1. No category

SÆTRESKOGEN BARNEHAGE
Stor og liten,
hånd i hånd
Årsplan 2015
Fastsatt av SU 28.01.15
1
Innholdsfortegnelse
INNLEDNING ..................................................................................................................................................... 3
FORMÅLSPARAGRAFEN I BARNEHAGELOVEN ........................................................................................ 4
SERVICEERKLÆRINGEN ................................................................................................................................. 5
FORELDRESAMARBEID ................................................................................................................................... 6
TRYGGHET OG VENNSKAP ............................................................................................................................. 7
BARNS LEK .......................................................................................................................................................... 8
VOKSENROLLEN ................................................................................................................................................ 9
RAMMEPLANEN................................................................................................................................................ 10
Rammeplanens fagområder ............................................................................................................................. 10
JUBILEUM ......................................................................................................................................................... 13
GRØNT FLAGG .................................................................................................................................................. 13
DANNING .......................................................................................................................................................... 16
LIKESTILLING ................................................................................................................................................. 16
BARNS MEDVIRKNING - ALLE STEMMER SKAL BLI HØRT! .............................................................. 17
IKT I BARNEHAGEN ....................................................................................................................................... 17
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON ............................................................................................................. 18
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE ............................................................................................................. 19
KOMMUNEPLAN FOR OPPEGÅRD KOMMUNE 2011- 2022 ...................................................................20
MERKEDAGER 2015 ......................................................................................................................................... 21
2
INNLEDNING
Velkommen til et nytt år i Sætreskogen barnehage!
Dette er Sætreskogen barnehages årsplan. Vi har gått tilbake til et eget informasjonshefte
som deles ut i barnehagen, men veldig mye informasjon finnes også på Oppegård kommunes
hjemmesider under barnehager og Sætreskogens hjemmeside. (Sætreskogen barnehage)
Årsplanen viser i grove trekk hva vi skal jobbe med i 2015 og på mange måter følger den samme
mal som tidligere. Vi har fremdeles vennskap og trygghet som vår plattform, og denne planen
omhandler planleggingsmodellen og de satsningsområdene vi ønsker å fortsette å vektlegge. I
tillegg har vi to jubileer i 2015 som er viktige for oss. Oppegård kommune er 100 år, og vi vil ha
et stort fokus gjennom hele året på Oppegård syd før og nå. I tillegg er vår barnehage 40 år i
september. Det vil vi ha et spesielt fokus på utover høsten med en markering i september.
Årsplanen er også personalets arbeidsverktøy. Den er grunnlaget for avdelingenes periodeplaner,
månedsoversikt og ukeplaner. Vi har også i år valgt å ha en handlingsplan som gir personalet en
oversikt over de ulike periodene med temaer, tiltak og tradisjoner. Vi har gått bort ifra
hovedfokuset på ett fagområde med tilhørende hovedmål. Hensikten med handlingsplanen er å
kvalitetssikre innholdet i barnehagen vår og at vi sammen jobber mot samme mål gjennom alle
fagområdene. Temaer og innholdet i målene gjennom hele 2015 er utarbeidet av hele
personalgruppa.
Periodeplanene fra hver avdeling inneholder evaluering av foregående periode og videre planer
for neste periode. Av den grunn har vi ikke egen evaluering i denne årsplanen. I vår skjematiske
del med merkedager og tema, har vi en kolonne hvor vi ønsker foreldre og ansattes evaluering og
kommentarer. Denne brukes i forbindelse med periodeplanskriving, og kan brukes i
foreldresamtalene dere har med avdelingene, om dere ønsker det.
Med ønske om et godt samarbeid og et innholdsrikt år!
På vegne av personalet i Sætreskogen barnehage
Tone Haugersveen
Virksomhetsleder
3
FORMÅLSPARAGRAFEN I BARNEHAGELOVEN
§ 1.
Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle
former for diskriminering.
4
SERVICEERKLÆRINGEN
>> Trygghet og omsorg
Utdrag fra Oppegård kommunes serviceerklæring
>> Et miljø preget av lek og læring, humor og glede
HENSIKT MED TJENESTEN
andre barn
Barnehagen skal, i samarbeid med hjemmet, ivareta
>> Et faglig miljø med engasjerte og motiverte ansatte
barnas behov for omsorg og
>> Rutiner som ivaretar barnets sikkerhet
>> At barnets behov og meninger blir tatt på alvor
>> Et fellesskap hvor barnet opplever vennskap med
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling.
HVA KAN DU FORVENTE SOM FORESATT?
INNHOLD I TJENESTEN
>> Å bli møtt med respekt
Innholdet i barnehagen bygger på Rammeplan for
>> Et personale som gir og mottar informasjon om ditt
barnehagens innhold og
barn og viser interesse for
oppgaver. I kommunale barnehager legges det vekt på
dine synspunkter
>> lek – som grunnleggende livs- og læringsform
>> En årsplan for det pedagogiske arbeidet og
>> sosial kompetanse – for å gi barn tro på seg selv og
informasjon om det som skjer i
ferdigheter i å samhandle
barnehagen
med andre
>> Mulighet for innflytelse i hverdagen og gjennom
>> språk – som kommunikasjonsmiddel og redskap for å
foreldreråd og
uttrykke egne tanker
samarbeidsutvalg
og følelser
>> Tilbud om minst en foreldresamtale per barnehageår
>> natur – som kilde til opplevelser og aktiviteter til alle
>> Minst ett foreldremøte per barnehageår
årstider
>> At barnehagen samarbeider med andre tjenester
>> helse- og miljøarbeid – som grunnlag for livskvalitet
(skole, helsestasjon, Pedagogisk psykologisk tjeneste og
og bærekraftig
barnevern)
utvikling
Barnehagens arbeid med disse områdene og
HVA FORVENTER VI AV DEG?
rammeplanen for øvrig, er omtalt i
Vi forventer at du;
barnehagens årsplan/virksomhetsplan.
>> setter av tre dager når barnet begynner i
barnehagen
>> bidrar til åpen kommunikasjon og godt samarbeid
HVA KAN DU FORVENTE FOR BARNET DITT?
