafta. Kvea er på 4-5 mål, og det var vanlig seterdrift fram til 1965. Ingebrigt og Ymbjørg Øwre overtok Systugu Tynnøl (søre Tøndevold) i 1989, og la om fra melkeproduksjon til drift med sau i 1995. Setra har vært i bruk siden de la om til drift med sau. Kvea blir brukt ved slipp og sanking av sau, og sauen blir saltet på kvea for å lette sankingen. Det kjøres også inn rundballer til setra, og det har derfor ikke blitt lagret fôr i låven. Selene har blitt leid ut, bl.a. til jegere i rypejakta. Taket og en del av tømmeret på låven blåste ned vinteren 1995 eller 1996. Høsten etter ble låven satt opp igjen på den samme grunnmuren med nedre del av det tømmeret som var igjen, og resten av bygget i reisverk med ukanta panel på veggene og bølgeblikktak. Side105 Lesja fjellstyre registrerte og målte opp seterhusene på setra til Systugu Tynnøl 25.10.2000. Det ble da registrert at låven var under restaurering, og at låven var 23,7 m2 (5,1 x 4,65 m utvendig), og uten dør og vindu. Det var gammelt tømmer i nedre del, ca. 1,3 m, av veggene, og derfra og opp reisverk med ukanta panel som utvendig kledning. De to selene på setra var / er 53 og 47 m2. I 2004 ble alle bygningene i verneområdene i Lesja registrert og fotografert, og husene på setra til Systugu Tynnøl ble fotografert 10.06.2004. Bildene viste at det ikke hadde skjedd noen forandringer med låven siden 2000. Bilde 1: Bilde av setra høsten 2010. Bilde 2: Bilde av låven 2004. Side106 I 2006 ble det satt inn dør og 2 vinduer i låven, og huset ble innredet som sovehus med bl.a. hems, spisebord og kjøkkenkrok med komfyr og kjøleskap som går på gass. Bakgrunnen for at låven ble innredet som sovehus, var Ingebrigt Øwres hjerteproblemer, som han har hatt siden 1995. Han var / er avhengig av jevn og tilstrekkelig høy temperatur. Huset er lite og spesielt godt isolert, og kan varmes opp med gass. Et lite, godt isolert hus er mer praktisk både ved kortvarig besøk på setra og lenger opphold, enn de gamle, større og dårligere selene på setra. Bilde 3: Bilde av «låven» sommeren 2010. I forbindelse med en befaring i Skamsdalen 30.06.2010, ble det registrert at låven på setra til Systugu Tynnøl, var omdisponert til beboelse. Lesja fjellstyre ba derfor i brev til Ingebrigt Øwre 23.09.2010 om en nærmere redegjørelse innen 15.10.2010. Advokat Olav Trønnes opplyste på vegne av Ingebrigt Øwre i brev 08.10.2010, at huset bare hadde blitt brukt av setereierne, og i forbindelse med drift og ettersyn av sauene på beite. Huset ble ikke brukt til fritidsformål for eierne eller andre. Setereierne håpet at de fortsatt kunne benytte huset på denne måten, og at man eventuelt kunne få ryddet opp i de formelle forhold rundt dette. Spørsmålet var derfor å få nødvendig godkjenning for omdisponeringen av låven til sel. Fjellovens og seterforskriftens bestemmelser om setrer gjelder for setrene i statsallmenningene, og i § 10 i seterforskriften som handler om søknad om å sette opp, utvide og endre hus, går det fram: Etter søknad som fjellstyret avgjer, kan seterbrukaren setje opp, utvide og endre hus for ei rasjonell utnytting av utvist seter. Fjellstyret skal ta stilling til kva slag og kor mange hus som trengs, deira storleik og standard eller anna, og kan setje vilkår for oppføring, utviding og endring av hus. Fjellstyret skal leggje saka fram for Statskog SF før fjellstyret gjer vedtak etter dette leddet. Side107 Om fjellstyret vil krevje at hus eller anlegg som alt står, skal rivast, må fjellstyret leggje saka fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn før fjellstyret gjer vedtak. Det samme gjeld ved nybygg og endring eller utviding av hus på seter, der dette vil påverke eksisterande kulturmiljø. I tillegg var det nødvendig med tillatelse etter verneforskriften for Jora landskapsvernområde, og plan- og bygningsloven. Da saken om den omdisponerte låven var oppe til behandling i Lesja fjellstyre 08.11.2010 (sak 46/2010), skrev saksbehandler i sin vurdering: Denne saken dreier seg om en låve på ei seter som har blitt omdisponert til sovehus, uten at det er søkt om det på forhånd, og uten at nødvendige tillatelser har blitt gitt fra fjellstyret og kommunen. På setra er det to sel fra før på 53 og 47 m2, og det bør være mulig å restaurere og isolere oppholdsrom i et av disse selene, som er bra nok for opphold i sommerhalvåret for en person med hjerteproblemer. Det synes derfor ikke å være behov for et eget sovehus i tillegg til de to selene som er på setra fra før. Hjerteproblemer er ikke god nok begrunnelse for å omdisponere låven til sovehus, uten nødvendige tillatelser. Vanlig praksis i statsallmenningene i Lesja er at setereiere som har omdisponert hus uten nødvendige tillatelser, har fått pålegg om å tilbakeføre huset til opprinnelig formål. (…) Hensynet til likebehandling tilsier at sovehuset på setra til Systugu Tynnøl bør tilbakeføres til opprinnelig formål. Lesja fjellstyre fattet 08.11.2010 følgende vedtak i sak 46/2010: På setra til Systugu Tynnøl har en låve blitt omdisponert til sovehus, uten at det har blitt søkt om det på forhånd, og uten at nødvendige tillatelser har blitt gitt av Lesja fjellstyre og Lesja kommune. På setra er det to sel fra før på 53 og 47 m2, og det er derfor ikke behov for et eget sovehus i tillegg til de to selene som er på setra fra før. Lesja fjellstyre krever at sovehuset skal tilbakeføres til låve innen 1. september 2011. Statskog skrev i brev av 13.12.2010 til advokat Olav Trønnes bl.a.: Siden fjellstyret har kommet til at det ikke er behov for flere hus til beboelse på setra, finner vi ikke rom for å kunne behandle saken videre etter seterforskriften. Vi anser saken som å være en ulovlig grunndisponering som kommer inn under fjellovens § 12. Statskog kan ikke akseptere at noen tar seg til rette på vår eiendom ved å bygge om eller omdisponere bebyggelse uten at det på forhånd er gitt tillatelse til det. Vi anser dette som brudd på fjellovens § 12 og krever at bygningen tilbakeføres til låve og at den ikke tillates brukt til beboelse. Seterbrukers behov for et rom som kan varmes opp raskt vil etter vårt syn kunne løses med tiltak på ett av de eksisterende seterselene. Side108 Frist for tilbakeføring settes til 01.09.2011. Om ikke fristen overholdes vil saken bli oversendt vår konsernadvokat for videre oppfølging. Ingebrigt Øwre søkte deretter 06.07.2011 Statskog om omdisponering av låven på setra i Skamsdalen. Statskog oversendte søknaden til Lesja fjellstyre til ny behandling. Fjellstyret valgte nå å behandle søknaden etter § 24 i seterforskriften om endring og ominnredning av eksisterende hus: Med godkjenning frå Statskog SF og fjellstyret kan brukaren byggje om eller ominnreie uthus til bustad eller for utleige når det ikke er aktuelt å ta opp att bruken av husa til seterformål og endringa av bruken ikkje vil vere ei hindring for seterdrifta på denne eller andre setre. Det skal opprettast ei særskilt avtale om avgift, som Statskog SF fastset. Uthusa er ein del av dei andre husa på setra, og kan ikkje skiljast frå. Før Statskog SF og fjellstyret gir godkjenning etter første ledd skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Lesja fjellstyre opplyste at søknaden var lagt fram for Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommue, og at de ikke hadde merknader til saken. I rundskriv M-4/2009 til seterforskriften står det i Mat- og landbruksdepartementets kommentarer til § 24: Bygninger det ikke lenger er bruk for til seterformål bør det normalt kunne gis løyve til å ominnrede eller ombygge slik at de kan tjene hovedbruket på annet vis. Et avslag på søknad om ombygging / ominnredning bør i tilfelle være begrunna i eventuell ulempe for drifta på den aktuelle setra eller andre setre, eller at hensynet til kulturminne tilsier at det ikke blir gitt tillatelse til å gjennomføre det. Lesja fjellstyre behandlet søknaden om omdisponering av låven på møte 19.09.2011 (sak 33/2011). Saksbehandler skrev nå i sin vurdering bl.a.: Søknaden er noe spesiell, siden det søkes om ominnredning av et hus som allerede er ominnredet. Det var en lignende sak på nabosetra, der det ble innredet et beboelsesrom i fjøset uten godkjenning. Statskog ga da pålegg om at fjøset skulle tilbakeføres til opprinnelig formål. Setra var her ikke i bruk. Det er uheldig at ominnredningen har foregått uten at fjellstyret og Statskog sin godkjenning, dog er det fornuftig at setereier nå ønsker å få dette inn i ordnede former. En må kunne anta at det kan finnes andre setrer i både Dalsida og Lordalen statsallmenninger med tilsvarende ombygginger. Regelverket rundt omdisponering og endring av eksisterende hus ble endret ved revisjonen i 2007, altså etter at ombyggingen hadde begynt. Låven er satt opp, med det formålet og fungere som lager for høy. I dagens drift blir kvea brukt som beite for sau. Behovet for lager av høy er derfor ikke til stede. Ved en eventuell gjenopptakelse av forproduksjon må en kunne anta at mer rasjonelle driftsmåter velges. Det er således ikke reelt behov for låven. Side109 Låven ligger i tilknytning til tunet på setra, rett nedenfor det eldste selet, inntil gjerdet mot øst. En ser ikke at endring av bruken vil være til hinder for seterdrifta på denne setra eller for andre. De to andre eldre selene på setra blir i dag leid ut til blant annet jegere og fiskere, og er således en del av næringsgrunnlaget på garden. Saksbehandler ser behovet for et praktisk og rasjonelt hus for overnatting i forbindelse med tilsyn, slipp og sanking av sau. Det foreslås at fjellstyret godkjenner ominnredning av låven på setra til Tøndevold Søre i Skamsdalen. Lesja fjellstyre fattet 19.09.2011 følgende vedtak i sak 33/2011: Lesja fjellstyre ser det som uheldig at tiltaket ikke ble omsøkt, før ombygging. Dog så ser fjellstyret behovet for et enkelt husvære til bruk i forbindelse med tilsyn av sau på beite, samt under slipp og sanking. Utleie av de to selene skjer som en del av næringsgrunnlaget på gården. Under forutsetning av at dokumentasjon på utleie forevises, gis det med hjemmel i seterforskriften § 24 og med forbehold om kommunal godkjenning av byggearbeidet som er gjort, godkjenner Lesja fjellstyre ominnredning av låve til bosted på setra til Tøndevold Søre 156/1/284. Det opprettes et eget feste på huset. Bygget skal beholde sin opprinnelige form og størrelse. Lesja kommune må søkes om byggetillatelse og bruksendring. Rester av den opprinnelige låven som ligger på utsida av seterkvea skal ryddes opp på en forsvarlig måte. Lesja fjellstyre oversendte saken til Statskog for videre behandling, og Statskog skrev i brev av 17.10.2011 til Lesja kommune bl.a.: Før Statskog går videre med saken og ev. oppretter egen avtale med avgift der det ombygde seterhuset knyttes til setra, vil vi ha avklart om kommunen som bygningsmyndighet tillater en slik omdisponering. Lesja kommune kom fram til at saken måtte behandles i forhold til verneforskriften for Jora landskapsvernområde før kommunen kunne ta stilling til saken. Kommunen oversendte derfor saken til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost 28.10.2011. I verneforskriften for Jora landskapsvernområde går det fram at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet, og ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 c) og d). Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet saken på møte16.11.2011 som sak nr. 2542011, og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre godtar at låven på setra til Tøndevold Søre i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde, har blitt bygd om til enkelt husvære til bruk i forbindelse med tilsyn av sau på beite, samt under slipp og sanking. Side110 Vedtaket begrunnes med at ombygging av låven til enkelt husvære vurderes å ikke være i strid med verneformålet for Jora landskapsvernområde, siden huset skal brukes i forbindelse med drift av setra, og huset beholder nåværende form og størrelse. Huset fører til en liten økning i overnattingskapasiteten på setra, men denne kapasiteten utnyttes stort sett bare om sommeren og høsten. På denne tiden er ferdselen i Skamsdalen likevel så stor, at den lille økningen overnattingskapasitet ikke vil føre til noen endring i ferdselsmønsteret. Vilkår: - Bygget skal beholde sin nåværende form og størrelse. Tilbygg tillates ikke. - Rester av den opprinnelige låven som ligger på utsida av seterkvea skal ryddes opp i på en forsvarlig måte. Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3 d). Nåværende søknad Ingebrigt Øwre, 2665 Lesja, søker 13.05.2014 Lesja kommune om tillatelse til å sette opp et tilbygg til et seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde. Seterhuset er 23,7 m2, og planlagt tilbygg er 4,0 m2. Seterhuset er den tidligere omdisponerte låven. Ingebrigt Øwre søker samtidig Lesja kommune om omdisponering / bruksendring (ettergodkjenning) av låven til seterhus i forhold til plan- og bygningsloven. VEST SØR ØST Tegninger: Planlagt tilbygg til seterhus på setra til Systugu Tynnøl Side111 Lesja kommune orienterte Dovrefjell nasjonalparkstyre om søknaden fra Ingebrigt Øwre i epost 04.06.2014, og ba om tilbakemelding om nasjonalparkstyret «anser bygget innenfor tidligere vedtak», eller om nasjonalparkstyret vil behandle saken på nytt. Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i epost til Lesja kommune 20.06.2014 om å få tilsendt kopi av søknaden fra Ingebrigt Øwre. Nasjonalparkstyret ba også i epost til Lesja fjellstyre 03.07.2014 om å få tilsendt kopi av møteboka for saken, når den var ferdig behandlet i fjellstyret. Lesja kommune oversendte søknaden fra Ingebrigt Øwre i epost 23.06.2014. Lesja fjellstyre behandlet søknaden fra Ingebrigt Øwre på møte 01.10.2014 (sak nr. 362014). Saksbehandler skriver i sin vurdering: Tillatelse til omdisponering ble grunngitt med behovet for et enkelt og rasjonelt husvære for bruk under tilsyn og sanking. Setra har fra før to eldre sel som blir leid bort til turister, fiskere og jegere som en del av gardens næringsgrunnlag. Huset varmes opp med bruk av en gassovn og har ikke pipe. Vindfanget vil ikke endre husets karakter eller bygningstunet vesentlig. En ser ikke at vindfanget vil føre til økt bruk, men snarere bidra til et mer praktisk husvære for bruk under tilsyn og sanking av sau. Statskog har uttalt tidligere at de har ingen innvendinger til påbygget. Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i saken: Lesja fjellstyre gir Ingebrigt Øwre tillatelse etter seterforskriften § 10, til å føre opp et vindfang på 2x2 m. på omdisponert hus på setra til Tøndevold Søre, 156/1/284. Vindfanget skal være i lik stil med resten av huset. Dovrefjell nasjonalparkstyre mottok ikke kopi av møteboka for saken fra Lesja fjellstyre, men fant møteboka på fjellstyrets hjemmeside i februar 2015. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Jora landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften § 2. Jora landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. § 3, pkt. 1.1, men Side112 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 d. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Skamsdalen ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I forvaltningsplanen er det ikke gitt retningslinjer for tilbygg til hus i landbruksnæring i brukssonen. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde til å gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 d, og i forvaltningsplanen går det fram at det i landskapsvernområdene er tillatt med byggevirksomhet som er direkte knyttet til landbruk. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet saken om omdisponering av låven på møte16.11.2011 som sak nr. 254-2011, og satte bl.a. som vilkår at bygget skal beholde sin nåværende form og størrelse, og at tilbygg tillates ikke. Siden Lesja fjellstyre på møte 01.10.2014 (sak nr. 36-2014) har gitt Ingebrigt Øwre tillatelse til å sette opp et vindfang på 2x2 m. på det omdisponerte seterhuset, med hjemmel i seterforskriften § 10, foreslår saksbehandler at Dovrefjell nasjonalparkstyre også gir tillatelse til tilbygget med hjemmel i verneforskriften. Side113 Tilbygget fører til at huset endrer utseende, men er sannsynligvis ikke i strid med den delen av verneformålet for Jora landskapsvernområde som går ut på å ta vare på et verdifullt setermiljø. Tilbygget kan sannsynligvis ikke vesentlig endre eller virke inn på landskapets art eller karakter Tilbygget medfører heller ikke økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster eller vesentlig funksjonsendring. Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting av et tilbygg på 4 m2 til den tidligere omdisponerte låven, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Oppsetting av et tilbygg på 4 m2 til den tidligere omdisponerte låven, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. § 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. § 9. Hvis det blir ryddet opp etter oppsetting av tilbygget, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven § 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. bil eller traktor, når materialer til tilbygget skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. § 12. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Side114 Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Statskog - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Ingebrigt Øwre Side115 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/7569-2 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 19.03.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 24/2015 26.03.2015 Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Margith og Magne Sveen, Lora, dispensasjon til å rive ei gammel bu på 7,6 m2 i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og å sette opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 og eventuelt et uthus der den gamle bua står. Avslaget begrunnes med at en økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 pluss evt. et uthus, er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, første ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Dokumenter i saken 05.06.2012: Brev fra Magne Sveen, Lora, til styret i Lesja Heimrast angående jaktog fiske bu i Motterudholet. 13.06.2012: Brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen, Lora, vedr. søknad om oppsetting av ny hytte i Motterudholet. 28.11.2012: Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, til Lesja kommune om oppsetting av ny hytte i Motterudholet. 03.11.2014: Brev Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av søknad for behandling. 05.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune – orientering om videre saksbehandling. Side116 Opplysninger om søknaden Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, søker i brev 28.11.2012 til Lesja kommune om å rive ei gammel jakt- og fiskebu og bygge ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Motterudholet ligger ved Motterudåi, ca. 2 km. nordøst for Skrøya, på Lora i Lesja kommune. Jakt- og fiskebua er et feste i Lesja Heimrast. Festet ble opprettet på slutten av 1950-tallet eller tidlig på 1960-talet. Bua er bygd i reisverk, og utvendige mål ble 02.08.2015 målt til 3,25 x 2,35 m grunnflate, dvs. 7,6 m2. Bua er nå i dårlig stand. Bilde 1: Jakt- og fiskebua i Motterudholet. Bildet er tatt 02.08.2005. Bua har UTM-referanse 32 V 0484655 6893944. Magne Sveen søkte i brev til styret i Lesja Heimrast 05.06.2012, om tillatelse til å sette opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 der den gamle bua står. Materialer som er brukbare fra den gamle bua, vil han bruke til et lite uthus med utedo og plass for ved. I brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen 16.06.2012, går det fram at styret behandlet søknaden i møte 11.06.2012, og fattet følgende vedtak: Styret går inn for restaurering / bygging av ny hytte istedenfor gammel bu. Totalareal inklusive gang / veranda og uthus skal være maksimum 35 m2 utvendige mål. Det forutsetter godkjenning av Lesja kommune og evt. andre instanser. Gammel bu skal fjernes på forsvarlig måte. Side117 Margith og Magne Sveen søker derfor i brev til Lesja kommune 28.11.2012 om å rive den gamle jakt- og fiskebua i Motterudholet, og bygge ny hytte på 34,4 m2 og uthus der den gamle bua står. Lesja kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre 03.11.2014 for behandling. