Innkalling - Nasjonalpark

Møteinnkalling
Utvalg:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Møtested:
Dombås hotell
Dato:
05.01.2015
Tidspunkt: 12:00 (lunsj fra kl 11)
Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected], eventuelt til
907 70 908. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møtet starter klokken12:00 Det er bestilt lunsj fra klokken 11. Enkel servering kl 15 i
tillegg.
Tidspunktet er en tilpasning til at de som kommer fra nordsiden av fjellet skal kunne ta
toget, som en forsikring i fall E6 skulle være stengt over fjellet av uvær. Lunsj kl 11 gir
oss da den nødvendige fleksibilitet for å kunne starte selve møtet presis kl 12.
Togruter:
Trondh Oppdal
08:23
10:03
Hjerkinn
Dombås
10:35
10:58
Hjerkinn
Oppdal
Trondh
18:08
18:38
19:10
20:48
Åndalsnes
Dombås
Åndalsnes
09:35
10:56
14:07
15:25
18:33
19:51
Med vennlig hilsen
Carl S. Bjurstedt
nasjonalparkforvalter
Side1
Side2
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Arkivsaksnr
ST 1/2015
Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden. Valg av tre
medlemmer til å godkjenne protokollen.
2003/4333
ST 2/2015
Referatsaker
2003/4333
RS
Rapport 2014 - Rydding av vegetasjon på strekningen
Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg
Hjerkinnhø.
2014/6172
RS
Rapport 2014 - Rydding av vegetasjon på strekningen
Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg
Hjerkinnhø.
2014/6172
ST 3/2015
Møteplan for 2015
2014/800
ST 4/2015
Forslag til foreløpig årsplan for 2015
2014/800
ST 5/2015
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre
2014/8297
ST 6/2015
Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning
til framdriftsplan for verneplanarbeidet forHjerkinn skytefelt
2014/4132
ST 7/2015
Ny kommunal forskrift om motorferdsel i utmark, Lesja
kommune. Høring.
2014/8336
ST 8/2015
Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter
ved Aursjøen i tiden 20.-31.05. i Torbudalen
biotopvernområde
2014/3318
ST 9/2015
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - søknad om
dispensasjon for organisert hundkjøring og fast teltleir Savannah AS, 2015-17
2014/6509
ST 10/2015
Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (Nasjonalparken) Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak
av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal
2014/7557
ST 11/2015
Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak
og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn
biotopvernområde. Glutra og Saufonn kraftverk, Tafjord
kraft.
2014/7239
ST 12/2015
Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens
naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre og evt.
delegering av myndighet til Arbeidsutvalget
2014/7031
ST 13/2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 5.1.2015
2014/4199
Side3
Referatsak
Rapport2014-RyddingavvegetasjonpåstrekningenGrønbakken-grenseOppland,Gamle
KongevegHjerkinnhø.2014/6172
Rapport2014-RyddingavvegetasjonpåstrekningenGrønbakken-grense
Oppland,GamleKongevegHjerkinnhø.2014/6172
Side4
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/800-112
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 19.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
3/2015
05.01.2015
Møteplan for 2015
Forslag til vedtak - innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for følgende møteplan for 2015:
Saksopplysninger
Forslag til møtedager resten av 2015 er:
Uke 5
Mandag
02.02
AU
Uke 11 eller 13
Mandag
09.03 eller 23.03.
Styret
Uke 18 eller 19
Mandag
27.04. eller 04.05. AU
Uke 24
Mandag eller tirsdag
08.06. eller 09.09
Styret
Uke 33 eller 34
Mandag
10.08. eller 17.08
AU
Uke 39
Mandag
28.09.
Styret
Uke 44 eller 45
Mandag
26.10. eller 02.11. AU
Uke 50 eller 52
Mandag
07.12. eller 21.12. Styret
Vurderinger
Søknader som nasjonalparkstyret mottar bør behandles i løpet av en måned, jf.
forvaltningsloven § 11 a, og det bør derfor i utgangspunktet ikke gå mer enn en måned
mellom nasjonalparkstyret eller AU har møter. Det kan derfor hende at styret eller AU
bør ha oftere møter enn den møteplanen som er foreslått for 2015.
Side5
Det kan være en fordel at styret drar på befaring i noen av verneområdene tidlig på
sommeren 2015, for å se på enkelte saker og gjøre seg bedre kjent i noen områder.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Kopi til
-
Miljødirektoratet
Fylkesmannen i Oppland
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Administrativt kontaktutvalg
Faglig rådgivende utvalg
Side6
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/800-113
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 19.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
4/2015
05.01.2015
Forslag til foreløpig årsplan for 2015
Forslag til vedtak - innstilling
Nasjonalparkstyret godkjenner forslag til foreløpig årsplan for 2015, med de endringene
som styret ble enige om på møtet.
Dokumenter
-
Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Stillingsbeskrivelse for verneområdeforvalterne.
Saksopplysninger
Sekretariatet har ikke oversikt over alle store og viktige arbeidsoppgaver i 2015, og
legger derfor fram forslag til foreløpig årsplan for 2015:
Januar
- Bestillingsdialogen med SNO: Innmelding av behov for tiltak i 2015 til SNO.
(Frist 31.12.2014)
- Rapportering framdrift og økonomisk forbruk for tiltak i verneområder 2014. (Frist
31.12.2014?)
Februar
- Informere om forvaltningen til grunneiere, rettighetshavere, brukere, lag og
organisasjoner, jf. stillingsbeskrivelse forvaltere.
Mars
- Bestillingsdialogen med SNO: Møte 2, innen midten av mars.
- Prioritering av tiltak i bestillingsdialogen for 2015.
Side7
-
Vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak bl.a. oppsetting og vedlikehold
av informasjonstavler og plakater.
Vurdere behovet for ny grensemerking og vedlikehold av eksisterende merking i
verneområdene.
April
- Evt. planlegge oppsetting og vedlikehold av informasjonstavler og plakater.
- Evt. utarbeide brosjyrer og annet informasjonsmateriell.
Mai
-
Igangsetting av ev. tiltak som nasjonalparkstyret har ansvaret for.
Juni
-
Befaringer?
Juli
-
Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 1. halvår.
Ferietid.
August
- Befaringer?
September
- Bestillingsdialogen med SNO: Foreløpig rapportering til SNO om framdrift og
økonomisk forbruk for tiltak i verneområder pr. 31.08.2015.
- Befaringer?
Oktober
- Brev til kommunene om innmelding av planer og behov for tiltak i 2016.
- 31.10.2015 er siste frist for utbetalingsanmodninger, rapporter og regnskap som
grunnlag for utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i 2015.
- Befaringer?
November
- Dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. (Evt. annet tidspunkt.)
- Møte med administrativt kontaktutvalg. (Evt. annet tidspunkt.)
- Utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i 2014.
- Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 2. halvår.
- Foreløpig rapportering på økonomi ca. pr. 15.11. for drift styre og sekretariat, og
tiltak i bestillingsdialogen, til fylkesmannen i Oppland.
- Budsjett for 2016.
- Årlig vurdering og prioritering av skjøtsels-, tilretteleggings- og forvaltningstiltak i
verneområdene.
- Bestillingsdialog med SNO: Møte 1.
Desember
- Innmelding av tiltak i bestillingsdialogen for 2016.
- Årsplan for 2016.
- Møteplan for 2016.
I tillegg kommer revisjon av forvaltningsplan (med egen framdriftsplan),
saksbehandling, møteinnkalling, gjennomføring av møter, utarbeiding og godkjenning
Side8
av protokoller, utsending av vedtatte saker, faglig kontakt med Fylkesmannen i
Oppland og Miljødirektoraret, deltaking på samlinger og konferanser, m.m.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Oppland
Side9
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/8297-4
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 18.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
5/2015
05.01.2015
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre
Vedlegg:
1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
2 Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene Bjørndalen
(He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn (ST)
3 Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Hedmark - Arbeidsbelastning tilknyttet forvaltning av Bjørndalen naturreservat
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre
Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet
hva gjelder disse.
2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere
avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her. Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt, og at
det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna.
Saksopplysninger
Miljødirektoratet tilbyr nasjonalparkstyret å overta forvaltningsansvaret for naturreservatene (se vedlegg 1). Lenkene går til faktaark med kart for verneområdene.
1. Bjørndalen (Hedmark Folldal)) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001814
2. Jutneset (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002201
3. Stakkengfonna (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002198
4. Nordre Snøfjelltjørn (Sør-Trøndelag - Oppdal) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001815
Side10
Det vil ikke følge ressurser til administrasjon og saksbehandling med overføring av forvaltningsansvaret. Dette behovet er ikke kjent, fylkesmennene er bedt om å oppgi hva
som er dagens situasjon. Per dato (18.12.) har kun Hedmark svart, vi ba 9.12. om svar
innen 17.12.
For Bjørndalens del ser det ut til at arbeidsbyrden knyttet til forvaltningen er minimal.
Verneformålet er kvartærgeologi.
For Jutneset / Mardalen og Stakkengfonna er det utarbeidet forvaltningsplaner som
påpeker tiltaksbehov. Administrasjon av dette vil eventuelt kunne kreve noe ressurser.
Verneformål er edelløvskog og fossesprøytsamfunn.
Ved gjennomgang av naturbase oppdaget jeg at verneforskrift for Jutneset er opphevet
og erstattet av verneforskrift for Mardalen NR. Mens faktaarket er tilknyttet Jutneset
NR.
For Nordre Snøfjelltjørn oppgir faktaarket at det ikke er tiltaksbehov. Det ligger et par
hytter i reservatet. . Verneformål er et våtmarksområde med plante og dyreliv, spesielt
hekkende vannfugler.
Styret har frist til 1.3. på å gi tilbakemelding om det ønsker å få overført forvaltningsansvaret. Retningslinjene vil i tilfelle være som for de øvrige verneområdene vi forvalter.
Vurdering
Prinsipielt kan en reise tvil om det er riktig å overta forvaltningsansvar uten medfølgende ressurser. Samtidig er nok ressursbruken til forvaltning av disse så små at det vil
være snakk om en svært liten stillingsbrøk.
Bjørndalen ligger som en forlengelse av Knutshø LVO sør for Einunndalen, det er ikke
tekniske inngrep her utover en sti. Fylkesmannen har ikke hatt saker, søknader om
motorferdsel i samband med vedhogst er tenkelig.
Jutneset / Mardalen - her vil trolig administrasjon være knyttet til oppfølging av skjøtselstiltak jf. forvaltningstiltak. Det samme gjelder Stakkengfonna. Det er ingen tekniske inngrep som kan gi grunnlag for søknader i disse to. Finansiering av tiltak vil måtte
skje gjennom bestillingsdialogen. Jutneset er arronderingsmessig en del av Eikesdalsvatnet LVO, Stakkengfonna ligger mer for seg selv og det er mulig det er mer naturlig
at kommunen forvalter dette. Det har ikke vært tid til å ta dette opp med Nesset kommune.
Nordre Snøfjelltjønn – her kan påregnes søknader år om annet i samband med det to
hyttene i reservatet. Det er ikke tiltaksbehov
Jeg ser det naturlig å overta ansvar for Bjørndalen og Nordre Snøfjelltjønn uten videre.
Sistnevnte har også styret uttrykt at var naturlig å overføre hit. Arbeidsbelastningen
vurderes som neglisjerbar.
Jutneset / Mardalen er i utgangspunktet en naturlig del av verneområdet, med bl.a.
Mardalsfossene. Slik sett er det naturlig å ta i mot tilbudet her. Jeg mener imidlertid vi
må få tilbakemelding fra Fylkesmannen om hvor mye ressursbruk det krever. Videre
fra Miljødirektoratet om det er Mardalen NR de mener. Det samme gjelder Stakkengfonna, her bør vi også drøfte med Nesset kommune om det er mer naturlig de overtar
ansvaret her – dette er ikke i samme grad som de andre en naturlig del av verneområdene. Jeg foreslår å gi arbeidsutvalget ansvar for å ta en endelig avgjørelse her, ettersom det ikke er noe nytt styremøte før svarfristen.
Side11
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Deres ref.:
Trondheim, 04.12.2014
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2014/13895
Saksbehandler:
Tone Lise Alstad Eid
Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
Miljødirektoratet viser til brev av 8.9.2014 fra Klima- og miljødepartementet om forvaltning av
verneområder. I brevet gis Miljødirektoratet oppdrag om å invitere berørte kommuner til å overta
forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene med sikte på å gjennomføre delegering av
forvaltningsmyndighet til de kommunene som ønsker det i løpet av 2015.
Dette innebærer å gi kommunene forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene som pr i dag
ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene.
Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta forvaltningsmyndigheten er at de har nødvendig
kapasitet og kompetanse. Dersom kommunen ikke ønsker å ha forvaltningsmyndighet, skal
myndigheten ligge hos Fylkesmannen. Tilbudet om forvaltningsansvar til kommunene vil omfatte de
verneområder som i sin helhet ligger innenfor én kommune. Tilbudet vil ikke omfatte verneområder
som er ført opp på den internasjonale våtmarkskonvensjonens liste over spesielt verdifulle
våtmarksområder (Ramsarområder).
For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av
nasjonalpark-/verneområdestyrene, har Miljødirektoratet i tråd med oppdragsbrevet fra Klima- og
miljødepartementet, gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at også disse
verneområdene kan forvaltes av styrene.
For Dovrefjell nasjonalparkstyre innebærer dette at styret gis tilbud om å overta
forvaltningsansvaret for:
 Bjørndalen naturreservat i Folldal kommune
 Jutneset naturreservat i Nesset kommune
 Stakkengfonna naturreservat i Nesset kommune
 Nordre Snøfjelltjørn naturreservat i Oppdal kommune
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo|
Side12
1
Tilbudet om forvaltningsansvar gis med henvisning til tidligere delegeringsvedtak, og fastsatte
vedtekter for styret. Styret må selv sette av nødvendige ressurser til administrasjon og
saksbehandling, eventuell delegering av forvaltningsansvar vil ikke innebære tilføring av ekstra
ressurser.
Dersom styret ønsker delegert forvaltningsmyndighet må tilbakemelding gis til Miljødirektoratet
innen 1. mars 2015.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Berit Lein
Direktør naturavdelingen
Kopi til:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Oppland
Klima- og miljødepartementet
Olav Nord-Varhaug
seksjonsleder
Postboks 4710 Sluppen
Fylkeshuset
Postboks 987
Postboks 8013 Dep
7468
6404
2626
0030
Trondheim
Molde
Lillehammer
OSLO
2
Side13
Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland
Deres referanse:
Vår referanse:
Saksbehandler:
Side 1 av 1
Brevdato: 09.12.2014
2014/8297-2 432.3 CSB
Carl Severin Bjurstedt, tlf. 907 70 908
Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene
Bjørndalen (He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn
(ST)
Vi har mottatt tilbud om å overta forvaltningsansvaret for følgende naturreservater:
Bjørndalen naturreservat
i Folldal kommune, Hedmark
Jutneset naturreservat
i Nesset kommune, Møre og Romsdal
Stakkengfonna naturreservat
i Nesset kommune, Møre og Romsdal
Nordre Snøfjelltjørn naturreservat i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag
Før vi svarer på henvendelsen, vil vi gjerne høre med nåværende forvaltningsmyndighet om
1. Omfanget av saksbehandling i de respektive verneområdene (ingen saker så langt i år, om dere er a jour med
miljøvedtaksregisteret).
2. Er det utarbeidet forvaltningsplaner? Eventuelt behov for revisjon?
3. Skjøtselsplaner – samme.
4. Tiltak gjennomført av Fylkesmannen, planer og behov for tiltak.
5. Andre forhold en eventuell ny forvaltningsmyndighet bør kjenne til.
Legg gjerne ved lenke til eller kopi av aktuelle dokumenter.
Svarfrist er 1.3. og om vi skal få behandlet saken i nasjonalparkstyret før dette er vi avhengige av svar i løpet av
denne uken, i alle fall seinest onsdag 17.12.
Takker på forhånd for hjelpen!
Med vennlig hilsen
Carl S. Bjurstedt
Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (snart)
Telefon / mobil-:
Epostmottak:
Postadresse:
Besøksadresse:
61 26 62 07 / 907 70 908
[email protected]
Postboks 987, 2626 Lillehammer
Norsk villreinsenter nord, 2661 Hjerkinn (kart)
Alle vedlegg scannes for virus

Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten
Side14
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/531966_FIX.HTM
09.12.2014
,
sis:
FYLKESMANNENI HEDMARK
Miljøvern
Dovrefjell nasjonalparkstyre
v/ Carl Bjurstedt
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Vår dato
Saksbehandler, innvalgste/efon
Ragnar Ødegaard, 62551183
Vår referanse
12.12.2014
2014/1108
Arkívnr.
432.4
Deres referanse
Bjørndalen naturreservat - spørsmål angående omfanget av
forvaltningssaker
Vi viser til Dovrefjell nasjonalparkstyrets e-post av 9. desember 2014 med diverse spørsmål
vedrørende blant annet Bjørndalen naturreservat i Folldal kommune. Bakgrunnen er at
nasjonalparkstyret har fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for naturreservatet.
Bjørndalen naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon av 22. desember 1989 som en
del av en verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Hedmark. Formålet med fredningen er
å bevare et særpreget Iandskap og et naturhistorisk interessant område med viktige
kvartærgeologiske formelementer, blant annet velformede terrasser i ulike nivåer.
Angående de konkrete spørsmålene kan Fylkesmannen opplyse følgende:
-
Fylkesmannen har ikke mottatt noen søknader om dispensasjon fra verneforskriften.
Det har heller ikke vært til behandling andre typer forvaltningssaker.
Det er ikke utarbeidet forvaltningsplan/skjøtselsplan for naturreservatet. Behovet for en
slik plan er blitt vurdert til ikke å være spesielt stort.
Konkrete tiltak som er gjennomført er grensemerking og skilting («løveskilter»), samt
oppsetting
av en informasjonsplakat.
Med hilsen
RagnarØdegaard
seniorrådgiver
Kristine Schneede e.f.
ass. miljøverndirektør
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur.
Postadresse:
Postboks 4034
2306 Hamar
Kontoradresse:
Parkgt 36
2317 Hamar
E-post: fmheQOstQMkesmannenno
Telefon Statens hus:
Telefaks:
Sentralbord: 62 55 10 00
62 55 10 31
Orgnr.: 974 761 645
Banknr. 7694.05.01675
Internett: www.fllkesmannen.no
Side15
Side 1
DOVREFJELL
NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/4132-5
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 27.11.2014
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
6/2015
05.01.2015
Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet forHjerkinn skytefelt
Vedlegg:
1
Revidert prosjektplan til styremøte 15.12.14 (forslag)
2
Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan
Forvalters innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer framdriftsplanen for revisjon av forvaltningsplanen
som foreslått, med sikte på endelig godkjenning og ferdigstillelse av forvaltningsplanen
1. halvår 2017.
Bakgrunnen for endringen i framdriftsplanen er samordning med verneplanprosessen
for Hjerkinn skytefelt. Mindre tilpasninger av framdriften for å tilpasse prosessen til
verneplanprosessen for skytefeltet underveis, kan gjøres av administrasjonen.
Saksopplysninger
Fylkesmannen i Oppland har i et møte miljøvernavdelingen hadde med forvalterne
6.10. tatt opp om nasjonalparkstyret kan tilpasse sin framdriftsplan til prosessen med
verneplan for skytefeltet. Det beste vil ut fra Fylkesmannens syn være om de to forvaltningsplanene kan sendes på felles høring. Bakgrunnen for dette er at:

Etter alt å dømme vil vern av skytefeltet skje som utvidelser av nasjonalparken og
Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn (og muligens Fokstugu) LVO. Vår forvaltningsplan omfatter disse
Side16


Sammen med verneplanen skal utarbeides et utkast til forvaltningsplan, i og med
det etter all sannsynlighet vil bli en utvidelse av eksisterende nasjonalpark. Mindre
arealer er i tillegg aktuelle som biotopvernområde og landskapsvernområder. Muligens kan det også bli igangsatt en prosess i etterkant av verneplanprosessen for å
knytte evt. nytt landskapsvernområde sammen med eksisterende Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO.
Krav til forvaltningsplan som del av verneprosessen følger av naturmangfoldloven,
siste avsnitt i §§ 35 og 36.
Det vil være svært uheldig om forvaltningsplanene for gamle og nye deler av de
overnevnte verneområdene ikke er identiske, ut over det som eventuelt måtte følge
av spesielle, stedstilknyttede forhold.
Fylkesmannens forslag innebærer ferdigstillelse av forvaltningsplanen i første halvår av
2017 i stedet for først halvår av 2016.
I tillegg til forslaget fra Fylkesmannen kommer at arbeid med hjemmesidene og dermed
varsling av planarbeidet, har tatt vesentlig mer tid enn det som ble antatt.
Prosjektplanen (vedlegg 1, siste side) viser vedtatt og forslag til revidert framdriftsplan.
Prosjektplanen er revidert ut fra det som ble vedtatt i styremøte 23.6. På nest siste
side er tatt inn en kort omtale av samordning med verneplanprosessen for skytefeltet,
skrevet i samarbeid med Fylkesmannen.
Vurdering
Etter min vurdering er det viktig at forvaltningsplanarbeidet i de to planprosessene
samkjøres, i og med det sannsynlige utfallet er at vernet vil skje som utvidelser inkludert revisjon av forskrifter for to eller tre av de verneområdene vår forvaltningsplan gjelder for.
Med opprinnelig framdriftsplan ville det vært det sittende styret som hadde ansvar for
hele prosessen fram til oversending for endelig godkjenning. Med revidert plan vil det
være sittende nasjonalparkstyre som behandlerplanutkastet, men nytt styre som får
planen tilbake fra DN, innarbeider eventuelle endinger direktoratet krever og sender det
på høring, og sluttbehandler.
Dette vil ha både fordeler og ulemper. Med opprinnelig tidsplan vil sittende styre følge
hele prosessen. Med revidert framdriftsplan, vil det nye styret bli bedre kjent med planen, men kan komme til å ha andre vurderinger enn sittende styre.
Det er vanskelig å si det ene er bedre enn det andre, det avhenger av hva man vektlegger.
Forsinket oppstartmelding pga. hjemmesidene gjør også at det vil være en fordel å utvide tidsrammen for arbeidet.
Det vil trolig bli behov for justeringer av framdriftsplanen underveis for å tilpasse den til
skytefeltprosessen. Mindre endringer (± 3 måneder) bør administrasjonen ha fullmakt
til å foreta.
Jeg tilrår derfor at Fylkesmannens anmodning etterkommes.
Side17
Vedtattav Dovrefjellnasjonalparkstyre23.6.2014,m/revisjonsforslagfraforvalter
PROSJEKTPLAN FOR REVIDERINGAV
FORVALTNINGSPLANFOR
VERNEOMRÅDENEPÅDOVREFJELL
BAKGRUNN
VerneplanforDovrefjell ble
vedtatt3.5.2002.DovrefjellSunndalsfjellanasjonalparkble
daopprettetsomenmangedoblingavgamleDovrefjell
nasjonalpark(fra1974)sammenmedsjulandskapsvernområder ogtobiotopvernområder.
ForvaltningsplanforverneområdenepåDovrefjell ble
vedtatti2006ogernåmoden
forrevisjon.Detharskjedden
utviklingiogrundtverneområdene,ogMiljødirektoratet
harrevidertogutvikletsinmal
(http://bit.ly/MalFVP2013Mdi
r)forslikeplaner.
Verneområde planen omfatter Kommune verneområdet berører
Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark
Drivdalen / Kongsvoll / Hjerkinn
landskapsvernområde
Knutshø landskapsvernområde
Sunndal, Nesset, Oppdal, Lesja og
Dovre
Oppdal og Dovre
Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre
Åmotsdalen landskapsvernområde
Åmotan-Grøvudalen
landskapsvernområde
Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde
Dalsida landskapsvernområde
Oppdal
Jora landskapsvernområde
Dovre og Lesja
Fokstugu landskapsvernområde
Dovre og Lesja
Torbudalen biotopvernområde
Sandgrovbotn-Mardalsbotn
biotopvernområde
Flåman naturreservat
Sunndal og Nesset
Nordre Snøfjelltjønn naturreservat
Sunndal og Oppdal
Sunndal, Nesset og Rauma
Nesset, Rauma og Lesja
Rauma og Nesset
Folldal, Dovre og Oppdal
1)
Oppdal
1)
Nordre Snøfjelltjønn forvaltes i dag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Planen bleutarbeidetsomen
Det ligger som en øy inne i nasjonalparken og det bør vurderes om
samletforvaltningsplanfor
forvaltningen i stedet bør skjer hos forvaltningsmyndigheten for
verneområdeneiverneplanfor
nasjonalparken. Dette er imidlertid ikke en sak som som avklares i
Dovrefjellområdetsamtnoen
forvaltningsplanen.
eldreverneområdersomligger
inneidenye– setabelltilhøyre. Detteerogsåutgangspunktforrevisjonen atdetskalutarbeidesensamletplan foralleverneområdene.
Hjerkinnskytefelt varvedtattnedlagt,menikkenedlagt, påvernetidspunktet,ogerderforikke
inkludertinåværendeforvaltningsplan.Skytefelteternånedlagt,ogitrådmedstortingsvedtak
omtilbakeføring tilnaturtilstandogvernavområdetharFylkesmanneniOpplandstartetopp
verneplanprosessen fordettidligereskytefeltet – sehttp://bit.ly/VPhjerkinnFMOP.
DetersannsynligatprosessenvilendemedatDovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalparkutvides
meddeleravskytefeltet.Dettevilskjegjennomennyverneforskriftfornasjonalparken.Nye
verneforslagskalledsagesavforslagtilforvaltningsplan.Deterderforviktigåsamordneforvaltningsplanenvårmeddensomskalforeslåsforverneområdeneidettidligereskytefeltet.
Fullstendigsamordningkanimidlertidførstskjeinesterullering.
DeterogsåenrulleringavregionalplanforDovrefjellområdet igang,se
http://bit.ly/RPlDFj3.Denharentidsplanmedplanlagtferdigstillingframmotsommeren2015.
Planenomfatterarealeneutenforverneområdeneogskalangiyttergrenseforvillreinensleveområde,somhensynssoneretterPBL§11-8.Enslikvurderingmåttehainngåttiforvaltningsplanarbeidetomdetikkevarendelavoppdragetforfylkesdelplanen,samordningerherviktig.
Samordningvilværeogsåværeviktigiforholdtilvårbesøksstrategibl.a.nårdetgjelderinn-
Side18
ProsjektplanrevisjonforvaltningsplanDovrefjell(m/utkast)
fallsporternæropptilverneområdene.Videreskalbåderegionalplanogforvaltningsplanenha
enhandlingsplan,koordineringhervilogsåværeviktig,ettersomhandlingsplaneniregional
planvilkunneomfattetiltakiverneområdene.Nasjonalparkstyreerstyringsgruppefordette
arbeidet.
HVAERENFORVALTNINGSPLAN
Forvaltningsplanerforverneområderskalværeetpraktiskhjelpemiddeltilåopprettholdeogfremmeverneformålet,samtsørgeforatenunngårtilfeldigeenkeltavgjørelser
somkanværeuheldigeforverneverdiene. Forvaltningsplanerskalsamtidigsikreenenhetligforvaltningavverneområdetvedågikonkreteretningslinjerombruk,informasjon,skjøtsel,tilretteleggingmv.
Forvaltningsplanenskalsikreenhelhetligogforutsigeligforvaltningavverneområdenemedet
tidsperspektivfor planenpåminimum10år.Dogskalenmerkesegateniselveforvaltningen
avverneområdeneskalhaetatskilliglengerperspektivforøye– minimum200årogforvaltningsplanenmåselvsagttahensyntildette.Planen skal væreetredskapfor åivaretaverdienei
verneområdeneidetnevnte200-årstidsperspektivogsikrelikebehandling avbrukerneavområdet.
Enforvaltningsplanbyggerpåverneforskriftene fordeverneområdenedenomfatter. Forvaltningsplanengirikkejuridiskbindendereglerforforvaltningenavverneområdene.Deterdet
forskriftene forverneområdene somgjør,mednoenunntakderforskriftenevisertilavklaringer
i forvaltningsplanen.Arbeidetmedforvaltningsplanenkanaltsåikkeendrebestemmelsene.
DETTEERVIKTIGEFORHOLD ENFORVALTNINGSPLANSKALAVKLARE:
1. Beskrivetilstandenogstatusfornaturmiljøog– landskap,samtkulturlandskapogkulturminnerderdetteinngåriverneformålet,inkludert
o engjennomgangavtruslermotverneverdiene.
2. Definereoverordnede målforforvaltningenavområdeneogforbevaringenavverneverdiene,ogutfradette
o definerekonkretebevaringsmålforviktigeverneverdier.
3. Beskrivestatus,aktivitet, ønskerogbehovfrabrukerinteressersomlandbruk,friluftsliv,
reiseliv,motorisert ferdselogandre.
4. Presisereogutdypeverneforskriftenevedå giforutsigbareutfallavdevanligstesakstypene,
ogretningslinjerforvirksomhetsomertillatt.
5. Konkretisereforvaltningstiltaksomernødvendigeellerønskeligeiverneområdene,deriblant
o utarbeideenbesøksstrategiforverneområdene
6. Leggetilrettegoderutinerforbehandlingavsakeriverneområdet,inkludertsamarbeid
medandremyndigheterogmedrettighetshaverne.
MÅLGRUPPER
Enforvaltningsplanharfleremålgrupper:




Verneområdeforvaltningen,somhåndbokibehandlingavdevanligstesakene
Rettighetshaverne– grunneiere,fjellstyrer,allmenningsstyrerogflere.
Brukerneavområdet – turistforeninger,virksomheter,hytteeiere,lokalbefolkning,
forskereogandre.
Øvrigforvaltning somharmyndighetog/elleraktivitetiverneområdene– kommunene,
fylkeskommunene,fylkesmennene,vegvesenet,jernbaneverket,forsvaretogflere.
Side2 av5
Side19
ProsjektplanrevisjonforvaltningsplanDovrefjell(m/utkast)
KUNNSKAPSBASERTFORVALTNING
Eksisterendekunnskapdaplanenblelagetblelagttilgrunnforeksisterendeplan.Inyplanvili
tilleggnyvitenogtilrådingerfraHorisontSnøhettaværeenviktigdelavkunnskapsgrunnlaget.
Utoverdetteleggerviikkeopptilnyinnhentingavkunnskap,men vivilfåmestmuligoppdatertstatistikkderdetteernødvendig,sammenmedderesultatenevåregenovervåkninggjennomStatensnaturoppsynhargitt.
TRUSLERMOTVERNEVERDIENE
Forvaltningsplanenskalutfradenyeretningslinjeneidentifiseretruslermotverneverdiene.
Dettevilværeetviktiggrunnlagformål,retningslinjerogtiltakiplanen.
BEVARINGSMÅL
Etterdenyeretningslinjeneforforvaltningsplanerskalplanenenåinneholde bevaringsmål.
Detteskalværemålbareoperasjonaliseringeravverneformålene.Eksempelvis:
Verneformål:
- tavarepåetstort,sammenhengendeogidetvesentligeurørtfjellområde,
- tavarepåethøyfjellsøkosystemmeddetnaturligebiologiskemangfoldet,
- tavarepåenviktigdelavleveområdettilvillreinstammeneiSnøhettaogKnutshø,
Etbevaringsmåliforholdtiloverstående(deleravformåletmednasjonalparken)kanda
foreksempelvære:
-
«VillreinensårligesirkulasjonstrekkrundtSnøhettaskalfortsattforegåi2025».
BESØKSSTRATEGI
Detteblirenheltnydelavdennyeforvaltningsplanen.Vivilbyggepå DovrefjellrådetssertifiseringavnasjonalparkenunderEuropeanCharter forSustainableTourism(Deneuropeisketraktatforbærekraftigreiseliv).Detteinnebar utarbeidelseendetaljertbesøksstrategi,mengikk
gjennomvidereutviklingeniVerdiskapningsprogrammetlengeriretningavogsåågjøreDovrefjellrådettil enreiselivsaktørogtilretteleggerforbedrifteneenndetdeterromforher.Styret
harbesluttetikkeå resertifisereetterEuropeanCharterdadetteoverstigerarbeidskapasiteteni
sekretariatet.
Iutgangspunktetserviforossdissehovedmåleneforenbesøksstrategi(prioritertrekkefølge):
1. Ivaretaverneverdieneiverneområdeneognatur- ogkulturverdiene irandsonen.
2. Gidebesøkendeengodopplevelse.
3. Bidratilverdiskapningenilokalsamfunnenesomsognertilverneområdenevåre.
Foråoppnådette,måvisepå blantannet:
-
Hvemkommerhit(og– hvemvilvihahit! – dvs.hvilkentypeturisterermålgruppa)?
Hvormangekommerhit,hvormangevilvihahit?
Hvordanfårvidem(ogikkeandre/flere)tilåkommehit?
Hvorvilvihadebesøkende?
Hvordanstyrervidemditvivilhadem?
Hvordangirvidemgodeopplevelser?
Hvordanfårvidemtilåleggeigjenpengerilokalsamfunnet?
Side3 av5
Side20
ProsjektplanrevisjonforvaltningsplanDovrefjell(m/utkast)
Planarbeidetskalforsøkeågisvarpådette.
ORGANISERING
Nasjonalparkstyreterstyringsgruppe forarbeidetogvedtarplanen.Dethardetoverordnete
ogformelleansvaretforplanprosessenogplandokumentet.
Detfagligrådgivendeutvalget(FRU)erreferansegruppe medrådgivendefunksjon.Dethar
ogsåenviktigrolleiåkommunisereplanarbeidetutisineorganisasjonerogåformidleinnsikter,holdningerogkunnskapherfratilbakeinniarbeidet.
Detadministrativekontaktutvalget(AKU)erplangruppe.Detteeradministrativerepresentanterfrakommuneneogfylkeskommunene.Deharenviktigrolleiåformidlelokaleforholdog
kvalitetssikrelokalinformasjonogharenviktigrolleiåsørgeforatdetikkebliruønsketsprik
mellomforvaltningsplanenogkommunaleogregionaleplaner.
Miljødirektoratetskal gjøreenfagliggjennomgang av høringsutkastetavplanen førdetsendes
påhøring,oggodkjennedenendeligeplanen førdenblirgjeldende.
Nasjonalparkforvalternevilværesekretariatforarbeidetogorganiseredenpraktiskeframdriften,møterskriveplanen.Itilleggtilmåletomengodplan,eretprosessmålåsikregoddialogog
godinformasjonsflyt.Nettsiden vår– www.nasjonalparkstyre.no/dovrefjell- vilblihovedkanalen foråformidleinformasjon.
SAMKJØRINGAVFRAMDRIFTSPLANMEDVERNEPLANPROSESSHJERKINNSKYTEFELT
FylkesmanneniOpplandønskeratvisamkjørerframdriftenmedverneplanprosessenforskytefeltet.Envesentligdelavfeltetvilsannsynligvisblienutvidelseaveksisterendenasjonalpark.
Mindrearealereraktuellesombiotopvernområdeoglandskapsvern.Muligenskandetbliigangsattenprosessietterkantavverneplanprosessenforåknytteevt.nyttlandskapsvernområde
sammenmedeksisterendeHjerkinn/Kongsvoll/DrivdalenLVO.
SammenmedverneforslagetskalFylkesmannenleggeframetutkasttilforvaltningsplan.Denne
månødvendigvisværesamkjørtmedforvaltningsplanenforeksisterendeverneområder,spesieltnasjonalparkensomvilfånyforskriftgjennomverneprosessenforskytefeltet.
Sekretariatetseratdettevilværeenfordel.Forslagtilrevidertframdriftsplansamtviktigemilepæleriverneplanprosessenforskytefeltetersattinnsomegnekolonner.
Side4 av5
Side21
ProsjektplanrevisjonforvaltningsplanDovrefjell(m/utkast)
FRAMDRIFTSPLAN
Milepæl
Ansvarlig
Vedtatt
2014,23.juni
Vedtakavprosjektplan Dovrefjellnasjo/oppstartmelding
nalparkstyre
Meldingavoppstart
Forvaltere
Oppstartmøter– FRU
ogAKU,eventueltviktigehøringsparterellers
Framdriftsplan
Revisjon?
2014,primo
augustellerfør
2014,oktober
(FRU/AKU)
Forvaltere
VPL Skytefelt
Planoppstart
2014
2014,oktober
Arbeid med
fagutredninger
2014,november
(FRU/AKU)
Desember
(øvrige)
(straksnettsideneeroperative)
Oppstartmøter–
kommunene
Forvalterne
2014,november 2014-15 desemberjanuar
2014,desember 2015,februar
Høringsfristprosjektplan
Arbeidmedåskrive
planen,behandlingav
innspill
Høringsinstansene
Forvaltere
2014,august
– 2015februar
2014,august
– 2015november
Behandleplanutkast
Nasjonalparkstyret
2015,mars
2015,desember
Utkast FVP
(som bilag til
verneforslag)
ILA 2015
Fagliggjennomgang
Miljødirektoratet
Forvaltere/nasjonalparkstyret
Nasjonalparkstyret
2016,januarmars
2016,mai
Som oss (FVP)
Tilpasningetterfaglig
gjennomgang
Vedtahøringsutkast,
høring
Presenterehøringsutkastetikommunene,
FRU,viktigstehøringsinstanserellers
Høringsfrist
2015,mars–
april
2015,mai
2015,juni
2016,juni
Forvaltere
2015,august
2016,maijuni
Høringsinstansene
2015,1.oktober
2016,august
2016,septembernovember
2016,desember
KU’er utarbeides
Kommunevalg14.9.2015
Kommunevalg14.9.2015
Merknadsbehandling, Forvaltere
ferdiggjøringavplanen
2015,oktobernovember
Vedtakavforvaltningsplanen
Nasjonalparkstyret
2015,desember
Godkjenningavplanen
Miljødirektoratet
2016,januarmars
2016,april
Klargjøring,uttegning, Forvalterisamartilretteleggingfornett. beidMdir/grafisk
(Trykking,utsending?) firma
PlanarbeidetblirfastpostpåmøteristyreogAUiplanperioden.
Side5 av5
Side22
2017,januarmars
2017,april
Høring
vår/sommer
2016
2016, august
Tilrådning verneplan og FVP
til MDir innen
31.12.2016
Vernevedtak
forhåpentllig
2017
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Særutskrift – samlet
saksframstilling
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/4132-2
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 16.06.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
18/2014
23.06.2014
Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan
Vedlegg:
1 Prosjektplan - utkast til nasjonalparkstyret
2 Momentliste (vedlegg til prosjektplanen)
3 Møte om samordning av verneplanprosessen med revisjon av forvaltningsplanen
for verneområdene på Dovrefjell 7.4.14 - referat
Andre dokumenter i saken
4. Naturmangfoldloven – NML (kap 5 områdevern) - http://bit.ly/NML
5. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar å starte arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for
Dovrefjellområdet med sikte på å få godkjent den reviderte planen våren 2016.
2. Nasjonalparkstyret vedtar prosjektplan for revidering av forvaltningsplan for verneområdene
på Dovrefjell som framlagt.
Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 23.06.2014
Behandling i møtet



Prosjektplan endres i forhold til at vi ikke viderefører sertifiseringen under den europeiske pakt for bærekraftig reiseliv.
Møte i rådgivende utvalg 23.10. Møte i administrativt fagutvalg dagen før.
I tiltaksdelen vil en skjøtselsplan være viktig. Nasjonalparkstyret bør selv ha synspunkter på nødvendige tiltak og skjøtsel.
Som innstillingen, med endringer som fram kom i møtet – enstemmig.
Vedtak
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar å starte arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for
Dovrefjellområdet med sikte på å få godkjent den reviderte planen våren 2016.
2. Nasjonalparkstyret vedtar prosjektplan for revidering av forvaltningsplan for verneområdene
på Dovrefjell som framlagt med de endringer som kom fram i møtet.
Side23
Saksopplysninger
Nåværende forvaltningsplan er utarbeidet i 2004-2005 og vedtatt i 2006. Nasjonalparkstyret har uttrykt et ønske om å få revidert denne.
Forvalteren har drøftet revisjonen med miljødirektoratet. Selv om det er kommet ny mal
for slike planer, var direktoratet enig i at det kan foretas en revisjon og ikke utarbeides
en helt ny plan. Ny mal for forvaltningsplaner avviker en del fra vår plan når det gjelde
disposisjon, men den er å se på som veiledende.
Framdriftsplanen viser høringsfrist prosjektplan desember i år og plan ut på høring
sommeren 2015 (skrivearbeid med ny plan parallelt). Planen tilsier vedtak av endelig
plan i desember 2015 og forhåpentligvis er planen da ferdig våren 2016.
Et spesielt forhold ved revisjonen er at den må samordnes nøye med arbeidet med
planlegging av vern av Hjerkinn skytefelt, ettersom nasjonalparken etter alt og dømme
vil bli utvidet til å omfatte deler av dette. Utfordringen er at sistnevnte prosess vil ta
lenger tid; lokal og sentral høring foreslås i 2016 og vernevedtak med vedtak av forvaltningsplan for de nye områdene kan tidligst komme i 2017.
Hvordan arbeidet foreslås lagt opp framgår av vedlagte prosjektplan. Denne vil også
fungere som melding om oppstart.
Jeg legger opp til at nettsiden til nasjonalparkstyret blir hovedkanal for informasjon.
Det er aktuelt å i tillegg ta i bruk sosiale media for å åpne for toveis kommunikasjon.
Dette innebærer at vi må på nett før oppstart annonseres.
I tillegg til prosjektplanen legges ved en momentliste. Denne er i første rekke tenkt
brukt som et internt arbeidsdokument som oppdateres fortløpende, og ikke publiseres
aktivt.
Jeg viser ellers til utkastet til prosjektplan for nærmere beskrivelse. Videre til momentlisten, denne er til orientering, ikke behandling, men innspill mottas gjerne.
Hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplan, forhold til naturmangfoldloven
§ 5 i samtlige verneforskrifter, med unntak av de gamle verneområdene (Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO og Flåman NR), har en likelydende bestemmelse om forvaltningsplan:
«Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Det
skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for oppsyn, skjøtsel,
tilrettelegging, informasjon m.m. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for
naturforvaltning.»
I gjeldende forvaltningsplan står følgende om revisjon:
«Det skal legges et langsiktig perspektiv på forvaltningen av verneområdene - minimum 200 år. Dette stiller store krav til langsiktig tenking hos forvalterne, både de formelle og de praktiske. Forvaltningsplanen har et langsiktig perspektiv og det er forventet en revisjon etter cirka 10 år. Som en følge av at dette er en 1. generasjons forvaltningsplan, bør det etter en tids erfaring vurderes om revideringen skal skje tidligere.»
Naturmangfoldloven skal forutsetningsvis legges til grunn for arbeidet med forvaltningsplanen. Lovens §§ 35 – 36 om nasjonalpark og landskapsvernområde forutsetter
utarbeidelse av forvaltningsplaner. For naturreservat og biotopvernområder forutsettes i
§§ 37 - 38 skjøtselsplaner.
Side24
Vurdering
Verneområdestyret kan ta initiativ til revisjon av forvaltningsplanen når det måtte finne
det ønskelig. Med den foreslåtte framdriftsplanen vil den nye planen bli vedtatt ca 10
år etter den første, omtrent som forutsatt.
Tidsplanen er muligens noe knapp, men jeg har en målsetting om at den bør være klar
i 1. halvdel av 2016. Den faktor vi selv ikke kan kontrollere, er behandlingstiden de to
rundene i direktoratet. Jeg vil prøve å holde direktoratet løpende orientert om arbeidet,
slik at eventuelle ankepunkter kan avklares underveis og før formell oversendelse for
godkjenning.
