1. No category

KOMMUNEDELPLAN FOR
KULTURMINNER I NANNESTAD
FORSLAG TIL PLANPROGRAM, nov. 2014.
1
Innhold
Innholdsfortegnelse..................................................................................................
1
1. Bakgrunn for planarbeidet og for planprogrammet ..............................................
1.1 Innledning………………………………………………………………………
1.2 Begrepsavklaringer og definisjoner…………………………………………..
1.3 Forutsetninger og rammer for kulturminneplanarbeidet .....................................
1.4 Mål og hensikt med kulturminneplanen ..............................................................
1.5 Avgrensning……………………………………………………………………..
1.6 Nasjonale forventninger til kommunens kulturminneplanlegging ......................
1.7 Regionale mål og føringer .................................................................................
1.8 Lokale mål og føringer ......................................................................................
2
2
2
2
3
3
4
4
5
2. Samfunnsutvikling og kulturminnevernutfordringer…………….......................
2.1 Kulturminner. Sårbarhet knyttet til vekst, arealpress og klimaendringer. .........
2.2 Strukturendringer i landbruket ..........................................................................
2.3 Kulturminner som identitetsskapende element. Tilhørighet. ............................
2.4 Kulturminner som grunnlag for verdiskaping………………………………….
2.5 Kulturminner og folkehelse ...............................................................................
2.6 Kulturminner i pedagogisk sammenheng ........................................................
5
5
6
6
6
6
7
3. Organisering, medvirkning og framdrift .............................................................
3.1 Organisering av planarbeidet ..........................................................................
3.2 Medvirkning og samarbeid..............................................................................
3.3 Framdriftsplan ................................................................................................
7
7
7
8
4. Kunnskapsgrunnlag...........................................................................................
9
5. Utredninger/Registreringsarbeid og metode…………………………………..
11
6. Kilder................................................................................................................
12
2
1. Bakgrunn for planarbeidet og for planprogrammet
1.1 Innledning
En kommunedelplan for kulturminner vil gi oss en oversikt over Nannestad kommunes
kulturminner og kulturområder og en verdivurdering av disse. Planen vil være nyttig for
større deler av kommunens virksomhet, fra plan- og byggesak, til eiendomsforvaltning, skole
og undervisning, næring, samferdsel m.m. I tillegg vil den være et godt verktøy for
befolkningen i Nannestad og innflyttere som ønsker å bli mer kjent med bygdas historie.
1.2 Begrepsavklaringer og definisjoner
Når vi nå skal lage vår første kulturminneplan for Nannestad, er det en fordel å ha en felles
forståelse av begrepene kulturminner og kulturmiljøer. I Kulturminneloven defineres
begrepene på følgende måte:
«Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,
herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller
sammenheng.»
Dette er en vid definisjon, hvor det ikke er noen aldersgrense for hva som er et kulturminne.
Den sier heller ikke noe om verdivurdering.
Riksantikvaren utdyper definisjonen slik:
«Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er stort og sammensatt, både i tid og rom, form
og funksjon. Det spenner fra enkle steinalderboplasser til sammensatte kulturmiljøer med
bygninger og anlegg fra ulike tidsepoker – som en bydel fra slutten av 1800-tallet, et gårdstun
med omgivende jordbrukslandskap, et fiskevær, et fangstanlegg eller et industriområde med
fabrikker og boliger. Kulturminnene er en viktig og vesentlig del av vår kulturarv og knyttet
til forvaltningen av vårt fysiske miljø»
1.3 Forutsetninger og rammer for kulturminneplanarbeidet
Kulturminneforvaltningen i Norge er delt inn i tre ulike forvaltningsnivåer. Staten ved
Riksantikvaren har ansvaret for kulturminner av nasjonal betydning. Her under hører
blant annet de automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminnene. Fylkeskommunen
skal ivareta kulturminner av delvis nasjonal og regional verdi. I tillegg skal
fylkeskommunen gi råd til kommunene som har ansvar for kulturminner av lokal og
delvis regional verdi.