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. Jf. verneforskriften § 2. I vernebestemmelsene § 3, går det i pkt. 1.1 bl.a. fram at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 b, og oppføring av mindre tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 c). Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til ombygging av den gamle jakt- og fiskebua til uthus, jf. § 3 pkt. 1.3 b, men nasjonalparkstyret har ikke hjemmel til å gi tillatelse til riving av nåværende jakt- og fiskebua og oppsetting av ny hytte. Den delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det Side118 skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Motterudholet ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger/ utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90) går det bl.a. også fram: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Side119 Vurderinger Realiteten er at det søkes om å sette opp ei ny hytte på 34,4 m2, og gjøre om / bygge om den gamle bua til uthus på inntil 7,6 m2, dvs. inntil 42 m2 tilsammen. Hvis den gamle bua gjøres om / bygges om til uthus, blir totalarealet mer enn det Lesja Heimrast har gitt tillatelse til. Oppsetting av ei ny hytte på 34,4 m2, gir en økning på 78 % i forhold til den gamle bua på 7,6 m2. Hvis den gamle bua blir uthus, blir økningen på inntil 82 %. En økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 (78 %) eller inntil 42 m2 (82 %), er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet, og kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48. I verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella er det, i sone uten tilrettelegging og inngrep, ikke vanlig praksis å gi dispensasjon til så store utvidelser av hytter og buer i forbindelse med riving og oppsetting av ny. I forvaltningsplanen for Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas en økning av totalarealet på ca. 30 %. I dette tilfellet vil det si at Margith og Magne Sveen kan rive den gamle bua på 7,6 m2 og sette opp ei ny bu på inntil 10 m2. Forholdet til annet lovverk tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Margith og Magne Sveen, Lora Side120 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/1636-2 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 13.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 25/2015 26.03.2015 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark – Søknad om å bygge ny og større gangbru over Stridåe ved Snøheim, kjøring med gravemaskin - DNT Oslo og omegn Vedlegg: 1 2 3 4 Søknad om ny gangbru ved Snøheim Skisse av ny bru Kart Bilde av dagens bru Andre dokumenter i saken 5. 6. 7. 8. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til å bytte ut eksisterende bru over Stridåe ved Snøheim med ny bru som omsøkt. 2. Nasjonalparkstyret gir videre tillatelse til transport av gravemaskin fram til anleggsstedet og retur, etter eksisterende gammel anleggsvei. 3. Eventuelle terrengskader etter arbeid og belting av gravemaskin skal utbedres etter arbeidets avslutning. Impregnert trevirke (gammel bru, kapp) og annet avfall etter byggingen skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Eventuelt rent trevirke kan brukes til fyring på hytta. Avfallsbrenning ute er ikke tillatt. Side121 4. Kjørebok er ikke nødvendig. 5. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3, og naturmangfoldlovens § 48 jf. § 77. Saksopplysninger Over Stridåe knapt 100 m sørvest for Snøheim, går en enkel gangbru på stien mot Snøhetta og Storstygge Svånådalen. Brua har flere ganger blitt tatt av flom eller isgang, se vedlegg 4. Dette har bl.a. medført hastesak i sommerferien med søknad om å kjøre ned langs Stridåe med bandvagn for å hente opp igjen brua. DNT ønsker nå å skifte ut denne brua med en høyere og kraftigere bru, se vedlegg 1 og 2. Brua vil komme høyere enn dagens bru og bli mer synlig i terrenget på grunn av konstruksjonen. Søknaden omfatter også belting av gravemaskin til og fra Snøheim for å bruke den ved fundamentering og montering av ny bru. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Nasjonalparkforskriften § 3. punkt 1.1. forbyr oppføring av nye innretninger, 1.2.b) tillater likevel vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer og skilt ihht. forvaltningsplan. Punkt 1.3.c) gir nasjonalparkstyret mulighet til å gi tillatelse til bygging av bruer eller klopper. 1.3.b) tillater ombygging av og tilbygg til bygninger om det ikke gir endret funksjon. Forskriften åpner ikke for motorisert ferdsel i samband med anleggsarbeid og dette må derfor vurderes etter naturmangfoldloven § 48. Denne åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og som ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan Stien brua er en del av er av de som er angitt i forvaltningsplanen. Planen sier ikke noe konkret om tilfelle der bruer byttes ut med bru med annet / mer dominerende utseende. Vurdering Den nye brua er så mye større og mer dominerende i terrenget at den må vurderes som nybygg. Søker påviser et klart behov for en bru som er høyere over elva enn dagens. Av sikkerhetsmessige grunner og for å tåle snølast mv. må den da dimensjone- Side122 res kraftigere og ha rekkverk. Ny bru vil ikke få endret funksjon, den eneste mulige effekten på trafikken vil i tilfelle være at personer som har kvidd seg for å krysse brua og i stedet har gått rundt Lille Stridåtjønne nå vil velge veien over brua. Dette er ikke negativt for verneformålet. Analog tolking av § 3, 1.3.c) i forhold til samme punkt b) tilsier også at ny, større bru bør kunne godtas. Belting av gravemaskin vil skje på gammelt veilegeme og vil ikke forventes å gi terrengskader. Det vil skje mens gravemaskinen er på Snøheim ifm. arbeid på turisthytta. Brua er nær Snøheim og ny bru vil visuelt være et marginalt inngrep i forhold til den nærliggende turisthytta. Tiltaket har ingen negative effekter for verneformålet men vil være et ledd i en enkel tilrettelegging for den friluftslivsaktivitet som allerede foregår. Motorferdselen vil være kortvarig, det forventes ikke terrengskade og den vil være beskjeden og gi marginal ekstra forstyrrelse i forhold til annen motorisert aktivitet i tilknytning til turisthytta. Ytterligere vurdering i forhold til naturmangfoldloven §§ 8-12 vurderer jeg i lys av overstående som lite relevant. Tiltaket bør derfor kunne tillates som omsøkt. Nytt krav om bildedokumentasjon av tiltaket tas inn i vedtaket. Å be om kjørebok bør være unødvendig i denne saken. Transport av gravemaskin inn til Snøheim skal uansett i kjøreboka for turisthytta. Side123 Fra: Jan Erik Reiten Sendt: 15. januar 2015 15:45 Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Snøheim; Thomas With Emne: Søknad om bru ved Snøheim Søknad om å bygge ny bru ved utløpet til Stridåi ved Snøheim Vi viser til tidligere kontakt om ny bru ved utløpet til Stridåi vest for Snøheim, og søker om tillatelse til å erstatte dagens bru med en ny og sterkere bru. Den nye brua skal ligge samme sted som dagens bru. Dagens bru ligger på den merkede hovedstien mot Snøhetta og ble bygd sommeren 2012 i forbindelse med åpningen av Snøheim. Den gamle var ødelagt av isgang. Dere har mottatt tegninger av den nye brua fra Kjell Hjellødegård og vi søker om å heve brua litt for å unngå nye skader fra isen. Vi ønsker også å justere litt på de store steinene som lagt opp der tidligere slik at brua ligger stødig og horisontalt i tillegg til at det blir lett å komme inn på brua fra begge sider. Dette må tilpasses på stedet, og hvis det er ønskelig kan forvaltningen evt. bli med inn og se på hvordan dette er tenkt løst i forkant når brua skal legges på plass før sommersesongen. Hvis det er spørsmål til søknaden kan dere ta kontakt med Thomas With, [email protected] , 976 13 400 eller evt. Kjell Hjellødegård. Med vennlig hilsen Jan Erik Reiten Driftssjef DNT Oslo og Omegn Pb 7 Sentrum, 0101 Oslo Tlf +47 22 82 28 94 Mob +47 97 08 15 10 http://www.dntoslo.no Besøk vår nettbutikk for kart og turutstyr: http://www.nettbutikken.dntoslo.no DNT Oslo og Omegn er på Facebook – følg oss og se hva som skjer! Fra: Thomas With [mailto:[email protected]] Sendt: 2. mars 2015 14:53 Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Snøheim Emne: VS: Søknad om bru ved Snøheim Hei Viser til epost fra Jan Erik. Vedlagt konstruksjonsskisse viser hvordan vi skal bygge brua i tømmer og plank. Se også for orden skyld kart med brustedet inntegnet. Trenger du noe mer informasjon for å behandle saken? – Bygningsansvarlig selvbetjeningshytter 22 82 28 93 / 976 13 400 DNT Oslo og Omegn www.dntoslo.no Besøk vår nettbutikk for kart og turutstyr: http://www.nettbutikken.dntoslo.no DNT Oslo og Omegn er på Facebook – følg oss og se hva som skjer! Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:[email protected]] Sendt: 5. mars 2015 10:24 Til: Thomas With Emne: SV: Søknad om bru ved Snøheim Nei det er greit, med mindre dere skal bort til brostedet med kjøretøy eller gravemaskin. MVH Carl S. Bj 61 26 62 07 / 907 70 908 Side124 Fra: Til: Kopi: Emne: Dato: Vedlegg: Thomas With Bjurstedt, Carl Severin Snøheim SV: Søknad om bru ved Snøheim 5. mars 2015 11:16:39 20130918124414718.pdf Kjell opplyser på telefon at det planlegges allerede gravemaskin inn på Snøheim i løpet av sommeren, for å utbedre støttemur ved nedkjøring til varemottaket. I samme momentet tenkes maskinen utnyttet til bruarbeidet. Da beltes maskinen bort den gamle anleggsveien til brustedet. Her står han på østsiden av elva og flytter stein på vestsiden slik at brukonstruksjonen kommer i lik høyde på hver side. Maskinen blir også nødvendig i arbeidet med få tømmeret på plass over elva. Med vennlig hilsen Thomas With Side125 Side126 Brusted Utskifting av gangbrua ved Snøheim. Se konstrusjonsskisse. Side127 Side128 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/715-2 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 04.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 26/2015 26.03.2015 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO, Fokstugu LVO - Dispensasjon - 2015-2020 - Tillatelse til gjennomføring av arbeider i Hjerkinn skytefelt - Forsvarsbygg Vedlegg: 1 160022 - Hjerkinn PRO - fase 2 - Tilbakeføring av Hjerkinn til sivile formål - Søknad om tiltak i nasjonalpark og landskapsvernområde Andre dokumenter i saken 1. 2. 3. 4. 5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: http://bit.ly/dri-kon-hjer-forskr Forskrift for Fokstugu LVO - http://bit.ly/forskr-Fokstugu_LVO Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Forsvarsbygg – Skifte eiendom dispensasjon til rydding av ammunisjonsrester og eksplosiver samt til å fjerne veier og andre installasjoner for i de deler av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark samt Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn og Fokstugu landskapsvernområder som har slike inngrep. Dette gjelder områder langs skytefeltgrensene. Formålet med tiltakene er å tilbakeføre områdene til naturtilstand så langt det er mulig. 2. Dispensasjonen omfatter nødvendig motorisert ferdsel for å gjennomføre tiltakene. 3. Dispensasjonen er gitt etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. Side129 Saksopplysninger Nasjonalparkstyret er vel kjent med arbeidet for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til naturtilstand, med målsetting om vern av størstedelen av området etter naturvernloven. Det viser seg at på grunn av unøyaktig grensearrondering, ligger mindre deler av skytefeltet i et av de tre verneområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO eller Fokstugu LVO, se kart nedenfor. På hovedkartet vises skytefeltgrensen som en tynn, lilla linje. Store Ringvei går nord for Storvatnet (Grisungvatni) akkurat i grensen for Fokstugu LVO i en lengde på 150 m, deler av veien og fyllingsfot er inne i LVO. Langs grensen til Sør-Trøndelag går Lille Ringvei 30 – 50 meter inne i nasjonalparken og på en kortere strekning i Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO. I og med disse anleggene er vedtatt fjernet, trengs dispensasjon for å gjennomføre tiltakene inklusive motorferdsel og annen virksomhet i den sammenheng. Også langs vest- og nordgrensene for skytefeltet går skytefeltgrensen i varierende grad inne i nasjonalparken – inntil 200-300 m inn i Side130 parken, og det kan dukke opp tiltaksbehov i disse områdene, primært søk etter og eventuelt fjerning av blindgjengere. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Ingen av forskriftene har vernebestemmelser som åpner for de omsøke tiltak, og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldloven § 48. Forvaltningsplanen… …sier ikke noe om den type tiltak det er snakk om. Naturmangfoldloven 2. og 3 vilkår i § 48 1. avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak «dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». I disse tilfellene kan det gis dispensasjon selv om tiltaket kolliderer med verneformål eller verneverdier. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. Vurdering De omsøkte tiltak tar sikte på å tilbakeføre natur påvirket av inngrep til en tilstand som gjør at den er egnet for vern etter naturmangfoldloven. At tiltakene skal foregå i verneområdene, skyldes i hovedsak at en ikke har vært nøyaktig nok ved grensefastsettelser. Når det gjelder biten av Store Ringvei som berører Fokstugu LVO, ligger den et stykke utenfor skytefeltet. Prosjektet skjer som følge av Stortingsvedtak, jeg legger derfor til grunn at vesentlige samfunnsinteresser gjør tiltakene nødvendige. Når det gjelder leting etter og fjerning av blindgjengere, gjør sikkerhetshensyn dette nødvendig. Det at tiltakene tar sikte på å restaurere påvirkede områder tilbake mot naturtilstand, gjør at også første vilkår i § 48 1. avsnitt – «tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig» – langt på vei er oppfylt, selv om det ikke er noe krav her når et av de to andre er det. Av samme grunn finner jeg ikke en vurdering av tiltakene i forhold til NML §§ 8-12 relevant her. En vurdering i forhold til §§ 8-12 kan være relevant i forhold til tidspunkt for når tiltakene skal utføres i forhold til f.eks. sårbare arter. Kunnskapsgrunnlaget her er godt, gjennom Horisont Snøhetta og naturfaglige rapporter i samband med verneplanen for skytefeltet. Det er ikke kjent spesielle forhold i de aktuelle områdene, og det er uansett tiltak som vil foregå en eller noen få sesonger og som vil bedre situasjonen for de aktuelle verneverdiene over tid. Prosjektet søker også å ta hensyn til slike verdier så langt praktisk mulig. Heller ikke her finner jeg en nærmere vurdering nødvendig. Jeg finner det ikke nødvendig å kreve rapportering utover den generelle rapporteringen om arbeidet. For forvalteren virker det åpenbart at de omsøkte tiltak må få dispensasjon, og det innstilles i tråd med dette. Side131 1 av 2 Vår dato Vår saksbehandler Vår referanse 29.01.2015 2012/3124-13/474 Tidligere dato Tidligere referanse Svein Solli, tlf. 950 46 450 Til Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 160022 - Hjerkinn PRO - fase 2 - Tilbakeføring av Hjerkinn til sivile formål - Søknad om tiltak i nasjonalpark og landskapsvernområde Bakgrunn Forsvarsbygg har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å avvikle Hjerkinn skyte- og øvingsfelt og tilbakeføre arealet til sivile formål. Prosjektet er nå i fase 2 (2013-20), som er resterende eksplosivrydding, fjerning av veger samt andre avsluttende terrengarbeider. Oppdraget er forankret i Stortinget, senest gjennom godkjenning av prosjektets fase 2 i Prop. 1 S (2013 – 2014). Offisielle kart viser imidlertid at arealer inne i Hjerkinn skytefelt faktisk er vernet etter naturmangfoldloven. Dette medfører behov for godkjenning av Forsvarsbyggs arbeider på disse arealene. Drøfting Verneområder går i ulikt omfang inn i skytefeltets ytterkanter. Det er nødvendig å rydde ammunisjonsrester og eksplosiver, samt fjerne veger og installasjoner på disse arealene. Denne virksomheten gjør det nødvendig å bruke kjøretøy, utenfor veg brukes beltekjøretøy. Forutsetningen for arbeidene er at skytefeltområdet tilbakeføres til en tilstand som gjør arealene til en naturlig del av det nasjonalt og internasjonalt verneverdige høyfjellsøkosystemet på Dovrefjell, med alle høyfjellsøkosystemets funksjoner og opplevelseskvaliteter. Dette medfører behov for inngrep også i verneområder. I feltets nordøstre hjørne, viser ikke kartverket samsvar mellom fylkesgrenser, kommunegrenser, nasjonalpark- og landskapsverngrenser og grense for skytefeltet. Dette kan bero på feil eller uferdig oppmåling, men etter gjeldene kartgrunnlag ligger deler av Vesle ringveg i områder med vern. Anslagsvis dreier det seg da om ca. 1500 m i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, derav 1240 m i Oppdal kommune, 260 m i Dovre kommune, og 360 m i Hjerkinn-KongsvollDrivdalen landskapsvernområde, Dovre kommune. Det er også noen mindre tekniske installasjoner langs vegen. Mot nord varierer uoverensstemmelsen mellom skytefeltgrense og nasjonalparkgrense 0 og 50 meter. Mot vest er tilsvarende 0 – 200 meter. Mot sør er variasjonen 0 – 350 meter, der gjelder det landskapsvernområde. Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Fakturasenteret Postboks 4394 2308 Hamar 815 70 400 [email protected] 975 950 662 Telefaks Internett Bankkonto 23 09 78 03 www.skifte.no 4714 10 00272 Side132 Org. nr. 2 av 2 Nord for Grisungvatna ligger ca. 150 m av Store ringveg i eller på grensa til Fokstugu landskapsvernområde, i Lesja kommune. I gjenstående del av prosjektet har Forsvarsbygg behov for å gjennomføre virksomhet på hele vegnettet innenfor skytefeltet og tilstøtende arealer i form av nødvendig vedlikehold, sanitetstjeneste, transporter og etter hvert fjerning av alle veger. Eksplosivrydding samt fjerning av veger og installasjoner må gjennomføres i hele skytefeltet, og må utføres innenfor det arealet som i terrenget er merket som skytefelt. Fjerning av veger og installasjoner kan medføre behov for inngrep også utenfor selve anlegget, fordi det blir brukt lokale masser og planter som flyttes inn i inngrepene der det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet og raskere effekt. Forsvarsbygg trenger derfor en generell tillatelse til å drive tilbakeføringsarbeidene innenfor det arealet som i terrenget er merket som skytefelt. Hvis det blir påvist behov for blindgjengerrydding utenfor feltet, vil dette bli tatt opp med nasjonalparkforvaltningen i hvert tilfelle. Alle tiltak vil bli gjennomført i tråd med de prinsipper som er lagt til grunn for at skytefeltarealene kan inngå i framtidige verneområder, og skal utføres slik at verneformålet fremmes. Konklusjon Forsvarsbygg har gjennom prosjektet for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål behov for formell tilgang til å gjennomføre forutsatte arbeider i Hjerkinn skytefelt. Deler av arealet viser seg å være underlagt vern som nasjonalpark eller landskapsvernområde. Forsvarsbygg ber Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark gi nødvendige tillatelser dette. Pål Skovli Henriksen Prosjektleder Skifte eiendom Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Kopi til: Dovre kommune Lesja kommune Oppdal kommune Side133 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2014/8297-12 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 04.03.