Også forholdet til planleggingen av vern i skytefeltet kan bli utfordrende, både på grunn
av forskjellig framdrift, og fordi det er to separate prosesser og to separate styringsgrupper, det kan bli reell uenighet om enkelte forhold. Dette må søkes løst underveis.
Jeg tilrår derfor at styret vedtar oppstart av arbeidet og prosjektplanen som framlagt,
eventuelt med de endringer som måtte framkomme i møtet.
Side25
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/8336-2
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 11.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
7/2015
05.01.2015
Endret kommunal forskrift for motorferdsel i utmark, Lesja kommune.
Høring.
Vedlegg:
1 Høring - Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy
2 Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy
3 Saksutskrift Lesja kommune, forvaltningsstyret: Forslag til ny kommunal forskrift for
bruk av motorfartøy og luftfartøy
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke prinsipielle merknader til de foreslåtte endringer i forskrift for bruk av motorfartøy, Lesja kommune, Oppland.
2. Nasjonalparkstyret foreslår likevel følgende presiseringer av orienterende art:
a. Ny setning sist i § 4 a):
«Ein visar likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.»
b. En ny § mellom §§ 7 og 8 i forslaget:
«Tilhøve til anna regelverk:
Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et
kvart vedtak, jf. § 7i lova.
Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven,
reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta:
- [liste over verneområde i kommunen]»
3. Dersom sluttbehandlingen i kommunen medfører prinsipielle endringer i forskriften
som vedrører verneområdene direkte eller indirekte, ber vi om å få saken på ny høring.
4. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil be kommunene om å sette høringsfrister som gjør
det mulig å behandle sakene uten ekstraordinære møter, og oppfordrer til at dette
avklares med nasjonalparkforvalter før høringsfrister fastsettes.
Side26
Saksopplysninger
Lesja kommune har 5.12. sendt forslag til endringer i kommunal forskrift for bruk av
motorfartøy og luftfartøy i utmark på høring med frist for uttalelse 5.1.15.
Med ét unntak berører endringene ikke verneområdene direkte. Unntaket gjelder
Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Her foreslås en forskriftstekst om at forskriften gjelder (§ 2) «(…) innafor verneområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i
konflikt med vernereglane. (…)» Senere (§ 4 a) i forskriften foreslås for innsjøer større
enn 2 km2 at det kan nyttes motor inntil 9,9 hk, i praksis tenker en da på Vangsvatnet. (I
tillegg er kun Aursjøen og Lesjaskogsvatnet større enn 2km2.)
Formuleringene er ment å dekke opp at det i dag er forbud i verneforskriften mot bruk
av motor på Vangsvatnet, men at kommunen ved en eventuell endring i verneforskriften som åpner for bruk av motorbåt, skal slippe å justere forskriften. .
I tillegg berører noen endringer områder nær verneområdene, slik at nasjonalparkstyret
i høringssvaret bør ha vurdert forholdet til naturmangfoldloven § 49 om utenforliggende
virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Dette gjelder økt motorstørrelse til 15 hk på Aursjøen (harmonisering med Nesset kommune) og bruk av motor på
Flisarvatnet og Sjongsvatnet, der forslaget går ut på å opprettholde eksisterende forbud. Aursjøen genser til / ligger nær nasjonalparken, Dalsida LVO og Torbudalen BVO.
Flisarvatnet grenser til Jora LVO.
I tillegg kommer at forslaget til forskrift forbyr bruk av vannscooter på vann i kommunen. Det er kun midtpartiet i Aursjøen > 500 m fra land som kunne vært aktuelt ut fra
gjeldende regelverk for dette..
Vurdering
Endringene virker greie. Når det gjelder Vangsvatnet, gjør jeg ikke noen nærmere vurdering av realitetene utover å konstatere at det fortsatt er verneforskriften og eventuelle
dispensasjoner fra nasjonalparkstyret som vil regulere bruk av motor på Vangsvatnet.
Realitetene vil vi måtte drøfte nærmere dersom endring i forskriften for Dalsida LVO blir
aktuell.
Et forslag om forskriftsendring for å tillate bruk av motorbåt på Vangsvatnet er ikke med
i de forslag til forskriftendringer Dovrefjellrådet oversendte direktoratet i 2008.Om det er
aktuelt, bør det drøftes som egen sak i styret.
Jeg vil likevel tilrå å presisere dette ved å legge til en ny setning sist i § 4 a): «Ein visar
likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.» (Som i Sunndals
tilsvarende forskrift med tilsvarende problemstilling for Reinsvatnet).
Når det gjelder områdene der vurdering etter § 49 kan gjøres gjeldende, vil jeg bemerke:




15 hk på Aursjøen vil neppe medføre noen vesentlig endring i støybildet fra båtbruk som vil ha effekt i verneområdene.
At forbudet mot motor på Sjongs- og Flisarvatnet opprettholdes, har (selvsagt)
ingen effekt.
Opphevelse av forbudet på Sjongsvatnet ville eventuelt neppe hatt effekt inn i
verneområder, opphevelse på Flisarvatnet som grenser til Jora LVO vil kunne ha
en viss negativ effekt der.
Jeg er enig i kommunen i at de ikke bør åpnes for bruk av vannscooter o.l. på
Aursjøen. Dette ville ha kunne gitt uønsket støy inn i tilliggende verneområder.
Jeg er enig i forbud mot landing med luftfartøy, selv om det neppe er nødvendig
å ha med i forskriften, da det så sant en ikke legger ut faste landingsplasser reguleres direkte av motorferdselloven. Som informasjon er det nyttig å ha med.
Side27

Det kan være fornuftig å ta med en ny paragraf (mellom 7 og 8) til informasjon,
selv om dette i likhet med landingsforbudet ligger implisitt i lovverket:
«Tilhøve til anna regelverk:
Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et
kvart vedtak, jf. § 7 i lova.
Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven,
reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta:
- [liste over verneområde i kommunen]»
Forskriften gjør ellers at det er viktig at en bruker de rutinene for saksbehandling vi er
enige om i administrativt kontaktutvalg om at søknader skal gå inn og ut via kommunen.
En høringsfrist på 4 uker er normalt for kort for nasjonalparkstyret. Hadde ikke vi tilfeldigvis flyttet møtet fra 15.12. til 5.1. hadde vi ikke kunnet behandle saken før 16. mars
(om forslag til møteplan vedtas). Kommunene bør kontakte nasjonalparkstyret før de
fastsetter høringsfrister. Høringssaker må normalt opp i selve styret.
Side28
Lesja kommune
Forvaltning
og utvikling
Nas] o nal parkri ket
Fylkesmannen i Oppland
Sekretariat for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Postboks
2626
987
LILLEHAMMER
Vår ref
2007/259/8/K01
Deres ref:
Saksbehandler
Dato
EliseLyftingsmo
02.12.2014
[email protected]
61244188
Høring - Forslag til ny forskrift for bruk av motorfartøy
kommune, Oppland
og luftfartøy, Lesja
Forvaltningsstyrei Lesja kommune har i møte den 25.1 1.2014, sak 86/ 14, vedtatt å sende forslag
til ny lokal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy på høring.
Bakgrunnen for å utarbeide ny lokal forskrift var vedtak i Lesja fjellstyre den 25.04.2013 og
drøftingssak i forvaltningsstyret, sak nummer 15/2013, møte den 05.03.2013. Forvaltningsstyre
ønsket, i samsvar med vedtak i fjellstyret, å utrede muligheten for å kunne tillate motorfartøy på
noen vatn hvor det i dag ikke er tillatt, og tillate større motoreffekt på vatn hvor motorfartøy
allerede er tillatt. På bakgrunn av denne utredningen ble det utarbeidet forslag til ny lokal
forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy. Denne ligger vedlagt.
Følgende endringer fra dagens regler vil tre i kraft dersom forslag til lokal forskrift for bruk av
motorfartøy og luftfartøy vedtas:
Aursjøen:
Størst tillatt motoreffekt
økes fra 7,5 hk til 15 hk. Det tillates ikke bruk av vannscooter
eller
lignende.
Lesjaskogsvatnet:
Størst tillatt motoreffekt økes fra 7,5 hk til 10 hk.
Vangsvatnet:
Den lokale forskriften åpner for å kunne tillate bruk av båt med motor med effekt inntil 10 hk.
Det vil ikke bli tillatt med motor på Vangsvatnet før det eventuelt åpnes for dette ved en
revidering av vemeforskriften for Dalsida landskapsvemområde.
Lesja kommune har en gjeldende lokal forskrift som regulerer ferdsel med motorfartøy, men her
åpnes det ikke for noen av de ovemevnte altemativene. Denne må oppheves når ny forskrift trer i
kraft.
Postadresse
Lesja kommune
Postboks 53, 2665 Lesja
E-post: [email protected]
Besøksadresse
Internett
www.lesja.kommune.no
Side29
Telefon
61 24 41 00
Telefaks
61 24 41 04
Bank
208l.l9.00l42
Org.nr
964 949 204
Side 2 av 2
Høringsfrist er satt til 5. januar 2015. Høringen vil bli kunngjort i GD og på kommunens
hjemmeside.
Med hilsen
Elise Lyflingsmo
Plan- og miljørådgiver
Vedlegg
1
(Forslag) Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland
Adresseliste
Dalsida hytteeierforening v/Johan Borchgrevink
Dalsiden statsallmenning v/J an Petter Ølstadløkken
Fylkesmannen i Oppland
Sekretariat for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
Kirkekretsen/Enebo grendeutvalg v/Hans Enstad
Lesja Fjellstyre
Lesja jeger- og fiskerforening v/Detlef Schnepel
Lesja/Dovre lensmarmskontor
Lesjaskog grendeutvalg v/Rune Aaheim
Lesjaskog viltlag/heimrast v/Tore Hemli
Lesjaskogsvatnet fiskeforening v/Ingvild Sandvin
Nesset kommune
Sletten og Verket grendeutvalg v/Anne Slettum
SNO Hjerkinn
Statskog v/Trond Berger
Side30
Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland
Fastsett av Lesja kommunestyre ...........
vassdrag, §§ 4 og 5.
.., med heimel i lov 10.juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
§ 1. Formål
Formålet med forskrifla er å regulere motorferdsel i vassdrag og start og landing med
luftfartøyi kommunen,med siktepå å veme om naturmiljøetog fremjetrivsel.
§ 2. Virkeområde
a) Forskrifta gjeld i Lesja kommune og innafor vemeområda, så langt denne
forskriflaikkje kjem i konflikt med vemereglane.
b) Reglane i forskrifla er ikkje til hinder for den motorferdsel som er direkte heimla i
lovom motorferdsel i utmark og vassdrag, § 4.
c) Forskrifta innskrenkar ikkje adgangen grunneigar har etter gjeldande rettsreglar til
åforby eller avgrense motorferdsel på eigedomen, jf. lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag, § 10.
§ 3. Elver og innsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer
På alle elvestrekningar og på innsjøar som er mindre enn 2 kvadratkilometer, er all
ferdsel med motorfartøy forbode.
§ 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer
a) Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 9,9 hk. Det kan nyttast
elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 9,9 hk motor.
b) På Aursjøen gjeld ikkje reglane i pkt. a. Her kan motorbåt med motorkraft på inntil 15
hk nyttast.
c) Ferdsel med vasscooter, vassjet, aquabike og liknande farkostar er ikkje tillate.
§ 5. Start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag
Det er ikkje lov å lande eller ta av med luftfartøy i utmark og vassdrag i kommunen.
§ 6. Dispensasjon
Etter skriftleg søknad kan rådmannen gje dispensasjon frå reglane i denne forskrifta.
Vurdering av søknaden skal følgje reglane i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i
utmark og på islagte vassdrag, § 6 og § 7.
§ 7. Straffeansvar
Brot på denne forskrifta vert straffa etter reglar i lov om motorferdsel i utmark.
§ 8. Ikraftsetting og oppheving
Forskrifia trer i kraft så snart den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Frå same tidspunkt
vert forskrift av 22. juni 1989 for bruk av motorfartøy (båter) og luftfartøy, Lesja kommune,
Oppland, oppheva.
Side31
Side 2 av 2
Lesja kommune
Forvaltning og utvikling
Arkivsak:
2007/259
Arkiv:
K01
-6
Saksbehandler:
Elise Lyftingsmo
Dato:
12.11.2014
Saksutredning
Forslag
til ny kommunal
forskrift
for bruk av motorfartøy
og luftfartøy
Bakgrunn:
Viser til drøftingssak i forvaltningsstyre den 25.04.2013, vedrørende endring i lokal forskrift for
motorfartøy. Bakgrunnen for denne drøflingssaken var vedtak i Lesja fjellstyre, sak nummer
15/2013, møte den 05.03.2013.
Forvaltningsstyre ønsker, i samsvar med vedtak i fiellstyret, å utrede mulighetene for å:
0
0
0
0
I-Iarmonisere regelverket på Aursjøen med Nesset kommune, mellom anna med tanke på
motorstørrelse.
o Fjellstyret foreslår å øke størst tillatt motorstørrelse fra 7,5 hk til 15 hk, på grunn
av sikkerhetsmessige årsaker.
Øke størst tillatt motorstørrelse for Lesjaskogsvatnet fra 7,5 hk til l0 hk.
Tillate bruk av elektrisk motor på Sjongsvatnet og Flisarvatnet.
Finne en løsning som kan tillate motorisert ferdsel på Vangsvatnet, da det ikke åpnes for
dette i gjeldene verneforskrifl for Dovrefjell, vedlegg 4 Dalsida landskapsvemområde, §
5.
Dersom noen av disse alternativene skal realiseres må en ny lokal forskrift for motorfartøy
utarbeides og vedtas. Med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 (generelle
tillatelser etter vedtak) kan kommunestyret kan gi forskrift om adgang til:
0
0
Landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag.
Bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige
grunner.
Lesja kommune har en gjeldende lokal forskrifi som regulerer dette, men her åpnes det ikke for
noen av de ovemevnte alternativene. Denne må oppheves når ny forskrifl trer i kraft.
Forslag til ny forskrifl for bruk av motorfartøy og luftfartøy for Lesja kommune er utarbeidet.
Denne ligger vedlagt.
Side32
Side 3 av 3
Dovrefjell nasjonalparkstyre, Lesja fjellstyre og Statskog er varslet om oppstart med
forskriftsarbeidet.
Vurdering:
Motorfartøy
Sjongsvatnet
og F lisarvatnet
Lesja fjellstyre foreslår å tillate elektrisk motor på innsjøene Sjongsvatnet og Flisarvatnet, slik at
bevegelseshemmede får mulighet til å ferdes. I henhold til gjeldende lokal forskrift kan man ikke
ferdes med motorfartøy på elver og innsjøer mindre enn 2 kmz. Både Sjongsvatnet og
Flisarvatnet er mindre enn 2 kmz. Kommunestyret har med hjemmel i motorferdselloven,
mulighet til å tillate motorisert ferdsel på disse innsjøene i en ny lokal forskrift. Tungtveiende
årsaker må imidlertid ligge til grunn for å kunne tillate motorferdsel på slike innsjøer. Elektrisk
motor sidestilles med forbrenningsmotor i lovverket, selv om det er få negative konsekvenser
forbundet med bruk av små elektriske motorer. Likevel foreligger det heller ingen særskilte
grunner for å tillate elektrisk motor. Det ligger få hytter som er utilgjengelige med bil, og
bevegelseshemmede har mulighet til å ferdes med motorbåt på Aursjøen og Lesjaskogsvatnet.
Kommune mottar sjelden dispensasjonssøknader som gjelder transport/ferdsel av
bevegelseshemmede i vassdrag i Lesja. Derfor ser Rådmannen ingen særskilte grunner til å åpne
for motorisert ferdsel på Sjongsvatnet og Flisarvatnet. Forslag til forskriflstekst blir som følger:
§ 3. Elver og ínnsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer
På alle elvestrekningar og på innsj øar som er mindre enn 2 kvadratkilometer, er
all ferdsel med motorfartøy forbode.
Aursjøen
Da det raskt kan blåse opp på Aursj øen er det av sikkerhetsmessige årsaker vikti g å kunne
forflytte seg raskt inn til land, noe som forutsetter en viss motorkraft på båten. Dagens maksimalt
tillatte motorstørrelse på 7,5 hk er ikke tilstrekkelig i slike situasjoner. Aursjøen er en stor innsjø,
og det er oversiktlig og god plass til å møte og passere andre båter, uten at dette skaper farlige
situasjoner. Støy fra en båt med 15 hk kan være til sjenanse for andre brukere av området. Det
forventes en relativt liten økning i ferdsel fordelt på et stort område. Dermed vurderer
Rådmannen det slik at sikkerhetshensyn veier tyngre enn ulempen som støy medfører. Se
vurdering etter naturrnangfoldloven lenger ned for vurdering av effekt på naturrnangfoldet.
Lesjaskogsvatnet
Forvaltningsstyre ønsker at man ser på muligheten for å øke maksimalt tillatt motorstørrelse fra
7,5 hk til 10 hk. Dersom man øker til 10 hk kan man enklere benytte samme båt i havet og på
større innsjøer, uten å måtte sette på ny motor. Man vil også spare utgiflene det innebærer å ha en
ekstra motor. Ulempen i denne sammenheng er at faren for transport av fiskesykdommer og
parasitter mellom vassdrag øker. Lesjaskogsvatnet (og alle andre vatn/vassdrag i Lesja) er for
øyeblikket sykdomsfritt, noe som også er ønskelig i framtiden.
Side33
Side 4 av 4
Det er stor tetthet av fritidsbebyggelse rundt Lesj askogsvatnet, og det er derfor ikke ønskelig med
økning i motorbåtstøy. En 10 hk båtmotor avgir opp mot 95 db, noe som tilsvarer lyden fra en
stor lastebil.
Økt motorstørrelse vil føre til økt fart. En liten og lett båt av de typene man oftest bruker på
Lesj askogsvatnet, vil ved bruk av for eksempel en 8 hk motor kunne oppnå i27 km/t.
Tilsvarende vil en 9,9 hk motor kunne oppnå 137 km/t. Det er mange små øyer som hindrer
oversikt over farvannet, og farlige situasjoner kan oppstå dersom farten økes. Et annet alternativ
er å ha fartsbegrensninger, men dette vil være vanskelig å føre tilsyn med.
Det er ikke nødvendig med større motor med tanke på sikkerheten, da man raskt kan ta seg til
land med eksisterende tillatt motorstørrelse, dersom det blåser opp.
En samlet vurdering er derfor at maksimalt tillatt motorstørrelse ikke bør økes til 10 hk. Det er
derimot hensiktsmessig å øke tillatt motorstørrelse til 8 hk, da slike motorer allerede blir tillatt,
på grunn av at motorstørrelse 7,5 hk er uvanlig (altemativet er å gå ned til 6 hk).
Vangsvatnet
Vangsvatnet ligger inne i Dalsida landskapsvemområde og dekker et areal på ca. 2,5 kmz. Lesja
fjellstyre ønsker å kunne tillate motorbåt på dette vatnet, da det raskt kan blåse opp og være
vanskelig å komme i land uten motorkraft. Sårbare arter som villrein og fjellrev kan potensielt bli
forstyrret eller skremt (se vurdering etter naturmangfoldloven lenger ned). For mange turgåere vil
motordur være et uønsket element i høyfjellet, og ødelegge mye av naturopplevelsen.
For å kunne tillate bruk av motorbåt på Vangsvatnet må det åpnes for dette i verneforskrifl for
Dalsida landskapsvernområde. Rådmannen foreslår derfor å ta inn et punkt i lovteksten om at
motorferdsel på innsjøer større enn 2 kmz er tillatt med motorkraft inntil 8 hk, så fremt det ikke
strider mot vernereglene. Vangsvatnet er ett av bare tre vatn i Lesja som er større enn 2 kmz. På
Aursj øen og Lesjaskogsvatnet er det per dags dato tillatt med båtmotor opp til 7,5 hk (rundet opp
til 8 hk i praksis). Forslag til forskriftstekst:
§ 2. Virkeområde
a) Forskrifla gjeld i Lesja kommune og innafor vemeområda, så langt denne
forskrifta ikkje kjem i konflikt med vemereglane.(. . .)
§ 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer
a) Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 8 hk. Det kan
nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 8 hk motor.
b) På Aursjøen gjeld ikkje reglane i pkt. a. Her kan motorbåt med motorkraft på
inntil 15 hk nyttast.
(...)
Ved å utforme lovteksten slik trenger man ikke å endre både kommunal forskrift og
vemeforskrifl samtidig. Det krever imidlertid at kommunen gjør folk kjent med at det ikke er
tillatt med motor på Vangsvatnet før det eventuelt åpnes for dette ved en revidering av
vemeforskriflen for Dalsida landskapsvemområde.
Side34
Side 5 av 5
Vannscooter, vannje, aquabik og lignende
I henhold til forskrift om bruk av vannscooter og lignende, tillates ikke bruk av vannscooter og
lignende innenfor vemeorrirådene, i buffersonen på 500 meter rundt vemeområdene eller 500
meter ut fra land (gjelder for innsjøer). Dette betyr at kun en liten del av Aursjøen er aktuell for
denne type kjøring (figur 1). På grunn av det begrensede området og av sikkerhetsmessige
hensyn bør det være et totalforbud for bruk av vannscooter. Det vil også være vanskeli g å føre
tilsyn med at kjøringen foregår tilstrekkelig langt nok ute på innsjøen. Forslag til forskriftstekst:
§ 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer
c) Ferdsel med vasscooter, vassjet, aquabike og liknande farkostar er ikkje
tillate.>>
Figur 1. Forbudssone for vannscooter og lignende (kilde:
Naturbase).
1-;-1;-‘
_-\‘\
\
. x,
\-.
\\\
_‘<l\_
Leqmen
Luftfartøy
I følge gjeldende lokal forskrift for bruk av motorfartøy er det ikke lov til å lande med luftfartøy i
Lesja kommune. En definert landingsplass i utmark der dette er tillat er lite hensiktsmessig, da
det sjelden blir søkt dispensasjon for landing/letting med luftfartøy på de samme områdene. I
tillegg mottar kommunen relativt få søknader om landing/letting med helikopter. Det generelle
forbudet fra gjeldende forskrift bør derfor videreføres i ny lokal forskrift. Forslag til
forskriftstekst:
§ 5. Start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag
Det er ikkje lov å lande eller ta av med luftfartøy i utmark og
vassdrag i kommunen.
Side35
Side 6 av 6
Naturmangfoldsvurderinger
Motorferdsel i utmark kan påvirke natunnangfoldet negativt. Forslag til endring av lokal forskrift
for bruk av motorfartøy og luflfartøy skal derfor vurderes opp mot prinsipp for offentlig
beslutningstaking i naturrnangfoldslovens §§ 8-12 (jf. § 7):
S 8 - Kunnskapsgrunnlaget:
Støy fra motorbåt med forbrenningsmotor vil kunne påvirke landlevende dyr og fugler negativt.
Dette har mindre effekt rundt vann som ligger i hoveddalføret og i Dalsida, da det allerede finnes
støykilder og menneskelig aktivitet som forstyrrer dyrene her. En økning i tillatt motorstørrelse
vil derfor ikke ha noen stor effekt på naturmangfoldet.
Forsvarsdepartementet har i sin utredning NOU 2001: 15 «Forsvarets områder for lavflyging»,
beskrevet hvordan dyr påvirkes av støy. Når dyr utsettes for fremmede lyder som opptrer
plutselig, vil dette utløse den såkalte <<fightor flight»-responsen. Generelt kan man si at pattedyr
viser en sterk fluktreaksjon når de opplever lydnivå > 90 dB. Når dyr knytter et bestemt sted til
denne type ubehag kan resultatet bli at området blir en barriere for normal aktivitet.
Vangsvatnet ligger i Dalsida landskapsvernområde, hvor det sjelden foregår motorisert ferdsel.
Villrein, fjellrev og ulike fuglearter vil kunne bli forstyrret av at motorferdsel med
forbrenningsmotor tillates. For dyr som lever nær Vangsvatnet vil ulike typer av flukt-atferd bli
aktivert alt etter lydnivået og avstand til lydkilden. Det er usikkert om det vil inntreffe en
barriere-effekt som gjør at dyr og fugl unnviker Vangsvatnet, da det er lite trolig at motorferdsel
vil blir utbredt.
Å tillate motorbåt eller økning i motorstørrelse vil trolig ikke påvirke naturmangfoldet i vann. I
følge fiskeforsker Thrond Haugen finnes det ikke indikasjoner på at støy, bølger eller omrøring
av vann, forårsaket av små motorbåter, vil få negative konsekvenser for fisk. Utslipp av drivstoff
eller olje kan forekomme, men denne forurensningen vil ikke ha noen stor effekt når det er snakk
om så store vannmasser.
§;9 —Føre-var-prinsippet:
Tilstrekkelig kunnskap finnes. Dette prinsippet vil derfor ikke være relevant.
§ 10 - Økosvstemtilnærrning og samlet belastning:
Ny lokal forskrift vil trolig ikke føre til en stor økning i motorferdsel på vatn i Lesja.
Sikkerhetsmessige hensyn legges til grunn for forslaget og veier tyngre enn de potensielt
negative effektene på naturmangfoldet.
S 11 —Kostnadene ved miliøforringelse skal bæres av tiltakshaver:
Omsøkt tiltak vil ikke medføre stor eller uopprettelig skade på naturmangfoldet, dette prinsippet
vil derfor ikke være relevant.
S 12 - Miliøforsvarlige
teknikker
og driflsmetoder:
Dette prinsippet er ikke relevant.
Dersom ny forskrift blir vedtatt vil ikke dette føre til merarbeid eller få store økonomiske
konsekvenser for Lesja kommune, grunneier, oppsynspersonell eller brukere av innsjøer og
vassdrag. Disse faktorene er derfor ikke vurdert.
Side36
Side 7 av 7
Dokumenter
0 Y etterspørsel framdrift forskriftendring
1 I
Forslag til endring av kommunal forskrifl for
bruk av motorfartøy (båter)
2 I
Forslag til endring av kommunal forskrift for
bruk av motorfartøy (båter)
3 U Forslag til endring av kommunal forskrift for
bruk av motorfartøy (båter)
4 I
Bruk av motorbåt på Aursjøen, Sjongsvatnet og
Vangsvatnet
5 U Bruk av motorbåt på Aursjøen, Sjongsvatnet og
Vangsvatnet
6 S Forslag til ny kommunal forskrifl for bruk av
motorfartøy og luftfartøy
7 I
RE: Spm. ang. ferskvann i Lesja kommune
8 U Høring - Forslag til ny forskrift for bruk av
motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune,
Oppland
9 U Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av
motorfartøy og luflfartøy
10 U Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av
motorfartøy og luftfartøy
Lesja fjellstyre
Lesja fjellstye
Lesja fjellstye
Lesja fjellstyre
Lesja fjellstyre v/Tommy Sønsterud
Thrond Oddvar Haugen
Fylkesmannen i Oppland m.fl.
Lesja fjellstyre m.fl.
Fylkesmannen i Oppland m.fl.
Vedlegg
1 Forslag til forskrift for bruk av motorfartøy og luflfartøy, Lesja kommune
Rådmannens
innstilling
Forslag til ny lokal forskrift for motorfartøy og luftfartøy for Lesja kommune er utarbeidet med
hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5. Forslag til forskrifl sendes på høring i 4
uker, jf. forvaltningsloven § 37 andre ledd.
Kai Ove Riise
Saksprotokoll
i Forvaltningsstyre
- 25.11.2014
Behandling
Det ble stilt spørsmål om habiliteten til følgende medlemmer med utgangspunkt i at disse er
medlemmer av Lesja fjellstyre som har fremmet saken for Forvaltningsstyret:
Marit Rolstad, Jan Erik Dalum og Per Inge Skotte. Alle tre ble funnet inhabile og fratrådte under
behandling av saken. Bjørn Atle Brendjord tiltrådte under behandlingen som vara for Marit
Rolstad.
Ann Kathrin s. von Rappe foreslo følgende endring av § 4 a):
Side37
Side 8 av 8
«Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 9 9 hk. Det kan nyttast
elektrisk båtmotor med effekt tilsvarende inntil 9 9 hk.>>.
Rådmannens innstilling med Ann Kathrin S. von Rappe sitt endringsforslag ble enstemmig
vedtatt, 5-0.
Vedtak
Forslag til ny lokal forskrift for motorfartøy og luftfartøy for Lesja kommune er utarbeidet med
hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5.
§ 4 bokstav a endres slik: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 9 9 hk.
Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarende inntil 9 9 hk.
Forslag til forskrifl sendes på høring i 4 uker, jf. forvaltningsloven § 37 andre ledd.
Side38
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/3318-9
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 19.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
8/2015
05.01.2015
Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved
Aursjøen i tiden 20.-31.05. i Torbudalen biotopvernområde
Forslag til vedtak - innstilling
All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots kan påvirke
villreinen, i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og opp i
fjellområdene rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer).
Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.-31.05. i
Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for
biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen,
kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa,
Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke
verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i
naturmangfoldloven § 48 1. ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt.
Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd,
til å gi dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i
tiden 20.-31.05., er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene
i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, siden det i denne saken ikke er rettslig grunnlag
for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet.
Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen
AS fikk i 2007 fortsatt gjelder, siden dispensasjoner normalt bare gis for 4 år for behov
som er årvisse.
Dokumenter i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
01.04.2012: NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet.
02.12.2013: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr. 149-2013: Søknad fra
Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen, om dispensasjon til
Side39
kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni.
Saksopplysninger i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
Det vises til sak nr. 149-2013: Søknad fra Hege Samseth og Ole Andre Orvik,
Måndalen, om dispensasjon til kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni.
Saken ble behandlet i Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.12.2013, og nasjonalparkstyret
fattet følgende vedtak:
Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår i møte 2.12.2013 søknad fra Hege Samseth
av 28.5.2013 som omhandler søknad om kjøring til hytter ved Aursjøen innenfor
Nesset kommune fra medio mai – 1. juni årlig.
Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen
as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og
som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden 20.-31.05. kan gi dispensasjon for
organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar
og klar til å tas i bruk.
Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som
ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert
motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området.
Søknaden er avslått med hjemmel i verneforskriften for Torbudalen
biotopvernområde, § 3, pkt. 1.1 og pkt. 3.2 b.
2. og 3. avsnitt i vedtaket ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Resten av vedtaket
var enstemmig.
I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen
et av fokusområdene i prosjektet. I NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og
Knutshøområdet går det (s. 61-63) bl.a. fram:
Nest etter Dovrebarrieren er reguleringen av Aura- og Litledalsvassdraget og tilhørende
veganlegg og senere kraftlinjer og hyttebygging det største naturinngrepet i
Snøhettaområdet. Dalsida og Torbudalen var opprinnelig et viktig knutepunkt mellom
øst- og vestområdet, der flokkene kunne vandre fritt mellom, uten vesentlige hindringer.
Fangstanlegg viser at det blant annet har vært trekk over Aursjøen ved sundene rundt
Langodden og Alvsetra. Vår- og seinvintertrekk over Aura mot Stordalen (en del av
vestområdet) har det vært i lang tid, men området er sårbart på grunn av sommeråpen
veg med tidvis svært stor trafikk og hyttebebyggelse langs vegen. Fra Stordalsområdet
er korridoren over Torbuhalsen et aktuelt trekkområde videre inn mot østområdet. Hit
har flokkene ofte trukket ved sørlig- og østlig vindretning. Det er stor vegtrafikk og
ferdsel langs turistruta her over denne flaskehalsen. I trekkperioden på vårvinteren er
denne aktiviteten imidlertid ubetydelig da vegen er vinterstengt og ferdselen generelt
liten. De siste åra har det for første gang på lang tid trukket over større fostringsflokker
her og langt inn i østområdet. (…)
Også i dette området ser vi betydningen av den tydelige årstidsvekslingen i arealbruken
i Snøhettaområdet. Så langt er det dyr som opprinnelig har vært radiomerka i Snøhetta
vest som har levert GPS-data fra dette området. Vi understreker derfor at vi i Snøhetta
vest kun har radiomerka simler, og at vi derfor ikke har muligheter til å belyse bukkenes
bruk av dette fokusområdet.
Side40
I Snøhetta vest har de GPS-merka simlene vist en tydelig årstidsavhengig preferanse i
arealbruken, med en overveiende bruk av det sentrale vestområdet sør for Stordalen
gjennom sein høst og vinter, mens områdene i Stordalen og videre vestover har vært
brukt om våren og sommeren. Dette gjenspeiles i dyras bruk av Torbuhalsen og det er
stort sett i perioden april og mai at vi har registreringer i dette området (figur 42a, 42b).
(…)
Torbuhalsen er et typisk pressområde mht. potensielle konflikter mellom villrein og
mennesker. Dataene fra prosjektet har så langt vist at dette også er et potensielt viktig,
og trolig det viktigste området med tanke på mulig utveksling mellom vest- og
østområdet. Torbuhalsen er dermed et svært viktig fokusområde også mht. betydningen
for villreinens arealbruk og tilgang til viktige funksjonsområder.
Figur 42a og 42b. GPS-data fra fokusområdet rundt Eikesdalen-Aursjøen-Torbuhalsen. I
øverste figur har vi vist samtlige data som er registrert i dette området. Data fra våren (april
og mai) er vist med røde prikker, øvrige med blå. I det nederste kartet har vi vist et utsnitt av
det samme datasettet, men her er sammenhørende datapunkter forbundet med en rett linje.
Side41
Legg merke til at dyra som har kryssa på Torbuhalsen bare i beskjeden grad har benyttet
areal på østområdet. NINA-data
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Verneforskrift for Torbudalen biotopvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i
februar 2010.
Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde
sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf. § 2 i
verneforskriften.
I Torbudalen biotopvernområde skal all ferdsel skje hensynsfullt slik at det ikke skjer
skade på villreinen sitt leveområde. Villreinen må ikke forstyrres. Jf. § 3 pkt. 2.1 i
verneforskriften.
I Torbudalen biotopvernområde er motorferdsel forbudt, jf. § 3 pkt. 3.1 i
verneforskriften, men forbudet gjelder ikke motorferdsel på Aursjøvegen mellom
Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset i perioden 01.06.30.11., jf. § 3 pkt. 3.2 b.
I verneforskriften, § 3 pkt. 3. 2b, går det også fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet
med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal
åpnes i perioden 01.12.-31.05.
Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til
«et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at
nasjonalparkstyret i perioden 20.-31.05. kan gi dispensasjon for organisert kjøring to
ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk», jf.
vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre i sak nr. 149-2013.
Forsøket om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i
forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle
retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram:
Det legges opp til at § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i
svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne
hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
Side42
-
§ 11 kostnadene ved miljøforringelse,
§ 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurdering i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
De fleste villreinkalvene blir født i mai, og simlene og kalvene bør ikke bli forstyrret i
mai, også hvis / når de oppholder seg nær Aursjøvegen eller hyttefeltet ved
Aursjødammen.
I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen
et av fokusområdene i prosjektet, og i NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og
Knutshøområdet, er de faglige registreringene når det gjelder Aursjøvegen og
områdene vest for Aursjødammen, helt klare:
De GPS-merka simlene i vestområdet har de siste årene i stor grad brukt områdene
sør for Stordalen (dvs. sør for Aursjøvegen) sent på høsten og om vinteren, og
områdene i Stordalen og videre vestover (dvs. nord for Aursjøvegen) om våren og
sommeren. Villreinen krysser Aursjøvegen fra sør mot nord i april-mai om våren, og fra
nord mot sør om høsten. Denne kryssingen skjer vanligvis vest for Aursjødammen.
Torbudalen biotopvernområde ble opprettet alene med det formål «å sikre viktige
trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområder for villreinen i Snøhettastammen». Det ble for Torbudalen biotopvernområde også gjort en meget omfattende
og konkret vurdering av åpningstider for Aursjøvegen før vernevedtaket ble truffet.
De faglige registreringene i FoU-prosjektet er helt klare når det gjelder villreinens
arealbruk vest for Aursjødammen i april og mai, og disse registreringene er helt
sammenfallende med formålet med verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde,
og bestemmelsene i verneforskriften for når Aursjøvegen kan være åpen:
Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og
binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhetta-stammen, jf.
§ 2 i verneforskriften.
Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for
biotopvernområdet i Nesset, skal ikke åpnes i perioden 01.12.-31.05, jf. § 3 pkt.
3 b.
Dette er forhold som må tillegges stor vekt når nasjonalparkstyret skal vurdere om en
eventuell dispensasjon kan stride mot verneformålet og påvirke verneverdiene
nevneverdig. Hvis ikke begge kravene i § 48 er oppfylt, vil det ikke være hjemmel for
vedtaket, og heller ingen muligheter for å gjøre noen skjønnsmessige vurderinger.
Naturmangfoldloven er ingen ordinær dispensasjonshjemmel, og åpner ikke for å gå ut
over rammene i en verneforskrift. Nasjonalparkstyret bør derfor være varsom med å
overprøve rammene i verneforskriften ved bruk av naturmangfoldloven § 48, ikke minst
når forskriften trekker opp så konkrete tidsrammer som i Torbudalen biotopvernområde.
Føre-var-prinsippet skal også legges til grunn som retningslinje når det fattes vedtak
om en eventuell dispensasjon, jf. naturmangfoldloven § 7.
Side43
Vesentlige endringer av rammene i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde,
skal skje som en forskriftsendring, og ikke gjennom dispensasjoner. En dispensasjon
som åpner for en kjøring til en ubestemt krets av personer, jf. forvaltningsloven § 2 c, er
i realiteten også å betrakte som en forskriftsendring.
Et prøveprosjekt vil også kreve store ressurser med oppfølging og evaluering, hvis det
skal kunne gi gode nok faglige holdepunkter for å kunne gjøre en ny vurdering av
åpningsdatoen for Aursjøvegen i Torbudalen biotopvernområde.
I samråd med styreleder foreslår derfor sekretariatet at den delen av vedtaket i sak nr.
149-2013 som går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser,
grunneiere og rettighetshavere:
Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen
as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og
som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden 20.-31.05. kan gi dispensasjon for
organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar
og klar til å tas i bruk.
Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som
ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert
motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området.
Berørte instanser er bl.a.: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Snøhetta og Knutshø
villreinnemnd, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal
kommune og Sunndal fjellstyre, Torbudalen Hytteeierforening og Aursjøvegen AS.
Forslag til vedtak i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for at den delen av vedtaket i sak nr. 149-2013 som
går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser, grunneiere og
rettighetshavere:
Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen
as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og
som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden 20.-31.05. kan gi dispensasjon for
organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar
og klar til å tas i bruk.
Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som
ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert
motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området.
Vedtak i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak.
Enstemmig.
Side44
Nye dokumenter
25.04.2014: Møtebok for sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014.
06.05.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Fylkesmannen i Møre og
Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta
Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre,
Aursjøvegen AS, Torbudalen Hytteeierforening – Forslag om
prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.31.05 i Torbudalen biotopvernområde – Høring.
07.05.2014: Epost fra Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Høringsuttalelse.
16.05.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Anmodning
om utsatt høringsfrist til 20.06.2014.
21.05.2014: Epost fra Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øyen til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Høringsuttalelse.
28.05.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre og
Aursjøvegen AS vedr. trafikk på Aursjøvegen.
01.06.2014: Møtebok for sak nr. 15-2014 i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø:
Forslag om prøveprosjekt – organisert kjøring til hytter ved Aursjøen
20.05.-31.05. – Torbudalen biotopvernområde.
03.06.2014: Epost fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – oversending av møtebok for sak nr. 15-2014 i
villreinnemnda 01.06.2014.
18.06.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av
møtebok for sak nr. 27-2014 i Nesset fjellstyre: Trafikk over Torbuhalsen
mellom 20. mai og 1. juni.
Nye saksopplysninger
Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte forslaget om prøveprosjekt for organisert kjøring til
hytter ved Aursjøen i tiden 20.-31.05., på høring i epost 06.05.2014 til Fylkesmannen i
Møre og Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta Villreinutvalg,
Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre,
Aursjøvegen AS og Torbudalen Hytteeierforening. Høringsfrist var 30.05.2014.
Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad uttalte i epost 07.05.2014 bl.a.:
Aursjøvegen ser ingen problemer med å ivareta prøveprosjektet for organisert
kjøring til hyttene ved Aursjøen fra 20.-31.05. Det må være en forutsetning at
veien blir brøytet og eventuelle vedlikehold etter vinteren er utført. Brøytinga må
da skje minimum en uke før 20.05.
Nesset fjellstyre ba i epost 16.05.2014 om utsatt høringsfrist til 20.06.2014.
Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øien uttalte i epost 21.05.2014:
Torbudalen Hytteeierforening støtter dette tiltaket, og ønsker at
prøveprosjektet gjennomføres. Dette er til det beste for villreinen i området.
Side45
Nesset fjellstyre opplyste i epost 28.05.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og
Aursjøvegen AS at det allerede (dvs. før 01.06.) har vært en del trafikk over fjellet, og at
bommen ved Krøsbekken på Aursjøvegen ikke har fungert som den skal. Bommen var
«låst» med sjaktler som var lett å skru opp med verktøy. I eposten opplyste Nesset
fjellstyre også at det i dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått for å brøyte før 1.
juni, står at «Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien
holdes stengt nede i dalen, eller der strekningen begynner.»
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet forslaget om prøveprosjekt som
epostbehandling 01.06.2014 (sak nr. 15-2014), og vedtok følgende uttalelse:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en prøveordning ikke bør
gjennomføres. Videre at den uansett ikke kan hjemles i en dispensasjonsbehandling etter naturmangfoldlovens paragraf 48, der villreinen som
hovedverneformål skal vurderes med et føre-var prinsipp.
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en ikke skal legge til rette for
enklere tilkomst og derav utfartsmuligheter fra hytter ved svært viktige
trekkområder for villrein og attpåtil i en svært viktig tidsperiode for årssyklusen
for villrein og potensielt trekk mellom øst og vestområdet i Snøhetta
villreinområde. Dette kan føre til negativ samlet effekt dersom en legger til grunn
at dette kan føre til uønsket trafikk utfra hytter i neste omgang, altså med flere
uthvilte mennesker som har kjørt inn ved hjelp av kolonnekjøring, enn dersom
potensielt færre går inn til fots eller på ski.
Vedtaket i villreinnemnda var enstemmig. Et av medlemmene i nemda fikk ikke åpnet
vedlegget i saken på sin pc, og deltok ikke i behandlingen av saken.
Nesset fjellstyre behandlet forslaget om prøveprosjekt på møte 13.06.2014 (sak nr. 272014). Saksutredningen inneholder en del relevante opplysninger som gjengis her, i
tillegg til vedtaket i fjellstyret:
Torbudalen biotopvernområde
Torbudalen biotopvernområde vart oppretta i 2002. Formålet var å sikre viktige
trekkområder, og binde saman beite- og kalvingsområder for villreinen i
Snøhettastammen.
Aura-utbygginga førte til oppdemming av Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen i
sør og Sandvatnet, Langvatnet, Osvatnet og Holbuvatnet i nord. Saman med
anleggsvegar, kraftliner og hyttebygging vart Snøhetta villreinområde fysisk delt i
to villreinområde, Snøhetta aust og vest.
Einaste strekninga det ikkje er oppdemt vatn er frå Aursjøen og nordover forbi
Torbuvatnet. Her er det imidlertid ein naturleg bergvegg, og einaste punktet der
reinen kan krysse er ved Torbuhalsen med ei opning på om lag 100 m
(Fattigbekken). Her finn ein eit gamalt fangstanlegg med dyregroper.