Kommunene har som planmyndighet et stort ansvar for å ivareta sine kulturminner. Plan- og
bygningsloven er kommunens viktigste verktøy for å kunne ivareta kulturminner og
kulturmiljøer. Kommunene har gjennom den daglige plan- og byggesaksbehandlingen og
øvrig kulturformidling, gode muligheter til å opplyse om og gi råd vedrørende kulturminner
og kulturmiljøer.
Nannestad har i dag ingen helhetlig plan for forvaltning av kommunens kulturminner. Dette
gjør den lokale forvaltningen av kulturarven krevende og fragmentert. Det har de senere år
3
kommet tydelige signaler fra statlig hold om at kommunene er tiltenkt en større rolle i
forvaltningen av sine kulturminner. Kommunene har som nevnt over, allerede ansvar for
ivaretakelse av lokale kulturminner, men måten dette gjøres på varierer fra kommune til
kommune.
Det har fra flere hold blitt ytret ønske om en kulturminneplan for Nannestad. Både
historielaget, og enkeltpersoner i kommunen har gjennom flere år etterlyst en
slik plan. I planstrategien for Nannestad 2012-2015 ble behovet for en kommunal
kulturminneplan påpekt.
I desember 2013 ble det vedtatt å styrke arbeidet med kulturminnevern og kulturplan med
100 000 kr i planperioden. Virksomhet Kultur har fått ansvaret for å utarbeide planen.
Det finnes ingen fasit på hvordan en lager en kulturminneplan. Arbeidsgruppen utarbeider
derfor en plan som de finner hensiktsmessig for Nannestad kommune. Dette utdypes i punkt
5.
1.4 Mål og hensikt med kulturminneplanen
Det overordnede målet med en kulturminneplan er å styrke kommunens evne til å ivareta og
formidle kulturminnene i Nannestad på en best mulig måte. Planen vil gjøre behandlingen av
byggesaker bedre, og formidlingen av kulturminner mer tilrettelagt. En kommunedelplan for
kulturminner vil kort beskrevet:
 skape oversikt over – og kunnskap om kommunens kulturminner, og vurdere verdien
av dem.
 redusere muligheten for konflikt mellom verneinteresser og andre private- og
samfunnsinteresser ved å ha en forutsigbar plan for kommunens kulturminnepolitikk.
 bevisstgjøre kommunens innbyggere og andre interesserte på den store rikdommen
med kulturminner som finnes i Nannestad.
 synliggjøre kulturminner som en ressurs for hele kommunen. Noe som kan gi økt
verdiskaping både økonomisk og kulturelt, samtidig som det kan ha en
identitetsskapende effekt.
 kulturminneplanen kan være et verktøy i grunnskolen som gir elevene en større
forståelse, kunnskap og tilhørighet til bygda.
1.5 Avgrensning
En kulturminneplan kan ikke favne alt. Arbeidsgruppa ønsker å avgrense planen til å
omhandle faste kulturminner. Kunst og tradisjonelle bruksgjenstander fra f. eks landbruket
blir ikke viet plass i denne planen. Den immaterielle kulturarven for Nannestad ønsker vi å
begrense til historier rundt steder og objekter for å belyse kulturarven. På Riksantikvarens
anbefaling kommer vi ikke til å lage en plan som omhandler hele Nannestad, men fokusere på
utvalgte delområder. Delområdene velges ut etter kriteriene pressområder og spesielt godt
bevarte og interessante kulturområder. Det kan også være aktuelt å plukke ut noen enkelte
objekter som vi vurderer som spesielt interessante, men som ligger utenfor oppførte
delområder. SEFRAK registeret (se beskrivelse under kap. 4) gir forøvrig et godt grunnlag for
4
å finne fram til de eldste objektene i Nannestad, så vi ønsker å ha en spesiell fokus på denne
registreringen.
1.6 Nasjonale forventninger til kommunens kulturminneplanlegging
I dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) står det:
«Regjeringen forventer at: planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om
arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging
og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen.»