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 27/2015 26.03.2015 Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mardalen og Stakkengfonna. Vedlegg: 1 Særutskrift AU-3/15 - Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - Overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Mardalen og Stakkengfonna 2 Særutskrift NPS-5/15 - Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre 3 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Mardalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet hva gjelder dette. 2. Når det gjelder Stakkengfonna mener nasjonalparkstyret det er mer naturlig at Nesset kommune, eventuelt Fylkesmannen som nå, har forvaltningsansvaret. Saksopplysninger Vi har som kjent, jf. brev fra miljødirektoratet (vedlegg 3) og sak 5/2015 i nasjonalparkstyret (vedlegg 2), fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for de fire naturreservatene Nordre Snøfjelltjørn, Bjørndalen, Mardalen og Stakkengfonna. Nasjonalparkstyret takket ja til tilbudet hva gjelder Nordre Snøfjelltjørn og Bjørndalen. Styret var positivt interessert i å overta de to andre, forutsatt akseptabelt ressursbehov og at ikke kommunen (Nesset) ønsket å ta ansvaret for Stakkengfonna, men overlot til arbeidsutvalget å ta endelig avgjørelse etter en nærmere utredning. Sekretariatet frarådde (jf. vedlegg 3) å overta ansvaret for de to siste ut fra en vurdering av egen kompetanse og arbeidsbelastning. Arbeidsutvalget ønsket at det ble hentet inn opplysninger fra Nesset kommune før det ble tatt en avgjørelse, og at saken var så prinsipiell at den burde avgjøres i styret, og utsatte saken. Miljøverndirektoratet er forespurt om, og har gitt utsatt svarfrist til 1.4. Side134 Saken er drøftet med Nesset kommune v/ miljøvernrådgiver. Saken behandles der i formannskapet 12.3. og endelig i kommunestyret 26.3. Administrasjonen i Nesset mener det er naturlig at kommunen tar forvaltningsansvaret for Stakkengfonna, som er et edellauvskogsreservat som ikke grenser til verneområdene «våre». Administrasjonen i Nesset er mer i tvil om Mardalen, som arronderingsmessig støter mot «våre» verneområder. Området er også en viktig innfallsport / mulig informasjonspunkt i en besøksstrategi for verneområdene. I forvaltningsplanen (lenke via vedlegg 3 – «Jutneset») beskrives følgende skjøtselstiltak: Gjenoppta styving av gamle styvingsalmer og styve nye trær, rydding av busker og småskog rundt disse. Gran og andre innførte treslag fjernes systematisk, bjørk hogges hardt, gråor hogges jevnt men spredte eldre trær får stå. Ekstensivt beite for å holde nede lauvoppslag etter hogst er ønskelig. Videre mener kommunen tiltak langs turveien og i søknadsbehandling forbindelse med arrangement (fossekonserten bl.a.) kommer i tillegg. Forvaltningsplanen omfatter kun Jutneset, dvs. det tidligere reservatet som opprinnelig var en del av Dalsida LVO. Dette betyr at det snarest mulig bør utarbeides en ny forvaltningsplan for Mardalen. Etter drøfting mener administrasjonen i Nesset det er bedre at nasjonalparkstyret snarere enn kommunen tar forvaltningsansvaret for Mardalen, og innstiller ut fra det. Vurdering Betenkelighetene i tidligere behandling av saken er knyttet til merarbeid og manglende kompetanse, ikke minst i forbindelse med utarbeidelse med ny forvaltningsplan. Det siste kan gjøres av ekstern konsulent som den opprinnelige planen, og må da knyttes til at vi får midler til dette. Det vil være naturlig å innhente tilbud på dette arbeidet i høst, før vi skal levere budsjett, og knytte utførelse til at vi får nødvendig tildeling for året etter. Noe tid må påregnes medgått til befaring, søknadsbehandling, og til å administrere skjøtsel. Også skjøtsel må etter alt å dømme knyttes til tildeling gjennom bestillingsdialogen, med mindre det finnes noen som er villig til å la dyra sine beite beite og/eller hogge vederlagsfritt. Anslagsvis 5 arbeidsdager/ år. I en besøksstrategi for verneområdene «våre» vil Mardalen etter alt å dømme inngå som et naturlig element. Mardalsfossen og den gode tilgjengeligheten gjennom den nye turveien må påregnes å trekke tilreisende, som vi kan nå med informasjon. Ut fra dette innstiller jeg på å takke ja til å overta forvaltningsansvaret for Mardalen naturreservat. Side135 DOVREFJELL NASJONALPARK- Særutskrift – samlet saksframstilling STYRE Arkivsaksnr: 2014/8297-8 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 26.01.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 3/2015 02.02.2015 Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mardalen og Stakkengfonna. Vedlegg: 1 Særutskrift – sak 5/2015 i nasjonalparkstyret: Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre 2 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder – brev fra miljødirektoratet Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre, arbeidsutvalget, takker med henvisning til sak 5/2015 5.1.2015 nei takk til forvaltningsansvar for Mardalen og Stakkengfonna naturreservater i Nesset kommune. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.02.2015 Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre, arbeidsutvalget, takker med henvisning til sak 5/2015 5.1.2015 nei takk til forvaltningsansvar for Mardalen og Stakkengfonna naturreservater i Nesset kommune. Behandling i møtet Forslag fra Torill Melheim Strand: Saken utsettes. Utsettelse primært til styremøtet 26.3. ut fra at saken er prinsipiell og det bør hentes inn nye opplysninger bl.a. fra Nesset kommune. Miljødirektoratet bes om utsatt svarfrist. Godtas ikke det, tas saken per epost. Side136 Arbeidsutvalget gikk deretter inn for forslag fra Melheim Strand. Vedtak Saken utsettes. - enstemmig. Saksopplysninger Nasjonalparkstyret har fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for fire naturreservater som ligger i tilknytning til våre verneområder. I sak 5/2015 5.1.15 (vedlegg 1) sa styret ja til å overta ansvaret for Nordre Snøfjelltjønn og Bjørndalen. For Mardalen («Jutneset», feil i direktoratets brev) fikk arbeidsutvalget fullmakt til å avgjøre saken endelig før svarfristen 1.3. Vi har hatt kontakt med Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er forvaltningsmyndighet i dag. Vi har fått opplyst at forvaltningsplanene informerer om aktuelle tiltak. Ingen er gjennomførte. Fylkesmannen har ikke hatt søknader om dispensasjoner i disse områdene (Mardalen og Stakkengfonna). Reservatene ble opprettet i 2003. Jutneset er nylig utvidet og omdøpt til Mardalen NR. Verneforskriften har et krav om en ny forvaltningsplan.. Grunneierne er blant annet opptatt av å komme i gang med skjøtsel langs turistveien. Dette er et område som vil føre til en del arbeid om ikke så lenge både med tanke på skjøtsel og oppstart av en forvaltningsplanprosess. Nåværende forvaltningsplan for Jutneset (nordre del av nåværende «Mardalen») har blant annet styving av alm og fjerning av fremmede treslag som aktuelle tiltak. Styving av alm og fjerning av fremmede treslag er også aktuelt for Stakkengfonna, sammen med tynning av de tidligere ryddete nedre delene av reservatet. Forvaltningsplanene for begge reservatene ble godkjent i mars 2005. I vedlegg 1 er lenker til faktaark for verneområdene. Faktaarkene har lenket til bl.a. forvaltningsplanene og verneforskriftene. Vurdering Forvalterne er enige om at forvaltning av edellauvskogreservater som Mardalen og Stakkengfonna ligger utenfor det vi har forvaltningskompetanse på. Dette er også områder som krever en del skjøtsel og annen oppfølging, som i alle fall vil måtte administreres av forvalterne. Begge har forvaltningsplaner som er modne for revisjon og det bør utarbeides skjøtselsplaner. Ut fra å ha et helhetlig grep på styring av reiseliv rundt og i verneområdene, kan det være en fordel at nasjonalparkstyret har forvaltningsansvaret for Mardalen. Imidlertid, kompetanse og arbeidskapasitet i sekretariatet tatt i betraktning, vil jeg ut fra en helhetsvurdering tilrå å takke nei til tilbudet hva angår Mardalen og Stakkengfonna, all den stund dette ikke medfører noen ekstra ressurser utover hva vi eventuelt vil kunne få til konkrete tiltak gjennom bestillingsdialogen. Rett utskrift, Hjerkinn 04.02.2015 Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side137 DOVREFJELL NASJONALPARK- Særutskrift – samlet saksframstilling STYRE Arkivsaksnr: 2014/8297-4 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 18.12.2014 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 5/2015 05.01.2015 Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedlegg: 1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 2 Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene Bjørndalen (He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn (ST) 3 Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Hedmark - Arbeidsbelastning tilknyttet forvaltning av Bjørndalen naturreservat Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet hva gjelder disse. 2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her. Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt, og at det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 05.01.2015 Innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet hva gjelder disse. 2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her. Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt, og at det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna. Behandling i møtet Ingen merknader. Side138 Vedtak Som innstillingen, enstemmig. Saksopplysninger Miljødirektoratet tilbyr nasjonalparkstyret å overta forvaltningsansvaret for naturreservatene (se vedlegg 1). Lenkene går til faktaark med kart for verneområdene. 1. Bjørndalen (Hedmark Folldal)) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001814 2. Jutneset (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002201 3. Stakkengfonna (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002198 4. Nordre Snøfjelltjørn (Sør-Trøndelag - Oppdal) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001815 Det vil ikke følge ressurser til administrasjon og saksbehandling med overføring av forvaltningsansvaret. Dette behovet er ikke kjent, fylkesmennene er bedt om å oppgi hva som er dagens situasjon. Per dato (18.12.) har kun Hedmark svart, vi ba 9.12. om svar innen 17.12. For Bjørndalens del ser det ut til at arbeidsbyrden knyttet til forvaltningen er minimal. Verneformålet er kvartærgeologi. For Jutneset / Mardalen og Stakkengfonna er det utarbeidet forvaltningsplaner som påpeker tiltaksbehov. Administrasjon av dette vil eventuelt kunne kreve noe ressurser. Verneformål er edelløvskog og fossesprøytsamfunn. Ved gjennomgang av naturbase oppdaget jeg at verneforskrift for Jutneset er opphevet og erstattet av verneforskrift for Mardalen NR. Mens faktaarket er tilknyttet Jutneset NR. For Nordre Snøfjelltjørn oppgir faktaarket at det ikke er tiltaksbehov. Det ligger et par hytter i reservatet. . Verneformål er et våtmarksområde med plante og dyreliv, spesielt hekkende vannfugler. Styret har frist til 1.3. på å gi tilbakemelding om det ønsker å få overført forvaltningsansvaret. Retningslinjene vil i tilfelle være som for de øvrige verneområdene vi forvalter. Vurdering Prinsipielt kan en reise tvil om det er riktig å overta forvaltningsansvar uten medfølgende ressurser. Samtidig er nok ressursbruken til forvaltning av disse så små at det vil være snakk om en svært liten stillingsbrøk. Bjørndalen ligger som en forlengelse av Knutshø LVO sør for Einunndalen, det er ikke tekniske inngrep her utover en sti. Fylkesmannen har ikke hatt saker, søknader om motorferdsel i samband med vedhogst er tenkelig. Jutneset / Mardalen - her vil trolig administrasjon være knyttet til oppfølging av skjøtselstiltak jf. forvaltningstiltak. Det samme gjelder Stakkengfonna. Det er ingen tekniske inngrep som kan gi grunnlag for søknader i disse to. Finansiering av tiltak vil måtte skje gjennom bestillingsdialogen. Jutneset er arronderingsmessig en del av Eikesdalsvatnet LVO, Stakkengfonna ligger mer for seg selv og det er mulig det er mer naturlig at kommunen forvalter dette. Det har ikke vært tid til å ta dette opp med Nesset kommune. Side139 Nordre Snøfjelltjønn – her kan påregnes søknader år om annet i samband med det to hyttene i reservatet. Det er ikke tiltaksbehov Jeg ser det naturlig å overta ansvar for Bjørndalen og Nordre Snøfjelltjønn uten videre. Sistnevnte har også styret uttrykt at var naturlig å overføre hit. Arbeidsbelastningen vurderes som neglisjerbar. Jutneset / Mardalen er i utgangspunktet en naturlig del av verneområdet, med bl.a. Mardalsfossene. Slik sett er det naturlig å ta i mot tilbudet her. Jeg mener imidlertid vi må få tilbakemelding fra Fylkesmannen om hvor mye ressursbruk det krever. Videre fra Miljødirektoratet om det er Mardalen NR de mener. Det samme gjelder Stakkengfonna, her bør vi også drøfte med Nesset kommune om det er mer naturlig de overtar ansvaret her – dette er ikke i samme grad som de andre en naturlig del av verneområdene. Jeg foreslår å gi arbeidsutvalget ansvar for å ta en endelig avgjørelse her, ettersom det ikke er noe nytt styremøte før svarfristen. Rett utskrift, Hjerkinn 08.01.2015 Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side140 Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref.: Trondheim, 04.12.2014 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13895 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Miljødirektoratet viser til brev av 8.9.2014 fra Klima- og miljødepartementet om forvaltning av verneområder. I brevet gis Miljødirektoratet oppdrag om å invitere berørte kommuner til å overta forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene med sikte på å gjennomføre delegering av forvaltningsmyndighet til de kommunene som ønsker det i løpet av 2015. Dette innebærer å gi kommunene forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene som pr i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene. Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta forvaltningsmyndigheten er at de har nødvendig kapasitet og kompetanse. Dersom kommunen ikke ønsker å ha forvaltningsmyndighet, skal myndigheten ligge hos Fylkesmannen. Tilbudet om forvaltningsansvar til kommunene vil omfatte de verneområder som i sin helhet ligger innenfor én kommune. Tilbudet vil ikke omfatte verneområder som er ført opp på den internasjonale våtmarkskonvensjonens liste over spesielt verdifulle våtmarksområder (Ramsarområder). For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene, har Miljødirektoratet i tråd med oppdragsbrevet fra Klima- og miljødepartementet, gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at også disse verneområdene kan forvaltes av styrene. For Dovrefjell nasjonalparkstyre innebærer dette at styret gis tilbud om å overta forvaltningsansvaret for: Bjørndalen naturreservat i Folldal kommune Jutneset naturreservat i Nesset kommune Stakkengfonna naturreservat i Nesset kommune Nordre Snøfjelltjørn naturreservat i Oppdal kommune Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo| Side141 1 Tilbudet om forvaltningsansvar gis med henvisning til tidligere delegeringsvedtak, og fastsatte vedtekter for styret. Styret må selv sette av nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling, eventuell delegering av forvaltningsansvar vil ikke innebære tilføring av ekstra ressurser. Dersom styret ønsker delegert forvaltningsmyndighet må tilbakemelding gis til Miljødirektoratet innen 1. mars 2015. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Direktør naturavdelingen Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Oppland Klima- og miljødepartementet Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Postboks 4710 Sluppen Fylkeshuset Postboks 987 Postboks 8013 Dep 7468 6404 2626 0030 Trondheim Molde Lillehammer OSLO 2 Side142 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2014/7557-12 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 18.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 28/2015 26.03.2015 Klage på vedtak - Naturvernforbundet i MR - Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming - Visit Nordmøre & Romsdal AS Vedlegg: 1 Klage på vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter på fjelltopper i Nesset - Filmprosjekt - Visit Nordmøre & Romsdal AS 2 Særutskrift sak 10/2015 - Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal 3 Svar: Spørsmål ifm klage på vårt vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder - Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming For øvrige dokumenter vises til den opprinnelige saken, vedlegg 2. Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre opprettholder sitt vedtak, da klagen gjelder nasjonalparkstyrets vurderinger av sakens fakta og momenter og ikke bringer fram noe nytt som ikke allerede er vurdert i nasjonalparkstyrets forrige behandling. 2. Nasjonalparkstyret vedtar utsatt iverksetting av vedtaket i sak 10/205, slik at det ikke kan gjennomføres før klageinstansen har behandlet klagen. Dersom vedtaket opprettholdes, kan tiltaket i gjennomføres også i 2006 3. Vedtaket er gjort etter forvaltningsloven kapitel VI og § 42. Side143 Saksopplysninger Naturvernforbundet i Møre og Romsdal påklager vedtaket i sak 10/2015 i nasjonalparkstyret 5.1. 