>> gjør deg kjent med barnehagens planer og rutiner
>> gir og mottar informasjon som har betydning for
barnet
>> gir tilbakemeldinger om hva som er bra og hva som
kan gjøres bedre i barnehagen
>> deltar på foreldresamtaler, møter og arrangement
i barnehagen
>> respekterer barnehagens åpningstid
>> sørger for at barnet har hensiktsmessige klær og
nødvendig utstyr
>> holder barnet hjemme når det er sykt
For ytterligere informasjon, se serviceerklæringen
5
FORELDRESAMARBEID
I Rammeplanen står det at det er foreldrene som har ansvar for oppdragelsen og danning, og
sammen med barnehagen har de et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Kontakten mellom
barnehagen og foreldrene skal være preget av åpenhet, tillit, respekt og forståelse. Personalet
har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om virksomheten og om deres barn, i tillegg
til å invitere foreldrene til medvirkning.
Medvirkningen kan for eksempel foregå gjennom muligheten foreldrene har til å kommentere og
dele deres tanker og erfaringer om årets hendelser i handlingsdelen i Årsplanen, eller under
samtale, på mail og telefon. Foreldrene sikres også medvirkning i barnehagens virksomhet
gjennom deltakelse i foreldreråd, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og
barnehagens brukermedvirkningsmøter / foreldremøter og på foreldresamtaler.
Vi ønsker å ha et foreldresamarbeid som består av gjensidig informasjon og anerkjennende
holdning. Vi vil at foreldre og personal hilser ved levering og henting, og er tilgjengelige for
jevnlig å dele informasjon om barnet. Vi har en til to faste foreldresamtaler i året, med mulighet
for flere ved behov. I disse samtalene vil vi komme med en oppdatering om hvordan vi mener
barnet har det i barnehagen og dets utvikling. Foreldrene kan bl.a. komme med ønsker
vedrørende barnehagens arbeidsmetoder i forhold til barnet sitt og sin evaluering av
barnehagens handlingsplan.
Hvert annet år har barnehagene i Oppegård kommune brukerundersøkelse vi ønsker at
foreldrene deltar i å svare på. Dette for at vi kan få deres innspill og synspunkter med i vår måte
å drifte barnehagen på.
6
TRYGGHET OG VENNSKAP
I Rammeplanen står det: «Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en
forutsetning for god læring og opplevelser av glede og mestring» (2011).
I Sætreskogen barnehage erfarer vi daglig at barns trygghet og vennskap til hverandre er
grunnleggende for deres sosiale utvikling. Vi må tilrettelegge for at barna skal danne trygghet og
vennskap seg i mellom. For at dette skal skje, må personalet til enhver tid være støttende,
omsorgsfulle og tilstedeværende voksne, som skaper trygge og lærerike omgivelser som barna
kan ferdes i.
Trygghet og tilhørighet er også et av underpunktene i Kommuneplanen under Folkehelse, miljø og
samfunn. Her er tilfredshet med oppvekstmiljø, og tilfredshet med naboskap og sosialt
fellesskap trukket fram. Gjennomgående tiltak er å legge til rette for trivsel, mestring og læring
i barnehage og skole.
Voksne er forbilder for barna. Hvordan vi er i samspill med andre voksne og barn, og hvordan vi
snakker om andre, har betydning for barns utvikling av sosial kompetanse.
Å reagere på handlingen er det sentrale når vi skal løse opp i konflikter og uheldig samspill. Barna
tar del i læring og tilegner seg sosial kunnskap ved å observere og herme etter voksne.
Personalet må derfor være seg bevisst og tydelig på egen atferd overfor andre, slik at vi kan
bistå med å bygge opp barnas selvfølelse på en god måte.
Trygghet
For å skape trygghet for barn er det vesentlig at barnehagen er en stabil plass med tydelige
forventinger. Ikke bare sikkerhetsmessig gjennom våre sikkerhetsrutiner (se
serviceerklæringen), men også at barna opplever trygge barnehagedager der personalet
inkluderer alle og samtidig har plass til det enkelte barn. Vi er opptatt av at personalet skal være
fysisk og psykisk tilstedeværende, anerkjennende og støttende overfor barna. På den måten
viser vi at vi er der for barna, at barna betyr noe, at de blir sett, hørt og satt pris på. Dette er
med på å utvikle barnas trygghet til andre mennesker, som igjen styrker deres utvikling av
vennskap til andre. Ved at barnet har en trygg tilknytning, kan dette også forhindre at barn blir
en mobber eller et mobbeoffer.
Vennskap
Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås, som er trygge på hverandre
og som trives i hverandres selskap. Grunnlaget for vennskap blant barn legges i leken. Det er
derfor viktig at leken innehar forskjellige uttrykksformer slik at barn får venner uavhengig av
alder, språk, ferdigheter eller kulturelle forskjeller. Det er en kjent sak at vennskap ikke
kommer av seg selv, men at det må ivaretas og dyrkes for at det skal videreføres. Barn helt ned i
ettårsalder viser tydelig glede over å være sammen med andre jevngamle. Det ser vi når barna
kommer til barnehagen og leken kan begynne.
Gjennom lekegrupper på tvers av avdelingene får barna ta del i aktiviteter og lek med
jevnaldrende. På den måten får barna allerede i tidlig alder utvidet sin bekjentskapskrets, som
igjen gir muligheter til økt vennekrets.
7
Vennskap og sosial kompetanse
Barns vennskap og lek gir både glede og nyttige erfaringer. I leken foregår viktige
læreprosesser, og leken fremmer utviklingen på sentrale sosiale områder. Å ha venner er med på
å bygge opp barnas selvfølelse, og at de får vite at de er verdsatt. Vennskap er også med på å
bygge opp barnas evne til empati og medfølelse. Barna viser at de bryr seg om hverandre, og er
der for hverandre. Vennskap er viktig for både barn og voksne. Nært samarbeid mellom
personalet og foreldre, og systematisk observasjon og refleksjon over kvaliteten på det
uformelle samspillet, kan bl.a. sikre at mobbing verken får oppstå eller utvikle seg. Ikke alle barn
klarer å få venner og delta i lek uten voksenbistand. Derfor er det viktig at personalet er
tilstedeværende, ser barnas utfordringer og bistår dem i å utvikle deres sosiale kompetanse.