Nokre bukkar kryssar truleg mellom Osbudemninga og Holbudammen. Her er
det ei opning på om lag 50 m. Det er eit område med kraftverk, vegar, kraftliner
og demningar.
Sør for Gautsjøen er det og fysisk mogleg for reine å krysse, men her er det veg
med stor ferdsel, kraftliner og hytteområder.
Side46
På ei strekning på om lag 40 km frå Dalsida i Lesja til Litledalen i Sunndal er det
i praksis kun ved Torbuhalsen det er mogleg å få gjenoppretta reinstrekket
mellom aust og vest utan større økonomiske investeringar (tersklar, fjerning av
hytter, kraftliner m.m.).
Aursjøvegen AS, dispensasjon
Aursjøvegen AS, der Sunndal og Nesset kommunar er medeigarar, søkte i 2007
om dispensasjon frå verneforskriftene for brøyting av Aursjøvegen før 1. juni slik
at vegen kunne tørke til vegopning 1. juni. Dette for å unngå skader på vegen.
Dispensasjon vart gitt mai 2007 med flg. føresetnadar:
a)
b)
c)
d)
Arbeidet skal ikke startes tidligere enn nødvendig.
På strekningen Krøsbekken – vestgrense BVO i Nesset tillates kun
nødvendig trafikk i forbindelse med brøytingen.
Om det observeres rein som ser ut til å ville krysse veien, skal
arbeidet/tilbringertjenesten stanse, og personell holde seg i kjøretøyene til
dyra har trukket forbi, eller bort.
Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien
holdes stengt nede i dalene, eller der strekningen begynner.
Etter at Aursjøvegen AS fikk dispensasjon til brøyting byrja hytteigarar og andre
å køyre vegen før 1. juni. Provisoriske sperrer vart fjerna, og personar vart
melde til politiet. Søknadar frå hytteigarar om dispensasjon til å køyre før 1. juni
vart avslegne. Etter at det kom fysiske sperrer med lås (ulåst våren 2014) er det
ikkje observert ulovleg køyring, men folk byrja i staden å sykle, eller gå,
strekninga frå Krøsbekken til Aursjøen.
Den auka ferdsla over Torbuhalsen før 1. juni er soleis ein konsekvens av ein
tidligare dispensasjon gitt til Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni.
Historisk er 1. juni ei tidleg vegopning. Før veiselskapet Aursjøvegen AS vart
stifta var det normalt at vegen var køyrbar frå midten av juni og utover. Det var
svært sjeldan at nokon kunne køyre til Aursjøen 1. juni.
Verneforskrift og naturmangfaldlova
I forvaltningsplanen for verneområda på Dovrefjell står det:
«Det legges opp til at paragraf 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon frå
vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert
ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller».
I Naturmangfoldloven paragraf 9 (føre-var-prinsippet) står det:
«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om
hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig
vesentlig skade på naturmangfoldet».
Dovrefjell Nasjonalparkstyre syner til «Snøheimdommen» og nyare forskning
som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert
motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området.
Regimet med frakting av folk med bussar langs Snøheimvegen har vore
praktisert i eit par år. Situasjonen i dag er at reinen held seg unna dette området.
Side47
Her er og andre faktorar som spelar inn, men reinen kryssar i dag
Snøheimvegen i svært liten grad, og det ser ut til at reinstrekket rundt Snøhetta
har stoppa opp.
Auka trafikk fører til meir folk. Kor mykje trafikk reinen toler over Torbuhalsen er
uvisst. Her er det eit mål å få re-etablert eit reinstrekk. Det er difor svært viktig at
dei reinsdyra som ifølge GPS merking prøver på dette, får så mykje ro som råd
er. Desse dyra er viktige då dei kan trekke andre reinsdyr med seg seinare.
Eventuell dispensasjon
Ein dispensasjon til opning av vegen før 1. juni stiller ei rekkje spørsmål:
-
Kan ein seie nei til eventuell søknad om dispensasjon om køyring frå
Eikesdal?
Kven skal ha ansvaret for opning og stenging av vegen?
Kven skal dekke kostnadane med opning, stenging og kontroll?
Kva med køyring internt i verneområdet etter at bilane har køyrt forbi
bommen?
Kor lang tid, og kor ofte skal vegen vere open?
Informasjon om oppførsel dersom ein ser rein?
Nesset Fjellstyre ser det som naturleg å vere med i ei arbeidsgruppe som skal
vurdere reglar for vegbruken dersom dispensasjon vert gitt.
Vurdering
Verneformålet tilseier at det ikkje bør gjevast dispensasjon til køyring i
Torbudalen biotopvernområde før 1. juni. Dette er hjemla i verneforskriftene og i
naturmangfaldlova. Føre-var-prinsippet bør vurderast nøye, ikkje minst ut frå
erfaringar med bussregimet etter Snøheimvegen. Det synest og klart at det må
vere eit strengt regime på ferdsla over Torbuhalsen dersom ein skal klare og reetablere reinstrekket her.
Tangen frå Storslågan til Fattigbekken må sjåast som ein del av reinstrekket
over Torbuhalsen. All erfaring syner at motorisert ferdsel fører til meir aktivitet i
eit område, både av hyttefolk og dagsturistar. Det er grunn til å tru at det og kan
skje i dette området.
Auka ferdsel over Torbuhalsen er ein konsekvens av ein dispensasjon gitt til
Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni. Å tillate køyring før denne datoen blir ei
utviding av ein allereie gitt dispensasjon. Dersom Aursjøvegen AS meinar at det
er forsvarleg å setje på trafikk på vegen like etter brøyting, så er det ikkje lenger
grunnlag for å gi dispensasjon til brøyting før 1. juni.
Forslag til vedtak
Nesset Fjellstyre ynskjer ikkje at det vert gitt dispensasjon for trafikk over
Torbuhalsen før 1. juni. Dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått til brøyting
før 1. juni vert trekt attende, eller sterkt tidsavgrensa.
Dersom dispensasjon for køyring før 1. juni vert gitt, ser Nesset Fjellstyre at det
vert sett opp eit regelverk som avgrensar biltrafikken til eit minimum. Nesset
Fjellstyre ser det som naturleg at vi i tilfelle får vere med å utarbeide dette
regelverket.
Side48
Vedtak
Saka vart tatt opp på styremøte i Nesset Fjellstyre 13.6.2014 med fylgjande
vedtak:
Dersom det vert gitt dispensasjon til verneforskrifta for Torbudalen
Biotopvernområde er Nesset Fjellstyre positiv til at det vert oppretta eit
tidsvindu for biltrafikk frå Krøsbekken til Aursjødemninga mellom 20. mai
og 1. juni.
Det er ein føresetnad at dette kun gjeld helg, og dagen før helg, ein time
kvar dag.
Det er og ein føresetnad at bommen ved Krøsbekken elles er låst, og at
det vert gitt ansvar for at reglane for dispensasjonen vert følgt.
Dette i fyrste omgang som ei prøve.
Ny vurdering
Et prøveprosjekt som går ut på å gi dispensasjon for organisert kjøring til hytter ved
Aursjøen i tiden 20.-31.05. i Torbudalen biotopvernområde, er i strid med formålet for
biotopvernområdet:
Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og
binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf.
§ 2 i verneforskriften.
I Torbudalen biotopvernområde skal dessuten all ferdsel skje hensynsfullt slik at det
ikke skjer skade på villreinen sitt leveområde, og villreinen må ikke forstyrres. Jf. § 3
pkt. 2.1 i verneforskriften.
I verneforskriften går det også klart fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet med
Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal være
åpen i perioden 01.12.-31.05, jf. § 3 pkt. 3. 2b.
Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til
å gi tillatelse til organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.-31.05.
Forslaget om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i
forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots kan påvirke
villreinen i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene
rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer).
Side49
Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.-31.05. i
Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for
biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen,
kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa,
Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke
verneverdiene mer enn nevneverdig.
Det er dermed heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd, til å gi
dispensasjon til et slikt prøveprosjekt.
Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i verneforskriften for Torbudalen
biotopvernområde eller naturmangfoldloven § 48 1. ledd, til å gi tillatelse eller
dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.31.05., er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, siden det ikke er rettslig grunnlag for å treffe noen
beslutning som berører naturmangfoldet.
Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen
AS fikk i 2007, fortsatt gjelder. Denne dispensasjonen ble gitt av Sunndal kommune og
Nesset kommune. For behov som er årvisse gis dispensasjon normalt bare for 4 år, jf.
forvaltningsplanen kap. 6.6.2 Retningslinjer for motorferdsel – felles for barmark og
vinterføre (s. 83).
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell
nasjonalparkstyre.
Kopi til:
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Møre og Romsdal
- Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
- Snøhetta Villreinutvalg
- Nesset kommune
- Nesset fjellstyre
- Sunndal kommune
- Sunndal fjellstyre
- Torbudalen Hytteeierforening
- Aursjøvegen AS
- Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen
Side50
Side51
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/6509-11
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 20.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
9/2015
05.01.2015
Sak – Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Organisert hundekjøring og fast teltleir - Savannah AS 2015-17
Vedlegg:
1
Søknad om organisert ferdsel i Dovrefjell Nasjonalpark for Savannah AS
2
Uttalelse (Snøhetta villreinutvalg) - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert
ferdsel - Hundekjøring
3
Uttalelse (møtebok Snøhetta og Knutshø villreinnemnd) - DovrefjellSunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring
4
Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding med mer.) -DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark (oversendelse fra SNO sentralt)
4 a) SNO Notat -Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark
5
Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland til søknad om organisert ferdsel fra Savannah AS
6
Reinens bruk av Stroplsjødalen gjennom året
7
Revidert søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring og moskusguiding
7 a) Bell'Europa
7 b) Italiensk avis moskus
8. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
9. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
10. Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: http://bit.ly/dri-kon-hjer-forskr
11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Savannah AS dispensasjon til organiserte turer med
hundespann, fast teltleir inntil en uke og moskusguiding i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark på vilkår angitt i 2:
Side52
2. For tillatelsen gjelder følgende vilkår:
a) Tillatelsen gjelder løyve til moskusguiding innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i området vist på kart i saksutredningen, det forutsettes at virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres. Anbefalt sikkerhetsavstand til moskus er
200 meter.
b) For transport ut i terrenget kan nyttes hundespann, langs en noe modifisert trase
1, jf. søknad. Det kan settes opp teltleir for overnatting i inntil en uke i områder
angitt i søknad.
c) Virksomheten skal ellers skje til fots / på ski/truger, uten bruk av motoriserte kjøretøy eller annen fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken.
d) Moskusguiding må ikke forstyrre annet dyreliv. Villreinen er svært sårbar for forstyrrelser i dette området, og det er viktig at virksomheten ikke kommer i konflikt
med denne. I møte med villrein, må moskusguidene trekke seg unna området.
e) Det forutsettes at de som driver med moskusguiding har relevant kunnskap om
dyras adferd, samt hvilke bestemmelser som gjelder i området.
f) Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som
gjelder der.
g) Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen. Søppel,
inklusive latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og deponeres i kommunens avfallssystem.
h) Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten, nasjonalparkforvalterne og Statens naturoppsyn.
i) Før hver tur skal innehaver ta kontakt med nasjonalparkforvalterne for informasjon om eventuelle hensyn som må tas. Forvalterne kan stoppe en tur om det
skulle være rein i området, og innehaver må ellers rette seg etter eventuelle anvisninger som gis.
j) Etter hver tur rapporteres til forvalterne etter nærmere avtale med disse.
k) Manglende rapportering, brudd på verneforskriftene (for eksempel forsøpling) eller andre vilkår som er satt, kan føre til at dispensasjonen inndras.
l) Forvaltningsmyndigheten tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake permanent eller midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom hensynet til
dyrelivet, naturen eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig.
3. Løyvet gjelder for vintersesongene 2014-15 til 2016-17, og daglig lede ansvarlig for
at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående. Nasjonalparkforvalterne har fullmakt til å detaljere vilkårene, utarbeide mer detaljert kart over område og trase m.v.
4. Nasjonalparkstyret gjør eventuelle andre som ønsker å drive moskusguiding med
hundespann oppmerksom på at overstående også vil gjelde dem. Styret ber forvalterne ta kontakt med moskusguider og reiselivsbedrifter som annonserer med vinterguiding på moskus, med eller uten hundespann, og gjøre dem oppmerksomme
på regelverket og minne dem om vilkårene for guidetillatelsen.
5. Erfaringene med ordningen skal integreres i revidert forvaltningsplan så langt råd.
Side53
Saksopplysninger
Savanah AS søkte opprinnelig (vedlegg 1) om organisert ferdsel i nasjonalparken med
og uten hundespann, og etablering av teltleirer. Se søknaden og kart nedenfor:
Som det framgår, så søker for seg aktiviteter både i skytefeltet – som er under utredning for vern, i nasjonalparken samt transitt opp gjennom Kongsvoll LVO. Søker beskriver et konsept der turdeltakerne (6-8) kjøres med hundespann til et utgangspunkt der
teltleir etableres om det er fler dagers tur – de ser for seg alt fra dags- til ukesturer etter
deltakernes ønsker. Hundespann frakter folk og utstyr. Ved flere dagers turer vil hundene returnere, deltakerne bor i leiren og tar utflukter på ski/truger. Hundespann henter så folk og utstyr når oppholdet er slutt. Poenget med bruk av hundespann er dels å
senke terskelen for egenferdighet hos deltakerne, dels å få med utstyr for å øke komfort og sikkerhet ved opphold i leiren.
Moskus vil være hoved mål for turene, fjellrev kan også være aktuelt. Søker oppgir å
ville og å kunne ta hensyn til villrein, noe som det åpne terrenget gjør lettere enn i
andre områder.
Dette er første sak nasjonalparkstyret får til behandling knyttet til organisert aktivitet om
vinteren der hundespann ønskes brukt, den er dermed prinsipiell og har presedensvirkning. Vi har derfor sendt den på høring til villreininteressene, Statens naturoppsyn
og grunneierne. Det er komet svar fra villreinutvalget, villreinnemnda og SNO:


Villreinutvalget (vedlegg 2) går i mot at det gis tillatelse. De viser til at trafikk innover Stroplsjødalen må holdes på et minimum, viktige trekkveier over Stroplsjødalen
og at ferdsel derfor må holdes på et minimum.
Villreinnemnda (vedlegg 3) viser til Horisont Snøhetta og anbefalingene om å
“styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområdene [og å] hindre økt bruk og
ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene.” Dette gjelder Stroplsjødalen i stor grad. Tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av mennesker
og utstyr inn i et sårbart område vil kunne påføre villreinen uønsket forstyrrelse ved
Side54


et viktig beite- og vandringsområde. Det kan ikke aksepteres mer organisert ferdsel
inn i området, og nemnda ber nasjonalparkstyret om å avslå søknaden.
Statens naturoppsyn (vedlegg 4) viser til at trafikktellingene viser en stigende tendens i trafikken i Stroplsjødalen. Vi har god kunnskap om vil reinen i området, men
tålegrensene er dårlig kjent. Horisont Snøhetta har for første gang begynt å gi oss
noen svar på dette i forhold til ferdsel. Det er sumeffektene som må legges til grunn
ved vurdering av effektene av ferdsel. Det er sommer og høst (juli – september)
som er mest kritisk i Stroplsjødalen da reinen må krysse fra nord til sør på “stortrekket”. Men også resten av året bruker reinen dalen og det er konflikter i forhold til
ferdsel.
Rein er nesten årviss rundt Snøheimvegen og i Stroplsjødalen i perioden desember-mars. Områdene mellom Snøheimvegen og Stroplsjødalen (Veltkolla, Sletthø, Tvillingkollan, Brunkollen) og selve dalbunnen (fra Tverranden og østover forbi
Kolla) er attraktive vinterområder, hvor det kan beite opp mot 1000 dyr.
Gjentatte forstyrrelser i reinens vinterbeiteområder medfører økt stress og mindre beitetid og dersom forstyrrelsene blir hyppige nok (sumeffekt), kan resultatet
være unnvikelse og at området går ut av bruk. Om vinteren vil aksjonsradiusen til de
besøkende være større enn om sommeren, og hundespann eller turister på ski vil
kunne influere på langt større arealer enn det fotturister gjør på sommerstid.
Vinterbeite er begrensende i Snøhetta og derfor er det viktig at reinen har tilgang
til mest mulig uforstyrra vinterarealer. Selv om formålet med turene til Savannah AS
er å se moskus, er vinterområdene dens i stor grad overlappende med villreinens,
og det er vanskelig å foreslå alternative områder. Høgsnyta er et mulig område.
SNO peker på at det har vært liten guideaktivitet vinterstid fram til nå og at forvaltningspraksis har vært restriktiv av hensyn til reinen. Forvaltningsplanen sier at
guiding rettet mot rein ikke skal tillates. I hovedsak er traseer og basecamper forslått av Savannah problematiske i forhold til reinen.
SNO er skeptisk til guiding på fjellrev, som de vanskelig kan se for seg annet
enn rettet mot hilokaliteter, noe som er problematisk når det gjelder en sårbar rødlisteart.
Avslutningsvis peker SNO på at konflikten mellom ferdsel og villrein er en statistisk funksjon av antall personbevegelser i et område. Det vil være vanskelig med økt
bruk av Stroplsjødalen om vinteren uten å øke konfliktnivået i forhold til villrein. SNO
peker på Høgsnyta som eneste område der omsøkte aktiviteter kan skje uten store
konflikter med reinen.
Fylkesmannen i Oppland (vedlegg 5) har vurdert søknadene ut fra forhodet til
Hjerkinn skytefelt som er under utredning for vern, og mener søknaden bør avslås.
Fylkesmannen har ansvar for at verneverdiene ivaretas mens verneplanarbeidet
pågår, jf. naturmangfoldloven § 44, og mener nasjonalparkstyret så langt mulig bør
ta hensyn til dette. Fylkesmannens syn på effektene sammenfaller av omsøkt tiltak
med synet til SNO, Fylkesmannen viser også til synet til villreinnemnd og –utvalg.
Jeg har oppsummert satellittposisjonene for villreinen i Snøhetta i vedlegg 6. Dette bør
gi et brukbart bilde av reinens bruk av området. Med det antall simler som er merket
og over en periode på 4 år er det rimelig å anta at posisjonene gir et representativt bilde av fostringsflokkenes områdebruk gjennom året. Det 4 års data ikke sier noe om,
er imidlertid langtids fluktuasjoner i bruken av områdene.
Merk: Høgsnyta blir sentral i diskusjonen videre. Den har ikke navn på kartgrunnlaget i vedl. 6, men er toppen nord for Kongsvold med høyde 1335. (Vedl. 6)
Disse dataene viser at reinen bruker Stroplsjødalen mye, særlig fra en linje mellom foten av Nystugguhøa på østsida og foten av Kolla (mot øst) og videre vestover i
dalen så å si hele året. Øst for den nevnte linjen er bruken mindre, selv om reinen av
og til er innom også her.
Side55
I november-februar bruker reinen det nevnte området i liten grad. Det er lite
sannsynlig at dette er en unnvikelseseffekt ettersom dette er en periode med lite ferdsel (unntatt påska, men også da lite i forhold til sommersesongen), jf. SNOs notat (vedlegg 5), selv om reinen er mer sky om vinteren.
Jeg var selv i Høgsnyta og fikk en rask opplæring i vurdering av vinterbeite for rein av
Christian Nellemann for noen år siden. Laven var ganske kraftig nedbeitet, dette kan
være noe av forklaringen på at reinen i liten grad har brukt området om vinteren i “satellittdataperioden”. Det betyr også at området på sikt kan bli attraktivt vinterbeite igjen,
jf. det som er sagt foran om langtids fluktuasjoner i beitebruken.
Savannah AS kom med revidert søknad (vedlegg 7) etter høringsrunden og det er
denne som legges til grunn for behandlingen:
Savannah søker nå om aktivitet i
det området som reinen ut fra satellittdata bruker lite, dvs. området Kongsvoll – Høgsnyta, avgrenset av fjellfoten
mot nordøst og korresponderende linje
over dalen – se kart (rødt område). De
søker om å ha aktivitet med hundespann etter en noe revidert trase 1 (jf.
opprinnelig søknad) og teltleir fra november til 15.mars og ikke i perioden
fram til 15. mai. Vi er da utenfor hundekjørings- og skisesongen, så jeg antar de da mener i forhold til sin ordinære guideaktivitet på sommerføre. Dette
vil bli en egen søknadsrunde seinere.
De søker om en prøveperiode på 3
vintre og vil før hver tur ta kontakt mede sekretariatet.
Savannah AS viser videre til fjellteksten, og til Horisont Snøhettas beskrivelse av
hvordan skap en vinn-vinnsituasjon i sin begrunnelse for hvorfor søknaden nå bør imøtekommes.
Revidert søknad kom 16.12. og ble umiddelbart sendt høringsinstansene for merknad,
det har naturlig nok ikke kommet noen til nå. Eventuelle merknader vil bli lagt fram i
møtet. Søker ønsker å få behandlet søknaden nå, med tanke på årets sesong.
Det bør legges til at flere bedrifter i høst / har annonsert vinterguiding delvis med hundespann, rettet mot moskus / nasjonalparken ut fra tekst og bilder i annonsene. Det er
også kommet noen meldinger om slik aktivitet tidligere år. Som kjent er det i nasjonalparken kun tillatt med organisert hundekjøring i traseer godkjent i forvaltningsplan. Det
er ingen slike traseer. Årsaken er at det ikke kom innspill på dette, heller ikke svar på
konkrete henvendelser til aktører i området. Søknaden fra Savannah er den eneste
hittil.
Alle moskusguidene har i sin dispensasjon krav om at de skal kontakte SNO før slik
guiding. SNO oppgir at de aldri blir kontaktet om dette. Videre setter guidetillatelsene
forbud mot guiding i de områdene moskusen kalver i kalvingstida, dvs. skogliene i
Drivdalen om våren.
Side56
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|
Forskriften sier at organisert ferdsel og ferdsel som kan skade verneverdiene må ha
tillatelse fra forvaltningsmyndigheten (§ 3, 5.2 2. avsnitt). Organisert hundekjøring er
kun tillatt på traseer angitt i forvaltningsplan. Telting på samme sted utover en uke krever
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak
urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Forvaltningsplan
Denne peker på at det er begrenset omfang av hundekjøring men at det er viktig å styre for å unngå konflikter med verneverdiene. Organisert hundekjøring er i nasjonalparken kun tillatt etter traseer vist i forvaltningsplan. Slike traseer er ikke angitt.
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok. 12, kap. 7.1.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon.
Vurdering
I og med det ikke finnes traseer for organisert hundekjøring, vil den omsøkte aktivitet
kreve dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. Slik jeg leser søknaden, er det ikke
snakk om å ha teltleir stående utover en uke, noe som i tilfelle vil kreve tillatelse etter
§ 3, 5.6.
Forskriften åpner for gjennom forvaltningsplan å legge ut traseer til organisert hundekjøring. Det må da være anledning til å gi dispensasjon til samme fram til revisjon av
forvaltningsplan fastsetter eventuelle traseer, om betingelsene i naturmangfoldlovens
§ 48 og §§ 8-12 ellers er oppfylt.
Omsøkte aktivitet kan ikke sies å være i strid med verneformålet – hundekjøring og
overnatting i telt vurderes å høre inn under “enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk
tilrettelegging”. Spørsmålet er om det vil kunne komme i strid med den biologiske delen av verneformålet, det vises her til påfølgende vurdering etter naturmangfoldloven
§§ 8-12 jf. § 7:
Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være svært godt, og er drøftet foran. Ut fra dette
er det liten grunn til å mistenke uforutsette effekter som gjør føre-var-prinsippet (§ 9)
aktuelt, det viktigste usikkerhetsmomentet er om reinen kan tenkes å ta i bruk vinterbeiter i Høgsnyta når lavmattene har vokst til. Dette bør vurderes nærmere gjennom og
etter forsøksperioden.
Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) kan som vist under saksopplysninger aktiviteten
være til skade for viktige og sårbare arter om gjennomført som opprinnelig omsøkt.
Side57
Imidlertid vil aktiviteten i det område og tidsrom som er oppgitt i den reviderte søknaden
måtte sies å ha liten negativ effekt. Slik reinens bruksmønster er for tiden, er faren for
konflikt liten og vurderes som akseptabel.
Et eventuelt positivt vedtak vil gi presedens og andre søkere vil måtte behandles på
samme måte. Det er tenkelig at det kan bli nødvendig å avgrense aktiviteten, men jeg
vurderer det som lite sannsynlig på kort sikt. Trolig er markedet begrenset.
Tiltaket gir ikke miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver
(§ 11). Det må forutsettes at søppel, avfall m.m. bringes tilbake fra tur og at teltplassene ikke gi vesentlig terrengslitasje. § 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder – innenfor de rammer som foreslås i innstillingen må aktiviteten sies å
være miljøforsvarlig.
Jeg er enig i mange av de anførsler søker gjør i forhold til viktigheten av å kunne a folk
oppleve verneverdiene og at dette bør kunne være grunnlag for næringsutvikling, så
lenge det kan skje innenfor rammen av verneformål og uten å skade verneverdiene. Ut
fra dette tilrår jeg at den reviderte søknaden imøtekommes på vilkår som angitt i innstillingen.
Side58
Søknad om organisert ferdsel i Dovrefjell
Nasjonalpark for Savannah AS.
Søknaden gjelder tillatelser til å benytte ulike traseer i Dovrefjell Nasjonalpark for
organisert ferdsel, med og uten hundespann (se kart).
Om oss
Savannah AS er en reiselivsbedrift som har drevet med moskussafari i snart 20 år. Etter
opplevd etterspørsel og med innsikt i markedet ser vi at det er behov for et tilrettelagt
tilbud for personer som ønsker å fotografere/oppleve moskus og annet dyreliv under
alle årstider, og vi ønsker nå å svare til dette. Vi ønsker ikke å drive med masseturisme
slik vi til nå har drevet med, men primært vil fokuset være rettet mot turistgrupper på
maksimalt 4-6 personer, med mulighet for enkeltilfeller der særopplegg for større
grupper kan være aktuelt. Vårt mål vil være å tilpasse produktet mest mulig etter
kundens ønsker, og alt fra dagsturer til overnattinger på bort i mot en uke kan være
aktuelt. Kundene våre vil hovedsaklig bestå av turister/fotografer som ønsker å oppleve
og fotografere natur og ville dyr i sitt rette element, og vi vil hjelpe dem med å oppnå
dette. Det vil i stor grad fokuseres mot det utenlandske markedet da de i høyest grad
ikke har mulighet til å tilnærme seg Dovrefjell og moskusen på egen hånd.
Guidene består for øyeblikket av Johan F. Schønheyder (daglig leder) og Sigbjørn
Frengen (ansatt). Johan er jeger og friluftsentusiast med mange års erfaring rundt
turisme, ferdsel og historie i Oppdal- Dovrefjellområdet, mens Sigbjørn er fullblods
friluftsentusiast og har utdanning innen jakt, fiske og guiding samt utmarksforvaltning.
For oss er det viktig at tilnærmelse og bruk av natur og miljø skal skje så skånsomt og
bærekraftig som mulig, og vi vil etterstrebe dette så mye det lar seg gjøre.
Naturformidling til kundene er også en viktig del av guidingen vi driver med, og det er
alltid viktig for oss å være oppdatert på forskning og data som utgis ang. natur og
dyreliv rundt Dovrefjell.
Hvorfor hundespann
I vintersesongen ønsker vi å benytte hundespann som transportmiddel for de turistene
som ønsker det. Dette forenkler logistikken, mer og bedre utstyr kan være med, og
kravene for kondisjon og ski-/trugebruk minsker betraktelig hvilket betyr at vi dermed
kan nå ut til et større marked. Med det ekstra utstyret som vi kan ta med i hundesleder
vil kundens opplevelse fra naturen og vårt arrangement bli bedre. Med ekstra utstyr
menes; større og mer solide telt, ordentlig mat og råvarer, mer klær, samt mer fotoutstyr
Side59
som tillater annen tilnærming til dyrelivet. Dette vil gi høyere komfort og trygghet hos
kunden, som kanskje ikke har mye erfaring med å tilbringe døgnet ute i vinterfjellet.
Vår oppførsel rundt dyrene
Rein:
Det fine med området vi ønsker å kjøre i er at området er relativt flatt og oversiktlig, så
dersom vi skulle se reinsdyr så vil vi relativt tidlig kunne gjøre beslutninger som unngår
forstyrrelser for dyra. Dette vil skje ved at vi kan velge en provisorisk trase i forhold til
terreng og vind - ute av syne/vindtrekk for reinsdyra. Er de i bevegelse vil vi stoppe opp
og vente til de har trekt seg unna. Vi vil uansett tilfelle tilpasse oss situasjonen så godt
som mulig.
Moskus:
Det er de som er hovedtrekkplasteret innen vår turismeplan og vi vil bruke en del tid i
nærheten av disse. Etter noen års erfaring med tilnærming til dyra har vi kunnskap nok
til å vite hvordan vi skal oppføre oss de fleste situasjoner. Vi vil presisere at det ikke er
av noen interesse å unødig forstyrre dyrene. En eventuell tilnærmelse med hundeslede
vil gjøres på respektabel avstand (noen hundre meter), og siste rest av avstand
innhentes for egen maskin uten hundene.
Annet dyreliv:
Det kan også være ønskelig for kundene å oppleve og fotografere fjellreven. Normal
ydmykhet og respekt gjelder like mye for den som for alt annet dyreliv vi kan møte i
fjellet.
Oversiktskart:
Side60
På kartet er det tegnet opp fem traseer, nummerert etter vårt behov for å kunne bruke
de som hundekjøringstraseer. Trekantene viser til hvor det vinters tid er mest
sannsynlig at vi kommer til å rigge basecamp som vil være utgangspuntet for safari,
turer og foto. Det er fint å ha muligheten til å kunne velge om vi vil campe i
Nystuggudalen eller Stroplsjødalen da værforholdene varierer mye mellom disse to
plassene. I forhold til hundekjøring så er snøforhold og elvekryssinger en del av
utfordringene, og derfor er trase 4 og 5 lagt inn slik at vi kan ha valgmuligheter i forhold
til adkomst.
-
-
-
Trase 1 (rød) går fra Grønbakken og inn til bekken i bunnen av Nystuggudalen.
Dette er den ruten som det for øyeblikket er mest ønskelig å benytte seg av. Som
regel pleier det å gå moskus i fjellsidene der på vinters tid, og av den grunn er
det fint å kunne kjøre utstyret med hundeslede til dette stedet hvor det er utsikt,
ly og tilgang til vann.
Trase 2 (blå) går til det området der Stropla og Kalvella møtes. Dette er også et
fint utgangspunkt for å kunne gå dagsturer i retning Veslekolla, Kalvelldalen og
Stroplsjødalen.
Trase 3 (grønn) inn til Reinheim. Dersom været melder svært dårlig, eller vi får
noen kunder som ikke vil overnatte i telt så er det fint å ha muligheten til å bringe
de inn til Reinheim for å ha det som utgangspunkt. Dersom vi skulle finne på å
drive isfiske er det også fint å kunne kjøre inn til vannene i Stroplsjødalen.
Side61
-
-
Trase 4 (svart) strekker seg mellom Snøheim og Stroplsjødalen. Dersom vi ikke
umiddelbart oppdager moskus i området rundt Stroplsjødalen er det fint å ha
muligheten til å kunne krysse over veslekolla for å bruke utsikten til å speide.
Muligheten for å kunne få en annen tilnærming til Snøhettamassivet er også en
god bonus.
Trase 5 (grå) går fra Hjerkinn til Snøheim. Å følge vegen er en fordel dersom det
blir lite snø andre steder og vi her får muligheten til å kjøre i mer hardpakkede
spor etter scooterkjørere(SNO?, DNT?), og dermed minsker slitasjen på
eventuelle barflekker ved dårlige forhold.
Detaljer rundt årsprogrammet
Hyppigheten på turer vil variere gjennom året. Vår bedrift har for øyeblikket kun
kapasitet til å kjøre ett arrangement av gangen. Dessuten vil mange av arrangementene
våre også finne sted i andre områder enn Dovrefjell (da vi også arrangerer vandreturer,
fisketurer, småviltjakt, ++). I de anledninger da vi ønsker å benytte hundeslede er det
aktuelt å bruke sleden for transport til basecamp, for så å avtale med hundeeier når vi
ønsker å bli hentet. Slik vi tenker nå så er det ikke aktuelt at hundene blir værende ved
basecamp ved overnatting, men at de drar tilbake etter at vi har brukt de. Antall
hundespann er uvisst da vi ikke har gjort noen avtale med hundekjørere enda, men med
en gruppe på 6 personer (med guide og hundefører) kan vi anta at det er aktuelt med 3
til 5 mindre hundespann i en kolonne, evt. flere turer inn/ut med færre men større
spann. Det er grunn til å tro at det på det aller meste kan arrangeres et par-tre turer i
løpet av en uke, men sannsynligvis vil hovedmengden på sikt være fra en tur i uken til
en gang i måneden. Firmaet vårt er ikke etablert innen dette markedet enda, så det er
lite grunn til å tro at det blir et fullbooket skjema de første to-årene - dvs. vanskelig å
beregne hvor mye trafikk det virkelig vil bli. Dessuten vil hundespann føre til en
merkostnad for kunden, så i flere tilfeller vil det benyttes ski, truger og pulk som
fremkomstmiddel.
Hvorfor bør vi få lov til å drive organisert ferdsel i nasjonalparken
-
Vi driver med direkte naturformidling gjennom dialog med våre kunder
Vi driver med indirekte naturformidling gjennom våre og kundenes bilder
Side62
-
Vi skaper interesse og engasjement rundt det natur og dyrelivet som finnes i
nasjonalparken
Vi skaper næring for oss og samarbeidspartnere i området (overnattingsbedrifter,
hundekjørere, matindustri)
Vi driver en norgesreklame ved at fotografer presenterer de beste bildene de tar
under et slikt opphold for nære og fjerne, kanskje også i fotomagasiner og andre
markeder.
Kommentarer til søknaden
-
Dersom noen av traseene ikke blir godkjent av dere, kan dere gjerne komme
med forslag til alternative veger dersom det er mulig.
Vi vil gjerne bidra til datafangst gjennom tellinger og observasjoner når vi likevel
er ute i felt (rein, moksus, fjellrev + andre observasjoner).
Sigbjørn er også kurset innen naturoppsyn og har tidligere jobbet som oppsyn i
Løiten og Vang allmenninger, og dersom dere trenger en slik tjeneste i området
kan det være aktuelt å gjøre en avtale.
Håper på god dialog og positive svar!
Mvh
Savannah AS.
Side63
Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland
Side 1 av 2
Fra: Per skotvedt[[email protected]]
Dato: 20.10.2014 12:54:58
Til: Bjurstedt, Carl Severin
Tittel: SV: Søknad om organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) - ber om merknader
Hei igjen
Saken var oppe til behandling i Snøhetta villreinutvalg 14.10.14.
Sender kopi av vedtaket:
Sekretærens forslag til vedtak:
Av hensyn til villreinens sårbarhet bør ferdsel i det omsøkte område holdes på et minimum. Det er allerede en del trafikk inn
mot og i dette området vinterstid.
Av hensyn til villreinens behov for ro i denne sårbare perioden vinteren er samt viktige vintertrekkveier spesielt over
Stroplsjødalen mot kalvingsområdene, må søknaden fra Savannah AS avslås.
Jfr, Forskr. om Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 5.2 og 5.3 samt § 2 4 ledd.
Vedtak:
Styret støtter sekretærens forslag til vedtak.
Enstemmig vedtak.
Mvh
Per Skotvedt
Daglig leder/sekretær
Sunndal fjellstyre og Snøhetta villreinutvalg
716 89 985 - 41459647
[email protected]
Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten
Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:[email protected]]
Sendt: 9. oktober 2014 22:45
Til: 'Statens naturoppsyn, Hjerkinn'; 'Tore Rødseth Ulvund'; Per Skotvedt; [email protected]; Oppdal Bygdeallmenning
([email protected]); [email protected]; [email protected]
Kopi: 'Savannah AS'
Emne: Søknad om organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) - ber om merknader
http://fmopn
ett.no/bilder
/dovrefjella_
NP.jpg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Statens naturoppsyn v/ Arne Johs Mortensen og Tord Bretten
Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø v/ Tore Ulvund
Snøhetta villreinutvalg v/ Per Skotvedt
NINA v/ Olav Strand og Nina Eide
Oppdal bygdeallmenning
Norsk villreinsenter nord v/Ingrid Nerhoel
Side64
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/521140_FIX.HTML
12.12.2014
Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland
Deres referanse:
Vår referanse:
Saksbehandler:
Side 2 av 2
Brevdato: 09.10.2014
2014/6509-2 432.3 CSB
Carl Severin Bjurstedt, tlf. 61 26 62 07
Søknad om organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) i
Stroplsjødalen - ber om merknader
Jeg viser til vedlegg.
Dette er en type søknad vi ikke har hatt tidligere, så jeg vil gjerne ha et best mulig beslutningsgrunnlag. Jeg ber om
faglig begrunnede innspill til eventuelle effekter av omsøkte virksomhet på dyreliv i fjellet, spesielt villrein og fjellrev
men også andre arter dere måtte kjenne til i området, samt moskus. Jeg ber ikke om uttalelser fra nemnd og utvalg,
kun en kort faglig/erfaringsmessig begrunnet tilbakemelding, men sjekk gjerne om medlemmene også har relevant
kunnskap.
Jeg ber om merknader snarest og innen 15.11. slik at jeg kan ta eventuelle avklaringer og ha en sak klar til styret
15.12.
Takk for hjelpen!
Med vennlig hilsen
Carl S. Bjurstedt
Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (snart)
Telefon / mobil-:
Epostmottak:
Postadresse:
Besøksadresse:
61 26 62 07 / 907 70 908
[email protected]
Postboks 987, 2626 Lillehammer
Norsk villreinsenter nord, 2661 Hjerkinn (kart)
Alle vedlegg scannes for virus

Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten
Side65
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/521140_FIX.HTML
12.12.2014
Villreinnemnda for
Snøhetta og Knutshø
Sendes kun som e-post
Til
Dovrefjell nasjonalparkstyre
[email protected]
Vår ref.arkivsak
Vår saksbehandler
2014/ 8104
Tore Rødseth Ulvund
Deres ref.
2014/6509-2
Dato
12.11.2014
Sakstittel.
Søknad til uttale fra Dovrefjell nasjonalparkstyre om organisert ferdsel innenfor Dovrefjell –
Sunndalsfjella nasjonalpark fra Savannah AS – Uttale fra Villreinnemnda
DOKUMENTER
1.
9.10.2014. Oversending på e-post av sak til uttale fra Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Søknad om organisert ferdsel innenfor Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark fra
Savannah AS, m/vedlegg (E-postoversending fra søker med søknad).
SAKSOPPLYSNINGER
Henviser til oversending av saken på e-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre den 9.10.2014
og forespørsel om uttale fra noen instanser i området, frist for uttale ble satt til 15.11.2014.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side66
Side 1
Snøhetta- og Knutshø villreinnemnd er den faglige instansen som skal gis mulighet i saker
som kan påvirke villrein, og derfor følger en uttale i saken under. Forlag til uttale blir
behandlet i møte i nemnda den 7. november 2014, og innstillingen er basert på de
påpekninger og råd som kom frem her, i samvurdering med sekretærens utredning og
forslag til vedtak i saken.
Søknaden fra Savannah AS som skal behandles i Dovrefjell nasjonalparkstyre, omhandler
diverse former for organisert ferdsel innenfor Snøhetta villreinområde og Dovrefjell –
Sunndalsfjella nasjonalpark, den organiserte ferdselen som er tenkt med hundespann skal
foregå etter følgende traseer (Hentet fra søknaden):
- Trase 1 (rød) går fra Grønbakken og inn til bekken i bunnen av Nystuggudalen.
Dette er den ruten som det for øyeblikket er mest ønskelig å benytte seg av. Som
regel pleier det å gå moskus i fjellsidene der på vinters tid, og av den grunn er
det fint å kunne kjøre utstyret med hundeslede til dette stedet hvor det er utsikt,
ly og tilgang til vann.
- Trase 2 (blå) går til det området der Stropla og Kalvella møtes. Dette er også et
fint utgangspunkt for å kunne gå dagsturer i retning Veslekolla, Kalvelldalen og
Stroplsjødalen.
- Trase 3 (grønn) inn til Reinheim. Dersom været melder svært dårlig, eller vi får
noen kunder som ikke vil overnatte i telt så er det fint å ha muligheten til å bringe
de inn til Reinheim for å ha det som utgangspunkt. Dersom vi skulle finne på å
drive isfiske er det også fint å kunne kjøre inn til vannene i Stroplsjødalen.
- Trase 4 (svart) strekker seg mellom Snøheim og Stroplsjødalen. Dersom vi ikke
umiddelbart oppdager moskus i området rundt Stroplsjødalen er det fint å ha
muligheten til å kunne krysse over veslekolla for å bruke utsikten til å speide.
Muligheten for å kunne få en annen tilnærming til Snøhettamassivet er også en
god bonus.
- Trase 5 (grå) går fra Hjerkinn til Snøheim. Å følge vegen er en fordel dersom det
blir lite snø andre steder og vi her får muligheten til å kjøre i mer hardpakkede spor etter
scooterkjørere(SNO?, DNT?), og dermed minsker slitasjen på
eventuelle barflekker ved dårlige forhold.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side67
Side 2
VURDERINGER
Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre
fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å
spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig
bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder.
Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette
utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller
jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den
vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta og Knutshø ansees å være svært sky, og et
menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos
reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker
slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelsene føre til lavere produksjon og økt
dødelighet hos rein.
Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda
sin vurdering som følger under.
Tiltaket med bruk av hundeslede for å frakte mennesker og utstyr inn i veldig viktig
trekkområde for villrein, som allerede er under sterkt press akkurat i Stroplsjødalen, er ikke
kurant i forhold til ivaretakelse av villrein.
Dette er utgangspunktet for vurderingen og under følger derav utredning av Stroplsjødalen
og nevnte delområder med spesielt fokus på eksisterende vitenskapelig kunnskap publisert i
NINA rapport 800 - Horisont Snøhetta, og de anbefalinger som gis her. Denne er både
erfaringsbasert og vitenskapelig fundert, noe som villreinnemnda ser på som viktig for å ha et
best mulig vurderingsgrunnlag.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side68
Side 3
Stroplsjødalen og villrein
Kart fra Gislink
I Horisont Snøhetta påpekes det (på side 74 og) figur 49, at området rundt Snøheim,
Skytefeltet og Stroplsjødalen har hatt mye rein.
Stroplsjødalen er den første barrieren dyra møter på vei sørover fra sommerområdene i
nord. Registrering av ferdselen i fjellet (Gundersen m.fl. 2013c) viser at dyras trekk inn på
Skytefeltet og kryssing av Stroplsjødalen og Snøheimvegen er på en tid hvor det også er
betydelig ferdsel i fjellet generelt og i disse områdene spesielt . Nærmere 10 000 turer blir
gjennomført inn mot Stroplsjødalen sommerstid fra T-merka stier fra Kongsvold,
Grønnbakken, Snøheim og Åmotsdalen. Kongsvold er også den innfallsporten som sammen
med Snøheimvegen og topptur Snøhetta, klart generer mest ferdsel i Dovrefjell–
Sunndalsfjella-området. Analyser i prosjektet indikerer at ferdselen i dalen allerede er på et
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side69
Side 4
kritisk høyt nivå i forhold til å opprettholde trekkvegen i august måned. Dette er et område
det er spesielt viktig å ha oversikt over all organisert ferdsel.» (Strand, O., Flemsæter, F.,
Gundersen, V. & Rønningen, K. 2013. Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte 51. 99 s.).