2015 om å gi Visit Nordmøre og Romsdal AS dispensasjon etter naturmangfoldlovens § 48 for helikopterlandinger fire dager i vinter i samband med filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Klager begjærer videre utsatt gjennomføring av vedtaket.. Begrunnelsen for klagen er i hovedsak sammenfallende med og viser til forvalters vurdering av saken og innstilling om avslag i forrige behandlingsrunde. Klager viser til dette. Klager påpeker videre at: A. Forrige tillatelse [2012] skulle være et enkelttilfelle uten presedensvirkning. Det foreligger ikke endringer i verneområdene som tilsier behov for ny film, jf. at forrige tillatelse var begrunnet med å gi filmmateriale for en årrekke. B. Det blir framstilt i saken som om søker selv har forutsetninger for å unngå skade på dyreliv og vil ta et selvpålagt ansvar for dette. Dette er åpenbart feil, klager ber om at det blir lagt til grunn at skifilmmiljøet ikke har slike forutsetninger. C. Søker tar også tilsvarende selvpålagt ansvar for «annet». Klager mener dette sikter på utøvere av annet friluftsliv, at slikt hensyn blir tatt mener søker ikke er reelt. Søker er forespurt om flygingene er gjennomført. De er ikke det, søker ber om at klagen ikke gis oppsettende virkning av hensyn til mulighetsrommet for produksjonsselskapet. Hjemmelsgrunnlag – presedens Dette er drøftet i den opprinnelige saken, det vises til denne. Ved hel eller delvis omgjøring av vedtaket er hjemmelsgrunnlaget det samme (naturmangfoldloven § 48) som for det opprinnelige vedtaket. Retningslinjene for behandling av klager framgår i forvaltningsloven (FVL) kapittel VI. Nasjonalparkstyret kan oppheve eller endre vedtaket om det finner klagen begrunnet, jf. FVL § 33 2. avsnitt. Om det ikke treffes ny avgjørelse, skal saken oversendes klageinstansen (dette er nå miljødirektoratet), jf. samme § 4. avsnitt. I og med at søker har begjært at klagen skal gis oppsettende virkning, kommer i tillegg bestemmelsene i forvaltningsloven § 42 til anvendelse. Avgjørelse av dette er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. Imidlertid kan klageinstansen, om vedtaket ikke endres, gjøre ny vurdering av dette på selvstendig grunnlag. Vurdering Klagen er framsatt i rett tid og det følger av tidligere rettsavgjørelser og presedens at Naturvernforbundet har rettslig klageinteresse i en sak av denne typen. Det er derfor ikke aktuelt å avvise klagen, jf. FVL § 33, 2. avsnitt siste punktum. Det kan reises tvil om klagen oppfyller FVL § 32 d) «nevne den endring som det ønskes i det vedtak det klages over» men det er her så åpenbart at klager implisitt mener at søker bør få avslag at jeg finner det feil å avvise klagen på dette grunnlag. Side144 Klager viser til at han mener nasjonalparkstyrets vurdering av momentene i saksutredningen er feil, klagen gjelder dermed styrets vurdering og bringer ikke inn nye momenter. Når det gjelder de konkrete punkter klager påpeker, vil jeg anmerke følgende: A. Dette er også grundig påpekt i vurderingene i saksutredningen. B. Forholdet er ikke framstilt slik i saksutredningenen. Søkers utsagn som er som klager refererer er gjengitt under «saksopplysninger». Under «vurderinger» skriver forvalter at «Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette.» Vurderingen i saken er i likhet med klagers påstand at denne påstanden er uten reelt innhold. C. Ingen kommentar. Ut fra dette er det naturlig å innstille på at vedtaket opprettholdes og saken oversendes direktoratet, selv om jeg fortsatt står inne for vurderingene i den opprinnelige saken. Søker har begjært utsatt iverksetting («oppsettende virkning») av vedtaket. Det blir her to forhold som må veies opp mot hverandre: a. Klagers interesse av å få en reell prøving av vedtaket, og graden av irreversibilitet av det påklagde tiltak. b. Søkers interesse av å gjennomføre tiltaket. Videre spiller en vurdering av sannsynligheten for at klageinstansen omgjør vedtaket inn – sannsynlig omgjøring tilsier utsatt iverksetting. For å ta det siste først: Klageinstansen (den gang Miljøverndepartementet) omgjorde i 2013 vedtakene i tre lignende saker fra 2012 mens en søknad fra samme søker som i denne saken med tilsvarende innhold som nå ikke ble omgjort. En viktig del av departementets begrunnelse for ikke å omgjøre vedtaket den gang var at dette var et tiltak som skulle gi filmmateriale til markedsføring i flere år og derfor var å se på som et enkeltstående tilfelle. Ut fra dette mener jeg det er sannsynlig at klageinstansen kan komme til å omgjøre vedtaket. Videre: a. Erfaringsmessig vil en klagebehandling ta tid. Tiltaket skal gjennomføres innen utgangen av april i år. Skal klagemuligheten være reell, tilsier dette at klagen gis oppsettende virkning. Samtidig er ikke dette noe irreversibelt tiltak i den forstand at det ikke vil etterlate varige spor. b. Søker har selvsagt interesse av å gjennomføre tiltaket, noe søker også gir utrykk for. Samtidig kan andre forhold, ikke minst snøforholdene, komme til å hindre gjennomføring. Prosjektet går over to år og det vil være mulig å gjøre opptak neste år om nasjonalparkstyrets vedtak opprettholdes av klageinstansen. Det er forhold som trekker begge veier i forhold til utsatt iverksetting. Imidlertid mener jeg det at det er en viss sannsynlighet for at klagen tas til følge sammen med hensynet til at klagemuligheten skal være reell, taler for utsatt iverksetting. Særlig når søker vil kunne gjennomføre opptakene neste år, om dispensasjonen opprettholdes. Side145 Side 1 Tingvoll, 25. januar 2015 Klima- og miljødepartementet v/Dovrefjell nasjonalparkstyre Klage – sak 10/2015 Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) – Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring – Visit Nordmøre & Romsdal Naturvernforbundet klager på vedtak 5.1.2015 i sak 10/2015 om dispensasjon for bruk av helikopter ved filming av skikøyring. Saksutgreiinga går inn på dei fleste momenta som er aktuelle i saka. Det er såleis verneområdestyret sine vurderingar av desse momenta vi meiner er feil og ikkje i samsvar med regelverket. Såleis viser vi til saksutgreiinga i saka. Endringar som krev ny film Vi har ikkje ei oppleving av at Dovrefjell og omliggande verneområde har endra seg så mykje at det skal vere nødvendig med ny film no. Namna på skirennarane har visst endra seg, og fargen på klede og utstyr, men det står ikkje noko om slikt i verneføremålet. Sjølvpålagt ansvar Det blir framstilt i saka som at søkjar har føresetnader for å unngå skade på mellom anna dyreliv sjølv: «Videre peker søker på at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet.» I tillegg til rein er det jo først og fremst rovfugl som er aktuelt, og rovfuglane vil særleg kunne bli påverka i perioden frå 1. februar og fram til ungane er på vengane i juli. Forstyrringseffekten er størst fram til ungane er klekt, dvs. i den perioden det er søkt om. Det er avgrensa innsyn når det gjeld rovfuglaktivitet. Naturvernforbundet er mellom dei som ikkje er tiltrudd å få slike opplysningar. Dei kunnskapane vi har om rovfuglaktivitet er difor basert på det vi har sett sjølv. Vi er ikkje kjent med at skifilmmiljøet eller helikopterfirma får slike opplysningar utlevert frå Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/Øystein Folden, 6630 TINGVOLL Telefon 918 12 542 – epost [email protected] – internett www.naturvernforbundet.no/mr Side146 Side 2 forvaltninga, og det er ikkje kjent i våre miljø at skifilmmiljøet eller helikoptermiljøet er særleg aktive med å skaffe seg eigne opplysningar om dette. Det er difor grunn til å be søkjar om dokumentasjon av kunnskap på dette området. Vi ber om at det blir lagt til grunn at skifilmmiljøet og helikoptermiljøet ikkje har slik kunnskap, og følgjeleg kan dei ikkje sjølv ta hand om slike spørsmål. Når dei gir uttrykk for at dei kan det, er det endå dårlegare utgangspunkt enn om dei gir uttrykk for at dei vil rette seg etter instruksar frå rovviltmynde. «Eller annet» sikter vel til utøvarar av enkelt friluftsliv som måtte vere i området. Også her er innhaldet tomt, og eigna til villeiing. Viss det tyder at helikopteret snur viss dei ser vanlege skiløparar, så er skaden alt skjedd. Dessutan har vi inntrykk av at dei snur berre viss det alt har vore nokon som har sett skispor i fjellsida. Viss dei snur før dei ser skiløparar i fjellet, må det bety at dei har ei liste over folk dei har kontakt med på førehand for å sjekke kven som er til fjells. Vi er ikkje kjent med at det er praksis. Den aktuelle formuleringa har ein sett i denne typen søknader i kring 10 år, og innhaldet er ikkje reelt. I beste fall veit ikkje søkjar betre kva dette går ut på. Utsett iverksetting Sidan vedtaket også denne gangen lir av manglar som er påpeika ved departementet sine vedtak i klagesaker tidlegare, ber vi om at klaga får oppsetjande verknad. Med vennleg helsing Øystein Folden leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/Øystein Folden, 6630 TINGVOLL Telefon 918 12 542 – epost [email protected] – internett www.naturvernforbundet.no/mr Side147 DOVREFJELL NASJONALPARK- Særutskrift – samlet saksframstilling STYRE Arkivsaksnr: 2014/7557-3 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 12.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/2015 05.01.2015 Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 2 Kart - Landingsplasser - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter til filming 3 Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 4 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av helikopter - Filmprosjekt - Ryssdalsnebba, Skjorta mfl. - Destinasjon Molde & Romsdal 5 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - tillatelse til landing med helikopter i forb. med filmprosjekt (vedtak i NP-styret opprettholdes) 6 Eikesdalsvatnet LVO - Miljøverndepartementets klagebehandling - landing på Katthammeren for reklamefilm for Freia (Kvikk Lunsj) - Vedtak i NP-styret omgjøres avslag Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML 8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida 9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv 10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2. Side148 2. Avslaget begrunnes med at tilsvarende dispensasjon nasjonalparkstyret ga søkeren våren 2011 og 2012, til landinger i forbindelse med produksjon filmmateriale knyttet til skikjøring og regionenes storslåtte natur, skulle kunne nyttes av bedrifter og kommuner lang tid framover. En viktig del av søkers og nasjonalparkstyrets begrunnelse den gang var at tillatelsen ikke ville gi presedens fordi det var et engangstilfelle. Å åpne for en ny runde med lavtflyging og landing for tilsvarende formål nå vil skape presedens (jf. naturmangfoldloven § 10) og medføre en utvikling som over tid vil føre til for stor samlet belastning. Dette gjelder både de verneområder nasjonalparkstyret forvalter, og andre norske verneområder. Styret viser videre til at det kan gjøres opptak uten helikopterlandinger inne i verneområdene av personell med rett kompetanse og utstyr, eller utenfor verneområdene om kommunene gir tillatelse (jf NML § 12). 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. 4. Vi minner også om minstehøyde 300 meter over nasjonalparken for de to landingsstedene som ligger nær nasjonalparkgrensa (Litlkakinn / og nær Hårstadnebba). Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 05.01.2015 Behandling i møtet Forslag Fra Rolf Jonas Hurlen «Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i forbindelse med filmen Supervention 2. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset kommune Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekkeog yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt.» Avstemning Forslag fra Rolf Jonas Hurlen ble enstemmig vedtatt. Vedtaket blir da som følger: Vedtak Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i forbindelse med filmen Supervention 2. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset kommune Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekkeog yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt. Side149 Saksopplysninger Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions søker om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2 - en oppfølger av Supervention, som ble lansert høsten 2013. Supervention er en sports- og livsstilfilm som fokuserer på det beste av moderne skikjøring og friluftsliv. Trailer for Supervention 1 her: https://www.youtube.com/watch?v=HBbhZRKxp7M og scener fra Sunndal på https://www.youtube.com/watch?v=6VG4ztcAdiU. Supervention 2 skal produseres i 2015-2016 og vil vise skikjøring i unike og spektakulære fjellområder i Norge. Store deler av fjellområdene i Sunndal, Nesset og Rauma kommuner er egnet for denne typen skikjøring og filmproduksjon. Som kartvedlegget (2) viser er det et stort utvalg av topper som vurderes brukt og derfor omsøkes: To i Dalsida landskapsvernområde, 17 i Eikesdalsvatnet LVO og en på grensen til nasjonalparken. I tillegg en rekke topper i andre verneområder og utenfor verneområder. Søker ønsker primært et åpent løyve til å filme inntil 5 timer over en periode på 4 dager i perioden 5. februar – 30. april 2015. Søknaden gjelder altså landing med helikopter som «i prinsipp ett åpent løyve uten begrensinger på topper» men opplistet følgende 19 mest aktuelle topper i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder (samt et landingssted 0-50 m fra grensen til nasjonalparken). Kartet i vedlegg 2 og tabellen viser hvilke topper som er listet opp. Søkers liste var ikke helt i tråd med offisielle navn, manglet kart og det kan derfor være topper som er feil eller mangler. I tillegg gjelder søknaden topper i Trollheimen LVO og i Reinheimen nasjonalpark. Interaktivt kart med alle toppene på http://bit.ly/HKVNMR2015 (tar tid!). Søker oppgir at at helikopter er nødvending for å få gjort de krevende opptakene under såpass vanskelige logistiske og geografiske forhold. Helikopteret nyttes til transportert av utstyr og filmcrew til location av hensyn til sikkerhet og logistikk. Filming av skikjøring i fjellsider fra luften er i flg. søker absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike opptakene. Fjelltopp Store Venjetind Kvanndalstindan Helvetestinden Helvetestinden Gjuratinden Nyheitinden Nebba Hauduken Sjøvdøla Fløtatinden Vikesoksa Saufjellet Henrikbotnnebba Glennfjellet Litlgladnebba Staveskoren Ryssdalsnebba Hjellbønebba Kleppen Litlkalkinn Verneområde Dalsida LVO Dalsida LVO Eikesdalsvatnet LVO (grense) Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO Eikesdalsvatnet LVO (Dovrefj-Sunndalsfj NP – 0-50 m utafor grense) Kommune Rauma Rauma Rauma Rauma/Nesset Nesset Nesset Nesset Nesset Nesset Nesset Nesset/Sunndal Nesset/Sunndal Nesset/Sunndal Nesset/Sunndal Nesset/Sunndal Nesset/Sunndal Nesset/Sunndal Sunndal Sunndal Sunndal Videre skrever søker at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Deler av det produserte materiellet vil stilles til fri bruk for kommunene. Årsaken til det åpne tidsrommet for søknaden begrunnes med at det må være optimale vær- og føreforhold, i tillegg til de mange logistiske utfordringer knyttet til opptak. Filmingen i 2011 og 12 skulle gi filmmateriale til kommuner og regionalt reiseliv for bruk i flere år framover i tillegg til produksjonen av Supervention. På forespørsel nå opplyser Sunndal kommune at slikt materiale ikke er mottatt, utover lenke til to korte snutter på [De tre toppene det ble gitt dispensasjon for er merket i lista over] Side150 YouTube like etter filmingen. Jeg har heller ikke kunnet finne filmmateriale fra disse opptakene på nettsidene til Visit Kristiansund (søkeren). I søknaden heter det også at landingene vil skje i «Høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder». Imidlertid er et flertall av de opplistede toppene i de vernede områdene, og det er derfor naturlig å se på dette som en søknad i verneområdene. Vi har kun fått søknaden oversendt fra Sunndal kommune, i flg. søknaden er den også sendt Nesset og Rauma, men vi har ikke fått den fra disse. I og med at søknaden skal behandles både i verneområdestyret for Trollheimen, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Reinheimen nasjonalparkstyre, har forvalterne i disse områdene drøftet saken og samarbeidet om saksutredning og fremmer samme innstilling. Erfaring fra forrige søknad Det var knyttet rapporteringskrav til dispensasjonen i 2011-12. Denne ble først overholdt flere måneder etter flygingene da Sunndal kommune etterspurte rapportene. Loggen viste ellers at søker hadde tolket tillatelse til to landinger per topp slik at de kunne fly skikjørerne til topps, plukke dem opp i bunnen av nedkjøringen (fortsatt i verneområdet), fly dem opp, plukke opp en gang til – i alt fire landinger, før de fløy videre. Dette framgikk ikke av søknad, og var ikke gitt tillatelse til. Samtidig ble det på grunn av snøforholdene fløyet til atskillig færre topper enn det var gitt tillatelse til, så samlet antall landinger ble mindre enn rammen. Men altså flere per sted enn omsøkt / tillatt. Det kom ikke negative reaksjoner på flygingene i 2011-12, og det er ikke kjent negative effekter i forhold til andre verdier som hekkende rovfugl. Flygingen var dog av nokså beskjedent omfang. Tidligere presedenssaker Søker fikk innvilget en tilsvarende, om enn mindre omfattende søknad fra nasjonalparkstyret i sak 96/2011 for inntil to landinger på Ryssdalsnebba. Verneområdestyret for Trollheimen ga tilsvarende dispensasjon for et begrenset antall landinger på 6 topper innenfor Trollheimen LVO. Vurderingene som ble vektlagt i saken var at selv om produksjonen av filmen medførte motorferdsel fremmet filmen aktivitet som er tillatt, ikke i strid med verneformålet og del av en ønsket utvikling i lokalt reiseliv. Tiltaket var i seg selv ikke irreversibelt og omfanget begrenset. Samtidig ble det lagt vekt på at det var et engangstilfelle som skulle gi filmmateriale til kommuner og destinasjonsselskaper for lang tid framover. Det vises til vedlegg 4. Sakene her og i Trollheimen ble påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som pekte på at styrene burde gjort bedre vurdering av alternativ lokalisering (NML § 12), men fant etter en samlet vurdering ikke å oppheve vedtakene. Både i styrenes vedtak og MDs klagebehandling ble det vektlagt at filmproduksjonen ville kunne nyttes til å markedsføre regionen i lang tid framover, og at materialet fra produksjonen kunne nyttes også av kommunen og andre aktører. Det skulle derfor ikke være behov for å gi flere tilsvarende tillatelser i lang tid framover, og presedensvirkningen var derfor lav. Det vises til vedlegg 5. Samtidig behandlet departementet tre andre klagesaker der nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterflyginger for ekstremsport og/eller filming. Departementet gjorde her om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre Side151 kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 6. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan. Dette er vurderinger som gir tydelige føringer for behandling av søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Over nasjonalparken er også lavflyging under 300 meter (1000 fot) forbudt. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over de øvrige verneområdene, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.) § 3, 5.2 (6.2 i NP) lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 (6.3) lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77. Formålet med vern av Dalsida LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Forvaltningsplan I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til «Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter (…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.» Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1. Side152 Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. I forhold til landingsplasser umiddelbart utenfor verneområdene kan § 49 være aktuell for kommunenes vurderinger av landingsplasser nær verneområdene: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. (…)» Vurdering Forskriftene åpner ikke for motorisert for det formål søknaden gjelder, noe forvaltningsplanen understreker, dette var så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Det er også klart at dette var aktiviteter som var aktuelle på vernetidpunktet, og som en i utgangspunktet dermed ikke kan bruke § 48 til å gi dispensasjon til. Dette understrekes av de tre klagesakene der departementet omgjorde vedtakene. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. At dispensasjonen ikke skulle gi presedens var en grunnleggende forutsetning. Ut fra søknaden nå er innslaget av å skaffe materiale til promotering av regionen tonet ned og filmen i seg selv tonet opp i forhold til forrige søknad. Dette svekker også søknaden i forhold til forrige gang. Det blir da svært problematisk å gi ny dispensasjon til samme formål (ny film) etter 3-4 år. Kombinert med den instruks som ligger i omgjøringene fra departementet i de tre nevnte sakene, finner jeg det riktig å innstille på å avslå søknaden. Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere nærmere etter naturmangfoldloven § 8-12. Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme disse søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet. § 8 kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner / klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta. Områdene er ikke, med unntak for Vikesoksa, problematiske i forhold til villrein. Hekke- og ynglelokaliteter for fredet rovfugl / rovvilt vil være de naturverdiene som tar størst skade av omsøkt aktivitet. SNO er forespurt om disse (forvalter har ikke tilgang til aktuelle baser /kunnskap). Reir og hilokaliter vil nyttes gjentatte ganger, men ikke nødvendigvis årlig. Det er derfor for tidlig å si noe nå om hvor det er rovfugl/ på ettervinteren 2015. Av hensyn til sårbarheten for de samme artene er opplysningene unntatt offentlighet. Registreringene og kunnskapene om dette er også mangelfulle. Den aktuelle tiden for opptakene er generelt lite heldig i forhold til disse verdiene. SNO mener det viktigste er flymønster dersom det flys, ikke hvor det eventuelt er hekking: Gå mest mulig rett opp med helikopteret midt i dalføret. Unngå å stryke langs brattheng og fjellvegger. Rovfugl er mest sårbar under etablering, egglegging og ruging. Sårbarhetsperioden blir lang, fra etablering av jaktfalk og kongeørn i februar-mars til vandrefalk i april-mai. Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en trussel mot verneformålet annet enn i nasjonalparken, der uberørthet er et formål. Side153 Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Det ar vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette. Dette noe som ikke en gang erfarne feltfolk i SNO mener de selv er i stand til å kunne gjøre når de ferdes motorisert. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her I forhold til rovfugl er det imidlertid aktuelt. Jeg finner det dog sannsynlig at det er mindre sannsynlig at en kortvarig belastning vil gi store negative konsekvenser her, forutsatt at tilgjengeligkunnskap brukes ved valg av eventuelle landingsplasser og at topper med kjente rovfugllokaliteter unngås, og at anbefalt flymønster følges. I og med dette er skjermete opplysninger, må det i tilfelle skje ved at forvalter i samarbeid med SNO kan endelig avgjøre hvilke topper det kan landes på. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Belastningen ved tiltaket er i hovedsak støy. Avhengig av hvordan lavtflygingen utføres, f.eks. nær bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl, kan flygingen medføre skade. Ved å velge bort slike områder og kjente lokaliteter ved valg av rute for flyvingen, både innflyging til landing og hvor de velger å fly lavt i forbindelse med filmingen, vil skadevirkningen kunne reduseres. Med unntak for Vikebotn / Reinsvatnet (ved Vikesoksa) bruker normalt ikke reinen området i aktuell periode, og høyden tilsier at problem for drektig hjortevilt neppe er et problem. Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Hovedbegrunnelsen for dispensasjonen i 2011-12 var 1) reklameeffekt for regionen, 2) at den markedsførte aktiviteter som ikke er i strid med verneverdiene i de aktuelle områdene og 3) at den ville gi promoteringsmateriale som reiseliv og kommuner vil kunne nytte i flere år framover. I tillegg til vurderinger etter § 8 og 9 som nå. En dispensasjon i denne saken nå undergraver argumentene fra dispensasjoner gitt i 2011 og 2012 og uthuler det særskilte som da var vektlagt, ved at argumentet om at tillatelsen ikke ga presedens svekkes kraftig. Tillatelse her vil ut fra likebehandlingsprinsippet gjøre det vanskeligere å avslå andre tilsvarende søknader, eller i samband med f.eks. en mulig Supervention 3. § 11 kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte bæres av tiltakshaver. § 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ved forrige søknadsbehandling kritiserte departementet at alternativer til helikopterlandinger ikke var vurdert., med henvisning til denne §. Alternativene er flere: Søker har mange topper å velge blant også utenfor verneområdene, og derfor bør disse velges framfor landinger innenfor verneområdene. Skikjørerne kan ta seg til topps for egen maskin og filmes fra helikopter i høyde over 150 m og fra bakken av filmfolk på ski, for å vise storslagen natur og eksepsjonell skikjøring. Filming av skikjøring og filming av annen aktivitet kan skje helt uten bruk av helikopter. I forbindelse med forrige runde i 2011 var de en diskusjon på nettsidene til «Fri Flyt» om heliskiing generelt og helikopter i samband med filming spesielt. Ekstremskimiljøet i Norge er ut fra den diskusjonen ikke nødvendigvis tilhenger av helikopter i slike sammenhenger. Som eksempel på at helikopter – både for å frakte skikjøre- Side154 re, filmcrew eller for å få gode kameravinkler - er unødvendig for å få bra skifilmer, ble blant annet denne filmen løftet fram: https://www.youtube.com/watch?v=nqkx_qERhOY Jeg finner det vanskelig å si at helikopterbruk hadde hevet kvaliteten på denne vesentlig. Konklusjonen blir at for filmproduksjon innenfor verneområdene må man forutsette at bærbart kamerautstyr nyttes og at en bruker fillmcrew som selv er i stand til å ta seg fram i områdene. Sagt på filmspråket – film i verneområdene må skje etter lars von Triers dogmeprinsipper. Helikopter blir heller et spørsmål om å forenkle logistikken mer enn noe som er tvingende nødvendig. I og med at mer miljøforsvarlige alternativer foreligger er det vanskelig å akseptere helikopterløft av skikjørere og filmcrew som miljøforsvarlig teknikk. § 49 bør reserveres for større eller mer irreversible inngrep tiltak eventuelt der landing rett utenfor verneområdet kan gi konkret skade inne i verneområdet. Den er neppe aktuell å be kommunen bruke i forhold til landinger nær nasjonalparken på Litlkalkinn / Hårstadnebba. Forhold til verneformål Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av hekkende rovfugl vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket. Oppsummert Erfaringen fra dispensasjonene gitt i 2011 og 2012 viser fra landingsloggene at det er vanskelig både å planlegge, søke om og å gi dispensasjon som gir det nødvendige handlingsrom for å kunne utføre filming knyttet til denne type aktivitet. Dette gjenspeiles også i årets søknad ved at tiltakshaver selv ønsker å gjøre nødvendige vurderinger av lokalitet i en tidsperiode på 3 måneder og vil pålegge seg selv ansvaret for å ta nødvendig hensyn til dyreliv / andre brukere. Slike åpne dispensasjoner er vanskelig å imøtekomme, basert på at tiltakshaver selv ikke har hverken tilstrekkelig kompetanse eller informasjon for å kunne gjøre slike vurderinger. Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse. I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn: 1. Dette er ikke en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, og § 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell. 2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter 3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn. 4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av sumeffekt / presedenseffekt er det svært uheldig (NML § 10). Det er vanskelig å si at det som var et engangstilfelle i 2011-12, fortsatt er det om det på nytt gis dispensasjon for 2015. 5. Det finnes andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12), både for lokalisering og for metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene. At konklusjonen på dette må bli avslag, synes rimelig klart. Side155 Fra: Torunn Dyrkorn [mailto:[email protected]] Sendt: 18. mars 2015 09:08 Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Roar Harsvik Emne: SV: Spørsmål ifm klage på vårt vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming Hei, Prosjektet er i gang, men det har ikke vært helikopterflyging i verneområdene. Det har vært opptak i Eide/Fræna/Gjemnes tidligere i vinter, og nå sist i Rauma i forrige uke. Men som sagt, det har ikke berørt verneområdene som det har blitt gitt dispensasjoner i. Om det blir flere filmopptak som innebærer helikopter i vinter avhenger av vær- og snøforhold. Vennlig hilsen/Best regards Torunn Dyrkorn Markedssjef/Marketing manager Visit Nordmøre & Romsdal AS Kontor / Offices: Kristiansund & Molde Tel. (+47) 70 23 88 00 Mob. (+47) 909 69 773 www.facebook.com/visitnorthwest.no www.visitnorthwest.no Utskrift fra facebook Messenger: (CSB): Fikk nå svar fra Torunn Dyrkorn (Roar Harsvik, VNR): OK, fint. Håper at vi unngår oppsettende virkning. Snøforholdene er langt fra optimale, så jo større mulighetsrom for produksjonsselskapet jo bedre. Takk så langt. R Fra: [email protected] [mailto:[email protected]] Sendt: 18. mars 2015 08:39 Til: Visit Nordmøre og Romsdal AS Emne: Spørsmål ifm klage på vårt vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming Vedtaket om å gi dispensasjon for helkopterflygingen isbdm opptak til Supervention 2 er påklaget. I samband med klagebehandlingen og vurdering av om klagen skal gis oppsettende virkning, trenger jeg å vite hvordan det ligger an med planene for opptak i vinter, eventuelt om de allerede er gjennomført. Jeg burde tatt opp spørsmålet tidligere, men det er først nå jeg har kommet ned til denne i saksbunken. Jeg skulle derfor gjerne hatt svar i løpet av dagen, eller seinest innen lunsj i morgen. Jeg er opptatt i møter mesteparten av dagen i dag, så jeg nås kun sporadisk på telefon. Carl S Bjurstedt Side156 nasjonalparkforvalter 61 26 62 07 Side157 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/136-7 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 19.03.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 29/2015 26.03.2015 Klage fra Morten Nicholls, Oslo, på avslag på søknad om kjøring med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde 2015-2018 Forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre opphever vedtaket i sak nr. 010-2015 som ble behandlet av Arbeidsutvalget 02.02.2015, og gir dispensasjon til transport av Morten Nicholls, Oslo, med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde fordi han er funksjonshemmet. Det gis dispensasjon til 2 turer tur-retur pr. år i 2015-2018. Kjørerute er Nytrøa – Gløtdalen – Finnhaugan. Dispensasjonen gjelder for den delen av kjøreruta som går i Knutshø landskapsvernområde. Vilkår: - Morten Nicholls kan ikke kjøre snøskuter selv til og fra Finnhaugan, men må bli transportert av andre. - Det kan benyttes egen snøskuter eller leiekjører som er godkjent av Tynset kommune. - Kjøringen skal skje på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjørebevis skal være med under transporten, og kjørebok skal føres. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell og vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015 11.01.2013: Legeerklæring fra lege Gry-Elin Tøfte-Furu, Høybråten legekontor vedr. Morten Phillip Nicholls. Unntatt offentlighet. 21.09.2014: Brev fra Morten Nicholls til Tynset kommune – Søknad om sporadisk bruk av snøskuter. Side158 06.01.2015: Epost fra Morten Nicholls til Tynset kommune vedr. kjøring med snøskuter. Unntatt offentlighet. 07.01.2015: Epost fra Alvdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015 Morten Nicholls, Bekkevollveien 10B, 1087 Oslo, søker i brev til Tynset kommune 21.09.2014 om tillatelse til sporadisk bruk av snøskuter ved Nytrøa utenfor Knutshø landskapsvernområde og til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde. I søknaden skriver Morten Nicholls bl.a.: Jeg har blitt varig funksjonshemmet og kan ikke gå mange meter, og søker om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, slik at jeg kan: Transportere meg selv og varer på aktuelle strekninger (angitt på kart) vest for Nytrøa. Kjøre brensel (ved) fram til eiendommene 106/91 og 140/15, som er i min og nærmeste families eie. Trasévalg følger eksiterende veier og stier. I epost 06.01.2015 går det fram at han søker om tillatelse for 4 år, dvs. 2015-2018. I epost fra Tynset kommune 07.01.2015 til Dovrefjell nasjonalparkstyre går det fram at søknaden fra Morten Nicholls i Knutshø landskapsvernområde gjelder bruk av snøskuter langs veitraséen til Finnhaugan. Tynset kommune v/ Tale Nedberg opplyser i telefonsamtale med saksbehandler 26.01.2015 at Morten Nicholls har hytte på Finnhaugan, og at søker har opplyst at denne delen av søknaden bare går ut på å kjøre seg selv med snøskuter til Finnhaugan. Det er ikke behov for transport av ved med snøskuter til hytta på Finnhaugan, som ligger ved bilvei som kan brukes i sommerhalvåret. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften § 2. I Knutshø landskapsvernområde er motorferdsel med snøskuter vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften § 3 pkt. 5.1 og 5.2, og forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å kjøre seg selv med snøskuter til egen eller andres hytter i landskapsvernområdet. Dette gjelder alle, også de som er funksjonsfriske. Side159 Søknaden fra Morten Nichols må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, går det i retningslinjene for motorferdsel (s. 83-87) bl.a. fram: - Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av snøskuter for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon for transport av bevegelseshemmede. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med verneformålet. - For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. - Sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 83) også fram at det legges opp til at § 48 i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel, og at denne hjemmelen bare må benyttes i helt spesielle tilfeller. Hovedprinsippet er også at den transportmåten som gir minst konflikt med verneverdiene som skal benyttes. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015 Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel til å gi Morten Nicholls tillatelse til å kjøre seg selv med snøskuter til egen hytte på Finnhaugen i Knutshø landskapsvernområde. Det må derfor vurderes om nasjonalparkstyret har anledning til gi dispensasjon med hjemmel naturmangfoldloven § 48. Kjøring med snøskuter noen få turer til Finnhaugan er ikke i strid med verneformålet for Knutshø landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene i landskapsvernområdet nevneverdig. Kjøringen med snøskuter kan foregå langs vei og på snødekt mark, men i dette tilfellet er det ikke noe særskilt behov ut over det å kjøre seg selv med snøskuter til Finnhaugan. Det er derfor ikke grunnlag i forvaltningsplanen til å kunne gi dispensasjon. Side160 Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil kjøring med snøskuter noen få turer til Finnhaugan, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Kjøring med snøskuter noen få turer til Finnhaugan, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Men hvis Dovrefjell nasjonalparkstyre gir dispensasjon til kjøring med snøskuter bare for å kjøre seg selv til ei hytte eller seter, kan nasjonalparkstyret få mange slike søknader både fra funksjonsfriske (f.eks. eldre) og andre som er funksjonshemmet, med krav om at søknadene innvilges. Det er derfor behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. § 9, for å unngå at en dispensasjon til å kjøre seg selv med snøskuter til ei hytte i Knutshø landskapsvernområde, skaper presedens og en uheldig utvikling som kan være vanskelig å snu. Vurdering av føre-var-prinsippet i § 9 i naturmangfoldloven, gir derfor ikke grunnlag til å kunne gi dispensasjon til å bare kjøre seg selv med snøskuter til ei hytte i landskapsvernområdet, med hjemmel i § 48 i samme lov. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. Forslag til vedtak – innstilling i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015 Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Morten Nicholls om å sporadisk kjøre seg selv med snøskuter til egen hytte ved Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde i 2015-2018. Avslaget begrunnes med at det i dette tilfellet ikke er noe særskilt behov ut over det å kjøre seg selv med snøskuter til Finnhaugan. Det er derfor ikke grunnlag i forvaltningsplanen til å kunne gi dispensasjon. Avslaget begrunnes også med at det er behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet i § 9 i naturmangfoldloven, for å unngå at en dispensasjon til å kjøre seg selv med snøskuter til ei hytte i Knutshø landskapsvernområde, skaper presedens og en uheldig utvikling som kan være vanskelig å snu. Side161 Vedtak i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015 Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Nye dokumenter 06.02.2015: Møtebok for sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.02.2015: Søknad fra Morten Nicholls, Oslo, om kjøring med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde 2015-2018. 19.02.2015: Epost fra Morten Nicholls, Oslo, til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Klage på avslag på søknad om kjøring med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde 2015-2018. 20.02.2015 Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Morten Nicholls – orientering om videre saksgang. Nye saksopplysninger - klage Morten Nicholls, Oslo, klager i epost 19.02.2015 på avslaget på søknaden om kjøring med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde 2015-2018. Klagen er her gjengitt i sin helhet: Viser til mottatt e-post med vedlagt møtebok for arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre, møtedato 02.02.2015, sak nr. 010-2015, hvor det gis avslag på søknad om bruk av snøskuter inn til Finnhaugan på tross av at det konkluderes med at «Kjøring med snøscooter til Finnhaugan noen få turer i året er ikke i strid med verneformålet for Knutshø landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene i landskapsvernområdet nevneverdig». De rettslige vilkårene for å gi dispensasjon skulle derfor være oppfylt. Jeg har blitt forflytningshemmet og la derfor det til grunn for søknaden. For øvrig har jeg i alle år gått på ski inn til eiendommen. Jeg klager på vedtaket. Begrunnelser gis nedenfor. Følgende tre forhold legges til grunn for klagen: a) Feil saksbehandling b) Feil bruk av føre-var prinsippet c) Urimelig forskjellsbehandling Feil saksbehandling Avslaget er ikke riktig hjemlet. Det fremkommer ikke hvilket regelverk eller paragraf som er lagt til grunn. Min klageadgang er dermed redusert. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven, f.eks. §§ 8-12, kan være en del av de rettslige vilkårene for å gi dispensasjon, men er i seg selv ikke selvstendige vedtakshjemler slik som det fremkommer av avslaget. Side162 Feil bruk av føre-var prinsippet Føre-var prinsippet skal anvendes på forhold som er direkte relevante for verneformålet, og dersom kunnskapsgrunnlaget er mangelfult. § 2 i verneforskriften angir verneformålet. Verneformålet ”planteliv, dyreliv og landskapsformer” blir ikke berørt ved bruk av snøscooter på snødekket mark. Derimot vil mulighetene for å kunne benytte de gamle sæterbygningene være med på bevare kulturmiljøet. Da må man som kjent komme frem, sommer som vinter. I så fall burde føre-var prinsippet blitt anvendt med positivt resultat. For alle unntaksbestemmelser er det selve tiltaket som følger av den aktuelle bestemmelsen, som er direkte tillatt. For eksempel gir et unntak for vedlikehold av eksisterende bygninger eller hogst av ved til eget bruk, ikke automatisk rett til bruk av motorisert ferdsel i forbindelse med tiltaket. Av denne grunn var det for meg som forflytningshemmet naturlig å søke om adgang til transport for å komme frem til eiendommen for å utøve normalt vintervedlikehold av eiendommen. Det siste krever jo ingen særskilt tillatelse, mens det første gjør det. Det er kun 2 andre sætre i dette området av landskapsvernområdet. Jeg er ikke kjent med at noen av eierene av disse er forflytningshemmet, og dermed vil kunne søke om bruk av snøscooter. Begrunnelsen i avslaget om føre-var for å begrense trafikk om vinteren er derfor lite relevant. Det er heller ikke et selvstendig hjemmelsgrunnlag. Dessuten er det ingen reinsdyr i denne delen av landskapsvernområdet, jf kart fra NINA over observasjoner i perioden 1963-2011 (figur 1). Urimelig forskjellsbehandling Det er gitt mange tillatelser til motorisert ferdsel om vinteren i andre deler av verneområdene på Dovrefjell. F.eks. har hver hytte (60-70 stk) ved Orkelsjøen dispensasjon til 10 turer i vintersessongen. Det er i tillegg gitt dispensasjon til bruk av snøscooter for å lage kjørespor for hundesledekjøring i forbindelse med Femundsløpet. Deler av denne traseen går dessuten over vår sætervoll og følger bilveien (ubrøytet) som går sørover mot Rødalen, og i den samme trase som jeg legger til grunn i søknaden. Jeg vil imidlertid kjøre bare ca 2 km inn i landskapsvernområdet fra øst på den samme ubrøytede bilveien, mens Femundsløpet går gjennom store områder (figur 2). I følge forvaltningsplanen §3 pkt 5.2 er det generelle forbudet mot motorisert ferdsel ikke til hinder for motorferdsel på traseer som er avmerket som bilveg eller på vinterføre i forbindelse med hogst. Dette trenger man derfor ikke dispensasjon for å gjøre, men kun tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Når det gjelder dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, så fremkommer det bl.a. av ”Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter” fra 2014, at dispensasjon til transport av funksjonshemmede til egen hytte i verneområdet ikke er i strid med naturmangfoldloven § 48 først ledd. Forvaltningsmyndigheten kan derfor gjøre unntak fra vernevedtaket for slik transport. Det er gjort i flere andre, mer sårbare verneområder. Side163 Figur 1. Observasjoner av rein i perioden 1963-2011. Den omsøkte traseen (sort strek) innenfor landskapsvernområdet er på ca 2 km, og ligger utenfor området hvor det normalt ferdes reinsdyr. Kunnskapsgrunnlaget er godt. Kjøring med snøscooter i det området vil derfor ikke forstyrre noen reinsdyr eller gi skade på terrenget. Fem undsløypa Omsø kt tr ase langs ubrøytet bilvei Figur 2. Kart over østre deler av Knutsø området (skravert), trase for Femundsløpet og min omsøkte trase langs eksisterende bilvei (ubrøytet). Dette er en gammel ferdselsvei inn til sætrene i området. Side164 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 010-2015. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd. Noen retningslinjer i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, er også relevant for behandling av klagen (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. (…) Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I rundskrivet om forvaltning av verneforskrifter, er det (s. 11) nevnt eksempler på dispensasjoner gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Et av eksemplene er dispensasjon for transport til formål som ikke er omtalt i verneforskriften, men som er i tråd med praksis i andre områder, f.eks. transport av funksjonshemmede til egen hytte i verneområdet. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Finnhaugan ligger i «brukssone» (sone 36). I retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen (s. 83-87) går det bl.a. fram: I brukssonen: Til private hytter og buer og ved fritidsbruk og tilsyn av setrer kan det gis dispensasjon til inntil 5 turer med snøskuter pr. år når transport på Side165 barmark ikke er mulig. Når kjøring på barmark er mulig, og tillates, gis inntil 2 turer med snøskuter. Kjøring til setrer og hytter i brukssonen kan utføres av leiekjører eller eier. Ved spesielle behov i enkelte år kan det søkes om ekstra turer. Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. For behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon normalt for 4 år. Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Nye vurderinger Morten Nicholls, Oslo, er som søker part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Hjemmelen for vedtaket i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015, går fram av saksutredningen, men er ikke tatt med i selve vedtaket. Hytteområdet ved Orkelsjøen i Oppdal kommune ligger utenfor Knutshø landskapsvernområde, og har egne kommunale retningslinjer for motorferdsel med snøskuter som ikke kan anvendes tilsvarende i denne saken. Finnhaugan ligger i Tynset kommune. Morten Nicholls opplyser i klagen at han som forflytningshemmet søkte om transport med snøskuter for å komme fram til eiendommen for å utøve normalt vintervedlikehold på eiendommen. Men han opplyser ikke i klagen hva han skal transportere med snøskuter og hva vintervedlikeholdet går ut på. Morten Nicholls opplyser i klagen at han «i alle år» har gått på ski inn til eiendommen, men at han har blitt forflytningshemmet. Han kan dermed ikke lenger gå på ski til egen hytte ved Finnhaugan. Det er derfor relevant å legge vekt på retningslinjen i forvaltningsplanen (s. 84) om bevegelseshemmede: Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon for transport av bevegelseshemmede. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med verneformålet. Dette er også i samsvar med eksemplet i rundskrivet om forvaltning av verneforskrifter (s. 11), der det går fram at det kan gis dispensasjon til transport av funksjonshemmede til egen hytte i verneområdet, med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Det vil si at Dovrefjell nasjonalparkstyre kan gi dispensasjon til transport av funksjonshemmete til egen hytte i Knutshø landskapsvernområde, når det foreligger særskilte behov. Ingen har krav på å få slik dispensasjon, men nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon dersom det ikke er i strid med verneformålet, ikke påvirker Side166 verneverdiene for mye, og det er særskilte behov. I dette tilfellet er det ikke andre særskilte behov enn at søker er funksjonshemmet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det vurderes om det kan gis dispensasjon. Når det gis dispensasjon til transport av funksjonshemmete til egen hytte, vil det også si at det ikke er åpning for at funksjonshemmete kan kjøre selv, det er bare åpning for transport av funksjonshemmete. Siden hytta ligger ved vei som ikke brøytes om vinteren, er det vanlig praksis å gi dispensasjon til inntil 2 turer (tur-retur) pr. år når det er behov for transport. I forvaltningsplanen går det fram at det kan gis dispensasjon for 4 år for behov som er årvisse. Det foreslås derfor at det gis dispensasjon for 2015-2018. Når det gjelder vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, vises det til vurderingene i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015. Siden saken nå dreier seg om transport av funksjonshemmed til egen hytte i Knutshø landskapsvernområde, kan det legges mindre vekt på føre-var-prinsippet i § 9. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Kvikne Utmarksråd - Morten Nicholls, Oslo Side167 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/1186-3 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 19.03.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 30/2015 26.03.2015 Søknad fra NINA om transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra i Drivdalen, Kongsvold og Hjerkinn landskapsvernområder i 2015 Forslag til vedtak – innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir NINA v/ John Atle Kålås dispensasjon til transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålia i Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder. Det gis dispensasjon til 6 turer tur-retur fra 20. mai til 20. august 2015. Når det gjelder Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder, vil en dispensasjon for transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålisætra, ikke være i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Vilkår: - Kjøring skal foregå på en hensynsfull måte. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjørebevis skal være med når kjøring foregår, og kjørebok skal føres. Vedtak er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter 05.02.2015: Søknad fra NINA v/ John Atle Kålås om transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra i Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder. 17.02.2015: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av søknad for behandling. Side168 Opplysninger om søknaden Norsk institutt for naturforskning, v/ John Atle Kålås, Trondheim, søker 05.02.2015 om tillatelse til transport av utstyr mellom Grønbakken og Gåvålisætra i 2015. I søknaden skriver NINA bl.a.: NINA har i en årrekke drevet langsiktig forskningsaktivitet i Gåvålia-området, vest for Kongsvold. Arbeidet omfatter bestandsstudier av dobbeltbekkasin, bestandsovervåking av lirype og overvåking av radioaktivitet i naturmiljøet. Ved dette arbeidet benyttes Gåvålisætra som «forskningsstasjon». Transportbehov er knyttet både til aktiviteten vi har inne i Gåvålia og til aktiviteter vi har i nærliggende områder som medfører behov for transport av utstyr fram og tilbake til Gåvålia flere ganger i løpet av feltsesongen. Denne type aktivitet er også planlagt for 2015. I den forbindelse er det behov for bruk av driftsveien fra Grønbakken inn til Gåvålisætra for transport av utsyr. Vår aktivitet pågår i særlig grad i perioden 20. mai – 20. juni, men det kan være transportbehov enkelte dager i august (fram til 20. august). Totalt vurderer vi behovet for 2015 til å være 6 turer tur/retur. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Vernebestemmelser for Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder av 21. juni 1974. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder er å: bevare for framtiden til forsknings-, undervisnings- og rekreasjonsformål det egenartede natur- og kulturlandskap i sonen mellom østre og vestre del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og rundt Hjerkinnhø, plantelivet i området og det kulturhistoriske miljø omkring Vårstigen og Kongsvold fjellstue med fjellstuen som forskningsstasjon for botanikk og zoologi. Jf. vernebestemmelsene. I vernebestemmelsene for Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder, går det fram at motorferdsel ikke er tillatt, med noen unntak, jf. punkt 6. Unntakene omfatter ikke transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra. Søknaden om transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra i Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Side169 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a. fram (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram: Det legges opp til at § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller. I de generelle retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen, går det (s. 83) fram at for behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. I kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen går fram at det er et godkjent kjørespor mellom Grønbakken og Gåvålisætra. (Se kartet under.) Søknaden skal i tillegg vurderes etter prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet. - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse og - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger I Drivdalen, Kongsvold og Hjerkinn landskapsvernområder vil transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålisætra, i forbindelse med forskningsformål, ikke være i strid med verneformålet, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, jf. vernebestemmelsene og § 48 i naturmangfoldloven. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7: Side170 Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålisætra vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Transportene vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. Når det gjelder Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder, vil en dispensasjon for transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålisætra, ikke være i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Oppdal kommune - NINA v/ John Atle Kålås Side171 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/696-2 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 16.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 31/2015 26.03.2015 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Lavflyging med RPA - Filmopptak - MollanMedia v/ Arnt Mollan Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Filmopptak med små filmdroner MollanMedia v/ Arnt Mollan Andre dokumenter i saken 2. 3. 4. 5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir MollanMedia v/ Arnt Mollan dispensasjon for bruk av elektrisk drevet fjernstyrt luftfartøy (RPA) for filmopptak i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i omfang som omsøkt. 2. Aktiviteten skal ikke foregå lørdager og søndager. 3. Det skal ikke flys fra steder med stor utfart eller langs stier med mye ferdsel. Hvilke avgjøres i samråd med forvalterne før flyging. Flyging nær dyr, hekkeplasser og hilokaliter skal unngås. 4. Det skal sendes en kort rapport etter sesongen om steder, antall turer og lengde av flygingene i nasjonalparken. 5. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldlovens § 48 jf. § 77, jf. også nasjonalparkforskriftens § 3. Side172 Saksopplysninger Mollan Media v/ Arne Mollan søker om å få bruke drone med filmkamera i verneområdene i forbindelse med opptak av naturfilm – TV-serie med tema vann. Av den grunn er det særlig snakk om å følge vassdrag av alle størrelser, samt å filme naturområdene generelt, men ikke dyr og fugler. Det planlegges å bruke droner med elektromotorer, med en flyvekt på 7-8 kg. Søker kan ikke oppgi nærmere sted og dato for flygingene, men oppgir 50-100 turer på 10-15 minutter, fordelt i alle verneområdene. Virksomheten til Mollan Media er lisensiert hos luftfartstilsynet. Mollan Media har produsert blant annet for Naturredaksjonen i NRK. Hjemmelsgrunnlag Innledningsvis skal sies at ut fra lov om motorferdsel i utmark, er små luftfartøy av denne typen ikke å regne som motorferdsel, de må da være store nok til å frakte en person. Det er kun om tiltaket rammes av andre deler av verneforskriften tiltaket i tilfelle trenger tillatelse eller dispensasjon. Et ubemannet luftfartøy (RPA – Remotely Piloted Aircraft (luftfartstilsynets terminologi), «drone») er å regne som luftfartøy og ubemannet luftfart omfattes av regelverket for sivil luftfart. Forskrift – verneformål|. Kun nasjonalparken har bestemmelser som regulerer aktiviteten, i øvrige verneområder trenger ikke aktiviteten tillatelse.. § 3, pkt. 6.1 setter forbud mot å fly lavere enn 300 meter. I og med at flyging med RPA omfattes av luftfartslovverket, må også nasjonalparkforskriftens bestemmelse om lavflyging gjelde her. Videre setter samme § pkt. 7.2 ut fra støyhensyn forbud mot bruk av modellfly og lignende i nasjonalparken. Det er rimelig at «og lignende» omfatter RPA. Disse bestemmelsene har ikke tilknyttet unntaksbestemmelser og søknaden må da enten avvises eller behandles etter naturmangfoldloven § 48. Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan Forvaltningsplanen sier ikke noe om dette, ettersom RPA var en ukjent teknologi både på vernetidspunktet og da planen ble utarbeidet. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon for tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og in- Side173 strukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 5, kap. 7.1. Vurdering Dette er en ny type saker, og det er lite presedens fra andre områder å lene seg på. Det er i fjor behandlet fire slike saker i norske nasjonalparker. Alle har blitt innvilget, men med begrensninger bl.a. på flyging i helg og i noen tilfelle i fellesferien. En elektrisk drevet RPA avgir begrenset med lyd og er ikke hørbar på særlig avstand. Ut fra støyhensyn bør tiltaket derfor ikke være problematisk. Operert med hensyn til vilt kan den omsøkte bruken vanskelig tenkes å påvirke verneverdiene negativt annet eventuelt ved forstyrrelse av personer som har oppsøkt nasjonalparken for å oppleve uberørt natur. Man bør derfor unngå områder og tidspunkter med stor trafikk, det er naturlig å pålegge begrensning mot flyging på helg. Videre bør det settes vilkår om at man ikke skal fly på steder med stor ferdsel; som de viktigste utgangspunktene for turer, langs de viktigste stiene og lignende. Dette er vanskelig å ta med som konkrete vilkår og bør skje ved veiledning fra forvalterne. Med vilkår som ivaretar overstående er det grunnlag for å si at aktiviteten ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Alternative måter å gjøre opptakene, som filming fra lavtflygende helikopter, vil være svært mye mer belastende for verneverdiene. Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldloven §§ 8-12 jf. § 7. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være godt når det gjelder biologiske verdier, når det gjelder bruk av RPA og effekter mangler vi kunnskap, men det er vanskelig å forestille seg vesentlige negative effekter, slik at føre-var-prinsippet (§ 9) – er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) er det klart at selv om slik virksomhet i dag er begrenset, kan den bokstavelig talt ta av, og revisjon av forvaltningsplan bør ta opp temaet. Tiltaket gir ikke miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver (§ 11). § 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder – for filmopptak fra lufta er nok dette den mest miljøforsvarlige teknikken tilgjengelig. Jeg vurderer derfor at styret kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i nasjonalparkforskriftens forbud mot lavflyging og bruk av modellfly og lignende for den omsøkte bruk av RPA. Side174 Side175 Side176 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/1902-2 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 16.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 32/2015 26.03.2015 Søknad om oppkjøring av skiløype i Grødalen, ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde, med tråkkemaskin – Sunndal kommune / Grødalen hytteeierforening Vedlegg: 1 Søknad - Åmotan-Grøvudalen LVO - Oppkjøring av skiløyper i Grødalen med tråkkemaskin – Sunndal kommune 2 Skiløype Grødalen - kart 3 Merknader fra villreinnemnda og villreinutvalget Andre dokumenter i saken 4. 5. 6. 7. 8. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Sunndal kommune og Grødalen hytteeierforening tillatelse til å preparere skiløype i Grødalen i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. Tillatelsen gjelder med tråkkemaskin og snøskuter fra verneområdegrensen langs veien til parkeringsplassen ved veiens ende på Stortæla, i vintersesongen. 2. Tillatelsen omfatter ikke terrenginngrep. Eventuelt merkemateriell skal fjernes / ryddes ved sesongslutt. 