Videre står det:
«fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om
landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen.»
Og:
«kommunene registrerer og verdsetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal
verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene
og Sametinget som regional kulturminnemyndighet bistår med veiledning.»
I tillegg sier St.melding nr 16, Leve med kulturminner (de såkalte 2020-målene) følgende:
 Det årlege tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal
ikkje overstige 0,5 prosent innan år 2020.
 For automatisk freda arkeologiske kulturminne skal det årlege
tapet ikkje overstige 0,5 prosent innan 2020.
 Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere
vedtaksfreda innan 2020.
 Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha ordinært
vedlikehaldsnivå innan 2020.
 Eit representativt utval automatisk freda arkeologiske kulturminne
skal vere sikra innan 2020.
1.7 Regionale mål og føringer
Det førende dokumentet for den regionale kulturminneforvaltningen er «Spor for
framtiden - Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007 – 2018»
Planen er bygget opp over en firedeling av innsatsområder: Bevaring, Forvaltning,
Formidling og Verdiskaping.
Fylkesdelplanens mål for kulturminnepolitikken i Akershus er:
Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og
derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping
5
Det er naturlig at kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Nannestad bygger
videre på denne firedelingen.
Handlingsprogram for kulturminner i Akershus for perioden 2013-2018 vil ligge til grunn i
det kommunale planarbeidet.
Nannestad kommune har mottatt støtte fra Riksantikvaren og Akershus fylke, og det ligger
føringer for bruk av midlene. Blant annet forutsetter det at kulturminnene som blir prioritert
for bevaring registreres i Askeladden. Riksantikvarens veiledere for registrering av
kulturminner og utarbeiding av kulturminne-/kommunedelplan for kulturminner skal ligge til
grunn for planen. (mer om dette under kap 5.).
Riksantikvaren påpeker at det er kommunenes oppgave å registrere og lage oversikt over
kulturminnene og utarbeide kulturminne-/kommunedelplan. Kulturminnene som vurderes
som verneverdige skal deretter innarbeides i det kommunale plansystemet.
1.8 Lokale mål og føringer
Det har så langt ikke vært mange kommunale planer som gir konkrete føringer for
kulturminnevernet i Nannestad kommune.
I kommuneplanen 2013-2029, under samfunnsdelen står det skrevet at:
«Ivaretakelse av landbruket vil være et viktig premiss for vår arealdisponering. Det samme
gjelder de viktige friluftsområder som er omfattet av Markaloven. Dette kultur- og
naturlandskapet er viktige elementer som kan gjøre Nannestad attraktiv som bokommune ved
at Nannestad vil være kjent som den grønne friluftskommunen om sommeren og som
skikommunen om vinteren»
I kommuneplanens arealdel under § 2.10, Nyere tids kulturminner står det skrevet følgende:
«Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og ved all byggesaksbehandling skal det vurderes om
tiltaket påvirker status for SEFRAK-registrerte bygninger / objekter.»
Under § 6.5, Verneområder etter kulturminner, påpekes det at det ikke er laget en egen plan
for kulturminner. Det henvises til registreringer som er tilgjengelig via Riksantikvarens
nettsider Askeladden og Kulturminnesøk.
2. Samfunnsutvikling og kulturminnevernutfordringer
2.1 Kulturminner. Sårbarhet knyttet til vekst, arealpress og klimaendringer.
Som resten av Akershus har Nannestad kommune utfordringer med å håndtere den
store veksten og arealpresset i vårt område, som hovedsakelig er en konsekvens av utbygging
av Gardermoen til hovedflyplass. I følge kommuneplanen er det i tettstedene Nannestad
sentrum, Maura, Eltonåsen og Åsgreina hvor det lagt opp til vekst (Det forventes størst vekst
i Nannestad sentrum og Maura). Dette underbygger behovet for en helhetlig plan for
kommunens kulturminne-forvaltning.
