PLANBESKRIVELSE
Flyfoto, ca 1950 Reguleringsplan for Kongehaugen PLAN-ID: E-242 PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse: Dato: 20.05.2015 Vedtak i Gran kommunestyre: xx.xx.20xx Revidert: Saks-nr.: PLU xx/xx KST xx/xx Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE .................................................................................................... 2 INNLEDNING ................................................................................................................. 3 1.1. 2. BAKGRUNN ..................................................................................................... 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET............................................................................ 4 2.1. BELIGGENHET.................................................................................................. 4 2.2. PLANOMRÅDETS AVGRENSING ........................................................................ 5 2.3. DAGENS SITUASJON ........................................................................................ 5 2.3.1 2.3.2 2.3.3 2.3.4 2.3.5 2.3.6 2.3.7 2.3.8 2.4. PLANSTATUS................................................................................................. 12 2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 3. Kommuneplanens arealdel ................................................................................. 12 Reguleringsstatus for planområdet .................................................................... 12 Vurdering av konsekvensutredningsplikt .......................................................... 13 Pågående planarbeid i nærområdet .................................................................. 13 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ....................................................................... 13 3.1. PLANKARTET ................................................................................................ 13 3.2. AREALREGNSKAP .......................................................................................... 14 3.2.1 3.2.2 3.3. Arealtabell ........................................................................................................... 14 Jordbruksarealer ................................................................................................. 14 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ................................................................. 14 3.3.1 3.3.2 3.3.3 3.3.4 3.3.5 3.3.6 3.3.7 3.3.8 3.3.9 4. Eksisterende bebyggelse og bruk......................................................................... 5 Landskap, natur og grønnstruktur ........................................................................ 5 Trafikkforhold ........................................................................................................ 6 Grunnforhold......................................................................................................... 7 Naturmiljø og biologisk mangfold ......................................................................... 7 Kulturminner ......................................................................................................... 9 Teknisk infrastruktur ........................................................................................... 10 Barn og unges interesser..................................................................................... 10 Byggeområder ..................................................................................................... 16 Universell utforming ........................................................................................... 17 Grønnstruktur/ bekk ........................................................................................... 18 Overvannsberegning, bekken ............................................................................. 18 Landbruk ............................................................................................................. 19 Samferdselsanlegg/trafikk .................................................................................. 19 Teknisk infrastruktur ........................................................................................... 20 Energi .................................................................................................................. 20 Støy...................................................................................................................... 20 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET .................................................................. 21 4.1. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (rOS-ANALYSE) ......................................... 21 4.2. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET.................................... 21 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ......................................................................... 23 6. VEDLEGG ............................................................................................................. 30 Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 3 INNLEDNING 1.1. BAKGRUNN Planforslaget fremmes av Feste Kapp AS på vegne av Gunalf Bækkeli. Hensikten med planarbeidet er å få planavklart utbygging av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse, samt sikre tilstrekkelig areal til privat/ felles uteopphold, parkering mm. I tillegg skal planen muliggjøre fremtidig etablering av fortau langs Lynnebakka samt «rydde opp» da det ikke er samsvar mellom gjeldende reguleringsplan og faktisk situasjon. Det skal sikres gode kryss og avkjørsler fra Lynnebakka. Følgende føringer, retningslinjer, planer og rundskriv ligger til grunn for planarbeidet. Rikspolitisk retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR SATP) «Viktige prinsipper er planlegging som begrenser transport, klare grenser mellom bebygd områder og landbruks-, natur- og friluftsområder, mest mulig samling av naturinngrep, utforming av utbygging bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.» Planlagt utbygging vil gi flere nye boenheter med relativt kort avstand til Gran sentrum med sentrumsfunksjoner, daglige gjøremål og kollektivtilbud. Det er viktig at planforslaget sikrer en utbygging som bidrar til redusert transportbehov og klimautslipp, samt tilrettelegger for god utnyttelse slik at man reduserer nedbygging av verdifull dyrket mark i omlandet. St.meld.nr.26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand «Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.» Planområdet vil bestå av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse og inngå som en del av et etablert boligområde tett på Gran sentrum. Det sikres både private og felles uteoppholdsarealer/ lekeareal (er). I tillegg legges det opp til et bedre gangsystem med fortau langs Lynnebakka. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen «Formålet er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter PBL. RPR gir kommunene et bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging, samt å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser.» Barn og unge vil komme til å bo og ferdes i området, og det er derfor viktig at planforslaget gir føringer i tråd med disse retningslinjene. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming «Formålet med (…) retningslinjene er å: a) Sikre (…) en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. b) Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 4 transportinfrastruktur. c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne.» Det er viktig at planforslaget legger til rette for god tilgjengelighet, og sikrer at universell utforming blir ivaretatt, innen- og utendørs, så langt terrenget tillater det. Det vil stilles krav til at en bestemt prosentandel av boenhetene sikres universell utforming. Kommuneplanens areal- og samfunnsdel 2007–2019 samt forslag til revidert kommuneplan (2015-2030) Planforslaget vil gjennomføres i tråd med overordnede planer. 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1. BELIGGENHET Planområdet ligger ca. 2 km nordøst for Gran sentrum, med forbindelse til sentrum via Fv. 56 Lynnebakka og Fv. 50 Nordre Ålsvegen/ Hovsvegen. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 2.2. 5 PLANOMRÅDETS AVGRENSING Planområdet omfatter arealer på begge sider av Fv. 56 (Lynnebakka) mellom Øvre Ringstadvegen og krysset Lynnebakka/ Nordre Ålsvegen. Følgende eiendommer inngår i sin helhet: Gbnr. 265/29, 61, 179, 178, 13, 34, 36, 139, 157, 12, 175. Deler av tilliggende eiendommer langs Lynnebakka inngår også. I tillegg inngår deler av vegene: Fv. 56 Lynnebakka, Fv. 50 Nordre Ålsvegen, Øvre Ringstadvegen (kommunal), Ringstadvegen (kommunal) og andre interne atkomstveger. Planområdet er på ca. 41 daa. 2.3. DAGENS SITUASJON 2.3.1 Eksisterende bebyggelse og bruk Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet består av eneboliger i tillegg til en eiendom eid av Røde Kors. Røde Kors-eiendommen er regulert til boligformål i gjeldende plan. På eiendom 265/29 har det i løpet av reguleringsprosessen blitt foretatt fradeling av to tomter på eiendommen (265/178 og 179). Låven har blitt revet og det er nå i gang bygging av en tomannsbolig og en enebolig. Tiltaket er søkt og godkjent med utgangpunkt i gjeldende reguleringsplan og tiltaket vil samsvare med arealbruken i den nye reguleringsplanen. 2.3.2 Landskap, natur og grønnstruktur Terrenget innenfor planområdet skråner fra nordøst mot sørvest. Landskapet består i hovedsak av eneboliger med opparbeidede hager. Området har en grønn og åpen karakter. I tillegg finnes to mindre jordbruksarealene tilhørende eiendom 265/29. I henhold til opplysninger fra grunneier har disse arealene (unntatt de bratteste partiene) siden 1950-tallet vært benyttet til gress/høyproduksjon, og omtrent hvert 5-6 år pløyes de opp og sås til med korn og gressfrø. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 6 Eksisterende vegetasjon på jordbruksarealet. 2.3.3 Trafikkforhold Fylkesvegene Fv. 50 (Nordre Ålsvegen) har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på 2302 og Fv. 56 (Lynnebakka) har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på 609 (kilde: Nasjonal vegdatabank). Begge fylkesvegene har fartsgrense 50 km/t. Kartet nedenfor viser utsnitt fra funksjonsklassifisering av fylkesveger fra Oppland fylkeskommune. Fv 56, Lynnebakka, er klassifisert i funksjonsklasse E (lokal atkomstveg) med lite streng holdning til byggegrenser og avkjørsler. Fv 50, Nordre Ålsvegen er klassifisert i funksjonsklasse D (lokal samleveg) med mindre streng holdning til byggegrense og avkjørsler. Vegklassifisering for fylkesveger. Kartet har tilhørende retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg. Avkjørsler Det er en rekke avkjørsler langs Fv. 56 til boligområder. I tillegg er vegen delvis kurvet, og ligger relativt tett på boligbebyggelsen. Fv. 56 er hovedatkomst til friluftsområder i deler av Øståsen. Dagens veger med tilhørende avkjørsler og kryss har blitt kartlagt og kategorisert ihht håndbok N100 og merknad ved oppstart fra Statens vegvesen. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 7 Valgte løsninger tar utgangspunkt i føringer gitt her. Fortau/gang-og sykkelveg Det finnes etablert gang- og sykkelveg langs Fv. 50, som strekker seg et kort stykke opp langs Fv. 56 (frem til avkjørsel til Ringstadvegen). For de resterende deler av Fv. 56 finnes ikke et tilbud for myke trafikanter. Kollektivtilbud Det finnes bussholdeplass i form av kantstopp ved krysset Fv. 50/ Fv. 56, samt et kantstopp ved Lynne ca. 550 meter øst for krysset Fv.56/ Øvre Ringstadvegen. Det er ca. 2 km til Gran sentrum og Gran stasjon, med flere avganger for tog og buss. 2.3.4 Grunnforhold Berggrunn Berggrunnen består av gabbroid gangbergart (camptonitt) i tillegg til noe alunskifer. Nærliggende områder består av alunskifer, svartskifer og leirskifer. Tv. Kartutsnitt over berggrunn. Rosa angir gabbroid gangbergart (camptonitt), mørk grønn angir alunskifer og lys grønn angir svart- og leirskifer. Th. Kartutsnitt radon. Mørk rosa angir høy aktsomhet for radon og skravur/rutenett angir forekomst av alunskifer. Løsmasser Løsmassene i planområdet består av tykk morene. (Kilde: www.ngu.no) I henhold til www.skrednett.no er ikke planområdet registrert som fare/risiko/aktsomhetsområde for flom, skred eller ras. Radon I henhold til kommuneplanen finnes det en del områder med høye konsentrasjoner av radon, med en gjennomsnittsverdi på 307 Bq/m3. Tiltak skal iverksettes ved konsentrasjon over 100 Bq/m3, jf. TEK 10. Kart fra www.ngu.no viser høy aktsomhet for radon for hele planområdet, med forekomst av alunskifer innenfor deler av planområdet samt i store deler av nærområdet. 