Horisont Snøhetta har blant annet gitt følgende anbefalinger:
Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområdene.
Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene.
Den samlede forstyrelsen i Stroplsjødalen er så stor allerede, selv vinterstid, at særlig nye
menneskelige aktiviteter i området må vurderes nøye for å unngå en enda større potensiell
barriereeffekt over dalen og derav kunne begrense dagens og den potensielle bruken av
f.eks. Hjerkinn skytefelt som beiteområde for villreinen i denne delen av Snøhetta
villreinområde.
Stroplsjødalen er som nevnt veldig mye brukt av mennesker på f.eks. moskussafari, på tur til
langsmed turiststier på fottur, oppsyns og forvaltingsøyemed og annen form for friluftsliv og
motorferdsel. Bruken samlet kan være for høy i dag, og spesielt i nevnte område bør det ikke
legges til rette for mer bruk av området.
Typen organisert ferdsel her er også viktig, som en ny type en ikke har lignende eksempler
på i villreinområdet.
Dette er ikke ønskelig fra villreininteressene sin side, og en er svært skeptisk til konseptet i
seg selv.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side70
Side 5
FORSLAG TIL VEDTAK:
Stroplsjødalen er et kjent som et meget viktig trekkområde for villreinen rundt
Snøhettamassivet (rotasjonstrekket). Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at
tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av mennesker og utstyr inn i et sårbart
område vil kunne påføre villreinen uønsket forstyrrelse ved et viktig beite- og
vandringsområde for villrein. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra Horisont
Snøhetta har vist at det ikke kan aksepteres mer organisert ferdsel inn i dette området fordi
dalen vises å være en barriere for trekket slik situasjonen med samlet forstyrelse er idag.
(. Villreinnemnda ber nasjonalparkstyret avslå søknaden om bruk av hundespann i
turistsammenheng i dette området. Villreinnemnda ber om å få en kopi av vedtaket til
nasjonalparkstyret.)
BEHANDLING I MØTE 7.11.:
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
VEDTAK:
Stroplsjødalen er et kjent som et meget viktig trekkområde for villreinen rundt
Snøhettamassivet (rotasjonstrekket). Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at
tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av mennesker og utstyr inn i et sårbart
område vil kunne påføre villreinen uønsket forstyrrelse ved et viktig beite- og
vandringsområde for villrein. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra Horisont
Snøhetta har vist at det ikke kan aksepteres mer organisert ferdsel inn i dette området fordi
dalen vises å være en barriere for trekket slik situasjonen med samlet forstyrelse er idag.
(. Villreinnemnda ber nasjonalparkstyret avslå søknaden om bruk av hundespann i
turistsammenheng i dette området. Villreinnemnda ber om å få en kopi av vedtaket til
nasjonalparkstyret.)
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side71
Side 6
Utskrift til:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Kopi: Oppdal kommune, Dovre kommune, Snøhetta vilreinutvalg, Dovre fjellstyre, Oppdal
bygdeallmenning, Statens naturoppsyn.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side72
Side 7
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Att. Bjurstedt, Carl Severin
Deres ref.:
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2014/13832 SAF-ARNMOR
Dato:
14.11.2014
Arkivkode:
Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding med mer.)
-Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark
Vi viser til e-post, datert 9.10.2014
SNO sin uttalelse er vedlagt
Med hilsen
Knut Morten Vangen
Arne J. Mortensen
Seksjonsleder
Seniorrådgiver
Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Saksbehandler: Arne Johannes Mortensen, tlf. 48073752
Vedlegg
1 SNO Notat -Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) -Dovrefjell- Sunndalsfjella
nasjonalpark
Statens naturoppsyn – Miljødirektoratet,
Postboks 5672 Sluppen,
7485 Trondheim
Telefon 73 58 05 00, Telefaks 73 58 05 01
Statens naturoppsyn (SNO) skal forebygge og bekjempe miljøkriminalitet og drive kontroll,
informasjon, tilsyn og skjøtsel i viktige natur- og kulturminneområder. SNOs sentrale
ledelse er organisert som egen enhet i Miljødirektoratet i Trondheim.
Side73
Notat
Til: Sekretariatet, Dovrefjell
nasjonalparkstyre
Fra: Arne J. Mortensen og Tord
Bretten
Dato: 14.11.2014
Antall sider: (ikl. denne): 4
Uttalelse om organisert ferdsel med hundespann og guidet virksomhet i østlige deler av
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
Sekretariatet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ber om faglige innspill til
problematikken rundt organisert ferdsel på vinterstid, hundekjøring og guiding i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark, spesielt området Hjerkinn skytefelt/Snøheimveien og
Stroplsjødalen.
Operatørene ønsker at turistene skal oppleve og fotografere natur og ville dyr i sitt rette
element. Turister og utstyr ønskes transportert med hundespann og det planlegges
skreddersydde opplegg, med både dagsturer og flere dagers turer.
Ut fra at villrein er en viktig del av verneformålet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og
at utfordringene rundt Snøhettareinen er store, har dette notatet hovedfokus på villreinen og
betydningen av slik aktivitet på villreinen. Fjellreven på Dovrefjell er også attraktiv for
besøkende og som en sårbar rødelisteart, krever den stor aktsomhet.
Kunnskapsgrunnlag
Det er god kunnskap om villreinens bruk av Snøhetta-området. Erfaringskunnskap og
datainnsamling gjennom flere ti-år har gitt et godt bilde på områdebruken til ulike årstider,
trekkveier og generell tilpasning.
Dovrefjellrådet satte i gang systematisk overvåking av villrein og ferdsel i 2006, som et
verktøy for å følge utviklingen med hensyn til verneformålet. Stroplsjødalen ble utpekt som et
fokusområde og ferdselen fra Kongsvold fjellstue er registrert kontinuerlig siden juli 2006.
SNO har stått for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen. Antall tellepunkter har
økt med årene og når FoU-prosjektet ble igangsatt i 2009, ble alle ferdselsregistreringer
samordnet og inngår i datagrunnlaget i Horisont Snøhetta. Registreringene ved Kongsvold
viser at trafikken har ligget på 14-20 000 passeringer i året, med noe mellomårsvariasjoner.
De siste fire årene har tallene vist en stigende trend og 2014 viser de høyeste besøkstallene
siden registreringene startet. SNO har gjennom årsrapportene siden 2010 beskrevet
konfliktpunktene mellom ferdsel og villrein i Stroplsjødalen.
FoU-rapporten Horisont Snøhetta ble lagt fram i 2013 og representerer et massivt kunnskapsbidrag til Snøhetta-reinens tilpasning til naturgrunnlaget. Rapporten har en omfattende
deskriptiv/analytisk del og en drøftingsdel som gir anbefalinger til framtidig forvaltning.
Side74
Statens naturoppsyn
Side 2
Horisont Snøhetta lister opp Hjerkinnplatået og Stroplsjødalen som to av de viktigste
fokusområdene, som krever særlig oppmerksomhet. Rotasjonstrekket i Snøhetta betinger
kryssing av Stroplsjødalen og Snøheimveien og dersom ferdselen i dalen begrenser dette, kan
det ha negative effekter på areal og ressursutnyttelse til Snøhetta-reinen.
Data fra tellepunkt Stroplsjødalen (samløpet mellom Stropla og Kalvella) viser at ferdselen i
dalen gir en begynnende barriæreeffekt for villreinen når trafikken blir større enn ca 30
passeringer/dag.
Gjennom store deler av sommersesongen er ferdselen i de ytre og indre delene av
Stroplsjødalen betydelig større enn dette, men likevel mindre enn de 220 passeringene
som ser ut til å utgjøre en fullstendig barriære for reinen (Horisont Snøhetta).
Det er trafikk i Stroplsjødalen hele året, selv om ferdselen i desember og januar er liten.
Allerede i februar er den gjennomsnittlige ferdselen oppe i 10 passeringer/dag. I mars ligger
gjennomsnittsferdselen på ca 20 passeringer/dag, mens den synker i april og mai (førefall). I
juni øker gjennomsnittstrafikken til det mangedobbelte. Trafikk fra Grønbakken kommer i
tillegg til disse tallene.
Årstrafikk fra Kongsvold 2008-2014 (K1 og K2)
25000
Antll passeringer
20000
15000
10000
5000
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sumeffekter
Det er begrenset kunnskap om villreinens tålegrenser for forstyrrelser, men Horisont Snøhetta
dokumenterer hvordan ferdsel kan føre til unnvikelse, og presenterer for første gang
kvantitative data som angir terskelverdier for barriereeffekt. Det er en økende aksept for at
sumeffektene av forstyrrelser er en riktig tilnærming når en skal vurdere effektene av ferdsel.
Horisont Snøhetta skiller mellom nasjonale, regionale og lokale effekter av forstyrrelser.
Sommer og høst (juli, august og september) identifiseres som den mest kritiske perioden for
reinen i Stroplsjødalen, fordi den da må krysse dalen på sitt «store trekk». Dette trekket
vurderes i Horisont Snøhetta som fundamentalt for reinens utnyttelse av beiteressursene i
Snøhetta. Det betyr ikke at det ikke er rein i Stroplsjødalen til andre årstider, eller at det ikke
er konflikter knyttet til ferdsel i resten av året. Reinen bruker ofte Hjerkinnplatået, områdene
Side75
Statens naturoppsyn
Side 3
rundt Snøheimveien og Stroplsjødalen utover seinhøsten og er nesten årviss i disse
områdene i perioden desember-mars. Områdene mellom Snøheimveien og Stroplsjødalen
(Veltkolla, Sletthø, Tvillingskollan, Brunkollen) og selve dalbunnen (fra Tverranden og
østover forbi Kolla) er attraktive vinterområder, hvor det kan beite opp mot 1000 dyr.
Gjentatte forstyrrelser i reinens vinterbeiteområder medfører økt stress og mindre beitetid og
dersom forstyrrelsene blir hyppige nok (sumeffekt), kan resultatet være unnvikelse og at
området går ut av bruk. Om vinteren vil aksjonsradiusen til de besøkende være større enn om
sommeren, og hundespann eller turister på ski vil kunne influere på langt større arealer enn
det fotturister gjør på sommerstid.
Snøhetta har en mindre andel beregna vinterbeiter enn de fleste andre villreinområder og de
arealene som er tilgjengelige (avblåst) er ytterligere begrenset. Villreinen i Snøhetta er derfor
avhengig av mest mulig uforstyrret tilgang til begrensede beiteressurser om vinteren.
8000
6987
7000
6000
4569
5000
Antall
4000
2879
2816
3000
2000
1000
0
34
313
648
387
592
463
76
28
Ønsket aktivitet
Virksomheten ønskes i utgangspunktet lagt til et område hvor turistene kan oppleve moskus,
og det innebærer en avgrensing av området til moskusens leveområder. Siden de er sterkt
overlappende med villreinens vinterbeiteområder, begrenser det muligheten til å foreslå
alternative områder. Innenfor de aktuelle områdene er det den østlige delen av dette, nærmere
bestemt Høgsnyta, som peker seg ut som det området hvor aktiviteten vil ha minst
innvirkning på villreinens arealbruk.
Organisert moskussafari er en aktivitet som har vært drevet på Dovrefjell i mange år, primært
i sommerhalvåret. I vinterhalvåret har det vært liten aktivitet og forvaltningspraksisen har
vært restriktiv, med begrunnelse i at denne aktiviteten kan øke belastningen i reinens
vinterbeiteområder. Forvaltningsplanen for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark presiserer
at organisert ferdsel med formål å oppsøke villrein ikke skal tillates.
Det er foreslått ulike traseer for kjøring med hundespann i Stroplsjødalen, langs
Snøheimveien og mellom Stroplsjødalen og Snøheim. Det skisseres ulike basecamper i
Side76
Statens naturoppsyn
Side 4
tilknytning til disse alternativene. Traseene ligger i hovedsak innenfor de fokusområdene
som Horisont Snøhetta definerer som viktige, Hjerkinnplatået, Snøheimveien og
Stropsjødalen.
Fjellrev er også en attraktiv art for de besøkende. Den er imidlertid lite dagaktiv og
sannsynligheten for tilfeldige møter med fjellrev utenom hilokalitetene på dagtid, er svært
liten. Det er vanskelig å se andre alternativer enn å oppsøke kjente hilokaliteter, dersom en
skal legge til rette for å få se fjellrev. En planlagt aktivitet knyttet til etablerte hilokaliteter, er
ikke uproblematisk i forvaltningen av en rødlistet og sårbar art.
Historisk bruk (posisjonsplott, sett rein) av de østlige deler av Snøhetta. Røde piler angir de
omsøkte traseer. Blå pil angir hoved-trekkorridor
Oppsummering
Hjerkinnplatået og Stroplsjødalen er blant de viktigste fokusområdene i Horisont Snøhetta.
Kongsvold er den innfallsporten sammen med Snøheimveien, som genererer mest ferdsel inn
i disse områdene. Ønsket aktivitet er primært tenkt lagt til disse to områdene.
Det som Horisont Snøhetta problematiserer og som vi også forholder oss til, er at
sumeffektene av forstyrrelser er avgjørende, mer enn enkeltepisoder. Det er derfor den totale
ferdselen som er viktig å håndtere, for å ivareta villreinen. Om belastningen skyldes turgåere,
hundekjøring, moskusguiding, forskning eller annen aktivitet, spiller mindre rolle. Det er
antall møtepunkter mellom mennesker og villrein som er viktig, der reinen får avbrudd i
beitetid, økt energiforbruk til flukt og generell uro. Nettopp for å redusere sumeffekten av
ferdsel, har Dovrefjell nasjonalparkstyre iverksatt et prosjekt for å kanalisere og tilrettelegge i
Stroplsjødalen, med tanke på å redusere belastningen innover dalen, og heller tilrettelegge for
Side77
Statens naturoppsyn
Side 5
korte turer lengst øst i dalen. Det er vanskelig å se at økt bruk av Stroplsjødalen
vinterstid, kan gjennomføres uten at en samtidig øker sumeffektene av forstyrrelser. Vi mener
at effektene av ferdsel i et slikt område best kan forstås som et statistisk fenomen, der
sumeffekten er det vesentlige. Det blir derfor et spørsmål om antall turer, valg av område og
medgått distanse for all aktivitet samlet.
.
Side78
Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl S. Bjurstedt
[email protected]
Deres referanse
Vår referanse
Saksbehandler
Avdeling
Dato
08.12.2014
2014/8272-3 432.1 LAN
Line Andersen, tlf. 61 26 60 71
Miljøvernavdelingen
Uttalelse til søknad om organisert ferdsel vinterstid med og uten hundespann
Fylkesmannen har vurdert søknaden fra Savannah AS med bakgrunn i at søknaden også berører
Hjerkinn skytefelt som er under utredning for vern. Vi mener at søknaden bør avslås.
Vi viser til søknad fra Savannah AS av 1. oktober 2014 om dispensasjon til organisert ferdsel i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Søknaden ble ved en glipp ikke oversendt oss, men den ble
sendt på høring til bl.a. villreinnemnda, villreinutvalget og Statens naturoppsyn (SNO) den 9. oktober.
Fylkesmannen ble gjort oppmerksom på søknaden den 3. desember.
Søknaden
Savannah søker om å få gjennomføre organiserte guideturer i Stroplsjødalen og nærliggende
områder for i hovedsak utenlandske turister og fotografer som ønsker å oppleve og fotografere natur
og ville dyr (moskus, ev. fjellrev). Aktuelle hovedtraseer er tegnet inn på kart (Stroplsjødalen inn til
Reinheim, Nystuggudalen, Stroplsjødalen-Snøheim og Snøheimvegen), samt fire aktuelle teltplasser
(basecamps i Stroplsjødalen og Nystuggudalen) som skal være utgangspunkt for safari, turer og foto.
To av disse traseene berører eller går gjennom Hjerkinn skytefelt. Det søkes om inntil to-tre turer pr.
uke, men det anslås at omfanget sannsynligvis blir liggende mellom én tur i uka til én tur i måneden
etter en etableringsfase. Dersom kunden ikke er interessert i å betale for transport med hundespann,
er ferdsel med ski, truger og pulk et aktuelt alternativ.
Bakgrunn for uttalelse
Fylkesmannen fikk i 2013 i oppdrag å starte verneplanarbeid for tidligere Hjerkinn skytefelt. Vi har
som ansvarlig myndighet for verneplanarbeidet også et ansvar for at verneverdiene ivaretas mens
verneplanarbeidet pågår jf. § 44 i naturmangfoldloven (nml). Bestemmelsen sier at når
verneplanarbeid er kunngjort “kan et forvaltningsorgan uten videre avslå en søknad om tillatelse mv.
til et tiltak i et område som inngår i verneforslaget” og videre at “tillatelse kan bare gis dersom
tiltaket er uten nevneverdig betydning for forslaget”. Dersom vedkommende forvaltningsorgan er i
tvil om hvorvidt et tiltak kan virke inn på verneverdiene, skal de forelegge saken for
vernemyndigheten, i dette tilfellet Fylkesmannen i Oppland. Hensikten bak bestemmelsen er å unngå
at viktige naturverdier går tapt under verneplanarbeidet, før det er tatt endelig stilling til vernet. Til
tross for at nasjonalparkstyrets myndighet ikke omfatter utredningsområdet som § 44 gjelder for,
mener vi at styret likevel bør ta hensyn til verneverdiene i skytefeltet så langt det er mulig og ut fra
en helhetlig vurdering der sammenhengen med verneverdiene i nasjonalparken også tas med i
betraktning. Nasjonalparkstyret og Fylkesmannen må dessuten samarbeide tett i tiden framover i
Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer
Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: [email protected] Org.nr: 970 350 934
www.fylkesmannen.no/oppland
Side79
arbeidetmed hhv.revisjonav forvaltningsplanenfor eksisterendeverneområderog et utkast til
forvaltningsplansomskalfølgeverneplanenfor Hjerkinnskytefeltpå høring.Det bør væreen
sammenhengi hvordaneksisterendeog ev. framtidigverneområdeforvaltes,særligmed hensyntil
villreinen.
Vurdering
Kunnskapsgrunnlaget
for å vurderehvorvidt det omsøktetiltaket har nevneverdigbetydningfor
verneverdieneer sværtgodt (jf. nml § 8). Formåletmed Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalparker bl.a.
å ta varepå et høyfjellsøkosystemmed det naturligebiologiskemangfoldetog å ta varepå en viktig
del av leveområdet til villreinstammenei Snøhettaog Knutshø.Skytefeltetutgjør i daget sværtviktig
vinterbeiteområdefor villreineni Snøhettaområdet.Det foreliggermyekunnskapom villreinen,blant
annetgjennomdet storeforskningsprosjektetsomer oppsummerti rapportenHorisontSnøhetta
(NINA,2013).Hjerkinnplatåetog Stroplsjødalener blant de viktigstefokusområdenei Horisont
Snøhettafordi det er sentraleområderfor villreinensamtidigsomdet er de to viktigste
innfallsportenetil fjellområdetmed myeferdsel.Summenavbådemotorferdselog annen ferdsel
medførerforstyrrelserfor villreinen.Statensnaturoppsynhar gjentattegangerpåpektat dentotale
aktiviteteninn i vinterbeiteområdenetil villreinstammener bekymringsfull,samtat det er umuligå gi
sikkerveiledningom valgavtraseer/områder somhindrer treff på villreinflokker. Spesieltsiden
vinterbeitet i Snøhettaer en minimumsfaktorfor villreinenher, er det et viktig mål at villreineni
størstmuliggradskalkunnebrukevinterbeiteneuten å bli unødvendigforstyrret, jf. ogsåuttalelsetil
sakenfra SNO. Videreer det ønskeligå reetablerearealeneinnenforskytefeltetsomvinter- og
vårbeiteog kalvingsområdefor villreinen,jf. brev av 3. mars2005fra Miljøverndepartementetom
gjenåpningav Snøheim.Dette betyr at det må væreen overordnetmålsettingå redusereferdseli
områdettil et nødvendigminimum(jf. nml § 10 om samletbelastning).Pådennebakgrunnenbør det
ikkeåpnesfor nyeaktiviteter sålangt inn i dette områdetvinterstid.Hensynettil andresårbarearter
somrovfugl og fjellrev er ogsåviktig. Det er en jaktfalklokalitetinne i skytefeltetsomer sårbar
alleredefra midten avmars.Vi visertil SNOsinuttalelseang.fjellrev.
Vi viserfor øvrigtil uttalelsenefra Snøhettavillreinutvalgog Villreinnemndafor Snøhettaog Knutshø,
sombeggemenerat søknadenbør avslåsi sinhelhet.
Konklusjon
Hjerkinnskytefeltog Stroplsjødalenutgjør sværtviktige funksjonsområderfor villreineni Snøhetta,
bl.a.somvinterbeite. Vinterbeiteter minimumsfaktorenfor villreinstammen.Forå unngåat den
samledebelastningenblir for stor for villreinstammen, menerFylkesmanneniOpplandat søknaden
bør avslås.
VebjørnKnarrume.f.
LineAndersen
avdelingsdirektør
seniorrådgiver
Etter vårerutiner er dette brevet godkjentog sendtuten underskrift.
Kopitil:
Statensnaturoppsyn
Miljødirektoratet
Dovrekommune
Snøhettavillreinutvalgv/ Per
Skotvedt
SavannahASv/ SigbjørnFrengen
Villreinnemndafor Snøhettaog
Knutshø
[email protected]
Postboks5672Sluppen
Kongsvegen4
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Side80
7485 TRONDHEIM
2662 Dovre
Reinens bruk av Stroplsjødalen
• Her er 12 lysbilder som viser de merka reinsdyras
bruk av fokusområdet Stroplsjødalen, måned for
måned gjennom året
• Tatt ut fra www.dyreposisjoner.no 24.10.2014
• Samtlige data tatt ut månedsvis og lagt i samme
kartbilde.
• Selv om de merka simlene kun er et utvalg av
bestanden, kan en nok regne med dette gir et rimelig
representativt bilde av hvordan reinen har brukt
området i perioden.
Carl S. Bjurstedt, 3.12.2014
Side81
Januar
Side82
Februar
Side83
Mars
Side84
April
Side85
Mai
Side86
Juni
Side87
Juli
Side88
August
Side89
September
Side90
Oktober
Side91
November
Side92
Desember
Side93
Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: 47907082 Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl S. Bjurstedt Revidert søknad til organisert ferdsel i Dovrefjell Nasjonalpark for Savannah AS av dato: 1.10.2014 På bakgrunn av uttalelser fra følgende høringsinteresenter; 1. Statens Naturoppsyn (SNO) 2. Fylkesmannen i Oppland (FiO) 3. Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø (ViSK) 4. Snøhetta Villreinutvalg (SVi) har vi tilpasset søknaden med to vesentlige endringer: 1. Valg av område 2. Sesong Vi utelukker herved traseene som innebærer ferdsel i Stroplsjødalen og Skytefeltet. Vi fokuserer nå på området fra fylkesgrensa mellom Oppland og Sør­Trøndelag og nordover til og med Høgsnyta. Fjellsiden fra østsiden av Kolla og nordøstover langs dalsiden i Nystuggudalen vil være vår vestlige grense (se Appendix pkt. 4). Sledeløypa for trasé 1 vil gå relativt likt som tegnet i tidligere søknad, men flyttes mer i retning øst etter krysningspunktet over Stropla for å unngå eksponering i de høyereliggende flate områdene. Vi ønsker å begrense sesongen til ikke å innebære organisert ferdsel i perioden 15. mars til 15. mai, samt begrenset bruk i perioden november­desember, basert på figurene i Appendix 1, 2 og 3. I Fjellteksten (Finansdepartementet 2002­2003) fastslår myndighetene at det skal legges til rette for næringsutvikling i eller i tilknytning til verneområder. NINA­rapporten “Horisont Snøhetta” blir gjerne brukt for å definere kunnskapsgrunnlaget som skal være utgangspunktet for beslutninger i forhold til bruk og vern (les også nmlf §1 og §8). I samme rapport står følgende sitater: - “For å oppnå en vinn–vinn-situasjon med et vellykket naturbasert næringsliv er det nødvendig at det er godt samarbeid mellom verneforvaltning, næringsliv og lokalsamfunn. Da er det tre systemer som må tas hensyn til: - 1)Økosystemet med villreinen og dens leveområder er verneformålet, og dermed må all annen bruk av fjellet ta hensyn til dette. - 2)Lokalbefolkningen og lokale næringsaktører må ha faktisk tilgang til sentrale områder og forvaltningen må legge opp til dette. - 3)Alle parter må oppleve et «immaterielt eierskap» til området. Dette handler om lokalbefolkningens nærhet og eierskap til fjellet, om identiteten til de enkelte innbyggerne og hvordan steder framstår og markedsføres. Dette henger sammen med betraktningene som er gjort i delprosjekt 3 om «hvem sitt» Dovrefjell.” 1 Side94
Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: 47907082 -
-
-
“ At næringsaktører sprer kunnskap om verneverdiene i et område, enten indirekte gjennom bare å bringe folk inn i et område og la de oppleve naturverdiene eller ved aktivt å kommunisere verneverdier til de besøkende, kan være en faktor som i betydelig grad kan påvirke hvilke normer for ferdsel som utvikler seg i et område. Normene for ferdsel vil ikke bare fysisk påvirke landskapet i den ene eller andre retningen, men de vil i stor grad være med å forme moralske holdninger om hva man mener er rett og gal bruk av fjellet, og dermed indirekte påvirke landskapet på et senere stadium – i planprosesser eller i forhold til hvilke tilbud og tilrettelegginger som etterspørres. Dette er et godt eksempel på hvordan «bruk» og «vern» kan ha felles nytte, og til en viss grad være gjensidig avhengige.” “Ønsket om tilrettelagte og mer organiserte opplevelser innen friluftslivet åpner for og har et betydelig potensial både for formidling av kunnskap og tilrettelegging og styring av bruk og ferdsel, noe som er svært positivt i forhold til å forvalte villreinområdene.” “Det er mange typer av kunnskapsformidling, men når det gjelder villrein, er det vanskelig å tenke seg at det er nok å formidle effektivt via lærebøker og media. Bruk og opplevelse er avgjørende for at mennesker knytter sterke bånd til fjellet og til villrein, og bruken har ringvirkninger ved at historier og opplevelser videreformidles til «ikke-brukere» og samfunnet generelt. Det paradoksale er at villreinområdene må brukes og oppleves for å sikre villreinens framtid.” Behovet for å kanalisere verdensturismen er reel, da det de siste årene har vært mye fokus fra media ang. moskusen på Dovrefjell (se eksempelvis vedlegg, “Bell Europa” og “Italiensk avis”). Vincent Munier som har fotografert moskusen i artikkelen “Bell Europa” er en svært profilert fotograf som mange ser opp til og følger med på, hvilket garantert vil trekke folk til Dovrefjell. Personlig erfaring er at vi under sommersessongen og ellers på private turer gjennom resten av året stadig møter fotografer som kommer fra mange ulike land for å fotografere moskusen. Vi tror at et tilbud om veiledning for utenlandske naturinteresserte i nasjonalparken vil være svært gunstig da disse gjerne har mindre kunnskap om Dovrefjells økosystem enn det norske turister har, og vi kan dermed veilede dem til et riktig inntrykk av området i form av kunnskap og opplevelser. Behovet for styring av belastningen mot villreinen i form av organisert turisme i gitte tidsrom og geografiske områder er nødvendig. På denne måten kan vi svare til “bruk og vern” prinsippet, samt “vinn­vinn” prinsippet i form av samarbeid mellom forvaltning og næring. I denne sammenheng vil det være grunn til å tro at guiding av fotografer må være midt i blinken, da dette er en gruppe folk som driver med formidling av budskap gjennom bilder som yrke eller hobby, gjerne i form av artikkelskriving til magasiner eller andre digitale media, samt offentlige foredrag. For oss er bærekraftig turisme svært ønskelig, da dette forhåpentligvis vil være et levebrød i mange år fremover. Personlig har undertegnede høgskolebakgrunn innen jakt, fiske og guiding, samt bachelorgrad innen utmarksforvaltning fra høgskolen i Hedmark, og ønsker at turismen skal leve i tråd med vernebestemmelsene. 2 Side95
Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: 47907082 Dersom vi får full påmelding vil vår søknad utgjøre 2,9 pers./døgn i perioden. Hovedmengden med turister i fjellet på vinteren er stort sett begrenset til finværsdager i helger og høgtider, og i vår anledning vil det i høy grad være ukedagene som brukes til turisme, og dermed blir sjansen for å gå over 30 passeringer per døgn mindre (terskel for at reinen blir påvirket av stier). I stortingsproposisjon nr. 65 (2002­2003, s. 211­212) står følgende tekst: “Regjeringen mener likevel det er potensial for mer turistmessig bruk av våre verneområder, og vil åpne for økt miljøtilpasset turistvirksomhet som ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkene. Tilrettelegging skal skje på naturens premisser, men med premisser som samtidig åpner for flerbruk. Tiltak innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder i forbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikkekommersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i forhold til verneformålet som skal være avgjørende, ikke om tiltaket har næringsmessig betydning.” Vi er kjent med at flere film­, radio­ og TV­produksjoner har gitt aksept for aktiviteter som faller under verneplanens definisjon på organisert ferdsel, og det i samme område og sesong som vi søker om, og med et høyere gjennomsnittlig antall besøk innenfor oppholdsperiodene. Vi vet også om flere aktører som arrangerer fotokurs og workshoper i samme område som vi ønsker å drive i, og det innenfor alle årets sesonger. Fokuset bør da ikke ligge i å avslå søknader lik vår, men heller etterspørre søknader fra de som allerede driver uten offentlig tillatelse. Gjennom 20 års erfaring med arrangering av moskussafari vil vi si at det ikke blir noen stor endring i måten vi oppholder oss i fjellet på. Forandringen ligger i at fokusområdet vårt er endret, og vi retter turismen mer mot foto og overnatting, og i medvinden av det også noe hundekjøring i form av transport. For å oppnå en vinn­vinn situasjon vil vi foreslå følgende tiltak: - En treårig forsøksperiode med etterfølgende evaluering ang. rammeavtale samt. ja/nei til videre gjennomføring. - En rammeavtale som begrenser geografi og tidsrom for turisme - Vi bidrar med registreringer og observasjoner av mennesker og dyreliv når vi er i felt. - Dere utnevner en kontaktperson som vi kontakter før hver tur vi arrangerer. Hensikten er å unngå konfrontasjoner med villrein, samt bli oppdatert på annen relevant informasjon. - Vi deltar på sertifiseringskursene for reiselivsaktører som dere arrangerer. Håper dere tar dette til etterretning og har denne teksten i mente da dere skal vedta en avgjørelse i denne saken. Mvh Savannah AS v. Sigbjørn Frengen 3 Side96
Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: 47907082 Appendix: 1.
Figur hentet fra www.dyreposisjoner.no, 24.10.2014 2.
Figur hentet fra www.dyreposisjoner.no, 24.10.2014 4 Side97
Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: 47907082 3.
Figur hentet fra www.dyreposisjoner.no, 24.10.2014 4.
Rødmerket område viser hvor vi ønsker å drive organisert ferdsel 5. Et par utelandske firma som arrangerer guiding i Dovrefjell: http://www.europesbig5.com/en/content/gems-scandinavian-fjells http://www.naturetrek.co.uk/tour.aspx?id=489 5 Side98
Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: 47907082 6 Side99
Tiratura: 84 000
Diffusione: 50 162
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
1/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side100
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
2/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side101
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
3/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side102
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
4/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side103
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
5/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side104
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
6/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side105
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
7/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side106
Mensile
Data
Pagina
Foglio
11-2014
118/26
8/8
4
2
1
5
2
0
:
o
t
n
e
m
a
n
o
b
b
a
e
ci
d
o
C
Turismo Norvegese
Side107
TURISMO Una vacanza per tutta la famiglia? Sci estivo, il villaggio preistorico e… le coccole di un
grande centro benessere e termale.
Il regno di Ötzti
Italian Freeski
Awards 2014,
aperte le candidature
Skipass , il salone del turismo e degli sport
invernali in programma a ModenaFiere
dal 30 ottobre al 2 novembre prossimi,
presenta gli Italian Freeski Awards 2014,
gli oscar nazionali dedicati ai migliori
atleti, manager e brand dell’action sport
che, dopo aver registrato nelle ultime stagioni invernali una crescita costante, ha
debuttato alle Olimpiadi di Sochi 2014, ottenendo l’attenzione del grande pubblico.
Gli Italian Freeski Awards sono un progetto nato e portato avanti con impegno
da Skipass, MOON, 4Skiers e Pointbreak,
per premiare i migliori rappresentati
della scena freeski italiana che si sono
maggiormente distinti durante la stagione passata. Sono 7 le categorie in gara
per questa seconda edizione del premio,
pensate per valorizzare ogni aspetto del
movimento freeski, caratterizzato da rappresentanti che condividono una comune
passione ed un profondo impegno. Atleti
maschili e femminili, eventi, brand, rookie, crew ed ambassador, a Skipass, per
il secondo anno consecutivo, vedranno
riconosciuti i loro sforzi. La commissione è composta da rappresentanti delle
industrie di settore, degli atleti, dei media e degli addetti ai lavori: Max Iorno
(FATCAN), Franz Perini (Team Manager), Valentina Bonfanti (giornalista) ed
di Biancamaria Rossi
Una vacanza estiva davvero
completa ? Dal mondo d’acqua
del centro benessere di Aqua
Dome, al ricostruito villaggio
preistorico di Ötzti, passando
per le adrenaliniche discese
sulla neve del ghiacciaio, nei
pressi del quale fu rinvenuta,
alcuni anni fa, la mummia di
Similaun, un cacciatore vissuto
circa 5.000 anni fa (Ötzti, appunto). Raggiunta Innsbruck, il capoluogo del Tirolo, si devìa a sinistra sulla A12 verso l’Alberg.
L’uscita dall’autostrada è il casello di Haiming, dove si imbocca la vallata di Ötz. Circa trenta
chilometri di strada in leggera
salita, portano ai 1.377 metri di
Sölden, la più conosciuta delle
località turistiche della vallata.
Ancora circa 14 chilometri di
strada e si raggiunge il ghiacciaio di Rettenbach (quota base
2.684) dove, attraverso il Rosi
Mittermaier Tunnel, si giunge
alla base dell’altro ghiacciaio
(Tiefenbach) a 2.796 metri. I due
plateau di nevi eterne, sono peraltro collegati tra loro anche
sci ai piedi, grazie ad un tunnel
innevato di circa 400 metri, a
quota 3.223. Gli impianti di risalita sono 10 (3 cabinovie, 2 seggiovie, 5 sciovie), con una portata oraria di circa 20.000 pax e 35
km di piste (26 azzurre; 5,3 rosse
e 3,7 nere). Il ghiacciaio Tiefenbach è caratterizzato da pendii molto più dolci ed ampi del
Rettenbach, che, al contrario,
propone diversi tratti con pendenze rilevanti, su uno dei quali, ogni anno a fine ottobre, si
disputano i due slalom giganti
(m. e f.) che inaugurano la Coppa del Mondo di sci alpino. Un
sistema di impianti che parte
dalla zona sciistica di Solden/
Giggijoch, collega l’area sciabile invernale con i ghiacciai,
che sono perciò fruibili anche
da ottobre a marzo, partendo
dal Paese. A meno di un quarto
d’ora d’auto da Sölden, ci sono
invece le terme tirolesi di Aqua
Dome, pensate, progettate e realizzate a misura di famiglia,
che propongono divertimento,
wellness, tante piscine per i
più piccoli, spa innovative per
i genitori e un viaggio indietro
nel tempo all’ Ötzti Dorf, dove
è stato riprodotto fedelmente
la vita preistorica dei tempi
di Ötzti, l’uomo di Similaun.
Nel villaggio – all’aperto – i
bambini possono imparare a
costruire un arco, oppure assistere alla simulazione della vita
quotidiana di 5000 anni fa, con
le attori e figuranti in costume dell’epoca, che preparano
il pane, lavorano le pelli etc. Il
pittoresco villaggio, in grado
di incantare tutta la famiglia,
si trova a Umhausen, in Ötztal,
a pochi chilometri da Aqua
Dome. L’ingresso al villaggio di
Ötzti Dorf ed il transfer dall’albergo a Umhausen, è compreso
nel pacchetto chiamato “Sulle
tracce di Ötzi”, valido fino al 14
settembre, del costo di 432 euro
per persona (info: www.aquadome.at). Le terme ed il centro
benessere, caratterizzati da
forme architettoniche futuristiche, l’accoglienza tirolese, il benessere a 360° con numerose piscine termali, le saune (tra cui
la Loftsauna realizzata su vari
livelli, con temperature che variano dai 55°, ai 115°), i percorsi
wellness e le seducenti sale relax, coprono oltre 20mila metri
quadri. Davvero singolari, le
tre vasche esterne a forma di se-
Il safari del bue muschiato sulle montagne norvegesi
Alessandro “Alo” Belluscio (fotografo).
Nella seconda fase, il pubblico ed una
giuria qualificata di 50 addetti ai lavori
potranno esprimere il proprio giudizio
tramite un modulo di votazione online.
I vincitori nelle varie categorie saranno
annunciati e premiati venerdì 31 ottobre
a ModenaFiere, nell’ambito di Skipass
2014. Le candidature possono essere inviate via mail a [email protected] entro
e non oltre venerdì 5 settembre 2014,
indicando la/e categoria/e della propria
candidatura, allegando almeno una foto
per ciascuna categoria indicata, ed una
breve descrizione. Gli Italian Freeski
Awards 2014 si riferiscono alle attività
svolte e ai risultati ottenuti durante
l’inverno 2013/2014. Per informazioni
su candidature, nomination e votazioni,
c’è la fan page ufficiale www.facebook.
com/FreeskiAwards. Per informazioni
sulla rassegna del prossimo autunno a
Modena Fiere, e sugli Awards dedicati al
mondo della neve: www.skipass.it - facebook Skipass
Le montagne intorno ad Oppdal, grazioso ski resort norvegese (do you remeber, Alberto Tomba, 1988 ?) al centro del Parco
Nazionale Dovre-Sunndalsfjella, ospita da qualche tempo una
nutrita colonia di esemplari di bue muschiato re-introdotta nel
Nord Europa dal Canada, Groenlandia ed Alaska, quando questa
specie di mammifero artico, nel nord Europa, rischiava di estinguersi. Dal 2005, Norsk Moskussafari organizza safari fotografici e di osservazione di questo animale che può pesare fino a 400
chilogrammi, è dotato di lunghe corna ricurve, e ricoperto da un
pelo lunghissimo che emana il caratteristico odore di muschio.
Mentre in tutto il Pianeta, i Musk Ox, si sono drasticamente
ridotti, nel Parco Nazionale Dovrefjell si è invece registrato un
notevole aumento, e qualcuno ha ventilato l’ipotesi di ridurre
le dimensioni delle mandrie ma, per fortuna, per il momento la
loro caccia è ancora vietata. Le escursioni nel Drove Mountain
La proposta di viaggio
Il Sudafrica fuori dai luoghi comuni
Alberghi intrecciati tra i rami, atmosfere retrò, cene sotto le stelle
e panorami mozzafiato: ecco Sudafrica meno conosciuto e più autentico, che permette di scoprire la sua natura e le sue tradizioni in
modo originale, scegliendo una sistemazione fuori dal comune. Vi
piacerebbe dormire nel bush, in riva al mare, o in una ex centrale
elettrica ? Ecco alcuni suggerimenti. Al Pezulu Tree House Lodge
(www.pezulu.co.za), nella provincia del Limpopo, le dieci camere disponibili sono costruite tra gli alberi e si confondono con la natura
circostante. La cena è servita sotto le stelle, così come al lodge Kurisa
Moya (www.krm.co.za), attorno al quale giocano, arrampicandosi, le
scimmie samango. Il Turbin Hotel (www.turbinehotel.co.za), nasce
invece da un ambizioso progetto di recupero di una vecchia centrale
elettrica. Si trova a Thesen Island, lungo la Garden Route. Al suo interno sono visibili tutti i macchinari restaurati che fanno parte integrante dell’estetica di questo hotel a 5 stelle. Nel Quatermain’s 1920’s
Il resort termale
delle alpi
AQUA DOME | TIROL THERME LÄNGENFELD GmbH & Co KG
oberlängenfeld 140 | a-6444 längenfeld | tel: +43 5253 6400 | fax: +43 5253 6400 480
net: www.aqua-dome.at | mail: [email protected] |
Area, sono guidate da guide professionistiche, durano in media
4/5 ore, e richiedono una buona preparazione fisica, anche se
non si tratta di trekking estremi. Il costo per persona, è di 350
corone norvegesi che, al cambio attuale fanno poco meno di 43
euro per persona (ragazzi fino a 15 anni, 30 euro). Le escursioni
consentono di osservare – a debita distanza - i branchi di 10/12
animali, che stazionano nelle radure delle foreste di betulle delle
montagne più alte, o nei boschi vicini, dove si nutrono di salice,
betulla, ed altri tipi di erbe. Si tratta di un’esperienza outdoor
molto suggestiva ed emozionante, arricchita dalle spiegazioni
e dei suggerimenti delle guide, davvero molto preparate, ed in
grado di portare gli escursionisti nelle zone più favorevoli per
l’avvistamento. (info: tel. + 47 98693200 - + 47 72400800 - www.
moskussafari.no - www.oppdalbooking.no - www.oppdalsafari.
no - [email protected] [email protected])
www.facebook.com/tiroltherme
(www.quatermainscamp.co.za), situato nell’Amakala Game Reserve,
lungo la Garden Route, si dorme sotto autentiche tende in canvas, illuminate dalle lampade ad olio usate dagli esploratori del secolo scorso, e dal fuoco dei falò. All’Impodimo Game Lodge (www.impodimo.
com), situato nel Madikwe Game Reserve, (un parco ricchissimo di
animali), gli elefanti invece sono di casa. Non c’è bisogno di partire
per un safari. Basta affacciarsi alla finestra della propria camera per
vedere gli enormi pachidermi abbeverarsi alle vicine fonti d’acqua,
oppure transitare a pochi metri dalla vostra veranda (provato di
persona. Presso il Leobo Lodge (www.leoboprivatereserve.com) nel
Waterberg, a circa tre ore d’auto da Johannesburg, troviamo invece, tra l’altro, un piccolo ma attrezzato osservatorio spaziale, con il
quale osservare le magnifiche stellate africane, grazie ad un livello
di inquinamento luminoso quasi inesistente. (info: www. www.southafrica.net – [email protected])
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/7557-3
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 12.12.2014
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
10/2015
05.01.2015
Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) - Søknad
om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal
Vedlegg:
1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre
& Romsdal AS
1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre
& Romsdal AS
2 Kart - Landingsplasser - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter
til filming
3 Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella
- Visit Nordmøre & Romsdal AS
4 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av helikopter - Filmprosjekt
- Ryssdalsnebba, Skjorta mfl. - Destinasjon Molde & Romsdal
5 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - tillatelse til landing med helikopter i forb
med filmprosjekt (vedtak i NP-styret opprettholdes)
6 Eikesdalsvatnet LVO - Miljøverndepartementets klagebehandling - landing på Katthammeren for reklamefilm for Freia (Kvikk Lunsj) - Vedtak i NP-styret opgjøres avslag
Andre dokumenter i saken
7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida
9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv
10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS /
Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing i Dalsida og Eikesdals-
Side109
vatnet landskapsvernområder i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2.