Sosial kompetanse handler med andre ord om å lykkes i å omgås andre. Inkludering i et
fellesskap, vennskap og lek med jevnaldrende, styrker barnas sosiale og personlige utvikling, og
allmenne velvære. Vi er i dag blitt stadig mer oppmerksomme på hvor viktig barns sosiale
kompetanse er, og at de verdsettes av venner. Hver dag reagerer barn på en rekke sosiale krav,
og de anvender ulike handlingsmønstre for å mestre ulike situasjoner. Gjennom
hverdagsaktivitetene i barnehagen hjelper og støtter personalet barna i deres utvikling av bl.a.
selvstendighet, mestring og empati. Barna utfordres til å kunne mestre balansen mellom
selvhevdelse og å se andres behov. Det er mange spilleregler i et samfunn. Disse reglene må
læres i samarbeid med andre mennesker og mens man er liten. Barnehagen er slik den perfekte
arena for å fremme sosial kompetanse.
BARNS LEK
Leken er en nødvendighet i et menneskes liv
Thomas Aquinas
Rammeplanen sier at leken skal ha en fremtredende plass i barnas barnehagehverdag. Leken har
egenverdi, det betyr at leken er verdifull i seg selv. I lek deltar barna med lyst og engasjement.
I barnas lekefellesskap legges grunnlag for deres vennskap med hverandre, noe som er grobunn
for barns trivsel og mening i barnehagen. I leken bearbeider barna sine inntrykk, opplevelser og
erfaringer, og utvikler sine lekeferdigheter.
Det finnes flere typer lek som barnehagebarn leker, blant annet toddlerlek, rollelek/fantasilek,
konstruksjonslek og regellek.
Toddlerlek og – kultur viser fellesskapet mellom barn, slik kroppslig bevegelse og omgang barn i
mellom innebærer. Toddlerne (barn fra 1-2 år) viser at de forstår hverandres tanker og
meninger i felles lek gjennom kroppslig omgang. Det som er typisk for toddlere er at de leker
med og undersøker store lekeelementer, som for eksempel madrasser, inn og ut av skap, store
pappesker og løping fra vegg til vegg. Barna fordyper seg i leken, og gjennom leken oppstår
læring og sosialt samspill med andre. Leken er barna.
8
Under rollelek / fantasilek tar barna gjerne en annerledes rolle enn
å være seg selv. De kan være mor, far, storesøster, astronaut,
pilot, politi osv. I denne type lek tar barn i bruk egne erfaringer og
opplevelser fra sine liv, og omdanner det til fantasilek. Skumle og
noe farlige temaer (for eksempel spøkelser, monstre og død) blir
også lekt ut. Barna har da kontroll over det skumle, og det som
lekes kan bearbeides i trygge omgivelser.
I konstruksjonslek bygger barna med ulike typer klosser eller andre
materialer. De kan bruke klosser, lage togbane, forme med
plastelina, eller bygge sandhus og -byer ute i sandkassen.
Regellek er lek som har forhåndsdefinerte regler, som for eksempel
″gjemsel″, ″boksen går″ eller ″slå på ring″. For å kunne delta i leken
forventes det at deltagerne følger reglene. Skulle det være behov for å forandre på noen av
reglene, skal alle som deltar i leken være enige i dette.
Barns lek kan være vanskelig og komplisert, og noen leker krever mye erfaring, kunnskap og
mange øvelser. Barn skal mestre ferdigheter både for å tolke lekesignalene, komme inn i lek, og
for å opprettholde den. Mange barn lærer av å observere andre barn i lek, noe de må få tid og
rom til å gjøre.
Personalet skal være seg bevisst barnas lek og dens innhold. Personalet skal være støttende,
deltakende, observerende, tilretteleggere og lekeveiledere i barnas lek. Men personalet må også
kunne utfordre barnas lekekompetanse, slik at leken og barnas kunnskap utvikles.
VOKSENROLLEN
Viktigst for et kontaktforhold mellom barn og voksen, er at det er preget av likeverdighet og
gjensidig aksepterende kontakt. Det vil si at begge parters behov er like viktige og kan
samordnes, og at begge har like stor verdi. Dessuten må barnet oppleve at det har frihet til å
utvikle sin autonomi. Det innebærer at det enkelte barn må få lov til å utvikle seg som
selvstendig individ gjennom utprøving av fysiske og kognitive utfordringer. Det krever en voksen
som fremstår som en god rollemodell, som er positiv, har en åpen holdning, er tilstedeværende og
deltakende sammen med barna.
Personalet må være seg bevisst sine egne verdier og holdninger. Disse verdiene og holdningene vil
gjenspeile seg i hvordan en møter barn i barnehagen. Barn skaper seg et indre bilde av hvem de
er og hva de får til ut i fra de tilbakemeldingene de får fra sine omsorgspersoner, foreldre og
personalet i barnehagen. Av den grunn er det viktig å være bevisste på det vi som voksne sier,
gjør og viser sammen med barnet er med på å forme barnet.
9
I Sætreskogen barnehage er vi opptatte av, og bevisste på, å være anerkjennende og respektere
barna for den de er. Vi er opptatte av å se hvert enkelt barn, gi omsorg og skape trygghet. I
tillegg til å være aktivt lyttende til barnet, tar vi barnet på alvor og styrker deres positive sider
ved å fremheve barnet på en god måte. Slik gir vi barna muligheter til å føle mestring og å bli
verdsatt for den hver og en er, samtidig som vi er den kompetente andre som utfordrer barnet i
å øke sin kompetanse, kunnskap og utvikling. Det skjer blant annet gjennom samtale, refleksjon,
humor og lek.
RAMMEPLANEN
Rammeplan for barnehagen gir personalet retningslinjer for hva som skal
vektlegges i arbeidet.
Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har
ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av
barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det
øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar
og oppgaver. For hele Rammeplan for barnehagen, se Rammeplan for
barnehagen 2011.
I tillegg til Rammeplanen bruker vi en veileder som er utarbeidet av
Utdanningsdirektoratet. Den omhandler språkstimulering, dokumentasjon og vurdering av språk,
og språktilegnelse. Oppegård kommune har også en plan for språkstimulering og lesing for skole
og barnehage. I tillegg finnes en kvalitetssikringsplan for opplæring i den grunnleggende
ferdighet regning og i faget matematikk. Dette er viktige arbeidsverktøy som støtter oss i det
pedagogiske arbeidet, spesielt innenfor fagområdene «kommunikasjon, språk og tekst» og
«antall, rom og form».
Rammeplanens fagområder
Det finnes sju fagområder i Rammeplanen. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt.
Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et
temaopplegg, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Arbeidet med
fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige
forutsetninger.
10
Kommunikasjon,
språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en selvskreven del av arbeidet i barnehagen. Både den verbale
og nonverbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Barn utvikler
språket gjennom naturlige og meningsfylte samtaler, og aktiviteter her og nå. De danner
begreper i direkte erfaringer med omverdenen og der de får bruke ordene i et utall av
sammenhenger. Dette fordi de tar del i gode samtaler om det de har opplevd. Å sørge for at
barn blir inkludert i lekemiljøet er viktig. Vi ønsker å skape et språkstimulerende miljø og felles
opplevelser for alle barn i barnehagen vår. Viktige sider ved kulturoverføringen knyttes til
kommunikasjon, språk og tekst.
Kropp, bevegelse
og helse
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og
livskvalitet. De skal bli kjent med sin egen kropp, og oppdage hele seg med sanser, lyder og
bevegelser. Gode aktivitetsvaner, sunt kosthold og gode rutiner for hygiene er med på å legge
grunnlaget for et godt liv og en god helse. Barnehagen skal sørge for at barna får gode
erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.
Etikk, religion
og filosofi
Etikk handler om hvordan vi møter hverandre som mennesker, og om hvordan vi skal respektere
hverandre uavhengig av kjønn, hudfarge og bakgrunn. Religion og livssyn legger grunnlaget for
etiske normer. Filosofi er en grunnleggende vitenskap som forsøker å gi en refleksjon over
fagvitenskapene og tilstedeværelsen for øvrig.
Kunst, kultur og
kreativitet
Fagområdet omfatter flere uttrykksformer som bilde- og kunsthåndverk, dans, drama,
litteratur, musikk, språk, film, arkitektur og design. Barna skaper sin egen kultur ut fra egne
opplevelser, og den omfatter den kultur barna har seg imellom uten voksen innblanding, også kalt
barnekultur. Leken er barnas egen kultur. I tillegg til lek omfatter også barnekulturen rim,
regler, ellinger, vitser, gåter, fortellinger, eventyr og rollelek.
11
Antall, rom og
form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling. Det kommer lett til syne når de blant annet bygger med
klosser og spiller spill. Vi kan også se det i andre hverdagsaktiviteter som å dekke tralla og lek i
sandkassa. De utforsker også rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger.
De erfarer plassering og orientering, og på den måten utvikler de sine evner til lokalisering.
Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barnas egen utforskning, og å legge til rette for tidlig
og god matematisk stimulering. Vi skal være bevisste på å benevne riktige begreper på
matematikken som brukes i barnas lek og i andre aktiviteter. Slik utvikler barna sin matematiske
kompetanse på en ordinær, men hverdagslig måte.
Natur, miljø og
teknikk
Gjennom arbeidet med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna erfarer hvordan
teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Dette bygger på og videreutvikler barnas erfaringer
med tekniske leker og teknikk i hverdagen. Teknikk inkluderer også IKT, som blant annet pc,
digitale kamera og fotorammer. Vi ønsker å legge til rette for gode naturopplevelser, som gir
barna læring om dyr og planter vi finner i naturen, og hva naturen kan gi oss av mat og andre
ressurser. I tillegg lærer vi hva vi kan bidra med for å verne og ta vare på naturen. Naturen kan
gi oss gode opplevelser og den gir barna inspirasjon til estetiske uttrykk. Naturopplevelsene kan
også bidra til lek, kreativ utfoldelse, til erfaring og læring innenfor flere fagområder, til
rekreasjon, og til fysisk og mental helse.
Nærmiljø og
samfunn
Barn kommer til barnehagen med ulike forutsetninger, erfaringer og kulturelle bakgrunner. Barns
medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt og erfaring med
deltakelse i et demokratisk samfunn. Barna skal medvirke i, utforske og oppdage sitt nærmiljø,
og kunne møte verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Erfaring barnet har fra hjem,
reise og solidaritetsprosjekt gir kunnskap om ulike samfunn og levesett.
12
JUBILEUM
Fokustema 2015:
″Oppegård syd, før og nå″ og Sætreskogen barnehage 40 år!
2015 er Oppegård kommunes jubileumsår . I tillegg fyller barnehagen vår 40 år i september!
100 år skal feires med mange arrangement i kommunen som sådan, og vi kommer i tillegg til å
markere barnehagens 40- årsdag, lokalmiljøets historie og jubileum på vår måte.
Oppegård syd har en lang historie. Det har f.eks. vært et vesentlig antall butikker og
forretningsvirksomheter som har hatt lokalitet i nærmiljøet vårt. Oppegård stasjon er
kommunens eldste jernbanestasjon, det ble lagt til rette for boliger her da jernbanestasjonen
ble bygget, og et eget postkontor ble også åpnet på selve stasjonen. Det har vært skomakere,
slakter, krims krams- butikk og det man ellers måtte trenge. Det er m.a.o. mye spennende og
morsomt å fordype seg i, og både store og små vil komme til å få mange morsomme, felles
opplevelser i lokalmiljøet vårt i løpet av året!
Sætreskogen barnehage åpnet dørene i september 1975 og mye har skjedd siden da . Det er mye
historie i veggene, på trammene, i de gamle bildene, på skliene, i skogshjørnene og på fjellet. I
løpet av året søker vi å bli bedre kjent med det gamle og ta det inn i det nye, slik barnehagen er i
dag.
GRØNT FLAGG
Tema for 2015 Fysisk aktivitet og sunt kosthold samt videreføring av gjenbruk og
kildesortering.
Sætreskogen barnehage er en miljøbarnehage og er sertifisert med Grønt flagg første gang i
juni 2006. For å beholde sertifiseringen må vi fordype oss i et nytt tema hvert år og søke om
fornyet sertifisering. Vårt mål er å få alle barn og voksne til å delta og bli mer bevisst i forhold
til de ulike temaene. Prosjektet forplikter oss til en egen handlingsplan som gjelder hele
kalenderåret. Handlingsplanen forteller om tema aktiviteter i forhold til det. Vi markerer at vi
er en Grønt flagg barnehage ved å henge ut det grønne flagget og ved en Grønt flagg markering i
løpet av skoguka i tillegg til aktivitetene gjennom året. Både store og små jobber for at vi skal få
beholde det grønne flagget vårt.