2.3.5 Naturmiljø og biologisk mangfold Sårbar flora Det er ikke registrert rødlistede plantearter innenfor planområdet, men det er registrert forekomster (enghaukeskjegg og dragehode) i nærområdet langs Fv. 50 Nordre Ålsvegen og ved Nedre Skjervum, ca. 600 meter nordvest for planområdet. Dragehode finnes typisk i tilknytning til kulturlandskap, ofte knyttet til kantsoner mellom kulturmark og skog eller på Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 8 tørre bakker på kalkgrunn. Miljøfaglig utredning skrev i 2011 rapporten «Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011». I forbindelse med arbeidet ble det foretatt grundige undersøkelser og det er derfor lite sannsynlig at det finnes dragehode innenfor planområdet. Enghaukeskjegg finnes typisk knyttet til slått- og beiteeng og beitet skog. På bakgrunn av dette kan det ikke utelukkes at artene kan finnes innenfor planområdet. Status Latinsk navn Norsk navn Registreringsår Sårbar Crepis praemorsa Enghaukeskjegg 2011 Sårbar (Prioritert Dracocephalum Dragehode 2011 art) Se også vedlegg 1 (ROS-analyse) og vedlegg 2 (NML). Se nedenstående tabell for registrerte arter. Sårbar fauna Det er gjort observasjoner av rødlistede fuglearter innenfor planområdet, ved krysset Lynnebakka/Nordre Ålsvegen. Det er dog ikke gjort registreringer på de planlagte utbyggingsområdene Det er sannsynlighet at stæren hekker innenfor planområdet siden dette er observert. Utbygging av planområdet anses likevel ikke som problematisk, ettersom området allerede i stor grad er bebygd og det er god tilgang på lignende biotoper i nærområdet. Se også vedlegg 1 (ROS-analyse) og vedlegg 2(NML). Se nedenstående tabell for registrerte arter. Status Nær truet Latinsk navn Sturnus vulgaris Norsk navn Stær Registreringsår 2009, 2010, 2012 Nær truet Nær truet Nær truet Coturnix coturnix Apus apus Accipiter gentilis Vaktel Tårnseiler Hønsehauk 2011 2009 2009, 2011 Sårbar Carpodactus erythrinus Rosenfink 2011 Observasjon Næringssøkende, stasjonær, overflyvende, lokkelyder/andre lyder, reir med egg Sang/spill Overflyvende, næringssøkende Rastende Fremmede/skadelige arter Det er registrert forekomster av svartelistede arter innenfor planområdet, langs Lynnebakka og Nordre Ålsvegen. Dette omfatter russekål med status «høy risiko» samt rynkerose og hagelupin med status «svært høy risiko» på Svartelista. Bekjempelse av eksisterende forekomster gjennom slått, luking og/eller sprøyting vil være aktuelt. Det er viktig å forhindre spredning ved å unngå forflytting av masser som kan inneholde frø. Vurdering etter naturmangfoldloven § 53 Byggetiltaket er vurdert i forhold til naturreservatet Jarenvannet (utvalgt naturtype: kalksjø). Bebyggelsen vil være tilknyttet offentlig VA nett og overvannet skal håndteres lokalt. Avrenning vil hovedsakelig skje parallelt med bekken pga landskapets topografi. Disse forhold i tillegg til planområdets vesentlige avstand til Jarenvannet gjør at vi anser virkningen på kalksjøen som minimal. Se også vedlegg 2 (NML-analyse). Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 9 Kilder: www.naturbase.no , www.gran.kommune.no, www.artsdatabanken.no, www.artskart.artsdatabanken.no 2.3.6 Kulturminner Det er ikke påvist automatiske fredede eller andre kulturminner eller kulturmiljøer innenfor planområdet. (Kilde: www.kulturminnesok.no) Det finnes flere arkeologiske kulturminner i nærområdet. Det er kjente gravhauger ca. 400 og 500 meter vest, nordvest og sørøst for gården. I forbindelse med planoppstart opplyste Kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune om behov for arkeologisk registrering av dyrka mark innenfor planområdet. Dette gjaldt eiendom med gbnr. 265/29, hvor det finnes to jorder som ligger nord og sør for Lynnebakka. Representant for Kulturarvenheten gjennomførte etterfølgende (26.11.2014) en befaring av eiendommen sammen med grunneier Gunalf Bækkeli for å vurdere potensialet for kulturminner i dyrka mark. Gården Bækkeli var husmannsplass under Sau (265/1) frem til 1914, da Ole Breikjærnet (oldefar til grunneier) kjøpte den. Våningshuset er oppført i 1917, og låven i 1914. Jordene omkring tunet var før eiendommen ble fradelt tidlig på 1900-tallet beiteområde for det opprinnelige bruket. Jordene er små og svært kuperte, der terrenget heller mot sør/sørvest. Grunnen består ifølge grunneier av grov morenejord med mye stein, og det skal tidligere ha vært flere større rydningsrøyser i åkerkanten på jordet i nord, som senere er fjernet. I forbindelse med anleggelse av veg ble den nordre delen av jordet i nord delvis bakkeplanert. Det er to mindre flater med noe potensial for fornminner; ett på jordet nord for tunet og ett like sør for Lynnebakka. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 10 Etter befaring konkluderte Kulturarvenheten med at det er relativt små arealer med potensial for ny funn, og det kreves derfor ikke arkeologiske registreringer av disse områdene. Se vedlegg 5 (merknader, inkludert befaringsrapport fra Kulturarvenheten). 2.3.7 Teknisk infrastruktur Vann- og avløpsnett Løsning for påkobling på vann- og avløpsledning skal avklares i byggesak. Tak- og overvann fra utearealer skal håndteres lokalt. Strøm og nett Hadeland Energinett har anlegg innenfor planområdet og disse er vist i kartet under. Planområdet ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme i kommunen, og det stilles derfor ikke krav om tilknytning for ny bebyggelse. De konkrete løsningene vil fremkomme av byggesaken, og forholde seg til kravene i TEK 10 eller nyere vedtatte lover og forskrifter. Eksisterende tekniske anlegg i området. Stiplede linjer angir kabler i bakken, heltrukne linjer angir luftlinjer, grønne punkter angir lavspenningsanlegg og røde punkter angir høyspenningsanlegg. 2.3.8 Barn og unges interesser Lokaliseringsfaktorer Planområdets plassering med relativt kort avstand (ca. 2 km) til Gran sentrum gir mange fordeler for barn og unge. Det er kort veg til både skoler, barnehage og fritidsaktiviteter. Nærhet til skole og barnehage Planområdet ligger sentralt i forhold til både skoler og barnehager. Den naturlige skolevegen til Trintom barneskole fra området nord for Lynnebakka, er langs vegbanen til Fv.56 Lynnebakka og videre via gang-sykkelveg langs Fv. 50 Nordre Ålsvegen. Skoleveg til Gran ungdomsskole og Hadeland videregående skole fortsetter videre fra barneskolen via gang-sykkelvegen langs Fv. 50 Hovsvegen og Øvre Hovsgutua. Gående og syklende fra det nye utbyggingsområdet sør for Lynnebakka vil mest sannsynlig følge Saugssvingen ut til Fv.50 (Nordre Ålsveg). Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 11 De nærmeste barnehagene til området er: Solheim barnehage, ca. 2,7 km Espira Romholdt barnehage, ca. 4,1 km Knærten familiebarnehage, ca. 4,5 km De aktuelle skolene til planområdet er: Trintom barneskole, ca. 1,6 km Gran ungdomsskole, ca. 2,2 km Hadeland videregående skole, ca.2,5 km Lek, rekreasjon, friluft i området Det finnes idrettslokaler i tilknytning til Hadeland videregående skole og i Gran Idrettspark, som er lokalisert ca. 2,5 km sørvest for planområdet. Det er korte avstander til friluftsområder og turstier, og i tillegg finnes et lekeareal ca. 200 meter (i luftlinje) nord/nordøst for planområdet. Disse ligger dermed godt til rette for bruk av beboere innenfor planområdet. Det er ingen etablerte lekeplasser innenfor planområdet. Trafikksikkerhet Planområdet omfatter en del av Fv. 56 Lynnebakka, samt mindre deler av Fv.50 Nordre Ålsvegen og Øvre Ringstadvegen. Det finnes per i dag ikke fortau eller gang-sykkelveg langs Fv.56, med unntak av en mindre strekning tilknyttet etablert gangveg langs Fv. 50. Kollektivtransport Området ligger godt til rette for benyttelse av kollektivtransport. Det finnes et busstopp ved krysset Fv.50/Fv. 56, og i tillegg ligger Gran stasjon ca. 2 km sørvest for planområdet, med flere avganger for både buss og tog. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 2.4. 12 PLANSTATUS 2.4.1 Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan for Gran kommune, vedtatt 26. mai 2011, er planområdet avsatt til nåværende og framtidig boligbebyggelse samt veg, og vil i tillegg berøre en mindre del avsatt til offentlig/privat tjenesteyting. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. 2.4.2 Reguleringsstatus for planområdet Utsnitt av reguleringsplanens arealkart. I gjeldende reguleringsplan (Ringstad, 24.02.1970) er planområdet avsatt til bolig- og vegformål, og vil i tillegg berøre en mindre del avsatt til forretningsbebyggelse. Planområdet omfattes i hovedsak av gjeldende reguleringsplan, med unntak av krysset Fv. 50/ Fv. 56 som er uregulert område. Ny reguleringsplan vil erstatte deler av gjeldende reguleringsplan. Deler av dagens vegtrasé (Fv 56, Lynnebakka) er ikke samsvarende med gjeldende reguleringsplan/ regulert ny vegtrase. Det er tidligere gitt dispensasjoner for bygging av boliger innenfor regulert vegtrase, med aksept fra Statens Vegvesen, som forutsetter at Lynnebakka Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 13 ikke blir endret i.f.t. dagens trasé. Kartet under viser gjeldende reguleringsplan og hvordan denne avviker fra dagens faktiske situasjon. Utsnitt av reguleringsplanens sett i forhold til dagens faktiske vegtrase og bebyggelse. 2.4.3 Vurdering av konsekvensutredningsplikt Planforslaget er vurdert i forhold til Konsekvensutredningsforskriftens §§ 3 og 4. Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel og omfatter ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2 og er dermed ikke konsekvensutredningspliktig. 2.4.4 Pågående planarbeid i nærområdet Det pågår planarbeid for Ringstadvegen 11, som omfatter utbygging/fortetting med boligbebyggelse. Dette ligger i nærheten av planområdet, men ikke inntil hverandre. I planen for Ringstadvegen er det også sikret fortau langs vegen. Reguleringsplanen Kongehaugen viderefører intensjonen om fortau langs Ringstadvegen på samme vegside som i Ringstadvegen 11- planen. 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1. PLANKARTET Det er regulert inn to typer boligbebyggelse, frittliggende og konsentrert. De områder som er foreslått regulert som frittliggende viderefører dages arealbruk. BF 5-9 er medtatt kun fordi det utgjør sidearealer til vegen, og for utnytting av disse områdene gjelder bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan for Ringstad. Det er regulert inn fortau på nordsiden av Lynnebakka. Utdypende beskrivelse av planforslaget er gjort under punkt 3.3. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 3.2. 14 AREALREGNSKAP 3.2.1 Arealtabell Formål PBL § 12-5, 1.ledd nr. 1 – Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse BF 1-9 Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse BKS 1-3 PBL § 12-5, 1.ledd nr. 2 – Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg – kjøreveg, offentlig o_V1-4 Veg- kjøreveg, annen a_V1-4 Veg – fortau, offentlig o_FTA1-5 Gang/ sykkelveg, offentlig o_GS Gangveg GV1-3 Veg – annen veggrunn, grøntanlegg VG PBL § 12-5, 1.ledd nr. 3 – Grønnstruktur Grønnstruktur G SUM Areal i daa 15,3 daa 15,3 daa 4,1 daa 0,6 daa 1,1 daa 0,3 daa 0,3 daa 3,6 daa 0,5 daa 41 daa 3.2.2 Jordbruksarealer BKS 1 og BKS 2 er jordbruksarealer og benyttes i dag som grovforproduksjon. Det samlede arealet for disse områdene er ca 12,5 daa. Områdene er allerede avsatt til boligformål i både gjeldende reguleringsplan og kommuneplan. 3.3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Det gis i det følgende en overordnet beskrivelse av planforslaget samt bakgrunn og vurderinger som ligger til grunn. Mer utdypende beskrivelse av delområder samt aktuelle temaer gis i de etterfølgende kapitler. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 15 Bakgrunn: Planområdet er på ca 41 daa. Som utgangspunkt for reguleringsplanarbeidet var grunneier Gunalf Bækkelis ønske om å utvikle sin eiendom (265/29) til boligutbygging. Det ble deretter et krav fra kommunen at planen skulle omfatte et større område. Grunnen til dette var hovedsakelig et ønske om å «rydde opp» i området, da det ikke er samsvar mellom gjeldende reguleringsplan og faktisk situasjon, se også pkt. 2.4.2. Dette innebærer utbedring av kryss og avkjørsler, etablering av en ny avkjørsel/ fjerning av en eksisterende avkjørsel, sikring av fortau langs Fv 56, Lynnebakka og fastsetting av byggegrenser i samsvar med vegtrase. Antall avkjørsler fra fylkesveger holdes på samme nivå som i dag. Trase Fv 56, Lynnebakka: Når det gjelder vegtraseen Lynnebakka er det gjort noen mindre justeringer av vegtrase i samsvar med kommunens ønsker. Dette gjelder for tre svinger for å oppnå en bedre og rettere trase i tillegg til å sikre tilstrekkelig plass til fortau på nordsiden. Gammel og ny trase er vist i prinsippet under. Det er snakk om en midtlinje justering på mellom 1,4- 1,7 meter. Grønn linje viser dagens vegtrase og rød linje viser forslag til ny trase. Fortau: Gjennom prosessen har det blitt vurdert både etablering av gang- og sykkelveg og fortau og på hvilken side dette evnt skal etableres på. Gang- og sykkelveg er ikke en enkel løsning her pga av plassmangel og at dette ville kreve store inngrep i tilliggende eiendommer, i tillegg til at det flere steder ikke er plass. Endelig løsning med fortau på nordsiden er gjort i samråd med kommunen. Det er foretatt befaringer og arealmessige vurderinger av kommune og konsulent. Konklusjonen er at det er best plass på nordsiden og tilsig av skolebarn som naturlig går langs Lynnebakka. Løsningen vil derfor gi færrest mulige kryssningspunkter over Lynnebakka. Det framkom også på det åpne folkemøtet at de fleste naboene ønsket fortau på nordsiden av vegen. Fv 56 defineres i hht Statens vegvesens håndbok N100 som Samleveg 1. Fartsgrensen er 50 Km/t og ÅDT er under 1500 (609) og det er tilstrekkelig med etablering av fortau. Foreslått vegløsning er i tråd med anbefalt løsning for Samleveg 1 med en vegbredde på 5,5 meter og ensidig fortau på 2,5 meter. Se illustrasjon under. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 16 Dimensjoneringsgrunnlag: Som utgangspunkt for foreslått vegutforming, kryssløsninger/ adkomstveg, siktkrav osv ligger innspill ved oppstart fra Statens vegvesen samt Håndbok 100 til grunn. Planforslaget har også blitt gjennomgått med Statens vegvesen ved Kjersti Moltubakk underveis i prosessen. Avkjørsler og kryss har blitt justert noe slik at løsningene ivaretar krav til utforming. Utbyggingsområder: Det reguleres inn tre byggeområder for konsentrert småhusbebyggelse. To av disse består av deler eiendom 265/29 (på begge sider av Fv 56) og ett område er eiendom 265/36 etter ønske fra ny eier. Øvrige byggeområder viderefører dagens arealbruk. Det foreligger ikke et konkrete utbyggingsplaner for de tre delområdene til konsentrert småhusbebyggelse, og planen er derfor ikke «skreddersydd» til et bestemt prosjekt. Det er derfor viktig at planen innehar en viss fleksibilitet, men samtidig sikrer viktige kvaliteter som god arealutnyttelse, utforming, uteoppholdsarealer osv. Tilleggsutredninger: Det er utarbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og Vurdering etter naturmangfoldsloven (NML) i forbindelse med planen. I tillegg er det utarbeidet både støyanalyse og overvannsberegning for bekken. Støyanalysen viser dagens situasjon og krav til nødvendige støytiltak for konkret utbygging sikres gjennom bestemmelsene. Det er ikke mulig å vise støysituasjon etter tiltak da det ikke er utarbeidet en bebyggelsesplan. Støyanalysen kan benyttes som et viktig verktøy i forbindelse med prosjektering og tiltak dokumenteres gjennom byggesaken. Bestemmelsene sikrer at evnt tiltak skal dokumenteres. Overvannsberegningen er grunnlaget for foreslått flomsone langs bekken. ROS, NML, Støyvurdering og Overvannsberegning er beskrevet nærmere under kapittel 2. Byggegrenser fra Fylkesveger: Byggegrenser langs Fv 56 er 15 meter og byggegrensen til Fv 50 er 20 meter. Det er lite streng holdning til byggegrenser langs Fv 56, se pkt 2.3.3. Vi har derfor i dialog med kommunen lagt inn en byggegrense med enkelte «knekk» omkring hushjørner som i dag ligger noe nærmere enn angitt byggegrense langs Fv 56. Flomsone langs bekk tar utgangspunkt i anbefalinger i overvannsberegningen. 3.3.1 Byggeområder Frittliggende småhusbebyggelse (BF 1-4): Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 17 Her tillates det etablert småhusbebyggelse i to etasjer. Maksimal % BYA er 25%. Maksimal gesimshøyde for flatt tak er 7 meter, pulttak 8 meter og saltak 6,5 meter. Maksimal mønehøyde er 9 meter. Garasjer skal ha maksimal mønehøyde 5 meter og maksimal gesimshøyde 3 meter. Det stilles krav om minimum 100 m2 per boenhet til uteoppholdsareal for eneboliger og minimum 80 m2 for tomannsboliger. Det er per i dag ikke planer for ny utbygging på områdene og planen viderefører dagens arealbruk. Frittliggende småhusbebyggelse (BF 5-9): Områdene er deler av boligområder i gjeldende reguleringsplan for Ringstad, og dagens arealbruk videreføres. Det gis ikke særskilte bestemmelser for området siden disse kun er medtatt pga tilliggende veg og utnytting vil følge bestemmelsene gitt i reguleringsplanen for Ringstad. Konsentrert småhusbebyggelse (BKS 1-3): Innenfor BKS 1-3 tillates etablert 2 etasjer pluss tilbaketrukket 3. etasje eller loft. Alle takformer kan godtas, men bestemmelsene stiller krav om at hvert delområde skal få en enhetlig utforming. Følgende høydekrav gjelder: Flatt tak: maks gesims 7 m, maks gesims (inntrukket 3.etg) 9,5 m Pult tak: maks gesims 8 m, maks gesims (inntrukket 3.etg) 9,5 m Saltak: maks gesims 6,5 m, maks mønehøyde 9,5 m Garasjer skal ha maksimal mønehøyde 5 meter og maksimal gesimshøyde 3 meter. For BKS 1-2 er maksimal % BYA 40% og for BKS 3 er maksimal % BYA 35%. Det er et ønske fra kommunen med en noe lavere grad av utnytting innenfor BKS3 da området ligger midt i et etablert eneboligområde. Områdene BKS 1-2 ligger mere fritt i landskapet og en høyere grad av utnyttelse kan derfor forsvares uten at dette bryter negativt med områdekarakteren. Innenfor BKS 1-3 stilles det krav om minimum 20 m2 privat og 10 m2 felles uteoppholdsareal per boenhet. Det skal innenfor BKS 1-3 etableres en eller flere lekeplasser med lekeapparater og felles møteplass. Det tillates etablert takhager/ takterrasser som private uteoppholdsplasser. 3.3.2 Universell utforming Universell utforming sikres ved: Lekeplass/felles uteoppholdsareal, interne gangveger og parkeringsareal skal tilfredsstille krav til universell utforming i henhold til TEK10. Minimum5% av parkeringsplassene skal være tilrettelagte for bevegelseshemmede. Innenfor BKS 1-3 skal minimum 40 % av nye boenheter være tilgjengelig boenheter med alle hovedfunksjoner på inngangsplan. Grunnen til at det ikke stilles krav om 100% tilgjengelig boenheter er de aktuelle delområders terrengform med stedvis mye fall. Det er vanskelig å kombinere høy utnyttelse med full tilrettelegging i dette tilfellet. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 18 Innenfor BKS 1-3 stilles det krav om illustrasjonsplan i målestokk minimum 1:500 sammen med byggesøknad, som viser planlagt utbygging og tilhørende uteområder. 3.3.3 Grønnstruktur/ bekk Det er avsatt et grønt belte langs bekken. Det er avsatt 6 meter på hver side av en lineær gjennomsnittslinje i bekkens midt. Langs deler av bekken ligger planens avgrensning i denne midtlinjen. Innenfor formålet skal randvegetasjonen og det naturlige bekkeløpet beholdes. Totalbredden på 12 meter er ganske samsvarende med dagens sone, se kart under. Utsnitt viser bekken og dagens randvegetasjon. 3.3.4 Overvannsberegning, bekken Det er gjennomført en overvannsberegning for bekken som ligger til grunn for satt flomsone. Rapporten, som er gjennomført av Arealtek (datert 25.02.2015) ligger som vedlegg 4. Beregningen konkluderer med at dagens naturlige bekkefar har et tverrsnitt som ivaretar nødvendig kapasitet i hht beregnet tilrenning, ved ekstrem nedbør, fra et nedslagsfelt med en sikkerhetsfaktor 2,6. Dette er langt høyere sikkerhet enn klimafaktor for 200 års flom (1,4). Beregningen viser at det ikke er noen flomsone utenfor bekkens øvre tverrsnitt. Det anbefales likevel (og stilles som krav i bestemmelsene) at bekken skal renses for store steiner og at det etableres en voll på ca 0,5 m over naturlig terreng. Dette er en meget god sikkerhet for å kunne redusere flomsonen til 4 meter fra bekken. Ny voll må ha tett kjerne med steinsatt side mot bekk. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 19 Under er to snitt gjennom bekken ved beskrevet flomsituasjon vist. 3.3.5 Landbruk Utbygging planlegges i hovedsak på to mindre jordbruksarealer innenfor planområdet, som siden ca. 1960 og frem til i dag har vært benyttet for gress/høyproduksjon og eng. Dette er i tråd med både gjeldende kommuneplan og gjeldende reguleringsplan, der arealene er avsatt til boligformål. Se også pkt. 3.2.2 for arealdisponering. 3.3.6 Samferdselsanlegg/trafikk Veg- kjøreveg, offentlig (o_V1-4): Fire veger reguleres til offentlig veg, derav to fylkesveger, Fv. 50 og Fv 56. i tillegg til to kommunale veger, Ringstadvegen og Øvre Ringstadvegen. Fv. 56 er gitt en bredde på 5,5 meter jf. dagens bredde, men traseen er justert noe (se beskrivelse og skisse under pkt 3.3). De andre tre vegene beholder dagens vegbredde og trase. Veg- kjøreveg, annen (a_V1-4): Fire veger reguleres til felles, private veger og utgjør atkomstveger til boligområder av ulike størrelse. a_V2-4 er utformet med tilhørende kryssløsning inn til Fv. 56, mens a_V1 er utformet som avkjørsel. Veg- fortau, offentlig (o_FTA 1-5): Det reguleres inn fortau på nordsiden av Fv.56 samt en liten del på sørsiden tilknyttet busstopp. Fortauet er regulert med en bredde på 2,5 meter inkl. skulder. Gang- og sykkelveg, offentlig (o_GS): Det reguleres inn gang- og sykkelveg og dette er hovedsakelig en videreføring av eksisterende. Denne er utvidet noe mot Fv.50 som en etablering av et nytt buss kantstopp. Gangveg, offentlig (GV 1-3): Regulert gangveg langs BF1 og BKS1 videreføres i denne reguleringsplanen. Regulert bredde er 3 meter og inkluderer nødvendige sidearealer. Deler av GV2 skal være kjørbar og benyttes på samme måte som i dag. Annen veggrunn, grøntanlegg (VG): Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 20 Det reguleres inn Annen veggrunn (VG) langs alle veger. Langs fylkesvegene og o_V4 er det lagt inn VG med bredde 2,5 meter på begge sider av veg/ fortau. Øvrige veger har en VG på 2 meter på begge sider av vegen. VG er sikret i plankartet. Parkering: Det skal avsettes biloppstillingsplasser etter følgende norm: Bolig lik/under 60 m2 BRA Min. 1 2 Bolig over 60 m BRA -100 Min. 1,5 2 m BRA Bolig over 100 m2 BRA Min. 2 Boliger i gruppebebyggelse, Min. 1 tillegg for gjester Per boenhet Per boenhet Per boenhet Per påbegynte 10.boenhet Det skal avsettes 1 oppstillingsplass for sykkel per boenhet for boenheter under 60m2 og 2 plasser per boenhet lik eller over 60m2. Kollektivtilbud/busstopp langs Fv.56: Planforslaget legger opp til etablering av holdeplass for buss i form av kantstopp, langs Lynnebakka. Disse planlegges lokalisert omtrent midt mellom eksisterende holdeplasser ved krysset Fv.50/ Fv.56 og krysset Fv.56/ Lunnegutua. Holdeplassene legges på et relativt rett strekk langs Fv.56 Lynnebakka, på hver side av vegen, og i tilknytning til framtidig fortau langs fylkesvegen. Stenging av veg: Stenging av eksisterende atkomstveg øst for gnr. 265/139 skal gjøres i forbindelse med utbedring av atkomstveg a_V2. 3.3.7 Teknisk infrastruktur Bestemmelsene sikrer at det skal foreligge godkjente tekniske planer for veg, strømframføring, vann og avløp samt plan som viser avrenning og håndtering av overvann før man kan bygge. Tekniske anlegg skal bygges og være i samsvar med Gran kommunes kommunaltekniske norm. Ny bebyggelse skal tilknyttes offentlig godkjent vann- og avløpsledning. Fordeling av strøm innen planområdet skal skje via jordkabel, og i henhold til teknisk plan som skal godkjennes av nettleverandør. 3.3.8 Energi Ny bebyggelse skal ta hensyn til gjeldende energikrav og gjeldende byggteknisk forskrift. 3.3.9 Støy Det er foretatt en støyanalyse i forbindelse med planarbeidet med utgangspunkt i dagens bebyggelse. Støykartene er framskrevet i tid og vises i 1,5 og 4 meters beregningshøyde. Bestemmelsene sikrer at gjeldende krav til støy skal ivaretas og at eventuelle nødvendige tiltak skal beskrives ved søknad om byggetillatelse. For ytterligere informasjon se vedlegg 3. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 21 Utsnitt viser framskrevet støy ut i fra dagens bebyggelse og i en høyde på 4 meter. 4. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 4.1. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) Gjennom ROS-analysen konkluderes det med at det er 12 aktuelle hendelser. Disse har ulik risiko etter å ha blitt vurdert med hensyn til sannsynlighet og konsekvens. Det er det ingen hendelse som er vurdert til å være i rød kategori og dermed krever at tiltak gjennomføres. De enkelte hendelsene er beskrevet i ROS-analysen, vedlegg 1. 4.2. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Det er gjort vurderinger om planforslaget kommer i konflikt med nasjonale eller regionale mål og føringer tilknyttet følgende tema: o Folkehelse og universell utforming o Barn og unges interesser o Støy o Trafikksikkerhet o Forurensning og energiforbruk o Vann- og avløpsnett o Energi- og klima o Natur og miljø o Kulturminner og kulturmiljøer o Landskap og estetikk Folkehelse og universell utforming: Det er gjort tiltak i planen som vil gi bedre tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Minimum 40% av boenhetene innenfor BKS 1-3 skal utformes som tilgjengelige boenheter med alle hovedfunksjoner på inngangsplan. Felles utearealer/gangveger skal så langt terrenget tillater utformes mht universell utforming (UU). Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 22 Det er gode gangmuligheter til Gran sentrum via etablert gangvegnett fra krysset Ringstadvegen/Lynnebakka og til sentrum og reguleringsplanen legger til rette for ytterligere opparbeiding av fortau. I tillegg er det god tilgang til friluftsområder, turstier og idrettsanlegg. Barn og unges interesser: Tilgjengeligheten til sentrum, skole og barnehage gir gode oppvekstsvilkår. Nærheten til rekreasjons- og aktivitetsarealer samt turstier/friluftsområder, gir barn og unge varierte aktivitetsmuligheter og vil utgjøre viktige nærområder. Planforslaget stiller krav om etablering av lekeplass innenfor BKS 1-3. Støy: Deler av planområdet er utsatt for støy. Det er utredet for dette i støyanalysen (vedlegg 3). Bestemmelsene stiller krav om evnt nødvendige tiltak og felles uteoppholdsarealer utenfor gul støysone. Boliger innenfor gul støysone skal ha en stille side. Trafikksikkerhet: Fjerning av avkjørsel øst for 265/139 som ligger i en noe krapp sving langs Lynnebakka vil bidra til å bedre trafikksikkerheten. Ny avkjørsel langs Lynnebakka anlegges på et rett strekk mellom to svinger, og forventes ikke å medføre noen negativ konsekvens for trafikksikkerheten. Alle kryss/avkjørsler tilknyttet utbyggingsområder oppgraderes og utbedres ifm. bygging, og vil bidra til en mer oversiktlig og trygg trafikksituasjon. Nødvendige siktsoner er sikret i plankart og bestemmelser. Ny reguleringsplan sikrer i tillegg areal til framtidig fortau langs Lynnebakka, som vil knytte seg til eksisterende gangveg med forbindelse til Gran sentrum. Dette vil være en stor forbedring av trafikksikkerheten og spesielt med tanke på skolebarn. Utbygging vil medføre noe økt trafikk til/fra utbyggingsområdene innenfor planområdet. Planforslaget legger opp til at en eksisterende avkjørsel opphører og en ny avkjørsel etableres langs Lynnebakka, samt etablering av 2-3 avkjørsler langs Øvre Ringstadvegen. Antall atkomster fra Fv.56 opprettholdes på samme nivå som i dag. Forurensning og energiforbruk: Generelt reduserer korte avstander og lite transportbehov forurensning og klimautslipp. Planen vil bidra til utbygging i et boligområde med nærhet til Gran sentrum og sentrumsfunksjoner, og vil slik bidra til en sentralisert utvikling, som igjen underbygger intensjonen om korte avstander for bevaring av miljøet. Vann- og avløpsnett: Tak- og overvann fra utearealer skal håndteres lokalt. Planbestemmelsene stiller krav om godkjent teknisk VA-plan før byggetillatelse gis, som også skal omhandle overvannshåndtering. Energi og klima: Planlagt utbygging vil gi kort avstand til daglige gjøremål, noe som kan bidra til redusert transportbehov og klimautslipp. All ny bebyggelse vil ta hensyn til gjeldende energikrav. Natur og miljø: Det reguleres inn en grønnstruktur langs bekkedraget for å bevare det naturlige bekkeløpet med tilhørende randvegetasjon. Kulturminner og kulturmiljøer: Planforslaget gir ingen konflikter med kulturminner eller -miljøer, da det ikke er registrert noen i området. I forbindelse med planarbeidet høsten 2014 foretok representant for kulturarvenheten en befaring for å vurdere potensialet for kulturminner i dyrka mark og konkluderte med at sannsynligheten var så liten at det ikke ble stillet krav om ytterligere undersøkelser. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 23 Eventuelle nye funn i forbindelse med utbyggingen er uansett sikret gjennom planbestemmelsene. Se også punkt 2.3.6 for beskrivelse av kulturminner. Landskap og estetikk: Det stilles krav til utformingen av ny bebyggelse. De enkelte delområdene BKS 1-3 skal utformes enhetlig og ikke bryte negativt med områdekarakteren. Ny bebyggelse vil kunne innpasses i terrenget og det stilles i bestemmelsene krav om at dersom opprinnelig terreng har fall større enn 2 meter i husets bredde skal det legges til rette for hus som er tilpasset bratt terreng med underetasje. 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Diagrammet under viser planprosess for detaljplan, i henhold til plan- og bygningsloven. Varsel om oppstart av planarbeid. Merknadsfrist 4 uker. Behandling av planforslag i kommunens planutvalg. Offentlig ettersyn i minst 6 uker. Behandling av planforslag i kommunens planutvalg. Sluttbehandling med vedtak i kommunestyret. Oppstartsmøte ble arrangert med Gran kommune 20.08.2014. Åpent orienteringsmøte ble avholdt 13.11.2014 på Gran bibliotek/ hovedbiblioteket på Hadeland Videregående skole. Et viktig tema som ble diskutert var plassering av fortau. Det var generelt bred enighet om etablering på nordsiden av Lynnebakka. Oppstart av planarbeidet ble varslet 07.11.2014, med frist for innsending av merknader 19.12.2014. Sammendrag av og kommentarer til merknadene følger under. Fylkesmannen i Oppland, brev 24.02.2015: Grunnet manglende merknad fra Fylkesmannen i oppland (merknadsfrist 19.desember 2014), ble det februar 2015 tatt kontakt med Fylkesmannen for etterlysing av merknad til planoppstart. Det er gjennom telefonsamtaler med Fylkesmannen opplyst at denne glippen skyldes at saksbehandler er sykemeldt. I telefonsamtale med Terje Abrahamsen, den 17. februar 2015, er det opplyst at Teamleder for planavdelingen er opplyst om manglende merknad. Videre at Fylkesmannen ikke har noen merknader til planoppstart, da planen er i tråd med både gjeldende reguleringsplan og kommuneplan. Mottatt merknadsbrev av 24.02.2015: Anbefales høyest mulig arealutnyttelse. Anbefaler insitamenter som kan stimulere til parkering under bakken/ i flere plan. Deler av området i gul støysone. Krav til støyfaglig utredning med synliggjøring av støynivåer ved ulike fasader på bygninger og på uteplass. Eventuell støyskjerming innarbeides i planen. NML vurdering innarbeides i planbeskrivelsen. Bekk i planområdet. Forutsettes at beholdes åpen. Må avsettes tilstrekkelig kantvegetasjon langs vassdraget, og bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon. Bør settes minstekrav til bredde og høyde, jf. PBL § 12-7, nr. 9. Forslagsstillers kommentar: Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 24 Det legges opp til høy arealutnyttelse i form av konsentrert småhusbebyggelse innenfor delområdene BKS 1-3. Øvrige byggeområder består av eneboliger eller offentlig eller privat tjenesteyting og planen viderefører dagens arealbruk. Det stilles ikke krav om parkering under bakken da det legges opp til konsentrert småhusbebyggelse i 2.etasjer, men planen legger opp til en relativt høy arealutnyttelse uansett med maksimal % BYA på 35 og 40% for BKS 1-3. Det er i forbindelse med planen utarbeidet støyvurdering ut i fra dagens bebyggelse, men med fremskrevne støyverdier. Støyanalysen viser dagens situasjon og krav til nødvendige støytiltak for konkret utbygging sikres gjennom bestemmelsene. Det er ikke mulig å vise støysituasjon etter tiltak da det ikke er utarbeidet et konkret prosjekt. Det er utarbeidet en beregning av bekken i forbindelse med planarbeidet. Denne angir byggegrense og flomsone og er beskrevet ytterligere under punkt 3.3.4. Planen sikrer at dagens bekkeløp og tilhørende randvegetasjon beholdes. Oppland fylkeskommune, Regionalenheten, brev datert 15.12.14: Forventer at det avsettes gode, tilstrekkelige arealer til lek og uteopphold. Forventer grundig vurdering av universell utforming og tilgjengelighet for alle, og at dette tas inn i bestemmelsene. Angi prosentandel av tilgjengelige boenheter, med alle hovedfunksjoner på inngangsplan. Forventer at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget. Forslagsstillers kommentar: Det tas hensyn til aktuelle punkter i planarbeidet. Det stilles krav til etablering av en eller flere lekeplass/er på BKS 1-3. Det stilles også minimumskrav til antall m2 felles og privat uteoppholdsarealer per boenhet både for eneboliger, tomannsboliger og innenfor BKS 1-3. Universell utforming: I planen stilles det krav om at minimum 40% av boenhetene skal utformes med UU. Det er meget markant terreng på utbyggingsområdene BKS 1-3. Det vil noen steder være vanskelig å både få til en høy utnyttelse og 100% tilrettelagte boliger. Der hvor terrenget tillater det vil boligene utformes UU. Dersom man stilte krav om 100% tilrettelagte boliger ville det være vanskelig med høy utnyttelse så lenge det skal bygges konsentrert småhusbebyggelse hvor det ikke er aktuelt med heis eller løfteplattform. Medvirkningsopplegget er beskrevet i begynnelsen av kapittel 5. Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, brev datert 02.12.14: Befaring viser at det er relativt små areal med potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Krever likevel ikke arkeologiske registreringer av disse områdene, slik det ble varslet i foreløpig utsagn ifm opstartsvarsel. Generell bestemmelse om nye funn inn i planbestemmelsene. Forslagsstillers kommentar: Grunneier gjennomførte befaring med arkeolog Irene Skaugen Sandodden (Fylkets kulturarvenhet) den 26.november 2014, der det ble vurdert at av de aktuelle utbyggingsarealene var det kun mindre arealer som hadde potensiale for funn av kulturminner. Det ble av den grunn ikke stilt krav til ytterligere arkeologiske registreringer. Eventuelle nye funn sikres gjennom planbestemmelsene. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 25 Statens vegvesen, brev datert 25.11.14: Byggegrense 15 meter til vegmidt Fv. 56 og 20 meter til vegmidt Fv. 50. Disse bes avmerket i plankart og inntatt i planbestemmelsene. Avkjørsler som betjener 10 boenheter eller flere må utformes som kryss iht. N100 – veg- og gateutforming. Kryssløsning anbefales avklart med Statens Vegvesen før forslaget sendes på høring. For ny avkjørsel og avkjørsler som endres må det utarbeides byggeplan som skal godkjennes av Statens Vegvesen. Krav til rekkefølgebestemmelse om at kryss/avkjørsler skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse til nye boenheter kan gis. Krav til rekkefølgebestemmelse om stenging av eksisterende atkomstveg øst for gnr. 256/139 kan gis. Frisiktlinjer til fylkesveg påføres plankart. Frisiktsone Fv.56 settes til 4x45m for avkjørsler og 6x54m for kryss. Frisikt i krysset Fv. 50/Fv. 56 settes til 10x54m. Gang- og sykkelveg bør vurderes som alternativ til fortau. Sidevalg og standard bes avklart i planprosessen, og valgt løsning bes regulert inn i plankart med nødvendig bredde og sidearealer. Vurdere rekkefølgebestemmelse om etablering av fortau/gang-sykkelveg før det gis byggetillatelse for nye boliger. Dette spesielt dersom Lynnebakka defineres som trafikkfarlig skoleveg. Vurdere etablering av ny busstopp. Eventuell plassering anbefales avklart med Oppland fylkeskommune og Opplandstrafikk. Ved holdeplass «Ringstad» ved krysset Fv.50/Fv. 56, bes areal til holdeplass som kantstopp nær krysset regulert inn. Holdeplasser må tilfredsstille krav til universell utforming, mht til lengde og bredde på plattform. Forventer støyvurdering iht. T-1442/2012, og at nødvendige tiltak innarbeides i planen. Forslagsstillers kommentar: Byggegrenser: Krav og innspill fra Statens vegvesen er ivaretatt og konsulent har hatt gjennomgang med SV ved Kjersti Moltebakk i løpet av prosessen for å gjennomgå foreslåtte tiltak og konkret utforming. Byggegrenser er Ivaretatt. Det er lagt inn «knekk» omkring enkelte hushjørner som ligger på grensa som gjør det mulig å sette opp et nytt hus på samme sted, for eksempel i forbindelse med brann. Støyanalyse er laget og nye busstopp er sikret i plankartet. Rekkefølgebestemmeler for oppgradering el bygging av veger inn til BKS 1-3 samt tilhørende kryss eller avkjørsel er sikret i bestemmelsene. Siktkrav er sikret i plankart og bestemmelser. Opparbeidelse av fortau: Det stilles ikke krav til at utbygger skal bekoste opparbeidelse av fortau. Selv om det etableres en del nye boenheter er dette marginalt i forhold til hvor mange som bruker området og hvor mange skolebarn som kommer ned mot Lynnebakka. Behov for fortau og trygg skoleveg berører et langt større område. Planlagt prosjekt, prosjektets størrelse og økning i antall boenheter står «ikke i stil med» ansvar for etablering av et så stort tiltak og som berører et så mye større område. Vurdering av samferdselsløsning og sidevalg er omtalt under punkt 3.3. Gang/sykkelveg vil beslaglegge mye areal, uavhengig av sidevalg, og vil komme i konflikt med /veldig tett innpå Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 26 eksisterende bebyggelse enkelte steder. Hoveddelen av boligbebyggelsen er lokalisert på nordsiden av fylkesvegen, og det er her tilsiget av skolebarn kommer fra. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), brev datert 06.11.14 Bekk i ytterkant av planområdet. Vassdraget, flom og erosjonsforhold må ivaretas på en tilfredsstillende måte i planen. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom må dokumenteres. Dersom flomfare ikke utredes må minste byggegrense være 20 meter. Avrenningsforhold som kan påvirke flom- og erosjonsforhold nedstrøms tiltaket må også vurderes og dokumenteres i planen. Vedlagt sjekkliste som bør sjekkes ut i planen og alle relevante forhold må dokumenteres tilstrekkelig. Forslagsstillers kommentar: Planforslaget legger opp til en flomsone på 4 meter fra bekkens vannstreng. Dette er gjort ut i fra Overvannsberegningen fra Arealtek, datert 25.02.2015 (vedlegg 4) som ligger til grunn. Flomsone er sikret i planen. For ytterligere beskrivelse se punkt 3.3.4. Presktkvern, Dag-Kristian. Brev datert 18.12.14 Området har veletablert eneboligbebyggelse. Høy utnyttelse vil være negativt for bokvaliteten og forringe verdien av tilgrensende eiendommer. Bekk gjennom området må ivaretas ved eventuell utbygging. Fortau langs Lynnebakka. Ikke avklart på hvilken side, men opplyst om vurdert anlagt på sørsiden av vegen. Stor høydeforskjell enkelte steder langs vegen vil kreve inngrep på private eiendommer. Lite sannsynlig at det er rom for fortau innenfor planens avgrensning. Forslagsstiller har ikke innledet dialog med berørte grunneiere, noe som kan føre til vanskeligheter med å få til en minnelig avtale dersom det er nødvendig med ekstra grunn. Uttalt at mer trafikksikkert med fortau på sørsiden av Lynnebakka. Underlig ettersom hoveddelen av boligene ligger på nordsiden av vegen, og dette vil medføre mange kryssinger. Dette var også kommunens vurdering for noen år tilbake. Dersom planforslaget avsetter areal til fortau forventes rekkefølgebestemmelse om at fortau etableres før det gis tillatelse til bygging av nye boliger. Ny avkjørsel langs fylkesvegen. Vegen er her kurvet og det vil være vanskelig å få til god avkjørsel mht trafikksikkerhet. Beboere i liten grad involvert på en konstruktiv måte, og lite informasjon tilgjengeliggjort, gjør det vanskelig å komme med konstruktive innspill. Anmodes om bedre dialog med grunneiere, spesielt dersom behov for ervervelse av grunn. Forslagsstillers kommentar: Høy utnyttelse er et overordnet nasjonalt mål og viktig mtp å unngå utbygging av verdifulle landbruksområder. Det er viktig at utbyggingen skjer i «dialog» med områdene rundt seg og tar hensyn til områdekarakteren. Hensynet til bekken er ivaretatt og nødvendig dokumentasjon ligger til grunn for planarbeidet. Fortau anlegges på nordsiden av fylkesvegen etter vurderinger gjort av både konsulent og kommune. Det stilles ikke krav om at utbygger skal bekoste fortauet. Se også svar på Statens vegvesens merknad vedrørende dette temaet. Antall avkjørsler holdes på samme nivå som i dag, og utformes og dimenjoneres etter Statens vegvesens håndbøker. Siktsoner ivaretas gjennom bestemmelser og plankart. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 27 Medvirkning er gjort med åpent møte og svar er gitt i den grad det er mulig. Da det lages en reguleringsplan som setter rammer for framtidig bebyggelse, er det enda ikke mulig å gi konkrete svar på et detaljnivå som krever at man er i gang med konkrete byggeplaner. Grunneier opplyser at det har vært god dialog med naboer i løpet av prosessen. Jensen, Trond Egil. Brev datert 14.12.14 Ble laget ny veg mellom eiendom 265/13,15 og naboen A. Rønningen. Mener at halvparten ble tatt av begge eiendommene, men dette er ikke nedskrevet. Teknisk etat i kommunen opplyser at det ikke er avklart grense i vegen. Det er denne vegen som planlegges brukt til 1-2 boenheter. Dette må avklares med naboen, som mener de eier vegen. Vegen må eventuelt også oppgraderes. Eiendommen grenser til jordet det skal bygges på. Steinmur langs jordet, presses utover og medfører at eiendommen blir litt mindre for hvert år. Dette må tas stilling til ved eventuell utbygging. Steinmuren må gjøres noe med, den har mange løse store steiner. Forslagsstillers kommentar: Det aktuelle området mellom de to eiendommene er i gjeldende reguleringsplanen for Ringstad regulert til vegformål. I forslag til reguleringsplan for Kongehaugen er det lagt inn en veg her som sikrer adkomst til både deres eiendom og naboeiendommer og evnt noen nye boeheter på 265/29. Dersom det blir økt bruk av denne vegen må den oppgraderes i hht reguleringsplan. Næss, Ole. Brev datert 10.11.14 Nabo ber om å få tilsendt alle relevante dokumenter løpende. Forslagsstillers kommentar: Svar ble gitt og det ble forklart litt omkring reguleringsprosessen, bl.a at det holdes åpent møte for naboer og interesserte. Det ble også forklart at planen skal behandles og legges ut til offentlig ettersyn og at det også da er mulig å komme med innspill og kommentarer. Birthe og Paul Næss, for Lynnebakka 5-7 DA . Brev datert 05.12.14 Fortau bør plasseres slik at flest mulig får direkte tilgang, uten å måtte krysse Lynnebakka. Flest beboere langs nordsiden av Lynnebakka, og vil få best nytte av et fortau. Beboere på sørsiden bruker i stor grad Saugstien og Saugsvingen ned til Nordre Ålsvegen. «Forsamlingslokalet Ringstad» (Lynnebakka 8) må få direkte tilgang til fortauet. Stor aktivitet på denne eiendommen til tider, og mener derfor at fortauet MÅ anlegges på nordsiden av vegen for best trafikksikkerhet. Lynnebakka bør også rettes ut så mye som mulig i forbindelse med regulering av fortau langs vegen. Lynnebakka 5/7 er maksimalt utnyttet mhet boligareal, utomhusareal, parkering og renovasjon. Det betyr at det ikke er mulig å avgi noe areal fra denne eiendommen. Lynnebakka 9 er regulert og godkjent til boligbebyggelse. Marginal tomtestørrelse for utnytting til boligbebyggelse. Ikke mulig å avgi noe areal fra eiendommen. Forslagsstillers kommentar: Fortau anlegges på nordsiden av Lynnebakka, iht. antall boenheter og mht. trafikksikkerhet. Det vil etableres kryssingspunkt etter krysset Lynnebakka/ Ringstadvegen, og det planlegges Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 28 framtidig fortau langs østsiden av Ringstadvegen. Forsamlingslokalet vil dermed få direkte tilgang til fortauet. I forbindelse med ny reguleringsplan legges det opp til at Lynnebakka rettes ut og får en mindre kurvet trase, noe som vi bedre trafikksikkerheten langs vegen. Noe areal vil måtte påregnes for etablering av fortauet forbi deres eksisterende avkjørsel, men dette vil ikke påvirke eiendommens interne situasjon i noen betydelig grad. Stenberg Øvre Veglag v. Oscar Engeli. Brev datert 14.12.14 1. Hvem kan initiere en omregulering? Hva er Gran kommunes ståsted i dette? Kom initiativet fra privat aktør med økonomiske motiver eller var dette en del av en overordnet plan i regi av kommunen? 2. Hva slags proporsjoner er det på bygningene? Hvor mange, hvor høye og hvor skal de plasseres? 3. Hvor blir tilfartsveier, gangstier, parkering, eventuell lekeplass, vann og avløp og elektrisk kraft lagt for å komme frem til nye planlagte eiendommer? 4. Hvorfor er bygget Gunnalf Bekkeli selv skal bygge planlagt gjort etter gammel reguleringsplan, mens fortettingen gjøres etter ny reguleringsplan? 5. Hva slags type eiere/leietakere er målgruppen for disse boenhetene? 6. I hvor stor grad vil reservering av areal for fremtidig utvidelse av Lynnebakka skyve ny bebyggelse inn mot naboeiendommene? 7. Vil det bli gjort noe med generell vegstandard, for å ta høyde for økt trafikktetthet i området? 8. Hvorfor ble noen av naboene invitert til informasjonsmøte, mens andre ikke ble invitert? 9. Hvor mye hensyn vil det bli tatt til naboer med hensyn til utsikt og solforhold? 10. Har det blitt gjort arkeologiske undersøkelser av Kongehaugen? 11. I annonsen på Gran kommunes hjemmesider står det:» Det er i oppstartsmøte med Gran kommune avklart at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning.» Hva er kriteriene for konsekvensutredning, og hvem sine konsekvenser er det som utredes? 12. I annonsen på Gran kommunes hjemmeside står det: «Planarbeidets hensikt er, etter kommunens ønske, også å «rydde opp» i dagens situasjon, hvor det ikke er samsvar mellom gjeldende reguleringsplan og faktisk situasjon.» Har konsekvensene som eksisterende huseiere får vært en del av vurderingen? Forslagsstillers kommentar: Feste landskapsarkitekter og Gran kommune har i fellesskap gitt følgende svar, som også er oversendt avsender i brevform. 1. Ja, initiativet til planen kom fra en privat aktør, Gunalf Bækkeli, som også eier av store deler av planområdet. Hans planer er i tråd med kommunens ønsker om utvikling i Gran. Mange reguleringsplaner oppstår fra private initiativer, men det betyr likevel at de må forholde seg til kommunens krav og retningslinjer om utvikling. Vi har og vil ha tett dialog med kommunen gjennom hele prosessen. 2. Det er ikke laget en konkret bebyggelsesplan enda og heller ikke prosjektert boliger. Noe vil bli konkretisert gjennom reguleringsplanen og noe senere gjennom byggesak. Det er i utgangspunktet tenkt konsentrert småhusbebyggelse, typisk 2 etasjer. Ingen detaljer foreligger på dette tidspunkt. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 29 3. Adkomster til boligene er delvis forklart i oppstartsbrevet og avisannonse ved oppstart. Dette er enda ikke mer konkret. De andre forhold som lek, gangstier, parkering, el og vann/avløp er heller ikke ferdig nedtegnet eller planlagt. 4. Det Gunalf selv skal gjøre på egen tomt gjøres etter gammel regulering pga at han da slipper å vente til den nye planen er ferdig, noe som i så fall ville forsinke hans planer. 5. Det er alt for tidlig å si noe om type eiere/leietakere, dette er jo også styrt av hvem som vil kjøpe. Men type boliger og geografisk beliggenhet vil kanskje typisk tiltrekke seg familier med barn..? 6. I gjeldende reguleringsplan for Ringstad (fra 197) er det vist framtidige boliger i planområdet, og det er vist en byggegrense på 18 meter mot Lynnebakka for å gi plass til mulig framtidig gangs/sykkelveg. I forbindelse med dette planarbeidet vil det i samråd med Statens Vegvesen bli vurdert plassering av gang/sykkelveg eller fortau langs Lynnebakka. Arealbehovet til dette vil avklares ifm. planarbeidet, men det anses ikke sannsynlig at byggegrensen vil overskride den i gjeldende reguleringsplan. Ny bebyggelse må uansett planlegges innenfor bebyggbart areal og eventuelle vilkår i reguleringsplan. 7. Avkjørsler som skal benyttes av flere boenheter vil bli opprustet eller justert i den grad det er nødvendig. Lynnebakka er en fylkesveg, så dette ligger utenfor kommune og oppdragsgivers ansvar. Men siden planen er å legge til rette for fortau langs denne, vil jo dette gi en oppgradering på sikt. 8. Det er de naboene som grenser til planområdet som blir invitert i brevform til møtet, men i avisen ble det også varslet åpent møte. Det er en nabo (som jeg ser er en av husstandene i deres veglag) som uheldigvis ikke fikk brev selv om han grenser inn til naboområdet, men dette ble oppklart i god tid før merknadsfristen gikk ut, og brevet ble ettersendt. 9. Planleggingen skjer ut i fra en helhetlig vurdering hvor det også tas hensyn til sol- og utsiktsforhold for nye og eksisterende boenheter. Kommunen er også med å vurderer om tilstrekkelig hensyn tas. 10. Det har ikke blitt gjort arkeologisk undersøkelser, men arkeolog har vært på befaring og vurdert at dette ikke vil være nødvendig. 11. Plan- og bygningslovens kapittel 4 omfatter utredningskrav og hvilke planer som utløser konsekvensutredning. En egen forskrift inneholder kriterier for år kravet til spesiell konsekvensutredning slår inn. Dette planforslaget kommer ikke innenfor disse kriteriene, bl.a. fordi det er i samsvar med overordnet plan (kommuneplanens arealdel). Alle planforslag skal imidlertid ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Denne planbeskrivelsen skal foreligge før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. 12. Gjeldene reguleringsplan for Ringstad er fra 1970. Den viser bl.a. utretting av Lynnebakka over en strkening på ca. 20 meter. I 1992 ble det avklart med Statens Vegvesen at denne omleggingen av Lynnebakka ikke ville skje og at det kunne gis tillatelse til bygging av ny bolig på eiendommen 265/139, på visse vilkår om plass til mulig framtidig gang/sykkelveg og løsning for midlertidig og permanent atkomst. Det er bl.a. disse forholdene som skal tilpasses i nytt planforslag. Feste Kapp AS www.feste.no Postboks 113 [email protected] 61168300 Reguleringsplan for Kongehaugen – Plan-ID E-242 – Planbeskrivelse 6. 30 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Feste Kapp AS www.feste.no Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), datert 20.05.2015 Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12 (NML-vurdering), datert 20.05.2015 Støyanalyse, datert 05.05.2015 Overvannberegning (Arealtek), datert 25.02.2015 Innspill/merknader (inkl. Befaringsrapport Kulturarvenheten, datert 27.11.14) Postboks 113 [email protected] 61168300 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING FOR KONGEHAUGEN GRAN KOMMUNE Dato: 20.05.2015 Plan-ID: E-242 1. Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende planforslag med tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen ”Aktuelt?” og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig: kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. - Meget sannsynlig: kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig) - Sannsynlig: kan skje (ikke sannsynlig; ca hvert 10 år) - Mindre sannsynlig: - Lite sannsynlig: mindre enn en gang i løpet av 50 år Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjon/forhold, men det er en teoretisk sjanse. Kriterier for å vurdere konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: Personskade Miljøskade 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig Ingen alvorlig skade Få og små skader Ingen alvorlig skade Ikke varig skade 3. Betydelig/ kritisk Behandlingskrevende skader 4. Alvorlig/ farlig Alvorlige skader som medfører varige mén/ en død Mange skadd og/eller død Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlig og langvarige skader, uopprettelig miljøskade 5. Svært alvorlig/ katastrofal 1 Skade på eiendom, forsyning med mer. Systembrudd er uvesentlig System settes midlertidig ut av drift. Kan føre til mindre skader dersom ikke det finnes reservesystem. Driftsstans i flere døgn. Kan medføre betydelig skade på eiendom/økonomisk tap. Driftsstans over lengre tid; alvorlig skade på eiendom/ stort økonomisk tap. System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001), og temaveileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ”Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet” (2011). 2 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvenser er gitt i følgende tabell: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre 3. Betydelig/ 4. Alvorlig/ 5. Svært alvorlig Kritisk farlig alvorlig/ Sannsynlighet: katastrofalt 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller - Hendelser i røde felt: Hendelser i gule felt: Hendelser i grønne felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Tiltak må vurderes Akseptabel risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. 2. Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Risikovurderingen forutsetter at beskrevne tiltak/plangrep gjennomføres. Hendelse/situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Nei I henhold til kommuneplanen finnes en del områder i kommunen med dårlig byggegrunn. Det er ikke fare for masseras/skred jf. www.skrednett.no 2. Snø-/isras Nei 3. Flomras Det er ikke registrert flomsone eller aktsomhetssone flom, jf. NVEs kart for flom http://gis3.nve.no/link/?link=flom sone og www.skrednett.no. 4. Elveflom/bekkeflom Ja 1 1 Det finnes en mindre bekk som går langs deler av planområdets sørøstre avgrensning. Bekken går i rør under Fv. 56 Lynnebakka, men er ellers åpen. Det er utarbeidet en overvannsberegning som viser bekkens kapasitet med en angitt sikkerhetsfaktor på 2,6. Gran kommune Feste Kapp AS 3 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse 5. Radongass Ja 3 1 (Sikkerhetsfaktor for 200 års flom er 1,4). Beregningen viser at bekken ikke har noen flomsone ut over bekkens øvre tverrsnitt. Som en ytterligere sikring anbefales likevel oppbygging av en liten flomvoll på 0,5 m over terreng og en flomsone på 4 meter fra bekkens vannstreng. For ytterligere informasjon, se vedlegg 4. Kart fra NGU viser høy aktsomhet for radon i området, i tillegg til alunskifer i mindre deler av planområdet. Jfr. TEK-10 skal bygninger for varig opphold sikres mot radonkonsentrasjon i inneluft over 100 Bq/m³. Tiltak sikres både gjennom Planog bygningslovens forskrift TEK 10 og planbestemmelsene. Vær, vindeksponering. Er området: 6. Vindutsatt 7. Nedbørutsatt Nei Ja 3 1 Generelt mer ekstremnedbør de siste årene. Dette medfører at overvannshåndteringen må dimensjoneres slik at vannskader på bygg og infrastruktur unngås. Se generelle bestemmelser i §§ 1.10 og 1.16. Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 8. Sårbar flora Ja 2 4/5 Det er ikke registrert rødlistede plantearter innenfor planområdet, men det er registrert forekomster langs Nordre Ålsvegen og ved Nedre Skjervum, et stykke nordvest for planområdet. Dette omfatter enghaukeskjegg og dragehode, hvorav begge har status «sårbar» (VU) på Norsk Rødliste for arter. Begge ble registrert i 2011. Dragehode er en prioritert art, og er registrert i tilknytning til en kulturmarkskalkkant. Enghaukeskjegg er registrert i tilknytning til en tørr, kalkrik engbakke. Dragehode finnes typisk i tilknytning til kulturlandskap, ofte knyttet til kantsoner mellom kulturmark og skog eller på tørre bakker på kalkgrunn. Miljøfaglig utredning skrev i 2011 rapporten «Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011». I forbindelse med arbeidet ble det Gran kommune Feste Kapp AS 4 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse foretatt grundige undersøkelser og det er derfor lite sannsynlig at det finnes dragehode innenfor planområdet. Enghaukeskjegg finnes typisk knyttet til slått- og beiteeng og beitet skog. Arealer innen planområdet med potensiale for funn har ikke vært dyrket mark siden ca. 1960, men har blitt benyttet til gress/høyproduksjon siden 1950tallet. (Se vedlegg 2, NMLvurdering.) Det er mindre sannsynlig for at disse artene finnes innenfor planområdet. 9. Sårbar fauna/fisk Ja 3 2 (Kilder: www.naturbase.no www.gran.kommune.no www.artsdatabanken.no www.artskart.artsdatabanken.no ) Det er registrert rødlistede arter innenfor planområdet, ved krysset Lynnebakka/Nordre Ålsvegen. Dette omfatter 5 arter, hvorav stær, vaktel, tårnseiler og hønsehauk har status «nær truet» (NT), og rosenfink har status «sårbar» (VU) på Norsk Rødliste for arter. Stæren ble registrert som overflyvende og med lokkelyder/andre lyder i 2009, overflyvende og med reir med egg/unger i 2010, som næringssøkende i 2011 og med reir med egg/unger i 2012. Vaktel ble registrert med sang/spill i 2009 og 2011. Rosenfink ble registrert som rastende i 2011. I tillegg er det gjort observasjoner av tårnseiler og hønsehauk. Det er sannsynlig at enkelte fugler(stær) kan finnes hekkende innenfor planområdet. Registreringene er ikke gjort innenfor de planlagte utbygginsområdene. Planområdet er allerede i stor grad bebygd, og det er god tilgang på lignende biotoper i nærområdet. Av den grunn anses ikke fortetting av området som problematisk, og tiltaket vurderes å ha en mindre alvorlig konsekvens for fuglelivet. Gran kommune Feste Kapp AS 5 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse 10. Spredning av fremmede skadelige arter Ja 3 2 (Kilder: www.naturbase.no www.gran.kommune.no www.artsdatabanken.no www.artskart.artsdatabanken.no ) Det er registrert fremmede/skadelige arter innenfor planområdet, langs Lynnebakka og Nordre Ålsvegen. Dette gjelder hagelupin og rynkerose med status «svært høy risiko» samt russekål med status «høy risiko» på Svartelista. Det er i tillegg registrert flere forekomster av disse artene i nærhet til planområdet, langs fylkesvegene. Det er ikke gjort registreringer innenfor de planlagte utbyggingsområdene. Bekjemping av eksisterende forekomster av artene gjennom slått, luking og/eller sprøyting vil kunne være aktuelt. Det er viktig å forhindre spredning av eventuelle forekomster, ved å unngå forflytting av masser som kan inneholde frø. (Kilder: www.naturbase.no www.artsdatabanken.no www.artskart.artsdatabanken.no ) 11. Verneområder 12. Vassdragsområder Nei Nei 13. Fornminner 14. Kulturminne/-miljø Nei Nei Planområdet ligger innenfor nedslagsfeltet for Drammensvassdraget og Jarenvannet. Dette er omtalt i vedlegg 2, NML vurdering. Avrenning fra planområdet vil være meget begrenset og anses og ikke gi noen negativ konsekvens. Ingen registrerte funn innenfor planområdet. Eventuelle funn sikres gjennom planbestemmelsene. Det finnes en rekke arkeologiske kulturminner i nærområdene. Det er kjente gravhauger ca. 400 og 500 meter vest, nordvest og sørøst for gården. Det er utført befaring av jordbruksarealer innenfor planområdet, for vurdering av potensial for funn av kulturminner i dyrka mark. Befaring konkluderte med små arealer med potensial for funn, og derfor ingen krav til arkeologisk registrering av Gran kommune Feste Kapp AS 6 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse arealene. (Kilde: www.kulturminnesok.no) Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt Ja 1 1 Det legges opp til byggegrense på 10 meter fra Øvre Ringstadvegen, 15 meter fra Fv. 56 Lynnebakka og 20 meter fra Fv. 50 Nordre Ålsvegen. Disse er stadfestet i plankartet. Utbygging vil gi noe økt trafikk til/fra planområdet, men vurderes ikke å ha negativ konsekvens for vegen. 16. Havn, kaianlegg 17. Sykehus/-hjem, kirke 18. Brann/politi/sivilforsvar Nei Nei Ja 19. Kraftforsyning Nei 20. 21. 22. 23. 24. 25. Nei Nei Nei Nei Nei Nei Vannforsyning Forsvarsområde Tilfluktsrom Område for idrett/lek Rekreasjonsområde Vannområde for friluftsliv 1 3 Sikring av god tilgang på nok slukkevann. Tilfredsstillende framkommelighet for utrykningskjøretøy i planområdet. Planområdet ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme i Gran kommune, og er derfor ikke omfattet av tilknytningsplikt. 2 2 Planområdet omfatter en del av Fv.56 Lynnebakka, krysset Fv.56 Lynnebakka/Fv. 50 Nordre Ålsvegen, samt deler av Øvre Ringstadvegen (kommunal). Fylkesvegene har fartsgrense 50km/t. Deler av planområdet langs Fv. 56 og en mindre del av Øvre Ringstadveg berøres av gul støysone. Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. 27. 28. 29. Akutt forurensning Permanent forurensning Støv og støy; industri Støv og støy; trafikk Nei Nei Nei Ja 30. 31. 32. 33. Støy; andre kilder Forurenset grunn Forurensning i sjø/vassdrag Høyspentlinje (stråling) Nei Nei Nei Nei 34. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver/olje/ gass/radioaktivitet) 35. Avfallsbehandling Nei Gran kommune Det tillates oppsetting av trafo innenfor de største utbyggingsområdene, men gjeldende sikkerhetskrav/ hensynssone skal ivaretas. Nei Feste Kapp AS 7 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse 36. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt forurensning 38. Støy og støv fra trafikk Nei Ja 39. Støy og støv fra andre kilder 40. Forurensning til sjø/vassdrag Nei Nei 41. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei 3 1 Utbygging vil medføre noe økt trafikk til/fra planområdet, men utbyggingen skjer i et allerede bebygd område og langs en fylkesveg med lav ÅDT (609). Det antas derfor ikke å medføre noe problem. Avrenning til bekk og Jarenvannet er omtalt i NML vurderingen. Det vurderes at tiltaket ikke vil medføre negative konsekvenser. Transport. Er det risiko for: 42. Ulykke med farlig gods 43. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Nei Trafikksikkerhet 44. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 1 3 Noe økt trafikk til/fra området som følge av utbyggingen. Fv.56 har hastighet 50 km/t. Ny plan sikrer areal for framtidig fortau langs fylkesvegen samt legger opp til nedleggelse av en avkjørsel i sving langs fylkesvegen, med etablering av ny avkjørsel på et rettere strekk. I tillegg vil det anlegges inntil tre avkjørsler langs Øvre Ringstadvegen, samt oppgradering av en avkjørsel langs Fv.56. Siktkrav er ivaretatt i plankartet. 45. Ulykke med gående/syklende Gran kommune Ja 1 4 Trafikkulykker kan ikke utelukkes, men anses å ha liten sannsynlighet. Planforslaget vil medføre et økt antall myke trafikanter til/fra planområdet. Det finnes sammenhengende etablert gangsykkelveg/fortau fra krysset Fv.56 Lynnebakka/Fv. 50 Nordre Ålsvegen, med forbindelse til Gran sentrum. I tillegg sikrer planforslaget areal til mulig etablering av fremtidig fortau på nord- og østsiden av Fv.56 Lynnebakka, innenfor planens avgrensning. Dette bidrar til å skille harde og myke trafikanter. Trafikksikkerheten for gående og syklende vurderes derfor som god. Feste Kapp AS 8 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse Ulykker med gående/syklende kan ikke utelukkes, men anses å ha liten sannsynlighet. 46. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold 47. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 48. Er det potensiell sabotasje/terrormål i nærheten? 49. Regulerte vannmagasiner med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstrand mm 50. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. Nei Nei Nei Nei Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 52. Ulykker ved anleggsgjennomføring Ja Det er svært ulik sannsynlighet for at uønskede hendelser skal oppstå, og hvis de oppstår har de også ulike konsekvenser. 53. Skolebarn ferdes gjennom planområdet Ja Det er svært ulik sannsynlighet for at uønskede hendelser skal oppstå, og hvis de oppstår har de også ulike konsekvenser. Gran kommune I anleggsperioden kan det oppstå en rekke uønskede hendelser, både med tanke på personell, maskiner og utstyr, og på anleggsplass og transportveger. Utbygger plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at anleggsarbeidet ikke medfører uakseptabel helse- og miljørisiko, og at anleggsarbeidet ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse og miljø. Byggherreforskriftens krav til SHA skal legges til grunn. Dersom dette følges opp ses risikoen for ulykker/hendelser under anleggsperioden å være liten. Planen sikrer areal til framtidig fortau langs Fv. 56 Lynnebakka, samt holdeplasser for buss. Dette sikrer trygg forbindelse for myke trafikanter til skoler og sentrum. Feste Kapp AS 9 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse 3. Endelig risikovurdering: Analysen viser at det er få aktuelle hendelser som medfører nevneverdig risiko. I tabellen under gis det en samlet oppsummering. Oppsummering: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Betydelig/ Kritisk 4. Alvorlig/ farlig Sannsynlighet: 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 5,7, 38 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 9, 10 29 4, 15 8 18, 44 45 Gjennom ROS-analysen konkluderes det med at det er 12 aktuelle hendelser. Disse har ulik risiko etter å ha blitt vurdert med hensyn til sannsynlighet og konsekvens. Slik det framgår av matrisen over er det ingen hendelse som er vurdert til å være i rød kategori og dermed krever at tiltak gjennomføres. Fire mulige hendelser er vurdert innenfor gul kategori. Hendelse 8 «Sårbar flora» er vurdert med at det er mindre sannsynlig med forekomster innenfor planområdet, og dersom reduksjon i forekomster vil konsekvensen være alvorlig/svært alvorlig. Hendelsen faller dermed inn under gul kategori. Hendelse 9 «Sårbar fauna/fisk» er vurdert med at det etter utbygging vil være sannsynlig med forekomster innenfor planområdet, men dersom reduksjon i planområdets attraktivitet som biotop vil konsekvensen være mindre alvorlig grunnet nærliggende biotoper. Dette vurderes som akseptabelt og hendelsen faller inn under gul kategori. Hendelse 10 «Fremmede skadelige arter» er vurdert med at det er sannsynlig med forekomster innenfor planområdet, og dersom spredning av disse vil konsekvensen være mindre alvorlig. Dette vurderes som akseptabelt, og hendelsen faller inn under gul kategori. Hendelsen 45 «Ulykker med gående/syklende» er vurdert med at det er lite sannsynlighet for at ulykker skal inntreffe, men dersom dette skulle forekomme vil konsekvensen kunne være alvorlig. Dette vurderes som akseptabelt da det er så liten sannsynlighet for at ulykker skal inntreffe. Hendelse nr. 52 og 53 er ikke kategorisert i risikograd da det er sammensatt sannsynlighet og konsekvens. Dette er nærmere beskrevet under. Resterende aktuelle hendelser er sortert i grønn kategori, og planforslagets tiltak er beskrevet under: 4. Elveflom/ bekkeflom: Overvannsberegningen viser at bekken ikke har noen flomsone ut over bekkens øvre tverrsnitt Som en ytterligere sikring anbefales likevel oppbygging av en liten flomvoll på 0,5 m over terreng i tillegg til rensing av bekken. Flomsone er satt til 4 meter fra bekkens vannstreng og dette er sikret gjennom plankartet. For ytterligere informasjon, se vedlegg 4. 5. Radongass: Gran kommune har utfordringer med radon. Jfr. TEK-10 skal bygninger for varig opphold sikres mot radonkonsentrasjon i inneluft over 100 Bq/m³. Dette sikres i tillegg gjennom planbestemmelsene § 1.9. 7. Nedbørutsatt: Overvannshåndteringen må dimensjoneres slik at vannskader på bygg og infrastruktur unngås. Dette sikres gjennom planbestemmelsene §§ 1.10 og 1.16. Gran kommune Feste Kapp AS 10 Detaljregulering for Kongehaugen– Risiko- og sårbarhetsanalyse 8. Sårbar flora: Sannsynligheten for at arter med status «sårbar» på Norsk Rødliste vil forekomme innenfor planområdet settes til «mindre sannsynlig», og konsekvensen ved tap av eventuelle forekomster settes til «alvorlig/svært alvorlig» på bakgrunn av Dragehode som prioritert art. Avstand til nærmeste lokalitet av Dragehode fra utbyggingsområdet, er ca. 800 meter. Det er ikke registrert forekomster innenfor planområdet/ utbyggingsområdet, heller ikke i umiddelbar nærhet til dette. 