2. Avslaget begrunnes med at tilsvarende dispensasjon nasjonalparkstyret ga søkeren
våren 2011 og 2012, til landinger i forbindelse med produksjon filmmateriale knyttet
til skikjøring og regionenes storslåtte natur, skulle kunne nyttes av bedrifter og
kommuner lang tid framover. En viktig del av søkers og nasjonalparkstyrets begrunnelse den gang var at tillatelsen ikke ville gi presedens fordi det var et engangstilfelle. Å åpne for en ny runde med lavtflyging og landing for tilsvarende formål nå vil
skape presedens (jf. naturmangfoldloven § 10) og medføre en utvikling som over tid
vil føre til for stor samlet belastning. Dette gjelder både de verneområder nasjonalparkstyret forvalter, og andre norske verneområder.
Styret viser videre til at det kan gjøres opptak uten helikopterlandinger inne i verneområdene av personell med rett kompetanse og utstyr, eller utenfor verneområdene
om kommunene gir tillatelse (jf NML § 12).
3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77.
4. Vi minner også om minstehøyde 300 meter over nasjonalparken for de to landingsstedene som ligger nær nasjonalparkgrensa (Litlkakinn / og nær Hårstadnebba).
Saksopplysninger
Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions søker om dispensasjon
for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2 - en oppfølger av Supervention, som ble lansert høsten 2013. Supervention
er en sports- og livsstilfilm som fokuserer på det beste av moderne skikjøring og friluftsliv. Trailer for Supervention 1 her: https://www.youtube.com/watch?v=HBbhZRKxp7M
og scener fra Sunndal på https://www.youtube.com/watch?v=6VG4ztcAdiU.
Supervention 2 skal produseres i 2015-2016 og vil vise skikjøring i unike og spektakulære fjellområder i Norge.
Fjelltopp
Verneområde
Kommune
Store deler av fjellområStore Venjetind
Dalsida LVO
Rauma
Kvanndalstindan
Dalsida LVO
Rauma
dene i Sunndal, Nesset
Helvetestinden
Eikesdalsvatnet LVO (grense) Rauma
og Rauma kommuner er
Helvetestinden
Eikesdalsvatnet LVO
Rauma/Nesset
egnet for denne typen
Gjuratinden
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
skikjøring og filmprodukNyheitinden
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
sjon. Som kartvedlegget
Nebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
(2) viser er det et stort
Hauduken
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
utvalg av topper som vurSjøvdøla
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
Fløtatinden
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
deres brukt og derfor omVikesoksa
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal søkes: To i Dalsida landSaufjellet
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal
skapsvernområde, 17 i
Henrikbotnnebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal
Eikesdalsvatnet LVO og
Glennfjellet
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal
Litlgladnebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal en på grensen til nasjoStaveskoren
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal nalparken. I tillegg en rekRyssdalsnebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal ke topper i andre verneHjellbønebba
Eikesdalsvatnet LVO
Sunndal
områder og utenfor verKleppen
Eikesdalsvatnet LVO
Sunndal
neområder. Søker ønsker
Litlkalkinn
(Dovrefj-Sunndalsfj NP –
Sunndal
primært et åpent løyve til
0-50 m utafor grense)
å filme inntil 5 timer over
en periode på 4 dager i perioden 5. februar – 30. april 2015.
Side110
Søknaden gjelder altså landing med helikopter som «i prinsipp ett åpent løyve uten begrensinger på topper» men opplistet følgende 19 mest aktuelle topper i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder (samt et landingssted 0-50 m fra grensen til nasjonalparken). Kartet i vedlegg 2 og tabellen viser hvilke topper som er listet opp. Søkers liste var ikke helt i tråd med offisielle navn, manglet kart og det kan derfor være
topper som er feil eller mangler. I tillegg gjelder søknaden topper i Trollheimen LVO og
i Reinheimen nasjonalpark. Interaktivt kart med alle toppene på
http://bit.ly/HKVNMR2015 (tar tid!).
Søker oppgir at at helikopter er nødvending for å få gjort de krevende opptakene under
såpass vanskelige logistiske og geografiske forhold. Helikopteret nyttes til transportert
av utstyr og filmcrew til location av hensyn til sikkerhet og logistikk. Filming av skikjøring i fjellsider fra luften er i flg. søker absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike
opptakene.
Videre skrever søker at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir
forstyrret under arbeidet. Deler av det produserte materiellet vil stilles til fri bruk for
kommunene. Årsaken til det åpne tidsrommet for søknaden begrunnes med at det må
være optimale vær- og føreforhold, i tillegg til de mange logistiske utfordringer knyttet til
opptak.
Filmingen i 2011 og 12 skulle gi filmmateriale til kommuner og regionalt reiseliv for bruk
i flere år framover i tillegg til produksjonen av Supervention. På forespørsel nå opplyser Sunndal kommune at slikt materiale ikke er mottatt, utover lenke til to korte snutter
på YouTube like etter filmingen. Jeg har heller ikke kunnet finne filmmateriale fra disse
opptakene på nettsidene til Visit Kristiansund (søkeren).
I søknaden heter det også at landingene vil skje i «Høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder». Imidlertid er et flertall av de opplistede toppene i de vernede områdene, og det er derfor naturlig å se på
dette som en søknad i verneområdene.
Vi har kun fått søknaden oversendt fra Sunndal kommune, i flg. søknaden er den også
sendt Nesset og Rauma, men vi har ikke fått den fra disse.
I og med at søknaden skal behandles både i verneområdestyret for Trollheimen, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Reinheimen nasjonalparkstyre, har forvalterne i disse områdene drøftet saken og samarbeidet om saksutredning og fremmer samme innstilling.
Erfaring fra forrige søknad
Det var knyttet rapporteringskrav til dispensasjonen i 2011-12. Denne ble først overholdt flere måneder etter flygingene da Sunndal kommune etterspurte rapportene.
Loggen viste ellers at søker hadde tolket tillatelse til to landinger per topp slik at de
kunne fly skikjørerne til topps, plukke dem opp i bunnen av nedkjøringen (fortsatt i verneområdet), fly dem opp, plukke opp en gang til – i alt fire landinger, før de fløy videre.
Dette framgikk ikke av søknad, og var ikke gitt tillatelse til. Samtidig ble det på grunn
av snøforholdene fløyet til atskillig færre topper enn det var gitt tillatelse til, så samlet
antall landinger ble mindre enn rammen. Men altså flere per sted enn omsøkt / tillatt.
Det kom ikke negative reaksjoner på flygingene i 2011-12, og det er ikke kjent negative
effekter i forhold til andre verdier som hekkende rovfugl. Flygingen var dog av nokså
beskjedent omfang.
Tidligere presedenssaker
Søker fikk innvilget en tilsvarende, om enn mindre omfattende søknad fra nasjonalparkstyret i sak 96/2011 for inntil to landinger på Ryssdalsnebba. Verneområdestyret
Side111
for Trollheimen ga tilsvarende dispensasjon for et begrenset antall landinger på 6 topper innenfor Trollheimen LVO. Vurderingene som ble vektlagt i saken var at selv om
produksjonen av filmen medførte motorferdsel fremmet filmen aktivitet som er tillatt,
ikke i strid med verneformålet og del av en ønsket utvikling i lokalt reiseliv. Tiltaket var i
seg selv ikke irreversibelt og omfanget begrenset. Samtidig ble det lagt vekt på at det
var et engangstilfelle som skulle gi filmmateriale til kommuner og destinasjonsselskaper
for lang tid framover. Det vises til vedlegg 4.
Sakene her og i Trollheimen ble påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som
pekte på at styrene burde gjort bedre vurdering av alternativ lokalisering (NML § 12),
men fant etter en samlet vurdering ikke å oppheve vedtakene. Både i styrenes vedtak
og MDs klagebehandling ble det vektlagt at filmproduksjonen ville kunne nyttes til å
markedsføre regionen i lang tid framover, og at materialet fra produksjonen kunne nyttes også av kommunen og andre aktører. Det skulle derfor ikke være behov for å gi
flere tilsvarende tillatelser i lang tid framover, og presedensvirkningen var derfor lav.
Det vises til vedlegg 5.
Samtidig behandlet departementet tre andre klagesaker der nasjonalparkstyret hadde
gitt tillatelse til helikopterflyginger for ekstremsport og/eller filming. Departementet
gjorde her om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst
andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og
foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å
promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre
kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt
dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for
promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter
det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med
retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 6. Dette vil
inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se
under om nåværende forvaltningsplan.
Dette er vurderinger som gir tydelige føringer for behandling av søknaden fra Visit
Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing
og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot
motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Over nasjonalparken er også lavflyging under 300 meter (1000 fot) forbudt. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over
de øvrige verneområdene, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde
150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i
sine lavflygingsområder.)
§ 3, 5.2 (6.2 i NP) lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3
(6.3) lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel.
Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77.
Formålet med vern av Dalsida LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer.
Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert
Side112
naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter
fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein
til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer.
Forvaltningsplan
I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til
«Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter
(…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.»
Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det
åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt.
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon.
I forhold til landingsplasser umiddelbart utenfor verneområdene kan § 49 være aktuell
for kommunenes vurderinger av landingsplasser nær verneområdene: «Kan virksomhet
som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal
hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis,
og ved fastsetting av vilkår. (…)»
Vurdering
Forskriftene åpner ikke for motorisert for det formål søknaden gjelder, noe forvaltningsplanen understreker, dette var så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Det er også klart at dette var aktiviteter som var aktuelle på vernetidpunktet, og som en i utgangspunktet dermed ikke kan bruke § 48 til å gi dispensasjon til.
Dette understrekes av de tre klagesakene der departementet omgjorde vedtakene. At
tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. At
dispensasjonen ikke skulle gi presedens var en grunnleggende forutsetning. Ut fra
søknaden nå er innslaget av å skaffe materiale til promotering av regionen tonet ned og
filmen i seg selv tonet opp i forhold til forrige søknad. Dette svekker også søknaden i
forhold til forrige gang. Det blir da svært problematisk å gi ny dispensasjon til samme
formål (ny film) etter 3-4 år. Kombinert med den instruks som ligger i omgjøringene fra
departementet i de tre nevnte sakene, finner jeg det riktig å innstille på å avslå søknaden.
Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere nærmere etter naturmangfoldloven § 8-12.
Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme disse søknadene,
og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet.
Side113
§ 8 kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner / klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta.
Områdene er ikke, med unntak for Vikesoksa, problematiske i forhold til villrein.
Hekke- og ynglelokaliteter for fredet rovfugl / rovvilt vil være de naturverdiene som tar
størst skade av omsøkt aktivitet. SNO er forespurt om disse (forvalter har ikke tilgang til
aktuelle baser /kunnskap). Reir og hilokaliter vil nyttes gjentatte ganger, men ikke nødvendigvis årlig. Det er derfor for tidlig å si noe nå om hvor det er rovfugl/ på ettervinteren 2015. Av hensyn til sårbarheten for de samme artene er opplysningene unntatt offentlighet. Registreringene og kunnskapene om dette er også mangelfulle. Den aktuelle tiden for opptakene er generelt lite heldig i forhold til disse verdiene.
SNO mener det viktigste er flymønster dersom det flys, ikke hvor det eventuelt er hekking: Gå mest mulig rett opp med helikopteret midt i dalføret. Unngå å stryke langs
brattheng og fjellvegger. Rovfugl er mest sårbar under etablering, egglegging og ruging. Sårbarhetsperioden blir lang, fra etablering av jaktfalk og kongeørn i februar-mars
til vandrefalk i april-mai.
Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en
trussel mot verneformålet annet enn i nasjonalparken, der uberørthet er et formål.
Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret
under arbeidet. Det ar vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette. Dette noe som ikke en gang erfarne feltfolk i SNO mener de selv er i stand til å kunne gjøre når de ferdes motorisert.
Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her
I forhold til rovfugl er det imidlertid aktuelt. Jeg finner det dog sannsynlig at det er
mindre sannsynlig at en kortvarig belastning vil gi store negative konsekvenser her,
forutsatt at tilgjengeligkunnskap brukes ved valg av eventuelle landingsplasser og at
topper med kjente rovfugllokaliteter unngås, og at anbefalt flymønster følges. I og med
dette er skjermete opplysninger, må det i tilfelle skje ved at forvalter i samarbeid med
SNO kan endelig avgjøre hvilke topper det kan landes på.
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning
Belastningen ved tiltaket er i hovedsak støy. Avhengig av hvordan lavtflygingen utføres,
f.eks. nær bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl, kan flygingen
medføre skade. Ved å velge bort slike områder og kjente lokaliteter ved valg av rute for
flyvingen, både innflyging til landing og hvor de velger å fly lavt i forbindelse med filmingen, vil skadevirkningen kunne reduseres. Med unntak for Vikebotn / Reinsvatnet
(ved Vikesoksa) bruker normalt ikke reinen området i aktuell periode, og høyden tilsier
at problem for drektig hjortevilt neppe er et problem.
Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Hovedbegrunnelsen for dispensasjonen i 2011-12 var 1) reklameeffekt for regionen, 2) at den markedsførte aktiviteter som ikke er i strid med verneverdiene i de aktuelle områdene og 3) at den ville gi
promoteringsmateriale som reiseliv og kommuner vil kunne nytte i flere år framover. I
tillegg til vurderinger etter § 8 og 9 som nå.
En dispensasjon i denne saken nå undergraver argumentene fra dispensasjoner gitt i
2011 og 2012 og uthuler det særskilte som da var vektlagt, ved at argumentet om at
Side114
tillatelsen ikke ga presedens svekkes kraftig. Tillatelse her vil ut fra likebehandlingsprinsippet gjøre det vanskeligere å avslå andre tilsvarende søknader, eller i samband
med f.eks. en mulig Supervention 3.
§ 11 kostnadene ved miljøforringelse
Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle
likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte
bæres av tiltakshaver.
§ 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Ved forrige søknadsbehandling kritiserte departementet at alternativer til helikopterlandinger ikke var vurdert., med henvisning til denne §. Alternativene er flere:



Søker har mange topper å velge blant også utenfor verneområdene, og derfor bør
disse velges framfor landinger innenfor verneområdene.
Skikjørerne kan ta seg til topps for egen maskin og filmes fra helikopter i høyde over
150 m og fra bakken av filmfolk på ski, for å vise storslagen natur og eksepsjonell
skikjøring.
Filming av skikjøring og filming av annen aktivitet kan skje helt uten bruk av helikopter. I forbindelse med forrige runde i 2011 var de en diskusjon på nettsidene til «Fri
Flyt» om heliskiing generelt og helikopter i samband med filming spesielt. Ekstremskimiljøet i Norge er ut fra den diskusjonen ikke nødvendigvis tilhenger av helikopter
i slike sammenhenger. Som eksempel på at helikopter – både for å frakte skikjørere, filmcrew eller for å få gode kameravinkler - er unødvendig for å få bra skifilmer,
ble blant annet denne filmen løftet fram:
https://www.youtube.com/watch?v=nqkx_qERhOY Jeg finner det vanskelig å si at
helikopterbruk hadde hevet kvaliteten på denne vesentlig.
Konklusjonen blir at for filmproduksjon innenfor verneområdene må man forutsette at
bærbart kamerautstyr nyttes og at en bruker fillmcrew som selv er i stand til å ta seg
fram i områdene. Sagt på filmspråket – film i verneområdene må skje etter lars von Triers dogmeprinsipper. Helikopter blir heller et spørsmål om å forenkle logistikken mer
enn noe som er tvingende nødvendig.
I og med at mer miljøforsvarlige alternativer foreligger er det vanskelig å akseptere helikopterløft av skikjørere og filmcrew som miljøforsvarlig teknikk.
§ 49 bør reserveres for større eller mer irreversible inngrep tiltak eventuelt der landing
rett utenfor verneområdet kan gi konkret skade inne i verneområdet. Den er neppe
aktuell å be kommunen bruke i forhold til landinger nær nasjonalparken på Litlkalkinn /
Hårstadnebba.
Forhold til verneformål
Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av hekkende rovfugl vil være til skade for
verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med
verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene
at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor.
Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til
det generelle lovverket.
Oppsummert
Erfaringen fra dispensasjonene gitt i 2011 og 2012 viser fra landingsloggene at det er
vanskelig både å planlegge, søke om og å gi dispensasjon som gir det nødvendige
handlingsrom for å kunne utføre filming knyttet til denne type aktivitet. Dette gjenspeiles
Side115
også i årets søknad ved at tiltakshaver selv ønsker å gjøre nødvendige vurderinger av
lokalitet i en tidsperiode på 3 måneder og vil pålegge seg selv ansvaret for å ta nødvendig hensyn til dyreliv / andre brukere. Slike åpne dispensasjoner er vanskelig å
imøtekomme, basert på at tiltakshaver selv ikke har hverken tilstrekkelig kompetanse
eller informasjon for å kunne gjøre slike vurderinger.
Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke
hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse.
I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn:
1. Dette er ikke en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, og
§ 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell.
2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter
3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn.
4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av
sumeffekt / presedenseffekt er det svært uheldig (NML § 10). Det er vanskelig å si
at det som var et engangstilfelle i 2011-12, fortsatt er det om det på nytt gis dispensasjon for 2015.
5. Det finnes andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12), både for lokalisering og for metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene.
At konklusjonen på dette må bli avslag, synes rimelig klart.
Side116
Til
Sunndal Kommune
Romsdalsvegen 2
6600 Sunndalsøra
28. oktober 2014
Visit Nordmøre & Romsdals hovedoppgave er å markedsføre regionen vår som reisemål,
deriblant Sunndal Kommune. Dette muliggjøres blant annet gjennom god visualisering. Fotoog film er sentrale medium i all vår virksomhet.
Filip Christensen er produsent i filmproduksjonsselskapet Field Productions. De jobber med
produksjon av sports- og livsstilsfilmer, som bl.a. fokuserer på det beste av moderne
skikjøring og friluftsliv. Høsten 2013 lanserte de kinofilmen Supervention med stor suksess.
Filmen fikk 40 000 besøkende i 70 byer i Norge, 2,1 millioner visninger på VGTV, 3
millioner passasjerer så traileren på Norwegian fly, distribusjon på Netflix USA og ca 70 000
solgte filmer digital og fysisk i verden.
Nå jobber de med oppfølgeren, Supervention 2, som lanseres 1.november 2016.
Supervention 2:
Field Production jobber nå med et nytt og større kinofilmprosjekt, Supervention 2, med
opptaksperiode vinteren 2015 og 2016, hvor de er på jakt etter unike og spektakulære
fjellområder her i Norge.
Sunndal kommune besitter den type områder som er akkurat det de er på utkikk etter. Field
Production ønsker å promotere den utrolige naturen Norge har å by på, i sammenheng med ski
og snowboardkjøring i verdensklasse.
For å få gjort de krevende opptakene under såpass vanskelige logistiske og geografiske
forhold, må det benyttes helikopter til transport av utstyr og filmcrew til location. Åpenbare
hensyn som sikkerhet og logistikk ligger til grunn for dette. Det å filme skikjøring i fjellsider
fra luften er absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike opptakene. Det er slike
filmopptak folk husker, snakker om, og legger merke til. I tilknytning til et prosjekt som dette
produseres det også trykksaker i forskjellige blader verden over.
Totalt treffer dette filmprosjektet over 5 millioner mennesker via Field Productions
visningskanaler. Dette omhandler blant annet verdensomfattende Blu-ray/digital distribusjon,
flere lengre visningsperioder på videoskjermene på Norwegian sine flyreiser, nett-tv serie på
VGTV og internasjonale nettaviser, i tillegg til kinodistribusjon i Norden.
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK
Visit Nordmøre & Romsdal, stiller, sammen med Fjord Norge (som er paraplyorganisasjonen
for alle destinasjonsselskapene på Vestlandet), oss bak en slik satsning. Vi søker dermed på
vegne av oss selv, Fjord Norge og filmproduksjonsselskapet Field Productions om
dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, i henhold til §6 med ordlyd:
”(tillatelser etter søknad). Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk
av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med
hjemmel i loven”, til et svært begrenset antall starter og landinger med luftfartøy i høyalpine
og utilgjengelige fjellområder over ca. 600 m.o.h. i kommunen.
Side117
Tidsrom:
For et begrenset antall starter og landinger i INNTIL 4 dager, i tidsrommet 5.februar-30. April
2015. Nøyaktig tidsperiode for prosjektet (2-4 dager) er per ansøkertidspunkt umulig å
spesifisere, da det foreligger åpenbare logistiske og eksterne faktorer (værforhold, føre,
tilgjengelighet osv) som må på plass før man er i stand til å tidsfeste avvikling av prosjektet.
Ansøker vil informere nærmere om mer nøyaktig tidsperiode så raskt det lar seg bestemme.
Formål:
Svært begrenset befraktning av omfangsrikt filmutstyr og personell til høyalpine og
utilgjengelige fjellområder i kommunen hvor annen transportmulighet ikke er mulig, for filmog fotoopptak med internasjonal eksponering av kommunens natur. Maksimalt antall flytimer
totalt: Inntil 5 timer, fordelt på hele perioden.
Område:
Høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede
områder, fortrinnsvis over 600 m.o.h., og langt unna tradisjonelt utfartsterreng eller andre
områder som kunne bli forstyrret av den begrensede lufttransporten.
Ønsker i prinsipp ett åpent løyve uten begrensinger på topper, men her er de toppene som er
mest aktuelle (Om det byr på problemer å få lov å lande på enkelttopper, så ber vi dere se
vekk fra dem i søknaden):
NESSET: Sjøvdøla 1707, Nebba 1477, Nyheitinden 1598, Gjuratinden 1712, Hauduken 1734
RAUMA: Nonstinden 1504, Bøstølfjellet, Middagstinden 1169, Skjervan 15454, Trolltindan,
(Innfjorden), Gølbottstinden1575, Sjøboltindene 1657, Grønfonnfjellet 1509, Taskedalstinden
1609, Taskedalshornet 1406, Gamlestølsfjellet 1528, Hesten 1610, Litlevasstinden 1490,
Trollvasstinden 1490, Litlevasstinden 1490, Månvasstinden, 1668, Storbua 1498, Kvasstinden
1376, Litlebua , Storevengetind 1852, Kvanndalstinden 1420, Blåstolen 1111,
Loftsskarstinden 1191, Klauva 1512, Kyrkjetaket, 1439 , Kjøvskarstinden 1552, Vasstindan
1453, Helvetestinden 1373 Høgsæternebba 1241, Trollklørn 1701 og Trolltindan 1788.
SUNNDAL: Henrikbotnebba (1213), Saufjellet (1210), Tronskjortetind, Vikesoksa (1809),
Ryssdalsnebba Litlgladnebba (1446), Storgladnebba, Glennfjellet, Blåfjellet, Flånebba,
Hjellbønebba 1535, Kleppen, Litlkalkinn 1389, Litlkalkinn 1559, Skarfjellet, Skrondalsnebba,
Trolltind, Vikfjellet, Åbittinden, Grøvelnebba, Hovsnebba, Navardalsnebba ,Trolla, Tåga,
Vinnufjellet.
Øvrige vilkår:
Det foreligger ansøker et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret på
noen som helst måte under arbeidet. Ansøker tar videre sikte på å kunne frigi deler av det
produserte materiellet til fri bruk for kommunen. Vi er inneforstått med at det ansøkte
tidsrommet kan fremstå som svært langt, men vi understreker at arbeidet vil foregå i INNTIL
4 dager innen denne tidsperioden, og at vi er prisgitt optimale vær- og foreforhold samt
mange logistiske utfordringer for å kunne starte opptak.
Med vennlig hilsen,
Roar Harsvik
Reiselivssjef
Visit Nordmøre & Romsdal AS [email protected] +47 901 87 751
Det gjøres oppmerksom på at tilsvarende søknad sendes også til Rauma og Nesset Kommune.
Side118
Kartuskrift fra GisLink karttjeneste
Kartgrunnlag: Norge digitalt
og Geovekst
Side119
Side120
Sunndal kommune
Plan-, miljø- og næringstjenesten
«MOTTAKERNAVN»
«ADRESSE»
«POSTNR» «POSTSTED»
«KONTAKT»
Deres ref:
«REF»
Vår ref
2014/1799-2
Saksbehandler
Bjørn Sæther
Direktetelefon
71 69 92 33
Dato
07.11.2014
Dispensasjon for motorferdsel for filming fra helikopter i
Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS
Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i
Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS
Se vedlagt søknad fra Visit Nordmøre & Romsdal AS/ Fjord Norge/ Field Productions mottatt
03.11.2014 (Vedlegg), som oversendes for behandling hos Dovrefjell nasjonalparkstyre og
verneområdestyret for Trollheimen landskapsvernområde.
Søknaden gjelder helikopterlandinger på fjelltopper for frakt av skikjørere og filmmannskap for å
lage film planlagt bruk til promotering av reiseliv i regionen. Det søkes om inntil 4 dager i
tidsrommet 5.2.2015-30.4.2015. De opplyser i søknaden at det gjelder maksimalt 5 flytimer
fordelt på hele perioden.
Søknaden omfatter topper i kommunene Sunndal, Nesset og Rauma, det er søkt om 25 topper i
Sunndal, men det er bare 24 som ligger innenfor kommunens grenser. Det er mottatt et kart i fra
nasjonalparkforvalteren på Dovrefjell- Sunndalsfjella Carl S. Bjurstedt, som viser hvilke topper
som er inkludert i søknaden. For Sunndal sin del er det 8 topper som er udiskutabelt utenfor
verneområdene, hvorav 5 er på grensen til andre kommuner (4 til Nesset, og 1 til Tingvoll).
De fjellene som ligger utenfor verneområdene vil bli behandlet i kommunen etter gjeldene
saksbehandlingsregler og lovverk. Søknaden hva gjelder øvrige landingssteder må derfor
behandles av Dovrefjell nasjonalparkstyre og verneområdestyre for Trollheimen. Disse
søknadene krever også kommunal behandling etter motorferdsellova, men kommunene vil først
kunne gi dispensasjon innenfor verneområdene dersom vernemyndigheten har gitt dispensasjon.
Søknadene er også sendt til Nesset og Rauma kommuner, men ikke til Tingvoll, derfor sender jeg
søknaden over dit slik at de får behandlet søknaden om flyging til Flånebba.
Postadresse
Postboks 94, 6601 Sunndalsøra
E-post:
[email protected]
Besøksadresse
Rådhuset
Internett
www.sunndal.kommune.no
Side121
Telefon
71 69 90 00
Telefaks
71 69 90 01
Bank
4202.59.12564
Org.nr
964 981604
Side 2 av 2
2014/1799-2
Sunndal kommune
Plan-, miljø- og næringstjenesten
Med hilsen
Bjørn Sæther
planlegger
Vedlegg
1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS
2 Kart over de aktuelle toppene i Sunndal
Kopi til:
Visit Nordmøre og Romsdal AS
Side122
NASJONALPARKSTYRET FOR DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA
Destinasjon Molde & Romsdal AS
v/Kjell Gjerde
Torget 4
6413 Molde
Deres referanse
Vår referanse
Saksbehandler
Dato 12.04.2011
2011/196
FMOP/KAM 61 26 60 66
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde – søknad om tillatelse til landing med helikopter for
filming av skikjøring – Nesset kommune - Destinasjon Molde og Romsdal (arkivsaksnr.
2011/196)
Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella har i sak nr. 96-2011 (behandlet pr. e-post, nr.
3/2011) gitt Destinasjon Molde og Romsdal dispensasjon å lande med helikopter på følgende
topper i Eikesdalsvatnet landskapsverneområde: Ryssdalsnebba, Skjorta og Fløtatind.
Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Dispensasjonen vedrørende
Ryssdalsnebba er felles med tilsvarende dispensasjon til Destinasjon Kristiansund og
Nordmøre (samme sak nr. 96-2011, søknad med arkivsaksnr. 2011/119). Det er gitt
dispensasjon for inntil to landinger på hver fjelltopp. Øvrige vilkår er listet opp nederst i dette
brevet.
Søknaden
Det blir søkt om tillatelse til å lande med helikopter på fjelltopper i Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde for å lage reklamefilm om skikjøring i høyalpine områder.
Destinasjon Molde og Romsdal søker på vegne av seg selv, Fjord Norge AS og
filmproduksjonsselskapet Field Productions om frakt av omfangsrikt filmutstyr og personell til
høyalpine og utilgjengelige fjellområder for film- og fotoopptak med internasjonal eksponering. Bruk av
helikopter til frakt av utstyr og filmcrew blir oppgitt som absolutt nødvendig for å få gjennomført de
krevende opptakene under vanskelige logistiske og geografiske forhold.
Det søkes om et begrenset antall landinger i inntil 6 dager i tidsrommet 10.2.2011-1.5.2011.
Det søkes om landingstillatelse på følgende topper i Eikesdalsvatnet LVO: Ryssdalsnebba, Skjorta,
Fløtatind, Vikesaksa, Hauduken, Hoemstind, Juratind, Sjøvdøla og Kvitfjellet.
Vi viser til en parallell søknad (arkivsaksnr. 2011/119) der Destinasjon og Kristiansund og Nordmøre
(DKN) på vegne av samme filmselskap søker om landingstillatelse på Ryssdalsnebba, 7 topper i
verneområder i Trollheimen og 13 topper utenfor verneområder. Søknaden fra DKN overlapper med
denne søknaden når det gjelder Ryssdalsnebba fordi fjelltoppen ligger på grensen mellom Nesset og
Sunndal kommuner. Begge destinasjonsselskap har derfor søkt om landing på denne toppen på
vegne av Fjord Norge AS og filmproduksjonsselskapet. I tillegg søker Destinasjon Molde og Romsdal
om landingstillatelse på 3 topper i Dalsida landskapsvernområde på vegne av de samme aktørene
(arkivsaksnr. 2011/46).
Verneforskrift og verneformål
Formålet med opprettelsen av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å:
Nasjonalparkstyret for Dovrefjell – Sunndalsfjella v/Fylkesmannen i Oppland, Postbok 987, 2626 Lillehammer
Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: [email protected] Org.nr: 970 350 934
www.fylkesmannen.no/oppland
Side123
-
Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med
tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis
utgjør en del av landskapets egenart
Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskogslier langs
Eikesdalsvatnet
Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer
Etter verneforskrifta § 3 pkt. 5.1 er motorferdsel på land og vann, samt landing med luftfartøy forbudt. I
forskrifta er det gitt bestemmelser for når det kan vurderes å gi tillatelse til motorferdsel. Det er ikke
åpnet for at det kan gis tillatelse til bruk av helikopter i slike tilfeller som denne saken gjelder.
Et tiltak som ikke kan hjemles i verneforskriften må vurderes etter den generelle
dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 (erstatter § 4 i verneforskriften). Det kan gis
unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og det ikke kan påvirke
verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Miljøverndepartementet har 4.1.2011 delegert myndigheten etter forskriften til Nasjonalparkstyret for
Dovrefjell – Sunndalsfjella i medhold av naturmangfoldlovens (NML) § 62 jf. 77.
Sekretariatets vurdering (Fylkesmannen i Møre og Romsdal)
I forvaltningsplanen kap. 6.6.2 Retningslinjer for motorferdsel – felles på barmark og vinterføre legges
det opp til at den generelle unntaksbestemmelsen (§ 4 i verneforskriften, nå erstattet av § 48 i
naturmangfoldloven) i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel i DovrefjellSunndalsfjella. Unntaksbestemmelsen skal kun benyttes i helt spesielle tilfeller. Økonomiske forhold
skal heller ikke benyttes som grunnlag for å benytte denne bestemmelsen. Vi legger til grunn at disse
vurderingene i forvaltningsplanen også har relevans for bruken av den nye
dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven. Om ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter
sier forvaltningsplanen (s. 74) at aktiviteter som krever motorisert ferdsel ikke vil bli tillatt. En søknad
om heliskiing må derfor avslås. Det påpekes i søknaden at filmmaterialet vil bli produsert for å vise
skikjøring, og ikke fokusere på helikopterløft av skikjørere. Vi legger til grunn at søknadens
hovedformål er landingsbehov i forbindelse med produksjon av filmmateriale til markedsføring av
regionen.
Naturmangfoldloven § 48 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn
eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I rundskriv fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) om forvaltning av verneforskrifter framgår det at
bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige
tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten bør særlige vurdere
konsekvensene av en dispensasjon, f.eks. om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme
grunnlag.
Det første vilkåret etter NML § 48 om at ”tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig”
innebærer i følge DNs rundskriv “at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de
tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Det er m.a.o. i første rekke bagatellmessige
inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med
verneinteressene, som omfattes av bestemmelsen. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules
gjennom omfattende dispensasjonspraksis.
Bestemmelsen gir også klar anvisning på at hensynet til verneverdiene skal være overordnet f.eks.
næringsinteresser. Dersom det er usikkerhet knyttet til virkningene et tiltak kan ha for naturmiljøet, bør
blant annet føre-var-prinsippet tillegges stor vekt. Det vises til § 7 i naturmangfoldloven som går ut på
at prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet
herunder når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak om dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48.
2
Side124
Et vilkår for å bruke bestemmelsen er videre at tiltaket ikke strider mot formålet med vernet ev. legger
grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det må derfor vurderes om tiltaket
strider mot de overordnende målsettinger for verneområdet eller mot verneformålet samlet sett."
Verneformålet i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er tredelt med landskapsvern, vern av
naturens mangfold (villreinen framhevet) og vern av geologiske forekomster og landskapsformer.
Landskapsvern og vern av geologiske forekomster og landskapsformer vil ikke påvirkes. De omsøkte
toppene fordeler seg utover et større areal i landskapsvernområdet. Villreinens arealbruk i den
aktuelle perioden er i hovedsak knyttet til områder lenger sørvest og sørøst.
Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12:
Kunnskapsgrunnlaget(§ 8) når det gjelder villreinens arealbruk vurderes som tilstrekkelig. For annet
vilt, som f.eks. rovfugl, er det ikke registrert hekkeplasser e.l. for sårbare arter på de nevnte toppene.
Vi regner det likevel ikke som usannsynlig at hekkeplasser forekommer innenfor det store arealet som
blir eksponert, om flyging til flere av toppene skulle bli gjennomført. Det er dermed et visst behov for å
ta i bruk føre-var-prinsippet (§ 9).
Etter§ 1O "Økosystemtilnærming og samlet belastning" skal en beslutning vurderes i lys av flere
påvirkninger senere, og om en tillatelse kan skape presedens, og således bidra til en gradvis
forringelse av området. Tiltaket gjelder produksjon av filmmateriale som det regionale
destinasjonsselskapet/ Fjord Norge AS vil bruke for å markedsføre regionen. l Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde har det vært flere søknader om helikopterlanding på fjelltopper i forbindelse
med andre typer filmproduksjoner de siste årene, der andre søkere og filmselskaper har vært
involvert. Søknad om helikopterlanding i forbindelse med filming av brettkjøring på Fløtatind, Skjorta
og Ryssdalsnebba ble avslått av DN i klagesak, i vedtak datert 5.10.07. l en senere sak har DN, i
vedtak datert 4.8.09, stadfestet Nesset kommune sitt vedtak om å gi dispensasjon til helikopterlanding
på Strandkolvet i forbindelse med filming av basehopping. DN la til grunn at bruken av helikopter i
forbindelse med filming som skulle nyttes til markedsføring var et engangstilfelle og at filmmaterialet
kunne nyttes i flere år framover av de regionale styresmaktene. En utvidet søknad er nå til
klagebehandling i DN. Filmingen ble for øvrig gjennomført i 201 O. l alle søknadene er det vist til at
prosjektet har stor markedsføringsverdi for regionen. Vi vurderer derfor ikke denne søknaden til å
være et engangstilfelle, og mener at en dispensasjon vil kunne skape presedens både for dette og
andre verneområder.
l § 12 i naturmangfoldloven står det følgende om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: "For å
unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik
teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater". Alternativet til bruk av helikopter
er bæring av utstyr til fots, noe som vil medføre at tiltaket, ifølge søker, ikke vil bli gjennomført. Vi
anerkjenner at bruk av helikopter vil gi den beste filmproduksjonen om målet er en moderne skifilm.
Om bruk av helikopter i et verneområde er en miljøforsvarlig teknikk er diskuterbart. Praksisen for bruk
av helikopter i verneområder er svært restriktiv. Heliskiing er forbudt i Norge, men det er påpekt i
søknaden at bruken av helikopter til å frakte skikjørere ikke skal framheves i filmen. l forhold til
lokalisering vil det være bedre å vurdere om det finnes topper utenfor verneområdene som er egnet til
formålet. Vi viser til at det samme filmprosjektet, via Destinasjon Kristiansund og Nordmøre, har søkt
om landingstillatelse på 13 topper utenfor verneområdet.
De senere år har denne type søknader tiltatt i omfang. Formålene som har vært knyttet til landing med
helikopter har vært filming av skikjøring, brettkjøring og basehopping.
Vi ser det som påregnelig at det vil komme flere søknader om tilsvarende dispensasjoner i åra som
kommer. Vi finner ikke å kunne tilrå at søknaden blir innvilget.
Følgende momenter er vektlagt:
•
•
Tiltaket kan ikke hjemles i verneforskriften.
Bruk av den generelle dispensasjonsbestemmelsen, § 48 i naturmangfoldloven, til dette
formålet kan skape presedens for lignende søknader i dette og andre verneområder, jf. § 1O. l
3
Side 125
•
forhold til lokalisering bør denne type aktivitet legges utenfor verneområdene(§ 12). Det ble
gitt dispensasjon til landing med helikopter i Eikesdalsvatnet LVO i forbindelse med
filmproduksjon i 2009. Det ble lagt til grunn av DN at dette var et engangstilfelle. Det tillates
kun snever dispensasjonspraksis ved bruk av § 48. Føre-var-prinsippet (§9) tillegges også en
viss vekt for denne søknaden.
Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell sine retningslinjer om motorferdsel sier at
generelle unntaksbestemmelser i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til
motorferdsel. Økonomiske forhold skal heller ikke benyttes som grunnlag for å benytte
unntaksbestemmelsen.
Nasjonalparkstyrets vurdering
Som det framgår av saksutredningen er det ikke hjemmelsgrunnlag i verneforskriften for å innvilge
søknaden. Det er dokumentert stor pågang av søknader om helikoptertransport i samband med
skikjøring, brettkjøring og basehopping i fjellene i verneområdene. Frykt for å skape presedens gjør
derfor at administrasjonen (sekretariatet) heller ikke finner å kunne foreslå å tillate omsøkte tiltak eller
deler av det med hjemmel i naturmangfoldloven § 48.
Nasjonalparkstyret ønsker imidlertid å innvilge søknadene for landingspunktene Skjorta, Fløtatind, og
Ryssdalsnebba. Disse ligger ikke i tilknytning til følsomme lokaliteter eller områder brukt av villreinen
på den aktuelle tiden. Videre er de geografisk nær topper utenfor verneområdene som det er aktuelt å
benytte, slik at belastningen blir geografisk konsentrert. Styret viser videre til vurderingene i
saksutredningene i forhold til verneformål og naturmangfoldloven §§ 8-12. Det pekes her ikke på store
negative virkninger utover fare for presedens som kan gi en uheldig utvikling, dvs. flere
dispensasjoner for lignende formål, slik at den stillhet og fred som skal kunne påregnes i et
verneområde blir skadelidende.
Nasjonalparkstyret mener saken er så spesiell at den ikke skaper presedens for andre saker der
formålet er filmproduksjon generelt. Heliskiing generelt vil uansett være forbudt jf. lov om motorferdsel
i utmark med forskrifter. Formålet er i denne saken produksjon av filmmateriale for samordnet
markedsføring av regionen etter initiativ fra regionale destinasjonsselskap. Filmingen må forutsettes å
gi nødvendig tilfang av filmmateriale i denne sammenheng for flere år framover, og det vil derfor ikke
være grunn til å vurdere å gi tilsvarende tillatelse på flere år. Søkerne har fått dispensasjon for
landinger på fem topper i Trollheimen landskapsvernområde, og har også fått eller vil få dispensasjon
til landinger utenfor verneområdene i Rauma, Nesset og Sunndal. Med de tre foreslåtte topper i
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde i tillegg, bør søkerne ha et tilstrekkelig tilfang av
landingspunkter for prosjektet. Dette bør være av så liten betydning for verneverdiene veid opp mot
betydning for søker at det bør være anledning til å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven
§ 48 for de angitte tre topper relativt perifert i verneområdet.
Vedtak
Nasjonalparkstyret for Dovrefjeii-Sunndalsfjella avslår med hjemmel i § 3 pkt. 5.1 i verneforskriften for
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde å gi dispensasjon til Destinasjon Molde og Romsdal for å lande
med helikopter på følgende topper i verneområdet: Vikesaksa, Hauduken, Hoemstind, Juratind,
Sjøvdøla og Kvitfjellet.
Nasjonalparkstyret gir dispensasjon til Destinasjon Molde og Romsdal for å lande med helikopter på
følgende topper i Eikesdalsvatnet landskapsverneområde: Ryssdalsnebba, Skjorta og Fløtatind.
Dispensasjonen gis med hjemmel i naturmangfoldloven § 48.
Denne dispensasjonen vedrørende Ryssdalsnebba er felles med tilsvarende dispensasjon til
Destinasjon Kristiansund og Nordmøre (samme sak nr. 96-2011, søknad med arkivsaksnr. 20111119).
Følgende vilkår er knyttet til dispensasjonen:
•
Det gis dispensasjon til inntil to landinger på hver fjelltopp (altså inntil to landinger totalt på
Ryssdalsnebba, jf presiseringen over).
•
Dispensasjonen gjelder fra dags dato og ut vintersesongen 2011 så lenge føret holder.
4
Side 126
•
•
•
•
Det skal ikke flys over verneområdene på hverdager mellom kl. 21.00 og kl. 07.00, i helgene
fra kl. 16.00 lørdag til kl. 15.00 søndag og det skal ikke flys i påsken fra kl. 16.00 palmelørdag
til kl. 16.00 palmesøndag, samt mellom kl. 16.00 skjærtorsdag og kl. 16.00 første påskedag.
Før flyging skal Statens naturoppsyn (SNO) kontaktes. Innehaver av tillatelsen skal følge
eventuelle anvisninger som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta
verneformålet.
Tillatelsen skal være med under flyging og forevises på forlangende.
Det skal føres logg som sendes nasjonalparkstyret i etterkant.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven§ 28.
Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen sti les til Miljøverndepartementet, men sendes
til Nasjonalparkstyret for Dovrefjeii-Sunndalsfjella.
Ola Røtvei (sign.)
styreleder
Kopimottakere:
Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Julsundvegen 9, Fylkeshuset, 6404 Molde
Statens naturoppsyn, 7485 Trondheim
Snøhetta og Knutshø villreinnemnd v/ Eli Grete Nisja, Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2, 7340
Oppdal
Sunndal fjellstyre, pb 57, 6600 Sunndalsøra.
Nesset kommune, 6460 Eidsvåg i Romsdal
Sunndal lensmannskontor, 6600 Sunndalsøra
Sunndal kommune, pb 94, 6601 Sunndalsøra
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, v/ Øystein Folden, 6630 Tingvoll
Forum for natur og friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal, Kommunehuset, 6631 Batnfjordsøra
5
Side 127
Side128
Side129
Side130
Side131
DET KONGELIGE
MILJØVERNDE PARTEMENT
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Dykkar ref
Vår ref
Dato
2012/6167
13/1403-
14.10.20 13
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - vedtak i klagesak - dispensasjon til landing
med helikopter på Katthammaren i samband med innspeling av reklamefilm for Kvikk
Lunsj
Departementet har i brev 18. februar 2013 frå Direktoratet for naturfovaltning motteke
tilråding om omgjering av påklaga vedtak nemnt over.