13
Vårt arbeid med Grønt flagg i barnehagen er et viktig ledd i arbeidet med å gi barna innsikt og
erfaringer som medvirker til gode holdninger til natur og miljø. Vi har et miljøråd som består av
barn og voksne fra huset, i tillegg til at vi forholder oss til Oppegård
kommunes helse- og miljøtiltak i handlingsprogrammet:
Tiltak:
1.
Barna skal delta i kildesortering av papir og papp, glass og metall,
og plast.
2. Barna skal få kunnskap om resirkulering.
3. Barna skal lære gode rutiner for vask av hender.
4. Barna skal hjelpe til med å holde naturen og nærmiljøet rent.
5. Barnehagen skal ha gode rutiner for renhold av leker og utstyr.
6. Barnehagen skal medvirke til sunne kostvaner.
7. Barnehagen skal benytte smågrupper for bl.a. å fremme positivt samspill.
8. Barnehagens dagsrytme skal gi barna mulighet for veksling mellom aktivitet og hvile.
9. Barna skal ut på tur hver uke.
10. Barnehagen skal sikres grovmotoriske utfordringer i hverdagen.
Hovedsatsningen for Grønt flagg i 2015 er fysisk aktivitet og sunt kosthold
Å være fysisk aktiv er en viktig del av barnehagehverdagen. Sammen med sunt kosthold ønsker vi
å sette fokus på dette. Vi har hatt tema kropp, bevegelse og helse i Grønt flagg tidligere
(2010/2011), men ønsker nå å ta elementer fra dette opp igjen, sammen med fokus på kosthold.
Godt kosthold og veksling mellom fysisk aktivitet og hvile, har stor betydning for å utvikle en
sunn kropp. Å gi barna mulighet for varierte fysiske aktiviteter både inne og ute, har en stor
betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. I vår barnehage er vi så
heldige å ha et unikt uteområde i tillegg til å ha skogen og lekeplasser i umiddelbar nærhet. Her
har vi mange muligheter til å gi et variert tilbud av fysiske aktiviteter til alle årstider. Gjennom
den fysiske aktiviteten gir vi barna mulighet til å utvikle seg og få en positiv selvoppfatning
gjennom kroppslig mestring. De vil blant annet videreutvikle sin kroppsbeherskelse samt grov- og
finmotorikk. De vil også utvikle sin forståelse og respekt for egen og andres kropp, se og erfare
at vi er forskjellige og har ulikt nivå på fysiske ferdigheter.
Vi skal jobbe for å organisere hverdagen slik at det finnes gjennomtenkt veksling mellom
perioder for ro, aktivitet og måltider. Vi skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner,
holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, aktiviteter og hvile.
2015 er også Friluftslivets år og her kan vi også hente mye inspirasjon. Se Friluftslivets år 2015.
Det ble etablert ny matordning i kommunens barnehager august 2013, og vi har siden det hatt
smøremåltid fire dager i uken. I løpet av våren 2015 vil vi servere et varmmat-måltid i uken.
14
Matordningen har en sentral plass i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Riktig og næringsrik
mat har positive effekter i forhold til blant annet helse, læring, vekst, utvikling, tannhelse og
forebygging av overvekt. Grunnlaget for et sunt og variert kosthold legges i barneårene, og kan
forebygge sykdom i voksen alder. Måltidene i barnehagen har en betydelig miljøskapende verdi,
og de er en viktig læringsarena for utvikling av sosial kompetanse, kulturforståelse, helse og
trivsel. Barna lærer turtaking, det å være tålmodige, de hjelper hverandre og erfarer å måtte ta
egne valg.
Godt tilrettelagte måltider utvikler matglede og gjør at barna utvider sitt spekter av mat som
de spiser, samtidig som de gir økt overskudd og trivsel. Det er få virkemidler som er bedre enn
at barnet ditt ser hva andre barn spiser. Vi legger stor vekt på å lære barna å spise bl.a. både
grønnsaker og fisk/ fiskepålegg. Ved smøremåltidene bruker vi grovt brød og ulike typer pålegg.
Grønnsaker kan være salat, tomat, agurk og paprika. Det blir servert melk og vann som drikke.
Måltidet som en pedagogisk arena er forankret i Rammeplan for barnehager, og retningslinjer
for mat og måltider i barnehagen ble utgitt av Sosial- og helsedirektoratet (nå
Helsedirektoratet) i august 2007.
Les mer om Grønt flagg her
I tillegg ønsker vi å videreføre Oppegård kommunes prosjekt ”Holdningsskapende arbeid i
barnehager- gjenbruk gir mindre forbruk”. Prosjektet har som mål å få barn som
miljøambassadører i sine familier og nærmiljøet m.h.t. gjenbruk og metallgjenvinning. Barna skal
forstå betydningen av det å bruke ting om igjen, og forstå begreper som gjenbruk, forbruk og
materialgjenvinning.
Avdelingene vil fortsette å motta brev fra Mamsen og Lillegutt på fellessamlingene. Fokuset da
vil være kildesortering og gjenbruk. Oppgavene er basert på avdelingsvis jobbing med ulik
tilnærming til tema, og aktiviteter i forhold til alder og modningsnivå.
SKOGUKA
Hvert år tar vi barnehagen ut i skogen en ukes tid. Vi drar utpå
formiddagen, og kommer tilbake til barnehagen på ettermiddagen.
I skogen har hver avdeling ulike opplegg som blir presentert for de andre
avdelingene. Det være seg for eksempel hinderløyper, landart, sanger,
fortellinger, skattejakt og mye mer. Vi undrer oss sammen, vi
eksperimenterer, vi utforsker og vi får kunnskap om naturen i fellesskap.
Siden avdelingene er sammen, gir vi barna grobunn for nye vennskap og nye
samspillsmønstre på tvers av avdelinger og barnas alder. Barna får gode
erfaringer med varierte, allsidige bevegelser og utfordringer, noe som
igjen gir positiv selvoppfatning og kroppslig mestring.
Landart
Personalet tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser, forutsetninger, og stimulerer
dem til å oppleve med alle sanser når vi er i skogen.
I år vil vi avslutte skoguka med en markering av Grønt flagg.
15
DANNING
Danning som begrep i formålsparagrafen.