9. Sårbar fauna/fisk: Sannsynligheten for at arter med status «sårbar» og «nær truet» på Norsk Rødliste vil kunne hekke innenfor planområdet settes til «sannsynlig», men konsekvensen av en arealendring vurderes til å være «mindre alvorlig», da det finnes arealer i nærheten som kan erstatte artenes krav til hekkebiotoper. Ingen tiltak. 10. Spredning av fremmede skadelig arter: Sannsynligheten for at fremmede skadelige arter iht. Svartelista finnes innenfor planområdet settes til «sannsynlig» og konsekvensen av eventuelle funn vurderes å være «mindre alvorlig». Ved eventuelle funn vil aktuelle tiltak være luking, slått og eventuelt sprøyting av eksisterende lokaliteter før blomstring. I tillegg må masser som kan inneholde frø og rotdeler ikke flyttes, eventuelt deponeres. 15.Vei, bru, knutepunkt: Utbygging vil gi økt antall trafikanter langs vegene. Sannsynligheten for at tiltaket vil ha konsekvens for veg vurderes til «lite sannsynlig», og konsekvensen dersom dette skulle skje settes til «ubetydelig». 18. Brann/politi/sivilforsvar: Brannsikkerhet sikres gjennom planbestemmelsene § 1.13. 29 og 38. Støv og støy fra trafikk: Deler av utbyggingsområdene er lokalisert langs Fv. 56, og vil i beskjeden grad kunne påvirkes av støy og støv fra fylkesvegen. Fylkesvegen har lav ÅDT og fartsgrense 50 kmt. Utbygging vil medføre økt antall trafikanter langs vegene i planområdet, og vil i beskjeden grad kunne medføre økt forekomst av støy og støv fra biltrafikk. 44 og 45. Trafikkulykker: Økt antall boenheter medfører et økt antall trafikanter og dermed økt risiko for ulykker der slike er involvert. Dette er mulige uønskede hendelser om kan forekomme som en konsekvens av økt trafikk av motorkjøretøy og myke trafikanter. Areal til framtidig fortau langs Fv.56 Lynnebakka sikres gjennom planen, og dette knytter seg til eksisterende gang-sykkelveg langs Fv. 50 med forbindelse til Gran sentrum. Dette sikrer at myke og harde trafikanter er atskilt, og trafikksikkerheten for gående og syklende vurderes derfor som god. Avkjørsler og kryss som er tilknyttet nye utbyggingsområder utbedres og anlegges på en måte som gjør at risikoen for uønskede hendelser minimeres. Dette bidrar til en oversiktlig og trygg trafikksituasjon. 52. Ulykker ved anleggsgjennomføring: Utbygger plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at anleggsarbeidet ikke medfører uakseptabel helse- og miljørisiko, og at anleggsarbeidet ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse og miljø. Byggherreforskriftens krav til SHA skal legges til grunn. 53. Skolebarn ferdes gjennom området: Deler av Fv.56 Lynnebakka omfattes av planområdet, og planen avsetter areal til framtidig fortau langs fylkesvegen. Det er sannsynlig at skolebarn vil ferdes gjennom planområdet. Utbygger plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at anleggsarbeidet ikke medfører uakseptabel risiko for ulykker/hendelser der slike er involvert. Gran kommune Feste Kapp AS VURDERING AV NATURMANGFOLD ETTER BESTEMMELSENE I NATURMANGFOLDLOVENS §§ 8-12 FOR KONGEHAUGEN, GRAN KOMMUNE Dato: Plan-ID: 20.05.2015 E-242 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS §§ 8-12 1 Sentrale tema Planleggers vurderinger Dagens situasjon Planområdet består av eksisterende boligbebyggelse i et etablert boligområde, samt to mindre jordbruksarealer tilknyttet eiendom 265/29. Disse jordbruksarealene er avsatt til framtidig boligformål både i kommuneplanen og gjeldende reguleringsplan. Eiendommen strekker seg øst og vest for Fv. 56 Lynnebakka. Terrenget skråner fra øst mot vest. Det går en mindre bekk i den sørøstlige delen av planområdet. Planområdet er totalt på ca. 41 daa. 2 Hvilke landskap, økosystemer, naturtyper eller arter berøres av planen? Vegetasjonen er i stor grad tilknyttet boligbebyggelse/hager langs fylkesvegen, og består av opparbeidet plen, bed, busker og noe trevegetasjon. Langs bekken er det et belte med vegetasjon med en del større trær. Jordbruksarealene har i hovedsak vært benyttet til gress/høyproduksjon siden 1950-tallet. Omtrent hvert 5-6 år har arealene vært pløyd opp og det er sådd korn og gressfrø, jf. opplysninger fra grunneier (265/29). Arealene har ikke vært benyttet som dyrket mark siden ca.1960. 3 Hvilke effekter vil tiltaket ha på landskap, økosystemer, naturtyper eller arter? 4 Hvordan er tilstanden for landskapet, økosystem og Utbygging i henhold til reguleringsplanen vil føre til fortetting i form av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse. Tiltaket vil således også gi økt ferdsel innenfor området. Noe vegetasjon vil fjernes ifm. utbyggingen. Langs bekken sikres et grøntareal der stedegen vegetasjon skal ivaretas. Det forventes ikke at tiltaket vil ha noen negativ effekt på landskap, økosystemer eller arter. Ikke relevant 5 6 7 utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og på stedet? Foreligger det faglige rapporter og utredninger om naturmangfold i planområdet? Foreligger det erfaringsbasert kunnskap (fra lokalsamfunnet, kommuner og andre myndigheter) om det aktuelle planområdet? Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? Ja. Miljøfaglig utredning har utarbeidet rapporten Biologisk mangfold i Gran kommune – statusrapport for 2002, Rapport 2003. Gran kommune har utarbeidet en liste over rødlistede arter i kommunen, som finnes på kommunens nettsider. Grunneier av eiendom med gbnr. 265/29 har kommet med lokalkunnskap for deler av planområdet. Det har gjennom planprosessen vært dialog med planavdeling og landbrukskontor ved Gran kommune vedrørende registeringer og lokalkunnskap. Kilde: www.gran.kommune.no/Grankommune/tjenester/Landbruk/Biologisk-mangfold/ Det er ikke registrert rødlistede plantearter innenfor planområdet eller i umiddelbar nærhet til dette. Det er registrert noen rødlistede plantearter i nærområdet. Langs Nordre Ålsvegen og ved Nedre Skjervum er det registrert planteartene enghaukeskjegg og dragehode, som begge har status VU (sårbar) på den norske rødlista. Dragehode er i tillegg en prioritert art. Enghaukeskjegg finnes typisk knyttet til slått- og beiteeng og beitet skog. Basert på dette er det en viss sannsynlighet for at arten kan finnes innenfor planområdet. Dragehode finnes typisk i tilknytning til kulturlandskap, ofte knyttet til kantsoner mellom kulturmark og skog eller på tørre bakker på kalkgrunn og næringsfattig jord. Miljøfaglig utredning skrev i 2011 rapporten «Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011». I forbindelse med arbeidet ble det foretatt grundige undersøkelser og det er derfor lite sannsynlig at det finnes dragehode innenfor planområdet. Berggrunnen innenfor planområdet består av gabbroid gangbergart (camptonitt) i tillegg til noe alunskifer. Det kan forekomme kalk i grunnen. Løsmassene består av tykk morene. Næringsinnholdet i jordsmonnet er uvisst. Det er en liten sannsynlighet for at man kan finne dragehode, men den vurderes til å være liten siden det ikke er gjort observasjoner/ registreringer. Det er registrert 5 rødlistede fuglearter innenfor planområdet, ved krysset Lynnebakka/ Nordre Ålsvegen, hvorav hvorav stær, vaktel, tårnseiler og hønsehauk har status NT (nær truet) og rosenfink har status VU (sårbar). Det er ikke gjort registreringer på de planlagte utbyggingsområdene. Det er sannsynlighet at stæren hekker innenfor planområdet siden dette er observert. På grunn av god tilgang på lignende biotoper i nærområdet, vurderes utbyggingen med omdisponering av grøntarealene til å ha en mindre alvorlig konsekvens for fuglelivet. Se ROS-analysen for mer detaljer (vedlegg 1). Kilder: www.naturbase.no www.gran.kommune.no/Grankommune/tjenester/Landbruk/Biologisk-mangfold/ www.artsdatabanken.no 8 9 10 11 12 13 14 15 Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2012? Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, maritimt beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? Vil planen påvirke tilstanden i sjø eller vannforekomster? Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? Vil planen påvirke miljøregistreringer i skog? Vil planen påvirke inngrepsfrie naturområder (INON)? Vil planen påvirke områder eller www.artskart.artsdatabanken.no Nei. Se punkt 7. Nei. Nei. Det går en mindre bekk i langs planområdets avgrensning mot sørøst. Det stilles gjennom planbestemmelsene krav om at overvann skal håndteres lokalt. Tilsig til bekken etter utbygging vil derfor være meget begrenset. Va ledninger innenfor planområdet skal være tilknyttet offentlig ledningsnett. Se pkt 19 for omtale av Jarenvannet. Nei Nei Nei Nei. Se punkt 7 og punkt 19. 16 17 18 naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold? Er det kunnskapsmangel? Hva er det vi eventuelt mangler kunnskap om? Andre databaser som kan være aktuelle? Nei Ikke relevant Nei VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS § 53 19 Sentrale tema Planleggers vurderinger Vil planen påvirke utvalgte naturtyper og kunne medføre forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand? Byggetiltaket er vurdert i forhold til naturreservatet Jarenvannet. (utvalgt naturtype: kalksjø). Det vil bli økt utnytting på området, men kun til boligformål. Bebyggelsen vil være tilknyttet offentlig VA nett og overvannet skal håndteres lokalt. Avrenning vil hovedsakelig skje parallelt med bekken pga landskapets topografi. Disse forhold i tillegg til planområdets vesentlige avstand til Jarenvannet gjør at tiltaket vurderes å ikke medføre noen negative konsekvenser eller endring i forhold til dagens situasjon. Samlet vurdering: Ut fra en samlet vurdering knyttet til punktene 1-19, vurderer vi det slik at tiltaket med meget liten sannsynlighet vil utgjøre negative konsekvenser for naturmangfoldet, og vi anser en ytterligere vurdering etter naturmangfoldloven å ikke være nødvendig. STØYRAPPORT Kongehaugen, Lynnebakka på Gran i Gran kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: KOT Prosjekt nr. 35558-30 Kontroll utført av: Dokument 1 Revisjons nr. HOE 0 Dato: 05.05.2015 I Oversiktskartet viser beliggenheten til Kongehaugen, Lynnebakka Innholdsfortegnelse 1. Innledning ................................................................................................................. 2 2. Sammendrag ............................................................................................................... 2 3. Retningslinjer ............................................................................................................. 2 4. Beregningsforutsetninger ................................................................................................ 3 5. 4.1. Omgivelser .......................................................................................................... 3 4.2. Kartgrunnlag og metode .......................................................................................... 3 4.3. Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall ................................................................. 3 4.4. Om støydempende tiltak .......................................................................................... 5 4.5. Foreslåtte støytiltak for området ................................................................................ 5 Beregningsresultat ........................................................................................................ 5 5.1. Resultater for beregningspunkt .................................................................................. 5 5.2. Oppsummering av beregningsresultater ........................................................................ 6 6. Lydstyrke .................................................................................................................. 6 7. Støykart .................................................................................................................... 6 7.1. Kartvedlegg ......................................................................................................... 6 1. Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Kongehaugen, Lynnebakka på Gran i Gran kommune. Området ligger på begge sider av fylkesveg 56 - Lynnebakka, mellom Fv. 50 og avkjørselen til den kommunale vegen, Øvre Ringstadvegen. Rapport og støyberegninger er utført av 2. Sammendrag Planområdet omfatter arealer som skal benyttes til veg og fortetting av eksisterende boligområder. Støyrapporten viser støybelastningen med framskrevet vegtrafikk for området. Trafikk grunnlaget for de kommunale vegene er ikke kjent og er derfor stipulert etter metode beskrevet i Håndbok-V713, Trafikkberegninger fra Statens vegvesen. Det er foretatt støyberegninger i 1.5 og 4 meters høyde. Planlagt bebyggelse med unntak av bygg som er under oppføring, inngår ikke i beregningene. Resultatet viser at et belte langs Fv.56 ligger i gul støysone for aktuelle utbyggingsområder, hovedsakelig innenfor byggegrensa mot fylkesvegen. Støybelastningen for aktuelle uteoppholdsområder, beregningshøyde 1.5 meter, er noe lavere. Generelt for området er det ikke nødvendig med støyreduserende tiltak, men dette, sammen med plassering av ikke støyfølsom bebyggelse, kan vurderes for områdene nærmest Fv56. når detaljplan for området utarbeides 3. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012,” behandling av støy i arealplanlegging” som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner. Støyberegning Kongehaugen, Lynnebakka, prosj.nr: 35558-30 Side 2 av 6/ Dato 05.05.2015 Rød sone: Angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2012 gir følgende kriterier for soneinndeling. Støykilde Veg Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl. 23-07 Lden 55 dB L5AF 70 dB Rød sone Utendørs støynivå Lden 65 dB Utendørs støynivå i nattperioden, kl. 23 - 07 L5AF 85 dB Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 dB og 5 dB tillegg på henholdsvis natt og kveld. L5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak, sier T-1442/2012 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 dB. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/NS 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn grenseverdien for gul sone, (Lden 55 dBA fra vegtrafikk og Lden 58 dBA fra jernbane trafikk). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. 4. Beregningsforutsetninger 4.1. Omgivelser Planområdet ligger på begge sider av fylkesveg 56 - Lynnebakka, mellom Fv. 50 og krysset med den kommunale vegen, Øvre Ringstadvegen. 4.2. Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende veggeometri og bebyggelse, samt framskrevet årsdøgntrafikk for de aktuelle vegene. Beregningene tar i tillegg hensyn til fartsgrenser, vegbredde og stigningsforhold på vegene. Det er ikke beregnet støyskjerming i modellen. Planlagt bebyggelse inngår ikke i beregningen. Bebyggelse under oppføring inngår. Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningen. Det er ikke lagt inn fasadekorreksjon eller effekten av multirefleksjon på bebyggelsen. Marktype er definert som myk. Beregningshøyden for endelige støysoner er 4 meter. 4.3. Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall Tabellene nedenfor viser inngangsverdiene for vegtrafikk i støyberegningen. Oppgitt årsdøgntrafikk (ÅDT 2014) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Prognose for framskriving er hentet fra grunnlaget til Nasjonal transportplan, tall for Oppland. Trafikk grunnlaget for kommunale/private veger er ikke kjent og er derfor stipulert etter metode beskrevet i Håndbok-V713, Trafikkberegninger fra Statens vegvesen. Det er lagt til grunn at hver boenhet, som benytter vegene generer en turproduksjon på 3.75 hver. Dette er bl.a. basert på avstand til sentrum og sentrumsfunksjoner. Dette gir ÅDT som vist i tabell og eget vedlegg. Støyberegning Kongehaugen, Lynnebakka, prosj.nr: 35558-30 Side 3 av 6/ Dato 05.05.2015 Framskriving av årsdøgntrafikk fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan, tall for Oppland ÅDT2014 Veg parsell Årlig vekst Andel store kjøretøy ÅDT2020 Årlig vekst ÅDT2025 %- 2014 Årlig vekst %2020 Årlig vekst %- 2025 Fv54, Lynnebakka - nedre del 609 0.8 % 639 0.8 % 665 10.0 % 0.7 % 9.9 % 1.3 % 10.0 % Fv54, Lynnebakka - øvre del 233 0.8 % 244 0.8 % 254 10.0 % 0.7 % 9.9 % 1.3 % 10.0 % Fv50, Nordre Ålsvegen, sør 2302 0.8 % 2415 0.8 % 2513 10.0 % 0.7 % 9.9 % 1.3 % 10.0 % Fv50, Nordre Ålsvegen, nord 1579 0.8 % 1656 0.8 % 1724 10.0 % 0.7 % 9.9 % 1.3 % 10.0 % Øvre Ringstadvegen 162 0.8 % 170 0.8 % 177 2.0 % 0.7 % 2.0 % 1.3 % 2.0 % Øvre Ringstadvegen, 10-24 26 0.8 % 27 0.8 % 28 2.0 % 0.7 % 2.0 % 1.3 % 2.0 % Saugsvingen 42 0.8 % 44 0.8 % 46 2.0 % 0.7 % 2.0 % 1.3 % 2.0 % Saugsvingen, 17-32 34 0.8 % 36 0.8 % 37 2.0 % 0.7 % 2.0 % 1.3 % 2.0 % Saugstien 19 0.8 % 20 0.8 % 21 2.0 % 0.7 % 2.0 % 1.3 % 2.0 % Lynnebakka, 18-42 64 0.8 % 67 0,8 % 70 2.0 % 0.7 % 2.0 % 1.3 % 2.0 % Ringstadvegen 195 0.8 205 0,8 % 213 2.0 % 0.7 % 2.0 % 1.3 % 2.0 % Beregnet ÅDT: Støykilder, årsdøgntrafikk 2025 Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart %-andel Lydeffektnivå pr. (dBA) Døgnfordeling Veg, hoved parsell meter fra til ÅDT Km/t Store kjøretøy Meter veg Dag Kjøre tøy Kveld Natt Fv54, Lynnebakka - nedre del 665 50 10 73.8 112.7 499 100 67 Fv54, Lynnebakka - øvre del 254 50 10 69.6 112.7 191 38 25 Fv50, Nordre Ålsvegen, sør 2513 50 10 79.6 11.7 1885 377 251 Fv50, Nordre Ålsvegen, nord 1724 50 10 77.9 112.7 1293 259 172 Øvre Ringstadvegen 177 30 2 64.8 112.7 133 27 18 Øvre Ringstadvegen, 10-24 28 30 2 56.8 112.7 21 4 3 Saugsvingen 46 30 2 59.0 112.7 35 7 5 Saugsvingen, 17-32 37 30 2 58.0 112.7 28 6 4 Saugstien 21 30 2 55.6 112.7 16 3 2 Lynnebakka, 18-42 70 30 2 60.4 112.7 53 11 7 Ringstadvegen 213 30 2 65.2 112.7 160 32 21 Støyberegning Kongehaugen, Lynnebakka, prosj.nr: 35558-30 Side 4 av 6/ Dato 05.05.2015 4.4. Om støydempende tiltak Aktuelle støydempende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevisst plassering av garasjebygg og annen ikke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vil også bidra til å redusert støybelastningen. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og mottaker brytes av støyskjermen, se figurene. Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 dB, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker. I beregningen skilles ikke mellom støyskjermer av ulike materialer, da effekten er tilnærmet lik. Støyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker. For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen – i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skråning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. Byggdetaljblad 517.522 (SINTEF Byggforsk 1997) gir en oversikt hva som bør legges til grunn. 4.5. Foreslåtte støytiltak for området For området generelt er støybelastningen så lav at støyskjerming anses unødvendig. Bevist plassering av uteoppholdsområder og ikke støyfølsom bebyggelse som garasjer og lignende vil kunne gi tilfredsstillende støybelastning. Dersom det blir aktuelt å bygge støygjerder/voller må disse planlegges i forbindelse med detaljutforming av området. 5. Beregningsresultat Det er utført beregning for planområdet med vegtrafikk (ÅDT) prognose for 2025 og resultatet er vist på kart med støysoner. Det er foretatt beregninger i 4 og i 1.5 meters høyde for å vise støysituasjon for bebyggelse og på aktuelle uteoppholdsområder. Resultatet for disse beregningene er vist på kart og i tabellform. Plasseringen av beregningspunktene er gjort for å gi et representativt resultat i aktuelle utbyggingsområder. 5.1. Resultater for beregningspunkt Beregnings punkt m1 m2 m3 m4 m5 m6 m7 m8 m9 m10 Vegtrafikk støy (dBA) ÅDT 2025 1.5 m Uteopphold 4m Støysoner/1. etg. 46.2 48.1 56.1 53.0 49.6 47.1 43.9 53.8 51.5 49.7 49.9 50.2 58.4 56.5 52.7 50.4 46.4 56.5 52.8 51.1 Støyberegning Kongehaugen, Lynnebakka, prosj.nr: 35558-30 Side 5 av 6/ Dato 05.05.2015 5.2. Oppsummering av beregningsresultater Beregningene viser at områdene nærmest fylkesveg 56 ligger i gul sone. Dette er hovedsakelig områder som ligger innenfor byggegrensa mot fylkesvegen. Ingen deler av aktuelle boligområder ligger i rød støysone. Noe av arealet utenfor byggegrensa mot fylkesvegen ligger i nedre del av gul sone (mellom 55 og 60 dBA). Resultatet for beregningshøyde 1.5 meter (uteoppholdsområder) gir et noe gunstigere støybilde. 6. Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i dB (desiBel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, dB skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. 60 dB. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 dB. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 dB. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 dB knapt merkbar, en endring på 2-3 dB er merkbar, 4-5 dB oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 dB er vesentlig. En forandring på 8-10 dB vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken. 7. Støykart Det er utarbeidet støysonekart for området. 7.1. Kartvedlegg Støysonekart for planområdet som viser støy fra vegtrafikk med framskrevet ÅDT. Beregningshøyde 4 meter. Støysonekart – uteopphold for planområdet som viser støy fra vegtrafikk med framskrevet ÅDT. Beregningshøyde 1.5 meter. Kart som viser grunnlag og resultat fra beregning av ÅDT Støyberegning Kongehaugen, Lynnebakka, prosj.nr: 35558-30 Side 6 av 6/ Dato 05.05.2015 STØYSONEKART Vegtrafikk støy Kongehaugen, Lynnebakka Gran kommune 6693300 Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: 1 34558-30 04.05.15 Prosj.leder: KOT Kontroll: IAL Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb 33 2540 Tolga tlf: 62 48 03 55 Utskrift: A4 Målestk.: 1:2 200 Koordsys: Euref89 sone 32 www.feste.no 55 65 65 65 FV 56 6693200 55 m10 51.1 ! H 60 m3 58.4 55 60 m9 52.8 ! H ! H m2 50.2 55 m1 49.9 ! H ! H m5 60 52.7 ! H 65 m7 46.4 m8 56.5 m4 ! H 56.5 ! H Støy framskrevet vegtrafikk (2025) Beregningshøyde 4 meter. T-1442/2012, soneinndeling vegtrafikk 65 m6 50.4 Tegnforklaring 60 ! H 55 ! H 6693100 FV 50 Støynivå framskrevet Gul sone - dBA Lden >55 >60 55 60 Rød sone - dBA Lden ! H >65 >70 Støykoter Beregningspunkt Grense for planområdet Støykilder 6693000 Vegtrafikk Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Planlagt bebyggelse Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. Støysonene er beregnet i et rutenett på 10x10 meter. 587700 Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. 587800 587900 588000 588100 Grense for planområdet 0 12.5 25 50 75 Meter 100 STØYSONEKART "uteopphold" Vegtrafikk støy Kongehaugen, Lynnebakka Gran kommune 6693300 Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: 2 34558-30 04.05.15 Prosj.leder: KOT Kontroll: IAL Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb 33 2540 Tolga tlf: 62 48 03 55 55 Utskrift: A4 Målestk.: 1:2 200 Koordsys: Euref89 sone 32 www.feste.no 55 65 55 FV 50 FV 56 65 ! H m9 51.5 55 m2 48.1 ! H m3 56.1 m5 49.6 ! H ! H ! H m8 53.8 m4 53 ! H ! H 55 65 m7 43.9 Støy framskrevet vegtrafikk (2025) Beregningshøyde 1.5 meter. T-1442/2012, soneinndeling vegtrafikk ! H 60 m6 47.1 65 55 ! H Tegnforklaring 6693100 60 55 m1 46.2 ! H 6693200 60 65 m10 49.7 Støynivå framskrevet Gul sone - dBA Lden >55 >60 Rød sone - dBA Lden ! H >65 >70 Støykoter Beregningspunkt Grense for planområdet Støykilder 6693000 Vegtrafikk Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Planlagt bebyggelse Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. Støysonene er beregnet i et rutenett på 10x10 meter. 587700 Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. 587800 587900 588000 588100 Grense for planområdet 0 12.5 25 50 75 Meter 100 1 1 1579 1 1 1 1 1 1 195 1 1 1 7.5 1 1 1 1 1 609 3 1 1 1 1 3 2 2 15 2 2 1 1 Antall boenheter Årsdøgntrafikk (ÅDT) 1 1 18.75 1 75 1 233 1 1 1 1 1 45 1 3 1 1 1 1 1 1 1 18. 75 1 1 1 1 2 . 18 1 1 2302 1 1 1 3 3 5 1 1 1 1 1 1 Ref: Håndbok V713, Statens vegevesen 1 2 161. 5 1 2 1 Hver boenhet genererer en mengde biltrafikk pr. døgn (turproduksjon) Normal variasjon pr. bolig er 2.5 til 5.0. Her er det med bakgrunn i bl.a. avstand til sentrum, benyttet en turproduksjon på 3.75. 1 1 26.25 7.5 1 1 1 1 5 18.7 1 1 1 1 1 1 1 3 1 1 1 15 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Antall boenheter pr. bygg bestemmes av bygningstypen og antallet akkumuleres langs tilhørende veg. 26.25 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 41 .25 1 1 1 1 2 1 3.75 1 1 1 1 1 63.75 1 2 1 1 Årsdøgntrafikk (ÅDT) beregnes med grunnlag i antall boenheter langs en veg og trafikk pr. boenhet. 1 1 1 1 1 18. 75 1 1 BEREGNING AV ÅRSDØGNTRAFIKK Grunnlag ÅDT-beregning 1 1 1 1 1 1 ´ 1 1 5 33.7 1 ÅDT beregning Kongehaugen, prosj.nr. 35558-30 Feste NordØst as, 31.03.2015 0 45 90 180 270 Meter 360 OVERVANNSBEREGNING Prosjekt Byggherre : Reguleringsplan for Kongehaugen, Gran. : Gunnalf Bekkeli Dato Konsulent : 25.02.2015 : Feste Kapp AS Anleggs beskrivelse: Det ønskes en beregning for bekk på eiendom ved Lynnebakka 61, Gran Kommune. Denne bekken har et nedslagsfelt som strekker seg nordøstover til Lundebakken i nord og Lundehøgda i øst. Arealet er beregnet til å være 142ha. Arealet består av ca. 40% dyrket mark og ca. 60% skogsbunn. I beregningen er det lagt inn data fra NMI. Med en 20min byge med dimensjonerende returperiode 20år. som er 115,5 l/s ha. Arealets type flater forsinker den konsentrerte avrenningen. Dimensjonerende nedbør: 115,5 l/s ha Dimensjonerende nedslagsfelt: 143 ha Dimensjonerende returperiode: 20 år Dimensjonerende byge: 20 min Dimensjonerende avrenning mengde 3,94 m3/s Kapasitet i aktuell bekk med målt tverrsnitt utenfor nytt boligområde: Bunnbredde 0,3m Dybde 0,4m Sidekanter 1 :2 Fall 10% Ihht. Mannings formel gir dette en kapasitet på 10,47m3/s ved vanndybde 0,4m. Se vedlegg: - IVF-kurve. - Tegning tverrsnitt eksisterende bekk ved 200-års flom - Kartutsnitt nedslagsfelt AREALTEK AS Rådgivende ingeniør VVA Postboks 352 2403 ELVERUM E-post: [email protected] Web: www.arealtek.no Bank: 1822 34 95377 Org.nr: 994 495 615 MVA Konklusjon: Dagens naturlige bekkefar har et tverrsnitt som ivaretar nødvendig kapasitet ihht beregnet tilrenning, ved ekstrem nedbør, fra nedslagsfeltet med en sikkerhetsfaktor 2,6 Dette er også langt høyere sikkerhet en klimafaktor for 200års flom (1,4) Ihht. denne beregning viser at det ikke er noen flomsone utenfor bekkens øvre tverrsnitt. Det er nødvendig å renske bekken for store steiner og legge disse opp i kanter. Med en ytterligere sikring ved å legge opp en liten voll, mot nytt boligområde med høyde ca.0,5m. over naturlig terreng, er det veldig god sikkerhet for å kunne redusere byggegrense ned til 4m fra bekk. Ny voll må ha tett kjerne med steinsatt side mot bekk. Tilrenningsmengde Takflater/Asfalt/ belegnings stein grusflater gressflater skogsbunn SUM avrenning AREALTEK AS ___________________ Ingvald A. Håberget Prosjekt/VVA ingeniør AK 0,9 0,5 0,3 0,2 Areal ha 0 0 57 85 Dim nedbør 115,5 115,5 115,5 115,5 Avrenning 0,00 0,00 1975,05 1963,50 3938,55
© Copyright 2025