Saka gjeld klage på vedtak om dispensasjon til landing med helikopter i Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde i samband med in nspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj.
Tiltaket er gjennomfør d. Etter ei samla vurdering h ar departementet teke klagen til
følgje og treft nytt vedtak i saka. Det fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit
overordna mål å ikkj e h a motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt.
Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har
tilknyting til verneområda og som kan bidra til å p romotere friluftsliv og andre
aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle p roduk t.
Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det
aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promoterin g av natur
for friluftsliv og reiseliv.
Bakgrunn for saken
NORD Helikopter søkte i e-post av 17. august om dispensasjon til inntil4landingar på
Katthammaren i Eikesdalen landskapsvernområde. Føremålet med landinga er ås setje av og
hente skodespelarar i samband med innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj .
Arbeidsutvalet i nasjonalparkstyret gjorde 31. august 201 2 vedtak om dispensasjon frå
vemeforskrifta til landing med helikopter på Katthammaren. Fylkesmannen i Møre og
Romsdal påklaga i brev 11. september 2012 vedtaket. Arbeidsutvalet behandla klagen 5.
november, men såg ikkje grunn til å endre vedtaket. Dei viser i si nye vurdering mellom anna
til vedtak om utarbeiding av retningsliner for landing med helikopter i verneområde. Dette
Postadresse
Postboks 80 13 Dep
N0-0030 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kongens gate 20
bttp:/:www.md.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 882
Side132
Avdeling for
naturforvaltning
Saksbehandlar
Emst Inge Dahl
Espeland
22 24 58 90
skal hindre ei utvikling som på sikt kan skade verneinteressene.
Klagen
Fylkesmannen viser i klagen til at sjølv om tiltaket isolert sett ikkje påverkar verneverdiane
nemneverdig, vil vedtaket gje uheldig presedens. Fylkesmannen meiner natur som ikkje er
verna i stadet bør nyttast. Arbeidsutvalet har ikkje vurdert om tiltaket er i strid med
verneformålet. Dette medfører at kravet om presisering i natunnangfaldlova ikkje er oppfylt.
Det følgjer av forvaltningsplanen at det ein berre i helt spesielle tilfeller skal gje dispensasjon
til motorferdsel. Fylkesmannen kan ikkje sjå at dispensasjon til bruk av helikopter i samband
med innspeling av reklamefilm til kommersielle produkt er i samsvar med retningslinjene.
Isolert sett vil ikkje prosjektet vere i strid med prinsippet om samla belastning, men ein må ta
omsyn til at slike dispensasjon kan gje grunnlag for ny forvaltningspraksi s. Bruk av helikopter
til produksjon av reklamemateriale bør reserverast for prosjekt som har direkte tilknyting til
verneområda og for å skildre og formidle naturverdiane, fremje forståinga for vernet eller å
profilere og promotere den verdien området har for turist- og friluftsliv. Vedtaket er ugyldig
fordi vilkåret naturmangfaldlova § 48 og vurderinga av § l O ikkje er oppfylt. Endeleg hadde
utvalet ikkje mynde til å mynde til å gjere slikt vedtak.
Direktoratet si vurdering
Direktoratet meiner styret formelt sett hadde fullmakt til å gje dispensasjon til landing. Ut frå
føremålet med tiltaket burde styret likevel ha behandla klagen.
I følgje forvaltningspraksis om bruk av helikopter til filminnspeling i verneområde har ein
skilt mellom føremål. Ein har i større grad gitt dispensasjon til prosjekt med føremål å
formidle naturverdiar enn enkeltståande produkt. Praksis i Eikesdalsvatnet skil seg frå dett e
utgangspunktet. Dovrefjellrådet har oppmoda kommunen til å endre og få eins praksis i
områda som er omfatta av verneplan for Dovrefjell.
Utvalet har vurdert denne saka for isolert og ikkje sett den i samanheng med andre søknader i
området. Sjølv om dispensasjon i dette tilfellet ikkje vil ha store verknadar, må ein ta omsyn
til tidlegare gitte dispensasjon som til saman vil ha mykje å seie for området. Det er stor fare
for presedens. Bruk av Katthammaren til basehopping og filminnspeling er tillete dersom
ferdsel skj er til fots . Støy frå helikopter kan forstyrre villreinen og er i strid med
verneformålet. Dispensasjonen er i strid med retningslinene i forvaltningsplanen og vil føre til
utholing av ram mene i verneforskrifta. På sikt vil dette truge vemeverdiane. Det finns andre
toppar utanfor verneområdet som i staden kan nyttast. Sjølv om tiltaka er lovleg gjennomførte
tilrår direktoratet omgjering. Direktoratet støttar elles arbeidsutvalet i at det bør utarbeidast
retningsliner for landing med helikopter i samband med filming, basehopping og liknande.
Departementet si vurd ering
Departementet er samd med direktoratet i at styret hadde fullmakt til å treffe vedt ak om
dispensasjon. Spørsmålet er dermed om klagen frå Fylkesmannen gir grunn til å omgjere
vedtaket.
Katthammaren ligg i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Av§ 3 punkt 5.1 i verneforskrifta
følgjer det at motorferdsel i området er forbode. Bruk av helikopter er ikkje omfatta av dei
spesifiserte unntaka. Saka skal derfor vurderast etter naturmangfaldlova § 48 første ledd første
alternativ, som lyder:
Side 2
Side133
"Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan p åvirke verneverdiene nevneverdig"
Det er denned to vilkår som begge må vera oppfylte for å kunne gje dispensasjon. Sjølv om
begge vilkåra er oppfylt, er det opp til forvaltninga sitt frie skjøn å vurdere om ein skal gje
dispensasjon eller ikkje. Slik sett har ingen krav på dispensasjon sjølv om vilkåra er oppfylt. §
48 er meint å fange opp særlege eller helt spesielle tilfelle som ikkje var vurdert på
vernetidspunktet. I Ot. prp. Nr. 52 (2008-2009) har uttalar departementet om det første
vilkåret:
"Hva som anses å være i strid med verneformålet, vil variere fra en vernekategori til en
annen og med angivelsen av verneformålet i den enkelte verneforskr(ft. F.eks. kan praksis
være strengere i naturreservater enn i nasjonalparker og særlig landskapsvernområder, og
praksis vil også kunne bero på miljøtilstanden i det enkelte verneområdet. Det må dessuten
ses i sammenheng med tiltakets omfang, art og plassering vurdert opp mot verneformålet. "
I følgje verneforskrifta § 2 er føremålet med vernet å
" - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med
tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis
utgjør en del av landskapets egenart.
- Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfJell med villrein til rike løvskoglier langs
Eikesdalsvatnet.
- Ta vare på geologiske forekomster og landskaps/ormer. "
For å nå desse måla og for å ikkje påverke vemeverdiane nemneverdig er det både i verneplan
og i vemeforskrifta gjort vurderingar og fastsett næræ·e reglar om motorferdsel. Saka gjeld
løyv til landing med helikopter i samband men innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj på
Katthammaren. Området er i Naturbase registrert som beite- og leveområde for villrein. Her
er ikkje registrert anna vilt. Støy frå helikopter kan forstyrre villreinen i området. Eitt
enkeltståande dispensasjon til inntil fire landingar vil truleg ikkje vera i strid med
verneformålet eller påverke verneverdiane nemneverdig i den forstand at det vil påverke
villreinbestanden. Departementet viser likevel til at det er gitt fl eire tidlegare dispensasjon
som saman med dette og eventuelle liknande framtidige dispensasjon kan få mykje å seie for
villreinen. Departem entet er derfor samd med klagar og direktoratet i at dispensasjon til slike
tiltak på sikt kan medføre ei svekking av vernet. Det er ikkje i samsvar med verken
verneformålet eller føremålet til naturmangfaldlova § 48 å bidra til dette gjennom å opne opp
for ein serie vedtak med dispensasjon til mindre inngrep. Er det uvisse om konsekvensane på
lang sikt, skal ein leggje til grunn ei føre var-tilnærming. Dette talar etter departementet sitt
syn for at arbeidsutvalet burde ha gjort ei meir utførlig vurdering av om vilkåra for å gje
dispensasjon var oppfylt, samt effektane på verneverdiane i eit lengre perspektiv, jf.
naturmangfaldlova § 48 fjerde ledd og§ 10.
Som nemnt over har ingen krav på å få dispensasjon sjølv om vilkåra for dispensasjon er
oppfylde. Departementet viser til at det finns andre toppar utanfor verneområdet som i staden
kan nyttast til innspeling av reklamefilm . Vidare legg departementet til grunn at det også
hadde vore høve til å gjere filmopptak innanfor verneområdet, men utan bruk av helikopter.
Det er eit overordna mål å redusere motorferdsla i utmark generelt og i verneområda spesielt.
Omsynet til verneinteressene bør i den skjønsmessige vurderinga etter § 48 vege tyngre enn
Side 3
Side134
omsynet til kommersielle produkt. Innafor eit verneområde bør tiltakshavarar generelt vera
budde på å nytta meir tid- eller ressurskrevjande driftsmetodar for å hindre uheldig påverking
på vem everdiar. Dette talar etter departementet sitt syn for at styret ikkje burde ha gitt
dispensasjon tillandingane.
Departementet har i dag i to andre saker treft vedtak om stadfesting av dispensasjon til bruk
av helikopter i verneområde. Desse sakene skil seg frå denne ved at føremålet er innspeling av
filmmateriale til promotering av regionen for turisme og friluftsliv, og at dette filmmaterialet
skal nyttast i lang tid framover. Det er dermed ikkje grunn til å forvente at det her vil vera
særleg behov for liknande dispensasjon i lang tid framover. Departementet er elles samd med
Fylkesmannen i at dispensasjon til bruk av helikopter til produksjon av film og foto i
Yerneområde, i den grad ein skal tillate det, bør reserverast prosjekt som har tilknyting til
verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med
verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt.
I brev til Miljøverndepartementet 6. desember 2012, lagt ved som uttale til klagesaka, viser
Nesset kommune til forvaltningspraksis i Frafjordheiane landskapsverneområde og praksis
etter motorferdslelova i samband med Ekstremsportveko på Voss . Kommunen ønskj er at det
også i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde kan opnast for fast periode til helikopterlanding i
samband med Eikesdalsdagane. Departementet viser til at denne saka gjeld helikopterlanding
der føremålet er innspeling av reklamefilm for kommersielle produkt utan tilknyting til
verneområdet. Eikesdalsvatnet skil seg frå Frafjordheiane landskapsvernområde ved at
verneformålet her blant anna er å ta vare på villrein. Når det gjeld Ekstremsportveko er dette
vurderingar av tiltak etter motorferdslelova utanfor verneområde. Her er vilkåra og vurderinga
annleis enn vilkåra for tiltak i verneområde.
I e-post 3 april2013 uttrykkjer vidare ordførar Rolf Jonas Hurlen ønskje om satsing på
reiseliv og marknadsføring av kommunen. Derfor har kommunen bede om at det framleis skal
vera mogleg å bruke helikopter etter bestemte retningsliner i samband med filminnspeling på
Katthammaren. Departementet har lagt vekt på desse omsyna i sine vurderingar. Vi viser til
dei to vedtaka nemnt over, som kommunen saman med avgjerda her får kopi av.
Det følgjer av forvaltningslova § 34 at klageinstansen sjølv kan treffe nytt vedtak i saka.
Departementet har etter ei samla vurdering kome fram til at det bør treffast nytt vedtak om å
ikkje gj e dispensasjon til landing med helikopter på Katthammaren til innspeling av
reklamefilm for Kvikk Lunsj . Dette får ikkje følgjer for tiltakshavar no. Tiltaket vart
gjennomført på eit tidspunkt då utvalet sitt vedtak var eit rettskraftig vedtak.
Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner
som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.
Vedtak:
Departementet tek klagen til følgje. Det vert ikkje gitt dispensasjon etter naturmangfaldlova §
48 til landing med helikopter på Katthammaren i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde i
samband med innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj.
Vedtaket er endeleg, og kan ikkje påklagast vidare.
Side 4
Side135
Med helsing
seniorrådgjevar
Kopi:
Nord HELIKOPTER
Dovrefjell nasjonalparkstyre og arbeidsutval
Fylkesmannen i Oppland
Milj ødirektoratet
Nesset kommune
Sunndal kommune
Side 5
Side136
Side137
DOVREFJELL
NASJONALPARK-
STYRE
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2014/7239-3
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 10.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
11/2015
05.01.2015
Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Tverrberget (Glutra) og Saufonn kraftverk, Tafjord kraft.
Vedlegg:
1 Søknad - Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - Helikoptertransport, etablering av to
kraftverksinntak og massedeponi - Tafjord Kraftproduksjon
1b Glutra og Saufonn kraftverk, Rauma kommune. Miljøvurdering. 12.2012. Se
http://bit.ly/SaufonnKRV (ekstern lenke, stort dokument)
2
Utdrag fra foredraget til kronprinsregentens resolusjon 3.5.2001 - Glutra KRV
3 Kart som viser prosjektet, vernegrenser, villreinens leveområder og kommunedelplan små kraftverk, Rauma
4
Vassdragsplan Rauma (juni 2006) - regelverk
5
Kart vassdragsplan Rauma
6
NVE, 9.12.14 - Høring - Bygging av 12 småkraftverk i Rauma og Nesset
Andre dokumenter i saken
9. Arkivsak 2012/4107 Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde - Konsekvensutredning
for Glutra og Saufonn kraftverk
10. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
11. Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - http://bit.ly/Forskr-Sandgrov
12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
13. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
14. Høringsutkast til Regional plan for Dovrefjell http://www.oppland.no/rpvillrein/Dovrefjellomradet/Offentleg_ettersyn/
Side 138
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Tafjord Kraftproduksjon om etablering
av
a. et elveinntak i Glutra
b. et elveinntak i Saufonngrova med
c. tunelldriving fram til
d. riggområde / massedeponi og følgelig
e. helikopterlandinger i samband med a.-d.
innenfor Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde som del av utbygging av
Tverrberget og Glutra kraftverk.
2. Nasjonalparkstyret finner at de omsøkte tiltak er i strid med verneformålet, jf. naturmangfoldloven § 48. Videre påpeker nasjonalparkstyret at utbyggingen er avvist i foredraget til kronprinsregentens resolusjon av 2.5.2002 om vern av Dovrefjell.
3. Hjemmel for vedtaket hva gjelder punktene a.- c. er naturmangfoldloven § 48 jf.
§ 77, jf. forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde § 3.
Når det gjelder punktene d. og. e. er hjemmelen forskriftens § 3.
Saksopplysninger
Søknaden
Det var i 2012 spørsmål fra Tafjord kraft om muligheter for og søknadsprosedyre for
elvekraftverk med bekkeinntak ved Gluter- og Sau fonnvatnet (se dokumenter i 9).
Dette med tanke på å vurdere alternative løsninger med inntak utenfor verneområdet.
Svaret fra sekretariatet var at for å vurdere dette trengtes opplysninger bl.a. om
utforming av inntakene, eventuell regulering av vatna, minstevassføring i Saufonngrova
(inne i BVO) og lokalkunnskap om villreinens arealbruk. Det ble videre opplyst at saken
i tilfelle ville måtte behandles etter naturmangfoldloven § 48 ettersom det ikke er
hjemmel for tiltaket i vernebestemmelsene.
Tafjord kraft søker nå om dispensasjon for kraftutbygging med tilhørende anleggsvirksomhet i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Området ligger sørøst for Isfjorden i Rauma, i Erstaddalen. Nylig har NVE sendt utbyggingen på høring – se dokument 6. Vedtaket blir derved også nasjonalparkstyrets uttalelse her.
Tafjord kraft ønsker å bygge ut Tverrberget (tidligere benevnt Glutra) og Saufonn kraftverk i et felles kraftstasjonsbygg innerst i Erstaddalen. Planen er at kraftverkene skal få
vann fra henholdsvis Glutervatnet og Saufonnvatnet. Anslått produksjon er 16,1 hhv.
15,2 GWh/år.
Følgende inngrep planlegges i biotopvernområdet:
•
•
Tverrberget KRV
o Bekkeinntak i utløpsosen til Glutervatnet, ca. 25 m inne i verneområdet og
ca. 165 m innenfor biologisk og høringsgrense for villreinens leveområde (jf.
høringsutkast til regional plan for Dovrefjell).
o Boret tunnel til riggområde / massedeponi nede i lia, utenfor BVO og villreinens leveområde.
Saufonn KRV
o Bekkeinntak i bekken ut fra Saufonnvatnet, ca. 920 m inne i verneområdet og
ca. 220 m innenfor grensen for villreinens leveområde.
o Boret tunnel fra forrige til neste kulepunkt:
o Riggområde for tunnelboring og massedeponi ca. 10-80 m inne i verneområdet og 700 m utenfor villreinens leveområde.
Planene er vist på kart i vedlegg 3. Her er også verneområdegrenser, grenser for villreinens leveområde og klassifisering i Rauma kommunes vassdragsplan (se nedenfor)
vist.
Side 139
Planen er en del av småkraftpakke Rauma og Nesset og er oppsummert kort skriftlig i
vedlegg 6, her finnes også oversiktskart.
NVE kan ikke konsesjonsbehandle kraftutbygging i verneområder med mindre vernemyndigheten har gitt dispensasjon.
Konsekvensvurdering
Det er utarbeidet en «miljøvurdering» (konsekvensvurdering) for utbyggingsprosjektet. I
og med verneformålet for biotopvernområdet (se neste hovedoverskrift) refereres her
kun rapportens sammendrag og konklusjonene når det gjelder villrein (jf. vedlegg 1.b,
sidetall referert).

Sammendrag – villrein (s. vi-vii):
«l perioden juni-september er det enkelte bukkeflokker som kan bruke influensområdet. Disse er mindre sensitive enn simler, men i anleggsfasen er graden av menneskelig forstyrrelse så stor at områdene innenfor en kilometers radius sannsynligvis går ut av bruk. Dette medfører også en barriere for eventuelle trekk forbi på
nordvestre side (utosen) av Saufonnvatnet og Glutervatnet, med potensielle effekter på arealbruk i både fjellpartiene rundt Middagsfjellet og Tverrberget.
Selv om reinen vil skremmes unna i anleggsfasen er det få dyr som vil påvirkes, og
dette er da også reflektert i den relativt lave verdien av influensområdene grunnet
lav bruksfrekvens. Det faktum at berørte arealer er i randsonen av villreinområdet
betyr at det ikke er noen vesentlige trekk som berøres, og det kan derfor ikke forventes noen vidtrekkende effekter på dyrenes arealbruk i anleggsfasen.
l driftsfasen vil dammer/inntak utgjøre fysiske inngrep som potensielt kan gjøre reinen skeptisk i forhold til å benytte nærliggende beiter. Det er imidlertid allerede hyttebebyggelse like ved de to inntaksområdene, og det forventes i liten grad økt
menneskelig aktivitet i driftsfasen (knyttet til vedlikehold og lignende) som vil kunne
medvirke til å skremme rein. Det er derfor sannsynlig at det kan skje en gradvis tilvenning slik at reinen viser normal beiteatferd nær de fysiske inngrepene. Sannsynligheten for dette øker fordi det primært er bukk som bruker beiter i dette området,
og disse er mindre sensitive for forstyrrelser enn simler.»



Verdivurdering (villrein) er liten til middels (s. 23-27)
Konsekvensvurdering (villrein) er middels negativ i anleggsfasen, lite/ikke negativ i
driftsfasen (s. 56-58). En bit av vurderingen her ar at utbyggingen kan gjøre området mindre attraktivt for turformål og følgelig litt mindre brukt, og at den lille positive
effekten av dette oppveier en liten negativ effekt av inngrepene.
Hen fjellstyre viser til kjente villreintrekk ved begge bekkeinntakene (s. 78). De mener hensyn til villreinen tilsier at det ikke bør skje nye inngrep i området.
Forvalter har bedt NINA v/ Olav Strand gi en rask evaluering av villreindelen av rapporten. Han har etter en svært rask gjennomgang ikke vesentlige innvendinger.
Vassdragsplan, Rauma kommune
Rauma kommune har vedtatt en vassdragsplan, en kommunedelplan for vassdragene i
forhold til utbygging av småkraft. Planen legger til grunn at
«Innen de 10 vedtatte verneområdene samt de 3 foreslåtte er det ikke åpnet for at det
kan gis dispensasjon til utbygging av vannkraft.»
Utenfor verneområdet ligger Glutra og Saufonngrova i rød sone:
«Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste vil
anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunene er negativ til utbygging og
Side140
vil overfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning til arealbruksendringer i disse vassdragene.»
Etter at planen ble laget, er også Kvanndalen inkludert i rød sone, opplyser kommunen,
vedlegg 3 er oppdatert i forhold til dette.
Vassdragsplanen gir ikke føringer for nasjonalparkstyret, men er en bakgrunn som bør
være med som grunnlag for styrets vurderinger, spesielt det planen sier om hva kommunen forutsetter om kraftutbygging i verneområdene.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Vassdragsutbygging som omsøkt er ikke tillatt i biotopvernområdet jf. § 3.1.1. «Det må
ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan forringe villreinen sitt livsmiljø eller hindre villreinen sin bruk av området. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er
det forbud mot inngrep som oppføring (…) av (…)anlegg og faste innretninger, (…)
vassdragsregulering, oppdemninger, (…)drenering og annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling, planering og lagring av masse, (…)grave-, sprengnings- eller borearbeider,
(…).Opplistinga er ikke uttømmende.»
Etter § 3.1.3. kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til e) «Masseuttak og massedeponering.». Dette kan i tilfelle nyttes for massedeponiet. Også helikopterlandinger behandles etter § 3.
Formålet med vern av området «er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.»
Vernevedtaket, foredraget til kronprinsregentens resolusjon
Planene om utbygging av Glutra og Saufonngrova ble behandlet spesielt i vernevedtaket (se vedlegg 2).
I foredraget framgår at Tafjord kraft i høringen ba om at grensen ble flyttet i forhold til
verneforslaget slik at konsesjonsbehandling av Glutra [jeg antar Saufonngrova inngikk i
prosjektet også den gang] ikke hindres.
Fylkestinget så i den sammenheng positivt på biotopvernområdet, og ønsket vern av
[Isa og]Glutra. NVE sa i sin uttalelse bl.a. at utbygging av disse vassdragene bør vike
for vernet. DN støttet fylkesmannens tilråding til biotopvernområde (dvs. dagens avgrensing) og departementet sluttet seg til dette og konkluderte at ut fra de merknader
som var kommet inn ikke syntes å være konflikter mellom opprettelsen av de aktuelle
verneområder og spørsmålet om ny kraftutbygging.
Forvaltningsplan
Kapittel 6.9 om tyngre inngrep og anlegg nevner ikke ny kraftutbygging. Dette fordi alle
verneforskriftene ble vurdert å hindre dette og at det derfor ikke var behov for noen
nærmere drøfting av dette i forvaltningsplanen. Det var en grunnleggende forutsetning
for verneprosessen at ny kraftutbygging innenfor vernegrensene ikke kunne finne sted.
Naturmangfoldloven
Biotopvern var i ved vernet 2002 hjemlet i viltloven. Hjemmelen for biotopvern er senere overført til naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven § 77 sier at «…§§ 47 og 48
gjelder også for eldre vernevedtak. …». Vernet som biotopvernområde i 2002 var et
vernevedtak (2 BVO, 1 NP og 7 LVO i samme vedtak), hjemmelen for å opprette BVO
er flyttet til naturmangfoldloven og § 48 gjelder for eldre vernevedtak. Min vurdering blir
Side141
at også saker som tidligere skulle vurderes etter § 4 i forskriftene for eldre vernevedtak
om biotopvern nå skal vurderes etter NML § 48. Miljødirektoratet har bekreftet dette.
§ 48 i naturmangfoldloven åpner for at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon til tiltak
som 1) ikke strider mot verneformålet og som 2) ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, begge må oppfylles. Utbygging av småkraft kommer ikke inn under siste delformål
i denne § om vesentlige samfunnsinteresser.
Om det vurderes å gi dispensasjon, må saken også vurderes etter de miljørettslige
prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7.
Vurdering
Det følger av verneforskriftens § 3 at kraftutbygging i Sandgrovbotn-Mardalsbotn ikke
er tillatt. Dette er også vanlig forvaltningspraksis i verneområder, og som det framgår
over, lå det til grunn for verneplanen for Dovrefjell.
Om et tiltak er forbudt etter verneforskriften, kan forvaltningsmyndigheten velge å vurdere om det kan gis dispensasjon for det i henhold til § 48 i naturmangfoldloven
I dette tilfellet er utbyggingen vurdert konkret som en del av verneprosessen, og grensen for verneområdet er trukket ut fra at denne utbyggingen ikke skal finne sted. Bak
dette lå bl.a. uttalelser fra statens fagetat NVE og fylkestinget i Møre og Romsdal. I og
med at utbygging er vurdert konkret med negativt resultat i foredraget til vernevedtaket,
kan nasjonalparkstyret etter min vurdering vanskelig gå inn for å tillate tiltaket. Foredraget til kronprinsregentens resolusjon er å se på som en instruks for seinere forvaltning.
Foredraget til et regjeringsvedtak er å se på som instruks for hele statsforvaltningen.
Jeg er derfor noe overrasket over at NVE nå har sendt søknaden på høring og ikke avvist å t den til behandling, når utbygging er i strid med regjeringsvedtak fra 2002 bygd
bl.a. på NVEs egen tilrådning.
Verneformålet for Sandgrovbotn er å ivareta verneområdet for villrein. Selv om det er
faglig dokumentert at effektene av prosjektet er små men negative for villreinen, er det i
strid med første delvilkår i naturmangfoldlovens § 48 om strid med verneformålet. Det
er da ikke av betydning for vurderingen om man muligens kan si at betydningen for
verneverdiene er små, slik konsekvensvurderingen viser. Det skal også påpekes at
konsekvensvurderingen på dette punkt svekkes av uttalelsen fra lokalt villreinkyndig
hold (vedlegg i konsekvensvurderingen).
Der er derfor åpenbart at jeg må tilrå ikke å gi dispensasjon for utbygging av Tverrberget og Glutra kraftverk som omsøkt med inngrep i Sandgrovbotn-Mardalsbotn landskapsvernområde. Det er dermed ikke nødvendig å vurdere den del av søknaden som
omhandler helikopterlandinger i samband med tiltaket nærmere.
I og med det innstilles på avslag gjøres ingen nærmere vurdering etter naturmangfoldlovens §§ 8-12. Dette er først nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. Dog vil
jeg påpeke at de samlede effektene av å åpne for kraftutbygging i naturvernområder
vil, ut fra at det er mange prosjekter der inntak inne i verneområder er ønsket, kunne bli
svært negative, jf. naturmangfoldlovens § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.
Side142
l
O3 NOV 2014
Dovrefjell Nasjonalparkstyre
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Deres ref.:
Deres brev av:
Vår ref.:
13100021-5
Sted l Dato:
Ålesund, 27.10.2014
Søknad om dispensasjon fra verneforskriftene og tillatelse til
helikoptertransport og anleggsarbeid nær l innenfor grensen til Sandgrovbotn
- Mardalsbotn biotopvernområde
Tafjord Kraftproduksjon AS eier fallrettene i hhv. Gluterelven og Saufonnelven i lsterdalen i Rauma
kommune, og har søkt NVE om konsesjon for bygging av to småkraftverk for å nytte fallet fra hhv.
Glutervatnet og Saufonnvatnet til kraftproduksjon. Kraftverkene har fått benevnelsen Tverrberget
kraftverk og Saufonn kraftverk. Det førstnevnte ble benevnt Glutra kraftverk i en tidlig fase av
prosjektet.
Selve vanninntakene legges nedstrøms vatna og vil ikke påvirke vannstanden i disse.
Inntaket ved Glutervatnet er tenkt plassert tett inntil grensen til biotopvernområdet og ved
Saufonnvatnet er inntaket tenkt plassert ca. 150 m nedstrøms vatnet og derved ca 900 meter ovenfor
dagens biotopverngrense som på dette stedet er trukke svært langt ned i dalen.
Anleggsarbeidene vil gjelde boring og sprenging av fjell for å gi plass til vanninntak med lav
byggehøyde (ca.2,3 m), og bygging av dette. Vanninntakene er tenkt bygget uten adkomstvei og det
søkes derfor om å få benytte helikopter til transport av anleggsutstyr, materiell, betong og litt
personelltransport i byggetiden.
Vannet føres fra inntaket til kraftstasjon først i boret tunnel og siden i turbinrør som graves ned. Boret
tunnel blir hhv ca. 725 m fra Glutervatnet og 1050 m fra Saufonnvatnet. Alt borearbeid utføres
nedenfra.
Vanninntakene er tenkt bygget som coandainntak som har svært lite behov for vedlikehold og er
selvrensende. Videoovervåking vil dekke nødvendig behov for informasjon i driftsfasen og behovet for
tilsyn er minimalt. lnntakskonstruksjonen beslaglegger ca 80 m2 når den er ferdig og området rundt er
stelt til. Oppstrøms inntaket blir det et vannspeil i elven. For Saufonnvatnet kan dette bli relativt langt
(ca. 100m), men betydelig kortere ved Glutervatnet.
Vi anser uheldig påvirkning innenfor biotopvernområdet som avsluttet når byggearbeidet er ferdig etter
ca. 3 mnd.
Rigg plass for boring av tunnel til Saufonnvatnet er tenkt plassert så vidt innenfor grensen til
biotopvernområdet. Området utpeker seg som det best egnede til dette formålet. Her vil det bli et
mindre massedeponi (borekaks), oppstillingsplass for borerigg m.m. Det vil og bli gravd l sprengt ned
ca 100 m turbin rør innenfor grensen til biotopvernområdet.
Vi vurderer ikke dette området som særlig mye benyttet av villrein (ca. 500 moh .)
TAFJORD®
Tlf
1500
Faks
70 10 00 00
70 10 07 10
6025 Alesund
Tafjord Kraft AS
org nr 976 726 626
Tafjord KraftprodukSJOn AS
org. nr. 977 461 898
Epost
Wetr
post@tafjord no
www tafjord no
Retiroveien 4,
Ale sund
Tafjord Marked AS
org nr 982 267 005
Tafjord Kraftvarrne AS
org. nr. 977 461 804
Postboks
Side143
Tafjord F•bemett AS
org nr 977 461 663
Miljøundersøkelser og vurdering av konsekvenser ved bygging av disse to småkraftverk er utført av
Multiconsult AS i 2012. Biologisk kartlegging er utført av Dag Holtan i 2011.
Temaet villrein ble behandlet som eget tema grunnet områdets status som biotopvernområde .
Naturrestaurering AS ved Jonathan Colman har utført dette arbeidet. Jonathan Colman har doktorgrad
i biolog i (UiO) og svært omfattende erfaring knyttet til forskning og utredn ing innenfor temaer som
villrein og reindrift . Han har bl.a. vært oppdragsleder og seniorforsker for prosjekt som Vind-Rein og
Kraft-Rein .
Colman er en av Norges fremste eksperter på interaksjoner mellom vind-/ vannkraft og villrein .
Vedlegg :
Glutra 1 og Saufonn kraftverk , Rauma kommune , miljøvurder ing v. Multiconsult AS, desember 2012.
1
) Skiftet navn til Tverrberget kraftverk da Glutra kraftverk er navnet på et minikraftverk som er bygget
lenger nede i elven .
Med hilsen
Tafjord Kraftproduksjon AS
Stig Falling
adm.direktør
prosjektutvikler
TAF. JORD 11
Tlf ·
Faks
70100000
70 10 0710
Postboks 1500
6025Alesund
Tafjo<d Kraft AS
org nr 976 726 626
Taf]Ord Kraftpi'OduksJOilAS
org nr 977 461 898
Epost·
Web:
posl@tafjord no
Ret•rove1en 4,
Taf]Ord Marked AS
www tafjord no
Alesund
org. nr 982 267 005
Tafjord Kraftvarme AS
org nr 977 461 804
Side144
Tafjord F1bemelt AS
org nr 977 461 863
ForedragettilKronprinsregentensresolusjonav
3.5.2002omvernavDovrefjellhvagjelderGlutra
Nedenstående er sitert derfra. Aktuelle sidetall i originaldokumentet og eventuelle kommentarer er angitt i [klammer].
Hele dokumentet kan lastes ned og leses her:
https://www.dropbox.com/s/wkp2ve135850vgo/Kronprinsregentens%20resolusjon%20av%2003052002%20%28L%29%282
3256%29.pdf?dl=0
AvgrensningforSandgrovbotn– Mardalsbotnbiotopvernområde [side20]:
…
Tafjord Kraftproduksjon AS ber om at grensen flyttes østover slik at konsesjonsbehandling av Glutra
og Isa ikke hindres, og at det ikke skapes problemer for driften av Grytten kraftverk.
Fylkestinget i Møre og Romsdal og Hen Bondelag ser positivt på biotopvernområdet.
…
(…) DN viser videre til uttalelsen fra NVE, jf avsnittet om kraftutbygging nedenfor, der NVE sier at
bl.a. prosjektene Glutra og Isa bør vike for vernet [se side 22]. (…) DN støtter fylkesmannens
tilråding om biotopvernområde.
Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilråding.
Kraftutbygging
…
Fylkestinget i Møre og Romsdal vil ikke avvente en rullering av Samla Plan, og prioriterer ikke
utbygging av marginale prosjekter. De ønsker vern av arealene som blir berørt av de foreslåtte
prosjektene rundt Reinsvatnet, i Kjøtåa, Togvatna og Isa/Glutra. [Side 22-23]
…
Miljøverndepartementet vil bemerke [side 24]:
Med de merknader som er kommet inn til de ulike prosjekter synes det ikke å være konflikter mellom
opprettelsen av de aktuelle verneområder og spørsmålet om ny kraftutbygging.
Departementet vil knytte en spesiell kommentar til spørsmålet om elektriske anlegg, herunder
kraftlinjer og som berører landskapsvemeområdene og biotopvemområdene:
Forskriftene åpner for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg der slike finnes på
vemetidspunktet.
… [Utdyping om vedlikehold / oppgradering.]
Side145
Kartuskrift fra GisLink karttjeneste
Kartgrunnlag: Norge digitalt
og Geovekst
Side146
Side147
RAUMA KOMMUNE
Næring Miljø Teknisk etat
Deres ref.:
Vår ref.: 04/2593-71
Arkiv: K1-143
REGELVERK
for
VASSDRAGSPLAN FOR ELVENE I RAUMA (komunedelplan)
Vedtak i KS-043/06 den 27.06.2006
Nedenfor er en skjematisk opplisting av hvilke krav kommunen vil at tiltakshaver skal
forholde seg til avhengig av hvorvidt kraftverkene planlegges innenfor grønn, gul eller rød
sone. I tillegg er gjeldene regler for kraftutbygging innen vernede vassdrag og vernede
områder i kommunen listet opp.
Kommunens prioriterte forslag til avbøtende tiltak omfatter både tiltak som vil kunne
innarbeides i konsesjonsvilkårene for konsesjonspliktige utbyggingstiltak og tiltak som vil
kunne innarbeides som pålegg om tiltak i alle utbyggingstiltak enten de er konsesjonspliktige
eller ikke. De prioriterte tiltakene er i noen grad hentet fra NVE´s rapport Miljøkonsekvenser
av mini- og mikrokraftverk (Sægrov & Fimreite 1999), NVE´s veileder Natur-, miljø- og
landskapsmessige forhold ved vassdragsanlegg (Sneve 2003), og er i praksis en synliggjøring
av hvilket restriksjonsnivå kommunen ønsker innenfor henholdsvis grønn, gul og rød sone.
Opplistingen følger disposisjonen fra Søknad om konsesjon for bygging av små kraftverk
(<10 MW) – Standard disposisjon for søknader (Brodtkorb og Haug 2004), kapittel 2.2
Teknisk plan for det søkte alternativ.
Regelverket vil være et vedlegg til kommunens innledende uttalelse til planene som
oversendes NVE:
a) som grunnlag for NVE´s vurdering av konsesjonsplikt
b) som del av kommunens høringsuttalelse til en eventuell konsesjonssøknad.
Tiltakshavers merknadsrapport etter avsluttet høring, skal forholde seg til kommunens
prioriterte forslag til avbøtende tiltak og begrunne eventuelle avvik. Forslagene som
tas til følge, skal innarbeides i detaljplanen for tiltaket.
Ved konsesjonspliktige tiltak mottar kommunen et eksemplar av detaljplanen med muligheter
for å kommentere denne før NVE eventuelt gir sin godkjenning. For ikke-konsesjonspliktige
tiltak er det kommunen som eventuelt godkjenner en detaljplan for tiltaket. Det er viktig at
kommunen tidligst mulig i sin befatning med planene (både konsesjonspliktige og ikkekonsesjonspliktige tiltak) gir et tydelig signal om hvilke plankrav som vil bli fremmet, for å
unngå unødvendig forsinkelse av planene.
• Planen tas opp til ny vurdering en gang i hver kommunestyreperiode.
• Kvanndøla plasseres i GUL sone om Olje og Energidepartementet gir konsesjon for
utbygging, RØD sone om konsesjon ikke gis.
1
Side148
Kommunale krav til tiltak innen soner:
For soneinndeling se kart datert 27. juni 2006.
Generelt for alle soner:
• Gjennom god planlegging og utførelse skal kraftverkene bygges
på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig.
• Alle terrenginngrep som kraftverkene påfører landskapet skal på
best mulig måte repareres innen byggefristens utløp.
Kommunen i samråd med NVE bestemmer standarden i dette
kravet.
• Stasjonsbyggets fasade skal være i en lokal byggestil hvor det er
brukt materialer som er vanlig og typisk for området.
Kommunen bestemmer standarden i dette kravet.
• Trasè for veg til kraftstasjon skal være tilpasset terrenget.
• Veier og rørgate skal visualiseres ved hjelp av planer og profiler
i en hensiktsmessig målestokk. Der det ikke finnes godt nok
kartverk tilgjengelig, må tiltakshaver bekoste utarbeidelsen av
dette.
• Massetak og deponi skal framgå av detaljplan for tiltaket som
godkjennes av kommunen.
• Kraftstasjonen skal plasseres slik at utløpet fra stasjonen ledes
tilbake til elva ovenfor produktivt areal for anadrom laksefisk.
For kraftverk med hele rørgaten i elvestrekninger med anadrom
fisk, vurderes løsninger særskilt i hvert enkelt tilfelle og som
regel med økt krav til minstevannsføring.
• Eventuelle trafokiosker skal bygges inn i stasjonsbygget.
side 2
Side149
GRØNN SONE:
Områder hvor kommunen er positiv til å utnytte vassdragene til kraftproduksjon
Generelle tiltak
• Om anlegget kommer i direkte berøring med lokalt, regionalt eller nasjonalt viktige
ferdselstraséer skal avbøtende tiltak beskrives i søknad og godkjennes av
kommunen.
Veg til inntak
• Veg til inntaket kan godkjennes der søker påviser særlig behov for dette i
anleggsperioden og senere drift av kraftverket.
Vannvei
• Vannvei skal som hovedregel legges under terrengnivå.
Kraftstasjonen
• Utløpet fra kraftstasjonen skal legges i rør under bakkenivå til minimum 5 meter fra
stasjonsbygningen for å unngå sjenerende støy. Microkraftverk kan unntas fra
dette. Avløpskanal skal formes slik at ferdsel ikke hindres.
Kraftlinjer
• Jordkabel skal prioriteres ut fra estetiske betraktninger.
Kjøremønster og drift av kraftverket
• Det skal opprettes et fast slipp av minstevannsføring eller målepunkt som gjør det
mulig for allmennheten å få bekreftet at eventuelle krav til minstevannføring
etterleves.
Hvis NVE krever konsesjonsbehandling etter vannressursloven:
Restriksjonsnivået heves til de kravene som gjelder for Gul sone, kommunen vil likevel at
det skal være enklere å få tillatelse innen Grønn sone. For detaljer om kravene se nedenfor.
side 3
Side150
GUL SONE:
Vassdrag med allmenne interesser og antagelig en del interessekonflikter. Kommunen
vil overfor utbygger signalisere et høyt krav til prosjektering og søknad. Utbygger må
forvente at kommunen ovenfor NVE vil anbefale å kreve konsesjonsbehandling.
Generelle tiltak
• Anlegget, inkludert anleggsarbeidet skal ikke komme i berøring med verdifulle,
registrerte naturtyper av regional eller nasjonal verdi.
• Anlegget skal ikke komme i direkte berøring med, lokalt, regionalt eller nasjonalt
viktige ferdselstraséer.
• Hvis tiltaket vil bli synlig fra regionalt eller nasjonalt viktige ferdselskorridorer
eller utsiktspunkt, skal det utarbeides visualiseringer av tiltaket ved hjelp av
skisser eller manipulerte foto. Aktuelle standpunkt velges ut i samråd med
kommunen.
Hydrologi og tilsig
• I slake partier av vassdraget hvor elva renner eksponert mot mye brukte
ferdselsveger, krever kommunen terskelbygging som avbøtende tiltak av
biologiske og estetiske årsaker.
Reguleringer og overføringer
• Tiltaket skal som hovedregel ikke inneholde noen former for regulering.
• Unntaket er vann som også tidligere har hatt reguleringsanlegg.
Inntak
• Enkel inntaksdam (uten demingsmagasin) skal velges som teknisk løsning.
• Inntaket skal bygges vegløst i og over verneskogbeltet hvis ikke tilslamming
(sedimentering) vil medføre et særskilt behov for maskinell opprensking/tømming
av inntaksdammen.
Vannvei
• Vannvei skal som hovedregel legges under terrengnivå.
• Anleggsbredden skal ikke overstige 15 meter.
Kraftstasjonen
•
Utløpet fra kraftstasjonen skal legges i rør under bakkenivå minimum 10 meter
fra stasjonsbygningen for å unngå sjenerende støy, ferdselshindre og behov for
forstyrrende sikringstiltak. Microkraftverk kan unntas fra dette.
side 4
Side151
Veibygging
• Fiskeførende strekninger av elver/bekker skal krysses slik at fisken kan bevege
seg uhindret forbi kryssingspunktet.
Kraftlinjer
• Jordkabel skal brukes ut fra estetiske betraktninger.
Kjøremønster og drift av kraftverket
• Det skal etableres en minstevannføring som i sommerhalvåret utgjør minimum 4
liter pr. km2 nedslagsfelt og sekund. I vinterhalvåret kan denne reduseres til 1
liter pr. km2 og sekund.
• Vegen skal være avstengt med bom og kun benyttes i forbindelse med drifts- og
vedlikeholdsoppgaver ved anlegget.
Det skal opprettes fast slipp av minstevannsføring eller et målepunkt som gjør det mulig
for allmennheten å få bekreftet at krav til minstevannføring etterleves.
RØD SONE:
Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste
vil anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunene er negativ til
utbygging og vil overfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning
til arealbruksendringer i disse vassdragene
side 5
Side152
Regler for utbygging innen vernede vassdrag
I Rauma kommune er tre elver med hele sine respektive nedbørsfelt vernet mot
kraftutbygging, dette gjelder Istra (vernet i Verneplan III, St.prp. nr. 89 1984-85), Rauma
(vernet i Verneplan IV, St.prp. nr. 118 1991-92) og Måna (vernet ved Supplering av
Verneplan for vassdrag, St.prp. nr. 75 2003-2004).