Danning er en kontinuerlig prosess som er sterkt knyttet til, og danner grunnlaget for, omsorg,
lek og læring. Samhandling i lek og læring samt det å ta hensyn til hverandre, er forutsetninger
for barnets danning. Danning handler om at barna får et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene
sine. De tilegner seg evnen til å reflektere over sine handlinger i samspill med andre. Barnehagen
skal gi barna utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskap og ferdigheter. Den skal også gi
barna støtte og rettledning slik at de kan handle omsorgsfullt, og gjøre etiske begrunnede valg.
Danning er grunnlaget for barnas meningsdanning, kritikk og demokrati. Vi skal gjennom
utforskning og samtaler med barna om verden og fenomener, gi dem kunnskap og innsikt på ulike
områder. Vi må oppdra barna til å takle forskjellighet, følelsesmessig og intellektuelt. Vi
forplikter oss til å innvie barna i kulturarven, og samtidig må vi ha et kritisk blikk på denne, og på
hvordan den former våre holdninger og handlinger. Danning er hvordan vi skaper oss selv.
o
Det å skape/bli seg selv.
o
«Hvem skal jeg bli»- utvikle sosiale ferdigheter.
o
Hvert barn må sees hver dag. Grunnleggende for all danning og moral.
o
En livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne
handlinger og væremåte.
o
Bry oss om hele barnet.
o
Snakke til følelsene så vel som intellektet.
o
Empati.
o
Sinnemestring.
o
Problemløsning/konfliktløsning.
LIKESTILLING
Barnehagens verdigrunnlag og oppgaver er blant annet at likestilling mellom kjønnene skal
vektlegges. Med dette menes at både gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og
hørt samt oppdras til å møte og skape et likestilt samfunn. Begge kjønn skal oppfordres til å
delta i alle aktiviteter. Vi er bevisste på å omtale leker i barnehagen som kjønnsnøytrale og alle
barn, uavhengige av kjønn, skal tilbys leker ut fra barnets interesser. Personalet skal reflektere
over egne holdninger, måten å snakke til og med barna på, og samfunnets forventninger til gutter
og jenter. I den sammenheng vil vi at jenter og gutter som leker sammen omtales som venner og
ikke kjærester.
16
BARNS MEDVIRKNING - ALLE STEMMER SKAL BLI HØRT!
"Barna har medbestemmelse når de voksne viser ekte anerkjennelse og behandler dem likeverdig
med voksne".
Norsk barnehagelov og Rammeplanen bygger på FNs barnekonvensjon. I loven står det om barns
rett til medvirkning: ”Barn i barnehage har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens
daglige virksomhet. Barna skal i stor grad legge føringer for tempo, rytme og innhold i
barnehagedagen”.
o Tempo: Få gjøre ting på sin måte, i sitt tempo, med sine forutsetninger.
o Rytme: Få lov å leke ferdig og avslutte en aktivitet uten at vi voksne alltid bryter inn.
o Innhold: Få være med å bestemme hva som skal prege dagene våre.
Det handler ikke alltid om å la barna få enda flere valgmuligheter, men at de får være med på å
påvirke sin egen hverdag. De skal bli hørt og sett, få komme med innspill og ønsker, i samsvar
med deres alder og modenhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Begrepet medvirkning inkluderer barns rett til å få støtte
i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng. Det vil si at barna har
ytringsfrihet. ”Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og
personalet, og mellom personalet og foreldrene” (Rammeplanen 2011).
Barna medvirker alene eller i gruppe, når de har ideer og forslag som kommer til syne i
barnehagens hverdag og skriftlige planer. Barna medvirker når barnehagens regler og rutiner kan
tilpasses og / eller endres. Barna medvirker når de voksne viser ekte anerkjennelse og behandler
dem likeverdig med voksne.
IKT I BARNEHAGEN
IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er en sentral faktor i livet vårt. Teknologien
påvirker hvordan barna lever, leker og lærer. De fleste barna kommer til barnehagen med noe
kunnskap og erfaring med IKT i form av digitale verktøy, som for eksempel foreldrenes
mobiltelefoner, PCer og nettbrett. I dagens digitale samfunn er det vesentlig at både barn og
personal innehar digital kompetanse. Derfor har Oppegård kommune i flere år satset på IKT i
barnehagene. IKT betyr da ikke bare å spille spill på en pc eller KID-maskinen vår. IKT
innebærer så mye mer enn det. I Sætreskogen barnehage skal det å bruke IKT bety at barna
både får kunnskap og kjennskap til ulike digitale verktøy. I første omgang vil det innebære at
personalet og barna blir godt kjent med bruk av digitalkamera, de digitale fotorammene og PCbruk i forhold til digitalkamera. Rammeplanen sier at barna skal ”få
oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon
og innhenting av kunnskap”. Personalet skal stimulere barna til å
iaktta og undre seg over teknologien, og sørge for at barna både har
tilgang til og tar i bruk teknologien (2011).
17
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON
Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre barnehagens praksis, hva barna sier og gjør,
og hva vi som voksne sier, gjør og tenker sammen med barna. Det vil si å synliggjøre de
pedagogiske prosessene i barnehagen.
Pedagogisk dokumentasjon handler om å kunne være et lyttende menneske som kan lene seg
tilbake og våge å ta sjansen på å være medlærende sammen med barna, og studere hvordan barn
søker svar på sine spørsmål. Barn er nysgjerrige av natur. Vårt ansvar handler derfor om å la seg
inspirere av barnets nysgjerrighet og deres spørsmål samt holde disse spørsmålene ved liv. Vi må
lære oss kunsten å være lyttende og spørrende, og ikke gi barna svar før de har stilt spørsmålet.
Dersom vi alltid har ferdige svar, risikerer vi å handle ut fra det vi allerede vet og behersker.
Med en utforskende innstilling har vi ikke ferdige svar og løsninger.
Daglig observerer personalet hva barna sier og gjør. Dette for å få frem hvordan barna opplever
sin hverdag, og for å kunne vite hvordan personalet skal legge til rette barnas barnehagehverdag.
Den konkrete og skriftlige dokumentasjonen av praksisen i Sætreskogen barnehage ser dere bl.a.
i:
-
årsplanen, med handlingsdelen.
-
dagsrapportene til avdelingene.
-
Periodeplanene.
-
på de digitale fotorammene, hvor barna på sitt eget vis viser hva de er opptatt av og
opplever i barnehagen.