6
En annen utfordring er forhold som skyldes klimaforandringene. Fuktigere klima fører f.eks.
til mer råteskader, og dermed til behov for tekniske installasjoner som lett kan komme i
konflikt med mer tradisjonelle vernehensyn. Det samme gjelder energiøkonomisering.
2.2 Strukturendringer i landbruket.
Landbruket er en sektor som har svært mange kulturminner, og som viser historiske bånd
mellom natur og menneskers liv gjennom tidene. Landbrukets kulturlandskap og
bygningsmasse har ofte en viktig historisk verdi, men mange av bygningene har utspilt sin
tradisjonelle rolle. Nye produksjonsformer gjør driftsbygningene uegnet for dagens bruk, og
det er behov for bygningsendring for å tilpasses dagens produksjon. Utviklingen i antall
foretak i landbruket går ned, mens størrelsen på jordbruksforetak går opp. Det betyr at flere
gårder ikke lenger har aktiv drift på eiendommen, og driftsbygningene vil bli stående ubrukt
og i mange tilfeller til forfall. Denne effektiviseringen og strukturendringen er en utfordring
for kommunens kulturminner. En kulturminneplan bør stimulere til å ta vare på og bruke
landbrukets bygningsarv. Dette kan gjøres gjennom dialog om ny bruk av gamle bygninger
som kan gi verdiskapning. Informasjon om ulike økonomiske støtteordninger er et annet
viktig tiltak.
2.3 Kulturminner som identitetsskapende element. Tilhørighet.
Identitetsfølelsen til det stedet en bor er ofte knyttet opp mot varige, fysiske elementer i det
offentlige rom. Dette kan være relativt anonyme bygninger eller anlegg som man daglig ikke
reflekterer over. Først den dagen slike objekter forsvinner merker man at de faktisk har hatt
betydning for stedets identitet. Informasjon om kulturminneverdiene i Nannestad er et viktig
tiltak. Formidling av kulturminner er vesentlig for at de skal fungere som et
identitetsskapende element. Kunnskapen skal ikke bare nå de oppvoksende generasjoner, men
også innflyttere. En felles bevissthet og kunnskap om Nannestads kulturminner vil kunne
skape en felles tilhørighet til bygda.
2.4 Kulturminner som grunnlag for verdiskaping.
Kulturminner kan også være en del av profilering utad, som omdømme- og
merkevarebygging. For Nannestad kan dette handle om en synliggjøring av det konkrete
innholdet i slagordet «Ei grønn bygd i vekst», og vise bygda som et sted med interessante og
vakre omgivelser, der det er godt å bo. Trolig kan de også danne utgangspunkt og retning for
visse former for verdiskaping basert på natur og kultur. Landbruks- og matdepartementet
(Meld. St. 9. 2011-2012) peker på at norsk kultur er i særklasse og derfor en hovedårsak til at
mange velger Norge som reisemål. Potensialet for verdiskaping basert på natur og kultur
således er stort. Hovedflyplassens beliggenhet ift Nannestad kommune er en faktor som gir
bygda vår et fortrinn på dette området. Ved å tilrettelegge kulturminner og markedsføre disse
opp mot turistnæringen vil det danne et godt grunnlag for verdiskaping på flere områder.
2.5 Kulturminner og folkehelse.
Kulturarven kan i flere sammenhenger kobles til arbeidet for bedre folkehelse. Det gjelder
særlig koblingen fysisk aktivitet gjennom friluftsliv. Allerede i 2001 slo St.meld. nr.39 (20002001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet fast sammenhengen mellom friluftsliv og
kulturhistorie. Der pekes det på at friluftslivet i seg selv er en del av vår kulturarv, og at
kulturminner inngår som en integrert og viktig del av friluftsopplevelsen. Lett tilgjengelighet
til rekreasjonsområder hvor en kan kombinere friluftsliv med å besøke kulturminner vil være
positivt for innbyggernes helse og trivsel. Ved å skilte og tilrettelegge for turer til ulike
kulturminner, vil det bli enklere for kommunens innbyggere å ta store og mindre turer i
skogen og bygdas kulturlandskap.