Stortingsproposisjon nr. 75 2003-2004, supplering av Verneplan for vassdrag, omhandler
konsekvensene av at et vassdrag er vernet.
Tidligere var det ikke adgang til å søke om konsesjon for utbygging i et vernet vassdrag, dette
ble gjennom st.prp. 75 endret til at det nå er adgang til å søke om konsesjon for mikro- og
minikraftverk også i vernede vassdrag. Dette er kraftverk med en installert effekt opptil 1
MW. Det kan ikke gis konsesjon til kraftverk større enn 1 MW. En forutsetning for at det kan
gis slik konsesjon er at verneverdiene i vassdraget ikke svekkes.
Alle planer om kraftutbygging i vernede vassdrag er meldepliktig, og det er Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) som vurderer hvorvidt det foreligger konsesjonsplikt og
om det eventuelt kan gis konsesjon.
Eventuelle søknader om utbygging innen vernede områder må vurderes opp mot
verneforskriftene for det enkelte området. Rauma kommune har per 1. oktober 2005: 6
naturreservater, 1 plantefredningsområde, 1 biotopvernområde og 2 landskapsvernområder. I
tillegg er det planlagt 2 landskapsvernområder og 1 nasjonalpark i forbindelse med forslag om
vern av Reinheimen.
Verneforskrifter og kart med grenser for de enkelte områdene kan fåes hos kommunen.
Innen de 10 vedtatte verneområdene samt de 3 foreslåtte er det ikke åpnet for at det kan gis
dispensasjon til utbygging av vannkraft.
side 6
Side153
Side154
Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Vår dato: 09.12.2014
Vår ref.: 200904131-12, 200904537-8, 201000541-6,
201001868-8, 201003018-14, 201208040-7, 2012080427, 201208164-11,201208167-11, 201208196-7,
201208197-7, 201208316-4 ksk/ khen, eibj, biwi,bjro
Arkiv: 312
Dykkar dato:
Dykkar ref.:
Sakshandsamar:
Kaja Henny Engebrigtsen
Fleire søkjarar – Søknad om løyve til å byggje tolv småkraftverk i
Rauma og Nesset kommunar i Møre og Romsdal fylke – høyring
NVE har motteke søknadar frå fleire søkjarar om løyve til å byggje 12 småkraftverk i Rauma og Nesset
kommuner. Søknadane skal bli handsama samtidig og samla belastning for området skal bli vurdert.
NVE ber høyringspartane om å vurdere kvar sak for seg, men òg alle sakane samla.
Rauma kommune (9 søknadar):
Tverrberget- og Saufonn kraftverk – Tafjord Kraftproduksjon AS
Tverrberget- og Saufonn kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og
vassvegar. Tverrberget kraftverk vil nytte eit fall på 631 m frå inntaket på 856 moh. ned til
kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 725 m. Frå påhogget
vil eit 1400 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av elva Glutra ned til
kraftstasjonen. Saufonn kraftverk vil nytte eit fall på 570 m frå inntaket på 795 moh. ned til
kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 1075 m. Frå påhogget
vil eit 1200 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på vestsida av Saufonnelva ned til
kraftstasjonen. Dei nedre 300 m er ei felles grøft for båe kraftverka. Det må byggast ny permanent veg
og bru for tilkomst til kraftstasjonen med 100 m. Middelvassføringa er 554 l/s i Glutra og 533 l/s i
Saufonnelva. Maksimal slukeevne blir på respektive 1100 og 1160 l/s. Kraftverka vil ha ein installert
effekt på 2 x 4,99 MW, med ein estimert årsproduksjon på høvesvis 16,1 og 15,2 GWh. Utbygginga vil
føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i Glutra og på ei 2,3 km lang elvestrekning i
Saufonnelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 200 l/s sommar og ikkje slepp av
minstevassføring resten av året i Glutra. I Saufonnelva er søkt om slepp av ei minstevassføring på
116 l/s frå 1.juni – 31.august, og ikkje slepp av minstevassføring resten av året.
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Anton Jenssensgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
Side155
Side 2
Morgådalselva kraftverk – NK Småkraft AS
Morgådalselva kraftverk vil nytte eit fall på 360 m frå inntaket på 445 moh. til kraftstasjonen på 83 moh.
Tilløpsrøyret blir 1700 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av Morgådalselva.
Det er planlagt ny permanent veg fram til inntaket i eller ved røyrgata og 500 m ny permanent veg for
tilkomst til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 470 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal
slukeevne på 1200 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,6 MW, noko som vil gje ein årleg
produksjon på 9,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700 m lang elvestrekning i
Morgådalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 160 l/s om sommaren (01.05 til 30.09)
og 30 l/s resten av året.
Loftdalselva kraftverk – NK Småkraft AS
Loftdalselva kraftverk vil nytte eit fall på 220 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen på 193 moh.
Tilløpsrøyret blir 1300 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Loftdalselva i øvre del og på
vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det må byggast ny permanent
veg for tilkomst fram til kraftstasjonen og vidare opp til vassinntaket på 1500 m. Middelvassføringa er
1210 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 3 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert
effekt på 5,5 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på 14 GWh. Utbygginga vil føre til redusert
vassføring på ei 1300 m lang elvestrekning i Loftdalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring
på 420 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 70 l/s resten av året.
Høgseterelva kraftverk og Rabbelva kraftverk – NK Småkraft AS
Høgseterelva- og Rabbelva kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og
vassvegar. Høgseterelva kraftverk vil nytte eit fall på 420 m frå inntaket på 555 moh. til kraftstasjonen
på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1800 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av
Høgseterelva. Rabbelva kraftverk vil nytte eit fall på 280 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen
på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1850 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd langs nordsida av
Rabbelva i øvre del og på sørsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det
må byggast ny permanent veg frå kraftstasjon fram til begge vassinntak på til saman 4 km, fordelt
omtrent likt. Middelvassføringa er 320 l/s i Høgseterelva og 680 l/s i Rabbelva. Maksimal slukeevne blir
på respektive 800 og 1700 l/s. Kraftverka vil ha ein installert effekt på 2,8 og 4 MW, noko som vil gje
ein årleg produksjon på høvesvis 7,1 og 10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700
m lang elvestrekning i Høgseterelva og ei 2000 m lang elvestrekning i Rabbelva. Det er søkt om slepp
av ei minstevassføring på 110 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 20 l/s resten av året i Høgseterelva. I
Rabbelva er det søkt om slepp av ei minstevassføring på 240 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 40 l/s
resten av året.
Skorgeelva kraftverk – Småkraft AS
Skorgeelva kraftverk vil nytte eit fall på 190 m frå inntaket på 215 moh. til kraftstasjonen på 25 moh.
Vassvegen blir 2100 m lang og er planlagt som nedgraven røyrgate på vestsida av Skorgeelva i øvre del
og bora sjakt på østsida i nedre del. Elvekryssinga vil skje i nedre del av vassvegen. Det må byggast ny
permanent veg for tilkomst til kraftstasjonen på 100 m og ny permanent veg på 70 m til inntaket.
Middelvassføringa er 2,1 m3/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 4,2 m3/s.
Kraftverket vil ha ein installert effekt på 6,49 MW, med ein estimert årsproduksjon på 18 GWh.
Side156
Side 3
Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorgeelva. Det er søkt om
slepp av ei minstevassføring på 550 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 160 l/s resten av året.
Stokkelva kraftverk – Blåfall AS
Stokkelva kraftverk vil nytte avrenning frå tre ulike nedslagsfelt med eit samla areal på 4,83 km2.
Hovudinntaket er planlagt på 520 moh. i Stokkelva med overføringar frå to bekkeinntak sør for
hovudinntaket. Båe bekkeinntak ligg på 525 moh. Overføringane skjer med eit 280 m langt nedgrave
røyr. Kraftverket vil nytte eit fall på 515 m frå hovudinntaket på 520 moh. til kraftstasjonen på 5 moh.
Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som ein 2,1 km lang nedgrave tilløpsrøyr i heile si lengd på
nordsida av Stokkelva. Det må byggast ei 500 m førebels anleggsveg opp til inntaket frå eksisterande
veg på nordsida av elva. Kraftverket vil bli liggjande på østsida rett at med E136. Middelvassføringa for
heile feltet er på 260 l/s, der overføringane utgjer om lag 100 l/s. Kraftverket er planlagt med ei
maksimal slukeevne på 780 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,3 MW, med ein estimert
årsproduksjon på 6,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i
Stokkelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 68 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 22 l/s
resten av året. Det er ikkje planlagt slepp av minstevassføring frå dei to overføringsbekkane.
Smøråa kraftverk – Blåfall AS
Smøråa kraftverk vil nytte eit fall på 375 m frå det vifteforma inntaket på 395 moh. til kraftstasjonen på
20 moh. Inntaket tek inn vatnet frå seks småbekkar som naturleg samlast på 250 moh. Vassvegen blir
1470 m lang og er planlagt nedgraven på vestsida av Smøråa. Det må byggast ny permanent veg til
inntaket på 700 m frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 332 l/s, og kraftverket er planlagt med ei
maksimal slukeevne på 830 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,57 MW, med ein estimert
årsproduksjon på 6,6 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1,6 km lang elvestrekning i
Stokkelva. Det er planlagt slepp av ei minstevassføring i Smøråa på 35 l/s heile året.
Nesset kommune (3 søknadar):
Strandelva kraftverk – Clemens Elvekraft AS
Strandelva kraftverk vil nytte eit fall på 678 m frå inntaket på 688 moh. til kraftstasjonen på 10 moh.
Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som bora tunnel på 1235 m. Frå påhogget vil eit 185 m langt
tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av Strandelva ned til kraftstasjonen. Det må byggast
ein kort permanent veg på 20 m til kraftstasjonen frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 423 l/s og
kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 900 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på
5,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på 13,3 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei
1,4 km lang elvestrekning i Strandelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 86 l/s om
sommaren (1.5 til 30.9), og 17 l/s resten av året.
Kvidalselva kraftverk – Clemens Elvekraft AS
Kvidalselva kraftverk vil nytte eit fall på 145 m frå inntaket på 308 moh. til kraftstasjonen på 163 moh.
Tilløpsrøyret blir 950 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Kvidalselva i øvre del og på
vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer ved eksisterande bru på ca. kote 200. Det må byggast ein ny
permanent veg for tilkomst til inntaksdam frå eksisterande veg med 70 m. Ned til kraftstasjon utbetrast
eksisterande veg. Middelvassføringa er 855 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på
2 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,3 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,42 GWh.
Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 850 m lang elvestrekning i Kvidalselva. Det er søkt om
slepp av ei minstevassføring på 65 l/s heile året.
Side157
Side 4
Skorga kraftverk – Norges Småkraftverk AS
Skorga kraftverk vil nytte eit fall på 320 m frå inntaket på 325 moh. til kraftstasjonen på 5 moh.
Tilløpsrøyrer blir 2155 m langt, og er planlagt nedgrave langs vestsida av Skorga. Det må byggast ein ny
permanent veg på 140 m frå eksisterande veg opp til inntaket. Kraftverket blir liggjande rett nord for
Riksveg 660. Middelvassføringa i Skorga er 550 l/s. Kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne
på 1100 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på
10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorga. Det er
planlagt slepp av ei minstevassføring på 32 l/s heile året.
Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av kraftverka med tilhøyrande
koplingsanlegg og kraftline.
Søknaden skal handsamast etter reglane i kap. 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova
§ 8. Søknaden med vedlegg vert lagt ut på www.nve.no/konsesjonssaker, og dei blir kunngjort av NVE.
Kopi av kunngjeringa ligg ved. Viss de ønskjer papirutgåve av søknadane, kan de kontakte tiltakshavar
for kvart enkelt prosjekt. Sjå eigen liste over søknadane med kontaktinformasjon side 7. Om noe er
uklårt ta kontakt med NVE v/Kaja H. Engebrigtsen.på tlf. 09575 eller e-post: [email protected].
Det vil bli arrangert folkemøte tysdag 3.2.2015 kl. 18.00 i kommunestyresalen i Rådhuset på
Åndalsnes. Der vil NVE informere om saksgangen, og tiltakshavarane vil gjera greie for sine prosjekt.
Det vil bli anledning til å stille spørsmål til NVE og tiltakshavarane. Møtet er open for alle som er
interessert.
NVE ber kommunane om å leggje to eksemparar av søknadane ut til offentleg ettersyn på Servicetorget i
Rauma kommune og Kommunehuset i Nesset kommune fram til 20.3.2015. Det eine eksemplaret hos
kommunen kan, om naudsynt, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast frå
utleggingsstaden. Nesset kommune blir òg beden om å leggje eit eksemplar på butikkane Eresfjord Coop
og Vistdal Coop. Eksemplara på Coopbutikkane kan, om naudsynt, berre lånast ut 1 dag.
Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på
høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer.
NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker så snart som
mogeleg og seinast innan 20.3.2015. I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til [email protected] eller per
post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo.
Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein
fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette. Vi minner om at alle fråsegn vert
offentleg tilgjengelige.
Med helsing
Øystein Grundt
seksjonssjef
Kaja Henny Engebrigtsen
avdelingsingeniør
Side158
Side 5
Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar.
Vedlegg:
Mottakerliste:
Blåfall AS v/André Aune Bjerke
Blåfall AS v/Åsmund Ellingsen
Clemens Kraft AS v/Ole Wormdal
Clemens Kraft AS v/Sigmund Jarnang
Clemens Kraft AS v/Svein Mygland
Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard
Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal
Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Istad Nett AS v/Tor Rolv Time
Kystverket Midt-Norge
Mattilsynet, Distriktskontoret Bergen og Omland
Miljødirektoratet
Molde og Romsdals Turistforening
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella
Nasjonalparkstyret for Reinheimen
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
Nesset kommune
Nesset Kraft AS
NHO Reiseliv
Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal
Norges Miljøvernforbund
Norges Padleforbund
Norges Småkraftverk AS v/David Inge Tveito
Norsk Kraft AS v/Bård Moberg
Norsk Ornitologisk Forening
Norsk Ornitologisk Forening avd. Møre og Romsdal
Rauma Energi AS
Rauma kommune
Småkraft AS v/Martin Vangdal
Statens vegvesen - Region midt
Statnett SF
Sunndal fjellstyre
Tafjord Kraftproduksjon AS v/Lars Jarle Ramstad
Tafjord Kraftproduksjon AS v/Per Kåre Skudal
WWF Norge AS
Side159
ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013)
Generelt
Kva forventar NVE av høyringspartane?
NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld
utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og
andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve
til større kraftutbyggingar.
NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på
om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle
alternativ og forslag om avbøtande tiltak.
Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene
på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i
sakshandsaminga.
Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi
løyve etter vassressurslova § 8.
Handsaming av søknaden fram til endeleg
vedtak
NVE handsamar dei fleste av søknadane i
grupper, vanlegvis etter geografisk plassering.
Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes
som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i
samanheng.
NVE sender søknadane på
høyring til
kommunar,
fylkesmenn,
fylkeskommunar,
statlege
forvaltingsorgan
og
interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem.
Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for
søknadar som blir handsama gruppevis, og minst
seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad
om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar
at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig
grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til
søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke
sakshandsaminga.
Søkjar får høve til å kommentere innkomne
fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei
som har uttalt seg i samband med høringa, blir
inviterte til å delta på synfaringa. I
konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar
og
ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova § 25.
Olje- og energidepartementet har som overordna
politisk styresmakt gitt retningsliner for
handsaming av små vasskraftverk. Desse er å
finne på NVE sin nettstad: nve.no.
Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til
dette, jf. vassressurslova § 26. Vilkår vil omfatte
mellom
anna
vasslepp,
naturforvaltning,
kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved
eventuelle brot på vilkåra.
Særleg der søknader blir handsama i grupper,
ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga.
Dersom partane er kjend med tilhøve som det
ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i
søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det.
Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar,
fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn
med
utgangspunkt
i
sine
høvesvise
ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne
om å vurdere søknadane opp mot gjeldande
arealplanstatus.
Fråsegnene, opplysningane i søknaden og
retningslinene frå Olje- og energidepartementet er
viktige for vurderinga og vedtaket til NVE.
Rett til motsegn og klage
Ein treng ikkje handsama energianlegg etter planog bygningslova, og det er ikkje lenger krav om
reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak
motsegnsinstituttet i plan- og bygningslova, er det
gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om
rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova § 24.
NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må
bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår
for meir informasjon: nve.no/konsesjoner.
Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og
energidepartementet innan 3 veker frå det
tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE
syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage
og omgjering.
Side160
a
Rød
Kraftutbygging i Rauma og Nesset
kommuner i Møre og Romsdal Røa
R o m s
d a l
8 km
Åramselva
Sk ålse tra
)
"
Skorga
Inntak
)
"
)
"
a da
Tverå
" Sandneselva
)
)
"
Slemmemy ra ne
Bollfje llva
tne
)
"
Norviks tøle
n
Holmem
rd
Mås va ssb
Sandviks
en
Dokkelva
In grids etra
Sle ne s-Hon ne
setra
Vas stind bu
!
"
)
Sto rstøle n
)
"
"
)
!
)
"
Nordmørsskaret
Isfjorden
!
"
)
Se tne smoe n
Mje lva
Kvidalselva
)
"
Rauma
Vikdalskraft
!
"
)
" Kvanndøla
)
!
Bredal "
)
"
ra
ut
Gl
Inn fjo rd en
Ve nje sda
lssetra
Tverrberget
Grytten
! Saufonn kraftverk
"
)
Tro lls tige n
"
)
)
"
Grøttabotnen
)
"
Monge
Trollstigheimen
Mardal
) Ytst
"
e
Ma
rd ø
la
Ma rd als fos sen
)
"
Usma
!
)
"
)
"
)
"
Bra nd sta db
u
)
"
Jønnstad
Øks en da ls
tjønn in
Vikebotnen
Reins va ssb
ua
)
"
)
"
Os
Sandgrova
Trollv atn e t Sto
rda
ls
åa
Slettvikane
Side161
!
"
Blåbotnen
Mo ng efos sen
R
Døntebotnen
j
)
Gaudøla "
Sjølset
Vikeelva
Eikedalsvatten
vatnet
Mardalsbotnen
Troll
veggen
!
"
Eikesdals-
Storbree n
)
"
Ljøsåbotnen
!
)
"
oe msbree n Hoe msb u
Glutra
sf
Bjø rkh olsetra
Lias etrin
Ka nn d alssetra
Jø nn stad
Rabbelva
Sv artva ss b
u
Kavlifoss Morgådalselva
Rab be n
!
)
"
!
)
"
)
"
) Isa
"
Høgseterelva
Unhjemskraft
Vengåa
Unjems! Loftdalselva
)
"
!
"
)
botn
H
al
Erstadbotne
n
Kannsdalselva
Mering d ale
n
Ka vlisetra
d
Erstadelva
Kanndalen
u
)
"
Grytneselva
Strandeelva
tra
nn
Mjø lkill
Ryssdal
! botnen
"
)
Ljøsåna
Sø vika
Nyse tra
stølslia
Gamle
jo
Husb y
Sk rok ke n
setra
Åndalsnes
Smøråa
Bø stø len
sf
In dre Bo g ge
Ljøsåa
!
"
)
Berild
Berdalselva
!
)
"
Nesset
Frisvold
Stokkelva
Sk ars etra
Han se ts æ
t
re
Kald be rg e
t
!
)
"
Øyg ard en
)
"
Istr
a
Hovd e
E
)
"
Skorgeelva
nå ss etra
u gs tova
Krogseth
rde n
e nf jo
Fjellse tra
Vannvei
Våge
!
"
)
Ytre B ogge
u
"
)
)
"
Jordal
Indre Bogge
) Elgenes
"
Lias ætra
)
"
Omsøkt vannvei
Sk ålse tra
Jordal
Tverrelva
Herje
S
den
fj or
Rødv
! Småkraftpakke
"
)
) Andre søknader
"
) Konsesjonsfritt
"
Haga kraft
Konsesjonspliktig
!
)
"
Mikrokraftverk
i Vestadbekken
)
"
)
"
d a
! Furegardane
"
)
l s
f j
! Gitt konsesjon
"
o r )
d)
! e Under bygging
"
n
! Avslått
"
) Utbygd
"
L
ang
"
)
a
l
Kar
søy
Ljøs ta
)
"
Meisal I
Meisal II
Heina
m
0
1:150 000
d e4n
fj or
Molde
en
Myra se tra
Us
e
havn Årø
fjor
E ir
a
Molde luft
ne
Fan
TverrgrovYtste
botnen
Bruåbotnen
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.
Vår dato: 09.12.2014
Vår ref.: 200904131-12, 200904537-8, 201000541-6,
201001868-8, 201003018-14, 201208040-7, 2012080427, 201208164-11,201208167-11, 201208196-7,
201208197-7, 201208316-4 ksk/ khen, eibj, biwi,bjro
Arkiv: 312
Sakshandsamar:
Dykkar dato:
Kaja Henny Engebrigtsen
Dykkar ref.:
Offentleg høyring av søknad om løyve til tolv småkraftverk i Rauma og
Nesset kommuar i More og Romsdal.
Søknaden er nå sendt på høyring med høyringsfrist 20.3.2015, jf. vedlagde kopiar av brev frå NVE i
samband med vår utlegging.
Søknaden vert handsama etter kapittel 3 i vassressurslova. Grunneigarar som tiltaket kan ha direkte
følgjer for, har krav på varsel, jf. vassressurslova § 24 om offentleggjering av søknaden. Vi ber derfor
om at de varslar grunneigarar som utbygginga og kraftlinene kan ha direkte følgjer for og samstundes
informerer om fristen for fråsegner.
Med helsing
Øystein Grundt
seksjonssjef
Kaja Henny Engebrigtsen
avdelingsingeniør
Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar.
Vedlegg:
Mottakerliste:
Blåfall AS v/André Aune Bjerke
Clemens Kraft AS v/Ole Wormdal
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Anton Jenssensgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
Side162
Side 2
Clemens Kraft AS v/Sigmund Jarnang
Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard
Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal
Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Istad Nett AS v/Tor Rolv Time
Møre og Romsdal fylkeskommune
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
Nesset kommune
Nesset Kraft AS
Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal
Norges Miljøvernforbund
Norges Småkraftverk AS v/David Inge Tveito
Norsk Kraft AS v/Bård Moberg
Rauma Energi AS
Rauma kommune
Småkraft AS v/Martin Vangdal
Statnett SF
Tafjord Kraftproduksjon AS v/Lars Jarle Ramstad
Side163
- KUNNGJERING Fleire søkarar – Søknader om løyve til seks småkraftverk i Rauma og Nesset kommunar, Møre og
Romsdal.
NVE har mottatt søknad frå fleire søkarar om løyve etter vassressurslova til å byggje tolv småkraftverk i
Rauma og Nesset kommunar. Søknadane skal behandlast samtidig og samla belastning for området skal
vurderast. NVE ønskjer at høyringsinstansane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakane samla.
Høringsinstansar som berre blir berørt av éin eller eit fåtal sakar bes uttale seg om berre desse.
Småkraftverket vil gje ein årleg kraftproduksjon på 132 GWh. Dette svarar til straumbruken til om lag
6600 husstandar.
I samband med søknadane vil NVE arrangere eit offentleg folkemøte på tysdag 3.3.2015 kl 18.00 i
kommunestyresalen i Rådhuset på Åndalsnes. Her vil søkjarane informere om prosjekta i Rauma og
Nesset kommunar og NVE vil orientere om behandlinga av søknadane. Det vil vere anledning til å stille
spørsmål.
Søknaden med vedlegg er lagt ut til offentleg ettersyn på Servicetorget i Rauma kommune og
Kommunehuset i Nesset og på NVEs nettsider www.nve.no/konsesjonssaker fram til høyringsfristen går
ut 20.3.2015. Nesset kommune blir òg beden om å leggje eit eksemplar på butikkane Eresfjord Coop og
Vistdal Coop. Om du ønskjer papirutgåve av søknaden, ta kontakt med søkarane, sjå tabell. Fråsegn kan
sendast oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker, per e-post til [email protected] eller per post til:
NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo innan 20.3.2015.
Hoveddata for kraftverksplanane:
Kommune
Søknad
Søker
Installert effekt
MW
3,60
Produksjon GWh/år
RAUMA
Morgådalselva kraftverk
NK Småkraft AS
RAUMA
Stokkelva kraftverk
Blåfall AS
3,31
6,2
RAUMA
RAUMA
Smøråa kraftverk
Blåfall AS
2,57
6,6
Lofdalselva kraftverk
KN Småkraft AS
5,50
14
RAUMA
Tverrberget kraftverk
Tafjord kraftproduksjon AS
4,99
16,1
RAUMA
Saufonn kraftverk
Tafjord kraftproduksjon AS
4,99
15,2
RAUMA
Rabbelva kraftverk
NK Småkraft AS
4,00
10
RAUMA
Høgseterelva kraftverk
NK Småkraft AS
2,60
7,1
RAUMA
Skorgelva kraftverk
Småkraft AS
6,49
18
NESSET
Kvidalselva kraftverk
Clemens kraft AS
2,30
6,42
NESSET
Strandelva kraftverk
Clemens kraft AS
5,00
13,3
NESSET
Skorga kraftverk
Norges
Småkraftverk AS
3,00
10,00
Side164
9,2
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/7031-23
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 19.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
12/2015
05.01.2015
Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og
Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 - orientering til Dovrefjell
nasjonalparkstyre og evt. delegering av myndighet til Arbeidsutvalget
Forslag til vedtak - innstilling
Saken legges fram uten forslag til vedtak.
Dokumenter
28.04.2014: Epost fra NINA v/ Dagmar Hagen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr.
buskfuru ved Kongsvold.
29.09.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Snøheim turisthytte –
Steinlegging av deler av stien til Snøhetta.
28.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell – Informasjon i
Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde.
31.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til 8 kommuner, medlemmene i
administrativt kontaktutvalg og faglig rådgivende utvalg m.fl. – Tiltak i
verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella 2015.
06.11.2014: Epost fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn til verneområdetyrene –
Føringer for bestillingsdialogen 2015.
07.11.2014: Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Rapport vedr.
sykkelveg Hjerkinn – Folldal – Bestillingsdialog 2014.
09.11.2014: Epost fra Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune til
Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til
vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
14.11.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Statskog, SNO Dovrefjell, NINA
og Kongsvoll Fjellstue – Referat fra møte om tilrettelegging av rundtur fra
Kongsvoll / Grønbakken 02.10.2014.
14.11.2014: Brev fra Stein Arnt Stai til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. infotavle i
Innerdalen.
Side165
18.11.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til fjerning av demning og røtter og bygging av ny bru ved
Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde.
25.11.2014: Epost fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad
om midler til ny bru ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark.
25.11.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad
om midler til tiltak for å bedre villreintrekket ved Veslvonin i Knutshø
landskapsvernområde.
26.11.2014: Epost fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, parsell 4, og utkikkspunkt
for ved rasteplassen på Storrhusranden.
26.11.2014: Epost fra Villreinsenteret på Hjerkinn til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Søknad om midler til naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta.
28.11.2014: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for Ryphusan i
Knutshø landskapsvernområde.
29.11.2014: Brev fra Vinstradalsveien til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til opprydding og fjerning av gammel bru etter flommen 2011.
01.12.2014: Epost fra iNasjonalparker fra Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til naturveiledning og undervisningsopplegg i forbindelse med
nasjonalparker og verneområder.
01.12.2014: Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til oppgradering av stier og bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen
landskapsvernområde.
01.12.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til restaurering av bru over Jora elv i Jora landskapsvernområde,
og til oppsatt bru over Sjongsåa.
04.12.2014: Epost fra SNO, på vegne av Villreinsenteret på Herkinn, til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Søknad om midler til informasjonstiltak ved
Villreinsenteret på Hjerkinn.
10.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Stein Arnt Stai, Kvkne, vedr.
infotavle i Innerdalen.
15.12.2014: Epost fra Fylkesmannen i Oppland til verneområdestyrene i Oppland –
Friluftslivets år 2015.
16.12.2014: Epost fra NINA v/ Olav Strand til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Formidling
av overvåkingsprosjektet i Snøhetta.
Saksopplysninger
Generelt om bestillingsdialogen
Notat fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO) sentralt 06.11.2014: Opplegg
for gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark- / verneområdestyrer og
SNO for 2015 med vedlegg, beskriver opplegg og rammer for bestillingsdialogen
mellom forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker og andre store verneområder og
SNO lokalt:
Bestillingsdialogen er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO
lokalt for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av
oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt. Bestillingsmøtene er en arena for
rapportering fra SNO lokalt, drøfting av status, utfordringer og tiltaksbehov. Dette er
Side166
både et grunnlag for forvaltningsmyndighetens innmelding av behov for oppsynsinnsats
og gjennomføring av tiltak, samt innmelding av behov for tiltaksmidler til
Miljødirektoratet/SNO.
Bakgrunn og bestillinger
Kjerneoppgaver: SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som fører tilsyn med
naturtilstanden og med menneskelig aktivitet relatert til bestemmelsene i
miljølovgivningen som er knyttet til natur og utmark. Samt driver med informasjons- og
veiledningsarbeid.
SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og
rapportering av disse ”kjerneoppgavene”. For å sikre en omforent forståelse av behov
og prioriteringer er det likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige
utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill på prioriteringer for
kommende år.
Bestillingsoppgaver: Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført
feltoppgaver ut over SNOs egne, faste kjerneoppgaver, som registreringsarbeid,
overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtselseller tilretteleggingstiltak) og lignende. Forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt kan
avtale å gjennomføre slikt feltarbeid gjennom bestillingsdialogen, mao
forvaltningsmyndigheten bestiller oppdrag.
Bestillingsoppgavene sendes SNO-L på vedlagte skjema, som vil videreformidle dette til
SNO-S. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene ift andre pålagte oppgaver og
kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f
eks fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være
feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver.
Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialogen
Figuren beskriver årshjulet for bestillingsdialogen. Bestillingsmøte 1 avholdes i
november/desember. Der gjennomgås status, utfordringer og behov for feltoppgaver og
tiltak. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding av bestilling/behov (alle skjemadeler) til Miljødirektoratet/SNO er 9. januar.
Etter budsjett-tildeling i februar/mars avholdes bestillingsmøte 2. Aktørene er da kjent
med overordnede prioriteringer, føringer og budsjettfordeling. På møtet foretar man
Side167
endelige drøftinger og avtaler om feltoppgaver og tiltak i verneområder. Deretter
iverksettes de avtalte feltoppgaver og tiltak.
Dersom SNO benytter eksterne tjenesteaktører til gjennomføring av oppdragene, vil
slike kontraktsinngåelser følge SNO sine ordinære prosedyrer.
SNO lokalt sin rapportering til forvaltningsmyndigheten vil skje innen neste
bestillingsmøte 1.
Tiltaksmidler over 1420.31
Tiltaksmidler: Innmelding av behov for tiltaksmidler, over post 1420.31, skal skje
gjennom Elektronisk søknadssenter https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/.
Elektronisk søknadssenter er Miljødirektoratets portal for søknad og innmelding av
behov for midler til ulike typer naturforvaltningstiltak. Tilgang til søknadsmodulen for
tiltaksmidler gis til forvaltere og ansatte hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Disse
registrerer seg som brukere av søknadssenteret (dersom de ikke er det fra før) ved
melding til [email protected]. En brukerveiledning til skjemaet kan sendes ut til
de som skal benytte tjenesten.
Føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene – post 1420.31
Budsjettpost 1420.31 Tiltak i verneområder (Prop. 1 S (2014-2015)) har følgende føring:
Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typer tiltak i verneområde.
Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert
utgifter til informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka
omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i
verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda.
Midlane kan òg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for
nasjonalparkane. Nasjonalpark-/verneområdestyra prioriterer bruken av dei
tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings/skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument.
Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post 1420.31 til tiltak i verneområder
inngår i bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering vil
skje i henhold til «Strategi for tiltaksmidler». I tråd med strategi for tiltaksmidler vil det bli
prioritert midler til utvalgte piloter for utvikling av besøksstrategier. Dette gjelder
nasjonalparkene Varangerhalvøya, Jotunheimen, Hallingskarvet og Rondane.
Miljødirektoratet/SNO presiserer viktigheten av god planlegging i forkant av
tiltak. Spesielt i forbindelse med større prosjekter, minner vi om behovet for å ha
nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for
gjennomføringen av tiltaket i orden før midler kan tildeles. Det er viktig med en
realistisk framdriftsplan. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare
tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger
knyttet til tiltaket. Prosjektbeskrivelser kan legges ved/lenkes.
Tildeling av midler
Etter innmelding av behov for tiltaksmidler vil SNO og Miljødirektoratets fagavdelinger
foreta en endelig prioritering av tiltaksmidlene.
I bestillingsdialogen avklarer forvaltningsmyndighet og SNO lokalt hvem som skal være
økonomisk ansvarlig for tiltaket, og fører opp dette i skjemaet (Styret eller SNO). For
Side168
Troms og Nordland vil i tillegg noen midler tildeles direkte til Fjelltjenesten som del av
årlig oppdrag, der dette er angitt gjennom bestillingsdialogen.
Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak som krever midler bør
realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, kan tiltaket forhåndsklareres med SNOSentralt. Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er og vil bli høyt prioritert i den
endelige bestillingen
Rapportering og omdisponeringer
Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med
Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2015) og Endelig årsrapport (EÅR,
pr 31. des. 2015). Samtidig med EÅR skal det i 2015 rapporteres på
enkelttiltak finansiert over post 1420.31 via Elektronisk søknadssenter.
Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere
til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til SNO sentralt. Tilsvarende
rapportering skal skje til SNO sentralt for tiltak med underforbruk, hvor det da blir
frigjort ledige tiltaksmidler.
Vedlegg
1
2
Skjema for bruk i bestillingsdialogen
Strategi for tiltaksmidler
(Strategi for tiltaksmidler er tatt inn / omtales senere i saksutredningen.)
Innmelding av planer og behov for tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell og i
Sunndalsfjella i 2015
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i e-post 30.10.2014 kommunene og
andre organisasjoner o.l. med arealer i verneområdene på Dovrefjell og i
Sunndalsfjella, melde inn planer og behov for tiltak i og nær verneområdene i 2015.
Forslag til tiltak skal (minimum) inneholde:
-
Beskrivelse av tiltaket, og om det er forankret i forvaltningsplan / skjøtselsplan.
Kostnadsoverslag og evt. plan for finansiering dersom tiltaket er flere-årig / evt.
spleiselag.
Beskrivelse av hvem som utfører tiltaket (hvem-gjør-hva).
I brevet ble det opplyst at tiltak som fikk tildelt midler i 2014, men som ikke ble utført,
måtte søke på nytt hvis tiltaket skal gjennomføres / videreføres i 2015.
Fristen for å melde inn planer og behov for tiltak var 01.12.2014.
Miljødirektoratet v/ Statens naturoppsyn opplyser i epost 06.11.2014 bl.a.:
Regjeringen innfører fra og med 2015 «nettoføringsordning for budsjettering og
regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Med bakgrunn i dette skal
innmeldte behov for tiltaksmidler over post 1420.31 – tiltak i verneområder, meldes inn
netto uten merverdiavgift.
Side169
Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i
Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Rundskrivet finnes her:
http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/R_116_2014.pdf
Det ble meldt inn 24 planer og forslag til tiltak til sekretariatet. Disse ble meldt inn videre
til Miljødirektoratet XX.01.2015 via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter.
Nedenfor er det en beskrivelse av planene og tiltakene som har blitt meldt inn.
Tiltakene er ordnet i følgende rekkefølge: Informasjons-, registrerings-, skjøtsels- og
tilretteleggingstiltak. Til slutt kommer «andre tiltak».
INFORMASJONSTILTAK
Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta
Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 26.11.2014 om 50 000 kr. til
naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta i 2015. I brevet skriver Villreinsenteret:
Siden åpningen i 2011 har Viewpoint Snøhetta vært betjent av en naturveileder 5 dager
per uke (ons-søn). De to første årene var dette begrenset til perioden juli og halve
august, mens de to siste årene har naturveilederen vært ansatt fra slutten av juni til 1.
oktober.
Norsk Villreinsenter har rekruttert naturveiledere som er studenter ved NMBU og NTNU.
Dette har vært personer med god faglig kunnskap og gode formidlingsevner.
Naturveilederne arbeider etter plan og prinsipper utarbeidet av naturveilederne i Statens
naturoppsyn. Stillingen har vært finansiert gjennom et spleiselag mellom Norsk
Villreinsenter og Statens naturoppsyn.
Ferdselstellinger viser at det har vært et stabilt høyt besøk de siste 3 sesongene med
ca. 20 000 besøkende pr. sesong. Naturveilederens arbeidsoppgaver har vært
naturveiledning i bygget og driftsoppgaver knyttet til anlegget. Naturveilederen har også
veiledet skoleklasser og andre grupper langs stien opp til Viewpoint Snøhetta.
Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, villrein, fjellrev, moskus og Hjerkinn skytefelt har
vært de viktigste temaene naturveilederen har informert om. Ved hjelp av kraftig
teleskop og diverse gjenstander som skinn, klauver, gevir og moskuskranier har
informasjonen hatt et tydelig preg av aktiv formidling. Deltagerne har både sett og tatt
på diverse gjenstander, og svært mange besøkende har sett moskus gjennom
teleskopet. Naturveilederne har ført sett-rein skjema. Sesongen 2014 har skilt seg ut
med ca. 50 villreinobservasjoner fra Viewpoint Snøhetta.
Naturveilederen ved Viewpoint Snøhetta møter mange personer i løpet av sesongen.
De besøkende blir positivt overrasket over å møte en person i bygget, og det utvikler
seg ofte til gode samtaler som gir grobunn for refleksjon, økt kunnskap og ikke minst økt
forståelse for verneformålet i Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark.
For sesongen 2014 var det naturveileder ved Viewpoint Snøhetta i 5 dager pr. uke
(onsdag – søndag) i 14 uker. Dette hadde en samlet kostnad på kr
93 103,-. For å finansiere tiltaket med naturveiledning for sesongen 2015 søker vi om kr
50 000,- for tiltak i verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella. Norsk Villreinsenter
sin egeninnsats til tiltaket vil utgjøre ca. det samme som omsøkt beløp.
Side170
Bilde 1: Viewpoint Snøhetta
Nye plakater på infotavla i Vinstradalen
Infotavla i Vinstradalen ble i 2014 satt opp igjen etter flommen i 2011. Det gjenstår å
sette opp plakatene med informasjon om Knutshø landskapsvernområde.
Kostnadene er anslått til ca. 5 000 kr.
Nye plakater på ny infotavle i Kanndalen
Det ble satt opp ei ny infotavle i Kanndalen i 2014. Det gjenstår å sette opp plakater
med informasjon om Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
Kostnadene er anslått til ca. 5 000 kr.
Evt. flytting av infotavla på Bekkelægret
Utbedring av dammen på Elgsjøen ble ferdig i 2013, og Glommen og Laagens
Brukseierforening utarbeidet vinteren 2014 forslag til plan for arealdisponeringen ved
Bekkelægret, bl.a. opparbeiding av ny parkeringsplass. Det var samtidig aktuelt å flytte
infotavla som står ved Bekkelægret.
Det ble gjennomført en befaring til Bekkelægret 02.06.2014, og på befaringen ble det
foreslått en enklere løsning for ny parkeringsplass. Glommen og Laagens
Brukseierforening har derfor utarbeidet nytt forslag til arealplan for Bekkelægret.
Planforslaget medfører at det fortsatt er aktuelt å flytte infotavla.
Kostnadene er anslått til ca. 15 000 kr.
Side171
Bilde 2: Nåværende parkering ved Bekkelægret.
Evt. fjerning eller flytting av infotavla i Innerdalen
Stein Arnt Stai, Kvikne, som er rettighetshaver i Innerdalen Setersameie, har i brev
14.11.2014 av forskjellige grunner bedt om at infotavla ved Falkberget i Innerdalen blir
fjernet.
Dovrefjell nasjonalparkstyre har i epost til Stein Arnt Stai 10.12.2014 opplyst at hvis
setersameiet ønsker det, kan nasjonalparkstyret anmode Statens naturoppsyn om å ta
ned infotavla eller flytte den til et annet sted. I eposten ba nasjonalparkstyret om å få
tilsendt et brev eller et vedtak fra sameiet om at infotavla skal tas ned eller flyttes.
Kostnadene er anslått til 10-15 000 kr.
Felles undervisningsopplegg – Nasjonalparker og verneområder
iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane
nasjonalparkstyre om 25 000 kr. fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av et
felles undervisningsopplegg om nasjonalparker og verneområder på Dovrefjell, i
Sunndalsfjella og i Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.:
Formål: Gjøre elever og studenter bedre kjent med bakgrunn og hensikten med
opprettelse av verneområder, hvilke kvaliteter som finnes, bruksmuligheter og
forvaltningen av områdene.
Våre sentre i Folldal, Sunndal og Otta har løpende aktiviteter for barnehage,
grunnskole, videregående skole og grupper fra høyere utdanningsinstitusjoner. I kort
avstand fra sentrene ligger det mange forskjellige typer verneområder. De store
verneområdene forvaltes av nasjonalparkstyrene, og de mindre verneområdene av
fylkesmennene og evt. kommunene. I vårt nærområde ligger det også to
Ramsarområder, Fokustumyra og Atnsjømyrene.
Side172
Det mangler et felles undervisningsopplegg dvs. en struktur med innhold videre tilpasset
hvert sted/senter som kan benyttes av vår veiledere i samarbeid med lærere. En felles
struktur og mal kan med fordel utarbeides for alle sentrene. Den lokale tilpasningen og
bruk av lokale eksempler blir svært viktig i forhold til våre besøkende. Det utarbeides en
perm med elevark og lærerark.
Det er behov for et faglig grunnlag og tilrettelegging med aktiviteter og oppgaver som
spiller opp mot kompetansemålene i læreplanene. Sentrene og steder ute benyttes som
læringsarena. Våre veiledere kan utvikle opplegget sammen med daglig leder,
nasjonalparkforvalterne og SNO. Elementer fra allerede utarbeidede tilgrensende
opplegg fra SNO vil bli benyttet.
Når det gjelder finansiering foreslår vi en deling mellom forvaltningsaktørene.
Kostnader:
Innhenting og sammenstilling av grunnlagsdata
Layout
Mangfoldiggjøring
Sum:
80 000
20 000
15 000
115 000
Inntekter:
Egeninnsats
Søknad Nasjonalparkstyret Rondane –Dovre
Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell
Fire fylkesmenn, hver kr. 10000,-.
Sum:
25 000
25 000
25 000
40 000
115 000
Håndbok / guide – opplevelser / attraksjoner
iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane
nasjonalparkstyre om 25 000 kr. fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av en
håndbok / guide for opplevelser og attraksjoner på Dovrefjell, i Sunndalsfjella og i
Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.:
Formål: Få folk til å bruke tilrettelagte steder i og ved verneområdene, øke interessen
for verneområdene og region, bli lengre i regionen og kanalisere ferdsel.
Vår region med de mange verneområdene har en rekke attraksjoner og steder som kan
oppleves og utforskes på egenhånd. Dette omfatter steder som både ligger i
verneområdene og nær verneområdene. Det mangler imidlertid en enkel oversikt over
disse stedene. En slik guide i A5 har vi behov for ved sentrene når vi tar imot de
besøkende og skal veilede dem videre. Sentrene har totalt sett et stort besøk, og
samarbeider tett med turistkontorene. På den måten har vi svært gode muligheter til å
påvirke hvor de besøkende ferdes og dermed bidra til å oppfylle forvaltningsmålene.