-
jevnlig evalueres alle planer og aktiviteter slik at barn og personal stadig utvikles, og
kompetansen økes.
18
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
Hver vår starter prosessen med å overføre skolestarterne, hos oss kalt ”Ørnene”, til skolen.
Dette er et samarbeid mellom barnehagen og den skolen barnet skal begynne på. I 2007
utarbeidet Nettverk for skole og Nettverk for barnehage en rutine for denne overgangen, med
formål å bedre ivareta hvert enkelt barn og dets behov. I mars/april avvikles det et
overføringsmøte mellom skolen og barnehagen. På dette møtet stiller pedagogiske ledere/styrer
og representanter fra skolene. Det ligger et eget overføringsskjema i rutinen. Skjemaet fylles
ut av pedagogisk leder og beskriver i korte trekk barnets utvikling, sosiale fungering,
konsentrasjon osv. Der er også mulighet for å informere skolen om eventuelle tiltak som har hatt
positiv virkning i barnehagen. Skjemaet er til for å legge et godt grunnlag for barnets oppstart
på skolen. Før overføringsmøtet med skolen, innkalles foreldrene til en samtale i barnehagen hvor
skjemaet gjennomgås, og foreldrene skriver under på skjemaet.
Ørnene
Barna forberedes til skolestart med ulike aktiviteter gjennom hele året.
I sin forberedelse til skolestart har vi ørnegruppen to ganger i uken. Her jobbes det med
opplegget «Tall og Språksprell». Opplegget vårt er med på å danne et godt generelt
grunnlag innen matematikk og språk. I tillegg jobber vi med en kvalitetssikringsplan for
opplæring i den grunnleggende ferdighet regning og i faget matematikk, og en plan for
språkstimulering og lesing for skole og barnehage. Vi har også stort fokus på lek i relasjon med
andre barn.
På våren arrangerer barnehagene i kommunen to samlinger der de som skal begynne i første
klasse på samme skole møtes. Det er en gang i skogen, og en gang på den respektive skolen de
skal begynne ved. Vi ser at disse treffene kan ha positiv innvirkning på trivselen for det enkelte
barn den første tiden på skolen.
Skolens forventninger
Skolen har forventninger om at når barna begynner hos dem er de selvstendige, som for
eksempel å kunne knyte skolissene sine selv, holde rede på tingene sine og klare seg selv på do.
De har også fokus på at barna bør ha et godt og riktig blyantgrep, og hvis de er i gang med å
skrive bokstaver må de skrives riktig fra første stund. Dette fordi det ofte er vanskelig å gjøre
om på tillærte vaner på dette området. Det er også fint om barna kan rime og kjenner til ulike
rim og regler.
Sætreskogen barnehage har et godt samarbeid med Greverud og Østli skole, som er skolene vår
barn sokner til. Overgangsmøtene og oppstarten blir hver høst evaluert av skole og barnehage i
fellesskap.
19
KOMMUNEPLAN FOR OPPEGÅRD KOMMUNE 2011- 2022
Visjonen til Oppegård kommune bygger på verdiene og uttrykker ”drømmen om Oppegård”. Den
skal være inspirasjonskilde for utvikling av kommunen.
Slagordet er visjonens kortversjon. Den rommer både nåtid og fremtid, realitet og ønskedrøm.
Slagordet skal vekke glede og gjenkjennelse. Det skal være Oppegård kommunes varemerke.
Oppegård – et sted å elske
Oppegård er vakker og grønn.
I Oppegård er det enkelt å ta seg frem på en miljøvennlig måte.
Oppegård er en fargerik kommune preget av mangfold og romslighet.
Innbyggerne i Oppegård er glad i kommunen sin og tar godt vare på den.
"Oppegård kommune- et sted å elske".
For å bygge på en positiv utvikling, bygger kommuneplanen opp rundt fire fokusområder

Folkehelse, miljø og samfunn

Brukere av kommunale tjenester

Medarbeidere og arbeidsformer

Økonomi
De samme fire fokusområdene inngår i kommunens styringssystem, balansert målstyring, omtalt
som BMS. Styrken ved dette styringssystemet er at det gir en god sammenheng mellom
kommunens overordnede mål og arbeidet i de ulike virksomhetene. I det daglige arbeidet i
barnehagen måles vi spesielt på området folkehelse, miljø og samfunn. Til underpunktet livsstil
som bidrar til god helse måles barnehagene på de ti miljøtiltakene til Oppegård kommune (se s.
14). Trygghet og tilhørighet er også et av underpunktene til Folkehelse, miljø og samfunn.
Kjennskap til lokalhistorien er her vektlagt, og vil bli satt enda mere fokus på i forbindelse med
Oppegård kommunes 100- års jubileum i 2015. På nettsiden kan dere følge med på planer,
konkurranser og evenement.
Handlingsprogrammet for 2015-2018 er den konkrete delen av kommuneplanen.
Er det ønsker om ytterligere informasjon er det bare å ta kontakt eller å benytte Oppegård
kommunes hjemmeside.
20
MERKEDAGER 2015
JANUAR og FEBRUAR
TEMA:
TRADISJONER/
DATO:
MERKEDAGER:
VENNSKAP OG TRYGGHET
EVALUERING
STYRKES GJENNOM:
ANSATTE/FORESATTE
VINTER
Plandag
2.jan
Kroppslige aktiviteter som
fremmer barnas sosiale
Vinteraktivitets
Jan.
dag
kompetanse og bevegelsesglede
sammen med andre barn og
voksne.
Barna får felles opplevelser som
styrker samhørigheten.
Bli kjent med årstiden og
samspillet i naturen.
Bli kjent med og få kunnskap om
Samefolkets dag
6.feb
samisk kultur og tradisjoner.
Barns møte mellom ulike kulturer
og tradisjoner legger grunnlag for
respektfull samhandling, og bidrar
til at barn kan sette seg inn i
andres levemåte og kultur.
EVENTYR
Eventyr og barnekultur stimulerer
til bruk av fantasi, kreativ
FASTE-
tenkning og skaperglede, som
LAVEN
igjen kommer til syne i lek og
samspill barna i mellom.
KARNEVAL
Eventyr/ fortellinger skaper en
felles plattform, som gjør at
barna har felles utgangspunkt for
videreutvikling av leken.