7
Innenfor eldreomsorgen og det psykiske helsevesenet kan kulturminner brukes aktivt både
som ramme rundt aktiviteter, men også som del av behandlingen. Ved behandling av demente
har det vist seg at minner fra pasientens tidlige leveår er de siste minnene som blir borte, og
ved å bruke gjenstander eller kulturmiljøer fra denne tiden i behandlingen kan
hukommelsestapet bremses og livskvaliteten til pasienten bedres.
2.6 Kulturminner i pedagogisk sammenheng
Både i barnehager og skoler er kulturminner godt egnet som del av det pedagogiske
opplegget. I tillegg til den konkrete kunnskapsformidlingen om kulturminnene, vil bruk av
kulturminner i skoler og barnehager legge grunnlag for en interesse for fagområdet som kan
følge barnet videre gjennom hele livet. Bruk av lokale eksempler og ressurser blir stadig
viktigere i læreplanene. Tettere bånd mellom elever og lokale kulturminner vil trolig også ha
en positiv effekt i det holdningsskapende arbeidet som kulturminnevernet er helt avhengig av.
3. Organisering, medvirkning og framdrift
3.1 Organisering av planarbeidet
Utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner ledes av virksomhet kultur og utføres av
en arbeidsgruppe bestående av:
•
Åse Mørk, kulturkonsulent
•
Jon Henrik Solhei, virksomhetsleder kultur
•
Marit Sand, fagansvarlig landbruk
•
Anne Lise Koller, areal- og samfunnsplanlegger
•
Mathis Guttorm Kjexrud-Egge, byggesaksbehandler
•
Villy Ruud, Nannestad historielag
•
Liv Stokstad, privatperson/grunneier
Det kan av ulike årsaker forekomme utskifting av medlemmer i arbeidsgruppa underveis i
planarbeidet.
Oppvekst og kulturutvalget vil være styringsgruppe for planarbeidet. Styringsgruppa vil bli
løpende orientert om fremdriften til planarbeidet, og vil kunne gi føringer for det videre
arbeidet til arbeidsgruppa.
I tillegg vil det bli benyttet ulike konsulenter som innehar kompetanse om byggeskikker,
arkitektur og kulturminneplanarbeid generelt.
3.2 Medvirkning og samarbeid
I planprosessen legges det opp til en god medvirkningsprosess der alle interesserte og
8
berørte parter skal ha mulighet til å komme med innspill både før, under og etter at
det ferdige plandokumentet legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet er første
anledning for å komme med innspill til planens tema og innhold. Planprogrammet skal ikke ta
stilling til enkeltobjekters verneverdi og mindre detaljer i planen, men si noe om bakgrunnen
for at planarbeidet skal settes i gang og om planens hovedretning. Både planprogrammet, og
det ferdige planforslaget, når det foreligger, vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Plan- og
bygningsloven krever minimum 6 ukers høringsperiode. Dette vil gi en god mulighet for alle
interesserte parter til å komme med innspill til planarbeidet. Det blir arrangert et åpent
informasjonsmøte når planutkastet foreligger, slik at flest mulig av kommunens innbyggere
og andre interesserte kan få detaljopplysninger om de ulike kulturminneområdene.
3.3 Framdriftsplan
Forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer planlegges lagt fram
til sluttbehandling i kommunestyret våren 2016. Prosessen med hovedmilepeler vises
under.