3. Tillatelsen er gitt for fire år, 2015-18. Om tiltakshaver ønsker dette som et permanent tiltak, bør det spilles inn i arbeidet med revisjon av forvaltningsplan. Side177 4. Vedtaket er gjort etter forskrift for Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde § 3, 5.3.f). Saksopplysninger Sunndal kommune søker på vegne av Grødalen hytteeierforening om å få kjøre opp skiløype med tråkkemaskin i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. Traseen er på veien fra der veien krysser verneområdegrensa langs veien til parkeringsplass på Stortæla, ca. 800 m – se vedlegg 1 og 2. Løypekjøring i Grødalen begynte midt på 2000-tallet med snøskuter og sporsetter v/ en lokal leiekjører, finansiert av kommunen. Økende krav til sporstandard gjør at hytteeierlaget har tatt initiativ til å bruke tråkkemaskin, og kommunen har valgt å støtte dette økonomisk. Løypa ble kjørt opp første gang 31. januar i år og meningen er å preparere den før utfartshelger, vinter- og påskeferien, dette har vært gjort i vinter. Tidligere startet løypekjøreren med skuter ved Dalabrua (innenfor Svisdalen) og snudde utafor vernegrensa. På grunn av problemer med framføring av løypa i fremre del av dalen ønsker man nå å kjøre noe lenger innover for å få en lenger løype. Hytteierforeninga har planer om at det skal kjøres opp en runde i dalen, men disse planene foreligger ikke konkret ennå. Det må i tilfelle søkes på ny dersom det blir aktuelt og traseen berører verneområdet. Løypetraséen det søkes om nå er også trase for leiekjørere med skuter fra Vangshaugen til hytter på Stortæla og hytter og setre nede i Grødalen. Det har derfor ofte vært skuterspor der gjennom vinteren, og disse har vært mye brukt til skiturer. Søknaden har vært en rask epostrunde til villreinnemnda og -utvalget, de har sagt seg enig i vurderingen nedenfor (vedlegg 3) Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Verneforskriften forbyr motorisert ferdsel, men forvaltningsmyndigheten kan etter § 3 pkt. 5.3.f) gi tillatelse til «motorferdsel i forbindelse med opparbeiding, merking og preparering av skiløyper og skibakker». Formålet med vern et her er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Forvaltningsplan Skiløyper er tema i forvaltningsplanen og de som var i bruk på vernetidspunktet og som fortsatt skulle kunne prepareres og/eller merkes, er vist i kartvedlegg. Noen ble sanert. I og med at denne løypa ikke var opprettet på vernetidspunktet eller da planen ble skrevet, er den ikke med der. Side178 Vurdering I og med at løypa følger eksisterende vei, kan man se bort fra terrengskader, effekt på planteliv, behov for rydding og planering m.v. Eneste aktuelle inngrep kan være merking av løypa, en må forutsette at dette ryddes etter sesongen. Løypa krysser trekkvei for villrein både utenfor og inne i verneområdet. Dette er små bukkeflokker på vei til sommerbeiter i fjella mellom Grødalen og Sunndalen og dette trekket skjer ikke før groen nede i Grødalen tiltrekker seg bukkene om våren. Da er bruken av løypa opphørt for sesongen. Bukkene vender tilbake før brunsttida senhøstes. Det har tidligere vært skuterspor denne strekningen gjennom det meste av vinteren og mye skiutfart, løypa vil neppe gi vesentlig trafikkøkning. Jeg vurderer derfor at det ikke er konflikt med verneformålet villrein her. Konflikt med øvrige deler av verneformålet er ikke til stede og nærmere vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12 er ikke relevant. Vilkårene for å gi tillatelse er derfor til stede. Side179 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Dovrefjell nasjonalparkstyre v/Fylkesmannen i Oppland, Boks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref 2014/1608-8 Saksbehandler Bjørn Sæther Direktetelefon 71 69 92 33 Dato 13.03.2015 Søknad om løyve til å kjøre opp skiløype til Stortela, Åmotan - Grøvudalen landskapsvernområde. Sunndal kommune søker med dette på vegne av Grødalen hytteierforening om løyve til å kjøre opp en skiløype inn på Stortela i Åmotan Grøvudalen landskapsvernområde. En skiløype på ca. 700 meter (se kartvedlegg). Kartvedlegget tar for seg løypa som går inn i landskpsvernområdet. Omfanget av kjøringen vil være gjennom vintersesongen, og da særlig med vekt på vinterferier, påskeferier, og andre helger hvor utfarten i området er stor. Kommunen har støttet tiltaket med å kjøre opp skiløype i Grødalen økonomisk, og mener runden inne på Stortela er fin for å fremme friluftsliv- og utfartsinteresser. Sunndal kommune kan ikke se at dette har noen konflikt med verneverdiene, og håper på et positivt svar på søknaden. Med hilsen Gunnar Olav Furu plansjef Bjørn Sæther planlegger Vedlegg 1 Skiløype Grødalen Kopi til: Carl S. Bjurstedt Postadresse Postboks 94, 6601 Sunndalsøra E-post: [email protected] Besøksadresse Rådhuset Internett www.sunndal.kommune.no Side180 Telefon 71 69 90 00 Telefaks 71 69 90 01 Bank 4202.59.12564 Org.nr 964 981604 Side181 Fra: Tore Rødseth Ulvund [mailto:[email protected]] Sendt: 17. mars 2015 12:16 Til: Bjurstedt, Carl Severin Emne: Re: Oppkjøring av skiløype i Grødalen Hei Carl! Har fått svar fra 8 av medlemmene per igår kveld (da har vi klart flertall), altså de støtter dine vurderinger, og ønsker å knytte på poenget med kanaliseringseffekt av denne aktiviteten. mvh Tore Fra: Per Skotvedt [mailto:[email protected]] Sendt: 16. mars 2015 17:34 Til: 'Tore Rødseth Ulvund'; Bjurstedt, Carl Severin Emne: SV: Oppkjøring av skiløype i Grødalen Enig Carl. Bukkene kommer tidligst over i begynnelsen av mai. Viktig med kanalisering. Mvh Per Skotvedt Fjelloppsyn 16. mars 2015 kl. 12.25 skrev Bjurstedt, Carl Severin <[email protected]>: Fikk søknad om dette fredag etterm, må ha det med i møte 26 med utsending torsdag. Løypa går etter veien inn til Storetæla. Har dere noen raske synspunkter på min vurdering her. Min vurdering: Løypa krysser trekkvei for villrein både utenfor og inne i verneområdet. Dette er små bukkeflokker på vei til sommerbeiter fjella mellom Grødalen og Sunndalen og dette trekket skjer ikke før groen nede i Grødalen tiltrekker seg bukkene om våren. Da er bruken av løypa opphørt for sesongen. Bukkene vender tilbake før brunsttida senhøstes. Det har tidligere vært skuterspor denne strekningen gjennom det meste av vinteren og mye skiutfart, løypa vil neppe gi vesentlig trafikkøkning. Jeg vurderer derfor at det ikke er konflikt med verneformålet villrein her. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Side182 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2014/8376-6 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 17.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 33/2015 26.03.2015 Høring av "Småkraftpakke Rauma-Nesset", seks vanninntak nær Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde Vedlegg: 1 2 Høring - Bygging av 12 småkraftverk i Rauma og Nesset Planendring av Tverrberget kraftverk i Rauma kommune på høring - flytting av inntak utenfor verneområde Andre dokumenter i saken 3. Interaktivt kart - http://bit.ly/DNPS-småkr-Rau-Nes 4. Sak 11/2015 i nasjonalparkstyret 5.1.2015 - http://bit.ly/DNPS-11_15 5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML 6. Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - http://bit.ly/Forskr-Sandgrov 7. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv 8. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 9. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 10. Detaljer om prosjektene finnes på http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/ - velg fylke og eventuelt kommune, klikk aktuelt prosjektnavn. Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil påpeke at inntakene for Kvidalselva KRV, Morgådalsåa KRV, Loftdalselva KRV samt Høgseterelva og Rabbelva KRV (inntak Rabbelva) ligger så nær grensen for verneområdene at spesielle hensyn her er påkrevet. Dersom det gis konsesjon for disse, ber nasjonalparkstyret NVE pålegge utbygger å bekoste tilleggsmerking av verneområdegrensene ved inntaksstedene, og Side183 stille krav om fysisk merking av verneområdet ved anleggsstedene som forbudt område i anleggsperiodene. 2. Nasjonalparkstyret vil påpeke at Kvidalselva KRV kun kan få konsesjon dersom inntaket plasseres utenfor Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. 3. Nasjonalparkstyret har ikke krav til spesielle krav som bør stilles med hensyn til naturmangfoldloven § 49, utover at nærheten til verneområdene tilsier stor vekt på å minimalisere inngrep og god istandsetting etter eventuell anleggsperiode. Saksopplysninger NVE har sendt 12 søknader om konsesjon for utbygging av småkraftverk i Rauma og Nesset på høring – «småkraftpakke Rauma-Nesset». Poenget med samlet høring er å se sakene i sammenheng. Fem av de omsøkte prosjektene har i følge søknadene i alt seks vanninntak i nærheten av, til dels helt inntil, grensene for Eikesdalsvatnet LVO eller Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO. Kartene i søknadene har varierende detaljeringsgrad og det er ikke oppgitt koordinater for inntakene. Imidlertid er kotehøyde for plassering oppgitt, jeg har brukt dette for å plassere inntakene på kart. Imidlertid ligger noen av inntakene der det kun er 20meters kotegrunnlag, da blir det vanskelig å plassere nøyaktig. De aktuelle prosjektene er oppsummert i følgende tabell: Prosjekt Høgseterelva og Rabbelva KRV Inntak Kommune Område Avstand til Aktuelt VO moh VO-grense Kvidalselva 308 Nesset Kanndalen Innenfor ca. 10 Eikesdalsvatnet LVO m Morgådalsåa 445 Rauma Grøvdalen ca. 70 m SandgrovbotnMardalsbotn BVO Loftdalselva 415 Rauma Grøvdalen ca. 30 m SandgrovbotnMardalsbotn BVO Høgseterelva 555 Rauma Grøvdalen > 1, 4 km Eikesdalsvatnet LVO Rabbelva 415 ca. 30 m Tverrberget KRV Glutra Kvidalselva KRV Morgådalsåa KRV Loftdalselva KRV Inntak 675 Rauma Dalsbygda Ca. 340 m SandgrovbotnMardalsbotn BVO Dette kan om ønskelig studeres i detalj på det interaktive kartet – se dokument 3, man kan zoome inn på objektene, oversiktskart på neste side. Som det framgår i tabellen er inntakene i Kvidalselva, Morgådalsåa, Loftdalselva og Rabbelva plassert nærmere vernegrensene enn 100 m. Tverrberget kraftverk (vedlegg 2) er en revisjon av prosjektet med inntak i Glutra og Saufonngrova inne i biotopvernområdet som nasjonalparkstyret avslo i sak 11-2015 5.1. i år. Når det gjelder Kvidalselva, angis det at inntaket skal plasseres på kote 308. Her er 305-koten 5,5 m utenfor vernegrensen, mens 310-koten går 30 meter inne i VO. Det er da åpenbart at inntak på kote 308 er innenfor vernegrensen. I Møre og Romsdal er vernegrensene markert med grensemerker i knekkpunktene, disse er koordinatfestet, grensene er således endelig fastlagt med i alle fall desimeternøyaktighet. Vernegrensene er juridisk gyldige grenser med konsekvenser for tillatt Side184 arealbruk. Det er nasjonalparkstyret som er ansvarlig for nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen av verneområdene, etter at Fylkesmannen har besørget førstegangsmerking gjennom grensegang utført av jordskifteverket. Høringen skjer på en tid av året da befaring er vanskelig. Det blir imidlertid befaring til sommeren, og anledning med å komme med tilleggsmerknader etter denne. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Tiltakene skal i utgangspunktet være plassert utenfor verneområdene, og forskriftene er derfor ikke relevante, med mulig unntak for verneformålene ved vurdering etter naturmangfoldloven § 49: Formålet med vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk samt variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Formålet med vern av Sandgrovbotn-Mardalsbotn landskapsvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen. Forvaltningsplan Denne drøfter ikke tiltak utenfor verneområdenes grenser, i og med at naturmangfoldloven ikke var vedtatt da den ble skrevet. Den da gjeldende naturvernloven hadde ikke noen bestemmelse tilsvarende naturmangfoldloven § 49. Side185 Naturmangfoldloven Lovens § 49 fastslår at «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6.» Av § 6 framgår at «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.» Vurdering Det er to forhold som etter min mening er relevante her: 1) Risiko for inngrep inne i verneområdene for inntak som er lagt svært nær opp til grensene, og 2) om inngrepene kan ha effekter for verneverdiene i verneområdene de eventuelt kommer inntil, jf. naturmangfoldloven § 49. Nasjonalparkstyret som forvaltningsmyndighet har kompetanse til å påpeke hvilke hensyn som eventuelt bør tas etter § 49. Det blir NVE som så skal fastsette gjennom eventuelle konsesjonsvilkår og godkjenning av detaljplaner om og hvordan slike hensyn skal tas. 1) Risiko for utilsiktede inngrep inne i verneområdene Flere av bekkeinntakene er planlagt svært nær grensene for verneområdene. Verneområdegrensene er ikke merket der de krysser vassdragene som skal bygges ut. Med kun knekkpunktmarkering på omkringliggende fjelltopper, er det vanskelig å fastslå nøyaktig hvor grensene krysser vassdraget uten å måle inn grensepunkt. Om ikke dette gjøres før en eventuell utbygging, er det en risiko for at man utilsiktet gjør inngrep inne i verneområdene ved manøvrering av anleggsmaskiner eller endelig plassering av inntaket. For de inntakene som ligger nærmere verneområdene enn 100 meter, finner jeg det rimelig å be NVE stille krav om at det skal måles inn og markeres med grensemerke et grensepunkt nær vassdraget, og at verneområdet i anleggsperioden markeres som forbudt område. I og med at merkingen forårsakes av utbyggingen, bør den i tilfelle bekostes av utbygger. Dette gjelder Kvidalselva KRV, Morgådalsåa KRV, Loftdalselva KRV og Høgseterelva og Rabbelva KRV – inntak Rabbelva. Når det gjelder Kvidalselva er forholdet at angitt inntakspunkt ligger innenfor verneområdegrensen, dersom oppgitt kotehøyde 308 er korrekt. Her foreligger da tre alternativer: 1) Inntaket flyttes ut av verneområdet, minst ned til kote 303. 2) Utbygger søker dispensasjon fra verneforskriften, og får dette. 3) Utbygger søker om justering av grensen. Det skal legges til at kart over nedbørfeltet i søknaden viser inntak rett utenfor verneområdet og tilsynelatende litt lenger ned enn kote 308. Jeg mistenker at søker rett og slett kan ha bommet med 5 m på høydeangivelsen og at inntaket er planlagt utafor LVO. Myndighet for 2) er nasjonalparkstyret, for 3) er det Miljødirektoratet som kan gjøre en Side186 mindre vesentlig endring av grensen. Utfallet av eventuell søknad kan ikke forskutteres i denne høringsmerknaden. 2) Effekter for verneformålet (§ 49) For at naturmangfoldloven § 49 skal komme til anvendelse, må det dreie seg om vesentlige effekter for verneformålet. Ut fra dette kan man si at for biotopvernområdet, som er opprettet for å ivareta villreinen, er det ikke grunnlag for å be om spesielle hensyn begrunnet i denne §. Det er åpenbart at bekkeinntakene nede i skogen ikke har betydning for villreinens bruk av områdene. Kvidalselva KRV og inntaket i Rabbelva (Høgseterelva og Rabbelva KRV) ligger nær opp til Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Inngrepene blir neppe særlig synlige fra standpunkter inne i verneområdene, annet enn umiddelbart innenfor inntakene og de kan ikke sies å ha vesentlig effekt på landskapsbildet inne i verneområdet. For verneformålet villrein kan man også se bort fra effekter, jf. forrige avsnitt. Det synes å være små effekter for kulturlandskap i verneområdet, selv om det ligger en seter med hus fra 1800-tallet på Forhaugstølen 150 m NØ for inntaket i Kvidalselva. Terrenget her vil så vidt jeg kan vurdere kartet hindre direkte sikt, dette kan klarlegges ved befaring. For Rabbelva foreligger ingen spesielle forhold så langt det er kjent. Utover at nærheten til verneområdene tilsier at en er nøye med å gjøre inngrepene mest mulig skånsomt og å ha god istandsetting etter anleggsperioden, virker det ikke som aktuelt å be om spesielle hensyn knyttet til naturmangfoldloven § 49. Side187 Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Vår dato: 09.12.2014 Vår ref.: 200904131-12, 200904537-8, 201000541-6, 201001868-8, 201003018-14, 201208040-7, 2012080427, 201208164-11,201208167-11, 201208196-7, 201208197-7, 201208316-4 ksk/ khen, eibj, biwi,bjro Arkiv: 312 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Kaja Henny Engebrigtsen Fleire søkjarar – Søknad om løyve til å byggje tolv småkraftverk i Rauma og Nesset kommunar i Møre og Romsdal fylke – høyring NVE har motteke søknadar frå fleire søkjarar om løyve til å byggje 12 småkraftverk i Rauma og Nesset kommuner. Søknadane skal bli handsama samtidig og samla belastning for området skal bli vurdert. NVE ber høyringspartane om å vurdere kvar sak for seg, men òg alle sakane samla. Rauma kommune (9 søknadar): Tverrberget- og Saufonn kraftverk – Tafjord Kraftproduksjon AS Tverrberget- og Saufonn kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og vassvegar. Tverrberget kraftverk vil nytte eit fall på 631 m frå inntaket på 856 moh. ned til kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 725 m. Frå påhogget vil eit 1400 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av elva Glutra ned til kraftstasjonen. Saufonn kraftverk vil nytte eit fall på 570 m frå inntaket på 795 moh. ned til kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 1075 m. Frå påhogget vil eit 1200 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på vestsida av Saufonnelva ned til kraftstasjonen. Dei nedre 300 m er ei felles grøft for båe kraftverka. Det må byggast ny permanent veg og bru for tilkomst til kraftstasjonen med 100 m. Middelvassføringa er 554 l/s i Glutra og 533 l/s i Saufonnelva. Maksimal slukeevne blir på respektive 1100 og 1160 l/s. Kraftverka vil ha ein installert effekt på 2 x 4,99 MW, med ein estimert årsproduksjon på høvesvis 16,1 og 15,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i Glutra og på ei 2,3 km lang elvestrekning i Saufonnelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 200 l/s sommar og ikkje slepp av minstevassføring resten av året i Glutra. I Saufonnelva er søkt om slepp av ei minstevassføring på 116 l/s frå 1.juni – 31.august, og ikkje slepp av minstevassføring resten av året. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 0301 OSLO Side188 Side 2 Morgådalselva kraftverk – NK Småkraft AS Morgådalselva kraftverk vil nytte eit fall på 360 m frå inntaket på 445 moh. til kraftstasjonen på 83 moh. Tilløpsrøyret blir 1700 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av Morgådalselva. Det er planlagt ny permanent veg fram til inntaket i eller ved røyrgata og 500 m ny permanent veg for tilkomst til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 470 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1200 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,6 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på 9,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700 m lang elvestrekning i Morgådalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 160 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 30 l/s resten av året. Loftdalselva kraftverk – NK Småkraft AS Loftdalselva kraftverk vil nytte eit fall på 220 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen på 193 moh. Tilløpsrøyret blir 1300 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Loftdalselva i øvre del og på vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det må byggast ny permanent veg for tilkomst fram til kraftstasjonen og vidare opp til vassinntaket på 1500 m. Middelvassføringa er 1210 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 3 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 5,5 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på 14 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1300 m lang elvestrekning i Loftdalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 420 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 70 l/s resten av året. Høgseterelva kraftverk og Rabbelva kraftverk – NK Småkraft AS Høgseterelva- og Rabbelva kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og vassvegar. Høgseterelva kraftverk vil nytte eit fall på 420 m frå inntaket på 555 moh. til kraftstasjonen på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1800 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av Høgseterelva. Rabbelva kraftverk vil nytte eit fall på 280 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1850 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd langs nordsida av Rabbelva i øvre del og på sørsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det må byggast ny permanent veg frå kraftstasjon fram til begge vassinntak på til saman 4 km, fordelt omtrent likt. Middelvassføringa er 320 l/s i Høgseterelva og 680 l/s i Rabbelva. Maksimal slukeevne blir på respektive 800 og 1700 l/s. Kraftverka vil ha ein installert effekt på 2,8 og 4 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på høvesvis 7,1 og 10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700 m lang elvestrekning i Høgseterelva og ei 2000 m lang elvestrekning i Rabbelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 110 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 20 l/s resten av året i Høgseterelva. I Rabbelva er det søkt om slepp av ei minstevassføring på 240 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 40 l/s resten av året. Skorgeelva kraftverk – Småkraft AS Skorgeelva kraftverk vil nytte eit fall på 190 m frå inntaket på 215 moh. til kraftstasjonen på 25 moh. Vassvegen blir 2100 m lang og er planlagt som nedgraven røyrgate på vestsida av Skorgeelva i øvre del og bora sjakt på østsida i nedre del. Elvekryssinga vil skje i nedre del av vassvegen. Det må byggast ny permanent veg for tilkomst til kraftstasjonen på 100 m og ny permanent veg på 70 m til inntaket. Middelvassføringa er 2,1 m3/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 4,2 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 6,49 MW, med ein estimert årsproduksjon på 18 GWh. Side189 Side 3 Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorgeelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 550 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 160 l/s resten av året. Stokkelva kraftverk – Blåfall AS Stokkelva kraftverk vil nytte avrenning frå tre ulike nedslagsfelt med eit samla areal på 4,83 km2. Hovudinntaket er planlagt på 520 moh. i Stokkelva med overføringar frå to bekkeinntak sør for hovudinntaket. Båe bekkeinntak ligg på 525 moh. Overføringane skjer med eit 280 m langt nedgrave røyr. Kraftverket vil nytte eit fall på 515 m frå hovudinntaket på 520 moh. til kraftstasjonen på 5 moh. Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som ein 2,1 km lang nedgrave tilløpsrøyr i heile si lengd på nordsida av Stokkelva. Det må byggast ei 500 m førebels anleggsveg opp til inntaket frå eksisterande veg på nordsida av elva. Kraftverket vil bli liggjande på østsida rett at med E136. Middelvassføringa for heile feltet er på 260 l/s, der overføringane utgjer om lag 100 l/s. Kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 780 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,3 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i Stokkelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 68 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 22 l/s resten av året. Det er ikkje planlagt slepp av minstevassføring frå dei to overføringsbekkane. Smøråa kraftverk – Blåfall AS Smøråa kraftverk vil nytte eit fall på 375 m frå det vifteforma inntaket på 395 moh. til kraftstasjonen på 20 moh. Inntaket tek inn vatnet frå seks småbekkar som naturleg samlast på 250 moh. Vassvegen blir 1470 m lang og er planlagt nedgraven på vestsida av Smøråa. Det må byggast ny permanent veg til inntaket på 700 m frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 332 l/s, og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 830 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,57 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,6 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1,6 km lang elvestrekning i Stokkelva. Det er planlagt slepp av ei minstevassføring i Smøråa på 35 l/s heile året. Nesset kommune (3 søknadar): Strandelva kraftverk – Clemens Elvekraft AS Strandelva kraftverk vil nytte eit fall på 678 m frå inntaket på 688 moh. til kraftstasjonen på 10 moh. Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som bora tunnel på 1235 m. Frå påhogget vil eit 185 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av Strandelva ned til kraftstasjonen. Det må byggast ein kort permanent veg på 20 m til kraftstasjonen frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 423 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 900 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 5,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på 13,3 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1,4 km lang elvestrekning i Strandelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 86 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 17 l/s resten av året. Kvidalselva kraftverk – Clemens Elvekraft AS Kvidalselva kraftverk vil nytte eit fall på 145 m frå inntaket på 308 moh. til kraftstasjonen på 163 moh. Tilløpsrøyret blir 950 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Kvidalselva i øvre del og på vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer ved eksisterande bru på ca. kote 200. Det må byggast ein ny permanent veg for tilkomst til inntaksdam frå eksisterande veg med 70 m. Ned til kraftstasjon utbetrast eksisterande veg. Middelvassføringa er 855 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 2 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,3 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,42 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 850 m lang elvestrekning i Kvidalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 65 l/s heile året. Side190 Side 4 Skorga kraftverk – Norges Småkraftverk AS Skorga kraftverk vil nytte eit fall på 320 m frå inntaket på 325 moh. til kraftstasjonen på 5 moh. Tilløpsrøyrer blir 2155 m langt, og er planlagt nedgrave langs vestsida av Skorga. Det må byggast ein ny permanent veg på 140 m frå eksisterande veg opp til inntaket. Kraftverket blir liggjande rett nord for Riksveg 660. Middelvassføringa i Skorga er 550 l/s. Kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1100 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på 10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorga. Det er planlagt slepp av ei minstevassføring på 32 l/s heile året. Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av kraftverka med tilhøyrande koplingsanlegg og kraftline. Søknaden skal handsamast etter reglane i kap. 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova § 8. Søknaden med vedlegg vert lagt ut på www.nve.no/konsesjonssaker, og dei blir kunngjort av NVE. Kopi av kunngjeringa ligg ved. Viss de ønskjer papirutgåve av søknadane, kan de kontakte tiltakshavar for kvart enkelt prosjekt. Sjå eigen liste over søknadane med kontaktinformasjon side 7. Om noe er uklårt ta kontakt med NVE v/Kaja H. Engebrigtsen.på tlf. 09575 eller e-post: [email protected]. Det vil bli arrangert folkemøte tysdag 3.2.2015 kl. 18.00 i kommunestyresalen i Rådhuset på Åndalsnes. Der vil NVE informere om saksgangen, og tiltakshavarane vil gjera greie for sine prosjekt. Det vil bli anledning til å stille spørsmål til NVE og tiltakshavarane. Møtet er open for alle som er interessert. NVE ber kommunane om å leggje to eksemparar av søknadane ut til offentleg ettersyn på Servicetorget i Rauma kommune og Kommunehuset i Nesset kommune fram til 20.3.2015. Det eine eksemplaret hos kommunen kan, om naudsynt, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast frå utleggingsstaden. Nesset kommune blir òg beden om å leggje eit eksemplar på butikkane Eresfjord Coop og Vistdal Coop. Eksemplara på Coopbutikkane kan, om naudsynt, berre lånast ut 1 dag. Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer. NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker så snart som mogeleg og seinast innan 20.3.2015. I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til [email protected] eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette. Vi minner om at alle fråsegn vert offentleg tilgjengelige. Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Kaja Henny Engebrigtsen avdelingsingeniør Side191 Side 5 Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Mottakerliste: Blåfall AS v/André Aune Bjerke Blåfall AS v/Åsmund Ellingsen Clemens Kraft AS v/Ole Wormdal Clemens Kraft AS v/Sigmund Jarnang Clemens Kraft AS v/Svein Mygland Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Istad Nett AS v/Tor Rolv Time Kystverket Midt-Norge Mattilsynet, Distriktskontoret Bergen og Omland Miljødirektoratet Molde og Romsdals Turistforening Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalparkstyret for Reinheimen Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Nesset kommune Nesset Kraft AS NHO Reiseliv Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal Norges Miljøvernforbund Norges Padleforbund Norges Småkraftverk AS v/David Inge Tveito Norsk Kraft AS v/Bård Moberg Norsk Ornitologisk Forening Norsk Ornitologisk Forening avd. Møre og Romsdal Rauma Energi AS Rauma kommune Småkraft AS v/Martin Vangdal Statens vegvesen - Region midt Statnett SF Sunndal fjellstyre Tafjord Kraftproduksjon AS v/Lars Jarle Ramstad Tafjord Kraftproduksjon AS v/Per Kåre Skudal WWF Norge AS Side192 ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013) Generelt Kva forventar NVE av høyringspartane? NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve til større kraftutbyggingar. NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle alternativ og forslag om avbøtande tiltak. Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i sakshandsaminga. Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi løyve etter vassressurslova § 8. Handsaming av søknaden fram til endeleg vedtak NVE handsamar dei fleste av søknadane i grupper, vanlegvis etter geografisk plassering. Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i samanheng. NVE sender søknadane på høyring til kommunar, fylkesmenn, fylkeskommunar, statlege forvaltingsorgan og interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem. Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for søknadar som blir handsama gruppevis, og minst seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke sakshandsaminga. Søkjar får høve til å kommentere innkomne fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei som har uttalt seg i samband med høringa, blir inviterte til å delta på synfaringa. I konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar og ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova § 25. Olje- og energidepartementet har som overordna politisk styresmakt gitt retningsliner for handsaming av små vasskraftverk. Desse er å finne på NVE sin nettstad: nve.no. Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til dette, jf. vassressurslova § 26. Vilkår vil omfatte mellom anna vasslepp, naturforvaltning, kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved eventuelle brot på vilkåra. Særleg der søknader blir handsama i grupper, ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga. Dersom partane er kjend med tilhøve som det ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det. Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn med utgangspunkt i sine høvesvise ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne om å vurdere søknadane opp mot gjeldande arealplanstatus. Fråsegnene, opplysningane i søknaden og retningslinene frå Olje- og energidepartementet er viktige for vurderinga og vedtaket til NVE. Rett til motsegn og klage Ein treng ikkje handsama energianlegg etter planog bygningslova, og det er ikkje lenger krav om reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak motsegnsinstituttet i plan- og bygningslova, er det gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova § 24. NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår for meir informasjon: nve.no/konsesjoner. Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og energidepartementet innan 3 veker frå det tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage og omgjering. Side193 Rød Kraftutbygging i Rauma og Nesset kommuner i Møre og Romsdal Røa R o m s d a l 8 km Åramselva Sk ålse tra ) " Skorga L ang S den fj or Jordal ) Elgenes " ! " ) Ytre B ogge E " Sandneselva ) ) " Slemmemy ra ne Bollfje llva tne Kald be rg e t ! ) " Øyg ard en ) " tra Husb y Sk rok ke n setra Mås va ssb rde n e nf jo ) " Norviks tøle n Holmem Vas stind bu ! " ) Isfjorden Se tne smoe n Sø vika Nyse tra Istr a ) " Smøråa Rauma Vikdalskraft Tverrberget Grytten ! " ) " ) ! ) " Nordmørsskaret Erstadbotne n Ka nn d alssetra Ljøsåbotnen " ) ) " Grøttabotnen ) " Monge Trollstigheimen ! ) " ) " Bra nd sta db u ) " Jønnstad Øks en da ls tjønn in Vikebotnen Reins va ssb ua Blåbotnen ) " ) " Os Sandgrova Trollv atn e t Sto rda ls åa Slettvikane Side194 Usma ! ) " Vikeelva Eikedalsvatten Mo ng efos sen R Døntebotnen ) " vatnet Mardalsbotnen Tro lls tige n ! " Eikesdals- Mardal ) Ytst " e Ma rd ø la Ma rd als fos sen ! " ) Gaudøla " Sjølset Kvidalselva Jø nn stad ! Saufonn kraftverk " ) Troll veggen j ) " Storbree n ) " sf Kannsdalselva oe msbree n Hoe msb u " Kvanndøla ) ! Bredal " ) " ra ut Gl ! " ) stølslia Gamle ! " ) ) " Mering d ale n Glutra al Erstadelva Sto rstøle n Rabbelva Sv artva ss b u Kavlifoss Morgådalselva Rab be n ! ) " ! ) " ) " ) Isa " Høgseterelva Unhjemskraft Vengåa Unjems! Loftdalselva ) " ! " ) botn H Ve nje sda lssetra Inn fjo rd en Stokkelva Mje lva d Bjø rkh olsetra Lias etrin en Ljøsåna Hovd e Bø stø len ) " u Sle ne s-Hon ne setra nn Mjø lkill Grytneselva Kanndalen In grids etra Åndalsnes Berild Berdalselva Sandviks Dokkelva Ka vlisetra Sk ars etra rd " ) ) " Ljøsåa Skorgeelva nå ss etra jo u Ryssdal ! botnen " ) Strandeelva Han se ts æ t sf Nesset Frisvold a da u gs tova Tverå Krogseth Vannvei Våge ) " ) " re ! ) " In dre Bo g ge Rødv ) " Lias ætra ) " Omsøkt vannvei Sk ålse tra Fjellse tra Tverrelva Herje Jordal Indre Bogge Inntak ! Småkraftpakke " ) ) Andre søknader " ) Konsesjonsfritt " Haga kraft Konsesjonspliktig ! ) " Mikrokraftverk i Vestadbekken ) " ) " d a ! Furegardane " ) l s f j ! Gitt konsesjon " o r ) d) ! e Under bygging " n ! Avslått " ) Utbygd " " ) a l Kar søy Ljøs ta ) " Meisal I Meisal II Heina m 0 1:150 000 d e4n fj or Molde en Myra se tra Us e havn Årø a fjor E ir a Molde luft ne Fan TverrgrovYtste botnen Bruåbotnen Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 09.12.2014 Vår ref.: 200904131-12, 200904537-8, 201000541-6, 201001868-8, 201003018-14, 201208040-7, 2012080427, 201208164-11,201208167-11, 201208196-7, 201208197-7, 201208316-4 ksk/ khen, eibj, biwi,bjro Arkiv: 312 Sakshandsamar: Dykkar dato: Kaja Henny Engebrigtsen Dykkar ref.: Offentleg høyring av søknad om løyve til tolv småkraftverk i Rauma og Nesset kommuar i More og Romsdal. Søknaden er nå sendt på høyring med høyringsfrist 20.3.2015, jf. vedlagde kopiar av brev frå NVE i samband med vår utlegging. Søknaden vert handsama etter kapittel 3 i vassressurslova. Grunneigarar som tiltaket kan ha direkte følgjer for, har krav på varsel, jf. vassressurslova § 24 om offentleggjering av søknaden. Vi ber derfor om at de varslar grunneigarar som utbygginga og kraftlinene kan ha direkte følgjer for og samstundes informerer om fristen for fråsegner. Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Kaja Henny Engebrigtsen avdelingsingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Mottakerliste: Blåfall AS v/André Aune Bjerke Clemens Kraft AS v/Ole Wormdal E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 0301 OSLO Side195 Side 2 Clemens Kraft AS v/Sigmund Jarnang Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Istad Nett AS v/Tor Rolv Time Møre og Romsdal fylkeskommune Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Nesset kommune Nesset Kraft AS Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal Norges Miljøvernforbund Norges Småkraftverk AS v/David Inge Tveito Norsk Kraft AS v/Bård Moberg Rauma Energi AS Rauma kommune Småkraft AS v/Martin Vangdal Statnett SF Tafjord Kraftproduksjon AS v/Lars Jarle Ramstad Side196 - KUNNGJERING Fleire søkarar – Søknader om løyve til seks småkraftverk i Rauma og Nesset kommunar, Møre og Romsdal. NVE har mottatt søknad frå fleire søkarar om løyve etter vassressurslova til å byggje tolv småkraftverk i Rauma og Nesset kommunar. Søknadane skal behandlast samtidig og samla belastning for området skal vurderast. NVE ønskjer at høyringsinstansane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakane samla. Høringsinstansar som berre blir berørt av éin eller eit fåtal sakar bes uttale seg om berre desse. Småkraftverket vil gje ein årleg kraftproduksjon på 132 GWh. Dette svarar til straumbruken til om lag 6600 husstandar. I samband med søknadane vil NVE arrangere eit offentleg folkemøte på tysdag 3.3.2015 kl 18.00 i kommunestyresalen i Rådhuset på Åndalsnes. Her vil søkjarane informere om prosjekta i Rauma og Nesset kommunar og NVE vil orientere om behandlinga av søknadane. Det vil vere anledning til å stille spørsmål. Søknaden med vedlegg er lagt ut til offentleg ettersyn på Servicetorget i Rauma kommune og Kommunehuset i Nesset og på NVEs nettsider www.nve.no/konsesjonssaker fram til høyringsfristen går ut 20.3.2015. Nesset kommune blir òg beden om å leggje eit eksemplar på butikkane Eresfjord Coop og Vistdal Coop. Om du ønskjer papirutgåve av søknaden, ta kontakt med søkarane, sjå tabell. Fråsegn kan sendast oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker, per e-post til [email protected] eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo innan 20.3.2015. Hoveddata for kraftverksplanane: Kommune Søknad Søker Installert effekt MW 3,60 Produksjon GWh/år RAUMA Morgådalselva kraftverk NK Småkraft AS RAUMA Stokkelva kraftverk Blåfall AS 3,31 6,2 RAUMA RAUMA Smøråa kraftverk Blåfall AS 2,57 6,6 Lofdalselva kraftverk KN Småkraft AS 5,50 14 RAUMA Tverrberget kraftverk Tafjord kraftproduksjon AS 4,99 16,1 RAUMA Saufonn kraftverk Tafjord kraftproduksjon AS 4,99 15,2 RAUMA Rabbelva kraftverk NK Småkraft AS 4,00 10 RAUMA Høgseterelva kraftverk NK Småkraft AS 2,60 7,1 RAUMA Skorgelva kraftverk Småkraft AS 6,49 18 NESSET Kvidalselva kraftverk Clemens kraft AS 2,30 6,42 NESSET Strandelva kraftverk Clemens kraft AS 5,00 13,3 NESSET Skorga kraftverk Norges Småkraftverk AS 3,00 10,00 Side197 9,2 Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Vår dato: 12.02.2015 Vår ref.: 201208164-21 Arkiv: 312 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Birgitte M W Kjelsberg Tafjord kraftproduksjon AS – Søknad om løyve til bygging av Tverrberget kraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal – planendring på høyring NVE har motteke ei endring av søknaden frå Tafjord Kraftproduksjon datert 11.2.2015, om løyve til bygging av Tverrberget kraftverk i Glutra i Rauma kommune. Tverrberget kraftverk er eit av elleve småkraftprosjekt som er på høyring i Rauma og Nesset kommunar i Møre og Romsdal. Tafjord Kraftproduksjon AS fekk avslag frå Dovrefjell Nasjonalparkstyre på si søknad om dispensasjon frå verneforskrifta til Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde 5.1.2015. Søkjar har no kome med ei endra søknad på Tverrberget kraftverk, som blei lagt fram på folkemøtet den 3.2.2015. Søknaden er no publisert på NVE si heimeside. Inntaket er nå lagt nedstraums Gluterfossen, på om lag 675 moh, med bora vassveg på det meste av strekninga. Kraftstasjonen er plassert på andre sida av elva, slik at ein unngår inngrep i ei kartlagt naturtype. Sjå fleire detaljar på NVE si heimeside. Høyringsfristen 20.3.2015 blir oppretthalden også for Tverrberget kraftverk. Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Birgitte M W Kjelsberg overingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 0301 OSLO Side198 Side 2 Mottakerliste: Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Istad Nett AS v/Tor Rolv Time Mattilsynet, Distriktskontoret Bergen og Omland Miljødirektoratet Molde og Romsdals Turistforening Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalparkstyret for Reinheimen Naturvernforbundet i Møre og Romsdal NHO Reiseliv Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal Norges Miljøvernforbund Norges Padleforbund Norsk Ornitologisk Forening Norsk Ornitologisk Forening avd. Møre og Romsdal Rauma Energi AS Rauma kommune Statens vegvesen - Region midt Statnett SF Sunndal fjellstyre Tafjord Kraftproduksjon AS v/Per Kåre Skudal Side199 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/4199-14 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 19.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 34/2015 26.03.2015 Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.3.2015 Forvalters innstilling Det ble orientert om: Forvaltningsplanen Verneplanprosessen skytefeltet --- slutt på innstilling --- Saksopplysninger Orienteringssaker (hvis tid): Forvaltningsplanen Verneplanprosessen skytefeltet Vurdering Saken står på sakskartet for orienteringer, og for å ha mulighet til å ta opp ting som måtte komme til mellom utsending og møte, og eventuelle saker medlemmene tar opp i møtet. Side200 Side201
© Copyright 2024