Personalet skaper et miljø
hvor barn og voksne daglig
opplever spenning og glede ved
høytlesning, fortelling, sang og
samtale (Rammeplanen 2011).
Skolens
vinterferie
Uke 8
21
MARS og APRIL
TEMA:
TRADISJONER/
DATO:
MERKEDAGER:
BARNEHAGE
10.mar
-DAGEN
VENNSKAP OG TRYGGHET
EVALUERING
STYRKES GJENNOM:
ANSATTE/FORESATTE
Barna får felles kunnskap og
opplevelser som styrker
fellesskapet og leken.
Frist påskeferie
13.mar
Samlinger og samtaler rundt
påske.
PÅSKE
Å bli kjent med en kristen høytid
ved å skape rom for undring og
Påskefrokost:
tenking, samtaler og fortellinger.
-
Tommeliten
24.mar
-
Alvestua
25.mar
-
Trollberget
26.mar.
Tussebo
27.mar.
Påskeferie
Felles opplevelser som styrker
samhørigheten.
2.-6.
april
Å bruke mye tid i naturen for å
undre seg sammen,
eksperimentere, utforske og få
VÅR
kunnskap til den i et fellesskap.
Å se sammen hvordan naturen
våkner til live etter vinteren.
Å utforske insekter, fugler og
blomster.
Frist
30.
sommerferien
april
22
MAI og JUNI
TEMA:
TRADISJONER/
DATO:
MERKEDAGER:
VENNSKAP OG
EVALUERING
TRYGGHET STYRKES
ANSATTE/FORESATTE
GJENNOM:
VÅR
Maifest i
13.mai
barnehagen
Barna blir kjent med egen kultur
og tradisjon (17. mai).
OG
17.mai
Felles leker og kjente, positive
REGEL-
Barnehagen går i
opplevelser i forkant av, og
LEKER
skolens 17.
gjennom, tradisjonsrik
Maitog i regi av
nasjonaldag.
FAU
Å se sammen hvordan naturen
våkner til live etter vinteren.
Å utforske insekter, fugler og
blomster.
Så frø sammen.
Plandag
26.mai
SKOG- OG
Skogtreff
29.apr
SKOLE-
Greverud
som de skal begynne på skolen
TREFF FOR
ØRNENE
Barna blir kjent med andre barn
med.
Skoletreff på
5.mai
Greverud
Treffene er med på å skape
trygge og gode relasjoner allerede
før skolestart.
SKOGUKE
Skoguke
OG
27. mai
Å bidra til at barna opplever
– 2.
tilhørighet til og fellesskap i eget
juni
nærmiljø.
GRØNT
Opplever naturen og undring over
FLAGG
naturens mangfoldighet i samspill
med hverandre på tvers av
avdelingene.
Felles erfaringer skaper grobunn
for samtale og undring om livet
rundt oss.
Barna beveger seg i ulendt
terreng, noe som skaper
Grønn fest for
foreldre og barn
utfordring og mestring i lag med
2.juni
andre barn og voksne.
23
JUNI
SOMMER
Overnatting for
12 – 13.
Avslutning på Ørnegruppen. Barna
Ørnene
juni
deler en felles opplevelse som
skaper rom for mer samhandling
og trygghet mellom barna.
Overnattingen skaper en følelse
av mestring.
Sommerfest i
regi av FAU
JULI OG AUGUST
TEMA:
TRADISJONER/
DATO:
MERKEDAGER:
VENNSKAP OG
EVALUERING
TRYGGHET STYRKES
ANSATTE
GJENNOM:
SOMMER
Sommeruker
Uke 27 og 28
(tema kommer)
Sammenslåtte avdelinger
gir grobunn for nye
vennskap og nye
samspillsmønstre.
NYTT
Sommerstengt
Uke 29 og 30
Tilvenning
Fra 1. august
Vi tar imot nye og «gamle»
BARNEHAGE
barn, med fokus på
ÅR
inkludering og trivsel.
Tilvenning foregår med og
uten foreldre.
Oppstartssamtaler.
Tilpasser dagene ut fra
barnas behov.
Plandager
13. og 14.
august
24
SEPTEMBER OG OKTOBER
TEMA:
TRADISJONER/
DATO:
MERKEDAGER:
VENNSKAP OG
EVALUERING
TRYGGHET STYRKES
ANSATTE/FORESATTE
GJENNOM:
BARNE-
Barnehagens 40-
HAGENS
års jubileums-
historiske endringer i
feiring
lokalmiljø og samfunn.
40 ÅRS-
September
JUBILEUM
Bruke nærmiljøets
ressurser til gode
SolidaritetsSOLIDARITET
Bli kjent med noen
opplevelser og
prosjekt
læringsmuligheter.
FORUT/
høstutstilling
20. oktober
Å bidra til at barna
opplever tilhørighet og
Tema:
fellesskap til og i eget
Barnehagen vår
nærmiljø, og kulturen de
oppdras i.
At barna blir kjent med
egen og andres kultur.
At man får kunnskap om at
alle mennesker er like
viktige og like mye verdt
uansett hvor de kommer
fra, hvordan de ser ut og
hva de tror på.
Tilbud om
Fredsgudstjeneste
Plandag
Dato kommer
30. oktober
25
NOVEMBER OG DESEMBER
TEMA:
TRADISJONER/
DATO:
MERKEDAGER:
VENNSKAP OG
TRYGGHET STYRKES
EVALUERING
ANSATTE/FORESATTE
GJENNOM:
KULTURELT
November
MANFOLD I
Å utvikle toleranse og
interesse for hverandre.
BARNEHAGEN
Å få del i de kulturelle,
religiøse, livssynsmessige
tilhørigheter som er i
barnegruppen og personal
gruppen.
Å lære sanger, rim, regler,
eventyr og leker fra landene
som barna og voksne
representerer.
Frist juleferie
28. nov
JULEFOR-
Åpning av
1. des
BEREDELSER,
julerommet
ADVENT
Nissefest
Å være sammen i estetiske
og kreative aktiviteter.
11. Desember
Å være en del av høytid og
tradisjoner som markeres i
OG
Luciafeiring
14. Desember
hele barnehagen.
GLEDEN VED
Tilbud om
Dato kommer
Å tilegne seg lærdom i
Å GI
Julegudstjeneste
gruppa gjennom samlinger,
aktiviteter og felles
erfaringer.
Julemiddag
18.des
26