Beskrivelse av milepeler
Dato
Utarbeidelse av forslag til planprogram
høst 2014
Orientering om fremdrift til referansegruppa, Oppvekst- og
kulturutvalget
Politisk behandling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til
planprogram
20. okt. 2014
Offentlig ettersyn og høring av forslag til planprogram (6 uker)
des. 2014 – feb.2015
Eventuelt informasjonsmøte
slutten av jan. 2015
Orientering om fremdrift til referansegruppa, Oppvekst- og
kulturutvalget
Fastsetting av planprogram, politisk behandling
vår 2015
Utarbeidelse av forslag til kommunedelplan for kulturminner
des 2014 – nov. 2015
Orientering om fremdrift til referansegruppa, Oppvekst- og
kulturutvalget
Politisk behandling av forslag til kommunedelplan for
kulturminner - offentlig ettersyn
høst 2015
Offentlig ettersyn og høring av forslag til kommunedelplan for
kulturminner
des. 2015 – feb.2016
Informasjonsmøte
januar 2016
Bearbeiding etter høring og offentlig ettersyn
feb. – mars 2016
Politisk sluttbehandling av revidert kommunedelplan for
kulturminner
mai 2016
desember 2014
april 2015
desember 2015
9
4. Kunnskapsgrunnlag
Det finnes i dag flere registreringer som omfatter kulturminner i Nannestad. To av de
viktigste er disse:
 SEFRAK-registeret
 Askeladdens register
SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge.
Navnet er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner, som var
navnet på den institusjonen som påbegynte arbeidet med registeret. I dag ligger ansvaret for
registering og vedlikehold av data hos Riksantikvaren. SEFRAK-registeret for Nannestad
viser at det er ca 1100 registrerte objekter som fortsatt finnes i vår kommune. Dette er
hovedsakelig bygninger bygget før 1900. I tillegger det sannsynlig at det finnes noen nyere
bygninger av arkitektonisk eller annen interesse.
Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i
Norge. Databasen bygger på flere gamle databaser og ble offisielt åpnet i 2004. Det finnes
1529 kulturminner/ lokaliteter som er registrert i Askeladden for Nannestad
Kilder
 Spor for framtiden. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018
 Bygdebøkene for Nannestad. Akershus fylkeskommune 2007.
 Fortid og Flyplass. Ny hovedflyplass på Gardermoen og virkningene på kulturminne på
Romerike. Kulturminneprosjekt Gardermoen. Akershus fylkeskommune. 1992.
 Romerike Grønnstruktur. Sluttrapport. Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo
og Akershus. 2002.
 Fløting i Leirelva. Ulf Jerpseth, Nannestad Almenningene, Hefte-2005
 Vannbruksplan Vorma Glomma Øyeren Leiravassdraget, Fylkesrådmannen i Akershus.
Hefte- 1991
 Kulturlandskap i leirjordområder. Landskap i forandring. Norges Landbrukshøgskole.
Hefte-1996
 Historisk utvikling i Romerike landskapsvernområde. Karen Anne Noer. Norges
Landbrukshøgskole. Hefte1996
 Leirlandskap og erosjonsspor, Einar Vigerust NLH. Hefte 1994
 Nannestadlandskapets Fremtid, Karen A. Noer NHL. Hefte 1995.
 Skolesamarbeid 1994-96, Randi Høvik, NHL.Hefte- 1996
 Ny flyplass på gammel jord. Hefte 1996.
10
 Elvelangs på Romerike, Sverre Solberg. 2007. Isfugl Forlag
 Det eldre Akershus, Alf Eggset, Fortidsminneforeningen .1985
 Gard og grend. Landbruksforlaget. 1981
 Opplev Akershus, en veileder til severdigheter. Forbundsmuseet i Akershus. Hefte 1988
 Fra bondens jord til borgers bord. Simen Flyen. Landbruket i Akershus gjennom 150 år.
1991
 Nannestad Sparebank 1859 -1959.
 Gjermå Elektrisitetsverk.1911-1986. 1986
 Hilsen fra Romerike, 390 gamle postkort, Kjell Aasum, Romeriks forlaget. 2003
 Gammel bosetting, nedlagte bruk i Nannestad. Johan Ryddingstad. Romerikstun årbok
1972.
 Øvre Romerike Gjensidige Brannkasse.
 Norske Gardsbruk, Akershus Fylke 2.
 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Brosjyre. Direktoratet for naturforvaltning,
Riksantikvaren og Statens landbruksforvaltning. 2009: www.utvalgtekulturlandskap.no
 Nasjonalt utviklingsprogram Landbruksbygg og kulturlandskap. Sluttrapport. Februar
2013.