Eksempler på steder kan være Fokstumyra, Formokampen, Viewpoint Snøhetta, Muen,
Kvitskriuprestin, Reiret, gravfeltet på Vang, Åmotan osv. Vi antar at det kan være aktuelt
å plukke ut 2 – 3 steder pr. kommune slik at totalantallet kommer opp 30 – 40. Vi antar
at heftet vil få enten 12 eller 16 sider.
Guiden kan inneholde et bilde fra hvert sted med en kort tekst om kvalitet og adkomst.
Et enkelt kart viser til beliggenhet. Informasjon om verneområder og besøksforvaltning
vil bli lagt inn. Guiden legges også på aktuelle nettsider. På www.nasjonalparker.org er
det allerede laget et visst grunnlag i form av ”Rondanerunden” og ”Dovrefjellrunden”.
Guiden revideres etter to års bruk.
Side173
Kostnader:
Utarbeiding av tekst og kartskisse
Kartgrunnlag
Bilderetter
Lay-out og trykking
Sum:
20 000
5 000
10 000
30 000
65 000
Inntekter:
Egeninnsats
Søknad Nasjonalparkstyret Rondane –Dovre
Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell
Sum:
15 000
25 000
25 000
65 000
Informasjonstiltak ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn
Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 04.12.2014 om 75 000 kr. til
informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella i 2015.
I brevet skriver Villreinsenteret på Hjerkinn:
Norsk Villreinsenter har siden etableringen i 2007, arbeidet med informasjon om
villreinen. Arbeidet har fordelt seg blant annet på deltakelser i møter, utarbeiding av kart
med kunnskapsgrunnlagene om villreinens arealbruk, kurs av ulike grupper, avvikling av
folkemøter samt naturveiledning, for å nevne noen tiltak.
Villreinsenteret arbeider nå med en videreutvikling av informasjonstiltakene. Dette for å
informere enda flere besøkende i området om temaet villrein, et av verneformålene i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Norsk Villreinsenter har i samarbeid med Forsvarsbygg laget en informasjons cd som
avspilles på Snøheimbussen. De som benytter seg av bussen til Snøheim har gitt
positive tilbakemeldinger på cd’n.
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark trekker mange besøkende, og det legges til rette
for besøkende ved ulike innfallsområder. På Hjerkinn har Norsk Villreinsenter bygd opp
en Fangstminnepark utendørs, som tar mål av seg å gi de besøkende et innblikk i
menneskenes bruk og høsting av fjellets ressurser i lange tider. Fangstminneparken tar
mål av seg å videreutvikle seg over de kommende årene, selv om den vil ha offisiell
åpning i løpet av våren 2015.
Informasjon om villreinen kan være krevende, og villreinsenteret ønsker derfor å arbeide
systematisk med å nå nye besøkende. Det er derfor villreinsenteret ser nye veier for å
skape flere arenaer til informasjon om villreinen. Som et tillegg i tilknytning til
Fangstminneparken, arbeider Norsk Villreinsenter med et nytt informasjonstiltak.
Skisser av informasjonstiltaket kan ettersendes når det er behandlet og godkjent i styret
til Norsk Villreinsenter. Arbeidet vil ta sikte på å informere de besøkende til Hjerkinn om
villreinen på en moderne og i øyenfallende måte.
Kostnadene til prosjektet er ikke avklart, og Norsk Villreinsenter søker derfor om et
beløp som en delfinansiering av informasjonstiltaket. Norsk Villreinsenter søker om kr
75 000,- for informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella
for 2015.
Side174
Friluftslivets år 2015
Fylkesmannen i Oppland har i epost 15.12.2014 oppfordret verneområdestyrene til å
bidra til å markere Friluftslivets år 2015, enten ved noe spesielt på åpningstidspunktet
13. januar, eller ellers gjennom året.
På møte med SNO Dovrefjell 17.12.2014 ble det foreslått at Friluftslivets år 2015 kan
markeres på Dovrefjell når Viewpoint Snøhetta åpner for sesongen i mai-juni, eller i
forbindelse med åpningen av Fangstminneparken på Villreinsenteret i første halvdel av
juni.
REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK
Vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell
Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune søker i brev 09.11.2014
om 85 500 kr. til vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
Den planlagte kartleggingen i vestfjellet er siste del av et større kartleggingsprosjekt i
Kvikne. I 2011 og 2012 ble det kartlagt til sammen 146 km2 i Kvikne Østfjell og
dalsidene i hoveddalføret.
Området nord for Orkla og vest for Innerdalsmagasinet mot Oppdal, er et viktig og mye
brukt beiteområde for sau. Ønsket kartleggingsareal er 120 km2, der ca. 90 km2 ligger i
Knutshø landskapsvernområde. Det har tidligere blitt foretatt vegetasjons-kartlegging
på Oppdalssida inn til grensa mot Tynset. Hvis den planlagte kartleggingen
gjennomføres, vil et stort sammenhengende beiteområde i og utenfor Knutshø
landskapsvernområde være kartlagt.
Vegetasjonskartleggingen er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Kvikne
Vestfjell beitelag, Kvikne Østfjell beitelag, Kvikne sau og geit, Kvikne bondelag, Tynset
kommune og Alvdal kommune. Norsk institutt for skog og landskap utfører
kartleggingen. Kvikne Vestfjell beitelag har 15 aktive medlemmer og slipper ca. 4900
sauer på beite.
Det er begrensa nydyrkingsmuligheter i Kvikne, og en bedre utnyttelse av den
gardsnære utmarka og fjellbeite er en mulighet for å kunne øke kjøttproduksjonen på
sau og storfe. For beitebrukerne er det derfor viktig å få kartlagt kvaliteten og
kapasiteten på beitene for sau og storfe. Vegetasjonskartlegging vil dermed gi et godt
grunnlag for å optimalisere beitebruken gjennom en beitebruksplan. Å opprettholde
beitebruken og hindre gjengroing av beitelandskapet er også en utfordring.
Vegetasjonskart kan også brukes innen annen planlegging og forvaltning,
næringsutvikling, forskning, undervisning og friluftsliv.
Kostnadsoverslag og finansieringsplan for vegetasjonskartlegging av 120 km2 i Kvikne
Vestfjell i 2015:
Kostnadsoverslag
Kartlegging i følge tilbud fra Skog og landskap
Planlegging og administrasjon
Sum:
Side175
256 500
10 000
266 500
Finansieringsplan
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Næringsfondet i Tynset kommune
SMIL-midler
Egeninnsats / egenfinansiering
Sum:
85 500
85 500
85 500
10 000
266 500
Kart 1: Planlagt område for vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
Plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen
Oppdal kommune søker i brev 28.11.2014 om 100 000 kr. til å utarbeide en plan for
kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde, hvor det inngår en kartlegging av både naturtyper og kulturminner, samt
en anbefaling om skjøtselstiltak. I brevet skriver Oppdal kommune bl.a.:
Seterområdet Ryphusan ligger innenfor verneområde, og her har det vært aktiv setring
fram til 2011. Pilegrimsleden går gjennom dalen, og ett av seterfjøsene her ble i 1997
ombygd til pilegrimsherberge med selvbetjening. Setervollene og områdene rundt
setrene er kartlagt som naturbeitemark, men dette en noe grov kartlegging som ble
gjennomført i 1996. Det er derfor behov for å få gjennomført en ny kartlegging sammen
med anbefalinger om skjøtselstiltak. Videre hadde det vært ønskelig og fått en
Side176
kartfesting av kulturminner som steinutgarder, råk og andre anlegg som er tilknyttet
seterdrifta, og i tillegg en beskrivelse av bygningene og eventuelle behov for
restaurering.
En slik helhetlig plan vil videre kunne danne grunnlaget for tiltak og skjøtsel av
seterområdet Ryphusan. Det at pilegrimsleden går gjennom seterområdet og
Vinstradalen er av stor betydning, og kan sees på som en forlengelse av
Dovrefjellaksen fra Hjerkinn og ned til Oppdal. Vinstradalen og Loe utmarkslag ønsker
også at det settes fokus på pilegrimsleden og hvilke forbedringer mht. både overnatting
og ly for vær og vind som kan gjøres i området.
Kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for
setergrendene på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 55 000 kr til kartlegging av viktige
naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida.
I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
Lesja kommune ønsker å utarbeide en skjøtselsplan for setergrendene i Dalsida (kart
1). Setergrendene i Skamsdalen, Nysetra, Reindøl og Svartdalslia ligger innenfor Jora
landskapsvernområde. Setergrendene ved Grøven, Sørhella, Kvita, Sjong, Tandsetra
og Filling ligger utenfor verneområdene.
Formålet med å utarbeide en skjøtselsplan er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak
for å tavare på viktige kulturlandskap i tilknytning til setergrendene, samt å ta vare på
viktige biologiske områder i Dalsida. Den største trusselen mot verneverdiene i
jordbrukets kulturlandskap er gjengroing. En forutsetning for å kunne holde i hevd
jordbruket sitt kulturlandskap er at det finst et aktivt jordbruk i området. Hogst er en
trussel for gammal skog med spesialiserte arter tilknyttet denne.
Utarbeiding av skjøtselsplan og gjennomføring av skjøtselstiltak skal gjøres i samarbeid
med, og etter avtale med, grunneier og bruksrettshavere på den aktuelle lokaliteten.
Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskuddsordninger.
Skjøtselsplanen vil foreslå tiltak som rydding, beiting, slått og gjerding for å ta vare på
biologisk verdier i de aktuelle områdene.
I 2008 ble det utført en kartlegging av viktige naturtyper i seterområdene. Ny kartlegging
vil kvalitetssikre tidligere resultater, samt foreta kartlegging på artsnivå dersom
naturtypekartleggingen går raskt. Resultatene må være av en slik kvalitet at de kan
benyttes som grunnlag for tilråding og planlegging av ulike skjøtselstiltak på hver
lokalitet.
Kostnadsoverslag basert på lignende registreringer:
Feltarbeid
3 dager
700 kr/t
Rapportskriving
3 dager
700 kr/t
Reiseutgifter
Overnatting
3 dager
1 500 kr/dag
Uforutsette utgifter
Planlegging, skjøtselsplan
Sum:
15 750
21 000
2 000
4 500
10 000
15 000
68 250
Finansiering:
Lesja kommune
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Sum:
13 250
55 000
68 250
Side177
Kart 2: Kart over Dalsida i Lesja. Røde sirkler markerer setergrendene.
Verneområdene er skravert.
Fjerning av buskfuru ved Kongsvold
Botaniker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning, opplyste på
nasjonalparkkonferansen i Trondheim 05.11.2013, at buskfuru sprer seg ved
Kongsvold. Buskfurua har blitt planta ved Kongsvold, har spredt seg og er uønsket.
I epost 28.04.2014 anbefaler Dagmar hagen at det bør gjøres en vurdering av
omfanget og effektene av buskfuru ved Kongsvold før det settes i verk tiltak for å fjerne
den.
SNO Dovrefjell har i møte 17.12.2014 sagt at de kan lage en enkel oversikt over
utbredelsen av buskfuru ved Kongsvold.
TILRETTELEGGINGSTILTAK
Videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune
Folldal kommune foreslo i 2012 å videreføre Folldals del av tur- og sykkelvegen over
Dovrefjell, fra Folldals grense ved Hjerkinn – gjennom Kvitdalen og ned til Folldal. Det
meste av denne traséen fulgte eksisterende stier / traktorveger, men valg av trasé ville
prosjektet komme tilbake til, bl.a. etter nærmere avtaler med grunneiere langs
strekningen. Dovrefjell nasjonalparkstyre tildelte 90 000 kr. til tiltaket i 2013.
Folldal kommune skrev i epost 01.11.2013 at det planlagte tiltaket om å videreføre turog sykkelvegen mellom Hjerkinn og Folldal, ikke ble gjennomført som planlagt i 2013.
Side178
Etter dialog med Folldal fjellstyre og Statskog har kommunen kommet fram til at det må
brukes en annen trasé enn planlagt. Folldal kommune fikk dermed ikke behov for de
tildelte midlene på 90 000 kr. i 2013. Folldal kommune søkte derfor i e-post 10.12.2013
om 90.000 kr til videreføring av tur og sykkelvegen over Dovrefjell fra Hjerkinn til
Dalholen / Folldal i 2014, og fikk tildelt 90 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre
09.04.2014 (sak nr. 012-2014, arkivsak nr. 2013/6780).
Folldal kommune skrev i brev 07.11.2014 bl.a.:
Prosjektet med sykkelveg fra Hjerkinn til Folldal er påbegynt, men er av ulike
årsaker dessverre ikke ferdigstilt iht. omsøkt plan.
Det har vært befaring av strekningen med utførende maskinfører, og mottatt
tilbud som stemmer overens med det budsjetterte. Det har blitt hogget ut ca. 5m
bred trasé der vi må inn med maskin.
Det har vært dialog med Statens vegvesen som stiller seg positive til å skilte
sykkelruter fra hovedvei. Dette må samkjøres med sykkelvegprosjektet over
Dovrefjell.
Vi søker om å få opprettholde søknaden og midlene, for å kunne jobbe videre
med formalitetene gjennom vinteren og sluttføre prosjektet i 2015. Budsjettet ser
ut til å stemme med tidligere omsøkte midler.
Folldal kommune søker m.a.o. om 90 000 kr til videreføring av tur- og sykkelvegen over
Dovrefjell i Folldal kommune i 2015.
Fjerning av demning og røtter i Fattigbekken og bygging av ny bro
Neset fjellstyre søker i brev 18.11.2014 om 25 000 kr. til fjerning av gammel demning
og røtter i Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde og bygging av ny bru over
bekken. I søknaden skriver Nesset fjellstyre bl.a.:
Turiststien frå Torbuhalsen / Aursjøhytta til Naustvika passerer der Fattigbekken renn ut
i Aursjøen. Her er det bygd ei demning / bru for at ein skal koma over bekken. Denne
demninga stenger for oppgang av gytefisk frå Aursjøen. Sameleis har det samla seg
opp store mengder røter i overgangen mellom Fattigbekken og Aursjøen som og
stengjer for fisken. Desse røtene er eit resultat av skog som vart neddemt under
Aursjøutbygginga. Skogen flyt opp og samlar seg ved høgste vasstand i viker rundt
heile vatnet.
På grunn av bratt og høg reguleringssone er Fattigbekken i praksis den einaste bekken i
den nordre delen av Aursjøen der det med enkle midlar er råd å fisken til gå opp frå
Aursjøen for å gyte.
Nesset Fjellstyre ynskjer å rydde i området slik at fisken får fri ferdsel. Dette
må gjerast ved at røter fjernast i ei gate, slik at bekken får renne fritt. Røtene
må flyttast over høgste vasstand. Delar av demninga må erstattast med ei bru,
og elveløpet nedstrøms demninga må samlast i eitt løp.
Alt arbeid må gjerast manuelt. Arbeidet er kalkulert til ein kostnad av kr. 75000 (budsjett
og finansiering vedlagd).
Side179
Arbeidet er tenkt finansiert av tiltaksmidlar frå bestillingsdialogen (kr. 25 000),
Statkraft (kr. 40 000) og Nesset Fjellstyre (kr. 10 000). Nesset Fjellstyre er
ansvarshavande for tiltaket.
Kostnadsoverslag
Rydding av demning, røtter, elveløp
Planlegging / adm.
Transport / overnatting / diett
Brumateriell og diverse
Sum:
120 t a 400 kr.
15 t a 400 kr.
Finansieringsplan
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Statkraft
Nesset fjellstyre
Sum:
48 000
6 000
10 000
11 000
75 000
25 000
40 000
10 000
75 000
Bilde 3: Nedre del av Fattigbekken mot Aursjømagasinet.
(Tiltaket må sannsynligvis godkjennes av NVE før det kan gjennomføres.)
Tiltak for å bedre villreintrekket over veien ved Veslvonin
Oppdal Bygdealmenning søker i brev 25.11.2014 om 50 850 kr. (eks. mva.) til tiltak for
å bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre Veslvonskardet og
Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde.
Side180
Almenningsstyret foreslår å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved kjøresporet til
Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre Veslvonskardet og en
p-plass nærmere Veslvonlægeret. Mellom disse parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt
med parkering langs veien.
Det ble gjennomført en befaring på den aktuelle strekningen 28.10.2014 med
styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø villreinutvalg og en forvalter
fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på 50 850 kr. (eks. mva.)
på anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende
parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye
parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i
2015 dersom nødvendige tillatelser er på plass.
Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin.
Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte
DNT Oslo og Omegn søker i epost 25.11.2014 om 10 000 kr. til bygging av ny bru over
Stridåa ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I eposten skriver DNT oslo og Omegn at brua på den merkede ruta til Snøhetta, ca.
100 m vest fra Snøheim, er skadet, og må erstattes med ny og sterkere bru for å sikre
at den tåler årlig snøsmelting, isgang og flom. Steinene i fundamentene må mures opp
på nytt slik at brua kommer litt høyere, og ny bru må bygges med litt grovere dimensjon
enn i dag.
Ny bro er kostnadsberegnet til ca. 15 000 kr. DNT Oslo og Omegn tar ansvaret for evt.
kostnader ut over dette, og tar ansvaret for nødvendig vedlikehold videre.
Side181
Steinlegging av deler av stien mellom Snøheim og Snøhetta
Bestyreren på Snøheim turisthytte har orientert sekretariatet om at det begynner å bli
noe slitasje i på noen deler av stien (der stien går over løsmasser) opp til Snøhetta, og
at det kan være behov for å steinlegge disse delene av stien.
SNO Dovrefjell har i møte 17.12.2014 tatt på seg å se på stien opp til Snøhetta, og lage
en oversikt over de delene av stien der det er behov for å steinlegging.
Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell
Dovre kommune søker i epost 26.11.2014 om 400 000 kr. til parsell 4 på Tur- og
sykkelvegen over Dovrefjell, strekningen Storsandviksseter – Gautåsetervegen med
lengde 4200 m.
Planleggingen av parsell 4 pågår, og Dovre kommune har som mål å starte arbeidene i
terrenget senhøsten 2015 med avslutning i 2016. Totalkostnaden for parsell 4 er
anslått til ca. 3 mill. kr. Etter at denne parsellen er opparbeidet, gjenstår det opprusting
av den gamle fjellvegen mellom Hjellseter / Hundyrju og øvre del av bebyggelsen på
Dombås.
Utkikkspunkt for elg og fugl ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 over
Dovrefjell
Statens vegvesen fikk i 2014 5-6 mill. kr. til utbedring av rasteplasser langs E6 over
Dovrefjell, og rasteplassen ved Storrhusranden som ligger i Fokstugu
landskapsvernområde, ble utbedret i 2014.
Side182
Dovre kommune foreslo i e-post 10.12.2013 at det kan settes opp et utkikkstårn for elg
og fugl utover Fokstumyra naturreservat ved rasteplassen ved Storrhusranden, og
opparbeide gang- og rullestolsti rundt ei lita tjønn i nærheten.
Kart 5: Tidlig forslag til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden.
Utkikkstårnet er tenkt som et tilbud til både fuglekikkere, «elg-kikkere» og andre som
bare ønsker en liten spasertur og få litt oversikt over området. Utkikkstårnet skal også
være tilgjengelig for funksjonshemmede. Det er også planer om å informere om
verneområdene i nærheten. Plassering av utkikkstårnet må sees i sammenheng med
rasteplassen ved Storrhusranden.
Fylkesmannen i Oppland som er forvaltningsmyndighet for Fokstumyra naturreservat,
foreslo i e-post 09.01.2014 at det i bestillingsdialogen for 2014 settes av 50 000 kr. til
planlegging / tegning av utkikkstårnet med adkomst, og gang- og rullestolsti rundt / ved
den lille tjønna.
Dovre kommune fikk derfor tildelt 50 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
til planlegging av gangsti og tegning av utkikkstårn (sak nr. 012-2014). Dovre kommune
skriver i epost 31.10.2014 bl.a.:
Rapport for arbeidet:
- Planarbeidet for utkikkspunktet er oppstartet.
- Det er inngått avtale med det firmaet og landskapsarkitekten som har planlagt
rasteplassen ved Storrhusranden for Statens Vegvesen (Grindaker AS
v/landskapsarkitekt Lars Flugsrud). Slik vil de to prosjektene som ligger innenfor det
samme geografiske området, få et felles preg og med samme materialvalg.
- Det har vært holdt en befaring med landskapsarkitekten der bl.a. repr. for SNO,
Dovrefjell nasjonalparkstyre og kommunen deltok.
- Det er videre mottatt et forslag til utforming på utkikkspunktet med utgangspunkt i
det som ble diskutert på befaringen (jf. vedlegg). Dette utkastet viser en
Side183
-
-
tilrettelegging som harmonerer godt med tilretteleggingen av rasteplassfunksjonene
som nå er under arbeid på rasteplassen.
Det er foretatt en delutbetaling for deler av arbeidet som er gjennomført med i
underkant av 20 000 kr. Avtalen er at det med det første skal utbetales ytterligere
20 000 kr for å dekke gjennomført arbeid. Restbeløpet på 10 000 kr skal utbetales
når arbeidet er sluttført i løpet av desember 2014.
Planarbeidet vil være sluttført innen utgangen av 2014.
Det er ut fra dette for tidlig å sette opp en sluttrapport og et sluttregnskap for
prosjektet.
Det som gjenstår i denne planprosessen er:
- Vi lokalt må ha et møte, helst sammen med arkitekten (som f.eks. videomøte)
- Vi må bli enig om endelig utformingen, ev. justeringer i forhold til forslaget fra
arkitekten, ev. en noe mer detaljert beskrivelse av tiltaket.
- Avtalen med konsulent forutsetter at det skal utarbeides en grov kalkyle for
tiltaket slik at vi ut fra det kan budsjettere og gå videre ut mot entreprenører.
Dovre kommune skriver videre i epost 26.11.2014 bl.a.:
Vi fikk i 2014 50 000 kr. til planlegging av utkikkspunktet. Planarbeidet er
igangsatt, og vi har fått utarbeidet tegninger, men har enda ikke fått en kalkyle
for tiltaket. Tegningene er en foreløpig skisse, som kanskje blir endret noe, men
som nok i grove trekk vil være utgangspunkt for kostnadsberegning.
Det ble utbetalt 50 000 kr til Dovre kommune i desember 2014, men behovet for midler
i 2015 er ennå ikke avklart. Det må også søkes om nødvendige tillatelser fra bl.a.
Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovre kommune.
Illustrasjon 1: Planforslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden
Side184
Illustrasjon 2: Forslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden.
Fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan
Sunndal kommune søker i brev 01.12.2014 om 174 500 kr. til fornying av skilt, rydding
av stier og istandsetting av bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde
i 2015. Sunndal kommune skriver i brevet bl.a.:
Søknaden kan deles i tre prosjekter og ingen skal gi nye inngrep i Åmotan
landskapsvernområde. Antall besøkende i Åmotan er registret til rundt 4500 årlig.
Hensikten er å gi turgåere bedre og flere opplysninger og en tryggere ferdsel. Det blir
lagt vekt på å formidle lokal kulturhistorie, geologi, flora og fauna. Området har helt
spesielle kvaliteter innenfor disse fagområdene. Grunneiere og organisasjoner har i
mange år bistått og vil fortsatt bistå med å formidle kunnskap til kommunens egne
innbyggere og tilreisende turister.
Det er en klar målsetting fra Sunndal kommune at antall besøkende skal økes.
1. Skilting
Det har vært god skilting rundt Åmotan, men en del skilt er forsvunnet av forskjellige
grunner og en fornying av flere skilt er nødvendig. Nye skilt vil få samme utforming som
dagens skilt. Kostnadsoverslag: 20 nye skilt til en pris av kr 500,- kr 10 000,2. Rydding av stien
Utformingen av stiene tåler ikke så stor gangtrafikk som det nå er blitt. I perioder med
mye nedbør betyr det at stiene blir utvidet og lite attraktive for turistene. På de mest
krevende strekningene skulle det vært lagt stein, delvis som en trapp. Trappa som er
laget fra Åndalsnes opp til Nesaksla kan være et godt eksempel. Men i denne
omgangen søkes det kun om skogrydding og mindre forbedringer av stien. Kart over
stien og bruene følger vedlagt. Kostnadsoverslag: 25 timer til kr 300 pr time kr 7 500,3. Istandsetting av bruer
Det er to bruer i Åmotan som ble bygd for rundt 25 år siden. Det er nødvendig med en
risikovurdering og spesielt når Åmotan også blir markedsført som et egnet turmål for et
stort publikum.
Side185
Kart 6 og 7: Kart over Åmotan.
Side186
Bilde 4: Brennbrua. Brua er 17 m, og har god forankring. Wirene og dekket må skiftes.
Bilde 5: Jenkabrua. Brua er 15 m, og bygd med kun ett wirestrekk. Wirene må skiftes.
Kostnadsoverslag:
Prosjektering
Prosjektledelse
Wire og forankring
Dekke og rekkverk
Innleid entreprenør
Frakt og tilrettelegging
Sum:
70 000
25 000
80 000
120 000
50 000
70 000
405 000
Kostnader til sammen for alle tre prosjektene blir: 432 500 kr.
Side187
Fiansiering:
Fra Møre og Romsdal fylkeskommune er det bevilget kr 83 000 i forbindelse med
prosjektet «lågterskel i fysisk aktivitet». Gjøra bygdeutvikling (GBU) er en meget aktiv
organisasjon som har som målsetting å legge til rette for nærings-utvikling og bolyst i
øvre Sunndal. Prosjektet i Åmotan blir prioritert i 2015, og det kommer til å bli utført en
stor dugnadsinnsats.
Møre og Romsdal fylkeskommune
Dugnad, GBU og grunneiere
Sunndal kommune
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Sum:
83 000
125 000
50 000
174 500
432 500
Gjennoppsetting av bru over Sjongsåa på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 20 000 kr til gjenoppsetting av bru over
Sjongsåa nær Jora landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
I setergrenda Sjong har det vært en bru over Sjongsåa (kart 8) siden de første setrene
ble bygd. Denne har blitt skadet i vårløsningen ved flere anledninger, og for 10 år siden
ble den revet i et is- og steinras. Etter dette har det ikke vært noen bru over denne
passasjen. Setereierne på Sjong hadde et stort ønske om å få satt opp igjen brua og
utførte dette i 2014, da de ville få gjort dette mens det fortsatt var engasjement for
prosjektet. Setereierne søkte om SMIL-midler for å dekke kostnadene, men denne ble
avslått på grunn av at tiltak som var under planlegging ble prioritert høyere da det ble
gitt tilsagn om midler.
Brua er en del av sti- og vegnettverket som knytter sammen de viktige beiteområdene i
Svabotn inne i nasjonalparken med setergrenda Nysetra inne i Jora
landskapsvernområde. Brua var et viktig krysningspunkt over Sjongsåa for folk og
beitedyr. I senere tid har den vært et viktig innslag i kulturlandskapet, i tillegg til at det
både blir benyttet av sau på utmarksbeite og folk til fots, som ferdes inn/ut av
verneområdene, og i utkanten av verneområdene.
Brua ligger ikke inne i verneområdene, men er sterkt knyttet opp mot disse, da den er
en del av et sti-nettverk som hovedsakelig går inne i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark og Jora landskapsvernområde.
Kostnader:
Arbeid
Bruk av traktor
Materialer
Grus 2 m3
Sum:
40 timer a 300 kr.
14 timer a 600 kr.
Finansiering:
Setereiere
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Sum:
12 000
8 400
9 400
300
30 100
10 100
20 000
30 100
Side188
Kart 8: Brua over Sjongsåa er merket med rød sirkel.
Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 128 000 kr til restaurering av bru over Jora
elv ved Nysetra i Jora landskapsvernområde. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
I setergrenda Nysetra i Jora landskapsvernområde ligger en gammel utliggerbru. Ved
brua ligger også post 15 i natur- og kulturstien (kart 9). Brua er siste komplette bru av
type utliggerbru med lafta motvekt. Brua er et viktig lokalt kulturminne som viser en
spesiell byggeteknikk. Brua ligger i Jora Landskapsvernområde, der et av
hovedformålene i følge verneplanen er «å ta vare på en særpreget og vakkert natur- og
kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for
villrein utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.»
Brua er en viktig del av setermiljøet ved Nysetra, da brua har vært og er bruk til å frakte
småfe fra vest til øst. Brua blir også brukt i forbindelse med natur- og kulturstigen og for
anna friluftsliv.
Brua er i dag i dårlig forfatning, der landkar på østsiden er i særlig dårlig forfatning (se
bilder). Stokkene har råtna og holder på å rase ut. Reparasjon fra 2011 på de vestlige
landkarene er i god forfatning. Brudekket er også godt, men rekkverket må forbedres.
Lesja og Dovre Byggconsult har gitt en kostnadsoversikt og vurdering av brua for
reparasjon i 2012, dette kostnadsoverslaget er noe oppjustert til dagens satser.
Ansvarlig for tiltaket vil være Lesja fjellstyre. Eiere av tiltaket vil være Lesja kommune og
beitebruker Kristen Kaarbø fra Lesja, som har beitedyr på vestsiden av Jora.
I tilknytning til brua ønsker beitebruker å sette opp sperregjerde, samt forbedre traktorsti
fra Nysetra og bort til brua, slik at det blir mulig å komme inntil brua med traktor og
henger. Dette vil gjøre sankearbeidet betraktelig lettere. Samlekve og gammelt
sperregjerde er i dag oppført på vestsiden av Jora.
Kostnadsoverslag:
Maskinarbied med gravemaskin og kran
Levering tømmer og trelast
Lafting og øvrig tømrararbeid
Rigg, transport og uforutsette kostnader
Sum utgifter
Side189
55 000
45 000
70 000
60 000
220 000
Finansiering:
SMIL-midler
Tilskudd til tiltak i beiteområder
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Sum:
77 000
15 000
128 000
220 000
Kart 9: Brua over Jora ved Nysetra er merket med rød sirkel.
Bilde 6: Utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra i Jora landskapsvernområde.
Side190
Bilde 7: Det østlige landkaret på utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra.
ANDRE TILTAK
Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppussing
Vinstradalsveien v/ Øystein Riise, Oppdal, søker i brev 29.11.2014 om 97 000 kr. (eks.
mva.) til riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppusing mm.
Brua ligger i Knutshø landskapsvernområde. I brevet skriver Vinstradalsveien bl.a.:
Etter flommen i 2011 ble brua ved Tronget skadet og erstattet med en kulvert like
ovenfor eksisterende bru. Avtalen med entreprenøren som gjorde jobben omfattet også
rydding og fjerning av gammelbrua, men denne siste delen av jobben ble ikke gjort
samtidig med nyanlegget, og ble aldri fullført da vedkommende som hadde oppdraget
omkom i en tragisk ulykke i 2013 like ved brua.
Veiforeningen ble etter flommen tilkjent erstatning, men oppgjør ble ikke godtatt og
havnet i Tingretten. Her ble resultatet avkortning i utbetalingen, som igjen har medført til
anstrengt økonomi i veilaget. I inneværende år har vi derfor prioritert nødvendig
vedlikehold, og har ikke kunnet avslutte denne saken.
Arbeidet som gjenstår består av å fjerne gamle brukar og toppdekke, muring av nye
steinvanger ved utløpet av kulvert og rydding / pussing samt tilkjøring av masser. Med
ekstra midler blir vi i stand til å få området presentabelt for alle som passerer – enten i
bil eller til fots i Pilegrimsleia.
Veilaget har innhentet kostnadsoverslag fra lokal entreprenør.
Side191
Bilde 8: Ødelagt bru i Vinstradalen og ny kulvert.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Notat 06.11.2014 fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO): Opplegg for
gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark-/verneområdestyrer og
SNO for 2015.
- Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020. (Vedlegg til notatet
over.)
Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020
Strategi for bruk av tiltaksmidler er her gjengitt i sin helhet:
Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og
verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for
2015 (Prop.1S (2014-2015)) sies det slik:
«Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som
dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God
forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane
ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er
berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for
framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida».
Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen
av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet
Side192
arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Postbeskrivelsen for post 1420.31 Tiltak i
verneområde gir de ytre, formelle rammene for hvordan tiltaksmidlene skal disponeres.
Det overordnede målet er at tiltaksmidlene skal brukes slik at naturtilstanden i
verneområdene bedres.
Målet for tiltaksarbeidet i verneområdene er at andel truede verneområder skal reduseres til
20 % innen 2020.
Rapportering av gjennomførte tiltak, rapportering av bruk av midler og dokumentasjon av
resultater blir sentralt for å vurdere om målet nås.
De sentrale utfordringene for arbeidet med tiltak i verneområder kan kort oppsummeres
slik:
 Andelen truede verneområder går ikke ned, på tross av styrket innsats. Et økt
antall verneområder, men en stabil andel truede områder innebærer at antall
truede områder har økt.
 Mange helt nødvendige restaurerings- og skjøtselstiltak er svært kostbare,
særlig gjelder dette restaurering av våtmark og uttak av fremmede treslag som
sprer seg aggressivt inn i og innen verneområder.
 Skjøtselstiltak i verneområder krever oppfølging over mange år. Allerede
igangsatte prosjekter binder en stadig større del av tildelte midler, og begrenser
handlingsrommet. Å oppgi allerede igangsatt skjøtsel innebærer som
hovedregel at investeringen går tapt.
 Vedlikehold av tilretteleggings- og informasjonstiltak (besøksforvaltningstiltak)
binder tilsvarende som for skjøtselstak en stadig større del av tildelte midler.
 Et økt antall nye aktører er blitt forvaltningsmyndighet for verneområder og
dermed også ansvarlig for bestilling og oppfølging av tiltak. Dette innebærer et
stort opplærings- og informasjonsbehov. I tillegg vil det være en balansegang
mellom de nasjonale faglige føringer for bruk av tiltaksmidlene og et ønsket
lokalpolitisk rom for prioritering.
 Stor variasjon er et kjennetegn ved norsk natur, og et «typisk fylke» strekker seg
fra hav til høyfjell. Å gi anbefalinger om valg av metodikk ved skjøtsel krever
kunnskap om og kompetanse på svært mange ulike naturtyper. Det er stort
behov for videre forskning og kunnskap- og kompetanseutvikling. Dette vil gi
grunnlag for klarere anbefalinger/forutsetninger om metodikk fra
Miljødirektoratet til forvaltningsmyndighet generelt og i konkrete saker.
 Fortsatt landbruksdrift og spesielt tilgang på beitedyr er viktig for skjøtsel av
kulturbetingede naturtyper i verneområder. Avstand mellom verneområde og
gårdsbruk med beitedyr er en kritisk faktor for å gjennomføre skjøtsel i mange
verneområder
 Overvåking av tilstand og overvåking av effekten av gjennomførte tiltak må
skaleres opp.
Prioriteringer ved bruk av tiltaksmidler
Nedenfor gis en oversikt over hvilke prioriteringer som vil bli fulgt ved fordelingen av
tiltaksmidlene til skjøtsel og besøksforvaltning. I tillegg er det noen andre faktorer som
også vil ligge til grunn for prioriteringene.
Side193
For å sikre at tiltak i verneområder gir størst mulig miljøgevinst og skjer på en mest
mulig kostnadseffektiv måte, er det avgjørende at en har en god forvaltningsplan som
basis jf. også postbeskrivelsen for post 1420.31. For nasjonalpark- og
verneområdestyrene som er i gang med en forvaltningsplanprosess, skal en flerårig
tiltaksplan ligge til grunn for prioriteringene.
Forvaltningsplaner (inkl. tiltaksplaner, skjøtselsplaner og besøksstategier) skal
godkjennes av Miljødirektoratet for områder som forvaltes av nasjonalpark- og
verneområdestyrer og Ramsarområder. Fylkesmannen skal godkjenne
forvaltningsplaner for områder som forvaltes av kommuner.
Tiltak med formål om å redusere trusler skal være rettet mot den/de viktigste truslene i
det aktuelle området..
For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer:
o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har
høyeste prioritet.
o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for
skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet.
o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der
det ikke er behov for akutte tiltak
For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til
besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen
er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom
problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak.
For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer:
o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er
nødvendige for å ivareta verneformålet.
o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som
en del av forvaltningsplanen. I perioden 2014 – 2017 vil det bli prioritert
midler til de fire nasjonalparkene (Hallingskarvet, Rondane, Jotunheimen
og Varangerhalvøya) som er utvalgt som piloter for å utvikle
besøksstrategier. Det vil være et årlig økende finansieringsbehov i
pilotperioden.
o Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta
verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder
(i prioritert rekkefølge):
 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene
 2) Formidling av verneverdier
 3) Tiltak for å fremme friluftslivet
o Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor
det er behov
Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting
m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold
inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis.
I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges
vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak:
 Kostnadseffektivitet, ut fra et mål om mest mulig forbedring av tilstand pr. krone
 Samfinansiering med andre aktører
 Prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige
lag og foreninger.
Side194
Andre forhold
Erfaringer med tiltak i verneområder over de siste årene har gitt erfaringer med rekke
problemstillinger. Flere slike problemstillinger og retningslinjer for fordeling av midler
omtales under.
Kartlegging
Tiltaksposten skal i utgangspunktet ikke benyttes til generelle kartlegginger. Kartlegging
som er nødvendig for å planlegge tiltak kan finansieres over denne posten.
Planavklaring og forprosjektering
For større tiltak som krever planavklaring skal dette foreligge så langt som råd før
tiltaket innmeldes, slik at det ikke gis midler til et tiltak som i realiteten ikke kan
igangsettes samme budsjettår. Midler til forprosjektering kan tildeles. Tillatelse fra
grunneier skal foreligge før tiltaket blir vurdert.
Installasjoner i verneområder
Større besøksanlegg og installasjoner i verneområder må være del av en
besøksstrategi for kunne bli prioritert. Fugletårn er et tiltak som går igjen i
bestillingsdialogen, og ofte er det her snakk om svært dyre anlegg. Eventuelle nye
installasjoner av denne typen kan finansieres over tiltaksposten, men det vil være krav
om betydelig samfinansiering for å kunne prioritere tiltaket. Videre må eierforhold og
vedlikeholdsansvar avklares på forhånd.
Tiltak utenfor verneområder
For å kunne ivareta verneverdiene innenfor enkelte verneområder, er en ofte avhengig
av at naturtilstanden utenfor verneområdet er god. I noen tilfeller vil det derfor være
nødvendig å gjennomføre tiltak både innenfor og utenfor verneområdene for å ivareta
verneverdiene innenfor verneområdet. Dette betinger samarbeid og avtale med
grunneiere utenfor verneområdet.
Bruk av plantevernmidler i skjøtsel av verneområder
Skal man få bukt med fremmede arter eller gjengroingsarter i verneområdene, må
metodikk som gir et realistisk tidsperspektiv for bekjempelse vurderes, og det må legges
vekt på effekten og kostnader av de ulike metodene. Store kostnader til gjentatt manuell
rydding kan vanskelig forsvares i en større sammenheng dersom avgrenset og
forsvarlig bruk av plantevernmidler kan fjerne trusler fra et verneområde.
Kjemikaliebruken må vurderes i forhold til hvor sterkt arten truer verneverdiene på kort
og på lengre sikt. Behovet for tiltak og aktuelle metoder må vurderes konkret i det
enkelte tilfelle, og det er forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde som skal
foreta disse vurderingene.
Typeområder
For å ivareta naturtyper som er avhengig av skjøtsel og med vekt på regional variasjon,
foreslås det å utrede en ordning med nasjonale typeområder. Det må først
gjennomføres en analyse for å identifisere hvilke områder som skal velges ut.
Skjøtselen i typeområdene skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre
verneområder. Ved behov for forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med
skjøtselsmetoder, overvåking med mer skal dette legges til disse områdene. Kunnskap
fra typeområdene skal brukes i andre liknende verneområder. Ved begrenset
ressurstilgang, skal typeområdene prioriteres høyt. Kriterier som legges til grunn for
utvelgelse;
o Området har forvaltningsplan eller skjøtselsplan
o Området skal ha bevaringsmål, være basiskartlagt og følge et etablert
overvåkningssystem
o Området skal være representativt for den aktuelle regionen
Side195
Foreløpig oppsummering
Tiltak
Innenfor
postformål?
Innenfor
verneområde(r)
Prioritet
i
Strategi
for
tiltak?
INFORMASJONSTILTAK
Naturveiledning ved
Viewpoint Snøhetta
Nye plakater på infotavla
i Vinstradalen
Nye plakater på infotavle
i Kanndalen
Evt. flytting av infotavla
på Bekkelægret
Evt. fjerning eller flytting
av infotavla i Innerdalen
Felles undervisningsopplegg - verneområder
Håndbok/guide –
opplevelser/attraksjoner
Informasjonstiltak på
Villreinsenteret Hjerkinn
Markering av
Friluftslivets år 2015
I samsvar m/
forvaltningsplan?
Kan
utføres
i 2015?
Behov
for
midler
m/ mva
50 000
5 000
5 000
15 000
15 000
25 000
25 000
75 000
?
REGISTRERINGS- OG
SKJØTSELSTILTAK
Vegetasjonskartlegging i
Kvikne Vestfjell
Skjøtselsplan for
kulturlandskapet
Ryphusan i Vinstradalen
Kartlegging og
skjøtselsplan for
setergrendene Dalsida
Fjerning av buskfuru ved
Kongsvold
85 500
100 000
55 000
?
TILRETTELEGGINGSTILTAK
Videreføring av sykkelvegen over Dovrefjell i
Folldal kommune
Fjerning av demning og
røtter i Fattigbekken og
bygging av ny bro
Bedring av villreintrekk
over veien ved Veslvonin
Ny bru over Stridåa ved
Snøheim turisthytte
Steinlegging av deler av
stien Snøheim-Snøhetta
– vurdering / planlegging
Videreføring av Tur- og
sykkelvegen over
Dovrefjell
90 000
25 000
63 600
10 000
?
400 000
Side196
Tiltak
Innenfor
postformål?
Innenfor
verneområde(r)
Prioritet
i
Strategi
for
tiltak?
Utkikkspunkt og sti ved
rasteplassen ved
Storrhusranden ved E6
Oppgradering skilt, stier
og bruer i Åmotan
Gjenoppsetting av bru
over Sjongsåa på
Dalsida
Restaurering av bru over
Jora elv ved Nysetra på
Dalsida
I samsvar m/
forvaltningsplan?
Kan
utføres
i 2015?
Behov
for
midler
m/ mva
?
174 500
20 000
128 000
ANDRE TILTAK
Riving og fjerning av
ødelagt bru i
Vinstradalen
121 250
Sum m/mva:
1 487 850
+?
Foreløpige vurderinger
Dovrefjell nasjonalparkstyre får sannsynligvis tildelt midler fra Miljødirektoratet til
prioriterte tiltak i bestillingsdialogen 2015, i første halvdel av mars.
Det er foreløpig ikke vedtatt møteplan for 2015. Hvis datoen for tildeling av midler fra
Miljødirektoratet ikke passer i forhold til møtedatoen for nasjonalparkstyret i mars, kan
det være en fordel at nasjonalparkstyret delegerer myndighet til å prioritere bruken av
midlene til Arbeidsutvalget.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Oppland
Side197
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/4199-12
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 22.12.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
13/2015
05.01.2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 5.1.2015
Forvalters innstilling
-
Ingen saker til orientering
Saksopplysninger
Ingen saker til orientering. Saken står på sakskartet for å ha mulighet til å ta opp ting
som måtte komme til mellom utsending og møte, og eventuelle saker medlemmene tar
opp i møtet.
Side198