 Maura. Stedsanalyse. Utarbeidet av LPO arkitektur & design as. August 1999.
 2030 Nannestad. Utviklingsplan for Nannestad og oppsummering av
medvirkningsprosess. Pir II Oslo AS for Nannestad kommune. 2014.
 Maura. Stedsanalyse. Utarbeidet av LPO arkitektur & design as. August 1999.
Andre kilder
 Landskapsvernområder
 Verneplan for vassdrag – Leira
 Naturbase
 Oldsaksamlingen (104 objekter i Nannestad)
11
5. Utredninger/Registreringsarbeid og metode
Som tidligere nevnt har Riksantikvaren utarbeidet en håndbok for registrering av
kulturminner som gir råd og veiledning til registreringsarbeidet. I tillegg har de laget en
veileder til selve kulturminneplanarbeidet. Riksantikvaren har videre utarbeidet et
registreringsskjema som vi tar utgangspunkt i ved selve registreringen av objekter.
For å kunne gjøre en utvelgelse av de viktigste kulturminnene- og områdene i Nannestad er
det nødvendig å foreta en kartlegging og registrering. I praksis betyr dette et feltarbeid hvor
det gjøres en vurdering av kulturminneverdien og til slutt en utvelgelse av de kulturminnene
det er hensiktsmessig å ha med i planen. Tidligere kartlegginger og registreringer ligger til
grunn for ny registrering, og eventuelle mangler skal utbedres. Vi bruker samme kriterier som
benyttes for verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer beskrevet og definert av
Riksantikvaren. Det skilles mellom opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. I tillegg
benytter Riksantikvaren kriterier som; representativitet, sjeldenhet, alder, autentisitet,
homogenitet, variasjon, tidsbilde, tidsdybde, miljøbetydning og struktur.
Arbeidsgruppa ønsker å prioritere eldre bygninger og objekter i denne planen, men vi ønsker
også å vie noe plass til nyere objekter.
Som kommuneplanen legger vekt på er Nannestad "ei grønn bygd i vekst". Naturlandskapet er
en viktig ressurs for kommunen. Vi har flere gravhauger som er av nasjonal interesse. Selv
om disse objektene og områdene allerede er underlagt et vern, ønsker vi å synliggjøre dem i
planen. I tillegg har vi ravineområder, og Romeriksåsen med gamle veifar og rester av
seterdrift som kan være interessant å løfte fram.
Dette er Nannestads første kulturminneplan, og vi ønsker i første omgang å prioritere en
grundig registrering av delområder med utvalgte objekter innenfor den økonomiske rammen
vi har til rådighet. Metodisk tar vi for oss delområder og ser på den helheten kulturminnene
danner i det spesifikke området. Slik setter vi objektene i en større sammenheng som fremmer
Nannestads historie på en mer utfyllende måte enn om vi bare skulle sett på enkeltobjekter.
Vi anbefaler at det legges inn flere områder og objekter ved senere rulleringer av planen.
Kulturminneplanen vil også bestå av en handlingsdel som må rulleres årlig.
12
6. Kilder

Kulturminneloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50

Plan og bygningsloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

Planprogrammet for Fet kommunes kulturminneplan. Fet kommune (2014).

Veileder. Kulturminner i kommunen, kulturminneplan. Riksantikvaren.(2013).

Håndbok for registrering av kulturminner. Riksantikvaren. Revidert utgave (2013)

Planstrategien for Nannestad 2012-2015. Nannestad kommune.

Kulturminner og friluftsliv. Rapport fra seminar og forslag om oppfølging (2009)
http://www.riksantikvaren.no/Tema/Friluftsliv-og-kulturminner

Riksantikvarens nettside: http://www.riksantikvaren.no/

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011)
http://www.regjeringen.no/pages/16723462/T-1497.pdf

Spor for framtiden - Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007
– 2018. Akershus fylkeskommune 2007.